Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og ... · nitrogen, fosfor og kalium Sluttrapport...

1

Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av

nitrogen, fosfor og kalium

Sluttrapport

Inger Johanne Karlengen, Birger Svihus, Nils Petter Kjos og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

[17.12.2012]

1

Innhold Sammendrag ......................................................................................................................................4

Abstract............................................................................................................................................ 11

Bakgrunn og formål .......................................................................................................................... 18

Storfe ............................................................................................................................................... 20

Innledning ..................................................................................................................................... 20

Materiale og metoder ................................................................................................................... 20

Melkekyr ................................................................................................................................... 23

Kviger ........................................................................................................................................ 24

Okser ........................................................................................................................................ 24

Resultater ..................................................................................................................................... 25

Melkekyr ................................................................................................................................... 25

Nitrogen i avføring ............................................................................................................. 26

Nitrogen i gjødsel .............................................................................................................. 26

Nitrogen i urin ................................................................................................................... 26

Fosfor ................................................................................................................................ 26

Kalium ............................................................................................................................... 27

Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 27

Kviger ........................................................................................................................................ 29

Utskillelse for hele kvigeperioden .......................................................................................... 29



Nitrogen i urin ................................................................................................................... 30

Fosfor ................................................................................................................................ 30

Kalium ............................................................................................................................... 31


Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt ........................................................... 33

Nitrogen i urin ................................................................................................................... 34


Fosfor ................................................................................................................................ 38

Kalium ............................................................................................................................... 40


Okser til slakt ............................................................................................................................ 44

Utskillelse for hele livsløpet ................................................................................................... 44



Nitrogen i urin ................................................................................................................... 46

Fosfor ................................................................................................................................ 46

Kalium ............................................................................................................................... 47


Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt ........................................................... 49

Nitrogen i urin ................................................................................................................... 50


Ammekyr .................................................................................................................................. 60

2

Årlige beregninger av N-utskillelse tilbake til 1990 (tidsserie) ........................................................ 60

Diskusjon ...................................................................................................................................... 61

Melkekyr ................................................................................................................................... 61

Kviger ........................................................................................................................................ 65

Okser til slakt ............................................................................................................................ 67

Ammekyr .................................................................................................................................. 69

Fjørfe ................................................................................................................................................ 71

Innledning ..................................................................................................................................... 71

Material og metoder ..................................................................................................................... 71

Resultater ..................................................................................................................................... 74

Slaktekylling .............................................................................................................................. 74


Fosfor ................................................................................................................................ 74

Nitrogen ............................................................................................................................ 74

Kalkun ....................................................................................................................................... 75


Fosfor ................................................................................................................................ 75

Nitrogen ............................................................................................................................ 75

Verpehøns ................................................................................................................................ 76


Fosfor ................................................................................................................................ 76

Nitrogen ............................................................................................................................ 76

Livkylling (for produksjon av verpehøner) .................................................................................. 77

Slaktekyllingmødre (for produksjon av egg til slaktekyllingproduksjon)...................................... 78

And ........................................................................................................................................... 79

Samletabell for fjørfe ................................................................................................................ 80

Diskusjon ...................................................................................................................................... 81

Gris ................................................................................................................................................... 83

Innledning ..................................................................................................................................... 83

Materiale/metoder og resultater .................................................................................................. 83

Smågris (10-30 kg) ..................................................................................................................... 83

Tørrstoffmengde som avføring og urin ............................................................................... 83

Nitrogen ............................................................................................................................ 84

Fosfor ................................................................................................................................ 84

Purker (inkludert spedgris før avvenning) .................................................................................. 85


Nitrogen ............................................................................................................................ 85

Fosfor ................................................................................................................................ 86

Purker inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt ........... 86


Nitrogen ............................................................................................................................ 87

Fosfor ................................................................................................................................ 87

Slaktegris (30-115 kg) ................................................................................................................ 87

Tørrstoff i avføring og urin ................................................................................................. 87

3

Nitrogen ............................................................................................................................ 88

Fosfor ................................................................................................................................ 88

Ungpurker (30 kg levendevekt til 12 måneders alder – første grising) ........................................ 89

Tørrstoff i avføring og urin ................................................................................................. 89

Nitrogen ............................................................................................................................ 89

Fosfor ................................................................................................................................ 90

Diskusjon ...................................................................................................................................... 91

Sau ................................................................................................................................................... 93

Enterisk metan .................................................................................................................. 93

Metan fra gjødsel .............................................................................................................. 93

Nitrogen ............................................................................................................................ 93

Fosfor ................................................................................................................................ 94


Geit .................................................................................................................................................. 95

Enterisk metan .................................................................................................................. 95

Metan fra gjødsel .............................................................................................................. 95

Nitrogen ............................................................................................................................ 95

Fosfor ................................................................................................................................ 95


Hest .................................................................................................................................................. 97

Enterisk metan .................................................................................................................. 97

Gjødsel metan ................................................................................................................... 97

Nitrogen ............................................................................................................................ 97

Fosfor ................................................................................................................................ 98


Pelsdyr ............................................................................................................................................. 99

Enterisk metan .................................................................................................................. 99

Gjødsel metan ................................................................................................................... 99

Nitrogen ............................................................................................................................ 99

Fosfor .............................................................................................................................. 100

Tamrein .......................................................................................................................................... 101

Enterisk metan ................................................................................................................ 101

Metan fra gjødsel ............................................................................................................ 101

Nitrogen .......................................................................................................................... 102

Hjort ............................................................................................................................................... 102

Enterisk metan ................................................................................................................ 102

Gjødsel metan ................................................................................................................. 102

Nitrogen .......................................................................................................................... 102

Struts.............................................................................................................................................. 103

Enterisk metan ................................................................................................................ 103

Gjødsel metan ................................................................................................................. 103

Nitrogen .......................................................................................................................... 103

Litteratur ........................................................................................................................................ 104

4

Sammendrag Normtallene for utskillelse av gjødsel fra husdyra som blir lagt til grunn ved

gjødselplanlegging, beregning av spredeareal, utslipp av klimagasser (metan og lystgass) og

ved dimensjonering av gjødsellager er mer enn 20 år gammel. Både dyrematerialet og

fôringa (fôrnivået og rasjonssammensetning) endrer seg over tid. Dette gir seg utslag på

både mengde og kjemisk sammensetning av gjødsla. Det er derfor nødvendig å oppdatere

normtallene for husdyrgjødsel regelmessig.

Denne rapporten omhandler resultatene fra prosjektet med opprinnelig tittel

”Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og N utskilt” finansiert via Statens

landbruksforvaltning. Prosjektet ble like etter oppstart utvidet til også å omfatte utskillelsen

av fosfor (P) for de aller fleste av dyrekategoriene som gjødselvareforskriften omfatter.

Videre ble det bestemt at utskillelsen av kalium (K) skulle inngå i prosjektet for storfe, og at

prosjektet også skulle vurdere gjeldende verdier og eventuelt komme med forslag på

reviderte verdier for utslipp av enterisk metan og gjødselmetan for dyrekategoriene sau,

geit, hest, pelsdyr, tamrein og hjort. Hovedfokus i prosjektet har vært på å ajourføre

verdiene for mengde gjødseltørrstoff og utslipp av N og P hos storfe, fjørfe og svin. For storfe

har prosjektet etablert det grunnlaget som er nødvendig for å kunne videreutvikle

metodikken for beregning av klimagasser til Tier 3- nivå.

Storfe:

Det nordiske fôrvurderingssystemet (NorFor) er brukt til å utvikle beregningsgrunnlaget for

storfe. Utskillelsen av N, P, og K i gjødsla er beregnet som differanse mellom inntaket og det

som skilles ut i melka samt avleires i foster og i dyret selv. Arbeidet med å beregne

utskillelsen av tørrstoff i avføring (fastgjødsel), N, P, og K fra storfe bestod av 2 trinn:

1. Det ble gjennomført simuleringer i ”NorFor” for å beregne utslippene under ulike

fôringssituasjoner. Valgte verdier for kjemisk sammensetning av fôret (innhold av N)

samt valgte verdier for ytelse i mjølkeproduksjonen og tilvekst i kjøttproduksjonen

dekker variasjonsbredden i praksis.

2. Resultatene fra simuleringene ble brukt til regresjonsanalyser ved hjelp av proc reg i

statistikkprogrammet SAS for å utvikle aktuelle ligninger for å beregne utslippene.

Variabler som inngikk i analysen var egenskaper ved dyret (ytelse, vekt, alder,

tilvekst) og til fôret (innhold av N i kraftfôret og grovfôret)

Ved valg av ligninger ble det lagt vekt på at de skulle passe best mulig til dataene vi fikk ut fra

beregningene i NorFor og at de skulle være lett tilgjengelig.

Mengde gjødseltørrstoff (gjødselTs) ble beregnet som summen av tørrstoff i avføring og urin.

5

Foreslåtte ligninger:

Forkortelser: Y= ytelse, kg energikorrigert melk (EKM)/år; V= vekt i kg; PG= innhold av protein i grovfôret, % av tørrstoffet; PK= innhold av protein i kraftfôret, % av tørrstoffet; FT= framfôringstid (mnd); SV= slaktevekt i kg; SA= alder ved slakting (mnd) Mjølkeku, kg/år; N utskilt avføring=13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*V) R2=0,9987 N utskilt gjødsel=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG)+(0,355*PK) R2=0,9646 N utskilt urin =N utskilt gjødsel - N utskilt avføring P utskilt=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*V) R2=0,9767 K utskilt=32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*V) R2=0,9983 GjødselTs utsk=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,23 R2=0,9671

Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for mjølkeku, stor rase, er vist i tabellen nedenfor.

Standardverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTS for melkekyr av stor rase (kg/ ku/år, vekt 625

kg)

5000 kg EKM 7000 kg EKM 9000 kg EKM 11000 kg EKM

N utskilt i urin 63,8 70,8 77,6 84,6

N utskilt i avføring 42,3 51,3 60,4 69,4

N utskilt totalt i gjødsel 106,1 122,1 138,0 154,0

P utskilt 11,5 14,1 16,7 19,2

K utskilt 94,8 99,5 104,3 109,0

Mengde gjødselTs 1771 2056 2337 2620

Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for mjølkeku, liten rase, er vist i tabellen nedenfor.

Standardverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTs for melkekyr av liten rase (kg/ ku/ år, vekt 425

kg)


N utskilt i urin 53,4 57,0 60,8 63,9



P utskilt 9,7 11,0 12,3 13,5

K utskilt 76,2 78,6 81,0 83,4

Mengde gjødsel Ts 1492 1633 1775 1916

6

Kviger (hele kvigeperioden, kg): N utskilt avføring=-14,850+(0,0737*V)+(0,485*FT)-(0,0220*PG) R2=0,9959 N utsk gjødsel=-166,680+(0,221*V)+(1,689*FT)+(0,513*PG)+(0,119*PK) R2=0,9934 N utskilt urin=N utskilt gjødsel -N utskilt avføring P utskilt=-8,692+(0,0275*V)+(0,164*FT) R2=0,7439 K utskilt=-87,469+(0,187*V)+(2,838*FT) R2=0,9931 GjødselTs utskilt=(-677,460+(2,436*V)+(27,320*FT)-(1,326*PG))*1,27 R2=0,9903

Det er utarbeidet egne ligninger for utskillelse av N, P, K og gjødselTs hvor tidsperioden for beregningene kan velges (alder ved start og slutt) for:

- Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder

- Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder

Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for kviger er vist i tabellen nedenfor.

Standverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTS fra kviger med ulik fremfôringstid (kg utskilt fra

fødsel til kalving)

24 mnd fremfôringstid 27 mnd fremfôringstid

N utskilt i urin 53,5 57,1

N utskilt i avføring 33,5 35,0

N utskilt totalt i gjødsel 87,0 92,1

P utskilt 10,1 10,6

K utskilt 81,6 90,1

Mengde gjødselTs 1407 1511

Okser til slakt (hele livsløpet, kg ) N utskilt avføring=-13,845+(0,115*SV)+(0,355*SA) R2=0,9786 N utskilt gjødsel=-130,554+(0,319*SV)+(1,283*SA)+(0,342*PG)+(0,168*PK) R2=0,9484 N utskilt urin=N utskilt gjødsel - N utskilt avføring P utskilt=-5,957+(0,0403*SV)+(0,0669*SA) R2=0,8838 K utskilt=-56,604+(0,194*SV)+(3,192*SA) R2=0,9795 GjødselTs utsk=(-520,898+(3,202*SV)+(27,967*SA)-(0,671*PG))*1,26 R2=0,9857

Det er utarbeidet egne ligninger for utskillelse av N, P, K, og gjødselTs hvor tidsperiode for beregningene kan velges (alder ved start og slutt) for:

- Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder

- Okser med forventet vekt på 290 kg ved 18 måneders alder

Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for okser, er vist i tabellen nedenfor.

7

Standardverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTs for okser (kg utskilt fra fødsel til slakt)

Ekstensiv rase Intensiv rase NRF Snitt

N utskilt i urin 34,7 45,0 39,8 40,6

N utskilt i avføring (kg) 24,1 30,0 26,8 27,4


P utskilt 6,4 8,5 7,2 7,5

K utskilt 52,0 60,4 60,6 59,3

Mengde gjødselTs 949 1142 1079 1079

Ammekyr, kg/år

N utskilt avføring=13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*V) R2=0,9987 N utskilt gjødsel=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG)+(0,355*PK) R2=0,9646 N utskilt urin=N utskilt gjødsel - N utskilt avføring P utskilt=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*V) R2=0,9767 K utskilt=32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*V) R2=0,9983 GjødselTs utsk=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,22 R2=0,9671

Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for ammekyr, er vist i tabellen nedenfor.

Standverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødsel-TS fra ammekyr (kg/ku/år)

Standardverdier

N utskilt i urin 37,8

N utskilt i avføring 29,0

N utskilt totalt i gjødsel 66,8

P utskilt 7,8

K utskilt 89,6

Mengde gjødsel Ts 1353

8

Fjørfe Standardverdier for utskillelse av gjødsel, N og P uttrykt på ulike måter for de ulike kategoriene av fjørfe er satt opp i tabellen nedenfor.

Produksjon Gjødsel-

tørrstoff

per kg

slakt/egg,

kg

Gjødsel-

tørrstoff

per dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff

per

båsplass

per år, kg

Gjødsel per

båsplass

per år, kg

P-utslipp

per kg

slakt/egg,

g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp

per

båsplass

per år, g

N-utslipp

per kg

slakt/egg,

g

N-utslipp

per dyr,

g

N-utslipp

per

båsplass

per år, g

Slaktekylling 0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2

Kalkun 0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6

Verpehøns 0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2

Livkylling - 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7

Slaktekyllingmødre 1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5

And 0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7

9

Svin

Standardverdier for utskillelse av tørrstoff i avføring, N og P for ulike kategoriene av svin er

satt opp i tabellen nedenfor.

Standardverdier for utskillelse av tørrstoff i avføring, N og P (per individ) for ulike kategoriene av svin

Kategori Tørrstoff i avføring, kg

N, kg P, kg

Smågris (10-30 kg) 4,411 0,43 0,057

Årspurke inkl spedgris før avvenning 231,72 24,38 4,47

Purker inkludert spedgris før avvenning, og 23.2 smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt

334,03

34,29

5,78

Slaktegris (30 -115 kg levendevekt) 32,24 3,20 0,45

Ungpurker (intervallet 30 kg levendevekt til 1 års

alder)

91,55

9,67

1,59 1I tillegg 1,17 kg urinTs.

2 I tillegg 76,2 kg urinTs.

3 I tillegg 103,3 kg urinTs.

4I tillegg 7,6 kg urinTs.

5I tillegg 21,5

kg urinTs

Andre dyrekategorier

Gjeldende standardverdier for enterisk metan, metan fra gjødsel og utskilt N for sau, geit,

hest, tamrein, hjort, pelsdyr og struts ble også vurdert. I tillegg ble utskillelsen av P hos sau,

geit, hest og pelsdyr vurdert. Tabellen nedenfor viser resultatene av vurderingene. Det er

ikke foreslått endringer for kategoriene sau og pelsdyr

Forslag til endringer av standardverdier (gjeldende verdier i parentes) for enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen utskilt og fosfor utskilt (gjelder sau, geit, hest og pelsdyr), kg/dyr/år

Enterisk metan

Metan fra gjødsel

Nitrogen utskilt

Fosfor utskilt

Sau Uendret Geit 13 (5) Uendret uendret Uendret Hest Uendret 2,95 (17) uendret uendret Tamrein 14 (19,9) uendret uendret Ikke vurdert Hjort 20 (52,6) 0,9 (7,6) uendret Ikke vurdert Pelsdyr Uendret Struts 0,02 (4,97) 1,47 (4,69) 15,6 (12) Ikke vurdert

Sammendrags tabell

I tabellen nedenfor er resultatene fra dette prosjektet sammenlignet med gjeldende

normtall

10

Dyrekategori Gjødselmengde Nitrogen Fosfor

Mjølkeku, forutsatt

årsytelse på 7.2 tonn

2,082 tonn gjødselTS.

Økning på 29% fra

dagens standardtall

Kraftig økning, fra

dagens 83 kg/år til ca

124 kg/år

Ingen endring, ca 14

kg/år.

Livsløp for kvige

(kalving ved 25,5 mnd)

1,46 tonn gjødselTS.

Samme verdi som

dagens normtall.

Kraftig økning, fra

dagens 64 kg (29 + 35)

til 90 kg

Ca 10 kg. Godt samsvar

med dagens normtall

Livsløp for okse (

slaktes ved 17,9 mnd

alder)

1,079 tonn gjødselTS .

Økning på 37%

Noe økning, fra dagens

59 kg (24 + 35) til 68 kg

Ca 7,5 kg. Godt

samsvar med dagens

normtall

Livsløp for slaktegris

(vektintervallet 30-115

kg)

40 kg gjødsel-TS Vesentlig reduksjon,

fra dagens 4,4 kg til

3,21 kg

Vesentlig reduksjon

fra dagens 0,7 kg til

0,45 kg1

Årsdyr av purke,

inkludert framforing

av 23 individ av

spegris/smågris

( vektintervallet 1,5-30

kg)

Ca 440 kg gjødsel-TS Vesentlig økning, fra

18,3 kg til 34,3 kg1

Ca 5,8 kg1, altså

tilsvarende 2,5

årsdyr/GDE

Individ av slaktekylling

(vektintervallet fram

til 1,6 kg)

0,63 kg gjødsel-TS Vesentlig reduksjon,

fra 53 g til 30 g

6,3 g, tilsvarende ca

2200 individ/GDE (i

dag 1750)

Årsdyr av verpehøns 10,68 kg gjødsel-TS Noe reduksjon, fra 700

til 544 g

128 g, tilsvarende ca

110 individ/GDE (i dag

100)

Individ av kalkun til

slakt (snitt for vanlig

produksjon der 45% er

hunnkalkun med slakt

ved 5,3 kg, 5% er

hunnkalkun med slakt

ved 7,5 kg, og 50% er

hannkalkun med slakt

ved 11,5 kg)

6,89 kg gjødsel-TS 452 g 106 g, tilsvarende ca

132 individ/GDE (i dag

300)

1Forutsetter at også i eksisterende normtall inngår framforing av spedgris/smågris fram til ca 30 kg

inn i purkefaktoren, og ikke i slaktegrisfaktoren.

11

Abstract

The standard values for excretion of farm livestock manure (incl poultry) which are the basis

for the planning of crop and grassland fertilization, calculation of land spreading

requirements, emission of greenhouse gases (methane and nitrous oxide) and volume of

manure cellars, are more than 20 years old. Animal genetics as well as feeding strategies

(feeding level and diet composition) change, and influence both the amount of manure and

its chemical composition. It is therefore necessary to revise manure characteristics

regularily.

This report presents the results from the project with the original title “ Livestock manure;

revising the quantity of manure and excretion of nitrogen” funded by Norwegian Agricultural

Authority. It was then decided that the project also should include the excretion of ,

phosphorous (P) for most of the animal categories which are included in the “regulation of

land spreading requirements”. Moreover, it was decided that the project also should

include the excretion of potassium (K) from cattle and that the project should evaluate the

present standards for the emission of enteric methane and methane from manure

management for the categories; sheep, milking goats, horse, fur animals, reindeer and red

deer. The main focus in the project has been on uppdating the excretion of manure dry

matter, N and P from cattle, poultry and pigs. For cattle, this project has developed the

platform for calculating the emission of greenhouse gases at Tier 3 level.

Cattle:

The Nordic feed evaluation system (NorFor) was used to develop the database for cattle. The

excretion of N, P and K in the manure were calculated as the difference between their

intake, and the sum of that excreted in milk, fetus and deposited in the animal itself. The

procedure used for calculating the excretion of feces, N, P and K consisted of two steps:

1.Simulations in ”NorFor” were conducted to gain values for the feces/manure

characteristics covering a wide variation of feed characteristics ( N content) and

production intensities (milk yield/meat production)

2.The results from the simulations were used to develop regression equations between

feces/manure characteristics and parameters related to the diet (N content) and animal

characteristics (milk yield, weight, age etc).

The criteria for the selection of proposed equations were their accuracy of prediction and

that their input variable(s) should be easily available.

The excretion of manureDM was calculated as the sum of fecesDM and urineDM

12

Proposed equations :

Abbreviations: Y= milk yield, kg ECM/year; W= weight in kg; PR= protein content in the roughage , % of dry matter; PC= protein content in the concentrate, % of dry matter; FP= feeding period (months); SW= slaughter weight in kg; SA= age at slaughtering (months) Dairy cows, kg/cow/year); N excr feces =13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*W) R2=0,9987 N excr manure=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*W)+(0,605*PR)+(0,355*PC) R2=0,9646 N excr urin= N excr manure -N excr feces P excr=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*W) R2=0,9767 K excr =32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*W) R2=0,9983 ManureDM excr=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*W))*1,23 R2=0,9671

Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for dairy cows (large breed) are shown in the table below,

Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for large breed dairy

cows (kg/cow/year, weight 625 kg)

5000 kg ECM 7000 kg ECM 9000 kg ECM 11000 kg ECM

N excretion in urin 63,8 70,8 77,6 84,6

N excretion in feces 42,3 51,3 60,4 69,4

N excretion in manure 106,1 122,1 138,0 154,0

P excretion 11,5 14,1 16,7 19,2

K excretion 94,8 99,5 104,3 109,0

Amount of manureDM 1771 2054 2337 2620

Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for dairy cows (small breeds) are shown in the table below,

Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for small breed dairy

cows (kg/cow/year, weight 425 kg)

4000 kg ECM 5000 kg ECM 6000 kg ECM 7000 kg ECM



N excretion in the manure 89,5 97,5 105,4 113,4

P excretion 9,7 11,0 12,3 13,5

K excretion 76,2 78,6 81,0 83,4

Amount of manureDM 1492 1633 1775 1916

13

Heifers (the whole feeding period, kg): N excr feces=-14,850+(0,0737*W)+(0,485*FP)-(0,0220*PR) R2=0,9959 N excr man=-166,680+(0,221*W)+(1,689*FP)+(0,513*PR)+(0,119*PC) R2=0,9934 N excr urin=N excr man -N excr feces P excr=-8,692+(0,0275*W)+(0,164*FP) R2=0,7439 K excr=-87,469+(0,187*W)+(2,838*FP) R2=0,9931 ManureDM=(-677,460+(2,436*W)+(27,320*FP)-(1,326*PR))*1,27 R2=0,9903

It is also developed equations for estimating the excretion of N, P, K and manureDM where the length of the feeding period is an input variable (age at start and age at finishing) for:

- Heifers with expected weight of 520 kg at 24 months of age

- Heifers with expected weight of 560 kg at 24 months of age

Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for heifers are shown in the table below,

Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for heifers with a

feeding period of 24 and 27 months (kg excreted for the whole period)

24 months feeding periode 27 months feeding periode

N excretion in urin 53,5 57,1

N excretion in feces 33,5 35,0

N excretion in manure 87,0 92,1

P excretion 10,1 10,6

K excretion 81,6 90,1

ManureDM 1407 1511

Bulls –finishing (the whole feeding period, kg ) N excr feces=-13,845+(0,115*S)+(0,355*SA) R2=0,9786 N excr manure=-130,554+(0,319*SW)+(1,283*SA)+(0,342*PG)+(0,168*PC) R2=0,8201 N excr urin=N excr manure-N excr feces P excr =-5,957+(0,0403*SW)+(0,0669*SA) R2=0,8838 K excr=-56,604+(0,194*SW)+(3,192*SA) R2=0,9795 ManureDM=(-520,898+(3,202*SW)+(27,967*SA)-(0,671*PR))*1,26 R2=0,9857

It is also developed equations estimating the excretion of N, P, K and manureDM where the the length of the feeding period is an input variable (age at start and age at finishing) for:

- Bulls with expected slaughter weight of 320 kg at 18 months of age

- Bulls with expected slaughter weight of 290 kg at 24 months of ageStandard values

(default values) for excretion of N, P, K and manureDM for bulls are shown in the

table below,

14

Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for bulls (kg excreted

for the whole feeding period)

Extensive

breeds

Intensive

breeds

NRF Average



N excretion in manure 58,8 75,0 66,6 68,0

P excretion 6,4 8,5 7,2 7,5

K excretion 52,0 60,4 60,6 59,3

ManureDM 949 1142 1079 1079

Suckler cows

N excr feces =13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*W) R2=0,9987 N excr manure=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*W)+(0,605*PR)+(0,355*PC) R2=0,9646 N excr urin= N excr manure -N excr feces P excr=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*W) R2=0,9767 K excr =32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*W) R2=0,9983 ManureDM excr=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*W))*1,22 R2=0,9671

Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for sucler cows are shown in the table below,

Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for suckler cows

(kg/cow/ year)

Standard values

N excretion in urin 37,8

N excretion in feces 29,0

N excretion in manure 66,8

P excretion 7,8

K excretion 89,6

ManureDM 1353

15

Poultry Standard values for excretion of N, P and manureDM for different categories of poultry are shown in the table below,

Category ManureDM,

kg/kg

SW1/egg

ManureDM

kg/ animal

ManureDM,

kg/animal

place/year

Manure,

kg/animal

place/year

P excr,

g/kg

SW1/egg

P excr,

g/animal

P excr, g/

animal

place/ year

N excr,

g/ kg

SW1/egg

N excr,

g/animal

N excr, g/

animal

place/year

Broiler 0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2

Turkey 0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6

Laying hens 0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2

Pullets - 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7

Broiler- breeder 1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5

Ducks 0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7

1 SW = slaughter weight

16

Pigs

Standard values for excretion of N, P and feces-DM for different categories of pigs are shown in the table below, Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of feces-DM (pr unit) for different categories of pigs

Category Feces-DM, kg N, kg P, kg

Piglet (10-30 kg) 4,411 0,43 0,057

Sow included nursery piglet 231,72 24,38 4,47

Sow included 23 piglets (1,5 to 30 kg LW) 334,03 34,29 5,78

Slaughter pig (30 -115 kg LW) 32,24 3,20 0,45

Young females (30 kg LW to 1 years of age ) 91,55 9,67 1,59 1I addition 1,17 kg urinDM.2 In addition 76,2 kg urinDM.3 In addition 1003,3 kg urineDM 4 Im addition 7,6 kg

urinDM.5In addition 21,5 kg urinDM

Other categories

Standard values for enteric methane, methane from manure management and excreted N

for sheep, goats, horse, reindeer, red deer, fur animals and ostrich are also evaluated. In

addition, excretion of P from sheep, milking goats, horses and fur animals were also

evaluated. In the table below, the results are shown. All standard values for sheep and fur

animals are proposed unchanged.

Proposed changes (values used today in parenthesis) for enteric methane, methane from manure management and N excretion for differen categories, kg/animal/year

Enteric methane

Methane from manure management

Nitrogrn excretion

Phosphorus excretion

Sheep unchanged Milking goat 13 (5) unchanged unchanged unchanged Horse unchanged 2,95 (17) unchanged unchanged Reindeer 14 (19,9) unchanged unchanged not evaluated Red deer 20 (52,6) 0,9 (7,6) unchanged Not evaluated Fur animals unchanged Ostrich 0,02 (4,97) 1,47 (4,69) 15,6 (12) Not evaluated

Summary table

The results obtained in this project is in the table below compared with the present

standards.

17

Category Manure Nitrogen Phosphorous

Dairy cow, assumed

7200 kg milk/year

2,082 tonne

manureDM. Increase

of 29% compared with

the present standard

value

Increase, from the

present standard of 83

kg/year to approx 124

kg/year

No change, approx 14

kg/year

The whole life cycle

for heifer (calving at

25,5 months of age)

1,46 tonne manureDM.

Same value as the

present standard value

Increase, from the

present standard of 64

kg (29 + 35) to 90 kg

Approx 10 kg. About

the same as the



for bulls ( slaughtered

at 17,9 months of age )

1,079 tonne

manureDM . Increase

of 37%

Increase, from the


of 59 kg (24 + 35) to

68 kg

Approx 7,5 kg. About

the same as the



for slaughter pig (30-

115 kg LW)

40 kg manureDM Reduction, from the


of 4,4 kg to 3,21 kg

Reduction from the


of 0,7 kg to 0,45 kg1

Sow included 23

piglets( 1,5-30 kg LW)

Approx 440

ManureDM

Increase, from the


of 18,3 kg to 34,3 kg1

Approx 5,8 kg1,

corresponding to 2,5

sows/GDE2

Broiler (to 1,6 kg) 0,63 kg manureDM Reduction, from 53 g

to 30 g

6,3 g, corresponding to

approx 2200

animals/GDE2 (at

present 1750)

Laying hens 10,68 kg manureDM Reduction, from 700 to

544 g

128 g, corresponding

to approx 110

animals/GDE2 (at

present 100)

Turkey for

slaughtering (average

where 45% is females

weighting 5,3 kg at

slaughtering, 5% is

females weighting 7,5

kg at slaughtering, and

50% is males

weighting 11,5 kg at

slaughtering)

6,89 kg manureDM 452 g 106 g, corresponding

to 132 animals/GDE2

(at present 300)

1 Assume that the feeding of the piglets to a weight of 30 kg is included in the the ”sow standard value”, not the

”slaughter pig standard value”also in the present standard values, 2 1 GDE = 14 kg phosphorous

18

Bakgrunn og formål

Husdyrgjødsla er rik på mange viktige næringsstoffer, og er en viktig ressurs i

plantedyrkingen. Fordi flere av disse næringsstoffene har forurensende virkning når de

kommer på avveie, er husdyrgjødsla også en potensiell kilde for forurensing. Husdyrgjødsel

er også en kilde for klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Regnet som CO2

ekvivalenter bidrar husdyrgjødsla med så mye som 0,88 millioner tonn, eller vel 1/5 av det

totale klimagassutslippet fra landbruket (SSB, 2010). I det nasjonale klimagassregnskapet

beregnes utslippet av N2O og CH4 fra husdyrgjødsla på grunnlag av gjennomsnittelig mengde

gjødsel utskilt per dyr og år innen ulike dyrekategorier samt standardverdier for innhold av

næringsstoffer. Dette er en enkel form for rapportering (Tier 1/2), og metodikken er

beheftet med betydelige feil. Den er derfor ikke særlig godt egnet som grunnlag i arbeidet

med å beregne utslippene av klimagasser fra jordbruket. Vi har et betydelig potensial for å

utvikle mer nøyaktige beregningsmåter, og IPCC (intergovernmental Panel on Climat

Change) oppfordret alle landene til å gå over til mer avansert beregningsmetodikk; Tier 2/3.

Et mest mulig riktig tallgrunnlag med hensyn på både mengde og sammensetning av

husdyrgjødsla er viktig av flere årsaker utover ønsket om mer nøyaktig beregning av

klimagasser. Det er selve grunnlaget i gjødselplanlegginga for å kunne oppnå en høy

utnyttelsesgrad av særlig nitrogen (N), og tilsiktet avlingsnivå. En slik oppdatert database for

husdyrgjødsel vil også være et viktig grunnlag ved fastsettelse av spredeareal og ved

dimensjonering av gjødsellager.

Normtallene for mengde gjødsel og utskillelse av N og fosfor (P) fra husdyra som blir lagt til

grunn i dag, er fra mer enn 20 år tilbake i tid. Både dyrematerialet og fôringa (fôrnivå og

rasjonssammensetning) endrer seg over tid, noe som gir utslag på både mengde og kjemisk

sammensetning av gjødsla. Det er derfor viktig å få oppdatert gjødselverdiene regelmessig.

Storfe står for en stor del av gjødsla som blir utskilt. Beskjedne forbedringer for storfe vil

derfor kunne slå betydelig ut totalt sett. Potensialet for forbedringer er antakelig også størst

for denne dyregruppen fordi det nordiske fôrvurderingsystemet ”NorFor” som TINE innførte

i 2006 (Volden, 2011), gir oss muligheter til å beregne mengde gjødseltørrstoff og utskillelse

av N, P og kalium (K) på individnivå for både melkeku, kviger og okser.

Denne rapporten omhandler resultatene fra prosjektet med opprinnelig tittel

”Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og N utskilt” finansiert via Statens

landbruksforvaltning. Prosjektet ble like etter oppstart utvidet til også å omfatte utskillelsen

av P for de aller fleste av dyrekategoriene som gjødselvareforskriften omfatter

(http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html). Videre ble det bestemt at

utskillelsen av K skulle inngå i prosjektet for storfe, og at prosjektet også skulle vurdere

gjeldende verdier og eventuelt komme med forslag på reviderte verdier for utslipp av

enterisk metan og gjødselmetan for dyrekategoriene sau, geit, hest, pelsdyr, tamrein og

hjort. Hovedfokus i prosjektet har vært å ajourføre verdiene for mengde gjødseltørrstoff og

http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html

19

utslipp av N og P hos storfe, fjørfe og svin. For storfe har prosjektet etablert det grunnlaget

som er nødvendig for å kunne videreutvikle metodikken for beregning av klimagasser til Tier

3- nivå.

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Universitetet for miljø og biovitenskap er

prosjekteier. Ved IHA har følgende arbeidet på prosjektet:

Forsker Inger Johanne Karlengen

Førsteamanuensis Nils Petter Kjos

Professor Birger Svihus

Professor Odd Magne Harstad (prosjektleder)

Spørsmålene som prosjektet skulle ta opp hadde stor interesse for mange institusjoner. Det var derfor viktig at disse interessene var med som en integrert del av arbeidet. Det ble derfor tidlig i prosjektet etablert en arbeidsgruppe som i tillegg til forskerne ved IHA, har bestått av:

Senior rådgiver Jon Magnar Haugen, Statens landbruksforvaltning

Senior rådgiver Henning Høie, Statistisk sentralbyrå

Senior ingeniør Britta Maria Hoem, Klima- og forurensingsdirektoratet

Seniorrådgiver Harold Leffertstra, Klima- og forurensingsdirektoratet

Forsker Lars Nesheim, Bioforsk

Førsteamanuensis John Morken, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB

Professor Harald Volden, TINE/IHA Andre representanter fra organisasjonene har vært med ved behov. Arnt Johan Rygh, TINE, har gjennomført simuleringene på storfe ved bruk av ”NorFor”. Arbeidsgruppen har hatt 8 møter.

20

Storfe

Innledning

Utviklingen i mjølkeproduksjonen de siste decennier er vist i Tabell 1. Sammenlignet med 30

år siden, har antall kyr blitt nesten halvert, men ytelsen per ku har økt med nesten 25%. Som

en konsekvens av høyere ytelse har fôropptaket i samme periode økt betydelig.

Kraftfôrandelen har i samme periode gått noe opp og ned, mens andel surfôr har økt på

bekostning av beite. Økningen i ytelsen har også ført med seg at innholdet av protein i

rasjonen har økt. På grunn av høyere fôropptak, og til en viss grad også endret

rasjonssammensetning, er det forventet at både mengde og sammensetning av gjødsla fra

mjølkekua har forandret seg de siste decennier.

Tabell 1. Utviklingen for antall kyr, ytelse, fôropptak og fôrsammensetning (% på energibasis) i

melkeproduksjonen

År Antall kyr (i tusen)

Ytelse, Kg/år

Fôropptak, FEm

Kraftfôr, % Surfôr, % Beite, %

1980 371 5750 3835 43,5 30 17,7 1990 332 6363 4251 39,1 37,2 15,1 2000 286 6094 4654 36,4 41,6 17,2 2011 200 7132 5194 41,9 45,3 11,0

Materiale og metoder

Fôrvurderingsystemet ”NorFor” er brukt for å utvikle beregningsgrunnlaget for storfe. Dette

er et felles nordisk fôrvurderingssystem som TINE, Svensk mjølk, Dansk kvæg og

Baendassamtøk islands står bak, og er publisert av Volden (2011). Det er viktig å understreke

at NorFor er basert på resultater fra forskning, og de typiske norske forrasjonene er godt

representert i datamaterialet.

Kort om NorFor og forutsetninger for beregningene NorFor beregner ut fra oppgitte egenskaper ved dyret selv (størrelse, ytelse, rase etc) behovet dyret har for energi og gitte næringsstoffer. Dette behovet skal dekkes ved hjelp av grovfôr og kraftfôr. Ut fra gitte egenskaper ved dyret og fôret (kjemisk sammensetning, fysisk struktur etc) beregner NorFor omsetningen av fôret i fordøyelseskanalen (fordøyelsen av de ulike fôrkomponentene i vom, tarm etc), både kvantitativt og kvalitativt, og beregner dermed den samlede tilførselen av næringsstoffer. Registreringene i Norfor viser altså sammenhengene mellom input (fra fôret) og output for de enkelte individer. Til vanlig vil det være ytelse og tilvekst som er de interessante output-variablene, men i denne rapporten har vi særlig interesse for hva som blir etterlatt i gjødsla. Vi har brukt NorFor til å:

a. Beregne utskillelsen av næringsstoffer (organisk stoff, fosfor og kalium) i avføringen (fast gjødsel) under en rekke ulike fôringssituasjoner (se senere).

b. Beregne utskillelsen av nitrogen og kalium i urin under en rekke ulike fôringssituasjoner (se senere).

21

Utskillelsen av N, P og K i gjødsel/urin er beregnet som differansen mellom inntaket og det

som skilles ut i melk samt avleires i foster og i dyret selv. Ved beregningene ble innholdet av

P og K i kraftfôret satt til henholdsvis 5,0 og 10 g/kg tørrstoff, mens innholdet av P og K i

grovfôret ble satt til henholdsvis 2,8 og 22 g/kg tørrstoff. Verdiene for kraftfôr representerer

gjennomsnittlig innhold i kommersielle kraftfôrblandinger, mens verdiene i grovfôr

representerer gjennomsnittlig innhold i alle norske grovfôrprøver analysert for NorFor i

2011. I materialet til NorFor var det stor variasjon i innhold av både P og K , med en

variasjonskoeffisient på henholdsvis 0,2 og 0,24. Ligningene vil være representative bare for

en produksjon med et fôrgrunnlag som har et tilnærmet gjennomsnittlig innhold av P og K.

Ligningene kan ikke brukes til å beregne utskillelse av P og K fra produksjoner med et

fôrgrunnlag som avviker betydelig fra det gjennomsnittelige innhold av P og K.

Utskillelsen av N deles inn i N utskilt i urin og N utskilt i avføring. Nitrogen utskilt i urin er i

hovedsak lett tilgjenglig urea-N, mens N utskilt i avføring er i stor grad organisk bundet.

Gjødseltørrstoff: Gjødseltørrstoff er beregnet som summen av tørrstoff i avføringen og i

urinen.

Utskillelse av tørrstoff i avføringen: Mengde tørrstoff utskilt i avføringen er beregnet som

differansen mellom mengde opptatt tørrstoff og mengde fordøyd tørrstoff.

Utskillelse av tørrstoff i urinen: NorFor beregner ikke hvor mye tørrstoff som blir skilt ut i

urinen. Imidlertid har vi beregnet hvor mye N som er skilt ut i urinen, og dermed kan vi

beregne utskillelsen av urea (urea inneholder 46 % N). Likeså har vi beregnet utskillelsen av

K. I de videre beregninger har vi forutsatt at utskillelsen av K i urinen utgjør 75 % av sum

utskilt i urin + avføring (Nennich et al. 2006). Forutsatt at urinen inneholder 4.5 % tørrstoff

(ASAE, 2005), utgjør summen av urea og K ca 60 % av tørrstoffet i urinen (Nennich et al.

(2006). Med disse forutsetningene blir mengden av urintørrstoff beregnet i % av tørrstoff

utskilt som avføring hos mjølkeku som vist i Tabell 2.

Tabell 2. Beregninger av mengde urintørrstoff hos mjølkeku

Årsytelse 5000 kg EKM

7000 kg EKM

9000 kg EKM

11000 kg EKM

N utskilt i urinen, kg/år (se Tabell 9) 63,8 70,8 77,6 84,6 Urea utskilt i urinen, kg/år 138,6 153,9 168,7 183,9 K, kg/år (75% av utskilt totalt,se Tabell 9) 71,1 74,6 78,2 81,8 Sum urea og K i urinen, kg/år 209,7 228,5 246,9 265,7 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg/år 349,5 380,8 411,5 442,8 Tørrstoff utskilt i urinen ( % av tørrstoff i avføring (se Tabell 9)

24 23 22 21

Ved omregning fra mengde tørrstoff utskilt som avføring til mengde gjødseltørrstoff brukes

faktoren 1,23 for mjølkeku

22

Med de samme forutsetningene som for mjølkeku blir utskillelsen av urintørrstoff hos kviger,

okser til slakt og ammekyr som vist i henholdsvis Tabell 3, Tabell 4 og Tabell 5.

Tabell 3. Beregninger av mengde urintørrstoff hos kviger

Fremfôringstid… 24 mnd 27 mnd

N utskilt i urinen, kg (se Tabell 11) 53,5 57,1 Urea utskilt i urinen, kg 116,2 124,1 K, kg (75% av utskilt totalt,se Tabell 11) 61,2 67,6 Sum urea og K i urinen, kg 177,4 191,7 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg 295,7 319,5 Tørrstoff utskilt i urinen i % av tørrstoff i avføring (se Tabell 11)

27 27


faktoren 1,27 for kviger

Tabell 4. Beregninger av mengde urintørrstoff hos okser til slakt

Ekstensiv rase

Intensiv rase

NRF Snitt

N utskilt i urinen, kg (se Tabell 13) 34,7 45,0 39,8 40,6 Urea utskilt i urinen, kg 75,4 97,8 86,5 87,0 K, kg (75% av utskilt totalt, se Tabell 13) 39,0 45,3 45,5 44,5 Sum urea og K i urinen, kg 114,4 143,1 132,0 131,5 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg 190,7 238,5 220,0 219,2 Tørrstoff utskilt i urinen i % av tørrstoff i avføring (se Tabell 13)

25 26 26 26


faktoren 1,26 for okser

Tabell 5 Beregninger av mengde urintørrstoff hos ammekyr

Standardtall

N utskilt i urinen, kg/år (se Tabell 14) 37,8 Urea utskilt i urinen, kg/år 82,2 K, kg/år (75% av utskilt totalt, se Tabell 14) 67,2 Sum urea og K i urinen, kg/år 149,4 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg/år 249 Tørrstoff utskilt i urinen ( % av tørrstoff i avføring (se Tabell 14) 22


faktoren 1,22 for ammekyr

23

Diskusjon: Vi har lagt til grunn at storfeurin inneholder 4,5% tørrstoff. Denne verdien synes

høy, og er mer enn det dobbelte av tilsvarende verdi oppgitt for svin (se kap svin). I

fôringsforsøk har vi normalt ikke behov for å vite innhold av tørrstoff i urinen, og dette

forklarer hvorfor vi ikke kjenner til andre referanser på innhold av tørrstoff i urinen enn den

ene vi har benyttet(ASAE, 2005). Innholdet av tørrstoff i urinen hos storfe vil variere med

mange forhold, og opptaket av mineraler står sentralt. Urea utgjør en betydelig del av

tørrstoffet i urinen, og en stor del av den blir omdannet raskt til ammoniakk og CO2.

Innholdet av tørrstoff i urindelen vil derfor gå ned etter relativt kort lagringstid.

For å erverve litt mer kunnskaper om innholdet av tørrstoff i urinen hos storfe, har vi på vår

stoffskifteavdeling målt innholdet av tørrstoff i urinen og beregnet hvor mye urintørrstoffet

utgjør av tørrstoffet i avføringen i et pågående forsøk. Dette er et forsøk med lakterende kyr

som har et opptak av ca 20 kg tørrstoff og ytelse på knapt 30 kg pr dag. Det må understrekes

at dette er et enkelt og svært begrenset materiale. Foreløpige verdier viser et innhold av

tørrstoff i urinen på i underkant av 6 %, og at urintørrstoffet utgjorde vel 21% av tørrstoffet

utskilt i avføringen (Sondre Stokke Naadland, personlige opplysninger). Verdien for innhold

av tørrstoff i urinen er altså noe høyere enn hva vi har lagt til grunn, men faktoren på ca 21

% stemmer godt overens med de beregna verdiene for høgtytende kyr som vist i Tabell 2.

Simuleringer og regresjonsberegninger

Arbeidet med å beregne utskillelse av tørrstoff, N, P og K i avføring/urin fra storfe bestod av

to trinn:

1. Det ble gjennomført simuleringer i ”NorFor” for å beregne utskillelse via gjødsel ved

ulike situasjoner. Valgte verdier for kjemisk sammensetning av fôret (innhold av N)

samt valgte verdier for ytelse i mjølkeproduksjonen og tilvekst i kjøttproduksjonen

dekker variasjonsbredden i praksis.

2. Resultatene fra simuleringene ble brukt til regresjonsanalyser ved hjelp av proc reg i

statistikkprogrammet SAS for å finne frem til aktuelle ligninger for å beregne

utskillelse via gjødsel. Variabler som inngikk i analysen var egenskaper ved dyret

(ytelse, vekt, alder, tilvekst) og til fôret (innhold av N i kraftfôret og grovfôret)

Ved valg av ligning ble det lagt vekt på at de skulle passe best mulig til dataene vi fikk ut fra

beregningene i NorFor, og at input variablene skulle være lett tilgjengelig.

Melkekyr

Variablene og verdiene som ble brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og

K fra melkekyr er vist i Tabell 6. Utskillelse via avføring/ urin ble beregnet for alle

kombinasjoner av ytelse, dyrevekt, protein i kraftfôr og protein i grovfôr. Resultatene for

melkekyr er oppgitt som mengde utskilt per dyr og år.

24

Tabell 6. Verdier brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og K fra melkekyr i ”NorFor”

Verdier brukt i beregningene for melkekyr

Ytelse,kg EKM/år 5000, 7000, 9000 og 11000

Dyrevekt, kg 600 og 650

Protein i kraftfôr, g/kg TS 140, 170, 200 og 230

Protein i grovfôr, g/kg TS 100, 140 og 180

Kviger

Variablene og verdiene som ble brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og

K fra kviger er vist i Tabell 7. Utskillelse via avføring/urin ble beregnet for alle kombinasjoner

av fremfôringstid, vekt, protein i kraftfôr og protein i grovfôr. Resultatene for kviger er

oppgitt som mengde utskilt per dyr fra fødsel til første kalving. Ligningene 2.1-2.15 vil ikke

være representative for kviger som er betydelig yngre enn 24 måneder eller betydelig eldre

enn 27 måneder ved første kalving. For å kunne beregne utskillelse av tørrstoff og

næringsstoffer for andre aldersintervaller er det i tillegg laget ligninger for kviger som

beskriver utskillelsen innenfor et gitt tidsintervall. For disse ligningene er det kun alder ved

start og alder ved slutt som er input variabler. Dataene som ligger til grunn er et

gjennomsnitt av alle nivåene av protein i fôret, dvs. 140 g/kg tørrstoff i grovfôret og 185 g/kg

tørrstoff i kraftfôret. Det ble gjennomført regresjonsanalyser, basert på simuleringene i

”NorFor”, for å komme frem til ligninger som uttrykker utskillelsen som en funksjon av

dyrets alder. Disse ligningene ble deretter integrert for å få et utrykk for arealet under

kurven. Til slutt ble ligningene omformet slik at de beskriver utskillelsen innenfor et hvilket

som helst gitt tidsintervall innenfor tidsperioden fra 0 til ca 24 måneder.

Tabell 7. Verdier brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og K fra kviger i ”NorFor”

Verdier brukt i beregningene for kviger

Fremfôringstid, mnd 24 og 27

Vekt, kg 520 og 560



Okser

Variablene og verdiene som ble brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføringen, N, P

og K fra okser er vist i Tabell 8. Utskillelsen via avføring/urin ble beregnet for alle

kombinasjoner av slaktealder, slaktevekt, protein i kraftfôr og protein i grovfôr. Disse

resultatene ble brukt til å lage regresjonsligninger for utskillelse fra okser ved hjelp av proc

reg i SAS. Resultatene for okser oppgis som mengde utskilt per dyr fra fødsel til slakting.

Ligningene 4.1-4.15 vil ikke være representative for okser som slaktes ved en betydelig yngre

alder enn 14 måneder eller ved en betydelig høyere alder enn 22 måneder. For å kunne

beregne utskillelse av tørrstoff i avføring og av næringsstoffer i avføring/urin for andre

25

aldersintervaller, er det i likhet med kviger laget ligninger for okser som beskriver utskillelsen

innenfor et gitt tidsintervall. For disse ligningene er det kun alder ved start og alder ved slutt

som er input variabler. Dataene er et gjennomsnitt av alle nivåene av protein i fôret, og

representerer dermed et gjennomsnitt med 140 g/kg tørrstoff i grovfôret og 185 g/kg

tørrstoff i kraftfôret. Det ble gjort regresjonsanalyser, basert på simuleringene i ”NorFor”, for

å komme frem til ligninger som uttrykker utskillelsen som en funksjon av dyrets alder. Disse

ligningene ble deretter integrert for å få et utrykk for arealet under kurven. Til slutt ble

ligningene omformet slik ar de beskriver utskillelsen innenfor et hvilket som helst gitt

tidsintervall innenfor tidsperioden fra 0 til ca 18 måneder.

Tabell 8. Verdier brukt for å beregne utskillelse av gjødseltørrstoff, N, P og K fra okser i ”NorFor”

Verdier brukt i beregningene for okser

Slaktealder, mnd 14, 18 og 22

Slaktevekt, kg 290, 320 og 350



Resultater

For alle kategoriene av storfe, er det oppgitt ligninger for utskillelse av N i avføring, urin og

totalt i gjødsel samt utskillelse av P og K i gjødsel og totalt gjødseltørrstoff (gjødselTS). Det

er oppgitt ”defaultverdier” som kan settes inn i ligningene dersom en eller flere av

variablene mangler verdier. I praksis vil det være store variasjoner mellom gårdsbruk når det

gjelder både fôrmidler og driftssystem. I tillegg til anbefalte ligninger, er det oppgitt flere

alternative ligninger. Den ligningen vi anbefaler er uthevet med fet skrift, og det er gitt en

begrunnelse for valget.

Melkekyr

Forkortelser for parametere brukt i ligningene: Nurin=utskillelse av N via urin pr dyr,kg/år Navføring= utskillelse av N via avføring pr dyr,kg/år Ngjødselt=utskillelse av nitrogen i gjødsel pr dyr, kg/år Put=utskillelse av fosfor pr dyr, kg/år Kut=utskillelse av kalium pr dyr, kg/år TSut=mengde gjødsel utskilt pr dyr, kg TS/år Y=ytelse, kg EKM (= energikorrigert mjølk)/år V=vekt, kg PG=innhold av protein i grovfôret, g/kg TS PK=innhold av protein i kraftfôret, g/kg TS Mest aktuelle ligninger for utskillelse av N, P, K og TS i gjødsel fra melkekyr:

26

Nitrogen i avføring Ligning 1.1: Navføring=14,672+(0,00452*Y)+(0,00920*V)-(0,00179*PG)-(0,00251*PK) R2=0,9988 Ligning 1.2: Navføring=13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*V) R2=0,9987 Ligning 1.3: Navføring=19,709+(0,00452*Y) R2=0.9982

Mengden N i rasjonen har liten betydning for mengden N som skilles ut via avføring. Ligning 1.3 gir derfor også et godt estimat på N-utskillelse i avføring. Siden samme ligning skal benyttes for stor og liten rase, anbefaler vi likevel at Ligning 1.2 brukes for å kunne korrigere for den betydelig lavere kroppsvekten til f.eks en Jersey ku sammenlignet med en NRF ku. Ved en ytelse på 5000 kg EKM gir Ligning 1.2 en forskjell på ca 2 kg/år mellom en ku på 425 kg og en ku på 625 kg. Nitrogen i gjødsel Ligning 1.4: Ngj=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG)+(0,355*PK) R2=0,9646 Ligning 1.5: Ngjødsel=-55,132+(0,00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG) R2=0,8039

Den totale N-utskillelsen er i stor grad avhengig av N innholdet i rasjonen. En ligning som inkluderer innholdet av protein i både kraftfôr og grovfôr gir derfor et klart bedre estimat enn en ligning som inkluderer bare innholdet av protein i grovfôret. Vi anbefaler derfor at Ligning 1.4 brukes for å beregne den totale N-utskillelsen i gjødsel. Det er oppgitt ”defaultverdier” nedenfor, som kan brukes dersom proteininnholdet i rasjonen ikke er kjent.

Nitrogen i urin Ligning 1.6: Nurin=Ngjødsel - Navføring Utskillelse av N via urin er beregnet som differansen mellom N-utskillelse i gjødsel og utskillelse av N i avføring. Vi anbefaler at Nurin beregnes som Ligning 1.4 - Ligning 1.2. Fosfor Ligning 1.7: Put=5,147+(0,00128*Y) R2=0,9761 Ligning 1.8: Put=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*V) R2=0,9767

27

Ligning 1.9: Put=6,002+(0,00128*Y)+(0,00286*V)-(0,00884*PG)+(0,00760*PK) R2=0,9942

Alle de tre ligningene for utskillelse av P har en høy R2. Ligningen som inkluderer innholdet av protein i fôret gir litt høyere R2 enn ligningene uten. Dette skyldes at innholdet av P er ulikt i kraftfôr og grovfôr i beregningene, og at andelen kraftfôr delvis blir bestemt av proteinkonsentrasjonen i fôrmidlene. I praksis vil nok ikke andelen protein i fôret påvirke fosforutskillelsen like klart. Vi mener derfor at ligningene som ikke tar hensyn til andelen protein i fôret vil gi et like godt estimat på P utskillelsen i praksis. Siden ligningen skal være representativ for både stor og liten rase anbefaler vi at Ligning 1.8, som tar hensyn til dyrets vekt, brukes.

Kalium Ligning 1.10: Kut=32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*V) R2=0,9983 Ligning 1.11: Kut=31,519+(0,00238*Y)+(0,0807*V)-(0,000677*PG) R2=0,9984 Ligning 1.12: Kut=32,643+(0,00238*Y)+(0,0807*V)-(0,000677*PG)-(0,000671*PK) R2=0,9984

Alle ligningene for utskillelse av K i gjødsel gir tilnærmet like god forklaring. Vi anbefaler derfor at den enkleste ligningen (Ligning 1.10) brukes for å beregne K utskillelse.

Gjødseltørrstoff Ligning 1.13: TSut=(779,508+(0,115*Y)+(0,561*V)-(1,332*PG)-(0,424*PK))*1,23 R2=0,9974 Ligning 1.14: TSut=(1130,117+(0,115*Y)-(1,332*PG)-(0,424*PK))*1,23 R2=0,9946 Ligning 1.15: TSut=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,23 R2=0,9671

For utskillelse av gjødseltørrstoff gir alle de oppgitte ligningene rimelig god forklaring. Ligningene som inkluderer protein i fôret har en noe høyere R2 enn ligningen som ikke tar hensyn til dette. I Figur 1 er TS-utskillelsen beregnet med tre ulike andeler protein i fôret med ligning 1.13 og med ligning 1.15 for en ku som veier 625 kg. Figuren viser at det er liten forskjell mellom de to ligningene, og ligning 1.15 ser ut til å gi en god forklaring i de fleste situasjoner. Dersom andelen protein i rasjonen er veldig høy ser det ut til at Ligning 1.15 overestimerer utskillelsen noe. De tilfeldige variasjonene mellom dyr og fjøs vil antakelig være større enn variasjonene på figuren. Ligning 1.15 krever heller ikke verdier for innhold av protein i fôret. Vi mener derfor at ligning 1.15 bør brukes for å beregne mengden gjødseltørrstoff.

28

Figur 1. Beregnet mengde gjødseltørrstoff utskilt ved bruk av Ligning 1.13 og 1.15. Tre verdier for protein i

grovfôr og kraftfôr er satt inn i ligning 1.15; (15/19,5) angir 15% protein i grovfôr og 19,5% protein i kraftfôr,

(17/20) angir 17% protein i grovfôr og 20% protein i kraftfôr, (13/17,5) angir 13% protein i grovfôr og 17,5%

protein i kraftfôr.

Dersom proteininnholdet i fôret og/eller vekten på dyrene ikke er kjent, anbefales følgende ”defaultverdier” for stor rase: Protein i kraftfôr: 195 g/kg TS Protein i grovfôr: 150 g/kg TS Vekt: 625 kg Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr (stor rase), gruppert etter ytelse ved bruk av ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret og dyrevekt, er vist i Tabell 9. Tabell 9. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr av stor rase (kg/ år)


N utskilt i urin 63,8 70,8 77,6 84,6



P utskilt 11,5 14,1 16,7 19,2

K utskilt 94,8 99,5 104,3 109,0

Mengde gjødsel (TS) 1771 2054 2337 2620

Dersom proteininnholdet i fôret og/eller vekten på dyrene ikke er kjent, settes følgende ”defaultverdier” inn i ligningene for liten rase:

Protein i kraftfôr: 195 g/kg TS Protein i grovfôr: 150 g/kg TS Vekt: 425 kg

29

Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr (liten rase), gruppert etter ytelse med utgangspunkt i ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret og dyrevekt, er vist i Tabell 10. Tabell 10. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr av liten rase (kg/ år)


N utskilt i urin 53,4 57,0 60,8 63,9



P utskilt 9,7 11,0 12,3 13,5

K utskilt 76,2 78,6 81,0 83,4


Kviger

Utskillelse for hele kvigeperioden

Forkortelser for parametere i ligningene: Nurin=utskillelse av N via urin pr dyr, kg Navføring= utskillelse av N via avføring pr dyr, kg Ngjødsel=utskillelse av nitrogen i gjødsel pr dyr, kg Put=utskillelse av fosfor pr dyr, kg Kut=utskillelse av kalium pr dyr, kg TSut=mengde gjødsel utskilt pr dyr, kg TS V=vekt, kg FT=fremfôringstid, mnd PG=innhold av protein i grovfôret, g/kg TS PK=innhold av protein i kraftfôret, g/kg TS Mest aktuelle ligninger for utskillelse av N, P, K og TS i gjødsel fra kviger: Nitrogen i avføring Ligning 2.1: Navføring=-14,455+(0,0737*V)+(0,485*FT)-(0,0220*PG)-(0,00214*PK) R2=0,9975 Ligning 2.2: Navføring=-14,850+(0,0737*V)+(0,485*FT)-(0,0220*PG) R2=0,9959 Ligning 2.3: Navføring=-17,932+(0,0737*V)+(0,485*FT) R2=0,8360

Det er utarbeidet tre alternative ligninger for utskillelse av N i avføring fra kvige, ligningene 2.1-2.3. I motsetning til hos melkekyr, ser det ut til at andelen protein i rasjonen har en betydelig påvirkning på mengden N utskilt i avføring hos kviger. Kraftfôr utgjør en forholdsvis liten del av rasjonen til kvigene, og dette er trolig årsaken til at ligning 2.2 gir en tilnærmet like god forklaring som ligning 2.1. På bakgrunn av dette anbefaler vi at ligning 2.2 brukes for å beregne N-utskillelse i avføring fra kviger.

30

Nitrogen i gjødsel Ligning 2.4: Ngj =-166,680+(0,221*V)+(1,689*FT)+(0,513*PG)+(0,119*PK) R2=0,9934 Ligning 2.5: Ngj =-144,700+(0,221*V)+(1,689*FT)+(0,513*PG) R2=0,9446

N-utskillelse i gjødsel fra kviger påvirkes i betydelig grad av andelen protein i fôret. Ligning 2.4 som tar hensyn til andelen protein i både kraftfôr og grovfôr har en noe høyere R2 enn Ligning 2.5, som bare tar hensyn til andelen protein i grovfôret. I Figur 2 ser vi også at de to ligningene gir noe ulikt resultat når andelen protein i kraftfôret endres. Forskjellene er ikke veldig store, trolig fordi kraftfôret utgjør en liten del av totalrasjonen, men vi anbefaler at ligning 2.4 brukes til å beregne totalt N-utskillelse i gjødsel fra kviger.

Figur 2. Total utskillelse av N i gjødsel fra kviger med fremfôringstid på 25 og 27 mnd, beregnet med Ligning

2.5 og Ligning 2.4. For Ligning 2.4 er det satt inn ulike nivåer av protein i kraftfôret (17, 18,5 og 20 %). Det er

forutsatt at sluttvekt er 540 kg.

Nitrogen i urin Ligning 2.6: Nurin=Ngjødsel - Navføring

Utskillelse av N i urin er oppgitt som differansen mellom total N-utskillelse i gjødsel og utskillelse av N i avføring. Vi anbefaler at dette beregnes som Ligning 2.4 - Ligning 2.2.

Fosfor Ligning 2.7: Put=-6,811+(0,0275*V)+(0,164*FT)-(0,0106*PG)-(0,00219*PK) R2=0.9984

31

Ligning 2.8: Put=-7,215+(0,0275*V)+(0,164*FT)-(0,0106*PG) R2=0,9874 Ligning 2.9: Put=-8,692+(0,0275*V)+(0,164*FT) R2=0,7439

Utskillelsen av P i gjødsla bestemmes i stor grad av inntaket. Konsentrasjonen av P er høyere i kraftfôr enn i grovfôr, og utskillelsen påvirkes derfor av forholdet mellom de to. I beregningene våre er det en klar sammenheng mellom innholdet av protein i fôret og forholdet mellom kraftfôr og grovfôr. Denne sammenhengen er trolig ikke like klar i en praktisk situasjon, og vi antar at andelen protein i grovfôret har mindre betydning i praksis enn det Ligning 2.8 viser. Med bakgrunn i dette og de relativt små utslagene ulike konsentrasjoner av protein i grovfôret har med ligning 2.8 (se Figur 3), anbefaler vi at ligning 2.9 brukes selv om denne har noe lavere R2.

Figur 3. Total utskillelse av P i gjødsel fra kviger med fremfôringstid på 25 og 27 mnd, beregnet med Ligning

2.9 og Ligning 2.8. For Ligning 2.8 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (13, 15 og 17 %). Det er


Kalium Ligning 2.10: Kut=-87,176+(0,187*V)+(2,838*FT)-(0,00868*PG)+(0,00498*PK) R2=0.9964 Ligning 2.11: Kut=-86,254+(0,187*V)+(2,838*FT)-(0,00868*PG) R2=0,9955 Ligning 2.12: Kut=-87,469+(0,187*V)+(2,838*FT) R2=0,9931

Alle tre ligningene for utskillelse av K viser nesten like høy R2. Den enkleste ligningen med bare vekt og framfôringstid (ligning 2.12) som variabler anbefales derfor til å beregne utskillelsen av K.

32

Gjødseltørrstoff Ligning 2.13: TSut=(-665,868+(2,436*V)+(27,320*FT)-(1,326*PG)-(0,0627*PK))*1,27 R2=0.9911 Ligning 2.14: TSut=(-677,460+(2,436*V)+(27,320*FT)-(1,326*PG))*1,27 R2=0,9903 Ligning 2.15: TSut=(-863,075+(2,436*V)+(27,320*FT))*1,27 R2=0,6771

Konsentrasjonen av protein i kraftfôret ser ut til å ha forholdsvis liten betydning for mengden TS utskilt i gjødsel fra kviger. Konsentrasjonen av protein i grovfôret ser derimot ut til å påvirke utskillelsen av TS betydelig. Figur 4 viser at en økning i konsentrasjonen av protein i grovfôret fra 13 til 17% fører til en reduksjon i mengden TS utskilt på ca 50 kg/år. Vi anbefaler derfor at ligning 2.14 brukes for å beregne mengden TS utskilt i gjødsel fra kviger.

Figur 4. Total utskillelse av TS i gjødsel fra kviger med fremfôringstid på 25 og 27 mnd, beregnet med Ligning

2.15 og Ligning 2.14. For Ligning 2.14 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (13, 15 og 17%). Det er


Dersom ikke alle variabler er kjente brukes følgende ”defaultverdier”: Protein i kraftfôr: 185 g/kg TS Protein i grovfôr: 140g/kg TS Vekt: 540 kg Standardtall for utskillelse via gjødsel fra kviger, med utgangspunkt i ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret og dyrevekt, er vist i Tabell 11.

33

Tabell 11. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff fra kviger med ulik fremfôringstid

(kg utskilt fra fødsel til kalving)


N utskilt i urin 53,5 57,1

N utskilt i avføring 33,5 35,0

N utskilt i gjødsel 87,0 92,1

P utskilt 10,1 10,6

K utskilt 81,6 90,1

Mengde gjødsel (TS) 1407 1511

Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt

Forutsetningene og metodikk som beregningene bygger på er det gjort rede for under

”Materiale og metoder”. Utskillelsen av tørrstoff og næringsstoffer per tidsenhet avhenger

av hvor sterk fôringen er, og dermed hvor raskt kvigene vokser. Det er derfor oppgitt

ligninger med utgangspunkt i to ulike fôringsintensiteter: Kviger med forventet vekt på 520

kg ved 24 måneders alder og kviger med forventet vekt 560 kg ved 24 måneders alder.

Ligningene vil gi et estimat for utskillelse for et hvilket som helst tidsintervall mellom 0 og 24

måneder (730 dager). For dyr som er betydelig eldre enn dette kan estimatet være

misvisende.

Det er ikke laget ligninger for beregning av N utskilt via avføring. Denne beregnes som

differansen mellom N i gjødsel og N i urin.

På de følgende sidene vises de endelige ligningene sammen med figurer som viser beregnet

utskillelse per dag i ”NorFor” og den tilhørende regresjonslinjen.

34

Nitrogen i urin Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder

Ligning 3.1:

Y=mengde N utskilt i urin i den aktuelle tidsperioden (gram)

a = alder (i dager) ved slutt

b = alder (i dager) ved start

Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.1: 50316

Figur 5. Utskillelse av N i urin (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i

urin = 5,820725 + 0,225936x - 0,000109x2 (x=alder i dager), R

2=0,9916)

35

Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder

Ligning 3.2:

Y = mengde N utskilt i urin i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 6. Utskillelse av N i urin (g/dag) beregnet i NorFor og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i urin

= 0 + 0,363618x - 0,000405x2 + 1,633E-7x3 (x= alder i dager), R2=0,9866)

36

Nitrogen i gjødsel Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder

Ligning 3.3

Y=mengde N utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 7. Utskillelse av N i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i

gjødsel = 8,779467 + 0,485874x - 0,000628x2 + 3,907E-7x3 (x=alder i dager), R2=0,9883)

37


Ligning 3.4:

Y = mengde N utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 8. Utskillelse av N i gjødsel (g/dag) beregnet i NorFor og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i

gjødsel = 0 + 0,711877x - 0,001144x2 + 6,93E-7x3 (x=alder i dager), R2=0,9815)

38

Fosfor Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder

Ligning 3.5:

Y=mengde P utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 9. Utskillelse av P i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (P i

gjødsel = 0 + 0,068926x - 0,000115x2 + 8,548E-8x3 (x=alder i dager), R2=0,9632)

39


Ligning 3.6:

Y = mengde P utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 10. Utskillelse av P i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (P i

gjødsel = 0 + 0,088065x - 0,000155x2 + 1,018E-7x

3 (x=alder i dager), R

2=0,9568)

40

Kalium Ligninger for utskillelse av K i gjødsel innenfor et aldersintervall (gram):


Ligning 3.7:

Y = mengde K utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 11. Utskillelse av K i gjødsel (g/dag) beregnet i NorFor og linjen for den valgte regresjonsligningen (K i

gjødsel = 0 + 0,394012x - 0,000215x2 (x=alder i dager), R2=0,9803)

41


Ligning 3.8:

Y = mengde K utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)




Figur 12. Utskillelse av K i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (K i

gjødsel = 0 + 0,451923x - 0,000275x2 (x=alder i dager), R

2=0,9886)

42

Gjødseltørrstoff Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder

For å finne totalmengde gjødseltørrstoff beregner vi først mengde tørrstoff i avføringen

(ligning3.9) og multipliserer med 1,27 for å legge til bidraget fra urinen (se under materiale

og metoder).

Ligning 3.9:

Y = mengde avføring i det aktuelle tidsintervallet (kg TS)



Ligning 3.10:

Gjødsel (kg TS) = Y*1.27

Kg utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.9 og 3.10: 1337

Figur 13. Utskillelse av tørrstoff via avføring (kg/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte

regresjonsligningen (gjødseltørrstoff = 0,177304 + 0,004925x - 2,996E-6x2 (x=alder i dager), R2=0,9836)

43


Ligning 3.11:

Y = mengde avføring i den aktuelle tidsperioden(kg TS)



Ligning 3.12:



Figur 14. Utskillelse av tørrstoff via avføring (kg/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte

regresjonsligningen (Gjødseltørrstoff = 0,17255 + 0,006035x - 4,492E-6x2 (x=alder i dager), R2=0,9932)

44

Okser til slakt

Utskillelse for hele livsløpet

Forkortelser for parametre brukt i ligningene:

Nurin=utskillelse av N via urin pr dyr, kg Navføring= utskillelse av N via avføring pr dyr, kg Ngjødsel=utskillelse av nitrogen i gjødsel pr dyr, kg Put=utskillelse av fosfor pr dyr, kg Kut=utskillelse av kalium pr dyr, kg TSut=mengde gjødsel utskilt pr dyr, kg TS SV=slaktevekt, kg SA=alder ved slakt, mnd PG=innhold av protein i grovfôret, g/kg TS PK=innhold av protein i kraftfôret, g/kg TS

Dersom ikke alle variabler er kjente brukes følgende ”defaultverdier”: Protein i kraftfôr: 185 g/kg TS Protein i grovfôr: 140 g/kg TS Slaktevekt, ekstensiv: 277 kg Slaktealder, ekstensiv: 17,2 mnd Slaktevekt, intensiv: 330 kg Slaktealder, intensiv: 16,6 mnd Slaktevekt, NRF: 295 kg Slaktealder, NRF: 18,8 mnd Slaktevekt, snitt: 303 kg Slaktealder, snitt: 17,9 mnd ”Defaultverdier” for slaktevekt og alder ved slakt er gjennomsnittsverdier fra Animalia (2011). Defaulverdiene er delt inn i kategoriene ekstensiv, intensiv og NRF. Kategorien ekstensiv består av ekstensive raser (Hereford, Aberdeen Angus, Tiroler Grauvieh, Highland Cattle, Galloway og Dexter) og krysninger, mens kategorien intesiv består av intensive raser (Charolais, Limousin, Kjøttsimmental, Melkesimmental, Blonde d`Àquitaine) og krysninger. Dyr som ikke oppfyller krav om 15/16 deler av en rase blir definert som krysning. Med overvekt (minimum 9 rasedeler) av enten ekstensive raser (inkludert NRF) eller intensive raser, defineres dyret som intensiv eller ekstensiv krysning. Slakteresultater fra Animalia (2011) viser at av totalt 27907 slaktede ungokser utgjør de ekstensive rasene 16%, de intensive 31% og NRF 53%. En oversikt over gjennomsnittlig slaktevekt og slaktealder for de ulike rasene er vist i tabell 12.

45

Tabell 12. Gjennomsnittlig slaktevekt og slaktealder for ungokser av ulike raser

Rase Slaktevekt, kg Slaktealder, mnd

Hereford 276 17,7

Charolais 348 17,3

Aberdeen Angus 269 17,1

Limousin 309 16,4

Simmental 328 16,7

NRF 295 18,8

Krysning ekstensiv 282 16,9

Krysning intensiv 327 16,4

Snitt* 303 17,9

(Kilde: (Animalia, 2011)) *vektet i forhold til antall slakt i hver kategori

Nitrogen i avføring Ligning 4.1: Navføring=-12,048+(0,115*SV)+(0,355*SA)-(0,0107*PG)-(0,00160*PK) R2=0,9918 Ligning 4.2: Navføring=-12,345+(0,115*SV)+(0,355*SA)-(0,0107*PG) R2=0,9915 Ligning 4.3: Navføring=-13,845+(0,115*SV)+(0,355*SA) R2=0,9786

Utskillelse av N i avføring fra oksene, beregnet med Ligning 4.3 og Ligning 4.2 er vist i Figur 15.

Figur 15. Utskillelse av N i avføring fra okser av ekstensiv rase, NRF og intensiv rase, beregnet med Ligning 4.3

og Ligning 4.2. For Ligning 4.2 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (10, 15 og 20 %). Det er tatt

utgangspunkt i ”defaultverdiene” for slaktevekt og slaktealder.

Alle ligningene for utskillelse av N via avføring gir en høy R2. Ligning 4.3 som er den enkleste ligningen gir en litt lavere grad av forklaring enn de to andre, men setter vi inn ulike

46

konsentrasjoner av protein i grovfôret, ser vi at forskjellene på ligning 4.2 og 4.3 likevel blir minimale (Figur 15). Vi anbefaler derfor at den enkleste ligningen (Ligning 4.3) brukes for å beregne utskillelsen av N via avføring fra okser.

Nitrogen i gjødsel Ligning 4.4: Ngj=-130,554+(0,319*SV)+(1,283*SA)+(0,342*PG)+(0,168*PK) R2=0,9484 Ligning 4.5: Ngj=-99,419+(0,319*SV)+(1,283*SA)+(0,342*PG) R2=0,8201

N-utskillelse gjennom gjødsel er i betydelig grad påvirket av andelen protein i kraftfôret og grovfôret. Dersom disse opplysningene er tilgjengelige, anbefaler vi derfor å bruke ligning 4.4 for å beregne utskillelsen. Dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige, kan samme ligning brukes, og ”defaultverdiene” settes inn for andelen protein i fôret.

Nitrogen i urin Ligning 4.6: Nurin=Ngjødsel-Navføring

Utskillelse av N via urin er oppgitt som differansen mellom total N-utskillelse i gjødsel og utskillelse av N i avføring. Vi anbefaler at dette beregnes som Ligning 4.4 - Ligning 4.3.

Fosfor Ligning 4.7: Put=-4,220+(0,0403*SV)+(0,0669*SA)-(0,00819*PG)-(0,00319*PK) R2=0,9555 Ligning 4.8: Put=-4,811+(0,0403*SV)+(0,0669*SA)-(0,00819*PG) R2=0,9456 Ligning 4.9: Put=-5,957+(0,0403*SV)+(0,0669*SA) R2=0,8838

I datamaterialet fra beregningene i ”Norfor” er det en klar effekt av konsentrasjonen av protein i fôret på utskillelsen av P i gjødsla fra okser. En reduksjon av konsentrasjonen av protein i grovfôret fra 20 til 10% av TS gir en økning i utskillelsen av P på ca 10 % (Figur 16). Det er likevel grunn til å tro at denne sammenhengen i praksis er mindre tydelig, og at andre faktorer vil gjøre større utslag. Siden det i realiteten ikke er noen fast sammenheng mellom andelen protein og andelen P i fôret, anbefaler vi at ligning 4.9 brukes for å beregne utskillelsen av P fra okser.

47

Figur 16. Utskillelse av P i gjødsel fra okser av ekstensiv rase, NRF og intensiv rase, beregnet med Ligning 4.9

og Ligning 4.8. For Ligning 4.8 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (10, 15 og 20%). Det er tatt

utgangspunkt i ”defaultverdiene” for slaktevekt og slaktealder.

Kalium Ligning 4.10: Kut=-59,905+(0,194*SV)+(3,192*SA)+(0,0115*PG)+(0,00916*PK) R2=0,9812 Ligning 4.11: Kut=-58,210+(0,194*SV)+(3,192*SA)+(0,0115*PG) R2=0,9805 Ligning 4.12: Kut=-56,604+(0,194*SV)+(3,192*SA) R2=0,9795

Alle tre ligningene for utskillelse av K viser nesten like høy R2. Vi anbefaler derfor å bruke den enkleste ligningen (Ligning 4.12) til å beregne utskillelsen av K fra okser.

Gjødseltørrstoff Ligning 4.13: TSut=(-512,208+(3,202*SV)+(27,967*SA)-(0,671*PG)-(0,0470*PK))*1,26 R2=0.9859 Ligning 4.14: TSut=(-520,898+(3,202*SV)+(27,967*SA)-(0,671*PG))*1,26 R2=0,9857 Ligning 4.15: TSut=(-614,845+(3,202*SV)+(27,967*SA))*1,26 R2=0,9541

Alle de tre oppgitte ligningene for utskillelse av TS fra okser har en rimelig høy R2, men den enkleste ligningen (Ligning 4.15) er litt dårligere. Vi ser at forskjeller i andelen protein i grovfôret gir utslag på TS-utskillelsen (Figur 17). Det er grunn til å anta at utskillelsen av TS er

48

påvirket av andelen protein i fôret også under praktiske forhold. Vi anbefaler derfor at ligning 4.14 brukes for å beregne mengden gjødseltørrstoff.

Figur 17. Utskillelse av TS i gjødsel fra okser av ekstensiv rase, NRF og intensiv rase, beregnet med Ligning

4.15 og Ligning 4.14. For Ligning 4.14 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (10, 15 og 20%). Det er

tatt utgangspunkt i ”defaultverdiene” for slaktevekt og slaktealder.

Standardtall for utskillelse via gjødsel fra okser, med utgangspunkt i ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret, slaktevekt og slaktealder er vist i Tabell 13. Tabell 13. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for okser (kg utskilt i løpet av hele

livsløpet, fra fødsel til slakt)

Ekstensiv rase Intensiv rase NRF Snitt

N utskilt i urin 34,7 45,0 39,8 40,6

N utskilt i avføring (kg) 24,1 30,0 26,8 27,4

N utskilt i gjødsel 58,8 75,0 66,6 68,0

P utskilt 6,4 8,5 7,2 7,5

K utskilt 52,0 60,4 60,6 59,3


49

Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt

Forutsetningene og metodikken som beregningene bygger på er det gjort rede for under

”Materiale og metoder”. Utskillelsen per tidsenhet avhenger av rase og fôringsintensitet. Det

er derfor oppgitt ligninger med utgangspunkt i to ulike situasjoner: Okser med forventet

slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder og okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved

18 måneders alder. Ligningene vil gi et estimat for utskillelse for et hvilket som helst

tidsintervall mellom 0 og 18 måneder (547 dager). For dyr som er betydelig eldre enn dette

kan estimatet være misvisende.

Det er ikke laget ligninger for beregning av mengden N utskilt via avføring. Denne beregnes

som differansen mellom N i gjødsel og N i urin.

På de følgende sidene vises ligningene sammen med figurer som viser beregnet utslipp per

dag i ”NorFor” og den tilhørende regresjonslinjen.

50

Nitrogen i urin Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder

Ligning 5.1:

Y = mengde N utskilt i urin (gram)




Figur 18. Mengde N utskilt i urin per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære

regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).

51

Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder

Ligning 5.2:

Y = mengde N utskilt i urin (gram)




Figur 19. Mengde N utskilt i urin per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære


52

Nitrogen i gjødsel Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder

Ligning 5.3:

Y = mengde N utskilt i gjødsel (gram)




Figur 20. Mengde N utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære


53


Ligning 5.4:

Y = mengde N utskilt i gjødsel (gram)




Figur 21. Mengde N utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære


54

Fosfor


Ligning 5.5:

Y = mengde P utskilt gjødsel (gram)




Figur 22. Mengde P utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære


55


Ligning 5.6:

Y = mengde P utskilt i gjødsel (gram)




Figur 23. Mengde P utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære


56

Kalium


Ligning 5.7:

Y = mengde K utskilt i gjødsel (gram)




Figur 24. Mengde K utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære


57


Ligning 5.8:

Y = mengde K utskilt i gjødsel (gram)




Figur 25. Mengde K utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære


58

Gjødseltørrstoff


Ligning 5.9:

Y = mengde avføring (kg TS)



Ligning 5.10



Figur 26. Kg tørrstoff avføring produsert per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære


59


Ligning 5.11:

Y = mengde avføring (kg TS)



Ligning 5.12:



Figur 27. Kg tørrstoff avføring produsert per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære


60

Ammekyr

Verdier for ammekyr er beregnet med samme ligning som for melkekyr med unntak av

ligningen for mengde gjødseltørrstoff (ligning 6.1). Følgende ”defaultverdier” er lagt til

grunn:

Melkeytelse: 2000 kg EKM/år Protein i kraftfôr: 200 g/kg TS Protein i grovfôr: 120 g/kg TS Vekt: 650 kg

Ligning 6.1: TSut=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,22 R2=0,9671

Ligning 6.1 er lik ligningen for melkekyr med unntak av faktoren 1,22 til slutt, som korrigerer for mengden TS i urin (for melkeku er denne faktoren 1,23). Standardtall for utskillelse via gjødsel fra ammekyr, med utgangspunkt i ”defaultverdiene” over er vist i tabell 14.

Tabell 14. Standardtall for utskillelse via gjødsel fra ammekyr (kg per år)

Standardtall

N utskilt i urin 37,8

N utskilt i avføring 29,0

N utskilt i gjødsel 66,8

P utskilt 7,8

K utskilt 89,6

Mengde gjødsel (TS) 1353

Årlige beregninger av N-utskillelse tilbake til 1990 (tidsserie)

Ved endringer av beregningsmåte for utskillelse av N, skal den nye metoden brukes til å

beregne nye årlige verdier tilbake til 1990. Variablene som inngår i de anbefalte ligningene

for beregning av mengde N utskilt innen kategorien storfe er:

Mjølkeku: Ytelse, vekt, innhold av protein i kraftfôr og grovfôr Kviger: Vekt, framfôringstid, innhold av protein i kraftfôr og grovfôr Okser: Slaktevekt, slaktealder, innhold av protein i kraftfôr og grovfôr

Årlige verdier for disse parametrene er tilgjengelig tilbake til 1990.

Anbefalt framgangsmåte: Bruke de anbefalte ligningene med aktivitetsdata for hvert år

tilbake til 1990.

61

Diskusjon

Melkekyr

ligningene ovenfor er brukt til å beregne utskillelsen i 1980, 1990 og 2012. Resultatene er i

Tabell 15 sammenlignet med tallene fra Tveitnes (1993) (hvor datagrunnlaget er fra ca 1980)

og Bolstad (1994) (hvor datagrunnlaget er fra 1992 og 1993). Melkeytelsen i 1980 er satt til

5900 kg/år og kroppsvekten til melkekyr er satt til 550 kg. Det er videre forutsatt at grovfôret

inneholdt 14,5% råprotein, og kraftfôret 15% råprotein. For situasjonen i 1990 er

melkeytelsen satt til 6300 kg/år og kroppsvekten til melkekyr er satt til 550 kg. Det er også

forutsatt at grovfôret inneholdt 15% råprotein, og kraftfôret 17% råprotein. For situasjonen i

2012 er de oppgitte ”defaultverdiene” brukt, og melkeytelsen er satt til 7200 kg/år. Tveitnes

(1993) oppga gjødselmengden som kg gjødsel. For å regne dette om til mengde TS, er det

forutsatt et TS innhold i gjødsla på 9% (også fra Tveitnes (1993).

Tabell 15. Utskillelse via gjødsel (kg/år) beregnet med våre ligninger, sammenlignet med gjeldende normtall

for melkekyr.

Tveitnes

(1993)

Bolstad

(1994)

Våre

resultater

(1980)

Våre

resultater

(1990)

Våre

resultater

(2012)

Gjødselmengde (TS) 1620 ––– 1847 1904 2082

Nitrogen 82 94 91 104 124

Fosfor 12,6 14,8 12,5 13,0 14,4

Kalium 80 ––– 91 92 100

Nitrogen

Gjeldende normtall for utskillelse av N for mjølkeku er 82 kg/år

(http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5).

Anbefalt ligning anvendt på situasjonen rundt 1980 gir en utskillelse på 91 kg mot 82

rapportert av Tveitnes (1993). Det må understrekes av verdien på 124 kg N per ku og år i dag

er hele 50 % høyere enn gjeldende normtall for mjølkeku. I Tabell 16 er våre resultater for N-

utskillelse fra melkekyr av stor rase sammenlignet med de svenske og danske verdiene, samt

verdier beregnet med ligningen til European Commission.

Våre verdier for total mengde N utskilt per år er noe høye sammenlignet med danske

normtall fra 2009 (Poulsen, 2012). Det danske normtallet for stor rase forutsetter en

melkeproduksjon på 9265 kg per år, med et proteininnhold i melka på 3,38 %. Total fôrrasjon

er på 6944 fôrenheter (FE), med 173 g råprotein per FE. For våre standardtall har vi lagt til

grunnen et innhold av protein i grovfôret på 150 g/kg TS og et innhold av protein i kraftfôret

på 195 g/kg TS. Energikonsentrasjonen i fôret varierer noe mellom de ulike proteinnivåene,

men snittet for grovfôr er på 0,83 FEm/kg TS og for kraftfôr 1,02. Dersom vi setter forholdet

grovfôr:kraftfôr til 60:40, gir dette et innhold av råprotein på ca 185 g/FEm, altså ca 10

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf

62

g/FEm høyere enn bakgrunnen for det danske normtallet. Dersom vi reduserer innholdet av

råprotein i fôret med 10 g per fôrenhet i kraftfôret og grovfôret (185 og 142 g råprotein per

kg i kraftfôret og grovfôret) og setter inn den danske ytelsen i vår ligning (Ligning 1.4), får vi

en beregnet utskillelse på 132 g N/år, noe som stemmer svært godt overens med de danske

verdiene (Tabell 16). Våre verdier er også noe høyere enn de svenske sjablongverdiene

(Jordbruksverket, 2010) som er på 117 og 139 kg N/år for ytelser på hhv 8000 og 10 000 kg

melk/år. Her er det ikke oppgitt hvilke proteinnivåer som ligger til grunn. European

Commission har utarbeidet ligninger for utskillelse av N fra husdyrgjødsel (ERM/AB-DLO,

1999). Dersom vi legger inn de samme proteinnivåene som ligger bak våre standardtall (15%

i grovfôr og 19,5% i kraftfôr), og forutsetter et kraftfôr:grovfôr forhold på 25:75, 35:65, 46:54

og 54:46 for ytelser på 5000, 7000, 9000 og 11 000 kg melk per år, får vi en beregnet

utskillelse på henholdsvis 97, 117, 138 og 159 kg N/år. Dette stemmer godt overens med

våre verdier på 106, 122, 138 og 154 kg N/år, men ligninga til European Commission gir altså

noe lavere N- utskillelse ved lave ytelser og noe høyere ved høye ytelser.

Tabell 16. Beregnet utskillelse av nitrogen (kg/år) for melkekyr av stor rase ved ulike melkeytelser, beregnet

med våre ligninger sammenlignet med de svenske og danske verdiene, samt verdier beregnet med ligningen

til European Commission.

Ytelse (kg/år) Våre standardtall Danske verdier1 Svenske verdier2 Verdier fra

European

Commission3

5000 106 ––– ––– 97

6000 114 ––– ––– –––

7000 122 ––– ––– 117

8000 130 ––– 117 –––

9000 138 129 ––– 138

10 000 146 ––– 139 –––

11 000 154 ––– ––– 159 1

9265 kg melk (Poulsen, 2012) 2(Jordbruksverket, 2010)

3 Proteininnholdet i rasjonen er satt til 161, 166, 171 og 174 g/kg for ytelser på 5000, 7000, 9000 og 11 000 kg

melk/år. Dette tilsvarer proteininnholdet i rasjonene som ligger til grunn for våre standardtall (ERM/AB-DLO, 1999)

For melkekyr av liten rase stemmer våre verdier for N-utskillelse godt overens med både den

dansk standardtall og verdiene vi får fra ligningen til European Commission. I Tabell 17 er

våre verdier sammenlignet med verdiene fra European Commission. Den danske verdien er

på 110 kg/år ved en ytelse på 6584 kg melk.

63

Tabell 17. Våre standardtall og verdier beregnet med ligningen til European Commission for utskillelse av

nitrogen (kg/år) for melkekyr av liten rase ved ulike melkeytelser.

Ytelse (kg/år) Våre standardtall Verdier fra European

Commission 1

4000 89,5 83,5

5000 97,5 92,1

6000 105,4 100,8

7000 113,4 109,5 1(ERM/AB-DLO, 1999)

Fosfor

Våre resultater for utskillelse av P (14,4 kg P/dyr/år) stemmer overens med verdien på 14 kg

som legges til grunn i gjødselvareforskriften og rapportert verdi av Bolstad (1994). Dette

synes umiddelbart noe overraskende siden fôropptaket og ytelsen er betydelig høyere i dag.

Årsaken er at innholdet av P i kraftfôret var betydelig høyere (6,5 g/kg) (Bolstad, 1994)

sammenlignet med dagens verdier (5 g/kg). Morse et al. (1992) viste at utskillelsen av P gikk

ned med 0,55 gram for hvert gram P-inntaket gikk ned. Det danske normtallet for utskillelse

av P for melkekyr av stor rase er 20,2 kg/år for en ku som produserer 9265 kg melk/år

(Poulsen, 2012). For liten rase er det danske normtallet 17,8 for en ku som produserer 6584

kg melk/år. Begge verdiene er en god del høyere enn verdiene vi har kommet frem til for

tilsvarende ytelser. Dette kan delvis skyldes et høyere innhold av P i fôret som danner

grunnlaget for det danske normtallet (4,25 g/FE) sammenlignet med det som danner

grunnlaget for våre verdier (ca 4,1 g/FEm ved en ytelse på 9000 kg med samme

forutsetninger som er brukt i sammenligningen for N). De svenske sjablongverdiene for

utskillelse av P fra melkekyr av stor rase er 14,9, 15,9, 17,4 og 19,1 for ytelser på henholdsvis

6000, 8000, 10000 og 12000 kg melk/år (Jordbruksverket, 2010). Dette er på nivå med våre

verdier ved en ytelse på ca 9000 kg/år, men litt høyere for lavere ytelser og litt lavere for

høyere ytelser. De svenske sjablongverdiene har ikke egne verdier for melkekyr av liten rase.

Noe av forskjellen i P-utskillelse mellom landene kan også skyldes at det er beregnet ulike

mengder fosfor utskilt i melk, men vi mangler data for å kunne diskutere dette nærmere

Kalium

Verdiene for utskillelse av K i gjødsla varierer mye, og det har sammenheng med den

betydelige variasjoner i innholdet av K i fôrrasjonen. Det danske normtallet er på 102,8 kg/år

for en ku som produserer 9265 kg melk/år (stor rase) og 89,4 kg/år for en ku som produserer

6584 kg melk/år (liten rase) (Poulsen, 2012). Dette er på nivå med våre verdier for

tilsvarende ytelse (104,9 og 82,4 kg/år for hhv stor og liten rase). Van Horn (1992) og

Nennich et al. (2005) har beregnet årlig utskillelse av K med lavere nivåer i fôret enn det som

ligger bak våre verdier. I Figur 28 er utskilt mengde K plottet mot innholdet av K i rasjonen

for fire ulike nivåer, inkludert vår verdi. For alle verdiene er det forutsatt en melkeytelse på

10000 kg melk/år. Resultatene fra de ulike undersøkelsene ser ut til å stemme godt overens.

64

Figur 28. Utskilt mengde K for ulike nivåer av K i rasjonen, forutsatt en melkeytelse på 10 000 kg melk/år.

Gjødseltørrstoff

En sammenligning av resultater for mengde gjødseltørrstoff fra ulike kilder er vist i Figur 29.

For stor rase er det i de danske normtallene oppgitt en total gjødselmengde på 24,27 tonn

per år med et TS innhold på 9,3% (Poulsen, 2012). Dette tilsvarer en TS-utskillelse på 2297

kg/år ved en ytelse på 9265 kg melk/år, og er litt lavere enn vår verdi for tilsvarende ytelse.

De svenske verdiene inkluderer strø, men ligger likevel på nivå med våre verdier (noe høyere

for de lave ytelsene og noe lavere for de høye ytelsene) (Jordbruksverket, 2010).

Figur 29. Sammenligning av gjødselmengder ved ulike melkeytelser fra 5 forskjellige kilder

Nennich et al. (2005) har oppgitt ligninger for beregning av TS-utskillelse. Ved bruk av ligning

4 i denne artikkelen, samt en utskillelse på 4,5 kg/dag i tørrperioden får vi en total TS-

utskillelse på 2415, 2590, 2765 og 2939 kg/år for melkeytelser på hhv. 5000, 7000, 9000 og

11000 kg melk/år. Dette er betraktelig høyere enn våre verdier, særlig for de lave ytelsene. I

65

en studie viste imidlertid Hollmann et al. (2008) at gjennomsnittlig observert TS-utskillelse i

studien var 68% av den predikerte mengden ved bruk av ligningen til Nennich et al. (2005).

De mente noe av forklaringen kunne være at det var brukt ulike tørkemetoder (60°C i

Nennich et al. (2005) og 105°C i Hollmann et al. (2008)). Dersom vi tar utgangspunkt i 68% av

de tallene vi får med ligningen til Nennich et al. (2005), får vi en beregnet utskillelse som er

på nivå med våre verdier for de lave ytelsene, men betraktelig lavere for de høye ytelsene.

For liten rase er det danske normtallet på nivå med vår verdi for tilsvarende ytelse.

Kviger

Ligningene ovenfor er brukt til å beregne utskillelse via gjødsel i 1980, 1990 og 2012.

Resultatene er i Tabell 18 sammenlignet med tallene fra Tveitnes (1993) (hvor

datagrunnlaget er fra ca 1980) og Bolstad (1994) (hvor datagrunnlaget er fra 1992 og 1993).

Fremfôringstiden i 1980 er satt til 27 måneder, og vekten er satt til 520 kg ved slakting. Det

er også forutsatt at grovfôret inneholder 13,5% råprotein, og kraftfôret 15% råprotein. For

1990 er det forutsatt en fremfôringstid på kvigene på 24 måneder (tilsvarende det som er

brukt i rapporten til Bolstad (1994), og en vekt ved slakting på 500. Det er også forutsatt at

grovfôret inneholder 14% råprotein, og kraftfôret 17% råprotein. Våre resultater for 1980 og

1990 gjenspeiler to ulike situasjoner, og er dermed ikke sammenlignbare med hverandre. De

skal derimot være sammenlignbare med hhv Tveitnes (1993) og Bolstad (1994). For 2012 er

de oppgitte ”defaultverdiene” brukt, og det er valgt en fremfôringstid på 25,5 måneder.

Normtallene (Tveitnes, 1993) omfatter kategoriene ungdyr 0,5-1 år og ungdyr over 1 år. I

sammenligningen er det forutsatt at ungdyr under 0,5 år skiller ut halvparten så mye som

ungdyr på 0,5-1 år. For å regne gjødselmengden fra Tveitnes (1993) om til mengde TS, er det

forutsatt et TS innhold i gjødsla på 9% (også fra Tveitnes (1993)).

Tabell 18. Utskillelse via gjødsel beregnet med våre ligninger, sammenlignet med eksisterende normtall for

kviger frem til første kalving.

Tveitnes

(1993)

Bolstad

(1994)

Våre

resultater

(1980)

Våre

resultater

(1990)

Våre

resultater

(2012)

Gjødselmengde (TS),kg 1463 ––– 1433 1284 1459

Nitrogen, kg 78 73 81 76 90

Fosfor, kg 9,0 6,8 10,0 9,0 10,3

Kalium, kg 88 ––– 86 74 86

I Tabell 19 er våre verdier for utskillelse av gjødseltørrstoff og næringsstoffer fra kviger

sammenlignet med de svenske og danske verdiene. For våre verdier er det forutsatt at

kvigene når en vekt på 540 kg etter hhv 24 og 27 mnd. For de svenske og danske verdiene er

det oppgitt en fast verdi for ulike alderskategorier. Det er dermed ikke tatt hensyn til

veksthastigheten til kvigene, noe som kan forklare variasjonen i tallene.

66

Tabell 19. Beregnet utskillelse av nitrogen, fosfor, kalium og gjødseltørrstoff for to ulike fremfôringstider,

beregnet med våre ligninger sammenlignet med de svenske og danske verdiene.


Våre

verdier

Svenske

verdier1

Danske

verdier2

Våre

verdier

Svenske

verdier1

Danske

verdier2

Nitrogen,kg 87,0 69,0 79,9 92,1 80,8 90,97

Fosfor, kg 10,1 11,1 11,6 10,6 13,1 13,2

Kalium, kg 81,6 86,6 90,1 99,0

Tørrstoff, kg 1407 1467 1372 1511 1699 1570 1(Jordbruksverket, 2010)

2(Poulsen, 2012)

Nitrogen

Gjeldende normtall for utskillelse av N fra kviger er 29 kg/år for kviger <12 mnd og 35 kg/ år

for kviger >12 mnd (Sandmo, 2009). Med en fremfôringstid på 25,5 mnd gir dette en

utskillelse på 68 kg som er betydelig lavere enn vårt resultat på 90 kg (Tabell 18). Verdiene

for utskillelse av N fra kviger er noe forskjelligmellom Norge, Sverige og Danmark (Tabell 19).

De svenske verdiene er lave sammenlignet med våre og de danske verdier. European

commission (ERM/AB-DLO, 1999) har utgitt ligninger for beregning av N-utskillelse fra

husdyr. Proteinkonsentrasjonen i fôret er en av input variablene i ligningen, og det er oppgitt

”defaultverdier” for de variablene som er ukjente. Ved å bruke et proteininnhold på 14.6%

blir den beregnede N-utskillelsen 81,9 kg/år med en fremfôringstid på 24 mnd og 96,9 kg/år

med en fremfôringstid på 27 mnd. Da er det lagt til grunn en tilvekst som tilsier at de når en

vekt på hhv 514 og 569 kg. Tatt i betraktning at vi har tatt utgangspunkt i at kvigene når en

vekt på 540 kg for begge fremfôringstidene, ser dette ut til å stemme rimelig godt overens

med våre tall. Dersom vi setter inn en vekt på 514 og 569 kg med fermfôringstid på hhv 24

og 27 mnd i vår ligning, får vi en N-utskillelse på 81,3 og 98,5 kg/år, som er tilnærmet

identisk med tallene vi får fra ligningen til European Commission (ERM/AB-DLO, 1999).

Fosfor

Våre resultater for utskillelse av P (10,3 kg/dyr/år) er høyere enn det som er oppgitt i

gjødselvareforskriften (4,7 kg/dyr/år, tilsvarende 10 kg med en periode på 25,5 mnd). Den

lavere utskillelsen av P fra Bolstad (1994) sammenlignet med våre beregninger for 1990

skyldes antakelig at det i beregningene til Bolstad brukes lite kraftfôr, samt at NH3-halm

(som inneholder svært lite P (0,4 g/kg TS)) inngår i rasjonen. Våre resultater for kviger er noe

lavere enn både de svenske og de danske verdiene. Hvis vi tar utgangspunkt i

fremfôringstider på 24 og 27 mnd får vi med vår ligning en fosforutskillelse på 10,1 og 10,6

kg. De svenske verdiene blir 11,1 og 13,1 mens de danske blir 11,6 og 13,2 kg. I vår ligning er

det tatt hensyn til at kvigene skal veie 540 kg ved den gitte alderen, mens de svenske og de

danske verdiene er beregnet ut fra en gitt årlig utskillelse innen en viss alder (uavhengig av

dyrets vekt). Dette er antakelig årsaken til at det er liten forskjell mellom de to

alderskategoriene med vår ligning, sammenlignet med svenske og danske tall.

67

Kalium

Våre verdier for utskillelse av K fra kviger er noe lavere enn de danske, selv om forskjellene

er relativt små; 81,6 og 90,1 kg mot 86,6 og 99,0 kg for fremfôringstid på hhv 24 og 27 mnd.

Innholdet av kalium varierer mye i grovfôret, og det er ikke oppgitt hvilket K-nivå som ligger

til grunn for de danske verdiene.

Gjødseltørrstoff

Tabell 19 viser at våre verdier for TS-utskillelse er omtrent på samme nivå som de danske

verdiene. De svenske verdiene er derimot litt høyere enn våre verdier. Dette harmonerer

godt med at de svenske verdiene inkluderer strø. Som nevnt tidligere er det lagt til grunn at

kvigene veier 540 kg ved den gitte alderen for våre standardtall, mens de svenske og danske

tallene bygger på faste verdier innen bestemte aldersintervall. Dette kan føre til at tallene

ikke er helt sammenlignbare dersom det ligger ulike fôrstyrker til grunn for de ulike lands

verdier.

Okser til slakt

Ligningene ovenfor er brukt til å beregne utskillelsen via gjødsel i 1980, 1990 og 2012.

Resultatene er i Tabell 20 sammenlignet med tallene fra Tveitnes (1993) (hvor

datagrunnlaget er fra ca 1980) og Bolstad (1994) (hvor datagrunnlaget er fra 1992 og 1993).

For 1980 er det forutsatt en slaktevekt på 275 kg ved 18 måneders alder. Det er også

forutsatt at grovfôret inneholder 13,5% råprotein, og kraftfôret 15% råprotein. For 1990 er

det forutsatt en slaktevekt på 261 kg ved 16,5 måneders alder (tilsvarende det som er brukt i

rapporten til Bolstad (1994). Det er også forutsatt at grovfôret inneholder 14% råprotein, og

kraftfôret 17% råprotein. Våre resultater for 1980 og 1990 gjenspeiler to ulike situasjoner, og

er dermed ikke sammenlignbare med hverandre. De skal derimot være sammenlignbare

med hhv Tveitnes (1993) og Bolstad (1994). For situasjonen i 2012 er ”defaultverdiene” for

snittet av de ulike kategoriene av okser brukt. I Tveitnes (1993) oppgis verdiene for

kategoriene ungdyr 0,5-1 år og ungdyr over 1 år. I sammenligningen er det forutsatt at

ungdyr under 0,5 år skiller ut halvparten så mye som ungdyr på 0,5-1 år. For å regne

gjødselmengden fra Tveitnes (1993) om til mengde TS, er det forutsatt et TS innhold i gjødsla

på 9% (også fra Tveitnes (1993)).

68

Tabell 20. Utskillelse via gjødsel beregnet med våre ligninger, sammenlignet med eksisterende normtall for

okser fra fødsel til slakt.

Tveitnes

(1993)

Bolstad

(1994)

Våre

resultater

(1980)

Våre

resultater

(1990)

Våre

resultater

(2012)

Gjødselmengde (TS), kg 788 ––– 960 859 1079

Nitrogen, kg 52 44 52 50 68

Fosfor, kg 6,1 7,5 6,3 5,7 7,5

Kalium, kg 58 ––– 54 47 59

Nitrogen

Normtallene for N (Sandmo, 2009) er 24 kg/år for okser < 12 mnd og 35 kg/år for okser >12

mnd. Med et livsløp på 17,9 mnd gir dette en N-utskillelse på 41 kg, som er langt lavere enn

vårt resultat (snitt for alle raser). I de svenske sjablongverdiene er det oppgitt samme verdi

for utskillelse hos okser og kviger. Det er to ulike alderskategorier (1-12 mnd og > 1 år). Det

er ikke angitt hvilken vekt dyret har oppnådd ved en gitt alder. Bruker vi de svenske verdiene

til å beregne N-utskillelse for et livsløp på 18 mnd, får vi en utskillelse på 45,5 kg. Dette er

betydelig lavere enn våre verdier (58,8 kg, 75,0 kg og 66,6 kg for hhv ekstensiv rase, intensiv

rase og NRF), og kan skyldes at svenskene har gått ut fra at dyra når samme vekt ved en

senere alder. Setter vi inn en slaktevekt på 225 kg ved 18 mnd får vi en N-utskillelse på 43,3

kg, som er på samme nivå som den svenske verdien. I de danske normtallene er oksekalver

også delt inn i to alderskategorier (0-6 mnd og 6 mnd til slakting). Oksene slaktes når de har

nådd en vekt på 440 kg. Beregnet N-utskillelse fra en oksekalv er ca 36 kg. Tilveksten er

beregnet å være 33 kg/mnd fra 6 mnd alder, og oksene veier 220 kg når de er 6 mnd. De har

dermed et livsløp på 12,7 mnd. Det ligger også et lavt proteinnivå i rasjonen til grunn for de

danske normtallene (145 g råprotein/FE fra 6 mnd alder). Dersom vi beregner et tilsvarende

livsløp med vår ligning (slaktevekt 235 kg, 13% protein i grovfôret, 18% protein i kraftfôret og

12,7 mnd fremfôringstid), får vi en N-utskillelse på 35,4 kg.

Ligningen til European Commission (ERM/AB-DLO, 1999) beregner en N-utskillelse på 66,9 kg

ved et livsløp på 18 mnd. Oksene skal da ha nådd en vekt på 628 kg, som tilsvarer 320 kg

slaktevekt ved en slakteprosent på 54. Det er forutsatt et proteinnivå i rasjonen på 16,9%.

Ved en slaktevekt på 320 kg og slaktealder 18 mnd, gir vår ligning en beregnet utskillelse på

73,6 kg N/år. Beregnet fôropptak i hele perioden med ligningen til European Commission er

på 3050 kg. I bakgrunnsmaterialet for våre tall, er det totale fôropptaket ca 3500 kg for

tilsvarende periode. Dette forklarer forskjellene i N-utskillelse.

Fosfor

Våre resultater for utskillelse av P (7,5 kg/dyr/år i snitt) er høyere enn det som er oppgitt i

gjødselvareforskriften (4,7 kg/dyr/år, tilsvarende 7,0 kg med en periode på 17,9 mnd). I

motsetning til for kviger, viser våre tall for okser at utskilt mengde P i 1990 var lavere enn

69

beregnet av Bolstad (1994). Årsaken til dette er trolig at en stor del av P i rasjonen til okser

kommer fra kraftfôret, og som nevnt tidligere er innholdet av P i kraftfôret betydelig lavere

(5,0 vs. 6,5 g/kg TS) i våre beregninger sammenlignet med Bolstad (1994). I Sverige er

beregnet utskillelse av P for okser 7,1 kg ved en fôringstid på 18 mnd. Dette stemmer godt

overens med våre tall på hhv 6,4 kg, 8,5 kg og 7,2 kg for ekstensiv rase, intensiv rase og NRF.

Det danske normtallet er på 5,2 kg, og gjenspeiler som nevnt tidligere en kortere

fremfôringstid (12,7 mnd). Dersom vi forlenger perioden fra 6 mnd til kalving slik at det

samlet gjenspeiler en periode på 18 mnd blir beregnet P-utskillelse 8,2. Dette er på nivå med

vår verdi for intensiv rase.

Kalium

Det danske normtallet for K-utskillelse er på 25,6 kg for livsløpet til en oksekalv. Dette

avviker betydelig fra våre verdier (52,0 kg, 60,4 kg og 60,6 kg for ekstensiv rase, intensiv rase

og NRF) fordi vi har beregnet et lengre livsløp. Dersom vi setter inn tilsvarende de danske

forutsetningene i vår ligning (slaktevekt 235 kg og 12,7 mnd fremfôringstid), får vi en

beregnet K-utskillelse på 29,5 kg.

Gjødseltørrstoff

Den beregnede utskillelsen av gjødselTS fra oksekalver i våre beregninger (949, 1142 og

1079 kg TS for ekstensiv rase, intensiv rase og NRF) er på nivå med, eller litt høyere enn det

danske normtallet (936 kg TS) hvis vi beregner en periode på 18 mnd. Den svenske

sjablongverdien som inkludert strø, er på 1004 kg Ts.

Ammekyr

Ammekyr er en kategori med store variasjoner, både når det gjelder dyrematerialet og fôrgrunnlag.. Vi har valgt å bruke samme ligning som for melkekyr. I Tabell 21 er våre resultater for utskillelse av gjødselTs og næringsstoffer fra ammekyr sammenlignet med danske normtall, svenske sjablongverdier og ”defaultverdier” fra European commission (ERM/AB-DLO, 1999).

70

Tabell 21. Beregnet utskillelse av nitrogen, fosfor, kalium og gjødseltørrstoff fra ammekyr, beregnet med

våre ligninger sammenlignet med de svenske og danske verdiene, samt defaultverdien for utskillelse av N fra

European Commission.

Våre verdier Svenske

verdier1

Danske verdier2 Verdier fra

European

Commission3

Utskillelse av N, kg/år 66,8 63 68,4 73

Utskillelse av P, kg/år 7,8 12 7,0

Utskillelse av K, kg/år 89,6 74,3

utskillelse av TS, kg/år 1353 1098 1066 1(Jordbruksverket, 2010)

2Gylle fra bindestall med rist (Poulsen, 2012) 3(ERM/AB-DLO, 1999)

Nitrogen Normtall for N-utskillelse fra ammekyr er på 40 kg/år. Dette er langt lavere enn våre resultater viser (66,8 kg/år). Vår resultat ligger i mellom den svenske og den danske verdien. Verdien som er oppgitt av European Commission er noe høyere (Tabell 21). European Commission har lagt til grunn et nivå av råprotein i rasjonen på 18,75%. Dette er en god del høyere enn det som er vanlig i norske rasjoner til ammekyr siden det er vanlig å bruke en del halm i rasjonen, samt at det brukes veldig lite kraftfôr.

Fosfor

Våre resultater for utskillelse av P (7,8 kg/dyr/år) er litt lavere enn det som er oppgitt i gjødselvareforskriften (9,3 kg/dyr/år). Beregnet utskillelse av P varierer betydelig mellom landene. Vår verdi ligger mellom den svenske og den danske verdien.

Kalium

Innholdet av kalium i ulike fôrmidler varierer betydelig. Det kan derfor være vanskelig å beregne en gjennomsnittsverdi for dyregrupper med veldig ulik rasjonssammensetning. Vår verdi er beregnet ut fra en rasjon som består av et gjennomsnittlig kraftfôr og et gjennomsnittlig grassurfôr. Den danske verdien for K-utskillelse fra ammekyr er noe lavere enn vår verdi.

Gjødseltørrstoff

Vår verdi for beregnet mengde gjødselTs er noe høyere enn både den svenske og den

danske verdien. Den svenske verdien innkluderer strø, og er beregnet ut fra en 6 mnd

stallperiode som er ganget med to for å få verdier for et helt år. Dette kan innebære noen

feilkilder. Det er ikke oppgitt hvor stor andel av den oppgitte gjødselmengden som er strø.

71

Fjørfe

Innledning

Moderne fjørfeproduksjon kjennetegnes av høy presisjon og stor grad av standardisering,

både mellom produsenter i Norge og mellom ulike land. Dette gjør at det forventes å være

relativt små forskjeller i utslippstall mellom produsenter og mellom tall for Norge og tall for

andre land. De fleste norske produsenter har det antallet dyr som er konsesjonsgrensen, selv

om det både finnes noen som har en betydelig større og en betydelig mindre produksjon.

Avlsmaterialet som brukes er med få unntak fra internasjonale firma, og den avlsmessige

fremgangen i produksjonseffektivitet er betydelig, ikke minst for kjøttproduksjonen på

slaktekylling og kalkun.

Material og metoder

For kjøttproduksjonen er oppstallingsforholdene meget standardiserte. Kyllingene

oppdrettes i store rom der gulvet er dekket av et tynt 1 til 3 cm lag med høvelflis, vanligvis av

gran. Dette tilsvarer sannsynligvis maks ett kilo per kvadratmeter. I noen tilfeller brukes

oppkuttet halm, i mengde på 2 til 2,5 kg per kvadratmeter. Vann og fôr gis etter appetitt i

lange fôr- og vanningsrekker. Vann- og fôrsølet er minimalt på grunn av god teknisk

utforming. Temperaturen i rommet er 32 til 34 °C i begynnelsen av innsettet, og reduseres

gradvis til rundt 21 °C. I følge forskriften er maksimal mengde levendevekt per kvadratmeter

34 kg for slaktekylling og 38 (gjennomsnittsvekt under 7 kg) eller 46 kg (gjennomsnittsvekt

over 7 kg) for kalkun.

Slaktekylling slaktes vanligvis ved 30 dagers alder i Norge, ved en levendevekt på rundt 1,6

kg. Dette er betydelig tidligere enn i andre land, der en slaktealder på 42 dager eller mer er

vanlig. Enkelte slakter ved en noe høyere alder, for eksempel for produksjon av kyllinger til

McDonald’s der slaktealder er 34 dager og slaktevekt er rundt 1,5 kg. Denne produksjonen

utgjør sannsynligvis mindre enn 10 % av volumet, og ingen produsenter er spesialiserte på

dette, men har heller kun ett innsett for denne produksjonen i året. Antall innsett i året

varierer fra 6 til 8, med 6 eller 7 som det mest vanlige. En økning i slaktealder på en uke fra

30 dager vil øke vekten av kyllingen med nærmere 40 %, til rundt 2,2 kg. I noen tilfeller er

det varme i gulvet, i andre tilfeller kommer varmen kun ovenfra. Dette vil i noen grad kunne

påvirke tørrstoffinnholdet i gjødsla. Gjødsla og strøet fjernes ikke under innsettet, og

vanligvis tilføres ikke mer strø under innsettet. Slaktevekta utgjorde ved 42 dagers alder 72,3

% av levendevekt i et forsøk med dyremateriale fra 2001 (Havenstein m. fl. 2003a). Dette var

eksklusiv hjerte, lever og krås, og slakteandelen har sannsynligvis økt de siste 10 årene. Tall

fra Nortura tilsier imidlertid en slakteprosent på 67 for slaktekylling og ca 74 % for kalkun. I

disse tallene inngår ikke hode, bein, vinger, blod og innmat. I beregningene nedenfor har

ikke slaktesvinn blitt tatt med i beregningene av tap av fosfor og nitrogen ved produksjonen

av slakt. Det er heller ikke tatt hensyn til at all slakt ikke er spiselig. Swennen m. fl. (2004)

fant at protein i spiselig materiale fra slaktekylling utgjorde mellom 17,8 og 18 % av

72

levendevekt. Total produksjon av slaktekyllingkjøtt var i 2011 73,6 tusen tonn. Egne

rugeeggprodusenter har foreldredyr av slaktekylling og produserer de nærmere 70

millionene egg som skal bli slaktekyllinger.

Kalkunproduksjonen skjer etter samme prinsipp som for slaktekylling, men hønene slaktes i

all hovedsak ved 11 til 12 ukers alder for salg som hele slakt, med en gjennomsnittsvekt på

5,3 kg. Noen hønekyllinger slaktes ved 15 ukers alder med en slaktevekt på 7,5 kg, og brukes

til videreforedling, såkalt industrikalkun, men dette er en liten del av totalvolumet for høner.

Hanene fôres frem til industrikalkun på 18 til 20 ukers alder, og har en slaktevekt på rundt

11,5 kg. Om det legges til grunn at 45 % av kalkunene slaktes ved 11-12 ukers alder, 5 %

slaktes ved 15 ukers alder, og 50 % slaktes ved 18-20 ukers alder, gir dette en gjennomsnitts

slaktevekt på 8,52 kg. Total produksjon av kalkunslakt var 9 tusen tonn i 2011. Antall innsett i

året er godt over 2, grovt estimert til 2,5 i disse beregningene.

For eggproduksjonen holdes hønene enten i innredede bur, i gulvdrift eller i aviarier. Egne

oppdrettere produserer unghøner, som settes inn hos eggprodusenter ved 16 ukers alder,

og blir der til utrangering ved 76 ukers alder. Det er vanlig med en 4 ukers tomperiode

mellom innsett. Valg av oppstallingssystem vil nok ikke ha stor betydning, men fôrforbruket

per høne vil være noe større i frittgående systemer enn i burdrift. I tillegg vil strømengden og

graden av opptørking av gjødsla kunne variere noe. I burdrift vil all gjødsla, sammen med

noe av det materialet som brukes i strøbadet, transporteres ut av hønsehuset til et

gjødsellager. I frittgående systemer vil større eller mindre deler av gjødsla bli i rommet i

lengre tid, blandet med strøet på gulvet. Temperaturen vil være rundt 18 °C. I 2011 ble det

produsert 55 tusen tonn egg i Norge.

Fjørfegjødsel skiller seg fra annen husdyrgjødsel på to vesentlige måter i denne

sammenhengen. Den ene er at nitrogen i hovedsak skilles ut som urinsyre og ikke som urea.

Normalt vil mellom 60 og 80 % av nitrogenet bli skilt ut som urinsyre fra nyrene (Sturkie,

1986). Det resterende nitrogenet skilles hovedsakelig ut som ammoniakk. Det andre

vesentlige momentet er at fjørfegjødsel er svært tørr. Dette skyldes i hovedsak at urinen har

et lavt vanninnhold, men også at vannet i gjødsla er effektivt resorbert. Egne forsøk med

slaktekylling viser at gjødsel typisk inneholder rundt 30 % tørrstoff etter ett døgns

innsamling. Det er rimelig at gjødsla har tørket noe i løpet av oppsamlingstiden. I et annet

eget forsøk der gjødsel ble samlet kontinuerlig umiddelbart etter defekasjon, var

gjennomsnittlig tørrstoffprosent 23,4 %. Det kan derfor estimeres at gjødsel inneholder 22-

25 % tørrstoff rett etter defekasjon. Egne tall fra verpehøns antyder lignende verdier.

Spesielt i slaktekyllinghus der gjødsla blir der hele innsettet og der temperaturen er høy, vil

tørrstoffinnholdet i gjødsla kunne være betydelig høyere enn tallene nevnt ovenfor. I et

forsøk var for eksempel tørrstoffinnholdet etter ett innsett rundt 55 % (Abreu m. fl., 2011).

Data fra Bioforsk viser et gjennomsnitt tørrstoffinnhold i gjødsel fra verpehøns og fra

slaktekylling på henholdsvis 59,7 og 58,8 %.

73

Fjør vil kunne utgjøre en del av gjødsla i fjørfeproduksjonen. Dette er imidlertid ikke tatt

hensyn til i beregningene under. Fjør består hovedsakelig av protein, men er svært tungt

tilgjengelig. Vektmessig er det ikke trolig at fjørene vil utgjøre en særlig stor del av gjødsla.

Beregninger basert på data fra egne forsøk viser at mengden gjødseltørrstoff utgjør mellom

27 og 30 % av fôrtørrstoffet hos slaktekylling. Data fra verpehøns tyder på at gjødseltørrstoff

utgjør litt mer av fôrtørrstoff hos verpehøns, noe som kan skyldes mer fiber og mer kalsium i

verpehønsfôret. Egne tall antyder at gjødseltørrstoffet utgjør rundt 33 % av fôrtørrstoffet.

74

Resultater

Slaktekylling

Produksjonsdata

Tall fra Nortura for 2011 viser et fôrforbruk på 2,25 kg per kilo slakt.

Gjødseltørrstoff Det legges til grunn at 28,5 % av fôrtørrstoffet blir igjen i gjødsla, og at tørrstoffinnholdet i fjørfegjødsel er 30 %.

Fosfor Det legges til grunn at typiske verdier for totalfosfor i slaktekyllingfôr er 0,51 % og at 50 % tas opp og avleires (Rodehutscord m. fl., 2012).

Denne beregningen gir noe høyere utslipp sammenlignet med beregninger av mengde fosfor i produktet (hvor 80 til 85 % finnes i bein), der

rundt 0,75 % fosfor i levende dyr er rapportert (Oluyinka og Adeola, 2008).

Nitrogen Det legges til grunn at typiske verdier for råprotein i fôret er 21,42 % (3,426 % N) og at 65 % tas opp og avleires (Gonzalez-Alvarado m. fl.,

2010). Denne beregningen stemmer nokså godt overens med beregninger av mengde nitrogen i levende kylling ved slakting, gitt at levende

kylling inneholder 20 % protein.

Tabell 22. Nøkkeldata for slaktekylling

Gjødsel-

tørrstoff per

kg slakt, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

båsplass per

år, kg

Gjødsel per

båsplass per

år, kg

P-utslipp

per kg

slakt, g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp per

båsplass per

år, g

N-utslipp

per kg

slakt, g

N-utslipp

per dyr, g

N-utslipp per

båsplass per

år, g

0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2

75

Kalkun

Produksjonsdata

I følge tall fra Nortura for 2011 er fôrforbruket 3,15 kg per kilo slakt.

Gjødseltørrstoff For gjødseltørrstoff legges samme grunnlagsmateriale som for kylling til grunn.

Fosfor Det legges til grunn at typiske verdier for totalfosfor i kalkunfôr er 0,65 % og at 40 % tas opp og avleires (Danner m. fl., 2006). Resultatet ved

bruk av disse grunnlagstallene stemmer nokså godt overens med beregninger av mengde fosfor i levende kalkun ved slakting.

Nitrogen Det legges til grunn at typiske verdier for råprotein i fôret er 20,8 % (3,328 % N) og at 50 % tas opp og avleires. Dette er gir et rimelig samsvar

med beregninger basert på mengde nitrogen i levende kalkun ved slakting, gitt at levende kalkun inneholder rundt 20 % protein (Rivera-Torres

m. fl., 2011).

Tabell 23. Nøkkeldata for kalkun

Gjødsel-

tørrstoff per

kg slakt, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

båsplass per

år, kg

Gjødsel per

båsplass per

år, kg

P-utslipp

per kg

slakt, g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp per

båsplass per

år, g

N-utslipp

per kg

slakt, g

N-utslipp

per dyr, g

N-utslipp per

båsplass per

år, g

0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6

76

Verpehøns

Produksjonsdata

Nøkkeldata fra Nortura for 2011 er 1,99 kg fôr per kg egg fra 20 til 76 uker, en eggproduksjon på 21,32 kg egg frem til 76 uker, og et fôrforbruk

på 2,3 kg fra 16 til 20 ukers alder.

Gjødseltørrstoff Det legges til grunn at 33 % av fôrtørrstoffet blir igjen i gjødsla og at tørrstoffinnholdet i fôret er 89 %. Videre antas et tørrstoffinnhold i

fjørfegjødsel på 30 %.

Fosfor Det legges til grunn at typiske verdier for totalfosfor i verpefôr er 0,45 % og at 22 % tas opp (Masa’deh m. fl., 2011. Dette tallgrunnlaget gir

resultater nokså godt i overensstemmelse med beregninger av mengde fosfor i egg.

Nitrogen Det legges til grunn at typiske verdier for råprotein i fôret er 17 % (2,72 % N) og at 45 % tas opp (Masa’deh m. fl., 2011). Dette tallgrunnlaget gir

et noe lavere utslipp enn beregninger basert på retensjon i produkt, men avviket er ikke stort.

Tabell 24. Nøkkeldata for verpehøns

Gjødsel-

tørrstoff per

kg egg, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

båsplass per

år, kg

Gjødsel per

båsplass per

år, kg

P-utslipp

per kg egg,

g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp per

båsplass per

år, g

N-utslipp

per kg egg,

g

N-utslipp

per dyr, g

N-utslipp per

båsplass per

år, g

0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2

77

Livkylling (for produksjon av verpehøner)

Det legges til grunn et fôrforbruk på 5,1 kg kraftfôr per kylling fra 0 til 16 ukers alder, og at det i gjennomsnitt er 2,4 innsett i året. Videre legges

et proteininnhold på 16 % og et fosforinnhold på 0,6 % til grunn. For tørrstoffretensjon, gjødseltørrstoff og retensjon av fosfor og nitrogen

legges data som for slaktekylling til grunn.

Tabell 25. Nøkkeldata for livkylling

Gjødsel-

tørrstoff per

kg slakt, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

båsplass per

år, kg

Gjødsel per

båsplass per

år, kg

P-utslipp

per kg

slakt, g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp per

båsplass per

år, g

N-utslipp

per kg

slakt, g

N-utslipp

per dyr, g

N-utslipp per

båsplass per

år, g

- 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7

78

Slaktekyllingmødre (for produksjon av egg til slaktekyllingproduksjon)

Det legges til grunn en eggproduksjon på 40 uker på 12 kg egg (184 egg med en vekt på 65 gram), og et totalt fôrforbruk for høner på 44 kg i

samme periode, pluss et tillegg på 4 kg per høne for hanene i flokken (med 1 hane per 8 høner), pluss ett tillegg på 5,5 kilo for perioden 18 til

25 uker. Innhold av råprotein settes til 15 %, fosfor antas å være som for verpehøner, og med samme retensjon og samme data for gjødsel.

Tabell 26. Nøkkeldata for slaktekyllingmødre

Gjødsel-

tørrstoff per

kg egg, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

båsplass per

år, kg

Gjødsel per

båsplass per

år, kg

P-utslipp

per kg egg,

g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp per

båsplass per

år, g

N-utslipp

per kg egg,

g

N-utslipp

per dyr, g

N-utslipp per

båsplass per

år, g

1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5

79

And

Det legges til grunn et fôrforbruk på 3,2 kilo per kilo slakt, slakting ved 49 dagers alder ved en slaktevekt på 2,6 kg, og fem innsett i året. Andre

verdier antas å være som for slaktekylling.

Tabell 27. Nøkkeldata for and

Gjødsel-

tørrstoff per

kg slakt, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff per

båsplass per

år, kg

Gjødsel per

båsplass per

år, kg

P-utslipp

per kg

slakt, g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp per

båsplass per

år, g

N-utslipp

per kg

slakt, g

N-utslipp

per dyr, g

N-utslipp per

båsplass per

år, g

0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7

80

Samletabell for fjørfe

Tabell 28. Samletabell for alle fjørfeproduksjoner

Produksjon Gjødsel-

tørrstoff

per kg

slakt/egg,

kg

Gjødsel-

tørrstoff

per dyr, kg

Gjødsel-

tørrstoff

per

båsplass

per år, kg

Gjødsel per

båsplass

per år, kg

P-utslipp

per kg

slakt/egg,

g

P-utslipp

per dyr, g

P-utslipp

per

båsplass

per år, g

N-utslipp

per kg

slakt/egg,

g

N-utslipp

per dyr,

g

N-utslipp

per

båsplass

per år, g

Slaktekylling 0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2

Kalkun 0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6

Verpehøns 0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2

Livkylling - 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7

Slaktekyllingmødre 1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5

And 0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7

Det er ikke gjort egne beregninger for kalkunmødre og gås. For kalkunmødre vil prinsippene gjeldende for slaktekyllingmødre, korrigert for

høyere levendevekt, kunne brukes, med mindre man velger å bruke allerede eksisterende tall. For gås er det vanskelig å sammenligne med

andre dyrearter, i og med at gås ofte går på beite med svært annerledes fôring enn andre fjørfe. Eksisterende tall bør her kunne brukes.

81

Diskusjon

For kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner som fjørfe er en viktig endring at vitenskapelige

fremskritt har gjort kraftfôret stadig mer optimalisert til dyrenes behov, slik at mindre av

næringsstoffene skilles ut i gjødsla. Dette har for eksempel skjedd ved at industrielt

fremstilte aminosyrer i økende grad blir tilsatt fôret, slik at aminosyrebalansen blir bedre og

det dermed trengs mindre nitrogen i fôret. Videre er tilgjengeligheten av næringsstoffene i

mange tilfeller blitt bedre, for eksempel ved at råvarene har blitt optimalisert til den enkelte

produksjon, men ikke minst fordi enzymtilsetning til fjørfefôret har blitt standard prosedyre i

løpet av de siste 30 år. Det tilsettes i dag fibernedbrytende enzymer som bidrar til at alle

næringsstoffene i kornet utnyttes bedre, og det tilsettes fytinspaltende enzymer (fytase)

som øker tilgjengeligheten av fosfor og andre mineraler. Tilsetning av protein- og

stivelsesspaltende enzymer begynner også å bre om seg. Fytase tilsettes i dag praktisk talt

alt fôr til fjørfe, og bidrar dermed til at kraftfôrprodusentene kan tilsette mindre fosfor i

kraftfôret. Således tilsettes 10 til 20 % mindre fosfor til slaktekyllingfôr i dag sammenlignet

med for 20 år siden. Lim m. fl. (2003) viste at fosfortilgjengeligheten økte med 10 % med

tilsetning av fytase til verpehønsfôr, og Onyango m. fl. (2005) og Selle m. fl. (2009) fant

tilsvarende verdier i forsøk med slaktekylling. Fjørfeproduksjonen er under kontinuerlig

utvikling, og dyrene produserer egg og kjøtt på en stadig mer effektiv måte. Havenstein m. fl.

(2003b) har vist at en typisk slaktekylling var nesten 5 ganger større ved 42 dager i 2001 enn

i 1957, og brukte 0,7 kg mindre fôr per kilo tilvekst. Den økte produktiviteten ser heller ikke

ut til å avta. Således er gjennomsnittsvekt for en slaktekylling ved 35 dagers alder steget med

16 % eller rundt 0,27 kg i løpet av de siste 10 år. I et nylig avsluttet forsøk der dietter med 66

% bygg ble brukt, var gjennomsnittsvekta for hanekyllingene 2,48 kg ved 34 dagers alder.

Havenstein m. fl. (2003b) konkluderte at 80 prosent av fremgangen skyldes avl og 20 prosent

skyldes fôring. En økt tilvekst fører om alt annet er likt til redusert

gjødseltørrstoffproduksjon per kilo tilvekst fordi vedlikeholdsbehovet reduseres som følge av

redusert oppfôringstid. Også for kalkun skjer en betydelig forbedring i produktiviteten.

Således veide en 2003-høne 7,80 kg ved en slaktealder på 84 dager, mens en høne i 1966

veide 2,97 kg ved samme alder (Havenstein m. fl., 2007). For haner var vekten i 2003 13,17

kg ved en slaktealder på 112 dager, mens vekten i 1966 var 6,40 kg. Fôrforbruket var i snitt

redusert med 0,65 kg per kilo tilvekst i 2003 sammenlignet med 1966. Alt dette forklarer den

reduksjonen i utslippstall med disse nye verdiene sammenlignet med de tallene som er brukt

til nå.

Om disse verdiene sammenlignes med tall fra andre land, vil tallene som forventet være

sammenlignbare. ASAE (2005) har nokså like verdier som de i denne rapporten for de tre

kvantitativt viktige produksjonene slaktekylling, kalkun og egg, selv om tallene for

fosforutslipp er noe lavere for eggproduksjonen i Norge enn i USA. For slaktekylling er det da

korrigert for den betydelig høyere slaktealderen som er lagt til grunn i de amerikanske

dataene. I sammenligning med data fra Danmark (Poulsen, 2012) er også tallene

82

sammenlignbare, selv om våre fosforutslipp for slaktekylling er noe høyere enn de danske,

og våre tall for fosfor og nitrogen for kalkun og verpehøns er noe lavere.

Som følge av at endringene i utslippstall i stor grad skyldes introduksjon av nye konsepter

(pytase, industrielt fremstilte aminosyrer), vil det være vanskelig å bruke lineære ligninger

for å ekstrapolere hva utslippstallene har vært eller kommer til å bli. Det er derfor

sannsynligvis best om tallene derfor heller revurderes med regelmessige mellomrom.

83

Gris

Innledning

Produksjonen av gris i Norge, som i de andre vestlige land, er etter hvert blitt svært

spesialisert. En skiller mellom spesialisert smågrisproduksjon (avlspurker, og produksjon av

smågris som selges ved omkring 30 kg levendevekt), spesialisert slaktegrisproduksjon

(produsenten kjøper smågris og har disse frem til slakting), og kombinert griseproduksjon

(produksjonen er en kombinasjon av smågris- og slaktegrisprodukson. Det har vært en

betydelig fremgang i produktiviteten hos gris, dette skyldes blant annet et effektivt

avlsarbeid, bedre kunnskap når det gjelder fôringsprinsipper, og bedre drift (”management”)

hos produsentene. Fremgangen kan blant annet vises i daglig tilvekst av slaktegris fra 30 –

115 kg levendevekt, og i antall avvendte smågris pr purke. I 1995 var gjennomsnittlig tilvekst

hos slaktegris 870 g levendevekt/dag, mens tilveksten i dag er 950 g levendevekt pr dag.

Effektiviteten i smågrisproduksjonen har økt fra 19,5 avvendte smågris/årspurke i 1995, til

23,2 avvendte/årspurke i 2011. Det har vært en svak økning i antall slaktede gris pr år, mens

antallet griseprodusenter har blitt redusert i samme tidsrom.

Det er ikke foretatt beregninger av kalium for noen av kategoriene av gris.

Materiale/metoder og resultater

Smågris (10-30 kg)

Grunnlag for beregning

Avvenningsalder i Norge er i gjennomsnitt ca 31 dager, og avvenningsvekta er ca 10 kg

(gjennomsnitt for 2011 var 11 kg). Grisene regnes som smågris frem til de er ca 30 kg.

Tørrstoffmengde som avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr smågris

fra 10 – 30 kg levendevekt er 33 kg, fôret inneholder 89% tørrstoff, fordøyelighet av tørrstoff

er 85%. Dette blir 29,37 kg fôr-tørrstoff, og 24,96 kg fordøyd tørrstoff fra fôret. Det er videre

regnet med 25% tørrstoff i avføringen, og at utskillelsen av urin er 2 kg pr kg fôr-tørrstoff.

Tørrstoff i urin er 2%. Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels tall tatt fra danske

tabellverk (Poulsen et al. 2001, 2011, 2012).

Et gjennomsnittlig norsk smågrisfôr inneholder 1,12 Fôrenheter netto (FEn) pr kg, og har ca

160 g råprotein /FEn, og 4,5 g fosfor/FEn (tall fra fôrindustrien, 2012). Omregning fra innhold

av råprotein til innhold av N i fôret blir gjort ved bruk av faktoren 6,25 (160 g N/kg

råprotein), slik at fôret dermed inneholder 25,6 g N/FEn.

84

Med bakgrunn i disse forutsetningene beregnes mengde tørrstoff i avføringen til 4,41 kg pr

smågris, mens urin-utslippet blir 1,17 kg tørrstoff.

Nitrogen Nitrogen-bidraget i gjødsel og urin hos smågris er beregnet med bakgrunn i at 1 kg tilvekst

krever 1,85 FEn (erfaringstall fra forsøk ved UMB), og at det avleires 26 g N / kg tilvekst hos

smågrisen (Poulsen et al. 2001).

Nitrogen-bidraget i avføring og urin beregnes som differanse mellom tilført N og avleiret N,

etter formelen:

N-utslipp/smågris/kg tilvekst = 1,85 FEn/kg tilvekst x 25,6 g N/FEn – 26 g N/kg tilvekst

Med en tilvekst på 20 kg i smågrisperioden blir dette:

N-utslipp pr smågris pr kg tilvekst = (1,85 x 25,6 – 26) g N/kg tilvekst = 21,36 g N/kg tilvekst.

Med 20 kg tilvekst blir dette 427,2 g N-utslipp pr smågris.

Hos gris kan en regne med at ca en tredjedel av utskilt N finnes i avføringen, mens de

resterende to tredjedeler skilles ut i urin. Dette forholdstallet er beregnet ved å benytte en

N-fordøyelighet av fôret på 80%. Av et totalt N-utslipp pr smågris på 427, 6 g N blir det

dermed 142,4 g N-utslipp i avføringen og 284,8 g N-utslipp i urin.

Fosfor Fosfor-bidraget i gjødsel hos smågris er beregnet med bakgrunn i at 1 kg tilvekst krever 1,85

FEn, og at det er 4,5 g P/FEn i fôret. Dette fosforinnholdet forutsetter at det er benyttet fôr

tilsatt enzymet fytase, noe som nå er vanlig for alt svinefôr i Norge. Det vil også være tillatt å

benytte fytase i økologisk fôr, dersom fytasen ikke er produsert ved help av GMO-

mikroorganismer. Videre er avleiring av fosfor satt til 5,5 g/kg tilvekst (Poulsen et al. 2001).

Fosfor-bidraget i avføring beregnes som differanse mellom tilført P og avleiret P, etter

formelen:

P- utslipp/smågris/kg tilvekst = 1,85 FEn/kg tilvekst x 4,5 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst

Med en tilvekst på 20 kg i smågrisperioden blir dette:

P-utslipp pr smågris pr kg tilvekst = (1,85 x 4,5 – 5,5) g P/kg tilvekst = 2,825 g P/kg tilvekst.

Med 20 kg tilvekst blir dette 56,5 g P-utslipp pr smågris

85

Purker (inkludert spedgris før avvenning)


Ei årspurke i Norge avvenner i gjennomsnitt 23,2 spedgris pr år.

Tørrstoffmengde som avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr

årspurke er i gjennomsnitt regnet til 1370 kg (drektighetsfôr og diefôr), fôret inneholder 89%

tørrstoff, fordøyelighet av tørrstoff er 81%. Det blir dermed 1219,3 kg fôr-tørrstoff, og 987,6

kg fordøyd tørrstoff fra fôret. Den lille mengen fôr som spedgrisene tar opp i

spedgrisperioden er regnet inn i fôret til purkene. Det er videre regnet med 30% tørrstoff i

avføringen, og at utskillelsen av urin er 2,5 kg pr kg fôr-tørrstoff. Tørrstoff i urin er 2%.

Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels tall tatt fra danske tabellverk (Poulsen et

al. 2001, 2011, 2012).

Et gjennomsnittlig norsk purkefôr (her regnes det gjennomsnitt for drektighetsfôr og diefôr,

diefôret har et høyere innhold av FEn og råprotein enn drektighetsfôret) inneholder 1,05 FEn

pr kg, og har ca 133 g råprotein /FEn, og 4,0 g fosfor/FEn (tall fra fôrindustrien, 2012).

Tallene for fosfor forutsetter at det er benyttet enzymet fytase i fôret. Innhold av N i fôret

blir 133/6,25 g N/FEn = 21,28 g N/FEn. Forbruk av fôr pr årspurke, regna som FEn blir: 1370 x

1,05 FEn = 1438,5 FEn.

Med bakgrunn i forutsetningene beregnes mengde tørrstoff i avføringen til 231,7 kg pr

årspurke, mens urin-utslippet blir 76,2 kg tørrstoff.

Nitrogen Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos purker er beregnet med bakgrunn i at 1 kg tilvekst

avleirer 25 g N (Poulsen et al. 2001), og at gjennomsnittlig tilvekst (inklusive fostervekst) er

60 kg pr årspurke. Hos spedgrisene regner en at det avleires 24 g N pr kg tilvekst.

Avvenningsvekta settes til 10 kg levendevekt, og gjennomsnittlig fødselsvekt er 1,5 kg slik at

tilveksten i spedgrisperioden settes til 8,5 kg. Antall spedgris pr årspurke er som nevnt 23,2.


etter formelen:

N-utslipp/årspurke = N tilført i fôret – N avleiret hos purka – N avleiret i spedgrisene

= 1438,5 FEn/årspurke x 21,28 g N/FEn – 60 kg tilvekst x 25 g N/kg tilvekst – 23,2 spedgris

x 8,5 kg tilvekst/spedgris x 24 g N/kg tilvekst hos spedgrisene

Med forutsetningene som er benyttet blir dette:

N-utslipp pr årspurke = (1438,5 x 21,28 – 60 x 25 – 23,2 x 8,5 x 24) g N/årspurke = 24378,5 g

N/årpurke = 24,38 kg N/årspurke.

86

Med forutsetningen at ca en tredjedel av utskilt N finnes i avføringen, mens de resterende to

tredjedeler skilles ut i urin, gir et totalt N-utslipp pr årspurke på 24,38 kg N dermed 8,13 kg

N-utslipp i avføringen og 15,25 kg N-utslipp i urin.

Fosfor Fosfor-bidraget i avføring beregnes som differanse mellom tilført P og avleiret P, etter

formelen

P-utslipp/årspurke = P tilført i fôret – P avleiret hos purka – P avleiret i spedgrisene

= 1438,5 FEn/årspurke x 4,0 g P/FEn – 60 kg tilvekst x 5,0 g P/kg tilvekst – 23,2 spedgris x

8,5 kg tilvekst/spedgris x 5,0 g P/kg tilvekst hos spedgrisene

Med forutsetningene som er benyttet blir dette:

P-utslipp pr årspurke = (1438,5 x 4,0 – 60 x 5,0 – 23,2 x 8,5 x 5,0) g P/årspurke = 4468 g

P/årpurke = 4,47 kg P/årspurke.

Purker inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning til 30 kg

levendevekt


Utslippstallene for purker inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt er angitt som verdier

pr årspurke. Ei årspurke i Norge avvenner i gjennomsnitt 23,2 smågris pr år, og det er dette

antallet smågriser som er benyttet. Beregningsgrunnlaget for henholdsvis purker og smågris

er gitt ovenfor i rapporten, og verdiene for de respektive dyrekategoriene (årspurke

inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning og frem til 30 kg levendevekt) er

lagt sammen etter at tallene for smågris er multiplisert til å gjelde for 23,2 avvendte smågris.

Tørrstoffmengde som avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet som følger: Tall for årspurke med spedgris frem til

avvenning + tall for smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt multiplisert med 23,2

avvendte smågris pr årspurke

Mengde avføring: 231,7 kg/årspurke + 4,41 kg/smågris x 23,2 smågris/årspurke

= 334,0 kg/årspurke inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt.

Tørrstoff i urin: 76,2 kg/årspurke + 1,17 kg/smågris x 23,2 smågris/årspurke

= 103,3 kg/årspurke inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt.

87

Nitrogen Nitrogen-bidraget i avføring og urin blir på tilsvarende måte

= 24,388 kg N/årspurke + 0,427 kg N/smågris x 23,2 smågris/årspurke

= 34,29 kg N-utslipp/årspurke inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt.

Fordelt på avføring og urin blir det for ei årspurke inkludert smågris frem til 30 kg, 11,43 kg N-utslipp

i avføringen og 22,86 kg N-utslipp i urin.

Fosfor Fosfor-bidraget i avføringen hos ei årspurke inkludert smågris frem til 30 kg kan på samme

måte som for N-bidraget beregnes til 5,78 kg P utskilt/årspurke.

Slaktegris (30-115 kg)


Slaktegrisperioden er regnet fra 30 kg levendevekt til ei levendevekt på 115 kg ved slakting.

De beregnede verdiene for slaktegris gjelder for en levendevekt på ca 115 kg ved slakting.

Dersom det blir aktuelt med en endring i ønsket levendevekt ved slakting må de beregnede

verdiene for utslipp av gjødsel og urin, samt N- og P-utslipp justeres. Dette kan gjøres med

utgangspunkt i regnestykket nedenfor.

Tørrstoff i avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr

slaktegris er 2,7 FEn pr kg tilvekst, fôret inneholder 89% tørrstoff, fordøyelighet av tørrstoff

er 83%. Det er regnet med 1,05 FEn/kg fôr, 152 g råprotein/FEn, og 4,0 g P/FEn (tall fra

fôrindustrien, 2012). Tilveksten hos slaktegrisene blir 85 kg, og dermed blir det et opptak på

229,5 FEn og 189,1 kg fôr-tørrstoff i hele slaktegrisperioden. Videre blir det 157,0 kg fordøyd

tørrstoff fra fôret. Det er regnet med 25% tørrstoff i gjødsla, og at utskillelsen av urin er 2 kg

pr kg fôr-tørrstoff. Tørrstoff i urin er 2%. Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels

tall tatt fra danske tabellverk (Poulsen et al. 2001, 2011, 2012).

Med bakgrunn i dette beregnes mengde TS i avføring til 32,2 kg pr slaktegris, mens urin-

utslippet blir 7,6 kg tørrstoff.

Det tar ca 90 dager for en slaktegris å vokse fra 30 kg levendevekt til 115 kg levendevekt.

Videre kan en regne ca tre uker fra en er ferdig med et innsett til en setter inn neste gruppe

88

med slaktegris. Dermed blir det 3,3 innsett av slaktegris pr år. Denne faktoren kan benyttes

for å regne ut utslippene pr slaktegrisplass pr år.

Mengde TS i avføring pr slaktegrisplass pr år blir 106,3 kg (32,2 * faktoren 3,3), mens urin-

utslippet blir 25,1 kg tørrstoff pr slaktegrisplass pr år.

Nitrogen Omregning fra innhold av råprotein til innhold av N i fôret blir 152/6,25 g N/FEn = 24,32 g

N/FEn.

Slaktevekt (skrottvekt uten hode og labber) i prosent av levendevekt (slakte-prosenten) er i

gjennomsnitt 68 hos norsk slaktegris. Det er denne skrottvekta som angis på avregningen til

produsent og i slakteristatistikken.

Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos slaktegris er beregnet med bakgrunn i 2,7 FEn/kg

tilvekst, og at det avleires 28 g N/kg tilvekst hos slaktegrisen (Poulsen et al. 2009).


etter formelen:

N-utslipp/slaktegris/kg tilvekst = 2,7 FEn/kg tilvekst x 24,3 kg N/FEn – 28 g N/kg tilvekst

Med en tilvekst på 85 kg i slaktegrisperioden blir dette:

N-utslipp pr slaktegris pr kg tilvekst = (2,7 x 24,32 – 28) g N/kg tilvekst = 37,66 g N/kg tilvekst.

Dette blir 37,66 x 85 g N-utslipp/slaktegris = 3201 g N-utslipp pr slaktegris, eller 3,20 kg N-

utslipp pr slaktegris

Hos slaktegris kan en også regne med at ca en tredjedel av utskilt N finnes i avføringen, mens

de resterende to tredjedeler skilles ut i urin (benytter en N-fordøyelighet av fôret på 80%).

Av et totalt N-utslipp pr slaktegris på 3,20 kg N blir det dermed 1,07 kg N-utslipp i avføringen

og 2,13 kg N-utslipp i urin.

N-utslipp pr slaktegrisplass pr år blir 10,56 kg (ved bruk av omregningsfaktoren 3,3), herav er

N-utslipp i avføring 3,53 kg og N-utslipp i urin 7,03 kg.

Fosfor Fosfor-bidraget i avføring hos slaktegris er beregnet med bakgrunn i 2,7 FEn/kg tilvekst, og at

det er 4,0 g P/FEn i fôret. Dette fosforinnholdet forutsetter at det er benyttet fôr tilsatt

enzymet fytase. Videre er avleiring av fosfor satt til 5,5 g/kg tilvekst (Poulsen et al. 2001).

Fosfor-bidraget i avføring beregnes som differanse mellom tilført N og avleiret N, etter

formelen:

89

P- utslipp/slaktegris/kg tilvekst = 2,7 FEn/kg tilvekst x 4,0 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst

Med en tilvekst på 85 kg i slaktegrisperioden blir dette:

P-utslipp pr slaktegris pr kg tilvekst = (2,7 x 4,0 – 5,5) g P/kg tilvekst = 5,30 g P/kg tilvekst. Da

tilveksten er 85 kg blir dette 5,30 x 85 g P-utslipp/slaktegris = 450,5 g P-utslipp pr slaktegris.

P-utslipp pr slaktegrisplass pr år blir 1486,7 g (ved bruk av omregningsfaktoren 3,3).

Ungpurker (30 kg levendevekt til 12 måneders alder – første grising)


Perioden regnes fra 30 kg levendevekt til første bedekning ved ca 130 kg levendevekt (8

måneders alder), og videre gjennom første drektighet til ca 1 års alder. Tilvekst i perioden fra

30 kg levendevekt til bedekning regnes til 100 kg. Drektighetstida regnes lik 116 dager, og

det regnes 60 kg tilvekst (inklusive fostertilvekst hos ungpurkene i drektighetsperioden).

Tørrstoff i avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr

ungpurke er 2,7 FEn pr kg tilvekst frem til første bedekning, og 3,0 FEn/dag i første

drektighetsperiode. Det er regnet med at fôret inneholder 89% tørrstoff, og at fordøyelighet

av tørrstoff er 83%. I fôret som benyttes frem til bedekning (start av drektighet) er det

regnet med 1,05 FEn/kg, 152 g råprotein/FEn og 4,0 g P/FEn (tall fra fôrindustrien, 2012). I

drektighetsfôret er det regnet med 1,00 FEn/kg, 133 g råprotein/FEn og 4,0 g P/FEn (tall fra

fôrindustrien, 2012).

Fôropptaket frem til bedekning blir 2,7 FEn/kg tilvekst x 100 kg tilvekst = 270 FEn og 228,7 kg

fôr-tørrstoff. Fôropptaket i drektighetsperioden blir 3,0 FEn/dag x 116 dager = 348 FEn og

309,7 kg fôr-tørrstoff. Til sammen for perioden før bedekning og første drektighet blir

fôroptaket 538,4 kg tørrstoff. Videre blir dette 446,9 kg fordøyd tørrstoff fra fôret. Det er

regnet med 25% tørrstoff i avføringen, og at utskillelsen av urin er 2 kg pr kg fôr-tørrstoff.

Tørrstoff i urin er 2%. Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels tall tatt fra danske

tabellverk (Poulsen et al. 2001, 2011, 2012).

Med bakgrunn i dette beregnes mengde TS i avføring til 91,5 kg pr ungpurke, mens urin-

utslippet blir 1076,8 kg, eller 21,5 kg urin-tørrstoff.

Nitrogen Omregning fra innhold av råprotein til innhold av N i fôret blir 152/6,25 g N/FEn = 24,32 g

N/FEn i fôret frem til bedeking, og 133/6,25 g N/FEn = 21,28 g N/FEn i drektighetsfôret.

90

Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos ungpurkene er beregnet med bakgrunn i 2,7 FEn/kg

tilvekst i perioden fra 30 kg levendevekt og frem til bedekning, og at det avleires 28 g N/kg

tilvekst, og videre med 348 FEn i drektighetsperioden og at det avleires 25 g N/kg tilvekst i

denne perioden

Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos ungpurker beregnes som differanse mellom tilført N

og avleiret N i henholdsvis perioden før bedekning ( 30 kg levendevekt til bedekning ved 130

kg levendevekt) og i drektighetsperioden, og ved at disse to periodene summeres, etter

formelen:

N-utslipp/ungpurke = (2,7 FEn/kg tilvekst før bedekning x 24,32 g N/FEn – 28 g N/kg

tilvekst før bedekning) x kg tilvekst før bedekning+ 348 FEn x 21,28 g N/FEn – 25 g N/kg

tilvekst i drektighetsperioden

Med en tilvekst på 100 kg fra 30 kg levendevekt til bedekning, og 60 kg i drektighetsperioden

blir dette:

N-utslipp pr ungpurke = (2,7 x 24,32 – 28) g N/kg tilvekst før bedekning x 100 kg tilvekst før

bedekning + (348 x 21,28 – 28 x 60) g N = (3766,40 + 5905,44) g N = 9671,84 g N.

Dette blir 9,67 kg N-utslipp/ungpurke.

Fordelingen av N på avføring og urin hos ungpurkene blir (når en regner med at ca en

tredjedel av utskilt N finnes i avføringen) blir dermed 3,22 kg N-utslipp i avføringen og 6,45

kg N-utslipp i urin.

Fosfor Fosfor-bidraget i avføring hos ungpurker beregnes som differanse mellom tilført P og avleiret

P i henholdsvis perioden før bedekning (30 kg levendevekt til bedekning ved 130 kg

levendevekt) og i drektighetsperioden, og ved at disse to periodene summeres, etter

formelen:

P-utslipp/ungpurke = (2,7 FEn/kg tilvekst før bedekning x 4,0 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst

før bedekning x kg tilvekst før bedekning) + 348 FEn x 4,0 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst i

drektighetsperioden

Med en tilvekst på 100 kg fra 30 kg levendevekt til bedekning, og 60 kg i drektighetsperioden

blir dette:

P-utslipp pr ungpurke = (2,7 x 4,0 – 5,5) g P/kg tilvekst før bedekning x 100 kg tilvekst før

bedekning + (348 x 4,0 – 5,5 x 60) g P = (530,0 + 1062,0) g P = 1592,0 g P

Dette blir 1,59 kg P-utslipp/ungpurke.

91

Diskusjon

Generelt, for alle kategorier av gris

Det har skjedd en rekke endringer i de seneste 20 årene som har ført til at en har fått en mer

effektiv utnyttelse av energi og næringsstoffer hos gris, som hos de andre kraftfôrbaserte

husdyrproduksjoner. Videre har avlsarbeidet ført til at en har fått gris med en høyere

produksjon (raskere tilvekst, økt antall smågris produsert pr purke). Av de viktigste

endringene kan nevnes at en i 2006 skiftet til er energivurderingssystem (Fôrenheter netto,

FEn) som gir en mer korrekt angivelse av fôrtildelingen (fôrstyrken) til en moderne gris enn

energisystemet som ble benyttet i 1995 (Feitingsfôrenheten – FFE). Videre har en nylig

(2007) skiftet til et proteinvurderingssystem som er bedre tilpasset nitrogenomsetningen

hos grisen. Det nye systemet tar utgangspunkt i tynntarmsfordøyelig nitrogen og aminosyrer

korrigert for endogent nitrogen (standardisert ileal fordøyelighet), i stedet for apparent

fekal fordøyelighet av protein og aminosyrer som tidligere ble benyttet. Dette gjør at en har

fått et mer nøyaktig redskap for å angi proteinbehov og proteintildeling, og dermed kan

redusere nitrogennivået i fôret, og dermed også redusere nitrogenutslippene. I samme

retning virker også en mer korrekt tildeling av de ulike aminosyrene. Hver enkelt av de

sentrale essensielle aminosyrene blir balansert slik at de i best mulig grad stemmer ovens

med behovet til grisene. Økt bruk av industrielle aminosyrer tilsatt fôret bidrar også til at det

er lettere å tilpasse proteininnholdet i fôret, slik at en får en større andel av nitrogenet blir

benyttet av grisene. Videre blir det i dag rutinemessig benyttet fytinspaltende enzymer

(fytase) i fôr til gris, noe som gir økt utnyttelse av fosfor. Dermed kan en tilsette mindre

fosfor i fôret, og dermed også få et lavere utslipp av fosfor. Det benyttes i dag 10 – 20 %

lavere fosfornivåer i fôr til gris sammenlignet med situasjonen for 20 år siden.

Purker inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt

Det har vært en sterk økning i produktiviteten hos avlspurkene i de siste årene. I 1995 var

det 19,5 avvendte smågris pr årspurke, mens dette i 2010 hadde økt til i gjennomsnitt 23,2

avvendte smågris pr årspurke. De aller beste produsentene opererer med opp mot 30

avvendte smågris pr årspurke. Denne økte produktiviteten medfører at næringsbehovet hos

purkene øker som følge av en høyere melkeproduksjon, og dette stiller også større krav til

næringsinnholdet i fôret. Foropptaket hos ei høytytende purke vil også generelt bli høyere

med st stort antall smågris.

De beregnede tallene for utskilt N og P for årspurker med smågris frem til avvenning ved 30

kg levendevekt er 34,3 kg N/årspurke og 5,8 g P/årspurke. Sammenlighet med normtallene

fra Danmark (Poulsen et al. 2012) er danskens tall 36,5 g N/årspurke (25,1 g + 23,2 x 0,49 g)

92

og 13,3 g P/årspurke (10,1 g + 23,2 x 0,14 g). Tallene er ikke helt sammenlignbare da

danskene regner purker med smågris frem til avvenning ved 7,3 kg levendevekt og 28, 1

smågris pr årspurke, og individuelle smågris (7,3 kg – 32 kg levendevekt) hver for seg. I

sammenligningen som her er gjort er tallene for årspurker og smågris etter avvenning

multiplisert med 23,2 smågris. Det er rimelig god overensstemmelse mellom tallene for

utskilt N i denne rapporten og i de danske normtallene, mens tallene for utskilt P er høyre i

de danske normtallene. Denne differansen i utskilt P har blant annet sammenheng med at

en i de danske tallene har forutsatt 4,7 g P/forenhet i fôr til purker og 5,3 g P/fôrenhet i fôr

til smågris, mens tallene som er oppgitt for den norske kraftfôrbransjen er 4,0 g P/fôrenhet

for fôr til purker og 4,5 g P/fôrenhet i fôr til smågris.

Slaktegris (30-115 kg)

Også innen slaktegris har det vært en god utvikling når det gjelder produktivitet. I 1995

regnet en med en gjennomsnittlig tilvekst på ca 870 g/dag hos slaktegris, mens

gjennomsnittlig tilvekst i dag ligger på omkring 950 g/dag. Dette har redusert tiden det tar

for en slaktegris når ønsket slaktevekt. På den andre siden har slaktevekta økt (i Norge

benytter en slaktevekta for å balansere tilførselen av svineslakt til hva markedet etterspør),

som følge av økt etterspørsel av svinekjøtt. Mens levendevekt ved slakting i 1995 var ca 100

kg, er den nå ca 115 kg levendevekt. Omsetningsalder for smågris i 1995 var satt til 22 kg

levendevekt, mens en i dag har fastsatt denne til 30 kg levendevekt. Videre har det vært en

utvikling i retning av økt andel kjøtt i slakteskrotten (i dag regnes slaktskrott som gris uten

innvoller, hode og labber). Andelen kjøtt i slakteskrotten angis som kjøttprosent. Det er

vanskelig å foreta en nøyaktig sammenligning av kjøttprosenten innen de siste 20 årene, da

en for noen år siden gikk over til en ny metode for beregning av kjøttprosent på slakteriene,

men økningen i kjøttprosent har vært betydelig. I dag en gjennomsnittlig kjøttprosent

omkring 61,5. Når kjøttprosenten øker, vil også nitrogen-avleiringen hos grisene øke som

følge av relativt større andel muskelmasse. Dette er en av årsakene til at en i dag regner med

en høyere N-avleiring pr kg tilvekst (28 g N/kg tilvekst) enn i rapporten fra Bolstad (1994)

som benyttet 24 g N/kg tilvekst. I de danske Normtallene for 2012 har danskene økt fosfor-

avleiringen til 29,6 g N/kg tilvekst (Poulsen et al., 2012).

Fosfor utskilt i gjødsel er beregnet til 0,45 kg/slaktegris, mens verdiene som benyttes i

Danmark er 0,57 kg/slaktegris (Poulsen et al., 2012). Forskjellen mellom disse to verdiene

skyldes hovedsakelig fosfor-innholdet i fôret. I Norge har kraftfôrbransjen oppgitt at det

benyttes 4,0 g P/fôrenhet, mens danskene forutsetter 4,7 g P/fôrenheti sine normtall.

Dersom en setter inn de danske tallene for fosfor i fôr i beregningene for Norge gjort i denne

rapporten gir dette utskilt fosfor på 0,61 g P/slaktegris.

93

Sau

Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, litteraturverdier, og IPCC

”defaultverdier” samt forslag til normtall for Norge for årlig utslipp enterisk metan, metan

fra gjødsel, nitrogen og fosfor er vist i Tabell 29.

Enterisk metan Våre verdier for enterisk metan er på linje med de danske, men er det dobbelte av defaultverdi. Konklusjon/forslag: Beregningsmetoden for sau ble oppgradert (Tier 2) i 2007. Foreslår derfor ingen endringer nå.

Metan fra gjødsel Rapportert verdi for metan fra gjødsel er høye i forhold til ”defaultverdi”, men lavere enn Danmark. Den høyere verdien i Danmark skyldes bla at lam er inkludert og at MCF (methane conversion factor) er på hele 10%, mens vi bruker MCF på 5%. Konklusjon/forslag: Uendret inntil vi kan dokumentere endringer i beregningsgrunnlaget.

Nitrogen Gjeldende verdier for utskillelse av N for sau er betydelig lågere enn ”defaultverdiene”. Dette er naturlig fordi vi i Norge har lang innefôringsperiode med relativt proteinfattig fôr sammenlignet med de fleste andre land. Vårt normtall for sau >1 år gjelder bare dyret selv og er derfor vanskelig å sammenligne med andre kilder fordi de også inkluderer lam. Bolstad (1994) tar utgangspunkt i voksen søye på 80 kg og antall lam per søye er 1,5, og kommer fram til verdien 8,33 kg eksklusiv utmarksbeite på 3 mnd. Korrigerer vi til ett år, under forutsetning at utslippet er likt per mnd blir verdien 11,1 kg, dvs omtrent som gjeldende verdi. Fordi beitegraset har høgt innhold av protein, og opptaket er høgt, er utskillelsen av N på beite trolig betydelig høgere enn for gjennomsnittet av året ellers. I tillegg kommer at vekta på voksne dyr har i følge Sauekontrollen økt med 10 kg i løpet av de siste 20 åra og antall lam per mordyr til vel 1,6. Det er også grunn til å tro at innholdet av protein i kraftfôret har økt noe siden begynnelsen av 1990 tallet som var basis for Bolstad (1994). Konklusjon/forslag: Utslippet av N fra sau er antagelig noe høyere enn dagens normtall. Det foreligger imidlertid lite litteratur på området. Vi foreslår derfor å beholde dagens normtall for utslipp av N inntil andre verdier kan dokumenteres.

Urin-N : total -N: Det foreligger lite informasjon om forholdet urin-N: total N for sau. Smith

og Frost (2000) oppgir at ca 70 % av total-N ble utskilt i urin på årsbasis i en driftsform med

hovedsakelig beite. Beitegras inneholder mer protein enn gjennomsnittelig fôrrasjon på

innefôring. Under våre forhold, er nok andelen av urin-N i gjennomsnitt for året noe lågere.

Legger vi til grunn standardverdiene for utskillelse av N hos mjølkeku, utgjør urin N i

underkant av 60 % av totalt utskilt N (Tabell 9). Hos sau vil verdien for andel urin N antagelig

være i størrelsesorden 55 %.

94

Fosfor I dag regner vi 7 voksne sauer pr gjødseldyrenhet, dvs et utslipp av ca 2 kg P pr dyr i

innefôringsperioden og på innmarksbeite (9 mnd) som er på samme nivå som oppgitt av

Bolstad (1994) etter korrigering opp til å gjelde 1 år. Vår norm for innefôringsperioden og på

innmarksbeite ligger noe høyere enn oppgitt på årsbasis i Sverige, men betydelig lavere enn

normtall i Danmark.

Konklusjon/forslag: På grunn av at sauen har blitt større og har flere lam, har nok utslippet av fosfor økt i forhold til de beregningene som ble gjort først på 1990-tallet (Bolstad, 1994). Men som for N (se ovenfor) foreligger imidlertid lite litteratur på området. Vi foreslår derfor å beholde gjeldende normtall for utslipp av P inntil vi kan dokumentere andre verdier.

Tabell 29. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, litteraturverdier samt forslag til

normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for sau (kg/dyr/år)

Enterisk metan

Metan fra gjødsel

Nitrogen utskilt

Fosfor utskilt

Gjeldende verdier1: Sau < 1år 15 0,45 7,7 Sau > 1år (knyttet til gjødseldyrenhet for P) 17 0,90 11,6 2 Default IPCC (Tier1) 8 0,19 >1 år: 20

< 1år:10

Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 8

0,19 >1 år: 20 < 1år:10

Bolstad (1994)3 11,1 1,9 Sverige (NIR4 2012) 8 0,19 13 Danmark (NIR5 2012) 17,2 2,82 17 Finland (NIR6 2012) 8,2 0,19 10 Sverige (SJVFS 2010:55)7 14 1,5 Danmark (Poulsen, 2012)8 16,9 2,81 Smith & Frost (2000)9 1,2/ 8,8 European Commision (2003)10 15 Forslag Uendret Uendret Uendret Uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE) : 14 2 Levendevekt på 65 kg 3 Forutsetninger: Gjelder voksen søye på 80 kg levende vekt med 1,5 lam på innefôring inkl innmarksbeite på til sammen 9 mnd. Utskillelsen fra lamma er ikke med, og verdiene er justert opp til å gjelde 1 år. Det forutsettes at utskillelsen er lik i gjennomsnitt per mnd .

4National

Inventory Report, mordyr inkl 1,5 lam. 5National Inventory Report, mordyr inkl lam (ikke spesifisert) 6 National Inventory Report (ikke spesifisert)

7 Mordyr inkl 1, 8 lam.

8 Mordyr med avkom (ikke spesifisert).

9 1, 2 kg for lam

(fram til vekt 35 kg) 65 kg levendevekt for søye. 10

Mordyr på 75 kg inkl 1,6 lam fram til 40 kg. Lagt til grunn et innhold på 15% protein i fôret på tørrstoffbasis.

Gjødseltørrstoff Høgere levendevekt og flere lam har resultert i et større fôropptak, og mer gjødsel. Imidlertid er det vanskelig å kvantifisere økningen uten en grundig gjennomgang. Vi foreslår derfor å beholde gjeldende normtall for mengde gjødsel inntil vi kan dokumentere andre verdier.



95

Geit

Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC ”defaultverdier” samt

forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for geit

er vist i Tabell 30.

Enterisk metan Norge, Sverige og Finland bruker ”defaultverdi” på 5 kg enterisk metan per dyr og år. I motsetning, rapporter Danmark hele 13 kg enterisk metan pr mjølkegeit og år. Fôrstatistikken for geit oppgir forbruk av kraftfôr, men ikke totalopptak av fôr. Under forutsetning av at forholdet kraftfôr: grovfôr er likt hos geit og ku tar mjølkegeita opp ca 15% av mengden til kua på energibasis. Forutsetter vi videre at hvert kilo fôr gir opphav til like mye metan hos geit og ku, og at gjennomsnittskua slipper ut i underkant av 150 kg metan/år, betyr dette at mjølkegeita produserer vel 22 kg enterisk metan/år. Denne verdien er betydelig høgere enn 13 kg som Danmark rapporterer. Konklusjon/forslag: Verdien 5 kg enterisk metan /mjølkegeit/år er åpenbart alt for lavt fordi vår mjølkegeit har et langt høgere opptak av fôr enn lagt til grunn for ”defaultverdi”. I og med at vi mangler dokumentasjon, foreslår vi å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 13 kg.

Metan fra gjødsel Rapportert verdi for metan fra gjødsel er høye i forhold til ”defaultverdi”, men betydelig lavere enn Danmark. Som for sau skyldes den høye verdien i Danmark bla at kje er inkludert og at MCF er på hele 10%, mens vi bruker MCF på 5%. Konklusjon/forslag: Uendret inntil endringer i beregningsgrunnlaget kan dokumenteres

Nitrogen Gjeldende verdier for N utskilt for geit er betydelig lavere enn foreslått ”defaultverdi”, men er på samme nivå som for mordyr inkl kje i Danmark.

Konklusjon/forslag: Dagens normtall for utslipp av N for geit beholdes inntil andre verdier kan dokumenteres.

Urin-N : total -N: Foreslår at urin-N utgjør 60% av total N (som hos ku)

Fosfor Normtall for geit er som for sau, dvs 7 voksne geiter pr gjødseldyrenhet, tilsvarende et

utslipp av ca 2 kg P pr dyr i innefôringsperioden og på innmarksbeite, noe som er litt høyere

enn normtall på årsbasis for mjølkegeit som yter 800 kg mjølk/år i Sverige, men betydelig

lavere enn normtall på årsbasis for mjølkegeit inkl avkom i Danmark. Korrigeres verdien på

96

årsbasis i Danmark ned til 9 mnd (innefôringsperiode og beiting på innmark) blir verdien på

2,1 kg.

Konklusjon/forslag: Dagens normtall for utslipp av P for geit beholdes inntil andre verdier

kan dokumenteres.

Tabell 30. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier samt forslag til

normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for geit (kg/dyr/år)

Enterisk metan

Metan fra gjødsel

Nitrogen utskilt

Fosfor utskilt

Gjeldende verdier1: Mjølkegeit (knyttet til gjødseldyr- enhet for P) 5 0,95 15,5 2 Annen geit 0,53 Default IPCC (Tier1) 5 0,12 Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 5 0,13 25,6 Sverige (NIR3 2012) 5 0,12 13 Danmark (NIR4 2012) 13 2,45 16,4 Finland (NIR5 2012) 5 0,12 Sverige (SJVFS 2010:55)6 mangler 1,7 Danmark (Poulsen, 2012)7 17 2,86 Forslag 13 Uendret Uendret uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE): 14 2 For enterisk metan er levendevekt på 40 kg lagt til grunn. For N er voksen vekt for mjølkegeit i Norge på 55 kg lagt til grunn 3National Inventory Report, for N gjelder mordyr inkl 1,5 kje ved mjølkeytelse på 800 kg/år. 4National Inventory Report, mordyr inkl kje (ikke spesifisert) 5 National Inventory Report.,levendevekt på 50 kg og ytelse på 741 kg/år 6 Ytelse på 800 kg/år.7 Mordyr med avkom (ikke spesifisert).

Gjødseltørrstoff Geita produserer vel 150 kg mer mjølk i dag enn på begynnelsen av 1990 tallet. Fôropptaket,

og dermed gjødselmengden har økt. Vi kan legge til grunn det samme resonnementet som

under overskriften ”enterisk metan” dvs. at geita tar opp 15 % av fôret til gjennomsnittskua.

Forutsettes videre at fordøyeligheten er den samme vil geita skille ut 308,1 kg gjødselTs per

år (2054 kg gjødselTs for ku x 0,15).



97

Hest

Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC ”defaultverdier”,

litteraturverdier samt forslag til normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra

gjødsel, nitrogen og fosfor for hest er satt opp i Tabell 31.

Enterisk metan Som Sverige og Finland, bruker Norge ”defaultverdien” på 18 kg enterisk metan per hest og år. Danmark bruker en litt høyere verdi, 21, 8 kg. Konklusjon/forslag: Verdien på 18 kg enterisk metan beholdes.

Gjødsel metan Dagens verdi for ”Gjødsel-metan” på 17 kg per hest og år er veldig høy sammenlignet med våre naboland som legger til grunn enten ”defaultverdi” (1,4 kg; Sverige og Finland) eller egen verdi på 2,95 kg (Danmark). Årsaken til den store divergensen er trolig at vi legger til grunn MCF på hele 8 %. Hovedtyngden av gjødsla fra hest blir skilt ut på beite og ellers lagret som tørrgjødsel, med en MCF ”defaultverdi” på 1 %. Legger vi til grunn MCF på 1% blir mengden gjødsel metan 2,1 kg. I og med at det er noe lagring som bløtgjødsel foreslås derfor at vi bruker samme verdi som i Danmark, dvs 2,95 kg per hest og år.

Nitrogen Rapportert utslipp av N fra hest er 50 kg/år i gjennomsnitt, noe som er i overensstemmelse med verdien brukt i Sverige og nær foreslått ”defaultverdi”. I motsetning, bruker Danmark en gjennomsnittsverdi på 39 kg per hest og år. Utslippet av N har nær sammenheng med størrelse på hesten. Sundstøl & Mroz (1988) oppgir at avlshoppe/brukshest, føll/åring, ridehest og løpshest/travhest (voksen vekt på 450-600 kg) skiller ut henholdsvis; 47,5, 38,5, 49 og 68 kg N/år. Variasjonsbredden for utslipp av N er på samme nivå i våre naboland. I tillegg har aktivitetsnivå også betydning på utskillelsen av N. Veid middeltall vil derfor bero på fordelingen mellom de ulike kategorier ”hest” som blir lagt til grunn. I følge en nylig publisert rapport fra Bygdeforskning (Rapport 2/2012, ISSN 1503-2035) har vi ca 125 000 hester i Norge. Hvor stor andel som er av liten rase (ponny)og dermed lavt utslipp er uklart. På den annen side utgjør gruppen hester i trening med forhøyet utslipp av N også en stor gruppe.

Konklusjon/forslag: Utslippet av N varierer vesentlig med størrelsen på hesten og med aktivitetsnivå. Foreslår uendret verdi på 50 kg N per hest og år inntil vi har mer kunnskap om fordelingen av hestepopulasjonen mht til vekt (og aktivitetsnivå).

Urin-N : total -N: I undersøkelser utført ved IHA utgjør urin N i gjennomsnitt ca 50% av total N utskilt (Dag Austbø, personlig meddelelse).

98

Fosfor I dag regner vi to hester per gjødseldyr-enhet, dvs rundt regnet 7 kg P per hest i gjennomsnitt. Som for N varierer utslippet av fosfor med størrelsen på hesten, og også med aktivitetsnivået. Sundstøl & Mroz (1988) oppgir at avlshoppe/brukshest, føll/åring, ridehest og løpshest/travhest (voksen vekt på 450-600 kg) skiller ut henholdsvis; 7,8, 5,6, 8,5 og 12,7 kg P/år. Variasjonsbredden for utslipp av P er på samme nivå i våre naboland. I ligningene fra ASAE (2005) inngår vekt og opptak av P, og de skiller på aktivitetsnivå. Resultatene en oppnår ved å bruke disse ligningene stemmer relativt godt med de oppgitte verdiene fra Norge og fra våre naboland. Som diskutert for N, vil en veid gjennomsnittsverdi være mye påvirket av fordelingen mellom de ulike kategoriene av hester mht til vekt og aktivitetsnivå. En stor usikkerhetsfaktor er også hvor mye fosfor det er i grovfôret. En stor del av analysene er betydelig lavere enn 0,25 % som ligger til grunn for beregningene etter ASAE (2005), noe som vil gi betydelig lavere utslipp av fosfor. Konklusjon/forslag: I påvente av bedre dokumentasjon, foreslås et veid middeltall for utslipp av P på 8 kg/år som er lik verdien 7,8 kg oppgitt for avlshoppe/brukshest av Sundstøl og Mroz (1988).

Tabell 31. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier og

litteraturverdier samt forslag til normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og

fosfor for hest(kg/dyr/år)

Enterisk metan

Metan fra gjødsel

Nitrogen utskilt

Fosfor utskilt

Gjeldende verdier1: Hest (knyttet til gjødsel dyrenehet for P) 18 17 50 7 Default IPCC (Tier1) 18 1,4 Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 18 1,56 52,1 Sundstøl og Mroz (1988)3 38-68 6-13 Sverige (NIR4 2012) 18 1,4 50 Danmark (NIR5 2012) 21,81 2,95 39,6 Finland (NIR6 2012) 18 1,4 43-61 Sverige (SJVFS 2010:55)7 33-61 6,4-8,9 Danmark (Poulsen, 2012)8 23-63 4-10 ASAE (2005)9 38-40 8,6-11 Forslag Uendret 2,95 50 8 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE): 14

2 levendevekt på 550 kg er lagt til grunn

3 Avlshoppe/brukshest, føll/åring,

ridehest og løpshest/travhest (voksen vekt på 450-600 kg) skiller ut henholdsvis; 47,5, 38,5, 49,0 og 68 kg N og 7,8, 5,6, 8,5 og 12,7 kg fosfor/år. 4National Inventory Report, Gjennomsnittsverdi for N. 5 Gjennomsnittsverdi for N 6 National Inventory Report. Skiller på ponny og stor rase. 7 Skiller mellom størrelse/ aktivitetsnivå.8

Skiller på størrelse. 9 5oo kg levendevekt, skiller på aktivitet



99

Gjødseltørrstoff Konklusjon/forslag: mengde gjødsel varierer vesentlig med størrelsen på hesten og med aktivitetsnivå. Foreslår uendret verdi inntil vi har mer kunnskap om fordelingen av hestepopulasjonen mht til vekt (og aktivitetsnivå).

Pelsdyr


forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for

pelsdyr er vist i Tabell 32.

Enterisk metan Konklusjon/forslag: Det foreslås å bruke uendret verdi for enterisk metan inntil annen verdi kan dokumenteres.

Gjødsel metan Dagens verdier er dokumentert, (IKMB, UMB) og er lagt til grunn for foreslått ”defaultverdi” (IPCC 2006).

Norge skiller seg ut ved å oppgi egne verdier for hanndyr og hodyr ved beregning av gjødselmetan, men for øvrig ikke for N –utskillelsen. Det ville vært naturlig med en harmonisering av grupperingen, hvis det ikke er en spesiell grunn som forklarer gjeldende praksis i Norge.

Nitrogen Rapportert verdier på 4,27 kg N for mink er noe lavere enn ”defaultverdi” (IPCC, 2006) og verdien på 5,28 g som blir brukt i Danmark. Danmark oppgir ikke utskillelse av N fra rev. Vår verdi på 9 kg per år for rev er noe lavere enn ”defaultverdi”. Finland skiller seg ut med generelt svært lave verdier. Konklusjon/forslag: Uendret verdi for N-utslipp

100

Tabell 32 Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier samt forslag til

normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for pelsdyr (kg/dyr/år)

Norge1 IPCC- 2006

Danmark2 Finland3 Norge – forslag

Enterisk metan (likt for alle kategorier ) 0,1 0,22 0 0,1 Uendret Gjødsel metan: Mink-hanndyr 0,27

0,68

0,99

0,13

Se kommentar

Mink-hodyr 0,54 Rev-hanndyr 0,43 Rev-hodyr 0,87 N-utskilt: Mink 4,27 4,59 5,64 1,3 Uendret Rev 9 12,09 Mangler 3,0 Uendret Fosfor: Avlstisper rev (med tilhørende valper) 0,56 1,0 Uendret Avlstisper mink(med tilhørende valper) 0,35 Mangler Uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Det går ikke fram om valpene er inkludert i tispefaktoren. Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5, tilhørende valper er inkludert i tispefaktoren). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Mengde P beregnet som, 14 :antall dyr per GDE , 2National Inventory Report, N og P er hentet fra Poulsen, 2012 (5.52 hvalper er inkludert i tispefaktoren),3 National Inventory Report,

Fosfor Vi kommer fram til verdien 0,56 og 0,35 kg P utskilt per år for henholdsvis avlstispe rev og

mink (inkludert hvalper) når vi legger til grunn oppgitt dyretall per gjødseldyrenhet (Tabell

32). Dette er betydelig lavere enn verdiene på 0, 8 kg P for minketispe og 1,3 kg P for sølvrev

og 2.1 kg P for blårev (Sundstøl og Mroz, 1988). Verdien på 0,8 kg P per år for avlstispe mink

er noe lavere enn gjeldende verdi på 1 kg fosfor per minktispe (5,4 hvalper inkludert) i

Danmark. For avlstispe rev mangler vi sammenligningsgrunnlag.

Konklusjon/forslag: Uendret verdi for utskillelse av fosfor for pelsdyr inntil andre verdier kan dokumenteres



101

Tamrein


forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for tamrein er

vist i Tabell 33.

Enterisk metan Utslipp av enterisk metan fra tamrein på 20 kg synes høg. Danmark bruker verdien 10,7 kg. Vekten på dyret spiller en stor rolle. IPCC (2006) foreslår ”defaultverdi” på 20 kg for et dyr som veier 120 kg. De anbefaler at innen gruppen hjortedyr kan mengde enterisk metan skaleres i forhold til soffskiftevekt (vekt0,75). Det er vanskelig å finne ut hva som er gjennomsnittsvekten av gruppen tamrein. Forutsettes en gjennomsnittsvekt på 75 kg, vil en slik omregning gi et utslipp tilsvare 14 kg enterisk metan/år.

Konklusjon/forslag: Utslippet av enterisk metan fra tamrein endres fra 19,9 til 14 kg per dyr

og år.

Metan fra gjødsel Referansen på defaultverdien på 0,36 kg gjødsel metan er år og dyr er fra institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB. Konklusjon/forslag: Det foreligger ikke informasjon som tilsier at verdien på 0,36 kg gjødsel metan bør endres.

Tabell 33. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier og lsamt forslag til

normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for tamrein (kg/dyr/år).

Enterisk metan

Metan fra gjødsel

Nitrogen utskilt

Gjeldende verdier1: Tamrein 19,9 0,36 6 Default IPCC (Tier1) 19,9 0,36 Ikke oppgitt Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 20 0,36 Ikke oppgitt Sverige (NIR3 2012) 19,9 ? 10 Danmark (NIR4 2012) 10,69 0,97 5,75 Finland (NIR5 2012) 19,9 0,12 10 ? Forslag 14 uendret uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N

utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE): 14

2 Gjelder gruppen ”hjortedyr” og levendevekt på 120 kg er lagt til grunn

3

National Inventory Report, N med refranse til Finland. 4 National Inventory Report. 5 For N, bruker verdi for geit (ikke oppgitt)



102

Nitrogen Rapportert verdi på 6 kg N utskilt per dyr og år for tamrein er på samme nivå som i Danmark, men er betydelig lavere enn rapportert for Sverige og Finland. Finland (og Sverige) legger til grunn N-utskillelsen fra geit. Danmark har også lav gjennomsnittsverdi for enterisk metan. Dette skyldes trolig at de legger til grunn en lavere gjennomsnittsvekt fordi en stor andel av kategorien ”hjortedyr” består av rådyr/dådyr. Tamrein har veldig lavt utslipp av N gjennom vinterhalvåret. Likevel synes verdien på 6 kg å være noe lav. Konklusjon/forslag: Foreslår å beholde verdien av utslipp av N på 6 kg/dyr og år inntil annen

verdi kan dokumenteres.

Hjort

Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk

metan, metan fra gjødsel og nitrogen for hjort er vist i Tabell 34. Sverige og Finland mangler

verdier for hjort, og IPCC oppgir heller ikke ”defaultverdier” spesifikt for hjort.

Enterisk metan Utslipp av enterisk metan fra hjort på hele 52,6 kg synes veldig høy. Forutsettes at gjennomsnittsvekten på hjort er 120 kg og legger til grunn det samme prinsippet som brukt for tamrein, blir utslippet av enterisk metan 20 kg pr dyr og år.

Konklusjon/forslag: Utslippet av enterisk metan fra hjort endres fra 52,6 kg til 20 kg per dyr

og år.

Gjødsel metan Verdien for gjødselmetan på 7,58 kg per dyr og år synes også svært høy. Årsaken er trolig at MCF er på hele 8 %. All gjødsel fra hjort blir skilt ut på beite, med en MCF ”defaultverdi” på 1 %. Korrigeres verdien til MCF på 1% blir det årlige utslippet per dyr på 0,9 kg. Konklusjon/forslag: Utslippet av gjødsel metan fra hjort endres fra 7,58 kg til 0,9 kg per dyr

og år.

Nitrogen Konklusjon/forslag: Det foreligger ikke informasjon som tilsier at verdien på 12 kg utskilt N bør endres. Tabell 34. Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for hjort (kg/dyr/år).

Norge

Danmark

Norge- forslag

Hjort: Deer Enterisk metan 52,6 11,3 20 Gjødsel metan 7,6 0,30 0,9 N-utskilt 12 uendret

103

Struts

Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk

metan, metan fra gjødsel og nitrogen for struts er vist i Tabell 35. Sverige og Finland mangler

verdier for struts, og IPCC oppgir heller ikke ”defaultverdier” spesifikt for struts.

Tabell 35. Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for struts (kg/dyr/år).

Norge Danmark Norge-forslag Enterisk metan 4,97 0,02 0,02 Gjødsel metan 4,69 1,47 1,47 N-utskilt 12 15,6 15,6

Enterisk metan Verdien på 4,97 kg enterisk metan for struts er svært høg i forhold til Danmark som bruker

verdien 0,02 kg. Anatomisk sett har strutsen potensial for betydelig fermentering i

baktarmen, men det betinger at dietten inneholder karbohydrater (grovfôr) som ikke blir

enzymatisk fordøyd i tynntarmen. Med bare kraftfôr i rasjonen, vil det bli lite

metanproduksjon.

Konklusjon/forslag: Foreslår å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 0,02 kg enterisk

metan per struts og år inntil annen verdi kan dokumenteres.

Gjødsel metan Verdien for gjødselmetan på 4,69 kg per dyr og år synes å være høy, og er vel 3 ganger høyere enn brukt i Danmark. Årsaken er trolig MCF på hele 8 %.

Konklusjon/forslag: Foreslår å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 1,47 kg gjødsel metan

per struts og år inntil annen verdi kan dokumenteres.

Nitrogen Verdien på 12 kg N utskilt per struts og år er noe lavere enn verdien 15,6 kg som blir brukt i

Danmark

Konklusjon/forslag: Foreslår å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 15,6 kg N utskilt per

struts og år.

104

Litteratur

Animalia, 2011. Strofekjøttkontrollen, Årsmelding 2011, Animalia, Fagsenteret for kjøtt, p. 19.

Abreu, VMN; de Paiva, DP; de Abreu, PG; Coldebella, A (2011) Evaluation of litter material

and ventilation systems in poultry production: III. litter reuse, darkling beetle populations

and intestinal parasites. Brazilian Journal of Animal Science 40, 1372-1380.

ASAE (american Society of Agricultural Engineers) 2005. Manure Production and Characteristics.

ASAE D384. 2 MAR 2005. American Society of Agricultural Engineers.

Bolstad, T., 1994. Utskiljing av nitrogen og fosfor frå husdyr i Norge. Sluttrapport. Norges

Landbrukshøgskole, Ås.

Danner E, Timmler R, Bessei W, Rodehutscord M (2006) Inevitable losses of phosphorus in

growing male turkeys 8 and 12 weeks of age. Archiv fur Geflugelkunde 70, 2-7.

ERM/AB-DLO, 1999. Establishment of Criteria for the assessment of Nitrogen Content in Animal

Manures, Eropean Commission, Final Report November 1999.

González-Alvarado, JM; Jiménez-Moreno, E; González-Sánchez, D; Lázaro, R; Mateos, GG

(2010) Effect of inclusion of oat hulls and sugar beet pulp in the diet on productive

performance and digestive traits of broilers from 1 to 42 days of age. Animal Feed Science

and Technology 162, 37-46.

Havenstein GB, Ferket PR, Grimes JL, Qureshi MA, Nestor KE (2007) Comparison of the

performance of 1966- versus 2003-type tyrkeys when fed representative 1966 and 2003

turkey diets: Growth rate, livability, and feed conversion. Poultry Science 86, 232-240.

Havenstein, GB; Ferket, PR; Qureshi, MA (2003a) Carcass composition and yield of 1957

versus 2001 broilers when fed representative 1957 and 2001 broiler diets. Poultry Science

82, 1509-1518.

Havenstein, GB; Ferket, PR, Qureshi, MA (2003b) Growth, livability, and feed conversion of

1957 versus 2001 broilers when fed representative 1957 and 2001 broiler diets. Poultry

Science 82, 1500-1508.

Hollmann, M., Knowlton, K.F., Hanigan, M.D., 2008. Evaluation of solids, nitrogen, and phosphorus

excretion models for lactating dairy cows. Journal of Dairy Science 91, 1245-1257.

Jordbruksverket, 2010. Statens Jordbruksverks författningssamling. Föreskrifter om ändring i Statens

jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om miljöhänsyn i jordbruket vad avser växtnäring. SJVFS

2010:55.

Lim, H.S., Namkung, H. og Paik, I.K. (2003) Effects of phytase supplementation on the

performance, egg quality, and phosphorous excretion of laying hens fed different levels of

dietary calcium and nonphytate phosphorous. Poultry Science 82: 92-99.

105

Masa’deh, MK; Purdum, SE; Hanford, KJ (2011) Dried distillers grains with solubles in laying

hen diets. Poultry Science 90, 1960-1966.

Morse, D., Head, H.H., Wilcox, C.J., Van Horn, H.H., Hissem, C.D. and Harris, B.Jr., 1992. Effects of

concentration of dietary phosphorus on amount anr route of excretion. Journal of Dairy Science 75,

3039-3049.

Nennich, T.D., Harrison, J.H., VanWieringen, L.M., Meyer, D., Heinrichs, A.J., Weiss, W.P., St-Pierre,

N.R., Kincaid, R.L., Davidson, D.L., Block, E., 2005. Prediction of manure and nutrient excretion from

dairy cattle. Journal of Dairy Science 88, 3721-3733.

Olukosi, O.A. and Adeola, O. (2008) Whole body nutrient accretion, growth performance and

total tract nutrient retention responses of broilers to supplementation of xylanase and

phytase individually or in combination in wheat-soybean meal based diets. Journal of Poultry

Science 45, 192-198.

Poulsen, Hanne Damgaard, Børsting, Christian Friis, Rom, Hans Benny og Sommer, Sven G.,

2001. Kvælstof, fosfor og kalium i husdyrgjødning – normtal 2000. DJF rapport Nr. 36

Husdyrbrug. Dansk Jordbrugsforskning Foulum.

Poulsen, Hanne Damgaard (ed.), 2011. Normtal for husdyrgjødning – 2011. Notat, Institut for

husdyrbiolgi og sundhet, Det Jordbrugsvidenskapelige Fakultet, Århus Universitet.

Poulsen, Hanne Damgaard (ed.), 2012. Normtal for husdyrgjødning – 2012. Notat, Institut for

husdyrbiolgi og sundhet, Det Jordbrugsvidenskapelige Fakultet, Århus Universitet.

Onyango, E.M., Bedford, M.R. and Adeola, O. (2005) Efficacy of an evolved escherichia coli

phytase in diets of broiler chicks. Poultry Science 84: 248–255.

Rivera-Torres, V., Noblet, J. and J. van Milgen (2011) Changes in chemical composition in

male turkeys during growth. Poultry Science 90, 68-74.

Rodehutscord, M; Dieckmann, A; Witzig, M; Shastak, Y (2012) A note on sampling digesta

from the ileum of broilers in phosphorus digestibility studies. Poultry Science 91: 965-971.

Sandmo, T., 2009. The Norwegian emission inventory 2009. Documentation of methodologies for

estimating emissions of greenhouse gases and long-rangetransboundaryair pollutants. Statistisk

sentralbyrå / Statistics Norway Documents 2009/10 (Elektronisk versjon),

http://www.ssb.no/english/subjects/01/90/doc_200910_en/doc_200910_en.pdf.

Selle, P.H., Ravindran, V. & Partridge, G.G. (2009) Beneficial effects of xylanase and/or

phytase inclusions on ileal amino acid digestibility, energy utilisation, mineral retention and

growth performance in wheat-based broiler diets. Animal Feed Science and Technology 153:

303-313.

106

Smith, K.A. and Frost J.P (2000). Nitrogen excretion by farm livestock with respect to land

spreading requirements and controlling nitrogen losses to ground and surface waters. Part 1:

cattle and sheep. Bioresource Technology, 71: 173-181.

Sturkie, PD (1986) Kidneys, extrarenal salt excretion, and urine. I: Sturkie PD (red.) Avian

physiology, Springer verlag, New York, USA. s. 359-382.

Swennen, Q; Janssens, GPJ; Geers, R; Decuypere, E; Buyse, J. (2004) Validation of dual-

energy X-ray absorptiometry for determining in vivo body composition of chickens. Poultry

Science 83, 1348-1357.

Tveitnes, S., 1993. Husdyrgjødsel. Statens fagtjeneste for landbruket, Ås.

Van-Horn, 1992. Recycling manure nutrients to avoid environmental pollution, Large Dairy Herd Management, ADSA, Champaign, IL, p. 640.

Volden, H., 2011. NorFor - the Nordic feed evaluation system. Wageningen Academic Publishers,

Wageningen.

Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og ... · nitrogen, fosfor og kalium Sluttrapport...

Documents

Transcript of Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og ... · nitrogen, fosfor og kalium Sluttrapport...