Detaljregulering for E6 Ulsberg – Vindåsliene Ingeniørgeologisk rapport Ulsbergtunnelen

05.03 19

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 2 av 35

Oppdragsnr: 11927300

Oppdragsnavn: E6_UV_4_felt

Dokument nr.: 11927300_RIGBERG_R01_A02

Filnavn Ulsbergtunnelen, Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av

01 23.11.2018 Første utgave NOASGY NOTOYY NOJAOV

02 05.03.2019

Revisjon etter

uavhengig

kontroll

NOASGY NOTOYY NOJAOV

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 3 av 35

Forord Nye Veier AS har startet arbeid med detaljregulering av ny E6 i Rennebu kommune og

Midtre Gauldal kommune i Trøndelag fylke. Planområdet (i sør) strekker seg fra krysset

mellom E6 og riksveg 3 ved Ulsberg i Rennebu kommune til Vindåsliene ved Fossembrua

sør for Soknedal i Midtre Gauldal kommune (i nord).

Reguleringsplanen skal danne grunnlaget for bygging av ny 4-felts E6 på strekningen.

Planforslaget skal sammenfalle med ny E6 nordover i Midtre Gauldal kommune som er

under bygging.

Nye Veier AS er tiltakshaver og konsulentfirmaet Sweco Norge AS er engasjert for å

utarbeide planforslaget og konsekvensutredningen. Det utarbeides en felles reguleringsplan

for Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune, men politisk behandling av

planforslaget utføres i de respektive kommunene uavhengig av hverandre.

Sammendrag Som del av strekningen skal det bygges en tunnel like nord for Ulsberg. Ulsbergtunnelen blir

1440 meter lang og ligger på østsiden av dagens E6 og jernbanelinje. Tunnelen går på

stigning fra sør til nord, og skal utarbeides med tunnelprofil T14, dvs. 1 felt i sørgående

retning og 2 felt i nordgående retning.

Berggrunnen i området er del av den øvre dekkeserien i Trondheimsområder. Det forventes

at tunnelen skal drives i en moderat til lite oppsprukket grønn silt og grønnstein.

Overdekningen langs tunneltraseen varierer fra 8-100 meter, og det forventes ikke

betydelige stabilitetsutfordringer som følge av bergspenninger. Det er funnet fire lineamenter

som krysser terrenget over tunneltraseen som antas å representere svakhetssoner.

Ettersom store deler av terrenget over tunnelen er dekt av løsmasser er det knyttet

usikkerhet til antall og beskaffenheten av kryssende svakhetssoner. Et anslag på

bergmasseklasser langs tunnelen angir at 79 % av tunnelen vil ligge i middels til godt berg

og 21 % i dårlig til ekstremt dårlig berg.

Påhugg sør er planlagt like vest for jernbanelinja og krysser under linja etter 50-60 meter.

Overdekningen er ca. 14 meter ved krysningspunktet. Det forventes behov for driving med

korte salver og potensielt omfattende sikring inn mot, og ved passering under linja.

Et kryssende bekkeløp er vurdert å være viktig for grunnvannstanden i parti med dyrka jord

over midtre del av tunnelen. Det er anbefalt reduksjon i innlekkasjekrav ved kryssing under

dette området (15 l/min/100 m). For resterende del av traseen er innlekkasjekravet vurdert til

25 l/min/100 m. Det er ikke funnet naturmiljø eller brønner som kommer i konflikt med

influensområdet til tunnelen.

Denne rapporten beskriver ingeniørgeologiske fakta og vurderinger for Ulsbergtunnelen, og

er skrevet til reguleringsplanen. Tunnelen er vurdert å tilhøre geoteknisk kategori 3.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 4 av 35

Innhold 1 Innledning ............................................................................................................ 6

1.1 Bakgrunn ...................................................................................................................................... 6

1.2 Rapportens innhold....................................................................................................................... 6

1.3 Linjeføring og tunneltverrsnitt ....................................................................................................... 7

1.4 Grunnlag ....................................................................................................................................... 8

1.5 Geoteknisk kategori ...................................................................................................................... 9

2 Utførte undersøkelser ........................................................................................ 11

2.1 Tidligere undersøkelser .............................................................................................................. 11

2.2 Undersøkelser ............................................................................................................................ 11

3 Grunnforhold – Faktadel .................................................................................... 12

3.1 Topografi og overdekning ........................................................................................................... 12

3.2 Løsmasser – Kvartærgeologi ..................................................................................................... 12

3.3 Berggrunnsgeologi...................................................................................................................... 13

3.4 Vannforhold – hydrologi/hydrogeologi ........................................................................................ 16

3.5 Naturfarer .................................................................................................................................... 16

4 Ingeniørgeologiske vurderinger – Tolkningsdel .................................................. 17

4.1 Bergoverdekning og bergspenninger ......................................................................................... 17

4.2 Bergmassekvalitet ...................................................................................................................... 17

4.3 Svakhetssoner ............................................................................................................................ 18

4.4 Naturfarer .................................................................................................................................... 19

4.5 Påhugg ....................................................................................................................................... 19

4.6 Bergsikring – oppsummering sikring .......................................................................................... 21

4.7 Bergartenes mekaniske egenskaper og anvendelse av sprengsteinsmassene ........................ 23

4.8 Bergartenes syredannende egenskaper .................................................................................... 24

4.9 Omgivelser .................................................................................................................................. 24

5 Hydrologi og miljøhensyn – Tolkningsdel ........................................................... 27

5.1 Vannforholdene i berggrunn og tunnel ....................................................................................... 27

5.2 Influensområde ........................................................................................................................... 27

5.3 Miljøhensyn ................................................................................................................................. 28

5.4 Vurdering av setningsfare ........................................................................................................... 28

5.5 Innlekkasjekrav ........................................................................................................................... 28

5.6 Sonderboring og injeksjon .......................................................................................................... 29

5.7 Vann- og frostsikring – oppsummering sikring ........................................................................... 30

6 Anbefalinger og forslag til videre undersøkelser ................................................ 31

6.1 Tetthetskrav til tunnel, seksjonering ........................................................................................... 31

6.2 Krav til overvåking av spesielle forhold ...................................................................................... 31

6.3 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser ................................................................................ 31

6.4 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen ............................................................................. 31

6.5 Supplerende grunnundersøkelser .............................................................................................. 31

7 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA).............................................................. 33

Referanser ................................................................................................................ 34

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 5 av 35

Vedlegg nr. Navn Antall sider

1 Bilder 4

2a Berggrunnskart NGU 1:50 000 1

2b Kvartærgeologisk kart NGU 1:250 000 1

2c Aktsomhetsområder for skred 1

2d Radon-aktsomhetskart NGU 1

2e Fjellskyggekart med lineamenter 1

3 Beregning av rystelseskrav iht. NS8141 1

4 Sprekkerose og stereogram 4

5 Ingeniørgeologiske kart V001-V003 3

6 Tverrprofiler 2

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 6 av 35

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Nye Veier (NV) planlegger ny E6 i Rennebu og Midtre Gauldal kommune, Trøndelag fylke.

Traseen strekker seg fra krysset mellom E6 og riksveg 3 ved Ulsberg i Rennebu kommune til

Vindåsliene ved Fossembrua sør for Soknedal i Midtre Gauldal kommune, se figur 1. Sweco

er engasjert for utarbeidelse av reguleringsplan for strekningen.

Figur 1: Oversiktskart som viser trase for ny E6 mellom Ulsberg og Vindåsliene.

Det skal bygges to tunneler på strekningen, Ulsbergtunnelen (1440 meter) som ligger nord

for Ulsberg og Vindåslitunnelen (1900 meter) gjennom Vindåsliene sør for Soknedal

sentrum.

1.2 Rapportens innhold

Som nevnt innledningsvis skal det utarbeides to tunneler på strekningen, Ulsbergtunnelen og

Vindåslitunnelen. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan for Vindåslitunnelen ble

utarbeidet i forbindelse med planarbeidet med tidligere trase. Det henvises til følgende

rapport:

Ulsbergtunnelen

Vindåslitunnelen

Nord

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 7 av 35

[18] Sweco (2016), 11927001-RIGBERG-R04-A01 E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan – Vindåslitunnelen, datert 08.06.2016.

Denne rapporten beskriver ingeniørgeologiske og hydrogeologiske forhold for

Ulsbergtunnelen. Rapporten er utarbeidet etter kravene i Statens vegvesen Håndbok N500

[1] og er skrevet for reguleringsplannivå.

1.3 Linjeføring og tunneltverrsnitt

Strekningen er planlagt som 4-feltsveg med fartsgrense 110 km/t etter standardklasse H3 –

Nasjonal hovedveg for ÅDT > 12 000. Tunnelen er planlagt med tunnelprofil T14, se figur 2

og ÅDT på strekningen er ca. 6 000. Det etableres en overgangssone før og etter tunnelen

hvor tverrprofilet reduseres fra 4-feltsveg til 3-feltsveg og fartsgrensen reduseres til 80 km/t.

Figur 2: Geometri tunnelprofil T14 [1].

Tunnelen er planlagt med 5% stigning fra sørlige til nordlige påhugg. Sørlige påhugg er

planlagt ved profil 900 og nordlige påhugg ved profil 2340. Se figur 3 for oversiktskart.

Basert på ÅDT og lengde kan tunnelen klassifiseres i tunnelklasse C. For tunnelklasse C

gjelder blant annet følgende krav [1]:

• Ikke krav om nødutganger.

• Normalavstand havarinisje 375 meter.

• Normalavstand snunisje 1500 meter.

• Både hvelv av sprøytebetong og hvelv av betongelementer kan benyttes som vann-

og frostsikring.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 8 av 35

Figur 3: Ulsbergtunnelen, oversiktskart. Profilnummerering er angitt på høyre side av traseen.

1.4 Grunnlag

Følgende grunnlag er benyttet i forberedelse av feltarbeidet og som grunnlag til denne

rapporten:

• Kartgrunnlag fra Sweco/Nye veier

• Berggrunnskart fra NGU, 1:50 000 og 1:250 000

• Kvartærgeologisk kart fra NGU, 1:250 000

• Radon aktsomhetskart, aktsomhetsområder, skredhendelser, grunnvannsdatabase

og NVE Atlas fra NGU og NVE

• Terrengdata fra Høydedata.no

• Eiendomsinformasjon fra Kartverket.no

Følgende standarder er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne rapporten:

[1] Statens vegvesen Håndbok N500 Vegtunneler (2016)

Påhugg nord

Påhugg sør

Ulsbergtunnelen

Nord

1500

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 9 av 35

[2] Statens vegvesen Håndbok V520 Tunnelveiledning (2016)

[4] Statens vegvesen Håndbok N200 Vegbygging (2018)

[5] Eurocode 7 (2014)

[6] NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt, 2. utg. 2001

Det foreligger ingen dokumenter fra tidligere planfaser for Ulsbergtunnelen. Sweco

utarbeidet i 2013-2015 reguleringsplan for alternativ trase som ligger lengre vest for aktuell

trase [15-20]. De resultater fra denne feltkartleggingen som er vurdert som relevant for

gjeldende trase, er benyttet som grunnlag til rapporten.

1.5 Geoteknisk kategori

Eurokode 7 har vært veiledende prosjekteringsstandard siden 2010, og skal benyttes for

dette prosjektet. Eurokode 7 anbefaler fire forskjellige prosjekteringsmetoder:

1. Geoteknisk prosjektering ved beregning.

2. Prosjektering ved konstruktive tiltak.

3. Prøvebelastning og modellprøving.

4. Observasjonsmetoden.

Typisk for tunnelprosjekter vil det bli benyttet prosjektering ved konstruktive tiltak og

observasjonsmetoden. Prosjektering ved konstruktive tiltak gjennomføres ved at det

benyttes erfaring og normal praksis for å oppnå tilfredsstillende stabilitet. Dette gjelder for

eksempel bruk av Q-metoden for å bestemme permanent sikring.

Observasjonsmetoden går i prinsipp ut på at forutsetninger og utført prosjektering verifiseres

ved målinger og iaktakelser under bygging. For dette skal det utarbeides planer som

inkluderer effektive mottiltak dersom foreskrevet akseptabel stabilitet ikke er tilfredsstilt under

byggingen.

Jamfør håndbok N500 [1] skal alle vegtunnelprosjekttunneler i utgangspunktet ligge i

geoteknisk kategori 3. For tunneler der forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg

kan det være aktuelt å benytte geoteknisk kategori 2.

Ulsbergtunnelen går i utgangspunktet i forutsigbare forhold i et ikke-urbant område. Dette

åpner for å kategorisere tunnelen til geoteknisk kategori 2, men på grunn av et potensielt

utfordrende påhugg sør med nærliggende jernbanelinje og stort tunneltverrsnitt, vurderes

hele tunnelen å tilhøre geoteknisk kategori 3.

Etter håndbok N200 [4] er konsekvensklasse, pålitelighetsklasse,

prosjekteringskontrollklasse, utførelseskontrollklasse og krav til kontrollform vurdert til

følgende:

• Geoteknisk kategori 3

• Konsekvensklasse CC3

• Pålitelighetsklasse RC3

• Prosjekteringskontrollklasse PKK3

• Utførelseskontrollklasse UKK3

Dette gir følgende kontrollregime, se figur 4.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 10 av 35

Figur 4: Krav til kontrollform etter håndbok N200 [4]

Ved PKK3 settes det krav til utvidet kontroll (uavhengig kontroll) i tillegg til egenkontroll og

kollegakontroll. Dokumentasjon av fastsettelse av geoteknisk kategori og utført

prosjekteringskontroll er vist i tabell 1 og 2.

Det bemerkes at det også settes krav til utvidet kontroll ved utførelse av prosjektet. Dette er

ytterligere omtalt i avsnitt 6.4.

Tabell 1: Fastsettelse av geoteknisk kategori

Navn/enhet Dato/Signatur

Geoteknisk

Prosjekterende

Torbjørn Yri

Sweco

Oppdragsgiver Kari Charlotte Sellgren

Nye Veier

Tabell 2: Prosjekteringskontroll

Navn/enhet Dato/Signatur

Egenkontroll Asgeir Samstad Gylland

Sweco

Kollegakontroll Torbjørn Yri

Sweco

Uavhengig

kontroll

Marianne Kanestrøm

Rødseth

Norconsult

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 11 av 35

2 Utførte undersøkelser

2.1 Tidligere undersøkelser

Det foreligger ingen dokumenter fra tidligere planfaser for Ulsbergtunnelen. Sweco

utarbeidet reguleringsplan for alternativ veglinje på strekningen i 2013-2015. I den

forbindelse ble det utført ingeniørgeologisk kartlegging av utvalgte skjæringer i berg langs

eksisterende E6 mellom Ulsberg og Storpynten, samt fjellkontrollboringer [25,26] og

refraksjonsseismikk [24] av Sweco langs deler av strekningen. De resultater fra

feltkartleggingen og grunnundersøkelsene som er vurdert som relevant for gjeldende trase,

er benyttet som grunnlag til rapporten.

2.2 Undersøkelser

2.2.1 Feltkartlegging

Det er utført ingeniørgeologisk feltkartlegging i terrenget langs deler av tunneltraseen, med

fokus på påhuggsområdene. Feltkartleggingen er utført av ingeniørgeologene Margrete Øie

Langåker og Asgeir S. Gylland den 6. og 14. november 2017. Det var oppholdsvær,

minusgrader og tynt snødekke på befaringsdagene.

2.2.2 Grunnboringer

Rambøll har utført fire boringer ved sørlige påhugg, seks boringer i terrenget over nordlige

del av tunneltraseen og tre boringer ved nordlige påhugg. Alle boringer er

fjellkontrollboringer. Det foreligger ingen datarapport fra undersøkelsene, kun tegninger med

resultatene. Plassering og resultater er vist på ingeniørgeologisk kart, og beskrevet i kapittel

3.2 og 4.5.

Utover dette er det ikke utført boringer eller andre grunnundersøkelser for tunnelen.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 12 av 35

3 Grunnforhold – Faktadel

3.1 Topografi og overdekning

Tunnelen ligger i den østlige dalsiden langs elva Orkla, øst for eksisterende E6 og

jernbanelinje. Terrenget er slakt hellende mot vest og veksler mellom beiteområder og skog.

Sørlige påhugg er planlagt i en skråning like vest for jernbanelinja ved Stakksenget. Videre

svinger traseen av mot nord og passerer øst for de to småbrukene ved Nordre og Søndre

Toset. Nordlige påhugg er planlagt i et tilnærmet flatt og vegetert område like vest for en

privat grusveg. Se figur 5 og bilde 1, 4, 7 og 8 i vedlegg 1.

Figur 5: Utklipp fra norgei3D som viser ca. plassering av traseen (rød-stiplet linje). Bildet er sett mot øst.

Fra sørlige påhugg, ved profil 900, og mot nord øker overdekningen raskt til der tunnelen

krysser under høyde ved ca. profil 1320-1330. Overdekningen er her 100-105 meter. Videre

mot sør stiger tunnelen samtidig som terrenget avtar, og overdekningen reduseres frem til

nordlige påhugg ved profil 2340. Se også lengdeprofil på ingeniørgeologisk kart i vedlegg 5.

3.2 Løsmasser – Kvartærgeologi

I henhold til kvartærgeologisk kart fra NGU består løsmassene i området over tunnelen av

tynn og tykk morene, se vedlegg 2b. Morene er iht. kartet definert som: materiale plukket

opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan

inneholde alt fra leir til stein og blokk. Tynn morene antyder et usammenhengende dekke

med tykkelse normalt mindre enn 0,5 meter, men som lokalt kan være noe mer. Tykk

morene antyder sammenhengende dekke med stedvis stor mektighet.

Tykk morene er angitt ved sørlige påhugg og tynn morene er angitt for resterende del av

tunneltraseen og ved nordlige påhugg.

Sørlige påhugg er planlagt vest for eksisterende jernbanelinje. Jernbanen ligger i dette

området langs skjæringer i berg med opp mot 6-7 meters høyde, se bilde 2 og 3 i vedlegg 1.

Påhugg sør Påhugg nord

Eksisterende E6

Orkla

Nordre og Søndre Toset

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 13 av 35

Utover dette er det ikke observert bergblotninger i påhuggsområdet. Derimot er det observert

flere blokker med størrelse opp mot 1-2 m3. Blokkene er ikke avrundet og kan stamme fra

byggingen av jernbanelinjen. Boringer utført langs og til siden av traseen ved profil 840-890

viser at løsmassemektigheten varierer fra 0,3-3,1 meter langs traseen, med økende

løsmassemektighet mot øst, hvor det er registrert 6,2 meter løsmassemektighet.

Langs midtre og nordlige del av traseen er store deler av terrenget dekt av løsmasser. Det er

observert spredte blotninger i terrenget, og boringer viser typisk 4-7 meter

løsmassemektighet mellom profil 1700-2000.

Ved nordlige påhugg og mot nord, er det observert spredte bergblotninger i terrenget.

Boringer viser 0,5 meter løsmassmektighet ved profil 2345, med økende mektighet mot øst

hvor dybden til berg er funnet til å være 2,2 meter.

En oversikt over bergblotninger og boringer er vist på ingeniørgeologisk kart.

3.3 Berggrunnsgeologi

3.3.1 Bergarter og regionalgeologi

I henhold til berggrunnskart fra NGU er bergmassen i området en del av

Trondheimsdekkekomplekset, antatt innskjøvet i silurisk tid. Sammen med Gula- og

Rørosdekkekomplekset utgjør disse den øvre dekkserien i Trondheimsområdet med

bergarter fra kambrisk til ordovicisk tid. Iblant dekkekompleksene er det også angitt

dypbergarter fra ordivicium og silurtiden, blant annet representert av hyperstenførende

granodioritt (opdalitt) som er angitt i et område ved Skamfersætra ca. midt mellom Ulsberg

og Berkåk.

De øvre dekkeseriene er ofte svært forskjellige fra de underliggende, og inneholder bergarter

med stor variasjon både i sammensetning, deformasjonsstil og omdanningsgrad. Dette gjør

at geologien ofte er kompleks, og at det er usikkerhet knyttet de ulike bergartenes forløp i

grunnen. Trondheimsdekkekomplekset består hovedsakelig av sedimentære og metamorfe

bergarter som for eksempel grønnstein, gråvakke, ulike typer fyllitt, sandsteiner og

kvartsitter.

Berggrunnskartet fra NGU, se vedlegg 2a, viser at bergartene langs tunneltraseen består av

grønn silt og gråvakke (lys gul farge på berggrunnskart). Mot øst er det angitt en grense mot

grønnstein (brun farge på berggrunnskart) som igjen grenser mot grønne flysch sedimenter

og tuffitter (lilla farge på berggrunnskart). Jamfør berggrunnskart faller bergartsgrensene i

området mot nordvest. En nærmere beskrivelse av bergartene er gitt under:

• Grønn silt er en sedimentær bergart som hovedsakelig består av sammenkittet silt.

Gråvakke er en sedimentær bergart bestående av sandfragmenter av kvarts og

feltspat sammenkittet i en leirmatriks.

• Grønnstein er metamorfisert basalt med grønne mineraler som kloritt, epidot og

amfibol. Den er typisk finkornet.

• Flysch er en sedimentær bergart som består av sammenkittet usorterte leir og

sandsedimenter. Tuffitter består hovedsakelig av pyroklastiske materialer.

Bergmassen som er observert ved sørlige påhugg og langs midtre del av traseen kan

karakteriseres som homogen, finkornet og med grønn-grå farge, se typisk eksempel i figur 6.

Ved nordlige påhugg mot vest er det registrert et søkk i terrenget i øst-vestlig retning.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 14 av 35

Bergmassen nord for søkket fremstår som noe lysere og mer grovkornet sammenliknet med

bergmassen sør for søkket.

Figur 6: Blotning langs skogsveg ca. ved profil 1400. Finkornet og grå siltstein.

Figur 7: Grovkornet og hvit og svart spettet bergart observert ca. 150 meter øst for profil 1570.

Ca. 150 meter øst for profil 1570 er det gjort observasjon av en grovkornet og svart/hvitt

spettet bergart, se figur 7. Denne observasjonen er gjort nære hvor det av angitt en

bergartsgrense mellom grønn silt og gråvakke og grønnstein.

3.3.2 Strukturgeologi

Bergmassen er typisk oppsprukket etter tre hovedsprekkesett. Det er ikke registrert en

markert lagdeling eller foliasjonsretning. Typisk sprekkeavstand er 0,5 meter, men

sprekkeavstanden kan lokalt forekomme ned mot 0,1-0,2 meter. Sprekkene varierer fra å

være plan til bølget i stor skala og er typisk ru i liten skala. Sprekker i dagen er stedvis

overflateforvitret. Bergmassen kan karakteriseres som moderat til lite oppsprukket i henhold

til oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Hovedsprekkesettenes strøk/fall (høyrehåndsregel) ved

nordlige og sørlige del av tunnelen er funnet til:

Nordlige del:

1. N30-40° / 80-90°

2. N280-290° / 60-70°

3. N350-360° / 90°

Sørlige del:

1. N20-30° / 70-90°

2. N20-30° / 10-20°

3. N140-150° / 60-90°

4. N310-330° / 60-80°

Sprekkene varierer i utholdenhet. I naturlige blotninger er sprekkene typisk lite utholdende,

mens de i utsprengte skjæringer er mer utholdende, noe som gir en grovblokkig bergmasse.

Se vedlegg 4 for sprekkeroser og stereogram.

Tabell 3 gir en oversikt over typiske Q`-verdier basert på kartlegging i terrenget. For Q`

verdier er ikke parameterne Jw og SRF hensyntatt i beregningen. Som vist av tabellen er

typisk Q`-verdi for bergmassen i området 6-7, noe som kan karakteriseres som middels godt

berg jamfør Q-systemet [13].

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 15 av 35

Tabell 3: Oppsummering Q`-verdier kartlagt i terreng

Parameter Min Maks Snitt

RQD 40 70 60

Jn 9 12 9

Jr 2 3 2

Ja 2 4 2

Q`-verdi 1-2 7-8 6-7

3.3.3 Svakhetssoner

I terrenget over tunneltraseen er det observert daler og forsenkninger som i geologiske

termer ofte omtales som lineamenter. Lineamenter er ofte et tegn på en svakhetssone i

grunnen. Disse kan deles inn i to hovedtyper [7]:

1. Svake bergartslag: Dannet primært som bergarter med høyt innhold av

parallellorienterte mineraler som for eksempel talk, grafitt, kloritt, glimmer eller det

kan være bergarter med svak mineralkornbinding. Skyveplan, forkastningssoner,

pegmatittganger og diabasganger regnes også som svake bergartslag.

2. Tektoniske bruddsoner: Er et resultat av tektoniske spenninger og er en sone hvor

det har foregått bevegelse. Deles videre inn i spaltesoner og knusningssoner.

Vedlegg 2e viser et fjellskyggekart over området hvor tunnelen skal utarbeides. I dalsiden

nærmest Orkla er flere lineamenter tydelig, men disse viskes ut og er ikke like tydelige i

dalsiden mot øst, se også figur 5. Lineamentene i området er typisk orientert i nordøst-

sørvestlig til nord/nordøst-sør/sørvestlig retning. Det er registrert fire lineamenter som

krysser tunneltraseen:

1. Lineament i nordøst-sørvestlig retning som følger en nordvest vendt og bratt fjellside

mellom eksisterende E6 og traseen. Det krysser terrenget over traseen ved ca. profil

1430, og er ikke synlig i terrenget øst for traseen. Basert på forløpet i terrenget er

den tolket å ha vertikalt fall. Den er ikke observert i felt

Lineamentet krysser to refraksjonsseismiske linjer utført for alternativ trase, vest for

eksisterende E6. Krysningspunktene ligger ca. 340-390 meter sørvest for

krysningspunktet med tunneltraseen. Undersøkelsene viser reduksjon i hastighet fra

5000 til 3400 m/s ved krysningspunktet for begge linjene. Bredden av området med

lavhastighetssone er angitt til 5-10 meter [24].

2. Lineament i øst-vestlig retning som krysser traseen ca. ved profil 2050. Det følger en

forsenkning i terrenget som blant annet er observert ved eksisterende jernbanelinje

og ved et punkt ca. 70 meter vest for traseen. Ved punktet vest for traseen renner

det et mindre bekkeløp langs lineamentet. Bredden er målt til 1-2 meter. Basert på

forløpet i terrenget er den tolket å ha vertikalt fall.

3. Lineament i øst-vestlig retning som krysser traseen ca. ved profil 2260. Det følger en

forsenkning i terrenget ved eksisterende jernbanelinje. Basert på forløpet i terrenget

er den tolket å ha vertikalt fall. Lineamentet er ikke observert i felt.

4. Lineament i øst-vestlig retning som krysser traseen ca. ved profil 2340. Ca. 30-40

meter vest for traseen er det observert ulike bergarter på hver side av lineamentet.

Lineamentet følger her en forsenkning med bredde ca. 3,0 meter, og strøk/fall

(høyrehåndsregel) er målt til N100°/60°.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 16 av 35

3.4 Vannforhold – hydrologi/hydrogeologi

3.4.1 Elveløp og myrområder

Kartdata angir to bekkeløp som krysser tilnærmet normalt på traseen ved profil 1400 og

1730. Vannføringen i bekkeløpene er ikke kjent. Det er ikke nærliggende vann eller tjern.

Det er registrert et myrområde nord for nordlige påhugg.

3.4.2 Brønner

Data fra den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) viser at det ikke er registrert

brønner langs traseen eller i umiddelbar nærhet til traseen.

3.5 Naturfarer

3.5.1 Skred

Verken sørlige eller nordlige påhugg er lokalisert i områder hvor det er angitt

aktsomhetsområder for snø, steinsprang eller jord- og flomskred, se vedlegg 2c. Det er ikke

registrert skredhendelser i skreddatabaser eller observert tegn etter eldre skred i terrenget

under befaringen i disse områdene.

Det er angitt aktsomhetsområde for flom- jordskred langs bekkeløpet som krysser terrenget

over tunneltraseen ved ca. profil 1760. Det er ikke kjent at det har forekommet skred i dette

området tidligere.

3.5.2 Andre naturfarer

Påhugg og tunneltrase ligger over marin grense uten nærliggende områder hvor det er angitt

kvikkleire. Forhold knyttet til stormflo eller andre naturfarer er ikke aktuelt for traseen.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 17 av 35

4 Ingeniørgeologiske vurderinger – Tolkningsdel

4.1 Bergoverdekning og bergspenninger

Tabell 4 gir en oversikt over overdekningen langs tunneltraseen. Høyeste overdekning er ca.

100 meter, mens hoveddelen av tunnelen skal drives med 5-50 meter overdekning. Se også

ingeniørgeologiske kart for lengdeprofil langs traseen.

Tabell 4: Oversikt overdekning

Profilnummer Overdekning

900-1035 8-50 meter

1035-1620 50-100 meter

1620-2050 30-50 meter

2050-2340 8-30 meter

Bergspenninger er et resultat av gravitasjon, topografi, platetektonikk, residualspenninger og

strukturbetingede spenninger. Bergspenningsmålinger utført i Norge viser at de horisontale

spenningene svært ofte er høyere enn de gravitativt betingede horisontalspenningene, og at

disse kan være høye helt opp til bergoverflaten. Horisontalspenningene er vanligvis større

enn de vertikale spenningene. Prosjektområdet ligger i den Kaledonske fjellkjeden hvor

største horisontalspenning typisk har orientering i nordøst-sørvestlig retning [10].

Generelle tegn på høye spenninger i dagen er dalsideparallell/overflateparallell oppsprekking

[6]. Det er ikke observert tegn til høye spenninger i bergmassen under befaringen, og

overdekningen langs tunneltraseen er 8-105 meter. Det forventes derfor ikke vesentlige

stabilitetsproblemer som følge av høye bergspenninger i tunnelen.

Inn mot svakhetssoner vil det kunne inntreffe spenningskonsentrasjon i bergmassen, da

svakhetssonen i seg selv ikke overfører spenninger i like stor grad som sideberget. Dette

kan gi lokale stabilitetsproblemer inn mot svakhetssoner.

Ved påhuggsområdene forventes det liten innspenning for første del av tunnelen, dette er

ytterligere omtalt i avsnitt 4.5.

4.2 Bergmassekvalitet

Det forventes at tunnelen hovedsakelig skal drives gjennom grønn silt og gråvakke. Også

grønnstein vil kunne inntreffe i tunnelen. Den grovkornede bergarten som er observert øst

for traseen ved profil 1570, er trolig en dypbergart av typen kvartsdioritt (Trondhjemitt). Dette

støttes av at det drives et brudd på denne bergarten ca. 900 meter nordøst for nordlige

påhugg. Horisontalavstanden fra tunneltraseen til bergartsgrensen er ca. 120 meter. Jamfør

berggrunnskart fra NGU faller bergartsgrensene i området mot nordvest, noe som er bort fra

tunneltraseen. Dypbergartene i denne formasjonen er av yngre alder enn hovedbergartene i

området, og de kan derfor ha annen orientering enn resterende deler av dekkene. Det

forventes i utgangspunktet ikke at kvartsdioritten vil inntreffe i tunnelen, men ettersom

bergartens forløp i grunnen er forbundet med noe usikkerhet, kan det ikke utelukkes.

Bergmassen forventes typisk å være moderat til lite oppsprukket med tre sprekkesett.

Sprekkeplan vil trolig variere mellom bølget og plane i stor skala, og være ru i liten skala.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 18 av 35

Sprekkefylling vil kunne inntreffe i forbindelse med svakhetssoner eller slepper og i

dagbergsonen.

Ved sørlige del er tunnelen orientert tilnærmet parallelt til hovedsprekkesett 1 og 2.

Tilsvarende er registrert for nordlige del av traseen som ligger tilnærmet parallelt et steilt

sprekkesett (sett 3). Dette vil kunne være ugunstig for stabiliteten og gi økt sikringsbehov.

Det er registrert variasjoner i sprekkekarakteristikk i områder hvor tunnelen er planlagt. Det

kan heller ikke utelukkes at det vil være dominerende sprekkesystemer i tunnelen som ikke

stemmer med det som er registrert på overflaten. Dette kan gi annen type oppsprekking,

utfall og problemområder enn det som vurderes basert på overflatekartlegging.

4.3 Svakhetssoner

Som beskrevet i avsnitt 3.3.3 er det registrert fire lineamenter i terrenget over tunnelen som

antas å representere svakhetssoner.

1. Sonen er tolket til å ha vertikalt fall og forventes å inntreffe ved tunnelnivå ved ca. profil

1430. Overdekningen er her ca. 77 meter. Basert på topografiske kart og resultatene fra

de refraksjonsseismiske undersøkelsene omtalt i avsnitt 3.3.3, er bredden anslått til >10

meter. Det forventes også noe omdannet sideberg inn mot sonen. Ettersom sonen

krysser traseen med vinkel på ca. 45°, vil den ha innvirkning på en større seksjon av

tunnelen enn det bredden skulle tilsi.

Sonens krysningspunkt med tunnelen sammenfaller med krysningspunktet for et mindre

bekkeløp. Det kan derfor forventes noe innlekkasje fra denne sonen, men større

innlekkasje forventes ikke.

2. Sonen er tolket til å ha vertikalt fall og forventes å inntreffe ved tunnelnivå ved ca. profil

2050. Overdekningen er her ca. 32 meter. Bredden er målt til 1-2 meter, og det forventes

noe omdannet sideberg inn mot sonen. Den krysser tilnærmet normalt på tunneltraseen

(ca. 80°), noe som er gunstig for stabiliteten.

Det er observert et mindre bekkeløp som følger sonens utgående i dagen. Det kan

derfor forventes noe innlekkasje fra denne sonen, men større innlekkasje forventes ikke.

3. Sonen er tolket til å ha vertikalt fall og forventes å inntreffe ved tunnelnivå ved ca. profil

2260. Overdekningen er her ca. 12 meter. Bredden er antatt å være < 5 meter. Den

krysser tilnærmet normalt på tunneltraseen, noe som er gunstig for stabiliteten.

Det ligger ikke bekkeløp eller andre vannkilder langs eller i nærhet til sonen. Sonen

forventes derfor å være uten større innlekkasjer.

4. Sonens orientering er målt til N100°/60° og forventes å inntreffe ved tunnelnivå ved ca.

profil 2330. Overdekningen er her ca. 10 meter. Bredden er målt til ca. 3,0 meter, og det

forventes noe omdannet sideberg inn mot sonen. Den er antatt å representere en

bergartsgrense mellom grønn siltstein og gråvakke.

Det ligger ikke bekkeløp eller andre vannkilder langs eller i nærhet til sonen, men

erfaringsmessig er det potensiale for noe lekkasje ifbm. bergartsgrenser. Det kan derfor

forventes noe innlekkasje fra denne sonen, men større innlekkasje forventes ikke.

Terrenget over og til sidene av tunneltraseen er dominert av moreneavsetninger. Det er kun

observert spredte bergblotninger i terrenget. Dette gjør at svakhetssoner i berggrunnen kan

være kamuflert av løsmassene og dermed ikke kan observeres i form av daler og

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 19 av 35

forsenkninger i terrenget. Det er også knyttet usikkerhet til hvorvidt forsenkninger i

løsmassene er dannet som følge av forsenkninger i bergoverflaten eller på grunn av

eksisterende eller gamle elve- og bekkeløp. Det må derfor forventes at det vil kunne

forekomme svakhetssoner av varierende mektighet, som ikke lar seg registrere i terrenget

over tunnelen. Lineamenter som følger bekkeløp i løsmassene over traseen, er ikke medtatt

i vurderingen av svakhetssoner.

Bergmasse er et diskontinuerlig medium der forkastninger, intrusjoner, foldninger og

lignende gjør at observasjoner i dagen ikke kan ekstrapoleres i rette plan ned til tunnelnivå.

Denne usikkerheten øker med økende overdekning. Dette fører til at svakhetssoner og

sprekkesoner kan inntreffe andre steder og med andre bredde enn forutsett basert på

observasjoner i overflaten.

4.4 Naturfarer

Det er ikke registrert naturfarer som vurderes å være av betydning for påhuggene eller

tunnelen.

4.5 Påhugg

For begge påhugg må det forventes dårlig innspenning av bergmassen de første 10-20

meter som følge av lav overdekning og at tunnelen ligger i dagbergsonen. Dagbergsonen er

erfaringsmessig mer utsatt for forvitring og dermed fått sine mekaniske egenskaper endret.

Den er av den grunn normalt svakere enn den underliggende bergmassen.

For vurderinger knyttet til skjæringer i berg fra inn mot og fra påhugg nord og sør henvises

det til egen ingeniørgeologisk rapport for skjæringer i berg [21].

4.5.1 Påhugg sør, profil 900

Påhugg sør er planlagt ved profil 900, ca. 40 meter vest for jernbanelinja. En boring utført

ved ca. profil 890 viser 3,1 meter løsmassemektighet, noe som gir teoretisk ca. 8,0 meter

bergoverdekning ved påhugget, se skisse på figur 8.

Tunnelen krysser under jernbanelinja ved profil 950-960. Bergoverdekningen ved

krysningspunktet er ca. 14 meter som vist på figur 9. Det er ikke utført boringer i dette

området, men observert bergblotninger på østsiden av jernbanelinja. Se også målsatte

tverrprofiler i vedlegg 6.

Jamfør Håndbok V520 [2] bør bergoverdekningen ved påhugg være minst halvparten av

tunnelens spennvidde. I dette tilfellet er spennvidden til teoretisk sprengningsprofil 15-16

meter, og dermed anbefalt bergoverdekning ved påhugget lik 7-8 meter. I praksis vil

bergoverdekningen trolig bli noe lavere enn det som teoretisk kan måles, og dermed på

grensen til det som vurderes å kunne sprenges og sikres forholdsvis enkelt. Det er også

viktig å unngå deformasjoner som vil kunne påvirke den overliggende jernbanelinja. Det må

forventes behov for systematisk forbolting og korte salver fra påhugget og forbi

krysningspunktet med jernbanelinja. Sikringsomfang må bestemmes i anleggsperioden, men

trolig må sprøytebetongbuer benyttes for deler av tunnelen.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 20 av 35

Figur 8: Tverrprofil ved påhugg sør, profil 900 (Det bemerkes at boring R4 er utført ved profil 890).

Figur 9: Tverrprofil ved krysning av jernbane, profil 960 sett mot nord.

Bergmassen ved påhugg sør er oppsprukket etter tre markerte sprekkesett. To av

sprekkesettene har strøk som er orientert tilnærmet parallelt til første del av tunnelen. Dette

er henholdsvis et subhorisontalt og subvertikalt sprekkesett. Dette kan gi stabilitetsproblem

typisk i heng og vederlag.

4.5.2 Påhugg nord, profil 2340

Påhugg nord skal utarbeides i slakt hellende terreng mot vest. Terrenget er vegetert av myr,

lyng og barskog, se bilde 8 i vedlegg 1. Det er observert spredte bergblotninger både øst og

vest for planlagt påhuggsplassering, og grunnboringer viser at løsmassemektigheten ved

påhugg nord er 0,5 meter. En boring utført ca. 35 meter øst for påhugget viser 2,2 meter

dybde til berg. Et tverrprofil av påhugg nord er vist i figur 10. Figuren viser at avstanden fra

teoretisk sprengningsprofil til antatt bergflate er ca. 10 meter. Se også målsatte tverrprofiler i

vedlegg 6.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 21 av 35

Figur 10: Tverrprofil ved påhugg nord, profil 2340 sett mot nord.

Som beskrevet for påhugg sør, bør bergoverdekningen ved påhugg være minst halvparten

av tunnelens spennvidde. Dette tilsvarer en bergoverdekning ved påhugget lik 7-8 meter.

Ved påhugg sør er teoretisk bergoverdekning ca. 10 meter. I praksis vil bergoverdekningen

trolig bli noe lavere enn det som teoretisk kan måles, men fortsatt innenfor det som vurderes

å kunne sprenges og sikres forholdsvis enkelt.

Det er registrert et steilt sprekkesett med strøk tilnærmet parallelt til tunneltraseen ved

påhugg nord. Sammen med et tverrgående sprekkesett med 60-70° fall mot nordøst. Dette

kan potensielt gi utglidninger fra påhuggsveggen. En tolket bergartsgrense mellom siltstein

og gråvakke krysser trolig påhuggsområdet. Grensen følger et markert lineament i terrenget

som er antatt å representere en svakhetssone. Denne kan gi økt sikringsbehov ved

utarbeidelse av forskjæring og tunnelpåhugg. Dette vil også kunne gi behov for mindre

justering av påhuggsplassering etter hvert som bergoverflaten avdekkes.

4.6 Bergsikring – oppsummering sikring

4.6.1 Fordeling av bergmasseklasse

Basert på utført kartlegging og vurdering av bergoverdekning, bergmassekvalitet,

svakhetssoner og bergspenninger er det utarbeidet et anslag på Q-verdier langs

tunneltraseen med tilhørende bergmasseklasse. Se tabell 5 og 6. Tilsvarende inndeling er

også vist på ingeniørgeologisk kart.

Tabell 5: Anslag Q-verdier langs tunneltrase med tilhørende bergmasseklasse

Profil nr. fra

Profil nr. til

Over-dekning

[m] RQD Jn Jr Ja Jw SRF

Q-verdi

Bergmasse-klasse

900 940 5-15 40 12 1 8 1 5 0,1 F – Påhugg + Krysning under jernbane

940 980 15-30 50 24 2 3 1 2,5 0,6 E - Krysning under jernbane

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 22 av 35

Profil nr. fra

Profil nr. til

Over-dekning

[m] RQD Jn Jr Ja Jw SRF

Q-verdi

Bergmasse-klasse

980 1020 30-60 60 9 1 4 1 1 1,7 D

1020 1150 60-100 70 9 2 2 1 1 7,8 C

1150 1350 80-100 70 9 2 1 1 1 15,6 A/B

1350 1405 70-80 70 9 2 2 1 1 7,8 C

1405 1415 70-80 60 9 1 4 1 1 1,7 D

1415 1425 70-80 50 9 1 4 1 5 0,3 E

1425 1435 70-80 40 12 1 8 1 5 0,1 F – Sone 1

1435 1445 70-80 50 9 1 4 1 5 0,3 E

1445 1455 70-80 60 9 1 4 1 1 1,7 D

1455 1500 70 70 9 2 2 1 1 7,8 C

1500 1700 40-70 70 9 2 1 1 1 15,6 A/B

1700 2040 30-40 70 9 2 2 1 1 7,8 C

2040 2050 30 60 9 1 4 1 1 1,7 D

2050 2060 30 50 9 1 4 1 5 0,3 E- Sone 2

2060 2070 30 60 9 1 4 1 1 1,7 D

2070 2230 10-30 70 9 2 2 1 1 7,8 C

2240 2250 10 60 9 1 4 1 1 1,7 D

2250 2260 20 50 9 1 4 1 5 0,3 E

2260 2270 10 40 12 1 8 1 5 0,1 F – Sone 3

2270 2280 10 50 9 1 4 1 5 0,3 E

2280 2300 10 60 9 1 4 1 1 1,7 D

2300 2320 10 50 9 1 4 1 5 0,3 E

2320 2340 5-10 40 12 1 8 1 5 0,1 F – Påhugg og sone 4

Tabell 6: Anslag på fordeling av bergmasseklasser og sikringsklasser

Bergmasse-klasse

Q-verdi Sikrings-

klasse Andel av

tunnel [%] Andel av

tunnel [m]

A/B 10-100 I 28 400

C 4-10 II 51 740

D 1-4 III 8 110

E 0,1-1 IV 8 110

F 0,01-0,1 V 5 80

G <0,01 VI 0 0

4.6.2 Sikringsmengder

Tabell 5 og 6 er videre benyttet til å utarbeide et anslag på sikringsmengder basert på

sammenheng mellom bergmasseklasser og sikringsklasser jamfør tabell 6.1 i Håndbok N500

[1]. Anslaget er vist i tabell 7. Det bemerkes at kartlegging av bergmassen i dagen kan

varierer betydelig fra bergmassen som inntreffer i tunnelen. Endelig omfang av

permanentsikring i tunnelen må bestemmes basert på kartlegging under driving.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 23 av 35

Tabell 7: Anslag sikringsmengder

Bergsikring Type Mengde Kommentar

Bolter

Forbolt, 6 m 4340 stk Påhugg og svakhetssoner

Sikringsbolt, 4 m 2440 stk Sikring av vegg

Sikringsbolt, 5 m 4060 stk Sikring av heng

Sikringsbolt, 6 og 8 m 1630 stk Sikring i nisjer

Sprøytebetong

E700 2780 m3 Sikringsklasse A - C

E1000 1850 m3 Sikringsklasse D - G

Uarmert 750 m3 Sprøytebetongbuer

Sprøytebetongbuer 55 stk Sikringsklasse E - G

Anslaget utgjør i snitt ca. 5,6 bolt/tunnelmeter og 3,2 m3 sprøytebetong/tunnelmeter.

Det forventes at hovedmengden bergsikring i tunnelen vil bestå av systematisk bruk av

sprøytebetong og bolting. Ettersom det ikke forventes betydelig problematikk med

sprakeberg og bergslag, vil det trolig hovedsakelig bli benyttet kombinasjonsbolter evt. fullt

innstøpte bolter og E700 sprøytebetong. Jamfør Håndbok N500 [1] skal sprøytebetong ha

minimum tykkelse 8 cm og føres helt ned til såle uavhengig av bergmasseklasse. For

tunnelprofil T14 anbefales sikring med 5,0 meter lange bolter fra vederlag til vederlag og 4,0

meter lange bolter i vegg. I forbindelse med nisjer vil det kunne bli behov for 6,0 og 8,0 meter

lange bolter.

Ved påhugg vil det kunne bli behov for forbolting i kombinasjon med forsiktig sprengning og

korte salver til bergmassen er bedre innspent. Sprøytebetongbuer vil også være aktuelt

dersom bergmassen er av spesielt dårlig kvalitet eller overdekningen er begrenset.

Ved kryssing av svakhetssoner må det påberegnes behov for forbolting, injeksjon, reduserte

salvelengder og sikring med sprøytebetongbuer, i spesielle tilfeller kombinert med sålestøp.

Dersom det påtreffes leirsoner under driving skal det utføres laboratorietester for

undersøkelser av leirens egenskaper som svelletrykk osv.

4.7 Bergartenes mekaniske egenskaper og anvendelse av sprengsteinsmassene

Det er ikke utført undesøkelser av bergmassen mekaniske egenskaper. Erfaringsmessig er

bergarter som grønnstein, gråvakke og grønn silt bergarter med lav til middels

borsynkindeks og lav til middels borslitasjeindeks. Borslitasjeindeksen avhenger

hovedsakelig av kvartsinnholdet i bergarten [7].

Geologiske forhold som påvirker sprengbarheten er blant annet strekkstyrke,

anisotropiforhold og oppsprekkingsgrad. Bergarter som grønnstein, gråvakke og grønn silt

kan karakteriseres som homogen med lavt anisotropiforhold og forventes å ha god

sprengbarhet. Hvor bergmassen har en mer skifrig karakter vil anisotropiforholdet øke og

bergmassen ha ulike materialetekniske egenskaper i ulike retninger. Dette vil redusere

bergmassens sprengbarhet [7].

Det forventes i utgangspunktet ikke utfordringer knyttet til bore- eller ladevansker i bergarter

som grønn silt, gråvakke og grønnstein. Bore- eller ladevansker må forventes i forbindelse

med svakhetssoner hvor f.eks. borehullene kan kollapse.

Det er ikke utført undersøkelser av bergmassens egnethet om byggingsmateriale. Grønn silt,

gråvakke og grønnstein er erfaringsmessig egnet som vegbyggingsmateriale. Det vil kunne

forekomme variasjoner innenfor de ulike bergartstypene som avviker fra dette.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 24 av 35

4.8 Bergartenes syredannende egenskaper

Jamfør NGI-veileder [27] er sulfidrike malmer og sedimentære bergarter dannet fra

sedimenter avsatt under oksygenfattige forhold, som svarte og mørke leirskifre, de viktigste

gruppene med potensiale for syredannede egenskaper.

Jamfør berggrunnskart fra NGU er det ikke registrert leirskifer eller sulfidrike bergarter i

området. Dette er heller ikke observert under feltkartleggingen. Med bakgrunn i dette

vurderes bergmassen i området som utgangspunkt å ikke ha syredannede egenskaper.

Som omtalt i avsnitt 3.3.1 er geologien i området komplekst og inneholder bergarter med stor

variasjon både i sammensetning, deformasjonsstil, omdanningsgrad og dermed også

syredannede egenskaper. En vurdering av bergmassens syredannende egenskaper må

derfor vurderes fortløpende i både neste planfase og i anleggsperioden. Dersom det

påtreffes for eksempel mørke skiferbergarter, bør det utføres undersøkelser for vurdering av

syredannende egenskaper.

Dersom det påvises syredannende egenskaper hos bergmassen, vil dette blant annet kunne

ha betydning for avrenning fra tunnelen, potensiale for forvitring av betong og stål, mulig

svelling og trykk mot konstruksjoner og fundamenter og dannelse av radongass.

4.9 Omgivelser

4.9.1 Infrastruktur

Tunnelen krysser under jernbanelinja ved profil 950-960, se figur 11. Overdekningen fra

sporet og til tunnelen er 15-16 meter. Driving av tunnelen må koordineres med Bane Nor.

Det må også vurderes hvorvidt det er behov for innmåling før og under driving for kontroll

med evt. deformasjoner langs sporet.

Ved sørlige påhugg krysser tunnelen under eksisterende jernbanelinje, og går videre

tilnærmet parallelt til jernbanetunnelen Toset søndre. Toset søndre er 126 meter lang og

ligger på kote +456. Horisontalavstanden til prosjektert tunnel er 100-150 meter ved profil

1100-1250, og tunnelen ligger her ved ca. kote +430.

Ved sprengning nær eksisterende tunneler vil det være en fare for oppbomming og/eller

utstøting av bergblokker og sprøytebetong. Jamfør NS 8141:2001 [6] skal det utføres

besiktigelse på byggverk fundamentert på berg innenfor en avstand på 50 meter. Ettersom

avstanden er 100-150 meter vurderes det å ikke være behov for inspeksjon av tunnelen eller

fastsettelse av rystelseskrav. Dette støttes av utgått versjon NS 8141-1:2012+A1:2013 og

tilhørende veiledning, som setter krav til at det ved sprengning innenfor en avstand på 50

meter fra tunneler og bergrom skal utføres en visuell inspeksjon for å kartlegge

sikringsmetode, omfang og bruk.

Sprengningen kan derimot påvirke signalanlegget langs jernbanelinja. Der sprengning vil

foregå nærmere enn 100 m fra signalanlegget bør det utføres tilstandskontroll. Det anbefales

at det opprettes kontakt med Bane Nor angående dette.

Midtre og nordlige del av traseen ligger nært en privat grusveg. Ved nordlige påhugg er det

en nærliggende høyspentlinje som må hensyntas.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 25 av 35

Figur 11: Oversikt over nærliggende infrastruktur og bebyggelse.

4.9.2 Bebyggelse

Tunneltraseen ligger nær fire eiendommer hvor det er oppført bygg, se figur 11. En oversikt

over disse med avstand til tunneltraseen er vist i tabell 8. Avstanden er målt fra tunnel.

Tabell 8: Nærliggende bebyggelse

Navn Gårdsnr. Bruksnr. Beskrivelse Avstand [m] Kommentar

Søndre Toset 89 1 4 bygninger 130

Nordre Toset 88 1-2 6 bygninger

115

Gjelhaugen 90 Svært dårlig tilstand.

Småset 88 9 2 bygninger 150

For Søndre og Nordre Toset er grenseverdi for vertikal svingehastighet beregnet til 19,8

mm/s. Grenseverdien er beregnet i henhold til NS 8141:2001 [6]. Se vedlegg 3 for detaljer.

Jernbane

E6

Lokalveg

Nord

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 26 av 35

Tilstanden til byggene er potensielt dårlig, og det anbefales at det utføres en

tilstandsvurdering i neste planfase. Eventuell revisjon av grenseverdien må vurderes basert

på denne.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 27 av 35

5 Hydrologi og miljøhensyn – Tolkningsdel

5.1 Vannforholdene i berggrunn og tunnel

Bergartene langs tunneltraseen (grønn silt og gråvakke) er erfaringsmessig lite permeable.

Vannstrømning i bergmassen og potensiell innlekkasje til tunnelen forventes i hovedsak i

forbindelse med vannførende soner i grunnen. Dette kan for eksempel være svakhetssoner,

bergartsgrenser, gjennomsettende enkeltsprekker o.l. Lekkasjer i forbindelse med

enkeltsprekker er mest vanlig i dagbergsonen. Det er en generell erfaring fra målinger at

hydrauliske konduktivitet i bergmasse avtar med dybden under overflaten.

5.2 Influensområde

Influensområdet til tunnelen omfatter det området som kan tenkes å påvirkes av endringer

med hensyn til grunnvannsforhold og overflatevann som følge av innlekkasje i tunnelen.

Influensavstand er avhengig av innlekkasjekrav, topografi, type løsmasser og berggrunn. I

henhold til [8] vil en innlekkasje i tunnelen lik 15-25 l/min/100 meter ha et potensielt

influensområde på 250-500 m. Erfaringer fra studier av grunnvannssenking knyttet til

tunneldrift i Norge viser at det sjelden observeres endringer i grunnvannsnivå i avstander

mer enn 200-300 m fra tunnelanlegg [8].

Figur 12: Influensområde

Nord

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 28 av 35

Ettersom terrenget heller mot vest, er influenssonen vurdert til 300 meter på østsiden av

tunnelen og noe kortere på vestsiden. På vestsiden følger influensområdet ca. samme kote

som tunnelsålen langs traseen. Dette tilsvarer en horisontalavstand på 100-150 meter. En

skisse av influensområdet er vist på figur 12.

5.3 Miljøhensyn

Det tilhører 9,4 daa innmarksbeite til eiendommen Søndre Toset, to teiger fulldyrka jord til

Nordre Toset på henholdsvis 5,5 og 28,4 daa, og en teig på 18,5 daa fulldyrka jord til

eiendommen Småset. Innmarksbeite på Søndre Toset er angitt til middels verdi i

konsekvensutredning for naturressurser og landbruk, og dyrkajorda har stor verdi. Se [23] for

detaljer. Områdene ligger innenfor influensområdet til tunnelen, se figur 12. Bekkeløpet som

krysser terrenget over traseen ved ca. profil 1730 er potensielt viktig for grunnvanntilsiget i

dyrkajorda rundt Søndre og Nordre Toset.

Det er ikke registrert sårbart naturmiljø i innenfor influensområdet til tunnelen [22].

5.4 Vurdering av setningsfare

Innlekkasje i tunnelen kan gi reduksjon i grunnvannsspeilet over og til sidene av tunnelen.

Dersom det er setningsutsatte masse innenfor dette området kan dette føre til setninger i

grunnen og skader på bygninger og infrastruktur.

Kvartærgeologisk kart angir tynn morene i de deler over traseen hvor det er bebyggelse.

Dette antyder løsmassemektighet < 0,5 meter. Boringer i det aktuelle området viser derimot

at løsmassemektigheten typisk er 4-7 meter. Morene er normalt lite setningsømfintlig og med

tanke på den begrensede mektigheten vurderes setningsfaren som liten. Som omtalt i

geoteknisk rapport, er det utført begrenset omfang av geotekniske grunnundersøkelser og

vurderinger. Dersom nye undersøkelser avdekker mer setningsutsatte masser i området må

det gjøres en ny vurdering av dette i neste fase.

5.5 Innlekkasjekrav

Tunneldrivingen kan påvirke grunnvannstanden i grunnen over tunnelen. Avhengig av type

grunn, sårbar fauna, brønner og nærliggende bygg skal det fastsettes et innlekkasjekrav for

å redusere sannsynligheten for endringer som vil kunne føre til skade.

Konsekvenser av innlekkasje som er av mest betydning for et tunnelanlegg med tanke på

det ytre miljøet er [8,9,11]:

• En reduksjon i grunnvannsspeil eller vanntilførsel til vannkrevende flora og fauna.

Det gjelder for eksempel myrområder der grunnvannsspeilet ligger generelt høyt

eller jordbruksarealer som er vannavhengige.

• Reduksjon i grunnvannsnivå som påvirker grunnvannsbrønner innenfor

influensområdet

• Poretrykkreduksjon mht. setningspotensiale.

Det er ikke registrert grunnvannsbrønner eller setningsømfintlig grunn i området som gir krav

til innlekkasje i tunnelen. Terrenget over tunnelen i nordlige og sørlige del består av

skogsområder, mens terrenget vest for midtre del består av markajord/beiteområder. Disse

vurderes i utgangspunktet å være lite ømfintlig for grunnvannsenkning, så fremt senkningen

ikke er betydelig.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 29 av 35

Bekkeløpet som krysser traseen ved profil 1730 er potensielt viktig for grunnvanns-

tilstrømningen i området med markajord/beiteområder. For å kontroll med

grunnvannsenkningen langs bekkeløpet, nærliggende bekkeløp mot nord og

markajorda/beiteområdet generelt, anbefales reduksjon i innlekkasjekrav ved profil 1530-

1950. Foruten ved dette området er det ikke funnet forhold som gir behov for reduksjon i

innlekkasjekrav.

For profil 1530-1950 settes innlekkasjekravet til <15 l/min/100 m, noe som kan kategoriseres

som et middels strengt krav [9]. For resterende del av tunnelen anbefales innlekkasjekrav <

25 l/min/100 m, noe som kan kategoriseres som et moderat krav [9]. Området med skjerpet

innlekkasjekrav er illustrert på figur 13.

Figur 13: Oversikt innlekkasjekrav langs tunneltraseen

5.6 Sonderboring og injeksjon

Basert på vurdering av vannforhold i berggrunnen, hydrologi og miljøhensyn er det anbefalt

reduksjon i innlekkasjekrav ved profil 1530-1950. På grunn av at terrenget i dette området er

dekt av løsmasser, er det ikke kjent hvorvidt det er kryssende svakhetssoner eller andre

permeable soner. Overdekningen varierer fra 40-70 meter. Det anbefales derfor systematisk

sonderboring ved profil 1530-1950 under driving av tunnelen. Registrert vanninntrenging i

sonderboringshull må fortløpende vurderes opp mot innlekkasjekravet, og behov for

forinjeksjon vurderes basert på dette.

For resterende del av tunnelen må registrert vanninntrenging på stuff i salveborehull og i

eventuelle sonderboringshull legges til grunn når behov for injeksjon vurderes fortløpende

under tunneldrivingen. Dersom strekninger i tunnelen ikke tilfredsstiller innlekkasjekravet

etter driving, kan det bli behov for etterinjeksjon. Når tunnelen er ferdigstilt og satt i drift vil

den gjennomgående vann- og frostsikringen sørge for at det ikke drypper på vegbanen og at

vannet ledes kontrollert ned til grøft.

Vest

15l/min/

100m 25l/min

/100m

25l/min

/100m

Ca. utstrekning av

dyrkajord og

beiteområde

15l/min/

100m

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 30 av 35

I forhold til antatte svakhetssoner er det knyttet usikkerhet til deres forløp og mektighet ved

tunnelnivå. Under driving bør det derfor utføre systematisk sonderboring i de områder hvor

det forventes kryssende soner.

5.7 Vann- og frostsikring – oppsummering sikring

Vegtunneler skal sikres mot vann og is. Dette gjelder for trafikkrommet, nødutganger, nisjer

til teknisk bygg og i ventilasjonssjakter. Som nevnt tidligere er tunnelen klassifisert i klasse

C. Det skal derfor i utgangspunkt benyttes hvelv av sprøytebetong som vann- og frostsikring,

men hvelv av betongelementer kan også benyttes.

Frostisolasjon for vann- og frostsikringshvelv skal dimensjoneres etter F10 (h°C). For

Rennebu er F10 angitt til 20 000 h°C [4]. Jamfør web-basert frostmengdekart fra SVV varierer

F10 for området over tunneltraseen fra 20 026-20 877 h°C. Årsmiddeltemperaturen varierer

fra 2,9-3,2°C jamfør web-basert årsmiddelkart fra SVV.

Frostmengden setter krav til at hvelvet skal frost isoleres.

Innlekkasje i tunnelen forventes hovedsakelig i forbindelse med vannførende soner i

grunnen som svakhetssoner, bergartsgrenser, gjennomsettende enkeltsprekker o.l. I tillegg

må det forventes områder med fukt og spredte drypp i hele tunnelen. Anslagsvis forventes

det behov for vann- og frostsikring i 60-80% av tunnelen. Det bemerkes at dette er et grovt

anslag og at endelig omfang ikke kan bestemmes før etter at tunnelen er drevet.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 31 av 35

6 Anbefalinger og forslag til videre undersøkelser

6.1 Tetthetskrav til tunnel, seksjonering

Tabell 9 oppsummerer seksjonering av innlekkasjekrav for Ulsbergtunnelen beskrevet i

kapittel 5.

Tabell 9: Oppsummering innlekkasjekrav i tunnel

Profilnummer Innlekkasjekrav Kommentar

Fra Til

900 1530 25 l/min/100 meter

1530 1950 15 l/min/100 meter Markajord og kryssende bekkeløp. Systematisk sonderboring under driving for vurdering av behov for forinjeksjon.

1950 2340 25 l/min/100 meter

6.2 Krav til overvåking av spesielle forhold

Det er ikke funnet forhold som gir behov for overvåkning av grunnvannstand eller andre

forhold.

6.3 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser

Det er ikke funnet behov for spesielle krav til håndtering av sprengsteinsmasser. Se kapittel

7 for vurderinger knyttet til radon.

6.4 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen

I henhold til Håndbok N500 [1] skal det utføres geologisk kartlegging før påføring av

sprøytebetong i hele tunnelens lengde som grunnlag for bestemmelse og senere

dokumentasjon av geologi og utført sikring.

Det skal det avsettes tilstrekkelig tid til kartlegging under driving av tunnelen. Kartleggingen

skal utføres etter at salven er utlastet, og etter at det er utført forsvarlig driftsrensk. Der

berget ikke blir innsprøytet/tildekket etter hver salve, kan kartleggingen omfatte flere salver.

Den bør omfatte kartlegging av bergartsfordeling, bergmassekvalitet (Q-verdi), strukturer,

sprekkeorientering og karakteristikk og svakhetssoners orientering og karakteristikk,

spenningsforhold, vannlekkasjer o.l. Registreringene skal sammen med arbeid- og

permanentsikring dokumenteres i Novapoint tunnel: Geologi og bergsikring. En

ingeniørgeologisk sluttrapport skal utarbeides senest tre måneder etter at prosjektet er

overlevert.

Kartleggingen og oppfølgingen av tunnelarbeidene bør utføres av personell med

ingeniørgeologisk kompetanse eller tilsvarende. Det bør være en ingeniørgeolog med minst

3 års erfaring som har overordnet ansvar for disse arbeidene.

6.5 Supplerende grunnundersøkelser

• Det anbefales utførelse av supplerende grunnundersøkelser i form av boring evt. i

kombinasjon med seismikk ved begge påhugg for undersøkelse av

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 32 av 35

løsmassemektighet. Dette gjelder spesielt for påhugg sør hvor det er usikkerhet

knyttet til løsmassemektigheten i området.

• Det bør utføres detaljert ingeniørgeologisk kartlegging langs og til siden for traseen

når terrenget ikke er dekt av snø.

Kartlegging av potensielle sone langs bekkeløpet som krysser gjennom Toset bør

prioriteres.

• Det bør utføres bygningsbesiktigelse av nærliggende bygg i neste planfase. Enkelte

av byggene er potensielt i dårlig stand, noe som vil kunne ha betydning for

rystelseskravet. Behov for revisjon av rystelseskrav må derfor vurderes.

• Det er knyttet noe usikkerhet til bergartenes egnethet til vegbygging. Det anbefales

at det utføres laboratorietester for undersøkelse av dette i neste planfase.

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 33 av 35

7 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)

Sørlige påhugg ligger tett på jernbanelinja mot øst og eksisterende E6 mot øst. Både E6 og

jernbanen skal være i drift i anleggsperioden. Dette stiller store krav til planlegging og

gjennomføring for å ivareta sikkerhet til både trafikanter og anleggspersonell.

I et tunnelprosjekt har kvartsinnhold i bergmassen tunnelen drives i og i materialet som

benyttes til vegoppbygging, stor betydning for helsefaren knyttet til støv i tunnelatmosfæren

[12]. Det anbefales at det utføres undersøkelse av kvartsinnhold på prøver tatt under driving

av tunnelen for kontroll med nivå på kvartstøv. Dette bør inngå i SHA-planen.

Like sør for Ulsberg er det på aktsomhetskart for Radon fra NGU, angitt aktsomhetsgrad høy

for deler av området, se figur 14 og vedlegg 2e. For områdene langs tunneltraseen er det

angitt usikker aktsomhetsgrad.

Figur 14: Utklipp fra aktsomhetskart for Radon fra NGU (Rosa farge angir høy, gul angir moderat til lav og grå angir usikker aktsomhetsgrad)

Sammenlikning med berggrunnskart (1:250 000) fra NGU, viser at aktsomhetsgrad høy er

angitt i forbindelse med bergarten hyperstenførende granodioritt (opdalitt), som har en

bergartsgrense som sammenfaller med grensene på aktsomhetskartet. Tunneltraseen

forventes å gå i andre bergarter enn dette.

Dersom tunnelen kommer inn i bergarter av typen hyperstenførende granodioritt (opdalitt)

anbefales det at det utføres kjemiske undersøkelser for å kontrollere dette. Dersom

undersøkelsene viser at bergmassen har potensiale for radonutslipp vil dette sette

begrensninger til bruk og også til HMS i anleggsperioden. Dette er også omtalt i

ingeniørgeologisk rapport for skjæringer i berg som skal utarbeides sør for Ulsbergtunnelen.

Nord

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 34 av 35

Referanser

[1] Statens vegvesen (2016), Håndbok N500 Vegtunneler

[2] Statens vegvesen (2016), Håndbok V520 Vegtunneler

[3] Statens vegvesen (2000), Håndbok V224 Fjellbolting

[4] Statens vegvesen (2018), Håndbok N200 Vegbygging

[5] Norsk standard (2014), Eurocode 7-Geotechnical design, 1. utg 2014

[6] Norsk standard (2001), NS 8141:2001, Vibrasjoner og støt. Måling av svingehasting og

beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk, 2. utg. 2001

[7] Bjørn Nilsen og Einar Broch (2009), Ingeniørgeologi Berg – Grunnkurskompendium,

Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 2009

[8] Statens vegvesen v/Teknologiavdelingen (2003), Publikasjon 103 – Undersøkelser og

krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø, 2003

[9] Statens vegvesen v/Teknologiavdelingen (2004), Publikasjon 104 – Berginjeksjon i

praksis, 2004

[10] Norsk bergmekanikkgruppe (2011), Veileder for bruk av eurokode 7 til bergteknisk

prosjektering, versjon 1 november 2011

[11] Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (2010), Håndbok nr.06 Praktisk berginjeksjon

for underjordsanlegg, juli 2010

[12] Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (2015), Håndbok nr.09 Håndbok for

arbeidsmiljø under jord, april 2015

[13] NGI (2015), Håndbok – Bruk av Q-systemet, Bergmasseklassifisering og

bergforsterkning, november 2015.

[14] Arne Myrvang (2001), Bergmekanikk, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU

2001

[15] Sweco (2016), 11927001-RIGBERG-R01-A01 E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan – Skjæringer i berg, datert 08.06.2016

[16] Sweco (2016), 11927001-RIGBERG-R02-A01 E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan – Tosettunnelen, datert 08.06.2016

[17] Sweco (2016), 11927001-RIGBERG-R03-A01 E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan – Berkåktunnelen, datert 08.06.2016

[18] Sweco (2016), 11927001-RIGBERG-R04-A01 E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan – Vindåslitunnelen, datert 08.06.2016

[19] Sweco (2015), 11927001-RIG-R01 Geoteknisk datarapport E6 Ulsberg-Vindåsliene,

datert 01.11.2015

[20] Sweco (2015), 11927001-RIG-R02 Geoteknisk vurderingsrapport E6 Ulsberg-

Vindåsliene, datert 01.11.2015

[21] Sweco (2018), 11927300-RIG-R02 Detaljregulering for E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Ingeniørgeologisk rapport, Skjæringer i berg, datert 23.11.2018

DETALJREGULERING FOR E6 ULSBERG-VINDÅSLIENE ULSBERGTUNNELEN, INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Side 35 av 35

[22] Sweco (2018), 11927001-R02 Detaljregulering for E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Konsekvensutredning naturmiljø, datert 18.12.2018

[23] Sweco (2018), 11927001-R02 Detaljregulering for E6 Ulsberg-Vindåsliene,

Konsekvensutredning naturmangfold, datert 18.12.2018

[24] Sweco civil AB (2015), Seismik E6 Ulsberg-Prestteigen uppdragsnummer 2070016212,

datert 06.11.2015.

[25] Sweo (2015), 11927001-RIG-R01 E6 Ulsberg-Vindåsliene Datarapport fra

grunnundersøkelse, datert 01.10.2015

[26] Sweo civil AB (2015), 11927001-RIG-R02 Prosjekt 302607 E6 Reguleringsplan,

Vurderingsrapport: Ulsberg-Vindåsliene, datert 01.10.2015

[27] NGI (2015), Dok.nr. 20120842-01-R Identifisering og karakterisering av syredannnde

bergarter – Veileder for miljødirektoratet, datert 09.02.2015

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 1 - Bilder Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 1 av 4

Sweco

Bilde 1: Krysningspunkt med jernbanelinja ved profil 950-960 sett mot nord og eksisterende jernbanetunnel (Toset søndre)

Bilde 2: Krysningspunkt med jernbanelinja ved profil 950-960 sett mot sør. Jernbanelinja går her langs tosidig skjæring i berg.

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 1 - Bilder Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 2 av 4

Sweco

Bilde 3: Skjæring i berg sørøst for planlagt påhugg sør. Grovblokkig bergmasse oppsprukket etter tre markerte hovedsprekkesett.

Bilde 4: Oversiktsbilde sett fra ca. profil 1400 og mot nord. Ca. plassering av trase er skissert med rød stiplet linje.

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 1 - Bilder Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 3 av 4

Sweco

Bilde 5: Blotning langs skogsveg ca. ved profil 1400. Finkornet og grå siltstein.

Bilde 6: Grovkornet og hvit og svart spettet bergart observert ca. 150 meter øst for profil 1570.

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 1 - Bilder Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 4 av 4

Sweco

Bilde 7: Sett fra ca. profil 1950 mot sør og byggene ved nordre og søndre Toset.

Bilde 8: Oversiktsbilde påhugg nord sett mot sør. Ca. plassering av påhugg er markert med rød ring

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

2150

2200

2250

2300

2350

2400

2450

2500

463,47463,47

553,47553,47

1858,361858,36

1948,361948,36

2239,892239,89

2301,022301,02

A=300

R=1000

A=300

R=ì

A=320

R=1675

R=ì

A=300

R=1000

A=300

R=ì

A=320

Grønn silt og gråvakke, udifferensiert (Krokstadsedimenter)

Grønne flysch sedimenter og tuffitter

Grønnsten (vanligvis putelava)

Grønnsten (vanligvis putelava)

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

0 75 150 225 30037,5Meters

Sørlig påhugg

Nordlig påhugg

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 2a - Berggrunnskart NGU 1:50 00005.03.2019Side 1 av 1

Sweco

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

2150

2200

2250

2300

2350

2400

2450

2500

463,47463,47

553,47553,47

1858,361858,36

1948,361948,36

2239,892239,89

2301,022301,02

A=300

R=1000

A=300

R=ì

A=320

R=1675

R=ì

A=300

R=1000

A=300

R=ì

A=320

Bart fjell

Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

0 75 150 225 30037,5Meters

Sørlig påhugg

Nordlig påhugg

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 2b - Kvartærgeologisk kart NGU 1:250 00005.03.2019Side 1 av 1

Sweco

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

2150

2200

2250

2300

2350

2400

2450

2500

463,47463,47

553,47553,47

1858,361858,36

1948,361948,36

2239,892239,89

2301,022301,02

A=300

R=1000

A=300

R=ì

A=320

R=1675

R=ì

A=300

R=1000

A=300

R=ì

A=320

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

0 75 150 225 30037,5Meters

Sørlig påhugg

Nordlig påhugg

TegnforklaringSteinsprang, løsneområdeSteinsprang, utløpsområdeSnøskred, utløpsområdeSnøskred, løsneområdeJord og flomskredSkredhendelse

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 2c - Aktsomhetsområder for skred NVE05.03.2019Side 1 av 1

Sweco

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

11 00

11 50

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

2150

2200

2250

2300

2350

2400

2450

2500

2550

2600

2650

2700

2750

2800

2850

2900

2950

3000

3050

3100

3150

3200

3250

3300

3350

3400

3450

3500

3550

3600

3650

3700

3750

3800

3850

0, 002, 412, 41

311 , 33311 , 33

39 4, 2139 4, 21

46 3, 4746 3, 47

55 3, 4755 3, 47

18 58 ,3 618 58 ,3 6

19 48 ,3 619 48 ,3 6

22 39 ,8 922 39 ,8 9

23 01 ,0 223 01 ,0 2

R= ìR= 6 00

A= 22 3

R= ì

A= 30 0

R= 1 00 0

A= 30 0

R= ì

A= 32 0

R= 1 67 5

R= ì

R= 6 00

A= 22 3

R= ì

A= 30 0

R= 1 00 0

A= 30 0

R= ì

A= 32 0

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS0 250 500 750 1 000125 Meters

TegnforklaringRadon-Aktsomhetsnivå

3 Særlig høy2 Høy1 Moderat til lav 0 Usikker

Sørlig påhugg

Nordlig påhugg

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 2d - Aktsomhetskart for Radon NGU05.03.2019Side 1 av 1

Sweco

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

0 90 180 270 36045Meters

Sørlig påhugg

Nordlig påhugg

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 2e - Fjellskyggekart med lineamenter05.03.2019Side 1 av 1

Sweco

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 3 – Rystelseskrav Toset Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 1 av 1

Sweco

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 4 – Sprekkeroser og stereogram Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 1 av 4

Sweco

Sørlig del:

70-90°SØ

Sett 1

10-20°SØ

Sett 2

60-90°SV

Sett 3

60-80°NØ

Sett 4

Orientering av sørlig del av Ulsbergtunnelen

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 4 – Sprekkeroser og stereogram Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 2 av 4

Sweco

Sørlig del:

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 4 – Sprekkeroser og stereogram Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 3 av 4

Sweco

Nordlig del:

Sett 2

Orientering av nordlig del av Ulsbergtunnelen

60-70°NØ

Sett 3

80-90°SØ

Sett 1

11927300_RIGBERG_R01 Vedlegg 4 – Sprekkeroser og stereogram Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan 05.03.2019 Nye Veier Side 4 av 4

Sweco

Nordlig del:

①

?

?

①

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 5 - Ingeniørgeologisk kart05.03.2019Side 1 av 3

Sweco

①

②

?

①

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 5 - Ingeniørgeologisk kart05.03.2019Side 2 av 3

Sweco

④

③

②

?

?

?

②

③ ④

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 5 - Ingeniørgeologisk kart05.03.2019Side 3 av 3

Sweco

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 6 - Tverrprofiler05.03.2019Side 1 av 2

Sweco

11927300_RIGBERG_R01Ulsbergtunnelen - Ingeniørgeologisk rapport til reg. planNye Veier

Vedlegg 6 - Tverrprofiler05.03.2019Side 2 av 2

Sweco