Norges byggforskningsinstitutt Tlf. 22 96 55 55 Postadresse: Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo

Ettertrykk forbudt

Konstruksjoner rom

Badstuer i boligerByggforskserienByggdetaljer

527.201Sending 1 2000

Stikkord: badstue, sauna

0 Generelt

01 InnholdDette bladet viser hvordan man kan planlegge og byggebadstuer, bde inne i bolighus og som frittliggendebadstuhus til private boliger.

02 HenvisningerTeknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven medveiledningByggdetaljer:523.255 Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting524.213 Innvendige skillevegger av tre527.204 Bad og andre vtrom552.135 Ildstedsregler for ovner og peiser

1 Planlegging og plassbehov

11 RominndelingInnendrs badstue br ha direkte tilknytning til et bad-/dusjrom med plass for omkledning.

12 PlassbehovIdeelt br badstuen ha et volum p 2,5 3,0 m pr.badende. Benkene br vre plassert slik at de bad-ende sitter vendt mot ovnen.

En familiebadstue med gunstig plassert ovn og inn-gangsdr kan vre 2,0 m x 1,5 m, men dersom plas-sen tillater det, br badstuen gjres strre, se fig. 12 a.Romhyden i en familiebadstue br vre minst 1,9 m.Benkene i en familiebadstue br ha sittebredde pminst 0,6 m pr. person. Dybden kan vre 0,4 0,6 mog hyden ca. 0,4 0,5 m, se fig. 12 a. vre benk bralltid vre 0,6 m dyp, mens nedre benk kan reduserestil 0,4 m dybde dersom det er trangt om plassen.Skal de badende kunne ligge p benkene, er plass-behovet strre. En tverrstilt liggebenk i tillegg langs enav veggene kan da vre en god lsning, se fig. 12 b.

Fig. 12 aFamiliebadstue. Ml og plassbehov

Fig. 12 bEksempel p familiebadstue med ekstra, tverrstilt liggebenk

2 527.201

2 Badstue inne i boligen

21 Vegger211 Badstuvegg mot andre rom. Byggforsk anbefaler

bruke 73 mm isolert bindingsverk, se fig. 211. For hindre frigjring av mineralullfibrer br man bruke ettettesjikt av f.eks. kraftpapir eller ullpapp p hver sideav isolasjonen.

214 Tettesjikt. I badstuer inne i boligen brukes ikke damp-sperre. I eksisterende yttervegg med dampsperre mdet ikke plasseres en ny dampsperre bak innvendigkledning i badstuen. Da m det i stedet benyttes kraft-papir/ullpapp som beskrevet i pkt. 212.Plastfolie m ikke plasseres bak innvendig kledning ibadstuen pga. varmen i badstuen.Asfalt forhudningspapp, asfaltbelagte plater eller til-svarende produkter avgir lukt og br generelt ikke be-nyttes bak innvendig kledning i badstuer eller innven-dig i resten i boligen.

215 Innvendig kledning. Til innvendig kledning br manbruke trepanel. Trematerialer til innvendig kledning mha lav densitet (romvekt) og drlig varmelednings-evne, f.eks. gran. Virket br vre av god sortering.Trevirke med harpikslommer og stor, trr, dd kvistegner seg ikke. Man br unng furu. Den kan skille utharpiks som blir svrt varm. Lvtrevirke som f.eks.osp, or eller lind gir glatte overflater uten fliser. Andreaktuelle trematerialer er abachi, hemlock eller red-wood. Innvendig trepanel br ha en tykkelse p 15 18 mm og ikke vre bredere enn 95 mm av hensyn tilfukt- og temperaturbevegelser. Det er vanlig brukesmale panelbord, f.eks. 70 mm. Bruk skjult spikringeller dykkertspiker som dores litt inn i bordet.Innvendig trepanel kan gjerne vre uten overflatebe-handling. nsker man en overflatebehandling, kanden utfres som for innredning, se pkt. 42.

Fig. 212Badstue med to av veggene plassert inntil bygningens ytterveg-ger. Maksimalt av den totale isolasjonstykkelsen br liggeinnenfor husets dampsperre.

Fig. 213Luftspalte mot kjelleryttervegger av mur/betong

Fig. 211Snitt gjennom badstuvegg mot annet rom

212 Badstuvegg mot yttervegg over terreng. Mot eksiste-rende, isolert yttervegg benyttes 48 mm isolert bin-dingsverk, som settes helt inntil ytterveggen, se fig.212. Ytterveggen fr dermed litt ekstra isolasjon sombidrar positivt til husets varmeisolasjon nr badstuenikke er i bruk. Dampsperra er plassert bak innvendigkledning i eksisterende yttervegg. Bak kledningen ibadstuen br man bruke kraftpapir eller ullpapp.

213 Badstuvegg mot kjelleryttervegg av mur eller betongbr utfres med en luftspalte mellom den isolerte

bindingsverksveggen og mur-/betongveggen. Luft-spalten br vre min. 20 mm og gi mulighet forgjennomlufting for ventilere bort ev. kondens, se fig.213. Badstuveggen kan best av enten 48 eller 73 mmisolert bindingsverk med kraftpapir/ullpapp p hverside av isolasjonen.

3 527.201

22 VinduYttervegg i badstue kan ha vindu. Vinduet br vrelite, ellers m man velge en badstuovn med vesentlighyere effekt. Det m benyttes trevindu, ikke PVC ellerandre materialer pga. varmen i badstuen. Man mregne med en del kondens p vinduet. Vinduet brderfor lakkeres eller oljes, og det m sikres mot atkondensvann kan renne inn mellom karm og be-listning, f.eks. ved hjelp av elastisk fugemasse.

23 HimlingMot isolert tak med isolasjon tilsvarende minst 150 mmmineralull med underliggende dampsperre og himling,br himlingen i badstuen isoleres med ytterligere50 mm mineralull uten luftspalte. Denne isolasjonenbidrar positivt til husets varmeisolering nr badstuenikke er i bruk, se fig. 23 a. Samme lsning kan ogsbrukes mot mellombjelkelag/etasjeskiller. Man skalimidlertid vre oppmerksom p at ovenforliggenderom kan bli svrt varmt nr badstuen er i bruk, selv ometasjeskilleren er isolert. Dersom romhyden gjr detmulig med vesentlig senket takhyde i badstuen, kanman vurdere en lsning med tykkere isolasjon enn50 mm, eller en nedsenket lsning med separat bad-stuhimling, se fig. 23 b. Med nedsenket lsning brman legge kraftpapir/ullpapp p oversiden av isolasjo-nen for hindre frigjring av mineralullfibrer. For mate-rialer til himling gjelder det samme som for innvendigveggkledning, se pkt. 214 og 215.

en. Med moderat fuktpkjenning, som i de fleste pri-vate badstuer, er det ikke ndvendig med vanntett golv.Der det er behov for vanntett golv, br golvet utfressom baderom/vtrom, med tilsvarende detaljlsningeri overganger mot andre bygningsdeler, se Byggdetaljer527.204.

242 Badstue i baderom. Der badstuen bygges inn i et ek-sisterende/nytt bad, kan badegolvet vre golv i bad-stuen. Fliser eller vinylbelegg kan bli glatt og/eller fleslitt kaldt og man kan da legge lse tretremmer over, sefig. 242. Tremmene m vre lette fjerne for rengj-ring. Et lst tremmegolv av tre er sklisikkert ogs nrdet er vtt og vil ikke bli sjenerende varmt g p selvom man fyrer lenge av gangen.

Fig. 243Snitt av golv p grunnen med isolasjon under betonggolvet

Fig. 23 a og bUtfrelse av himling i badsturoma. Med 50 mm isolasjon direkte under eksisterende himlingb. Som egen separat himling isolert med 75 mm isolasjon med

luftrom mot eksisterende etasjeskiller

Fig. 242Utfrelse av tremmegolvTremmene m kunne lftes ut for rengjring.

243 Golv p grunnen med fuktsperre og isolasjon underbetonggolv. P slike golv kan man legge et golvbeleggdirekte p betongen, ev. med et tremmegolv i tillegg,se fig. 243. Man br velge et golvbelegg som er tilpas-set aktuell fuktbelastning i badstuen. Mellom vegg-sokkel/trekantlekt og betonggolvet br det leggespappremser.

24 Golv241 Generelt. Golvet er normalt den kaldeste delen av bad-

stuen.Behovet for vanntett golv avhenger av fuktbelastning-

4 527.201

Betongen kan overflatebehandles, gjerne med damp-pen maling. Legger man et damptett belegg direktep betongen, m man kontrollere fuktinnholdet i beton-gen fr legging. Legging av golvbelegg, f.eks. vinyl-belegg, er beskrevet i Byggdetaljer gruppe 541.

244 Uisolert golv. Hvis man har et betonggolv uten isola-sjon og fuktsperre, kan man legge 75 100 mm til-farere med 50 mm mineralull som vist i fig. 244 a.Under tilfarerne br det legges pappremser. Platersom underlag for golvbelegg er beskrevet i Byggde-taljer gruppe 541.Alternativt kan man legge 50 mm trykkfast isolasjondirekte p betonggolvet. Plastfolie legges over isola-sjonen som et glidesjikt under undergolvsplatene, sefig. 244 b. Platene br vre fuktbestandige.Man br ikke legge vinyl eller andre tette belegg di-rekte p et uisolert golv uten dampsperre. Da br manf.eks. velge en damppen maling med tremmegolvopp.

245 Trebjelkelag. P trebjelkelag kan man f.eks. legge pla-ter som undergolv og vinylbelegg, ev. med tretremmeropp.

246 Tregolv. Man br vre tilbakeholdende med bruketregolv i badstuer av hensyn til fuktskader og renhold.nsker man likevel bruke tregolv som skal st utenoverflatebehandling, m trematerialene velges ettersamme kriterier som for innvendig kledning, se pkt. 215.Se ogs Byggdetaljer 541.501 Legging av bordgolv.

25 DrDr til badstue m tle de fukt- og temperaturp-kjenningene den blir utsatt for. Dra kan f.eks. ha vindumed 6 mm herdet glass. Det gir trygghet for badstuba-dere som fler seg innestengt. Dra skal sl utover.Den kan utstyres med selvlukker eller annen lukke-mekanisme, men skal ikke kunne lses, se TEK 7-47.Badstudrer blir produsert i flere strrelser og typer.Alminnelige, uisolerte innerdrer kan ikke brukes fordide slr seg.

26 Beslag og festemidlerDrhndtak, ventiler, etc. m vre av tre eller et annetmateriale som tler varme og som man kan berreuten fare for forbrenning. Plastmaterialer br unngs.Festemidler av metall m vre korrosjonsbestandigeeller korrosjonsbeskyttet.

3 Frittliggende badstuhus

Frittliggende badstuhus har ofte en grunnflate p 5 13 m2. For badstuhus uten sanitrrom (f.eks. dusj) ogmed mindre grunnflate enn 15 m2 beliggende p bolig-eller fritidseiendom bebygd med smhus, er det vanlig-vis ikke ndvendig ske om byggetillatelse, se Plan-lsning 241.012 Del I og II Mindre tiltak som er unntattfra ske- og meldeplikt.Badstuhuset br inneholde et forrom som skal tjenesom omkledningsrom og temperert rom som bad-stuens ventilasjonsluft kan tas fra og slippes ut i. Spe-sielt i den kalde rstiden er det svrt viktig at bad-stuens ventilasjonsluft hentes fra og slippes ut i et for-varmet tilliggende rom. Se fig. 3 a.Et frittliggende badstuhus kan tmres, se fig. 3 b, ellerutfres av isolert bindingsverk. Badstuhus med isolertbindingsverk br utfres med dampsperre i tak og veg-ger som vist i fig. 212. Velger man veggtykkelser p150 eller 200 mm, kan dampsperra plasseres 50 mminn i veggen og man kan da bruke en vanlig poly-etylenfolie til dampsperre. Utfres badstuen med bin-dingsverk p 100 mm, er det vanskeligere plassereen dampsperre. Innvendig bak panelet kan man f.eks.bruke en bygningsplate (kryssfiner, sponplate, trefiber-plate), ev. et annet produkt som ikke inneholder plasteller avgir lukt, men som er mest mulig damptett/luft-tett. Innvendig side av veggen br vre ca. 10 gangermer damptett enn utvendig side, se Byggdetaljer573.430 Materialdata for vanndamptransport.

Fig. 244 bSnitt av uisolert betonggolv med trykkfast isolasjon direkte pbetonggolvet

Fig. 244 aSnitt av uisolert betonggolv med tilfarere og 50 mm mineralull

5 527.201

4 Innredning

41 Hyller og benkerHyller og benker kan lages av 34 mm x 70 mm hvledebord lagt med 15 mm spalte p labanker. Om valg avtresort, se pkt. 215. Bordene br ikke skjtes, idetskjtene lett blir flisete. Bordene fester man best tillabankene med skruer eller spiker fra undersiden. Hvisman skrur eller spikrer fra oversiden, m spiker-/skrue-hodene forsenkes og hullene plugges. P grunn avfuktbevegelsene br man helst skru. Lse hyller ogbenker gjr rengjring enklere. Av samme grunn kandet vre hensiktsmessig montere dem p trebjelkersom spenner mellom veggene i badstuen eller p hylle-knekter p veggen. Hyllene kan ogs hengsles p veg-

Fig. 3 a og bFrittliggende badstuhusa. Eksempel p planlsningb. Tmret badstue

Fig. 41Eksempel p innredning av badstue

gen. Det fins ferdige hyller og benker f kjpt. Ek-sempel p innredning i badstue er vist i fig. 41.

42 Overflatebehandling og vedlikeholdInnvendig innredning med overflater av tre m ikkeoverflatebehandles, men man kan bruke en luktfri im-pregnering som gjr renholdet lettere og gir treverketen vannavvisende overflate. Innredningen br vaskesf.eks. med grnnspevann s ofte som bruken tilsier.

43 Annet utstyrDet er praktisk ha et hygrometer (ikke hrhygro-meter) og et termometer p veggen for flge medluftfuktighet og temperaturendring. Klokke eller time-glass er ogs vanlig badstuinventar. Termometer oghygrometer br monteres ca. 1,5 m over golvet. Anbe-falt temperatur er ofte 75 90 C med 25 35 % relativluftfuktighet.

5 Installasjoner

51 Elektriske installasjoner511 Generelt. Krav til elektriske installasjoner er gitt i [622].

I den delen av badstuen som ligger nrmere badstu-ovnen enn 0,5 m, omrde 1, skal bare elektrisk materiellog utstyr som hrer med til badstuovnen vre instal-lert, se fig. 511 a og b. I omrde 2 settes ingen krav til

Fig. 511 a og bTemperaturomrder i badstuen [622]a. Snittb. Plan

6 527.201

513 Belysning. Badstuen br ha dempet, indirekte belys-ning. En lyslist under benkens framkant eller lys-armaturer plassert under benkene gir fin belysning, sefig. 513 a. Lysarmaturer p vegg kan avskjermes f.eks.med en perforert kryssfinerplate.Lysarmaturer skal tle vannsprut og skal tilfredsstillekravene til utstyr for fuktige rom. De br ikke monteresi himlingen eller p veggen nrmere enn 0,3 m fra him-lingen eller nrmere enn 0,1 m fra tilsttende vegg,regnet fra nrmeste del av kuppelen, fordi temperaturender er hyest, se fig. 513 b. Se for vrig pkt. 511. Unngogs montering rett over badstuovnen.Elektriske kabler som er frt gjennom veggen, m til-fredsstille kravene som angitt i pkt. 511. Lamper ogapparater m vre fastmontert. Alle brytere m vreplassert utenfor selve badstuen.Dersom badstuen mangler strm, f.eks. hvis den ervedfyrt og ligger i en egen bygning uten strm, kanman bruke en parafinlampe opphengt p en krok uten-for vinduet.

Tabell 512Anbefalt kapasitet for noen elektriske badstuovner

1) For badstuer med store vindusflater, samt for tmmerbadstuer,br laveste volum velges i forhold til badstuovnens effekt.

Badstuensstrrelse 1)

Effekt Minste avtandtil sidevegg

Minste takhyde ibadstuen

(m) (kW) mm mm1,8 5,0 4,5 50 1 9004,0 8,0 6,0 110 1 9006,0 12,0 8,0 110 1 900

10,0 18,0 10,7 150 1 900

Fig. 513 bMinimumsavstand fra lyskilde til badstuovn, vegghjrne og him-ling

Fig. 513 aEksempler p plassering av belysning i badstue

det elektriske utstyrets varmebestandighet, mens det iomrde 3 minst skal tle en omgivelsestemperatur p125 C.I omrde 4 tillates bare utstyr for regulering og styringav badstuovn (termostater og termoutlsere) og led-ninger til dette utstyret, samt lysarmaturer plassert slikat de er srskilt beskyttet mot overoppheting. Kravettil varmebestandighet er som for omrde 3.Andre generelle krav i [622] til installasjonene: Ledningene m ha varmebestandig isolasjon som til-

fredsstiller kravene til utstyr i klasse II og vre utenmetallkappe.

Bryter- og betjeningsutsyr som ikke er innebygd ibadstuovnen, skal vre plassert utenfor badstu-rommet.

Stikkontakter er ikke tilatt. Elektrisk utstyr skal ha kapslingsgrad minst IP 24.

512 Badstuovn. De fleste elektriske badstuovner kan leve-res med termostat og tidsregulert bryter. Et vanlig elekt-risk anlegg (1 fase) p 25 ampere og 230 V er tilstrek-kelig for en ovn p 6 kW. Badstuovnen skal alltid haegen kurs. Anbefalt effekt i forhold til badstuens str-relse er gitt i tabell 512.Man br sette opp et beskyttelsesrekkverk foran ovnenfor hindre de badende i komme nr ovnen. Defleste badstuovner har berringssikker overflate, menmetalldeler og steinmagasin kan bli svrt varme.Rekkverket m vre pent slik at det ikke hindrer luft-sirkulasjonen, se fig. 41.

7 527.201

52 Vedfyrte ovnerVedfyrte ovner forutsetter skorstein. Man kan brukealminnelige vedovner. Moderne, vedfyrte badstuovnerer mer effektive og blir produsert i strrelser beregnetp badstuer fra ca. 5 m og oppover, se fig. 52. Vedfyrtebadstuovner m monteres i samsvar med produsent-ens monteringsanvisning og Byggdetaljer 552.135.

Fig. 53 aPilene viser hvordan luften br sirkulere i badstuen.

Fig. 52Vedfyrte badstuovner m vre tilsluttet pipe over tak.

53 VentilasjonLufttilfrsels- og avtrekksventiler m man plassere slikat de fungerer sammen med den naturlige luftsirkula-sjonen rundt badstuovnen, se fig. 53 a. Det er viktig atluftstrmmen fra dra virker sammen med varme-sirkulasjonen fra ovnen, derfor br ovn og dr alltidvre p samme vegg. Dersom det ikke er plass tilovnen p drveggen, kan man som en ndlsningmontere ovnen p sideveggen, men da s nr drasom mulig.Frisklufttilfrselen br komme fra tilsttende oppvar-met rom. Ventilen br vre plassert rett under badstu-ovnen og m alltid st pen. Ventilluke er derfor ikkendvendig. Ventilstrrelsen kan vre 100 mm x 100mm i en familiebadstue. Det m vre strst mulig av-stand mellom tilfrsels- og avtrekksventilen. Ventilenebr st diagonalt overfor hverandre og ha sammetverrsnittsareal. Ventiler av plast egner seg ikke.Avtrekksventilen br plasseres i himlingen eller verstp veggen p motsatt side av ovnen. Avtrekket kanreguleres ved hjelp av en skyveluke av tre, se fig. 53 b.Avtrekksventilen kan alltid vre helt pen. Avtrekks-luften br alltid ledes til samme rom som tilluften kom-mer fra, og ikke g direkte ut i det fri. Se fig. 53 c e.Mekanisk ventilasjon av badstuer er ikke ndvendig.Rommet utenfor badstuen (som regel en dusj) er van-ligvis godt ventilert. Luften som kommer ut fra bad-stuen, fornyes derfor kontinuerlig.Nr avtrekkskanalen ligger inne i badstuen, br denutfres i tre. Ligger avtrekkskanalen over taket i bad-stuen, kan den utfres i tre eller metall.

Fig. 53 bSkyveluke av kryssfiner

Fig. 53 c eDen varme luften slippes ut i samme rom som friskluften hentesfrac. Lufttilfrselen under badstuovnen sirkulerer rundt i rommet og

trekkes ut gjennom avtrekksventilen oppe p veggen, diagonaltplassert i forhold til ovnen. Luftavtrekket ledes ut i tilsttenderom.

d. Avtrekkskanal plassert over taket i badstuene. Avtrekkskanalen ligger opp mot taket inne i badstuen

8 527.201

6 Referanser

61 UtarbeidelseDette bladet er revidert av Jan Chr. Krohn. Det erstat-ter blad med samme nummer utgitt hsten 1989. Saks-behandler har vrt Nan Karlsson. Redaksjonen bleavsluttet i mai 2000.

62 Litteratur621 Andersson, Ingald, og Arwidson, Bertil. Bastu. Ideer

och inspiration. AB Svensk Byggtjnst, 1993622 NEK 400:1998. Norsk elektroteknisk norm. Elektriske

lavspenningsanlegg Installasjoner