Innholdsliste - Kristelig Folkeparti · 4 Arbeidsledighet Permittering Regjeringen foreslo i Prop....

2

Innholdsliste

Arbeid og sosialpolitikk…………………………………side 3

Eldreomsorg………………………………………….....side 12

Energi og miljøpolitikk…………………………………side 20

Familie og likestillingspolitikk…………………………side 38

Forbrukerpolitikk……………………………………….side 40

Helsepolitikk…………………………………………...side 63

Ideelle aktører…………………………………………..side 69

Justispolitikk……………………………………………side 80

Kommunal og forvaltning……………………………...side 83

Kulturpolitikk…………………………………………..side 86

Spillpolitikk…………………………………………....side 92

Næringspolitikk……………………………………......side 99

Økonomisk politikk…………………………………..side 122

Innvandring og intergrering………………………......side 130

Samferdselspolitikk…………………………………..side 141

Sikkerhetspolitikk……………………………………side 148

Trossamfunn…………………………………………side 156

Utenrikspolitikk og EU/EØS………………………..side 158

Utviklingspolitikk……………………………………side 162

3

ARBEIDS OG SOSIALPOLITIKK 2016

Statsbudsjett for 2016

I KrFs eget alternative statsbudsjett for 2016 prioriterte vi tiltak for å møte den økende arbeidsledigheten utover regjeringens forslag. Blant annet foreslo vi økt lærlingtilskudd med 5000 kroner for å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet, 1000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og reversering av momsøkningen for reiselivet, som vil kunne true mange arbeidsplasser over hele landet. I tillegg foreslo vi å øke antall VTA-plasser med 200. Den økende ledigheten var konsentrert om Sør- og Vestlandet, og KrF foreslo en egen tiltakspakke mot ledighet i denne delen av landet på 250 mill. kroner. Pakken retter seg primært mot engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kirker (nesten 120 mill. kr) og idrettsanlegg (50 mill. kr), siden disse viktige delene av sivilsamfunnet var utelatt fra regjeringens plan.

Arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring i samfunnet. Svart arbeid bidrar til å svekke inntektsgrunnlaget for staten, i tillegg til at det redusere den enkelte arbeidstakers rettigheter. KrF foreslo derfor å bevilge mer midler til Arbeidstilsynet og Økokrim. I tillegg foreslo vi å bevilge midler til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet (Politiet, Nav, Skatteetaten og Arbeidstilsynet).

Arbeid er viktig tiltak mot fattigdom. Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentlige tilbudet. KrF foreslo midler til tiltak til frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet.

KrF har i samarbeidsavtalen med H, FrP og V inngått avtale om at avkortning av pensjon for gifte og samboende skal reduseres fra 15 pst. til 10 for inneværende stortingsperiode. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett fremmet forslag om at dette skal innføres fra og med 1. september neste år. KrFs foreslo derfor i vårt alternative budsjett en innfasing over to år i stedet for ett, slik regjeringen foreslo. Enslige minstepensjonister har i dag en inntekt som er lavere enn EUs fattigdomsgrense. For å sikre bedre levekår for eldre fattige foreslo KrF å øke minstepensjonen med om lag 4 000 kroner for enslige minstepensjonister, for å sikre at minstepensjonistene på sikt kommer over EUs fattigdomsgrense.

Tilreisende EØS-borgere har økt de senere år. KrF foreslo derfor økte midler til tiltak for tiggere, herunder midler til bosted og tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l. Skal vi klare å bekjempe fattigdom i vårt eget land er det avgjørende å sikre tiltak for utsatte familier. Det er avgjørende at foreldre sikrer stabil inntekt ved å delta i arbeidslivet i størst mulig grad. Barnehagen og skolen utgjør en stor og viktig del av barnas liv. KrF foreslo å innføre gratis kjernetid også for treåringer, i tillegg forslo KrF å øke bevilgningen til tilskuddsordningen som skal forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge, samt økt støtte til organisasjoner som utfører viktig arbeid blant barn.

KrF forhandlet med regjeringspartiene og Venstre og fikk tydelige gjennomslag i budsjettforliket, jf.

Innst. 2 S (2015-2016). Vi sikret økte midler til arbeid, aktivitet og omstilling og tiltak for vanskeligstilte, med om lag 1 mrd. kroner. Vi fikk også gjennomslag for økt lærlingtilskudd med 2500 kroner per kontrakt, samt opprettelse av to nye senter som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet utover regjeringens forslag.

Revidert nasjonalbudsjett for 2016

KrF inngikk forlik med regjeringspartiene og Venstre om revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 400 S (2015-2016). Arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet økte i løpet av våren 2016. KrF sitt viktigste krav i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett var en satsing på ekstraordinært vedlikehold av bygg og anlegg i kommunene på Sør- og Vestlandet, som et strakstiltak for å bekjempe ledigheten. Regjeringen foreslo 250 mill. kroner til dette, og etter forhandlingene fikk KrF gjennomslag for å øke bevilgningen ytterligere til 400 mill. kroner. Ekstraordinært vedlikehold i kommunene vil kunne øke sysselsettingen i privat sektor og sparer oss for utgifter i fremtiden. I tillegg var det viktig for KrF å styrke innsatsen mot den høye ungdomsledigheten. KrF fikk gjennomslag for å øke lærlingtilskuddet ytterligere med 2500 kroner pr kontrakt, slik at unge med yrkesfag lettere kan komme inn i arbeidslivet. I tillegg ble det enighet om å etablere 200 studieplasser på Sør- og Vestlandet og 200 studieplasser innen IKT og helsefag.

4

Arbeidsledighet

Permittering Regjeringen foreslo i Prop. 124 L (2015-2016) å utvide perioden hvor arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering, med tilsvarende adgang til dagpenger under permittering. I tillegg ble det foreslått å innføre en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, som skal inntre etter de første 30 ukene. Bakgrunnen for forslaget var å møte utfordringene knyttet til den økende arbeidsledigheten, og kom som følge av lønnsoppgjøret i frontfaget. Formålet var å gi bedrifter som står overfor midlertidige problemer, mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft, samtidig som det vil stimulere bedriftene til å gjøre en ny vurdering av behovet for å permittere. Regjeringen anslo at endringene ville medfører en økning i dagpengeutbetalingene for 2016 med ca. 45 mill. kroner, mens den samlede effekten i 2017 vil bli om lag 95 mill. kroner. Arbeidsledigheten (våren 2016) har ikke vært høyere på 23 år. Den rammet i hovedsak fylkene på Sør- og Vestlandet, hvor de fleste ledige hadde tilknytning til oljerelaterte bedrifter. KrF støttet forslaget fra regjeringen.

Dagpenger Regjeringen la frem Prop. 64 S (2015-2016) hvor de foreslo økt bevilgningsbehov på grunn av endring i regelverket knyttet til dagpenger. De foreslo adgang til inntil ti dager med studiesamlinger på dagtid, samt utvidet adgang til å fortsette påbegynt utdanning, i tillegg til utvidet periode med dagpenger under etablering av egen virksomhet. Dette ville gi et økt bevilgningsbehov på om lag 10 mill. kroner i 2016 og 20 mill. kroner i 2017 (helårseffekt). Arbeids- og sosialdepartementet vil fremme forslag til lovendring så raskt som mulig, med sikte på iverksettelse 1. juli 2016. Forslagene gir samlet sett et økt bevilgningsbehov på 43 mill. kroner i 2016 og 72 mill. kroner i 2017 (samlet helårseffekt).

I tillegg ble det fremmet en del forslag som ikke fikk flertall. KrF støttet blant annet forslag

hvor Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som gjør at arbeidsledige kan få tilgang til flere relevante studier og kompetanseheving uten å få trekk i dagpenger, samt forslag om at

regjeringen skal legge frem en oversikt over hvor mange bedrifter som er etablert av de som

har dagpenger under etablering når 12-månedersperioden er avsluttet. I tillegg støttet KrF forslag om etablering av et system som gir kunnskap om hvor mange som driver egen

virksomhet 3 år etter avsluttet periode med dagpenger under etablering og hvor mange årsverk

som sysselsettes.

5

Nav

IKT-prosjekt Regjeringen foreslo i Prop. 67 S (2015-2016) å starte Prosjekt 2 for å modernisere IKT-løsningene i Arbeids- og velferdsetaten, blant annet for å utvikle en gjenbrukbar vedtaksløsning for individbaserte ytelser. Kostnadsramme inklusiv usikkerhetsavsetning ble anslått til totalt 1, 316 mrd. kroner. Prosjekt 2 er ledd i en langsiktig og omfattende modernisering av IKT-systemene i Nav. I 2012 gav Stortinget sin tilslutning til Prosjekt 1, Moderniseringsprogrammet, med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner. Regjeringen vil vurdere igangsetting av Prosjekt 3 underveis i Prosjekt 2. Prosjekt 3 vil eventuelt primært inneholde nye løsninger for sykepenger. Et enstemmig Storting stemte for forslaget fra regjeringen.

Fattigdomsbekjempelse

Barns inntekt ved utbetaling av sosialhjelp Sosialtjenesteloven har gitt mulighet for å ta barns inntekt med i vurderingen av behov for sosialhjelp. I revisjon av rundskrivet til sosialtjenesteloven i 2012, ble det presisert at barns inntekt fra ettermiddags- og lørdagsjobb ved siden av skolen, ikke bør føre til at foreldrene ikke mottar stønad for barnet. Ifølge KOSTRA- rapporteringen for 2013 medførte ikke rundskrivet endring i praksisen. KrF fremmet i forrige periode forslag om å holde barns inntekt utenfor sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i et representantforslag om bekjempelse av barnefattigdom, jf. Innst. 479 S (2012–2013). Forslaget falt fordi å\de rødgrønne stemte ikke for forslaget. Regjeringen fremmet så i Prop. 147 L (2014-2015) dette forslaget. Forslaget ble nå enstemmig vedtatt.

6

ARBEIDS OG SOSIALPOLITIKK 2017

Statsbudsjett 2017

Regjeringen presenterte et budsjettforslag med flere satsinger på arbeids- og sosialfeltet. Tiltak mot

ledigheten var sentralt, med en målrettet tiltakspakke i hovedsak på Sør- og Vestlandet og i de mest berørte

bransjene på 4 milliarder kroner. Regjeringen videreførte bl.a ekstraordinære vedlikeholdstilskudd til

kommuner og helseforetak på Sør- og Vestlandet og økte bevilgningene til asfaltering av vei, gang- og

sykkelveier og til flom- og skredtiltak. Regjeringen foreslo også å opprettholde et relativt høyt nivå på

arbeidsmarkedstiltakene. Regjeringen avsto i stor grad fra usosiale kuttforslag og fremmet ingen vesentlige

endringer når det gjelder pensjon.

KrF støttet hovedlinjene i regjeringens opplegg mot ledighet, men ønsket en sterkere innsats på noen

sentrale punkter. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi økt engangstilskudd til vedlikehold på Sør- og

Vestlandet (500 mill. kr), 2000 flere tiltaksplasser, 2000 nye studieplasser og økt lærlingtilskudd med 5000

kroner pr kontrakt. 250 flere plasser til varig tilrettelagte arbeid og 7 nye senter mot arbeidslivskriminalitet

var også med i vårt alternative budsjett. Vi foreslo å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med

6000 kroner. Dessuten foreslo vi å bedre ordningene for uføre med barn og gjeld og øke bevilgningen til

tiltak mot barnefattigdom i regi av ideelle organisasjoner.

KrF forhandlet med regjeringspartiene og Venstre og fikk tydelige gjennomslag i budsjettforliket på

arbeids- og sosialområdet, jf. Innst. 2 S (2016-2017):

-Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt

-Økt antall plasser under ordningen varig tilrettelagte arbeidsplasser fra 9400 til 9700

-2 nye senter mot arbeidslivskriminalitet (samarbeid Nav, skatteetaten, politi og Arbeidstilsynet)

-Økt pensjon for enslige alderspensjonister med minstepensjon med 4000 kroner fra 1.9.2017. Dermed har

vi i de to budsjettforlikene for 2016 og 2017 økt minstepensjonen for enslige minstepensjonister med til

sammen 8000 kroner.

-Utvidet overgangsordning for barnetillegget i uførereformen til 2021, noe som betyr økte utbetalinger av

uføretrygd for uføre med barn de neste fem årene.

-Nasjonal tilskuddsordning barnefattigdom ble styrket med 15 mill. kroner, bl.a. for å øke støtten til Barnas

Stasjon og Ferie for alle.

Revidert nasjonalbudsjett 2017

Da revidert budsjett ble lagt frem var arbeidsledigheten på vei ned, også på Sør- og Vestlandet. Men

ledighetsnivået på Sør- og Vestlandet var fortsatt høyt, særlig blant unge, og selv om ledigheten var fallende

var andelen av befolkningen i arbeid den laveste på 20 år. Regjeringens reviderte budsjett innebar 500 flere

arbeidsmarkedstiltaksplasser og tiltak for bedre oppfølging av langtidsledige og sterkere innsats for unge

arbeidssøkere. Regjeringen foreslo også 1000 kroner i skattelette til pensjonistene, som en kompensasjon for

svekket kjøpekraft i trygdeoppgjørene.

KrFs prioriterte saker i revidert budsjett var økt lærlingtilskudd, mer til barnefattigdom i regi av ideelle

organisasjoner og økt minstepensjon, gitt at minstepensjonister ikke betaler skatt og dermed ikke fikk nyte

godt av regjeringens skattelette til pensjonistene.

I forhandlingene med regjeringspartiene og Venstre oppnådde KrF gjennomslag for våre viktigste saker,

jf. Innst. 401 S (2016-2017):


-Nesten 30 mill. kroner i økte bevilgninger til ideelle organisasjoners tiltak for fattige og utsatte barn.

-1000 kroner i økt minstepensjon for gifte og samboende minstepensjonister fra 1.9.2017 (I statsbudsjettet

2016 og 2017 fikk KrF gjennomslag for til sammen 8000 kroner i økt minstepensjon for enslige

minstepensjonister).

Vi fikk også gjennomslag for å etablere et pilotprosjekt for pilotprosjekt for langtidsledige i Rogaland etter

initiativ fra Tekna og NITO.

Endringer i grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.

En rekke høringsinstanser påpekte at regjeringens forslag til endringer i grunnlaget for sykepenger i Prop

37 L (2016-2017) kunne få store utslag for sykepengeutbetalingene til mange personer. Derfor valgte KrF å

stå sammen med opposisjonspartiene, unntatt Venstre, og foreslå en mer moderat mellomløsning, fremfor å

støtte regjeringens forslag, jf. innst. 221 L (2016-2017). KrF gikk også mot regjeringens forslag om at krav

om etterregning av sykepengegrunnlaget etter tariffendringer må skje innen en 3-månedersperiode etter

tariffavtalen har vært endret. Vi støttet AP, SP og SVs syn om at dato for endringen av tariffavtale er når

7

tariffavtalen er vedtatt ved uravstemming. Det vil også kunne oppstå situasjoner der etterbetaling ikke er

effektuert eller rapportert i a-meldingen innen den foreslåtte tremånedersfristen.

Endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, eller AAP, er en midlertidig ytelse som ikke skal vare lenger enn det som er

nødvendig for å få mottakeren i, eller tilbake til, arbeid, eller å få avklart om vilkårene for å få uføretrygd er

oppfylt. Hovedbildet er at AAP-ordningen ikke har ført til kortere varighet på trygd enn det som var tilfellet

tidligere da AAP var tre ytelser, rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. På den ene siden er det viktig at AAP-perioden ikke er så kort at dette fører til økt tilgang til, og press på,

uføretrygden. Dersom maksimal varighet er nådd og sykdommen som gir redusert arbeidsevne vedvarer, vil

de fleste sannsynligvis få innvilget uføretrygd. Å ha så strenge varighetsbegrensninger at det gir flere

uføretrygdede vil ikke være tjenlig, verken for den enkelte eller samfunnet.

På den annen side bør ordningen være midlertidig i større grad enn det som har vært tilfelle med dagens

regler, med fire år som begrensning og liberale unntaksregler som gir ytterligere varighet. Sannsynligheten

for overgang til arbeid øker vesentlig når den maksimale varigheten nærmer seg. Et strammere stønadsløp

kan bidra til raskere oppfølging av den enkelte og igangsetting av aktivitet, som igjen kan gi raskere arbeid.

KrF støttet det alternativet som også fikk størst tilslutning under høringen, fra 19 høringsinstanser (herunder

de fleste kommunene, NAV-kontorene, Spekter, Virke, YS og subsidiært fra Funksjonshemmedes

fellesorganisasjon og Handicapforbundet). Det innebærer en maksimal varighet på tre år. Unntak

tidsbegrenses ikke, men det strammes inn på vilkårene for unntak. Senterpartiet fremmet forslag om dette

alternativet i innst. 390 L (2016-2017), og KrF stemte for forslaget fra Senterpartiet. Regjeringen fikk

imidlertid flertall med Venstres stemmer for sitt forslag både på dette og andre punkt i proposisjonen.

Representantforslag om pensjonsslipp på papir

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at det er mellom 500 000 og 600 000 pensjonister og uføre som har

reservert seg eller som ikke er registrert som digitale brukere. Mange av disse reagerer sterkt på at de ikke

lenger får pensjonsslippen på papir i posten.

KrF har forståelse for pensjonistenes reaksjoner. Mange føler seg diskriminert og satt på siden av

samfunnet, fordi de ikke klarer den digitale omstillingen. Dette kan forsterke en følelse av å være til overs

og føle seg mindreverdig.

Dessuten er det en særskilt utfordring for minstepensjonistene: De trenger pensjonsslippen på papir som

dokumentasjon på apoteket på at vedkommende er minstepensjonist og har krav på å slippe egenandel ved

kjøp av medisiner. Inntil de praktiske problemene med dette er løst, mener Apotekerforeningen at det vil

være et godt alternativ at minstepensjonistene får tilbake pensjonsslippen som bekrefter at de faktisk er

minstepensjonister.

Derfor støttet KrF forslaget fra Ap, Sp og SV om at de mottakere som ønsker det, får motta

utbetalingsinformasjonen på papir.

8

ELDREOMSORG 2016

KrF gikk i 2015 til valg for en verdig eldreomsorg. Dette reflekterer også budsjettprioriteringene for

2016 (se tidligere omtale av KrFs alternative budsjett om blant annet 500 mill kroner til bemanning i

sykehjem, lovfesting av forebyggende hjemmebesøk og 20 mill kr demensforskning). KrF fremmet

også verbalforslag om å lovfeste jevnlig medikamentgjennomgang for pasienter på sykehjem og ba

regjeringen vurdere å inkludere trygghetsboliger i tilskuddsordningen som omfatter

investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser og heldøgns omsorg (Innst. 11 S, 2015-2016).

Lovfestet rett til heldøgns tjenester

Regjeringens forslag til lovfestet rett til heldøgns tjenester ble behandlet i Stortinget våren 2016 (Prop.

99 L, 2015-2016), hvor følgende ble foreslått:

- en presisering av dagens lovgivning hvor de mest omsorgstrengende sine rettigheter omtales spesifikt

(i pasient- og brukerrettighetsloven) og kommunenes plikt omtales spesifikt (helse- og

omsorgstjenesteloven).

- nasjonale kriterier for opptak til sykehjemsplass/ heldøgns omsorg etter utarbeidelse/ utprøving av

disse i noen forsøkskommuner (som også har sagt ja til statlig finansiering av eldreomsorg).

Kommunen bes om å utarbeide kommunale kriterier frem til de nasjonale kriteriene er testet ut og

ferdig utarbeidet.

- kommunen pålegges å gjøre vedtak umiddelbart når søkeren tilfredsstiller kommunens kriterier.

Kommunen pålegges å føre ventelister over de som ikke trenger plass umiddelbart, men hvor det er

forsvarlig at brukeren bor hjemme i en periode i påvente av plass.

KrF har programfestet lovfestet rett til sykehjemsplass ved medisinsk behov for å styrke de sykeste

eldre og pleietrengende sine rettigheter. Lovforslaget fra regjeringen styrker de sykestes eldre sin

rettsstilling ved en egen lov ved at det er formulert en spesifikk lov som gjelder denne gruppen. Det

har ikke vært formulert en spesifikk lovgivning for denne pasientgruppen tidligere. Samtidig er det

viktig å påpeke at loven ikke gir rett til sykehjemsplass/ heldøgns tjenester for en større gruppe enn tidligere, men kun stadfester gjeldende rett. Det er ingen hemmelighet at terskelen for å få

sykehjemsplass mange steder fortsatt er for høy.KrF skulle gjerne ha gått lengre for å styrke

pleietrengendes rettigheter ytterligere, men mener en egen lov som omfatter de sykeste eldre er et

skritt i riktig retning. Særlig viktig er det at kommunene nå plikter å føre ventelister fordi det ikke

tidligere har vært en helhetlig oversikt over hvor mange som venter på sykehjemsplass i kommunene.

Brukere som har behov for plass umiddelbart skal ikke kunne settes på venteliste, men vi vet at det i

praksis kan være slik at brukere som har behov for umiddelbar hjelp kan settes på venteliste grunnet

sprengt kapasitet i kommunen. En helhetlig oversikt kan tydeliggjøre hvor det er behov for å sette inn

innsatsen og bygging av flere sykehjem- og heldøgnsplasser. Lovforslaget har høstet mye kritikk, både

fra majoriteten av høringsinstansene og Ap, Sp og SV. Hovedkritikken går på at brukerne allerede har

rettighetene som spesifiseres, og at loven således er overflødig. Noen mente også at lovforslaget kunne

resultere i en strengere innvilgelse av heldøgns tjenester i kommunene. Regjeringspartiene H, FrP og

samarbeidspartiene Venstre og KrF, stemte for lovforslagene, samarbeidspartiene med en noe lunken

støtte. Venstre fordi de frykter lovforslagene innskrenker kommunenes handlingsrom for å utforme et

tilpasset tilbud og bygge ut hjemmetjenestetilbudet i kommunene, KrF fordi vi mener loven ikke

styrker rettighetene til de sykeste eldre i stor grad, men stadfester gjeldende rett.

Politiattest i eldreomsorgen

Våren 2016 behandlet Stortinget et lovforslag som innebærer krav om politiattest for å jobbe i den

komunale helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper personellet

skal yte tjenester til. Dagens krav om politiattest gjelder bare for personell som skal yte tjenester til

barn eller personer med utviklingshemning. En enstemmig komite stemte for lovforslaget (Innst. 369

L, 2015-2016)

9

Rehabilitering og fysisk trening i sykehjem

Stortinget behandlet våren 2016 et representantforslag fra Sp om å sikre rehabilitering og fysisk

trening i sykehjem. KrF mener altfor mange eldre passifiseres i helse- og omsorgstjenestene og at dette

særlig blir synliggjort som en utfordring på sykehjem. Alle eldre, uansett funksjonsnivå har godt av

fysisk aktivitet, sosial interaksjon og kulturell aktivitet i hverdagen. I motsetning til Sp stemte KrF i

forbindelse med behandlingen av Primærhelsemeldingen for å lovfeste kjernekompetanse i

kommunene, herunder fysio- og ergoterapeut. Det vil kunne være et viktig bidrag til å løfte denne

dimensjonen i heldøgnstjenestene i kommunen. Men KrF har også store forventninger til den varslede

opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og stemte for et mindretallsforslag sammen med

Ap, Sp og Sv om å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem som en del av den varslede

opptrappingsplanen (Innst 252 S, 2015-2016).

En nasjonal ernæringsstrategi

KrF og Sp stemte for et forslag fra Ap om å be regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal strategi for

godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, og

samme partier ba også regjeringen sikre at kunnskap om ernæring for sårbare grupper i helsetjenesten

får en tydeligere plass i helseprofesjonsutdanningene (Innst. 365 S. 2015-2016). Regjeringspartiene og

Venstre stemte i mot forslagene.

10

ELDREOMSORG 2017

KrF vil at Norge preges av respekt for menneskeverdet uansett alder. Våre eldre skal oppleve livskvalitet og bli

behandlet med verdighet og respekt.

Vi vet at ansatte i kommunene, i hjemmetjenestene og på sykehjemmene gjør en kjempejobb hver eneste dag

for å ta vare på våre eldre. De viser verdier som varmer i praksis. De fortjener en stor takk. Men vi trenger flere

ansatte i eldreomsorgen. Det er ikke alt som kan effektiviseres. Du kan ikke be de ansatte løpe smartere. Derfor

vil KrF utvikle en minstenorm for bemanning og kompetanse på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Verdighet og respekt handler om konkrete ting i hverdagen, å få spise den maten en liker, stå opp og legge seg

når en vil, og å komme ut og møte andre mennesker. En velfungerende eldreomsorg er en omsorg som følger opp

den enkelte, som viser respekt for den eldre som menneske og medmenneske. Det er nettopp dette som er tanken

bak Verdighetsgarantien. Den forplikter kommunene til å legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte

et verdig, og så langt som mulig meningsfylt liv, i samsvar med sine individuelle behov. Det er nedfelt i formålene

til helse- og omsorgstjenesteloven og i Verdighetsgarantien at den enkelte skal møtes med respekt og behandles

med verdighet. Men så vet vi at virkeligheten ikke er slik at alle våre eldre opplever verdighet. For KrF er det en

kampsak at verdighetsgarantien i praksis gjør at tilbudet til landets eldre blir reelt styrket. Verdighetsgarantien må

følges opp. Det finnes en rekke eksempler på at det, på tross av Verdighetsgarantien og øvrig re gelverk, er behov

for ytterligere forbedringer i eldreomsorgen. KrF mener at de eldre i større grad enn i dag må få lov til å være med

på å styre den hjelpen de får, og til å kunne prioritere selv hva de vil ha hjelp til, og hvilke omsorgstjenester de har

behov for. Dagens eldreomsorg er i altfor stor grad styrt av stoppeklokker og skjemaer. I stedet for å ta

utgangspunkt i eldres behov og stole på de ansattes kompetanse til å imøtekomme behovene, styres det mange

steder etter standardiserte tidsskjemaer som ikke tar hensyn til individuelle og varierende behov.

KrF mener den eldre må få velge hva tiden en får innvilget, skal brukes til, og at den eldre må ha innflytelse på

hvordan tjenesten skal utføres. Det må være rom for variasjoner fra dag til dag, og for at arbeidsdagen kan

disponeres med utgangspunkt i de eldres behov. Det er viktig at de ansatte og den eldre selv opplever at omsorgen

preges av faglig skjønn og kompetanse fremfor byråkratisk detaljstyring. På tross av mye bra i norsk eldreomsorg,

vet vi at det trengs endringer, og vi vet hva som trengs. KrF vil fortsette å arbeide for flere ansatte og verdighet for

alle i eldreomsorgen. Det handler om respekt for menneskeverdet og livskvalitet uansett alder.

Representantforslag om å styrke eldreomsorgen gjennom kvalitetsbaserte bemanningsnormer, mer valgfrihet for eldre og en tillitsreform framfor målstyring

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra stortingsrepresentanter fra SV om å styrke

eldreomsorgen gjennom kvalitetsbaserte bemanningsnormer, mer valgfrihet for eldre og en tillitsreform framfor

målstyring. KrF fremmet i innstillingen flere forslag til gode tiltak for en bedre eldreomsorg.

Oversikt over forslagene vi fremmer i innstillingen:

Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:

Stortinget ber regjeringen invitere kommuner til samarbeid om en tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen

av de enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene, men det sentrale skal være at vurderinger

rundt hvordan ressurser best brukes, i større grad skal overlates til dem som mottar og yter tjenester, og mengden

rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.

Stortinget ber regjeringen sørge for at modeller fra kommuner som driver tillitsbaserte helse- og

omsorgstjenester, der målstyring og rapportering er begrenset til et minimum, gjøres tilgjengelig for andre

kommuner som vil innføre tilsvarende systemer.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med ansattes organisasjoner utrede og foreslå en minstenorm for

bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmetjenester basert på helse- og omsorgsbehov.

Stortinget ber regjeringen innføre en statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk med

selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre med stort pleiebehov.

Stortinget ber regjeringen sikre eldre reell rett til å bytte pleier/omsorgsgiver hvis vedkommende ikke er

komfortabel med dem som yter personlig pleie og omsorg.

Forslagene fikk ikke tilslutning fra flertallet i Stortinget og saken ble vedlagt protokollen.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68629


11

Øvrige saker

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Saker/?psid=BEH&tab=Committee&coid=HELSEOMS#secondaryfilter

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/?psid=BEH&tab=Committee&coid=HELSEOMS#secondaryfilter


12

ENERGI- OG MILJØ 2016

Statsbudsjettet for 2016

I arbeidet med statsbudsjettet for 20116 prioriterte KrF et forsterket klimaløft og en forsterket innsats på, skogvern,

naturmangfold og kunnskap.

En del av inndekningsforslagene våre som fremkommer under finans, har også en grønn profil . Avgiftspolitikken

er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte

samfunnet i miljøvennlig retning. Etter hvert som ny teknologi og nye løsninger kommer, må strammeskruen skrus

til på forurensende utslipp. Det skal lønne seg å være miljøvennlig.

Grønn omlegging av maritim sektor. KrF foreslår å øke rammene for vrakpantordningen for skip med 12 mill.

kroner for å stimulere til økt utskiftning av eldre og forurensende fartøy.

Bioenergi i det grønne skiftet. KrF foreslo 3 mill. kroner til et prosjekt for verdiskaping, bærekraft og omstilling

som skal kartlegger eksisterende bioenergiteknologi som kan spille en rolle i det grønne skiftet i Norge.

Det frivillige skogvernet har fått opp vernetempoet og fått ned konfliktnivået. Men her settes det av for lite midler.

Vern av skog er viktig både for biologisk mangfold og som et klimatiltak. Vi ville øke bevilgningen til skogvern

med 50 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen vernet skog. I budsjettavtalen med regjeringspartiene

og Venstre, ble skogvernet styrket med 75 mill. kroner.

Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger, må man ha riktig

beslutningsgrunnlag. KrF foreslo å øke bevilgningene til dette på flere poster.

Det er en lang veg å gå for bedre vannressursforvaltning. Vi foreslo å styrke dette arbeidet med 25 mill. kroner.

Dette handler om både økologi, bærekraftig forvaltning, men også om næringsmuligheter og flomdemping.

Vi fikk også på plass en økning på 10 mill. kroner til utvalgte naturtyper og kulturlandskap, herunder bievennlige

enger. Regjeringen hadde også foreslått kutt i bevilgningene til miljøorganisasjonene og vi fikk reversert det med

5 mill. kroner. KrF er også glad for at forliket ga 100 millioner kroner i tilskuddsmidler som kommunene og

fylkeskommunene kan søke på, til omleggingen til et klimavennlig samfunn.

KrF styrket bevilgningen til overføringstariffer med ti millioner kroner. Dette er en ordning som er ment å skulle

gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna

befolkningssentra. Dette var bare delvis en reversering av regjeringens kutt.

Miljø- og naturvern

Vannkraftkonsesjon i Nedre Otta

21. mai 2015 fremmet Venstre et representantforslag om å be Regjeringen legge frem søknaden om utbygging av

Nedre Otta for Stortinget, dokument 8:123 S (2014-2015). Forslaget ble støttet av et mindretall av partiene V, KrF,

SV og MDG.

Vern av Øystesse-vassdraget

19. juni 2015 fremmet SV et representantforslag om vern av Øystesevassdraget, dokument 8:147 S (2014-2015).

Forslaget fikk ikke flertall, bare stemmene fra SV, KrF, V og MDG. De samme partiene og Sp støttet et forslag

om at Stortinget ber regjeringen fremlegge en proposisjon med supplering av verneplan for vassdrag, som ble

framlagt av de førstnevnte partiene.

Miljøavgift på blyhagl

15. juni 2015 fremmet MDG et representantforslag om fra og med revidert budsjett 2016 å innføre en avgift som

sikrer at prisen på blyhagl kommer på samme nivå som prisen på de beste og mest miljøvennlige blyfri hagltypene,

13

dokument 8:133 S (2014-2015). Forslaget kom på bakgrunn av at Stortinget tidligere samme år opphevet forbudet

mot blyhagl. Forslaget fra MDG falt, men fikk støtte fra KrF, V, SV og MDG. En representant fra KrF stemte mot

forslaget.

Ulv i norsk natur

Regjeringen la 18. mars 2016 fram St.mld. 21 (2015-2016) om ulv i norsk natur. Saken er en oppfølging av

rovdyrforliket i 2011. Den gangen ble det bestemt at endelig bestandsmål og omfanget av ulvesonen skulle

avgjøres senere, etter at man hadde kommet til en felles forståelse med Sverige om forvaltningen av de såkalte

grenseflokkene, som har tilhold på begge sider av grensa. Flere initiativ er blitt tatt av flere regjeringer, men det

ble i fjor klart at Sverige ikke kunne inngå noen avtale med Norge før de hadde avklart sin ulvepolitikk med EU.

Det kan ta flere år, og regjeringen fant det mest forsvarlig å fremme saken uten en slik avklaring.

Ulveforlik

Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti kom til enighet om et forlik om bestandsmål og

ulvesone. Det nye ulveforliket er et kompromiss mellom Ap, H, Frp og KrF, med et mer restriktivt resultat enn

stortingsmelding 21 om ulv gikk inn for.

Forlikets innhold

Ulvesonen: Partiene ble enige om at dagens ulvesone videreføres, men at områdene 2, 3 og 7 i dagens ulvesone

skal tas ut. Dette innebærer at dagens sone innskrenkes noe. Områdene som tas ut av ulvesonen ligger vest for

Glomma i Akershus og Hedmark, samt et lite område helt nord i ulvesonen i Hedmark. Områdene vest for Glomma

er områder der ulven lett kommer i konflikt med dyr på beite, og dessuten er Glomma en naturlig barriere for

ulven. Dette er områder regjeringen også anbefalte å ta ut.

Bestandsmål og grenserevir

Partiene ble enige om at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske

ynglinger. Eventuelle ynglinger utenfor ulvesonen teller også med. Ynglinger i grenserevir mot Sverige skal telle

med på en faktor på 0,5.

Jakt på ulv

Når bestandsmålet er oppnådd, skal ulven forvaltes og beskattes gjennom jakt. Det er de regionale rovviltnemdene

for treffer avgjørelse om dette. Hvis bestandsmålet ikke er oppnådd, treffes avgjørelsen av Mil jødirektoratet. De

foreløpige tallene på ynglinger viser at det er 5-6 helnorske ynglinger i bestandsregistreringene. Tidligere

bestandstall innebærer at rovviltnemndene kan fatte vedtak om felling også med dagens bestandsmål, det samme

vil det nye bestandsmålet.

Alle ulver telles med

Det har vært stor misnøye med av grenseulven og ulv utenfor ulvesonen ikke har telt med i bestandsmålet. Med

forliket teller all ulv i Norge, men grenseulvene med en faktor på 0,5.

Hvorfor må vi ha ulv i Norge?

KrFs standpunkt er begrunnet i forvalteransvaret.

Norge er forpliktet på Bernkonvensjonen, som omhandler å ta vare på vill flora og fauna. Norge har et visst

handlingsrom til å definere hvordan forpliktelsene skal oppfylles, men å avskrive seg ansvar for ulv er ikke

innenfor dette handlingsrommet.

SP la seg på en mer restriktiv linje, mens SV, V og MDG ville ha en større ulvebestand i Norge.

For mer informasjon om behandlingen av stortingsmeldingen, se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Saker/Sak/?p=65090

Markaloven (rett til erstatning)

Regjeringen la 15. april 2016 fram forslag til endringer i markaloven, som hjemler rett til erstatning, Prop. 92 L

(2015-2016). I proposisjonen foreslo regjeringen å endre vernebestemmelsen i markaloven slik at grunneier får



14

samme rett til erstatning som ved vern etter naturmangfoldsloven. Den manglende erstatningsmuligheten i

markaloven har gjort det vanskelig å verne viktige friluftsområder, som ikke har kvaliteter som gjør det aktuelt å

verne dem etter naturmangfoldsloven. Vernerestriksjonene er i praksis så like at det også fremstår som urimelig å

ikke likebehandle med tanke på erstatning. KrF støttet lovendringen i likhet med alle partiene, bortsett fra SP.

Forurensing fra plast

Forurensing fra plast er et betydelig miljøproblem også internasjonalt. 3. februar 2016 fremmet Miljøpartiet De

Grønne et representantforslag om en internasjonal konvensjon for å begrense utslipp, ressursbruk, forsøpling og

miljøskade fra plast, dokument 8:48 S (2015-2016). Forslaget er vedlagt protokollen. KrF er positive til dette, men

på bakgrunn av tidligere vedtak, er regjeringen godt i gang med å følge opp dette, og har har løftet på FNs

miljøforsamling som fant sted i Nairobi i mai 2016 (UNEA 2). På den bakgrunn sluttet KrF seg til flertallet, alle

unntatt MDG, og vedla forslaget protokollen. Mer informasjon: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fns-arbeid-

mot-marin-forsopling-far-ti-millioner-kroner/id2501763/

Samme dag fremmet Venstre representantforslag om mikroplast. Det ble vedtatt å be regjeringen fremme forslag

med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter, samt å fremme en handlingsplan mot mikroplast etter at

en tiltaksanalyse er gjennomført. Stortingets vedtak var enstemmig.

Naturmangfold

Regjeringen la 18. desember 2015 fram St. meld. 14 (2015-2016) om naturmangfold med tittelen «Natur for livet».

Den ga et tydelig bilde at forsterkede utfordringer siden forrige naturmangfoldsmelding ble behandlet 14 år

tidligere. Stortingets behandling resulterte i at det skal settes et mål om vern av både offentlig eid sko g og frivillig

vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealet. Det skal utarbeides en plan for marine verneområder.

Regjeringen skal så raskt som mulig fatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland, Raet, vurdere

vernevedtaket knyttet til Lofotodden, og varsle Stortinget om dette på egnet måte. Regjeringen skal revidere de

helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for våre havområder minimum hvert tolvte år, og oppdatere

dem hvert fjerde år, samt komme tilbake til Stortinget med en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet, slik at

den kan behandles i inneværende stortingsperiode. Det ble også vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan for

sjøfugl. Et stort flertall i Stortinget samlet seg bak mange av vedtakene, mens flere vedtak var mot

regjeringspartienes stemmer. For nærmere oversikt over forslag og stemmegivning se:


KrF var svært tilfreds med behandlingen, og vurderer at man har et godt grunnlag for å jobbe målrettet med

naturmangfold. KrF stemte imidlertid mot noen forslag som blant annet ville rammet skogbruksnæringen hardt,

og som etter partiets syn var for unyansert, som for eksempel automatisk vern av skog over 160 år og meldeplikt

for hogst. Alle bortsett fra SP støttet et langsiktig målsetting på vern av 10 prosent skog. Det frivillige vernet har

vist seg svært vellykket og skal fortsatt være den linjen man skal følge.

KrF trakk særlig fram dette og fremmet forslag om at erstatningsordningene for skogvern skulle suppleres med en

mulighet for årlig erstatning, basert på tilvekst, slik vi har programfestet i flere perioder. Marint vern er også et

sentralt anliggende for KrF, og man fremhevet de sårbare havområdene rundt Svalbard. Referat fra Stortingets

debatt se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-

2016/160523/

Klimapolitikk

Lavutslipp i nærskipsfarten

4. juni 2015 fremmet representanter fra Arbeiderpartiet et representantforslag om bruk av nullutslippsteknologi i

fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, Dokument 8:126 S (2014–2015). Det ble vedtatt flere

forslag - hvor regjeringen bl.a. skal legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i

nærskipsfarten, samt forslag om å sørge for at det stilles strenge krav til støy og utslipp av NOx- og partikkelutslipp

i anbudsprosesser. For mer detaljert oversikt over vedtakene: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62907

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fns-arbeid-mot-marin-forsopling-far-ti-millioner-kroner/id2501763/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fns-arbeid-mot-marin-forsopling-far-ti-millioner-kroner/id2501763/


https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2015-2016/160523/


https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62907

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62907

15

Lovhjemmel for lavutslippsoner

18. desember 2015 fremmet Arbeiderpartiet et representantforslag om lovhjemmel for lavutslippssoner i

kommuner med høy lokal luftforurensing, Dokument 8:35 L (2015-2016), Forslaget ble enstemmig vedtatt. Som

en konsekvens av dette ble vegtrafikkloven endret slik at § 13 nytt åttende ledd skal lyde: «Med samtykke fra

departementet kan en kommune for å begrense miljøulemper fra vegtrafikken innføre lavutslippssone i et fastsatt

område. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om plikt til å medbringe dokumentasjon av kjøretøyets

utslippsnivå, rett til å kreve opplyst og å lagre kjøretøyinformasjon og informasjon om eier og bruker mv. til bruk

i betalings- og kontrollsammenheng, herunder rett til å kreve bruk av elektronisk enhet om bord i motorvogn for

elektronisk identifikasjon. Departementet kan gi bestemmelser om gebyr for kjøring i sonen, tilleggsgebyr for

brudd på bestemmelsene, og bestemmelser om håndheving og bruk av inntekt av ordningen.» Mer om Stortingets

behandling: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64253

Ratifikasjon av Parisavtalen

Regjeringen la 29. april 2016 fram prop 115 S (2015-2016) om samtykke til ratifisering av Parisavtalen av 12.

desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992. Et samlet storting samtykket til

dette. KrF støttet også et forslag om at Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for

klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom

EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.

Dette siste var mot regjeringspartienes stemmer. Mer om Stortingets behandling:


Pressemelding fra Rigmor Andersen Eide om en historisk dag for norsk klimapolitikk:

https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/historisk-dag-for-norsk-klimapolitikk/

Klimapoltisk redegjørelse

Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen holdt 12. mai 2016 en klimapolitisk redegjørelse for Stortinget:

https://www.regjeringen.no/contentassets/58b846709f73473f8a15a048ceef1094/klimaredegjorelse_parisavtalen_

stortinget120416.pdf

- Vi har lenge sagt at vi er den generasjonen som kan gjøre noe med klimaendringene. Det er riktig, og det står

mye på spill. Derfor hadde jeg forventet mer konkrete handlingssignaler fra regjeringen i dag, sa Rigmor Andersen

Eide. Les mer: https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/klimainnsats-er-jobb-nummer-en/

KrF hadde på forhånd samtykket til at det var hensiktsmessig med en slik redegjørelse på dette tidspunkt.

Representantforslag om klima

Våren 2016 ble det fremmet flere representantforslag om klimamålene.

3. februar 2016 fremmet Sosialistisk Venstreparti om oppfølging av klimaavtalen fra Paris fram mot 2020, dok

8:50 (2015-2016). Det ble - mot regjeringspartienes stemmer - vedtatt å be regjeringen sikre realisering av minst

ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020. Videre ble det vedtatt å be regjeringen

stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala

demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt, samt å stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien

gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk

produksjon av trekull. Et mindretall bestående av KrF, V, SV og MDG ville også be regjeringen vedta pålegg om

å benytte kraft fra nettet ved Hammerfest LNG på Melkøya eller kraft fra gasskraft kombinert med CO2-fangst og

lagring.

3. februar fremmet også SV et representantforslag om konsekvenser for norsk oljepolitikk av klimaavtalen i Paris,

dokument 8:49 S (2015-2016). Forslaget er vedlagt protokollen. For KrF var det viktig i den anlending å jobbe for

at det ikke skulle tildeles blokker i 23. konsesjonsrunde i det omstridte og uavklarte området opp mot iskanten.

KrF sto også inne i et forslag, i tråd med programmet, om å stanse tildelingen av forhåndstildelte leteområder

(TFO). KrF har en reell mellomposisjon her. Samtidig som man er restiktiv, særlig i sårbare områder, mener man

det er realistisk og riktig at det foregår oljevirksomhet i flere tiår ennå.

4. februar 2016 fremmet Arbeiderpartiet et representantforslag, dok 8:51 (2015-2016) om tiltak for å redusere

klimagassutslipp. Dette forslaget ble sett i sammenheng med behandlingen er energimeldingen (se egen omtale).

Arbeiderpartiet fremmet en lang rekke forslag, og flere av disse ble ivaretatt ved behandlingen av energimelding.

Konkret i denne saken ble det enstemmighet om at Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny klimalov om

årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som



https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/historisk-dag-for-norsk-klimapolitikk/

https://www.regjeringen.no/contentassets/58b846709f73473f8a15a048ceef1094/klimaredegjorelse_parisavtalen_stortinget120416.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/58b846709f73473f8a15a048ceef1094/klimaredegjorelse_parisavtalen_stortinget120416.pdf

https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/klimainnsats-er-jobb-nummer-en/

16

vil være nødvendig for å nå disse målene. Klimalov har som kjent vært et virkemiddel KrF har fått gjennomslag

for.

18. juni 2015 fremmet Venstre et representantforslag om energieffektivisering på norsk sokkel, dok 8:145 S (2014-

2015). Forslaget ble vedlagt protokollen. KrF støttet forslaget. Mer om saken: https://www.stortinget.no/no/Saker-

og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=63047

Kulturminnevern

Sterkere statlig medvirkning til vedlikehold av verneverdige kirker

30. april 2015 fremmer Sp og KrF et representantforslag om sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige

kirker, dokument 8:110 S (2014–2015). Stortinget vedtok å be regjeringen i henhold til sektorprinsippet, utarbeide

en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige

kirker fra etter 1650, kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. I tillegg ble det vedtatt å be regjeringen i

strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens

«Stavkirkeprogram», innenfor rammen av dagens sektoransvar. Et enstemmig storting sluttet seg til dette.

KrFs Rigmor Andersen Eide var saksordfører for saken og foreslo også at Stortinget skulle regjeringen utrede om

et eget fond for statlig medvirkning til vedlikehold av historiske kirkebygg kan være hensiktsmessig, herunder

omfang, kapital og forvaltningsregime for et slikt kirkelig kulturminnefond. Dette fikk imidlertid ikke flertall, da

H, Frp og V stemte mot. For mer informasjon se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


Samlet gjennomgang av viktige kulturminner

21. oktober 2015 fremmet Arbeiderpartiet et representantforslag om en samlet gjennomgang av viktige

kulturminner og fremme en sak for Stortinget om en helhetlig plan for ivaretagelsen av landets viktige

kulturminner, dokument 8:112 S. Forslaget ble vedlagt protokollen. KrF hadde saksordfører for saken og fant det

prisverdig at Ap holder trykk på denne saken, men at det ikke er lenger siden enn tre år at Stortingsmelding 35

(2012-2013) var til behandling, og at man da gjennomførte en full gjennomgang av saksfeltet. Komiteen ba

regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av måloppnåelsen og konkretisere vegen videre i forbindelse

med statsbudsjettet.

Annet

Forslag om oppheving av monopol på landmåling

18. juni 2015 fremmet representanter for H, Frp, V og KrF et representantforslag om å oppheve det kommunale

ansvaret for eiendomsoppmåling, Dokument 8:138 S (2014-2015). Et flertall bestående av Høyre,

Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vedtok å be regjeringen utrede forslag om hvordan arbeidet

med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne

type tjenester. KrF valgte i løpet av energi- og miljøkomiteens behandling å gå imot forslaget utfra at det fremstår

som mest hensiktsmessig å la kommunene beholde et helhetlig ansvar for saksfeltet. Mange kommuner har små

og sårbare enheter på oppmåling, og det er lite hensiktsmessig å svekke disse ytterligere. En representant for KrF

stemte for forslaget.

Materielt forbruk

13. mai 20015 fremmet Miljøpartiet De Grønne et representantforslag om å redusere det materielle forbruket i

Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå, Dokument 8:119 S (2014-2015). Forslaget ble vedlagt protokollen. Det

ble vedtatt å be regjeringen om å drøfte et mål for reduksjon av matavfall og matsvinn i omsetnings- og

forbrukerleddet, og legge dette frem i den bebudede meldingen om avfall og sirkulær økonomi. Målet må sees i





17

forbindelse med arbeidet med bransjeavtalen med reduksjonsmål, regelverksutvikling i EU og helheten i norsk

avfallspolitikk. KrF sto sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om flere

mindretallsforslag. Se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-181/3/ Ved en inkurie stemte ikke

KrF for forslaget om mål for reduksjon av matavfall. Dette skulle man støttet subsidiært.

Utbygging av fiberkable og grønne datasentre

15. desember 2015 fremmet Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre; Venstre og Arbeiderpartiet et

representantforslag om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre. Det ble vedtatt å be regjeringen

vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW som for kraftkrevende industri. Det ble videre

vedtatt å be regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere

fiberkabler til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia og Tyskland, for å styrke grunnlaget for etablering

av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge. Det ble også vedtatt å be regjeringen

utarbeide en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne

datasentre i Norge, samt å legge til rette for at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert. For

ytterligere informasjon se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64256

Energipolitikk

Energimeldingen

Stortinget behandlet våren 2016 Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring. Regjeringen lar i meldingen frem

en helhetlig energipolitikk, som samlet skulle bidra til forsyningssikkerhet, næringsutvikling og mer effektiv og

klimavennlig energibruk. KrF gikk i forhandlinger med regjeringspartiene og venstre om denne meldingen og kom

til enighet om 16 vedtakspunkter. I disse forhandlingene ble det også tatt inn elementer fra Dok 8:51s med tiltak

for å redusere klimagassutslipp, som ble behandlet parallelt i komiteen.

For KrF var det i forhandlingen viktig å få stoppet regjeringens varslede ekspertutvalg for endring av

konsesjonskraften og -avgiften. Forslaget skapte mye bekymring i kraftkommunene og var sett på som et steg mot

å redusere kommunenes inntekter fra kraftselskapene. KrF mener konsesjonsordningene er viktig for mange

kommuner og er en rimelig kompensasjon for areal og naturinngrep i kommunene.

Det ble enighet om å be regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 og synliggjøre

utslippsbanene for de enkelte sektorer innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Fremleggelsen skal omtale målsettinger

for hver enkelt sektor basert på en vurdering av hva dette forslaget vil innebære for Norge. KrF mener dette er et

viktig tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor for at målsettingene for reduksjon i klimagassutslipp skal kunne nås.

Det ble også enighet om å styrke Enova som et sentralt virkemiddel i utviklingen av fremtidens energisystemer

og lavutslippssamfunnet. Den nye styringsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova for perioden

2017–2020 skal reflektere en styrket satsing på klimaområdet og prosjekter som gir reduserte klimagassutslipp

skal prioriteres. Dette inkluderer også teknologiprosjekter som kan gi reduserte klimagassutslipp globalt og det er

viktig at satsing på teknologiutvikling retter seg mot områder der vi allerede har særlig kompetanse. Direkte

reduserte klimagassutslipp og teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp skal være et overordnet

mål for Enova. Dette betyr at Enova fortsatt skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele

enkeltprosjekter. Styringsmodellen skal bidra til en effektiv ressursutnyttelse og gi Enova mulighet til å angripe

de viktigste barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger, og til å drive frem varige

markedsendringer. Dette betyr at Enova må kunne ha prosjekter fra alle sektorer. Samlet sett blir Enova er et av

de viktigste virkemidlene for å redusere klimagassutslipp, erstatte fossil energibruk med fornybare energikilder og

nå 2030-målene.

Det ble videre enighet om at Nasjonal Transportplan for 2018–2029 fastsetter måltall for antall lav- og

nullutslippskjøretøy, i 2025 som følger vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene.

Innenlands i Norge er det transportsektoren som står for den største bruken av fossil energi, med et forbruk på

omtrent 54 TWh i 2014. KrF mener derfor viktig at transportsektoren bidrar med en betydelig andel av

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-181/3/



18

reduksjonen i klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor. Det er derfor av stor betydning at det legges til

rette for at fornybar energi tas i bruk i transportsektoren, samt at fossil energibruk kan fases ut av transportsektoren.

Det ble også enighet om utfasing av de grønne sertifikatene etter inneværende periode utløper i 2021. De grønne

sertifikatene har vært et viktig element i det å gå fra kraftunderskudd til kraftoverskudd. Situasjonen siden de

grønne sertifikatene ble innført har forandret seg mye og KrF mener det er viktig at vir kemiddelene er tilpasset

behovene for fremtiden. KrF støttet derfor at de grønne sertifikatene fases ut og at påslaget på nettariffen brukes

til å styrke Enova. KrF mener det er viktig at dette gir rom for innovasjon og utvikling av nye energi - og

klimaløsninger tilpasset fremtiden.

Andre viktige enighetspunkter inkluderer:

- ikke åpne for storstilt utbygging av vernede vassdrag med argumentasjon om flomdemping.

- et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg.

- slått fast at kommunene fortsatt har mulighet til å bruke tilknytningsplikten - be regjeringen sørge for en

støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar

teknologi

- Satsing på hydrogen i de største byene og korridorene mellom, samt i framtidig bruk på ferger og på

jernbanestrekninger som i dag ikke er elektrifisert.

- Samlet plan avvikles i sin nåværende form og alle større vannkraftprosjekter, i vassdrag som ikke er vernet,

konsesjonsbehandles på ordinær måte med melding, konsekvensutredning og søknad.

For resten av vedtakene henvises det til instillingen.

Mer om innstillingen:

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2015-2016/inns-201516-401.pdf

Industrikonsesjonsloven

Regjeringen foreslo i Prop. 96 L (2015–2016) endringer i lov om erverv av vannfall mv.

(industrikonsesjonsloven), som skal gjøre det mulig å etablere privat minoritetseierskap i offentlige ansvarlige

vannkraftselskaper eller selskaper med delt ansvar, som et alternativ til aksjeselskaper. Den ansvarlige

selskapsformen legger til rette for at deltakerne kan inngå avtale om å ta ut en andel av kraftproduksjonen

tilsvarende sin eierandel, mot å dekke en tilsvarende andel av det ansvarlige selskapets kostnader.

Endringen er viktig for kraftkrevendeindustri som tidligere har produsert strøm til eget bruk, men som mister

denne adgangen ihht hjemfallsretten. KrF mener dette er en viktig lovendring som bidrar til å gi kraftforedlende

industri stabil tilgang til kraft på kommersielle vilkår og innenfor rammene av offentlig eierskap og kontroll med

kraftressursene.

En samlet komite støttet endringene og la til grunn at lovendringen ikke rokker ved kravet om reelt offentlig

eierskap til vannkraftressursene. Komiteen forutsatte at det i konsesjonsbehandlinger konkret og nøye vurderes

hvorvidt selskapsavtalen gir de offentlige majoritetseierne mulighet til å utøve eierskapet på en måte som sikrer at

lovens formålsbestemmelse ivaretas.


Energiloven

Regjeringen foreslo i Prop. 35 L (2015–2016) endringer i energiloven på områder som gjelder nettvirksomhet.

Mellom annet ble det fremmet forsalg om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og

annen virksomhet for alle energiforetak. Nettvirksomhet er et naturlig monopol- og kundene kan ikke selv velge

nettselskap. Det er derfor et særskilt behov for å beskytte kundene. Kostnadene er

i hovedsak finansiert gjennom kundenes tariffer (nettleie), og foretakene må drive og utvikle nettvirksomheten

på en måte som gjør at kundene ikke betaler mer enn nødvendig. NVE har gjennom sin forvaltningspraksis

utarbeidet nærmere krav til organiseringen for å hindre kryssubsidiering mellom nettvirksomhet på den ene s iden

og produksjons- og omsetningsvirksomhet på den andre.



19

Selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomhet og produksjons- eller omsetningsvirksomhet skilles ut i egne

selskaper (selvstendige rettssubjekter). Videre stilles det krav til at nettvirksomhet ikke kan eie eller eies av enheter

med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av elektrisk energi.

Funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i nettforetaket ikke kan delta i ledelsen i søsterselskap i

konsernet. Morselskap eller kontrollerende eier har innflytelse over de økonomiske rammene til nettforetaket, men

kan ellers ikke gi instrukser i den daglige driften eller om investeringsbeslutninger.

KrF mener det er viktig med et tilstrekkelig skille mellom monopolvirksomhet og kommersiell virksomhet i

nettselskapene. Likevel var konsekvensene av disse endringene er så omfattende at det krever varsomhet. De

minste selskapene ville få en økning i utgiftene knyttet til økt administrasjon som vil gjøre det krevende i fremtiden.

Krf mente at konsekvensene av et krav om funksjonelt skille for alle nettselskaper, uavhengig av størrelse, ikke

var tilstrekkelig belyst. KrF støttet derfor et selskapsmessig skille, men mente kravet om funksjonelt skille burde

utredes nærmere med henblikk på de samfunnsmessige konsekvensene. KrF fremmet derfor forslag om at å be

regjeringen utrede de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av funksjonelt skille, og komme tilbake til

Stortinget med en sak om dette. Dette forslaget fikk bare tilslutning av SV. Regjeringspartiene og Venstre dannet

flertall for regjeringens syn.




20

FAMILIE- OG LIKESTILLINGSPOLITIKK 2016

Familien er viktig for individet og for samfunnet. Den er samfunnets grunnleggende sosiale fellesskap, og for

individet er familien den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Familiepolitikken må ivareta ulike

typer familier, inkludert dem som bor alene. KrF har en familiepolitikk som skiller seg fra andre partiers. KrFs

familiepolitikk bygger på tillit til familien, og deres ønske om mer tid og fleksibilitet. Vi mener hensynet til

familielivet går foran hensynet til arbeidslivet og produktivitet, vi vil styrke ordninger som oppmuntrer til flere

fødsler, gode omsorgsordninger av høy kvalitet, tilpasset hvert enkelt barn, vi kjemper for likestilling og likelønn,

vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, trygghet og omsorg, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

KrFs oppvekstpolitikk ivaretar tre viktige hovedhensyn: barnas behov for trygge rammer og tid med foreldrene,

de voksnes behov for gode ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for

barn, og barnevernets behov for økonomiske rammer som gjør at de kan hjelpe barn og unge som ikke får en trygg

oppvekst i sin egen familie. KrF vil føre en familie- og likestillingspolitikk som gir menn og kvinner reelle

muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet.



KrFs alternative statsbudsjett inneholdt forslag om 1, 2 mrd. kroner mer til familiepolitiske formål enn

regjeringens opprinnelige forslag. KrF foreslo å øke engangsstøtten til 1 G fra 1. juli 2016, dvs. at den for hver

enkelt mottaker økes fra 44 190 kroner til 90 068 kroner. KrF foreslo å prisjustere kontantstøtten for 2016 slik at

den ikke reelt sett reduseres. KrF foreslo ytterligere 80 mill. kr til familievernkontorene.

På barnehageområdet foreslo KrF 87 mill. kr ekstra til 1 000 flere barnehageplasser for å sikre alle som fyller

ett år før 1. desember plass fra fylte ett år, samt at også treåringer i familier med inntekter under 486 750 kroner

får rett til gratis kjernetid i barnehagen.

KrF foreslo i alternativt budsjett 100 mill. kroner til flere øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet,

økt kompetanse i det kommunale barnevernet, samt økt støtte til og bedre vilkår for fosterhjem, og mer

søskenplasseringer i barnevernet. Vi foreslo også ytterligere 10 mill. kr til fosterhjemsrekruttering og 10 mill. kr

ekstra til økt kapasitet i fylkesnemndene. KrF foreslo 10 mill. kroner til ytterligere styrking av de fem ideelle

foreldre- og barnsentrene, i tillegg til de 35 mill. kronene som regjeringen videreførte fra fjorårets forlik.

KrF foreslo en bevilgning på 1 mill. kroner til arbeid med likelønnspott, ytterligere 3 mill. kroner til

likestillingssentrene og 1 mill. kroner ekstra til likestillings- og diskrimineringsombudet. KrF foreslo ytterligere

25 mill. kroner til flere ATV (Alternativ til vold)-kontorer og 20 mill. kroner til utvidelse av mandat slik at flere

kontorer kan behandle familiene til voldsutøvere og barn som er utsatt for vold. KrF foreslo 5 mill. kroner til

incest- og voldtektssentrene, at støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 5 mill. kroner, ytterligere 5

mill. kroner til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle og ytterligere 3 mill. kroner til Barnas stasjon.

I forliket med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fikk KrF gjennomslag for at engangsstønaden ved fødsel og

adopsjon i 2016 økes til 46 000 kroner. Budsjettavtalen sikret at også ettåringer født i september og oktober har

rett til barnehageplass fra måneden barnet fyller ett år, samt en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i

barnehagen til også å gjelde treåringer i familier med lav inntekt. Forliket sikret en styrking av det kommunale

barnevernet med ytterligere 30 mill. kroner, i tillegg til en styrking av bevilgningene til rekruttering av fosterhjem

med 5 mill. kroner. Forliket ga også en kapasitetsøkning i familievernets offentlige kontorer med ytterligere 10

mill. kroner, samt ytterligere 4 mill. kroner til kapasitetsøkning ved de kirkelige familievernkontorene. Gjennom

forliket ble tilskuddsordningen mot barnefattigdom økt med 15 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner til økt støtte

til Røde Kors’ Ferie for alle og 2 mill. kroner til ekstra tilskudd til Blå Kors’ Barnas stasjon. I tillegg kom 2 mill.

kroner til incest- og voldtektssentrene, 4 mill. kroner til Forandringsfabrikken/proffene, samt en bevilgningsøkning

til likestillingssentrene på 2 mill. kroner. Forliket sikret at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kunne utvide sin

kapasitet med 3,75 mill. kroner og at ATV ble tilført 1,25 mill. kroner for å utvide sitt mandat, samt at 15 mill.

kroner gikk til tilskudd til drift av Ada Sofies senter for voldsutsatte barn.


https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-

201516-400/

KrF inngikk budsjettforlik med regjeringspartiene og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2016. I avtalen

ble det enighet om 7 mill. kr ekstra til de ideelle foreldre- og barnsentrene.


https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-400/

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-400/

21

Barnehager

KrF mener det er viktig å sikre kvaliteten i barnehagene. Nok voksne pr barn er det viktigste kvalitetsmålet. Små

grupper, stabil bemanning, vikarbruk ved fravær og gode ute- og innearealer er andre viktige forutsetninger for

god kvalitet. Kvaliteten i landets barnehager er varierende, og det mangler barnehagelærere for å gi et pedagogisk

tilbud til alle barn i barnehage. For KrF er det viktig med høyere pedagogtetthet. Vi mener det er bra med et

mangfoldig barnehagetilbud, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil. Barnehagen er en

viktig arena både for å utvikle sosial kompetanse og for språkutvikling – gjennom lek og samspill og gjennom

kreativ utfoldelse. KrF er skeptiske til eventuelle nye krav til kartlegging og rapportering, som vil gjøre at de

ansatte må sitte mer på kontoret framfor å bruke tiden sammen med barna. KrF ønsker ikke at barnehagen skal

utvikles i en skolefaglig retning, der det settes krav til å oppfylle spesifikke læringsmål, tidkrevende

dokumentasjon og språkkartlegging av alle.

Representantforslag om kompetanseløft i barnehagen

Stortinget behandlet høsten 2015 et forslag fra SV om kompetanseløft i barnehagen, og fattet i den forbindelse

følgende to vedtak etter forslag fra KrF og Ap: Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en

bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen, og Stortinget

ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om

barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere. KrF understreket at det er på tide å starte arbeidet med krav til

generell bemanning og pedagogtetthet. Vi viste til at flertallet i Øieutvalget (NOU 2012:1) anbefalte et

pedagogkrav på én voksen per seks barn under tre år og én voksen per tolv barn over tre år (1:6 og 1:12), kombinert

med et generelt bemanningskrav på én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år (1:3

og 1:6). Et mindretall i Barnehagelovutvalget mente at det mest forsvarlige nivået på et generelt bemanningskrav

er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år (1:2 og 1:5). KrF påpekte videre at

bemanningsnorm skal være et minimumskrav til voksentetthet. Det er en viktig vurdering hvor grensen går for hva

som er forsvarlig bemanning, men KrF har altså sagt minst 1:3 og 1:6, og vi har pekt på mindretallets forslag om

1:2 og 1:5 (Innst. 47 S (2015-2016)).

Endringer i barnehageloven

Regjeringen foreslo i Prop. 33 L (2015-2016) at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med barnehager, at

barnehageloven med forskrifter endres slik at betegnelsen førskolelærer erstattes med betegnelsen barnehagelærer,

at det presiseres i barnehageloven at departementet kan gi forskrift om barnehagens innhold og oppgaver

(rammeplan), samt at det i barnehagelovens § 2 presiseres at det pedagogiske tilbudet skal dokumenteres og

vurderes, samt at det finnes hjemmel til å behandle personopplysninger og sikring av at dokumentasjon og

vurdering ivaretar barnas personvern. KrF voterte for regjeringens forslag til endringer, med noen unntak. KrF

ønsker ikke en lovpålagt plikt til dokumentasjon, og vi fremmet forslag der vi ba regjeringen komme tilbake til

Stortinget med nytt forslag til endring i § 2 for å gi regjeringen en mulighet til å starte opp dette arbeidet med

utgangspunkt i Stortingsflertallets holdning. Bakgrunnen for vår skepsis her handler bl.a. også om at regjeringen i

proposisjonen skriver at det ikke skilles mellom dokumentasjon, vurdering og kartlegging. Det var dermed etter

vår mening svært uklart hva forslaget om endring i § 2 innebar, og vi oppfattet at proposisjonen og

kvalitetsmeldingen hadde et helt annet utgangspunkt enn det Stortingsflertallet står for. Stortinget voterte mot

regjeringens forslag til endring i § 2. Ap og KrF fremmet dette forslaget og fikk vedtatt dette med støtte fra

Stortingets flertall:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som

ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen

måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn. I tillegg ba Stortinget

regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring

og bruk av personopplysninger. Stortinget voterte for forslaget om endring i tilsynsansvaret, men ønsket en

forsikring om at tilsynsarbeidet fortsatt utvikler seg positivt og ba om at regjeringen på egnet måte redegjør for

dette overfor Stortinget etter en toårsperiode. Dersom dette ikke viser en positiv utvikling, bør fylkesmannen etter

KrFs syn overta tilsynsansvaret.

KrF fremmet også, sammen med Ap, dette forslaget:

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest høsten 2016, fremme en sak for Stortinget der regjeringens arbeid

med bemanningsnorm og barnehagelærernorm gjøres rede for. Forslaget fikk støtte av Sp, V, SV og MdG og er

dermed vedtatt (Innst. 344 L (2015-2016)).

22

Endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.)

Regjeringen kom våren 2016 til Stortinget med forslag til lovendring for å implementere budsjettforlikets

utvidelse av fristen for rett til barnehageopptak. KrF presiserte i merknader at barnehagene og kommunene skal

kompenseres for ekstrautgifter dette gir, jf. budsjettforlikene. Vi presiserte også at endringen ikke skal gi insentiver

til tidligere barnehagestart, altså at barn født i september og oktober må begynne i barnehagen i august fordi det er

mest praktisk for barnehagen. Det er opp til kommunen å bestemme hvordan opptaket av barna født i september

og oktober skal organiseres. Kommunens plikt er å tilby plass fra den måneden barnet fyller ett år, og barnets rett

er å få plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt fra den måneden barnet fyller ett år. Kommunen kan

velge å tilby disse barna plass allerede i løpet av august, men det er viktig å understreke at kommunen har ikke

mulighet til å kreve oppstart og foreldrebetaling fra og med august for foreldre med barn født i september eller

oktober. Det er opp til barnehagen eller kommunen å fastsette hvilken dag i løpet av måneden (den måneden barnet

fyller ett år) barnet kan starte opp. Foreldre vil være pliktige til å betale foreldrebetaling fra den oppstartsdatoen

som er fastsatt av kommunen eller barnehagen, forutsatt at denne er i løpet av den måneden barnet fyller ett år.

Når barnehagen i praksis vil måtte ha bemanning i august som er tilstrekkelig ut i fra antallet barn som kommer

inn i barnehagen i løpet av september og oktober, vil det gi en større voksentetthet disse ukene. Det er positivt for

kvaliteten, men det betyr også at barnehagen vil ha utgifter til plasser som enda ikke er tatt i bruk, og kommunen

og de private barnehagene mottar ikke foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i september eller oktober for

de plassene som er reservert for barna født i disse månedene. Verken foreldre, barnehager eller kommuner skal

finansiere dette. Hvorvidt det er behov for endringer i forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager på

grunn av dette, skal vurderes.

For øvrig er det viktig for KrF å understreke at hensikten med vedtaket i budsjettforliket som følges opp med

forslag til lovendring i denne proposisjonen, er å sikre flere ettåringer barnehageplass når familien ønsker det.

Stortinget vedtar med dette en utvidelse av retten til barnehageplass med to måneder. Målet er at alle foreldre som

ønsker barnehageplass til sine barn på ett år og mer får tilbud om det, uavhengig av når på året barnet er født og

ved hvilken alder foreldrene ønsker barnehagestart. Først når køene er borte, også for ettåringene, har familiene

reell valgfrihet. Flere av høringsinstansene mener at retten til barnehageplass bør gjelde alle barn som er fylt ett

år, uavhengig av når på året de er født. Det er KrF helt enig, og vi tar her ett skritt på veien. Vi mener det er

familievennlig politikk å legge til rette for at familier som ønsker barnehageplass skal få det når de trenger det.

I tillegg foreslo regjeringen at regelverket om barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til

barnehageloven. Det betyr blant annet at retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring vil

følge av barnehageloven. Det argumenteres med at det er en fordel at regelverket om barn under opplæringspliktig

alder samles i samme lov. Dette vil gi en mer logisk plassering av regelverket og gi et mer helhetlig og

brukervennlig regelverk. Det var viktig å understreke at også barn under opplæringspliktig alder som ikke går i

barnehage, fortsatt skal ha lik rett til spesialpedagogisk hjelp som i dag. Regjeringen foreslo videre at PP-tjenesten

skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Forslaget betyr at barnehagen kan

få hjelp til å utvikle det ordinære tilbudet til barn med særlige behov. Det foreslås også at kommunens plikt til å

tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne, fastsettes i barnehageloven. I tillegg fremmet

regjeringen forslag om at barn og foreldre får klageadgang til fylkesmannen på kommunens avgjørelse om

tilrettelegging, samt en styrking av retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.

Regjeringen foreslo også at fraflyttingskommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring,

skal gjelde frem til tilflyttingskommunen har fattet nytt vedtak. Forslaget skal bidra til at barn ikke opplever lengre

avbrudd i den spesialpedagogisk hjelpen eller tegnspråkopplæringen. KrF voterte for regjeringens forslag til

endringer i prop. 103, med bare ett unntak. Når det gjelder fritaket i foreldrebetalingen for barn som mottar

spesialpedagogisk hjelp, mener KrF at det bør videreføres. Barnehagelovutvalget argumenterte med at redusert

foreldrebetaling for denne gruppen barn kan stimulere til økt barnehagedeltakelse, det er sannsynlig at

barnehagedeltakelse kan ha særlig positiv effekt for disse barna, og fratrekk i foreldrebetalingen vil bidra til at

barnets behov for spesialpedagogisk hjelp lettere kan sees i sammenheng med barnets barnehagehverdag. For

familier med inntekter over inntektsgrensene i moderasjonsordningene og med høye utgifter, vil en fjerning av

refusjonsordningen være av økonomisk betydning. Vi mener det er uheldig, og vi fremmet sammen med

Arbeiderpartiet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med fradrag i foreldrebetalingen for barn som mottar

spesialpedagogisk hjelp.

Forslaget ble ikke vedtatt (Innst. 338 L (2015-2016)).

23

Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen

Regjeringen la våren 2016 fram en melding om kvalitet i barnehagen som ikke med ett eneste ord omtalte det

KrF mener er det aller viktigste for kvalitet i barnehagen: Bemanningsnorm og barnehagelærernorm. Dette reagerte

opposisjonen på, og Stortinget fattet et vedtak om at regjeringen må legge fram en sak om implementeringen av

dette så raskt som mulig og senest høsten 2016. KrF mener det er gjennom å sikre nok voksne og nok

barnehagelærere at kvalitet sikres gjennom kompetanse og kunnskap. Regjeringens løsning er å prøve å sikre

kvalitet gjennom normer for barna og standardisering. Normer for barna skaper ikke kvalitet, barnet blir ikke

bedre ved å måles. God nok kvalitet i alle barnehager sikrer vi med krav om nok voksne på jobb hele dagen, og

med krav om nok barnehagelærere i alle barnehager. KrF vil ikke ha språknorm, utbyttekrav, mer kartlegging og

dokumentasjon. Vi mener det er viktig at det ikke stilles målkrav til hvert enkelt barn, det er barnehagens arbeid

det skal fokuseres på i rammeplanen, ikke enkeltbarnets prestasjoner. Vi lytter til fagfolkene som sier at målstyring

av så små barn vil drepe lærelysten og virke mot sin hensikt.

KrF er veldig glad for at Stortinget ga klar beskjed om at vi ønsker å videreføre den norske barnehagetradisjonen.

For KrF er en av hovedstolpene i barnehagepolitikken: Ikke gjør barnehagen til skole, la omsorg og lek prege

sektoren, og la læringen komme gjennom lek. KrF har stor tro på den nordiske barnehagetradisjonen, der

barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt. De yngste barna var relativt lite omtalt i meldingen fra

regjeringen. I Stortinget løftet KrF dette perspektivet: de yngste trenger små barnegrupper, de trenger å tilhøre en

barnegruppe og de trenger god tid på tilvenning. Ikke minst er det viktig for de yngste barna at det er nok voksne

til stede hele dagen og at det er nok barnehagelærere i alle barnehager. KrF er veldig glad for at alle partiene stilte

seg bak vårt forslag om mobbing. Vi er enige om at det er behov for ytterligere lovstøtte for barnehagens relasjons-

og antimobbearbeid, og dette er et viktig skritt for det videre arbeidet med mobbing i barnehagen.

Ap og KrF fremmet dette forslaget:

Stortinget ber regjeringen ikke lovfeste nivå for norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagene, men sørge

for at barnehageeier sikrer tilstrekkelig kompetanse ved å presisere at de har ansvar for et godt norskspråklig miljø

i hver enkelt barnehage.

Venstre sikret dessverre flertall for regjeringens forslag om lovkrav for ansatte i barnehagene.

Øvrige forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti som ikke ble vedtatt:

Stortinget ber regjeringen sette ned en bredt sammensatt gruppe med fagfolk fra barnehagesektoren til å revidere

rammeplanen for barnehagene.

Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre bestemmelser i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en

barnegruppe og om barnegruppens størrelse.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnehagen kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner.

Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart.

Stortingets vedtak, med varierende støtte:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf.

opplæringsloven § 9a.

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan

barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.

Stortinget ber regjeringen om ikke å utarbeide veiledende normer for det språklige grunnlaget barn bør ha med

seg fra barnehagen.

Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og

private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.

Stortinget ber regjeringen sikre at tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn

i førskolealder, også kan benyttes til å ansette morsmålsassistenter.

Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagene.

24

Stortinget ber regjeringen sikre at barn får alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser, gjerne i

samarbeid med helsestasjonen.

Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren (Innst. 348

S (2015-2016)).

Gratis kjernetid i barnehage

I 2006 startet forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige barn

opp. Det har hovedsakelig vært fire- og femåringer som har fått dette tilbudet. Evalueringer indikerte at barn med

innvandrerbakgrunn i forsøksområdene hadde utbytte av forsøket. I RNB for 2014 fikk KrF og V utvidet

forsøksordningen til også å gjelde treåringer, og økte budsjettet til dette med 10 mill. kr. I budsjettforliket for 2015

ble det bevilget 51 mill. kr til innføring av en ordning med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra

husholdninger med lav inntekt. Ordningen ble innført fra 1. august 2015. Inntektsgrensen er foreslått fastsatt årlig

av Stortinget. For 2015 foreslår regjeringen en inntektsgrense på 405 000 kr, og Stortinget vedtok dette i RNB for

2015. Budsjettavtalen for 2016 sikret en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til også å gjelde

treåringer i familier med lav inntekt.

Kontantstøtte

KrF vil gi foreldre mulighet til å velge mellom barnehage og kontantstøtte når barna er små. Dersom du har barn

mellom ett og to år som ikke går i barnehage som har offentlig driftstilskudd, kan du få full kontantstøtte. Går

barnet i barnehage og den avtalte oppholdstiden er mindre enn 20 timer per uke kan du få 50 prosent kontantstøtte.

Full kontantstøtte er på 6000 kr for alle ettåringer i 2016. KrF fikk gjennomslag for økt kontantstøtte i

forhandlingene om statsbudsjettet for 2014. KrF fikk gjennomslag for ny økning fra 1.8.17, da vil satsen være på

7500 kr pr måned.

Kontantstøtte til småbarnsforeldre ble innført 1. august 1998 (under Bondevik I-regjeringen). KrF mener

kontantstøtten er et viktig virkemiddel for et familievennlig samfunn, og vil øke kontantstøtten og gjeninnføre

denne ordningen for toåringene. Selv om toåringene ikke lenger har rett til kontantstøtte og barnehagedekningen

blir stadig bedre, er det fortsatt tusenvis av små barn og foreldre som bruker kontantstøtten hver eneste dag. Per

mars 2013 ble det utbetalt kontantstøtte for i alt 20 800 barn, noe som utgjør en andel på 37 prosent av alle

ettåringer i befolkningen. Det er samme andel som i 2012. Det ble utbetalt kontantstøtte for 21 129 barn i mars

2015. I juni 2016 ble det utbetalt kontantstøtte for i alt 26 530 barn. Andelen barn det ytes kontantstøtte for var på

det tidspunktet 48,8 prosent. I 2015 var 23 prosent av kontantstøttemottakerne menn. Andelen menn som mottar

støtten er stadig økende.

Barnevernet

Stortinget har ikke behandlet barnevernssaker dette året i påvente av regjeringens gjennomgang av lovverk,

struktur og organisering, med unntak av Fosterhjemsmeldingen.

Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning.

Dette innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og

institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre

rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, rett til ettervern fram til 23 år for unge på tiltak etter

barnevernloven. Kristelig Folkeparti mener det er behov for en forpliktende økonomisk opptrapping og øremerking

av midler, og vi må vurdere innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet.

Det er store mangler og utfordringer i barnevernet, både det statlige og det kommunale. For at barna skal få

kvalifisert og rask hjelp, trenger barnevernsfeltet et ressursløft. Uten det når vi ikke målet om rettssikkerhet for

barna som trenger hjelp.

Det er en enorm utfordring at det er stor mangel på fosterhjem over hele landet. Kristelig Folkeparti har tidligere

fremmet forslag der vi etterlyste en forpliktende plan for å sikre alle barnevernsbarn et hjem, en handlingsplan for

full fosterhjemsdekning.

En annen stor utfordring barnevernet står overfor, er det store antallet flyttinger av barnevernsbarn. Mange barn

som er under omsorg av barnevernet, tilbys ikke stabilitet og tilknytning. Kristelig Folkeparti har fremmet forslag

om en stabilitetsreform i barnevernet med bedre oppfølging av fosterhjem for å forebygge brudd, mer bruk av

institusjoner for barn med de mest krevende behovene, tettere samarbeid mellom institusjoner og fosterhjem, økt

bruk av familieråd og barnets slekt og storfamilie som fosterhjem, bl.a.

25

Det er store utfordringer i barnevernet. Det handler om organisering og lover, men det handler også om ressurser.

Kristelig Folkeparti har foreslått og arbeidet for økt bevilgning til barnevernet i budsjettene, og vi kommer til å

fortsette med det.

Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste

Regjeringen la våren 2016 fram melding om fosterhjemsomsorgen. Meldingen var først og fremst et svar på

Stortingets anmodningsvedtak etter at Venstre valgte å ikke stemme for eget forslag om NOU med full

gjennomgang av fosterhjemsomsorgen, under forutsetning av at regjeringen la fram en melding og at innholdet i

denne var tilfredsstillende.

På noen punkter er meldingen god, for eksempel skriver regjeringen at de vil sikre bedre kartlegging av barna i

forkant av valg av barnevernstiltak, bedre rekruttering av fosterhjem slik at de møter barna og ungdommenes behov

og økt bruk av familieråd for å finne fosterhjem i nær familie og nettverk.

Skuffelsen var imidlertid stor over at regjeringen satte oppfølging og veiledning for fosterhjemmene opp mot

økonomiske godtgjøringer. Fosterbarna og fosterforeldrene har over lenger tid etterlyst begge deler. Vi har mottatt

flere innspill om frykt for at dårlige økonomiske vilkår, manglende oppfølging og manglende rettigheter vil få

svært uheldige konsekvenser for rekrutteringen. De færreste er fos terforeldre for å tjene penger, og færre vil ha

mulighet til å stille opp dersom de ikke får økonomisk støtte til det. KrF var altså fornøyd med at meldingen lover

mer og bedre støtte til fosterforeldrene, men å si at forsterkning i større grad skal skje gjennom økt oppfølging,

veiledning og praktisk tilrettelegging heller enn økt økonomisk godtgjøring og frikjøp, er å sette to nødvendige

forutsetninger opp mot hverandre. KrF var også overrasket over at regjeringen ikke ville endre pensjonsordningen

for fosterforeldre. Meldingens konklusjon var at en eventuell ordning fortsatt må avtales mellom kommunen og

fosterhjemmet. Det er mange som har hatt store forventninger til at disse spørsmålene endelig skulle tas opp og

finnes bedre løsninger på. Svaret fra regjeringen var altså at regjeringen ønsker ikke at det skal bli mer statlig

detaljregulering av rammebetingelsene for fosterhjemmene, og de foreslo derfor enkelte tiltak som gir kommunal

frihet til å bestemme rammebetingelsene for det enkelte fosterhjemmet.

Regjeringen foreslo i meldingen overføring av rekrutteringsansvar for fosterhjem til kommunene. Denne

meldingen må sees i sammenheng med to andre store arbeider regjeringen har satt i gang på barnevernsområdet;

kvalitets- og strukturreformen i barnevernet og forslag til ny barnevernlov. Tre forsøk er igangsatt.

Kommunestrukturen er fortsatt ukjent. KrF mente det er best å avvente beslutninger om omorganisering til

Stortinget får helheten lagt fram. Når regjeringen varsler at forslag om endret ansvar for rekruttering av fosterhjem

vil bli sendt på høring våren 2016, ønsket KrF å avvente eventuell støtte til dette forslaget.

I behandlingen av meldingen konkretiserte Stortinget hvilke løsninger fosterhjemsbarna og fosterhjemsfamiliene

trenger nå, og Stortinget fattet mange viktige vedtak som forplikter Stortinget og regjeringen framover.

Stortinget ga klar beskjed om at det er på tide å bedre rammevilkårene for fosterhjemmene nå. Det er viktig med

bedre oppfølging og veiledning, men det er også avgjørende med økonomiske godtgjørelser, ordentlige

rammevilkår, gode kontrakter og avlastning og frikjøp når det er behov for det. Hverdagen må gå rundt, også for

dem som ønsker å gjøre denne viktige samfunnsinnsatsen.

Dette var første gang Stortinget har hatt en fosterhjemsmelding til behandling. Aldri før har vi fått en melding

om dette temaet alene til drøfting her i Stortinget. KrF var i behandlingen spesielt opptatt av:

For det første: Alle barn skal ha et godt hjem. Det er viktig og rett. Det er viktig, og det er helt rett, at vi også

har barnehageplass og andre rettigheter, men ingenting er så viktig og så grunnleggende som det å ha et godt hjem.

Og det er så grunnleggende feil at barn står i kø og venter på en riktig match – vi som myndigheter må klare å

sørge for at barna får et hjem når de trenger det. Rekruttering av flere fosterhjem arbeides det bra med av mange i

dag, men vi vet at innsatsen her må økes.

For det andre: Stabilitet og færre utilsiktede flyttinger har vært et tema her på Stortinget også, fordi behovet for

stabilitet er helt fundamentalt, spesielt for barn og unge. Når myndighetene gjennomfører en omsorgsovertakelse,

tar de på seg et stort ansvar for å gi god omsorg og en bedre tilværelse for barnet. Det innebærer en tilværelse

preget av stabilitet, trygghet og tilknytning til de nye omsorgspersonene. En av de store utfordringene barnevernet

står overfor, er at barnevernsbarn flytter for mye. Vi vet at faktorer som kan bidra til stabilitet, er å bo i fosterhjem

i slekten, å bo sammen med søsken og tverrfaglig støtte til fosterhjemmet, og en samlet komité peker på at dette

er avgjørende kunnskap som vi er nødt til å ta med oss i arbeidet videre.

Kristelig Folkeparti mener at økt bruk av familieråd og barnets slekt og storfamilie som fosterhjem er viktig.

Rekruttering fra nære nettverk har økt betydelig de siste årene, og det at et flertall av dem som har deltatt i

familieråd, har positive erfaringer med det, skal vi legge vekt på. Samtidig vet vi at fosterforeldrene i slekten ofte

har mange utfordringer, og at de ofte får mindre oppfølging og godtgjøring enn andre fosterforeldre. Derfor er vi

opptatt av å understreke at opplæring og veiledning for slektsfosterforeldre må styrkes.

26

Vi må ha en kritisk vurdering av kriteriene for flytting fra ett fosterhjem til et annet. Det kommer mange signaler

om at barnevernet har for lav terskel for å ta barn ut av et fosterhjem og starte på nytt hvis fosterhjemmet ikke

fungerer optimalt. Det må vurderes om ankemulighetene for biologiske foreldre etter omsorgsoverta kelse har blitt

for sterke, og hvorvidt dette skaper ustabilitet for barna. Er det én ting Barnevernsproffene og

Forandringsfabrikken har lært oss alle, er det at vi må lytte også til barna. Det er viktig at barns rett til å bli hørt

respekteres, også i saker som dette.

KrF løftet spesielt fram at nasjonale myndigheter må sikre at fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser

opplever at hjelpeapparatet rundt dem fungerer. Slik det er i dag, opplever familier at de ulike offentlige instansene

skyver ansvaret over på hverandre når det gjelder finansiering og tjenester. Noen har gode avtaler, andre får ikke

gode avtaler. Noen får pensjon, andre får ikke. Noen har kommuner som greier å betale ombygging av hjemmet,

de fleste har det ikke. Det oppleves som tilfeldig om man blir verdsatt som fosterforeldre, og barna får ikke like

vilkår og helhetlig ivaretakelse fra det offentlige.

Kristelig Folkeparti mener at fosterforeldre skal slippe å måtte bruke energien sin på å kjempe mot systemer

som ikke fungerer. Familier som tar på seg ansvar for barn med funksjonsnedsettelser, må sikres finansiering av

nødvendig praktisk tilrettelegging, avlastning, lønn gradert etter innsats, pensjonsopptjening, sykelønnsordninger

og forsikringer, og det må sikres at de møter god, koordinert tilrettelegging fra det offentliges side.

KrF pekte på behovet for å styrke innsatsen for å rekruttere flere fosterhjem, spesielt i en tid der det kommer

mange enslige, mindreårige asylsøkere.

Stortinget vedtok:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og

fosterhjemsomsorgen.

Stortinget ber regjeringen sikre at barn som har begått overgrep, barn med traumer eller barn som har vært utsatt

for overgrep, følges opp.

Stortinget ber regjeringen sikre fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser trygge og forutsigbare

rammevilkår og god og koordinert tilrettelegging.

Stortinget ber regjeringen sette i gang forskning på hvordan biologiske barn opplever å være fostersøster/bror.

Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging

for å sikre en god oppvekst.

Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å

sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt alle fosterforeldre årlig bør gis veiledning, blant annet om

grensesetting.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer likeverdige øko nomiske rammevilkår for

fosterforeldre i kommunale fosterhjem.

Stortinget ber regjeringen utrede fosterforeldres pensjonsvilkår med siktemål om at fosterforeldre ikke skal tape

på å være frikjøpt på grunn av barnets ekstra behov for omsorg og oppfølging.

Stortinget ber regjeringen om en full gjennomgang av fosterhjemskontraktene, og komme med en løsning som

gir større forutsigbarhet enn i dag, herunder bedre rettigheter for fosterforeldrene og en mer formell tilknytning for

barnet til fosterhjemmet.

Stortinget ber regjeringen sette i gang et forskningsprosjekt for å se på hva slags ettervern som har best effekt.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får

arbeidsavklaringspenger.

Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en NOU om fosterhjemsomsorgen for å få en helhetlig

gjennomgang.

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved eventuell innføring av nasjonalt kartleggingssystem sikres at hvert

barn får individuell og faglig vurdering.

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til lov om at ingen omsorgsovertakelse skal bli vedtatt uten

at barnets egen familie eller nære nettverk er vurdert og at det i forskrift bestemmes at det i saksframstillingen eller

på annen måte skal synliggjøres at dette er vurdert før vedtaket ble fattet.

Stortinget ber regjering sørge for at fylkesmannen i sitt tilsyn med barneverntjenesten også undersøker spesifikt

om familie eller nære nettverk er vurdert i alle omsorgsovertakelser.

Stortinget ber regjeringen sørge for at søsken som hovedregel ikke blir splittet ved omsorgsovertakelse, og at

det gjøres tiltak som legger bedre til rette for fosterfamilier som tar i mot søsken.

KrF stemte i tillegg for disse forslagene som ikke fikk flertall:

27

Stortinget ber regjeringen om å styrke de økonomiske rammevilkårene for fosterhjemsfamilier gjennom en

opptrappingsplan der det første steget blir tatt i statsbudsjettet for 2017 gjennom en oppjustering av tilskuddet til

kommunene og en tilsvarende anbefaling om økning av KS-satsene for arbeidsgodtgjøring for fosterforeldre.

Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge som blir plassert i fosterhjem/institusjon, så tidlig som mulig

får en helsefaglig vurdering/samtale for å sikre kartlegging, forebygging og tidlig oppfølging av eventuelle

emosjonelle eller atferdsmessige problemer og psykiske vansker eller lidelser.

Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere å få forlenget fosterhjemsoppholdet etter fylte 18 år og å sikre at

flere får et godt tilbud om ettervern fram til fylte 23 år.

Stortinget ber regjeringen legge fram retningslinjer for kvalitetssikring, kontroll og begrensninger av uttak for

private aktører (Innst. 318 S (2015-2016)).

Ideelle i barnevernet

De ideelle aktørene som tilbyr barnevernstjenester har lenge vært under press. De historiske pensjonskostnadene

og en rekke andre faktorer gjør at de ideelle har et annet konkurransegrunnlag enn store kommersielle aktører. Det

er en utfordring at hensynet til fri konkurranse og tro på markedskreftene hindrer at den sittende regjeringen legger

trygge og forutsigbare rammer for ideelle aktører som tilbyr sine velferdstjenester. KrF mener myndighetene har

et ansvar for å sikre gode vilkår for de ideelle aktørene. KrF mener det norske samfunnet blir fattigere og kaldere

dersom ideell sektor utkonkurreres av store kommersielle aktører. Se omtale av de ideelle foreldre- og barnsentrene

i budsjettsammenheng, av ny lov om offentlige anskaffelser i næringskapitlet og omtale av relevante saker under

finans.

Samliv og foreldreskap

Stabile familier, gode samliv og trygge foreldre er avgjørende for enkeltindividet og for samfunnet. KrF har et

sterkt engasjement for robuste støtteordninger for familiene, for et velfungerende familievern, og vi mener at alle

som ønsker det bør få tilbud om gratis samlivskurs og tilbud om foreldreveiledningskurs.

Omsorgsansvar og yrkesliv

Vi ser en utvikling der arbeidslivets behov i stadig større grad legger føringer og premisser for samfunnets

utvikling og prioriteringer. Når familielivet må tilpasses arbeidslivets behov, går utviklingen i gal retning. Et

samfunn på barns og familiens premisser er et samfunn som er bra for alle. Derfor er det helt avgjørende at

arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt. Vi må ikke komme dit he n at tid med barn og permisjoner er

noe som framstilles som et hinder for et godt arbeidsliv. KrF mener et moderne arbeidsliv må være fleksibelt. Både

menn og kvinner etterspør ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for

barn. Når arbeidsgiver bidrar til å lette hverdagen for småbarnsforeldre, blir hverdagen bedre for både barn og

voksne, samtidig som arbeidslivet kan nyte godt av de ressursene som småbarnsforeldre har.

Arbeidsmiljøloven gir viktige rettigheter til permisjon, regulering av arbeidstid, korttidsfravær og fleksibel

arbeidstid. Men også forhold på arbeidsplassen er avgjørende for fedres uttak av foreldrepermisjon, fordeling av

korttidsfravær og arbeidstid. Det er stor variasjon i aksepten for å ta ut permisjon, redusere arbeidstiden eller

tilpasse arbeidstiden for å kunne følge og hente barn i barnehagen eller på skolen/SFO. Det er derfor et behov for

holdningsendrende arbeid, og det er viktig at rettighetene i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og

likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse arbeid og familieliv, faktisk er kjent og brukes i alle

bransjer.

Likestilling

Likestilling er for Kristelig Folkeparti en del av menneskeverdbegrepet. Kvinner og menn har lik verdi. Vi skal

alle ha samme muligheter til å delta i samfunnet og påvirke samfunnsutviklingen. Vi har kommet langt i Norge i

2016 når det gjelder likestilling, men vi er ikke i mål. Fortsatt opplever mange at deres muligheter begrenses på

grunn av kjønn. Det er ikke ok.

Likestillingsmeldingen

Våren 2016 la regjeringen fram en stortingsmelding om likestillingspolitikk. Meldingen inneholder gode

analyser og beskrivelser av behovet for likestilling, fordi det er en menneskerettighet, en samfunnsverdi og en del

av norsk identitet. KrF ga regjeringen ros for å anerkjenne de store likestillingsutfordringene vi står overfor. Som

konstruktivt opposisjonsparti var det viktig for oss å anerkjenne det regjeringen gjør som er bra på feltet, samtidig

28

som vi også fremmet forslag til tiltak som kan bringe likestillingen videre. Vi mener vi med dette bidro gjennom

stortingsbehandlingen med en enda større ambisjon og ytterligere konkretiseringer. Som sentrumsparti var det i

arbeidet med innstillingen viktig for Kristelig Folkeparti å vise fram vår likestillingspolitikk, som til en viss grad

sammenfaller med politikken til de andre partiene, på begge sider. Vår stemme er imidlertid noe annerledes og

passer ikke alltid inn i den veldig todelte debatten mellom høyresiden og venstresiden, og det er hel t naturlig –

Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti. Stortingsflertallet fikk til flere gode vedtak som bringer

likestillingspolitikken videre. KrF og resten av opposisjonen er villig til å bruke politiske virkemidler for å oppnå

mer likestilling fordi vi mener likestilling ikke kommer av seg selv og at likestillingsutfordringene ikke forsvinner

av seg selv.

Et viktig poeng for KrFs del er at god likestillingspolitikk henger sammen med god familiepolitikk. Det er viktig

å gjøre det mulig for foreldre å kombinere familieliv og arbeidsliv, og retten til å gå ut i arbeid og slippe å velge

mellom familie- og arbeidsliv har vært sentral i kvinnekampen og er et viktig gode i dagens Norge. KrF mener

arbeidslivet skal tilpasse seg familielivet og ikke omvendt. Et godt samfunn bygger på familien og barnas

premisser. Mange antar at dette betyr mindre likestilling. Det er ikke nødvendigvis. KrF mener nøkkelen til god

familie- og likestillingspolitikk nettopp ligger i samspillet mellom disse to.

Stortinget vedtok:

Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om status i arbeidet med å fremme likestilling

og mangfold i alle sektorer. Andelen kvinnelige toppledere i virksomhetene departementet har ansvaret for, skal

inngå i redegjørelsen.

Stortinget ber regjeringen opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.

Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer

på videregående skoler der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til

Stortinget på egnet måte.

Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier

der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortinget ber regjeringen gjennom styringsdialogen oppfordre til å få flere kvinner inn i ansettelsesutvalgene i

akademia, samt gjøre ansettelsene åpne og inkluderende.

Stortinget ber regjeringen utrede behovet for egne kvinneavdelinger i flere fengsler og vurdere opprettelse av

flere egne kvinnefengsler.

Stortinget ber regjeringen utvide statens eierprinsipper for god eierstyring til også å gjelde mål om likestilling.

Stortinget ber regjeringen sette seg som ambisjon, og jobbe for, at minst 40 prosent av selskapene der staten har

eierandel, skal ha kvinnelig styreleder.

Stortinget ber regjeringen gjøre systematisk rekruttering av kvinnelige mellomledere til en del av det statlige

personalarbeidet.

Stortinget ber regjeringen levere et tillegg til statsbudsjettet som gir en likestillingsvurdering av statsbudsjettet i

sin helhet.

Stortinget ber regjeringen utforme krav om en tidsplan for partene i arbeidslivet for å rette opp

lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn, slik at lønnsforskjellene reduseres, og gi det foreslåtte

trepartsprogrammet for likestilling i mandat å arbeide med dette.

Stortinget ber regjeringen vurdere utforming av krav i alle offentlige virksomheter om redusert bruk av

deltidsstillinger.

Stortinget ber regjeringen jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel, direktorater og

statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.

Stortinget ber regjeringen sette mål om, og jobbe for at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent

av lederne på de øverste nivåene i staten.

KrF fremmet og/eller voterte i tillegg for disse forslagene som ikke fikk flertall:

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan lønnsgapet mellom kvinner og menn kan reduseres og elimineres ved

hjelp av en likelønnspott.

Stortinget ber regjeringen opprette et norsk offentlig utvalg om mannsrollen og menns likestillingsutfordringer.

Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktutvalg mellom regjeringen og likestillingsorganisasjonene.

Stortinget ber regjeringen inkludere spørsmål om seksuell trakassering i Elevundersøkelsen, for å bedre

kartlegge omfanget.

Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på statlig lederopplæring og kreve at det alltid skal være minst 40

prosent kvinner i alle statlige lederopplæringsprogrammer.

Stortinget ber regjeringen evaluere prosjektet «Et spørsmål om ære», som har jobbet mot æresrelatert vold, og

fortsette arbeidet, basert på evalueringen.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot sosial kontroll og æresrelatert vold.

29

Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om hvordan FNs bærekraftsmål skal

gjennomføres, deriblant målet om økt likestilling.

Stortinget ber regjeringen forplikte skoler til å arbeide mot seksuell trakassering og fremme forslag om å ta dette

inn som et krav i opplæringsloven.

Stortinget ber regjeringen styrke det kommunale krisesentertilbudet og fremme forslag om en ny

forskriftshjemmel i krisesenterloven, slik at innhold og kvalitet i kommunenes krisesentertilbud kan reguleres

bedre.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ny NOU om kvinnehelse, for å sikre helsetjenesten oppdatert

kunnskap om kvinnehelse og utfordringene som er knyttet til forebygging, diagnostisering og korrekt behandling

av kvinnesykdommer.

Stortinget ber regjeringen styrke jordmortilbudet ved fødeavdelinger og i kommunene slik at føde- og

barseltilbudet blir i tråd med gjeldende faglige retningslinjer og at mor og barns helse blir prioritert i helsetjenesten.

Stortinget ber regjeringen styrke behandlingstilbudet for personer med alvorlige spiseforstyrrelser, spesielt

behandlings- og forebyggingstilbudet rettet mot barn og unge.

Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for forbedring av forebyggi ng, behandling og oppfølging av personer

med inkontinenssykdom (Innst. 228 S (2015-2016)).

Andre saker

Endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet)

Foreldre kan i dag motta barnetrygd ved utenlandsopphold som ikke er ment å vare mer enn seks måneder. Fra

og med 1. januar 2007 ble grensen redusert fra tolv måneder til seks måneder. Regjeringen foreslo med dette å

senke denne grensen ytterligere, til tre måneder. Forslaget gjelder alle barn i barnetrygdalder. Et særlig viktig

motiv bak forslaget er å bidra til mindre langvarig skolefravær som skyldes utenlandsopphold, og slik fremme

integrering. Regjeringen fikk en henvendelse fra Oslo kommune og Drammen kommune, som ba regjeringen om

hjelp til å håndtere disse utfordringene, fordi de mente de ikke hadde virkemidler eller eksisterende

sanksjonsmidler som kunne være tilfredsstillende med tanke på å få gjort noe med dette. Kristelig Folkeparti var

ikke uenig i disse innstrammingene, men vi mener man går for langt når man også innskrenker dette til å gjelde

barn under skolepliktig alder. Det kan være grunner til at man ønsker å ha et utenlandsopphold, ikke minst for å

kunne besøke familie i svangerskapspermisjonen, f.eks. Her endrer man loven slik at barn både i og under

skolealder blir rammet. KrF mener man bør differensiere mellom barn i skolepliktig alder og under, og ønsker at

det skal være en forskjell der. Derfor fremmet vi et mindretallsforslag:

«Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barn i skoleplikti g alder fortsatt

som bosatt her. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn seks måneder, regnes barn under

skolepliktig alder fortsatt som bosatt her.» Regjeringens forslag fikk støtte av flertallet (Innst. 299 L (2015-2016),

Lovvedtak 76 (2015-2016).

Representantforslag om familiepolitikk

KrF fremmet våren 2016 et representantforslag som gir en bred og samlet presentasjon av KrFs familiepolitikk.

Hensikten var å få et helhetlig dokument som bidrar med KrFs helhetlige perspektiv og våre premisser for den

familiepolitiske debatten. Med dette er det aller meste av KrFs partiprogram på feltet tatt opp i Stortinget.

Representantforslaget rommer ikke våre løsninger for familier med spesielle utfordringer. Dette er KrFs løsninger

for familier flest, hovedstammen i vår familiepolitikk. Dokumentet finner du her:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65276 (Innst. 381 S (2015-2016)).

Familien - ansvar, frihet og valgmuligheter

Regjeringen la våren 2016 fram en melding som ifølge statsråden var en invitasjon til drøfting av

familiepolitikken i Stortinget. Behandlingen av meldingen ble i stor grad preget av at Stortinget hadde veldig

mange saker til behandling samtidig. Det var dessuten stor grad av konsensus rundt de overordnede målene i

meldingen. Det er bred enighet om at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Familien er det første og

for mange det viktigste av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av. Vi understreker samtidig at for

mange oppleves ikke familien som et nært, omsorgsfullt og trygt sted. Når barn utsettes for vold, overgrep og

omsorgssvikt, skal samfunnet og myndighetene gripe inn for å sikre barnet en trygg oppvekst. Komiteen

understreker at barns rett til en god oppvekst er grunnleggende. Alle barn har egne rettigheter, og foreldre har et

ansvar for å ta vare på sine barn og sørge for en trygg oppvekst. Komiteen påpeker at aksept og respekt for ulike

30

familie- og samlivsformer har økt de siste årene. Familiemønstre og samlivsformer endrer seg. Komiteen vil sikre

at gutter og jenter skal ha like muligheter i praksis. Komiteen viser til at mange frivillige og ideelle organisasjoner

gjør et godt og viktig arbeid for å støtte opp under familiene. Når det gjelder de ulike økonomiske ordninger og

tjenestetilbudet til barnefamiliene, understrekes det at barnefamilier i gjennomsnitt har vesentlig høyere utgifter

enn familier uten barn, og at det er en god samfunnsinvestering å satse på barn og familier. Komiteen viser til det

offentlige utvalget som vurderer treffsikkerheten i de økonomiske overføringene til barnefamiliene, og går derfor

ikke nærmere inn på disse.

Høyre, Venstre og Frp har alle signalisert at de vil kunne gå inn for behovsprøving eller fjerning av barnetrygden,

mens KrF har forsvart betydningen av en universell barnetrygd og generelt gode ordninger for barnefamiliene.

Ett av kapitlene i meldingen var et svar til Stortinget som hadde bedt om å få en helhetlig sak til behandling om

familieverntilbudet, jf. Innst. 14 S (2015-2016). Bakgrunnen for dette var at komiteen mener det er naturlig og

viktig at Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet får en oversikt over og anledning til en helhetlig

gjennomgang også av familievernets dimensjonering, i tillegg til oppgaver og økonomi. For KrF var det viktig å

understreke at familievernet skal styrkes, at det er viktig at familievernet har ressurser til og kapasitet til å arbeide

med sine kjerneoppgaver og forebyggende, at familievernet fortsatt skal være et lavterskeltilbud og at

familievernets tilstedeværelse i hele landet skal sikres.

KrF understreket for øvrig i behandlingen av meldingen at vi mener det er riktig å prioritere ordninger som sikrer

trygg oppvekst for barn og gode rammer for familiene. Det handler først og fremst om at barn trenger noen rundt

seg som tar vare på dem. Det er helt avgjørende for at de skal kunne utvikle seg, og for at de skal få et godt liv –

som barn, og senere som ungdommer og så som voksne. For Kristelig Folkepartis del er målet med

familiepolitikken først og fremst best mulig oppvekst for alle barn, og vi mener gode rammer for familiene er blant

de viktigste virkemidlene for å oppnå dette. Familiepolitikken kan også bidra sosialt utjevnende og bidra til mer

likestilling. Men hovedformålet er trygg oppvekst og sterke familier. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å advare

mot en familiepolitikk som er utformet først og fremst for å sikre deltagelse i arbeidslivet. Vi er enig i at høy

deltagelse i arbeidslivet er viktig, men familiepolitikken handler først og fremst om barnas behov og familienes

behov. God familiepolitikk legger til rette for at vi kan føde barn i Norge og sikre barn en trygg oppvekst. Den

støtter opp rundt familiene og sikrer at begge foreldrene kan kombinere familie og arbeidsliv, dersom de ønsker

det. Kristelig Folkeparti vil at foreldrene skal få mer tid sammen med barna sine, ikke mindre. Det er et viktig

premiss for familiepolitikken at familier er forskjellige og har ulike behov. Kristelig Folkepartis fremste mål er et

barnevennlig samfunn, et samfunn der barnas behov blir prioritert og får fortrinn. Fordi barn er forskjellige og har

ulike behov, er det viktig at familiepolitikken legger til rette for at familier kan ta ulike valg, og at ikke alle familier

må velge nøyaktig like løsninger.

KrF uttrykte skepsis mot forslag for å fremme likestilt foreldreskap i forbindelse med samlivsbrudd, fordi vi

mener likestilling mellom foreldrene er feil perspektiv inn i denne type spørsmål: det er barnets behov og barnets

beste som skal være førende.

KrF fremmet og/eller voterte for disse forslagene, ingen fikk støtte av Stortingets flertall:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om lovfesting av forebyggende arbeid i

familieverntjenesten.

Stortinget ber regjeringen i utviklingen av familiepolitikken legge til grunn universelle ordninger og brede

befolkningsrettede tiltak som sikrer rettferdig fordeling, og familiene trygge rammer og valgfrihet.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om å videreutvikle dagens ordning

for engangsstønad for kvinner som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om å sikre økt kapasitet og kvalitet

i familievernet, og sikre nærhet til tjenestene ved å stoppe reduksjonen i antall kontorer, samt vurdere å opprette

nye.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om økt jordmortilbud i norske

kommuner, for å sikre forsvarlig oppfølging av mor og barn i svangerskapet og under barseltiden.

Stortinget ber regjeringen videreføre dagens kontantstøtteordning, der realverdien sikres (Innst. 390 S (2015-

2016)).

Representantforslag om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamiliene

SV fremmet forslag om nye tiltak for flerlingfamiliene. Stortinget samlet seg om å be regjeringen iverksette en

levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig

sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle

omsorgsbehov.

31

KrF uttrykte i behandlingen av forslagene at det er naturlig å anse det som sannsynlig at det å få to eller flere

barn på samme tidspunkt utgjør en større belastning enn det å føde ett barn, selv om det selvsagt er store

variasjoner.

Tvilling- og flerlingfødsler innebærer i seg selv en belastning av flere barn på samme tidspunkt, og i tillegg kan

tvillinger ha lavere fødselsvekt, være for tidlig født, ha komplikasjoner som hjerneblødning og pustevansker. KrF

mener forslag om utvidet foreldrepermisjon for tvillingforeldre slik at begge kan være hjemme med barna den

første tiden, forslagsstillernes forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene som, ved

flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldre får være hjemme samtidig gjennom hele

permisjonstiden, forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved fødsel til å gi rett

til to uker per fødte barn, samt forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige

omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig

sykdom eller funksjonsnedsettelser eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene – er svært gode og

aktuelle forslag som bør vurderes. KrF viste til at hjelp fra det offentlige i ekstra krevende og sårbare perioder er

viktige forebyggende tiltak som gir foreldrene overskudd til å være gode omsorgspersoner for barna, og det er

viktig at denne bistanden finnes, er godt koordinert og lett tilgjengelig slik at allerede pressede familier ikke må

slite seg ut på å finne fram til hjelpen også.

KrF fremmet to forslag som begge ble nedvotert:

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å gi rett til kortere arbeidstid for far eller medmor i

flerlingfamilier gjennom første leveår, etter mal fra dagens rett til ammefri for mor.

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få

familiene som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldrene får være hjemme samtidig

gjennom hele permisjonstiden.

KrF voterte for forslag fremmet av Sp som heller ikke fikk flertall:

Stortinget ber regjeringen på grunnlag av levekårsundersøkelsen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med

en oversikt over hvilke offentlige bistandsordninger som kan benyttes av flerlingfamilier og andre familier med

særlige omsorgsutfordringer, og en vurdering av ulike tiltak som kan forbedre disse familienes situasjon.

Dokument 8:39 S (2015-2016), Innst. 368 S (2015-2016)

Representantforslag om å forebygge kroppspress hos barn og unge

Stortinget behandlet våren 2016 representantforslag fra KrF, Sp, SV og MDG (stortingsrepresentantene Kjersti

Toppe, Line Henriette Hjemdal, Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm) om å forebygge kroppspress hos barn og

unge. Forslaget ble besluttet vedlagt protokollen.

Stortinget vedtok for øvrig:

Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med

dårlig selvbilde.

Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge

blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.

Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge

blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.

Dokument 8:26 S (2015-2016), Innst. 327 S (2015-2016)

32

FAMILIE- OG LIKESTILLINGSPOLITIKK 2017

Familien er viktig for individet og for samfunnet. Den er samfunnets grunnleggende sosiale fellesskap, og for

individet er familien den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Familiepolitikken må ivareta ulike

typer familier, inkludert dem som bor alene. KrFs familiepolitikk bygger på tillit til familien, og deres behov for

valgfrihet og fleksibilitet. Vi mener hensynet til familielivet går foran hensynet til arbeidslivet og produktivitet, vi

vil styrke ordninger som tilrettelegger for flere fødsler, gode omsorgsordninger av høy kvalitet, tilpasset hvert

enkelt barn, vi kjemper for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, trygghet og

omsorg, samt beskyttelse mot overgrep og vold. KrFs oppvekstpolitikk ivaretar tre viktige hovedhensyn: barnas

behov for trygge rammer og tid med foreldrene, de voksnes behov for gode ordninger som gjør det mulig å

kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for barn, og barnevernets behov for økonomiske rammer som gjør

at de kan hjelpe barn og unge som ikke får en trygg oppvekst i sin egen familie. KrF vil føre en familie- og

likestillingspolitikk som gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids - og

organisasjonsliv og i familielivet.


KrF var skuffet over et lite offensivt budsjettforslag fra regjeringens side på familieområdet. I vårt alternative

budsjett foreslo vi over 2 mrd. kr i økning til familieformål. KrF prioriterte kontantstøtten og barnehagekvalitet.

KrF mener det er på tide at barnetrygden økes og styrkes som universell ordning for alle barnefamilier, og vi mener

engangsstønaden må økes kraftig.

Storsatsing på barnehagekvalitet og økt kontantstøtte:

Det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. KrF vil at det sikres at

det er maks tre små barn pr voksen og maks seks store barn pr voksen i alle barnehager til enhver tid. I kombinasjon

med denne bemanningsnormen vil vi ha en barnehagelærernorm på 50 prosent. Vi foreslo i vårt alternative budsjett

en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346 mill. kr i 2017.

KrF vil at flere familier skal oppleve at de har et reelt valg når permisjonstiden er over. Det forutset ter at de som

ønsker å være hjemme litt lenger får kontantstøtte, og det forutsetter at alle som velger barnehage får plass når de

trenger det, til en pris de kan håndtere, med en kvalitet som sikrer en god barnehagehverdag. KrF vil at enda flere

barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, uansett når på året de er født. Vi ville at retten til plass i barnehage

fra 2017 utvides til også å gjelde alle barn født innen 1. desember. KrF mener at alle barn, også barn som lever i

familier med dårlig økonomi, må få gå i barnehagen. I 2016 sikret KrF gratis kjernetid for tre, fire- og femåringer

i lavinntektsfamilier, og i 2017 ville KrF arbeide for at også barn med foreldre som tjener opp til 600 000 kr skulle

få redusert foreldrebetaling.

KrF vil at kontantstøtten skal være relevant for flere. Vi foreslo derfor at kontantstøtten økes til 9000 kr pr måned

fra 1.8.2017. I 2015 var 23 prosent av kontantstøttemottakerne menn. Vi mener det er sannsynlig at flere menn vil

oppleve at en kontantstøtte på 9000 kr pr. måned utgjør et mer reelt alternativ enn dagens støtte. KrF ville også

utvide kontantstøtten til å gjelde i 12 måneder, ikke bare 11.

KrF vil øke engangsstønaden

Det er en dyp urettferdighet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det

slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne

bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil en kvinne med tilknytning til arbeidslivet

motta opptil ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder uten å ha vært i arbeid. KrF foreslo i alternativt

budsjett for 2017 at engangsstønaden økes til 1 G fra 1.7.2017. Det er en økning til 92.576 kr fra dagens 46.000

kr. Dette er litt mer enn en fordobling. Det er langt unna målet vårt om 2 G, men det er et skritt på veien. Det er

også veldig viktig å få til en tilknytning til G for å sikre årlig justering i tråd med lønns- og prisvekst.

Støtte til familiene

KrF mener det er på tide at barnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økes stadig, mens de offentlige ordningene

svekkes. Barnetrygden er en universell ordning som treffer alle barn. Foreldre med høye inntekter, som ikke trenger

støtten, trekkes tilsvarende over skatteseddelen.

33

KrF vil styrke familien med forebyggende arbeid. Vi vil ha enda mer familievern: vi trenger familievernets arbeid

med å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner, bidra til å senke konfliktnivået og arbeide mot vold i

nære relasjoner. KrF vil at flere barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når foreldrene er inne til

mekling etter samlivsbrudd.

Regjeringens forslag til familievernbudsjett betydde en svekkelse og redusert aktivitet, KrF ville at satsingen på

familievernet skal fortsette. KrF foreslo at mer midler bevilges til samlivskurs, til foreldrestøtte, til hjelp til

førstegangsforeldre og til foreldre- og barnsentre.

KrF mener det er på tide å innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. I tillegg

foreslo vi at alle tvillingforeldre får fire måneder ekstra permisjon slik at to foreldre kan være hjemme samtidig,

og vi mener foreldre som får premature barn skal få utvidet foreldrepermisjon slik at de ikke straffes for tidlig

fødsel.

Se for øvrig kapitlet om Arbeid og velferd for mer om KrFs løsninger for barn som vokser opp i familier med lave

inntekter.

Vold i nære relasjoner

Familievernets ansvar for tilbud til voldsutsatte barn og familier og til unge voldsutøvere blir stadig større.

Familievernet besitter mye kompetanse og trenger ytterligere kompetanse og kapasitet for å håndtere dette ansvaret

på en best mulig måte. En viktig side ved forebygging og håndtering av vold er tilbud til voldsutøver eller personer

med sinnemestringsproblemer. Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har en sentral rolle i dette tilbudet. I dag finnes

det 11 ATV-kontorer i Norge. KrF mener at kapasiteten ved de eksisterende kontorene i ATV bør styrkes

ytterligere, og at det bør legges til rette for en videre utbygging av nye ATV-kontorer for å sikre enda bedre

geografisk spredning på tilbudet. ATV bør også få utvidet mandat slik at de også kan arbeide med familiene til

voldsutøver og barn som er utsatt for vold. KrF vil også ha en økning i barnevernets budsjetter, til barnehagene og

skolene. Vi ønsker en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner, og det må satses tungt i flere sektorer. Se for

øvrig omtale i eget kapittel om Trygghet for barn.

Mer ressurser til barnevernet

Alle barn trenger god omsorg, trygghet og stabilitet, og barn kan ikke holdes på vent i en sårbar situasjon. Det

kommunale barnevernet, både i Oslo og ellers i landet, trenger økt kapasitet og kompetanse. KrF vil ha økt innsats

for rekruttering av fosterhjem. Per 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 305 barn

hadde ventet over seks uker etter vedtak. KrF vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra

familie-/barnsentre skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjenester og Nanna Marie og

Sebbelow har ideelle barne- og familiesentre med helt unike tilbud. KrF foreslår at ytterligere 40 mill. kr bevilges

til kjøp av plasser på disse sentrene, i tillegg til de 42 mill. kronene som er foreslått bevilget på bakgrunn av

forlikene for 2015, 2016 og RNB 2016.

Likestilling

Også i Norge i 2016 opplever man diskriminering på grunnlag av kjønn. Det er ikke riktig prioritering å kutte

støtte til likestillingssentrene, KrF foreslo en økning på 3 mill. kr til likestillingssentrene. KrFs alternative budsjett

ville gjøre det mulig for flere menn å være hjemme med barnet. Når far får selvstendig rett til uttak av

foreldrepermisjon, vil flere fedre få rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også i de tilfeller

der barnets mor ikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag selv

om barnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunnlag for

en likere deling av hjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

Det er også slik at arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt, og at de yrkene som er kvinnedominerte er dårligere betalt

enn de yrkene som er mannsdominerte. Kvinner tjener systematisk mindre enn menn i sammenlignbare yrker.

Dette er urettferdig og galt. KrF vil sette av midler til arbeid med en likelønnspott.

KrF prioriterte i alternativt budsjett 2017 (i listeform)

Bedre barnehager: innføring av bemanningsnorm og 50 prosent barnehagelærernorm: 346 mill. kr

34

Redusert foreldrebetaling for alle familier med inntekt under

600 000 kr: 73 mill. kr

Øke kontantstøtten til 9000 kr pr. måned fra 1.8.2017: 350 mill. kr (minus 156 mill. kr)

Utvidelse av kontantstøtteperioden med en måned fra 1.8.2017: 53 mill. kr

Økt tilskudd til incest- og voldtektssentre: 5 mill. kr

Midler til økt støtte til ATV til nytt kontor i Bodø og Follo, og økt aktivitet på alle kontorer: 10 mill. kr

Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn: Senter for voldsutsatte barn, Stine Sofie Stiftelse: 10 mill. kr

Tilskudd til lokale samlivskurs: 10. mill. kr

Kapasitetsøkning i familievernets offentlige kontorer, herunder meklingssamtale til flere barn: 25 mill. kr

Kapasitetsøkning i familievernets ideelle kontorer, herunder meklingssamtale til flere barn: 9 mill. kr

Øke barnetrygden med 4 pst.: 600 mill. kr

Øke tilskudd til barn i storbyer: 5 mill. kr

Økt nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, herunder økt støtte til Barnas stasjon, Ferie for alle og FRI:

30 mill. kr

Økning til utvikling i kommunene, foreldrestøtte. Tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke: 10

mill. kr

Økt nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene: 10 mill. kr

Styrke funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR: 5 mill. kr

Gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjonen: 50 mill. kr

Gi tvillingforeldre dobbel permisjon første fire måneder: 100 mill. kr

Gi trillingforeldre og andre flerlingeforeldre dobbel permisjon: 4 mill. kr

Utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel: 13 mill. kr

Nurse Family Partnership-programmet økes, hjelp til førstegangsfødende foreldre i risiko: 5 mill. kr

Styrke barnevernet i Oslo: 15 mill. kr

Kommunalt barnevern: Flere øremerkede stillinger: 31 mill. kr

Rekruttering av fosterhjem: 10 mill. kr

Videreføre og styrke driften av de ideelle foreldre- og barnsentrene: 40 mill. kr

Øremerket bevilgning til forberedelse av likelønnspott: 1 mill. kr

Rette opp kutt til likestillingssentre: 3 mill. kr

Økt engangsstønad til 1G ved fødsel og adopsjon fra 1.7.2017: 275 mill. kr

Da en budsjettenighet endelig kom på plass, var blant andre følgende endringer sikret:

- 172,2 mill. kr mer skal brukes til ansettelse av flere barnehagelærere i 2017, og retten til plass i barnehage utvides

fra 2017 til også å gjelde alle barn født innen 1. desember.

- Kontantstøtten økes til 7500 kr per måned fra 1.8.17.

- Engangsstøtten økes i 2017 til 61 120 kr.

- Avtalen sikrer de ideelle foreldre- og barnsentrene til Kirkens Bymisjon, Blå Kors/Aglo, Kirkens Sosialtjeneste,

Sebbelow og Vilde videre drift, på samme nivå.

- Flere barn får tilbud om ferie med Røde Kors’ Ferie for alle, og flere barn og familier får tilbud gjennom Barnas

Stasjon (Blå Kors), samt økt støtte til FRI.

- Flere som har begått overgrep og flere som lever med vold i familien får hjelp gjennom Alternativ til vold (ATV).

- Familievernets kapasitet økes med ytterligere 34 mill. kroner.

- Incest- og voldtektssentrene styrkes med 2 mill. kroner.

- Stine Sofies stiftelses senter for voldsutsatte barn sikres drift.

- Grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene økes med 10 mill. kroner.

- Likestillingssentrene får økt bevilgningen i forhold til regjeringens forslag, og dermed unngår vi kutt til disse

viktige sentrene.

- Flere får samlivskurs.

- Budsjettavtalen innebærer en styrking av barnevernet i Oslo med 15 mill. kroner.

Barnehage

KrF mener det er viktig å sikre kvaliteten i barnehagene. Nok voksne pr barn er det viktigste kvalitetsmålet. Små

grupper, stabil bemanning, vikarbruk ved fravær og gode ute- og innearealer er andre viktige forutsetninger for

god kvalitet. Kvaliteten i landets barnehager er varierende, og det mangler barnehagelærere for å gi et pedagogisk

tilbud til alle barn i barnehage. For KrF er det viktig med høyere pedagogtetthet. Vi mener det er bra med et

mangfoldig barnehagetilbud, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil. KrF er derfor

bekymret for en utvikling hvor store kommersielle aktører gjør det vanskeligere for mindre, ideelle aktører å bli

35

værende i barnehagesektoren. Barnehagen er en viktig arena både for å utvikle sosial kompetanse og for

språkutvikling – gjennom lek og samspill og gjennom kreativ utfoldelse. KrF er skeptiske til eventuelle nye krav

til kartlegging og rapportering, som vil gjøre at de ansatte må sitte mer på kontoret framfor å bruke tiden sammen

med barna. KrF ønsker ikke at barnehagen skal utvikles i en skolefaglig retning, der det settes krav til å oppfylle

spesifikke læringsmål, tidkrevende dokumentasjon og språkkartlegging av alle.

Endringer i barnehageloven

Regjeringen la våren 2017 frem forslag til endringer i barnehageloven (prop 101 L) som gir rett til barnehageplass

for barn født i november, og som gir departementet hjemmel til å foreskrive pedagogisk bemanningsnorm. KrF

har kjempet for både generell bemanningsnorm og pedagogisk bemanningsnorm, og har derfor ventet på at

regjeringen skulle fremme dette forslaget. En lovfestet bemanningsnorm vil sikre at de økte budsjettmidlene vil gå

til å øke bemanningen i barnehagene. Der hvor den pedagogiske bemanningen allerede er tilfredsstillende, vil

midlene brukes til å styrke den generelle bemanningen.

KrF er også tilfreds med at barn født til og med november nå får rett til barnehageplass. Målet er løpende opptak.

Det er samtidig viktig for KrF å understreke at disse lovendringene ikke skal medføre økt press på foreldre til å

sende barn under 1 år i barnehagen. Å ta imot nye barn i barnehagen krever tilstrekkelig med voksne, derfor vil

det være helt avgjørende å styrke bemanningen dersom overgangen til løpende opptak skal fungere på en god måte

både for barna og de ansatte i barnehagene. Sammen med den økte kontantstøtten fra 01.08.17, gir flere

barnehageopptak bedre valgfrihet for familiene.

Profittfri barnehage

Det ble også fremmet et representantforslag om profittfri barnehage våren 2017 (dok 8:43 S). Vi vet at det ikke

ville vært mulig å få til en så storstilt barnehageutbygging som vi har sett her til lands det siste tiåret, uten mange

aktører. I tillegg er det viktig for KrF at foreldre skal ha mulighet til å velge mellom forskjellige barnehager. Derfor

er det avgjørende å skille mellom store, kommersielle velferdsaktører som beriker seg stort på blant annet

barnehagedrift og mindre, ideelle barnehageeiere. KrF henviste i egen merknad til et tidligere KrF-forslag om å

nedsette et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Dette utvalget

skulle også foreslå løsninger som sørger for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk

velferd.

Barnevern

Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag om en opptrappingsplan for å sikre ful l barnevernsdekning. Det

er store mangler og utfordringer i barnevernet, både det statlige og det kommunale. For at barna skal få kvalifisert

og rask hjelp, trenger barnevernsfeltet et ressursløft. Uten det når vi ikke målet om rettssikkerhet for barna som

trenger hjelp. Disse barna som har blitt sviktet av sine nærmeste er blant dem som trenger en fungerende politikk

mest. Derfor er KrF glad for at regjeringen våren 2017 la fram barnevernsreformen, men det gjenstår mye arbeid

fra mange aktører for å bedre situasjonen for barna som er avhengig av et velfungerende barnevern.

Endringer i barnevernloven (barnevernsreform)

Barnevernsreformen som ble lagt frem våren 2017 (prop 73 L) er ment å styrke kommunenes ansvar for

barnevernet, samtidig som oppgavene til det statlige barnevernet skal tydeliggjøres. Målet er at endringene i

barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidligere tidspunkt.

Barnevernsreformen må sees i sammenheng med flere andre større, pågående prosesser. Det gjelder oppfølging av

stortingsmeldingen om fosterhjem, forslaget til ny barnevernslov, kommunereformen samt forsøket i tre

kommuner med å gi kommunen et helhetlig ansvar på barnevernsområdet. Reformen er bygget opp rundt fire

hovedtema: tidlig innsats, familiestøtte og hjelp der barnet bor, kompetanse og ledelse.

Det var viktig for KrF å understreke at det økte ansvaret for kommunene må ledsages av økt rammetilskudd.

Oppgaver og økonomi må sees sammen. Krf foreslo derfor (sammen med Ap) følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en barnevernsreform som skissert i Prop. 73 L (2016–2017) må være

fullfinansiert.»

36

Vi mener også at barnevernsansatte og andre som arbeider med barn må ha nødvendig kompetanse om vold,

overgrep og omsorgssvikt, og hvordan en samtaler med barn for å avdekke dette. Dette bør være en viktig del av

utdanningen, og KrF (sammen med Ap) oppfordret derfor regjeringen til å ta en gjennomgang av utdanningene for

å sikre dette.

KrF stilte seg kritisk til regjeringens forslag om å overføre ansvaret for den generelle veiledningen av fosterhjem

til kommunene. Vi lyttet til flere av høringsinstansene som var bekymret for en slik overføring, i hovedsak fordi

kommunene har forskjellige forutsetninger for å lykkes med veiledningen og barna blir de skadelidende der hvor

tilbudet ikke fungerer. Derfor fremmet vi følgende forslag (sammen med Ap):

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens ordning når det gjelder generell veiledning av fosterhjem.»

Vi etterlyste også flere tiltak for å bedre fosterfamilienes vilkår. KrF var skuffet over at regjeringen vil utsette

tiltak og forslag som kunne gitt en bedre fosterhjemsomsorg til den nylig igangsatte NOU-en. Det er viktig at

fosterfamiliene får bedre og mer forutsigbare vilkår og mer veiledning og støtte, slik at fosterbarn får stabile

oppvekstsvilkår. Når vi vet at det er fosterhjemsmangel mange steder i landet, haster det også å ta tak i og bedre

vilkårene for fosterforeldre. KrF ønsker bedre oppfølging og veiledning, men det er også behov for en

opptrappingsplan i forhold til økonomiske godtgjørelser, ordentlige rammevilkår, gode kontrakter og avlastning

og frikjøp når det er behov for det.

Profittfritt barnevern

Det ble også fremmet et representantforslag om profittfritt barnevern våren 2017 (dok 8:116 S).

Det er viktig for KrF å understreke den prinsipielle forskjellen på kommersielle og ideelle aktører. KrF har lenge

vært bekymret for at de ideelle aktørene som tilbyr barnevernstjenester er under press. De historiske

pensjonskostnadene og en rekke andre faktorer gjør at de ideelle har et annet konkurransegrunnlag enn store

kommersielle aktører. Det er en utfordring at hensynet til fri konkurranse og tro på markedskreftene hindrer at den

sittende regjeringen legger trygge og forutsigbare rammer for ideelle aktører som tilbyr sine velferdstjenester. KrF

mener myndighetene har et ansvar for å sikre gode vilkår for de ideelle aktørene. Det norske samfunnet blir

fattigere og kaldere dersom ideell sektor utkonkurreres av store kommersielle aktører.

Likestilling

Likestilling er for Kristelig Folkeparti en del av menneskeverdbegrepet. Alle mennesker, uavhengig av kjønn,

etnisitet, seksuell orientering, funksjonsdyktighet eller livssyn skal ha samme muligheter til å delta i samfunnet og

påvirke samfunnsutviklingen. Vi har kommet langt i Norge i 2017 når det gjelder likestilling, men vi er ikke i mål.

Handlingsplan for LHBTI

Familie- og kulturkomiteen behandlet våren 2017 et representantforslag om fremlegging av ny handlingsplan for

LHBTI. KrF mener at diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk må

bekjempes. Som regjeringen i sin handlingsplan (som kom like etter representantforslaget) peker på, viser

forskning at det fremdeles er behov for å styrke LHBTI-personers rettigheter og livskvalitet, endre holdninger og

bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot disse gruppene.

KrF støttet ikke forslaget om å igangsette et utredningsarbeid om innføring av en tredje kjønnskategori i Norge.

KrF mener det er viktig å fastholde de to kjønnene som grunnleggende, likeverdige og likestilte, men like fullt

biologisk forskjellige. Vi er derfor kritisk til en politisk og juridisk innføring av et såkalt tredje kjønn. Samtidig er

det viktig for Krf å ivareta alle menneskers verdi og verdighet, dermed er det helt nødvendig at vi som samfunn

tar på alvor den dype fortvilelse noen kjenner på ved ikke å ha en kjønnsidentitet knyttet til de etablerte

kjønnskategoriene. Vi stilte oss derfor positive til en levekårsundersøkelse som vil kunne gi svar på de utfordringer

LHBTI personer lever med, og innspill til hva som bør være de politiske føringene i tiden framover når det gjelder

bekjempelse av diskriminering.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og ny nemnd

Regjeringen ønsker å skille ut ombudets nåværende håndheverrolle, for å styrke ombudets pådriver - og

veiledningsfunksjon, så vel som sikre dets legitimitet overfor brukere, myndigheter og interessenter. Våren 2017

foreslo derfor Regjeringen i proposisjonen (Prop 80 L) å opprette en ny nemd som skal behandle alle sakene i én

37

instans, og slik fungere som håndhevingsapparat. Kvalifikasjonskravene til lederne i den nye nemnda skal skjerpes,

og de skal som hovedregel ha dommererfaring. Nemnda skal også gis myndighet til å fastsette oppreisning i saker

innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

KrF mener denne lovendringen kan effektivisere og styrke diskrimineringsvernet, men det forutsetter at

regjeringen følger opp på budsjettsiden. Vi la derfor frem følgende forslag, som vi også fikk flertall for i salen:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva opprettingen og eventuell flytting av ny nemnd vil kreve av ressurser,

forutsatt at både nemnd og ombud skal ivaretas som sterke faglige miljø, og dernest styrke ombudets budsjett for

2018 i henhold til beregningene.»

Ny likestillingslov

Regjeringen la frem forslag til ny likestillingslov våren 2017 (prop 81 L). Fire eksisterende lover ble slått sammen

til en felles lov om likestilling og forbud mot diskriminering. KrF var kritisk til denne sammenslåingen fordi vi

mener det vil svekke diskrimineringsvernet for de enkelte gruppene, samtidig som likestillingsloven står i en

særstilling siden den ikke omhandler en minoritetsgruppe. Lovforslaget videreførte vesentlige deler av de fire

tidligere lovene, men det var flere av endringene KrF mente ville være et steg tilbake både for likestilling og

diskrimineringsvern. Da det ble klart at lovforslaget kom til å få flertall i salen, valgte vi å løfte vår bekymring i

merknader og fremmet følgende mindretallsforslag (sammen med Ap):

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen opprettholde særlovene på likestillings- og diskrimineringsfeltet.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen implementere de foreslåtte bestemmelser om universell utforming av IKT, likestilt og

ikke-diskriminerende læremidler, forbud mot aldersdiskriminering, positiv særbehandling av menn samt forsterket

diskrimineringsvern for gravide i gjeldende særlover.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-

utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.

Forslag 4

Likestillings- og diskrimineringslovens § 2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder på alle samfunnsområder.

Forslag 5

Likestillings- og diskrimineringslovens § 1 første ledd skal lyde:

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved

fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering,

kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

38

FORBRUKERPOLITIKK 2016

Forbruksveksten i den rike delen av verden skaper store utfordringer for miljøet. KrF vil bidra til en

forbrukerdebatt som fokuserer på ansvar for medmennesker, ressursmessig forsvarlig forbruk og negative

konsekvenser ved kommersiell påvirkning av barn og unge.

Butikkenes åpningstider og helligdagsfreden

Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil

Tillate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil]

vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og

medbestemmelse.

KrF mener søndagen bør være en annerledes dag som skiller seg fra andre dager i uken. Vi ser på regulering av

åpningstidsbestemmelsene og helligdagsfred som viktige spørsmål som har stor betydning for hverdagen til folk,

og hverdagen til norske familier. Regulering av åpningstidene kan ikke alene avgjøres av tilbud og etterspørsel.

Formålet med helligdagsfreden er å bidra til at flest mulig gis anledning til å ha helgefri, og å sørge for at én dag i

uka er annerledes enn vanlige hverdager. Hverken forbrukerne, arbeidstakerne eller butikkeierne ønsker en

utvidelse av åpningstidene. Arbeidstakerne ønsker ikke utvidelse fordi de da vil få mindre samlet fritid og

familietid i helgene. Butikkeierne vil ikke at loven skal utvides fordi tall fra Sverige og erfaringer fra Danmark

viser at søndagsåpne butikker ikke er lønnsomt, og at det kun vil være markedsledere som vil overleve. KrF mener

at dagens regelverk bør videreføres. Det oppleves som en god balanse for forbrukerne, arbeidstakerne,

arbeidsgiverne og samfunnet for øvrig. Dersom det er behov for mer prinsipielle tilnærminger og større grad av

likebehandling av ulike aktører i næringen, vil KrF anbefale at regjeringen i stedet for de foreslåtte endringer,

vurderer innstrammingstiltak som hindrer omgåelse av åpningstidsbestemmelsene. KrF kommer ikke til å stemme

for mer søndagshandling på Stortinget.

Kulturdepartementet sendte 27. mars 2015 ut forslag om endringer i helligdagsloven (se Politisk håndbok 2015).

Et overveldende flertall av høringsinstansene uttalte seg negativt til regjeringens to forslag, både kommuner,

privatpersoner og andre instanser.

Venstres leder uttalte seg også negativt om forslagene fra regjeringen i juni 2015.

Rundt pinsen 2016 stilte KrF og andre partier en rekke spørretimespørsmål til regjeringen fordi aktører i bransjen

utfordret regelverket. I juni 2016 slo kulturminister Helleland fast at regjeringen ikke kommer til å fremme forslag

om lovendringer denne stortingsperioden. Statsråden uttalte at «For Høyre og Frp er det en viktig sak, men vi ser

at små justeringer som eventuelt hadde fått gjennomslag med dagens flertall på Stortinget ikke er tilstrekkelig.»

KrF uttrykte at vi er grunnleggende uenig i regjeringspartienes syn på full liberalisering som en god

samfunnsutvikling, men ikke desto mindre glad for at regjeringen nå slår klart fast at det ikke blir lovendringer

denne stortingsperioden.

Regjeringen nedsatte samtidig et utvalg som skal vurdere både søndagsåpne butikker og netthandel. Statsråd

Helleland uttalte:

«Vi ønsker oss et bedre kunnskapsgrunnlag. Vi tror det er riktig med en gjennomgang av loven.» Utvalget skal

komme med sine anbefalinger høsten 2017, altså etter valget.

KrF mener det er klokt å ta en slik gjennomgang. Vi påpekte samtidig at poenget med en gjennomgang må være

å finne ut hvordan bransjen ser ut i dag og hvordan en kan sikre mest mulige like vilkår for alle. Da vil en sikkert

finne muligheter for forbedringer. Vi har tidligere tatt til orde for forbedringer i dagens regelverk, og da

understreker vi at disse forbedringene ikke må bestå i liberalisering, men i innstrammingstiltak som hindrer

omgåelse av åpningstidsbestemmelsene og mindre søndagshandel, ikke mer.

Det er bred oppslutning om dagens lovverk i befolkningen, blant de ansatte, i bransjen, i sivilsamfunnet. Det tror

vi er fordi det på en god måte ivaretar hensynet til brukernes behov, samtidig som søndagen som en annerledes

dag med begrenset handelsvirksomhet opprettholdes.

Dagens regelverk er ikke perfekt, men mange forbrukere opplever at det ivaretar en balanse der søndagen fortsatt

er en annerledesdag og fridag for mange, samtidig som forbrukerne får tak i det aller nødvendigste.

De aller fleste har fri, de aller fleste har søndagen som en hviledag de setter pris på, samtidig som vi klarer å

finne det vi eventuelt trenger i en butikk.

Om netthandel som nevnes spesielt:

Det er riktig at netthandelen på søndager ikke er regulert, slik at aktører kan selge og kjøre ut varer også på

søndager. Dette kan oppleves som konkurranse på ulike vilkår for aktørene som bare har faste utsalgssteder og

som dermed er regulert av helligdagsloven. Dette er en relativt ny situasjon som ikke var aktuell da lovverket ble

39

utformet. Bransjen har etterlyst en utredning som går nærmere inn på denne typen utfordringer, og KrF mener det

er klokt av regjeringen å gjennomføre en slik vurdering.

Så er det et interessant spørsmål om hvorvidt det faktisk er mulig å regulere netthandelen. Det kan bli

utfordrende, men KrF har tro på disse aktørene kan forholde seg til reguleringer som alle andre. En mulig løsning

kan være at kunder kan bestille hele uka, men at selve utkjøringen kan reguleres på søndager/helligdager.

Representantforslag om oppretting av lov om etikkinformasjon

KrF tok i desember 2015 initiativ til et representantforslag om etikklov i Stortinget. Vi inviterte alle

sentrumspartiene med som forslagsstillere. Venstre takket nei til å være med som forslagsstiller, men understreket

at dette ikke innebar en avvisning av selve forslaget.

Forslaget ble fremsatt i Stortinget 18. februar 2016 av KrF, Sp og MDG (Anne Tingelstad Wøien, Une Aina

Bastholm og Geir Jørgen Bekkevold).

13. juni fattet Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og

etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.

Alle partier kom gjennom behandlingen i Stortinget til at de ville stemme for forslaget, med noe ulike

begrunnelser. Regjeringen ble med vedtaket forpliktet til å sette i gang en utredning og så vurdere å fremme forslag

til ny lov for Stortinget.

Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å gjøre noe med de fullstendig uakseptable forholdene arbeidere i

store deler av vareproduksjonen opplever. Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet på arbeidsplassen og

mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet. Vi vet at

mange forbrukere vil ha mer informasjon, slik at de kan velge mer etisk riktig. De vil ikke være med på å bidra til

disse forferdelige arbeidsforholdene.

KrF mener vi må ta politiske virkemidler i bruk for å endre på dette. Vi må gjøre det vi kan, og vi tror at en ny

etikklov kan gjøre at forbrukerne og myndighetene sammen kan bidra til bedre arbeidsforhold i produksjonsland.

KrF mener det er behov for en utredning som grunnlag for et lovforslag, en klargjøring, avgrensninger osv. Vi har

ikke fasiten på hvor mange ledd i produksjonskjeden åpenhetskravet må gjelde for. Vi mener det er behov for

kloke vurderinger rundt balansen når det gjelder produsentenes behov for beskyttelse av forretnings- og

konkurransesensitiv informasjon overfor sine konkurrenter, for å nevne noen eksempler. KrF understreket også at

det er avgjørende at også andre virkemidler brukes godt. Loven er et supplement til og ikke en erstatning for

merkeordninger, internasjonale prosesser osv., men vi mener det er behov for en åpenhets- og informasjonslov ut

over de ordningene vi har i dag. Kristelig Folkeparti mener det er behov for å lovfeste en plikt til å gi forbrukerne

og organisasjonene informasjon. Vi mener at en etikklov etter modell av miljøinformasjonsloven kan være et viktig

virkemiddel og et skritt på veien mot bedre arbeidsforhold for disse arbeiderne. Norske forbrukere har lite

informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn i og kunnskap om hvordan varer er produsert. Slik informasjon

og åpenhet etterlyses av stadig flere. Vi mener at en etikklov bør ha til formål å sikre allmennheten tilgang til

etikkinformasjon og derved gjøre det lettere å bidra til etisk handel og dermed en styrking av menneske- og

arbeidstakerrettigheter.

Målet er å skape endring gjennom åpenhet, og til å sikre forbrukernes rett til informasjon. Dette vil både gjøre

det enklere for bevisste forbrukere å unngå å bidra til brudd på menneskerettigheter ved innkjøp og bruk av ulike

produkter, og det kan virke forebyggende ved at offentlig og privat sektor styrker innsatsen for å sikre anstendige

produksjonsforhold.

40

HELSEPOLITIKK 2016

KrFs helsepolitikk har som utgangspunkt at alle har rett til likeverdige helsetjenester, uavhengig av

bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn.

Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg utgjør kjerneverdiene og skal prege helsetjenestene. Den

enkeltes medisinske behov skal være styrende for behandlingen som tilbys. Pasienter med størst behov

skal få hjelp først.


Eldresatsning

KrF foreslo 500 millioner kroner i økt bevilgning til kommunene for å legge til rette for økt

legedekning i norske sykehjem/ heldøgns omsorg. I praksis kan dette bety 500 nye stillinger i

kommunene. Mange steder vil det kunne bety flere heltidsstillinger. Det er særlig behov for å styrke

bemanningen på korttidsavdelinger generelt og for å ivareta personer med demens på

langtidsavdelinger. KrF foreslo 20 mill. kroner til demensforskning i 2016. KrF fremmet også

verbalforslag hvor vi ba regjeringen vurdere å øke den statlige andelen av investeringstilskuddet til

dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens.

KrF vil ha på plass forebyggende hjemmebesøk som et tilbud til alle 75-åringer i Norge. I vårt

alternative budsjett foreslo vi en tilskuddsordning på 25 mill. kroner, hvor kommunene får dekket 50

prosent av utgiftene til hjemmebesøk.

KrF vil styrke den helhetlige omsorgen for personer som er alvorlig syke og døende. KrF har derfor

foreslått at det frem mot 2020 må etableres 600 sengeenheter i kommunene for alvorlig syke og

døende, tilpasset deres særskilte behov. I budsjettet for 2016 legger vi til rette for 150 kommunale

hospiceplasser, som første del av opptrappingen mot 2020, noe som tilsier 31 mill kr.

Skolehelsetjeneste og helsestasjon KrF foreslo øremerking av 500 mill. kroner til helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder 150 mill. kroner i

friske midler. I dag mangler det over 1000 stillinger i skolehelsetjenesten for at tjenesten skal kunne

karakteriseres som forsvarlig. Dette er viktige lavterskeltilbud for å fange opp barn og unge med psykiske plager,

avdekke mobbing og vold og overgrep mot barn. KrF vil sikre flere stillinger til skolehelsetjenesten og

helsestasjonene i kommunene.

Abortforebyggende arbeid

I budsjettet for 2016 foreslo KrF å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde til og med 22 år fra og

med neste år (inkludert langtidsvirkende prevensjon), og bevilget 30 mill. kroner til satsningen. KrF ønsker å

utvide ordningen med gratis prevensjon opp til 25 år, da kunnskapsoppsummeringer viser at dette har effekt på

aborttallene.

Ideelle aktører innen rus og psykisk helse

KrF foreslo å øremerke 180 mill.kroner av bevilgningen i opptrappingsplanen for rusfeltet til frivillige

og ideelle aktører innen rus og psykisk helse. KrF fremmer også verbalforslag hvor vi ber regjeringen

vurdere innføring av en refusjonsordning for kommunene når pasienten vil benytte ideelle

omsorgstiltak utenfor spesialisthelsetjenesten.

KrF foreslo å øremerke 190 mill kr til kommunalt rusarbeid, som av regjeringen ble bevilget som frie

midler til opptrappingsplanen på rusfeltet.KrF foreslo også å styrke/ øremerke midler til en rekke

ideelle organisasjoner innen rusfeltet, herunder: Lavterskeltilbudet «Sammen om nøden»,

Evangeliesenteret, Stiftelsen Kraft, P22, No Limitation, «Kompasset» og «Snakk om mobbing», Blå

Kors, Modum Bad – Institutt for sjelesorg, Pårørendesenteret m.fl.

KrF foreslo 30 mill.kroner til forebygging av alkoholskader i befolkningen, herunder midler til

utarbeidelse av en nasjonal alkoholstategi.

41

I KrFs alternative budsjett ble også følgende foreslått en styrking av sykestuene i Nord-Troms og

Finnmark, 5 mill. kroner og 3 mill. kr til likemannsarbeid i regi av Blindeforbundet.

Budsjettforliket KrF fikk gjennomslag for 100 mill kr i øremerkede midler til skolehelsetjenesten utover de 200 mill kr

som ble bevilget som frie midler. Vi fikk også gjennomslag for 46 millioner kroner ekstra til

tilskuddsordningen for ideelle og frivillige organisasjoner på rusfeltet og innen psykisk helsearbeid.

Dette tilsier at tilskuddsordningen ble økt med 1/ 3 utover regjeringens forslag og nivået

tilskuddsordningen har ligget på de siste årene. En rekke viktige frivillige aktører fikk styrket sitt

arbeid som følge av dette. KrF fikk herunder gjennomslag for 20 mill kr til etablering av

Gatehospitalet i Bergen i regi av Frelsesarmeen.

KrF fikk gjennomslag for å stadfeste i oppdragsdokumentene at det skal være sosialpediatere på alle

landets 20 barneavdelinger og at det i tråd med spesialistheletjenestene sørge-for ansvar skal

overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus tilbys medisinsk undersøkelse. I dag

estimeres det til at kun rundt 20 prosent får denne undersøkelsen grunnet manglende ressurser.

KrF fikk også gjennomslag for at inntil 20 mill kr øremerkes til demensforskning i 2016 som en

tydelig føring i tildelingsbrevet til Forskningsrådet. KrF fikk også igjennom 3 mill. kroner til

likemannsarbeid i Blindeforbundet, en stadfesting av at behandlingsreiser til Dødehavsklinikken skal

vurderes på lik linje med andre behandlingsreier til utlandet og 7 mill kr i øremerkede midler til

Tromsøundersøkelsen.

Sykehusene

KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene ut fra medisinskfaglige, demografiske,

geografiske og klimatiske forhold. Vi vil hindre at det først og fremst er økonomi som blir styrende for

behandlingen som gis, hvilke sykehustjenester vi skal ha, og hvor de skal utføres. Det er viktig å

bevare befolkningens tillit til sykehusene

Nasjonal helse og sykehusplan (2016-2021)

Stortinget behandlet regjeringens forslag til nasjonal helse- og sykehusplan våren 2015.

Regjeringspartiene Høyre og FrP og Venstre og KrF ble enige om flere viktige områder i planen, men

i to sentrale punkt var KrF svært uenige med regjeringen og Venstre.

1)Akuttkirurgi

2)Nasjonal helse- og sykehusplan som styringsdokument

1) KrF sitt krav var at sykehus med akuttfunksjoner også må ha beredskap innen kirurgi. Dette var

også et tydelig krav fra Legeforeningen og majoriteten av høringsinstansene som gav sine innspill i

komitehøringen. KrF kunne ikke gi sin støtte til en oppskrift som kan frata de mindre sykehusene

akuttkirurgien de har i dag. Vårt krav, i tråd med Legeforeningens landsmøtevedtak, var følgende:

«Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, kirurgi og anestesilege i døgnvakt. Sykehuset

skal også ha traumeberedskap tilpasset bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil- båt- og

luftambulansetjenester når værforhold gjør det nødvendig.»

KrF ville ikke sette sitt godkjentstempel på planen fordi regjeringen ikke garanterer at akuttkirurgien

skal beholdes selv om kvaliteten opprettholdes. De mindre sykehusene skal ha "akuttkirurgiske

tilbud", men regjeringen understreker selv at dette betyr at mange vil kunne fratas kirurgien de har og

at tilbudet erstattes med og skaleres ned til kun et smalt akuttkirurgisk tilbud, et såkalt spesialområde.

Det legges et premiss til grunn om at små sykehus utfordrer kvaliteten på tilbudet. KrF har etterlyst et

kunnskapsgrunnlag for denne påstanden. Regjeringen har ikke lagt faglige argumenter på bordet som

tilsier at større sykehus gir et bedre og tryggere tilbud.

42

2) Hensikten med en nasjonal helse- og sykehusplan må være sterkere politisk styring. Planen må være

operativ, men samtidig ikke detaljstyrende. Den foreslåtte planen oppfylte etter KrFs syn ikke

intensjonen om å være et overordnet styringsdokument for utvikling av sykehusene på kort- og lang

sikt. Med dagens styringsmodell med regionale helseforetak (som KrF ønsker å avvikle), er sterkere

politisk styring fra Stortinget gjennom en rullerende plan en nødvendighet. Det ligger ingen

investeringsplan i regjeringens foreslåtte styringsdokument, men noen overordnede prinsipper for

utvikling av tjenestene.

KrF ønsker sterkere folkevalgt styring av sykehusene, og vil avvikle de regionale helseforetakene. En

fleksibel sykehusmodell, med tett samarbeid mellom store og små sykehus, og som setter pasienten i

sentrum, ikke økonomien, er løsningen på fremtidas utfordringsbilde. Vi skal sikre ytterligere

spesialisering og utvikling av og i de tunge, store fagmiljøene, men dette står ikke i motsetning til

gode småsykehus med beredskapskompetansen intakt. Det er ikke automatikk i at enda større sykehus

i byene er moderne eller at det er forsvarlig at de får ansvar for enda flere innbyggere. KrF har etterlyst

en risiko- og sårbarhetsanalyse som tar for seg hvilke konsekvenser ansvaret for flere innbyggere får

for store sykehus som i dag opplever kapasitetsutfordringer.

Kommunehelsetjenesten

Primærhelsemeldingen (Mld. St 26, 2014-2015)

Høsten 2015 behandlet Stortinget Primærhelsemeldingen. I meldingen foreslås det å utrede ulike

forslag til endringer i organisering og finansiering av helsetjenestene i kommunen, samt at

satsningsområder for fremtidens kommunehelsetjeneste utpekes. KrF gav støtte til følgende forslag fra

regjeringen: - utrede hvordan man kan legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i

regelverk og finansiering som skal sikre større grad av flerfaglighet.

- utrede endringer i folketrygdloven som gjør at forebyggende virksomhet kan finansieres på samme

måte som konsultasjoner og behandlinger.

- Gjeninnføre krav om at kommunens helse- og omsorgstjeneste skal ansette spesifikke profesjoner,

som en nødvendig del av kommunens kjernekompetanse, slik det fremgikk av tidligere lovverk.

Psykologkompetanse lovfestes fra 2020.

- Legge til rette for etablering av diagnoseuavhengige oppfølgingsteam for brukere med store og

sammensatte behov

- Vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege. Helsedirektoratet har fått i

oppdrag å utrede forslag om å utvide forskrivningsretten av legemidler til sykepleiere med nærmere

definerte masterutdanninger.

KrF tok i merknad til orde for at det bygges opp kommunale forskningsenheter for å styrke den

pasientnære forskningen, i tråd med KS sin anbefaling og KrFs landsmøtevedtak (9.mai 2015).

Primærhelsemeldingen skisserer mange allerede påbegynte tiltak. Endringer av større karakter, slik

som etablering av primærhelseteam, finansieringsordninger og endringer i folketrygdloven, skal

utredes videre. KrF og Venstre gav regjeringen flertall for hovedføringene i Primærhelsemeldingen,

mens Ap, Sp og SV stemte for noen enkletforlag, men mot store deler av forslaget.

Jordmortilbudet i kommunene

Det er rundt 60 000 gravide årlig i Norge og det er færre enn 300 jordmorårsverk i kommunene. I

retningslinjene for svangerskapsomsorgen heter det at gravide skal ha mulighet til selv å velge om hun

vil ga til bare jordmor eller til fastlege, eller en kombinasjon. KrF stemte sammen med Sp, Ap, SV (Innst. 39 A, 2015-2016) for forslag om å be regjeringen komme med tiltak som kan bedre kvaliteten

og øke kapasiteten i jordmortjenesten i kommunene, og med Sp og SV om å endre

finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for

jordmødre, sikre at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for

jordmortjenesten og for en strategi for økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten.

43

KrF la også til rette for en offensiv styrking av helsestasjonene ved å foreslå å øremerke 500 mill kr til

helsestasjon og skolehelsetjenesten (se budsjettomtale innledningsvis i dette kapitlet).

Alkoholpolitikk og rusomsorg

Regjeringen fremmet våren 2016 forslag om endringer i alkohollovgivningen som åpner for salg av

alkoholholdig drikk over 4,7 prosent direkte fra produsenten (Prop. 116 L, 2015-2016). Regjeringen

støttet seg på en utredning (Arnesen, Sejersted 2015) hvor det konkluderes med at det er liten

sannsynlighet for at endringene vil påvirke Norges monopolordning eller at endringene vil reise EØS-

rettslige problemstillinger, da utvidelsen gjelder alkoholholdige produkter som ikke omfattes av EØS-

avtalen, slik som fruktcider etc (ikke produkter tilsatt brennevin slik som rusbrus). KrF reagerer på

- at det skal selges alkoholholdige produkter over 4,7 prosent utover Vinmonopolets åpningstider

- at det skal kunne selges opptil15 000 liter per år, som er noe i underkant av hva et lite Vinmonopol

selger for per år

- i likhet med en rekke høringsinstanser mener KrF at ordningen utfordrer moonopolordningen og at

det også tas en risiko når, som utredningen også påpeker, at det er en risiko for at EFTA kan vurdere

saken annerledes ved at endringene berører produkter regulert av EØS-avtalen.

-endringene kan ha negativ folkehelseeffekt og forårsake glidingseffekt mot ytterligere liberalisering.

Forslaget høstet flertall fra alle partier utenom KrF, men Ap og Sp hadde flere mindretallsforslag hvor

de foreslo noen innstramminger.

Nasjonal alkoholstrategi

KrF og Senterpartiet fremmet våren 2015 et forslag om å utvikle en nasjonal alkoholstrategi

(Dok.8.42, 2015-2016). Vi foreslo å sette ned et bredt utvalg for å utarbeide et forslag til en nasjonal

alkoholpolitisk strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10 prosent

reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025. Opprinnelig etterlyste både KrF og Sp

forebyggingstiltak i regjeringens fremlagte forslag til opptrappingsplan for rusfeltet. Dette ble ikke

inkludert i planen med unntak av noen enkelttiltak, og KrF og Sp så det derfor som viktig å fremme et

eget representantforslag som belyste viktigheten av og pekte på tiltak for å styrke forebygging av

alkoholbruk og misbruk. Forslagstillerne understreket det faktum at vi ser at alkoholforbruket har økt betraktelig de siste tiårene, mest i aldersgruppen over 60 år. Dette krever en bevisst og offensiv

alkoholpolitikk.

Venstre fremmet våren 2016 et representantforslag om heving av alkoholgrensen for øl i dagligvare

(Dok. 8.27, 2015-2016). Det hele ble lansert med et medieoppslag med representanter fra H, FrP og

Venstre som skålte med sterkøl og ønsket forslaget velkommen. Høyre trakk umiddelbart sin støtte,

mens FrP stemte for Venstre sitt forslag i Stortinget. KrF understrekte det problematiske i å selge

sterkøl i dagligvare, både med tanke på økt tilgjengelighet av produkter med høyere alkoholprosent,

særlig for mindreårige som dessverre altfor enkelt får kjøpt alkohol i dagligvare, og ved at en slik

utvidelse vil utfordre et Vinmonopol allerede under press. H, Ap, Sp, SV og KrF stemte i mot

forslaget i Stortinget.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Stortinget behandlet våren 2015 opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop 15 L, 2015-2016). I

valgkampen 2013 gav KrF et tydelig signal om at en ny regjering skulle resultere i en satsing på

rusomsorgen. Det var derfor en milepæl da regjeringen og samarbeidspartiene lanserte en

opptrappingsplan for rusfeltet med 2,4 mrd kr. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. De ytre

rammene for arbeidet er 2,4 mrd kroner i perioden 2016-2020.

• styrking av tilbudet til rusavhengige i kommunene, inkludert tidlig innsats og ettervern.

• boliger for rusavhengige m/ u bemanning, 500 mill. kroner

• økt antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne (500 plasser) 75,5 mill. kr

• utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer, 93

mill. kr

44

• åpne mottakssentre og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet, økt utbygging av

oppsøkende behandlingsteam (ACT) og lavterskel LAR (LASSO), 100 mill. kr

• økt kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer, 100 mill. kr

I tillegg kommer veksten i sykehusbehandlingen (TSB) som skal sikres gjennom den gylne regel

(større vekst innen rus og psykiatri enn innen somatikken). Estimert til 770 mill. kr

KrF reagerte på at planen i liten grad inkluderer forebyggingstiltak, noe som er helt avgjørende for å

redusere antall personer med behov for hjelp i rusomsorgen. Vi fremmet derfor parallelt et eget

representantforslag sammen med Sp om en nasjonal alkoholstrategi, ref. tidligere omtale. Vi gikk også

imot regjeringens forslag om lavterskel LAR (LASSO), både i komitebehandlingen av planen og i

budsjettet for 2016, hvor forslag til flere bevilgninger tilknyttet opptrappingsplanens satsningsområder

ble fremmet. KrF tok også til orde for større grad av øremerking. Vi fremmet også flere egne forslag i

forbindelse med komitebehandlingen av saken. Vi foreslo blant annet:

- stadfeste et eksplisitt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, om at alle

ruspasienter skal få mulighet til å velge en LAR-fri behandlingsinstitusjon.

- sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.

- et krav om prevensjon for kvinner i fertil alder som benytter LAR, og at dette stadfestes i

retningslinjene for gravide kvinner i legemiddelassistert rehabilitering.

- en refusjonsordning for kommunene om de henviser til ideelle omsorgstiltak fremfor

spesialisthelsetjenesten og tilbud i kommunal regi (i tråd med KrFs landsmøteresolusjon 2015).

Opptrappingsplanen for rusfeltet ble vedtatt av en enstemmig komite, men opposisjonen hadde diverse

forslag til enkelttiltak og endringer (Innst. 340 S, 2015-2016).

Retten til liv

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert det til at abortloven åpner for abort på

et av fostrene ved flerlinggraviditet. Helse- og omsorgsdepartementet vil be sykehusene om å rette seg

etter vurderingen. Forslagsstillerne mener at spørsmålet om fosterreduksjon som en del av retten til

selvbestemt abort ikke kan avgjøres på bakgrunn av en juridisk konklusjon i departementet. Da loven

om svangerskapsavbrudd (abortloven) ble vedtatt for nesten 40 år siden, var ikke fosterreduksjon en

medisinsk mulighet. Stortinget har derfor aldri tatt stilling til spørsmålet om fosterreduksjon.

KrF og Sp fremmet på denne bakgrunn våren 2015 et representantforslag der det foreslås endring i

Lov om svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt (Dok. 8. 95 S, 2015-

2016). Forslaget skal behandles i Stortinget høsten 2016.

Endring av juridisk kjønn

Våren 2016 behandlet Stortinget en proposisjon fra regjeringen om endring av juridisk kjønn (Prop. 74

L, 2015-2016). Det foreslås å oppheve kravet om sterilisering (kjønnsoperasjon) og personen skal ha

rett til å endre juridisk kjønn uten dagens krav om bestemte diagnoser eller vurderinger fra

sakkyndige. I praksis innebærer dette at personen får tildelt nytt personnummer. Barn kan skifte

juridisk kjønn fra de er 6 år. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med foreldrene eller

andre med foreldreansvar. Søknaden krever barnets samtykke og ved uenighet mellom foreldrene kan

Fylkesmannen innvilge endring om etter en konkret vurdering av barnets beste.

Det er viktig at personer med kjønnsinkongruens (manglende kjønnssamsvar) anerkjennes og at

kunnskapen om diagnosen transseksualisme og kjønnsidentitet økes, og at deres rettigheter styrkes.

Men lovforslaget fra regjeringen reiser også en rekke problemstilinger som proposisjonen ikke svarer

opp. KrF reagerer på at lovendringene ikke er konsekvensutredet til tross for at dette lå i daværende

regjerings bestilling til Helsedirektoratet. En konsekvensutredning er en forutsetning forgode løsninger

som står seg over tid. KrF etterlyste også et tydeligere barneperspektiv. Vi etterlyste en mer

45

gjennomgående drøfting og avveining av barns beskyttelsesbehov, hvorvidt barn også skal kunne

beskyttes mot ustabile foreldre og når barnet er samtykkekompetent når det gjelder en så viktig

beslutning. Det er også uklart hvilke konsekvenser en endring av juridisk kjønn vil få for retten til

nødvendig helsehjelp. Og hvilke uforutsette juridiske og praktiske konsekvenser endringene kan

medføre. Vil det at retten til å endre kjønn blir «allemannseie» resultere i at rettighetene til de som

virkelig trenger dem svekkes eller at ordningens legitimitet svekkes ved gjentatt misbruk? I Danmark

erfarer de allerede at loven misbrukes.

KrF ser behovet for å bedre prosessene for personer med kjønnsinkongruens som kan gi trygge

rammer for den enkelte og for berørte parter, og som kan stå seg i vårt samfunn over tid. Regjeringens

forslag var etter KrFs syn ikke godt nok utredet og en rekke spørsmål står fortsatt ubesvart. KrF og

Senterpartiet var eneste partier som stemte imot lovforslaget og fremmet alternative forslag om å

konsekvensutrede aktuelle lovendringer. Lovendringene ble vedtatt i Stortinget mai 2016 av H, FrP,

Ap, SV og V. Ingen andre land i verden har så langt gjort terskelen så lav for å endre juridisk kjønn.

Psykisk helse

Psykisk helse og fysisk helse må ivaretas på lik linje. Det er like normalt å få psykiske lidelser som

fysiske. Hvert femte barn og hver femte ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager

som angst, depresjoner eller atferdsproblemer, i følge Folkehelseinstituttet. Flere studier tyder på en

økning i depressive symptomer blant jenter. I rapporten fra Ungdata 2014 vises det til en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Psykisk helse har vært et

prioritert område for KrF over lang tid. I KrFs alternative budsjett for 2016 foreslo vi 500 millioner til

skolehelsetjenesten og helsestasjonene som er noen av de viktigste lavterskeltilbudene vi har for å

forebygge psykiske plager, fange opp de som trenger noen å snakke med og tjenestene kanogså bidra

til å fange personer som trenger ytterligere hjelp i spesialisthelsetjenesten for sine plager og lidelser

(les mer om budsjettet i kapittel om Helsepolitikk).

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

KrF fremmet våren 2015 et representantforslag om en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges

psykiske helse (Dok. 43 S, 2015-2016). I representantforslaget foreslo vi også følgende:

- innføre en bindende norm for antall ansatte i skolehelsetjenesten,

med øremerkede midler i opptrappingsfasen.

- en plan for opptrapping av psykologkompetansen i kommunen

- vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det

overordnede ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge.

- sørge for bedre samordning av barneverns- og psykisk helseverntjenester,

- vurdere hvorvidt barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

bør ha en plikt til å levere ambulante team til barnevernstjenesten.

- endringer i det juridiske rammeverket for psykisk helsevern for barn og unge slik at det blir utformet

med tanke på barns særlige behov og rett til beskyttelse.

- sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.

- legge frem en plan for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og

antidepressiva blant barn og unge.

- sikre at et døgnbasert tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal være tilgjengelig

uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at tilbudet skal være i kontinuerlig drift.

- en gjennomgang av de polikliniske refusjonstakstene innen psykisk

helsevern for barn og unge

I komitebehandlingen av planen ble en enstemmig komite enige om å be regjeringen innen juni 2017

legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ

og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I

46

utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes. Strategien skal legge

grunnlaget for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Dette er

en stor og viktig KrF-seier, men først og fremst kan en opptrappingsplanen bidra til en bedre hverdag

for mange barn og unge i Norge ved at man får på plass flere helsefremmende og forebyggende tiltak,

styrke den tidlige innsatsen og utvide og bedre behandlingstilbudet til psykisk syke barn og unge.

Det ble også flertall for å be regjeringen vurdere et krav til kommunene om at de skal definere hvem

som skal ha ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge i kommunene for å hindre at barn blir

kasteballer i systemet, som er en utfordring i dag.

Komiteen støttet også KrF i forslag om å innføre helhetlige og målrettede tiltak for å redusere

forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant og unge. Det ikke er

akseptabelt å gi barn vanedannende medikamenter som sovemedisin og antidepressiva når faglige

vurderinger tilsier at det er behov for psykologhjelp. Det er dessverre for mange unge som forteller om

at de fikk tilbud om piller når det eneste de ønsket var å fortsette å snakke med noen. Derfor sa også en

enstemmig komite ja til KrFs forslag om at barn og unge skal få medikamentfrie tilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.

KrF fikk også gjennomslag for at det i de regionale helseforetakenes oppdragsdokumenter spesifiseres

et krav om at et døgnbasert tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal være tilgjengelig

uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at tilbudet skal være i kontinuerlig drift.

Våren 2016 behandlet Stortinget et lovforslag fra regjeringen om endringer i psykisk helsevernlov

(Prp 78 L, 2015-2016), hvor det ble foreslått å gi mulighet til å gjennomføre rutinekontroller og gi

hjemmel til kontroll på bakgrunn av begrunnet mistanke. Forslaget omfatter både pasienter som er

under frivillig psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Forslagene tar

sikte på å avverge situasjoner som kan bli farlige for pasienten, medpasienter eller ansatte og der det

kunne ha vært nødvendig med mer inngripende tvangsbruk. Komiteen legger til grunn at når en

lovhjemmel åpner for at det kan innføres rutinekontroll, så blir det viktig at mindre inngripende tiltak

skal ha vært vurdert, og at det skal kunne dokumenteres at vilkårene er oppfylt. Det skal ikke skal

innføres rutinekontroller på generell basis, men når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller

hensynet til helsetjenesten.Riktig kompetanse og tilstrekkelig bemanning er en forutsetning. Formålet

med kontrollen skal være å hindre innføring av legemidler, rusmidler, skadelige stoffer,

rømningshjelpemidler og farlige gjenstander. En enstemmig komite støttet opp om forslaget (Innst.

308 L, 2015-2016).

47

HELSEPOLITIKK 2017

KrFs helsepolitikk har som utgangspunkt at alle har rett til likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted,

alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn.

Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg utgjør kjerneverdiene og skal prege helsetjenestene. Den enkeltes

medisinske behov skal være styrende for behandlingen som tilbys. Pasienter med størst behov skal få hjelp først.


KrF foreslo i vårt alternative statsbudsjett en økning i forhold til regjeringens forslag til helsebudsjett på 1 039

mill. kroner. KrF satset offensivt på skolehelse og helsestasjonene. Vi foreslo 400 mill. kr øremerket til formålet

i 2017. KrF ba regjeringen i løpet av 2017 legge frem en opptrappingsplan for den kommunale jordmortjenesten

for å sikre et likeverdig tilbud til alle gravide i hele landet. KrF foreslo også ytterligere 800 000 kr til

Ammehjelpen. Vi foreslo å videreføre øremerket tilskudd til Klara Klok, en digital rådgivningstjeneste for

ungdom, og til organisasjonen Menneskeverds viktige abortforebyggende arbeid blant ungdom. KrF foreslo

ytterligere 200 mill. kr til helse- og omsorgstjenestene i kommunen for å styrke legedekSpning og generell

bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og

for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. KrF ville reversere regjeringens kutt i

allmennlegetilskuddet på 15 mill. kr fordi det er behov for å styrke den medisinske kompetanse i kommunene.

KrF foreslo at flere pilotprosjekter innen omsorgsteknologi igangsettes. KrF reverserte i vårt alternativ

regjeringens usosiale kutt i støtten til multihandikapede, trafikkskadde, uføre og kronisk syke. Regjeringen

foreslo å kutte i basisbevilgningen til helseforetakene, mens bevilgningen til innsatsstyrt finansier ing økes. Dette

gir en forsterket markedstenkning i sykehusene, noe KrF ikke ønsker. Regjeringens budsjett la opp til ytterligere

effektivisering av en allerede presset sektor. KrF foreslo at de anslagsvis 1,9 mrd. som var foreslått bevilget til

innsatsstyrt finansiering flyttes til basisbevilgningene til sykehusene for å sikre god og forsvarlig

pasientbehandling og for å redusere risikoen for ytterligere skjevheter i systemet. Vi foreslo at 250 av disse

millionene går direkte til å styrke kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge. KrF foreslo 20 mill. kr

til Stavanger universitetssykehus til videreutvikling av Avansert hjemmesykehus for barn. KrF ville reversere

regjeringens forslag om å fjerne diagnoselisten for gratis fysioterapi. Det betyr at vi i vårt alternativ tilbakeførte

140 mill. kr til fysioterapi i kommunene og reverserte regjeringens kutt i kommunerammen på 175 mill. kr. Vi

mente regjeringen senest våren 2017 måtte komme tilbake til Stortinget med en mer ambisiøs opptrappingsplan

fremlagt som en egen sak. KrF foreslo en økt bevilgning til Modum Bad, Institutt for sjelesorg på 0,4 mill. kr.

KrF foreslo ytterligere 2 mill. kr til ME-forskning. KrF vil ha på plass forebyggende hjemmebesøk som et tilbud

til alle 75-åringer og foreslo 25 mill. kr til etablering av en statlig tilskuddsordning. KrF forslo ytterligere 12

mill. kr til seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer. KrF foreslo 4 mill. kr til tiltaket Aktivitetsvenn i regi av

Nasjonalforeningen for folkehelsen. For å sikre tilstrekkelig utbygging av tilbudet til hjemmeboende med

demens ba vi regjeringen om å vurdere å øke den statlige andelen av tilskudd til etablering av slike plasser fra 30

til 50 prosent. Det er behov for økte bevilgninger til forskning på demenssykdommer, og KrF foreslo ytterligere

20 mill. kr til formålet i 2017. KrF foreslo ytterligere 50 mill. kr til innovasjon og pilotprosjekter innen

omsorgsteknologi. KrF mener regjeringen må avslutte forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet en fundamental endring av den statlige investeringstilskuddsordningen til

sykehjemsplasser/ heldøgns omsorg fra 2021. KrF ba regjeringen sikre at investeringstilskuddsordningen fra

2021 også gir kommunene tilskudd til videreutvikling av eksisterende sykehjemsplasser, men at en netto økning

i antall plasser kan være en forutsetning for tilskudd til eksisterende. KrF vil styrke den helhetlige omsorgen for

personer som er alvorlig syke og døende og foreslo at det bevilges ytterligere 20 mill . kr for å styrke

kompetansen på palliasjonsfeltet i kommunene. Som følge av KrFs representantforslag om livshjelp ved livets

slutt er det igangsatt et utredningsarbeid (NOU) hvor det helhetlige tjenestetilbudet til alvorlige syke og døende

gjennomgås. KrF foreslo 250 mill. kr for å styrke kapasiteten og redusere ventetiden for psykisk helsehjelp for

barn. KrF flyttet midler fra pasientbehandling generelt, til psykisk syke barn og unge spesielt. KrF foreslo også

20 mill. kr til oppsøkende psykisk helsehjelp. KrF foreslo 10 mill. kr for å styrke innsatsen mot unødvendig bruk

av antidepressiva og sovepiller blant unge. KrF foreslo 20 mill. kr til utarbeidelse av en egen barnestrategi i

forbindelse med vårt forslag og vedtak om Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. KrF reagerte

sterkt på at regjeringen fjernet tilskuddet til «psykisk helse i skolen». Dette slår bena under en rekke gode og

systematiske tiltak som retter seg mot tusenvis av skoleungdom. Organisasjonene skal ikke lenger kunne søke

om direkte støtte, men det blir nå opp den enkelte kommune å finne tiltak. Dette betyr i realiteten en sluttstrek

for en rekke gode initiativ rundt om i hele landet. Vi foreslo å styrke ordningen, og at det totalt bevilges 25 mill.

kr over tilskuddsordningen. KrF mener midlene til opptrappingsplanen for rusfeltet for 2017 må øremerkes i sin

helhet for å sikre at pengene blir benyttet til formålet. Vi vil styrke planen og foreslo ytterligere 50 mill. kr til

48

frivillige og ideelle organisasjoner innen rus og psykisk helse. KrF mener frivillige og ideelle aktører må gis

bedre økonomisk forutsigbarhet og vilkår. Her etterlyser vi sterkere politisk vilje fra regjeringen. Vi øremerket

midler til en rekke gode tilbud for brukere med et rusproblem. Videre foreslo vi at 30 mill. kr av den totale

satsningen benyttes til forebyggende rusarbeid.

KrFs alternative budsjett:

https://www.krf.no/globalassets/vedlegg/budsjett/2017/krfs-alternative-budsjett-2017.pdf

Budsjettenigheten

Da en budsjettenighet endelig kom på plass, var blant andre følgende endringer sikret:

19, 8 mill. kr til Psykisk helse i skolen, 10 mill. kr til Prosjektering Luftambulansebase Innlandet, 13, 2 mil l. kr

til Medisinske undersøkelser på barnehusene, 6 mill. kr til Avansert hjemmesykehus for barn, 150 mill. kr til nye

stillinger i skolehelsetjenesten og nye stillinger på helsestasjonene, 1,5 mill. kr til abortforebyggende arbeid,

Menneskeverd, 1 mill. kr til pilotprosjekt Valdres lokalmedisinske senter, 10 mill. kr til hjelpetilbud for unge

overgripere; tiltak mot unødig medikamentbruk blant barn og unge; strategi for barn og unges psykiske helse, 4

mill. kr til Pårørendesenteret, 2 mill. kr til No limi tation, Øremerkede bevilgninger til ideelle/ frivillige

organisasjoner på 98,8 mill. kr, fordelt slik: Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo 39,3 mill. kr, Evangeliesenteret

31 mill. kr, Stiftelsen P22 19 mill. kr, Stiftelsen Kraft 1,5 mill. kr, Sammen om nøden 5 mill. kr, Retretten 3 mill.

kr og 1 mill. kr til Fontenehus.


KrF ble enig med H, Frp og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2017. Avtalen innebærer at KrF og

Venstre ga tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, med blant annet disse endringene:

5 mill. kr til rekruttering av leger i Sogn og Fjordane, 2 mill. kr til Helseinnovasjonssenter i Kristiansund, 15

mill. kr til kompetansehevingspott for ansatte i omsorgsyrker/tjenester i sammenslåtte kommuner, 3,5 mill. kr til

Tromsøundersøkelsen, 1 mill. kr til Pårørendesenteret i Stavanger, 5 mill. kr til kreftforskning, 1 mill. kr til No

Limitation og 2 mill. kr til Kirkens Bymisjons "Møtestedet".

Helsetjenesten

Fødselsomsorgen

Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra SV om strakstiltak for å sikre en trygg

fødselsomsorg. KrF fremmet i denne sammenheng en rekke forslag, men ingen fikk flertallets støtte. Selv om

mye er bra i fødselsomsorgen, vet vi vel alle godt at det er mye som trenger forbedring, og at utviklingen ikke

alltid går i riktig retning. Vi vet at det ikke er slik at fødekvinner har en egen jordmor til stede når hun føder i

Norge i dag. Det skjer transportfødsler som følge av store avstander, og det skjer i de store byene, noe som blant

annet forklares med at de fødende venter for lenge hjemme når klinikkene er fulle. Vi vet at langt fra alle får

oppfølging av jordmor etter fødsel. Vi vet at veldig mange ikke får i gang ammingen før de reiser fra

barselsavdelingen. Mange utslitte og sårbare mødre må tilbake og ta prøver selv om de nesten ikke klarer det,

fordi de ble sendt hjem så veldig tidlig. Vi hører jordmormiljøenes bekymring og de ansatte på føde- og

barselsavdelingene som forteller om effektiviseringspress og lite tid til å se den enkelte. Vi vet at ikke alt er i

praksis som på papiret, og vi er nødt til å få til forbedringer. På grunn av dette fremmet KrF forslag, det første

sammen med Ap og Sp:

Stortinget ber regjeringen sikre en trygg fødselsomsorg i tråd med kvalitetskrav til fødselsomsorgen satt i

nasjonal veileder, og stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.

For øvrig fremmet vi sammen med Sp forslag om:

-at regjeringen fremmer sak om å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en

evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre.

-at regjeringen sikrer at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for

jordmortjenesten.

- at regjeringen sikrer økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten

-at regjeringen sikrer alle barselkvinner tilbud om hjelp til etablering av amming etter fødsel

-at regjeringen fremmer sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer

forsvarlig bemanning som et akuttilbud.

-at regjeringen gjennomfører en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre

at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til en-til-en-omsorg fra jordmor under den aktive

delen av fødselen.

- at regjeringen innfører et grunnleggende prinsipp om at familier, uavhengig av bosted, skal sikres et nært og

tilgjengelig fødetilbud i henhold til de nasjonale kvalitetskravene satt til fødselsomsorgen.

https://www.krf.no/globalassets/vedlegg/budsjett/2017/krfs-alternative-budsjett-2017.pdf

49

-at regjeringen sikrer at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, og ikke økonomisk betinget.

-at regjeringen fremskaffer en nasjonal oversikt over følgetjenesten for gravide og sørger for at det iverksettes

tiltak der helseforetakenes ambulansetjeneste ikke gir nødvendig beredskap for følge av gravide til fødestedet.


Tannhelsetjenesten

Våren 2017 sikret KrF at ansvaret for tannhelsetjenesten videreføres på fylkeskommunalt nivå. Et forslag om å

overføre ansvar fra fylkeskommunen til kommunene ble fremmet for Stortinget etter å ha vært ute på høring.

Hoveddelen av høringssvarene handlet om hvor viktig det er å videreføre det fylkeskommunale ansvaret og ikke

bryte opp dagens velfungerende strukturer og ødelegge gode fagmiljø. Bakgrunnen for at dette forslaget kom, er

oppgavemeldingen, men Stortinget skulle ved behandlingen av lovproposisjonen til helsekomiteen våren 2017 ta

endelig stilling til hvilket forvaltningsnivå som i framtiden skal ivareta det offentlige ansvaret for

tannhelsetjenester. Stortinget vedtok i juni 2017 å videreføre tannhelsetjenesten på det regionale nivå. I tillegg

ble det åpnet for en prøveordning for om lag 15 kommuner, som kan søke om å prøve ut å ta hele ansvaret selv,

fra 2020. Kommunenes søknad må den sittende regjeringen vurdere ut fra hvert enkelt tilfelle, om det er

hensiktsmessig for den enkelte kommune og for det helhetlige tilbudet i det fylket eller den regionen som har

ansvaret. Det står i lovverket at det er Kongen som gis fullmakt til å fastsette nødvendige bestemmelser for å

regulere og avklare overføringen. Dermed vil det være framtidige storting og regjeringer som avgjør her. I 2017

ønsket Stortingets flertall ikke en overføring av tannhelseansvaret til kommunalt nivå, derfor ble det ikke vedtatt

selv om regjeringen hadde foreslått dette.

KrF er glad for at Stortinget besluttet at ansvaret for tannhelsetjenesten videreføres på et regionalt nivå. Det er

klokt. Vi har i dag en tannhelsetjeneste som fylkeskommunen har ansvaret for, og dette fungerer godt. Det er

viktig for KrF at fylkeskommunen fortsetter å ha dette ansvaret, og at gode og kompetente fagmiljø ikke

ødelegges.


Rekruttering av fastleger

Representanter fra Ap fremmet våren 2017 representantforslag om rekruttering av fastleger. KrF fremmet i

forbindelse med dette følgende forslag sammen med Ap og Sp:

Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan man kan sikre god rekruttering av leger til

primærhelsetjenesten fremover. Saken må blant annet omhandle hvordan man kan sikre at primærhelsetjeneste

skal inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i

spesialisering i allmennmedisin.

Norge har en god fastlegedekning, med relativt få innbyggere per fastlege sammenliknet med andre land. Men

rekrutteringen til fastlegeyrket er under press. Fire av ti kommuner oppgir at de sliter med å rekruttere fastleger. I

flere fylker har det alltid vært vanskelig å rekruttere fastleger, men nå står hele systemet i fare for å bryte

sammen. Det er få søkere til fastlegejobber mange steder, og av søkerne er det for få som tilfredsstiller

kompetansekrav til selvstendig legearbeid. Da samhandlingsreformen ble innført, ble det forespeilet flere

fastlegestillinger, det ble også lagt flere oppgaver til kommunene, og dermed til fastlegene. Denne utviklingen er

forsterket i årene etter. Etter fem år med fastlegeordningen hadde legetallet økt i sykehus med 18 prosent,

antallet fastleger i landet med 12 prosent og i Sogn og Fjordane med 6 prosent. Arbeidsbelastningen har med

andre ord blitt større. Det må gjøres nødvendige endringer i arbeidsforholdene for leger, og det må tas høyde for

endringer i legestanden, der unge leger i etableringsfasen trenger rammer rundt arbeidslivet som er forenlig med

familieliv.

KrF mener det er behov for en evaluering av fastlegeordningen.

Det er både et statlig og kommunalt ansvar å legge til rette for rekruttering av fastleger, og at slikt arbeid må

gjenspeiles gjennom både utdanning og lokale insentiver.

Det gir store utfordringer at en så stor andel av norske medisinerstudenter studerer i utlandet. I

Helsedirektoratets statusrapport om turnus for leger (IS 2403–01/2016) blir det sagt at om denne utviklingen

fortsetter, vil det om få år være flere medisinerstudenter i utlandet enn i Norge. Manglende rekruttering av

fastleger og samtidig sentralisering av det akuttmedisinske tilbudet i kommuner og helseforetak er viktige deler

av en trend hvor folkets helsetjeneste blir stadig mer sentralisert. Det er helt grunnleggende velferdstilbud som

sentraliseres, og utviklingen kan ikke fortsette. Parallelt med sentraliseringen som særlig rammer distriktene, er

det for få fastleger også i befolkningstette områder, og mange steder er det svært lange fastle gelister. Det er

kommet flere forslag til hvordan situasjonen kan bedres, blant annet egen distriktstakst. Vi mener slike forslag

må vurderes. KrF er enig med Legeforeningen som mener dagens grense på 2 500 pasienter per fastlege er for

høy og at det må innføres mindre listelengde.



50

Både internasjonal forskning og nasjonale erfaringer tilsier at kommuner og tjenester utenfor de store

tettstedene trenger bevisst tilrettelegging for å rekruttere og beholde leger. En undersøkelse fra NSDM fra 2014

viser at hver femte kommune under 20 000 innbyggere mangler fastlege eller legevaktslege og løser det med

hyppige vikarstafetter. I kommuner med mellom 2 000 og 3 000 innbyggere er gjennomsnittlig listelengde for

fasteleger på 915, reelt er tallet på 800, da det er ledige plasser på åpne lister. I kommuner med over en times

reisevei til sykehus er gjennomsnittlig listestørrelse på 781, mens Oslo har de lengste listene i landet.

Legeforeningen mener at utdanningsstillinger for allmennleger er nøkkelen til å styrke rekr utteringen av flere

fastleger i fremtiden. Kompleksiteten i primærhelsetjenesten har vært økende som følge av

samhandlingsreformen og den medisinske utviklingen. For at unge leger skal være trygge og gode forvaltere av

portvokterrollen, er det nødvendig med god veiledning i et faglig fellesskap. Kommunene har også et stort

ansvar for å tilpasse økonomiske rammevilkår og sikre fleksibilitet, slik at flere nyutdannede velger

fastlegeyrket. Rekrutteringsstillinger på fast lønn vil gjøre overgangen lettere for mange. Det må initieres flere

nasjonale forsøk med utdanningsstillinger for allmennleger. Prosjektet ALIS-Vest er et godt eksempel på en slik

pilot, der flere vestlandskommuner samarbeider om tilrettelegging for nyansatte leger med god veiledning og

praksis både i distriktskommune og by.


Prioriteringer

Høsten 2016 behandlet Stortinget melding om prioriteringer i helsesektoren: Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier

i pasientens helsetjeneste. Gjennom behandlingen ga Stortinget tilslutning til at tiltak i helsetjenesten skal

vurderes ut fra tre prioriteringskriterier - nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. KrF ba sammen

med Senterpartiet og Venstre regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av dagens finansieringssystem

for sykehusene. Økonomien skal ikke styre helsehjelpen som gis norske pasienter. Derfor er pasientene tjent med

en gjennomgang av dagens finansieringsordning. Vi må sikre likeverdige tjenester, og at det er pasientens behov

som står i fokus.


Styrket rettsstilling for barn

Stortinget vedtok i juni 2017 lovendringer som styrker og tydeliggjør barn og unges rettsstilling. Den

antakeligvis viktigste av disse er endringen i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til videreformidling av

informasjon om et barn til foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Hensikten med lovendringen, er å bidra

til å trygge barn, øke deres tillit til helsetjenesten og sikre at de blir ivaretatt på en god måte. En samlet

helsekomité understreker at det må gis gode føringer for hvordan unntakene fra hovedregelen skal praktiseres,

slik at et komplisert regelverk ikke forhindrer god oppfølging av barn og god rettledning for de instanser som

skal følge opp regelverket. Komiteen mener at god forvaltning av denne endringen i regelverket vil bidra til å

styrke barns rolle og medbestemmelse overfor helsetjenesten.

Komiteens flertall understreker, slik også regjeringen gjør i proposisjonen, at det er vurderingen av hva som vil

være det beste for barnet, som skal være avgjørende når helsepersonell skal vurdere hvorvidt informasjon skal

gis til foreldrene eller ikke, eller til andre som har foreldreansvaret. Viktige hensyn vil kunne trekke i hver sin

retning, og personell må gjøre en avveining for å fastslå hvilke hensyn som skal gis avgjørende vekt for å sikre

barnets behov på en best mulig måte.

KrF fremmet, sammen med Venstre og Sp, et forslag om at dette må følges nøye opp framover, slik at vi blir

sikre på at vår intensjon faktisk oppfylles. Vi må vite at barn får god nok beskyttelse. Loven må praktiseres slik

at barn og unge er trygge i møte med helsetjenesten, og at de blir hørt. Sentrumspartiene fremmet derfor

følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende evaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven om plikten til å

informere foreldre, for å sikre at innføringen av unntaket fra plikten til å informere foreldrene sikrer barns beste.

Stortinget orienteres på egnet måte og senest innen tre år.»

KrF stemte i tillegg for alle forslagene til lovendringer i proposisjonen.


Styrket pårørendestøtte

Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes i dag. De er dermed en viktig

ressurs for de nærmeste og for helse- og omsorgstjenestene rundt om i landet. Mange pårørende opplever at

denne innsatsen ikke alltid anerkjennes. Vi må først anerkjenne denne betydningen for å kunne se




51

nødvendigheten av at mange også vil trenge pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring,

oppfølging, samtaler og verdsettelse. Vi må innse hvor viktig og stor en jobb pårørende gjør, og hvor viktig det

er å ivareta mange av våre syke. Det er best for brukerne, og det er best for samfunnet at vi har aktive og gode

pårørende. Pårørende er en mangeartet gruppe, som inkluderer alt fra barn, pårørende til barn og barn som er

pårørende.

KrF mener det er viktig at pårørendestøtte sees under ett: hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn mener vi

burde slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk.

Så lenge dette er separate ordninger, mener vi at det bør være en felles minstesats for omsorgslønnsordningen,

samt nasjonale retningslinjer som sikrer geografisk likhet i ordningen, samt at omsorgslønn rettighetsfestes.

Det bør være barnets behov som utløser pleiepenger, og det bør uavhengig av øvrige kriterier være mulig å

tjene opp en ny periode med pleiepenger, slik at for eksempel et tilbakefall av et barns sykdom, eller et nytt

sykdomstilfelle, omfattes av ordningen. Behovet for kompensasjon for inntektsbortfallet er like aktuelt, selv om

det skjer gjentatte ganger i en families liv. Det er barnets behov for pleie og omsorg som må ivaretas og avgjøre

lengden på pleiepengeperioden. Derfor må det også være rom for en skjønnsmessig vurdering i forvaltningen av

ordningen.

Våren 2017 fremmet regjeringen for Stortinget to separate saker, en til helsekomiteen om omsorgslønn og en

til arbeids- og sosialkomiteen om pleiepenger. KrF har lenge etterlyst forbedringer i ordningene, men var ikke

fornøyd med regjeringens forslag.

Omsorgslønn

Regjeringens forslag til endringer i omsorgslønnsordningen kom i saken om kommunens plikt til

pårørendestøtte. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning,

omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering

av pårørendes behov og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også

ivaretar pårørendes behov. Samlet sett skal dette gi en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. KrF voterte for

forslagene i proposisjonen og fremmet i tillegg følgende forslag:

Forslag fra Ap og KrF:

Stortinget ber regjeringen styrke koordinatorrollen i form av forpliktende, nasjonale krav både til

koordinerende enhet og til koordinatorrollen, og gjennom styrket myndighet til å sikre gjennomføring av

tverrfaglige tiltak og individuell plan.

Forslag fra KrF og Venstre:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan barn som pårørende kan sikres selvstendige rettigheter

og gode og helhetlige tjenester.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn kan slås sammen til én

statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en felles minstesats for omsorgslønnsordningen, samt nasjonale

retningslinjer som sikrer geografisk likhet i ordningen.

Forslag fra KrF:

Stortinget ber regjeringen etablere Avansert hjemmesykehus for barn i alle helseregioner.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rettighetsfesting av omsorgslønn.

For mange pårørende er det vanskelig å orientere seg i alle ordninger og i de offentlige systemene som finnes.

Derfor tror KrF på én koordinator som pårørende kan forholde seg til, uavhengig av hvilket tjenesteområde de

skal inn i eller få hjelp fra. KrF foreslo sammen med Ap å styrke koordinatorrollen, nettopp fordi dette er så

vanskelig for veldig mange – mange sier at det er det som sliter dem ut.

I tillegg tror KrF at det er viktig å bygge opp pårørendesentre, nasjonale pådrivere, som er med og hjelper oss

rundt om i kommunene til å drive et godt pårørendearbeid. Vi har sammen med regjeringspartiene og Venstre

satset på dette i Stavanger. KrF mener at disse pårørendesentrene også kan ta et nasjonalt ansvar, peke ut

ansvaret som kommunene har, og hjelpe dem med gode tiltak, for vi trenger pårørende, og pasientene trenger

pårørende.


201617-239l/

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-239l/

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-239l/

52

Pleiepenger

Etter påske 2017 behandlet Stortinget en annen sak om pårørendestøtte, pleiepengene. Det var ulike

departement som fremmet forslagene om omsorgslønn og pleiepenger, og det var ulike stortingskomiteer som

behandlet dem, fordi det er ulike ordninger, ulike forvaltningsnivåer, ulike system. Det blir altså

systembegrunnelser for endringer og systembegrunnelse for ikke å se ordningene i sammenheng.

KrF mener det er nødvendig å se omsorgslønnsordningen i sammenheng med pleiepenger og hjelpestønad for

å sikre en økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med tunge pleie- og omsorgsoppgaver.

Poenget vårt er at vi må gjøre det enklere for familiene å forholde seg til ordningene og regelverket, og sikre at

alle som er pårørende og gjør dette omsorgsarbeidet, kan få lønn for det uavhengig av hvilken kommune man bor

i, og uten å oppleve at de stadig må kjempe seg til det. Vi ønsker å se ordningene utifra den enkelte pårørendes

perspektiv, den enkelte sykes perspektiv, den enkelte families perspektiv.

Dette handler selvsagt i stor grad om budsjett og økonomi, men som det påpekes i helsekomiteens innstilling

om omsorgslønn:

I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være lønnsomt å legge godt til rette for pårørende med krevende

omsorgsoppgaver. Det er for eksempel mye som tyder på at mange pårørende som får avslag på pleiepenger blir

sykemeldt og til og med uføre. Vi er også kjent med at det er større sannsynlighet for familiekonflikter og at barn

utsettes for omsorgssvikt i familier som er hardt prøvet med tunge omsorgsoppgaver, noe både samfunnet, de

pårørende og det pleietrengende barnet taper på. Samfunnet har alt å tjene på å legge godt til rette for å sikre

gode økonomiske ordninger for de få familiene som vil være i behov av mer utvidet pleiepengeordning.

Utgiftene til pleiepenger utgjør en mindre sum, også med utvidelsen av ordningen, sammenlignet med de årlige

utgiftene til sykepenger og sammenlignet med alternative utgifter til for eksempel institusjonsplass.

KrF mener det er bra at regjeringens forslag gjør at regelverket blir enklere og mindre strengt og at pleiepenger

kan gis ved varig sykdom.

Det er bra at det legges opp til at pleiepenger skal kunne graderes ned til 20 pst., mot 50 pst. i dag.

KrF er for alt som gir familier med tunge pleieoppgaver mer fleksibilitet og mulighet for variasjon og å kunne

finne egne, gode løsninger for kombinasjon av arbeid utenfor hjemmet og pleieoppgaver hjemme.

KrF er glad for at flertallet gjør endringer og innfører unntak fra regelverket i helt særskilte tilfeller.

KrF støttet ikke alle forslagene til endringer.

Vi ser at foreldre med de alvorligst syke barna kan ha behov for en lengre periode med pleiepenger enn fem år,

og vi mener det bør være rom for pleiepenger dersom barn med utviklingshemming har behov for oppfølging av

foreldre ved sykdom også etter at de er 18 år.

Den belastningen det kan være for en familie å leve med dramatisk redusert inntekt over flere år, samtidig som

de har et alvorlig sykt barn, gjør at det er vanskelig å forsvare et fall til 66 pst. lønnskompensasjon allerede etter

ett år. Skaper dette den tryggheten familier med alvorlig syke barn trenger? En forsørger som er avhengig av

pleiepenger har ikke mulighet for å øke sin inntekt. I de fleste alvorlige sykdomstilfellene det her er snakk om, er

det samfunnsmessig og mellommenneskelig mer verdifullt at foreldrene pleier barnet enn at det bygges ut et

institusjonelt apparat for å trygge barnets liv.

KrF mener som SV også skriver i innstillingen at helserelaterte utgifter til barn bør dekkes fullt ut, og at det

bør være mulig å tjene opp en ny periode med pleiepenger, slik at for eksempel et tilbakefall av et barns sykdom,

eller et nytt sykdomstilfelle, omfattes av ordningen. KrF støttet derfor SVs forslag til ny § 9-12.


Helsehjelp til papirløse migranter

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra KrF om helsehjelp til papirløse migranter. Ingen av

forslagene fremmet i saken fikk flertallets støtte.

Papirløse migranter har i dag rett til øyeblikkelig hjelp eller helsehjelp som ikke kan vente. Alle gravide som

oppholder seg i riket har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, herunder svangerskaps- og

barselomsorg. Men siden de ikke er medlem av folketrygden, må de selv betale for helsetjenester. Det sier seg

selv at det for en papirløs migrant er tilnærmet umulig å betale kostnaden for helsetjenestene. Når du i tillegg er

redd for å bli oppdaget og meldt til politiet, kan det gjøre at du ikke våger å oppsøke hjelp.

Helsedirektoratet kom i mai 2009 med en rekke anbefalinger som kan bedre tilgang til helsehjelp for papirløse

migranter. De kan mange gode råd. KrF etterlyser med forslaget vårt en god oppfølging.

I dag er det mange som gjør en kjempejobb for bymisjonen, Røde Kors og andre organisasjoner, de tar ansvar.

Staten tar ikke nok ansvar. Dette er mennesker i nød, og land som vi ofte sammenligner oss med, har mye bedre


53

ordninger enn Norge. Rettigheter for papirløse migranter er den eneste kategorien innenfor helsefeltet der Norges

posisjon er svært svak. I Norge er det mye dårligere rettigheter for udokumenterte migranter enn i våre naboland.

KrF mener det er på tide at myndighetene tar ansvar for disse menneskene som er i en sårbar situasjon. KrF

fremmet sammen to forslag sammen med Sp og V, og ett forslag sammen med V. Forslagene fikk s tøtte fra

MDG og SV:

Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet for sårbare grupper papirløse migranter, som barn, personer med

funksjonshemninger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.

Stortinget ber regjeringen utarbeide ordninger for finansiering av helsetjenester til ubemidlede papirløse.

Stortinget ber regjeringen sørge for at også papirløse migranter gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative

helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på liste til fastlege.


Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Regjeringen fremmet våren 2017 forslag om oppretting av en undersøkelseskommisjon for helse- og

omsorgstjenesten. Bakgrunnen for lovproposisjonen var bl.a. et forslag i Stortinget i 2010 og 2011 fra Laila

Dåvøy. Hun var en sterk pådriver for en undersøkelseskommisjon eller en havarikommisjon, som noen kaller

det, for helsesektoren. KrF mener at en undersøkelseskommisjon vil være et viktig tiltak i arbeidet for å

forebygge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten, og derfor voterte KrF for opprettelsen av en ny

kommisjon.


Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus

Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra Sp-representanter om tiltak for å styrke det

akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse.

KrF fremmet i denne sammenheng en god del forslag som ikke fikk flertallets støtte:

Forslag fra Ap, KrF og Senterpartiet

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) legge frem en handlingsplan

for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten.

Stortinget ber regjeringen utrede ulike statlige støtteordninger som stimulerer til etablering av god

legevaktpraksis i distriktskommuner med store avstandsutfordringer, slik at pasienttilbud og beredskap ivaretas i

hele landet.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en

frivillighetsstrategi med tanke på helseberedskap og fremlegge den for Stortinget på egnet vis.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en nasjonal

førstehjelpsstrategi med mottoet «Et program for livslang læring», og at denne fremmes for Stortinget på egnet

vis.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette ned et bredt

sammensatt utvalg for å utrede akutthjelperordningens funksjon videre.

Forslag fra KrF og Sp:

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan

for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette som nasjonal norm at

legevakten utfører 20–40 sykebesøk per 1 000 innbyggere per år.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utrede en ordning med

fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt, og at legevakt blir en del av regulert arbeidstid.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre krav om at alle

legevaktdistrikter må ha tilgjengelig utrykningskjøretøy med støttepersonell, og at ingen skal arbeide alene på

vakt.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre et nasjonalt krav i

forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60

minutter.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan

for utvikling av en desentralisert og faglig sterk ambulansetjeneste i Norge, med forskriftsfestede responstider.



54

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sørge for at krav til felles

akuttmedisinske planer mellom kommuner og helseforetak forskriftsfestes i en framtidig revidert

akuttmedisinforskrift.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innlemme alle virksomheter

i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten (også utenfor helseinstitusjon) i

meldeordningen for uheldige hendelser.

Å møte akutt skade eller sykdom tidlig, med rett kompetanse, rett respons og rett hjelp har betydning for det

helseresultatet pasientene får, hvilke skader som er uhelbredelige, og hvilken livskvalitet en skal leve med resten

av livet.

Norge er et langstrakt land, med store avstander og ulikt vær. Det betyr at vi må legge til rette for noen

forutsetninger i bunnen som sikrer at vi får et mest mulig likt utgangspunkt når pasienter kommer til sykehus:

- legevaktstruktur, enten den er på land eller på vann – noen steder har de den også på båt

- ambulansestruktur

- luftambulanse

- redningstjeneste

- ideelle hjelpeaktører som Røde Kors og Folkehjelpen

- kunnskap hos den sivile befolkningen om hva de skal gjøre, at de skal ringe 113, at de skal legge

pasienten i stabilt sideleie, og at de kan hjerte- og lungeredning, noe som er av avgjørende betydning for å

lykkes.

Da Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt, var KrF opptatt av nettopp denne helheten. Mange steder er det

en stor utfordring å få til et godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak når det gjelder utvikling og

dimensjonering av det akuttmedisinske tilbudet. Dette har mange steder skapt konflikter og resultert i

sentralisering og svekkelse av beredskap og helsehjelp. KrF mener derfor at det haster å få på plass kompetanse

og kvalitet i legevakttjenesten og dimensjonering av luftambulanser, slik at vi vet at det er de samme

mulighetene til å bli hentet samme hvor en er i landet, at det er viktig å tenke responstid og hvordan man får på

plass gode legevakter og god legevaktpraksis i kommuner med store avstander, at man passer på at ideelle

aktører som Røde Kors og Folkehjelpen sammen med alle andre gode krefter er koblet på det offentlige når

katastrofen eller det akutte inntreffer. Vi vet også at allmennkunnskapen hos folk flest er det viktigste for å

lykkes i akuttmedisinen. Derfor er KrF opptatt av å sikre den kunnskapen også i skole og barnehage.

Vi kan se forskjell fra landsdel til landsdel når det gjelder vektlegging av akuttmedisin og resultater. Noen

steder i landet har det vært større mulighet for å overleve etter et hjerteinfarkt fordi det har vært en stor idealisme

hos dem som jobber i spesialisthelsetjenesten, fordi det har vært en drivkraft hos Røde Kors og andre ideelle

aktører, og fordi fastleger og kommuner har vært koblet på. Flere overlever. Dette må vi få til å fungere over hele

landet. Vi må få til en samhandling mellom legevakt, ambulanse, luftambulanse, sykehus og fastleger, og om

responstid at vi mener det samme med rød, gul og grønn respons. Derfor tror KrF på et systematisk arbeid over

hele landet, slik at vi kan redusere de geografiske forskjellene som faktisk finnes.


Oppfølging av autister

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra Ap og SV om en helhetlig plan for autisme. Dette

førte til et enstemmig stortingsvedtak om en ny samlet gjennomgang av autismefeltet.

I og med at autisme kan være så mangt, at spekteret er bredt og omfatter flere ulike diagnoser som er beslektet

med hverandre, kreves mye kunnskap og kompetanse av menneskene rundt og av tjenestene som møter og

ivaretar den enkelte. En fellesnevner for autister er uansett behovet for helhetlig og livslang oppfølging. Behovet

for god og individuelt tilrettelagt hjelp på mange plan, både fra kommunen, Nav og spesialisthelsetjenesten. Alle

trenger og skal ha den individuelle oppfølgingen akkurat de trenger.

Et grunnleggende prinsipp for norsk helsetjeneste er retten til likeverdige tjenester. Det skal ikke ha noe å si

hvilken kommune vi bor i, eller hvilket sykehus vi tilhører når det gjelder hvilken oppfølging vi får. Alle,

uavhengig diagnose, har rett på likeverdige tjenester. Som komiteen peker på i innstillingen: Svært mange med

autisme i familien opplever at hjelpeapparatet ikke tilbyr den hjelp og oppfølging som er nødvendig for at den

enkelte skal kunne leve et verdig liv, og at dette ofte handler om manglende prioritering, manglende kompetanse,

manglende samhandling, og noen steder også om dårlige holdninger. Det mangler ofte også individuelle planer

og en ansvarlig koordinator.

KrF håper vedtaket er starten på et arbeid som gir et totalt sett bedre tilbud til den enkelte: riktig og tidlig

diagnostisering, økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pårørende, økt kunnskap og økt

oppmerksomhet både i kommunen og spesialisthelsetjenesten i årene fremover. KrF voterte for:


55

Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som

styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede

diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.

Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering,

oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler

mellom helseforetak/sykehus og kommuner.


Sykehusene

KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene ut fra medisinskfaglige, demografiske, geografiske

og klimatiske forhold. Vi vil hindre at det først og fremst er økonomi som blir styrende for behandlingen som

gis, hvilke sykehustjenester vi skal ha, og hvor de skal utføres.

Styringsmodell

KrFs landsmøte vedtok våren 2017 at KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene og vil avvikle

de regionale helseforetakene. Når KrF går inn for avvikling av de regionale helseforetakene, handler det mye om

at vi vil ha mer politisk styring av sykehusene. KrF vil ha overføring av makt fra byråkratene til de folkevalgte.

KrFs modell innebærer videreføring av statlig eierskap av sykehusene, og at ansvarlig statsråd står for styringen

av de lokale helseforetakene, på bakgrunn av føringer gitt av Stortinget. Stortinget skal stå for overordnet,

langsiktig styring gjennom en rullerende Nasjonal helse- og sykehusplan, etter mønster av Nasjonal

transportplan. Vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av Stortinget gjennom

denne planen. For KrF er det viktig at det er de folkevalgte i Stortinget og styrene av de lokale helseforetakene

som skal bestemme. Ved at de folkevalgte i kommunene og regionene sitter i de lokale helseforetaksstyrene, og

ved å ha en langtidsplan for sykehusene for å sikre helhetlig og forutsigbar styring fra Stortinget, vil vi sikre at

det er folket, gjennom politikerne de velger på alle tre nivåer, som bestemmer hvordan sykehus-Norge skal se ut

framover.

Våren 2017 kom regjeringen med en orientering i RNB om hvordan regjeringen ser på utredningen fra

Kvinnsland-utvalget. Bakgrunnen for dette utvalget var at regjeringen Solberg i sin tiltredelseserklæring slo fast

at den ville legge ned de regionale helseforetakene når det var utformet en nasjonal helse- og sykehusplan.

Regjeringen satte i 2015 ned Kvinnsland-utvalget, som fikk i mandat å komme med forslag til ny organisering

og styring av spesialisthelsetjenesten (NOU 2016:25). Rapporten ble levert 1. desember 2016 og ble sendt på

høring. Helse- og omsorgsminister Bent Høie varslet i revidert nasjonalbudsjett 2017 at oppfølgingen vil komme

i statsbudsjettet for 2018. Samtidig varslet helse- og omsorgsministeren at han ikke lenger vil legge ned de

regionale helseforetakene.

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Sp om oppfølging av

Kvinnsland-utvalgets rapport og erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov og innføre folkevalgt

styring og stedlig ledelse av norske sykehus.

KrF var i stor grad enig med forslagsstillerne, og vi fremmet noen forslag i tråd med representantforslaget.

KrFs fremmet i innstillingen 7 forslag:

Forslag fra Fremskrittspartiet, KrF, Sp og Venstre:

Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en modell

der det enkelte helseforetak får delegert sørge- for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nivå.

Forslag fra KrF, Sp og Venstre:

Stortinget ber regjeringen vurdere å dele opp Helse Sør-Øst.

Stortinget ber regjeringen sikre at strategiske beslutninger om IKT i spesialisthelsetjenesten alltid underlegges

grundig politisk behandling og beslutninger basert på høringsrunder.

Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med uformelle AD-møter og sikre formalisering av

møtene ved å innføre krav til full åpenhet, dokumentasjon og at tillitsvalgte får fulle rettigheter til deltakelse.


Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvar for og utvikling av IKT-infrastruktur i helsetjenesten ikke blir

outsourcet.

Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig ledelse ved sykehusene i Møre og Romsdal i tråd med

Stortingets vedtak 542 ved behandlingen av Innst. 206 S (2015–2016) om Nasjonal helse- og sykehusplan

(2016–2019).


56

Stortinget ber regjeringen følge opp Kvinnsland-utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for Stortinget

om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov som sikrer folkevalgt styring og stedlig ledelse av

hvert sykehus.

I tillegg fremmet Sp tre forslag som KrF i stor grad er enig i, men som vi ikke voterte for fordi vi ønsker en

mer helhetlig tilnærming til hele finansieringssystemet. KrF har tidligere sammen med Sp fremmet dette

forslaget (Innst. 206 S (2015–2016)):

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av dagens finansiering i sykehusene og utrede

alternative finansieringsmodeller som sikrer at økonomien ikke blir styrende for den helsehjelpen som gis

pasientene.


Sykehusstrukturen

KrF mener det er avgjørende at det utvikles et likeverdig helsetilbud i hele landet. Landets geografi vil stort

sett alltid kreve enten mye transport eller desentralisering av helsetilbud. Da må det finne sted en nasjonal

styring for å sikre befolkningen over hele landet trygghet og livskvalitet. Ved behandlingen av Nasjonal helse-

og sykehusplan (Innst. 206 S (2015–2016)) advarte KrF mot at Stortingets flertall med sine vedtak legger

ansvaret til de regionale helseforetakene alene, og at de legger opp til at sykehus kan fratas akuttkirurgien som de

har i dag. KrFs representanter voterte ikke for:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når

hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.»

KrFs representanter voterte mot dette fordi de mener det er nødvendig med sterkere politiske føringer fra

nasjonalt hold, i tråd med dette forslaget til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lokalsykehusene, såkalte akuttsykehus, som i dag har akuttkirurgi, beholder

denne akuttfunksjonen for å sikre god og forsvarlig beredskap i hele landet.»

Stortingets flertall støttet ikke dette forslaget. Våren 2017 skjedde flere avklaringer rundt akuttfunksjoner, og

det viste seg at stortingsflertallets føringer skapte usikkerhet. Det lå an til at Flekkefjord, Odda og Narvik kunne

få et redusert akuttilbud.

KrF fremmet derfor i mars 2017 representantforslag i Stortinget for å stoppe disse endringene. Flekkefjord

sykehus ble sikret videreføring av dagens akuttfunksjoner gjennom at statsråden i foretaksmøte med Helse Sør-

Øst 24. april overprøvde foretaket. KrF og Sp mente statsråden burde gjøre det samme for å sikre Narvik og

Odda. KrF og Sp fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at akuttkirurgi og traumefunksjonen ved Odda sjukehus videreføres som i

dag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre døgnkontinuerlig akuttkirurgisk beredskap og traumefunksjon ved Narvik

sykehus.»

Det ble ikke flertall for disse forslagene. KrF, Sp, MDG og SV stemte for. KrF uttrykte subsidiær støtte til

flertallets løsning, som understøtter statsrådens linje. Gjennom stortingsbehandlingen av denne saken er det

oppnådd endringer. For Narviks del stadfestet statsråden styrevedtaket i Helse Nord: Narvik sykehus skal fortsatt

være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse og traumeberedskap. Ortopedisk aktivitet

skal styrkes. Gastrokirurgi skal videreføres som poliklinisk og dagkirurgisk tilbud, men avvikles som

døgnaktivitet.

For Oddas del stadfestet statsråden Helse Vests vedtak om rammene for utviklingen av Odda sjukehus: Odda

sjukehus skal fortsatt være et akuttsykehus. Tilbudet skal ikke reduseres, men styrkes på mange områder.

Akuttberedskapen med døgnåpen skadepoliklinikk vil være tilpasset lokale behov, bl.a. som følge av økende

turisme, både sommer og vinter.


Turnusordningen for leger

KrF mener det er en viktig politisk oppgave å sikre en god breddekompetanse gjennom utdanningen av

helsepersonell. Norge har lagt vekt på å beholde en spredt bosetting, det medfører behov for legevakt,

lokalsykehus og fastleger med breddekompetanse. Norge har derfor lagt vekt på at spesialistene skal ha en felles

og bred basiskunnskap. KrF mener det er viktig at også utformingen av utdanningssystemet og turnustjenesten

bidrar til at Norge når målene om et helsevesen som sikrer befol kningen et likeverdig spesialisthelsetilbud.

Turnusordningen for leger ble lagt om fra 2013. Omleggingen medførte at turnustiden blir det første skrittet i

spesialiseringen, og ikke lenger et krav for autorisasjon. Det ble også innført en ny ordning for fordeling av



57

turnusplasser. Endringen av turnustjenesten er en del av et større bilde. Spesialistutdanningen av leger legges

om, og alt fra turnustjeneste til fullført spesialistutdanning er i støpeskjeen. Mange helseforetak viser til en

mangel på gastrokirurger og mangel på generelle kirurger som et argument for å sentralisere akuttkirurgien og

svekke lokal beredskap.

KrF foreslo våren 2017 at den første obligatoriske delen av legespesialistordningen, LIS1, som erstatter dagens

turnusordning, får en mer detaljert forskrift med tydelige krav til innhold og måloppnåelse for denne delen av

spesialistutdanningen. KrF ba også i forslaget regjeringen vurdere å endre rutiner for fordeling av turnusplasser,

og opprette flere LIS1-stillinger. Bakgrunnen for forslagene var at den nye forskriften for spesialistutdanningen,

som gjelder fra 1. mars 2017, vakte oppsikt i de faglige miljøene. Mange kjente seg ikke igjen i forskriften utifra

det som var utgangsdokumentene, og den inneholdt få konkrete mål. Yngre legers forening, Legeforeningen og

Overlegeforeningen var blant dem som tok til orde for revidering.


Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for utlysningsrunder til utdanningsstillinger for leger som sikrer

rekruttering i dagens rekrutteringssvake områder.

Stortinget ber regjeringen sikre at ny forskrift for spesialistutdanning for leger inneholder:

kravspesifikasjon, læringsmål og læringsaktiviteter

obligatorisk tjeneste på indremedisinske avdelinger

krav til kirurgiske enkle ferdigheter som lå i den tidligere turnuspraksisen, med å utføre enkle operative

inngrep og assistere ved enkelte operasjonstyper

obligatoriske læringsaktiviteter som er nasjonale, herunder kurs i akuttmedisin og fylkesmannens kurs

konkrete prosedyrelister

konkrete krav til å ha sett og fulgt indremedisinske pasienter med vanlige tilstander, jf. arbeidsgruppenes

forslag til konkrete mål.

Stortinget ber regjeringen vurdere å endre rutinene for fordeling av turnusplasser, herunder vurdere muligheten

for innføring av sentrale intervjurunder for LIS1-kandidater, endre måten fordelingen av LIS1 blir gjort på til en

metode med koordinert søknadssystem, samt opprettelse av flere LIS1-stillinger.

Forslagene fikk ikke støtte fra flertallet.


Styrking av rekruttering av kirurger til lokalsykehus

Sp fremmet våren 2017 forslag om å opprette en egen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi, samt nødvendige

tiltak for å styrke rekruttering av kirurger til lokalsykehus. KrF mener mye kan og må gjøres for å styrke

rekruttering av legespesialister til lokalsykehus. Å skape forutsigbarhet er svært viktig, og dersom sykehus eller

funksjoner er under konstant press for nedlegging, er det uheldig. Å legge til rette for desentraliserte

grunnutdanninger, videre- og etterutdanning og økonomiske insentiver, som arbeidsgiverbetalt nedbetaling av

studielån, er tiltak som bør vurderes i alle rekrutteringssvake områder. KrF, Ap og Sp fremmet i innstillingen

forslaget:

Stortinget ber regjeringen raskt starte en utredning om en modul som sikrer at leger med ulike kirurgiske

hovedspesialiteter kan få tilleggsspesialitet innen generell- og akuttkirurgi og/eller videreføring av spesialiteten i

generell kirurgi med et justert innhold mot generell kirurgi og akuttkirurgi, for å sikre tilstrekkelig antall kirurger

som kan gå i generell spesialistvakt, samt legge til rette for tiltak for å sikre rekruttering av kirurger til

lokalsykehus.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte mot forslaget. I innstillingen ba en enstemmig komite regjeringen

vurdere hvorvidt den nye spesialistutdanningen ivaretar behovet for generalistkompetanse innenfor kirurgi og

indremedisin på en tilstrekkelig måte.


Sikring av tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon

Våren 2017 fremmet representanter fra Sp forslag om å sikre skadde pasienters tilgang til akuttsykehus med

traumefunksjon dersom transporttid til traumesenter er over 45 minutter. I behandlingen av saken fremmet KrF

sammen med Sp følgende tre forslag:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en opprydning og samordning av begrepsbruken når det gjelder krav

og kompetanse for mottak av skadde pasienter på akuttsykehus, og på egnet vis fremme sak om dette for

Stortinget.

Stortinget ber regjeringen sikre at dersom avstand til traumesenter for pasientene er over 45 minutter, skal

lokalsykehuset ha traumefunksjon.


58

Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokument til regionale helseforetak sette krav om å legge dagens

traumefunksjoner på eksisterende akuttsykehus til grunn for utvikling av det regionale traumesystemet.

Ingen av forslagene fikk flertallets støtte. MDG og SV stemte for.


Arbeidsvilkår for sykehusansatte

Våren 2017 fremmet KrF representantforslag om arbeidsvilkårene i sykehusene. Bakgrunnen for forslaget var

et ønske om politisk styring fra mange hold, og KrF mente det var på tide å ta ansvar. KrF vil ha en sterk

offentlig helsetjeneste. Vi vil at helsetjenesten, som alle deler av norsk arbeidsliv, har trygge, gode, forutsigbare

arbeidsvilkår.

KrF tar på alvor den uroen som formidles av mange rundt arbeidsvilkårene på sykehusene. KrF mener det er et

politisk ansvar å bidra til tillit, samarbeid, god styring og gode arbeidsvilkår.

I dag melder mange ansatte om en arbeidshverdag preget av tidspress, arbeidspress og forventning om

effektivisering, at det ikke er tid til å gjøre en ordentlig jobb, for kort hviletid, og arbeidsforhold som oppleves

som lite forutsigbare og med for liten grad av medbestemmelse. Mange opplever det utfordrende å kombinere

arbeidet med fritid og familieliv. Presset er ofte begrunnet i økonomiske innstramminger. Det snakkes om

tillitssvikt og energilekkasje. Det pågår mange konflikter som tar oppmerksomhet bort fra pasientbehandling og

kvaliteten på utviklingen av helsesektoren. Vi ser at det er fundamentalt forskjellige virkelighetsforståelser av

dagens situasjon og svært ulike synspunkter på hvordan sentrale deler av organiseringen av selve arbeidet i

sykehuset skal foregå.

Tillit og godt samarbeid er helt avgjørende. Trivsel forutsetter gode arbeidsforhold, samarbeid, tillit,

forutsigbarhet, og mulighet for å kunne påvirke egen arbeidshverdag, medbestemmelse.

Historier om gravide som ikke får tilrettelagte arbeidsforhold, vanskelig uttak av foreldrepermisjon, leger som

går i årevis uten å få fast stilling, endring av avtaler i avtaleperioden, utfordringer av avtaleverket, alt dette er

beskrivelser av arbeidsforhold som KrF synes det er vanskelig å se at vi kan forsvare. Et annet viktig perspektiv

er retten til å kunne kombinere fritid-familieliv-arbeidsliv. Fødselstallene er synkende. Det er et politisk ansvar å

legge til rette for at alle arbeidstakere i Norge kan få barn og ha et fungerende familieliv. Det er stort behov for

mer arbeidskraft og flere omsorgsarbeidere i tiden som kommer. Det er avgjørende at vi sikrer en

arbeidsgiverpolitikk som ikke skremmer bort dagens ansatte og framtidige ansatte, men som bidrar til

rekruttering av ansatte. I dag preges helsesektoren av høyt sykefravær, tidligpensjonering og mye deltid. Dette

handler også om ressursutnyttelse: konflikt gir energilekkasje, og tar tid og fokus bort fra pasienten.

Dersom den negative utviklingen fortsetter, er det stor fare for at lojalitet og høy arbeidsmoral smuldrer – og

dermed svikter en av velferdsstatens viktigste søyler.

KrF fremmet sammen med Sp og Ap følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen gjennom trepartssamarbeidet sikre samarbeid og tillit mellom partene i

sykehussektoren.

I tillegg fremmet KrF dette forslaget:

Stortinget ber regjeringen fremme en sykehuseiermelding slik at Stortinget får anledning til å gi overordnede

styringssignaler, verdier og styringsprinsipper for statens eierskap som bygger på trepartssamarbeidet.

Ingen av forslagene fikk støtte fra flertallet.


Kommunehelsetjenesten

Helsekontroller på helsestasjonen

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra FrP-representanter

om innføring av obligatorisk helsekontroll på helsestasjonene og senere gjennom skolehelsetjenesten for barn i

alderen null til ti år, der kommunene plikter til å følge opp barn som ikke møter til helsekontroll. I dag er

kommunene pålagt gjennom helse- og omsorgstjenesteloven å gi helse- og omsorgstjenester til alle som

oppholder seg i kommunen, uansett alder. Barns rett til helsekontroll er presisert i pasient- og

brukerrettighetsloven, og foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontrollene. Noen unger

kommer likevel ikke til helsekontroll, og blir ikke fulgt opp. Justiskomiteen var opptatt av den samme

problemstillingen under arbeidet med opptrappingsplanen mot vold mot barn. Stortingsflertallet vedtok da:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av

barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring

til barnevernstjenesten.»



59

Justiskomiteen understreket at helsestasjonene må ha rutiner for å følge opp unger og foresatte som ikke møter

til kontroll, eller å legge til rette for hjemmebesøk. Justiskomiteen viste også til nye nasjonale retningslinjer for

helsestasjoner og skolehelsetjenesten, og at disse bl.a. tar opp hvordan tjenesten bør følges opp for familier som

ikke møter til konsultasjoner med sine unger. Helsekomiteens flertall understreket retningslinjenes sterke

anbefaling om å spørre barn og foreldre om vold, og retningslinjenes generelle fokus på å avdekke og avverge

vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er også nødvendig at helsestasjonen styrkes med flere ansatte. Ytterligere

ressurser må på plass, og mer kompetanse om vold og overgrep for å sikre at flere familier i risikoen og flere

barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, fanges opp. Det er også viktig med styrket samarbeid mellom

helsestasjonene og andre instanser, og både barnehage- og annet personell kan være med og se barna.

Helsekomiteens flertall understreket at det er avgjørende at de nye faglige retningslinjene bidrar til at flere barn

som blir utsatt for vold og overgrep, fanges opp. Regjeringen må følge nøye med på hvorvidt de nye

retningslinjene endrer dagens praksis og om flere barn faktisk fanges opp som en konsekvens av de nye

retningslinjene. KrF voterte ikke for forslaget fra Fremskrittspartiet om å lovfeste krav til at undersøkelser på

helsestasjonene av de minste, skjer uten klær. KrF mener det er å gå for langt. De fleste unger har, heldigvis, et

naturlig forhold til kropp og nakenhet. Men ikke alle har det, og det varierer med barnets alder om det er

vanskelig å kle av seg eller ei. Den individuelle vurderingen må fagfolk på helsestasjonene, med utdannelse og

erfaring med å jobbe med barn, foreta. De faglige retningslinjene gir god veiledning og rom for godt faglig

skjønn.


Folkehelse

Fysisk aktivitet

Våren 2017 fremmet Hareide og Bollestad sammen med representanter fra Sp, Ap, MDG og SV

representantforslag om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet. Dette førte til at et

samlet storting i vedtaks form ba regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak

på flere samfunnsområder og arenaer, og der partene i arbeidslivet, idrettsforbundet og friluftslivets

organisasjoner trekkes aktivt med i arbeidet. For KrF var det viktig å løfte fram friluftslivsarbeidet og

friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. En samlet komité understreket i innstillingen behovet for utvikling av

lavterskeltilbud og at planen må inkludere mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet. Friluftsliv er en god

og gratis kilde til aktivitet i mange alders- og befolkningsgrupper. Naturen er tilgjengelig de fleste steder i

Norge, hele året. Lavterskel aktivitet i naturen er et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i

befolkningen. For de minst aktive gruppene er god tilrettelegging, trygghet, enkel og nær tilgang til

rekreasjonsområder viktig. Dette er føringer og signaler som vi i KrF kommer til å følge opp, og vi ser fram til

det videre arbeidet med dette.

KrF fremmet i tillegg sammen med Sp og Ap forslag der vi ber regjeringen fremme sak for Stortinget om

hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom

en gradvis innføring, finansiert som et folkehelsetiltak.


Psykisk helse

Tvangsbruk

Et samlet storting har i mange år hatt et samlet mål om at tvangsbruken innen psykisk helse skal ned, og at

geografiske forskjeller må reduseres. Det er ikke noe grunnlag for at det skal være slike geografiske forskjeller.

Å styrke pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet er viktige elementer i arbeidet med å redusere bruken av

tvang og for å få en riktigere bruk av tvang. Tvang skal bare brukes når det er helt nødvendig og som en siste

utvei. Tall fra Helsedirektoratet tyder på at bruken av tvang går litt opp og at det fortsatt er store geografiske

variasjoner i bruken av tvang. VG hadde høsten 2016 en serie pasienthistorier og satte med det tematikken på

dagsordenen. KrF er opptatt av at frivillighet er hovedprinsippet i pasientbehandling. Vi er bekymret over at

tvang og beltelegging fortsatt er et så stort problem, til tross for at det i mange år har vært fokusert på

utfordringene, og på at det har vært store mangler i rapporteringene og i kontrollsystemer.

Det er veldig mange flotte folk som jobber ute i Helse-Norge med akkurat disse utfordringene, og som ikke

ønsker å bruke tvang som en lett løsning. Derfor er det viktig at helsetjenesten og lovgiverne har en god dialog

om dette vanskelige temaet og får en forklaring på hva som må legges til rette for at vi sammen kan finne gode

løsninger. Det å bli utsatt for tvang kan prege et helt liv. Det er behov for holdningsendringer. I alle



60

helseinstitusjoner som jobber med mennesker med psykiske lidelser, må det ses på holdninger og på hvorfor det

brukes tvang.

Som en oppfølging av NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

(Paulsrud-utvalget) fremmet regjeringen i juni 2016 en rekke lovendringer.

For å styrke pasientens rett til å ta beslutninger som får konsekvenser for egen helse, foreslo regjeringen at

pasienter som har samtykkekompetanse får rett til å nekte behandling i det psykiske helsevernet. Regjeringen

foreslo også lovendringer som skal bidra til å styrke rettssikkerheten til pasienter i psykisk helsevern som

motsetter seg behandling eller andre tiltak. Pasientens rett til å få et vedtak og ti l å uttale seg før det fattes vedtak

utvides, kravene til begrunnelse for vedtak skjerpes, og ordningen med fritt rettsråd utvides. Det ble også

foreslått tydeliggjøringer av formålet med psykisk helsevernloven og at bruk av tvang skal evalueres sammen

med pasienten. Paulsrud-utvalget mente de manglet særskilt kompetanse på barn og unge. Utvalget gikk derfor i

liten grad inn på spørsmål som særlig gjelder denne gruppen. Utvalget mente også at det bør vurderes om

tvangsreglene i helse- og omsorgslovgivningen burde samles i én felles lov, men mente at det falt utenfor

mandatet og tidsrammen for utvalget å gå nærmere inn på dette. Regjeringen oppnevner et nytt offentlig

lovutvalg ned oppdrag om å foreta en samlet gjennomgang av tvangsregelverket i helse- og omsorgstjenesten.

Stortinget vedtok proposisjonens forslag til endringer i psykisk helsevernloven for å gi pasienter i psykisk

helsevern økt selvbestemmelse og bedre rettssikkerhet. Vedtaket var enstemmig.

KrF fremmet sammen med Venstre forslag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om

endringer i psykisk helsevernloven om å oppstille et krav om antatt samtykke som vilkår for tvungent psykisk

helsevern på behandlingsindikasjon, etter anbefalingene fra Paulsrud.

Forslaget fikk ikke flertall.


Alkohol- og ruspolitikk

Sprøyterom

KrF vil ikke tillate sprøyterom og andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer. KrF mener at vi

som samfunn har plikt til å stille opp for rusavhengige og hjelpe dem til et verdig liv. KrF mener det er viktig å

beholde troen på målet om rusfrihet og ikke gi opp mennesker. Samtidig er skadebegrensende tiltak viktige både

for at rusavhengige skal ha kontroll over den vanskelige situasjonen, og for å hindre dødelige overdoser. Men

KrF ønsker ikke å tillate tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer. KrF mener også det er nødvendig

med en gjennomgang av hele LAR-ordningen. LAR-ordningen fungerer godt for noen grupper, men terskelen

for å komme inn har blitt lav og terskelen for å komme ut har blitt høy. Målsettingen for LAR har endret seg. Vi

må stille oss spørsmålet: Er dette til hjelp for dem, eller er det ikke til hjelp? KrF vil prioritere mer helsehjelp til

dem som ikke klarer å nå målet om rusfrihet – med flere lavterskeltilbud, med riktig boligtilbud, med god

oppfølging, med en verdighet over tid, framfor sprøyterom. KrF mener det må satses sterkt på en helhetlig

ruspolitikk, på forebygging, behandling, oppfølging og ettervern, forebygging og behandling som sikter mot

rusfrihet.

Representanter fra Venstre og Ap fremmet i mars 2017 representantforslag om å be regjeringen legge frem

endringer i sprøyteromsloven slik at det kan åpnes for flere inntaksmåter enn injisering, samt åpnes for at andre

stoffer enn heroin kan inntas. I behandlingen av saken ble en rekke forslag fremmet.

Forslag fra Ap og Venstre:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om ordning med lokaler for injeksjon av

narkotika (sprøyteromsloven) der følgende hensyn ivaretas:

loven endrer navn fra lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) til lov om

ordning med lokaler for inntak av narkotika (brukerromsloven),

det åpnes for flere inntaksmåter enn injisering,

det åpnes for at andre stoffer enn heroin kan inntas, basert på en vurdering av tiltakets målgruppe og hvilke

stoffer de benytter,

det åpnes for å gjøre andre endringer i loven som følge av de ovennevnte punktene og som følge av erfaringer

som har blitt ervervet med sprøyteromsordningen siden 2004.

Forslag fra Sp:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i sprøyteromsloven og sprøyteromsforskriften for å åpne

for inhalering av heroin i sprøyterom.


61

Stortinget ber regjeringen arbeide for at de sprøyterommene som er etablert, brukes aktivt for å intensivere

forebygging og sørge for diagnostisering og behandling av hepatitt C hos brukerne.

KrF voterte ikke for noen av forslagene, og ingen av forslagene fikk flertall.


Pils i park

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Frp om å tillate konsum av

alkohol under 22 volumprosent i parker. Forslaget fikk ikke tilslutning fra øvrige partier. Høyre var ikke

motvillig til å se nærmere på spørsmålet, men mente at saken måtte utredes og sendes på høring før det fremmes

en lovproposisjon. Venstre støttet forslaget om å tillate vin og øl i parker, men presiserte at det må være opp til

lokalt folkevalgte å vedta egne begrensninger som tar lokale hensyn. KrF voterte mot representantforslaget om

endringer i alkoholloven. Den aller viktigste grunnen til vår motstand, er behovet for alkoholfrie soner i landet

vårt og hensynet til barna. Det er ikke mer eksponering for alkohol barna våre ønsker seg og trenger, tvert imot.

Det er ikke et enkelt glass vin i det deilige solværet som beskrives i forslaget som er utfordringen, men KrF

mener det er positivt og nødvendig med noen begrensninger for de aller fleste, av hensyn til noen. Det er et

solidaritetsprinsipp, og vi tror det gir et bedre samfunn – ikke minst for barna som ikke trenger mer alkohol rundt

seg.


Tobakk

Folkehelseinstituttet beregnet i 2015 at røyking fører til over 6 000 dødsfall i Norge hvert eneste år. Det utgjør

15 prosent av alle dødsfall i Norge. Det er også hovedårsaken til de mange tilfellene vi har av hjerteinfarkt og

lungesykdommer. Selv om andelen unge røykere i befolkningen har gått ned, røyker fortsatt 20 prosent av

ungdom i alderen16–24 år. Det er også dokumentert at snusbruken er økende, særlig blant unge.

Standardiserte pakker, lakrispiper, e-sigaretter og andre lovendringer

I desember 2016 vedtok Stortinget endringer i tobakksskadeloven. Endringene omfatter regulering av e-

sigaretter, krav om at tobakksvarer skal ha standardisert utforming og unntak fra aldersgrensen for

tobakksgodteri. Når det gjelder unntaket for aldersgrensen for tobakksgodteri, har Stortinget dessuten vedtatt å

be regjeringen kun gjøre unntak fra aldersgrensen og oppstillingsforbudet for godteri som klart ikke er egnet til å

bli forvekslet med tobakksprodukter eller promotere tobakk.

KrF påpekte at åpningen for å kunne selge e-sigaretter som et avvenningstiltak for røykere, kan gi en annen

effekt, nemlig tilfang til røyking for mange unge. Nyere forskningsartikler fra USA og Canada viser at bruk av e-

sigaretter har økt blant, og er en folkehelsetrussel for, ungdom. Selv om e-sigaretter med nikotin er mindre

helseskadelig enn vanlig røyk, inneholder de like fullt nikotin og har helseskadelig effekt, både på brukerne og

på dem som er i nærheten. KrF mener at når forbudet mot e-sigaretter oppheves, må tobakkslovgivningen gjelde

like fullt for dem. E-sigaretter må inkluderes i røykeforbudet, i oppstillingsforbudet og i reklameforbudet.

Overvåking av bruken blant unge og andre i risikogrupper må følges nøye for å avdekke om det bidrar til

nyrekruttering. KrF fremmet sammen med Ap og Sp forslag om en evaluering etter 2 år hvor man kartlegger

hvordan salgstillatelse av flere nikotinholdige produkter påvirker folkehelsen, og hvorvidt det bidrar til

nyrekruttering blant unge. Høyre, Venstre og Frp voterte ikke for dette.

KrF fremmet forslag sammen med Venstre og Sp om at ulike medikamenter mot nikotinavhengighet bør

vurderes for refusjon i vårt reseptregime. Forslaget fikk ikke flertallets støtte.


Tilsynsordning og andre lovendringer

Stortingets flertall vedtok i 2013 å innføre en bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Bakgrunnen for

lovvedtaket var et ønske om å håndheve en effektiv kontroll med at aldersgrensen ved salg av tobakk overholdes.

Forslaget om en kommunal bevillingsordning fikk bred støtte i høringen. Støtten til forslaget den gang var størst

blant frivillige organisasjoner, fylkeskommuner, statlige etater, fylkesmannsembeter og flere kommuner. Det var

primært tobakksindustrien og handelsnæringen som gikk imot forslaget. Stortingets vedtak ble ikke iverksatt av

dagens regjering. Høyre og Frp mener at en bevillingsordning vil være mye mer byråkratisk og tungvint enn en

registrerings- og tilsynsordning. Våren 2017 fremmet regjeringen forslag om en registrerings- og tilsynsordning.

KrF voterte for lovforslaget, men uttrykte skuffelse over at regjeringen ikke ønsker å gjennomføre den vedtatte

bevillingsordningen. De mest effektive virkemidler bør etter KrFs mening tas i bruk for å forhindre røykestart



62

blant mindreårige. Vi voterte for proposisjonen fra regjeringen, og understreket at vi vil følge utviklingen nøye,

for å se om denne ordningen virker som forutsatt.


Tvillingabort

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert det slik at abortloven åpner for abort på et av

fostrene ved flerlinggraviditet. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt sykehusene om å rette seg etter denne

vurderingen. KrF mener at spørsmålet om fosterreduksjon som en del av retten til selvbestemt abort ikke kan

avgjøres på bakgrunn av en juridisk konklusjon i regjeringen. Da loven om svangerskapsavbrudd (abortloven)

ble vedtatt for nesten 40 år siden, var ikke fosterreduksjon en medisinsk mulighet. Stortinget har derfor aldri tatt

stilling til spørsmålet om fosterreduksjon.

KrF og Sp fremmet på denne bakgrunn våren 2015 et representantforslag der det foreslås endring i Lov om

svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt. Stortingsflertallet ville det annerledes.

Forslaget fikk støtte fra KrF og Sp, samt fra tre enkeltrepresentanter fra andre partier. Innstillingen ble avgitt i

desember 2016, og saken behandlet i Stortinget i januar 2017.


Bioteknologi

Stortingsperioden 2013-2017 vedtok Stortinget ingen endringer i bioteknologiloven. KrF har sagt at det er

viktig for oss at det ikke blir liberaliseringer som utfordrer menneskeverdet på vår vakt. Vi er glad for at vi ved

slutten av stortingsperioden kunne slå fast at heller ikke dette Stortinget gjorde endringer i bioteknologiloven

som vi mener er uheldige.

Regjeringen la 16. juni 2017 fram stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven. KrF mener det er

viktig at loven evalueres. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjør at vi trenger noen oppdateringer i

eksisterende bioteknologilov. Et eksempel er persontilpassede medisiner hvor utviklingen er rask. I loven står

det også at den skal evalueres hvert femte år. Meldingen er i stor grad drøftende, og KrF skulle gjerne sett

klarere standpunkter og konklusjoner fra regjeringen. For KrFs del hadde det vært bra med en regjering som har

et klart og tydelig prinsipielt standpunkt i denne saken. Når det ikke er gjort endringer i bioteknologiloven på

mange år, er det blant annet fordi dette er svært utfordrende tematikk. Det er ekstremt viktige og grunnleggende

spørsmål, og KrF mener det er klokt å være føre var. Disse temaene påvirker hvordan vi ser på mennesket. Dette

handler om menneskesyn og menneskeverd. Vi er nødt til å la etikken styre her, og bruke tid på etiske

vurderinger, vi kan ikke bare følge den teknologiske utviklingen og tenke at alle muligheter skal brukes, uansett.

Vi setter alle grensen ett sted, men spørsmålet er hvor denne grensen skal gå. Det er greit å bruke god tid på disse

vurderingene. KrF mener det er behov for en streng lov for å beskytte menneskeverdet. Meldingen er ikke

behandlet av Stortinget enda.

Øvrige saker

Informasjon om alle sakene på helsefeltet som Stortinget har behandlet, finner du her:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Saker/?psid=BEH&tab=Committee&coid=HELSEOMS#secondaryfilter





63

IDEELLE AKTØRER 2016

Lov om offentlige anskaffelser

Et samlet Storting slo i behandlingen av anskaffelsesloven fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og

spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige

aktører. Et samlet Storting ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at

reservasjonsmulighet videreføres, og ba om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften innenfor EØS-avtalen.

Stortinget ba om at forskriften utformes slik at oppdragsgiver enten kan utlyse åpne anbudsrunder, eller reservere

kontrakter for ideelle aktører på visse angitte vilkår, eller om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller mellom det

offentlige og ideelle aktører, som også benyttes i EU. Et samlet Storting vedtok en ny, egen lovparagraf om helse-

og sosialtjenester og ba om gode og detaljerte veiledere som fjerner tvil om handlingsrom og muligheter, samt om

et eget kapittel om disse tjenestene i forskrift, og Stortinget la i behandlingen av lovproposisjonen tydelige føringer

på forskriftsarbeidet.

Stortinget har dermed vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til

enhver tid gir, og den nye anskaffelsesloven gir et godt utgangspunkt for styrking av ideell sektor.

Offentlige innkjøpere kan etter nytt regelverk velge å ivareta ideelle aktører på flere ulike måter:

Etter de nye innkjøpsreglene vil det bare være pålagt å kunngjøre konkurranser om helse- og sosialtjenester

dersom anskaffelsens verdi overstiger EØS-terskelverdien på 6,3 millioner kroner. Ved innkjøp under denne

verdien kan offentlige innkjøpere selv velge hvilke virksomheter de ønsker å henvende seg til. Det vil for eksempel

være mulig å henvende seg kun til ideelle aktører.

Også med nytt regelverk kan konkurranser reserveres, eller kontrakt tildeles direkte, dersom kontrakten gjelder

utøvelse av offentlig myndighet. Dette kan være aktuelt innenfor rus, psykiatri og barnevern.

Med nytt regelverk kan kontrakter om tjenester til enkeltbrukere i enkelte tilfeller tildeles direkte til ideelle

aktører.

Kontrakter kan også reserveres på bakgrunn av bestemmelser i direktivet som åpner for i visse tilfelle å reservere

kortvarige kontrakter for ideelle.

I de nye reglene er dessuten adgangen som offentlige innkjøpere har til å vektlegge særtrekkene ved helse- og

sosialtjenestene tydeliggjort, herunder særtrekk som de ideelle aktørene tradisjonelt har vært gode på. Helt sentralt

står hensynet til brukerens behov. Dette gjelder spesielt brukerens behov for kvalitet, kontinuitet, universell

utforming, akseptable priser, tilgjengelighet, et helhetlig tjenestetilbud, brukermedvirkning og ivaretakelse av

brukerens integritet, mestring og deltakelse i samfunnet. Oppdragsgiveren kan også vektlegge evnen til å

mobilisere ressurser i nærmiljøet, samt oppdragsgivers behov for mangfold, erfaring, langsiktighet og

spesialkompetanse, kontinuitet og innovasjon og tilbudets innhold og sammensetning. Det nye regelverket åpner

videre for at offentlige innkjøpere kan tildele kontrakter gjennom brukervalg. Brukerne kan da selv velge fritt blant

de tilbyderne som er kvalifisert og utvalgt, for eksempel en ideell organisasjon.

Det nye regelverket gjør det helt klart at det det offentlige kan inngå langvarige og løpende kontrakter for å

ivareta brukernes behov for stabilitet og kontinuitet, eller dersom det er nødvendig på grunn av brukernes behov,

kontraktens formål, investeringskostnader eller av andre relevante grunner.

Videre er det slik at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder ved utvidet egenregi, eller for kontrakter som

inngås utelukkende mellom to eller flere oppdragsgivere, og som etablerer eller gjennomfører et samarbeid som

har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir utført for å oppnå et felles mål, som bli r utført utelukkende av

hensyn til offentlige interesser og der mindre enn 20 prosent av aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført

for andre enn oppdragsgiverne.

Næringskomiteens flertall slo videre fast følgende i innstillingen til anskaffelsesloven:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener videre at

anskaffelsesforskriften må sikre at for kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester velger oppdragsgiver

fremgangsmåte for kontraktsinngåelsen, forutsatt at kontrakten inngås med en ideell organisasjon når det er til

fellesskapets beste og bidrar til økonomisk effektivitet å reservere kontraktstypen. Med dette menes at

oppdragsgiver for disse tilfellene ikke vil være forpliktet til å følge slike regler som i gjeldende regelverk følger

av gjeldende anskaffelsesforskrift del II og III.

Dette ble vedtatt av Stortinget, i lovs form:

§ 7a Regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Departementet skal ved forskrift gi særskilte regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester.

64

Departementet skal ved utformingen av forskriften særlig legge vekt på særtrekkene ved helse- og

sosialtjenester. Forskriften skal bidra til å fremme viktige hensyn som mangfold, kvalitet, kontinuitet og

brukermedvirkning innenfor dette tjenesteområdet.

Komiteen understreket at formålet med bestemmelsen er å synliggjøre behovet for særskilt forskriftsregulering

av anskaffelser av helse- og sosialtjenester.

Første ledd pålegger departementet å vedta særskilte regler om helse- og sosialtjenester.

Annet ledd pålegger departementet å ta særlig hensyn til særtrekkene ved helse- og sosialtjenester ved

utformingen av forskriften. Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester er det behov for å fremme viktige hensyn

innenfor dette tjenesteområdet, som mangfold, kvalitet, kontinuitet og brukermedvirkning.

Bestemmelsen som sådan innebærer at offentlige innkjøperes adgang til å vektlegge særtrekkene ved helse- og

sosialtjenesten skal tydeliggjøres i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

fremmet følgende forslag til et tredje ledd i § 7 a:

«§ 7 a tredje ledd skal lyde:

Departementet skal gi oppdragsgivere adgang til på nærmere angitte vilkår å reservere kontrakter om

helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.»

Venstre voterte ikke for dette. De er med på innholdet om reservasjonsadgang på nærmere angitte vilkår i

forskrift, men de vil ikke ha dette inn i loven. Dermed er dette et mindretallsforslag som ikke ble vedtatt. Et samlet

Storting slo imidlertid klart og tydelig fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som

er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Et samlet Storting

ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at reservasjonsmulighet videreføres,

og Stortinget har vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver

tid gir. Det er bred enighet om at Stortinget har lagt godt til rette for ideelle aktører med disse vedtakene og

merknadene.


201516-358/1/

65

IDEELLE AKTØRER 2017


Våren 2016 slo et samlet Storting i behandlingen av anskaffelsesloven fast at ideelle aktører både har særlige

fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersiell e og

offentlige aktører. Et samlet Storting ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes

for at reservasjonsmulighet videreføres, og ba om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften innenfor EØS-

avtalen.

Stortinget ba om at forskriften utformes slik at oppdragsgiver enten kan utlyse åpne anbudsrunder, eller reservere

kontrakter for ideelle aktører på visse angitte vilkår, eller om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller mellom det

offentlige og ideelle aktører, som også benyttes i EU. Et samlet Storting vedtok en ny, egen lovparagraf om helse-

og sosialtjenester og ba om gode og detaljerte veiledere som fjerner tvil om handlingsrom og muligheter, samt om

et eget kapittel om disse tjenestene i forskrift, og Stortinget la i behandlingen av lovproposisjonen tydelige føringer

på forskriftsarbeidet.

Stortinget har dermed vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til

enhver tid gir, og den nye anskaffelsesloven gir et godt utgangspunkt for styrking av ideell sektor. Det er bred

enighet om at Stortinget har lagt godt til rette for ideelle aktører med disse vedtakene og merknadene.


201516-358/1/

Fløistadutvalget

I behandlingen av anskaffelsesloven understreket en samlet næringskomité behovet for at det nors ke regelverket

fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, for å legge til rette for ideelle aktører innen

helse- og sosialsektorene i Norge. Stortinget ba om at regjeringen innhentet en ekstern juridisk vurdering av

handlingsrommet, og denne ble ferdigstilt i mars 2017.

«Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig, parallelt med og i etterkant av forskriftsutforming og

implementering av det nye regelverket, innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta

ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utrede ulike former for samarbeidsmodeller. (…)

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for en stor og sterk sivil sektor, herunder å sikre gode rammevilkår

for ideelle aktører som bidrar med velferdstjenester.»

I mars mottok Nærings- og fiskeridepartementet rapporten "Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle

leverandører av helse- og sosialtjenester", skrevet av Karin Fløistad fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.

Ifølge utredningen er det et ytterligere handlingsrom for å sikre ideelle i offentlige anskaffelser, og utredningen

gir rettslig trygghet for at Norge kan ha og utvikle innkjøpsregler- og praksis som varetar ideell sektor på en god

måte, samtidig som vi er lojale ovenfor internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette bør nå ivaretas i

forskriftene og veiledere slik at handlingsrommet kan utnyttes i praksis og bidra til felles mål om vekst i ideelles

andel av helse- og sosialtjenestene. Regjeringen har innhentet den eksterne juridiske vurderingen, og vi ser fram

til at dette nå implementeres i regelverk og praksis.

I juni 2017 stilte Hjemdal skriftlig spørsmål til næringsministeren om statsråden kunne gjøre rede for

regjeringens videre arbeid og oppfølging av utredningen og Stortingets intensjoner og føringer.

Statsråden svarte blant annet at «Utredningen argumenterer for at det eksisterer et handlingsrom for å reservere

kontrakter for ideelle aktører. Fløistad uttaler imidlertid også at utredningens konklusjon på dette punktet ikke er

ukontroversiell og at andre har konkludert motsatt. Jeg gjør derfor oppmerksom på at det er tale om et område

hvor det er vanskelig å finne løsninger med høy grad av rettslig sikkerhet.

Regjeringen er imidlertid innstilt på å utnytte det handlingsrommet som utredningen skisserer. I tråd med dette

og med Stortingets intensjoner og føringer har regjeringen begynt oppfølgingen av Fløistads utredning.

Oppfølgingen av utredningen kan gjøres innenfor rammen av eksisterende regelverk og vil derfor skje gjennom

utarbeidelse av veiledning om reservasjonsadgangen. Regjeringen er allerede i dialog med ideell sektor om

oppfølgingen.

Når det gjelder innholdet i veiledningen, vil det for det første bli utarbeidet en generell veiledning om

reservasjonsadgangen. For det andre tar regjeringen sikte på å utarbeide en mer spesifikk veiledning hvor det tas

utgangspunkt i et utvalgt tjenesteområde og ses nærmere på hvordan kontrakter kan reserveres på dette feltet. (…)

Regjeringen har i denne forbindelse valgt å fokusere på tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-

sporsmal/?qid=69142



https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=69142

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=69142

66

KrF mener det er positivt at regjeringen vil utarbeide en generell veiledning om reservasjonsadgangen. Det er

også bra at regjeringen vil utarbeide en mer spesifikk veiledning hvor det tas utgangspunkt i et utvalgt

tjenesteområde, tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

KrF mener imidlertid at rapporten også bør føre til endringer i forskrift for å gjøre regelverket mer robust og

sikre at målet om økt ideell andel gjennomføres i praksis. I tillegg bør regjeringen sette ned et ekspertutvalg for

rask implementering, slik de gjør med andre saker det er viktig å få god progresjon på.

De historiske pensjonsforpliktelsene - Hippeutvalget

KrF fikk i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 gjennom forhandlingene et vedtak der Stortinget

ba regjeringen om en rask oppfølging av NOU 2016:12, Ideell opprydning, slik at behandlingen kan skje i

Stortinget våren 2017.

I RNB 2017 kom regjeringen med sin omtale av regjeringens arbeid og vurderinger. Hippeutvalgets

hovedkonklusjon er at det er et offentlig ansvar å dekke de historiske pensjonskostnadene som driver helse- og

sosiale tjenester etter avtale med staten. Utvalget anbefaler at det etableres en ordning for dekning av historiske

pensjonskostnader som følge av offentlig tjenestepensjonsordning. Kompensasjonsordningen bør etter utvalgets

vurdering gjelde for alle ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte helse- og sosiale tjenester til

staten, og som har eller har hatt offentlig lik pensjonsordning.

KrF støtter utvalgets konklusjon og mener regjeringen bør sikre at staten tar ansvar for de historiske

pensjonskostnadene i ideell sektor i tråd med Hippeutvalgets anbefalinger.

Regjeringen viser i sin redegjørelse for regjeringens arbeid i proposisjonen blant annet til dialogen med ESA

rundt statsstøtteregelverket.

Hippeutvalgets konklusjon er at kompensasjonsordningen ikke vil utgjøre offentlig støtte i EØS-avtalens

forstand. Dette begrunnes med at mottakerne under en kompensasjonsordning ikke er foretak, ettersom de ikke

utøver økonomisk aktivitet når de driver tjenesteproduksjon for staten. Utvalget peker på at regelverket om støtte

til tjenester av allmenn økonomisk betydning gir svært gode muligheter for å gi støtte til fordel for helse- og

sosialtjenester.

KrF har forståelse for regjeringens syn, at ordningens kompleksitet og behovet for dialog med ESA kan føre til

at en ordning først kan innføres fra 2019. KrF mener regjeringen bør fremme forslag for Stortinget om en

kompensasjonsordning for historiske pensjonskostnader som trer i kraft i 2019, og at ordningen kompenserer

historiske pensjonskostnader frem til det tidspunktet den trer i kraft.

Hippeutvalget peker på behovet for løsning også for andre bransjer (som ideelle utdanningsinstitusjoner) og de

ideelle virksomhetene som leverer tjenester etter avtale med kommunene. Regjeringen bør arbeide med å finne en

skisse til løsning for andre bransjer og ideelle virksomheter som leverer tjenester etter avtale med kommunene, jf.

NOU 2016: 12.

I budsjettavtalen for RNB ber de fire partiene om at regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av

ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.

Mål om vekst for ideell sektor

Stortinget vedtok i desember 2016 å be regjeringen fastlå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og

omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge frem for

Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.

Dette var et svært viktig vedtak om å sette et nasjonalt mål om vekst i ideell sektor. Målet om vekst i de ideelles

andel forutsetter at det offentlige tar i bruk de mulighetene som ligger i det nye regelverket for offentlige

anskaffelser og offentlig støtte, med et mål om å videreføre og øke den andelen de ideelle organisasjonene har av

tiltak på helse- og omsorgsfeltet. Muligheten for gode innkjøp i tråd med politiske mål om vekst i ideell andel er

på plass i anskaffelsesloven. Det er bred enighet om et felles mål om vekst i den ideelle sektorens andel av drift av

tjenester i helse- og omsorgssektoren. Vi ser på mange områder at utviklingen går i motsatt retning, i strid med

politiske mål og ønsker, og dermed svekkes den sivile sektoren. KrF mener det er behov for politisk styring og

målbevisst arbeid for å øke ideelle aktørers andel, og vi ser fram til regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.


Bollestad stilte i juni 2017 skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren der hun ba statsråden gjøre rede

for regjeringens arbeid med målsettingen og de konkrete tiltakene.

Statsråden svarte at regjeringen har som målsetting en vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren

som er organisert og drevet av ideell virksomhet, og at det er iverksatt en rekke ulike tiltak for å nå denne

målsettingen. Statsråden viste til samarbeidsavtalen med KS og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS

Bedrift om leveranser av helse- og sosialtjenester. Statsråden viste videre til at regjeringen i 2015 utarbeidet en


67

tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten og at statsråden

fulgte opp dette i foretaksmøte i januar 2016, hvor de regionale helseforetakene ble pålagt følgende:

o vurdere bruk av tidsubestemte avtaler med oppsigelsesadgang (løpende avtaler)

o vurdere hvordan representanter for tjenesteyterne i større grad kan involveres i drøfting av kvaliteter som bør

etterspørres i anskaffelser av konkrete tjenester

o inngå tettere samarbeid om planlegging og faglig utvikling med tjeneste-leverandørene

o vurdere bruk av konkurranser der pris er fastlagt.

Statsråden viste videre til at de mulighetene EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner

skal forbli viktige leverandører av helse- og omsorgstjenester, skal utnyttes. Han informerte om at regjeringen

utforsker dette handlingsrommet og tar sikte på å utarbeide veileder for hvordan oppdragsgivere kan gå frem for å

benytte handlingsrommet. Han informerte videre om at regjeringen har utarbeidet en veileder om "Brukervalg i

kommunal tjenesteyting". Siktemålet med denne er å legge til rette for et større mangfold av løsninger, og involvere

ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv i arbeidet med å møte framtidas helse- og

omsorgsutfordringer. Statsråden viste også til at det er tatt initiativ overfor ESA for å få avklart rettslig om det er

anledningen til å yte tilskudd til ideelle aktører som leverer tjenester til rusavhengige, samt at det pågår en sak for

ESA om sykehjem utøver tvang i et slik omfang at kontrakter om sykehjemsplasser kan reserveres for ideelle.

KrF ser fram til at regjeringen legger frem for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å nå

målet om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som

ideell virksomhet, i tråd med Stortingets vedtak fra desember.

68

LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 2016


Stortinget behandlet våren 2016 forslag fra regjeringen om ny lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven).

Stortingets flertall vedtok, med utgangspunkt i forslaget fra regjeringen, men med en god del endringer, en ny

lov om offentlige anskaffelser. Det var bred enighet om de aller fleste endringene i loven.

I den åpne høringen til næringskomiteen var det flere som ønsket at flere viktige hensyn skulle inntas i

formålsparagrafen. Noen etterlyste hensynet til konkurranse, andre samfunnsmessige forhold. Stortinget besluttet

at ordet «samfunnstjenlig» inntas i formålsparagrafen, for å understreke at innkjøpene ikke bare skal være

effektive, men også ivareta viktige samfunnsbehov.

Det er tverrpolitisk enighet om at loven skal ta inn en ny miljøbestemmelse som skal styrke klima- og

miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Komiteen understreket også at livsløpskostnader skal vektlegges. Kravet til

universell utforming blir også tydeligere i loven. Et annet forhold som komiteen vektlegger, er innovasjon. Et

flertall bestående av representantene fra Ap, KrF, Sp, V og SV, har bedt regjeringen utrede hvordan en

risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes, og bedt regjerigen komme tilbake til Stortinget på egnet

måte med en sak. Innovative anskaffelser kan jo gi høyere risiko, og det er derfor behov for en viss risikoavlastning

fra statens side.

Det var viktig for Stortinget å sikre forenkling av regelverket. Derfor vedtok Stortinget nye

anskaffelsesprosedyrer som gir anledning til forhandlinger mellom innkjøper og tilbyder. Det ble også enighet om

at regjeringen skal vurdere heving av de nasjonale terskelverdiene, så færre kontrakter blir underlagt

prosedyrereglene. Komiteen mener også at Norge, som EU, må legge til rette for oppsplitting av kontrakter, slik

at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere også om de store prosjektene. Regjeringen sendte på høring

forslag til forskrift som begrenser antall ledd i leverandørkjeden til tre. Stortinget mener det også må være mulig

å stille strengere krav til antall ledd, noe som vil være aktuelt i bransjer som blir utsatt for arbeidskriminalitet.

Stortinget mener også at det ikke skal innføres mer detaljerte bestemmelser for forsyningssektorene enn det som

følger av EU-direktivet, og at det ikke skal innføres kunngjøringsplikt for anskaffelser under terskelverdien for

våre aktører innen vann, transport og energisektoren. Dette er viktig for forenkling og for å ivareta hensynet til

like konkurranseforhold som aktører i andre EØS-land.

En enstemmig næringskomité var også opptatt av å styrke likestillingsarbeidet i næringslivet, og at det offentlige

gjennom sine innkjøp skal bidra til det. Stortinget la også til rette for å styrke lærlingklausulen i loven. Stortinget

ba om en ny og oppdatert stortingsmelding om anskaffelser. Se for øvrig eget kapittel om Ideelle aktører.

69

JUSTISPOLITIKK 2016

Statsbudsjett 2016

I KrFs alternative statsbudsjett for 2016 hadde vi klare prioriteringer innenfor justisfeltet. Vi foreslo økte midler

til å bekjempe vold mot barn og vår tids slaveri. I tillegg foreslo vi økte midler til å bekjempe

arbeidslivskriminalitet og styrke innholdet kriminalomsorgen, samt foreslo vi en styrking av lokalt politi ute i

distriktene.

FN anslår at mellom 25-27 millioner mennesker lever i slaveri i verden i dag. KrF foreslo derfor en rekke tiltak

for å bekjempe vår tids slaveri med om lag 60 millioner kroner utover regjeringens forslag til nevnte formål. Blant

annet forslo KrF at det skal etableres EXIT-team i alle politidistrikt, samt økte midler til frivillige organisasjoner

som hjelper ofre for menneskehandel og tilreisende EØS-borgere.

Antall anmeldelser av vold og overgrep mot barn og unge har økt betydelig de senere år. KrF foreslo derfor en

økt bevilgning til politiet, Kripos og Statens barnehus for å sikre at politiet har kapasitet til å prioritere

etterforskning av vold i nære relasjoner slik at ventetiden for tilrettelagt avhør (tidligere dommeravhør) reduseres.

KrF foreslo også nytt barnehus i Politidistrikt Øst. Forskning på metoder for å avdekke overgrep mot barn på nett

er viktig i kampen for å bekjempe vold mot barn. KrF foreslo derfor bevilgning til forskning på metoder som kan

bidra til å avdekke vold og overgrep på nett. Frivillige organisasjoner er et viktig supplement i kampen mot vold i

nære relasjoner. KrF foreslo derfor å øke tilskuddsordningen til slike organisasjoner til nevnte formål. KrF foreslo

en betydelig styrking på feltet innen helse-, familie- og justissektoren for å sikre en god start på arbeidet med

opptrappingsplanen som KrF fikk gjennomslag for våren 2015. Se helse- og familiekapitlene for flere tiltak for å

bekjempe vold mot barn.

Arbeidslivskriminalitet er et økende problem i ulike sektorer, og bidrar til et useriøst arbeidsliv. For å bekjempe

arbeidskriminalitet og andre former for kriminalitet knyttet til arbeidslivet foreslo KrF å bevilge midler til to nye

sentre i Trondheim og Tromsø som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. I tillegg foreslo vi økt bevilgning til

Arbeidstilsynet og Økokrim.

Stortinget vedtok våren 2015 nærpolitireformen som skal sikre et politi for fremtiden. KrF ble med på reformen

for å sikre nærpolitiet. KrF foreslo derfor å øke bevilgningen til politiet for å sikre flere polititjenestemenn ute i

distriktene med 150 millioner kroner.

Rehabilitering i kriminalomsorgen er viktig for å hjelpe den enkelte innsatte til et liv uten kriminalitet etter endt

soning. KrF foreslo derfor å omfordele midler til økt bemanning av fengselsbetjenter og andre med sosialfaglig

bakgrunn i kriminalomsorgen. I tillegg foreslo vi å omfordele bevilgningen til frivillige organisasjoner i

kriminalomsorgen, blant annet Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Vardeteateret og Frelsesarmeen. KrF foreslo også

økte midler til reisestøtte for pårørende til innsatte som soner i Nederland. KrF foreslo også å bygge ut 30 lukkede

plasser i Vik fengsel, samt opprettholde avdeling Kleivgrend som er planlagt nedlagt.

KrF inngikk avtale om statsbudsjettet for 2016 med regjeringspartiene og Venstre. KrF fikk mange viktige seire

i budsjettavtalen. Blant annet fikk vi gjennomslag for 5 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security,

midler til 2 nye senter til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet med til sammen 24 millioner kroner, 40 mill.

kroner til en styrking av politiet og Statens barnehus, samt 10 mill. kroner til humanitære tiltak rettet mot EØS-

borgere, kap, samt 10 mill. kroner til spesielle rettshjelptiltak.

I justiskomiteen ble det gjort ytterligere omdisponeringer innenfor rammen. KrF fikk her gjennomslag for blant

annet ytterligere 2 millioner kroner til Kripos til etterforskning av overgrep mot barn på nett.


KrF inngikk avtale om revidert nasjonalbudsjett med regjeringspartiene og Venstre. KrF fikk gjennomslag for

midler til å starte utbyggingen av fengslene i Mandal og Froland for å løse kapasitetsutfordringen i

kriminalomsorgen. Antall tilrettelagte avhør ved barnehusene har økt med om lag 30 pst. sammenlignet med 2015,

og mange av avhørene blir ikke tatt innen den lovpålagte fristen, og hovedårsaken til det er manglende kapasitet

ved barnehusene. KrF fikk derfor gjennomslag for å styrke Statens Barnehus med 5 millioner kroner.

70

Vår tids slaveri

KrF fremmet våren 2015 et representantforslag om å bekjempe vår tids slaveri, jf. Dok. 8: 91 S (2014-2015), og

ble behandlet høsten 2015, jf. Innst. 62 S (2015-2016).

Menneskehandel er vår tids slaveri, og ifølge FN lever mellom 25 og 27 millioner mennesker som slaver i verden

i dag. Det er langt flere enn under den transatlantiske slavehandelen, da om lag 11,5 millioner afrikanere ble fraktet

over Atlanterhavet.

Slaveriet er i dag en av de tre største illegale økonomiene i verden. Gjennom slavehandel kan et menneske bli

solgt om og om igjen, i motsetning til en dose narkotika. Slaveri er utnytting av barn, kvinner og menn til å utføre

arbeid og tjenester, herunder prostitusjon, vinningskriminalitet, salg av narkotika og tigging, ved bruk av vold,

trusler og andre kontrollmekanismer. Bakmennenes risiko er lav, mens forventet profitt er høy. Dette må etter

forslagsstillernes mening endres. Risikoen må bli høy, mens profitten må reduseres. Krf fremmet følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre at ofre for menneskehandel gis et godt og likeverdig tilbud i hele landet, samt

verdig botilbud, helsekartlegging og oppfølging, tilbud om norskopplæring og tilbud om aktivitet.

2. Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk undervisning om vår tids slaveri i grunnskolen og videregående

opplæring.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser,

barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre

for menneskehandel.

4. Stortinget ber regjeringen gjøre Lauras Hus og ROSA-prosjektet om til permanente tiltak og sikre økonomisk

forutsigbarhet for tiltakene.

5. Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.

6. Stortinget ber regjeringen vurdere om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, KOM, har

nødvendig myndighet til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre.

7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta

kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk på handling som

rammes av straffeloven § 224.

8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «slaveri og tilsvarende omstendigheter» tas inn som nye

straffalternativ i straffeloven § 224, jf. GRETAs anbefaling.

9. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for

menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge

Et enstemmig Storting støttet følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre god helsefaglig, sosialfaglig og juridisk oppfølging av mennesker som er utsatt

for menneskehandel og vurdere å opprette flere egnede botilbud og spesialiserte krisesentre for denne gruppen.

2. Stortinget ber regjeringen sikre bevisstgjøring og kunnskap om vår tids slaveri i kompetansemålene i skolen.

3. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan høyne kompetansen på sosial dumping blant dem som

arbeider i næringer som er spesielt utsatt, blant annet servicenæringen og bygg- og anleggsbransjen, og de som

studerer ved fagutdanninger som rekrutterer til utsatte næringer.

4. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet,

sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere m.m. får

kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.

5. Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk

forutsigbarhet for tiltaket.

6. Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.

7. Stortinget ber regjeringen utrede om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har

nødvendig myndighet til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre.

9. Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye

straffalternativ i straffeloven (1902) § 224, jf. GRETAs anbefaling.

10. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for

menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.

71

Arbeiderpartiet og Venstre støttet ikke følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta

kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk på handling som

rammes av straffeloven (1902) § 224.

Barn og unge som begår overgrep

FNs barnekonvensjons artikkel 19 stiller klare krav til nasjonale myndigheters ansvar for å sikre barns rett til

beskyttelse. En gruppe som har fått liten oppmerksomhet, er barn og ungdom som har begått seksuelle overgrep

eller annen upassende seksuell atferd. Ifølge oversiktsstudier estimeres det at 20 til 50 pst. av alle seksuelle

overgrep mot barn og ungdom er begått av tenåringsgutter. Disse tallene bekreftes også av studier fra Norge, hvor

om lag 30 pst. av alle rapporterte seksuelle overgrep i perioden 2003–2004 i Nord-Norge ble begått av mindreårige.

En høy andel barn og unge som begår overgrep har helseproblemer og familieproblemer. Ungdom som selv har

vært utsatt for seksuelle traumer, har om lag tre ganger så stor sannsynlighet for å utøve skadelig seksuell atferd

mot andre, sammenlignet med gruppen som ikke har opplevd egne seksuelle traumer. Dette viser dessverre tydelig

at overgrep begått av unge utgjør et samfunnsproblem. Det er derfor helt avgjørende at de sikres gode tiltak slik at

man kan forebygge eventuelle nye overgrep. I tillegg viser forskning at opp mot halvparten av voksne overgripere

gjennomførte sitt første overgrep i ungdomsalder. Dette taler sterkt for at man må gjøre mer for denne gruppen

unge mennesker, slik at de kan få hjelp til å leve et liv uten kriminalitet. Kunnskapen må økes blant voksne som

arbeider med barn slik at man kan forebygge overgrep, i tillegg til at behandlingstilbudet til barn som begår

overgrep må styrkes. Våren 2015 vedtok et enstemmig storting en helhetlig, tverrfaglig opptrappingsplan for å

bekjempe vold i nære relasjoner. En styrking av tilbudet til barn og unge som forgriper seg må være en del av

denne planen.

KrF fremmet vinteren 2016 følgende forslag, jf. Dok. 8:55 S (2015–2016):

1. Stortinget ber regjeringen sikre at avhør av barn og unge under 18 år som er mistenkt for seksuelle overgrep,

blir gjennomført ved Statens Barnehus.

2. Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge som begår seksuelle overgrep, får tilbud om individuell

oppfølging og terapeutisk behandling.

3. Stortinget ber regjeringen sikre egne institusjoner for barn og unge som forgriper seg seksuelt, for å hindre at

man plasserer de som begår seksuelle overgrep og barn som er utsatt for seksuelle overgrep, på samme institusjon.

I den forbindelse må man gå gjennom regelverket for å sikre nødvendige hjemler for å hindre at barn begår nye

overgrep mens de bor på institusjonen.

I Innst. 349 S (2015–2016) fikk KrF flertall for at barn og unge som begår seksuelle overgrep skal få tilbud om

individuell oppfølging og behandling, samt at regjeringen skal vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som

er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus. KrF fikk også flertall for at regjeringen

skal vurdere egne institusjoner for barn og unge som begår overgrep.

Etterforskningsmetoder

Regjeringen fremmet i Prop. 68 L (2015–2016) forslag til endringer i straffeprosessloven mv. som vil gi politiet

utvidet adgang til å benytte ulike skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige

lovbrudd. Utvidelsen gjelder metoder som kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing,

kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. I tillegg åpnes det for bruk av et

nytt skjult tvangsmiddel i form av dataavlesning.

Bakgrunnen for forslagene er et endret kriminalitets- og trusselbilde. Kriminelle opererer på arenaer uten at

politiet har tilstrekkelige metoder til å imøtekomme dette. Kryptering medfører at politiet ikke har tilgang til

informasjon som det rettslig sett ellers har tilgang til i medhold av eksisterende tvangsmiddelbestemmelsene om

kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking. Det er uheldig. Politiet vil med den nye metoden få adgang til

å følge med på mistenktes bruk av datasystem over tid, uavhengig av om det tradisjonelle skillet kommunikasjon

og lagret informasjon. Forslagene har som formål å balansere hensyn til kriminalitetsbekjempelse, personvern og

rettssikkerhet. Ubegrunnet inngrep i den enkeltes private sfære må unngås. De ulike tiltakene er vurdert opp mot

personvernets stilling. Flere forslag fra Metodekontrollutvalget er avvist med henvisning til at personvernet veier

tyngst.

Regjeringen fulgte opp i proposisjonen KrFs forslag om å gi politiet mulighet for kommunikasjonskontroll ved

mistanke om menneskehandel.

Forslagene fra regjeringen fikk i det store og hele flertall på Stortinget med støtte fra KrF og Arbeiderpartiet.

Når det gjelder den nye metoden, dataavlesning, ble terskelen for når det kan anvendes hevet sammenlignet med

regjeringens forslag. I tillegg foreslo en samlet justiskomite at regjeringen må gå gjennom reglene for bruk,

72

oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon knyttet til de nye endringene om utvidet hjemmel for skjulte

tvangsmidler samt den nye metoden dataavlesning. Stortinget vedtok ikke endringer knyttet til reglene for bruk av

overskuddsinformasjon ved skjulte tvangsmidler.

Forbud mot bruk av barn som tolk

Regjeringen fremmet i Prop. 65 L (2015-2016) forslag om å forby bruk av barn som tolk, med unntak fra forbudet

dersom det er nødvendig for å unngå tap av liv, alvorlig helseskade, andre nødsituasjoner eller der det av hensyn

til barnet eller annet må anses forsvarlig. Det er viktig å sikre at barn skal få være barn og slippe å ta ansvar for at

informasjon fra det offentlige skal komme frem på en forsvarlig måte. Det er viktig for å sikre rettssikkerheten til

den enkelte. I tillegg er det viktig å sikre at reglene ikke blir for rigide slik at de kan gjøre ting verre i en

nødsituasjon. En enstemmig justiskomite vedtok forslaget, jf. Innst. 230 L (2015–2016).

Personforfølgelse

Regjeringen fremmet Prop. 42 L (2015-2016) om å styrke den strafferettslige beskyttelsen mot personforfølgelse

(«stalking») og andre overgrep. De foreslo også endringer i straffelovens regler om tvangsekteskap som rammer

den som forleder eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt,

med forsett om at personen der vil bli utsatt for tvangsekteskap. Regjeringen drøftet i proposisjonen om å

gjeninnføre barnets alder som objektivt straffbarhetsvilkår i saker om seksuelle overgrep mot barn under 14 år,

men valgte ikke å fremme forslag om dette. KrF støttet forslagene fra regjeringen. En enstemmig justiskomite

støttet forslagene fra regjeringen, jf. Innst. 211 L (2015-2016).

Strafferettslige særreaksjoner

Regjeringen fremmet i Prop. 122 L (2014-2015) forslag om at virkeområdet for de strafferettslige

særreaksjonene utvides slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av

samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Stortinget vedtok forslaget fra

regjeringen med støtte fra alle partier, utenom Venstre. Hovedformålet med reglene om strafferettslige

særreaksjoner er å sikre at utilregnelige personer ikke skal straffes, og at psykisk syke lovbrytere prinsipielt er et

ansvar for den psykiske helsetjenesten og ikke kriminalomsorgen. Det er bred politisk enighet om at disse personer

skal gis behandling og nødvendig omsorg. Tiltak som iverksettes må ivareta hensynet til samfunnsvernet og den

enkeltes rettssikkerhet på best mulig måte.

I høringene i proposisjonen og den muntlige høringen på Stortinget 12. januar 2016 ble det pekt på behovet for

tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten, behovet for godt samarbeid mellom helsetjenestene og

justissektor/kriminalomsorg og bekymring for at innleggelser etter bestemmelser i denne sak skal oppta plasser

for frivillig innlagte.

Endringen vil ikke berøre et stort antall personer, og det medfører stor usikkerhet knyttet til et anslag, men

tidligere utredninger antyder at det vil omfatte fra 15–200 personer pr. år.

En samlet justiskomite fremmet i Innst. 179 L (2015-2016) forslag hvor de ba regjeringen sikre en god

oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig

plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at

særreaksjonen er opphørt. I tillegg fremmet de forslag om at det skal iverksettes en evaluering senest 3 år etter at

lovendringen er trådt i kraft, hvor innspillene fra høringsinstansene også blir vurdert, samt ble det vedtatt at det

skal føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av

samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken

behandling og oppfølging disse får. Forslagene ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

Militær virksomhet i væpnet konflikt

Regjeringen fremmet forslag i Prop. 44 L (2015-2016) om endringer i straffeloven som tar sikte på å motvirke

at privatpersoner deltar i stridshandlinger i væpnet konflikt. Endringene innebærer at angrep begått av norske

borgere eller mot personer bosatt i Norge mot norske militærstyrker, kriminaliseres. Videre kriminaliseres militær

deltakelse i væpnet konflikt i utlandet med visse unntak som at den stridende har privilegier etter humanitærretten.

Endelig kriminaliseres rekruttering til ulovlig militær deltakelse i væpnet konflikt. Denne handlingsplanen skal

73

forebygge framvekst av radikaliserte enkeltpersoner og miljøer som har ønske eller intensjon om å begå voldelige

aksjoner.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har høstet bred anerkjennelse, og ett av

tiltakene i handlingsplanen (tiltak nr. 20) er å sende på høring forslag om å strafferegulere privatper soners

deltakelse i væpnet konflikt. Proposisjonen er oppfølgingen av dette tiltaket.

Det har den senere tid vært en framvekst av radikaliserte enkeltpersoner, miljøer og fremmedkrigere. Dette gir

grunn til bekymring. Utviklingen er tydelig beskrevet i de siste års trusselvurderinger fra PST og

Etterretningstjenesten. Flere terroraksjoner i Europa og i verden for øvrig bekrefter alvoret i og det store

voldspotensialet som følger av denne utviklingen. Det er derfor viktig å sikre at regelverket følger utvikl ingen i

trusselbildet nøye, slik at lovreguleringen er målrettet slik at den kan bidra til å forebygge terror. Stortinget, med

unntak av Venstre, SV og MDG, vedtok endringene i proposisjonen.

Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen

Regjeringen la frem stortingsmelding om politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen, jf. Meld. St. 13 (2015-

2016) som følge av et stortingsvedtak i forbindelse med behandling av nærpolitireformen.

Meldingen beskriver politiets rolle og ansvar som den sentrale beredskapsaktøren, med særlig vekt på

Politidirektoratets samordnings- og koordineringsansvar ved kriser og alvorlige hendelser. Det nasjonale

samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet bygger på fire hovedprinsipper: ansvar, nærhet, likhet og samvirke.

Det er tre nivåer i det nasjonale beredskapsapparatet. Regjeringen og departementene utgjør det strategiske nivå

(nivå 1), det operasjonelle nivå (nivå 2) der en rekke direktorater, etater og tilsyn skal ha viktige

beredskapsoppgaver og sentrale funksjoner i nasjonal krisehåndtering og det taktiske nivå (nivå 3) som omfatter

politidistriktene og særorgan, fylkesmenn, kommuner og region- og distriktskontorer til statlige

forvaltningsorganer. Fylkesmannen på regionalt nivå skal samordne den sivile krisehåndteringen, og

Fylkesberedskapsrådets funksjon er å samordne både i det kriseforebyggende arbeid og under selve

krisehåndteringen. Kommunenes har ansvar for å sikre et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig arbeid med

samfunnssikkerhet og beredskap. Dette omfatter utarbeidelse av en overordnet beredskapsplan som blant annet

skal inneholde en plan for kommunal kriseledelse.

Gjørv-kommisjonens anbefalte opprettelsen av en nasjonal skalerbar operasjonssentral (NOU 2012:14) og

Politidirektoratet skal etablere et døgnbemannet situasjonssenter som skal ha oversikt over ulike hendelser i

politidistriktene, og således kunne presentere et situasjonsbilde for politidirektøren og holde Justis - og

beredskapsdepartementet informert om hendelser til enhver tid. Arbeiderpartiet og Senterpartiet problematiserte i

Innst. 167 S (2015-2016) at situasjonssenteret kunne komme i konflikt med politidistriktenes egne

operasjonssentraler. Det stemmer ikke. Politidirektoratets operative mandat utvides ikke som følge av nytt

situasjonssenter i Politidirektoratets lokaler.

Midlertidig bevæpning

Den 21. november 2014 gav Justis- og beredskapsdepartementet samtykke, etter anmodning fra

Politidirektoratet, til midlertidig bevæpning av politiets uniformerte innsatspersonell, og ble senere forlenget.

Justis- og beredskapsministeren ba Stortinget om å få gi en redegjørelse for Stortinget om midlertidig bevæpning

av politiet. Redegjørelsen fant sted i Stortinget 2. juni 2015. Etter redegjørelsen ble det vedtatt å sende

redegjørelsen til justiskomiteen for videre behandling. Bakgrunnen for Politidirektoratets ønske om midlertidig

bevæpnet politi var PST sin trusselvurdering av 4. november 2014. Der ble det blant annet uttalte at det var

sannsynlig at det kan trues med, og bli forsøkt utført, terrorangrep i Norge. Den 29. oktober 2015 kom en ny

vurdering fra PST om ISIL-sympatisører i Norge. Her påpekte de at «sannsynligheten for terrorangrep fra ISIL-

sympatisører er noe redusert.»

Regjeringen har ansvar for å iverksette nødvendige og proporsjonale tiltak i tråd med de vedtak som Stortingets

fatter, og midlertidig bevæpning setter dette ansvarsforholdet på spissen. Bakgrunnen for det er at regjeringen har

innsyn i et gradert materiale som Stortinget ikke har. Det medfører at Stortinget ikke kan overprøve i l ike stor grad

anbefalinger regjeringen gir. Stortinget ba i Innst. 235 S (2014–2015) regjeringen opprettholde dagens

bevæpningspraksis med et ubevæpnet politi. KrF støttet dette vedtaket.

Politiet ble avvæpnet i februar 2016 etter å ha båret våpen siden høsten 2014. Dette er den lengste midlertidige

bevæpningen i norsk historie.

74

JUSTISPOLITIKK 2017

Statsbudsjett 2017

I KrFs alternative statsbudsjett for 2017 var hovedprioriteringer på justisfeltet økte midler til å bekjempe vold

mot barn og vår tids slaveri. I tillegg foreslo vi økte midler til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og styrke

bemanningen kriminalomsorgen for å bedre rehabiliteringen, samt en styrking av domstolene.

Anmeldelse av vold i nære relasjoner har økt betydelig de senere år, og omfangsundersøkelser viser at det er

store mørketall. Ventetiden for tilrettelagt avhør av barn er fremdeles for lang og internettrelaterte overgrep av

barn og unge øker, både i kompleksitet og omfang. KrF mener at kompetansen og kunnskapen må styrkes, slik at

vi i større grad kan forebygge, avdekke og etterforske vold og overgrep. KrF foreslo derfor økt bevilgning til

politiet (60 mill. kr.), Kripos (40 mill. kr.) og Statens barnehus (70 mill. kr.) for å bekjempe vold og overgrep mot

barn og unge.

Langt flere mennesker lever i slaveri i verden i dag enn under den transatlantiske slavehandelen. Dessverre lever

mennesker i slaveri i Norge også. KrF foreslo derfor midler til politiet slik at det kan etableres spesialiserte

menneskehandelteam i alle politidistrikt, såkalte EXIT-team (17,5 mill. kr.), samt midler til Kripos til

etterforskning av menneskehandel (5 mill. kr.). I tillegg foreslo vi midler til etterforskning av sexkjøpsloven (12

mill. kr.). Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentliges tilbud. KrF foreslo økte midler til

frivillige organisasjoner og flere oppfølgingsleiligheter for ofre for menneskehandel (7 mill. kr.), samt midler til

handlingsplanen om å bekjempe menneskehandel (5 mill. kr.).

Arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring i ulike bransjer. Det bidrar til et useriøst arbeidsliv og svekker

grunnlaget for velferdssamfunnet. Arbeidslivskriminalitet må bekjempes på flere fronter. KrF foreslo derfor en

styrking av Arbeidstilsynet (10 mill. kr.), i tillegg foreslo vi at det skal innføres Senter for Arbeidslivskriminalitet

(Politiet, NAV, Skatteetaten og Arbeidstilsynet) i alle politidistrikt (86,8 mil. kr.).

Balanse i straffesakskjeden er viktig. KrF foreslo derfor økte midler til domstolene for å redusere restansene (10

mill. kr), samt midler til den høyere påtalemyndighet (5 mill. kr.).

Rehabilitering av hver enkelt innsatt er helt avgjørende for å hjelpe den enkelte til et liv uten kriminalitet etter

endt soning. KrF foreslo økte midler til å ansette flere i kriminalomsorgen for å styrke tilbudet til innsatte (40 mill.

kr.). KrF foreslo også midler til å bygge ut 30 lukkede plasser i Vik fengsel (21 mill. kr.), samt opprette 40 åpne

plasser i Arendal Fengsel avdeling Evje (7 mill. kr.). KrF foreslo også økte midler for å sikre bedre innhold i

soningen, bedre ettervern for domfelte, samt økte midler til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen (13,3 mill.

kr.). Se mer om KrFs prioriteringer i KrFs Alternative statsbudsjett samt Innst. 6 S (2016-2017).

KrF fikk etter forhandlinger med de andre samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

gjennomslag for en rekke tiltak:

- Statens Barnehus (35 mill. kr.)

- Kriposseksjon for seksuallovbrudd, internettrelatert overgrep mot barn og unge samt seksjon for

etterretning til bekjempelse av menneskehandel (30 mill. kr.)

- Flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn (50 mill. kr.)

- Frivillige organisasjoner som bekjemper menneskehandel, samt sosiale tiltak for prostituerte (2 mill . kr.)

- Høyere påtalemyndighet (5 mill. kr.)

- Fleksibelt ettervern, prosjekt mellom No Limitation og Nav (2,33 mill. kroner)

- Nye senter mot arbeidslivskriminalitet (6,25 mill. kr.)


KrF inngikk avtale om revidert nasjonalbudsjett med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og

Venstre. KrF fikk gjennomslag for økte midler til:

- Styrking av politiets kompetanse og kapasitet til etterforskning i saker som gjelder vold og overgrep mot

barn (20 mill. kr.)

- Økt bevilgning til Direktorat for Samfunnssikkerhet og beredskap (5. mill. kr.)

- Økt bemanning i domstolene (10 mill. kr.)

- Drift av beredskapssenter på Rygge (2 mill. kr.)

75

- Gjenåpning av Au-pair-senteret (3 mill. kr. helårsvirkning)

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

KrF fremmet våren 2015 representantforslag, Dokument 8:54 S (2014–2015) jf. Innst. 315 S (2014–2015), med

forslag om blant annet en opptrappingsplan mot vold og overgrep, spesielt rettet mot barn, etter modell av

Opptrappingsplan for psykisk helse som KrF la frem i sin tid da vi satt i regjering. Planen skulle sikre en tverrfaglig

bredde i tiltakene, god samordning samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.

Regjeringen la frem forslag til opptrappingsplanen i oktober 2016.

Etter KrFs syn svarte ikke regjeringen på bestillingen fra Stortinget. En av hovedinnvendingene til KrF var at

opptrappingsplanen ikke var forpliktende slik vedtaket i Stortinget forutsatte, både når det gjelder plan for

opptrapping og øremerkede midler. Den fremste styrken med opptrappingsplanen for psykisk helse var at den

hadde konkrete øremerkinger og tallfesting av langsiktige økonomiske forpliktelsene for hele planperioden. KrF

valgte derfor å foreslå konkrete endringer og forbedringer til den fremlagte planen i Justiskomiteen, i motsetning

til Ap og Senterpartiet som stemte for å sende hele planen tilbake. Hadde vi valgt å sende den tilbake ville det

kunne resultert i store forsinkelser og dermed også i en utsettelse av mange av de positive tiltakene i

opptrappingsplanen. KrF fikk også støtte på lederplass i Aftenposten for ikke å sende planen tilbake, men heller

forbedre den.

Etter lange og utfordrende forhandlinger med FrP og Høyre klarte KrF å få gjennomslag for en rekke

forbedringer av opptrappingsplanen. Se Innst. 247 S (2016-2017) for utfyllende liste over vedtakene. Vi fikk

gjennomslag for følgende forslag om at regjeringen skal:

- utarbeide en rapport på lik linje som da opptrappingsplanen for psykisk helse ble utarbeidet, som skal

være grunnlag for vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i

planperioden

- i statsbudsjett for 2018 sikre økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden knyttet til tiltakene

i opptrappingsplanen mot vold og overgrep

- sikre at det rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planperioden på måloppnåelse på alle

tiltak vedtatt i opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Menneskehandel og sårbare enslige mindreårige

KrF fremmet et representantforslag med tiltak hvor barn er ofre for menneskehandel, jf. Dokument 8:100 S

(2016–2017). I 2016 forsvant 182 enslige mindreårige asylsøkere fra norske asylmottak. Disse enslige mindreårige

som forsvinner er særlig sårbare for menneskehandel. KrF fremmet derfor ulike forslag for å bedre situasjonen for

enslig mindreårige asylsøkere i Norge, ved at det nå skal lovfestes hvilken omsorg enslige mindreårige har krav

på. I tillegg til at det skal opprettes team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt

for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak. I tillegg har vi fått gjennomslag for at

etater som arbeider med barn, og da spesielt enslig mindreårige asylsøkere, skal styrke sin kompetanse når det

gjelder menneskehandel. KrF fikk gjennomslag for følgende forslag, jf. Innst. 397 S (2016-2017):

- at førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om

menneskehandel som involverer barn

- at det skal opprettes en sentral enhet som skal ha ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for

menneskehandel og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes

- at regjeringen skal gjennomgå taushetspliktsreglene for førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og

utlendingsforvaltningen for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige

ofre for menneskehandel.

- at Statens barnehus skal få ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med

andre overgrepsutsatte barn

- om at kompetanse knyttet til menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere

skal styrkes

- at alle barn som er utsatt for menneskehandel, skal få tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt

kan få hjelp til å bearbeide traumer

- at det skal opprettes team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for

menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-247s/

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2016-2017/dok8-201617-100s/



76

- at bosetting av enslige mindreårige asylsøkere skal skje raskere, særlig de mellom 15 og 18 år som er

spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel, for å sikre en stabil omsorgssituasjon og at

oppfølgingsansvaret blir tydeliggjort

- at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes

umiddelbart.

- at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere skal lovfestes, herunder hvilken omsorg disse barna har

krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

KrF fikk derimot ikke flertall for å fjerne adgangen til å gi begrenset opphold til enslige mindreårige asylsøkere

mellom 15 og 18 år.

Oppfølging av Nærpolitireformen

Regjeringspartiene inngikk en egen avtale med Venstre av 17. februar 2015 og etter proposisjonen kom til

Stortinget ble Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre enig om det endelige

resultatet.

Reformen er nå (våren 2017) i en kritisk fase. Gjennomføring av reformen har den senere tid mottatt kraftig

kritikk. Tydeligst kommer kritikken frem i en omfattende spørreundersøkelse fra Difi i samarbeid med UiB. Denne

ble gjennomført i juni 2016. Her kommer det frem at et klart flertall av både ansatte i politiet og kommunene har

liten tiltro til at reformen vil lykkes. I tillegg har Politiforum gjennomført an nyere undersøkelse fra januar 2017

og med over 6000 politiansatte, hvor 80 pst av ansatte sier de har mistet troen på Politireformen.

KrF mener det er viktig å ta tilbakemeldingene fra kommunene og politiet på alvor, for å sikre en god

gjennomføring av reformen. Våren 2017 fremmet Senterpartiet et representantforsalg om å forbedre reformen.

Som Sp skriver i sitt representantforslag, er noen av punktene kun en presisering av Stortingets føringer i

Politireformen. KrF støttet følgende tre punkter, ettersom vi mener det er i tråd med det opprinnelige forliket og

dermed fungerer kun som en presisering, jf. Innst. 211 S (2016-2017):

- regjeringen skal sørge for at det legges betydelig vekt på det enkelte kommunestyres mening om å beholde

lensmannskontoret i kommunen, for blant annet å sikre godt forebyggende arbeid og tilstedeværelse

- regjeringen skal sørge for at kommunenes klagerett innebærer reelle muligheter til å klage på innholdet i

vedtaket som er fattet av Politidirektoratet, og ikke kun adgang til å klage på prosessen som ledet opp til

vedtaket

- regjeringen skal sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter

gjennomføringen av politireformen

Arbeiderpartiet fremmet også et representantforslag om politireformen rett før stortingsperiodens slutt. KrF

stemte for følgende forslag i justiskomiteen sammen med Høyre og FrP, jf. Innst. 491 S (2016-2017) at regjeringen

skal:

- sikre at det utarbeides et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for

videre evaluering av sluttresultatet

- sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015)

Beskytte barn mot pornografi

KrF fremmet våren 2017 et representantforslag om tiltak for å beskytte barn fra pornografi, Dokument 8:74 S

(2016-2017) jf. Innst. 433 (2016-2017). Dette er et noe kontroversielt forslag som har resultert i mye debatt. Selv

om alle partiene er enige om at barn og pornografi ikke hører sammen, ligger en del av uenigheten hvor langt en

skal gå i å regulere internett. Storbritannia, med David Cameron i spissen, har vært en pådriver og inspirasjon på

feltet, og viser at det er mulig å sette i gang effektive og balanserte tiltak som bidrar til å skåne barn fra porno.

KrF fremmet følgende forslag om at regjeringen skal:

- utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn

mot pornografi og økt seksualisering

- gå i dialog med internettleverandørene for å sikre alle internettbrukere enkel tilgang på nettverksfiltre

som blokkerer barns tilgang til pornografi

- vurdere blokkering av pornografiske nettsteder som ikke innfører alderskontroll på besøkende

- sikre at grunnskolen blokkerer for at elever får tilgang til pornografi i skoletiden

77

KrF fikk dessverre kun flertall i Stortinget for at det skal settes ned et tverrfaglig utvalg som har som formål å

legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.

Heving av strafferamme til 26 år

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet Prop. 137 L (2016-2017) om Endringer i straffeloven m.m.

(skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser og styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i

fellesskap). I proposisjonen foreslo regjeringen å skjerpe straffenivået til 26 år i saker som gjelder grove

integritetskrenkelser (drap, voldtekter mm.) ved konkurrenstilfeller, samt å styrke oppreisningsvernet for den som

blir utsatt for integritetskrenkelser av flere gjerningspersoner og styrke kravet til begrunnelse. Forslaget som

regjeringen fremmet er noe justert fra forslaget de sendte på høring. Høringsforslaget gikk ut på blant annet å

skjerpe straffenivået til 30 år for konkurrenstilfeller ved grove integritetskrenkelser. Forslaget ble slaktet av tunge

juridiske institusjoner, som Høyesterett og Riksadvokaten. Regjeringspartiene fikk gjennomslag for å behandle

saken før sesjonens slutt, selv om proposisjonen ble lagt frem etter siste frist. KrF stemte mot hastebehandlingen,

fordi en slik stor endring krever langt lengre saksbehandlingstid. Saken ble behandlet i Stortinget på 6 virkedager.

På den muntlige høringen i Stortinget var flere justisinstanser svært kritiske til heving av strafferammen til 26 år,

mens pårørendeinstitusjonene var positive. KrF var ikke avvisende til forslagene regjeringen la frem, men var av

den oppfatning at vi trengte noe lenger tid på å gå inn i saken. KrF fremmet derfor et eget forslag i Innst. 428 L

(2016-2017) hvor vi ba regjeringen utrede hvordan man kan heve straffenivået for grove integritetskrenkelser,

spesielt med tanke på konkurrenstilfeller. Ingen av forslagene i saken fikk flertall, med unntak av endringene

knyttet til oppreisning for skadelidte og krav til begrunnelse i konkurrenstilfeller.

Tiltak for å bekjempe voldtekt

KrF fremmet våren 2017 et representantforslag om flere tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S

(2016–2017). KrF har ved flere anledninger etterspurt en ny handlingsplan mot voldtekt ettersom den siste

handlingsplanen utløp 2014. Ny handlingsplan mot voldtekt ble verken lovet eller varslet fra regjeringen da vi

fremmet forslaget. KrF fremmet følgende forslag hvor vi ba regjeringen:

- legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt

- sette ned et nytt voldtektsutvalg

- komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i møte med offentlige

myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet

- sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av

voldtektsmottakene

- iverksette flere tiltak som sikrer kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet når det gjelder saker om

voldtekt og overgrep

- komme med en vurdering av hvorvidt det vil være hensiktsmessig med mer omfattende opplæring av

lekdommere når det gjelder saker om voldtekt

- sikre tilstrekkelige ressurser og finansielle rammer for å sikre kvaliteten på de rettsmedisinske

prosedyrene og de medisinske rapportene fra voldtektsmottakene

KrF fikk flertall for følgende forslag, jf. Innst. 342 S (2016-2017):

- at det skal legges frem en ny handlingsplan mot voldtekt

- regjeringen skal komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i

møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet.

- regjeringen skal sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full

finansiering av voldtektsmottakene.

- regjeringen skal iverksette flere tiltak som sikrer kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet når det

gjelder saker om voldtekt og overgrep

Stortinget samtykket våren 2017 til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 11. mai 2011 om forebygging

og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, jf. Innst. 301 S (2016-2017). KrF gav sin tilslutning

til dette.

Oppheving av juryordningen



78

KrF fremmet i desember 2014 et representantforslag om å oppheve juryordningen og erstatte den med

meddomsrett, jf. Dokument 8:43 S (2014–2015). Bakgrunnen for forslaget var å styrke rettssikkerheten både for

skadelidte og den tiltalte. Juryordningen inntreffer i de mest alvorlige straffesakene ved ankebehandlingen i

lagmannsretten. Her avgjør juryen skyldspørsmålet til den tiltalte ved å stemme ja eller nei, uten at avgjørelsen

begrunnes. Dette medfører at hverken den straffedømte/frifinnende eller skadelidte/pårørende får vite hva som er

begrunnelse for henholdsvis dommen eller frifinnelsen. Fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side, og

dermed behandles saken ved meddomsrett, ved tre fagdommere og fire lekdommere. Meddomsretten har dermed

på mange måter fungert som rettssikkerhetsgarantien for juryordningen.

KrF fikk flertall for forslaget og regjeringen fremmet våren 2017 Prop. 70 L (2016-2017). I Innst. 310 L (2016-

2017) vedtok justiskomiteen at det nå skal innføres meddomsrett med to fagdommere, og fem lekdommere, slik at

meddomsrettens totale størrelse ikke endres. Lekmannselementet ble dermed styrket, ved at det nå skal være fem

lekdommere og ikke fire. Regjeringen har besluttet at endringene skal tre i kraft 1. juli 2017.

Midlertidig bevæpning

Regjeringen la våren 2016 frem Prop. 107 L (2015–2016) hvor Justis- og beredskapsdepartementet foreslo en

tydeligere forankring av bestemmelsen om midlertidig bevæpning i våpeninstruksen. Forslaget er en oppfølging

av vedtak som Stortinget vedtok våren 2015, om at regjeringen skulle vurdere hvordan Stortinget i større grad

kunne involveres når politiet bevæpnes over lengre tid, se Innst. 81 L (2016-2017). En samlet komite pekte på at

det er viktig at regelverket knyttet til bevæpning må være tydelig forankret i loven, og at forslaget ikke endrer

gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet. Bestemmelsen gir hjemmel til

bevæpning når dette anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon, og at det derved stilles strenge

krav til formålet med bevæpningen. Regjeringen har satt ned et utvalg, som leverte sin rapport etter at Stortinget

behandlet proposisjonen. De skulle se på med erfaringene med midlertidig bevæpning og praktiseringen av

ordningen med fremskutt lagring av våpen i bil. KrF mener at politiet skal være ubevæpnet, fordi vi ønsker at

politiet fremdeles skal ha et sivilt preg. Derimot er det viktig at samfunnskritiske institusjoner sikres, og at det må

legges til rette for at politiet kan bevæpnes raskt i de situasjonene som krever det. KrF vil følge utviklingen nøye

og vurdere hvilke nødvendige tiltak for å styrke politiets evne til å beskytte borgerne.

Lagringsplikt for å beskytte barn mot overgrep

KrF fremmet våren 2017 representantforslag om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot

overgrep, Dokument 8:126 S (2016–2017). Saken ble behandlet i Transport og kommunikasjons-komiteen på

Stortinget. Politiet har med dagens praksis, hvor IP-logger kun lagres i 21 dager, meget begrenset mulighet for å

kunne avdekke både overgripere og personer som sprer overgrepsmateriale av barn og unge med base i Norge.

Bakgrunnen for forslaget har vært å få fortgang i denne saken og samme dag som forslaget ble fremmet av KrF på

Stortinget var justisministeren ute og sa han ønsket å gjennomføre det samme. KrF fremmet forslag som skal sikre

at tilbydere av internettjenester lagrer abonnementsinformasjon og IP-adresser i

6 måneder. KrF fikk ikke gjennomslag for forslaget.

Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmet forslag om å utrede om det rettslige handlingsrommet for

generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot

kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen skal inkludere hvordan hensynet til personvern og

internasjonale forpliktelser kan ivaretas.

Fengsel i Agder

Manglende soningskapasitet i Kriminalomsorgen er en stor utfordring. Det medfører at det kan ta lang tid før

straffedømte får sone, at personer som skulle vært varetektsfengslet blir sluppet fri, at fanger må transporteres

rundt i landet for å finne ledig kapasitet, og at dekningsgraden i fengslene blir for høy. Dette medfører økte

kostnader og går ut over innholdet i soningen, noe som igjen kan medføre større gjentakelsesfare. Soningskøen

har nå gått ned grunnet leie av fengselsplasser i Nederland. KrF har vært tydelig på at siden vi må leie

fengselsplasser i utlandet, er det helt avgjørende at fengselskapasiteten bygges opp i Norge.

KrF har hatt en nøkkelrolle i å få på plass nytt fengsel i Agder, ettersom fengslene her er gamle og et nytt fengsel

vil styrke kapasiteten. I januar 2017 varslet Justis- og beredskapsdepartementet at det skal bygges fengsel med 100

plasser i Mandal og 200 plasser i Froland i Agder. Nytt fengsel i Agder tilfører området sårt tiltrengte

fengselsplasser, og vil samtidig ha en god effekt på arbeidsmarkedet i regionen.


80

KOMMUNAL OG FORVALTNING 2016


I arbeidet med statsbudsjettet for 2016 prioriterte KrF følgende:

Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen kuttet i regionale utviklingsmidler. KrF mente det var viktig å satse på regional utvikling og

nyskapning i distriktene og foreslo å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 240

mill. kroner.

Ressurskrevende tjenester

I regjeringens budsjettforslag økte innslagspunktet med 10 000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Økningen

av innslagspunktet er mer enn lønnsveksten, og innebærer dermed en svekkelse av ordningen. Dette kan resultere

i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger.

KrF foreslo å reversere regjeringens svekkelse av ordningen, og fikk gjennomslag for dette utover lønns- og

prisveksten.

Skatteoppkreverfunksjonen

Regjeringen foreslo å trekke ut 630 mill. kroner og overføre funksjonen til staten. KrF vil beholde funksjonen og

finansieringen i kommunene. Skatteoppkreving fungerer godt i kommunene. Lokal kunnskap er viktig. Bortfall av

denne funksjonen i kommunene vil mange steder medføre svekkelse av fagmiljøene på økonomi. KrF fikk

gjennomslag for dette.

Tapskompensasjon til fylkeskommunene

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og

spredt bosetting. Særlig Sogn og Fjordane, Nordland og Troms kommer dårlig ut. Det kom på plass en

tapkompensasjonsordning i fjor, men KrF mente den må ytterligere styrkes i en overgangsperiode. KrF fikk

gjennomslag for å styrke ordningen med 60 millioner kroner.

Kommuneproposisjonen for 2017

Det er positivt at regjeringen la opp til en vekst i kommunerammen i kommuneproposisjonen for 2017. Veksten

var imidlertid svært nøktern når man legger til grunn endret demografi og økte pensjonsutgifter. Men det ble ikke

stor debatt om rammene denne gangen.

KrF var glad regjeringen utsatte tilbakeføringen av selskapsskatten til kommunene. Det ville etter KrFs mening

gitt en negativ fordelingseffekt og favorisert store kommuner.

Det er en klar forbedring at datagrunnlaget skal innhentes hvert år, men overføringene skje etter en

gjennomsnittsberegning på tre år. Det gjør rammene mer forutsigbare for kommunene.

Kommunereformen

Endringer i inndelingsloven og kommuneloven

Regjeringen fremmet 18. mars 2016 forslag til endringer av inndelingsloven og kommuneloven, Prop. 76 L (2015-

2016) på bakgrunn av problemstillinger man har sett i forbindelse med den pågående kommunereformen. Det

gjaldt spørsmålet om grensejustering og kommunedeling, der man foreslo at kommunedeling opp til 25 prosent av

kommunens innbyggere skal kunne behandles av regjeringen og ikke av Stortinget. KrF stemte mot, men forslaget

ble vedtatt med stemmene til H, FrP, V og MDG. Videre gjaldt det å åpne for utvidet rett til indirekte valg av nytt

kommunestyre fram til ordinært kommunevalg etter sammenslåing. (forslag innebærer formalisering av praksis

under flere tidligere regjeringer.) Hensikten er å unngå ekstraordinære valg mellom stortingsvalg og ordinært

kommunevalg. Der det passer å avholde ekstraordinært kommunevalg parallelt med stortingsvalget, kan det være

en god løsning. Forslaget ble vedtatt og KrF støttet dette. Det ble også vedtatt at kommunestyret/fylkestinget som

81

har parlamentarisk styreform kan delegere styring av kommunale foretak til fylkesrådet/kommunerådet, som igjen

kan delegere til den enkelte fylkesråd/kommunalråd. Men det er opp til det enkelte kommunestyre/fylkesting å

bestemme dette. Dette ble også vedtatt med KrFs støtte.

Nytt inntektssystem

Nytt inntektsystem for kommunene ble vedtatt i forbindelse med kommuneproposisjonen. KrF var imot og kritisk

til at endringene i inntektssystemet kom i sluttfasen av kommunereformen. Endringene innebærer blant annet at

kommuner som er frivillig små etter et nytt stukturkriterium, får avkorting av basistilskuddet. En rekke andre

endringer av inntektsystemet var mindre kontroversielle. Regjeringspartiene og Venstre inngikk en avtale og sikret

flertall for endringene med endringer i forhold til det opprinnelige forslaget fra regjeringen.

Regionreformen

Regjeringen fremmet 5. april 2016 Stortingsmelding 22 (2015-2016) – Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur

og oppgaver. Det skal gjennomføres en regionreform, og det er KrF og V sin seier, i og med at sittende

regjeringspartier egentlig er imot dette nivået. Stortinget vedtok mot stemmene til SP og SV at Stortinget ber

regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye

regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017. Og at Stortinget ber regjeringen i regionreformen sørge for at

administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.

Videre ble det vedtatt at Stortinget ber regjeringen i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt

folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt

som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.

Mange styringssignaler ble også gitt i merknads form. For ytterligere informasjon se:


Sammenslåing av Trøndelagsfylkene

Regjeringen la 20. mai 2016 fram prop 360 S og prop. 361 L (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag

og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke. De nødvendige vedtak om dette ble gjort av et enstemmig storting.

Annet

Endringer i plan- og bygningsloven (unntaksbestemelser)

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 Prop 43 L (2015-2016) som omhandlet endringer i plan-og

bygningsloven – unntaksbestemmelser ved kriser og katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid.

Forslaget innebar at Kongen i statsråd ved slike situasjoner kan bemyndige Kommunaldepartementet til å fatte

beslutninger om konkrete midlertidige tiltak uavhengig av planer og bestemmelser. Dette kan omfatte

bruksendringer, utvidelse av drift og plassering av midlertidige byggverk. Konkret kommer forslaget med tanke

på eventuell fortsatt stor økning i antall asylsøkere. Forslaget er imidlertid utformet generelt og kan komme til

anvendelse også ved situasjoner som naturkatastrofer med behov for masseevakuering, pandemier etc. Forslaget

ble fremmet som en midlertidig lov, gjeldende fram til 1.2. 2018. Etter dette skulle det vurderes å fremme

permanent lovforslag.

KrF hadde forståelse for behovet for en slik unntaksbestemmelse, men mente den måtte forvaltes av kommunene.

Regjeringens forslag fikk bare H og Frps stemmer. Følgende ble vedtatt: Stortinget ber regjeringen komme tilbake

til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å

fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter

anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes,

og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal

flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.

Lovfesting av ungdomsråd

10. juni 2015 fremmet representanter for Arbeiderpartiet og KrF et om lovfesting av ungdomsråd, dokument 8:131

S (2014-2015). H, Frp og V gikk mot forslaget, som dermed bare ble vedlagt protokollen.


82

Forslag om å oppheve adgangen til parlamentarisme i kommuner og fylkeskommuner

8. juni 2015 fremmet Senterpartiet et representantforslag om at kommuneloven endres for å fremme større åpenhet

og bedre mulighet for deltakelse i lokaldemokratiet, dokument 8:130 S (2014-2015). Forslaget innebar konkret å

oppheve kommuners og fylkeskommuner adgang til å velge parlamentarisk styreform. KrF var saksordfører for

saken og mente at dette burde drøftes i sin helhet når kommunelovutvalget innstilling foreligger. Forslaget ble

vedlagt protokollen. For ytterligere informasjon se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


Anbudskriterier for nytt regjeringsbygg

20. januar 2016 fremmet Senterpartiet et representantforslag om anbudskriterier for nytt regjeringskvartal som

sikrer at norsk næringsliv kan være konkurransedyktig, dokument 8:40 S (2015-2016). Forslaget ble vedlagt

prokollen. KrF la vekt på at forslaget reiser viktige anliggender, men at regjeringen rydder i hvilket handlingsrom

vi har og hvilke føringer som allerede ligger til grunn. Dette vil være et av landets viktigste signalbygg i årene

fremover og det må en ha i minnet både med tanke på materialvalg og at bygget i et klimaperspektiv blir et

foregangsbygg. KrF uttrykte full tillit til at regjeringen ved ansvarlig statsråd følger opp dette.

Strenge miljøkrav til opvarming i teknisk byggforskrift

17. desember 2015 fremmet Venstre og Sosialistisk Venstreparti et representantforslag om om å beholde strenge

miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), dokument 8:31 S (2015-2016). KrF støttet forslaget, selv

om Stortinget bare unntaksvis griper inn i regjeringens domene på forskriftsnivå. Dette anså man likevel så viktig

i et miljøperspektiv at man valgte å gjøre det. Stortinget vedtok å be regjeringen innføre en bestemmelse slik at

der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan

kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes og å innføre krav om

at 60 prosent av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning

enn direktevirkende elektrisitet. Dette var noe annet enn det opprinnelige forslaget, men likevel en skjerping i

miljømessig riktig retning. KrF fremmet et eget forslag om at Storti nget ber regjeringen regulere at direktevirkende

elektrisitet til oppvarming kan godkjennes som eneste oppvarmingsløsning dersom energien er produsert av

plusshusløsninger i bygget eller solcellepaneler eller en kombinasjon av disse. Dette fikk imidlertid ikke

tilstrekkelig stemmer. For mer informasjon se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-






83

KOMMUNAL OG FORVALTNING 2017


I arbeidet med statsbudsjettet for 2017 prioriterte KrF følgende:

Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen kuttet dramatisk i regionale utviklingsmidler, men omprioriterte store deler til andre gode formål i

fylkeskommunene. KrF mente det var viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene og foreslo å

øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 200 mill. kroner. Dette fikk vi også

gjennomslag for i budsjettforhandlingene.

Ressurskrevende tjenester

I regjeringens budsjettforslag økte innslagspunktet med 50 000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Økningen

av innslagspunktet er mer enn lønnsveksten, og innebærer dermed en svekkelse av ordningen. Dette kan resultere

i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger.

KrF foreslo å reversere regjeringens svekkelse av ordningen. Det innebar 330 mill. kroner i alternativt budsjett.

Dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for i budsjettforhandlingene.

Tapskompensasjon til fylkeskommunene

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og

spredt bosetting. Særlig Sogn og Fjordane, Nordland og Troms kommer dårlig ut. Det kom på plass en

tapkompensasjonsordning i fjor, men KrF mente den må ytterligere styrkes i en overgangsperiode, og foreslo 60

mill. kroner. KrF fikk i budsjettforhandlingene gjennomslag for å styrke ordningen med 40 millioner kroner.

Kommunereformen

Endringer i kommunestrukturen

Regjeringen fremmet 5. april 2017 Prop. 96 S (2016-2017) om endringer i kommunestrukturen.

KrFs stortingsgruppe støtter reformen, dette er nedfelt både i program og samarbeidsavtale. KrFs representant i

kommunalkomiteen deltok i drøftingene mellom de fire samarbeidspartiene. KrFs stortingsgruppe valgte, i

motsetning til H, Frp og V, å ikke støtte noen sammenslåinger som ikke baserte seg på frivillighet – altså gjensidig

positive vedtak i kommunestyrene. KrF gikk imot en frivillig sammenslåing, Forsand/Sandnes, utfra at dette ikke

ble ansett å være en fremtidsrettet og optimal løsning.

Ved voteringen, stemte KrF sammen med Arbeiderpartiet om sammenslåinger av utelukkende kommuner med

gjensidig positivt vedtak. For sammenslåinger der en kommune fra flertallets (H, Frp og V) side var inkludert i

innstillingen uten positivt kommunestyrevedtak, stemte vi imot.

Utfyllende informasjon om saken finner du her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


Resultatet av kommunereformen er at 188 kommuner er slått sammen til 46 nye kommuner innen 2020. Det vil gi

356 kommuner i 2020, mot 428 før reformen startet. Det vil være det laveste antallet kommuner siden

formannskapslovene ble innført i 1837. KrF har programfestet for kommende stortingsperiode at de økonomiske

incentivene for kommunereformen må videreføres i perioden 2017-2021 for å legge til rette for at kommuner som

ikke kom i havn med eller ikke gjennomførte frivillige prosesser, skal kunne gjøre dette i denne perioden. For

kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente

på sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper og avstandskostnader, må sikres

økonomisk grunnlag for å gi befolkningen et likeverdig tjenestetilbud. Når kommunereformen er gjennomført, må

inntektssystemet gjennomgås og åpenbare skjevfordelinger må rettes

opp. Gode frivillige lokale prosesser skal være utgangspunktet for endringer av kommunestruktur.



84

Endringer i kommunenes oppgaver

Regjeringen fremmet 5.april 2017 Prop. 91 L (2016-2017) om endringer i ekteskapsloven, bostøtteloven mm og

lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Dette er de delene av kommunenes endrede oppgaver som ble

behandlet i kommunalkomiteen. Det ble parallelt, fremmet andre saker for andre komiteer. Det vil også komme

flere oppgaveoverføringer som egne saker til behandling i Stortinget.

KrF støttet regjeringens forslag om at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som

kommunestyret selv gir slik myndighet, får vigslesrett etter ekteskapsloven. KrF støttet også oppgaveoverføring,

slik at kommunene får ansvar for forvaltningen av ordningene for bostøtte. KrF støttet et forslag som vi selv

fremmet sammen med andre partier i komiteinnstillingen om å be regjeringen legge til grunn at ansvaret for

forvaltningen av midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket overføres fra Fylkesmannen til fylkeskommunene.

Dette falt mot regjeringens forslag som gikk ut på å overføre dette til kommunene.

For mer informasjon om saken: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68494

Regionreformen

Regjeringen fremmet 5. april 2017 Prop. 84 S (2016-2017) om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Oppsummert kan vi si at sterkere fylkeskommuner med flere oppgaver, kan i større grad enn i dag, bygge videre

på sine regionale fortrinn og dermed fylle oppgaven som regional utviklingsaktør bedre. Dermed er det faktum at

vi nå har fått en regionreform, en viktig seier for KrF. Vi kan ikke legge skjul på at den regioninndelingen som

vedtas nå, ikke er i tråd med KrFs primære ønsker. Som en del av en løsning for i det hele tatt å få på plass er

regionreform, stemte vi blant annet for Vestfold-Telemark, selv om vi mener også Buskerud burde vært med for å

få en optimal løsning i denne regionen.

For mer informasjon: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67739

I første omgang får de nye fylkeskommunene overført et knippe oppgaver på ulike sektorer. KrF er svært tilfreds

med at regjeringen så fort etter Stortingsbehandlingen har satt ned et ekspertutvalg med relevant kompetanse. Det

er en direkte oppfølging av vårt ønske om å utvikle regionene videre ved å finne nye oppgaver og utrede

konsekvenser i samband med det. KrF ønsker å flytte mer makt i tillit til folkevald nivå i regionene.

Flere oppgaver skal utredes nærmere, herunder sams vegadministrasjon. På kulturområdet vil man komme tilbake

til hvorvidt en rekke kulturinsitusjoner skal overføres fra staten til de nye fylkeskommunene.

Etter Stortingets vedtak, settes det i gang et arbeid med grensejusteringer. KrF har understreket at arbeidet med

slike grenseendringer må ha en vid nok ramme til å skape hensiktsmessige regiongrenser.

Bærekraftige byer og sterke distrikter

Regjeringen la 17. februar 2017 fram St. Meld. 18 (2016-2017) om bærekraftige byer og sterke distrikter. Denne

meldingen var på mange måter en opptakt til regionreformbehandlingen, som ble behandlet senere samme vår.

Utflytting av statlige arbeidsplasser

Som vedlegg til meldingen var regjeringens og Venstres plan for utflytting av statlige arbeidsplasser. Dette var

ikke til behandling i Stortinget. Det er regjeringens ansvarsområde. At Venstre var med på dette, henger sammen

med at de våren 2016 sikret flertall for endringene i kommunenes inntektssystem, og delaktighet i planen for

utflyttingen var som følge av det.

Viktige føringer for distriktspolitikken

KrF hadde saksordførerskapet for meldingen i Stortinget, og fikk blant annet gjennom:

• Å be regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging.

• Å be regjeringen utrede en utvidelse av ordningen med byvekstavtaler til å omfatte flere byområder og

fortløpende vurdere nye programmer og virkemidler for distriktene.

• Å be regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i

Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

I merknads form ble det poengtert viktige føringer for distriktspolitikken og betydningen av samspillet mellom

både store byer og bygdebyer uten formell bystatus og distriktene omkring. Særlig var vekstkraft i nord vektlagt.

KrF kritiserte at meldingen var god på beskrivelser, men ikke så god på forslag til tiltak. Vi kritiserte også

regjeringen for systematisk å ha kuttet i regionale utviklingsmidler.

For ytterligere informasjon, blant annet om de føringer som er gitt i merknadsform, se her:





85

Sør-samisk språk og kultur

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 23. mars 2017 et representantforslag (Dok 8:73

S 2016-2017) om en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring. KrF hadde saksordfører på

saken, og en samlet komité ba regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016:18 «Hjertespråket», om å ha en særlig

oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake

til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.

For mer informasjon, se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68364

Eierseksjonsloven

Regjeringen la 16. desember 2016 fram Prop 39 L (2016-2017) Eierseksjonsloven. KrF var særlig opptatt av å

adressere spørsmålet om hyblifisering, et fenomen som har blitt en utfordring de siste årene. Firmaer kjøper

leiligheter og innreder disse til for eksempel 6 hybler. Dermed blir det presse på boligsameiet, som ikke er

dimensjonert for så mange mennesker. Videre blir det mer og mer vanlig med korttidsutleie, for eksempel gjennom

Airbnb. Stortinget vedtok tre anmodninger til regjeringen, som gikk ut på å be regjeringen fremme lovforslag om

henholdsvis hyblifisering, kortidsutleie av boligseksjoner og ervervsbegrensninger i boligsameier.

For mer informasjon se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66680

Endringer i kommuneloven – om diverse råd

Regjeringen la 10. mars 2017 fram Prop. 65 L om endringer i kommuneloven. Hensikten var å klargjøre reglene

for oppnevning og praksis for eldreråd, råd for funksjonshemmede og ungdomsråd. Disse rådene (de to førstnevnte

vil heretter ikke bli hjemlet i særlover, men i kommuneloven og forskrifter til denne.

KrF presiserte at eldreråd og råd for funksjonshemmede må være to separate råd, men fikk ikke flertall for dette.

KrF ville også lovfeste ungdomsråd, men dette ble nedstemt av H, Frp og V. KrF fulgte imidlertid regjeringen på

en presisering som gjør at ingen av rådene kan gis fast møte-og talerett i kommunestyre/fylkesting, men at disse

kan gi talerett i særskilte saker. KrF mener en generell åpning – med påtrykk fra andre interesser om tilsvarende-

vil kunne føre til en undergraving av de folkevalgtes rett og plikt til å utøve sin rolle i disse organene. KrF har fått

noe kritikk for dette. Det er viktig å understreke at det er den generelle møte/taleretten vi ha støttet å avgrense.

For ytterligere informasjon, se https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68235




86

KULTURPOLITIKK 2016


KrF foreslo en rekke satsninger på kulturfeltet i vårt alternative budsjett. Følgende satsninger kom også med i

budsjettavtalen med regjeringspartiene (vårt budsjettforslag i parentes):

- Økt sats kunstnerstipend 8,9 mill. kroner, (8,9 mill. kroner)

- Musikkensembler og kor i det frie kulturfeltet 5 mill. kroner, (20 mill. kroner)

- Lysbuen museum 1 mill. kroner, (1 mill. kroner)

- Jødisk museum, Oslo 1 mill. kroner, (1 mill. kroner)

- Jødisk museum, Trondheim 0,75 mill. kroner, (0,75 mill. kroner)

- Samiske aviser 2 mill. kroner, (2 mill. kroner)

- I forhandlingene i familie- og kulturkomiteen kuttet vi i økningen til musikkensembler og kor med 0,5 mill.

kroner for å redde driften ved gjøglerteateret Stella Polaris.

Følgende satsninger fikk vi ikke gjennomslag for:

- Skuespiller- og dansealliansen. Ansette frilans dansere og skuespillere 5 mill. kroner

- Ny assistentordning for unge billedkunstnere 6 mill. kroner

- Fortidsminneforeningen. Driftsstøtte som museum 5 mill. kroner

- Ishavsmuseet Aarvaak - formidling av fangsthistoria i polare strøk 2 mill. kroner

- Gulatinget som formidlingsarena og markeringssted 0,5 mill. kroner

- Nytt arkivbygg på Tynset. Oppstartsbevilgning 10 mill. kroner

- Midler til synstolkning av film og teksting av dubbede barnefilmer 1,3 mill. kroner

- Opera Østfold. Lik bevilgningsnøkkel som andre 4 mill. kroner

I budsjettforslaget foreslo regjeringen å avvikle knutepunktordningen og overføre tildelingen til Norsk kulturråd.

Ordningen fungerer slik at 16 festivaler får et ekstra tilskudd som knutepunktfestival. Med tilskuddet følger det

oppgaver utover den ordinære kunstneriske virksomheten og den lokale forankringen. Det forutsettes at

knutepunktfestivalene hjelper mindre festivaler innen deres knutepunktområde med erfaring fra festivaldrift.

Evalueringer har vist at flere av festivalene har oppfylt dette kriteriet på en god måte og på den måten fungert

som en spydspiss innenfor de ulike sjangerne. Ordningen har imidlertid også vært omdiskutert og kritisert av flere

som mener statsstøtten går utover andre festivaler. Flere av de som ikke er en del av ordningen hevder at

millionstøtten over statsbudsjettet er sterkt konkurransevridende.

KrF var i utgangspunktet kritisk til at en slik omfattende strukturell sak behandles i statsbudsjettet. Vi mente

dette burde vært behandlet av stortinget gjennom en egen sak.

Regjeringen foreslo i utgangspunktet å la Festspillene i Bergen og Nord-Norge få bli i ordningen. Dette var vi i

mot. Enten måtte alle inn igjen og ordningen opprettholdes ellers måtte alle ut.

KrF støttet til slutt regjeringens forslag. Vi mener prinsipielt at slik støtte ikke bør bestemmes politisk, men

kunstfaglig. Videre mener vi Kulturrådet på en god måte vil kunne sikre helheten i støtten til festival-Norge.

Vi forutsatte at det med avviklingen skulle legges klare føringer om at dagens fordelingsnøkkel mellom stat (60)

og fylke/kommune (40) bør opprettholdes, samt at det må sikres langsiktig og forutsigbar støtte.


I revidert nasjonalbudsjett fikk KrF gjennomslag for tilskudd til Trastad Samlinger ved Sør-Troms museum,

Outsider Art med 1 mill. kroner.

Mediepolitikk

Eierskap i medier

Mediemangfold er viktig for å ivareta demokratiske, kulturelle og språklige verdier. Framveksten av digital

formidling har gjort det mer krevende å hindre usunn maktkonsentrasjon gjennom reguleringer. Derfor er det viktig

med en regulering av medieeierskap som er tilpasset den moderne medievirkeligheten.

Regjeringen foreslo i Prop. 39 L (2015-2016), å oppheve medieeierskapsloven. Dette fikk støtte fra en samlet

komite. KrF mente konkurranseloven, med de endringene som nylig var vedtatt, ville ivareta hensynet til

mediemangfold i forbindelse med oppkjøp og sammenslåinger av medieselskap.

Regjeringen foreslo også en ny lov om åpenhet om eierskap i medier som opprettholder Medietilsynets oppgaver

knyttet til allmennhetens innsyn i medieeierskap. KrF mente dette ville kunne bidra til å understreke viktigheten

av åpenhet om eierforholdene i mediebransjen.

Arbeiderpartiet foreslo at det innførtes en særbestemmelse i konkurranseloven som gir anledning til å vurdere

mediemangfold i tillegg til de rene konkurransehensyn i forbindelse med foretakssammenslutninger på

87

medieområdet. KrF gikk i mot dette og forslaget fikk kun støtte fra SP, SV og MDG. Vi mente konkurranseloven

vil være tilstrekkelig godt egnet til å ivareta hensynet til mediemangfold også uten å innføre en slik særregel.

Pressestøtten

KrF gikk i Innst. 296 S (2015-2016) i mot et forslag fra Ap om en ny innordning av produksjonstillskuddet til

nyhets- og aktualitetsmedier, der minstesatsene heves. Sp, SV og MDG støttet forslaget.

Lokalmediene er viktige kulturbærere, som bidrar til levende lokalsamfunn og sørger for at bredden av

synspunkter kommer fram i det offentlige ordskiftet. De riksdekkende, regionale og lokale mediene spiller sammen

og gir en bredde i samfunnsdebatten. Dette er det viktig at vi klarer å legge gode rammer rundt, slik at vi også kan

ha det i framtiden. Det er ingen tvil om at mange sliter, både med den digitale overgangen og gjennom færre

annonsekroner. Likevel er ikke bildet entydig, og vi er usikre på om en generell heving av minstesatsen er en

treffsikker løsning.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at pressestøtten skal være tilpasset på en slik måte at den også tar inn over seg

en endret mediehverdag. Derfor ser vi det som viktig at det nedsatte Mediemangfoldsutvalget også drøfter

produksjonsstøtten.

Vi mener at reell ytringsfrihet og en fri og uavhengig presse er forutsetningen for et sunt demokrati og en levende

samfunnsdebatt. Kristelig Folkeparti ønsker å videreføre pressestøtten for å sikre en rik flora av både papiraviser

og nettaviser som utgis både nasjonalt, regionalt og lokalt, og vi ønsker å sikre nasjonale medieselskaper gode

rammevilkår i møtet med den globale mediekonkurransen.

Allmenkringkastingsmeldingen

Det var et bredt flertall, med unntak av Frp, som etter forhandlinger, ble enige om et forlik om

allmenkringastingsmeldingen. I forkant av meldingen var det antydet at det kunne komme store endringer som

særlig ville påvirke NRK. Da meldingen ble lagt fram (Meld. St. 38 (2014-2015)), var likevel ikke endringene så

store og mange kunne derfor gi sin tilslutning til meldingen på veldig mange områder, noe Kristelig Folkeparti

også gjorde og var veldig glad for.

For KrF var det særlig to moment som var avgjørende. For det første må NRK sikres en framtidsrettet og

forutsigbar finansiering. Vi var tilfreds med å få inn et punkt om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om

NRKs fremtidige finansiering etter at Ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016.

Lisensen, slik den er i dag vil kunne gi NRK en forutsigbar finansiering i en tid framover. Samtidig skjer

endringene fort i mediehverdagen, og det er dermed ikke sikkert den måten vi finansierer NRK på i dag, er bærende

på sikt. Derfor er det viktig å vurdere andre måter å finansiere det på.

For det andre må vi sikre at vi fortsatt skal ha en kommersiell allmennkringkaster med base i Bergen. Vi var

derfor tilfreds med punktet om å videreføre en avtale med en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor

og nyhetsredaksjon i Bergen, og vi be regjeringen ved utgangen av 2016 komme med et forslag til hvordan vi skal

få dette til.

KrF var videre også opptatt av å opprettholde NRKs distriktsprofil noe som ble godt ivaretatt i avtalen.

NRK-plakaten er i dag svært detaljert. Vi mente den bør forenkles og bli mer overordnet, samtidig som den

måtte inneholde noen viktige prinsipp. I fikk vi gjennomslag, blant annet for at dagens adgang til reklame på nett

bør fjernes, at viktigheten av å ivareta allmennkringkasteroppdraget på nett bør utdypes og presiseres, at et krav

om tilstedeværelse i alle fylker bør inkluderes, og at et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold bør

understrekes.

Andre saker

Filmmeldingen

KrF var glad for at det ble et forlik om filmmeldingen, Meld. St. 30 (2014-2015), som hele komiteen stilte seg

bak. Vi mener dette vil kunne være av stor betydning for filmens framtid i Norge. Forliket omfattet blant annet

medfinansiering av norsk innhold, sterkere regionale filmmiljøer og innføring av en insentivordning. Forliket

omfattet også å finne ordninger for å kunne øke tilskuddene til barne- og familiefilm. Norsk Filminstitutt (NFI) får

et overordnet nasjonalt ansvar for å iverksette den statlige politikken på filmformidlingsområdet. NFI overtar

forvaltningen av avgiftsmidlene som til nå har blitt fordelt gjennom Norsk kino- og filmfond (NKFF) og NFI får

ansvaret for å kreve inn avgiften.

Et av de største stridstemaene var om Cinematekene. KrF var glad for at forliket gikk i mot regjeringens forslag

om å la Cinemateket i Oslo, i likhet med de øvrige cinematekene, organiseres som en egen enhet. Vi mente den

nødvendige bindingen mellom filmarkiv og nasjonale cinematekoppgaver var et sterkt argument for at driften av

88

cinemateket i Oslo fortsatt bør være et statlig ansvar og var derfor tilfreds med at komiteen var enig om i kke å

skille ut Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt nå.

89

KULTURPOLITIKK 2017

KrF legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for prinsipiell og praktisk politikk. KrF vil føre en

kulturpolitikk som både bevarer og fornyer, og som viderefører verdier og tradisjoner. Mennesker har i tillegg til

materielle grunnleggende behov, også immaterielle behov som åndelige mennesker. Kunst og kultur kan fylle en

viktig del av disse, derfor er en god kulturforvaltning viktig. Frivillighet er også en viktig del av kulturlivet, så vel

som idretts- og organisasjonslivet, og KrF er derfor opptatt av å fremme gode vilkår for frivilligheten.

Kommersiell allmennkringkasting

Regjeringen la våren 2017 frem en stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting. For KrF er det viktig

at mediemangfoldet ivaretas, og at vi fortsatt har en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og

nyhetsredaksjon i Bergen er et ledd i så måte. Dette var derfor et viktig punkt for KrF da vi inngikk et bredt forlik

om allmennkringkastingsmeldingen i 2016.

For at også programmangfoldet skal ivaretas, understreket KrF at en kommersiell allmennkringkaster også bør

forpliktes på å sende livssynsprogram. Vi fremmet derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at livssynsprogram spesifiseres som en del av formidlingsplikten til en

kommersiell kringkaster som mottar offentlig støtte, forutsatt at kostnadsrammen ikke overstiger grensen for

statsstøtte fastsatt av ESA. Livssynsprogram utgjør en avgjørende del av det kulturelle mediemangfoldet, og på

samme måte som livssynsprogram er en del av NRKs portefølje, bør de derfor sikres gjennom benevnelse i en

avtale med en kommersiell kringkaster.»

NRK – finansiering og innholdsplikter

Regjeringen la våren 2017 også frem en stortingsmelding om NRK, som tok for seg to hovedsaker: NRK-plakaten

og fremtidig finansiering av statskanalen. KrF jobbet for å få til et bredt forlik om begge deler. Vi mener det ville

vært positivt for NRK dersom Stortinget kunne sendt en konkret melding til departementet om ønsket

finansieringsmodell. For KrF var det, i tillegg til at modellen må være bærekraftig fremover i et stadig mer

digitalisert mediemarked, også viktig at modellen i større grad skal ha en sosial profil. Det gir ikke legitimitet for

NRK når en alenemor med et barn må betale like høy lisens som en velstående familie med flere inntekter og

mange brukere i samme bolig.

Det ble enighet om en forenklet NRK-plakat, men finansieringsmodell ble det ikke forlik om. KrF mener en

øremerket skatt vil kunne være mer bærekraftig og sikre en sosial profil på en mindre byråkratisk måte enn ved en

husstandsavgift. I innstillingen ble flertallet enige om følgende:

Partiene støtter regjeringens konklusjon om at dagens lisensordning må erstattes av en ny og treffsikker ordning.

Partiene understreker at en fremtidig finansieringsmodell for NRK på best mulig måte skal ivareta følgende hensyn

i prioritert rekkefølge:

– Sikre NRKs legitimitet og uavhengighet samt

forutsigbarhet for tilskuddsnivå.

– Ivareta en sosial profil i større grad enn dagens

lisensordning.

– Sikre NRK mva-refusjon som incentiv for å

kjøpe tjenester og produksjoner eksternt.

– Være enkel og ubyråkratisk å kreve inn.

– Være robust og framtidsrettet, og ha et langsiktig

perspektiv.

Private arkiv

KrF mener privatarkivene er en viktig kilde til forståelse av vår felles kulturarv og historie. Det finnes om lag

500 000 hyllemeter med historiske arkiver fordelt på arkivinstitusjoner, bibliotek og museer. Av disse utgjør

private arkiver omtrent 20 pst. Disse private arkivene stammer fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. KrF

mener det er viktig at det finnes gode støtteordninger, også for de private arkivene. KrF fremmet derfor sammen

med Høyre og Frp et forslag i Innst. 157 S (2016-2017) om å be regjeringen i dialog med fagetatene vurdere om

opprettelse av en særskilt støtteordning for privatarkiv bør være et prioritert virkemiddel i privatarkivsatsingen og

hvordan en slik ordning kan innrettes for å treffe alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer. Dette

forslaget ble enstemmig vedtatt. KrF støttet også et enstemmig forslag om å be regjeringen vurdere en revisjon av

90

kulturloven, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgivning om arkiv, bibliotek og museum, blir sett i

sammenheng gjennom en forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der de statlige

kulturforpliktelsene blir konkretisert.

Kunstnerassistentordningen

Det har lenge vært dokumentert at billedkunstnernes økonomi er krevende. Regjeringens utredning om

kunstnerøkonomi fra 2015, Kunstens autonomi og kunstens økonomi, dokumenterte dette til fulle. Høsten 2016

fremmet KrF, sammen med Ap og V et forslag om å etablere en kunstnerassistentordning (Dokument 8:112 S

(2015-2016)). Kunstnerassistentordningen er etter vår mening en modell som vil bidra til både erfarings- og

kompetanseoverføring mellom de etablerte og de nyutdannede kunstnere. Det vil gi profesjonalisering og

produksjonsmuligheter samt bidra til å styrke inntektsmulighetene for begge parter, slik det skrives i forslaget. En

slik assistentordning kan fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet. Dette vil ikke bare styrke

kunstnerne, men også kunsten og kunstopplevelsene. Ordningen vil gi nyetablerte kunstnere mulighet til å jobbe

som assistent for en mer etablert kollega. Dersom begge parter skal få optimalt utbytte av ordningen, bør den

nyutdannede og den mer etablerte kunstneren i samarbeid kunne søke om midler. Før forslaget ble behandlet våren

2017, fikk imidlertid KrF og V gjennomslag i budsjettforhandlingene om å innføre en slik ordning med 4 mill.

kroner.

DAB

Kristelig Folkeparti har støttet digitaliseringen av radio. Det har vi gjort fordi digital radio gir lytterne adgang til

langt flere kanaler. Samtidig har vi vært opptatt av at sikkerheten og beredskapen ved overgang fra FM til DAB

blir ivaretatt. Vi har også vært opptatt av å sikre at dekningen blir god over hele landet. Derfor støttet KrF i Innst.

99 S (2016–2017) et forslag om å be regjeringen følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at

beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette ble

enstemmig vedtatt. KrF stemte, i likhet med de andre partiene, i mot forslag fra Frp og Sp om å stoppe slukkingen

av FM-nettet.


KrF fikk gjennom budsjettavtalen med H, Frp og V gjennomslag for en rekke av de forslagene vi hadde fremmet

i vårt eget alternative budsjett. Dette gjaldt blant annet 4 mill. kroner til en kunstnerassistentordni ng, 8 mill. kroner

til kunstnerstipend, 2 mill. kroner til Opera Østfold, 6 mill. kroner til Skuespiller- og dansealliansen, 0,5 mill.

kroner til stiftelsen Sound of Happiness i Kristiansand, 0,3 mill. kroner til Protestfestivalen i Kristiansand, 0,4

mill. kroner til Leveld Kunstnartun, 6 mill. kroner til Vegårshei Ski- og aktivitetssenter, 0,3 mill. kroner til

Litteraturhuset i Skien, 6 mill. kroner til rehabilitering av Maihaugen scene, 0,6 mill. kroner til hvert av de to

jødiske museene og 10 mill. kroner for å redusere regjeringens kutt il produksjonstilskuddet.

Andre kultursaker

KrF fremmet våren 2017, sammen med representanter fra H, FrP, Mdg og Ap, et representantforslag om en

helhetlig vurdering av museumsreformen, som fikk flertall. Forslaget lød:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre

framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»

Det ble fremmet et representantforslag om innføring av rett til full momskompensasjon for frivil lige organisasjoner

(dok 8:102 s). KrF sørget for at følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en

opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på

frivillighet til gode.»

Forbrukersaker

KrF fremmet våren 2017 et representantforslag, dok 8:123 S, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel

med bolig. Etter komitebehandlingen fikk KrF gjennomslag for alle og følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og

fremme forslag til Stortinget om dette.

Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen, der hovedprinsippet

er at den som skal ha fordel av utbetalingen (boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens

dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.

91

Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved

reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes

reklamasjonsmuligheter.

Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles,

standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en

tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.

Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens

uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.

Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av

takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.

Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til

eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»

92

SPILLPOLITIKK

For KrF er de sosialpolitiske elementene ved spillpolitikken de aller viktigste. Myndighetene har et ansvar for å

bekjempe spilleavhengighet og sosiale utfordringer som følge av spill og gambling. De menneskelige tragediene

som kan følge i kjølvannet av spilleavhengighet, er alvorlige, og spilleavhengighet rammer ikke bare den enkelte

spiller, men hele familier, inkludert barn. Omtrent 120 000 mennesker i Norge er spillavhengige eller står i fare

for å bli det. Spillpolitikken må ha som mål å begrense antallet som får problemer med spill. Det er behov for og

legitimt med politisk regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker. Frivilligheten og idretten kan

heller ikke stå som mottakere av penger som har skapt sosiale problemer. Norge har en etablert tradisjon for at

ansvarlighet settes først i spillpolitikken, og KrF mener dette prinsippet må være det førende også i framtiden. KrF

ønsker ikke nye og liberaliserende initiativer i spillpolitikken.

Stortingsmeldingen om spillpolitikk

Våren 2017 behandlet Stortinget melding om spillpolitikken. Meldingen kom på bakgrunn av at KrF sammen

med Ap våren 2015 fremmet et representantforslag som inneholdt en rekke enkeltforslag om pengespill.

Regjeringen varslet i løpet av stortingsbehandlingen av vårt forslag at regjeringen ville legge fram en melding om

spillpolitikken for Stortinget.


Ved behandlingen av meldingen var KrF opptatt av å styrke det sosialpolitiske perspektivet og hensynet til

spillavhengige og deres pårørende. KrF er glad for at regjeringen i meldingen foreslo videreføring av

enerettsmodellen, og at Stortinget vedtok dette. KrF er opptatt av frie midler og gode rammevilkår for frivillige

organisasjoner. Vi ønsker løsninger som gir forutsigbarhet og som skaper rom for flere i andelen av

spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Derfor er vi glad for at vi fikk

gjennomslag for at omsetningskriteriet for å søke om tippemidler senkes til 10 mill kr, fra regjeringens forslag i

høringen på 20 mill kr og så regjeringens forslag på 15 mill kr i meldingen. Vi fremmet i tillegg flere forslag for å

ivareta flere organisasjoner, de som har tellende region/lokallag eller tellende medlemmer med bostedsadresse i

minst fem fylker, og gjennom at ikke bare sentralleddets økonomi legges til grunn for beregningen, men hele

organisasjonens kostnader, og ved at begrepene «samfunnsnyttig» og «andreorientert» som avgrensningskriterium

anvendes med en vid fortolkning. Vi fikk dessverre ikke flertall for disse forslagene.

I forbindelse med valget av fordelingsnøkkel for spillemidlene til de humanitære og samfunnsnyttige

organisasjonene, var det avgjørende for KrF å sikre forutsigbarhet for flest mulig aktører. KrF stemte for modell

2. Den innebærer at alle de 10 humanitære (10H) organisasjonene får beholde en fast årlig prosentdel basert på det

tilskuddet de mottok i 2015. Andre organisasjoner kan søke i samsvar med fastsatte kriterier. Hensikten er å finne

løsninger som skaper rom for flere i andelen av spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner samtidig som disse 10 sikres forutsigbarhet. Mange av de nye formålene som kom inn i

spilleoverskuddet gjennom overgangsordningen mottar nå mer støtte fra spilleoverskuddet enn flere av

organisasjonene i 10H. Den søkbare andelen av potten de siste årene er ikke brukt opp, da søknadsmassen visstnok

ikke har vært stor nok. Dette taler etter vår mening for at det fortsatt kan gis forutsigbarhet for de 10H, samtidig

som de som ønsker det og fyller kriteriene, kan komme inn i ordningen og motta spillemidler. At den faste andelen

som tilfaller 10H låses på 2015-nivå tilsier også at det er den søkbare potten for nye organisasjoner som vil få

økningen i tippemidler fremover, og at andelen som tilfaler 10H i realiteten går ned over tid. Både

Helsedepartementet og Utenriksdepartementet anbefalte innføring av modell 2, av hensyn til de viktige

samfunnsnyttige humanitære oppgaver 10H i dag står for, noe som er muliggjort nettopp av langsiktighet i tilskudd.

Det var ikke godtgjort at det å frata de sju organisasjonene deres faste andel automatisk fører til at det frigis mer

midler til øvrige organisasjoner. Etter en helhetsvurdering falt KrF ned på at modell 2 er å foretrekke fremfor

regjeringens valgte modell 1, da den kombinerer forutsigbarhet for de største, samt slipper flere nye inn i

ordningen.

KrF fremmet en rekke forslag i saken (se oversikt under) og voterte i tillegg for dette forslaget fra Venstre:

Stortinget ber regjeringen vurdere å endre vilkårene for tildeling av økonomisk støtte til idrettsorganisasjoner

slik at de hindrer eller motvirker markedsføring av uregulerte spillaktører i det norske markedet, herunder vurdere

å stille som vilkår at eksklusive rettigheter til formidling av idrettsarrangementer i Norge ikke skal kunne utnyttes

av aktører som også tilbyr eller markedsfører uregulerte spill.

Meldingen ble besluttet vedlagt protokollen. Flertallets merknader og vedtak vil være førende for regjeringens

videre arbeid med saken. Stortinget vedtok dessuten fem anmodninger til regjeringen, tre av dem etter KrFs

initiativ, som henholdsvis gikk ut på å be regjeringen


93

- sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner til 10 millioner kroner (KrF)

- kartlegge tilbudet til spillavhengige (KrF)

- evaluere effekten av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett (KrF)

- foreta en bred og ekstern evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis

- vurdere å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett.

Oversikt over forslagene vi fremmet i saken:

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber regjeringen sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til

samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner til 10 millioner kroner.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Stortinget ber regjeringen etablere blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper.

Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om

transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.

Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner

til uregulerte spillselskap.

Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å samle dagens lovlige pengespillaktører i ett selskap.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av spillerkort og registrering knyttet til alle digitale spill.

Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler, om

nødvendig gjennom bruk av omgåelsesprosedyren i AMT-direktivet.

Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge straffegebyr ved brudd på

forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant

annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til brudd

på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.

Stortinget ber regjeringen beholde 30-sekundersregelen for bingospill uendret.


Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av spillselskaper.

Stortinget ber regjeringen definere kravet om «landsdekkende med frivillig innsats» for å kunne søke midler fra

Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner slik: en landsdekkende organisasjon

har tellende region/lokallag eller tellende medlemmer med bostedsadresse i minst fem fylker.

Stortinget ber regjeringen ved fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner legge hele organisasjonens totale kostnader til grunn for beregningen.

Stortinget ber regjeringen sikre at det ved fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og

humanitære organisasjoner legges til grunn en vid forståelse av begrepet «samfunnsnyttig» og at begrepet

«andreorientert» som avgrensningskriterium anvendes med en vid fortolkning.

Stortinget ber regjeringen gjøre kategoriene i registret mer finmasket ved anvendelse av kriterium b. Registrert

i Frivillighetsregistret under visse kategorier.

94

Stortinget ber regjeringen innføre modell 2 for fordeling av tippemidler til de samfunnsnyttige humanitære

organisasjonene.

Stortinget ber regjeringen kartlegge tilbudet til spillavhengige og fremme forslag til tiltak som bedre ivaretar

spillavhengige der mangler avdekkes.

Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill

via internett.



95

SPILLPOLITIKK 2016




spiller, men hele familier, inkludert barn. Spillpolitikken må ha som mål å begrense antallet som får problemer

med spill. Det er behov for og legitimt med politisk regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker.

Frivilligheten og idretten kan heller ikke stå som mottakere av penger som har skapt sosiale problemer.

Norge har en etablert tradisjon for at ansvarlighet settes først i spillpolitikken, og KrF mener dette prinsippet må

være det førende også i framtiden. KrF ønsker ikke nye og liberaliserende initiativer i spillpolitikken.

Representantforslag om en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk

Regjeringen varslet i regjeringsplattformen at de vil støtte opprettelse av flere lotterier, forutsatt at dette ikke

utfordrer EU-unntaket vi har fått for vårt spillmonopol. Regjeringen besluttet 26. februar 2015 at fem nye lotterier

som hver kan omsette for 300 mill. kroner i året etableres utenfor tippenøkkelen. Samtidig skapte de usikkerhet

knyttet til enerettsmodellen også gjennom forslag om legalisering av pokerturneringer og gjennom å tillate private

pokerlag. Da flyttet de grenser og skapte usikkerhet om enerettsmodellen og om spillpolitikken i sin alminnelighet,

og KrF mente ansvarlighet og sosialpolitiske hensyn ble utfordret av endringene. KrF mente de t var behov for en

helhetlig gjennomgang av spillpolitikken, og at Stortinget ble involvert. KrF fremmet på denne bakgrunn sammen

med Ap våren 2015 et representantforslag som inneholdt en rekke enkeltforslag om pengespill:

1. Stortinget ber regjeringen inkludere Extraspillet under enerettsmodellen og Norsk Tipping, samt avklare

statusen til pantelotteriet. Dette bør gjøres for å videreføre og styrke enerettsmodellen.

2. Stortinget ber regjeringen beskytte enerettsmodellen ved ikke å etablere nye store lotterier utenfor

tippenøkkelen.

3. Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny lisensordning for pengespill som åpner for utenlandske

spillselskaper.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at Norsk Tippings spill faktisk bidrar til en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk.

5. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av spillerkort og registrering knyttet til alle digitale spill.

6. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommisjonærers praksis med utlån av spillerkort kan forhindres i

større grad enn i dag.

7. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å hindre utenlandsk Internett-trafikk også på spillområdet.

8. Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler

gjennom bruk av omgåelsesparagrafen.

9. Stortinget ber regjeringen vurdere et tak for administrasjons- og markedsføringsutgifter i det norske

spillmarkedet. Dette bør gjøres for å sikre at overskudd fra spill i sin helhet går til frivillige og humanitære formål.

Forslaget ble vedlagt protokollen. En samlet komité uttalte at dens råd er at regjeringen legger fram en

faktabasert utredning om pengespillpolitikk. Arbeidet bør baseres på en stortingsmelding som tar for seg alle sider

ved det norske spillmarkedet. Regjeringen varslet i løpet av stortingsbehandlingen at regjeringen vil legge fram en

melding om spillpolitikken for Stortinget.


Endringer i pengespilloven (andel av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål)

Regjeringen foreslo endringer i pengespilloven slik at en prosentandel av Norsk Tippings overskudd i framtiden

skal tilfalle helse- og rehabiliteringsformål, formidlet via ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (ExtraStiftelsen).

Regjeringens foreslo en andel til helse- og rehabiliteringsformålene på 6,4 % av Norsk Tippings overskudd, og de

mente det ville sikre både ExtraStiftelsen og dagens mottagere av midler over tippenøkkelen forholdsmessig

omtrent samme andel av Norsk Tippings overskudd som i dag. Regjeringen mente endringen ville styrke

enerettsmodellen ved at alle pengespill og lotterier med størst omsetning i framtiden forvaltes av Norsk Tipping.

Det var bred enighet om prinsippene for en løsning: Spillet Extra overføres til Norsk Tipping mot at

ExtraStiftelsen får en fast andel av Norsk Tippings overskudd i framtiden. Det var diskusjon rundt eierskap,

kompensasjonen for eierskiftet, samt i hvilken grad prosentsatsen skulle være en del av det vederlaget, om

størrelsen på andelen som skal tilfalle ExtraStiftelsen. Stortinget fulgte regjeringens anbefaling om at 6,4 pst. av

Norsk Tippings overskudd skal tilfalle helseformål til fordeling gjennom ExtraStiftelsen. Det var kun Venstre som

stemte mot dette.


96


97

SPILLPOLITIKK 2017




spiller, men hele familier, inkludert barn. Omtrent 120 000 mennesker i Norge er spillavhengige eller står i fare

for å bli det. Spillpolitikken må ha som mål å begrense antallet som får problemer med spill. Det er behov for og

legitimt med politisk regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker. Frivilligheten og idretten kan

heller ikke stå som mottakere av penger som har skapt sosiale problemer. Norge har en etablert tradisjon for at

ansvarlighet settes først i spillpolitikken, og KrF mener dette prinsippet må være det førende også i framtiden. KrF

ønsker ikke nye og liberaliserende initiativer i spillpolitikken.

Stortingsmeldingen om spillpolitikk

Våren 2017 behandlet Stortinget melding om spillpolitikken. Meldingen kom på bakgrunn av at KrF sammen

med Ap våren 2015 fremmet et representantforslag som inneholdt en rekke enkeltforslag om pengespill.

Regjeringen varslet i løpet av stortingsbehandlingen av vårt forslag at regjeringen ville legge fram en melding om

spillpolitikken for Stortinget.


Ved behandlingen av meldingen var KrF opptatt av å styrke det sosialpolitiske perspektivet og hensynet til

spillavhengige og deres pårørende. KrF er glad for at regjeringen i meldingen foreslo videreføring av

enerettsmodellen, og at Stortinget vedtok dette. KrF er opptatt av frie midler og gode rammevilkår for frivillige

organisasjoner. Vi ønsker løsninger som gir forutsigbarhet og som skaper rom for flere i andelen av

spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Derfor er vi glad for at vi fikk

gjennomslag for at omsetningskriteriet for å søke om tippemidler senkes til 10 mill kr, fra regjeringens forslag i

høringen på 20 mill kr og så regjeringens forslag på 15 mill kr i meldingen. Vi fremmet i tillegg flere forslag for å

ivareta flere organisasjoner, de som har tellende region/lokallag eller tellende medlemmer med bostedsadresse i

minst fem fylker, og gjennom at ikke bare sentralleddets økonomi legges til grunn for beregningen, men hele

organisasjonens kostnader, og ved at begrepene «samfunnsnyttig» og «andreorientert» som avgrensningskriterium

anvendes med en vid fortolkning. Vi fikk dessverre ikke flertall for disse forslagene.

I forbindelse med valget av fordelingsnøkkel for spillemidlene til de humanitære og samfunnsnyttige

organisasjonene, var det avgjørende for KrF å sikre forutsigbarhet for flest mulig aktører. KrF stemte for modell

2. Den innebærer at alle de 10 humanitære (10H) organisasjonene får beholde en fast årlig prosentdel basert på det

tilskuddet de mottok i 2015. Andre organisasjoner kan søke i samsvar med fastsatte kriterier. Hensikten er å finne

løsninger som skaper rom for flere i andelen av spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner samtidig som disse 10 sikres forutsigbarhet. Mange av de nye formålene som kom inn i

spilleoverskuddet gjennom overgangsordningen mottar nå mer støtte fra spilleoverskuddet enn flere av

organisasjonene i 10H. Den søkbare andelen av potten de siste årene er ikke brukt opp, da søknadsmassen visstnok

ikke har vært stor nok. Dette taler etter vår mening for at det fortsatt kan gis forutsigbarhet for de 10H, samtidig

som de som ønsker det og fyller kriteriene, kan komme inn i ordningen og motta spillemidler. At den faste andelen

som tilfaller 10H låses på 2015-nivå tilsier også at det er den søkbare potten for nye organisasjoner som vil få

økningen i tippemidler fremover, og at andelen som tilfaler 10H i realiteten går ned over tid. Både

Helsedepartementet og Utenriksdepartementet anbefalte innføring av modell 2, av hensyn til de viktige

samfunnsnyttige humanitære oppgaver 10H i dag står for, noe som er muliggjort nettopp av langsiktighet i tilskudd.

Det var ikke godtgjort at det å frata de sju organisasjonene deres faste andel automatisk fører til at det frigis mer

midler til øvrige organisasjoner. Etter en helhetsvurdering falt KrF ned på at modell 2 er å foretrekke fremfor

regjeringens valgte modell 1, da den kombinerer forutsigbarhet for de største, samt slipper flere nye inn i

ordningen.

KrF fremmet en rekke forslag i saken (se oversikt under) og voterte i tillegg for dette forslaget fra Venstre:

Stortinget ber regjeringen vurdere å endre vilkårene for tildeling av økonomisk støtte til idrettsorganisasjoner

slik at de hindrer eller motvirker markedsføring av uregulerte spillaktører i det norske markedet, herunder vurdere

å stille som vilkår at eksklusive rettigheter til formidling av idrettsarrangementer i Norge ikke skal kunne utnyttes

av aktører som også tilbyr eller markedsfører uregulerte spill.

Meldingen ble besluttet vedlagt protokollen. Flertallets merknader og vedtak vil være førende for regjeringens

videre arbeid med saken. Stortinget vedtok dessuten fem anmodninger til regjeringen, tre av dem etter KrFs

initiativ, som henholdsvis gikk ut på å be regjeringen


98

- sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner til 10 millioner kroner (KrF)

- kartlegge tilbudet til spillavhengige (KrF)

- evaluere effekten av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett (KrF)

- foreta en bred og ekstern evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis

- vurdere å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett.

Oversikt over forslagene vi fremmet i saken:

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber regjeringen sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til

samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner til 10 millioner kroner.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Stortinget ber regjeringen etablere blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper.

Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om

transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.

Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner

til uregulerte spillselskap.

Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å samle dagens lovlige pengespillaktører i ett selskap.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av spillerkort og registrering knyttet til alle digitale spill.

Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler, om

nødvendig gjennom bruk av omgåelsesprosedyren i AMT-direktivet.

Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge straffegebyr ved brudd på

forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant

annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til brudd

på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.

Stortinget ber regjeringen beholde 30-sekundersregelen for bingospill uendret.


Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av spillselskaper.

Stortinget ber regjeringen definere kravet om «landsdekkende med frivillig innsats» for å kunne søke midler fra

Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner slik: en landsdekkende organisasjon

har tellende region/lokallag eller tellende medlemmer med bostedsadresse i minst fem fylker.

Stortinget ber regjeringen ved fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner legge hele organisasjonens totale kostnader til grunn for beregningen.

Stortinget ber regjeringen sikre at det ved fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og

humanitære organisasjoner legges til grunn en vid forståelse av begrepet «samfunnsnyttig» og at begrepet

«andreorientert» som avgrensningskriterium anvendes med en vid fortolkning.

Stortinget ber regjeringen gjøre kategoriene i registret mer finmasket ved anvendelse av kriterium b. Registrert

i Frivillighetsregistret under visse kategorier.

99

Stortinget ber regjeringen innføre modell 2 for fordeling av tippemidler til de samfunnsnyttige humanitære

organisasjonene.

Stortinget ber regjeringen kartlegge tilbudet til spillavhengige og fremme forslag til tiltak som bedre ivaretar

spillavhengige der mangler avdekkes.

Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill

via internett.


NÆRINGSPOLITIKK 2016

Statsbudsjettet

Regjeringens hovedprioriteringer på næringspolitikk i budsjettforslaget for Næring og Fiskeridepartementet var:

– gründerskap og miljøteknologi

– næringsrettet forskning

– Brønnøysundregistrene

Statsbudsjettet var preget av den økende arbeidsledigheten som et resultat av den reduserte aktiviteten i

oljesektoren. Regjeringens tiltakspakke prioriterte tiltak som skulle fremme arbeid, aktivitet og omstilling, blant

annet gjennom en ekstraordinær tiltakspakke for 2016 for økt sysselsetting. Regjeringen foreslo også økte

bevilgninger til forskning og innovasjon for å stimulere til omstilling i norsk næringsliv. Regjeringen ville

stimulere til økt gründerskap i næringslivet gjennom midler til blant annet Innovasjon Norges

etablerertilskuddsordning, presåkornfond og nettverks- og klyngeaktiviteter mot gründere. Regjeringen foreslo

økte bevilgninger til Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge for å bidra til det grønne skiftet. Regjeringen

prioriterte næringsrettet forskning for å stimulere til økt forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Bevilgningen til Norges forskningsråds programmer Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Forny2020 ble økt.

Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor, foreslo Regjeringen å starte arbeidet

med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det ble foreslått 205 mill. kroner til oppstart av dette i

2016. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2021 og har en kostnadsramme på om lag 1 180 mill. kroner.

I KrFs alternative budsjett ble det foreslått en styrkning av vrakpantordningene for skip som ble foreslått i

budsjettet, da potensialet er større enn det som regjeringenes forslag la opp til. Videre ble det foreslått opprettelse

av et nytt landsdekkende såkornfond med base i Agder/Telemark. Det ble også foreslått 20 mill. til Mechatronic

Innovation Lab og 3 mill. til Prosjekt for verdiskaping, bærekraft og omstilling som skulle kartlegger

eksisterende teknologi innen bioøkonomi som kan spille en rolle i det grønne skiftet i Norge.

Følgende endringer ble foreslått i KrFs alternative budsjett:

Styrke vrakpantordningen for skip 12 mill.

Såkornfond Agder/Telemark. 150 mill.

Prosjekt for verdiskaping, bærekraft og omstilling 3 mill.

Mechatronic Innovation Lab 20 mill.

I forbindelse med budsjettforliket fikk venstre og KrF gjennomslag for følgende endringer på budsjettforslaget:

Mechatronic Innovation Lab 20 mill.

Næringsrettet forskning 40 mill.

Såkornfond lokalisert i Agder/Telemark

(Avsetning+Risikoavlastning+Egenkapital)

194,625 mill.

SIVA. Inkubator- og innovasjonsprogram 20 mill.

Atomavfall, Kjeller 10 mill.


100

Innovasjon Norge, miljøteknologiordning 40 mill.

Innovasjon Norge

Regjeringen la frem forslag om endring i lov om Innovasjon Norge i Prop. 89 L (2014–2015). Hensikten med

endringene var å skape bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av

Innovasjon Norge som organisasjon. Endringene foreslått var at eierskapet til Innovasjon Norge ble endret fra

delt eierskap mellom staten (51 prosent) og Fylkeskommunen (49 prosent), til 100 prosent statlig eierskap.

Samtidig skulle lovfestingen av regionale styrer oppheves og oppgavene til de regionale styrene overføres til

hovedstyret og minsteantallet for eieroppnevnte styremedlemmer nedjusteres til fem. KrF støttet ikke endringene

i eierskapet og en samlet komite støttet at eierskapet beholdes uendret. KrF støttet opphevingen av lovfesting av

regionale styrer da ordningen i liten grad hadde vist seg å være hensiktsmessig. De regionale styrene hadde få og

små fullmakter, og mange saker måtte uansett til hovedstyret for behandling. En målsetning med denne

endringen er redusert behandlingstid og gi rom for større spesialisering på Innovasjon Norges regionskontorer.

Det understrekes at det er lovfestingen av regionale styrer som oppheves og ikke Innovasjon Norge står fritt til å

opprettholde regionale styrer der det eventuelt vurderes som hensiktsmessig. KrF dannet flertall med H, FrP og

V i på dette spørsmålet. KrF mener at det er viktig at den regionale innflytelsen på valg til hovedstyret som et

minimum bør være som i dag og støttet at regjeringen fikk i oppgave å sikre en ordning for valg av styret som gir

fylkeskommunene reell og forholdsmessig innflytelse over sammensetning av hovedstyret. KrF støttet også en

utvidelse av minsteantallet i hovedstyret til Innovasjon Norge til minst 9 styremedlemmer. En samlet komite

støttet utvidelsen av minsteantallet. Saken ble sendt tilbake til regjeringen med den bestillingen.



Regjeringen fulgte opp Stortingets anmodning i Prop. 66 L (2015–2016) og endringene ble vedtatt av Stortinget

våren 2016.



Panama papirs.

De lekkede dokumentene kjent som «Panama papirs» våren 2016 avslørte at DNB hadde bidratt opprettelse av

postkasseselskaper i skatteparadiser som kunne brukes for skatteunndragelser. DNB er deleid av den norske stat

og i lys av alvoret i saken, samt tidligere anklager om korrupsjon mot andre deleide selskaper, å fremme en

interpellasjon til næringsministere om statsråden mener at virkemidlene er tilstrekkelige, og har hun de verktøy

som skal til for å sikre ansvarlig statlig eierskapsforvalting. Interpellasjonen ble gjennomført 19.05.2016 og

interpellasjonsdebatten er referert i referatet fra dagen:



Live skriver

Representantforslag om kompetanseFUNN- ordning

KrF fremmet våren 2016 forslag om opprettelse av en kompetanseFUNN-ordning etter modell av skatteFUNN-

ordningen. En kompetanseFUNN-ordningen skulle gi bedrifter skatteincentiver for å jobbe for

kompetanseutvikling i bedriften og belønner bedrifter som jobber for kompetanseutvikling blant sine ansatte.

SkatteFUNN-ordningen gir bedrifter skattefradrag for FOU aktivitet opptil et gitt omfang og timesats. En

kompetanseFUNN-ordning er ment å bygge på samme modell, men retter seg mot kompetanseutviklingstiltak.

Kompetanse og innovasjon henger tett sammen. Kompetanse gir evnen til å se nye muligheter og gir evnen til




101

utvikle ideene til et produkt. Kompetanseutvikling i virksomheter gir grunnlag for nye arbeidsplasser og vekst,

samtidig som det er med å skape tryggere arbeidsplasser. Det er i tider med nedgang og svakere inntjening at

behovet er størst for investering i kompetanse, men samtidig da kompetansebygging er vanskeligst å prioritere

innenfor budsjettrammene. En incentivordning for investering i kunnskap vil være en viktig stimulus for

virksomheter som ønsker å satse på kunnskap og utvikling, spesielt når det er utfordrende tider i næringslivet.

Forslaget ble behandlet i finanskomiteen og fikk ikke tilslutning fra andre partier.



Landbrukspolitikk

Statsbudsjettet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks-

og matdepartementet var:

– økt matproduksjon

– klimatiltak i skogbruket

– innsats mot antibiotikaresistente bakterier

Bevilgninger som følger av jordbruksavtalen utgjør en betydelig del av budsjettet og vedtas i forbindelse med

jordbruksforhandlingene på våren. Budsjettet er derfor preget av dette. Utover dette foreslo regjeringen en økt

bevilgning på 33 mill. kroner til økt skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling. Regjeringen la også

opp til en økt innsats mot utvikling av antibiotikaresistente bakterier og videreførte pilotprosjektet med dyrepoliti

i Sør-Trøndelag. Regjeringen foreslo også å avvikle bevilgningen til trebasert innovasjonsprogram.

Regjeringen foreslo videre en skatteskjerpelse ved salg av landbrukseiendommer innen familien som KrF tidlig

markerte sin motstand mot. KrF fikk gjennomslag for reversering av denne skatteskjerpelsen i budsjettforliket.

KrF foreslo i sitt alternative budsjett å opprettholde tilskuddet til trebasert innovasjonsprogram og styrke

skogsatsingen med tilskudd til tømmerkaier. Videre foreslo KrF en betydelig økning i kompensasjonssatsene i

forbindelse med sanering tilknyttet til MRSA.

Totalt sett foreslo KrF i sitt alternative budsjett følgende endringer innen Landbruks- og matdepartementets

budsjett:

Trebasert innovasjon 19,5 mill.

Økt tilskudd til bygging av tømmerkaier 25 mill.

MRSA kompensasjon 25 mill.

Tilskudd til Nettverk for GMO-fri mat 1,5 mill.

Tilskudd til matsentralen i Oslo 0,3 mill.

Gå imot regjeringens forslag om skatteskjerpelse ved salg av

landbrukseiendommer i familien.

50 mill.

I tilleggsproposisjonen til budsjettet grunnet høyere asylankomster foreslo regjeringen et kutt i støtte til

organisasjoner på 5 mill. KrF stilte seg negativ til dette og denne reverseringen kom i tillegg til endringene i

alternativt budsjett.

I forbindelse med budsjettforliket fikk Venstre og KrF gjennomslag for følgende endringer:

Støtte til dyrevernorganisasjoner (NOAH 500.000,

Dyrevernalliansen 100.000)

0,6 mill.

Støtte til organisasjoner, LMD (reversering av kutt) 5 mill.

Støtte til hestesenter 1,5 mill.

Tilskudd til tømmerkaier langs kysten 22,5 mill.

Tilskudd til trebaserte innovasjonsprogrammer 19,5 mill.


102

Dyrepoliti, 1 ny enhet i Rogaland 1 mill.

Skattelette ved salg av landbrukseiendom innad i familien 65 mill.

Jordbruksoppgjøret

Jordbrukets krav til årets forhandlinger var en gjennomsnittlig ne tto inntektsøkning på 20 800 kroner per årsverk.

Inntektskravet var baset på lik kronemessig inntektsvekst som resten av samfunnet, inndekning av

kostnadsveksten på driftskostnader, kapitalslit og leasing og rente på lånt kapital fra 2016 til 2017, i tillegg til en

heving av inntektsnivået på 8 100 kroner per årsverk for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper og

stimulere til rekruttering. Med de forutsetninger som var lagt til grunn, hadde kravet en ramme på 860 mill.

kroner. Kravet var finansiert med 193 mill. kroner i økte målpriser, en økning i bevilgningene på 577 mill.

kroner, 56 mill. kroner i ledige midler på avtalen og 34 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget. Jordbruket

la vekt på at inntektsgapet til andre grupper må reduseres og at budsjettmidler må økes og målrettes mot små og

mellomstore bruk gjennom styrking av strukturen i flere av tilskuddene. Videre la jordbruket vekt på at

kornøkonomien måtte styrkes, storfekjøttproduksjonen økes og at landbruket må settes i bedre stand både til å

redusere klimautslipp fra matproduksjonen, tilpasse matproduksjonen til en ny klimavirkelighet og øke

karbonbindingen. Samtidig må markedsmulighetene sikres og utnyttes.

Statens forhandlingsutvalg la fram tilbud om en inntektsvekst på 1 1/2 prosent fra 2016, etter en inntektsvekst på

15,2 prosent fra 2014 til 2016. Prognosen for andre grupper i samme periode er 2 1/2 prosent per år ifølge SSB.

Med prognosene som var lagt til grunn for produktivitetsvekst og prisutvikling på områder utenfor avtalen,

hadde tilbudet en ramme på 90 mill. kroner. Det ble foreslått målprisøkninger tilsvarende 125 mill. kroner,

reduksjon i bevilgningen på 70 mill. kroner, 56 mill. kroner i ledige midler på avtalen og 21 mill. kroner i

redusert verdi i jordbruksfradraget. Statens tilbud prioriterte økt produksjon der det er markedsmuligheter, økt

kvalitet, bedre utnyttelse av norske gras- og utmarksressurser gjennom økt tilskudd for korn og redusert insentiv

til å produsere gras i kornområdene og økt satsing på investeringstiltak for å møte behovet for investeringer i

driftsapparat og jord. I tillegg prioriterte tilbudet klimaområdet innen forskning, utredning og rådgivning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene og avtale ble inngått mellom staten og Norges Bondelag.

Avtalepartene prioriterer økt produksjon der det er markedsmuligheter, økt kvalitet, å utnytte norske gras- og

utmarksressurser bedre og å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Det er videre et

betydelig behov for investeringer i driftsapparatet og i jord. I melkeproduksjonen er det bl.a. et stort

investeringsbehov for å møte kravet om løsdrift for alle kyr fra 2024 og 2034. Løsdriftskravet påvirker

investeringsbehovet og mulighetene for å utnytte allerede investert kapital i jordbruket, og særlig for små og

mellomstore bruk. Som en konsekvens av dette tok Landbruks- og matdepartementet initiativ til en endring av

forskrift om hold av storfe, slik at kravet om løsdrift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyrrom som var i

bruk til storfe da løsdriftskravet for nye husdyrrom ble innført 22. april 2004, og som har vært i

sammenhengende bruk siden. Dette utgjør et premiss for avtalen.

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av

rammen for avtalen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt

arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper. Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i

brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 420 mill. kroner.

Prognosert kostnadsvekst blir 610 mill. kroner. Årets totalkalkyle viser at jordbrukets inntekter er budsjettert å

øke med 2,5 prosentpoeng mer enn det som ble lagt til grunn for fjorårets avtale for perioden 2014 til 2016.

Samtidig er det en del av avtalen at jordbruket skal ha mulighet for en viss nivåheving, ut over lik prosentvis

vekst. På dette grunnlaget har avtalen en ramme på 350 mill. kroner. Rammen legger grunnlag for en

inntektsøkning per årsverk på 3,1 prosent fra 2016, tilsvarende 10 700 kroner per årsverk. Forutsatt at

prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2016 øke med vel 1 prosent i 2016 og ytterligere knapt 2 prosent i

2017.

Avtalen prioriterer videre å stimulere til økt beiting og utnytting av utmarksressursene, økt verdiskaping og

kvalitet i produksjonen av storfekjøtt, og å jevne ut inntektsmulighetene mellom større og mindre bruk noe. I

tillegg gir avtalen redusert stimulans til å legge om til grasbasert produksjon i de typiske kornområdene ved å

øke kornprisen, øke arealtilskuddet til korn og redusere tilskuddet til grasproduksjon.

KrF mener dette var en god avtale hvor inntektsveksten på 10700 kr pr årsverk er 5900 kr pr årsverk bedre enn

statens tilbud. KrF mener også avtalen har god profil og at den er i tråd med flertallsmerknadene fra 2014 og

103

2015 gjennom å bruke budsjettmidler til å styre økonomien i små og mellomstore bruk. Dette gjøres blant annet

ved å øke driftstøtten til melkebruk med 8000 kr, øke dyretilskuddet til de 16 første kyrene, for sau opp til 100

dyr, i tillegg økes tilskuddet til ammeku opp til 40 kyr. Det legges også opp til at markedet skal brukes der det er

rom for det, spesielt på korn og storfe. Norge har pr i dag underdekning i markedet for storfe og korn, særlig

matkorn som er navet i selvforsyningsgraden.

Avtalen fikk tilslutning fra en samlet komite, minus SV.



Reindriftsavtalen

Norske Reindriftsamers Landsforbunds (NRL) krav til årets forhandlinger hadde en økonomisk ramme på

141,65 mill. kroner, en økning på 28,65 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 113 mill. kroner. I sitt krav

viste NRL til en rekke tiltak som de mener er viktige å få gjennomført for å kunne oppnå målene om en

økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. NRL fremmet følgende prioriteringsliste i sitt krav:

– Bedre sikring av reindriftens arealer.

– Økning av inntekter til reindriftsnæringen.

– Sikre stabile og forutsigbare markedsordninger.

– Bedre rammevilkårene for reinbeitedistriktene.

– Sikre finansieringen av «Protect Sápmi».

I henhold til hovedavtalen har NRL anledning til å ta opp saker som ikke er en del av avtaleforhandlingene. Til

årets forhandlinger var dette krav knyttet til endring av reindriftsloven, SRU II, tap av rein til rovvilt, fastsetting

av rettighetsgrenser innenfor vinterbeiteområdene Finnmark, absolutte kriterier for fastsetting av reintall for

distrikt og siidaer, reinpåkjørsler på jernbane, tollfritak på reinfôr, håndtering av slakteavfall, kunnskapsgrunnlag

ved inngrep i reinbeiteområder, reintallstilpasning, eiendomsskatt for infrastruktur og eiendom i reindriften, samt

skatter og avgifter i reindriften.

Statens tilbud hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2016/2017 på 111,5 mill. kroner, en reduksjon

på 1,5 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2016. Staten påpekte i sitt tilbud at

reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger og ut fra den situasjon man står overfor i

næringen. Videre ble det påpekt at det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en

rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse la tilbudet opp

til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. I tilbudet ble det orientert om at

finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige fordi norsk-svensk

reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil som tidligere år bli løst på utsiden av reindriftsavtalen.

Reindriftsfradraget gir mulighet til fradrag i alminnelig inntekt for skattytere med positiv næringsinntekt fra

reindriften. Hensikten er å legge til rette for økt produksjon og verdiskaping i næringen. Siden 2009 har

reindriftsfradraget fulgt økningen av jordbruksfradraget. Staten påpekte i tilbudet at den økonomiske rammen

som ble lagt fram, må sees i sammenheng med reindriftsfradraget.

Forhandlingene ble sluttført den 16. februar 2016. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i

alt 114,5 mill. kroner. Reindriftsavtalen 2016/2017 sitt hovedmål er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell

markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig

perspektiv. I tråd med regjeringsplattformen er det lagt opp til en prioritering av tiltak som støtter opp om

økologisk bærekraft. Avtalen prioriterer særlig tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Det

legges til rette i alle ledd for å nå de reindriftspolitiske målene. Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom

en betydelig økning av kalveslaktetilskuddet, og en videreføring av produksjonspremien. Over reindriftsavtalen

2016/2017 stimuleres det også til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindrifts-

samisk kultur og levesett. Prosjektet med å få utviklet en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i

reindriften videreføres. Samlet sett gir den fremforhandlede avtalen grunnlag for økt inntjening gjennom økt

slakteuttak og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig underbygger den fremforhandlede avtalen

vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som

hovedvirksomhet. Avtalen gir grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening hos den enkelte reineier, noe

som også er av stor betydning for ivaretakelse og utvikling av den reindriftsamiske kulturen. I tillegg til selve

avtalen vises det i sluttprotokollen


104

til at det er bevilget 2,5 mill. kroner til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2016. Det

er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2016/2017 fastsettes etter de samme

prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.

En samlet komite stilte seg bak den inngåtte avtalen.



Nasjonal jordvernstrategi

Regjeringene fremmet forslag om nasjonal jordvernstrategi i forbindelse med jordbruksavtalen for 2015, etter

bestilling fra Stortinget. En samlet næringskomite støttet å styrke regjeringens omdisponeringsmål fra under

6000 dekar årlig, til under 4000 dekar årlig og fremme et sett med bestillinger til regjeringen for positive

virkemidler for kommunen for å styrke jordvernet:

a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere

å unngå utbygging av dyrka mark

b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til

ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark

c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern

d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme

tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016

e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven

f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og

dyrkbar jord for utbygging

g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka

faktisk er bygd ned

h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen.



Konsesjonsloven og priskontroll

Regjeringen foreslo i Prop. 124 L (2013–2014) å oppheve paragrafen i konsesjonsloven som er lovhjemmelen

for det som omtales i dagligtale som priskontrollen på landbrukseiendommer. Priskontrollen har den funksjonen

at det regulerer prisfastsettelsen på landbrukseiendommer og sikrer kjøpere av eiendommen en pris som gjør det

økonomisk mulig å drive eiendommen for landbruksformål. Behandlingen av saken har vært utsatt gjentatte

ganger og komiteen avgav innstilling våren 2016.

KrF støttet ikke opphevelse av priskontrollen og mener denne fortsatt er viktig for landbrukssektoren i Norge.

Samtidig er det viktig at for rekruteringen til landbruket at det både er mulig å få kjøpt landbrukseiendommer og

at prisen ikke er høyere enn det er mulig å drive eiendommen. Denne balansen gjør at det er nødvendig å justere

priskontrollen i tråd med kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig, noe som har vært gjort flere ganger siden

priskontrollen ble innført. KrFs posisjon i behandlingen var at selgere av landbrukseiendommer bør ha mulighet

til å få en pris tilsvarende gjennomsnittlig kostnad for nybygde eneboliger i Norge uten å komme under

priskontroll. I tilfeller hvor eier ikke kan få igjen tilstrekkelig ved salg til å kjøpe seg ny bolig, vil det i mange

tilfeller være mange som ikke vil være villig til å selge og heller beholde eiendommen for boligformål, selv om

driften er avsluttet. KrF støttet derfor en økning grensen for priskontroll og dannet flertall med V og

regjeringspartiene.

Utviklingen i landbruket de siste 50 årene har gått mot større enheter og betydelig leiejordandel. Dette er en

utvikling som har foregått av landbruket selv, uavhengig av regjeringskonstellasjoner. Kravet til fornying og

investeringer er større enn noen gang. Driftsgrunnlaget må derfor være tilsvarende. KrF gikk derfor sammen med

V og regjeringspartiene om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve

konsesjonslovens virkeområde fra 25 dekar til 35 dekar.



105

Leiejordsandelen blant norske landbruksbedrifter ligger i dag på ca. 44 prosent. Det er ulike vurderinger som

ligger bak hver enkeltes vurdering av om leie eller kjøp av tilleggsjord er den beste løsningen, men KrF mener

den store økningen i leiejord gjør at det bør gjøres enklere å kjøpe leiejord for landbruksformål. KrF støttet

derfor å be regjeringene komme tilbake med forslag på hvordan dette kan gjøres. Det er en forenkling som legger

til rette for at en bonde kan kjøpe tilleggsjord fra naboen uten at dette skal kreve konsesjonssøknad. Fremmet

forslag om å be regjeringen legger fram forslag som forenkler erverv av tilleggsjord, når avstandene mellom

eiendommene er små og når erverver oppfyller visse krav til bruk. KrF fikk ikke flertall for dette forslaget. KrFs

posisjon er at om et slikt forslag skulle bli fremmet fra regjeringen vil konsekvensen bli vurdert før partiet tar

stilling til om endringene skal støttes.

V og regjeringspartiene fremmet et likelydende forslag som også inkluderte skogeiendommer. KrF støttet ikke

dette forslaget.

Skognæringen opptrer i et annet internasjonalt marked som skiller seg klart fra det landbrukssektoren gjør.

Samtidig er skogeiendommer regulert på samme måte som landbrukseiendommer. KrF er opptatt av at

skognæringen skal ha riktige rammer for nødvendig restrukturering og støttet sammen med venstre og

regjeringspartiene at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konsekvensene av å unnta rene

skogeiendommer for priskontroll. KrF vil så vurdere disse konsekvensene før partier bestemmer seg om dette er

riktige endringer å gjøre.

KrF mener imidlertid at kombinerte eiendommer ikke bør unntas. Dette fordi knytningen mot landbruket er for

sterkt gjennom blant annet beiteressurser i skog og mark. KrF støttet derfor ikke venstre og regjeringspartiene

som dannet flertall på dette forslaget.



Nasjonal strategi for bier og pollinering

KrF fremmet i Dokument 8:6 S (2015–2016) forslag om en nasjonal strategi for bier og pollinering. Gjennom

flere år har det blitt ropt varsku om situasjonen for pollinerende insekter, med særlig bekymring for tilbakegang i

bestanden av humler og andre villbiearter. Mye av årsaken til nedgangen i pollinerende insekter er endrede

driftsformer i landbruket. Dette er nok utilsiktede virkninger av overgangen til moderne, rasjonelt landbruk, men

det er like fullt en utvikling det må gripes systematisk fatt i for å få snudd. Insektene er avhengig av landbruket,

like mye som landbruket er avhengig av insektene. Det har blitt gjennomført ulike positive tiltak rundt om i

landet, men det er behov for en nasjonal og systematisk dugnad for villbiene. Dersom Norge ikke tar omfattende

grep for å stanse svekkingen i bestanden av pollinerende insekter, vil dette etter forslagsstillernes mening gå

sterkt ut over landets artsmangfold og matproduksjon. Omkring 1/3 av matproduksjonen og 70 prosent av

landbruksvekster er avhengig av pollinerende insekter, og derfor vil det få svært alvorlige konsekvenser dersom

man ikke klarer å stanse nedgangen i bestanden av slike insekter.

Forslaget fikk flertall med støtte fra opposisjonspartiene og regjeringen har varslet at strategien vil bli utarbeidet

i 2017



Ulv

Stortinget behandlet våren 2016 Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone.

Meldingen ble behandlet i Energi og miljøkomiteen og Næringskomiteen kom med en uttalelse til innstilingen.

Se kapitel om ulv under miljøpolitikk for KrFs posisjoner under behandlingen.






106

Endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel)

Regjeringen fremmet i Prop. 93 L (2015–2016) forslag om endringer i reindriftsloven Lovforslaget innebærer en

ny bestemmelse i reindriftsloven. Denne bestemmelsen gir fylkesmannen hjemmel til å fastsette et øvre reintall

per siidaandel når særlige grunner foreligger, men med adgang for to eller flere siidaandeler til å bli enige om en

annen reintallsfordeling innenfor den rammen som følger av fylkesmannens vedtak.

KrF støttet lovendringen med begrunnelse i at det er viktig å opprettholde grunnlaget for en økologisk

bærekraftig reindrift.

Det har vært en både tidkrevende og konfliktfylt prosess å utarbeide

bruksregler for de enkelte distrikter etter at dette ble vedtatt i reindriftsloven av 2007. I mange distrikter har det

lyktes med å ta reintallet ned til vedtatt økologisk bærekraftig nivå og det er nå viktig å klare å opprettholde dette

grunnlaget. Det er derfor viktig å hindre

en ny uønsket økning i reintallet, og lovendringen gir fylkesmannen en mulighet til å gjøre inngripen om

nødvendig. Samtidig har man den nødvendige åpning også etter en slik inngripen for at de enkelte siidaandeler

innbyrdes kan bli enige om et annet reintall. Dette ivaretar selvbestemmelsesprinsippet i reindriftsloven.

En samlet komite, minus SV, støttet lovendringen.



Fiskeripolitikk

Statsbudsjettet

Regjeringens hovedsatsing i statsbudsjettet for 2016 var å øke bevilgningene til marin forskning med bortimot

70 mill. kroner, delvis finansieres av økt fiskeriforskningsavgift. Satsingen fulgte opp marin masterplan for

forskning og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. I tillegg foreslo

regjeringen å avsette 100 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av forskningsfartøy som disponeres av

Havforskningsinstituttet. Dette var et ledd i regjeringens ekstraordinære tiltakspakke i 2016 for økt sysselsetting.

KrFs endringer på fiskerifeltet baserte seg på bærekraft i havbruksnæringene gjennom økt forskning på lakselus

og kontroll med rømming, fortsatt diversifisert fiskeflåte gjennom tilskudd til kommunale fiskerihavner og økt

verdiskaping gjennom gode forvaltning ved økte forskningsmidler til bestandsforskning.

KrF foreslo i sitt alternative budsjett følgende endringer innen fiskerifeltet:

Videreføring av Sett Sjøbein 2,5 mill.

Kommunale fiskerihavner 40 mill.

Forskning på lakselus 10 mill.

Bestandsforsking 15 mill.

Tilskudd til økte kontroller av oppdrettsanlegg 10 mill.

I forbindelse med budsjettforliket fikk venstre og KrF gjennomslag for følgende endringer:

Sett Sjøbein 2,5 mill.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene (føringstilskudd) 10 mill.

Bestandsforskning,Havforskningsinstituttet 10 mill.

Tilskudd til forskning på lakselus 10 mill.

Fiskeridirektoratet, kontroll lakselus 7,5 mill.

Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network 0,8 mill.

Økt tilskudd til mattilsynet for kontroller av oppdrettsanlegg 10 mill.

Tilskudd til kommunale fiskerihavner 40 mill.

En konkurransekraftig sjømatindustri

Stortinget behandlet Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri våren 2016.

Stortingsmeldingen var en oppfølging av NOU 2014:16 Utredning av sjømatindustriens rammevilkår.


107

For KrF var det viktig at resultatet fra behandlingen av meldingen endte ut i løsninger som er gode for både

næringen og befolkningen langs kysten. Lønnsomheten til havs har lenge vært god, mens det er utfordringer i

deler av foredlingsindustrien. KrF mener at foredlingsindustrien har en fremtid i Norge, men det krever et enda

sterkere fokus på kvalitet og innovasjon gjennom hele prosessen fra fisken fanges til den ligger i fiskedisken.

KrF ønsket derfor løsninger som gir nødvendig fleksibilitet til å skape innovasjon og lønnsomhet, og gjennom

dette økt verdiskapning, sysselsetting og trygge helårsarbeidsplasser. Det var også viktig for KrF å få bedre

utnyttelse av råstoffet og legge til rette for at nye næringer kan skapes gjennom utnyttelse av restråstoffet. Andre

viktige momenter for KrF var rekrutteringstiltak og mer forskning, spesielt rettet mot bestands- og

flerbestandsforsking.

Regjeringene foreslo i meldingen flere endringer inne pliktsystemet. Dette innebar regionalisering av

leveringsplikten, opphevelse av bearbeidingsplikten og nedsettelse av en kommisjon som skulle se på

aktivitetsplikten. KrFs syn var at endringer i pliktsystemet er et teknisk krevende med tunge juridiske-,

næringsmessige-, og distriktshensyn og det grunnlagsmaterialet som lå til grunn ikke var tilstrekkelig. KrF

ønsket at et ekspertutvalg som skulle se på alle pliktene under ett, og vurdere den økonomiske, juridiske og

samfunnsmessige konsekvensene av videreføring, endring og oppheving av pliktsystemet, samt komme med en

anbefaling innen utgangen av 2016. Dette forslaget fikk støtte fra en samlet komite og resultatet av dette arbeidet

er ventet høsten 2016.

Andre viktige vedtak som KrF støttet inkluderer en opptrappingsplan

for norsk bestands- og ressursforskning, utarbeidelse av en strategi

for bruk av alt restråstoff/biprodukt og incentivordning for ilandføring av hele fisken, samt be regjeringen utrede

muligheten for, og konsekvensene av, å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på

annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene. KrF støtter også å be regjeringen opprette en ekspertgruppe

for å se på prisfastsettelsen i førstehåndsomsetningen for fisk innenfor dagens fiskesalgslov, som skal gi råd og

veiledning til partene.




108

NÆRINGSPOLITIKK 2017

Statsbudsjett 2017

I KrFs alternative budsjett for 2017 var KrFs hovedprioriteringer på næringsfeltet et eget bioøkonomifond som

skal stimulere til næringsutvikling, reversering av regjeringens forslag om fjerning av skattefritak for

bygdeutviklingsmidlene og åpning av jordbruksfradraget for AS, og ulike klimatiltak innenfor landbruket. Under

følger nærmere informasjon om de ulike forslagene i KrFs alternativt budsjett for 2017.

Bærekraftig vekst i fiskeri og havbruk

KrF mener at det må satses mer på forskning innen fiskeri og havbruk. Økt forståelse for næringskjedene

i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene. KrF foreslo en styrking av

bestandsforskningen i regi av Havforskningsinstituttet med 10 mill. kroner.

Økt satsing på bioøkonomi

Bioøkonomi vil bli en viktig brikke i fremtidens næringsliv. Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk

og skog og stort potensiale i å øke verdiskapningen basert på disse fornybare ressursene. Skal vi ta ut potensiale i

disse mulighetene er det behov for en sterkere satsning på bioøkonomien. KrF forslo derfor å opprette et nytt

program for bioøkonomi som skal bidra til næringsutvikling under Innovasjon Norge på 150 mill. kroner.

KrF foreslo også:

- 13,5 mill. kroner utover regjeringens ramme til forskningsprogrammet ENERGIX som forsker på

bioøkonomi.

- Opprettholde Trebasert Innovasjonsprogram som regjeringen for tredje år på rad foreslo å avvikle.

Flaskehalsprogammet

Norge har store skogressurser som kan bidra til økt verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene. En av de største

utfordringene er effektiv transport. Dette skyldes blant annet dårlige skogsbilveier og behov for flere tømmerkaier.

KrF foreslo derfor et flaskehalsprogram over fem år for å effektivisere tømmertransporten og starter med 30 mill.

kroner i 2017 utover regjeringens forslag.

Ja til fortsatt direkteinvesteringer i Investinor

KrF mener at Investinor spiller en viktig rolle i utvikling av bedrifter i tidlige faser, særlig innenfor venture.

Investinor har de senere årene stått for en tredjedel av all venturekapital investert i norske selskaper. Regjeringens

forslag om å lukke Investinors mulighet til å gjøre aktive direkteinvesteringer vil bety nedlegging av en stor del av

investeringsaktiviteten til selskapet har i dag. Dette vil få store konsekvenser og KrF vil ikke støtte denne

endringen.

Matsentral

Matsentralene spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge matsvinn og sikre at spiselig mat som ikke kan

selges ikke kastes, men heller kan mette mager som trenger den. KrF mener initiativet som er tatt i samarbeid

mellom frivillige organisasjoner og bransjen om matsentralen i Oslo er viktig og godt, og mener at staten bør støtte

dette arbeidet slik at driften kan fortsette å være forutsigbar. KrF foreslo derfor 1 mill. kroner til Matsentralen i

Oslo.

Klimatiltak innenfor landbruket

- Opprette en ordning for klimarådgivning på enkelt gårder, styrt av Bondelaget 15 mill. kroner

- Forskning på fôr 10 mill. kroner

- Forskning gjødsling 10 mill. kroner

- Planteforedling 10 mill. kroner

- Doble satsen til drenering fra 1000 til 2000 kr per dekar70 mill. kroner

Andre satsninger i alternativt budsjett for 2017

- MRSA kompensasjon 20 mill. kroner

- Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved UIA 40 mill. kroner

109

- Laboratorium for undervannsteknologi, Lindesnes 1,5 mill. kroner

Resultat av forhandlingene

KrF fikk gjennomslag for

- bioøkonomiordning på 50 mill.kr og oppretholding av trebasert innovasjonsprogram innenfor denne

ordningen.

- 30 mill.kr til MIL Lab

- 1, 5 mill.kr til Laboratorium for undervannsteknologi, Lindesnes

- 20 mill.kr til opprettelse av ordning med klimarådgivning på gårdsnivå

- 2 mill.kr til bestandsforskning

Hele avtalen finner du her: http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2017/

Industrimeldingen

KrF fremmet i 2014 forslag om en egen industrimelding. Dette fikk flertall. Regjeringen leverte denne våren

2017 (Meld St 27 (2016-2017). Meldingen gav en god beskrivelse av norsk industri og ble godt mottatt i industrien.

Ap, SP og SV mente dette var for lite, for sent. KrFs holdning var at denne meldingen gav en god beskrivelse av

norsk industri og de utfordringer vi står ovenfor. Mange av tiltakene som ble vist til eller foreslått er tidligere

enighet mellom samarbeidspartiene.

KrF fremhevet viktigheten av at vi bygger industrivirksomhet og verdiskapning basert på norske ressurser, og

mener at det er stort potensial i å utnytte naturressursene våre. Industripolitikken må utformes slik at vi møter

morgendagens behov og gir norsk industri gode forutsetninger for å utvikle seg for fremtiden. For å oppnå dette

trengs det kompetent arbeidskraft for å legge til rette, i tillegg til at industrien må ha omstillingsevne i møte med

økt digitalisering og robotisering. Fremtidens industri må være nytenkende, nyskapende og smart i møte med nye

behov, teknologisk utvikling og konkurranse. Det må også legges til rette for mer samarbeid og

kunnskapsutveksling mellom ulike næringer.

Regjeringens fikk tilslutning til sine viktigste forslag, som var følgende:

- Etablering av testsentre/Katapult-ordningen

- Satsing på banebrytende teknologier

- Eksportstrategi

- Utvidelse av eksportgaranti

- Nedsette utvalg om tilgang på kapital

- Digital21-prosess

- Prosess21 (forum som skal gi innspill på hvordan vi kan redusere utslipp fra prosessindustrien)

- Toppindustrisenteret/Digital Norway

- Utvikle og styrke klyngene

Eiendomsskatt på verk og bruk

Eiendomsskatt på verk og bruk ble et viktig tema i behandlingen av industrimeldingen. Regjeringspartiene mener

denne skatten forhindrer utenlandske investeringer og skaper uforutsigbarhet for industrien.

KrF og resten av komiteen, med unntak av SV, stilte seg bak denne merknaden:

«Flertallet viser til at spørsmålet om eiendomsskatt på verk og bruk, særlig skatten knyttet til maskiner i

industrianlegg, har vært oppe til vurdering i flere omganger og fra ulike regjeringer. Det gjelder så vel

om det skal være eiendomsskatt på verk og bruk som omfanget av en slik skatt. Flertallet er klar over at

det kan være motstridende hensyn som gjør seg gjeldende med hensyn til slik skattlegging, og at det gjør

det krevende å finne løsninger som henholdsvis næringsliv og tilretteleggende kommuner vil være fullt ut

fornøyd med. Flertallet vil likevel peke på at det er nødvendig å se på gjeldende regelverk for hva som

skal omfattes av slik skattlegging og måten man kommer fram til grunnlaget for den eiendomsskatten som

eventuelt skal skrives ut. Uavhengig av prinsipielt utgangspunkt bør det søkes løsninger som gir bedre

forutsigbarhet for næringsaktørene enn i dag. Det vil både kommunene og næringslivet være tjent med.

Flertallet ber regjeringen i samarbeid med berørte parter se nærmere på tiltak som kan gi en mer

konsistent behandling og mer forutsigbarhet når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk.»

Her finner du mer om industrimeldingen: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-




110

Konkurransesituasjonen på norsk sokkel

KrF har helt siden fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2006/2007 uttrykt bekymring for hvilken posisjon

selskapet ville få, og hva dette ville gjøre med konkurransen. I 2016, etter at det over lengre tid hadde kommet

rapporter om at leverandørindustrien opplevde seg presset av Statoil, tok KrFs næringspolitiske talskvinne til orde

for at det var behov for å se på strengere regulering av Statoils innflytelse. KrF mente at konkurransetilsynet burde

se på dette. Hjemdal tok høsten 2016 initiativ til en interpellasjonsdebatt om situasjonen på sokkelen og Statoils

rolle som dominerende aktør. I denne tok hun til ordet for en gjennomgang av konkurransevilkårene for

leverandørindustrien. Det var bred enighet i debatten om at dette kunne være nødvendig.

Våren 2017 leverte KrF et representantforslag, Dok 8:128 (2916-2017), som foreslo nedsettelse av et offentlig

utvalg som skal foreta en gjennomgang av konkurransesituasjonen på norsk sokkel. Forslaget fikk raskt støtte fra

opposisjonen, og i svarbrevet til komiteen ble det også klart at statsråden støttet et slikt utvalg. En samlet komite

gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og

framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.»

Linker til mer om konkurransesituasjonen på norsk sokkel:

-Interpellasjonsdebatt:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-

201617-10-20?m=8

-Dokument 8:128 (2016-2017):


Reiselivsmeldingen

Norge har et fantastisk utgangspunkt for reiseliv, med en unik natur og et rikt mangfold av kulturminner.

Potensialet for å utvikle reiselivet i Norge ytterligere er stort. Men det er også noen utfordringer, blant annet høyt

kostnadsnivå og internasjonal konkurranse. Derfor foreslo KrF i 2015 en egen reiselivsmelding som regjeringen

leverte våren 2017, Meld St 19 (2016-2017).

Reiselivsmeldingen gav en god beskrivelse av situasjonen for norsk reiselivsnæring, hvilke muligheter som

finnes og hvilke utfordringer vi har. Meldingen fikk kriti kk for å mangle tiltak, noe KrF var enig i.

I meldingen ble reiselivspolitikkens sentrale mål pekt på, som er høyere verdiskaping og økt lønnsomhet, og at

utviklingen må skje på en bærekraftig måte. Regjeringen pekte videre på fem tiltaksområder: gode generelle

rammebetingelser, et bærekraftig reiseliv, styrket samordning, profilering av Norge som reisemål og kunnskap og

kompetanse i reiselivet.

KrF var særlig opptatt av å løfte hvor viktig reiselivsnæringen er for når det gjelder å skape jobber for unge

andre med lavere kompetanse. Næringen rekrutterer arbeidstakere bredt og med ulik kompetanse, og gir mulighet

til unge og personer som kan ha utfordringer med å få jobb i andre yrker, som mennesker med kort oppholdstid i

Norge. SSBs arbeidskraftsundersøkelse fra 2016 viser at 33 pst. av de ansatte i overnattings- og serveringsbransjen

var under 24 år og 44 pst. hadde utenlandsk bakgrunn.

Viktige temaer i meldingen

KrF løftet fram Nasjonale turstier og turistveger som viktige ordninger som tilrettelegger gjennom infrastruktur

og lignende for å gjøre Norge tilgjengelig, og for å spre trafikken. Vi mener disse bør styrkes.

Det var også viktig å peke på vedlikehold av kulturminner. KrF støttet et forslag fra SV som fikk flertall og som

ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i

Norge kan tas igjen.

KrF forslo en egen strategi for utvidelse av sesongene. Dette er viktig for å få et mer bærekraftig reiseliv og vil

skape flere helårsarbeidsplasser innenfor næringen. Vi må bli bedre på å utnytte mulighetene og særtrekkene ved

de ulike årstidene og sesongene Norge har. KrF fikk med en samlet komite på følgende forslag: «Stortinget ber

regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»

I høringen kom det fram et tydelig ønske og behov fra næringen om å redusere og forenkle rapporteringer, tilsyn

o.l. En samlet komite vedtok at regjeringen skal redusere rapporteringsbyrden for innbyggere og næringsliv og

sikre etterlevelse av 'bare én gang'-prinsippet gjennom å legge frem en strategi for felles informasjonsforvaltning

og økt maskin-til-maskin-kommunikasjon i offentlig sektor.

KrF mente at regjeringen i meldingen rettet lite fokus mot en av hovedutfordringene for fremtidens reiseliv,

nemlig digitalisering. Norske aktører er i dag gode på digitale løsninger. I en næring som reiselivet, som skal

tiltrekke seg internasjonale kunder, er særlig viktig å ha god digital kompetanse og digitale løsninger. Det er

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-10-20?m=8

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-10-20?m=8


111

enklere for mange av de store aktørene å ta i bruk nye løsninger og tilegne seg kompetanse på dette, men norsk

reiselivsnæring har også svært mange små og mellomstore aktører som det må tilrettelegges bedre for.

KrF fikk støtte fra alle utenom regjeringspartiene på følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sette i gang et

arbeid for å sikre hele bredden av aktører i norsk reiseliv økt digital kompetanse.»

Utbygging av bredbånd og mobildekning er svært viktig for å bidra til digitalisering og gjøre det attraktivt både

å bo og feriere i Norge. KrF sto sammen med resten av opposisjonen om en merknad om at det trengs en kraftigere

offentlig innsats for å sikre en større del av landarealet dekning.

Mer om reiselivsmeldingen her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67765

Representantforslag fra AP og SV om en romstrategi

Forslagsstillerne foreslår i Dok 8:122 S (2016-2017) at det utarbeides en norsk romstrategi. Strategien må sikre

at offentlige myndigheter, industrien og akademia trekker sammen for å løfte kunnskap, teknologiutvikling og

økonomisk vekst for romvirksomheten i Norge. Bransjen opererer i et marked som er sterkt pol itisk styrt og

avhengig av offentlig politikk, og det er derfor ekstra viktig at offentlige og private aktører arbeider mot samme

mål, i og utenfor Norge.

Mens dette forslaget ble behandlet i komiteen kom statsbudsjettet for 2017, hvor det kom fram at regjeringen

ønsket kutte i overføringen til ESAs frivillige programmer med 75 prosent fra 2018 og følgemidler reduseres med

40 prosent i 2017. Dette ville få alvorlige konsekvenser for norsk romindustri. En samlet opposisjon kritiserte dette

og mente at regjeringen burde lagt dette fram i forbindelse med strategien og ikke i budsjettet. For å gi

forutsigbarhet for industrien ba flertallet regjeringen om å opprettholde overføringene på dagens nivå. Det ble også

vedtatt at det skal komme en ny norsk romstrategi.

Les mer her:




112

FISKERIPOLITIKK

Endringer i pliktsystemet for torsketrål

Pliktsystemet har vært oppe til politisk debatt ved mange anledninger de siste årene. Skiftende regjeringer har

forsøkt å tilpasse det dagens situasjon, men det er likevel bred enighet om at det ikke fungerer etter hensikten.

Våren 2017 kom regjeringen med forslag om å avvikle alle de tre pliktene (levering-, bearbeiding- og

aktivitetsplikt) og gi en økonomisk kompensasjon til kystsamfunnene som blir berørt (Meld St. 20 (2016-2017)).

I tillegg skulle 20 prosent av kvotene som var leveringspliktige inndras.

KrFs landsmøte vedtok følgende uttalelse om dette, som la grunnlag for KrFs standpunkt i behandlingen i

Stortinget:

«Tilbudsplikten har ikke fungert etter hensikten på lang tid. Politiske vedtak har undergravd dagens system som

grunnlag for lokale arbeidsplasser og gjort at industrien sliter med tilgang på råstoff som egnet til å produsere

varer av høy kvalitet til konkurransedyktige priser. KrF vil likevel ikke endre pliktsystemet nå. Dette må sees i

sammenheng med resten av kvotesystemet.

Eventuelle endringer i pliktsystemet for torsketrål må bygge på at disse kvoterettighetene skal sikre råstoff av høy

kvalitet til landindustrien, slik intensjonen opprinnelig var. De lokalsamfunn som blir berørt av eventuelle

endringer i pliktsystemet må tilgodeses spesielt, for eksempel gjennom en kvotebank som sikrer at råstoff leveres

i de berørte kommunene. Det må også gis en rettferdig økonomisk kompensasjon til de berørte kystsamfunnene.

Det er et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge. Frakt av frossen fisk til lavkostland for bearbeiding og

retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen.»

I tillegg sier programmet dette:

«Leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt ble innført for deler av trålflåten for å sikre råstoff til

industrianlegg på land. KrF mener det er viktig at fiskeressursene i havet også skaper arbeidsplasser på land og

vil jobbe for rammevilkår som skaper flere arbeidsplasser innen foredlingsindustrien. Pliktsystemet var ment som

et virkemiddel for økt bearbeiding av fisk på land, men erfaringene er blandet med hensyn på hvordan det har

fungert. KrF ønsker løsninger som gir mer verdiskapning på land, og er villig til å se på pliktsystemet hvis andre

løsninger oppfyller intensjonen om lønnsomme arbeidsplasser i foredlingsindustrien.»

Etter mye politisk debatt ble denne saken trukket av regjeringen og ingen vedtak ble gjort.

Representantforslag fra SV om å åpne havet for ungdomsfiske hele året

Gjennom ungdomsfiskeordningen kan unge over tolv år prøve seg i næringen ved å ha dette som sommerjobb.

Ordningen begrenses gjennom krav til hvilke redskaper som brukes. Ordningen har i dag en begrensning som

tilsier at kun sommermånedene er lovlige til slikt fiske, mens perioder som vinterferie, påskeferie og høstferie er

utelukket. SV mente at ungdomsfiskeordningen burde utvides til å gjelde hele året.

KrF var enig med intensjonen til SV og er svært opptatt av å sikre økt rekruttering til næringen.

Ungdomsfiskeordningen er viktig for å gi ungdom en smak på fiskeryrket. KrF og resten av næringskomiteen

hadde likevel noen motforestillinger mot dette forslaget. Komiteen mente det var viktig å få belyst følgende

problemstillinger som grunnlag for å gå videre med spørsmålet om ungdomsfiske hele året: hensynet til behandling

av råstoff, kvalitet, sikkerhetsaspektet ved å utvide ordningen til hele året, kapasitetsmuligheter ved mottaksanlegg

og konsekvenser for kvoteuttak. Videre bør ordningen ses i lys av nødvendige tiltak innen yrkesfagopplæringen,

rekrutteringskvoteordningen og tilskudd til å etablere seg som fisker.

KrF stilte seg derfor bak et forslag sammen med resten av opposisjonen som lød følgende: «Stortinget

ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og

komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Mer om saken her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65982

Representantforslag fra AP om å bedre tryggheten for fritidssjøfolk

I Dokument 8:107 S (2015–2016) forslo AP en rekke tiltak for å bedre tryggheten til sjøs for fritidsbåter. I

statsrådens svarbrev kom det fram at regjeringen allerede jobber med de fleste tiltakene og har en rekke andre

tiltak på gang. Forslaget ble vedlagt protokollen av en samlet komite.


113

Se mer her: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-089s.pdf

Turistfiske

I Dokument 8:127 S (2015–2016) foreslo SV en rekke tiltak for om langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Selv om næringen er stor, mangler den et skikkelig rammeverk som både sikrer fornuftig beskatning av ressursene

og at aktører som satser og investerer, kan ha trygghet for langsiktig drift og inntekt. Tidligere høsten 2016 hadde

regjeringen sendt ut forslag om regulering og forvaltning av turistfiske som langt på vei ivaretok SVs forslag.

Våren 2017 kom Prop. 199 L (2016-2017) hvor noen av forslagene fra høringen ble fulgt opp.

En av de største utfordringene med turistfisket slik det er i dag er at det ikke er noe kontroll med hvor

mye som tas opp, noe som er alvorlig med tanke på forvaltningen av fiskeressursen vår. En samlet komite støttet

derfor regjeringens forslag om å innføre en obligatorisk registering av turistfiskeaktører og innrapportering av

fangsten. KrF mente også at dette måtte gjøres på en måte som ikke skaper store utfordringer for aktørene. Flertallet

(alle utenom SV) uttalte at «det ved utarbeidelse av forskrift om registreringsordningen og krav om

innrapporteringen må avgrenses til virksomheter og fangster som har et omfang som gjør det nødvendig å få

informasjonen for å få god nok samlet oversikt over ressursuttaket.»

KrF støttet også at trofefisk skal inkluderes i det totale antallet kilo turisten har lov å ta med ut av landet.

Både i Dok 8:127 (2016-2017) og Prop 119 L (2016-2017) støttet KrF at det skal lages nye

omregningsregler slik at antall kilo blir målt i rund fisk, og ikke bare i fileter og lignende som man i dag gjør.

Dette skal føre til mindre matsvinn og at større deler av fisken tas i bruk.

Regjeringen har i tillegg endret antall kilo som er lov å ta ut av landet. Utførselskvoten endres fra 15 kilo

fisk og fiskevarer til 20 kilo for gjester ved registrerte turistfiskevirksomheter, og 10 kilo for alle andre.

Utførselskvoten endres slik at den gjelder for 7 dager i stedet for 24 timer. AP, SV og SP er i mot dette.

Representantforslag fra Høyre og FrP om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2006–2007) ble det etablert en såkalt «områdeadgang» i

det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Denne ordningen innebærer at fartøy som er merkeregistrert i Øst-

Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, kan delta i åpen gruppe i det kvoteregulerte fisket etter

kongekrabbe i Øst-Finnmark. I tillegg til registreringsstedet gjelder det også noen ytterligere vilkår for å delta i

åpen gruppe. Dette begrunnet man med at det var fiskerne i disse farvannene som var plaget med den nylig

innflyttede krabben. Et annet element som ble innført i Meld. St. 17 (2014–2015), var aktivitetskrav i annet fiskeri

for å kvalifisere for deltakeradgang i kongekrabbefisket. Dette ble innført for å sikre at det i større grad var aktive

fiskere som fikk delta i fisket. Summen omsatt i annet fiskeri er i dag satt til 100 000 kroner. Det har vært en

betydelig økning i totalkvoten av kongekrabbe fra 2015 til 2016, fra 1 300 til 2 000 tonn. Dette innebærer at

totalkvotens størrelse gir et visst kvotegrunnlag for utvidet deltakelse i fisket.

I Dok 8:7 S (2016–2017) foreslo H og FrP å åpne kongekrabbefiske for resten av Finnmark og

opptrappingsmodell for aktivitetskravet slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere. Disse

forslagene var før representantforslaget ble fremmet sendt på høring fra regjeringen.

I høringen kom det fra stor motstand mot å åpne for andre fiskere enn de som tilhører Øst-Finnmark.

Forslaget om en opptrappingsplan for aktivtetskravet møter også motstand i høringen. Det ble vedtatt en ny modell

for aktivtetskravet i 2015 og flertallet blant høringsinstansene mener derfor det er for tidlig å begynne å gjøre nye

endringer og vil avvente for å se effekten av dagens ordning.

Flere høringsinstanser tok til ordet for at Måsøy kommune bør inkluderes da denne kommunen har

utfordringer med kongekrabben og at det dermed er i tråd med de prinsippene som ligger til grunn (at fiskere som

har mest problemer med kongekrabben skal få nyte godt av fisket av den).

KrF støttet ikke H og FrPs forslag, men mente at det var rimelig å inkludere Måsøy Kommune i ordningen

fra 2017. I tillegg støttet KrF at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak om konsekvensene av

endringer i aktivitetskravet og en eventuell utvidelse av adgangen til kongekrabbefisket. KrF mente at man må gi

endringene som skjedde ett år tidligere tid før man gjør ytterligere endringer som man ikke vet konsekvensen av.

Se mer her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66771

Instruksen av 12.januar

Den 12. januar 2016 vedtok regjeringen en instruks om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og

fartøystørrelse ved tildeling av deltakeradgang (Instruksen). KrF sammen med flertallet i komiteen støttet ikke


114

hele denne i Innst. 416 S (2015–2016), og mente at Fiskarlagets forslag til modell var bedre. Dette innspillet fanget

innspill bedre opp hensynet til de mindre fiskefartøyene samtidig som det gis en viss åpning for bevegelse mellom

de ulike størrelsesgruppene innen kystflåten. Detaljene i denne modellen finner du i innstillingen. Flertallet, en

samlet opposisjon, ba regjeringen implementere denne modellen i stedet for modellen som forelå i instruksen fra

12.januar. Stortinget tvang dermed regjeringen til å endre instruksen.

Se her for mer: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67769

Produksjonsavgift for oppdrettsnæringen

I Dok 8:103 S (2016–2017) foreslo SV innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og

regnbueørret innenfor territoriallinjen. Stortinget opprettet i 2015 i Innst. 361 S (2014–2015) Havbruksfondet som

skulle ivareta intensjonen med dette forslaget – å gi kommunene noe tilbake for bruk av areal. Havbruksfondet har

pga lav vekst i næringen ikke kommet skikkelig i gang og kommunene har dermed ikke fått utbetalt særlig.

Regjeringen har selv fylt på 15 millioner i fondet. KrF mener at fondet er en god løsning, men at det ikke fungerer

etter intensjonen og at det dermed var nødvendig å se på nye løsninger som sørger for at fondet får tilført pe nger.

KrFs Line Henriette Hjemdal var saksordfører for denne saken og fikk samlet komiteen, med unntak av

H og FrP, rundt følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo

eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i

kraft senest 1. juli 2018».

H og FrP er i mot dette og fiskeriministeren har i etterkant av vedtaket sådd tvil om dette er mulig og om

han vil gjennomføre dette. KrF forventer at regjeringen følger opp vedtaket og innfører en produksjonsavgift etter

føringene som er Stortingets vedtak.

Se mer her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68625



115

JORDBRUK

KrF kjemper for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet. Vi ønsker å ta i bruk hele landet og

ha en variert bruksstruktur med små, mellomstore og store bruk. KrF har tre mål for landbrukspolitikken: Gi

jordbruket en inntektsutjevning som reduserer inntektsgapet til andre grupper, øke matproduksjonsmålet og ta vare

på matjorda for framtidige generasjoner

KrF har hatt en avgjørende rolle for å bremse FrPs iver etter å skifte kurs i norsk landbrukspolitikk og

sørget for at vi fortsatt har en landbrukspolitikk som legger til rette for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele

landet.

Jordbruksmeldingen

Vinteren 2017 ble jordbruksmeldingen (Meld St 11 (2016-2017)) behandlet og vedtatt på Stortinget.

Regjeringens melding ble svært dårlig mottatt og det ble fra organisasjonene tatt til orde for å sende den tilbake.

KrF mente det var bedre å behandle den nå for å gi næringen viktige avklaringer og sikre forutsigbarhet.

Noen av de mest kontroversielle forslagene var å redusere antall melkeregioner til 10, avvikle

markedsbalanseringsordningen for korn og egg, legge ned opplysningskontorene og å fjerne avløserordningen for

ferie og fritid. Andre viktige temaer var inntekts- og produksjonsmål.

Inntektsmål

For KrF var det svært viktig å få på plass et presist og ambisiøst inntektsmål. Stortinget samlet seg rundt et mål

som vi er fornøyde med. En samlet komite uttaler følgende:

«Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter

til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en

variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre

rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å

redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og

produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

I etterkant av vedtaket, og særlig i forbindelse med oppgjøret i 2017, ble det mye debatt om dette betydde

kronemessiglik utvikling eller ikke. For KrF er det ingen tvil om at dette målet betyr at bøndene må ha kronemessig

lik inntektsutvikling som andre grupper. Uten kronemessig lik utvikling vil ikke gapet reduseres eller inntekten bli

løftet.

Produksjonsmål

I arbeidet med jordbruksmeldingen sørget KrF for et tydelig og ambisiøst produksjonsmål som sier at

landbrukets viktigste oppgave er å produsere mat med grunnlag i norske arealressurser og som det ut fra våre

driftsforhold er naturlig å produsere i Norge. Matproduksjonen skal ha et omfang som dekker innenlands

etterspørsel og eksport. Landbruket skal også gi oss andre fellesgoder som beredskap, bosetting, sysselsetting,

kulturlandskap og andre kulturverdier.

Melkekvoteregioner

Kvoteregionene for kumelk er viktig for å sikre landbruk også i distriktene. Slik det er i dag ser vi at

inndelingen fører til økt sentralisering og at det i mange regioner blir vanskeligere å drive i distriktene. Regjeringen

forslo å redusere antallet fra 18 til 10 regioner. Dette mente KrF var altfor få, men vi ønsket å se på noen justeringer

av dagens regioner. KrF mente at en kyndig inndeling i noen færre regioner vil gi regioner med omtrent like

produksjonsforhold og at dette vil gi et bedre utgangspunkt for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet.

KrF ønsker at produksjonsvilkårene for melkeproduksjon skal være grunnlaget for kvoteregionene, ikke

administrative grenser for skole- og helsevesen.

KrF og V ble enige med regjeringen om at det skulle utarbeides et forslag for en inndeling i 14 kvoteregioner

som så skulle behandles i jordbruksoppgjøret for 2017. Dette sikret at det var fagfolk som gjorde de endelige

avgjørelsene og delte inn regioner som forhindrer sentralisering innenfor kvoteregionene. Partene i

jordbruksforhandlingene ble enige om grensene.

116

Differensierte virkemidler

KrF ønsker å videreføre og styrke virkemidler som er differensierte etter geografi og s truktur. I

jordbruksmeldingen sikret Stortinget en vridning av virkemidlene mot små og mellomstore bruk. KrF gikk innfor

en nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang fordi det er naturlig at de med et visst produksjonsomfang

i hovedsak baserer seg på markedsinntektene. Dette vil være med å gi et bedre grunnlag for de små og mellomstore.

KrF mente også at det er viktig at virkemidlene legger til rette for investeringer innenfor en variert og bærekraftig

bruksstruktur som tar utgangspunkt i arealgrunnlaget. Derfor må det legges tydeligere føringer for

investeringsvirkemidlene i oppgjørene.

Tyngden av melkefjøs i Norge er på 15-30 kyr. Disse har under både denne og den forrige regjeringen havnet i

skyggen av større robotfjøs. KrF har derfor foreslo en redningsplan for disse brukene og fikk flertall for at

fornyingsbehovet på små og mellomstore bruk blir tatt alvor og investeringsvirkemidler skulle rettes mot disse.

Beite

KrF støttet ikke regjeringens ønske om å fjerne tilskuddsordningen for innmark. Stortingets flertall beholdt

dagens tilskudd, men støttet i tillegg en økning av tilskudd til utmark fordi det er viktig med økt utnyttelse av

utmark.

KrF er opptatt av at virkemidlene skal stimulere til økt samlet bruk av beiteressursen og bidra til å pleie

kulturlandskapet. Eventuelle endringer i beiteordningene innenfor disse rammer er et spørsmål det er naturlig

avklares i jordbruksforhandlingene.

Avløserordning for ferie og fritid og tidlig pensjon

KrF mente at regjeringens forslag om å fjerne tilskudd til avløser for ferie og fritid vil kunne ført til svekket

beredskap ved sykdom og svekke likestilling og rekruttering. Derfor sa KrF nei til dette, og regjeringens forslag

fikk ikke flertall.

KrF var også mot regjeringens forslag om å avvikle tidlig pensjonsordningen. Vi mente det var

unødvendig å sette de unge opp mot de eldre, og at det er viktig at alle ordninger - også etter en forenkling - er

treffsikre og kommer bøndene til gode på en måte som bidrar til økonomisk bærekraft i et jordbruk med en variert

bruksstruktur.

Markedsbalansering

KrF er ikke imot en modernisering av disse viktige verktøyene hvis det gir en bedre markedsbalansering, og at det

slik gjøres et arbeid med gjennomgang av lovgrunnlag, rolledefinisjoner og konkurransenøytralitet. Vi så likevel

ikke behovet for noen endringer nå.

Noen av regjeringens mest drastiske forslag kom på tross av at dagens balanseringsordninger fungerer

godt i stort, og at ingen av aktørene i varekjeden etterspør regjeringens forslag. Derfor støttet ikke KrF regjeringens

forslag til endringer i markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet.

Mer om jordbruksmeldingen finner du her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


Konsesjons- og odelsloven

Regjeringen kom med forslag om å oppheve konsesjonsloven i 2015. Dette ble det ikke flertall for, men

Stortinget ba regjeringen komme tilbake med forslag om enkelte endringer. KrF støttet disse forslagene. Våren

2017 kom saken tilbake til Stortinget med forslag som fulgte opp Stortingets innstilling og andre forslag til

endringer i konsesjonsloven. KrF støttet ingen av regjeringens dramatiske forslag, og var bare med på helt små

endringer.

KrFs utgangspunkt er at endringer i eiendomspolitikken bør bygge på kunnskap og fakta, og bør først

gjøres etter en helhetlig gjennomgang og utredning. Regjeringens forsøk på å gjøre dette stykkevis og delt gir

et dårlig utgangspunkt for dette. Eiendomslovgivningen utgjør de langsiktige rammene for forvaltning av landets

knappe jordbruksressurser, og omfatter vilkår for eiendomsutforming, eieransvar, leie/forpaktning, drift og

forvaltning av jordbruksarealene. Politikken vi fører på dette området er grunnleggende for de overordnede

samfunnsinteresser som det er å ha kontroll og styring med eierskap og forvaltning av jorden og skogen

vår og for å sikre aktivt og spredt eierskap.

Under følger en kort redegjørelse for regjeringens forslag og KrFs standpunkt:

Heve grensen for konsesjonsplikt fra 25 til 35 dekar



117

KrF fant gode argumenter for at heving av grensen for konsesjonsplikt fra 25 til 35 dekar jordbruksareal vil ha

nevneverdig samfunnsnytte, og støttet derfor ikke dette forslaget.

Fritak fra konsesjon der en som leier jord ønsker å kjøpe denne jorden

Støttet ikke.

Oppheve priskontroll for rene skogeiendommer

Det meste av skogarealet i landet i hovedsak gardsskog, og disse utgjør sammen med innmark og beite

næringsgrunnlaget for de fleste gårdsbruka. KrF støttet ikke endringer i regelverket som kan innebære en risiko

for å svekke grunnlaget for driften på slike gårdsbruk. En slik tilnærming tilsier at en må være ytterst varsom med

endringer i priskontrollen for rene skogeiendommer hvis et nytt prisnivå på rene skogeiendommer kan smitte over

på gardsskog og dermed på alminnelige landbrukseiendommer. KrF vil derfor ikke støtte forslaget om å unnta rene

skogeiendommer fra priskontroll ved konsesjonsbehandlingen.

Unntak fra delings- og konsesjonsreglene i jordlova bl.a. ved kjøp av ubebygde tomter under 2 dekar eller

ved kjøp av tilleggsjord når erverver har disponert eiendommen og erververs eiendom grenser til

eiendommen

Støttet ikke.

Utvide unntaket om konsesjonsplikt for ubebygde enkelttomter under 2 dekar til også å gjelde tomter for

naust.

Denne endringer anså KrF som en mindre justering, og støttet forslaget om endring i § 4 første ledd nr. 1. Vi

støttet også forslaget om at § 4 annet ledd oppheves da kravet om at man må bygge etter 5 år er urimelig.

Videreføre dagens regler og grenser for priskontroll for jordbrukseiendommer

KrF ønsker å videreføre dagens regler og grenser for priskontroll for jordbrukseiendommer. Vi støttet at det for

mindre eiendommer gis et rimelig tillegg for boligverdi, og at dette reguleres i takt med den generelle

prisstigningen.

Venstre gav regjeringen flertall for forslagene, med unntak av å fjerne priskontroll for rene skogeiendommer

hvor de ba om en utredning.

Her finner du regjeringens proposisjon og innstillingen fra næringskomiteen:


Jordbruksoppgjøret 2017

Få uker etter at jordbruksmeldingen var vedtatt startet jordbruksforhandlingne. KrF forventet at regjeringen

fulgte opp føringene fra meldingen. Kravet fra jordbruket var på 1,4 mrd.kr og skulle tette inntektsgapet. Tilbudet

fra staten var på 410 mill.kr. KrF ønsket at partene skulle bli enige, men da det ble klart at forhandlingspartene

ikke kom til enighet var KrF klare på at vi ønsket å sluttføre oppgjøret i Stortinget. Tilbudet var ikke i nærheten

av å oppfylle føringene fra Stortinget. For KrF var det viktig å få på plass kronemessig lik inntektsutvikling, og

dette krevde en ramme på 790 mill.kr.

Det ble raskt klart at regjeringspartiene ikke ønsket å forhandle om et oppgjør over 410 mill.kr, og KrF

gikk derfor i forhandlinger med resten av opposisjonen. KrF opplevde disse forhandlingene som konstruktive, og

ble overrasket over at Venstre valgte å forlate forhandlingene og inngå en avtale med regjeringspartiene om å

sende oppgjøret tilbake til forhandlingspartene. Venstre ønsket en ramme på 625 mill.kr og å gi noen føringer.

Regjerings forslag til målpriser ble vedtatt og trådte i kraft 1.juli, på tross av at forhandlingene ikke var avsluttet

på tidspunktet for vedtaket i stortinget. Regjeringspartiene stemte subsidiert for Venstres løsning.

KrF skulle ønske det ble flertall for løsningen som vi ble enige om sammen med Ap, SP og SV. Her ble

det gitt kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper for bøndene, styrket distriktslandbruk og små- og

mellomstore bruk, og vi sikret forutsigbarhet for næringen ved å reversere regjeringens kutt i beitetilskuddet og i

økningen av kraftfor prisen.

Jordbruketsforhandlingsutvalg valgte å gå i forhandlinger med staten, på tross av at summen var låst.

Partene fordelte rammen og kom til enigheten om en avtale 26.juni 2017.

Se mer om oppgjøret her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68925

Økologisk landbruk

I 2005 satte Stortinget et mål om at 15 pst. av produksjonen og forbruket av mat skulle være økologisk innen

2015. I 2010 ble tidsperioden forlenget til 2020. Prosentandelen av jordbruksarealet som ble benyttet til økologisk



118

produksjon i 2014 var 4,7 prosent og etterspørselen etter økologiske produkter økte med omtrent 22 prosent fra

2015 til 2016.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå målene om økologisk landbruk viste at

myndighetene har gjort for lite for å stimulere til økt produksjon og etterspørsel av økologiske landbruksvarer, jf.

Innst. 297 S (2015–2016).

Høsten 2016 behandlet næringskomiteen et representantforslag fra MDG med 15 tiltak for å innfri Stortingets

mål. I forbindelse med dette varslet statsråden at han ville komme med en strategi for dette etter behandlingen av

jordbruksmeldingen, og komiteen, med unntak av V og SV, støttet dette og mente det var mer naturlig å legge

eventuelle føringer for strategien i jordbruksmeldingen.

I jordbruksmeldingen foreslo regjeringen å fjerne målet om 15 prosent. KrF støttet dette, men da med tydelige

føringer om at det skal settes et bedre og mer gjennomarbeidet mål i den kommende strategien. Et slikt mål må

være mulig å nå og det må komme gode tiltak som skal stimulere til dette. Det ble lagt til grunn at det videreføres

stimulans til økologisk produksjon over jordbruksavtalen.

V, SV, H og FrP støttet ikke denne løsningen.

Se mer her:



Skogmeldingen

Høsten 2016 behandlet Stortinget skogmeldingen, Meld. St. 6 (2016-2017), med KrFs Line Henriette Hjemdal

som saksordfører. Meldingen fra regjeringen inneholdt lite konkret politikk og behandlingen i Stortinget ble derfor

viktig. Skogressursene har alltid vært viktig for Norge, og er i dag viktigere enn noen gang for å skape nye grønne

arbeidsplasser og bidra i klimakampen. Hele 43 prosent av landet vårt er dekket av skog og KrF ønsker en

bærekraftig og klimariktig forvaltning av denne ressursen.

Under KrFs ledelse slo et samlet storting for første gang fast at skognæringen er en strategisk viktig næring for

Norge som må videreutvikles. Flertallet, alle utenom SV, mener også at det er potensial for ytterligere økt

skogproduksjon i Norge ved å ta i bruk tiltak som planting på nye arealer, tettere planting, planteforedling og mer

gjødsling på enkelte områder og særskilte boniteter. Det pekes også på at disse tiltakene ifølge strategiarbeidet

SKOG22 kan bidra til råstoffgrunnlaget for ny industri og øke CO2 opptaket med tre millioner tonn per år allerede

i 2050. SKOG22 viser også at omsetningen fra norsk skog- og trenæring minst kan firedobles, til 180 mrd. kroner

per år.

Eiendomslovgivning

En samlet opposisjon understreket betydningen av å opprettholde lokalt eierskap til skogressursene, og av å

opprettholde eiendomslovgivning og prioritere virkemidler som bidrar til dette. (Se punkt om

konsesjonslovgivning for mer om dette)

Skogvern

Innst. 294 S (2015-2016) vedtok Stortinget et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av

privateid skog til 10 pst. av skogarealet. I skogmeldingen slo flertallet fast at frivillig skogvern gir vern med høy

faglig kvalitet, og at ordningen gir effektiv bruk av bevilgningen til skogvern. Flertallet, alle utenom SV og SP,

understreker at målet ble satt under forutsetning av at dette skal være frivillig vern og inkludere all skog, ikke bare

økonomisk drivverdig, produktiv skog.

Transport og infrastruktur

Infrastrukturinvesteringer har hatt sterk prioritet og blitt betydelig styrket av samarbeidspartiene denne perioden.

Moderne infrastruktur er avgjørende for næringslivets konkurransekraft. Utgifter til transport av tømmer utgjør

30–50 pst. for massevirke og 12–15 pst. for sagtømmer Dette gjelder hele kjeden fra riksvegnettet til kaier og

skogsbilveger. Flertallet, alle utenom SV, slo også fast at flaskehalsprogrammet og elektrifisering av viktige

jernbanestrekninger og dypvannskai i Drammen-området skal prioriteres tidlig i NTP-perioden. Samt ble

viktigheten av Godspakke Innlandet understreket og flertallet mener denne pakken må gjennomføres .

Det ble også vedtatt at det skal etableres en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.



119

Industriutvikling og økt verdiskapning

Over de siste tiårene har vi dessverre sett norsk treindustri legge ned og i dag er vi først og fremst en treeksportør.

Tømmeret vi eksporterer gir grunnlag for 4000 nye arbeidsplasser og derfor må det legges til rette med gode

rammebetingelser slik at disse arbeidsplassene utløses. Vi må ta i bruk hele treet og utnytte alle delene da disse

kan hver for seg og sammen gi økt verdiskapning, og vi må utvikle nye produkter og legge til rette for innovasjon,

og for industriutvikling.

Følgende forslag som skal stimulere til industriutvikling fikk flertall:

-Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 legge frem et forslag til en

skattekredittordning for skogeiere som investerer i skogsindustri (SV støttet ikke)

-Strategi for stimulering av etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter (H og FrP støttet ikke)

- En strategi for en helhetlig og styrket satsing på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen (H

og FrP støttet ikke)

-Bruk av tre i oppføring av bygg skal vektlegges i offentlige anskaffelser (H og FrP støttet ikke)

Utdanning/rekruttering

Flertallet understreker at det er viktig med god kvalitet i utdanningen innen skogbruk. Alle partier utenom H og

FrP mener det bør sees på ordninger for at skoler kan leie maskiner slik at elevene kan få prøve seg på faktiske

maskiner. Det slås også fast at det kan være behov for en kompensasjonsordning for entreprenører som er

vertsbedrifter for Yrkesfaglig fordypning for å kompensere for produksjonstap.

Mer om skogmeldingen finner du her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


Pelsdyrmeldingen

Stortingsmeldingen (Meld St. 8 (2016-2017)) gjennomgår pelsdyrnæringen blant annet på grunnlag av rapporten

NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? og høringsinnspillene til denne.

Meldingen følger også opp anmodningsvedtak fra Stortinget om å vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i

arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.

I meldingen ønsket regjeringen å videreføre næringen, men stramme betydelig inn. Det var særlig forslag om å

forby gruppehold (flere enn to) av mink og bruk av nakketang som skapte debatt og vært gjenstand for motstand i

høringen. Regjeringen vektla dyrevelferd og ønsker at Norge skal være i front internasjonalt når det kommer til

velferden til pelsdyr.

KrFs program for 2013-2017 slo fast at pelsdyrnæringen skulle videreføres og KrF støttet derfor regjeringens

forslag om dette. Samtidig var det svært viktig for KrF at dyrevelferden i næringen forbedres. KrF støttet dermed

at det skal være en bærekraftig utvikling av denne næringen, med skjerpede krav og økt fokus på dyrevelferd. AP,

SV og V foreslo en styrt avvikling av næringen.

KrF støttet forslag til en ny modell som kan løse utfordringene med gruppehold av mink. Et forbud av gruppehold

ville i praksis bety en avvikling av næringen. Flertallet på Stortinget bestående av regjeringspartiene, KrF og SP

ba regjeringen utarbeide en modell som sikrer at farmer med dårlig dyrevelferd får forbud mens de med god

dyrevelferd skal få muligheten til gruppehold. Parhold av mink skal være hovedregelen, men det skal åpne for at

farmer med god dyrevelferd skal kunne oppjustere til gruppehold. Dette vil gi et incentiv til å ha fortsatt god

dyrevelferd slik de fleste farmer i Norge har. Farmer som skal få godkjenning til gruppehold skal delta i et

obligatorisk dyrevelferdsprogram som skal utarbeides.

Når det gjelder fiksering av rev støttet ikke KrF et totalforbud. Fiksering er med på å hindre skade på

tamme dyr ved inseminering og andre inngrep. Flertallet bestående av H, FrP, KrF og SP ble enige om at fiksering

med nakketang på rev skal ikke foretas rutinemessig, men tillates ved inseminering, brunstkontroll, sædtapping og

andre inngrep hvor dette er nødvendig for å hindre skade på dyret.

Her kan du finne mer om pelsdyrmeldingen: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


Reindriftsmeldingen

Meld. St. 32 om reindrift ble levert fra regjeringen våren 2017. Regjeringens målsetting med meldingen er å gi

reindriftsnæringen mulighet til å utvikle seg til en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et





120

langsiktig perspektiv. Det varavholdt syv konsultasjonsmøter mellom LMD, Sametinget og Norsk

Reindriftssamers Landsforbund. Fire av disse var på politisk nivå. Det ble ikke oppnådd enighet rundt de fleste

tiltakene i meldingen og høringsinstansene kommer med sterk kritikk av regjeringens forslag og arbeid med

meldingen.

Sametinget og NRL mente at forarbeidet burde vært grundigere og har lenge ønsket seg en egen NOU om

reindrift. De mente derfor at kunnskapsgrunnlaget som meldingen bygger på er for dårlig og at regjeringen heller

ikke har innhentet kunnskap som er utarbeidet av samene selv. De samiske organisasjonene ønsket at meldingen

skulle utsettes og at det burde komme en NOU som skulle legge grunnlag for en ny melding.

Timingen for meldingen var også kritikkverdig da den ble behandlet midt i reinflyttingen, noe som

forhindret mange å delta på bla høringen.

Det var særlig tre forslag som samene er uenige i og mener at Stortinget ikke har godt nok grunnlag til å

avgjøre nå. Under følger disse og KrFs standpunkt i dem:

Individmerking av rein med elektronisk chip

Regjeringen ønsker å innføre dette da det vil gi bedre kontroll med reintall og gjøre det enklere å etablere

eieforhold i forbindelse med erstatningssaker. Samene selv ønsker ikke dette og peker på at merking av rein er et

grunnleggende element i den samiske tradisjonelle reindriften, og det blir pekt på at dette vil være ødeleggende

for merkekunnskapen og kunnskapen om hvordan lese reinens kjønn og alder bare ved å se på reinen.

KrFs standpunkt: Alle andre næringer er pålagt ulike kontroller og elektronisk merking av rein vil styrke

kunnskapen og forvaltningen. KrF støttet dette forslaget, men vi var tydelige på at dette må innføres i samarbeid

med næringen og uten at reineierne får for store kostander.

Oppheve forbud mot offentliggjøring av enkeltutøveres reintall (begrenset innsyn på distriktsnivå)

Regjeringen ønsker å gi tilgang til informasjon om reintall for å skape tillit i næringen og legge til rette for en

bedre forvaltning. I samisk kultur sees antall rein man eier på som privat informasjon. Sametinget kan, i følge

meldingen, være med på offentliggjøring internt i reinbeitedistriktet, mens NRL er helt i mot.

KrFs standpunkt: Vi støttet dette, men innføringen må skje i samarbeid med samene og reineierne.

Avvikling/endring av Reindriftstyret.

Her la regjeringen fram tre alternativer uten å konkludere:

1. Beholde dagens ordning og oppgaver (forvaltningsoppgaver og rådgivning)

2. Endre oppgavene slik at styret rendyrkes som et rådgivende fagorgan

3. Avvikle reindriftsstyre

KrF standpunkt: Vi mener at samene bør være representert i forvaltningen av reindriften og vil derfor

opprettholde dagens reindriftstyre med de oppgaver styret har i dag. Utfordringen i dag er at styret ikke har

ressurser og kapasitet til å følge opp rådgivningsoppgaven sin. KrF mener at regjeringen må legge til rette for at

reindriftsstyret har mulighet til å følge opp alle sine oppgaver.

Representantforslag fra KrF om tiltak for å redusere matsvinn

Utregninger gjort av Fremtiden i våre hender viser at 361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge. Denne

maten klimagassutslippene til 375 000 biler og kunne ha mettet 900 000 mennesker. FN har i sine nye

bærekraftsmål satt et mål om at verdens matkasting skal halveres innen 2030. Skal Norge klare dette må det tas

grep også fra politisk hold, selv om vi vet at bransjen selv har gjort mye riktig og viktig de siste årene. Derfor

fremmet KrF et representantforslag med tiltak som skulle redusere matsvinn i alle ledd. Dette ble behandlet høsten

2016.

Forslagene var følgende:

– Holdningskampanje rettet mot forbrukere for å øke kunnskap om alternativer og forebygge matsvinn.

– En bedre og mer nøyaktig datomerking.

– Utvikling av emballasje som forlenger holdbarheten.

– Økt bruk av kildesortering.

– Utredning av en matkastelov som pålegger dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien å gi bort mat som

de ikke kan selge til veldedige organisasjoner.

121

– Etablere flere matsentraler som kan ta imot og distribuere mat som ikke kan selges i butikker, men fortsatt er

spiselig.

Det var forslaget om å utrede innføring av en norsk versjon av matkastelovene Frankrike og Italia har innført

som fikk mest oppmerksomhet. En samlet komite støttet KrF i at behovet for en slik lov bør utredes. Komiteen

stilte seg også bak forslag om utredning av datostempling og komme tilbake til kommunenes håndtering av

matavfall i avfallsmeldingen. Komiteen støttet også de andre forslagene og intensjonen i disse, men da i

merknadsform.

Her kan du lese forslag og innstillingen: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-


122

ØKONOMISK POLITIKK 2016 OG 2017

Statsbudsjettet 2016

Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg

Regjeringens Solbergs budsjettforslag for 2016 ble lagt frem da norsk økonomi opplevde en oppbremsing,

med en anslått vekst for Fastlands-Norge i 2016 på 1,75 prosent. Årsaken var lave oljepriser og svekkelse i

oljeindustrien, som rammet Sør- og Vestlandet hardt i form av økt ledighet. Resten av landet og økonomien

for øvrig gikk relativt godt, særlig på grunn av svekket krone som bidro til økt konkurransedyktighet for

tradisjonell eksportindustri og reiseliv.

Regjeringens foreslo å øke oljepengebruken med 22,6 mrd. kroner til 194 mrd. kroner. Bruken utgjør 2,8

prosent av anslått kapital i oljefondet, mot 2,6 prosent i 2015. Den reelle, underliggende veksten i

statsbudsjettets utgifter var på 2,6 prosent, altså høyere enn veksten i Fastlands-BNP. Det strukturelle,

oljekorrigerte underskuddet tilsvarer 7,1 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er 0,7 prosentenhet

høyere enn i 2015. Budsjettets impuls mot innenlandsk etterspørsel er dermed klart høyere enn gjennomsnittet

siden 2001 på 0,3 prosentenheter. Budsjettet er det mest ekspansive siden finanskrisen i 2008-09. Forslaget

ga en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 6,2 mrd. kr. Det tilsvarte en realvekst på 1,5 prosent.

Økningen i frie inntekter var på 4,4 mrd.

Regjeringens største satsinger på utgiftssiden var:

- Ekstra tiltakspakke mot ledighet på 4 mrd. kroner, bestående av engangstilskudd til vedlikehold av

offentlige bygninger og infrastruktur (2,5 mrd. kroner), nærings- og innovasjonstiltak (960 mill. kroner) og

flere tiltaksplasser for ledige (589 mill. kroner).

- Økt samferdselsbudsjett med 4,9 mrd. kr.

- Satsing på kunnskap: 2,1 mrd. kroner ekstra til forskning og 238 nye rekrutteringsstillinger, 1 mrd. kroner

til lærerløftet.

- Vekst i aktiviteten i sykehusene med 2,5 prosent, inkludert fritt behandlingsvalg. 2500 flere plasser til

pleie og omsorg. Styrking av rusomsorgen med 400 mill. kroner.

- Nærpolitireformen.

Inndekning skaffet regjeringen fra midler til regional utvikling, de mest pleietrengende pasientene i

kommunene og bistand til verdens fattige. Budsjettet var imidlertid såpass ekspansivt i oljepengebruken at

regjeringen ikke kom med så mange usosiale inndekningsforslag som det foregående budsjettforslaget.

Regjeringens største satsing også i dette budsjettet var skatteletter. Denne gang gikk imidlertid de største

lettelsene til en reduksjon i satsen for alminnelig inntekt for selskaper og personer fra 27 til 25 prosent. For

å dekke inn mye av provenytapet av dette foreslo regjeringen å erstatte toppskatten med en ny utjevnende

skatt på personinntekt, trinnskatten. Regjeringen foreslo også ytterligere lettelser i formuesskatten ved økt

bunnfradrag til 1,4 mill. kroner, reduksjon i satsen til 0,8 pst. og økning i ligningsverdiene av sekundærboliger

og næringseiendom til 80 prosent. Samlet foreslo regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen

9,1 milliarder kroner påløpt og 3,1 milliarder kroner bokført (formuesskatten sto for lettelser på 1120 mill.

kroner påløpt og 860 mill. kroner bokført). Dessuten ble bunnbeløpet i reisefradraget økt, SkatteFUNN ble

noe utvidet og den lave momssatsen ble økt fra 8 til 10 prosent.

KrFs første reaksjoner konsentrerte seg om de sakene vi savnet, som økt satsing på tidlig innsats i skolen,

bemanning i barnehagene og en sterkere distriktsprofil.

Tilleggsnummeret om økte asylankomster

I september 2015 mottok Norge flere asylsøknader enn i hele første halvår. Med tilleggsnummeret la

regjeringen fram forslag til hvordan situasjonen skulle håndteres på kort sikt. Tilleggsnummeret la til grunn

at det ville komme 33 000 asylsøkere til Norge i 2015. Regjeringen foreslo å øke bevilgningene med 9,5 mrd.

kroner, fordelt på blant annet 5 mrd. kroner ekstra til JD, KD og BLID og 1,3 mrd. kroner ekstra til

omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere.

Det aller meste av de økte utgiftene ble foreslått dekket inn gjennom å gjøre et historisk stort kutt i

bistandsbudsjettet på 4,2 mrd. kroner. Dessuten ble trinnskatten økt med 0,1 prosentenhet (900 mill. kroner

bokført) og satsreduksjonen i formuesskatten ble droppet (550 mill. kroner). Oljepengebruken økte med 1,2

mrd. kroner.

123

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V sier at partiene skal søke å danne flertall for budsjettene. KrF

gikk inn i forhandlingene med klare prioriteringer: Tidlig innsats i skolen (flere lærere på 1-4. trinn),

fleksibilitet for familiene (bl.a. økt bemanning og økt engangsstønad), verdig eldreomsorg (økt legedekning

på sykehjem og økt minstepensjon) og en tiltakspakke mot ledighet på Sør- og Vestlandet. Ikke minst krevde

vi å reversere store deler av regjeringens bistandskutt.

Forhandlingene resulterte i en budsjettavtale mellom de fire partiene som ga KrF betydelig gjennomslag,

jf. Innst. 2 S (2015-2016):

- Et nødvendig løft i bistanden til verdens fattige: 2,5 mrd. kroner

- Tidlig innsats i skolen med flere lærere i småskolen fra 1. august 2016: 320 mill. kroner

- En rekke tiltak for levende og verdiskapende distrikter: 670 mill. kroner

- 4000 kroner i økt pensjon for enslige alderspensjonister med minstepensjon fra 1. september 2016: 82

mill. kroner

- Styrking av skolehelsetjenesten: 100 mill. kroner

- Pakke mot vold mot barn: 70 mill. kroner

- Økt bemanning i mottak for enslige, mindreårige asylsøkere (50 mill. kroner) og økt tilskudd til frivillige

integreringsprosjekter (30 mill. kroner)

- Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere med særlig behov fra høsten 2016: 22 mill. kroner

- Skattereduksjon for landbruket (65 mill. kroner) og lettelser for frivilligheten (40 mill. kroner)

Dessuten rettet vi opp en rekke kutt, blant annet i midler til regional utvikling, de mest pleietrengende

pasientene i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere. Sammen med Venstres gjennomslag på

samferdsel, høyere utdanning og entreprenørskap, kom de samlede, bokførte utgiftsøkningene på 5,9 mrd. kr

sammenliknet med regjeringens forslag. Utgiftsreduksjonene var på 4,8 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftssiden bidro til inndekning med om lag 1,1 mrd. kroner netto, på grunn av økte grønne

skatter og avgifter. De største avgiftsøkningene var innføring av en ny flypassasjeravgift (80 kroner pr

passasjer) og økt el-avgift (1,5 øre). De største skatte- og avgiftsreduksjonene var redusert sats og økt

innslagspunkt i trinnskatten på personinntekt, reversering av regjeringens forslag om økt skatt på salg av

landbrukseiendom innad i familien, økt forsørgerfradrag og økt gavefradrag. Dessuten var det en

provenynøytral omlegging av engangsavgiften på bil.

Inntektsøkninger bidro også til inndekning, med flere økninger i utbytter fra statlige selskaper. Det klart

største utbyttet på nesten 1,5 mrd. kroner kom fra Statkraft.

Det var også enighet om flere verbalforslag, blant annet:

-Et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017

-Innføring av opptrapping mot 11 måneders studiestøtte i statsbudsjettet for 2017

-Barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad

har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.

-Statkraft skal ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016-18.


Regjeringens budsjettforslag

De viktigste satsingene var:

-Et engangstilskudd på 250 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og

anlegg på Sør- og Vestlandet. Tilskuddet skulle fordeles til kommuner som ligger i dette området og som har

høyere andel arbeidsledige enn landsgjennomsnittet.

-Tiltak innen vedlikehold, fornying og investeringer på veger og jernbane på Sør- og Vestlandet.

-1 000 flere tiltaksplasser for ledige i andre halvår.

I tillegg til de nye, målrettede tiltakene, økte utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet med 1,3

milliarder kroner som følge av en raskere bosetting av flyktninger enn ventet. Utbyttet fra Statkraft på om

lag 1 mrd. kroner fra statsbudsjettet ble også reversert, på grunn av ny informasjon i 2016 som viste

manglende utbyttegrunnlag.

Utgiftsøkningene ble primært dekket inn ved økt oljepengebruk. Samlet sett ble bruken av oljepenger i

2016 økt til 206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er 10 mrd. kroner

høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Om lag halvparten av oppjusteringen skyldes lavere anslåtte strukturelle

skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av svakere vekstutsikter for norsk økonomi.

Det resterende skyldes økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter.

124

Bruken av olje- og fondsinntekter øker med 34 milliarder 2016-kroner fra 2015. Målt som andel av trend-

BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 1,1 prosentenhet,

opp fra 0,7 prosentenheter i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3,5 prosent, eller drøyt 40 milliarder

kroner, mot 3,2 prosent i saldert budsjett. Den nominelle utgiftsveksten anslås til 6,0 prosent.

Bruken av olje- og fondsinntekter i 2016 utgjør 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved

inngangen til 2016. Avstanden opp til 4-prosentbanen anslås til 93 milliarder kroner.


KrF satte pris på at regjeringen også dette året i stor grad la bort partipolitiske markeringer, slik hensikten

er med revidert budsjett. Vi etterlyste imidlertid sterkere tiltak mot ledigheten i form av en sterkere satsing

på ekstraordinært vedlikehold i ledighetsrammede kommuner på Sør- og Vestlandet.

Noen uker før regjeringen la frem sitt reviderte budsjett, fremmet vi våre krav til budsjettet i form av en

tiltakspakke mot ledighet. Den besto av: Engangstilskudd til vedlikehold og oppgradering av bygninger og

infrastruktur i kommunene på Sør- og Vestlandet (1 mrd. kroner), 1000 flere plasser til bedriftsintern

opplæring (100 mill. kroner), økt lærlingtilskudd med 5000 kroner pr kontrakt (100 mill. kroner), 1000 flere

tiltaksplasser øremerket unge (110 mill. kroner), 500 flere studieplasser for omskolering av ingeniører og

andre til nye yrker (35 mill. kroner) og vurdere behovet for å fylle opp ordninger for investeringsstøtte o.l. I

sum var denne pakken mot ledighet på om lag 1,5 mrd. kroner.

KrF oppnådde betydelig gjennomslag i forhandlingene, særlig i lys av at regjeringen selv hadde gjort nokså

beskjedne endringer beløpsmessig, jf. Innst. 400 S (2015-2016):

-Økt engangstilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene fra 250 mill. kroner i

regjeringens forslag til 400 mill. kroner.

-Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt fra 1.6.2016: 24,5 mill. kroner

-Økt bistandsbevilgning fordelt på regionbevilgningen til Afrika (24 mill. kroner) og sivilt samfunn (12,8

mill. kroner).

-Driftstilskudd til frittstående skoler/internat som kompensasjon for ny praktisering av

momskompensasjonsregelverket (12 mill. kroner).

-Oppstart av lærerutdanning ved NLA i Oslo (1,2 mill. kroner; 17,9 mill. kroner i årseffekt på sikt).

-Statens barnehus: 5 mill. kroner

-Froland fengsel, utredningsmidler: 5 mill. kroner

-Foreldre- og familiesentre: 7 mill. kroner

Venstre oppnådde blant annet 200 nye studieplasser innen IKT og helsefag og ytterligere 200 nye

studieplasser øremerket institusjoner på Sør- og Vestlandet, 40 mill. kroner ekstra til

Miljøteknologiordningen og en styrking av Forny 2020 med 20 mill. kroner.

Når det gjelder merknader og verbalforslag var det særlig viktig at vi fikk gjennomslag for de frittstående

skolene. Avtalen om revidert budsjett legger til grunn at samtlige skoler får kompensert for den tapte mva-

kompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk. Kompensasjonen skal også gjelde

for de krav og avkortninger som fremsettes inntil nytt regelverk er kommet på plass fra 1.1.2017.

Opposisjonspartiene ga honnør til KrF og V for å trekke budsjettet i riktig retning, men kritiserte forliket

for å ha for svake tiltak mot den voksende arbeidsledigheten.

Finansmarkedsmeldingen 2015

Det var bred enighet om regjeringens omtale for 2014 i Meld. St. 29 (2015-2016). KrF foreslo, sammen

med Ap, Sp og SV, å be regjeringen vurdere om 20 pst. er riktig nivå på vektingen av kommunale lån, eller

om dette særnorske høye nivået medfører unødvendig høye låneutgifter for kommunene, jf. innst. 325 S

(2015-2016).

KrF og nevnte partier understreket at finansnæringen er en viktig infrastrukturnæring som skal tjene

husholdninger og bedrifter. God regulering av finansnæringen er avgjørende. Finanskriser er svært kostbare

for samfunnet, store banker nyter godt av en indirekte statssubsidie ved at staten vil redde dem hvis de går

over ende og det er ofte betydelig skjevhet i informasjon og kunnskap mellom bank og kunde. I lys av

erfaringene fra finanskrisen fikk KrF tilslutning fra disse partiene til det samme forslaget som

Finanskriseutvalget fremmet om å avgrense bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet

(derivathandel, investeringsbankvirksomhet m.m.) enn kjernevirksomheten ytterligere ut over det som i dag

er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

125

Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015

Meldingen om Statens pensjonsfond 2015 (Meld. St. 23 (2015-2016) kunne slå fast at 2015 var et dårligere

år enn på lenge. Året var preget av lave renter, fallende oljepris og svakere utsikter for fremvoksende

markeder. For 2015 sett under ett oppnådde SPU en avkastning på 2,7 pst., målt i fondets valutakurv. Det er

en markert nedgang fra den høye avkastningen de siste årene. Eiendom hadde høyest avkastning, mens

obligasjoner fikk nesten ingen avkastning.

Regjeringen foreslo at omfanget og innretningen av investeringene i unotert eiendom skal være bestemt av

Norges Bank, innenfor en øvre ramme på 7 prosent av SPU. KrF og de andre partiene støttet dette.

Regjeringen foreslo ikke å åpne for investeringer i unotert infrastruktur i SPU nå, ei heller for SPN. KrF

fikk tilslutning fra V og SV i å foreslå å åpne for slike investeringer nå, i tråd med det faglige rådet fra Norges

Bank. Vi understreket imidlertid i likhet med Norges Bank behovet for å gå skrittvis frem med små

investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge opp

kompetanse. Vi mener dette er riktig vei å gå, for på sikt å kunne bevege seg over i fremvoksende økonomier

– gjerne sammen med institusjoner som IMF og Verdensbanken, for å redusere risikoen. Flertallet ville ikke

gå så langt, og ba regjeringen i stedet om å arbeide videre med å vurdere unotert infrastruktur og komme

tilbake til dette i neste års fondsmelding.

KrF fremmet forslag sammen med Sp, V og SV om en gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske

retningslinjer for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn; en vurdering

av Statens pensjonsfond utlands virksomhet i skatteparadis og hvordan denne kan begrenses; at uetisk

skattepraksis og skatteunndragelse aktivt følges opp i eierdialogen til NBIM; at utelukkelsen fra Statens

pensjonsfond utland av våpen som ved normal bruk strider med grunnleggende humanitære prinsipper også

omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infrastruktur til kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen

eller tjenester knyttet til produksjon, vedlikehold og bruk av kjernevåpen.

KrF, Sp og SV foreslo å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av spillselskaper og alkoholselskaper. KrF

og V foreslo å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav

til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter

i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner.

Skatteforliket etter stortingsmeldingen fra Scheel-utvalget

I 2013 nedsatte Stoltenberg II-regjeringen et offentlig utvalg ledet av tidligere SSB-direktør Hans Henrik

Scheel, for å se på endringer i norsk kapitalbeskatning særlig i lys av reduksjoner i selskapsskatten i våre

naboland. Utvalgets forslag, NOU: 2014:13 «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi», ble lagt frem i

desember 2014.

Solberg-regjeringen fremmet en stortingsmelding om saken, Meld. St. 4 (2015-2016). Regjeringen fulgte

opp utvalgets sentrale forslag om reduksjon i selskaps- og inntektsskatten for personer, men ikke når det

gjaldt utvalgets mer kontroversielle forslag om økt boligskatt og fjerning av en rekke fradrag.

KrFs partileder Knut Arild Hareide var tidlig ute med å invitere til et bredt forlik om saken i Arendalsuka

2014, og vinteren 2016 satte samtlige partier med representasjon i finanskomiteen (alle bortsett fra MDG)

seg ned for å forsøke å bli enige. KrF gikk inn i forhandlingene med mål om å redusere selskapsskatten og

inntektsskatten for personer, fordi dette er de skattelettene som gir de største positive effektene for

verdiskaping, investeringer og sysselsetting. Vi ønsket å tette smutthull som gjør det mulig for multinasjonale

selskaper å unndra seg beskatning. Vi ville gjennomføre vårt mangeårige krav om å redusere formuesskatten

på arbeidende kapital. Samtidig ville vi unngå store netto skatteletter som ville svekke finansieringen av

velferdssamfunnet. Blant annet derfor var vi positive til en ny merverdiskatt på finansielle tjenester. Vi var

også i mot skatteskjerpelser for skogbruket og landbruket.

Etter langdryge forhandlinger ble det et forlik med betydelig gjennomslag for KrFs posisjoner, jf. Innst.

273 S (2015-2016): Selskaps- og inntektsskatten for personer skal reduseres til 23 pst. innen 2018; det

innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler (arbeidende

kapital); regjeringen bes vurdere likviditetsutfordringer formuesskatten kan skape for bedrifter som går med

underskudd og evt. innføring av en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for nystartede bedrifter i

statsbudsjettet 2017; det innføres en finansskatt på merverdien i finansiell tjenesteyting fra 2017;

skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning i statsbudsjettet 2017; OECDs

såkalte BEPS-anbefalinger (Base Erosion and Profit Shifting) som skal motvirke skatteunndragelse skal

gjennomføres så raskt som mulig; effekten av Land-for-land-rapportering skal gjennomgås; formuesskatten

for skogbruket økes ikke gjennom økt skogfaktor og dagens avskrivningssats for landbruket beholdes; det

gjennomføres en vurdering av verdivurderingssystemet for fritidseiendom; rentebegrensningsregelen for

selskaper utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes

126

overskuddsflytting, samtidig som ordinære låneforhold berøres i minst mulig grad; det foreslås en ordning

for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke skal beskattes løpende

i statsbudsjettet 2017.

SV trakk seg fra forhandlingene, fordi partiet ikke ønsket å være med på å redusere formuesskatten på

arbeidende kapital (verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler), fordi det innebærer en skattelette til

personer med store formuer. SV var heller ikke fornøyd med at det ikke ble enighet om å øke

boligbeskatningen.

Overføring av myndighet til EUs finanstilsyn

Regjeringen foreslo at Norge skulle slutte seg til EUs finanstilsyn, uten at Norge skulle ha stemmerett, selv

i saker som angår Norge, jf. Prop 100 S (2015-2016). Forslaget la på noen områder det norske finanstilsynet

inn under EUs tilsynsorganer. Forslaget krevde tre firedels flertall i Stortinget, fordi det innebar å overføre

grunnlovsfestet myndighet til et internasjonalt organ. Paragrafen ble sist brukt da Norge sluttet seg til EØS-

avtalen for 24 år siden.

KrF var kritisk: For det første vil EUs finanstilsyn ikke behøve å ta hensyn til norske forhold eller norske

myndigheters tolkning av regelverket når det fatter vedtak som angår Norge. Det er alvorlig. Det norske

finanstilsynet står for en solid tilsynstradisjon av stor betydning for å ruste oss mot nye finanskriser.

Erfaringen fra EU er langt mer blandet.

For det andre kan den underordningen regjeringen foreslo lett bli resultatet også for andre tilsyn som er på

trappene i EU, som energi-, tele- og datatilsyn. Tilsynene gis stadig større makt til å fatte beslutninger som

er bindende for medlemslandene. Regjeringen skriver rett ut at «full deltakelse uten stemmerett må

gjennomgående være målet» også for disse andre tilsynene.

For det tredje kan en suverenitetsavståelse være i strid med grunnloven. Dersom Stortinget slutter seg til

regjeringens forslag, knesetter man en svært formalistisk tilnærming til medlemskapskriteriet i Grunnloven

§ 115. Denne grunnlovsvurderingen er det Stortingets ansvar å ta.

For det fjerde stusset vi over hvorfor det hastet så å behandle saken før sommeren og før vi visste om

Storbritannia, med Londons finanssenter, ville melde seg ut av EU (noe de gjorde).

Derfor avviste KrF regjeringens forslag, jf. Innst. 382 S (2015-2016). Vi ba, sammen med Sp og SV,

regjeringen om å gå tilbake til forhandlingsbordet med EU for å oppnå stemmerett i vedtak som berører

Norge. Regjeringen fikk imidlertid flertall for saken, sammen med Ap og V.

Representantforslag fra KrF om «Kompetanse-Funn»-ordning

KrF fremmet forslag om å innføre en «Kompetanse-Funn»-ordning etter modell fra Skatte-Funn-

ordningen, jf. Dok 8: 80 S (2015-2016). Hensikten var å gi skattefradrag til bedrifter som investerer i

kompetanseoppbyggende tiltak for sine ansatte. En samlet komité bortsett fra KrF avviste forslaget, jf. Innst.

388 S (2015-2016). Dette flertallet argumenterte blant annet med at indirekte tiltak i form av skatteinsentiver

i de fleste tilfeller vil være mindre målrettet enn direkte tilskudd. Gjennom direkte tilskudd kan eventuelle

tiltak rettes mer direkte mot grupper av arbeidstakere som har behov for økt kompetanse. Dersom

skattesystemet belastes med for mange formål, vil det bli unødvendig komplisert, og det vil føre til en

uthuling av skattegrunnlaget. Flertallet underskrevet viktigheten av et skattesystem med bredt grunnlag og

lave satser.

Representantforslag fra KrF om skatteparadiser

«Panama Papers-avsløringene» inspirerte oss til å fremmet et forslag der vi ba regjeringen en gjennomgang

av regelverk og statlig finansielt eierskap i lys av behovet for åpenhet og bekjempelse av bruk av

skatteparadiser, jf. Dok 8: 82 S (2015-2016). I behandlingen av forslaget ble det klart at vi ikke lenger kunne

akseptere at statens eget utviklingsfond, Norfund, opererer i tredjeland som er skatteparadiser når de gjør

investeringer sammen med partnere fra fattige land. Norfund har blant annet som et av sine formål å bidra til

skatteinntekter i fattige land. Derfor fremmet KrF det samme forslaget som Kapitalfluktutvalget gjorde i

NOU 2009: 19, nemlig at Norfund, for alle sine nyinvesteringer, avslutter praksisen med å investere gjennom

skatteparadiser i løpet av tre år. Forslaget fikk støtte fra SV, jf. Innst. 411 S (2015-2016).

127


Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg

Regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2017 ble lagt frem da norsk økonomi syntes å ha nådd bunnen og

var sakte på vei opp igjen fra oljenedturen, med en anslått vekst for Fastlands-Norge i 2017 på 1,7 prosent.

Etterspørselen fra husholdningene økte og den høye ledigheten på Sør- og Vestlandet var på vei ned.

Regjeringens foreslo å øke oljepengebruken med 15,1 mrd. kroner til 225,6 mrd. kroner. Bruken utgjør 3,0

prosent av anslått kapital i oljefondet, mot 2,8 prosent i 2015. Den reelle, underliggende veksten i

statsbudsjettets utgifter var på 1,7 prosent. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet tilsvarer 7,9 prosent

av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er 0,4 prosentenhet høyere enn i 2016. Budsjettets impuls mot

innenlandsk etterspørsel er dermed høyere enn gjennomsnittet siden 2001 på 0,3 prosentenheter. Forslaget

ga en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 3,4 mrd. kr. Økningen i frie inntekter var på 4,1 mrd.

kroner.

Regjeringens største satsinger på utgiftssiden var:

- Tiltakspakke mot ledighet på 4 mrd. kroner. Tiltakene er hovedsakelig rettet mot de områdene og

næringene som er rammet av fallende oljepriser og sterk vekst i ledigheten.

- Satsing på veier, bane og kollektivtrafikk

- Vekst i aktiviteten i sykehusene med 2,1 pst.

- Kunnskapssatsing. Bl.a. 150 mill. kroner til tidlig innsats i skolen.

- Økte bevilgninger til justis- og forsvarssektoren.

Inndekning skaffet regjeringen bl.a. fra midler til regional utvikling, de mest pleietrengende pasientene i

kommunene og bistand til verdens fattige.

I budsjettet foreslo regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,8 milliarder kroner påløpt og

1,7 milliarder kroner bokført i 2017. Lavere inntektsskatt for personer og selskap sto for mesteparten av

lettelsene, med en reduksjon i satsen fra 25 til 24 pst. Regjeringen fulgte opp skatteforliket og foreslo en

verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital). Regjeringen foreslo å innføre

en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig

underskudd. Regjeringen fulgte også opp skatteforliket ved å foreslå en aksjesparekonto for børsnoterte

aksjer og aksjefond. I tråd med skatteforliket foreslo regjeringen å innføre en finansskatt på lønn (5 prosent)

og overskudd. Skatt på overskudd gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke

reduseres fra 25 til 24 prosent.

Regjeringen foreslo et grønt skatteskift hvor miljøbegrunnede avgifter ble økt med nærmere 1,6 mrd.

kroner, dvs. økte bensin – og dieselavgifter, økt CO2-avgift på mineralolje og økt HFK- og PFK-avgift. Økte

miljøavgifter ble motsvart av sektorvise skatte- og avgiftslettelser, dvs. redusert årsavgift, reduserte

bompengetakster, forbedret pendlerfradrag og økte avskrivningssatser for varebiler og lastebiler. Bilistene

og transportørene fikk samlet netto lettelser og kompensasjoner på flere hundre mill. kroner. Regjeringen

foreslo at aksjeselskap kan få jordbruksfradrag. Samtidig ble bokravet for å få jordbruksfradrag foreslått

fjernet. Skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene ble foreslått avviklet.

KrFs første reaksjoner dreide seg om de sakene vi savnet, som økt satsing på tidlig innsats i skolen,

bemanning i barnehagene og en sterkere distriktsprofil.


Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V sier at partiene skal søke å danne flertall for budsjettene. KrF

gikk inn i forhandlingene med klare prioriteringer: Tidlig innsats i skolen (flere lærere på 1-4. trinn),

fleksibilitet for familiene (bl.a. økt bemanning i barnehagene, økt kontantstøtte og økt engangsstønad), verdig

eldreomsorg (økt legedekning på sykehjem og økt minstepensjon) og styrking av tiltak for verdiskaping og

sysselsetting i hele landet.

Forhandlingene var tøffe og holdt på å bryte sammen. Venstre, støttet av oss, mente at klimapolitikken og

særlig det grønne skatteskiftet var for svak fra regjeringens side. Likevel oppnådde vi til slutt en avtale som

ga KrF betydelig gjennomslag, jf. Innst. 2 S (2016-2017).

- Flere ansatte i barnehagene, med en helårsvirkning på over 400 mill. kroner og økt kontantstøtte til 7500

kr per måned for alle ettåringer. Økt engangsstønad med 25 prosent til 61120 kroner.

- Økt lærertetthet fra 1.-4. trinn, med en økning på 460 mill. kroner.

- Overgangsfasen for å ta bort barnetillegget i uføretrygden ble forlenget til 2021, slik at utbetalingene til

uføre med barn økes de neste fem årene.

- Tiltak for trygghet for barn styrkes med over en halv milliard kroner, herunder økte bevilgninger til flere

ansatte i skole, barnehage og skolehelsetjeneste, styrking av barnehusene og etterforskning i politiet.

128

- For andre år på rad øker KrF minstepensjonen for enslige minstepensjonister med alderspensjon med

4000 kr, totalt 8000 kroner de siste to årene.

- Vi fikk stanset åpningen av jordbruksfradraget for aksjeselskap og forslag om innføring av CO2-avgift

for landbruk og fiskeri, vi sørget for å opprettholde skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene, vi

styrket tapskompensasjonen for fylkeskommuner og bevilget 200 mill. kroner mer til regionale

utviklingsmidler.

- Styrket satsing på jernbane og kollektivtrafikk, bedre klimalov, redusert belønning til de fossile biler, mer

miljøvennlige engangsavgifter, bedre avskrivningssatser for nullutslippsbiler og økt vrakpant. Skatte- og avgiftssiden bidro til inndekning med om lag 0,5 mrd. kroner netto. De største avgiftsøkningene

var økt engangsavgift for biler med høyt CO2-utslipp, økt verdsetting i formuesskatten av sekundærbolig og

tilordnet gjeld (til 90 pst.) og økt CO2-avgift på bensin (5 øre pr liter), diesel (6 øre pr liter) og mineralolje

(6 øre pr liter), i stor grad i tråd med KrFs forslag.

De største skatte- og avgiftsreduksjonene var ny vrakpant for varebiler, bobiler, fritidsbåter, mopeder,

campingvogner og motorsykler og redusert veibruksavgift på bensin (5 øre pr liter), diesel (6 øre pr liter) og

mineralolje (6 øre pr liter). Gavefradraget for frivillige organisasjoner ble økt til 30 000 kroner.

Reduserte utgifter og økte inntekter sto for mesteparten av inndekningene, med nesten 6 mrd. kroner. De

desidert største utgiftsreduksjonene kom fra reduserte anslag på antall asylankomster. Deretter kom bl.a. kutt

i Ymse-posten, bygge- og veiprosjekter, regjeringens egen satsing på tidlig innsats i skolen og reduksjoner i

kommunale skjønnsmidler og fylkeskommunenes rammetilskudd. Statlige utbytter fra Argentum, Mesta og

SIVA ble økt.

Det var også enighet om flere verbalforslag, blant annet:

-Igangsetting av prosess om etablering av miljøavtale med CO2-fond.

-Nullsats for merverdiavgift for elbiler videreføres til 2020.

-Opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og delkravet om avansert biodrivstoff i

årene 2017-2020. Delkravet om avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018,

4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst.

-Regjeringen bes fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr.

-Regjeringen bes legge frem forslag til en klimalov der det skal settes et mål for lavutslippssamfunnet i 2050

om at klimagassutslippene i Norge skal reduseres i størrelsesorden 80-95 % fra 1990-nivå.

-Regjeringen bes om å innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for

landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg

som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO2 avgift for disse sektorene og foreslå

andre klimatiltak.

-Regjeringen bes om å fremme forslag til endring i barnehagelovens § 12a slik at barn som fyller ett år senest

innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i

barnehagen fra fylte ett år.

-Regjeringen bes om å sikre at det ansettes sosialpediatere på alle barneavdelinger på norske sykehus.

-Regjeringen bes om å sikre at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske

undersøkelser.

Etter enigheten om budsjettet kom det kritikk fra faglig hold og fra miljøbevegelsen mot

biodrivstoffpolitikken i de siste års budsjettforlik. Ved at norske bilister fylte palmeoljebasert biodrivstoff på

tanken, gikk norske klimautslipp ned i 2016, mens de globale klimagassutslipp etter alt å dømme økte samlet

sett. Omtrent samtidig med disse mediesakene falt Venstre betydelig på meningsmålingene.


Regjeringens budsjettforslag

De viktigste satsingene var:

-500 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser, bedre oppfølging av langtidsledige og sterkere innsats for unge

arbeidssøkere.

-Tilsagn til bygging eller rehabilitering av 1300 heldøgns omsorgsplasser i 2017.

-Økte utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere for å få til raskere bosetting.

-Tre nye politihelikopter for å styrke beredskapen.

-Skattelette på 1000 kroner for pensjonistene, gunstigere ordninger for sparing til pensjon, lavere

engangsavgift for de mest miljøvennlige motorsyklene og skatteincentiv for gründere (personlege skattytere

som investerer direkte eller indirekte i bestemte typer selskaper, får rett til fradrag i alminnelig inntekt for

129

opptil 500 000 kroner i årlige investeringer. Investor må beholde aksjene i minst tre år for å få rett til

fradraget).

Utgiftsøkningene ble primært dekket inn gjennom bruk av frigjorte midler som følge av lavere offentlige

utgifter. Anslaget for strukturelle skatter og avgiftsinntekter er satt ned med 2,1 milliarder kroner siden i fjor

høst. En stor del av nedjusteringen skyldes lavere anslått lønnsvekst i 2017, og har en motpost i lavere utgifter

på statsbudsjettet. Samlet er statsbudsjettets utgifter satt ned med 3,4 milliarder kroner. Samtidig er statens

inntekter utenom skatter satt opp med 3,4 milliarder kroner, særlig som følge av økte utbytteinntekter fra

selskaper hvor staten har en eierandel.

Dette gjør at regjeringen både kan gjennomføre satsinger på utgiftssiden og notere seg for en nedgang i

bruken av oljepenger på 4,7 milliarder kroner sammenliknet med statsbudsjettet 2017. Budsjettet gir likevel

et betydelig bidrag til økt etterspørsel i fastlandsøkonomien, som kan motvirke arbeidsledighet. Bruken av

oljeinntekter utgjør 2,9 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2017, mot 3,0

prosent i Nasjonalbudsjettet 2017.


KrF etterlyste sterkere tiltak mot ledigheten i form av økt lærlingtilskudd, tiltak mot barnefattigdom og økt

minstepensjon, siden minstepensjonistene ikke betaler skatt og dermed ikke får nyte godt av regjeringens

foreslåtte skattelette for pensjonistene.

KrF fikk gjennomslag i forhandlingene, jf. Innst. 401 S (2016-2017):


-Nesten 30 mill. kroner i økte bevilgninger til ideelle organisasjoners tiltak for fattige og utsatte barn.

-1000 kroner i økt minstepensjon for gifte og samboende minstepensjonister fra 1.9.2017 (I statsbudsjettet

2016 og 2017 fikk KrF gjennomslag for til sammen 8000 kroner i økt minstepensjon for enslige

minstepensjonister).

-Gjennomslag for en rekke lokale saker rundt om i landet, bl.a. 15 mill. kroner i ekstra omstillingsmidler

til Andøya, i lys av at AP, H og Frp vedtok å legge ned Andøya flystasjon.

130

INNVANDRING OG INTEGRERING 2016 OG 2017

Flyktninghjelpens flyktningregnskap viser at 65,6 millioner mennesker var på flukt i 2016. Dette er en økning på

300 000 sammenliknet med året før, og 6,1 millioner flere enn for to år tilbake. Det totale antallet mennesker på

flukt har økt hvert år de siste fem årene, og verden opplever nå den alvorligste flyktninge-krisen siden 2.

verdenskrig. 40,3 millioner er på flukt i sitt eget land og 25,4 millioner har flyktet over landegrenser.

Minst 5000 mennesker har omkommet på flukt over Middelhavet i 2016, og hver dag dør 2 barn langs disse

fluktrutene. Rapporter melder om at menneskesmuglerne blir stadig mer brutale, med vold, voldtekt, tortur og

utpressing.

En annen alvorlig utvikling er at stadig flere forfølges for sin tros skyld. Over 200 millioner kristne lider under

grov forfølgelse og Midtøsten holder på å tømmes for kristne. Også andre religiøse- og livssynsminoriteter som

blant annet jesidier, ahmadiyya muslimer, bahaier og ateister opplever forfølgelse i flere land.

Til tross for et historisk høyt antall flyktninger i verden, søkte kun 3460 mennesker om beskyttelse i Norge i

2016. Det er det laveste antallet på 20 år, og en kraftig nedgang siden 2015 da Norge mottok 31 145 asylsøknader.

De lave ankomsttallene har fortsatt i første halvdel av 2017. Nedgangen skyldes i stor grad innføring av

grensekontroll i flere land og handlingsplanen mellom EU og Tyrkia.

Statsbudsjettene 2016 og 2017

I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettene for 2016 og 2017 har KrFs hovedprioritering vært å sikre

at Norge tar i mot barn på flukt på en god og verdig måte. I 2016 fikk vi gjennomslag for 50 mill. kroner ekstra til

å styrke den barnefaglige kompetansen i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og 10 mill. kroner ekstra til

aktivitetstiltak for barn i mottak. I Statsbudsjettet for 2017 fikk KrF inn i budsjettavtalen en styrket satsing på

barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden med 20 mill. kroner.

Avtaler og forlik

I Samarbeidsavtalen fra Nydalen kom KrF, V og regjeringen til enighet om flere punkt på innvandrings- og

integreringsfeltet. Denne avtalen, og gjennomføringen av den, ble konkretisert og utdypet i avtale av 28. februar

2014 mellom de samme partiene. Her fikk KrF blant annet gjennomslag for å styrke vektleggingen av barnefaglige

hensyn i asylbehandlingen og en engangsløsning for lengeværende asylbarn. Regjeringen forpliktet seg også til å

utrede praksisen i konvertittsaker, og sammenligne den opp mot internasjonale standarder.

En tilleggsavtale til avtalen fra februar 2014 ble inngått 15. April 2015. Dette kom som en følge av avsløringene

om at daværende statsråd for feltet Anders Anundsen ikke sørget for gjennomføring av regelendringene i

behandlingen av saker om lengeværende barn. Tilleggsavtalen sikret barn som ble uttransportert mellom 1. juli

2014 og 18. mars 2015 rett til ny behandling av sin sak.

10. juni 2015 ble det inngått en avtale mellom alle partier på Stortinget med unntak av FrP og SV om økt

humanitær innsats i Syria og nærområdene og om å ta i mot inntil 8000 flyktninger fra Syria i perioden 2015 -

2017.

På bakgrunn av den ekstraordinære tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 ble det den 19. november 2015

inngått en avtale om «Tiltak for å møte flyktninge-krisen» mellom 6 partier (Alle foruten SV og MDG), som

fremmet en rekke umiddelbare tiltak for å begrense ankomst av mennesker uten rett til beskyttelse.

16. desember ble de samme partiene enige om en del 2 og 3 av denne avtalen med fokus på tiltak for å møte

kommunenes situasjon når det gjelder mottak og bosetting og på tiltak for å forbedre integreringen av de som har

fått opphold. Regjeringen kom med 18 punkter til forhandlingene, men i Stortinget ble dette utvidet til 64 forslag.

I romjula 2015 sendte innvandrings- og integreringsminister Listhaug ut et høringsnotat med 40 større og mindre

endringer i lov og forskrift for å stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. Regjeringen fulgte

her opp flere av tiltakene i innstramningsforliket på Stortinget, men gikk også mye lengre enn etablert enighet i

mange av forslagene.

Storskog og «hastelov»

Tidligere har det ikke kommet mange asylsøkere over grensen fra Russland til Norge ved Storskog i Finnmark,

men på slutten av 2015 økte antallet asylsøkere over Storskog kraftig. Til sammen kom det 5500 personer gjennom

denne grensestasjonen.

På bakgrunn av dette ble det innført en «hastelov» den 16. november 2015, med innstramninger i

utlendingslovgivningen. Lovforslaget ga regjeringen samme instruksjonsmyndighet over Utlendingsnemnda

UNE, som de har over Utlendingsdirektoratet (UDI). Dessuten foreslo regjeringen å gjøre det lettere å tilbakesende

asylsøkere til trygt tredjeland ved å fjerne kravet om at asylsøkeren må kunne få sin asylsak prøvd i tredjelandet.

I tillegg foreslo regjeringen endringer i reglene om fengsling og pågripelse, og i reglene om frist for utreise.

http://www.statsbudsjettet.no/Upload/Statsbudsjett_2016/dokumenter/pdf/budsjettavtale-2016.pdf

http://www.statsbudsjettet.no/Upload/Statsbudsjett_2017/dokumenter/pdf/budsjettavtale_tall.pdf

https://krf.no/politikk/politiske-dokumenter/samarbeidsavtalen-2013-krf-v-h-frp/

https://krf.no/politikk/politiskhandbok/innvandring-og-integrering/utlendingsfeltet/

https://krf.no/politikk/politiskhandbok/innvandring-og-integrering/utlendingsfeltet/

https://krf.no/globalassets/vedlegg/politiske-dokumenter/asylavtalen.pdf

https://krf.no/politikk/politiskhandbok/innvandring-og-integrering/syria-flyktninger/

https://krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/tiltak-for-a-mote-flyktningkrisen/

https://krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/Avgjorende-satsing-pa-integrering/



131

KrF støttet de fleste lovendringsforslagene, men tok tydelig forbehold om at folkeretten og internasjonale

forpliktelser måtte overholdes. KrF fikk flertall for å gjøre loven midlertidig fram til 1. januar 2018. KrF stemte

videre i mot å gi regjeringen instruksjonsmyndighet overfor UNE, da det er en alvorlig svekkelse av asylsøkeres

rettsikkerhet å frata dem et uavhengig klageorgan.

Regjeringen fulgte opp loven ved å instruere UDI og UNE om at Russland i de fleste tilfelle var å regne som et

trygt tredjeland, og at de som hadde lovlig opphold i Russland ikke skulle få realitetsbehandlet sin asylsøknad.

Regjeringens instruks og praktiseringen av den møtte mye kritikk, blant annet fra FNs Høykommissær for

flyktninger, men også fra ansatte i UDI som mente regjeringens instruks var folkerettsstridig. Det var usikkerhet

om enkelte av de som ble sendt tilbake til Russland risikerte å bli videresendt til opprinnelsesland som Syria, i

strid med flyktningkonvensjonen. Lederne i KrF og Venstre sendte et eget brev til Statsministeren i januar 2016

på bakgrunn av kritikken, for å forsikre seg om at regjeringens praksis var i overenstemmelse med folkeretten. I

april 2016 ba UDI departementet om tillatelse til å endre praksis i disse sakene, med henvisning til at Russland

hadde sendt mennesker tilbake til Syria. Regjeringen modererte etter hvert sitt syn, og innrømmet at Russland ikke

er trygt for alle, og at alle saker må gis en individuell vurdering.

FrP i regjering beskyldte KrF og resten av opposisjonen for å vingle og mangle ryggrad i denne saken, men KrF

fikk dessverre rett i sin kritikk: Det var verken trygt eller i overenstemmelse med folkeretten å sende disse

asylsøkerne til Russland uten realitetsbehandling.

I ettertid har regjeringens håndtering av situasjonen ved Storskog blitt kraftig kritisert, blant annet i en rapport

fra Politidirektoratet, som påpekte:

- Dette var ingen plutselig krise, det var mer enn god nok tid til å forberede seg. Men, det ble ikke gjort.

- Regjeringen gjorde asylsøkere til kasteballer mellom Russland og Norge. Russland ville ikke ta i mot de med

engangsvisum, men Norge fortsatte og sende ut mennesker for «å teste russisk side».

- Politiet fikk ikke lov til å registrere asylsøkerne under ordnede forhold på mottak, men ble beordret av

regjeringen til å gjøre det på grensen for å skape en «signaleffekt».

Innstramminger i utlendingslovgivningen

Våren 2016 la regjeringen fram sine forslag til innstramminger i utlendingslovgivningen i Prop. 90L Endringer

i Utlendingsloven mv. Noen av forslagene var forankret i Asylforliket på Stortinget «Tiltak for å møte flyktninge-

krisen» av 19. november 2015, der regjeringspartiene, Ap, Sp, KrF og V deltok. Andre forslag lå inne i Asylavtalen

mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre fra februar 2014. Det meste var imidlertid ikke forankret i noe forlik,

og forslaget gikk langt ut over etablert enighet.

For KrF var det viktig å bidra konstruktivt til gode robuste ordninger som vil være bærekraftig også i situasjoner

med høy tilstrømming av asylsøkere til Norge. KrF har særlig løftet fram barnas situasjon, retten til familieliv,

hvordan forslagene vil påvirke mulighetene for integrering og respekten for folkeretten og internasjonale

forpliktelser.

Det ble ingen reelle forhandlinger med regjeringen om lovutkastet, i og med at FrP insisterte på å markere

regjeringens politikk ved uten unntak å stemme primært på regjeringens opprinnelige forslag i Stortinget. Dermed

stemte også de øvrige partiene for sine primære standpunkt, og resultatet ble at store deler av lovforslaget ble

nedstemt. I det videre gjennomgås de viktigste endringsforslagene:

Visumfrihet for asylsøkere

I dag har asylsøkere rett til innreise uten visum. Regjeringen ville begrense denne retten ved å gjøre

utlendingsloven § 9 om til en «kan» regel (asylsøkere kan gis tillatelse til innreise). Fortsatt skulle hovedregelen

være at asylsøkere ble sluppet inn, men det ble lagt opp til ordninger der de som ikke har krav på

realitetsbehandling av sin asylsøknad kunne bortvises allerede ved grensen.

KrF stemte i mot å innskrenke visumfriheten for asylsøkere. Retten til å søke asyl er nedfelt i FNs

Menneskerettighetserklæring og regnes som folkerettslig sedvanerett. Flere høringsinstanser mente forslaget

kunne undergrave denne retten og føre til krenkelser av det absolutte vernet mot utsendelse (ved fare for forfølgelse

eller andre alvorlige overgrep). FNs Høykommissær for flyktninger anbefalte også at Norge avstod fra å begrense

visumfriheten. En utilsiktet konsekvens av regelendringen ville vært at asylsøkere som lykkes med å snike seg

forbi grensekontrollørene blir belønnet med få sakene sine realitetsbehandlet, mens asylsøkere som tar de lovlige

veiene kan bli nektet dette. Lovendringene kunne også gjort asylsøkere mer avhengig av menneskehandlere for å

komme inn i riket, og ville gjort asylsøkere enda mer sårbar for å bli utnyttet av kriminelle.

Regjeringens forslag fikk ikke flertall. Det ble i stedet flertall for et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

om at visumreglene beholdes som i dag, men det gis en adgang til å innføre de foreslåtte begrensninger i

visumfriheten i en krisesituasjon med ekstraordinært høye adkomster.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkrisen-i-europa/politiet-i-intern-rapport-derfor-ble-det-asylkaos-paa-storskog/a/23656879/



132

Bortvisning på nordisk grense i krisesituasjon.

Regjeringen foreslo å etablere en hjemmel for at Norge kan nekte realitetsbehandling og bortvise asylsøkere som

kommer direkte fra våre nordiske naboland. Dette kunne settes i verk av Kongen i Statsråd i krisesituasjoner hvor

Dublin-samarbeidet «i realiteten har opphørt å fungere». Kongen i statsråd skulle også kunne overføre

vedtaksmyndigheten fra UDI til polititjenestemann samt vedta at disse beslutningene ikke skal regnes som

enkeltvedtak med krav til skriftlighet og klagerett.

KrF stemte i mot dette forslaget. FNs Høykommissær for flyktninger anbefalte på det sterkeste at UDI er

ansvarlig for alle asylsaker, og at dette ikke overføres til politiet. For øvrig anbefalte UNHCR ikke å innføre de

foreslåtte reglene som de mente ville skyve ansvaret for asylbehandling over på andre stater. De oppfordret i stedet

Norge til å overholde Dublin-avtalens regler. Skriftlighet og klagerett er grunnleggende rettsikkerhetsgarantier,

som også er et krav i Schengen samarbeidet (EUs grenseforordning). Politiets Utlendingsenhet og flere

politidistrikt stilte spørsmål ved om polititjenestemenn har kompetanse til å foreta de nødvendige asylfaglige

vurderinger. Også her vil det kunne bli et problem at de som sniker seg unna grensekontrollørene vil «belønnes»

med å få sin sak realitetsbehandlet. Flere høringsinstanser viste også til at forslaget sammen med forslaget om

visuminnskrenkninger over, innebærer mulighet til nærmest total stenging av grensene, og at dette er i strid med

formålet og hensikten med flyktningkonvensjonen (prinsippet om ansvarsfordeling), og et brudd med våre

internasjonale forpliktelser (Dublin og Schengen).

Også her fikk Arbeiderpartiet flertall for å begrense regelen til ekstraordinære krisesituasjoner.

Innføring av «subsidiær beskyttelse»

Norge har siden 2007 hatt en særregel som gir flyktningstatus til en bredere gruppe enn det

flyktningkonvensjonen krever. Regjeringen foreslo å harmonisere regelverket med det som gjelder i Europa for

øvrig, og dele opp dagens flyktningbegrep i «flyktning» (en som utsettes for forfølgelse på grunn av religion,

etnisitet, politisk standpunkt mm.) og person med «subsidiær beskyttelse» (kan bli utsatt for tortur, dødsstraff eller

annen umenneskelig behandling ved retur). Konsekvensen ville vært at noen særrettigheter forbeholdt

«flyktninger» ikke tilfaller de med «subsidiær beskyttelse». Det ville særlig få betydning i familiegjenforenings

saker samt at de med subsidiær beskyttelse ville mistet enkelte trygderettigheter.

KrF støttet ikke forslaget. Regjeringen anførte at endringen ville gi et signal som kunne ført til færre

asylankomster. Ingen forskning tyder imidlertid på at det utvidede flyktningbegrep har fungert som et incentiv for

økt tilstrømning til Norge. KS var pådrivere for dagens utvidede flyktningbegrep ut fra to hovedhensyn:

Kommuneøkonomi og ønsket om å praktisere et likeverdig og godt integreringsarbeid rettet mot alle flyktninger

med samme rettigheter etter introduksjonsloven. Når det gjelder familiegjenforening kan ingen av de to gruppene

gjenforenes i hjemlandet, i og med at de har et beskyttelsesbehov. Dersom familiegjenfore ning nektes for de med

subsidiær beskyttelse kan det føre til en varig familiesplittelse, eventuelt at flere kvinner og barn tvinges til å legge

ut på flukt. Flere mente at forslaget kunne hemme integreringen. KrF støttet innføring av dagens ordning i

Stortinget i 2007, sammen med Ap, SV, Sp og Venstre.

Regjeringens forslag fikk ikke flertall.

Oppheving av rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt

Etter tidligere lov fikk man ikke asyl dersom man (1) kunne få «effektiv beskyttelse» i andre deler av hjemlandet

enn det området asylsøkeren har flyktet fra, og (2) det ikke var «urimelig» å henvise søkeren til å søke beskyttelse

i disse delene av hjemlandet. Forslaget fra regjeringen var å fjerne urimelighets-vurderingen, slik at «effektiv

beskyttelse» ville blitt det eneste vilkåret for å kreve internflukt.

KrF støttet ikke regjeringens forslag. FNs Høykommissær uttalte at det er påkrevd å vurdere rimeligheten av å

henvise til internflukt, for å være i overenstemmelse med Flyktningkonvensjonen. EUs re gelverk krever at det

gjøres en rimelighetsvurdering. Utlendingsnemnda, Advokatforeningen, Amnesty og NOAS og juridiske eksperter

på feltet i Norge mener at det er en folkerettslig forpliktelse å vurdere rimeligheten dersom internfluktalternativet

skal benyttes. Også i forarbeidene til utlendingsloven ble det forutsatt at Norge er folkerettslig forpliktet til å

vurdere rimeligheten ved henvisning til internflukt. Norge har allerede i dag en av Europas strengeste praksis når

det gjelder internflukt. Trolig den strengeste. Videre opererer alle vestlige land med et rimelighetsvilkår. Dersom

rimelighetsvilkåret fjernes, vil resultatet bli at flere barnefamilier, enslige kvinner og svært syke personer henvises

til internflukt. I dag er det bare disse gruppene som ikke henvises til internflukt fordi det ikke anses rimelig.

Regjeringen forsvarer endringen med at de fleste som rammes likevel vil få opphold på humanitært grunnlag i

Norge. I ettertid har vi imidlertid sett at endringen har ført til at stadig flere returneres til et stadig mer utrygt

Afghanistan. Endringen har også ført til at langt flere enslige mindreårige asylsøkere har fått midlertidig

oppholdstillatelse, med tanke på at de skal returneres til internflukt når de fyller 18.

Forslaget ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

133

Økt bruk av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere

Regjeringen foreslo utvidet bruk av tidsbegrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Ved fylte

18 år skulle det tas en ny vurdering av beskyttelsesbehovet, etter den strengere vurderingen som gjelder for voksne.

I dag har lovverket en regel om midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år

(utlendingsforskriften § 8-8). KrF er i mot denne regelen, og har fremmet et representantforslag om å fjerne den.

KrF stemte i tråd med dette i mot regjeringens forslag om å utvide denne midlertidigheten.

FNs Høykommissær for flyktninger mente at forslaget kunne være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Det samme gjorde Advokatforeningen, Juristforbundet, NOAS, Amnesty, Helsingforskomiteen m fl. Det var ikke

en eneste høringsinstans som støttet lovforslaget. En rekke barnefaglige instanser påpekte at den usikkerheten og

utryggheten som manglende avklaring om framtiden skaper går utover den psykiske helsen til disse barna. Det vil

også hemme motivasjon til læring og utdanning og hemme integreringen. Her er det viktig å huske at disse barna

allerede utgjør en særlig sårbar gruppe. Regjeringen innrømmer at midlertidige tillatelser vil ha en negativ effekt

på barna, men mener at målet om å forebygge at barn legger ut på farefull flukt alene må veie tyngre. Innføringen

av midlertidighet for barn mellom 16 og 18 år har imidlertid ikke ført til noen reduksjon i tilstrømmingen i følge

UDI. Regjeringen mente videre at dagens regelverk gir incentiver til å sende barn til Norge som såkalte

«ankerbarn» for at familien skal komme etter ved hjelp av familiegjenforening, eller at barna sendes ut fra et ønske

om økonomisk vinning ved at de kan sende penger til familien når de er etablert i vesten. Regjeringen hevdet at

de hadde belegg for dette i forskningen, og viste til både en Fafo- og en Unicefrapport. Både Unicef og forskerne

bak Fafo-rapporten reagerte imidlertid på bruken av forskningen, og mente at den ikke ga grunnlag for de

konklusjonene regjeringen trakk. Tvert i mot er hovedgrunnen til at barn flykter at de kommer fra

sikkerhetsmessige utrygge områder og har behov for beskyttelse. Det underbygges av tall fra UDI, som sier at i 90

prosent av tilfellene ble det gitt asyl av beskyttelsesgrunner i saker som omhandler barn som kommer hit alene.

Videre opplyste UDI at tallene for familiegjenforening ikke ga noen klare indikatorer på at familiegjenforening

(ankerbarn-tanken) er en hovedgrunn til at barn sendes alene for å søke asyl. Svært få mindreårige (kun 4 prosent)

har fått sine foreldre til Norge i perioden 1996 – 2005. Dessuten vet vi at fram til september 2015 hadde 75 av 221

ungdommer som hadde fått midlertidig opphold forsvunnet fra mottak, og flere kan ha blitt utsatt for

menneskehandel eller andre former for utnyttelse. Flere har også havnet på drift i Europa, og er lette offer for

kriminelle nettverk.

Regjeringens forslag fikk ikke flertall

Endringer i regler om familiegjenforening

Regjeringen foreslo midlertidig (ut 2019) å innføre:

(1) Underholdskrav for flyktninger som vilkår for familiegjenforening. I dag er flyktninger unntatt fra

underholdskravet.

(2) Krav om 3 års arbeid eller utdanning før familiegjenforening kan finne sted. Tidligere har man kun hatt

et slikt krav ved familieetablering.

For de fleste vil det å oppfylle de foreslåtte kravene ta minst 4-5 år. For nyankomne flyktninger vil det ta lengre

tid å oppfylle kravene i loven enn tidsrommet loven skulle gjelde for. Derfor ville loven først og fremst fungert

som en karantenetid.

KrF gikk i mot regjeringens forslag. FNs Høykommissær for flyktninger mente at forslaget kunne utgjøre en

krenkelse av Norges internasjonale forpliktelser, at forslagene var i strid med anbefalinger fra UNHCRs eksekutiv

komité og anbefalte at de foreslåtte endringene ble droppet. IMDi, NOAS og Redd Barna mente at endringene

støtet an mot internasjonale forpliktelser, mens Advokatforeningen og UNICEF uttalte at forslagene ville utgjøre

en krenkelse av EMK art. 8 om retten til familieliv. Regjeringen viste til at flere europeiske land har strammet inn

når det gjelder familiegjenforening, og mente Norge også bør gjøre det da liberale regler på dette feltet vil være en

«driver» for at flere velger å søke seg til Norge. Regjeringen argumenterte videre med at treårskravet vil sikre at

flyktningen har en viss tilknytning til Norge gjennom å bo og arbeide her, slik at vedkommende er integrert når

familien kommer. Dette, antok regjeringen, ville igjen føre til at familien fikk et bedre utgangspunkt for sin

integreringsprosess. UNHCR og en rekke andre høringsinstanser mente imidlertid at tiltaket ville vært sterkt

integreringshemmende. De første årene i Norge ville for mange bli preget av bekymring for tryggheten til de

menneskene man elsker og som man aller mest trenger å ha omkring seg i et nytt land. Dette ville også utgjøre en

sterk psykisk belastning. Konsekvensen av en slik regel kunne også ha blitt at flere mennesker legger ut på flukt.

Ektefelle og barn ville ikke lengre kunne komme etter til Europa gjennom familiegjenforening, og ville trolig ha

valgt å bli med på en lang og farefull reise. Regelendringen ville medført at mennesker som har kommet til Norge

med et reelt beskyttelsesbehov, og som skal bli i Norge, hadde blitt nektet familieliv i årevis. Dette er problematisk

for KrF, som har respekten for familiens enhet som et grunnleggende prinsipp. I mange tilfeller lever ektefelle og

barn i krigssoner eller flyktningeleirer.

Regjeringens forslag fikk ikke flertall.

134

Underholdskravet tilbakeføres til tidligere nivå

KrF og Venstre bidro gjennom asylavtalen til flertall for en økning av underholdskravet fra 252 472 kroner til

305 200 kroner. Forutsetningen var blant annet at flyktninger fortsatt skulle være unntatt. Med regjeringens forslag

ble forutsetningen for avtalen endret, og KrF støttet på den bakgrunnen et forslag om å tilbakeføre

underholdskravet til tidligere nivå. Forslaget fikk flertall mot regjeringens stemmer.

Tilknytningskrav for rett til familieinnvandring

For personer uten permanent oppholdstillatelse i Norge, ville regjeringen innføre en bestemmelse om at

familiegjenforening kan nektes dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et annet land hvor

familiegjenforening eller familieetablering er mulig.

KrF støttet regjeringens forslag, etter at Stortingsflertallet ble enige om betydelige skranker for regelen. Det ble

presisert at det ikke skal henvises til familiegjenforening i flyktningleire. Videre presiserte komiteen at tredjelandet

må respektere asylsøkeres og flyktningers grunnleggende rettigheter og det må stilles krav om oppholdstillatelse

eller tilsvarende status i landet.

24-årskrav for familieetablering

Regjeringen foreslo et 24-årskrav for familieetablering for ektefeller og samboere. Det kunne gjøres unntak fra

kravet blant annet dersom det er åpenbart at samlivet er frivillig og paret kan forsørge seg selv. Forslaget er

forankret i Asylavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre, og hensikten er å bekjempe tvangsekteskap og

sikre at paret kan forsørge seg selv. Tanken bak 24-årskravet er at eldre parter, som følge av personlig modenhet

og en mer selvstendig posisjon i familien, har større mulighet til å motsette seg press fra familien. Oslo Politidistrikt

uttaler at deres erfaringer tilsier at alderskravet vil omfatte en gruppe som er særlig utsatt for press fra familien.

KrF støttet forslaget i tråd med asylavtalen med regjeringen.

Heving av kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra 3-5 år

Regjeringen foreslo å heve botidskravet fra 3 til 5 år for å få innvilget permanent oppholdstillatelse. Forslaget var

i utgangspunktet forankret i asylavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Forutsetningene for avtalen

ble imidlertid endret på dette punktet i og med at regjeringen også fremmet et selvforsørgelseskrav som ikke lå

inne i avtalen (dette fikk flertall med Arbeiderpartiet og Senterpartiets stemmer). KrF stemte derfor mot å øke

botidskravet.

Hovedgrunnen til dette var at forslaget kunne virke negativt på integreringen. For eksempel uttalte IMDi at

hevingen av botidskravet ville kunne bidra til at integreringsprosessen tar lengre tid, da tryggheten i det å ha et

selvstendig permanent oppholdsgrunnlag gir tilhørighet og en sterkere personlig tilknytning til det norske

samfunnet. Hensynet til utlendinger som opplever mishandling i samlivsforholdet tilsa også at botidskravet ikke

ble skjerpet. På den andre siden gir ikke flyktningkonvensjonen noen rett til permanent opphold (gjenbosetting). I

utgangspunktet er asyl for flyktninger en midlertidig ordning i påvente av at «faren er over» og retur til eget land

kan skje (repatriering). Regjeringens forslag fikk ikke flertall.

Innstramningsforslag som fikk KrFs støtte

For å sikre et asylsystem som er robust og bærekraftig også i tider med høy asyltilstrømning, gikk KrF inn for

følgende lovendringer:

- Strengere krav om kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap samt krav til selvforsørgelse i 12 måneder

for å få permanent oppholdstillatelse.

- Ny hjemmel for å kunne avslå søknad om permanent oppholdstillatelse når det foreligger tungtveiende,

innvandringsregulerende hensyn (Et slikt hensyn er at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av

egen identitet etter ankomst til Norge).

- Plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap også for personer mellom 55 og 67 år

- Utvisning av personer som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad og har misbrukt asylsystemet.

(Utvisning er en forvaltningssanksjon som gjør at man må forlate landet og får innreiseforbud. Et

utvisningsvedtak betyr også at man får innreiseforbud i hele Schengen området. Utvisning er en langt

strengere reaksjon en bortvisning, som kun innebærer at man må forlate landet.)

- En rekke endringer i reglene om identitetsavklaring og biometri, for å sikre at vi har kontroll med

identiteten til de som ankommer Norge.

- Endringer i saksbehandlingsregler, blant annet en reduksjon i klagefristen fra 3 til 1 uke for asylsøkere

som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller er vernet mot retur.

- Opphevelse av 15-månedersregelen, som innebar at en asylsøker som ikke har fått behandlet sin søknad

om beskyttelse innen 15 måneder kan gis opphold av humanitære grunner etter utlendingslovens§38.

Regelen vurderes gjeninnført i 2019.

- Åpne for pågriping og fengsling i forbindelse med 48-timersprosedyren. UDI har en praksis hvor de

behandler antatt grunnløse søknader i løpet av 48 timer med sikte på rask uttransportering. KrF aksepterte

135

i asylavtalen at det innføres en hjemmel for fengsling av utlending som får sin søknad om asyl behandlet

etter denne regelen. Pågripelse eller fengsling kan ikke overstige 72 timer, og barnefamilier og barn er

unntatt.

Integreringsmeldingen

Som et ledd i oppfølgingen av integreringsforliket i Stortinget la regjeringen 11.mai 2016 fram Stortingsmelding

30 (2015-2016) «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk». Meldingen inneholdt flere fornuftige

forslag som KrF stilte seg bak, men det overordnede bildet var at regjeringen viste liten vilje til å bryte passivitet

i mottak og til å investere i en mer effektiv integreringsprosess. KrF hadde saksordførerskapet i saken, og fikk

forhandlet inn flere tiltak som vil bidra til en mer effektiv integrering, slik at flest mulig av de som får opphold her

i landet kan bli godt integrert, komme raskt i arbeid og ta ansvar for seg selv og sine.

Integreringsmottak og «hurtigspor» i ordinære mottak

Regjeringen foreslo i meldingen egne integreringsmottak for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse

og personer som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Disse mottakene skal ha et

arbeidsrettet opplegg med tett oppfølging, individuell tilrettelegging og klare krav og incentiver. I første omgang

etableres 500 slike mottaksplasser.

KrF støttet forslaget, men påpekte at tiltaket bare vil omfatte noen få prosent av de som sitter i mottak og at det

meste av innholdet regjeringen planlegger for integreringsmottakene også burde finnes i ordinære mottak. KrF

fremmet derfor, og fikk stortingsflertallet med seg på å be regjeringen vurdere å etablere en ordning med et

«hurtigspor» for de som bor i ordinære mottak med sikte på at de skal kunne komme raskere ut i arbeid og aktivitet.

Kultur og samfunnskunnskap, og kutt i norskopplæringen

Regjeringen foreslo å innføre 50 timer pliktig kultur- og samfunnskunnskaps undervisning for asylsøkere i

mottak. KrF støttet tiltaket fordi det er viktig at asylsøkere tidlig får opplæring i norsk kultur, samfunnets

oppbygging og enkeltindividets plikter og rettigheter, samt kjennskap til sentrale verdier som likestilling,

ytringsfrihet, trosfrihet, demokrati og barns rettigheter.

Regjeringen ønsket å finansiere dette gjennom å kutte 50 timer i norskundervisningen i mottak. KrF stemte,

sammen med stortingsflertallet, mot dette kuttet i språkopplæringen, fordi det å beherske språket er en helt

grunnleggende nøkkel til kontakt med andre, vennskap, kulturforståelse og til å fungere i arbeidslivet.

Frivillighetskoordinator

Regjeringen vil iverksette en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak. Dette fikk KrFs

fulle støtte. En ordning med frivillighetskoordinatorer kan bidra til både å legge til rette for mer aktivitet for

mottaksbeboerne og til å gjøre det enklere å bidra for frivilligheten, næringsliv og enkeltpersoner. Det er viktig at

ordningen samarbeider med og bygger videre på det som allerede gjøres i kommunen, for eksempel gjennom

frivillighetssentralene.

Midlertidig arbeidstillatelse

Det er viktig at det legges til rette for at asylsøkere i større grad får arbeide mens asylsøknaden er til behandling.

Muligheten til å arbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjon og mening i norskopplæring og kvalifisering.

Regjeringen foreslo i meldingen å fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig

arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få

oppholdstillatelse i Norge. KrF støttet dette forslaget.

Kravet om avklart identitet ble imidlertid ikke foreslått endret. Identitetskravet innebærer i dag at man må

fremlegge pass eller nasjonalt ID-kort, noe kun et fåtall av asylsøkerne fra de aktuelle landene kan. Dette kravet

er høyere enn for å få behandlet og innvilget en asylsøknad, hvor det er tilstrekkelig at man kan sannsynliggjøre

identiteten dersom det ikke er mulig å fremskaffe pass eller nasjonalt identitetskort.

KrF mente regjeringen ikke gikk langt nok i å tillate at asylsøkere forsørger seg selv og sine gjennom arbeid, og

la derfor fram et forslag om at kravet til avklart identitet for å få midlertidig arbeidstillatelse legges på samme nivå

som det i dag er for å få innvilget asyl.

Barnehage for barn i mottak

Regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3- åringer som

har fått innvilget opphold, men fortsatt bor i asylmottak fra barnehageåret 2016-2017. Dette fikk KrFs støtte.

Barnehage er en viktig integreringsarena for barn, men også for foreldre som kommer i kontakt med ansatte og

foreldre til norske barn. KrF fremmet i tråd med integreringsforliket et forslag om at også barn i familier med stor

sannsynlighet for å få opphold (som ennå ikke har fått vedtak om opphold) må få del av et slikt tilbud. Regjeringen

sa de ville komme tilbake til dette.



136

Mer effektiv bosetting

Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan personene delta og bidra i samfunns- og

arbeidsliv. KrF foreslo derfor, og fikk gjennomslag for, raskere bosetting i kommunene ved at det tas grep når det

gjelder kapasiteten til å utføre bosettingsintervju.

Raskere saksbehandling

KrF foreslo også å pålegge regjeringen å sørge for raskere saksbehandling av familiegjenforeningssaker, og i

saker der asylsøkere med stor sannsynlighet vil få opphold. Dette fikk kun støtte fra SV og Venstre.

Botidskrav for kontantstøtte

Regjeringen foreslo å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte. KrF og Senterpartiet støttet ikke

forslaget, med den begrunnelse at forslaget har et diskriminerende element i seg og at norske velferdsordninger

fortsatt bør være universelle. Forslaget kan forverre den økonomiske situasjonen for barnefamilier og trolig øke

barnefattigdommen. Kontantstøtten er en velferdsordning på lik linje med andre velferdsordninger og bør ikke

behandles annerledes enn andre kontantytelser. Forslaget fikk flertall.

Tilbaketrekning av støtte til trossamfunn

Under Stortingsdebatten om integreringsmeldingen samlet FrP, Ap og Sp seg bak et SV forslag om å utrede

hvordan man kan trekke tilbake økonomisk støtte fra trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd, tar imot

finansiering fra stater som bryter menneskerettigheter eller på grunn av andre alvorlige forhold. I merknads for m

åpner også Stortingets flertall for å gripe inn mot trossamfunn som «fremmer holdninger» som er uønsket

KrF mener at forslaget samlet sett grenser opp mot en statlig religionskontroll, og fremmet derfor et alternativt

forslag i Stortinget der vi tydeliggjør at grensen for statlig inngripen bør gå ved lovbrudd. Det bør være en åpning

i lovverket, som gjør at man kan stoppe statlige tilskudd til trossamfunn som for eksempel lar sine talerstoler

brukes til å oppfordre til antisemittiske handlinger, vold mot konvertitter eller annen voldelig ekstremisme. Det

bør også kunne gripes inn mot trossamfunn som samarbeider med stater som bryter grunnleggende

menneskerettigheter.

KrF hadde i utgangspunktet flertall for sitt alternative forslag, men under debatten i Stortinget gjorde FrP en

helomvending og valgte i stedet å stemme sammen med SV.

KrF mener at hat, undertrykking og ekstremisme må bekjempes i det offentlige rom. Holdninger og meninger

må bekjempes gjennom saklig argumentasjon, og lovbrudd gjennom rettslige prosesser. Myndighetene må ikke

gis mulighet til å strupe økonomien til trossamfunn med holdninger man ikke liker.

Styrking av barnefaglig kompetanse m.m.

I tillegg til det overfor nevnte ble en samlet komite enig om å styrke den barnefaglige kompetanse n i hele

mottakskjeden. Det ble vedtatt at det skal opprettes en uavhengig tilsynsordning for asylmottak, kapasiteten i

verge- og tolketjenesten skal økes, forskningen på integrering skal styrkes og arbeidet mot radikalisering og

voldelig ekstremisme forsterkes.

Avtale om behandling av konvertittsaker

I forbindelse med asylavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre fikk KrF inn et punkt om å utrede

praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe. Her er mennesker som konverterer

fra en religion til en annen en sentral gruppe. Oppfølgingen av dette punktet i asylavtalen gikk lenge veldig sakte,

til tross for stadige påtrykninger fra KrFs side. I 2015 kom en kritisk rapport om UDI og UNEs praksis på dette

feltet skrevet av advokat Cecile Schjatvet.

Våren 2016 ga regjeringen nye signaler om at de ønsket å følge opp dette punktet i asylavtalen. KrF spilte derfor

inn et forslag til konkrete tiltak, som ble utgangspunkt for forhandlinger og avtalen. KrFs mål var å få s tyrket

innsikt og kompetanse på disse spørsmålene i utlendingsforvaltningen, for å sikre riktigere beslutninger. Følgende

seks hovedpunkter ble avtalt:

1. Landinfo, UDI og UNE bes invitere til et felles, årlig høynivå kontaktmøte med Den norske kirke og

andre sentrale frikirkelige trossamfunn og organisasjoner. (Her skal blant annet Den Katolske kirke,

Frikirken, Pinsevennene, Metodistene og Norsk Luthers Misjonssamband delta i tillegg til Den Norske

Kirke).

2. UDI og UNE bes avholde separate dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn.

3. UDI og UNE bes invitere fagpersoner til kurs/foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere. Den

norske kirke og andre sentrale frikirkelige trossamfunn og organisasjoner bør selv få foreslå

foredragsholdere.

4. Justisdepartementet utarbeider en instruks til UNE om at det i større grad enn i dag skal tillates at søkeren

fører vitne når det avholdes nemndsmøte for å avgjøre troverdigheten av hans/hennes indre

overbevisning.

137

5. Det opprettes en «pool» med ressurspersoner som UNE kan involvere i spesielt vanskelige saker som

angår troverdigheten av søkerens indre overbevisning. Bruk av ordningen vil ikke bli en rettighet for den

enkelte søker.

6. Justisdepartementet ber Den norske kirke konkretisere innholdet i den religiøse kompetansen kirken

ønsker å bidra med, slik at departementet kan vurdere om det er behov for å opprette spesialiserte enheter

med tilsvarende kompetanse i UDI og/eller UNE.

Konvertittavtalen ble svært godt tatt i mot av de berørte miljøer, og punktene er iverksatt fra 2017.

Enslige mindreårige asylsøkeres situasjon

KrFs hovedprioritet i asylpolitikken har vært at barn på flukt skal behandles på en god og verdig måte. Dessverre

har det vært mye å utsette på regjeringens politikk på dette området, men KrF har også fått til en rekke gode

gjennomslag til beste for asylbarna:

- KrF fikk til en engangsløsning for lengeværende asylbarn, som sikret at de fikk opphold i Norge.

- Deretter fikk vi en varig ordning for lengeværende asylbarn i utlendingsforskriften § 8-5, som sikrer at

barns beste skal vektlegges betydelig mer i vurderingen av om barn skal få opphold på humanitært

grunnlag. (Asyladvokat Arild Humlen har omtalt endringen som at vi nå er ute av en istid når det gjelder

hensynet til barns selvstendige rettigheter.)

- Uavhengig tilsyn på mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.

- Egne team som kan oppdage og forhindre at barn blir ofre for menneskehandel og rekruttert til kriminelle

miljø fra mottak.

- Stortingsflertallet sluttet seg til et KrF forslag om å styrke den barnefaglige kompetansen i hele

asylkjeden. Dette fulgte KrF opp i forhandlingene om Statsbudsjettet for 2017.

- Lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og

hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

- Enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID skal bosettes

umiddelbart.

- Det skal opprettes en sentral enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel

og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes.

- Raskere bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, særlig de mellom 15 og 18 år som er spesielt sårbare

for rekruttering til menneskehandel.

I tillegg sikret KrF at regjeringens forslag om økt bruk av midlertidige tillatelser for barn ble stanset i forbindelse

med behandlingen av «innstrammingsproposisjonen» fra regjeringen.

EMA-forslag

KrF fremmet høsten 2015 et representantforslag om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige

mindreårige asylsøkere. Forslaget kom på bakgrunn av bekymringsmeldinger om den psykiske belastningen

midlertidig opphold utgjør for barn, samt at flere barn har forsvunnet fra mottak og fryktes å bli rekruttert inn i

menneskehandel. KrFs forslag var:

1. Stortinget ber regjeringen fjerne utlendingsforskrift § 8-8, slik at anledningen til å gi begrenset

oppholdstillatelse for barn mellom 16–18 år fjernes.

2. Stortinget ber regjeringen utvikle og implementere kartlegginger ved alle asylmottak for å avdekke

sårbarhet hos enslige asylsøkende barn.

3. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige

asylsøkere.

4. Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn

blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak.»

KrF fikk flertall, mot regjeringens stemmer, for forslag 3 og 4 om uavhengig tilsyn og egne team mot

menneskehandel.

Alvorlig situasjon ved EMA mottakene

Høsten 2016 slo verger, mottaksansatte og UDI alarm om at situasjonen ved mottakene for enslige mindreårige

asylsøkere var svært alvorlig. Uro, angst og depresjon preget flere barna og det var også flere tilfeller med

selvmordsforsøk og selvskading.

En viktig årsak til dette var at langt flere barn fikk midlertidig oppholdstillatelse: I 2015 fikk 15 en slik

oppholdstillatelse, i 2016 var tallet økt til 316 og så langt i 2017 fortsetter økningen. All forskning viser at

midlertidig opphold går ut over den psykiske helsen til disse barna og at det er ødeleggende for motivasjon til

læring og hindrer integrering. Flere politiaksjoner høsten 2015, der barn ble hentet midt på natten og tatt med til

utlendingsinternatet på Trandum for tvangsretur, bidro også til uro og frykt.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/asyl-debatten/hardt-fra-regjeringen-mot-barn-paa-flukt/a/23878797/

https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/gjennomslag-for-asylbarna/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krf/krf-vil-tvinge-regjeringen-til-aa-bosette-enslige-mindreaarige-raskere/a/23968069/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krf/krf-vil-tvinge-regjeringen-til-aa-bosette-enslige-mindreaarige-raskere/a/23968069/


138

Bakgrunnen til at flere får midlertidig tillatelse er stortingsflertallets fjerning av rimelighetsvilkåret for

internflukt og at UDI har endret sikkerhetsvurderingen for Afghanistan slik at alle utenom to provinser anses som

trygge nok for tilbakesendelse. Det siste har skapt skarpe reaksjoner i og med at alle er enige om at

sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har endret seg til det verre. Andre land som for eksempel Sverige har innført

en praksis der man er mer forsiktig med å sende mennesker tilbake til et stadig mer utrygt Afghanistan. Våren

2017 stanset en fransk domstol retur av en afghansk asylsøker til Norge etter Dublinregelverket, da de så det som

sannsynlig at Norge ville returnere personen til Afghanistan, noe de anså å være i strid med menneskerettighetene.

I tillegg til KrFs forslag om å redusere adgangen til å gi barn midlertidig oppholdstillatelse, gjeninnføre

rimelighetsvilkåret i internfluktreglene, få på plass klare regler og krav til omsorgen i mottak for enslige

mindreårige og umiddelbar bosetting av de barna som uansett skal bli i Norge (men som for eksempel ikke har fått

godkjente ID papirer ennå) så har KrF også tatt til ordet for at omsorgen for alle barn i Norge bør ligge hos

barnevernet. I dag har barnevernet ansvar for barn opp til og med 15 år, mens barn over 15 år plasseres på mottak.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har i sin årsrapport kritisert Norge for å bryte

barnekonvensjonens forbud mot forskjellsbehandling med dagens system. KrF har i Stortinget bedt regjeringen

bringe det norske mottakssystemet for enslige mindreårige asylsøker i samsvar med forpliktelsene i

barnekonvensjonen, og sørge for at barn som er asylsøkere har et likeverdig tilbud sammenlignet med andre barn

som er underlagt statens omsorg.

Fengsling av mindreårige asylsøkere

Ved Politiets utlendingsinternat på Trandum fengsles i dag personer som ikke har lovlig opphold i Norge i

forbindelse med gjennomføring av tvangsretur. Også familier med barn fengsles her. Selv om de fleste sitter

fengslet i kort tid, har barn vært på Trandum så lenge som 10 uker.

KrF har reagert sterkt på denne praksisen. Barnekonvensjonen sier at barn kun kan fengsles som en siste utvei

og for kortest mulig tid, og den Europeiske Menneskerettighetsdomstol har slått fast at denne type fengsling er i

strid med forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Sivilombudsmannen har i en egen

rapport omtalt Trandum som «uegnet for barn».

KrF foreslo derfor i alternativt budsjett for 2017 10 mill. kroner som oppstarts-midler til bygging av et eget

utreisesenter for barnefamilier. Vi har også tatt til ordet for å etablere alternativ til fengsling av barn som for

eksempel elektronisk kontroll, kausjon, meldeplikt hos politiet eller beslagleggelse av reisepapirer.

I forbindelse med et representantforslag fra SV våren 2017 foreslo KrF sammen med Venstre og SV å utrede

forslag til alternativer til fengsling av barn ved uttransportering, samt å stanse dagens praksis med fengsli ng av

barn.

Opprettelse og nedleggelse av asylmottak

Stortinget har uttrykt at man ønsker flere asylmottak i regi av ideelle og kommunale aktører. Tross dette synker

antallet av slike driftsoperatører mens de kommersielle øker tilsvarende. Høsten 2016 ble 10 av de 23 ordinære

asylmottakene drevet av ideelle aktører lagt ned, og etter nye oppsigelser i 2017 har de ideelle aktørene til sammen

kun 8 mottak igjen. Det er naturlig at mange mottak må legges ned når tilstrømningen av asylsøkere har blitt

redusert så mye som den har i Norge fra 2015 til 2016. KrF og resten av opposisjonen har imidlertid reagert på at

pris virker vektlagt mye tyngre enn kvalitet, kunnskap og kompetanse ved nedleggelsene.

KrF fikk sammen med resten av opposisjonen flertall for å be regjeringen om å utarbeide kriterier for opprettelse,

videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god

balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk

spredning. I tillegg ba opposisjonen regjeringen om å iverksette tiltak for å styrke de ideelle og ko mmunale

driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.

Tilbakekallelse av statsborgerskap

Et norsk statsborgerskap kan tilbakekalles dersom søkeren har gitt feilaktige opplysninger som bidro til at

statsborgerskapet ble innvilget. Tidligere var tilbakekallelse et rent forvaltningsmessig vedtak, som ble gjort i UDI

med UNE som klageinstans. Ap, Sp, SV, MDG og V fremmet våren 2017 et representantforslag om å endre

statsborgerloven slik at tilbakekallelse for framtiden skal skje ved domstolene.

Saken fikk stor oppmerksomhet i media på grunn av flere enkeltsaker som fremstod som urimelig. Mest kjent

ble Mahamud-saken som gjaldt en velintegrert bioingeniør som hadde bodd i Norge i 17 år, og som ville bli statsløs

om Norge tilbakekalte hans statsborgerskap. En annen sak gjaldt en palestinsk mann som kom til Norge for 15 år

siden. Han hadde vært gift i 12 år med norsk kone og hadde 3 barn. Han hadde fast jobb som sykepleier. Han ble

dømt til 5 års utvisning. I begge sakene var påstanden at de hadde løyet om sitt opprinnelsesland.

KrF valgte å støtte representantforslaget, som dermed fikk flertall. KrF har alltid lagt til grunn at et norsk

statsborgerskap bør henge høyt, noe det også gjør i dagens lovverk. Derfor er det naturlig med en best mulig

https://www.nrk.no/urix/fransk-domstol-stanset-asylretur-til-norge-1.13482248

http://www.vg.no/nyheter/meninger/asyl-debatten/norge-forskjellsbehandler-flyktningbarn-over-15-aar-i-strid-med-barnekonvensjonen/a/23960585/

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=68715&dnid=1#id=9732&view=vote-text

https://www.aftenposten.no/norge/Hareide-om-Trandum---Barn-skal-ikke-plasseres-i-fengsel-Ferdig-snakka-603587b.html





http://www.vg.no/nyheter/meninger/integrering-og-innvandring/styrket-rettsikkerhet-i-saker-om-statsborgerskap/a/23901452/

139

prosess dersom en person skal fratas sitt statsborgerskap. At tilbakekallelse av statsborgerskap skal skje ved dom

vil styrke rettsikkerheten i slike saker, men endrer ikke de klare reglene om at det ikke skal være mulig å jukse seg

til opphold og statsborgerskap.

Domstolsbehandling innebærer styrket uavhengighet og økt mulighet til å imøtegå motpartens påstander.

Tilbakekall av statsborgerskap har mange likhetstrekk med straff, og konsekvensene er dramatiske for den det

gjelder. Mange av de som mister statsborgerskapet på denne måten ender også opp som statsløse uten rettigheter

noen steder. Når selv den minste straffesak behandles i domstolen, er det gode grunner for at tilbakekall av

statsborgerskap også skal gjøre det.

Foreldelse

Da det ikke er noen foreldelsesfrist i denne type saker har utlendingsmyndighetene kunnet fremme

tilbakekallelsessaker i flere tiår etter at en asylsøker kom til landet. I forvaltningen for øvrig er det klare

foreldelsesregler for krav og inngrep fra forvaltningens side overfor innbyggerne. Også i strafferetten er det frister

for foreldelse av straffeansvar på mellom 2 og 25 år, alt etter sakens alvorlighetsgrad. Kun de aller alvorligste

forbrytelsene foreldes ikke. Det er urimelig at alvorlige forbrytelser som menneskehandel og grovt bedrageri

foreldes, men det at en asylsøker av ulike grunner oppga feil opplysninger ved ankomst til Norge aldri foreldes

som tilbakekallelses grunn. Derfor foreslo KrF å utrede en foreldelsesfrist, som etter et gitt tidsrom avskjærer

anledningen til å tilbakekalle et statsborgerskap.

De samme hensynene som ligger bak foreldelsesreglene for øvrig, vil gjøre seg gjeldende i tilbakekallelsessaker:

Bevis svekkes over tid, og muligheten til å føre bevis for sin uskyld vanskeliggjøres også jo lengre tid det går. Ikke

minst gjelder det dersom bevis må hentes i land som ikke har samme krav til for eksempel arkivering som norsk

offentlighet har. Videre vil en foreldelsesfrist kunne bidra til at saker ikke blir liggende, men at man fra

utlendingsmyndigheten tidligere gjør grundige undersøkelser av de opplysninger som gis om identitet og bakgrunn

fra en asylsøker ved ankomst.

Flere land opererer med foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap. I Tyskland kan for eksempel ikke

statsborgerskap tilbakekalles dersom det ikke gjøres innen 5 år etter at noen har fått innvilget statsborgerskap.

Også i Finland gjelder det en foreldelsesfrist på 5 år, mens andre land ikke åpner for å tilbakekalle statsborgerskap

overhodet.

KrFs forslag fikk ikke flertall. Dette kan delvise oppveies av at tilbakekallelsessaker framover skjer for

domstolene og at lovgiver har presisert at lang botid skal vektlegges i domstolenes helhetsvurdering.

Barn og barnebarn

Tidligere praksis innebar at barn og barnebarn kunne miste sine statsborgerskap som følge av foreldres og

besteforeldres feilinformasjon eller løgn ved ankomst. Det er urimelig. En slik praksis kan også bidra til å skape

frykt blant andre og tredje generasjons innvandrere, og bli et hinder for integrering. KrF fikk flertall for et forslag

om å presisere i lovverket at barn og barnebarn ikke skal rammes av foreldre og besteforeldres feilinformasjon ved

ankomst (med nødvendige unntak for umyndige barn).

Au pair ordningen

Våren 2017 fremmet SV et forslag om å avvikle aupair-ordningen og innføre strengere reaksjoner mot vertsfamilier

som utnytter au pairer. Bakgrunnen for forslaget var at selv om det store flertallet av vertsfamilier sørger for gode

og ordnede forhold for au pairene har det kommet fram eksempler på grov utnytelse av aupairer.

KrF støttet ikke en avvikling av ordningen, men mener det er behov for en gjennomgang av au pair-ordningen,

med sikte på å få en ordning som ligger nærmere den opprinnelige tanken om kulturutveksling. KrF stod også

sammen med forslagsstillerne om å foreslå strengere karanteneregler, straff for utnyttelse av au pairer og regler

som sikrer at familier med personer som er dømt for straffbar handling mot au pairer ikke får ta i mot en au pair. I

tillegg fremmet vi et forslag om at oppholdstillatelsen knyttes til au pairen selv og ikke til vertsfamilien, for å sikre

at oppholdstillatelsen ikke brukes som et pressmiddel overfor au pairen. I tillegg var KRF med og sikret

driftsmidler til au pair senteret, som er et lavterskeltilbud som støtter au pairer med informasjon, hjelp og

veiledning.

Rituell omskjæring av guttebarn

FrPs vedtok på sitt Landsmøte våren 2017 å forby rituell omskjæring av guttebarn. Reaksjonene fra det jødiske

miljøet var sterke. Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn uttalte at FrPs politikk innebærer «å forby

jødisk religiøs praksis», noe som igjen vil gjøre det tilnærmet umulig for jøder å bo i Norge. Israelsk UD bekreftet

at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge, og beklaget vedtaket gjort på FrPs landsmøte.

Lederen for en av Europas største jødiske organisasjoner gikk enda lengre og kalte vedtaket for «åpenlyst

antisemittisk».

http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/POLITIKK/Skremmende-omskj%C3%A6ringsvedtak-477170

140

Omskjæringsritualet, brit milah, har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år, og har

svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for

identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler også om foreldrerett og trosfrihet.

Barnekonvensjonen

Et argument som har vært brukt er at omskjæring av guttebarn er i strid med FNs barnekonvensjon. Det stemmer

ikke. Dersom en slik tolkning lå til grunn ville en rekke stater aldri undertegnet konvensjonen, for eksempel land

der nesten alle gutter blir omskjært som Israel og muslimske land eller land hvor omskjæring er svært utbredt som

USA, Canada og Korea. En slik tolkning er altså åpenbart i strid med konvensjonens opprinnelige hensikt.

Videre er nettopp barnekonvensjonen tydelig på å beskytte foreldrenes valg på vegne av sine barn, ikke minst

når det gjelder forhold som livssyn, kultur og språk. Det er bare unntaksvis, og under særdeles strenge vilkår, at

dette foreldreansvaret kan overkjøres. Hver dag foretar foreldre små og store valg for barna sine som ikke kan

gjøres ugjort, det skal særdeles tungtveiende grunner til før vi kriminaliserer disse valgene.

Medisinske konsekvenser

KrF sikret tidligere denne stortingsperioden sammen med et enstemmig Storting at rituell omskjæring av

guttebarn foretas ved norske sykehus. I den forbindelse var Den norske legeforening kritisk, da de mente det var

etisk vanskelig å foreta et unødvendig, ikke medisinsk indikert inngrep på en person uten samtykkekompetanse.

På den andre siden har det blitt vist til at man ved norske sykehus foretar ikke medisinsk indikerte inngrep av barn

også i andre sammenhenger, for eksempel ved fjerning av ufarlige føflekker.

For øvrig er det betydelig uenighet omkring omskjæring blant medisinsk ekspertise. Verdens helseorganisasjon

anbefaler for eksempel omskjæring i HIV utsatte områder, da det gir en viss beskyttelse mot spredning av

kjønnssykdommer. Den amerikanske barnelegeforeningen har e tter omfattende undersøkelser funnet at

helsefordelene klart oppveier risikoen som måtte foreligge ved omskjæring. Andre medisinske miljø er mer

skeptisk. Det er imidlertid full enighet om at omskjæring av guttebarn er et bagatellmessig inngrep. Dette står i

skarp kontrast til for eksempel kvinnelig kjønnslemlestelse, som er en ødeleggende og helseskadelig skikk

begrunnet i ønsket om å kontrollere kvinners seksualitet. De medisinske konsekvensene av kjønnslemlestelse og

rituell omskjæring av guttebarn er totalt usammenlignbare.



141

SAMFERDSEL 2016 OG 2017

Statsbudsjett 2016

KrF foreslo i alternativt statsbudsjett å øke bevilgingene til flere tiltak, samt etablere enkelte nye satsinger

innenfor samferdselssektoren. KrF fikk gjennomslag for flere av forslagene i budsjettforhandlingene med Høyre,

Fremskrittspartiet og Venstre.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2016 å bevilge 60,1 mrd. kr til samferdselsområdet. Det er en økning på

4,9 mrd. kr eller 8,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2015. Etter tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet og

budsjettforliket på Stortinget mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre var totalt beløp 59,8 mrd.

kr, eller 8,1 pst. mer enn saldert budsjett 2015.

Her følger en oversikt over KrFs primærforslag. I parentes vises resultatet slik det ble vedtatt i Stortinget etter

budsjettforliket, ut over regjeringens forslag:

- Nasjonal TT-ordning for brukere med særlig behov (halvårsvirkning): 125 mill. kroner (44 mill. kroner påløpt,

22. mill. kroner bokført).

- Skredsikring fylkesveier: 150 mill. kroner (75 mill. kroner)

- Tilskudd til kommunale fiskerihavner: 40 mill. kroner (40 mill. kroner).

- Bredbånd: 62 mill. kroner (75 mill. kroner).

- Kollektivsatsing i byene (belønningsordningen for kollektivtrafikk): 100 mill. kroner (275 mill. kroner).

- Belønningsordningen for gang- og sykkelvei: 50 mill. kroner (75 mill. kroner).

- Norsk elbilforening: 2,5 mill. kroner (1,5 mill. kroner)

- Trygg Trafikk: 6,5 mill. kroner (3,5 mill. kroner).

- Borg Havn: 10 mill. kroner. (10 mill. kroner)

- Styrke vrakpantordningen for skip: 12 mill. kroner


I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi at samferdselsbudsjettet skulle økes med 926 mill. kroner i forhold til

regjeringens opplegg. Dette foreslo vi for å gi rom for enkelte prioriteringer som var viktig for KrF, uten at å kutte

for mye i foreslåtte tiltak. Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 tok utgangspunkt i budsjettforslaget

fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1

S (2016–2017), samt tilleggsproposisjon 1–5.

Vi fremmet vårt budsjettalternativ i finansinnstillingen, men forslaget fikk ikke flertall. Kristelig Folkepartis

stemte så subsidiært for forslagene som fulgte av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristel ig

Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

- Jernbane, planmidler forsering Inter-City: 300 mill. kr (280 mill. kroner)

- Jernbane, redusert vedlikeholdsetterslep: 200 mill. kr (400 mill. kroner).

- Nasjonal TT-ordning for brukere med særlig behov (halvårsvirkning): 22,6 mill. kr. (22,6 mill. kroner).

- Skredsikring fylkesveier: 50 mill. kr (56 mill. kroner).

- Tilskudd til godsoverføring fra vei til sjø: 60 mill. kr (52 mill. kroner)

- Bredbånd: 50 mill. kr (45 mill. kroner).

- Kollektivsatsing i byene (belønningsordningen for kollektivtrafikk): 400 mill. kr (425 mill. kroner).

- Belønningsordningen for gang- og sykkelvei: 300 mill. kr (22,5 mill. kroner)

- Trygg Trafikk: 2 mill. kr (2 mill. kroner)

- Lokale trafikksikkerhetstiltak: 4 mill. kr. (4 mill. kroner).

I tillegg fikk KrF på plass en bevilging til E18 Retvet – Vinterbro på 20 mill. kroner og 8,2 mill. kroner til

tårntjenester på Notodden flyplass.

Trygg Trafikk

Trygg Trafikk har fått et betydelig løft i løpet av stortingsperioden, og bevilgningene er løftet fra 28,85 mill.

kroner i 2013 til 44 mill. kroner i 2017 gjennom et betydelig, og nødvendig, løft som følge av budsjettavtalene

mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det tilsvarer en reell vekst på hele 35 pst. Til

sammenligning hadde organisasjonen i perioden 2010–2013 en reell nedgang i overføringene. Dette har vært en

142

bevisst prioritering fra KrF sin side, i et langsiktig arbeid for å styrke det trafikant- og holdningsrettete

trafikksikkerhetsarbeidet gjennom det viktige arbeidet som gjøres i regi av Trygg Trafikk.

Lov om intelligente trafikksystemer (ITS-loven)

Stortinget vedtok høsten 2015 ny lov om intelligente transportsystemer (ITS) innenfor vegtransport (ITS-loven).

Loven gir hjemmel for å kunne sette krav til ITS-applikasjoner og tjenester innenfor vegtransport og for

grensesnittet mot andre transportformer. Formålet med loven er å skape et hjemmelsgrunnlag for å sikre at ITS-

applikasjoner og tjenester skal kunne fungere koordinert og sammenhengende nasjonalt og på tvers av grenser i

EØS-området. Lovens virkeområde er avgrenset mot saker som gjelder nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige

av forsvarshensyn. Loven ble enstemmig vedtatt.

Promilletester for piloter og kabinpersonale

Høsten 2015 fremmet Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn

Toskedal et representantforslag om obligatoriske promilletester for piloter og kabinpersonale (Dokument 8:66 S

(2015–2016). August 2015 ble personell fra Air Baltic tilsynelatende ved en tilfeldighet stanset på Oslo lufthavn

Gardermoen med promille, og nektet å fly. Kort tid etter ble det klart at det knapt gjennomføres stikkprøver for

dette. Vi foreslo at piloter og kabinpersonale skal promilletestes før hver flyvning, ved installasjon av alkolås i fly

eller ved hjelp av andre løsninger, og at regjeringen skulle ta en lederrolle i dette arbeidet internasjonalt gjennom

arbeidet i Nordisk ministerråd. Statsråd Ketil Solvik-Olsen opplyste i sitt svar at Luftfartstilsynet ville utrede dette.

Stortinget sluttet seg derfor til de to forslagene om internasjonalt og nordisk lederskap i saken, og ba regjeringen

vurdere midlertidig styrket kontrollinnsats knyttet til rusmiddelbruk i luftfarten. Vårt forslag om å vurdere

regelverksendringer der promilletest ble en rutine før hver flyvning fikk kun støtte fra AP og fikk følgelig ikke

flertall i Stortinget.

Følgende forslag ble enstemmig vedtatt:

Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for en midlertidig styrket kontrollinnsats knyttet til

rusmiddelmisbruk i luftfarten i påvente av Luftfartstilsynets utredning.

Stortinget ber regjeringen ta en lederrolle internasjonalt i arbeidet med å sikre nulltoleranse for alkoholmisbruk

i luftfarten.

Stortinget ber regjeringen sørge for at promilletesting av piloter og kabinpersonale før flyvning kommer på

agendaen i de nordiske land ved å ta saken opp i Nordisk ministerråd, med formål å få i stand et felles nordisk

regelverk.

Representantforslag om Barnas transportplan.

KrF fikk høsten 2015 flertall for at det skal utarbeides en egen Barnas transportplan. Forslaget som ble

enstemmig vedtatt av Stortinget januar 2016 lød slik: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse

av Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i

form av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.»

Barnas transportplan ble som følge av forslaget fra KrF en realitet og ble presentert av KrF, Høyre, FrP og

Venstre våren 2017 i forbindelse med Nasjonal transportplan i tråd med Stortingets vedtak. For bredere omtale

vises til avsnittet om Nasjonal transportplan.

KrF fremmet et tilsvarende forslag i forrige stortingsperiode og fikk da støtte fra Høyre, Fre mskrittspartiet og

Venstre, men ikke fra de rødgrønne partiene. Denne gangen snudde de rødgrønne partiene, og et enstemmig

storting vedtok å inkludere en slik plan i NTP 2018-2029.

Ny organisering av fergesamband

Stortinget har behandlet et forslag fra Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide, Geir S. Toskedal og Dag

Sele om ny organisering av fergesamband gjennom etablering av statlig selskap jf. Dokument 8:69 S (2015–2016).

I representantforslaget som ble fremmet våren 2016 ba vi regjeringen etablere ny modell og eierstruktur for

riksveifergene ved å opprette et statlig selskap som skal eie riksveifergemateriell, ha ansvar for kartlegging av

behov og kjøp av fergemateriell, samt sørge for anbudsutlysning av driftskontrakter og oppfølging av disse.

143

Fergeselskapet skulle ha som mål å stimulere til økt innovasjon, raskere innføring og bruk av miljøvennlig

teknologi i riksveifergeflåten.

Alle partier unntatt Senterpartiet, Venstre og SV vedtok å be om at forslaget ble utredet, og at utredningsarbeid

for en ny organisering av fergesektoren skulle bli lagt frem i Nasjonal transportplan 2018-2029. Stortingets flertall

støttet dermed KrFs forslag, og la samtidig KrFs premiss til grunn om at fremtidige organisering av fergesektoren

skal ivareta målene om økt innovasjon, innfasing av miljøvennlig teknologi og kostnadseffektiv drift. Venstre

mente det ikke var nødvendig å utrede forslaget. Arbeiderpartiet hadde forslag som gikk ut på å legge frem

organiseringen i statsbudsjettet for 2017, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo at regjeringen i statsbudsjettet

for 2017 skulle foreslå en ordning som kompenserer fylkeskommunenes merkostnader ved å ta i bruk null - og/eller

lavutslippsteknologi i fergesektoren. Disse forslagene fikk kun tilslutning fra Sosialistisk Ve nstreparti og

Miljøpartiet De Grønne i Stortinget, og dermed ikke flertall.

Bærekraftig luftfartssektor med god kapasitetsutnyttelse

Mars 2016 fremmet Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide, Hans Olav Syversen

og Anders Tyvand et representantforslag om en mer miljøvennlig og bærekraftig luftfartssektor med god

kapasitetsutnyttelse. Dokument 8:66 S (2015–2016) handlet om å ta i bruk mer biodrivstoff i luftfarten, og å

gjennomføre en kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet. Det gjaldt særlig hvilken rolle

Moss lufthavn Rygge og Sandefjord lufthavn Torp ville ha fremover, og hvordan en eventuell tredje rullebane på

Oslo lufthavn Gardermoen vil påvirke det. Det ble tilslutning til at regjeringen skal gjenno mføre en uavhengig

utredning av flyplasskapasiteten i det sentrale østlands-området i et fremtidsperspektiv. Vedtaket i saken ble særlig

relevant da det kom på samme tid som flypassasjeravgiften, som ble innført som en del av forhandlingene om

statsbudsjettet for 2016. Ryanair hadde varslet at de ville legge ned sin base på Moss lufthavn Rygge dersom

avgiften ble innført, og lufthavnen hadde varslet at de ville legge ned dersom Ryanair la ned sin base der. Den

bestilte utredningen ble sett på som en mulighet for Rygge til å gjenoppstå på et senere tidspunkt. Det ble videre

flertall for å vurdere de virkemidlene som i dag finnes for utvikling, produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff

og andre null- og lavutslippsløsninger, og at regjeringen skulle komme tilbake med en slik vurdering i Nasjonal

transportplan 2018-2029.

Nærskipsfart

Stortinget behandlet vinteren 2016 Dokument 8:45 S (2015–2016) fra Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette

Hjemdal, Olaug V. Bollestad, Geir Sigbjørn Toskedal og Rigmor Andersen Eide om en nærskipsfartsstrategi for å

styrke nærskipsfartens rammevilkår. I representantforslaget ble det foreslått at det bør settes et mål for overføring

av gods til sjø og bane på linje med EU, som har som mål å flytte 30 pst. av godset som fraktes over 300 km til sjø

og bane innen 2030 og 50 pst. innen 2050. I tillegg ble det foreslått at regjeringen skulle legge frem en

nærskipsfartstrategi. Det ble gjennomført høring i saken, og høringsinstansene ga klar støtte til forslagene. Begge

forslagene fikk tilslutning fra et enstemmig storting. I tillegg sluttet Stortinget seg til å be regjeringen legge frem

konkrete forslag i statsbudsjettet for 2017 som vil stimulere vareeiere til å velge sjøveien, samt at Nasjonal

transportplan skal ha en helhetlig tilnærming til logistikknutepunkter, blant annet ved å se investeringer i farled,

havn og vei- og banesystem i sammenheng. I komiteen fremmet et mindretall bestående av KrF, Arbeiderpartiet

og Venstre også forslag om å fremlegge en nasjonal havneplan for å sørge for at havnene samarbeider på en bedre

måte, samt å innføre en tilskuddsordning for havner. Forslaget fikk tilslutning fra Senterpartiet, Sosialistisk

Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, og dermed flertall. Høyre og Fremskrittspartiet hadde alternative forslag

som knyttet det videre arbeidet med havnene til Nasjonal transportplan 2018-2029.

Nasjonal TT-ordning

I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget ble det enighet

om å innføre en nasjonal ordning for tilrettelagt transport, såkalt TT-ordning. Det er en ordning hvor brukere med

særlige behov (blinde, svaksynte og rullestolbrukere) som ikke har mulighet til å ta ordinært kollektivtilbud får

dekket bruk av drosje i et gitt antall turer eller reisebeløp i løpet av året. Dette er i dag et fylkeskommunalt ansvar,

men på grunn av store ulikheter i tilbudet på tvers av fylker foreslo KrF å innføre en nasjonal ordning. I forliket

ble det i første omgang satt av 22 mill. kr til ordningen, for å dekke behovet for halve 2016. Fra 2017 var det

beregnet at det ville koste 44 mill. kr å utvide ordningen, og bevilgningene økte dermed i 2017 som følge av

budsjettforhandlingene og forslag fra KrF.

144

Ordningen med tilrettelagt transporttjeneste (TT) er ment for den som ikke kan benytte ordinær

kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse

er TTordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. KrF foreslo også i forrige periode å etablere

en nasjonal TT-ordning, men vi fikk ikke flertall med de rødgrønne og ordningen kom aldri kom på plass da

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti styrte. I budsjettavtalen for 2017 ble det bevilget

ytterligere 22,6 mill. kroner i halvårsvirkning til den nasjonale TT-ordningen for brukere med særskilte behov, for

å utvide ordningen til nye

fylker. Den nasjonale TT-ordningen for brukere med særskilte behov ble gjort gjeldende i fire fylker i 2016 etter

budsjettenighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forbindelse med revidert

nasjonalbudsjett for 2017 og i merknadene til NTP ble det etter forslag fra KrF flertall for målsettingen om at den

statlige, nasjonale TT-ordningen skal dekke hele landet på sikt. Flertallet bestod av KrF, Høyre, FrP og Venstre.

Postsektor i endring

Stortinget har behandlet en melding om postsektoren, Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring.

Meldingen tar for seg utviklingen i postsektoren og omstillingen sektoren står overfor som følge av stor nedgang

i postforsendelsene. Stortinget vedtok fire anmodninger til regjeringen, som henholdsvis gikk ut på å be

regjeringen: - Fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum - Finne gode alternative

løsninger for sending av biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før én brevstrøm blir

iverksatt - Sørge for at vedtektsbestemmelsen om nynorsk videreføres for Posten Norge AS - Fremme egen sak

dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav fra postmyndighetene.

KrF stemte for alle disse forslagene. KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo at Stortinget også i fremtiden

skal ha eiermelding om Posten Norge AS til behandling, og at vedtektsfestet foreleggelsesplikt (§ 10-plan)

videreføres. Dette forslaget falt, og det vil i fremtiden ikke bli en egen eiermelding for Posten Norge AS til

behandling i Stortinget.

Digital Agenda. Stortingsmelding om IKT-politikk.

Stortinget behandlet høsten 2016 meldingen Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt

produktivitet. Meld. St. 27 (2015-2016) omhandler regjeringens IKT-politikk. Det var i all hovedsak enighet om

de viktigste linjene i regjeringens politikk. Fra KrFs side var det særlig viktig å styrke fiberinfrastrukturen mot

utlandet, noe som er sentralt for etablering av storskala datalagringssentre i Norge. Dersom Norge f.eks. skal ta ut

potensialet som lokaliseringsland for datalagringssentre, vil tilgang på svart fiber være en viktig vurdering. Det vil

også være viktig ut fra rene forbrukerhensyn, trygghetshensyn og næringshensyn. Stortinget støttet dette synet, og

komiteen viste i sine merknader til at dersom Norge skal ha mulighet til å konkurrere om nye store

datasenteretableringer, er det nødvendig at myndighetene har en offensiv rolle og legger forholdene til rette også

gjennom bruk av nasjonale virkemidler for å få etablert fiberkabler til utlandet der det er hensiktsmessig.

Trafikksikkerhetsarbeidet - samordning og organisering.

Trafikksikkerhet står sentralt i KrFs samferdselspolitikk. På bestilling fra Stortinget leverte regjeringen en egen

Stortingsmelding om trafikksikkerhet, Meld. St. 40 (2015-2016). Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen

av Prop. 1 S (2014–2015) en anmodning til regjeringen om å «fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet

på vei, og komme til Stortinget med den på en egnet måte.» I Innst. 13 S (2014–2015) viser transport- og

kommunikasjonskomiteen til «at arbeidet for å nå nullvisjonen krever en omfattende og tverrfaglig innsats…[og]

at det er behov for å se trafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike felter. Komiteen mener eksempler på dette

er at ansvaret for utbygging av møtefri vei er tillagt samferdselsfeltet, mens justisfeltet bidrar til håndtering av

bøter og utekontroller, og helsefeltet er viktig for å hindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende har måten

avgiftssystemet er innrettet på store konsekvenser for hvor trafikksikker kjøretøyparken er. Komiteen mener at for

å nå nullvisjonen må legges til grunn en forsterket forpliktelse fra Stortinget, utover Nasjonal transportplan.» Som

oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 96 (2014–2015), fremmet regjeringen stortingsmeldingen om

samordning og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. KrF mente meldingen i for stor grad hadde et fokus mot

fysiske tiltak, og etterlyste derfor virkemidler som i større grad var rettet inn mot det holdningsskapende og

trafikantrettete arbeidet. KrF fremmet en rekke forslag som ble vedtatt i tråd med dette. Stortinget vedtok å be

regjeringen legge fram forslag til nye virkemidler for bedre trafikksikkerhet. Videre vedtok Stortinget at

regjeringen snarest og senes innen inneværende stortingssesjons slutt skal fremme forslag om innføring av alkolås,

i tråd med vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 282 S (2014-2015). Videre ble det vedtatt å be

145

regjeringen styrke det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet, og å be regjeringen styrke kompetansen om

trafikkunnskap og trafikksikkerhet i barnehage og skole. Et forslag fra KrF om å be regjeringen etablere et

regelverk som sikrer at busser som frakter barn og unge på vei til og fra skole, merkes tydelig med egne skilt, fikk

kun støtte fra Venstre. Et tilsvarende forslag fikk derimot tilslutning fra Høyre, FrP og Venstre under

forhandlingene om Nasjonal transportplan og er omtalt i kapitlet Barnas transportplan.

Virksomheten til Avinor

Endringen som gjorde Luftfartsverket til Avinor har gitt gode resultater. Da Bondevik 2-regjeringen omdannet

Luftfartsverket til et statlig aksjeselskap åpnet det seg helt nye muligheter i en tid hvor luftfarten blir stadig

viktigere. Ikke minst i distriktene er det svært viktig med et pålitelig og godt flytilbud. Stortingsmeldingen om

Avinor våren 2017 viste at det er en positiv utvikling i selskapet.

KrF gav sin tilslutning til hovedlinjene i meldingen, og støttet opp om dagens finansieringsmodell med en kryss-

subsidiering som gjør at vi kan ha lufthavner i distriktene og over hele landet innenfor en selvfinansierende modell.

KrF, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre åpnet opp for at man vurderer å la Vinmonopolet ta over driften

av taxfree-ordningen når gjeldene avtale utløper, og viste til at Stortinget har bedt om en slik utredning ved

behandlingen av Prop. 1 S (2016 – 2017). Høyre og FrP støttet ikke denne merknaden.

KrF var enig i målet om at Oslo lufthavn skal videreutvikles som et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Et

godt flytransporttilbud er svært viktig for befolkning og næringsliv i distriktene, og med Norges beliggenhet er

gode og effektive forbindelser til utlandet av stor betydning. Mange reiser må nødvendigvis foregå via et

knutepunkt i Norge, og det er derfor etter KrFs syn viktig at slike knutepunkt fungerer så godt som mulig.

Spørsmålet om en tredje rullebane på Gardermoen ble ikke behandlet i meldingen, men ble omtalt i merknader

da meldingen ikke la opp til å stanse Avinors videre arbeid knyttet til arealavklaring. Vi gjorde det tydelig i

merknader at KrF forventer at Avinor utnytter dagens kapasitet på dagens rullebaner maksimalt, før det eventuelt

blir aktuelt med utvidelse i form av ny rullebane. I innstillingen gjentok KrF det vi har sagt tidligere om tredje

rullebane, og vektla betydningen av å avklare arealspørsmålet. I flere runder hadde vi påpekt at det haster med å

avklare nødvendig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn, eksempelvis i budsjettinnstillingen for 2016

henstilte vi til regjeringen om å avklare nødvendige arealer. KrF gikk ikke inn for 3. rullebane i forbindelse med

Stortingsmeldingen. Det som var viktig nå var å avklare var forhold knyttet til båndleggingen, slik at en unngår å

båndlegge unødige arealer.

Dersom 3. rullebane skulle bli aktuelt i fremtiden, mener KrF at det er en sak som må behandles av Stortinget

når den tid eventuelt kommer, noe vi uttrykte i merknad sammen med Arbeiderpartiet.

Alkolås

13. juni 2017 fremmet Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Geir S. Toskedal og

Anders Tyvand et representantforslag om tryggere og sikrere veitrafikk ved bruk av alkolås. Forslaget blir ventelig

behandlet i Stortinget høsten 2017.

Etter forslag fra Kristelig Folkeparti vedtok Stortinget våren 2015 at det skal installeres alkolås i kjøretøy på vei

som driver persontransport mot vederlag. Arbeidet med å fase inn alkolås i tråd med dette vedtaket er i gang. Vi

mener det nå er behov for å utvide bruken av alkolås som et virkemiddel for bedre trafikksikkerhet, og at det derfor

er riktig å igangsette et arbeid med sikte på å innføre alkolås i alle motoriserte norskregistrerte kjøretøy som ferdes

på veiene.

Promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet, og KrF mener tradisjonelle tiltak

mot promillekjøring, som politikontroll og opplysningsvirksomhet, ikke er nok alene. Derfor er det behov for flere

virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås er en effektiv metode for å fjerne

alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken, sjåfører som er en fare både for seg selv og andre. Representantforslaget

er fremmet, men foreløpig ikke behandlet av Stortinget og det er derfor åpent hva utfallet blir.

Nasjonal transportplan 2018 - 2029

Våren 2017 la regjeringen frem Meld. St. 33 (2016 – 2017) Nasjonal transportplan 2018 – 2029. Da planen ble

lagt frem var det med et avklart flertall på Stortinget. KrF og Venstre hadde i lengre tid forhandlet om meldingen

med regjeringen, noe som resulterte i en enighet om NTP mellom disse fire partiene. Selv om meldingen var

regjeringens dokument fremlagt for Stortinget, sto de fire samarbeidspartiene sammen om planen. Det ble ikke

gjort store endringer under stortingsbehandlingen.

146

Planrammen

Regjeringspartiene sammen med KrF og Venstre ble enige om, og la til grunn, en statlig ramme på 933 mrd. kr

for hele perioden. I tillegg ble det lagt til grunn om lag 131 mrd. kr i bompenger. Samlet utgjorde dette om lag 1

064 mrd. kr i planperioden. Det gjennomsnittlige årlige nivået i statlig ramme ble på 77,7 mrd. kr, som var 37 pst.

høyere enn saldert budsjett for 2017. Det innebar et svært høyt bevilgningsnivå til samferdselssektoren.

De økonomiske rammene i NTP lå på et betydelig høyere nivå enn for inneværende transportplan. Det ble lagt

til grunn en økt ramme til veg, bane, sjø og særskilte transporttiltak med 253 mrd. kr sammenliknet med en

videreføring av nivået i 2017. Endringer i handlingsrommet, i prosjektenes kostnader eller utgifter på andre

samfunnsområder vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen. Ressursbruken i de enkelte budsjettår

vil bli tilpasset det årlige handlingsrommet i budsjettene.

Det ble lagt opp til over 400 mrd. kr til investeringer på veg, jernbane, kyst og luftfart i perioden 2018–2029.

Investeringene bidrar til å løse dagens utfordringer, men er også med på å bygge fremtidens transportsystem. I og

mellom de største byene vil det bli store løft i jernbanetilbudet, særlig i Inter- Cityområdet på Østlandet, men også

omkring Bergen, Trondheim og Stavanger. Indre InterCity omfatter strekningene mellom Oslo og Hamar,

Sarpsborg og Tønsberg, mens ytre InterCity omfatter strekningene mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer.

Ringeriksbanen inngår i Inter- Cityområdet. Gjennom godspakken prioriteres det også betydelige investeringer i

infrastruktur for å styrke godstransporten på jernbane. Framkommeligheten bedres betydelig og avstanden mellom

landsdelene vil reduseres betraktelig gjennom ferjeavløsningsprosjekter og andre store vegtiltak som korter ned

reisetiden. Det vil gjennomføres nye store grep for sjøtransport og luftfart. For å kunne realisere store

kollektivtiltak i de største byene («50/50-ordningen»), ble det lagt til grunn 24 mrd. kr som statlige bidrag. Totalt

ble det lagt til grunn 155,9 mrd. kr til investeringsprosjekter i regi av Statens vegvesen. Videre er det forutsatt 61,7

mrd. kr til Nye Veier AS i planperioden til utbygging av porteføljen. På jernbane er det lagt til grunn en økonomisk

ramme på 183,2 mrd. kr til investeringsprosjekter. Av dette er det lagt opp til 18 mrd. kr til godstiltak på jernbane.

Det legges opp til å starte 43 store veg- og baneprosjekter med kostnadsramme over 3 mrd. kr, og det er lagt opp

til at 23 av disse prosjektene vil bli fullfinansiert i perioden. I tillegg til satsingen på store investeringsprosjekter

er det også en betydelig satsing på programområdetiltak på veg, knutepunkt- og stasjonstiltak og farledstiltak. På

vegbudsjettet er det lagt til grunn en økning i det årlige rammenivået til programområdetiltak med 1,5 mrd. kr,

som er nær en dobling sammenliknet med nivået i 2017. For midler avsatt til bymiljøavtaler legges det opp til en

tidobling i planperioden. Til jernbane er det forutsatt over 1 mrd. kr årlig til tekniske tiltak, sikkerhet og miljø samt

stasjoner og knutepunkt. Til kystformål er det forutsatt 240 mill. kr årlig.

Arbeiderpartiet og Senterpartiets NTP-opplegg

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet presenterte et helhetlig alternativ til NTP-forslaget fra KrF, Høyre,

FrP og Venstre. Imidlertid presenterte disse to partiene en rekke løfter i sine merknader i innstillingen. Løfte ne,

og det som skulle fremstå som prioriteringer, viste kraftige underdekninger i disse to partienes opplegg. Særlig

gjaldt dette Arbeiderpartiet. Det ble tydelig at det var svært krevende å vite hvilke av løftene til AP og SP man

skulle ta på alvor all den tid svært mange av løftene ikke var finansiert. KrF, Høyre, FrP og Venstre la fram et

helhetlig forslag som var finansiert, troverdig og som hang sammen. Hvert tiltak var finansiert fullt ut.

Arbeiderpartiet lovet derimot flere prosjekter enn de la inn penger til å finansiere.

Arbeiderpartiet ville fremskynde prosjekter for om lag 50 mrd. kr, men satte kun av 5 mrd. til det formålet.

Arbeiderpartiet hevdet at de ville fullføre InterCity-utbyggingen innen 2030. Det koster mer enn 10 ganger så mye

som hva de la opp til å bruke all den tid de kun satt av 2 mrd. kroner til en fremskynding som koster over 20 mrd.

Arbeiderpartiet ville ferdigstille fergefri E39 i 2033. Dette koster flere titalls milliarder kroner, men de la ikke

ekstra midler inn for å finansiere dette løftet. KrF, Høyre, FrP og Venstre kritiserte derfor Arbeiderpartiets opplegg

kraftig for å være underfinansiert og urealistisk. Vi mente partiets transportsatsing var uten forutsigbarhet, retning

eller reell prioritering.

Arbeiderpartiet hadde imidlertid tre klare kutt:

Kutt i godspakken på jernbane. For KrF, Høyre, FrP og Venstre var dette det viktigste grepet for å flytte trailere

til jernbanen, og kutt medfører at det blir flere trailere på veiene.

Arbeiderpartiet reverserte samarbeidspartienes bompengekutt for distriktene, og økte bompengene med 6 mrd.

kr. Samtidig kuttet de støtte til byvekstavtaler til de mindre byområdene, for å gi mer til de største som har mest

fra før.

Kuttene var likevel ikke tilstrekkelig for å finansiere løftene. Store deler av løftene skulle tas gjennom

effektiviseringer, samtidig som Arbeiderpartiet hadde vært mot alle nyvinninger på transportfeltet som kunne bidra

til raskere og billigere utbygging. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var imot de to største effektiviseringsreformene,

Nye Veier og jernbanereformen.

147

Om økonomisk ansvarlighet

Da NTP ble lagt fram var Arbeiderpartiets hovedkritikk mot KrF, Høyre, Frp og Venstre at det ble lagt opp til

for ekspansiv pengebruk. Etter å ha kritisert flertallet for å ha brukt for mye penger, og etter å ha stilt spørsmål ved

om det var mulig å bruke så mye, snudde Arbeiderpartiet. I realiteten la partiet til slutt opp til en økt ramme på om

lag 7. mrd. kroner, i tillegg til at partiet gav lovnader om en rekke tiltak som ikke var finansiert.

Om Arbeiderpartiets og Senterpartiets effektivisering

Arbeiderpartiet og Senterpartiet la begge til grunn om lag 15 mrd. kr i effektivisering, men det ble ikke gitt noen

god begrunnelse for dette utover at sektoren skal «digitaliseres». Arbeiderpartiet er i mot de to klareste

effektiviseringstiltakene, Nye Veier AS og Bane NOR. Det var allerede lagt inn store effektiviseringer i planen,

og det var blant annet forutsatt at det skal vedlikeholdes og investeres mye mer, mens driftsnivået i etatene holdes

om lag stabilt.

Senterpartiets opplegg

KrF, Høyre, FrP og Venstre mente Senterpartiet hadde et mer etterrettelig opplegg enn Arbeiderpartiet, men at

det likevel var store mangler også hos deres opplegg. Senterpartiet lovet å fremskynde flere prosjekter, men stilte

ikke opp med pengene. Blant annet ville de ha byggestart på Ringeriksbanen i 2019, men la ikke mer penger på

bordet for å få det til. Senterpartiet dekket inn sine kutt basert på kutt i viktige, nasjonale prosjekter som E39

Hordfast og E18 Vestkorridoren. Senterpartiet la til grunn 15 mrd. kr i effektivisering innenfor drift og vedlikehold,

hele 8 mrd. kr av dette skulle komme i første periode. Et så stort effektiviseringskutt mente KrF, Høyre, FrP og

Venstre ville være umulig uten at det ville gå ut over vedlikeholdet og gi økt forfall på vei og bane. Senterpartiet

redegjorde ikke for dette forholdet i sine merknader.

Barnas transportplan

KrF fikk høsten 2015 flertall for at det skal utarbeides en egen Barnas transportplan. Forslaget ble enstemmig

vedtatt av Stortinget januar 2016, og lød slik: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av

Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i form

av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.»

Barnas transportplan ble som følge av forslaget fra KrF en realitet og ble en del av Stortingsmeldingen som

forutsatt. Barnas transportplan ble tatt med i stortingsmeldingen for å vie ekstra oppmerksomhet til barnas rolle i

transportsystemet, og de utfordringene som gjør seg særlig tydelig blant barn. Det var første gang i Nasjonal

transportplan-sammenheng at dette ble gjort, og Barnas transportplan skal nå rulleres i samme syklus som NTP.

Barnas transportplan inneholder blant annet de konkrete målene for regjeringens tilrettelegging for barn. Her

inngår å legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen, styrke trafikksikkerheten

for barn og unge og legge vekt på barn og unges behov i planlegging og utvikling av transportsystemet, samt

regional planlegging. I forkant av NTP gjennomførte regjeringen en egen høring spesielt rettet til barn og unge for

å få konkrete innspill til Barnas transportplan. Kristelig Folkeparti hadde en tilsvarende høringsrunde i fylker og

innspill fra skoler og skolebarn ble sendt departementet da Stortingsmeldingen var under arbeid. I meldingen

legges det til grunn at kommuner og fylkeskommuner legger føringene i Barnas transportplan til grunn for sitt

arbeid.

Det er viktig at andre trafikanter gjøres oppmerksom på barn som bruker buss til og fra skolen. På buss i særlig

skolerute er det allerede i dag krav til skolebarnskilt foran og bak på bussen. Størstedelen av skoleskyssen inngår

imidlertid i dag som del av det alminnelige rutetilbudet og utføres med vanlige rutebusser. KrF fikk gjennomslag

for at også busser i det alminnelige rutetilbudet, der disse brukes i skoleskyss, skal merkes på egnet måte. Busser

som kjører skoletransport bør merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene. Regjeringen har derfor forpliktet

seg til å få på plass et regelverk som sikrer at busser som frakter barn og unge på veg til og fra skole merkes tydelig

med egne skilt.

KrF fremmet også i forrige stortingsperiode forslag om at det skal utarbeides en egen Barnas transportplan.

Forslag fikk da støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, men ikke fra de rødgrønne partiene.

148

SIKKERHETSPOLITIKK 2016 OG 2017

Kampen mot IS i Irak og Syria

Terroristbevegelsen ISIL (Islamsk Stat i Irak og Levanten) sprang ut av den jihadistiske terroristbevegelsen Al

Qaida, men gikk fram enda mer brutalt. ISIL, ofte omtalt som IS, klarte i 2014 å ta kontroll over store områder i

Irak. I tillegg har de væpnede styrker i Syria, hvor de kriger både mot Assad-regimet og andre opprørsgrupper. IS

har rekruttert tusenvis av fremmedkrigere. De fleste kommer fra arabiske land, men mange også fra europeiske

land – inkludert noen fra Norge.

I juni 2014 erklærte ISIL opprettelsen av et kalifat, en styreform inspirert av sunni-islamske herskere i gammel

tid. Målet var å utbre kalifatet langt ut over grensene til Irak og Syria og bevegelsen. Væpnede grupper som har

sagt seg lojale til IS, er i 2017 operative i rundt 18 land. IS oppfordrer til og står bak terroraksjoner i en rekke land,

også i Europa. Dette truer internasjonal fred og sikkerhet.

Da IS i 2014 underla seg nye deler av Irak og drepte tusenvis av annerledes troende (særlig jesidier) eller gjorde

dem til slaver, intervenerte en USA-ledet koalisjon. Den startet flyangrep mot IS-mål og lærte opp militære irakiske

styrker som kunne slå IS tilbake på bakken. Russland startet luftangrep til støtte for Assadregimet i Syria fra

september 2015.

Mens IS på det meste kontrollerte områder med 10 millioner mennesker, mister IS nå mer og mer av sin

territorielle kontroll. I juli 2017 ble storbyen Mosul gjenerobret av irakiske styrker. Den viktigste byen for IS i

Syria er Raqqa, hvor de også er i ferd med å miste kontroll. Finansieringen svi kter også. Det er viktig at

statsprosjektet til IS er i ferd med å gå i oppløsning og at de er i tilbakegang, men man må regne med at IS og

lignende væpnede grupper vil ha kapasitet til terrorvirksomhet i lang tid.

Norges engasjement i Syria og Irak

Norges viktigste bidrag er humanitær bistand for å redusere sivilbefolkningens lidelser. I februar 2016 tok Norge

initiativ til, og var medarrangør av, en giverkonferanse der over 60 land var representert. FN hadde påvist behov

for 70 mrd koner i bistand til Syria og regionen. Konferansen resulterte i løfter om 60 mrd kroner. Norge bidrar

svært mye og lovet 10 mrd kroner over fire år. I 2016 var Norges humanitære bidrag 2,4 mrd. kroner.

Den USA-ledede koalisjonens innsats i Syria og Irak følger fem linjer: (1) Stanse tilførsel av finansiering, (2)

stanse tilførsel av fremmedkrigere, (3) militær innsats, (4) imøtegåelse av ISILs propaganda og (5) tiltak for å

stabilisere. Norge bidrar langs alle linjene.

Norge er blant de største bidragsyterne til stabiliseringstiltak. I 2016 ga Norge bistand for om lag 200 mill. kroner

til dette i Irak.

Militært har Norge ikke gått inn med flystøtte, men gitt bidrag til militær opptrening. I 2014 tilbød Norge slik

opplæring ved en amerikansk base i Bagdad og ved en tysk-ledet base i byen Erbil i kurdisk del av Irak. Viktigst

var bidraget i Erbil. Dette ble i mars 2017 besluttet overført til Anbar i Irak. Norges militære bidrag hadde bred

politisk støtte, men SV var mot. Solhjell (SV) gjorde det klart at han ikke tror en massiv militær innsats er veien å

gå: – Vi ønsker ikke en krig mot IS, der norske styrker er involvert. IS er verdens kanskje rikeste terrororganisasjon,

og de må møtes på en måte som fungerer. Jeg tror faktisk ikke det er mulig å knuse dem militært, uttalte han ti l

NRK i september 2014. KrF støttet treningsbidraget og forutsatte at folkerettslige vilkår ble oppfylt.

Bidrag til syriske motstandsgrupper

I mai 2016 sa den norske regjeringen ja til å trene syriske opprørsgrupper i kampen mot IS, som del av den USA-

ledede «Operation Inherent Resolve». Treningen skulle i utgangspunktet skje i Jordan. Det var bred støtte til dette

i Stortinget, men ikke fra SV og Sp. SV gikk imot, mens Sp var skeptiske til beslutningen.

KrF ga tidlig støtte til det norske militære bidraget i Irak, som folkerettslig var uproblematisk siden det skjedde

på invitasjon fra Iraks regjering. Opplæringen av kurdisk-irakiske sikkerhetsstyrker var særlig viktig å støtte. De

var sterkt motiverte, velorganisert og evnet å stå imot IS-angrep.

Da regjeringen senere informerte om det Jordan-baserte treningsopplegget for motstandsgrupper i Syria, fikk

det også politisk støtte fra et solid flertall. I første omgang gjaldt det norsk opplæring av syrere i Jordan og

regjeringen måtte konsultere Stortinget om norske rådgivere også skulle operere inne i Syria. KrF støttet den

Jordan-baserte opplæringen med den klare forutsetning av folkerettslige vilkår var oppfylt. Det er regjeringens

løpende ansvar å sørge for at det er tilfelle.

Regjeringen anførte at retten til kollektivt selvforsvar, som framgår av FN-paktens artikkel 51, gir folkerettslig

grunnlag for norske bidrag til den USA-ledede Operation Inherent Resolve. Dette gjelder også militær

maktanvendelse mot IS på syrisk territorium, siden Irak er under væpnet angrep fra IS med utgangspunkt også i

terrororganisasjonens kontroll over deler av Syria. I tillegg ble det vist til Sikkerhetsrådets resolusjon 2249, som

ikke gir et selvstendig grunnlag for intervensjon i Syria, men som understøtter den folkerettslige basis i FN-paktens

149

artikkel 51 ved at resolusjonen uttrykkelig oppfordret oppfordret FNs medlemsstater om å iverksette nødvendige

tiltak for å møte trusselen fra ISIL, inkludert deres fristeder i Syria og Irak.

Maktbruk basert på kollektivt selvforsvar av Irak forutsetter samtidig at norske myndigheter foretar en løpende

vurdering av om grunnlaget til enhver tid er til stede, med andre ord om det fremdeles må anses å foreligge et

væpnet angrep mot Irak fra ISILs side med utgangspunkt ISILs tilstedeværelse i Syria. Denne vurderingen blir

gjort fortløpende. Forsvarsministeren har understreket at «grunnlaget er klart avgrenset til operasjoner rettet mot

ISIL. Regjeringen mener derfor at det norske militære bidraget til operasjon Inherent Resolve er trygt folkerettslig

forankret.» (Dagbladet, 23/5 2017) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-folkerettslige-grunnlaget-i-

kampen-mot-isil/id2554286/

Stortinget er konsultert på vanlig måte. For øvrig ligger hele den folkerettslige vurderingen ute på UDs

nettsider. Dette er trolig første gang en slik folkerettslig vurdering offentliggjøres i sin helhet.

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/folkerett/isil2.pdf

Lærdommer fra Afghanistan

Et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av tidligere statsråd Bjørn Tore Godal, leverte i 2016 en omfattende rapport

(NOU 2016:8) som evaluerte og trakk lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden

2001–2014. Utenriksminister Brende og statsråd Eriksen Søreide holdt 10. januar 2017 en redegjørelse for

Stortinget om Afghanistan, inkludert rapporten fra Godal-utvalget. Saken ble oversendt komiteen til behandling.

Godal-utvalgets Afghanistanrapport ga en relativt kritisk vurdering av hva som var oppnådd: «Etter mange års

internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående. Militante islamistgrupper har fortsatt fotfeste i deler

av landet, og Taliban står sterkere enn noen gang siden 2001. Krigshandlinger undergraver grunnlaget for

økonomisk og sosial utvikling, truer oppnådde resultater og svekker mulighetene for å bygge en stabil, fungerende

statsmakt på demokratisk grunnlag.»

Norge var imidlertid bare en liten aktør på det militære området og strategien Norge var en del av ble i hovedsak

bestemt av USA og NATO. Også på bistandsområdet spilte Norge en begrenset rolle i den store sammenheng

Godal-utvalget sier dette om de tre viktigste målene:

Mål 1: Opptre som god alliert av USA og NATO-medlem: Godal-utvalget mente alliansepolitiske hensyn var

dominerende for Norges beslutninger om å bidra militært i Afghanistan. «Å fremstå i Washington, D.C., og Brussel

som en kompetent bidragsyter var viktigere for de norske beslutningene enn vurderinger av hvilken effekt de

relativt små norske bidragene kunne ha i Afghanistan».

Om det spesifikt norske bidraget konkluderte utvalget med at Norge nådde målet om å være en god alliert, men

ikke målsetningene om å bekjempe terror og bygge en afghansk demokratisk stat.

Mål 2: Internasjonal terrorbekjempelse: Utvalget skrev: «Det andre målet var å bidra til internasjonal

terrorbekjempelse ved å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for slik terror. «Krigen mot terror» var

kontroversiell, og målet er bare delvis nådd.»

Mål 3: Bygge stabil og demokratisk afghansk stat gjennom bistand og fredsdiplomati: Utvalget skrev: «Det

tredje hovedmålet var å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og

fredsdiplomati. Dette målet er ikke nådd. Landets formelt demokratiske institusjoner er skjøre, og krigen fortsetter.

Den internasjonale og norske bistanden har gitt resultater på noen felt, som helse og utdanning. Afghanistan har

imidlertid blitt ett av verdens mest bistandsavhengige land, og bistanden har bidratt til omfattende korrupsjon.»

Om Stortingets involvering i viktige beslutninger om Norges militære Afghanistaninnsats: Godal-utvalget mente

bl.a. at: «dagens ordning med lukkede orienteringer for Den utvidede utenriks- og forsvarskomite og brede

redegjørelser for Stortinget bør forbedres. Regjeringen bør ved internasjonale engasjementer i konfliktområder

mer systematisk informere Stortinget om mål, midler, forventede resultater og erfaringer underveis. En systematisk

tilnærming vil også gi bedre grunnlag for en informert debatt.»

Utenriks- og forsvarsministerens redegjørelser var mer diplomatiske og forsiktige i konklusjonene. Utenriks- og

forsvarskomiteen la seg i Innst. S. 248 (2016-2017) nær opptil utenriksministerens redegjørelse på de fleste

punkter. Komiteen viste til «utenriksministerens redegjørelse, og mener at Afghanistanutvalgets rapport gir e t

grunnlag for å systematisere lærdommene og tilpasse dem til nye utfordringer som ligger foran oss. Norge har en

omfattende bistandspolitikk og engasjerer seg i statsbygging og forbedring av styresett. Komiteen mener derfor at

erfaringene som er gjort i Afghanistan, beskrevet i utenriksministerens redegjørelse og i Afghanistanutvalgets

rapport, er gode ledetråder i framtidige engasjement, både i Afghanistan og i andre land og områder.»

Komiteen viste videre til utenriksministerens understrekning av at sikkerhets- og alliansepolitikken har vært en

grunnstein i det norske Afghanistanengasjementet: «Norge hadde ifølge utenriksministeren en formell forpliktelse

i henhold til NATO-pakten og en moralsk forpliktelse til å stå ved USAs side etter angrepene 11. september 2001.

I solidaritet med våre allierte og partnere stilte Norge opp for at Afghanistan ikke skulle forbli et arnested for

internasjonal terrorisme. Komiteen mener anvendelsen av NATO-paktens artikkel 5 og FNs sikkerhetsråds

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-folkerettslige-grunnlaget-i-kampen-mot-isil/id2554286/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-folkerettslige-grunnlaget-i-kampen-mot-isil/id2554286/

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/folkerett/isil2.pdf

150

anerkjennelse av USAs rett til selvforsvar ga grunnlag for det norske engasjementet, men at andre hensyn må være

mer fremtredende når det gjelder det langvarige engasjementet.»

Alle unntatt FrP viste til at Norge har hatt en aktiv rolle ved fredsdiplomati for å få til en politisk løsning som –

om mulig - også inkluderer Taliban. Det har ikke lyktes hittil, men flertallet viste til at: «Afghanistanutvalgets

vurdering – til tross for at forsøkene på en framforhandlet fredsløsning ennå ikke har lyktes – er at Norges

erfaringer på dette feltet tilsier at fredsdiplomati bør videreføres som et sentralt mulig norsk bidrag i andre

konflikter. Flertallet slutter seg til denne vurderingen og vil understreke at den norske innsatsen for fred og

forsoning forutsetter at våre ansvarlige myndigheter makter å ta selvstendig initiativ, utvise dristighet og akseptere

risiko.»

En enstemmig komité viste til at «Røde Kors påpeker behovet for rolleavklaring mellom militære, sivile og

humanitære bidrag i sitt høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen. Sammenblanding av roller utfordrer

sikkerheten til humanitære aktører og gjør at sivilbefolkningen blir skadelidende. Komiteen mener at det er det er

viktig å unngå sammenblanding av roller når innsatsen både er militær og sivil. Komiteen mener at en erkjennelse

av at et land kan ha behov for både sikkerhetstiltak og utviklingsrelatert innsats ikke må medføre en så stor grad

av koordinering av personell at roller blandes. De militære styrkenes oppgave må være å sikre et trygt

handlingsrom for sivile aktører, mens bistands- og humanitære aktører utfører sivile oppgaver innenfor dette

handlingsrommet.»

Stortingsdebatten 18. april 2017 viste full oppslutning om komiteens tilråding romertall I: «Stortinget ber

regjeringen ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i

operasjonen i Libya i 2011.»

Etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne ble det også enstemmig vedtatt at «Stortinget ber regjeringen utrede en

egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt

sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre

internasjonale operasjoner.»

KrF, Sp, V og SV la fram to mindretallsforslag, som falt i voteringen (22 for, 81 mot):

• Stortinget ber regjeringen innarbeide en fast praksis med ekstern evaluering etter at Norge har hatt

betydelige bidrag i internasjonale militære operasjoner.

• Stortinget ber regjeringen iverksette en ekstern evaluering av den norske deltakelsen i operasjonen i Libya

i 2011.

Veivalg i sikkerhetspolitikken

I april 2017 la regjeringen fram Meld. St. 36 (2016-2017): Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Stortingsmeldingen var primært en sikkerhetspolitisk melding. Den viste hvordan regjeringen ønsket at

sikkerhetspolitiske hensyn skal påvirke utviklingen av utenrikspolitikken og utviklingspolitikken. Regjeringen la

vekt på tre veivalg for å fremme norsk sikkerhet i en ny tid:

A: Videreutvikle de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk ved å

• Søke å bevare de sterke transatlantiske båndene og videreutvikle det langsiktige sikkerhetspolitiske

samarbeidet med USA.

• Bidra til omstilling i NATO slik at alliansens kollektive forsvar styrkes mot så vel gamle som nye

sikkerhetsutfordringer.

• Styrke norsk forsvarsevne og legge til rette for økt alliert tilstedeværelse og øving i nord.

• Videreutvikle samarbeidet med Russland basert på felles interesser og en fast og forutsigbar politikk.

• Bidra til å bevare og videreutvikle den internasjonale rettsorden og styrke FN og andre internasjonale

institusjoner. Arbeide for å fremme menneskerettigheter, rettsstat og demokrati. Reagere på alvorlige

folkerettsbrudd.

• Arbeide for balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar atomnedrustning og ikke-spredning av

masseødeleggelsesvåpen.

B: Styrke den europeiske og nordiske dimensjonen i norsk sikkerhetspolitikk ved å

• Bygge tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med utvalgte europeiske allierte, dvs. Frankrike, Nederland,

Storbritannia og Tysland.

• Bidra til økt europeisk sivil og militær krisehåndteringsevne, effektiv yttergrensekontroll, tett politi - og

etterretningssamarbeid, og antiradikaliserings- og integreringstiltak.

• Arbeide for tettere samarbeid mellom NATO og EU.

• Trappe opp den sikkerhetspolitiske dialogen og samarbeidet i Norden.

• Beskytte og styrke multilaterale institusjoner for fremme av demokrati, menneskerettigheter og rettsstat.

Arbeide for norsk OSSE-formannskap i 2020 og at Norge velges til medlem av FNs sikkerhetsråd for

perioden 2021–2022.

C: Øke innsatsen i Europas ustabile nabolag ved å

151

• Iverksette en strategi for norsk innsats i sårbare stater og regioner.

• Øke norsk bistand til de ustabile områdene i Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel, og opprette to nye

ambassader, i Bamako, Mali og Tunis, Tunisia. Under komiteens høring om saken ble det fra Forsvarets forsvarsinstitutt presisert at Russlands kapasitet til

langvarige militære engasjementer langt utenfor eget territorium er begrenset, både pga. begrensede militære

kapabiliteter og svekket BNP. I sin interesse-tenkning skiller Russland mellom naboer som er tidligere medlemmer

av Sovjetunionen og Warszawapakten og naboer som er etablerte vestlige land, f. eks. Norge. Denne tenkningen

påvirker Russlands defensive politikk mht. hvor de opplever sine sikkerhetsinteresser mest truet av vestlig

ekspansjon, dvs. fra NATO og EU.

Fra utviklingsekspertisen ved CMI i Bergen ble det påpekt at økt vektlegging av f.eks. visse land i Nord-Afrika

vil svekke fattigdomsorienteringen. Som eksempel ble det nevnt at antall fattige i Tunisia er 2 prosent mot vel 70

prosent i Malawi!

Komiteens Innst. 439 (2016-2017) viste at det var bred oppslutning om de overordnede sikkerhetspolitiske

vurderingene, bortsett fra SV som er kritisk til det tette sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA og NATO. KrF

støttet i hovedsak de sikkerhetspolitiske vurderingene, men i det parallelle arbeidet med meldingen om

bærekraftsmålene og utviklingspolitikken jobbet KrF for å sikre at utviklingspolitiske, og i kke sikkerhetspolitiske

mål, skulle styre bistands- og utviklingspolitikken.

KrF la vekt på at hovedtyngden at norsk bistand fortsatt går til fattige land og ikke dreies mot rikere land for å

ivareta norske egeninteresser. Regjeringen viste i meldingen til at utviklingspolitikken skulle tilpasses regjeringens

nye sårbarhetsstrategi, men konsekvensene av det var uklare siden denne strategien ikke ble lagt fram for Stortinget

til behandling.

Regjeringens forslag om å øke norsk bistand til de ustabile områdene i Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel er

sikkerhetspolitisk begrunnet, ikke utledet av målet om mest mulig effektiv bekjempelse av ekstrem fattigdom. Det

er risiko for at midler tas fra fattigdomsreduksjon i for eksempel i Afrika sør for Sahara og brukes til å vise

sikkerhetspolitisk «handlekraft» i konfliktfylte land andre steder, uten at utviklingsvirkningen godtgjøres på en

rimelig måte.

Mens fattige lands interesser må være styrende i utviklingspolitikken, er det å sette egne sikkerhetspolitiske

interesser først, eller egne økonomiske interesser først, mer vanlig i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det

markeres nå sterkere enn vanlig av Trump-administrasjonen i USA. En slik «America First»-tenkning kan gå på

bekostning av fellesinteresser som klima og frihandel, samt utviklingslands interesser. Det er selvsagt legitimt å

ivareta egne interesser, men KrF advarer mot en for snever interessetenkning og mener felles interesser og

verdibaserte standpunkter i større grad må prege utenrikspolitikken.

NATO-samarbeidet etter Ukrainakrisen

De siste årene er sikkerhetssituasjonen i Europa blitt mer bekymringsfull. Etter at den Moskva-orienterte

presidenten i Ukraina ble avsatt i februar 2014, valgte Russland å bruke væpnet makt for å holde kontroll over

Krimhalvøya hvor landet har militære baser. Russlands maktbruk overfor Ukraina er uakseptabel, anneksjonen av

Krim er folkerettsstridig.

Dette skapte behov for beroligende tiltak for NATO-land i den østlige delen av Europa. I juli 2016 signaliserte

forsvarsministeren at Norge ville stille om lag 200 soldater til disposisjon for NATO. Det nye konseptet for

forsterket fremskutt nærvær – NATOs såkalte enhanced Forward Presence (eFP) – ble endelig vedtatt på NATO-

toppmøtet i Warszawa 8.-9. juli. I september 2016 ble det offentlig at Norge utpå nyåret 2017 ville sende 200

soldater til en NATO-bataljon i Litauen. Militært sett har det liten effekt, men det et viktig politisk signal om

NATO-solidaritet som bidrar til å berolige medlemslandene i øst. De norske soldatene bidrar med en kompani-

stridsgruppe i et samarbeid med Tyskland og Nederland.

Fra januar 2017 har USA hatt om lag 300 soldater utplassert på Værnes. De utgjør en forsterket

kompanistridsgruppe. Opplegget var at personell fra ulike marinekorpsavdlinger i USA skulle rotere inn og ut av

Norge to-tre ganger i året. Dette skjer etter en avtale mellom Norge og USA, i likhet med avtalen om de

amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag.

Avtalen førte til at det ble reist spørsmål om dette var i strid med Norges basepolitikk. Basepolitikken stammer

fra 1949 da Norge ble med i NATO. Den gang erklærte den norske regjeringen at Norge ikke ville tillate baser for

stridsavdelinger fra andre nasjoner på norsk jord i fredstid.

Per definisjon er avtalen ikke i strid med norsk basepolitikk, siden Værnes garnison er underlagt norsk

kommando. Forsvaret viser til at amerikanerne heller ikke etablerer en permanent tilstedeværelse, men sier det er

roterende avdelinger som skal trene her, slik de har gjort i mange år. Forsvarsministeren understreket at Norge

gjennom lang tid har ønsket å ha alliert trening i Norge. Det er i norsk interesse.

Flere forskere og politiske motstandere av det amerikanske nærværet mener rotasjonsstyrken bryter med norsk

basepolitikk. Et klart flertall på Stortinget har derimot godkjent opplegget og viser til dette kun dreier seg om

152

trening og avdelinger som er her i noe tid. Til syvende og sist er det Stortinget som tolker hva norsk basepolitikk

innebærer og hva som er i samsvar med den.

KrF har støttet avtalen. Samtidig mener KrF at det er viktig å beholde nordområdene og NATOs nordflanke som

et lavspenningsområde. Det er både i Norges, NATOs og Russlands interesse. Det er derfor viktig å opprettholde

det gode samarbeid mellom Norge og Russland på en rekke områder i nord, inklusive søk og redning, miljø og

klima, folk-til-folk-samarbeid osv.

Norsk politikk overfor Israel og Palestina

SV la våren 2017 fram Dok. 8:114 (2016-2017) om en helhetlig og uavhengig evaluering av utenriks- og

utviklingspolitiske virkemidler i norsk politikk overfor Israel og Palestina. I sin uttalelse om saken til Stortingets

utenriks- og forsvarskomité tilrådde utenriksministeren ikke en slik evaluering, men viste til at det er utført en

rekke evalueringer av ulike sider av det norske engasjementet i Israel og Palestina. Når det gjelder Norges politiske

forhold til partene, har regjeringen «en løpende dialog med Stortinget om innretningen av norsk politikk og

engasjementet i Israel og Palestina». I Innst. 441 S (2016-2017) var det bare SV som støttet forslaget, men et bredt

flertall understreket betydningen av jevnlige evalueringer, også av virkemidlene i forhold til Israel og palestinerne.

Fredsprosessen mellom Israel og palestinerne

Et hovedmål ved norsk bistand til palestinerne er å støtte arbeidet for en fredelig konfliktløsning. Hele komiteen

uttrykte «sin bekymring for stillstanden i fredsprosessen, og oppfordrer partene til å ta opp forhandlingene igjen.

Komiteen understreker imidlertid at det er partene selv som har ansvaret for å komme frem til en fredelig løsning

på konflikten, og at dette stiller krav til begge sider.» Et aktivt og konstruktivt engasjement fra det internasjonale

samfunnets side, ikke minst fra landene i regionen, vil spille en avgjørende rolle i å realisere to-statsløsningen.

Norge nyter stor tillit hos begge parter. Det er svært viktig med et godt forhold til begge hvis Norge fortsatt skal

kunne spille en konstruktiv rolle i fremtiden, bekreftet en enstemmig komite i Innst. 441 S (2016-2017).

Norge og giverlandsgruppen

Norges rolle som leder av giverlandsgruppen for palestinerne ble drøftet spesielt. Departementet opplyste at

giverlandsgruppen (AHLC) følger et internasjonalt rapporteringsregime, noe som har bidratt til bedre forvaltning

av bistandsmidlene. Dette er også viktig for å bekjempe korrupsjon. En enstemmig komité påpekte at «både

palestinerne, så vel som Israel, mener at AHLC er nødvendig, og at disse støtter det norske lederskapet.

Giverlandsgruppen har bidratt til å bygge palestinske statsinstitusjoner, og flere internasjonale aktører, inkludert

FN, Verdensbanken og IMF, mener at de palestinske selvstyremyndighetene er rede til å styre en stat, når en

fredsavtale mellom partene er på plass.»

Forholdet til Israel

Det var ikke samme enstemmighet i omtalen av forholdet til Israel. Komiteens flertall (Ap, H, FrP, KrF) stod

bak en positiv merknad og mente «det er viktig å ha et godt bilateralt forhold til Israel. I de siste årene har vi sett

en betydelig økning i handel og samarbeid på ulike områder, deriblant innen petroleumssektoren, teknologi og

innovasjon. Dette er i Norges interesse.» (Innst. 441 S for 2016-17)

Viktig med tillitsskapende samarbeid

Grunnlaget for å lykkes med forhandlinger om en trygg fredsløsning avhenger av at tilliten mellom partene – og

befolkningene – styrkes. Både Israel og palestinske myndigheter bør avstå fra ensidige tiltak som ødelegger for en

fredelig forhandlingsløsning. Derfor bør Israel avstå fra kontroversielle bosettingstiltak, noe også USA har vektlagt

sterkt. Derfor må palestinerne, både palestinske selvstyremyndigheter og Fatah samt Hamas som i praksis styrer

Gaza-stripen, avstå fra voldshandlinger og terroraksjoner og slutte med oppfordringer til hat og heltedyrking av

terrorister.

Palestinsk belønning av terror

Det har vært ødeleggende for flere tidligere fredsprosesser mellom partene at Hamas og andre væpnede grupper

har gjennomført terrorhandlinger som har vanskeliggjort forhandlingsklimaet. Begge sider har ansvar for å hindre

at vold, terror og andre provoserende ensidige handlinger svekker den tillit som er nødvendig for at vellykkede

forhandlinger om en varig løsning på konflikten.

Verdenssamfunnet har gjennom mange år, ikke minst gjennom den såkalte «Midtøsten-kvartetten», FN, USA,

Russland og EU, stilt krav om at Hamas må anerkjenne staten Israels rett til eksistens, ta avstand fra terror og

respektere alle inngåtte avtaler mellom Israel og palestinerne. Hamas har nektet å godta dette.

Islamistorganisasjonen Hamas har tvert imot et charter (grunnlov) som gjør det klart at Israel skal fjernes. Ikke en

tomme jord i det muslimske Midtøsten skal kunne avsees til en ikke-muslimsk stat, ifølge Hamas-grunnloven.

153

Hamas vant et palestinsk valg i 2006 og kuppet i 2007 makten på Gaza i et væpnet oppgjør med Fatah. Forholdet

mellom det mer palestinsk-nasjonalistiske Fatah og det islamistiske Hamas har siden vært meget dårlig. Selv om

Fatah i en årrekke har anerkjent Israels eksistens og støttet arbeidet for en fredelig konfliktløsning gjennom

forhandlinger, står Fatah i en konkurranse med Hamas om å være ledende i kampen for palestinernes sak. Også

Fatah hyller militant motstandskamp mot Israel. Den palestinske selvstyremyndigheten har hatt en egen

fangeminister, som jevnlig hyller terrorister som sitter i israelsk fengsel og foretar store pengeutbetalinger til dem

og deres familier.

KrF har i en årrekke tatt opp dette i Stortinget og krevd en stopp på praksisen. Fra palestinsk side har man i siden

2013 garantert at norske bistandsmidler ikke brukes til formålet. Flere andre giverland har fått tilsvarende

forsikringer. Men pengeutbetalingene fra selvstyremyndigheten har fortsatt. De langtidsinnsatte terroristene

mottar høyere utbetalinger enn palestinske statsansatte.

I en brief for det israelske Knesset våren 2017 ble det opplyst at PA de siste fire årene hadde utbetalt i alt rundt

1,1 mrd. US dollar som lønn til fengslede terrorister og støtte til deres familier. Det er i så fall over 2 mrd kroner

årlig – et stort beløp fra et palestinsk budsjett med andre presserende behov.

http://www.timesofisrael.com/palestinians-paid-terrorists-1b-in-4-years-knesset-panel-hears/

KrF har i flere år stilt spørsmål til utenriksministeren om dette problemet for å få til en løsning. Hans Fredrik

Grøvan, som også har vært leder for Israels Venner på Stortinget, har flere ganger stilt spørsmål om saken, senest

16. juni 2017: «Kan utenriksministeren opplyse hvor store beløp som er gått fra den palestinske

selvstyreadministrasjonen til henholdsvis fengslede palestinske terrorister og til fangenes familier i hvert av de

siste fem årene, og hvilke endringer som faktisk er gjort siden president Abbas etter press fra Storbritannia og

Norge lovet å ikke bruke bistand til dette formålet?»

Utenriksministeren svarte at «PAs årlige budsjetter oppgir planlagte utgifter til støtteordningene rettet mot

fangene og deres familier. Det foreligger ikke utfyllende informasjon om hvor store de reelle overføringene er.»

I juni sa USAs utenriksminister Tillerson til Senatet i USA at president Abbas hadde uttalt at den palestinske

selvstyremyndigheten ville stanse pengeutbetalinger til fengslede terrorister. Den 19. juni 2017 stilte KrFs

nestleder Olaug V. Bollestad derfor følgende spørsmål: «Kan utenriksministeren bekrefte at den palestinske

selvstyreadministrasjonen nå har gitt uttrykk for at den har skiftet politikk og nå vil stanse utbetalinger av lønn og

høye godtgjørelser til fengslede terrorister og deres familier - og dersom det ennå ikke er tilfelle, vil

utenriksministeren samarbeide med USA og andre som forsøker å presse palestinske selvstyremyndigheter til å

slutte med denne uakseptable praksisen?»

Utenriksministeren svarte at «Det er et betydelig internasjonalt press for å endre eksisterende praksis, og de

palestinske selvstyremyndighetene har sagt seg villig til å se på ordningen på ny. Vi har ikke mottatt noen nye

opplysninger om at praksisen er endret».

Kontroll med norsk våpeneksport

Regjeringen la i november 2016 fram Meld. St. 36 (2016-2017) om eksport av forsvarsmateriell m.m. i 2015.

Eksportkontrollen skal sikre at forsvarsmateriell som blir utført fra Norge, bare skal gå til mottakere som er

akseptable etter fastsatte retningslinjer i Utenriksdepartementet. Disse retningslinjene bygger på tre hovedpilarer:

a) Regjeringens erklæring av 1959: Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske

vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder

hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.

b) Stortingets vedtak av 1959: Stortinget tar til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av

Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare

må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne

vurdering må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted.

c) Stortingets presisering av 1997: Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en

vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for

grunnleggende menneskerettigheter.

Etter vedtaket av den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT) i har retningslinjene også blitt tilpasset

kravene i denne. ATT-reglene er bare tatt inn i departementets interne retningslinjer og ikke gitt status som norsk

lov eller forskrift, med de juridiske konsekvenser det medfører.

Den samlede verdien av eksporten av forsvarsmateriell var i 2015 i underkant av 4,2 mrd. kroner. Av dette

utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,8 milliarder kroner, mens eksporten av B-materiell var på om lag 300

mill. kroner.

A-materiell omfatter våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell. I tillegg omfattes annet materiell med

strategisk kapasitet som vesentlig kan påvirke de militære styrkeforhold ut over nærområdet. B-materiell omfatter

øvrige forsvarsrelaterte varer som ikke har egenskaper eller bruksområder som definert for A-materiell.

http://www.timesofisrael.com/palestinians-paid-terrorists-1b-in-4-years-knesset-panel-hears/

154

Eksporten av flerbruksvarer omfattet av Utenriksdepartementets liste 2 til militært sluttbruk beløp seg til om lag

312 mill. kroner. Norge eksporterte forsvarsrelaterte tjenesteytelser for om lag 780 mill. kroner i 2015, en økning

på 64 pst.

Ved behandlingen av Innst. 54 S (2016-2017) sikret Ap, KrF, Sp, V og SV flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller

forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne

retningslinjer.» Dette ble vedtatt med 48 stemmer (Ap, KrF, Sp, V, SV og MDG) mot 46 stemmer (H og FrP).

Dessuten fulgte KrF og andre opp sitt kritiske engasjement når det gjelder eksport til stater som siden 2014 har

intervenert militært i Jemen, dvs. Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar, Oman og Saudi-Arabia. I meldingen

ble det opplyst at det i 2015 ble solgt A-materiell til Kuwait, De forente arabiske emirater (FAE), Qatar og Oman,

og det ble eksportert B-materiell til Saudi-Arabia. Det aktualiserte Norges selvpålagte restriksjoner gjennom 1959-

vedtaket, som sier at Norge ikke selger våpen og ammunisjon til partene i en borgerkrig. I meldingen skrev

regjeringen imidlertid at i praksis har intervenerende stater ikke blitt sett på som omfattet av 1959-vedtaket.

Regjeringen har likevel ønsket å føre en føre-var-linje overfor landene som intervenerer i Jemen.

Utenriksdepartementets beslutning om å avslutte salg av ammunisjon til De forente arabiske emirater (FAE) er et

uttrykk for dette. KrF, Sp, V og SV mener en slik beslutning bør følges opp med en tilsvarende holdning overfor

samtlige land som deltar i den saudi-arabisk-ledede koalisjonen som intervenerer i krigen i Jemen. Disse partier

ba derfor regjeringen midlertidig avstå fra å innvilge lisens for salg av ammunisjon til disse landene – ikke bare

De forente arabiske emirater.

KrF, Sp, V og SV fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å videreutvikle

dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport av strategiske varer, for eksempel ved at det i enkelte saker

kan iverksettes stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en tid.» (20 stemte for (KrF, SP, V,

SV og MDG), 81 mot (Ap, H og FrP).

Atomvåpen

Ikke-spredningsavtalen har siden 1970 skapt et rammeverk for forhandlinger og legger forpliktelser på alle

deltakende stater. Et stort antall stater har forpliktet seg til ikke å ha eller anskaffe atomvåpen. De opprinnelige

atommaktene har forpliktet seg til å arbeide for å redusere atomarsenalene med sikte på å skape en verden fri for

atomvåpen.

Det trengs nye initiativer for å få framgang i arbeidet for en atomvåpenfri verden. Antallet atomvåpen er blitt

betydelig redusert etter den kalde krigens slutt. Men i senere år er framgangen stoppet opp, flere nye stater har

anskaffet atomvåpen og atommakter moderniserer sine arsenaler.

Vi står i dag overfor tre hovedutfordringer:

• Ikke-spredning: Flere stater enn de opprinnelige atommaktene anskaffet atomvåpen.

• Ikke-statlige aktører: Vi må hindre at atomvåpen kommer på illegale gruppers hender.

• Atomnedrustning: Flere stormakter moderniserer sine arsenaler av atomvåpen, mens arbeidet for nye og

dypere kutt i atomvåpenlagrene står i stampe.

For å få framgang i arbeidet for å redusere antall atomvåpen og hindre ny spredning må både de land som har

atomvåpen og andre land enes om en strategi som forplikter alle og skaper reell bevegelse til kjernefysisk

nedrustning.

Stortingsvedtaket fra 2016 om Norges strategi mot atomvåpen

Stortinget gjorde 26. april 2016 vedtak i samråd med en enstemmig tilrådning fra utenriks- og forsvarskomiteen

om strategien for en atomvåpenfri verden. Vedtaket ber «regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen

og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for

ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av

atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Det er altså flertall på Stortinget for et slikt langsiktig arbeid for et rettslig bindende rammeverk, men ikke flertall

for at Norge skal arbeide for eller stemme for et vedtak om atomvåpenforbud på tvers av det som ligger i FNs

ikke-spredningsavtale og NATOs toppmøtevedtak.

NATOs holdning

NATO har forpliktet seg til å arbeide for en verden fri for atomvåpen, men det må være gjennom en verifiserbar

og gjensidig forpliktende nedrustning der også andre stater med atomvåpen er med. NATO-alliansen vil ikke stille

seg i en situasjon hvor andre land, til dels med udemokratisk styresett og uforutsigbare makthavere, beholder ell er

utvikler nye atomvåpen. Alle NATO-land står bak vedtaket fra NATOs toppmøte. Derfor har ingen NATO-land

støttet et forbud nå mot atomvåpen, noe som kunne gjøre NATOs linje illegitim.

155

FN-prosessen for et forbud mot atomvåpen

FNs generalforsamling vedtok sent i 2016 at det skulle settes i gang forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen

i 2017. Norge stemte imot og deltok ikke i de påfølgende forhandlingene. Regjeringens begrunnelse for dette lå i

den linje man valgte i stortingsvedtaket av 26. april 2016.

7. juli 2017 vedtok 122 FN-stater et forbud mot atomvåpen. NATO-landet Nederland deltok i avstemningen,

men stemte mot. Singapore avstod. Ingen av de ni stater som i dag antas å ha atomvåpen deltok, dvs USA,

Russland, Storbritannia, Kina, Frankrike, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel. Mange av deres allierte deltok

heller ikke i møtet.

Avtaleteksten krever at land som ratifiserer avtalen aldri under noen omstendigheter utvikler, tester, produserer,

fremstiller eller på annen måte anskaffer seg eller lagrer atomvåpen. Den forbyr også enhver overføring eller bruk

av atomvåpen eller kjernefysiske, eksplosive innretninger, samt trussel om å bruke slike våpen. Det er første gang

FN har vedtatt et slikt forbud. Undertegning er planlagt 20. september i år.

Flere anti-atomvåpenorganisasjoner mener at Norge bør signere og ratifisere avtalen. «Forbuds traktaten

inneholder ingen formuleringer som begrenser muligheten for å være i militære allianser med land som har

atomvåpen», sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Utenriksminister Børge Brende fastslo at det er uaktuelt for Norge å endre kurs. Traktatene er ikke forenelig

med Norges allianseforpliktelser i NATO. I denne saken står vi sammen med våre allierte. Det er ikke aktuelt for

Norge å støtte forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse, sa Brende. Et enstemmig Storting stemte i

fjor for at Norge skal arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk på grunnlag av balansert, gjensidig,

irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen. Dette forutsetter en nedrustningsprosess der også

kjernevåpenstatene er med, understreket utenriksministeren ifølge NTB.

Nederlands representant uttalte på FN-møtet at hennes land ikke kunne stemme for en avtale som gikk imot

landets NATO-forpliktelser, hadde inadekvate verifikasjonsordninger eller underminerte Ikke-spredningsavtalen.

Dette avtaleutkastet møter ikke våre kriterier, konkluderte Nederlands representant i følge Washington Post.

Ambassadørene fra USA, Storbritannia og Frankrike fastslo i en felles uttalelse at deres land hadde ingen

intensjon om noen gang å tiltre avtalen. De mente avtalen klart ser bort fra realitetene i den internasjonale

sikkerhetssituasjonen og er uforenlig med den kjernefysiske avskrekkingspolitikken som har vært så viktig for å

opprettholde fred i Europa og Nord-Asia gjennom mer enn 70 år. Avtalen tilbyr ingen løsning på den alvorlige

trusselen som Nord-Koras kjernefysiske program. Den adresserer heller ikke andre sikkerhetsutfordringer som

gjør kjernefysisk avskrekking nødvendig. USA, Storbritannia og Frankrike vil i stedet styrke Ikke-

spredningsavtalen, som lenge har vært hjørnesteinen i det globale arbeidet mot spredning av atomvåpen.

Ikke-spredningsavtalen fra 1970 forplikter stater som ikke tilhører de fem opprinnelige atommaktene til ikke å

skaffe seg atomvåpen, forplikter atommaktene til å bevege seg mot kjernefysisk nedrustning og garanterer stater

uten atomvåpen adgang til kjernefysisk teknologi til produksjon av energi for fredelige formål. Ikke-

spredningsavtalen fra 1970 har 190 fullverdige medlemsland, mens det nye FN-forbudet i avstemningen fikk støtte

fra 122 stater. Det nye atomvåpenforbudet kan derfor ikke sies å forplikte nye land til å avstå fra atomvåpen. Land

som ikke undertegner er for øvrig ikke folkerettslig forpliktet av vedtaket. Det gjenstår å se hvilken virkning det i

praksis vil få.

Arbeidet framover for faktisk atomnedrustning

KrF er programforpliktet til å arbeide langsiktig for en verden fri for atomvåpen – og en universell avtale som

sikrer dette. Det skaper frustrasjon at flere stater enn de opprinnelige fem har anskaffet atomvåpen, og at

atommaktenes nedrustningsarbeid mangler tempo. Atommaktene følger ikke opp Ikke-spredningsavtalen med

substansielle nye reduksjoner i atomvåpenlagrene. Enkeltstater som Nord-Korea har meldt seg ut av Ikke-

spredningsavtalen og mener seg fristilt. At uforutsigbare diktaturer anskaffer atomvåpen, gjør det enda

vanskeligere å få dagens atommakter til å gi avkall på sine atomvåpen. FN-vedtaket løser ikke disse problemene.

Utfordringen nå vil i stor grad være å revitalisere arbeidet i regi av den mest universelle avtalen, som er Ikke-

spredningsavtalen. Da må atommaktene engasjeres og utfordres, slik at de gjennomfører dype nye, kutt samtidig

som arbeidet for ikke-spredning opprettholdes med styrke. Tillitsskapende tiltak og fullgode

verifikasjonsmekanismer er også nøkler til ny framgang i dette arbeidet.

Det USA-initierte «The International Partnership for Nuclear Disarmament Verification» er et viktig samarbeid.

Norge og Storbritannia har i denne sammenheng gjennom flere år utviklet et unikt samarbeid om metoder for å

verifisere destruksjon av atomstridshoder. Dette kalles gjerne The UK-Norway Initiative on Nuclear

Dismantlement Verification, forkortet til UKNi. Formålet er å gjøre alle parter trygge på at nedrustningen faktisk

skjer. Da trengs trygge verifikasjonsordninger.

På norsk side har forskningsmiljøene på Kjeller; FFI, IFE og NORSAR sammen med Statens strålevern

samarbeidet tett og utnyttet sine respektive kompetanser på en ny og innovativ måte. Prosjektet har blitt finansiert

av det norske Utenriksdepartementet.

http://www.nti.org/about/projects/international-partnership-nuclear-disarmament-verification/

http://ukni.info/

http://ukni.info/

156

TROSSAMFUNN 2016 OG 2017


I forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene fikk KrF gjennomslag

for 8 mill. kroner i omstillingsmidler til Den norske Kirke i forbindelse med forberedelsene til at Kirken ble et

selvstendig rettssubjekt fra 2017.

I tillegg fikk KrF gjennomslag for å bevilge 2 mill. kroner ekstra til Sjømannskirken. I tillegg fikk KrF

igjennom en økning av investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til 750 mill. kroner,

for å møte mer av behovet for vedlikehold av kirkebygg.


Fra 1. januar 2017 ble Den norske Kirke for første gang siden reformasjonen et eget rettssubjekt, og overtok

samtidig arbeidsgiveransvaret for vel 1600 statsansatte, deriblant mer enn 1200 prester. Driftsmidlene til Den

norske Kirkes skal blant annet finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende

prestetjeneste. For å sikre at Den norske Kirke kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt

arbeid med uforminsket styrke, prioriterte KrF å øke driftstilskuddet til Den Norske Kirke i budsjettforhandlingene

med regjeringen og Venstre. KrF fikk gjennomslag for en økning på 60 mill. kroner.

Som et eget rettssubjekt er Den norske Kirke også avhengig av en forsvarlig egenkapital, som gjør den i stand

til å handtere framtidig økonomisk risiko. Regjeringens budsjettforslag på 100 mill. kroner var både etter KrFs og

kirkens syn langt fra nok til å sikre en slik forsvarlig økonomisk grunn for en fristilt folkekirke. Derfor foreslo KrF

å bevilge tre ganger så mye som regjeringen i sitt alternative budsjett. På dette punktet fikk KrF ikke regjeringen

med seg i budsjettforhandlingene.

Sjømannskirken

Et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og Sjømannskirken har stor

betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested. De siste årene har også Sjømannskirken i stor grad blitt

involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet, blant annet i samarbeid med barnevernet når det gjelder norske

barn som opplever omsorgssvikt i utlandet. «Familieveiviseren» er et helsefremmende og forebyggende

lavterskeltilbud til norske barn og deres familier i Spania, i budsjettforhandlingene fikk KrF gjennomslag for å

bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til dette arbeidet i 2017.

Helhetlig politikk for tros- og livssynsfeltet i Norge

Venstre la våren 2016 fram et forslag om at det skal utarbeides en Stortingsmelding om en helhetlig politikk

for tros- og livsynsfeltet. Det fikk støtte fra en samlet komite, som understrekte at staten fortsatt må føre en aktiv

og støttende tros- og livssynspolitikk, som sikrer religionsfrihet og likebehandling. Det ble også understreket av

en samlet komite at Den norske Kirke både historisk og kulturelt står i en særstilling som Norges folkekirke.

Arbeidet med meldingen er påbegynt, men meldingen vil ikke bli lagt fram før etter valget 2017.

Endringer i kirkeloven

Våren 2016 fremmet regjeringen en lovproposisjon om endringer i kirkeloven. Proposisjonen var en oppfølging

av stat-/kirkeforliket, og tok sikte på å omdanne Den norske kirke til et eget rettssubjekt fra 2017. Proposisjonen

er i all hovedsak i tråd med tidligere forlik i Stortinget og anmodninger fra kirkemøtet, og inneholdt følgende

hovedgrep som ble enstemmig vedtatt:

- Den norske kirke gis rettslig selvstendig handleevne som et eget rettssubjekt.

- Kirkemøtet bekreftes som Den norske kirkes øverste organ og gis en alminnelig adgang til å delegere

myndighet til Den norske kirkes regionale og sentrale organer.

- Kirkerådet får en tydelig rolle som utøvende organ for Kirkemøtet, og dermed for rettssubjektet.

Kirkerådets ansvar for økonomien i rettssubjektet fastsettes i en egen lovbestemmelse.

- Lovreguleringen av bispedømmerådenes oppgaver og ansvar reduseres. Kirkemøtet vil etter dette i større

grad kunne bestemme hvilke oppgaver bispedømmerådene skal ivareta. Også Kirkerådet gis adgang til å

delegere myndighet til bispedømmerådene.

- Det lovreguleres at det fortsatt skal være prestetjeneste i hvert sokn, prost i hvert prosti og biskop i hvert

bispedømme. Prestetjenestens uavhengige stilling bekreftes ved en egen bestemmelse i loven, og det gis

et rettslig grunnlag for at biskopene fortsatt kan utøve sin rolle som et særskilt organ i kirken.

157

- Kirkemøtet gis lovhjemmel til å opprette en egen nemnd for behandling av klager og eventuelle andre

særlige saker.

- Statens finansieringsansvar overfor kirken lovfestes. Statens finansiering skal skje gjennom ett, samlet

rammetilskudd som stilles til Kirkemøtets disposisjon. Lovreguleringen av kommunenes økonomiske

ansvar overfor Den norske kirke vil være som før.

- Lovendringene legger til rette for at arbeidsgiveransvaret for prestene, prostene, biskopene, de tilsatte ved

bispedømmerådenes og Kirkerådets administrasjoner og ved Kirkelig utdanningssenter i nord og

Svalbard kirke, samt enkelte andre som er tilsatt og lønnet av bispedømmerådene eller Kirkerådet, kan

overføres fra staten til kirken.

158

UTENRIKSPOLITIKK OG EU/EØS 2016 OG 2017

Internasjonale forhandlinger om handel og investeringer

Sterke motsetninger har i en årrekke hindret vesentlig framgang i de globale forhandlingene i regi av Verdens

Handelsorganisasjon (WTO). Dette har ført til at de tunge aktørene innen verdenshandelen har satt i gang egne forhandlinger

om nye avtaler om handel og investeringer. Det vil svekke WTOs betydning. De land som har deltatt i forhandlingene om de

to store regionavtalene TPP og TTIP står for over 60 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt.

Tidligere generalsekretær i WTO, Supachai Panitchpakdi, hevdet i 2014 at forhandlingene om Trans-Pacific Partnership

(TPP) og Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er et skritt tilbake til tiden før WTO da USA og Europa

styrte det globale handelssystemet mot utviklingslandenes interesser. Han mente at «mindre utviklede land har lite å vinne på

å inngå regionale handelsavtaler med mer avanserte økonomier». Panitchpakdi nevnte særlig NAFTA som et eksempel på dette

og mente NAFTA er en avtale som har gitt Mexico mindre gevinst enn hva USA og Canada har fått.

http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/tidligere-generalsekretaer-i-wto-med-hard-kritikk-av-tpp-og-ttip

USAs nye president har imidlertid kritisert NAFTA-avtalen (North America Free Trade Agreement) og ment den slo dårlig

ut for USA. President Trump har betegnet NAFTA som en “horrible deal for the United States” og “the worst trade deal maybe

ever”. I mai 2017 varslet Trump-administrasjonen Kongressen om at den ønsker å reforhandle NAFTA og at forhandlinger kan

bli innledet i august 2017.

TTP – avtale mellom USA og 11 land i Stillehavsregionen

Allerede 23. januar 2017, kort etter innsettelsen, undertegnet Trump en ordre om at USA trekker seg fra TTP-avtalen. Avtalen

om «Trans-Pacific Partnership» ble underskrevet i februar 2016. Den er en omfattende frihandelsavtale mellom USA og 22

andre land i Stillehavsregionen, dvs i Asia, Oseania og Nord- og Sør-Amerika. De utgjør 40 % av verdens BNP. Kina er ikke

med i TTP og flere eksperter mener Kina kan utnytte slik konflikt til å styrke sin posisjon i handelen.

TTIP – forhandlinger mellom USA og EU

Forhandlingene om et “Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership” (TTIP) mellom USA og EU har vist seg

konfliktfylte. Forhandlingene ble ikke avsluttet under Obamas presidentperiode. Etter presidentskiftet i USA er det så langt

ingen tegn til snarlig gjenoppliving av forhandlingene. Møter mellom USA og EU i mai 2017 ga ingen ny start. Det skal likevel

ikke utelukkes.

Det er betydelige interessemotsetninger mellom EU og USA. Avtalen kan skape utfordringer for Norge, blant annet på

landbruksområdet, men en utredning ledet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) konkluderte i november 2016 likevel

med at Norge kan få en betydelig gevinst ved å slutte seg til en mulig avtale. En potensielt bedre markedsadgang for norske

eksportbedrifter må veies opp mot mulige utfordringer for landbruket og for det nasjonale handlingsrommet til å regulere blant

annet helse- og miljøstandarder og viktige velferdstjenester.

KrF mener Norge aktivt må følge med for å sikre norske interesser, men har kritiske synspunkter på hva som kan bli utfallet

på enkelte områder. Dersom forhandlingene blir gjenopptatt og leder til en avtale, kreves Stortingets godkjenning før Norge

kan tiltre.

TISA – forhandlinger om handel med tjenester

Det var Stoltenberg 2-regjeringen som i 2013 besluttet at Norge skulle delta i forhandlingene om en ny avtale om handel

med tjenester, «Trade in Services» (TISA). Solberg-regjeringen har fulgt opp dette. EU unnlot å offentliggjøre sine

forhandlingsposisjoner i flere år, noe som førte til klager om hemmelighold. I mars 2015 publisert EU sine

forhandlingsposisjoner. Det gjorde også Norge.

KrFs leder, Knut Arild Hareide, uttalte i stortingsdebatten 15. juni 2015 at «KrF vil følge forhandlingene nøye – og med en

god porsjon skepsis. En utfordring ved TISA er at den ikke er basert på WTO, men på en mindre gruppe land. Gevinstene ved

handel er størst når flest mulig land deltar, som i WTO. For Norges del er det multilaterale handelssystemet gjennom WTO

hjørnesteinen i norsk handelspolitikk. Det er spesielt viktig for små og mellomstore handelsnasjoner at WTO styrker sin rolle

som hovedarena for utvikling av kjøreregler for internasjonal handel, både for varer og tjenester. Slik sett kan handelsavtaler

som TISA bli en utfordring, fordi de kan undergrave WTOs rolle og gjøre at det blir mange ulike sett med regelverk i

internasjonal handel.»

Brexit og den norske EØS-debatten

Den britiske folkeavstemningen den 23. juni 2016 ga flertall for «Brexit», en sammensetning av ordene «Britain» og «Exit».

Det er senere innledet forhandlinger om britisk utmelding av EU. Disse forhandlingene må være fullført i 2019, om ikke EU-

landene og Storbritannia blir enig om en forlenget forhandlingsprosess.

Særlig Senterpartiet har etter Brexit-beslutningen reist krav om at Norge skal gå ut av EØS og i stedet forhandle om en

tosidig frihandelsavtale. Det førte til spørsmål om hva en evt. Ap/Sp-regjering ville gjøre. Ap’s leder Støre svarte at

http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/tidligere-generalsekretaer-i-wto-med-hard-kritikk-av-tpp-og-ttip

159

Arbeiderpartiet ikke ser det ønskelig å søke reforhandling av EØS-avtalen. «Britenes utgangspunkt og interesser her er ikke

sammenfallende med de norske», uttalte Støre 4/1 i Dagsavisen.

Regjeringens syn er det samme. Statsråd Bakke-Jensen uttalte i EU/EØS-redegjørelsen til Stortinget 18. april 2017 at det

ikke var grunnlag for å tro at en reforhandling av EØS ville gi noe bedre resultat. ««Når de som er motstandere av EØS hevder

at vi kan få en bedre avtale utløser det mange spørsmål. Ikke minst, er det viktig å huske på at balanseforholdet mellom EU og

EØS/Efta-statene er noe ganske annet i dag enn da EØS-avtalen ble forhandlet frem. Det er ikke forventet at Norge,

Liechtenstein og Island vil klare å forhandle frem en bedre avtale med EUs 28 medlemstater i dag.»

Brexit-forhandlingene er for øvrig viktige for Norge, siden samhandelen og samarbeidet med Storbritannia er omfattende.

Det er viktig å sikre løsninger som trygger norsk-britisk samarbeid gode vilkår. Utviklingen i Brexit-forhandlingene følges

derfor nøye fra norske myndigheters side.

Statsråden understreket at «Seks Storting og syv regjeringer har siden 1994 styrt på basis av EØS-avtalen. Skiftende

regjeringer og Storting har de siste 23 årene holdt Norges tilknytning til EU fast. Fordi det har tjent våre nasjonale interesser

godt. Fordi det har tjent nordmenn godt.»

«En hel generasjon er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området. Vi har

hatt retten til trygdeytelser og helsebehandling uansett hvor i EØS-området vi har befunnet oss.» «EØS-avtalen gir oss like

vilkår i et felles enhetlig marked, og den gir oss rett til å delta i utforming av regelverk for dette markedet. Regjeringen mener

at det er svært viktig for norsk næringsliv og en rekke andre samfunnsaktører å være med i dette fellesskapet.»

«I tillegg handler EØS-avtalen om mye mer enn bare tollsatser og handelsbarrierer. Den handler om muligheter og rettigheter

for oss alle. Til å studere, til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat. Den handler om vekst og sysselsetting. Om å

samarbeide for å ta vare på miljøet.» «Disse mulighetene, som er blitt en selvfølge for oss nordmenn, står nå britene i fare for

å miste», framholdt statsråden.

KrFs syn

Det var 2. mai 2017 25 år siden Norge signerte EØS-avtalen. KrFs leder Knut Arild Hareide kommenterte det slik på

Facebook: «EØS-avtalen fyller 25 år, og har vært meget viktig for norsk næringsliv. KrFs løsning ble Norges løsning, og har

vist seg svært bærekraftig.»

At EØS-avtalen har tjent Norge vel, er bekreftet av skiftende regjeringer i mange år – også den rød-grønne regjeringen der

Sp og SV var med.

Etter KrFs vurdering er erfaringen klar: EØS-avtalen har vist seg varig og tjent Norge godt, stikk imot spådommene fra både

medlemskapstilhengere og EØS-motstandere i 1990-årene. EØS-avtalen gir full markedsadgang til Norges viktigste marked.

Dermed trygger den arbeidsplasser over hele landet. Samtidig sikrer EØS-avtalen at Norge ikke er en del av de områdene som

ikke fungerer så bra, som euroen, landbrukspolitikken og fiskeripolitikken.

Nettopp disse kvalitetene har gjort EØS-avtalen til et så varig nasjonalt kompromiss. Alle norske regjeringer har siden EØS-

avtalen ble inngått ansett det som viktig for Norge å slå ring om EØS-avtalen.

Folkeavstemningen i Storbritannia ga sjokkbølger gjennom EU. Britene skal nå forhandle om utmelding av Den europeiske

union og om hvordan medlemskapet kan erstattes av en annen samarbeidsform. En vellykket Brexit kan gi økt støtte til krav

om utmelding i andre EU-land. Det ønsker ikke lederne i EU. Forhandlingene kan derfor bli unødig vanskelige. Det er i vår

interesse at begge parter aktivt søker en god samarbeidsløsning. Da vil norsk handel ikke bli skadelidende.

I Norge har Brexit-debatten fått enkelte EØS-motstandere til å sette i gang aksjoner for å melde Norge ut av EØS-

samarbeidet. Kjernen i EØS er adgangen til EUs indre marked, det vil si den europeiske frihandel som også Storbritannia er

tilhenger av. 80 prosent av Norges eksport går til EU-markedet. Norge har 5 millioner innbyggere, men EØS-avtalen gir våre

bedrifter fri adgang uten grensekontroll eller toll til et marked med 500 millioner mennesker. Verdien av dette er enorm – for

norske bedrifter og arbeidstakere.

KrFs program - utdrag

KrFs kristendemokratiske ideologi vektlegger behovet for forpliktende internasjonalt samarbeid der det ikke er

hensiktsmessig at stater alene løser en utfordring.

På europeisk nivå samarbeider Norge i dag med andre land gjennom blant annet Nordisk Råd, ulike avtaler med EU,

Europarådet, NATO og OSSE.

KrF mener at våre nåværende tilknytningsformer fremdeles er den beste løsningen på Norges forhold til EU. Gjennom EØS-

avtalen sikres Norge adgang til EUs indre marked og tilgang på samarbeid innenfor blant annet utdanning og forskning.

Samtidig slipper vi å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU, som EUs tollunion

og felles landbruks- og fiskeripolitikk, som særlig ville være utfordrende for vår distrikts- og næringspolitikk.

KrF vil

• styrke Nordisk råd som et koordineringsforum og institusjonens evne til å opptre som utenrikspolitisk aktør.

• styrke det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet.

• beholde dagens tilknytningsformer til EU, og ikke søke om medlemskap. Dersom stortingsflertallet søker om EU-

medlemskap, mener KrF at det skal avholdes folkeavstemning når forhandlingene er avsluttet. KrF vil respektere flertallets

avgjørelse.

160

• utnytte vårt handlingsrom i EØS-avtalen og delta aktivt i arbeidet med felles europeiske løsninger på felles utfordringer.

• sikre passfriheten i Europa og samarbeide om europeiske løsninger på migrasjonsutfordringene.

• styrke samarbeidet med og gjennom Europarådet og OSSE.

Migrasjon og flukt til Europa

I EU/EØS-redegjørelsen til Stortinget 18. april 2017 kommenterte statsråd Frank Bakke-Jensen migrasjonsutfordringene for

Europa og uttalte bl.a. at «Europa opplever store utfordringer knyttet til migrasjon og flukt. Disse utfordringene er ikke over,

selv om situasjonen ikke er like dramatisk som den var i 2015 og begynnelsen av 2016. Fortsatt ønsker et stort antall personer

å ta seg til Europa i håp om en bedre fremtid, gjennom en farefull kryssing av Middelhavet. Det er viktig å få på plass løsninger

som begrenser menneskesmuglingen og tap av liv, samt reduserer migrasjonspresset mot Europa.

Kontroll og registrering på vår felles yttergrense er avgjørende for et velfungerende Schengen-samarbeid, og for fri bevegelse

innad i Europa. Norge tar del i den europeiske håndteringen gjennom bidrag til grensekontroll, og bidrag til å redde liv. De to

norske fartøyene Siem Pilot og von Koss har tatt om bord over 33.000 personer siden de ble utplassert.»

Etter KrFs syn er det viktig at Norge bistår i og rundt Syria, bidrar til relokalisering og redder liv i Middelhavet. I tillegg må

Norge støtte opp om Hellas, Italias og Serbias evne til å håndtere situasjonen, blant annet gjennom relokalisering av asylsøkere

fra de to førstnevnte landene. Gjennom EØS-midlene bruker Norge i inneværende finansieringsperiode i overkant av 200

millioner kroner for å styrke Hellas' evne til å håndtere flyktninger og migranter.

I første halvår 2017 ankom nær 80.000 migranter Italia etter risikofylte båtreiser over Middelhavet fra Afrika. Italia mottok

rundt 20 prosent mer enn i samme periode i 2016, noe som dels skyldes at avtalen mellom EU og Tyrkia om å stenge Balkan-

ruten har redusert ankomstene på Balkan kraftig. EUs relokaliseringsprogram følges ikke opp av mange EU-land. I følge EU-

kommisjonens uttalelse av 13. juni hadde så langt bare 6.896 personer blitt relokalisert i 2017, et antall som er langt lavere enn

ankomstantallet. http://reconnecting-europe.boellblog.org/2017/07/03/italian-migration-conundrum/

Norges største bidrag til å forhindre konflikt som skaper flyktningstrømmer og hjelpe ofrene for humanitære katastrofer skjer

gjennom bistandspolitikken.(Se kapitlet om utviklingspolitikk)

Havpolitikk

Stortingsmeldingen om Hav i utenriks- og utviklingspolitikken, Meld. S. 22 (2016-2017), ble lagt fram i mars 2017. Målet

var å belyse de mulighetene og utfordringene som havet representerer for landet vårt og tydeliggjøre hvordan utenriks- og

utviklingspolitikken kan støtte opp under norske havinteresser og bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Ett av målene, nummer 14,

handler om bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Havet rommer store muligheter. Klodens voksende befolkning vil trenge mat og energi. Skipsfarten er viktig for å sikre

global handel og verdiskaping. Samtidig må vi ta vare på miljøet i havet.

I Innst. 330 S (2016-2017) var det enighet om en opptrapping av norsk innsats for bærekraftige hav. Regjeringen fikk støtte

til å igangsette havdialoger med aktuelle land for å dele erfaringer og kompetanse og samarbeide om tiltak for rene og sunne

hav, bærekraftig bruk av ressursene og vekst i den blå økonomien. Dialogen med toneangivende land om hvordan skipsfarten

ytterligere kan bidra til miljøvennlig transport på globalt nivå, må styrkes. Norge er en liten stat med store havområder og «det

er en kjerneinteresse for Norge å styrke og utvikle havretten».

Norge har over lang tid vært en pådriver for å få på plass globale kjøreregler og beredskap i polare farvann. Det er derfor

viktig for Norge at Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har vedtatt Polarkoden for skip, som trådte i kraft 1. januar

2017. SAR-Arktis-avtalen forplikter Norge til å koordinere redningsaksjoner innenfor eget ansvarsområde. Avtalen forplikter

til samarbeid og utvikling av SAR-beredskapen i Arktis. (SAR = Search and Rescue, dvs Søk og Redning)

Norsk havrettsekspertise bør fortsatt aktivt støtte opp om havrettens prinsipper, blant annet ved å utvide innsatsen for å bistå

kyststater til å få kartlagt sine kontinentalsokler.

Det er et mål at Norge skal ha en ledende rolle internasjonalt i arbeidet for bærekraftig havbruk og verdiskapning, rene og

sunne hav, og støtte utviklingen av den blå økonomien i utviklingsland. Det er også behov for mer kunnskap om fiskebestander

vi deler med andre land. Bestandsforskning er derfor viktig. Samarbeidspartiene (H, FrP, KrF og V) viste i den forbindelse til

regjeringens Langtidsplan for forskning, hvor hav er én av fem hovedsatsinger og til Masterplan for marin forskning. Dette

flertallet understreket betydningen av havrelatert forskning for å kunne utløse det store verdiskapingspotensialet havrommet

representerer og for økt kunnskap om hvordan livet i havet påvirkes av klimaendringene. Dette er forskningsfelt hvor Norge

internasjonalt ligger langt fremme og hvor vår kunnskap blant annet kommer utviklingsland til gode gjennom Nansen-

programmet.

Ap, H, FrP, KrF, Sp og V ga uttrykk for at WTO-avtalen om miljøvarer bør fullføres, helst i løpet av 2017, og løpende

revideres for å sikre inkludering av ny miljøteknologi med positiv innvirkning på havmiljø og -forvaltning.

Ap, H, FrP, KrF og V støttet regjeringens arbeid for likebehandling, forbedret og forutsigbar markedsadgang for maritime

og offshorerelaterte tjenester i WTO, TISA-forhandlingene og andre avtaler som berører tjenestehandel.

Såkalte «blå skog-økosystemer» (bl.a. mangrove og tareskog) bedømmes til å være fem ganger mer effektivt i sitt opptak og

lagring av atmosfærisk CO2 enn tropisk regnskog. Alle partier støttet satsingene på det. Det var også enighet om at Norge må

http://reconnecting-europe.boellblog.org/2017/07/03/italian-migration-conundrum/

161

jobbe for et internasjonalt forbud mot tungolje som drivstoff i arktiske strøk. Tungolje som drivstoff i skip gir store utslipp av

blant annet sot. Flertallet, Ap, KrF, Sp, V og SV framhevet at «det i realiteten ikke finnes noe oljevern som fungerer under

arktiske forhold».

Internasjonal skipstransport har ikke blitt pålagt reguleringskrav under Paris-avtalen og er utelatt fra EUs klimamål.

Manglende regulering bidrar til vekst i utslipp fra skipstrafikken. Dens andel av klimagassutslippene antas å øke i årene

fremover. Det var enighet om at Norge må være en pådriver for miljøvennlige løsninger i skipstrafikken og for at den

internasjonale skipstrafikken får krav om utslippskutt.

FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) har nå etablert krav om bindende rapportering av klimagassutslipp og har påbegynt

forhandlinger om andre generasjons klimakrav. Norge er en pådriver i dette arbeidet. Flertallet, Ap, H, FrP, KrF og Sp,

understreket imidlertid at IMOs klimakrav må etableres med like krav og rettigheter til alle parter. Det kan således ikke følge

Paris-avtalens prosess og prinsipper. Norge må derfor fortsatt legge vekt på å lede forhandlingene inn på et spor som gir best

mulig resultat i form av utslippskutt raskest mulig.

H, FrP, KrF og V påpekte at Norge i flere år har vært en pådriver for resolusjoner mot plast og mikroplast i havet, bl.a. i FNs

generalforsamling.

KrF, V og Sp stod alene om å påpeke at helhjertet innsats for renere hav må inkludere forbud mot dumping av gruveavfall.

Dumping av gruveavfall rammer livet i havbunnen i de berørte fjordene, og fører til at små partikler og kjemikalier sprer seg

og kan skade livet i resten av fjorden og videre ut i havet. De mente Norge må støtte et internasjonalt forbud mot dumping av

gruveavfall i havet.

Innen utviklingspolitikken skal Norge intensivere kampen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske og videreføre den

omfattende norske støtta for å kjempe ned fiskerikriminalitet. En større del av bistanden bør rettes mot kompetansebygging om

helhetlig bærekraftig forvaltning av marine ressurser, matsikkerhet og næringsutvikling. Bistandsprogrammene Olje for

utvikling og Fisk for utvikling er viktige bidrag. Norge bør også videreføre sin 40-årige innsats gjennom Nansen-programmet,

som bidrar til økosystembasert havforvaltning i utviklingsland.

Ulovlig fiske og fiskerikriminalitet må også motvirkes gjennom krav om økt åpenhet. Slik kan Norge bidra til muligheten

for ulovlig kapitalflyt. Det er viktig for å bekjempe internasjonal kriminalitet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-330s/#m2

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-330s/#m2

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-330s/#m2

162

UTVIKLINGSPOLITIKK 2016 OG 2017

Utenriks- og bistandsbudsjettet

Høsten 2015 måtte KrF bruke store deler av sin forhandlingstyngde til å rette opp massive kutt innen

bistandsbudsjettet, fordi økte utgifter til asylsøkere krevde flere milliarder mer enn vanlig. Da maktet KrF å øke

bistandsbudsjettet med nær 2,3 mrd kroner og stoppet regjeringens forslag om å kutte budsjettkapitlet for frivillige

organisasjoner utviklingsbistand med to tredjedeler.

Den ekstraordinære asyltilstrømningen opphørte alt på nyåret 2016. Høsten 2016 baserte regjeringen likevel sitt

forslag til statsbudsjett på svært høye prognoser om antall asylsøkere og flyktninger i 2017. KrF forutså at det ville

skje en betydelig nedjustering og la dette til grunn i KrFs alternative statsbudsjett, hvor bistandsformål i

utviklingsland ble styrket med mer enn en milliard kroner. Før budsjettforhandlingene var over, ble Stortinget

orientert om at nedjusterte asylsøkerprognoser betød en reduksjon på 775 mill. kroner til flyktningutgifter i Norge

over bistandsbudsjettet.

KrF la i sitt alternative budsjett bl.a. inn en økning i regionbevilgningen til Afrika på 300 mill. kroner, en økning

av bevilgningen til sivilt samfunn på 150 mill. kroner og en økning i støtten til utdanningstiltak på 100 millioner

kroner. Forvaltningskapasiteten i NORAD ble foreslått bygd ut vesentlig og budsjettposten for dette økt med 25

mill. kroner. Siden forslaget fra regjeringen innebar realverdinedgang for en lang rekke bistandskapitler, foreslo

KrF i sitt alternative bistandsbudsjett påplusninger på mange kapitler for å opprettholde omfanget av norsk innsats

for fattigdomsbekjempelse, for menneskerettigheter og likestilling, for freds og forsoningsarbeid.

KrF foreslo også 5 mill. kroner ekstra til fremme av norsk kultur i utlandet over kap. 115 under

Utenriksdepartementets budsjett.

Frigjøringen av 775 mill. kroner gjorde at budsjettforhandlingene ble enklere, da det var enighet om at midlene

skulle gå til andre bistandsformål.

Gjennom budsjettavtalen med regjeringspartiene ble det sikret økninger til en rekke prioriterte formål, herunder

kap. 160: Sivilt samfunn (+120 mill. kroner), bevilgningen til Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk (+100 mill.

kroner), UNICEF (+50 mill. kr), UNDP (+20 mill. kr) og Verdens Matvarefond (+40 mill. kr.), Global sikkerhet,

utvikling og nedrustning (+25 mill. kr), kvinner og likestilling (+10 mill. kr.), utviklingsforskning (+8 mill. kroner)

osv.

KrF la i forhandlingene også vekt på å sikre en bedre innretning av bistanden gjennom presiserende merknader

under flere kapitler. KrF fikk bl.a. gjennomslag at innsatsen for klimatilpasset landbruk og økt matsikkerhet i

Afrika sør for Sahara skal styrkes både over regionbevilgningen for Afrika og over budsjettkapitlet for

matvaresikkerhet og klimarobust landbruk.

KrFs forslag om reform av norsk utviklingspolitikk

Høsten 2016 la KrF fram en omfattende innstilling om norsk utviklingspolitikk, som en markering av at

regjeringen Solberg ikke hadde imøtekommet KrFs krav om en egen utviklingsmelding. Under utarbeidingen av

innstillingen gjennomførte KrF store høringsmøter med bistandsorganisasjoner og uavhengige utviklingseksperter.

Som en oppfølging av innstillingen la KrF-representantene Hareide, Ropstad, Bollestad og Eide den 6. desember

2016 fram Dok. 8:25 (2016-2017) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentet belyste utfordringer på

utviklingsfeltet og munnet ut i 13 konkrete forslag.

I Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om saken valgte KrF å vise fleksibilitet i formuleringen av

forslagene og dermed oppnådde KrF å få flertall for 9 av 10 forslag i innstillingen. KrF valgte å ikke fremme på

ny et forslag om 1 % av BNI til bistand, siden Stortinget i desember 2016 allerede hadde vedtatt å be regjeringen

følge opp det.

Følgende fire forslag, dvs. komiteens tilråding III, V, VII og VIII, ble støttet av en samlet komité og vedtatt:

III : Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag som gir større forutsigbarhet for

langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet,

miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og likestilling.

V : Stortinget ber regjeringen legge til grunn en sårbarhetsstrategi som prioriterer de landene som henger mest

etter med hensyn til FNs bærekraftsmåls fattigdomsindikatorer og som ansees mest utsatt i henhold til OECDs

sårbarhetskriterier.

VII: Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles

plattform i Norad som skal formidle faglig rådgivning til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig

kompetanse.

VIII: Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens

humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (the Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til

163

lokale og nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og

nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer.

Følgende flertallsforslag ble fremmet av Ap, H, FrP, KrF, Sp, V og vedtatt med bred støtte:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2018 vurdere å omgjøre overgangsbistanden (kapittel

162) for å gi mer hjelp til selvhjelp gjennom langsiktige finansieringsløsninger for land i langvarige kriser,

kapasitetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for å styrke deres motstandskraft og responsevne og tiltak

for å bedre overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand.»

Følgende fire romertallsforslag ble fremmet av Ap, KrF, Sp, V og SV og vedtatt med 52 stemmer for, 49 mot.

I: Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk

på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger.

II: Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede

landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i

Afrika sør for Sahara, økes.

VI: Stortinget ber regjeringen styrke bistanden som forvaltes av frivillige organisasjoner ved å utvide perioden

for rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra fire til fem år, gjøre disse avtalene mer forutsigbare og forenkle

rapporteringskrav og -ordninger.

X: Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny

budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige

budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale

bistandsmottakere.

Det ble ikke flertall for følgende mindretallsforslag, som Ap, KrF, Sp og V stod sammen om, mens H, FrP, SV

og MDG gikk imot (50 for, 53 mot):

«Stortinget ber regjeringen utrede en indikativ fordelingsnøkkel som kan sikre en forutsigbar prioritering av

langsiktig fattigdomsorientert bistand og fremme forslag om en slik «bistandsnøkkel» i budsjettproposisjonen for

2018 i sammenheng med omlegging av budsjettstrukturen. Utgangspunktet bør være at om lag 70 pst. går til

langsiktig bistand (eksklusiv sårbarhetsdelen), om lag 20 pst. går til en sårbarhetsdel basert på OECDs

identifikasjon av behov og om lag 10 pst. brukes til akutt humanitær bistand.»

Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk

Meld. St. 24 (2016-2017) om «Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk»

ble lagt fram av regjeringen i april 2017. Den kom etter at KrF lenge hadde krevd en egen utviklingsmelding, i

stedet for at dette politikkområdet bare ble behandlet som en del av den varslede meldingen om veivalg i utenriks-

og sikkerhetspolitikken.

Meldingen var som ventet preget av økt vektlegging av norske interesser, ved at sikkerhetspolitikk og norsk

næringsfremme påvirker innretningen av bistanden. Den har likevel en bedre utviklingspolitisk profil enn de sterke

signalene om omlegging som ett år tidligere ble gitt av Utenriksdepartementets politiske ledelse. Både faglige

innspill fra forvaltningen, fra bistands-Norge og politiske innspill som KrFs Dok. 8:25 om reform av

utviklingspolitikken har trolig bidratt til dette.

Meld. St. 24 tar utgangspunkt i at bærekraftsmålene gjelder for alle og at det fordrer en helhetlig tilnærming til

global utvikling, men regjeringen velger å avgrense meldingen til utviklingspolitikk og bistand. Den viser kort til

behovet for samstemthet, som i følge regjeringen «innebærer at utviklingspolitikk ses i sammenheng med andre

politikkområder, også innenrikspolitikk». Men det avklares ikke om det er utviklingspolitikken som skal

«samstemmes» andre politikkområder, eller om andre politikkområder i større grad skal bidra til utviklingsmålene.

I analysen av endrede rammebetingelser for utviklingspolitikken vektlegger meldingen konflikt, humanitære

katastrofer, flyktningstrømmer, migrasjon og befolkningsvekst. En økende andel av de ekstremt fattige befinner

seg i land og områder med svake forutsetninger for utvikling, ofte rammet av konflikt og klimaendringer – land

med høy grad av sårbarhet.

Den økonomiske veksten i flere utviklingsland, herunder store økonomier som Kina og India, har bidratt til at

en økende befolkningsandel kommer ut av ekstrem fattigdom. I slike land utgjør egen ressursmobilisering og

private kapitalstrømmer en større del av utviklingsfinansieringen. Bistandens andel av de totale kapitalstrømmene

til utviklingsland totalt sett blir dermed lavere, men bistanden er fortsatt viktig – særlig i de fattigste

utviklingslandene. Kapitalflukt og korrupsjon virker i motsatt retning og utgjør de største hindrene for utvikling.

Prioriteringer i utviklingspolitikken

Fattigdomsbekjempelse og det humanitære imperativ er overordnede mål i utviklingspolitikken. I meldingen ble

fem tematiske satsingsområder prioritert: 1) utdanning, 2) helse, 3) næringsutvikling og jobbskaping, 4) klima,

fornybar energi og miljø og 5) humanitær bistand. Innsatsen for utdanning er om lag doblet i fireårsperioden. Det

164

er meget positivt, etter at utdanning ble nedprioritert i den rød-grønne perioden. KrF er enig i at utdanning og helse

fortsatt settes på topp og støtter de andre innsatsområdene, men med noen presiseringer.

Ett punkt gjelder landbruksbistanden, som i 2015 var nede på 3,5 % av bistandsbudsjettet. Regjeringens

bærekraftsmelding lovet likevel ikke økt langsiktig bistandssatsing på landbruk og matsikkerhet. Dette ble derimot

tatt med blant prioriterte satsinger i Stortingets vedtak (romertall III) ved behandlingen av KrFs representantforslag

kort tid før regjeringens melding ble lagt fram: «Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme

forslag som gir større forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning,

næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet, miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og

likestilling.» Det blir derfor viktig å følge opp bistand til landbruk og matsikkerhet i budsjettet for 2018.

Fire forhold er gitt status som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk: 1) menneskerettigheter, 2) kvinners

rettigheter og likestilling, 3) klima og miljø og 4) anti-korrupsjon.

På bakgrunn av varslede kutt i amerikansk bistand til familieplanlegging, bekreftet alle partier betydningen av

dette bistandsområdet i innstillingen. H, FrP, KrF og V sa i en flertallsmerknad at det er «positivt at regjeringen

allerede har varslet en betydelig økning i støtten til seksuell og reproduktiv helse for blant annet å kompensere for

kuttene som følger av den såkalte munnkurvregelen i USA, og ser frem til en videre opptrapping av støtten».

Blant meldingens mest uakseptable avsnitt er teksten om «stat-til-stat-bistand». Der er ikke utviklingsmål og

fattigdomsbekjempelse nevnt som styrende. Utgangspunktet er at bilateralt samarbeid med nasjonale myndigheter

«kan være i vår interesse». Det «gir god plattform for dialog og et godt grunnlag for å utvikle andre bilaterale

relasjoner med landet, engasjement fra norsk næringsliv og handel.» Utenriks- og forsvarskomiteen korrigerte i

Innst. 440 S (2016-2017) dette avsnittet ved å understreke betydningen av å støtte nasjonale myndigheters evne til

å levere bl.a. helse- og utdanningstjenester som er avgjørende for økonomisk og sosial utvikling.

Regjeringen følger opp KrFs forslag om å gå over til 20-25 partnerland i stedet for dagens 12 fokusland, fordelt

på to kategorier land. Regjeringen foreslår at et økt antall land deles i tre kategorier:

1. land for langsiktig samarbeid der Norge har spesielle forutsetninger for å spille en rolle, primært land

der Norge tradisjonelt har vært en viktig bistandsaktør

2. land direkte eller indirekte i konflikt, med store humanitære utfordringer og høy grad av sårbarhet og

der spredningsfaren er stor (primært stater i det geografiske beltet fra Vest-Afrika til Afghanistan)

3. land der innsats for globale fellesutfordringer som klima, global helse og global sikkerhet har spesielt

stor betydning.

I den nye, tredje kategorien er «globale fellesinteresser» det sentrale. Kategorien skaper dermed en gråsone over

mot innsatsområder av interesse både for rike og fattige land, mens offentlig bistand i følge OECDs definisjon skal

ha som hovedmål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland. Det kan gi risiko for at pengestrømmen

beveges bort fra bistandens hovedformål, som er fattigdomsbekjempelse. Den nye kategoriseringen gir også risiko

for at fattigdomsorienteringen svekkes ved at nye partnerland velges utenom de fattigste landene.

Fra faglig hold ble det under komiteens høringer påpekt at det er forskjell på å dreie pengene fra fattige land som

f.eks. Malawi der 71 % er ekstremt fattige, til Tunisia, hvor bare 2 % er ekstremt fattige. Meldingen avklarer ikke

valget av nye partnerland, men har formuleringer som åpner for økt innsats i Nord-Afrika, Midtøsten og Sahel ut

fra Norges og Europas sikkerhetspolitiske hensyn. Det er derfor av betydning at Stortinget ved behandlingen av

KrFs Dok. 8:25 vedtok følgende: «Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som

går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største

utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»

Meldingen følger opp forslaget fra KrFs alternative utviklingsmelding om å etablere en kunnskapsbank for faglig

bistand. På andre områder avviker regjeringens bærekraftsmelding fra KrFs linje. Det er derfor verdt å merke seg

at Utenriks- og forsvarskomiteen avslutter sine merknader i komitéinnstillingen med å vise KrFs

representantforslag: «Komiteen viser til behandlingen av representantforslag om reform av utviklingspolitikken i

Innst. 243 S (2016–2017), jf. Dokument 8:25 S (2016–2017), og imøteser regjeringens oppfølging av vedtakene.»

Utvanning av definisjonen av bistand (ODA)

I motsetning til FNs tusenårsmål er ikke FNs nye bærekraftsmål så spesifikt rettet mot de fattige lands behov.

Fokuset er utvidet til bærekraftsmål som både utviklingsland og industriland bør følge opp. Noe av dette – særlig

det som industriland skal gjøre for egen del – ligger utenfor bistandens område. I tiden framover blir det derfor

svært viktig å hindre at rike land gjennom OECD vedtar å utvanne definisjonen av hva som kan regnes som offisiell

utviklingsbistand (ODA). Det er allerede gjort mindre justeringer som utvanner definisjonen. Hvis dette fortsetter,

vil bekjempelse av ekstrem fattigdom få mindre midler fordi bistandsbudsjettene i økende grad vil bli brukt til

formål som før ble finansiert fra andre budsjettområder. Norsk politikk på dette punktet ble ikke avklart i

meldingen. KrF mener Norge aktivt må motarbeide en slik utvanning av OECDs definisjon av utviklingsbistand.

Innholdsliste - Kristelig Folkeparti · 4 Arbeidsledighet Permittering Regjeringen foreslo i Prop....

Documents

Transcript of Innholdsliste - Kristelig Folkeparti · 4 Arbeidsledighet Permittering Regjeringen foreslo i Prop....