Islam Islam

1979ayatolla Khomeini overtar makten i Iran og lager en islamsk stat styrt av de religiøse lederne. strenge islamske lover blir innført. sjia-islam har vært statsreligion i Iran helt siden 1501.

Fra 1950-åreneDen moderne innvandringen til Vest-Euro-pa starter på 1950-tallet og øker kraftig i løpet av 1960-årene. svært mange av innvandrerne er muslimer. De første muslimske innvandrerne kom til Norge fra Pakistan på slutten av 1960-tallet.

1947staten Pakistan blir opprettet som en islamsk stat løsrevet fra India.

Fra 1800-talletUnder kolonitiden kommer flere mus-limske land og områder under euro-peisk styre. mange muslimer føler at islam blir overkjørt av ikke-muslimer. Innenfor islam vokser det derfor frem en politisk motstand mot vestlig innfly-telse, noe som også er tydelig i vår tid.

1492Den siste muslimske delen av kon-geriket spania erobres av de kristne. muslimene må flykte eller gå over til kristendommen, og alle jødene i landet blir utvist. mange av jødene blir ønsket velkommen til Istanbul og slår seg ned der.

1453muslimene tar Konstantinopel. Ved siden av Roma var Konstanti-nopel kristendommens viktigste by. Dette er en viktig religiøs og militær seier for islam. Byen får etter hvert navnet Istanbul.

800-talletFortellingene om det mu-hammad sa og gjorde, blir gjennomgått av en gruppe lærde menn. skriftene som de mener er troverdige, blir til hadith-samlingene. Disse skriftene er svært viktige også i dag.

1095–1291I dette tidsrommet fore-går de kristne korsto-gene. Denne perioden får varige negative følger for forholdet mellom kristen-dom og islam.

750– 1258I det store islamske riket, med sentrum i Bagdad, blomstrer kunst, litteratur, filosofi, vitenskap og handel. mye av dette får europeerne god nytte av. Våre arabiske tall er ett eksempel. I 1258 blir Bagdad ødelagt av mongolene.

634–750muslimske styrker erobrer raskt store landområder. Det islamske riket strekker seg etter hvert fra grensen til dagens India og vestover helt til spania.

630muhammad erobrer mekka med en hær på 10 000 soldater. Kaba i mekka blir utpekt som islams hellig-dom, og alle gudebilder

blir ødelagt.

680slaget ved Karbala. Profetens barnebarn Hussein blir drept. Drapsdagen er en viktig minnedag for sjiamuslimer. split-telsen mellom sunni- og sjia-islam er nå endelig.

Ca. 650Koranen, Guds åpenbaringer til muhammad, blir samlet og skrevet ned.

632muhammad dør i medina.

622muhammad og tilhengerne flykter fra mekka til medina. Utvandrin-gen markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen. mange muslimer regner tiden i medina som et forbilde for hvilken rolle islam bør spille i samfunnet.

610Ifølge islamsk tradi-sjon får muhammad sin første åpenba-ring fra Gud av enge-len Jibril (Gabriel).

Ca. 570muhammad blir født i mekka på den arabiske halvøya.

Noen viktige historiske hendelser

Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. Noter ned alt elevene nevner.

Dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva

ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjen-

ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer

detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:

Hva slags bygning er det som er kledd i

svart? Hvilken bok er det bilde av? Hvorfor

tror dere det er et edderkoppspinn og et

fuglereir der? Hvor er kamelkaravanen på

vei? Hva viser de små kortene omtrent midt

på kollasjen? Hva slags skrift kan vi se?

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne

fortelle om profeten muhammads •

liv, åpenbaringen av Koranen og

innholdet i sentrale deler av

Koranen

samtale om islam og hvordan reli-•

giøs praksis kommer til uttrykk

gjennom leveregler, bønn, Koran-

lesing, matregler og høytider

gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •

estetiske uttrykk knyttet til islam

I Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla-

nens mål til mer konkrete mål. Disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til.

Islam

128 129

Koranen

Islams trosbekjennelse

Geit (ofring)moské i Oslo

(Åkebergveien)

Karavane som går mot oase

(Zamzam)

Bønn

Indisk jente som feirer id al-adha

Fuglereir og edderkoppnett

Klippedomen

Kaba

Indiske gutter som feirer id al-adha

muslimer på pilegrimsreise i

mekka

Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam

lesing i grunnboka: les hele teksten •

høyt i klassen.

Bearbeiding av temasamtale

Hva får vi vite om profeten •

muhammad?

Hvorfor våget ikke muhammad •

å dra tilbake til Gud etter den siste

gangen?

Hvor mange færre bønner skal •

muslimene be enn det muhammad

først fikk beskjed om?

aKtiviteter/videre arbeidtegn et bilde at Klippedomen. se i •

grunnboka, og gjør eventuelt et søk

etter flere bilder på Internett.

studer bildet (eller bildene) av Klippe-•

domen. studer mønstrene på veggen

vi ser midt imot på bildet side 130.

legg merke til symmetrien. les mer

om kunst i islam på side 142–143.

samtale. muhammad red på et helt •

spesielt dyr. Hvordan så det ut? Opp-

gave: Elevene tegner sine fantasidyr.

alle starter å tegne på et ark. Ca.

hvert tredje min sendes tegningen

videre til nestemann som fortsetter

med den. Etter ca. 15–20 min (eller

så lenge dere selv velger) stopper

dere. Dyrene får navn og henges opp.

I teksten står det at muhammad •

lærte det Gud sa, utenat. Elevene

kan trene på å gjenfortelle fortellin-

gen. trekk først ut nøkkelord. Øv på å

fortelle historien for hverandre i grup-

per/par ved hjelp av nøkkelordene.

arbeidsbok side 38, oppgave om •

Klippedomen.

illustrasjonerside 130: Bildet er av Klippedomen •

(arabisk: Quabbat as-sakhrah) i

Jerusalem. Den er også kjent som

Klippemoskeen, selv om det ikke er

en moské. Den ble oppført i årene

687–691 og er en minnebygning

reist der muhammad ifølge tradisjo-

nen påbegynte sin himmelreise.

Bygningen er åttekantet. Kuppelen er •

ca. 30 meter høy. Den er laget av tre

som er dekket med bly utvendig og

forgylt innvendig med stukk. stukk er

en slags masse av gips, kalk m.m.

midt inne i bygningen er det en na-•

ken klippe der muhammad ifølge

tradisjonen gjorde sin nattreise og

Ibrahim skulle ofre Ismail (se s. 137 i

grunnboka). Klippen sies å ligge rett

under allahs trone i himmelen. Un-

der klippen er «åndenes brønn». Her

samles alle dødes sjeler to ganger i

uken. Jerusalem ble tidlig muslimsk

pilegrimsmål. Jerusalem spiller også

en stor rolle i islams forventninger til

endetiden. spørsmål: Hvilken by er

dette? Hvordan ser Klippedomen ut?

Hvordan er bygningene og naturen

på bildet?

side 131: Bilde fra en utgave av •

Koranen. Koranen er muslimenes

hellige bok. Den er delt inn i 114

surer. Koranen var en åpenbaring fra

Gud. Ifølge islamsk tro fantes den

opprinnelige Koranen allerede hos

Gud. språket i denne er arabisk.

Derfor regnes ikke oversettelser av

Koranen som «ekte». muhammad

forkynte sine åpenbaringer muntlig,

og de ble lært utenat av de andre

muslimene. Først etter hans død ble

åpenbaringene skrevet ned.

FilosoFisK samtaleRefleksjon: Hvorfor må vi lære å lese •

og skrive hvis vi kan lære alt vi hører,

utenat? Kan vi lære alt vi lærer, uten-

at? Er det bedre å lese enn å lytte? Er

det bedre å skrive enn å snakke?

«Filosofen»: samtale om bønn. Hva •

er bønn? Hvorfor ber de som tror på

Gud? Kan man be hvis man ikke tror

på Gud? Prøv å finne så mange grun-

ner dere klarer for at det kan være en

fin ting å lese bønn. Hvorfor kan

noen ønske å be mindre?

BakgrunnsstoffFortellingen finnes i Koranen, sure 17, 1.

muhammad ble født ca. 570 (død

632). Han vokste opp uten sine foreldre.

Faren døde allerede før muhammad ble

født, mens moren døde da han var seks

år. Han ble adoptert av onkelen abu-

talib. Onkelen var karavanehandler, og

muhammad ble etter hvert lært opp til

å bli en dyktig handelsmann. Han giftet

seg som 25-åring med den eldre, rike

handelsenken Khadidja. De fikk flere

barn, men kun fire døtre vokste opp.

senere, etter Khadidjas død, tok

muhammad seg flere koner.

muhammad møtte både kristen og

jødisk tro på handelsreiser. I år 610 fikk

han ifølge tradisjonen en åpenbaring fra

Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) da

han var alene i en hule utenfor mekka.

Åpenbaringene kom til muhammad i

løpet av hele hans liv. muhammads

åpenbaringer er samlet i Koranen.

muhammad ble en politisk og religiøs

leder. Hans liv og egenskaper regnes

som forbilledlige for alle muslimer.

Kunnskap og sitater om profetens liv

ble samlet i Hadith.

Hadith er i islamsk tradisjon over-

leveringer om profeten muhammad og

hans nærmeste. Fortellingene om

muhammads måte å leve på ses på som

profetens sunna, tradisjon, og fungerer

som eksempel for de troende. Hadith-

samlingene og Koranen betraktes som

kilder for rettsvitenskapen.

litteraturwww.islam.no•

Den utvalgte, historien om profeten •

Muhammads liv, av Nora s. Eggen,

solum Forlag.

Presentasjon av temaFortell starten på historien. For ek-•

sempel: «For 1300 år siden tror man-

ge muslimer at det hendte noe helt

spesielt. En engel kom og vekket

muhammad. Han var en profet og

kunne snakke med Gud. Denne nat-

ten reiste han til byen Jerusalem og

derfra opp gjennom sju himler. Han

red på et dyr som var skinnende hvitt

og var en blanding av et esel og en

hest. Den hadde store, skinnende

hvite vinger. Dyret het Buraq. På

disse sidene skal vi lære fortellingen

om hva muhammad fikk vite da han

møtte Gud denne natten.»

Repetisjon: lag et tankekart om •

islam på tavla. Hva husker elevene

fra tidligere?

Førlesing: les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne

fortelle om profeten muhammads •

liv, åpenbaringen av Koranen og

innholdet i sentrale deler av

Koranen

gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •

estetiske uttrykk knyttet til islam

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne

fortelle om muhammads nattreise•

forklare hvem muhammad er, og •

hvorfor han er viktig i islam

UtstyrBilder av Klippedomen•

tegneark•

Papp til plakater•

PC med Internett•

Muhammad møter Gud

130 131

Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam

Presentasjon av temaUtforsk kartet over mekka og medina •

i grunnboka. Finn stedene på et ver-

denskart. Fortell at disse byene er

viktige for mange muslimer, og at

dere på disse sidene skal lære

hvorfor.

Førlesing: les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

lesing i grunnboka: les hele teksten •

høyt i klassen.

Bearbeiding av temasamtale

Hva trodde folk på før muhammad •

kom?

Hvorfor var fiendene til muhammad •

sinte på ham?

Hvor lang tid bruker en edderkopp på •

å spinne nettet sitt?

Hvor lang tid tror du det tar før et frø •

blir til et tre?

Hva betyr medina?•

Hva slags jobb fikk muhammad i •

medina?

aKtiviteter/videre arbeidmuhammad måtte gjemme seg for •

fiendene sine. lek gjemsel sammen

med klassen uten å dramatisere for-

tellingen. samtalespørsmål: Hvordan

føles det å gjemme seg? Føles det

annerledes når det er lek, enn det er

når noen skal ta deg? Elevene kan

skrive fortellinger eller dikt om noen

som gjemmer seg for noe/noen.

søk på Internett etter bilder og fakta •

om byene mekka og medina. Ønskes

et større arbeid omkring dette, kan

elevene lage faktaplakater om en av

byene, eventuelt også den tredje

hellige byen i islam, Jerusalem.

lek marked: Finn ut hva slags varer •

som ble solgt i mekka for 1300 år

siden. tips: frukt, dadler, stoffer,

krydder, kameler etc. lag arabiske

klær med laken eller lignende. Elev-

ene kan tegne varer som klippes ut.

trekk gjerne inn valuta og lignende i

leken, slik at det blir en kobling til

matematikkfaget.

arbeidsbok side 38, oppgave om •

viktige byer i islam.

Kopiperm: Oppgave om muhammads •

flukt til medina.

illustrasjonerside 132: Kart over mekka og medi-•

na. I hvilket land ligger mekka og

medina i dag? (saudi-arabia). Handel

i mekka. Bildet er fra et marked i

byen mekka, der muslimske pile-

grimsreisende handler. spørsmål:

Hva selges på dette bildet? Hva er

forskjell på et marked og en butikk?

side 133: tegning av hulen muham-•

mad gjemte seg i, med spindelvev og

fugl på rede. menneskene på tegnin-

gen er muhammads fiender på vei

bort fra hulen. Hva skjer på dette

bildet? Hvordan kan tegningen hjelpe

oss til å huske fortellingen om

muhammad og flukten til medina?

FilosoFisK samtaleØvelse i å vurdere begrunnelser: •

Hadde handelsmennene en god

grunn for å være sinte på muham-

mad? Hadde de en god grunn for

å tro at han ikke var i hulen? skriv

grunner for og imot på tavla.

Refleksjon: Hvorfor ble muhammad •

godt mottatt i medina, men ikke i

mekka? Vi har et ordtak som sier

«Ingen blir profet i eget land». Hva

betyr dette ordtaket? ligger noe av

forklaringen her, eller kan det være

andre grunner?

BakgrunnsstoffIfølge islamsk overlevering møtte de

ledende gruppene i mekka muhammad

med uvilje. muhammads forkynnelse

om åpenbaringene om én Gud samlet

tilhengere fra mange ulike stammer og

samfunnsklasser. Dette var nytt.

muhammad møtte motstand spesielt

fra medlemmer av Quraysh-stammen.

mange fra denne stammen levde av

handel. De var redde for at muhammads

lære ville få folk til å slutte å komme til

mekka for å ofre til de gamle arabiske

gudene.

Det ble derfor vanskelig å fortsette

å bo i mekka for muslimene. mange

flyttet til byen Yathrib. Yathrib var preget

av konflikt mellom flere stammer.

mindre stammer var lei av uroen og

hadde kontaktet muhammad fordi de

mente at han kunne være den rette til

å løse konfliktene. Etter hvert utviklet det

seg et muslimsk samfunn i Yathrib. Flere

og flere muslimer flyttet hit fra mekka.

muhammad hadde vært beskyttet i

mekka av sin onkel abu talibs tilknyt-

ning til Quraysh-stammen, men til sist

måtte også profeten flykte i år 622.

Byen skiftet navn fra Yathrib til medina,

profetens by. År 622 er utgangspunkt

for islams tidsregning, hijra.

I medina ble muhammad leder og

bygget den første moskeen. muhammad

utvidet også området sitt og allierte seg

med flere beduinstammer. Etter hvert

som hans makt ble større, kom det til

flere slag mellom muslimer i medina og

ledere i mekka. til slutt klarte muham-

mad å erobre mekka. Han ødela avguds-

bilder og gjorde Kabaen til et pilegrims-

mål for muslimer. Profeten flyttet aldri

tilbake til mekka, selv om han var der

ofte. Han ble syk og døde i 632 i medina.

628: Etter flere år med stridigheter

mellom muslimene og innbyggerne i

mekka inngår muhammad en avtale om

at muslimene kan dra på pilegrimsferd

til mekka.

I 630 inntok han mekka uten mot-

stand, rensket Kaba for gudebilder og

gjorde den til muslimenes fremste

helligdom.

I 632 foretok muhammad avskjeds-

pilegrimsferden til mekka og døde

samme år.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om profeten muham-

mads liv, åpenbaringen av Koranen

og innholdet i sentrale deler av

Koranen.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne

fortelle om muhammads flukt til •

medina

nevne byene mekka og medina som •

viktige byer i islam og si litt om

hvorfor de er viktige

Muhammad flykter til Medina

132 133

Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam

Bearbeiding av temasamtale

Ibrahim fikk barn med to kvinner. •

Hva het de?

Hva slags landskap var det der •

Ibrahim forlot Hagar og Ismail?

Hvorfor var ikke Ibrahim redd for •

å forlate Hagar og barnet?

Hva gjorde Hagar for å finne vann?•

Hva slags under hadde skjedd da •

Hagar kom tilbake til barnet sitt?

Hvorfor tror du at det vokste opp en •

by akkurat ved Zamzam-kilden?

aKtiviteter/videre arbeidHva bruker vi vann til i dag? Elevene •

lager en liste, gruppevis eller

sammen i klassen.

Elevene lager egne spørsmål til •

teksten og skriver dem på lapper.

Elevene legger lappene i en eske og

trekker spørsmål. Dette kan gjøres

i hel klasse eller gruppevis.

Ibrahim stolte på at Gud ville ta vare •

på Hagar og Ismail. snakk om hva

det betyr å stole på noen. Hvordan

skal vi i klassen stole på hverandre?

lek: En elev skal gå rundt i klasse-

rommet med bind for øynene. En

annen skal guide henne. tre skritt til

høyre, venstre, rett frem etc. Oppga-

ven er å finne et glass vann og drikke

det, eventuelt bære det tilbake uten

å søle. tips: Bruk et lite glass og ha

klart litt tørkepapir/håndkle.

Ved regn/bløtt vær: lag bekker og •

dammer i skolegården.

lage en ordliste. Finn så mange ord •

som mulig som har med vann å gjøre.

arbeidsbok side 38, oppgave om •

viktige byer i islam.

illustrasjonerside 134–135: tegning av mekka og •

Zamzam-kilden.

side 135: Krukke med vann fra •

Zamzam-kilden. se informasjon om

Zamzam-kilden under bakgrunnsstoff.

samtalespørsmål: Hvorfor tror du •

ingen av husene på tegningen er

laget av tre? Hvorfor vokser det et tre

akkurat ved kilden? Hvorfor tar man-

ge med seg vann fra Zamzam-kilden?

FilosoFisK samtalesamtale om sjalusi: Hvorfor ble Ha-•

gar sjalu? Kan man være sjalu på

ting, eller kan man bare være sjalu

på mennesker? Kan det være noe bra

med å være sjalu? Har vi noen andre

ord for å være sjalu? Hva er det

motsatte av å være sjalu?

Refleksjon: Hva kan være like viktig •

som vann? Er disse tingene viktige

på samme måte?

«Filosofen»: Be elevene komme med •

forslag til svar på spørsmålet, og

skriv dem på tavla. Prøv å sortere

forslagene i grupper: Har alle forsla-

gene med kroppen å gjøre, eller er

det noen som har med andre typer

behov? Er alle forslagene noe som

menneskene kan skaffe seg selv?

Er alle behovene like viktige?

Bakgrunnsstoffibrahim og ismailIbrahim (arabisk for abraham) fikk den

førstefødte sønnen Ismail (arabisk for

Ismael) med tjenerinnen Hagar. senere

fikk han sønnen Ishaq (arabisk for Isak)

med kona sara. Han hadde lenge øn-

sket seg og bedt til Gud om en sønn.

Navnet Ismail betyr Gud hører. Ismail

har en viktig rolle i islam ettersom han i

tillegg til å være profet anses som stam-

far for arabiske muslimer. I Koranen står

det også at Kabaen, som ifølge tradisjo-

nen opprinnelig ble bygget av adam, ble

gjenreist av Ibrahim og Ismail.

ZamZam-KildenZamzam-kilden finnes i mekka. milli-

oner av pilegrimer valfarter hit hvert år

for å drikke av vannet, som sies å være

helbredende. Brønnen og vannet spiller

en viktig rolle i ritualene rundt den år-

lige pilegrimsreisen til mekka. mekka

ligger i saudi-arabia. Ifølge landets

lover kan ikke vann fra Zamzam-kilden

selges utenfor landets grenser. Det har

derfor, på grunn av den store etterspør-

selen, blitt et stort marked for salg av

uekte Zamzam-vann i andre land.

Presentasjon av temata med et glass vann inn i klasserom-•

met. Fortell elevene at de skal tenke

seg at de er skikkelig tørste. Det er

kjempevarmt ute. solen steker. De er

midt i en ørken. Ikke skygge noe

sted. De har ikke drukket på flere

dager. Halsen er tørr. tungen klistrer

seg til ganen. Kan de kjenne det?

Drikk og gi uttrykk for at det smaker

godt. Vann er viktig. Vi trenger alle

vann for å overleve. I dag skal

elevene høre en fortelling fra islam.

Det handler om en liten baby som

nesten ikke overlevde, fordi han og

mammaen ikke hadde noe vann.

Førlesing: les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

lesing i grunnboka: les hele teksten •

høyt i klassen.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om profeten muham-

mads liv, åpenbaringen av Koranen

og innholdet i sentrale deler av

Koranen.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne

fortelle om Ibrahim og sønnen •

Ismail

forklare hvordan muslimer tror •

Zamzam-kilden og byen mekka

ble til

UtstyrEt glass med vann•

lapper•

sandkassespader, bøtter e.l.•

Ibrahim og Ismail

134 135

Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam

Bearbeiding av temasamtale

tror du Gud først tenkte at Ismail •

skulle dø?

Hvorfor ble Ismail med Ibrahim, når •

han forsto at han skulle dø?

Hva tror du Ibrahim og Ismail tenkte •

da Ismail skulle ofres?

Hva beviste Ibrahim for Gud?•

aKtiviteter/videre arbeidse på bildet side 136 i grunnboka. •

Fortell at allah er arabisk for Gud.

Kristne og jøder som snakker ara-

bisk, kaller også Gud for allah.

I islam bruker de ofte pen skrift,

kalligrafi, som pynt. Elevene kan

arbeide med dette i arbeidsboka.

Koranen og moskeen er gjerne pyntet •

med pene border av kalligrafi. lærer

kan på forhånd ha funnet bilder på

Internett som viser bilder med kal-

ligrafi fra ulike moskeer. For eksem-

pel: Word Islamic missions moské i

Åkebergveien i Oslo og Den blå

moské i Istanbul. Eller klassen kan

arbeide på pc og gjøre et bildesøk

etter kalligrafi i moskeer/islam.

se på bildet på side 137. Gutten har •

valgt ut de fineste geitene for å ofre

til allah. Det er til festen som heter id

al-adha (side 138–139). selv om han

synes det er leit at geitene skal dø, er

han stolt og glad. Hvorfor det, tror

du? Elevene skriver fortsettelsen på

fortellingen om gutten.

Det er ikke bare kalligrafi som brukes •

til pynt. moskeene har også vakre

mønstre. se side 142 for bakgrunns-

stoff om kunst i islam.

illustrasjonerside 136: Ordet Gud står skrevet på •

arabisk på en medaljong på et bøn-

nekjede. spørsmål: Kan dere lese det

som står på bildet? Hvorfor/hvorfor

ikke? (stikkord: språk, annet skrift-

system etc.)

side 137: Gud ba Ibrahim om å ofre •

en sau i stedet for sønnen Ismail. til

minne om dette ofres sauer, geiter,

kuer og kameler på den store festen

Id al-adha eller store id. samtale:

Dersom elevene ikke gjør skrive-

oppgaven under «aktiviteter/videre

arbeid», kan en prate om gutten på

bildet felles i klassen.

FilosoFisK samtalesamtale om hellig språk: Hva kan det •

bety at et språk er hellig? alle skriver

ned et svar i skriveboka, i én setning.

Ha en samtale på bakgrunn av

svarene.

Refleksjon: Da Ismail sa ja til å bli •

drept, betyr dette at han elsket Gud

mer enn seg selv?

Refleksjon: Finnes det noe det er •

verdt å ofre livet for? I tilfelle: Hva?

Hvis nei: Betyr det at livet er det

viktigste som finnes?

BakgrunnsstoffFortellingen finnes i Koranen, sure 37,

97–108

Fortellingen har klare paralleller til

det gamle testamentet. I jødisk og kris-

ten tro fortelles det hvordan abraham

blir bedt om å ofre Isak, sønnen som

han fikk med kona sara. sønnen Ismael

som han får med Hagar, har en mindre

rolle her enn i islam. Et viktig poeng her

er at Ismail regnes som stamfar i islam,

mens Isak regnes som stamfar i jøde-

dom/kristendom. Det er en religionshis-

torisk forklaring på hvorfor den samme

fortellingen anvendes både i forhold til

Ismail og Isak (og er relatert til hvem

som regnes som abrahams førstefødte).

En kan finne igjen flere av perso-

nene fra jødisk og kristen tro i Koranen,

selv om fortellingene og personenes

rolle ofte varierer noe i forhold til kristen

eller jødisk tradisjon.

Det finnes mange andre profeter

med paralleller i Gt. For eksempel er

musa arabisk for moses, Ibrahim for

abraham, Ismail for Ismael og Isa for

Jesus. Jesus anses ikke som Guds sønn i

islam. Han var et menneske og en profet

som formidlet et viktig budskap fra Gud.

Han ble født av en jomfru og ble tatt

levende opp i himmelen. Islam mener

at kristen tradisjon med tiden har mis-

tolket og endret på Jesu opprinnelige

historie og budskap.

Presentasjon av temaDette kan være en vanskelig fortel-•

ling å forholde seg til. Den handler

om en far som er villig til å drepe sin

egen sønn. Det kan derfor være lurt

å bruke god tid på å snakke om og

bearbeide innholdet i fortellingen

sammen.

samtaleforslag: Dersom noen ber •

deg om å gjøre noe, gjør du det da?

Kan det noen ganger være vanskelig

å gjøre det andre ber om? Er det

alltid riktig å gjøre som andre sier?

muslimer mener det er viktig å være •

lydig mot Gud. Noen ganger tester

Gud lydigheten til menneskene. I den-

ne fortellingen tester Gud Ibrahim.

Førlesing: les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

lesing i grunnboka: les hele teksten •

høyt i klassen.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne

fortelle om profeten muhammads liv, •

åpenbaringen av Koranen og innhol-

det i sentrale deler av Koranen

gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •

estetiske uttrykk knyttet til islam

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne

forklare at allah er det arabiske •

ordet for Gud

fortelle om innholdet i fortellingen •

om Ibrahim som ble bedt om å ofre

Ismail

gjenkjenne og fortelle om muslimsk •

kunst

Gud ber Ibrahim om å ofre Ismail

136 137

Islam DEl B: HØYtIDER OG lEVEREGlER

Presentasjon av temalærer kan kle seg i hvitt laken eller •

hvite klær. Presenter deg med et

fiktivt navn. Du har nettopp kommet

fra mekka etter pilegrimsreisen. For-

tell om reisen og id al-adha: «Når

pilegrimsreisen er over, holder alle

muslimer en stor fest. Denne festen

kalles id al-adha eller store id. Den

feires til minne om at Ibrahim viste

lydighet mot Gud. Husker dere fortel-

lingen om hvordan Gud lot han ofre

en sau i stedet for Ismail, sønnen?»

Repeter fortellingen hvis nødvendig.

Er det muslimske elever i klassen •

som er utadvendte, trygge og ønsker

å fortelle, kan de fortelle i stedet for

læreren. Dette må være avklart på

forhånd, og elevene må ha fått tid til

å øve og fortelle for læreren det de

ønsker å formidle. Et besøk av en

muslimsk foresatt er også en mulig-

het.

Førlesing: les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

lesing i grunnboka: les hele teksten •

høyt i klassen.

Bearbeiding av temasamtale

Hvorfor er mekka en spesiell by for •

muslimer?

Hva er det vanlig at folk gjør for •

fattige når id al-adha feires?

Hva betyr halal og haram?•

aKtiviteter/videre arbeidProsjekt: Elevene arbeider i grupper. •

De skal finne ut mer om ett av tema-

ene nedenfor. Resultatene presente-

res for klassen f.eks. som en Power-

Point-presentasjon eller plakater.

Forslag til temaer: pilegrimsreisen, •

kabaen i mekka, matregler i islam,

feiring av id al-adha.

arbeid sammen eller i grupper. Hva •

ville elevene ha spurt en muslim om?

Hvis mulig, gjør en avtale med en

muslim som kan la seg intervjue. Det

bør være en voksen person.

arbeidsbok side 39.•

illustrasjonerside 138: Foto fra pilegrimsferden til •

mekka, tatt med lang eksponerings-

tid. «Virvelstrømmen» er pilegrimer

som går rundt Kaba sju ganger. Kaba

er den firkantede bygningen, pyntet

med et sort klede. Det er plass til

600 000 pilegrimer der. Bygningen

sies å skulle være bygget av adam og

siden gjenreist av Ibrahim (abraham)

sammen med Ismail. spørsmål: Hvor

mange mennesker tror elevene det er

på bildet?

side 139: Bildet er av feiring av id •

al-adha i India. spørsmål: Hvordan

har barna på bildet det akkurat nå?

Hvordan føles det å glede seg til noe?

FilosoFisK samtalesamtale om pilegrim: Når er man •

pilegrim? Når man er på reise til det

stedet som er hellig, eller når man er

på det hellige stedet? Hvilke ord ville

du bruke for å beskrive en pilegrim?

Kan hvem som helst bli en pilegrim?

Hvis du skulle reise på pilegrims-

reise, hvor ville du ha reist? Begrunn!

«Filosofen»: Be elevene komme med •

forslag til kriterier for hvordan et

hellig sted bør være. Undersøk om

alle kriteriene er like viktige.

BakgrunnsstoffKort om pilegrimsreisenPilegrimsreisen, også kalt hadj, er en av

islams fem søyler. Den skal gjennomfø-

res minst én gang i livet dersom en er

økonomisk i stand til det (Koranen sure

3, 90–91). Pilegrimene vasker seg og

tar på hvite klær før de drar inn i mekka.

mennene bærer to stykker tøy uten

sømmer. Kvinnene har en hvit enkel

kjole og tildekket hår. I mekka går de i

løpet av seks dager igjennom en rekke

ritualer. Eksempler: Gå motsols rundt

Kaba sju ganger og løpe mellom de to

høydene som Hagar løp mellom for

å finne vann.

id al-adha (store id)Feires til minne om at Ibrahim var lydig

mot Gud og villig til å ofre sin sønn

Ismail. Kalles også for offerfestivalen.

Høytiden feires av muslimer verden

over, dagen etter at pilegrimsreisen til

mekka er ferdig. Festen varer gjerne i tre

dager eller mer i muslimske land, men i

Norge feirer muslimer den vanligvis én

dag.

alle pynter seg i sine fineste klær før

de samles til felles bønn i moskeen. så

er det vanlig å reise rundt med hilsener

og gaver til slekt og venner.

De som holder husdyr, velger ut sine

fineste dyr som skal ofres til allah. Det

ofres gjerne sauer og geiter, men også

kuer og kameler kan en sjelden gang

ofres. En tredel av offerkjøttet gis til de

fattige, en tredel til slekt og venner og

en tredel til husholdningen. De som

ikke har husdyr, kan kjøpe eller eventu-

elt gi en sum til veldedighet. Det er ikke

lov å ofre dyr i Norge, og det er derfor

vanlig at slektninger i hjemlandet ofrer

for dem.

matreglerKoranen deler mat inn i mat som er

halal (tillatt) og haram (forbudt). mat

som er haram: alkoholholdig drikke,

blod, kjøttet til kjøttetende og altetende

dyr som griser, aper, hunder og katter

(dyr som spiser fisk, telles ikke som

kjøttetere), kjøtt som ikke er slaktet på

lovlig måte i allahs navn.

Dyr som skal slaktes, legges i ret-

ning mot mekka og slaktes ved at hals-

pulsåren kuttes slik at blodet renner ut.

Ifølge norsk lov skal dyrene som slaktes

på denne måten, alltid bedøves først.

slaktingen skal skje raskt og helst av en

muslimsk slakter som sier en velsig-

nelse i allahs navn. Ikke alle muslimer

følger spisereglene i like stor grad. For-

budet mot svinekjøtt holdes likevel av

de fleste. I nødstilfelle kan spisereglene

brytes.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om islam og hvordan

religiøs praksis kommer til uttrykk

gjennom leveregler, bønn, Koran-

lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne

fortelle om hvordan og hvorfor id •

al-adha feires.

fortelle litt om pilegrimsreisen til •

mekka

nevne noen av matreglene som •

gjelder i islam

UtstyrHvitt laken eller hvite klær•

til prosjekt: PC-er og projektor •

(eventuelt papp til plakater)

Id al-adha

138 139

Islam Islam

Presentasjon av temaVis filmklipp med bønn (den faste •

rituelle bønnen).

Hvis mulig, få en muslim til å fortelle •

om bønn og hvordan den utføres.

Hvis en elev gjør dette, må det avta-

les på forhånd og skje på elevens

premisser i et trygt miljø. Elever bør

ikke oppleve at de presses til dette.

Det er heller ikke sikkert at alle mus-

limer overholder bønnen like strengt.

Hvis mulig, vis frem et bønneteppe i •

klassen. alternativ: Finn bilder av

bønnetepper på Internett.

Førlesing: les alle overskriftene på •

oppslaget sammen. se på bildene og

les bildetekstene. Hva tror dere dette

handler om? Vet dere noe om dette

fra før?

lesing i grunnboka: les hele teksten •

høyt i klassen.

Bearbeiding av temasamtale

Hva bruker muslimer vann til før de •

ber?

Hva viser muslimer når de ber til •

Gud?

Hva kan muslimer gjøre dersom de er •

på skole eller på arbeid når det er

bønnetid?

aKtiviteter/videre arbeidtrekk ut nøkkelord fra teksten. •

Elevene bruker nøkkelordene til

å fortelle det de har lært om bønn.

Regnefortelling: Dersom en muslim •

alltid ber på de fem faste bønne-

tidene hver dag, hvor mange blir

det per uke? måned? År?

les fortellingen om «Bilal den første •

bønneutroperen» (kopiark)

lytt til adhan, kallelse til bønn på •

cd-en til Vivo 3–4.

Kopiperm: Oppgave der elevene skal •

fargelegge et bønneteppe.

illustrasjonerBønn på bønnematte: Bønnemattene •

har ofte flotte mønstre. De kan være

dekorert med bilder av moskeer fra

viktige steder som mekka og medina.

De er også gjerne utsmykket med

kalligrafi og vakre mønstre som skal

gjenspeile naturens herlighet.

Renselse/vask: Dette bildet er fra en •

moské i India. Fordi vann er en så

viktig del av renselsen før bønnen,

finner en vann i alle moskeer.

FilosoFisK samtalesamtale om bønn: Hva er forskjellen på

å be foreldrene dine om noe og å be en

bønn til Gud? Hvordan kan vi vite om

Gud (hvis vi tenker oss at det finnes en

gud) hører en bønn? Er det viktig at man

får det man ber Gud om, eller kan det

være viktig å be uansett? Hvordan kan

man være lydig når man ber?

Fasit til faktaspørsmålJibril (Gabriel).1 medina.2 Ibrahim.3 Zamzam-kilden.4 En sau.5 mekka.6 tillatt.7 Fredag.8 Fem ganger hver dag.9 Bakgrunnsstoff

De obligatoriske bønnene kalles salah

eller salat. De skal utføres fem ganger

hver dag. tidene for bønnene følger

solens gang. Fajr bes før soloppgang.

Dhuhr etter at solen har passert høyeste

punkt. asr på ettermiddagen. mahgrib

ved solnedgang. Isha’a til natten.

Før bønnen gjennomgår muslimene

en rituell renselse med vann eller sand.

En vasker hender, underarmer, ansikt,

munn, nesebor, ører, hals, nakke og

føtter i rennende vann. Hvis en har blitt

uren siden forrige bønnetid, må hele

kroppen renses med et bad eller en

dusj. Etter samleie, menstruasjon eller

fødsel anses kroppen som uren.

En muslim kan velge å be alle bøn-

ner hjemme, unntatt den andre bønnen

på fredager. Den skal alle menn be i

moskeen. Den som ber, vender seg mot

mekka. I moskeen er retningen markert

med en dekorert vegg, quilba, med en

nisje, mihrab. mange muslimer bærer

på seg et eget kompass som alltid viser

retningen mot mekka.

I muslimske land har moskeen en

egen bønneutroper. Han roper ut adhan,

en kallelse til bønn, fra et utropstårn

som kalles en minaret. moskeen til

World Islamic mission i Åkebergveien i

Oslo var den første moskeen som fikk

tillatelse til å ha adhan i Norge (gjelder

innkalling til fredagsbønnen). Dette

gjøres én gang hver fredag.

Bønnen skal skje på et rent sted. En

tar av seg på føttene og bruker et bøn-

neteppe. I moskeen trenger en ikke ha

med seg sitt eget bønneteppe, da gulvet

som oftest er dekket av et stort teppe.

I bønnen gjøres bestemte bevegel-

ser som skal vise holdningen til allah.

Pannen skal for eksempel berøre bak-

ken når en bøyer seg mot mekka. De

rituelle bønnene skal sies frem på ara-

bisk fordi de inneholder tekster fra Kora-

nen. En muslim som ber alle bønnene,

sier åpningsbønnen fra Koranen mer

enn seks tusen ganger per år.

I tillegg til de fem faste bønnene

salah/salat kan muslimer be frivillige

bønner.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om islam og hvordan

religiøs praksis kommer til uttrykk

gjennom leveregler, bønn, Koran-

lesing, matregler og høytider.

Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne fortelle om bønn i

islam.

UtstyrPC med Internett, for å vise filmklipp

med bønn (www.gyldendal.no/vivo).

Islamsk bønn kan også søkes opp på

Internett.

Å be er viktig for mange muslimer

140 141

Islam sammENDRaG OG KUNst

Sammendrag/ oppsummeringBruk sammendraget som en del av opp-

summeringen av kapitlet. Kan elevene

fortelle mer om punktene enn det som

står i selve sammendraget?

Følgende sider i arbeidsboka kan

benyttes som en del av oppsummerin-

gen av kapitlet: 40–43. merk at side 40

handler om kunst i islam.

Oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: Kryss-

ord om islam, quiz om islam samt

kapittelprøver til del a og b.

se gjennom alle sidene om islam.

les overskriftene og se på bildene.

Elevene summer litt på egen hånd. les

så sammendraget høyt sammen.

Gå sammen tre og tre. Den ene lager

spørsmål til punktene i sammendraget.

De andre to svarer så godt de kan. Hjelp

hverandre med å huske viktige ting. Bytt

på hvem som lager spørsmål.

lag en time om islam for en annen

klasse. la alle plakatene dere har laget,

henge oppe. Noen elever kan dramati-

sere, og noen kan fortelle fortellinger fra

kapitlet. Noen kan også guide elevene

gjennom utstillingen av plakatene.

Fleip eller fakta. læreren leser opp

mange påstander om islam. Noen er

rette, og noen er gale. alle elevene må

krysse av på et skjema hva de tror er rett.

Kunst i islamav Geir Winje

I det følgende gis en oversikt over noen

sentrale kunstuttrykk i islam, først og

fremst slike vi kan observere i moske-

ene. Utvalg og avgrensninger er gjort

med tanke på elevene på 1.–4. årstrinn.

Kunstens hensiKtKoranens status i islam gjør kalligrafi og

resitasjon til sentrale kunstformer. En

tydelig og vakker gjengivelse av Guds

ord er et estetisk poeng. I tillegg opp-

summeres islamsk estetikk ofte på føl-

gende måte: Gud har skapt en harmo-

nisk og vakker verden som bygger på

rasjonelle prinsipper. Kunst bygger på

de samme prinsippene. selv om en

verken avbilder Gud eller verden, opple-

ves geometriske mønstre som rasjo-

nelle, strukturerte, vakre og harmonis-

ke. Når mennesker lar seg påvirke av

slik kunst, blir de selv harmoniske, og

dermed vennlige mot andre. Kunsten

som presenteres i det følgende, har altså

både en teologisk og en etisk funksjon.

KalligraFiDa islam spredte seg til stadig nye kul-

turområder i århundrene etter muham-

mad, ble de eldste arabiske skrifttypene

videreutviklet i møtet med nye skrift-

typer. Vi kan i dag skille mellom to kal-

ligrafiske hovedformer: For det første

kufi og andre skrifter preget av rette

linjer og vinkler, som i utgangspunktet

egnet seg for rissing og hogging i stein

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til islam.

UtstyrI tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil

det være utvalgte kunstbilder i en

egen bildebase i «lærerrommet» på

www.gyldendal.no.

Sammendrag og kunst

så vel som nedtegning på pergament.

For det andre yngre, kursive håndskrifter

med runde former og ofte hellende

bokstaver, inspirert av persisk hånd-

skrift. særlig sistnevnte finnes i mange

varianter. Begge skrifttypene brukes i

manuskripter så vel som i utsmykning

av vegger og annet.

ornamentiKKBildeforbudet er viktig i islam. Det

begrunnes både i moseloven (2. mos

20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hoved-

sak finner vi derfor ornamenter fremfor

figurativ kunst i tilknytning til kulten.

Ornamentikken vokste frem som en

matematisk disiplin. Geometriske figu-

rer ble lenket sammen i bånd – i ut-

gangspunktet trekanter og andre enkle

former, men etter hvert kompliserte

mønstre basert på mangekantete figurer

og stiliserte blomsterformer. Elever som

arbeider med dette, kan finne eksem-

pler på speiling, symmetri og annet.

mens rene geometriske mønstre

nederst på veggene ble satt sammen av

keramikkfliser, var det tidligere vanlig å

bruke stukk (en blanding av gips, kalk og

sand) i utformingen av kalligrafi og plan-

teornamentikk høyere opp på veggene.

I nyere tid brukes ofte fliser også ved

utsmykning med planteornamenter og

tekster, slik som i World Islamic missions

moské i Åkebergveien i Oslo. I plante-

ornamentikken (arabesker) fylles gjerne

alle flater med stengler, blader og blom-

ster, og det kan være vanskelig å se det

geometriske mønsteret som ligger til

grunn. se for øvrig Winje: Guddommelig

skjønnhet (Universitetsforlaget 2001)

eller Naquib: Mosques in Norway (Novus

2001) for en grundigere oversikt.

musiKKmusikk er viktig i alle kulturer, også

innenfor islam. Fortellende sanger og

musikk til høytid og hverdag varierer fra

kulturområde til kulturområde. se

nettstedet Religionenes musikk på Inter-

nett for en oversikt, samt eksempler til

nedlasting (www.rlnett.no eller www.

lu.hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).

I moskeene brukes ikke musikk i

vanlig forstand, og det er uaktuelt med

instrumenter. skal elevene arbeide med

musikalske uttrykk i denne sammen-

hengen, må de konsentrere seg om bøn-

nerop (adhan) og resitasjon fra Koranen.

Bønneropet består av setninger som

kan oversettes med «Gud er stor! Jeg

erklærer at det ikke er noen annen gud

enn Gud! Jeg erklærer at muhammad er

hans sendebud! skynd deg til bønn!

skynd deg til fremgang!» og som gjen-

tas etter et visst mønster. sangen eller

resitasjonen smykkes med pauser,

toner som trekkes ut, og annet.

som med kalligrafi er poenget med

resitasjon at Koranens ord skal fremtre

klart og vakkert. Imamer og andre som

gjerne leder lesingen, «synger» derfor

ordene, og ornamenterer dem ved å

forlenge visse stavelser, variere tone-

høyde og annet. selv om både koranre-

sitasjonen og bønnerop foregår på ara-

bisk og i hovedsak følger de samme

reglene over hele den islamske verden,

er det også rom for lokale variasjoner.

mosKésom de andre kunstformene innenfor

islam viser også moskéarkitekturen

hvordan religionen betoner både enhet

(mange kunstuttrykk er like) og mang-

fold (lokale variasjoner). selv om

moskeer er forskjellige, har de felles-

trekk som minaret (tårn til bønnerop),

quibla-vegg (utsmykket vegg som mar-

kerer retningen mot mekka), mihrab

(nisje i quibla-veggen) og minbar (pre-

kestol formet som en trapp – brukes

gjerne under fredagsbønnen). I tillegg er

det viktig med tilgang på vann (renselse

før bønn) og atskilte rom eller områder

for kvinner (se Winje: Moskeen, asche-

houg 2002).

Når elever arbeider med moskeen,

er det viktig at de får tak i dens funk-

sjon. Den er ikke et tempel eller en kir-

ke, men et sted der folk oppholder seg

både for å be, diskutere og noen ganger

spise sammen. De siste nettene i faste-

måneden ramadan er det mange som

oppholder seg i moskeen og hører på

eller deltar i koranresitasjon.

142 143