Innst. 155 S · Innst. 155 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og...

Innst. 155 S(2009–2010)

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument nr. 3:16 (2008–2009)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehald av vegnettet

Vedlegg 12: Referat fra åpen høring

Innst. 155 S(2009–2010)

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument nr. 3:16 (2008–2009)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteenom Riksrevisjonens undersøking av drift og vedli-kehald av vegnettet

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innleiing

Det er gjort greie for dei overordna måla fortransportpolitikken i Nasjonal transportplan 2006–2015. Dei sentrale måla er færre drepne og alvorlegskadde i vegtrafikken, meir miljøvennleg bytran-sport, betre framkomstforhold i og mellom regionar,eit meir effektivt transportsystem og eit transportsys-tem som er tilgjengeleg for alle. Desse måla er førtevidare i Nasjonal transportplan 2010–2019, der over-ordna mål for transportpolitikken er å tilby eit effek-tivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transport-system som dekkjer behovet for transport i samfun-net og fremmar regional utvikling.

Gode framkomstforhold er viktig for næringsli-vet og for å halde oppe busetjinga i distrikta. Drift ogvedlikehald av vegnettet skal medverke til å gi godeog sikre framkomstforhold for trafikantane heile året.

I 2003 blei det gjennomført ei omfattande omstil-ling i Statens vegvesen. Hovudgrepet i omstillingavar omorganisering av forvaltningsdelen i Statensvegvesen og utskiljing av produksjonsverksemda tildet statlege aksjeselskapet Mesta AS. Drifts- og ved-likehaldsoppgåver som produksjonsverksemda i Sta-tens vegvesen tidlegare hadde teke hand om, bleigradvis konkurranseutsette gjennom drifts- og vedli-kehaldskontraktar med funksjonsansvar (funksjons-kontraktar). Full konkurranseutsetjing blei oppnådd i2006. Per 31. desember 2008 var det totalt 105 funk-

sjonskontraktar i drift. I 2008 var den totale omset-ninga gjennom funksjonskontraktane på 2,1 mrd.kroner.

Formålet med funksjonskontraktar er å halde vedlag vegnettets funksjon eller tilstand i kontraktperio-den gjennom å sikre trafikkavviklinga frå dag til dagog ta hand om mindre reparasjonar av vegnettet.Funksjonskontraktane omfattar ikkje større vedlike-haldsarbeid, for eksempel asfaltering av veg og veg-merking.

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedli-kehald av riks- og fylkesvegnettet, mens kommunanehar ansvaret for dei kommunale vegane. Statens veg-vesen er samansett av Vegdirektoratet og fem region-vegkontor: Region aust, Region sør, Region vest,Region midt og Region nord. Regionvegkontora haransvaret for strategisk planlegging, styring, ressurs-disponering og fellesoppgåver for heile regionen. Ikvar region er det distriktskontor, i alt 30 på landsba-sis. Det er distrikta som har det utøvande ansvaret forfunksjonskontraktane. For kvar kontrakt er det einbyggjeleiar som står for den daglege oppfølginga avfunksjonskontraktane.

Statens vegvesen er som byggherre ansvarleg forat entreprenørane forvaltar funksjonskontraktane isamsvar med standardane som Vegvesenet har settfor drift og vedlikehald av vegnettet, og i samsvarmed overordna målsetjingar om tryggleik og godeframkomstforhold i trafikken.

Målet med undersøkinga er å vurdere om drifts-og vedlikehaldsoppgåver blir styrte og utførte slik atomsynet til trafikktryggleik og framkomstforhold påvegnettet er sikra. Dette er gjort gjennom å undersø-kje i kva grad utføringa av drift og vedlikehald avvegnettet legg til rette for gode og sikre framkomst-forhold. Vidare er det undersøkt i kva grad Samferd-selsdepartementets og Statens vegvesens styring ogoppfølging på området legg til rette for effektiv drift

4 Innst. 155 S – 2009–2010

og vedlikehald av vegnettet. Det er under detteundersøkt i kva grad byggherren i forvaltninga avfunksjonskontraktane legg til rette for effektiv driftog vedlikehald av vegnettet. I den samanheng er deti undersøkinga gjort greie for i kva grad det er opp-nådd konkurranse på entreprenørmarknaden.

Problemstillingar knytte til vedlikehaldsettersle-pet for riksvegane og større vedlikehald som ikkje eromfatta av funksjonskontraktane, er haldne utanforundersøkinga. Stortinget er gjennom St.prp. nr. 1 blittorientert om at det er eit vedlikehaldsetterslep på veg-nettet, og at dette har auka dei seinare åra.

1.2 Oppsummering av undersøkinga

Undersøkinga omfattar tidsperioden 2003–2009.Visse delar av undersøkinga gjeld heile denne perio-den, mens andre gjeld delar av perioden.

For å svare på problemstillingane i undersøkingaer det gjennomført dokumentanalyse og ei caseun-dersøking. Det er også gjennomført ei spørjeundersø-king blant byggjeleiarar og seksjonsleiarar i Statensvegvesen med ansvar for drift og vedlikehald av veg-nettet. Vidare er det gjort intervju med Samferdsels-departementet, Vegdirektoratet, dei fem regionane iStatens vegvesen og eit utval på fire distrikt.

Dokumentet gjer nærmare greie for gjennomfø-ringa av undersøkingane.

1.2.1 Manglar som gjeld kvaliteten på drifta av vegnettet

Samferdselsdepartementet har i St.prp. nr. 1 slåttfast at rettidig drift av vegnettet, utført med riktigkvalitet, er avgjerande for å sikre at vegsystemet opp-fyller dei forventningane trafikantane har til gode ogsikre framkomstforhold heile året.

Byggjeleiarane gjer to gonger i året ei evalueringav entreprenørane. Ein gjennomgang av evaluerings-skjema for vintersesongen 2007/2008 og sommarse-songen 2008 viser at det for om lag halvparten avkontraktane er mangelfull utføring av drifts- og ved-likehaldsarbeidet. Det gjeld både vinterdrift, punkt-legskap og kvalitet på levert produkt. Vegdirektoratethar i intervju stadfesta at det ikkje vurderer detteresultatet som tilfredsstillande.

Dette inntrykket blir forsterka av resultata fråSINTEFs caseundersøking av to utvalde vegstreknin-gar på E14 og RV705. Undersøkinga dokumentererei rekkje avvik i forhold til krava som er definerte iStatens vegvesens Håndbok 111 Standard for drift ogvedlikehold.

SINTEFs vurdering av føretilstanden på vegen ivintersesongen viste avvik i forhold til krava som erfastsette i funksjonskontrakten i 14 av 24 observasjo-nar på E14. På RV705 blei det funne avvik i 15 av 22observasjonar. Eit eksempel på avvik frå kontrakt-krava var manglande strøing på våt is (hålkeføre).

Vidare kunne SINTEFs undersøking dokumentere eirekkje avvik som gjaldt

– føretilstand på gang- og sykkelveg – vegtilstand og siktforhold i kryss – tilstand i busslomme, leskur og tilhøyrande gang-

areal

Det blei vidare registrert snødekte skiltplater påbåde E14 og RV705. For sommardrifta viste SIN-TEFs undersøking at det var fleire avvik og manglarknytte til

– vedlikehald av vegdekket – drens- og avløpsanlegg – skilt

For drift av grøntareal og skråningar, rasteplassarog lysanlegg var det mindre avvik.

På bakgrunn av det som er nemnt ovanfor, er deti undersøkinga stilt spørsmål om kvaliteten på drifts-arbeidet er tilstrekkeleg til å medverke til gode ogsikre framkomstforhold for trafikantane heile året.

I svarbrevet sitt til Riksrevisjonen understrekarSamferdselsdepartementet at det er viktig å fokuserepå om kvaliteten på drifta av vegnettet er tilfredsstill-ande. For å rette opp mange av dei forholda somRiksrevisjonen peiker på, meiner departementet like-vel at det vil vere behov for blant anna auka stikkprø-vekontroll og handheving og innføring av økono-miske sanksjonar. Departementet peiker på at dette ertiltak som vil gi behov for meir ressursar for å kunnegjennomførast.

Samferdselsdepartementet peiker vidare på atved innføringa av systemet med funksjonskontraktarblei mykje av risikoen knytt til drift og vedlikehaldav vegnettet plassert hos entreprenørane. Etter depar-tementets syn kan det stillast spørsmål ved om detteer den beste løysinga. Departementet opplyser at detkan bli aktuelt at fleire oppgåver blir bestilte særskilt,og ikkje definerte gjennom funksjonsansvar. Dettevil overføre meir av risikoen til Statens vegvesen.

1.2.2 Manglar ved styringa og oppfølginga av drift og vedlikehald av vegnettet

1.2.2.1 MANGELFULL RAPPORTERING OMDRIFTSTILSTANDEN PÅ VEGNETTET

Stortinget stiller gjennom løyvingsreglementet§ 9 krav om mål- og resultatstyring som styringsformi forvaltninga. Krava er førte vidare og konkretisertei økonomireglementet for staten. Der er det slått fastat verksemdene skal fastsetje mål og resultatkrav inn-anfor ramma av disponible ressursar og føresetnadergitt av overordna styremakt, og sikre at ein når fast-sette mål og resultatkrav, og at ressursbruken ereffektiv. For å sikre at mål og resultatkrav blir nådde

Innst. 155 S – 2009–2010 5

på ein effektiv måte, skal verksemdene rapportere ommåloppnåing og resultat internt og til overordna sty-resmakt.

Undersøkinga viser at Samferdselsdepartementetgjennom tildelingsbreva til Statens vegvesen har fast-sett mål på drifts- og vedlikehaldsområdet. Vidarehar Statens vegvesen nedfelt mål for tryggleik ogframkomstforhold på vegnettet gjennom resultatav-talane mellom vegdirektøren og regionvegsjefane.Desse måla er førte vidare i resultatavtalane mellomregionvegsjefane og distriktsvegsjefane. Vegdirekto-ratet har også fastsett rammer for etatens arbeid medfunksjonskontraktar gjennom blant anna handbøkerog rundskriv.

Frå 2007 har Samferdselsdepartementet stiltstrengare krav til rapportering når det gjeld funk-sjonskontraktar. Undersøkinga viser likevel at fleireav krava ikkje er innfridde, og at departementet ikkjemottek rapportering som gir systematisk tilbakemel-ding om oppfølginga av styringssignal som gjeldfunksjonskontraktar. Samferdselsdepartementet har itildelingsbreva blant anna peikt på at Statens vegve-sen skal prioritere tiltak som er viktige for trafikk-tryggleiken, og då særleg oppgåver retta mot veg-strekningar med mange og alvorlege ulykker. Depar-tementet har likevel ikkje innhenta rapportering somgir konkret tilbakemelding om korleis dette styrings-signalet blir følgt opp.

Undersøkinga viser òg at det ikkje ligg føre rap-portering – verken internt i Statens vegvesen eller tilSamferdselsdepartementet – som gir påliteleg infor-masjon om tilstanden når det gjeld drift av vegnettet.Rapporteringa gjeld primært utgreiingar om tiltak ogstyringsutfordringar og økonomiske data, og inne-held i lita grad resultatinformasjon. Rapporteringa girikkje systematisk informasjon om kvaliteten pådriftsarbeidet til entreprenørane. Det manglar der-med grunnlag for å vurdere om drifta er utført i sam-svar med fastsette standardar, og for å samanliknekvalitet mellom forskjellige kontraktar, entreprenø-rar og distrikt.

Den resultatinformasjonen som ligg føre, er i allhovudsak basert på brukarundersøkingar. Dei kanmedverke til å sikre brukarperspektivet ved å gi eitbilete av korleis trafikantane opplever tilstanden påvegnettet. Vegdirektoratet har likevel i intervju hevdaat undersøkingane ikkje er eigna som styringsinfor-masjon i oppfølginga av funksjonskontraktane. Dettekjem blant anna av at brukarane ikkje tek omsyn tilstandardkrav, og at svara deira ikkje kan knytast tilspesifikke kontraktområde.

På bakgrunn av desse manglane i rapporteringaer det i undersøkinga stilt spørsmål om Samferdsels-departementet og leiinga i Statens vegvesen har til-strekkeleg styringsinformasjon til å kunne vurdere

om drifta av vegnettet skjer i samsvar med fastsettestandardar.

1.2.2.2 MANGELFULL STYRING OG OVERSIKT OVERDRIFTSTILSTANDEN PÅ VEGNETTET

Reglementet for økonomistyring i staten slår fastat styringssystemet i departementet skal sikre til-strekkeleg styringsinformasjon og forsvarlegavgjerdsgrunnlag. Departementet skal i tillegg fast-setje overordna mål og styringsparametrar for deiunderliggjande verksemdene for å kunne vurderemåloppnåing og resultat.

Den jamlege oppfølginga for å sikre tilstrekkelegkvalitet på leveransane frå entreprenørane er delegertfrå Vegdirektoratet til regionvegsjefane. Regionanehar likevel i intervju peikt på at det er distrikta somhar den utøvande makta knytt til funksjonskon-traktane, og at regionnivået ikkje har ei systematiskoppfølging av distrikta for å innhente oversikter overtilstanden når det gjeld drift av vegnettet. Regionanesit ikkje med aggregerte data eller samanfattandevurderingar av kvaliteten på drifta i dei ulike kon-traktområda.

Undersøkinga viser òg at byggjeleiarane serveikskapar ved forvaltninga av funksjonskon-traktane. Om lag to tredelar av byggjeleiarane gir ispørjeundersøkinga uttrykk for at systemet medfunksjonskontraktar berre i noka eller i lita grad girbyggjeleiaren tilstrekkeleg oversikt over tilstandenpå vegnettet. Dette inneber at mange av dei som hardet utøvande ansvaret for å sikre tilstrekkeleg kvalitetpå leveransar frå entreprenørane, meiner at deira eigaoversikt over tilstanden på vegnettet ikkje er tilstrek-keleg. I undersøkinga er det på denne bakgrunn stiltspørsmål om Statens vegvesen har sett i verk tilstrek-kelege tiltak for å sikre nødvendig oversikt.

Ei god oversikt over driftstilstanden på vegnettetpå alle nivå er sentralt for at departementet og leiingai Statens vegvesen skal kunne gi tilstrekkelege ogrelevante styringssignal. Derfor er det i undersøkingapeikt på at det er grunn til å stille spørsmål ved atstore kontraktverdiar blir forvalta i ytste ledd i verk-semda utan at leiinga i Statens vegvesen har sørgd forat det er etablert styringssystem som i større gradsikrar oppfølging av om ein oppnår tilfredsstillanderesultat. Det blir i undersøkinga også stilt spørsmålom Samferdselsdepartementet har følgt opp det over-ordna ansvaret sitt for at Statens vegvesen somunderliggjande etat har styringssystem som sikrarforsvarleg gjennomføring og tilstrekkeleg styringsin-formasjon.

Samferdselsdepartementet understrekar i svar-brevet sitt at det er viktig å undersøkje om rapporte-ringa av driftstilstanden på vegnettet er tilfredsstil-lande. Departementet viser til Riksrevisjonens funnknytte til mangelfull rapportering og ulik praksis frå

6 Innst. 155 S – 2009–2010

region til region, og stadfestar dessutan at ansvar serut til å vere skuva langt ut i organisasjonen. Etterdepartementets syn er dette problemstillingar somVegdirektoratet vil ta tak i ved å sjå på ulike typarorganisering, under dette om Vegdirektoratet skal haei sterkare rolle.

1.2.2.3 MANGLANDE EVALUERINGAR AV EITOMRÅDE MED STORE STYRINGS-UTFORDRINGAR

Etter økonomireglementet § 16 skal alle verk-semder sørgje for at det blir gjennomført evaluerin-gar for å få informasjon om effektivitet, måloppnåingog resultat innanfor heile eller delar av ansvarsområ-det til verksemda og aktivitetane ho driv. Evaluerin-gane skal kaste lys over kor formålstenleg for eksem-pel eigarskap, organisering og verkemiddel er. Fre-kvensen og omfanget av evalueringane skal avgjerastut frå "virksomhetens egenart, risiko og vesentlig-het".

Undersøkinga viser at Vegdirektoratet ved fleirehøve har gitt departementet utgreiingar om styrings-utfordringar i samband med oppfølging av funk-sjonskontraktar. Blant anna er departementet gjortkjent med prisaukar, utfordringar knytte til imple-mentering av nye kvalitetssystem, problem med leve-ransar under ekstraordinære vêrforhold og ressurs-problem knytte til å gjennomføre stikkprøvekontrol-lar.

Undersøkinga viser likevel at det ikkje er gjortsystematiske evalueringar på dette området, verkenav Vegdirektoratet eller av departementet. Samferd-selsdepartementet har i St.meld. nr. 16 (2008–2009)Nasjonal transportplan 2010–2019 signalisert atdepartementet i 2009 vil setje i gang ei evaluering avkonkurranseutsetjinga av drifts- og vedlikehaldsopp-gåvene. På bakgrunn av krav i økonomireglementetog dei nemnde veikskapane i den ordinære rapporte-ringa, er det i undersøkinga stilt spørsmål om ikkjeSamferdselsdepartementet og Vegdirektoratet tidle-gare burde ha innhenta systematisk kunnskap om eitområde med styringsutfordringar, for å sikre at mid-lane som blir løyvde til kjøp av drifts- og vedlike-haldstenester gjennom funksjonskontraktar, blir for-valta på ein effektiv måte.

Samferdselsdepartementet opplyser i svarbrevetsitt at evalueringa som blei varsla i Nasjonal trans-portplan 2010–2019, no er sett i gang. Etter departe-mentets syn vil det vere naturleg at evalueringaomfattar mange av problemstillingane som er tekneopp i Riksrevisjonens undersøking.

1.2.2.4 LÅGT KONTROLLNIVÅ I MANGEKONTRAKTAR OG MANGELFULLOPPFØLGING

Samferdselsdepartementet har gjennom Statensvegvesen ansvaret for at drift og vedlikehald på veg-nettet skjer i samsvar med Stortingets føresetnaderom gode og sikre framkomstforhold for trafikantaneheile året. Stikkprøvekontrollar er eitt av verkemidlafor å sikre at drifta av vegnettet er rettidig og blirutført med riktig kvalitet.

Samferdselsdepartementet har i tildelingsbrevafor 2007, 2008 og 2009 understreka Vegvesenetskontrollansvar med utføringa av funksjonskon-traktane. Byggherren skal i tråd med fastsette planarkontrollere tilstanden på vegane gjennom stikkprøve-kontrollar. Formålet er å sikre at entreprenøren utfø-rer arbeidet i samsvar med fastsette kontraktkrav. Deter tilrådd eit kontrollomfang på 1–4 dagsverk perkontrakt per månad. Dette kontrollomfanget skalsikre oppfølging av kontraktar med ein gjennomsnitt-leg kontraktsum på om lag 92 mill. kroner.

Undersøkinga viser at Statens vegvesen har aukakontrollverksemda dei seinare åra. Ein gjennomgangav rapporteringa av kontrollverksemda viser likevelat det for mange kontraktar blir brukt lite ressursar tilkontroll samanlikna med det tilrådde kontrollomfan-get. Vidare viser undersøkinga at det faktiske kon-trollnivået er lågare enn det som går fram av fastsettekontrollplanar. I spørjeundersøkinga gir dessutan fireav fem byggjeleiarar uttrykk for at det ikkje er nokbyggherreressursar til å føre tilstrekkeleg og forsvar-leg kontroll med vegnettet. Dette blir stadfesta i inter-vju med Vegdirektoratet og regionane. Det er i under-søkinga stilt spørsmål om omfanget av stikkprøve-kontrollane er tilstrekkeleg til å sikre tilfredsstillandekvalitet på arbeidet til entreprenørane.

I rapporteringa om kontrollverksemda er det gittopplysningar om kor mange dagsverk som er bruktetil kontroll, og kor mange strekningar som er kontrol-lerte. Undersøkinga viser at data ikkje blir systema-tisk analyserte, verken på regionnivå eller i Vegdirek-toratet. Vegdirektoratet har i intervju framheva atkontrollnivået i den einskilde regionen er regionveg-sjefens ansvar. Vegdirektoratet er likevel kjent med atdet for visse kontraktar i praksis ikkje blir gjennom-ført kontroll. Direktoratet har i visse tilfelle sendtdata vidare til Samferdselsdepartementet gjennomden ordinære, periodiske rapporteringa. Gjennomdenne rapporteringa blir det opplyst om omfanget avkontrollverksemda, men desse data er ikkje sedde isamanheng med planlagt og tilrådd kontrollnivå. Påbakgrunn av at departementet har understreka at kon-trollansvaret til Statens vegvesen er viktig, blir det iundersøkinga stilt spørsmål om Vegdirektoratetsoppfølging overfor regionane har vore tilstrekkeleg.Det er i undersøkinga også stilt spørsmål om departe-

Innst. 155 S – 2009–2010 7

mentet har hatt tilstrekkeleg styringsinformasjon forå kunne vurdere om kontrollansvaret er sikra på eintilfredsstillande måte.

1.2.2.5 ØKONOMISKE SANKSJONAR – ULIK PRAKSIS,LITE OMFANG OG MANGLANDE STYRINGS-INFORMASJON

Dersom entreprenøren ikkje held ved lag eta-blerte standardar og rutinar, har Statens vegvesensom byggherre høve til å setje i verk økonomiskesanksjoner overfor entreprenøren.

Statens vegvesen utarbeidde i 2007 ein instruksfor handtering av manglar og sanksjonar. Undersø-kinga viser at det før implementeringa av den nyeinstruksen ikkje var gitt sentrale retningslinjer for nårdet skulle påleggjast sanksjoner, og kor store sank-sjonssummane skulle vere. For eksempel hadde toregionar utarbeidd kvart sitt skjema for dette. Regio-nane har stadfesta i intervju at bruk av sanksjonar istor grad har vore eit skjønnsspørsmål for den ein-skilde byggjeleiaren. I undersøkinga er det stiltspørsmål om dette kan sameinast med prinsippet omlikebehandling av entreprenørar. I intervju har fleireregionar og distrikt gitt uttrykk for at den nye instruk-sen i større grad sikrar lik praksis og klarleik i når ogkorleis sanksjonar skal brukast.

Fleirtalet av regionane har i intervju trekt framentreprenørens økonomiske interesser som ei årsaktil mangelfull utføring av arbeidet ute på vegen. Alleregionane har dessutan understreka at sanksjonar ereit nødvendig verkemiddel for å oppnå ønskt kvalitet.Undersøkinga viser likevel at omfanget av sanksjo-nar utgjer berre nokre få promille av omsetningagjennom funksjonskontraktane. Det er i intervju visttil at det er ein samanheng mellom kontrollar ogsanksjonar ved at det i kontraktområde med fleirekontrollar også har vore ein auke i bruk av sanksjo-nar. Undersøkinga viser at kontrollomfanget i mangetilfelle er lågt. Dette, kombinert med eit svært liteomfang av sanksjonar sett i forhold til det totale kon-traktvolumet, ligg til grunn for at det i undersøkingaer stilt spørsmål om entreprenørane har hatt tilstrek-kelege incentiv til å levere høg kvalitet på drifta avvegnettet.

Etter Vegdirektoratets overslag låg dei økono-miske sanksjonane i tilknyting til drift og vedlikehaldav riksvegar på ca. 15 mill. kroner i perioden 2003–2008. Etter Vegdirektoratets syn gir ikkje rekneska-pen eit fullstendig bilete av omfanget av økonomiskesanksjonar. Årsaker til dette er blant anna at rekne-skapsposten også omfattar dagbøter knytte til inves-teringsprosjekt, og at det har vore ulik rekneskapsfø-ring av sanksjonar i perioden. Vegdirektoratet harvidare opplyst at det ikkje har utarbeidd oversikt overkor stor del dei økonomiske sanksjonane utgjer avdet totale kontraktvolumet. På bakgrunn av mangel-

full rekneskapsføring og manglande analysar er det iundersøkinga stilt spørsmål om Vegdirektoratet i til-strekkeleg grad har sikra seg styringsinformasjon ombruken av sanksjonar som eit sentralt verkemiddel ioppfølginga av entreprenørane.

1.2.2.6 MANGLAR VED RAPPORTERING FRÅENTREPRENØRAR

Statens vegvesens styring og oppfølging aventreprenørane er basert på at desse har etablert eitkvalitetssystem i samsvar med krava i kontrakten.Sidan 2008 er det stilt krav om at kvalitetssystemetskal vere i samsvar med ISO-standardar. Som ein delav dette har entreprenørane fått eit stort ansvar foreigenkontroll. Samtidig er det stilt sterkare krav tilrapporteringa frå den einskilde entreprenøren tilbyggherren.

For kontraktar som er inngådde frå og med 2008,er det innført krav om at entreprenørane som einrutine skal gi tilstandsrapportering i det elektroniskerapporteringssystemet ELRAPP kvar 14. dag, i til-legg til jamleg avviksrapportering. Tilstandsrappor-teringa er ei samleoversikt som blant anna skal visekva for driftsprosessar som er inspiserte og funne iorden. Det skal òg gå fram korleis avvik skal følgjastopp.

Ein gjennomgang av tilstandsrapporteringa viserat ein del entreprenørar ikkje etterlever fastsette rap-porteringskrav. Rapporteringa er av varierande regu-laritet, og innhaldet og detaljeringsnivået i rapporte-ringa er vekslande sidan entreprenørane i hovudsaksjølv utformar skjemaet for tilstandsrapportering.Manglane i rapporteringa frå mange av entreprenø-rane blir også stadfesta i spørjeundersøkinga.

Innføringa av ISO-standardar, med vekt på kvali-tetssystem og eigenkontroll hos entreprenørane, føre-set at rapporteringa er av ein kvalitet som sikrarbyggherren god oversikt over tilstanden på vegnettet.På bakgrunn av dei nemnde manglane ved rapporte-ringa er det i undersøkinga stilt spørsmål om bygg-herren har grunnlag for tilstrekkeleg og forsvarlegkontroll med entreprenørane.

1.2.2.7 SVAK KONKURRANSE PÅENTREPRENØRMARKNADEN

I samband med omorganiseringa av Statens veg-vesen blei konkurranseutsetjing trekt fram som eitverkemiddel for å oppnå størst mogleg effektivitet.Konkurranse mellom leverandørane er ein føresetnadfor at det kan gjennomførast effektive anskaffingar.

Undersøkinga viser at det for 37 pst. av kon-traktane som var sette i verk i åra 2003–2009, berrevar éin eller to entreprenørar som la inn tilbod dåkontraktane blei utlyste. Konkurransesituasjonen ersærleg krevjande i Region midt og Region nord, derdet for høvesvis to tredelar og halvparten av kon-

8 Innst. 155 S – 2009–2010

traktane har vore færre enn tre tilbydarar. Vegdirekto-ratet stadfestar i intervju at det vurderer prosessarmed færre enn tre tilbydarar som lite tilfredsstillandefor å sikre tilstrekkeleg konkurranse.

Vidare viser undersøkinga at marknaden er domi-nert av tre entreprenørar når kontraktane blir lyste ut:Mesta AS, Kolo Vegdekke AS og NCC. Mesta AShadde ansvaret for 61 pst. av kontraktane som var idrift per 31. desember 2008, og har såleis ei sværtdominerande rolle i marknaden.

Vegdirektoratet har prøvd ut ulike kontraktstrate-giar for å auke konkurransen på entreprenørmarkna-den. Det er likevel enno ikkje sett i gang eit systema-tisk arbeid for å prøve ut ulike kontraktstrategiar.

På bakgrunn av dei nemnde forholda, er det iundersøkinga stilt spørsmål om det i tilstrekkeleggrad er oppnådd konkurranse om funksjonskon-traktane.

I svarbrevet sitt viser Samferdselsdepartementettil at Statens vegvesen har sett i verk fleire tiltak for åbetre konkurransen om funksjonskontraktane.Departementet peiker på at det på dette feltet har voredialog med entreprenørbransjen, og at det er haustaerfaringar frå europeiske land. Departementet opply-ser at Vegdirektoratet vil følgje opp dette arbeidet forå sikre best mogleg konkurranse gjennom utprøvingav nye kontraktformer.

1.2.2.8 ANDRE KOMMENTARAR

Samferdselsdepartementet opplyser elles i svar-brevet sitt at det er kjent med at Statens vegvesen harhatt jamleg evaluering og diskusjon av kontraktfor-mer gjennom seminar og møte der også entreprenørarhar delteke. Det har òg vore ein dialog med vegsty-resmakter i andre land som har erfaring på området.Departementet peiker òg på at det har skjedd ei opp-datering i systemet for oppfølging av funksjonskon-traktane, slik at det betre enn før kan sikre at det somer bestilt gjennom funksjonskontraktane, blir levert.Dette skjer ved betre kvalitetsrutinar hos entreprenø-ren, nye rutinar for stikkprøvekontrollar og nytt IT-system for kontinuerleg oppfølging av kontraktarbei-det.

Samferdselsdepartementet understrekar vidare atdet har vore aukande fokusering på funksjonskon-traktar både i Statens vegvesen og i departementet.Etter departementets syn er det likevel ingen tvil omat det framleis er eit klart potensial for forbetring ogvidareutvikling. Riksrevisjonens rapport vil vere eitviktig bidrag i det vidare arbeidet, opplyser departe-mentet.

1.3 Riksrevisjonens merknader

Undersøkinga viser at det gjennom dei kontrakt-vise evalueringane av drifts- og vedlikehaldsarbeidetsom entreprenørane gjer, er påvist mangelfull utfø-

ring, og det gjeld både vinterdrift, punktlegskap ogkvalitet på levert produkt. Vidare er det gjennomcaseundersøkinga av utvalde vegstrekningar doku-mentert ei rekkje avvik blant anna i forhold til kravatil føretilstand i vintersesongen. Riksrevisjonenunderstrekar at utføringa av drift og vedlikehald avvegnettet skal helde ein kvalitet som er tilstrekkelegtil å medverke til gode og sikre framkomstforhold fortrafikantane heile året.

Riksrevisjonen har merkt seg at Samferdselsde-partementet har nedfelt mål som er relevante forfunksjonskontraktar. Undersøkinga viser likevel atdepartementet ikkje mottek rapportering som gir sys-tematisk tilbakemelding på om styringssignal somgjeld funksjonskontraktar, blir følgde opp. Blantanna har Samferdselsdepartementet i tildelingsbrevapeikt på at Statens vegvesen innanfor drift og vedli-kehald skal prioritere tiltak som er viktige for trafikk-tryggleiken. Departementet har likevel ikkje inn-henta rapportering som gir konkret tilbakemelding påkorleis dette styringssignalet blir følgt opp. Undersø-kinga viser vidare at det ikkje ligg føre rapporteringsom gir påliteleg informasjon om driftstilstanden påvegnettet. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved korleisSamferdselsdepartementet og Statens vegvesen kanvurdere om drifta av vegnettet skjer i samsvar medfastsette standardar og prioriteringar utan slik infor-masjon.

Undersøkinga viser at det er etablert eit desentra-lisert styringssystem for drift og vedlikehald av veg-nettet. Dette kjem til uttrykk ved at oppfølgingsan-svaret for funksjonskontraktar er delegert frå Vegdi-rektoratet til regionane og vidare til distrikta og deneinskilde byggjeleiaren. Gjennom funksjonskon-traktane blir dermed store kontraktverdiar forvalta iytste ledd av verksemda utan at det er etablert sty-ringssystem som i tilstrekkeleg grad sikrar oppføl-ging av om ein oppnår tilfredsstillande resultat. Sam-ferdselsdepartementet seier seg einig i at ansvar erskuva langt ut i organisasjonen, og viser til at Vegdi-rektoratet skal vurdere ulike typar organisering,under dette om direktoratet skal ha ei sterkare rolle.Riksrevisjonen ser positivt på dette, men vil samtidigunderstreke at Samferdselsdepartementet har over-ordna ansvar for at Statens vegvesen som underlig-gjande etat har styringssystem som sikrar forsvarleggjennomføring og tilstrekkeleg styringsinformasjon.

Riksrevisjonen har merkt seg at Statens vegvesenhar auka kontrollverksemda dei seinare åra. Undersø-kinga viser likevel at det for mange kontraktar blirbrukt lite ressursar til kontroll, og at det faktiske kon-trollnivået er lågare enn det som er planlagt ut fråfastsette kontrollplanar. I lys av at funksjonskon-traktane er samfunnsmessig og økonomisk svært vik-tige, peikar Riksrevisjonen på at byggherren i til-strekkeleg grad må følgje opp det arbeidet entrepre-

Innst. 155 S – 2009–2010 9

nørane gjer for å sikre at drifts- og vedlikehaldsopp-gåvene blir utførte med riktig kvalitet. Riksrevisjo-nen peikar vidare på at det er viktig at entreprenøranefår tilstrekkelege incentiv til å levere høg kvalitet pådrifta av vegnettet.

Når det gjeld økonomiske sanksjonar, viserundersøkinga at det tidlegare har vore ulik praksis forfastsetjing av desse. Statens vegvesen har innført einny sanksjonsinstruks, og Riksrevisjonen føreset atdenne vil føre til ein meir einskapleg praksis i brukenav sanksjonar.

Konkurranse mellom fleire entreprenørar vil vereein føresetnad for at det kan gjennomførast effektiveanskaffingar. Undersøkinga viser at det for ein stordel av kontraktane berre er éin eller to entreprenørarsom legg inn tilbod, og at marknaden er dominert avnokre få entreprenørar. Samferdselsdepartementetviser til at Vegdirektoratet vil arbeide for å sikre bestmogleg konkurranse gjennom utprøving av nye kon-traktformer. Riksrevisjonen understrekar at det erviktig å setje i gang eit systematisk arbeid for å stimu-lere konkurransen på entreprenørmarknaden.

Samferdselsdepartementet viser til ulike tiltakStatens vegvesen har gjennomført for å sikre ei godoppfølging av funksjonskontraktane, både gjennomeigne system og rutinar og gjennom betre kvalitetsru-tinar hos entreprenørane. Etter departementets syn erdet likevel ingen tvil om at det framleis er eit klartpotensial for forbetring og vidareutvikling. Riksrevi-sjonen merkjer seg at departementet no har sett i gangeit evalueringsarbeid om funksjonskontraktar, oglegg til grunn at dette arbeidet fører til betringar bådei kvaliteten på drifta av vegnettet og i styringa påområdet.

1.4 Svar frå Samferdselsdepartementet

Saka er lagd fram for Samferdselsdepartementet,og statsråden har i brev til Riksrevisjonen av12. august 2009 svart:

«Eg viser til brev av 25.06.2009, vedlagt doku-ment nr. 3:16 (2008–2009) til Stortinget om Riksre-visjonens gransking av drift og vedlikehald av veg-nettet. Eg vil også vise til brev av 29.05.2009 fråSamferdselsdepartementet som svar på Riksrevisjo-nen sitt utkast til hovudanalyserapport om gran-skinga av drift og vedlikehald av vegnettet.

Etter mi vurdering tek rapporten opp sentraleproblemstillingar knytt til drift og vedlikehald avvegnettet. Det er viktig at vegen trafikantane køyrerpå er sikker og held ein god standard. Årleg bruker vimykje midlar på drift og vedlikehald av vegane ogdet er nødvendig å ha gode system for å sikre at mid-lane blir brukte på ein best mogeleg måte.

Riksrevisjonen stiller m.a. spørsmål ved omSamferdselsdepartementet og Statens vegvesen kanvurdere om drifta av vegnettet skjer i samsvar medfastsette standardar og prioriteringar. Riksrevisjonenmeiner det manglar styringssystem som sikrar at sty-

ringssignala frå departementet til Statens vegvesenblir følgt opp. Eg vil her trekkje fram at departemen-tet gjennom m.a. tildelingsbrev og etatsmøte gir klaresignal til Statens vegvesen om kva som skal priorite-rast. For å sikre at dei fastsette måla faktisk blir opp-nådd, er departementet oppteken av at rapporteringaog oppfølginga av desse er så god som mogleg.Departementet vil gå nøye gjennom korleis rapporte-ringa og oppfølginga kan bli betre.

Riksrevisjonen viser vidare til at det er etablert eitdesentralisert styringssystem, der store kontraktsver-diar blir forvalta i ytterste ledd, men at det ikkjeeksisterer gode nok system til å sikre at tilfredsstil-lande resultat blir oppnådd. Samferdselsdepartemen-tet er samd i at dette er ei utfordring.

Eg registrerer at Riksrevisjonen er positiv til atVegdirektoratet no skal vurdere ulike typar organise-ring for å sikre tilfredsstillande måloppnåing. Uav-hengig av kva slags organisering direktoratet fell nedpå, vil Samferdselsdepartementet ha eit overordnaansvar for at det blir etablert solide styringssystemsom varetek behovet for styringsinformasjon.

Det er viktig at byggherren følgjer opp det arbei-det som entreprenørane utfører for å sikre seg atdrifts- og vedlikehaldsoppgåvene blir utførte i sam-svar med dei krav som er sett i kontraktane. Departe-mentet legg til grunn at den sanksjonsinstruksen somStatens vegvesen no har innført, m.a. vil bidra til åsikre betre kvalitet på arbeidet som blir utført.

For å sikre at ein får ein reell konkurranse i sam-band med utlysning av funksjonskontraktane er detviktig at det er fleire entreprenørar som legg inn til-bod. Eg har registrert at det ved ei rekkje kontraktarer få entreprenørar som legg inn tilbod. Dette er ettermi meining uheldig. Det er derfor viktig at Vegdirek-toratet arbeider vidare med å utvikle nye og meirkonkurransefremjande kontraktsformer.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transport-plan 2010–2019 blei det varsla at det skal gjerast eievaluering av konkurranseutsetjinga av drifts- ogvedlikehaldsoppgåvene. Eg har notert at Riksrevisjo-nen legg til grunn at denne evalueringa kan medføreforbetringar både i kvalitet på drifta av vegnettet og istyringa på området. Eg håpar at denne evalueringavil kunne gi meir informasjon og kunnskap knytt tilkonkurranseutsetjinga. Vidare er det også eit mål atevalueringa kan gi oss eit betre grunnlag for å kunnevidareutvikle og forbetre funksjonskontraktane.»

1.5 Uttale frå Riksrevisjonen

Stortinget har gjennom handsaminga av St.prp.nr. 1 føresett at drifta av vegnettet skal vere rettidigog utførast med riktig kvalitet. Tilsvarande under-strekar Samferdselsdepartementet at det er viktig atden vegen trafikantane køyrer på, er sikker og heldgod standard. Riksrevisjonen ser derfor alvorleg på atdet er identifisert mangelfull utføring av driftsarbei-det på ei rekkje vegstrekningar.

Undersøkinga viser vidare omfattande manglar istyringssystemet. Rapporteringa om drift av vegnet-tet er mangelfull, blant anna fordi ho ikkje gir pålite-leg informasjon om driftstilstanden på vegnettet.Trass i den desentraliserte organiseringa som er valt,er det ikkje etablert styringssystem som i tilstrekke-

10 Innst. 155 S – 2009–2010

leg grad sikrar at verksemdsleiinga følgjer opp omein oppnår tilfredsstillande resultat. Samferdselsde-partementet seier seg einig i at dette er ei utfordring.Riksrevisjonen merkjer seg i den samanheng at uliketypar organisering blir vurderte, og at Samferdselsde-partementet vil gå nøye gjennom korleis rapporte-ringa og oppfølginga kan bli betre. Riksrevisjonenlegg til grunn at dette fører til etablering av eit sty-ringssystem som sikrar nødvendig resultatinforma-sjon og dermed er eit godt grunnlag for heilskaplegog overordna styring.

Samferdselsdepartementet legg vekt på at sank-sjonsinstruksen som Statens vegvesen har innført, vilmedverke til å sikre betre kvalitet på arbeidet somblir gjort. Riksrevisjonen ser positivt på at Vegdirek-toratet har innført ein ny sanksjonsinstruks, men vilsamtidig understreke behovet for tett oppfølging aventreprenørane – i form av både stikkprøvekontrollarog samarbeid med sikte på forbetringar i kvalitetssys-temet til entreprenørane.

Riksrevisjonen har merkt seg at departementetseier seg einig i at manglande konkurranse i sambandmed utlysing av funksjonskontraktane er uheldig.Departementet understrekar at det derfor er viktig atVegdirektoratet arbeider vidare med å utvikle nye ogmeir konkurransefremmande kontraktformer. Riks-revisjonen føreset at Samferdselsdepartementet føl-gjer opp at det blir gjort eit systematisk arbeid for åstimulere konkurransen i entreprenørmarknaden.

Samferdselsdepartementet viser til at det årlegblir brukt store midlar på drift og vedlikehald av veg-nettet, og at det er nødvendig med gode system for åsikre at midlane blir brukte på best mogleg måte.Riksrevisjonen legg til grunn at den kommande eva-lueringa av konkurranseutsetjinga av drifts- og vedli-kehaldsoppgåvene vil medverke til dette.

2. Behandlingen i komiteen

K o m i t e e n sendte 24. november 2009 spørsmåltil samferdselsministeren vedrørende Dokument nr.3:16 (2008–2009). Statsråden svarte i brev av1. desember 2009.

I brev datert 26. november 2009 sendte komiteenytterligere spørsmål i saken. Statsråden besvartespørsmålene i brev av 8. desember 2009.

Korrespondansen følger som vedlegg til innstil-lingen.

Som ledd i behandlingen av saken gjennomførtekomiteen en åpen kontrollhøring 8. februar 2010.

De problemstillingene k o m i t e e n ønsket å fåbelyst under høringen var:

1. Mangler ved drift og vedlikehold av vegnettet ogansvar for dette.

2. Svak og mangelfull rapportering som medfører atdepartement og Statens vegvesen ikke har styringog oversikt over driftstilstanden.

3. Anbudsprosesser og konkurranse i relasjon tilkostnadsvekst.

4. Konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkom-melighet på veiene.

5. Fremtidige konsekvenser som følge av regionre-form og fylkeskommunenes økte ansvar.

Følgende ble invitert og møtte til høring:

– vegdirektør Terje Moe Gustavsen– tidligere samferdselsminister Liv Signe Navar-

sete– samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Det stenografiske referatet fra den åpne kontroll-høringen følger som vedlegg til innstillingen.

K o m i t e e n har også anmodet brukerorganisa-sjonene om å komme med skriftlige innspill i saken.Følgende organisasjoner har sendt inn skriftlige inn-spill:

– Norges Lastebileier-Forbund (NLF)– Trygg Trafikk– Norsk Motorcykkel Union (NMCU)– Norges Automobil-Forbund (NAF)– Syklistenes Landsforening– Bilaksjonen– Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)

De skriftlige innspillene følger som vedlegg tilinnstillingen.

3. Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , B e n d i k s H . A r n e s e n , M a r t i nK o l b e r g o g M a r i t N y b a k k , f r a F r e m -s k r i t t s s p a r t i e t , l e d e r e n A n d e r s A n u n d -s e n , U l f E r i k K n u d s e n o g Ø y v i n d V a k s -d a l , f r a H ø y r e , P e r - K r i s t i a n F o s s , f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , H a l l g e i r H .L a n g e l a n d , f r a S e n t e r p a r t i e t , H e i d iG r e n i , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n sO l a v S y v e r s e n , o g f r a V e n s t r e , T r i n eS k e i G r a n d e , har merket seg og slutter seg tilmålsettingen om at drift og vedlikehold av vegnettetskal medvirke til god og sikker fremkommelighet fortrafikantene hele året og at dette må utføres med rik-tig kvalitet og til riktig tid.

K o m i t e e n har videre merket seg at det i Riks-revisjonens rapport påpekes mangler ved kvalitetenpå drift av vegnettet, mangelfull rapportering omdriftstilstanden på vegnettet og mangelfull styring og

Innst. 155 S – 2009–2010 11

oversikt over driftstilstanden på vegnettet. Riksrevi-sjonen påpeker også manglende evalueringer av etområde med styringsutfordringer, lavt kontrollnivåog mangelfull oppfølging i mange kontrakter, ulikpraksis ved økonomiske sanksjoner, mangelfull rap-portering fra entreprenører, svakheter ved evalueringav entreprenører samt svak konkurranse.

K o m i t e e n viser til at det ble gjennomført enåpen kontrollhøring 8. februar 2010 og at ulike bru-kergrupper er blitt invitert til å komme med skriftligeinnspill i sakens anledning.

K o m i t e e n har merket seg at Norges Lastebil-eier-Forbund (NLF) ifølge brev til komiteen av4. februar 2010 i mange sammenhenger har tatt oppproblemstillinger knyttet til drift og lettere vedlike-hold av vegnettet etter at regimet med funksjonskon-trakter startet opp i 2003. NLF har gjennom flere årgjennomført undersøkelser blant sine medlemmer ogjevnlig formidlet resultatet av disse til Vegdirektora-tet.

K o m i t e e n merker seg NLFs påpeking av atRiksrevisjonens undersøkelse omfatter drift og inoen grad lettere vedlikehold av vegnettet og anbefa-ler at Riksrevisjonen gjennomfører en tilsvarendeundersøkelse når det gjelder ordinært vedlikehold.K o m i t e e n slutter seg til denne anbefalingen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har videre merket segat NLF i likhet med Trygg Trafikk og Norges Auto-mobil-Forbund uttrykker bekymring for at regionre-formen kan medføre større forskjeller i drift og ved-likehold av vegnettet. NLF krever i tillegg at statendefinerer minstestandarder for drift og vedlikeholdav fylkesvegnettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t slutter seg til kravet fra NLF om atdet må defineres minstestandarder for drift og vedli-kehold av alle deler av vegnettet, og vil i tillegg ta tilorde for en klar definisjon av på hvilket tidspunktman må sette i gang tiltak for vedlikehold og drift påhele vegnettet.

D i s s e m e d l e m m e r deler bekymringen somfremkommer fra de tre overnevnte organisasjoner omdrift og vedlikehold etter regionreformen og vil i lik-het med NAF være kritiske til den pulveriseringen avansvaret dette medfører.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til pressemel-ding datert 13. februar 2009 fra 12 landsomfattendeorganisasjoner der man fryktet at regjeringen velterveiforfallet over på fylkeskommunene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g

S e n t e r p a r t i e t viser til følgende spørsmål fra Per-Kristian Foss under kontrollhøringen:

«Enkelte frykter jo også at Regionreformen, somdu har omtalt tidligere, vil føre til større forskjeller idrift og vedlikehold av veinettet. Poenget er vel atfylkene er selvstendige? Frykter du at slike forskjel-ler vil være et problem – for trafikksikkerhet og fordrift og vedlikehold?»

og svaret fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:

«Eg er ikkje uroleg for det, eg trur faktisk at detvil bli større fokus på vedlikehald i det einskilde fyl-ket. Så er det jo slik at det er ikkje prikk likt i dag hel-ler, frå fylke til fylke og på alle vegar. Men her liggaltså to grunnleggjande element fast: Det eine erhandboka, som fortel om standard, og det andre er atdet framleis skal vera sams vegadministrasjon.»

K o m i t e e n har registrert at brukerorganisasjo-ner som Norges Lastebileier-Forbund, Trygg Trafikkog Norsk Motorcykkel Union mener at det må opp-rettes et uavhengig veitilsyn som får ansvar for å iva-reta trafikantenes behov for sikkerhet og fremkom-melighet, og som vil føre tilsyn med at intensjonenei lovverket og i politiske vedtak blir fulgt opp på entilfredsstillende måte.

K o m i t e e n har merket seg at samferdselsminis-teren vil komme tilbake til dette og ser frem til en sliktilbakemelding.

K o m i t e e n har videre merket seg evalueringenfra Statens vegvesens byggeledere som påpeker man-gelfull utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, ogk o m i t e e n ser i likhet med Vegdirektoratet at detteresultatet ikke er tilfredsstillende.

K o m i t e e n har i tillegg merket seg SINTEFsundersøkelser av vinter- og sommerdrift på utvalgtestrekninger som viser en rekke avvik i forhold til dekrav som var fastlagt i kontrakter, og k o m i t e e n vili likhet med Riksrevisjonen stille seg tvilende til omkvaliteten på driftsarbeidet er tilstrekkelig til å med-virke til god og sikker fremkommelighet for trafikan-tene året rundt.

K o m i t e e n har også merket seg at de rapporte-ringskrav som er fastsatt av Samferdselsdepartemen-tet ikke er innfridd og at departementet ikke mottarrapportering som gir systematisk tilbakemelding påom styringssignal som gjelder funksjonskontrakterblir fulgt opp.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , finner det lite tilfreds-stillende at departementet ikke har innhentet særskiltrapportering om hvorledes trafikksikkerhet blir fulgtopp i relasjon til drift og vedlikehold, særlig på veg-strekninger med mange og alvorlige ulykker, til trossfor at dette er pekt på i tildelingsbrevene.

12 Innst. 155 S – 2009–2010

Utilstrekkelig og mangelfull rapportering giretter f l e r t a l l e t s mening grunn til å stille spørsmålom Samferdselsdepartementet og Vegvesenet har til-strekkelig styringsinformasjon til å kunne vurdereom drift og vedlikehold av vegnettet skjer i samsvarmed fastsatte standarder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t har merket seg at departementet itildelingsbrevene har pekt på at Statens vegvesenskal prioritere tiltak som er viktig for trafikksikkerhe-ten, og særlig oppgaver mot vegstrekninger medmange alvorlige ulykker, og forutsetter at dette følgesopp.

K o m i t e e n viser til svar fra tidligere samferd-selsminister Liv Signe Navarsete på spørsmål fraØyvind Vaksdal under høringen om på hvilket tids-punkt hun ble gjort oppmerksom på de kritikkverdigeforholdene, og hva som ble gjort fra hennes side forå bringe disse forholdene i orden:

«Eg har ikkje hatt nokon klare indikasjonar på detsom Riksrevisjonen no tek opp, før rapporten fråRiksrevisjonen kom. Det som eg hadde som indika-sjon, var vekst i talet på klager, spesielt vintervedli-kehaldet, noko som førte til at eg tok opp den pro-blemstillinga i mine møte med Statens vegvesen, ogdet var òg teke opp spesielt i tidelingsbreva, der detkvart år var stressa at trafikktryggleik skulle priorite-rast same kva, innanfor dei rammene som var gitte.…»

K o m i t e e n mener at dette i seg selv beviser atkommunikasjon og rapporteringsrutiner var langt fragode nok, noe tidligere samferdselsminister ogsåbekreftet.

K o m i t e e n vil påpeke at man er nødt til å haoversikt og informasjon om tilstanden og kvalitetenpå drift og vedlikehold av vegnettet for å kunne girelevante og nødvendige styringssignaler.

K o m i t e e n vil derfor på det sterkeste under-streke viktigheten av at Samferdselsdepartementettar på alvor det som er avdekket og at arbeidet med åforbedre kommunikasjon og rapporteringsrutiner påulike nivå gis høy prioritet.

K o m i t e e n vil i likhet med Riksrevisjonenpåpeke de svakheter som er avdekket med oppføl-ging av funksjonskontrakter, og mener at Samferd-selsdepartementet og Vegdirektoratet på et tidlig tids-punkt burde innhentet systematisk kunnskap påområder med styringsutfordringer for å sikre at mid-ler som blir bevilget til kjøp av drifts- og vedlike-holdstjenester blir forvaltet på en effektiv måte.

K o m i t e e n har også merket seg Vegvesenetskontrollansvar for utføring av funksjonskontrakter og

ser ikke at omfanget av kontroller ivaretar detteansvaret på en god måte.

K o m i t e e n merket seg i den forbindelse uttalel-ser fra vegdirektør Terje Moe Gustavsen under kon-trollhøringen der han mente at Vegdirektoratet fort-satt hadde foran seg et betydelig arbeid med å gjen-nomgå og forbedre kontraktene, uten at han kunnetidfeste når dette arbeidet var ferdig. Han hevdet atdette er et pågående og kontinuerlig utviklingsarbeid,men han håpet og trodde at man i dag hadde et ganskegodt grunnlag for arbeidet som skulle gjøres.

K o m i t e e n vil påpeke viktigheten av at arbeidetmed å videreutvikle og forbedre kontraktene gis høyprioritet.

K o m i t e e n er kjent med brev fra Opplysnings-rådet for Veitrafikken (OFV) til Riksrevisjonen datert29. januar 2010, der det påpekes nødvendigheten avat Riksrevisjonens rapport om drift og vedlikehold avvegnettet etterfølges av flere systematiske undersø-kelser av vegforvaltningen fra Riksrevisjonens side.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at OFV i bre-vet uttrykker bekymring over dagens dårlige veg-standard og at man registrerer at de årlige bevilgnin-gene innebærer en svært langsom utvikling i retningav å komme à jour med standardkravene og behovenei befolkningen. I brevet påpekes også at fraværet avet uavhengig tilsyn er svært uheldig.

F l e r t a l l e t er enig i de betraktninger som frem-går i brevet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken(OFV) og anbefaler Riksrevisjonen å følge dette opp.

K o m i t e e n merker seg også at til tross for atStatens vegvesen har utarbeidet instruks for håndte-ring av mangler og sanksjoner, så har Vegdirektoratetgrunnet manglende regnskapsføring og analyser ikkei tilstrekkelig grad sikret seg styringsinformasjon ombruken av sanksjoner som virkemiddel i oppfølgin-gen av entreprenører.

K o m i t e e n har merket seg at byggelederne skalevaluere entreprenørene to ganger årlig ved hjelp avet eget evalueringsskjema og at dette skal være en delav kontraktoppfølgingen, men at dette i liten graddreier seg om kvaliteten på arbeidet som utføres.

K o m i t e e n vil derfor i likhet med Riksrevisjo-nen, stille spørsmål ved om Statens vegvesen faktiskhar et opplegg som legger til rette for systematisk ogpresis tilbakemelding fra byggherren om ulike for-hold knyttet til entreprenørenes arbeid.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , slutter seg til målset-tingen om å bruke konkurranseutsetting som et virke-middel for å oppnå størst mulig effektivitet og for å

Innst. 155 S – 2009–2010 13

få mest mulig ut av de bevilgede midler, men vil sam-tidig understreke nødvendigheten av å legge til rettefor flest mulig tilbydere for å styrke konkurransen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t viser til høringen der tidligere sam-ferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte:

«Det er i hvert fall vanskeleg å sjå at konkurran-seutsetjinga har påvirka vedlikehaldet positivt.»

K o m i t e e n viser til innspill fra Norges Auto-mobil-Forbund som påpeker at for få aktører kanmedføre unaturlig kostnadsvekst og fra Norges Las-tebileier-Forbund som også påpeker at det bør lagesmindre funksjonskontrakter for å styrke konkurran-sen og få med flere aktører på disse jobbene.

K o m i t e e n viser til samferdselsministerenssvar på spørsmål om hva hun ville gjøre for å styrkekonkurransen og der hun var åpen for en oppsplittingav kontrakter som et virkemiddel for å styrke konkur-ranse og viste til at dette kunne gi større muligheterfor lokale entreprenører.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , forventer på dennebakgrunn at dette nå følges opp i praksis.

F l e r t a l l e t viser også til vegdirektørens svar påspørsmål om dette hadde vært en fornuftig organisa-sjonsreform og om det hadde vært en hensiktsmessigmåte å sikre drift og vedlikeholdet på, der han uttalteat dette i hovedsak hadde vært en fordelaktig modell.

K o m i t e e n merker seg at samferdselsministerMagnhild Meltveit Kleppa i høringen sa:

«Eg er veldig uroleg for ein situasjon der vi noskulle begynna å omdanna på nytt igjen, og hivafleire tusen folk ut i uvisse i framtida. No trur eg vimå gjera det vi kan for å gjera det beste ut av den situ-asjonen og den organiseringa som er.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t viser til at omlegginga i Norgeskjedde på ett år, mens for eksempel Sverige brukte17 år og Finland brukte 10 år.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har med interesse mer-ket seg samferdselsminister Magnhild Meltveit Klep-pas og avdelingsdirektør Ola Brattegards svar på omvi ville hatt en annen kostnadsutvikling dersom vihadde hatt den gamle modellen.

F l e r t a l l e t merker seg også at både vegdirek-tør, tidligere samferdselsminister og nåværende sam-ferdselsminister hevdet at de årlige budsjetter var enstor del av årsaken til mangelfull drift og vedlikeholdog derved bidro til at målsettingen om god fremkom-melighet og sikkerhet for trafikantene ikke ble nådd.

F l e r t a l l e t vil i den forbindelse også vise tiluttalelse fra sjefingeniør Torgeir Leland under kon-trollhøringen som bekreftet at man hadde vært i densituasjon at man måtte avbestille noen driftsoppgaverfor å holde de budsjettrammene man hadde i de aktu-elle kontraktene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t vil på det sterkeste understreke atde årlige budsjetter må ta høyde for at Stortingetsmålsetting om at drift og vedlikehold av vegnettetskal medvirke til at god og sikker fremkommelighetfor trafikantene hele året, følges opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t viser til at Riksrevisjonens rapporthar følgende oppsummering av prisutviklingen etterkonkurranseutsettingen:

«Vegdirektoratet opplyser at Statens vegvesenestimerte ein netto prisreduksjon på ca. 25 prosentetter konkurranseutsetjinga av drift og vedlikehald avvegnettet i eigne funksjonskontraktar, samanliknamed situasjonen før utskiljinga av produksjonsverk-semda i etaten. Men omorganiseringa medførtebehov for å styrkje byggherrekompetansen til Statensvegvesen. Når det var teke omsyn til relaterte kostna-der, rekna ein med at netto innsparing var mellom 10og 15 prosent. Over tid blei det likevel ein kost-nadsauke i funksjonskontraktane. Det går fram avintervju med Vegdirektoratet at kontraktane inngåddei 2008 hadde ein reell kostnadsauke på ca. 40 prosentsamanlikna med kontraktane inngådde i 2003.»

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til vegdirek-tør Terje Moe Gustavsen som i høringen opplystedette om prisnivået:

«I 2008 ble prisøkningen 41 pst. i forhold til dettelave nivået for de kontrakter som da ble fornyet. Dekontraktene som ble fornyet i 2009, fikk en prisøk-ning på 44 pst. For 2010 er ikke resultatene klareennå, men det er indikasjoner på at det høye prisni-vået opprettholdes. »

D i s s e m e d l e m m e r viser til høringen dervegdirektør Terje Moe Gustavsen sa følgende:

«Vi antar at de økte byggherrekostnadene bidrartil en kostnadsøkning på omtrent 5 pst. for Statensvegvesen.»

og vegdirektørens oppsummering om at

14 Innst. 155 S – 2009–2010

«på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i standtil å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gittlavere kostnader.»

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at et grunn-leggende mål for reformen om lavere kostnader vedkonkurranseutsetting av drift og vedlikeholdet avvegnettet ikke er nådd.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samferdsels-departementet i sitt svarbrev til komiteen av8. desember 2009 skriver at prisveksten for nye kon-trakter har vært om lag den samme i regioner medflere tilbydere som i regioner med få tilbydere.D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er grunn tilå anta at prisveksten for nylig inngåtte kontrakterreflekterer et høyere reelt kostnadsnivå knyttet til atentreprenørene har fått bedre innsikt i den arbeids-mengden som skal utføres. I tillegg er Statens vegve-sen påført mer administrativt arbeid og øktebyggherrekostnader.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Riksrevisjonensrapport der det framgår at Statens vegvesen har prøvdut flere ulike former for kontrakter for å stimulere tiløkt konkurranse, uten at det har resultert i lavere pris-nivå. D i s s e m e d l e m m e r vil trekke fram at Veg-direktoratet derfor reiser en problemstilling som ergjengitt i rapporten:

«Etter Vegdirektoratets syn kan det derfor veregrunn til å spørje om ikkje Statens vegvesen sjølvburde auke innsatsen sin som byggherre, og kjøpetenester frå dei som er underentreprenørar no, ellerandre mindre entreprenørar, utan at større hovuden-treprenørar fungerer som eit administrativt mellom-ledd.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til innspillet fraNorges Lastebileier-Forbund (NLF) om synspunkterpå funksjonskontraktene der forbundet blant annetskriver følgende:

«Er det så verre å levere tjenester til entreprenø-rene enn det var til produksjonsavdelingen i Statensvegvesen? Bedømt etter de henvendelser vi får fravåre medlemsbedrifter er det nok det, selv om entre-prenørene er flinke til å snakke om en vinn – vinnsituasjon».

NLF stiller også spørsmål ved om vinterdrift avvegene i Norge i det hele tatt er egnet for konkurran-seutsetting.

Også Norsk Motorcykkel Union (NMCU) trek-ker i sitt innspill fram erfaringer med redusert kvali-tet på vedlikeholdet og eksempler på ansvarsfraskri-

velse når det gjelder å rette opp trafikkfarlige skaderog feil på vegnettet. NMCU nevner i sitt innspill dentidligere ordningen med vegvokterne som reistelangs veiene og løpende rettet opp feil som en bedreløsning enn dagens system er i stand til å levere.

D i s s e m e d l e m m e r mener Riksrevisjonensundersøkelse og høringen understreker behovet for enhelhetlig gjennomgang av organiseringen av vegved-likeholdet. I denne evalueringen bør det blant annetvurderes om enkelte deler av driftog vedlikeholdet idet hele tatt egner seg for konkurranseutsetting.

K o m i t e e n viser til at vegdirektør Terje MoeGustavsen i høringen sa følgende:

«... på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke istand til å se at konkurranseutsettingen totalt sett hargitt lavere kostnader. Samtidig må det erkjennes atkonkurranseutsettingen har medført en forståelse avat arbeidet må dokumenteres, analyseres og rapporte-res bedre enn tilfellet var før omorganiseringen avStatens vegvesen i 2003. De tiltakene vi har gjen-nomført på dette området og resultatene som detteetter hvert har gitt, har helt klart brakt fram en mer-verdi, men den er vi ikke i stand til å anslå i kroner ogøre.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til denne uttalel-sen og understreker at det er usikkerhet knyttet til dentotale kostnadsutviklingen for funksjonskontraktenefra 2003 til 2008, og at man ikke på bakgrunn avdenne rapporten kan trekke konklusjoner om konkur-ranseutsetting i Statens vegvesen.

K o m i t e e n viser til at Dovre Group AS er enga-sjert av Samferdselsdepartementet til å evaluere kon-kurranseutsettingen av drift og vedlikehold i Statensvegvesen og at sluttrapporten etter planen vil bli lagtfram våren 2010.

4. Komiteens tilråding

K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser tildokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

Dokument nr. 3:16 (2008–2009) – om Riksrevi-sjonens undersøking av drift og vedlikehald av veg-nettet – vedlegges protokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. februar 2010

Anders Anundsen Øyvind Vaksdal

leder ordfører

Innst. 155 S – 2009–2010 15

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 24. november 2009

Spørsmål vedrørende Dokument nr. 3:16 (2008–2009)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tidentil behandling Dokument nr. 3:16 (2008-2009) Riks-revisjonens undersøking av drift og vedlikehald avvegnettet.

Som ledd i sin behandling av saken ønsker komi-teen å stille følgende spørsmål til statsråden:

1. Har den organisatoriske omstrukturering (Mestamv) som ble foretatt for en del år siden gjort detvanskeligere å sikre seg styringsinformasjon?

2. Har funksjonskontraktsystemet ført til økte ellerreduserte utgifter innen drift og vedlikehold?

Av hensyn til den videre fremdrift i saken, berkomiteen om svar senest fredag 27. november.

Vedlegg 2

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 1. desember 2009

Spørsmål vedr. Dokument nr. 3:16 (2008–2009) -Drift og vedlikehold av vegnettet

Jeg viser til brev datert 24.11.2009 fra Kontroll-og konstitusjonskomiteen med spørsmål vedrørendeDokument nr. 3:16 (2008–2009). Under følger minesvar på spørsmålene.

Spørsmål 1:Har den organisatoriske omstrukturering (Mesta

mv) som ble foretatt for en del år siden gjort det van-skeligere å sikre seg styringsinformasjon?

Svar:Det vil være ulikt behov for styringsinformasjon

avhengig av hvor en befinner seg i en organisasjon.En byggeleder vil ha behov for både flere detaljer ogoftere rapporter enn nivåene høyere opp i Statensvegvesen. Hvilke forhold som skal rapporteres omdaglig drift og vedlikehold fra entreprenør til bygg-herre (Statens vegvesen), reguleres gjennom de kon-trakter som inngås.

Omstruktureringen som ble iverksatt fra 1. januar2003, innebar at egenproduksjonen ble avviklet ogalle oppdrag konkurranseutsatt. Oppdragene utføresdels av Mesta AS og dels av andre entreprenører.Omstruktureringen har ikke gjort det er vanskeligereå sikre styringsinformasjon så lenge dette er en del avkontrakten.

Spørsmål 2:Har funksjonskontraktsystemet ført til økte eller

reduserte utgifter innen drift og vedlikehold?

Svar:Funksjonskontraktsystemet ble tatt i bruk for å

regulere forholdet mellom myndighetsavdelingeneog produksjonsavdelingen (intern i Statens vegve-sen) før år 2000. Bakgrunnen for dette var i hovedsakerfaringer som var gjort. Det ble antatt at dersom pro-duksjonsavdelingen fikk flere oppgaver i sammekontrakt/avtale om drift og vedlikehold av veger,ville en bedre kunne planlegge på kort og lang sikt ogderigjennom få en bedre utnyttelse av maskiner,utstyr og bemanning. Ved å unngå dødtid, ville enoppnå besparelser. Vi regner med at tilsvarende vilgjelde for de entreprenører som nå står for driften ogvedlikeholdet av riks- og fylkesveger.

I første utlysningsrunde ble det anslått en bespa-relse på 10-15 %. I 2007 ble de første kontraktenereutlyst og viste en kostnadsøkning på 6 %. Reutlys-ningene i 2008 og 2009 har vist en økning på 41 og44 %. Direkte sammenligninger vil alltid værebeheftet med usikkerhet fordi en reutlyst kontraktaldri har det samme innhold som den opprinnelige.Det er foreløpig ikke foretatt noen grundig analyse avkostnadsutviklingen.

I Nasjonal transportplan 2010–2019 er det varse-let at det skal gjennomføres en evaluering av konkur-ranseutsettingen av drift og vedlikehold av vegnettet.Formålet med evalueringen er å klarlegge konse-kvensene for pris og kvalitet av konkurranseutsettin-gen, om funksjonskontraktene bør utformes eller føl-ges opp på en annen måte og om dagens omfang ogmåten å konkurranseutsette oppgaver på er riktig.Dovregroup AS har fått oppdraget og skal etter pla-nen levere sin sluttrapport innen 31.03.2010.

16 Innst. 155 S – 2009–2010

Vedlegg 3

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 26. november 2009

Spørsmål vedrørende Dokument nr. 3:16 (2008–2009)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til brevdatert 24. november 2009 med spørsmål vedr. Doku-ment nr. 3:16 (2008-2009) Riksrevisjonens undersø-king av drift og vedlikehald av vegnettet og ønsker åstille flere spørsmål i saken:

1. Om 40 prosent prisvekst for 2. generasjons kon-trakter blir normen framover: Hvor store øktekostnader vil det påføre skattebetalerne sammen-lignet med kostnadsnivået som var før anbudspo-litikken ble innført?

2. I Region sør og Region øst er det størst konkur-ranse om kontraktene, og i Region midt og

Region nord er det minst konkurranse om kon-traktene. Er prisveksten høyere eller lavere iregion sør og øst enn i midt og nord?

3. Hva er de administrative kostnadene (effektivi-tetstapet) knyttet til konkurranseutsettingen? Fin-nes det tall på det?

4. Vurderer Samferselsdepartementet å ta funksjo-ner og oppgaver innenfor drift og vedlikeholdinnomhus igjen, inkludert at SVV påtar seg meroppgaver innenfor drift og vedlikehold selv, styr-ker byggherrefunksjonene osv.?

Komiteen ber om et snarlig svar, men gjør opp-merksom på at avgivelsesfristen i saken nå er utsatttil over nyttår.

Vedlegg 4

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 8. desember 2009

Spørsmål vedr. Dokument nr. 3:16 (2008–2009) –Drift og vedlikehold av vegnettet – Spørsmålnr.1–4

Jeg viser til brev datert 26.11.2009 fra Kontroll-og konstitusjonskomiteen med 4 spørsmål vedrø-rende Dokument nr. 3:16 (2008-2009). Under følgermine svar på disse spørsmålene.

Spørsmål 1:Om 40 prosent prisvekst for 2. generasjons kon-

trakter blir normen framover: Hvor store økte kostna-der vil dette påføre skattebetalerne sammenlignetmed kostnadsnivået som var før anbudspolitikken bleinnført?

Svar:Anbudspolitikken ble introdusert fra 01.01 2003

da Mesta overtok driften og vedlikeholdet av riks-og fylkesveger. Alle arbeider som Statens vegvesentidligere utførte i egenregi, ble tildelt Mesta somsåkalte overgangskontrakter (ca. 100 stk.). 25 pst. blekonkurranseutsatt hvert år slik at samtlige overgangs-kontrakter ble faset ut i løpet av 2006.

I en rapport som ble utarbeidet av ViaNova,datert desember 2003, ble det konkludert med atovergangskontraktene som ble inngått med Mesta, lå

om lag 5 pst. over tidligere avtaler. Når en også tarhensyn til produktivitetsforbedringer i Statens vegve-sen i perioden 2000-2002 og endringer i merverdiav-giftsregimet, er det antydet at kostnads- økingen kanha vært større enn 10 prosent.

Konkurranseutsettingen i 2003 av 25 pst. avovergangskontraktene medførte en prisreduksjon påom lag 35 pst. Dette prisnivået ble videreført de nesteårene. Det antas derfor at 1. generasjons kontraktersamlet hadde et kostnadsnivå som var om lag 35 pst.lavere enn da Mesta overtok drift og vedlikeholdgjennom overgangskontraktene. Netto prisreduksjonsammenlignet med tilstanden i 2002 er dermed omlag 25 pst.

Som følge av at byggherresiden i Statens vegve-sen måtte styrkes etter omorganiseringen, ble detantatt en netto besparelse på om lag 15 pst. Behovetfor å styrke byggherresiden har sin bakgrunn i at detmåtte settes av ressurser til å utarbeide konkurranse-grunnlag, gjennomføre anskaffelsesprosesser ogfølge opp entreprenørene gjennom stikkprøvekon-troll og byggemøter.

Jeg vil vise til at funksjonskontraktene for riks-og fylkesveger vil ha en samlet verdi på om lag 3mrd. kr i 2010 når det tas hensyn til alle arbeider somkan reguleres gjennom disse kontraktene. Dette er

Innst. 155 S – 2009–2010 17

om lag 600 mill. kr mer enn før konkurranseutsettin-gen tok til, hvis dagens prisutvikling fortsetter.

Jeg vil understreke at det her ikke er tatt hensyntil den verdiøking som har skjedd i løpet av den peri-oden som er gått siden 2002/2003. Dette gjelder blantannet ivare- takelse av trafikksikkerhet på et høyerenivå som følge av strengere krav til arbeids- varslingi tunneler med mer. I tillegg må det tas hensyn til attrafikken har økt med om lag 13 pst. fra 2003 til2008. Kompleksiteten i vegsystemet har også øktgjennom blant annet mer teknisk utstyr, økt veg-bredde etc. Videre er det ikke tatt hensyn til endringeri merverdiavgiftssystemet, noe som utgjør om lag 3 -6 pst. av økningen. Når det tas hensyn til trafikkvekst,økte oppgaver og merverdiavgiftsendringer, antas detat kostnadsøkninger utgjør om lag 200 - 250 mill. kr.

Spørsmål 2:I Region sør og Region øst er det størst konkur-

ranse om kontraktene, og i Region midt og Regionnord er det minst konkurranse om kontraktene.

Er prisveksten høyere eller lavere i region sør ogøst enn i midt og nord?

Svar:Det har vært stor prisvekst fra første til andre

kontraktsgenerasjon i de to siste rundene med utly-sing i 2008 og 2009. Totalt for disse to årene er det 7- 11 kontrakter pr. region. Det er svært store variasjo-ner i utviklingen innenfor de enkelte kontraktsområ-dene, og ikke signifikant grunnlag for å trekke enty-dige konklusjoner om ulik utvikling mellom regio-nene.

Det ser likevel ut til at Region nord har lavereprisvekst enn landet totalt. Dette må blant annet seesi lys av at Destia (Finsk entreprenørfirma) i sisteutlysningsrunde har vunnet flere kontrakter til enrelativt lav pris. En mulig forklaring er at førstegene-rasjons- kontraktene var relativt høyere priset iRegion nord enn ellers i landet. Region midt synes åha høyere prisvekst enn landet totalt, men også iRegion midt finnes det flere kontrakter med prisvekstunder middelverdien for landet totalt. Region sør ogregion øst synes å ligge omtrent på landsgjennom-snittet.

Spørsmål 3:Hva er de administrative kostnadene (effektivi-

tetstapet) knyttet til konkurranseutsettingen? Finnesdet tall på det?

Svar:Dersom trafikantene skal kunne sikres like for-

hold ute på vegnettet, må innsatsen styres og kontrol-leres også når arbeidet utføres internt. Dette hadde

Statens vegvesen erfaring med gjennom periodenmed egenproduksjon. Selv uten utskillingen avMesta ville det vært en modell med myndighet ogproduksjon. Kontraktene mellom partene ville blittvidereutviklet tilsvarende det som eksisterer mellomentreprenørene og byggherren i dag. Det samme gjel-der kontroll og sanksjonssystemet. Jeg mener derforat de administrative kostnader ville ha vært avsamme størrelse selv med egenproduksjon i Statensvegvesen.

Spørsmål 4:Vurderer Samferdselsdepartementet å ta funksjo-

ner og oppgaver innenfor drift og vedlikehold innom-hus igjen, inkludert at SVV påtar seg mer oppgaverinnen drift og vedlikehold selv, styrker byggherre-funksjonene osv.?

Svar:Jeg kan bekrefte at Samferdselsdepartementet ser

med bekymring på at det for funksjonskontraktenehar vært en kostnadsøkning på over 40 pst. ved reut-lysning i 2008 og 2009. Riksrevisjonen har etter sinrevisjon stilt spørsmål om Samferdsels- departemen-tet og Statens vegvesen har god nok styring til å sikreat samfunnets behov ivaretas, herunder trafikksikker-het og framkommelighet.

Jeg vil vise til at Samferdselsdepartementet harigangsatt en evaluering av konkurranseutsetting avdrift og vedlikehold av vegnettet. Her vil man se påulike sider av konkurranseutsettingen, inkludertutforming og oppfølging av funksjonskontraktene.Sluttrapporten vil foreligge i mars 2010.

Jeg vil vise til at Statens vegvesen arbeider kon-tinuerlig med å forbedre sin rolle som byggherre.Dette gjelder forbedringer i eksisterende kontrakts-grunnlag (kontrakts- malen), alternative risikoprofi-ler, andre samarbeidsopplegg og kontrakter somkombinerer drift og vedlikehold med utvikling avvegnettet over investeringsbudsjettet. I tillegg tildette legges det opp til å teste virkingene av sterkerebyggherrestyring gjennom en kontrakt. I byggherre-styrte kontrakter har Statens vegvesen full kontrollmed daglig drift på samme måte som det er ved inn-omhus produksjon, uten selv å eie produksjonsutsty-ret og ha direkte arbeidsgiveransvar for de som utfø-rer arbeidsopp- ene ute på vegnettet.

Verken Statens vegvesen eller Samferdselsdepar-tementet har til nå vurdert å ta funksjoner og oppga-ver innenfor drift og vedlikehold innomhus igjen.

Statens vegvesen vurderer til enhver tid sin egenbyggherrefunksjon. I dette inngår bl.a. behovet fornyrekruttering, kompetanseheving og kapasitet(behov for bemanning). Som et ledd i å styrke bygg-herrefunksjonen er det gjennomført en omfattendekursvirksomhet (byggherreskolen) hvor 700 perso-

18 Innst. 155 S – 2009–2010

ner har deltatt siden starten i 1989, og hvor om lag 50pst. er tilknyttet byggherrevirksomheten innen driftog vedlikehold. Denne virksomheten fortsetter nå i

samarbeid med NTNU, hvor framtidige kandidateroppnår 22,5 studiepoeng for gjennomføring av sko-len og bestått eksamen.

Vedlegg 5

Brev fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) v/adm. direktør til kontroll- og konstitusjonskomiteen v/Anders Anundsen, datert 4. februar 2010

Stortingets behandling av "Dokument nr. 3:16(2008–2009) Riksrevisjonens undersøking av driftog vedlikehald av vegnettet" – Kontrollhøring 8.februar 2010

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) viser til brevfra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert25.01.2010 vedrørende komiteens ønske om å få inn-spill fra blant annet lastebilnæringen i forkant avkontrollhøringen 8. februar.

Vi takker for muligheten til dette. Vi vil innled-ningsvis presisere at drift (særlig vinterdrift) og ved-likehold av vegnettet har vært den viktigste saken iNLF de siste årene, fordi vegstandarden er så viktigfor fremkommeligheten (punktligheten), trafikksik-kerheten og for arbeidsmiljøet til sjåførene. Vegen erfor lastebilnæringen det kontorbygningen er for byrå-kratene i Statens vegvesen. NLF har flere gangeretter 2003 tillatt seg å stille spørsmål ved om vinter-drift av vegene i Norge egner seg for konkurranseut-setting.

NLF har i mange sammenhenger tatt opp pro-blemstillinger knyttet til drift og (lettere) vedlikeholdav vegnettet etter at regimet med funksjonskontrakterstartet opp i 2003. Blant annet har NLF de siste femårene gjennomført vinterdriftundersøkeler blantmedlemmene. Disse gir et bilde av lastebileiernessyn på standarden på vintervegene. Resultatene erjevnlig formidlet til Vegdirektoratet, men resultateneer selvsagt ikke så konkrete og "vitenskapelige" at dekan brukes som styringsinformasjon. De gir likevelet bilde av hvordan profesjonelle yrkesutøvere ser påstandarden på vintervegene. NLF har også ganskenylig gjennomført saltings-, sommerdrift- og brøy-terundersøkelser. Se for øvrig vedleggene.

NLF oppfatter at Riksrevisjonens undersøkelseomfatter drift og i noen grad lettere vedlikehold av

vegnettet. Vi anbefaler at Riksrevisjonen gjennomfø-rer en tilsvarende undersøkelse når det gjelder ordi-nært vedlikehold. Det store vedlikeholdsetterslepetpå riks- og fylkesvegene er bekymringsverdig. Over-føringen av øvrige riksveger til fylkene gjør ikkebekymringene mindre. NLF krever at staten definererminstestandarder for drift og vedlikehold av fylkes-vegnettet.

NLF mener for øvrig at det må etableres et uav-hengig, statlig vegtilsyn snarest mulig. Et vegtilsynvil forhindre at vegeiere fører tilsyn med egen virk-somhet, slik tilfellet i praksis er når det gjelder veg-infrastrukturen.

For å gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen etinnblikk i NLFs undersøkelser, påpekninger, syns-punkter og argumentasjon den senere tid, vedleggesfølgende dokumenter:

1. Bransjens synspunkter på hvordan funksjonskon-traktene bør utvikles. Foredrag 2005.

2. Innspill til revisjon av håndbok 111. Brev 2007.3. Resultater fra NLFs sommerdriftundersøkelse

2008. Artikkel Bladet Norsk Transport 2008.4. Forvaltningsreformen – Høring til lov om over-

føring. Brev 2009.5. Resultater fra NLFs vinterdriftundersøkelser

2007–2009. Brev 2009.6. Resultater fra NLFs brøyterundersøkelser 2007–

2009. Brev 2009.7. NLFs synspunkter på vegtilsyn. Høringsuttalelse

2009.8. Innspill til videre arbeid med "Kompetanseutvik-

ling drift og vedlikehold". Brev 2009.

Lykke til med høringen!

Innst. 155 S – 2009–2010 19

Vedlegg 6

Brev fra Trygg Trafikk v/direktøren til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 4. februar 2010

Ad behandling av Dokument nr 3:16 (2008-2009)Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlike-hold av vegnettet

Trygg Trafikk viser til høringsbrev av25.01.2010.

Trygg Trafikk henviser blant annet til intensjo-nene i Veglovens § 1a hvor det står at veiene skalvære planlagt, bygget, vedlikeholdt og driftet på enmåte som befolkningen og samfunnet kan være tjentmed. Videre at det er en overordnet målsetting forveimyndighetene å skape trygg og god avvikling avtrafikken og ta hensyn til naboer, miljø og andre sam-funnsinteresser.

Trygg Trafikk mener det er viktig at Riksrevisjo-nen foretar jevnlig revisjon av veiforvaltningen for åkartlegge om Stortingets vedtak og forutsetningergjennom Vegloven og Nasjonal Transportplan bliroppfylt.

Riksrevisjonens rapport 3:16 (2008-2009) harfokus på drift av vegnettet og Trygg Trafikk kom-menterer strekpunkt fire og fem i høringsbrevet.

Konsekvenser for trafikksikkerhetDrift og vedlikehold har stor betydning for tra-

fikksikkerheten. Kartlegging av medvirkende fakto-rer i dødsulykker i perioden 2005-2008 viser at for-hold knyttet til vei og veimiljø kan ha hatt betydningfor til sammen 28 % av dødsulykkene i denne perio-den. De samme analyser viser at dårlig sikt, snø, is ogglatt føre antas å ha vært medvirkende faktor i rundt15 % av dødsulykkene (Vegdirektoratet TS 2009:6).Trygg Trafikk påpeker at nedgangen i antallet dreptei trafikken har vært svakere i Norge det siste tiåretenn i andre land vi tradisjonelt har sammenliknet ossmed, blant annet Sverige. En faktor som påpekes sommulig forklaring på forskjellene er at Sverige har inn-ført langt mer omfattende systemer for oppfølging ogiverksetting av tiltak (Rune Elvik, Samferdsel nr 12010).

Rapporter og dybdeanalyser viser at vintervedli-keholdet har stor betydning (rapport 2008/02 fra Sta-tens Havarikommisjon for transport (SHT)). Vude-ringene knytter seg til utforming av sikkerhetskravfor enkelte strekninger, til utforming av funksjons-kontraktene, til kvalitetssikring og oppfølging aventreprenørene og til utarbeidelse av alternative sik-kerhetstiltak ved reduserte føreforhold. Rapportenavdekker at Statens vegvesen mangler tilstrekkeligkvalitetssikring av vinterdriften i forhold til trafikk-sikkerhet. I rapporten påpeker SHT forbedringspo-

tensialer innen følgende sikkerhetskritiske elementernår det gjelder vinterdrift og vedlikehold av veinettet(spesielt for høytrafikkerte og ulykkesutsatte vei-strekninger) (s2):

1. Statens vegvesen bør fastsette vinterdriftsstan-dard basert på strekningsvise sikkerhetsanalyser.

2. Statens vegvesen bør etablere systemer for å sik-kerhetsvurdere entreprenørenes driftsopplegg ogplanverk før kontraktsinngåelse for å sikre atfunksjonskontraktens krav til trafikksikkerhetvinterstid (vinterdriftsstandard) kan oppfylles.

3. Statens vegvesen bør forbedre systemene for åfølge opp at entreprenørene overholder funk-sjonskontraktens krav til trafikksikkerhet vinters-tid (vinterdriftsstandard).

4. Dersom ordinær drifting av vei (brøyting og sal-ting) ikke klarer å opprettholde en sikkerhets-messig akseptabel grense, bør Statens vegvesenvurdere alternative sikkerhetstiltak og bruk avtrafikantinformasjon vedrørende reduserte føre-forhold.

SHTs rapport underbygger i stor grad rapportentil Riksrevisjonen.

Fremtidige konsekvenser som følge av regions-reform og fylkeskommunenes ansvar

Det må være et krav at trafikanter som krysserfylkesgrenser har forutsigbarhet i vegvedlikeholdet,og Trygg Trafikk vil, som følge av Regionsreformen,ha fokus på dette fremover. Det er et faktum at det idag forekommer standardsprang i vintervedlikehol-det mellom fylker, noe som har vært medvirkendeårsak til alvorlige ulykker.

Trygg Trafikk viser i denne forbindelse til SHTsrapport 2009/03 som omhandler en bussulykke påRV3 i Rennebu i 2006. Der framkommer det at detkort tid etter ulykken ble avdekket et betydelig stan-dardsprang på fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelagog Hedmark som følge av ulike utførte vinterdriftstil-tak. SHT besluttet derfor gjennom et brev av 2. jan.2007 å fremme følgende umiddelbare sikkerhetstilrå-ding til Statens vegvesen: "Statens havarikommisjonfor transport tilrår at Statens vegvesen gjennomgårvinterdriften på Rv 3 syd og nord for fylkesgrensenmellom Hedmark og Sør-Trøndelag med henblikk påå unngå standardsprang (Umiddelbar sikkerhetstilrå-ding VEI nr. 07/4-1)."

20 Innst. 155 S – 2009–2010

Trygg Trafikk ønsker å påpeke at dette kan bli enutfordring, som forsterker behovet for organisato-riske systemer som sikrer utforming av funksjons-kontraktene og kvalitetssikring og oppfølging aventreprenørene.

Uavhengig tilsynTrygg Trafikk ønsker samtidig å minne om NOU

2009:3 På sikker veg som vurderte behovet for etselvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen.Utvalgets flertall påpekte at det er et behov for et uav-hengig veitilsyn for å "styrkje det totale systemet for

vegtrafikktryggleik" (s8). Trygg Trafikk har tidligerepåpekt behovet for et slikt tilsyn blant annet gjennomet felles brev sammen med 11 av våre medlemsorga-nisasjoner datert 13.4.07 til Samferdselsdepartemen-tet. Trygg Trafikk mener Riksrevisjonens rapportstøtter de konklusjonene som kom i NOU 2009:3 –det er behov for et uavhengig organ som ser til ataktørene gjennom sine interne rutiner, prioriterer tra-fikksikkerhet høyt nok – ift andre målsettinger, og attrafikantenes behov for sikkerhet ivaretaes. Et veitil-syn må være et risikobasert systemtilsyn.

Vedlegg 7

Brev fra Norsk Motorcykkel Union (NMCU) v/generalsekretær Morten Hansen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 4. februar 2010

Vedr: Behandling av Dokument nr. 3:16 Riksrevi-sjonens undersøking av drift og vedlikehold avvegnettet - ønske fra komiteen om innspill frabrukerorganisasjonene

Takk for denne muligheten til å komme med inn-spill til behandlingen av Riksrevisjonens rapport.NMCU vil begrense seg til å kommentere forholdsom har konsekvenser for trafikksikkerheten.

"Veivokter-funksjonen" som forsvantNMCU påpekte allerede i 2003, når omorganise-

ringen av Statens vegvesen ble gjennomført, at vi såfarer med konkurranseutsettingen av drift og vedlike-hold i såkalte funksjonskontrakter.

For oss som kjører på to hjul er det sikkerhets-messige vedlikeholdet bokstavelig talt livsviktig, ogvi advarte derfor mot at viktig trafikkfaglig sikker-hetskompetanse kunne bli borte når "veivokter-funk-sjonene" ble overført fra Statens vegvesen til privateentreprenører, og at dette kunne føre til en forverretsituasjon "på bakken".

Vi stilte spørsmålstegn ved om entreprenørenefaktisk hadde den trafikkfaglige sikkerhetskompe-tansen som er nødvendig når man blir overlatt detpraktiske ansvaret for sikkerheten på vegnettet og såogså helt klart farene ved at det kunne oppstå et mot-setningsforhold mellom sikkerhetsoppdraget og kra-vet til lønnsomhet i private bedrifter.

Blant annet basert på innrapporterte forhold gjen-nom NMCUs Veifelleskjema, http://nmcu.org/veifel-leskjema, er det vår oppfatning at det sikkerhetsmes-sige sommervedlikeholdet på veinettet snarere harblitt dårligere enn bedre etter at drift og vedlikeholds-oppgavene ble konkurranseutsatt.

Når vi samtidig vet at Stortinget har bevilgetbetydelig mer penger til vedlikehold, er det nærlig-gende å stille spørsmål om den negative utviklingenkan føres tilbake til konkurranseutsettingen.

Når NMCU har hevdet slike synspunkter har detumiddelbart kommet krasse reaksjoner fra entrepre-nørene. De begrunner situasjonen med et økt kost-nadsnivå, men vi får imidlertid aldri noen skikkeligforklaring på hvorfor kostnadene økte med 40 %mellom 2003 og 2008.

Vi vegbrukere opplever i alle fall at vi har fått liteigjen for pengene våre.

For å ivareta sikkerheten til vegbrukerne må detbygges en forutsetning inn i vedlikeholdssystemeneom at kompetente og ansvarsbevisste menneskerjevnlig inspiserer veinettet og umiddelbart utbedrerfarlige forhold. Dersom dette skal foregå innenforrammene av konkurranseutsetting i funksjonskon-trakter, stilles det store krav til utforming og oppføl-ging av de kontraktene som inngås.

For oss vegbrukere er det avgjørende at ikke sik-kerhet og inntjening stilles opp mot hverandre. Vi erogså avhengige av at alle ledd har den trafikkfagligekompetansen som er nødvendig.

Gjerdrum-ulykken: Et grelt eksempelFor å underbygge vår skepsis til funksjonskon-

traktene vil vi komme med et konkret eksempel dermanglende trafikkfaglig sikkerhetskompetanse hosen entreprenør, eller alternativt; en dårlig skrevetfunksjonskontrakt, førte til at en motorsyklistomkom.

Den 13. mai 2008 mottok Statens vegvesen iRomerike en av mange bekymringsmeldinger om

Innst. 155 S – 2009–2010 21

den såkalte "Husersvingen" i Gjerdrum i Akershus.Meldingen var sendt inn av en samvittighetsfull naboog fortalte at det holdt på å utvikle seg en stygg tra-fikkfelle ved inngangen til Husersvingen. Asfaltenhadde sviktet fordi fundamentet hadde blitt vasketvekk av nedbør.

Statens vegvesen Romerike tok saken alvorlig.De reiste ut, inspiserte stedet og konkluderte med atforholdet snarest måtte utbedres. 14. mai fikk entre-prenøren som hadde funksjonskontrakten på vei-strekningen beskjed om å reparere skaden, som ethasteoppdrag. "Skaden er av en slik art at den måutbedres raskest mulig", skrev Statens vegvesen i etnotat om saken.

I byggemøtereferat fra 22. mai oppsummerteman imidlertid at entreprenøren ennå ikke haddeutført jobben. Byggherren (Statens vegvesen) ba der-for om at dette, av hensyn til trafikksikkerheten,måtte utføres snarest mulig.

Først 29. mai kom entreprenøren med utstyr og tomann. Man brukte altså 15 dager på å ta fatt på etklart definert hasteoppdrag. Mannskapene skar ut etrektangel av asfalten der den hadde sviktet og klar-gjorde arbeidsstedet for asfaltering ved å fylle grus ihullet. Så reiste de sin vei - uten å asfaltere!

Konsekvensen var at biler og lastebiler i de nestedagene dro med seg grus fra hullet ut i vegbanen.Alle med en viss trafikkfaglig kompetanse vet atdette er ytterst farlig for motorsykler og mopeder,som bare har to støttepunkter mot underlaget og somsvinger ved at de lenes over.

Entreprenøren som hadde funksjonskontraktenviste ytterligere sviktende omdømme ved at hulletikke ble merket og at det heller ikke ble satt opp noenform for varselskilting.

Slik sto arbeidsstedet fram til 4. juni 2008. Dentragiske konsekvensen av disse sikkerhetsmessigefeilvurderingene var at en motorsyklist denne dagenmistet veigrepet på grunn av grusen i vegbanen. Hanveltet og kom under hjulene på en møtende lastebilog omkom.

Det hører med til historien at motorsyklisten varen voksen, fornuftig mann som beviselig ikke hadde

brutt fartsgrensen, som er 60 km/t på den gjeldendestrekningen.

NMCU har høy motorsykkelfaglig kompetanse,og etter vår mening hersker det ingen tvil om at denuvarslede veifellen var direkte årsak til at motorsyk-listen omkom. Dette synet bekreftes også av politi-rapporten om ulykken. Likevel unnlot Statens vegve-sens ulykkesanalysegruppe (UAG) å nevne dette for-holdet som viktig i sin rapport og konkluderte i stedetmed at motorsyklistene selv var skyld i ulykken,fordi han var for dårlig til å kjøre.

Entreprenøren ble på denne måten helt "frikjent".Den inkompetanse og sviktende dømmekraft hanutviste fikk overhodet ingen konsekvenser - til trossfor at det førte til at en trafikant omkom.

Et godt sikkerhetsvedlikehold på vegnettet erbokstavelig talt livsviktig for motorsyklister ogmopedførere. Gjerdrum-ulykken er et grelt eksempelpå hvordan det kan gå når ansvaret for sikkerhetsved-likeholdet "på bakken" pulveriseres.

En forskrekkelig historie som forhåpentligvis vilfå et rettslig etterspill.

NOU 2009/3 "På sikker veg": Anbefaling om inn-føring av et statlig veitilsyn

2. juledag i 2006 raste tonnevis med stein ned ikjørebanen i Hanekleivtunnelen på E 18 i Vestfold.Det ble avdekket svikt i Statens vegvesen sine rutinerog som en konsekvens tok medlemsorganisasjonenei Trygg Trafikk til orde for innføring av et uavhengigveitilsyn.

Kravet ble formulert i et brev til samferdselsmi-nister Liv Signe Navarsete, som satte i gang enoffentlig utredning av saken. I fjor kom NOU'en "Påsikker veg" med en anbefaling om innføring av etstatlig veitilsyn.

NMCU er sikker på at et slikt uavhengig statligtilsyn ville kunne påsett at intensjonene i lovverketog politiske vedtak blir fulgt opp på en bedre måteenn den Riksrevisjonen har avdekket er tilfelle i dag,der Statens vegvesen selv fører tilsyn med måloppnå-else i egen sektor.

22 Innst. 155 S – 2009–2010

Vedlegg 8

Brev fra Norges Automobil-Forbund v/direktør NAF Rådgivning til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 4. februar 2010

Innspill til Dokument 3:16 (2008-2009) Riksrevi-sjonens undersøking av drift og vedlikehold avvegnettet

Vi viser til komiteens brev av 25.01.2010 hvorkomiteen ber om innspill fra NAF.

Nedenfor følger en kortfattet oversikt over noenav de punktene NAF er opptatt av:

Mangler ved drift og vedlikehold av vegnettet og ansvar for dette:

Med dagens distriktspolitikk og mangelfulle kol-lektivtilbud bør fremkommelighet og sikkerhet påvegene prioriteres. NAF mener det er for mangeeksempler på dårlig kvalitet ved driftsarbeidet påvegen til at fremkommelighet og sikkerhet ivaretasgodt nok. Trafikkantene undrer for eksempel hvorfordet tar så lang tid før brøyting og snørydding skjer,hvorfor brøyting uteblir og hvorfor det tar lang tid førmangler på veg, defekte rekkverk, lysstolper etc blirutbedret.

Etter innføring av funksjonskontrakter redusererStatens Vegvesen sitt ansvar for mangler ved drift ogvedlikehold av vegnettet. Dette stiller NAF spørs-målstegn ved. I tillegg er det kjent at forbrukere haropplevd å bli "kasteball" mellom Statens Vegvesenog entreprenøren når manglende vedlikehold er årsa-ken til skade på kjøretøy, og erstatning kreves.

Svak og mangelfull rapportering som medfører at departementet og Statens vegvesen ikke har styring og oversikt over driftstilstanden:

Dette er i seg selv uholdbart all den tid Statensvegvesen har ansvar for drift og vedlikehold av veg-nettet.

At departementet ikke innhenter rapportering omhvordan styringssignalene om å prioritere ulykkesfo-rebyggende tiltak på ulykkesutsatte vegstrekninger

blir fulgt opp er uakseptabelt, spesielt gjelder dettemed tanke på visjonen om null alvorlig skadde ogdrepte i trafikken.

Mangelfull rapportering har i flere tilfeller værtpåpekt i ulike variasjoner av Havarikommisjonen forTransport (VEI nr 2009/08, 2009/09, 07/04-1, 2008/05, 2008/06, 2008/09).

Anbudsprosesser og konkurranse i relasjon til kostnadsvekst:

For få aktører kan medføre unaturlig kost-nadsvekst. Hvis så skjer vil trafikkantene kunnehevde at drift og vedlikehold er blitt dårligere ogdyrere, hvilket vel må være i strid med intensjonenom å privatisere deler av Statens vegvesen.

Konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelighet på vegene:

Mangelfullt vintervedlikehold kombinert medsmale veier uten midtdeler og uten forsvarlige avkjø-ringssoner er truende for trafikksikkerheten og frem-kommeligheten på vegene.

Det er mange ulykker som skjer på fortauer,gangveier og lignende og som ender med personska-der som ikke blir rapportert som trafikkulykker. Atspesielt eldre og funksjonshemmede får sin frem-kommelighet redusert er en kjent sak.

Fremtidige konsekvenser som følge av region-reform og fylkeskommunenes økte ansvar:

NAF frykter at regionreformen vil medførerstørre forskjeller i drift og vedlikehold av vegnettet.Det stilles også spørsmålstegn ved den pulveriseringav ansvar dette kan medføre og med det resultat atdrift og vedlikeholdsarbeidet kan bli lidende.

Vi takker for anledningen til å komme med ytter-ligere synspunkter til denne saken.

Innst. 155 S – 2009–2010 23

Vedlegg 9

Brev fra Syklistenes Landsforening v/generalsekretær Rune Gjøs til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 5. februar 2010

Behandling av Dokument nr. 3:16 (2008-2009)Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlike-hold av vegnettet.

Syklistenes Landsforening er en landsomfattendeog ideell organisasjon som arbeider for å fremmesykling i Norge. Syklistenes Landsforening arbeiderfor bedre forhold for syklister i Norge. Vårt mål er atflere sykler og økt respekt og sikkerhet for syklister itrafikken.

Det er et stort potensial for mer sykkeltrafikk iNorge. Nasjonal sykkelstrategi, som ble lagt framsom et underlag til transportetatenes forslag tilNasjonal transportplan 2010-2019, fastslår at det eret potensial for 50 % mer sykkeltrafikk, forutsatt atdet tilrettelegges for sykling.

Drift og vedlikehold er en sentral del av tilrette-leggingen for økt og tryggere sykkeltrafikk i Norge.Stortinget har vedtatt at sykkeltrafikkens andel av dedaglige reiser skal økes til 8 prosent. En slik økningav sykkeltrafikken krever blant annet bedre drift ogvedlikehold.

Syklistenes Landsforening synes det er bra atKontroll- og konstitusjonskomiteen tar fatt i Riksre-visjonens undersøkelse av drift og vedlikehold avvegnettet. Drift og vedlikehold er et tema som opptarmange av våre 13.000 medlemmer. Vi gjennomførtehøsten 2008 en undersøkelse i 20 utvalgte byer iNorge blant 6 000 medlemmer. Våre medlemmer blespurt om hvordan det var å sykle i byen deres. Resul-tatet fra alle byene var entydig, vintervedlikehold erdet tema som syklister er absolutt minst fornøyd med.

Vi stiller oss bak hovedkonklusjonene i Riksrevi-sjonens undersøkelse og rapport. Vi vil supplereRiksrevisjonen med noen momenter som vedrørersykkeltrafikken spesifikt.

Med drift forstås alle oppgaver og rutiner som ernødvendig for at et veganlegg skal fungere godt i for-hold til trafikantenes daglige bruk. For sykkeltrafikker aktiviteter som brøyting, strøing, oppmerking, ren-gjøring/ feiing, oppretting av skilt, reparasjon avdefekt belysning, trafikantinformasjon og siktryd-ding i kryss de mest sentrale.

Vedlikehold innebærer tiltak for at den fysiskeinfrastrukturen blir tatt vare på i forhold til langsik-tige mål for bruken av den. Reparasjon av dekker,hull og sprekker er sentralt.

Riksrevisjonen har i sin rapport begrenset vurde-ringene for sykkeltrafikken til brøyting og strøing pågang- og sykkelveg. Vi kan dokumentere at tilstan-den på drift og vedlikehold av sykkelvegnettet langs

riksveg har vært meget dårlig. I Nasjonal sykkelstra-tegi, som er et grunnlagsdokument for St. meld nr. 16(2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019, kon-stateres det at brukerundersøkelser som Statens veg-vesen har gjennomført gir indikasjoner på at syk-lende er relativt misfornøyd med drift og vedlike-hold, både sommer som vinter. Brukerundersøkel-sene viser også at de syklende er markert mer misfor-døyd med vedlikeholdet sommer og vinter enn demotoriserte trafikantene.

En vesentlig del av riksvegnettet har vært og eruten et separat tilbud til sykkeltrafikk. Den31.12.2009 var det 27.000 km med riksveg i Norge,og 3.500 km med gang- og sykkelveg og andre sepa-rate sykkelanlegg langs dette vegnettet. Dette vil si atdet var et separat sykkelanlegg langs 13 prosent avriksvegnettet. Det viser at drift og vedlikehold avvegnettet generelt har en meget stor betydning forsykkeltrafikken siden sykkelvegnettet i hovedsakbestår av sykling i kjørebanen, i blandet trafikk.

Vi vil spesielt nevne dekkevedlikehold. For syk-keltrafikk er standarden på vegdekker, både på detseparate sykkelvegnettet (gang- og sykkelveger),egne sykkelfelt i kjørebanen og der sykkeltrafikk mågå blandet med biltrafikk meget viktig.

Trafikanter på to hjul i kjørebanen er av flereåpenbare grunner ekstra sårbare for dårlige vegdek-ker. Vegdekker er som regel dårligst ved kantlinjeneder syklister vanligvis ferdes i kjørebanen. Vegdek-kenes tilstand følges opp gjennom målinger av sporog ujevnheter, og hvordan dette utvikler seg over tid.Registreringer viser at andelen av vegnett et somklassifiseres til standard dårlig eller svært dårlig medhensyn til spor og/eller ujevnheter har økt hvert år fra2000 til 2008. Om lag 1/3 av riksvegnettet har endekkestandard som ligger under minstekravet satt avStatens vegvesen. Vi vil gjøre komiteen oppmerksompå at innsatsen i vegdekker ikke vil øke i årene 2010-2103 (jamfør Handlingsprogram for Statens vegve-sen 2010-2013), men snarere reduseres.

Det er videre alarmerende når Statens vegvesenfastslår at rammen til drift og vedlikehold i hand-lingsprogrammet ikke er stor nok til å kunne gjen-nomføre optimale drifts- og vedlikeholdsstandarder.Dette betyr at det blir mindre attraktivt og trolig min-dre trygt å sykle. Ny kunnskap om sykkeltrafikkulyk-ker viser at mangelfullt drift og vedlikehold er en fak-tor i ulykker der syklister skades og dør. En undersø-kelse utført av Statens vegvesen viser at minst 18 %av ulykker med drepte syklister er påvirket av man-glende drift og vedlikehold.

24 Innst. 155 S – 2009–2010

I byer og tettsteder blir sykkelfelt mer og mer envanlig tilrettelegging for sykkeltrafikken, og er somregel en del av et hovednett for transportsykling. Deter per i dag ingen sykkelfelt som driftes i vinterhalv-året i henhold til Statens vegvesens håndbok 111,Standard for drift og vedlikehold. Sykkelfeltene blirdermed et veganlegg som ikke fungerer i deler avåret, og dette bryter med premissene i nevnte hånd-bok. Et sykkelanlegg som ikke fungerer i vinterhalv-

året bidrar ikke spesielt til verken økt eller sikreresykling.

Avslutningsvis vil vi gjøre Kontroll- og konstitu-sjonskomiteen oppmerksom på at Staten har et sær-skilt ansvar for å være en pådriver for bedre drift ogvedlikehold av sykkelvegnettet, både på riksvegnet-tet og mot andre vegholdere (i henhold til Nasjonaltransportplan).

Vedlegg 10

Brev fra Bilaksjonen v/leder til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 8. februar 2010

Innspill til høring om Riksrevisjonens undersø-kelse av drift og vedlikehold av veinettet.

Bilaksjonen takker for at vi ble invitert til å fåkomme med innspill til denne høringen. Vi mener atdet er mange som har ansvar for det store forfallet påveiene våre. Veikapitalen er synkende for hvert årsom går.

Trafikkvekst.På slutten av 80-tallet, ble ca. 8% av statsbudsjet-

tet brukt til veiformål. Dette er nå nede i ca. 3%. Sam-tidig som bevilgningene blir redusert, skjer det enstor trafikkvekst. I flere av de senere år, har tungtran-sporten øket med opp til 9% og trafikk ellers med 3-4%. Mange veier er bygd for lett transport, mens bilerog last blir stadig tyngre. Utbyggingsdirektør i Veg-direktoratet Lars Aksnes har tatt opp dette problemeti flere år. Veiene har ikke fundament til å tåle endrin-gen og vedlikeholdet øker som følge av dette.

Investeringsbehov.Vegdirektoratet kom med innspill til Stamveiut-

redningen som forteller om et investeringsbehov på230 milliarder kroner og etterslepet på vedlikehold ernær 40 milliarder kroner. Det virket som om myndig-hetene ikke likte å få disse tallene på bordet !

Feil i prognoser over trafikkvekst.Finansdep. kommer med langsiktige prognoser

om forventet økonomisk utvikling. Disse prognosenefår også betydning for samferdselsdep. og de somskal planlegge utbygging og vedlikehold. Gjennomhele 90 tallet har planleggere blitt pålagt å bruke tra-fikkveksttall som ligger langt under den reelle tra-fikkvekst. Veiplanleggere har ropt varsku om dette,

men samferdselsmister Navarsete har svart på Skrift-lig spørsmål i Stortinget at det er vanskelig å endre pådette.

Alt blir feil i planleggingen så som dimensjone-ring, kostnader og framtidig vedlikehold.

Hvis dette skjer ubevisst, er det ille. Gjøres detbevisst, kan vi kalle det noe mye værre !

Stabsjefen i VV region sør, tar opp problemet pålinken under:

http://www.varden.no/nyheter/trafikken-spren-ger-prognosene-1.210972

Finansiering av utbygginger.Et annet problem er at Stortinget bevilger midler

etter kontantprinsippet. Vi tok opp dette i 2005 ogfikk til svar at < Stortinget ser på enhver bevilgningsom en utgift - selv om det skulle gi inntekter i fram-tiden> ?

Nå kan det hende at en entrepenør må avbryte iokt-nov, da det er slutt på midler. Så kan entrepenø-ren komme tilbake og fortsette på nyåret, hvis det harblitt bevilget flere midler. Dette er unødvendigeavbrudd som selvfølgelig fordyrer utbyggingen. Vimå derfor ta noe av vår store formue og opprette etveifond og bruke avkastningen til veibygging og ved-likehold. Likedan tar Staten inn over 60 milliarder ibilavgifter, så det kan umulig mangle penger ? Vi måsette av midler til hele prosjekter og ikke stykkevisog delt slik som nå.

Total transportmengde og veistandard.Over 80% av total transportmengde skjer på våre

veier. 62 % av denne transporten skjer på våre stam-veier. Kun 5% av våre stamveier har god standard,mens hele 56% har dårlig standard. I fjor høst ble 50land rangert etter veistandard og Norge ble nr 48 i

Innst. 155 S – 2009–2010 25

denne undersøkelsen. Det var også utviklingslandmed i denne rapporten.

Jernbanetransport.Ca. 4-5% av total transportmengde skjer på jern-

banen. Volumet har endret seg lite gjennom årene. Nåvarsler store transportører som Nor Cargo og Schen-ker at de går over til biler pga. dårlig regularitet ogsparte kostnader. Jernbanen mellom Drammen ogOslo var stengt i 16 dager i fjor sommer og 200 bus-ser overtok transporten på dagens dårlige E 18, utenat det voldte problemer.

Veivedlikehold.Vi mener at Norge har en feilslått barveistrategi i

et vinterland. Normalt er det glatt ved 0-føre, menved veisalting flyttes dette ned til under 8`minus. Vei-saltet fryser til sjøis som er meget seig og snø somkommer oppå, binder seg ikke til isen. Vi så dette ifjor vinter på Sørlandet, hvor E 18 var stengt i fleredager. Vegvesenet skyldte på dårlig skodde utenland-ske vogntog, men redningsbiler og brøytebiler haddeogså store problemer med å ta seg fram. I tillegg for-årsaker saltet rustskader på biler for over 5 milliarderi året. Moderne biler tåler heller ikke dette og da sal-tet ioniserer og lager krypestrøm, settes elektronik-ken ut av spill og mange har opplevd bremsesviktpga. dette. Videre har saltet forurenset 18 av 56% avinnsjøer som har fått saltholdig bunnvann. Privatevannkilder er forurenset og erstatninger har blittutbetalt. Saltet dreper nære vegetasjon og når saltethar kommet ned i grunnvannet, har vi saget av dengrenen vi sitter på.

<På en hvit vintervei føles sikkerheten lav- fartensenkes- og da er sikkerheten høy >

<På en svart vintervei føles sikkerheten høy- far-ten økes- og da er sikkerheten lav >

Vintervedlikeholdet er heller ikke bra når salt-slaps ligger igjen i veibanen og i veikantene. Bilis-tene må da kjøre "bort" dette. Vegdirektoratet og VVuttaler at veisalting er en vitenskap, noe vi er heltenig i. Bør kun brukes når fks. regn fryser på bakken.Selv da gjør sand-grus samme effekt. Nå pøses det utover 200 000 tonn med veisalt. I tillegg bruker andreoffentlige etater en del, så vi snakker om kollosalemengder. Våt vei slites også 5-6 ganger så fort somtørre veier. Saltet løser opp bitumen- bindemiddelet iasfalten og vi ser det blir raskt hjulspor. Vi har tattopp dette med miljøvernminister Erik Solheim somforteller at VV har fått 4 år til å komme med en kon-klusjon, men at han følger nøye med? Vi skal forfølge

dette svaret. Miljø- og Forurensingsdirektoratet harheller ikke nevnt veisalting på sine hjemmesider ogdette synes vi er merkelig og skal også følge opp!

Så da er Vegdirektøren overlatt ansvaret for mil-jøet i forbindelse med veisalting?

Vi har hatt kontakt med både Direktorat og VVog de innrømmer at de som utfører selve saltingenikke har den nødvendige kunnskap. Vi tror hellerikke at dette nytter da saltets effekt og oppførsler larseg påvirke av mange forskjellige ting. Kan derforogså brukes til frysing av skiløyper?

La oss få tilbake normale forutsigbare vinterveieri dette vinterlandet. Vi er lei av alle eksperimentenesom ikke fører noe sted, men bare ødelegger materi-ell og natur!

Hvorfor satse på å bygge effektive, trafikksikre og miløvennlige veier?

Bilaksjonen henviser til andre land rundt oss,som ikke har vår store formue, men utenlandsgjeld istedet. De har bygget og bygger ut sine veinett i storttempo. Hvordan i all verden klarer de dette?

Svenskene gjør det også uten bompenger? Hvahar de oppdaget og ikke vi?

Gode veisystem er meget viktig for et land, da vilever i en global konkurransesituasjon.

Samfunnsgevinst.Dette ordet er hele hemmeligheten som alle land

rundt oss har oppdaget. I Norge har et vikarierendeflertall på Stortinget i alle år kun sett på kontant-strømmen inn i Statkassa som inntekter. Vi tror nok atoljeinntektene har vært medvirkende til dette. Vi harnok og er fornøyde med det?

Med veier av høy standard i forhold til dagensstandard oppnår vi følgende:

– Kjøretiden kan reduseres med opp til 50%.– Ulykker med opp til 90%.– Drivstoff-forbruk med opp til 30% og da det

samme på utslipp.

På disse 3 områdene vil det bety en årlig avkast-ning på 62% hvert år i hele veiens levetid.

Dette betyr igjen at en investering er tilbake somkapital etter kort tid. Vi har detaljert utregning pådette og den eneste kritikken vi har fått på regnestyk-ket, er at vi har tatt for lite i.

Det er denne oppdagelsen som våre naboer ogandre land bygger veier for.

26 Innst. 155 S – 2009–2010

Avslutning.Det ble en lang kommentar, men det er også et

stort og alvorlig tema. Det er ikke lett å komme mednytenkning, men hvis det kan føre til noe godt, såhvorfor ikke?

Fra våren 2005 har vi oppfordret til en Samferd-selsdebatt og når vi nå ser på forholdene og proble-mene på både jernbane og vei, så er det synd det ikkehar vært interesse for dette på Stortinget!

Vedlegg 11

Brev fra Opplysningsrådet for Veitrafikken v/leder til Riksrevisjonen, datert 29. januar 2010

Forvaltningsrevisjon av riksveiene

Opplysningsrådet for Veitrafikken er en paraply-organisasjon som fremmer en effektiv veitrafikk medminst mulig skade på mennesker og miljø. Våre med-lemmer spenner fra veibrukere og veibyggere via bil-forhandlere og verksteder, til trafikksikkerhetsorga-nisasjoner. Vi er bekymret over dagens dårlige vei-standard, og registrerer at de årlige bevilgningeneinnebærer en svært langsom utvikling i retning av åkomme à jour med standardkravene og behovene ibefolkningen.

En rekke rapporter har de senere årene avdekketgapet mellom de krav forvaltningen har definert påbasis av Stortingsvedtak og de krav befolkningen hartil god og sikker infrastruktur og den faktiske vei-

standarden på riks- og fylkesveinettet. Dette girgrunn til å spørre seg i hvor stor grad dagens veifor-valtning bidrar til å oppfylle Stortingets vedtak omVegloven av 1963 og Nasjonal transportplan.

Vi ber Riksrevisjonen foreta en grundig forvalt-ningsrevisjon av riksveiene for å belyse følgende:

– I hvor stor grad bidrar veiforvaltningen til å opp-fylle Vegloven § 1 a?

– I hvor stor grad bidrar veiforvaltningen til å opp-fylle Stortingsvedtak om de overordnede målenei transportpolitikken i Nasjonal transportplan?

– Hvilke råd vil Riksrevisjonen gi til veiforvaltnin-gen gitt de økonomiske rammebetingelser somkan forventes?

ULYKKER (Kilde: TØI)

Antall ulykker årlig med personskade ................................................... 8 400Kostnader per ulykke ............................................................................. 3 400 000Totale kostnader per år ........................................................................... 28 560 000 000Antatt reduksjon ved bedre veier / nyere biler 20 %? ............................ 20 %Reduserte kostnader ved bedre veier / biler ...................................... 5,7 mrd. 5 712 000 000

NÆRING (Kilde: SSB – 2003 tall)

Norsk transportnæring (6,4 % av norsk sysselsetting) ........................... 48 000 000 000Økning i snittfart fra 50 til 70 kmt ved bedre veier? ..............................40 % øket hastighet = 20 % reduserte kostnader? ................................ 20 %Besparelse for transportnæringen ...................................................... 9,6 mrd. 9 600 000 000

PERSON TRANSPORT (Kilde: SSB)

Snitt reisetid per dag og per nordmann 1t 23 min (2003) ...................... 1,23Antall nordmenn .................................................................................... 4 640 000Andel personbil og buss (veitransport) .................................................. 0,90Antall dager ............................................................................................ 365Total reisetid med bil eller buss (90 % av transport) ............................. 1 874 815 200Timepris anslag? .................................................................................... 250Total kostnad for reiser? ........................................................................ 468 703 800 00010 % reduserte kostnader? ..................................................................... 10 %Besparelse for samfunn, bedrifter og befolkning .............................. 46,8 mrd. 46 870 380 000

Sum besparelse årlig ............................................................................ 62,1 mrd. 62 182 380 000

Innst. 155 S – 2009–2010 27

Er intensjonene i Vegloven ivaretatt gjennom veiforvaltningen?

Forvaltningsrevisjonens siktemål er å kartleggeom Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Etsentralt Stortingsvedtak og grunnleggende for veifor-valtningen er Vegloven av 21. Juni. Nr. 23 1963. Iformålsparagrafen går det frem at loven skal sikre"planlegging, bygging, velikehald og drift av offent-lege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gåpå eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tidkan være tente med. Det er ei overordna målsettingfor vegstyresmaktane å skape størst mogleg trygg oggod avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane,eit godt miljø og andre samfunnsinteresser ellers".

Med utgangspunkt i Vegloven er forskrifter,vegnormaler og håndbøker for planlegging, drift,vedlikehold og bygging av offentlige veier utarbeidetav Statens vegvesen. Vegnormalene gjelder for byg-ging av ny veg og håndbøkene gjelder for drift ogvedlikehold, og felles for alle er at de kan fravikes avbudsjettmessige hensyn. Dette har som konsekvensat de kravene som stilles for å ivareta Stortingets ved-tak i Vegloven, realiseres i den utstrekning det er til-fredsstillende økonomiske rammer. De økonomiskerammene fastsettes av Stortinget gjennom årlige bud-sjettvedtak, og har i en årrekke ikke vært tilstrekke-lige for å bygge ut og vedlikeholde veiene i tråd medkravene.

Gap mellom forvaltningskrav og faktisk standardFlere rapporter fra Statens vegvesen de senere år

dokumenterer dette:1. Gapet mellom veinormalstandard og faktisk stan-

dard på riksveinettet er meget sort og omfattende.Kilde: Statens vegvesens tilstandsanalyser 2006,Nasjonal transportplan 2010-2019, St.prp. nr 1(2009-2010) Samferdselsdepartementet, OFV

Gapet som Statens vegvesen har kartlagt, består iavviket mellom faktisk veistandard og krav til stan-dard dersom veien skulle bygges ny. Krav til ny veier fastsatt i Statens vegvesens håndbok 017, Vegnor-maler. Det foreligger ikke egne krav til eksisterendevei i Statens vegvesens serie av håndbøker. Dersomvegnormalene ikke skal gjelde på eksisterende vei,bør egne krav utarbeides.

2. Vedlikeholdsforfallet på riksveiene er megetomfattende, og økendeKilde: Statens vegvesen. Nasjonal transportplan2010-2019, St.prp. nr 1 (2009-2010) Samferd-selsdepartementet, OFV

Når de årlige budsjettvedtakene er for lave gjen-nom mange år, tilrettelegges det for et økende gap

mellom veikravene på den ene siden og faktisk vei-standard på den andre siden. Stortinget gjør det umu-lig for veiforvaltningen å realisere de kravene vegfor-valtningen selv har fastsatt for å oppfylle Stortingetsvedtak. Dette er en praksis som neppe kan være for-målstjenlig å opprettholde. Hva vil riksrevisjonenanbefale i dette tilfellet?

Hvordan bør veiforvaltningen forebygge fremtidige feil og mangler?

Riksrevisjonen skal veilede forvaltningen for åforebygge fremtidige feil og mangler. Det bør være etsentralt mål for norsk veiforvaltning at faktisk vei-standard er i tråd med de fastsatte kravene. Ethvertavvik fra veiforvaltningens krav knyttet til kvalitetenpå veiene, fra drift via vedlikehold til teknisk/geome-trisk standard, må være å betrakte som en forvalt-ningsfeil- eller mangel.

OFV har sammen med en rekke organisasjoner imange år anbefalt Stortingets politiske partier å økede økonomiske rammene slik at veistandarden kanbringes à jour med standardkravene. Likevel viservåre analyser at Stortingets budsjettvedtak ikke girrom for å realisere forvaltningens egne standardkravfør om 60 – 90 år.

Ifølge en rapport fra analyseselskapet Rambøllfinnes det "ingen lover, forskrifter eller normaler somsier noe om når målene om effektiv, sikker og miljø-messig vetransport skal nås" (Rambøll 2009, ved-lagt).

Dette innebærer at veiforvaltningen fortsatt vilbære preg av feil og mangler i alle disse årene. Dettekan neppe være i tråd med god offentlig forvaltnings-skikk. En løsning er at veiforvaltningens standard-krav bringes i bedre samsvar med de økonomiskerammene i Stortingets budsjettvedtak. Det betyr atstandardkravene til vedlikehold må justeres ned bety-delig. Dette vil igjen svekke forvaltningens evne til årealisere målene i Nasjonal transportplan og Veglo-ven. Vi ber Riksrevisjonens gi råd til Veiforvaltnin-gen hvordan disse dillemmaene bør håndteres på engod måte.

Gap mellom befolkningens behov og faktisk vegstandard – meget lav innbyggertilfredshet

Dagens veiforvaltning har videre ført til et gapmellom befolkningens behov for gode og sikre veierpå den ene siden, og faktisk veistandard på den andresiden.

Det økende standardgapet blir av Regjeringenidentifisert som en hovedutfordring, i Stortingsmel-dingen for Nasjonal transportplan 2010-2019(St.meld. nr. 16 008-2009) heter det at utfordringenefor den videre utviklingen av transportsystemet blantannet er knyttet til (sitat):

28 Innst. 155 S – 2009–2010

– Over tid har vi fått eit auka gap mellom transport-behov og standarden på infrastrukturen

– Det er framleis altfor mange drepne og hardtskadde i vegtrafikken (sitat slutt).

Til tross for at det legges opp til et betydelig løft,og forutsatt at planen realiseres, vil det fortsatt væreet betydelig gap mellom transportbehov og standardpå veiene over hele landet i 2019. Blant annet vil kun350 km av totalt 1240 km på riksveinettet breddeut-vides og få to felt med gul midtstripe ved utgangen av2019. Det vil fortsatt være store vedlikeholdsbehovover hele landet. I lys av den forventede befolknings-og trafikkveksten i tiårsperioden, vil standardenneppe være veldig mye nærmere befolkningensbehov i 2+19.

Gapet mellom befolkningens behov og faktiskveistandard kommer tydelig til uttrykk i form av lavtilfredshet med offentlige veier. I den store innbyg-gerundersøkelsen som Direktoratet for forvaltning ogIKT har utført på oppdrag fra Regjeringen ved Forny-ings- og administrasjonsdepartementet, går det fremat:

3. Brukernes tilfredshet med riksveiene er megetlav. Vei er det tjenesteområdet av alle offentligetjenester, statlige, fylkeskommunale og kommu-nale, som innbyggerne er minst tilfredse medKilder. Direktorat for forvaltning og IKT, Inn-byggerundersøkelsen 2010

Fravær av uavhengig tilsynStatlig tilsyn er ett av flere virkemidler for å følge

opp Intensjonene i lovverket. Tilsynet med målopp-

nåelse i veisektoren føres av sektoren selv ved Sta-tens vegvesen og Samferdselsdepartementet. I andresektorer, som helsesektoren, er det etablert en uav-hengig tilsynsmyndighet. Den modellen veisektorenbenytter kan være uheldig på flere måter; først ogfremst ved at Statens vegvesen både skal ivareta rol-len som uavhengig tilsynsmyndighet og være depar-tementets fagansvarlige i veisaker. Dermed vil Sta-tens vegvesens tilsynsvirksomhet være å betraktesom internkontroll, og det er problematisk at ingenfører tilsyn med denne. Vi imøteser Riksrevisjonensvurdering av dette.

AvslutningVi håper Riksrevisjonen vil vurdere disse

momentene og foreta en grundig gjennomgang avveiforvaltningen i tråd med Lov og instruks om Riks-revisjonen. Det er grunn til å stille spørsmål ved denlave måloppnåelsen i veiforvaltningen, både målt iforhold til standardgapet og i forhold til innbygger-misnøyen.

Det er behov for forvaltningsrevisjon på alle treforvaltningsnivåer (stat, fylkeskommune og kom-mune) slik vi ser det. Ettersom Riksrevisjonens opp-gave er å følge opp Stortingets vedtak, vil riksveienevære en naturlig avgrensning i første omgang. I nesteomgang bør søkelyset rettes mot Forvaltningsrefor-men og overføringen av øvrig riksveinett fra staten tilfylkeskommunene.

Vi kan dokumentere alle momenter i brevet, ogbistår gjerne ved behov.

Referatfra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen

om

Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehald av vegnettet(Dokument nr. 3:16 (2008–2009))

Høring mandag 8. februar 2010:Vegdirektør Terje Moe Gustavsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . * 3Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . * 12Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . * 20

Vedlegg 12

Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteenmandag den 8. februar 2010 kl. 9

Møteleder: A n d e r s A n u n d s e n (FrP)(komiteens leder)

S a k :

Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehald avvegnettet (Dokument nr. 3:16 (2008–2009))

Møtelederen: Da er klokken slagen. På vegne av kon-troll- og konstitusjonskomiteen vil jeg få ønske velkom-men til denne kontrollhøringen, der temaet er Riksrevisjo-nens undersøkelse av drift og vedlikehold av veinettet.

De hovedproblemstillingene som komiteen ønsker å fåbelyst under høringen, er– mangler ved drift og vedlikehold av veinettet og

ansvaret for dette– svak og mangelfull rapportering som medfører at de-

partementet og Statens vegvesen ikke har styring ogoversikt over driftstilstanden

– anbudsprosesser og konkurranse i relasjon til kost-nadsvekst

– konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelig-het på veiene

– fremtidige konsekvenser som følge av regionreform ogfylkeskommunenes økte ansvarKomiteen har invitert følgende til høringen:

– vegdirektør Terje Moe Gustavsen– tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete– samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Komiteen har i tillegg anmodet ulike brukerorganisa-sjoner om å komme med skriftlige innspill i forbindelsemed høringen.

Det vil bli tatt stenografisk referat fra høringen, og re-feratet vil følge som vedlegg til komiteens innstilling tilStortinget.

De prosedyrer som er fastsatt i reglementet for åpnekontrollhøringer, vil bli fulgt. Den inviterte får først holdeen innledning. Etter det får først saksordføreren, som erØyvind Vaksdal fra Fremskrittspartiet, og deretter repre-sentanter fra de ulike partiene anledning til å spørre ut deinviterte.

For at komiteen skal få stilt de spørsmålene som er nød-vendige, vil jeg be om at svarene blir så korte og konsisesom mulig.

Til slutt får komiteen anledning til å stille noen helt fåoppfølgingsspørsmål, og den inviterte får til slutt ordet tilen kort oppsummering.

Dette er en åpen høring, og det er derfor viktig at alledeltakerne unngår å omtale forhold som er undergitt taus-hetsplikt. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten ågi opplysninger som er taushetsbelagte, bør den innkaltegjøre komiteen oppmerksom på det.

Det er komiteens håp at høringen vil gi nødvendige

opplysninger i saken, som bakgrunn for de konklusjonerkomiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at mobiltelefoner børslås av eller i alle fall settes på stille, slik at vi unngårforstyrrelser underveis.

Pressen kan ta bilder av dem som er til høring inntilhøringen er igangsatt. Den er nå igangsatt, så heretter mådere holde dere litt i ro.

Jeg vil også presisere at mikrofonen har en lydknappsom må slås av og på. Det er viktig at alle husker det avhensyn til overføringene. For at vi ikke skal få problemermed lydanlegget, må en også huske å slå den av etter aten har hatt den på.

Høring med vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Møtelederen:Da er vi klare til å starte opp. Jeg vil førstfå lov til å ønske velkommen til vegdirektør Terje MoeGustavsen, som stiller med sjefingeniør Torgeir Lelandsom bisitter. Velkommen til deg også.

Da har Terje Moe Gustavsen inntil 10 minutter tilinnledning. Vær så god.

Terje Moe Gustavsen: Takk, komitéleder.Fram til 1. januar 2003 utførte Statens vegvesen store

deler av sine drifts- og vedlikeholdsarbeider i egenregigjennom egen produksjonsavdeling. Fra 1. januar 2003ble også disse arbeidene konkurranseutsatt gjennom så-kalte funksjonskontrakter for daglig drift og mindre vedli-keholdsarbeid. Produksjonsavdelingen i Statens vegvesenble skilt ut som eget selskap, Mesta AS. Mesta fikk som enovergangsordning 100 kontrakter fra 1. januar 2003 somomfattet alle de aktuelle arbeidene. Dette ble gjort fordiverken bransjen eller Statens vegvesen så det som prak-tisk mulig å lyse ut og inngå kontrakter for samtlige ar-beider på en gang. Derfor ble 25 pst. av kontraktene ut-lyst i konkurranse hvert år. De første kontraktene som blekonkurranseutsatt, startet 1. september 2003. Fra og med1. september 2006 var alle kontraktene konkurranseutsatt.

Vegvesenet hadde liten erfaring fra konkurranseutset-ting av denne typen arbeider. Det var bare gjort forsøkmed noen få prøvekontrakter. Det ble også hentet inn er-faring fra andre land. På dette grunnlaget ble det laget enfelles mal for konkurransegrunnlag for hele landet. Detvar svært kort tid å få ferdig alt som trengtes til en såomfattende omlegging. Senere har en foretatt en løpenderevisjon av malen for konkurransegrunnlaget og dessutenrevidert håndbøker og mange av Vegvesenets dokumenterfor å tilpasse seg den nye situasjonen. Det er også nød-vendig å tilpasse seg aktuelle bransjestandarder og norskestandarder. Dette arbeidet er krevende og omfattende – ogpågår hele tiden.

Ser en til Finland og Sverige, som har gjort de sammegrepene med å omdanne egenregivirksomheten til et aksje-selskap, ble produksjonsvirksomheten i disse landene førstomdannet til en intern divisjon som ble konkurranseutsatt,før en tok det neste skrittet om omdanning til aksjeselskap.Denne prosessen tok ti år i Finland og 17 år i Sverige,mens vi i Norge gjennomførte en slik prosess på ett år.

8. februar – Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteenHøring med vegdirektør Terje Moe Gustavsen

*32010

Prisene økte da Mesta fikk ansvaret for samtlige funk-sjonskontrakter fra og med 1. januar 2003. Den gang blearbeidene delt inn i 100 kontrakter, og prisene økte medomtrent 10 pst. i forhold til det en hadde i egen produk-sjonsavdeling. Samtidig skulle det foretas bemannings-reduksjon blant egne ansatte i Statens vegvesen. I ut-gangspunktet gjaldt dette også byggherresiden. Oppgaverknyttet til planlegging, oppfølging og dokumentasjon blederfor i stor grad overført til entreprenørene. Vi valgte å be-holde Statens vegvesens byggherreapparat på samme nivåfordi det samme apparatet fikk en betydelig vekst i oppga-vemengden gjennom de nye funksjonskontraktene. For ålykkes med dette måtte entreprenørene ha gode kvalitets-systemer, noe en forutsatte at de hadde. Det viste seg sene-re at dette ikke alltid var tilfellet. Det ble derfor nødvendigå iverksette strengere og mer presise krav til entreprenø-renes egne kvalitetssystemer og innholdet av kvalitetspla-nene. Dette medførte prisøkninger for de kontraktene somkom etter at disse endringene ble iverksatt.

Når det gjelder prisutviklingen, gikk prisene ned daovergangskontraktene til Mesta ble konkurranseutsatt.Disse overgangskontraktene ble som nevnt innledningsvislyst ut puljevis. Den først puljen med konkurranseutsattekontrakter startet opp 1. september 2003, og det ble etterdet lyst ut en pulje hvert av de påfølgende fire årene. Desiste kontraktene som ble konkurranseutsatt, startet opp1. september 2006. Alle disse kontraktene som ble lyst uti perioden fra 2003 til 2006, fikk i gjennomsnitt en pris-nedgang på ca. 35 pst. i forhold til overgangskontraktenetil Mesta.

I 2007 ble de første konkurranseutsatte kontraktene lystut på nytt, og da startet utviklingen med prisøkning. Denneble langt større enn hva Statistisk sentralbyrås indeks forslike arbeider skulle tilsi. I 2007 fikk vi en prisøkning på6 pst. utover kostnadsindeksen, når en sammenlikner meddet lave nivået vi fikk til å begynne med etter konkurran-seutsettingen. I 2008 ble prisøkningen 41 pst. i forhold tildette lave nivået for de kontrakter som da ble fornyet. Dekontraktene som ble fornyet i 2009, fikk en prisøkning på44 pst. For 2010 er ikke resultatene klare ennå, men deter indikasjoner på at det høye prisnivået opprettholdes.

Det prisnivået vi nå har kommet opp på, er nesten detsamme som før konkurranseutsettingen. I tillegg har vifått økte byggherrekostnader. Et eksempel på byggherre-kostnader her er å lage nye tilbudsgrunnlag. Dette arbei-det er svært omfattende, og dokumentomfanget er stortnår en skal beskrive vegnettet i detalj. Vi har også erfart atdet har oppstått mange konflikter om forståelsen av kon-traktene, og flere av disse konfliktene har havnet i retts-apparatet. Alle disse konfliktene innebærer mye arbeid ogstore kostnader for begge parter. Vi antar at de økte bygg-herrekostnadene bidrar til en kostnadsøkning på omtrent5 pst. for Statens vegvesen. På nåværende tidspunkt er viderfor ikke i stand til å se at konkurranseutsettingen totaltsett har gitt lavere kostnader. Samtidig må det erkjennes atkonkurranseutsettingen har medført en forståelse av at ar-beidet må dokumenteres, analyseres og rapporteres bedreenn tilfellet var før omorganiseringen av Statens vegveseni 2003. De tiltakene vi har gjennomført på dette området

og resultatene som dette etter hvert har gitt, har helt klartbrakt fram en merverdi, men den er vi ikke i stand til åanslå i kroner og øre.

Riksrevisjonen har konkludert med at det var mangel-full rapportering som medførte at departement og Sta-tens vegvesen ikke hadde god nok styring og oversiktover driftstilstanden. Disse konklusjonene er vi enige i,og de gjenspeiler situasjonen slik den var da Riksrevi-sjonen gjorde sine undersøkelser. Dette har Riksrevisjo-nen og vår egen internrevisjon også påpekt tidligere, ogdet ble derfor iverksatt et program for å få til forbedrin-ger på dette området. Sentralt i dette forbedringsarbeideter et nytt samhandlingssystem hvor entreprenørene via etinternettbasert system som heter ELRAPP, sender inn allesine rapporter elektronisk om driftstilstanden og eventu-elt avvik. Dette systemet ble faset inn i 2007, og senerehar det løpende blitt forbedret etter hvert som en har fåtterfaringer. Foreløpig er denne delen av systemet i driftpå de kontraktene som startet i 2007 og senere, og innen2012 vil dette systemet bli faset inn for samtlige kontrak-ter. Når det gjelder Vegvesenets egen stikkprøvekontroll,var dette et papirbasert og derfor lite transparent system,hvor en i liten grad videreformidlet resultatene. Med 106kontrakter å følge opp var det krevende å holde totalover-sikten over den løpende driftstilstanden med et slikt sy-stem. I ELRAPP ble det derfor utviklet en egen kontroll-modul, slik at en i det samme systemet for hele landet harfull oversikt over alle planlagte kontroller, om disse blirgjennomført og hva resultatet fra disse er. Denne delen avELRAPP fases nå inn for samtlige kontrakter, og alle kon-trakter tar dette kontrollsystemet i bruk innen 1. mars i år.Gjennom denne rapporteringen har en full oversikt overVegvesenets eget arbeid med stikkprøvekontroller, og påden måten får vi et vesentlig bidrag til å holde oversiktover driftstilstanden. Dette systemet har vært krevende åutvikle, og det har tatt tid – i manges øyne for lang tid –å få dette på plass. På det tidspunkt sist høst systemet varklart til bruk, ble det tatt en umiddelbar beslutning om atdette oppfølgingssystemet skulle tas i bruk for samtligefunksjonskontrakter så fort som mulig.

Den vesentligste delen av kontrollarbeidet skjer gjen-nom entreprenørens egen kontrollvirksomhet. Denne kon-trollvirksomheten skal være forankret i entreprenøreneskvalitetssystemer og den kvalitetsplanen som utarbeidesfor hver enkelt kontrakt. Etter hvert oppdaget vi at dissekvalitetsplanene ofte ikke eksisterte, og fantes de, var deofte ikke i bruk. Her sviktet begge parter, og det var nød-vendig med forbedringer. Statens vegvesen valgte der-for å endre sine kontraktsbetingelser for de kontraktenesom ble lyst ut i 2007, slik at entreprenørene måtte haet helhetlig kvalitetssystem basert på den internasjonaleISO 9001-standarden, og dessuten følge retningslinjene iISO 10005 for kvalitetsplaner. Samtidig har det blitt gjen-nomført intern opplæring og oppfølging av samtlige byg-geledere, slik at de forstår hvordan disse nye bestemmel-sene skal følges opp. ISO 9001-standarden klargjør at deter entreprenøren som skal bevise at leveransen er gjen-nomført som avtalt, og at det ikke er byggherren som skalbevise det motsatte. Dette innebærer et nytt tenkesett for


*4 2010

alle, og det må nok erkjennes at disse tankene ikke helthar slått rot ennå. Vi har også gjennomført opplæringstil-tak sammen med entreprenørene på dette området, og vivil forsterke denne innsatsen. Forutsetningen om at entre-prenørene overtok arbeidet med dokumentasjon fra Sta-tens vegvesen da det ble omorganisert, var en vesentligforutsetning for at etaten skulle kunne redusere sin beman-ning som følge av utskillelsen av egenregivirksomheten iet eget selskap.

Det har også blitt påpekt at vårt sanksjonsnivå er lavt.Samtidig vet vi at entreprenørene har kalkulert svært lavti mange kontrakter, og at mange av disse har gått med tap,noen steder betydelige tap. Ilegging av sanksjoner kre-ver et omfattende forarbeid hos byggherren for å beviseat kontrakten ikke er oppfylt. Dette utløser naturlig nokogså mye arbeid hos entreprenøren for å bevise det mot-satte. Som sagt har vi begynt en ny praksis gjennom åkreve at entreprenøren følger ISO 9001. Her er det stortfokus på forbedringer. Vi har derfor sendt ut en instruks tilvåre byggeledere om at når en mangel påvises, skal detteutløse en prosess hvor begge parter samarbeider om for-bedringer. Blir en enig om hvordan disse skal gjennomfø-res, venter vi med å ilegge sanksjoner. Derimot, hvis en-treprenøren lar være å samarbeide eller lar være å følgeopp forbedringstiltak vi har blitt enige om, ilegges sank-sjoner på et høyere nivå enn før. I de aller fleste tilfellervelger entreprenørene samarbeidslinjen. Det som er vik-tigst for oss, er å fokusere på at trafikantene tilbys de for-holdene de har krav på. Men jeg understreker at hvis enentreprenør har latt være å utføre de arbeidene de etterkontrakten skulle ha utført, så har de heller ikke krav påbetaling.

Møtelederen: Da tror jeg vi må si takk, for der er tidentil vegdirektøren ute.

Jeg gir ordet til saksordføreren, som er Øyvind Vaksdal– vær så god.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det.I instruksen til Statens vegvesen heter det bl.a. at Veg-

direktoratet skal sørge for at etaten følger opp styrings-signaler fra overordnet myndighet og derved gi publikumtilfredsstillende ytelse gjennom å arbeide for et sikkert,miljøriktig og effektivt transportsystem og å utarbeide ret-ningslinjer for utbygging, drift/vedlikehold og bruk av detoffentlige vegnettet. Kan vegdirektøren gi oss en defini-sjon av hva som er en sikker, framkommelig og miljøriktigveg? Eller for å si det enkelt: Hva er en god veg?

Terje Moe Gustavsen: Det er i Statens vegvesen lagtopp til å ha en drift og et vedlikehold i henhold til de så-kalte maler og retningslinjer. For vår del er dette nedfelt iden såkalte Håndbok 111, der det beskrives detaljert hvil-ke krav som skal settes til disse aktiviteter, for nettopp åframbringe en veg som er god i forhold til de parameteresom saksordføreren var inne på.

Øyvind Vaksdal (FrP): Er det i den håndboken klartdefinert standarder for vedlikehold av vegen?

Terje Moe Gustavsen: Ja. Svaret er ja.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det.Riksrevisjonens undersøkelse viser at det ikke forelig-

ger rapportering verken internt i Statens vegvesen eller iSamferdselsdepartementet som gir pålitelig informasjonom tilstanden når det gjelder drift av vegnettet. Riksrevi-sjonen skriver også at en god oversikt over driftstilstan-den på vegnettet på alle nivå vil være sentralt for at de-partementet og ledelsen i Statens vegvesen skal kunnegi tilstrekkelige og relevante styringssignal. Er vegdirek-tøren enig i dette? Og kan han fortelle oss hvordan detkan være mulig å framskaffe pålitelig informasjon og til-fredsstillende rapportering om tilstanden på vegnettet somgrunnlag for denne rapporteringen?

Terje Moe Gustavsen: Det er slik at det startermed kvalitetsbeskrivelsene, med konkurransebeskrivelse-ne. Det er jo den forventning som stilles opp. Så er detneste å sørge for at forventingen oppfylles, og rappor-tere at forventningen er fulgt opp. Man må se på dettesom disse tre elementene. Vi føler nok at i beskrivelsenav konkurransegrunnlaget kreves det også forbedringer,men der er vi kanskje best ute. Så er det oppfølgingenav hvorvidt dette oppfylles på den enkelte veg, bokstave-lig talt, og hvorledes dette rapporteres til departementet.Der er det først og fremst utviklingen av kontrollsystemet,ELRAPP, som står sentralt. Og som jeg sa i min innled-ning: Dette systemet har blitt utviklet de senere årene oger nå i ferd med å bli faset inn i forhold til den konkre-te rapportering fra entreprenørene til våre byggherrer ute,der vi har faset dette inn fra 2007 og er ferdig med innfa-singen innen 2012. Det neste er da at dette systemet haren kontrollmodul, som jeg nevnte, som er ferdig innfaset1. mars i år, og som gir en bestilling, kan man si, på antallstikkprøvekontroller. Jeg mener å huske at det ligger an tilmellom 40 000 og 50 000 stikkprøvekontroller i året. Ogderetter at disse kontrollene blir gjennomført, for så – ogpå det grunnlag – å kunne ha en rapportering videre bådesentralt i Vegvesenet og til departementet om resultatet avdisse undersøkelsene, som i realiteten vil være en beskri-velse av oppfyllingen av kontrakten og som således er enbeskrivelse av tilstanden på vegnettet.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det.På bakgrunn av evalueringene fra byggeledere og re-

sultatet fra SINTEFs undersøkelse stilles det fra Riks-revisjonen spørsmål om kvaliteten på driftsarbeidet ertilstrekkelig til å medvirke til gode og sikre framkomme-lighetsforhold for trafikantene hele året. Dette kan skyl-des manglende oppfølging av det som er avtalt i kontrak-tene og i noen grad også forhold det ikke er tatt høyde fori kontraktene. Vegdirektoratet hevder ifølge rapporten atman ikke ser på resultatet som særlig tilfredsstillende.

Tror vegdirektøren at kontraktene som er inngått, ergode nok og tar høyde for eventuelle utforutsette utford-ringer som kan oppstå, eller vil det være fornuftig å gjen-nomgå rutiner for anbud og kontrakter for å forbedredette?


*52010

Terje Moe Gustavsen: Jeg tror at vi fortsatt har foranoss et betydelig arbeid med å gjennomgå og forbedre kon-traktene. I hvor mange år det blir behøvelig, tror jeg det erkrevende i dag å gi et eksakt svar på. Dette er et pågåen-de og kontinuerlig utviklingsarbeid, men jeg både håperog tror at vi i dag har et ganske godt grunnlag.

I de årene vi nå har bak oss, har det også vært behovfor å presisere en del i kontraktene, og man kan vel si atman har lært litt etter hvert. La meg ta et eksempel: I for-bindelse med kantrydding hadde man en regel som sa atdet skulle være ryddet fra 1 til 3 meter. I gammel tid, forå si det slik, der man gjorde jobben selv, var det også ethensiktsmessighetsspørsmål hvordan det så ut i vegkan-ten i forhold til hvorvidt man ryddet 1 meter eller opptil 3meter. Da man klargjorde dette i et konkurransegrunnlag,definerte mange entreprenører dette som 1 meter – ferdigmed det. Det medførte at man da måtte gå inn og juste-re konkurransegrunnlaget. Man lærte etter hvert. Jeg trordet fortsatt vil være mye forbedringspotensial her. Og vivil arbeide videre med dette, det er det klart behov for.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det.Ulike brukergrupper skriver i innspill til komiteen at

de jevnlig formidler sitt syn på vegvedlikehold til Vegdi-rektoratet. I hvor stor grad lytter Vegdirektoratet til signa-ler fra dem som representerer brukere av vegene, og hvaer eventuelt konkret gjort fra direktoratets side for å følgeopp slike signaler og innspill?

Terje Moe Gustavsen: For det første er det slik at nårman reviderer normaler osv., bl.a. Håndbok 111, er ogsåbrukerorganisasjonene involvert i dette arbeidet. Jeg trorTorgeir Leland kan gi oversikt over den konkrete involve-ringen. Videre har vi faste kontaktmøter med tunge bruker-grupper, f.eks. Norges Lastebileier-Forbund og andre bru-kerorganisasjoner som gir innspill, som videreformidles ivår organisasjon, ikke minst i form av referater fra dissemøtene, og som er inne i vurderingene når man vurdererkontrakter og kontraktsinnhold. Jeg vil også i denne sam-menheng peke på at vi har en løpende dialog med bransjeog bransjeorganisasjoner som også bidrar i dette arbeidet,og med bransjeorganisasjoner mener jeg organisasjonerfor utførende entreprenører.

Jeg vet ikke om Torgeir kan si litt mer om det konkretearbeidsopplegget, f.eks. når det gjelder revisjon av 111.

Torgeir Leland: Det jeg kan si om Håndbok 111, erat det har pågått et omfattende arbeid for å beskrive denstandarden som entreprenørene skal utføre arbeidet etter,på en bedre måte, og tilpasset slik at det passer inn i enkontrakt. Tidligere var Håndbok 111 utarbeidet slik at detvar et redskap for myndighetene til å bestemme hvor godstandarden var. Men det var ikke alltid slik at den beskri-velsen var optimal for å putte inn en kontraktstekst. Så iden sammenheng har det pågått et arbeid, og det forelig-ger et forslag til ny Håndbok 111, hvor standarden forhå-pentligvis er bedre tilpasset kontraktene. Det arbeidet harogså skjedd i samarbeid med våre nordiske naboer, og vihar landet på et forslag som alle vi som har deltatt i det

arbeidet, mener er den mest optimale måten å beskrive ar-beidet på. I den prosessen har det foregått et samarbeidmed alle mulige brukerorganisasjoner for å komme framtil et optimalt forslag.

Møtelederen: Takk for det.Da er det Arbeiderpartiets tur til å stille spørsmål. Det

er Bendiks H. Arnesen, som har 5 minutter til disposisjon.Vær så god.

Bendiks H. Arnesen (A): Når vi ser på denne rappor-ten fra Riksrevisjonen og på vegdirektørens orientering heri dag om dette med prisnivået osv., så har jeg et spørsmål.Var det en fornuftig organisasjonsform som ble innført i2003, og har dette vært en hensiktsmessig måte å sikredrifts- og vedlikeholdsbehovet på? Kan du utdype forde-lene og eventuelt ulempene med denne konkurranseutset-tingen, sammenlignet med den gamle ordningen?

TerjeMoeGustavsen: Jeg tror kanskje ikke det er hen-siktsmessig å – skal vi si – fullt ut kjøre filmen baklengsi forhold til vurderingen som ble foretatt for seks–sju årsiden. Men for å gå rett, konkret, på det representantenArnesen fokuserer på, fordeler og ulemper: Når det gjel-der fordeler, er det ganske åpenbart at etter hvert som re-gelverket knyttet til innkjøp, til offentlige anbud osv. harutviklet seg, så ville det i alle fall vært meget krevende åkjøre en blandet modell, der man gjør noe av dette og ikkealt. Så i forhold til det regelverket vil jeg si at dette i allhovedsak er en fordelaktig modell.

Det er jo også slik at ved å konkurranseutsette på denmåten, stimuleres konkurransen. Det er jo slik at vi menerkonkurransen bør bedres. Vi arbeider kontinuerlig meddet, bl.a. sammen med bransjeaktører og bransjeorganisa-sjoner, så også i forhold til kontraktsstrategi og kontrakts-utforming. Ved å få en god og sunn konkurranse – ogda understreker jeg sunn konkurranse – på bl.a. lønns- ogarbeidsvilkår, som skal være der de skal være, er jeg nokoverbevist om at vi totalt sett vil kunne få en bedre opp-gaveutførelse enn i det motsatte tilfellet. Men det krever– og da er vi for så vidt over på ulempesiden, hvis manvelger å definere det som ulempesiden – en veldig sterkoppfølging, det krever et byggherremiljø med veldig klarebestillinger, og det krever også rapporteringssystemer somfungerer godt.

Jeg vil også i denne sammenheng vise til den interna-sjonale kontakten vi har, og det er jo slik at det er dennemåten man i all hovedsak har valgt å organisere det påogså i våre naboland. Men som jeg sa innledningsvis: Manvalgte nok å gjøre dette over noe mer tid. Sett i etterpå-klokskapens klare lys tror jeg også det hadde kunnet gi ennoe mindre krevende utvikling i Norge – om man haddehatt noe mer tid, men det hadde man ikke. Så man fårta utgangspunkt i der man er nå. Men som nevnt: Ser virundt oss, har man i prinsippet valgt omtrent tilsvarendeløsninger. Men vi ser ganske stor variasjon i kontraktsut-forming og en del også når det gjelder hvordan man for-holder seg til markedet. Slik vi kan forstå det, er det sånn,f.eks. i Sverige, at det er delt inn i relativt store kontrakter,


*6 2010

og man mener man har hatt en hensiktsmessighet i det. IDanmark ser vi at man har gått mer inn på funksjoner ogdelt inn i funksjoner. Igjen vil jeg gjenta meg selv og si ather er det forbedringspotensialer, og det er all mulig grunntil å arbeidere videre med dette, og da må vi jobbe etterden strukturen vi har bl.a. i forhold til anleggsmarkedet iNorge, som jo er veldig spesielt internasjonalt sett, bl.a.ved at man i Norge har veldig mange små entreprenørerinnenfor anleggsområdet.

Så dette blir nok mine vurderinger. Det har forde-ler, og det har også utfordringer – man kan gjerne kalleutfordringer også ulemper – i seg.

Bendiks H. Arnesen (A): Litt i oppfølgingen avdet: Vi har, som det ble sagt her, fått innspill fra Nor-ges Lastebileier-Forbund. De mener at kontraktenes stør-relse og virkelengde er en viktig grunn til at så fåentreprenører deltar i anbudsrundene. Er mindre kon-trakter et av de virkemidlene som vegdirektøren kantenke seg å forsøke for å få flere interessert i opp-drag?

Møtelederen: Da har vegdirektøren 20 sekunder på åsvare.

Terje Moe Gustavsen: Ja, vi vil prøve ut dette også.Men det er klart at her er det viktig at vi innretter kon-traktene slik at vi kan hente ut kompetanse og innovasjonhos aktører, samtidig som vi også kan forholde oss til heleanleggsmarkedet.

Møtelederen: Takk for det. Da er tiden ute.Det er Per-Kristian Foss fra Høyre som har 5 minutter

til disposisjon. Vær så god, Foss.

Per-Kristian Foss (H): La meg dra historien litt til-bake. Du sa innledningsvis at dere hadde liten erfaringmed den nye modellen, med å være den som skrev an-budsinnbydelser. Samtidig nedbemannet dere. Tok dereda i nedbemanningen tilstrekkelig hensyn til den man-gel på kompetanse som dere hadde, sett med etterti-dens kloke øyne? Det er lettere å være etterpåklok, selv-følgelig, det erkjenner jeg, men var nedbemanningengiret på den nye modellen, for å si det på en annenmåte?

Terje Moe Gustavsen: Både ja og nei. Ser man nåbakover, så var det som skjedde bemanningsmessig, atbyggherreområdet kom – når vi teller opp – omtrentlikt ut i forhold til totalen. Det er vel slik vi har be-traktet det, Torgeir? Det var en nedbemanning i Sta-tens vegvesen i denne fasen. Men når man ser bakoverpå det nå, og slik man iverksatte det da, nedbeman-net man de facto byggherresiden i alle fall minimalt.Men oppgaven økte betydelig samtidig, sånn at relativtsett …

Per-Kristian Foss (H): Burde ikke da byggherresidenkommet bedre ut?

Terje Moe Gustavsen: Jo, det må man gjerne si, mendet var jo da et åpenbart pålegg om å nedbemanne totalti Vegvesenet, så jeg vil tro at …

Per-Kristian Foss (H): Unnskyld, men blandet statsrå-den seg inn og dirigerte hvor du skulle nedbemanne, ellervar det du som bestemte det?

Terje Moe Gustavsen: Som kjent var ikke jeg i nær-heten da, så det kan jeg nok ikke svare på. Men hvis manser på de dokumentasjoner som lå til grunn, var det enforventning om en nedbemanning …

Per-Kristian Foss (H): Men det var en total beman-ning, en gikk ikke inn på de enkelte områder?

TerjeMoe Gustavsen:Ut fra dokumentasjoner kan jegikke se det.

Per-Kristian Foss (H): Det er greit, det var altså deresom bestemte.

Samferdselsdepartementet har i tildelingsbrevene for2007, 2008 og 2009 understreket at Vegvesenet har kon-trollansvar for utføringen av funksjonskontrakten, og detvises til at det faktiske kontrollnivået som kjent er lave-re enn det som fremgår av de fastsatte kontrollplanene.Mener du med det du nå har sagt, at dere nå unngår enslik kontroll ved neste gangs revisjonsrapport?

Terje Moe Gustavsen: Muligheten for å unngå det erbetydelig og stor, og det er opp til vår egen oppfølging ågjøre det, ja.

Per-Kristian Foss (H): Så du sier at de får ikkeen slik rapport en gang til, ikke på dette området iall-fall?

Terje Moe Gustavsen: Nå er det slik at man har vellært seg å ikke gi helt hundre prosent garantier for noe somhelst. Men vi sier som så: Vi arbeider aktivt, og vi har tattvirkelig harde grep for å unngå dette, og det vil stå i vårtklare fokus framover.

Per-Kristian Foss (H): Jeg skjønner du har værtpolitiker, det er en god erfaring å ta med seg.

Så over til ett annet område. Du omtalte erfaringenefra andre nordiske land med ulike kontraktstyper. Du saat Sverige har gått på regioner, Danmark på funksjoner.Hva vil dere gjøre? Jeg fester det spørsmålet også på detdu sa – nemlig at konkurransen kan forbedres. Det ser jeghelt klart at du har rett i. Kan dere forbedre konkurran-sen gjennom å følge enten den danske eller den svenskemodellen litt mer?

Terje Moe Gustavsen: Nå er det nok å trekke det littvel langt at jeg sa det som nå ble referert. Det jeg sa, varat i Sverige har man større kontrakter, i Danmark har mani noen grad gått mer på dette med funksjon – men ikkehelt og holdent.


*72010

Per-Kristian Foss (H): Nei, jeg skjønner det, men deter retningen.

Terje Moe Gustavsen: Ja. Og da er det slik at vi forvår del ønsker å se hva vi kan hente av lærdom både fraSverige og Danmark. Men ser vi f.eks. på Sverige, er detslik at der er markedet grovt sett delt av fem aktører ogreelt sett av fire. Dermed er det slik at man på mange måterhar valgt en strategi der, med konkurranse blant relativtfå store aktører. I Danmark er det noen flere aktører, mender er det igjen veldig mye konsentrert om to store. Der-med er det slik at vi nok føler veldig sterkt for å vurderedette også inn i norsk struktur, fordi vi altså må ta utgangs-punkt i at Statens vegvesen grovt sett kjøper mellom entredjedel og 50 pst. av de anleggstjenester som produseresi Norge. Derfor er det svært viktig hvorledes vi innretteross med hensyn til konkurransen i hele bransjen. Og mot-satt – på den måten at bransjestrukturen er viktig også forhvorledes vi bør tenke.

Dermed tror jeg ikke fasiten finnes i andre land, fordistrukturen er ulik. Men vi kan få gode innspill derfra.

Per-Kristian Foss (H): Ok.Ser du i prinsippet OPS-kontrakter som en mulighet

også til å få brakt utenlandske entreprenører som hittil ikkehar operert i Norge, mer inn på det norske marked? Menmed det forbehold, som jeg er kjent med, at kontrakten påSørlandet ikke var noe gullkantet for den som utførte det.

Møtelederen: Fem sekunder.

Per-Kristian Foss (H): Ja eller nei?

Terje Moe Gustavsen: Det kan det under visse om-stendigheter være, ja.

Møtelederen:Da er neste utspørrer Hallgeir H. Lange-land fra Sosialistisk Venstreparti, som også har 5 minutter.Vær så god.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det, leiar.Lastebileigarforbundet skriv i ei høringsutsegn til oss

at kontraktane fungerer på den måten at jo mindre du gjer,jo meir tener du. Det hørest for så vidt riktig ut. Det verkarjo for meg som om vegdirektøren i større grad må brukeressursane sine på eit slags entreprenørpoliti på grunn avdenne kontraktsforma. Det er det ein får kritikk for – bl.a.manglande oppfølging av entreprenørar.

Ser vegdirektøren andre element som gjer at ein ikkjetreng å utvikla dette entreprenørpolitiet enda meir enn detein har gjort, og bruka ressursane på kontroll, i staden forå halda vegen ved like?

Terje Moe Gustavsen: For det første, i forhold til detNLF sier her om at desto mindre man gjør, desto mer tje-ner man, eller omvendt – iallfall er det det som er kon-sekvensen – blir jeg nødt til å ta et raskt resymé av detteman kan kalle risiko i kontraktene. Til å begynne medhadde man mulighet til å by på to typer risiko fra entre-

prenørene: En fastpris, der man hadde samme prisen uav-hengig av hvor mye det snødde og hvor mye man måttebrøyte og salte, og så hadde man mulighet til å by på entype kontrakt der man hadde en viss avhengighet til Me-teorologisk institutts indeks, uten å gå dypere i det. Manantok at det var da mindre risiko for f.eks. snømengden.Det viste seg at tilbudene på disse to typer kontrakter varveldig like, så da var det for så vidt, sett fra Vegvese-nets side, ganske enkelt å si som så: Vel, når dere priserdette likt, får dere ta risikoen. Da fikk man for så vidt denkonsekvensen.

Som følge av at dette delvis gikk litt galt, kan man si,ikke minst også for brukerne, har vi nå snudd igjen og sagtat vi mener det er riktig å ta en del mer av mengderisiko-en på Vegvesenet, nettopp for å motivere til det motsatte– å styrke vedlikeholdet, f.eks. ved snøfall. Men da får vikanskje et sterkere oppfølgingsbehov og -ansvar, fordi dafår man en motivasjon – for å trekke det helt ut, disse erikke uansvarlige – altså til å arbeide veldig mye. Da er detvårt poeng at vi må passe på at det er et forhold mellomkvalitetsbehov og kostnad. Så dette har noen sider, uansetthvordan man vrir og vender på det.

Når det gjelder hvorledes håndtere dette framover, erdet én retning vi fokuserer på, det er å styrke kravene tilkvalitetssystem. Det har vi gjort i kontraktene. Vi ønskerda å følge opp kvalitetsarbeidet mer hos entreprenører oghos oss selv – som opprinnelig var intensjonen – og rettog slett bli mer konkret og klar på det.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det.Noko av hensikta med reforma som blei vedteke av eit

stortingsfleirtal tidlegare i dette tusenåret, var at dette skul-le bli billegare, for Vegvesenet var så dyrt, det var så dyrtmed vegvedlikehaldet. Men no sa du sjølv at det som varintensjonen i forhold til konkurranseutsetjing, ikkje såg uttil å gå opp fordi kontraktane no berre blei dyrare og dy-rare. Du snakka om ein prisauke i 2008 og 2009 på over40 pst.

Betyr ikkje det du seier at dei politikarane som truddeat dette skulle bli billegare i 2003, no har teke feil?

Terje Moe Gustavsen: De vurderingene og konklu-sjonene tror jeg man for så vidt tar bedre i dette huset– og overlater det. Jeg nøyer meg med å være på denanalytiske siden, og si at slik vi nå ser det, er det litesom tyder på en lavere kostnad. Men vi tar tre–fireforbehold:1. Det oppfølgingsarbeidet Vegvesenet driver i dag, tror vi

nok at man i betydelig grad også måtte gjort dersomman hadde drevet i egen regi, jf. vurderinger knyttettil Hanekleiv-saken osv.

2. Vi har fått et mye mer komplisert vegnett. Det er megetvanskelig å trekke ut en pris på det.

3. Vi mener nok at vi på flere områder har høyere kvalitetpå arbeidet, fordi vi tross alt nå har hatt en flat kvali-tetsoppfatning – det vi måler, er jo egentlig forholdetmellom forventning og det opplevde.Med disse forbehold og forutsetninger sier vi at vi i

dag mener at det har vært en omtrent flat utvikling.


*8 2010

Møtelederen: Og der var tiden ute.Neste utspørrer er Senterpartiets Heidi Greni. Vær så

god, 5 minutter.

Heidi Greni (Sp): Takk for det.Fylkeskommunen tar nå over en større del av ansvaret

for riksveiene gjennom regionreformen. Hvordan samar-beider nå Statens vegvesen med fylkeskommunen for ågjøre den reformen så smertefri som mulig, og for at viunngår nye problemer som følge av at det er enda en partinne i bildet?

Terje Moe Gustavsen: Jeg tror nok at fylkeskommu-nene gjennom sitt sterke engasjement på vegsiden kommertil å bidra til en ytterligere fokusering på disse problem-stillingene, og jeg håper og tror, kanskje også høyere kva-litet. Det vi har gjort konkret, er at vi gjennom de sisteto–tre årene har hatt et omfattende kontaktsystem med fyl-keskommunene, fylkesrådmennene og alle våre ledere, etkontaktutvalg – jeg pluss noen fylkesrådmenn – også medparlamentarismefylkene. Vi har omorganisert Statens veg-vesen, der dette har vært en betydelig sammenheng. Detvi har gjort, er at vi har nedlagt våre 30 distrikter fra 1. ja-nuar 2010 og opprettet fylkesavdelinger, slik at fylkenekan kommunisere og forholde seg til Vegvesenet gjennomregionene overfor fylkesavdelingene.

Med dette som organisatorisk bakteppe, med en forut-setning om at «sams vegadministrasjon» skal fungere vi-dere, tror vi at vi har lagt et organisatorisk og struktureltgrunnlag som skal kunne bidra til at fylkeskommunenegjør denne jobben bra. Og en av de viktige tingene vi gjørpå kort sikt nå, er nettopp å bidra til at fylkeskommunenekommer i praktisk inngrep med bl.a. kravsetting til drifts-og vedlikeholdskontraktene, selv om det selvfølgelig måta noe tid fordi disse kontraktene har en løpetid – nå erdet vel på nesten fem år for alle sammen. Da vil det væreved kontraktsfornyelse.

Jeg ser i grunnen positivt på dette samarbeidet, og jegser også med glede at fylkeskommunene ser positivt pådet.

Heidi Greni (Sp): Så til en annen ting. Det har jo værtpåpekt at det har vært betydelig standardulikheter mel-lom de forskjellige rodene. Ofte har det vært en betyde-lig standardsenking uten at sjåføren har oppfattet det ty-delig nok og endret kjøremønsteret tilstrekkelig. Det harvært årsaken til en del ulykker. Når man f.eks. har passertfylkesgrensen og det har vært en ny entreprenør, har detvært betydelig dårligere kjøreforhold.

Hva er gjort for å utbedre den problematikken, eventu-elt få mer standardiserte krav eller veimerking, når det eren betydelig standardsenking?

Terje Moe Gustavsen: Det overlater jeg til Torgeir.

Torgeir Leland: Når det gjelder det som det er refererttil, har vi hatt konkrete oppfølgingstiltak mellom regio-nene og kontakt mellom de tilstøtende kontraktene, for atde i bedre grad enn tidligere skal samordne driften. Når

det gjelder den konkrete standarden på det aktuelle veinet-tet til tilstøtende veier, er det gjennomregulert i Håndbok111, som er vår vedlikeholdsstandard, som igjen er knyttetopp til trafikktall på de aktuelle strekningene. Så det skulleikke være noe i forhold til grensene som skulle tilsi at deter ulik standard på hver side av grensen. Det er de sammebestemmelsene som gjelder for samtlige kontrakter.

I hovedsak er de problemene som vi har sett, knyttetopp til at det har vært ulik oppfølging av arbeidene i kon-traktene, og kanskje for dårlig oppfølging i noen tilfeller.Der er det gjort grep lokalt i forhold til å følge opp kon-traktene, og det er gjort grep for å ha dialog mellom deaktuelle kontraktene, slik at trafikantene ikke skal oppleveslike forhold.

Heidi Greni (Sp): Når det gjelder nye anbud, er det daslik at det har blitt tatt for mye hensyn til økonomi og forlite hensyn til krav til f.eks. materiell, reservebiler, reser-vemannskap, tilgang til veiskraper osv.? Eller er det slikat det er så få som legger inn anbud, at det i realiteten erveldig lite konkurranse på mange av rodene?

Torgeir Leland: Det som ble gjort for kontraktene somble inngått i 2008 og senere, er at det sammen med tilbu-det også skal leveres planer på de viktigste arbeidene somvi har. Her inngår bl.a. vinterdrift, og ...

Møtelederen: Da er tiden ute, beklager, men vi måvære veldig straighte på tiden.

Det er Kristelig Folkepartis tur, med Hans Olav Syver-sen, som har 5 minutter til disposisjon.

Hans Olav Syversen (KrF): Først, litt uavhengig avhva man synes om konkurranseutsetting, har jeg lyst tilå spørre om ikke dette et er område, en tjeneste, hvordet burde være relativt greit å sette opp kriterier, i for-hold til mange andre samfunnsområder som også harkonkurranseutsetting?

Terje Moe Gustavsen: Det er krevende å svare på omnoe er greit eller mindre greit, men jeg tror nok, sånn somjeg ser det … La meg svare på en litt spesiell måte. Jeghar vært her oppe en to–tre år, og jeg må nok si at dette ervesentlig mer komplekst enn jeg hadde tenkt meg da jegbegynte å se på det.

Det er svært mange variable faktorer. Én variabel fak-tor er f.eks. dette med trafikkmengde og kvalitetskrav. Enannen variabel faktor som er betydelig, er rett og slett deklimatiske forhold, været, og hvilke krav som skal set-tes i relasjon til framkommelighet, klimatiske forhold ogtrafikkmengde.

Så jeg vil nok si som så at min oppfatning er at detteer nok vel så komplekst som f.eks. utbyggingskontrakter.Det er ikke sikkert vi har fasiten. For å belyse det litt såer det slik at det konkurransegrunnlaget vi for øyeblikkethar på dette, teller rundt 5 000 sider.

Hans Olav Syversen (KrF): I riksrevisjonsrapportenstår det at for vintersesongen 2007–2008 og sommerseson-


*92010

gen 2008 er det for omtrent halvparten av kontraktenemangelfull utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeid. Så erdet referert til at det er gjort noe etter den tid – men erikke dette et veldig høyt tall for mangelfull oppfølging?

Terje Moe Gustavsen: Da tror jeg, komitéleder, at jegvelger et svært kort svar – jo, det er det.

Hans Olav Syversen (KrF): Hvilket nivå synes veg-direktøren er akseptabelt?

Terje Moe Gustavsen: Det bør nærme seg null. Deter jo målet vårt hele tiden. Et prosentuelt svar på det vilvære svært avhengig av kontrollmåte, hyppighet og meto-de. Så å gi et eksaktgradert svar på det synes jeg er velkrevende. Men vi har som mål at det skal være 100 pst.samsvar mellom konkurransegrunnlaget og det som blirutført, og det er det vi har som siktemål når vi legger oppbl.a. oppfølgingsrutinene.

Hans Olav Syversen (KrF): Så til noe som iallfall un-dertegnede synes er vel så mye å stille spørsmål om. Det erat Riksrevisjonen faktisk sier i sin rapport at dere ikke hartilstrekkelig styringsinformasjon. Dere kan ikke vite omdriften av veinettet skjer i samsvar med fastsatte standar-der. Det skulle jeg gjerne hatt en utdyping av fra deres side.

Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i min innledning, ervi nær sagt dessverre enig med Riksrevisjonen i den vur-deringen. Derfor har vi også arbeidet veldig intenst med åstyrke styringsinformasjonen i en erkjennelse av at dettedessverre er tilfellet. Vi mener at vi har kommet godt igang med det, idet vi som nevnt faser inn ELRAPPs kon-trollmodul for alle kontraktene senest 1. mars i år. Det vili all vesentlig grad gi oss den type informasjon framover.

Så kunne man gjerne få en god forklaring på hvor-for man ikke har hatt denne informasjonen tilgjengelig sålangt. Der kommer vi nok litt mer til kort i vår forklaring.Der tror jeg rett og slett vi bare må si at dette har vi ikkehatt tilstrekkelig fokus på. Jeg tror ikke jeg vil utdype det,for det kan bli et langt og ikke så veldig innholdsrikt svar.

Møtelederen: 30 sekunder igjen!

Hans Olav Syversen (KrF): Kan dette tyde på at detfra den tiden man sto for det meste selv – var både bestillerog utøver i én organisasjon – generelt har vært lite fokuspå oppfølging av utførte arbeider og styringsinformasjonom samsvaret mellom bestillingen og det som faktisk erblitt utført?

Terje Moe Gustavsen: Ja, og da vil jeg også vise til-bake til noe jeg har vært inne på tidligere, nemlig at manoverlot veldig mye av dette ansvaret til store entreprenøreri begynnelsen – muligvis var det for mye. Så jeg tror noksvaret på det for så vidt er ja. Så må man huske at dettevar en omfattende prosess med mye læring.

Møtelederen: Takk for det. Da er tiden ute. Siste parti

som skal spørre ut, er Venstre, ved Trine Skei Grande, somhar 5 minutter til disposisjon.

Trine Skei Grande (V): Jeg vil begynne med akkuratdette: omfattende prosess med mye læring. Du sier at allevåre naboland har gjennomført den samme prosessen, menbrukt lengre tid. Var det sånn at dere innhentet lærdom avdet som ble gjort i de landene, på en systematisk måte?

Terje Moe Gustavsen: Ja – og gjør. Min erfaring er ati Vegvesenet og i vegadministrasjonen har man et sværttett og aktivt nordisk samarbeid, som også har med segbransjeaktører.

Trine Skei Grande (V): Dermed skulle det jo væreforklarlig at Norge skulle klare det på litt kortere tid nårerfaring var innhentet i veldig mange av våre naboland,som også har krevende veiforhold?

Terje Moe Gustavsen: Læring fra andre land gjordenok at man hadde et bedre utgangspunkt enn hvis man ikkehadde hatt denne læringen. Men jeg tror det blir litt for en-kelt å si at man kan hente oppskriften i Sverige og Dan-mark – som jeg også har belyst – og si som så at så gjør videt slik. Dermed fikk man, sånn sett, en ganske stor opp-gave. Dessuten er det klart at her var man på mange måterogså veldig tidlig ute i forhold til andre land. Vi var faktiskførst på mange av disse områdene, idet man i – jeg sa 10og 17 år – lå med en divisjonsmodell i Finland og Sverige.Det var sånn, ikke sant, Torgeir? Så markedstilpasningenhar i Sverige og Finland i stor grad skjedd etter 2003.

Trine Skei Grande (V): Da er spørsmålet mitt: Detfins jo mange områder der man har lang erfaring medoppdeling av prosjekter og konkurranseutsetting. Vi haralt fra avanserte oljesektorer til det at vi faktisk også kon-kurranseutsetter sykehjemsplasser. Det er vanskelig å de-finere hva en god sykehjemsplass er, også. Innhentet derekunnskap fra andre som hadde den type kompetanse, dadenne omstillinga skulle skje?

Terje Moe Gustavsen: Da er du inne i mer konkre-te tekniske forhold som jeg ikke har oversikt over, rett ogslett. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, Torgeir?

Torgeir Leland: Det jeg kan svare, er at innhenting avinformasjon først og fremst var hos veiadministrasjonenei de andre nordiske landene. Etter omorganiseringen harvi også hatt noe kontakt med Storbritannia, spesielt Skott-land. Historien er at det var de som var aller tidligst utemed den type konkurranseutsetting. Derfor trakk vi ogsåinn noen av erfaringene derfra da vi laget de nye kontrakts-bestemmelsene, som ble iverksatt fra og med 2008. Så detvar etter konkrete råd fra fagfolk i Skottland at vi valgteden tilnærmingen.

Trine Skei Grande (V): Det ble altså ikke innhen-tet råd fra andre sektorer. Vi har latt oljearbeidere byggeopera i dette landet, og det var med stor suksess vi kunne


*10 2010

overføre den type kompetanse. Men med hensyn til anbudher ble det ikke innhentet annen type kompetanse enn fraandre land?

Torgeir Leland: Det er jeg ikke kjent med.Igjen vil jeg legge til at dette området var nybrottsar-

beid når det gjaldt å lage konkurransegrunnlag. Det fin-nes ikke nasjonale eller internasjonale standarder som vikunne ha støttet oss på. Så vi var først og fremst ute etterinformasjon fra folk som tidligere hadde gjort den sammeoppgaven som vi skulle gjennomføre. Vi hadde noe in-formasjon fra nabolandene, som hadde gått igjennom endivisjon og for så vidt laget konkurransegrunnlag, og vibrukte erfaringer derfra. Vi innhentet også erfaringer fraandre land som hadde vært igjennom dette, først og fremstinfluert av Storbritannia.

Trine Skei Grande (V): Takk.

Møtelederen: Det er satt av 5 minutter til oppklarendespørsmål fra komiteen. Først ut er saksordføreren, ØyvindVaksdal. Vær så god.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk, leder.I Stortingets forutsetninger hevdes det at drift og ved-

likehold av veinettet må utføres til rett tid og med rik-tig kvalitet. I veinormalene sies det imidlertid ikke noeom når veier skal utbedres eller vedlikeholdes. Hvor-for har en ikke tatt høyde for Stortingets forutsetninger iveinormalene?

TerjeMoe Gustavsen: Jeg vet ikke, Torgeir, hvem somskal svare …

Her er det to ting som – skal vi si – lett kan ses isammenheng. Det er drift og vedlikehold. Når det gjelderdrift, går jeg ut fra at det i håndboken er tatt inn bestem-melser om når man f.eks. skal brøyte. Stemmer ikke det,Torgeir?

Torgeir Leland: Det er riktig.Når det gjelder utbedringsarbeider, har det sammen-

heng med den budsjettsituasjonen som vi var i.

Terje Moe Gustavsen: Nettopp.

Torgeir Leland: Vi var faktisk også i den situasjo-nen at vi måtte avbestille noen driftsoppgaver for å holdede budsjettrammene vi hadde i de aktuelle kontrakte-ne.

Møtelederen: Jeg må be om at svarene er usedvanligkorte, for man har 5 minutter, totalt sett.

Terje Moe Gustavsen: Da skal jeg være veldig kortom bare én ting til.

Driftsoppgavene har, slik Torgeir bekrefter, kvalitets-krav. Når det gjelder vedlikeholdsoppgavene, vil de «atthe end of the day» være avhengige av budsjettsituasjo-nen.

Møtelederen: Da er det Martin Kolberg, vær så god.

Martin Kolberg (A): Vi har hørt svarene på alle despørsmålene som er blitt stilt, men jeg vil stille et åpentspørsmål i denne runden.

Når det er slik at komiteen har tatt det standpunkt atman må ha en høring, er det på bakgrunn av en ganskesterk kritikk fra Riksrevisjonen. Hva mener vegdirektørenkan være grunnen til at Riksrevisjonen kommer med ensåpass sterk kritikk som den som ligger i det dokumentetsom behandles her?

TerjeMoeGustavsen: Jeg føler at Riksrevisjonen førstog fremst peker på to veldig sentrale forhold: Hvorledesfølger vi opp kontraktene? Hvorledes rapporteres det? Ogdet, må jeg erkjenne, går helt inn i kjernen av hvorledesman skal håndtere samfunnets midler: Hvorledes forutset-ter man de blir brukt, og hvorledes rapporterer man at deblir brukt?

Jeg opplever at dette nok er et svært sentralt grunn-lag for Riksrevisjonens påpekninger. I tillegg er det endel andre elementer, som jeg ikke skal gå inn på, mendet er dette jeg opplever som grunnkjernen i det som herframkommer.

Møtelederen: Da er det Per-Kristian Foss, vær så god.

Per-Kristian Foss (H): Er det noen forskjell på kon-traktsutskriving, enten det er en divisjon eller et AS? Kandu i så fall forklare hva forskjellen er?

Terje Moe Gustavsen: Unnskyld, jeg fikk ikke helttak i …

Per-Kristian Foss (H): Vi går tilbake til dette med atde finske erfaringene – var det vel – var ikke overførbarefordi i Finland var det en divisjon og ikke et Mesta AS.Er det noen forskjell på det?

Terje Moe Gustavsen: Mitt poeng var at i 2003 bleproduksjonsenheten i Norge omdannet til aksjeselskap.Dette skjedde noe senere i Sverige og Finland. Det varheller på et tidspunkt ...

Per-Kristian Foss (H): Men mitt spørsmål er nett-opp: Var det noen forskjell på AS og divisjon? Var ikkeerfaringene overførbare, selv om det i Finland var endivisjon?

Torgeir Leland: Jo, noe av det var overførbart. Menhele poenget var at det var jo ikke noen kontrakt, men enavtale internt i den samme enheten i forhold til det svenskeVägverket. Med hensyn til Finland er det nok riktig å si atdet var avtaler når det gjaldt det finske Vägaffärsverket,som da var motsatsen til den divisjonen som er omtalt, ogsom er underlagt et statlig organ.

Møtelederen: Da er det Hallgeir H. Langeland, der-etter Marit Nybakk, hvis vi får tid.


*112010

Hallgeir H. Langeland, vær så god.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk, leiar.Riksrevisjonen har på ein måte revidert eit system som

blei vedteke i 2003 – sett på korleis det verkar – og ikkjedet systemet som kanskje nokon ville tru var meir optimalt.

Du sa at de stadig hadde konfliktar i rettsapparatet,og at det var aukande. Du nemnde pluss 5 pst. Kunne duutdjupa kva konfliktane først og fremst går ut på?

Terje Moe Gustavsen: Jeg tror ikke jeg sa det var øk-ende. Jeg sa at det har vært en del konflikter i rettsappara-tet. Noen av disse konfliktene går på forståelsen av kon-kurransegrunnlaget og kontraktene, og hvorledes – skal visi – oppgjøret for dette skal være.

Det er nok slik at vi tror – jeg understreker tror – at noeav årsaken til at dette får så sterkt fokus, er at mange aktø-rer har hatt det veldig krevende når det gjelder økonomi-en i disse kontraktene. Det har nok bidratt til at man harsett etter muligheter til å få – skal vi si – mer uttelling forkontraktene, uten at vi kan bevise det, selvfølgelig. Menvårt poeng var at det å havne i rettsapparatet er også enbyggherrekostnad, som det har vært et visst omfang av.

Møtelederen: Da er tiden ute.Vegdirektøren får anledning til å oppsummere i inntil

5 minutter, dersom han ønsker det. Vær så god.

Terje Moe Gustavsen: Takk, komitéleder!Først takk for denne grundige belysningen, som jeg

opplever at komiteen også har bidratt til. Jeg vil bare av-slutningsvis si som så at vi opplever at Riksrevisjonensrapport bidrar til å fokusere på og sette krav til viktigesider ved dette. Vi understreker samtidig at vi på sentraleområder har hatt og har et forbedringsarbeid i gang for atvi bedre både skal kunne se til at arbeidet skjer ut fra for-utsetningene, ha en god intern rapportering og kunne rap-portere på en hensiktsmessig måte til departementet, ogsom jeg vil anta da gir grunnlag for videre rapporteringtil bl.a. Stortinget. Det er helt klart et mål fra vår side.

Så har jeg lyst til helt avslutningsvis å si som så at drif-ten av vegnettet vårt engasjerer og involverer svært mangemennesker i svært krevende jobber. De gjør på sin plassen flott jobb. Jeg vil sende den hilsen at når vi nå diskute-rer – og det er det all grunn til – hvorledes dette organise-res, hvorledes vi håndterer det, hvordan vi rapporterer det,ja, så er det først og fremst vi som vegadministrasjon, såogså ledelsen i selskapene, som må forbedre oss betydelig,og jeg vil få sagt at de som gjør en daglig god jobb – deter ikke dem denne kritikken rammer. Men vi tar i høyestegrad alvorlig det som er vårt ansvar for dette.

Møtelederen: Da vil jeg på vegne av komiteen takkefor de bidrag dere har gitt. De vil selvfølgelig bli tatt medi komiteens videre behandling av saken.

Vi tar nå pause i høringen frem til kl. 10.15.

Høringen ble avbrutt kl. 10.02.-----

Høringen ble gjenopptatt kl. 10.15.

Høring med tidligere samferdselsminister Liv SigneNavarsete

Møtelederen: Da er vi klare til å gå videre i pro-grammet. Jeg vil ønske tidligere samferdselsminister LivSigne Navarsete velkommen til kontrollhøring. Som bi-sitter har hun med seg avdelingsdirektør Ola Brattegard,velkommen også til deg.

Den tidligere statsråden har inntil 10 minutter tilinnledning – vær så god, Navarsete.

Liv Signe Navarsete: God morgon, alle saman!Kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt ein del

spørsmål i brev av 20. januar 2010, eller i alle fall teke oppnokre problemstillingar som eg skal prøve å kommenterepå best mogleg måte. Eg skal prøve å svare på dei spørsmå-la som de måtte ha i forhold til den tida eg sat som ansvar-leg for sektoren. Så er det jo naturleg at noverande statsrådsvarer på vegen vidare. Arbeidsdelinga må kanskje verteslik.

Det er jo slik at staten bruker mykje midlar på drift ogvedlikehald av vegnettet. Dei siste åra er det brukt over5 milliardar kr årleg, og det er slik rimeleg at Riksrevi-sjonen er oppteken av korleis dei pengane vert brukte. Imi tid som samferdsleminister auka me òg midlane bety-deleg. Bakgrunnen for det var m.a. signal om at det varfor lite midlar til å følgje opp forfallet. Det var òg varslafør mi tid, bl.a. i budsjettproposisjonen for 2003, der einstipulerte det til 10 milliardar kr.

Då eg overtok i 2005, var ein midt i fyrste runde av kon-kurranseutsetjing av funksjonskontraktane, etter at pro-duksjonseininga vart frådelt Statens vegvesen. Eg hugsarveldig godt at dåverande vegdirektør Søfteland sa at deiførste 300 millionane «eg fekk tak i», som han formulertedet, måtte gå nettopp til vedlikehald.

Mitt inntrykk var at ein i organisasjonen hadde gjort sittaller beste med tilgjengelege ressursar for å få god kvaliteti kontraktane, som då er styrande for kvaliteten. Men medover hundre kontraktar der kvar er på 5 000 sider, seierdet seg sjølv at det var litt av ei oppgåve organisasjonentok med seg ved omorganiseringa. Det var lagt vekt på atdei private entreprenørane skulle overta meir av ansvaretòg med kontrolloppgåva, og at Statens vegvesen skulle re-dusere sitt omfang. Om det har hatt betydning for kvali-teten i kontraktane, og om det vart opparbeidd gode nokrutinar, er nettopp det som er spørsmålet.

Det har vorte sett spørsmålsteikn ved om styringssigna-la frå departementet til Statens vegvesen vert følgde opp.Eg vil seie at i den tida eg var samferdsleminister, var detein god dialog med Statens vegvesen. Det vart sett mål forkva som skulle oppnåast, og det vart òg sett mål for kor-leis det skulle følgjast opp. Mellom anna gav eg i 2007i oppdrag at Vegvesenet skulle gå igjennom systemet forinngåing av funksjonskontraktar. For dei kontraktane somvart inngått for 2008 og seinare, ligg det heilt andre kravtil entreprenørane om interne kvalitetssystem og rappor-teringsrutinar. Det vart innført ISO-sertifisering, i tillegg

8. februar – Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteenHøring med tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete

*12 2010

til meir konkrete krav om kva tilboda skulle innehalde avplanar for å sikre at kalkylane vart gjennomførte på mestmogleg korrekt grunnlag. Tidligare hadde både internre-visjonen og Riksrevisjonen funne manglar ved kalkylanedersom den føresette kvaliteten ikkje var god nok.

Det var eit stort press på fortenesta hjå entreprenørane,og det at kontraktane ikkje var konkrete nok, kunne føretil manglar ved leveransane. Det vart òg innført eit nyttelektronisk rapporteringssystem, ELRAPP, som er vidare-utvikla i tida etterpå. Dei krava vil jo etter kvart som allekontraktane vert rullerte, leggje til rette for betre rapporte-ring og dermed òg betre styringsinformasjon for sentralestyresmakter. Ein konsekvens av desse krava er auka pri-sar, fordi entreprenørane no må sikre at kalkylane er mestmogleg dekkjande for det oppdraget som skal gjennomfø-rast. I året etter omorganiseringa var det teikn som kunnetyde på at ein underestimerte kostnadene ved dei ulikeentreprisane.

Riksrevisjonen og komiteen har òg sett spørsmålsteiknved om Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen hartilstrekkeleg grunnlag for å vurdere om drifta av vegnet-tet skjer etter fastsette standardar og prioriteringar. Når detgjeld spørsmålet om drifta av vegnettet skjer etter fastset-te standardar og prioriteringar, skriv Riksrevisjonen i sinrapport om tre døme der det ikkje skjer. Ein ting er heiltsikkert, og det er at systemet har vorte vesentleg utvikla fråslik det var i starten. Men det er òg sikkert at det framleiser rom for forbetring.

Føresetnaden er no betre for å vurdere om drifta fak-tisk er slik ho er avtalt å vere. I dei seinare åra har kontrak-tane vorte meir detaljerte, og det er stilt stadig strengarekrav til entreprenørane sine kvalitetssystem, samtidig somVegvesenet har stramma inn sitt kontrollarbeid. Ei utford-ring med desse krava til entreprenørane er at det kan gjeredet vanskeleg for dei mindre entreprenørane å verte medi konkurransen om kontraktane, noko eg skal kome tilba-ke til litt seinare. Som nemnt er desse kontraktane sværtomfangsrike, og det krev ressursar og kompetanse hjå deientreprenørane som skal handtere dei.

Eg veit at Statens vegvesen i oppfølginga av funksjons-kontraktane legg vekt på at det skal vere eit konstruktivtsamarbeid mellom partane, og det er gjennom slikt samar-beid ein finn dei gode løysingane. Gjennom det kjem, ògsom ein konsekvens av dette, at i høve der entreprenørenikkje har gjort ein god jobb, vert det fyrst prøvd gjennomsamarbeid å finne løysingar som sikrar at avtalt kvalitetvert halden. Altså: Ein startar ikkje med sanksjon frå dagéin, men ein går inn i eit samarbeid. Dersom ein då ikkjenår det målet ein skal ha om oppnådd kvalitet, vert det på-lagt sanksjonar. Gjennom ein sanksjonsinstruks utarbeiddav Statens vegvesen og sett i verk i 2007 er det lagt til rettefor ei einsarta handtering av sanksjonar. Denne praksisener òg stramma inn vidare.

Det er eit ynske om at det skal vere reell konkurranse isamband med utlysing av kontraktane. Det finst døme påat det er svært få entreprenørar som legg inn tilbod. Det erviktig at ein held fram med arbeidet med å leggje til rettefor auka konkurranse. Samtidig er det viktig å ha i tankaneat dei ulike formene for kontraktar har ulike eigenskapar

og stiller ulike krav til oppfølging frå byggherren si side,med dei kostnadene det dreg med seg.

Dersom ein legg ut mange kontraktar, små kontraktar,der ansvaret ligg hjå byggherren, betyr det òg at byggher-ren må bruke store ressursar på kontroll og oppfølging.Etaten sitt arbeid har vore og vil òg i framtida vere ein ba-lansegang mellom ynsket om å gi mange og gjerne òg deismå og mellomstore entreprenørane moglegheit til å veremed i konkurransen og det å halde kontrollbyråkratiet påeit akseptabelt nivå.

Samanlikna med dei store effektiviseringsforventnin-gane som var stilte til Statens vegvesen ved utskiljinga avMesta, har det vore nødvendig å byggje opp att noko avden kompetansen ein mista ved utskiljinga. Det har likevelvore eit mål at midlane som vart tilførte, i størst mogleggrad skulle kome forbetringar på vegen til gode, heller ennå byggje opp byråkrati.

Eg har stilt spørsmålet om funksjonskontraktane harvore gode nok. Det har òg vore formidla i dei tildelings-breva som har gått, og i møte med Statens vegvesen, spe-sielt knytt til vintervedlikehaldet. Derfor har òg Regjerin-ga i den perioden eg sat, satsa meir på asfaltlegging ogforbetring av vegdekket, for kvaliteten på vegdekket hengnøye saman med korleis vintervedlikehaldet kan utførast.Eg varsla òg i Nasjonal transportplan ei evaluering av kon-kurranseutsetjinga av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene iStatens vegvesen. Stortinget slutta seg til det, og det er inn-gått ein kontrakt med Dovre Group AS om eit oppdrag omå evaluere konkurranseutsetjinga av drift og vedlikehald iStatens vegvesen. Eg har òg registrert at Riksrevisjonenvar positiv til det og la til grunn at det kan medføre forbet-ringar i både kvaliteten og styringa på området. Sluttrap-porten skal leggjast fram våren 2010, og eg er heilt sikkerpå at min etterfølgjar vi studere resultata og tilrådinganesom kjem der, med stor interesse.

Alt i alt vil eg frå min ståstad seie at sjølv om det erforbetringspunkt – Riksrevisjonen har peika på dei, og deter viktig at dei vert tekne skikkeleg på alvor i det vidarearbeidet – var mitt inntrykk heile vegen som samferdsle-minister at det i Statens vegvesen er høg kompetanse i alleledd, at ein fekk ei oppgåve gjennom utskiljing av Mestasom var tøff å handtere, spesielt innanfor korte tidsram-mer, men at ein gjorde det ein kunne for å ta vare på kva-liteten innanfor dei rammene som var gitt av regjering ogstorting.

Møtelederen: Takk for det.Da gir jeg ordet videre til saksordføreren, Øyvind Vaks-

dal, som har inntil 10 minutter til disposisjon. Vær så god,Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det, leder!God oversikt over driftstilstanden på veinettet på alle

nivåer er sentralt for at departement og ledelse i Sta-tens vegvesen skal kunne gi tilstrekkelige og relevan-te styringssignaler. I Riksrevisjonens rapport stilles detspørsmål om Samferdselsdepartementet har fulgt opp sittoverordnede ansvar overfor Statens vegvesen som under-liggende etat, og om vi har det styringssystem som sikrer


*132010

forsvarlig gjennomføring og tilstrekkelig styringsinforma-sjon.

På hvilket tidspunkt ble tidligere samferdselsministergjort oppmerksom på disse kritikkverdige forhold, og hvable gjort fra hennes side for å bringe disse forhold i orden?

Liv Signe Navarsete: Eg har ikkje hatt nokon klareindikasjonar på det som Riksrevisjonen no tek opp, førrapporten frå Riksrevisjonen kom. Det som eg hadde somindikasjon, var vekst i talet på klager, spesielt på vinter-vedlikehaldet, noko som førte til at eg tok opp den pro-blemstillinga i mine møte med Statens vegvesen, og detvar òg teke opp spesielt i tildelingsbreva, der det kvart årvar stressa at trafikktryggleik skulle prioriterast same kva,innanfor dei rammene som var gitt. Me hadde etatsmøte– og det har ein vel framleis – der òg desse tema vart settepå dagsordenen, fordi eg stilte spørsmål ved det nye syste-met. Det gjorde eg mange gonger i løpet av mi statsrådtid.Eg vurderte òg å setje i gang ei evaluering på eit tidlega-re tidspunkt, men vart av faglege årsaker rådd frå det, forsystemet måtte verke ei stund før ein starta ei evaluering.Derfor vart ho fyrst sett i gang i 2009, og fordi ein no er igang med den – kanskje eg skal seie – ordinære rullerin-ga av kontraktane, ser ein òg kostnadsnivået på ein betremåte enn ein gjorde for et par år tilbake.

Øyvind Vaksdal (FrP):Viser ikke det at det at du ikkevisste, i seg selv bare beviser at her var det manglenderapporteringsrutiner?

Liv Signe Navarsete: Du kan kanskje dra det denvegen. Samtidig har me mange rapporteringar frå Statensvegvesen. I 2007 og 2008 vart det laga eigne rapportar tilSamferdselsdepartementet, og i dei møta som eg viste til,var dette jamt eit tema. Men det at me såg at det var klagerpå spesielt vintervedlikehaldet, uroa statsråden, og det vartteke opp i møte, og det vart òg spesiell rapportering om det.

Det er òg viktig å seie at etter ekstremvêret på Sørlan-det i 2007 vart det sendt brev til Statens vegvesen, og detvart òg ei eiga rapportering i forhold til dette, som er knytttil same tema.

Øyvind Vaksdal (FrP): Riksrevisjonens rapport listetopp en rekke kritikkverdige forhold ved drift og vedlike-hold av veinettet, eksempelvis mangler ved kvaliteten pådriften, mangelfull rapportering om driftstilstanden, man-gelfull styring og oversikt over driftstilstanden, manglendeevalueringer av et område med styringsutfordringer, lavtkontrollnivå, osv., osv. Hvordan har det vært mulig at slikeforhold har fått utvikle seg fritt?

Liv Signe Navarsete: Riksrevisjonen peikar på totilhøve: om Statens vegvesen har tilstrekkeleg kontrollmed dei kontraktane og entreprenørane som gjennomførerdrifts- og vedlikehaldsarbeidet, og om dei rapporterer godtnok til Samferdselsdepartementet og dermed gir Samferd-selsdepartementet godt nok høve til å yte den nødvendigestyringa. Eg meiner at Riksrevisjonens rapport ikkje kantolkast dit hen at alt er gale, men dei peikar på to vesent-

lege sider ved styringssystemet som det er viktig å gå inni, og som eg no har gått inn i etter at rapporten kom, ogsom me er i gang med forbetring av.

Eg meiner ut ifrå det forholdet som var etter kon-kurranseutsetjinga av Mesta etter at funksjonskontraktaneskulle tre i kraft – eit heilt nytt system der Sverige og Fin-land brukte ti og 17 år, men der ein i Noreg skulle brukeeitt år – at Statens vegvesen har gjort ein stor jobb medå implementere det systemet. Det låg i styringssignaletfrå Stortinget at entreprenørane skulle overta ein stor delav ansvaret òg for kontroll. Det vart gjort, og det tok velnoko tid før ein såg at det hadde svakheiter. Når ein sågdet hadde svakheiter, vart det òg teke tak i i forhold til eitfornya system, bl.a. ELRAPP, som vart etablert i 2007, eitelektronisk rapporteringssystem.

Så eg meiner at ein har gjort mykje godt arbeid, menalt kan gjerast betre. Riksrevisjonen peikar på at det kangjerast betre, og då må det gjerast.

Øyvind Vaksdal (FrP): Ja, hvordan kan en samferd-selsminister gi de nødvendige styringssignalene når enikke har den nødvendige og korrekte informasjonen?

Liv Signe Navarsete: Eg meiner me fekk god informa-sjon frå Statens vegvesen i den tida eg sat som samferds-leminister, på veldig mange punkt. Det er òg ei arbeids-deling, som det nødvendigvis må vere, mellom Statensvegvesen og Samferdsledepartementet. Innanfor den ar-beidsdelinga meiner eg Statens vegvesen gav gode rappor-tar. Men det som er kome fram i Riksrevisjonen sin rap-port, viser som sagt at det kan gjerast endå betre. Ein harno på plass eit forbetra rapporteringssystem som ein harhatt opplæring i på alle nivå i Statens vegvesen, som gjerat ein skal heilt ifrå det ytste punktet og inn til det sentralefå ei forbetra rapportering. Det skal implementerast i 2010– endeleg – og det får statsråd Kleppa gjere meir greie for.

Øyvind Vaksdal (FrP): I de fleste organisasjoner somskal omstille seg eller omorganisere seg, fins det motstan-dere av slike prosesser. I hvor stor grad mener tidligeresamferdselsminister at motstand mot omorganisering harbidratt til å forsterke de kritikkverdige forholdene somRiksrevisjonen har avdekket?

Liv Signe Navarsete: Eg har ingen grunn til å meineat det var sterk motstand mot det systemet då eg kom inn iSamferdselsdepartementet. At det hadde vore det, kjennereg heller ikkje godt nok til å kommentere, men eg opplev-de ein stor iver etter å nå målsetjinga om både å konkur-ranseutsetje dei kontraktane som skulle konkurranseutset-jast, til rett tid og å oppnå det som eg opplever er ei sterkyrkesstoltheit i Statens vegvesen, nemleg at ein skal ha godkvalitet på vegnettet. Så eg har ikkje noko grunnlag for åseie at den motstanden var med og gjorde det vanskeleg.

Øyvind Vaksdal (FrP): Mener tidligere samferdsels-minister det er praktisk mulig å oppfylle Stortingets for-utsetninger om trafikksikker og god framkommelighetinnenfor de budsjetter man har levert de senere år?


*14 2010

Liv Signe Navarsete: Slitasjen på vegnettet er storog har vore stor gjennom mange år. Det har vore peikapå gjennom mange budsjettproposisjonar, både før dennestatsråden si tid og under meg som statsråd, at det er eitetterslep som me ikkje har teke igjen. Men me har aukabudsjetta og i alle fall i større grad enn tidlegare haldetritt med utviklinga. Men det at me òg får meir komp-liserte system, fleire tunnelar – fleire undersjøiske tun-nelar, som kostar mykje å vedlikehalde – gjer det krev-jande å halde eit godt nivå på drift og vedlikehald. Detvel eg å vere heilt ærleg på, for det er ei utfordring somvekslande regjeringar og vekslande statsrådar må møte ogtakle.

Øyvind Vaksdal (FrP): Mener tidligere samferdsels-minister at et uavhengig vegtilsyn kunne bidratt positivt tilå sørge for bedre kommunikasjon og bedre oversikt overde forholdene som her er avdekket?

Liv Signe Navarsete: Det vert litt vanskeleg å svareheilt konkret på det. På den eine sida kan eit uavhengigvegtilsyn tilføre positiv verdi fordi ein ikkje er bunden avnokon, verken entreprenørar eller forvaltingsorgan. Sam-tidig er det òg nokre ulemper gjennom å byggje opp ytter-legare byråkrati og kontrollbyråkrati. Eg har ikkje grunn-lag for å seie at eit uavhengig vegtilsyn ville ha gjort sakabetre slik som ho no ligg, men etter hendinga i Vestfoldsom alle kjenner til, med tunnelnedfall, sette vi ned eitutval – Ringstad-utvalet – som har lagt fram ei NOU, somhar vore på høyring. Det får verte opp til noverande stats-råd å vurdere korleis ho skal handterast og behandlast iregjering og eventuelt storting når så langt kjem.

Møtelederen: Takk for det.Da er neste utspørrer Bendiks H. Arnesen fra Arbeider-

partiet, som har 5 minutter til disposisjon. Arnesen – værså god.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har forstått på vegdirek-tøren tidligere i dag at f.eks. prisnivået ikke er redusertetter omorganiseringen, og vi vet, som vi snakket om nå,at Riksrevisjonens rapport inneholder mye kritikk av selveprosessen. Hvis du vurderer dette i ettertid, var dette enfornuftig omorganisering? Kan du si litt om fordelene ogulempene sammenlignet med tidligere ordning?

Liv Signe Navarsete: Det er vel ikkje noka hemme-legheit at partiet som eg høyrer til, ikkje bejubla den om-organiseringa, så dersom ein skrur klokka tilbake dit, varikkje dette noko som eg som partimedlem ynskte meg.Men då eg kom inn som statsråd, såg eg det som viktig ålate den reforma verke, slik at me kunne sjå konsekvensa-ne av den. Og eg kan med handa på hjartet seie at eg lo-jalt følgde opp det i forhold til den posisjonen eg haddefor å styre eit departement. Det var eg veldig oppteken avå gjere. Eg opplevde òg at det var stor lojalitet både i Sta-tens vegvesen og i Samferdselsdepartementet i forhold tildei vedtaka som Stortinget hadde gjort.

Når reforma har verka ei stund, kan ein jo sjå, og det

viste seg jo litt etter kvart frå 2007, at kostnadene aukabetydeleg – det kan tyde på at entreprenørane hadde un-derestimert kostnaden, og at ein kjempa for å få kontrak-ten – at det var tapt mykje pengar, og at ein no er i ferdmed å kome tilbake til det som er det reelle nivået, derkostnaden faktisk har stige med over 40 pst. dei to sisteåra, noko som sjølvsagt er fortvilande for ein statsråd somskal få budsjettet til å rekke i hop og til å rekke over detein ynskjer å få gjort. Når ein i tillegg veit at ein òg harmått byggje ut eit byråkrati for å handtere dei komplek-se kontraktane og eit kontrollapparat som Riksrevisjonenseier ikkje er godt nok for å kontrollere dei same kon-traktane, må ein i alle fall stille spørsmålet, som ein òggjer i evalueringa, om denne reforma er god nok. Men egmeiner at dei som no evaluerer reforma, er betre i standtil enn eg å gi den endelege konklusjonen i forhold tildet.

Så kan det òg hende at noko av den bestillar-/utfø-rarfunksjonen som ein har fått på plass, gir nokre positi-ve effektar. Det er ei vurdering som ein må gjere når einhar alle kort på bordet, og har fått på plass ei skikkelegevaluering.

Bendiks H. Arnesen (A): Litt i forlengelsen av detmener jeg at Stortinget har sagt at evalueringen av kon-kurranseutsetting og utskillingen av Mesta også skal inne-holde en vurdering av muligheter for å gjenopprette ved-likeholdsfunksjonen innenfor Statens vegvesen. Og sidendu var samferdselsminister da kontrakten om denne eva-lueringsrapporten ble inngått: Ble det tatt med som en delav den jobben som nå skal gjøres?

Liv Signe Navarsete: Det viktigaste no er å få på plassei vurdering av korleis reforma har verka. Så vil det vereopp til regjering og storting å gjere vurderinga om einynskjer å reversere reforma eller finne andre modellar fordrift og vedlikehald i tida framover. Så det var ikkje eithovudpunkt. No må eg memorere litt tilbake – kanskje egtil og med må spørje Ola Brattegard ved mi side for å veresikker på at eg svarer heilt korrekt her.

Det ligg i alle fall som ein del av dei vurderingane somskal gjerast, om ein kan ta dei oppgåvene inn igjen. Mendet vil som sagt vere opp til regjering og storting å gjeredei vurderingane når heile reforma er på plass og ligg påbordet.

Møtelederen: Takk for det.Da er det Høyres Per-Kristian Foss, som har 5 minutter

til disposisjon. Vær så god, Foss.

Per-Kristian Foss (H): Du sa at du som partipolitikervar uenig i den reformen som ble gjennomført. Hvorforgjorde du ikke om på det da du ble statsråd?

Liv Signe Navarsete: Fordi reforma har ein betydelegkostnad, både økonomisk – der ein vel la inn nærare einog ein halv milliard, meiner eg, som Mesta fekk med seg,pluss at det var fleire hundre millionar i kostnad for Statensvegvesen, og det har …


*152010

Per-Kristian Foss (H): Unnskyld at jeg avbryter. Mende pengene ville jo ikke ha forsvunnet? De var fortsatt iMesta.

Liv Signe Navarsete: Ja, dei var i Mesta. I tilleggbrukte ein òg fleire hundre millionar til omorganisering iStatens vegvesen. Det har òg ein betydeleg menneskelegkostnad og ein organisatorisk kostnad …

Per-Kristian Foss (H): Du mener altså at det ikke villeha vært mulig?

Liv Signe Navarsete: Det ville nok ha vore mogleg,men til ein ganske høg kostnad, var mi vurdering. Eg gjor-de den vurderinga med det same eg kom inn, men då eghadde bestemt meg for å la det verke, så lét eg det verkeog var òg – meiner eg sjølv – veldig lojal i forhold tildet.

Per-Kristian Foss (H): OK, jeg har bare 5 minutter.Neste spørsmål: Ville det vært mulig i henhold til EØS-reglene å ikke sette veivedlikehold ut på anbud?

Liv-Signe Navarsete: Det vart aldri gjort noka vur-dering av det, fordi eg ikkje reiste det som ei sak at einskulle …

Per-Kristian Foss (H): Men da dere la det inn irapporten i oppdraget til Dovre?

Liv Signe Navarsete: Unnskyld?

Per-Kristian Foss (H):Var det Dovre International dukalte dette selskapet?

Liv Signe Navarsete: Ja, Dovre Group.

Per-Kristian Foss (H): Dovre Group, ja. Da dere gaoppdraget til dem, vurderte dere da om det ville være itråd med EØS-reglene å tilbakeføre veivedlikeholdet utenbruk av anbud? For det ville jo ikke være noe særlig poengå be dem vurdere noe som ikke ville være tillatt i henholdtil EØS-reglene.

Liv Signe Navarsete: Det vil jo vere ei oppgåve forDovre Group å gi dei vurderingane totalt sett når dei skalavleggje sin rapport.

Per-Kristian Foss (H): OK. Jeg trodde det var en opp-gave for politiske myndigheter å vurdere en avtale manhar inngått med andre lands myndigheter, og ikke for etkonsulentselskap. Men det får jeg …

Liv Signe Navarsete: Unnskyld, eg forstod ikkjeheilt.

Per-Kristian Foss (H): Jeg mener at det er du somstatsråd som er ansvarlig for å vurdere om det du ber om,er i tråd med EØS-avtalen.

Liv Signe Navarsete: Ja, det meiner eg bestemt at deter.

Per-Kristian Foss (H): Du mener altså at tilbakeføringog ikke å bruke anbud på veivedlikehold vil være i trådmed EØS-avtalen?

Liv Signe Navarsete: Ja, dersom staten tek alt, har deti alle fall på andre område vore slik at ein kan gjere det,men då må ein altså ta hand om det heile sjølv, meiner eg– det vert nikka ved mi side.

Per-Kristian Foss (H): Litt om dette med prisnivået,som du har beskrevet. Det er vel slik at prisnivået for åfå utført veivedlikehold o.l. er en funksjon også av detgenerelle prisnivået i samfunnet og presset i økonomientotalt. Blant annet har vel også oljeprisen sammenhengmed asfaltprisen, så vidt jeg har forstått. Så med andreord: Det er vel andre faktorer som påvirker prisnivået ogkostnadsnivået enn konkurransen på området?

Liv Signe Navarsete: Ja, det er det. Men normalt viljo den normale prisveksten i samfunnet elles òg spegle segi prisveksten innanfor dette området.

Per-Kristian Foss (H): Det er vel ikke riktig, for duhar selv påpekt flere ganger i Stortinget at prisen på asfaltbl.a. har sammenheng med høy oljepris.

Liv Signe Navarsete: Ja, det er riktig. Unnskyld, kaneg få snakke ferdig?

Normalt vil det følgje sånn om lag det som er prisvek-sten, men når me ser at prisane auka i 2007 med 6 pst.og voks altså til 40 pst. og deretter til 44 pst., og ser uttil òg å liggje der for det ein opna i 2010 – så vidt eg harskjønt – så ligg jo det langt over det som er kopla opp tiloljeprisen. Men oljeprisen har jo ein effekt på asfalt, også er drift og vedlikehald meir enn asfalt. –

Eg vart no mint på at den prisstiginga på 40 pst. erutover prisstiginga.

Per-Kristian Foss (H): Ja, det har vi skjønt. Men detmå vel ha sammenheng med arbeidskraftsituasjonen påområdet, vil jeg tro?

Liv Signe Navarsete: Det kan det ha. Det er fleire ele-ment som kan gå inn i det, men det er jo ein ekstraordinærprisvekst som held seg over tid, og som fell saman med atein set kontraktane ut igjen på det som kanskje kan seiast åvere reell konkurranse, etter den utsetjinga ein hadde med25 pst. pr. år fram til 2006.

Per-Kristian Foss (H): Så var det noe du sa i dininnledning, nemlig at dette med kontrollbyråkratiet varsærlig belastende for mindre selskaper. Jeg hadde fak-tisk den oppfatning at mindre selskaper var bedre i standtil å kontrollere sin utførelse av veivedlikehold løpende,og ikke trengte noe kontrollbyråkrati til det. For her leg-ger du liksom opp til at små selskaper har et handi-


*16 2010

kap i denne tilbakerapporteringen. Har jeg misoppfattetdeg?

Liv Signe Navarsete: Kontroll heng òg saman medevna til både å rekne på anboda, levere inn anboda og vitekva du gjer. Det var det kontrollbyråkratiet eg tenkte pådå eg sa det eg sa i stad. Å rapportere på utført arbeid vilnok eit lite selskap gjere like godt som eit stort. Men å taimot og kunne handtere ein kontrakt på 5 000 sider, er detikkje sikkert at alle mindre selskap føler at dei evnar å hagod nok kontroll på.

Møtelederen: Takk for det. Da er tiden ute.Neste utspørrer er Hallgeir H. Langeland fra Sosialis-

tisk Venstreparti, som har 5 minutter. Langeland – vær sågod.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk, leiar.Riksrevisjonen har på ein måte revidert eit system

– New Public Management System – som ein innførte i2003, og som ifølgje Lastebileigarforbundet fører til atdess mindre ein gjer, dess meir tener ein. Du snakka omkontrollbyråkratiet, som bl.a. Foss òg var inne på her. Kor-leis såg du den veksten? Var den kontinuerleg – blei detfleire og fleire tilsette som måtte brukast til å kontrolleradenne reforma?

Liv Signe Navarsete: Det vart i alle fall frå Statensvegvesen jamleg sagt at dei føringane som var lagde i til-delingsbrev frå mi side på at ein skulle bruke pengane utepå vegen og ikkje auke talet på tilsette, var ei vanskelegutfordring. Det vart bedt om at ein fekk auke talet på til-sette i organisasjonen for å handtere dei utfordringane deisåg. Etter kvart såg eg at det var nødvendig, og talet påtilsette vart òg auka. Det vart det ikkje det fyrste året, ogeg var nok veldig streng på at ein ikkje skulle gjere det.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det betyr at ein del res-sursar som kunne vore brukte på konkret vegvedlikehald,måtte du då prioritera til kontrollfunksjonar på grunn avdenne reforma?

Liv Signe Navarsete: Det var i alle fall slik at eg fekksignal om at det trengst meir folk. Kontraktar måtte forbe-trast, og me gav i 2007 føringar på at dei skulle gjennom-gåast totalt. Det er òg gjort, og det er klart at det krevjastfolk til å gjere ein slik jobb. Men så er det sjølvsagt slik ateigendrift òg ville ha betydd at ein måtte ha kontroll. Såigjen: Det er vanskeleg å vurdere kor mykje av den arbeids-kraftreserven som var ynskt auka i Statens vegvesen, somer knytt direkte til konkurranseutsetjinga. Det må nestenvegdirektøren svare meir konkret på, men i alle fall fekkeg tydelege meldingar om at ein måtte auke bemanningainternt.

Hallgeir H. Langeland (SV): Dei som var for dennereforma i 2003, meinte at noko av hovudgrunnen tildette var at det var for dyrt når staten skulle gjeradenne jobben sjølv. Derfor måtte ein gjennomføra re-

forma for å spara pengar og få meir igjen for penga-ne.

No refererte du til kostnadsutviklinga i 2008–2009. Harreforma vore vellukka?

Liv Signe Navarsete: I forhold til å spare mykje pen-gar tviler eg på det. Eg trur ikkje ein får mykje meir forpengane. Det å konkurranseutsetje har, som eg sa i stad,sjølvsagt òg nokre andre element i seg. Ein får eit bevisstforhold til kva ein bestiller, men det er ganske krevjande åfå dei gode systema som trengst på kontroll, som òg Riks-revisjonen så tydeleg har påvist. Så det å gå over frå eitsystem til eit heilt anna trur eg kanskje ein undervurder-te konsekvensane av, og kanskje overvurderte resultata av.Men igjen vil eg vise til den evalueringa som går for seg,og så får me vurdere når me får ho på bordet, om dettehar vore ei vellukka organisasjonsendring eller ikkje.

Hallgeir H. Langeland (SV): Mange av dei brukara-ne eg snakkar med no, seier at før kunne ein snakka medvegvaktarane, og så kom dei og løyste problema, men noringjer ein eit nummer, og så er det ikkje nokon som svarar.Er det noko rett i denne kritikken?

Liv Signe Navarsete: Med eit bestillar-/utførarsystemer det slutt på den tida at ein hadde vegvaktarar som reistelangs vegen og ordna ein stikkveg her og ei grøft der. Detvil nok mange sjå på som eit tap, for då vart mange tingordna ganske ubyråkratisk. Ein må i dag rapportere, detmå lagast ei bestilling. Det er eit anna system, som harsine sider. Det er ingen tvil om at det medfører meir byrå-krati, men på den andre sida er det sjølvsagt slik at då kanein òg etterprøve kva som er gjort, korleis det er gjort, ogkven som har gjort det til kva tid. Ein får meir nøyaktig-heit og oversikt heilt ned til detaljnivå enn ein hadde før.Kva som er best og verst, vil vel kanskje vere litt opp tilauga som ser, men det er heilt klart at for mindre oppgåverbør ein kanskje vurdere om ein skal ha ei anna organisa-sjonsform for dei, og at ikkje bestillar-/utførarsystemet mågå heilt ned på dei minste oppgåvene. Det kan hende einer tent med å ha litt mindre byråkrati knytt til dei mindreoppgåvene, for å få dei litt smidigare gjort.

Møtelederen: Takk for det. Da er tiden ute.Det er Senterpartiets tur, med Heidi Greni, som har 5

minutter. Vær så god.

Heidi Greni (Sp): Takk for det.Som flere har påpekt her, gikk denne konkurranseut-

settingen i Norge mye raskere enn i de andre nordiske lan-dene. De har jo brukt 10 og 17 år på det som vi har bruktveldig kort tid på. Kan en i etterpåklokskapens lys si atprosessen gikk for fort? Kunne vi ha unngått en del avdisse fallgruvene hvis vi også hadde brukt litt lengre tidpå gjennomføringen av denne reformen?

Liv Signe Navarsete: Eg trur at ein hadde stått seg påå bruke litt lengre tid. Derfor meiner eg, som eg òg harsagt tidlegare, at under dei forholda som var gitt, med dei


*172010

føringane som var gitt, og med den lojaliteten som einhadde til vedtekne endringar – for det meiner eg er einsvært høg lojalitet – ville det nok vore fornuftig å ha meirtid på å utvikle systema. For når det gjeld det å utvikle eitkonkurransegrunnlag som er så omfattande og såpass de-taljert som det ein har i dette tilfellet, er det klart at risi-koen for at det kan oppstå feil, er større når tidspresset erstort enn om ein bruker lengre tid.

Heidi Greni (Sp): Hvilke typer evalueringer ble gjortunderveis? Ble kursen justert etter hvert som en fikk høs-tet erfaringer med hvordan dette fungerte i praksis? Erdet nå slik at vi nå kan forvente at rapporten for 2009 erbetraktelig mindre kritisk enn den vi sitter med her i dag?

Liv Signe Navarsete: Det har jo vore oppfølging ograpportering både når det gjeld dialogen mellom entre-prenørane og Statens vegvesen, og frå Statens vegvesenog inn til departementet. Det har òg vore tydelege bådeforventingar og krav den andre vegen.

Det er etter Riksrevisjonens rapport òg sett i verk flei-re tiltak som statsråd Kleppa kan gjere greie for. Kanskjedet er ho som må svare for kva for forventingar ein då kanha til rapporten som kjem til hausten. Men alt frå 2007stramma me opp kontraktsforma. Det vart gitt klare be-skjeder om å gå igjennom og forbetre funksjonskontrak-tane knytte til både vintervedlikehald og totalt sett. Så dethar vore eit løpande arbeid i Statens vegvesen for å gjereforbetringar heile vegen, og det har vore eit løpande ar-beid i godt samarbeid med bransjen. Som eg òg sa i stad,eg trur dei gode løysingane finn ein i det samarbeidet somer mellom Statens vegvesen og entreprenørbransjen – deisom er ute på vegen kvar einaste dag. Det er viktig å lyttetil dei, og eg opplever at Statens vegvesen no har eit synfor å samhandle på ein god måte med bransjen.

Heidi Greni (Sp): Vil du da si at dagens kontrakter ermer realistiske både når det gjelder pris og innhold, ennde som ble inngått i starten, og at vi har løst en god del avdisse utfordringene ved at prisen har økt og vi nå kan siat vi har tatt høyde for de faktiske utgiftene og oppgavenesom ligger her?

Liv Signe Navarsete: På det meiner eg at eg kan svareja.

Møtelederen: Takk for det!Da er det Kristelig Folkeparti – Hans Olav Syversen

har 5 minutter til disposisjon. Vær så god, Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF): Takk for det, leder.Jeg vil tilbake til det statsråden sa om at hun var opp-

tatt av å ha god styringsdialog, og at man hadde iverksatttiltak for å sikre dette under hennes periode som statsråd idette departementet. Med bakgrunn i det og Riksrevisjo-nens påpeking av noe av det mer grunnleggende, nemligmangler ved kvaliteten på driften der man evaluerte byg-gelederne og entreprenørene, viste det seg at for vinterse-songen 2007–2008 og sommersesongen 2008 var det man-

gelfull utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeid på rundthalvparten av alle kontrakter. På hvilken måte ble det kjentfor statsråden?

Liv Signe Navarsete: Det var nok ikkje kjent for stats-råden at det var eit slikt omfang som det som er omtalt her.Det trur eg nok at det er rett å seie. Men det var kjent at detvar manglar. Det var kjent at brukarundersøkingane visteat folk var lite fornøgde. Det var òg ein klar indikator på atvedlikehaldet ikkje var godt nok ute. Det var jo derfor meòg gav dei styringssignala om å gå igjennom og lage nyesystem, som ein har gjort etter 2007 og fram til i dag. Einhar jo hatt stadige forbetringar, ein har fått eit nytt elek-tronisk system. Og me ser at det har verka. Brukarunder-søkingane som er gjorde i vintersesongen 2008 og 2009,viste ei meir positiv utvikling, og det er òg då rapporterti budsjettet for 2010 i forhold til dette i Stortinget.

Hans Olav Syversen (KrF):Men på det tidspunktet viher snakker om, var det ingen styringsdialog mellom direk-torat og statsråd som gjorde at man faktisk ble kjent medat man hadde såpass dårlig utføring av kontraktarbeidetfor den perioden som undersøkelsen gjelder?

Liv Signe Navarsete: Eg var kjend med at det varmanglar ved utføringa. Eg var òg kjend med at dialogenpå det tidspunktet mellom entreprenørbransjen og Statensvegvesen ikkje var så god som han elles var i den periodeneg sat som statsråd – både før og etter. Det var eg kjendmed. Og det var eigne møte i departementet med Statensvegvesen og bransjen, der ein tok opp både samhandlingmellom Statens vegvesen og bransjen og korleis ein betreskulle gjere dei tenestene som skulle gjerast. Så det varmøte som statsråden sjølv leidde i departementet på dentida.

Hans Olav Syversen (KrF): Så du sier indirekte at detbegynte å ringe noen varselklokker etter hvert?

Liv Signe Navarsete: Totaliteten av det aukande taletpå klager i brukarundersøkingar, som viste at ein ikkje varfornøgd, signal frå Statens vegvesen og eg vil òg seie sig-nal frå bransjen – eg har hatt eit veldig godt forhold tilanleggsbransjen i mine år som statsråd, og dei var hellerikkje fornøgde med situasjonen slik den var – var det somgjorde at det var ein prosess som òg Samferdselsdepar-tementet var inne i, og eg hadde møte der dette bl.a. vartema.

Hans Olav Syversen (KrF): Et siste spørsmål fra minside. Det er viktig med konkurranseutsetting at man føl-ger opp at det man er blitt enige om skal gjøres, faktiskblir gjort. Det skjønner jeg at man nå utarbeider systemerfor bedre å kunne ivareta.

Vil du si at det med det tidligere systemet, hvor altskjedde mer eller mindre i én organisasjon, gjennomgå-ende har vært lite fokus på å ha tilstrekkelig øye for hvasom faktisk er utført, at man bare har tatt det for gitt, såå si, at de bestillinger man ga også når man drev dette på


*18 2010

egen hånd, bare skjedde, og at man ikke hadde noe tilsyninternt, noe kontrollapparat, som faktisk etterprøvde at dearbeidene man hadde satt seg fore, faktisk ble gjort, og blegjort tilfredsstillende?

Liv Signe Navarsete: Statens vegvesen har jo eit eigetilsyn. Dei er pålagde oppgåva med å ha tilsyn med detsom skjer ute på vegen. Eg har ikkje nokon grunn til å seieat det tilsynet ikkje har fungert, verken før konkurranse-utsetjinga eller etter. Det spørsmålet ein må stille seg, erom det har fungert godt nok. Eg meiner at med grunnlagi den rapporten som Riksrevisjonen har lagt fram, og somno er til behandling i komiteen, må eg kunne seie at dether har vore eit forbetringspotensial …

Møtelederen: Da er tiden ute. Takk for det!Siste parti ut er Venstre. Det er Trine Skei Grande, som

har 5 minutter – vær så god.

Trine Skei Grande (V):Vegdirektøren sa at han dess-verre var enig med Riksrevisjonen i at det var for lite sty-ringsinformasjon i systemet i forhold til den jobben somskulle gjøres. Er statsråden enig i det?

Liv Signe Navarsete: Ja, sett i lys av dei opplysninga-ne og det eg no er kjend med, må eg vere einig i det – atdet har vore for lite styringssignal.

Trine Skei Grande (V): Hvilke grep ble tatt for åimøtekomme dette i din tid?

Liv Signe Navarsete: Det har eg prøvt å gjere greiefor her gjennom det som har vore gitt av signal til Sta-tens vegvesen og gjennom dei dialogmøta vi har hatt medStatens vegvesen. Dei møta vi hadde med både bransjenog Statens vegvesen for å kartleggje situasjonen og få haninn på eit betre spor enn eg opplevde at han var på dettidspunktet, er vel dei grepa vi har gjort – og sjølvsagt òggjennom at vi har fått rapportar om at det er utvikla nyeelektroniske system og nye kontrollsystem som har voreutvikla i dei siste åra etter 2007, er det rett å seie. Det vardå vi tok skikkeleg tak i dette.

Trine Skei Grande (V): Omstillinga til konkurranse-utsetting har det vært stort fokus på her i dag, og at detvar en krevende omstilling. Vegdirektøren sier at det bleinnhentet kompetanse fra andre land som hadde gjennom-ført den samme prosessen, men det ble ikke innhentet an-budskompetanse fra norske miljøer som har jobbet medanbud – også ganske avanserte anbud – tidligere. Statsrå-den begynte med å si at hun var sikker på at det var høykompetanse i alle ledd. Er du helt sikker på at du kunneforsikre om at du hadde full kompetanse med hensyn tilden store omstillinga i alle ledd, jf. det som vegdirektørenhar sagt?

Liv Signe Navarsete: Då eg kom inn i departementeti 2005, var ein i full gang med utsetjing av dei anboda, ogeg hadde ikkje på det tidspunktet noko grunnlag for å stil-

le spørsmål ved den kompetansen som låg til grunn. Egvisste at det hadde vore innhenta kunnskap frå andre land.Det var opplyst. Eg tok det òg for gitt at min forgjengari departementet hadde forsikra seg om at ein hadde dennødvendige kompetansen.

Det var på ein måte ein ny fase då eg kom inn i departe-mentet. Då var dette i full gang. Ein hadde igjen 2005 og2006 av den fyrste runden med konkurranseutsetjing, også skulle ein på igjen med ein ny runde. Eg innrømmer atdet tok litt tid frå eg kom i departementet til eg begynte åstille kritiske spørsmål ved funksjonskontrakten. Det gjor-de eg fordi eg måtte bruke litt tid på å setje meg inn i densituasjonen slik han var. Eg hadde, som sagt, ingen grunntil å stille spørsmål ved det eg oppfatta Statens vegvesensom å vere, og framleis vil seie at Statens vegvesen er– nemleg ein kompetanseorganisasjon.

Møtelederen: Da er det lagt inn 5 minutter til oppfølg-ende og klargjørende spørsmål fra komiteens medlemmer.Det er viktig at man er veldig kort i spørsmålene og endakortere i svarene – hadde jeg nær sagt – slik at vi får plasstil dem som vil stille spørsmål. Da er det Ulf Erik Knudsenførst.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Så vidt jeg forsto på veg-direktøren, er det operative dokumentet Håndbok 111når man vurderer hva som er en god vei og hvor-dan veier i Norge skal være. I den er det, så vidt jegogså forsto, klare regler for hvor mye snø og hvordandet skal brøytes osv. Det er også noen synspunkter derpå hva man skal gjøre med hullete veier, telehiv, sporosv. Denne håndboken som dokument klarer å håndteredette med kravene til brøyting osv., men det stopper oppi forhold til budsjettsituasjonen når det gjelder kravenetil sommervedlikeholdet, som f.eks. hullete veier, telehivog store spor. Har man ut fra dette dokumentet vurdertom man må gjøre noe med det budsjettopplegget manhar, når man har et slikt styringsdokument som denneHåndbok 111?

Liv Signe Navarsete: No er eg ikkje heilt sikker påom eg forstod spørsmålet rett, men eg forstod spørsmå-let dit hen at budsjettet ikkje rekk til, og kva gjer eindå av prioriteringar? Det er dei styringssignala som harvore gitt i tildelingsbreva der trafikktryggleik heilt, heiltklart har vore understreka som prioritet nummer 1, dervintervedlikehaldet har vore understreka fordi det hengså nøye saman med trafikktryggleik, og der ein der-med sjølvsagt implisitt ser at ein kanskje ikkje rekk ågjere alt innafor dei budsjetta som kvart år blir gjevne.Slik har det nok vore før eg kom inn i regjeringskon-tora, og slik vil det nok vere vidare òg. Ein må prio-ritere, og dei prioriteringane skal gjevast i tildelingsbre-vet, og standarden for korleis det skal utførast, ligg ihandboka.

Møtelederen: Jeg vil bare igjen presisere behovet forkorte spørsmål og korte svar. Da er det Marit Nybakk, værså god.


*192010

Marit Nybakk (A): Takk, leder. Norge har et vans-kelig klima og en vanskelig geografi, i hvert fall hvis viser på drift og vedlikehold av veinettet. Dette krever bådeoversikt og styring.

Etter å ha hørt på statsrådens svar til Langeland følerjeg et behov for å følge opp Langeland på følgende måte:Er det faktisk slik at denne omstillingen og konkurranse-utsettingen har påvirket veivedlikeholdet negativt?

Liv Signe Navarsete: Det er i hvert fall vanskelegå sjå at konkurranseutsetjinga har påvirka vedlikehaldetpositivt.

Møtelederen: Da er det Per-Kristian Foss, vær så god.

Per-Kristian Foss (H): Er det noe du ville gjort anner-ledes hvis du hadde vært statsråd på nytt – gjerne formetsom et godt råd til din etterfølger?

Liv Signe Navarsete: Ja, i etterpåklokskapens klarelys vil ein alltid sjå ting ein kunne gjort annleis. Det gjersjølvsagt eg òg.

Dersom eg hadde hatt den same kunnskapen då eg star-ta i 2005 som eg har i dag, hadde eg sikkert starta ut nokoannleis enn det eg gjorde. Men eg starta med den kunnska-pen eg hadde, og tileigna meg den eg tileigna meg, gjen-nom ein god dialog både internt i departementet og medStatens vegvesen.

Etter å ha fått Riksrevisjonens rapport er det klart at egskulle ynskt at eg hadde vore enda tidlegare ute med å setjesøkjelyset på den rapporteringsrutinen som var, og at egkanskje hadde vore hakket tidlegare ute med evalueringaòg, slik at vi kunne hatt ho på bordet no i desse tider. Såhadde vi kanskje hatt nokre fleire svar, for eg trur ho vilgje svar på ein del av dei spørsmåla som rapporten stillerog kanskje òg gje nokre svar og anbefalingar om korleisein går vidare for å forbetre systemet.

Møtelederen: Hallgeir H. Langeland – vær så god.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk, leiar.Per-Kristian Foss tek opp eit relevant spørsmål, synest

eg, knytt opp mot EØS-avtalen, og det at ein i utgangs-punktet ønskjer å leggja til rette for meir konkurranse.

No får ein altså ei evaluering av dette. Dersom denevalueringa konkluderar med at ein er best tent med å tadette tilbake som ei offentleg oppgåve trass i eventuellehindringar i EØS-avtalen – kva vil du anbefala då?

Liv Signe Navarsete: Eg skal vere veldig forsiktig medå gå inn på det som no er ein annan statsråd sitt område.Vegen vidare trur eg nok at ho må meisle ut saman medRegjeringa og med sine gode støttespelarar i transportko-miteen. Det vert iallfall ei grundig evaluering, og alle stats-rådar som set ned eit slikt evalueringsutval, gjer klokt i ålytte til dei råda som kjem.

Møtelederen:Da er tiden for oppfølgingsspørsmål ute.Den tidligere samferdselsministeren kan få 5 minutter

til en oppsummering hvis hun ønsker det. Vær så god,Navarsete.

Liv Signe Navarsete: Takk for spørsmåla og dendialogen me har hatt rundt eit veldig viktig tema.

Det er viktig for folk sin kvardag at det vegnettet mehar i Noreg, er eigna til enkel og god framkomst. Vegen erfor dei aller fleste heilt avgjerande for kvardagen, og deter eit stort ansvar for alle samferdsleministrar å sjå til atbåde trafikktryggleik og framkomst er ivaretekne på eingod måte.

Det vil kanskje vere slik for politikarar at fokuset dåførst og fremst vert på kva ein får gjort, og kor raskt einkan få gjort det. Det er klart at det å ha nok merksemd ògpå dei store systema med kanskje mange tusen mennesketotalt sett, både i entreprenørbransjen, i Statens vegvesenog i departementa, som alle, kvar på sin plass, er så vik-tige for nettopp å få fram det resultatet, er uhyre viktig.Som fersk samferdsleminister trur eg ikkje at eg hadde nokfokus på det – det ligg òg i det svaret eg gav til Høgre.Etter kvart voks den forståinga fram hos meg at dei sig-nala ein gjev, må ein for det fyrste vere tydeleg på, og einmå òg følgje dei heilt fram. Det vart gjort endringar pådette i den tida eg satt. Så viser rapporten at her må gje-rast ytterlegare grep. Og eg er veldig glad for – det les egbåde ut frå det som skjer i departementet no og i det somheilt sikkert vil kome etter den rapporten som me får fråDovre Group – at det òg vert gjort ytterlegare grep.

Me er jo heldige som bur i eit fantastisk land, men deter òg eit land med store utfordringar knytte nettopp til detå ha eit godt kommunikasjonssystem, fordi det er så uliktrafikkmengd, ulik geografi, ulike vêrforhold rundt om iheile landet, og det gjer det òg atskilleg meir krevjandeenn i mange andre land å drive samferdsle. Nettopp der-for er det viktig at det òg i fortsetjinga er system som gjerat det i alle delar av landet er fagfolk som har ansvar, ogat det ansvaret vert følgt opp gjennom gode rapportar ogkontrollar, slik at ein sentralt kan vere sikker på at kvalite-ten er like god på det som vert gjort i alle delar av landet.Det er ei utfordring som eg håper noverande statsråd ògvil følgje opp på ein veldig god måte. Og det er eg heilt,heilt trygg på at ho vil gjere.

Møtelederen: Takk for det, og takk for dine bidragunder denne kontrollhøringen.

Vi tar nå en kort pause til statsråd Meltveit Kleppa tarsete, hadde jeg nær sagt.

Høringen ble avbrutt kl. 11.11.-----

Høringen ble gjenopptatt kl. 11.15

Høring med samferdselsminister Magnhild MeltveitKleppa

Møtelederen: Da er klokken 11.15, og samferdsels-minister Meltveit Kleppa har kommet. Jeg vil ønske sam-ferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa velkommen tilåpen kontrollhøring. Hun har med seg vegdirektør Terje

8. februar – Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteenHøring med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

*20 2010

Moe Gustavsen og avdelingsdirektør Ola Brattegard sombisittere, og velkommen igjen til dere også.

Det er lagt opp slik at statsråden får 10 minutter tilinnledning – vær så god, statsråd.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Takk for det.Godt oversyn over tilstanden på vegen er etter mi mei-

ning ein viktig føresetnad for å kunna drifta vegen opti-malt. Etterslep over mange år er vel kjent, og det å sikrabetre framkomsttilhøve og bidra til eit større fokus på tra-fikktryggleik er, slik eg oppfattar det, noko Liv Signe Na-varsete, min forgjengar, tok tak i frå fyrste dag ho kom inni departementet. Ho fekk Regjeringa med på å løyva be-tydeleg meir midlar til vedlikehald. Ho sette søkjelyset påfunksjonskontraktane, både innhald og kontroll med kon-traktane. Det går fram av både tildelingsbrev og møtere-ferat. Vegdirektoratet har følgt opp. Dei sette i verk tiltaksom dei sjølve allereie har gjort greie for. Eg må seia at eger svært fornøgd med at ho i Nasjonal transportplan vars-la ei evaluering av den konkurranseutsetjinga som skjed-de under Bondevik II. Det er Dovre Group som har fåttoppdraget. Føremålet er bl.a. å kartleggja konsekvensanefor pris og kvalitet og sjå om det bør gjerast endringar ifunksjonskontraktane. Rapporten frå Dovre vil vera klarinnan utgangen av mars. Han vil danna eit viktig grunnlagfor arbeidet med drift og vedlikehald og for utforminga avfunksjonskontraktane i tida framover. Det er òg etablerteit eige transportforum, eit forum som møter statsrådeneit par gonger i året, og som ser på ulike sider ved det åbruka vegane våre.

Dagens utforming av funksjonskontraktar og desentra-lisert organisering inneber at store kontraktsverdiar blirforvalta langt ute i organisasjonen. For at dette skal fun-gera, må det vere eit godt system og god kommunikasjonmellom ulike ledd. Det er grunn til å spørja om det er op-timalt at så mykje risiko er plassert hos entreprenøren. Eitalternativ kan vera at fleire oppgåver i framtida blir betaltetter utført arbeid og ikkje gjennom fast pris. Det som skjerno vinterstid, er jo eit eksempel på det og gjev grunn forå spørja om det. Slik vil noko av risikoen verta flytta overtil Statens vegvesen. Samtidig krev det òg kontrollinnsatsfrå Vegvesenet.

Departementet legg vekt på å gjeva gode og tydelegestyringssignal til Statens vegvesen. Vi forventar at eta-ten set signaliserte ynske og krav ut i livet. Det har ògdepartementet erfaring med at skjer.

Når det gjeld funksjonskontraktane, er det gjeve sty-ringssignal i tildelingsbrevet, i andre brev og på etatsmø-te, og departementet har fått rapportering. Det er like-vel behov for styrking. Det er seinast teke opp i brev tilVegdirektoratet den 12. november 2009, og det er følgtopp i tildelingsbrevet for 2010. Her heiter det at de-partementet har behov for relevant styringsinformasjon isamband med funksjonskontraktane, og ein ber Vegdirek-toratet prioritera arbeidet med å framskaffa slik informa-sjon og rapportera dette til departementet i samband medtertialrapporteringar.

For å sikra at arbeid blir gjort etter avtale, må vi bådesikra at entreprenørane har gode rutinar og system og føra

nødvendig kontroll med at dei gjer det dei skal. Kravet tilkvalitetssystem hos entreprenørane er skjerpa, men det ersamtidig grenser for kor langt ein kan gå om ein samti-dig skal ha konkurranse i denne marknaden. Strenge kravgjer det vanskeleg for dei mindre entreprenørane å delta.Eg ser ikkje vekk frå at det bør gjennomførast fleire kon-trollar, og at ein brukar meir ressursar på det. Målet måvera ein balanse mellom effektiv kontroll, som motivererentreprenørane til å levera i tråd med avtalen om ressurs-bruk hos byggherren, og sanksjonar, som kan vera eit vik-tig verkemiddel for å få levert det som er avtalt. 15 mill. kri sanksjonar og ei vegomsetjing på 12 milliardar kr fortelat det ikkje er ei form som har vore mykje brukt etter atdet vart innført ein felles instruks frå 2007 når det gjeldsanksjonar. Statens vegvesen har lagt meir vekt på sam-arbeid og rettleiing for å sikra betre arbeid. Det trur eg erein god veg å gå.

Så har eg lyst til å seia nokre ord om forvaltingsre-forma. Frå 1. januar har fylkeskommunane fått ansvar foreit mykje større vegnett enn tidlegare. Det betyr størreøkonomiske forpliktingar i funksjonskontraktane. Ordnin-ga med sams vegadministrasjon for fylkesvegar og riks-vegar på regionalt nivå vil halda fram. Ein viktig fordelmed sams vegadministrasjon er at byggherrekompetansenframleis er samla i éin administrasjon. Det styrkjer forhol-det til entreprenørane. Statens vegvesen vil forvalta fyl-kesvegnettet, basert på politiske føringar og løyvingar fråfylkeskommunane. I dette inngår òg vurderingar av om-fang og innretning på dei enkelte funksjonskontraktane.I 2010 er fylkeskommunane styrkte økonomisk på denmåten at dei har fått overført midlar som følgde med ve-gane dei fekk ansvar for. I tillegg er det ei låneordning tildisposisjon, tilsvarande 2 milliardar kr og ein ekstra mil-liard. Og Maskinentreprenørenes Forbund har no funne utat fylkeskommunane bruker meir midlar på veg enn einkunne føresjå ved overgangen, altså etter 1. januar, nårdei går inn i budsjetta i den enkelte fylkeskommune. Detvarierer, men dei presenterer ein rapport der dei seier atfylkeskommunane bruker 500 mill. kr meir på veg.

I høve til konkurranse er det reist spørsmål bl.a. omfunksjonskontraktane har vore for store, om det blir settfor strenge krav til entreprenørane, om ansvaret for plan-legging og oppfølging er for krevjande, og om risikoener for stor. Det er fullt mogleg å endra desse føresetna-dene for å gjera kontraktane meir attraktive for mindreentreprenørar. Det blir no prøvt ut. Slike grep kan gjeraplanlegging, dagleg styring og oppfølging meir krevjandefor byggherren. Det kan samtidig gje lokale entreprenørarstørre moglegheiter. Lokal kunnskap har jo òg betydningi det arbeidet som her skal bli utført på vegnettet.

I Samferdselsdepartementet har vi sett fokus på forbet-ring av funksjonskontraktane både når det gjeld prisutvik-ling, konkurransesituasjon, kontroll og oppfølging av en-treprenørane. Statens vegvesen ser no på korleis ein kanetablera betre samarbeidsklima gjennom, formelt, såkallasamarbeidskontraktar. Her har Vegvesenet nettopp etab-lert ei samarbeidsgruppe saman med bransjen for å komafram til gode løysingar. Slike funksjonskontraktar skal bliprøvde ut i alle regionar.


*212010

Departementet har behov for nødvendig styringsinfor-masjon. Statens vegvesen må ha eit nødvendig styrings-system, og dette trur eg har vorte belyst allereie i dennehøyringa, at her blir det arbeidt kontinuerleg med sikte påforbetring. Riksrevisjonsrapporten er i så måte òg eit vik-tig grunnlag for det arbeidet. Det handlar om å sikra bestmogleg drift og vedlikehald til beste for næringslivet, tilbeste for busetjinga, til beste for alle dei som treng veganevåre.

Møtelederen: Takk for det, statsråd.Da gir jeg ordet videre til ordføreren for saken, som er

Øyvind Vaksdal, som har inntil 10 minutter til disposisjon.Vaksdal – vær så god.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det, leder! Omorga-niseringen av Statens vegvesen ble gjennomført bl.a. fordiman skulle få økt produksjon for pengene og bedre ressurs-utnyttelse ved drift og vedlikehold av veinettet. Dette harjo fungert bra, og også vegdirektøren har i dag bekreftet atdet har vært fordelaktig. Det påpekes likevel i Riksrevisjo-nens rapport at det enkelte steder i landet har vært forfå tilbydere til at en har fått utnyttet konkurransefordeleneoptimalt.

Hvilke tiltak vil samferdselsministeren vurdere for åstyrke konkurransen? Vil hun eksempelvis vurdere en stør-re oppsplitting av kontraktene for å optimalisere konkur-ransen om funksjonskontraktene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her er det jokome fram mykje interessant når det gjeld erfaringar sålangt, f.eks. nettopp dette at det er ulike gradar av konkur-ranse i ulike delar av landet. Eg ser fram til den evalueringasom skal leggjast fram i slutten av mars. Der skal ein sjåpå om innhaldet står i høve til oppgåva – og mykje annasom eg ikkje tek no – men òg: Er kontrakten sitt økono-miske, geografiske og tidsmessige omfang optimalt? Nårdet gjeld akkurat dette, er eg veldig spent på kva DovreGroup seier, og eg trur at vi der vil få eit godt grunnlagnettopp for å følgja opp det faktum at det er stor forskjellfrå region til region.

Øyvind Vaksdal (FrP): Men du avviser ikke at enoppsplitting kan bli innført?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det gjer egikkje. Eg vil heller seia tvert imot, eg trur at for nokreoppdrag vil det ha noko for seg, nettopp fordi ein då kanfå inn lokal kunnskap endå sterkare, og ein kan gje størremoglegheiter til lokale entreprenørar som, anten det går påfrimod eller erfaring, ikkje har delteke i anbodsrundane.

Øyvind Vaksdal (FrP): Skal man kunne gi tilstrekke-lig relevante styringssignaler for å få veinettet ut av denbedrøvelige tilstanden det nå har, er man avhengig av å haoversikt over driftstilstanden. Dette er påpekt flere gangeri Riksrevisjonens rapport som svært lite tilfredsstillende,og noe av utfordringen har vært en litt uklar definisjon avminstekrav og standard. Vil samferdselsministeren vurde-

re å innføre et system der man har klarere definerte kravtil standarden på de ulike deler av veinettet, og der ogsåkrav til når man skal utbedre veinettet, ligger inne, for for-håpentligvis å bringe vedlikeholdet opp på et akseptabeltnivå?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg kjenner megikkje heilt trygg på at det er krava det er noko i vegen med.Eg trur Statens vegvesen har klare krav i det som heiterHåndbok 111, men korleis vedlikehaldet har vorte utført,har òg sjølvsagt å gjera med dei midlane som har vore tildisposisjon, og med andre tilhøve. Men det som eg er vel-dig oppteken av, er no å gå nøye inn i dette med sikte påbåde å få større oversikt over korleis vegnettet er, og å gånøye gjennom dei råda som vi no kjem til å få frå DovreGroup. For det er heilt openbert at det trass i at det er settinn tiltak, enno er rom for forbetring.

Øyvind Vaksdal (FrP): Vi har tidligere i dag fått av-dekket at det er vel kanskje visse krav og standarder, mendet har vært mangelfulle krav til når, på hvilket tidspunkt,man skal gripe inn. Vil du vurdere å innføre et klarereregelverk på det området?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ja, eg kjem tilå sjå på alle sider ved det som gjeld drift og vedlikehaldpå denne sektoren. Eg vil ikkje på dette tidspunktet avvisanoko som helst, men eg vil altså bruka noko tid på denrapporten som snart kjem.

Øyvind Vaksdal (FrP): Takk for det.Veistandarden i Norge, og kanskje spesielt i distriktene,

er av en elendig kvalitet, og vedlikeholdsetterslepet økerdessverre for hvert år – det har du jo allerede vært innepå.

Regjeringen har nå fått gjennomslag for en regionre-form som gir fylkeskommunene en betydelig større del avansvaret for veinettet. Dette bidrar til ytterligere pulveri-sering av ansvaret for veisektoren og etter all sannsynlig-het en enda verre tilstand for veinettet i distriktene, noeogså mange av brukerorganisasjonene har påpekt i hen-vendelser til oss. Vi risikerer nå i tillegg å få ulik stan-dard fra fylke til fylke på vedlikeholdet. Kan samferdsels-ministeren gi en kommentar til dette, og samtidig vise tilandre forvaltningsenheter der en oppsplitting av ansvar ogoppgaver på denne måten har vært fordelaktig?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: For det fyrste:Når det gjeld vedlikehaldsetterslepet, så viser jo tala atmidlar til drift og vedlikehald har auka år for år, altsåkvart einaste år under denne regjeringa, til dels med be-tydelege summar – berre for å ha med det som ein del avbakgrunnsbiletet.

Så til Forvaltingsreforma. Eg har forhåpningar til det:at når fylkeskommunane no har overteke ansvaret, når Sta-tens vegvesen har organisert seg meir fylkesvis enn dei harvore ei stund, så vil det gje nye moglegheiter til å nyttalokal kunnskap og lokal kompetanse for å sikra eit betrevedlikehald enn i dag.


*22 2010

Øyvind Vaksdal (FrP): Tar samferdselsministeren påalvor den ramsalte kritikken som er framkommet fra Riks-revisjonen, bl.a. om at departementet ikke har fulgt oppsitt overordnede ansvar for at Statens vegvesen som under-liggende etat har styringssystemer som sikrer forsvarliggjennomføring og tilstrekkelig styringsinformasjon? Hvaer så langt blitt gjort, og hva vil bli gjort for å bringe disseforholdene i orden?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: I høve til riks-revisjonsrapporten er svaret ja. Rapporten ser eg på meddet djupaste alvor. Det som kjem fram der, skal følgjastopp. Men så er det altså slik at både før rapporten kom, ogòg no etterpå, med sikte på 2010, men kanskje særleg før,så har det – og det går fram både av dei årlege tildelings-breva og av dialog elles med Statens vegvesen – år for årskjedd betydelege forbetringar både i høve til innhaldet ifunksjonskontraktane og kontrollen med kontraktane.

Så kjem 2010, med både Dovre Group sin rapport ogtildelingsbrevet som no er sendt til Statens vegvesen, derbehovet for ytterlegare oppfølging av rapporten er tydelegunderstreka. Tildelingsbrevet er rimeleg konkret og under-strekar at etterslepet i samband med vegkapitalen skal veraunder kontroll, at ein skal sjå vedlikehaldet i samanhen-gande strekningar, og så er det rekna opp konkrete punktelles som skal følgjast opp.

Så må eg jo òg seia at vi utover det brevet både harstyringsmøte og vi har tertialrapportar. Men det er heiltopenbert at vi har éin ting å gjera, og det er å følgja opprapporten.

Øyvind Vaksdal (FrP):Ville ikke et uavhengig veitil-syn vært fordelaktig å ha i en slik situasjon, når vi ser hvavi har fått avdekket her?

StatsrådMagnhild Meltveit Kleppa: Eg har jo merkameg at det har kome ein NOU som kjem med ei deltinnstilling på det punktet.

Det er heilt sikkert fordelar med eit uavhengig tilsyn.Så er det spørsmål om det er vegen å gå, det å byggja oppytterlegare byråkrati, eller om ein her kan få på plass godenok kontrollrutinar på annan måte. Det er ei sak som egvil koma tilbake til.

Møtelederen: Takk for det.Da går vi over på femminuttersrundene, og jeg ber

statsråden merke seg at korte svar er å foretrekke.Det er Arbeiderpartiet med Bendiks H. Arnesen som

først har 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har spurt et par gangerfør i dag om denne omorganiseringen var riktig, men jegkan i forlengelsen av det spørre om statsråden kan si ihvilken grad omstillingen og konkurranseutsettingen harpåvirket vedlikeholdet i negativ retning.

Med bakgrunn i innledningen har jeg også lyst til åspørre statsråden om hun etter fire måneder i stolen menerdet er gjort tilstrekkelig for å sikre at funksjonskontraktenenå blir fulgt opp av entreprenørene.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Fyrst til kvakonsekvensar omdanninga fekk for vedlikehaldet. Detseier seg sjølv at eitt år på denne gjennomføringa og end-ringa, med nedbemanning i Statens vegvesen, tumultarrundt omdanninga, fokus på heilt andre ting enn det å fåutført vedlikehald … Eg trur vi må ta med det som einreaksjon, at det var ikkje vedlikehald det fyrst og fremstvar fokus på, i alle fall ikkje i begynninga.

Kva var det neste spørsmålet?

Bendiks H. Arnesen (A): Det gjaldt dette med funk-sjonskontrakter.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er mitt inn-trykk at ein før rapporten allereie hadde gått rundar på åforbetra både innhaldet og kontrollen med desse kontrak-tane, og det er no følgt ytterlegare opp etter rapporten. Også kjem då neste fase den 31. mars.

Bendiks H. Arnesen (A): Riksrevisjonens undersøk-else viser at det for 37 pst. av kontraktene som ble inngåtti perioden 2003–2009, bare var én eller to entreprenørersom la inn anbud, og at tre entreprenører hadde en domine-rende stilling i markedet. Anser statsråden den lave delta-kelsen i utlyste anbudskonkurranser som et problem? Ogi tilfelle: Hva slags tiltak vil statsråden sette i verk for åøke antallet, altså få flere til å gi anbud?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg synest deter eit dilemma at det er ein eller to. I dei tilfella der det erein, er det liten konkurranse. Det er eit dilemma når det erein eller to, og det blir forklart både med kompetanse i en-treprenørbransjen og med kompetanse i forhold til anbodog i forhold til kontroll. Så der kan ein veg vera å ta utnokre oppdrag og betala etter fastpris, og – med fare forå gjenta meg sjølv – så trur eg òg vi vil få ytterlegare rådom det når Dovre Groups rapport kjem.

Bendiks H. Arnesen (A): Har departementet endretrutinene for innhenting av informasjon etter at Riksrevi-sjonen avsluttet arbeidet med rapporten, og mener statsrå-den at hun har tilstrekkelig styringsinformasjon til å kunnevurdere om driften av veinettet skjer i samsvar med fastsattstandard?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg skal ikkjepåstå at alt er 100 pst. slik det bør vera. Eg har litt forlite erfaring til å kunna seia at det ikkje er noko som nokan gjerast betre. Men det eg har erfart så langt, er at dethar skjedd ei betydeleg forbetring og vorte betydeleg meirmerksemd på desse kontraktane frå departementets sideså vel som frå Statens vegvesens side.

Møtelederen: Takk for det.Da er det Høyres tur. Det er Per-Kristian Foss, som har

5 minutter. Vær så god, Foss.

Per-Kristian Foss (H): Din forgjenger sa i forrigespørrerunde her at hadde hun visst det hun nå vet, hadde


*232010

hun gjort en del ting annerledes. Hvordan kan du vite at duhar styringsinformasjon nok til ikke å få en like drependeriksrevisjonsrapport om et par–tre år?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er fyrst ogfremst fordi det er innført klårare krav, og vi har bede ombetre informasjon. Vi har i det heile frå vår side lagt vektpå å styrka dialogen med Statens vegvesen, og vi veit atdet blir følgt opp òg frå deira side.

Per-Kristian Foss (H): Men dialog er vel ikke detsamme som kontroll, er det det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Nei, det stem-mer. Dialog er ein bit av dette, men det er klårt at dettehandlar om klåre krav, og det handlar om kontroll. Egmeiner at både krava og kontrollpunkta er forbetra.

Per-Kristian Foss (H): Men foregår dialogen og kon-trollen mellom departementet og Statens vegvesen ettersamme systematikk nå som tidligere, eller er det noen for-andringer? Du fikk jo i og for seg det spørsmålet fra Ar-nesen, men jeg synes ikke du svarte på det – det er fortsattmøter, og det er kanskje hyppigere møter, men har derevirkemidler nå som dere ikke hadde før?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Sjølve verke-midla er jo tydelegare når vi har vore tydelegare i våre kravbåde til innhald og til korleis kontrollen skal vera. Det ervarsla overfor Stortinget i budsjettproposisjonen for 2010at vi skal ha relevant styringsinformasjon i samband medfunksjonskontraktane. Vi ber Vegdirektoratet prioritera ar-beidet med å framskaffa informasjon. Vi forventar at detteer ytterlegare forbetra i neste tertialrapport, skriftleg.

Per-Kristian Foss (H): Ok.Til et annet tema: Er du fornøyd med den type rap-

porter som i dag kreves når det gjelder trafikksikkerhet, irelasjon nettopp til drift og vedlikehold?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Når detgjeld …?

Per-Kristian Foss (H): Er du fornøyd med den rappor-teringen du får om drift og vedlikehold og konsekvensenefor trafikksikkerheten – det er en annen vinkel på det hele?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Når det gjeldtrafikktryggleik, er det nettopp gjort eit veldig stort arbeidi Vegdirektoratet, der dei har gått igjennom alle ulukkenedei siste fire åra, i ein eigen rapport, og òg kome med for-slag til kva som der må forbetrast. Det er eit arbeid som egtykkjer er veldig viktig for den oppfølginga som no skalskje frå vår side, noko som får konsekvensar for regelverk,men som også får konsekvensar for vedlikehaldet – formidtdelarar, fysiske tiltak på vegane, osv.

Per-Kristian Foss (H): Enkelte frykter jo også at re-gionreformen, som du har omtalt tidligere, vil føre til stør-

re forskjeller i drift og vedlikehold av veinettet. Poengeter vel at fylkene er selvstendige? Frykter du at slike for-skjeller vil være et problem – for trafikksikkerhet og fordrift og vedlikehold?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er ikkje uro-leg for det, eg trur faktisk at det vil bli større fokus påvedlikehald i det einskilde fylket. Så er det jo slik at deter ikkje prikk likt i dag heller, frå fylke til fylke og på allevegar. Men her ligg altså to grunnleggjande element fast:Det eine er handboka, som fortel om standard, og det andreer at det framleis skal vera sams vegadministrasjon.

Per-Kristian Foss (H): Frykter du at regionreformenogså vil føre til mer byråkrati? Jeg har registrert at ifølgeavisrapporter, f.eks. i Finansavisen 27. januar, er det nå 63veibyråkrater i fylkene, og 31 av dem er nyansatte. Blirdet mer vei av dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg synest fak-tisk at det er beskjedent, så langt. Fylkeskommunane fekki budsjettet for 2010, meiner eg, overført ca. 100 mill. krtil nettopp å oppretta nokre nye stillingar. Det er nokrefylkeskommunar som har behov for stillingar til bestilling.Så er det andre fylke som ikkje har oppretta nye stillingar.I Nordland f.eks. har dei når det gjeld alt som heiter fer-jer – og det er ein stor del av Forvaltningsreforma i Nord-land – slått seg saman, der har altså tilsette i fylkeskom-munen og tilsette i Statens vegvesen slått seg saman i eitfelles kontor, og dei har ikkje oppretta nye stillingar.

Møtelederen: Takk for det. Da er tiden ute.Det er Sosialistisk Venstreparti med Hallgeir H. Lan-

geland som nå har 5 minutter til disposisjon.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det, leiar.Me fekk altså eit system i 2003 som Riksrevisjonen då

brukar som utgangspunkt for sin rapport, eit system somblei laga fordi ein skulle få meir tenester ut av det, meirvegvedlikehald.

Men lastebileigarane seier at entreprenøren sitt ut-gangspunkt vil vera at jo mindre du gjer, dess meir tenerdu. Når ein no ser at prisauken frå 2008 til 2009 er påover 40 pst., kan ein ikkje då allereie no seia at reformafrå 2003 er mislykka, sånn at ein må starta ein omorgani-seringsprosess her og no, før denne rapporten kjem og einfaktisk ser svart på kvitt at det er blitt dyrare med dette«New Public Management»-styret?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Når det gjeldkostnader, må vi ta med alle åra. Då må vi faktisk òg tamed den starten som medførte at Statens vegvesen fekkauka kostnader, meiner eg, til administrasjon, og så at kon-traktane på eit tidspunkt låg 35 pst. under det dei venta.Det rekna dei jo med var fordi nokon ville prisa seg innpå marknaden – og så har vi no sett ein auke.

No skal eg prøva, leiar, ikkje å svara for langt. Så latmeg seia: Eg er veldig uroleg for ein situasjon der vi noskulle begynna å omdanna på nytt igjen, og hiva fleire


*24 2010

tusen folk ut i uvisse i framtida. No trur eg at vi må gjeradet vi kan for å gjera det beste ut av den situasjonen ogden organiseringa som er.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg reknar med at statsrå-den då meiner at ein skal gjera det fram til den evalueringakjem, for då må ein jo gjera ei ny vurdering.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ja, eg skal altsåta denne evalueringa med det alvoret som krevst, og deter halvannan månad til ho kjem.

Hallgeir H. Langeland (SV): Du snakka innleiings-vis om sanksjonar. Norsk Motor Sykkel Union har sendtinn ei utsegn der de påpeikar at sanksjonar i for litengrad blir brukte når entreprenøren faktisk ikkje oppfyllersi forplikting. Kva har du tenkt å gjera med det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ja, det er eipåpeiking som eg meiner vi må ta med oss i det vida-re arbeidet. Som eg sa, legg Statens vegvesen no vel-dig stor vekt på samarbeid og samarbeidskontraktar, menhøyringsutsegnene her til denne rapporten må vi sjå nøyepå.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje stilla dettespørsmålet, men det er jo freistande å spørja om ein burdevera forsiktig med å byggja undersjøiske tunnelar for åauka vedlikehaldet …

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er godt duhoppar over det.

Hallgeir H. Langeland (SV): Men lat meg heller stil-la spørsmål om dette med vegvoktarperspektivet – du erjo sjølv ein brukar av vegane – for mykje av den kritikkensom eg får, er at nei, dei får ikkje fatt i nokon som har an-svar. Og du sa jo at det er forskjell på regionane. Men gårdet an å gjera noko med det, sånn at folk faktisk får svarnår dei ønskjer seg det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Der er svaret ja,og der meiner eg vegdirektøren kan utdjupa akkurat det.

Terje Moe Gustavsen: Ja, og det bør vi bli mer enty-dige på, hvorledes publikumshenvendelser skal håndteresi forholdet mellom entreprenører og Statens vegvesen, ogderigjennom få et bedre opplegg for også det. Det er nokogså noe som har vært underfokusert: Hvorledes leggerman dette opp, og hvor enhetlig trenger vi å være på detpunktet?

Møtelederen: Takk for det.Da er det Senterpartiets Heidi Greni som har 5 minutter

til disposisjon. Vær så god, Greni.

Heidi Greni (Sp): Takk for det.Denne reformen skulle jo gi like godt og kanskje helst

bedre veivedlikehold, og da til en lavere pris. Mye tyder

på at evalueringen som pågår, vil vise det motsatte, at vihar fått høyere kostnad, dårligere standard, og at det bud-sjettet som vi har, brukes mer til byråkrati og mindre tilpraktisk arbeid.

Mener statsråden det vil være helt uaktuelt å revurde-re hele reformen, altså å få vedlikeholdet tilbake til Sta-tens vegvesen? Og hvis så er uaktuelt, hva vil vi da måttegjøre for å få dette til å fungere bedre i framtiden?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg trur vi måha med oss historia til denne saka, altså det faktum at om-danninga her i Noreg skjedde på eitt år, medan Sverigebrukte 17 år og Finland ti år, og vi har i ettertid arbeiddmed stadige forbetringar.

Så er ikkje eg heilt sikker på om vi kan seia at sjøl-ve kvaliteten har blitt så mykje dårlegare. Men det viveit, er at fokus var heilt andre stader ein periode enn påvegvedlikehald.

Så skal eg vera litt meir diplomatisk enn eg var over-for Hallgeir H. Langeland i forhold til kva som skal skjevidare. Eg skal avventa den rapporten som kjem 31. mars.Det er jo slik eg har tenkt å handtera akkurat det, men egvil nok likevel leggja til at eg på dette tidspunktet ikkje erheilt trygg på om det er «tilbake til start» som er vegen ågå.

Heidi Greni (Sp): En del av høringsinstansene har på-pekt at det med fastpris som hovedtype kontrakt gjør atentreprenørene tjener på å gjøre minst mulig. De venterlengst mulig med å gå ut og brøyte, og ser nærmest påom det går over, fordi det er lønnsomt. Er det en mulighetfor å se på det å få inn fastpris som en del av kontrakten,men også å få inn det med mengdearbeid – å få litt mer avklimautfordringene og risikoen med klimautfordringene –over på statlig ansvar, slik at du reduserer entreprenørensrisiko når det gjelder store klimaendringer fra år til år?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Der er svaret ja.Eg meiner vi òg må bruka noko tid på å sjå på om det herer spesielle oppdrag der ein heller kan bestilla sommengd-arbeid. Eg tykkjer nok snøvinteren no har vist akkuratdet.

Så er det jo slik at no skal mindre kontraktar prøvast uti alle regionar. Då får ein òg spela meir på lokalkunnskap.Har du lyst til å føya til …

Terje Moe Gustavsen: Bare en liten tilføyelse, og deter at det i de kontraktene som er ute nå, legges inn merrisiko på oss enn på entreprenøren når det gjelder mengder.

Heidi Greni (Sp):Vegdirektøren redegjorde for et godtsamarbeid med fylkeskommuner og med fylkesrådmenni forkant av gjennomføringen av regionreformen. Fylkes-kommunen tar nå over det øvrige riksveinettet utenomstamveiene, så de har ansvaret for alle riksveiene. Menerstatsråden at vi kan ha forventninger til at den nærhetensom fylkeskommunen da har til disse, kan gi bedre sam-handling og bedre kontroll med entreprenørene, og at vida også kan få bedre kontroll med kvaliteten?


*252010

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ja, eg meinerdet er eit sjølvstendig poeng. Det vil krevja at både fyl-keskommunane og Statens vegvesen er innstilte på at einskal samarbeida. Eg registrerer at det i den same rapportensom eg viste til, frå Maskinentreprenørenes Forbund, stårat vel 80 pst. av fylkeskommunane så langt har sagt segnøgde med denne endringa. Så dette er òg sjølvsagt nokovi må arbeida endå noko meir med, slik at vonleg alle blirnøgde.

Heidi Greni (Sp): Takk.

Møtelederen: Da går vi over til Kristelig Folkeparti ogHans Olav Syversen, som har 5 minutter.

Hans Olav Syversen (KrF): Takk.Jeg hører jo at samferdselsministeren prøver å dempe

ønskemålet fra noen politiske meningsfeller her om å fåalt over på statlig hold. Jeg vet ikke om det er erfaringenmed det statlige vedlikeholdsansvaret for jernbanen somgjør at statsråden er litt tilbakeholden. Jeg skal ikke spørreom det. Jeg skal spørre om noen andre forhold.

Først til kontroll og sanksjoner. SomRiksrevisjonen på-peker, er sanksjonsnivået på promillenivå når det gjelderøkonomi. Er vi ikke da i en situasjon, som det synes å latetil, iallfall ut fra rapporten, hvor det ikke har noen konse-kvenser når man ikke følger opp i henhold til kontrakten?Hva er statsrådens vurdering av det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Om ein isolertsett berre ser på rapporten, og ikkje les korkje dei svarasom den tidlegare samferdselsministeren har gjeve, og hel-ler ikkje tek omsyn til det engasjementet som no er hjåStatens vegvesen og i departementet, kan det høyrast slikut. Det er allereie skjerping på kontroll, men det går endåmeir på samarbeid enn på sanksjon. Men høvet til sank-sjon ligg framleis der. Det blei gjeve ein ny og felles in-struks i 2007, slik at høvet til bruk av sanksjon skal liggjader.

Eg bør òg seia i forhold til den omorganiseringa somskjedde, at vi var tre parti som var imot. I kontrollko-miteen i førre periode hadde vi òg søkjelyset retta motMesta, og kva som skjedde i Mesta i den omdanninga,som ikkje akkurat var med på å herleggjera denne om-danninga meir. Men det som no er viktig, synest eg, erå følgja opp riksrevisjonsrapporten og å sørgja for at eini framtida har endå meir fokus på kontroll og innhald ikontraktane.

Hans Olav Syversen (KrF): Jeg er klar over at detstår noe om at det kan være andre former for sanksjo-ner overfor entreprenørene, som gir et litt annet bilde.Men faktum er vel at det som vanligvis pleier å væredet som får oppmerksomhet, nemlig at det kommer øko-nomiske sanksjoner knyttet til at man ikke følger opp, erbrukt i utrolig liten grad. Så spurt på en annen måte: Reg-ner statsråden med at det nivået vil være et helt annetframover, forutsatt at kontraktene ikke følges opp fulltut?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg reknar medat Statens vegvesen kjem inn endå tidlegare til oppfølgingog ser på kva som kan betrast. Men vi har ingen grunntil å tru at sanksjonar skal brukast mindre i tida framover.Det kan vegdirektøren stadfesta.

Terje Moe Gustavsen: Jeg kan si at selvfølgelig ervårt mål at det blir null – at vi har så god oppfølgingfra entreprenørens side at sanksjoner ikke er nødvendig.Det er jo vårt mål. Får vi det til gjennom samarbeidslin-jen, gjør vi en god jobb etter min vurdering. Så må vise litt bakover og ser at oppfølgingen ikke har vært godnok, kombinert med lavt sanksjonsnivå. Det er derfor viendret instruksene i 2007. Det var for uklart og for kre-vende for den enkelte byggeleder å bruke sanksjonssyste-met.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det betyr òg athøvet vil liggja der som i dag, og vil vera eit av fleireverkemiddel.

TerjeMoe Gustavsen:Mitt poeng er jo ikke at det ikkeskal brukes, men at det fungerer best som ris bak speilet– i håp om at det blir godt nok til ikke å bli brukt.

Hans Olav Syversen (KrF): Ja, da tror jeg at vi erenige.

Poenget er vel at skal det bli null, som du sier, måman som regel ha noen som skjønner at det får noenkonsekvenser at man ikke oppfyller kontrakten.

Siste spørsmål: Jeg oppfatter vel at statsråden er gans-ke kjølig til opprettelsen av et eget tilsyn. Er det også påbakgrunn av erfaring med tilsyn eksempelvis på jernba-nefeltet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg skal få lovtil å koma tilbake til ei vurdering av spørsmålet om tilsyn.Eg trur det kan ha sine klare fordelar. Så trur eg vi mådiskutera det i forhold til dei ulempene, meirkostnadeneog det byråkratiet det kan medføra. Så ei tilråding frå megog Regjeringa skal koma seinare.

Møtelederen: Da er siste parti ut Venstre, med TrineSkei Grande, som har 5 minutter til disposisjon. – Vær sågod.

Trine Skei Grande (V): Jeg har lyst til å følge oppmed et lite spørsmål i forhold til det Syversen spurte om.Jeg er veldig enig i at målet må være at det skal være nullsanksjoner, men tror dere at det er realistisk at det vil værenull sanksjoner? Eller vil dere si mer om kontrollsystemetenn om sanksjonssystemet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg tenkjer formin del at det er viktig at høvet er der. Det er viktig å haein felles instruks for korleis det skal handterast. Så er detveldig bra at vegdirektøren her er optimistisk i forhold tili kva grad det vil bli brukt. Eg tør ikkje seia at eg trur detblir null.


*26 2010

Terje Moe Gustavsen: Jeg må nok også si meg enig idet. Men det er ganske viktig at vi setter opp riktige mål forhva vi driver med. Målet er ikke sanksjonsmengden, menå få samsvaret. Så må det brukes når det skal brukes, også får vi håpe at det virker oppdragende på en god måte.

Trine Skei Grande (V): Statsråden avviste på en måteå gå tilbake igjen til den gamle organisasjonsmodellen. Erdet andre ting du avviser som grep – før du har evalueringapå bordet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg meiner viskal gå til både evalueringa og inn i 2010 med eit ope sinn.Eg er nok fyrst og fremst oppteken av kva som bør gjerast,meir enn kva som ikkje bør gjerast. Og eg synest det erveldig interessant det som ein no prøver ut, med mindrebruk av kontraktar i alle fylke.

Trine Skei Grande (V): Fremskrittspartiet sa – i etspørsmål her i dag som dere ikke imøtegikk – at etterslepetbare øker når det gjelder veivedlikehold. Samtidig påpe-ker både denne statsråden og den forrige statsråden at dethar vært en enorm økning av pengebruken på det sammeområdet. Er vi helt på ville veier, bokstavelig talt, når detgjelder pengebruken, hvis det er slik at etterslepet øker ogpengebruken – noe statsrådene skryter veldig av – økerveldig? Hvor er hullet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Om vedlikehal-det har auka eller ikkje, trur eg dei ved sida av meg måsupplera meg på.

Det som eg har understreka, er at ein skal ha kontrollmed vedlikehaldsetterslepet. Og tala talar for seg i forholdtil vedlikehald i budsjettet, for 2006 og for 2007. Altså frå2006 er det ein auke på …

Trine Skei Grande (V): Det er ingen kunst å brukemer penger, kunsten er å få til mer for de pengene manbruker.

StatsrådMagnhild Meltveit Kleppa: Ja. Vi har fått tilmeir vedlikehald for dei pengane, lat det ikkje vera nokontvil om det. Men om etterslepet har auka – det er faktiskpå dette feltet eit eige prosjekt som skal bringa det fram,for der er tala usikre.

Terje Moe Gustavsen: Hvis jeg får føye til litt: Detsom åpenbart har skjedd de siste årene, er at driftskostna-der har økt. Jeg skal ikke gå inn i en lang analyse, mendet har bl.a. blitt et mer komplekst veinett. I henhold tilde klare direktivene vi har fra Samferdselsdepartementet,skal driften, med andre ord trafikksikkerhet m.m., prio-riteres på denne budsjettpost og vil få konsekvens forvedlikeholdet. Når det gjelder vedlikeholdet, har vi altsåikke maktet å styrke det i den takt som økte bevilgnin-ger har medført, men på noen områder har det vært enviss styrking, bl.a. i fjor, ikke minst takket være tiltaks-pakken på asfaltsiden. Men vi skal altså inn i en nær-

mere analyse av flere forhold knyttet til vedlikehold ogvedlikeholdsetterslep.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Når du seier atvegnettet har blitt meir komplisert, handlar det både ombreiare vegar, det handlar om tunnelar – til og med nokreundersjøiske – og litt forskjellig anna.

Trine Skei Grande (V): Takk.

Møtelederen: Da er det lagt inn 5 minutter til oppklar-ende spørsmål. Jeg gjør innstendig oppmerksom på at detmå stilles korte spørsmål, og vi må få veldig korte svar,for det er 5 minutter totalt.

Da er det først Øyvind Vaksdal og deretter MaritNybakk.

Øyvind Vaksdal (FrP): Mener samferdselsministerenat det er mulig å oppfylle Stortingets forutsetninger om tra-fikksikkerhet og framkommelighet innenfor de budsjette-ne Regjeringen har levert? Viser ikke erfaringene at detteer umulig?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er fornøgdmed at dei årlege budsjetta har auka, men det kan ikkjevera tvil om at med meir pengar kunne det ha vore utførtendå meir vedlikehald.

Møtelederen: Da er det Marit Nybakk – vær så god.

Marit Nybakk (A): Takk, leder.Med utgangspunkt i kollega Syversens kommentar om

jernbanen, kunne det vært fristende å stille statsrådenspørsmål, om oppsplittingen av NSB og Jernbaneverket eret problem i seg selv. Men det er ikke tema her.

Det har i flere dokumenter fra departementet, bl.a. ibudsjettproposisjonen for 2007, vært antydet besparelserpå mellom 580 mill. kr og 850 mill. kr årlig på grunn avkonkurranseutsettingen av Vegvesenets drift. Spørsmåleter: Er dette riktig? Og hvis det er riktig, har denne på-ståtte besparelsen i virkeligheten redusert standarden påveivedlikeholdet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er vel ògeit tema som det har vore noko ulikt syn på. Det som erheilt sikkert, er at dette er òg eit tema som Dovre Groupser på. Så har du, Ola Brattegard, ei tilføying – eg skjønarikkje kva du har skrive her. Du skriv veldig tydeleg, mendu skal få lov til å seia det sjølv.

Ola Brattegard: Det anslaget som har vore presenterttidlegare, var jo ut frå den prisutviklinga som ein såg påfunksjonskontraktane den første tida. Om det nye nivåetblir nivået framover, reduserer jo det effektiviseringsge-vinsten som tidlegare har vore anslått.

Møtelederen: Da er det Per-Kristian Foss, deretterHallgeir H. Langeland.


*272010

Per-Kristian Foss (H): To korte spørsmål – gjerne tilBrattegard: Ville vi ikke hatt kostnadsøkning hvis vi haddehatt den gamle modellen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Vil du svara pådet, Brattegard?

Ola Brattegard: Det som ein ser no, er at etter at pri-sane gikk ned dei første åra, er prisane no komne opp påomtrent det nivået som ein hadde før utskiljinga …

Per-Kristian Foss (H): Ja, det har jeg skjønt. Men detvar ikke spørsmålet.

Møtelederen: Neste er Hallgeir H. Langeland, vær sågod.

Per-Kristian Foss (H): Jeg vil be om å få svar på spørs-målet, i hvert fall. Jeg spurte: Ville vi hatt en slik kost-nadsutvikling dersom vi hadde hatt den gamle modellen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Der er jo svaretat vi har hatt ei anna utvikling, om vi ser det over lengretid. Fyrst var det ein auke i administrasjonen i Statens veg-vesen, så ein reduksjon på 35 pst. i forhold til anbodet, også ein solid auke, slik at i sum er kostnadene større – ogutover prisvekst – i forhold til 2003.

Per-Kristian Foss (H):Men det er det vel på alle andreområder i samfunnet også?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ja, men her hardet ei spesiell grunngjeving, sidan ein går ned på 35 pst.og så går ein seinare opp på både 40 pst. og over 40 i auke.

Møtelederen: Da er det Hallgeir H. Langeland tiloppfølgingsspørsmål.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er for så vidt litt omdet same. Ein ser jo at ein har hatt tru på det å splitta oppVegvesenet, NSB osv. i fleire einingar, men det gjer òg atein får ein konflikt om kven som då er ansvarleg for uliketing, som ein ser bl.a. i samband med togkaoset, der einskylder på kvarandre – og som dei tidlegare regjeringanepå ein måte har stått for. Men spørsmålet mitt er då: Erhovudutfordringa no organisatorisk eller økonomisk nårdet gjeld å rydda opp i problema knytte opp mot veg- ogvedlikehaldssida – eller er det begge delar?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Der tenkjer egat det handlar om begge delar. Det handlar jo om å ha

så stor grad av tydelegheit som mogleg, altså klare krav,klar rapportering til Statens vegvesen ifrå departementetsi side. Og så kan vi ikkje lausriva dette frå dei årlegebudsjetta. Det er klart dei har betydning.

Møtelederen: Takk for det.Da er tiden for oppfølgingsspørsmål omme, og det

er lagt opp slik at statsråden kan få 5 minutter til åoppsummere, hvis hun ønsker det. Vær så god, statsrådKleppa.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Då vil eg allerfyrst takka for moglegheita til å koma her og følgje opprapporten frå Riksrevisjonen på denne måten. Eg vil ògtakke for gode spørsmål.

31. mars blir ein viktig dag for det som heiter driftog vedlikehald, for då kjem etter planen Dovre Groupsin rapport. Der er det f.eks. stilt følgjande spørsmål:Står innhaldet i forhold til oppgåva som skal utførast?Er det spesifikke krav til utføringa? Er risikofordelin-ga mellom Statens vegvesen og entreprenør hensiktsmes-sig? Korleis blir kontrakten følgt opp frå Statens vegvesensi side med omsyn til kontroll og sanksjonar? Er kon-trakten sitt økonomiske, geografiske og tidsmessige om-fang optimalt? Og eventuelt andre moment som kan habetydning.

Vi har Riksrevisjonens rapport, vi har det arbeidet somfrå før er gjort frå departementet si side overfor Statensvegvesen og vice versa. Vi har spørsmål og engasjementfrå Stortinget si side, og så har vi i tillegg denne rappor-ten. Så då vil vi få ei eiga – og unik – moglegheit til påbreiare basis å setja søkjelyset på drift og vedlikehald avvegane våre.

Så kan ikkje eg forskottera kva som kjem i denne rap-porten, og eg kan jo heller ikkje einsidig seia at vi skalfølgja opp alt som kjem der, men eg trur at den blir eingod reiskap. Eg registrerer frå før av at her er eit sterktengasjement frå alle parti når det gjeld samferdselssekto-ren, når det gjeld tog, som nokon så vidt har vore inne påi dag, men òg når det gjeld veg – når det gjeld nye vegar,men òg når det gjeld drift og vedlikehald. Så eg ser framtil å dukka enno djupare inn i dette temaet og følgja oppoverfor Stortinget.

Takk skal de ha.

Møtelederen: Takk for det, og takk for dine bidrag idenne åpne kontrollhøringen. Høringen er med dette slutt,og jeg vil takke alle som har deltatt. Komiteen skal fort-sette sitt arbeid med saken og bruke de opplysningene ogsynspunktene som har kommet frem under høringen, i sittvidere arbeid med innstillingen til Stortinget.

Høringen slutt kl. 12.11.


*28 2010

Innst. 155 S · Innst. 155 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og...

Documents

Transcript of Innst. 155 S · Innst. 155 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og...