Kirkens Nødhjelp-magasinet

Tema

Oljen i AngolaPorTreTT

Atle SommerfeldtI fokus

Omskolering av pirater i Somalia

Nr 04 2011

Over 12 millioner menneskerer rammet av den verste

tørken på over 60 år. Kirkens Nødhjelp er der

med rent vann og mat.

drePende Tørke

AfrikAs horn:

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 04 2011

Leder

Mangfold sikrer alles menneskeverd

atle sommerfeldt Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

Forsiden: Tusenvis av flyktninger ankommer Dadaab camp nordøst i Kenya fra Somalia. Suldana Bore Aden er en av dem. Dadaab er for tiden verdens største flyktningleir. Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance

kIrkens nødhjelPKirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvir-ker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslut-ninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettfer-dighet. Vårt arbeid utføres uten inten-sjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisa-sjoner uavhengig av religiøs forankring.

Sammen for en rettferdig verden!

Jeg har besøkt mange mennesker som tilhører en kultur, gruppe eller religion som overses av makthaverne og derfor lever i fattigdom. De er ofre

for forestillingen om nødvendigheten av mo-nokulturelle samfunn. De kan tilhøre etniske minoriteter i Sørøst-Asia, urbefolkning i Latin-Amerika, oversette etniske grupper i Afrikas sammensatte stater, kristne i Israel, Irak, Pakistan og India, eller roma i Europa.

Jeg har også sett den blodige prisen men-nesker i Rwanda, Burundi, Balkan og Sudan har betalt for monokulturelle ideologiers voldsherjinger.Jeg har sett dette fordi Kirkens Nød-hjelp arbeider blant fattige, nødlidende og undertrykte. Og de fleste av dem er ofre for monokul-turelle visjoner i statens lederskap.

Det er ett trekk som går igjen de al-ler fleste steder. De som representerer samfunnsmakten synes at de andre er til mye plunder og heft. De har andre skikker, ser annerledes ut, tror kanskje annerledes og de nekter å tilpasse seg den dominerende kulturen. Minoritetene og marginaliserte kan på sin side melde det motsatte. De blir sjelden hørt av storsamfunnet, økonomiske ressurser tilfaller sjelden deres landområder, deres kultur, språk og religion respekteres ikke, og de har meget sjeldent reell politisk innfly-telse.

Den monokulturelle illusjonen har tradi-sjoner i Norge. Grunnlovsfedrene holdt jøder og jesuitter ute, og minoriteter ble hardhendt forsøkt assimilert: samer, kvener, reisende, roma. Og nordlendinger fikk ikke hybel i Oslo på 1950-tallet.

Selv om den kristne kirke fra fødselen av var et multikulturelt fellesskap, er kirkenes historie full av forsøk på å skape monokultu-relle fellesskap. Forsøkene har både mislyk-kes og ført til konflikt og vold.

Myten om det ønskverdige i et monokultu-relt og monoreligiøst samfunn har fått spre seg som ugress i Europa det siste tiåret. Også i Norge føler noen at det er en god idé. Én mann førte tanken til sin ytterste konse-kvens, og henrettet dem han mente motar-beidet visjonen om et monokulturelt Norge. Slik ble også en nordmann del av den glo-

bale, monokulturelle terroristbevegelsen.

Kirkens Nødhjelps entydige erfaring er at erkebiskop Des-mond Tutus visjon om regnbuenasjonen er den eneste visjonen som sikrer menneske-verd, fred og naturlig livsutfoldelse for men-nesker. Alle monokul-turelle forsøk leder til konflikt og ofte til vold.

Kirkens Nødhjelp arbeider daglig for å overvinne de negative

konsekvensene av monokulturelle ideolo-gers ødeleggende samfunnsvisjoner. Sam-arbeidet på tvers av grenser har lært oss at terroristene i andre land eller religioner er like isolert fra alminnelige folks livsan-skuelse og handlinger der som vår norske terrorist er det her.

Kirkens Nødhjelp er del av en stor og mangfoldig global bevegelse som hver dag bekrefter at flerkulturell samhand-ling styrker vårt alles menneskeverd og synliggjør Guds visjon for menneskeheten: regnbuefellesskapet i et forsonet mangfold. Vi er mange, vi er sterke og vi vil overvinne motkreftene.

Er du med?

Kirkens Nødhjelp-magasinetAnsvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset WangRedaksjonsleder: Cathrine Haugeli HalvorsenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss KlevAndre bidragsytere: Atle Sommerfeldt, Caroline Reistad, Cathrine Bøe Gjesti, Elray Henriksen, Erlend Berge, Henriette Bjerke, Inger-Lise Finstad, Kristine Agøy Sand, Laurie MacGregor, Markus Nilsen, Odd Evjen, Rune Eraker, Stefan Storm, Vibeke Skauerud. Redaksjon avsluttet: 19.8.2011Grafisk design: Siss KlevTrykk: Nr1 TrykkISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30.

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00E-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

«Kirkens Nødhjelps entydige erfaring er at erkebiskop Desmond

Tutus visjon om regnbuenasjonen er den

eneste visjonen som sikrer menneskeverd, fred og

naturlig livsutfoldelse for mennesker»

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 04 2011 | 3

innhold nr 04 2011 2 leder 4 I fokus Kirkens Nødhjelp er på Afrikas horn med mat og vann 8 kronIkk «Forakten for de andres menneskeverd» av Atle Sommerfeldt 10 akTuelT Verden sørger med Norge. Etter terrorangrepet 22. juli har Kirkens Nødhjelp mottatt kondolanser fra hele vårt globale fellesskap 11 akTuelT Changemakerleder Markus Nilsen deler tanker fra ungdommen etter terrorangrepet 12 Verden rundT Tema Glimt fra vårt arbeid i 2010 hentet fra årsmeldingen 14 Tema Angola har i de siste tiåret utviklet en eventyrlig oljeøkonomi, samtidig som at gapet mellom fattig og rik har økt dramatisk 24 PorTreTT Møt Atle Sommerfeldt. Kirkens Nødhjelps egen generalsekretær fyller 60 år i høst 28 I fokus Les om vårt senter for omskolering av pirater i Somalia 31 akTuelT Kirkens Nødhjelp i media 32 akTuelT Vinn en tur til Tanzania 34 norge rundT Se glimt fra lokale aktiviteter 35 andakT Skrevet av Odd Evjen og Elray Henriksen, ansatte i Kirkens Nødhjelp 36 TeTT På Flory Yax, første urfolkskvinne med mayabakgrunn ansatt i Kirkens Nødhjelp

oljens VelsIgnelse og forbannelse:

Angola har i løpet av et snaut tiår gått fra å være et borgerkrigs-

herjet land til å bli en oljeøkonomi som savner sidestykke i verden.

Baksiden av medaljen er at forskjellen mellom fattige og rike

har økt dramatisk

14

PorTreTT:Atle Sommerfeldt fyller 60 år. Bli kjent med nye sider ved Kirkens Nødhjelps generalsekretær gjennom 17 år

»

»

»

PIraTer går I land: Med vårt yrkesret-tede anti-piratpro-sjekt i Somalia kan Kirkens Nødhjelp vise til svært gode resultater og internasjonal oppmerksomhet

28

4» drePende Tørke: FN har erkært hungersnød i Afrika for første gang på 27 år.

Kirkens Nødhjelp er i Somalia, Kenya og Etiopia med mat og vann

24


I fokus TØRKEKATASTROFEN På AFRIKAS HORN

drePende TørkeafrIkas horn:


Mens den norske sommeren blir skylt bort av styrtregn og flom, rammes landene på det afrikanske horn av den verste tørken siden 1950-tallet. Over tolv millioner mennesker trues av sult. Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp i Somalia, Kenya og Etiopia. Tekst: Laurie MacGregor foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance og Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

drePende Tørke

laurIe macgregor dro i starten av juli til de tørkerammede områdene i Øst-Kenya, Nordøst-Kenya og i Gedo-provinsen i Somalia. - Jeg ble rystet over å se hvordan menneskenes levemåter undergraves av den stadig gjenta-kende tørken. Det var sterkt å møte mennesker som hadde risikert livet sitt ved å legge ut på en gåtur på flere dager gjennom ett av verdens farligste områder på jakt etter rent vann og mat. å vite at hjelpen når frem, gjør ikke bildene mindre sterke, fortalte Laurie da hun kom hjem.ø

yen

-VI

Tne


I fokus TØRKEKATASTROFEN På AFRIKAS HORN

HØYRE: Adey Yusuf Aden (64) har gått i fem dager gjennom Somalia i håp om å nå frem til Etiopia-grensen ved byen Dolo. Da familiens siste husdyr døde, var familiens eneste mulighet å flykte fra landet. For tiden krysser cirka tusen mennesker grense- overgangen ved Dolo hver dag.

VENSTRE: Innbyggerne har nok drikkevann takket være en sanddam konstruert av ACT Alliance-medlem Church World Service. Dette sparer landsbyens kvinner for en gåtur på cirka fire timer daglig, og holder de verste konsekvensene av tørken unna.

Først da Adey Yusuf Aden (64) kunne se grensen til Etiopia, lot hun sekken falle på bakken og sank sammen. Lettelsen var stor: hun hadde klart det. Sammen

med familien hadde hun gått i fem dager i strekk gjennom Somalia, spist lite og sovet under trærne, men endelig var hun her. Et steinkast unna hjelpe-apparatet - og ikke minst maten, i flyktninglei-ren over grensen. Turen hadde kostet. Tre familie-medlemmer, svekket av sult, døde på veien.

Adens historie er langt fra unik. Siden januar i år har rundt 30 000 somaliere flyktet til Kenya hver måned. Regnet som burde ha falt i vår, kom ikke; det var den andre regntiden på rad som uteble. For pastoralistene – semi-nomader som beveger seg over store arealer med sine husdyr på jakt etter beiteområder, og som utgjør en betyde-lig del av befolkningen i grenseområdene mellom Somalia, Etiopia og Kenya - gikk frustrasjon og sinne fort over til desperasjon da husdyrene begynte å dø. Familiens flokk med kameler, geiter og kyr er kilden til både mat og inntekter. Den er både arbeidsgiver og sparebøsse. Men alt avhen-ger av at dyrene lever.

TVungeT På flukTNår tørken slår til med den kraften som vi har sett i år, og dyrene begynner å falle fra, kan konse-kvensene være katastrofale. Uten matkilde må man kjøpe mat. Men uten inntektskilde er dette vanskelig. Regner man samtidig med at kilopri-sen på mais er fordoblet siden sommeren 2010, blir situasjonen uovervinnelig. Å komme seg til

et sted hvor mat deles ut gratis – som i flyktnin-gleire over grensen i Etiopia eller Kenya – har for mange vært eneste utvei. Dadaab-leiren i Kenya er nå hjem for over 400 000 somaliske flyktninger. I Dolo i Etiopia har tallet passert 150 000, og flere utslitte og underernærte familier ankommer disse leirene hver dag.

Etiopia og Kenya er også rammet av tørken. I store deler av Øst-Kenya, som regnes som landets brødkurv takket være maisåkrene som pleier å dekke området som et gyldengrønt teppe sommer som vinter, ligger åkrene nå tomme for avlin-ger. De få stedene hvor bøndene plantet sine frø i håp om at regnet skulle komme, står nå uttør-kede maisplanter knehøye og spinkle. De vil aldri bli store nok til å produsere maiskolber; plante-ne er til og med for tørre til å brukes som dyrefôr. Mange bønder mangler energien som må til for å fjerne de døde plantene fra åkrene, så de står der fremdeles og kaster sine makabre skygger på den støvete jorden.

I landsbyen Kalimbui i Mwingi, Øst-Kenya, står Lucia Muvili Ngothos åkre tomme.

– Jeg orket ikke å plante noe som helst denne våren, forteller Ngotho. Tidligere har jeg dyrket mais, bønner, erter og linser på denne gården. Men år etter år har det vært feilslåtte avlinger. I år så jeg ikke verdien av å plante frø bare for å se dem slå feil, forteller Ngotho.

legger ned landbrukeTEtter 35 år på gården sin er Ngotho i ferd med å legge ned landbruket for godt. Å investere i frø

«De få stedene hvor bøndene plantet sine frø i håp om at regnet skulle komme, står nå uttørkede maisplanter knehøye og spinkle. De vil aldri bli store nok til å produsere maiskolber»


«Våre partneres lokalkunnskap gjør det mulig for oss å jobbe i områder hvor andre ikke slipper inn, som for eksempel i Gedo-provinsen i Somalia» – ATLE SOMMERFELDT

HØYRE: –Jeg har mye land som jeg deler med mine fire sønner og deres fami-lier. Her pleide vi å dyrke mais, bønner, cowpeas og green grams, men nå er åkrene uttørkede og ubrukelige. Ingenting kan vokse uten regn, sier Lucia Muvili Ngotho.

VENSTRE: – Dette er det siste av maten min: green grams og noen få bønner. Tidligere dyrket jeg disse selv, men det har ikke falt nok regn på åtte år, så jeg må kjøpe maten på markedet, men det blir stadig dyrere. Vi spiser kun ett måltid om dagen her nå. Det er det samme for alle som bor her, sier Lucia Muvili Ngotho fra landsbyen Kalimbui i Mwingi i Øst-Kenya.

kIrkens nødhjelP er derDette bidrar vi med

som aldri vokser, er dårlig økonomi. Hun velger heller å kjøpe mat for de få pengene hun tjener ved å samle og selge fyringsved. Men de stigen-de matvareprisene gjør at hun har råd til stadig mindre maismel i uka. I likhet med de fleste hun kjenner har hun måttet nøye seg med ett måltid om dagen de siste tre månedene. Men drikkevann har hun, takket være Kirkens Nødhjelps søsteror-ganisasjon gjennom ACT Alliance, Church World Service (CWS).

– CWS bygget en sanddemning bare fem minut-ter unna gården min. Den er en slags under-jordisk vegg som demmer opp for det lille vannet som strømmer under overflaten og hever vannspeilet. Nå har vi en liten brønn som nesten aldri går tom for vann. Uten den hadde situasjo-nen vært helt håpløs, forteller Ngotho.

Kirkens Nødhjelp og våre søster- og partneror-ganisasjoner har jobbet i flere tiår i områdene på Afrikas Horn som nå rammes av sultkatastrofe. Organisasjonen er i gang med både øyeblikkelig nødhjelp og en utvidet innsats innenfor det mer langsiktige arbeidet i regionen. Målet er å hjelpe folk som trenger det nå, og samtidig sette folk i bedre stand til å takle tørken i fremtiden, siden tørke er et stadig gjentakende problem i dette området.

– Det er viktig at vi jobber på flere måter samti-dig gjennom våre partnere på bakken. De har en lokal forankring og vet best hvordan situasjonen er i området. Deres lokalkunnskap gjør det mulig for oss å jobbe i områder hvor andre ikke slipper inn, som for eksempel i Gedo-provinsen i Somalia,

sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp, som i juli reiste inn i de verst rammede områdene av Kenya og Somalia.

sTøTTkIrkens nødhjelPs arbeId På afrIkas hornBenytt kontonummer 1602.40.26535 eller SMS: GAVE til 2090 (200 kr)

Vi deler ut mat til 30 000 mennesker i 45 forskjellige landsbyer i Gedo-provinsen, sør i Somalia. Vi distribuerer vann til 100 000 mennesker i Somalia og er rede til å skalere opp innsatsen ettersom vi får finansiering. I Etiopia er vi på plass i Dolo Ado ved den somaliske grensen, hvor det bores fire nye brønner for flyktningbefolkningen samt fire brønner for lokalsamfunnet som til sammen vil levere rent vann til 10 000 mennesker daglig. Vi skal bygge rundt 50 latriner i flyktningleiren, dele ut nødhjelpspakker med sanitærutstyr, og sammen med vår partner LWF vil vi spre kunnskap om god hygiene. To containere med proteinkjeksen BP5 er sendt til henholdsvis Somalia og Kenya. Det planlegges også en 12-måneders intervensjon i Kenya gjennom ACT Forum. De første seks månedene handler det om nødhjelpsmat og vann for husholdningsbruk og til skoler, samt fôr til husdyr. De neste seks månedene vil det være fokus på rehabiliteringsaktiviteter.


kronIkk

Når dette skrives er det fortsatt mindre enn én måned siden terroraksjonene i Oslo og på Utøya. 22. juli blir en merkedag i

norsk historie, det sterkeste møte med politisk ondskap på norsk jord siden andre verdenskrig. Attentatmannens beskrivelse av verdensutviklingen og tendenser i det norske samfunnet førte til at han ga opp den politiske samtalen med den politiske majoriteten i Norge. Han valgte den væpnede motstands vei mot dem han holdt ansvarlig for det han mener er forræderiet mot norsk kultur og kristen tradisjon.

Den politiske majoritetens forræderi er, ifølge attentatmannen, at de lar islam få utfolde seg fritt. Selv om de i dag er en liten minoritet, vil de etter noen tiår ha overtatt samfunnet og ødelagt Norge fordi de ikke ble stoppet i tide. Islam som religion, kultur og politisk system er trusselen mot et kulturelt og religiøst enhetlig, kristent og europeisk Norge. Mens attentatmannens ideologiske slektninger i Tyskland drepte asylsøkere og muslimer på slutten av 1990-tallet, rettet han i Norge angrepet mot de som er politisk ansvarlige for utviklingen, og da særlig Arbeiderpar-tiet.

Attentatmannen betrakter terror- operasjonen først og fremst som en symbolhandling. Den skulle ikke forandre noe på kort sikt, men skulle gjøre Norge og Europa oppmerksom på forræderiet mot «det norske» og «det europeiske» som dagens politiske ledere gjør seg skyldig i, og skremme dem og særlig oss andre til å tenke oss om. Attentatmannen kan som individ være bærer av personlige erfarin-ger, medikamentmisbruk og psykiske forstyrrelser som muliggjorde at han gjennomførte sin krigsoperasjon. Men krigsretorikken mot islam er han langt ifra alene om i Europa, og tankemønsteret kan gjenkjennes mange steder i vår samtid.

Kirkens Nødhjelp og andre humanitære organisasjoner innenfor bistand og menneskerettigheter gjenkjenner de dypereliggende mønstrene i den norske attentatmannens rasjonalitet. I min tid som generalsekretær har vi møtt dem på Balkan og i Sentral-Amerika, Rwanda og Sudan, Kina og Afghanistan, Pakistan og India, Midt-Østen og Sri Lanka. Generasjonene før meg møtte dem i Sør-Afrika, Namibia, Etiopia, Nigeria, i det kommunistiske Øst-Europa og i Tysklands ruiner.

Å arbeide i Kirkens Nødhjelp betyr hver eneste dag å bli konfrontert med mennes-kelig ondskap. Det være seg i form av

terrorregimer, terrorbevegelser eller politisk kynisme som ofrer mennesker for at den politiske visjon skal realiseres. De stjeler sin begrunnelse fra den religion og ideologi som er for hånden, og vi tilhører alle religioner og livsanskuelser som misbrukes av dem.

Det vil i dette perspektivet være en alvorlig feil dersom 22. juli gjøres til én gal manns verk. Han utfører terrorhandlingen mot et Norge de aller fleste nordmenn ikke gjenkjenner og med en samfunnsvisjon de aller færreste vil slutte seg til. Handlingen er kriminell, og må håndteres deretter med en straffeutmåling som forholder seg til de faktiske mordene og ødeleggelsene.

Samtidig har flere gitt uttrykk for sympati med deler av terroristens beskri-velse av vår samfunnsutvikling. Denne dobbeltheten er gjenkjennbar. De alle fleste

terrorhandlinger blir sett på med avsky av det store flertallet av innbyggerne eller tilhengere av den religion eller ideologi terrorhandlingen blir begått på vegne av. Men det kan være en betydelig minoritet som har sympati med den beskrivelse av virkeligheten terroristene gir.

Hva skal vi da gjøre for å motvirke at disse sympatisørene får stor innflytelse i samfunnet? La meg peke på noen elemen-ter med basis i de erfaringene Kirkens Nødhjelp har gjort.

Det første er at vi må tørre å klarlegge sannheten, hva som faktisk er situasjonen. I den sørafrikanske Sannhets- og forso-ningskommisjonen etablerte de begrepet «forensisk sannhet» til forskjell fra andre typer sannhet. Dette er den sannhet som ofte kalles «rene» fakta og som knyttes til politiets etterforskningsmetoder. I følge Europol er det for eksempel et faktum at under 5 % av terrorhandlingene i Europa utføres av personer/grupper som hevder at de representerer islam. De som hevder at de fleste terrorhandlinger i Europa begås av muslimer, taler faktisk usant.

Vi må for det andre tørre å anerkjenne og sette navn på de elementer i alle religioner, livssyn og ideologier som har blitt og blir brukt til å legitimere bestialitet og ondskap.

For det tredje må vi tydeliggjøre at det gode samfunnet er et samfunn der alle er inkludert og som aksepterer et forsonet mangfold. Det er ikke sant at samfunn med ulike religioner, kulturer og grupper er dømt til undergang. Tvert imot viser både historien og samtiden at de bevegelser som forsøker å etablere monokulturelle sam-funn, uvergelig fører samfunnene ut i undertrykkelse, konflikter og degenerering.

For det fjerde må vi bekjempe all form for kollektiv demonisering av de som tilhører «de andre», det være seg en annen etnisk eller kulturell gruppe, en annen sosial klasse, en annen politisk ideologi eller en annen religiøs tilhørighet. Historien og samtiden viser oss at alle har mulighet til ondskap og bestialitet. De færreste vil begrunne handlinger som påfører andre lidelse med ondskap. I stedet vil det bli etablert en rasjonalitet som legger ansvaret på de andre for de lidelsene vi påfører dem. Slik muliggjøres kollektiv demonise-ring.

For det femte må vi tørre å fastholde at alle politiske, religiøse og etniske bevegel-sers visjoner må prøves mot den mest grunnleggende av alle etiske verdier: alle menneskers like menneskeverd. Det betyr at «de andre» ikke tilhører en navnløs gruppe, men er mennesker med rett til liv på samme måte som meg og oss.

I Kirkens Nødhjelp møter vi bestialitet og ondskap slik den arter seg utenfor Vest- Europa. Jeg har derfor lagt vinn på å gå inn i sentrale, europeiske fortellinger om bestialitet og ondskap nærest mulig min egen tid for å rense ut enhver tanke om at det jeg erfarer i Asia, Afrika og Latin-Amerika ikke også kunne vært del av europeisk adferd. I sommer har jeg lest Orlando Figes bok Hviskerne som omhand-ler vanlige folks opplevelse av Stalintiden og det marxist-leninistiske regimet. Det er ett slagord som går igjen i Stalinregimets retorikk og som gjenfinnes i mange av de tankemønstre som fremmer sjåvinisme for egen gruppe, og legitimerer ondskap og terror mot de andre: Du må knuse egg for å lage omelett.

Vi må fastholde at på veien til det gode samfunn skal vi ikke knuse egg, men innby alle til et stort gjestebud med et mangfold av retter der vi alle gjensidig anerkjenner hverandres menneskeverd og ser ressur-sene i hverandres forskjellighet, skapt som vi er i Guds bilde som et regnbuefellesskap til gode gjerninger mot hverandre.

Forakten for de andres menneskeverd Atle Sommerfeldt,

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

«Det er ikke sant at sam-funn med ulike religioner,

kulturer og grupper er dømt til undergang»


illustrasjon: Kristine Agøy Sand


akTuelT KONDOLANSER FRA VERDEN

VåRE HJERTER OMFAVNER DERE

OG ALLE NORDMENN …

Det var med stor sorg og smerte jeg hørte om de horrible angrepene som har funnet sted i Oslo og på Utøya. Dette er et stort sjokk, ikke bare for oss, men for hele verden. Norge har vært en nasjon som har kjempet for verdensfred og rettferdighet og har vært en forkjemper for menneskerettigheter. Det er ironisk at et slikt angrep skulle skje i en slik fredselskende nasjon.

Vennligst overbring vår medfølelse til de ansatte i Kirkens Nødhjelp og la dem vite at vi tenker på dem i den vanskelige tiden landet gjennomgår.

Generalsekretær John NdunaACT Alliance

Gårsdagens hendelser i Oslo og på Utøya har sjokkert oss og gjort oss triste, og vi ønsker å bringe våre oppriktige kondolanser til det norske folk, og spesielt til dem som har mistet sine kjære.

Dere har vår dypeste sympati, og vi ber for dere i denne vanskelige tiden.

Paul ValentinChristian Aid

I en sjokkerende og forferdelig tid for Norge omfavner våre hjerter dere og alle nordmenn. Vi ber for dere alle.

Som dere vet så godt er mange av medlemskirkene i vårt lutherske fellesskap fra land der vold og utrygghet er altfor sterkt til stede i dagliglivet. I mange år har Norge vært et fyrtårn for fred og forsoning lokalt, nasjonalt og globalt. Vi sørger over at Norge nå har lidd slik vold selv. Vi ber om at nordmenn, i kjølvannet av sjokk og sorg, vil nøkternt forplikte seg til sitt kall i en vanskelig verden - å arbeide for fred og rettferdighet og dermed bidra til å gjøre denne verden til et bedre sted.

Våre dypeste kondolanser. Husk at hele verden, gjennom det globale fellesskapet av lutherske kirker, omfavner dere i kjærlighet og bønn.

President biskop Munib Younan ogGeneralsekretær pastor Martin JungeDet Lutherske Verdensforbund

Ord blir fattige i møte med denne tankeløse ugjerningen og blodbadet, men vi må prøve. Måtte fredens Gud og all hans trøst tørke bort deres tårer (vi så Hans Majestet tørke bort sine under gudstjenesten i Domkirken) og gi dere trøst og styrke. Immanuel, vår Gud er med oss, og med dere.

Takk for deres støtte til vår tjeneste. Gud velsigne dere,

Biskop Desmond Tutu

Vi i Rabbis for Human Rights vil at dere skal vite at vi tenker på dere etter de forferdelige hendelsene i Norge.

Vi ber om at dere har styrke og mot i denne vanskelige tiden.

Direktør Adena Ben-ReuvenRabbis for Human Rights, Israel

Vi sender våre hilsener, vår solidaritet og vår kjærlighet i denne tunge tid. På vegne av kirkene og det økumeniske rådet ønsker vi å gi tilbake av den solidaritet og støtte dere har gitt vårt folk gjennom lang tid. Må Gud hjelpe dere til å fortsette å stå sammen med mennesker og organisasjoner på jakt etter et rettferdig samfunn, og gi håp om solidaritet og demokrati for verden.

Generalsekretær Rev. Dr. Vitalino Similox SalazarGuatemalas økumeniske råd

Jeg benytter anledningen til å fordømme handlingene i Oslo og på Utøya. Tap av menneskeliv og eiendom i fredelige Norge har sjokkert dere og andre fredselskende mennesker over hele verden. Det er smertefullt og vondt, men jeg har ikke mistet håpet i en verden som fortsatt er fylt med riktig tankesett og fredfulle, tolerante og imøtekommende mennesker.

Det er dårlige elementer i ethvert samfunn og enhver religion, og terrorisme kan ikke plasseres på ett sted. Det er behov for å forstå alle elementene og tabuene i hver kultur, religion og samfunn og skape toleranse og fred blant folk. Jeg kan være uenig i hvert ord du sier og mislike alle de rettmessige handlingene du utfører, men jeg skal støtte din rett til å si det og gjøre det.

Mitt hjerte er fylt av sympatier!

Formann Maulana Muhammad Hanif JalandhryWorld Council of Religions, Pakistan

I etterkant av terrorangrepet 22. juli mottok generalsekretær Atle Sommerfeldt, på vegne av Kirkens Nødhjelp, kondolanser og støtteerklæringer fra ansatte ved våre kontorer ute, fra partnere, samarbeids- og søsterorganisasjoner over hele verden. – Det er sterkt å oppleve hvordan verden sørger med Norge, sier Atle Sommerfeldt.

Vi ønsker å dele noen hilsener med dere:


Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no

I sommer hadde vi sommerleir i Lofoten. SommerSNU kaller vi det i Changemaker. Fordi vi vil SNU verden litt på hodet i hvert fall én uke i året. Og så er det en forkortelse

for Sør-Nord-Utvikling også, da. På sommerSNU var vi Changemakere fra hele verden. 120 ungdommer som bruker første sommerferieuka på å lære, diskutere, engasjere seg, bli venner og faktisk gjøre noe. Det blir ikke vakrere enn det. Sommerleir er for mange av oss hjertet i livene våre. Alt vi driver med er dyttet inn i én tettpak-ket uke, som gir oss bensin til å drive på år etter år. For rettferdighet, i solidaritet.

I sommer hadde også AUF sommerleir. På Utøya. Der var det flere hundre ungdommer som skulle bruke en uke av sommeren til å lære, diskutere og engasjere seg, for så å gjøre noe med det de var opptatt av. For rettferdig-het, i solidaritet. På sin måte. Som vi alle vet skjedde det utenkelige på Utøya i sommer. Verden ble snudd på hodet. Av en terrorist med ungdom som trodde på en bedre verden som mål. Norges største politiske ungdomsorganisa-sjon ble angrepet. All engasjert ungdom i Norge er rammet.

Midt i all frykten, sinnet og fortvilelsen etter angrepet vokste det frem noe nytt. En samlet motstandsbevegelse. Og det er en unik motstandsbevegelse. En som svarte på hat med kjærlighet, frykt med håp, mistenkeliggjøring med toleranse og samhold. Midt i denne bevegel-sen stod ungdommen. Ledet an av Eskil Peder-sen og andre AUFere, og av tusenvis av unge stemmer fra alle ungdomspartier og ungdomsor-ganisasjoner, nektet vi å la de hatefulle handlin-gene vinne. Jeg har aldri vært så stolt over å ha

vært ungdom som jeg var i ukene etter 22. juli. Changemaker står midt i dette. Det har vært

tøft, det er tøft og det vil nok fortsette å være det. Men i alt det vonde så vi noe godt. Og vi var en del av det. Tiden for debatt og uenighet er nok tilbake når dette magasinet er ute. Og det er viktigere nå enn noen gang å tenke rettferdighet og solidaritet. Vi kjente det når meldingene fra våre venner i våre internasjonale nettverk tikket inn. Omtanke og solidaritet fra Island, Finland, Ungarn, Nederland, Pakistan og Kenya. Når meldingene kommer fra Kenya, midt i sin verste tørke på 60 år, forstår vi at vi alle er mennesker som trenger hverandre. Det gir mot, håp og lyst til å fortsette.

Nå skal vi holde hodet kaldt og hjertet varmt. Nå i høst er vi i Changemaker i gang med en kampanje for å gjøre norsk handelspolitikk mer solidarisk og rettferdig. Solidaritet og rettferdig-het er ikke en klisjé fra foreldregenerasjonen. Solidaritet og rettferdighet er ordene våre, 22. juli-generasjonen.

klarT VI kan forandre Verden!

Markus Nilsen,leder i Changemaker

FRA uNGDOMMEN

På vegne av oss alle uttrykker jeg min dypeste medfølelse for det tap som ble påført det norske folk 22. juli. Vi vil forsikre dere om at vi står sammen med dere gjennom denne tragedien og at vi ber vår allmektige Gud om trøst for Norge og hennes folk.

Erkebiskap Paul Ruzoka, Tanzania

Jeg gir min dypeste medfølelse for tap av uskyldige liv i det nylige angrepet på Norge. Må fredens Gud være med dere.

Direktør Elias El-HalabiThe Middle East Council of Churches, Lebanon

Formann Maulana Muhammad Hanif JalandhryWorld Council of Religions, Pakistan


Etablering av ACT ALLIANCE For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. ACT Alliance ble formelt etablert 1.1.2010. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring. ACT Alliance har sitt sekretariat i Geneve.

brasil: Operasjon Dagsverk I oktober gjennomførte over 700 skoler i Norge Operasjon Dagsverk. Fokuset var Kirkens Nødhjelps arbeid blant storbyungdom i Brasil. Det ble samlet inn 28,9 millioner kroner. Foto: Ken Opprann/Kirkens Nødhjelp

haiti: Jordskjelvet Haiti ble i januar 2010 rammet av et jordskjelv som tok livet av 230 000 mennesker og etterlot én million som hjemløse. Kirkens Nødhjelp var raskt til stede med personell og utstyr som kunne sikre rent vann. Vi bidro også med telt, beskyttelse av kvinner og barn og psykososial støtte til traumatiserte. Det ble samlet inn 28 millioner kroner i øremerkede gaver til hjelpearbeidet i Haiti. Etter jordskjelvet styrket vi vår innsats og åpnet et lokalt kontor i hovedstaden.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp

Verden rundT GLIMT FRA 2010 – HENTET FRA VåR åRSMELDING


malawi: Norske studenter samlet inn til utdanningMedHum – Norsk Medisinstudentforenings årlige humanitæraksjon – samlet inn 1,1 millioner kroner til sykepleierutdanning i Malawi.Foto: Therese Bongard

Stopp ressurs- tappingen av fattige land Kirkens Nødhjelp løftet i 2010 frem én viktig årsak til at en stor andel av befolkningen i mange land fortsatt lever i stor fattigdom: Lekkasjen av økonomiske ressur-ser fra fattige til rike land, spesielt i form av manglende skattlegging og skatteflukt. Ett av flere tiltak Kirkens Nødhjelp gjennomførte i 2010 var å legge til rette for nettverksbygging mellom religiøse ledere i Tanzania, Zambia og Sør-Afrika.

Solenergi gir elektrisitet til flere Økt tilgang til energi er av stor betydning i kampen mot fattigdom. Kirkens Nødhjelp har satt stort fokus på fornybare energiløsninger. De siste årene har vi bidratt til at nesten 10 000 husholdninger i over 100 landsbyer i Afghanistan og Mali har fått elektrisitet ved bruk av solenergi. I 2010 startet vi et solenergiprosjekt i fire landsbyer i Zambia. Foto: Kirkens Nødhjelp

Retten til et liv uten vold Kirkens Nødhjelp fortsatte i 2010 det langsiktige arbeidet med å engasjere trosbaserte organisasjoner og religiøse ledere i arbeidet mot kjønnsbasert vold. Fra 2005 til 2010 har antall prosjekter blitt doblet. I Kongo, der voldtekt brukes systematisk som krigsstrategi, støtter Kirkens Nødhjelp en rekke tiltak for voldtektsofre. Panzi-klinikken drives av den anerkjente Dr. Mukwege. Han har i over et tiår gitt medisinsk behandling til over 20 000 kvinner som er påført skader etter grov seksuell mishandling. Foto: Kirkens Nødhjelp

norge: Rekordår for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon I fastetiden i 2010 ble det samlet inn 31,7 millioner kroner. Aksjonen satte fokus på at naturkatastrofer alltid rammer de fattigste hardest. Nærmere 1200 norske menigheter deltok i aksjonen.

Pakistan: Storflom Kraftig monsunregn i juli 2010 førte til den verste flommen i Pakistan på 80 år. Minst 20 millioner mennesker ble rammet. Kirkens Nødhjelp bidro med matutdeling, rent vann, tepper, telt, kjøkkenutstyr og hygieneprodukter, samt drev mobile helseklinikker, traumebe-handling og psykososial støtte. Foto: Sonali Fernando/ACT Alliance

Verden rundT GLIMT FRA 2010 – HENTET FRA VåR åRSMELDING

kIrkens nødhjelPs årsmeldIngfor 2010Kan lastes ned fra www.kirkensnødhjelp.noKan også bestilles i papirutgave

ved å kontakte vårt servicesenter.

RESSURSER RENNER UT AV FATTIGE LAND!

INN:Årlig global bistand 120 milliarder US dollar

UT:Skattesnyting fra internasjonale selskaper 160 milliarder US dollar

$$

$


Tema OLJEN I ANGOLA

En luksusbåt vaskes og gjøres klar til bruk i Club Nautico. Luanda har i flere år på rad blitt kåret til verdens dyreste hovedstad, og over 200 skyskrapere er i ferd med å reises i horisonten som omkranser havnebassenget. Med hjelp fra store multinasjonale oljeselskaper har en liten elite i landet blitt enormt rike på svært kort tid siden den langvarige borger-krigen tok slutt i 2002.


En luksusbåt vaskes og gjøres klar til bruk i Club Nautico. Luanda har i flere år på rad blitt kåret til verdens dyreste hovedstad, og over 200 skyskrapere er i ferd med å reises i horisonten som omkranser havnebassenget. Med hjelp fra store multinasjonale oljeselskaper har en liten elite i landet blitt enormt rike på svært kort tid siden den langvarige borger-krigen tok slutt i 2002.

Angola har i løpet av et snaut tiår gått fra å være et borgerkrigsherjet land til å bli en oljeøkonomi som nesten savner sidestykke i verden. Baksiden av medaljen er at forskjellen mellom fattige og rike har økt dramatisk..

FOTO: Rune Eraker TEKST: Caroline Reistad og Rune Eraker

oljensvelsignelse og forbannelse

rune eraker har i over 20 år arbeidet som uavhengig dokumentar- fotograf, og har reist til konfliktområder i Asia, Afrika og Latin-Amerika.Eraker har hatt flere separatutstillinger i inn- og utland, blant annet utstillingen «Drømmen om Europa» på Nobels Fredssenter i 2009. Han ble kåret til årets frilanser av Norsk Journalistlag i 2009. Eraker har tidligere besøkt Kirkens Nødhjelps prosjekter i Afghanistan og Nepal. b

Idr

ag

s-yT

er


Tema OLJEN I ANGOLA

Unge gutter fra den nye overklassen er tilbake etter en regatta i Club Nautico. Med lystbåtmarinaen og Luandas skyline som kulisse, tas seil-båtene opp etter søndagens regattaseiling for barn og unge i havnebassenget. Lite her i downtown Luanda minner om det Afrika nordmenn er vant til å bli presentert for gjennom mediene. Oljen har skapt velstand for en liten elite i Luanda, i et land der 70 % av befolkningen lever på under to dollar per dag.


Slummen ligger tett inntil oljebasen Sonils i hovedstaden Luanda. Her kan det ligge opp til 100 lasteskip i havnebassenget, klar til å losse olje til raffineriet og materiell til å bygge opp landet. Med kinesere som entreprenører går utviklingen på fastlandet svært fort. Og slumområder blir radert vekk av bulldosere som bereder grunnen for leilighetskomplekser, kjøpesentre og banker for de som kan betale.


Maria Dacocescoo og Bondi Boluvela danser tett mens musikken ljomer ut over den morgentrøtte landsbyen Cuio. Ved siden av solcellepanelet, som har blitt realisert som et samarbeidsprosjekt mellom Statoil og Kirkens Nødhjelp, er dette blant få spor av moderne utvikling som lokalbefolkningen har sett noe til.

Tema OLJEN I ANGOLA

Livet i fiskelandsbyen Canto har endret seg lite. Her sløyes fisken fortsatt for hånd på stran-den. Det som ikke saltes ned for senere salg, selges på markedet i Benguela. Den beste fiske-sesongen er fra september til desember. Resten av året må folk finne seg annet arbeid. Ingen her har sett noe til oljemilliardene.


En fiskebåt er fylt med vannkanner, og fiskerne legger ut på hjemturen til nabolandsbyen len-ger sør. Landsbyen Canto har fått et ekstra levebrød; de selger vann fra sin nye vannpumpe. Ironisk nok er det ikke Angolas oljemilliarder som har gjort dette mulig, men de siste rester av utviklingshjelp. I et land der det ikke står på hard valuta er fortsatt 0,8 % av landets brut-tonasjonalprodukt (BNP) bistandspenger.

Unge kvinner ved den gamle brønnen henter vann til sine familier i landsbyen Cuio ved kys-ten sør for Benguela, mens den nye brønnen som drives av solenergi (i bakgrunnen) pumper vann opp til sykestua lenger oppe i landsbyen.


Nyrike angolanere lærer å spille golf på Benfica-golfbanen i utkanten av Luanda av sine utenlandske kolleger i oljeindustrien. Abel Cruz i det nasjonale oljeselskapet Sonangol slår sine første famlende slag på fairwayen. Han har flere ganger vært i Norge på invitasjon fra Statoil, og er blant dem som har fått oppleve oljevelstanden i hovedstaden Luanda.

Tema OLJEN I ANGOLA


Nyrike angolanere lærer å spille golf på Benfica-golfbanen i utkanten av Luanda av sine utenlandske kolleger i oljeindustrien. Abel Cruz i det nasjonale oljeselskapet Sonangol slår sine første famlende slag på fairwayen. Han har flere ganger vært i Norge på invitasjon fra Statoil, og er blant dem som har fått oppleve oljevelstanden i hovedstaden Luanda.

Norges ambassadør Jon Vea i samtale med landets oljemyndigheter: I møter, seminarer og coctailparties knyttes tette bånd til myndigheter og oljeselskaper. Den norske ambassaden er tydelig på at de er i Angola for å ivareta norske selskapers interesser.

En container med utstyr til såkalte «juletrær», til bruk på dyp ned mot 3000 meter, løftes ned på Aker Solutions område på oljebasen Sonils i Luanda. Som ett av verdens ledende selskaper på dypvannsteknologi er Aker Solutions en viktig bidragsyter til Norges satsing i Angola.

Utenfor høyskolen på Marginale i Luanda har Francisco Santos og Sebastiao Ndonbele pause fra masterstudiene i henholdsvis fysikk og geologi, mens de prater i mobiltelefonen og diskuterer jobbmulighetene i oljeindustrien med vennene. – Vi drømmer alle om å jobbe i Sonangol. Det er det beste oljeselskapet, sier Francisco. Han har i likhet med mange andre forsøkt å komme inn på BP, Statoil og Sonangols programmer uten å lykkes.


Kirkens Nødhjelp har isamarbeid med våre partnere lagt frem en ny femårsstrategi som blant annet legger stor vekt på å utfordre myndigheter ogansvarshavere på den urett-ferdige fordelingen av inntektene fra oljeindustrien.

Tekst: Vibeke Skauerud FOTO: Rune Eraker

På 80- og 90-tallet, mens krigen raste som verst, fikk flere angolanske partnerorganisasjoner, deriblant Kirkerådet, støtte

fra Kirkens Nødhjelps regionkontor i Botswana. Mot slutten av borgerkrigen, i 2003, ble det opprettet et eget kontor i landet. Kirkens Nødhjelp samarbeider i dag i hovedsak med syv nasjonale partnerorganisasjoner som inkluderer kirkesamfunn, en katolsk radiostasjon, trosbaserte frivillige organisasjoner og det angolanske Kirkerådet.

eksTrem faTTIgdomAngola er et land rikt på naturressurser og har store oljeforekomster utenfor kysten. Flere av verdens ledende oljeselskaper har investert massivt i landets oljeindustri, og Norges eget Statoil tjener per i dag mer penger i Angola enn i noe annet land utenfor norsk sokkel. Til tross for en blomstrende oljeindustri og en av verdens raskest voksende økonomier, lar fremgang og utvikling for det brede laget av befolkningen vente på seg. Mens det foregår en intens byggevirksomhet og forbedring av

infrastrukturen i hovedstaden Luanda, er forholdene i forstadene og på landsbygda fremdeles preget av ekstrem fattigdom. En levekårsundersøkelse foretatt av Angolas statistiske byrå i 2010 viser at rundt 38 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og at de fleste av disse bor på landsbygda. Tallene for barne- og mødredødelighet er blant de høyeste i verden, og tilgang til rent vann har faktisk blitt dårligere siden forrige måling, som ble foretatt i 2002.

økonomIsk reTTferdIgheTKirkens Nødhjelp har i samarbeid med våre partnere nylig lagt frem en ny femårsstrategi, som legger vekt på arbeidet med økonomisk rettferdighet og kvinners stilling i samfunnet. Strategien legger stor vekt på å utfordre myndigheter og ansvarshavere på den urettferdige fordelingen av inntektene fra oljeindus-trien. Dette gjøres blant annet gjennom å overse implementering av lokalbudsjett og å gi lokale myndigheter tilbakemelding og

Kirkens Nødhjelp i

Angola

Tema OLJEN I ANGOLA

Gjennom Kirkens Nødhjelp sponser Statoil solcellepanel som drifter vannpumper i syv landsbyer, blant annet i landsbyen Cuio nær Benguela.


innspill på prioriteringer og implemente-ringen av budsjettet. Strategien legger samtidig vekt på å bevisstgjøre lokalsam-funn på hvilke rettigheter og muligheter de faktisk har til å påvirke sine lokale og nasjonale ledere til å ta beslutninger som kommer lokalsamfunnet til gode. Kirkens Nødhjelp og våre partnere mener det er viktig å arbeide både på lokalt og nasjo-nalt plan slik at vi kan jobbe aktivt med politisk påvirkning og bidra til positiv endring.

lIkesTIllIng aV kVInner og VannforsynIngStrategien legger også vekt på å fremme kvinners stilling i samfunnet. Et konkret eksempel er vannforsyningsprogrammene som Kirkens Nødhjelp implemen-terer i samarbeid med lokale partnere i isolerte landsbyer på landsbygda. Som ellers i mange afrikanske samfunn er det kvin-nene som står for den daglige vannforsy-ningen til både drikke, vask og husdyr-hold. Noen av lokalsamfunnene har nå fått

vannkraner og vaskeplasser midt i landsbyen. Tidligere måtte kvinner og unge jenter gå over 20 kilometer hver dag for å skaffe vann. I dag deltar disse kvinnene i andre økonomiske og sosiale aktiviteter, og er aktivt involvert i driften og vedlikeholdet av vannsystemene. De unge jentene har også fått en ny sjanse til å gå på skolen og få seg en utdannelse.

Befolkning: 18,5 millionerHovedstad: luanda språk: portugisisk (offisielt)forventet levealder: 47 årfattigdom: Over 40 % lever under fattigdoms-grensen Utdanning: 67 % over 15 år kan lese og skrivereligion: katolsk og protestantisk kristendom, lokale religioner

angola

Gjennom Kirkens Nødhjelp sponser Statoil solcellepanel som drifter vannpumper i syv landsbyer, blant annet i landsbyen Cuio nær Benguela.

sTøTTkIrkens nødhjelPsarbeIdBenytt kontonummer 1594.22.87248


PorTreTT ATLE SOMMERFELDT

Atle Sommerfeldt har vært generalsekretær i Kirkens Nødhjelp siden 1994. I november fyller han 60 år.Tekst: Inger-Lise Finstad foto: Erlend Berge og Kirkens Nødhjelp

–Jeg beklager, unnskyld! Atle Sommerfeldt står i entreen hjemme i huset sitt i Asker og ser oppriktig lei seg ut. Han har oversett avtalen vår.

Det er midt på dagen, og Atle og kona Marianne er travelt opptatt med å male en vegg og koke ripsgelé.

Jeg får komme inn, men om en knapp time skal Atle kjøre til Kirkens Nødhjelps lager på Alnabru i Oslo. Der skal han møte Vårt Land og Dagsrevyen og snakke om tørkekatastrofen i Somalia. Egentlig er Atle hjemme for å skrive bok, men den får han ikke begynt på før i morgen.

Atle viser vei gjennom huset og ut på terrassen. Marianne advarer mot kattehår når jeg setter meg på den hvitmal-te benken med blårute-te puter. Hun forsvinner og kommer snart tilbake med brødskiver og svart og grønn te.

grønnsaksdyrkerDette er Atles barndomshjem. Han og Marianne kom hit i 1996.

– Datteren vår Maria er 19 år, og hun har gått på de samme skolene som jeg gikk på. Hennes klasse-venner er barn av de yngre søsknene til skolekame-ratene mine. Dette er et sted jeg hører hjemme.

– Her har jeg et ankerpunkt som er uforanderlig. I mitt arbeid møter jeg nye folk hele tiden, og jeg blir fort rastløs. Rastløsheten er nok en del av meg. Da er det godt at jeg over tid har en stabil base.

– Dette er en stor tomt. Her får jeg utløp for min aggresjon. Når jeg går løs på bringebærbuskene, avreagerer jeg. Jeg ser mye ondskap og nød rundt omkring i verden. Jeg har mye underkommunisert fortvilelse og sinne i meg.

– Det er deilig at hagen er usjenert. Det gjør ingen-

ting om agurken blir en fiasko eller om epletrærne ikke er beskåret.

– Fordi ingen ser det? – Nei, det bryr jeg meg ikke om. Jeg tenker mer på

at det ikke får konsekvenser for andre. Som general-sekretær i Kirkens Nødhjelp har jeg et stort ansvar, men i hagen min er det helt uvesentlig om mine prosjekter ikke lykkes.

– Det er fint å plukke jordskokk, agurk og tomater fra eget bedd. Matlagingen får en ekstra touch når

grønnsakene er dyrket selv. Vi lager mos, puré, suppe og syltetøy. Og ripsgelé. Jeg er sikker på at ripsgeléen vår er mye bedre enn den du kjøper i butikken, sier Atle og smiler.

modIg kokk– Liker du å lage mat?

– Ja, faren min var lærer på den samme ungdomsskolen som jeg

gikk på. Vi hadde sju timer valgfag, og jeg vurder-te handel og kontor. Far mente det ikke var noe for meg, han syntes jeg heller skulle ta noe praktisk. Da hadde jeg valget mellom sløyd eller skolekjøkken. For at jeg ikke skulle gå på det ene sviende nederla-get etter det andre, droppet jeg sløyd. Og da ble det skolekjøkken. Jeg trivdes godt, og det du lærer når du er 14 blir en del av deg.

– Er du festkokk eller hverdagskokk?– Begge deler. Jeg lager både rask hverdagsmat og

festmat. Jeg er ganske modig. Jeg lagde fire retters thaimat til 25 damer da Marianne fylte 50. Jeg hadde ingen annen backup enn Peppes Pizza. Viljen

– Jeg har lært noe om ydmykhet

«Som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp har jeg

et stort ansvar, men i hagen min er det helt uvesentlig om mine prosjekter ikke lykkes.


PorTreTT ATLE SOMMERFELDT

til å prøve noe nytt uten sikkerhetsnett er der.

– Gjelder det også i andre sammenhenger?– Ja, men fysisk er jeg ikke modig. Når jeg er

ute på jobbreiser følger jeg rådene til lokale med- arbeidere.

samTaleParTnerAtle beskriver seg selv som en optimistisk mann med et lyst sinn.

– Det betyr ikke at jeg overser andres lidelse, jeg vet også om alt som kan gå galt. Jeg ser det i livet som prest. Det er venner som skiller seg, venner som mister ektefellen sin og noen som dør av kreft. Selv om jeg ikke er menighetsprest, fungerer jeg ofte som samtalepartner.

Det er ikke vanskelig å beskrive krisen, enten det er en personlig krise eller et land i krise. Utfor-dringen er hvordan man kan formidle muligheten, kraften og håpet, mener Atle.

– I Bibelen kan vi lese om Thomas tvileren som etter oppstandelsen ba om å få se sårene i hendene til Jesus. Vi må ha tro på livskreftene, men vi må også forholde oss til sårene. Jeg tror på den korsfes-tede og oppstandne, forteller Atle.

oPPleVd smerTeAtle opplevde tidlig i livet at det verste kan skje. 20 år gammel giftet han seg med Kristin. Knappe fire år senere var de separert. En dag krysset Kristin Stortingsgata i Oslo og ble påkjørt og drept av trikken.

– Det var krevende at ekteskapet ikke fungerte. Det truet dessuten framtiden min. Jeg var student på Menighetsfakultetet, og på den tiden var det nesten umulig som skilt å bli ordinert til prest. At Kristin ble drept i en ulykke var forferdelig tragisk.

Det førte også til at jeg skiftet status fra separert til enkemann. Da ble situasjonen en helt annen. Ifølge kirkens ledere var det ikke lenger noe i veien for at jeg kunne fungere som prest. Dette provoserte meg. Siden har jeg tatt stor avstand fra regelorientert etikk.

– Kristin og jeg gikk i familieterapi og gestaltte-rapi, og det hjalp meg enormt. Gestaltterapien fikk meg til å tørre å forholde meg til følelsene mine. Jeg kan si at denne følelsen eksisterer, jeg kjenner sånn og sånn nå. Utfordringen ligger i hvilke etiske valg jeg tar da.

jesus er derErfaringen tar Atle med seg i rollen som generalse-kretær. Han har fått trening i å se sult og katastrofer. Men så er spørsmålet: Hva gjør vi med dette?

– Men jeg vet også at jeg kan være for rask til å tenke løsning.

– At Kristin døde var ekstremt ubarmhjertig. Jeg reagerer på dem som sier at «alt står i Guds fader-hånd», at alt har en mening. Jeg sier heller at alt «er i Guds faderhånd». Gud går alltid ved min side, uansett hva som skjer.

Allerede som 17-åring bestemte Atle seg for å bli prest.

– Som følge av ekteskapsproblemene med Kristin, raknet hele min trosidentitet. Hvis skilsmissen førte til at jeg ikke kunne bli prest, opplevde jeg at det ville ta fra meg holdepunktene i livet. Jeg måtte finne ut hva jeg hadde inni meg. Det er som når du skrel-ler en løk. Du skreller bort lag på lag, og er det til slutt en kjerne igjen?

– Hva fant du?– Jeg fant ut at Jesus var der, det er ikke noe jeg

bare er lært opp til.

«Jeg er klar til å ta utfordringen som biskop dersom jeg blir bedt om det.

VENSTRE: Kirkens Nødhjelp og Changemaker overrekker t-skjorter og underskrifter med krav om bedre norsk våpenkontroll til utenriks-minister Jonas Gahr Støre. Kampanjen «Who takes the bullet? I want to know» samlet inn 18 000 under-skrifter.

HØYRE: – Fredsprisvinner Rigoberta Menchu lo da hun overrakte tequila-glass fra Guatemala til Atle Sommerfeldt. - Salud!, sa hun og var opptatt av at man må utvikle livsgleden sammen med arbeidet for en mer rettferdig verden.


bIsPekandIdaTBorg bispedømme skal ha ny biskop, og Atle er en av kandidatene.

– Har du lyst til å bli biskop?– Jeg er klar til å ta den utfordringen dersom jeg

blir bedt om det. Atles kolleger sier at han er dyktig til å dra alle

i samme retning, tøff og modig, visjonær, har en enorm kapasitet, alltid tilgjengelig og er en munter og trivelig person å være sammen med. Likevel stormet det rundt Atle da det i 2008 kom en rapport som konkluderte med at Kirkens Nødhjelp hadde brutt arbeidsmiljøloven. I rapporten ble ledelsen sterkt kritisert for ikke å ha tatt tak i problemene.

– Hva lærte du av arbeidskonflikten? – Jeg har lært noe om ydmykhet. Jeg har lært hvor

viktig det er å lytte til folk i en diskusjon. Jeg ser hvor viktig det er at jeg ser alle ansatte. Dessuten er jeg blitt mer opptatt av dem som skal utføre oppga-vene, jeg har ikke bare fokus på oppdraget. Jeg ser at det er vesentlig hvilke arbeidsvilkår og hva slags kultur vi skaper, og at jeg som leder må forholde meg til det.

– Det virker som om du har mye energi. Hvor får du den fra?

– Det er mange som spør om det, men jeg kan være lat også. Jeg slapper gjerne av med tv-serier, filmer og bøker. Jeg liker å lese skjønnlitterære bøker fra landene Kirkens Nødhjelp arbeider i. Det er berikende. Og jeg hører mye på musikk. Mor hadde musikkelever, og selv spilte jeg fiolin og tok sangun-dervisning i oppveksten.

Da Atle fylte 50, sa han i et intervju at han ville synge i kor når han fikk mer tid. I november fyller

han 60, men han har fremdeles ikke tid. Det er så mye å engasjere seg i.

– Jeg synes livet er fascinerende, og jeg er nysgjerrig. Enhver har en unik historie. Karl Ove Knausgård har med «Min kamp» vist meg nettopp det på en fortreffelig måte.

–Hvor mange bind ville det blitt om deg?

– Jeg har hatt et helt alminnelig liv, men det kunne sikkert blitt et par bøker.

«Jeg er klar til å ta utfordringen som biskop dersom jeg blir bedt om det.

atle sommerfeldt Født på Eidsvoll 22. november 1951, flyttet til Asker da han var fire år. Gift med Marianne uri Øverland. De har datteren Maria, som ble adoptert da de bodde i Botswana. Cand.theol i 1980. Vikarprest. Tilknyttet Mellomkirkelig råd fra 1984 til 1994, først som konsulent, deretter som konstituert generalsekretær, og til slutt generalsekretær. Assisterende generalsekretær i Botswana Christian Council 1989–93. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp fra 1994. Styreformann for Kirkelig Kulturverksted 1975–86. Kandidat til biskop i Borg bispedømme.

HØYRE: Atle Sommerfeldt snakker med militæret og innbyggernei teltleiren Shohal Najafetter jord-skjelvet i Pakistan i 2005.

HØYRE: Få dager etter jordskjelvet i Haiti, holdt Atle Sommerfeldt en preken for å minnes alle de døde under en utendørs gudstjeneste i hovedstaden Port-au-Prince.


Pirater går i landMed sitt yrkesrettede anti-piratprosjekt i Somalia, kan Kirkens Nødhjelp vise til svært gode resultater og internasjonal oppmerksomhet. – Jeg takker Gud for denne sjansen, sier Mohamed Farah Mohamed, tidligere skruppelløs pirat – nå elektriker.

Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs

Det er svært lite Kaptein Sabeltann-idyll over vår tids piratvirksomhet i Det indiske hav. Til tross for at den inter-nasjonale militære tilstedeværelsen i

Adenbukta aldri har vært større, herjer pirate-ne mer enn noen gang. Sjøfolks liv og helse står på spill, og store verdier går tapt. Stadig bedre organisert og tyngre bevæpnet gjennomførte piratene 61 vellykkede angrep bare i løpet av fjoråret. Gjennomført av unge, som regel sterkt rusede, menn som har vist at de ikke nøler med å bruke vold – eller å drepe. Rundt 30 skip og nærmere 800 sjøfolk er for tiden i piratenes varetekt.

Mens piratvirksomheten ved Somalia har vært en mangeårig trussel mot internasjonal skips-fart siden midten av 1990-tallet, har verdenssam-funnet i hovedsak møtt den sjøfarne kriminalite-ten med større militær tilstedeværelse og bygging av fengsler. For snart halvannet år siden startet imidlertid Kirkens Nødhjelp et anti-piratprosjekt som så langt har gitt svært gode resultater, og dessuten har vakt internasjonal oppsikt og fått svært positiv omtale i flere utenlandske medier.

femTI Tusen PoTensIelle PIraTerMed støtte fra Norges Rederiforbund og Den Norske Krigsforsikring for Skib, ble Kirkens Nødhjelps senter for omskolering av pirater ved kysten av Somalia offisielt åpnet i mai 2010. Prosjektet omfatter blant annet forebyggende og yrkesrettet utdanning og rehabilitering av tidli-gere pirater, samt folkeopplysning med lokale religiøse ledere og kvinnegrupper som sentra-le aktører. Målgruppen er femti tusen unge langs kysten i regionen Puntland, i tillegg til rundt tusen ungdommer som har sluttet med piratvirksomhet.

suksess eller død– Internasjonale fiskefartøyer rensket og ødela fiskemulighetene langs hele kysten. Folk vokser opp helt uten noe livsgrunnlag, og tyr dermed til piratvirksomhet. På havet er det bare to mulig-heter: En vellykket kapring og mange penger, eller å bli drept, sier Mohamed Farah Mohamed. 35-åringen var en av de aller første som seilte ut for å kapre skip på åpent hav. I mange år gjennomførte han en rekke kapringer, og på et av sine mest «vellykkede» raid hentet han ut

befolknIng: 10 millionerhoVedsTad: Mogadishu sPråk: Somalisk og arabisk forVenTeT leVealder: 50 år. Ett av fem barn dør før fylte fem årfaTTIgdom: 64 % lever under fattigdomsgrensen helse: utbredt underer-næring. Kritisk mangel på helsetjenesterrelIgIon: Sunnimuslimer

somalia

I fokus OMSKOLERING AV PIRATER I SOMALIA



Pirater går i land

220 000 dollar til egen lomme.– Alle pengene ble sølt bort i løpet av noen få

måneder etter hvert angrep, sier Mohamed og ser ned. Stille forteller han at knapt noen av piratpen-gene kommer familiene og lokalsamfunnene til gode. Og om hvordan de er hatet for sine spotten-de røverier: Piratvirksomhet er stikk i strid med islamsk tro. Og om hva det har betydd å «få tilba-ke» sin religion, og igjen bli akseptert.

suge menneskeblod– Å være pirat er ikke noe liv. Man lever som et dyr som ikke ønsker annet enn å suge til seg menneskeblod. Jeg har selv ikke drept noen, men har nære venner som har gjort det. Se på meg i dag. Jeg jobber som elektriker. Jeg tjener ikke mye, men jeg klarer meg. Og jeg takker Gud for at jeg fikk denne sjansen. Jeg har nå et totalt nytt liv, og for noen måneder siden giftet jeg meg, sier den nyutdannede elektrikeren og smiler for første gang med øynene og hele ansiktet.

– Jeg håper bare at mange flere får den samme muligheten gjennom Kirkens Nødhjelp og våre religiøse ledere, sier Mohamed, og legger til:

– Norge og andre land kan sende så mange soldater de bare orker, og det vil nok hjelpe – på kort sikt. Men uten å skaffe folk langs kysten av Somalia noe annet å leve av, vil piratvirksomheten imidlertid aldri ta slutt. Aldri.

sTolTe eks-PIraTer– Skal vi ha noe som helst håp om å begrense piratvirksomheten, er vi helt avhengige av å gjøre noe som for alvor bedrer situasjonen for en ekstremt utsatt befolkning langs kysten. Vi har full forståelse for og støtter beskyttelsen av norske og internasjonale handelsskip. Den viktig-ste kampen mot piratvirksomheten kjempes imidlertid på land, sier Atle Sommerfeldt, general-sekretær i Kirkens Nødhjelp.

eT nyTT lIVI det første kullet av tidligere pirater som har fullført den yrkesrettede omskoleringen er over halvparten nå i full jobb. Som snekkere, elektrikere, murere og butikkeiere. Unge menn som inntil nylig har levd et liv med kriminalitet og frykt, smerte og skam. Som med stolthet nå kan vise

i det første kullet av eks-pirater som har fullført den yrkesrettede omskoleringen er over halvparten nå i full jobb.

Mohamed farah Mohamed var blant de aller første piratene som opererte i Adenbukta. i dag er han omskolert elektriker med fast jobb – og nygift.

De før så fryktede piratene har fått seg nye liv og jobber nå som bygningsarbeidere, snekkere, elektrikere, murere og butikkeiere.

Potensielle pirater: kirkens nødhjelps senter for omskolering av pirater i Garowe, har en målgruppe på 50 000 unge gutter og menn langs kysten av Puntland.

dr. Bidya prasad pant ønsker å bygge en ny underavdeling av geta. – ett øyesykehus er ikke nok i hele denne regionen, sier han.

«Å være pirat er ikke noe liv. Man lever som et dyr som ikke ønsker annet enn å suge til seg menneskeblod» – MOHAMED FARAH MOHAMED



til en utdanning, et fag - et totalt nytt liv i ett av verdens fattigste og mest utpinte land.

– Piratvirksomheten utenfor Afrikas horn er en trussel mot internasjonal varehandel og økonomi. En varig løsning på dette alvorlige problemet kan man bare finne på land i Somalia. Sammen med Den Norske Krigsforsikring for Skib støtter vi Kirkens Nødhjelps prosjekt på land for å skape alternativer til piratvirksomhet, sier Sturla Henriksen, adminis-trerende direktør i Norges Rederiforbund.

herjeT befolknIngTi millioner mennesker på Afrikas horn er i år rammet av den verste tørken på 60 år. Verst rammet er nettopp Somalia, hvor Kirkens Nødhjelp i sommer har jobbet på spreng for å distribuere mat til titusener av mennesker. Legger vi til blodig borgerkrigsherjet, lutfattig og mer eller mindre uten styring er det sørgelige bildet av Somalia et land der barn og unge ikke får et minimum av mat, helseoppfølging og utdanning – og således er et lett bytte for sjørøveri og annen kriminell virksomhet. Kirkens Nødhjelp kjenner lokalmiljøet etter lengre tids innsats på nødhjelp, vann og sanitær og arbeid for å fremme kvinners rettigheter.

nyTT lIV for PIraTenke Og nettopp kvinnene, barna og lokalsamfunnene lider sterkt under den stadige økende piratvirk-somheten.

– Min mann var pirat og dro stadig ut på havet. Plutselig en dag var han borte. Jeg søkte overalt, men fikk ingen svar. Sannsynligvis ble han drept, sier Aamino Clyixman Cus fra byen Garowe. Den 24 år gamle kvinnen sto dermed på bar bakke. De tre barna kunne ikke gå på skole og måtte stadig gå sultne til sengs.

– Vi fikk litt hjelp fra venner, men jeg var helt fortvilet og visste virkelig ikke hvordan vi skulle klare oss fremover. For et års tid siden ble jeg så kontaktet av en av våre religiøse ledere, og i regi av Kirkens Nødhjelp fikk jeg økonomisk opplæring og penger til å starte denne lille butikken som jeg driver sammen med tre andre kvinner. Vi tjener ikke mye, men nå kan guttene mine gå på skole og vi har råd til mat, sier en smilende Aamino og tar et godt grep rundt to av sønnene sine, Faadumi Adan og Yac Juub Axmed Salax.

– Nå skal vi klare oss. Jeg er så takknemlig. Og så veldig, veldig glad.

I fokus OMSKOLERING AV PIRATER I SOMALIA

Piratvirksomheten i adenbuktaSomaliske sjørøvere mottok totalt 1,4 milliarder kroner i løsepenger i 2010. I gjennomsnitt får piratene nå 24 millioner kroner i løsepenger per angrep, en dobling siden 2009.Siden 2006 er det registrert om lag 1600 pirathandlinger. I 2010 gjennomførte piratene 61 vellykkede angrep. I alt 31 skip og rundt 800 mannskaper er i piratenes varetekt per mars 2011. Flere norske skip er forsøkt kapret. (Kilder: FN, Norges Rederiforbund)

Anti-piratprosjektetSenteret for omskolering av pirater åpnet i mai 2010.Støttet av Norges Rederiforbund og Den Norske Krigsforsikring for Skib.Prosjektet omfatter yrkesrettet utdanning og rehabilitering av tidligere pirater, samt folkeopplysning med lokale religiøse ledere og kvinnegrupper som sentrale aktører.Målgruppen er 50 000 unge langs kysten i regionen Puntland, i tillegg til rundt 1000 tidligere pirater.

Aamino Clyixman Cus mistet mannen som var pirat, og sto dermed på bar bakke. Med støtte fra kirkens nødhjelp fikk hun økonomisk opplæring og penger til å starte opp denne lille butikken. nå har hun råd til å brødfø familien og sende barna på skolen.

«Min mann var pirat og dro stadig ut på havet. Plutselig en dag var han borte. Jeg søkte overalt, men fikk ingen svar. Sannsynligvis ble han drept»

– AAMINO CLYIxMAN CuS


sTøTTkIrkens nødhjelPs arbeIdBenytt kontonummer 1594.22.87248


KIRKENS NØDHJELP I MEDIA

VG nett 21. junien fersk rapport konkluderer med at Norge gjennom Oljefondet gir utenlandske selskaper kontroll over matjord på bekostning av lokalbefolkningen. - Oljefondet skal fremme bærekraftig utvikling, og dette kan vel neppe kalles det, sa Wenche Fone, utviklingspolitisk leder i kirkens Nødhjelp.

Vårt Land 20. junikun én av ti norske klimakroner går til klimatilpasning. de resterende ni går til å hindre utslipp, viser en kartlegging. - Norge bruker uforholdsvis mye penger på å hindre utslipp i forhold til å støtte klimatiltak i fatti-ge land, sier atle sommerfeldt.

Aftenposten 31. maistatlige pengebinger opprettet for å skape vekst i fattige land klarer ikke å måle om investeringene virkelig bidrar positivt, konkluderte en rapport som vurderte målemetodene til 16 europeiske investeringsfond med utviklingsformål.

Dagsavisen 15. juniikledd sjørøverutstyr overrakte kirkens Nødhjelp og Changemaker 15 000 under-skrifter til finansminister sigbjørn johnsen med krav om regler som skal sikre at norske selskaper ikke snyter fattige land for skatte-inntekter gjennom kapitalflukt.

Presseklipp Mai og juni 2011

Kirkens Nødhjelp hadde i mai og juni ca. 24

millioner eksponeringer. Det betyr at folk flest har

møtt Kirkens Nødhjelp i media gjennomsnittlig fem

ganger i denne perioden.


akTuelT VINN EN TuR TIL TANzANIA

Konkurransen:Det laget som samler inn flest underskrifter for å gjøre

fattigdom til historie, vinner en reise til Tanzania.

Kirkens Nødhjelp trekker i tillegg ut et tilfeldig lag blant

alle påmeldte som også vinner en reise til Tanzania.

Ved å skrive under på å gjøre fattigdom til historie, vil

man tre-fire ganger i året få mulighet til å signere viktige

underskriftskampanjer på e-post.

Finn mer informasjon og meld deg på konkurransen på

http://engasjert.kirkensnodhjelp.no/konkurranse

Bli med!


Vinn en tur til tanzaniaDu og to av Dine engasjerte venner kan bli meD kirkens nøDhjelp på en reise til tanzania.

Alt du trenger å gjøre er å opprette et lag med to andre venner. Det

laget som samler inn flest underskrifter for å gjøre fattigdom til

historie, vinner.

30. september 2011 kåres Norges mest engasjerte venner. Premien

er en reise for hele laget til Tanzania sammen med representanter

fra Kirkens Nødhjelp og eventuelle samarbeidspartnere fra media

som vil dokumentere reisen.

Delta i konkurransen og vinn en eventyrlig og annerledes

opplevelse som du vil huske resten av livet!

Har du Norges mest engasjerte venner?

Om Tanzania Med sine høye fjell, vakre strender og enorme nasjonalparker er Tanzania en fredelig oase i en ellers konfliktfylt region. Befolkningen består av mer enn 120 forskjellige stammer, og landet har rike forekomster av naturressurser som gull og andre mineraler. Likevel lever mer enn 30 % av befolkningen under fattigdomsgrensen, og mye av Tanzanias nasjonalbudsjett kommer fra bistandsmidler.

I Tanzania jobber Kirkens Nødhjelp for å styrke lokalsamfunn, bekjempe fattigdom og bidra til økonomisk rettferdighet. På reisen med Kirkens Nødhjelp vil dere få en unik mulighet til å se hvordan vi jobber gjennom lokale partnere og besøke noen av våre prosjekter.


engasjerte barnFilip (4 år), Jakob (6 år), Matias(8 år) og Anna (7 år) har i sommer arbeidet iherdig med å perle, lage makramé og hogge lysestaker av stein. En tirsdag i august tok de plass utenfor Maxi kjøpesenter på Hamar og solgte den hjemmelagde kunsten for 1095 kroner. Pengene ble gitt til Kirkens Nødhjelp. Foto: Kjersti Ree Skrefsrud

fakkeltog og innsamling 25. juli gikk over 5 000 mennesker i Tromsø i fakkeltog til minne om ofrene for terrorangrepet. Fakkeltoget ble avsluttet med minnegudstjeneste i Kirkeparken foran domkirken. AuF-erne på utøya var opptatt av sultkatastrofen på Afrikas horn, og i deres ånd valgte arrangørene av fakkeltoget å invitere tromsøværingene til å gi en gave til Kirkens Nødhjelps katastrofeinnsats i Somalia, Kenya og Etiopia. Der ble det samlet inn 80 000 kroner til Kirkens Nødhjelps katastrofeinnsats.

Viking scoret 64 000 kroner – i pausen 7. juli spilte Viking mot Tromsø på hjemmebane og vant 2-1. Men de hadde mer enn sportslige resultater å være stolte av. I pausen puttet supporterne i Stavanger 63 897 kroner i innsamlingsbøssene til de 22 frivillige bøssebærere anført av Signe Egenberg. Pengene gikk til sultkatastrofen på Afrikas horn.

skjærgårds for rent vann På Skjærgårds Music & Mission festival i sommer ble det samlet inn over 150 000 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid for rent vann i Etiopia. Pengene går til brønnboring i landsbyen Gudecho i Etiopia som skal sikre rent vann til landsbyens 500 inn-byggere.Foto: Kirkens Nødhjelp

sommerstevne i stavern Kirkens Nødhjelp var i juli på Visjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirkes sommerstevne. Frikirkens barne- og ungdomsarbeid (FRIBu) synliggjorde solidaritetstanken og valgte i år å gi søndagens kollekt til sultkatastrofen på Afrikas horn. 71 000 kroner ble samlet inn. – Det forteller oss at stevnet har hjulpet oss til å se utover våre egne liv, sier Frikirkens representanter.

birkebeinere sykler for livet I slutten av august gikk det prestisjetunge Birkebeinerrittet av stabelen. Arrangørene inngikk et samarbeid med Kirkens Nødhjelp om katastrofeinnsamling til Afrikas horn, og mange av syklistene stilte opp for aksjonen. Tidligere norgesmester og rekordholder Anders Hovdenes var en av dem. Foto: united Bakeries

norge rundT GLIMT FRA VåRT ARBEID

statkraft gir 1,5 millioner til kirkens nødhjelp Konsernledelsen i Statkraft har besluttet å støtte Kirkens Nødhjelp med 1,5 millioner kroner til vannprosjekt i Laos og biogassprosjekt i Vietnam. Statkraft ønsker også å etablere et samarbeid knyttet til rådgivning og kompetanseoverføring på fornybar energi. Atle Sommerfeldt mottok pengesjekken på Statkrafts sommerfest i august. Foto: Aina Østreng/Norsk Folkehjelp

» kIrkens nødhjelP ønsker å Takke

alle som sTøTTer VårT arbeId!


Gå inn i din tid

For hver av begravelsene i etterkant av utøya og bombeangrepet i Oslo, ble det sterkt tydeliggjort at det var 77 enkeltmennesker som har blitt brutalt revet bort fra sine nærmeste, venner og kolleger. Det kollektive sjokket som nasjonen opplevde over at noe slikt kunne skje, har sakte gått over til den smertefulle erkjennelsen av at hver og en av de falne var ett individ med eget framtidshåp.

«Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd; Troen på livet vårt, menneskets verd!»

Så mange som 80 prosent av de som nå flykter i Somalia fra sult og krig er barn under 17 år. På samme måte er ikke disse barna ansiktsløse ofre i en brutal verden. Hvert enkelt av dem har en drøm om et liv i anstendighet og verdighet.

«Finnes her nød og sult, skyldes det svik»

Disse tragediene er så omfattende at de virker ved første øyekast ubegripelige. Hvor er Gud i disse tragediene? Hvor ligger beskyttelsen? Hvor kan vi finne fred? Gud finnes ikke i volden. Han står ikke bak nøden. Rundt oss har vi overflodens fellesgoder og samholdets uante krefter. Gud har gitt oss friheten til å velge å dele overfloden og å ta aktivt medansvar i samfunnet.

«Den som med høyre arm bærer en byrde»

Det godes seier er ikke en selvfølge. Den byrden vi bærer når vi både har kunnskap om jordens ressurser og forståelse for den andres kultur, er å vende alt det onde til det gode. Ingen situasjoner lenger håpløs. Korsets død, følgen av voldens ytterste konsekvens, vendes om til et livshåp.

«Dyr og umistelig, kan ikke myrde»

Vi utfordres av volden og nøden til å spørre oss selv hvem våre egne egentlig er. Med hvem skal vi vise samhold, med hvem skal vi dele brød? Gud omfavner alle. Det er ikke forskjell på deg og meg, på utøya eller Somalia.

«Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen»

På Guds vegne, kommer vi i berøring med det sårbare og sønderknuste. Sorgen vår er virkelig over den ubegripelige og sanseløse nød og vold. Men for å omgjøre sorg til omsorg, trenger vi sterke hjerteslag og mot. Øs av Guds uendelige nåde! Du forvandles til Guds milde hender. Ta del i å skape en flik av himmel på jord.

«Som om du bar et barn varsomt på armen»

Hentet fra «Til Ungdommen» skrevet av Nordahl Grieg

AndaktAv Odd Evjen og Elray Henriksen,

Kirkens Nødhjelp

fra norge til kenya I juni reiste ti engasjerte deltagere fra hele Norge til Kenya for å lære mer om Kirkens Nødhjelps arbeid med klima og beslutningspåvirkning. I løpet av uken fikk deltagerne blant annet møte kenyanske klimaaktivister, delta på klimakonferanse for 130 religiøse ledere fra hele Afrika og besøke Kirkens Nødhjelps partnere og klimaprosjekter. Deltakerne på turen er nå i full gang med å planlegge regionale seminarer som skal gå av stabelen i løpet av høsten i ulike lokalmiljøer. Seminarene har som mål å dele kunnskap og erfaringer rundt hvordan man kan påvirke lokal politikk i globale spørsmål. Foto: Ida Thomassen/Kirkens Nødhjelp

anne louise (22) har samlet inn over 1 million kroner Anne Louise Hüberts bistandsorganisasjon Aid in Action har i løpet av tre uker samlet inn over 1 000 000 til de katastroferammede på Afrikas horn. Målet var 592 000 kroner, nok til å hjelpe nær 7 000 barn ved 25 skoler i Gedo-provinsen i Somalia å overleve i fire måneder. Kirkens Nødhjelp er en av få organisasjoner med tilgang til Gedo-området og Anne Louise valgte derfor å samle inn penger på vegne av oss. Det første målet er nådd, men ildsjelen håper nå å samle inn nok penger til å berge skolebarna gjennom hele tørkeperioden.Foto: Privat

norge rundT GLIMT FRA VåRT ARBEID


TeTT På FLORY YAx

hvem? Flory Yax, 35, rådgiver for urfolk og kvinners rettigheter ved Kirkens Nødhjelps kontor i Guatemala City.

aktuell?Flory Yax er første urfolkskvinne med mayabakgrunn som er ansatt i Kirkens Nødhjelp.

5 tett på

Hvilke nettsider sjekker du jevnlig?Prensalibre.com, Guatemalas nettavis Newsweek.com Nca.no/en – Kirkens Nød-hjelps engelske nettsider

Hva leste du sist? Nietas del fuego, creadores del alba av Morna Mcleod, som handler om maya- kvinner i Guatemala.

Hva gjør du når du slapper av?Jeg gjør noen pusteøvelsernår jeg blir stresset. Dessuten liker jeg alltid å ha en beholder med vann i nærheten – vann er viktig for roen. Jeg liker også å gå i fjellet, men får sjelden tid til det.

Hva er din lidenskap?Jeg deltar i og jobber sammen med en kvinne-gruppe som heter Kagla, «regnbuen». Vi kommer sammen for å snakke om hvordan det er å være mayakvinne. Jeg føler at vi feirer selve livet hver gang vi møtes. Jeg har vært med i denne gruppen i ti år, og den gir meg styrke og glede.

Hvilken sak engasjerer deg mest?Hver dag kjemper jeg for en fremtid der kvinner som tilhører Guatemalas urfolksgrupper kan leve med menneskeverd og i frihet.


–Jeg har møtt mange former for rasisme og diskriminering. Urfolk har alltid vært marginaliserte i Guatemala, og kvinner er de aller

mest utsatte; de blir sjelden hørt. For å skaffe seg en utdannelse og en jobb må man kjempe hardt. Jeg har flere ganger tvilt på min egen kompetanse fordi jeg er kvinne og mayaindianer, forteller Flory Yax.

I dag arbeider Yax ved Kirkens Nødhjelps regionale kontor i Guatemala City, hvor hun koordinerer organisasjonens prosjekter som fremmer rettighetene til urfolksgrupper. Spesielt viktig for henne er spørsmål knyttet til landret-tighetene til Guatemalas urbefolkning, som krenkes av storindustrien. Både nasjonale og internasjonale gruveselskaper vil utvinne landets naturressurser uten å ta hensyn til lokalbefolk-ningen.

– Selskapene bygger i områder hvor urfolks-grupper dyrker mat eller på fjell som har en spirituell betydning for befolkningen. Fjellet er særlig viktig for mayaindianerne både fordi vann har sin kilde i fjellheimen og fordi det finnes en spesiell type energi i fjellet som er viktig for mayabefolkningen. Den ernærer oss og vår spiri-tualitet, forteller Yax.

InTernasjonalT neTTVerkTidligere i år var Yax i Canada for å delta på en større gruvekonferanse hvor eksperter fra flere land kom sammen for å drøfte aktuelle spørsmål knyttet til gruvedrift og lokalbefolkningens rettigheter. Problematikken begrenser seg nemlig ikke bare til Guatemala: Utvinningsindustrien krenker rettighetene til urfolk og lokalbefolkninger over hele verden.

– Jeg fortalte om en case i San Marco i Guatemala der et selskap ville kjøpe land i et område hvor en urfolksgruppe bodde. Selskapet hadde individuelle forhandlinger med hver familie og tilbød ulike former for kompensasjon til ulike familier fremfor å forhandle med representanter for hele samfunnet. Etter at enkelte hadde solgt jorden sin, ble det vanskeligere for de andre å si nei. Til slutt ble de

siste familiene tvunget til å selge. En slik praksis er kynisk og feig: selskapet burde ha forhandlet med landsbylederne, forteller Yax.

Flory Yax’ mayabakgrunn gir henne en unik mulighet til å samarbeide med urfolksgrupper i Guatemala. Hun mener at det er urfolksgruppene selv som må forsvare sitt land, men for å få til dette må de stå sammen - både i lokalsamfunnet og på tvers av etniske skillelinjer. Teamet til Yax har gjennomført over 50 samtaler med ulike urfolkssamfunn i Guatemala. Over 95 % av menneskene som ble spurt var imot utvinning på sitt territorium. Men kunnskapen manglet om hvordan de kan forsvare seg mot de store selskapene. En del av Yax’ jobb er å gi inspirasjon og støtte til denne kampen.

samfunneTs sTyrkeFlory Yax opplever jobben som meningsfull, og hun har en nøkkelrolle i Kirkens Nødhjelps team i Guatemala. Men det er ingen som forven-ter at hun stopper der. Fremtiden er lys for Flory Yax - det ser alle som møter denne helt spesi-elle damen. Hun har en drivkraft i stemmen og en styrke i blikket, og dette henter hun fra kilden som kunne ha blitt hennes største hinder: hennes opphav.

– Når jeg føler at jeg møter motstand eller diskriminering, drar jeg tilbake til landsbyen. Der blir jeg forstått. Der kan vi sitte sammen og si: Det er urettferdig, det burde ikke være slik. Og jeg finner tilbake til menneskeverdet mitt, motet mitt. Individets styrke kommer fra samfunnets styrke.

Når hun atter drar tilbake til storbyen, blir hun alltid påminnet av sine bestemødre om å komme hjem snart:

– Det er her din navlestreng er begravd! sier de, og det stemmer. Når et barn er født, blir navlestrengen begravd i landsbyen. Dette symboliserer tilknytningen til samfunnet og til jorden, og det er min stadige påminnelse om hva jorden betyr for meg og mitt folk, smiler Flory Yax.

Da Flory Yax (35) gikk på universitetet, var det uvanlig for en kvinne å studere økonomi. At hun var urfolkskvinne med mayabakgrunn i tillegg, var uhørt. Men Flory lar seg ikke stoppe av andres fordommer.

Tekst og foto: Laurie MacGregor

Kjemper for jorden

urfolk i guatemala urfolk utgjør ca 39 % av Guatemalas befolkning.Mayaindianerne tilhører fire hovedgrupper: K'iche', Kaqchikel, Mam og Q'eqchi. Det finnes også andre mayagrupper, i tillegg til et mindretall som bereg-nes som urfolk, men ikke er mayaindianere.21 mayaspråk er i bruk i Guatemala i dag, samt to indianerdialekter som ikke er maya.urfolk i Guatemala har tradisjonelt sett blitt holdt adskilt fra koloniherrene med spansk bakgrunn.


annonser

Returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 St. Olavs plass, N-0130 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

B-postabonnement

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

VårT arbeIdLangsiktig utvikling (64,9 %)

Nødhjelp (24,3 %)

Beslutningspåvirkning (10,8 %)

Nr 04 2011

sTøTTkIrkens nødhjelPs arbeId

På afrIkas horn

Benytt kontonummer

1602.40.26535 eller

SMS: GAVE til 2090 (200 kr)

VI er der med renT Vann og maT200 kr kan gi 8 personer tilgang til rent vann

Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance

Kirkens Nødhjelp-magasinet

Documents

Transcript of Kirkens Nødhjelp-magasinet