Innst. 305 S(2014–2015)

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Meld. St. 12 (2014–2015)

Innstilling fra justiskomiteen om utviklingsplanfor kapasitet i kriminalomsorgen

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I meldingen beskrives utviklingen i straffegjen-nomføringskapasitet og hvilke straffegjennomfø-ringsformer kriminalomsorgen har til anvendelse idag.

Kriminalomsorgen står overfor store utfordringerknyttet til straffegjennomføringskapasitet. Sonings-køen er nå om lag 1 200 ubetingede dommer. Mang-lende straffegjennomføringskapasitet skyldes blantannet økt bruk av varetekt, lengre sittetid i varetektog lengre dommer med flere gjennomføringsdøgn.

I meldingen presenteres dagens organisering ikriminalomsorgen, samt mål for fremtidig organise-ring. Det vurderes om Kriminalomsorgen skal omor-ganiseres fra en trenivåmodell til en tonivåmodell.Omorganisering til en tonivåmodell uten regioner vilfrigjøre ressurser fra administrasjon til tjenestepro-duksjon og omdisponeres til blant annet kapasitetsut-videlser.

Det redegjøres for kriminalomsorgens fengslerog deres tilstand og egnethet. Det er store variasjoneri den bygningstekniske tilstanden mellom fengslene.Vedlikeholdsbehovet for bygningsmassen er estimerttil mellom 3,3–4,4 mrd. kroner. Ved egnethetsanaly-ser som Statsbygg har foretatt har man funnet at45 pst. av bygningsmassen er i teknisk dårlig stand, itillegg til at den er lite tilpasningsdyktig. Basert påtilstandsanalysen er det om lag 1 000 fengselsplassersom må erstattes.

I meldingen beskrives prognoser for utviklingeni behov for straffegjennomføringkapasitet totalt sett iNorge og fordelt på landsdeler fram til 2040. Det eravgjørende for god planlegging og gjennomføring avkapasitetstiltak at det foreligger prognoser for fram-tidig behov for straffegjennomføringskapasitet. De-partementet vil imidlertid understreke at det er storusikkerhet knyttet til prognoser med et så langt tids-perspektiv. Korttidsprognoser viser at det i 2020 erbehov for en samlet fengselskapasitet på om lag4 350 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. I2030 antas behovet for fengselskapasitet å være4 650 plasser og i 2040 vil behovet være 4 800 plas-ser ved 90 pst. kapasitetsutnyttelse. Regjeringen vilvurdere nærmere hvordan behovet bør håndteres, ogvil komme tilbake til dette i de årlige budsjettfram-leggene.

I meldingen vises det til at det er en sammenhengmellom verdier og prinsipper i straffegjennomførin-gen og kapasitetsutfordringene. De verdier og prin-sipper som man legger til grunn for straffereaksjone-ne og som det har vært tverrpolitisk enighet om iStortinget, har avgjørende betydning for hvordanstraff skal gjennomføres. Dette må igjen reflekteres ihvordan og hvor kriminalomsorgens kapasitet plan-legges og utformes. Kriminalomsorgen skal holde lo-kaler og utstyr for alle forvaltningssamarbeidspartne-re. Dette betyr egnede lokaler til undervisning,bibliotek, helsetilbud, arbeids- og velferdstjenester,livssynstjenester og frivillige organisasjoner. Sentralti rehabiliterings- og tilbakeføringsarbeidet er ser-vicetorgene hvor innsatte kan møte alle velferdseta-tene uten at de må forlate fengslet.

Det redegjøres i meldingen nærmere for hvem dedomfelte og innsatte er. I takt med den generelle glo-baliseringen av samfunnet har kriminalomsorgensklientell fått et større preg av kulturelt, religiøst ogspråklig mangfold. I perioden 2007 til 2012 økte an-

2 Innst. 305 S – 2014–2015

delen nyinnsettelser der personen hadde utenlandskstatsborgerskap fra rundt 15 til 29 pst. I 2007 utgjor-de utenlandske statsborgere om lag 15 pst. av alledomfelte i fengsel. I november 2014 er andelen omlag 25 pst. Økt mobilitet, samhandling og påvirkningpå tvers av landegrensene bringer med seg nye mu-ligheter for kriminalitet.

I meldingen omtales modeller for framtidensstraffegjennomføring og finansiering av fengsler.Departementet mener at utbygging av ny kapasitet ikriminalomsorgen bør gjennomføres gjennom gjen-bruk av ensartede løsninger. Kriminalomsorgsdirek-toratet (KDI) arbeider med å standardisere prosesserog løsninger for planlegging og etablering av nyfengselskapasitet.

I meldingen presenteres mulige løsninger for åløse kriminalomsorgens kapasitetsutfordringer. Deter behov for tiltak som sikrer permanente løsningergjennom utvidelse og erstatning av fengselskapasi-tet, men også midlertidige tiltak som kan bygge nedsoningskøen og gi erstatningskapasitet ved stengningav bygg/avdelinger for vedlikehold.

Det er særlig tre midlertidige tiltak departemen-tet anser som egnet og realistisk å gjennomføre:

– Leie av fengselskapasitet– Erstatningskapasitet i form av midlertidige celle-

bygg– Dublering av celler med høyt sikkerhetsnivå (to

innsatte deler en celle beregnet på en person)

Permanente tiltak for å øke fengselskapasitetener mulig på følgende måter:

– Etablere flere fengselsplasser– Øke antall soningsoverføringer

Eksisterende kapasitet skal utvides der dette erhensiktsmessig. Østlandet, Agderfylkene og Vestlan-det, og områdene rundt de største byene skal priorite-res. Mange enheter er små og framtidens fengsels-struktur må bestå av færre og større enheter, sam-menlignet med dagens fengselsstruktur.

Til slutt behandles økonomiske og administrativekonsekvenser. Regjeringen vil komme tilbake tiloppfølgingen av meldingen i de årlige budsjettforsla-gene.

1.2 Meldingens innledning

I meldingens kapittel 2 skisseres utfordringerknyttet til straffegjennomføringskapasitet og utvik-lingen i innsatte- og domfeltepopulasjoner.

Straffegjennomføringskapasitet er den samledekapasitet kriminalomsorgen har i fengsel og i sam-funnet for at domfelte kan gjennomføre straff og forå stille varetektsplasser til disposisjon for politiet.

Å bygge fengsler er en omfattende prosess. Detkan ta åtte til ti år fra et utredningsarbeid starter til etnytt fengsel er nøkkelferdig. Dette gjør det vanskeligå håndtere kortsiktige behov for økninger i kapasi-tetsbehovet. Fengsler er spesialbygg som vanskeligkan brukes til andre formål. Dette tilsier at kriminal-omsorgen bør ha en fleksibilitet i kapasiteten.

Kriminalomsorgen har en kapasitetsplan fra2012. En vesentlig forskjell mellom kapasitetsplanenog meldingen til Stortinget er tidsperspektivet påprognosene. Kapasitetsplanen har et perspektiv framtil 2016, mens meldingens prognoser strekker seghelt fram til 2040. Regjeringen legger fram meldin-gen til Stortinget for å informere om kapasitetssitua-sjonen og mulige løsninger for å sikre tilstrekkeligkapasitet til gjennomføring av straff og varetekt.

Kriminalomsorgen har tre store utfordringerknyttet til straffegjennomføringskapasitet som omta-les i meldingen.

Den første utfordringen er at prognoser viser etbehov for å øke fengselskapasiteten med om lag1 000 plasser innen 2040, primært som følge av be-folkningsveksten, gitt en kapasitetsutnyttelse på90 pst. Korttidsprognosen viser at det er behov å ut-vide med 550 plasser allerede innen 2020 gitt en ka-pasitetsutnyttelse på 90 pst.

For det andre er det behov for at inntil om lag1 000 av dagens fengselsplasser erstattes med nyesom følge av at deler av kriminalomsorgens byg-ningsmasse er i svært dårlig stand.

For det tredje er det behov for å avviklesoningskø. Kriminalomsorgen har i mange år mang-let kapasitet til å iverksette straff innen 60 dager ettermottatt rettskraftig dom. Personer som har begåttmindre alvorlig kriminalitet må derfor vente isoningskø før de kan begynne gjennomføring avstraffen. Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslenemedfører at det til tider er vanskelig å stille nok vare-tektsplasser til disposisjon for politiet og at enkelteblir sittende for lenge i politiarrest før de overføres tilfengsel. Køen består nå av rundt 1 200 ubetingededommer, noe som tilsvarer drift av et fengsel med omlag 300 plasser i ett år.

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatten konseptvalgutredning (KVU) for fengselsplasserpå Østlandet fordi kapasitetsutfordringer og vedlike-holdsbehovet er størst i dette området.

Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan beho-vene bør håndteres, og vil komme tilbake til dette i deårlige budsjettframleggene.

1.3 Organisering av kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen er i dag organisert slik: Justis-og beredskapsdepartementet, KDI, fem regioner oget lokalt nivå med driftsenheter som består av 40fengsler, 17 friomsorgskontorer og to sentre for nar-

Innst. 305 S – 2014–2015 3

kotikaprogram med domstolskontroll (ND-sentre) ogKriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Kriminalomsorgens bemanning utgjorde 4 186årsverk per 1. mars 2014. I tillegg kommer 411 års-verk ved KRUS, inkludert aspirantene som gjennom-fører den toårige fengselsbetjentutdanningen.

Ved utflyttingen av direktoratet i 2013 ble detikke gjennomført en samlet vurdering av kriminal-omsorgens organisering. Regjeringen har igangsatten prosess for å etablere en ny og forenklet organisa-sjonsmodell for kriminalomsorgen.

Direktoratet skal ivareta rollen som en sterketatsleder og iverksetter av politikk og myndighets-utøvelse, og har det strategiske ansvaret for all fagligog administrativ utvikling i etaten. Det må derfor hafaglig tyngde, være den strategiske drivkraften og ut-øve tydelig etatsledelse. I denne sammenheng kandet være hensiktsmessig om felles administrativefunksjoner i etaten sentraliseres til direktoratet.

Hensynet til rettssikkerhet og likebehandling ergrunnleggende i all saksbehandling. En viktig sideved likebehandlingen er at kriminalomsorgen føreren ensartet praksis. En sentralisering av klagesaksbe-handling og en enhetlig etatsledelse kan bidra til stør-re rettssikkerhet og rettslikhet. Det vil derfor leggestil grunn at klagesaksbehandlingen samles i direkto-ratet. En to-nivåmodell (lokalt nivå og direktorat)innebærer at alle enkeltsaker behandles i førstein-stans på lokalt nivå.

Det er et mål å redusere utgiftene til administra-sjon og ledelse og sikre at mest mulig av kriminalom-sorgens ressurser går til tjenesteproduksjon. Å samleadministrative funksjoner og redusere antall leder-stillinger i etaten vil være hensiktsmessig med tankepå effektivisering av ledelse og administrasjon.

Omorganisering til en to-nivåmodell uten regio-ner skal frigjøre ressurser fra administrasjon til tje-nesteproduksjon. Departementet legger til grunn atressurser kan omdisponeres til bl.a. finansiering avkapasitetsutvidelser.

1.4 Straffegjennomføringskapasitet

Fengselskapasiteten opptas til enhver tid av inn-satte med ulike typer dommer og strafferettslig sta-tus. Ubetinget fengselsstraff skal i utgangspunktetsones i fengsel. De siste årene har vi imidlertid fåttflere straffegjennomføringsformer som innebærer athele eller deler av straffen kan sones utenfor fengse-let. Også kapasiteten for gjennomføring av fengsels-straff i samfunnet, regnes her som en del av den totalefengselskapasiteten.

Fengselskapasiteten har økt fra 2 977 plasser i2002 til 3 823 plasser i 2014. I tillegg er det 342 plas-ser for gjennomføring av ubetinget fengsel i samfun-net gjennom elektronisk kontroll. Dette gir en samlet

kapasitet for gjennomføring av ubetinget fengsels-straff på 4 165 plasser.

Kapasitetsøkningen gjenspeiler seg også i aktivi-tetsnivået. Antallet avviklede fengselsdøgn har øktbetydelig siden årtusenskiftet, fra 889 000 døgn i2000 til om lag 1 337 000 i 2013. Dette tilsvarer enøkning på rundt 50 pst. Inkluderer vi fengselsdøgnavviklet utenfor fengsel, er den tilsvarende økningen56 pst., fra i underkant av 928 000 døgn i 2000 tilmer enn 1 443 000 døgn i 2013.

Det finnes ulike typer fengsler, straffer og straf-fegjennomføringsformer:

– Fengsel med høyt sikkerhetsnivå– Fengsel med lavere sikkerhetsnivå– Overgangsbolig– Hjemmesoning – straffegjennomføringsloven

§ 16 første ledd– Straffegjennomføring med elektronisk kontroll –

straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd– Straffegjennomføring i institusjon – straffegjen-

nomføringsloven § 12– Gjennomføring av subsidiær fengselsstraff –

bøtesoning og bøtetjeneste– Ubetinget fengsel og forvaring

Det vises til omtale av straffegjennomføringsfor-mene i meldingen.

1.5 Landets fengsler – bygningsmessig tilstand og egnethet

Fengslene i Norge er oppført over en lang tidspe-riode. Mange av byggene er svært gamle. Hele 15fengsler og fengselsavdelinger som ble bygget på1800-tallet er i drift i dag. I mange fengsler har detvært ulike byggetrinn og bygg er etablert i ulike tids-perioder. Årstall for oppføring må derfor sees i sam-menheng med eiendommens ulike bygg og tilstandenav disse.

Mange av dagens fengsler ble i utgangspunktetbygget for andre formål. Ingen av enhetene med la-vere sikkerhetsnivå er oppført med fengselsformål,men er senere overtatt av kriminalomsorgen og tilret-telagt som fengsel. Bare Halden fengsel er oppførtsiste ti år. Øvrige kapasitetsutvidelser har kommetved ombygging og utvidelser innen eksisterendefengsler og ved at andre typer bygg er tatt i bruk somfengsel.

Det er store variasjoner i den bygningsteknisketilstanden mellom fengslene. Mange steder er det etbetydelig vedlikeholdsbehov som er bygget oppgjennom mange år. Vedlikeholdsbehovet i fengslerog fengselsavdelinger som forvaltes av Statsbygg erkartlagt og estimert gjennom tilstandsanalyser. Densiste er fra 2013. Hensikten med tilstandsanalyseneer å få en oversikt over bygningenes tekniske tilstand

4 Innst. 305 S – 2014–2015

og behovet for vedlikeholdstekniske oppgraderinger.Analysen viser at fengslene samlet sett har et vedli-keholdsbehov på mellom 3,3 og 4,4 mrd. kroner.

Om lag halvparten av vedlikeholdsbehovet erknyttet til store eller alvorlige avvik ved Oslo feng-sel. Ullersmo fengsel, Ila fengsel og forvaringsan-stalt, Trondheim fengsel og Åna fengsel har også sto-re vedlikeholdsbehov. Situasjonen er spesielt kreven-de ved Oslo fengsel. Her er vedlikeholdsbehovet såomfattende og alvorlig at det foreligger en stor risikofor funksjonssvikt i kritiske bygningsdeler som var-me-, ventilasjon- og sanitærutstyr, elektriske anlegg,brannsikring og bærende konstruksjoner. Oslo feng-sel og Ullersmo fengsel utgjør en betydelig andel avkriminalomsorgens kapasitet til varetekt og gjen-nomføring av lange dommer for alvorlig kriminalitet.Et eventuelt pålegg om stengning av plasser fra of-fentlig tilsynsmyndighet vil derfor få svært storekonsekvenser. Det er derfor behov for engangsinves-teringer i ekstraordinært vedlikehold ved fengsleneslik at behovet for videre full drift av kapasiteten skalkunne ivaretas. KVU for Østlandet som er planlagtferdig i 2015, vil gi en avklaring om byggene skal be-holdes eller erstattes.

KDI har i samarbeid med Statsbygg utarbeidet enplan for å ivareta vedlikeholdsbehovet.

Det er i de senere årene gitt bevilgninger til øktvedlikehold av fengselsbygg. I Prop. 1 S (2014–2015) er det foreslått 50 mill. kroner til dette formå-let.

I tillegg til at fengselseiendommene har et stortvedlikeholdsbehov, er bygningsmassen mange stederlite tilpasningsdyktig og dårlig egnet for å nå krimi-nalomsorgens formål, med begrensede og/eller kost-bare utvidelsesmuligheter. Dette er fengsler som nor-malt bør vurderes erstattet med ny kapasitet. Enhetersom ikke tilfredsstiller krav til en moderne kriminal-omsorg bør oppgraderes. Der dette ikke er mulig, el-ler er uforholdsmessig kostbart, bør enhetene erstat-tes med ny kapasitet. Oppgradering av bygg med dår-lig tilpasningsdyktighet blir gjerne svært kostbart, ogofte vil det økonomisk sett være bedre å bygge nytt.

Fengselsstrukturen består av mange små enheter.Mange fengsler og fengselsavdelinger har færre enn30 plasser. Departementet mener at det ved byggingav nye fengsler og fengselsplasser bør bygges færreog større enheter. I tillegg bør eksisterende fengslerutvides når det er mulig hvis de tilfredsstiller kravenetil moderne kriminalomsorg og er lokalisert der det eret dokumentert behov. Basert på Statsbyggs til-standsanalyse fra 2013 som er gjennomført vurdererdepartementet at fengsler med inntil om lag 1 000fengselsplasser, må erstattes med ny kapasitet. Hvil-ke enheter som bør videreføres eller erstattes med nykapasitet følges opp i utredninger og planleggings-prosesser.

1.6 Framtidige kapasitetsbehov i kriminal-omsorgen

Det er avgjørende for god planlegging og gjen-nomføring av kapasitetstiltak at det foreligger prog-noser for framtidig behov for straffegjennomførings-kapasitet. Departementet vil imidlertid understrekeat det er stor usikkerhet knyttet til prognoser med etså langt tidsperspektiv. Det presiseres at behovet sompresenteres ikke bør tolkes som presise tallfestingerav et framtidig behov.

Kapasitetsutfordringene de senere årene harpresset kapasitetsutnyttelsen opp til 98 pst. av den to-tale kapasiteten. Det er et langsiktig mål å reduserefengselsbelegget. Det vil gjøre det lettere å stille va-retektsplasser til rådighet for politiet uten langetransportavstander, og samtidig bedre innholdet istraffegjennomføringen. Departementet mener imid-lertid det er nødvendig å opprettholde et høyt beleggi flere år framover på grunn av kapasitetsbehovet.

Den viktigste årsaken til det økte behovet forfengselsplasser de siste årene, er et økende antalldommer over ett år. Sammen med stadig større etter-spørsel etter varetektsplasser har dette ført til stortpress på fengslene. Mye tyder på at veksten i antalldommer over ett år henger sammen med grenseover-skridende og organisert kriminalitet. Dette problemethar økt som følge av større mobilitet over landegren-sene. Utviklingen kan sees i lys av utvidelsen av EUi 2004 og 2007 samt innlemmelsen av en rekke øst-europeiske land i Schengen-samarbeidet i 2007. Detforventes at antallet dommer over ett år og bruken avvaretekt vil holde et høyt nivå i årene framover. Like-vel forventes det at veksten vil avta og etter hvert hol-de et stabilt nivå sett i forhold til folketall.

I henhold til korttidsprognoser vil det i 2020 værebehov for en samlet fengselskapasitet på om lag4 350 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst.og om lag 4 100 plasser ved et belegg på 95 pst. Det-te innebærer at dagens kapasitet for gjennomføringav ubetinget fengselsstraff må utvides med henholds-vis 550 eller 300 plasser innen 2020.

Dagens kapasitet for straffegjennomføring medelektronisk kontroll er på 342 plasser. Det er lagt tilgrunn en videreføring på dagens nivå.

I 2030 vil det være behov for i overkant av 4 600fengselsplasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst.og 4 400 plasser ved et belegg på 95 pst. Dette inne-bærer en kapasitetsutvidelse på henholdsvis 850 eller600 plasser.

For 2040 viser samme prognose at det totale be-hovet for fengselskapasitet vil være på 4 800 plasserved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og 4 550 plas-ser ved et belegg på 95 pst. Sammenlignet meddagens kapasitet innebærer dette en utvidelse medhenholdsvis 1 000 eller 750 plasser.

Innst. 305 S – 2014–2015 5

Sammenstilles disse tre prognosene i en tidslinjeog antas jevn vekst, må det meste av kapasitetsøknin-gen skje innen femten år. Fra 2030 antas be-hovsveksten å avta. Dette henger sammen med enforventet utflating i befolkningsveksten.

Prognosen viser at det i løpet av fem år er behovfor en økning i straffegjennomføringskapasitetenmed til sammen minst 550 nye plasser og ytterligere400 plasser de neste ti årene ved 90 pst. kapasitetsut-nyttelse.

Den landsdekkende prognosen i foregående av-snitt sier noe om totalbehovet. Hvordan dette forde-ler seg innenfor de ulike deler av landet er sentralt forå kunne gi en riktig prioritering av tiltak. Prognosenfordelt på regioner/landsdeler viser at behovet forplasser er størst i regionene Øst, Sørvest, Vest ogNord. Presset på plasser er størst på Østlandet ogVestlandet.

1.7 Verdivalg og prinsipper for dagens og mor-gendagens straffegjennomføring – betydning for kapasitet

De verdier og prinsipper man legger til grunn forstraffereaksjonene og som det har vært tverrpolitiskenighet om i Stortinget, jf. St.meld. nr. 37 (2007–2008) og Innst. S. nr. 169 (2008–2009), har avgjø-rende betydning for hvordan straff skal gjennomfø-res. Dette må igjen reflekteres i hvordan og hvor kri-minalomsorgens kapasitet planlegges og utformes.

Det humanistiske menneskesynet norsk krimi-nalomsorg bygger på, viser til at mennesker er like-verdige, har egenverdi og er skapende. Mennesket erunikt og ukrenkelig. Dette innebærer at den enkeltehar rett til å ta egne valg og er ansvarlig for konse-kvensene av de valgene som tas. Den domfelte ellerinnsatte skal være aktør i sitt eget liv, både under ogetter straffegjennomføringen. Straffegjennomføringbåde i fengsel og i samfunn bygger på dette.

Det er dokumentasjon på skadevirkninger av åsitte i fengsel, bl.a. passivisering og institusjonalise-ring. Dette medfører problemer med å vende tilbaketil et normalt samfunn og øker derfor faren for tilba-kefall til ny kriminalitet. Rettighetsprinsippet, nor-malitetsprinsippet, prinsippet om progresjon i sonin-gen og nærhetsprinsippet bidrar til å redusere skade-virkninger og lette rehabilitering og tilbakeføring tilsamfunnet. Det vises til meldingen for nærmere om-tale av disse prinsippene.

En viktig begrunnelse for bruk av straff, er straf-fens gjenopprettende funksjon. Hensynet til offerettilsier at det bør reageres med en straff som står isamsvar med forbrytelsen.

Barn av innsatte og domfelte er uskyldige offerfor kriminalitet. Ved å legge til rette for at domfelteså langt mulig kan ivareta sin omsorgsrolle, kan det

bli lettere å finne veien til et kriminalitetsfritt liv ettergjennomført straff. Det kommer barna til gode. Ensatsing på tiltak for barn av innsatte og domfelte kanderfor forebygge at det oppstår problemer for dissesenere i livet. Styrking av kriminalomsorgens tilbudoverfor disse barna, herunder besøksleiligheter, sær-skilte tilrettelagte besøksrom og ordning med barne-ansvarlige, vil i større grad sikre at disse skal unngåen utvikling av asosial atferd og psykiske helse-problemer.

Kriminalomsorgen vil i løpet av 2014 ha en bar-neansvarlig medarbeider ved alle fengslene og fri-omsorgskontorene. Vedkommende skal ha en koor-dinerende funksjon for å sikre at enheten ivaretar bar-neperspektivet i henhold til regelverket.

1.8 Hvem er de domfelte og innsatte?

For å imøtekomme kapasitetsutfordringene i kri-minalomsorgen, er det nødvendig å ha et bilde avhvem de domfelte og innsatte er. Det er mye kunn-skap om sammenhengen mellom levekår og krimina-litet. Dersom tiden en person gjennomfører straff kanbrukes til å kvalifisere seg for arbeidslivet, få rusbe-handling og sørge for at forholdene når straffen erferdig sonet er slik at man kan klare seg selv, reduse-res risikoen for ny kriminalitet betydelig.

Sammensetningen av innsatte i norske fengslerhar endret seg de siste årene ved at det har vært ensterk økning i antall utenlandske innsatte. I dag er omlag 1/3 av alle innsatte utenlandske statsborgere,mens om lag 60 pst. av alle varetektsinnsatte er utlen-dinger. I 2007 utgjorde utenlandske statsborgere omlag 15 pst. av alle domfelte i fengsel. I november2014 er andelen om lag 25 pst.

Denne sammensetningen påvirker innholdet istraffegjennomføringen, og er derfor et viktig bak-teppe ved planleggingen av ny kapasitet.

Per 31. august 2014 var gjennomsnittsalderen forinnsatte i norske fengsler 36 år. 33 pst. var under 30år, 31 pst. var 30 til 39 år, mens 36 pst. var 40 år ellermer. Svært få unge under 18 år sitter i fengsel. Per27. august 2014 satt det åtte barn under 18 år i feng-sel, hvorav sju var varetektsplassert. Per 31. augusthar det i 2014 vært 18 nyinnsettelser av barn i feng-sel.

I 2013 var det i gjennomsnitt 183 kvinner i nor-ske fengsler, noe som tilsvarer 5 pst. av alle innsatte.De utgjorde samtidig 8,5 pst. av alle nyinnsettelser ifengsel. Det finnes tre fengsler særskilt for kvinner,Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget. Disse fengs-lene har til sammen 117 plasser. I tillegg er det kvin-neavdelinger ved åtte andre fengsler med til sammen74 plasser. I 2012 var det 16 fengsler som haddekvinnelige innsatte i kortere eller lengre perioder.

6 Innst. 305 S – 2014–2015

1.9 Modeller for framtidens straffegjennom-føring

Departementet mener framtidens straffegjen-nomføring må ha stor fleksibilitet og sømløshet. Ka-pasitetsutfordringene i kriminalomsorgen skal også iframtiden løses med straffegjennomføring i fengselog i samfunnet. Befolkningen skal beskyttes på entrygg måte mot personer som gjennomfører straff ogsom er farlige for samfunnet eller for enkeltpersoner.

Straffegjennomføring vil i lang tid preges av defengslene kriminalomsorgen har i dag, selv om man-ge av disse ikke er ideelle ut fra dagens krav. De min-ste fengslene har for få plasser til effektiv drift og tilå kunne gi et faglig tilfredsstillende tilbud. Departe-mentet mener derfor mindre enheter bør erstattesmed færre og større enheter.

KDI arbeider med å standardisere prosesser ogløsninger for planlegging og etablering av ny feng-selskapasitet. Direktoratet arbeider bl.a. med stan-dardiserte løsninger knyttet til sikkerhet og logistikk,celleløsninger og krav til størrelse på og funksjonerav ulike rom. Det innholdsmessige tilbudet skal be-skrives, og det skal utarbeides en veileder for areal ogulike funksjoner ut fra type fengsel og antall plasser.

Ikke alle fengsler og fengselsavdelinger kan hastandardløsninger. Det er behov for å videreutvikledet spesialiserte tilbudet til enkelte grupper innsatte.

Parallelt med disse tiltakene må offerperspekti-vet bli ivaretatt. Det vil være behov for mer informa-sjon og gode varslingsrutiner. Det er mulig å utstyreoffer med en nærhetsalarm som varsler om domfeltekommer innenfor en gitt radius, om det er ønskeligfra offerets side.

Det er ikke egne varetektsfengsler i Norge, oghovedprinsippet er at varetektsplasser tilbys i sammefengsler som domssonere. Departementet menerdagens ordning gir fleksibilitet, god kapasitetsutnyt-telse og et godt aktivitetstilbud til de innsatte. En an-nen fordel med den norske modellen, er at tilsatte fårkompetanse på gjennomføring av varetekt og straffe-gjennomføring. Departementet vil avvente KVU forØstlandet og vurdere om det kan være hensiktsmes-sig med egne varetektsfengsler i denne landsdelen.

Det er et mål at barn mellom 15 og 18 år ikke skalsitte i fengsel. Det vil imidlertid fortsatt være tilfellerder fengsel er eneste utvei, særlig der unge har begåttalvorlige eller gjentatte lovbrudd. Egne ungdomsen-heter skal ivareta disse barnas særskilte behov underfrihetsberøvelse og bidra til at barn ikke skal sitte ifengsel sammen med voksne innsatte. Enhetene skalha høyere bemanning enn andre fengselsavdelinger,og bemanningen skal ha tverrfaglig bakgrunn.

For å påse at innsatte barns behov blir ivaretatt,er det etablert et landsdekkende tverretatlig teammed kompetanse innen barnevern, psykisk helse ogopplæring. Teamet er per i dag tilknyttet ungdomsen-

heten i Bergen. Teamet skal ivareta de unges behovunder straffegjennomføringen og forberede tiden et-ter løslatelse. Ved behov bør teamet kunne bistå ikonkrete saker.

Det er viktig at fengslene tilrettelegges for å imø-tekomme kvinners særlige behov. Kvinner skal skjer-mes fra mannlige innsatte. Det innebærer både byg-ningsmessig og innholdsmessig tilrettelegging. Erfa-ring tilsier at dette best kan skje i særskilte fengslereller avdelinger for kvinner. Dette må veies opp mothensyn til nærhet til hjemsted og særskilt i forhold tilkvinner som har familie og barn.

Det er en overhyppighet av psykiske lidelser ogrusproblemer blant domfelte. Personer med aktivepsykoser skal ikke være i fengsel, men overføres tilbehandling i sykehus etter straffegjennomføringslo-ven § 13. Erfaringen de senere årene er at innsattemed aktive psykoser som innlegges i sykehus bliroverført tilbake til fengselet kun etter få dager.

Det er også mange innsatte som ikke er syke nokfor institusjonsplassering i det psykiske helsevernet,men som allikevel har så store psykiske lidelser atnormal straffegjennomføring vanskeliggjøres. Al-vorlig psykisk syke innsatte har vært et problem imange år, og Norge har fått kritikk fra Europarådetstorturovervåkingskomite for at tilbudet er for dårligtil denne gruppen.

Innsatte som er alvorlig psykisk syke og farligeutgjør en stor utfordring og bekymring for kriminal-omsorgen. Ila fengsel og forvaringsanstalt har for ti-den innsatte som har vært langtidsplassert i isolasjon.Departementet har i samarbeid med Helse- og om-sorgsdepartementet styrket tilbudet ved Ila fengselog forvaringsanstalt for å redusere bruken av uteluk-kelse og isolasjon samt å aktivisere disse innsatte.

Hovedregelen som følger av straffegjennomfø-ringsloven § 11 første ledd, er at domfelte skal settesinn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Dersom det eridømt straff på inntil to år, skal kriminalomsorgenvurdere innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsni-vå, jf. straffegjennomføringsloven § 11 fjerde ledd.Ved idømt fengselsstraff på inntil ett år, skal krimi-nalomsorgen vurdere innsettelse i overgangsbolig, jf.straffegjennomføringsloven § 11 siste ledd. Disse be-stemmelsene stiller som vilkår for direkte innsettelsei fengsel med lavere sikkerhetsnivå at dette ikke er istrid med hensynet til straffens formål, eller at sik-kerhetsmessige grunner taler mot det. Begrepet sik-kerhetsmessige grunner omfatter både samfunnsver-net (og herunder sikkerheten for fornærmede), hen-synet til ro, orden og sikkerhet i anstalten, samtrømningsfare.

KDI mener at andelen plasser på høyt sikkerhets-nivå bør økes i forhold til dagens nivå. Departemen-tet er enig i at andelen plasser med høyt sikkerhetsni-vå bør økes fordi det avsies flere lange dommer og

Innst. 305 S – 2014–2015 7

bruk av varetekt øker. Økning i domslengde og brukav varetekt må i hovedsak dekkes i fengsler med høytsikkerhetsnivå. I tillegg har sammensetning av inn-satte i fengslene endret seg og gitt større sikkerhets-messige utfordringer. Dette henger dels sammen medøkning i antallet utenlandske innsatte, samtidig somen del av de innsatte med korte dommer og mindresikkerhetsmessige utfordringer i større grad gjen-nomfører straffen utenfor fengsel med elektroniskkontroll. Dette tilsier også at behovet for plasser medhøyt sikkerhetsnivå øker i forhold til plasser med la-vere sikkerhetsnivå.

Det er store variasjoner mellom fengsler innensamme sikkerhetsnivå. KDI vil derfor innføre to ka-tegorier fengsel med høyt sikkerhetsnivå og to kate-gorier fengsel med lavere sikkerhetsnivå, hvor for-skjellen mellom kategori 1 og kategori 2 hovedsake-lig består i bygnings- og arealmessige forhold.

Dette vil gi større fleksibilitet der fengsler kanfungere både i kategori 2 på høyt sikkerhetsnivå og ikategori 1 på lavere sikkerhetsnivå avhengig av be-manning og sikkerhetsregime. Det kan også vurdereså benytte elektronisk kontroll som et ekstra sikker-hetsmessig tiltak i enheter med lavere sikkerhetsnivå.På denne måten kan kriminalomsorgen overføre inn-satte som ellers ville blitt vurdert som sikkerhetsmes-sig uforsvarlig å overføre. Flere innsatte kan derforoverføres fra høyt til lavere sikkerhetsnivå.

Ut fra prinsippet om at innsatte skal sone underforhold som ikke er sikkerhetsmessig strengere ennnødvendig, vil den nye kategoriseringen av sikker-hetsnivåer gi bedre progresjon, fristille varetekts-plasser og bidra til effektivisering i kriminalomsor-gen.

Departementet legger opp til å videreføre straffe-gjennomføring med elektronisk kontroll innenfordagens regelverk. Ordningen vil bli evaluert.

Narkotikaprogram med domstolskontroll harvært en prøveordning i Oslo og Bergen siden 2006.Målgruppen for programmet er tungt belastede rus-misbrukere med lang kriminell karriere. En evalue-ring fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SI-RUS) viser at 35 pst. av de som kommer inn i pro-grammet fullfører og har mindre problemer med rusog kriminalitet enn tidligere. Sammenlignet med til-svarende tiltak i andre land, er de norske resultatenegode. Regjeringen har i budsjettforslaget for 2015foreslått at programmet videreføres ut 2015 i Bergenog Oslo. Justis- og beredskapsdepartementet vil isamarbeid med Helse- og omsorgsdepartementetvurdere om målgruppen og rammene for program-met skal gjøres permanent og eventuelt utvides.

Økt bruk av ulike tekniske hjelpemidler understraffegjennomføring i samfunnet kan bidra til å hevesikkerhetsnivået og dermed gi mulighet for å økemålgruppen. Bruk av fotlenker, både med radiofre-

kvens og GPS, kan benyttes ved permisjoner og prø-veløslatelse der dette ellers ikke blir ansett som sik-kerhetsmessig forsvarlig. Fotlenker kan også benyt-tes for domfelte som gjennomfører straff på institu-sjon etter straffegjennomføringsloven § 12, der hvorinstitusjonen ikke har et døgnbemannet tilbud, ellerpå overgangsboliger og fengsler med lavere sikker-hetsnivå med lav nattbemanning.

Bruk av fjernalkoholmålere innebærer at krimi-nalomsorgen på ethvert tidspunkt der domfelte erhjemme kan sjekke alkoholinntak. Dette kan væreaktuelt for domfelte som gjennomfører straff hjemmei egen bolig etter straffegjennomføringsloven § 16første ledd, og er et kontrolltiltak som kan heve sik-kerhetsnivået og dermed øke målgruppen.

Tilsvarende kontrolltiltak kan også vurderes fordomfelte under straffegjennomføring med elektro-nisk kontroll for å øke sikkerhetsnivået og reduserekriminalomsorgens ressursbruk ved uanmeldtehjemmebesøk. For denne gruppen vurderes ogsåbruk av fotlenker med GPS. Det kan redusere krimi-nalomsorgens ressursbruk ved lange reiseavstander.Eventuelle brudd kan imidlertid kreve økt innsats frapolitiet for å pågripe domfelte. Det er derfor viktig atdet gjøres en grundig sikkerhetsvurdering av domfel-te før eventuell iverksettelse.

1.10 Hvordan løse kriminalomsorgens kapasitets-utfordringer?

Det er behov for tiltak som sikrer permanenteløsninger gjennom utvidelse og erstatning av feng-selskapasitet, men også midlertidige tiltak som kanbygge ned soningskøen og gi erstatningskapasitetved stengning av bygg/avdelinger for vedlikehold.

Det er anslått et behov for om lag 300 midlertidi-ge plasser for å avvikle soningskøen og om lag 200plasser i midlertidige erstatningslokaler ved steng-ning av fengselsavdelinger/bygg pga. nødvendigvedlikehold. Regjeringen har i budsjettforslaget for2015 tatt høyde for ev. avtale med Nederland om leieav fengselskapasitet.

Det er i budsjettet for 2015 foreslått å øke straf-fegjennomføringskapasiteten med 45 permanentefengselsplasser.

Departementet anbefaler at det vurderes nærmerehvilke prosjekter som kan realiseres raskt med brukav standardkonsept for fengselsbygg i de delene avlandet der behovet for økt kapasitet er størst. I tilleggvil departementet på bakgrunn av evalueringen vur-dere om noe av behovet skal dekkes opp ved utvidel-ser av straffegjennomføring med elektronisk kon-troll.

Følgende fengselsprosjekter vil bli vurdert først:Halden fengsel med om lag 100 plasser, Åna (40 til50 plasser), Bergen fengsel (100 plasser) og 180 nyeplasser utover dagens kapasitet i Agder. Det åpnes

8 Innst. 305 S – 2014–2015

opp for at utbyggingen i Agder gjennomføres vedbruk av OPS. Det er tidligere utarbeidet en skisse forutvidelse i Bergen. Utredningen kan ferdigstillesmed utgangspunkt i standardkonsept.

I tillegg vurderes utvidelser i Telemark fengsel,avdeling Skien (inntil 100 plasser) og i Trondheimfengsel.

Prioriteringene på lengre sikt og øvrige tiltaksom ikke er prioritert vil bli vurdert i pågående KVUfor Østlandet og utredninger for resten av landet.

Straks KVU for Østlandet er avsluttet tidlig i2015, kan KDI få i oppdrag å gjennomføre utrednin-ger og planleggingsprosesser for resten av landet.Disse vil gi grunnlag for videre prioriterte tiltak i dis-se delene av landet. Det kritiske vedlikeholdsbehovetved Oslo og Ullersmo fengsler, to av de viktigstefengslene i Østlandsområdet med en samlet lukketkapasitet på om lag 600 plasser, tilsier at tiltak påØstlandet bør prioriteres.

All utbygging av fengselskapasitet vil også kreveutdanning av flere fengselsbetjenter for å dekke oppbemanningsbehovet. Regjeringen vil på egnet måtekomme tilbake til Stortinget med dette og kapasitets-utvidelser.

Ikke alle som skal varetektsfengsles må plasseresi fengsel med høyt sikkerhetsnivå. For å forbedre va-retektssituasjonen har KDI, i samarbeid med påtale-myndigheten, etablert et forsøksprosjekt med å be-nytte fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå tilvaretektsfengsling. Prosjektet er basert på individ-uelle sikkerhetsvurderinger. Prøveprosjektet eretablert i Hedmark fengsel, avdeling Ilseng. De fore-løpige erfaringene er gode, og det blir etter avtalemed påtalemyndigheten, gjort forsøk også i enkelteandre fengsler med lavere sikkerhetsnivå.

I 2012 ble Kongsvinger fengsel avdeling Vardå-sen etablert som enhet for utenlandske innsatte somikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Bak-grunnen for etableringen var å styrke samarbeidetmellom kriminalomsorgen, politiet og utlendings-myndighetene for å effektivisere arbeidet med utvis-ning og uttransportering. Formålet er også å forbere-de de innsatte på retur og tilby dem et tilpasset inn-hold.

Utlendingsenheten ved Kongsvinger fengsel erunder evaluering. Det evalueres bl.a. om det er opp-nådd effektiviserings- eller kompetansegevinster og ihvilken grad innholdet er tilpasset denne gruppen.Det er reist spørsmål om ikke enkelte norske innsattei fengselet ville bedre kommunikasjonen mellominnsatte og tilsatte og bidratt som stabilisatorer i fan-gemiljøet.

Departementet vil vurdere evalueringen av utlen-dingsenheten på Kongsvinger etter prøveperioden påto år, før det tas stilling til videre oppfølging. I for-bindelse med evalueringen er KDI bedt om å kartleg-

ge behovet i hele landet og eventuelt komme medforslag til hvor egne avdelinger eller enheter for ut-viste utlendinger bør etableres.

1.11 Økonomiske og administrative konsekvenser

I meldingen er det redegjort for hvordan krimi-nalomsorgens kapasitetsutfordringer kan løses gjen-nom både midlertidige og mer permanente tiltak.Forventede økonomiske og administrative konse-kvenser av tiltakene er det redegjort for i kapittel 11i meldingen. Regjeringen vil komme tilbake til de til-takene som meldingen omhandler i forbindelse medde årlige statsbudsjettene.

2. Komiteens merknader2.1 Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , J o r o d d A s p h j e l l , K a r iH e n r i k s e n , l e d e r e n H a d i a T a j i k o gL e n e V å g s l i d , f r a H ø y r e , M a r g u n nE b b e s e n , H å r e k E l v e n e s , P e t e r C h r i s -t i a n F r ø l i c h o g A n d e r s B . W e r p , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f L e i r s t e i n o gD a g f i n n H e n r i k O l s e n , f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , K j e l l I n g o l f R o p s t a d , o gf r a S e n t e r p a r t i e t , G e i r I n g e L i e n , viser tilMeld. St. 12 (2014–2015).

K o m i t e e n viser til at dette først og fremst er enmelding om kapasitet i kriminalomsorgen, ikke inn-holdet i rehabiliteringen.

K o m i t e e n er opptatt av at mer må gjøres for åfå et tryggere samfunn med mindre kriminalitet ogfærre ofre for kriminelle handlinger. Det er viktig atsoningskapasiteten er tilstrekkelig, slik at personersom gjør noe galt opplever at det får konsekvenserraskt, at folks rettsoppfatning ikke krenkes og men-neskers liv settes på vent.

K o m i t e e n viser til at trygghet i samfunnetblant annet avhenger av generelle velferdsordninger,grad av ulikhet mellom folk, forebygging, straffeni-vå, soningskapasitet, om soningen bidrar til endring ikriminell atferd og hvordan mulighetene for tilbake-føring til samfunnet er. Forebygging og rehabilite-ring er viktig for de som er ofre for kriminalitet og desom utfører den. Det er vanskelig å måle den sam-funnsøkonomiske gevinst av å lykkes med tilbakefø-ring til arbeid. Vista analyse har beregnet atsamfunnsøkonomisk nytte av å rehabilitere en personfra rus og kriminalitet til arbeid, over en tyveårsperi-ode medfører en økonomisk gevinst på mellom 15 og21 mill. kroner. (Rapport 2014/38, Nettverk etter so-ning: Hva kan samfunnet tjene på bedre ettervern?)

Innst. 305 S – 2014–2015 9

Det er første gang en slik kapasitetsutredningfremlegges for Stortinget, og k o m i t e e n s f l e r -t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t , imøteser dette initiativet fra regje-ringen. En oversikt over nåværende og fremtidigekapasitetsbehov er avgjørende, for å kunne ta kunn-skapsbaserte avgjørelser rundt utviklingen av dagensog morgendagens kriminalomsorg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener prinsi-pielt at staten skal sørge for tilstrekkelig kapasitet tilat alle dømte for forbrytelser mot norsk lov som ikkekan soningsoverføres til sitt hjemland, skal sone pånorsk grunn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til forslaget i Prop. 92 LS (2014–2015) om bevilgninger i årets budsjett, der d i s s em e d l e m m e r fordeler 109 mill. kroner til tiltak iNorge som vil frigjøre anslagsvis 180 plasser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Arbeiderpartietnok en gang velger å prioritere åpne soningsplasser ien situasjon der det er behov for lukkede plasser.D i s s e m e d l e m m e r stiller seg undrende til at Ar-beiderpartiet ønsker å prioritere flere åpne fengsels-plasser i en situasjon der kriminaliteten blir mer kom-pleks, og antallet domsavsigelser med dommer påover ett år stiger. Det har de siste årene også vært enøkning i antallet utenlandske kriminelle, noe somgjør at behovet for lukkede varetektsceller øker. Det-te medfører i sum et behov for flere lukkede sonings-plasser. Samtidig går den totale kriminaliteten ned,noe som på sikt vil kunne medføre at behovet i endastørre grad flyttes fra åpne til lukkede fengselsplas-ser.

Likevel er d i s s e m e d l e m m e r ikke overras-ket, da dette er en videreføring av de prioriteringeneArbeiderpartiet foretok i regjering. Disse prioriterin-gene danner bakteppet for den alvorlige situasjonenkriminalomsorgen i dag befinner seg i.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , registrerer at Arbeiderpartiets «straks-tiltak» ikke bidrar med en eneste lukket fengsels-plass. 179 nye plasser på elektronisk kontroll og iåpen soning, slik Arbeiderpartiet foreslår, vil ikke bi-dra til å løse de utfordringene kriminalomsorgen idag står overfor. Tiltaket fremstår som et lite egnetsubstitutt for 242 lukkede soningsplasser i Neder-land, 300 lukkede fengselsplasser i Agder og en for-pliktende opptrappingsplan som vil gi kriminalom-

sorgen i Norge 500 nye, lukkede fengselsplasserinnen 2020. D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med atregjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti, bi-drar til å løse de underliggende problemene i krimi-nalomsorgen på en handlekraftig måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil understrekeat kapasitet og innhold i soningen henger sammen.Innenfor kriminalomsorgen må en også tenke nytt ogalternativt, både ved å ta i bruk ny teknologi og nyesoningsformer. Dette, i sammenheng med andre til-tak, vil bidra til å redusere soningskøen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil peke på viktigheten av at man får på plass en for-pliktende plan for å bygge nye fengselsplasser. Det erviktig å skape en forutsigbar situasjon både for ansat-te, lokalsamfunn og bevilgende myndighet.

2.2 Historikk

Manglende utbyggingK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at manglende utbygging avlukkede fengselsplasser er hovedårsaken til at krimi-nalomsorgen i dag har et etterslep som krever politiskhandling.

F l e r t a l l e t konstaterer også at vedlikehold avfengselsplasser ikke har blitt prioritert høyt nok, og atStatsbygg nå anslår at vedlikeholdsetterslepet er påmellom 3,3–4,4 mrd. kroner. En rekke fengsler står ifare for å måtte stenge på grunn av for dårlig vedlike-hold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til egen merknad om vedlikehold.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, i samråd med Kristelig Folkeparti ogVenstre, på bare to år har frigjort hele 130 lukkedefengselsplasser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at representanterfra Arbeiderpartiet i flere sammenhenger har hevdetat den rød-grønne regjeringen opprettet 750 nyefengselsplasser i perioden 2005–2013. D i s s em e d l e m m e r mener dette er et anslag som bør mo-dereres kraftig. Ifølge tall fra Justis- og beredskaps-departementet ble 400 fengselsplasser lagt ned i sam-me periode. I tillegg er 250 av disse plassene elektro-nisk kontroll, og uegnet til varetekt eller soning former alvorlig kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r ser

10 Innst. 305 S – 2014–2015

derfor at det dessverre bare ble opprettet ett netto på100 lukkede fengselsplasser i perioden 2005–2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at i2005, da regjeringen Stoltenberg I overtok, varsoningskøen på 2 566. I juni 2013 var den 1 096. Nåer det 1 200, en økning på ca. 50 hvert av de siste toårene.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at byggin-ga av Halden fengsel ble utsatt under regjeringenBondevik II, fordi Fremskrittspartiet i budsjettfor-handlinger ønsket å få utredet en privat løsning. Re-gjeringen Stoltenberg bevilget i sitt første egne bud-sjett, 2006, nødvendige midler til bygging, og feng-selet åpnet i 2010, etter fire år. Nå har justis- og be-redskapsministeren hatt ansvar for kriminalomsor-gen i snart to år, og det er verken bevilget penger tiloppstart eller bygging.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at nedgangen isoningskøen under regjeringen Stoltenberg ble reali-sert ved å ta flere virkemidler i bruk. Det ble innførtsoning med elektronisk kontroll, økt bruk av sam-funnsstraff. Ordningen med dublering ble avskaffet,og det ble opprettet egen avdeling for unge lovbryte-re og egen avdeling for utenlandske innsatte. Fra2005 til 2013 ble kapasiteten økt med 750 plasser,hvorav 513 nye fengselsplasser. I tillegg ble det sat-set på innholdet i kriminalomsorgen og levert en hel-hetlig kriminalpolitisk melding, St.meld. nr. 37(2007–2008) der regjeringen Stoltenberg trakk langepolitiske linjer og presenterte klare visjoner og målfor kriminalomsorgspolitikken.

K o m i t e e n viser til at det er en klar sammen-heng mellom kvalitet i soningen og belegget i norskefengsler. At ansatt personell har profesjonell og byg-ningsmessig kapasitet til et fullverdig rehabilite-ringsopplegg, handler i aller høyeste grad om både deinnsatte og samfunnets beste. K o m i t e e n viser til atmålsettingen om 90 pst. belegg i norske fengsler ikkeer tilfeldig valgt, men blant annet baserer seg påforutsetningen om en optimal rehabilitering.K o m i t e e n mener dagens høye belegg fører til atdet er vanskeligere å ha et nødvendig rehabiliterings-fokus på den enkelte innsatte. K o m i t e e n menerdet går ut over rehabiliteringen når fengslene har etbelegg på over 98 pst., og at en utbedring av de storekapasitetsproblemene i kriminalomsorgen er heltnødvendig også fra et rehabiliteringsperspektiv.

Fremskutt løslatelseK o m i t e e n viser til at kriminalomsorgen prak-

tiserte fremskutt løslatelse fra 1. januar 2004 frem til1. juni 2009. Frem til 1. januar 2005 kunne innsatteløslates inntil 10 dager før ordinær tid. Etter dette

tidspunktet ble det åpnet for fremskutt løslatelse inn-til 20 dager før ordinær løslatelse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er et grunnleggende prin-sipp i en rettsstat at like lovbrudd skal føre til likstraff. F l e r t a l l e t er derfor tilfreds med at regjerin-gen legger opp til å løse det underliggende problemeti norsk kriminalomsorg, som er manglende fengsels-kapasitet, fremfor å benytte seg av kortsiktige løsnin-ger, som fremskutt løslatelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at regjeringen Stoltenberg I av-viklet ordningen, innført av regjeringen Bondevik II,med fremskutt løslatelse i juni 2009.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , vil på denne bakgrunn understrekeviktigheten av å løse de underliggende problemene ikriminalomsorgen, noe som i praksis innebærer å ut-vide fengselskapasiteten, med fokus på nye plassermed høy sikkerhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t understreker at det er dom-stolene som skal avgjøre straffenivået i den enkeltesak. En generell avkortning av domstolenes straffeut-måling, basert på konkrete kriterier i en avgrenset pe-riode, er uheldig av flere grunner. For det første blirprinsippet om likhet for loven utfordret, da personersom domfelles før eller etter denne avgrensedeperioden i praksis får en strengere straff. For detandre er det problematisk for kriminalitetsofre at denutøvende makt, grunnet utenforliggende hensyn somkapasitetsmangel, griper inn i en straff fastsatt avStortinget og utmålt av domstolene. D i s s em e d l e m m e r mener at det er problematisk å be-nytte seg av denne typen tiltak, selv om det finneslovmessig dekning for dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at daværendejustisminister Knut Storberget i 2006 fremmet et for-slag om å utvide ordningen ytterligere. Forslagetmottok massiv kritikk, og både Politidirektoratet ogalle landets 27 politimestre mente forslaget var me-get uheldig.

Curt A. Lier, daværende leder i Politiembetsmen-nenes Landsforening, uttalte blant annet at:

«Det er domstolene i Norge som skal bestemmehvor strenge straffene skal være. Så dette er ikke bra– ikke minst av allmennpreventive hensyn. (…)Detblir sendt ut et signal om at man ikke trenger å sonehele straffen man er dømt til. Om man innfører etsystem hvor man systematisk slipper ut før tiden un-dergraves respekten for domstolene.»

Innst. 305 S – 2014–2015 11

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norsk Feng-sel- og Friomsorgsforbund også var kritiske, og RoarØvrebø kom med følgende høringsuttalelse:

«Det er en alvorlig sak å bli dømt til fengsels-straff, og det undergraver formålet med straffen der-som domfelte slipper å gjennomføre straff med be-grunnelse i plassmangel.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener at ordningen med fremskutt løslatelse i enovergangsperiode bør utvides. Undersøkelser og er-faring viser at selv det å sette fristen for fremskuttløslatelse et par dager tidligere vil gi stor effekt påsoningskøen. Dette er også gjort tidligere, med godeffekt.

D e t t e m e d l e m vil understreke at for personersom soner lange dommer, vil det ikke stride mot all-mennhetens rettsoppfatning om de løslates noendager tidligere enn planlagt. D e t t e m e d l e m vilunderstreke at dette tiltaket er en bedre løsning enn ååpne for å delta i en fengselsindustri i utlandet.

D e t t e m e d l e m vil peke på muligheten for åetablere en endret praksis for fremskutt løslatelse.Dette bør gjelde de lengste dommene. D e t t e m e d -l e m mener det i en overgangsperiode ikke vil stridemot folks rettsoppfatning, og vil påpeke at det kunmå gjennomføres med noen få dagers tidligere løsla-telse. Likevel vil tiltaket ha rask virkning påsoningskøene. Tiltaket vil være bedre enn å leiesoningsplasser i utlandet, med tanke på utviklingenfor norsk kriminalomsorg. D e t t e m e d l e m bemer-ker at dette også har vært gjort tidligere.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i en overgangsperio-de øke bruken av fremskutt løslatelse i saker hvor deter hensiktsmessig.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Senterpartietfortsatt mener det er bedre å slippe de kriminelle utenn at de soner den straff norske domstoler har satt.Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er dette åvise manglende respekt for strafferettspleien ogdomstolenes virksomhet i tillegg til at det nedvurde-rer virkningene kriminalitet har for ofrene. Videre vilfremskutt løslatelse ikke løse det underliggende pro-blemet som faktisk er manglende kapasitet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil peke på at bruk av fremskutt løslatelse er et av fle-re tiltak Senterpartiet foreslår for å reduseresoningskøene, og er kun tenkt benyttet i en over-gangsperiode. Dette er en ordning som er benyttetved flere anledninger tidligere. D e t t e m e d l e m vilunderstreke at bruk av fremskutt løslatelse ikke

handler om å endre straffen. Det understrekes at brukav fremskutt løslatelse med et par dager gir stor ef-fekt. Det registreres for øvrig at Høyre og Frem-skrittspartiet-regjeringen har styrt i 20 måneder utenå iverksette tiltak som gir effekt.

DubleringK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

F r e m s k r i t t s p a r t i e t registrerer at flere sentralerepresentanter fra Arbeiderpartiet har kritisert regje-ringens bruk av dublering som et midlertidig tiltak.D i s s e m e d l e m m e r mener på generelt grunnlagat det bør vises varsomhet med å kritisere tiltak manselv har benyttet, og viser til at den rød-grønne regje-ringen praktiserte omfattende dublering frem til15. april 2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at regjeringen har foreslått tremidlertidige tiltak: leie fengselsplasser i Nederland,dublering av innsatte i samme celle og fortetting avfengslene i Halden, Skien og Åna.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Sivilombuds-mannens omtale om dublering i 2006, der det slåsfast at dublering ikke skal skje på bekostning av inn-holdet (sak 20016/105). Det er i Meld. St. 12 (2014–2015) ikke satt noen begrensninger for tidsforløpetmht. dublering. Regjeringen Stoltenberg II avvikletdenne ordningen i 2008, og d i s s e m e d l e m m e rser ingen grunn til å innføre en slik ordning på nytt.Dublering truer sikkerheten til ansatte, innsatte og bi-drar til at rehabiliteringsarbeidet blir svært vanskelig.

2.3 Kriminalomsorgens utfordringer – kapasitet og vedlikehold

Om meldingenK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , er tilfreds med at regjeringen for før-ste gang presenterer en omfattende kriminalomsorgs-melding, der Stortinget inviteres med for å stake utkursen for fremtidens kriminalomsorg. F l e r t a l l e tmener langsiktigheten i meldingen, der det gjøresrede for en kapasitetsprognose frem til 2040, er etgodt bidrag til å fatte kunnskapsbaserte og langsikti-ge avgjørelser.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har oppfattet atdet økende presset kriminalomsorgen har opplevdhovedsakelig skyldes to forhold. For det første har enøkning i grenseoverskridende og organisert krimina-litet ført til en øking i antallet domsavsigelser meddommer over ett år. For det andre har utenlandske

12 Innst. 305 S – 2014–2015

kriminelle i varetekt økt dramatisk, og det har ikkevært flertall av norske statsborgere i varetekt siden2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t tar til etterret-ning at regjeringen har valgt å avgrense utfordringe-ne til i hovedsak å dreie seg om kapasitet. Etter d i s -s e m e d l e m m e r s mening inviterer ikke meldin-gen til å vurdere kapasitetsbehovet i et bredt perspek-tiv. Heller ikke er behovet for soningsplasser isammenheng med for eksempel økt bruk av alterna-tive soningsformer og innhold i rehabiliteringen sær-lig vurdert. På denne bakgrunn har d i s s e m e d -l e m m e r lagt frem et representantforslag, Doku-ment 8:86 S (2014–2015) Om innhold i kriminalom-sorgen. Dette dokumentet behandles parallelt medMeld. St. 12 (2014–2015) og Prop. 92 LS (2014–2015).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil også vise til at de 109 mill. kroneneregjeringen har bevilget til gjennomføringen av leie-avtalen for inneværende år, vil d i s s e m e d l e m -m e r bruke på en annen måte.

KapasitetsutfordringerK o m i t e e n konstaterer at kriminalomsorgen

over lengre tid har hatt kapasitetsutfordringer,spesielt når det gjelder lukkede plasser. En soningskøpå 1 200 personer er ikke forenlig med en optimalstraffegjennomføring. Kapasitetsutnyttelsen har overlengre tid vært på over 98 pst. Det vises i denne sam-menheng til at det er et tverrpolitisk mål om en dek-ningsgrad på 90 pst. for å kunne sikre tilgjengeligevaretektsplasser, rehabilitering og gode arbeidsfor-hold for kriminalomsorgens ansatte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t konstaterer at hovedutfor-dringen for dagens kriminalomsorg er den store man-gelen på lukkede plasser til soning og varetekt. Re-presentanter fra Arbeiderpartiet har i flere sammen-henger hevdet at den rød-grønne regjeringen oppret-tet 750 nye fengselsplasser i perioden 2005–2013.D i s s e m e d l e m m e r mener dette er et anslag sombør modereres kraftig. Ifølge tall fra Justis- og bered-skapsdepartementet ble 400 fengselsplasser lagt nedi samme periode. I tillegg er 250 av disse plasseneelektronisk kontroll, og uegnet til varetekt eller so-ning for mer alvorlig kriminalitet. D i s s e m e d -l e m m e r ser derfor at det dessverre bare ble oppret-tet ett netto på 100 lukkede fengselsplasser i perioden2005–2013, og konstaterer at dette danner utgangs-punktet for meldingen. D i s s e m e d l e m m e r vilvidere vise til at regjeringen, i samarbeid med støtte-

partiene Kristelig Folkeparti og Venstre, på bare to århar frigjort netto 130 lukkede fengselsplasser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t registrerer atmeldingen og Prop. 92 LS (2014–2015) endrer deverdivalg som ligger til grunn for straffegjennomfø-ringen. De bærende prinsipper i norsk straffegjen-nomføringspraksis brytes. Disse er nedfelt i straffe-gjennomføringsloven og er bærende for innholdet iSt.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker, min-dre kriminalitet, tryggere samfunn. Verdiene sombrytes er normalitetsprinsippet, nærhetsprinsippet ogimportmodellen, der kommuner og almenne velferds-tjenester har ansvar for å gi innsatte lik tilgang tilf. eks. utdanning, behandling og sosiale tjenester innei fengselet som til befolkningen for øvrig. D i s s em e d l e m m e r viser til de kritiske høringsinnspille-ne i skriftlig form til departementet og under hørin-gen i Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener det er en klar sam-menheng mellom muligheten for god rehabilitering,og belegg i norske fengsler. D i s s e m e d l e m m e rvil vise til sine merknader i forbindelse med behand-lingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008), og vil særligtrekke frem følgende merknad:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog Høyre mener at Regjeringens satsing på etable-ring av nye fengselsplasser er for dårlig. Disse med-lemmer viser til at behovet for sikkerhet i samfunnettilsier at det bygges flere soningsplasser, herundertilstrekkelig varetektsplasser og flere lukkede feng-selsplasser.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre ogFremskrittspartiet også i forbindelse med St.meld.nr. 37 (2007–2008) påpekte den helt avgjørendesammenhengen mellom rehabilitering og fengselska-pasitet. For det første er det negativt for rehabiliterin-gen at straffedømte går i lang tid uten å få gjort segferdig med dommen på bakgrunn av lang soningskø.For det andre fører det til en svekkelse av rehabilite-ringen når fengslene opererer med et belegg som erlangt over det kriminalomsorgen selv anbefaler ut frafaglige kriterier.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , konstaterer at manglende utbyggingav lukkede fengselsplasser, og mangelfullt vedlike-hold i perioden 2005–2013, er hovedårsaken til denvanskelige situasjonen kriminalomsorgen i dag be-finner seg i.

Innst. 305 S – 2014–2015 13

For k o m i t e e n er det viktig å møte soningsut-fordringene med et bredt spekter av virkemidler. Kri-minaliteten har de siste årene gått ned i Norge. Norgehar lav kriminalitet og lav andel gjengangere. Krimi-naliteten endres. Innhold og kapasitet må derfor møtedisse endringene. Kapasitetsbehovet handler om merenn bare antall fengselsplasser. Behovet for sonings-plasser vil henge sammen med samfunnets generellevelferdspolitikk der forebygging skjer, straffeformerog straffelengde som påvirker behovet for og dimen-sjoneringen av soningsplassene og hvordan man ar-beider for å få redusert kriminalitetsnivået ved å sør-ge for at de som begår kriminalitet begår mindre kri-minalitet etter soning enn de gjorde før de ble dømt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til svaret justis- og beredskapsmi-nisteren selv gir komiteen på spørsmål 35 i brevet da-tert 20. februar 2015 om sammenheng og samvirkemellom generell velferdspolitikk, forebygging og re-habilitering for å få lavere kriminalitet som resultat,at

«… samfunn med store forskjeller er mer plagetav kriminalitet, sosial uro og helseproblemer enn detsamfunn med små forskjeller er.» (s. 14/23)

Også forhold som ulikheter i helse, levekår ogarbeidserfaring hos mange innsatte og deres familieromtales. På side 15/23 i brevet kan man lese:

«Effektiv forebygging må foregå på flere plan.(...) virkemidlene (må) rettes inn mot hele befolknin-gen og generelle samfunnsforhold …»

Og det pekes på at forebyggingen også må rettesinn mot identifiserte risikogrupper. Dette er helt i trådmed Arbeiderpartiets politikk. Skal man lykkes medå gjøre det viktigste; få redusert antall ofre for krimi-nelle handlinger og mindre kriminalitet, må man ta ibruk dette brede spekteret av virkemidler. D i s s em e d l e m m e r registrerer at etter snart to år i regje-ring har man valgt å levere en melding som i litengrad tar opp og drøfter dette bredere perspektivet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at meldingen regje-ringen la frem, er en kapasitetsmelding, og at formåletmed meldingen var å lage en plan for hvordan krimi-nalomsorgen skal komme seg ut av den alvorlige si-tuasjonen forrige regjering skapte. D i s s e m e d -l e m m e r påpeker også at sitatene medlemmene fraArbeiderpartiet viser til, kommer som svar på spørs-mål om hva forskning mener om ulike spørsmål.D i s s e m e d l e m m e r er også enig i at forebyggingskjer på mange plan og at en avskrekkende straff haren forebyggende effekt. D i s s e m e d l e m m e r fin-ner det påfallende hvordan medlemmene fra Arbei-

derpartiet ønsker å diskutere andre ting med en gangdet blir snakk om kapasitet i kriminalomsorgen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil påpeke atStortinget de siste årene har vedtatt flere skjerpelseri straffenivået. Dette gjelder blant annet for brudd påilagt innreiseforbud og voldsovertredelser. Dette fårkonsekvenser for kapasiteten på fengselsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjerin-gen ikke har fremmet ett konkret forslag om å byggenye fengsler i Norge. I sine to siste statsbudsjett harregjeringen Solberg vist til at det vil komme en mel-ding til Stortinget om kapasiteten i kriminalomsor-gen, mens regjeringen i denne meldingen henviser tilat de vil komme tilbake til konkrete prosjekter i de år-lige budsjettene. Dette skaper manglende forutsig-barhet. Det eneste prosjektet regjeringen Solberg harkommet opp med er å leie fengselsplasser i Neder-land, noe som er betenkelig i henhold til Grunnlovenog oppfyllelse av menneskerettigheter og mulighete-ne til rehabilitering på linje med norske innsatte.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , vil sterkt avvise at soning i Nederlandvil være betenkelig i forhold til Grunnloven. F l e r -t a l l e t viser til at denne påstanden fremstår som be-grunnet på tynt grunnlag, og at det bare er domstole-ne som kan ta stilling til en slik påstand. Denne på-standen er kun et kreativt forsøk på å sverte et effek-tivt tiltak som løser problemer langt raskere enn for-rige regjering evnet. F l e r t a l l e t viser til at ingenblir utvist av Norge som følge av soningen i Neder-land. Når soningen er over i Nederland, vil den en-kelte nordmann ha normal adgang til Norge som alleandre nordmenn. F l e r t a l l e t viser til at begrensnin-gene ved å sitte i fengsel vil være de samme i et norskfengsel som det er å sitte i fengsel i Nederland.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det måbygges både lukkede og åpne fengselsplasser. I til-legg må ordningen med soning med elektronisk kon-troll utvides. Personer som kan gjennomføre åpen so-ning, bør gjøre dette i stedet for å oppta lukkede plas-ser. Det vil bidra til bedre rehabilitering og flyt isoningsplassene. Mange som sitter på lukkede feng-selsplasser kunne med fordel vært flyttet til åpen so-ning på slutten av fengselsoppholdet, blant annet forå bedre rehabiliteringen og lette tilbakeføringen tilsamfunnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t er overrasket over at Arbei-derpartiets stortingsgruppe tilsynelatende besitter en

14 Innst. 305 S – 2014–2015

helt unik kompetanse som gjør at de er i stand til åoverprøve Kriminalomsorgsdirektoratets (KDI) fag-lige vurderinger. D i s s e m e d l e m m e r velger like-vel å lytte til det brede fagmiljøet i KDI i denne sa-ken, og mener KDI er langt bedre egnet til å foretavurderinger rundt soningsprogresjon enn Arbeider-partiets stortingsgruppe. D i s s e m e d l e m m e r erkjent med at KDI foretar sine vurderinger omsoningsprogresjon etter straffegjennomføringslovensbestemmelser, og d i s s e m e d l e m m e r imøteseren forklaring på Arbeiderpartiets alternative hjem-melsgrunnlag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t forventer at re-gjeringen raskt kommer i gang med å bygge nyefengsler i blant annet Agder, Ålesund, Mosjøen ogØstlandsområdet.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en plan omhvordan man kan bygge flere åpne soningsplasser itilknytning til allerede etablerte fengsler.»

K o m i t e e n viser til at regjeringspartiene, medstøtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker ådoble antallet soningsplasser på Slidreøya fengsel iValdres. K o m i t e e n styrker således Slidreøyafengsel istedenfor å legge det ned. K o m i t e e n visertil at dette er fengselsplasser som har et godt rehabi-literingsmiljø, og samtidig benytter ressursene effek-tivt. K o m i t e e n vil vise til at det er helheten rundtet rehabiliteringsopplegg og resultater som er viktig.

Om det produseres grønnsaker, rognebær, villsaueller tomater er likegyldig for k o m i t e e n s f l e r -t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,så lenge fengselet kan vise til gode rehabiliterings-resultater.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil fremheve enfengselsavdeling med et tilbud som bør videreut-vikles og styrkes, samt etableres flere steder i landet.Slidreøya fengsel i Valdres skiller seg ut med nyttiginnhold og mangfold som viktig del av soningen. Herdyrker man for eksempel grønnsaker av høy kvalitetmed den praktiske arbeidstreningen og det friluftsli-vet dette innebærer.

Konsekvenser av kapasitetsutfordringeneK o m i t e e n ser at dersom det ikke er tilstrekke-

lig kapasitet, vil dette medføre merarbeid gjennomstore deler av straffesakskjeden. Innsatte må flytte

rundt til forskjellige fengsler, og politiet og kriminal-omsorgen må konstant være på leting etter ledig ka-pasitet. Manglende kapasitet medfører at rehabilite-ringen blir dårligere, innsatte må vente på å sone sinedommer, og unødig mange ressurser, ansatte, pengerog tid går med til å flytte og håndtere innsatte. Dettetar opp politikraft som kunne vært brukt til å bekjem-pe og oppklare kriminalitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil påpeke atOslo fengsel er et nøkkelfengsel både for varetekts-plasser og ordinær soning. Fengselets plassering rettved siden av Politihuset i Oslo er velegnet og frem-står ressurseffektivt. Bygningsmassen er særdelesdårlig, og bydelsoverlegen har varslet stengning avavdeling A, hvor det er et stort antall plasser. Forhol-dene går utover både ansatte og innsatte, samt inn-holdet i soningen. Sitasjonen er slik at det krever raskhandling. D i s s e m e d l e m m e r antar at politisk le-delse i Justis- og beredskapsdepartementet har værtklar over den særdeles dårlige tekniske standen tilbygningsmassen i fengselet. En finner det derfor un-derlig at man ikke prioriterte å sette av midler til ved-likehold i statsbudsjettet for 2015.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , registrerer at Arbeiderpartiet ikke harsatt av en eneste krone til å øke fengselsvedlikeholdi sitt alternative statsbudsjett for 2015. Videre er detat faktum at regjeringen, med støtte fra Kristelig Fol-keparti og Venstre, har bevilget 100 mill. kroner i ek-straordinære vedlikeholdsmidler over to år.

F l e r t a l l e t ser frem til gjennomføringen av denforpliktende utbyggings- og vedlikeholdsplanen somer initiert av Høyre, Fremskrittspartiet og KristeligFolkeparti, og er glad for at denne planen vil sørgefor en netto økning på 500 lukkede fengselsplasserfrem mot 2020, samtidig som vedlikeholdsetterslepetvil reduseres. F l e r t a l l e t mener det er viktig atOslo og Østlandet er en sentral og prioritert del av ut-byggings- og vedlikeholdsplanen. F l e r t a l l e t hen-stiller representantene fra Arbeiderpartiet til å stem-me for de ikke-sosialistiske partienes opptrappings-plan dersom de mener alvor med sitt pretenderte øn-ske om en opprustning av norske fengsler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det rasktbør etableres modulfengsler i Oslo-området, inntil debygningsmessige utfordringene er løst, slik at mankan opprettholde og også øke kapasiteten i området.Dette vil bidra til forutsigbarhet både for ansatte, inn-satte og bevilgende myndigheter.

Innst. 305 S – 2014–2015 15

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at i tillegg tilOslo-området ser en at funksjonaliteten på fengslerandre steder også er svært dårlig. Som eksempel kannevnes Agder fengsel, Ålesund fengsel og Mosjøenfengsel. Her foreligger det prosjekter som raskt kanrealiseres, og øke kapasiteten betraktelig.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om brukav modulfengsler i aktuelle områder i Norge.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t finner det påfallende at Ar-beiderpartiet og Senterpartiet etterlyser rask hand-ling, samtidig som man kritiserer soningsavtalenmed Nederland, som er det raskeste tiltaket man kanfå på plass.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e thar merket seg at behovet for rehabilitering av Gjø-vik fengsel er stort, og mener at dette fengselet målangt fram når penger til rehabilitering skal priorite-res.

D e t t e m e d l e m er opptatt av å sikre fremdriftfor nytt fengsel på Ilseng, der det trengs en utvidelseav antall plasser.

K o m i t e e n mener regjeringen bør få på plassutstyr for å foreta fjernavhør i fengsler der dette kanvære ressursbesparende.

VaretektK o m i t e e n mener rettssikkerhet og humanitet i

straffegjennomføringen også utfordres av manglendefengselskapasitet, ikke minst når det gjelder oversit-ting i politiarrest/glattcelle. Norge har blitt kritisertinternasjonalt for glattcellebruk, og dette er en kri-tikk k o m i t e e n tar på største alvor.

K o m i t e e n mener at det viktigste enkelttiltaketfor å forhindre fristoversittelse i glattcelle er en utvi-delse av fengselskapasiteten. K o m i t e e n understre-ker likevel at en bedring av standarden i politiarrest/glattceller bør komme på plass så raskt som mulig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , vil i denne sammenheng vise til Do-kument 8:20 L (2013–2014) og Innst. 165 L (2013–2014) der det skisseres to ulike spor for å utbedre si-tuasjonen:

«Komiteen mener at to sentrale grunner til detteproblemet er Kriminalomsorgens mangel på vare-tektsplasser, og at politicellene holder en standardsom gjør dem uegnet til opphold ut over en svært kort

tidsperiode. Opphold i politicelle over flere døgn haret tydelig preg av isolat. Det er derfor viktig å redu-sere antallet fristoversittelser for å forhindre unød-vendig lange opphold under slike soningsforhold.

Komiteen mener at en økning av antallet vare-tektsplasser vil føre til en reduksjon – og forhåpent-ligvis et bortfall – av fristoversittelser.

Dette er et arbeid som regjeringen har startet, ogkomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,imøteser resultatene av dette arbeidet.

Flertallet erkjenner imidlertid at en økning av an-tallet varetektsplasser er et arbeid som vil ta tid.»

F l e r t a l l e t viser til følgende vedtak i forbin-delse med behandlingen av Dokument 8:20 L (2013–2014), og forventer at regjeringen følger opp disse påen adekvat og effektiv måte:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmerfølgende forslag:

I Stortinget ber regjeringen i arbeidet med stats-budsjettet for 2015 vurdere tiltak for å heve kvalite-ten på landets glattceller.

II Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-ti-mersregelen overholdes strengt.

III Stortinget ber regjeringen å forbedre systemetfor overføring av pågrepne fra politiet til Kriminal-omsorgens varetektsceller.

Komiteen mener at ungdom mellom 15 og 18 årikke skal plasseres på glattcelle, med mindre heltspesielle omstendigheter gjør det nødvendig.

Nødvendighetsvurderingen bør inneholde vurde-ringer av alternative, egnede plasseringer for ungemed store atferdsvansker.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til mindre-tallsforslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet iDokument 8:20 L (2013–2014):

«Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake på eg-net måte og snarest mulig med sak om bruk og utfor-ming av glattceller der det fremkommer at:

a) glattceller som hovedregel ikke skal benyttes, medmindre konkrete vilkår er oppfylt,

b) bruk av glattcelle skal begrunnes skriftlig av poli-tiet i hver enkelt sak,

c) barn skal ikke plasseres på glattcelle, med mindredet foreligger særlig tungtveiende grunner,

d) den innsatte skal som hovedregel ha kontaktmu-ligheter med pårørende og arbeidsgiver. Unntakfra dette skal begrunnes skriftlig.

16 Innst. 305 S – 2014–2015

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen opprette et sentralt va-retektssystem som til enhver tid har oversikt over le-dig cellekapasitet.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen iverksette strakstiltakfor å oppgradere flere glattceller med for eksempelklokke, vindu, møbler, og utarbeide en tidsplan foroppgradering.»

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at flertalletstemte mot dette og etterlyser strakstiltak og konkretoppfølging av hvordan regjeringen vil forebyggemenneskerettsbrudd knyttet til glattcellebruk. Det eren overhyppighet av selvmord blant innsatte i vare-tekt. Disse utfordringene bør det tas tak i umiddel-bart.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget på egnet måte med hvordan den har fulgtopp vedtaket i Innst. 165 L (2013–2014).»

D i s s e m e d l e m m e r viser til forslaget i bud-sjettet for 2014 om å innføre forsøk med varetekts-surrogati, noe som hadde bedret kapasiteten med va-retektsplasser. D i s s e m e d l e m m e r registrerer atregjeringen ikke har fulgt opp vårt forslag fra bud-sjettinnst. S 6 (2014–2015), der d i s s e m e d l e m -m e r ba om å få en oppfølging av situasjonen rundtvaretekt i revidert budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at regjeringen Solberg allere-de har sørget for en nedgang i antall tilfeller der per-soner sitter lenger enn 48 timer i politiarrest. Denneproblemstillingen har vært tatt opp over lang tid, ogviser til at den rød-grønne regjeringen ikke prioriterteå avverge disse menneskerettighetsbruddene.

K o m i t e e n viser til at det i 2013 ble registrertat 4 250 personer hadde sittet i politiarrest utover todøgn. Dette var en økning sammenliknet med tidlige-re år. I 2014 var det 3 441 tilfeller med personer somer registrert med mer enn 48 timer i politiarrest. K o -m i t e e n er glad for denne nedgangen, men det erfortsatt altfor mange som sitter for lenge i politiar-rest.

K o m i t e e n viser til at det er en alvorlig utfor-dring for rettsstaten at kapasitetsmangel i kriminal-omsorgen fører til at personer politiet mener bør va-retektsfengsles, løslates. K o m i t e e n mener dette eren uholdbar situasjon, ikke minst med tanke på ofre-

ne for kriminalitet. K o m i t e e n ser derfor at krimi-nalomsorgen har umiddelbare behov for å styrke ka-pasiteten, og mener dette bør gjøres både på kort oglang sikt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Meld. St. 12 (2014–2015)er et godt utgangspunkt for beslutninger på dette om-rådet, og f l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringenviser evne og vilje til å arbeide parallelt med en kort-siktig og langsiktig utbedring av kriminalomsorgenskapasitetsutfordringer.

PersonellK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , er fornøyd med at regjeringen harstartet et forsøksprosjekt som tar sikte på å overførefangetransport fra politiet til kriminalomsorgen, ogmener dette vil være et viktig bidrag for å skape merpolitikraft. Like fullt løser ikke slike gode løsningerdet underliggende problemet i kriminalomsorgen,som er mangel på (lukkede) fengselsplasser og ved-likehold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til viktigheten av atpolitikraft frigjøres til å utføre politiarbeid. Politiana-lysen dokumenterer grundig at det ikke er tilstrekke-lig å fortsette med mer av det som ikke har fungertfør, men at nye løsninger må til for å styrke norsk po-litikraft. Transportprosjektet er en forsøksordning,der det vil innhentes viktige erfaringer rundt arbeids-fordelingen mellom politi og kriminalomsorg. D i s -s e m e d l e m m e r viser til at enhver ordning vil habehov for en innkjøringsperiode før effektene kanvurderes på en objektiv måte. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at forsøksordningen ut fra faglige krite-rier er bestemt til å vare frem til 2016. Det er derforfor tidlig å foreta en saklig evaluering av ordningenpå nåværende tidspunkt, og ordningen vil evalueresgrundig når prøveperioden er fullført.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at halvtidsevalueringen av til-taket denne regjeringen iverksatte der Kriminalom-sorgen overtok transport av varetektsdømte, viser at40 personer er ansatt i transportprosjektet. Det skullefrigjøre 40–45 politiårsverk. For tiden er det anslåttat frigjorte årsverk er 21, og at anslaget kan værelavere. I perioden desember 2014 til mars 2015 harpolitiet i prosjektområdet utført 275 fremstillingerselv. Hadde prosjektmidlene blitt benyttet slik stats-budsjettet først la opp til, ville det tilsvart ca. 50 stil-linger i prosjektområdet. Ettersom disse ville vært

Innst. 305 S – 2014–2015 17

ansatt i politiet kunne arbeidstiden vært utnyttet 100pst. og ville frigjort flere politiårsverk enn dagensprosjekt. D i s s e m e d l e m m e r mener det kan tydepå for dårlige analyser mht. forventet gevinst i for-kant av iverksettelse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kapasitetenikke kan styrkes uten at man samtidig tilfører flereansatte. D i s s e m e d l e m m e r foreslo å bevilge 30mill. kroner til styrking av stillinger i Kriminalom-sorgen i Arbeiderpartiets alternative budsjett og re-gistrerer at verken regjeringen eller flertallet på Stor-tinget fant midler til økte personellressurser. Tvertimot fører flertallets kutt i budsjettene for 2015 til atansatte sies opp. Tillitsvalgte i kriminalomsorgen hargitt tilbakemeldinger om dyp bekymring for situasjo-nen fremover med bakgrunn i de kuttene som er ved-tatt. De mener at det går ut over rehabiliteringsmulig-hetene og frykter økt konfliktnivå og mindre sikker-het. Det er en uheldig utvikling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t vil påpeke at Arbeider-partiet i sitt alternative budsjett foreslo midler tilbarneansvarlige i fengslene. Dette fremstår som sym-bolpolitikk all den tid dette allerede var på plass vedvedtakelse av budsjettet. Uansett fremstår det mis-visende at medlemmene fra Arbeiderpartiet nå sierde mente å styrke bemanningen.

Manglende vedlikeholdK o m i t e e n konstaterer at det er et betydelig

vedlikeholdsetterslep i den norske fengselsmassen.Hele 15 fengsler fra 1800-tallet er fortsatt i drift, ogHalden fengsel er det eneste nye fengselet de siste 10år. Statsbyggs tilstandsrapport fra 2013 anslår et ved-likeholdsetterslep på mellom 3,3–4,4 mrd. kroner inorsk kriminalomsorg. Beløpet er ikke et estimat fordet samlede investerings- og vedlikeholdsbehovet ifengslene. Kostnader til nye krav om brannsikkerhet,universell utforming og energibruk vil trolig medføreat det reelle vedlikeholdsetterslepet er vesentlighøyere enn Statsbyggs estimat.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener vedlikeholdet av norske fengs-ler ikke ble prioritert høyt nok i perioden 2005–2013,og at den rød-grønne regjeringens prioriteringer erhovedårsaken til den prekære situasjonen kriminal-omsorgen nå befinner seg i.

F l e r t a l l e t er fornøyd med at nåværende regje-ring, i samarbeid med Kristelig Folkeparti ogVenstre, har bevilget 50 mill. kroner til ekstraordi-nært vedlikehold i budsjettet for 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at Stol-tenberg-regjeringen tok tak i utfordringene knyttet tilvedlikehold, og overførte kapitalutgifter til Stats-bygg i 2009 slik at disse fikk forvaltningsansvaret.Samtidig ble vedlikeholdsbevilgningen økt med 78mill. kroner til årlig vedlikehold. Stoltenberg-regje-ringen satte i gang en total gjennomgang av vedlike-holdsbehovene, som ble levert departementet rett førvalget 2013. Skiftende regjeringer over mange tiårhadde forsømt seg mht. vedlikehold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t registrerer at den nye regjeringen kut-tet 20 pst. til bygningsvedlikehold i Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014), og registrerer at de i budsjettetfor 2015 har avsatt 50 mill. kroner til dette, noe d i s -s e m e d l e m m e r støtter og som er i tråd med be-vilgningene fra den forrige regjeringen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , vil påpeke at ordinært vedlikehold ifengslene avgjøres av Statsbygg som en profesjonelleiendomsforvalter. Dette vedlikeholdet ivaretas. Hvagjelder ekstraordinært vedlikehold, som følge av ne-glisjering gjennom forrige regjeringsperiode, viserf l e r t a l l e t til at regjeringspartiene, Venstre ogKristelig Folkeparti har skaffet 100 mill. kroner på toår. Dette er tiltak forrige regjering med Arbeiderpar-tiet i spissen ikke fant å kunne prioritere.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , registrererat nåværende regjering ifølge Kriminalomsorgsdi-rektoratet har bevilget maksimalt av hva dagens sys-tem kan håndtere til fengselsvedlikehold. På sikt vildet likevel være behov for nye mekanismer som kansørge for at vedlikeholdet kommer opp på et nivåsom reduserer etterslepet betraktelig. Nedleggelse aveldre og uhensiktsmessige fengsler vil i denne sam-menhengen bli viktig etter hvert som adekvat erstat-ningskapasitet kommer på plass.

K o m i t e e n registrerer at om lag halvparten avvedlikeholdsbehovet er knyttet til alvorlige avvikved Oslo fengsel, og at også Ullersmo, Ila, Trond-heim og Åna fengsler har store vedlikeholdsutfor-dringer. K o m i t e e n ser at Oslo og Ullersmo fengs-ler utgjør en betydelig andel av kriminalomsorgenskapasitet for varetekt og gjennomføring av langedommer. K o m i t e e n imøteser på dette grunnlagKVU for Østlandet som antas ferdigstilt i 2015. Hervil det tas stilling til om byggene skal utbedres eller

18 Innst. 305 S – 2014–2015

erstattes. K o m i t e e n oppfordrer regjeringen til enrask og effektiv prosess i denne sammenhengen.

StandardmodulerK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , er positiv til at det utarbeides ulikestandardmodeller for nye fengsler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er kjent med atdet pågår et arbeid for å utvikle standardmodeller forfengslers utforming. D i s s e m e d l e m m e r er posi-tive til standardisering så lenge den bygger opp underinnholdet på en god måte. Arkitekt Beate Hølme-bakk, professor ved Arkitektur- og designhøgskoleni Oslo, har uttalt:

«Satt på spissen betyr det at god fengselsarkitek-tur kan bidra positivt til rehabiliteringen av innsatte.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at tilbakemel-dinger fra ansattes organisasjoner under høringenkan gi grunn til bekymring over manglende fokus påivaretakelsen av den dynamiske sikkerheten og på-pekningen av at utformingen av fengslene må gi romfor ulike behov, blant annet muligheter til å lage spe-sialenheter. D i s s e m e d l e m m e r forventer at re-gjeringen i samarbeid med ansattes organisasjonerkommer frem til gode modeller som ivaretar dette.

Bygningsmassens egnethetK o m i t e e n ser med bekymring på at 31 pst. av

norske fengsler ifølge Statsbyggs rapport både er liteegnede og lite tilpasningsdyktige. Analysen viserogså at hele 45 pst. av bygningsmassen antas å værebåde lite tilpasningsdyktige og samtidig i dårlig tek-nisk stand. 45 pst. av fengselsmassen befinner segmed andre ord i en kategori der Statsbygg normaltvurderer ombygninger og oppgraderinger som litehensiktsmessige. K o m i t e e n mener det er kritikk-verdig at tidligere regjeringer har latt forfallet i kri-minalomsorgens bygningsmasse nå et så dramatisknivå.

K o m i t e e n registrerer at Justis- og beredskaps-departementet anslår at om lag 1 000 fengselsplasserbør erstattes med ny kapasitet, og at dette kommer itillegg til prognosen på en nødvendig økning av feng-selsplasser med 1 000 frem mot 2040.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener at ansla-gene om at behovet for nybygg av fengselsplasser irealiteten er på ca. 2 000 plasser frem mot 2040 er be-

kymringsverdig, og imøteser regjeringens oppfølg-ning av de føringer Stortinget legger til grunn.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er oppsiktsvekkende at løs-ningen av et så grunnleggende og alvorlig vedlike-holdsproblem ikke ble fortsatt fulgt opp i perioden2005–2013. D e t t e f l e r t a l l e t vil i denne forbin-delse vise til forslaget om en utfasings- og opprust-ningsplan under punkt 1.4.

2.4 Fremtidig kapasitetsbehov

Behov frem mot 2040K o m i t e e n understreker også viktigheten av at

uegnede og teknisk dårlige fengsler erstattes fortlø-pende, og konstaterer at Justis- og beredskapsdepar-tementet har anslått at ca. 1 000 av dagens eksis-terende plasser bør erstattes med ny kapasitet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , ser at antalletfengselsplasser må økes med 550 innen 2020 dersommålsettingen om et belegg på 90 pst. skal overholdes.Prognosene viser at antallet fengselsplasser må økesvidere med 300 mellom 2020 og 2030, og med ytter-ligere 150 mellom 2030 og 2040. Totalt vil det værebehov for 1 000 nye fengselsplasser innen 2040. Detmeste av veksten i fengselskapasitet må komme deneste 15 årene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det erlite drøftet i meldingen hvordan kapasitetsbehovetvil slå ut med bakgrunn i andre forhold enn befolk-ningsvekst. Det legges inn en forutsetning om at ord-ningen med EK videreføres etter dagens nivå. Felles-organisasjonen pekte i høringen på noen av utford-ringene knyttet til kapasitetsberegningen, og viste tilat bruken av fengselsplasser er relativ høy i Norge(60 pst.) i forhold til Sverige (30 pst.). Det er ofteikke en enkelt årsak til at behovet for soningsplassergår opp eller reduseres. Forhold som forebygging,endringer i straffenivået og bruk av alternativesoningsformer er blant annet forhold som påvirkerbehovet, jf. KROM som i sitt høringssvar peker pådet problematiske med å anta at fortidens behov vilgjenspeile seg i framtidens. Meldingen drøfter ikkehvilken innvirkning nye straffeformer, økt bruk avelektronisk soning og straffenivåer kan ha for kapa-siteten. Stortinget har fått en likning med mangeukjente størrelser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ut fra de ana-lyser regjeringen har gjort i beregninger av kapasi-tetsbehovet, legges det opp til en svært konservativ

Innst. 305 S – 2014–2015 19

utvikling av framtidas kriminalomsorg, noe somogså stadfestes i svarbrevet fra statsråden på spørs-mål 1: «Hvordan ser regjeringen for seg å utvikle nyesoningstyper, med tanke på å bedre rehabiliteringenog sikre innsatte god arbeidstrening?», datert 6. feb-ruar 2015. Svaret er: «Departementet har ingen kon-krete planer for utvikling av nye straffer eller straffe-gjennomføringsformer.» D i s s e m e d l e m m e rmener dette vitner om lite handlekraft og nytenking.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at andre land harmer offensiv justispolitikk. Belgia varsler ny politikkpå området for å få ned andelen som soner i lukkedefengsler. I Danmark går sittetiden ned, slik den ogsåhar gjort i Sverige og Nederland.

2.5 Kapasitets- og vedlikeholdsprioriteringer frem mot 2040

K o m i t e e n tar til etterretning at mange avdagens fengselsbygg ikke holder nødvendig kvalitet,noe regjeringen har påpekt i stortingsmeldingen.Selv om det er forskjeller, er det ikke tvil om at noenav de eldste byggene gir store utfordringer både forde ansatte og innsatte. Kravet til straffegjennomfø-ring endres ikke som følge av dårlig bygningsmasse.K o m i t e e n støtter de fleste forslagene til utfasingsom regjeringen foreslår, og i noen tilfeller vil detmest naturlige være å erstatte dagens bygningsmassemed nye fengselsbygg.

Når det gjelder eksisterende fengselsbygg, vilk o m i t e e n spesielt peke på fengselsbyggene i Åle-sund og Haugesund. Disse fengslene er pusset opp,og man har gjort det beste ut av en vanskelig situa-sjon, men k o m i t e e n mener tiden er inne for å er-statte dagens bygg med nye. K o m i t e e n ber derforregjeringen vektlegge disse to fengslene når arbeidetmed å planlegge utfasing av gamle fengsler starter,slik at forholdene endres og blir bedre for alle invol-verte. Sett i lys av befolkningsgrunnlaget og storeutgifter til transport mener k o m i t e e n at det ernaturlig at Ålesund og Haugesund prioriteres.K o m i t e e n ber regjeringen også se på alternativertil dagens kretsfengsel i Oslo. Fengselet er gammeltog beslaglegger verdifullt tomteareal. Etter k o m i -t e e n s mening bør man flytte fengselet ut av byen ogsikre bedre forhold for både innsatte og ansatte.

K o m i t e e n har registrert at Vestoppland fengsel,avdeling Valdres, er foreslått nedlagt. K o m i t e e n eruenig i dette og vil vise til at «Slidreøya» har få avvikblant de innsatte og gode sluttresultater. Videre vilk o m i t e e n peke på at disse soningsplassene erblant de aller rimeligste i landet. Som en følge av fle-re lukkede soningsplasser vil samhandlingen medåpne fengsler bli svært viktig. K o m i t e e n vil derforbe regjeringen opprettholde og heller øke antall plas-ser ved «Slidreøya». Dette under forutsetning av atkostnadene pr. soningsplass holdes på et lavt nivå.

K o m i t e e n ber også regjeringen vurdere om detbør opprettes varetektsceller der.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at be-folkningsgrunnlaget og antall celler ikke samsvarermed de behovene kriminalomsorgen møter daglig.Dette medfører økte transportkostnader og at driftensamlet sett ikke blir optimal.

F l e r t a l l e t vil vise til at «Nærpolitireformen»vil gi større politidistrikter med fare for lange trans-portoppdrag. Sett i lys av dette vil f l e r t a l l e t be re-gjeringen vurdere å gi «Slidreøya» et tilleggsoppdragved å etablere varetektsceller.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er viktig å prioritere utbyg-ging innenfor eksisterende fengsler, da dette ofte vilkunne gjøres både billigere og raskere enn utbyggingav nye enheter. D e t t e f l e r t a l l e t viser til atSkien, Halden, Åna, Bergen og Trondheim fengsleralle vil være aktuelle lokasjoner å se på i denne sam-menheng.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at meldingen forespeiler enKVU-gjennomgang i alle regioner, også Midt- ogNord-Norge, på sikt.

Utfasings- og opprustningsplan for kriminal-omsorgen

K o m i t e e n mener det er uheldig at store delerav dagens bygningsmasse i kriminalomsorgen er idårlig stand. K o m i t e e n ser med bekymring på at31 pst. av norske fengsler ifølge Statsbyggs rapportbåde er lite egnede og lite tilpasningsdyktige. Analy-sen viser også at hele 45 pst. av bygningsmassen an-tas å være både lite tilpasningsdyktige og samtidig idårlig teknisk stand. 45 pst. av fengselsmassen be-finner seg med andre ord i en kategori der Statsbyggnormalt vurderer ombygginger og oppgraderingersom lite hensiktsmessige.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er sterkt kritikkverdig attidligere regjeringer har latt forfallet i kriminalom-sorgens bygningsmasse nå et så dramatisk nivå.

F l e r t a l l e t viser til at hele 15 fengsler fra 1800-tallet fortsatt er i drift, og Halden fengsel er deteneste nye fengselet de siste 10 årene. Statsbyggs til-standsrapport fra 2013 anslår et vedlikeholdsetter-slep på mellom 3,3–4,4 mrd. kroner i norsk kriminal-omsorg. Beløpet er ikke et estimat for det samlede in-

20 Innst. 305 S – 2014–2015

vesterings- og vedlikeholdsbehovet i fengslene.Kostnader til nye krav om brannsikkerhet, universellutforming og energibruk vil trolig medføre at det re-elle vedlikeholdsetterslepet er vesentlig høyere ennStatsbyggs estimat.

F l e r t a l l e t konstaterer at hele 1 000 fengsels-plasser trolig må byttes ut eller rehabiliteres de nesteårene. F l e r t a l l e t mener det faktum at hele 31 pst.av fengselsmassen både er lite egnet og lite tilpas-ningsdyktig, gjør at det er et behov for en utfasings-plan for eldre og mindre egnede fengselsbygg.F l e r t a l l e t forutsetter at nedleggelse av uegnedefengselsbygg ikke går ut over kapasiteten, og at detparallelt med utfasing av eldre fengselsbygg byggesny kapasitet.

F l e r t a l l e t viser også til kalkylene i meldin-gen, der det kommer frem at det må opprettes 500nye fengselsplasser innen 2020 for å oppnå en opti-mal fengselskapasitet. F l e r t a l l e t er av den oppfat-ning at regjeringen må benytte handlingsrommetsom skapes av soningsavtalen med Nederland for åutbedre det store etterslepet i kriminalomsorgen. Enutfasings- og opptrappingsplan må derfor ta hensyntil at det er behov for en nettotilgang på 500 fengsels-plasser innen 2020, samtidig som det må igangsetteset arbeid for å erstatte og/eller utbedre eldre fengselmed dårlig stand og egnethet.

På denne bakgrunn ber f l e r t a l l e t regjeringenkomme tilbake til Stortinget med en konkret utfa-sings- og opptrappingsplan for fengselsbygg innenvåren 2016. Planen bør både angi i hvilken rekkeføl-ge eksisterende fengselsbygg forventes nedlagt, ogde konkrete planene for ny kapasitet for å erstattefengslene som utfases. I tillegg må planen inneholdeen konkret og realistisk plan for å opprette netto 500fengselsplasser innen 2020, i overenstemmelse medanbefalingene i Meld. St. 12 (2014–2015).

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme en sakfor Stortinget med en opptrappingsplan for kriminal-omsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingspla-nen må inneholde en konkret og realistisk plan for ut-bygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing aveldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagenskapasitetsutfordringer løses i overenstemmelse medutfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014–2015),tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen ut-gangen av 2020.»

FinansieringK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , ønsker i større grad å benytte OPS-løsninger i nye fengselsprosjekter. Hovedfordelenmed OPS er at man vil kunne se utbyggingskostna-

der, vedlikeholdskostnader og driftskostnader oppimot hverandre over en periode på 25 år eller mer.

F l e r t a l l e t ser at OPS-selskapet for eksempelvil kunne bestemme selv om man vil bygge et dyrtfengsel som krever lite vedlikehold, eller et billigfengsel som krever høye vedlikeholdskostnader. Vedat OPS/utbygger selv foretar denne avveining, vilman spare penger fordi entreprenøren foretar en nå-verdiberegning og velger laveste totale kostnader.F l e r t a l l e t viser til at OPS-løsninger forutsettesbygget innenfor gitte, spesifikke krav fra KDI/JD.

F l e r t a l l e t påpeker at dette gir en god sam-funnsøkonomisk lønnsomhet. F l e r t a l l e t viser vi-dere til at Norge har en uheldig vedlikeholdshistorikkfor mange offentlige og kommunale bygg. Bakgrun-nen for dette er trolig at investeringskostnader ogvedlikeholdskostnader føres likt i budsjetter og regn-skap. F l e r t a l l e t påpeker at vedlikeholdskostnade-ne føres mer hensiktsmessig i et OPS, som bruker or-dinære regnskapsstandarder med balanseoppstilling.

F l e r t a l l e t viser til at det er resultatet som erdet viktige, og at det kan finnes mange mulighetersom kan gi et mer optimalt resultat. Korrekt gjen-nomførte OPS-kontrakter som spesifiserer outputsåpner for en kreativitet hos utbyggere, noe som spa-rer samfunnet kostnader fordi man kan komme oppmed løsninger som ingen hadde sett for seg på for-hånd.

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av god be-stillerkompetanse for å få på plass et vellykket OPS-prosjekt. Det er også viktig at bestillingene i størstmulig grad er resultatorienterte, og ikke oppstillerspesifikasjoner på materialvalg og liknende medmindre dette er strengt nødvendig.

F l e r t a l l e t anerkjenner at det ikke er noen mot-setning mellom en samfunnsøkonomisk besparelsegjennom bruk av OPS og utbyggernes mulighet til åoppnå profitt. F l e r t a l l e t anerkjenner at utbyggeregjennom en OPS-modell vil kunne tjene penger påoppdraget, og mener ikke at dette i seg selv er nega-tivt. F l e r t a l l e t mener det er viktig å få på plass enrask og effektiv utbygging av norsk fengselskapasi-tet, samtidig som det langsiktige vedlikeholdsbeho-vet ivaretas.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er mot å åpne for en generell finansier-ingsmodell av fengsler med OPS-finansiering. Kri-minalomsorgen må og skal være en offentlig oppga-ve, og utgifter fram i tid må være forutsigbare ogkjente.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringenhar bevilget 109 mill. kroner innenfor årets budsjet-tramme til å realisere oppstarten av leieforholdet iNederland, og det er arbeid som pågår for å få inngått

Innst. 305 S – 2014–2015 21

avtale om 10 charterfly som skal frakte innsatte i sep-tember.

D i s s e m e d l e m m e r vil bruke disse 109 mill.kronene regjeringen bevilger for resten av året på enannen måte. D i s s e m e d l e m m e r vil bruke midle-

ne på tiltak i Norge, og dermed vil man kunne frigjø-re mer enn halvparten av de plassene som Nederlandskal ta imot.

D i s s e m e d l e m m e r s alternative bruk avårets bevilgning på 109 mill. kroner:

D i s s e s m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen i stedet for å leiefengselsplasser i Nederland satse på nye soningsplas-ser i Norge raskt, ved å – iverksette oppstart av bygging av nytt fengsel i

Agder i 2015 og utforme fengselet slik at det til-rettelegges for kvinnelige innsatte

– øke ordningen med bøtesoning– utvide ordningen med domstolsprogram for nar-

kotikadømte– øke ordningen med elektronisk kontroll (EK)– raskt iverksette varslet fortetting av plasser i ek-

sisterende fengsler der dette er mulig»

Egne kvinneenheterK o m i t e e n understreker at kvinner ofte har an-

dre og mer alvorlige utfordringer under soning ennmenn. De har gjennomgående en opphopning av le-vekårsproblemer, og med et høyt innslag av dårlig fy-sisk og psykisk helse. Rusavhengighet er utbredt, ogmange er smittet med infeksjonssykdommer. Flerehar vært utsatt for seksuelle overgrep som fører tiltraumer, skam og skyldfølelse. K o m i t e e n menerdette må tas hensyn til i arbeidet med å utvide krimi-nalomsorgens kapasitet fremover.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , påpeker viktigheten av å få på plassflere dedikerte kvinneenheter. En rapport fremlagtfor Justis- og beredskapsdepartementet inneværendeår understreker at det bør etableres 300 kvinneplasseri fengsel innen 2030, at det bør bygges et nytt stortkvinnefengsel i Oslo-området og at det bør utvikles

større bredde i aktivitetstilbudet tilpasset kvinnersbehov og ønsker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at mel-dingen ikke har konkrete planer for å få på plass flereegnede soningsplasser for kvinner. Regjeringen fore-slår å bevilge rundt en kvart milliard kroner årlig tilsoningsplasser kun for menn i utlandet. RegjeringenStoltenberg II vedtok å sette ned en arbeidsgruppe forå vurdere kvinnelige innsattes behov. Arbeidsgrup-pen har levert sin rapport og anslår behovet for egneplasser for kvinner til 300 innen 2030. Innholdet måstyrkes og tilpasses kvinner bedre enn i dag, underfengsling og varetekt. D i s s e m e d l e m m e r menerdet haster med å få på plass kapasitetsøkning forkvinner og forventer at kvinner prioriteres alleredeved bygging av Agder fengsel, at regjeringen priori-terer kvinner innenfor de varige tiltak Meld. St. 12(2014–2015) skisserer, og at egne plasser og mer eg-net innhold blir en del av det pågående arbeid medKVU-ene i alle deler av landet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er et stort be-hov for flere soningsplasser og bedre soningsforholdfor kvinner, både norske statsborgere og innsatte medutenlandsk bakgrunn. I Sunndal i Møre og Romsdaler det utarbeidet planer for et kvinnefengsel som kanivareta behovene utenfor det sentrale Østlandsområ-det, og spesielt i region Vest og Nord. Planene har ut-spring i kommunens langvarige og omfattende ar-beid med flyktninger. Gjennom dette har kommunen,andre offentlige institusjoner, næringslivet og lokal-samfunnet opparbeidet kompetanse og gode tilbudfor integrering og håndtering av mennesker i krise.Innholdet i et kvinnefengsel etablert i tråd med disseplanene vil kunne bli svært godt, med god ivaretakel-se og rehabilitering av de sonende. D i s s e m e d -l e m m e r vil vurdere etableringen av et slikt fengsel,

Beløp i mill. kroner Tiltak Frigjorte plasser

41 Nye plasser til EK 10210 Nye plasser narkotikadomstolprogrammet 155 Konfliktrådene 1519 Bøtetjeneste 4730 Prosjektering Agder, Halden og Skien fengsler4 Nye stillinger i krim oms / friomsorg

109 179

22 Innst. 305 S – 2014–2015

og ber om at det settes av ressurser til videre utred-ning av dette.

Agder fengselK o m i t e e n er enig med regjeringen i at det må

etableres ny og bedret fengselskapasitet i Agderfyl-kene, til erstatning for dem som foreslås avviklet ogfor å løse de kapasitetsutfordringer regionen ståroverfor. K o m i t e e n har mottatt mange faglige godeinnspill fra flere kommuner som viser at også kom-munene vil bidra til å avhjelpe dagens pressede situ-asjon med soningskø og mangel på soningsplasser.

K o m i t e e n viser til KS1: Fengselskapasitet iAgder, Buskerud, Telemark og Vestfold der det anbe-fales at det bygges 300 nye fengselsplasser i Agder.Det opprettes ett Agder fengsel med en felles admi-nistrasjon og to driftsenheter. Kapasiteten fordeles påto driftsenheter med 150 plasser hver, som er et for-nuftig kompromiss mellom stordriftsulemper ved endriftsenhet på 300 plasser og smådriftsulemper vedtre driftsenheter med 100 plasser. Agder fengsel med300 plasser fordelt på to like store driftsenheter vilplasseres i Mandal og Froland.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er viktig at OPS-prosjektetkommer i gang raskt og er tydelig på at regjeringenmå holde nødvendig fremdrift. Det er viktig at an-budsrunde og bygging starter raskest mulig og helstallerede i løpet av 2016. F l e r t a l l e t foreslår derforat regjeringen legger frem en plan for oppstart ogbygging, som nevnt ovenfor.

F l e r t a l l e t mener at enheten i Froland bør ha etnært samarbeid med de åpne plassene som alleredefinnes i Arendal fengsel, avd. Evje. F l e r t a l l e t me-ner at man ved en slik lokalisering vil kunne ta ut po-sitive effekter både for de ansatte og innsatte. Sam-handling mellom lukkede og åpne fengsler er en delav den innsattes mulige progresjon under soningen,og denne kapasiteten vil bli viktig ved utvidelse avny lukket kapasitet. F l e r t a l l e t mener derfor atprosessen med å overføre plassene ved avdelingeneKleivgrend og Håvet til Arendal fengsel avdelingEvje bør starte i løpet av året, og ferdigstilles raskestmulig. Dette bør skje ved bruk av OPS.

F l e r t a l l e t ber regjeringen likevel vurdere omman i tillegg kan opprettholde antall plasser påKleivgrend som et rent midlertidig tiltak for å redu-sere soningskøen, og ber om at regjeringen avklarer istatsbudsjettet for 2016 om en slik videreføring avantallet plasser er mulig og dermed utsette utfasingenav fengselet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t registrerer at forhandlingene om å flyt-

te åpne soningsplasser fra Kleivgrend i Telemark tilEvje og Hornnes er besluttet uten at det foreliggerfaglige eller økonomiske beregninger i saken, oguten forutgående konsultasjoner med politikere i Te-lemark. Å flytte plasser uten at det foreligger en vur-dering av økonomi og faglige begrunnelser, tar d i s -s e m e d l e m m e r sterk avstand fra. D i s s e m e d -l e m m e r viser til mottatt brev fra Norsk Fengsels-og Friomsorgsforbund, datert 28. mai 2015 der detpekes på at det er viktig å opprettholde Kleivgrend,og til at vektingen mellom lukkede og åpne plasserblir snudd om i regionen. D i s s e m e d l e m m e rstøtter dem i at det er uheldig. D i s s e m e d l e m -m e r er positive til flere åpne plasser på Evje, men erimot at disse skal gå på bekostning av plasser påKleivgrend i Telemark.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener videredet er viktig at dagens avdeling ved Kleivgrend opp-rettholdes også etter byggingen av nytt fengsel i Ag-der.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det har vært gjennomførtkonseptvalgutredning for den fremtidige fengselska-pasiteten i Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene og KS1 for bygging av nytt fengsel i Agder.Temaet om nedleggelse av eksisterende fengsler vedbygging av nytt er således godt kjent, og KS1-rap-porten konkluderer med «Eksisterende fengsler iArendal, Kristiansand og Kleivgrend fases ut raskestmulig». At disse fengslene bør legges ned er ogsåomtalt i Meld. St. 12 (2014–2015), og kan derforikke være en overraskelse for hverken politikere i Te-lemark eller i Arbeiderpartiet. Det har tvert imot værtflere faglige og økonomiske utredninger i arbeidetfrem til anbefalingen av valgte løsning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t registrerer at regjeringen og KristeligFolkeparti er enige om at det skal bygges to fengslerpå Agder, et forslag som justis- og beredskapsmi-nisteren la i skuffen da den nye regjeringen overtok i2013, og de samme partier som nå stemmer for dette,stemte ned bygging av fengsel på Agder i fjor.(Innst. 222 S (2013–2014). D i s s e m e d l e m m e rer tilfreds med at de etter to år er kommet fram tilsamme konklusjon som Stoltenberg II-regjeringen,men beklager at det har utsatt byggestart med to år.D i s s e m e d l e m m e r registrerer at man øker åretsbudsjett med 109 mill. kroner og at rundt en kvartmilliard kroner bindes opp årlig i inntil fem år, gjen-nom avtalen med Nederland.

Innst. 305 S – 2014–2015 23

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t merker seg atflertallet ikke har fulgt opp med bevilgninger til Ag-der fengsler, heller ikke noe i revidert. Regjeringenhar i denne saken forsinket planlegging og oppstartav bygging med over to år. Det er beklagelig. Det kansynes som om regjeringen har vært mer opptatt av åfå til en avtale med et annet land, enn å faktisk iverk-sette konkrete tiltak raskt i Norge. D i s s e m e d -l e m m e r mener man bør vurdere å lage en egenfengselsavdeling for kvinner i det nye Agder fengsel.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette oppstart avbygging av nytt fengsel på Agder i 2015 og utformefengselet slik at det tilrettelegges for kvinnelige inn-satte.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil at de 109 mill. kroner regjeringenbevilger, skal gå til tiltak i Norge. 30 mill. kroner øre-merkes prosjektplanlegging/oppstart av de nyefengslene, jf. våre merknader i Innst. 308 S (2014–2015), jf. Prop. 92 LS (2014–2015).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Arbeiderpartiet ikke bevil-get en eneste krone til byggestart for fengsel i Agderi sitt alternative budsjett for 2015. Det fremstår der-for helt uten troverdighet at dette ville blitt realisertdersom Arbeiderpartiet hadde bestemt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har en forvent-ning om at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 set-ter av penger til å bygge nytt fengsel i Agder.

OrganisasjonsendringK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , er kjent med at Kriminalomsorgsdi-rektoratet for tiden utreder en mulig omorganiseringtil en tonivåmodell i kriminalomsorgen. F l e r t a l l e tser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortin-get med en egen sak om kriminalomsorgens fremti-dige organisering når dette arbeidet er ferdigstilt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t registrerer at regjeringen har iverksatten organisasjonsendring av kriminalomsorgen, utenat det er redegjort for hvordan denne omorganiserin-gen vil påvirke kapasiteten. Det pekes på at sentrali-sering av klagesaksbehandling og felles administrati-ve funksjoner er nødvendig. Det redegjøres ikke for

hvilke avvik eller mangler som er avdekket underdagens struktur, heller ikke hvilke effekter det vil gipå kvalitet eller byråkrati, kun økonomiske anslagover årsverk. Det antas at det vil føre til bedre retts-sikkerhet:

«En sentralisering av klagesaksbehandling og enenhetlig etatsledelse kan bidra til større rettssikkerhetog rettslikhet.» (St.meld. 12 (2014–2015), s. 11)

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det står«kan», og vurderer det slik at det ikke foreligger noenforarbeider som har analysert dette. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at vår tabell over andelen ansattehar vært svakt nedadgående fra 2007–2013 (s. 23/24Innst. 6 S (2014–2015)), og at det dermed er tatt ut enbetydelig effektivitetsgevinst allerede, fordi andelenceller som er i bruk har økt fra rundt 93 pst. til nær-mere 100 pst. D i s s e m e d l e m m e r viser til svaretfra justis- og beredskapsministeren på skriftlig spørs-mål nr. 795, datert 23. mars 2015, vedrørende hvor-vidt statens egne retningslinjer, «Retningslinjer forlokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg te-nesteproduksjon», vedtatt i kgl.res. 28. november2014, er fulgt i omorganiseringsprosessen av krimi-nalomsorgen. Svaret viser at statsråden ikke har, ogheller ikke har til hensikt å følge sin egen regjeringsretningslinjer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er kritiske til or-ganisasjonsendringen i kriminalomsorgen. D i s s em e d l e m m e r frykter at større avstand til personensom skal behandle klager er uheldig. Kriminalomsor-gen er tuftet på et samspill mellom førstelinjetje-nesten og de som behandler klagene. Dette kan blibetydelig svekket ved en omorganisering.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at omorgani-seringen kan føre til mer byråkrati, dyrere løsningerog svekket kvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sakfor Stortinget om fremtidig organisasjonsstruktur ikriminalomsorgen.»

2.6 Nærmere om psykisk syke innsatte

K o m i t e e n mener det er en stor utfordring atpsykiatriske pasienter i norske fengsler ikke får ade-kvat behandling.

K o m i t e e n mener det er mye som gjenstår forat innsatte som står i skjæringspunktet mellom feng-sel og psykiatri, skal få et verdig tilbud.

K o m i t e e n konstaterer at det i dag finnes en li-ten gruppe voldelige og alvorlig psykisk syke innsat-te som ikke får et godt nok tilbud. Denne gruppen er

24 Innst. 305 S – 2014–2015

ofte for voldelig for at psykiatrien kan tilby en ade-kvat behandling, og fengselet kan ikke tilby et godtnok behandlingstilbud.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er positivt at regjeringenfikk slutt på Norges kanskje mest alvorlige mennes-kerettighetsbrudd, gjennom å gi et tilbud til detyngste psykiatripasientene ved Ila fengsel i revidertbudsjett for 2014.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , ønsker derforat det opprettes en forsterket behandlingsavdeling påIla fengsel med 6 plasser for de sykeste og farligsteinnsatte. Denne avdelingen bør drives i samarbeidmellom helsevesen og kriminalomsorg, og d e t t ef l e r t a l l e t ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med forslag til regelverk for drift og ansvars-fordeling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at regjeringen Stoltenberg opp-rettet forvaringsavdelingen på Ila, og at det er behovfor ytterligere satsing på denne gruppen syke innsat-te.

D i s s e m e d l e m m e r støtter at det skal oppret-tes flere plasser ved Ila. Imidlertid vil antall sengertas stilling til når behovet er lagt fram for Stortinget,og det kan bl.a. sees i sammenheng med NOU:10 Til-regnelighetsutvalgets rapport.

D i s s e m e d l e m m e r viser til forslaget i bud-sjettinnstilling Innst. S 6 (2014–2015) der d i s s em e d l e m m e r ba regjeringen komme til Stortingetmed egen sak om hvordan man kan følge opp og ut-bedre situasjonen for alvorlig psykisk syke. Det er sålangt ikke kommet noe fra regjeringen om dette.

2.7 Innhold og utdanning

K o m i t e e n viser til at Stortinget i 2009 behand-let St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker –mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Denne mel-dingen var det bred oppslutning om i Stortinget. Den-ne meldingen er like aktuell i dag som den var da.Trygghet for samfunnet er et overordnet mål for kri-minalpolitikken. Hovedbudskapet i St.meld. nr. 37(2007–2008) er at straff som virker, er avgjørende forå bekjempe kriminalitet og trygge samfunn. Videreer det et mål at kriminalomsorgen skal gjennomførestraff på en slik måte at nye lovbrudd ikke skjer understraffegjennomføringen, samtidig som målet for re-habiliteringsarbeidet er redusert tilbakefall til ny kri-minalitet.

K o m i t e e n mener det er viktig med progresjoni straffegjennomføringen og at dette skal sikres gjen-nom bruk av fengsler med lavere sikkerhetsnivå, oghensiktsmessige regler om prøveløslatelse og permi-sjoner. Bedre progresjon i straffegjennomføringengir bedre rehabilitering. Videre må straffegjennomfø-ring bygge på hva som er riktig for den enkelte dom-felte og for samfunnet. Det er derfor viktig at krimi-nalomsorgen rommer ulike soningstiltak som kanimøtekomme ulike behov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t registrerer at justis- og beredskapsmi-nisteren i løpet av to år ikke har klart å inkludere inn-holdet ved utarbeidelsen av meldingen. D i s s em e d l e m m e r registrerer at ministeren i sitt brev av11. mai 2015 til komiteen, i hovedsak slutter seg tilinnholdet i Arbeiderpartiets forslag, Dokument8:86 S (2014–2015), og fremmer de forslagene vi derhar foreslått i denne meldingen. Ministerens svar for-plikter etter vårt syn til en oppfølging fra regjeringenlangs de linjer dokumentet skisserer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om inn-holdet i kriminalomsorgen som vektlegger følgendemomenter: – Økt utdanningslengde for fengselsbetjenter og

bedre muligheter for etter- og videreutdanning.– Økt bruk av alternative straffeformer.– Bredere rehabilitering og tidligere kartlegging av

straffedømte.– Økt helsetilbud og medisinsk behandling i fengs-

lene.– Frivillige organisasjoners delaktighet før, under

og etter soning.– Trossamfunns rolle og aktivitet.– Ledelse og styring med vekt på kvalitet og utvik-

ling.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en erfarings-oppsummering av soningsutfordringer knyttet til inn-satte dømt for ideologisk terrorisme, og komme til-bake til Stortinget på egnet måte med resultatene avgjennomgangen.»

KRUSK o m i t e e n understreker viktigheten av kompe-

tent og utdannet personell for å sørge for en god re-habilitering i kriminalomsorgen. K o m i t e e n vil

Innst. 305 S – 2014–2015 25

derfor oppfordre regjeringen til å sørge for at kulleneved KRUS tilpasses en økning i soningskapasiteten iårene som kommer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Dokument 8:86 S (2014–2015)der d i s s e m e d l e m m e r har beskrevet behovet forøkt utanningslengde, flere og mer tilgang til etter- ogvidereutdanninger.

RehabiliteringK o m i t e e n vil likevel påpeke at dersom straf-

fen skal ha en kriminalitetsforebyggende effekt, måstraffen sette klare krav til den innsatte. Mobiliseringav personlig ansvar og vilje hos den enkelte domfeltevil trolig være avgjørende for hvordan den enkeltedomfelte lykkes med å etablere et nytt og kriminali-tetsfritt liv etter soning.

K o m i t e e n er svært opptatt av at det etableresovergangsboliger også for forvaringsdømte. K o m i -t e e n mener derfor det burde igangsettes et prosjektfor å få dette på plass raskest mulig på Ila fengsel dadenne institusjonen tar hånd om de fleste forvarings-dømte. Det er stor risiko forbundet med å slippe for-varingsdømte direkte ut i samfunnet. K o m i t e e nvil derfor fremheve den samfunnsmessige sikker-hetsgevinst med å få på plass slike boliger der krimi-nalomsorgen har kontroll med denne gruppen innsat-te.

K o m i t e e n viser til regjeringens forslag om ålage et trygt tilbakeføringsprogram for forvarings-dømte. De senere år har det vist seg at mange forva-ringsdømte blir løslatt av retten til tross for at krimi-nalomsorgen og påtalemyndigheten har anbefalt detmotsatte. Selv om disse forvaringsdømte løslates tilet regime med god sikkerhet i kommunene, fremstårdet uheldig at kriminalomsorgens system for progre-sjon knyttet til tilbakeføring ikke blir fullt ut utnyttet.

Dette er bakgrunnen for at k o m i t e e n er enigmed regjeringen i at det nå etableres tilbud på laveresikkerhetsnivå for forvaringsdømte som er klar forytterligere progresjon i soningen. Slike enheter børha et tilbud som er tilrettelagt for forvaringsdømte ogha et sikkerhetsregime som avspeiler at det skal væreforvaringsdømte der.

K o m i t e e n viser til at Mosjøen fengsel har vistinteresse og en offensiv holdning til å starte medtrygt tilbakeføringsprogram for forvaringsdømte.Fengslet har også hatt god kontakt med sine samar-beidspartnere hva gjelder de tjenester som et fengseler avhengig av, knyttet til rehabilitering og tilbakefø-ring. Det er derfor interessant å få vurdert hvorvidtdet vil være hensiktsmessig å legge den nye funksjo-nen til Mosjøen.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n følgen-de forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt Mo-sjøen fengsel kan være et fengsel for trygt tilbakefø-ringsprogram for forvaringsdømte. Det forutsettes atantall plasser som vurderes opprettet må ha et til-strekkelig høyt antall til å gi kvalitativ god behand-ling og oppfølging.»

K o m i t e e n viser til at straffegjennomføring måbygge på hva som er riktig for den enkelte domfelteog for samfunnet. Kriminalomsorgen må romme uli-ke soningstiltak som kan imøtekomme ulike behov.K o m i t e e n mener bruk av tradisjonell frihetsberø-velse gjennom soning i fengsel ikke står i motsetningtil en kriminalomsorg som bygger sitt arbeid på pro-gresjon der vilkårene i gjennomføringsfasen kan en-dres når situasjonen tillater det og som et ledd i for-beredelsen til løslatelse. K o m i t e e n ser klart beho-vet for progresjon i soningen og mener økt innsats forvellykket tilbakeføring er sentralt for å forebygge til-bakefall til ny kriminalitet. K o m i t e e n mener like-vel hensynet til samfunnets sikkerhet må veie tungtog vil påpeke at vilkårene for progresjon må tydelig-gjøres samt at det må få konsekvenser i form av inn-stramninger, om vilkårene brytes.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforutsetter at tiltaket ikke går på bekostning av opp-rettelsen av nye ordinære soningsplasser i Mosjøen,slik at man kan iverksette en sammenhengende ut-bygging i 2016.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , understreker at dette er en meldingom kapasitet i kriminalomsorgen, ikke om innhold.F l e r t a l l e t erkjenner likevel at kriminalomsorgenstår overfor krevende utfordringer knyttet til domfel-te med svært ulike behov og forutsetninger. Dettesetter store krav til kompetanse i kriminalomsorgen,til samspillet med andre fagmiljøer og til myndighe-tene som har det overordnede ansvaret for at straffe-gjennomføringen kan skje i forsvarlige former.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil advare motå sluse innsatte inn i alternative soningsformer derbegrunnelsen for dette kan synes økonomisk moti-vert.

Styrke § 12-soningK o m i t e e n mener suksessfull rusbehandling er

et viktig tiltak for å få rusavhengige ut av en krimi-nell løpebane. K o m i t e e n er derfor glad for at re-gjeringen økte antallet plasser etter straffegjennom-

26 Innst. 305 S – 2014–2015

føringsloven § 12 i budsjettet for 2014. At rusavhen-gige kan få hjelp til å bli rusfrie som en del av sonin-gen, er positivt fra et rehabiliteringsperspektiv. K o -m i t e e n stiller seg derfor positiv til en økning iantallet § 12-soningsplasser i årene fremover.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til Eleva-tor som er en soningsinstitusjon med 30 plasser. Mål-gruppen er innsatte som har behov for arbeidstreningog bo- og sosialtrening i forkant av løslatelse. Eleva-tor har et aktivitetskrav på minimum 50 pst., sominnebærer at beboere skal jobbe eller være i organi-sert aktivitet tilsvarende en 50–100 pst. stilling. Fler-tallet av beboere er i arbeidsmarkedstiltaket Kvalifi-sering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) og arbeider iFretex. Det er også mulig å ha et ordinært arbeidsfor-hold, være student eller jobbe i annen attføringsbe-drift. Etter løslatelse fra Elevator skal de ha en tryggbolig, en jobb og et positivt nettverk rundt seg. Etterløslatelsen er de tidligere beboerne på Elevator fort-satt ansatt i attføringsbedriften fram til de har fått ar-beid i det ordinære arbeidsliv eller så lenge KIA-til-taket varer (maks. 24 måneder fra oppstart).

F l e r t a l l e t mener departementet bør vurdere åtilby flere slike plasser i fremtiden både innenfor Fre-tex og eventuelt hos andre tiltaksleverandører i helelandet.

F l e r t a l l e t viser til at dette innebærer at innsat-te som har § 12-soning har et ansettelsesforhold i att-føringsbedriften, mottar lønn og har arbeid etter so-ning. F l e r t a l l e t mener det er viktig at det er godefinansieringsmodeller for § 12-soning. Det er viktigat fengslene stimuleres til å finne kandidater til ord-ningen og hindre at den enkelte fengselsinstitusjonikke har negative økonomiske incentiver for soningetter § 12. F l e r t a l l e t viser til at KIA-tiltaket nåsammenslås med Arbeidspraksis i skjermet virksom-het (APS) inn i et nytt tiltak, Arbeidsforberedende til-tak (AFT). F l e r t a l l e t mener en tilsvarende ord-ning som det har vært for Elevator gjennom KIA-til-taket, også må være gjennom AFT-tiltaket, og ber re-gjeringen sikre gode nasjonale finansieringsløsnin-ger slik at enda flere får tilbud om § 12-soning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er enig i at mankan øke bruken av § 12-soning for rusmiddelavhen-gige. Rusavhengighet er en alvorlig og sammensattsykdom, og institusjoner som skal behandle innsattemå fylle kriteriene for tverrfaglig, spesialisert be-handling, og det skal ligge en individuell vurderingtil grunn for valg av institusjon.

Styrke konfliktrådetK o m i t e e n mener det er positivt at saker løses

i konfliktråd og at flere dømmes til oppfølging i regiav konfliktrådet. Konfliktrådet megler straffesakerog sivile saker. I straffesaker er konfliktrådet en alter-nativ reaksjon til ordinær straffesaksbehandling. I si-vile saker er konfliktrådet forum for å løse mellom-menneskelige konflikter.

K o m i t e e n viser til at fra 1. juli 2014 ble Kon-fliktrådet også en straffegjennomfører for den nyeungdomsstraffen (straffeloven § 28 C). Ungdoms-straff idømmes av domstolene. Straffen innebærer atungdom under 18 år, som har begått alvorlig og gjen-tatt kriminalitet, skal gå gjennom en såkalt gjenopp-rettende rettsprosess, som involverer gjerningsperso-nens nettverk, ofre og hjelpeapparatet, og der straffe-reaksjonen blir individuelt tilpasset. Først gjennom-føres et ungdomsstormøte, tilrettelagt av Konfliktrå-det. Deltagerne kan for eksempel være fornærmede,gjerningsperson og verger, samt instanser som kanbidra med tiltak, som for eksempel kriminalomsorg,politi, barnevern, skole og frivillige organisasjoner.Sammen skal de utarbeide en ungdomskontrakt – dergjerningspersonen skriver under på at han eller hunskal avstå fra gitte handlinger eller gjennomføre av-talte tiltak. Et ungdomsteam i regi av Konfliktrådetskal følge opp gjennomføringen av planen, som kanha en varighet på seks måneder til maksimalt tre år.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener dette eret godt og forebyggende tiltak som man bør utvidebruken av, og ber derfor regjeringen sikre at bruk avungdomsstraff og konfliktråd utvides. F l e r t a l l e ter kjent med at flere konfliktråd peker på beman-ningsutfordringer knyttet til ungdomsstraffen, og berregjeringen se på dette i statsbudsjettet for 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil bruke 5 mill. kroner av de bevilgede109 mill. kronene til Konfliktrådet i 2015.

Straffegjennomføring med elektronisk kontrollK o m i t e e n viser til at kriminalomsorgen i dag

har 342 plasser for straffegjennomføring med elekt-ronisk kontroll. Det er et potensial for å utvide medytterligere 160 plasser innenfor dagens regelverk.

K o m i t e e n ber regjeringen gjennomføreevaluering av elektronisk kontroll og vurdere øktbruk av straffegjennomføring med elektronisk kon-troll i planer for kapasitetsøkning fremover.

Hvis resultatene tilsier det, ber k o m i t e e n sf l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,

Innst. 305 S – 2014–2015 27

regjeringen vurdere økt bruk av straffegjennomfø-ring med elektronisk kontroll i planer for kapasitets-økning fremover. Dette sett i sammenheng til hvasom er riktig for den enkelte domfelte og for samfun-net.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til vår fordeling av årets bevilge-de millioner og vil øke bruken av elektronisk kontrollmed 41 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r A r b e i d e r p a r -t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om øktbruk av soning med elektronisk kontroll.»

Velferdsobligasjoner – Social Impact Bonds (SIB)K o m i t e e n viser til at kriminalitet koster det

enkelte kriminalitetsoffer og Norge betydelig lidelseog økonomisk tap. K o m i t e e n har merket seg at en-kelte organisasjoner som arbeider med å rehabilitereog tilbakeføre kriminelle til samfunnet, opplever atdet ofte er mengden aktivitet som måles, ikke hvor-vidt de skaper suksesshistorier hvor eks-innsatte lyk-kes. Tilbakefallet til kriminalitet for tidligere straffe-dømte mellom 18 og 30 år er fortsatt for høyt. K o -m i t e e n peker derfor på at fokus rettet mot forebyg-ging og bedre rehabilitering er svært viktig for å opp-nå lavere tilbakefall til kriminalitet, for derigjennomå frigjøre nødvendig kapasitet i kriminalomsorgen.

K o m i t e e n har i denne sammenheng merketseg stiftelsen Way Backs påpekning av at dagens sys-tem mangler gode incentiver som belønner prosjek-ter som fungerer og derfor ønsker å etablere et pilot-prosjekt med såkalte «velferdsobligasjoner – SocialImpact Bonds (SIB)». SIB er en avtale mellom minsttre parter – tjenesteleverandør(er), private investorerog offentlig kjøper(e) av tjenester – der betalingen eravhengig av oppnådde resultater. K o m i t e e n visertil at det da er de private investorene som bærer risi-koen for manglende måloppnåelse. Tjenesteleveran-døren (ofte ideelle virksomheter) vil uansett få betaltfor sine tjenester, samtidig som det vil være en formfor resultatbasert finansiering. Dersom resultatene ernådd på slutten av avtaleperioden, får investoren til-bakebetalt sin investering fra det offentlige.

K o m i t e e n har videre registrert at Arbeids- ogvelferdsdirektoratet har støttet starten på en forstudieknyttet til dette arbeidet. K o m i t e e n oppfatter dettesom et viktig nybrottsarbeid som fortjener støtte ogsåfremover og ber derfor regjeringen legge til rette forat pilotprosjekter som dette etableres i Norge.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etab-leres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjo-ner (SIB) som modell. Dette for å sikre bedre fore-bygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i al-dersgruppen 18–30 år.»

Frivillige organisasjonerK o m i t e e n vektlegger det viktige samarbeidet

som er med flere frivillige organisasjoner i arbeidetmed domfelte både i fengsel og i prosessen med et livtilbake i samfunnet etter endt soning.

Barn av innsatteK o m i t e e n mener det er viktig å sikre barns ret-

tigheter når en av barnets foreldre er i fengsel. Detgjelder både å ivareta barnet i dagliglivet, men ogsåå sikre barnets rettigheter og mulighet for tilnærmetnormal kontakt med sin forelder i fengsel. Den stig-matiseringen som barn med foreldre i fengsel kan ut-settes for i barnehage, skole eller andre deler av bar-nets sosiale omgangskrets og nettverk, er en del avdette bildet. Noe av straffens dilemma er at den kanha utilsiktede virkninger for andre enn den straffe-dømte. K o m i t e e n er derfor særlig opptatt av at detved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsattesom har omsorg for eller regelmessig samvær medsine barn, særlig skal tas hensyn til hva som er bar-nets beste.

K o m i t e e n er fornøyd med at det nå er utpektbarneansvarlige i alle landets fengsel. Videre hark o m i t e e n registrert at kriminalomsorgen har gjorten god jobb ut fra de forutsetninger de har med å gjø-re besøksfasilitetene så gode som mulig. Ved etable-ring av nye fengsel er det viktig at besøksrom innret-tes slik at de er egnet for barnets kontakt med sin for-elder.

2.8 Leie av fengselsplasser i Nederland

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener at behovet for å finne alternati-ve soningsordninger kommer som en direkte følge aven nedprioritering av kriminalomsorgen. For å hindremenneskerettighetsbrudd, redusere soningskøen, ogsørge for tilstrekkelig varetektskapasitet, er det der-for blitt nødvendig å finne midlertidige og umiddel-bare løsninger på kapasitetsproblemene. F l e r t a l -l e t forutsetter at denne typen midlertidige løsningerbare kan forsvares dersom regjeringen samtidig ar-beider effektivt for å få på plass økt fengselskapasiteti Norge.

F l e r t a l l e t er klar over at en avtale om leie avfengselsplasser i et annet land er politisk nytt i Norge.Det at en politisk løsning bygger på en ny idé, bør li-kevel ikke alene være noen grunn til å avvise den.

28 Innst. 305 S – 2014–2015

Selv om ideen er ny i Norge, er det andre land vi me-get godt kan sammenlikne oss med som har gjen-nomført en slik løsning tidligere, blant annet Belgia.F l e r t a l l e t registrerer derfor at regjeringen ikkestår helt uten et erfaringsgrunnlag som kan under-bygge en løsning om leie av fengselsplasser i Neder-land.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , ser likevelgrunn til å understreke at det er en rekke prinsipielleutfordringer med den løsningen regjeringen har lagtopp til. Dette gjelder blant annet besøksmuligheterfor pårørende og de innsattes velferdstilbud. D e t t ef l e r t a l l e t forutsetter at regjeringen løser denne ty-pen prinsipielle utfordringer på en måte som gir alleinnsatte et likeverdig soningstilbud.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , er positiv til at regjeringen har signa-lisert at det nederlandske fengselet vil ha norsk direk-tør, og at den norske straffegjennomføringslovenskal gjelde for norske innsatte også i utlandet. F l e r -t a l l e t varsler likevel at Stortinget vil følge de nær-mere detaljene i den bilaterale avtalen og gjennomfø-ringen nøye.

F l e r t a l l e t mener det må settes en klar tidsbe-grensing på varigheten av avtalen med Nederland, oger klare på at dette skal være et midlertidig tiltak.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener også at regjeringen nøye børvurdere hvilke fangegrupper som soner i Nederland,ikke minst med tanke på nærhetsprinsippet i norskstraffegjennomføring.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen viservilje til å løse de grunnleggende kapasitetsprobleme-ne i kriminalomsorgen på både kort og lang sikt.F l e r t a l l e t er glad for at det endelig vises handle-kraft på kriminalomsorgsområdet.

Om avtalenK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener en soningsavtale med Neder-land er et nødvendig grep for å sikre nok fengselska-pasitet på kort sikt. F l e r t a l l e t viser til at avtalen ertidsavgrenset, ekstraordinær og midlertidig. F l e r -t a l l e t ønsker å stille klare og konkrete krav for åkunne godkjenne en slik utradisjonell, men nødven-dig avtale.

F l e r t a l l e t er klar over at en avtale om leie avfengselsplasser i et annet land er politisk nytt i Norge.

Det at en politisk løsning bygger på en ny idé, bør li-kevel ikke alene være noen grunn til å avvise den.Selv om ideen er ny i Norge, er det andre land f l e r -t a l l e t mener det er naturlig å sammenlikne oss medsom har gjennomført en slik løsning tidligere, blantannet Belgia. F l e r t a l l e t registrerer derfor at regje-ringen ikke står helt uten et erfaringsgrunnlag somkan underbygge en løsning om leie av fengselsplas-ser i Nederland. F l e r t a l l e t er positiv til at regjerin-gen har signalisert at det nederlandske fengselet vilha norsk direktør, og at den norske straffegjennomfø-ringsloven skal gjelde for norske innsatte også i ut-landet.

F l e r t a l l e t anser avtalen med Nederland for åvære av midlertidig karakter. Avtalen er kommet påplass på bakgrunn av nødvendigheten for å fore-bygge menneskerettighetsbrudd i norske glattceller,og for å gi regjeringen og kriminalomsorgen et pus-terom for å få på plass permanent kapasitetsøkning iNorge. F l e r t a l l e t setter derfor som en klar forut-setning at avtalen med Nederland maksimalt skalvare i 3 + 2 år, og for å understreke midlertidigheteni avtalen vil straffegjennomføringsloven § 1 a (straf-fegjennomføring i annen stat) oppheves 1. september2020. F l e r t a l l e t viser til innstilling om Prop. 92 LS (2014–2015) (lovdelen) hvor flertallet fremmerforslag til endringer i straffegjennomføringsloven.

F l e r t a l l e t ber samtidig regjeringen i denneperioden bygge ut norsk kapasitet i overensstemmelsemed opptrappingsplanen for kriminalomsorgen slikat plassene i Nederland vil bli overflødige. F l e r t a l -l e t påpeker at avtalen med Nederland skal avviklesdersom kapasitetsbehovet i Norge er dekket før avta-len på 3 + 2 år er utløpt.

F l e r t a l l e t forutsetter også at det ikke inngåsnoen liknende avtaler med andre land. Avtalen medNederland er unik og midlertidig, og har utelukkendekommet på plass for å kunne forbedre og utbyggenorsk fengselskapasitet for å unngå menneskerettig-hetsbrudd, og redusere soningskøen.

F l e r t a l l e t viser til at forekomsten av omfat-tende menneskerettighetsbrudd i norske glattcellerkrever umiddelbar handling. F l e r t a l l e t mener denuverdige situasjonen i norske glattceller burde værtløst for lenge siden, og forstår at det må iverksettesutradisjonelle tiltak for å løse dette problemet på kortsikt. Dersom dette midlertidige tiltaket kombineresmed en forpliktende fengselsutbygging, vil norskpraksis på glattcellefeltet kunne komme i overen-stemmelse med menneskerettighetene på permanentbasis.

F l e r t a l l e t viser videre til at Norge også harfått kritikk for bruk av varetekt, og mener at enbedring av kapasiteten gjennom en soningsavtalemed Nederland vil kunne forenkle en utfasings-prosess av eldre fengsler i Norge. En bedre fengsels-

Innst. 305 S – 2014–2015 29

standard vil indirekte kunne bedre forholdene for va-retekt i kriminalomsorgen, og f l e r t a l l e t viser idenne sammenheng til merknadene under kapit-tel 1.2. F l e r t a l l e t mener også at politiet bør arbei-de for å begrense langvarig bruk av varetekt til sakerder dette er helt nødvendig. F l e r t a l l e t mener re-gjeringen bør foreta en kritisk gjennomgang av brukav varetekt, med et spesielt fokus på saker der tregpolitietterforskning fører til en lang varetektsfengs-ling.

F l e r t a l l e t mener det er en forutsetning at re-gjeringen legger til rette for at Sivilombudsmannenkan utføre sine kontroll- og tilsynsoppgaver på en til-fredsstillende måte.

F l e r t a l l e t viser til at Meld. St. 12 (2014–2015) konstaterer at det vil være behov for 500 nyefengselsplasser innen 2020. I tillegg vil det være be-hov for erstatningskapasitet for fengsler som reno-veres eller utfases grunnet dårlig standard. F l e r t a l -l e t mener derfor at det må stilles et absolutt krav omat fengselskapasiteten frem mot 2020 utvides tilsva-rende føringene i Meld. St. 12 (2014–2015), tilsva-rende minimum netto 500 plasser, og at regjeringenkommer tilbake til Stortinget innen våren 2016 meden opptrappingsplan for kriminalomsorgen. Denneopptrappingsplanen må inneholde en konkret og rea-listisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet,slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overen-stemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12(2014–2015) innen utgangen av 2020. Planen måogså inneholde en strategi for utfasing av eldre- ogufunksjonelle fengselsbygg.

Avtalens gjennomføring og begrensinger i avtalenK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til proposisjonen, der det frem-kommer at innsatte under 18 år, kvinner, varetekts-fanger og forvaringsdømte i henhold til avtalen medNederland ikke skal overføres. Avtalen presisererogså at dette skal gjelde en rekke andre fangegruppersom ikke er egnet for soning i Nederland. Innsattesom trenger helsehjelp utenfor fengselet og rusav-hengige på LAR-program, skal ikke overføres.

F l e r t a l l e t viser også til at personer med kravpå omfattende permisjoner, og innsatte med omsorgfor barn under 18 år, i utgangspunktet faller utenformålgruppen, og bare kan overføres til soning iNederland etter samtykke fra den straffedømte.

F l e r t a l l e t mener departementet har foretattgrundige vurderinger rundt hvilke fangekategoriersom bør unntas fra soning i Nederland. F l e r t a l l e thar likevel et behov for å foreta enkelte presiseringerrundt hvem som bør overføres til soning i Nederland.

F l e r t a l l e t viser til at nærhetsprinsippet stårsterkt i norsk kriminalomsorg. Innsatte skal i ut-

gangspunktet sone så nært som mulig sin familie ogomgangskrets. Selv om Nederland fra et rent geo-grafisk perspektiv ikke trenger å være lenger unnahjemstedet enn der innsatte i dag må sone, kan detvære noen spesielle utfordringer ved å gjennomføresoning i en annen stat. F l e r t a l l e t viser også til atdet positive med økt kapasitet i utlandet gjør at nær-hetsprinsippet i større grad vil kunne opprettholdesfor de innsatte som fortsatt soner i Norge ettersomdet vil frigjøres mer kapasitet og flere vil kunne sonenærmere sitt hjemsted.

F l e r t a l l e t mener på denne bakgrunn at soningi Nederland som hovedregel skal forbeholdes uten-landske statsborgere, og at soningsoverføring fornorske borgere i hovedsak skal baseres på frivillig-het. F l e r t a l l e t understreker at soningsoverføringav norske borgere i minst mulig grad skal gjennom-føres ved bruk av tvang. F l e r t a l l e t forutsetter atufrivillig soning i Nederland er avklart lovmessig.Nærhetsprinsippet vil være langt mindre relevant forinnsatte som ikke har et nettverk i Norge. Hovedsprå-ket for kommunikasjon i Nederland vil være engelsk,noe som i mange tilfeller vil kunne gi utenlandskeinnsatte et like godt rehabiliteringstilbud i Nederlandsom de ville fått i Norge. F l e r t a l l e t mener regje-ringen bør sørge for å gi utenlandske borgere et til-passet tilbud slik det i dag gjøres i Kongsvinger feng-sel.

F l e r t a l l e t slutter seg til departementets vurde-ringer om at hovedmålgruppen for overføring tilNederland bør være innsatte med lengre dommersom er i starten av soningsløpet. Da den bilaterale av-talen legger sterke begrensninger på muligheten forpermisjoner og andre typer av utganger på neder-landsk jord, er det derfor økonomisk og praktisk for-nuftig å prioritere den gruppen innsatte som erfa-ringsmessig har relativt liten tilgang til permisjoner.

F l e r t a l l e t ser at det vil være behov for å få fri-villige organisasjoner med på å gjøre rehabiliteringenog soningen bedre, også i Nederland. Regjeringenoppfordres derfor til å involvere norske og interna-sjonale frivillige organisasjoner for å gjøre soning ogrehabilitering lettere for fanger som overføres til so-ning i Nederland.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen involvere frivilligenorske og internasjonale organisasjoner for å gjøresoning og rehabilitering lettere for fanger som over-føres til soning i Nederland.»

F l e r t a l l e t viser til at departementet alleredehar varslet mer aktivisering, utvidet telefontid, brukav Skype og en mer fleksibel besøksordning som kanbidra til at flere velger å gjennomføre soningen iNederland på frivillig basis. F l e r t a l l e t oppfordrer

30 Innst. 305 S – 2014–2015

regjeringen til å gjøre frivillig soning i Nederlandmer attraktivt for norske borgere gjennom å for-skriftsfeste ytterligere kompenserende tiltak. F l e r -t a l l e t ser viktigheten av å finne ordninger som til-rettelegger for besøk fra fangenes pårørende, og re-gjeringen oppfordres til å finne gode løsninger somminimerer utfordringene for denne gruppen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t registrerer atmålgruppen er diffus og at flertallet har gode ønskerom hvem som skal overføres: norske innsatte, helstfrivillig, utenlandske innsatte med tvang om nødven-dig. Og det er underlig at flertallet i Norges lovgiven-de forsamling forutsetter at tvangsutsending er lov-lig. Det viser at forarbeidene er ufullstendige.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenlegger opp to hovedspor for å løse kapasitetsutford-ringene, nemlig det som beskrives som midlertidigeog permanente løsninger. Dublering og leie av feng-selsplasser i Nederland er etter d i s s e m e d l e m -m e r s mening uheldige løsninger. De er begge alvor-lige inngripen i menneskers liv. Når det gjelder leieav fengselsplasser i Nederland, stiller dette mangelovmessige, etiske, sikkerhetsmessige og menneske-rettslige spørsmål som regjeringen ikke har svart ut-tømmende eller tilfredsstillende på. D i s s e m e d -l e m m e r mener at disse midlertidige løsningene re-duserer mulighetene for rehabilitering. D i s s em e d l e m m e r registrerer at de fleste høringsinstan-ser som har svart på høringen om den nødvendigelovendringen for å kunne leie fengselsplasser iNederland, er svært kritiske. D i s s e m e d l e m m e rregistrerer samtidig at justis- og beredskaps-ministeren meldte offentlig at han var ferdigforhand-let med nederlandske myndigheter samme dag somhøringsfristen gikk ut, og dermed før det var muligfor ham å ta høyde for disse kritiske innvendingene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , reagerer på Arbeiderpartiets antyd-ninger om urent spill i forbindelse med inngåelse avavtale om leie av fengsel med Nederland. Det er van-lig praksis ved internasjonale avtaler at man først for-handler/signerer avtale, så forbereder nødvendigeendringer som sendes på høring, før saken leggesfrem for Stortinget. Det vil si at høring i slike sakernormalt kommer lenge etter signering av avtaler,ikke før. Etter f l e r t a l l e t s oppfatning burde stor-tingspolitikere vite dette.

Menneskeretter og likeverdige tjenestetilbud.K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t registrerer at re-gjeringen har valgt å utforme en lovtekst som i reali-

teten åpner for å sende hvilke som helst straffedømtei Norge til hvilket som helst land på ubestemt tid, forå sone utenfor Norge. D i s s e m e d l e m m e r regist-rerer også at departementet skrev under avtalen medNederland samtidig med at høringsfristen på lov-endringsforslaget utløp. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til de svært kritiske høringssvarene som regjerin-gens høring avstedkom på prosess og innhold. Prop.92 LS (2014–2015) svarer ikke på mange av de inn-vendinger som er kommet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenforeslår å unnta innsatte som overføres til Nederlandfra bestemmelsene i lov om straffegjennomføringsom hjemler viktige rettigheter som innsatt. Likever-digheten er dermed brutt, og det blir i realiteten et to-nivå på soningsforholdene. Høringsinstansene harblant annet pekt på at følgende menneskerettsligeforhold ikke er godt nok drøftet eller besvart:

– EMK artikkel 8, retten til privatliv– EMK art. 3, om utsendelse til steder der man ri-

sikerer tortur, inhuman, nedverdigende behand-ling eller straff

– EMK art. 14, om segregering– Grunnloven § 98, diskrimineringsforbudet– Grunnloven § 106, Tvangsutsending av norske

borgere

Sivilombudsmannen har også ettersendt notat tilkomiteen datert 6. mai 2015 vedrørende Norges for-pliktelser i henhold til FNs torturkonvensjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere hø-ringsinstanser i tillegg viser til at det vil være sværtvanskelig å sikre utdanningsretten, retten til indivi-duell klageadgang på helse- og omsorgstjenester, li-keverdighet knyttet til helse- og omsorgstjenester, til-synsmyndighetenes rolle og at det er uklare avgren-singer mot tilsynsmyndighetenes ansvar og rolle imottakerstaten. I tillegg blir det faktum at innsatteblir underlagt to jurisdiksjoner, nederlandsk ognorsk, problematisert hos flere. Straffenivået i de toland er ikke like. Mens drap i Norge har strafferam-me mellom 8 og 21 år, er maksimalstraff i Nederlandfor drap under skjerpende omstendigheter 15 år, mendersom drapet er bestialsk, kan man idømme 30 åreller livstidsstraff. Besittelse og bruk av narkotiskestoffer har en strafferamme i Norge på fra bøter/6mnd. til 2 år, i Nederland straffeforfølges ikke dette itråd med gjeldende retningslinjer fra riksadvokaten.Voldtekter og seksualiserte forbrytelser har laverestraffenivå (6, 8 og 12 år) i Nederland, mens det iNorge er fra 3 til 21 års strafferamme. (Utrednings-seksjonen).

Et viktig prinsipp for en sivilisert statsforvalt-ning, er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn forutsig-barhet. I proposisjonen er det flere forhold som ikke

Innst. 305 S – 2014–2015 31

er avklart, og konsekvensene av den foreslåtte lov-endringen kan derfor ikke ansees å være forutsig-bare. For eksempel er målgruppen ikke entydig, noeflere høringsinstanser har påpekt. «Departementet vilvurdere å gi nærmere regler i forskrift om målgrup-pen…». s. 14. Datatilsynets innvendinger om lovlig-heten til å utlevere personopplysninger til annen stat,imøtegås med:

«… vurdere om det er behov for å endre forskrif-ten § 5 for å få en tydelig hjemmel for utlevering avpersonopplysninger.»

Det er flere eksempler på slike uavklarte forhold.Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening har ikke Stor-tinget verken gjennom Meld. St. 12 (2014–2015) el-ler Prop. 92 LS (2014–2015) fått tilstrekkelig grunn-lag til å vurdere de rettssikkerhetsmessige konse-kvensene av disse og andre rettslige forhold. Propo-sisjonen fremstår som uferdig, ufullstendig og dårlig.Hele saken bærer preg av hastverksarbeid.

D i s s e m e d l e m m e r mener at straffegjen-nomføring av personer som har forbrutt seg mot Nor-ges lover i Norge, prinsipielt skal skje på norsk jord.Forslaget bryter med norske tradisjoner og kjerne-verdier som normalitets- og nærhetsprinsipp og denpraktiske rammen rundt dette, importmodellen.D i s s e m e d l e m m e r registrerer at selv om regje-ringen sier de vil likebehandle og sikre innsatte likerettigheter, foreslår den å unnta grunnleggende lov-

bestemmelser for innsatte i Nederland. Dette menerd i s s e m e d l e m m e r er et dramatisk brudd mednorsk strafferettspraksis. Forslaget om å leie sonings-plasser i utlandet er også uhensiktsmessig bruk avpenger. På fem år skal mer enn en og en halv mrd.kroner brukes til å investere i utenlandsk arbeidskraftog fengsel. Store og viktige spørsmål knyttet til men-neskeretter og grunnleggende klagemuligheter ernoen av flere forhold som ikke er avklart. D i s s em e d l e m m e r vil derfor stemme imot forslaget omå leie fengselsplasser i Nederland.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 92 LS(2014–2015) der det fremgår at minimum 270 mill.kroner årlig vil føres ut av landet for å få gjennomførtdenne midlertidige løsningen. D i s s e m e d l e m -m e r mener disse midlene bør investeres i varige til-tak i Norge. I tillegg kommer utgifter det ikke er re-degjort for, slik at man ikke kjenner det endelige an-slaget på kostnadene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere hø-ringsinstanser har fremholdt at det ikke er gjort engrundig nok utredning av om man kan løse kapasi-tetsutfordringene på andre måter. Regjeringen harvalgt å ikke vurdere de mulighetene som ligger i Nor-ge mht. å få løst kapasitetsutfordringene på andremåter.

D i s s e m e d l e m m e r innhentet derfor statusfra alle fylkene i Norge, over nåværende planer omkapasitet. Dette var resultatet:

Fylke Fengsel Lukkede pl Åpne pl

Hordaland Bergen/Bjørgvin 1 100Sogn og Fjordane Vik 30Møre og Romsdal Sunnmøre soningssenter 50 30

Hustad 20Finmark Vadsø 6Troms Tromsø 20Vesfold Bastøy - midlertidig mulighet 35Nord Trøndelag Meråker, nytt ikke planlagt konkret

Verdal har bygningsm til 40 ønsker noen lukkede 10 30Sør Trøndelag Trondheim fengsel, uavklarte tomteforholdOppland Gjøvik 26

Vestoppland/Valdres 20Rogaland Haugaland 60 20

Åna 1 45Nordland Mosjøen, to alt hhv 81 og 93, nye 40 40

Fauske 100Vest-Agder Mandal 180

Hægebostad 180

Søgne 180

32 Innst. 305 S – 2014–2015

1= hentet fra Meld. St. 12 (2014–2015)

Planer i fylker og interkommunale regioner pr.mars 2015 over muligheter for å utvide/bygge nyelukkede og åpne fengselsplasser i Norge. Tabellen erikke uttømmende.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , registrerer at listen ovenfor inne-holder en rekke gode prosjekter. F l e r t a l l e t imøte-ser vurderingen av disse prosjektene i opptrappings-og utfasingsplanen som lanseres av Høyre, Frem-skrittspartiet og Kristelig Folkeparti i dette doku-mentet. F l e r t a l l e t er tilfreds med at denne planenvil sikre en netto økning på minimum 500 lukkedefengselsplasser frem mot 2020.

F l e r t a l l e t konstaterer at utredning, kvalitets-sikring og bygging av fengselsbygg ikke gjøres overnatten. Dette er også bakgrunnen for det midlertidigetiltaket om leie av 242 fengselsplasser i Nederland.F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringen og sam-arbeidspartiene nå vil utbygge norsk fengselskapasi-tet så raskt som er forsvarlig og mulig, og ser frem tilat prosjektene ovenfor skal vurderes i denne sam-menhengen. F l e r t a l l e t konstaterer at avtalen omleie av fengselsplasser i Nederland vil medføre at si-tuasjonen med menneskerettighetsbrudd i norskeglattceller bedres, at soningskøene kan kontrolleres,og at kriminalomsorgen får et pusterom til å gjen-nomføre den nødvendige opptrappings- og utfasings-planen frem mot 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t imøteser Arbeiderpartietskonkrete planer for å finansiere, utrede, kvalitets-sikre og bygge 242 lukkede fengselsplasser i Norgeinnen september 2015. D i s s e m e d l e m m e r ser

med spenning frem til å få forelagt en fremdriftsplansom sannsynliggjør utbygging av et eller flere nyelukkede fengsler i løpet av tre måneder. D i s s em e d l e m m e r anbefaler Arbeiderpartiet å startemed å avsette penger til en slik utbygging i sitt alter-native budsjett for 2015, da d i s s e m e d l e m m e rer kjent med at dette så langt ikke er gjort.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at detfinnes alternative måter å løse soningskapasiteten på.Det er ikke vurdert hvordan økt bruk av alternativestraffegjennomføringsformer (f.eks. ungdomsstraff,varetektssurrogati med EK) vil kunne påvirke beho-vet for lukkede fengselsplasser. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at de evalueringer som så langt er utførtpå alternative straffeformer, viser gode resultater.D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å bruke resurse-ne i kriminalomsorgen så effektivt som mulig og fin-ne det soningsalternativet som virker best for den en-kelte. Hensynet mellom allmenn rettsoppfatning,ofrenes situasjon og mulighetene for å få realisertgod og trygg tilbakeføring må balanseres. Alle skalut av fengsel en gang, derfor er det viktig at soningenforbereder dem på det på den mest effektive måten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar, i en kapasitetsmelding de har varslet i nesten toår, ikke tatt seg bryet med å legge fram en total over-sikt over de ønsker og planer som finnes for å løsekapasitetsutfordringene innenfor Norges grenser ogunder norsk jurisdiksjon. I stedet har justis- og bered-skapsministeren brukt økonomi, tid og ressurser på åforhandle med andre land; Sverige først, som mislyk-kes, deretter Nederland.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det flere ste-der er tverrpolitisk og interkommunal enighet om å

Vennesla 180Aust-Agder Evje og Hornnes kan omgjøre noen til åpne pl 180 20

Lillesand 180Froland 180

Telemark Notodden 80Telemark/Skien 1 100

Østfold Raveberget kvinneplasser 20Halden 1 100Eidsberg 96

Hedmark Bruvoll 192Ilseng 200

Buskerud Drammen overgangsbolig 5

Totalt 2198 517

Fylke Fengsel Lukkede pl Åpne pl

Innst. 305 S – 2014–2015 33

utvide soningskapasiteten. Flere kommuner, region-råd og fylker har vært i kontakt med departement ogdirektorat for å vise frem sine planer. D i s s e m e d -l e m m e r forventer at de planer som nå er kjent, bliromtalt i de varslede KVU-ene.

D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringens for-slag om å utvide kapasiteten i de fengslene som ernevnt i Meld. St. 12 (2014–2015): Skien, Halden ogÅna fengsler. Men ikke forslaget om økt dublering.

D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke at det leiesfengselsplasser i Nederland. Tiltaket medfører flereformelle og praktiske problemer. D i s s e m e d l e m -m e r mener tiltaket legger opp til en fengselsindustri,som vil føre til at norsk straffegjennomføringslov bliruthulet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det prinsipielt ergalt å sende norske borgere ut av landet mot deresvilje. D i s s e m e d l e m m e r mener det kan stridemed Grunnloven § 106, der det slås fast at det er for-budt å utvise egne borgere fra riket. Det er grunn til åfrykte at et slikt tiltak lett vil bli en sovepute for re-gjeringen når det gjelder å bygge nye soningsplasseri Norge. Det er viktig også for statlige arbeidsplasser,distriktsarbeidsplasser og lokal utvikling at vi har ensterk kriminalomsorg i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at staten haret ansvar for etterforske, iretteføre, domfelle og gjen-nomføre straff. Straffegjennomføringen må ikke ut-hules gjennom kortsiktige løsninger som setter vikti-ge prinsipper på prøve. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at en eksport av innsatte til utlandet ikke er foren-lig med grunnleggende verdier i kriminalomsorgen.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at de storesummene regjeringen legger opp til å bruke på leiefor disse plassene, kan brukes til å øke den varige ka-pasiteten betraktelig i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke at det ernederlandsk personell som skal stå for håndteringenav norske innsatte, herunder forvalte norske reglerunder soningen. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke seat dette er tilstrekkelig til å ha en forsvarlig kriminal-omsorg etter norsk standard, selv om fengselet blirstyrt fra Norge. Ordningen vil også skape særdeles sto-re kostnader til transport, sikkerhet under transport,helsetjenester osv., som ikke er medtatt leieutgiftene.

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at hensynettil god rehabilitering og kontakt med pårørende vilkunne ivaretas på en god nok måte ved soning i utlan-det.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen om å øke antalletfengselsplasser i Norge, ikke leie plasser i utlandet.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , vil sterkt avvise at soning i Nederlandvil være betenkelig i forhold til Grunnloven. F l e r -t a l l e t viser til at denne påstanden fremstår som be-grunnet på tynt grunnlag, og at det bare er domstole-ne som kan ta stilling til en slik påstand. Denne på-standen er kun et kreativt forsøk på å sverte et effek-tivt tiltak som løser problemer langt raskere enn for-rige regjering evnet. F l e r t a l l e t viser til at ingenblir utvist av Norge som følge av soningen i Neder-land. Når soningen er over i Nederland, vil den en-kelte nordmann ha normal adgang til Norge som alleandre nordmenn. F l e r t a l l e t viser til at begrensnin-gene ved å sitte i fengsel vil være de samme i et norskfengsel som det er å sitte i fengsel i Nederland.

UngdomK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t støtter målsettingen om at ikke ung-dom skal i fengsel. Ungdomsenheten i Bergen har ut-viklet gode metoder for oppfølging av de få ungesom ikke har andre alternativer enn å sone i fengsel.Departementet viser til at det vil være rimeligere å ut-vide med to plasser i Bjørgvin ungdomsenhet i Ber-gen, fremfor å bygge ny ungdomsenhet på Østlandet.Metodikken og det tverrfaglige arbeidet bør uansettvære utgangspunkt for hvordan den nye ungdomsen-heten på Østlandet skal drives. Unge har forskjelligebehov, og d i s s e m e d l e m m e r mener attenårs-grensen ikke skal være hovedkriteriet for utslusingfra ungdomsenheten, men at det er mulig å foreta enstreng, individuell vurdering av videre oppfølgings-behov dersom innsatte fyller 18 år under soningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ikke harblitt den forventede økning i bruken av fengselsplas-ser for ungdom. Det kan derfor stilles spørsmål vedom det er behov for å bygge fire nye plasser på Øst-landet. På spørsmål til justisministeren om økono-miske konsekvenser av å bygge nytt eller utvide vedBjørgvin, svarer ikke justisministeren på hva ansla-get over nytt tiltak på Østlandet koster, men bekrefterat det vil være mindre kostnadskrevende å legge plas-ser til eksisterende Bjørgvin fengsel, fremfor å byggenytt. (Svar av 8. mai 2015). Ut fra de foreliggendeprognosene, erfaringstall, og satsingen på alternativestraffegjennomføringsopplegg for ungdom, vil det,etter d i s s e m e d l e m m e r s mening, være mer hen-siktsmessig å utvide med to plasser i Bergen fengsel,avdeling Bjørgvin, både når det gjelder kompetanseog økonomi.

34 Innst. 305 S – 2014–2015

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1Stortinget ber regjeringen fremme sak om økt

bruk av soning med elektronisk kontroll.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen fremme sak om bruk

av modulfengsler i aktuelle områder i Norge.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget på egnet måte med hvordan den har fulgt oppvedtaket i Innst. 165 L (2013–2014).

Forslag 4Stortinget ber regjeringen iverksette oppstart av

bygging av nytt fengsel på Agder i 2015 og utformefengselet slik at det tilrettelegges for kvinnelige inn-satte.

Forslag 5Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak

for Stortinget om fremtidig organisasjonsstruktur ikriminalomsorgen.

Forslag 6Stortinget ber regjeringen om å øke antallet feng-

selsplasser i Norge, ikke leie plasser i utlandet.

Forslag 7Stortinget ber regjeringen fremme en plan om

hvordan man kan bygge flere åpne soningsplasser itilknytning til allerede etablerte fengsler.

Forslag 8Stortinget ber regjeringen fremme sak om inn-

holdet i kriminalomsorgen som vektlegger følgendemomenter i tråd med innholdet i Dokument 8:86 S(2014–2015):

– Økt utdanningslengde for fengselsbetjenter ogbedre muligheter for etter- og videreutdanning.

– Økt bruk av alternative straffeformer.– Bredere rehabilitering og tidligere kartlegging av

straffedømte.– Økt helsetilbud og medisinsk behandling i fengs-

lene.– Frivillige organisasjoners delaktighet før, under

og etter soning.– Trossamfunns rolle og aktivitet.

Ledelse og styring med vekt på kvalitet og utvik-ling.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 9Stortinget ber regjeringen i stedet for å leie feng-

selsplasser i Nederland satse på nye soningsplasser iNorge raskt, ved å

– iverksette oppstart av bygging av nytt fengsel iAgder i 2015 og utforme fengselet slik at det til-rettelegges for kvinnelige innsatte

– øke ordningen med bøtesoning– utvide ordningen med domstolsprogram for nar-

kotikadømte– øke ordningen med elektronisk kontroll (EK) – raskt iverksette varslet fortetting av plasser i ek-

sisterende fengsler der dette er mulig

Forslag 10Stortinget ber regjeringen foreta en erfaringsopp-

summering av soningsutfordringer knyttet til innsattedømt for ideologisk terrorisme, og komme tilbake tilStortinget på egnet måte med resultatene av gjen-nomgangen.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 11Stortinget ber regjeringen i en overgangsperiode

øke bruken av fremskutt løslatelse i saker hvor det erhensiktsmessig.

4. Komiteens tilrådingK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi-

ser til meldingen og råder Stortinget til å gjøre føl-gende

v e d t a k :

I

Stortinget ber regjeringen om å fremme en sakfor Stortinget med en opptrappingsplan for kriminal-omsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingspla-nen må inneholde en konkret og realistisk plan for ut-bygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing aveldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagenskapasitetsutfordringer løses i overenstemmelse medutfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014–2015),tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen ut-gangen av 2020.

II

Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt Mo-sjøen fengsel kan være et fengsel for trygt tilbakefø-

Innst. 305 S – 2014–2015 35

ringsprogram for forvaringsdømte. Det forutsettes atantall plasser som vurderes opprettet må ha et til-strekkelig høyt antall til å gi kvalitativ god behand-ling og oppfølging.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etable-res et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner(SIB) som modell. Dette for å sikre bedre forebyg-ging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i alders-gruppen 18–30 år.

IV

Stortinget ber regjeringen involvere frivilligenorske og internasjonale organisasjoner for å gjøresoning og rehabilitering lettere for fanger som over-føres til soning i Nederland.

V

Meld. St. 12 (2014–2015) – om utviklingsplanfor kapasitet i kriminalomsorgen – vedlegges proto-kollen.

Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 2015

Hadia Tajik Dagfinn Henrik Olsenleder ordfører

ww

w.s

tort

inge

t.no

0

7 M

edia

– 0

7.no