KALSITT FRA OSA, ÅMOT I HEDMARK
2
KALSITT FRA OSA, ÅMOT I HEDMARK AV ARNE MOLØKKEN Skisse etter J.P. Nystuen. d-n MODELLSMYKKER I GULL OG SØLV MINERALER KRYSTALLER ler av apophylitt. Innimellom var det store og små felter med brun stilbitt. Denne så ut til å være formet først. Ut mot tunnelen var det en liten paraleII- sprekk. Her klarte man å kile løs noen stuffer, hvorav den største var på 60x90 cm. I små breksjehulrom ble det også funnet mikrokrystaller av pyritt i flere krystallformer og hvit til blank laumonlitt som ser ut til å være stabil. Flere av mineralene var ofte formet sammen til vakre mikro- stuffer. Noen hundre meter lenger in- ne i tunnellen var det et meterhøyt smalt hulrom med gule kaIsittkrystal- ler, opptil 4 cm vide, og en for meg ukjent form. Krystallene var formet på rosa stilbitt og var «pudret •• med mikro pyritt. 1,2 km østover fra kraftstasjonen nær Rena elv traff man på en forkast- ningssprekk, også her nord syd- gående, men langt mindre enn den før beskrevet. Her var østsiden av sprekken dekket av gjennomskinneli- ge, honninggule kalsittkrystaller, spisse, med skarpe kanter og opptil 5 cm. Største delen av krystallene var av en fantom type som på undersiden var GEMMOLOGER F.G.A. DRONNINGENSGT. 27, OSLO 1. TELEFON 41 4407 VERKSTED - FORRETNING I PARKEN BAK DOMKIRKEN gunsm~et1e 60nna og maren .. al1" Mineraler. Den svakt overhengende (vestlige) sprekkside var dekket av gyldengule kalsitt-krystaller på opptil 5 cm. Den oppvendende halvdel av krystallene var dekke tmed blanke mikrokrystal- svovelkis, (pyritt). Ingen fossiler ble rapportert funnet. 20-30 m under alunskiferlaget ble tunnelen drevet videre nesten horisontalt. Ved 3150 m fra tverrslaget skar tun- nelen gjennom en nesten vertikal nord-syd gående forkastning i form aven delvis åpen sprekk. Forkastnin- gen så ut til å ha foregått i minst to stadier da det var avleiret en horison- tal «rygg» av kalsitt, (kalspat). «Ryg- gen ••var 70 cm høyere oppe på den østlige sprekkside enn på den tilsvar- ende vestlige. Sprekken gikk over i en glideflate 2 m. inne i sydveggen av tunnelen men fortsatte nordover så langt man kunne se dvs. ca. 15 m der sprekken svingte litt mot øst. Gjennomsnittsbredden var ca. 15 cm og høyden ca. 6 m hvor den gikk over i en glideflate. Fjellet bestod her av ganske harde gabroide bergarter. Osensjøen •. \.......J~_---, / -- /r Osenforkastningen. o østre Æra tverrslag. Plan og snitt. Osa Kraftverk. 1976 - 1981. km tilførseltunnel med 40 m2 i tverr- snitt. I tillegg kommer 1,8 km for tran- sport og adkomst. 750000 m3 masse ble tatt ut. Grunnet mye oppsprukket fjell med vannførende sprekker ble 4,6 km av tunnelens tak og vegger støpt. Kraftverket produserer 272 GVH og har kostet 558 mil .. Fallhøy- den er nær 200 m. Fra østre Æra og tilOsensjøen be- står fjellet av lys grå til gråhvit kvart- sitt. På sprekker i kvartsitten var det ofte avsatt vakre dendritter. Vestover fra østre Æra ble tunnelen drevet ganske bratt nedover. Nesten hele fallhøyden på 200 m ligger her. Tunnelen ble drevet gjennom et 10- 15 tykt alunskiferlag av Kambro- Silurisk alder. I alunskiferen ble det funnet nevestore konkresjoner av f> ~ ~ \ Osensjøen \ \ I\, Søndre Osa. ~ >< f " c t Gabro. . ""i~ Mineralførende sprekker og forkastninger Kraftstasjon \ Ren~ el'! Anleggsarbeiderne med Nye Osa kraftverk, nå omdøpt til Osa kraft- verk, begynte i 1976. På den tiden var det få som kunne tenke seg at in- teressante mineralfunn kunne bli gjort der, men tipphaugene ble med jevne mellomrom besøkt både av en- keltpersoner og senere av Hedemar- ken Geologiforening. Ingenting nev- neverdig ble funnet før senhøsten 1979, da ble det observert oppknust stilbitt og kalsitt på tipphaugen ved østre Æra tverrslag. Det ble da tatt kontakt med Hedmark kraftverk, nå: Hedmark Energiverk, og annleggs- ledelsen, og med velvilje derfra fikk Bjørn Solli, Sjur Dagestad og under- tegnede anledning til å undersøke tunnelen. Først noen data om selve kraftanlegget. Det er sprengt ut 15,9 12 13
Transcript of KALSITT FRA OSA, ÅMOT I HEDMARK
KALSITT FRA OSA, ÅMOT I HEDMARKAV ARNE MOLØKKEN
Skisse etter J.P. Nystuen.
d-nMODELLSMYKKER I GULL OG SØLV
MINERALER
KRYSTALLER
ler av apophylitt. Innimellom var detstore og små felter med brun stilbitt.Denne så ut til å være formet først. Utmot tunnelen var det en liten paraleIIsprekk. Her klarte man å kile løsnoen stuffer, hvorav den største varpå 60x90 cm. I små breksjehulromble det også funnet mikrokrystallerav pyritt i flere krystallformer og hvittil blank laumonlitt som ser ut til åvære stabil. Flere av mineralene varofte formet sammen til vakre mikrostuffer. Noen hundre meter lenger inne i tunnellen var det et meterhøytsmalt hulrom med gule kaIsittkrystaller, opptil 4 cm vide, og en for megukjent form. Krystallene var formetpå rosa stilbitt og var «pudret •• medmikro pyritt.1,2 km østover fra kraftstasjonen nærRena elv traff man på en forkastningssprekk, også her nord sydgående, men langt mindre enn denfør beskrevet. Her var østsiden avsprekken dekket av gjennomskinnelige, honninggule kalsittkrystaller,spisse, med skarpe kanter og opptil 5cm. Største delen av krystallene var aven fantom type som på undersiden var
GEMMOLOGER F.G.A.
DRONNINGENSGT. 27, OSLO 1.TELEFON 41 4407
VERKSTED - FORRETNING
I PARKEN BAK DOMKIRKEN
gunsm~et1e60nna og maren ..al1"
Mineraler.Den svakt overhengende (vestlige)sprekkside var dekket av gyldengulekalsitt-krystaller på opptil 5 cm. Denoppvendende halvdel av krystallenevar dekke tmed blanke mikrokrystal-
svovelkis, (pyritt). Ingen fossiler blerapportert funnet. 20-30 m underalunskiferlaget ble tunnelen drevetvidere nesten horisontalt.Ved 3150 m fra tverrslaget skar tunnelen gjennom en nesten vertikalnord-syd gående forkastning i formaven delvis åpen sprekk. Forkastningen så ut til å ha foregått i minst tostadier da det var avleiret en horison
tal «rygg» av kalsitt, (kalspat). «Ryggen ••var 70 cm høyere oppe på denøstlige sprekkside enn på den tilsvarende vestlige. Sprekken gikk over ien glideflate 2 m. inne i sydveggenav tunnelen men fortsatte nordoverså langt man kunne se dvs. ca. 15 mder sprekken svingte litt mot øst.Gjennomsnittsbredden var ca. 15 cmog høyden ca. 6 m hvor den gikk overi en glideflate. Fjellet bestod her avganske harde gabroide bergarter.
Osensjøen•. \.......J~_---,/
--
/rOsenforkastningen.
o østre Æra
tverrslag.
Plan og snitt. Osa Kraftverk.1976 - 1981.
km tilførseltunnel med 40 m2 i tverr
snitt. I tillegg kommer 1,8 km for transport og adkomst. 750000 m3 masseble tatt ut. Grunnet mye oppsprukketfjell med vannførende sprekker ble4,6 km av tunnelens tak og veggerstøpt. Kraftverket produserer 272GVH og har kostet 558 mil .. Fallhøyden er nær 200 m.Fra østre Æra og tilOsensjøen består fjellet av lys grå til gråhvit kvartsitt. På sprekker i kvartsitten var detofte avsatt vakre dendritter.Vestover fra østre Æra ble tunnelendrevet ganske bratt nedover. Nestenhele fallhøyden på 200 m ligger her.Tunnelen ble drevet gjennom et 1015 tykt alunskiferlag av KambroSilurisk alder. I alunskiferen ble det
funnet nevestore konkresjoner av
f>
~ ~
\Osensjøen
\ \I\,
Søndre Osa.
~ >< f " c t Gabro.. ""i~Mineralførende
sprekker og forkastninger
Kraftstasjon
\
Ren~
el'!
Anleggsarbeiderne med Nye Osakraftverk, nå omdøpt til Osa kraftverk, begynte i 1976. På den tidenvar det få som kunne tenke seg at interessante mineralfunn kunne bli
gjort der, men tipphaugene ble medjevne mellomrom besøkt både av enkeltpersoner og senere av Hedemarken Geologiforening. Ingenting nevneverdig ble funnet før senhøsten1979, da ble det observert oppknuststilbitt og kalsitt på tipphaugen vedøstre Æra tverrslag. Det ble da tattkontakt med Hedmark kraftverk, nå:Hedmark Energiverk, og annleggsledelsen, og med velvilje derfra fikkBjørn Solli, Sjur Dagestad og undertegnede anledning til å undersøketunnelen. Først noen data om selvekraftanlegget. Det er sprengt ut 15,9
12 13
••pudret» med mikro krystaller av pyritt. Fjellet bestod her av granitt, menmed en skifrig avleiring mellom gran itten og kalkspaten. Takket være denfikk man også her kilt løs noen stufferog den største var på 80x50 cm.Lenger innover i tunnelen var detmange småsprekker med kaIsittkrystaller av mange forskjellige krystallformer. I en liten sprekk i granittenble små orange kuler av fluoritt funnet. Det ble også funnet apophylittkrystaller på opptil 6 mm sammenmed hvit laumontitt. Imidlertid blelaumontitten herfra fort dehydrert ogfalt sammen til et hvitt pulver.Ved påsketider 1981 var det gjennomslag i den vestre del av tunnelen.Nær gjennomslagstedet var det overgang mellom granitt og gabro medflere små forkastninger og også enbreksjesone. Desverre ble alle untatten av disse sonene igjenstøpt meddet samme.Etter rapport fra anleggslederen vardet i den ene gyldengule kaIsittkrystaller på mer enn 10 cm, av skalenoedron type. Bare noen få av disse bletatt vare på av arbeiderne som souvernierer. Senere har undertegnedeervervet seg en av disse. Noen meterunna oppe under taket av tunnelenvar det her en sleppe som var krystallisert med ravfarget kalsitt aven noebutt form og med et ••kors» på termineringen. Også disse var ••pudret»med mikro pyritt.Som før nevnt var fjellet mye oppsprukket så mange mineralførendesprekker ble igjenstøpt med det samme uten nærmere undersøkelse.Man kan jo også spekulere på hvasom kan finnes på sidene og over ogunder tunnelen.I samtale med T. Garmo ble det antydet at mineraliseringen kan være fra
14
fjellkjedeformingen i Devon-tiden. Dable Osendekket skjøvet sørøstoverpå alunskiferlaget og det utviklet naturligvis mye varme.Så har kanskje gasser fra dypet sammen med mineraloppløsninger fraalunskiferlaget utkrystallisert seg påsprekker i grunnfjellet.Episoder av mange slag forekom ofteunder arbeidet med å få ut stuffene.
Engang fikk jeg et utilsiktet hammerslag i hodet. Selv om det ble rystelser i toppetasjen så reddet gjelmen meg fra noe men. Det var ogsåså trangt at den tynneste av oss måtte ligge på siden på en planke. Så blehan dyttet innover i sprekken til hanhadde fått tak i en stuff, og så var detå dra han tilbake igjen etter beina.Inne i tunnelen kjørte vi ofte gjennomstyrtsjøer av vatn fra tunneltaket, ogda vi kom ut i den beryktede østerdalskulden frøs bildørene øyeblikkelig fast så vi måtte ha hjelp til å komme ut da vi kom hjem.Til slutt kan det nevnes at det i området og sørover mot Elverum har detrelativt ofte vært små jordsjelv. Detsiste inntraff i midten av November1980.
,~'~r!.'....::~. ~
~~.
VI TREFFES pAMESSA I BERGEN
