Kartlegging av naturverdier i to skogområder på statens grunn i Troms 2012

Jon Klepsland

BioFokus-notat 2012-24

Ekstrakt På oppdrag for Direktoratet for Naturforvaltning er det foretatt naturfaglige registreringer og gjort en vurdering av verneverdi for to områder på statsgrunn i Troms (Lindovara i Nordreisa og Tamokdalen i Balsfjord). Lindovara har stor naturvariasjon, betydelige areal med kalkskog og rikmyr, samt en del eldre furuskog. Imidlertid er det også store areal med ungskog (som i stor grad sammenfaller med kalkskogen) og dette trekker helhetsinntrykket ned og har bydd på utfordringer m.h.t. avgrensingsalternativ. Lindovara er vurdert som regionalt verneverdig (**). Tamokdalen består av bjørkeskog og subalpin vegetasjon i rasutsatt terreng, og er under tvil vurdert som lokalt verneverdig (*). Nøkkelord Troms Statskog Skogkartlegging Lindovara Tamokdalen Omslag Langstrakt minerotrof myr med ombrotroft midtparti, hvor det står dvergtettegras (Pinguicula villosa). Fra sentral del av Lindovara (sør for Fuglefjellet). Innfelt hodestarr (Carex capitata) som er ganske vanlig på rikmyr i Lindovara. Fotos: Jon T. Klepsland ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-226-5

BioFokus-notat 2012-24

Tittel Kartlegging av naturverdier i to skogområder på statens

grunn i Troms 2012

Forfatter Jon Klepsland

Dato 10. oktober 2012

Antall sider 17 sider

Refereres som Klepsland, J. 2012. Kartlegging av naturverdier i to

skogområder på statens grunn i Troms 2012. BioFokus-notat 2012-24. ISBN 978-82-8209-226-5. Stiftelsen

BioFokus. Oslo

Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder

dette notatet ”levende” linker.

Oppdragsgivere Direktoratet for naturforvaltning

Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig.

Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm

BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no

Tamokdalen 2012 *Referanse: Klepsland J. T. 2013. Naturverdier for lokalitet Tamokdalen 2012, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2012, Troms. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

(Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3841)

ReferansedataFylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2012, TromsKommune: Balsfjord Inventør: JKLKartblad: 1533 II, 1633 III Dato feltreg.: 18.08.2012H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 1751 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

SammendragDet aktuelle området ligger i nordre del av Tamokdalen, på østsiden av elva og riksveien. Dalføret er her på det trangeste, og dalsidene er betydelig utsatt for snøskred. Berggrunnen består vesentlig av metasandstein og glimmerskifer.Yttergrensene for verneverdig areal er ikke endret i forhold til forrige vurdering (2008). Det er ikke tatt stilling til hvorvidt det bør gjøres endringer i avgrensing, verdi eller tekstlig innhold av tidligere registrert naturtype/kjerneområde.Naturverdiene knyttet til skog er forholdsvis lave. Treslagsvariasjonen er relativt lav med bare små innslag av andre treslag enn bjørk. Dødvedmengden og dødvedkontinuiteten er lav, det er heller nesten ikke innslag av biologisk gamle bjørketrær. Følgelig mangler (tilsynelatende) også typiske signalarter for gammel bjørkeskog (kontinuitetskrevende epifytter og ved-nedbrytere). Det er heller ikke forekomst av Lobarion-samfunn. Området scorer lavt på mange av de sentrale parametre som har med skogkvalitet å gjøre, men høyere på de mer ve-getasjonstilknyttete parametre rikhet og variasjon. Sett i forhold til arealet er plantediversiteten ganske høy som følge av innslaget av basekrevende alpin vegetasjon og sørberg-arter, men mangfoldet innen andre økologiske og taksonomiske grupper er relativt lavt. Parameteren størrelse oppnår ikke mer enn én stjerne i følge kriteriene, ettersom det inngår mindre enn to kvadratkilome-ter funksjonelt skogdekt areal. Området vil bare i begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler i skogvernet, og kun på den generelle mangelen; rike skogtyper (høystaudeskog).Området har samlet sett få spesielle kvaliteter, og de skoglige naturverdiene er relativt lave. Dette i kombinasjon med forholdsvis lite areal og regionmessig forholdsvis høy beliggenhet gjør at lokaliteten bare under tvil anses verneverdig (*).

FeltarbeidOmrådet ble undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i august 2012. Hele lengden av undersøkelsesområdet ble befart.

Tidspunkt og værets betydningOppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig m.h.t. alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, sopp).

Utvelgelse og undersøkelsesområdeOmrådet er undersøkt på bakgrunn av DNs ønske om tilleggsregistrering i forbindelse med påbegynt verneplanarbeid på statsgrunn i Troms. Undersøkelsesområdet er tolket å gjelde det arealet mellom Raudbergan og Varregaska/Postdalen som ble vurdert som verneverdig ved forrige statskog-registrering (Svalastog 2008).

Tidligere undersøkelserTidligere vurdert av Svalastog (2008) i forbindelse med naturfaglig registrering av mulige skogvernområder på statsgrunn i Troms.

Beliggenhet)UD�6YDODVWRJ���������³'HW�XQGHUV¡NWH�RPUnGHW�EH¿QQHU�VHJ�L�GHQ�QRUGUH�GHOHQ�DY�7DPRNGDOHQ�FD���NP�V\G�IRU�YHJGHOHW�der riksveg 87 gjennom Tamokdalen møter E6 ved Ballsfjordeidet. Dalen er her på det trangeste, og med høye og bratte fjellpartiene på begge sider er denne delen av Tamokdalen svært snøskred-utsatt. Det er i den sammenheng bygd opp høye jordvoller midt i dalen for å ta av for snøskredene.”

Naturgrunnlag7RSRJUD¿Fra Svalastog (2008): “Den vestvendte lia har stort sett en innoverbuet (konkav) terrengform fra dalbunnen og opp til høy-denivået omkring ca 400 m. Fra dette nivået og et stykke opp er det store grunnlendte partier langs hele lia med en god del fjell i dagen, i nordre og søndre del mest i form av bratte berghammere mens de mellomliggende delene preges av brattlende med store åpne partier med vekselvis overrislet åpent berg og partier med tynt, sigevannspåvirket jordsmonn. Lia videre opp herfra er først slakt konkav for snart å stige bratt opp mot fjellmassivet ovenfor. Herfra er lia bare delvis skog- og krattbevokst og med en del innskutte fremstikkende åpne rabber.”

GeologiFra Svalastog (2008): “Berggrunnen utgjøres av glimmerskifer og glimmergneis, og det skifrete fjellet synes å være nokså lettforvitrende og det ser også ut til å forekomme innskutte smale bånd med kalkspatmarmor oppe i lia på østsiden av dalen. I den nedre del av lia er det dype løsmasseavsetninger som i stor grad utgjøres av skredjord.”

Vegetasjon og treslagsfordelingDet er lite behov for å endre eller supplere beskrivelsen til Svalastog (2008). Den opprinnelige teksten er derfor klippet inn her, men med noen tilleggskommentarer til sist. “En stor del av lia opp til nivået omkring 400m domineres av rik høystaudebjørkeskog med mindre innslag av småbregne-skog i opplendte partier og på soleksponerte steder sees også overgangstyper mot lågurtskog. Det slakere terrenget inn mot Rostdalselva i den søndre del av lia har større, sammenhengende partier med småbregneskog og også innslag av noe blåbær-skrubbærbjørkeskog. Snøskred - utsatte partier i de midtre deler av lia er til del glissent tresatt med åpne partier langs rasrenner hvor det er dels frodige ullvierkratt og dels åpne høystaude-enger.1HGHUVW�L�OLD��L�RYHUJDQJHQ�PRW�GHQ�ÀDWH�GDOEXQQHQ�HU�GHW�LQQVODJ�DY�JUnRU�KHJJHVNRJ�RJ�YLHU�VXPSVNRJ��I det frodige feltsjiktet vokser bl.a. turt, vendelrot, mjødurt, ballblom, kvitbladtistel, geitrams, skogstorkenebb, enghumle-blom, skogburkne, skogrørkvein og myskegras. Strutseving dominerer helt enkelte steder og ellers vokser stedvis bl.a. P\H�VXPSKDXNHVNMHJJ��NUDQVNRQYDOO�RJ�KXQGHNMHNV��0HU�VSUHGW�¿QQHV�EO�D��EULQJHE U�RJ�ULSV�RJ�DY�PHU�ODYYRNVWH�XUWHU�NDQ�QHYQHV�¿UEODG��IMHOO¿RO��VNRJPDULKnQG��VNRJVWMHUQHEORP��PDULNnSHU��URVHQURW�RJ�WHLHE U��*XOPMHOW� LQQJnU�YDQOLJ�L�GH�høyere nivåene av lia. Rasutsatte, ikke tresatte partier preges av frodige høystaude-enger med bl.a. nesten mannshøy turt, strutseving og geitrams. Langs bekke- og kildedragene vokser mye gulsildre, fjell-lok, kildemjølke, ljåblom og stedvis skavgras og sløke. Her er gjerne frodige mosematter med bl.a. teppekildemose, fettmose, bekkerundmose og gullmose. 'H�JUXQQOHQGWH�SDUWLHQH�PHG�GHOV�EUDWWH�EHUJKDPPHUH�RJ�GHOV�RYHUULVOHW�JUXQQOHQGH�KDU�ULN�RJ�YDULHUW�ÀRUD�PHG�GHOV�NDON�krevende arter knyttet til alpin rabbevegetasjon og dels innslag av mer varmekrevende arter. De grunnlendte partiene oppe L�OLD�PHG�GHOV�OXQ�RJ�VNMHUPHW�EHOLJJHQKHW�ODQJV�EHUJURW�RJ�GHOV�nSQH�SDUWLHU�PHG�ÀHNNHYLV�JUXQQ�RJ�NDONULN�VLJHYDQQVMRUG�KDU�YDULHUW�RJ�PHJHW�DUWVULN�NDUSODQWHÀRUD�PHG�LQQVODJ�DY�HQ�GHO�VMHOGQH�DUWHU�³Bjørk er det klart dominerende treslaget. Andre treslag utgjør bare et lite og ganske ubetydelig innslag. Små parti med JUnRU�KHJJHVNRJ�IRUHNRPPHU��PHQ�GDQQHU�DOGUL�VWRUH�EHVWDQG��5RJQ��VHOMH�RJ�KHJJ�¿QQHV�VSUHGW��RJ�GHW�VDPPH�JM¡U�XOLNH�vier-arter som svartvier, grønnvier og gråvier-arter.2YHUJDQJVW\SHU�PRW�OnJXUWVNRJ�¿QQHV�VSHVLHOW�Sn�PLGOHUH�K¡\GHODJ�L�V¡U�KYRU�GHW�Sn�YHOGUHQHUW�EUDWWOHQGW�PDUN�HU�XUWH-ULNH�XWIRUPLQJHU�PHG�EO�D��WDJJEUHJQH��WHLHE U��U¡G�MRQVRNEORP��VNRJVWRUNHQHEE��IMHOO¿RO��EOnNORNNH��VNRJVYHYH��IMHOOWLVWHO��hengeaks, smyle og hundekveke. Disse i tillegg til vanlige bregner og staude-urter som preger bjørkeskogsvegetasjonen for øvrig.Treløse parti i bratt terreng ovenfor bjørkeskogen består vesentlig av fuktig gras-urt-rasmark, overrislete skråberg med sig-vegetasjon, berghyller med rabbevegetasjon samt bergvegger (baserik utforming). Vanlige planter er rynkevier, gulsildre, rødsildre, jåblom, setermjelt, gulmjelt, reinrose, blåklokke, fjellengkall, bjørnebrodd, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, svarttopp, hårstarr og sotstarr. Litt mindre vanlig inngår myrtevier, grønnburkne, fjell-lok, reinmjelt, fjelltettegras, grønkurle, brude-VSRUH��IMHOOKYLWNXUOH��IMHOONXUOH�RJ�VYDUWVWDUU��3n�UHJQEHVN\WWHWH�RJ�W¡UNHXWVDWWH�VWHGHU�WLONQ\WWHW�EHUJYHJJHU�¿QQHV�ÀHNNPXUH��blårapp, ullarve, snøsildre, bergstarr, fjellbakkestjerne og berggull. Svalastog fant også de sjeldnere artene lapprose, brannmyrklegg, nubbestarr og hengepiggfrø. Av typiske basekrevende moser inngår bl.a. labbmose, granmose, puteplanmose og rødhøstmose ganske frekvent.

Skogstruktur og påvirkningDet er lite behov for å endre eller supplere beskrivelsen til Svalastog (2008). Den opprinnelige teksten er derfor klippet inn her, men med noen tilleggskommentarer til sist. “Liområdet nedenfor berghamrene i nordre og søndre del er nokså jevnt tresatt med bjørk og spredt rogn og selje. I de rikeste partiene med mye høystauder er skogen nokså glissen og har gjerne en del hegg i et lavere sjikt. I tresjiktet inngår ellers noe spredt rogn og selje og partier nederst i lia har også innslag av gråor samt høyvokste vierkratt med grønnvier og ullvier. Bjørka er gjennomgående ikke spesielt storvokst og det forekommer bare enkelttrær med diameter i brysthøyde opp mot 30 cm, ellers ligger dimensjonene omkring 12-18cm dbh og trehøydene varierer fra 12-15 meter nederst i lia og ned mot 7-8m i øvre del. Bjørkestammene har spesielt i den øvre del av lia typisk meiefasong som følge av snøtrykket. Det midtre liområdet som er mer utsatt for snøskred har gjennomgående mer småfallen bjørkeskog med stedvis preg av småvokst, tett krattskog.

I lia ovenfor de grunnlendte partiene blir skogen mer oppstykket av fremstikkende rabber o.l. og får mer preg av krattskog oppover mot høyden og det inngår stedvis tette belter med ullvierkratt.Med unntak av et felt helt nederst i lia ca 50X50 meter hvor det nylig er hogd, er ikke lia nevneverdig påvirket.”Området er uten virkelig gamle trær, slik som strukturrike og grovstammete bjørker, selv om det burde kunne være forut-VHWQLQJ�IRU�VOLNH�KHU��'H�VW¡UVWH�EM¡UNHQH�HU�������FP�GEK�RJ�DQVODJVYLV�FD�����nU��*UXQQHQ�WLO�DW�HOGUH�WU U�WLOV\QHODWHQGH�mangler er trolig en kombinasjon av stadige snøskred, og tidligere hogst (som trolig har vært ganske omfattende). Hen-holdsvis sør og nord i området er terrenget mindre utsatt for snøskred enn midtpartiet, og skogen er mer storvokst disse steder, men likevel påfallende aldershomogen. Mengden død ved er også lav, både m.h.t. nyere og gamle læger. Ingenting ved terreng- og markstruktur tyder på at forrige tregenerasjon er utradert av skred, og derfor antagelig heller av hogst. De eldste og største bjørkene står gjerne i høyereliggende parti som er relativt mye utsatt for skred, og som derfor også er dominert av ganske ung, tynnstammet og “meieformet” bjørk. 3n�ÀDWPDUN�QHGHUVW�PRW�YHLHQ�HU�GHW�SDUWL�PHG�XQJ�WHWWVWDPPHW�EM¡UNHVNRJ�VRP�WUROLJ�LNNH�HU�UHVXOWDW�DY�VQ¡VNUHG�PHQ�hogst for et par-tre tiår siden.

KjerneområderDet ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Tamokdalen 2012

Artsmangfold.DUSODQWHÀRUDHQ�HU�IRUKROGVYLV�DUWVULN��'HWWH�VN\OGHV�HQ�NRPELQDVMRQ�DY�EUDWWOHQGW�WHUUHQJ��KYRU�GHW�LQQJnU�HOHPHQWHU�IUD�både nordboreal skogkledd sone), alpin sone og fra sørbergmiljø (berg og rasmark), baserik berggrunn og ganske stort spenn i økoklinene markfuktighet/vannmetning og uttørkingsfare. Med unntak av enkelte arter knyttet til sørberg og kalkrik fjellhei er nesten alle arter som inngår vidtubredte og vanlige i fjellområdene i regionen. Unntaket omfatter bl.a. de noe uvanlige artene nubbestarr, lapprose og brannmyrklegg. De to sistnevnte er fjellplanter.Mangfoldet av både vedboende og jordboende sopp virket relativt fattig og trivielt, men det skal tas et lite forbehold om dår-lig sesong for jordboende sopp dette året. Eneste påviste representant for signalartsgruppen grasmarkssopp/beitemarks-sopp var kantarellvokssopp (som er vanlig og vidtutbredt). /DYÀRUDHQ�HU�GnUOLJ�XWYLNOHW��RJ�WLONQ\WWHW�VNRJVPLOM¡�EOH�GHW�NXQ�REVHUYHUW�YDQOLJH�RJ�WULYLHOOH�DUWHU�XWHQ�NUDY�WLO�ODQJ�WLGV�VWD-bile forhold. Tilknyttet kalkrike berg og berghyller ovenfor er det forekomst av typiske basekrevende arter for fjellregionen som Fulgensia bracteata, Bilimbia lobulata og Biatora subduplex.0RVHÀRUDHQ�HU�L�OLNKHW�PHG�ODYÀRUDHQ�WLOVWHGH�PHG�HQ�GHO�EDVHNUHYHQGH��PHQ�OLNHYHO�YDQOLJH�DUWHU���

Tabell: Artsfunn i Tamokdalen 2012. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr

at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen

Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er

JMRUW�L�KYHUW��NMHUQHRPUnGH����EHW\U�WHNVWOLJ�NYDQWL¿VHULQJ��6Pn�WDOO�XWHQ�NMHUQHRPUnGHQXPPHU�DQJLU�IXQQ�XWHQIRU�NMHUQH-

områder.

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste-status

Totalt antall av art

Funnet i kjerne-område (nr)

Orkidéfamilien Chamorchis alpina Fjellkurle

*\PQDGHQLD�FRQRSVHD Brudespore

Pseudorchis straminea Fjellhvitkurle

Starrfamilien Carex loliacea Nubbestarr

Lyngfamilien Rhododendron lapponicum Lapprose

Rubladfamilien /DSSXOD�GHÀH[D Hengepiggfrø NT

Maskeblomstfami-lien

3HGLFXODULV�ÀDPPHD Brannmyrklegg NT

Kurvplantefamilien Erigeron borealis Fjellbakkestjerne

Avgrensing og arronderingOmrådet er vurdert på nytt m.h.t. avgrensing og arrondering etter ny befaring nå i 2012 kontra forrige vurdering fra 2007/2008. Det har ikke skjedd nye inngrep siden forrige registrering som tilsier at grensene for verneverdig areal bør endres. Hogstinngrepene som er foretatt i nyere tid vurderes ikke å være av så stor negativ betydning at disse feltene bør ekskluderes fra verneforslaget.Arronderingen vurderes som god/tilfredsstillende, men ikke optimal ettersom det ganske nylig er gjort hogstinngrep i sør, samt at riksveien (i stedet for elva) blir “naturlig” yttergrense for verneforslaget mot vest.Området oppnår ikke mer enn én stjerne på parameteren størrelse i følge kriteriene, ettersom det inngår mindre enn to kvadratkilometer funksjonelt skogdekt areal.

Andre inngrep'HW�HU�VDWW�RSS�HW�QHWWLQJJMHUGH��VDXHQHWWLQJ��L�QHGUH�GHO�ODQJV�KHOH�OHQJGHQ�DY�YHUQHIRUVODJHW��*MHUGHW�HU�DY�Q\HUH�GDWR�

Vurdering og verdisettingDet aktuelle verneforslaget for Tamokdalen ved Postdalsfjellet representerer en typisk vegetasjonsgradient for høyerelig-gende dalfører i indre Troms, fra bjørkedominert høystaudeskog i nedre del til lavalpin fjellvegetasjon i øvre del.Vegetasjonen er overveiende rik, men den skogtilknyttete vegetasjonen er stort sett av ganske ordinær utforming uten inn-slag av regionalt uvanlige arter eller spesielt krevende kalkmarksarter. Høyere opp er det generelt høyere plantediversitet sammenlignet med lavere høydenivå på grunn av forekomst av sørbergmiljø, rik sig-vegetasjon og basekrevende alpin ÀRUD��VRP�RJVn�LQNOXGHUHU�QRHQ�IRUKROGVYLV�XYDQOLJH�DUWHU��Naturverdiene knyttet til skog er forholdsvis lave. Treslagsvariasjonen er relativt lav med bare små innslag av andre treslag enn bjørk. Dødvedmengden og dødvedkontinuiteten er lav, det er heller nesten ikke innslag av biologisk gamle bjørketrær. Følgelig mangler (tilsynelatende) også typiske signalarter for gammel bjørkeskog (kontinuitetskrevende epifytter og ved-nedbrytere). Det er heller ikke forekomst av Lobarion-samfunn. Området scorer lavt på mange av de sentrale parametre som har med skogkvalitet å gjøre, men høyere på de mer ve-getasjonstilknyttete parametre rikhet og variasjon. Sett i forhold til arealet er plantediversiteten ganske høy som følge av LQQVODJHW�DY�EDVHNUHYHQGH�DOSLQ�ÀRUD�RJ�V¡UEHUJ�DUWHU��PHQ�PDQJIROGHW�LQQHQ�DQGUH�¡NRORJLVNH�RJ�WDNVRQRPLVNH�JUXSSHU�er relativt lavt. Til forskjell fra forrige vurdering av området (Svalastog 2008) så anses ikke arronderingen som optimal ettersom det er gjort hogstinngrep sør i området i nyere tid, og at dalsidegradienten strengt tatt er brutt av riksveien som løper gjennom dalføret. Parameteren størrelse oppnår ikke mer enn én stjerne i følge kriteriene, ettersom det inngår mindre enn to kva-dratkilometer funksjonelt skogdekt areal. Området vil bare i begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010), og kun på den generelle mangelen; rike skogtyper (høystaudeskog).Området har samlet sett få spesielle kvaliteter, og de skoglige naturverdiene er relativt lave. Dette i kombinasjon med forholdsvis lite areal og regionmessig forholdsvis høy beliggenhet gjør at lokaliteten bare under tvil anses verneverdig (*).

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tamokdalen 2012. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for

kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet.

Kjerneområde Urørt-het

Død ved mengde

Død ved

kontin.

*DPOH�bar-trær

*DPOH�løv-trær

*DPOH�edel-

løvtrær

Treslags-fordeling

Topo-JUD¿VN�

variasjon

Vegeta-sjons-

variasjon

Rik-het

Arter Stør-relse

Arron-dering

Samlet verdi

Samlet vurdering

** * * – * – * ** ** *** * * ** *

Referanser)UDPVWDG��(���%OLQGKHLP��7���(ULNVWDG��/���7KLQJVWDG��3�*��RJ�6ORUHLG��6�(��������1DWXUIDJOLJ�HYDOXHULQJ�DY�QRUVNH�YHUQHRPUnGHU��1,1$�rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp.Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.Svalastog D. 2008. Naturverdier for lokalitet Tamokdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2007. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Nedrum

Skjold

Sætermoen

Kjempedals-

aksla

Storbekken

Stuoraváddjá

Allaváh

johka

Jiek¿ariehpijohka

Jiek¿ariehppi

Postdalsfjellet

Postdalstinden

èahca

Allaváhgáisi

Raudbergan

Stordalen

Postdalen

Allavággi

Oksetindbotnen

Stállovákkièahca

Nordtinden

Nordtind-

aksla

Storskredskardet

Storskred-haugen

Skau

Tamokdalen

Vádjájohka

Stallofjellet

Grevolanasen

Stállovággi

Várregaska

Kjempedalen

Kjempeskardet230

Dápmotvuovdi

470

1027

604

1353

859

1363737

1087

1260

1158

1246

1044

924000mE 25 26 27 28 29 930 931000mE

7708

000m

N

09

7710

11

12

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer

Tamokdalen 2012 (Balsfjord, Troms). Areal 1751 daa, verdi *

WGS84, sonebelte 32 ±Rutenett 1kmEkvidistanse 20mMålestokk 1:30 000Tidligere registreringer

Eksisterende verneområderOmr. for vurdering (DN/FM 2012)

Kartgrunnlag N50Produsert 15.10.2012Alternativ grense

Verneverdig område

Kjerneområder

2012

Bilder�  fra�  området�  Tamokdalen�  2012

Bregnerik�  bjørkeskog�  i�  midtre-­nordre�  del�  av�  området.

Representativt�  utsnitt�  for�  det�  som�  er�  av�  mer�  kompakt�  og�  virkesrik

bjørkeskog�  i�  området.�  Gamle,�  grove�  trær�  mangler�  og

aldersspredningen�  er�  svak.�  Foto:�  Jon�  T.�  Klepsland

Overrislete�  skråberg�  og�  snøskredutsatt�  mark�  med�  alpin

vegetasjon�  og�  krattskog.�  Foto:�  Jon�  T.�  Klepsland

Kalkrike�  bergvegger�  og�  skråberg�  med�  tørketolerante

plantesamfunn.�  Foto:�  Jon�  T.�  Klepsland

Nyere�  hogstflate�  sør�  i�  området.�  Nettinggjerde�  i�  nedkant.�  Foto:�  Jon

T.�  Klepsland

Lindovara 2012 **Referanse: Klepsland J. T. 2013. Naturverdier for lokalitet Lindovara 2012, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2012, Troms. NaRIN faktaark. Bio-Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

(Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3843)

ReferansedataFylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2012, TromsKommune: Nordreisa Inventør: JKLKartblad: 1734 IV Dato feltreg.: 19-08-2012-20.08.2012H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 90% nordboreal 10% Areal: 2526 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

SammendragLindovara ligger i midtre del av Reisadalen, ca 30 kilometer sør for kommunesenteret Storslett. Verneverdig areal omfatter HW�IRUKROGVYLV�ODQJVWUDNW�K¡\GHGUDJ�PHG�OLWHQ�YHUWLNDOXWVWUHNQLQJ��PHQ�OLNHYHO�IRUKROGVYLV�VWRU�WRSRJUD¿VN�YDULDVMRQ��%HUJ-grunnen er i grove trekk todelt langs en nord-sør-gående akse med kalkspatmarmor på vestsiden av bergartsskillet og langt fattigere metasandstein og granatglimmerskifer på østsiden.To kjerneområder/naturtypelokaliteter er avgrenset (gammel furuskog og rikmyr). Areal med kalkskog er ikke avgrenset som naturtype(r) fordi den har en veldig oppstykket opptreden og fordi skogalderen er lav. Det er gitt to alternative avgrensinger for Lindovara, men disse er ikke ment å være helt rigide. Kombinasjoner av de to alternativene kan være en tilnærmet like god løsning, og mindre justeringer av yttergrensene behøver heller ikke nød-vendigvis å ha noen negativ betydning for områdets verneverdi. Maksimering av areal (dvs stiplet omriss) vil likevel være ønskelig med hensyn til bevaring av biologisk mangfold i et langsiktig perspektiv, og det er da de to større utbuktningene i sør (mot hhv Hauketun og Badevatnet) som har noen vesentlig verdi. Lindovara har positive kvaliteter i form av at det aktuelle området er ganske stort i areal, har en relativt lav beliggenhet, RJ�KDU�IRUKROGVYLV�VWRU�YDULDVMRQ�L�YHJHWDVMRQ�RJ�WRSRJUD¿��$W�GHW�L�WLOOHJJ�WLO�VNRJ�RJ�P\U�RJVn�LQQJnU�EHW\GHOLJH�DUHDO�PHG�berg/rasmark og vann/tjern er også positivt. Det er spesielt positivt at en stor del ligger på kalkspatmarmor, og at det er relativt god dekning av furudominert kalkskog med innslag av sjeldne planter som marisko. Derimot er det negativt at skogressursene i området er såpass hardt utnyttet i både eldre og nyere tid. Spesielt negativt er det at temmelig store areal, og praktisk talt alt av kalkskog fremstår som aldershomogen ungskog. Skogressursene (furu-skogen spesielt) er imidlertid svært hardt utnyttet i hele Reisadalen, og større areal med gammel furuskog på såpass lavt K¡\GHODJ�VRP�L�/LQGRYDUD�¿QQHV�LNNH�OHQJHU�QRUG�L�GDOI¡UHW��RJ�EDUH�L�EHVNMHGHQ�JUDG�OHQJHU�V¡U��'HW�RSSWUHU�KHOOHU�LNNH�NDONIXUXVNRJ�DY�GHQ�W\SHQ�VRP�¿QQHV�L�/LQGRYDUD�DQGUH�VWHGHU�L�5HLVDGDOHQ��I tilfellet Lindovara anbefales det å tenke restaurering/restitusjon av mer eller mindre hele ungskogsfeltet i vestskråningen ovenfor riksveien, i allefall de deler hvor det er god dekning av rike vegetasjonstyper (innenfor heltrukken linje).2PUnGHW�YLO�NXQQH�ELGUD�WLO�RSSI\OOLQJ�DY�ÀHUH�YLNWLJH�PDQJOHU�L�VNRJYHUQHW��)UHPVW����ULNH�VNRJW\SHU��NDONVNRJ���PHQ�L�QRHQ�grad også 2) viktig forekomst av RL-arter og 3) urskog/naturskogsdynamikk (furuskog). Av prioriterte skogtyper inngår; 1) kalkskog (kalkfuruskog og kalkbjørkeskog) i vesentlig grad; 2) boreal løvblandingsskog (ospebestand) i moderat grad; og 3) sandfuruskog (innenfor stiplet alternativ) i liten grad.I samlet vurdering legges det positiv vekt på områdets store naturvariasjon, relativ gode dekning av sjeldne og kalkrike habitattyper, samt at arealet er relativt stort og velarrondert. Høy påvirkningsgrad over store areal er det som vekter sterkt i mot en høy verdivurdering. Lindovara anses imidlertid som et velegnet restitueringsobjekt, og har allerede mange viktige naturkvaliteter som best forvaltes ved vern. Området anses derfor regionalt verneverdig (**).

FeltarbeidOmrådet ble undersøkt i løpet av to fulle dager i andre halvdel av august 2012. Området er forholdsvis stort og ble derfor DQJUHSHW�IUD�ÀHUH�XOLNH�NDQWHU�IRU�n�RSSQn�HQ�QRHQOXQGH�HIIHNWLY�RJ�WLOVWUHNNHOLJ�GHNQLQJ�DY�RPUnGHW��'HQ�V¡U¡VWUH�WUHG-MHGHOHQ�DY�RPUnGHW�HU�EDUH�RYHUÀDWLVN�RJ�VWLNNSU¡YHPHVVLJ�XQGHUV¡NW��RJ�GHW�HUNMHQQHV�Qn�L�HWWHUNDQW�DW�GHW�QRN�EXUGH�vært brukt noe mer tid i dette området for økt presisjon i vurderingene. Området for øvrig anses rimelig godt undersøkt og tilstrekkelig for å gjøre en ganske presis vurdering av naturkvaliteter og avgrensingsalternativ.

Tidspunkt og værets betydningStort sett oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig m.h.t. alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, sopp).

Utvelgelse og undersøkelsesområdeOmrådet er undersøkt på bakgrunn av DNs ønske om tilleggsregistrering i forbindelse med påbegynt verneplanarbeid på statsgrunn i Troms. Undersøkelsesområdet er tolket å være det samme som ved forrige kartlegging (Strann et al. 2007). Det vil si hele åsdraget omkring Lindovara fra Heimlund, Fielma og Holmbo i nord til Sappen i sør, samt fra riksveg 865 i vest til Reisaelva i øst.

Tidligere undersøkelserOmrådet er tidligere kartlagt og vurdert av Strann et al. (2007). Lindovara ble den gang vurdert å ha regional verneverdi (**).

BeliggenhetOmrådet ligger i midtre del av Reisadalen, ca 30 kilometer sør for kommunesenteret Storslett. Undersøkelsesområdet had-de en utstrekning på ca 5 x 1,5 kilometer, og avgrenset av Sappen i sør, riksveg 865 i vest og nord, og av Reisaelva i øst.

Naturgrunnlag7RSRJUD¿Området består av et forholdsvis langstrakt høydedrag med en maksimal vertikalutstrekning på kun 137 meter (70 - 207 PRK���2PUnGHW�HU�OLNHYHO�WRSRJUD¿VN�YDULHUW�PHG�EnGH�VPnNXSHUW�WHUUHQJ�DY�VPn�NROOHU��U\JJHU��EHNNHGDOHU��EHUJVNUHQWHU�og stedvis dødisgroper, samt større parti med ganske slakt til horisontalt terreng. Det er også betydelig innslag av lang-strakte skrenter og høye bergvegger (spesielt i nord og vest for Svartvatnet).

GeologiOmrådets berggrunnsgeologi er grovt sett todelt langs en nord-sør-gående akse. På vestsiden av bergartsskillet er det NDONVSDWPDUPRU��PHQV�GHW�Sn�¡VWVLGHQ�HU�PHWDVDQGVWHLQ�RJ�JUDQDWJOLPPHUVNLIHU��1*8�����D���6NLOOHW� L�EHUJDUW�JLU�VHJ�tydelig til kjenne i vegetasjonen ved at det i vest er god dekning av rike vegetasjonstyper og til dels god forekomst av kalkkrevende arter, mens det på østsiden nesten utelukkende er fattige vegetasjonssamfunn. Løsmassedekket er overveiende tynt til manglende i store deler av området (med unntak av områder med myrdannelse). Sørøst i området (Sappen-Langvannet-Ingebrigtholmen) og langs Reisaelva er det imidlertid tykkere løsmasser i form av EUHHOYDYVHWQLQJHU��VDPW�QRH�HOYHDYVHWQLQJHU�Q UPHVW�HOYD���1*8�����E��

9HJHWDVMRQVJHRJUD¿Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 90% nordboreal 10% .Storparten av området ligger i mellomboreal sone, men høyereliggende parti og dype dalsenkninger utsatt for kuldeinver-sjon tilhører nordboreal sone.

Vegetasjon og treslagsfordelingOmrådet byr på en uvanlig stor vegetasjonsvariasjon med god dekning av vegetasjonstyper langs både økoklinene rik-fattig og fuktig-tørt. Foruten skog- og myrvegetasjon inngår myrtjern (vann- og vannkantvegetasjon) og rasmark- berg- og kantvegetasjon. Rike vegetasjonstyper er begrenset til vestre halvdel av området, dvs på eller i nær tilknytning til kalkspat-marmoren. Furu er det viktigste treslaget i området, både kvantitativt og kvalitativt. Bjørk er nesten like vanlig og inngår nesten overalt i furuskogen. Bjørkedominerte bestand er utbredt, spesielt tilknyttet terrengforsenkninger og dalbunner, og dessuten som suksesjonsfenomen i områder med mye ungskog. Osp forekommer mer spredt og klumpvis. Et større bestand (ganske XQJ�RJ�DOGHUVKRPRJHQ��¿QQHV�ODQJV�¡VWVLGHQ�DY�+DXJOLMlUYL�RYHUIRU�+DXNHWXQ��PHOORP�GH�WR�DOWHUQDWLYH�DYJUHQVLQJHQH���0LQGUH�EHVWDQG��PHQ�PHG�HOGUH�RVS�¿QQHV�Sn�NROOHQ�QRUG�IRU�6YDUWYDQQHW�RJ�Sn�ÀDWPDUN�¡VW�IRU�6YDUWYDQQHW��*UnRU�HU�utbredt i skrentskog, litt fuktig kalkskog (fuktdråg) og på tresatt rikmyr, men danner aldri større bestand og er som regel småvokst/buskformet. Einer er vanlig i samme miljø som gråor, men forekommer også i fattigere miljø. Rogn og svartvier opptrer kun spredt og sjelden, og nesten kun som småtrær/busker. Selje (silkeselje) opptrer ytterst sparsomt i tørr og rik VNUHQWVNRJ��+HJJ�LQQJnU�\WWHUVW�VSDUVRPW�L�JUnRUEHVWDQG�L�YHVWVNUnQLQJHQ��*UDQ�HU�L�JDQVNH�EHVNMHGHQW�RPIDQJ�SODQWHW�LQQ�på produktiv mark i nedre del av vestskråningen rett øst for riksveien (litt sør for Bergskogvatnet). Fattig bærlyngskog (tyttebær-krekling-utforming) og blåbærskog (blåbær-krekling-utforming) samt overgangsformer er vegetasjonstypene med størst dekning totalt sett. I førstnevnte type inngår ofte linnea og knerot, og i sistnevnte inngår ofte blålyng, skrubbær, blokkebær samt stedvis bleikmyrklegg eller olavsstake og/eller småtveblad. Overganger mot små-EUHJQHVNRJ�HU�RJVn�JDQVNH�YDQOLJ��VRP�UHJHO�PHU�O¡YULNH�SDUWL���PHG�W\SLVN�IXJOHWHOJ��VWUL�NUnNHIRW�RJ�VP\OH��*UXQQOHQGWH�bergrygger med furu kan betegnes knausskog (små areal). Omkring og utpå myrer nordøst og sentralt i området er det vanlig med glissen fattig myrskog dominert av lyng og torvull, samt tranebær, hvitlyng, molte, sveltstarr og dvergbjørk. )URGLJ�K¡\VWDXGH�YHJHWDVMRQ�DY�PHVRWURI�XWIRUPLQJ�¿QQHV�EDUH�Sn�JDQVNH�VPn�DUHDO�L�VWDELOLVHUW�UDVPDUN�RJ�Q U�GDOEXQQ�i bjørkeskog nedenfor den langstrakte, østvendte bergveggen som løper i nord-sør-gående retning fra Svartvannet til østsiden av Fuglefjellet. Karakterarter der er mjødurt, hvitbladtistel, hestehov, vendelrot, geitrams, ballblom og fjellminne-blom. Rikere lågurtpreget staudevegetasjon er ellers vanlig i overgangssoner mellom rikmyr og fastmarksskog, i terreng-IRUVHQNQLQJHU�RJ�VLJSnYLUNHWH�OLVLGHU�WLONQ\WWHW�NDONVSDWPDUPRUHQ��7\SLVNH�DUWHU�GHU�HU�WHLHE U��VYDUWWRSS��IMHOO¿RO��PM¡GXUW��VNRJVWRUNHQHEE��VXPSKDXNHVNMHJJ��IMHOOWLVWHO��KYLWEODGWLVWHO�RJ�KHQJHDNV��0LQGUH�YDQOLJ�LQQJnU�RJVn�JXOPMHOW��¿UEODG��IMHOO-minneblom, blåklokke, ballblom, myskegras og/eller fjell-lok. Også korallrot og marinøkkel er påvist. De mest urterike og veldrenerte utformingene av denne lågurtpregete vegetasjonen kan betegnes kalkskog. Slik kalkskog er ganske utbredt L�YHVWVNUnQLQJHQ�RYHQIRU�ULNVYHJHQ��PHQ�RSSWUHU�NXQ�ÀHNNYLV��'HW�RSSWUHU�EnGH�IXUXGRPLQHUW�NDONVNRJ�RJ�EM¡UNHGRPLQHUW�kalkskog med gråor. Marisko har spredte forekomster i kalkskogen; i alt er mer enn 200 skudd påvist av lokale botanikere �1RUGDÀRUD��������9HG�EHIDULQJ�L������EOH�GHW�RJVn�IXQQHW�KXOGUHEORP�WR�VWHGHU��8QGHU�GHQ�¡VWYHQGWH�EHUJYHJJHQ�IUD�6YDUWYDQQHW�WLO�)XJOIMHOOHW�HU�GHW�EM¡UNHGRPLQHUW�VNUHQWVNRJ�VRP�RJVn�KDU�DI¿QLWHW�WLO�

kalkskog. Denne kalkskogen er brattlendt og generelt tørrere og har en annen vegetasjonssammensetning. Dominante arter er teiebær, fugletelg, hengeving, geitrams, skogstorkenebb, hundekveke og taggbregne, og det inngår også dverg-snelle, grønnburkne, villrips, gulmjelt, trollbær og myskemaure. Ovenfor er det berghyller med rabbevegetasjon og stedvis fuktige skråberg med rik sig-vegetasjon. Blant annet inngår rynkevier, gulsildre, rødsildre, rosenrot, fjellsmelle, fjelltette-gras, snøbakkestjerne, reinrose, hårstarr, bergstarr, fjellkveke og bergrublom. Lengst nord i området er det også kalkrike (nordvendte) bergvegger, og i dalsenkningen nedenfor er det en spesiell utforming av kalkrik bærlyng-bjørkeskog hvor feltsjiktet er dominert av krekling, tyttebær, kantlyng, knerot og reinrose. )DWWLJ�P\UVNRJ�HU�VRP�QHYQW�XWEUHGW�QRUG¡VW�RJ�VHQWUDOW�L�RPUnGHW��0LQGUH�DUHDO�PHG�nSHQ�RPEURWURI�O\QJGRPLQHUW�P\U�¿Q-QHV�RJVn��VOLN�VRP�Sn�ODQJVWUDNW�P\U�UHWW�¡VW�IRU�0DWWLVYDQQHW�KYRU�GHW�WLGOLJHUH�HU�UHJLVWUHUW�GYHUJWHWWHJUDV��6W¡UUH�P\UÀDWHU�sentralt i området og tilknyttet myrtjern er for øvrig oftest av intermediær karakter. Stedvis er dette trådstarr-bjørneskjegg-P\U�PHG�EXNNHEODG�RJ�VYHOWXOO��1 U�P\UWMHUQ�RJ�L�O¡VPDWWHU�JMHUQH�ÀDVNHVWDUU��VWUHQJHVWDUU��G\VWDUU��EO\VWDUU�RJ�HOYHVQHOOH��,�V¡U¡VW�¿QQHV�RJVn�K¡\VWDUUP\U�PHG�QRUGODQGVVWDUU�RJ�VHQQHJUDV��0HU�HOOHU�PLQGUH�VNRJ��RJ�EXVNEHYRNVWH� ULNP\UHU�RSSWUHU�HOOHUV�IUHNYHQW�L�WLONQ\WQLQJ�WLO�NDONVSDWPDUPRUHQ��'LVVH�RSSWUHU�L�UHJHOHQ�VRP�PLQGUH�ÀHNNHU�HOOHU�VRQHU�L�WHUUHQJHW��LNNH�VRP�VW¡UUH�P\UÀDWHU��RJ�JnU�RIWH�JUDGYLV�RYHU�L�XUWHULN�IDVWPDUNVVNRJ��%M¡UQHVNMHJJ��P\UVQHOOH��VYHOWXOO��IMHOOWLVWHO�RJ�bukkeblad dominerer som regel. Stolpestarr dominerer gjerne på våtere steder. I tillegg inngår ofte dvergjamne, fjellfrø-stjerne, jåblom, bjørnebrodd, gulstarr, særbustarr, klubbestarr, hårstarr, sveltull og breiull. I et område sør for fuglefjellet (kjerneområde 2) er det også til dels store mengder stortveblad og hodestarr, samt noe fjellsnelle, myrsauløk, marigras, VNRJPDULKnQG�RJ�EUXGHVSRUH��/HQJHU�QRUG�¿QQHV�ULNP\U�PHG�EOHLNYLHU�RJ�P\UWHYLHU��1RHQ�DY�P\UWMHUQHQH�KDU�HQ�JDQVNH�rik vannvegetasjon med blant annet langskuddplanter som vanlig tjørnaks, småtjørnaks og grastjørnaks, samt småblære-URW��,�HWW�P\UWMHUQ��Sn�NDONVSDWPDUPRU��¿QQHV�WUnGWM¡UQDNV�RJ�Q¡NNHWM¡UQDNV��OLNH�L�6�HQGHQ�DY�NMHUQHRPnGH�����

Skogstruktur og påvirkningSkogstruktur og skogalder varierer ganske mye i området, først og fremst grunnet ulik påvirkningsgrad siste 100 år, men også grunnet varierende bonitet/produktivitet. Den eldste furuskogen, hvor det ikke er tegn til hogstinngrep siste 70-100 år, er begrenset til ganske smale soner i bratt terreng eller i overkant av bergvegger/bergskrenter samt tilknyttet noen koller og bergrygger sentralt i området. I disse parti er det god forekomst av forholdsvis gammel furu, dvs i alderen 150-250 år, og det er god spredning på ulike aldersklasser. Dette er generelt grunnlendt og lavproduktiv skog. På mer produktiv mark KDU�GHW�GH�ÀHVWH�VWHGHU�EOLWW�KRJG�XW�IXUX�RJVn�GH�VHQHVWH�������nU��.MHUQHRPUnGH����¡VWVNUnQLQJ�Sn�EUHHOYHDYVHWQLQJHU�ved Reisaelva) er et mulig unntak. Her står det også minst én betydelig eldre furu på anslagsvis 300-350 år. Såpass JDPOH�IXUXHU�IRUHNRPPHU�EDUH�\WWHUVW�VMHOGHQW�L�RPUnGHW�VRP�KHOKHW��(OGUH�WU U�¿QQHV�QHSSH��6HOY�L�SDUWL�PHG�GHQ�HOGVWH�furuskogen er dødvedmengden lav. Spredte steder ligger det igjen et fåtall øksefelte trær fra en tidlig uthogstperiode, som nå er i middels til godt nedbrutte råtestadier. Litt vanligere er forekomst av eldre kapprester (greiner og topper) som på tørre rygger fortsatt ikke er råtnet bort. Noen steder er det også ganske tett med gamle tyristubber, spesielt på fattig myr. 2YHU�VWRUH�RPUnGHU�HU�GHW�OLNHYHO�VOLN�DW�GHW�LNNH�¿QQHV�G¡G�YHG�DY�EHW\GQLQJ�DY�IXUX��6WRUH�GHOHU�DY�RPUnGHW�KDU�HW�YLVVW�QDWXUVNRJVSUHJ�PHG�GRPLQDQV�DY�IXUX�L�DOGHUVNODVVHQ��������nU��+HU�KDU�GHW�RYHUDOW�Y UW�GUHYHW�SOXNNKRJVW�RJ�VPnÀD-tehogst med varierende intensitet og til ulike tider siste 50-70 år. I nyere tid (siste 20 år) har det blant annet blitt hogd ut noe bjørk i området ved østskrenten sør for Svartvannet samt i dalføret tilknyttet samme bergskrent et godt stykke lenger sør. Furu er i samme periode hogd ut mange steder i vestskråningen ovenfor riksvegen i vest (i beskjedent omfang også helt opp til toppen av Fuglfjellet), samt i mindre omfang også sørøst i området (innenfor stiplet avgrensing). Større og mer V\VWHPDWLVNH�KRJVWXWWDN�L�Q\�WLG�HU�GHVVXWHQ�JMRUW�OLNH�XWHQIRU�JLWWH�DYJUHQVLQJVDOWHUQDWLY�ÀHUH�VWHGHU��RJ�HU�DY�GHQ�JUXQQ�og i kombinasjon med fattige markforhold holdt utenfor). En relativt stor del av avgrensingsalternativene består for øvrig av DOGHUVKRPRJHQ�XQJVNRJ��VRP�HU�UHVXOWDW�DY�RPIDWWHQGH�ÀDWHKRJVW��HOOHU�WLOQ UPHW�ÀDWHKRJVW��IRU�FD�������nU�VLGHQ��'HWWH�gjelder fremfor alt vestskråningen av Lindovara fra Bergskogvatnet i nord og praktisk talt hele veien sør til Sappen. Mye av skogen på denne strekningen er ensaldret, tett og tynnstammet. Den er vekselvis furudominert og bjørkedominert. På ¡VWVLGHQ�DY�+DXJOLMlUYL��YHG�+DXNHWXQ��HU�GHW�WLOVYDUHQGH�XQJ��HOOHU�OLWW�HOGUH��RJ�WHWWVWDPPHW�VNRJ�GRPLQHUW�DY�IXUX�RJ�RVS��0KW�DQGUH�WUHVODJ�Vn�¿QQHV�GHW�VSUHGWH�JDPOH�EM¡UNHU�VRP�KDU�XWYLNOHW�HW�JURYW�JUHLQYHUN�RJ�VWUXNWXUULN�EDUN��PHQ�GLVVH�HU�InWDOOLJH��1RHQOXQGH�VWRUYRNVW�RVS�¿QQHV�QRUG�L�RPUnGHW��PHQ�GHW�LQQJnU�OLWH�G¡G�YHG��6WRU�VHOMH��LQQWLO�FD����FP�GEK��¿QQHV�VY UW�InWDOOLJ��*UnRU�RSSWUHU�RIWHVW�EDUH�VRP�EXVNHU��PHQ�OLWW�VW¡UUH�WU U��������FP�GEK��¿QQHV�L�ULNH�VLJ�L�YHVWVNUnQLQJHQ��samt i østskrenten under den langstrakte bergveggen.

KjerneområderI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lindovara 2012. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Ingebrigtholmen V1DWXUW\SH��*DPPHO�EDUVNRJ���*DPPHO�IXUXVNRJBMVERDI: B

Innledning: Naturtypen er registrert av Jon T. Klepsland (BioFokus 2012) i forbindelse med tilleggsregistreringer på statsgrunn i Troms i regi av DN. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østvendt skråning ned mot Reisaelva, rett øst for Lindovara i midtre del av Reisadalen. Avgrensingen er noe usikker mot nord.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen gjelder en forholdsvis storvokst og (høy)produktiv furuskog på breelvsedi-menter i østvendt skråning. Skogbestandet er uten nyere inngrep og skiller seg derfor positivt ut fra tilgrensende parti i nord og sør hvor naturgrunnlaget ellers er likt. Feltsjiktet er dominert av krekling, tyttebær og blåbær. Linnea og knerot inngår frekvent. Moserikt bunnsjikt med mye grønnever. Furuskogen er forholdsvis godt sjiktet, og har relativt god spredning på aldersklasser og dimensjoner opp til hhv ca

150 år og 50 cm dbh. Det inngår også et fåtall eldre furutrær på 250-350 år. Død ved opptrer bare sparsomt og er av små dimensjoner. $UWVPDQJIROG��,NNH�JMRUW�IXQQ�DY�VLJQDODUWHU�Sn�NRQWLQXLWHW�HOOHU�DQGUH�VSHVLHOW�LQWHUHVVDQWH�DUWHU��PHQ�ORNDOLWHWHQ�HU�NXQ�RYHUÀDWLVN�XQGHU-søkt.Verdivurdering: Furuskogen har en relativt langt fremskredet naturskogstilstand uten nyere inngrep, og har innslag av sjeldne konti-nuitetselement i form av 200-300 årige trær. Dette i kombinasjon med relativt høy produktivitet og beliggenhet på breelvesedimenter gir forholdsvis gode forutsetninger for krevende arter nå eller i nær fremtid. Lokaliteten anses derfor viktig.Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet, og lokaliteten bør derfor avsettes til fri utvikling.

2 Lindovara SNaturtype: Rikmyr - Rik skog- og krattbevokst myrBMVERDI: B

Innledning: Naturtypen er registrert av Jon T. Klepsland (BioFokus 2012) i forbindelse med tilleggsregistreringer på statsgrunn i Troms i regi av DN. Dette er en revisjon av BN00071028, og ny tekst og avgrensing skal erstatte den forrige.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger litt sør for Fuglfjellet (Lindovara) og omfatter et spesielt planterikt myr- og skogsterreng på kalkspatmarmor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter et område med spesielt rike myrutforminger og kildevannspåvirket åpen furuskog i mosaikk. Selv om rike vegetasjonstyper dominerer så inngår også fattig lyngmark. Avgrensingen omfatter også noe tilstø-tende fastmarksskog (furuskog) på kalkspatmarmor fordi den er forholdsvis gammel og (nesten) uten inngrep i nyere tid (siste 50-100 år). De eldste furutrærne er ca 200 år. Rikmyr- og kildemarksvegetasjonen varierer en del i utforming avhengig av base- og vannmetningen. 7\SLVNH�DUWHU�L�IHOWVMLNWHW�HU�P\UVQHOOH��IMHOOVQHOOH��EM¡UQHVNMHJJ��IMHOOIU¡VWMHUQH��EM¡UQHEURGG��EXNNHEODG��MnEORP��VYDUWWRSS��ÀHNNPDULKnQG��gulstarr, særbustarr, klubbestarr, hårstarr, sveltull og breiull. I tillegg er det stedvis stort innslag av mer krevende (eller regionalt sjeldne) arter som hodestarr, myrsauløk, marigras, stortveblad, skogmarihånd og brudespore. På fastere, mer kildepreget mark (med tettere tre-VMLNW��NRPPHU�GHW�LQQ�XUWHU�RJ�JUDV�VRP�IMHOO¿RO��EOnNORNNH��VXPSKDXNHVNMHJJ��PM¡GXUW��KYLWEODGWLVWHO��IMHOOWLVWHO�RJ�KHQJHDNV��$UWVPDQJIROG��)RUKROGVYLV�ULN�NDUSODQWHÀRUD�NQ\WWHW�WLO�ULNP\U�RJ�NLOGHSnYLUNHW�PDUN�PHG�JRG�IRUHNRPVW�DY�VWRUWYHEODG��KRGHVWDUU�RJ�EUXGH-VSRUH�P�À��,NNH�SnYLVW�NUHYHQGH�DUWHU�LQQHQ�DQGUH�RUJDQLVPHJUXSSHU��PHQ�HW�YLVVW�SRWHQVLDO�IRU�XYDQOLJH�P\NRUUKL]D�VRSS�IRU�HNVHPSHO�Verdivurdering: Lokaliteten utmerker seg ved kombinasjon av forholdsvis gammel furuskog samt høy dekning av spesielt rike myrutformin-ger med forekomst av regionalt uvanlige/sjeldne planter. Vurderes på denne bakgrunn som viktig.Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten inngrep.

Artsmangfold/LQGRYDUD�KDU�HW�UHODWLYW�K¡\W�DUWVPDQJIROG��'HWWH�VN\OGHV�I¡UVW�RJ�IUHPVW�GHQ�VWRUH�YDULDVMRQHQ�L�YHJHWDVMRQ�RJ�WRSRJUD¿�med blant annet god dekning av kalkrike skogtyper, samt en relativt lav beliggenhet som gjør at det også er tilstede relativt varmekjære samfunn og arter. Men det er også innslag av (om enn sparsomt) av arter som krever en viss kontinuitet i død ved eller gamle trær. .DUSODQWHÀRUDHQ�HU�VRP�GHW�IUHPJnU�DY�YHJHWDVMRQVNDSLWWHOHW�UHODWLYW�ULN�RJ�YDULHUW��9HUGW�n�IUHPKHYH�HU�I¡OJHQGH�NDONNUH-vende og/eller regionalt uvanlige til sjeldne arter: trådtjørnaks og nøkketjørnaks i myrtjern; marisko og huldreblom i kalkrik fastmarksskog i vest; myskemaure, trollbær og kantlyng i kalkrik skog i nord og øst; stortveblad, brudespore, myrtevier og hodestarr i rikmyr; og dvergtettgras i ombrotrof myr. 0RVHÀRUDHQ�HU� LNNH�XQGHU¡NW�VSHVLHOW��PHQ�YDQOLJH�ULNP\UVDUWHU�VRP�JXOOPRVH��P\UVWMHUQHPRVH��URVHWRUYPRVH�RJ�U¡G-makkmose opptrer frekvent./DYÀRUDHQ�HU�LNNH�VSHVLHOW�YDULHUW��PHQ�QRHQ�LQWHUHVVDQWH�IXQQ�HU�JMRUW��3n�EHUJ�LQQJnU�HQ�GHO�YDQOLJH�NDONNUHYHQGH�DUWHU��men mangfoldet virket ikke spesielt stort. Thelopsis melathelia representerer et litt spennende funn på kalkrik steinblokk, og i kalkrik nordvendt bjørkeskog ble det funnet litt av rødlistearten Peltigera latiloba. Av krevende arter tilknyttet gamle trær ble det på gammel bjørk funnet rustdoggnål et par steder, og ett sted den sjeldne Bacidia vermifera. På eldre osp ble rødlistearten skorpeglye funnet. Lobarion-arter ble ikke observert og opptrer i så fall svært sparsomt.Selv om mye av den bedre kalkskogen er ungskog og derfor trolig har gjennomgått betydelig brudd i rotkontinuiteten, så kan det være grunnlag der for relativt sjeldne og kalkkrevende mykorrhiza-sopp knyttet til både furu og bjørk. Ingen slike ble påvist i 2012, men soppsesongen var dårlig. Av noe kontinuitetskrevende vedboende sopp ble det påvist litt hyllekjuke, SLJJEURGGVRSS��IXUXSOHWW�RJ�ÀHNNKYLWNMXNH�Sn�IXUX��

Tabell: Artsfunn i Lindovara 2012. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at

artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen

Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er

JMRUW�L�KYHUW��NMHUQHRPUnGH����EHW\U�WHNVWOLJ�NYDQWL¿VHULQJ��6Pn�WDOO�XWHQ�NMHUQHRPUnGHQXPPHU�DQJLU�IXQQ�XWHQIRU�NMHUQH-

områder.

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste-status

Totalt antall av art

Funnet i kjerne-område (nr)

Ormetungefamilien Botrychium lunaria Marinøkkel

Tjønnaksfamilien Potamogeton praelongus Nøkketjernaks 2

Orkidéfamilien Cypripedium calceolus Marisko NT

Epipogium aphyllum Huldreblom NT

*\PQDGHQLD�FRQRSVHD Brudespore

Listera ovata Stortveblad 2

Starrfamilien Carex capitata Hodestarr 2

Maurefamilien *DOLXP�WULÀRUXP Myskemaure

Blærerotfamilien Pinguicula villosa Dvergtettegras

Busk- og bladlav Peltigera latiloba Bred grønnever EN

Busk- og bladlav Collema occultatum Skorpeglye VU

Skorpelav Bacidia vermifera

Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT

Thelopsis melathelia

Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Flekkhvitkjuke NT

Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp

Barksopp Chaetodermella luna Furuplett NT

Avgrensing og arronderingPå grunn av omfattende inngrep i nyere tid som i stor grad sammenfaller med de deler av området hvor naturgrunnlaget er rikest, mest variert og mest produktivt (og derfor har best utviklingspotensiale) så har det vært svært krevende å ta en HQGHOLJ�EHVOXWQLQJ�Sn�KYLONH�DYJUHQVLQJVDOWHUQDWLY�VRP�HU�PHVW�KHQVLNWVPHVVLJH��RJ�n�¿QQH�JRGH�IDJOLJH�EHJUXQQHOVHU�IRU�disse alternativene. Det er gitt to alternative avgrensinger, men disse er ikke ment å være helt rigide. Kombinasjoner av de to alternativene kan være en like god løsning. Mindre justeringer av yttergrensene (tenker da primært på innsnevringer) behøver heller ikke nødvendigvis å ha noen negativ betydning for områdets verneverdi. Maksimering av areal (dvs stiplet omriss) vil normalt være ønskelig med hensyn til bevaring av biologisk mangfold i et langsiktig perspektiv. Dette er også tilfelle for Lindovara, spesielt med hensyn til de større utbuktningene i sør (mot hhv Hauketun og Badevatnet) ettersom dette vil inkludere areal med skogtyper eller en treslagsfordeling som ikke forekommer eller er uvanlig i området ellers. I vest derimot representerer den stiplete linjen nesten kun en bedret arrondering (rent teknisk). Med unntak av nevnte parti i vest vil økt areal tilføre positive skoglige kvaliteter i form av økt areal forholdsvis produktiv gammelskog (gjelder arealene i sørøst og nordøst, dvs hhv nordøst for Langvannet og sørvest for Holmbo-Marjastilla), parti med høy andel osp (gjelder VSHVLHOW�¡VWVLGHQ�DY�+DXJOLMlUYL���ULNP\U�RJ�JUXQQOHQGW�HOGUH�IXUXVNRJ�Sn�NDONVSDWPDUPRU��V¡U�PRW�+DXNHWXQ�RJ�+DXJOL-MlUYL���HOOHU�IXUXVNRJ�Sn�¿QNRUQHW�VDQG��QRUGHQGHQ�DY�%DGHYDWQHW���8DQVHWW�YLO�GHW�GD�RJVn�Q¡GYHQGLJYLV�PnWWH�LQQJn�JDQ-ske store areal med ungskog, nyere hogstfater eller glissen, lavproduktiv og svakt aldersspredd furuskog, som alle har en UHVWLWXHULQJVKRULVRQW�VRP�YLO�VWUHNNH�VHJ�VY UW�ODQJW�IUHP�L�WLG��6WRUH�DUHDO�PHG�XQJVNRJ�VDPW�VPn�KRJVWÀDWHU�DY�Q\�GDWR�inngår imidlertid også innenfor den felles avgrensingen, spesielt langs vestskråningen av Lindovara. Men denne ungsko-gen står på kalkspatmarmor, og det inngår ganske store (men usammenhengende) areal av kalkskog langs denne skrånin-gen. Det gis derfor her anbefaling om å tenke langsiktig restaurering/restituering av dette skogarealet selv om eksisterende naturverdier ikke nødvendigvis er truet av et fortsatt aktivt skogbruk. Et vern vil imidlertid hindre nye inngrep og aktivitet VRP�YLO�KD�QHJDWLY�EHW\GQLQJ�VOLN�VRP�RSSNM¡ULQJ�DY�YHJHWDVMRQVGHNNHW��DQOHJJ�DY�GULIWVYHLHU��WUHVODJVVNLIWH��RJ�ÀDWHKRJVW����Begge avgrensingsalternativ (samt mellomløsninger) anses å representere ganske velarronderte verneforslag som ivare-WDU�WLOQ UPHW�KHOH�ODQGVNDSVWRSRJUD¿VNH�HOHPHQWHU�RJ�¡NRORJLVNH�JUDGLHQWHU�RJ��IXQNVMRQHU�Sn�PHOORPVWRU�VNDOD��

Andre inngrepI forbindelse med hogstene er det anlagt mange enkle driftsveier, spesielt gjelder dette vestsiden av Lindovara. I øst går det en gammel kjerrevei/traktorvei parallelt med Reisaelva gjennom hele området. Relativt ferske kjørespor etter ATV var fremtredende i myr både ved Svartvannet i nord, og på langstrakt myr sentralt i området (en drøy kilometer i luftlinje sør for Fuglfjellet). Det inngår ikke tyngre tekniske inngrep av spesielt negativ betydning innenfor avgrensingsalternativene, PHQ�GHW�HU�E\JG�JUXVYHLHU�LQQ�IUD�6DSSHQ�VRP�EHU¡UHU�RPUnGHW��(QNHOWH�K\WWHU�¿QQHV�WHWW�RSS�WLO�\WWHUJUHQVHQH�IRU�RPUnGHW��men ikke innenfor.

Vurdering og verdisettingLindovara er et litt spesielt område som byr på mange utfordringer når det gjelder vurdering av naturverdi/verneverdi og avgrensingsalternativer. Området har positive kvaliteter i form av at det aktuelle området er ganske stort i areal, har en UHODWLYW�ODY�EHOLJJHQKHW��RJ�KDU�IRUKROGVYLV�VWRU�YDULDVMRQ�L�YHJHWDVMRQ�RJ�WRSRJUD¿��$W�GHW�L�WLOOHJJ�WLO�VNRJ�RJ�P\U�RJVn�LQQJnU�betydelige areal med berg/rasmark og vann/tjern er også positivt. Det er spesielt positivt at en stor del ligger på kalkspat-marmor, og at det er relativt god dekning av furudominert kalkskog med innslag av sjeldne planter som marisko. Derimot er det negativt at skogressursene i området er såpass hardt utnyttet i både eldre og nyere tid. Spesielt negativt er det at temmelig store areal, og praktisk talt alt av kalkskog fremstår som aldershomogen ungskog. Skogressursene (furu-skogen spesielt) er imidlertid svært hardt utnyttet i hele Reisadalen, og større areal med gammel furuskog på såpass lavt K¡\GHODJ�VRP�L�/LQGRYDUD�¿QQHV�LNNH�OHQJHU�QRUG�L�GDOI¡UHW��RJ�EDUH�L�EHVNMHGHQ�JUDG�OHQJHU�V¡U��'HW�RSSWUHU�KHOOHU�LNNH�NDONIXUXVNRJ�DY�GHQ�W\SHQ�VRP�¿QQHV�L�/LQGRYDUD�DQGUH�VWHGHU�L�5HLVDGDOHQ��I tilfellet Lindovara anbefales det å tenke restaurering/restitusjon av mer eller mindre hele ungskogsfeltet i vestskråningen ovenfor riksveien. Dette begrunnes i at det kun er her det opptrer slike rike kalkskogsutforminger som nevnt, og at i et lang-siktig perspektiv vil dette gi mulighet for reetablering og/eller ekspansjon av arter som nå er fortrengt, og dessuten hindre nye habitatødeleggende inngrep eller fortsatt hogst som trolig vil medføre en fortsatt utarming av biomangfoldet. Denne anbefalingen gis også med bakgrunn i at det litt lenger øst i området er ganske store areal med relativt gammel furuskog , herunder små fragmenter av kalkrik/mineralrik furuskog, som kan ha kvaliteter som etterhvert kan “arves” av den yngre men mer restaureringsvennlige kalkskogen. Det er ikke avgrenset noen naturtyper som kalkskog fordi kalkskogen har en veldig oppstykket opptreden som det er van-skelig og tidkrevende å få oversikt over, og fordi skogalderen generelt er lav. /LQGRYDUD��XDQVHWW�DYJUHQVLQJVDOWHUQDWLY��VFRUHU�PLGGHOV�K¡\W�Sn�GH�ÀHVWH�YXUGHULQJVSDUDPHWUH��PHQ�ODYW�Sn�XU¡UWKHW�RJ�forekomst/kontinuitet av død ved. Selv om det ikke inngår vesentlige areal med gråor-heggeskog eller annen frodig høy-staudeskog (som er vanlig i regionen for øvrig) så vurderes områdets vegetasjonsvariasjon å være stor ettersom det er stort spenn i vegetasjonstyper langs både økoklinene fuktig-tørt og rikt-fattig, og dessuten stor variasjon i eksposisjoner som gir ytterligere variasjon i plantesamfunn. I samlet vurdering legges det positiv vekt på områdets store naturvariasjon, relativ gode dekning av sjeldne og kalkrike habitattyper, samt at arealet er relativt stort og velarrondert. Høy påvirkningsgrad over store areal er det som vekter sterkt i mot en høy verdivurdering. Lindovara anses imidlertid som et velegnet restitueringsobjekt, og har allerede mange viktige naturkvaliteter som best forvaltes ved vern. Området anses derfor regionalt verneverdig (**).2PUnGHW�YLO�NXQQH�ELGUD�WLO�RSSI\OOLQJ�DY�ÀHUH�YLNWLJH�PDQJOHU�L�VNRJYHUQHW��)UDPVWDG�HW�DO���������������������2PUnGHW�vil kunne bidra vesentlig på den generelle mangelen 1) rike skogtyper (kalkskog), og i mindre grad på 2) viktig forekomst av RL-arter og 3) urskog/naturskogsdynamikk (furuskog). Av prioriterte skogtyper inngår; 1) kalkskog (kalkfuruskog og kalkbjørkeskog) i vesentlig grad; 2) boreal løvblandingsskog (ospebestand) i moderat grad; og 3) sandfuruskog (innenfor stiplet alternativ) i liten grad.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lindovara 2012. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for krite-

riet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet.

Kjerneområde Urørt-het

Død ved mengde

Død ved

kontin.

*DPOH�bar-trær

*DPOH�løv-trær

*DPOH�edel-

løvtrær

Treslags-fordeling

Topo-JUD¿VN�

variasjon

Vegeta-sjons-

variasjon

Rik-het

Arter Stør-relse

Arron-dering

Samlet verdi

1 Ingebrigthol-men V

*** * * ** 0 – * * * 0 * - – **2 Lindovara S *** * * ** 0 – * ** *** *** ** - – **Samlet vurdering

* * * ** * – ** ** *** ** ** ** ** **

Referanser)UDPVWDG��(���%OLQGKHLP��7���(ULNVWDG��/���7KLQJVWDG��3�*��RJ�6ORUHLG��6�(��������1DWXUIDJOLJ�HYDOXHULQJ�DY�QRUVNH�YHUQHRPUnGHU��1,1$�rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp.Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.1RUGDÀRUD�������/LQGRYDUD��KWWS���ZZZ�QRUGDÀRUD�QR�OLQGRYDUD�KWP1RUJHV�*HRORJLVNH�8QGHUV¡NHOVH�������%HUJJUXQQVNDUW��7LOJMHQJHOLJ�IUD��KWWS���JHR�QJX�QR�NDUW�EHUJJUXQQ�1RUJHV�*HRORJLVNH�8QGHUV¡NHOVH�������/¡VPDVVHNDUW��7LOJMHQJHOLJ�IUD��KWWS���JHR�QJX�QR�NDUW�ORVPDVVH�Strann K. B., Tømmervik H., Frivoll V., Johnsen T. 2007. Naturverdier for lokalitet Lindovara, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2006, DP1. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

14872

78

848

829

988

129675

115

93

78

1057

1042

758 72

85

1092Liland Øvrebukta Holmbo

Nedrebukta

GoddevárriMattisvatnet

Sappen-

Josvatnet

Bjørnlund

Fielm

aelva

Tørrs

karde

lva

Fossheim

Fossmo

Tjernevatnet

Hauketun

LangvatnetJoselva

Elvestrand

Sappen leirskoleÈavèèasgorsa

Josdalfjellet

Juvoºvárri

Lund

Øvresappen

Sappen

Mariastilla

Lyngstad

Juvoºjávri

Fielma

skogen

Bergskogvatnet

Berg-

skogen

Svartvatnet

Reisadalen

Lilandfjellet

LindovaraIngebrigtholmen Ingebrigtelva

Várpe-

BergskogTørrvatnet

Fielbmáhaugen

FielbmájávriFielbmávatnet

Badevatnet

800

720 97 228

107

146

77

1091

87204

902

71

666

415

1118

1134

207

989

2

1

971000mE 72 73 74 75 76 77 78 979000mE

7764

000m

N

65

66

67

68

69

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer

Lindovara 2012 (Nordreisa, Troms). Areal 2526 / 3956 daa, verdi **

WGS84, sonebelte 32 ±Rutenett 1kmEkvidistanse 20mMålestokk 1:35 000Tidligere registreringer

Eksisterende verneområderOmr. for vurdering (DN/FM 2012)

Kartgrunnlag N50Produsert 15.10.2012Alternativ grense

Verneverdig område

Kjerneområder

2012

Bilder�  fra�  området�  Lindovara�  2012

Blikk�  mot�  vest�  som�  viser�  myrtjern�  sør�  for�  Svartvannet,�  samtlangstrakt�  nord-­sør-­gående�  kalkrik�  bergvegg�  med�  østvendteksposisjon.�  Foto:�  Jon�  T.�  Klepsland

Ung�  og�  ensaldret�  kalkfuruskog�  nord�  i�  vestskråningen.�  Foto:�  Jon�  T.Klepsland

Glissen,�  lavproduktiv�  og�  gjentatt�  plukkhogd�  bærlyng-­furuskog�  iøstvendt�  skråning�  rett�  vest�  for�  (og�  ovenfor)�  kjerneområde�  1.�  Foto:Jon�  T.�  Klepsland�  

Rikmyr�  med�  mye�  stortveblad�  og�  breiull�  SØ�  for�  Fuglefjellet�  (innenfor�  kjerneområde�  2).�  Foto:�  Jon�  T.�  Klepsland

ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-226-5

BioFokus-notat 2012-24