Kan vurderingshandling være ’the missing

link’ i elevvurderingsteori?

Bidrag til en didaktikk for tilpasset

opplæring

Stephen Dobson

og

Kari Nes

Vårt teoretisk og praktisk-basert

spørsmål:

Hvordan makter lærerne å forbinde

vurdering med tilpasset opplæring?

Noen begreper

• Vurdering for læring

• Vurdering som læring

• Vurdering av læring

(Dobson, Eggen og Smith (red.),

Vurdering, prinsipper og praksis, 2009

observasjoner

kognitiv teorifortolkning

Amerikansk modell (Pelligrino et.

al)

vurderingsprinsipper

Kultur for

vurdering

Dokumentasjon

for vurdering

Europeisk modell (Engh, Dobson

og Høihilder, 2007)

Vurderingshandling (I)

‘Assessment’ refers to all those activities

undertaken by teachers, and by their

students in assessing themselves,

which provide information to be used as

feedback to modify the teaching and

learning activities in which they are

engaged (Black og Wiliam 1998:2).

Vurderingshandling (II)

Med begrepet vurderingshandling forstår vi en handling som innebærer vurdering, og som har et språklig uttrykk, skriftlig eller muntlig. Vurderingshandlinger kan forekomme både i situasjoner som er iscenesatt som vurderingssituasjoner og i situasjoner som ikke har spesielt fokus på vurdering, men der vurdering likevel finner sted. Her er noen eksempler på vurderingshandlinger: lærers/elevers skriftlige/muntlige kommentar til elevarbeider, lærers tilbakemelding til elev/klasse, lærer presenterer/diskuterer/avtaler vurderingskriterier for elevene… (Haugstveit et al., 2006:118).

Vår definisjon

En vurderingshandling er en skriftlig, muntlig eller nonverbal handling som har vurdering som resultat, uansett om vurdering er det uttalte målet eller ikke. Vurderingen utføres av elev(er) eller lærer(e), og kan gjelde én, noen eller alle elever i en klasse eller elevgruppe. Vurderingshandlinger omfatter også vurderingsrelaterte aktiviteter slik som formulering av læringsmål og kriterier for måloppnåelse. De kan dessuten ha et illokusjonært og prolokusjonærtpotensiale. (Dobson og Nes, 2009)

Hvordan tilpasset opplæring kan knyttes til

fenomenet vurderingshandling?

• Lærerens utfordring er å knytte sammen planlegging

og gjennomføring av tilpasset opplæring med valg av

vurderingshandlinger for seg og elevene

• Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i

læreprosessen, som grunnlag for tilspassa opplæring

og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten

aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2.

Undervegsvurderinga skal gis løpande og

systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg

(forskrift til opplæringslova, § 3-11, 1.7.09).

Didaktikk

• Bjørndal og Liebergs (1978) didaktiske

relasjonsmodell utbredt. De didaktiske

kategoriene i denne modellen er mål, innhold,

arbeidsmåter og organisering, vurdering og

rammefaktorer, sett i forhold til elevenes

forutsetninger (ibid.).

• the ”backwash effect”

Kompetansemål i forskjellige fag. Læreren velger ut og bryter

ned/konkretiserer læringsmål for en 2-3 ukers periode. Eksempel

fra geometri er analyse av to- og tre- dimensjonal form.

Funn

• ”Men når elever skal sette seg egne mål

individuelt, er det noen fallgruver til

stede: Er de i stand til å velge egne mål

på ’riktig’ nivå? Ikke alltid. Elever kan

velge mål som er for lette eller for

vanskelige, slik at de risikerer å få for

små eller for store utfordringer.”

(Dobson og Nes, 2009)

oppsumering

• hver vurderingshandling bygger opp til den neste og

skaper et overgripende narrativ basert på 2-3 ukers

perioder. I disse periodene settes mål, og lærere,

elever og foreldre gir feedback gjennom dialog og

tester.

• I denne fortellingen ses vurderingshandlinger som

språklige handlinger i den forstand at de

representerer underforståtte overenskomster mellom

lærer og elever i klasserommet. De representerer et

illokusjonært potensiale.

•Skriftlig

respons i

planbok

•Konferansetim

e

•Foreldremøte

Vurderingshandlinger

Foreldre/foresatte

Tilpasset

undervisning/

didaktiske forholdKontakt/samarbeid

hjem og skole

Lærers refleksjon

(Nes, Dobson,

Eriksen,

2008)

Noen utfordringer?

”Vi tror vi er vellykket

((sukk))…((men))

vanskelig å si…de flinke

vil oppnå mer opp mot

8. trinns læreplan…de

tenker det bare er

moro….vanskelig å

hjelpe de

svake..vanskelig å

finner oppgaver som

passer…ser lite bevis

på utvikling.” (rektor)