Vinter 2012

Husk påskeskirennet!Lørdag 7. april (påskeaften)

2

Leder�� Kåre B. Hansen, leder i Mysusæter Vel

Vi har gått inn i et jubileumsår!Rondane nasjonalpark er den eldste nasjonalparken i Norge, opprettet 21. desember 1962 og utvidet i 2003. Parken ble opp-rettet dels etter iniativ fra fjelloppsynsmann Norman Heitkøt-ter fra Otta. Opprettelsen skjedd ikke helt smertefritt, da som nå var det til dels store meningsforskjeller, fjellet var og er en viktig næringsressurs for oss som bor i distrik-tene. I ettertid tror jeg at alle erkjenner at opprettelsen var nødvendig og bra, utvidelsen har gitt oss noen nye muligheter og utfordringer. At man etter 50 år fortsatt diskute-rer hvordan parken skal brukes og forvaltes, er etter min personlige mening et ek-sempel på manglende politisk styring, den største trusselen for dagens villreinstam-me er kanskje klimaendringen og ikke oss hytteeiere direkte. 1. og 2. september 2012 blir det feiring og 50-årsmarkering i og rundt parken på forskjellige steder. Den lokale arrangementskomiteen består av: leder Dag Erik Pryhn ordfører; nestleder Kåre B. Hansen opposisjonspolitiker; kommunalsjef Kari Hølmo Holen, kontaktperson i Sel kommune; Ingunn Synstnes, kommunalplanlegger; Jan Olav Solstad, Sel fjellstyre; Eldrid Rudland, Nasjonalparkriket reiseliv; Andreas Krogh, Høvringen Vel; Arvid Blindheim, Mysusæter Vel, Nordre, Furusjøen Vel og Raphamn Vel, Morten Liebe, iNasjonalparker; Kjetil Eide, Otta Handel og Nærings-forening. Gro Heitkøtter, som er Norman Heitkøtters niese, ble valgt inn i komiteen i januar. Vi håper dette kan bli en hyggelig og minnerik helg for mange som er glad i fjellet.

Ikke skiløyper utenom veien til jul i år heller, dette viser at barmarkpreparering av terrenget er viktig. Planering/preparering av løype/sti fra Pungsætra til ny bru over Glitra er ferdig – et samarbeidsprosjekt mellom Kvamsfjellet Vel, Nordre Furusjøen vel og Mysusæter Vel. Tove Myhren og Thorleif Tangen har påtatt seg å arrangere påskeskirennet i år som tidligere. Vi ønsker lykke til, oppfordre våre medlemmer om å delta, og håper at været blir bra. De vil som før samarbeide med Nårstad-brødrene i skiheisen og My-susæter Løypelag for å få til et vellykket arrangement. Vi har et godt samarbeid i styret, der alle bidrar med sin erfaring og kunnskap. Særdeles vellykket har vårt stiprosjekt – som ledes av Vilhelm Bjerknes – vært, der vi fikk tildelt kr 150 000,- fra DNB NOR Stiftelsen rett før jul, i tillegg har vi fått kr 35 000.- fra fylkesmannen i Oppland. Gaven vil bli brukt til skilting, merking, ryd-ding og noen kolvebruer der det måtte trenges for å komme fram. Dette prosjektet håper vi å kunne gjennomføre i nært samarbeide med Mysusæter Løypelag og Nasjo-nalparkriket reiseliv. Til sommeren vil sentrum bli gjerdet inn og sauefritt, gangveien med ny bru over

3

bekken er på plass, planering av en slette for lek og aktiviteter er klar for legging av skiferheller og tilsåing. Mysusæter Vels satsing i sentrum har blitt godt mottatt av mange, og vi ser fram til å bli ferdige slik at det kan tas i bruk. Vi takker Randi og Helge Færden for deres sjenerøse gave på generalforsamlingen sist høst, gaven vil bli brukt til forskjønnelse i sentrum etter givers ønske. Gruva på toppen at Tjønnbakken ble gjenfylt rett før generalforsamlingen 2011, og det stygge renseanlegget ble revet og fjernet høsten 2011. Søla og Jo-tjønn-prosjektet er ikke kommet så langt som vi har ønsket, vi er inne i en ny fase med utarbeidelse av et forprosjekt som skal danne grunnlag for kalkula-sjon og søknad. Dette er et stort prosjekt som vi som vel ikke har mulighet til å gjen-nomføre alene. Vår hjemmeside www.mysusætervel.no funger særdeles godt, noe dokumentert besøkstall på opp mot 80 000 er et godt bevis på. Vår kameraer og vær- og temperatur-varslinger har vist seg å være etterspurt og mye brukt. Dette gir igjen mulighet for å selge reklame og skaffe sponsoravtaler til vår drift. Avtalen med Gausdal Landhand-leri håper vi at flere vil benytte seg av. Den gir gode rabatter til den enkelte og en bonus til Vellet som kommer godt med. Den 2. januar fikk vi den triste beskjeden at vårt æresmedlem Syver Ulvolden var gått bort, vi lyser fred over hans minne. (Se minneord på side 4.) Vi ønsker alle en riktig god påske på Mysusæter i 2012!

Redaktørens hjørne�� Av Gro Stangeland, redaktør Mysusæter-Nytt

I 2010 hadde planene for det store nasjonalparkjubileet så vidt begynt å ta form, og sommernummeret det året var i stor grad viet Rondane nasjonalpark. Det var viktig for både folk i bygda og oss tilreisende hyttefolk at hovedfeiringen skulle foregå her på Mysu-sæter. Slik ble det – og takk for det! Men vi har et stort og viktig jubileum til i 2012. Den 26. august er det 400 år siden Slaget i Kringom, som selvfølgelig også skal markeres med brask og bram. Det er altså ingen tvil om at hele ferien må tas på hytta i august – med ankomst til general-forsamlingen i Vellet lørdag 4. august og hjemreise søndag 2. september. I dette nummeret bringer vi blant annet en liten repetisjon om hva som hendte i bygda i 1612, og for sikkerhets skyld er også den gamle Sinklarvisa tatt med. Det er bare å sette i gang med øvingen! Jeg har stadig kommet tilbake til at jeg gjerne vil ha bidrag til bladet. Denne gan-gen kom det et tilbud utenfra – fra en som tilfeldigvis hadde kommet over hjemme-siden vår på nettet. Øyvind Wold har skrevet bok om sykling i Norge (og har mor fra Sel!), og ville gjerne skrive litt om sykling i Rondane i Mysusæter-Nytt. Helt gratis! Den flotte fotomontasjen på forsiden er laget av Terje Bekkemellem og Thorleif Tangen. God lesning!

4

Minneord om Syver Ulvolden (1917–2012)

�� Av Tine Bonnevie Harbitz

Syver Ulvolden gikk bort 2. januar 2012. Hans død fyller oss med vemod, men også takknemlighet over å ha kjent et så helstøpt menneske. Han var født og sto støtt i en tradisjon med gård i dalen og seter på Mysusæter. Han hadde stor respekt for det hans forfedre hadde mestret før hans egen tid, og han ville gjerne bringe denne arven videre både i ord og i gjerning. Det var kan hende denne respekten som gjorde at det var nettopp han som var en av de aller siste budei-ene på Mysusæter. Han var med på å stifte Mysusæter Vel i 1963 og var styremedlem i flere perioder. Syver var æresmendlem i Vellet – til nå den eneste som har mottatt denne hedersbevisningen.

Hans interesse for historie hadde også fått ham til å lese Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter flere ganger. Han

var utvilsomt begeistret og sa at han hadde snakket med sin farfar om innholdet i bøkene. Han hadde sagt til Syver at alt som var å lese om faktiske forhold, stemte med historien. Skiltene med gamle stedsnavn som står langs den gamle veien fra Selsver-ket til Mysusæter, var det Syver som fikk satt opp. Han tok også Vellets medlemmer med på tur for å fortelle historien bak navnene. For oss som kom til Mysusæter som utenbygds hyttefolk, fremsto han som en høvdingskikkelse. Stor og sterk med klare meninger. Han var opptatt av at innen-bygds- og utenbygdsfolk skulle samarbeide om å bevare Mysusæters egenart. Når en møtte Syver langs sti eller vei, stoppet han gjerne opp for en prat. Slik fikk vi vite hvor det var større bær å finne, eller at han hadde sett gauper på jordet ned i dalen. Selv husker jeg godt en tidlig sommermorgen vi møttes på seterveien mellom Rondane Høyfjellshotell og Kleivmellomseter. Han var på vei til oss for å grave grøft for strømledningen. Med seg til arbeidet hadde han alle kuene sine, og sa at det var fordi det var triveligere å ha dem i nærheten! Han fortalte gjerne historier med glimt i øyet og han hadde sett huldra i Glitterdalen. I Syvers eldre år etter tidligere tider med tungt arbeide og sykdom fant han og ven-nen Leif Jakobstad ut at de to jo kunne samarbeide der det trengtes. For hjelpsomhe-ten forble like stor, og de pleide å si at tilsammen var de en god arbeidskar som blant annet brøt stein til grunnmur, murte peiser og grov grøfter. Ingen jobb syntes for ubetydelig eller uvesentlig for dem. I tillegg til at Syver kunne virke myndig og bestemt, hadde han også hjertelag for dem som trengte hjelp og støtte. Da kunne han komme ruslende som for å si at hvis det var noe han kunne gjøre, så var det greit å si fra om det. Nå når Syver er død, er det også som en epoke i Mysusæters historie er over.

Foto: selhistorie.no

5

Rondane nasjonalpark og jubileumsmarkeringer

�� Av Arvid Blindheim og Knut Bryn

Hovudmarkering Det er nå bestemt at det offisielle arrangementet i samband med 50-årsjubileet for Rondane nasjonalpark blir lagt til Sel kommune med to arrangement hausten 2012. Lørdag den 1. september blir det gjennomført ein konferanse med Rondane Nasjo-nalpark som tema, og dagen etter gjennomføres sjølve jubileumsarrangementet i fri-luft tett inntil nasjonalparken. Endeleg lokalisering og programinnhald er ikkje av-klart, men er under planlegging. Ein eigen organisasjonskomité leia av fylkesmannen og med deltaking frå Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, nasjonalparkstyret for Rondane/Dovre og Sel kommune ved ordføraren har planleg-gingsansvar for desse to hovudarrangementa. Da er det berre å halde av denne helga.

Lokale arrangement Kommunane er oppfordra til å lage eigne arrangement som gjerne kan bli spreidd ut over heile året. Sel kommune har etablert ein arrangementskomité som nå har halde sine to første møte. Neste planleggingsmøte er 13. januar. Ulike interessegrupper er med i denne komiteen, og Mysusæter Vel deltek også. Konkret er det nå ein dialog mellom Høvringen Vel, Nordre Furusjøen Vel og Mysusæter Vel om to aktivitetsve-ker (veke 30 og 31) i våre velforeningar sine nærområde. Dette er siste veka i juli og første veka i august – frå søndag 22. juli til søndag 5. august. Idéen er henta frå «Fjell-viku» som har vore arrangert i samarbeid mellom turistbedrifter på Høvringen og Høvringen Vel. Du kan google og sjå kordan dette såg ut i 2011. Det blir m.a. planlagt to innhaldsrike jubileumsveker med arrangement på Høv-ringen i veke 30 og på Mysusæter i veke 31. Programmet for Mysusæter vil bli lagt ut på heimesidene til Mysusæter Vel og lagt ut i butikken, Rondane Spa og Mysusæter Fjellstue når det er ferdig. Programmet blir også profilert gjennom heimesidene til Sel kommune og gjennom Nasjonalparkriket Reiseliv AS og Sel Rondane Reiselivs-lag. Målet er å få breiast mogleg oppslutning i denne aktivtetsveka. Så vel møtt!

Logoen er klar!Slik ser jubileumslogoen ut.Det er Marit Vorkinn hos fylkemannen som er ansvarlig for bruk av logoen. Den kan brukes av alle interesserte i forbindelse med arrangementer, også kommersielt, for eksempel i annonser for turistbedrifter. De som ønsker å bruke logoen, kan henvende seg til henne. Logoen, som bygger på logoen til nasjonalparken, er laget av Direktoratet for naturforvaltning. På hjemmesiden for nasjonalparkens 50-årsdag, http://www.fylkesman-nen.no/hoved.aspx?m=68922, finner du mer om jubileet. Det er allerede akti-viteter på gang ...

6

Mysusæter VelProtokoll fra generalforsamlingen 6. august 2011 – avholdt på Rondane Spa

Fremmøte: Det møtte totalt 73 personer – av disse var 42 medlemmer og stemmebe-rettigede (det var mange av medlemmene som hadde med seg følge).

Leder Kåre B Hansen ønsket velkommen

1. KonstitueringDet ble gjort følgende valg:Møteleder: Kåre B. HansenReferent: Torodd HaugerUnderskrivere av protokoll: John Grytdal og Liv Bjerknes

2. ÅrsberetningÅrsberetningen ble gjennomgått av Kåre B. Hansen. Det ble fra salen bemerket at Mysusæter-Nytt ikke var nevnt i beretningen. Styret beklaget forglemmelsen. Styret vil igjen takke redaktør Gro Stangeland for hennes fremragende innsats gjennom mange år. Årsberetningen ble så godkjent.

3. Revidert regnskap for 2010 Thorleif Tangen gikk i gjennom regnskapet som deretter ble enstemmig godkjent uten merknader.

4. Fastsettelse av kontingent og budsjettforslag for 2012Styrets forslag ble enstemmig godkjent

5. Forslag til endringer i vedtekterEtter en del debatt ble det vedtatt å utsette saken til neste generalforsamling.

6. Saker som medlemmer ønsker å ta opp til diskusjon Det var ikke meldt inn saker innen fristen 10. juli.

7. ValgValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt.Leder: Kåre B. HansenNestleder: Torodd HaugerStyremedlemmer: Arvid Blindheim, Tove Myhren, Thorleif Tangen, og Terje Bekke-mellem.

Varamedlemmer: Knut Bryn, Gro Stangeland, Oddny Teighagen, Gregor Jøingsli og Ragnar Andreassen

7

Valgkomiteen: Kari Erlandsen, Liv Resseth, Nils Ihlen og Jan Lien (fremmet av gene-ralforsamlingen).Revisor: Jo Weiglin

Orienteringssaker:«Mysusæter Rundt».Vilhelm Bjerknes orienterte om stiprosjektet «Mysusæter Rundt». Det ble fremsatt ønske om en egen arbeidsgruppe til dette prosjektet – og interesserte ble anmodet om å ta kontakt med Bjerknes. Forsamlingen ble også oppfordret til å delta på dugnader for å rydde og merke stiene. Det ble lagt ut liste for «påmelding».

StedsutviklingsarbeidetKnut Bryn orienterte om stedsutviklingsarbeidet i Mysusæter sentrum – og frem-driften i dette. Arbeidet vil bli fullført i løpet av året. Arbeidet vil få en totalkostnad på nærmere 2 mill kroner. Kommunen ble berømmet for innsatsen for å gjøre Mysu-sæter mer tiltalende og attraktivt.

Rondane nasjonalpark 50 årArvid Blindheim orienterte om organiseringen av arbeidet med å forberede jubileet, og om noen av de ideer som så langt har vært drøftet.

Veinummerskilt Knut Bryn orienterte om alternative skilttyper, priser samt reglene for plassering av skilt.

ForedragEtter møtet holdt Kai Rune Båtstad fra Sel fjellstyre et meget interessant fordrag om fiskemulighetene i Sel kommune – og spesielt i våre nærområder.

Torodd Hauger Referent

Liv Bjerknes (sign.) John Grytdal (sign.)

Foto: Terje Bekkemellem

8

Kraftig prisøkning for hytteeierne�� Av Terje Bekkemellem

For de av oss som har hytte med vann og kloakk, så kan vi glede oss over en kraftig prisøkning i 2012.  I det nye regulativet har hytter fått en økning på hele 76 prosent på fastprisen (abonne-mentsgebyret). Det betyr at fastprisen for vann øker fra 1945 til 3426 kroner, og fast-prisen for kloakk øker fra 1645 til 3431 kroner. Til sammen blir dette en økning på ca. 3000 kroner pr. hytte. Årsprisen blir dermed hele 6857,-. I tillegg kommer prisen for det reelle volum vann/kloakk (forbruksgebyr) som en hytte bruker/produserer. Volumprisen øker med 2 prosent for vann og hele 38 prosent for kloakk. Prisen blir da i underkant av 40 kroner pr. kubikk inn/ut, dvs. 19,30 kroner for vann inn og 18,50 kroner for kloakk ut. Nytt for året er at det innføres differensiert fastpris, dvs. at det skilles mellom hyt-ter og fastboende. Hyttebebyggelsen får 50 prosent høyrere fastpris enn fastboende. Du må dermed betale 2282 kroner mer for en hytte enn for en privatbolig. Prisen som kommunen tar for disse tjenestene, skal avspeile den reelle kostnaden som kom-munen har med å levere disse tjenestene til forbrukerne. Det er ikke tillatt å bruke inntekten til annet enn til vann og kloakknettet (utbygging og drift/vedlikehold).

Installer vannmåler, selv om du IKKE har kommunalt vann!Har du et moderat for-bruk, dvs. langt under «normalen» for en hus-holdning, som er stipulert til 1,5 kubikk pr. kvadrat-meter pr. år (beregnings-faktor), så lønner det seg avgjort å installere vann-måler. En hytte vil normalt ha et langt lavere forbruk

enn 1,5 kubikk pr. kvadratmeter, så her er det for de fleste mange penger å spare. Vannmåler koster i underkant av 5000 kroner å få installert. Sørg for at rørlegger melder fra til kommunen, og innvesteringen er inntjent i løpet av kort tid. Merk deg, at om du kun betaler for kommunalt avløp (kloakk), dvs. du har en form for privat vanninntak, så lønner det seg likevel med vannmåler, da denne også vil være ut-gangspunkt for kloakkavgiften. Det legges til grunn at antall liter vann inn er lik an-tall liter produsert kloakk. Når rørleggeren likevel er i hytta, kan det være smart med en utekran, som er koplet utenom vannmåleren – på den måten slipper du å betale kloakkavgift for vann som brukes utendørs. Vær også oppmerksom på at en vannmåler kan risikere å fryse i stykker hvis den står montert på et kaldt sted. Snakk med din rørlegger om dette. Ved hvert årsskifte avleses og innrapporteres vannmåleren til kommunen på et tilsendt skjema.

9

Den 31. januar 2012 ble det skjemmende renseanlegget nedenfor Rondane Spa omsider jevnet med jorden. (Foto: Knut Bryn)

Gjetsiden-fjøsetMysusæter Vel er svært opp-tatt av at de gamle seterhuse-ne som fortsatt står på Mysu-sæter ikke skal forfalle, og vi er glade for å kunne fortelle at fjøset på Gjetsidensæter er tildelt kr 88 000 fra landbru-kets SMIL-prosjekt for 2011 (SMIL står for  «Spesielle miljøtiltak i jordbruket», og tildeles av kommunen). Vi håper at dette tilskuddet vil bidra til at familien Gjetsiden klarer å bevare fjøset – som er et av Mysusæters eldste hus – og ønsker lykke til med arbeidet. Vi er også glade for at Gjetsiden har satt i gang rydding av einer og kjørr på sin sæterkve – dette er med på å bevare kulturlandskapet på Mysusæter. Styret oppfor-drer andre med gamle hus som er eller har vært brukt i landbrukssammenheng, om å benytte denne muligheten som SMIL-middelprosjektet gir for å bevare gamle hus eller rydding i kulturlandskapet.

Renseanlegget endelig revet

Foto: Knut Bryn

10

Merking og rydding av «Mysusæter Rundt»�� Av Vilhelm Bjerknes

Litt grått, litt sur vind, ikke det det beste været for en dugnad. Men været spilte ingen rolle for 10 entusiastiske velmedlemmer som møtte fram ved broen over Ula 9. au-gust 2011. Utstyrt med diverse ryddeutstyr ruslet vi av gårde til toppen av Kåsi. Der ble det en liten kafferast med vafler, før vi satte gang med rydding og merking av den gamle, og til dels gjengrodde stien nedover fra Kåsi til Vesleulfossen. Utstyrt med sakser, økser og sager gikk arbeidet med liv og lyst, og i løpet av noen timer var stien ryddet og merket med gul spray. 11. august var pekt ut som dugnadsdag nr. 2. Denne dagen var vi bare tre delta-kere. Vi bestemte oss for å kvalitetssikre arbeidet som var gjort noen dager før, og gikk opp stien fra motsatt retning, fra Vesleulfossen til Kåsi. Dette viste seg å være ganske nyttig. Merkene og stien skal være like lett å følge i begge retninger. For å sikre dette, supplerte vi med noen merker og litt ekstra rydding. Vi satte også opp midlertidige skilt i begge ender, slik at det skal være lett å komme inn på rett spor. For å komme til Kåsi kan du følge stien fra broen over Ula mot Peer Gynt, til du finner skiltet med «Kåsi» opp til venstre. Stien er tydelig og byr på fine utsiktspunkter. Fra toppen av Kåsi kan du følge den nyryddete, gulmerkete stien ned til Vesleulfos-sen. Herfra kan du følge blåmerket sti som fører deg tilbake til Peer Gynt-løypen. Skulle du ønske å gå motsatt vei, følger du Peer Gynt-løypen noen hundre meter forbi «Kåsi»-skiltet, til et skilt der det står «Vesleulfossen». Følg den blåmerkete løy-

Kaffepause på toppen av Kåsi for entusiastiske dugnadsmedlemmer. (Foto: Vilhelm Bjerknes)

11

pen fram til utsiktspunktet over fossen. Der vil du finne et midlertidig skilt som viser den gulmerkete løypen til Kåsi. Navnet «Mysusæter Rundt» er kanskje ikke det beste navnet på dette sti-prosjek-tet, og styret vil gjerne ha andre forslag til navn. Vi oppfordrer Vellets medlemmer til å komme med forslag. De beste vil bli premiert!

Carl Bonnevie og Vilhelm Bjerknes med midlertidig skilt ved toppen av Kåsi. (Foto: Liv Bjerknes)

Stien er merket med gul farge. (Foto: Vilhelm Bjerknes)

Rydding av busk og

kratt. (Foto: Vilhelm

Bjerknes)

12

Løypelaget har rundet 20!Magne Thøring – som er en drivende kraft i Løypelaget og som de fleste her på Mysu-sæter kjenner eller i det minste har hørt om – har laget en flott jubileumsberetning, som ligger ute i sin helhet på Løypelagets hjemmeside. Det forhindrer ikke at vi kan presentere litt av forhistorien i Mysusæter-Nytt.

På 1970-tallet foregikk varetransporten innover fjellet stort sett med beltebil. Rondvassbu og Peer Gynt-hytta hadde hver sin. Rondane Høyfjells-hotell, som eide skitrekket, hadde både tråkke-maskin og snøskuter i tillegg til to beltebiler som ble brukt til snørekjøring opp Tjønnbakken og litt innover fjellet. På den tiden var det merket løyper til Fremre Gjetarbu og Skjerellhø. Hjelpe-korpset hadde også skuter. De stikket og kontrol-lerte løypene, og skiløperne gikk i skutersporene. Det var også andre som kjørte skuter og fraktet varer og folk, den første var Ragnar Høgste, der-etter Magne Olsen og Leif Turmo. Med skuter og tråkkemaskin var grunnprepareringen på plass, men skiløperne måtte lage sine egne spor – man hadde bredere ski den gangen. På 70-tallet var det stor skiaktivitet på Mysu-sæter. Otta idrettslag arrangerte både kretsrenn og turrennet Rondanerennet med stor deltagel-

se. Skigruppa hadde ansvaret for løyper til trening og konkurranser, og sammen med Bjørn Turmo og skuteren hans, ble flere traseer prøvd. Rondane Høyfjellshotell sponset kostnadene til drivstoff, arbeidet ellers var gratis. Turistkontoret kom også med, og opprettet en konto på «Løypelaget» – og det var den uoffisielle starten. Rondanerennet gikk av stabelen hvert år helt frem til 1991. Den mest populære traseen var Mysusæter–Rondvassbu–Peer Gynt-hytta–Mysusæter. I en kort periode ble det også arrangert skirenn i alpinbakken med deltagelse utenfra, men trafikken dabbet etter hvert av, og både skitrekket og tråkkemaskinen ble solgt. Løypelaget måtte igjen preparere løypene med skuter. Det ble gjort mye dugnadsarbeid i løypetraseene om sommeren, og det ble ryddet nye skiløyper, bl.a. skogsløypa til Raphamn. Her måtte både motorsag og øks til, og Jørgen Letrud var en sentral person når det dukket opp store steiner, han hadde lun-ter og dynamitt i sekken. Løypelaget har også gjort et stort arbeid med sommerstier. Magne laget stolper og skilt, og det ble bygget treklopper og satt ut benker på dugnad. I 1991 ble Mysuseter og Raphamn løypelag offisielt stiftet. Ny tråkkemaskin ble innkjøpt, og den første turen gikk til Furusjøen 14. desember 1991. Mysusæter Vel gratulerer med jubileet! Du kan lese mer på www.loypelaget.com

Foto: Tonje Thøring.

13

Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for Rondane?�� Av Vilhelm Bjerknes

Klimaet i landet vårt har endret seg kontinuerlig siden siste istid, som sluttet for 9.000–10.000 år siden. Det er imidlertid mulig at isavsmeltingen i Rondane-massivet startet mye tidligere, og at de høyereliggende partiene av Rondane har vært isfrie i store deler av siste istid. Dette har i så fall hatt betydning for invasjonen av planter, dyr og mennesker i dette området. Ved istidens slutt fant det sted en gradvis oppvarming som ga livsgrunnlag for ulike treslag, først bjørk og furu. I bronsealderen var middeltemperaturen i landet vårt på det høyeste, og skoggrensen gikk atskillig høyere enn i dag. Funn av pollen og stubber etter trær viser at Hardangervidda var skogkledd på denne tiden. Rundt Jo-tunheimen og i Rondane kan det ha vært furuskog opp i 1300 m. For 2500 år siden inntrådte en klimaforverring med kjøligere somre og mer nedbør. Skoggrensen sank sterkt, samtidig som granen kom. De siste 2500 årene kalles subatlantisk tid, og har vært preget av et kjølig og fuktig klima, som har skapt gode konkurransevilkår for gran. Påsken 2011 vil bli husket som påsken der vinteren forsvant foran øynene på oss. Vi inntok en snøkledt fjellvidde i begynnelsen av påsken, men i løpet av noen ganske

Snø blir til vann. På vei til Spranget påsken 2011. (Foto: Vilhelm Bjerknes)

14

få dager var fjellet omtrent ryddet for snø. Vi fikk bokstavelig talt «…vetteren å sjå for våren å røma», for å sitere Vinje. Selv om påsken var uvanlig sein dette året, var denne opplevelsen et varsel om hva vi har i vente dersom klimaprognosene for de neste 50 årene slår til. Store variasjoner i nedbørsmengder og temperaturer fra år til år kan gjøre det vanskelig å forstå at det skjer en kontinuerlig endring mot et varmere og fuktigere klima på våre kanter. For å få et innblikk i dette må man betrakte lange måleserier, og sammenlikne årsmidler og månedsmidler over lange perioder. De siste 120 år har det vært en økning av middeltemperaturen i Norge på mellom 0,4 og 1,2 °C, avhengig av landsdel. I samme periode har årsnedbøren økt med mel-lom 5 og 18 prosent. Innen internasjonal klimaforskning hersker bred enighet om at det fortsatt skjer en økning i temperaturen i atmosfæren. Konservative anslag anty-der at årsmiddeltemperaturen i Norge vil øke med mellom 1,0 og 2,5 °C de neste 50 årene. Noen steder fører dette til et mer dramatisk vær, med større hyppighet av stormer, regnskyll, flommer, eller tørke. Det er ingen tvil om at dette også får konse-kvenser for plante- og dyreliv, og for bosetting og menneskelig virksomhet. Tempe-raturøkningen i Norge ventes å bli størst om vinteren. Årsnedbøren vil også øke de fleste steder, på Østlandet mest om vinteren. Vintersesongene og periodene med per-manent snødekke blir kortere. Barskogen vil flytte seg nordover og oppover, og ta over for bjørk opp mot fjellet. Bjørken på sin side vil komme til å dekke store arealer av det som i dag er snaufjell. Effektene av endringene i skogdekning og skogsammensetning vil få store sekun-dære konsekvenser for bl.a. dyrelivet. Arter som har nordgrensen for sin utbredelse i Norge, vil kunne utvide sine områder nordover og i høyden. Motsatt vil arter som har sin sørgrense i landet vårt, tape terreng og kan bli truet av utryddelse. Noen arter, for eksempel rein og fjellrev vil være utsatt, mens skogsdyr som elg, rådyr og gaupe vil få gunstigere levevilkår. Rådyrene vil også profitere sterkt på kortere vintre og mindre snødekte områder. Endring av skoggrensen er imidlertid ikke bare klimatisk betinget, men påvirkes også av endringer i arealbruken. Mye tyder på at beitetrykk og vedhugst i forbindelse med ysting på setrene har hatt større effekt på bjørkens vekst og utbredelse enn det oppvarmingen har hatt. Setrene og osteproduksjonen krevde store mengder ved, og beiting fra kyr og geiter holdt undervegetasjonen nede. Måssåsankingen (sankingen av lav) innover mot Rondane om høsten for å spe på vinterforet til husdyrene, og høyere beitetrykk fra villrein har også påvirket vegetasjonen og holdt skogen tilbake. I Norge finner vi spor etter seterdrift helt tilbake til bronsealderen. Rundt 1850 var det omkring 90.000 setre her i landet. I 1999 var det 1738 setre i drift. Seterbruket på Mysusæter tok slutt for 50–60 år siden, og til tross for en økning i saueholdet, har det totale beitetrykket gått ned i denne perioden. Redusert beitetrykk og mindre hugst kombinert med økt gjennomsnittstemperatur har bidratt til etablering av skog der denne tidligere ble holdt nede. Respons og tilpasning til et endret klima tar tid. Av treslagene i fjellet har bjørken de laveste temperaturkravene for frøsetting. Dette sammen med rask ungdomsvekst og kort levealder gjør bjørken bedre i stand til å invadere snaufjellet som respons på

15

klimaendring enn barskog. Furuskogen viser en tregere respons på klimaendringer, først og fremst på grunn av uregelmessig frøsetting og høy levealder nær sin klima-tiske grense. Gran er det nyeste av disse treslagene i vårt land, og har ennå ikke nådd potensialet for sin utbredelse. Gran og bjørk har, i motsetning til furu, evne til vege-tativ formering, og kan dermed vedlikeholde en skoggrense ved lavere temperaturer enn furu. Bjørken er på grunn av sine beskjedne temperaturkrav den desiderte pioneren i snaufjellet. En rent klimastyrt utvikling av skoggrensen mot fjellet vil gi mulighet for et bjørkebelte på 85 høydemeter over granskogen og 150 meter i forhold til furusko-gen. Det er ikke utenkelig at de yngste av oss som lever i dag, vil få oppleve å se bjør-keskogen strekke seg innover viddene mot foten av fjellmassivet i Rondane. Et varmere klima vil også begunstige en rekke skadedyr. Mengden av slike dyr vil øke, og nye arter vil etablere seg. Hyppigere angrep av for eksempel bjørkemålere vil bidra til å holde bjørkegrensen nede, og moderere bjørkens invasjon av snaufjellet. For oss som bruker fjellet for rekreasjon, vil de neste 50 årene medføre økt gjen-groing, kortere skisesong og tidligere vårløsning. Vinterferien vil trolig overta for påsken som den store skiferien. På Mysusæter vil skjøtsel og vedlikehold av stier, utsiktspunkter og landskap bli stadig viktigere og mer krevende.

Kilder:Cicero 2010. Konsekvenser av klimaendringer. http:/www.cicero.uio.no

Direktoratet for naturforvaltning 2008. Tregrensen stiger ikke over hele Norge. http:/www.dirnat.no

Trægde, K. 1984. Vær og klima i området Dovre – Lillehammer. Den norske turistforening. Årbok 1984.

Larsson, J. Y. 2004. Skoggrensa i Norge – Indikator på endringer i klima og arealbruk? NIJOS nr. 03/2004.

NGU 2008. Gransker istiden i Rondane. http://www.forskning.no

Store Norske Leksikon 2011. Tregrense. http://snl.no

Jubilanter på MysusæterEvigunge Jørgen Letrud rundet 80 den 13. mars. Mysu-sæter Vel gratulerer!

Vi andre i styret gratulerer Kåre B. Hansen med 60-årsdagen, som ble feiret den 7. mars.

16

Sølv- og ullvier – fjellvandrerens venner�� Av Torodd Hauger

Når vi står på en topp eller et høydedrag og betrakter fjellheimen rundt oss, blir landskapsbildet nærmest todimensjonalt. Omtrent som når vi sitter i fly og ser ned. Uten fargene i landskapet – bestemt av vann, snø, fjell i dagen, lav og ulike planter – er det vanskelig å danne seg et bilde av høydefor-skjellene (topografien) i terrenget. Landskapets fargekoder er således til stor hjelp når vi går utenfor oppmerkede stier og underveis skal velge «løypetrasé». Det er to trær – eller rettere sagt busker – som hører fjellet til, og som i så måte er til stor nytte for oss: sølvvier og ullvier. Dette er to buskvekster – tilhørende Salix-slekten (pil, selje og vier) – som både har særegen bladfarge og voksested. Disse vokser nesten utelukkende i områder med høy jordfuktighet – altså områder som vi ønsker å unngå på vår vei i fjellet. Dessuten kan de danne tette buskas som er vanskelig å ta seg gjennom. Siden bladfargen ligger

Det kan være vanskelig å se forskjell på sølvvier (t.v.) og ullvier. Men hvis du ser nøye på raklene, vil du se at sølvvier har tette bomullshårete rakler, mens ullvierens er mer finhåret. Uten rakler kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre. (Foto: Leif Ryvarden)

17

mellom sølvgrå og sølvgrønn, skiller vieren seg fra de fleste andre plantearter i fjellet og er således lett synlige – også på lang avstand. Legg med andre ord turen utenom de sølvgrå partiene i fjellet, for her er det bløtt og strevsomt å passere. Salix-slekten omfatter trær og busker som også har vært til stor nytte i folkemedi-sinen. I barken til selje-, pil- og vierarter finnes det salisylsyre. Altså det samme vir-kestoffet som i velkjente medisiner som Albyl-E, Dispril og Globoid. Med bakgrunn i at Salix-slekten er en kilde til salisylsyre, så kan visstnok bark av disse plantene også være et middel mot plager i rygg, knær og hofter. Med andre ord et middel mot de fleste plager vi kan oppleve på turer i fjellet. Blir vi rammet av hodepine eller andre smerter på tur i fjellet – og Disprilen ligger igjen på hytta – så kan vi med andre ord tygge vierbark. Jeg har ikke forsøkt det selv, men ifølge litteraturen er det ingen kjen-te bivirkninger! Det er imidlertid stor forskjell på mengden salisylsyre blant vierartene. Sølvvier inneholder mest og har derfor en meget en besk og snerpende smak. Denne smaken er kanskje grunnen til at dyr som beiter på vier i fjellet, i liten grad beiter på sølvvier. Lite beitepress fører i sin tur til at sølvvier får utvikle seg «uhemmet» og danner tet-tere bestander enn andre vierarter.

Vieren har gode vekstforhold i fjellet, og kan nærme seg mannshøyde. Foto: Thorleif Tangen

18

«Herr Zinklar drog over salten Hav»�� Av Gro Stangeland

Sommeren 1612 gikk oberstløytnant Alexander Ramsay i land på Åndalsnes med sin 300 mann sterke leiehær – som skulle slåss på svenskenes side – og startet den lange vandringen mot Sverige gjennom Gudbrandsdalen over Lesja. Men marsjen fikk en brå slutt ved Kringen, og i Gudbrandsdalen er det siden blitt fortalt, skrevet og sunget om slaget i Kringom. Den tradisjonelle historien om hendelsen – som hjalp godt på selvtillit og nasjonalfølelse i en deprimerende tid for Norge – er godt kjent, men man kan ikke se helt bort fra at historien har fått noen tillegg underveis … Rett opp for Otta, på vestsiden av Lågen, reiser den 852 meter høye Pillargurikam-pen seg. Etter tradisjonen var det her – på Pillarguritoppen, som den gjerne kalles i dag – hun stod og blåste i luren sin, ungjenta som ble kalt Pillarguri fordi hun var så overlag god til å spille på pillarhorn. Pillarguri avledet de skotske leiesoldatene med spillet sitt, og på Storøya midt ute i Lågen red en mann frem og tilbake på en hvit hest, mens noen gamle menn som ikke dugde til å være med i slaget, «angrep» gjestene med løskrutt. Alt dette gjorde sitt til at skottene ikke oppdaget tømmerveltene og steinhaugene som var gjort klare oppe i lia på østsiden av dalen, før det var for sent. Samtidig var det som foregikk et varsel til bøndene om at skottetoget nå befant seg på rett sted. Sagnet sier at av 450 bønder satte bare seks livet til, men skottetoget ble knust i slaget som fulgte, og Lågen fløt rød av blod. Kaptein Georg Sinclair, som i folketradisjonen feilaktig er blitt gjort til skottetogets leder, falt her. Han ble skutt av en kule som var tygget til av en sølvknapp, fordi det gjetordet gikk at bly ikke bet på ham. Men mye av det som fortelles om slaget, må nok tas med en stor klype salt. Solda-tene, som skal ha plyndret, røvet og brent på ferden nedover dalen, var en sammen-rasket «hær» av løslatte fanger og frie menn i våpenfør alder som rett og slett var tvunget med fordi de behersket sine forfedres språk – norsk. Sinclair selv var norsk-talende. Siden dalens menn var dratt i forveien for å ta skottene ved Kringen, var det stort sett bare kvinner og barn til stede på de gårdene hvor de kom, og sannheten er snarere at skottene ble tatt vel imot, og det ble spist, drukket og danset i all fordrage-lighet. Det kan også settes et stort spørsmålstegn ved tømmerveltene. Det er mer sann-synlig at hele slaget gikk av stabelen med kuler og krutt. De få skriftlige kildene som finnes, tyder på det. Og i henhold til Christian IVs norske lov var bøndene pliktige til å ha våpen på gården. Tømmer og stein kunne heller ikke skade særlig mange av de rundt tre hundre soldatene som marsjerte én i bredden – eller toppen to – på den smale veien. Men det er hevet over tvil at gudbrandsdalsbøndene gjennomførte et meget godt planlagt bakholdsangrep. Og om ikke tømmerveltene skadet eller drepte noen, gjorde de veien så ufremkommelig at skottene ble fanget i en felle og dermed lett match for bøndene. Etter en halv times kamp ble 134 fanger ført i triumf fra Kringen til en låve i Kvam, hvor de ble tatt i forvaring i påvente av videresendelse til Akershus festning. Men

19

bøndene skulle i gang med slåttonn og hadde slett ikke tid til å ta seg av fanger. Under seiersfesten ble de stakkars skottene hentet ut fra låven én og én og henrettet, og da myrderiene omsider ble stoppet, var bare atten av dem i live. Kaptein Sinclair skal være gravlagt utenfor kirkegårdsmuren i Kvam, og har fått sin minnestøtte der Skotte låven stod. (Låven ble skutt i brann av tyskerne i aprildagene 1940.) Oberstløyt-nant Ramsay og tre offiserer med ham ble sendt til fangenskap i København. Den flotte minnestøtten i kleber over slaget i Kringom, laget av vagværen Kristen Holbø til jubileet i 1912, står like opp for E6 på østsiden av Lågen. Når man ser på terrenget her i dag, virker historien nesten usannsynlig. Men den gamle Kongsveien gikk høyere oppe i lia, og dalen var brattere og trangere den gangen. Storofsin – flom- og raskatastrofen som raserte Gudbrandsdalen i 1789 – flatet antagelig ut dalsidene en god del på dette stedet. De dramatiske begivenhetene i 1612 er fortsatt levende i Sel. Mange av oss deltok i festlighetene under 350-årsjubileet i 1962, og det legges opp til en storslått 400-års-feiring til sommeren. Selv om Pillarguri nok aldri har blåst i luren sin, lever hun fortsatt i beste velgående i sagnet. I årevis har hun skuet utover dalen fra varden på Pillarguritoppen, og i våre dager ønsker hun bilistene velkommen i skiferutførelse på E6 sør for Otta, og ved jernbanestasjonen har den nye Pillarguri-statuen til Arne Mæland fått en fremtredende plass. Og siden 1985 har ungjenta frontet kommunen i gull på blå bunn. Populære Pillarguri kafé har holdt stand i Otta sentrum i over 100 år, og navnet hennes er i hyppig bruk – skiferfliser, badmintonklubb, Pillarguridågå og Pillarguripris, og hvert eneste år entrer en ny og spennende Pillarguri scenen på kulturhuset. I år blir det mer festivitas enn noen gang før – oss sjåast!

Postkortet og fotografiet av den gamle minnestøtten er gjengitt med tillatelse av Sel Historielag.

20

Herr Zinklar drog over salten Hav, Til Norrig hans Cours monne stande; Blandt Guldbrands klipper han fandt sin Grav, Der vanked så blodig en Pande. – Vel op før Dag, de kommer vel over den hede.

Herr Zinklar drog over Bølgen blaa, For Svenske Penge at stride; Hielpe dig Gud du visselig maa I Græsset for Nordmanden bide.

Maanen skinner om Natten bleg, De Vover saa sagtelig trille; En Havfrue op af Vandet steg, Hun spaaede Herr Zinklar ilde.

«Vend om, vend om, du skotske Mand! Det gjælder dit Liv saa fage; Kommer du til Norrig, jeg siger for sand, Ret aldrig du kommer tilbake.»

«Leed er din Sang, du giftige Trold! Altidens du spaaer om Ulykker; Fanger jeg dig en gang i Vold, Jeg lader dig hugge i Stykker!»

Han seiled i Dage, han seiled i tre, Med alt sit hyrede Følge; Den fierde Morgen han Norrig mon see, Jeg vil det ikke fordølge. Ved Romsdals kyster han styred til Land, Erklærede seg for en Fiende Ham fulgte fiorten hundrede Mand Som alle havde ondt i Sinde.

De skiendte og brændte hvor de drog frem, Al folket monne de krenke Oldingens afmagt rørte ei dem, De spottet den grædende Enke.

Zinklarvisa (1781)

Foto

: Kje

ll Vo

ldhe

im

21

Barnet blev dræbt i Moderens Skiød, Saa mildelig det end smiled; Men Rygtet om denne Jammer og Nød Til kjernen af Landet iled.

Baunen lyste og Budstikken lød, Fra Grande til nærmeste Grande, Dalens sønner i Skjiul ei krøb, det maatte Hr. Zinklar sande.

«Soldaten er ude paa Kongens Tog, Vi maae selv Landet forsvare; Forbandet være det niddings-Drog, Som nu sit Blod vil spare.»

De Bønder av Vaage, Lessøe og Lom Med skarpe Øxe paa Nakke I Bredebøigd til sammen kom Med Skotten vilde de snakke!

Tæt under Lide der løber en Stie, Som man monne Kringen kalde; Laugen skynder sig der forbi, I den skal Fienderne falde.

Riflen hænger ei meer på Væg, Hist sigter graahærdede Skytte; Nøkken opløfter sit vaade Skiæg og venter med Længsel sit Bytte.

Det første Skud Hr. Zinklar gjaldt; Han brøled og oppgav sin Aande. Hver Skotte raabte, da Obersten faldt: «Gud fri os af denne Vånde!»

«Frem Bønder! Frem I Norske Mænd, Slaa ned, slaa ned for Fode!» Da ønsked sig Skotten hjem igjen, Han var ei ret lystig til Mode. Med døde Kropper blev Kringen strøed, de Ravne fik nok at æde; det ungdoms Blod, som her udflød, de Skotske Piger begræde.

Ei nogen levende Siel kom hjem, Som kunde sin Landsmand fortælle Hvor farligt det er at besøge dem, Der boe blandt Norriges Fielde.

End kneiser en Støtte på samme Sted, Som Norrigs Uvenner mon true. Vee hver en Nordmand, som ei bliver heed, Saa tidt hans Øine den skue. Edvard Storm

Artikkelen er hentet fra min bok Langs sti og veg i Gudbrandsdalen (1996) i uendret form, bortsett fra den siste delen, som dreier seg om nåtid. Siden boken kom ut, har det vært forsket mye omkring hendelsene i 1612. Avisen Norddalen har de siste månedene hatt en artikkelserie gående, hvor bl.a. Geir Neverdal og Sjur Lonbakken fra Otta (sistnevnte har skrevet masteroppgave om slaget) har bidratt. Jeg har valgt å beholde min versjon, som ble skrevet på basis av det man visste i 1996. Det ble for komplisert å vurdere og ev. innarbeide det nye som er lansert. Noe av det jeg satte spørsmålstegn ved i 1996, er nå bekreftet av andre. Men jeg kan ikke garantere at alt som står her, er ren og skjær sanning … Det er verdt å merke seg at Pillarguri ikke er nevnt med et eneste ord i sangen. (G.S.)

Det har utviklet seg et stort antall sagn om skottetoget. Nettstedet http://www.rejsende.dk/norge/skottetoget.htmhar en flott gjennomgang, så levende skildret at man ser det hele for seg! Slik det kunne ha vært … Geir Neverdal har også laget en imponerende nettside, http://www.kringen1612.no/

22

Mysusæter, Furusjøen & omegn – fjellsykling i Rondanes forgårdTekst og bilder: Øyvind Wold, forfatter av boka På sykkel i fjellet – 48 turer utenom allfarvei, Cappelen Damm forlag

Det er mange flotte fjellsykkelturer å ta i Norge. Noe som særpre-ger turene fra Mysusæter, er utvilsomt synet av landets kanskje mest storslåtte fjell-panorama; stortoppene i Rondane. For Mysusæter og Rondane er ikke bare vand-ring, men også et sted som byr på flere morsomme turmuligheter på sykkel. Ved Mysusæter og Furusjøen kan du bruke en kombinasjon av grusveier, flere stier og fine kjerreveier for å lage din egen rundtur. For det meste er det snakk om korte turer av lett til middels vanskelighetsgrad, med en varighet på en time eller to. Takket være tilrettelegging og bearbeiding av enkelte stier den senere tid er det nå blitt helt kurant å ta seg fra Mysusæter og østover forbi Furusjøen med sykkel. Det kan du gjøre via traseen mellom Vålåsjøen og Furusjøen, eller via Glitteroset og Lu-seby på vannets nordøstside. Da er du straks inne på et nytt veisystem, og kan velge å sykle sørover mot Kvam, eller sørøstover mot Vinstra.

StisyklingVil du prøve topptur med sykkelen, er Ranglarhøe (1123 moh.) en overkommelig utfordring, særlig om du starter fra Tjønnbakken. Kjerreveien/stien rundt Ranglar-høe via Ranglartjønna ned til Pungen er en ganske kort tur, men vær klar over at nedkjøringen mot Pungen er til dels ganske steinete. En litt tøffere stitur får du om du prøver deg på Sukkertoppen (1213 moh.), noen kilometer sørøst for Furusjøen.

Faktaboks MysusæterSykkelsesong: Ca. midten av juni til midten av oktoberAktuelt kart: Turkart Høvringen-Kvamsfjellet 1:50 000, Turkart Rondane 1:100 000 Sykkel/turkart Mysuseter-Kvamsfjell 1:30 000 (Kvam I.L.), selges bl.a. på G-sport Otta og på Mysuseter ServicesenterSykkelbutikk/verksted: G-sport Otta, tlf. 61230064Sykkelleie: Ubetjent sykkelutleie ved Spranget, koder til sykkel- låsene administreres via SMS fra RondvassbuAktuelle nettsteder: www.kvamil.no/sykkel.htm , www.visitrondane.com, www.turistforeningen.no/rondvassbu, www.furusjoenrundt.no/Rittet.aspx, www.yr.no/sted/Norge/Oppland/Sel/Rondvassbu

23

Startnummer på brystetVil du teste formen, kan du prøve deg i terrengsykkelrittet «Furusjøen rundt», som går av stabelen 21. juli. Starten går ved Rondablikk fjellsenter. Det er tre løyper, et krevende terrengritt på 70 km, en lettere trasé på 32 km og en runde for barn/ung-dom på 14 km. Den lengste løypa har 1455 tøffe høydemeter samlet stigning, og hele 27 prosent av traseen går på sti. Vinnertiden ligger på drøye to og en halv time. Flere detaljer finnes på: www.furusjoenrundt.no/Rittet.aspx. Her følger litt mer detaljer for tre turer av varierende vanskelighetsgrad, med My-susæter som utgangspunkt.

Lett: Spranget-Rondvassbu t/r (rød rute)Distanse: 13 kmUnderlag: grusSamlet stigning: 175 hm

Ved å starte på Spranget P-plass får man en av landets fineste og samtidig letteste fjellsykkelturer. Turen starter høyt og har kun slak stigning. Veien flater ut i tolv hun-dre meters høyde, og man ser Rondvassbu på lang avstand. Denne turen er såpass kort at man får god tid til å ta små avstikkere til fots. Noen få hundre meter før du er framme på Rondvassbu, krysser man Illmannåe. Følger

Lettsyklet– turen til og fra Rondvassbu kan sykles av barn ned til 6–7-årsalderen.

24

man den på sti østover, kommer man snart til idylliske Fremre Illmanntjønn, med flere fine steder å raste. Starter du turen nede på Mysusæter, blir turen totalt på 22 km.

Middels krevende: Mysusæter–Pungdalen–Vassmillom–Frydalen–Sulseter–Vinstra (blå rute)Distanse: 40 kmUnderlag: 80 prosent grusvei, 20 prosent asfaltSamlet stigning: 500 hm

En herlig tur som tar deg fra høyfjell, til fjelldal og til slutt ned til dalbunn. Åpent fjellterreng, setergrender, flere utsiktpunkt mot både Rondane og Jotunheimen, og Peer Gynt-gården Hågå, er ting du opplever underveis. På grunn av en del stigning er turen mindre egnet for barn og utrente personer. Den begynner på småkupert grusvei sørøstover fra Mysusæter sørover en halv mil, før du tar til venstre inn på den trivelige kjerreveien ved Elgsvika og Vassmillom. Videre fra Rondablikk høyfjellshotell følger du den vakre Peer Gynt Seterveg østover langs Fryaelva nedover Frydalen. Et raskt og svært lettsyklet parti, her finnes det flere fine steder å raste. Deretter går turen over åsen til Fiskdalen med fine setervoller, før man får en seig stigning opp over Bølaug varde i nesten tolv hundre meters høyde. Ta gjerne en kort avstikker til fots til toppen Krøkla for å få enda bedre utsikt. Bratt videre ned til Afstjønna, som bare er en oppvarming før du kommer til de virkelige nedoverbakkene som begyn-ner omtrent ved Nysetra. Her følger kilo-metervis med sammenhengende utfor-kjøringer før du til slutt er nede på Vinstra. Sjekk bremsene før du setter ut-for disse bakkene! Anbefalte avstikkere underveis kan være den flotte badeplassen på østsiden av innsjøen Orvillingen, og Jørafossen ved Kvamsnysetrin.

Noe krevende: Rundtur via Pung-dalen, Vålåsjøen, Blomseterdalen og Smuksjøen (oransje rute)Distanse: 25 kmUnderlag: 70 prosent grus, 10 prosent kjerrevei og 20 prosent stiSamlet stigning: 300 hm Moro på to hjul – kjerreveien fra Kringsætrin til

Vålåsjøssætrin byr på artig terrengsykling

25

Her er en variert runde med flere morsomme tekniske utfordringer. Flere kilometer på sti til tross, har du litt erfa-ring fra stisykling, vil stort sett hele denne tu-ren kunne sykles. Eldre setervoller, spredt furu- og bjørkeskog, små innsjøer og flotte ut-siktpunkter til fjellene sørover er noe av det du vil se. Selv om man her sykler «feil vei», vekk fra Rondane, er det svært naturskjønt. På hjemveien er det en av-stikker på bare noen få hundre meter til en fin badeplass i nordenden av Furusjøen. Følg grusveien øst-over mot Furusjøen og Vålåsjøsetrin, etter fem kilometer tar du til ven-

stre i kryss, skiltet «Rondablikk» og «Elgsvika». Du kommer etter hvert ut på en myrete odde med navnet Vassmillom. Takket være lokale entusiasters innsats er stien fra Elgsvika østover til overgangen mellom Vålåsjøen og Furusjøen utbedret, og er nå en kjerrevei som er helt framkommelig for en tohjuling. Etter å ha kommet inn på et nytt veisystem på sørsiden av Vålåsjøen, skal du navi-gere vestover på grusveier og kjerreveier mot Rond-gard og Grønbakkan. Videre på kupert grusvei forbi Hesstjønne og Blomsætrin mot Kringsetrin. Fra Kringsetrin og i stigningen østover kommer turens høydepunkt på en kjerrevei som snart går over i sti. Raske og fine partier veksler med mer stei-nete og krøkkete strekk. På brygge (!) over den idyl-liske Smuksjøen, før du etter enda et par kilometer sti treffer gressletter og grusvei nede ved Vålåsjø-setrin. Småkupert forbi Furusjøen og opp Pungda-len tilbake til utgangspunktet.

God skilting gjør det lett å finne fram

© Knut Bryn

26

Storslått gave! 19.8.11

I forbindelse med årsmøtet fikk Mysusæter Vel en storslått gave fra Randi og Helge Færden. Styrets leder, Kåre B. Hansen, har sendt følgende tilbakemelding til de to:

Randi og Helge FærdenMysusæter/OsloStyret i Mysusæter Vel vil takke dere for den fantastiske gaven på kr 10 000,- som dere ønsker skal benyttes til forskjønnelse av Mysusæter. Vi er overveldet og føler et stort ansvar for at gaven skal bli forvaltet og brukt slik dere har ønsket. Styret vil bruke tid på å diskutere anvendelsen av gaven sammen med dere.Tusen takk!Med hilsen, styret i Mysusæter VelKåre B. Hansen

Splitter ny tråkkemaskin! 23.10.11

�� Av Johan A. Lie

Fredag 21. oktober kom den nye tråkkemaskinen vår til Mysusæter. Styret var på plass for å ta imot den. Nymaskina er av samme merke, Prinoth Husky, som den vi byttet inn, men den er videreutviklet med litt større motor, bedre sporfres og flere andre forbedringer. Vi gleder oss til å ta den i bruk, og håper snøen snart kommer.I sommer har vi brukt gravemaskin i Glitterdalsløypa og Kringseterløypa for å pla-nere og rydde bort stygge steiner i traséene for dermed å kunne kjøre tidligere. I til-legg blir det lettere å preparere ved Utsikten i Tjønnbakkvegen, idet svingen er ut-videt betraktelig. Vårt utspill til næringslivet om sponsing av maskinkjøpet har dessverre ikke gitt noe resultat. Men vi har fått 200.000 kr fra Sel kommune , 40.000 kr fra Mysusæter Vel og 10.000 kr fra Tjønnbakkvegen. Dette er vi svært takknemlige for, så stor takk til disse!

Storslått gave til Mysusæter Vel! 20.12.11

DNB Bank ASA og  Sparebankstiftelsen DNB NOR  har valgt stiprosjektet til Mysusæter Vel som årets julegave! Hele 150 tusen kroner har prosjektet fått til opparbeidelse, rydding og merking av gamle stier i Mysusæterområdet! Mysusæter Vel v/Kåre B. Hansen og Thorleif Tangen, ble spurt om de kunne være til stede på pressekonferansen i dag, kl. 10:30, i DNB sine lokaler på Otta. De to sier til hjemmesiden at  sommerfuglene i magen var i ferd med å ta helt overhånd, og spenningen virkelig var til å ta og føle på før utdelingen.  Overraskelsen og gleden var ikke desto mindre da det viste seg at vi fikk tildelt

Klipp fra www.mysusetervel.no

27

150 000,- . Dette var også det beløpet vi hadde søkt om.  Distriktsbanksjef Ole Jan Ellefsrud, banksjef Bedriftsmarked Gudbrandsdalen Unni Strand og avd. banksjef, personmarked avd. Otta/Vågå, Ragnhild Havn Bak-kom, sto for overrekkelsen. Stor ære og heder også til Vilhelm Bjerknes og Knut Bryn som har skrevet søkna-den på vegne av styret og vellet. Også Høvringen ved Nasjonalparkriket, fikk tildelt midler, 140 tusen, til sitt sti-prosjekt.  Gratulerer også til dem! Styret i Mysusæter Vel takker DNB Bank ASA og Sparebankstiftelsen DNB NOR for den generøse gaven!

Stor suksess!! 12.1.12

Våre medlemmer har virkelig fulgt oppfordringen om å benytte Gausdal Landhand-leri, når de skal kjøpe byggematerialer og annet til hytta! Avtalen gir vellet hele 11.800 kroner i tilskudd for 2011. Det betyr at våre medlemmer, som har tilmeldt seg avta-len, handlet for nesten 800 tusen forrige år. Kanskje ikke så merkelig, da Gausdal Landhandleri gir gode rabatter til de som ønsker å delta på ordningen. Og, ingen panikk, ordningen fortsetter også i 2012. Har du fortsatt ikke meldt deg inn, så gi beskjed neste gang du er innom butikken på Otta. Vi takker selvsagt Gausdal Land-handleri for denne måte å støtte opp om vellet!   M.a.o, det kan lønne seg å være medlem i vellet, – også på denne måten.  

Forsiktig med propan! 21. 1.12

En 11 kilos propanflaske forårsaket en kjempeeksplosjon i et bolighus i Hokk-sund fredag kveld. Hendelsen viser at propan kan være livsfarlig. Vi har også tidli-gere omtalt ekteparet på Hamar som ble forgiftet av en gassovn. Propan er en gass, men når den føres under trykk i en propanflaske/beholder, så blir den flytende. Det finnes mange eksempler på flasker som lekker.  Dårlige pakninger (sprø eller sprukne) kan føre til gasslekkasje og brann på toppen av propanflasker. Pakningene må derfor kontrolleres regelmessig. Husk at selv «nye» flasker du kjøper kan ha dår-lige pakninger. Står flasken lagret kaldt, så smør gjerne pakningen med silikonspray (samme som brukes til bildører) før du monterer regulatoren. Merker du at det er lekkasje i flasken (du vil normalt både kunne se og lukte gasslekasjen – eller du kan bruke såpevann), så demonter regulator, og ta flasken med ut. Når regulatoren er avmontert, så vil normalt nå gasslekkasjen stoppe av seg selv. Hvis ikke, sett flasken langt fra antennelige kilder. Husk at gassen er tyngre enn luft, slik at den ikke settes slik at den får sive ned i kjellerrom eller lignende. Husk også å montere gassvarsler hvis du har gassflasker i kjøkkenskap eller lignende.

Klipp fra www.mysusetervel.no

Lillehammer Tilskuer onsdag 21. august 1963:

Inngjerding av hytterHyttebygginga i fjellet har tatt seg sterkt opp i åra etter siste verdenskrig, og den har nå nådd slike dimensjonar, at det offentlege har tatt opp spørsmålet om fjellplanmo-dellar og regulering av hytttebygginga. Dette kan vera vel og bra, når det berre ikkje grip inn i dei rettar grunneeigarane har, på ein slik måte at det blir til skade for dei. Det bør heller bli som ei rettleiing til å utnytte slike fjellområde på den beste og mest praktiske måte, til gagn både for grunneigarane og for dei som vil ha hytter i fjellet. Det er sikkert mangt som kan gjerast i så måte. Vi trur det også kan vera ein opp-gave i dette arbeidet å gjera hytteeigarane meir kjent med eigedomstilhøve og bruks-rettar i fjellet. Vi har ved fleire høve og frå ymse hyttegrender merkt oss døme på at byfolk som har kjøpt eller leigd seg hyttetomt, ikkje synest vera klår over kor langt retten deres går ut over dette å bygge seg hytte på tomta. Somme set opp skilt for å nekte ferdsel der, og dette kan det vera tvilsamt om dei har rett til, i alle fall der det gjeld råk eller vegar som har vore i bruk gjennom lange tider. Somme hytteeigarar går utan vidare i gang med inngjerding av hyttetomta si, utan å spørja noen om samtykke til det, og dette er det heilt klårt at dei ikkje har rett til dersom hyttetomta ligg i sams hamning. Annleis steller det seg dersom tomta t.d. ligg inne på ei seterkve som får før er inngjerda, – der blir det berre ei sak mellom hyteeeigaren og eigaren av seterkvea. At hytteeigarane ofte er ukjent med dette, kom også fram på møtet til Mysuseter Vel for ei tid sidan. Der var det ein hytteeigar som tala mot dette at hyttene vart inn-gjerda. Om alle gjorde dette, ville det snart bli uråd koma fram i terrenget, peikte han på. Formannen syntes vera samd i at det var ei uheldig utvikling, men han kom berre stutt inn på at ein her kom i konflikt med beiteretten. Vi trur det kunne vera gagnleg om det både i dette og liknande høve var sagt greit frå at ingen hytteeigar har rett til å gjerde inn hytter i felles hamning utan samtykke frå alle som har beiterett i områ-det. Når det blir synda mot dette både av statsråder og andre som har hytter i fjellet, er det sjølvsagt fordi dei er i god tru og ikkje veit lovreglane i dette høve. Det kan og gjera sitt til den gode trua dei har, at bygdefolk sjølve – med eller utan det samtykke som krevst – i somme høve har gjerda inne hytter på setrene. Da er det forståeleg at også byfok som kjøper seg hyttetomt, trur dei har rett til det. Skal ein unngå at det blir meir av dette, at det blir så vanleg med inngjerding av hytter at det blir til skade for det frie beite, og attpå kan virke skjemmande for sjølve hyttegrenda, trengst det opplysning om dei krav som stilles om samtykke frå dei som har beiterett. Det kan vera ein oppgave for Vel-foreninger, grunneigarlag og alle som arbeider for meir ordna tilhøve i fjellet, å spre opplysning om dette. Og vi trur at

Glimt fra Vellets arkiver

28

hytte eigarane ved nærare ettertanke vil vera glad til om dei som har beiterett i områ-det, seier nei til søknader om inngjerding, for ei tettbygd hyttegrend med gjerder på kryss og tvers mellom hyttene, vil ikkje vera til pryd og trivnad.

Artikkelen er usignert.

Lillehammer Tilskuer lørdag 24. august 1963:

Rondane NasjonalparkRondane Nasjonalpark er emnet for det femte nummer i den skriftserien Østlandske Naturvernforening gir ut. Tre av de fem heftene er viet vårt eget distrikt, nemlig for-uten dette Haakon Lies skrift om Ormtjernkampens Villmarks (i Gausdal Vestfjell) og H. L. Løvenskiolds om Fokstumyrene. «Rondane Nasjonalpark» er et fellesarbeid av tre forfattere. Edvard Løchen innle-der heftet med en lovprisning av fjellområdet i sin alminnelighet – noe springende, kanskje, men fullt av interessante synspunkter og opplysninger. Visste for eksempel leseren at allerede i begynnelsen av 1700-årene var frøningenes interesse så sterk for det område som i vid forstand er Rondane, at de hevdet hele Fron ville bli lagt øde, om de mistet sine bruksretter i Nordre Atnadalen. Edv. K. Barth skriver om fugler og pattedyr i Rondane. Det er velkjent at både flora og dermed fauna er sparsom i disse golde Sparagmitt-formasjoner, men likevel viser Barths liste hele 124 fuglearter og 27 slag pattedyr, observert i traktene i ny tid. En relativ nykommer er reinen. Den var en stor sjeldenhet for 100 år siden, og så sent som i 20-årene var bestanden meget liten. Økningen kom i 30-årene, og fra 1940 begynte man å iaktta flokker på 150–200 dyr. I begynnelsen av 50-årene kunne man se samlinger på ca. 1000 dyr. Om geologi og planteliv skriver Eilif Dahl. Det gir legmannsleseren et svimmelt perspektiv når han hører at bergarten som bygger opp Rondeborgen ble dannet for sånn omkring 600 millioner år siden. 240 arter høyere planter, 60 levermoser, 100 andre moser og 160 arter av høyere lav er kjent fra Rondane. I heftet gjengis også fredningsbestemmelsene for nasjonalparken, slik de ble fast-satt ved kgl. resolusjon av 21. desember i fjor. Om hvordan fredningen kom i stand, fortelles i et usignert forord (av Naturvernforeningenes generalsekretær Thv. Kierulf?), som gir hovedæren til tremannskomitéen Norman Heitkøtter som formann og Birger Dalen (Dovre fjellstyre) og Pål M. Myrberget (Vulufjell fjellstyre), som med-lemmer. Dette er et vakkert og innholdsrikt hefte, som vil gjøre turen i Rondane enda ri-kere for dem som vil avse en time av turforberedelsene til å lese gjennom det.

Knut Ramberg

29

30

Påskeskirenn påskeaften fra kl. 10.00 i bunnen av heisen med musikk og mye moro

LangrennPåmelding fra kl. 9 — første start kl. 11.00 — kr 50,-

Slalåm — snowboard, slalåm/telemarkPåmelding fra kl. 10 — avvikles kl. 14.30 Kr 50,-

Klasseinndeling6 år og yngre — 7/8 år — 8/9 år

I disse klassene er alle vinnere og alle får premie.11/12 ÅR og 13/14 ÅR — 15/16 år

Premiering og resultater etter tid. Premie til alle.17 år + Påskemester; kvinner og menn

Felles premieutdeling etter slalåmrennet.Heisgutta arrangerer jakten på påskeegget. Grillen tennes ca. kl. 12.00 til fri bruk for alle.

Påskekyllinger med overraskelser fra Nidar.

PÅSKESKIRENNET PÅ MYSUSÆTER

31

TillitsvalgteNavn Adresse / E-post TelefonKåre B. Hansen Johan Nygårdsgt. 17B, 2670 Otta kb.hans@frisurf.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 959 69 811Torodd Hauger Østre Årefjordvei 33, 1570 Dilling toroddhauger@hotmail.com . . . . . . . . . . . . . . . 901 79 389Arvid Blindheim Hellandhaugen 10, 6390Vestnes arvid.blindheim@mrfylke.no . . . . . . . . . . . . . . 913 28 056Terje Bekkemellem Valbyvej 18, DK-2630 Taastrup terje@bekkemellem.com . . . . . . . . . . . . . . . . . . 905 98 675Tove Myhren Kleivrudveien 19, 2670 Otta tove.myhren@ottatunet.no . . . . . . . . . . . . . . . . 909 73 210Thorleif Tangen Svelstad 9, 2670 Otta thotang@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 907 75 830Knut Bryn Heramb-Aamots v. 4, 6414 Molde knbryn@gmail.com . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 18 819Gro Stangeland Oberst Rodesv. 44f, 1152 Oslo gr-sta@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 901 22 848Oddny Teighagen Postboks 103, 2675 Otta mateigha@gmail.com . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 922 59 168Gregor Jøingsli Nøkleblommen 24, 2611 Lillehammer gj@byggutvikling-ost.no. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 13 541Ragnar Andreassen Kongsvegen 48, 2670 Otta raga2@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 928 96 469

Mysuseter ServicesenterÅpningstider

Butikken: Før påske: Alle dager 11–17. Fredag 30. mars 11–20.Lørdag 31. mars – tirsdag 3. april 10–18. Onsdag 4. april 10–20.

Skjærtorsdag og langfredag 10–18. Påskeaften – 2. påskedag 10–17.Forhåndsbestilling av varer kan skje på fax 61231592, på mail: post@mysuseter.no eller på telefon 61233917.

Kafeen: Før påske: Alle dager 11–17.Lørdag 3l. mars – onsdag 4. april: 11–17.

Skjærtorsdag 11–20. Langfredag 11–17. Påskeaften 11–201. og 2. påskedag 11–17

Skjærtorsdag: Grilling av lam fra kl. 14.00Langfredag: Biffaften kl. 19. Påmelding innen skjærtorsdag kl. 18.

Returadresse: Mysusæter Vel, v/Gro Stangeland, Oberst Rodes vei 44F, 1152 Oslo

Mysusæter-Nytt utgis av Mysusæter VelRedaktør: Gro Stangeland, Oberst Rodes vei 44F, 1152 Oslo.Tlf.: 22 29 07 01. E-post: gr-sta@online.noLayout: Ketil Riise Pedersen / AIT Otta ASSats, trykk og ferdiggjøring: AIT Otta AS, Dahlemoen 21, 2670 Otta.Tlf.: 61 23 63 00. E-post: firmapost@aitotta.no

B ØKONOMIECONOMIQUE

Postabonnement

Konsesjonsvilkår for snøskuterkjøringFølgende har snøskuterløyve til transport av varer og utstyr til hytter og setre i Mysusæter/Furusjøområdet (gjelder til 1. mai 2013):– Letruds parkering (917 26 302)– Mysusæter Servicesenter (908 49 885)– Gjetsiden sæter Parkering v/Randi Jorunn Gjetsiden (951 81 897)– Egil Ekren (416 34 404)

Følgende regler gjelder:

• Allkjøringerforbudtmellomkl.23.00ogkl.07.00• Allkjøringskalskjehensynsfulltogunderhensyntagentilnaturmiljøetog

annen aktivitet og interesser i området. • Preparerteskiløyperskalsåvidtmuligunngås,slikatoppkjørtespor ikke

ødelegges. • Snørekjøringogannenturkjøringerikketillatt.• Kjøringkanbareforegåinnenfordeangitteområder.• Kjøringertillatttilogmedfiredageretter2.påskedag.Vedtidligpåskeer

kjøring tillatt til og med 20. april. • Vedallekjøreoppdragskalkjelkeværetilkopletsnøskuteren.Er det problemer knyttet til snøskutertilbudet i området Mysusæter-Furusjøen, ønsker kommunen å bli orientert om dette skriftlig