Kontrollutvalget Sekretariatet

Adresse: Kontrollutvalgstjenester Kjetil Solbrækken Studievegen 7, 2815 Gjøvik Tel. 995 77 903, e-post: kjetil@kontrollutvalget.no

Gjøvik, 7. mars 2018. J.nr./referanse: 02-18/ST/ks

KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli, nestleder (BL) Haakon Andreas Alm (H) Truls Wadd (Ap) Anne-Grethe Henriksen (Ap)

Kopi av innkallingen er sendt: • Ordfører og rådmann • Hedmark Revisjon IKS

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Det innkalles herved til møte i kontrollutvalget:

Dato: Torsdag 15. mars 2018 Tid: Kl. 0830 – ca. 1500 Sted: Møterom 421, rådhuset Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter. Vedlegg til sak 12/2018 (orientering om status i personalsak/varslingssak) inneholder personopplysninger som er unntatt fra offentlighet. Sakspapirene i denne saken er derfor kun sendt ut pr. post.

Eventuelt forfall til møtet bes meddelt snarest til undertegnede på telefon/sms til 995 77 903, eller e-post kjetil@kontrollutvalget.no

Deltakelse fra andre i møtet:

• Rådmannen/administrasjonen deltar slik i møtet:

Sak 11/2018 – Kommunens varslingsrutiner og praktiseringen av disse: Virksomhetsleder jus/politisk sekretariat Erik Sletner orienterer.

Sak 12/2018 – Orientering om status i personalsak/varslingssak: Rådmann Stein Erik Thorud og virksomhetsleder jus/politisk sekretariat Erik Sletner orienterer.

Sakene er satt opp til behandling kl. 0900.

Fra kontrollutvalgets sekretariat deltar undertegnede og Ole Kristian Rogndokken. Med hilsen For leder i kontrollutvalget

Kjetil Solbrækken utvalgssekretær

KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE

SAKSLISTE

FOR MØTE I STANGE KOMMUNE

Torsdag 15. mars 2018 kl. 0830. (Rom 421, rådhuset)

SAK NR. 10/2018 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 25.01.2017 SAK NR. 11/2018 KOMMUNENS VARSLINGSRUTINER OG PRAKTISERINGEN

AV DISSE SAK NR. 12/2018 ORIENTERING OM STATUS I PERSONALSAK /

VARSLINGSSAK SAK NR. 13/2018 VARSLING OG VARSLINGKANALER SAK NR. 14/2018 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2017 SAK NR. 15/2018 FORUNDERSØKELSE: OPPFØLGING AV POLITISKE

VEDTAK

SAK NR. 16/2018 KONTROLLUTVALGSKONFERANSEN 2018 SAK NR. 17/2018 REFERATSAKER

Gjøvik, 7. mars 2018. For utvalgsleder

Kjetil Solbrækken

utvalgssekretær Kopi til orientering: - Stange kommune v/ordfører, rådmann, økonomisjef og vararepresentanter til kontrollutvalget - Hedmark Revisjon IKS

1

SAK NR. 10/2018

Stange kommune

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 25.01.2018 Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 15.03.2018 Kjetil Solbrækken (sekr.) Nei

Saksdokumenter: Vedlagt: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 25.01.2018 Vedlegg 1

FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den 25.01.2018 godkjennes.

SAKSOPPLYSNINGER: Møteprotokoll fra siste møte legges herved frem til formell godkjenning. Hedmark Revisjon IKS v/daglig leder Morten Alm Birkelid har meldt inn at det var en feil i protokollen mht. hans deltakelse. I utsendt protokoll fremgikk at han deltok under sakene 3 og 4. I endelig protokoll fremlagt til formell godkjenning fremgår i tillegg at han deltok under sakene 1 og 2.

1

MØTEPROTOKOLL

KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE

Torsdag 25. januar 2018 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 – 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli, nestleder (BL) Truls Wadd (Ap) Anne-Grethe Henriksen (Ap) Følgende medlem hadde meldt forfall: Haakon Andreas Alm (H) Følgende varamedlem møtte: Ingen (pga. sent forfall) Ellers møtte: Fra administrasjonen: Kommunalsjef Frode Haugan (sak 02/18) og leder for flyktningetjenesten Bente Habberstad Ryen (sak 05/18). Fra Hedmark Revisjon IKS: Daglig leder Morten Alm Birkelid (sakene 01/18 - 04/18). Sekretariatet: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Kommunestyret v/ordfører, varaordfører, rådmannen m.fl., kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer, Hedmark Revisjon IKS, Hamar Arbeiderblad og Stangeavisa. Utvalgsmøtet ble satt kl. 0830 med Trond Vangen som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent.

Til behandling: SAK NR. 01/2018 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.12.2017

Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den 04.12.2017 godkjennes.

SAK NR. 02/2018 ORIENTERING OM HÅNDTERING AV TOMTESAK

Fra behandlingen: Saken ble enstemmig besluttet behandlet for lukkede dører, jf. kommunelovens § 31 nr. 2, jf. offentlighetslovens § 13. Kommunalsjef Frode Haugan presenterte saken og orienterte om kommunens håndtering. Følgende ble delt ut og gjennomgått:

• Kartskisse over det aktuelle området • Vedtatt reguleringsplan for området (vedtatt i kommunestyret)

2

Korrespondanse mellom kommunen og privatperson i saken ble gjennomgått/referert.

Vedtak, enstemmig: 1. Tomten er en del av reguleringsplanen for området

(Navneberget – trinn 3) som ble vedtatt av kommunestyret den 22.11.2017. På grunn av problematisk beliggenhet mht. fall i forhold til vann/avløp for området besluttet kommunen, etter en lengre prosess, at tomten ikke egnet seg til utbygging. Tomten ble derfor ikke lagt ut for salg.

2. Kontrollutvalget har registrert at det foreligger relativt

omfattende kommunikasjon mellom kommunen og en privatperson som ønsket å kjøpe tomten dersom den ble klargjort for salg. Kontrollutvalget har merket seg at det stilles spørsmål om saksbehandlingen, etterlevelse av forvaltningslovens regler mht. svarfrister, muntlige signaler/lovnader underveis i prosessen og forskjellsbehandling mellom privatpersoner og entreprenører.

3. Med bakgrunn i sakens dokumenter og gjennomgang av

kommunikasjonen mellom partene mener kontrollutvalget at kommunen i all hovedsak har håndtert saken på tilfredsstillende måte.

4. Kontrollutvalget mener saken reiser flere problemstillinger

som bør følges opp på generelt grunnlag. Rådmannen oppfordres derfor til å se nærmere på følgende innenfor byggesak:

- Rutiner for journalføring av e-post direkte til

saksbehandlere. - Rutiner for dokumentasjon og journalføring av muntlige

henvendelser og samtaler (telefonsamtaler, sms og møter).

- Rutiner for å sikre at e-post direkte til saksbehandler blir besvart innen forvaltningslovens frister?

- Rutiner for bruk av automatisk svar ved fravær / ferieavvikling.

- Rutiner som sikrer at avsender av e-post til saksbehandlere blir gjort oppmerksom på kommunens behandling mht. journalføring.

SAK NR. 03/2018 HEDMARK REVISJON IKS: SAMMENLIGNING AV

REVISJONSKOSTNADER («BENCHMARKING») OG UTVIKLING AV SELSKAPET

Fra behandlingen: Hedmark Revisjon IKS ved daglig leder Morten Alm Birkelid orienterte og svarte på spørsmål.

3

Vedtak, enstemmig: 1. Sammenligning av kommunens revisjonskostnad med andre kommuner tas til orientering.

2. Kontrollutvalget har merket seg at kommunens kostnader til revisjon av kommuneregnskapet (regnskapsrevisjon) ligger noe over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Kontrollutvalget tar til orientering at revisjonsselskapet arbeider med analyse av årsakene til forskjellene med tanke på effektivisering og kostnadsreduksjon.

3. Daglig leders orientering om utviklingen i selskapet tas til orientering.

SAK NR. 04/2018 STATUSRAPPORT OG AVREGNING 2017 – HEDMARK

REVISJON IKS

Fra behandlingen: Hedmark Revisjon IKS ved daglig leder Morten Alm Birkelid orienterte presenterte statusrapporten og svarte på spørsmål.

Vedtak, enstemmig: Statusrapport og avregning for 2017 fra Hedmark Revisjon IKS

tas til orientering.

SAK NR. 05/2018 INTEGRERINGSARBEIDET I STANGE KOMMUNE:

STATISTIKK OG RAPPORTERING

Fra behandlingen: Leder for flyktningetjenesten Bente Habberstad Ryen presenterte statistikk og resultater for Stange kommune. Følgende ble særskilt presentert: a) Statistikk/mål 2016/2017:

• 2016: 53 % i arbeid/høyere utdanning (10 personer i grunnlaget)

• 2017: 54,5 % i arbeid/høyere utdanning (44 personer i grunnlaget)

• Målsetting 2018: 80 % i arbeid/høyere utdanning b) Resultater fra prosjekt – Kommunale utviklingsmidler IMDi

(prosjektperiode 2015-2017) c) Norskresultater des. 2017

Vedtak, enstemmig: 1. Presentasjon av statistikk for integreringsarbeidet i Stange

kommune tas til orientering. 2. Med bakgrunn i presentasjonen har kontrollutvalget inntrykk

av at kommunen jobber godt med integrering av flyktninger.

4

SAK NR. 06/2018 DET KOMMUNALE RISIKOBILDET FOR 2016-2020 (RAPPORT FRA KS / DELOITTE)

Fra behandlingen: Utvalgssekretær presenterte rapporten.

Vedtak, enstemmig: 1. Rapporten «Det kommunale risikobildet 2016-2020 tas til orientering.

2. Undersøkelsen viser at kontrollutvalgene i sine planer i stor grad (24,9 %) ønsker evaluering av kvalitet på tjenester, men at svært få (2,8 %) av gjennomførte revisjoner rettes mot dette. På den andre siden viser undersøkelsen at langt flere forvaltningsrevisjoner enn planlagt rettes mot regeletterlevelse (58,2 % mot planlagt 19,7 %).

3. Med bakgrunn i rapporten vil kontrollutvalget ta initiativ til

dialog med revisor/Hedmark Revisjon IKS om hvordan man kan sikre at en større andel av forvaltningsrevisjonene rettes mot kvalitet på tjenester. Det kan også være aktuelt å drøfte økt andel av revisjoner rettet mot produktivitet og måloppnåelse.

SAK NR. 07/2018 VURDERING AV FORUNDERSØKELSE: HIAS IKS

Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget støtter forslaget fra kontrollutvalget i

Ringsaker kommune om å gjennomføre en felles forundersøkelse av HIAS IKS i regi av kontrollutvalgene i de fire eierkommunene.

2. I tillegg til aktuelle tema/problemstillinger som fremkommer

i kontrollutvalgets plan for selskapskontroll 2016-2019 bes om at også følgende vurderes/tas med i forundersøkelsen av HIAS IKS:

- Erfaringer fra tidligere gjennomført selskapskontroll i HIAS IKS (fra 2007).

- Kvalitet på selskapets tjenester.

SAK NR. 08/2018 TILSYNSRAPPORT FRA HELSETILSYNET:

TJENESTETILBUDET TIL ROP-PASIENTER

Vedtak, enstemmig: 1. Helsetilsynets rapport fra tilsyn med om tjenestetilbudet til brukere over 18 år med psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblem (ROP-brukere), tas til orientering.

2. Kontrollutvalget har merket seg Helsetilsynets avvik om at «Stange kommune har ikke sikret, gjennom systematisk styring og kontroll, at ROP-brukernes rettsikkerhet ivaretas, fordi det ikke differensieres mellom tilfeller der det er krav

5

om vedtak og tilfeller hvor dette ikke er nødvendig». 3. Kontrollutvalget vil vurdere å følge opp tilsynet med fokus

på læring og forbedring når det har gått en tid. Eventuell prioritering av dette drøftes nærmere som en del av sak i kontrollutvalget om vurdering av oppfølging av eksterne tilsyn (jf. vedtak om dette i kontrollutvalgets møte 6/11-17, sak 59/17).

SAK NR. 09/2018 REFERATSAKER

Fra behandlingen: 1. Invitasjon til sekretariatskonferanse 20.-21. mars 2018 2. Leder an i kampen mot useriøse aktører (KS-artikkel 23.11.2017) 3. Diverse avisartikler 4. Neste møte: Tidspunkt/saksliste

Som en del av saken orienterte utvalgsleder om mottatt kopi av e-post av 24.01.2018. Saken ble lukket i forbindelse med denne orienteringen, jf. kommunelovens § 31, jf. offentlighetslovens § 13.

Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering.

Stange, 25. januar 2018. _________________________ Trond Vangen leder

RETT UTSKRIFT: Stange, 25. januar 2018.

Kjetil Solbrækken utvalgssekretær

NESTE MØTE Dato: Torsdag 15. mars 2018 Tidspunkt: Kl. 0830 Aktuelle saker:

• Ytringsfrihet og varsling (ny veileder fra KS) • Varslingsrutiner og praktisering av disse i Stange kommune • Personalsak – status (KU-sak 54/17) • Vurdering av kontrollutvalget som varslingskanal

6

• Barnevernet: Ansattes arbeidsmiljø, tillit og omdømmebygging (KU-sak 18/17)

• Kontrollutvalgskonferansen 2018 • Oppfølging av politiske vedtak Saker til senere oppfølging: • Mobbing i skolen (KU-sak 55/17, første kvartal 2018) • Informasjonssikkerhet og ny personopplysningslov (KU-sak 54/17, første

kvartal 2018) • Byggesaksavdelingen - tema: tilsyn og internkontroll (KU-sak 10/17,

oppfølging utsatt til våren 2018) • Oppfølging av to revisjonsrapporter fra 2014 vedr. innkjøp • Oppfølging av tiltak etter Helsetilsynets rapport om legemiddelhåndtering

mv (KU-sak 03/17) - 1. halvår 2018 • Presentasjon av eiermeldingen del 1 og del 2 og status for

eierskapssekretariatet (KU-sak 37/17, KU-sak 11/17) - 1. halvår 2018 • Presentasjon av intern evaluering vedr. tjenestetilbudet til

funksjonshemmede (KU-sak 13/16) • Internkontroll:

Overordnet internkontroll – rådmannens ansvar for «betryggende kontroll» (KU-vedtak sak 07/14)

Praktisk integrering av risikovurderinger (KU-sak 11/16) Gjennomførte risikovurderinger på tjenestenivå (KU-sak 11/16)

• Kommunens tjenestebiler – oppfølging av kommunestyrets forutsetninger om innsparinger (KU-sak 66/16)

• Det kommunale risikobildet (rapport fra KS/Deloitte) • Oppfølging av revisjonsrapport Barnevern fra 2017 (KU-sak 60/17, jf.

k.sak) Bestillinger til sekretariatet: • Oppfølging av politiske vedtak (KU-sak 59/17) • Eksterne tilsynsrapporter - kartlegging (KU-sak 59/17 og sak 08/18). • Løpende risikoanalyser – presentasjon av utvalgte kommuneanalyser (KU-

sak 59/17) Årlige saker: • Årsrapport 2016 – virksomhetenes egenbeskrivelse • Presentasjon av kommunens KOSTRA-hefte (høsten) Bestilte oppdrag fra Hedmark Revisjon IKS (forvaltningsrevisjon mv): • Forvaltningsrevisjonsprosjekt: Tidlig innsats og spesialundervisning (KU-

sak 56/17) • Forundersøkelse HIAS IKS (betinget av enighet mellom 4 kontrollutvalg) • Dialog med revisor om forundersøkelser og fokus på tjenestekvalitet,

produktivitet og måloppnåelse (KU-sak 06/18)

Møteplan kontrollutvalget 2018: • Torsdag 25.01. 2018 kl. 0830 • Torsdag 15.03. 2018 kl. 0830 • Torsdag 03.05. 2018 kl. 0830 (årsregnskap) • Torsdag 21.06. 2018 kl. 0830 • Torsdag 06.09. 2018 kl. 0830 • Tirsdag 16.10. 2018 kl. 0830 • Torsdag 15.11. 2018 kl. 0830 • Mandag 17.12. 2018 kl. 0830

1

SAK NR. 11/2018

Stange kommune

KOMMUNENS VARSLINGSRUTINER OG PRAKTISERINGEN AV DISSE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 15.03.2018 Kjetil Solbrækken Nei

Saksdokumenter:

1. Varslingsrutiner – Stange kommune 2. Må forbedre sine varslingsrutiner (artikkel i Kommunal Rapport

torsdag 01.03.2018) 3. Hva er varsling? (kronikk i Morgenbladet 26.01.2018 av Birthe

Eriksen, medlem av varlingsutvalget) 4. Forslag til etiske retningslinjer i Stange kommune (saksprotokoll og

saksfremlegg i formannskapets sak 02/2018) 5. Ytringsfrihet og varsling – veileder for kommuner og

fylkeskommuner (revidert utgave, september 2017)

Ikke vedlagt Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Ikke vedlagt

FORSLAG TIL VEDTAK:

SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn / oppsummering: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalget den 03.04.2017 (sak 19/2017: Fafo-rapport «Varsling og ytringsfrihet i norsk næringsliv 2016»). Kontrollutvalget fattet vedtak om å følge opp temaet overfor rådmannen der det bes om presentasjon av kommunens varslingssystem og praktiseringen av dette. Vedtaket ble stadfestet i kontrollutvalgets møte den 22.06.2016 i forbindelse med planlegging av saker i kontrollutvalget høsten 2017 (KU-sak 34/17). Med bakgrunn i vedtaket er rådmannen invitert til å orientere.

2

Ytringsfrihet og varsling var også tema i kontrollutvalgets møte den 04.12.2017 der veilederen Ytringsfrihet og varsling – veileder for kommuner og fylkeskommuner fra Kommunenes Sentralforbund ble presentert. I forbindelse med saken fattet kontrollutvalget slik vedtak:

Veilederen legges til grunn for kontrollutvalgets dialog med rådmannen omkring temaene, jf. kontrollutvalgets vedtak i sak 19/2017.

Saken legges frem uten forslag til vedtak. Arbeidstilsynet: Skjerper tilsynet med kommunene I artikkel i Kommunal Rapport den 01.03.2018 kommer det frem at Arbeidstilsynet skjerper kontrollen også i kommunene etter at strengere krav ble innført i fjor. Artikkelen følger vedlagt saken (se vedlegg 2). Nye regler om varsling fra 1. juli 2017 Kilde: Sands.no Nye regler for varsling i arbeidslivet trådte i kraft 01.07.17, og er nedfelt i Arbeidsmiljølovens nye kapittel 2A. Det som er nytt er at alle virksomheter med 5 ansatte eller mer skal ha skriftlige varslingsrutiner, og at innleide ressurser også omfattes av regelverket. Arbeidsgivers plikter etter dagens regler videreføres for øvrig i dette nye kapittelet. Varslingsrutine For bedrifter med 5 ansatte eller mer er det nå krav til en skriftlig varslingsrutine, mot tidligere plikt til kun å legge til rette for varsling av kritikkverdige forhold og behovsvurdering. I tillegg til å være skriftlig nedfelt skal rutinene inneholde en oppfordring om å varsle om kritikkverdige forhold, vise fremgangsmåte for varsling, arbeidsgivers fremgangsmåte for mottak, samt hvordan varselet følges opp. Varslingsrutinen skal også ligge lett tilgjengelig og være kjent for alle ansatte. Innleide Loven utvides til også å omfatte innleide ressurser. Disse har også samme lovfestede vern mot gjengjeldelse fra både egen arbeidsgiver og fra innleier. Anonymitetsbeskyttelse for varslere Det innføres en regel i loven om anonymitetsvern for varsling som skjer til offentlig myndighet. Dette innebærer at myndighetene vil ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem. Taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Det er antatt fra lovgivers side at anonymitet vil bidra til at flere arbeidstakere vil våge å varsle offentlig myndighet om kritikkverdige forhold. HVA ER VARSLING? (kilde: Arbeidstilsynets hjemmeside, http://www.arbeidstilsynet.no)

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

3

Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:

• Lover og regler. • Virksomhetens retningslinjer. • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt.

Arbeidstakers rett til å varsle

Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra.

Forsvarlig fremgangsmåte ved varsling

Det følger av loven at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig.

I et godt arbeidsmiljø er det en lav terskel for å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig håndteres kritikk og uenighet på en saklig og ryddig måte. Åpenhet på arbeidsplassen viser en sunn bedriftskultur som både virksomheten og de ansatte er tjent med.

Virksomheten skal ha utarbeidet rutiner for intern varsling eller sette i gang andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling ved kritikkverdige forhold. Arbeidstaker skal varsle i henhold til disse rutinene, med mindre det er forhold som gjør at intern varsling ikke er hensiktsmessig.

Påstander om kritikkverdige forhold kan være en belastning både for den eller de det varsles om, for virksomheten og kolleger samt miljøet på arbeidsplassen. Mange opplever også det å varsle om kritikkverdige forhold som en belastning for seg selv.

Det anbefales derfor at du søker rådgivning, gjerne hos Arbeidstilsynet, tillitsvalgt eller advokat, før du eventuelt går til det skritt å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Arbeidstaker bør spørre seg selv:

• Har jeg grunnlag for kritikken? • Hvordan bør jeg gå frem? • Hvem bør jeg si fra til?

Arbeidsgiver kan ikke påberope seg forsvarlighetskravet for å beskytte eller skjule straffbar, lovstridig, uetisk eller skadelig virksomhet. Etter loven er det arbeidsgiver som har bevisbyrden ved påstand om at framgangsmåten ved varsling ikke har vært forsvarlig.

Det skal ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger med hensyn til valg av fremgangsmåte.

Arbeidstaker kan også si fra til tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstaker har alltid rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Eksempler på slike myndigheter er Arbeidstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet.

4

Vern mot gjengjeldelse

Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.

Hvis fremgangsmåten ikke er forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke at en gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig. Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet.

Oppreisning og erstatning

Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning for økonomisk tap må eventuelt kreves gjennom rettsapparatet. Dersom arbeidstaker blir oppsagt eller avskjediget på grunn av varslingen kan det kreves erstatning etter de erstatningsregler som gjelder.

Arbeidsgivers plikt til å legge til rette for varsling

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. Arbeidsgiver skal aktivt bidra til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid.

Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold.

Det skal vurderes om arbeidstakerne skal ha en fast rutine eller fremgangsmåte å forholde seg til når alvorlige kritikkverdige forhold skal tas opp. En slik rutine vil for det første gi de ansatte et signal om at det er ønskelig at de sier fra. Det vil dessuten gi de ansatte veiledning i hvordan de skal gå frem og trygghet for at de følger en akseptert fremgangsmåte.

Med rutiner for intern varsling menes retningslinjer, instrukser, reglement med mer, som angir virksomhetens etiske plattform, hvem det kan varsles til, hvordan varslingsmeldinger skal håndteres osv.

Se ellers brosjyren "Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen" som kan lastes ned i menylinjen oppe til høyre.

Hva slags tiltak skal settes i verk?

Loven sier ikke noe konkret om hva slags tiltak som skal settes i verk. Dette må tilpasses behovet og situasjonen i den enkelte bransje og virksomhet.

Tillitsvalgte/verneombud skal trekkes inn i arbeidet med å vurdere behovet for tiltak og ved utarbeidelse og gjennomføring av konkrete tiltak.

Eksempler på tiltak som kan fremme åpenhet og god kommunikasjon i virksomheten:

• Møteplasser med tid og muligheter til å delta • Åpenhet rundt normer og verdier

5

• Diskusjon om hvordan intern kritikk bør håndteres • Spørsmål knyttet til ytringsfrihet og varsling tas opp i møter, foredrag, intern avis

eller lignende • Informasjon om varsling og regelverket • Dersom kritikkverdige forhold problematiseres eller avdekkes, må det fokuseres på

saken og ikke på den som sier fra • En ledelse som er tilstedeværende, tilretteleggende og aktiv, og som viser tydelig et

ønske og en vilje til åpenhet • Medvirkende og aktiv vernetjeneste/tillitsvalgte • Rutiner for intern varsling

6 · TORSDAG 1. MARS 2018 KOMMUNAL RAPPORT

KOMMUNEØKONOMI

Åpner for å bli lenger i RobekEn av de potensielle ordfører-kandidatene til Halden Ap i neste års valg, sier til Halden Arbeiderblad at kommunen ikke bør skynde seg ut av svar-telista Robek.

– Hvis vi bruker litt mer tid, må vi ikke kutte så grassalt i tjenestetilbudet. Det vil være bedre for oss alle. Det er heller ikke sånn at vi kan åpne krane-ne etter Robek, sier Linn Laup-sa til avisa.

Halden er ventet å komme ut av Robek neste år, etter at kommunen de to siste årene har hatt store driftsoverskudd.

SOSIALHJELP

Utgiftene mer enn dobletUtbetalingene til økonomisk sosialhjelp er doblet i Hitra det siste året, melder avisa Hi-tra-Frøya.

Mens det i 2016 var utbeta-linger for 1,7 millioner kroner, ble det betalt ut 3,5 millioner kroner i fjor.

– Dette er en økonomisk stor utfordring for komiteen å håndtere innenfor gitte ram-mer. Det vil bli arbeidet aktivt med å søke å ta tak i årsaksfor-holdene til veksten i 2018, her vil naturlig både formannska-pet og kommunestyret bli in-volvert, kommenterer Torfinn Stub (V) som leder helse- og omsorgskomiteen i kommu-nen.

JUS

Blir ikke inhabil av frimureriIfølge KS Advokatene er det å være frimurer ikke nok for at en kommunal leder skal bli in-habil når det dukker opp saker med andre frimurere, skriver Vesterålen Online.

Diskusjonen har gått i Sort-land, hvor teknisk sjef og en konsulent begge er frimurere. Rådmann Randi Gregersen ga oppdraget om å utrede habili-teten til KS Advokatene.

«At to personer er medlem i samme frimurerlosje vil følge-lig ikke i seg selv skape inhabi-litet. Hvorvidt inhabilitet inn-trer vil måtte bero på en brede-re vurdering av karakteren av forholdet mellom de to perso-nene», heter det i vurderingen fra KS advokatene.

ØKONOMI

Slepp gebyr for faktura på papirInnbyggarar i Fitjar skal ikkje måtte betale for å få ein faktura på papir, har formannskapet vedteke. Rådmannen meinte kommunen burde ha eit slikt gebyr, men saka vart trekt etter diskusjon i det politiske orga-net, skriv avisa Sunnhordland.

I staden skal kommunen sei-nare diskutere korleis kommu-nen kan spare pengar på ulike tiltak.

— Det kan til dømes vera kor ofte ein sender ut faktura eller om det er høve til å slå saman kommunale krav på same fak-tura, seier assisterande råd-mann Svein Dale Soleng til Sunnhordland.

Må forbedre sine varslingsrutinerSkien kommune har hatt Arbeidstilsynet på besøk og må for-bedre varslingsrutinene sine. Andre kommuner gjennomgår rutinene fordi MANGLER ER AVDEKKET eller på grunn av meetoo-kampanjen.

Tilsynet i Skien kom i stand et-ter en varslingssak fra tre ansatte innen helse og velferd der varslet ble sendt til flere mottakere, der-iblant Arbeidstilsynet.

I forbindelse med tilsynet ble rapporten kommuneadvokaten hadde skrevet om varslingssa-ken, samt kommunens skriftli-ge rutiner, innhentet. Arbeids-tilsynet fant at rutinen mangler beskrivelser av hvordan et var-sel skal behandles og følges opp, hvordan arbeidsgiver skal sikre habilitet i saksbehandlingen og på hvilken måte arbeidsgiver skal sikre nødvendig undersøkelse og kontradiksjon i saken.

Nye rutiner før sommeren– Vi er enig i Arbeidstilsynets kri-tikk. Arbeidet med å endre vars-lingsrutinen var allerede i gang etter en forvaltningsrevisjon i fjor, der kontrollutvalget anbe-falte forbedringer, sier rådmann Ole Magnus Stensrud.

Han sier at det ikke ble avdek-ket mangler i behandlingen av den konkrete varslingssaken.

– Den ble behandlet av kom-muneadvokaten som konkluder-te med at dette ikke var en reell varslingssak, og at oppfølgingen var riktig, sier Stensrud.

Planen er å behandle nye ruti-ner i partssammensatt utvalg før sommeren, opplyser han. Innen den tid skal dessuten administra-sjonen rapportere til bystyret om hvordan forvaltningsrapporten er fulgt opp.

En endring som rådmannen regner med vil komme, er at varslingsmottaket får en bredere sammensetning. Det består i dag kun av kommuneadvokaten.

Mange kommuner er i gang med å revidere sine varslingsruti-ner for tiden, av flere grunner. Det skyldes både innskjerpinge-ne i arbeidsmiljølovens bestem-melser om varsling som ble inn-ført i fjor sommer, meetoo-kam-panjen, og at konkrete varslings-saker har avdekket behov for bedre rutiner. For eksempel har mange kommuner varslingsruti-ner som ikke beskriver hvordan varsler mot toppledelsen skal be-handles.

Søgne kommune vedtok ny-lig nye rutiner, etter at saken har vært behandlet i et års tid, med mye politisk debatt.

Kommunen har mottatt en rekke varsler, og håndteringen av dem har vært omstridt. To ansatte saksøkte kommunen for gjengjeldelse etter varsling, og de vant fram i Kristiansand ting-rett. Dommen, som kom i janu-ar, fastslo at de to var blitt utsatt

for gjengjeldelse og tilkjente dem 45.000 kroner hver i erstatning.

De reviderte varslingsrutine-ne i Søgne, som til slutt ble ved-tatt enstemmig, innebærer at det opprettes et varslingsmottak med tre representanter; to fra arbeidsgiversiden utpekt av ar-beidsmiljøutvalget og hovedver-neombudet. Utvalget skal i tillegg ha en sekretær uten stemmerett.

Rutinene omfatter nå varsling på rådmannen, folkevalgte og hovedverneombudet.

Det ble vedtatt at rutinene skal evalueres innen utgangen av 2019 i samarbeid med arbeidsta-kerorganisasjonene.

Tar hensyn til meetooMange kommuner har hatt en gjennomgang på grunn av me-etoo-kampanjen, for å sikre at også varsler om seksuell trakas-sering blir behandlet som varsler etter arbeidsmiljøloven.

Én av dem er Frøya kommune. Rådmann Svanhild Mosebakken forteller at det kom spørsmål fra politikerne om kommunens ru-tiner var gode nok. Hun kom til at det er de; slike varsler skal be-handles etter samme rutiner og prosedyrer som andre varsler.

– Spørsmålet om seksuell tra-kassering har også vært tatt opp i lederforumet, og vi sendte dessuten en egen forespørsel til virksomhetslederne om de had-de fått slike varsler. De var ikke kjent med slike saker, sier Mose-bakken.

Ifølge rutinene i Frøya er assis-terende rådmann varslingsmot-taker, og vedkommende skal ta varslet videre til behandling i en varslingsgruppe som består av

assisterende rådmann, personal-sjef og hovedverneombud.

– Hva skjer hvis varslet gjelder rådmannen?

– Da må assisterende rådmann ta dette opp med ordføreren, og vi må kanskje ha en setteråd-mann. Vi er klar over at hele or-ganisasjonen er inhabil hvis et varsel på rådmannen skal be-handles. Dette må vi kanskje ta en ny runde på før vi vedtar re-viderte rutiner, sier Mosebakken.

En rapport fra Fafo som kom i fjor, viste at åtte av ti kommu-ner og fylkeskommuner hadde varslingsrutiner, men at mange av dem var mangelfulle. For ek-sempel har mange rutiner der det ikke framgår at det er ulovlig å møte varsleren med gjengjel-delse, eller hvor det ikke står noe om tilbakemelding til varsleren.

RAGNHILD SVED, 932 87 840

ragnhild@kommunal-rapport.no

ARBEIDSMILJØLOVEN OM VARSLINGSRUTINER

✦ Pålagt for virksomheter med minst fem arbeidstakere.

✦ Rutinene skal utarbeides i samar-beid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte

✦ Rutinene skal være skriftlige og minst inneholde:– oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold,– framgangsmåte for varsling,– framgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling.

✦ Rutinene skal være lett tilgjenge-lig for alle arbeidstakere i virksom-heten.

Skjerper tilsynet med varslingsrutinerArbeidstilsynet har skjerpet sitt tilsyn med varslingsruti-nene også i kommunene etter at strengere lovkrav ble inn-ført i fjor.

Flere kommuner har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å forbedre sine varslingsrutiner, slik Skien fikk nylig fikk varsel om, opply-ser direktør Trude Vollheim i Ar-beidstilsynet.

– Vår oppgave er å veilede i re-gelverket for varsling gjennom til-syn og ved å informere om det-te på våre nettsider og gjennom svartjenesten. Og vi kan altså gi pålegg om å endre varslingsruti-nene, sier Vollheim.

Hun understreker at Arbeidstil-synet ikke har mandat til å gå inn

og behandle konkrete varslings-saker. Dette er arbeidsgivers opp-gave.

Varslere som opplever at de er utsatt for gjengjeldelse, kan ta eventuelt ta opp saken priva-trettslig.

Endringer i arbeidsmiljøloven fra i fjor, stiller strengere og mer konkrete krav til varslingsrutiner i både offentlige og private virk-somheter.

– Vår tilsynsmetodikk er i ho-vedsak risikobasert. Når det gjel-der tilsyn med varslingsrutiner, innebærer det at vi foretar tilsyn i virksomheter der det for eksem-pel har vært flere varslingssaker, forteller Vollheim.

Arbeidstilsynets viktigste opp-gave er likevel veiledning, sier

hun. Vollheim anbefaler kommu-ner og andre å trene.

– Å trene på varslingssaker bør være like vanlig som å holde brannøvelse, slik man gjerne gjør én eller to ganger i året. Dette er spesielt viktig med det omfanget vi nå har sett, både når det gjel-der seksuell trakassering og an-dre varslingssaker.

Varsler om seksuell trakasse-ring kan behandles etter samme rutiner som andre varslingssaker, understreker Vollheim, men hen-nes erfaring er at dette er et ømtå-lig emne å sette på agendaen.

– Man bør snakke om seksuell trakassering. Hvor går grensene? Hvilken ytringskultur skal vi ha? Hvordan skal vi håndtere varsler? Dette bør være tema i alle virk-

somheter.Arbeidstilsynets virksomhet

innen varsling er styrket det sis-te året.

– Vi hadde planlagt en kampan-je mot trakassering innen helse og sosial denne våren. Meetoo-kam-panjen kom oss i forkjøpet, og vi kastet oss rundt og satte i verk en kampanje i samarbeid med Li-kestillingsombudet i forbindelse med julebordssesongen, forteller Vollheim.

Nå jobber Arbeidstilsynet med å bedre samhandlingen og kunn-skapen om varsling innen 14 of-fentlige virksomheter. Ett tiltak er å utforme felles prinsipper for mottak og håndtering av varsler. Disse skal konkretiseres i et opp-legg for e-læring i vår.

Rådmann Ole Magnus Stensrud i Skien forteller at kommunen var i gang med å endre sine varslings-rutiner før Arbeidstilsynet varslet pålegg.

ARKIVFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

1

Kronikk

Morgenbladet 26/1-18

Hva er varsling? Det er innholdet i en ytring som bestemmer hvorvidt den kvalifiserer som varsling. Det er altså loven, ikke varslingsmottaker som definerer hva som er et varsel.

Birthe Eriksen

Advokat, ph.d. og medlem av regjeringens varslingsutvalg

VARSLINGSUTVALGET Det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget skal levere sin NOU i mars, med forslag til endringer i lovregler og systemer som skal sikre et effektivt varslingsinstitutt og varslervern.

Kronikkforfatteren er medlem av utvalget.

De siste 20 årene har varslingsbegrepet fått en ny betydning, som følge av fremveksten av stadig mer regulering og økt oppmerksomhet på ytringsfrihet. Arbeidsmiljøloven gir

2

ingen definisjon av hva et «varsel» eller det «å varsle» er, men beskriver at «arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet».

Selv om den særskilte reguleringen av varsling er begrenset til arbeidstakere, herunder innleide vikarer, så har vi i den senere tid sett at varsling også kan finne sted ved at andre type medlemmer melder fra om forhold som ellers ville forblitt skjult. Den siste tids skandalesaker i flere av våre politiske partier, er nettopp eksempler på varsling som faller utenfor arbeidsmiljølovens regler, ved at det er varslet fra tillitsvalgte, ikke ansatte. Det viser at varsling også er et organisasjonspsykologisk fenomen som handler om å rette kritikk mot noen som har makt, slik også kirkefaren Martin Luther gjorde mot den katolske kirken da han slo opp sine teser i Wittenberg for 500 år siden.

Det sentrale ved varsling er at man ytrer seg til noen som har myndighet til å gjøre noe med det kritikkverdige forholdet. Lekkasjer til mediene, hvor formålet kun er offentliggjøring, ikke å endre på forholdet, er således ikke et varsel, men en «leak». Ryktespredning er dermed heller ikke et varsel, men altså spredning av informasjon man ikke behøver å dele i god tro. Det er innholdet i en ytring som bestemmer hvorvidt den kvalifiserer som varsling. Det er altså loven, ikke varslingsmottakeren som definerer hva som er et varsel. En ytring som innebærer en påstand om mulige kritikkverdige forhold, må oppfattes som en oppfordring til å reagere. Det betyr at rykter i en organisasjon kan gi en ansvarlig ledelse grunn til å undersøke mulige kritikkverdige forhold, men varsling er det altså ikke.

Hvordan man betrakter varsling, er som regel knyttet til hvilket syn man har på lojalitet. Et eksempel er synet på Aps nestleder, Hadia Tajik og hennes formidling av innholdet i noen av varslene mot Trond Giske til sentralstyret i AP. Mens en del av partiets medlemmer betrakter henne som en ytterst lojal og modig stemme og tillitsvalgt som påtok seg rollen som varslernes varsler, en som ville sikre at medlemmene i sentralstyret forsto alvoret i situasjonen, mener andre at det var en illojal handling fordi saken allerede var til behandling. Hvordan den enkelte vurderer hennes handling, synes dernest å påvirke hvorvidt man klarer å fokusere på informasjonsinnholdet i varslene, eller om man ser varslene som strategiske verktøy i en maktkamp.

3

Manglende åpenhet og frykt for sanksjonering er typiske forhold som hindrer varsling. Vi befinner oss i en brytningstid når det gjelder hva samfunnet forvent av en virksomhets evne og vilje til å håndtere varsler om påståtte alvorlige kritikkverdige forhold. Den offentlige debatten endret seg da det viste seg at også andre politiske partier har hatt saker om seksuell trakassering. Til dels ser vi at medlemmene i partiene ikke har turt å varsle, eller at varsler er mottatt uten at ledelsen har behandlet dem. I den grad frykt hindrer varsling blant medlemmene i en organisasjon, kan dette som regel føres tilbake til trekk ved organisasjonskulturen. Manglende åpenhet og frykt for sanksjonering er typiske forhold som hindrer varsling.

Manglende håndtering av varsler som faktisk er mottatt, er lettere å forklare med fravær av kunnskap og adekvate varslingsrutiner. Det kan også forklares med uvilje mot å gripe fatt i forhold som oppleves ubehagelige. Det er trolig denne effekten som forklarer det som nå kalles «det kollektive hukommelsestapet» i Frp, hvor ingen i ledelsen kan huske at de har mottatt varsler om Ulf Leirstein. Når slik passivitet finner sted på et lavere nivå i organisasjonen, hindrer det at beslutningskritisk informasjon tilflyter ledelsen i det hele tatt. Det er det siste som har skjedd i Høyre, hvor Erna Solberg måtte kritisere egen organisasjon fordi hun ikke tidligere mottok informasjon om varslene mot den nå avgåtte lederen av Unge Høyre. De sterke organisasjonspsykologiske mekanismene overstyrer på denne måten de regelverkene som har eksistert. Som i Ap, ser vi nå at det finner sted smertefull organisatorisk læring i Høyre og Frp for å hindre at erfaringene ikke gjentar seg.

Varsling handler om den ansattes eller organisasjonsmedlemmets ytringsfrihet og de grensene lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver setter for denne. I stedet for å fokusere på lojalitetsplikten som en negativ begrensning i varslingsretten, er det nå en bedre forståelse for at det å varsle faktisk er den lojale handlingen. Varsling må ses som en kanal for kritisk informasjon som i en velfungerende organisasjon slår inn når de ordinære systemene svikter. Oslo Economic Forum har nettopp beregnet at et velfungerende varslingsinstitutt har en dokumenterbar økonomisk verdi.

4

Rettsutviklingen går i retning av at varslernes motiv er irrelevant. I Arbeiderpartiet bør sakene om seksuell trakassering i andre partier ta luften ut av synet på Giske-saken som maktkamp. Sakene i Høyre, Frp og KrF bør medføre at alle ser at det sentrale er innholdet i varslene, ikke budbringerne. Spørsmålet om maktkamp ble heldigvis aldri tema i de sistnevnte sakene. Det ville i så fall være en avsporing, slik det også var i Arbeiderpartiet. Rettsutviklingen går i retning av at varslernes motiv er irrelevant. Dersom budskapet er legitimt nok, har det ingen betydning hvorfor det ble fremsatt.

Det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget skal levere sin NOU i mars, med forslag til endringer i lovregler og systemer som skal sikre et effektivt varslingsinstitutt og varslervern. På bakgrunn av de erfaringene som nå gjøres med alvorlige varslingssaker i de største politiske partiene, er det grunn til å håpe og tro at vi får en klok og opplyst debatt om de forslagene utvalget legger frem. Dersom effekten av de tøffe erfaringene som nå gjøres blir en høy grad av læring hos våre folke- og tillitsvalgte, vil det komme oss alle til gode.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet

Møtedato: 24.01.2018

Arkivsak: 17/1386-7 - 4287/18 Arkiv:

Sak: 2/18

FORSLAG TIL ETISKE RETNINGSLINJER

Behandling:

Rønnaug Bysveen, AP, la fram følgende forslag til ending:

Verdigrunnlaget

4. avsnitt (2.linje) etisk forsvarlig oppførsel. Endring:

Enhver form for mobbing, trakassering og krenkelser er uakseptabel, og det hviler et spesielt

ansvar på personer som i kraft av sin stilling eller posisjon er i et maktforhold til andre, om å

utøve skjønn og varsomhet. (Videre Stange kommune skal preges…..)

Helge Bjørnsen, SV, la fram følgende forslag til endring:

Verdigrunnlaget

2. avsnitt, siste linje. Endre fra organisasjoner eller innbyggere til organisasjoner og innbyggere.

Erik Ringnes, V, la fram følgende forslag til endring.

Habilitet

Stryke siste linje: For folkevalgte kreves samtykke fra ordfører.

Legge til følgende setning:

For folkevalgte kreves en habilitetsvurdering fra det respektive organ.

Bjarne Christiansen, AP, la fram følgende forslag:

Lojalitet – varsling

Legges inn mellom de to siste linjene:

Det er et lederansvar å sørge for at klageinstituttet og rutinen er godt kjent for de ansatte.

Olav Frang, SP, la fram følgende forslag:

Lojalitet – varsling

Første linje endres til:

Det er en lederoppgave å gjøre gjeldene rettsregler og etiske retningslinjer kjent for

ansatte/nyansatte.

Bjarne Christiansen, SP, la fram følgende forslag:

Lojalitet – varsling

Legge til en setning i avsnitt 2, før «Ansatte har rett og plikt til å si i fra….»

Varsling er forankret i Arbeidsmiljøloven.

Helge Bjørnsen, SV, la fram følgende forslag:

Ledelse og ansvar

Legge til følgende setning etter siste punktum:

Det er leders ansvar å legge til rette for etisk refleksjon i egen virksomhet.

Rådmannens innstilling med endringer enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Etiske retningslinjer for Stange kommune med endringer godkjennes.

SAKSFRAMLEGG

Saksbehandler: Jan Chr. Eriksen Arkiv:

Arkivsaksnr.: 17/1386-4

Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet

FORSLAG TIL ETISKE RETNINGSLINJER

Rådmannens innstilling:

Etiske retningslinjer for Stange kommune godkjennes.

Stange, den 28.11.2017

Stein Erik Thorud

rådmann

Torill Hoel

Økonomisjef

SAKSOPPLYSNINGER

Sammendrag:

Det vises til interpellasjon fra Helge Bjørnsen, SV i kommunestye møte 26.04.2017 som

reiser spørsmålet om hvilke rammer det settes for etisk handel i Stange kommune. I

interpellasjonen sies det blant annet:

«Vi har i skrivende stund ikke mottatt arbeidstilsynets gjennomgang av kontrakten

mellom Sirkula og RenoNorden, hvor det er satt spørsmål knyttet til leverandørens

etterlevelse av arbeidsmiljøloven.

Det er økt opptatthet av lokalt produsert, kortreist eller «itte reist» mat.

Mange er opptatt av rettferdig handel, som blant annet innebærer å overholde

folkerettens regler om ikke å handle produkter fra land som produseres av okkupantmakt

i okkupert land, men også annen handel som baserer seg på utnyttelse av mennesker,

miljø og/eller omgåelse av skatteregler.

Jeg er opptatt av at handel er noe mer enn å bytte varer og tjenester mot et

betalingsmiddel. Å inngå en handel innebærer en gjensidig respekt, og bidrar til å sette

hverandre i stand til å gjøre andre aktiviteter. Slik sett er vi som handlende muliggjørere

for hverandre.

Som privatperson vil jeg reflektere over hva jeg er muliggjører for. Forbrukere kan

utøve forbrukermakt. Kommunestyret, som handler på vegne av mange, har betydelig

større påvirkningskraft, og vi har valgt å benytte den i begrenset grad. Det betyr med all

sannsynlighet at vi er muliggjørere for en utvikling som hverken er etisk forsvarlig eller

bærekraftig.»

Helge Bjørnsen avslutter med å foreslå at kommunestyret ber formannskapet vurdere om vårt

økonomireglement skal styrkes på disse områdene, alternativt lage et etisk reglement for Stange

kommune.

Ordføreren har i sitt svar foreslått at saken oversendes formannskapet til vurdering om

økonomireglementet skal styrkes på dette området eller om det skal lages et etisk reglement

for Stange kommune.

Vurdering:

Rådmannen viser til punktet i økonomireglementet hvor etisk handel er tatt inn.

«5.7.4.2 Etisk handel Gjennom valg av handelspartner og ved å bruke sin innflytelse som kunde overfor leverandører og produkter, skal kommunen – innenfor de begrensinger som til enhver tid følger av norsk lov og internasjonal rett og avtaleverk – bygge opp under en anerkjent etisk norm som bidrar til at varer produseres etisk forsvarlig.»

I tillegg kan neves at i formannsskapssak 64/15 vedr. orientering om innkjøpsvirksomheten,

ble etiske retningslinjer for anskaffelser i Stange kommune behandlet. I punkt 10 i

retningslinjene står det:

«10 Krav og forventninger til leverandører. Stange kommunes leverandører skal overholde relevant nasjonalt lovgivning og internasjonale anerkjente konvensjoner. Leveranser til Stange kommune skal være forenlige i forhold til kravene bygget på sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet.»

Stange kommune har også utarbeidet overordnede etiske retningslinjer for ansatte hvor det

står:

«Som kommunalt ansatte er vi gitt tillit til å løse viktige oppgaver i og for

lokalsamfunnet. Det forventes at dette skal gjøres på en forsvarlig måte ut fra visse

forventninger om etiske standarder, fagkompetanse og adferd. Dette gjelder i forhold

til så vel innbyggere og brukere som ulike samarbeidspartnere og kolleger.

Etiske handlinger kan ikke avledes av regler og retningslinjer alene. De fleste

situasjoner krever grader av vurdering og bruk av godt skjønn. Verdier og holdninger

som uttrykkes gjennom dette arbeidsgiverpolitiske dokumentet skal være med å gi

grunnlag og rammer for dette, og i tillegg til det overordnede verdigrunnlaget legges

følgende etiske retningslinjer til grunn i arbeidsgiverpolitikken:

Ansatte i Stange kommune forventes i sitt arbeide å

bidra aktivt til å opprettholde og styrke tilliten til - og respekten for -

kommunens organisasjon

være oppmerksomme på, og aktivt medvirke til etisk praksis

sette høye krav til faglighet, integritet og etikk, både overfor innbyggere,

brukere og kolleger

forholde seg til og respektere gjeldende lover og retningslinjer

Å medvirke til at våre brukere har tillit til at vi forholder oss upartiske og

korrekte i våre handlinger og vurderinger og ikke på noen måte misbruker vår

stilling til å oppnå personlig gevinst.»

Rådmannen er av den oppfatning at det er ønskelig å lage ett nytt overordnet etisk reglement

for å sikre en god praksis og definere felles standarder for folkevalgte og ansatte i Stange

kommune.

Nedenfor følger et forslag til etiske retningslinjer for Stange kommune. Jfr vedlegg.

Det kan nevnes at saken er oversendt alle hovedtillitsvalgte til uttalelse. Det har kommet inn

et forslag til endring fra Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Stange. Det lyder slik:

«Fagforbundet Stange ønsker å komme med disse innspillene:

Klare retningslinjer på ansettelser ved nære relasjoner (leder som ansetter

egne familiemedlemmer og nære venner)

Bruke Skiensmodellen i anskaffelser (sosial dumping)

Klare retningslinjer vedrørende seksuell trakassering (ME TOO)»

Rådmannen vil gi følgende kommentarer til Fagforbundets innspill:

Det første kulepunktet omhandler leders mulighet til å ansette familiemedlemmer

eller nære venner. Denne problemstillingen går inn under punktet Habilitet i det

foreslåtte reglementet om etiske retningslinjer. Det foreslås at avklarende

retningslinjer om ansettelser ved nære relasjoner tas inn i kommunens

arbeidsreglement alternativt lederavtalen.

Kulepunkt 2 omhandler sosial dumping og bruk av Skiensmodellen. Skiensmodellen

ble utviklet i 2014 for å lage særskilte kontraktsbestemmelser (14 punkter) som

skjerper kravene ved utlysning av offentlige anbud innenfor bygge og

anleggskontrakter samt kontrakter innenfor kjøp av varer og tjenester der det er

relevant. Siktemålet med modellen var å bekjempe sosial dumping og svart økonomi

som undergraver fellesskapsverdier. Skiensmodellen er vedlagt saken.

Skiensmodellen var starten på en prosess hvor bekjempelse av sosial dumping og

svart økonomi ble satt i system. Offentlige virksomheter har i samarbeid med

entreprenører, LO, KS og andre videreutviklet kravene til å bli balanserte og mer

treffsikre i forhold til intensjonene. I ny lov om offentlige anskaffelser med forskrift

av 1. januar 2017 er disse erfaringene inkorporert med de viktigeste elementene.

Departementet ved Difi har i tillegg utarbeidet Veiledere for offentlige innkjøpere

som omhandler disse temaene. www.anskaffelser.no/sosialt-ansvar og

www.anskaffelser.no/sosial-dumping.

I de foreslåtte etiske retningslinjer er kommunens innkjøpsvirksomhet behandlet

under punktet Anskaffelser. Her er det vist til de sentrale lover og regelverk som

innkjøpsvirksomheten i Stange er basert på. Intensjonene i Skiensmodellen er

ivaretatt både igjennom dagens lover og regelverk samt Stange kommunes

økonomireglement. En referanse til Skiensmodellen skal derfor ikke være nødvendig.

Intensjonene i modellen er allerede ivaretatt.

I det 3 punktet ønskes det at retningslinjer vedr. seksuell trakassering tas inn. Dette er

tatt inn i punktet Verdigrunnlaget siste avsnitt.

Vedlegg:

ETISKE RETNINGSLINJER FOR STANGE KOMMUNE.

Generelt.

Etiske retningslinjer har til formål å sikre og definere felles standarder for folkevalgte og ansatte i

Stange kommune. Sammen med kommunens verdier har det betydning og konsekvens for

folkevalgte og ansattes handlinger.

I henhold til kommunelovens § 1 er kommunen forpliktet til å legge forholdene til rette for et

funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale

fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale felleskap og med en bærekraftig utvikling.

Stange kommune har vedtatt en arbeidsgiver politisk plattform. Denne danner grunnlagt for blant

annet kommunens etiske retningslinjer.

Sammen med loven og den arbeidsgiverpolitiske plattform skal de etiske retningslinjene legge til

rette for en tillitsskapende forvaltning, som bygger på en høy etisk standard som bidrar positivt til

Stange kommunes omdømme og troverdighet.

Felles for folkevalgte og ansatte.

Verdigrunnlaget.

Folkevalgte og ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre på en etisk forsvarlig måte. De skal

ivareta og praktisere Stange kommunes verdier; åpenhet, trygghet og mangfold i all sin virksomhet

for kommunen.

Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmenheten kan gjøre seg kjent med

Stange kommunes virksomhet. Folkevalgte og ansatte skal gi korrekte, pålitelige og tilstrekkelige

opplysninger til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere.

Ansatte skal møte innbyggere og brukere med respekt for det enkelte menneskes egenverd og liv.

Faglig skjønn og faglig kunnskap skal ligge til grunn i rådgivning, myndighetsutøvelse og

tjenesteyting.

Enhver ansatt og folkevalgt i Stange kommune har et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre, og bidra,

til etisk forsvarlig oppførsel (herunder kan nevnes seksuell trakassering), og legge til rette for

praktisering av dette. Stange kommune skal preges av respekt for ulikhet og det enkeltes individ,

slik at mangfold blir verdsatt. Med mangfold menes ulikhet i kjønn, etnisk eller nasjonal

opprinnelse, hudfarge, religion/livssyn, seksuell orientering, politisk standpunkt, alder og

funksjonsevne.

Habilitet.

Folkevalgte og ansatte skal opptre upartisk og unngå å komme i situasjoner som kan medføre

interessekonflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, jfr. Forvaltningslovens §

6. Folkevalgte og ansatte må ikke ta del i saker der en selv eller nærstående har personlige eller

økonomiske interesser. Dersom personlige interesser kan være egnet til å påvirke beslutninger

eller tilretteleggelse av beslutninger i en sak, skal dette tas opp med overordnede. For folkevalgte

kreves samtykke fra ordfører.

Forebygging av korrupsjon.

Det hviler et stort ansvar på folkevalgte og ansatte som forvaltere av samfunnets fellesmidler.

Folkevalgte og ansatte må derfor ikke ta imot penger, gaver, personlige rabatter ved kjøp av varer

og tjenester, provisjoner, tjenester eller annen ytelse som er egnet til å påvirke, eller ment å

påvirke, ens handlinger, saksforberedelse, vedtak eller andre tjenstlige handlinger.

Dette gjelder likevel ikke gaver av ubetydelig verdi, som for eksempel reklamemateriell, blomster

o. l. Ved tilbud om gaver o.l. som går utover disse retningslinjer, skal nærmeste overordnede

kontaktes.

Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og

informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må ikke være slik at den påvirker

beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det.

Reiseutgifter i forbindelse med kjøp, forhandlinger o.l. skal betales fullt ut av kommunen.

Gratisreiser skal ikke foretas uten samtykke fra nærmeste overordnet. For folkevalgte kreves

samtykke fra ordfører.

Folkevalgte og ansatte skal ikke ha ansettelsesforhold i andre stillinger, styreverv eller lignende

som skaper interessekonflikt med arbeidet i Stange kommune.

Ansatte.

Ytringsfrihet.

Alle ansatte kan, som privatpersoner, fritt ytre seg om alle kommunale forhold som ikke er

taushetsbelagt eller unntatt offentlighet. Det er kommunens ledelse eller den ledelsen bemyndiger

som kan uttale seg på kommunens vegne.

Anskaffelser.

Kommunens innkjøpsvirksomhet må drives slik at innbyggere, brukere og leverandører har tillit til

kommunen som forvalter av innbyggernes fellesmidler og som forretningspart. Kommunens

innkjøpsvirksomhet skal bidra til å nå de mål kommunen har for sin virksomhet. Ansatte som deltar

i kommunens innkjøps/anskaffelses virksomhet plikter å sette seg inn i, og etterleve, lov og

forskrift for offentlige anskaffelser og kommunens eget regelverk på området. Alle anskaffelser må

basere seg på forutsigbarhet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet, likebehandling og god

forretningsskikk. Stange kommunes leverandører skal overholde relevant nasjonal lovgivning og

internasjonale anerkjente konvensjoner. Leveranser til Stange kommune skal være forenlige i

forhold til kravene bygget på sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal

arbeidslovgivning på produksjonsstedet.

Det vises for øvrig til vedtatte etiske retningslinjer for anskaffelser i Stange kommune og veilederen

«Etiske krav i offentlige anskaffelser» utarbeidet på oppdrag fra Barne- og

likestillingsdepartementet.

Ansatte kan ikke levere varer og tjenester til kommunen. Ansatte skal ikke gjøre privat bruk av

kommunens innkjøpsavtaler, rammeavtaler eller rabattordninger. Ansatte skal ikke benytte sin

stilling i kommunen til å oppnå fordeler gjennom innkjøpsavtaler, rammeavtaler eller øvrig

samarbeid som skjer i arbeidsforholdet.

Lojalitet - varsling.

Ansatte plikter å sette seg inn i og følge gjeldende rettsregler og etiske retningslinjer. Det hører

med til lojalitetsplikten at den ansatte legger et forsvarlig faglig skjønn til grunn i sitt arbeid.

Ansatte har et ansvar for å gjøre seg kjent med politiske beslutninger og andre beslutninger og

føringer innen sitt fagområde, og skal utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med disse. Plikt til å følge

pålegg, beslutninger og føringer omfatter ikke plikt til å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

Ansatte har rett og plikt til å si i fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det skal ikke få

negative konsekvenser for ansatte som varsler.

Kommunens eiendeler.

Kommunens eiendeler skal kun benyttes til tjenesterelatert virksomhet. Ansatte skal opptre

forsvarlig og fornuftig i forhold til bruken av kommunens utstyr. Ansatte må være meget

tilbakeholdne med bruk av kommunens utstyr til virksomhet som ikke har direkte tilknytning til

vedkommendes faglige virksomhet eller administrasjon.

Det vises i den forbindelse til kommunens datavettregler som fastsetter hvilke ansvar den enkelte

har i forhold til bruk ikt-utstyr, bruk av sosiale medier, bruk av e-post og behandling av sensitive

opplysninger.

Taushetsplikt.

Alle ansatte i Stange kommune er i henhold til forvaltningsloven pålagt taushetsplikt. Taushetsplikt

kan for enkelte ansatte også følge av særlovgivning. Fortrolige opplysninger som mottas i

forbindelse med behandling av saker i kommunen må respektere og ikke brukes til personlig

vinning. Opplysninger som nevnt kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller

arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller

arbeidet.

Ledelse og ansvar.

Det er den enkeltes ansvar å etterleve de etiske grunnreglene. Ledere har også ansvar for at den

enkelte medarbeider har kjennskap til de etiske retningslinjene og til å reagere ved brudd på disse.

Vedlegg: Skiensmodellen.

https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/eiendom/skiensmodellen/

1

SAK NR. 12/2018

Stange kommune

ORIENTERING OM STATUS I PERSONALSAK / VARSLINGSSAK Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 15.03.2018 Kjetil Solbrækken Vedlegg 1-3 er

UNNTATT OFF. JF. OFF.LOVA § 13

Saksdokumenter:

1. Notat fra KS Advokatene 2. E-post korrespondanse oktober 2017 3. Notat av 10.01.2018

Vedlegg 1 (UNNTATT OFF.) Vedlegg 2 (UNNTATT OFF.) Vedlegg 3 (UNNTATT OFF.)

FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannens orientering om status i saken tas til orientering.

SAKSOPPLYSNINGER: Kontrollutvalget er kjent med saken fra tidligere møter, sist i sitt møte den 06.11.2018 der rådmannen orienterte. Kontrollutvalget har bedt om å bli holdt orientert om utviklingen i saken. Med bakgrunn i dette er rådmannen invitert til å orientere. Saken legges frem uten forslag til vedtak. Nedenfor følger utdrag fra møteprotokollen i kontrollutvalgets møte den 06.11.2018:

2

SAK NR. 54/2017 OPPFØLGING AV HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET - VARSLINGSSAK

Fra behandlingen: Saken ble enstemmig besluttet behandlet i lukket møte, jf. kommunelovens § 31 nr. 2, jf. offentlighetslovens § 13 første ledd. Rådmann Stein Erik Thorud og virksomhetsleder jus/politisk sekretariat Erik Sletner orienterte og svarte på spørsmål.

Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget tar rådmannens gjennomgang av saken til orientering, herunder informasjon om at rådmannen har engasjert ekstern advokat til å bistå seg i den videre håndteringen av saken. Kontrollutvalget ber om å bli holdt orientert om utviklingen i saken.

2. Kontrollutvalget har merket seg at saken inneholder

spørsmål omkring informasjonssikkerhet. Kontrollutvalget ønsker å følge opp dette som en del av sin oppfølging av kontrollutvalgets Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 der bl.a. etterlevelse av personopplysningsloven er prioritert tema. Temaet følges opp i løpet av første kvartal 2018 der rådmannen inviteres til å orientere om kommunens arbeid på området. Det bes også om en presentasjon av ny personopplysningslov (i kraft mai 2018) og hva kommunen gjør i den forbindelse.

1

SAK NR. 13/2018

Stange kommune

VARSLING OG VARSLINGSKANALER Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 15.03.2018 Kjetil Solbrækken Nei

Saksdokumenter:

1. Årets modigste vil ha nye varslingskanaler (artikkel i Kommunal Rapport 14.12.2018)

2. Ytringsfrihet og varsling – veileder for kommuner og fylkeskommuner (revidert utgave, september 2017)

Vedlegg 1 Ikke vedlagt

FORSLAG TIL VEDTAK:

SAKSOPPLYSNINGER: Saken er satt opp til behandling etter avtale med utvalgsleder og er en oppfølging av sak i kontrollutvalgets møte 14.12.2017 i forbindelse med sak/presentasjon av ny veileder fra KS om ytringsfrihet og varsling. Ett av spørsmålene som ble reist i forbindelse med gjennomgangen av veilederen var om kontrollutvalget kan/bør ha en formell rolle i kommunens helhetlige varslingssystem. Her tenker man primært på at innbyggere eller andre utenforstående kan ha en kanal å henvende seg til om man kjenner til kritikkverdige forhold i kommunen. Sekretariatet har foretatt noe kartlegging av varslingssystemer i andre kommuner og gjort noen foreløpige tanker om hvordan man kan jobbe videre med saken. Dette vil bli presentert muntlig i møtet, og saken legges derfor frem til drøfting uten forslag til vedtak.

TORSDAG 14. DESEMBER 2017 · 13 KOMMUNAL RAPPORT

– Prisen ut-trykker at inn-byggere som har stemt meg fram mener det å varsle er EN VIKTIG VERDI i vårt samfunn, sier årets modig-ste, varsleren Ragnar Hol-vik.– Nå ble jeg uendelig glad. Det er vanskelig å holde følelsene tilba-ke, sier Holvik når han får over-rakt nyheten.

Han er varsleren i den omfat-tende helsekjøpssaken i Grim-stad, en sak som fortsatt er under gransking. I juryens begrunnelse heter det blant annet at Holvik har «utvist et spesielt mot ved å varsle om mulige kritikkverdi-ge forhold i egen kommune», og «det er generelt viktig at det blir varslet og at varslingen blir aner-kjent».

Åpenhet, redelighet, respekt og mot er grunnverdiene i Grim-stad kommune, og Holvik sier det er disse verdiene som ligger til grunn for at han varslet i den-ne saken.

– Personlig betyr denne prisen veldig mye for meg fordi jeg har møtt mye motstand og utstøting og det jeg opplever som gjengjel-delse på min arbeidsplass som varsler av en stor sak. Det at en får en pris som dette er en veldig stor ære, sier Holvik.

Han sier prisen er et uttrykk for at varsling og det å ta opp kri-tikk i egen kommune fra en an-satt er ønskelig.

– Saken i seg selv er ikke et godt signal til varslere fordi jeg har opplevd saker og ting som varsle-re burde vært forskånet fra. Men selve prisen uttrykker at innbyg-gere som har stemt meg fram me-ner det å varsle er en viktig verdi i vårt samfunn, en verdi man øn-sker å verne om.

Omfattende ulovlige kjøpHolvik har til sammen 28 års fartstid i kommunen og er i dag rådmannens spesialrådgiver, i

stab direkte underlagt rådman-nen. En av oppgavene er å påse at kommunen har gode etiske retningslinjer og verdier å styre etter.

Våren 2016 gikk han til kon-trollutvalgets leder med varsel om store, ulovlige innkjøp i hel-sesektoren. Dette var informa-sjon som var tilkommet rådman-nens kontor allerede et halvår i forveien, uten at noe skjedde.

På bakgrunn av Holviks varsel ble det først gjennomført en for-valtningsrapport. Rapporten fra Aust-Agder Revisjon IKS avdek-ket at Grimstad kommune mel-lom 2013 og 2015 kjøpte helse-tjenester for rundt 65 millioner kroner fra åtte ulike leverandø-rer, uten at det ble gjennomført konkurranse i forkant, slik lov og forskrift om offentlige anskaffel-ser krever.

Deretter kom granskingsrap-porten fra revisjons- og rådgiv-

ningsfirmaet BDO som avdek-ket at omfanget var større: Kom-munen hadde over noen år gjort ulovlige direktekjøp for hele 100 millioner kroner. I rapporten får ledelsen i Grimstad kraftig kri-tikk for håndteringen av innkjøp.

Granskingen viste videre at rundt 30 millioner gikk til fir-maet Farm in Action, et selskap hvor svigerinnen til en daværen-de kommunalsjef i kommunen var helt sentral. Noe av det mest alvorlige var, ifølge granskerne, at ledelsen har kjent til praksisen i flere år.

Tross den alvorlige kritikken, fortsatte Grimstad kommune å kjøpe tjenester direkte fra selska-pet i 2016 og 2017. 

Helsekjøpsaken i Grimstad er ennå ikke avsluttet. Etter mange skjær i sjøen startet nylig gran-skingen av e-poster til ledere som har vært involvert i saken. Hvis det framkommer informasjon

som tyder på at flere personer har vært sentrale i anskaffelsene, vil oppdraget kunne bli utvidet til å også omfatte disse, heter det i oppdragsbeskrivelsen.

– Tøft å være varslerFor Holvik har det vært en be-lastning å stå i rollen som varsler i det som ble til den største inn-kjøpsskandalen i kommunal sek-tor i fjor. Han mener han ble blåst som varsler, og valgte derfor i et brev til politikerne å stå fram. I brevet retter han knusende kri-tikk mot både den administrative og politiske ledelsen i Grimstad.

Han har fremmet erstatnings-krav mot kommunen for det han mener er gjengjeldelse etter varsling. Nylig konkluderte set-terådmann Tron Bamrud med at Holvik ikke har blitt utsatt for gjengjeldelse. Kommunestyret avviste mandag denne uka kra-vet om erstatning.

– Jeg visste at det kom til å bli tøft. Det var tøft å være anonym varsler, men jeg visste at når det ble offentlig så var det stor sann-synlighet for gjengjeldelse av uli-ke slag. Fordi omfanget er så stort og saken berører så sterke inter-esser, sier Holvik.

Han understreker at klimaet for varslere er forskjellig fra kom-mune til kommune.

– Derfor kan ikke det jeg har opplevd generaliseres. Samtidig er det en enkeltsak som jeg hå-per Kommune-Norge kan dra er-faringer fra. Jeg tror det er behov for varslingsordning som gjør at kommunalt ansatte i spesielle og større saker kan varsle anonymt til organer utenfor det kommu-nale apparatet.

– Har vært merbelastningKontrollutvalgsleder Gunnar To-pland (H) var den som mottok varselet i fjor vår. Han sier det er gledelig at Holvik er stemt fram som årets modigste.

– Denne saken bekrefter nød-vendigheten av å ha modige folk som står fram, sier han.

– Hva har varslingen betydd for Grimstad kommune?

– Det har vært en opprydding i de forholdene som eksisterte og som ikke fulgte lover og regler. Så har det selvsagt også betydd en merbelastning på organisasjo-nen og ikke minst på Holvik selv.

LISA RYPENG, 958 94 574lisa@kommunal-rapport.no

RAGNAR HOLVIK (61)✦✦ Utdannet sosionom. Grunnfag i of-

fentlig rett, sosiologi og veilednings-pedagogikk, samt halvårig utdanning i helse- og sosialadministrasjon.

✦✦ Ansatt i Grimstad kommune siden 1989, først som leder av tiltakskonto-ret på sosialkontoret, ca 25 år i råd-giverfunksjon på kommunalsjefs- og rådmannsnivå.

✦✦ Ble i 2003 fjernet fra vervet som barnas representant i plansaker etter varsling. Fikk 50.000 kroner i opp-reisning for dette i 2005, og dekning av advokatutgifter, etter at saken var brakt inn for Sivilombudsmannen, samt offentlig beklagelse.

✦✦ Varslet vinteren 2016 om mistanke om ulovlige innkjøp helsesektoren. Senere gransking avdekket innkjøp utenfor anbud for 100 millioner kr.

Årets kommuneprofil

Årets modigste vil ha nye varslingskanaler

TRENGER MODIGE FOLKDenne saken bekrefter nødvendigheten av å ha modige folk som står fram

Gunnar Topland, leder av kontrollutvalget i Grimstad

Ragnar Holviks varsel utløste en gransking som avdekket direkte innkjøp for 100 millioner kroner i Grimstad.FOTO: LISA RYPENG

1

SAK NR. 14/2018

Stange kommune

KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2017 Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 15.03.2018 Kjetil Solbrækken Nei

Saksdokumenter: Vedlagt: 1. Kontrollutvalgets årsrapport for 2017

Vedlegg 1

FORSLAG TIL VEDTAK: NNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kontrollutvalgets årsrapport for 2017 tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: I tråd med tidligere praksis er det utarbeidet en årsrapport fra kontrollutvalget til kommunestyret om kontrollutvalgets virksomhet. En slik praksis er anbefalt som en del av kontrollutvalgets plikt til å informere kommunestyret om sitt arbeid, jf. kommunelovens § 77 pkt. 6 og veileder fra departementet/Kontrollutvalgsboken. Årsrapporten gir en helhetlig oversikt over kontrollutvalgets aktivitet for fjoråret, og fungerer også som dokumentasjon på kontrollutvalget etterlevelse av sine lovpålagte oppgaver. I tråd med tidligere praksis legges saken frem med innstilling til kommunestyret. En slik praksis sikrer at saken blir fremmet for kommunestyret som egen sak. Saken gir en mulighet for leder å ta ordet i f.m. behandlingen av saken i kommunestyret, jf. kontrollutvalgets ønske om å være synlige mv.

1

SAK NR. 15/2018

Stange kommune

FORUNDERSØKELSE: OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget

15.03.2018 Kjetil Solbrækken og Ole Kristian Rogndokken

Nei

Saksdokumenter:

1. Oppfølgingssaker – Stange kommune Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Rådmannen inviteres til å orientere om oppfølging av følgende

saker/kommunestyrevedtak:

Saksnr. Saker

2. Kontrollutvalget etablerer fast praksis med en årlig gjennomgang av politiske vedtak for

nærmere vurdering mht. kontroll av administrasjonens oppfølging.

SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn/oppsummering: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalgets møte den 07.12.2017 (sak 56/17), der kontrollutvalget bl.a. ba sekretariatet om å styrke sitt arbeid med oppfølging av politiske vedtak. Kontrollutvalgets fattet slikt vedtak :

2

Kontrollutvalget ber sekretariatet styrke sitt arbeid tråd med fremlagt forslag, innenfor følgende områder:

• Oppfølging av politiske vedtak: Gjennomgang av kommunestyrevedtak 2015-2017 og formannskapsvedtak 2017). Følges opp i løpet av 1. kvartal 2018.

Bakgrunnen for kontrollutvalgets vedtak er kommunelovens § 77 nr. 4 der det bl.a. fremgår at en av kontrollutvalgets oppgaver er «å påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak…..».

Kontrollutvalget ivaretar denne oppgaven også i dag, men på en fragmentert måte. En mer systematisk jobbing med oppfølging av politiske vedtak vil gi en bedre etterlevelse av regelverket på området. Vedlagt sak følger en oversikt over saker som kan drøftes nærmere mht. oppfølging fra kontrollutvalgets side (se vedlegg 1). Oversikten vil bli presentert nærmere i møtet.

Dersom kontrollutvalget beslutter å undersøke saker nærmere kan dette gjøres enten ved å be administrasjonen redegjøre for oppfølgingen, eller engasjere revisor til å gjøre en grundigere vurdering av rådmannens oppfølging. Saken er en drøftingssak og fremlegges uten forslag til vedtak.

Beskrivelse av sekretariatets gjennomføring: Det er ikke gjennomført noen nærmere kartlegging/beskrivelse av rådmannens system/rutiner for å følge opp politiske vedtak. Gjennomgang viser derimot at det er etablert et system. I sekretariatets arbeid med saken er fokus rettet mot å tilrettelegge for en test av at systemet fungerer i praksis. Dette er gjort ved å ta en gjennomlesing av vedtak og plukke ut saker som kan være egnet til oppfølging. Vedtakene som er plukket ut er vedtak med størst sannsynlighet for å bli nedprioritert/glemt. Dette kan f.eks. være:

• Saker som synes å være særlig komplekse • Saker med en relativt lang tidshorisont

Følgende sakstyper er ikke tatt med i oversikten:

• Plansaker, herunder policydokumenter og reguleringsplaner. • Saker som innvirker direkte på regnskapet (forutsettes fulgt opp regnskapsrevisor) • Saker som gjelder en, eller et fåtall personer (forutsettes fulgt opp av de som det gjelder) • Saker som har en markant pressgruppe bak seg (forutsettes fulgt opp av de som det gjelder)

1

Oppfølgingssaker – Stange kommune

Møtedatoer - kommunestyret:

2015: 11/2-2015; 29/4-2015; 17/6-2015; 30/9-2015; 28/10-2015; 29/10-2015; 9/11-2015 (ingen dokumenter); 10/11-2015 (ingen dokumenter); 25/11-2015;

2016: 18/2-2016; 27/4-2016; 25/5-2016; 22/6-2016; 28/9-2016; 26/10-2016 (utsatt); 23/11-2016; 15/12-2016;

2017: 15/02-2017; 22/3-2017; 26/4-2017; 31/5-2017; 21/6-2017; 27/9-2017; 25/10-2017; 22/11-2017; 14/12-2017;

2015

Saksnr. Saker Vedtak Oppf.

16/15 AKTIV HVERDAG: FRA PASSIV MOTTAKER TIL AKTIV DELTAKER HVERDAGSREHABILITERING

Stange kommune innfører hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode for et arbeidslag i Helsetjenester i hjemmet forsterket med ergo- og fysioterapeutressurs.

Det vil etter 3 år gjennomføres en evaluering av innføringen hverdagsrehabilitering i Stange.

29/15 STANGE SPORTSSKYTTERE - SØKNAD OM LÅNEGARANTI TIL BYGGING AV NY LUFTSKYTEBANE PÅ BJØRKHOLSBAKKEN

1. Stange kommune gir kommunal garanti i form av simpel kausjon til Stange sportsskyttere for opptak av lån til bygging av ny luftskytebane på Bjørkholsbakken inntil kr. 569.000. 2. Det forutsettes at spillemidler, kommunalt tilskudd og momskompensasjon går til nedbetaling av lån. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet og opphører etter 10 år fra lånet utbetales med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftens § 3. 4. Garantien gis under forutsetning av Fylkesmannens godkjenning.

Til pkt. 2: Det flere vedtak med like eller lignende betingelser Hvordan følges dette opp?

31/15 BUDSJETTJUSTERING - FLERBRUKSHALLEN I OTTESTAD

1. Rammen til prosjekt 98250 – flerbrukshall, Ottestad, økes med 19,4 millioner kroner. Kr. 14,6 mill. finansieres med lån. I dette inngår forskuttering av spillemidler. Kroner 4,8 mill. (momskompensasjon) benyttes som egenkapital. 2. Kommunestyret viser til rådmannens notat av 12.06. 2015 og er tilfreds med den presentasjonen som rådmannen her gir om saken. Kommunestyret legger også vekt på

2

rådmannens beklagelse slik den er formulert i notatet. Kommunestyret forutsetter at formannskapet holdes løpende orientert om den videre framdriften under fullføringen av Ottestadhallen. 3. Kommunestyret legger til grunn at rådmannen, i alle større framtidige bygge- og investeringsprosjekter, sikrer gode administrative rutiner for kontinuerlige tilbakemeldinger til formannskap og kommunestyre.

Til pkt. 3: Hvordan er dagens rutiner på området?

70/15 FORSTERKET SFO - Det tas sikte på å etablere et tilbud om forsterket SFO for elever fra 1-7 trinn ved Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter (ÅOA) fra og med skoleåret 2016-2017. Ordningen utvikles i samarbeid med de ansatte ved de ansattes representanter. - Tilbudet vil i utgangspunktet være for elever som har sitt skoletilbud ved forsterket skoleavdeling ved ÅOA, men i helt spesielle tilfeller kan det avtales at elever fra 1-7 trinn ved andre skoler Stange, innvilges en forsterket SFO plass ved ÅOA. - Elever fra ungdomstrinnet og elever i videregående opplæring som kommunen innvilger et tilbud om avlastning/tilsyn for, kan tilbys tilsyn i forsterket SFO. - Kostnadene dekkes ved omdisponering innenfor eksisterende rammer

104/15 BUDSJETT 2016 - ØKONOMIPLAN 2016 - 2019

…Verbalforslag Kommunestyret ber Rådmann redegjøre for om det i kommuneplanens arealdel på enkelte områder bør tilrettelegges for infrastruktur for felles fyringskilde, såkalte lokale fjernvarmeanlegg. Redegjørelsen må også veie nytten av slik infrastruktur opp mot redusert oppvarmingsbehov i passivhus, nullhus, og plusshus. Kommunestyret ber Rådmann redegjøre for hvordan nye og eksisterende områder i Ottestad kan varmes opp av fjernvarme fra Eidsiva Energis fjernvarmenett Rådmannen bes utarbeide en plan for hvordan Stange kommunes fortrinn innenfor matproduksjon kan synliggjøres på en moderne og god måte i Stange sentrum. …behovet for fortgang i bredbåndsutbyggingen i

Sak 20/17: UTREDNING VEDRØRENDE ALTERNATIVE ENERGIKILDER

3

Stange. Kommunestyret ønsker å forene gode krefter for å få oversikt og resultater. Kommunestyret ber derfor rådmannen om å sette i gang en arbeidsgruppe, samt å forberede en sak til kommunestyret i løpet av første halvår 2016. Kommunestyret ber rådmannen komme med forslag til mulige samarbeidsområder og mulige samarbeidspartnere for å utnytte Stanges medlemskap i Samarbeidsalliansen for Osloregionen. utrede hvorvidt, og evt. hvordan, Stange helse- og omsorgssenter kan rehabiliteres, og avklare hvordan dette kan gjennomføres ved å se helse- og omsorgssenteret i sammenheng med planene for bygging av et nytt bo- og servicesenter i Stange. En plan for dette utredningsarbeidet legges fram for driftsutvalget og formannskapet i løpet av første kvartal 2016. Det skal legges bedre til rette for deltakelse i utforming av de lokale samfunn og å bidra i ideelt frivillig arbeid. Det skal utredes på hvilken måte kommunen bedre kan gjøre dette,… Saken fremmes for kommunestyret den 22. Juni 2016

Ikke på sakskartet for møtet 26/6-2016

2016

23/16 STRATEGISK PLAN 2016 ¿ 2020 FOR NAV I HEDMARK

Vedtak: Kommunestyret mener strategiene er viktige både for den enkelte innbygger og arbeidsgiverne i regionen. Kommunestyret er positiv til de valgte strategiområder og ber rådmannen følge arbeidet videre i faste samarbeidsmøter med NAV lokalt og gjennom samarbeidsorganer regionalt. Kommunestyret mener at strategiområdet "Innvandrere inkluderes i arbeid og lokalsamfunn" bør omformuleres og utvides slik at overskriften bør hete "inkludering i arbeid og lokalsamfunn", og at punktet får et tillegg som følger: Funksjonshemmede, psykisk syke og rusavhengige er sysselsatt og/eller i aktivitet, i samme grad som den øvrige befolkning. Kommunestyret begrunner dette med at de gruppene som omhandles av forslaget er blandet de brukere av NAV sitt ansvarsområde som i sin tid begrunnet opprettelsen av NAV, og at det

4

fremdeles er store mangler i tjenestene. Dette forsterkes ytterligere av at det er flere nasjonale satsingsområder, blandet annet formulert i vedtak i Stortinget i Folkehelsemeldingen, i Opptrappingsplan for rusfeltet og veilederen sammen om mestring. Målene formulert i disse kan ikke nås uten et ekstraordinært fokus fra kommunene sammen med NAV. Kommunestyret ber administrasjonen komme med en sak som viser hvordan Stange kommune skal jobbe for å bidra til å løse utfordringene i strategisk plan for NAV Hedmark i Stange. Administrasjonen bes spesielt følge opp en sak til Driftsutvalget om å jobbe med ungdomsarbeidsledigheten i Stange kommune.

44/16 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015

1. Kommunestyret mener tilstandsrapporten for grunnskolen 2015 viser en positiv utvikling for skolene i Stange, men det er utfordringer knyttet til jevn faglig framgang for alle elever på alle trinn. Resultatene legges til grunn for videre kvalitetsutvikling av Stangeskolen. 2. Det søkes om deltakelse i forskning – og utviklingsarbeidet «Kultur for læring» 3. Det vurderes deltakelse i Utdanningsdirektoratets satsing «Språkkommuner» 4. Kommunestyret ber om at det iverksettes tiltak for økt og styrket elev- og foreldremedvirkning 5. Kommunestyret ber om at det igangsettes et arbeid for å optimalisere tverrfaglig samarbeid for å sikre alle elevers psykososiale miljø

Mulig orienteringssak

128/16 BUDSJETT 2017 - ØKONOMIPLAN 2017 - 2020

Verbalforslag … SFO - søskenmoderasjon Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak til driftsutvalg og formannskap for å gjøre rede for status og effekt som følge av at ordningene med søskenmoderasjon og friplasser i SFO er fjernet. Det bes bl.a. om at følgende blir belyst: - I hvilken grad har manglende søskenmoderasjon og friplasser i SFO ført til at barn helt, delvis eller tidligere blir tatt ut av SFO-tilbudet? - I hvilken grad har manglende søskenmoderasjon i SFO ført til reduserte inntekter (redusert

5

innsparingsgevinst)? Kommunestyret ber om at det legges fram en sak for videre politiske behandling i løpet av første halvår 2017.

2017

3/17 NÆRMILJØUTVALG Vedtak: Kommunestyret ber ordfører komme tilbake med forslag om hvordan frivillighetsarbeidet i Stange, med utgangspunkt i arbeidet i Frivilligsentralen, skal organiseres, for å understøtte frivillig arbeid i kommunen, der vi har ambisjoner om å trekke med frivillige fra hele kommunen.

46/17 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT 2016 - STANGE KOMMUNE

Tilleggsforslag 1 Rådmannen bes legges fram en egen sak med prioritering av aktuelle tiltak for gode aktivitets- og lekeområder i Stange sentrum og andre aktuelle tettbygde områder i Stange. Saken avklarer kostnader og mulig gjennomføringsplan. 2 Rådmannen bes legge fram en egen sak med prioritering av aktuelle tiltak for økt trafikksikkerhet ved skoler og barnehager. Saken avklarer kostnader og mulig gjennomføringsplan. Tiltak som kan gjennomføres i løpet av inneværende år

57/17 OTTESTAD IL - SØKNAD OM TILSKUDD OG LÅNEGARANTI TIL KUNSTGRESSBANER - MILJØPERSPEKTIV

Vedtak: 1. Rådmannen finner at prosjektet med bygging/legging av kunstgressbane i Ottestad kan gjennomføres uten at dette utgjør en uakseptabel miljørisiko for vannårer i området. 2. Viser til Ottestad Ils svar på Stange kommunes notat ang. kunstgress i Ottestad idrettspark Der Ottestad IL viser til krav når det gjelder vedlikehold og andre tiltak for oppsamling av granulat som Ottestad IL vil gjennomføre. Kommunestyret forutsetter at dette følges opp. 3. Stange kommunes administrasjon følger opp de tiltak Ottestad IL gjør for å begrense miljørisikoen ved bruk av gummigranulat.

Hvordan følges dette opp?

98/17 EIERMELDING DEL 1 - AVKLARINGER

Vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til endringer i eiermelding del 1. Oversendes til formannskapet: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til endring av Eierskapsmelding del 1. Kommunestyret ber

6

02.03.18/OKR

rådmannen innen utgangen av første kvartal 2018 om å komme med forslag på å organisere eierskapssekretariatet slik at intensjonen til kommunestyret ved opprettelse av et eierskapssekretariat er tilstede. Sekretariatet må være organisert slik at det hjelper de som representerer Stange kommune i eierskap på vegne av kommunen.

110/17 NAV STANGE OG FLYKTNINGTJENESTEN I STANGE KOMMUNE

Vedtak: Foreslåtte tiltak vurderes i tilknytning til budsjettbehandling 2018. Kommunestyret ber om at dette blir vurdert organisert som et prosjekt, med en evaluering etter 2 år.

132/17 ÅRSBUDSJETT 2018 - ØKONOMIPLAN 2018 - 2021 RÅMANNENS FORSLAG

Verbalforslag … Styrket integrering gjennom SFO Tilbud om gratis deltakelse i SFO for alle flyktningbarn fra 1.-4.klasse vil fremme både språkutvikling og samhandling mellom barn som går i samme skole. Dette antas å være et godt og effektivt integreringstiltak for barna, men også for resten av den bosatte familien. Et slikt tiltak må evt. også ses i sammenheng med andre tiltak som allerede benyttes for å fremme barnas integrering og deltakelse. Kommunestyret ber derfor rådmannen vurdere hensiktsmessigheten og effekten av et slikt tiltak samt hvor mange plasser det kan dreier seg om på de ulike SFO-enhetene. Rådmannen bes også avklare kostnaden for et slikt tiltak dersom alle barn av flyktninger i integreringsfasen (år 1-5) – som går i klassetrinn 1-4 i Stange kommune, tilbys gratis fulltidsplass i SFO, og om en slik kostnad kan dekkes inn over integreringstilskuddet. Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med en egen sak om dette i løpet av første halvår 2018.

1

SAK NR. 16/2018

Stange kommune

KONTROLLUTVALGSKONFERANSEN 2018 Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 15.03.2018 Kjetil Solbrækken Nei

Saksdokumenter: 1. Program for Kontrollutvalgskonferansen 2018

Vedlegg 1

FORSLAG TIL VEDTAK:

1. Presentasjon av hovedpunktene på Kontrollutvalgskonferansen 2018 tas til orientering.

2. Følgende tema fra konferansen følges opp: • ………… • …………

SAKSOPPLYSNINGER: Etter avtale er det lagt opp til en gjennomgang/presentasjon av hovedtemaene på konferansen:

• Digitalisering • Arbeidslivskriminalitet • Etikk • Personvern

Hensikten med saken er refleksjon omkring temaene i forhold til kontrollarbeidet i egen kommune. Det vises til vedlagte program for detaljert oversikt over tema og innhold på konferansen.

MålgruppeLedere/medlemmer av kontrollutvalg,

kontrollutvalgssekretærer, revisorer og andre som er interessert i tilsyn og kontroll i kommunesektoren

Hovedtemaer:

Digitalisering >Arbeidslivskriminalitet >

Etikk >Personvern >

P R O G R A M

Følg konferansen på Twitter:#ku18nkrf

www.twitter.com/nkrf

NKRFsKontrollutvalgskonferanse

7-8 februar 2018Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen

Onsdag 7. februar

09.00

10.00

10.10

11.10

13.45

14.50

10.40

11.40

12.40

13.25

14.30

15.40

u

– på

vak

t fo

r fel

less

kape

ts v

erdi

er

19.30

Møteleder: Daglig leder Rune Tokle, Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

Registrering og kaffe + noe å bite i / utstilling

Velkommenu Daglig leder Rune Tokle, Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

Åpningu Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV), leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite

En tilstandsrapport fra digitaliseringen i kommune-Norgeu Elin Wikmark Darell, leder av Værnesregionen IT

Digitaliseringsstrategi i kommune-Norgeu Line Richardsen, avdelingsdirektør for digitalisering i KS

Lunsj

Innovasjonsbyen Bergenu Dag Inge Ulstein (KrF), byråd for finans og innovasjon i Bergen kommune

Pause / utstilling

Hvordan kan den etiske standarden som lages for kommunene bistå kommuneledelsen og kontrollutvalgene?u Tina Søreide, professor ved NHH

Pause / utstilling

Kontrollutvalgets rolle i undersøkelsen av byggesaksbehandling i Tjøme kommune u Dag Erichsrud (H), leder av kontrollutvalget i Tjøme kommune

Pause / utstilling

Offentlig eierskap i et samfunn i endringu Geir Lippestad (A), byråd for næring og eierskap i Oslo kommune

Middag

16.00 17.00

DIGITALISERING

FOTO

KS

FOTO S

TIG

MA

RLO

N W

ESTO

N

FOTO

SK

OD

VIN

, NH

HFO

TO S

TUR

LA

SO

N

– på

vak

t fo

r fel

less

kape

ts v

erdi

er

Torsdag 8. februar

09.00

11.25

10.20

11.05

10.00

13.00

12.15

u Møteleder: Daglig leder Mona Moengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS (Rokus) og leder av NKRFs kontrollutvalgskomite

Er den nye personopplysningsloven svaret på de teknologiske utfordringene vi møter de neste årene?u Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet

Pause / utstilling

Kriminelle bygger Norgeu Einar Haakaas, journalist og forfatter av boka ”Svartmaling. Kriminelle bygger Norge”

Pause / utstilling

Etikk i en ny mediehverdagu Per Arne Kalbakk, NRKs etikkredaktør

Omdømme, varsling og kontroll – et skråblikk u Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten

Lunsj

FOTO

ÅS

A M

IKK

ELS

ENFO

TO N

RK

Velk

omm

en p

å ko

nfer

anse

!er

ling@

erlin

gsde

sign

.no

/ 2

7.1

1.2

017

Påmelding• Påmeldingsfrist: 19. desember 2017.

• Bindende påmelding skal skje via NKRFs nettsider

• Faktura vil bli tilsendt etter påmeldingsfristens utløp.

• Det tas forbehold om endringer i programmet.

Konferansepriser*• Kr 6 600 eks. mva. med overnatting (ikke-medlemmer: Kr 7 000)

• Kr 4 930 eks. mva. uten overnatting (ikke-medlemmer: Kr 5 330)

• Kr 1 120 eks. mva. for overnatting m/frokost fra 6. til 7. februar 2018

*) Deltakere fra kontrollutvalg i kommuner/fylkeskommuner hvor sekretærtjenesten ivaretas av virksomheter som er bedriftsmedlem i NKRF, oppnår medlemspris.

Avbestillingsbetingelser • Avbestilling må skje skriftlig.

• Det vil ved avbestillinger etter påmeldingsfristens utløp kreves et gebyr på kr 500 til dekning av

administrasjonsutgifter. Ved avbestilling senere enn en uke før konferansestart belastes 50 % av

konferanseavgiften.

• Avbestilling ved legitimert sykdom behandles særskilt.

• Avmelding på konferansedagen, eller ev. uteblivelse, medfører full konferanseavgift.

• Ved hotellreservasjon kommer i tillegg ev. ansvaret overfor hotellet.

• Deltakelse kan ved behov overføres til en annen kollega.

KonferansestedThe Qube - Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen

Forhåndsgodkjenning11 timer iht. NKRFs krav til etterutdanning.

Norges Kommunerevisorforbund

Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo

Telefon 23 23 97 00, post@nkrf.no, www.nkrf.no

www.twitter.com/nkrf (#ku18nkrf)

faglig arena • nettverksbygging • inspirasjon

G E N E R E L L I N F O

NKRFsKontrollutvalgskonferanse

7-8 februar 2018

1

SAK NR. 17/2018

Stange kommune

REFERATSAKER Sluttbehandles i: Kontrollutvalget

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 25.01.2018 Kjetil Solbrækken Nei

Saksdokumenter: Vedlegg:

1. Kommunestyrets behandling av forvaltningsrevisjonsrapporten

«Barnverntjenestens koordinering av forebyggende arbeid og samhandling» - k.sak 2/18, møte 07.02.2018

2. Oppstartbrev – forvaltningsrevisjon: Tidlig innsats i skolen (brev fra Hedmark Revisjon IKS 27.02.2018)

3. Bestilling av forundersøkelse Hias IKS – 4 kontrollutvalg (brev av 20.02.2018 fra kontrollutvalgene til Hedmark Revisjon IKS)

4. Protokoll fra styremøte 16.02.2018 – Stange kommunale

boligforetak KF

5. Henvendelse til kontrollutvalg fra Norsk Brannvernforening vedr. brannsikkerheten i boliger levert av Trysilhus

6. Sikkerhetshull i skoleportal: Mener han kan få tilgang til dine barns webkamera (artikkel i VG 26.01.2018)

7. Avviser at det er sikkerhetshull i ItsLearning (artikkel i

Bergensavisen 26.01.2018)

8. Neste møte: Tidspunkt/saksliste

Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Muntlig orientering

FORSLAG TIL VEDTAK: Referatsakene tas til orientering.