INNKALLING MØTE I PROGRAMUTVAL MEDISINekstern.filer.uib.no/mofa/studie/Medisin/PUM sakspapir/Samla...

Orienteringar - Utredning av flere studieplasser i medisin i Norge,sjå https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utreder-flere-studieplasser-i-medisin-i-norge/id2606405/

- SHOT-undersøkelse, sjåhttps://www.uib.no/aktuelt/120002/har-undersøkt-

UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinske fakultet

INNKALLING MØTE I PROGRAMUTVAL MEDISIN

Onsdag 12. september 2018 Kl. 13.15 – 15.30 Sted: Styrerommet AHH

I Godkjenning av innkalling og saksliste

II Referat frå førre møte 6. juni 2018

Styrking av studentane si aktive rolle i PUM - Karakterar- Undervisningsfri eksamensperiode

25/18 VEDTAK: Fagansvarleg - revidert rolle og mandat. Ny behandling.

Oppfølging av sak 19/18

26/18 VEDTAK: Elektive emne, emneskildringar - ELMED222 Psykiatrihistorie- ELMED319 Infeksjonsmedisinhistorie- ELMED321 Hypo- og hyperbarmedisin- ELMED223 Innovasjon og entreprenørskap- ELMED224 Biomedisinsk ernæringsfysiologi

27/18 VEDTAK: Endring i emneskildring for ELMED318, ELMED308 og ELMED208

28/18 DRØFTING: Arbeidsskildring for semesterstyra Arne Tjølsen tar ei innleiing til denne saka. Ikkje saksframlegg.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utreder-flere-studieplasser-i-medisin-i-norge/id2606405/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utreder-flere-studieplasser-i-medisin-i-norge/id2606405/

https://www.uib.no/aktuelt/120002/har-unders%C3%B8kt-studentenes-helse-og-trivsel

studentenes-helse-og-trivsel (Tal frå UiB ligg også vedlagt som pdf)

Eventuelt

Arne Tjølsen Leder PUM Dina-Kristin Topphol Midtflø Sekretær PUM

Kommende saker i PUM:

- Emneskildring MED12

https://www.uib.no/aktuelt/120002/har-unders%C3%B8kt-studentenes-helse-og-trivsel


REFERAT MØTE I PROGRAMUTVAL MEDISIN Onsdag 6. juni 2018 Kl. 13.15 – 15.30 Sted: Rom 437 AHH Tilstade: Arne Tjølsen (leiar), Kari Indrekvam, Gunnar Høvding, Knut Teigen, Øystein Hetlevik, Olav Tenstad, Jan Gunnar Hatlebakk (vara), Thomas Mildestvedt (observatør, profesjonssøyla). Studentar: Solveig Benno Ski, Gard Aasmund S. Johanson, Anna Ovedie Ellevset Administrativt: Evelyn Myrå Holmøy (referent) Ikkje tilstade: Edvin Schei, Ole Jacob Møllerløkken, Nils-Halvdan Morken, Birger N. Lærum. Studentar: Kathrine Nyhus

I Godkjenning av innkalling og saksliste

Ingen kommentarar

II

Referat frå førre møte 11. april 2018 Ingen kommentarar Styrking av studentane si aktive rolle i PUM

- Undersøkinga "MFU-rapporten: bli hørt!" MFU ønska å samle tilbakemeldingar frå studentane på ny studieplan. Undersøkinga vart distribuert via Skjemaker i perioden 14.-28. mai, 28,8 svarprosent. Praksisperiodar blir framheva som den viktigaste læringsarenaen for studentane, TBL får også svært positive tilbakemeldingar. Studentane saknar momentlister. For spesialiserte spørsmål blir trekt fram som ulempe ved eksamen. 80% av studentane opplever at dei får individuell oppfølging «i liten grad» eller «ikkje i det hele tatt». Diskusjon av resultata i PUM dreidde seg mellom anna om formulering av eksamensoppgåver for MCQ, vi noterer oss at det framleis er naudsynt å halde fokus på å produsere fleire og gode MCQ-oppgåver. Det var òg ei drøfting av kva arenaar vi har for individuelle tilbakemeldingar: labkurs, Paskons modell med eldre studentar som gir studentane tilbakemelding og oppfølging, kan kanskje nyttast i fleire delar av studiet.

Enkelte av tilbakemeldingane i undersøkinga ville nok ha kome uavhengig av implementering av ny studieplan. PUM ynskjer å få tilsendt data i etterkant av møtet. Eining for læring er interessert i undersøkinga og har hjelpt MFU. Momentlister i alle fag MFUs oppfordring er at momentlister lagast for alle fag, for å få større oversikt over kva ein skal lære om eit fag. Læringsutbytebeskrivelsar (LUBer) er for generelle til at studentane skjønar kva dei skal lære. Dette har vore diskutert lenge. Studentane trekk fram hematologi og revmatologi som gode eksempel på momentlister. Diskusjonen dreidde seg om vi har høve til å liste opp alt det ein skal kunne i grunnstudiet medisin. Det er interesse for å diskutere dette vidare i PUM og/eller i andre fora, for å få på plass momentlister/læringsmål i fleire fag. Utfordring å definere kor ein skal legge lista for læringsmål på lågare nivå i studiet, før studenten skal vere ferdig utlært i t.d. allmennmedisin. Diskuterte høvet for å få studentlisensar for alle lærebøkene i studiet elektronisk, for å lette studentanes tilgang på læremiddel.

14/18 VEDTAK

VEDTAK: Hovudoppgåve medisin, revidert emneskildring Dekanatet har vedteke at dei vil opne for at arbeidet med hovudoppgåva skal kunne innebere tenesteinnovasjon eller entreprenørskap. Ei praktiske utfordring her er at rettleiar må ha praktisk kompetanse innan området for entreprenørskap og det er det ingen garanti for at rettleiarane har. Krav til dokumentasjon er endra for å tilpasse potensielle nye format for hovudoppgåve. Formelle krav er like som i den førre emneskildringa. Diskusjonen inkluderte spørsmål om økonomiske følger av endringa. Emneskildringa for MEDOPPG vedtas som fremlagt.

15/18

VEDTAK: Elektiv periode – emneskildringar Desse emna er under planlegging og vil gå første gang i elektiv periode 2019. Kommentarar som kom fram i møtet blir sendt til emneansvarlege. PUM kommenterer antalsavgrensingar og ynskjer å be fleire av dei elektive emna utvide til fleire studentar. ELMED214 – oppfordrast til å vurdere å dele studentane inn etter kunnskapsnivå. ELMED312 – Det er eit generelt ynskje at ein ser meir praktisk kompetanse og meir skildring av praktiske aktivitetar

VEDTAK

i dette emnet. Kan emneansvarleg vurdere å utvide til 4 veker og inkludere praksis på akutten? Kan ein inkludere førstehjelpstrening i emnet kanskje? ELMED315 – kvifor må studentane ha gjennomført MED7? Er det for at studentane skal ha vore gjennom ØNH? Er det eit krav, eller er det tilrådde forkunnskapar å ha gjennomført ØNH-undervisning? Emneansvarleg bes om å vurdere å la emnet vere opne for alle studentane, eller opne for alle studentar i fjerde studieår (nedjustere til å ha fullført MED6). ELMED316 – må få på plass ein emneansvarleg som er formelt tilknytt UiB. ELMED317 – bør justere krav for obligatorisk oppmøte frå 100% til 80%. Rosast for studentpoliklinikkar. ELMED320 – kun A-kull på siste år som vil ha høve til å ta dette emnet, bør oppfordrast til å nedjustere krav til forkunnskapar. PUM vedtar dei framlagte emneskildringane for følgande emne med føreslåtte endringar.

- ELMED214 Innføring i anestesi til kirurgiske pasientar

- ELMED220 Aktivitet er medisin - ELMED312 Legevakt og akutt allmennmedisin - ELMED315 Fordjuping i allergologi - ELMED316 Førebygging og behandling av

rusproblem i allmennpraksis - ELMED317 Fordjupingskurs i endokrinologi - ELMED320 Tropiske infeksjonssjukdommar

16/18 VEDTAK

VEDTAK: Retningslinjer for elektive periodar, tidspunkt Omgjering og spesifisering av vedtak i PUM 11.4.18. Retningslinjene vart vedtatt med ikrafttredelse frå kull 17. Dette vedtaket føreslås endra til «frå kull 18» for paragraf 2b og 2c i retningslinjene. PUM vedtar at dei reviderte retningslinjene for elektiv periode skal gjelde frå kull 17, med unntak av paragraf 2b og 2c som gjeld frå kull 18.

17/18

VEDTAK: Mentorordninga i medisinstudiet Mentorordninga har vore gjennomført som pilotordning med mentorgrupper for 2.-5. studieår. Diskusjonen om ordninga har tidlegare mellom anna dreidd seg om varigheten for mentorgruppene, og kva studieår studentane skal ha mentorgrupper, 2.-3, eller 4.-5 studieår. Studentanes innvendingar er ynskjer om mentorgrupper ifbm praksisutplassering, og diskusjonen dreidde seg om ynsket

http://ekstern.filer.uib.no/mofa/studie/referat/Programutvalg%20medisin/Referat%20PUM%2011.4.18rev.pdf

VEDTAK

om å møtast på dagtid. Det understrekest at mentorgruppene må ha lik praksis for registrering av fråvær. PUM føreslår å legge til denne setninga: Mentorgruppene får sjølv bestemme tidspunkt for sine møter. Mentorordninga skal være ein fast og obligatorisk del av medisinstudiet. Programutval for medisinstudiet ønsker at mentorordninga organiserast og gjennomførast som skildra i saksforelegget under «Revidert mentorordning». Mentorgruppene får sjølv bestemme tidspunkt for sine møter. Vedtaket med kostnadsoverslag sendes til fakultetet.

18/18 VEDTAK

VEDTAK: Kjernespørsmål til studentevaluering PUM ynskjer å legge til rette for forsking på studiet, for å kunne kartlegge kva som fungerer og ikkje i studiet. Emneansvarlege / semesterstyra har etterspurt eit sett med kjernespørsmål for evaluering av emna. Einig for læring, PU-leiar og ein representant frå fakultetet har utforma forslag til kjernespørsmål. Vi treng førebels eit betre system for distribusjon og analyse av data for ikkje å legge beslag på større ressursar enn naudsynt. Spørsmål 1b oppfattast som for «pedagogisk-teknisk» og føreset at studentane veit kva LUBer er, og det gjer dei ikkje nødvendigvis. Det diskuterast korleis og om ein skal sørge for at studentane veit kva LUB er. Diskusjon om vi får svar på det vi måler, og korleis vi skal få studentane til å svare, om det er høve for å få emneevaluering inn som obligatorisk arbeidskrav, og korleis å få spissa spørsmåla så mykje at semesterstyrene får noko konkret ut av det. Dei opne spørsmåla 12 og 13 sankar potensielt gode svar. Diskusjon av det beste tidspunktet for å sende ut evalueringa til studentane. STUND lagar også eigne evalueringar – desse bør slåast saman med semesterstyret si evalueringsundersøking (unngå at STUND og semesterstyret sender ut kvar si undersøking for undervisning i det same emnet). PUM anbefaler ei todelt evaluering, kor undervisninga blir vurdert i ei evaluering like etter undervisningsslutt, og 2 eksamensspørsmål blir inkludert i eksamenssettet eller i ei seinare evaluering i etterkant av eksamen. Programutvalet vedtar forslaget til kjernespørsmål slik dei føreligg + med anbefalingar som kom fram i diskusjon i møtet.

19/18 VEDTAK

VEDTAK: Fagansvarleg - rolle og mandat Organisering av fagansvarlege har utvikla seg som eit problem etter at ein i Ny Studieplan slo saman fleire ulike fag til større semesteremne. Det manglar framleis tydelege føringar for korleis undervisarar i same fag skal kunne vite kva studentane har hatt av undervisning. Utfordring med MED11 som har 25 fagansvarlege – det er ein munnfull å administrere. Ei løysing har vore å setje fokus på tema, og å understreke at fagansvarleg også har ansvar for å samarbeide med andre tema. Indremedisin og kirurgiske fag er spesielt utfordrande, fordi dei er spesielt store fag med fleire underinndelingar, og ikkje heilt tydelege skilje mellom underinndelingane. PUM etterspør ei skildring av rolla som temaansvarleg. Det var også etterlyst ein database med total oversikt over kva som blir undervisast av kven, når i studieplanen. Studieseksjonen har jobba med utvikling av eit slikt verkty våren 2018. Programutvalet går inn for at rolla som fagansvarleg i medisinstudiet får ei skildring i tråd med forslaget, justert etter innspel som framkom i møtet. Ei utvida skildring av fagansvarleg vil bli fremma for PUM i møte hausten 2018.

20/18 VEDTAK

VEDTAK: MED10 revidert emneskildring PUM føreslår at semesterstyret legg til kort informasjon om kva type oppgåver eller element som skal inngå i mappevurderinga. Dette må vere informert på nett i forkant av semesterstart. Programutvalet vedtar den reviderte versjonen av emneskildringa for MED10 med endringar føreslått i møtet.

21/18

VEDTAK: MED12 emneskildring PUM diskuterer emneskildringa og kjem med forslag til endringar. Korte ned på LUB, særleg gjere «Generell kompetanse» kortare. Redaksjonelle endringar på kontaktinfo. Emneevaluering og emneansvarleg manglar. Flytte nasjonal delprøve frå vurderingsform til «obligatorisk undervisningsaktivitet». Skal OSKE vurderast som ein eigen eksamen, eller som ein del av semestereksamen, sjåast under eitt med vurderingsforma i MED11, ved å ta eksamenskarakteren ut frå MED11. Å ha to eksamenar, vil også lette handsaminga av «ny eksamen» i MED12, og at

Orienteringar

- Oppfølging av rammer for praksis og praksisrettleiing i utdanningane - nasjonale føringar og lokale tiltak

Eventuelt

Arne Tjølsen Leiar PUM Evelyn Myrå Holmøy Sekretær PUM

Komande saker i PUM:

VEDTAK

om studenten stryker i skriftleg eksamen, treng han ikkje gjennomføre OSKE igjen. PUM ynskjer ei ny vurdering av dette i semesterstyret, og ny handsaming i neste møte i PUM. Ikkje vedtak.

22/18

Møtedatoar hausten 2018

- 12. september - 31. oktober - 12. desember

Blir handsama per e-post.

23/18

Orientering: E-læringsportalen

24/18 VEDTAK

MED11: revidert emneskildring Vart meldt inn like i forkant av møtet og sakspapir var ikkje meldt ut til programutvalet i forkant (distribuerast til PUM i etterkant av møtet). Endringa inneber å legge inn praktiske øvingar som del av mappevurderinga. Kva element som i det enkelte semester vil vere delar av utval element i mappa, må for semester til semester framgå på nett. Revidert emneskildring er vedtatt av programutvalet.


Arkivkode: Programutval medisin

Sak nr.: 25/18 Møte: 12.09.18

Fagansvarlig – rolle og mandat. Ny behandling

I PUM-møte 6.6.2018 ble denne saken drøftet, og nedenstående mandat for en fagansvarlig i medisinstudiet ble vedtatt.

Det ble samtidig drøftet andre behov for å ivareta samordning, både innad i faget og mellom flere fag i temaer (slik som «Sirkulasjon», «Respirasjon», «Fordøyelse og ernæring»).

PUM ba om at det ble fremlagt et utvidet forslag, hvor også rollen som «temaansvarlig» beskrives. Temaansvarlige skal samarbeide med de relevante fagansvarlige og sørge for sammenhengen i undervisningen i sitt tema gjennom de semestrene hvor temaet er representert.

PUM ba videre om at det beskrives at fagansvarlig og temaansvarlig kan delegere oppgaver og være representert ved «underansvarlige» i de forskjellige semesterstyrene.

Teksten til saksforelegget 6.6.2018:

I arbeidet med studieplanen Medisin 2015 gikk vi fra en fagspesifikk innretning på emner (et emne = et fag) til en struktur med et emne tilsvarende ett semester i planen. Selv om strukturen for emner i studiet ble endret (fra totalt ca. 45 emner til 13 emner) var det ikke noen intensjon om å endre ansvarslinjene for ivaretakelse av et fag. Det viste seg allikevel som en utfordring at fagansvaret nå ikke lenger var knyttet til et avgrenset emneansvar (fagansvarlig som emneansvarlig), og at faget nå var del av ett eller flere emner i betydning semester/semestre.

Gjennom prosessen har en sett behov for å lage et mandat for de fagansvarlige ved instituttene. Frem til nå har dette vært sett på som et instituttansvar, og en ganske naturlig måte å ivareta det faglige ansvaret på. Det har imidlertid blitt klart at dette ikke er opplagt, og at det er nødvendig å beskrive fagansvaret eksplisitt og så klart som mulig. I dette notatet ser vi på hva saken om fagansvar bygger på, før det kommer forslag til en eksplisitt beskrivelse av rolle/mandat for en fagansvarlig.

Føringer for fagansvar 1) Hvert fag har tilhørighet ved ett av våre institutter, og instituttet har ansvar for å ivareta faget.

2) For hvert fag, er det altså et institutt som har ansvar for å ivareta undervisningens innhold og kvalitet.

3) For at et institutt skal kunne ivareta dette ansvaret, har det vært antatt at instituttet må ha en person som er ansvarlig for faget. Det har ikke vært laget et samlet mandat eller en samlet arbeidsbeskrivelse for denne fagansvarlige personen.

4) I makroplanen for Medisin 2015 står det: «For fagfelt og fagområder som skal ivaretas over flere semestre, må fagområdene danne grupper som ivaretar sammenhengen og sammensetningen av faget gjennom studiet.»

5) I dokumentet «Ansvarsforhold og arbeidsfordeling i ny studieplan Medisin 2015», som ble behandlet i fakultetsstyret 22. april 2015, står det: «Fag: Disse ligger ved et institutt, og undervises av dette instituttet. En del fag undervises i flere emner og koordineres langsgående av instituttet (eksempler: fysiologi, farmakologi, gastrokirurgi)»

I samme dokument er det under «fagansvarlig institutt» angitt at instituttet skal «utvikle og ivareta undervisning av et fag».

6) I arbeidet med semestrene i semesterstyrene har Prosjektgruppen for Medisin 2015 bedt instituttene om å oppnevne fagansvarlige. En oversikt over de fagansvarlige har vært vedlikeholdt under gruppen «Medisin 2015» i Mitt UiB: https://mitt.uib.no/courses/2591/files/394353?module_item_id=33504

7) I mandatet for semesterstyrer (vedtatt av PUM 13.4.2016) står det «I ny studieplan utgjør et semester et emne. Et emne vil bestå av fag og tema (tema kan være satt sammen av elementer på tvers av fagene) hvor det faglige ansvaret ligger ved forskjellige institutter. Det er i plandokumentene beskrevet hvor stor del av emnet eller temaet som skal tilhøre hvert fag. Fag som inngår i semestrene vil også ha en dedikert kontaktperson ved et institutt, omtalt som fagansvarlig.»

Rolle som fagansvarlig – beskrivelse Beskrivelse for en fagansvarlig i medisinstudiet som vedtatt 6.6.2018:

En fagansvarlig skal: - ha oversikt over faget og fagets plassering i studiet - ha ansvar for innhold i faget - ha ansvar for læringsmål i faget - bidra til å fastsette hvilke undervisningsformer som egner seg for faget

Herunder er det fagansvarlig sitt ansvar å fastsette - hva studentene skal lære og hva faget skal inneholde (lage læringsmål / momentlister) - når studentene skal lære hva (ev fordelt på semestre), jfr. teoretisk og praktisk kompetanse Fagansvarlig skal i tillegg bidra til å fastsette hvilke vurderingsformer (formative og summative) som egner seg for å vurdere læringsmålene i faget. Her forutsettes det at fagansvarlig har dialog med aktuelle semesterstyrer – jfr. mandat for semesterstyrer. Fagansvarlig skal fungere som et bindeledd for alle undervisere i faget, og påse at de som er involvert i undervisningen har god kjennskap til læringsmål og momenter som undervises. For indremedisin og kirurgi vil det i tillegg være behov for en koordinerende funksjon mellom de forskjellige fagene som utgjør disse to spesialitetene.

https://www.uib.no/med/79975/makroplan-medisin-2015

https://mitt.uib.no/courses/2591/files/394353?module_item_id=33504

https://www.uib.no/med/98908/mandat-semesterstyrer

Nytt mandat Nytt forslag til mandatbeskrivelse for fagansvarlige og temaansvarlige i medisinstudiet:

Fagansvarlig: En fagansvarlig skal - ha oversikt over faget og fagets plassering i studiet - ha ansvar for innhold i faget - ha ansvar for læringsmål i faget - bidra til å fastsette hvilke undervisningsformer som egner seg for faget

Herunder er det fagansvarlig sitt ansvar å fastsette - hva studentene skal lære og hva faget skal inneholde (lage læringsmål og ev. momentlister) - når studentene skal lære hva (ev fordelt på semestre), jfr. teoretisk og praktisk kompetanse Fagansvarlig skal i tillegg bidra til å fastsette hvilke vurderingsformer (formative og summative) som egner seg for å vurdere læringsmålene i faget. Her forutsettes det at fagansvarlig har dialog med aktuelle semesterstyrer – jfr. mandat for semesterstyrer. Fagansvarlig skal fungere som et bindeledd for alle undervisere i faget, og påse at de som er involvert i undervisningen har god kjennskap til læringsmål og momenter som undervises. For indremedisin og kirurgi vil det i tillegg være behov for en koordinerende funksjon mellom de forskjellige fagene som utgjør disse to spesialitetene. Temaansvarlig: Dette gjelder følgende tema, som klarest involverer samarbeid mellom flere fag: Bevegelsesapparatet Respirasjon Sirkulasjon Nyrer/urinveier Fordøyelse/ernæring Denne listen kan utvides hvis det er behov for det. En temaansvarlig skal - ha oversikt over temaet og temaets plassering i studiet - ha ansvar for samordning mellom fagene i temaet - koordinere læringsmålene i temaet - ha ansvar for progresjonen i temaet gjennom studiet, i samarbeid med fagene Felles for fagansvarlige og temaansvarlige: Der det er behov for det, kan de ansvarlige delegere ansvar for koordinering til «under-ansvarlige» med ansvar for ett eller flere semestre. Den fag- eller temaansvarlige er likevel ansvarlig for koordineringen innenfor faget eller temaet.

Forslag til vedtak:

Rollene som fagansvarlig og temaansvarlig i medisinstudiet får mandat i tråd med forslaget, justert etter innspill som fremkom i møtet.

Instituttene der faget hører hjemme, oppnevner fagansvarlige.

Oppnevning av temaansvarlige gjøres i samarbeid mellom

a) Klinisk institutt 1 og Klinisk institutt 2, eller

b) de fagansvarlige for indremedisin og kirurgi, unntatt for Bevegelsesapparatet.

Gjeldende mandat for semesterstyrer suppleres med omtale av rollen som temaansvarlig.

04.09.2018 KRWA/AT

Vedlegg: Oversikt fagansvarlige pr. sept18

Oversikt over fagansvarlige i studieplan Medisin 2015Det medisinske fakultet UiB

FagFagansvarlig i ny studieplan Medisin 2015(tidligere emneansvarlig, Medisin 2005)

Statistikk Rolv Terje LieKlinisk statistikk Geir Egil Eide

Etikk Kjell Arne Johansson og Ingrid MiljeteigBiokjemi/cellebiologi Petri Kursula og Frode BervenAnatomi Terje LarsenFysiologi Olav TenstadIndremedisin nn + fagansvarlige:

* Hjertesykdommer: Eva Gerdts (K2)* Lungemedisin: Tomas Eagan (K2)* Gastroenterologi: Trygve Hausken (K1)* Infeksjonssykdommer: Steinar Skrede (K2)* Hematologi: Øystein Bruserud (K2)* Nefrologi: Hans-Peter Marti (K1)* Geriatri: Anette Hylen Ranhoff (K2)* Endokrinologi: Kristian Løvås (K2)

Kirurgi Magnus Berle + fagansvarlige:* A minor kirurgi/BL: Christina Brudvik* Endokrin: Turid Aas/Renate Vik* Karkirurgi: Gustav Pedersen* Anestesi/kir.serviceklinikk: Hans Flaatten/ Eirik Søfteland* Nevrokirurgi: Morten Lund-Johansen* Ortopedisk: Trude Gundersen* Urologi: Christian Beisland* Plastikkirurgi: Svein Arthur Hønsi Jensen* Gastrokirurgi: Frank Pfeffer* Radiologi: * Thoraxkirurgi: Rune Haaverstad

Klinisk biokjemiMedisinsk biokjemi Atle Brun

Mikrobiol./immunol. Harald Wiker (se øvrig ansvardeling under) Immunologi Einar Kristoffersen Transfusjonsmedisin Tor Hervig Virologi Karl Henning Kalland Bakteriologi Harald Wiker

Epidemiologi Tone BjørgePatologi Lars HelgelandØye Gunnar HøvdingØNH Hans-Jørgen Aarstad (forskningsfri), Frederik GoplenNevrologi Christian VedelerHud Ingeborg M. BachmannGenetikk Vidar Martin SteenRevmatologi Johan G. BrunOnkologi Halfdan SørbyeFysikalsk medisin Jan Sture SkouenFarmakologi Steinar HustadPsykiatri Ole Bernt FasmerPediatri Gottfried GreveGynekologi/obstetrikk Nils Halvdan MorkenRettsmedisin Inge MorildAllmennmedisin Thomas MildestvedtSamfunnsmedisin se ansvarsdeling under

sosial- og helseadm medisin Ingvild F Sandøyforebyggende medisin Dag Mosterarbeidsmedisin Ole Jacob Møllerløkkentrygdemedisin og reseptlære Kjell Haug

Internasjonal helse Sven Gudmund Hinderaker

Øvrige langsgående fagtema:Allergologi Torgeir Storaas ([email protected])

Sist oppdatert 03.09.18

Vedlegg sak 25/18

Fag pr. semester i ny studieplan medisin, Medisin 2015 UiB

Semestre 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 totalt praksis u/praksis

Fag:

Nomenklatur 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3,0 3,0Statistikk/epidemiol. 0 4,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4,5 4,5Etikk 0 2 0,5 0,5 0 0 0 0 0 1 0 0,47 4,5 4,5EXPHIL 10 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10,0 10,0Biokjemi/cellebiologi 10 16 0,75 0 0 0 0 0 0 0 0 0,47 27,2 27,2Anatomi 0,6 4,5 6,6 8,23 0,95 1,1 0,73 0,47 0 0 0 1,41 24,6 24,6Fysiologi 0,3 0,5 8,7 8,83 2,68 1,75 0,65 1,05 0 0 0,35 1,65 26,4 26,4Indremedisin 0,8 0,53 0,7 3,78 4,81 4,75 0 8,76 0 0,28 4,33 3,3 32,0 6,1 25,9Kirurgi 1,3 1,28 0,6 1,93 1,85 5,85 0,65 8,51 0,96 0,73 4,7 3,9 32,2 6,1 26,2Allmenmedisin 0 0,45 0,1 1,7 0 0,45 0 0 0 0 14 2,35 19,1 9,0 10,1Allm.med. i andre fag 0 0 0 0 0,48 0,55 0,4 0,25 0,7 0 0 0 2,4 2,4Klinisk biokjemi 0 0 0 0 2,48 0,53 0 0 0 0 0,43 0,47 3,9 3,9Mikrobiol./immunol. 0 0 0 4,35 0 0 0 0,23 0 0 0,3 0,71 5,6 5,6Epidemiologi* 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0Patologi 0 0 0 0 6,62 1,51 0,65 1,45 0 0,2 0,08 1,65 12,1 12,1Øye 0 0 0,8 0 0 0 3,9 0 0 0 0 0,59 5,3 5,3ØNH 0 0 0,8 0 0 0 3,9 0 0 0 0 0,59 5,3 5,3Nevrologi 0 0 1,1 0 0 0 3,98 0 0 0,23 0,8 0,47 6,6 6,6Hud 0 0 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0,59 4,6 4,6Genetikk 0 0 2 0 0 0 0 0 2 0 0 0,59 4,6 4,6Revmatologi 0 0,25 0 0,2 0 0,7 0 0 0 0,15 0,1 0,59 2,0 2,0Onkologi 0 0 0 0 0 0 0 0,12 0 1,6 0 0,47 2,2 2,2Fysikalsk medisin 0 0 0 0 0 0,7 0 0 0 0,68 0,3 0,47 2,1 2,1Geriatri 0 0 0 0 0 1,85 0 0 0 0 0 0,59 2,4 2,4Farmakologi 0 0 0 0 2,48 0,68 0,78 0,47 0,48 0,68 0,63 0,47 6,6 6,6Psykiatri 0 0 0 0 0 0 10,1 0 1,2 0,55 0 2,35 14,2 6,0 8,2Pediatri 0 0 0 0 0 1,66 0 0 10,3 0 0 0,47 12,4 4,5 7,9Gyn./obst. 0 0 0,1 0 0 0 0 0 10,7 0 0 0,47 11,2 4,5 6,7Rettsmedisin 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 2,0 2,0Radiologi 0 0 0 0 2,7 0,68 0,33 1,7 0,7 0 0 0,47 6,6 1,4 5,2Samfunnsmedisin 1 0 1,25 1 0,48 1,75 0 0 0 5,43 1 0,47 12,4 12,4Internasjonal helse 0 0 0 0 0 1,5 0 0 0 0 0 0 1,5 1,5Sær-/masteroppg. 0 0 0 0 0 0 1 0 0 19 0 0 20,0 20,0Elektiver 0 0 0 0 0 6 0 6 0 0 0 6 18,0 18,0Nye tiltak 0 3 1,5 0 0 1 0 0 0 0 0 0 5,5 5,5Akad. søyle 0 0 1,5 2,5 1,5 0 0 0 0 0,5 0 1 7,0 7,0

Total 27,0 33,0 27,0 33,0 27,0 33,0 27,0 33,0 27,0 33,0 27,0 33,0 360,0 37,5 322,5

* Epidemiologi inngår i Akademisk søyle sammen med kunnskapshåndtering, evidensbasert medisin


Arkivkode: Programutvalg medisin

Sak nr.: 26/18 Møte: 12.09.18

Elektive emne, emneskildringar

Dei første elektive emna som inngår i elektiv periode vart vedtekne i møte i PUM januar 2017 (sak 01/17). Deretter vart 10 elektive emne vedtekne i møte juni 2017 (sak 22/17), og 7 emner i juni 2018 (sak 15/18). Desse er no å finne på nettsida for elektiv periode: http://www.uib.no/mofa/102365/elektive-perioder-i-medisinstudiet

Emneskildringane som her blir lagt fram for PUM har vore gjennomgått av komiteen for elektiv periode og Eining for Læring. Emna er på 3 eller 6 studiepoeng, med varighet på to eller fire veker. Studentane skal velje mellom elektive emne dei ynskjer å ta i løpet av oktober 2018. Emne som blir vedtatt av PUM vil leggast ut på nettsida (sjå link over).

Kvart av emna har ein emnekode som startar med ELMED. Emnekodane indikerer kva nivå studentane må vere på for å kunne ta eit emne: koden 200 betyr at emnet er for alle medisinstudentar og koden 300 at det er frå 4. studieår og oppover. Vidare kan det være oppgitt spesielle forkunnskapskrav, for eksempel at studentar tidlegare må ha bestått eit spesifikt emne.

Det eine emnet ELMED224 Biomedisinsk ernæringsfysiologi er det same som BMED381 som allereie er eit emne ved Institutt for Biomedisin (sjå https://www.uib.no/emne/BMED381). Då det gir 6 studiepoeng for medisinstudentar blir det eigen medisin-emnekode. Frå komiteen kom det innspel om at dette kanskje overlappar med undervisning i medisinstudiet, men programutvalsleiar kan ikkje sjå at dette stemmer. I utgangspunktet er det eit emne for masterstudentar, men då relevant undervisning for emnet kjem tidleg i medisinstudiet vert det foreslått at alle medisinstudentar i elektiv periode kan ta det og får difor ei 200-kode som ELMED-emne.

Emnet ELMED321 Hypo- og hyperbarmedisin har ikkje vore innom komiteen for elektiv periode eller Eining for Læring, men komiteen er orientert om at emnet kjem.

I emna ELMED222 Psykiatrihistorie og ELMED319 Infeksjonsmedisinhistorie vert ny emneansvarleg tilsett i oktober, og det kan difor kome justeringar i emna etter det. For desse emna hadde komiteen innspel om at det kan slås saman til et emne på fire veker.

Forslag til vedtak: Programutval for medisin vedtar framlagte emneskildringar for - ELMED222 Psykiatrihistorie- ELMED319 Infeksjonsmedisinhistorie- ELMED321Hypo- og hyperbarmedisin- ELMED223 Innovasjon og entreprenørskap- ELMED224 Biomedisinsk ernæringsfysiologi

https://www.uib.no/emne/BMED381

Vedlegg:

Emneskildringar for:

- ELMED222 Psykiatrihistorie - ELMED319 Infeksjonsmedisinhistorie - ELMED321 Hypo- og hyperbarmedisin - ELMED223 Innovasjon og entreprenørskap - ELMED224 Biomedisinsk ernæringsfysiologi

Mal for emnebeskrivingar - Course Plan

Kursa i dei valfrie periodane vert oppretta som emne som er ein (valfri) del av medisinstudiet. For kvart emne må det lagast ei emnebeskriving, som er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. UiB si Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia gir meir rettleiing om ansvar, prosedyrar og krav til oppretting av studieprogram og emne (pkt. 16.1 og 16.4). Sjå http://www.uib.no/studiekvalitet

Alle kategoriane er beskrive i informasjonsskrivet vedlagt malen. Eventuelt forslag til tekst står i kursiv i kolonnen «Tekst». Rettleiing og nokre døme finn du i kolonnen til høgre.

NB: Emnebeskrivingar ved UiB skal vere på nynorsk.

Har du spørsmål, kan du kontakte Studieseksjonen ved MOF (Dina Midtflø ([email protected] / 55 58 28 51))

Kategori Tekst Rettleiing og døme

*Emnekode Course Code

ELMED 222 ELMED100 - t.o.m 3. studieår ELMED200 - for alle ELMED300 - f.o.m 4. studieår

*Namn på emnet, nynorsk

Psykiatrihistorie

*Namn på emnet, bokmål

Psykiatrihistorie

*Course Title, English History of psychiatry

*Studiepoeng, omfang

3 studiepoeng, to veker To veker er 3 studiepoeng, fire veker 6 studiepoeng.

http://www.uib.no/studiekvalitet

mailto:[email protected]

ECTS Credits

Studienivå (studiesyklus)

Level of Study

*Undervisingsspråk

Language of Instruction

Norsk

Norwegian

Undervisingssemester Semester of Instruction

Vår: De to første vekene av semesteret

Spring: The first two weeks of the term

*Mål og innhald Objectives and Content

Mål: Emnet har som mål å gi ei innføring i psykiatriens historie frå slutten av 1700-talet og fram til vår tid. Kurset skal formidle forståing for kva slags grunnlag dagens psykiatri kviler på – teoretisk og i praksis. Ein vil gå nærmare inn på etableringa av psykiatrien som spesialitet – innhald, føremål og organisering – og framveksten av dei ulike fagretningane innanfor faget: “Den humanistiske” (moral-treatment- ideologien) og den biomedisinske retninga, vidare psykoanalysen og andre psykososiale og medisinfrie behandlingsformer, og endeleg den biopsykososiale sjukdomsmodellen.

Om innhald: Gi ei kort oversikt over faginnhaldet

*Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse (1) Studenten har kjennskap til og oversikt over hovudlinjene i framveksten av

(1) Studenten kan nytte den historiske innsikta i faget i den praktiske kvardagen, t.d. når ein skal ta avgjersler om

(1)Med innsikt i psykiatriens historie kan studenten sjå samanhengar mellom fortid og notid og

Læringsutbyte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som eit resultat av læringsprosessen. Læringsutbytet skal beskrivast i kategoriane kunnskapar, ferdigheiter og

Learning Outcomes psykiatrihistoria – teoretisk og i praksis – frå slutten av 1700-talet og fram til i dag. (2) Studenten har oversikt over dei ulike retningane i faget og deira status gjennom ulike tidsbolkar.

behandlingsopplegg og organisering. (2) Studenten kan nytte historiske kunnskap i fagpolitiske diskusjonar og samanhengar. (3) Studenten har oppøvd ei viss evne til å sjå faget med eit kritisk blikk.

med det ha ei betre forståing for psykiatrien sin staus og plass i vår tids helseteneste, og for korleis faget er vevd inn i større samfunnsstrukturar. Med det vil studenten også kunne sjå korleis både fag og fagutøvarar til ei kvar tid har vore og vil vere prega av den tida ein lever i. (2) Med historisk kunnskap har likeins studenten styrkt evna til refleksjon over eiga yrkesrolle, til å vere audmjuk andsynes pasientane og til kritisk tenking omkring ulike behandlingsmetodar.

On completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge Skills General competence

generell kompetanse. (* Bruk verb i presens.) Ein kan sløyfe ein kategori dersom den ikkje er relevant.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Krav til forkunnskapar, eventuelt andre emne som skal vere bestått før opptak

Required Previous Knowledge

til emnet. Skriv ”Ingen” her dersom det ikkje finst slike krav.

Tilrådde forkunnskapar

Recommended previous Knowledge

Bør ha lese noko av den obligatoriske litteraturen før kurset startar, inkludert stoff om historiske tenkjemåtar.

Kan fyllast ut om det trengst.

Studiepoengreduksjon (Faglig overlapp med andre emne)

Credit Reduction due to Course Overlap

Skal fyllast ut om emnet overlappar med andre emne.

Krav til Studierett

Access to the Course

Medisinstudiet og masterstudiet i helse og samfunn

Her kan ein informere t.d. om emnet er eit tilbod berre til studentar som er tatt opp til eit bestemt program.

* Undervisingsformer og omfang av organisert undervising

Seminar, førelesingar, litteraturstudiar, gruppearbeid, diskusjonar om enkeltartiklar, framlegg frå studentar av refleksjonsnotat ved slutten av kurset.

Undervisingsformer kan vere seminar, gruppearbeid, prosjekt, førelesningar, feltkurs, laboratoriekurs osv.

Sjå informasjonsskrivet for idear til

Teaching Methods and Extent of Organized Teaching

undervisingsaktivitetar og tal på timar knytt til studiepoeng.

*Obligatorisk undervisingsaktivitet

Compulsory Assignments and Attendance

Obligatorisk frammøte og arbeidskrav.

- 75 % obligatorisk frammøte (6 av 8 undervisningsdagar) - Deltaking i gruppearbeid - To og to studentar presenterer artiklar og/eller

bokkapittel frå pensumlista.

Her registrerer ein både krav om obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav.

NB! Ein brukar omgrepet «godkjent» for å registrere at krava er oppfylt.

Skriv «ingen» dersom det ikkje er obligatoriske undervisingsaktivitet i emnet.

*Vurderingsformer Forms of Assessment

Alle studentane skal presentere og levere inn eit refleksjonsnotat på 4 til 8 sider på slutten av kurset, gjerne med vekt på ei retning innanfor psykiatrihistoria og korleis denne retninga synest å stå i dag.

Gi ei oversikt over vurderingsformene som blir brukt for å vurdere om læringsutbytet er oppnådd. Vis gjerne til dei læringsutbyta som vurderingsformene skal vurdere om er oppnådd eller ikkje. Ta med faktainformasjon som er viktig for studenten, mellom anna om varigheit, vekting av dei ulike

vurderingsdelane i høve til kvarandre, og elles ulike krav eller ordningar som gjeld her.

Hjelpemiddel til eksamen

Examination Support Material

Skal fyllast ut der det er aktuelt.

Karakterskala

Grading Scale

Bestått / ikkje bestått

Det finst to karakterskalaar: • «bestått» / «ikkje

bestått» • Bokstavkarakterar

med skalaen A, B, C, D, E, F

I dei valfrie emna er det ynskjeleg med bestått / ikkje bestått.

* Undervisingsperiode

Teaching provided

Dei to første vekene i januar

Det er ynskjeleg å vite om emnet skal gå dei fyrste to vekene i perioda eller dei siste to vekene.

* Tal på deltakarar (studentar) Number of students

Minimum: 7

Maksimum: 20

Vurderingssemester

Vår

Assessment Semester

Litteraturliste

Reading List

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.

Litteraturlista ligg ikkje inne i sjølve emnebeskrivinga, noko som gjer at ho kan endrast utan at emnebeskrivinga vert endra. Men ho skal, slik det står i tekstfeltet, vere klar før 1. juni for haustsemesteret og før 1. januar for vårsemesteret.

Emneevaluering

Course Evaluation

Kvart 3. år

Kor ofte skal emnet evaluerast?

Så langt det er praktisk mogleg, skal alle emne bli evaluert minst ein gong kvart 3. år. Sjå Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia.

Programansvarleg

Programme Committee

Programutvalet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

*Emneansvarleg

Course Coordinator

Ansvarleg vil vere ny professor/førsteamanuensis i medisinsk historie, som ein håpar vil vere tilsett innan 1. august 2018. Arbeidsstad: Institutt for global helse og samfunnsmedisin (Igs). Inntil den tid kan professor emerita Aina Schiøtz kontaktast – også

Institutt og person.

tilknytt Igs.

*Administrativt ansvarleg

Course Administrator

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

Kontaktinformasjon

Contact Information

Studierettleiar kan kontaktast her: [email protected] Tlf 55 58 64 00






Har du spørsmål, kan du kontakte Studieseksjonen ved MOF (Dina Midtflø ([email protected] / 55 58 28 51))

Kategori Tekst Rettleiing og døme


ELMED319 ELMED100 - t.o.m 3. studieår ELMED200 - for alle ELMED300 - f.o.m 4. studieår


Infeksjonsmedisinens historie med vekt på sjukdomsteoriar og sjukdommane lepra, tuberkulose og hiv/aids.


Infeksjonsmedisinens historie med vekt på sykdomsteorier og sykdommene lepra, tuberkulose og hiv/aids.

*Course Title, English The history of infectious disease medicine


3 studiepoeng, to veker To veker er 3 studiepoeng, fire veker 6 studiepoeng.



ECTS Credits


Level of Study

*Undervisingsspråk


Norsk


Vår (3. og 4. veke av vårsemesteret)


Mål: Emnet har som mål å gi ei innføring i infeksjonsmedisinens historie med vekt på ulike smitte- og sjukdomsteoriar (frå miasmeteori til bakteriologi/germ theory), medisinske gjennombrot og framveksten og betydninga av den moderne farmakologien. Dinest skal kurset gi innsikt i tre ulike infeksjonssjukdommar – lepra, tuberkulose, hiv/aids – og korleis desse sjukdommane har blitt forstått gjennom historia. Emnet skal formidle forståing for kva slags grunnlag vår tids infeksjonsmedisin kviler på, teoretisk og i praksis, og gi innsikt i ulike måtar å møte infeksjonssjukdommane på så vel medisinsk som sosialt, og kva slag kostnader – i vid forståing av ordet – sjukdommane har hatt for pasientane og for samfunnet i stort .


*Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse (1) Studenten har oversikt over

(1) Studenten kan nytte den historiske

(1) Studenten kan sjå samanhengar mellom

Læringsutbyte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som eit resultat av læringsprosessen.

Learning Outcomes

hovudlinjene i framveksten av infeksjonsmedisinens historie – teoretisk og i praksis– frå 1800-talet og fram til vår tid. (2) Studenten har innsikt korleis ein har møtt dei som har vore råka av ulike infeksjonssjukdommar, frå medisinsk hald og ute i samfunnet.

kunnskapen i den praktiske kvardagen t.d. i samband med opplegg av førebyggande tiltak og strategiar, og i behandlinga av pasientane. (2) Studenten kan nytte den historiske kunnskapen i fagpolitiske diskusjonar og samanhengar så vel i den vestlege som i den 3. verda. (3) Studenten har oppøvd ei viss evne til å så faget og si eiga yrkesrolle med eit kritisk blikk.

fortid og notid og med det ha ei betre forståing for infeksjonsmedisinen si rolle i dag, og for korleis faget er vevde inn i større samfunnsstrukturar. Med det vil studenten også kunne sjå korleis fag og helsearbeidarar til ei kvar tid har vore prega av den tida ei lever i. (2) Med historisk kunnskap har studenten likeins styrkt evna til refleksjon omkring eiga yrkesrolle, til å vere audmjuk andsynes pasientane og til kritisk tenking omkring ulike behandlingsmetodar.


Knowledge Skills General competence The student ..

The student .. The student ..

Læringsutbytet skal beskrivast i kategoriane kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. (* Bruk verb i presens.) Ein kan sløyfe ein kategori dersom den ikkje er relevant.



Ingen Krav til forkunnskapar, eventuelt andre emne som skal vere bestått før opptak til emnet. Skriv ”Ingen” her dersom det ikkje finst slike krav.



Studentane bør ha lese delar av den obligatoriske litteraturen før kurset tek til, inkludert stoff om historiske tenkjemåtar

Kan fyllast ut om det trengst.



Skal fyllast ut om emnet overlappar med andre emne.

Krav til Studierett


Medisinstudiet og masterstudiet i helse og samfunn Her kan ein informere t.d. om emnet er eit tilbod berre til studentar som er tatt opp til eit bestemt program.


Seminar, førelesingar, litteraturstudiar, gruppearbeid, diskusjonar om enkeltartiklar, framlegg frå studentar av refleksjonsnotat ved slutten av kurset.

Undervisingsformer kan vere seminar, gruppearbeid, prosjekt, førelesningar, feltkurs, laboratoriekurs osv.

Sjå informasjonsskrivet for idear til


undervisingsaktivitetar og tal på timar knytt til studiepoeng.



Obligatorisk frammøte og arbeidskrav.

- 75 % obligatorisk frammøte (6 av 8 undervisningsdagar) - Deltaking i gruppearbeid - To og to studentar presenterer artiklar og/eller

bokkapittel frå pensumlista

Her registrerer ein både krav om obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav.

NB! Ein brukar omgrepet «godkjent» for å registrere at krava er oppfylte.

Skriv «ingen» dersom det ikkje er obligatoriske undervisingsaktivitet i emnet.


Alle studentane skal presentere og levere inn eit refleksjonsnotat på frå 4 til 8 sider på slutten av kurset, gjerne med vekt på ein av dei tre infeksjonssjukdommane som vert belyst i kurset: lepra, tuberkulose eller hiv/aids.

Gi ei oversikt over vurderingsformene som blir brukt for å vurdere om læringsutbytet er oppnådd. Vis gjerne til dei læringsutbyta som vurderingsformene skal vurdere om er oppnådd eller ikkje. Ta med faktainformasjon som er viktig for studenten, mellom anna om varigheit, vekting av dei ulike

vurderingsdelane i høve til kvarandre, og elles ulike krav eller ordningar som gjeld her.



Skal fyllast ut der det er aktuelt.

Karakterskala

Grading Scale

Bestått / ikkje bestått Det finst to karakterskalaar: • «bestått» / «ikkje

bestått» • Bokstavkarakterar

med skalaen A, B, C, D, E, F



Teaching provided

3. og 4. veke i januar Det er ynskjeleg å vite om emnet skal gå dei fyrste to vekene i perioden eller dei siste to vekene.


Minimum: 7

Maksimum: 20

Vurderingssemester

Vår

Assessment Semester

Litteraturliste

Reading List



Emneevaluering

Course Evaluation

Kvart 3. år Kor ofte skal emnet evaluerast?


Programansvarleg

Programme Committee


*Emneansvarleg

Course Coordinator

Ansvarleg vil vere ny professor/førsteamanuensis i medisinsk historie, som ein håpar vil vere tilsett innan 1. august 2018. Arbeidsstad: Institutt for global helse og samfunnsmedisin (Igs). Inntil ny er tilsett kan professor emerita Aina Schiøtz kontaktast –


ho er også tilknytt Igs.



Kontaktinformasjon

Contact Information



Mal for emnebeskrivingar - Course Plan Kursa i dei valfrie periodane vert oppretta som emne som er ein (valfri) del av medisinstudiet. For kvart emne må det lagast ei emnebeskriving, som er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. UiB si Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia gir meir rettleiing om ansvar, prosedyrar og krav til oppretting av studieprogram og emne (pkt. 16.1 og 16.4). Sjå http://www.uib.no/studiekvalitet Alle kategoriane er beskrive i informasjonsskrivet vedlagt malen. Eventuelt forslag til tekst står i kursiv i kolonnen «Tekst». Rettleiing og nokre døme finn du i kolonnen til høgre. NB: Emnebeskrivingar ved UiB skal vere på nynorsk. Har du spørsmål, kan du kontakte Studieseksjonen ved MOF (Dina Midtflø ([email protected] / 55 58 28 51)) Kategori Tekst Rettleiing og døme *Emnekode Course Code

ELMED223 ELMED100 - på bachelornivå t.o.m 3. studieår ELMED200 - for alle ELMED300 - berre for masternivå f.o.m 4. studieår


Innovasjon og entreprenørskap


Innovasjon og entreprenørskap

*Course Title, English Innovation and entrepreneurship *Studiepoeng, omfang

ECTS Credits

6 studiepoeng To veker er 3 studiepoeng, fire veker 6 studiepoeng.


Level of Study



*Undervisingsspråk


English and Norwegian


Vår (fire fyrste vekene av vårsemesteret)


Goal: The main goal is to inspire and prepare medical students for potential careers as entrepreneurs. Course content: The proposed course is to inspire and equip the attendees (medical students) with enough skills and knowledge to broadly know how to commercialize their future research output in academia and in the clinic. This additional value creation is at the core of national directives promoted by the Ministry of Research and Education. The course will A) introduce concepts of entrepreneurship, B) share the experiences of pharma and med tech founders, and C) include practical tasks in which students will be asked to develop a business idea and simulate the start-up of a company. The theoretical background will partially be based on a program developed at the MIT Sloan School of Management. Former biomedical company founders include Vegard Tuseth, Nuheart (confirmed); Aurora Martinez, Pluvia (confirmed); James Lorens, BerGenBio (confirmed); Lars Ersland and Kenneth Hugdahl (confirmed), Nordic Neuro Lab; Harald Aurlien and Jan Brøgger (confirmed), Holberg EEG, will be


invited to share and discuss their experiences in and motivations for starting a business. As final task, the students will be asked to develop a business idea (product, method or service) and to apply the theoretical concepts and practical recommendations from the business founders in developing the idea into a business plan required for company start-up.

*Læringsutbyte

Learning Outcomes

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse

The students understand the basic principles of entrepreneurship and innovation, including the concepts of: A) IPR, B) target group and market analysis, C) SWOT analysis, D) marketing plan, E) financial plan.

The students know how to transform an innovation idea into a product or service of commercial value by presenting a simulated investor pitch. In the process, the have learned to A) define the market niche for their product or service idea, B) understand the customers and their needs, C) understand the

The students will become capable of incorporating innovation thinking into their daily work as researchers and clinicians and will be aware of potential commercial value of their future IP.

Læringsutbyte er det ein person veit, kan og er i stand til å gjere som eit resultat av læringsprosessen. Læringsutbytet skal beskrivast i kategoriane kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. (* Bruk verb i presens.) Ein kan sløyfe ein kategori dersom den ikkje er relevant.

strength and weakness of their product idea (technical challenges, competition, innovation potential), D) prepare an investor pitch.



None Krav til forkunnskapar, eventuelt andre emne som skal vere bestått før opptak til emnet. Skriv ”Ingen” her dersom det ikkje finst slike krav.



None Kan fyllast ut om det trengst.



Ikke aktuelt. Not applicable. Skal fyllast ut om emnet overlappar med andre emne.

Krav til Studierett


Medisinstudiet, evt sekundært ansatt ved medisinsk fakultet. Her kan ein informere t.d. om emnet er eit tilbod berre til studentar som er tatt opp til eit bestemt

program.



The course will include 3 parts. Part 1 (Week 1) will entail a course introduction by the course administrators, inspirational presentations from former company founders, and examples for investor pitches of innovative product/service ideas. Part 2 (Week 2-3) will be based on self-study following a program developed by the MIT Sloan School of Management (“Disciplined Entrepreneurship by Bill Aulet”). Course material will include textbook, workbook, and video instruction. Course instructors from the faculty will guide the students. Part 3 (Week 4) will consist of the development of a concrete product or service idea and culminate in the presentation of a simulated investor pitch. An expert panel consisting of course administrators and the company founders will assess the preparations and give feedback.

Undervisingsformer kan vere seminar, gruppearbeid, prosjekt, førelesningar, feltkurs, laboratoriekurs osv. Sjå informasjonsskrivet for idear til undervisingsaktivitetar og tal på timar knytt til studiepoeng.



80% oppmøte. Oppmøteliste føres. Aktiv deltagelse i forbedredelse og gjennomføring av investor pitch er obliatorisk.

Her registrerer ein både krav om obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav. NB! Ein brukar omgrepet «godkjent» for å registrere at krava er oppfylt. Skriv «ingen» dersom det ikkje er obligatoriske undervisingsaktivitet i emnet.

*Vurderingsformer Et panel vil vurdere kvaliteten på «investor pitch» som Gi ei oversikt over

Forms of Assessment

grunnla for vurdering av læringsutbyttet. Gruppen som pitcher skal samlet presentere minimum bakgrunn for valgt ide, målgruppe for ideen, løsningen, markedsstrategi, finansielle betraktninger, teamets rolle, konkurranse-posisjonering og anmodning til investor. Studenten skal være en av team-medlemmene som presenterer. Studenten vurderes ut fra evne til å engasjere publikum, til overbevisende på presentere produktet/ideen i en logisk rekkefølge og til evnen til å besvare spørsmål etter presentasjonen.

vurderingsformene som blir brukt for å vurdere om læringsutbytet er oppnådd. Vis gjerne til dei læringsutbyta som vurderingsformene skal vurdere om er oppnådd eller ikkje. Ta med faktainformasjon som er viktig for studenten, mellom anna om varigheit, vekting av dei ulike vurderingsdelane i høve til kvarandre, og elles ulike krav eller ordningar som gjeld her.



Ikke aktuelt Skal fyllast ut der det er aktuelt.

Karakterskala

Grading Scale

Bestått / ikkje bestått Det finst to karakterskalaar:

• «bestått» / «ikkje bestått»

• Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F



Teaching provided

Ingen preferanse Det er ynskjeleg å vite om emnet skal gå dei fyrste to vekene i perioda eller dei siste to vekene.


Minimum: 10 Maksimum: 25

Vurderingssemester Assessment Semester

Vår

Litteraturliste

Reading List

- Disciplined Entrepreneurship by Bill Aulet. Wiley, 2013 - Disciplined Entrepreneurship, Workbook, by Bill Aulet. Wiley,

2013


Emneevaluering

Hvert 3. år. Kor ofte skal emnet evaluerast?

Course Evaluation


Programansvarleg

Programme Committee


*Emneansvarleg

Course Coordinator

Medisinske Fakultet, Helge Ræder, Yves Aubert og Vegard Tuseth




?

Kontaktinformasjon

Contact Information







Har du spørsmål, kan du kontakte Studieseksjonen ved MED (55 58 28 51 / Dina Midtflø ([email protected])

Kategori Tekst


ELMED321



«Opphold i ekstreme omgivelser; Fysiske, fysiologiske og helsemessige følger av opphold på høyfjell og av dykking, og indikasjoner for hyperbar oksygen- behandling».

*Course Title, English


ECTS Credits

3 studiepoeng




Level of Study

*Undervisingsspråk


norsk


Vår (fire fyrste vekene av vårsemesteret) Ukene 4 og 5 i 2019


Kurset vil gi en innføring i fysiske og fysiologiske sider ved å oppholde seg i omgivelser hvor lufttrykket er enten lavere enn normalt som når en bestiger høye fjell eller høyere enn normalt som ved dykking, både fritidsdykking og mer komplisert arbeidsdykking. De vanligste helsemessige komplikasjoner til denne type aktivitet vil også bli belyst, særlig barotraumer og trykkfallsyke.

Hyperbart oksygen er nyttig som behandling og tilleggsbehandling ved flere lidelser. Rasjonale for slik behandling og de mest vanlige tilstander som kan behandles vil bli gjennomgått.

*Læringsutbyte

Learning Outcomes

Læringsutbytte:

Etter avsluttet kurs skal studenten ha:

• kunnskap om grunnleggende fysiske lover som er relevante for opphold i høyfjellet, i omgivelser med omgivende trykk lavere enn på havoverflaten

• kunnskap om grunnleggende fysiske lover som er relevante for dykking inkludert de viktigste fysikalske egenskaper for dykkernes pustegasser – inkludert begrunnelse for ulike dykketabeller og begrensninger av gjentatte dykk

• kunnskap om fysiologiske endringer ved endringer i en persons omgivende trykk, både ved bestigning av fjell og ved dykking

• kunnskap om sykdommer og skader knyttet til endringer i omgivelsestrykk (barotraumer)

• kunnskap om helseeffekter av endringer av de enkelte gassers partialtrykk (CO2, O2)

• kunnskap om høydesyke

• kunnskap om hvordan dårlig helse, sykdom eller skade kan påvirke en persons skikkethet som dykker og utgjøre en risiko for dykkeren, omgivelser og arbeidsoppgaver

• kunnskap om hvordan gjøre målrettet risikovurdering

• kunnskap om ulike former for dykking, fritidsdykking, innaskjærs dykking, metningsdykking

• kunnskap om dykkerutstyr; både for fritidsdykking og yrkesdykking

• kunnskap om minimumsundersøkelse, lover og forskrifter knyttet til helseundersøkelse av dykkere

• kjennskap til organiseringen av HBO-tilbudet i Norge

• kunnskap om trykkfallsyke

• kjennskap til elektive og ØH-indikasjoner for HBO

• kunnskap om mekanismer for behandlingseffekt ved HBO

• kunnskap om bivirkninger og kontraindikasjoner for HBO

• kjennskap til risiko for pasienter som behandles i trykkammer og for personell som arbeider under forhøyet omgivelsestrykk

Praktisk opplæring,

• 1-2 dager vil kurset være på dykkerutdanningen, HVL, for demonstrasjon og opplæring i relevant dykkerutstyr. Studentene vil kunne få teste enklere dykkeutstyr i skolens basseng under oppsyn.

• Studentene vil få demonstrert både det store trykkammeret og de små trykkamrene ved Seksjon for hyperbarmedisin, Yrkesmedisinsk avdeling.

• Skal trene på å gi førstehjelp ved trykkfallsyke

• Skal øve på å varsle dykkerulykke

Ferdigheter, etter gjennomført opplæring skal studenten

• Være i stand til å gjøre nødvendig medisinsk undersøkelse og risikovurdering for å vurdere om en person er skikket til å oppholde seg og evt arbeide under hypo- eller hyperbare forhold.

• Kunne diagnostisere trykkfallsyke, gi førstehjelp og sørge for at vedkommende får rett behandlingstilbud


Knowledge Skills General competence The student ..

The student .. The student ..



Kurset forutsetter kunnskap på nivå med 4 semester i medisinstudiet eller høyere, og at studentene kan undersøkele lungefunksjon med spirometri, kan teste hørsel og måle blodtrykk og puls.





Krav til Studierett


Medisinstudiet

* Undervisingsformer Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og praktiske øvelser.

og omfang av organisert undervising




Godkjenning av kurset forutsetter fremmøte i minst 80% av undervisningen


Gjennomgang av gruppeoppgaver og en kursprøve



Karakterskala

Grading Scale



Teaching provided

De to siste ukene i perioden


Minimum:

Maksimum: 20


Vår

Litteraturliste


Reading List

Emneevaluering

Course Evaluation

Programansvarleg

Programme Committee


*Emneansvarleg

Course Coordinator

Marit Grønning



IGS

Kontaktinformasjon

Contact Information



Emneskildring - ELMED224 Biomedisinsk ernæringsfysiologi (BMED 381) (norsk etter engelsk) Objectives and Content The physiology of cell and organism is determined by heredity and the environment. Human nutrition (i.e. what we eat), constitutes a major form of environmental exposure, and the individual nutrients and their overall composition induce different mechanisms at the cellular and organism level, influencing physiology. In addition, food is the main exposure route to persistent environmental contaminants concentrated up in the food chain. Recent research has demonstrated that the environment can affect gene regulation through several other mechanisms than described with traditional genetics. Nutrition therefore has a great impact for the development of life style diseases such as obesity, diabetes and atherosclerosis. The progression of pathological conditions can be observed through changes in cellular signaling and function, with consequences for several physiological properties. This course will give students a research based introduction to biomedical subjects (biochemistry, molecular biology, cell biology, physiology) in connection with human nutritional physiology. Focusing on areas like metabolism, signaling pathways and gene regulation, one can explain basic mechanisms that involve and are affected by nutrients and their composition in the diet. Students will also learn about the background of lifestyle diseases, genetic diseases, and the effects of contaminants. The aim of the course is to train the students to independently evaluate the effects of nutrients at a cell biological and physiological level and evaluate this in a broader scientific context relating to health and disease. The independent assignment, comprising a written essay and a poster presentation, should address new relevant issues with regard to nutrition and lifestyle diseases rooted in a research environment at UiB, preferably the group where the student will perform his/her master project. If the master student has not yet found a supervisor for the master project, any research group at the Department of Biomedicine can be contacted. The project proposal should not be directly linked to the future master's thesis, but can be thematically close and will be defined by the group leader together with the course coordinator. Learning Outcomes Knowledge .The student has an overview over how physiological properties are affected by nutrients and nutrient composition. Specific competence .The student can discuss the relationship between nutrition and physiological responses in relation to biomedical mechanisms. .The student can critically interpret relevant physiological, cell biological and molecular biological research literature in the field of nutrition and life style diseases. General competence .The student can present such topics in the form of a poster presentation and essay, including referencing.


Biology, biochemistry, molecular biology, cell biology, nutrition physiology or equivalent on bachelor level, preferably completed with a degree.


Seminars (approx. 12 of 2 h). Three of those teach general competences: how to read articles, statistics, how to write review articles and how to present the elevator pitch and poster presentation. Nine of those are lectures with focus on relevant topics within biomedical nutrition physiology, followed by a student presentation of a research article given by the lecturer and discussion.

Student lead colloquia as preparation for the lectures.

Independent assignment to write an essay (review article style) based on research literature according to guidelines. The work will then also be presented for the other participants in the form of a poster. This is the final exam.

Teaching will be given at the Department of Biomedicine.


Attendance at seminars and some of the colloquia, approved essay and poster presentation.

Forms of Assessment

Oral exam - a poster presentation of submitted materials (home exam)

Grading Scale

Pass/Fail

Course Evaluation

Written evaluation on My UiB/Mitt UiB.

Mål og innhald

Cella og kroppen sin fysiologi vert styrt av arv og miljø. Human ernæring, det vil seie det me et, utgjer ei viktig form for miljøeksponering, og dei enkelte næringsstoffa fører til regulering av ulike mekanismar på celle- og organismenivå. Dei fysiologiske effektane er i stor grad ein respons på den totale samansetjinga av ulike næringsstoff i kosten vår. I tillegg er maten hovudkjelda for eksponering av stabile miljøgifter som vert konsentrert oppover i næringskjeda.

Nyare forsking har vist at miljøet kan påverke genreguleringa gjennom langt fleire mekanismar enn skildra med tradisjonell genetikk. Næringsstoff har difor stor tyding for utviklinga av livsstilssjukdomar som fedme, diabetes og atherosklerose. Utviklinga til ein slik patologisk tilstand kan observerast gjennom endringar i signalmekanismar og funksjonar til cella, med konsekvensar for fleire fysiologiske eigenskapar. Emne skal gje ei forskingsbasert innføring i biomedisinske tema (biokjemi, molekylærbiologi, cellebiologi, fysiologi) knytt til human ernæringsfysiologi. Med fokus på område som metabolisme, signalveier og genregulering vil ein forklara grunnleggjande mekanismar som involverer og vert påverka av næringsstoff og deira samansetjing i dietten. Vidare vil ein kome inn på bakgrunn for livsstilssjukdomar, genetiske sjukdomar, og effekten av kontaminantar. Målet med emnet er at studentane sjølve skal evne å evaluera effekten av næringsstoff på eit cellebiologisk og fysiologisk nivå og setje dette inn i ein større vitskapleg samanheng med omsyn til sjukdom og helse. Den sjølvstendige oppgåva som omfattar skriving av en essay og en posterpresentasjon, skal ta opp nye relevante problemstillingar med omsyn til ernæring og livsstilsjukdommar forankra i eit forskingsmiljø ved UiB, gjerne den gruppa kor kandidaten skal gjennomføra masterprosjektet sitt. Dersom masteroppgåve ikkje er avtalt kan ein nytte ei forskingsgruppe ved Institutt for biomedisin. Problemstilling skal ikkje være direkte knytt til framtidig masteroppgåve og vert definert av gruppeleiar i samsvar med emneansvarleg. Læringsutbyte Kunnskap .Studenten har oversikt over korleis fysiologiske eigenskapar vert påverka av ulike næringsstoff og deira samansetjing. Ferdigheter .Studenten kan drøfte samanhengen mellom ernæring og fysiologiske responsar med utgangspunkt i biomedisinske mekanismar. .Studenten kan tolke kritisk relevant fysiologisk, cellebiologisk og molekylærbiologisk forskningslitteratur innan ernæring og livsstilssjukdommer. Generell kompetanse .Studenten kan presentere slike temaer som poster presentasjon og essay, inklusive kildebruk. Krav til forkunnskapar Biologi, biokjemi, molekylærbiologi, cellebiologi, ernæringsfysiologi eller tilsvarande på bachelornivå, helst avslutta med grad. Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning Seminar (ca. 12 x 2 timar). 3 av disse formidler generell kompetanse som hvordan lese fagartikkler, statistikk, hvordan skrive review artikkler, hvordan presentere elevator pitch og poster presentasjon. 9 av disse er fagforelesninger med fokus på aktuelle tema innan biomedisinsk ernæringsfysiologi,

etterfulgt av en studentpresentasjon av en relevant forskningsartikkel gitt av foreleseren, og diskusjon. Studentleia kollokvier som skal vera førebuing til førelesningar. Ei sjølvstendig oppgåve (essay i review stil) basert på forskingslitteratur skal skrivast etter oppgitt mal. Oppgåva skal også presenterast for resten av deltakarane som poster og det er den avsluttande eksamineringa av kurset. Undervisinga vert heldt på Institutt for biomedisin. Obligatorisk undervisningsaktivitet Deltaking på og forberedelse til seminar og nokon av kollokvia, godkjent sjølvstendig oppgåve med presentasjon. Vurderingsformer Munnleg eksamen som posterpresentasjon basert på innlevert sjølvstendig oppgåve. Karakterskala Bestått/ikkje bestått Emneevaluering Skriftleg evaluering via Mitt UiB.


Arkivkode: Programutval medisin

Sak nr.: 27/18 Møte: 12.09.18

Endring i emneskildringar

For tre av emna i elektiv periode er det ynskje om å endre emneskildringane, for to av emna gjeld det kva nivå i studiet studentane som skal ta emnet må skal vere på, mens det for eitt av emna er snakk om ei større endring i innhald. Sjå informasjon under kvart emne.

Som presisert i sak 26/18: Kvart av emna har ein emnekode som startar med ELMED. Emnekodane indikerer kva nivå studentane må vere på for å kunne ta eit emne: koden 200 betyr at emnet er for alle medisinstudentar og koden 300 at det er frå 4. studieår og oppover. Vidare kan det være oppgitt spesielle forkunnskapskrav, for eksempel at studentar tidlegare må ha bestått eit spesifikt emne.

ELMED208 - Abdominal og akutt ultralyd

Her er det ynskje om at emnet berre skal tilbys for studentar frå 4. studieår til 6. studieår (per i dag tilbys det for studentar frå 3. til 6. studieår, altså alle som skal ha elektiv peirode). Det betyr ny kode for emnet, ELMED322.

ELMED308 - Fordjupingskurs i palliativ medisin

Her er det ynskje om at studentane som skal ta emnet må vere på 5.studieår. Per no er emnet opent for studentar frå 3. til 6. studieår. Dei emneansvarlege skriv dette om kvifor: «På 5. året har studentene kommet så langt i studiet at de har den nødvendige bakgrunnskunnskapen for en fordypning i palliativ medisin. Samtidig sikrer det å ha studenter fra samme årskull at det ikke er stor variasjon i kunnskapsnivå og erfaringer med pasientgruppen.

Ved dette årets kurs var det for de fleste studentene første gang de møtte alvorlig syke og døende pasienter tett på. Dette ga veldig gode diskusjoner og refleksjoner i gruppen.»

ELMED318 -Multimodal bildediagnostikk i moderne kreftbehandling

Her er det større endringar i innhaldet i emneskildringa. ELMED318 blei vedtatt i PUM i juni 2017 (sak 22/17), men av ressursmangel kunne faglig ansvarlege ikkje tilby emnet i januar 2019. No har emneansvarleg sendt inn ei ny emneskildring, men som er sopass lik det opprinnelege emnet at det vert ei justering/revisjon av emnet. Nytt namn på emnet: Moderne endokrinkirurgi: frå bilete til behandling.

Forslag til vedtak: Programutval for medisin vedtar endringane i emneskildringane for

- ELMED208 - Abdominal og akutt ultralyd (ny kode: ELMED322)- ELMED308 - Fordjupingskurs i palliativ medisin

- ELMED318 - Moderne endokrinkirurgi: fra bilete til behandling (tidlegare tittel på emnet:Multimodal bildediagnostikk i moderne kreftbehandling)

Vedlegg:

- Emneskildring for ELMED318 Moderne endokrinkirurgi: fra bilete til behandling- ELMED208 - Abdominal og akutt ultralyd, emneskildring ligg her:

https://www.uib.no/emne/ELMED208- ELMED308 - Fordjupingskurs i palliativ medisin, emneskildring ligg her:

https://www.uib.no/emne/ELMED308



Mal for emnebeskrivingar - Course Plan Klinisk Institutt 1

Kategori Tekst


ELMED318


Moderne endokrinkirurgi: fra bilete til behandling


Moderne endokrinkirurgi: fra bilde til behandling

*Course Title, English Modern endocrine surgery: image-guided treatment


ECTS Credits

2 veker, 3 studiepoeng


Level of Study

Master/4. – 6. studieår

*Undervisingsspråk


Norsk

Norwegian (English if foreign students in course)


Vår (fire fyrste vekene av vårsemesteret)


Mål: Formidle grunnleggjande kompetanse i å planlegge eit behandlingsløp for skjoldbruskkjertelknuter og skjoldbruskkjertelkreft (cancer thyreoidea) samt hyperparathyreoidisme basert på preoperativ biletdiagnostikk. Innhald: Kirurgisk behandling av thyreoideaknuter og cancer thyreoidea. Preoperativ ultralyd og finnålsbiopsi og evt. scintigrafi for funn i skjoldbruskkjertel og bikjertler PET/CT med F-18-FDG for cancer thyreoideae og C-11-metionin for bikjertler

*Læringsutbyte

Learning Outcomes

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse Studenten .. *har grunnleggjande forståing for biletdiagnostikk med ultralyd og radioaktive

Studenten .. * kan visualisere og granske en FDG-PET ved thyreoideacancer i eigna progamvare

Studenten .. * kan ta i bruk behandlingsretningslinjer for å gje individualisert behandling for ein konkret pasient

sporstoff i diagnostikk av knuter i halsen * har grunnleggjande forståing for selektive vevsprøver og cytologi sin rolle for å val av behandlinga *forstår grunnprinsippa for ulike behandlingsstrategiar ved thyreoideaknuter, thyreoideacancer og ved hyperparathyreoidisme

* kan utarbeide ein kirurgisk behandingsplan for thyreoideaknuter, cancer thyreoideae og hyperparathyreoidisme * kan ta en grunnleggende ultralydundersøkelse av halsen * kan skrive rekvisisjon til patologisk undersøking

*Kan handtere vevsprøvar, merke dei og sende vidare i riktig medium i samarbeid med spesialist


Knowledge Skills General competence The student .. * has a basic understanding of imaging thyroid nodules, parathyroid glands and lymph nodes with ultrasound and with radioactive tracers * understands the principles behind different treatment strategies for thyroid nodules, thyroid cancer, and hyperparathyroidism

The student .. * can visualize and interpret PET/CT in dedicated software * can work out a surgical treatment plan for thyroid nodules, thyroid cancer, and hyperparathyroidism * can perform a basic ultrasound examination of the neck * can write a requisition for pathology examination

The student .. * can apply current treatment and diagnostic guidelines to a given patient * can handle biopsies, label them and dispatch them



Fullført de tre første årene av medisinstudiet



Radiologi: gastroradiologi (6. Semester) Endokrinologi (8. Semester, MED 8) Innføring i kirurgi (6. – 8. semester)


Credit Reduction due to

Ingen

Course Overlap

Krav til Studierett


Medisinstudiet



Hospitering, forelesing med etterfølgjande diskusjon i plenum, bildeprosessering og -gransking i smågrupper basert på oppgaver på mitt.uib.no og kasus på https://nukoa.ihelse.net

Simulering i smågrupper



Kl. 8:00 – 13:00 Hospitering på poliklinikk og/eller operasjonsstue ved kirurgisk avdeling etter individuell plan

13:00 – 14:00 Oppmøte i plenum: kort presentasjon om ulike relevante emne.

Kl. 14:00 – 15:30: Gjennomgang av kasus som er under behandling eller relevante kasus frå kasusdatabasen til PET-senteret på eigna arbeidsstasjonar på Radiologisk avdeling. Arbeidet går føre seg ved at studentane jobbar saman i smågrupper på 2 til 3 studentar.

2. torsdag, kl. 15:00 – 15:45 Delta i tverrfagleg thyreoideamøte


Formativ vurdering under kurset. Fleirvalsprøve på https://vurdering.uib.no etter avslutta kurs



Nettforelesingar og kursmaterial på https://mitt.uib.no

Karakterskala

Grading Scale


https://vurdering.uib.no/


Teaching provided

Første 2 veker


Minimum: 6

Maksimum: 8


Vår

Litteraturliste

Reading List

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret. Nettforelesingar under http://www.uib.no/radionett/nuklear/undervisning

Nasjonale retningslinjer om behandling av thyreoideacancer (Helsedirektoratet 2017)

Russ G, Bonnema SJ, Erdogan MF et al. European Thyroid Association Guidelines for Ultrasound Malignancy Risk Stratification of Thyroid Nodules in Adults: The EU-TIRADS. Eur Thyroid J 2017;6:225–237.

Biermann M, Kråkenes J, Brauckhoff K et al. Post-PET ultrasound improves specificity of 18F-FDG-PET for recurrent differentiated thyroid cancer while maintaining sensitivity. Acta Radiol. 2015;56:1350–60.

Emneevaluering

Course Evaluation

Anonymisert tilbakemelding etter gjennomført kurs på https://mitt.uib.no

Programansvarleg

Programme Committee


*Emneansvarleg

Course Coordinator

Prof. Martin Biermann, K1; [email protected]

Katrin Brauckhoff, K1, [email protected] Hans Kristian Haugland, K1, [email protected]



Klinisk institutt 1

Kontaktinformasjon

Contact Information


http://www.uib.no/radionett/nuklear/undervisning


ELMED208 Abdominal og akutt ultralyd emneskildring per 10.09.18 Administrativt ansvarleg Klinisk institutt 1 Emneansvarleg Odd Helge Gilja, Klinisk institutt 1 Undervisningssemester Vår, dei to siste vekene av den elektive perioden. Den elektive perioden er dei fire første vekene av vårsemesteret. Krav til studierett Medisinstudiet Mål og innhald Emnet har som mål å gi teoretisk og praktisk innføring i

• Gastroenterologisk ultralyd: Normal anatomi, patologiske forandringer, ekstern ultralyd, Doppler undersøkelse, funksjonsundersøkelse.

• Akutt radiologi: valg av modalitet, bruk av ultralyd ved akutte tilstander, FAST UL, traume CT

Emnet skal gjennom praktisk øving gi deltakerne en grunnleggende forståelse for ultralyd og dets bruksområder, med fokus på abdominale undersøkelser. Læringsutbyte Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten:

• kan forstå normal og patologisk sonoanatomi ved dei mest vanlge tilstander i abdomen og relatert til noen akutte tilstander

Ferdigheiter Studenten:

• behersker dei enklaste funksjonane på en ultralydmaskin

• kan gjennomføre 6+ abdominal ultralyd undersøking • kan sjølvstendig gjenkjenne normal sonoanatomi ultralyd • kan vurdere og gjenkjenne tydelege patologisk abdominal sonoanatomi spesifisert i egen

point-of-care liste, også ved akutte tilstander • behersker å kommunisere funn ved ultrasonografi til anna helsepersonell og pasienter

Generell kompetanse Studenten:

• kan kritisk vurdera funn ved ultrasonografi • tar ansvar for eigen videreutvikling av ultralydferdigheiter

Krav til forkunnskapar Deltakarane må ha kunnskap om kroppens organatomi og fysiologi Gjennomgått ultralyd undervisning (3. semester) og UL opplæring i anatomi og fysiologi (4. semester) Tilrådde forkunnskapar Fysikkunnskaper er en fordel, men er ikkje nødvendig. Det anbefales å ha en viss oversikt over traumatologi; ABC, "vanlige" traumer, traumehåndtering. Undervisningsformer og omfang av org.und Forelesningar, praktisk øving, gruppearbeid, hospitering, simulatortrening, ferdighetssentertrening, seminar og evalueringstime. Kurset er interaktivt lagt opp. Deltakarantall: Minimum 7 og maksimum 20 studenter Obligatorisk undervisningsaktivitet Deltaking på gruppearbeid og praktiske øvingar Vurderingsformer Vurdering vil bestå av to elementer: 1. Digital test: Flervalgsoppgåver med spørsmål for å teste teoretisk forståelse 2. Muntlig/praktisk test: Vurdering av bilder og filmer for å teste forståelse Eksamen vil vare 1 time. Kvar del vil vektas likt. Karakterskala Bestått / ikkje bestått

Emneevaluering Skriftleg og plenumsevaluering Kontaktinformasjon Klinisk institutt 1 - [email protected]

ELMED308 Fordjupingskurs i palliativ medisin Emneskildring per 10.9.18 Administrativt ansvarleg Klinisk institutt 1 Emneansvarleg Dagny Faksvåg Haugen, Klinisk institutt 1 Undervisningssemester Vår, de to siste ukene av den elektive perioden. Den elektive perioden er de fire første ukene av vårsemesteret. Krav til studierett Medisinstudiets femte studieår. [vedtatt i PUM 18.01.17 (sak 01/17): «Medisinstudiet»] Mål og innhald Mål: Emnet har som mål å gi studenten ei fordjuping i palliativ medisin utover det som inngår i den vanlege undervisninga i medisinstudiet. Emnet skal formidle forståing for palliativ grunnlagstenking og kultur og gi studenten auka tryggleik i møte med alvorleg sjuke og døyande menneske og deira pårørande. Innhald: - Grunnlagstenking i palliativ medisin. - Smerte- og symptomlindring. - Psykososiale og åndelege/eksistensielle utfordringar. - Kommunikasjon. - Omsorg ved livets slutt Læringsutbyte Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar

• har kunnskapar om dei ulike fasane i forløpet av alvorleg sjukdom (kurativ, livsforlengande, palliativ)

• kan anvende kunnskapar om smertelindring og ulike administrasjonsformar av aktuelle legemiddel

• har kunnskapar om symptomlindring til døyande

Ferdigheiter • kan utføre kartlegging av vanlege symptom hos palliative pasientar • kan lindre vanlege symptom hos palliative pasientar (kvalme, forstopping, tung pust) • kan utforme ein individuell plan • har lært seg ferdigheiter i kommunikasjon med alvorleg sjuke og deira pårørande

Generell kompetanse

• har forståing for palliativ medisin som fag, og tverrfaglege behandlingsprinsipp • har forståing for vendepunkt i sjukdomsforløpet og ulik behandlingsmålsetting i ulike

fasar • har forståing for pasienten og dei pårørande si deltaking i planlegging og avgjersler • reflekterer over eigne haldningar til alvorleg sjukdom og død • reflekterer over legen si rolle i det palliative behandlingsteamet • er tryggare i møte alvorleg sjuke og døyande og deira pårørande, og i legerolla overfor

denne gruppa

Undervisningsformer og omfang av org.und Film, virtual case, sjølvstudium med oppgaveløysing, gruppeaktivitetar (diskusjon av case, presentasjon og diskusjon av artiklar, etisk refleksjon), delta på tverrfagleg møte, klinisk teneste med samtale med pasient, spesialvisitt (kliniske smågrupper), pasientframlegg. Dersom praktisk mogleg: Delta i familiesamtale og på minnestund. 21 timar timeplanfesta undervisning per veke, totalt 42 timar, inkludert til saman 4 dagar (14 timar) med klinisk teneste og kliniske smågrupper. Den kliniske tenesta vil finne stad hos palliativt team i sjukehus, ved palliative einingar i spesialist- og kommunehelsetenesta og ved sjukehusavdelingar med palliative pasientar. Alle studentane vil få teneste både i spesialist- og kommunehelsetenesta. Deltakerantall: Minimum: 10 Maksimum: 20 Obligatorisk undervisningsaktivitet Obligatorisk frammøte: Minimum 80%, inkludert dei tre første dagane og siste dagen av kurset (felles introduksjonsdag, to dagar praktisk teneste og avsluttande kursdag med vurdering og evaluering). Obligatorisk arbeidskrav: Godkjent framlegg av pasientcase. Fleirvalstest.

Vurderingsformer Fleirvalstest (læringsutbyte kunnskapar ). Refleksjonsnotat med studentens faglege, etiske og personlege refleksjonar etter møte med alvorleg sjuke og døyande menneske, særleg i høve legens rolle for denne pasientgruppa (læringsutbyte generell kompetanse).

Karakterskala Bestått / ikkje bestått

Emneevaluering Studentevaluering av emnet kvart år, inkludert to spørjeskjema (Self- efficacy in Palliative Care (SEPC) og Thanatophobia Scale (TS)). Programevaluering i henhald til UiBs retningslinjer.

Kontaktinformasjon Klinisk institutt 1 [email protected]


ELMED318 Multimodal biletdiagnostikk i moderne kirurgisk kreftbehandling Emneskildring per 10.9.18

Administrativt ansvarleg Klinisk institutt 1

Emneansvarleg Prof. Martin Biermann, K1; [email protected] Stian Kreken Almeland, K1; [email protected] Katrin Brauckhoff, K1, [email protected] Hans Kristian Haugland, K1, [email protected]

Hjelpemiddel til eksamen Nettforelesingar og kursmaterial på https://mitt.uib.no

Undervisningsspråk Norsk Norwegian (English if foreign students in course)

Undervisningssemester Vår, dei to første vekene av den elektive perioden. Den elektive perioden er dei fire første vekene av vårsemesteret.

Vurderingssemester Vår

Krav til studierett Medisinstudiet

Mål og innhald Mål: Formidle grunnleggjande kompetanse i å planlegge eit kirurgisk behandlingsløp for føflekkreft (malignt melanom) og skjoldbruskkjertelkreft (cancer thyreoidea) basert på preoperativ biletdiagnostikk.

Innhald: Kirurgisk behandling av malignt melanom og cancer thyreoidea. Preoperativ vaktpostscintigrafi og ultralyd og/eller peroperativ ultralyd for malignt


https://mitt.uib.no/

melanom Preoperativ ultralyd og scintigrafi for funn i skjoldbruskkjertel PET/CT med F-18-FDG for malignt melanom og cancer thyreoideae

Læringsutbyte Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar Studenten ..

• har grunnleggjande forståing for biletdiagnostikk med radioaktive sporstoff ikreftdiagnostikk

• har grunnleggjande forståing for selektive vevsprøver og cytologi sin rolle for å val avbehandlinga

• forstår grunnprinsippa for ulike behandlingsstrategiar ved nydiagnostisert maligntmelonom og thyreoideacancer

Ferdigheiter Studenten ..

• kan ta i bruk behandlingsretningslinjer for å gje individualisert behandling for ein konkretpasient

• kan visualisere og granske på PET/CT i eigna progamvare• kan utarbeide ein kirurgisk behandingsplan ved nydiagnostisert malignt melanom og

cancer thyreoideae• kan ta FNAC (finnålsaspirasjons cytologi på lett tilgjengelege, metastasesuspekte knutar

ved malignt melanom)• kan skrive rekvisisjon til patologisk undersøking• Kan ta og handtere vevsprøvar, merke dei og sende vidare i riktig medium

Generell kompetanse Studenten ..

• behandle pasienten med empati og respekt.• Ta høyde for pasientens preferanser i behandlingsval

Krav til forkunnskapar Fullført de tre første årene av medisinstudiet

Tilrådde forkunnskapar Radiologi: gastroradiologi (6. Semester)

Endokrinologi (8. Semester, MED 8) Innføring i kirurgi (6. - 8. semester)

Undervisningsformer og omfang av org.und Hospitering, forelesing med etterfølgjande diskusjon i plenum, bildeprosessering og -gransking i smågrupper. Simulering i smågrupper.

Tal på deltakarar: Minimum: 6 Maksimum 12

Obligatorisk undervisningsaktivitet Kl. 8:00 - 13:00 Hospitering på poliklinikk og/eller operasjonsstue ved kirurgisk avdeling etter individuell plan 13:00 - 14:00 Oppmøte i plenum: kort presentasjon om ulike relevante emne. Kl. 14:00 - 15:30: Gjennomgang av kasus som er under behandling eller relevante kasus frå kasusdatabasen til PET-senteret på eigna arbeidsstasjonar på Radiologisk avdeling. Praktisk trening i kirurgisk teknikk og diagnostikk: Infiltrasjonsanestesi, eksisjonsmarginer og prøvetaking ved hudtumores. Arbeidet går føre seg ved at studentane jobbar saman i smågrupper på 2 til 3 studentar. 2. torsdag, kl. 15:00 - 15:45 Delta i tverrfagleg thyreoideamøte

Vurderingsformer Øvingsspørsmål på mitt.uib.no med formativ vurdering under kurset. Fleirvalsprøve på https://vurdering.uib.no etter avslutta kurs (krever 60 % for å ha bestått)

Karakterskala Bestått/ikkje bestått

Emneevaluering Anonymisert tilbakemelding etter gjennomført kurs på https://mitt.uib.no

Kontaktinformasjon Studierettleiar kan kontaktast her: [email protected] Tlf 55 58 64 00

https://mitt.uib.no/

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse

Universitetet i Bergen

Forhold på studiestedet

Mottatt på studieprogrammet

Følte du deg godt mottatt på nåværende studieprogram da du var ny student (% ja)?

Tilfredshet med studiebyen

Oppgi hvor fornøyd du er med byen du studerer i når det gjelder (0-100 poeng):

Deltakelse i fadderordning

Deltok du i fadderordning eller lignende på ditt næværende studieprogram da du var ny student?

Opplevelse av fadderordningen

Hvordan opplevde du fadderordningen (eller lignende) når det gjelder ....(0-100 poeng)?

Frivillig studentengasjement

Er du/har du vært involvert i organisert frivillig studentvirksomhet?

Trivsel med studiet

Oppgi hvor fornøyd du er med disse faglige forholdene det siste semesteret (0-100 poeng):

Studieferdigheter

Stryk

Har du strøket til eksamen etter at du begynte på høgskole/universitet? (3-delt)

Eksamensangst

Har du eksamensangst?

Prestasjonsfremmende midler

Har du i løpet av studietiden brukt legemidler enten for å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og heve energinivået, eller for å roe deg ned før eksamener/presentasjoner (% ja)?

Arbeid og Økonomi

Inntekt

Hva var din personlige brutto Årsinntekt fra arbeid i fjor? (FØR skatt og fradrag, og IKKE inkludert lån og stipend.)

Økonomisk robusthet

Robust = sjelden eller aldri vansker med løpende utgifter, og ville klare en uforutsett regning på

kr. 5000 mesteparten av fjoråret.

Verken/eller = Sjelden eller aldri vansker, men ville ikke klart uforutsett regning, eller av og til

eller ofte problemer, men ville klart uforutsett regning.

Sårbar = Av og til eller ofte vansker, og ville ikke klart uforutsett regning.

Livsstil og helseatferd

Bruk av narkotika

Andel som har brukt narkotika (eller legemidler som gir rus) minst 5 ganger siste året (% ja)

Røyking og snus

Alkoholbruk

Hvor ofte drikker du alkohol?

Risikoatferd knyttet til alkohol

Holdninger til alkohol

Trening og mosjon

Hvor ofte driver du mosjon?

Fysisk helse

Egen helsetilstand

Hvordan er helsen din nå?

Grad av somatiske symptomer/plager

Psykisk helse og trivsel

Psykiske plager

Psykiske plager og omfang

Ensomhet

Hvor ofte føler du at du deg utenfor, isolert, eller savner noen å være sammen med?

Livskvalitet

Hvordan vurderer du din egen livskvalitet?

Seksuell trakassering

Andel som har vært utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering (verbal, iIkke-verbal eller fysisk trakassering

Mobbing

INNKALLING MØTE I PROGRAMUTVAL MEDISINekstern.filer.uib.no/mofa/studie/Medisin/PUM sakspapir/Samla...

Documents

Transcript of INNKALLING MØTE I PROGRAMUTVAL MEDISINekstern.filer.uib.no/mofa/studie/Medisin/PUM sakspapir/Samla...