Økologisk produksjon i lys av

klima- og matkrise

Steinkjer 18. januar, 2012

Liv Solemdal,

Rådgiver,

Bioforsk Økologisk,

Tingvoll

Dette vil jeg ta opp:

• Mat- klimakrise: betydning av kosthold og produksjonssystem

• Norsk matproduksjon – systemfeil?

• Økologisk produksjon kan bidra til bedre ressursutnytting

• Ulike utviklingsveier for økologisk landbruk

Mat er politikk!

• I dag er fattigdom hovedårsaken til sult – ikke matmangel

• Stor andel småbønder blant de fattige i verden (70 % av de

som sulter er avhengig av jordbruk; småbønder eller

arbeidere på landsbygda)

• Det produseres i gj.snitt 4600 kcal per person i dag; dvs nok

til å mette dobbelt så mange mennesker som finnes

• FAO har beregnet at matproduksjonen må øke 70 % innen

2050

• Norge har som mål å øke matproduksjonen med 20 % innen

2030 (Meld. St. 9, 2011 – 2012, Landbruks- og matpolitikken)

Det finnes alternativer til ensidig produksjonsvekst

• Globalt: 20 – 50 % av dagens

matproduksjon går tapt

etter høsting

I fattige land er det størst

tap i verdikjeden, pga

infrastruktur, lager osv

I rike land er kasting fra

husholdninger en stor

tapspost

Ref.: Heinrich Böll Stiftung og WWF, 2011: ”How to feed the world`s growing billions?”

Vi kaster nyttbar mat

• I Norge: 420 000 tonn

matavfall per år fra

privathusholdninger

• 54 vektprosent av dette er

nyttbart, dvs 50 kg per

person per år, eller 1 kg per

person per uke. (Flytende

avfall ikke medregnet).

• Vi kaster mest frukt/grønt

og bakervarer

Ref.: Sluttrapport fra EMMA-prosjektet,

2010

Dagligvarebutikker

•Kaster 850 tonn ferske

egg hvert år

Pga EUs regler om

maks 14 dagers

holdbarhet for egg

•90 % kastes pga utgått

dato eller forringet

kvalitet

Kilde: ForMat-prosjektet

Foto: www.ecofoodrecycling.co.uk

Sammensetning av kostholdet

• Kjøttforbruk per person i

OECD i 2005/07 var 225

g/dag (82,1 kg/år)

• 30 % reduksjon i

kjøttforbruket i OECD-landa

(kompensert med arealer til

planteproduksjon for

konsum), ville frigjøre

300 mill daa åkerareal!

Engros-salget av kjøtt har i Norge økt med 23 kg per

innbygger siden 1989. Kilde: Helsedirektoratet

Ref.: Heinrich Böll Stiftung og WWF, 2011:

”How to feed the world`s growing billions?”

Kjøttforbruk • Kjøttforbruket per innbygger i

Norge har økt med 23 kg siden

1989 (engrossalg).

• Det er særlig kraftfôrkrevende

produksjoner som svin og fjørfe

som har økt.

• 79 kg/pers i 2009

>200 g/pers/dag

• U-land: 25 g/pers/dag

(India – 5 kg per pers/år)

(Ref. Helsedirektoratet, 2011)

Hvis vi spiser mer plantemat blir det mat til

mange flere

• Et kosthold basert på høy

andel animalsk mat har

store konsekvenser for

Miljø:

•Klimagasser: 18%

•Energi og ressurser – 33

% av åkerareal og 70 %

av landbruksareal i

verden går til dyrefôr

•Forurensing av vann

•Utarming av jord

Foto: www.ewg.org, www.unifiedlifestyle.com

The World Cancer Report Fund

anbefaler 300 g kjøtt per uke (45 g

per dag)

Mat er politikk!

• Framtidig matbehov + 70 % i 2050?

• Konklusjon: Det trengs en mye mer allsidig tilnærming til

matkrisa:

Rettferdig fordeling, avskaffe fattigdom

Effektivisering i hele verdikjeden

Tiltak mot nedbygging av produksjon

Tiltak mot sløsing

Endring i kosthold

Økologiske metoder er viktig globalt

• Utredning initiert av FAO og Verdensbanken.

• 400 forskere, 60 land sluttet seg til

• Utredningen sier klart at løsningene ikke

vil finnes bare ved hjelp av enda mer

tradisjonell, produktivistisk tenking.

• Mulige utviklingsveier : Forbedring av

agro-økologiske metoder, tilpassinger til

lokale forhold, implementering av

tradisjonell, erfaringsbasert kunnskap

sammen med ny teknologi.

• Sertifisert økologisk produksjon nevnes

som ett av mange virkemiddel.

• Både kunnskapsproduksjon og

landbrukspolitikk i hvert enkelt land må

bygge på en kompleks problemforståelse

og sette inn virkemidler i tråd med

dette.

Ref.: Agriculture at a Crossroads, Global Report,

IAASTD, 2009, http://www.agassessment.org/

“To feed 9 billion people in 2050, we urgently need to

adopt the most efficient farming techniques available.

Today’s scientific evidence demonstrates that

agroecological methods outperform the use of

chemical fertilizers in boosting food production where

the hungry live -especially in unfavorable

environments.”

Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the right to food, 08.03.2011

Landbruks – og matpolitikken:

(St. meld 9, 2011 – 2012)

• Meldingen anerkjenner at ”økologiske dyrkingsmetoder kan

bidra til økt produksjon for småbrukere i den fattigste delen

av verden, særlig i områder sør for Sahara, sammenlignet

med måten man i dag dyrker jorden på i disse områdene.”

Foto:

Anita Land

Regjeringas økologiske mål

står fast: • 15 % økologisk produksjon

og forbruk innen 2020

• Hvorfor?

• Økologisk landbruk er

spydspiss i utvikling av

bærekraftig og miljøvennlig

landbruk!

Er ikke norsk landbruk best i

verden og den vanlige maten

god nok?

• Norsk landbruk holder veldig

høy standard…

• …men de fleste

produksjoner er basert på

mye innkjøpte driftsmidler

-Kunstgjødsel

-Sprøytemidler

-Kraftfôr

Næringsstoffenes kretsløp

- god utnyttelse eller ressurser på avveie?

0

50

100

150

200

250

300

Kg N i kunstgjødsel per ha landbruksareal Austria

Denmark

France

Germany

Netherlands

Norway

Poland

Sweden

United Kingdom

Finland

Matthias Koesling 2008, Kilde: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB

Struktur i norsk landbruk

• En av grunnene til at norsk

landbruk bruker mye

kunstgjødsel, er intensiv

husdyrproduksjon i noen

områder, og nesten bare

planteproduksjon (korn,

grønnsaker) i andre

områder.

• Denne politikken ønskes

videreført i den nye

stortingsmeldinga Foto: Anita Land

Omsatt nitrogen i handelsgjødsel i Norge

• 2000/-01: 100 600 tonn

• 2004/05: 106 900 tonn

• 2007/08: 116 400 tonn - høyeste omsetninga av nitrogen som

noen gang er registrert i Norge

• 2008/09: 80 000 tonn

Ref: Bye, A.S., P.A. Aarstad, A.I. Løvberget, G. Berge og B. Hoem, 2010. Jordbruk og

miljø. Tilstand og utvikling 2010. Rapport nr 48/2010. Statistisk Sentralbyrå.

Nitrogensyklusen på jorda er i ubalanse

• I atmosfæren finnes naturlig 78 % fritt nitrogen (N2)

Naturlige prosesser:

• Årlig bindes 100 mill. tonn atmosfærisk nitrogen av mikroorganismer (bakterier i

jord og blågrønnbakterier i hav og ferskvann)

• I tillegg omdannes 10 mill. tonn til nitrat gjennom lynutladninger

• Om lag disse mengdene frigjøres årlig igjen til atmosfæren gjennom

nedbrytingsprodukter.

Menneskeskapt:

• Produksjon av kunstgjødsel og forbrenning av kull og olje har ført til fordobling

av mengde reaktivt nitrogen. (I Europa er mengden tre-doblet. Kilde:

http://www.nitroeurope.eu/webfm_send/2426)

Konsekvenser av nitrogenkretsløp i ubalanse: Lystgass (N2O) i atmosfæren,

eutrofiering, sur nedbør, forsuring og utvasking av næringsstoffer i jord …

Ref.: D.O. Hessen, 1997:

http://www.apollon.uio.no/vis/art/1997/4/nitrogen

N2

N2 N2O NO3

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

N2

NO3

NH4

Bio

log

isk

nit

rog

enfi

kse

rin

g

Ku

nst

gjø

dse

l

N2O

Lystgass (N2O) dannes ved

overskudd av lett

tilgjengelig nitrogen og

karbon og mangel på

oksygen

Økologisk landbruk bidrar til å ta bedre vare

på næringsstoffene

Fra lineær

stofftransport Til kretsløp

Husdyrgjødsel inneholder alle de stoffene planter trenger.

Økologisk kretsløpslandbruk –produksjon basert

på egne ressurser – vekstskifte – lav dyretetthet

• Næringsbalansestudier for svenske gardsbruk generelt sammenlignet

med 12 økologiske: Kan halvere N-avrenning og signifikant redusere

P-avrenning ved å gå over til økologisk kretsløpslandbruk. Ref: Granstedt, A. et al., 2008. Ecological Recycling Agriculture to Reduce Nutrient Pollution to the

Baltic Sea. Biological Agriculture and Horticulture, Vol. 26, pp. 279-307

• Studier av nitrogenbalanser fra 21 publiserte undersøkelser av

mjølkekusystemer i Eurpoa, bekrefter at ekstensiv drift basert på

fôr produsert på garden, gir best nitrogen-effektivitet. Balansert

husdyrproduksjon i forhold til plantevekst ser ut til å gi best N-

effekt. Ref.: Steinshamn et al., 2004. Lite nitrogentap fra mjølkegardar som baserer seg på egen

fôrproduksjon. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 2, p. 3 – 6.

Problem i norsk landbruk: Intensiv og spesialisert

produksjon – ressurskrevende og lite miljøvennlig

• Per i dag beslaglegger fôrimport til Norge 2,5 mill. daa i andre land.

• En beregning basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler fra 2007

viste et gjennomsnittlig nitrogenoverskudd på

melkeproduksjonsbruk i husdyrdistrikt på rundt 17 kg nitrogen per

daa og år. Ref.:NILF 2007. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Driftsgranskinger i jordbruket 2007

(http://www.nilf.no/Driftsgranskinger/Bm/2007/hoved.shtml)

• På Jæren er overskuddet hele 26 kg per daa og år.

• Undersøkelse på 46 melkeproduksjonsgårder i Møre og Romsdal i

2009 fant et overskudd på 17 kg nitrogen og 1,4 kg fosfor per daa og

år.

Ref.:Lyche, A. 2010. Beregninger av nitrogenbalansen på 50 gårdsbruk i kommunene Midsund, Fræna,

Gjemnes, Surnadal og Rindal. Rapport Landbruk Nordvest, Sunndalsøra, 15 s.

Levende organismer trenger fosfor –

reservene snart slutt!

• Det er overskudd av fosfor i

det meste av norsk

landbruksjord

• Overgjødsling med fosfor gir

forurensing

• Norge: 12 000 tonn P i

kunstgjødsel i 2008

• Produksjonen av økonomisk

tilgjengelige P-reserver vil

nå en topp rundt år 2035

(global peak P) og deretter

avta raskt.

Ref.: D. Cordell, 2010. The Story of

Phosphorus: Sustainability implications of

global phosphorus scarcity for food security,

Linköping University Electronic Press

P – ikke fornybar ressurs

• Vi trenger 1,2 g P/dag

• Stort tap på veien - Bare 20 % av P

som blir utvunnet, havner i mat

som blir spist av mennesker

• Konsentrasjonen av P2O5 avtar og

Cd-innholdet øker i reservene som

er igjen. Dette medfører bla sterk

prisøkning.

• For hvert tonn P2O5 som utvinnes,

må 5 tonn giftige biprodukter

lagres

• P i organisk materiale må i mye

større grad resirkuleres! For

eksempel produserer

menneskeheten 3 mill. tonn P/år

Ref.:http://phosphorusfutures.net/why-

phosphorus

Fosforkretsløp

• ”Ser man på

planteproduksjon i Norge

under ett, tilføres fortsatt

mye mer fosfor enn

behovet. …Fosfor bør

brukes etter behov og

resirkuleres gjennom

effektive kretsløp uavhengig

om de mineralske reservene

har 100 eller 400 års

estimert levetid.” Ola Hanserud og Anne Bøen, Bioforsk

Jord og Miljø, innlegg i Bondebladet 18.

nov. 2010

Foto: Matthias Koesling

Ensidighet gir avhengighet av sprøytemidler:

Antall sprøytinger i ulike produksjoner i

gjennomsnitt i Norge • Eple: 7,2

• Jordbær: 6

• Potet: 5,7

• Løk: 5,1

• Gulrot: 4,8

• Korn- og oljevekster: 1-3

ganger

Ref: Aarstad et al., Rapporter 2009/52, Bruk

av plantevernmidler i jordbruket 2008,

Statistisk sentralbyrå

Forbruk av sprøytemidler i 2010:

732 tonn virksomt stoff, (glyfosat

utgjør 305 tonn)

2 220 tonn mengde preparat

Ref: Omsetningsstatistikk for plantevernmidler 2006

– 2010, Seksjon nasjonale godkjenninger,

Mattilsynet, mars 2011

Biologisk mangfold som produksjonsfaktor

• I 80 % av sammenligninger som

er gjort mellom økologisk og

konvensjonell drift, er det

høyere individtetthet på øko-

garder.

• I snitt var det 30% flere arter

og 50 % flere individer av ville

dyr og vekster på økologiske

garder Ref.: Bengtsson, J. et al., 2005. The effects of

organic agriculture and abundance: a meta-

analysis. Journal of Applied Ecology 42, pp 261

– 269.

• Idé: Diversitet gir

stabilitet

God dyrevelferd bygd på naturlig adferd

Hvor går det økologiske landbruket?

• Idèmessig bygger økologisk

på lokale ressurser, men..

Debios regelverk krever

bare at 50 % av fôret

kommer fra driftsenheten

• Det kreves at storfe/småfe

bare skal ha minst 60 %

grovfôr (unntak for tre

første måneder etter

laktasjonen; da skal minst

50 % være grovfôr)

• Dersom andelen innkjøpt fôr

og kraftfôr til drøvtyggere

øker og blir som i

konvensjonelt landbruk,

reduseres bærekraften i det

økologiske landbruket.

Matproduksjon fører til klimagass –

utslipp – kan vi redusere ulempene?

Metan(CH4) Landbruket står for om lag

halvdelen av totale norske

metanutslipp. Dette

stammer bl.a. fra

husdyrgjødsel og gjæring i

husdyras vom og fordøyelse.

Foto: Anita Land

Kan vi forbedre klimaregnskapet også

i økologisk produksjon?

”Landbrukets klimamelding” (2009)

Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla

til biogass innen 2020

Nytt fjøs på Tingvoll gard

Fiskeavfall

NORSØK og Bioforsk vil teste biogass i

økologisk landbruk.

Kontaktperson: Ingvar.kvande@bioforsk.no

Varme og strøm

Gassen skal omsettes i en Stirling

gassmotor (CHP - Cleanergy V161)

Strøm – Norsøk og Bioforsk 2-9 kW

Varme – Tingvoll Kirke 8-25 kW

Energiproduksjon ~ 400 000 kWh/år

Avtaler om levering av varme:

Tingvoll kirke – 70 øre/kWh

Bioforsk kjøper strøm av NORSØK

Kommunalt flisfyringsanlegg Leveringssikkerhet

Anlegg -Bruk av biogassen

Foto: Kjartan Prøven Haugli

Raadahl et al., 2008. Potensialstudie for biogass i Norge, Østfoldforsking

Foto Alena Gibalova

Måling av N2O-utslipp fra

eng med ulik drenering

på Nordmøre

Bokser plassert på jordet fanger opp

gasser som slippes ut fra jorda

Konklusjon:

• Økologisk landbruk med et tilpasset forhold mellom dyretall og areal

og mest mulig egetprodusert fôr gir god utnytting av næringsstoffer.

• Bare få områder i Norge har både husdyrhold og åkerareal –

Trøndelag er unntak – dermed godt utgangspunkt for økologisk drift!

• Utvikling av regelverk for økologisk produksjon er viktig for

bærekraft og spydspissfunksjon!

• God agronomi er avgjørende ved økologisk drift:

Viktig for å unngå lystgass:

• Godt drenert jord

• Minst mulig pakking på våt jord

• Unngå sterk N-gjødsling