1

2

INNHALD:

Presentasjon av Lysekloster barnehage side 3

Visjon, målsetjing og verdiar side 3

Årshjul side 5

Omsorg, leik, læring og danning side 6

Medverknad for barn og samarbeid med foreldre side 7

Arbeid med Dei utrolege åra – DUÅ side 7

Tilvenning i barnehagen side 7

Fagområda side 9

Kommunikasjon, språk og tekst side 9

Kropp, rørsle, mat og helse side 11

Kunst, kultur og kreativitet side 12

Natur, miljø og teknologi side 13

Mengd, rom og form side 15

Etikk, religion og filosofi side 16

Nærmiljø og samfunn side 17

Planlegging, dokumentasjon og vurdering side 18

Kvardagsaktivitetar side 19

Kosthald og Rein-hand-barnehage side 21

Overgang til, og samarbeid med Lysekloster skule side 22

Samarbeid i personalet side 23

3

PRESENTASJON AV LYSEKLOSTER BARNEHAGE

Lysekloster barnehage er ein av Bjørnafjorden kommune sine barnehagar. Vi ligg

vakkert til på Edne, like ved Lysekloster idrettsplass og skule. Rundt oss er det

skogsområde, med fleire moglegheiter for tur. Vi nyttar området til å koma oss til

skogs, til fjells og til sjøen.

I 2019 var barnehagen 25 år. Drifta starta opp med to avdelingar i 1994, og vart

seinare utvida med to avdelingar i 2005 og 2008.

Veslefrikk 1 – 3 år

Kvitebjørn 1 – 3 år

Askeladden 3 – 6 år

Bukkene Bruse 3 – 6 år

VISJON, MÅLSETJING OG VERDIAR

I januar 2020 blei Bjørnafjorden kommune eigar av barnehagen. Vi arbeider etter

Bjørnafjorden kommune sin visjon:

Eit raust og attraktivt lokalsamfunn med evne og vilje til nyskaping.

Misjon:

Det gode liv for alle.

For oss tyder det at :

Vi lyttar med respekt

Vi finn smarte løysingar

Vi gjer det vi seier

Vi er inkluderande

4

Barnehagen sin visjon:

Det er stort å vera liten!

I dette ligg at barndommen har eigenverdi, som vi skal framheva som unik og viktig. Alle

barn hos oss skal oppleva seg som likeverdige og kompetente menneske.

Vår målsetjing:

Barna i Lysekloster barnehage skal trivast, vera trygge, ha utvikla godt sjølvbilete, og

dei skal ha omsorg for andre. Dei skal vera nysgjerrige, og gjennom tida dei går i

barnehagen skal dei få kjennskap til livet kring seg.

Motto:

Både små og store skal la seg utfordra på ting dei trur dei ikkje meistrar. Slik kan vi

veksa, utvikla og fornya oss.

Verdigrunnlaget i barnehagen

Formålsparagrafen i barnehagelova gir føringar på kva verdigrunnlag barnehagen skal

byggja på: «Barnehagen skal bygge på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv

og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom,

nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som kommer til uttrykk i ulike

religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.»

Med utgangspunkt i dette, har vi i Bjørnafjorden kommune jobba fram tre felles,

grunnleggande viktige verdiar, som vi ikkje kan leva utan: Anerkjenning, meistring og

tryggleik.

I vårt daglege arbeid tyder dette at alle barn i Lysekloster barnehage skal høyra til og

bli sett i eit positivt og utviklande miljø. Det vil seia at vi viser respekt for dei og ser på

dei som likeverdige. Vi stadfestar dette på ein positiv måte og viser tillit.

5

Handlingar:

• Vi kommenterer positive handlingar

• Vi brukar namnet til barnet

• Vi lyttar til kva barnet prøver å fortelja oss

• Vi gir ansvar og oppgåver som viser at vi stoler på dei

• Vi seier til barna at dei er gode akkurat slik dei er

• Vi stadfestar overfor barnet at det er ok å vise kjensler

• Vi syner overfor barna at det er ok å ha ulike meiningar, tankar og idear

Vidare tyder det at vi må gi barna tru på at dei kan læra og at dei kan meistra. Ved å nå

mål eller ved å klara nye utfordringar, kjenner barna at dei lukkast. Å oppleva og

meistra gir motivasjon til å nå nye mål og ta utfordringar.

Handlingar:

• Vi gir barna tid og rom til å prøva og feila

• Vi motiverer og inspirerer barna gjennom leik og humor

• Vi uttrykkjer at vi har tru på at barna kan klara

• Vi gjev tilbakemeldingar som: «du kan», «du klarer»

• Vi øver saman med barna når det er noko dei har lyst til å få til

• Vi lar barna gjera ting på sin måte sjølv om vi ville valt å gjera det annleis

• Vi gir tid og rom for at barna kan få undra seg og vera nysgjerrige

Det å høyra til og vera inkludert, skapar grunnleggjande tryggleik hos barn. Rammene

rundt dei må vera kjende.

Handlingar:

• Vi har gode rutinar i barnegruppa, dette gjer dagen tydeleg for alle barn

• Vi skapar ein god og roleg atmosfære

• Vi brukar venleg stemme og ser barnet i auga

• Vi bøyer oss ned, slik at vi er i same fysiske høgde som barnet

• Vi tolkar barnets kroppsspråk for å forstå kva det vil

• Vi pratar med og har ein god tone med foreldra

Vi skal byggja opp gode relasjonar til barna – og mellom dei – og samstundes vera

tydelege vaksne. Det er den vaksne som har ansvaret for kvaliteten i relasjonen.

Handlingar:

• Vi er autentiske; opne og til stades (nærverande)

• Vi viser barnet våre behov og våre grenser

• Vi bruker eit personleg språk: «eg vil at du», «kan du gjera det for meg», «eg

blei så glad når du», «eg vart sint fordi eg …»

Å bli anerkjent og oppleva å meistra skaper tryggleik, samstundes vil eit miljø prega av

at vi er rause, skapa trygge barn.

I Rammeplan frå 2017 er arbeidet med livsmeistring og helse kome inn som eige

kapittel. Dette handlar om barnet si fysiske og psykiske helse. Vårt arbeid med dette er

6

beskrive i HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, som er ein del av vårt

internkontrollsystem. Livsmeistring er nært knytt opp mot arbeidet med verdiane;

meistring, anerkjenning og tryggleik,

Barnehageåret 2020/21 kjem vi til å jobba med leik og leikemiljø. Aktivitetar knytt til

dette vil koma i eigne planar.

ÅRSHJUL

Månad Kva skjer Tema

August • Tilvenning av nye barn, bli kjent

med nye familiar

• Overflytting av barn til andre

avdelingar

• To utviklingsdagar: 13. og 14.

September • Aktivitetar startar opp i dei

aldershomogene gruppene

• Brannvernveka (veke 38)

Brannvern og førstehjelp

Oktober • Foreldremøte

• Hausttakkefest

• Solidaritetsveke i høve FN dagen

24. okt.

• Foreldrekaffi

Læra av andre kulturar

November • Utviklingsdag 6.

• Vi lagar farsdagskort

• Foreldresamtalar

Alle får tilbod om

foreldresamtalar

Desember • Adventstid

• Nissefest

• Luciafeiring med foreldrekaffi

• Julegudsteneste i kyrkja

Jul

Januar • Barnesamtalar

• Foreldresamtalar

• Utviklingsdag 4.

Februar • Vi lagar morsdagskort

• Karneval

• Foreldresamtalar

Vi startar arbeidet med å

kalla inn til

foreldresamtalar. Held

fram utover våren.

Mars • Barnehagedagen

• Påskeaktivitetar

• Tur til bakkane

• Foreldremøte

Vi inviterer besteforeldre

Kva er påske, og kvifor

feirar vi ?

Nestekjærleik, empati

7

April • Dugnad – foreldre og tilsette

Mai • 17. mai

• Utviklingsdag 14.

Demokrati, grunnlovsdagen

Juni • Tur til Lysøen

• Sommarfest.

• Avslutningsfest for førskulebarna

Samarbeid mellom FAU og

barnehagen

Juli • Sommaropen barnehage –

ferieavvikling

OMSORG, LEIK, LÆRING OG DANNING

«Barnehagen skal i samarbeid med heimen ivareta barna sitt behov for omsorg og leik,

og fremja læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»

Frå § 1 i Barnehagelova.

«Omsorg er ein føresetnad for at barna skal vera trygge og trivast, og for at dei skal

utvikla empati og nestekjærleik». Sitatet er henta frå Rammeplan for barnehagen.

I vårt arbeid med omsorg, handlar det om både konkrete handlingar, og om det å kunna

ha innleving i korleis barn har det, og møta dei på kjensler og handlingar. I arbeidet med

omsorg er det viktig at også barna må i stand til å ta andre / kvarandre sitt perspektiv,

og læra seg å forstå andre sine kjensler og utvikla eigen evne til innleving.

«Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal

anerkjennast.» Sitat henta frå Rammeplan for barnehagen.

Kvar dag i barnehagen er ein stor del av tida brukt til leik. I leiken går det føre seg

viktige læringsprosessar, og leiken fremjar utvikling på alle område: intellektuelt,

språkleg, fysisk, sosialt og emosjonelt. I tillegg styrker og utviklar leiken barnet sin

identitet og sjølvkjensle. Gjennom leiken følgjer det mykje læring. Kommunikasjon er

sentralt, og har basis i det sosiale samspelet. Barn som leikar mykje rolleleik vil vera

godt rusta til aktiv deltaking i samspelet med andre menneske i skule, fritid og seinare i

arbeidslivet.

«I barnehagen skal barna oppleva eit stimulerande miljø, som støttar opp om lysta til å

leika, utforska, læra og meistra». Sitat henta frå Rammeplan for barnehagen.

Læring skjer i samspel med andre menneske, og er nært knytt til leik, omsorg og

oppseding. Læring skjer gjennom heile livet, i både formelle og uformelle situasjonar. Vi

som jobbar i barnehagen har det som ei av våre oppgåver, å støtta opp under barna si

undring og interesse, og skapa eit miljø der barn har lyst til å læra.

8

«Barnehagen skal oppmuntra barna til å vera prøvande til og nysgjerrige på omverda, og

bidra til å leggja grunnlaget for modig, sjølvstendig og ansvarleg deltaking i

demokratiske fellesskap.» «Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdiar

og normer som er viktige for fellesskapet..» Sitata er henta frå Rammeplan for

barnehagen.

I vår barnehage jobbar vi med danning på ulike måtar. Vi hjelper barna med å forstå og

godta at vi kan ha ulikt livssyn, utsjånad, funksjonsnivå, preferansar og tradisjonar. Vi

jobbar med å utvikla evna til å reflektera over eigne handlingar og veremåtar, læra å ta

val, og trena på å forstå seg sjølv og å vera i lag med andre menneske i eit likeverdig

fellesskap. Vi vaksne i barnehagen er viktige rollemodellar i dette arbeidet.

MEDVERKNAD FOR BARN OG SAMARBEID MED FORELDRE

Barna sin rett til medverknad er forankra i barnehagelova, og utdjupa i Rammeplan for

barnehagen. Føringane er også tydelege i Grunnlova (§ 104) og i FN’s barnekonvensjon

art. 12 nr. 1.

Vi arbeider ulikt med dette, utifrå kva alder barnet har. For dei yngste barna, vert det

å tyde kroppsspråket deira vesentleg for å kunna forstå kva barna ønskjer og har trong

for. Dei kan ha sterke meiningar om ulikt i løpet av dagen, og vi må balansera mellom å

nytta fornuft og å lytta til barna sine ønskje. Det er ikkje alltid samsvar mellom kva

barnet har lyst til, og det som det faktisk treng.

Det er personalet sitt ansvar å leggja til rette for at barna skal kunna vera med å

påverka dagen og innhaldet i han, samt å kunna delta i planlegging og vurdering av

verksemda. Frå barna er 3 år, skal vi ha barnesamtale med dei. Da legg vi opp til å

snakka om kvardagen i barnehagen, om vennskap, leik, og det som måtte vera aktuelt å

ha som tema. Så er det å gripa barnet sine interesser óg ein måte å arbeida med

medverknad på.

«Barnehagen skal vareta foreldra sin rett til medverknad, og samarbeida nært og i

forståing med foreldra. Samarbeidet mellom heimen og barnehagen skal alltid ha

barnets beste som mål.» sitatet er henta frå Rammeplan for barnehagen.

Det formelle samarbeidet mellom barnehagen og foreldra er sikra gjennom FAU

(Foreldrenes arbeidsutval), og SU (samarbeidsutvalet). I vår barnehage er

foreldrerepresentantar for seks barn medlem i FAU, av desse er to også medlem i SU.

To gongar for året gjennomfører vi foreldremøte i barnehagen.

Det uformelle samarbeidet skjer dagleg gjennom møte i garderobane. Der blir det

utveksla informasjon og naudsynte oppdateringar. To gongar for året skal barnehagen

tilby/innkalle til foreldresamtale. Gjennom desse skal foreldra kunna medverka til

korleis vi legg til rette tilbodet for deira barn, i tillegg til at de da skal få informasjon

om barnet si utvikling, helse, trivsel og læring i barnehagen.

9

ARBEID MED DEI UTROLEGE ÅRA – DUÅ

DUÅ er eit program vi jobbar etter i barnehagen. Det er utarbeidd av Carolyn Webster-

Stratton, og gir oss eit verktøy til bruk rundt arbeid med einskildbarn og med

barnegruppa. Personalet i barnehagen er kursa i programmet, og vi får etterrettleiing

frå kompetansepersonale frå Os kommune for andre året no. Vi har konsentrert oss om

relasjonsbygging, samt det å setja ord på kjensler hos barna. Webster-Stratton har

utarbeidd også ei bok for foreldre, som vi gjerne låner ut dersom det er interesse for

det.

TILVENNING I BARNEHAGEN

Dei fleste arbeidsplassar har ein avtale som gir foreldre rett til inntil 3 dagar

permisjon med løn for tilvenning av barn i barnehagen. Det er individuelt korleis barn

tilpassar seg den nye kvardagen, men det er lurt å setja av minimum 3 dagar til

tilvenjinga. Dette er også vårt utgangspunkt når vi tek imot nye barn og foreldre. Vi

tilrår likevel at de sett av tid ei veke, slik at barna kan få kortare dagar i starten. Det å

begynna som ny i barnehagen kan vera litt «skummelt» for barn og foreldre. Vi har

barnet sitt beste i fokus og legg til rette for at tilvenninga skal skje på best mogleg

måte. Barnet får ein kontaktperson som har hovudansvaret for at den første tida i

barnehagen blir så god som mogleg for både barn og foreldre.

Første dag

Den første dagen bør foreldre halda seg nær barnet og vere tilgjengeleg heile tida. Det

er viktig for tilvenninga at foreldre er aktivt med på å introdusera det nye miljøet.

Foreldra steller barnet sjølv, sit saman med det under måltida, er i rommet under

barnets leik etc.

Den første dagen varer gjerne berre eit par timar, då det er mange nye inntrykk som

skal fordøyast for barnet. Personalet og foreldre avtalar korleis dei legg opp neste dag.

Andre dag

Den andre dagen startar etter avtale med personalet og varer i 4 – 5 timar (kjem an på

korleis det gjekk første dag). Personalet overtek meir av ansvaret for barnet. Foreldre

kan – etter avtale med personalet, forlata rommet / barnet ei stund, gå ein tur eller

liknande.

Tredje dag

Den tredje dagen blir planlagt etter avtale mellom foreldre og personalet.

Utgangspunktet vil vera korleis det har gått dei to første dagane. Vi prøver å få den

tredje dagen til å bli tilnærma lik ein vanleg dag i barnehagen – dersom vi ser det kan

fungera. Dersom foreldra leverer barnet og så reiser, skal dei vera tilgjengeleg på

telefon heile tida.

10

Det er lurt at barnet ikkje har lange dagar den første tida. 3 dagar er i utgangspunktet

for lite for eit barn til å venja seg til ein heilt ny kvardag, og for at det ikkje skal

opplevast som ei liten «æve», er det viktig med kortare dagar den første tida. Kanskje

det går an å alliera seg med andre kjente t.d. besteforeldre, slik at barnet kan ha

kortare dagar i ein periode? Avtale om vidare planar for tilvenninga vert gjort med

kontaktpersonen på avdelinga.

Pedagogisk leiar har introduksjonssamtale med foreldra i løpet av dei første dagane.

Målet med denne samtalen er at vi skal bli betre kjente med barnet og foreldra med

barnehagen.

Korleis ta avskjed med barnet?

Sei klårt i frå til barnet når du / de går og prøv å ikkje visa det om de er utrygg. Gå når

de har sagt at de skal gå. Det er viktig at barnet får erfaring med at de ikkje går før

de har sagt i frå, at de verkeleg går når de seier det, og at barnet får erfara at de

kjem att etter ei viss tid. Dersom de viser at de er utrygg, smittar dette ofte over på

barnet, barnet blir utrygg, og tilvenninga vil ta lengre tid.

Dette tyder ikkje at det ikkje er høve til å vera utrygg – men snakk med personalet om

det, ikkje til barnet.

11

FAGOMRÅDA

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

MÅL: Barna skal utforska og utvikla språkforståinga, språkkompetansen og eit mangfald

av kommunikasjonsformer.

1-2 år og vidare, frå Sommarfuglbarna til og med Skoggruppa

Den vaksne snakkar med barna, og tilpassar seg det einskilde barnet

Vi nyttar tydeleg språk: ord, ansiktsuttrykk og kroppsspråk

Vi seier namnet på gjenstandar og figurar (ikkje «sånn»)

Vi set ord på kjensler og hendingar

Vi gjentek

Vi snakkar med enkle, korte setningar

Vi ser i peikebøker, og pratar om det vi ser

Vi les med barna

Vi brukar språkfremjande konkretar i samling, lesing og anna arbeid med språk

Vi syng songar med rørsle eller bilete, og vi lærer rim og regler

Vi fortel eventyr – tilpassa alder

Vi øver på å setja ord på kjensler

Vi freistar vera i høgd med barnet når vi snakkar med det

Vi lyttar til, og syng songar på andre språk

Vi jobbar med språkstimulerande aktivitetar som: synga, lesa, sjå og oppleva, pusla,

spela spel, ha samlingsstund, coache/rettleia i leik, tilpassa samtalar, og snakka

tydeleg

Den vaksne skal vera rollemodell i kvardagssituasjonar, og leggja opp til læring i desse

3-4 år, Ekornbarna

12

Vi forventar auke i ordforråd hos barna

Vi leser meir avanserte bøker, med tekst, handling og bilete

Vi gjer meir tilrettelagte aktivitetar med barna, t.d. eksperiment, leiker organiserte

leikar, osb.

Vi aukar nivået/vansken på t.d. «Kims leik»

Vi introduserer og viser barna meir om omverda

4-5 år, Revungane

Vi vaksne har fokus på språkleg medvit

Vi bruker ulike verktøy i det språklege arbeidet, slik som Snakkepakken, Språksprell,

Rekn med Os(s)

Vi arbeider med meir detaljert kunnskap

5-6 år, Skoggruppa

Lytteøvingar

Spela spel

Skriva namnet sitt

Høgtlesing

Forteljarstol

Telje- og språksongar

Rørsleleikar

Spelereglar

Syng lengre songar

Personalet har delteke i opplæringsprogrammet «Språkløyper», initiert av

Lesesenteret i Stavanger. Gjennom opplæringa har vi blitt merksam på korleis vi les

for barna, og korleis vi kan utnytte lesinga enno meir i høve den språklege utviklinga

for barna. Metodane vi har lært, skal bli nytta med alle aldersgruppene.

13

KROPP, RØRSLE, MAT OG HELSE

MÅL: Barna skal oppleva glede av rørsle, av mat,

og av matkultur. Dei skal oppleva mentalt og sosialt

velvære, og fysisk og psykisk helse.

Alt innan fagområdet skal vera tilpassa alder og utvikling hos barnet.

Kropp og rørsle:

Læra barna å vera medvite eigen kropp, setja grenser for nærkontakt, og gjera dei

merksame på at dei kan seie «nei» og «stopp» når noko ikkje er greitt.. Dei skal også

læra å respektera andre sine grenser, og vera merksam på andre barn sitt

kroppsspråk.

Gå på toalettet aleine – ikkje i lag med andre barn.

Vi er ute med barna kvar dag. Uteleikeplassen vert brukt aktivt, nærmiljøet til turar.

Vi brukar gym. salen på skulen, der fokus er på motorisk trening og meistring.

Mat og matkultur:

Måltidene i barnehagen skal vera ei sosial setting, der barn og vaksne sit i lag, og

skaper ro og glede rundt fellesskapa. Måltida skal vera innbydande, og maten sunn.

Frukt og grønt er tilbehøyr.

Barna skal vera deltakande i matlaging.

Vi har eigen grønsakhage, der barna skal læra å dyrka grønsaker som vi nyttar til

matlaging om hausten.

Helse – fysisk og psykisk:

Vi følgjer «rein hand» prinsippa, etter Helsevernetaten sine tilrådingar. Gjennom

dette skal barna læra gode rutinar for hygiene og reinhald.

Vi har gode retningsliner og rutinar når barn er sjuke, desse vert foreldra gjort

merksame på når barnet startar i barnehagen.

Vi har fokus på kjensler: glad, sint, frustrert, sjalu, å vera lei seg, misunning. Vi

stadfester desse kjenslene i lag med barnet, for å hjelpa og kjenna igjen kjensla.

14

Dette styrkjer barnet sitt sjølvbilete, og vil hjelpa det til ei god psykisk helse. Det er

vår oppgåve som vaksne å gjera barnet medvite kjenslene.

Gjennom dagen og dagsrytma skal vi vaksne i barnehagen vera medvite barna sitt

aktivitetsnivå, og gi rom for rolege aktivitetar. Det kan t.d. vera å lese ei bok, slappe

av, lytta på lydbok.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

MÅL: Barna skal få estetiske erfaringar

med kunst og kultur i ulike former, og

organisert på måtar som gir barna høve til

utforsking, fordjuping og progresjon.

1-2 år, Sommerfuglbarna

Barna lyttar og dansar/rører seg til musikk.

Barna blir kjent med ulike formingsmateriale: ta på/kjenna, smaka

Vi syng barnesongar, og blir kjent med enkle eventyr

Vi markerer tradisjonar og høgtider

Vi leikar med vatn

Barna blir kjent med fargestiftar og teikning

Deltek på «Musikk for alle» tre gongar i året

3-4 år, Ekornbarna

Barna lyttar og dansar/rører seg til musikk.

Barna blir introdusert for klipping, liming og modellerkitt

Fargestiftar er tilgjengeleg heile tida.

Blir kjent med historia rundt Ole Bull, og er på tur til Lysøen.

Bruker fotoapparat for å lage kort med bilete.

Får oppleva teater/drama.

Brukar naturmateriale i formingsaktivitetar.

15

Deltek på «Musikk for alle» tre gongar i året.

4-5 år, Revungane

Vi bruker «Røris» i gruppa.

Barna får utfordra seg sjølv i rolle/drama.

Barna får erfaring med bruk av ulike teknikkar (t.d. sy, veve, mm.).

Vi klipper, limer og modellerer.

Vi introduserer songleikar.

Fotoapparat, for å laga kort med bilete.

Blir kjent med fleire eventyr.

Ole Bull og Lysøen kvart år i juni.

Deltek på «Musikk for alle» tre gongar i året.

5-6 år, Skoggruppa

Øver seg på meir avanserte teikningar, som menneske, hus, blome, mm.

Ole Bull og Lysøen kvart år.

Blir kjent med Lysekloster ruinar, og historia kring munkelivet som fann stad i

klosteret.

Blir kjent med fleire teknikkar, materiale og verktøy. Nyttar snekkarboda, og

verktøyet der.

Brukar fotoapparat, og lagar kort med bilete.

Deltek på «Musikk for alle» tre gongar i året.

16

NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI

MÅL: Barna skal få erfaringar med naturen som fremjar

evna til å orientera seg, og oppleva gleda av å vera i

naturen til ulike årstider.

Barna skal vera nysgjerrige på naturvitskapelege fenomen,

og gjera erfaringar med å bruka teknologi og reiskapar.

1-2 år, Sommerfuglbarna

Barna skal få oppleva og gripa fatt i det som skjer, her og no.

Dei skal få lytta, smaka, sjå og føla, med støtte frå dei vaksne.

Uteområdet kan vera i og rundt barnehagen.

Sår frø om våren.

3-4 år, Ekornbarna

Barna skal få glede av leik og dei skal meistra å leika ute.

Dei skal få moglegheit til å klatra, krypa, dissa, sykla og gå i ulendt terreng.

Barna skal få glede av natur opplevingar på korte turar rundt barnehagen.

Dei skal læra å ha respekt for alt liv.

Læra seg å vera varsam ved høgder, vatn, røter og i trafikken.

Barna skal bli oppmuntra til rolleleik i busker og kratt, og læra seg enkle «gøyme seg»

leikar.

Sår frø om våren.

4-5 år, Revungane

Leikeområda blir utvida.

Barna får oppleva dyreliv i skogen, hjortebæsj, sporjakt, lauv, korleis elva endrar seg

etter nedbør.

Barna får øva opp evna til å vera uthaldande på turar og i leik i nærområdet.

Eksemplar : gøyme spel, ballspel, hoppa tau, «raudt lys», og «haien kjem».

17

Barna kan få delta i prosjekt ute, t.d. årstider, vatn, og å følgje eit tre eller ei

maurtue gjennom året.

Nytta bær og vekstar etter årstidene.

Setja potetar, og så frø om våren.

5-6 år, Skoggruppa

Barna skal bli kjent og trygg i skogen der vi har leirplass.

Dei får læra om plantar og nyttevekstar, dei bruker verktøy som hammar og spiker,

dei byggjer hytte og bruer.

Lærer å bruka kniv, lagar sin eigen kniv, og syr slire til han.

Dei skal gjennom leik læra orientering, og få høyra historier om stjernebilete.

I desember sager barna juletre og vi eter julegraut i hytta.

Samhald og sosial læring er sentralt gjennom heile året.

I februar startar vi på dei 5 fargeturane vi skal gå. Barna skal bli kjent i Lysefjorden,

og dei skal læra seg å vera uthaldande på tur. Lengda på turen aukar gjennom

progresjon (turane blir lengre og meir krevjande etter kvart). Turkort, diplom og

medaljar etter turane blir utdelt på avslutningsfesten i juni.

Barna lager si eiga naturquiz-bok av historier og fakta dei har lært gjennom året.

Gjennom arbeidet i grønsakhagen og kompostering av matavfall, lærar barna om kor

maten kjem frå, kor viktig naturressursane er for mennesket, og vidare om kor viktig

det er med ei berekraftig utvikling.

Frå barna er store nok til det, får dei vera med på å ta bilete, samt prosessen med

utskrift og bruk av bilete i etterkant (t.d. laminering, til bruk i

dokumentasjonsarbeid).

18

MENGD, ROM OG FORM

Mål: Barna skal kunna utforska og oppdaga

matematikk i dagleglivet, i teknologi, natur, kunst og

kultur. Barna skal bli stimulerte til undring,

nysgjerrigheit og motivasjon for problemløysing.

1-2 år, Sommarfuglbarna

Barna blir introduserte for omgrep som «stor» og «liten».

Vi tel det vi kan telja.

Barna får gjennom leik forståing for matematiske omgrep som antall, storleik og rom.

Vi leiker med klossar, puttekassar, puslespel, med meir.

3-4 år, Ekornbarna

Vi undrar over matematiske omgrep i lag med barna. T.d. over høg/lav, mengder, og

figurer.

Vi bruker brettspel og puslespel.

4-5 år, Revungane

Barna får forståing av mengde, start/mål, og turtaking gjennom brettspel.

Vi jobbar med romforståing, mellom anna ved bruk av puslespel.

Bruk av konstruksjonsleiar, t.d. Lego. Her får vi øvd opp fargar, former, vinklar og tal.

5-6 år, Skoggruppa

Vi jobbar med forskningsspørsmål, og lagar eigen quiz bok.

Barna lagar sin eigen kniv med slire til. Form og storleik er sentrale omgrep i det

arbeidet.

Fokus på å kunna orientera seg i naturen, og lærer om korleis dyra klarer å orientera

seg.

Refleksjon i lag med barna om korleis løysa matematiske problem, og har fokus på

gleda ved å oppdaga matematikken.

19

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

MÅL: Barna skal få kjennskap til forteljingar, tradisjonar,

verdiar og høgtider i ulike religionar og livssyn, og

erfaringar med at kulturelle uttrykk har ein eigenverdi.

Dei skal læra om mangfaldet i samfunnet, og få forståing

for livsverda og levesettet til andre menneske.

1-2 år, Sommerfuglbarna

Barna skal øva seg på empatiske handlingar, ved å læra seg å trøyste, gi klem, dela

leikar.

Vi hjelper barna med å takla konfliktar, set ord på følelsar og handlingar, og øver på å

regulera følelsar.

Vi startar med å læra barna at det får konsekvens det vi gjer mot andre barn, både

positive og negative handlingar. (Barn blir glade / lei seg.)

Barna er med og feirar ulike merkedagar og høgtider.

3-4 år, Ekornbarna

Barna skal etter kvart få innsyn i ulike kulturar og livssyn som er representert i

barnehagen. Høgtider og merkedagar blir etter kvart viktigare, og vi kan samtale meir

om desse tema.

Barna er etter kvart meir språkleg sterke, og kan undra oss i lag over etiske og

filosofiske spørsmål.

Frå barna er 3 år får dei barnesamtale. Det går føre seg i lag med ein vaksen dei er

trygge på, og på eit eige skjerma rom. (Vi nyttar gjerne personalrommet til dette).

Vi øver på å seia «nei» når det er noko barna ikkje vil vera med på, altså å setja eigne

grenser.

4-5 år, Revungane

Får innsyn i ulike kulturar og livssyn.

4-åringane har hovudrollene i julespelet i kyrkja kvart år. Som regel er vi i lag med ein

annan barnehage, og deler på rollene med dei.

Vi held fram med å jobba med og utvida dei same tema som tidlegare.

5-6 år, Skoggruppa

20

Vi set ord på kjensler hos kvarandre.

Vi undrar oss i lag med barna, og kan stilla spørsmål tilbake til deg når det er noko dei

lurer på.

Vi snakkar om å vera ærleg, og freistar finna ut fakta i lag.

Vi jobbar med å respektera og akseptera ulike meiningar og ulikheter.

Vi nyttar konkrete situasjonar som utgangspunkt for samtale.

Vi er medvite vårt ansvar som vaksne førebilete.

NÆRMILJØ OG SAMFUNN

MÅL: Barna skal få kunnskap om og erfaring med lokale

tradisjonar, samfunnsinstitusjonar og yrke. Dei skal få

erfaring med å lytta, forhandla og diskutera, og dei

skal få gryande kjennskap til menneskerettane.

1-2 år, Sommarfuglbarna

Barna blir kjent på avdelinga og uteområdet.

Vi går på turar i nærområdet.

Jenter og gutar får like moglegheiter, og dei blir behandla likt.

Barna skal læra seg å inkludera alle/kvarandre.

I møte med andre barn og med vaksne, skal barna læra seg «spelereglane» i

barnehagen, og at dei tyder noko for fellesskapen.

3-4 år, Ekornbarna

Vi går på turar i nærområdet (Hellebakkane, idrettsbana, turløypa)

Vi har fokus på fellesskap og likeverd.

Vi markerer FN dagen med foreldrekaffi.

Vi brukar gym-salen på skulen, og skuleplassen.

4-5 år, Revebarna

Vi har eigne turdagar i løpet av veka, og ulike tema.

Vi utvidar turane, går til Vågen, og i skogen.

Vi snakkar om kven som er barna sin familie, og kor dei bur.

Vi markerer samenes nasjonaldag, og blir kjende med den samiske kulturen og deira

levesett.

21

Barna får årleg tur til Lysøen.

5-6 år, Skoggruppa

Turar til leiren og til Vågen.

Fargeturar: Åsen, Storåsen, Gjelafurua, Mikkelsvann og Lyshornet.

Barna skal bli kjent med klosteret sin historie, og Ole Bull, knytt til den årlege Lysøen

turen.

Vi markerer samenes nasjonaldag, og blir kjent med den samiske kulturen og

levesettet.

Vi skal jobba med barnekonvensjonen, og knyta han opp mot FN dagen.

Vi reflekterer med barna over deira val, og konsekvensane av deira val.

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING

Barnehagen er ei pedagogisk verksemd og skal i følgje Rammeplan for barnehagen,

planleggjast, dokumenterast og vurderast. «Planlegginga skal bidra til kontinuitet og

progresjon for enkeltbarn og for barnegruppa.» (Sitat frå Rammeplan.)

I arbeidet med planlegging nyttar vi ulike arenaer: planleggingsdagar,

personalmøte, leiarmøte og avdelingsmøte. Grove skisser for eit år om gongen, og meir

detaljert planlegging for kortare tid om gongen. Vi har som mål å planlegga ut frå alder

og føresetnadar hos barna. Det er viktig at vi i dette arbeidet er opne for barna sine

tankar og at vi kan justera planane etter kva tema og spørsmål barna er opptekne av.

Vi dokumenterer arbeidet vårt på ulike måtar. Det vert skrive logg og referat, og

det vert teke bilete. Vi freistar å fanga opp, og dokumentera kvardagen vår.

Dokumentasjonen skal vera synleg på avdelingane. I vurderingsarbeidet legg vi vekt på å

følgje med korleis barna har det og vi nyttar ulike verktøy til dette:

• Arbeid med det enkelte barnet

Frå det året barnet er 3 år, nyttar vi konseptet VAB (Vurdering Av Barn si

utvikling, trivsel og utbytte av opphaldet i barnehagen). Konseptet er laga

lokalt i Os kommune og er forankra i Rammeplan for barnehagen. Arbeidsmåten

er observasjon, og fire målområde er gjenstand for vurdering: SAMARBEID,

RESPEKT OG TOLERANSE, KREATIVITET OG LEIK, LÆRING

Desse områda skal foreldra vera kjende med før dei møter til samtale med

personalet.

22

• Foreldresamtalar

Alle foreldre får tilbod om samtale i november og alle blir kalla inn til samtale i

februar – mars. Vi treng å samarbeida med foreldra for å gi barna eit godt tilbod

og kunne hjelpa og støtta dei i utviklinga fram mot skulealder.

• Brukarundersøkingar

I Os kommune blir det kvart år i november gjennomført brukarundersøkingar. Vi

bruker undersøkinga som er utarbeidd av Udir, og som dei fleste andre

barnehagar nyttar seg av. Det er viktig for oss å få vita korleis foreldre opplever

tilbodet vi gir i barnehagen. På den måten kan vi justera oss til stadig å bli betre.

Resultatet etter brukarundersøkingane vert arbeidd vidare med i

personalgruppa, og i Samarbeidsutvalet.

23

KVARDAGSAKTIVITETAR

Aktivitetar Mål Metodar

Levering Foreldre og barn skal

oppleva at dei er

velkommen, at dei blir

sett og høyrt

Beskjedar skal bli

tekne på alvor

• Seie hei og barnets namn når

dei kjem

• Ha augekontakt

• Vera blid og imøtekomande

• Vera tilgjengelege

• Skriva ned beskjedar

• Personalet må lesa beskjedane

og skriva under når dei kjem på

jobb

Måltid

Frukost (08.30 –

09.00 – matpakke)

Barnehagen

serverer lunsj og

frukt kvar dag

Kvar fredag består

lunsjen av

varmmat, dei andre

dagane har vi

smøremåltid.

Øva opp gode

bordmanerar

Barna skal få oppleva

fellesskapen rundt

bordet

• Barna sit roleg ved bordet

• Oppmoda barna til å venta på

tur

• Smøra maten sjølv, bruka kniv

• Gi kvarandre hjelp

• Be andre senda det dei treng

• Vi snakkar ikkje med mat i

munnen

• Ete opp det vi har, før vi tek

noko nytt

• Seia takk for maten

• Setja matboksen i korga

• Ryddar eige kjørel og bestikk

• Dei vaksne har fokus på den

gode samtalen med barna

• Dei vaksne har ansvar for å

inkludera alle barn

Rydding Barna skal rydda opp

etter at dei er ferdige

å leika, eller om dei

skal ta til med ein ny

aktivitet

Alle skal ta del i felles

rydding

• Vaksne som følgjer opp at

barna ryddar

• Kvart barn ryddar uavhengig av

kva det har leika med

Samlingsstund Ha ei hyggeleg stund

Læra songar og vers

• La barna få medverka

• Månadens songar / reglar og

eventyr

24

Venta på tur

Læra å lytta

Høyra til i avdelinga

Temaarbeid

• Vi snakkar om aktuelle

problemstillingar i kvardagen.

• Refleksjonar kring barn si

undring, og utfordringar i

kvardagen

• Opprop

• Telja kor mange vi er

• Vi snakkar om kven som er

ikkje er tilstade

Bursdagar Gjera dagen spesiell

for bursdagsbarnet.

Gjera dagen hyggeleg

for barnegruppa.

• Vi heng ut flagg for barnet

• Vi har bursdagssamling for

barnet, det blir gjort ulikt

mellom avdelingane i høve alder

• Barnet får krone

• Barnet blir spurt om kva varm-

mat han / ho ønskjer til lunsj

denne dagen, og barnehagen

står for «trakteringa»

Bleieskift og

toalett- og potte

trening

Godt samspel mellom

barn og vaksne når

barnet blir stelt

Barnet skal ha positive

opplevingar knytt til

toalett-treninga

Barna skal få gode

vaner knytt til hygiene

Trening i sjølvstende

• Dei vaksne har blikkontakt

• «Tull og tøys»

• Song og reglar

• Samtalar

• Barna får tilbod om å gå på

potte / toalett etter måltida

• Toalettbesøk og bleieskift blir

avslutta med handvask for liten

og stor

• Hjelper barna til å hugsa å gå

på toalettet

• Øva på å tørka seg sjølv, trekka

ned i do, og ta ned do-lokket

Kvil / søvn Alle barn skal få dekka

sitt behov for kvile og

søvn i løpet av ein

barnehagedag

Barna sine individuelle

behov blir teke omsyn

til

• Barna søv som hovudregel ute

• Blir «byssa» i søvn, song osb.

• Få eit fang å vakna på

25

Henting Foreldre skal oppleva

at barnet blir sett og

høyrt i løpet av dagen

og at barnet har hatt

det trygt og godt

• Alltid positiv innstilling når vi

snakkar med foreldra

• Alltid ein tilgjengeleg vaksen

• Gi informasjon om dagen

• Vi skal vita kor barnet er

• Sei ha det

KOSTHALD OG REIN-HAND BARNEHAGE

I Lysekloster barnehage sin rutine for måltid i barnehagen står det mellom anna:

• Barnehagen har to faste, ernæringsmessige måltid kvar dag med matpakke

frå heimen, og servert mat. Barna har med seg brødmat frå heimen til

frukost. Til lunsj legg vi til rette for brødmåltid med ulike påleggssortar.

Fredagar har vi varm lunsj, levert frå Os Catering. Tidleg ettermiddag

serverer barnehagen eit fruktmåltid.

• Barnehagen serverer grovt brød, lettmjølk, plantemargarin, makrell i

boks, leverpostei, kvitost / brunost, prim, fårepølse / salami, kaviar,

majones, baconost, agurk, tomat og paprika. Nokre barn er allergiske mot

visse typar mat, og vi legg til rette, i samarbeid med foreldra, for at også

desse barna skal ha gode matopplevingar i barnehagen.

• Barnehagen informerer nye foreldre om måltid i barnehagen og oppmodar

til å ha med næringsrik kost i matboksen til barnet. Vi tilrår foreldra å

ikkje ha med mat med mykje tilsett sukker, så som fruktyoghurt, søte

kjeks og bakarvarer.

• Dersom barn er tørste mellom måltida, får dei tilbod om vatn.

• Det er satt av minimum 30 minutt til kvart måltid, slik at barna får i seg

nok mat.

• Barn som kjem tidleg om morgonen og ikkje har spist frukost, får eta litt

frå matboksen. På småbarnsavdelingane får dei tilbod om havrefras eller

noko anna. Frukosten for samla barnegruppe startar mellom kl. 08.30 /

09.00.

26

• Det skal ikkje gå lenger tid enn 3 timar mellom kvart måltid. Enkelte

barn, og særleg dei yngste barna kan ha behov for å eta oftare. Lunsjen

tek til kl.11.30 / 12.00. Fruktmåltidet vert servert kl.14.30.

• Personalet et i lag med barna og deltek aktivt i måltidet, som gode

rollemodellar.

• Vi legg til rette for ei god stemning rundt borda, med ålmenn bordskikk.

• Vi held god hygiene før og under måltida og ved oppbevaring og tillaging

av mat / måltid. Under utbrot av epidemiar, vurderer vi at personalet

smørjer maten til barna, for å unngå smittespreiing gjennom «å gjera

sjølv». Likeins deler vi ut fruktbetar til barna i staden for at kvart barn

tek i alle betane med sine fingre.

• Under måltida nyttar vi høve til å samtale med barna, læra dei omgrep og

vanlege, norske bordreglar (senda mat, venta på tur, høyra etter når nokon

fortel, «eta fint» mv.)

Frå barnehageåret 2014 - 2015 har vi følgt «Rein-hand-barnehage» sine tilrådingar

rundt det å ha fokus på hygiene og reinsemd. Vi har auka fokus på handvask, og har

fått ei god rutine i samarbeid med foreldre i det å vaska hendene når barna kjem i

barnehagen om morgonen. Dette er eit av tiltaka for å få ned sjukefråværet blant

barna.

OVERGANG TIL, OG SAMARBEID MED LYSEKLOSTER SKULE

Da vi er ein typisk krinsbarnehage, er det slik at barn i vår barnehage stort sett skal

vidare til Lysekloster skule. Eit og anna år har vi barn som skal til ein annan skule, men

det er sjeldan.

I Os kommune har vi ein plan for overgang mellom barnehage og skule, og denne følgjer

vi. Samarbeidet med Lysekloster skule er godt og nært, og barna merker dette siste

halve året før skulestart. På foreldremøtet for foreldre til førskulebarna siste hausten,

er rektor på skulen alltid invitert for å fortelja om skulen, forventningar, og anna som

er aktuelt å formidla. I mai/juni har vi overgangssamtalar med kontaktlærar som skal

overta barna i august. I samtalane vert det fokusert på meistringa hos barna, og kva vi

har jobba med her i barnehagen. Det er ei rutine at foreldre må godkjenna at

barnehagen overleverer informasjon, dei skal også godkjenna kva informasjon som vert

27

overlevert. Samtale kring dette skal gå føre seg i foreldresamtalen i barnehagen.

Barnehagepersonalet følgjer barna til førskuledagar i mai kvart år.

SAMARBEID I PERSONALET

Eit godt personalsamarbeid er ein viktig føresetnad for å kunna driva ein god

barnehage. Vi har følgjande møtepunkt for å sikra samarbeid, medverknad og

kompetanseutvikling i barnehagen:

• Avdelingsmøte 1 time kvar veke

• Møte i leiarteamet 1,5 timar kvar veke

• Personalmøte 8 gongar i året (4x3 timar kvar haust og vår)

• Medarbeidarsamtalar

• Møte i nærversgruppa ca. 6 gongar i året

• 5 planleggingsdagar i året