Hva er sentrale betingelser for

at «vurdering for læring» klarer

å leve videre etter

stasingsperioden?

Torbjørn Lund, Uit

Torbjorn.lund@uit.no

Tilbake-

meldinger

Fremover

meldinger

Egen

vurdering

Kjennskap til

Mål og kriterier

Hovedutfordringen; Vurdering for læring for

fremtidens skole og elever, hva nu?

• I STASINGSperioden; innspill på HVA (hva og hvorfor) som skal forbedres og HVORDAN (hvordan skal vi gjøre det) det kan forbedres, dvsinformasjon!

• Deretter; sette reformen og den desentraliserte skolepolitikken ut i livet som betyr….

• Ansvarliggjøre skoleiere, skoleledere, lærere og elever for å få dette til!!

• Ambisjonen:Lykkes med nye praksiser til gangs for hver elev og lærer i skolen.

• HOVEDUTFORDRING: ARBEIDE MED Å FÅ DET PÅ PLASS!!!

• Både en profesjonelt og organisatorisk utfordring

Et hovedinntrykk, basert på egne observasjoner

• De mange lærere, skoler og kommuner som har vært med stasingen er tilbake til hverdagen og melder en fortsatt interesse for innholdet i VFL!

• Arbeider det inn i nye reformer (eks Ungdomstrinn i utvikling, satsingen Realfagskommuner), og kommer i et kompleksitetsproblem!!!

• Er en positiv utvikling og samtidig en påminning om forandringens utfordring i skolen:

• Det er ikke såååå enkelt, og det gjøres ikke sååååå fort!

• DET PESSIMISTISKE SCENARIET…..

ELLER, HVA VET VI OM INNOVASJONER OG

REFORMTILTAK?

Utviklings- og endringsarbeid:

60% - 30% - 10% regelen

• 60% av ideene som blir tatt inn, blir aldri tatt i bruk

• 30% av ideene som blir tatt inn, blir tatt i bruk, men ikke lik de var tenkt

• 10% av ideene som tas inn, tas i bruk og fører til det de var tenkt

• Pfeffer, J.&Sutton, R.I.(2006): The knowing-doing gap: how smart companies turn knowledge into action.

INITIERING IMPLEMENTERING INSTITUSJONALISERING

1-2 ÅR

3-5 ÅR 5-8 ÅR

Hva vi skal forbedre

TID

INITIERING IMPLEMENTERING INSTITUSJONALISERING

1-2 ÅR

3-5 ÅR 5-8 ÅR

INNHOLD

TID

MÅL OG KRITERIER

FEEDBACK, bakover og freemover

ELEVENS DELTAKELSER

Ledere og påvirkninger….

• Hva betyr det å ha stor overføringskapasitet

• Betyr i det minste å kunne transformere eller transportere nye ideer til

sine ansatte og videre til elever

• Eller å kunne bygge et partnerskap som gjør at «flokken» bidrar til

forandringer

Å overføre kunnskap til en arbeidssituasjonen

l

Organisasjon

Individ

Påvirkning

Innlæring

Kunnskapsutvikling

Kunnskapsanvendelse

Organisatorisk læring

Å overføre kunnskap til en arbeidssituasjonen

l

Organisasjon

Individ

Påvirkning

Innlæring

Kunnskapsutvikling

Kunnskapsanvendelse

Organisatorisk læring

SPREDNINGSHASTIGHET

• Når vi ser på kurven, er det nærliggende å tenke at tørken som rammet

Iowa og familien Rogers i 1936 er årsaken til at den hvite søylen er

ekstra høy i 1937.

• Mange hadde ved selvsyn sett at det nye såkornet tålte mer tørke. Men

likevel. Selv om 24% av farmerne i disse samfunnene gjorde som faren

til Everett Rogers i 1937 og gikk over til hybridkornet, var det fortsatt

39% som ikke var overbevist.

• Det var først i 1941, 4 år etter at det nye kornet først ble tilbudt, at de fire

siste farmerne som byttet gikk over til hybridkorn.

Spredningshistorikk

Spredningskurven

Skoleutvikling på fire nivåer

• Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser?

• Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer?

• Hvordan skape forandringsorienterte skoler/barnehager?

• Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

Om å bruke læringstrappa som hjelpemiddel

• Kreative spenninger er situasjoner, hvor individenes forståelser er

karakterisert som motsetningsforhold, og dermed avviker fra hverandre.

• Forskjellighet i oppfatninger rommer derfor potensiale for forandring;

særlig hvis deltakerne har opparbeidet en samtalekultur, hvor

forskjellighet i i synspunkter er velkommen som ledd i en demokratisk

forholdningsmåte til læring og forandringsprosesser

Læringstrappa og skoleutvikling

(Egerbladh/Tiller 1998)

Løs prat

om erfaringer

Praten

(erfaringene)

ordnes

Praten

(erfaringene)

kobles

Praten (erfaringene)

kobles til teori

Vindusmetaforen; kan vi snakke om

overgangsvinduet?

• Metaforen vindu brukt for at vi kan snakke om

lukkede eller åpne vinduer,

• Eller: delvis åpne eller lukkede vinduer.

• Og at man kan åpne seg for å ta imot Informasjon og

kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre

nye praktiske handlinger

Det ultimate budskapet!

You can`t change teachers over night,you have to do it slowly!

Gordon Stobart, Trondheim 27. feb 2012 kl 1517

ProfesjonelletransformasjonsVinduer, dvs hvordan vi tenker om læreres læring

Kompetansetyper

KunnskapsFormer

Eksempler på transfersvinduersinnhold

Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer,Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger

Profesjonelletransformasjonsvinduers

Kompetansetyper

KunnskapsFormer

Eksempler på transfersvinduersinnhold

Å vite noe om hva det vil si å undervise med Vurdering for læring

Kunnskap om fenomenet VFL

Kunnskap om pedagogisk praksisBegrepskunnskap

Kunnskap om elevers læring i og VFL, tilpassa opplæring, organisasjonslæring

Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer,Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger

Profesjonelletransformasjonsvinduers

Kompetansetyper

KunnskapsFormer

Eksempler på transfersvinduersinnhold

Å vite noe om hva det vil si å undervise med Vurdering for læring

Kunnskap om fenomenet VFL

Kunnskap om pedagogisk praksisBegrepskunnskap

Kunnskap om elevers læring i og VFL, tilpassa opplæring, organisasjonslæring

Å tenke om hva det vil si å undervise medVFL

Kognitive ferdigheter om VFL prinsipper

Kontroll av kunnskap i å bruke VFL

Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering knyttet til VFL

Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer,Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger

Profesjonelletransformasjonsvinduers

Kompetansetyper

KunnskapsFormer

Eksempler på transfersvinduersinnhold

Å vite noe om hva det vil si å undervise med Vurdering for læring

Kunnskap om fenomenet VFL

Kunnskap om pedagogisk praksisBegrepskunnskap

Kunnskap om elevers læring i og VFL, tilpassa opplæring, organisasjonslæring

Å tenke om hva det vil si å undervise medVFL

Kognitive ferdigheter om VFL prinsipper

Kontroll av kunnskap i å bruke VFL

Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering knyttet til VFL

Å gjennomføre godUndervisning knyttet til VFL

Praktiske ferdigheter i å anvende VFL prinsipper

Situert kunnskap, her og nuProsesskunnskap underveis

Å lese den sosiale situasjon, planlegge, utføre, observere

Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer,Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger

Profesjonelletransformasjonsvinduers

Kompetansetyper

KunnskapsFormer

Eksempler på transfersvinduersinnhold

Å vite noe om hva det vil si å undervise med Vurdering for læring

Kunnskap om fenomenet VFL

Kunnskap om pedagogisk praksisBegrepskunnskap

Kunnskap om elevers læring i og VFL, tilpassa opplæring, organisasjonslæring

Å tenke om hva det vil si å undervise medVFL

Kognitive ferdigheter om VFL prinsipper

Kontroll av kunnskap i å bruke VFL

Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering knyttet til VFL

Å gjennomføre godUndervisning knyttet til VFL

Praktiske ferdigheter i å anvende VFL prinsipper

Situert kunnskap, her og nuProsesskunnskap underveis

Å lese den sosiale situasjon, planlegge, utføre, observere

Å merke at god bruk av VFL prinsippermerkes av elevene

Holdninger, følelser, motivasjon, verdier og etikk

Kunnskap om mennesker og observasjon av deres læring

Visjon, , engasjement, anskueverdigrunnlaget i VFL, som et etisk, demokratisk prosjekt

Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer,Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger

De 6 grunnleggende vurderingsspørsmål:

• HVA skal vurderes?

• Hvilken HENSIKT skal vurderingen ha?

• FOR HVEM gjøres vurderingen?

• HVEM utfører vurderingen?

• HVORDAN gjøres vurderingen?

• NÅR gjøres vurderingen?

Ser vi forskjellen?

• Læringsfremmende vurdering?

• Læringshemmende vurdering?

Lokalisering av satsingen Vurdering for læring,

hvem er ansvarlig, og hvordan kan man tenke?

• Kommune= lånt fra det franske ordet

commun som igjen er lånt av det latinske

ordet communis, som betyr felles.

• Altså; en videre felles anstrengelse er

nødvendig og etterspurt!

Hva slags assosiasjoner til skoleierskapet ift VFL satsingen får du ut fra dette bildet??

Profesjonell frihet og

autonomi, læreres

profesjonalitet

Nasjonal styring og resultatkrav, mål og

evaluering

Datadreven forandring,

elevundersøkelser, nasjonale prøver,

osv

SPENNINGS-FELTET

Avvend VFL til å utvikle bærekraftige

profesjonelle fellesskap lokalt

• Arbeid for å lage nye profesjonelle fellesskap på tvers av etablerte

forestillinger. Å tråkke i samme bed, gir lite inspirasjon for fornying!

• Skap samtaler mellom lærere og ledere på tvers av etablerte

forordninger,

• Hvis du arbeider for å forandre form(relasjoner og kommunikasjoner)

mellom lærere og ledere, øker sjansen for å lykkes med å forandre

innholdet

• Jakten på å åpne den profesjonelle praksis versus å la den individuelle

praksis leve videre.

Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975)

Øyeblikket

Privatiserende Konserverende

OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

De overordnende grepene!

Den læringsrike

skolen

Integrasjon/sammenhenger

Kollegialitet Utviklingsorientert

Skap nye allianser for skoleutvikling

• Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den.

• Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skolerfor å skape ny praksis:

• ”We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation”(Hargreaves, 2004, s. 84-85).

Jakten på å holde fokus og avgrense

satsingsområder

• Enkle ressurser: Investeringer i 1 faktor

eks redusering av klassestørrelse

• Sammensatte ressurser; investering i 2 faktorer

eks redusering av klassestørrelse pluss profesjonsutvikling i eks undervisningsmetoder

• Komplekse ressurser: kombinasjon av flere faktorer, tre eller flere; eks redusere klassestørrelse, profesjonsutvikling(Metoder) og pedagogisk ledelse

• ‘Hvordan blir den videre satsingen lokalt?

• Hvor mange fokusområder/ressurser er i sving?

• Hvordan håndteres komplekse ressurser?

Hva er et godt lederskap i denne sammenheng?

• Lederskap må baseres på fremdrift!

• Kollektiv kapasitet, en skjult og uutnyttet kapasitet basert på «disiplinert

samarbeid».

• Brei kapasitetsbygging; samarbeid først internt mellom lokalt team

deretter med andre skoler/kommuner/regioner

• Eks…..Jakten på å forbedre resultater er helt sentralt og kan ikke

isoleres til enkeltlærere

• Det skal en hel region til for å lære opp barn og unge

• Det skal god ledelse til å få dette til

Kollektiv kapasitet på skole og distriktsnivå,

elementer i vellykket reformarbeid

• Fokus: eks feedback(og grunnleggende ferdigheter) jakten for forbedringer; i undervisning og læringsresultat

• Data: Bruk av resultater som grunnlag for å forbedre, ikke bare fastslå

• Lederskap: Ledere som tar til seg kunnskap om eks vurderingens betydning for læring og samarbeider med lærere om forbedringer

• Ressurser; tildeling av ressurser må være i samsvar med fokus

• Redusere distraksjoner: felles innsats for å hindre distraksjoner (byråkrati, motstridende beskjeder, andre initiativ osv)

• Lokalsamfunn: foresatte og lokalsamfunn involveres og griper inn når elever dropper ut

• Kommunikasjon: av kjernebudskapet; eks vi skal bli bedre på feedback må det kommuniseres utover og innover. God praksis må kommuniseres

• Lagånd:følelse av identitet og lagånd må utvikles og kommuniseres

Fullan, 2014 s. 61-62

Hvordan kan vi tenke oss dette, ut fra en

helhetlig perspektiv?

• Hva slags kunnskap og ferdigheter har vi om fenomenet?

• Hva er vår handlingsplan?

• Hva slags strategier finnes for å møte motgang?

• Hvordan mobilisere tiltro og energi til prosjektet?

• Hvordan vet vi at det går fremover?

• Har vi en forpliktelse til hva vi vil oppnå?

• Hvilken støtte fra omgivelsene finnes?

• Hvordan balanserer vi mellom frihet og kontroll?

Suksessfaktorer

• Overskrid forventninger

• Dyrk talenter

• Fremdyrk innovasjon og risiko

• Dyrk konteksten du er i og ta vare på den

Løsningen er ikke et program, det er et sett med sterke, fokuserte normer

og praksis

Fullan 2014. s 81

Louise Stoll

• Det finnes utallige opplistninger om hva man bør gjøre

for å operasjonalisere/implementere endringer:

• Men listene er ubrukelige hvis man ikke har med

profesjonelle yrkesutøvere som faktisk iverksetter

disse og bestemmer hvordan og når disse

strategiene skal tas i bruk i forhold til elever, foresatte,

lærere, ledere osv

Hva sa Stoll om ledere?

• Vær klar på hva slags kunnskap som finnes om fenomenet du skal forbedre

• Dyrk medlemmers evne til å stille spørsmål, mer enn jakten på de rettesvarene

• Støtt opp om og bidra til mer dyperegående forandringer og sørg for tid ogrom til det!

• Skap samarbeid med eksterne partnere og “kritiske venner”

• Utvikle din egen teori om hvordan forandringer skal skje og kommuniserdette hele veien!

• Arbeid mot en langsiktig og bærekrafting utviklingsstrategi

Å lede skoleutvikling lokalt….fortsettelsen på

egne bein

• Har vi de nødvendige tankekartene og er disse formidlet til våre

samarbeidspartnere.

• Mentale kart som utfordring i ledelse av utviklingsarbeid, noen

eksempler

20 råd om videreutvikling avVFL

1. Slurv ikke med forankringsarbeidet,hensikt(Både i personalet og mandatet)

2. Gjenta forankring med jevne mellomrom(det er lederens jobb å vise vei (en)

3. Avklar ambisjonsnivået (hva vi vil)

4. Tydeliggjør mål gjennommålavklaringsprosesser

5. Avklar roller i utviklingsgruppen

20 råd om videreutv forts

1. Lag ei tydelig utviklingsskisse (hvem , hva, hvor, når, hvordan)

2. Kom tidlig i gang med praksis, raska på i malfasen

3. Lag arenaer for fremvisning av praksis

4. Alltid fokuser på forandring; fra---til

5. Få frem hva slags læringsforståelse som ligger bak, eks fjøsvinduet

20 råd om videreutv forts..

1. Jobb fram meningsskaping for både

elever og lærere

2. Fokuser på det langsiktige i det

kortsiktige og motsatt

3. Vær klar over nettverksrollen og

forpliktelser, hvis det er nettverk etablert

4. Dyrk skriftlighet og smale rapporteringer

5. Utvikle gode møtestrategier og lærende møter

20 råd om videreutv forts

1. Koble personalet på kryss og tversunderveis

i arbeidet

2. Få frem hva som er motstand,analyser denne og finn veier forbi

3. Jobb med fokuserte samtaler ogstrukturert kommunikasjon

4. Opptre som ledere av utviklings/læringsarbeidet(læringsleder)

5. Kombiner alltid krav med støtte