klokt å ignorere folkeretten bare fordi det passer oss ... · om å styrke det internasjo-nale fl...
1
IDEER KLASSEKAMPEN KLASSEKAMPEN 15 Tirsdag 2. februar 2016 dommere i Høyesterett som er enig i den. Ingen av de andre dommerne kommen- terte uttalelsen, selv om den ordrett forstått er i strid med all folkerett på området, herunder både rettstilstan- den etter flyktningkonvensjo- nen og EMK. Den europeiske menneske- rettighetsdomstolen (EMD) har for eksempel i storkam- merdommen M.M.S. mot Belgia og Hellas (2011) understreket et helt motsatt rettslig utgangspunkt. Her er det fremholdt at en asylsøker tilhører en spesielt underpri- vilegert og sårbar befolk- ningsgruppe med behov for spesiell beskyttelse. EMD viste til bred konsensus internasjonalt om dette behovet, slik det er uttrykt gjennom FNs flyktningkon- vensjon. I dommen ble blant annet Belgia dømt for brudd på EMKs artikkel 3 (forbud mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling) etter å ha sendt klageren – en asylsøker – tilbake til Hellas uten realitetsbehandling av søknaden i Belgia, i en situasjon hvor Hellas’ asylsystem ikke fungerte. Asylsøkeren hadde altså en rettsposisjon. I EMDs storkammerdom Hirsi Jama mot Italia (2012) ble Italia dømt både for brudd på EMKs artikkel 3 og på forbudet mot kollektiv utvisning, i et tilfelle hvor italienske militærskip hadde stoppet båter med flyktninger i Middelhavet og returnert dem til Libya uten tilstrek- kelig undersøkelse av asylgrunnlaget. Igjen hadde asylsøkerne åpenbart en rettsposi- sjon etter folkeretten, uavhengig av statlig anerkjennelse. Prinsip- pet er akkurat det samme etter flyktning- konvensjonen artikkel 33, jf. artikkel 1. Utgårds uriktige uttalelser om Norges folkerettslige forpliktelser kan bli tolket som en lissepasning til regjerin- gen med tanke på videre begrensning av asylretten. Det kan i neste omgang bidra til at Stortinget lar seg over- tale av Solberg-regjeringen til å vedta lover i strid med folkeretten og annen lovgiv- ning. Det kan synes som om sentrale myndighetspersoner ikke forstår asylretten, eller har bestemt seg for å negli- sjere folkeretten. Både lovforarbeidene til endringen av utlendingsloven § 32 om nektelse av realitetsbehand- ling av asylsøknader og regjeringens høringsnotat om nye innstramminger, peker i retning av at man nå bevisst velger å bryte med folkeret- ten, samtidig som man tilslører forholdet for Stortin- get med til dels villedende argumentasjon. Dette betyr i så fall at regjeringen mener Norge kan opptre som en stormakt, som kan ignorere folkeretten når det passer. Stortinget bør nøye vurdere hva som er i Norges grunnleggende nasjonale og utenrikspoli- tiske interesser. Å tro at systematiske krenkelser ikke skal bli oppdaget og ikke vil få konsekvenser, er i beste fall naivt. Flyktningkonvensjonen var FNs første store solidaritets- prosjekt. Til tross for sine store mangler, har det internasjonale flyktningregi- met gjennom snart 70 år gitt nye livsmuligheter til flere hundre millioner mennesker. Det var ikke gitt at det skulle skje. Den senere verdenskjente forfatteren og statsviteren Hannah Arendt har beskrevet at hun selv ble del av en massebevegelse av vanlige menn og kvinner: «En flyktning pleide å være en person tvunget til å søke tilflukt på grunn av en politisk handling eller oppfatning. Vel, det er sant at vi måtte flykte, men vi hadde ikke begått noen handlinger, og de fleste av oss drømte aldri om å ha radikale meninger. Med oss er meningen med begre- pet ‘flyktning’ endret. Nå betyr ‘flyktnin- ger’ de av oss som har vært så uheldige å ankomme et nytt land uten midler, og som må hjelpes av flyktningkomiteer.» (I artikkelen «We Refugees», Menorah Journal, 1943, min oversettelse.) Hun beskrev også flyktningers avmakt og ensomhet, selv når de kom mange, fordi de hadde mistet sin tilhørighet og befant seg i et asymmetrisk forhold til mottakerstaten. Asylretten er ikke først og fremst for våre politikere. Nei, den er like mye for alle oss andre. I dag regner FN med at 20 millioner er flyktninger utenfor sine land, men stadig i nærområdene. De har også benyttet retten til å søke asyl. Selv om innfrielsen av rettigheter som flyktning er mangelfull, ble de tross alt ikke skutt på grensen eller gjerdet ute. Skal vi nå underminere og kanskje avvikle hele asylretten, slik at alle på flukt til slutt legalt kan stenges inne i sine egne land? Eksemplets makt er stor, Europa. Skal Norge gå i spissen for en ny «mellom- krigstid»? Vi har betalt forsikrings- premie i snart 70 år. Våre forgjengere har opprettholdt asylretten, som ledd i et større humanitært og folkerettslig prosjekt. Den er der også for oss i Norge, om vi en dag trenger den. Hvem vil ta imot 5 millioner nordiske flyktnin- ger hvis asylretten ikke finnes og alle grenser er stengt? Er det virkelig ingen andre og bedre løsninger i sikte enn å oppgi asylretten og FNs formål og prinsipper? Det virker for lite gjennom- tenkt. Etter min mening bør Norge fortsette å følge folkeretten, behandle asylsøknader og samarbeide med andre land om å styrke det internasjo- nale flyktningregimet pluss andre deler av folkeretten – slik at behovet for å flykte til fjerne land avtar. Forsikrin- gen må vi beholde. Terje Einarsen professor i rettsvitenskap og folkerett, UiB [email protected] klokt å ignorere folkeretten bare fordi det passer oss akkurat nå. livsforsikring søknaden i Belgia, i en situasjon hvor Hellas’ asylsystem ikke fungerte. Asylsøkeren hadde altså en rettsposisjon. I EMDs storkammerdom Hirsi Jama mot Italia (2012) ble Italia dømt både for brudd på EMKs artikkel 3 og på forbudet mot kollektiv utvisning, i et tilfelle hvor italienske militærskip hadde stoppet båter med flyktninger i Middelhavet og returnert dem til Libya uten tilstrek- kelig undersøkelse av asylgrunnlaget. Igjen hadde asylsøkerne åpenbart en rettsposi- sjon etter folkeretten, uavhengig av statlig anerkjennelse. Prinsip- pet er akkurat det samme etter flyktning- konvensjonen artikkel 33, jf. artikkel 1. Utgårds uriktige uttalelser om Norges folkerettslige forpliktelser kan bli tolket som en lissepasning til regjerin- gen med tanke på videre begrensning av asylretten. Det kan i neste omgang bidra til at Stortinget lar seg over- ling av asylsøk regjeringens h nye innstramm retning av at m velger å bryte m ten, samtidig s tilslører forhol get med til dels argumentasjon Dette betyr i regjeringen me opptre som en kan ignorere fo det passer. Stor nøye vurdere h Norges grunnl nasjonale og ut tiske interesse systematiske k skal bli oppdag få konsekvens naivt. Flyktningkonve FNs første stor prosjekt. Til tro store mangler, internasjonale met gjennom s nye livsmuligh hundre million Det var ikke gi skje. Den senere v forfatteren og s Hannah Arend at hun selv ble massebevegels menn og kvinn flyktning pleid person tvunget tilflukt på grun politisk handli oppfatning. Ve vi måtte flykte ikke begått noe og de fleste av aldri om å h meninger. meninge pet ‘fly Nå b ger h Flyktninginstituttets bærende idé er nødhjelpsordningen – den må det ikke rokkes ved. JURIST HANNE SOPHIE GREVE I AFTENPOSTEN 26. JANUAR FAKTA Asylretten: ■ Mange har anklaget regjeringen for å se bort ifra internasjonale forpliktelser for å senke antallet asylsøkere. ■ I en uttalelse fra Høyesterett før jul, blir det hevdet at asylsøkere ikke har noen rettsposisjon etter norsk rett. Dette mener flyktningrettsekspert Terje Einarsen er feil. ■ Han argumenterer i denne teksten for det uforsvarlige ved ikke å følge opp internasjonale konvensjoner. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, [email protected]
Transcript of klokt å ignorere folkeretten bare fordi det passer oss ... · om å styrke det internasjo-nale fl...
IDEERKLASSEKAMPENKLASSEKAMPEN 15Tirsdag 2. februar 2016
dommere i Høyesterett som er enig i den. Ingen av de andre dommerne kommen-terte uttalelsen, selv om den ordrett forstått er i strid med all folkerett på området, herunder både rettstilstan-den etter fl yktningkonvensjo-nen og EMK.
Den europeiske menneske-rettighetsdomstolen (EMD) har for eksempel i storkam-merdommen M.M.S. mot Belgia og Hellas (2011) understreket et helt motsatt rettslig utgangspunkt. Her er det fremholdt at en asylsøker tilhører en spesielt underpri-vilegert og sårbar befolk-ningsgruppe med behov for spesiell beskyttelse. EMD
viste til bred konsensus internasjonalt om dette behovet, slik det er uttrykt gjennom FNs fl yktningkon-vensjon. I dommen ble blant annet Belgia dømt for brudd på EMKs artikkel 3 (forbud mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling) etter å ha sendt klageren – en asylsøker – tilbake til Hellas uten realitetsbehandling av søknaden i Belgia, i en situasjon hvor Hellas’ asylsystem ikke fungerte. Asylsøkeren hadde altså en rettsposisjon.
I EMDs storkammerdom Hirsi Jama mot Italia (2012) ble Italia dømt både for brudd
på EMKs artikkel 3 og på forbudet mot kollektiv
utvisning, i et tilfelle hvor italienske militærskip
hadde stoppet båter med fl yktninger i Middelhavet og returnert dem til Libya uten tilstrek-kelig undersøkelse
av asylgrunnlaget. Igjen hadde asylsøkerne åpenbart en rettsposi-sjon etter folkeretten, uavhengig av statlig anerkjennelse. Prinsip-pet er akkurat det
samme etter fl yktning-konvensjonen artikkel 33, jf. artikkel 1.
Utgårds uriktige uttalelser om Norges folkerettslige forpliktelser kan bli tolket som en lissepasning til regjerin-
gen med tanke på videre begrensning av asylretten. Det kan i
neste omgang bidra til at
Stortinget lar seg
over-
tale av Solberg-regjeringen til å vedta lover i strid med folkeretten og annen lovgiv-ning. Det kan synes som om sentrale myndighetspersoner ikke forstår asylretten, eller har bestemt seg for å negli-sjere folkeretten. Både lovforarbeidene til endringen av utlendingsloven § 32 om nektelse av realitetsbehand-ling av asylsøknader og regjeringens høringsnotat om nye innstramminger, peker i retning av at man nå bevisst velger å bryte med folkeret-ten, samtidig som man tilslører forholdet for Stortin-get med til dels villedende argumentasjon.
Dette betyr i så fall at regjeringen mener Norge kan opptre som en stormakt, som kan ignorere folkeretten når det passer. Stortinget bør nøye vurdere hva som er i Norges grunnleggende nasjonale og utenrikspoli-tiske interesser. Å tro at systematiske krenkelser ikke skal bli oppdaget og ikke vil få konsekvenser, er i beste fall naivt.
Flyktningkonvensjonen var FNs første store solidaritets-prosjekt. Til tross for sine store mangler, har det internasjonale fl yktningregi-met gjennom snart 70 år gitt nye livsmuligheter til fl ere hundre millioner mennesker. Det var ikke gitt at det skulle skje.
Den senere verdenskjente forfatteren og statsviteren Hannah Arendt har beskrevet at hun selv ble del av en massebevegelse av vanlige menn og kvinner: «En fl yktning pleide å være en person tvunget til å søke tilfl ukt på grunn av en politisk handling eller oppfatning. Vel, det er sant at vi måtte fl ykte, men vi hadde ikke begått noen handlinger, og de fl este av oss drømte
aldri om å ha radikale meninger. Med oss er
meningen med begre-pet ‘fl yktning’ endret.
Nå betyr ‘fl yktnin-ger’ de av oss som
har vært så uheldige å
ankomme et nytt land uten midler, og som må hjelpes av fl yktningkomiteer.» (I artikkelen «We Refugees», Menorah Journal, 1943, min oversettelse.) Hun beskrev også fl yktningers avmakt og ensomhet, selv når de kom mange, fordi de hadde mistet sin tilhørighet og befant seg i et asymmetrisk forhold til mottakerstaten.
Asylretten er ikke først og fremst for våre politikere. Nei, den er like mye for alle oss andre. I dag regner FN med at 20 millioner er fl yktninger utenfor sine land, men stadig i nærområdene. De har også benyttet retten til å søke asyl. Selv om innfrielsen av rettigheter som fl yktning er mangelfull, ble de tross alt ikke skutt på grensen eller gjerdet ute. Skal vi nå underminere og kanskje avvikle hele asylretten, slik at alle på fl ukt til slutt legalt kan stenges inne i sine egne land? Eksemplets makt er stor, Europa. Skal Norge gå i spissen for en ny «mellom-krigstid»?
Vi har betalt forsikrings-premie i snart 70 år. Våre forgjengere har opprettholdt asylretten, som ledd i et større humanitært og folkerettslig prosjekt. Den er der også for oss i Norge, om vi en dag trenger den. Hvem vil ta imot 5 millioner nordiske fl yktnin-ger hvis asylretten ikke fi nnes og alle grenser er stengt? Er det virkelig ingen andre og bedre løsninger i sikte enn å oppgi asylretten og FNs formål og prinsipper? Det virker for lite gjennom-tenkt.
Etter min mening bør Norge fortsette å følge folkeretten, behandle asylsøknader og samarbeide med andre land om å styrke det internasjo-nale fl yktningregimet pluss andre deler av folkeretten – slik at behovet for å fl ykte til fjerne land avtar. Forsikrin-gen må vi beholde.
Terje Einarsenprofessor i rettsvitenskap
og folkerett, [email protected]
klokt å ignorere folkeretten bare fordi det passer oss akkurat nå.
livsforsikringsøknaden i Belgia, i en situasjon hvor Hellas’ asylsystem ikke fungerte. Asylsøkeren hadde altså en rettsposisjon.
I EMDs storkammerdom Hirsi Jama mot Italia (2012)ble Italia dømt både for brudd
på EMKs artikkel 3 og på forbudet mot kollektiv
utvisning, i et tilfelle hvor italienske militærskip
hadde stoppet båter med fl yktninger i Middelhavet og returnert dem til Libya uten tilstrek-kelig undersøkelse
av asylgrunnlaget. Igjen hadde asylsøkerne åpenbart en rettsposi-sjon etter folkeretten, uavhengig av statlig anerkjennelse. Prinsip-pet er akkurat det
samme etter fl yktning-konvensjonen artikkel 33, jf. artikkel 1.
Utgårds uriktige uttalelser om Norges folkerettslige forpliktelser kan bli tolket som en lissepasning til regjerin-
gen med tanke på videre begrensning av asylretten. Det kan i
neste omgang bidra til at
Stortinget lar seg
over-
ling av asylsøkregjeringens hnye innstrammretning av at mvelger å bryte mten, samtidig stilslører forholget med til delsargumentasjon
Dette betyr iregjeringen meopptre som en kan ignorere fodet passer. Stornøye vurdere hNorges grunnlnasjonale og uttiske interesse
j g
systematiske kskal bli oppdagfå konsekvensnaivt.
FlyktningkonveFNs første storprosjekt. Til trostore mangler,internasjonalemet gjennom snye livsmulighhundre millionDet var ikke giskje.
Den senere vforfatteren og sHannah Arendat hun selv blemassebevegelsmenn og kvinnfl yktning pleidperson tvungettilfl ukt på grunpolitisk handlioppfatning. Vevi måtte fl ykteikke begått noeog de fl este av
aldri om å hmeninger.
meningepet ‘fl y
Nå bger
h
Flyktninginstituttets bærende idé er nødhjelpsordningen – den må det ikke rokkes ved.
JURIST HANNE SOPHIE GREVE I AFTENPOSTEN 26. JANUAR
FAKTA
Asylretten:■ Mange har anklaget regjeringen for å se bort ifra internasjonale forpliktelser for å senke antallet asylsøkere.■ I en uttalelse fra Høyesterett før jul, blir det hevdet at asylsøkere ikke har noen rettsposisjon etter norsk rett. Dette mener fl yktningrettsekspert Terje Einarsen er feil.■ Han argumenterer i denne teksten for det uforsvarlige ved ikke å følge opp internasjonale konvensjoner.
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GM
AIL.COM
![blog.canpan.info†B†—‰ Ž|UŒ ()*+, K A ” »…‰¾ ŸØ wÔÕÖvÙX|ý˚˜ • S•Ö …ˇ[þ {CˆÝc— ì![¢—]⁄ 8˙⁄¨›ÜÉd˙¿†å´fl Ö [¢ ì!˙ Ž|UŒ](https://static.fdocument.pub/doc/165x107/5ecbb31f70dd4e396e7ed82f/blog-abaaa-u-k-a-a-a-wvxoe-a-sa.jpg)
![ı –−•ł†ı Ÿ fl⁄ ı • ł‡ • €–Ÿ– _ ı • •fl € ‘€• flfi⁄[ÛŸ ¡] ¡ kı fl ‚ı • Œ ‘ Ÿ ‚Ÿ ¡ ‘€fi Œ ‘ł ł kı žı ...](https://static.fdocument.pub/doc/165x107/612327f02eb15700be7eb6a9/-aaa-a-ia-a-a-a-aaa-a-ai-a.jpg)
![L F ~å K Ò Ü m ƒ Ó Ö ] ä Ö ç ›ö – oF × ´ o × ™ Þ æł å ‡ Ûł ...data.quranacademy.com/BOOKS/4_-_Islami_Nizam-e... · o gzZ ˆ rŽ CÙk‹Zh fl» kZìàŽg(Z^¯ðZ’](https://static.fdocument.pub/doc/165x107/6048b18102134709663906b8/l-f-k-oe-m-a-a-of-o-a-a.jpg)
