Innst. 369 S - stortinget.no · Flertallet viser til at vi er på god vei til å nå det målet i...

Innst. 369 S(2018–2019)

Innstilling til Stortinget fra helseog omsorgskomiteen

Meld. St. 19 (2018–2019)

Innstilling fra helseog omsorgskomiteen om Fol-kehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn

Til Stortinget

1. Berekraftig folkehelsearbeid1.1 Sammendrag

Regjeringa vil bidra til eit berekraftig velferdssam-funn gjennom eit godt og systematisk tverrsektorieltfolkehelsearbeid. Noreg skal følgje opp berekraftsmålatil FN, og eit godt folkehelsearbeid er nødvendig for å nådesse måla. Berekraft er derfor eit gjennomgåande temai meldinga.

Regjeringa legg ei brei tilnærming til grunn for fol-kehelsepolitikken. I tillegg til det breie folkehelsearbei-det for å nå heile befolkninga ser regjeringa det som vik-tig å leggje til rette for god helse og livskvalitet hos deisom har særskilde behov. Det gjeld mellom anna perso-nar med kronisk sjukdom eller funksjonsnedsetjingar.Innsatsen til dei pårørande må takast på alvor. I trådmed Granavolden-plattforma vil regjeringa leggje prin-sippet om å førebyggje der ein kan, og reparere der einmå, til grunn i folkehelsearbeidet.

Regjeringa vil vidareføre og vidareutvikle eit effek-tivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Ein vik-tig del av dette er å skape eit trygt samfunn og fremjehelsevennlege val. Særleg på nokre område ønskjer re-gjeringa å forsterke innsatsen:– tidleg innsats for barn og unge– førebygging av einsemd– mindre sosial ulikskap i helse

Det er brei semje om store delar av folkehelsepoli-tikken, og det legg eit godt grunnlag for eit langsiktig ar-beid.

Eit effektivt folkehelsearbeid føreset god organise-ring av arbeidet, eit system for å følgje med på innsatsenog på utviklinga i helsetilstand og risikofaktorar. Detgjeld både på nasjonalt, kommunalt og fylkeskommu-nalt nivå. Den norske folkehelsemodellen er eit godt ut-gangspunkt for dette. Det er nødvendig å forske på årsa-ker og effektive verkemiddel. Regjeringa ønskjer å løftearbeidet med å vidareutvikle eit kunnskapsbasert folke-helsearbeid.

Det finst inga samla oversikt over kor mykje det nor-ske samfunnet kan spare på eit godt folkehelsearbeid,men Helsedirektoratet har gjort fleire samfunnsøkono-miske berekningar av førebyggjande tiltak. Til dømeshar direktoratet funne ut at dei potensielle samfunnsge-vinstane av at befolkninga følgjer dei offisielle kostråda,er 154 mrd. kroner per år (basert på data for 2013).

I folkehelsepolitikken er det brei tverrpolitisksemje om dei tre nasjonale måla til regjeringa:1. Noreg skal vere blant dei tre landa i verda som har

høgast levealder.2. Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god

helse og trivsel og mindre sosiale helseforskjellar.3. Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile

befolkninga.

Regjeringa vidarefører desse måla. Ein må sjå måla isamanheng med kvarandre, og samla varetek dei ei breiforståing av folkehelsepolitikken, som primært må vereretta mot befolkninga. Vidare krev måla innsats frå allesamfunnssektorar.

Det er for lite kunnskap om korleis helsa endrar segnår levealderen aukar, og det er usikkert om fleire leveår

2 Innst. 369 S – 2018–2019

gir fleire, færre eller like mange år med god helse (Sysemfl. 2016). Ein høgare forventa levealder i befolkningamedfører samtidig større risiko for helseutfordringarsom melder seg ved høg alder, og fleire lever lenger medsjukdommar enn tidlegare.

Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (Hunt) viserat auka levealder òg blir følgd av fleire år med sjølvopp-levd god helse, men at det samtidig vil bli fleire år der einlever med sjukdom (Storeng mfl. 2017). Den same studi-en finn òg at dei med lang utdanning lever lenger medgod helse enn dei med kortare utdanning.

Sosiale helseforskjellar er framleis ei stor folkehel-seutfordring, og målsetjinga om reduksjon er ikkje opp-nådd. Målt i utdanning er forskjellane aukande. Kvinnerog menn med kort utdanning er i dag forventa å levemellom fem og seks år kortare enn dei med lang utdan-ning, og forskjellane gjeld for alle aldersgrupper.

Det er sosioøkonomiske forskjellar i ikkje-smittsa-me sjukdommar som kreft, kols, hjarte- og karlidingar,diabetes, muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidin-gar. For dei viktigaste risikofaktorane for desse sjuk-dommane – alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usuntkosthald – ser ein at dei med låg sosioøkonomisk statuser mest utsette (Folkehelseinstituttet 2018a).

Noreg har slutta seg til WHO-målet om å reduseretalet på personar som døyr for tidleg av ikkje-smittsamesjukdommar (NCD – non-communicable diseases) somhjarte- og karsjukdommar, diabetes, kols og kreft med25 pst. innan 2025. Målet er seinare endra til 30 pst. re-duksjon innan 2030 som følgje av vedtaket av FNs bere-kraftsmål.

Det er fastsett konkrete mål for dei viktigaste risiko-faktorane: alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usuntkosthald. Utviklinga i Noreg ser ut til å vere positiv fordei fleste måla, men når det gjeld målet om å stoppe au-ken i fedme og diabetes, går det i feil retning.

Hovudutfordringar for folkehelsaFolkehelseinstituttet har vurdert kva som er dei

største utfordringane i folkehelsearbeidet framover.Dette er gjort med utgangspunkt i dødstal, dårleg helseog vurderingar av sjukdomsbyrda frå ulike sjukdoms-grupper og risikofaktorar.

I dag skjer dei fleste dødsfall i Noreg i dei høgare al-dersgruppene. Reduserte dødstal i desse aldersgruppe-ne vil ha mest å seie for ein vedvarande auke i forventalevealder. Omlag 80 pst. av alle dødsfall skjer etter fylte70 år, og 60 pst. etter fylte 80 år. Viktige dødsårsakerblant eldre er hjarte- og karsjukdommar, kreft og de-mens.

Kvart år døyr mellom 550 og 600 personar av sjølv-mord, om lag halvparten før dei er 50 år. Relativt mangedødsfall, i gjennomsnitt 260 per år, er narkotikautløyste.Det har blitt betydeleg færre dødsfall som følgje av tra-fikkulykker.

I Noreg er for tidleg død definert som dødsfall før 75år. Det er dei fire store sjukdomsgruppene kreft, hjarte-og karsjukdommar, kronisk lungesjukdom (kols o.a.) ogdiabetes som er årsaka til dei fleste tilfella av for tidlegdød. Fire risikofaktorar er knytte til desse fire sjukdoms-gruppene: tobakksbruk, alkoholbruk, usunt kosthald ogfysisk inaktivitet. Det er dokumentert sosiale helse-forskjellar for dei nemnde sjukdommane og risikofak-torane.

I tillegg til sjukdommane ovanfor fører psykiske li-dingar og muskel- og skjelettlidingar til stor sjukdoms-byrde og stort sjukefråvær.

Status for folkehelsearbeidet

I Meld. St. 19 (2014–2015) «Folkehelsemeldingen –Mestring og muligheter» la regjeringa vekt på tre inn-satsområde: inkludere psykisk helse som ein likeverdigdel av folkehelsearbeidet, gjere det enklare å ta helse-vennlege val og vidareutvikle ein moderne eldrepoli-tikk for aktive eldre. I tillegg var barn og unge og dettverrsektorielle folkehelsearbeidet viktige innsatsområ-de, der også arbeidet i kommunane er heilt sentralt. Næralle tiltaka i meldinga er følgde opp. I meldinga blir eindel av det som er gjennomført, omtalt.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , E l i s e B j ø r n e b e k k- Wa a g e n , H i l d eK r i s t i n H o l t e s m o , Tu v a M o f l a g , Te l l e f I n g eM ø r l a n d o g J o r i d J u l i u s s e n N o r d m e l a n f r aH ø y r e , To r i l l E i d s h e i m , E r l e n d L a r s e n ,S v e i n u n g S t e n s l a n d o g C a m i l l a S t r a n d s k o g ,f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Å s h i l d B r u u n -G u n d e r s e n o g K n u t M a g n e F l ø l o , f r aS e n t e r p a r t i e t , K j e r s t i To p p e , f r a S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , S h e i d a S a n g t a r a s h , f r aVe n s t r e , C a r l - E r i k G r i m s t a d , o g f r aK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , l e d e r e n G e i r J ø r g e nB e k k e v o l d , viser til at gjennom et godt folkehelsear-beid kan den enkelte oppnå bedre helse og livskvalitetog samfunnet spare store kostnader.

K o m i t e e n viser til at «Folkehelsemeldingen –Gode liv i eit trygt samfunn» viderefører følgende tre na-sjonale mål: 1. Norge skal være blant de tre land i verden som har

høyest levealder. 2. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god

helse og mindre sosiale forskjeller. 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele

befolkningen.

K o m i t e e n viser til at det er bred politisk enighetom målene for folkehelsearbeidet. Norge har sluttet segtil FNs bærekraftsmål og WHOs mål om å redusere an-tall personer som dør tidlig av ikke-smittsomme syk-

3Innst. 369 S – 2018–2019

dommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kolsog kreft med 25 pst. innen 2025 og 30 pst. innen 2030.Det er fastsatt konkrete mål for alkohol, tobakk, fysiskinaktivitet og usunt kosthold.

K o m i t e e n viser til at utviklingen i Norge er posi-tiv på flere områder, men at økningen i fedme og diabe-tes går i feil retning. K o m i t e e n mener det er viktig åsnu utviklingen av fedme og diabetes.

K o m i t e e n viser til at Folkehelseinstituttet harsatt opp følgende oversikt over de største folkehelseut-fordringene: – Risikofaktorer knyttet til store sykdomsgrupper

med høyt dødstall og tap av fysiske leveår: tobakk,alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

– Tilstander og forhold mellom komplekse risikobil-der som og gir vesentlig sykdomsbyrde i yngrealdersgrupper: muskel- og skjeletthelse, psykiskelidelser, vold, selvskading, vold i nære relasjoner,illegale rusmidler og utilsiktede skader.

– Miljøfaktorer med potensial for forebygging: luft-forurensning.

K o m i t e e n viser til at regjeringen ønsker en for-sterket tidlig innsats for barn og unge, forebygging avensomhet og mindre ulikhet i helse.

K o m i t e e n merker seg forskningen på mikro-systemer hos Institutt for mikrosystemer med Fakultetfor teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Uni-versitetet i Sørøst-Norge (USN). Ny teknologi kan styrkefolkehelsen gjennom nye muligheter for tidlig detek-sjon av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som kreft,hjerte- og karsykdom, lungesykdom (kols) og diabetes.Mikro- og nanoteknologi kan bli en muliggjørendedrivkraft innenfor utviklingen av nye helseprodukter oghelsetjenester. K o m i t e e n viser til at bruk av mikrosys-tem for analysering av «væskebiopsi» og bruk av nano-teknologi blant annet kan føre til banebrytende frem-skritt innenfor tidlig deteksjon og diagnose av sykdom.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , mener det aller viktigste helsear-beidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke.F l e r t a l l e t vil legge prinsippet om å forebygge derman kan, og reparere der man må, til grunn i folkehelse-arbeidet.

F l e r t a l l e t mener at en god og forebyggende fol-kehelsepolitikk skal bygge på vitenskap og kunnskap oglegge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egenhelse. F l e r t a l l e t mener god helse og gode levekårhenger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rettefor en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redu-sere sosial ulikhet.

F l e r t a l l e t mener at helsevanene som etablerestidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og

i arbeidslivet. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljø-et bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige or-ganisasjoner, private og brukerorganisasjoner.

F l e r t a l l e t understreker at en god folkehelsepoli-tikk er en forutsetning for et bærekraftig velferdssam-funn.

F l e r t a l l e t viser til at helsen i befolkningen harblitt bedre. Vi lever lenger, og sykeligheten for de viktig-ste folkehelsesykdommene går ned. De siste årene hardet skjedd en endring fra at Norge har falt nedover pålisten over forventet levealder i ulike land, til at vi klatreroppover på listen igjen. F l e r t a l l e t viser til at vi nå an-takelig er blant de ti land i verden med lengst forventetlevealder.

F l e r t a l l e t viser til at siden 2010 er for tidligedødsfall som skyldtes hjerte- og karsykdommer, kreft,diabetes og kols før fylte 70 år, redusert med 18 pst. Detglobale målet er 25 pst. nedgang i perioden 2010 til2025. F l e r t a l l e t viser til at vi er på god vei til å nå detmålet i Norge.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen løftet frem psy-kisk helse som en viktig folkehelseutfordring. F l e r t a l -l e t viser til at regjeringen la frem en strategi for god psy-kisk helse i hele befolkningen i 2017, og at det i 2019 villegges frem en opptrappingsplan for barn og unges psy-kiske helse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at har alle et ansvar for egen helse,men som fellesskap har vi ansvar for hverandres helse.Hvis sunne vaner etableres tidlig, er det større sjanse forat de videreføres senere i livet. D i s s e m e d l e m m e rmener vi må gjøre mer før folk blir syke, og viser til atdet i det forebyggende arbeidet er godt dokumentert atdet er brede, universelle tiltak som har best helsege-vinst.

D i s s e m e d l e m m e r mener at folkehelsearbeider viktig for å gi alle mulighet for god helse og livskvali-tet, uavhengig av bakgrunn og inntekt. I tillegg til denenkeltes sykdomsbyrde koster det samfunnet store res-surser å behandle fremfor å forebygge.

D i s s e m e d l e m m e r mener at økningen i fedmeog diabetes er alvorlig. Undersøkelser viser at på tross avmålsettinger om økt fysisk aktivitet har ikke barn ogunge blitt mer aktive. D i s s e m e d l e m m e r etterlysernye kraftfulle tiltak fra regjeringen for å nå Norges målom å redusere antall personer som dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer og for å møte de største folke-helseutfordringene beskrevet av Folkehelseinstituttet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Folkehelsemel-dingen gir en god beskrivelse av folkehelseutfordringe-ne i Norge, men er skuffet over at meldingen i liten gradinneholder konkrete satsinger og tiltak. Meldingen vi-ser også at regjeringen har liten vilje til å sette i verk sys-

4 Innst. 369 S – 2018–2019

temtiltak for å oppnå god folkehelse i hele befolknin-gen. For å bremse veksten av ikke-smittsomme sykdom-mer og redusere andelen av for tidlige dødsfall knyttettil disse, må alle virkemidler tas i bruk. Da er det ogsåviktig med strukturelle tiltak på folkehelsefeltet. D i s s em e d l e m m e r viser også til at meldingen på viktige fol-kehelseområder kun viser til nye meldinger, strategier,program, dugnader eller handlingsplaner som skal utar-beides, og tiltak som skal «vurderes», uten at man i den-ne stortingsmeldingen tar politisk stilling til viktigekonkrete tiltak, prinsipper og målsettinger. Et eksempelpå det er skolemåltid, der det i meldingen bare heter atman skal

«(…) samle og identifisere gode idear og konkreteløysingar for frukostordningar i ungdomsskulen ogspreie desse på ein eigna måte».

Flere nye strategier som skal utarbeides, kommerogså som konsekvens av tidligere vedtak i Stortinget.Blant annet gjelder dette ny alkoholstrategi, Nasjonalhandlingsplan for fysisk aktivitet og Opptrappingsplanfor barn og unges psykiske helse. D i s s e m e d l e m m e rsavner i tillegg oppfølging på flere områder som regje-ringen tidligere har signalisert skulle vurderes i Folke-helsemeldingen. Folkehelsemeldingen fremstår ikkesom en melding som viser hvordan vi kan nå målet omreduksjon av sosiale helseforskjeller og de konkrete na-sjonale målene for folkehelsearbeidet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at nasjonal fordelingspolitikk på an-dre områder enn helsevesenet er mest avgjørende forfolkehelsepolitikken. Det handler om folks levekår, ar-beid, utdanning og inntekt. Det er bekymringsfullt atforskjellene i Norge under denne regjering er økende, atde rike blir rikere og de fattige fattigere. På samme måteer det bekymringsfullt at de sosiale forskjellene i Norgeer økende, og at de faktisk øker mer enn i andre land.Denne utviklingen må snus, og da trengs en ny politikkfor mindre forskjeller og bedre helse i befolkningen. Forå oppnå dette må man prioritere folkehelsesatsinger påalle samfunnsområder. D i s s e m e d l e m m e r vil spesi-elt minne om at det er svært viktig å bruke barnehage ogskole som forebyggingsarena for barn og unges fremti-dige helse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at god folkehelsesikres best i et samfunn som skaper gode fellesskap ogder det er rom for mangfold og tilhørighet. Et samfunnsom er inkluderende og åpent, med små forskjeller ogsterke fellesløsninger, er grunnlaget for velferdssamfun-net. Det er også god forebygging.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Folkehelse-meldingen har mange gode intensjoner, men er uten enhelhetlig analyse. De konkrete tiltakene bærer også pregav å være oppramsende, lite konkrete og lite ambisiøse.Det synes d i s s e m e d l e m m e r er skuffende.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Nasjonal-foreningen for folkehelsen forventer at regjeringen vilvidereutvikle og konkretisere målene fra den tidligerenasjonale strategien for å utjevne sosiale forskjeller ihelse. D i s s e m e d l e m m e r støtter dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i meldingenselv slås fast at innsats må rettes mot samfunnsforholdog strukturer. Blant annet viser Nasjonalforeningen forfolkehelsen til at informasjon og kampanjer alene ver-ken er effektivt eller særlig treffsikkert.

2. Forsterka innsats2.1 SammendragTidleg innsats blant barn og unge

Meldinga legg til grunn at tidleg innsats for barn ogunge er eit tverrsektorielt ansvar og ei av dei viktigasteoppgåvene i samfunnet. Tidleg innsats er nødvendig forå førebyggje behovet for meir inngripande tiltak på eitseinare tidspunkt og legg grunnlaget for ei berekraftigsamfunnsutvikling. Meldinga synleggjer arbeidet regje-ringa gjer for å styrkje foreldreskap og sikre god kvaliteti helseog velferdstenestene og i barnehagen, skulen ogskulefritidsordninga. Meldinga omtaler det viktige igode kultur- og fritidstilbod og eit trygt nærmiljø. Særle-ge tiltak retta mot ungdom blir òg løfta fram, mellomanna helseog velferdstenester for studentar.

REGJERINGA VIL

– vurdere å prøve ut ordningar med å gjennomførefireårskontrollen i barnehage

– vidareføre den omfattande satsinga på kvalifiseringav og vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar

– styrkje tidleg innsats for og kompetanse om mino-ritetsspråklege barn og unge i heile utdanningslø-pet i tråd med regjeringa sin strategi Integreringgjennom kunnskap (2019–2022)

– leggje fram ei melding om tidleg innsats og inklude-rande fellesskap

– vidareføre kompetansearbeidet mot mobbing medendå fleire skular og barnehagar som deltakarar

– leggje fram ei barne- og ungdomskulturmelding– vidareutvikle ung.no for at nettressursen skal bli

endå meir brukartilpassa, som ein kanal for kom-munikasjon mellom staten og dei unge

– styrkje tilbodet om rettleiing til foreldre gjennomoppfølging av strategi for foreldrestøtte

– leggje fram ei melding om ungdomspolitikk– leggje fram ein samarbeidsstrategi som skal fremje

deltaking og styrkje moglegheitene for barn ilåginntektsfamiliar

– vurdere oppfølginga av forskingsprosjektet medutprøving av meir tid til fysisk aktivitet og kropps-øving i skulen

5Innst. 369 S – 2018–2019

– samle og identifisere gode idear og konkrete løysin-gar for frukostordningar i ungdomsskulen og spreiedesse på ein eigna måte

– gjere den nasjonale faglege retningslinja for mat ogmåltid i skule og SFO betre kjend og bidra til åutvikle og spreie kurs- og kompetanseopplegg forSFO-tilsette

– gjennom skuleprosjektet til Norsk Friluftsliv vida-reutvikle eit utval eksisterande, vellykka satsingarinnanfor friluftsliv retta mot barn og unge i pedago-giske institusjonar som barnehage, SFO og skule

– gi Friluftsrådenes Landsforbund økonomisk støttetil å utvikle og drive eit prosjekt som skal kartleggjeog systematisk vidareutvikle vellykka aktivitetstil-tak innanfor friluftsliv for barn og unge i ferie og fri-tid

– halde fram arbeidet med å etablere lågterskeltenes-ter innanfor psykisk helse, inkludert digitale løysin-gar for studentar

– oppmode vertskommunane om å gå gjennom til-bodet dei har når det gjeld førebygging og tidleginnsats overfor studentar

– framleis stimulere studentsamskipnader og høgareutdanningsinstitusjonar til å tilby tiltak for å betreden psykiske helsa til studentane, gjere informasjonom psykisk helsetilbod lettare tilgjengeleg og styr-kje kompetansen om psykiske helseproblem påutdanningsinstitusjonane

– vurdere korleis det førebyggjande arbeidet mot ein-semd kan innrettast slik at det kjem studentane tilgode

– vurdere å innføre ei prøveordning med kombinerteomsorgs- og studentbustader.

Strategi for å førebyggje einsemd

Meldinga omtaler regjeringa sin strategi for å føre-byggje einsemd. Einsemd som folkehelseutfordring skalsynleggjerast gjennom kampanjar og tiltak for auka so-sial deltaking. Regjeringa vil òg få meir kunnskap omeinsemd og kva som er dei mest effektive tiltaka for å re-dusere uønskt einsemd. Det skal òg jobbast meir syste-matisk for å førebyggje einsemd og auke den sosialestøtta.

REGJERINGA VIL

– synleggjere einsemd som ei folkehelseutfordringgjennom kampanjar og auka nasjonal og lokalmerksemd om einsemd

– stimulere til etablering av møteplassar for aukasosial deltaking

– auke kunnskapen om einsemd og effektive tiltak– arbeide systematisk for å førebyggje einsemd og

auke den sosiale støtta.

Mindre sosial ulikskap i helse

Meldinga beskriv regjeringa sin politikk for å redu-sere sosial ulikskap i helse. Folkehelse og sosiale for-skjellar i helse heng nært saman med velferdsutviklingaog forskjellar i levekår, arbeid, utdanning og inntekt.Det er nødvendig med tiltak som rettar seg mot heile år-sakskjeda: frå grunnleggjande levekårsforhold til leve-vanar, fysiske og sosiale miljøfaktorar og helsetenester.Ein må vurdere potensielle fordelingseffektar av tiltakog strategiar på lokalt og nasjonalt nivå, og også vurdereekstern gjennomgang av den norske politikken for å re-dusere sosiale helseforskjellar.

REGJERINGA VIL

– leggje vekt på fordelingseffektar ved prioritering avfolkehelsetiltak

– vidareføre sektorrapporteringa om status i detnasjonale folkehelsearbeidet og styrkje fordelings-perspektivet i indikatorrapporteringa

– leggje til rette for å oppfylle krava i folkehelselova ogutgreiingsinstruksen om å vurdere konsekvensarfor folkehelsa der det er relevant, gjennom ei syste-matisk vurdering av korleis tiltak og strategiarpåverkar helsa til folk, fordelt sosialt og geografisk

– vurdere ein ekstern gjennomgang av den nasjonalepolitikken for utjamning av sosiale helseforskjellar.Ein slik gjennomgang kan leggje grunnlag for ein nynasjonal strategi for å jamne ut sosiale helse-forskjellar.

– greie ut årsakene til sosial ulikskap i bruken av hel-setenester og i behandlingsresultat

– vidareføre innsatsen mot barnefattigdom – vidareføre arbeidet med å forbetre levekåra i utsette

byområde gjennom områdesatsingar – vidareføre arbeidet for å redusere fråfallet i den

vidaregåande opplæringa– følgje opp inkluderingsdugnaden og integrerings-

løftet for å få fleire utsette grupper inn i arbeidslivet.


Tidlig innsats blant barn og unge

K o m i t e e n viser til at det er bred politisk enighetom å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn.

K o m i t e e n mener at helsestasjons- og skolehelse-tjenesten er viktige lavterskeltilbud, og støtter regjerin-gen i at dette er tjenester som har et stort potensial for åidentifisere hjelpebehov hos barn, unge, gravide og fa-milier. K o m i t e e n er enig i at ambisjonen må være atingen skal møte en lukket dør hos helsestasjons- og sko-lehelsetjenesten, og at alle nybakte foreldre skal fåhjemmebesøk i tråd med eksisterende retningslinjer.

K o m i t e e n viser til at samarbeid på tvers av sekto-rer er avgjørende for å lykkes i det forebyggende arbei-det. Sektorer utenfor helsetjenesten som er i kontakt

6 Innst. 369 S – 2018–2019

med barn og unge gjennom blant annet skole, barneha-ge, barnevern, familievern, kultur og idrett, er viktige ak-tører for å fremme livskvalitet hos barn og unge. K o m i -t e e n viser til at regjeringen i Folkehelsemeldingenmelder at den vil legge frem en stortingsmelding om tid-lig innstas og inkluderende fellesskap, en stortingsmel-ding om barne- og ungdomskultur og en stortingsmel-ding om ungdomspolitikk.

K o m i t e e n mener at alle barn og unge i Norge skalha de samme mulighetene til utvikling, uavhengig av ut-gangspunktet til foreldrene og familien. Trekk ved fami-lien kan påvirke hvordan barn har det, og hvordan detgår senere i livet. K o m i t e e n viser til at regjeringen villegge frem en samarbeidsstrategi som skal fremme del-tagelse og styrke mulighetene for barn i lavinntektsfa-milier.

K o m i t e e n viser til at de fleste norske barn ogunge har det bra og har god helse, men at stadig flerebarn og unge rapporterer om psykiske helseutfordrin-ger. K o m i t e e n viser til at regjeringen våren 2019 skallegge frem en opptrappingsplan for barn og unges psy-kiske helse.

K o m i t e e n mener at det er all grunn til å være op-timistisk når det gjelder utviklingen hos norsk ungdom.Tallene viser nedgang i bruk av rusmidler, røyk og alko-hol, og vi ser mindre vold og kriminalitet blant ung-domsskoleelever. Forholdet til foreldrene er jevnt oversvært godt.

K o m i t e e n viser til en bekymringsfull utviklinghvor stadig flere unge opplever psykiske helseplager,som i økende er grad årsak til frafall i skolen og i arbeids-livet. Studier viser at om lag 7 pst. av alle barn i førskole-og skolealder har symptom på en psykisk lidelse, og deter en bekymringsfull økning i andelen unge jenter somrapporterer et høyt nivå av psykiske plager. Det finnesflere kommuner i dag som har gode lavterskeltilbud forsine innbyggere, men ikke alle kommuner har fått påplass et system som er godt fungerende og fremmersamarbeid. Felles for kommunene som lykkes, er at detar utgangspunkt i den enkeltes behov og samordnertjenestene. K o m i t e e n mener det må gjøres lettere å fågod hjelp tidlig, og at tilgangen på hjelp ikke er avhengigav hvor man bor.

K o m i t e e n mener derfor at det må etableres lav-terskel psykisk helsetilbud med mulighet for drop-in ialle kommuner, enten som en del av et samarbeid mel-lom flere kommuner eller som et selvstendig tilbud iden enkelte kommune.

K o m i t e e n viser til at tidlig innsats for barn ogunge er et tverrsektorielt ansvar og en av de viktigsteoppgavene i samfunnet. Tidlig innsats er nødvendig forå forebygge behovet for mer inngripende tiltak senere ilivet og legge et godt grunnlag for framtiden.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at helsestasjons- og skole-helsetjenesten har blitt styrket gjennom de siste årene. Iperioden 2014–2019 er tjenesten styrket med om lag 1,3mrd. kroner. F l e r t a l l e t viser til at antall årsverk i hel-sestasjons- og skolehelsetjenesten har økt med 364 fra2016 til 2017. F l e r t a l l e t mener dette er svært gledeligog gir et bedre helsetilbud til barn og unge.

F l e r t a l l e t viser til at det er lovfestet krav om atalle kommuner skal være tilknyttet psykolog fra 2020.Kommunepsykologen skal koordinere kommunens tje-nester for å styrke lavterskel psykisk helsetilbud. F l e r -t a l l e t viser også til at regjeringen vil gi et særlig løft forbarn og unges psykiske helse i form av en opptrappings-plan. Opptrappingsplanen skal omhandle både hvor-dan vi lykkes med det helsefremmende og forebyggen-de arbeidet, og hvordan barn og unge som utvikler psy-kiske lidelser, kan møtes av tjenester som er tilpassetbarn og unges behov. Satsingen på psykologer i kommu-nene vil også komme barn og unges psykiske helse tilgode.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til Senterpartiets forslag om en femårig kommunalopptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkedemidler for å styrke helsestasjons- og skolehelsetje-nesten og andre kommunale tiltak for psykisk helse-hjelp. D e t t e m e d l e m mener at kommunene er besttil å vurdere hvilke lavterskeltiltak som skal prioriteres iden enkelte kommune eller samarbeidende kommu-ner, og at det viktig med økonomiske midler for å gjen-nomføre en slik satsing.

D e t t e m e d l e m viser også til Senterpartiets for-slag om bedre samarbeid mellom skolehelsetjenestenog barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og å gi helsesy-kepleier henvisningsrett til BUP (Dokument 8:48 S(2018–2019)). D e t t e m e d l e m mener også det må sat-ses på et kompetanseløft innen psykisk helse hos peda-gogisk og annet personale i barnehage, grunnskole, vi-deregående skole og i universitets- og høyskolesekto-ren.

Fysisk aktivitet i skolen

K o m i t e e n viser til at Kunnskapsdepartementeter i gang med å fornye læreplanverket for grunnskolenog den videregående skolen. Folkehelse og livsmestringer ett av tre prioriterte tverrfaglige tema.

K o m i t e e n viser til at lek og fysisk aktivitet er vik-tig for den fysiske og psykiske helsen til barn og unge.Norges idrettshøgskole (NIH) gjennomfører UngKan-undersøkelsene som kartlegger barn og unges fysiskeaktivitet. UngKan3 viser blant annet at unger flest ikkehar kommet nærmere WHO-anbefalingen om én timesmoderat/hard aktivitet hver dag siden 2005. Kunn-

7Innst. 369 S – 2018–2019

skapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartemen-tet samarbeider om et forskningsprosjekt med ut-prøving og evaluering av modeller med ekstra tid tilkroppsøving og fysisk aktivitet. K o m i t e e n viser til atregjeringen vil vurdere oppfølgingen av forskningspro-sjektet med utprøving av mer tid til fysisk aktivitet ogkroppsøving i skolen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Folkehelsemeldingenløfter frem overordnede mål og strategiske innsatsom-råder for en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Målom 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet innen 2025 ervidereført og i tråd med FNs bærekraftsmål på 15 pst. re-duksjon innen 2030. F l e r t a l l e t vil ha et mer aktivi-tetsvennlig og bærekraftig samfunn med et overordnetmål om at alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivåog sosial bakgrunn skal gis muligheter til bevegelse ogfysisk aktivitet i hverdag og fritid. F l e r t a l l e t viser til athandlingsplanen skal legges frem høsten 2019 med ettiårsperspektiv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener den økende ulikheten i helse ergrunnleggende urettferdig. Foreldres bakgrunn og inn-tekt skal ikke være avgjørende for barns helse og fram-tid. D i s s e m e d l e m m e r mener det er et stortuutnyttet potensial for utjevning av sosiale forskjeller ihelse gjennom tiltak i skolen. Gjennom tiltak rettet motskolen nås alle barn uavhengig av foreldrenes bakgrunnog inntekt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeider-partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vilinnføre én times fysisk aktivitet hver dag for alle skole-barn, et enkelt skolemåltid, skolefrukt og et solid løft forskolehelsetjenesten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fysisk aktivitet iskolen er viktig for å skape gode vaner som varer livet ut,og vil være et løft for vår felles folkehelse. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er på høy tid å innføre en ordningslik at alle elever på 1.–10. trinn får minst én times fysiskaktivitet hver dag. I Folkehelsemeldingen gjør regjerin-gen rede for samarbeid mellom Kunnskapsdeparte-mentet og Helse- og omsorgsdepartementet om etforskningsprosjekt med utprøving og evaluering av mo-deller med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet.Hovedrapporten fra studien School in Motion (ScIM) vi-ser at ved å innføre to timer ekstra fysisk aktivitet ogkroppsøving blant elever på 9. trinn, er det funnet flerepositive effekter både på fysisk aktivitet, utholdenhet,nasjonale prøver i lesing og regning samt læringsmiljø.D i s s e m e d l e m m e r forventer at regjeringen følgeropp resultatene av studien og innfører én time fysisk ak-tivitet daglig i skolen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Stortingets behand-ling av representantforslag fra representanter fra Arbei-derpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kris-telig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne i 2017 omdaglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan forfysisk aktivitet, jf. Dokument 8:113 S (2016–2017) ogInnst. 461 S (2016–2017), der det ble enstemmig vedtattå be regjeringen utarbeide en handlingsplan for fysiskaktivitet. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerin-gen fortsatt kun viser til at denne handlingsplanen skalutarbeides, og at regjeringen i Folkehelsemeldingen ersvært uklar på konkrete tiltak for å nå målet om reduk-sjon i inaktivitet blant barn og unge. Om tidlig innsatsblant barn og unge står det i meldingen bare at man skal

«(…) vurdere oppfølging av forskingsprosjektet medutprøving av meir tid til fysisk aktivitet og kroppsøvingi skulen».

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram forslagtil en handlingsplan for fysisk aktivitet for Stortinget, ogat denne omhandler konkrete tiltak og målsettinger forå redusere inaktivitet i befolkningen og for å nå 2025-målet om en reduksjon i andelen inaktive barn og ungemed 10 pst. Handlingsplanen må omfatte implemente-ring av Stortingets mål om én times fysisk aktivitet iskolen hver dag.»

Fritid, kultur og nærmiljø

K o m i t e e n viser til at nærmiljø, aktivitet og møte-plasser er viktig for helse trivsel og oppvekst. Lokaleidrettslag utgjør viktige møteplasser på tvers av genera-sjoner og sosiale ulikheter. Samtidig faller flere barn ogunge fra den organiserte idretten for tidlig, og det er so-siale forskjeller i deltagelse. Ungdata 2018 viser at 56 pst.av elevene på ungdomstrinnet og 44 pst. på videregåen-de driver egenorganisert fysisk aktivitet. K o m i t e e nmener det er viktig å skape gode arenaer for aktivitet,deltagelse og inkludering for alle. K o m i t e e n viser tilat regjeringen vil gi Friluftsrådenes Landsforbund øko-nomisk støtte til å utvikle og drive et prosjekt som skalkartlegge og systematisk videreutvikle vellykkede akti-vitetstiltak innenfor friluftsliv for barn og unge i ferie ogfritid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er grundig dokumentert atnaturopplevelser og fysisk aktivitet i naturen har betyde-lige positive virkninger for både fysisk og psykisk helse.D i s s e m e d l e m m e r viser til innspill fra Friluftsråde-nes Landsforbund, som mener at friluftslivets betydningfor psykisk helse burde vært sterkere vektlagt i meldin-

8 Innst. 369 S – 2018–2019

gen, at friluftslivets betydning for eldres helse burde værtsterkere vektlagt i program for aldersvennlig samfunn ogfriluftslivets potensial som sosial møteplass og virkemid-del mot ensomhet burde vært tillagt større vekt. D i s s em e d l e m m e r støtter Friluftsrådenes Landsforbund idette og forventer at regjeringen følger opp disse innspil-lene i det videre arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det det må byggesflere idretts- og aktivitetsanlegg for fysisk breddeaktivi-tet og gode arenaer for allmenne kulturaktiviteter. Til-gjengelige lavterskeltilbud og ikke-konkurransebasertetilbud til barn og unge er spesielt viktig i befolkningstet-te områder og storbyer. Lån av offentlige anlegg og sko-ler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 årbør være gratis.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerpå denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen satse på frivillighetengenerelt og på videreutvikling av barne- og ungdoms-idretten gjennom å legge til rette for gratis lån av offent-lige anlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn ogungdom under 18 år.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser også til frisklivssentralenes rolle somet lavterskeltiltak for blant annet å forebygge inaktiviteti befolkningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dethar blitt opprettet mange frisklivssentraler i forbindelsemed innføringen av samhandlingsreformen, men at fle-re kommuner fremdeles ikke har et slikt tilbud. D i s s em e d l e m m e r mener at kommuner fortsatt må stimu-leres til å opprette og utvide sine tilbud i frisklivssentra-ler, og mener at regjeringen må vurdere tiltak for dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til høringsinn-spill fra Norsk kulturforum:

«Norsk kulturforum savner et avsnitt i meldingensom synliggjør hvilken rolle kunsten og kulturen har ilokalsamfunnet for å skape fellesskap og meningsfulleliv for alle i befolkningen og særlig knyttet til de områ-dene i meldingen som handler om forebygging avensomhet, livsmestring og kvalitet.»

D i s s e m e d l e m m e r mener at kultur er en viktigarena for inkludering og økt livskvalitet, og deler organi-sasjonens oppfatning at dette er perspektiver som bur-de vært synliggjort i Folkehelsemeldingen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at kunsten og kultu-rens rolle og betydning i folkehelsearbeidet er under-kommunisert, og at kunst og kultur gjort tilgjengelig foralle er særlig viktig for å skape et helsefremmende sam-funn. D i s s e m e d l e m m e r viser til ordninger somDen kulturelle spaserstokken, der dagens regjering fjer-

net den øremerkede ordningen som fungerte sværtgodt. D i s s e m e d l e m m e r mener det tverrfagligesamarbeidet mellom kultursektoren og helsetjenestenmå styrkes, ikke bare på statlig nivå, men spesielt viktiger det å få kultursektoren i kommunene til å være en ak-tiv bidragsyter i folkehelsearbeidet. D i s s e m e d l e m -m e r er enige med Norsk kulturforum i at vi må utnyttedet potensialet kultursektoren har for å skape livskvali-tet i lokalsamfunnene, og ber regjeringen følge opp dis-se viktige innspillene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstreparti harfremmet en rekke forslag, alle nedstemt, for å styrke denkulturelle grunnmuren. Dette innebærer et bibliotek-løft i alle kommuner, rett til tilgang på åpne, bemanne-de møteplasser for ungdom i alle kommuner og å styrkefrivilligheten gjennom full momskompensasjon. Detble ikke flertall for forslagene.

D e t t e m e d l e m viser til at muligheten til å delta iorganisert og uorganisert idrett ikke bare fremmer fy-sisk helse, det er også et effektivt tiltak for å forebyggeensomhet. Ved å styrke tiltak som utlånssentraler, settekrav til kostnadsnivået for deltagelse i barneidrett og giflere tilgang til treningsarenaer styrkes også arbeidetmot ensomhet.

Helse- og velferdstjenester for studenter

K o m i t e e n har merket seg at Studentenes helse-og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at nær tre av ti stu-denter ofte er ensomme, og andelen som rapportererom psykiske plager, har økt kraftig siden 2010. K o m i -t e e n mener dette er en urovekkende utvikling som måtas på alvor. K o m i t e e n viser til at regjeringen blantannet vil vurdere hvordan det forebyggende arbeidetmot ensomhet kan innrettes slik at det kommer studen-tene til gode, og oppfordre vertskommunene til å gågjennom tilbudet som er rettet mot studenter.

K o m i t e e n viser til at overgangen fra skolegang tilstudenttilværelse er vanskelig for mange. For å synlig-gjøre betydningen av gode og inkluderende velferdstil-bud på studiestedet løfter regjeringen dette temaet iFolkehelsemeldingen. K o m i t e e n mener samarbeidetmellom vertskommunen, studiestedet, ulike helsetilby-dere og studentsamskipnaden er viktig for å gi et bestmulig tilbud om helsetjenester til studentene. K o m i -t e e n mener studentene må få god og målrettet infor-masjon om helsetilbudet og rettighetene de har i kom-munen de studerer i. K o m i t e e n mener at regjeringenmå videreføre arbeidet med å etablere lavterskeltilbudinnenfor psykisk helse i kommunene, som også vil væretilgjengelig for studenter.

K o m i t e e n viser til at det er et felles ansvar for læ-restedet og studentskipnaden å bidra til å legge til rettefor et studentliv som sikrer både studiemestring og stu-

9Innst. 369 S – 2018–2019

denthelse. Det er viktig at universitet, høgskoler og sam-skipnader skaper sosiale arenaer der alle blir sett. K o -m i t e e n mener at regjeringen fortsatt skal stimulerestudentsamskipnader og høyere utdanningsinstitusjo-ner til å tilby tiltak for å bedre den psykiske helsen tilstudentene, gjøre informasjon om psykisk helsetilbudlettere tilgjengelig og styrke kompetansen om psykiskehelseproblem på utdanningsinstitusjonene. K o m i t e -e n følger utviklingen nøye.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at studieårene skal være en god tid,fylt med læring, nye venner og positive opplevelser.Dessverre er det mange som har et tøft møte med stu-denttilværelsen. Ifølge Studentenes helseog trivselsun-dersøkelse (SHoT) har altfor mange symptomer påpsykisk uhelse. I 2014 hadde én av fem studenter (21pst.) alvorlige psykiske symptomplager, og nå har detteøkt til mer enn én av fire studenter (29 pst.). D i s s em e d l e m m e r mener at dette er en alvorlig utviklingsom må tas på alvor.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for enstortingsmelding om studenthelse, som blant annet in-kluderer en finansieringsordning for studenthelse somsikrer rask hjelp og kort tid til første møte med helsetje-nesten, og en plan for økning i antall stillinger dedikerttil studenthelse. Stortingsmeldingen bør dekke bådeforebyggende tiltak på lærestedene og behandlingsret-tede tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortings-melding om studenthelse.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsinnspill fraNorsk studentorganisasjon (NSO) om behovet for ettettere og bedre samarbeid mellom helsetjenestene i deulike kommunene og studentsamskipnadene, og at det-te bør inn i de lovfestede samarbeidsavtalene mellomvertskommuner og helseforetakene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til Senterpartiets alternative budsjett for 2019, derdet prioriteres økte midler til studenthelse og forebyg-gende helsearbeid blant studenter.

Vold og overgrepK o m i t e e n mener at overgrep og vold i nære rela-

sjoner er et samfunnsproblem og grov kriminalitet sommå forebygges langt bedre enn i dag. Overgrep og voldgjør barn og unge syke og har alvorlige konsekvenser forlivskvaliteten til de som rammes. Kostnaden for den en-kelte og for samfunnet er betydelig. Bufdir oppgir atvoldsutsatte barn kan få vedvarende helseplager. Blant

annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for bar-nets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utviklingog psykiske helse. Andre negative konsekvenser av å bliutsatt for vold og overgrep i barndommen kan være til-knytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvans-ker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener vi i fellesskap må ta ansvar for å inten-sivere arbeidet mot vold og overgrep, og viser til atArbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019foreslår et krafttak mot vold i nære relasjoner og seksu-elle overgrep og setter av 1,1 mrd. kroner ut over regje-ringens forslag innenfor flere rammeområder.

Personell

K o m i t e e n viser til at vi både blir flere, og at vi blirflere eldre. Det kommer til å legge et økende press påhelse- og omsorgstjenestene de neste 15–20 årene. SSBsnye framskrivninger for helseog omsorgssektoren be-krefter dette. K o m i t e e n viser til at de personellgrup-pene det kan bli for få av i framtiden, i hovedsak er hel-sefagarbeidere og sykepleiere. K o m i t e e n viser til atantall årsverk i helseog omsorgssektoren vil måtte økefra 310 000 i dag til 415 000 i 2035 for å dekke anslag påveksten i behov for tjenester, dersom vi fortsetter å job-be på samme måte som i dag. Det innebærer en vesent-lig økning i sektorens andel av samlet sysselsetting. K o -m i t e e n viser til at selv om de framtidige behovene viløke betydelig, viser fremskrivningene av ulike perso-nellgrupper at det ventes å være noenlunde balansemellom tilbud og etterspørsel for leger, fysioterapeuter,helsesykepleiere, tannleger og tannpleiere frem til 2035.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at vedbehandlingen av forrige Nasjonal helseog sykehus-plan sluttet Stortinget seg til en nasjonal bemannings-modell for spesialisthelsetjenesten. Modellen skal bidratil at det blir enklere å framskrive behovet for ulike ty-per helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, inkludertsykepleiere og spesialsykepleiere (ABIOK). F l e r t a l l e tviser til at spørsmål om sykepleierkompetanse og -ka-pasitet vil bli drøftet i neste Nasjonal helseog sykehus-plan.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener skolehelsetje-nesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag.D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunenes økono-mi er avgjørende for det forebyggende arbeidet og forkvaliteten i helsestasjonene og viser til sine partiers al-ternative statsbudsjett for 2019, som prioriterer 3,5mrd. kroner i økt overføring til kommunene.

10 Innst. 369 S – 2018–2019

D i s s e m e d l e m m e r mener utdanningskapasite-ten for sykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre måøkes for å kunne møte behovet ute i kommunene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til høringsinnspill fra NorskSykepleierforbund:

«I mange kommuner ser vi resultater av at regjerin-gen siden 2014 har styrket helsestasjon- og skolehelse-tjenesten. De økte ressursene ‘spises’ imidlertid oppsom følge av at tillagte oppgaver parallelt har økt.Hadde kommunene benyttet midlene som forutsatt,ville det gitt 1 430 nye helsesykepleierstillinger, mot 900som er opprettet. NSF mener derfor at styrkingsmidlermå øremerkes, og bemanningen må basere seg på opp-daterte normtall. Videre mangler nesten 200 kommu-ner jordmor, og halvparten av kommunene har småjordmorstillinger. Kvinner får dermed ikke et reelt jord-mortilbud, verken i graviditeten, med hjembesøk etterfødsel eller i form av følgetjeneste. NSF mener vi må haen finansieringsløsning som gjør det attraktivt for kom-munene å ansette jordmødre på linje med fastlegene.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i støtterhøringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund og visertil sine partiers alternative statsbudsjett, som priorite-rer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning,styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet.

Ko m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i viser til behovet for nye finansieringsløsningersom gjør det attraktivt for kommunen å ansette jord-mødre, og trygg finansering av følgetjenesten. På trossav en viss økning i antall jordmorstillinger i kommune-ne de siste årene, er det på langt nær nok til å dekke be-hovet og nye oppgaver som kommunene blir pålagt nårsykehus korter ned liggetid ved fødsel, og til å følge oppde nye faglige retningslinjene for barselomsorgen.


«Stortinget ber regjeringen styrke jordmortje-nesten med flere årsverk, basert på hele stillinger, for åsikre en god svangerskaps- og barselomsorg.»

«Stortinget ber regjeringen etablere læringsnett-verk/utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelse-tjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for at helsesyke-pleier kan henvise til BUP.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til Senterpartiets forslag om tiltak for å fremme am-ming og gi kvinner en god oppfølging og støtte i

barseltiden, jf. Dokument 8:62 S (2018–2019) ogInnst.199 S (2018–2019).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at en vesentlig sterkere kommune-økonomi er avgjørende for at kommunene skal kunnesikre grunnleggende tjenester og ha mulighet til å prio-ritere forbyggende tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis al-ternative budsjett ble det for 2019 satt av en økning ioverføringene til kommunene på 4,6 mrd. kroner.

Skolemåltid

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at riktig ernæring bidrar til trivsel ogutvikling, men også til gode vaner og fremtidig helse.Det er store forskjeller på kvaliteten på mat i skoler, bar-nehager og SFO/AKS. D i s s e m e d l e m m e r mener atmat som serveres av det offentlige, skal være i tråd medernæringsfaglige retningslinjer.

D i s s e m e d l e m m e r mener at tilbud om sunnmat i løpet av skolehverdagen er noe av det mest effekti-ve vi kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, over-vekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barnog unge. Studier har vist at frokostinntak kan ha positiveffekt på skoleprestasjoner, blant annet på kognitivfunksjon, konsentrasjon og akademisk prestasjon.D i s s e m e d l e m m e r mener skolemat både er bra forlæring og er med på å utjevne sosiale helseforskjeller,fordi det er elevene som ikke har med noen matpakke idag, som får mest ut av tilbudet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens abonne-mentsordning for skolefrukt, hvor noen kommuner ogforeldre betaler for ordningen, er med på å bygge oppunder forskjeller. D i s s e m e d l e m m e r vil understre-ke at regjeringens kutt i skolefruktordningen stridermot ervervet kunnskap om ordningen. Forskning fraUniversitet i Agder viser at elever som får frukt og grøntpå skolen, spiser mindre snop og søtsaker. Størst end-ring ser man hos de elevene som tidligere var storfor-brukere av brus og snacks. D i s s e m e d l e m m e r visertil at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven-streparti vil gjeninnføre ordningen med gratis skole-frukt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Helsedirektoratetsfaglige innspill til Folkehelsemeldingen, hvor direktora-tet blant annet foreslår å innføre gratis frukt og grønn-saker til alle elever i grunn- og videregående skole, gratis1/4 liter melk til alle elever i grunn- og videregåendeskole og pilotering av frokosttilbud i grunn- og videre-gående skole.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Stortingets behand-ling av representantforslag om gratis skolemat til alle(Dokument 8:124 S (2018–2019)), hvor representanter

11Innst. 369 S – 2018–2019

fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter-partiet fremmet forslag om innføring av et skolemåltid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er avgjørende at skolemåltid iskolen er gratis for alle elever for at tiltaket skal væreubyråkratisk og nå alle. D e t t e m e d l e m vil vise til atSosialistisk Venstreparti vil innføre gratis og sunn skole-mat i hele grunnskolen og i sitt alternative statsbudsjettfor 2019 har foreslått 321 mill. kroner til gratis skolematfor alle elever på ungdomstrinnet som første skritt påveien mot en ordning som alle barn og unge får ta del i.I tillegg foreslås det 100 mill. kroner i tilskudd for å tilbyskolefrokost til elever i videregående opplæring. Næ-ring er viktig for både barn og unges læring og i et folke-helseperspektiv. Sosialistisk Venstreparti vil finansiereordningen over helsebudsjettet.

D e t t e m e d l e m vil vise til at de økonomiske ogsosiale forskjellene øker i Norge. Vi har ulik bakgrunnøkonomisk, kulturelt og sosialt. Forskning viser atforeldrenes såkalte sosioøkonomiske status har betyd-ning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner ogforekomst av overvekt. Barnas familiebakgrunn betyrmye for hvor godt barna trives og lærer. Alle får ikke likemuligheter til å lære når foreldres økonomi avgjør hvormye hjelp du får hjemmefra, hvor sunn skolemat du får,og om du får muligheten til å være fysisk aktiv. Skolenskal være en møteplass for elever på tvers av bakgrunn,hvor alle barn har de samme mulighetene til å tilegneseg kunnskap. Skolen skal ha nok ressurser, og lærerneskal gis tillit, slik at alle elever får mulighet til å lære påden måten som fungerer best for dem. D e t t e m e d -l e m mener at målet er en inkluderende fellesskole, slikdet lenge har vært stor tverrpolitisk enighet om. Til trossfor dette advares det nå fra skoleforskere om at dettekan være et tapt prosjekt. D e t t e m e d l e m vil vise til atSosialistisk Venstreparti vil fornye skolen, slik at skole-dagen er mer tilpasset barnas behov og tar hensyn til etmoderne familieliv der begge foreldrene som regel eryrkesaktive. Ved å utvide skoledagen noe, og bruke ti-den som mange i dag likevel tilbringer på en dyr SFOmed varierende kvalitet, kan barna få mer tid til lek, kre-ativitet og fysisk aktivitet. Og det blir tid til en skikkeliglunsj midt på dagen.

Strategi for å forebygge ensomhet

K o m i t e e n viser til at forskning de siste årene viserat både ensomhet og sosial isolasjon, og det å leve alene,påvirker den fysiske og psykiske helsen og gir økt døds-risiko. I levekårsundersøkelsen fra 2015 svarer 18 pst. avkvinnene og 13 pst. av mennene i alderen 16 år eller merat de har vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget avensomhet. Blant studenter viser undersøkelser at om-trent tre av ti sier at de er ensomme. Blant eldre over 67år rapporterer 21 pst. av kvinnene og 12 pst. av menne-

ne at de er ensomme. Ensomhet er tabubelagt på trossav at det angår store deler av befolkningen.

K o m i t e e n viser til at undersøkelser peker mot atensomhet ikke er et aldersrelatert problem, men erknyttet til ulike livssituasjoner og livsendringer der detkan være høy risiko for mangel på sosial støtte.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i strategien«sammen mot ensomhet» har satt følgende hovedmål: 1. Synliggjøre ensomhet som folkehelseutfordring og

stimulere til økt sosial deltagelse 2. Få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak 3. Arbeide systematisk for å forebygge ensomhet og

øke den sosiale søtten

K o m i t e e n er bekymret for det store antallet per-soner som opplever ensomhet, og ønsker regjeringensstrategi for å forebygge ensomhet velkommen.

K o m i t e e n viser til at strategien «sammen mot en-somhet» er delt inn i seks satsingsområder med tilhø-rende tiltak. Satsingsområdene som beskrives i strategi-en, er: 1) Samarbeid med frivillig sektor. 2) Tiltak rettet mot unge. 3) Tiltak rettet mot ensomme eldre.4) Kunnskapsoppsummeringer og forskning om

ensomhet og effektive tiltak. 5) Ensomhet i folkehelseloven. 6) Sikre at det blir lagt vekt på ensomhet og sosial

støtte i vurdering av nye tiltak i alle relevante sekto-rer.

K o m i t e e n mener at det i kampen mot ensomheter viktig å styrke det kommunale folkehelsearbeidet, ogviser til Riksrevisjonens rapport om offentlig folkehel-searbeid (Dokument 3:11 (2014–2015)). Den viste at defleste kommuner ikke hadde etablert et systematisk fol-kehelsearbeid, at arbeidet med folkehelse ikke var til-strekkelig kunnskapsbasert, at folkehelsearbeidet ikkevar godt nok forankret i sektorer utenfor helse, og at deter behov for å styrke oppfølgingen av det kommunalefolkehelsearbeidet.

K o m i t e e n mener det er nødvendig å jobbe syste-matisk og langsiktig for å redusere ensomhet. Ensomhetskal i større grad integreres i det systematiske folkehel-searbeidet og vurderes inkludert i folkehelseloven slikat det kan stilles krav til kommunene om å iverksette til-tak mot ensomhet ved behov. Tilgjengelighet til sosialefellesskap og variasjoner i boligbygging kan også redu-sere ensomhet.

K o m i t e e n mener en slik strategi må virke over tidog krever innsats på tvers av flere samfunnssektorer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er behov for tiltak på flere

12 Innst. 369 S – 2018–2019

arenaer for å forebygge ensomhet, og at mye av forebyg-gingen må skje utenfor helsetjenesten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at også i arbeidetmot ensomhet er økonomisk ulikhet og mulighet fordeltagelse en avgjørende faktor. D i s s e m e d l e m m e retterspør konkrete tiltak for å sikre at flere kan delta i ar-beidslivet, som tiltak for å sikre faste, hele stillinger ogredusert bruk av anbud og korttidskontrakter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i ste-det har gjort en rekke innstramminger, som kuttet i ar-beidsavklaringspenger. Fravær av inntekt har store kon-sekvenser for folk som allerede er rammet av sykdom. Istedet for å sikre løsninger for personer som er for syketil å arbeide, og å sørge for god nok oppfølging, har re-gjeringen i dette tilfellet fjernet økonomisk sikkerhet.Dette mener d i s s e m e d l e m m e r er et svært dårlig til-tak for å styrke folkehelsen, og vi risikerer at flere er sykelenger og har mindre mulighet til å delta i samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ensomhet fore-bygges ved å legge til rette for sterke fellesskap og sikreflest mulig tilgang til aktiviteter og møteplasser, uav-hengig av økonomisk eller sosial tilhørighet. En sterkfrivillighet og åpne og attraktive møtepunkter som bi-bliotek og lignende er arenaer som legger til rette for til-hørighet, fellesskap og opplevelse av mening. Det sam-me gjelder for tiltak som Den kulturelle spaserstokkenog annen tilrettelegging for at eldre møtes og oppleverkultur.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at representanter fra Arbeiderpartietfremmet forslag om å gjøre kampen mot ensomhet tilen del av kommunenes folkehelsearbeid, men ble ned-stemt (Dokument 8:133 S (2017–2018)).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet ogSosialistisk Venstreparti støttet forslag om at «ensom-het» tas inn i lov om folkehelsearbeid § 7.

Mindre ulikhet i helse

K o m i t e e n viser til at det er en økende ulikhet ihelse. Mens helseforskjellene har blitt mindre i flereland i Europa de siste årene, peker pilene motsatt vei iNorge. I Oslo er forskjellen i forventet levealder inntilåtte år mellom bydelene, og mellom ulike kommunerkan det være opptil tolv års forskjell. Forskjeller i røyke-vaner er trukket frem som en spesielt viktig årsak til desosiale forskjellene i dødstall i Norge. Forskning viser atde sosiale forskjellene i helse gjelder for nesten alle syk-dommer, skader og plager. K o m i t e e n viser til at det eret tverrpolitisk mål å redusere de sosiale forskjellene ihelse.

K o m i t e e n viser til at årsakene til sosial ulikhet ihelse er sammensatte. En viktig faktor i sosial ulikhet ihelse er utdanning, fordi utdanning reduserer risikoenfor arbeidsløshet og bidrar til økt inntekt. K o m i t e e nviser til at antall barn som lever i familier med vedvaren-de lav inntekt, har økt fra 67 300 i 2006 til 101 300 i 2016.Mange av barna som vokser opp i familier med vedva-rende lav inntekt, vokser opp i husholdninger med bareén inntekt eller svak tilknytning til arbeidslivet.

K o m i t e e n mener det må arbeides målrettet for åskape et inkluderende arbeidsliv og holde arbeidsledig-heten nede. K o m i t e e n viser til at regjeringen i Folke-helsemeldingen beskriver «inkluderingsdugnaden» forå få flere av dem som står utenfor arbeidslivet, inn i ordi-nære jobber.

Det er dokumentert at ressurser rettet mot å styrkefaglige prestasjoner hos barn fra familier med lav sosio-økonomisk status har større effekt jo tidligere de blirsatt inn. K o m i t e e n mener det er viktig å satse på tidliginnsats i skolen og høy deltagelse og kvalitet i barneha-ger. K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil vurdere åinnføre ordninger for redusert foreldrebetaling og gratisopphold i SFO/AKS for barn av foreldre med lav inntekt.

K o m i t e e n viser til at elever som ikke fullfører vi-deregående skole, har økt risiko for svak eller ingen til-knytning til arbeidslivet, lav inntekt, dårligere levekårog dårligere helse i voksen alder sammenlignet med desom fullfører. K o m i t e e n ser med bekymring på ande-len ungdommer og unge voksne som ikke er i jobb ellerutdanning, og som er passive og heller ikke søker arbeid.K o m i t e e n viser til at andelen i aldersgruppen 15 til 29år som er inaktive, er større i Norge sammenlignet medgjennomsnittet i OECD-land. K o m i t e e n merker segat regjeringen vil videreføre arbeidet med å redusere fra-fallet i den videregående skolen.

K o m i t e e n viser til at i tillegg til sosial ulikhet i hel-se eksisterer det en ulikhet i bruk av helsetjenester. Hel-seatlas og kvalitetsregistreringer dokumenterer stor oggrunnløs variasjon i tilgangen og kvaliteten på helsetje-nester. Et eksempel er at undersøkelser viser at kreftpa-sienter med lang utdanning og høy inntekt gjennomgå-ende hadde bedre overlevelse ved de vanligste kreftfor-mene enn pasienter med kortere utdanning og lavereinntekt. Det er også vist at lang utdanning blant kreftpa-sienter påvirker omfanget av ressursbruken i behand-lingen. Et annet eksempel er at personer med lav inn-tekt og personer som får ulike stønader, har dårligereegenvurdert tannhelse og går sjeldnere til tannlege. K o -m i t e e n mener det er alvorlig at sosioøkonomiske fak-torer påvirker folks tilgang til og bruk av helsetilbud.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil legge vektpå fordelingseffekter ved videre prioritering av folkehel-setiltak og vurdere en ekstern gjennomgang av den na-sjonale politikken for utjevning av sosiale helseforskjel-ler, samt at en slik gjennomgang kan legge grunnlag for

13Innst. 369 S – 2018–2019

en ny nasjonal strategi for å jevne ut sosiale helse-forskjeller.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at regjeringen alleredehar satt i gang en rekke tiltak som vil redusere de sosialeforskjellene. En styrket innsats for å knekke lesekoden ibarneskolen er med på å hindre «drop-out» fra videre-gående skole. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten harblitt styrket gjennom de siste årene. Innføringen av pak-keforløp innenfor en rekke diagnoseområder, ikkeminst for mennesker som sliter med rusproblemer ogpsykiatri, vil være med på å øke gjennomsnittlig leveal-der samt redusere de sosiale helseforskjellene. Samar-beidet med industrien om å redusere innholdet av salt,mettet fett og sukker i matvarer og fremme forbruket avfrukt og grønt, grove kornvarer og fisk vil redusere risi-koen for for tidlig død av ikke-smittsomme sykdom-mer. Reformen Leve hele livet har blant annet som målå øke livskvaliteten og redusere ensomhet blant eldre.Integreringsløftet skal få flere innvandrere inn i arbeids-livet, noe som også vil være med på å redusere de sosialehelseforskjellene.

F l e r t a l l e t merker seg at mennesker som strevermed alvorlige psykiske utfordringer og ruslidelser, leverinntil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig. Dette eren av de største ulikhetene vi har mellom mennesker ilandet vårt. En av årsakene til at denne gruppen har kor-tere levetid, er at somatiske sykdommer og livsstilsutford-ringer ikke blir oppdaget. De får med andre ord ikke densamme hjelpen som andre pasienter.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen hittil i år har inn-ført seks nye pakkeforløp for mennesker med psykiskelidelser og rusproblemer og for barn og unge som slitermed spiseforstyrrelser. Målet og hensikten med pakke-forløpene er at flere av våre innbyggere skal leve lengermed bedre kvalitet – samt at de sosiale helseforskjelleneblir mindre.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen har styrketinnsatsen for å knekke lesekoden i barneskolen. Detteer et viktig tiltak for å hindre «drop-out» fra videregåen-de skole, og gjør det mulig for langt flere å få en høyereutdannelse, og gjennom det høyere inntekt, noe somFolkehelsemeldingen viser er med på å redusere de sosi-ale helseforskjellene.

F l e r t a l l e t merker seg innholdet i integreringsløf-tet, som blant annet skal få flere innvandrere gjennomskoleløpet og inn i arbeidslivet, noe som vil være med påå redusere de sosiale helseforskjellene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener ulikhet i helse er grunnleggendeurettferdig. Helsetilstanden i Norge i 2018 viste at helse-

forskjellene øker, og at de sosiale helseforskjellene iNorge er større enn i flere andre europeiske land. Arbei-derpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartigodtar ikke at bakgrunn og inntekt skal avgjøre hvorlenge folk lever, og sykdomsbelastning. D i s s e m e d -l e m m e r mener Norge trenger en ny strategi mot ulik-het i helse med konkrete utjevningsmål som følges oppmed tiltak og ressurser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i mel-dingen skriver at man «vurderer» en ekstern gjennom-gang av den nasjonale politikken for utjevning av sosia-le helseforskjeller, og at denne gjennomgangen «kan»legge grunnlag for en ny nasjonal strategi for å jevne utsosiale helseforskjeller. D i s s e m e d l e m m e r menerat dette er altfor lite forpliktende og vagt for et slikt vik-tig og grunnleggende område i folkehelsepolitikken.D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig med en stra-tegi, men viser også til at forrige strategi ikke har klart åhindre en økning av sosiale helseforskjeller. D i s s em e d l e m m e r mener at ulikhet i helse er en av vårestørste helsepolitiske utfordringer, og krever en helt an-nen og mer tydelig tilnærming enn det regjeringen leg-ger til grunn i Folkehelsemeldingen. D i s s e m e d l e m -m e r viser til høringsinnspill fra Den norske legefore-ning om at det bør tas initiativ til en offentlig utredningom ulikhet i helsetjenesten. D i s s e m e d l e m m e rstøtter Legeforeningen i dette, og på denne bakgrunnfremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut-valg for å utarbeide en NOU om ulikhet i helsetjenestenog sosiale helseforskjeller, med konkrete utjevningsmålog tiltak.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i mel-dingen understreker at universelle tiltak/strategier somretter seg mot hele befolkningen, vil ha størst effekt i ar-beidet med å redusere ulikhet i helse. D i s s e m e d -l e m m e r savner kraftfulle tiltak i meldingen somtreffer bredt, og viser til at Arbeiderpartiet, Senterparti-et og Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre én timefysisk aktivitet i skolen, skolemåltid og gjeninnføre ord-ningen med gratis skolefrukt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at de som er i arbeid,gjennomgående har bedre helse enn de som faller uten-for, og at det er en sterk sammenheng mellom utdan-ning og helse. D i s s e m e d l e m m e r er sterkt bekymretfor at det i 2019 er satt rekord i antall uføre i Norge. D i s -s e m e d l e m m e r mener det må gjøres mer for å hin-dre at barn og unge faller utenfor.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at universelle tiltaksom når alle, har vært avgjørende i å bygge velferdssta-ten. Regjeringen legger i sin politikk opp til at familierog enkeltpersoner er avhengige av å søke særskilt for å fådelta i tilbud. Erfaring har vist at i tillegg til å sette allere-

14 Innst. 369 S – 2018–2019

de utsatte mennesker i en ytterligere sårbar situasjon,fører det også til at de som trenger det mest, ikke deltar,og at oppslutningen om ordningen blir lavere. D i s s em e d l e m m e r viser til at meldingen mangler de tydeli-ge grepene for hvordan flere kan inkluderes i felles løs-ninger, som en tannhelsereform, gratis skolemat og éntimes daglig fysisk aktivitet i skolen.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg særlig at vi fort-satt har betydelig ulikhet i helse. Den beste forebyggin-gen mot dette er et samfunn med gode fellesløsningerog mindre forskjeller. Å redusere ulikhet i inntekt og ut-danning vil gi gode helseresultater.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser tilstortingsmeldingen om ulikhet, Meld. St. 13 (2018–2019), jf. Innst. 282 S (2018–2019), som kom til etter ini-tiativ fra Sosialistisk Venstreparti. Meldingen kunnevært en gylden mulighet til å ta tak i utfordringen medde økende forskjellene i Norge, men kom ikke med nød-vendige grep. I meldingen fremmet opposisjonen enrekke forslag til tiltak for å redusere forskjellene og å fåen bedre oversikt over fordelingseffekter av dagens po-litikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at for å forhindre sosial ulikhet børforebyggende tjenester for barn og unge være lavter-skeltilbud og så langt som mulig gratis. Det er nå dob-belt så mange unge uføre som for ti år siden. Langvarigemuskel- og skjelettsmerter, i kombinasjon med psykis-ke eller psykososiale forhold, er dominerende årsaker. Åutvide den egenandelsfrie perioden for fysioterapi til 18år kan bidra til at flere unge får god forebyggende be-handling som kan hjelpe unge til å mestre hverdagen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener at dette er en prioritering som må vurderes isammenheng med behandlingen av statsbudsjettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandel hosfastlegene for ungdom opp til 18 år.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en samord-ningsmodell som tilbyr ungdom et helhetlig, digitaltforløp fra helsefremmende informasjonstjenester medlav terskel til fullverdig digital helsehjelp.»

«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering avskolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øre-merking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i enopptrappingsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etablereslavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier ialle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom eta-blering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengeligetjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatli-ge, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og hel-hetlige tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen om å fjerne egenandelfor barn under 18 år hos fysioterapeut.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunalopptrappingsplan for psykisk helse med øremerkedemidler, som ville kunne styrke skolehelsetjenesten oghelsestasjonene og andre lavterskel psykisk helsetilbudfor barn og unge og familier.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at i arbeidet for å redusere sosialeulikheter i helse er den statlige Arbeids- og velferdseta-ten og Nav i kommunene viktige aktører. Deltagelse iarbeidslivet er svært viktig for den enkeltes psykiskehelse, og det at én eller begge av foreldrene mangler ar-beid, er et kjennetegn ved vedvarende lavinntektsfami-lier. Derfor mener d i s s e m e d l e m m e r at Nav børinngå som en likeverdig partner i lokalt og regionalt fol-kehelsearbeid.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regionale folke-helsepartnerskap ble trukket frem som en viktig strategii Resept for et sunnere Norge (St.meld. nr. 16 (2002–2003)). D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at re-levante departementer understøtter innsatsen i lokaleog regionale partnerskap som kan organisere folkehel-searbeid på tvers av kommuner og etater.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerderfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny tverr-sektoriell handlingsplan med konkrete utjevningsmålfor å redusere sosiale helseforskjeller.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tverrde-partemental handlingsplan for god helse i innvandrer-

15Innst. 369 S – 2018–2019

befolkningen og likeverdig tilgang til helse- ogomsorgstjenester.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Innst. 266 S (2018–2019), der Sosia-listisk Venstreparti foreslo aktivitetsrett for personersom er avhengige av oppfølging av Nav, og en rekke til-tak for å løse den akutte situasjonen med personer somhar fått avslag på arbeidsavklaringspenger uten at situa-sjonen deres er ferdig avklart. Disse forslagene ble ned-stemt.

TannhelseK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det i Statistisk sentralbyrås rap-port «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester» fra 2017kommer fram at det er betydelige variasjoner i bruk avtannhelsetjenester basert på forskjeller i utdanning oginntekt. D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsinnspillfra Den norske tannlegeforening:

«Tannhelsetjenesten er organisert og finansiert påen annen måte enn resten av helsetjenesten. Det førerdessverre til at oral helse ikke er inkludert i helsebegre-pet og at tannlegenes og tannhelsepersonellets kompe-tanse og ressurser innen helsefremmende og forebyg-gende arbeid ikke utnyttes på en god måte. Dette ram-mer pasientene. God oral helse er viktig både for denpsykiske og fysiske helsen og omvendt.»

D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig at Fol-kehelsemeldingen ikke løfter frem tannhelsetjenestensom en ressurs i flere av tiltakene som er beskrevet i mel-dingen. D i s s e m e d l e m m e r mener Den norsketannlegeforenings høringsinnspill om at det bør etable-res en takst i folketrygdens regelverk for tobakksfore-byggende arbeid i tannhelsetjenesten, bør vurderes.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Tannlegeforenin-gens høringsinnspill, der det påpekes at oral helse ikkeer inkludert i helsebegrepet, og at tannlegenes og tann-helsepersonellets kompetanse og ressurser innen helse-fremmende og forebyggende arbeid ikke utnyttes på engod måte. Dette er uheldig fordi god oral helse er viktigfor både den psykiske og fysiske helsen. D i s s e m e d -l e m m e r mener oral helse burde være en naturlig delav pakkeforløpene for kreft og de forebyggende hjem-mebesøkene kommunene stimuleres til.


«Stortinget ber regjeringen i det videre folkehelse-arbeidet inkludere tannhelsetjenesten og legge til rettefor god kontakt og samhandling mellom tannhelsetje-nesten og resten av helsetjenesten.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets re-presentantforslag om styrking av norsk tannhelse, Do-

kument 8:209 S (2017–2018). Stortinget vedtok å beregjeringen komme tilbake til Stortinget med en egensak om styrking av norsk tannhelse, med mål om åutjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe demsom trenger det mest.

D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsinnspill fraDen norske tannlegeforening om at oral helse bør væreen del av de forebyggende hjemmebesøkene som kom-munene stimuleres til blant hjemmeboende eldre.D i s s e m e d l e m m e r støtter Den norske tannlege-forening i dette, og ser positivt på at regjeringen følgeropp dette høringsinnspillet.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den of-fentlige tannhelsetjenesten kan styrkes og utvides slikat den har kapasitet til å ta imot langt flere enn den hari dag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et pristak fortannhelsebehandlinger som helt eller delvis refunderesav det offentlige, der refusjonstakstene må opplevessom forutsigbare både for pasienter og tannhelseperso-nell.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er behov for en omfattendetannhelsereform som sikrer at tennene blir sett som endel av kroppen, slik at ingen på sikt trenger å betaletannlegeutgifter over 2 500 kroner. D e t t e m e d l e mmener langt flere bør omfattes av tannhelse i offentligregi, og at det er behov for en sterk utbygging av detkommunale tilbudet.

D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstre-parti har prioritert dette i sine alternative budsjett i enrekke år, og at det i 2019 ble satt av 790 mill. kroner til enutvidet offentlig tannhelse som ville sikret gratis tann-helse opp til 20 år, redusert betaling tom 27 år og gitt fle-re eldre rett til tannpleie. D e t t e m e d l e m merker segogså at særlig kjeveortopedi fører til store utgifter for en-keltfamilier, og mener det bør utredes hvordan dettekan overføres til offentlig regi. D e t t e m e d l e m mer-ker seg også de store utfordringene for eldres tannhelse,og at dette i tillegg til ubehag og fare for sykdom hos denenkelte, også har tett sammenheng med ernæring. I ste-det for å styrke den offentlige tannhelsen har regjerin-gen konsekvent kuttet i refusjonsordninger og har desiste fem årene kuttet 380 mill. kroner til tannhelse overfem år.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kjeve-ortopedi kan overføres til offentlig regi, for å reduserestore, usosiale utgifter for enkeltfamilier.»

16 Innst. 369 S – 2018–2019

3. Innsats for eit trygt og helsefremjande samfunn

3.1 SammendragEit trygt og helsefremjande samfunn

I kapittelet om eit meir helsefremjande samfunn erdet lagt vekt på å utvikle eit samfunn som fremjar helseog trivsel. Det inkluderer eit samfunn som fremjar godpsykisk helse og har ei aldersvennleg innretning. Aktivaldring handlar om at eldre menneske blir rekna somein ressurs i samfunnet, og om å leggje til rette for delta-king og medverknad. Eit aldersvennleg samfunn vil om-fatte tiltak for å stimulere til aktivitet og meistring.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er sentralt ifolkehelsearbeidet. Gode lokalsamfunn har mykje å seiefor livskvalitet og utvikling av sosiale nettverk som bi-dreg til trivsel, tilhøyrsle og god helse. Det er eit mål å ut-vikle eit meir helsefremjande miljø og verne befolknin-ga mot miljøfaktorar som støy, luftforureining, miljøgif-ter, stråling, dårleg inneklima, risiko for ulykker og ska-dar og mat- og vassborne sjukdommar. Førebygging avvald står sentralt i arbeidet.

REGJERINGA VIL

– arbeide vidare med områdesatsing i dei store byanefor å løfte bydelar med sosiale utfordringar

– løfte fram og støtte bustadbygging i fortettingspro-sjekt som gir gode nærmiljø

– løfte fram og støtte utvikling av aktivitetsvennlegebu- og nærmiljø og lokalsamfunn i ny handlings-plan for fysisk aktivitet

– revidere rettleiinga om naturvennleg tilretteleggingog fullføre rettleiingsmateriell om planlegging ogtilrettelegging av ferdselsårer for friluftsliv

– starte eit fleirårig ferdselsåreprosjekt med sikte på åfremje samanhengande nettverk av turstiar i kom-munane

– i 2019 fremje forslag om at friluftslova kan gi eingenerell tilgang til ikkje-motorisert ferdsel i utmark.

Livskvalitet og god psykisk helse i befolkninga

REGJERINGA VIL

– følgje opp regjeringa sin strategi for god psykiskhelse «Mestre hele livet» (2017–2022)

– vurdere korleis data om livskvalitet kan gjerast bestmogleg tilgjengelege

– førebyggje kroppspress ved å leggje til rette for detvidare arbeidet med etiske retningslinjer for påver-karar, nettverk og annonsørar

– samanfatte kjend kunnskap og setje i verk forskingom kva levevanar har å seie for psykisk helse

– utvikle og tilpasse verktøy og metodar for å inte-grere omsynet til levekår, helse og livskvalitet hosinnvandrarar i lokalt folkehelsearbeid

– utarbeide ein ny handlingsplan for å førebyggjesjølvmord.

Aldersvennleg samfunnREGJERINGA VIL

– gjennomføre Nasjonalt program for eit aldersvenn-leg Noreg som ein del av kvalitetsreforma for eldre –Leve hele livet. Programmet skal vere med og kon-kretisere «Flere år – flere muligheter. Regjeringensstrategi for et aldersvennlig samfunn». Programmetskal byggje på partnarskap og samarbeid med ulikeverksemder og organisasjonar på tvers av sektorar

– etablere eit nasjonalt eldreombod.

Skadar og ulykkerREGJERINGA VIL

– styrkje kunnskapsgrunnlaget når det gjeld skadarog ulykker, og mellom anna sørgje for betre og meirkomplette skadedata og for å gjere data meir tilgjen-gelege

– leggje til rette for samarbeid mellom offentleg, pri-vat og frivillig sektor og mellom anna styrkje Skade-forebyggende forum.

Nullvisjon 2019–2027 – reduksjon av alvorlege fallulykker i heimen

Meldinga presenterer ein nullvisjon for alvorlegefallulykker i heimen og omtaler regjeringsarbeidet for åstyrkje og få meir kunnskap om livskvaliteten til befolk-ninga.

REGJERINGA VIL

– utvikle ein tverrsektoriell handlingsplan for einnullvisjon for alvorlege fallulykker i heimen. Hand-lingsplanen skal mellom anna omfatte hjelpemid-del og velferdsteknologi, førebyggjande heimebe-søk, fysisk aktivitet og balansetrening, ernæringstil-tak, gjennomgang av legemiddelbruk ogoppfølging etter fall. Han kan òg omfatte bustadtil-passing og -rådgiving.

Vald og overgrepREGJERINGA VIL

– vidareføre innsatsen mot vald og overgrep og følgjeopp regjeringa sin opptrappingsplan

– vidareutvikle Handlingsplan mot vold i nære rela-sjoner

– utarbeide ein strategi mot internettrelaterte over-grep

– følgje opp ny Handlingsplan mot voldtekt (2019–2022)

17Innst. 369 S – 2018–2019

– sikre at indikatorar for vald og overgrep blir innar-beidde i folkehelseprofilane

– vurdere vidare oppfølging av tiltak mot vald ogovergrep i folkehelseprogrammet

– prioritere arbeidet med å førebyggje vald og over-grep mot barn og arbeidet med å styrkje behand-lingstilbodet til personar som gjer seg skuldige iovergrep.

Smittevern og antibiotikaresistens

REGJERINGA VIL

– framleis prioritere arbeidet mot antibiotikaresis-tens ved å implementere Nasjonal strategi motantibiotikaresistens (2015–2020) og handlings-planane mot antibiotikaresistens i helsetenesta ogfor eit betre smittevern

– leggje til rette for at helsepersonell i Noreg kan ta eiutdanning i smittevern på masternivå

– starte ein prosess for å få kunnskap om smitteverntydelegare inn i alle relevante medisinske spesiali-tetar

– vurdere eit akkrediteringssystem for infeksjonsepi-demiologi.

Mattryggleik

REGJERINGA VIL

– følgje utviklinga med omsyn til smitte frå vegetabil-ske matvarer og be Mattilsynet arbeide vidare medå sjå til at norske verksemder og importørar hargode system for å sikre at eteklare vegetabilske mat-varer er trygge

– vurdere tiltak for å verne barn og unge mot helse-skadar som følgje av høgt konsum av energidrikker

– utarbeide ein ny strategi for å styrkje beredskap oginformasjon i forvaltinga av radioaktiv forureining idyr, fôr og næringsmiddel i regi av DSA (Direktora-tet for strålevern og atomtryggleik) og Mattilsynet.

Drikkevatn

REGJERINGA VIL

– ta del i arbeidet med kapasitetsbygging og utviklingav internasjonale støtteverktøy for sjukdomsover-vaking og risikobasert overvaking av drikkevasskva-litet som går for seg i samband med WHO/UNECE-protokollen om vatn og helse

– evaluere og oppdatere gjennomføringsplanen fornasjonale mål for vatn og helse innan 2020

– vurdere eit program for teknologiutvikling i vass-bransjen

– etablere eit interdepartementalt samarbeidsforummed sikte på ei heilskapleg forvalting der ein servatn, avløp og anna som kan påverke drikkevatneteller er viktig for samfunnstryggleiken, i samanheng

– vurdere å setje ned eit utval for å gjennomgå rap-portering på vassområdet med sikte på å effektivi-sere og identifisere veikskapar og utfordringar påområdet.

Miljø og helseREGJERINGA VIL

– vurdere modellar for å kunne støtte kommunanebetre på området miljø og helse

– vidareføre samarbeidet med andre europeiske landom å overvake utviklinga i innhaldet av miljøgifter ibefolkninga og arbeide vidare med å kartleggje ogfølgje med på miljøgift- og kjemikaleksponeringa iden norske befolkninga, mellom anna synergieffek-tar mellom radioaktiv forureining og andre miljø-gifter, og sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for å vur-dere potensielle helseeffektar

– styrkje kunnskapen om luftforureining gjennomforsking og systematiske kartleggingar, mellomanna omkring effekten av ulike tiltak

– vurdere om sonegrensene i retningslinje forbehandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) bør endrast i tråd med nye nasjonale mål, ogeventuelt endre sonegrensene

– vurdere oppdatert kunnskapsgrunnlag om kvaslags grenseverdiar for svevestøv som bør gjelde frå2020

– vurdere tiltak for å styrkje gjennomføringsevna påområdet lokal luftkvalitet

– starte arbeidet med å fastsetje nye nasjonale mål forstøy, mellom anna greie ut ny måleindikator forstøy med fokus på søvn, greie ut kostnadseffektivestøyreduserande tiltak og vurdere å gjennomføretilrådde tiltak

– evaluere korleis byggtekniske krav tek omsyn tilhelsemessige forhold.

BeredskapREGJERINGA VIL

– planleggje og gjennomføre ei nasjonal beredskaps-øving i 2020/2021 innanfor strålevern- og atombe-redskap

– følgje opp arbeidet med sikring av objekt på drikke-vassområdet etter ny tryggingslov

– følgje tryggings- og beredskapsarbeidet i kommu-nar og vassverk

– følgje opp innstillinga frå overvassutvalet– følgje opp den gjennomgangen Helsedirektoratet

har gjort når det gjeld legemiddelberedskap– styrkje samarbeidet med frivillig og privat sektor for

å lære folk flest meir om førstehjelp.

18 Innst. 369 S – 2018–2019

Gode levevanar og helsevennlege val

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å gjere detlettare å ta sunne val, mellom anna gjennom å leggje tilrette for betre kosthald og auka fysisk aktivitet. Kapittel6 i meldinga varslar at det skal utarbeidast ein ny NCD-strategi som mellom anna skal inkludere psykisk helseog muskel- og skjelettlidingar. Kapittelet presenterer ògein ny nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021og mål og strategiar for ein ny handlingsplan for fysiskaktivitet.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold skal føl-gjast opp. Arbeidet med mat og måltid blant eldre skalvidareførast. Det skal utarbeidast ein alkoholstrategi.Det blir òg varsla ein strategi om «health literacy» (om åforstå og bruke informasjon om helse).

Regjeringa vil fremje god helse og livskvalitet hospersonar med kronisk sjukdom og funksjonsnedsetjin-gar, til dømes sansetap. Det er tidlegare varsla ei sterkaresatsing på førebyggjande arbeid i helseog omsorgste-nesta, som må tilpasse seg utfordringane med livsstils-sjukdommar og fleire pasientar med kroniske lidingar.

NCD-utfordringane

REGJERINGA VIL

– utarbeide ein ny NCD-strategi som skal inkluderemuskel- og skjeletthelse og psykisk helse

– følgje opp registerdata frå dei seks nasjonale helse-registera for muskel- og skjelettsjukdommar ogfunna i Helseatlas for ortopedi for å førebyggje sjuk-dom, motverke uønskt variasjon i behandlinga ogauke pasienttryggleiken

– etablere eit nasjonalt nettverk mellom dei regio-nale sentera for astma, allergi og overfølsemd(RAAO) for å fremje eit heilskapleg, landsdekkjandeog likeverdig tilbod

– innføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidingar.

Betre helse og livskvalitet for personar med kronisk sjukdom eller sansetap

REGJERINGA VIL

– bruke resultata i Hunt 4, utgreiinga om organiseringav høyrsels- og synstilbodet frå Helsedirektoratet ogSintef-rapporten om høyreapparatformidling til åvurdere aktuelle tiltak

– vurdere tiltak for å førebyggje høyrselstap, til dømesopplysning retta mot utsette grupper og tiltak påarenaer i yrkesliv og fritid, som konsertar, russefei-ring og andre fritidsarenaer for ungdom

– oppmode kommunar om å vurdere sansetap someit element i arbeidet med å overvake forhold sompåverkar helse og livskvalitet

– betre oppfølginga og opplæringa av personar medkroniske sjukdommar gjennom utprøving av pri-

mærhelseteam og gjennom frisklivs-, lærings- ogmeistringstilbod

– ta sikte på å utarbeide ein pårørandestrategi i trådmed Granavolden-plattforma.

Fysisk aktivitetREGJERINGA VIL

– i 2019 leggje fram handlingsplanen frå departe-menta for fysisk aktivitet, med eit tidsperspektiv påti år og med revisjon undervegs

Kosthald og ernæringREGJERINGA VIL

– føre vidare satsinga på betre kosthald ved å følgjeopp den nasjonale handlingsplanen for betre kost-hald og gjennomføre ei midtvegsevaluering av pla-nen i 2019

– arbeide for at offentleg sektor tek ernæringsomsyn ianskaffingar av mat og drikke

– føre vidare og halde fram utviklinga av samarbeidetmed matvarebransjen med intensjon om å forlen-gje tidsramma for intensjonsavtalen fram mot 2025

– gjennomføre kommunikasjonstiltak for å støtteopp under fokusområda i intensjonsavtalen mel-lom helsestyresmaktene og bransjen

– ta sikte på å etablere måltidspartnarskap i samar-beid mellom offentleg, privat og frivillig sektor

– bidra til å løfte berekraftsperspektivet inn i revisjo-nen av nye nordiske tilrådingar om næringsstoff

– systematisere og gjere tilgjengeleg relevant infor-masjonsmateriell om kosthald som er kulturelt ogspråkleg tilpassa ulike målgrupper

– ta sikte på å utarbeide ein strategi for godt kosthaldog sunn ernæring hos eldre, i tråd med Granavol-den-plattforma.

Ny nasjonal tobakksstrategiREGJERINGA VIL

– føre vidare dagens satsing på skuleprogram ogtobakkskampanjar

– vurdere tiltak for betre informasjon til gravide omhelserisikoen ved bruk av røyk og snus, og få betreoversikt over gravide sin bruk av tobakks- og niko-tinprodukt

– greie ut endringar i tobakksskadelova for å betrevernet mot passiv røyking, særleg på arenaer derbarn ferdast, og vurdere korleis kommunane kan fåbetre verktøy i samband med at naboar blir plaga avrøyking

– følgje opp tobakkskonvensjonen art. 5.3 om pliktatil å hindre at tobakksindustrien får påverketobakkspolitikken, og som ein del av dette utvikleeit informasjonsopplegg for relevante aktørar slikat forpliktinga blir betre kjend

19Innst. 369 S – 2018–2019

– vurdere eventuelle reguleringar for å gjeretobakksvarer mindre tiltrekkjande for unge, tildømes når det gjeld minstestorleik på snusboksarog regulering av utsjånaden på sigarettar og e-siga-rettar

– greie ut tiltak for i større grad å sørgje for at alders-grensa blir respektert, mellom anna auka tilsynmed tobakkssal

– greie ut eventuelle endringar i regelverket for sal avtobakksvarer på festivalar og i spesialforretningarfor å unngå nye former for reklame retta mot unge

– følgje opp arbeidet mot ulovleg handel med tobakk,mellom anna ved å vurdere nye tiltak som er knyttetil handheving og tiltak mot smugling

– greie ut tiltak for å gjere tobakksvarer mindre helse-farlege, inkludert tiltak som er retta mot ventila-sjonsløysingar i sigarettar

– vidareføre dagens system for tobakksavgifter– gjere ein systematisk gjennomgang av korleis

tobakkskonvensjonen er gjennomført i Noreg, derfrivillig sektor blir invitert til å delta

– leggje meir vekt på miljøkonsekvensane av tobakks-produksjon og tobakksbruk

– vurdere tiltak for betre implementering av «Nasjo-nal faglig retningslinje for røykeavvenning», inklu-dert rutinar for røykfrie pasientar før operasjon

– vurdere å setje i gang eit prøveprosjekt overfor stor-røykjarar, basert på erfaringar frå Danmark, medsamarbeid mellom fastlegar, røykjesluttrettleiararpå frisklivssentralar og subsidierte legemiddel tilrøykjeslutt.

Rusmiddel og doping

REGJERINGA VIL

– leggje fram ein nasjonal alkoholstrategi for å følgjeopp den gjeldande målsetjinga om reduksjon i detskadelege alkoholkonsumet

– styrkje det rusførebyggjande arbeidet som er rettamot ungdom

– etablere eit samarbeid med idretten og partane iarbeidslivet om medvit rundt haldningar til alkoholi idrett og arbeidsliv og synleggjering av verdien avalkoholfrie arenaer

– styrkje verktøykassa til kommunane i arbeidet medalkoholpolitikken

– leggje fram ei rusreform– sikre kunnskapsbasert informasjon om skade-

verknadene ved narkotikabruk.

Seksuell helse

REGJERINGA VIL

– bidra til god seksuell helse i befolkninga ved å følgjeopp «Snakk om det! Strategi for seksuell helse(2017–2022)».

Søvn

REGJERINGA VIL

– vurdere å tilpasse kurs/rettleiing om søvn og føre-bygging av søvnvanskar for helsepersonell andrestader enn ved frisklivssentralane, til dømes vedhelsestasjons- og skulehelsetenesta

– integrere søvn i større grad i folkehelsearbeidet,mellom anna ved å hente inn betre data om søvnsom grunnlag for tiltak lokalt, regionalt og nasjo-nalt, og ved å gi råd og rettleiing til foreldre om ver-dien av gode søvnrutinar for barn.

Kommunikasjon og digitalisering

REGJERINGA VIL

– vidareutvikle ein meir målretta kommunikasjons-strategi, jf. satsinga «Bare du»

– utarbeide ein nasjonal strategi for «health literacy»på ansvarsområdet til Helse- og omsorgsdeparte-mentet.


Innsats for et trygt og helsefremmende samfunn

K o m i t e e n viser til Riksrevisjonens undersøkelseav offentlig folkehelsearbeid, Dokument 3:11 (2014–2015). Riksrevisjonen anbefaler blant annet å styrke ar-beidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer.Mange av virkemidlene ligger utenfor helseog om-sorgssektoren. K o m i t e e n mener det er avgjørende ålykkes med å forankre folkehelse på tvers av sektorer forå skape et trygt og helsefremmende samfunn.

K o m i t e e n viser til at samtlige fylker fikk mob-beombud fra høsten 2018. De skal støtte og veiledebarn, elever og foreldre i saker som gjelder beskyttelsemot mobbing, og skape et bedre barnehage- og skole-miljø. K o m i t e e n viser til at dette er et viktig tiltak somogså støtter opp om barns psykiske helse og trivsel.

K o m i t e e n viser til at studentombudet er en uav-hengig bistandsinstans i studiesaker og et lavterskeltil-bud for saker om trakassering. Studentombudet skalveilede studenter i forbindelse med klager, bidra til åløse saker på lavest mulig nivå og sikre studenter denoppfølgingen og de rettigheter som loven tilsier.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

K o m i t e e n viser til at undersøkelser viser at nabo-laget kan påvirke fremtidsutsiktene til barn og unge po-sitivt eller negativt, selv om familiebakgrunn og skole ermest avgjørende. K o m i t e e n merker seg at regjeringenvil arbeide videre med områdesatsing i de store byenefor å løfte bydeler med sosiale utfordringer. K o m i t e -e n mener det gjennom planlegging er viktig å legge tilrette for naturopplevelser, friluftsliv, idrett og aktivitet inærmiljøene.

20 Innst. 369 S – 2018–2019

K o m i t e e n viser til SSBs levekårsundersøkelse fra2017, som viste at 78 pst. av befolkningen har vært påfottur i skogen eller fjellet det siste året. Sosiale bak-grunnsfaktorer påvirker også deltagelse i friluftslivsakti-viteter, men friluftsliv er den formen for fysisk aktivitetder sosiale forskjeller i minst grad gjør seg gjeldende.Friluftsliv og lavterskelaktiviteter i nærmiljøet kan bidratil å utjevne de sosiale forskjellene innenfor deltakelse ifysisk aktivitet. K o m i t e e n merker seg at regjeringen i2019 vil legge frem forslag om at friluftsloven kan gi engenerell tilgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark ogstarte et ferdselsåreprosjekt med sikte på å fremmesammenhengende nettverk av turstier.

K o m i t e e n mener at gode nærmiljøer og lokal-samfunn er grunnleggende for god helse og livskvalitet ibefolkningen. Gode nærmiljøer og nabolag har oftestørst betydning for dem som har begrenset aksjonsra-dius, for eksempel barn, eldre og grupper med redusertfunksjonsevne.

K o m i t e e n mener det er viktig at folk flest involve-res og får medvirke når lokalsamfunnene utvikles.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at meldingen nettopp løf-ter frem betydningen av å sette menneskene i sentrumfor planlegging og utvikling og utvikle ulike metodersom gjør at ulike stemmer kommer frem.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil arbeide vide-re med områdesatsing i de store byene for å løfte bydelermed sosiale utfordringer. F l e r t a l l e t viser videre til atregjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal senærmere på utfordringer knyttet til levekår og integre-ring i boligområder i og rundt de store byene i Norge.

K o m i t e e n merker seg at god tilrettelegging og ut-forming av våre fysiske omgivelser er kilde til mer beve-gelse, samtidig som aktivitetsvennlige omgivelser kanbegrense tid i ro og til stillesitting. K o m i t e e n er posi-tive til at det ved utvikling av nye boligområder oppar-beides turstier og utendørs møteplasser, noe som vilstyrke fysisk helse samtidig som det motvirker ensom-het. K o m i t e e n understreker at dette også gjelder arki-tektur. Arealplanlegging og utforming av uteområdenekan spille en viktig rolle for å skape gode sosiale relasjo-ner mellom de som bor og oppholder seg i disse nærmil-jøene. K o m i t e e n mener det er positivt nårarealplanleggingen har et generasjonsovergripendeperspektiv, slik at nærmiljøet tilrettelegges for eldresbehov, samtidig som friområdene er utfordrende ogspennende nok til å fungere som møteplasser for fleregenerasjoner.

K o m i t e e n merker seg at luftforurensning globaltblir sett på som den miljøfaktoren som fører til størst hel-setap. FN inkluderte nylig luftforurensning som en av de

faktorene som skal inkluderes i arbeidet mot ikke-smitt-somme sykdommer. K o m i t e e n merker seg initiativetTelemark fylkeskommune og kommunene i Grenlandhar tatt for å etablere et nasjonalt kompetansesenter formiljø og helse. Senteret har planer om blant annet å ar-beide for at forskning og relevant kunnskap skal bli lette-re tilgjengelig for befolkningen, slik at de kan ta godehelsevalg.

K o m i t e e n viser til felles høringsinnspill fra NorskFriluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den NorskeTuristforening. Organisasjonene viser til behovet for øktfysisk aktivitet i skolen og bruk av naturen som lærings-arena. Videre trekkes nødvendigheten av å styrke kunn-skapsgrunnlaget om friluftslivets betydning frem, bådefor psykisk helse, som en arena for mestring og for kunn-skap om ulykker. Norsk Friluftsliv, FriluftsrådenesLandsforbund og Den Norske Turistforening ber ogsåom at tilrettelegging for gange blir en hovedsatsing ihandlingsplanen, for fysisk aktivitet, og at dette ses isammenheng med den nasjonale satsingen på stier ogturruter i kommunene.

K o m i t e e n støtter høringsinnspillet fra Norsk Fri-luftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den NorskeTuristforening. K o m i t e e n forventer at friluftsorgani-sasjonene sammen med andre relevante organisasjonerblir involvert i arbeidet med å øke den fysiske aktivite-ten i skolen samt i arbeidet med handlingsplanen for fy-sisk aktivitet.

Livskvalitet og god psykisk helse i befolkningen

K o m i t e e n viser til at psykiske plager og lidelser erblant de største folkehelseutfordringene i Norge. Studi-er viser at mellom 16 og 22 pst. av den voksne befolknin-gen har en psykisk lidelse i en periode på minst 12 må-neder. Om lag 7 pst. av barn i førskolealder har sympto-mer som kan tyde på en psykisk lidelse. Psykisk uhelseer en påkjenning for pårørende og de som er rammet, ogutgjør store samfunnskostnader. K o m i t e e n menerdet er viktig at personer som opplever psykiske plagerog lidelser, får rask hjelp. K o m i t e e n viser til at regje-ringen våren 2019 vil legge frem en opptrappingsplanfor psykisk helse hos barn og unge, og at regjeringen vilfølge opp strategi for god psykisk helse «Mestre hele li-vet» (2017–2022).

K o m i t e e n mener det er alvorlig at selvmordstal-lene i Norge de siste 15–20 årene har ligget relativt sta-bilt. Selvmord fører til mange tapte leveår og har storekonsekvenser for familie, nærstående og samfunnet.K o m i t e e n mener det må jobbes målrettet mot selv-mord, og viser til at regjeringen vil utarbeide en nyhandlingsplan mot selvmord.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er svært viktig å forebygge

21Innst. 369 S – 2018–2019

selvmord blant pasienter i psykisk helsevern. Nye talltyder på at mange av personene som tar sitt eget liv, erinnlagt på sykehus eller nylig blitt skrevet ut, eller på an-dre måter er under behandling i psykisk helsevern.NRKs gransking av 200 selvmord i årene 2014–2018,hvor pasienter har tatt livet sitt under eller rett etter be-handling i psykisk helsevern, viste at i halvparten av de200 sakene brøt institusjonen forsvarlighetskravet i hel-seloven. D i s s e m e d l e m m e r forventer at en ny na-sjonal handlingsplan mot selvmord vil omhandle tiltakmot selvmord i psykisk helsevern. D i s s e m e d l e m -m e r viser også til at en stor andel av innsatte i norskefengsler har psykisk lidelse og/eller ruslidelser. D i s s em e d l e m m e r mener det er synliggjort at innsatte ikkefår helsehjelp på lik linje med andre, og at kutt i beman-ning i kriminalomsorgen som resultat av ABE-reformengjør at psykiske problemer gjerne får utvikle seg. D i s s em e d l e m m e r mener at forebygging og verdig be-handling av psykiske lidelser og rusproblematikk hosinnsatte må intensiveres i norske fengsel.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til sine re-spektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, sombegge hadde en stor satsing på bedre psykisk helsehjelptil innsatte i norske fengsel.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at FNs tredje bærekraftsmål er åsikre god helse og livskvalitet for alle. Et bedre måle-system for livskvalitet er viktig for å sikre bedre målopp-nåelse av dette bærekraftsmålet.

Stortinget behandlet våren 2018 representantfor-slag om et bedre målsystem for livskvalitet, helse og detgode liv i Norge ut fra behovet for helhetlig informasjon(Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 219 S (2017–2018)). I denne saken fattet Stortinget vedtak som om-handler oppfølging av hovedanbefalingene i rapporten«Gode liv i Norge». D i s s e m e d l e m m e r viser til stats-rådens uttalelse til representantforslaget, «Det vil ogsåvære en bred omtale av dette i neste folkehelsemeldingsom kommer våren 2019». D i s s e m e d l e m m e r visertil at Folkehelsemeldingen er svært begrenset i sin om-tale av livskvalitetsmåling og svarer ikke ut Stortingetsvedtak i (Dokument 8:130 S (2017–2018)) eller rappor-ten «Gode liv i Norge». D i s s e m e d l e m m e r forventerat regjeringen følger opp hovedanbefalingene i Helsedi-rektoratets rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetliginformasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlagetfor helsepolitikken.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s m e d -l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et system for åmåle livskvalitet, i tråd med anbefalingene i rapporten«Gode liv i Norge».»

Aldersvennlig samfunnK o m i t e e n viser til at eldre kommer til å utgjøre

en økende andel av befolkningen i årene som kommer.Perspektivmeldingen (Meld. St. 29 (2016–2017)) pekerpå at vi må arbeide lenger og at samfunnet bør legge tilrette for at eldre kan være friske og selvstendige så lengesom mulig. K o m i t e e n mener det er positivt at flereblir eldre og lever lenger, og at utfordringene som følgermed en endret demografi, må møtes med en helhetligpolitikk for god helse og livskvalitet. K o m i t e e n visertil at Stortinget høsten 2018 behandlet Meld. St. 15(2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for el-dre.

K o m i t e e n støtter regjeringen i at det er nødven-dig med en økt oppmerksomhet på forebygging av de-mens. Kunnskapsoppsummeringer viser at forebyggingav risikofaktorer kan utsette eller hindre en tredjedel avdemenstilfellene. K o m i t e e n viser til at Demensplan2020 går ut neste år, og er enig i at denne planen må føl-ges opp med en ny plan for et demensvennlig samfunnog styrket tjenestetilbud for personer med demens.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Senterpartiet, viser til at det skal opprettes et nasjo-nalt eldreombud etter modell av barneombudet, somskal bidra til at eldres behov og rettigheter blir ivaretattpå ulike områder og samfunnsarenaer. Ombudet vilblant annet kunne spille en viktig rolle som talerør forde eldre i helseog omsorgstjenestene. F l e r t a l l e t eropptatt av å styrke tjenestetilbudet til eldre og å sørgefor at eldre får en trygg og verdig alderdom.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til at Senterpartiet ikke har støttet oppretting av eteget eldreombud, men mener at pasient- og brukerom-budene i stedet bør styrkes i sitt arbeid for og blant el-dre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at den såkalte reformen «Leve helelivet» er lite annet enn et tankekart med gode ideer tilhva kommunene kan gjøre lokalt. D i s s e m e d l e m -m e r etterspør en langt mer offensiv og planmessig til-nærming til hvordan vi skal bygge et aldersvennligsamfunn. D i s s e m e d l e m m e r viser til at i årene somkommer, vil vi få flere eldre som lever lenger, mange avdem med sykdom. Det er et mål at disse skal bo hjemmeeller i boliger der de i stor grad styrer sin egen hverdag.Dersom kommunene skal klare å ivareta dette behovet,må kommunens økonomi styrkes betraktelig, medkonkrete forventninger til kommunene. D i s s e m e d -

22 Innst. 369 S – 2018–2019

l e m m e r viser til at det er en rekke utfordringer i el-dreomsorgen slik den er i dag, og mange av disse er av enforebyggende art. Blant disse er ernæring og tannhelse,aktivitet og deltagelse viktige tema, uten at regjeringenhar levert tilfredsstillende på noen av disse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener til-skuddsordningen til kjøkken for institusjoner for eldrehar tatt unødvendig lang tid å utrede, og at summen tilfordeling har vært skuffende lav. Videre må det innførestiltak for å sikre økt kompetanse på ernæring og påtannpleie hos eldre for de som er ansatt for å ta vare påvåre eldre.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at særlig blant eldreslår ulikhet i helse tydelig ut. Særlig gjelder dette eldresom ikke har familie i nærheten. D i s s e m e d l e m m e retterspør tiltak knyttet konkret til å redusere ulikhet ihelse knyttet til eldres helse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til høringsinnspill fra NorskeBoligbyggelags Landsforbund:

«For eldre beboere i blokker uten heis kan omsorgs-bolig eller sykehjem raskt bli alternativet derom heisikke installeres. Heistilskuddet for en heis utgjøromtrent det samme som en sykehjemsplass koster ettår. Tilskuddsrammen (kap. 581 post 79) er imidlertidhalvert de siste to årene. I 2018 har Husbanken kun gitttilskudd til knapt en av tre heiser det er søkt tilskudd for,og tilskuddsbeløpet per heis er redusert. En slik utvik-ling taper beboerne i eldre blokker på i form av tapt livs-kvalitet. Men kommunene taper også økonomisk pådet, i form av utgifter til botilbud for eldre som kunnevært spart eller utsatt.»

D i s s e m e d l e m m e r mener det må legges til rettefor å tilpasse eksisterende bolig gjennom stimulerings-tiltak slik at flere eldre kan bo hjemme og mestre hver-dagen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Husbankens til-skuddsramme for heistilskudd er halvert de siste to åre-ne, og at dette er bekymringsfullt. D i s s e m e d l e m -m e r viser også til behovet for flere boliger som er enmellomløsning mellom ordinære boliger og omsorgs-boliger. D i s s e m e d l e m m e r mener det må vurdereså etablere en ordning med Trygghetsboliger som gjør atboligene faller inn under det statlige investeringstil-skuddet, uten at boligene er tilrettelagt for heldøgnspleie, jf. den svenske modellen. D i s s e m e d l e m m e rviser til tidligere stortingsvedtak om å utrede slike fi-nansieringsmodeller for etablering av nye boformer foreldre i kommunene, uten at regjeringen til nå har fulgtopp dette.

Hjernehelse

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til høringsinnspill fra Hjernerådet:

«Norske hjernetall fra den internasjonale sykdoms-kartleggingen Global Burden Of Disease viser at hjerne-sykdom står for en fjerdedal av dødligheten her i landetog for en tredjedel av sykdomsbyrden. Hjernesykdom erden vanligste årsaken til nedsatt funksjonsnivå og ufør-het. Hesleutfordringene fra hjernesykdom er dermedbetydelige og burde nå få mer oppmerksomhet.»

D i s s e m e d l e m m e r støtter Hjernerådet i at hjer-nesykdom burde vært bredere omtalt i Folkehelsemel-dingen. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å føl-ge opp Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024).

Skader og ulykker

K o m i t e e n viser til at det hvert år dør i underkantav 2 000 personer av ulykker i Norge, og at omtrent 12pst. av befolkningen får behandling i helsetjenesten foren skade. K o m i t e e n merker seg at strategien «Ulykkeri Norge – Nasjonal strategi for forebygging av ulykkersom medfører personskade» gikk ut i 2018. K o m i t e e nmener det er viktig å fortette arbeidet med å forebyggeulykker, og at det arbeides for å skaffe en bedre oversiktog data over skader og ulykker. K o m i t e e n viser til atdet er flest eldre som dør eller skader seg ved fall. K o -m i t e e n mener det er viktig å forebygge fallulykkerhjemme, og støtter arbeidet med å utvikle en tverrsek-toriell handlingsplan for en nullvisjon for alvorlige fall-ulykker i hjemmet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til innspill på høringen fra NorskOsteoporoseforbund. Det vises til at benskjørhet (os-teoporose) er en av de vanligste kroniske sykdommenei Norge, som i hovedsak rammer kvinner over 50 år. Fireav fem som rammes av osteoporose, får ikke behand-ling. Lavenergibrudd på grunn av osteoporose er én avde fem ledende årsakene til helsetap og koster samfun-net over 10 mrd. kroner årlig. Det er positivt at regjerin-gen i Folkehelsemeldingen signaliserer at det skalutarbeides en tverrsektoriell handlingsplan for en null-visjon for alvorlige fallulykker i hjemme. D i s s e m e d -l e m m e r mener at et slikt arbeid også må omhandlenødvendig behandling av benskjørhet, som forebyg-ging av brudd. D i s s e m e d l e m m e r viser til at NorskOsteoporoseforbund fremhever at de nasjonale fagligeretningslinjene for forebygging og behandling av osteo-porose og osteoporotiske brudd ble utgitt i 2005, og atutdaterte retningslinjer har ført til et uklart system fordiagnostisering, henvisning, behandling og forebyggingav osteoporose.

23Innst. 369 S – 2018–2019


«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeidesnye retningslinjer for behandling av osteoporose (ben-skjørhet), slik at en større del av pasientgruppen får ade-kvat behandling og at brudd kan forebygges.»

Vold og overgrep

K o m i t e e n viser til at vold og overgrep er grov kri-minalitet og et folkehelseproblem. Undersøkelser viserat mellom 75 000 og 150 000 mennesker blir utsatt forvold i en nær relasjon i Norge hvert år. K o m i t e e n me-ner at det må jobbes målrettet for å oppdage og fore-bygge vold og overgrep. K o m i t e e n merker seg at ettfylke gjennom Folkehelseprogrammet kan vurdere åprøve ut hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan ut-vikles og samkjøres med andre nærliggende tema i Fol-kehelseprogrammet. K o m i t e e n mener det er viktigmed god informasjon og kunnskap om vold og overgrepfor å styrke samfunnets samlede innsats. K o m i t e e nmener det er positivt at indikatorer for vold og overgrepblir innarbeidet i folkehelseprofilene. K o m i t e e n visertil at Stortinget våren 2017 behandlet Opptrappings-plan mot vold og overgrep (2017–2021), og at regjerin-gen våren 2019 la frem Handlingsplan mot voldtekt(2019–2022).

K o m i t e e n mener at tiltak mot vold og overgrep inære relasjoner trenger ytterligere styrking. Overgrepog vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem oggrov kriminalitet, som må forebygges langt bedre enn idag. Overgrep og vold gjør barn og voksne syke, og haralvorlige konsekvenser for livskvaliteten til de som ram-mes. Kostnaden for den enkelte og for samfunnet er be-tydelig. K o m i t e e n viser til Vista Analyses tall fra 2012,som viste at vold i nære relasjoner koster det norskesamfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil påpeke at den såkalteopptrappingsplanen fra regjeringen verken er konkret,forpliktende eller i tilstrekkelig grad finansiert. Den harstore mangler og har fått omfattende kritikk fra blantannet Barneombudet og Unicef.

D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsinnspill fraNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKVTS):

«Vi mener imidlertid at meldingen er for lite tydeligpå behovet for mer forskningsbasert kunnskap på feltet.Oppfølging og hjelp til voldsutsatte må i større grad enni dag legge vekt på kunnskapsbaserte tiltak. Kompe-tanse og tiltak i hjelpeapparatet må bygge påforskningsbaserte metoder. Et solid og oppdatert kunn-skapsgrunnlag er avgjørende for effektiv forebygging av

vold og overgrep, og for å gi tilbud og behandling tilutsatte grupper.»

D i s s e m e d l e m m e r støtter høringsinnspillet fraNKVTS og vil understreke viktigheten av at tiltak erkunnskapsbaserte for å sikre best mulig effekt, og at detsatses på videre forskning på feltet.


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny forplik-tende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny opp-trappingsplan mot vold og overgrep.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmeri tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak for å økerekrutteringen av helsepersonell med spesialkompe-tanse på overgrepsproblematikk og kompetanse til åavdekke vold i nære relasjoner.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at tiltak for øktkompetanse og rekruttering m.m. hører naturlig hjem-me i en ny forpliktende opptrappingsplan mot vold inære relasjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til statistikk fra politiet som viser atantall saker som gjelder seksuell handling, omgang ogkrenkende adferd utført mot barn mellom 14–16 år, harøkt med 182,3 pst. siden 2013. Samtidig har politidis-triktene som skal etterforske sakene, fått mindre øko-nomisk handlingsrom under regjeringen Solberg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. 28 S (2018–2019), der forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å øre-merke midler til etterforskning av anmeldt familievold,voldtekt i nære relasjoner og seksualovergrep mot barni nære relasjoner ble nedstemt. Midlene skulle overføresgjennom tildelingsbrevet til Politidirektoratet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at voldtekt av kvinner er et av destørste problemene for reell likestilling. Derfor menerd e t t e m e d l e m at eksisterende straffelov bør endresslik at loven definerer at all seksuell kontakt skal værefrivillig. Den offentlige debatten rundt samtykke harsynliggjort et behov for en tydeliggjøring av straffelo-vens bestemmelse om voldtekt; ikke for å endre rettstil-standen, men for å tydeliggjøre at det i dag er ulovligmed seksuell omgang uten samtykke.

24 Innst. 369 S – 2018–2019

Smittevern og antibiotikaresistens

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av å holdetrykket oppe i kampen mot antibiotikaresistens og ver-ne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Bakteri-er som er resistente mot antibiotika, er et alvorlig ogøkende problem i hele verden. K o m i t e e n merker segat regjeringen vil arbeide videre med å implementereNasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020)og handlingsplanene mot antibiotikaresistens. K o m i -t e e n viser til at regjeringen vil legge til rette for at hel-sepersonell i Norge kan ta utdanning i smittevern påmasternivå.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen har gått for-an i kampen mot antibiotikaresistens. F l e r t a l l e t ersvært fornøyd med innsatsen regjeringen har gjort in-ternasjonalt for å løfte temaet internasjonalt. Det er heltavgjørende, da problemet må løses globalt, selv omNorge også både kan og vil bidra. F l e r t a l l e t viser til atforbruket av antibiotika kontinuerlig har gått ned siden2012. F l e r t a l l e t viser til at for sykehusene er ikke må-let at antibiotikabruken totalt sett skal gå ned, men atbruken av de fem mest bredspektrede antibiotikaene,som også er de mest resistensdrivende, skal gå ned med30 pst. innen 2020 sammenlignet med 2012. F l e r t a l -l e t viser til at NORM-rapporten fra FHI viser at brukenav bredspektrede midler er redusert med 13 pst. fra2016 til 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Nasjonal strategi motantibiotikaresistens (2015–2020) går ut neste år. Anti-biotika er ryggraden i moderne medisin, og antibiotika-resistens setter alle i fare. Allerede i dag dør 700 000mennesker hvert år på grunn av antibiotikaresistentebakterier, i Europa om lag 25 000. Det er forventet atrundt 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikare-sistente bakterier i 2050 uten en global, massiv og for-pliktende innsats nå. Bakterier kjenner ingenlandegrenser, så selv om vi i Norge foreløpig har klart åbegrense problemet, vil dette ramme alle land hardt ifremtiden hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen inter-nasjonalt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at i statsbud-sjett for 2019 ble bevilgningen til internasjonaltsamarbeid redusert med 14 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r mener at regjeringen må gjøre langt mer for åbeskytte den viktigste medisinen vi kjenner, ved sidenav vaksiner, for å forebygge dødelig antibiotikaresis-tens. D i s s e m e d l e m m e r mener Norge trenger en nynasjonal strategi mot antibiotikaresistens når gjelden-de strategi går ut neste år.


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjo-nal strategi mot antibiotikaresistens når gjeldende stra-tegi går ut neste år.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til repre-sentantforslag fra Senterpartiet om å styrke detinternasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikare-sistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), jf. Innst. 170 S(2016–2017), der det ble fremmet 17 konkrete forslagsom ble stemt ned av stortingsflertallet. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke at antibiotikaresistens vilvære én av helsetjenestenes aller største utfordringer iårene fremover.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at Stortinget må holdes oppdatertbåde om trusselsituasjonen og tiltak for å unngå spred-ning av antibiotikaresistens.


«Stortinget ber regjeringen fremlegge årlige status-meldinger til Stortinget om det globale og nasjonale ar-beidet mot antibiotikaresistensutvikling og utbredelseav antibiotikaresistens i Norge.»

Rent drikkevann

K o m i t e e n viser til at tilgang på rent og nok drik-kevann er avgjørende for folkehelsen. K o m i t e e n visertil at det er en betydelig utfordring med gammelt og dår-lig ledningsnett ute i kommunene. Lekkasjetapet er igjennomsnitt 30 pst., og i de verste tilfellene opp mot 60pst., og Norge er blant de dårligst stilte landene i Europanår det gjelder lekkasjetap. K o m i t e e n mener denneutfordringen må tas på alvor for å forebygge og hindreflere sykdomstilfeller som en følge av gammelt led-ningsnett. Vannforsyning er kritisk infrastruktur. Ko -m i t e e n merker seg at ikke alle vannverk har en bered-skapsplan, og enkelte større vannverk mangler reserve-vannforsyning. K o m i t e e n mener utfordringer innen-for drikkevannsområdet må følges opp for å sikre entrygg og sikker tilgang til rent og nok drikkevann.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til innspill fra Maskinentreprenørenesforbund (MEF) og Norsk Vann, og deler deres bekym-ring for sikringen av kritisk infrastruktur som vann ogavløp. Dette krever oppdatert kunnskap, innovasjon ogen helhetlig satsing på sikkert og rent vann til befolk-ningen. D i s s e m e d l e m m e r mener det må etableres

25Innst. 369 S – 2018–2019

et program for teknologiutvikling og innovasjon i vann-bransjen. I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst»fremkommer at vann og avløp regnes som kritisk infra-struktur på lik linje med elektrisk kraft, elektroniskkommunikasjon, transport og olje og gass. Disse sekto-rene er undergitt et tydelig sektoransvar i departe-mentsstrukturen, med unntak av vann og avløp. For åkunne utvikle arbeidet med å sikre rent og trygt vann tillandets befolkning er det nødvendig med oppdatertkunnskap. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringenmå forbedre, koordinere og samkjøre rapporterings-arbeidet innen VA-sektoren for å få mer kunnskap omstatus på landets VA-nett. For å gjennomføre dette ar-beidet er det nødvendig å rekruttere tilstrekkelig kom-petanse for å løse et viktig samfunnsoppdrag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere land i Europahar en sektorlov, som for eksempel Finland og Sverige.En sektorlov vil kunne samle en rekke bestemmelsersom i dag er spredt på forskjellige lover, f.eks. forurens-ningsloven, plan- og bygningsloven, matloven, vass- ogavløpsanleggslova, vannressursloven, helseberedskaps-loven mv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknad fra be-handling av Meld. St. (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015):

«Komiteens flertall viser til at med så store utfor-dringer og så fragmenter ansvar, vil flertallet be om atdet utarbeides en sektorlov for vann- og avløpssektorenknyttet til den forestående kommunereformen og atgebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å oppfylledet pålagte ansvaret som stat og kommuner i fellesskaphar.»


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til enegen sektorlov for vann og avløp.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et program forteknologiutvikling i vannbransjen.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til representantforslagfra Senterpartiet om en sektorlov for vann- og avløps-sektoren, Dokument 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S(2016–2017). Forslaget om en egen sektorlov ble stemtned av regjeringspartiene. Det ble imidlertid flertall foret forslag om å be regjeringen gjennomgå anbefalinge-ne fra overvannsutvalget (NOU 2015:16), og komme til-bake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak ogvirkemidler for overvannsproblematikk, inkludert envurdering av en egen sektorlov for vann og avløp (ved-tak 914).

Vaksiner

K o m i t e e n viser til at vaksiner er et viktig tiltak forå beskytte befolkningen mot spredning av smittsomsykdom. K o m i t e e n viser til at i Folkehelseinstituttetsinnspill til Folkehelsemeldingen trekkes det frem atvoksenvaksinasjonsprogram blant annet vil kunne bi-dra til bedre forebygging og forhindring av sykdom hoseldre, lavere belastning på kommunal helsetjeneste imindre sentrale strøk og lavere belastning på spesialist-helsetjenesten, samt færre sykehusinnleggelser. K o m i -t e e n mener at det offentliges vaksinasjonsprogram måvidereutvikles i takt med ny kunnskap, herunder tiltakfor økt oppslutning.

K o m i t e e n viser til at vaksine mot HPV-relatertekreftformer, særlig livmorhalskreft, har vært tilbudt jen-ter på tolv år i barnevaksinasjonsprogrammet siden2009. I tillegg ble HPV-vaksine for gutter i barnevaksina-sjonsprogrammet innført fra høsten 2018.

K o m i t e e n viser til at det fra høsten 2018 vil bli gitttilbud om HPV-vaksine til gutter på 7. klassetrinn gjen-nom barnevaksinasjonsprogrammet. Med denne inn-føringen får gutter og jenter på 7. klassetrinn samme til-bud. Langvarig HPV-infeksjon kan føre til kreft i munn,svelg og endetarmsåpningen hos begge kjønn, samt pe-nis hos menn.

K o m i t e e n viser til at Folkehelseinstituttet i 2015opprettet en arbeidsgruppe som ble bedt om å vurdereom HPV-vaksine til gutter skal tilbys i programmet iNorge. Gruppen konkluderte med at sykdomsbyrdenfor HPV-relatert kreft hos menn er tilstrekkelig stor til atgutter bør få tilbud om HPV-vaksine i barnevaksina-sjonsprogrammet.

K o m i t e e n viser til at ifølge Verdens helseorgani-sasjon (WHO) er meslinger i sterk fremvekst i Europa, ogantall personer som ble smittet, steg med 400 pst. i 2017,til 21 315 personer. Barnevaksinasjonsprogrammet eren rettighet for alle barn. Det er universelt og uavhengigav bosted, bakgrunn og andre sosioøkonomiske fakto-rer. Det er i dag høy oppslutning om barnevaksinasjons-programmet, men endringer i europeiske land viser atdet er behov for en aktiv føre-var-holdning. K o m i t e -e n mener det er viktig å styrke barnevaksinasjonspro-grammet gjennom informasjon og kunnskap.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i støtter innføringen av HPV-vaksine tilgutter, men vil understreke at eldre gutter ikke har fåttsamme mulighet til beskyttelse som eldre jenter. Gjen-nom opphentingsprogram har kvinner født i 1991 ellersenere fått tilbud om gratis HPV-vaksine. D i s s e m e d -l e m m e r mente i behandlingen av statsbudsjettet for2019 (Innst. 11 S (2018–2019)) at kunnskapsgrunnlagetfor HPV-vaksine burde gjennomgås, og forventet at re-gjeringen kom tilbake til Stortinget i Folkehelsemeldin-

26 Innst. 369 S – 2018–2019

gen våren 2019 med en løsning der regjeringen harvurdert å likestille og sikre begge kjønn beskyttelse motHPV-virus.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at dette ikke ergjort, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et HPV-opp-hentingsprogram for gutter.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i Lege-middelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015) varslet at deville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram forvoksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet.Innretning og prioriteringer skulle utredes nærmere.Stortinget sluttet seg til dette ved behandling av meldin-gen, jf. Innst. 151 S (2015–2016). Folkehelseinstituttethar, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet,utredet ulike modeller for et voksenvaksinasjonspro-gram. Rapporten ble levert 1. november 2018. Det anbe-fales blant annet å inkludere vaksinasjon motpneumokokksykdom samt sikre grunnvaksinasjon ogoppfriskningsvaksinasjon til dem som trenger det, gjen-nom voksenvaksinasjonsprogram. D i s s e m e d l e m -m e r forventer at regjeringen snarest fremmer forslagfor Stortinget om opprettelse av et voksenvaksinasjons-program.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til representantforslag om å utrede og ut-arbeide forslag til lovhjemmel, slik at kommuner somønsker det, kan forsøke en ordning med obligatoriskinnkalling til MMR-vaksinering (Dokument 8:242 S(2017–2018)). D i s s e m e d l e m m e r mener at det ersvært alvorlig at barn utsettes for smitterisiko fordi for-eldre tar dem med til land med høy smitteforekomstuten at de har gjennomgått barnevaksinasjonspro-grammet, eller fordi voksenpersoner ansatt i det offent-lige nekter å vaksinere seg.


«Stortinget ber regjeringen utrede en lovhjemmelsom sikrer at foreldre med barn som ikke er vaksinerte,kan nektes å ta med barnet til land der smittefaren erhøy.»

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriskvaksine for barnehageansatte.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, vil presisere at det er uklart hva Ar-beiderpartiet mener med en forsøksordning med obli-gatorisk innkalling til MMR-vaksine, siden alle barn fårinnkalling til slik vaksinering i dag. F l e r t a l l e t menerat obligatorisk vaksinasjon er et annet tiltak, men regis-trerer at det ikke er dette Arbeiderpartiet foreslår. F l e r -

t a l l e t vil presisere at vaksineringsprogrammet i Norgehar vært bygd på frivillighet og har hatt høy tillit i be-folkningen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det er flere sykdommer manbør vaksineres mot enn de som inngår i barnevaksina-sjonsprogrammet, dersom man reiser til land hvor syk-dommene er utbredt. D e t t e f l e r t a l l e t viser til attilbud om vaksinasjon mot tuberkulose for alle barn bletatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet i 2009, og atdet er særlig viktig med tiltak som hindrer en økning avdenne sykdommen i Norge. D e t t e f l e r t a l l e t viser tilproposisjonen om endringer i smittevernloven, hvorregjeringen foreslår å utvide kravene til forhåndsunder-søkelse av mulig smittede personer.

Beredskap

K o m i t e e n viser til at de siste årene har tallet på si-tuasjoner med legemiddelmangel økt betydelig. Direk-toratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på atde viktigste årsakene til legemiddelmangel er at lege-middelproduksjonen er uoversiktlig, at virkestoff iøkende grad blir produsert i Kina og India, at legemidlermå transporteres over lengre avstander, at Norge harmarginal innenlandsproduksjon av legemiddel, mindrelager og svikt i IKT-system i ulike deler av verdikjeden.K o m i t e e n merker seg at Helsedirektoratet har fått ioppdrag å gå gjennom legemiddelberedskapen og skallevere en rapport våren 2019. K o m i t e e n mener detøkende antallet av situasjoner med legemiddelmangeler alvorlig og må følges opp.

K o m i t e e n viser til at det i 2018 ble det meldt om684 tilfeller av legemiddelmangel i Norge. Det var enkraftig økning fra 2017, da det ble meldt om 358 tilfeller,noe som igjen var en betydelig økning fra 191 tilfeller i2016. Den 14. februar 2019 var antallet tilfeller alleredeoppe i 363. Mangelsituasjoner skaper utrygghet i be-folkningen og er i tillegg et alvorlig beredskapsproblem.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hartestet et scenario der mangel på insulin og antibiotika i3 uker gav svært dramatiske konsekvenser for liv og hel-se.

K o m i t e e n viser til at WHO påpeker at vaksine-motstand er en av verdens ti største helsetrusler i 2019.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Legemiddelverket harbehov for økt kapasitet. F l e r t a l l e t viser derfor til atregjeringen i revidert nasjonalbudsjett har foreslått atdet bevilges 4 mill. kroner for å håndtere merarbeidetøkningen i meldinger om mangelsituasjoner gir.

27Innst. 369 S – 2018–2019

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har gjennomførtflere tiltak for å sikre forsvarlig tilgang til viktige lege-midler. F l e r t a l l e t viser til at Helsedirektoratet någjennomgår beredskapen på legemiddelfeltet og vilkomme med sine anbefalinger i juni 2019.

F l e r t a l l e t viser til at det er få mangeltilfeller somblir kritiske, fordi Legemiddelverket finner alternativer.F l e r t a l l e t mener pasientene kan være trygge på at le-gemiddelforsyningen i hovedsak fungerer godt i Norge.F l e r t a l l e t viser til at vi har gode systemer for å overvå-ke og følge med på forsyningen av legemidler.

F l e r t a l l e t viser til at vi er avhengig av legemiddel-import fra utlandet. Løsningen på legemiddelmangelenvil derfor først og fremst være å bedre internasjonaltsamarbeid. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har styr-ket legemiddelberedskapen i det nordiske samarbeidetog opprettet en nordisk mangelgruppe. F l e r t a l l e t vi-ser videre til at Norge deltar aktivt i EUs arbeid for å fin-ne nye tiltak for å styrke legemiddelberedskapen.

F l e r t a l l e t viser til at de viktigste årsakene tilmangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at lege-midler trekkes fra markedet, problemer med logistik-ken og rask økning i etterspørselen. F l e r t a l l e t viser tilat fra og med 2016 plikter legemiddelgrossister som dis-tribuerer legemidler til apotek, å ha et ekstra lager av vis-se legemidler til bruk i primærhelsetjenesten, tilsvaren-de to måneders omsetning.

F l e r t a l l e t er bekymret for situasjonen og viser tilat prosjektrapporten fra Helsedirektoratet legges frem ijuni, og at regjeringen vil ta stilling til tiltak når rappor-ten foreligger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til representantforslag om tiltak for åredusere sårbarhet ved legemiddelmangel (Dokument93 S (2018–2019)), hvor Arbeiderpartiet foreslår kon-krete tiltak for å hindre legemiddelmangel og styrke be-redskapen. Forslagene ble støttet av Senterpartiet ogSosialistisk Venstreparti i Innst. 329 S (2018–2019).

Gode levevaner og helsevennlige valg

K o m i t e e n viser til at de ikke-smittsomme syk-dommene (Non-communicable diseases, NCD) somhjerte- og karsykdommer, kreft, kols og diabetes, står forto av tre dødsfall i Norge og utgjør en stor andel av kon-sultasjonene i helsetjenesten. WHO har også inkludertpsykiske lidelser i NCD-definisjonen, og i Norge regnesogså muskel- og skjelettsykdommer med.

K o m i t e e n viser til at disse sykdommene i storgrad kan forebygges og utsettes gjennom endringer i le-vevaner. Å legge til rette for helsevennlige valg er et vik-tig prinsipp i folkehelsepolitikken.

K o m i t e e n viser til at mer enn 32 000 nye krefttil-feller ble diagnostisert i 2016, og at tallet er ventet å øke

frem mot 2025. Omtrent 6 pst. av befolkningen over 40år har kols. Tilfeller av tidlig død grunnet hjerte- og kar-sykdommer har gått vesentlig ned, og 1,1 millionernordmenn benytter legemiddel for å forebygge eller be-handle hjerte- og karsykdommer. Omtrent 4,7 pst. avbefolkningen har en kjent diabetesdiagnose, hvorav216 000 har type 2-diabetes. Omtrent 30 pst. av alt syke-fraværet skyldes muskel- og skjelettsykdommer og den-ne diagnosegruppen står for 20 pst. av det ikke-dødeligehelsetapet i Norge. Én av fire har langvarige plager imuskel- og skjelettsystemet, og forekomsten er høyestblant kvinner. K o m i t e e n merker seg at regjeringen vilinnføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil utarbeideen ny NCD-strategi. K o m i t e e n mener det er viktig atmuskel- og skjeletthelse og psykisk helse får en sentralplass i den nye NCD-strategien. K o m i t e e n merker segvidere at regjeringen vil følge opp nasjonal kreftstrategi(2018–2022) Leve med kreft og Nasjonal diabetesplan2017–2021.

K o m i t e e n støtter regjeringens ambisjon om atNorge skal bli et foregangsland for forebygging av kreft.Hvert tredje krefttilfelle kan forebygges med økt fysiskaktivitet, sunt kosthold, røykeslutt og redusert alkohol-forbruk. K o m i t e e n støtter videre målet i Nasjonal dia-betesplan om å bedre arbeidet i helseog omsorgstje-nesten med å forebygge, følge opp og behandle personermed diabetes.

K o m i t e e n merker seg at overvekt og fedme er enøkende utfordring i befolkningen, og at det er store sosi-ale og geografiske forskjeller i utbredelsen. Barnevekst-studien fra Folkehelseinstituttet fra 2015 viste at 13,3pst. av gutter og 16,7 pst. jenter i alderen 8–9 år var over-vektige. Tall fra Ung-Hunt viser at 25 pst. av jenter og 27pst. av gutter i videregående er overvektige. Fedme økeruavhengig av etnisk bakgrunn, men mest blant samiskemenn. I enkelte innvandrergrupper er fedme mer ut-bredt enn i befolkningen ellers.

K o m i t e e n mener det er behov for en samlet fore-byggingsinnsats på tvers av etater for å snu økningen iantallet innbyggere med overvekt og fedme, særlig gjen-nom tilrettelegging for gode kost- og aktivitetsvanerblant barn og ungdom.

NCD-utfordringene

K o m i t e e n merker seg at antallet innbyggere medastma og allergi har økt de siste 30 årene, og støtter enambisjon om et mer systematisk arbeid for å bedre luft-kvaliteten utendørs i norske byer, noe som har en posi-tiv effekt for personer med astma og allergi. K o m i t e -e n merker seg videre at regjeringen vil etablere et na-sjonalt nettverk mellom de regionale sentrene for ast-ma, allergi og overfølsomhet.

K o m i t e e n mener tilrettelegging for gode leve-vaner må være et viktig satsingsområde for å få bukt

28 Innst. 369 S – 2018–2019

med utviklingen innenfor de ikke-smittsomme syk-dommene. Det er behov for bred systematisk forebyg-ging utenfor helsetjenesten, og for lavterskel forebyg-ging i primærhelsetjenesten. Også i spesialisthelsetje-nesten er det viktig at helsepersonell fremmer gode le-vevaner i kombinasjon med legemidler og behandling.

K o m i t e e n viser til at det skal utarbeides en nyNCD-strategi. I denne skal psykiske lidelser og muskel-og skjelettsykdommer inkluderes for første gang. Det erbehov for å se psykisk og fysisk helse i sammenheng. Le-vevanene, som kosthold, fysisk aktivitet, søvn, rusmid-delbruk og sosialt liv virker inn på psykisk helse og harbetydning for utvikling og behandling av psykiske lidel-ser. K o m i t e e n mener NCD-alliansen må inviteresmed i arbeidet fremover.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Senterpartiet, mener at arbeidet med ny NCD-strate-gi må ses i sammenheng med oppfølging av Nasjonalkreftstrategi 2018–2022, Nasjonal diabetesplan 2017–2021, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021, den nye tobakkstrategien som legges frem i mel-dingen – og videre arbeid med ny handlingsplan for fy-sisk aktivitet og ny alkoholstrategi. F l e r t a l l e t menerogså at arbeidet må sees i sammenheng med Nasjonalhelse- og sykehusplan, som vil ha oppmerksomhet ret-tet mot den somatiske helsen til personer med psykiskelidelser, og med regjeringens strategi for god psykiskhelse – Mestre hele livet og opptrappingsplanen forbarn og unges psykiske helse.

Bedre helse og livskvalitet for personer med kronisk sykdom eller sansetap

K o m i t e e n mener det er viktig å satse på forebyg-ging for personer med kroniske sykdommer. Dennegruppen har risiko for å få flere sykdommer, deriblantpsykiske utfordringer som depresjon, og det er doku-mentert at mennesker med lav inntekt og utdanning of-tere blir rammet enn de med høy inntekt og utdanning.Forebygging krever universell utforming og tilretteleg-ging mellom arbeidsplass, bosted, servicebygg, trans-portmiddel, uteareal, tjenester og elektronisk kommu-nikasjon.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen gjennomfø-rer et prøveprosjekt med arbeidsformer som styrkerforebygging for kronikere, og vil understreke viktighe-ten av gode lærings- og mestringstilbud som utvikles isamarbeid med brukerne. K o m i t e e n er enig med re-gjeringen i at dagens arbeidsformer fører til at mangebrukere med kronisk sykdom ikke får tett nok oppføl-ging og god nok opplæring til egenmestring.

K o m i t e e n viser til at én av ti over 66 år har proble-mer med synet, og halvparten av innbyggerne over 65 århar et hørselstap. Nedsatt hørsel er vanligere blant per-soner med kort utdanning og lav inntekt enn blant per-

soner med høy utdanning og inntekt, noe som delviskan forklares med økt risiko for støyende arbeidsfor-hold. K o m i t e e n viser til at regjeringen vil vurdere til-tak for å forebygge hørselstap blant utsatte grupper.

K o m i t e e n mener det er viktig med god oppføl-ging av personer med syns- eller hørselsvansker i kom-munene, særlig med forebyggende hjemmebesøk hoseldre. K o m i t e e n merker seg at regjeringen utreder til-budet for personer med syns- og hørselsvansker, og atutredningen vil være klar ved utgangen av 2019.

K o m i t e e n mener pårørende er en viktig ressursinnen helseog omsorgstjenesten, som kan bidra til åfremme gode helsevaner. K o m i t e e n merker seg at re-gjeringen tar sikte på å utarbeide en pårørendestrategi.

K o m i t e e n viser til at frivillige organisasjoner ogbrukerorganisasjoner bidrar til å bygge sosiale nettverkog å drive påvirkning. K o m i t e e n støtter at regjeringensamarbeider med frivillige for å utvikle tilbud til ulikegrupper.

K o m i t e e n mener frisklivs-, lærings- og mestrings-tilbud i kommunene er viktige for at personer med kro-nisk sykdom skal lære å mestre og leve gode liv, tross pla-ger. K o m i t e e n mener frivillige og brukerorganisasjo-ner er helt sentrale samarbeidsparter og talerør for åbedre livet til mennesker med kronisk sykdom eller san-setap.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at primærhelseteam vil bi-dra til bedre og tettere oppfølging av personer medkronisk sykdom eller sansetap. Dette eksisterer nå i 9ulike kommuner og involverer 13 fastlegekontor.

F l e r t a l l e t viser til at Helsedirektoratet alleredehar fått i oppdrag å se på tilbudet til hørselshemmede ispesialisthelsetjenesten og kommunene og foreslå til-tak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til anbefalingene fra FN-komiteensom overvåker statenes etterlevelse av konvensjonenom rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons-evne, hvor Norge nylig var til høring i komiteen. Bådeunder høringen og i de etterfølgende anbefalingeneframkom flere forhold med relevans for folkehelsear-beidet. Imidlertid fant høringen sted etter at Folkehel-semeldingen var ferdigstilt. D i s s e m e d l e m m e r vilbe regjeringen om å innarbeide relevante anbefalingerfra FN-komiteen i oppfølgingen av Folkehelsemeldin-gen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at da Stortinget be-handlet forrige folkehelsemelding, fremmet Arbeider-partiet og Senterpartiet forslag om å be regjeringen ut-arbeide en nasjonal strategi knyttet til folkehelseutfor-

29Innst. 369 S – 2018–2019

dringer for personer med nedsatt funksjonsevne. D i s -s e m e d l e m m e r mener følgelig at den varslede hand-lingsplanen for mennesker med nedsatt funksjonsevneer nødvendig for å bedre livssituasjonen for mange avdisse menneskene. I det videre arbeidet mener d i s s em e d l e m m e r at regjeringen må ta inn over seg at deter viktig både å verdsette og verne om våre felles vel-ferdsordninger, samtidig som vi må vokte oss for atfunksjonshemmede reduseres til mottakere av vel-ferdsytelser. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke atmålsettingen i politikken overfor mennesker med ned-satt funksjonsevne er å sikre at alle kan ha mest muligaktive og meningsfulle liv, uavhengig av funksjonsev-nen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til rettighetsfestingen av bru-kerstyrt personlig assistanse (BPA), som ble innført i2015. F l e r t a l l e t vil at BPA skal defineres som et like-stillingsverktøy, og ikke en helseordning. F l e r t a l l e tviser til at alle mennesker har behov ut over helt grunn-leggende behov for pleie, omsorg og praktisk hjelp. Dethandler også om mulighet til å fylle dagene med me-ningsfylt innhold for den enkelte, også kunne delta ismå og store fellesskap, aktiviteter og fritidstilbud.F l e r t a l l e t merker seg at en rekke kommuner ikke føl-ger opp forventningene i rettighetsfestingen, og imøte-ser den varslede NOUen som skal sikre at ordningenfungerer etter hensikten, herunder en utredning avhvordan den kan utvides for å sikre deltagelse i fritids-aktiviteter. F l e r t a l l e t understreker at ordningen skalvære reelt brukerstyrt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at en beveger seg i riktig retningmed hensyn til å nå de fleste FN-målene for ikke-smitt-somme sykdommer. Når det gjelder målsettingene forfysisk aktivitet, diabetes og fedme, så er d i s s e m e d -l e m m e r imidlertid spesielt bekymret for menneskermed utviklingshemming og andre grupper som bådekan være avhengig av bistand og opplæring for å nå må-lene. Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennes-ker med utviklingshemming fra 2016 viser at mangefikk for lite tjenester, tjenestene var lite individuelt til-passet og vedtakene om tjenester kunne både være forgamle og for generelle. D i s s e m e d l e m m e r viser til atVernepleierforbundet i komiteens høring ba komiteenta spesielt hensyn til mennesker med utviklingshem-ming i sitt videre arbeid, og viste til at dette er en gruppesom har større helseutfordringer og lever kortere ennbefolkningen ellers. D i s s e m e d l e m m e r vil under-

streke viktigheten av at tiltak for å møte disse utfordrin-gene får plass i den varslede handlingsplanen.


«Stortinget ber regjeringen utrede nye finansierings-ordninger, inkludert nye refusjonsordninger/-takster forhelsefremmende og forebyggende innsats i primær- ogspesialisthelsetjenesten for individ- og grupperettede til-bud.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Helsedirektoratetgjorde en midtveis oppsummering av Opptrappings-plan for habilitering og rehabilitering 2017–2019. Opp-summeringen fra Helsedirektoratet dokumenterer ennedgang i antall personer som mottar rehabiliteringbåde i kommune- og spesialisthelsetjenesten, at andelkommuner med plan for habiliterings- og rehabili-teringstjenester er synkende, store forskjeller i kommu-nenes koordinerende enheter, markant nedgang iansatte innen habilitering og rehabilitering som har fåttkompetanseheving med støtte fra kompetanse- og inn-ovasjonstilskuddet og en nedgang i tilskudd til innova-sjonsprosjekter innen habilitering og rehabilitering.D i s s e m e d l e m m e r mener at opptrappingsplanenikke har bidratt til et løft for hverdagsrehabiliteringen iprimærhelsetjenesten, som hjelper innbyggere medvanlige alderdomsplager som syns- og hørselstap, ogsom raskt kan bistå nyutskrevne pasienter, som for ek-sempel slagpasienter, med trening og mestring.


«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplanfor hverdagsrehabilitering i primærhelsetjenesten, ek-sempelvis knyttet til oppfølging av innbyggere medsyns-, hørsels- eller talevansker.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , mener at habiliterings- og rehabi-literingstilbudet må styrkes for å gi folk muligheter til åmestre hverdagen og delta i utdanning, arbeids- og sam-funnsliv. Målet er å kunne leve et mest mulig selvsten-dig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker. F l e r t a l l e tmener det er viktig med gode tilbud både i kommune-helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at de som har rett tilrehabilitering, må få mulighet til selv å velge hvor deskal få behandlingen. F l e r t a l l e t viser også til Gra-navolden-plattformen, hvor det fremgår at rehabilite-ring skal innarbeides i pakkeforløp der dette er en na-turlig del av behandlingsforløpet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at også spørsmålet om rehabilite-

30 Innst. 369 S – 2018–2019

ring og habilitering henger tett sammen medkommunenes økonomi og mulighet til å prioritere det-te arbeidet. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Ven-strepartis alternative budsjett, der det i 2019 varforeslått en økning på 4,6 mrd. kroner til kommunene,inkludert 100 mill. kroner øremerket til habilitering.

Fysisk aktivitetK o m i t e e n merker seg at omtrent tre millioner

nordmenn ikke når minimumsanbefalingene om fysiskaktivitet, og at barn og unge utgjør omtrent 300 000 avdisse. Både unge og voksne bruker stadig mer tid til stil-lesitting. Samfunns- og teknologiutviklingen har gjortfysisk inaktivitet til det normale, mens fysisk aktivitet ernoe vi aktivt må velge og planlegge for.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil leggefrem en ny handlingsplan for fysisk aktivitet i 2019, medet tiårsperspektiv. K o m i t e e n støtter at målet om 10pst. reduksjon i fysisk inaktivitet frem mot 2025 blir vi-dereført, og målet om et mer aktivitetsvennlig og bære-kraftig samfunn der alle, uavhengig av alder, kjønn,funksjonsnivå og sosial bakgrunn, skal få mulighet ogmotivasjon til mer bevegelse og fysisk aktivitet i daglig-livet. K o m i t e e n er enig i at grunnlaget for et slikt mållegges i barne- og ungdomsårene, og at tidlig innsats erviktig. Derfor er det viktig at barnehagen, skolen og SFOtilrettelegger for fysisk aktivitet, og at man innfører éntimes daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall iskolen, uten at det går utover lærernes metodefrihet.

K o m i t e e n er bekymret for at aktivitetsnivåetblant innbyggerne er lavt, og at det er et tydelig sosialtskille i aktivitet. Det gjør det nødvendig med både uni-verselle tiltak og målrettet innsats mot ulike gruppersom trenger tilpasset oppfølging.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen fremhevertre innsatsområder:– Tilrettelegging for aktivitets- og gåvennlige nær-

miljø.– Utvikling av nyskapende og framtidsrettede løsnin-

ger som mobiliserer til aktivitet.– Tilrettelegging for tverrfaglig forskning og utvikling,

og systemer for bedre oversikt over aktivitetsnivåetblant innbyggerne.

K o m i t e e n viser til at fysisk aktivitet fungerer sommedisin for en rekke lidelser, sykdommer og helsepla-ger, både forebyggende og som behandling. Trening re-duserer f. eks. risikoen for å få kreft og økersannsynligheten for overlevelse. Fysisk aktivitet kan gireduksjon av smerter, virke gunstig på søvn og letterepsykiske lidelser, og kan redusere behovet for ulikemedikamenter. I tillegg er fysisk aktivitet godt for hjer-nehelse og psykisk helse.

K o m i t e e n merker seg at departementet arbeidermed å utvikle en ny handlingsplan med et tiårig per-spektiv for fysisk aktivitet, som skal legges frem i 2019.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at forebygging gjennom å hjelpefolk i alle aldre til nok fysisk aktivitet, som å følge dennasjonale anbefalingen om 30 minutter daglig, moderataktivitet, vil kunne gi flere muligheter til å leve det livetde ønsker å leve. Ifølge Verdens helseorganisasjon,WHO, kan endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røy-kevaner forebygge 80 pst. av hjerteinfarkt, 90 pst. av dia-betes 2 og 30 pst. av kreft. D i s s e m e d l e m m e r visertil at arbeidet med å legge til rette for mer aktivitet ikkemå gjøres ved å påføre skam, stigma og tanken om at deter latskap som gjør at folk ikke beveger seg nok. For detmoderne menneske i rike samfunn er det å ikke bevegeseg det mest naturlige. D i s s e m e d l e m m e r mener atfastleger bør sikres kompetanse i å legge til rette for godttreningsopplegg, og samarbeidet mellom trenere ogfastleger må styrkes.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at muskel-/skjelett-lidelser i dag er oppgitt som årsak til hver femte fastlege-konsultasjon, og er også blant de største enkeltårsakenetil utenforskap i den norske befolkningen – og proble-met er voksende. Helsedirektoratet har i sin rapportSamfunnskostnader 2015 anslått at muskel-/skjelettli-delsene i befolkningen forklarer 38 pst. av sykefraværet,fører til over 10 millioner tapte dagsverk årlig og kosterover 250 mrd. kroner årlig; 70 mrd. kroner i direkte kost-nader (helsetjenesteutgifter, sykepenger, uførepensjonmv) og 185 mrd. kroner i helsetap. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at enkle tiltak, som korte avbrudd fra stille-sitting, har effekt på blodsukkerregulering og insulin-sensitivitet, som er risikofaktorer for diabetes, og lett ak-tivitet som tusling i to minutter kan være nok. Arbeids-plassen har en svært god mulighet for å tilrettelegge forøkt aktivitet, og det er viktig å sørge for at arbeidsgiverfølger opp pålegget som er gitt i arbeidsmiljøloven om åvurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant ar-beidstakerne.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen ogsåhøsten 2017 varslet at den ville starte arbeidet med ut-vikling av handlingsplanen, og mener at departementetbruker svært lang tid på å følge opp vedtak nr. 1001, av19. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand-lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på fleresamfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole,arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid.Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet.Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivetsorganisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes ori-entert om arbeidet.»

31Innst. 369 S – 2018–2019

D i s s e m e d l e m m e r mener en handlingsplan måvise hvordan man skal få gjennomført én times fysiskaktivitet i skolen, hvordan fastlegene og andre deler avprimærhelsetjenesten kan fremme fysisk aktivitet, oghvordan vi kan legge til rette for fysisk aktivitet for eldre.

Kosthold og ernæringK o m i t e e n viser til at usunt kosthold er en av de

viktigste risikofaktorene for tidlig sykdom og tidlig død.K o m i t e e n merker seg at regjeringen har lansert Na-sjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen(2017–2021), der målgruppene er barn, unge og eldre,og som inkluderer ernæringsarbeidet i helseog om-sorgstjenestene. Et viktig tiltak er utarbeidelsen av er-næringskritereier i offentlige anskaffelser som omfattermat og drikke. K o m i t e e n merker seg at regjeringen vilgjøre relevant kostholdsinformasjon språklig og kultu-relt tilpasset ulike målgrupper.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil fremmeen nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæringhos eldre og har foreslått fem løsninger for å redusereunderernæring for eldre:– Det gode måltidet.– Måltidstider.– Valgfrihet og variasjon.– Systematisk ernæringsarbeid.– Kjøkken og kompetanse lokalt.

K o m i t e e n merker seg at i underkant av hundreaktører fra matvarebransjen har knyttet seg til regjerin-gens intensjonsavtale for bedre kosthold. Avtalen inne-holder konkrete mål for reduksjon av salt, mettet fett ogsukker, samt mål for å øke konsumet av frukt, grønt,grove kornvarer og fisk. K o m i t e e n merker seg at de-partementet tar sikte på å videreutvikle samarbeidet ogforlenge avtalen frem til 2025, og at regjeringen ønskerå utvikle andre former for måltidspartnerskap.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det offentlige via innkjøp tilbarnehager, skoler, kantiner og andre arenaer har storpåvirkning på befolkningens kosthold, da særlig barnog unge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Helsedirek-toratet utarbeider en mal for bruk av ernæringskriteri-um ved offentlige anskaffelser som inkluderer mat ogdrikke.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener imidlertid slike kriterier burde værenedfelt i sterkere normerende virkemidler enn en veile-der.


«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at offent-lig sektor skal ivareta ernæringshensyn i tråd med

kostrådene i anbudsutlysninger for mat og drikke, ved åfølge ernæringskriteriene fra Helsedirektoratet.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener at manmå kunne forvente at en nylig utarbeidet veileder omernæringskriterium ved offentlige anskaffelser som in-kluderer mat og drikke, blir fulgt opp av tjenestene, ogat det må få tid til å innarbeides før man vurderer å lov-feste slike kriterier.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at dagens sukkeravgifter er reneinntektsposter, men har usikre helseeffekter. De ram-mer både varer med og uten sukkerinnhold og tar ikkehensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdeti sine produkter. Da fremmer avgiften ikke folkehelsen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener regjeringen må få på plass en sukkerav-gift som kan beregnes ut fra varenes sukkerinnhold, foreksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Ir-land og Storbritannia.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen har satt nedet utvalg som ser på sukkeravgiftene, slik at de blir mermålrettede og fører til lavere sukkerforbruk i befolknin-gen. F l e r t a l l e t merker seg regjeringens samarbeidmed industrien om å redusere innholdet av salt, mettetfett og sukker i matvarer og fremme forbruket av fruktog grønt, grove kornvarer og fisk. Dette er et viktig tiltaksom vil redusere risikoen for for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til at flere høringsinstanser har etterlyst politisk viljetil strukturelle tiltak på kostholdsfeltet. D e t t e m e d -l e m viser til at Senterpartiet mener man må brukemva.-systemet og andre avgifter for å stimulere til etsunnere kosthold, men at det da er viktig å sikre at tilta-kene er treffsikre og at det også brukes til å gjøre sunnematvarer billigere, slik som for eksempel frukt og grønt.Poenget er å gjøre sunne valg enklere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at grensehandelen øker, og atnordmenn i 2017 grensehandlet for om lag 15 mrd. kro-ner. Denne grensehandelen gir utfordringer for et av-giftsregime i Norge som bidrar til at folk spiser sunnere.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjeringen vilutrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer, ogmener dette vil kunne gi bedre statistikk og informa-

32 Innst. 369 S – 2018–2019

sjon, også om grensekryssende netthandel med varer ogtjenester.

D i s s e m e d l e m m e r støtter etablering av et gren-sehandelsbarometer og legger til grunn at regjeringensørger for at et slikt grensehandelsbarometer kommerpå plass med virkning allerede fra 1. januar 2020.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at på få år har ener-gidrikker fått stort innpass i ungdomsmiljøer, og dekonsumeres også av barn ned i 10-årsalder. I 2015 oppgabarn i aldersgruppene 10–12 år, 13–15 år og 16–18 år athenholdsvis 8 pst., 32 pst. og 62 pst. at det hendte dedrakk energidrikk. I 2018 var de tilsvarende tallene økttil 19 pst., 53 pst. og 70 pst. D i s s e m e d l e m m e r regis-trerer at økningen er størst hos barn under 16 år.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Unicefs høringsinn-spill, som påpeker at:

«Til tross for at bransjen opererer med en selvpålagtbegrensning på at energidrikk ikke skal markedsføres tilbarn under 16 år, er det i praksis vanskelig å sikre at barnunder 16 år ikke påvirkes av dette. Dette gjelder spesieltfordi flere energidrikker markedsføres blant annet medmorsomme tegneserier og av influencere ned i 15 årsal-deren.»

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringenanerkjenner at for høyt inntak av koffein kan medførehelseskader. Vi har lite forskning som forteller oss hvorstor skadeeffekt inntak av energidrikk har på barn. Detsom imidlertid er tydelig påvist i forskningen, er atbarns inntak av energidrikker medfører søvnproble-mer, konsentrasjonsproblemer og angst, og at inntaketikke må være høyt for at disse konsekvensene oppstår.D i s s e m e d l e m m e r mener det av et føre-var-hensynbør vurderes virkemidler som kan begrense barns brukav energidrikker.


«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler ogfremme et forslag til Stortinget med tiltak for å begrensebarns bruk av energidrikker.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til Forbrukerrådets be-folkningsundersøkelse «Holdninger til aldersgrense forkjøp av energidrikk», gjennomført oktober 2018, hvordet fremkommer at 73 pst. støtter lovpålagt aldersgren-se for kjøp av energidrikker, mens bare 15 pst. er imot. Iundersøkelsen fremkommer det at 44 pst. ønsker 18 årsaldersgrense, mens seks pst. ønsker totalforbud. 39 pst.ønsker 16 års aldersgrense, mens bare fem pst. ønskerlavere aldersgrense enn 16 år.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Mattilsynet – i sinutredning av ulike tiltak for å beskytte barn og unge mothelseskader som følge av energidrikkinntak – anbefaltefølgende (15. februar 2019):– En forskriftsfestet grense for koffeininnhold i ener-

gidrikker.

– Tiltak for å øke kunnskapsnivået om både koffeinog energidrikker.

– Overvåking av utviklingen i markedet, og av barn ogunges inntak av energidrikker og andre koffeinhol-dige mat- og drikkevarer.

– Dialog med bransjen om å utvide og utvikle mer for-pliktende retningslinjer for selvregulering av ener-gidrikkmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Mattilsynet kon-staterer at det finnes hjemmel i matloven for å innførelovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikk. D i s s em e d l e m m e r registrerer at Mattilsynet likevel ikkeanbefaler aldersgrense på nåværende tidspunkt:

«Ut fra det vitenskapelige grunnlaget i [Vitenskaps-komiteen for mat og miljøs] risikovurdering, menerMattilsynet at lovpålagt aldersgrense for kjøpt og salg avenergidrikker er et for inngripende og ikke proporsjo-nalt tiltak på det nåværende tidspunkt. En slik lovpålagtaldersgrense kan imidlertid vurderes på nytt på etsenere tidspunkt dersom forbruket av energidrikkerblant barn og unge i Norge fortsetter å øke på tross avandre tiltak som gjennomføres.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til salgstall fra Bryggeri-og drikkevareforeningen, som viser at det ble solgt 3,2millioner liter energidrikk i april 2019. Til sammenlig-ning ble det solgt 2,2 millioner liter energidrikk i april2018. Dermed har salget økt med 44 pst. bare i løpet avdet siste året.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Mattilsynets anbefa-ling om å overvåke utviklingen i markedet, og konstate-rer at vi allerede nå vet mye om hvordan forbruket ut-vikler seg. D i s s e m e d l e m m e r viser til at selvregule-ring – som energidrikkbransjens selvpålagte enighetom ikke å markedsføre energidrikker mot ungdom un-der 16 år, samt om ikke å drive markedsføring overho-det mot barn under 13 år – ikke ser ut til å ha hatt særligvirkning på utviklingen hittil. D i s s e m e d l e m m e rmener det høye forbruket av energidrikk blant barn ogunge, samt den kraftig økende salgsutviklingen, girgrunn til bekymring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener at denneutviklingen taler for at ingen tiltak må utelukkes, og atogså en lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikkbør være med i vurderingen av nødvendige tiltak.

Nasjonal tobakksstrategi

K o m i t e e n merker seg at regjeringen legger framen ny nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021,og støtter målet om 30 pst. reduksjon av tobakksforbrukfrem mot 2025. Det har vært en kraftig nedgang i ande-len daglige røykere de siste ti årene, fra 21 pst. i 2008 til12 pst. i 2018. Hver dag dør imidlertid fortsatt 17 perso-

33Innst. 369 S – 2018–2019

ner av sykdommer knyttet til røyking. Over 1,1 millio-ner nordmenn bruker tobakk, og bruken av snus har øktdramatisk, særlig blant unge. Snusbruken blant ungekvinner har mer enn tredoblet seg på ti år.

K o m i t e e n merker seg at hovedmålet for strategi-en er å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon, samti-dig som flere voksne skal få hjelp til å slutte å røyke. K o -m i t e e n merker seg at regjeringen vil: – satse videre på skoleprogrammer og tobakkskam-

panjer– bedre informasjonen til gravide om bruk av røyk og

snus– utrede endringer i tobakksloven for å bedre vernet

mot passiv røyking– vurdere reguleringer som gjør tobakksvarer mindre

attraktive for unge– styrke virkemidlene for at aldersgrensen for kjøp av

tobakk overholdes– utrede regelverksendringer for salg av tobakk på

festivaler og spesialforretninger– vurdere nye tiltak mot ulovlig handel med tobakk– utrede tiltak for å gjøre tobakksprodukter mindre

helsefarlige– videreføre dagens system for tobakksavgifter– gjøre en systematisk gjennomgang av hvordan

tobakkskonvensjonen er innført i Norge– vurdere tiltak for bedre implementering av «Nasjo-

nal faglig retningslinje for røykeavvenning»– vurdere et prøveprosjekt overfor storrøykere, etter

dansk modell.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at selv om antall røykere går ned, såhar det vært en dramatisk økning i snusbruk de senesteårene, særlig blant unge. I 2018 brukte 22 pst. av ungemenn og 16 pst. av unge kvinner (16–24 år) snus daglig.For unge kvinner er bruken mer enn tredoblet på ti år.Folkehelseinstituttet har konkludert med at snusbrukøker risikoen for kreft og diabetes type 2, at det økersjansen for å dø etter hjerteinfarkt og hjerneslag, og atsnusbruk under graviditet kan føre til lav fødselsvekt,for tidlig fødsel og dødfødsel.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at det er godt forskningsgrunnlag forat smakstilsatt snus og e-sigaretter bidrar til at flereunge begynner med nikotinprodukter.


«Stortinget ber regjeringen innføre forbud motsmakstilsetning i snus og e-sigaretter.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -

s t r e p a r t i mener at både avgiftsnivå, innholdsmerkingav alkoholholdig drikk og eventuelle forbud mot smaks-tilsetting i tobakksprodukt er blant tiltak som må vurde-res og omhandles i nytt forslag til nasjonaltobakkstrategi.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at blant de som røy-ker mye, blir over halvparten syke og dør mange år fortidlig av sykdommer som har røyking som hovedårsak.D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor prøveprosjektetmed røykesluttveiledning og gratis røykesluttmedisinerfor storrøykere som foreslås i Folkehelsemeldingen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsinnspill fraVirke KBS. I høringsinnspillet uttrykkes en sterk be-kymring for svakheter ved måten man gjennomfører al-derskontroll på ved kjøp av snus via nett. Det beskrivesat varene som bestilles via nett, leveres rett hjem i denenkeltes postkasse uten ettergående kontroll av motta-kers alder på utleveringstidspunktet. Virke KBS beskri-ver at de er kjent med at enkelte nettbutikker per i dagopererer med rabattordninger relatert til abonne-mentsordninger og at enkelte nettbutikker bruker digi-tale kanaler for markedsføring av tobakk/snus.

D i s s e m e d l e m m e r mener at alle aktører i to-bakksmarkedet må forholde seg til det samme regelver-ket når det gjelder rabattmuligheter, markedsførings-forbud og alderskontroll. D i s s e m e d l e m m e r menerregjeringen må vurdere å styrke kontrollen med at mar-kedsføringsforbudet og forbudet mot spesiell rabatt itobakksskadeloven overholdes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at Sen-terpartiet ved behandling av Legemiddelmeldingen,Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst.151 S (2015–2016),foreslo å endre legemiddelforskriftens § 14-4 slik at le-gemidler for nikotinavhengige kan vurderes for refu-sjon (blåreseptordningen), men at forslaget bare fikkstøtte av Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstrepartiog Venstre, og falt. D i s s e m e d l e m m e r mener at etprosjekt med gratis røykesluttmedisiner for storrøykereer bra, men at det er urimelig å ha et lovverk som ikketillater å vurdere refusjon for legemidler for nikotinav-hengige. Dette gjelder ikke bare storrøykere, men ogsåpasienter med for eksempel kronisk obstruktiv lunge-sykdom, der røykeslutt er et viktig behandlingstiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at regjeringens forslag til nasjonaltobakksstrategi er svak. Strategien er på fire sider, mensnåværende strategi er på 48 sider. Hovedmålene i stra-tegien er satt svært lavt og er lite detaljerte sammenlik-net med eksisterende målsettinger. For eksempel vardet et mål i eksisterende strategi at andelen i befolknin-gen (16–74 år) som bruker snus daglig, ikke skal være

34 Innst. 369 S – 2018–2019

over åtte pst. I forslag til ny strategi er målet bare at bru-ken av snus ikke skal øke. I dag snuser 19 pst. daglig ogseks pst. av og til, og dette er også regjeringens målset-tinger. I eksisterende strategi var målet at andel daglig-røykende skal være under 10 pst. I forslag til ny strategier dette målet bare videreført, men utgangspunktet foreksisterende strategi var at 17 pst. var dagligrøykende,mens utgangpunktet for ny nasjonal tobakkstrategi er11 pst. dagligrøykende. Altså er målet for ny strategi kunen reduksjon av dagligrøykere med ett prosentpoeng. Ieksisterende strategi var det en klar målsetting at ingenbarn skal utsettes for passiv røyking, og at andelen gra-vide som røyker ved slutten av svangerskapet, skal væreunder fire pst. Disse målene er helt fjernet i nytt forslagtil strategi. Eksisterende strategi hadde mål om at barnog unge som er født etter år 2000, ikke skal begynne årøyke eller snuse. Liknende målsetting er tatt bort i for-slag til ny strategi.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til representant-forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti ogKristelig Folkeparti om endringer i tobakksskadeloven,Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018), der alle partiene, utenom Fremskrittspartiet,sluttet seg til forslag om å be regjeringen utrede og frem-me forslag om endringer i tobakksskadeloven med målom å hindre at en ny generasjon blir avhengig av to-bakk, og med mål om å gjøre flere arenaer i samfunnettobakksfrie og styrke vernet mot passiv røyking. D i s s em e d l e m m e r viser også til helseministerens svarbrevtil Stortinget i forbindelse med behandling av represen-tantforslaget, der det uttales at disse konkrete forslage-ne til endring av tobakksskadeloven skal vurderes inn iregjeringens arbeid med ny tobakkstrategi. D i s s em e d l e m m e r mener det er oppsiktsvekkende at detda fremmes en strategi som har sett helt bort fra dettevedtaket og statsrådens forsikringer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake forslag tilnasjonal tobakkstrategi og fremme en ny tobakkstrate-gi med mer ambisiøse målsettinger og konkrete forslagtil tiltak for å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon,og at denne fremlegges Stortinget på egnet måte.»

Rusmiddel, doping, alkohol

K o m i t e e n støtter målet om 10 pst. reduksjon avskadelig alkoholbruk frem mot 2025, og merker seg atregjeringen vil legge frem en nasjonal alkoholstrategider innsatsen vil være knyttet til kommunal rusmiddel-politikk, tredjepartsskader, alkoholbruk blant unge ogeldre, og internasjonalt samarbeid. K o m i t e e n merkerseg at regjeringen særlig vil styrke det rusforebyggendearbeidet overfor ungdom og har etablert et samarbeidmed idretten og partene i arbeidslivet om holdninger tilalkohol. K o m i t e e n viser til at det generelle alkohol-

forbruket og alkoholrelaterte dødsfall har gått ned 8 pst.i perioden 2012–2016. Folkehelseinstituttet regner medat omtrent 90 000 barn vokser opp i et hjem der minstén av foreldrene har et alkoholproblem.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil gjøre ve-sentlige endringer i norsk narkotikapolitikk og endrereaksjonene fra styresmaktenes side mot personer somblir tatt for bruk og besittelse av narkotika, fra straff tilhjelp, behandling og oppfølging, men samtidig under-streker at den ikke vil legalisere bruk og besittelse avnarkotika.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener at ansvaret for narkotikapolitikken fremdelesskal ligge i justissektoren, men at oppfølgingen av rus-avhengige flyttes fra straffesystemet inn i helsevesenet.D e t t e m e d l e m mener alternative reaksjoner skalvære foretrukken reaksjonsform i narkotikasaker somdreier seg om bruk og besittelse. D e t t e m e d l e m me-ner at forbudet mot bruk og besittelse av narkotika måopprettholdes. D e t t e m e d l e m vil ikke støtte en fullavkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika,men vil ha en videre dekriminalisering, der helsehjelpeller annen oppfølging gis som alternativ til straff og på-tale. Politiet må fortsatt ha ansvar og virkemidler til ådrive forebyggende arbeid. Politiets rolle og tilstedevæ-relse ute i lokalmiljøene og ungdomsmiljøene er sværtviktig.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen har som målat aksepten for bruk av doping ikke skal øke blant ungeeller blant innbyggerne generelt, og å videreføre innsat-sen mot doping som samfunnsproblem gjennom sam-arbeidet med Antidoping Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at et enstemmigstorting ved behandling av Meld. St. 30 (2011–2012), jf.Innst. 207 S (2012–2013), sluttet seg til forslaget om kri-minalisering av erverv, besittelse og bruk av doping, forå styrke politiets forebyggende arbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at lavere forbruk av alkohol ogandre rusmidler i befolkningen kan gi en betydelig fol-kehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet i hel-se. Ifølge Folkehelseinstituttet kan vel 12 pst. av taptefriske leveår i den voksne befolkningen (aldersgruppaunder 65 år) i Norge tilskrives alkoholbruk. Alkohol for-årsaker betydelig mer helsemessige og sosiale problemenn narkotika. Det er ingen skarpe skiller mellom brukog skadelig bruk. Alkoholbruk kan både ha umiddel-bare og langsiktige effekter på helse og livskvalitet.D i s s e m e d l e m m e r viser til representantforslag omen offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, Dokument

35Innst. 369 S – 2018–2019

8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019), der detble flertall for et forslag om å be regjeringen fremme ennasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriverhvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i al-koholforbruket skal oppnås. Forslaget fikk ikke støtteav Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det er et mål om minst 10 pst. ned-gang i skadelig bruk av alkohol, og at det trengs størrepolitisk fokus på tiltak for å oppnå dette. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er avgjørende å få til en bred poli-tisk debatt om tiltak for å oppnå reduksjon ialkoholbruk i befolkningen. På denne bakgrunn frem-mes følgende forslag:

«Stortinget ber om at forslag til en nasjonal alkohol-strategi legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Seksuell helseK o m i t e e n merker seg at regjeringen vil følge opp

tiltakene i «Snakk om det! Strategi for seksuell helse(2017–2022)» og blant annet etablere et norsk nettstedfor informasjon om seksuell og reproduktiv helse, rettetmot folk med kort botid i landet.

K o m i t e e n mener seksuell helse er en viktig del avfolkehelsearbeidet, og at seksualitetsundervisningen iskolen og på helsestasjon, sammen med enkel tilgangpå prevensjon, er virkemidler som sikrer en lavere andeluønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjo-ner, men som også bidrar til at unge lærer om seg selv,sine følelser og hvordan man skal forholde seg til andresgrenser. K o m i t e e n mener det er viktig at regjeringenfortsetter å ha en strategi for seksuell helse, og at særligseksualitetsundervisningen i skolen må styrkes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Senterpartiet, viser til at helsesykepleiere og jordmø-dre fra 1. januar 2016 fikk utvidet forskrivningsrett oghar siden kunnet skrive ut alle typer prevensjon til ungeover 16 år, mens det fremdeles kun er leger som kanskrive ut prevensjon til unge under 16 år. De under 16 årkan ha særlige vansker med å be om hjelp, da det i noenmiljøer kan være forbundet med stigma å være seksueltaktiv i ung alder. At de er yngre, kan bety at de har min-dre kunnskap om seksualitet og mindre kjennskap tilhvor de kan få hjelp. Derfor er det spesielt viktig at dekan få hjelp når de trenger det.

På denne bakgrunn fremmer f l e r t a l l e t følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningensom gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har for-skrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16år.»

F l e r t a l l e t oppfatter ikke dette som en oppfor-dring til å senke den seksuelle lavalderen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det er viktig at langtidsvirkende prevensjon blirgjort lett tilgjengelig, men mener at dette forslaget bur-de vært utredet tydeligere før Stortinget gjorde vedtak.Blant annet burde det vært klargjort om forslaget ogsåbetyr at prevensjon for jenter under 16 år skal være sub-sidiert eller gratis, slik prevensjon er for jenter over 16 åri dag. D e t t e m e d l e m viser også til at Senterpartietmener at ungdom opp til 19 år må få fritak for egenan-del ved konsultasjon hos fastlege for å hindre at det blirmer kostbart for ungdom å gå til fastlege enn til helsesy-kepleier.

SøvnK o m i t e e n merker seg at regjeringen vil at søvn

skal ses i sammenheng med andre levevaneområder.Omtrent 15 pst. av voksne i Norge har insomni, og ung-dom sover i gjennomsnitt under 6,5 timer hvert døgn,noe som er to timer mindre enn anbefalt. Over halvpar-ten av pasienter i primærhelsetjenesten har søvnvan-sker. K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil vurdereå tilpasse kurs om søvn og forebygging av søvnvanskerfor helsepersonell og integrere søvn i folkehelsearbei-det, blant annet ved å bedre data om søvn.

Kommunikasjon og digitaliseringK o m i t e e n mener at tydelige kunnskapsbaserte

råd fra styresmaktene om ulike levevaner vil gjøre inn-byggerne tryggere i valgene sine. Det er i dag en rekkeaktører som gir udokumenterte råd innenfor folkehelse,og myndighetene må tilpasse seg en slik utfordring.K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil videreutvikleen målrettet kommunikasjonsstrategi, blant annetgjennom satsingen «Bare du» og utarbeide en nasjonalstrategi for «health litteracy».

4. Eit effektivt folkehelsearbeid4.1 SammendragDen norske folkehelsemodellen

Kapittel 7 beskriv den norske folkehelsemodellen,mellom anna det nasjonale, regionale og lokalesystemet for å sikre systematisk og langsiktig oppfølgingav folkehelsearbeidet i tråd med prinsippa i folkehelse-lova.

Folkehelsearbeidet i kommunane skal styrkjastgjennom programmet for folkehelsearbeid, som no in-kluderer alle fylke. Nasjonale myndigheiter skal hjelpekommunesektoren ved å gi dei data om helse og på-verknadsfaktorar, fagleg støtte og rådgiving. Folkehelse-meldingar kvart fjerde år skal baserast på ein rapport fråFolkehelseinstituttet om helse og påverknadsfaktorarog ei vidareutvikling av indikatorrapporteringa frå Hel-sedirektoratet. Utgreiing av retningslinjer for priorite-ring på folkehelseområdet skal gjennomførast.

36 Innst. 369 S – 2018–2019

REGJERINGA VIL

– ta initiativ til ein samla gjennomgang av folkehelse-lova med forskrifter

– vurdere om det er mogleg å skaffe betre oversiktover ressursane som blir nytta til folkehelsetiltak

– starte opp eit utgreiingsarbeid for retningslinjer omog støtte til prioritering på folkehelseområdet

– utvikle heilskapleg rettleiing til utgreiingsinstruk-sen om verknader på helsa til befolkninga og helse-effektar i samfunnsøkonomiske analysar

– halde fram med å støtte opp om det breie folkehel-searbeidet og redusere variasjonen i det systema-tiske arbeidet mellom kommunane

– vidareutvikle programmet for folkehelsearbeid ikommunane

– vurdere behovet for å betre og samordne nasjonalinformasjon/statistikk som har konsekvensar forfolkehelsa, på tvers av sektorar

– støtte arbeid for å betre koplinga mellom folkehel-searbeidet og planarbeidet i kommunane

– bidra til at folkehelseprofilane og fylkesundersøkin-gane blir utvikla i tråd med lokale og regionalebehov.

Helse i all politikkKapittel 8 beskriv rolla dei ulike sektorane har i fol-

kehelsearbeidet, både offentleg, frivillig og privat sektor.Det blir lagt vekt på kor viktig samarbeidet med frivilligsektor er for å betre folkehelsa. Vidare blir potensialetfor samarbeid med privat sektor løfta fram.

Samarbeidet med næringslivet skal vidareførast, ogein vil ta sikte på å utvide samarbeidet mellom frivillig,privat og offentleg sektor.

Kapittelet beskriv ansvaret til departement og aktu-elle prosessar som påverkar folkehelsa. For å sikre ei godkoordinering av folkehelsearbeidet vil Helse- og om-sorgsdepartementet vidareføre arbeidet i ei tverrdepar-temental gruppe.

REGJERINGA VIL

– vurdere om folkehelselova og oversiktsarbeidet kanutviklast vidare for å løfte fram den rolla frivilligespeler i folkehelsearbeidet, mellom anna knytt tilmedverknad

– oppmode kommunane om å ha eit aktivt forhold tilfrivilligheita og leggje til rette for at det kan skje

– revidere frivilligheitserklæringa i dialog med frivil-lig sektor og kommunesektoren – medverknad ogsamordning vil framleis vere berande element ierklæringa.

Samarbeid med næringslivet

REGJERINGA VIL

– vidareutvikle samarbeid med næringslivet om fol-kehelsearbeid på ulike område

– følgje opp den offentlege utgreiinga om særavgifterpå sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikke-varer

– leggje til rette for skogsvegbygging. Dette bidreg ògtil eit større tilbod av ferdselsårer for friluftsliv ogfysisk aktivitet

Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet

Meldinga beskriv behovet for eit kunnskapsbasertfolkehelsearbeid. Eit effektivt folkehelsearbeid av godkvalitet må byggje på kunnskap om helse og helseutfor-dringar, kva som påverkar helsa, og kva slags verkemid-del og tiltak som har effekt. Det skal leggjast til rette formeir systematisk utvikling og bruk av forskingsbasertkunnskap i folkehelsearbeidet. Det krev gode helseana-lysar, tiltaksforsking og systematisk vurdering av effek-ten av tiltak gjennom følgjeforsking, evalueringar ogkunnskapsoppsummeringar. Det skal i større grad leg-gjast til rette for evaluering ved gjennomføring av nasjo-nale tiltak. Det er behov for gode oversikter over helse-og påverknadsfaktorar, og ein vil byggje opp kompetan-se i kommunane og fylkeskommunane og utvikle betreverktøy for å ta vare på folkehelsa på tvers av sektorar ogfor å få meir kunnskap om folkehelse.

REGJERINGA VIL

– arbeide med å etablere helseanalyseplattforma,med mål om eit heilskapleg analysesystem

– leggje til rette for evaluering av nasjonale folkehel-setiltak

– arbeide for ei ny finansieringsordning for befolk-ningsundersøkingar.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Kapittel 10 inneheld ein overordna omtale av deiøkonomiske og administrative konsekvensane av denfolkehelsepolitikken som er beskriven i stortingsmel-dinga. Ein stor del av innsatsen for å betre helsa i befolk-ninga kan skje innanfor eksisterande økonomiske ram-mer og administrative system. Det er behov for å vidare-utvikle folkehelsearbeidet både lokalt og på nasjonaltnivå. Nye tiltak for å styrkje folkehelsearbeidet måfremjast i ordinære budsjettframlegg.


Den norske folkehelsemodellen

K o m i t e e n viser til at ansvaret og rollefordelingeni folkehelsearbeidet er avklart gjennom folkehelselo-ven. Folkehelsearbeidet har endret seg fra en hovedvektpå smittsomme sykdommer og andre miljøfaktorer til

37Innst. 369 S – 2018–2019

at det også blir rettet oppmerksomhet mot et brederesett av sosiale og strukturelle faktorer som påvirker hel-sen. K o m i t e e n viser til at den norske folkehelsemo-dellen innebærer en systematisk arbeidsform i en fire-årssyklus med rapportering om status, revidering av fol-kehelsepolitikken, utvikling av tiltak og evaluering.

K o m i t e e n viser til at universelle strategier, tiltaksom treffer bredt og ikke bare er rettet mot risikogrup-per, er de mest effektive i folkehelsearbeidet. Det såkalte«forebyggingsparadokset» er et viktig fundament i fol-kehelsepolitikken. Folkehelsepolitikken må legge tilrette for at den enkelte og lokalsamfunnet er i stand til åta kontroll over forhold som påvirker helsen.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil starte etutredningsarbeid for retningslinjer på folkehelseområ-det til støtte for prioritering. K o m i t e e n mener at bed-re kunnskap om effekten av tiltak og retningslinjer forprioritering vil styrke legitimiteten til folkehelsearbei-det og gi bedre beslutningsgrunnlag når det gjelder kra-vene i utredningsinstruksen.

K o m i t e e n merker seg videre at regjeringen vil tainitiativ til en samlet gjennomgang av folkehelselovenmed forskrifter, utvikle en helhetlig retningslinje forutredningsinstruksen, redusere variasjonen i det syste-matiske arbeidet mellom kommunene, videreutvikleprogrammet for folkehelsearbeid i kommunene, vurde-re behovet for å samordne nasjonal informasjon/statis-tikk som har konsekvenser for folkehelse, og videreutvi-kle folkehelseprofilene.

K o m i t e e n viser til at kommunen, ifølge folkehel-seloven, skal fremme folkehelse innenfor de oppgaverog med de virkemidler kommunen er tillagt, herunderved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenes-teyting. Mange viktige helsefremmende tiltak blir imid-lertid ikke prioritert av kommunene selv om tiltakenehar stor samfunnsøkonomisk gevinst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til hørings-uttalelser fra Sunne kommuner, som tvert imot sier atfolkehelseloven ikke må røres. Loven er god, men det erstor variasjon i hvor langt kommunene er kommet i åintegrere folkehelse i kommuneplaner, slik både folke-helseloven og plan- og bygningsloven krever. D i s s em e d l e m m e r viser til Riksrevisjonens undersøkelseav offentlig folkehelsearbeid, Dokument 3:11 (2014–2015), der Riksrevisjonen kom med flere anbefalingertil hva regjeringen må gjøre for å styrke folkehelsearbei-det i kommunene, noe dette medlem forventer at regje-ringen nå følger opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i ber derfor regjeringen se påsammenhengen mellom kostnader og gevinster ved

helsefremmende tiltak og styrke kommunenes incenti-ver til å iverksette tiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at kommunene med dagens økono-mi operer innenfor svært trange rammer. D e t t em e d l e m mener økonomien i kommunene må økesbetraktelig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i bud-sjettet for 2019 prioriterte en økning på 4,6 mrd. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Stortinget i forbindelse medbehandlingen av Kommuneproposisjonen 2019 ved-tok at regjeringen skal sette ned et bredt sammensattutvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for kom-munene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det kommu-nale inntektssystemet blant annet skal utjevneskatteinntekter kommunene imellom og utjevne defaktiske utgiftene kommunene har knyttet til blant an-net befolkningssammensetning, geografi og sosiale for-hold. D i s s e m e d l e m m e r mener en slikgjennomgang må inkludere disse kriteriene.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at alle fylkene ilandet fra 2019 har mulighet til å søke midler til tiltaks-utvikling i kommunene gjennom Folkehelseprogram-met. Samtidig har ikke regjeringen finansiert denne ut-videlsen tilstrekkelig, slik at de fylkene som var med iFolkehelseprogrammet fra 2017 og 2018, nå må kutte isine tiltak for å gi rom for at alle fylker kan delta. D i s s em e d l e m m e r mener regjeringen burde ha fullfinansi-ert utvidelsen av Folkehelseprogrammet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at tre millionernordmenn er mindre fysisk aktive enn helsemyndighe-tenes minimumsanbefalinger. Derfor mener d i s s em e d l e m m e r at regjeringen bør stimulere til ut-prøving av modeller for aktivitetsråd i kommunene. Ak-tivitetsråd samler aktører i kommunene som tilbyr lav-terskel og konkurransefri aktivitet. De skal fremme akti-vitet i brede lag av befolkningen, fremme lokale an-leggs- og aktivitetsbehov for egenorganisert idrett og fy-sisk aktivitet, formidle kunnskap om aktivitetstilbudsom fremmer tiltak for økt fysisk aktivitet, styrke kom-munen i å iverksette tiltak og forvalte midler som kom-mer flere målgrupper til gode, og styrke dialogen medog mellom ulike ressursmiljøer lokalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser tilhøringsinnspill fra Norsk Friluftsliv, FriluftsrådenesLandsforbund og Den Norske Turistforening, som trek-ker frem nødvendigheten av et koordinert talerør.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for etsamarbeidsorgan for frivillige foreninger på kommu-nalt nivå, og ber derfor regjeringen foreslå modeller forlokale natur- og friluftsråd.

38 Innst. 369 S – 2018–2019


«Stortinget ber regjeringen foreslå modeller for lo-kale natur- og friluftsråd i kommunene.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det i meldingen framkommer atregjeringen ønsker et tettere samarbeid med frivilligeorganisasjoner. D e t t e m e d l e m støtter dette, menunderstreker at det er avgjørende at de frivillige organi-sasjonene i stor grad får styre sin egen agenda, og at støt-teordningene er forutsigbare og langsiktige.

Helse i all politikk

K o m i t e e n viser til Riksrevisjonens undersøkelseav det offentlige folkehelsearbeidet, jf. Dokument 3:11(2014–2015), der regjeringen ble anbefalt å forankre fol-kehelsearbeidet på tvers av sektorer, ved blant annet istørre grad å involvere aktører i sektorer utenfor helse-sektoren.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil vurdereom folkehelseloven og oversiktsarbeidet kan utviklesfor å løfte frem den rollen frivillig sektor spiller, oppfor-dre kommunene til å ha et aktivt forhold til frivillighe-ten og revidere frivillighetserklæringen i dialog med fri-villig sektor og kommunesektoren.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil videreut-vikle samarbeid med næringslivet om folkehelsearbeidpå ulike områder, følge opp den offentlige utredningenom særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkohol-frie drikkevarer og legge til rette for skogsveibygging.

Godt grunnlag for folkehelsearbeidet

K o m i t e e n er enig med regjeringen i at godt folke-helsearbeid krever kunnskap om komplekse samspill avårsaker og virkninger. Et helhetlig perspektiv på folke-helse må bygge på kunnskap om hva som påvirker be-folkningens psykiske og psykiske helse, og hva som førertil at helse er ulikt fordelt i befolkningen. K o m i t e e nmerker seg at regjeringen vil styrke samarbeidet mel-lom forskningsmiljøene og forvaltningen på ulike nivå.

K o m i t e e n viser til at hovedkildene til kunnskapom folkehelsen er helseregistrene, kvalitetsregistrene,biobanker, befolkningsbaserte helseundersøkelser ogsosioøkonomiske data, og at det ligger et stort potensiali å kunne sammenstille data fra disse. K o m i t e e n mer-ker seg at Helsedataprogrammet skal gjøre helsedatalettere tilgjengelig for forskning og annen sekundær-bruk gjennom en helseanalyseplattform.

K o m i t e e n støtter at regjeringen vil arbeide med åetablere helseanalyseplattformen med mål om et hel-hetlig analysesystem og legge til rette for evaluering avnasjonale folkehelsetiltak, og merker seg at regjeringen

vil arbeide for en ny finansieringsordning for befolk-ningsundersøkelser.

K o m i t e e n merker seg at tjeneste i internasjonaleoperasjoner kan være belastende for soldatene og fami-lien deres hjemme. For å forbedre oppfølgingen av per-sonellet og deres pårørende er det viktig at kommuneneetablerer kommunale veteranplaner.

K o m i t e e n merker seg den positive betydningen«Inn på tunet» og «Ut på vidda» har for blant annet barnog unge som har læringsproblemer på skolen, strevermed sosiale relasjoner, har psykiske problemer ellersom har problemer med rus. Tilbudene kan også væreviktige for andre målgrupper, som for eksempel perso-ner med demens.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , har merket seg at det i årets jord-bruksoppgjør er enighet om å gjennomføre et nytt Innpå tunet-løft fra 2020, og at det er avsatt 3 mill. kroner tildenne satsingen i jordbruksavtalen. F l e r t a l l e t opp-fordrer kommunene til å gjøre seg nytte av lokale til-bud.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til komitémerknad ved behandlingenav Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (jf.Innst. 380 S (2014–2015)):

«Komiteen ønsker å tydeliggjøre behovet for struk-turelle grep og en større innsats innen forskning og inn-ovasjon i både folkehelse spesielt og primæromsorgengenerelt. Her er store oppgaver som må ha en bred ogtverrsektoriell tilnærming. I dag er helseforskningsinn-satsen i liten grad rettet mot kommunene, og står ikke iforhold til utfordringene og de store offentlige ressur-sene som brukes i kommunene. Tjenesteforskningen erfragmentert, har lite volum og er ofte regionalt og nasjo-nalt rettet mer enn internasjonalt/nordisk. Et løft forinnovasjon og forskning «for, i, med og på» kommu-nene må være langsiktig, baseres på kvalitet og samar-beid med næringslivet og forskningsaktørene, spesieltUoH-sektoren. Kommunene har en sentral rolle i folke-helsearbeidet på tvers av ulike sektorer, i førstelinjetje-nestene og i næringsutvikling.»

D i s s e m e d l e m m e r mener det fortsatt er et stortbehov for å et løft for forskning og innovasjon i kommu-nenes folkehelsearbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat på bakgrunn av usikkerhet knyttet til Folkehelsepro-grammet er det blitt rapportert at en mulig konsekvenser svakere forskning på igangsatte tiltak. D i s s e m e d -l e m m e r mener staten må ta et større ansvar for å sikrerelevant forskning på folkehelsetiltak i kommunene.

Innsats i frivillig sektor

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -

39Innst. 369 S – 2018–2019

s t r e p a r t i vil fremheve betydningen frivillige lag ogorganisasjoner har på folkehelsefeltet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det i folkehelseloven er slått fast atkommunene skal legge til rette for samarbeid med fri-villig sektor.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige til-tak for å sikre frivillig sektor en viktigere rolle i gjen-nomføring av folkehelsetiltak, og informere Stortingetpå egnet vis. Program for folkehelse må på en systema-tisk måte legge opp til et samarbeid med lokale lag ogforeninger, og frivilligheten må sikres forutsigbare ogstabile økonomiske støtteordninger.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsinnspill fraFolkehelseforeningen, som mener at meldingen i myestørre grad burde ha vektlagt arbeid og helse. D i s s em e d l e m m e r støtter denne høringsuttalelsen. Denproduktive delen av befolkningen tilbringer en tredje-del av dagen på en arbeidsplass. Det sier seg selv at for-holdet på arbeidsplassen kan påvirke den ansattes helsevesentlig. Samtidig er mestring og arbeid viktig for hel-sen. Det å ha trygghet for arbeid og inntekt, samt me-ningsfulle arbeidsoppgaver betyr mye for oppfatning avegen helse. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringeni større grad må ha fokus på sammenhengen arbeid/helse i folkehelsepolitikken. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at det fortsatt er stort behov for døgnopphold iarbeidsrettet rehabilitering. D i s s e m e d l e m m e r vilsamtidig peke på at regjeringens innstramminger i ar-beidsavklaringspenger (AAP) har gjort at over 3 000 fle-re måtte over på sosialhjelp i 2018. D i s s em e d l e m m e r vil understreke at Arbeiderpartiet, Sen-terpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke støtter regje-ringens arbeidslivspolitikk på dette området, og menerat AAP-endringene også er negative for folkehelsen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til innspill fra Folkets strålevern om helseplager fraelektromagnetisk stråling – fra AMS/smartmålere, wifi iskolen eller fra naboer og på offentlige steder, fra mobil-master og mobiltelefoner og så videre. Det vises også tilat flere land har innført forbud eller begrensninger mottrådløs teknologi i barnehager og skolen. Dette gjelderblant annet Frankrike. D e t t e m e d l e m forventer atregjeringen tar innspillene om bedre vern mot elektro-magnetisk stråling på alvor, at det kontinuerlig gjøreskunnskapsinnhentinger, og at føre-var-prinsippet leg-ges til grunn særlig når det gjelder barn og unge.

5. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å legge fram forslag tilen handlingsplan for fysisk aktivitet for Stortinget, og atdenne omhandler konkrete tiltak og målsettinger for åredusere inaktivitet i befolkningen og for å nå 2025-må-let om en reduksjon i andelen inaktive barn og ungemed 10 pst. Handlingsplanen må omfatte implemente-ring av Stortingets mål om én times fysisk aktivitet i sko-len hver dag.

Forslag 2 Stortinget ber regjeringen legge frem en stortings-

melding om studenthelse.

Forslag 3 Stortinget ber regjeringen styrke jordmortjenesten

med flere årsverk, basert på hele stillinger, for å sikre engod svangerskaps- og barselomsorg.

Forslag 4 Stortinget ber regjeringen etablere læringsnettverk/

utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetje-nesten.

Forslag 5 Stortinget ber regjeringen åpne for at helsesykeplei-

er kan henvise til BUP.

Forslag 6 Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut-

valg for å utarbeide en NOU om ulikhet i helsetjenestenog sosiale helseforskjeller, med konkrete utjevningsmålog tiltak.

Forslag 7 Stortinget ber regjeringen fjerne egenandel hos fast-

legene for ungdom opp til 18 år.

Forslag 8 Stortinget ber regjeringen utarbeide en tverrdepar-

temental handlingsplan for god helse i innvandrerbe-folkningen og likeverdig tilgang til helseog omsorgstje-nester.

Forslag 9 Stortinget ber regjeringen i det videre folkehelsear-

beidet inkludere tannhelsetjenesten og legge til rette forgod kontakt og samhandling mellom tannhelsetje-nesten og resten av helsetjenesten.

40 Innst. 369 S – 2018–2019

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den of-fentlige tannhelsetjenesten kan styrkes og utvides slikat den har kapasitet til å ta imot langt flere enn den hari dag.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen utrede et pristak fortannhelsebehandlinger som helt eller delvis refunderesav det offentlige, der refusjonstakstene må opplevessom forutsigbare både for pasienter og tannhelseperso-nell.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeidesnye retningslinjer for behandling av osteoporose (ben-skjørhet), slik at en større del av pasientgruppen får ade-kvat behandling og at brudd kan forebygges.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny forplik-tende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny opptrap-pingsplan mot vold og overgrep.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjonalstrategi mot antibiotikaresistens når gjeldende strategigår ut neste år.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen fremlegge årlige status-meldinger til Stortinget om det globale og nasjonale ar-beidet mot antibiotikaresistensutvikling og utbredelseav antibiotikaresistens i Norge.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til enegen sektorlov for vann og avløp.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen innføre et program forteknologiutvikling i vannbransjen.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen innføre et HPV-opphen-tingsprogram for gutter.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen utrede nye finansierings-ordninger, inkludert nye refusjonsordninger/-taksterfor helsefremmende og forebyggende innsats i primær-

og spesialisthelsetjenesten for individ- og grupperette-de tilbud.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan forhverdagsrehabilitering i primærhelsetjenesten, eksem-pelvis knyttet til oppfølging av innbyggere med syns-,hørsels- eller talevansker.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler ogfremme et forslag til Stortinget med tiltak for å begrensebarns bruk av energidrikker.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen trekke tilbake forslag tilnasjonal tobakkstrategi og fremme en ny tobakkstrategimed mer ambisiøse målsettinger og konkrete forslag tiltiltak for å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon, ogat denne fremlegges Stortinget på egnet måte.

Forslag 24

Stortinget ber om at forslag til en nasjonal alkohol-strategi legges fram for Stortinget på egnet måte.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige til-tak for å sikre frivillig sektor en viktigere rolle i gjen-nomføring av folkehelsetiltak, og informere Stortingetpå egnet vis. Program for folkehelse må på en systema-tisk måte legge opp til et samarbeid med lokale lag ogforeninger, og frivilligheten må sikres forutsigbare ogstabile økonomiske støtteordninger.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen satse på frivilligheten ge-nerelt og på videreutvikling av barne- og ungdomsidret-ten gjennom å legge til rette for gratis lån av offentligeanlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ung-dom under 18 år.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen etablere en samord-ningsmodell som tilbyr ungdom et helhetlig, digitaltforløp fra helsefremmende informasjonstjenester medlav terskel til fullverdig digital helsehjelp.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen styrke finansiering avskolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øre-merking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i enopptrappingsperiode.

41Innst. 369 S – 2018–2019

Forslag 29 Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres

lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier ialle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom eta-blering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengeligetjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatli-ge, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og hel-hetlige tjenester.

Forslag 30 Stortinget ber regjeringen om å fjerne egenandel for

barn under 18 år hos fysioterapeut.

Forslag 31 Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny tverrsek-

toriell handlingsplan med konkrete utjevningsmål for åredusere sosiale helseforskjeller.

Forslag 32 Stortinget ber regjeringen etablere et system for å

måle livskvalitet, i tråd med anbefalingene i rapporten«Gode liv i Norge».

Forslag 33 Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak for å øke

rekrutteringen av helsepersonell med spesialkompe-tanse på overgrepsproblematikk og kompetanse til åavdekke vold i nære relasjoner.

Forslag 34 Stortinget ber regjeringen foreslå modeller for loka-

le natur- og friluftsråd i kommunene.

Forslag fra Arbeiderpartiet:Forslag 35

Stortinget ber regjeringen utrede en lovhjemmelsom sikrer at foreldre med barn som ikke er vaksinerte,kan nektes å ta med barnet til land der smittefaren erhøy.

Forslag 36 Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk vak-

sine for barnehageansatte.

Forslag 37 Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at offentlig

sektor skal ivareta ernæringshensyn i tråd med kostrå-dene i anbudsutlysninger for mat og drikke, ved å følgeernæringskriteriene fra Helsedirektoratet.

Forslag 38 Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot

smakstilsetning i snus og e-sigaretter.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 39

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kjeve-ortopedi kan overføres til offentlig regi, for å reduserestore, usosiale utgifter for enkeltfamilier.

6. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding I fremmes av komiteens med-

lemmer fra Areiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens tilråding II fremmes av en samlet komi-té.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen fjerne begrensningen

som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke harforskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge un-der 16 år.

IIMeld. St. 19 (2018–2019) – Folkehelsemeldinga.

Gode liv i eit trygt samfunn – vedlegges protokollen.

Oslo, i helseog omsorgskomiteen, den 6. juni 2019

Geir Jørgen Bekkevold Elise Bjørnebekk-Waagen leder ordfører

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54

Innst. 369 S - stortinget.no · Flertallet viser til at vi er på god vei til å nå det målet i...

Documents

Transcript of Innst. 369 S - stortinget.no · Flertallet viser til at vi er på god vei til å nå det målet i...