inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] /...

59
1 inn adv. έ [msa] / be han komme inn! ά [ps tu na prasi] / han er inn og ut av fengselet/sykehuset ώ ίή ί [ðiarkɔz bnɔvjni sti filaki/stɔ nɔsɔkɔmiɔ] / kjenne noe ut og inn (kjenne alle detaljer/alle knepene) έόό [ksrɔ i ndɔs k i ktɔs] / gå/ komme inn ί [bnɔ] / kom inn! έέ [la msa] / kom inn i rommet! έέά [la msa stɔ ðɔmatiɔ] / slipp han/henne inn! (han/ hun skal komme inn) ά [na prasi] innad adv. έ [prɔs ta msa] innadvendt adj. (introvert, innesluttet) ή [nðɔstrfis] # ή [sɔstrfis] innadvendthet f.m. (introversjon, innesluttethet) έ [nðɔstrfia] # έ [sɔstrfia] innarbeide v. ί [katatɔpizɔ] innbefatte v. (omfatte, dreie seg om, inneholde) ά* [ðialamvanɔ] # (omfatte, inneholde, innlemme, integrere) ώ [nsɔmatɔnɔ] / den nye grunnloven innbefatter alle demokratiske prinsipper έύώ ό έ ά [tɔ nɔ sindaǥma nsɔmatɔni ɔls tiz ðimɔkratiks arçs] innberep n. (det typiske uttrykk for, sammenfatning) ή [i pitɔmi] # (kvintessens, «det femte element», essens, kjerne, innerste vesen) ί [i pmptusia] / han er innbegrepet av alle våre dyder og laster ίί ό έ ά [in i pitɔmi ɔlɔn mas tɔn artɔn k latɔmatɔn] innberetning f.m. (redegjørelse, rapport) ή [i ðilɔsi] innbetale v. (betale innskudd) έ katatɔ] innbetaling f.m. ή [i plirɔmi] # (innskudd, depositum) ή [i katavɔli] innbille v. (overbevise) ί [piɔ] # ί [katapiɔ] / innbille seg (forestille seg) ά [fandazɔm] # (tro, anta, gjette seg til) ά* [ikazɔ] # (smigre seg av) ύ ύ [kɔlakvɔm na pistvɔ] : det er bare noe du innbiller deg (det er bare innbilning) όά ίί [ɔla afta in fandasia su] : han innbiller seg at han er (en) Don Juan ά όί ά [fandazt ɔti in ðɔn zuan] : jeg innbiller meg at jeg kan/snakker bra fransk ύύ όέά [kɔlakvɔm na pistvɔ ɔti ksrɔ ǥalika] / innbille seg alt mulig (la fantasien få fritt spillerom, slippe fantasien løs) ή ίύ [afinɔ ti fandasia mu na ðulvi] innbilning f.m. (illusjon, blendverk, fantasifoster, ren fantasi, selvbedrag) ά [i aftapati] # ά [i ksapatisi] # (vrangforestilling) ί [i fandasiɔsi] / det viste seg å være innbilning ί ά [apɔðiΧtik aftapati] innbilsk adj. (stolt, kry) έ [fandazmnɔs] # ό ί [ɔlɔ fandasia] # (vimsete, virkelighetsfjern) ό [fandasiɔpliktɔs] # (forfengelig, snobbete) ό [knɔðɔksɔs] # ό [matɔðɔksɔs] # (oppblåst, arrogant) ό [alazɔnikɔs] # ί [iprfialɔs] # ά [kefalas] # έ [ksipazmnɔs] # (skinnhellig, selvgod, narraktig) ί [siǥanɔpapaðistikɔs] / dattera deres er veldig innbilsk όί ό

Transcript of inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] /...

Page 1: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

1

inn adv έ[msa] be han komme inn ά [ps tu na prasi] han

er inn og ut av fengseletsykehuset ώίή

ί [ethiarkɔz bnɔvjni sti filakistɔ nɔsɔkɔmiɔ] kjenne noe ut og inn (kjenne

alle detaljeralle knepene) έόό [ksrɔ i ndɔs k i ktɔs] garing

komme inn ί [bnɔ] kom inn έέ [la msa] kom inn i

rommet έέά [la msa stɔ ethɔmatiɔ] slipp hanhenne inn (han

hun skal komme inn) ά [na prasi]

innad adv έ[prɔs ta msa]

innadvendt adj (introvert innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis]

innadvendthet fm (introversjon innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innarbeide v ί[katatɔpizɔ]

innbefatte v (omfatte dreie seg om inneholde) ά [ethialamvanɔ] (omfatte

inneholde innlemme integrere) ώ [nsɔmatɔnɔ] den nye grunnloven

innbefatter alle demokratiske prinsipper έύώό

έά[tɔ nɔ sindaǥma nsɔmatɔni ɔls tiz ethimɔkratiks arccedils]

innberep n (det typiske uttrykk for sammenfatning) ή [i pitɔmi] (kvintessens

laquodet femte elementraquo essens kjerne innerste vesen) ί [i pmptusia]

han er innbegrepet av alle varingre dyder og laster ίίό

έά [in i pitɔmi ɔlɔn mas tɔn artɔn k latɔmatɔn]

innberetning fm (redegjoslashrelse rapport) ή [i ethilɔsi]

innbetale v (betale innskudd) έkatatɔ]

innbetaling fm ή[i plirɔmi] (innskudd depositum) ή [i katavɔli]

innbille v (overbevise) ί[piɔ] ί[katapiɔ] innbille seg (forestille

seg) ά[fandazɔm] (tro anta gjette seg til) ά [ikazɔ] (smigre

seg av) ύύ [kɔlakvɔm na pistvɔ] det er bare noe du

innbiller deg (det er bare innbilning) όάίί [ɔla afta in

fandasia su] han innbiller seg at han er (en) Don Juan άόί

ά[fandazt ɔti in ethɔn zuan] jeg innbiller meg at jeg kansnakker bra fransk

ύύόέά [kɔlakvɔm na pistvɔ ɔti ksrɔ ǥalika]

innbille seg alt mulig (la fantasien faring fritt spillerom slippe fantasien loslashs) ή

ίύ [afinɔ ti fandasia mu na ethulvi]

innbilning fm (illusjon blendverk fantasifoster ren fantasi selvbedrag) ά [i

aftapati] ά [i ksapatisi] (vrangforestilling) ί [i

fandasiɔsi] det viste seg aring vaeligre innbilning ίά [apɔethiΧtik

aftapati]

innbilsk adj (stolt kry) έ [fandazmnɔs] όί [ɔlɔ fandasia]

(vimsete virkelighetsfjern) ό [fandasiɔpliktɔs] (forfengelig

snobbete) ό[knɔethɔksɔs] ό [matɔethɔksɔs] (oppblaringst

arrogant) ό[alazɔnikɔs] ί [iprfialɔs] ά [kefalas]

έ[ksipazmnɔs] (skinnhellig selvgod narraktig) ί

[siǥanɔpapaethistikɔs] dattera deres er veldig innbilsk όίό

2

ί [i kɔri tus in ɔlɔ fandasia] en innbilsk person ά [ɔ kfalas]

han er det mest innbilske menneske jeg vet om ίόά

έ [in ɔ pjɔ matɔethɔksɔs anrɔpɔs pu ksrɔ] han gjorde henne innbilsk (han

fordreide hodet paring henne) ύά [tiz jiris ta mjala] vaeligre innbilsk

ύ[iprifanvɔm] ίέ [im fandazmnɔs]

innbilskhet fm (arroganse) ό [ɔ fandazmɔs]

innbilt adj (ikke-eksisterende uvirkelig) ύ [aniparktɔs] ό

[fandastikɔs] (hypotetisk) ό[ɔritikɔs] ό [ipɔtikɔs]

en innbilt fiende ό ό [ipɔtikɔs Χrɔs] innbilte farer

ίί [jantastiki kinethini] innbilte suksesser έί

[ɔritiks piticcedilis] innbilte vanskeligheter έί [fantastikz

ethiskɔlis]

innbinde v (binde inn boslashker) ώ[vivlɔethtɔ] ώ [staΧɔnɔ] denne

boka er innbundet i skinn (har skinnbind) ίόίό [tɔ vivliɔ

aftɔ in ethrmatɔethtɔ] jeg foreslaringr at vi innbinder denne boka i skinn ί

έίόέ [prɔtim na ethnɔ tɔ vivliɔ aftɔ m ethrma]

innbinding fm ί [i vivliɔethsia]

innbitt adj (erklaeligrt svoren) έ[ethethilɔmnɔs] (hardnakket overbevist)

ί [apɔ ppiisi] ή [k ppiisɔs] en innbitt

ungkar έ ή [ethethilɔmnɔz jrɔndɔpalikarɔ]

ήή [ jrɔndɔpalikarɔ k ppiisɔs]

innblandet adj (implisert interessert) ό [nethiafrɔmnɔs] (vaeligre

innblandetinvolvert i) έέ [Χɔ sccedilsi m] έ [nΧɔm s]

vaeligre innblandet i noe (vaeligre involvertdelaktig i ha en finger med i spillet) έ

άά[Χɔ anamiksi s kati] έά [bkɔ s kati]

blivaeligre innblandet i en forbrytelse έέέ [bkɔ sna ŋglima]

det er mange som er innblandet i dette bedrageriet έίή

ά [nΧɔnd pɔli safti tin apati]

innblanding fm (intervensjon) ά [i anamiksi] έ [pmvasi]

έ [i parmvasi] ή [i mblɔki] (det aring bli trukket inn

iinnblandet i) έ [tɔ blksimɔ] din innblanding i kranglingen deres

ήά [i mblɔki su stus kavǥaeths tus] en klossete

innblanding άέ [astɔccedili parmvasi] han likte ikke min

innblanding όέή [ethn kalɔiumleth tim parmvasi mu]

hans innblanding i partiets interne stridighetermaktkamp έό

έά [tɔ blksimɔ tu stis sɔkɔmatikz ethiamaccedils] innblanding

i et lands indre anliggender άάώ [i anamiksi sta

sɔtrika mjas Χɔras] innblanding i noens privatliv ίί

ά [paraviasi tis isiccedilias kapju] uoppfordretuoslashnsket innblanding (inntrengning)

όί [aprɔsklipsi piskpsi] utenlandsk innblanding

intervensjon ήέ [ksɔtriki pmvasi]

innbo n ί [i piplɔsi] (loslashsoslashre) άάά [ta kinita

aǥaapraǥmata] (innbo og loslashsoslashre) ή [i ikɔskvi]

3

innbringe v (kaste av seg gi som utbytte) ί [apɔethiethɔ] έ [apɔfrɔ]

ά [pjanɔ] hvor mye innbrakte salget av huset όέώ

ύ [pɔsa apfr i pɔlisi tu spitiu] hvor mye tror du den gamle bilen min

vil innbringe (hvor mye tror du jeg kan faring for den gamle bilen min) όίό

άόί[pɔsa nɔmizis ɔti a pjasi tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbringende adj (loslashnnsom lukrativ) ό[karpɔfɔrɔs] ό

[krethɔfɔrɔs] ή [pikrethis] (givende nyttig fruktbar utbytterik loslashnnsom)

ό[apɔethɔtikɔs] en innbringende beskjeftigelse (en loslashnnsom virksomhet)

ήό [pikrethis apasΧɔlisi] et innbringende foretak

όί [mja krethɔfɔra piccedilirisi]

innbrudd n ά [i ethiariksi] (tyveri stjeling) ή [i klɔpi] det har vaeligrt

innbrudd i banken έάά [jin ethiariksi stin drapza] det

har vaeligrt innbrudd i bilen min (de broslasht seg inn i bilen min) έ

ίmu ethiriksan tɔ aftɔkinitɔ] det har vaeligrt innbrudd i bilen minparing

rommet mitt έίόάό [ethjriksan tu aftɔkinitɔ

mutɔ ethɔmatjɔ mu] det har vaeligrt innbrudd paring kontoret mitt έ

ί [mu klpsan tɔ ǥrafiɔ] gjoslashre innbrudd i άά [kanɔ ethiariksi

s] (bryte eg inn i bryte opp) ύ [ethiariǥniɔ] ή [ethiariΧnɔ]

de gjorde innbrudd mens vi var borte (det var innbrudd hos oss mens vi var borte)

έάώ ί [kanan ethiariksi nɔ lipam] d et var innbrudd

paring kontoret mitt i natt έίύ [mu ethirksan tɔ

ǥrafiɔ Χts ti niΧta] innbrudd i en safe ίί [i

paraviasi mjas Χrimatɔkivɔtiu] melding om et innbrudd ήά

[ethilɔsi mjaz ethiariksis]

innbrudds- ό [ethiariktikɔs]

innbruddsalarm m όό [ɔ andiethiariktikɔs sinajrmɔs]

innbruddsforsikring fm άή[i asfalia ethiariksɔs]

innbruddstyv m ή [ɔ ethiariktis] f ή [i ethiariktria]

ύ [ɔ lɔpɔethitis] (en som dirker opp laringser) ήώ [ɔ

ethiariktis kliethariɔn] han kastet seg over innbruddstyven ίί

ή [riΧtik nandiɔn du ethiariΧti] innbruddstyven listet seg inn i rommet

ήίέά[ɔ ethiariktiz ǥlistris msa stɔ ethɔmatiɔ]

innbruddstyvene toslashmte rommet ήύά [i ethiarikts

apɔjimnɔsan tɔ ethɔmatiɔ]

innbruddsverktoslashy npl άί [ethiariktika rǥalia]

innbudt m (gjest) έ [ɔ prɔskklimnɔs] f έ [i

prɔskklimni] έ [ɔ prɔskalzmnɔs] f έ

[i prɔskalzmni]

innbundet adj (bundet) ό [ethtɔs] boslashker innbundet i sjirtingskinn ό

όί [panɔethtaethrmatɔethta vivlia]

innby til v (egne seg for) έ [prɔsfrɔm ja] hagen innbyr til

meditasjon έή [ɔ kipɔs prɔsfrt ja prisilɔji]

innbydelse m (invitasjon) ό [i prɔklisi] (folk) άtɔ

4

prɔskalzma]

innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]

innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό

[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή

[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]

innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή

ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti

kuzina]

innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ

[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό

άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring

Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i

Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]

jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]

Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka

ccedililjaeths katikus]

innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte

innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]

innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ

kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ

ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]

inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]

inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)

ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ

ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ

άύ [taksinɔmɔ kata zvji]

inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]

inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]

έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en

noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ

[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble

inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet

hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt

foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra

en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]

έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen

dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su

strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet

kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή

[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet

άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ

parartima tus]

5

inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]

έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i

pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi

tis aethias ɔethijisis]

inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld

skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi

Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]

inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό

[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er

iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne

έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό

έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet

όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste

jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]

innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen

hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]

innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling

όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]

innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget

ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]

innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά

[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ

ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt

innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]

inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ

έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han

innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ

ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]

innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)

ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]

ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά

[ɔi katɔΧɔs]

inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)

ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά

prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]

den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ

ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken

inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta

ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ

όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange

bestemmelser om skattunndragelse έέέά

6

ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord

sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό

[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ

ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]

inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]

dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό

ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]

innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]

ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]

innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]

innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό

[ɔklistɔs]

innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller

annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj

inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ

ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό

ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du

kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du

kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg

skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a

Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]

όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en

time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo

dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et

aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi

fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]

innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)

ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]

innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig

akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ

άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s

ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a

pistrpsi mΧri tis ksi]

innenbys adj ό [astikɔs]

innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ

ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under

tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket

svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti

kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]

innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]

innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]

έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki

ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 2: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

2

ί [i kɔri tus in ɔlɔ fandasia] en innbilsk person ά [ɔ kfalas]

han er det mest innbilske menneske jeg vet om ίόά

έ [in ɔ pjɔ matɔethɔksɔs anrɔpɔs pu ksrɔ] han gjorde henne innbilsk (han

fordreide hodet paring henne) ύά [tiz jiris ta mjala] vaeligre innbilsk

ύ[iprifanvɔm] ίέ [im fandazmnɔs]

innbilskhet fm (arroganse) ό [ɔ fandazmɔs]

innbilt adj (ikke-eksisterende uvirkelig) ύ [aniparktɔs] ό

[fandastikɔs] (hypotetisk) ό[ɔritikɔs] ό [ipɔtikɔs]

en innbilt fiende ό ό [ipɔtikɔs Χrɔs] innbilte farer

ίί [jantastiki kinethini] innbilte suksesser έί

[ɔritiks piticcedilis] innbilte vanskeligheter έί [fantastikz

ethiskɔlis]

innbinde v (binde inn boslashker) ώ[vivlɔethtɔ] ώ [staΧɔnɔ] denne

boka er innbundet i skinn (har skinnbind) ίόίό [tɔ vivliɔ

aftɔ in ethrmatɔethtɔ] jeg foreslaringr at vi innbinder denne boka i skinn ί

έίόέ [prɔtim na ethnɔ tɔ vivliɔ aftɔ m ethrma]

innbinding fm ί [i vivliɔethsia]

innbitt adj (erklaeligrt svoren) έ[ethethilɔmnɔs] (hardnakket overbevist)

ί [apɔ ppiisi] ή [k ppiisɔs] en innbitt

ungkar έ ή [ethethilɔmnɔz jrɔndɔpalikarɔ]

ήή [ jrɔndɔpalikarɔ k ppiisɔs]

innblandet adj (implisert interessert) ό [nethiafrɔmnɔs] (vaeligre

innblandetinvolvert i) έέ [Χɔ sccedilsi m] έ [nΧɔm s]

vaeligre innblandet i noe (vaeligre involvertdelaktig i ha en finger med i spillet) έ

άά[Χɔ anamiksi s kati] έά [bkɔ s kati]

blivaeligre innblandet i en forbrytelse έέέ [bkɔ sna ŋglima]

det er mange som er innblandet i dette bedrageriet έίή

ά [nΧɔnd pɔli safti tin apati]

innblanding fm (intervensjon) ά [i anamiksi] έ [pmvasi]

έ [i parmvasi] ή [i mblɔki] (det aring bli trukket inn

iinnblandet i) έ [tɔ blksimɔ] din innblanding i kranglingen deres

ήά [i mblɔki su stus kavǥaeths tus] en klossete

innblanding άέ [astɔccedili parmvasi] han likte ikke min

innblanding όέή [ethn kalɔiumleth tim parmvasi mu]

hans innblanding i partiets interne stridighetermaktkamp έό

έά [tɔ blksimɔ tu stis sɔkɔmatikz ethiamaccedils] innblanding

i et lands indre anliggender άάώ [i anamiksi sta

sɔtrika mjas Χɔras] innblanding i noens privatliv ίί

ά [paraviasi tis isiccedilias kapju] uoppfordretuoslashnsket innblanding (inntrengning)

όί [aprɔsklipsi piskpsi] utenlandsk innblanding

intervensjon ήέ [ksɔtriki pmvasi]

innbo n ί [i piplɔsi] (loslashsoslashre) άάά [ta kinita

aǥaapraǥmata] (innbo og loslashsoslashre) ή [i ikɔskvi]

3

innbringe v (kaste av seg gi som utbytte) ί [apɔethiethɔ] έ [apɔfrɔ]

ά [pjanɔ] hvor mye innbrakte salget av huset όέώ

ύ [pɔsa apfr i pɔlisi tu spitiu] hvor mye tror du den gamle bilen min

vil innbringe (hvor mye tror du jeg kan faring for den gamle bilen min) όίό

άόί[pɔsa nɔmizis ɔti a pjasi tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbringende adj (loslashnnsom lukrativ) ό[karpɔfɔrɔs] ό

[krethɔfɔrɔs] ή [pikrethis] (givende nyttig fruktbar utbytterik loslashnnsom)

ό[apɔethɔtikɔs] en innbringende beskjeftigelse (en loslashnnsom virksomhet)

ήό [pikrethis apasΧɔlisi] et innbringende foretak

όί [mja krethɔfɔra piccedilirisi]

innbrudd n ά [i ethiariksi] (tyveri stjeling) ή [i klɔpi] det har vaeligrt

innbrudd i banken έάά [jin ethiariksi stin drapza] det

har vaeligrt innbrudd i bilen min (de broslasht seg inn i bilen min) έ

ίmu ethiriksan tɔ aftɔkinitɔ] det har vaeligrt innbrudd i bilen minparing

rommet mitt έίόάό [ethjriksan tu aftɔkinitɔ

mutɔ ethɔmatjɔ mu] det har vaeligrt innbrudd paring kontoret mitt έ

ί [mu klpsan tɔ ǥrafiɔ] gjoslashre innbrudd i άά [kanɔ ethiariksi

s] (bryte eg inn i bryte opp) ύ [ethiariǥniɔ] ή [ethiariΧnɔ]

de gjorde innbrudd mens vi var borte (det var innbrudd hos oss mens vi var borte)

έάώ ί [kanan ethiariksi nɔ lipam] d et var innbrudd

paring kontoret mitt i natt έίύ [mu ethirksan tɔ

ǥrafiɔ Χts ti niΧta] innbrudd i en safe ίί [i

paraviasi mjas Χrimatɔkivɔtiu] melding om et innbrudd ήά

[ethilɔsi mjaz ethiariksis]

innbrudds- ό [ethiariktikɔs]

innbruddsalarm m όό [ɔ andiethiariktikɔs sinajrmɔs]

innbruddsforsikring fm άή[i asfalia ethiariksɔs]

innbruddstyv m ή [ɔ ethiariktis] f ή [i ethiariktria]

ύ [ɔ lɔpɔethitis] (en som dirker opp laringser) ήώ [ɔ

ethiariktis kliethariɔn] han kastet seg over innbruddstyven ίί

ή [riΧtik nandiɔn du ethiariΧti] innbruddstyven listet seg inn i rommet

ήίέά[ɔ ethiariktiz ǥlistris msa stɔ ethɔmatiɔ]

innbruddstyvene toslashmte rommet ήύά [i ethiarikts

apɔjimnɔsan tɔ ethɔmatiɔ]

innbruddsverktoslashy npl άί [ethiariktika rǥalia]

innbudt m (gjest) έ [ɔ prɔskklimnɔs] f έ [i

prɔskklimni] έ [ɔ prɔskalzmnɔs] f έ

[i prɔskalzmni]

innbundet adj (bundet) ό [ethtɔs] boslashker innbundet i sjirtingskinn ό

όί [panɔethtaethrmatɔethta vivlia]

innby til v (egne seg for) έ [prɔsfrɔm ja] hagen innbyr til

meditasjon έή [ɔ kipɔs prɔsfrt ja prisilɔji]

innbydelse m (invitasjon) ό [i prɔklisi] (folk) άtɔ

4

prɔskalzma]

innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]

innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό

[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή

[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]

innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή

ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti

kuzina]

innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ

[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό

άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring

Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i

Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]

jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]

Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka

ccedililjaeths katikus]

innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte

innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]

innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ

kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ

ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]

inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]

inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)

ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ

ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ

άύ [taksinɔmɔ kata zvji]

inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]

inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]

έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en

noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ

[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble

inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet

hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt

foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra

en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]

έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen

dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su

strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet

kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή

[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet

άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ

parartima tus]

5

inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]

έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i

pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi

tis aethias ɔethijisis]

inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld

skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi

Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]

inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό

[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er

iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne

έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό

έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet

όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste

jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]

innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen

hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]

innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling

όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]

innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget

ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]

innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά

[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ

ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt

innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]

inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ

έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han

innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ

ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]

innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)

ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]

ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά

[ɔi katɔΧɔs]

inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)

ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά

prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]

den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ

ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken

inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta

ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ

όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange

bestemmelser om skattunndragelse έέέά

6

ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord

sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό

[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ

ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]

inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]

dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό

ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]

innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]

ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]

innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]

innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό

[ɔklistɔs]

innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller

annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj

inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ

ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό

ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du

kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du

kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg

skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a

Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]

όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en

time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo

dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et

aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi

fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]

innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)

ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]

innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig

akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ

άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s

ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a

pistrpsi mΧri tis ksi]

innenbys adj ό [astikɔs]

innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ

ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under

tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket

svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti

kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]

innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]

innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]

έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki

ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 3: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

3

innbringe v (kaste av seg gi som utbytte) ί [apɔethiethɔ] έ [apɔfrɔ]

ά [pjanɔ] hvor mye innbrakte salget av huset όέώ

ύ [pɔsa apfr i pɔlisi tu spitiu] hvor mye tror du den gamle bilen min

vil innbringe (hvor mye tror du jeg kan faring for den gamle bilen min) όίό

άόί[pɔsa nɔmizis ɔti a pjasi tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbringende adj (loslashnnsom lukrativ) ό[karpɔfɔrɔs] ό

[krethɔfɔrɔs] ή [pikrethis] (givende nyttig fruktbar utbytterik loslashnnsom)

ό[apɔethɔtikɔs] en innbringende beskjeftigelse (en loslashnnsom virksomhet)

ήό [pikrethis apasΧɔlisi] et innbringende foretak

όί [mja krethɔfɔra piccedilirisi]

innbrudd n ά [i ethiariksi] (tyveri stjeling) ή [i klɔpi] det har vaeligrt

innbrudd i banken έάά [jin ethiariksi stin drapza] det

har vaeligrt innbrudd i bilen min (de broslasht seg inn i bilen min) έ

ίmu ethiriksan tɔ aftɔkinitɔ] det har vaeligrt innbrudd i bilen minparing

rommet mitt έίόάό [ethjriksan tu aftɔkinitɔ

mutɔ ethɔmatjɔ mu] det har vaeligrt innbrudd paring kontoret mitt έ

ί [mu klpsan tɔ ǥrafiɔ] gjoslashre innbrudd i άά [kanɔ ethiariksi

s] (bryte eg inn i bryte opp) ύ [ethiariǥniɔ] ή [ethiariΧnɔ]

de gjorde innbrudd mens vi var borte (det var innbrudd hos oss mens vi var borte)

έάώ ί [kanan ethiariksi nɔ lipam] d et var innbrudd

paring kontoret mitt i natt έίύ [mu ethirksan tɔ

ǥrafiɔ Χts ti niΧta] innbrudd i en safe ίί [i

paraviasi mjas Χrimatɔkivɔtiu] melding om et innbrudd ήά

[ethilɔsi mjaz ethiariksis]

innbrudds- ό [ethiariktikɔs]

innbruddsalarm m όό [ɔ andiethiariktikɔs sinajrmɔs]

innbruddsforsikring fm άή[i asfalia ethiariksɔs]

innbruddstyv m ή [ɔ ethiariktis] f ή [i ethiariktria]

ύ [ɔ lɔpɔethitis] (en som dirker opp laringser) ήώ [ɔ

ethiariktis kliethariɔn] han kastet seg over innbruddstyven ίί

ή [riΧtik nandiɔn du ethiariΧti] innbruddstyven listet seg inn i rommet

ήίέά[ɔ ethiariktiz ǥlistris msa stɔ ethɔmatiɔ]

innbruddstyvene toslashmte rommet ήύά [i ethiarikts

apɔjimnɔsan tɔ ethɔmatiɔ]

innbruddsverktoslashy npl άί [ethiariktika rǥalia]

innbudt m (gjest) έ [ɔ prɔskklimnɔs] f έ [i

prɔskklimni] έ [ɔ prɔskalzmnɔs] f έ

[i prɔskalzmni]

innbundet adj (bundet) ό [ethtɔs] boslashker innbundet i sjirtingskinn ό

όί [panɔethtaethrmatɔethta vivlia]

innby til v (egne seg for) έ [prɔsfrɔm ja] hagen innbyr til

meditasjon έή [ɔ kipɔs prɔsfrt ja prisilɔji]

innbydelse m (invitasjon) ό [i prɔklisi] (folk) άtɔ

4

prɔskalzma]

innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]

innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό

[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή

[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]

innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή

ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti

kuzina]

innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ

[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό

άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring

Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i

Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]

jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]

Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka

ccedililjaeths katikus]

innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte

innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]

innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ

kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ

ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]

inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]

inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)

ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ

ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ

άύ [taksinɔmɔ kata zvji]

inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]

inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]

έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en

noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ

[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble

inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet

hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt

foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra

en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]

έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen

dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su

strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet

kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή

[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet

άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ

parartima tus]

5

inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]

έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i

pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi

tis aethias ɔethijisis]

inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld

skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi

Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]

inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό

[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er

iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne

έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό

έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet

όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste

jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]

innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen

hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]

innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling

όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]

innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget

ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]

innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά

[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ

ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt

innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]

inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ

έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han

innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ

ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]

innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)

ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]

ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά

[ɔi katɔΧɔs]

inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)

ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά

prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]

den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ

ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken

inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta

ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ

όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange

bestemmelser om skattunndragelse έέέά

6

ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord

sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό

[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ

ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]

inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]

dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό

ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]

innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]

ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]

innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]

innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό

[ɔklistɔs]

innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller

annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj

inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ

ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό

ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du

kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du

kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg

skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a

Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]

όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en

time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo

dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et

aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi

fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]

innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)

ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]

innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig

akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ

άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s

ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a

pistrpsi mΧri tis ksi]

innenbys adj ό [astikɔs]

innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ

ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under

tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket

svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti

kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]

innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]

innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]

έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki

ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 4: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

4

prɔskalzma]

innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]

innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό

[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή

[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]

innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή

ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti

kuzina]

innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ

[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό

άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring

Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i

Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]

jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]

Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka

ccedililjaeths katikus]

innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte

innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]

innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ

kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ

ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]

innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]

inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]

inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)

ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ

ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ

άύ [taksinɔmɔ kata zvji]

inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]

inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]

έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en

noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ

[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble

inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet

hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt

foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra

en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]

έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen

dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su

strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet

kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή

[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet

άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ

parartima tus]

5

inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]

έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i

pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi

tis aethias ɔethijisis]

inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld

skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi

Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]

inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό

[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er

iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne

έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό

έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet

όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste

jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]

innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen

hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]

innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling

όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]

innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget

ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]

innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά

[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ

ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt

innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]

inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ

έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han

innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ

ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]

innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)

ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]

ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά

[ɔi katɔΧɔs]

inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)

ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά

prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]

den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ

ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken

inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta

ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ

όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange

bestemmelser om skattunndragelse έέέά

6

ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord

sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό

[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ

ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]

inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]

dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό

ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]

innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]

ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]

innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]

innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό

[ɔklistɔs]

innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller

annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj

inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ

ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό

ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du

kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du

kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg

skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a

Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]

όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en

time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo

dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et

aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi

fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]

innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)

ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]

innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig

akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ

άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s

ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a

pistrpsi mΧri tis ksi]

innenbys adj ό [astikɔs]

innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ

ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under

tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket

svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti

kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]

innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]

innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]

έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki

ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 5: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

5

inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]

έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i

pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi

tis aethias ɔethijisis]

inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld

skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi

Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]

inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό

[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er

iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne

έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό

έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet

όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste

jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]

innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen

hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]

innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling

όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]

innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget

ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]

innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά

[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ

ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt

innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]

inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ

έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han

innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ

ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]

innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)

ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]

ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά

[ɔi katɔΧɔs]

inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)

ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά

prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]

den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ

ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken

inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta

ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ

όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange

bestemmelser om skattunndragelse έέέά

6

ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord

sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό

[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ

ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]

inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]

dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό

ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]

innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]

ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]

innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]

innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό

[ɔklistɔs]

innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller

annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj

inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ

ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό

ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du

kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du

kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg

skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a

Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]

όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en

time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo

dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et

aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi

fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]

innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)

ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]

innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig

akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ

άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s

ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a

pistrpsi mΧri tis ksi]

innenbys adj ό [astikɔs]

innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ

ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under

tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket

svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti

kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]

innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]

innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]

έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki

ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 6: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

6

ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord

sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό

[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ

ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]

inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]

dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό

ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]

innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]

ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]

innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]

innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό

[ɔklistɔs]

innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller

annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj

inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ

ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό

ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du

kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du

kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg

skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a

Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]

όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en

time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo

dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et

aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi

fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]

innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)

ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]

innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig

akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ

άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s

ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a

pistrpsi mΧri tis ksi]

innenbys adj ό [astikɔs]

innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ

ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under

tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket

svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti

kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]

innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]

innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]

έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki

ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 7: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

7

[i pisina]

innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]

innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ

[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]

innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί

[mΧri nɔs ɔriu]

innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]

innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]

innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)

ήά [i sɔtriki aǥɔra]

innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]

innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki

arɔpɔriki ǥrami]

innenriks adj ό [sɔtrikɔs]

innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]

innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]

innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]

innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i

sɔtriks iethisis]

innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]

innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands

innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]

innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]

innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]

innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή

ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i

en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]

innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)

ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]

ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά

ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό

ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata

άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu

ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs

tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ

ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes

loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]

innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά

[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)

ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn

og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί

έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt

innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 8: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

8

όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste

foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker

ύέ[i miccedils skpsiz mu]

innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]

innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό

ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή

ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]

innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό

ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]

innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]

έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ

[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί

έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg

innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ

strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]

innesperring fmύ[i klisura]

innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ

[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ

[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet

omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)

ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]

innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ

[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr

for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg

kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά

[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke

innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti

plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]

innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ

[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό

έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]

innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)

ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening

ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]

bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter

innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig

innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]

hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]

hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 9: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

9

ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό

έ [alɔprɔsals ieths]

innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)

όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]

έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel

ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]

innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var

bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]

innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ

mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med

gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med

spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]

innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ

άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]

innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]

innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]

ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ

andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)

ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin

innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin

innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa

ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid

ήώήά

ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye

ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i

andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)

innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse

ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή

[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή

άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha

noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe

han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά

[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή

[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά

ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή

ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]

han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό

[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring

god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]

han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m

pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 10: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

10

όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre

paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig

mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]

komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi

kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή

[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer

uten enhver innflytelse naring ώόώέάό

ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse

(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre

segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]

suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki

pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]

oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha

innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]

innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]

innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]

innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά

ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]

innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig

άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs

έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]

innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]

et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti

ethiskɔlia]

innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]

(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]

ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale

amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]

(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ

ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)

ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό

[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]

innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά

όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav

ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes

krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]

innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]

(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά

[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]

ό [i ksɔflisi]

innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά

ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 11: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

11

innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]

ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]

ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)

ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig

hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό

έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener

ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]

innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]

(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med

starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye

skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre

en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et

arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn

s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ

ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder

άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte

nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί

ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre

forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre

porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ

apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ

ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]

innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)

ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά

[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i

pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli

nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en

luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji

arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti

ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ

ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]

innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]

innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira

maimatɔn]

innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]

innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]

innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)

ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for

innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s

isaǥɔjikɔ ethazmɔ]

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 12: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

12

inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ

[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i

isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i

pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ

[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til

senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz

ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό

ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i

Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida

(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye

aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]

inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]

inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]

hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)

όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]

inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]

inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]

inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]

inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i

isɔethɔs]

inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia

όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]

inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]

inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle

med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ

[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ

[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ

όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]

inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]

(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]

ί [prifraktɔs]

inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]

inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]

inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό

ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert

enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]

inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]

inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten

operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep

(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]

inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig

inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]

en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 13: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

13

anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό

ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]

inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)

ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]

hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]

inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde

fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]

inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)

ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]

(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]

(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten

όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse

άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ

s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl

(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]

inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m

kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ

ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en

del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes

av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen

inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli

mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά

ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ

nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά

[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))

ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler

άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]

inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ

ί [i sinapsi simvɔlu]

inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig

uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)

ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium

ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om

klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]

inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)

ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]

behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά

[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)

ώάά [mltɔ kati s vaɔs]

innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]

innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri

(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]

(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 14: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

14

ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn

sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]

innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά

[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe

erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ

ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe

opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram

opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]

innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta

for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]

han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό

ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]

innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i

priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det

han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]

innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz

vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ

priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)

ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring

med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama

m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ

όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k

priΧɔmnu stin dΧni]

innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]

innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)

ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή

ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]

innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]

innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]

έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd

konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]

innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse

omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή

άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke

όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]

innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]

innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]

ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga

ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή

ά [i silɔji tu lɔkarpu]

innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu

rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 15: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

15

inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό

[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ

ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)

άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted

ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]

innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]

(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet

innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han

klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά

ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]

innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]

ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή

[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]

ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]

(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke

bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr

ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling

allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste

ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]

alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ

ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da

jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg

ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]

innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]

innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]

innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende

innkalling έή [stlnɔ klisi]

innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]

innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]

innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)

[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]

innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre

innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp

άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring

handle) άώ [paɔ ja psɔnja]

innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]

innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]

innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή

ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ

ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]

innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring

innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 16: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

16

innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ

[tɔ strɔsimɔ]

innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ

ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί

ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]

innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά

[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i

miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi

akɔmi]

innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg

fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for

innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis

na kanɔ tin ispraksi]

innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i

husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts

katalisan sta spitia tu Χɔriu]

innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i

stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]

(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering

έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή

ά [vrikat katalima]

innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]

innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)

έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά

άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta

ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn

innover i landet ήέίό [afisam tis

akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]

innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]

innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό

ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί

όό [i larisa in msɔja pɔli]

innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]

innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz

arɔǥrams]

innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά

ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]

han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ

έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]

innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]

(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda

m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede

forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 17: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

17

ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί

έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]

innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό

[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig

begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό

[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika

staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό

ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger

έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde

(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende

skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]

innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog

introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό

[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i

skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά

[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ

ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning

έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja

sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning

όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning

ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan

isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί

[Χɔris prɔimiɔ]

innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i

sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs

sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)

άέ [astɔccedili parmvasi]

innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ

ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]

innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ

[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)

ά [ndasɔ]

innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)

ά [i nsɔmatɔsi]

innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans

innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή

όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti

ethulja tu pu]

innlevere v ά [ipɔvalɔ]

innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)

έή [kprɔzmni ipɔvɔli]

innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]

innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 18: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

18

i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble

innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan

stɔ sΧɔliɔ]

innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή

[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]

(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani

aliia]

innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ

[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn

veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp

nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke

innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)

ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)

ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en

reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ

na travlr tsk]

innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)

ώ [ksarjirɔsimɔs]

innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]

ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)

ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)

ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ

ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό

ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά

ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi

pitajis]

innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά

[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ

άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]

tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn

jrmanɔn stin aina]

innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά

[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]

innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i

izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU

έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en

foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja

lsccedili]

innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]

innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 19: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

19

ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som

peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]

innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]

innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί

[nɔtrizɔ]

innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό

[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]

innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]

innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ

pritiliǥma] ί [i siskvasia]

innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί

ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]

innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant

de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma

mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]

innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaethas]

innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf

meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til

fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi

stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]

innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]

innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la

dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]

innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά

[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn

gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper

έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge

sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]

άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente

noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό

[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά

άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]

innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)

ά [i ndalaksi]

innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]

innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό

[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)

ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 20: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

20

taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ

[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ

[parakɔlɔ]

innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet

hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ

tis]

innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]

innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί

έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]

innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)

ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast

innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]

innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά

έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]

innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]

innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]

innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]

ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)

ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά

ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring

aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ

maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ

[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]

innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide

fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine

liv paring bestemte prinsipper όήάέέ

[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille

seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet

de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]

innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]

innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]

innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό

[i naftɔlɔjisi]

innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister

innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta

prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]

innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring

seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]

ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi

garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg

έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han

hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil

aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 21: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

21

ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή

[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring

bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]

innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ

ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ

ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά

[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί

ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg

har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί

[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med

hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna

m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]

innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]

(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]

(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]

(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt

ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige

innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή

ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil

ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil

ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld

ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]

en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili

nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in

ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)

άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]

innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]

innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]

ά [ɔ ispraΧtɔras]

innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)

ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]

(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]

(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi

til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]

han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg

ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί

[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger

έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten

innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί

[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]

innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]

ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]

(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 22: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

22

pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]

((foslashrste) innsats i poker ol) όίή

ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn

sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί

[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima

pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)

ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot

skatteunndragelsemot terrorisme έίέ

ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]

innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)

ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά

ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en

(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ

[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]

innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ

[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)

ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring

hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά

ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse

hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ

[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen

άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita

tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά

όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse

en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min

άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor

farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg

innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό

[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί

ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]

innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί

[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]

skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ

limani]

innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί

[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen

konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]

innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ

nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ

έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]

innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 23: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

23

ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i

nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den

nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]

innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]

innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i

kataΧɔrisi]

innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]

innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei

avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]

innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)

ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί

[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]

ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i

nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest

kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]

ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]

(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]

komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme

med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en

paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme

med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή

ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen

kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse

til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten

innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]

innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)

ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]

(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)

ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i

noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i

de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata

tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen

ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili

varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)

ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]

innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)

ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό

ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]

innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]

innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av

bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k

isitiriu]

innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 24: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

24

pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]

innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]

innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]

innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens

maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria

kapju]

innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)

ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)

ί [ethaskalistikɔs]

innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]

(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]

innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]

(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein

έ ή [ptrini piǥrafi]

innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά

ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]

innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]

(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel

ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole

ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]

innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]

innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)

ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving

innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)

ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som

ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd

έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά

[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί

ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing

brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]

innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki

vivliariɔ tamiftiriu]

innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]

innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]

innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller

en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]

innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]

innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos

noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ

ύά [pizitɔ tin vnia kapju]

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 25: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

25

innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende

slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende

blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]

(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ

έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό

ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί

ή [m ǥalifiki fɔni]

innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]

innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)

[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]

innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa

(fɔrmatɔs)]

innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]

innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]

innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis

tlftas skinis]

innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)

ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]

innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]

innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na

martira]

innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ

naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]

innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]

innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse

innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]

innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]

innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]

innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί

[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med

forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]

(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)

ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]

etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί

[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ

tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί

ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί

έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et

teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]

innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille

krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]

innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 26: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

26

sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό

ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)

ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό

[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ

άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]

innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]

(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)

ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ

[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]

ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]

ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av

undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig

holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling

ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling

overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz

ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί

ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά

ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn

beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ

avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί

άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn

Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)

άή [i sistasis tis pitrɔpis]

innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs

pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn

dlikɔ katalɔǥɔ]

innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i

ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]

innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]

landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ

ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]

innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]

innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]

innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming

tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]

innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ

na rɔlɔ]

innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]

innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]

innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]

ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]

έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]

innsunkne kinn άέέέά [vaula

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 27: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

27

vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]

innsying fm ά [tɔ mazma]

innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]

innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]

ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da

tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i

turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή

ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό

ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό

[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki

stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti

si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki

stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]

inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]

(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]

(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]

inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)

ί [i isɔethɔs]

inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ

sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn

fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]

(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό

ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer

όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei

skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei

anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et

usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt

όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή

ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt

private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar

krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av

overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis

filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ

ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά

ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό

ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter

fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]

offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii

pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό

άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]

inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]

hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 28: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

28

katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ

ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]

inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]

inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]

inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]

inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i

ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]

inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]

ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil

da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ

ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil

videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]

inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή

ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ

ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ

ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ

ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta

msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]

ώ [ja tɔra]

inntjening fm ά [i ispraksi]

inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et

triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]

inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]

inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί

ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]

inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig

medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί

[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg

kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na

paɔ]

inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]

inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ

[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί

[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en

inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)

έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger

ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά

[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn

minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]

inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]

inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns

eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)

όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 29: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

29

fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en

inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring

meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]

inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse

innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)

ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]

inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]

vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]

inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte

et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki

ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά

ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]

et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini

ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά

έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av

(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et

positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali

apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke

inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu

fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ

ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det

gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu

kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i

hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik

anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke

imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et

dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά

[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή

άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά

[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ

[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ

[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό

[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om

noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et

meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά

[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ

έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du

ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz

ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan

opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket

inntrykk har du av London ίώόί [pjs in

i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά

ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 30: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

30

hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg

harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό

[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den

raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja

ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]

inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler

έή [maraŋgjazmna mila]

inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]

innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά

[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske

innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts

stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ

ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά

[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari

mtanasts]

innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό

ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]

innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]

innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]

innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]

innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha

motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger

protestere) ί [nistam]

innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)

ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og

uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og

utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]

med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]

innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i

andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί

[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]

(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser

mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ

andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg

var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)

ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr

nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ

ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens

innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]

jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm

andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med

innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen

innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 31: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

31

(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine

innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves

ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]

innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]

ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ

[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά

[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ

άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά

άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en

hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s

mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)

άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du

skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum

k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)

ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre

innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im

bazmnɔs s]

innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i

kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]

(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en

hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]

(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ

ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole

ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen

vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]

innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί

[i tlti tɔn ŋgniɔn]

innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]

innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien

sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert

intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή

[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί

[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla

historie έέέί [mja anakatmni

brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ

prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]

innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn

ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά

[Χɔriǥɔ ethaniɔ]

innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha

innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet

innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 32: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

32

tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό

άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]

innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)

ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]

det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά

[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning

paring prisene ίήίόίέ

[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning

(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring

konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde

innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil

piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά

ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί

ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]

innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta

sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta

ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]

innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]

innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig

magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk

ήή[ja sɔtriki Χrisi]

innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen

ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med

noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά

[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ

ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot

innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne

hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus

prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ

ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik

slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)

nam plusiɔ siŋgni]

innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]

innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό

ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]

innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]

inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]

insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]

(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]

insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]

insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]

insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 33: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

33

insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]

insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]

insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og

insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]

insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ

kndri ndɔmu]

inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]

insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]

ή [ta mvlimata]

insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage

baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)

ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό

[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ

ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]

insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]

(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy

άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg

lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ

έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]

insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)

ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige

hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]

jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na

rtmazi mu]

insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]

inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en

myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]

(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs

anpiǥrafɔs]

insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό

[i afrŋgiɔtita]

insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]

inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]

(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn

eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό

ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ

piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]

han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan

mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki

piɔrisi]

inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]

inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time

όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 34: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

34

inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i

piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)

ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr

kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]

inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί

[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt

av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]

guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia

mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon

ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]

jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ

tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki

mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]

inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)

ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en

symfoni έέέίί [i a mu npnfs na

piimamja simfɔnia]

inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό

[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull

tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler

άί[narindika paraethiǥmata]

inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)

ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ

ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie

inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia

mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den

hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]

inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ

[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ

[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]

ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen

έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus

tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ

piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά

ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]

inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ

ή[i ethifindria skinis]

installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av

varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i

ŋgatastasi (tis) rmansis]

installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ

mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]

installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 35: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

35

(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg

(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά

[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og

begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis

na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά

όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]

installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat

έή [i tɔpɔtisi siskvis]

instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans

(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]

vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]

instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ

nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]

foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ

ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]

instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ

[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό

[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en

instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en

instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti

nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]

jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi

fɔvɔ ja ti fɔtja]

instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό

έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]

institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]

(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske

institusjoner (establishment) όόό έ

[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon

όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon

i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai

ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ

ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]

landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki

zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό

όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]

institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle

forandringer έ έ [zmiks alajs]

institutt n ύ [tɔ institutɔ]

instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]

f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]

instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ

[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 36: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

36

sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde

instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan

kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή

όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et

vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av

advokaten sin άήέόό[ɔ martiras

itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe

ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]

instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]

instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i

ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]

foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis

ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)

ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs

ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m

tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis

ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ

ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί

ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver

έί [anamnɔ ɔethijis]

instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]

(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning

veiledning)ά [i katartisi]

instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl

έί [i mɔrfɔtiks tnis]

instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ

laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]

instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)

ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]

instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό

[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί

ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter

άό [pistimɔnika ɔrǥana]

instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et

instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]

instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]

instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]

instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]

instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]

instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή

[i nɔrccedilistrɔsi]

instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 37: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

37

insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]

insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό

ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]

intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]

ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά

[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke

nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)

ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά

έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i

klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)

άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]

intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]

(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd

integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]

integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)

ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]

integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i

samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]

integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]

(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ

ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i

nsɔmatɔsi]

integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler

(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]

Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή

ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]

integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i

akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki

akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]

intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)

ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό

ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]

intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt

paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]

intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne

blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)

ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]

intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt

laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί

[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]

intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki

ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ

anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 38: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

38

intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ

[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]

(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ

nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)

άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens

intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy

intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et

tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]

ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri

analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ

άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens

ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens

ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ

ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]

intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]

όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]

intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]

ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί

ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]

intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]

(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det

til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs

ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή

ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er

lynende intelligent έίόάίέ

[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]

intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]

(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]

intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]

intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]

intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ

[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό

[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)

ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ

[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro

religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί

ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte

έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et

intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens

solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ

ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]

intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 39: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

39

ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)

ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet

klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ

έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]

intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode

ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ

[ndatiki kjimnasi]

intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό

ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]

intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]

(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep

paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis

pisis tus kata tis kivrnisis]

intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]

intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika

iprndatika maimata]

intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i

vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med

de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs

prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά

έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine

intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]

intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide

intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]

intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]

interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]

interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n

έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό

έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en

interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]

en interessant forestilling paring teateretέά έ

[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet

interessant syn έ άέίέέ

[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres

interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]

vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er

veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs

su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]

interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]

(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)

έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre

interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia

simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 40: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

40

ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά

ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]

det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ

ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse

(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil

vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί

έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre

oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta

simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)

όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]

(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί

άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende

dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn

ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί

άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]

faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn

kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά

έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe

όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]

ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ

pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina

simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen

interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser

i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift

έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί

έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s

mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ

ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans

kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans

(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό

ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]

hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά

έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda

sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)

έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for

(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte

έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes

έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser

ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί

έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί

έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende

interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med

oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 41: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

41

interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor

interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]

miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)

έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av

noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han

har mistet interessen for fotballfor Marie έό

ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende

interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig

interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]

han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί

[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ

ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine

interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]

skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor

interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke

noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til

skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn

simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά

[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά

[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί

έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti

kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok

uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke

noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ

ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ

[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά

[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne

ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja

jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i

noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ

an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά

ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na

krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ

[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ

[ethn mas simfri na ethΧtum]

interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]

interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]

interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs

(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί

ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt

interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]

interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 42: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

42

ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og

kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k

i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring

han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]

όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det

interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m

njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil

άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i

det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)

έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du

kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn

ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)

ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer

meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg

έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)

ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste

han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in

tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ

ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for

fotballfor Marie έόί [ethn

nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig

interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg

interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)

έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal

proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί

όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]

politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]

interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]

(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen

όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk

tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke

interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn

mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)

paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert

i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά

έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]

interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)

ό [mtavatikɔs]

interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i

ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή

έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering

άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]

interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]

interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 43: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

43

interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]

interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]

intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause

mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]

internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede

verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-

organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den

internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz

ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)

ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή

άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte

ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί

ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή

ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal

arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav

utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]

internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]

internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]

internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]

internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]

internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]

internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]

internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]

όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]

internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]

Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ

ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]

internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]

internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess

έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]

internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό

έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό

έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]

interpellasjon m ώ [i prɔtisi]

interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]

interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]

Interpol ό [i indrpɔl]

Interrail m έ [tɔ indril]

interregnum n ί [i msɔvasilia]

intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 44: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

44

[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land

ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]

intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ

[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ

έ[nɔpli pmvasi]

intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare

eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί

έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at

intervjuet var over όέόέί [(m tɔn

drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg

intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]

intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)

ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)

ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό

ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]

intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn

k tu ethitiku mtɔpu]

intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende

troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne

intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ

anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet

videre intetanende om faren έέόύ

ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]

intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]

intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]

intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]

intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig

unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]

intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)

ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold

ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ

έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]

intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]

intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet

stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse

ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg

hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz

misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]

religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki

misalɔethɔksia]

intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er

umulig aring argumentere med han ίόόώίύ

ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 45: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

45

intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person

med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m

aethjalakts apɔpsis]

intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]

intonere v (mus) ύ [anakruɔ]

intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]

intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή

έ [nethɔmiiki nsi]

intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά

ή [amtavatɔ rima]

intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ

[nethɔmiikinethɔflvia nsi]

intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)

ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)

ό [kataΧɔniɔs]

intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i

indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)

ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]

da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ

ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av

hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ

[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ

[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres

ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]

intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]

ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler

kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]

ά [i rufiana]

intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ

[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ

[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]

han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m

pivulvt

intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i

pivuli]

intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]

introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning

initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]

ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i

isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon

έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]

introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 46: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

46

introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)

άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)

ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis

sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om

anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen

ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]

introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ

tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr

ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min

partner for deg έίήί

[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]

introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i

nethɔskɔpisi]

introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]

introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]

έ [sɔstrfia]

introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή

[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis

tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]

introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]

intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i

ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]

kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med

sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine

antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]

min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ

sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]

intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]

ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό

[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]

invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]

(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)

ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt

όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert

av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]

landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ

Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ

ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr

turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i

turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί

ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]

invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]

ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 47: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

47

arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]

(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά

ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]

invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό

[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]

invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]

(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen

ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]

invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]

invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό

[i anikanɔtita]

invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i

piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en

invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed

land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni

Χɔra]

invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble

utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis

kmiethnistikanksɔlɔrftikan]

inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]

invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]

inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]

inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]

invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]

investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere

penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak

έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene

sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί

[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i

statsobligasjoner έέόάάό [val

tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]

investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering

kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje

verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali

pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i

titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό

όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker

investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine

investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in

sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή

ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir

10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis

katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 48: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

48

όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]

investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]

investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]

investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et

statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ

prɔǥrama pnethisɔn]

investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)

ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]

investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]

investor m ή [ɔ pnethitis]

invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ

kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell

invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt

paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά

[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres

(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ

όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)

έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til

en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum

apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm

prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]

invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli

invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ

[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til

middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ

kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)

[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ

άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά

[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά

όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ

ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)

til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]

involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ

[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han

gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]

involvering fm ά [i anamiksi]

ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]

ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]

ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]

ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]

Irak geo ά [tɔ irak]

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 49: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

49

iraker adj ό [ɔ irakinɔs]

Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]

iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]

iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]

iransk adj ό [iranikɔs]

ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)

έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)

ί [i irlanethi]

irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]

ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling

skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]

έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]

han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu

arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)

ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe

άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han

irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet

ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for

aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]

jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu

arjis]

irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]

ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ

sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)

ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande

skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή

ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en

skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi

en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ

ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl

irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]

irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]

iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat

regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]

Iris myt ί [i irietha]

Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ

irlanethikɔs kafs]

Irland geo ί [i irlanethia]

ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans

ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg

merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia

tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 50: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

50

apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]

ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]

ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]

ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]

ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ

Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki

pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)

άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]

irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά

[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]

irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά

[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]

irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en

irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs

paralɔǥu fɔvu]

irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber

έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]

irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]

ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper

(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i

atakti] ά [i ataΧti]

irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί

ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting

med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ

[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger

άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante

bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]

irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά

[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig

avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]

irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger

ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]

irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)

ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]

ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό

[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]

έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i

dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun

har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]

pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ

[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]

irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 51: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

51

ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet

trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]

irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]

irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]

έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)

ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye

ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]

ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse

opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]

ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd

sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)

ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί

[kanɔ kati apɔ pika]

irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)

ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]

(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment

ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]

irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί

[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]

ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]

(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en

mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]

(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg

άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]

du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis

stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά

[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin

άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta

piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)

όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen

hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]

idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti

ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί

ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ

ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί

ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen

rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han

grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere

seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]

(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)

έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)

ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 52: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

52

noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over

restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring

irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta

vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί

άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn

av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli

irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]

irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά

[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή

όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί

ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά

ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]

irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]

ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]

(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)

ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]

(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen

med et halvt minutt ίόάίόό [in

knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om

laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ

ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ

nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et

irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]

fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende

avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]

irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)

saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl

άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i

aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό

[ristikɔs]

irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή

[nɔΧlitika ilikrinis]

irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]

(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)

έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring

barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m

ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά

έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ

[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig

irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ

ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre

en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 53: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

53

omkringbare garingr og later seg ίέά [m

ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ

έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg

άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre

irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m

kapjɔn]

irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]

is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt

etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ

gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik

stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]

hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά

ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen

ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ

parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is

(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is

paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring

innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om

drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)

ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa

jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ

paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό

έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]

Isak bib ά [ɔ isaak]

isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]

isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]

ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά

ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]

isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]

(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]

isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]

isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]

isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]

isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]

isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]

isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]

iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]

iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό

ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί

[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 54: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

54

ethiethaskalia nɔs rǥu]

isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]

isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]

isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]

isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]

isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier

έό [paǥɔmni ethrɔmi]

isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]

isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et

isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k

viistik]

isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)

έά [i piplɔnds paji]

isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]

(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]

ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]

ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]

isjias m ί [i isccedilialjia]

iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)

έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]

(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]

iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ

[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]

iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό

[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs

paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]

iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring

hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja

mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ

nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald

(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette

rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er

iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta

pɔethja mu in paǥɔs]

isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]

iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]

cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-

vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris

όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks

softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ

paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό

άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 55: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

55

iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]

iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]

iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]

islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran

tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma

paǥu]

islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]

islamisere v ί[ksizlamizɔ]

islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]

islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)

ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]

islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]

islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]

Island geo ί [i izlanethia]

islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]

islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]

islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]

isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av

iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]

isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό

[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i

rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ

ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]

isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]

isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]

isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk

ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]

isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]

isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]

isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ

(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa

apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]

isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]

isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ

[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke

isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ

άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]

isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika

sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά

ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom

sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili

mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)

ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 56: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

56

omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store

snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i

ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]

isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]

isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]

(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ

[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende

enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer

έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό

ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά

[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό

ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene

άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]

isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)

έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig

ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger

έύ [mɔnɔmna sirmata]

isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]

isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)

ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]

isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]

isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]

isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]

ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna

έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]

ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]

ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]

(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]

Israel geo ή [tɔ izrail]

israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]

israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]

israelittisk adj ό[izrailitikɔs]

israelsk adj ό [izrailinɔs]

isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra

oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]

Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]

istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]

istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]

istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)

ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]

(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ

paǥɔs]

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 57: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

57

isteden adv (i stedet enn men) ά [para]

istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov

istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]

istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu

(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί

ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna

sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί

άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]

istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]

isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά

ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen

istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja

sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό

όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen

istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a

parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]

istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]

istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]

isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]

isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]

ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά

ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]

Italia geo ί [i italia]

italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]

italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]

italiensk adj ό [italikɔs]

iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό

[panaliptikɔs]

Ithaka gr oslashy ά [i iaki]

ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]

ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ

ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser

ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]

ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre

arkeologiske skatter ύώώ [i

prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]

iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]

(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]

(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet

tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]

(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver

(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]

han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ

hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 58: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

58

ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe

ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre

ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme

έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs

zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise

umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]

vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]

iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά

ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]

ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ

ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt

noensinne ίέύό

ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]

iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]

iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i

ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]

iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ

[i spisi]

ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme

med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]

ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό

[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]

ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]

(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ

[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό

[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst

begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en

veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig

tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig

tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή

ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av

hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό

ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker

ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)

ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig

etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ

[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)

έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han

var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn

prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne

for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά

[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg

bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]

Page 59: inn adv. [m sa] / be han komme inn! ά [p s t na p rasi ... · paraviasi mjas Χrimatɔkiv ɔtiu] / melding om et innbrudd ή ά [ðil ɔ si mjaz ðiariksis] innbrudds - ό [ðiariktik

59

var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]

ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]

ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]

ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)

ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende

stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)

ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]


Επανάληψη θεωρίας Γεωμετρία Ά Λυκείου 2016

Επανάληψη θεωρίας Γεωμετρία Ά Λυκείου 2016

θρησκευτικα ά γυμνασιου (1)

θρησκευτικα ά γυμνασιου (1)

p pacemaker ό ɔ padde ɔ ά Χɔ padder Χɔ padde- Χɔ padle ɔ ... · : pakk deg godt inn før du går ut ί ά έ [tiliks ɔ kala prin vjis ks ɔ ] / pakke ut/opp ά [ks pak

p pacemaker ό ɔ padde ɔ ά Χɔ padder Χɔ padde- Χɔ padle ɔ ... · : pakk deg godt inn før du går ut ί ά έ [tiliks ɔ kala prin vjis ks ɔ ] / pakke ut/opp ά [ks pak

Συγκοινωνιακά Έργα Ά - Οδοποιία

Συγκοινωνιακά Έργα Ά - Οδοποιία

do m. ( [t ɔ dɔ ή ɔΧɔ gå på do ɔ ά u · ή ά [ðjɔ fɔr s prɔta litis stim bali] dobbeltmoral m. ( to sett normer (for mål og vekt) ) έ ά [ðj ɔ m tra k

do m. ( [t ɔ dɔ ή ɔΧɔ gå på do ɔ ά u · ή ά [ðjɔ fɔr s prɔta litis stim bali] dobbeltmoral m. ( to sett normer (for mål og vekt) ) έ ά [ðj ɔ m tra k

Σημειʚσεις Φʑσικής Ά ... - WordPress.com · Σημειώσεις Φ sσικής Ά Λκείο s Δημήριος Γ. Φαδάκης Σελίδα 5 Εξίσʙση

Σημειʚσεις Φʑσικής Ά ... - WordPress.com · Σημειώσεις Φ sσικής Ά Λκείο s Δημήριος Γ. Φαδάκης Σελίδα 5 Εξίσʙση

en ub.art. nas/mia (mja)/ na] ubest. pron. en eller annen ... · 2 ά [ɔ nas katɔpin tu alu] : de fem barna deres døde det ene etter det andre i løpet av et år έ ά έ έ ά

en ub.art. nas/mia (mja)/ na] ubest. pron. en eller annen ... · 2 ά [ɔ nas katɔpin tu alu] : de fem barna deres døde det ene etter det andre i løpet av et år έ ά έ έ ά

θρησκευτικά ά-γυμνασίου-βέρα-καρυώτη (2)

θρησκευτικά ά-γυμνασίου-βέρα-καρυώτη (2)

Ιατρικός Σύλλογος Θεσσαλονίκης, Νέα ...9 Η διδασκαλία της Ανατομικής σήμερα στην Ελλάδα Α"1% $ (&8 Ά &8, Ά"!

Ιατρικός Σύλλογος Θεσσαλονίκης, Νέα ...9 Η διδασκαλία της Ανατομικής σήμερα στην Ελλάδα Α"1% $ (&8 Ά &8, Ά"!

Παιχ ίδια Ά υ ας & Επίθεσηςdim-kiti-lar.schools.ac.cy/data/uploads/gymnastic/... · 2020. 4. 27. · Παιχ ίδια Ά υ ας & Επίθεσης Μια επιλογή

Παιχ ίδια Ά υ ας & Επίθεσηςdim-kiti-lar.schools.ac.cy/data/uploads/gymnastic/... · 2020. 4. 27. · Παιχ ίδια Ά υ ας & Επίθεσης Μια επιλογή

ΕΡΕΥΝΗΤΙΚΗ ΕΡΓΑΣΙΑ Ά ΛΥΚΕΙΟΥ ΜΕ ΘΕΜΑ: ΡΑΤΣΙΣΜΟΣ-ΞΕΝΟΦΟΒΙΑ

ΕΡΕΥΝΗΤΙΚΗ ΕΡΓΑΣΙΑ Ά ΛΥΚΕΙΟΥ ΜΕ ΘΕΜΑ: ΡΑΤΣΙΣΜΟΣ-ΞΕΝΟΦΟΒΙΑ

Ελληνικός Τουρισμός –Η επόμενη μέρဦ · χρόνια για να προχωρήουν από ο ά /ιο ου χιαμού ο ά /ιο ης υλοποίηης

Ελληνικός Τουρισμός –Η επόμενη μέρဦ · χρόνια για να προχωρήουν από ο ά /ιο ου χιαμού ο ά /ιο ης υλοποίηης

ΑΙΚΑΣΕΡΙΝΗ ΚΟΤΛΑΚΟΓΛΟΤ CCoulacoglou_GR.pdf%ά λβου { (ε ά ρυθράί ά, s v + x t r z r z w info@fairytaletest.com ΑΙΚΑΣΕΡΙΝΗ ΚΟΤΛΑΚΟΓΛΟΤ

ΑΙΚΑΣΕΡΙΝΗ ΚΟΤΛΑΚΟΓΛΟΤ CCoulacoglou_GR.pdf%ά λβου { (ε ά ρυθράί ά, s v + x t r z r z w [email protected] ΑΙΚΑΣΕΡΙΝΗ ΚΟΤΛΑΚΟΓΛΟΤ

Warum Sarajevo inn Grunewald? Das Sarajevo inn …sarajevo-inn-grunewald.com/sig-speisekarte-web.pdf · Warum Sarajevo inn Grunewald? Das Sarajevo inn Grunewald ist von uns, Aida

Warum Sarajevo inn Grunewald? Das Sarajevo inn …sarajevo-inn-grunewald.com/sig-speisekarte-web.pdf · Warum Sarajevo inn Grunewald? Das Sarajevo inn Grunewald ist von uns, Aida

Ορμονοθεραπε ί α 2 ης γραμμ ή ς στον ορμονο ά ντοχο καρκ ί νο του προστ ά τη

Ορμονοθεραπε ί α 2 ης γραμμ ή ς στον ορμονο ά ντοχο καρκ ί νο του προστ ά τη

Adventure Inn HotelAdventure Inn Hotel

Adventure Inn HotelAdventure Inn Hotel

Μ Ε σ σ η Ν ί ά κ ά - Fonts.gr€¦ · ζωγραφίζοντας κλασικά εικονογραφημένα.” Όταν, αργό-τερα, βρέθηκα στο Παρίσι

Μ Ε σ σ η Ν ί ά κ ά - Fonts.gr€¦ · ζωγραφίζοντας κλασικά εικονογραφημένα.” Όταν, αργό-τερα, βρέθηκα στο Παρίσι

ReservasHoteleras - grupo8.com.mx · REAL INN FIESTA INN C'ASS Holiday Inn REAL I NN SLEEP INN HOTELES A Misión. POSADAS. CAMINO REAL. hoteles FIESTAMERICANA. Rtsog-rs FESTA INN.

ReservasHoteleras - grupo8.com.mx · REAL INN FIESTA INN C'ASS Holiday Inn REAL I NN SLEEP INN HOTELES A Misión. POSADAS. CAMINO REAL. hoteles FIESTAMERICANA. Rtsog-rs FESTA INN.

Ερευνητική εργασία Ά τάξης (σχ. έτος 2012-13)

Ερευνητική εργασία Ά τάξης (σχ. έτος 2012-13)

Semantics-based Distributed I/O for mpiBLAST P. Balaji ά, W. Feng β, J. Archuleta β, H. Lin δ, R. Kettimuthu ά, R. Thakur ά and X. Ma δ ά Argonne National.

Semantics-based Distributed I/O for mpiBLAST P. Balaji ά, W. Feng β, J. Archuleta β, H. Lin δ, R. Kettimuthu ά, R. Thakur ά and X. Ma δ ά Argonne National.