hus 2•2009 kr49,- Fagfolk uenige om hvem som kanpusse ......Helt vanlige, store, rektangulære...
Transcript of hus 2•2009 kr49,- Fagfolk uenige om hvem som kanpusse ......Helt vanlige, store, rektangulære...
Returadresse:Huseiernes Landsforbund
4896 GrimstadB-blad
hus&bolig
2 •
2009
2 • 2 0 0 9 k r 4 9 , -
Fagfolk uenige om hvem som kan
pusse opp badet
Skremt av spøkelser l Slutt med smårutete vinduer? l Dagpengene går til skatt
2 • hus&bolig 2–2009
www.litex.nowww.glava.no
Markedsføres av
Aldri ...mer fuktskader på badet
Alltid ...Litex våtromsystem for vegg og gulv
Vann- og dampte�
membranplate
for flisleggingDu slipper lag på lagmed smøremembran
Sikker forsegling
Le�, trykkfast,veier en tiendedelav gipsplater
Enkel og rask montering
3hus&bolig 2–2009 •
hus & bolig8 Mye smell i gamle gubber
14 Lykkelige hunder gir glade naboer
17 Usynlig hundegård er dyremishandling
19 Må betale eiendomsskatten med trygd
23 – Tendensiøse hjemmesider
25 Mangelfullt på nettet
34 Vil slippe amatørene løs på badet
37 Slik går du frem hvis du gjør det selv
54 For 100 år siden
82 Brannbombe på nattbordet
enøk og varme40 Skuffet over termograførene
56 Forurensende oljefyr kan bli miljøvennlig
58 Vil tillate bioolje
60 Grønn samvittighet med gass fra matavfall
63 Ingen kontroll av biopeiser
64 Innemiljøbombe?
66 Holder varmen med pellets
70 Putt mer varme i veggen
72 Kan føre til fuktskader
73 Enova anbefaler isolasjon
76 Full forvirring om u-verdier
77 Slutt på smårutete vinduer?
78 Mindre lys, mer rim
79 Hvilken u-verdi har vinduene dine?
80 Sjekk støynivået
juss44 Spøkelser skremte leieboerne
46 Kan spøkelser ødelegge leieforholdet?
47 Kilde til konflikt
48 Tropiske insekter ikke inkludert
50 Tvunget ut av borettslaget etter havarert samliv
52 Huset brant: Hadde huseierne forsikring?
faste spalter5 Leder: Små ruter utgått på dato?
6 Ros og ris fra Batta
7 Aktuelt i HL
11 Sett & hørt
28 Hus & Bolig spør: Randi Flesland
85 Nytt på markedet
89 Nytt fra HL
91 Taletrengt?
96 Kryssord
UHUUUU: Leieboerne ville si opp kontrakten. De mente detspøkte, og hevdet blant annet at internettforbindelsen varustabil. Foto: Rikke Åserud.
innhold
42
GRØNN ENERGI: Slakteavfall kan gjøresom til bioolje fortellerChristian Hagemann, og vanlig matavfall kanforvandles til biogass.Begge deler kan brukestil oppvarming. Foto: CF-wesenberg /kolonihaven.no
54
19 FAMILIEMEDLEM: Hunder i små byleiligheter kan haet like godt liv som landsens hunder med stor
tumleplass. Foto: Jens Sølvberg / Samfoto.
MÅ BETALE: Det gjøres ikke unn-tak for eiendomsskatten selv omen fjerdedel av arbeidsstokken iHøyanger må leve av dagpenger.
Tekst
14
4 • hus&bolig 2–2009
5hus&bolig 2–2009 •
2 • 2009
magasin for Huseiernes Landsforbund
Fred. Olsensgate 5, 0152 Oslo
Telefon: 22 47 75 00
Telefaks: 22 41 19 90
Jusstelefon: 22 47 75 07
Hjemmeside: www.hus-bolig.no
e-post: [email protected]
Redaktør: Nina Granlund Sæther
Utgiver: Huseiernes Landsforbund
Layout: Geoffrey Kempton
Journalister: Bjørn Runar SodelandRikke Åserud
Produksjon: Artko
Medlemsskap Huseiernes Landsforbund: kr 430,-
Utkommer med 6 nr. i 2009
ISSN 0333-3329
Opplag 1.halvår 2008: 154 716
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Opplagskontrollert av Fagpressens mediekontroll
Annonser: Ekjord Marketing AS
Postboks 7021 Majorstuen, 0306 Oslo
Telefon: 22 92 01 50
lederRedaktør Nina Granlund Sæther
Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55
Forsidefoto: AMATØRJOBB?: Fagfolkene er uenige om hvem som kan pusse opp baderommet. Foto: Jens Sølvberg / Samfoto.
Nordmenn flest drømmer om koselige, små hus med etsnev av sørlandssjarme. Derfor er da også modellenLykkebo fra Block Watne et av de mest solgte ferdig-
husene gjennom tidene. Også hus med sveitserhuselemen-ter er populære. Vi har rett og slett en hang til nostalgi ogromantikk, og nye hus skal helst se ut som de ble byggetfor minst hundre år siden. Selv om funksjonalismen har hatt en ny blomstrings-
periode, foretrekker svært mange smårutete vinduer. Mennå spøker det for det gamle krysspostvinduet. 1. augusttrer de nye reglene om u-verdier i dører og vinduer i kraft,og det kan bety slutten på små ruter i nye bygg.U-verdien er et tall som sier noe om hvor god vinduets
isolasjonsevne er. Jo lavere u-verdi, desto bedre holdervinduet på varmen. Fra 1. august skal gjennomsnittlig u-verdi på alle vinduer og dører i nye boliger være 1,2
eller lavere. Kravet gjelder kun nyebygninger og søknadspliktigrehabilitering, men det skaperhodebry for bransjen, somblant annet frykter mindremangfold.
Flere vindusprodusen-ter forteller at de sliter med åtilfredsstille de nye kravene ibyggeforskriftene. Helt vanlige,store, rektangulære vinduer erikke noe problem, menmed en gang det skallages noe som er littmer spesielt, som foreksempel krysspost-vinduer, oppstår detproblemer. Det skyl-
des at jo større glassflaten på vinduet er, jo lavere er u-verdien på hele vinduet, fordi glassflaten i de aller flestetilfeller isolerer bedre enn karmene og kantene. Derforadvarer bransjen nå mot arkitekturmessig ensretting avnye og rehabiliterte bygg. De frykter rett og slett at dengamle byggeskikken med smårutete vinduer og stolpe imidten vil forsvinne.Else ”Sprossa” Rønnevig har gjennom et langt liv
kjempet for bevaring av vår gamle bygningsarv. Tilnavnetfikk hun da hun på 70- og 80-tallet kjempet for at desmårutete vinduene i de særpregede bygningsmiljøene påSørlandet ikke måtte byttes ut med moderne husmor-vennlige vinduer. I et innlegg i Hus & Bolig sist høst gikkhun til kraftig angrep på Enova som hun mener gjentarfeilene som ble gjort den gang: Det er nå rundt 30 årsiden Husbanken kom med gunstige lån og tilskudd tilalle som ønsket å skifte de «elendige», trekkfulle gamlevinduene sine. Slik tok staten, gjennom Husbanken,knekken på millioner av kvalitetsvinduer over hele landet.Også den gang var det miljø som stod på dagsordenen.Men miljø er å tenke helhetlig, ikke stykkevis og delt,hevder Rønnevig.Trolig er de nye energikravene bare første skritt på
veien mot enda strengere krav i fremtiden. Skal vi sparemiljøet, må vi bygge boliger som er tettere, slik at vi ikkefyrer unødig. Men forbud mot smårutete vinduer varneppe tilsiktet. Lovgivende myndigheter bør derfor vur-dere regelverket en gang til. Det har flere svakheter slikdet nå er utformet. Å ta vare på miljøet er også å ta varepå den norske bygningsarven og å videreføre denne. Tarman vekk de smårutete vinduene, tar man samtidig vekknoe av nordmenns identitet.
Små ruter utgått på dato?
Foto: B
erit Ro
ald, Scanp
ix
6 • hus&bolig 2–2009
RIS fra Batta går denne gang til finans-minister Kristin Halvorsen som fortsatt ikke gjørnoe med rentene i Husbanken. Husbanken er statens egen boligbank og de fleste låntakerne erungdom og andre svakstilte grupper. Selv om låne-rentene i spare- og forretningsbankene har vært påvei ned siden i fjor høst, har renten i Husbankenfortsatt å stige. Boligrenten er nå nærmere to pro-sentpoeng høyere i Husbanken enn i de private bankene. Dette er usosialt og ubegripelig! Da Husbanken også sorterer under Kommunal -departementet får Kristin gjerne ta skylddeling med statsråd Magnhild Meltveit Kleppa.
Vår finansminister er virkelig utstyrt med frekk -hetens nådegave. I hele høst sto hun på barrikadeneog forlangte at Norges Bank skulle sette ned styringsrenten kraftig og raskt. Så måtte bankenefølge etter i høyt tempo. Det var vi helt enige i! Men å gjøre noe med statens egen boligbank harhun ikke snakket om, eller satt i verk, til tross for at HL har bedt henne om dette både i brev oggjennom TV 2-nyhetene.
Kristin bør skamme seg. Hun snakker med storebokstaver, men uten å gjøre noe for de svakeste låntakerne i landet.
ROS fra Batta går til olje- og energi -minister Terje Riis-Johansen, som i en pressemeldinglike før nyttår uttalte; ”Jeg er svært tilfreds med at vinå kan legge fram et opplegg for energimerking avbygg”. Han har grunn til å være tilfreds. Energi -merking gjennomføres i alle EU- og EØS-land etterpålegg i direktivet om ”energy performance of buildings”. Mange land har valgt tungrodde og ikkeminst rådyre varianter med energikonsulenter somskal se på hvert enkelt hus, måle opp arealene og deretter lage energisertifikat og energimerke. Dennorske regjeringen har vært moderne, pragmatisk og forbrukervennlig når den satser på en nettbasertløsning som er rask, effektiv og ikke minst gratis. HL har anbefalt dette.
Som huseier vil du etter hvert kunne legge inn dataom din bolig og få sertifikat og merke tilsendt. Prøveordning er allerede i gang i Elverum og iTrondheim. NVE har ansvaret for gjennomføringen.Regjeringens måte å håndtere pålegget på vekkerinteresse hos hus- og boligeiere i Europa. Vi er littstolte av at Norge på dette området er et foregangs-land. Om kort tid vil også du få anledning til å energisertifisere huset ditt.
Se hvem som ringer på.
Før du åpner!Med video ringeklokke ser du hvem som står utenfor døren din.
• Stor 7” eller 5” skjerm
• Toveis tale og lyd
• Sikker-enkel-elegant
• Kan videreutvikles med flere kameraer og skjermer til flere rom i huset
• Gir deg ekstra sikkerhet i dagens samfunn
Kontakt oss for flere detaljer:
Point Security AS, 0678 [email protected]: 900 28 008
7hus&bolig 2–2009 •
aktuelt i HLAdm. dir. Peter Batta
Foto: Heiko Junge, Scanpix
Adm. direktør Peter Batta
valgløftet brutt flere steder.
For å få et fullstendig bilde av eiendoms-skatten i alle norske kommuner har HLlaget spørreundersøkelser annet hvert årsiden 2001. Vi hadde akkurat sendt utårets spørreskjema i begynnelsen avjanuar, da vi fikk melding om at Kom-munenes Sentralforbund (KS) sendte utet brev og ba kommunene la være å svarepå HLs enkle skjema! Dette betrakter visom nærmest lovbrudd og i beste fall etforsøk på å legge lokk på debatten omeiendomsskatt.
Vi har nå bedt om møte med øversteledelse i KS for å få en forklaring påorganisasjonens oppfordring til boikott.I alle fall har nå over 80 prosent av kom-munene likevel svart, og de øvrige vil vikartlegge på annen måte. Vi skal uansettlansere vår rapport om eiendomsskatt etpar måneder før stortingsvalget!
Først av alt vil jeg takke alle dere somhar betalt sin HL-kontingent for 2009.Vi har fantastiske medlemmer: Allerede i midten av februar hadde vi mottatt års-kontingenten fra mer enn 80 prosent avvåre ”budsjetterte” medlemmer! Her erdet lagt inn en vekst i løpet av året påfire prosent, i tillegg til kraftig medlems-vekst både i 2008 og årene før. Atter en gang; tusen takk! Dette bidrar sterkttil at foreningen har tilfredsstillendeøkonomi og kan øke aktivitetsnivåetfremover.
Flere kurs for medlemmeneAllerede nå har vi besluttet å starte med aktuelle kurs i regi av distrikts -organisasjonene rundt omkring i landet.I slutten av april skal vi ha en konferansefor våre distriktsrepresentanter hvorkursvirksomhet blir en hovedsak pådagsordenen. Det er mange temaer somkan egne seg for kveldskurs. Erfarings-messig vet vi at arv av hus og hytte ogfarer og feller ved boligutleie er popu-lære gjengangere. For øvrig har vi lagettemahefter om farer og feller ved kjøp ogsalg av bolig, farer og feller på badet og ikjelleren, samt farer og feller ved oppus-sing, ombygging og påbygging. Dissetemaene kan muligens egne seg for kurs?Dersom du har andre gode forslag, kandu gjerne sende dem til undertegnede:[email protected].
Liten krisehjelp til boligmarkedetVi stilte store forventninger til regjering-ens krisepakke den 26. januar og bank-pakke II den 8. februar. Vi hadde et reelthåp om at dokumentavgiften kunne bliredusert eller fjernet for en periode.Regjeringen gjorde ingen ting! Vi haddehåp om at regjeringen ville innføre fra-drag i skatten ved oppussing i hjemmet,slik man har gjort i en krisepakke i Sverige rett før jul. Vår regjering gjordeingen ting. Vi hadde håp om tiltak somkunne styrke bankenes vilje til mellom -finansiering ved eiendomshandel, eller å ta i bruk Husbanken til midlertidig
mellomfinansieringsbank. Regjeringengjorde ingen ting!
Det har tydeligvis ikke gått opp forregjeringen at det er alvorlige problemeri boligmarkedet. Ett faresignal er atboligprisene synker, men det er myeverre at det er nesten umulig å få til enhandel! Banken krever nemlig at manselger sin tidligere eiendom før man kjøper ny. Da stopper omsetningskjedenganske brutalt, siden nesten alle somskal kjøpe bolig også har en de skalselge. Boligmarkedet nå er som enmotor på tomgang: Så lenge ingen setterden i gir, vet vi heller ikke hvor fort denkan gå. Jeg tror egentlig markedet har endel oppmagasinert fart, men bankenemå koble inn første gir!
Kommuner presses til eiendomsskattDet tikker stadig inn meldinger fra helelandet om kommuner som ønsker å inn-føre eller øke eiendomsskatten. Mangelokale politikere er oppgitt, på sammemåte som de fleste huseierne. Dette erikke noe de ønsker, men politikerneføler presset på grunn av sviktende kom-muneøkonomi. Vi hører stadig skryt frakommunalminister Magnhild MeltveitKleppa om hvor mye regjeringen hargjort for kommunene, mens vi altsåhører fra kommunene at så ille har detaldri vært. Vi stoler mest på politikernei kommunene!
I alle fall er det et svakhetstegn at mange kommuner må ty tilsiste utvei for skatteinntektertil kommunekassen. Dettegjelder også en del borger-lig styrte kommuner somKristiansand, Bergen ogStavanger. Både Høyre,Frp og til dels Venstrehar gått til valg på åbegrense eiendoms -skatten. I praktiskpolitikk blir dette
Flere kurs og økt debatt om eiendomsskatt
Iforrige nummer skrev Hus & Bolig om ungdomsom lager sprengstoff på gutterommet. Men deter ikke bare eksperimentelle hobbykjemikere somstår for eksplosjonsfarer i norske hjem. Mange harogså gammelt sprengstoff liggende. Spesielt er pro-blemet utbredt på gamle gårdsbruk, men ogsåandre har av ulike grunner dynamitt i kjellere og påloft. – Nordmenn er en gjeng samlere. Vi gjemmer
på ting i fall vi får bruk for det, sier fagleder i Oslo-politiets bombegruppe, Odd Tore Mattson. Hantror mange ikke er klar over faren det innebærer åha sprengstoffet i hus.– Folk tror ofte at gammel dynamitt ikke er så
farlig, men det er snarere tvert imot, sier han. Nårdynamitt blir liggende, krystalliserer nitroglyseri-nen seg. Nitroglyserinkrystaller er veldig følsommeog gjør dynamitten svært ustabil. Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-
skap (DSB) ser med bekymring på problemet. Dehar derfor lagt til rette for en ordning med ”eierløs”dynamitt, forteller avdelingsleder Siri Hagehaugen. – Vi har sett at det er et økende problem. Ofte
er det folk som overtar et gammelt gårdsbruk elleren bolig, og som finner dynamitt når de begynner årydde. Slik ”eierløs” dynamitt kan vi i direktoratethjelpe til med å få destruert kostnadsfritt, sierHagehaugen. Også personer som har C-sertifikat, som gir
dem lov til å foreta små sprengninger på egen jord-eller skogbrukseiendom, kan få hentet gammeltsprengstoff gratis, mot at de leverer inn serti-fikatet.
– I løpet av første halvår i år vildet bli foreslått endringer i C-sertifi-katordningen, som kommer til åinnebære at sprengning meddenne typen sertifikatet ikke
lenger vil bli tillatt, opp-lyser [email protected]
8 • hus&bolig 2–2009
Mye smell i gamle gubberMange har gammelt sprengstoff liggende, uvitende
om at dynamitt blir farligere ettersom årene går.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
frykter stygge ulykker, og tilbyr gratis destruksjon av ”eierløse” eksplosiver.
TEKST: RIKKE ÅSERUDFARLIG: Gammel dynamitt blirustabil og eksplosjonsfarlig.Nå tilbyr politiet gratisdestruksjon. Illustrasjonsfoto:Kjell Inge Søreide / Scanpix.
9hus&bolig 2–2009 •
Stopp sopp og råteangrep, vask huset!
Vi vasker huset miljøvennlig og skånsomt med varmt vann og garantert giftfrie vaskemidler, og behandler husveggene med miljøvennlig antisopp og råtemiddel dersom du ønsker det.
Husveggene er svært utsatte for trafikk-støv, mikroorganismer og soppsporer. Nordvegger og vegger som ligger i skygge er ennå mer utsatte for soppangrep. Svartsoppen frodes og råteprosessen sprer seg raskt.
Grundig vask minst en gang pr år forhindrer og stopper soppangrep og råte.
Power Clean utfører også takrens, grafittifjerning, antigrafittibehandling, ventilasjons- og avløpsrens.
POWER CLEAN NORGE ASHalden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Skien, Porsgrunn, Oslo, Larvik, Sandefjord,Tønsberg, Horten, Holmestrand, Drammen, Kongsberg, Lillestrøm, Hønefoss. www.powerclean.no
Ring gratis: 800 35 300
Hvorfor rasere hagen når det ikke er nødvendig?
Her pågår arbeidet med å legge en ny avløpsledning.Bildet til venstre viser en moderne boremetode, mens bildet til høyre viser tradisjonell graving.
Det er mulig å legge nye ledninger eller skifte ut de gamle uten å grave opp hele tomta.Vi leverer maskiner som borer under i stedet for å grave over!
Ta kontakt med oss og få flere opplysninger, og hvilke entreprenører som har disse maskinene i ditt distrikt.
Tlf.: 32 23 18 10 • Fax: 32 23 18 11 • [email protected] • Besøk også hjemmesiden til fabrikken: www.tracto-technik.com
10 • hus&bolig 2–2009
FRA TØMMER TIL MODERNISME
– Vi har vært inne i en ”post-Lillehammer 94-periode” med dyr-
king av det tradisjonelle og det norske, sier forsker ved arkitekt-
høgskolen Erling Dokk Holm til Aftenposten. Han mener vi er i
ferd med å se en forsiktig dreining i moderne retning også i fjell-
heimen. Man kombinerer nå i større grad laft med mer moderne
elementer. Sosialantropolog Gunn-Helen Øye i Prognosesenteret
mener det er mer minimalisme å spore ved sjøen enn på fjellet.
Foto: Nina Granlund Sæther.
11hus&bolig 2–2009 •
Lokker med bolig til 1 kroneForbrukerombudet refser eiendomsmeglere som lokker
med en prisantydning på 1 krone.
– Dette er bare et stunt for å få mennesker på visning.
Det er en måte å åpne for å motta bud på, så ser vi hvor det
ender, sier megler Alexander Sandaas i Poppe & Co
til VG. Men gode hensikter helliger ikke alltid middelet. Tvert i mot er det fullstendig
ulovlig og svært villedende å markedsføre en bolig på denne måten, påpeker for-
brukerombud Bjørn Erik Thon.
– Det er kun lovlig hvis det faktisk er meningen at disse boligene skal selges til
1 krone. Hvis ikke det er tilfelle, er det en lokkepris, sier han til avisen.
Vil lovfeste maksgrense på fellesgjeldDet må fastsettes i lov at fellesgjelda i borettslag ikke må overstige 70 prosent, sier
Ralph Norberg, adm.dir. i NBBL i et brev til statsråd Meltveit Kleppa.
– NBBL vet at borettslagformen er en trygg og sikker boform. I Norge er det mer
enn 330 000 boliger som er organisert i borettslag. Vårt forslag skal sikre at tilfeldige
markedssvingninger ikke setter borettslagsformen i et dårlig lys, sier Norberg.
“Våre analyser peker i retning av
en rente ned mot to prosent.”Sentralbanksjef Svein Gjedrem til Dine Penger
sett&hørt Vrakpant på beredereRørleggersentralen AS tilbyr nå 1 000 kroner i vrakpant for
din gamle varmtvannsbereder ved kjøp av ny. Målet er å
spare miljøet og forsikringsselskapene for flere millioner
kroner. Det står hundrevis av gamle beredere i norske
hjem. Disse er både inneffektive, dyre i drift og utgjør en
fare for vannlekkasjer med mulighet for store følgeskader,
hevder bedriften, som håper at vrakpanten kan stimulere
folk til å bytte ut disse gamle berederne.
– Denne satsingen suppleres med en konkurranse der
folk kan sende inn bilder av sin gamle bereder. Den som
eier den eldste berederen vinner en ny gratis. Dette kan gi
oss innsyn i hvor mange gamle beredere som finnes i
Norge, og i hvor dårlig tilstand de er. Samtidig vil dette
være morsomt, lærerikt og bidra til et bedre miljø, sier
daglig leder i Rørleggersentralen AS, Gunnar A. Ludvigsen
FEIL OM RØYKVARSLERETelefonselgerne som selger røykvarslere oppgir at de samarbeider med DSB, og at røykvars-
lere må byttes ut etter fem år. – Dette er ikke riktig. DSB er, som en offentlig etat, uten inter-
esser i det kommersielle brannvernmarkedet, og har følgelig heller ikke samarbeid med
noen private firmaer om salg av røykvarslere, skriver direktoratet på sine hjemmesider.
Det er heller ikke riktig at røykvarslere, etter gjeldende regelverk, må byttes ut etter et
bestemt antall år. Røykvarslerne har likevel begrenset levetid, men dette kan variere.
Foto: Geoffrey Kempton.
Lokket boligkjøpere med kunstÅs-firmaet Elyseon inviterte folk til visning i
et hus som for anledningen var gjort om til
kunstgalleri. Mer enn 100 mennesker stakk
innom første helg. Men selv om det kom
mange på visning ble boligen ikke solgt.
– De fleste var nok mest interessert i
kunsten, innrømmer Bård Bergsjø. Bare syv
– åtte viste interesse for huset, og det kom
ingen bud.
Mindre lønn til meglerne– Vi anslår at gjennomsnittslønnen for norske eiendoms -
meglere sank med 20 til 25 prosent fra 2007 til 2008, sier
Stein Drogseth til Dagens Næringsliv. Han er styreleder i
Eiendomsmeglerforetakenes Forening. Nedgangen skyldes at
meglerne i stor grad har provisjonslønn. Antall salg har dalt
samtidig som prisen på eiendommene har vært betydelig
lavere.
Anslag fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening viser
også at rundt 1000 meglere har mistet levebrødet sitt som
følge av de mange konkursene i bransjen. Det er om lag en
fjerdedel av yrkesstanden.
12 • hus&bolig 2–2009
“Det er for få rosa fugler i Ullevål hageby, så jeg fikk
bestilt en i ekte plast.”Interiørarkitekt og spøkefugl Trond Ramsøskar
til Aftenposten
Livsfarlig istapper tegn på at noe er galt
Dannelse av store istapper fra hustak skyldes som oftest feil og svakheter
i konstruksjonene, eller mangelfullt tilsyn og forfalte tak. Førti prosent av
norske hustak skriker etter vedlikehold, heter det i en melding fra Icopal.
– Istapper hengende som spyd fra hustaket skyldes i de aller fleste tilfeller
dårlig isolering og luftlekkasjer gjennom takkonstruksjonen. En ansvarlig
huseier skal derfor ikke bare fjerne istappene, men også sørge for at de
ikke oppstår. Istapper er et av de mest synlige symptomene på et dårlig
hustak, sier Geir Haugersveen hos Icopal. Foto: Nina Granlund Sæther.
Fuktskader i tomme husMange boliger som stenges av, blir så å si hermetisk
lukket. Når ventilene lukkes, strupes den naturlige luft-
gjennomstrømmingen i huset, og luften som er der
stenges inne. Luften kondenserer mot kalde veggflater,
og resultatet kan bli kostbare fuktskader.
– Vi ser ofte boliger som har fått skader fordi de har
stått helt avstengt. Lufteluker lukkes og oppvarmingen
skrus ned til et minimum. Slike forhold gir gode vilkår for
muggvekst, sier Stein Norstein i Anticimex til Hytte & Fritid.
sett&hørtGlass er grøntGlassets egenfarge er grønn. Det blir tydeligere
jo tykkere glasset er, skriver Glass & Fasade.
Denne grønntonen faller ikke alltid i smak.
Men er du villig til å betale for det, kan noe av
jernoksydet i glassmassen fjernes.
Vedfyring øker kreftfaren
I en doktorgradsavhandling som Pernilla
Gustafsson skal forsvare ved Sahlgrenska
Universitetssykehus i april, kommer det frem
at vedfyring øker faren for kreft.
– Vedfyring er en viktig kilde til utslipp av
PAH og andre kreftfremkallende stoffer og
partikler, sier Gustafsson til Göteborgsposten.
Et villaområde i Värmland ble undersøkt. Nivået
av PAH var fem ganger høyere enn anbefalt i
husene med vedfyring. Verdiene tilsvarer det
man måler i svært trafikkerte storbygater.
Nye rentbrennende ovner og fyring med tørr
ved er viktige tiltak for å redusere utslippene.
Som å ligge på et solvarmt svaberg hele natten.Ta vare på varmen. Bygg i mur og betong.Alle har opplevd hvordan svaberget fremdeles er varmt lenge etter at solen har gått ned. Mur og betong har de samme egenskapene som svaberget. Og bygger du riktig, får du et hus som magasinerer varme om dagen og avgir den utover natten. I byggeterminologi kalles fenomenet varmelagringsevne. Man utnytter de tunge byggematerialenes termiske egenskaper og reduserer energibruken til oppvarming (og avkjøling) betydelig. De nye byggeforskriftene angir maksimumskrav til energiforbruk for alle nybygg. Det er kun i mur- og betongbygg varmelagringsevnen kan utnyttes effektivt. Ingen andre byggematerialer kan på samme måte bidra til å senke energibruken gjennom hele byggets levetid. Og spart energi er spart miljøbelastning.
Les mer om energisparing og tunge konstruksjoner på www.byggutengrenser.no
spilb
erg
Foto
: Stu
rla B
akken
14 • hus&bolig 2–2009
Har du hund, eller har naboen din det?Sannsynligheten for at det ikke boren firbent tass i rimelig nærhet av deg
er nokså liten. Det er over 400 000 hun-der i Norge, og de aller fleste av dem borsammen med oss mennesker i våre lei-ligheter, hus og hager. Et godt fun-gerende hundehold er avgjørende for atsamspillet blir godt for alle parter. Det erslett ikke nødvendig med et stort, fritt -liggende hus på landet for å få det til.
Hund i leilighetenTvert imot kan hunder i små bylei-ligheter ha et minst like godt liv somlandsens hunder med stor tumleplass.Men det krever en viss innsats.
– En hund kan ha det helt fint i enliten leilighet – så sant den får kommemye ut, møte andre mennesker og dyr ogvære sosial. Det er mye spennende åoppleve for hunder i byen, og hvis hun-den også får komme ut i skogen jevnlig,kan den ha det helt fint. Men det kreveren innsats fra eiers side, sier informasjons -
ansvarlig i Dyrebeskyttelsen, Odd Har-ald Eidsmo. Han minner om at hunderer sosiale dyr som trives best i flokk. – En ensom hund er en ulykkelig
hund, sier Eidsmo. Og det merkes oftefor naboene. En hund som bjeffer dagenlang mens eieren er borte, kan være tilstor sjenanse. Det vet Eidsmo av egenerfaring. – Jeg har akkurat vært oppe i en slik
situasjon selv. En nabohund bjeffetdagen lang mens eieren var borte, og deter jo slitsomt, både for hunden og for ossrundt. – Hvordan bør man som nabo gå
frem i en slik sak?– Jeg synes man bør ta det opp. Man
kan for eksempel si at man er glad i hun-der, men at det virker som denne ikkeliker å være alene. Svært mange hundersom bråker når de er alene har sepa-rasjonsangst, og når man tenker seg om,er det jo egentlig ikke så rart at den rea-gerer på at flokken er borte. Eidsmo anbefaler hundeeiere å trene
opp hunden til å være alene gradvis. Rea-gerer hunden på at du går ut, så vennden først til at du går til døren og tilbake.I neste omgang kan du stikke hodet ut avdøren og gå tilbake. Til slutt kan du væreute et øyeblikk og gå inn igjen. Slik kanman venne hunden til å forstå at dersom
15hus&bolig 2–2009 •
➤
Lykkelige hunder gir glade naboerHunder er en naturlig del av de fleste bomiljøer i Norge i dag.Er de lykkelige og trives, er sjansen stor for at også naboene hardet bra med de firbente i nærheten.
TEKST: RIKKE ÅSERUD
SOSIALT: Det er mye spennende å oppleve forhunder også i byen – så sant de får komme utog møte andre mennesker og dyr. Til venstreen Briard og til høyre en tigret Grand danoisFoto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto.
16 • hus&bolig 2–2009
du går betyr det ikke nødvendigvis at dublir borte. – Slik trening kan foregå uten bruk
av straff og ubehag for hunden, menmed vekt på ros og påskjønnelser når dener flink, sier Eidsmo.
Hund i hagenLitt lettere er det kanskje å spare sinenaboer hvis man har enebolig, der detsom skjer innenfor husets fire vegger
stort sett ikke når frem til boligen vedsiden av. Men til gjengjeld har de flesteeneboligeiere en hage. Som ikke erlydtett. Hvor mye du som nabo bør tåleav hundeglam fra hagen ved siden av eren vurderingssak, på linje med gressklip-perstøy, hageselskaper, barnelek og såvidere. Men det samme gjelder for enhund ute, som for en i leilighet – bjefferden konstant, har den det ikke bra.
– I et bomiljø må man tåle litt lyd.
Men en hund som står ute og bjefferkontinuerlig, er ikke hyggelig for noen.Det er heller ikke spesielt bra for hunden, sier veterinærkonsulent KristinPres trud i Norsk Kennel Klubb. Det kan være flere grunner til at hun-
der bjeffer når de står ute. Noen gjør detfordi de ønsker å komme inn til flokkenigjen. Men mange hunder gjør det fordide utvikler et veldig forsvar for eiendom-men ved å være mye ute på egen hånd.
GOD PLASS: I en hunde-
gård har hun-den god plasstil å bevegeseg. Et inn-
gjerdet områ-det gir hundenstørre beve-gelsesfrihetenn en løpe -streng. Foto:
Rikke Åserud.
17hus&bolig 2–2009 •
Usynlig hundegård er dyremishandlingUsynlige hundegårder består av en ledning og et halsbånd.Ledningen legges i bakken rundt området der hunden skalvære, og kommuniserer med halsbåndet slik at hunden fårstøt når den nærmer seg ledningen. Slike usynlige hunde -gårder selges selv om det er strengt forbudt å bruke dem.
– Når vi hører om dette, reiser hårene seg på hodene våre. Du kan jotenke deg selv; hvordan ville du likt å få uforutsigbare strømstøt når dubeveget deg ute, spør Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen. Usynlige hundegårder er ulovlig etter forskrift om bruk av elektrisk
strøm ved trening av hund. De eneste tilfellene hvor man har lov til åbruke strøm, er ved nødvendig aversjonstrening mot jaging av beitedyrog vilt, og det er kun personer som oppfyller strenge kompetansekravsom har lov til bruke slikt utstyr. Likevel selges usynlige hundegårder tilhvem som helst. – Vi selger en del av dette, spesielt på nettet, bekrefter Line Meidell i
Hund Som Hobby. Mattilsynet, som har et overordnet ansvar for dyrshelse og velferd i Norge, har ingen planer om å gripe inn mot dette. – Det er mye som selges som ikke kan brukes annet enn etter spe-
siell godkjenning, sier dyrlege Arne Krøvel i Mattilsynet. Han fortellerat Mattilsynet sjelden varsles om bruk av slikt utstyr. Også bjeffehalsbånd som gir hunden støt når den bjeffer, er forbudt
å bruke etter forskriften. Noe av problemet med slikt utstyr er at det ervanskelig å kontrollere akkurat hva hunden assosierer med støtet, ogdermed kan den utvikle redsel og aggresjon mot for eksempel andrehunder eller mennesker, dersom den får øye på dem idet den får stø[email protected]
FORBUDT: Usynlig hundegård, som består av en nedgravd ledning og et halsbåndmed en sender, er strengt forbudt. Det er kun lov å bruke elektrisk strøm ved treningav hund for å unngå jaging av sau og annet vilt. Foto: Øystein Søbye / Samfoto.
Varsling av alle bevegelser i områdetinngår i dette forsvaret. Etter hvert blirdet å patruljere hagen en ”jobb” som girhunden et høyt stressnivå. I slike tilfellerbør man vurdere å avskjerme hunden, såden ikke får se alt som beveger seg uten-for, samt å begrense tiden den er utealene. Uansett kan ikke det å slippe hun-den ut i hagen erstatte turer og treningsom hunden trenger for å få nyeinntrykk og for å få brukt hode ogkropp. – Hunden får ikke utløp for sin vir-
ketrang selv om den er ute i hagen. Denmå uansett aktiviseres daglig, sier Prest -rud.
Hundegård eller løpestreng?Som tillegg til turer er det likevel sværthendig å ha en hage å slippe hunden ut inår den bare skal lufte seg litt. Hvor stortumleplass den trenger kommer an påstørrelse og aktivitetsnivå, men Mattil-synets retningslinjer for utendørs hunde-hold kan gi en pekepinn. Der står det athunder som bor ute permanent bør haminst tolv kvadratmeter å bevege seg pånår de holdes i hundegård. Hvis det erflere hunder i en gård bør plassen økesmed sju kvadratmeter per hund. – Poenget er at hunden skal ha plass
til å bevege seg. Blir den stående deruten tilsyn, bør den også ha et sted derden kan søke ly mot sol og regn, sierPrest rud. Kennelklubben anbefaler hundeeiere
å investere i en inngjerdet hundegårdfremfor løpestreng, bånd eller kjetting,fordi det gir hunden større bevegelsesfri-het. I dag er det mange gode, enkle løs-ninger på området. – Vi selger hundegårder i moduler
som det bare er å sette rett opp i hagen.Gjerdeseksjonene kommer i ulike høy-der og bredder som bare hektes i hveran-dre. Setter du opp hundegården mot enhusvegg, trenger du ikke annet enn åfeste den til veggen. Skal du ha denfrittstående er det bare å forankre den ibakken med pluggene som følger med,sier daglig leder Ine Meidell i Hund SomHobby i Trondheim. Også NorskSmåfeservice har ulike, enkle løsningerfor hundegården, og selger foruten hun-degårdselementer også ulike gjerdetyperpå rull. [email protected]
19hus&bolig 2–2009 •
Har en kommune innført eiendoms-skatt, må innbyggerne betale selv ominntektene uteblir. Det tas ikke hen-
syn til betalingsevne eller gjeldsbyrde slikdet gjøres når skatten for øvrig beregnes.Det rammer de arbeidsledige i Høyangerhardt.
Skattesats på syv promilleEiendomsskattesatsen i Høyanger er påsyv promille, som er det maksimalt til-latte. Selv om alle eiendommene i kom-munen ble omtaksert i 2006, er takstenpå eiendommene forholdsvis lav, opply-ser Høyres gruppeleder i kommunen,Oddvar Østerbø.
– Den varierer fra ca. 300 000 kronertil 1 million. De fleste eiendommene haren eiendomsskattetakst under millionen.Ifølge KOSTRA-tallene, som er nøkkel-tall kommunene rapporterer inn til Sta-tistisk sentralbyrå, betalte man igjennomsnitt 2 000 kroner i eiendoms-skatt for en bolig på 120 kvadratmeter i
Må betale eiendomsskatten med trygd
En fjerdedel av arbeidsstokken i den lille industrikommunen Høyanger må greie seg med dagpenger fra NAV etter at hjørnesteinsbedriften
Fundo gikk overende. Likevel må de betale eiendomsskatt til kommunen.
TEKST:NINA GRANLUND SÆTHER
UTEN LØNN: I Høyanger er en fjerdedel av arbeidsstokkenuten arbeid. Illustrasjonsfoto: Bjørn Frostad / Samfoto.
➤
20 • hus&bolig 2–2009
Høyanger for to år siden. Etter at bunn-fradraget på 200 000 kroner ble fjernet,må samtlige husstander nå betale 1 400kroner mer enn tidligere. Har man enbolig med en skattetakst på 1 million,skal kommunen ha 7 000 kroner pr. år.Eiendomsskatten kreves inn sammenmed avgiftene for vann og avløp, renova-sjon og feiing som utgjør nær 5 000 kro-ner.Selv om skattetakstene er lave, har
Østerbø stemt i mot eiendomsskatt påboliger hver gang saken har vært oppe tildebatt. Høyre gikk også i mot at bunn-fradraget skulle fjernes. I eiendomsskat-tespørsmålet har partiet fått støtte fraRødt og Kristelig Folkeparti, men det er
Arbeiderpartiet som har flertallet i kom-munestyret sammen med SV og Senter-partiet.
– Eiendomsskatten er urettferdig.Den rammer særlig de som har stort husog lav inntekt. Det ser vi tydelig nå somså mange i kommunen mister lønnensin, sier Østerbø.
Kan ikke forskjellsbehandle I årevis har industritettstedet ved Sogne-fjorden hatt store inntekter av eiendoms-skatt på verker og bruk. Høyanger er deneneste kraftkommunen på Vestlandetsom også har eiendomsskatt på boligerutenfor sentrum. Dårlig kommuneøko-nomi skyldes blant annet at kommunen
har investert i for mange, store prosjek-ter, mener Østerbø. – Det er vanskelig å gjøre fremstøt for
å fjerne eiendomsskatten nå. Det gårikke an å vedta at bare de som har arbeidskal betale, og at de som ikke har inntektskal slippe. Eiendomsskatt må betales avalle eller ingen, påpeker Østerbø. Hanhåper på en ny regjering som vil endreloven slik at den blir mer sosial.For å hjelpe de arbeidsledige, har
kommunen halvert satsene i barne -hagene og SFO frem til sommeren. – Det gjør vi for at ikke barna skal bli
skadelidende og miste nettverkene sine,sier Ap-ordfører Kjartan Longva. Kom-munen har også lånt inn 10 millioner
21hus&bolig 2–2009 •
kroner ekstra fra Husbanken – i tilfellenoen skulle få behov for å refinansierelånene sine. De tilbyr også et lokale hvorde arbeidsledige kan møtes over en koppkaffe.
Gir med den ene hånda og tar med den andreKjartan Longva kjenner mange av demsom nå er uten arbeid. Både naboer oggode venner har mistet jobben i løpet avkort tid. Da Fundo gikk over ende, fikken rekke underleverandører problemer.Også i transportsektoren er det mangesom må greie seg med dagpenger. – Her i Høyanger har vi alltid levd
med svingninger i metallprisene. Omstil-ling er en kontinuerlig prosess, derforjobber vi også langsiktig for å få på plassandre bedrifter her, bedyrer ordføreren.Men det vil ta litt tid. Slik situasjonen erakkurat nå ser han at eiendomsskattenkan bli et problem for noen, og at ord-ningen har svakheter. Likevel vil hanikke gjøre noe med den.
– Kommunens inntekter har falt dra-matisk i løpet av kort tid. Samtidig stigersosialbudsjettet til himmels. Akkurat nåer vi ikke i en situasjon hvor det er for-svarlig å fjerne eiendomsskatten. Deansatte på Fundo tjente ganske godt. Detbetyr at de har rett til 256 000 kroner i
dagpenger. Mange andre har mindre åleve av i løpet av et år. Skulle vi gitt dearbeidsledige mulighet til å søke om fri-tak fra eiendomsskatten, måtte vi ogsååpnet for fritak fra andre grupper – somfor eksempel enslige og pensjonister. Dethadde kanskje også vært mer rettferdig atdet var de som slapp å betale, sierLongva. Kommer kommunen ovenpåigjen økonomisk, vil Arbeiderpartiet vur-dere eiendomsskatten på nytt, lover [email protected]
F a k t a
Høyanger er en industrikommune i
Sogn og Fjordane med ca. 4 400
innbyggere fordelt på om lag 1 950
husstander.
Gjennomsnittlig inntekt var 272 000 kroner i 2006. Det
er ca. 20 000 kroner mindre enn landsgjennomsnittet.
Ca. 25 prosent av arbeidsstokken er rammet av ledig-
het. 300 ansatte ved hjørnesteinsbedriften Fundo ble
arbeidsledige da bedriften gikk konkurs i februar.
Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinn-
tekt. Har man rett til dagpenger ved arbeidsløshet vil
man i gjennomsnitt få utbetalt 62,4 prosent av tidligere
inntekt før skatt, men ikke mer enn 6G eller 421 536
kroner. Dagpenger utbetales maksimalt i 104 uker.
Høyanger har eiendomsskatt i hele kommunen med en
skattesats på 7 promille og 0 i bunnfradrag.
Totale inntekter fra eiendomsskatten var 28,8 millioner
kroner i 2007.18,6 millioner kommer fra skatt på verk
og bruk.
Kommunen er lovet hjelp fra Sylvia Brustad og Magnhild
Meltveit Kleppa i form av omstillingsmidler og skjønns -
midler.
Kommunene Kautokeino, Vardø og Nordkapp er også
rammet av høy arbeidsledighet. Disse kommunene
krever, i likhet med Høyanger, inn eiendomsskatt på
vanlig bolig.
SETTER PENGENE I SIRKULASJON: I Høyanger må en fjerdedel av arbeidsstokken leve på dagpenger. Pengene
må blant annet brukes til å betale eiendomsskatt. Pengene fra eiendomsskatt brukes så til å finansiere
dagpengene… Foto: Helge Sunde / Samfoto.
NORTEKK AS – en av Østlandets største innenTAKTEKKING OG BLIKKENSLAGERARBEIDER
Taktekking Omlegging og nytekking av alle typer tak med takpapp, folie, membraner, takstein, takplater, shingel m.m.
Blikkenslagerarbeider: Alle typer blikkenslagerarbeider utføres.
Servicearbeider: Små og store servicearbeider/reparasjoner utføres. Faste serviceavtaler for større eiendomsbesittere.
BOLIGER – NÆRINGSBYGG – BOLIGBLOKKER – BYGÅRDER
Industriveien 9c2021 SkedsmokorsetTlf. 63 87 15 50Fax 63 87 15 60www.nortekk.noE-mail: [email protected]
23hus&bolig 2–2009 •
➤
– Det er ikke på noen måte mulig ådanne seg et bilde av eiendomsskat-tenivået i Balestrand ved å gå inn påkommunens hjemmesider. Slik er detdessverre i mange andre kommuner også,sier Dag Refling. Han mener enkeltekommuner helt bevisst publiserer altsom er hyggelig og positivt, og unnlater åinformere innbyggerne om det som erubehagelig. – Mange kommuner fremstiller seg
selv som kule, men opplysninger omeiendomsskatt og kommunale avgifter erenkelte ganger totalt fraværende, eller degjemmes så godt at de er vanskeligere å
finne enn forsikringsselskapenes avkort-ningsregler. Det er tendensiøst, brum-mer han.
Noen kommuner er dyktige til åinformere innbyggere og hytteeiere omvedtakene som kan få stor betydning forden enkeltes økonomi. Andre har et stortforbedringspotensial.
– Lunner kommune har en hjemme-side hvor det er lett å finne frem, skryterRefling. – Her er det en egen knapp foreiendomsskatt i margen, og når manklikker på den får man opp opplysningerom skattesats, bunnfradrag etc. Så enkeltog så ryddig kan det gjøres! Kommunenhar ingen avansert hjemmeside, men erlikevel et eksempel til etter-følgelse, mener utred-ningssjefen.
Bør ligge tilgjengeligGår man inn på hjemmesi-den til Balestrand, ser manraskt at kommunen prøverå markedsføre seg som enperle ved Sognefjorden ogsom en kunst- og kul-turkommune med en rekkegallerier og utstillinger. Går
man inn i menyen på ”Tenester fra A tilÅ” får man under bokstaven V vite atkommunen har eget vann verk, men ikkehva man må betale i vannavgift. Ordetrenovasjon finnes i listen, men det finnesoverhode ingen opplysninger om emnetnår man klikker på lenken. Eien-domsskatt er ikke en gang nevnt. Brukerman søkemenyen og skriver ”eige-domsskatt” eller ”eiendomsskatt” fårman null treff.Utredningssjef Dag Refling mener
grunnleggende opplysninger om vann ogavløp, renovasjon, feiing, regulerings-planer under arbeid og lignende børligge tilgjengelig for kommunens
brukere. – Kjøper man hus eller
hytte i en kommune skalman kunne finne ut omman må betale eien-domsskatt eller ikke, og itilfelle hvor mye. Man børogså kunne finne ut hvaman må betale i reno-vasjonsavgift, påpeker han.– I dag søker de flestedenne typen informasjonpå nettet.
– Tendensiøse hjemmesiderMange kommuner unnlater åopplyse om ubehagelige ved-tak på hjemmesidene sine,
eller de pakker informasjonenså godt inn at det nærmest er
umulig å finne den, påstårutredningssjef Dag Refling iHuseiernes Landsforbund.
TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER
MAGERT: Ingen informasjon om "eige-
domsskatt" i Balestrandutover ett treff under
"Ordførarinnlegg". Detgjelder budsjettet for
2005: "Vi har fått aukaeigedomsskattegrunnlagetfrå kraftverka våre i år, og
dette har hjelpt oss..."
Utredningssjef i HL Dag Refling
24 • hus&bolig 2–2009
Burde informere bedre"Norske kommuner og fylkeskommunerskal være blant de fremste i verden påelektronisk innbyggerdialog, digitaletjenester og effektiv e-forvaltning" stårdet i strategidokumentet eKommune2012 som ligger på nettsidene til KS(tidligere Kommunenes sentralforbund).Målet er at denne visjonen skal væreoppfylt innen tre år. Men KS innrømmerat mange kommuner har en lang vei å gådersom målene skal nås. – All relevant informasjon til innbyg-
gere og næringsliv bør presenteres påkommunenes nettsider. De aller flestekommunene har informasjon om etateneog deres tjenester på nett, sier IKT-råd-giver Line Richardsen i KS. Samtidig måhun innrømme at ikke alle er like godepå informasjon om kostnader på tjen-estene.– Opplysninger om eiendomsskatte-
satsene burde selvfølgelig ligge sammenmed opplysninger om kommunalegebyrer og avgifter. Som innbygger i enkommune ville jeg gjerne hatt infor-masjon om hva det koster å bo der, sier
hun. Men Richardsen tror ikke kom-munene bevisst lar være å informere omkostnader knyttet til boligskatt.
– Jeg tror rett og slett det er jobbetlite med innholdet på nettsidene. Vi i KSburde kanskje revitalisere en veileder omdette, og minne kommunene på at deskal publisere alt som gjelder kostnader,sier IKT-rådgiveren.
Jobber med sakenRådmann Vidar Roseth i Balestrandkommune, som også er redaktør forkommunens internettsider, må inn-rømme at de ikke har klart å gjøre nett -sidene gode nok – og at det har vært forliten bevissthet om hva slags informasjonsom legges ut.– Vi ønsker å informere om de kom-
munale tjenestene, vi ønsker å markeds-føre Balestrand som en attraktiv kom-mune, og vi ønsker at nettsidene skalvære en informasjonskanal for de beslut-tende myndigheter. Når det ikke finnesinformasjon om for eksempel satsene forrenovasjonsavgiften eller eiendomsskattskyldes det at det har vært for litenbevissthet hos oss om hvilke opplys-ninger som er viktig for brukerne.Roseth regner imidlertid med at disseopplysningene vil være tilgjengelig iløpet av noen måneder.– Vi jobber med å utvikle nye nett -
sider ut fra en nasjonal standard, og jegregner med at de er på plass før året eromme, sier rå[email protected]
OVERSIKTLIG: Lunner kommune har egenknapp for eiendomsskatt og alle opplysningerom satsene for 2009.
25hus&bolig 2–2009 •
TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER
En rekke kommuner har nektet å svarepå Huseiernes Landsforbunds under-søkelse om eiendomsskattenivået for
2009. Hus & Bolig har derfor gått hjem-mesidene til tolv tilfeldig utvalgte kom-muner etter i sømmene for å se om det ermulig å finne informasjon om kommu-nestyrevedtakene på egenhånd. Det varikke lett. Bare fem av kommunene harlagt skattesatsene for 2009 lett tilgjenge-lig på nettet.
Fire vurderingskriterierHus & Bolig har sammenlignet kom -munenes nettsider etter fire forskjelligekriterier. Først har vi sett på om det utfra kommunens startside er enkelt åskjønne hvor man skal finne informasjonom eiendomsskatten. Her skårer de flestebra. Lettest er det å finne frem der det eren egen menyknapp for eiendomsskatt.Andre har lagt eiendomsskatten under”Bolig og eiendom” eller ”Tjenester fra Atil Å”. Det fungerer også. I Moss kom-mune finner man eksempelvis ikke noeom eiendomsskatt verken under stikkor-dene ”eiendom” eller ”skatt”, og det trek-
ker ned, men hvis man bruker søkeverk -tøyet som ligger på siden, finner man detman leter etter. På hjemmesidene til Vosskommune finner man ingen opplys-ninger om eiendomsskatt under stikkor-det ”Skatt / økonomi” i menyen. Underkunngjøringer står det ”Eigedomsskatt2009”, men det eneste man får vite herer at skattelista er utlagt til gjennomsyn iTinghuset.
Generell informasjonFlere av kommunene har lagt ut mye oggod informasjon om eiendomsskattgenerelt. Mange har linker til lovverket.
Mangelfullt på nettet
STORE SPRIK: Totalt var det mulig å oppnå 12 poeng, tre i hver av de fire kategoriene som ble vurdert. Bare fem av de 12 kommunene oppnår et tilfredsstillende resultat. Det hjelper dessverre ikke å få 9 poeng totalt når man ikke har med informasjon om skattesatsene i 2009. Alstahaug, Voss og Bergen har et meget stort forbedringspotensial.
Forståelig veiviser Generell Informasjon om Informasjon om Totaltførste side informasjon eiendomsskatt skattesatsene
i kommunen 2009
Alstahaug (må søke) Mangler Mangler 3
Balsfjord Mangler Finnes for 2008 7
Bergen Mangler Mangler Mangler 3
Inderøy Mangler 9
Lenvik Mangler 9
Lillesand (må søke) 11
Lunner 12
Moss (må søke) 10
Rygge Mangler Feil plassert 7
Trondheim 12
Voss (må søke) Mangler 3
Åmot 11
Bare fem av tolv kommuner informerer innbyggerne sine om eiendomsskattesatsenefor 2009 på en tilfredsstillende måte på nettet.
➤
26 • hus&bolig 2–2009
Det er positivt for dem som søker mer kunnskap. Dette varvurderingskriterium nummer to. Balsfjord, Rygge, Alsta-haug og Bergen har ikke lagt ut generell informasjon i dethele tatt, og informasjonen man finner hos Voss kommuneer mangelfull.
Spesiell informasjonVurderingskriterium nummer tre var spesiell informasjonsom gjelder den enkelte kommune. Her har vi søkt etteropplysninger om de kommunale vedtakene, om takseringog omtaksering, om eiendomsskatten gjelder i hele kommu-nen eller bare i deler av den. Vi har også lett etter informa-sjon om bunnfradrag, fritaksregler og annet. Dette punktetskårer de fleste kommunene bra på; men på sidene til Bergen er det umulig å finne denne typen informasjon, oginformasjonen som gis på hjemmesidene til Voss og Alsta-haug er dårlig.
Satser for 2009Siste og viktigste vurderingskriterium var om det var mulig åfinne eiendomsskattesatsene for 2009, og om det er noenendringer siden året før. Resultatet ble dessverre nedslående.Lillesand, Lunner, Moss og Trondheim skiller seg positivtut. Lillesand skal ha ekstra ros for regneeksempelet som viserhvordan kommunens innbyggere og hytteeiere enkelt kanregne ut egen skatt når de kjenner eiendomsskattetaksten.Åmot kommune har lagt ut satsene for 2009, men gamle
tall fra 2006, 2007 og 2008 gjør det vanskelig å finne frem.Totalt sett skårer kommunen bra. Rygge har lagt ut satsenefor 2008 under vignetten ”eiendomsskatt”. Satsene for 2009har de gjemt under ”kommunale avgifter og gebyrer for2009”. Balsfjord har lagt ut satsene for 2008, men unnlaterå opplyse om de også gjelder for i år. Ni av tolv kommuner har altså ikke klart å gjøre infor-
masjon som i stor grad berører hus- og hytteeieres økonomilett tilgjengelig på nettet. Bergen kommune skriver at vedta-ket om eiendomskatt opprettholdes. Man er ikke klokereetter å ha lest det. Lenvik, Inderøy, Voss, Alstahaug og Frøyahar ingen informasjon om skattesatsene i det hele [email protected]
FORBEDRINGSPOTENSIAL: Alt som står om eiendomsskatten i Bergener at vedtaket om eiendomsskatt opprettholdes. Hva innebærer det?
27hus&bolig 2–2009 •
vb.no
Vannsjekken koster kun kr 1.500,-(Medlemmer av Huseiernes Landsforbund får kr 500,- i rabatt)
Vannsjekken• VVS anlegget gjennomgås og du får en oversiktlig tilstandsrapport.
• Gir deg tips og råd om hvordan du kan forebygge vannskader.
• Gjennomføres av dyktige fagfolk.
Forebygg dyre vannskader! - La oss ta Vannsjekken hos deg.
Du fi nner mer informasjon om Vannsjekken på vannsjekken.no
Omfanget og skadevirkningene fra vann-lekkasjer har økt dramatisk de siste årene. Med Vannsjekken reduserer du faren for lekkasjer.
Når vi tar Vannsjekken hos deg, kontrollerer vi synlig VVS-utstyr som kraner, rør, sluk, vannlås, vaskemaskin- og oppvaskmaskinkoplinger, varmtvannsbereder mm. Vi kontrollerer alle rom med vann og avløp, slik som kjøkken, bad, toalettrom og vaskerom. Vannsjekken gjennomføres av Varme & Bads dyktige fagfolk.
NORGES LANDSDEKKENDE RØRLEGGERKJEDE FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET
Finn din Varme & Bad forhandler på vb.no
DO
ME
NE
TI •
Foto
: Ka
ia M
ea
ns
Foto
: ©
mo
od
bo
ard
28 • hus&bolig 2–2009
Slagkraftig forbrukerSpørsmål knyttet til bolig topper klagestatistikken hosForbrukerrådet, hva tror dugrunnen er til det?
Det dreier seg jo om hjemmettil folk, derfor blir de ekstrasårbare når ting ikke fungerer.En bolig koster også frykteligmye penger, det gjør at defleste bruker mye tid ogenergi på den. Mange av kla-gene vi får dreier seg om pro-blemer knyttet til håndverker-tjenester. I fjor fikk vi også endel klager fra leieboere sommente at husleien var for høy.Det har nok sammenhengmed at rentenivået da var spe-sielt høyt og at mange hus-eiere nok så sitt snitt til å økehusleien litt raskere enn leie-takeren forventet.
Hva vil Forbrukerrådet gjørefor å få færre klager i frem -tiden?
Vi håper at den nye Klage-nemnda for håndverkertjen -ester vil ordne opp i noen avproblemene. I tillegg er vi forøyeblikket del av en arbeids-
gruppe som skal se på hvor-dan omdømmet og tillitten tilhåndverkerbransjen kan blibedre. Vi er også opptatt avselve kjøps- og salgsprosessen,derfor har vi jobbet tett medeiendomsmeglerbransjen iforhold til hvilken informa-sjon som skal inkluderes isalgsoppgaven. Forbruker -rådet ønsker at en uavhengigtilstandsrapport skal bli obli-gatorisk i forbindelse medsalg. Når boligen skal selgespå nytt, bør det også væremulig å få tak i den gamlerapporten. Slik kan man få engod oversikt over hva som erblitt utbedret siden sist. Vi eropptatt av at kjøper må fåbedre opplysninger om hvahan kjøper. Derfor har vi ogsåjobbet mye med spørsmålknyttet til borettslag med lavtinnskudd. Her har vi kommetmed en del innspill når detgjelder opplysningsplikten.Kjøpere må få vite andelenfellesgjeld slik at de får over-sikt over de totale kostna-dene, samt hvilke forpliktelserde har overfor borettslagetgenerelt.
NBBL har foreslått en maksgrense for fellesgjeld på 70 prosent. Er det noe dere gårinn for?
Ja, vi er enige med NBBL i atmed en grense på 70 prosentvil vi sikre at vi ikke fårborettslag med for lav egen -kapital. En effektiv maksi-mumsgrense på fellesgjeldener et av flere tiltak som ernødvendig for å ivaretaborettslagsmodellen.
Du er selv huseier. Hva synesdu er mest komplisert knyttettil det å kjøpe og eie bolig?
Selv synes jeg det mest utfor-drende er å kjøpe bolig.Hvordan vet man at man ikkekjøper katta i sekken? Hvemkan man stole på? Er megle-ren en megler eller kun enrepresentant for selger? Hvaforteller egentlig taksten megom tilstanden til boligen? Idag må man ha en god delkompetanse for å vite hvaman kjøper, eller ha med segnoen med den kompetansen.Dette med å ha tid til å sette
seg inn i ting og tenkegjennom hva man kjøper erviktig. I dagens marked er jodet lettere enn da omset-ningen gikk raskere. Somandre har sagt før meg: Mankjøper en bolig til millionbe-løp etter å ha sett på den enhalvtime, men bruker gjernemer tid på å kjøpe komfyr.Derfor mener jeg det er såviktig med informasjon, foreksempel gjennom en til-standsrapport.
Nylig ble ideen om et eget ser-vicehefte for boligen lansert, derman for eksempel kan føre oppting som brannsikringstiltak,vedlikehold og ulike repara -sjoner som er blitt utført. Er det en god idé?
Informasjon er viktig for Forbrukerrådets nye sjef Randi Flesland. Derfor har hun blant annetgått til det skritt å ta Facebook i bruk i kampen for forbrukernes rettigheter. Hun sparer også på
alle kvitteringer slik at hun kan levere dem fra seg når hun selger og si: “Dette har jeg gjort”.
➤
29hus&bolig 2–2009 •
Hus & Bolig spør: Forbrukerrådets
Randi Flesland svarer
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
ILLUSTRASJON: HERB
30 • hus&bolig 2–2009
Du trenger en hussoppforsikring:
Når råtesopp-og insektangrepplutselig er blitt tilhørbare skader.
Hvor lenge er det siden du sjekket om husetditt kanskje er angrepet av råtesopp eller
insekter?Du trenger ikke ringe noen ekspert. Faktisk
er du selv utstyrt med noen av de beste «søke-instrumentene» som finnes: Øyne – til å oppdagesynlige skader, nese – til å registrere den karak-teriske råtelukten og ikke minst ørene.
Hvis du legger øret mot veggen, kan du hørekraslelydene fra for eksempel stokkmaur ellerhusbukk. Hvis du banker på bjellker og reisverk,kan en hul lyd være signal nok om at deler avmaterialet kanskje er råtnet eller spist opp.
Men siden råtesopp- og insektskader ofteoppstår på steder hvor det kan være vanskelig åkomme til, trenger du også en forsikring. NorskHussopp Forsikring er det eneste selskapet ilandet som er spesialisert på denne typen skader.En tilleggsforsikring hos oss koster bare noen fåhundrelapper i året og dekker utbedringskost-nader helt opp til 1 million kroner. Forsikringenkan kjøpes gjennom ditt eget selskap.
701938 – 2008
Enebakkveien 307, 1188 OsloTelefon 22 28 31 50 Telefax 23 38 10 78E-post: [email protected]: www.hussoppen.no D
ESIGN:M
IKEM
ILLS
FOTO:SC
ANPIX
TEKST:KARLS
TRØM
KOM
MUNIK
ASJ
ON
Absolutt. Det synes vi er etstrålende tiltak. Da kan denkombineres med en til-standsrapport, og gi godoversikt over hva som er blittgjort i boligen de siste årene.Sånn som det er nå må dubare stole på selger. Selv sparer jeg på alle kvitteringerslik at jeg kan levere dem frameg når jeg selger og si:“Dette har jeg gjort”. Det erikke alle som gjør det, og damå du bare stole på det selgeren forteller deg.
– Forbrukerrådet har gåtthardt ut mot EUs forslag om å samordne forbrukerrettig -hetene i alle medlemsland.Forslaget, som nå er satt påvent, vil redusere reklama-sjonsfristen på kjøp fra fem tilto år. Det blir også slutt påmuligheten til å gi dagbøter ogå holde penger tilbake vedboligkjøp. Hva gjør Forbru-
kerrådet konkret for at direk -tivet skal få en mer forbruker-vennlig vinkling?
Vi er meget kritiske til kom-misjonens forslag fordi detbetyr en betydelig svekkingav forbrukernes rettigheter.Totalharmonisering medmaksimumsgrenser betyrogså at lovgivning flyttes utav landet, og det er veldiguheldig når det gjelder bolig.Boliger i Norge må foreksempel ha en helt annenstandard enn boliger imiddelhavslandene der du imindre grad må tenke påisolasjon, fuktproblematikkog kuldeproblematikk. Foross er det veldig viktig atNorge får lage tilpasninger iregelverket. Samtlige landsforbrukermyndigheter hargått i mot dette, og regje-ringen tar spørsmålet opp via EFTA. Vi har hatt egne
møter med justisdepartemen-tet og likestillingsdeparte-mentet, og de deler vårt syn.Kort fortalt stiller vi oss skep-tisk til direktivet, og skaljobbe aktivt for å forhindre atdet går igjennom, både viaEFTA, andre kolleger ogsamarbeid med de andre nor-diske landene. Her kommervi til å holde et høyt aktivi-tetsnivå. Vi har til og medopprettet en egen Facebook-side om temaet, og der hardet vært et kjempe -engasjement. Etter bare noenfå uker har vi nærmere 7 000medlemmer.
Hvorfor er dette spørsmålet så viktig?
På bolig ønsker vi å økereklamasjonsfristen fra fem tilti år. Det vil vi ikke kunne fåtil hvis vi får denne totalhar-moniseringen. Vi vet at dyreskader på boliger, for eksem-pel på badet, ofte ikke dukkeropp før etter seks år, og daligger du dårlig an som eiermed en kortere reklamasjons-frist.
Krisen i boligmarkedet har førttil at en rekke forbrukere slitermed å selge boligen sin, andrekommer ikke inn på markedetfordi bankene er lite villige tilå gi lån, og noen er så uheldigeat de har blitt sittende med toboliger som følge av dette. Hvahar gått galt, og hva kan gjøresfor å få markedet tilbake påriktig spor?
Vi har foreslått å fjerne doku-mentavgiften i en kortereperiode til markedet er oppeog står igjen. I tillegg ønskervi å bedre lånemuligheteneog mulighetene til å fåmellomfinansiering. Vi harsagt at Husbanken bør kunnegi lån til andre enn første-gangskjøpere og de som harspesielle problemer. Det vi er
opptatt av, er at markedetskal fungere.
Justisdepartementet har foreslått å øke garantiene ibustadsoppføringslova, menbåde Forbrukerrådet og Hus -eiernes Landsforbund menerøkningen ikke er høy nok.Hvor går grensen mellom hvasom vil være til fordel for for-bruker og hva som kun vil være et fordyrende ledd?
Det stemmer. Jeg tror vi harfelles sak på flere ting. Detkan godt hende en økning vilvirke noe fordyrende på kortsikt, men så tror jo vi at dettevil ha en oppdragende effektpå markedet slik at kvalitetenblir høyere. På lengre sikt trorjeg ikke en økning vil bli for -dyrende. Vi er opptatt av er å redusere risikoen for kjøper.
Forbrukerrådet har gått innfor at vanlige forbrukere kanannonsere boligsalg påFinn.no. Er det nødvendigvis i forbrukernes interesse? Hva med eventuell informa-sjon kjøper går glipp av fordiselger kanskje ikke kjennerinformasjonsplikten sin?
Vi mener det bør være klareregler for hvilken informa-sjon som bør foreligge. Men hvis man gjør tilstands-rapporten obligatorisk ogkombinerer den med detteserviceheftet som du kallerdet, så burde det gå bra.
Leietagernes rettigheter er sværtgodt ivaretatt her i landet.Samtidig er en stor del av dem som leier ut bolig privat-personer med behov for å fåsine forbrukerrettigheter ivare-tatt. Er det noe galt medbalansen her?
Det er alltid en utfordringnår to private er involvert i etleieforhold. Alt blir enklerenår den ene er proff. Det somuansett er viktig er at detskrives en kontrakt med klareforventninger til begge [email protected]
Alle priser er inkl. mva. og miljøvederlag · Frakt kommer i tillegg Tilbudene gjelder til og med 17. april 2009
Se også vinduer og dører direkte på nett
www.nvk.nuBeregn selv prisen – uansett mål og type
Skift til energivinduer med 3-lags glass som oppfyller de nye energiregler pr. 1. august 2009 - spar penger og reduser CO2-utslippet!!
Vinduer med 3-lags glass
· Dansk produsert – DVC godkjent· 5 års garanti· Superlavenergiglass· Fås i furu og tre/aluminium· Alu bunnglasslister
Sidehengslet vindu med sprosser – FuruHvitmalt – Type 617H119 x 119 cm.Med 25 mm pålagte sprosser
Regnestykket er enkelt:+ bedre isolering+ mere dagslys+ bedre inneklima= mindre energiforbruk og mere trivsel
SPAR 805,–
3-lags glass
3.495,–
Toppstyrt vindu – Furu Hvitmalt – Type 98H119 x 119 cm.
SPAR 780,–
3-lags glass
6.045,– Isolerer 30 % bedre
Isolerer 37 % bedre
Kjeller Vest 32007 KjellerTlf. 815 58 58 2
Strandveien 373050 Mjøndalen Tlf. 815 58 58 1
31hus&bolig 2–2009 •
32 • hus&bolig 2–2009
33hus&bolig 2–2009 •
34 • hus&bolig 2–2009
– Den litt nevenyttige amatøren kangjøre det vel så bra som fagmannen fordihan kan lese bruksanvisningen og harmer tid. Står det at han skal ha på en mil-limeter med smøremembran, legger hanpå en millimeter, sier Kolbjørn MohnJenssen i Mycoteam. De siste årene harfirmaet undersøkt flere hundre baderom,alle bygget av håndverkere. Ikke ett avdem har holdt våtromsnormens krav tiltykkelse på smøremembranen. Hanmener håndverkere ofte har det altfortravelt til å gjøre en skikkelig jobb.
– De fikk det ikke engang til hjemmehos meg. Jeg syntes selv det så veldig braut da det pågikk, og de sa de hadde lagt
Vil slippe amatørene
løs på badetNevenyttige amatører gjør i mange tilfeller en langt bedre jobb enn håndverkere når det gjelder å legge plater, membran og flis
på badet, hevder spesialist på fuktproblematikk. Det får Fagrådet for våtrom til å reagere med vanntro.
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
Foto: Jens Sølvberg / Samfoto.
35hus&bolig 2–2009 •
➤
på mye mer membran enn de pleide. Iettertid har jeg tatt ut en prøve, men detviste seg at de var milevis unna. Skrueneunder membranen ruster, og fukten slårgjennom, akkurat slik den ikke skal, sierMohn Jenssen
Lars Gulbrandsen, fagleder i Fagrådetfor våtrom, er dypt uenig.
– Jeg forstår ikke hvorfor amatørerskal gjøre jobben på badet. Det finnes100 andre oppgaver man kan gjøre ihuset, men våtrom er spesielt komplisert,sier Gulbrandsen.
At håndverkere gjør feil, synes hanikke er noe godt argument for å slippeamatørene til.
– Når de som er utdannet til dettegjør feil, betyr ikke det at det blir enklerefor vanlige folk. De fleste kan selvsagtlegge fliser, men det er det som er baksom er viktig, sier Gulbrandsen.
– Forbrukere som gjør det selv hargod tid, og bruker kanskje mer tid på ålegge membran, men selv om tykkelsenkan være ivaretatt, betyr ikke det at badetholder mål, sier Gulbransen. Han menerhuseier til nød kan ta seg av deler avrivingen av det gamle badet, men da måalt som har med vann og elektrisitet ågjøre sikres først. Kommer man i kontaktmed et gammelt vannrør kan det oppståstore skader.
Tror på amatøreneI dag finnes det en rekke produkter påmarkedet som markedsfører seg bådeoverfor amatører og profesjonelle. Et avdem er Litex, en såkalt membranplatesom brukes som et fuktsikkert alternativtil gips på baderomsveggen. Jørn David-sen, administrerende direktør i Litex,mener det er uproblematisk for de flesteamatører å sette opp produktene deresselv.
– Vi har sett mange bad i de årene vihar vært på markedet, og når det gås utmed PR-kampanjer om at man ikke mågjøre arbeid på badet selv, kjøper jeg ikkeden. Mange av badene vi har sett som er
UENIGE: Fagleder i Fagrådet for våtrom, Lars Gulbrandsen, skjønner ikke hvorfor amatørene skal gjøre den svært kompliserte jobben det er å pusse oppet bad. Andre fagfolk mener amatørene tar seg god tid, og at det finnes materialer de fleste kan sette opp uten problemer. Foto: NIna Granlund Sæther.
gjort av forbruker er langt grundigereutført enn dem vi har sett fra håndver-kere. Jeg tror det henger sammen med atman er grundig når man gjør en jobbhjemme hos seg selv. Forbrukeren smø-rer gjerne på to-tre ekstra lag med smøre-membran og får derfor en tettere løs-ning. Man skal jo tross alt bo der, ogkanskje skal man ha badet der i 20 år. Enhåndverker har ikke annet fokus enn athan skal få gjort jobben så raskt sommulig og da gjør man gjerne ikke merenn det man føler og tror er godt nok.Reklamasjonsfristen er jo bare på fem år,og selv et bad med en tynn smøremem-bran holder den tiden, sier Davidsen.
Marianne Mügge, produktsjef våt-rom i Jackon, som også markedsførerdenne typen plater er av en tilsvarendeoppfatning. Samtidig er hun klar på atgjør-det-selv prosjekter krever enkle løs-ninger.
– Når man jobber med gips og mem-bran tror jeg det er få som får dette til påen ordentlig måte. Da må man være vel-dig fingernem. Er du av typen som bareliker å mikse, ordne og trikse litt selv,tror jeg sannsynligheten for å gjøre feil er
stor. Med våtromsplater mener jeg detblir mye enklere, sier Mügge.
Bør være ganske kyndig Heller ikke fagfolk fra Byggforsk er frem-med for at enkelte oppgaver greit kanoverlates til amatøren.
– Det kan nok godt hende at profe-sjonelle håndverkere til tider ikke har tidtil å vente på at smøremembranen skalherde skikkelig. Gjør du det selv på ditteget bad har du ofte bedre tid. Likevelhar vi sett mange rare og gale løsningerutført av såkalte hobbysnekkere, så manbør vare ganske kyndige, sier Jan Chris-tian Krohn, seniorrådgiver i Sintef-Bygg-forsk og fagredaktør for håndboken Lagnytt bad. I boken anbefales det i utgangs-punktet å bruke fagfolk til jobben. Sam-tidig understrekes det at dersom du harsatt deg grundig inn i arbeidet, er detingenting som hindrer deg i å gjøre detselv.
Stor pågang fra selvbyggereLars Erik Mellqvist, redaktør i bladetGjør Det Selv, får stadig henvendelser fralesere i forbindelse med oppussing av
badet, og er ikke i tvil om at mange vel-ger å gjøre jobben selv.
– Vi får spørsmål om oppussing avbad nesten hver eneste dag både på net-tet og på telefon, og velger å informereom hva du lovlig kan og ikke kan gjørepå badet. Har man som amatør en skik-kelig god trinn for trinn-anvisning, og erman en person som ikke sjusker, men vilgjøre ting ordentlig og bruke den tidasom trengs, mener jeg det kan bli kjem-pegode bad om man gjør det selv, sierMellqvist. [email protected]
36 • hus&bolig 2–2009
UNNGÅ GIPS: Velger du å pusse opp badet selv er det tryggere å velge membranplater som Litex og Jackon på
veggene enn gips og vanlig smøremembran. Det erfordi det er vanskelig å få riktig tykkelse på
smøre-membranen. Foto: Nina Granlund Sæther.
37hus&bolig 2–2009 •
➤
Pusser du opp badet selv kandu i utgangspunktet spare
tusenvis av kroner i utgifter tilhåndverker, men før du gyverløs på oppgaven bør du vite
hva du gjør. Hvis ikke kan entilsynelatende rimelig løsning
bli svært kostbar.
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
Bestemmer du deg for å gyve løs påbadet selv, er det mye å sette seg inn i,og mye du bør holde deg langt unna.
Alle bad som bygges her i landet skalfølge teknisk forskrift i plan- og byg-ningsloven, som blant annet stiller kravtil sluk, tilstrekkelig fall på gulvet ogskikkelig avtrekk. Et bad som bygges oppfra grunnen involverer en rekke håndver-kere fra ulike yrkesgrupper: rørleggere,tømrere, elektrikere, murere, byggtapet-serere og malere. Mens rørleggeren tar
seg av alt som har med sanitærutstyr ogrør å gjøre, sørger tømreren for å byggeforsterkninger i gulv og bjelkelag der deter nødvendig. Elektrikeren tar seg av var-mekabler og annet elektrisk utstyr, mensmureren som regel er ansvarlig forpåstøp, legging av membran, fliser ogfuging. Alternativt kan byggtapetsererenog maleren legge membranen, sette oppvinylbelegg og ta seg av våtromsma-lingen. Innbiller du deg at du får altdette til alene, er det bare å ønske lykke
Slik går du frem hvis du gjør det selv
IKKE ANSVARLIG:Selv om du harfått hjelp av enhåndverker til ålegge membra-nen, er det litetrolig at han vilpåta seg ansvaretom noe går galthvis du selv harlagt flisene. Foto:Nina GranlundSæther.
38 • hus&bolig 2–2009
til. Enten er du en multikunstner, eller såer du kanskje ikke helt klar over hva dubegir deg ut på.
Ikke lovEgeninnsats på elektrikerarbeidet kan dubare glemme. Det er av naturlige grun-ner ikke lov fordi feil utførelse kan føretil alvorlige ulykker, skader eller brann.Rør har du i prinsippet lovt til å tuklemed innenfor egen bolig, men skal dumøte funksjonskravene i teknisk for-skrift, bør de fleste benytte seg av enutdannet rørlegger. Alt arbeid på badetskal gjøres i samsvar med godkjente løs-ninger, enten etter Sintef Byggforsksanvisninger, eller etter Byggebransjensvåtromsnorm. Løsninger som benyttesskal i tillegg dokumenteres, og det skalbeskrives hvordan badet er bygd opp oghvilket utstyr som er brukt.
Søke og meldepliktEn del arbeid som utføres på badet ersøke- eller meldepliktig. Det vil si at for åutføre jobben må du enten søke- ellerinformere kommunen om tiltakene somgjøres. Søkeplikten gjelder for eksempelinngrep i bærende konstruksjoner ellerbrannceller. I forbindelse med søknads-pliktige arbeider må du ha en ansvarsha-vende som står bak arbeidet og godkjen-nes av kommunen. Bygger du nytt bad ikjeller, bod eller loft, er det meldepliktig.
At det er meldepliktig betyr at du somtiltakshaver er ansvarlig for at arbeidetsom blir gjort er i henhold til plan- ogbygningsloven. Arbeid som verken kre-ver søknad eller melding kan for eksem-pel dreie seg om enkle sanitærinstallasjo-ner, og oppussing av eksisterende bad.Også i slike tilfeller gjelder kravene omriktig utførelse.
Dette kan du gjøre selvDet du selv, som nevenyttig forbrukerhar lov til, eller i det hele tatt bør vurdereå gjøre selv på badet, begrenser seg stortsett til lett overflatearbeid, som leggingav smøremembran, malingsarbeid ogkanskje flisearbeid. Husk likevel at dumå sette deg grundig inn i hvordan pro-duktene du benytter skal brukes. Pro-dukter til bruk i våtrom hører ofte sam-men i serier, og skal benyttes sammen.Feil bruk kan føre til alvorlige fuktska-der. Sjekk derfor godkjenningspapirene,enten hos Sintef-Byggforsk eller Fagrådetfor våtrom. Det bør også finnes informa-sjon om dette på utsalgsstedet. Husk atbaderom er oppdelt i ulike soner, medforskjellige krav til materialer og mem-bran. Egne krav gjelder i tillegg dersomvåtsonen er en yttervegg eller vender motkaldt rom. Foretrekker du å spyle badetrent, bør du behandle hele badet somvåtsone.
REDUSERT UTBETALING:
Oppstår det skaderpå badet som følgeav at jobben ikke erriktig utført, kan dufå redusert erstat-
ning fra forsikrings-selskapet. Foto: Nina
Granlund Sæther.
F a k t a
Ting å tenke på• Oppstår det vannskader på badet og det
viser seg at arbeidet ikke er riktig utført,
kan du få redusert forsikringserstatning.
• Gjør du jobben selv, har du ingen å gå til
i forbindelse med garantier og klager.
• Gjør du arbeid på det elektriske kan du i
verste fall ende opp med erstatnings-
eller straffeansvar dersom det skulle
oppstå brann og andre blir påført skade.
• Lekkasjer som forsvinner ned til naboen
i etasjen under er ditt ansvar, og kan bli
kostbare å utbedre.
• Gi alltid beskjed om at jobben er selv-
gjort ved boligsalg.
• Selvgjort arbeid kan potensielt telle
negativt ved et boligsalg, spesielt der-
som du ikke kan dokumentere hvordan
jobben er utført. Det er også deg kjøper
vil komme tilbake til ved feil eller mang-
ler.
• Er jobben delvis utført av håndverker,
mens du har lagt membran og flis, er
det lite trolig at håndverker vil ta på seg
ansvaret hvis noe går galt.
39hus&bolig 2–2009 •
VÆR ÆRLIG: Skal du selge boligen, er det viktig å oppgi at du selv har pusset opp badet selv om det kan telle negativt. Det er verre om du blir holdt ansvarlig for skader senere. Foto: Nina Granlund Sæther.
Ulike løsninger Det finnes en rekke ulike løsninger somkan brukes på badet. For hobbyhåndver-keren er vinylbelegg, eller smøremem-bran og fliser på gips jobber man stortsett bør vurdere å overlate til profesjo-nelle. Vinylen må nemlig sveises for åholde tett, og gips og smøremembrankan være vanskelig å jobbe med. De sisteårene har det kommet flere produkter påmarkedet som lover å gjøre jobbenenklere. Med såkalte membranplater,som blant annet markedsføres av Litex ogJackon, slipper du membran bortsett fra iskjøtene mellom platene. I motsetning tilgips, er disse heller ikke utsatt for muggs-oppvekst dersom uhellet skulle være ute.Du får også baderomspanel i flisimmita-
sjon og andre utførelser som i seg selv ergodkjent som membran. Løsninger avdenne typen forhandles blant annet avFibo-Trespo. I tillegg kan våtromsmalingvære et rimelig og enkelt alternativ påveggen.
Hjelp på veienTar du sjansen på å gjøre jobben selv, fin-nes det mye hjelp å få på veien. Adda,som leverer ulike typer produkter til flis-legging, har nylig produsert en video somtrinn for trinn går gjennom hvordan våt-rom skal legges etter kravene i Bygge-bransjens våtromsnorm. Denne er til-gjengelig i byggvarehandelen. Platepro-dusentene Litex og Jackon tilbyr instruk-sjonsanvisninger og videoer på internett.
Det samme gjelder Fibo-Trespo og flereandre leverandører av baderomsproduk-ter. Full oversikt over regler og forslag tilløsninger på baderommet, finner du ihåndboken Lag nytt bad, som er en del avfaktaserien til Sintef Byggforsk. Ekstrahjelp på veien kan du også finne hos Fag-rådet for våtrom. Selv om fagrådet harliten tro på egeninnsats på baderommet,er grunnkurset deres åpent for alle, uan-sett bakgrunn. Det betyr ikke at du vil blisertifisert etter våtromsnormen ved ådelta på et kurs, men at du vil kunne fågrunnleggende kunnskaper om oppbyg-gingen av et baderom ved å [email protected]
40 • hus&bolig 2–2009
• Benytt deg av Huseiernes egne medlemsfordeler!
• Bestill en av landest gunstigste strømavtaler fra Hallingkraft
Tlf: 815 68 044www.hallingkraft.no
Skuffet over termograførene Enova sliter med å gi termograførene penger. Resul tateter at du som for bruker går glipp av et godt tilbud.
TEKST: RIKKE ÅSERUD
I fjor høst annonserte statsforetaket Enova at det ville sponse termografering av bolighus med 1 500 kroner per bolig, mot å fåtilgang til rapporten i ettertid.
Men nå, mange måneder senere, halter ordningen stygt. Hittil har bare tre termografi firmaer, av i alt seks søkere, inngåttsponsoravtale med Enova. De tre firmaene holder til i henholdsvisTrondheim, Rissa og Valdres. Det vil si at huseiere over store delerav Norge går glipp av tilbudet om billigere termografering. Enova skylder på lav interesse for tilbudet fra termo grafifirmaenes side.
– Vi er skuffet over den dårlige responsen fra firmaene somjobber med dette, men vi vil ikke henge med hodet mange minut-tene, sier spesialrådgiver Sverre Inge Heimdal i Enova. Sponsor-ordningen er organisert som en offentlig anskaffelse, og Heimdaltror at søknadsprosessen kan ha vært for vanskelig for mange firmaer.
– Regelverket omkring offentlige anskaffelser er nokså strengt.Mange av termografifirmaene visste tydeligvis ikke hvordan deskulle gi tilbud til det offentlige. Neste gang vi lyser ut anskaf-felsen vil vi forsøke å veilede dem. Vi håper dette vil føre til at vifår flere gode tilbud og flere avtaler med firmaer over hele landet,sier Heimdal.
– Ville det ikke ha vært lettere å organisere termografispon-singen på en annen måte, for eksempel som en del av tilskudds-ordningen for husholdninger, slik at den enkelte huseier kunne få tilbakebetalt 1 500 kroner etter at termo graferingen var gjort?
– Nei. I dette systemet er saksbehandlingen såpass omfattendeat det ikke ville vært økonomisk forsvarlig for et så lite beløp, sierHeimdal.
Han lover at Enova vil jobbe videre med saken, og forteller aten veileder om tetthets kontroll og termografering også er under-veis. Men han kan foreløpig ikke si om flere firmaer får kontraktermed statsforetaket denne sesongen, eller det vil skje først fra nestevinter. [email protected]
41hus&bolig 2–2009 •
WATERGUARD AUTOMATISK VANNSTOPPERHver dag opplever over 200 norske husstander at hjemmet deres blir over svømt av vann. Pakninger som blir slitt, kraner som går i
stykker, slanger som sprekker eller rør som fryser. Uansett, det er svært kostbart, og kan unngås med enkle og rimelige midler.
WATERGUARD sine automatiske lekkasjestoppere registrerer fuktighet og stenger øyeblikkelig vanntilførselen til boligen hvis det oppstår en vannlekkasje. Installer automatisk vannstopper og få betydelig rabatt i forsikringspremien.
For mer informasjon kontakt oss på 23 11 56 60 eller se www.waterguard.no.
Visste du at vannskader...
200 BOLIGER ØDELEGGES HVER DAG AV VANNSKADER – nå finnes det en redning!
... er tre ganger mer vanlig en brann i norske hjem.
... skjer fire ganger oftere enn innbrudd.
... er seksten ganger vanligere enn skader grunnet lyn, hagl eller storm.
... koster mer enn innbrudd, brann og stormskader tilsammen.
... oppstår mer enn 75 000 ganger/år.
... koster samfunnet 2,5 milliarder kroner i året.
... kan forebygges.
modul.no
Trenger du advokatbistand?
ADVOKAT REIDUN GRODÅS
Feil / mangler ved fast eiendom, husleierett.Testament, arv, skifte, generasjonsplanlegging.Samboeravtaler.
Nedre Slottsgt. 4, 0157 OsloTlf.: 22 39 64 40. Fax: 22 39 64 41.Epost: [email protected] www.grodaas.no OS
LO
LANGSETH ADVOKATFIRMA DA
Plan- og byggningsrett, mangelssaker, seksjonering,husleie og entrepriseavtaler.
Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.Epost: [email protected] OS
LO
ADVOKATFIRMAET ENGESETH ASv/adv. Kjell-Ove Engeseth
Mangler og andre tvister fast eiendom, husleie, sameier, borettslag, generasjonsskifte;f.eiend. Spania.
Oslo og KongsbergTlf.: 22 40 58 80. Fax: 22 40 58 [email protected] www.advok.no OS
LO
BU
SKER
UD
BULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. (H) Knut Bachke
Fast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler,entrepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, plan- ogbygn. rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte. Tomtefeste.
Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.Epost: [email protected] og [email protected]
STABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg Øydne
Fast eiendom, familie, arv, skifte, eiendoms-megling, boligrett, spanske rettsforhold.
Gamle Drammensvei 48, Pb 148, 1321 StabekkTlf.: 67 11 10 00. Epost: [email protected] www.stabekkadvokatene.no
OSLO
AKER
SHUS
BRÆKHUS DEGE ADVOKATFIRMA ANS
Advokat Dag Stadheim – Rådgiver for borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistand ved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatter avHåndbok for styre-medlemmer i boligselskaper.
Dronning Mauds gt. 10, Oslo. Postboks 1369 Vika, 0114 Oslo. Tlf.: 23 23 90 90. Fax: 22 83 60 60. [email protected]
ADVOKATFELLESSKAPET WESSEL v/adv. Svein Andersen
Fast eiendomsrett, bolig- og husleierett, entre -priserett, kontraktsrett, forsikringsrett, arv- oggenerasjonsskifte, alm. praksis, eiendomsmegling.
Idrettsveien 16 A, Pb 34, 1401 SkiTlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01. Epost: [email protected]
OSLO
ADVOKAT ØIVIND STABENFELDT
Mangler ved eiendomssalg og byggesaker.
Karenslyst allé 8 B0278 OsloTlf.: 99 64 78 00Fax: 94 77 17 14Epost: [email protected] OS
LO
AK
ERSH
US
ADVOKAT HROAR HOLTET
Husleierett. Mangler ved kjøp og salg av eiendom. Fast eiendoms rettsforhold. Eierseksjoner.
Tlf.: 64 87 64 78. Fax: 64 87 64 79. Sandvollveien 48, 1400 SkiEpost: [email protected] OS
LO
AK
ERSH
US
ASKERADVOKATENE v/adv. Barfod, Bugge,Ryengen; Strenge Næss og Varmann
Fasteiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie, nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikrings-saker, personskade og advokatmekling.
Smuget 1, Postboks 84, 1371 Asker. Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 [email protected] / [email protected] AK
ERSH
US
ADVOKATENE RESEN-FELLIE, STEIN & BRATBAK v/adv. Tom Bratbak
Fast eiendoms rettsforhold, bolig – og husleierettEntrepriserett, forskringsrett, arv/skifteAlm.pratsis, eiendomsmegling.
Hovsveien 10, Postboks 323, 1802 AskimTlf.: 69 88 05 11. Fax: 69 88 58 90Epost: [email protected] ØS
TFOL
DADVOKATFELLESSKAPET GEIR KRISTOFFERSEN & LARS WINSVOLD
Fast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker,husleie, erstatning, arbeidsrett, forretningsjuss,alminnelig praksis.
Bryggeriveien 6, 1607 Fredrikstad. T: 69955040. F: 69955045. Epost: [email protected]@advokatf.no
ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE ASv/adv. Jan-Erik NielsenHusleie bolig-og næringseiendom. Borettslag og sameie. Avhending av boligeiendom, fast eiendomsrettsforhold, entreprise.
Bygdøy Alle 2, Boks 359 sentrum, 0101 OsloTlf.: 22 43 30 00. Fax: 22 43 30 [email protected] www.haavind.no
ØSTF
OLD
ADVOKAT TROND SELSAAS
Fast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte, personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.
Tune Senter, Rådmann Sirasv. 1, 1712 Grålum.Postboks 34, 1713 Grålum. Tlf.: 69 11 97 10. Mobil: 90 18 37 57. Faks: 69 11 97 20.Epost: [email protected] ØS
TFOL
D
ADVOKATFIRMAET YTTERBØL & CO AS
Fast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker, hus-leie, erstatning, sameier/seksjoner, inkasso, alm. praksis.
Kontorer:Fredrikstad: Postboks 273, 1601 Fredrikstad.
Tlf: 69 36 60 00. Fax: 69 36 60 01.Epost: [email protected]
Halden: Storgaten 5, 1767 Halden.Tlf: 69 19 69 50. Fax 69 19 69 51.Epost: [email protected]
Moss: Postboks 373, 1502 Moss.Tlf: 69 20 69 50. Fax: 69 20 69 51.Epost: [email protected]
Sarpsborg: Postboks 404, 1703 Sarpsborg.Tlf: 69 16 18 00. Fax: 69 16 18 01.Epost: [email protected] ØS
TFOL
D
ADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan Halvorsen
Entreprise, alt innen fast eiendom. Arv/skifte, arbeidsrett. Erstatningsrett og bedriftsrådgivning.
Skedsmo: Hvamstubben 17, 2013 Skjetten.Tlf: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]
Jessheim: Storgata 3, 2050 Jessheim.Tlf: 63 94 83 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]
Bekkestua: Bærumsv. 205-207, 1357 Bekkestua.Telefon: 67 15 00 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]
www.advokatfirmaet-nicolaisen.no AKER
SHUS
OSLO
OSLO
Trenger du bistand utover den svartjenesten som er gratis for medlemmene, kan du ta kontakt med en av HLs samarbeidsadvokater. Som medlem får du en halv times gratis bistand, deretter 20 prosent rabatt på advokatenes vanlige timesats, likevel begrenset nedad til en pris tilsvarende den offentlige salærsatsen som for tiden er på kr 860,- + mva. Se Huseiernes hjemmesider www.huseierne.no for en fullstendig oversikt over samarbeidsadvokatene.
OSLO
AKER
SHUS
OSLO
AKER
SHUS
Advokatfirmaet NORDIA DA v/adv. Alf-Erik VollenSameier. Borettslag. Næringseiendom. Husleie. Kjøp og salg av eiendom. Entreprise. Tomtefeste. Seksjonering. Forsikring. Erstatning. Arbeidsrett. Skatt. Arv. Alle land i Norden.Olav V’gt. 6, Postboks 1807, Vika, 0123 OsloT.: 23 10 30 00. F.: 23 10 30 01. www.nordialaw.comEpost: [email protected] OS
LO
AK
ERSH
US
ADVOKATFIRMA ARVESEN & CO. DAv/advokat Jon Rike
Fast eiendom – feil og mangeler ved bolig.Forsikringssaker – erstatning. Borettslag og sameier – forretningsførsel.
Grensen 12, Pb. 6636 St.Olavs Plass, 0129 Oslo. T: 24 14 03 30. F: 24 14 03 31. E:[email protected] OS
LO
NESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian LundinBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss. Lakkegt. 3, 0187 Oslo. Tlf.: 23 29 90 00. Fax: 23 29 90 01. Avdl. Torvet 5, 2001 Lillestrøm.Tlf.: 64 84 55 46. Fax: 64 84 55 47. Epost: [email protected] OS
LOAK
ERSH
US
42 • hus&bolig 2–2009
ADVOKAT OLAV CHR. MYHR
Husleie, veitrafikk, trygd, forr.førs., fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.
Tullinsgt. 6, 0166 OsloTlf.: 22 98 17 50, Fax: 22 98 17 51Mobil: 90 63 31 00 Epost: [email protected] OS
LOADVOKATFIRMAET HERSLØV BULL & CO v/adv. Jens Petter Bull
Feil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.
Tordenskiolds gate 6, Oslo. Pb. 2004 Vika, 0125 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00. Fax: 24 14 56 01.Epost: [email protected] OS
LO
ADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne Østvik
Fast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entreprise- rett, arverett, skifterett og alminnelig praksis.
Postboks 295, 8504 Narvik. Tlf.: 76 94 45 50. Faks: 76 94 35 04. Epost: [email protected] www.malm.no
ønsker du Å annonsere
pÅ disse sidene,
ring unni T. Johansen:
Tlf. 64 90 86 66
eller send en e-posT Til:
unni .t . johansen@c2i .net
NORD
LAND
ADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf Lund
Fast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning. Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadene for den vanlige mann siden 1936
Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01. E: [email protected]. www.mitsem.no RO
GALA
ND
ADNOR ADVOKAT ANSv/advokat Gard S. G. Lyng
Fast eiendom, husleie, arv, familierett og kontrakt.
Dronningens gt 9, 7011 TrondheimTlf: 73 99 09 00. Fax: 73 99 09 01Epost: [email protected] www.adnor.no SØ
R-TR
ØNDE
LAG
ADVOKATFIRMAET KRABBERØD
Fast eiendom, bolig og husleierett, forsikringsrettkontraktsrett, forretningsjus og arv/skifte.
Vestre Strandgate 42 (Haanesgården), Postboks 482, 4664 KristiansandTlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 [email protected] www.krabberod.no
VEST
-AGD
ER
ADVOKAT HENRIK LUNDJuridisk bistand i norsk-spanske forhold.4 års praksis som advokat på Costa del Sol.Fast eiendoms rettsforhold.Postboks 351, 4577 Lyngdal.Tlf.: 38 34 04 20. Fax: 38 34 04 21. Mob.: 47 89 34 56.Epost: [email protected] VE
ST-A
GDER
ADVOKAT HELGE HUSAAS
Fast eiendoms rettsforhold, arv og skifte, generell kontraktsrett og rettsmegling.
Kirkegt. 2 Skien. Pb. 339 Sentrum, 3701 SkienTlf.: 35 58 77 77. Fax: 35 58 77 78Epost: [email protected] TE
LEM
ARK
ADVOKATFIRMAET TENDEN ANSv/Adv. Eystein Setsaas
Faste eiendommers rettsforhold, herunder entre-priserett, regulering, avhending, husleie m.v.
Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E-post: [email protected] T: 33 42 18 05. F: 33 42 18 01. M: 907 36 318. VE
STFO
LD
ADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. Bjaarstad
Fast eiendomsrett, bolig- og husleierett, arv,skifte, kontraktsrett, eiendomsmegling, tomte-feste, arbeidsrett, byggesaker, advokatmekling.
Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51. Epost: [email protected] www.floien.com HO
RDAL
AND
ADVOKAT DAG MARTINSEN M.N.A.
Feil/mangler ved fast eiendom, bil, båt, husleierett.
Nedre Storgate 13, Håndverkergården, 3015 DrammenTlf.: 32 83 53 00. Fax: 32 89 47 08.Epost: [email protected]
SVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.
Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.
Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes, 3001 Drammen. T: 32 25 55 00. F: 32 25 55 [email protected] www.svensonnokleby.no
BUSK
ERUD
BUSK
ERUD
ADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr Nystuen
Fast eiendoms rettsforhold, herunder tvister ved kjøpog salg av fast eiendom, og alminnelig praksis.
Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.Epost: [email protected] OP
PLAN
D
ADVOKATENE MYRVOLD, OVLIEN &NØKLEBY v/advokat Jan Erik Myrvold
Bolig- og husleierett, fast eiendoms rettsforhold,kontraktsrett, arv og skifteFjellgt. 5, 3 etasje, 2212 Kongsvinger, Pb. 207,2202 Kongsvinger T: 62 88 89 70 F: 62 81 18 [email protected] HE
DMAR
K
ADVOKATFIRMAET TØMMERDAL & CO DA v/adv. Henrik Grung
www.toemmerdal.no
Tlf.: 70 10 75 75
MØR
E OG
ROM
SDAL
ADVOKATENE TORSTRUP, LERUM &GRØSFJELD v/advokat Magnus Grøsfjeld
Fast eiendoms rettsforhold, herunder reklamasjoner,håndverkertjenester, entreprise, plan- og bygningsrett. Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.
Bådegt. 1, Postboks 140 Sentrum, 4001 StavangerTlf.: 51 89 27 30 / 92 04 32 92. Fax: 51 89 27 31.Epost: [email protected] RO
GALA
ND
ADVOKATFIRMAET KJÆR & CO v/adv. Kjell Bentestuen
Fast eiendoms rettsforhold, entreprise,kontraktsrett og generasjonsskifte.
Dronningens gt. 49, Pb. 153, 4662 Kristiansand Tlf. 38 02 85 00. Fax: 38 02 85 [email protected] www.advkjaer.no VE
ST-A
GDER
ADVOKATFIRMA WANGENSTEEN, WIGEMYR & CO DA v/adv. Sverre Ellenes
Fast eiendom, kontraktsrett, arv/skifte og forretningsjus.
Vestre Strandgate 32, 2. etasje.Postboks 716, 4666 Kristiansand.Tlf. 38 17 87 24 (direkte). Fax: 38 02 04 58.Epost: [email protected] VE
ST-A
GDER
ADVOKATFIRMAET GRENLAND AS
Husleie, byggesaker, arv og skifte,tomtefeste, oppsigelse.
Postboks 1544, Down Town, PorsgrunnTlf.: 35 93 00 80. Fax: 35 93 00 81Epost: [email protected] TE
LEM
ARK
43hus&bolig 2–2009 •
44 • hus&bolig 2–2009
Solen skinner fra en lyseblå himmel ogdet gnistrer i snøen. Veien slynger seginnover i skogen, og trærne står hvite
på begge sider. Det er lite som minnerom uhygge og overnaturlige vesener iIndre Østfold denne vakre vinterformid-dagen. Men i det gamle sveitserhusetsom Cristina Vendelsen kjøpte her for toår siden spøker det visstnok.
Falt pladaskDet store huset ligger vakkert til like veden gammel mølle i skogen. Bygningenble satt opp i årene 1900 – 1901, og fun-gerte som skole til 1967. Siden dengangen har det vært brukt som bolighus.Cristina Vendelsen falt pladask da hunvar her første gang for snart to år siden.
– Jeg falt for roen her ute, langt frabyens kjas og mas. Landskapet minnermeg mye om landsbygda i Romania, derjeg ofte tilbrakte somrene i barndom-men, sier Vendelsen. Hun ble født iBucuresti, men har bodd i Norge de sistetjue årene. Sommeren 2007 gikk engammel drøm i oppfyllelse da hunkjøpte det vakre sveitserhuset. Åtte måltilhørende tomt synes hun er akkuratpasse.
– Dette huset er blitt hobbyen min.Jeg har allerede skiftet ut alle vinduene,og har flere planer for hvordan jeg kanjobbe videre med å bringe det nærmeretilbake til sin opprinnelige form på utsi-den, samt modernisere det på innsiden,sier Vendelsen. På grunn av jobben ogfamilien i Oslo har hun foreløpig ikkeplaner om å flytte, men om noen år serhun for seg å kunne nyte det rolige livet
Spøkelserskremte leieboerne
– Hvis det spøker her, kan jeg ikke tenke meg annet enn at gjenferdene er vennligsinnede, sier Cristina Vendelsen.
Leieboerne pakket sakene sine og dro etter at de fornemmet overnaturlige vesener i den gamle sveitservillaen.
jussTEKST OG FOTO: RIKKE ÅSERUD
Cristina Vendelsen
45hus&bolig 2–2009 •
RØMTE FRA LEIEAVTALEN: Leieboerne påstod at det spøkte. De pakket sakene sine og dro sin vei – uten å betale det de skyldte. ➤
på landet. Til da er utleie alternativet.Men det har vist seg litt mer komplisertenn hun trodde i utgangspunktet. Hunhadde for eksempel aldri trodd at detville innebære å få husets gjenferd analy-sert av et medium.
Fra mus til spøkelser– Det begynte med at leieboerne, et ungtpar, klaget over mus. Deretter kompåstandene om at vannet var dårlig, førde påpekte at det var problemer med detelektriske anlegget, forteller Vendelsen,som mener hun gjorde mye for å kommeleierne i møte. Blant annet fikk hun innAnticimex mot skadedyr og fikk foretatten kontroll av det elektriske anlegget.Men til slutt kom påstandene om at detspøkte i den over hundre år gamle boli-gen. Vendelsen ble overrasket. I dentiden hun har hatt huset, har hun aldrisett noen gjenferd selv, og hun har helleraldri hørt noe fra noen av gjestene hunofte har tatt med seg ut til det idylliske
Tidsbestemt leieavtaleI dag er det slik at en tidsbestemt leieav-tale i utgangspunktet verken gir leier ellerutleier oppsigelsesadgang i den avtalteleietiden, hvis det ikke står spesifikt i leie-kontrakten at den kan sies opp før leieti-den er ute. Husleieloven har imidlertidgjennomgått en revisjon, og det er vedtatten endring av denne regelen. Endringeninnebærer at en tidsbestemt leieavtale iutgangspunktet skal kunne sies opp førden avtalte leietiden er ute. Det må opply-ses skriftlig om det i kontrakten dersomdette ikke skal være mulig. Endringen for-ventes å tre i kraft fra 1. juli i år.
46 • hus&bolig 2–2009
landstedet. Men leieboerne sto på sitt ogmente blant annet at den ustabile inter-nettforbindelsen kunne tyde på at det varflere enn de to som holdt til i boligen.
– Jeg har aldri hørt at dårlig inter-nettforbindelse kan skyldes spøkelser, lerVendelsen.
Som utleier ønsket hun likevel å taleieboernes problemer på alvor. Måletvar jo å få til et godt leieforhold, så daleieboerne fortalte at de hadde kontaktetet medium, gikk hun med på å dele regn -ingen.
– Jeg syntes det hele hørtes nokså rartut, men jeg tenkte at dersom det kunnegi det unge paret ro og løse problemet,så ville det være verdt pengene, sier Vendelsen.
Mye historieDet var mediumet Tone Nilsen, som formang er kjent fra tv-programmet”Åndenes makt”, som fikk jobben med årense huset på Degernes. Hun forteller ati den gamle sveitservillaen holdt det ikkemed ett besøk.
– Det var en god del historie på detstedet. Historien ligger på en måte lagvis,og når man foretar en husrens tar mantak i ett lag om gangen. Da hender det atbalansen forrykkes slik at man må til-bake å ta tak i neste lag senere, fortellerNilsen. I alt var hun i huset til Vendelsentre ganger. Hun fikk kontakt med fleregjenferd, hevder hun.
– Jeg husker blant annet at det var envaktmester der, samt en lærer eller skole-mester. Jeg tror det var strenge forholdved skolen en gang i tiden. Det var ogsåen gårdsgutt fra en periode da det vargårdsdrift på området, forteller Nilsen,som har jobbet med husrens i seks år.Hun påpeker at spøkelser kan oppdagespå mange ulike måter – også ved proble-mer med internett og det elektriskeanlegget.
– Det er mange måter å merkedet på dersom det spøker ihuset. Noen fornemmer demved at de blir veldig slitne ogtrøtte i huset, og ved at deblir påført lidelser somgjenferdene har. Det erheller ikke uvanlig at gjen-ferdene viser sitt nærvær ved å skapeforstyrrelser på det elektriske. Det erogså energi, vet du.
Ifølge Nilsen er det svært sjelden atgjenferd vil de levende noe vondt, selvom de døde sjelene er like forskjelligesom vi levende. Grunnen til at de gårigjen er ofte at de bærer på frustrasjoner,og at de ikke klarer å gi slipp på detgamle som var. Dermed kan de lett bliforvirret og urolige når noe endres,for eksempel når et gammelt husblir pusset opp.
Påskudd?Nilsen mener hun fikk
sendt spøkelsene til ånde-verdenen, noe hun nor-malt garanterer for etter
tredje gangs husrens. I ettertid har leie-boerne likevel pakket tingene sine ogdratt. Tilbake sitter Vendelsen med ute-
juss
IKKE BARE IDYLL: Mediet Tone Nilsenmener hun fikk kontakt med fleregjenferd, men nå skal huset værerenset for spøkelser. Leieboernevalgte likevel å flytte fra stedet.
Kan spøkelser øde -legge leieforholdet? Har du en tidsbestemt leieavtale, skal det
trolig mer enn spøkelser til for at leier
skal kunne heve den.
– I de rettssakene som finnes på
området er det få dommer som gir leier
medhold i heving. De aller fleste konflik-
tene kan løses ved at leier får prisavslag
og de aktuelle manglene rettes opp, for-
klarer advokat Line Parelius i Huseiernes
Landsforbund. For at leier skal kunne
kreve heving må det i følge loven fore-
ligge vesentlig mislighold av avtalen, og
misligholdet må være av et slikt omfang
at heving er rimelig.
– Et typisk eksempel på at krav om
heving er rimelig, er dersom leier har fått
leie et hus til boligformål, og så viser det
seg at huset ikke er godkjent som bolig
av kommunen. I et slikt tilfelle vil ikke
prisavslag hjelpe på mangelen, og den
kan heller ikke utbedres særlig raskt. Da
kan leier med rette kreve å heve avtalen,
forklarer Parelius.
Hun stiller seg sterkt tvilende til at
spøkelser i boligen vil gi god nok grunn til
heving.
– Så vidt jeg kan se, finnes det ikke
noen rettspraksis på området. Men jeg
tror det kan bli vanskelig for leier å føre
bevis for at spøkelsene virkelig finnes,
sier hun. [email protected]
Foto: B
arbro Fauske Steinde
stående leie, regningen for et ødelagtvindu og en ubetalt strømregning. Huner usikker på om spøkelser var hovedpro-blemet.
– Man kan vel kanskje ikke vite, menpersonlig tror jeg dette var en kreativmåte å komme seg ut av den tidsbestemteleieavtalen på, sier Vendelsen. Hun ang-rer på at hun ikke var strengere på å kreveuavhengige referanser fra leieboerne, somikke hadde annet enn sine foreldres godeskussmål å vise til.
– Jeg kommer aldri til å leie ut til folkuten ordentlig gode referanser igjen,kommenterer hun. [email protected]
47hus&bolig 2–2009 •
Kilde til konfliktEn tidsbestemt leiekontrakt er en typisk kilde til konflikt. Det bekrefter Leieboerforeningen, som
ofte får henvendelser fra leieboere som ”sitter fast” i leiekontrakter de gjerne vil ut av.
– Ofte skjønner ikke leietagerne at de ikke har oppsigelsesadgang. Så dukker det opp
mangler som gjør at de helst bare vil flytte. Men ofte er ikke manglene store nok til at kontrakten
kan heves, forteller advokatfullmektig Anne Mette Hårdnes i Leieboerforeningen. Foreningen
pleier å råde medlemmene til å dokumentere manglene så godt det lar seg gjøre når de ønsker å
komme ut av et leieforhold. Ofte dreier det seg om mugg- og råteproblemer. Spøkelser har Hård-
nes aldri vært borti.
– Jeg er usikker på hvordan jeg ville tilnærmet meg en sak der spøkelser var problemet.
Men det er klart at dersom det er noe i leieboligen som gjør at leieboeren ikke kan bo der, kan
man ikke avfeie dette, uansett hvilken årsak det er. Jeg ser imidlertid at man kan få store proble-
mer med å dokumentere hevingsgrunn, sier Hårdnes, som uttaler seg på et generelt grunnlag.
48 • hus&bolig 2–2009
Alle huseiere, borettslag, sameier ogboligselskaper har, ifølge forskrift omskadedyrbekjempelse, plikt til å sette
i verk tiltak for å forebygge, oppdage oghvis nødvendig utrydde skadedyr påeiendommene sine. Selv om du har fullrett til å ta ansvar for dette på egenhånd,velger de fleste større enheter somborettslag, sameier og boligselskaper åsette jobben ut til et profesjonelt skade-dyrfirma. I praksis betyr det som regel atman må inngå en avtale med et skade-dyrfirma om regelmessig kontroll påeiendommene, og utsetting av gift motrotter, mus og eventuelle andre skadedyrved faste intervaller. De fleste selskapenehar også avtaler der et visst antall utryk-ninger inngår i prisen. Skulle det foreksempel dukke opp maur i en eller flereleiligheter, vil selskapet fjerne dem utenekstrakostnader. For beboerne er detaltså bare å legge beina på bordet, mensskadedyrbekjemperne går i krigen motrotter, mus, maur, biller og andreuhumskheter. Dessverre fungerer detikke akkurat slik i praksis. Norge er nem-lig ikke lenger et land der det bare erkoselig små sukkermaur som lurer seginn i huset på jakt etter noe godt i tide ogutide. Stadig flere insekter av mer sjeldenart dukker opp på stuer, soverom og bad.
Når det skjer må du regne med å åpnelommeboka på vidt gap.
– De siste årene har vi sette en opp-blomstring av en rekke nye typer insek-ter som kan være svært vanskelige å blikvitt. Det gjør at de blir kostbare åfjerne, og du finner trolig ingen som vilinngå serviceavtaler på dem, sier ClausMagelssen, leder i Rentokils Oslo-avde-ling.
Rikt mangfoldEn av artene som stadig flere blir angre-pet av, er faraomaur. Som Hus & Boligtidligere har skrevet, frykter Folkehel-seinstituttet at denne mauren kan bli etstort problem for huseiere i årene somkommer. I motsetning til vanlig maursvermer den ikke, og formerer seg åretrundt. Faraomauren kan etablere reir iden minste sprekk, og har blitt funnet ialt fra sammenbrettede aviser til kniv-skaft. Å sprøyte gift for å kvitte seg medden er nytteløst. Skal den bekjempes måman legge ut åte som gjør mauren steril.Derfor kan det ta flere måneder å blikvitt den, og prisen blir deretter. I enblokk må du trolig regne med rundt3 000 kroner per leilighet, og det holderikke bare å gjøre jobben i de leilighetenesom er angrepet. Hele oppganger eller
jussTEKST:
BJØRN RUNAR SODELAND
Tropiske insekterikke inkludert
Har borettslaget eller sam-eiet ditt en serviceavtale medet skadedyrfirma, betyr ikkedet at du kan føle deg trygg
for angrep fra kravlendekryp. Flere tropiske insekter
inkluderes nemlig ikke iavtalene, og skal du bli kvitt
dem kan tusenlappene raskt få ben å gå på.
Kakerlakk
49hus&bolig 2–2009 •
juss
blokker må til pers.– Faraomaur er en tropisk
maur som man til nå sjelden harsett i Norge. Dessverre er den ikkeså enkel å forebygge, og fordi dener vanskelig å bli kvitt blir den forkostbar å inkludere i en serviceav-tale. Man må ganske enkelt ta det ide tilfellene det oppstår, sierTrond-Erling Dyrli i Oslo Skade-dyrkontroll.
I tillegg til faraomauren, duk-ker det også en del andre ekleskapninger opp for tiden. Veggdy-rene, som nesten ble utryddet engang på 50-tallet, er nå i ferd medå gjøre et skikkelig comeback.Kakerlakker blir også stadig mervanlige.
– Hos oss har vi sett en økningi antall saker knyttet til veggdyr ogkakerlakker i det siste. Dette erinsekter vi til nå har funnet lite avi Norge, sier Magelssen i Rentokil.
Her i landet finnes det rundtseks vanlige kakerlakktyper somvarierer i størrelse fra mellom enog 10 cm. De spiser det meste dekommer over, er flinke til å
gjemme seg bort, og kan avgi enubehagelig lukt. Oppdager mankakerlakker er problemet gjerneallerede kommet langt, og å blikvitt dem krever et omfattendeutryddingsprogram. Selv omenkelte skadedyrfirma tilbyr åinkludere disse i serviceavtalenesine, mener Dyrli i Oslo Skade-dyrkontroll dette ikke nødvendig-vis er en fordel for beboere.
– Jeg vet at enkelte tilbyr åinkludere kakerlakker i service -avtaler, men jeg mener det er litt”overkill”. Det vil stort sett kostemer enn det smaker, sier Dyrli.
Veggdyr vil du heller ikkefinne i serviceavtalen din, men duvil raskt merke det hvis de er der –selv om du stort sett ikke vil sedem. Krypene titter nemlig van-
AnbudstorgetSøker du håndverker?
Be om anbud på jobben!
www.anbudstorget.no
AnbudstorgetAnbudstorget
Skadedyrbekjempere:Personer som driver ervervsmessig skadedyrbekjempelse
skal være godkjent av Folkehelseinstituttet. De plikter å
bruke det middel og den metode som gir minst skadevirk-
ninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resul-
tat. Kommunene skal føre tilsyn med at skadedyrfirmaene
følger forskriftene. På Folkehelseinstituttets hjemmesider
www.fhi/skadedyr, finner du en liste over godkjente skade-
dyrbekjempere.
Faraomaur:Faraomaur har tropisk opprinnelse og kan kun overleve
innendørs. De bittesmå, brungule maurene kan gjemme
seg bort overalt hvor det er en sprekk eller et hulrom.
Allergi mot faraomaur er sannsynligvis utbredt, og de kan
også gi astmatiske problemer. Mauren er en mulig smitte -
spreder.
Veggdyr:Veggdyr finnes innendørs i hele landet, og selv om de nes-
ten ble utryddet på 50-tallet er de nå på vei tilbake. Vegg-
dyret kjennetegnes ved en rødbrun, oval og sterkt flattrykt
kroppsform som svulmer opp når det suger blod, noe det
stort sett gjør nattestid. Bittene kan gi kraftige kløende
merker.
Kakerlakker:I Norge finnes kun en frittlevende art av kakerlakker, men
flere arter som trives godt innendørs i boliger. Kakerlakker
kjennetegnes ved en flattrykt oval kropp, lite hode og
lange trådformede antenner. Insektene spiser det meste,
og titter helst frem om natten. På dagtid gjemmer de seg.
Oppdager du en på dagen, tyder det på at bestanden er
stor. Kakerlakker kan gjøre skade på matvarer ved å spise
på dem og tilgrise dem med avføring og illeluktende
sekret. De har også potensial som smittespredere.
Kilde: Folkehelseinstituttet
F a k t a
➤
Veggdyr
Faraomaur
50 • hus&bolig 2–2009
ligvis frem om natten, og bruker tidensin på å suge blod fra mennesker. Når duvåkner på morgenen vil du kanskje opp-dage kløende bitt på områder av krop-pen som ikke har vært dekket av klær.Du vil også kunne finne små blodflekkerpå lakenet og annet sengetøy.
Nye reisevaner – flere blindpassasjererEn av grunnene til at vi får stadig flereeksotiske innslag på skadedyrfronten heri landet er, ifølge Magelssen i Rentokil,ganske enkelt at nordmenn reiser ofteretil utlandet. Billige flybilletter gjør at stadig flere av oss drar på langturer, ogfyller opp bagasjen med mer enn ekso-tiske suvenirer.
– Mange av skadedyrene har kom-met til landet som følge av endringer inordmenns reisevaner, sier Magelssen.Han tror også økt innvandring har spilten rolle, siden flere innbyggere kommerlangveisfra, og kanskje får med seg nyeskadedyr inn i stua etter å ha vært påbesøk i hjemlandet. I tillegg kan klima-endringer spille en rolle.
– I tillegg til at verden rett og slett erblitt mindre, har temperaturen i Norgesteget. Det gjør at nye arter overleverher. For skadedyrbransjen skaper dettehelt klart nye utfordringer, sier Magels-sen. [email protected]
I Hus & Bolig 3-2008 kan du lese mer om faraomaur. Du finner bladet under kategorien ”Tidligere utgaver” på www.hus-bolig.no
Et samboerpar fra Oslo som nyligskilte lag fikk for kort tid siden opplevekonsekvensen av borettslaget Obos’strenge tolkning av interne regler omforkjøpsrett. Da bruddet var et fak-tum, og tilbudet om en ny leilighet isamme borettslag dukket opp, slokvinnen i forholdet til, vant budrun-den, og kjøpte seg bolig i nabolagethun allerede var kjent i. Paret ble segimellom enige om at mannen fikkbeholde den gamle leiligheten mot enavtalt sum. Alt så ut til å ordne seg,men plutselig kom Obos og stakkkjepper i hjulene for parets planer.Boligen måtte, ifølge borettslagetsinterne regler, utlyses på forkjøpsrettfor borettslagets medlemmer.
– Dette er en stygg sak som ertotalt blottet for ethvert menneskelig
hensyn. For Obos er det en politisk sakat leiligheter skal utlyses på forkjøps -retten uansett, men her mener jeg dehar praktisert svært dårlig skjønn, sierGeir Zetterstrøm, jurist og megler iRing Eiendomsmegling. Selv sto hanfor salget av den nye boligen til kvin-nen, og var i etterkant av salget iskriftlig kontakt med Obos’ advokatfor å oppklare det han mente måttevære en klar misforståelse. Det var detikke. Til tross for at borettslagslovengir klar instruks om at forkjøpsrettenikke skal anvendes når en andel over-dras i forbindelse med et samlivs-brudd, mener Obos loven ikke gjelderi dette tilfellet. Grunnen er en internvedtekt i borettslaget, som sier at:”Andelseier som vil overta en ny andelgjennom forkjøpsrett, må overdra hele
Tvunget ut avborettslag etterhavarert samlivFlytter ektefelle eller samboer fra deg, holder det ikke nød-vendigvis å avtale at du får beholde boligen. Streng hånd-heving av den interne forkjøpsretten i borettslaget kan nem-lig føre til at boligen må legges ut for salg mot din vilje.
den andelen nåværende bolig er knyttettil, til en ny andelseier. Dette gjelder selvom andelen tilhører flere.”
– Dette er sjokkerende. Boretts -lagsloven skal beskytte den stakkarensom blir igjen i et parforhold, men Obospåberoper seg plutselig at loven ikkegjelder for dem, sier Zetterstrøm.
Forkjøpsretten går førstForkjøpsretten er en av de viktigste prin-sippene og fordelene for medlemmer i etborettslag. Basert på ansiennitet har manda rett til å snappe en bolig rett forannesen på en eventuell vinner av enbudrunde, uten å høyne budet. I defleste tilfeller er det også slik at medlem-mer av borettslaget der boligen legges utfor salg, går foran andre medlemmer.
– Et medlemskap i Obos skal ikke gigrunnlag for å kjøpe mer enn en bolig.Benytter en part seg av forkjøpsretten tilå kjøpe seg en ny bolig, kan man ikkeetterpå overføre den tidligere fellesboli-gen til sin fraseparerte kone eller sam-boer uten at den legges ut for salg formedlemmene, sier advokat Ivar Takle iObos. Ifølge Takle er situasjonen parethar kommet opp i en konsekvens av atdet kun var andelseiere i borettslagetmed lengre ansiennitet enn kjøper som idette tilfellet kunne ha deltatt i konkur-ransen om leiligheten. Skulle den gjen-værende part ha fått rett til å bli sittendei boligen, måtte overførselen ha skjeddfør den nye leiligheten ble kjøpt.Eventuelt måtte kvinnen ha frasagt segforkjøpsretten før kjøpet.
– Hvis boligen hadde blitt overførtmed medlemskapet i forkant, haddedette vært helt kurant, men da kan man
ikke bruke medlemskapet til å kjøpeenda en bolig. Sånn vi ser på det, ville enannen tolkning gjort at man med ett ogsamme medlemskap ble sittende igjenmed flere boliger i samme borettslaguten at andre hadde fått mulighet til åbenytte seg av sine rettigheter sommedlemmer, sier Takle. Et alternativ tiloverføring i forkant, ville ifølge Taklevært å fraskrive seg forkjøpsretten.
Kan virke urimeligSelv om Takle er klar på at paret juridisksett har lite å fare med i denne saken,forstår han frustrasjonen over å ha kom-met i en slik situasjon.
– Jeg har veldig stor forståelse for atpar kan oppleve det som vanskelig isånne situasjoner og at de synes det kanvirke urimelig. Det er sikkert også sånnat ikke alle kjenner reglene så godt, og isituasjoner av denne typen er det ikkealltid lett å tenke flere trinn fremover.Likevel vil det alltid være noen i andreenden som kanskje ville hatt sjansen til åkjøpe den boligen hadde ikke forkjøps -retten vært benyttet. For dem er detveldig surt å gå glipp av den.
Uenig i Obos’ konklusjon Thore Eithun Helland, advokat iHuseiernes Landsforbund, mener Obos idette tilfellet burde la hensynet til indi-videt gå foran vedtektene til det enkelteborettslag. Han er også klar på atborettslagsloven her må gå foran.
– Oppløses et samboerforhold ellerekteskap slik at sameiet avsluttes, kanikke den gjensittende part bli tvunget tilå selge bare fordi den andre brukerforkjøpsretten og får tak i ny leilighet i
samme borettslag. Jeg er av den oppfat-ning at vedtektene til borettslaget omplikt til å legge den gamle leiligheten utfor salg til dem som har forkjøpsrett, måsettes til side fordi den er i strid medborettslagslovens paragraf 4-12. Dennebestemmelsen sier at forkjøpsretten ikkeskal gjøres gjeldende for overgang mel-lom ektepar og samboere.
Argumentet med at en andelseier idette tilfellet blir sittende med to boliger,kjøper han ikke. Likevel er han enig i atforkjøpsrettsspørsmålet ideelt sett burdevært avklart på forhånd.
– Så lenge forholdet er avsluttet, vilikke noen bli sittende med flere boliger isamme borettslag. Jeg kan likevel væreenig med advokat Takle i at den som flyt -ter ut kanskje burde si fra seg forkjøps -retten, eller at paret burde få avklartforkjøpsrettspørsmålet med styret iborettslaget før utflyttingen var et faktum; men dette kan være lettere sagtenn gjort. Dette problemet burde Obosderfor finne en bedre løsning på, sierEithun Helland. [email protected]
51hus&bolig 2–2009 •
jussTEKST:
BJØRN RUNAR SODELAND
Huset brant:Hadde huseierne forsikring?
Det som ikke skulle skje, skjedde. Etter flere purringer fra forsikringsselskapet betalte endelighuseierne i det lille sameiet for boligforsikringen. Så brant huset. Om sameierne får utbetalt
erstatning eller ikke, blir nå opp til Høyesterett å avgjøre.
52 • hus&bolig 2–2009
Det er sommer, sol og varmt, året er2004. Huseieren har hatt ferie, og harikke fått avtalt med de to andre i sam-
eiet hvem som skal ta seg av papirarbei-det for sommermånedene. Noen av reg-ningene har hopet seg opp i posten og gåri glemmeboka, blant dem regningen fraforsikringsselskapet If. Så dumper pur-ringen fra forsikringsselskapet ned i post-kassen. Dersom regningen ikke blir betaltnå, vil forsikringsavtalen opphøre, stårdet i brevet, og omsider våkner huseierenav sommerdvalen. Han skynder seg tilbutikken der han får betalt regningenmed brevgiro. Det er 3. august, én dagetter at den siste betalingsfristen er gåttut. 4. august brenner huset ned.
Ute av kraftMidt i ulykken puster huseieren, og de toandre han eier boligen sammen med,likevel lettet ut – han hadde heldigvis fåttbetalt boligforsikringen, og det måtte vel
holde for å dekke ulykken neste dag? Nei,mener If. Nå blir det opp til Høyesterettå avgjøre om de tre partene i sameiethadde boligforsikring på det tidspunktetdet brant, eller ikke.
– Når trer forsikringen egentlig ikraft? Det er det sentrale spørsmålet idenne saken, og en svært viktig prinsipp-sak. I dette tilfellet hadde vi meldt ifraom at boligforsikringen ville tre ut avkraft ved den angitte datoen, på grunn avmanglende betaling. En betaling etterdenne datoen ville, slik vi ser det, være åanse som en anmodning om en ny forsik-ring. Siden denne betalingen ikke varnådd frem til oss den dagen det brant, stomannen akkurat da uten forsikring, sierpressekontakt Jack Frostad i If.
Treghet i systemet Men ikke alle er enig i dette. Da forsik-ringsselskapet ikke ville betale erstatningetter brannen, klaget huseieren saken inn
til Forsikringsskadenemnda, som ga hammedhold i at det forelå forsikringsdek-ning på skadetidspunktet, siden reg-ningen tross alt var betalt. Dette var Ifuenig i, og selskapet tok saken til tingret-ten, som kom til samme konklusjon somForsikringsskadenemnda: If var å ansesom erstatningsansvarlig. Først da Ifanket saken til Borgarting lagmannsrett,fikk forsikringssselskapet gehør for sittsyn på saken. Lagmannsretten mente athuseierne på branntidspunktet sto utenforsikring.
Advokat Thor Johan Larsen, somrepresenterer huseierne, er uenig i lag-mannsrettens avgjørelse. Han mener deter prinsipielt viktig at forbrukeren ikkeskal lastes for treghet i betalingssystemet.
– Hadde pengene kommet inn på forsikringsselskapets konto i samme øye-blikk som min klient la brevgiroen i pos-ten, hadde jo saken vært klar; da haddehans forsikring vært i skjønneste orden
jussTEKST: RIKKE ÅSERUD
Din komplette leverandør av vinduer, balkongdører og skyvedører, ytterdører, innerdører, boddører og hyttedører.
www.trenor.no
Invester i et komfortabelt inneklimaNye vinduer reduserer kald-ras og trekk. Kombiner dem med våre godt isolerte ytter-dører - så får du enda bedre innekomfort i din bolig!
53hus&bolig 2–2009 •
den dagen det brant. At forbrukeren skallastes for den tiden det tar fra han betalertil pengene er inne på selskapets konto,mener jeg er urimelig, og i strid med for-sikringsavtaleloven. Lovens hensikt ernettopp å beskytte forbrukerens rettig -heter i forhold til forsikringsselskapene,sier Larsen.
Fra Ifs side ser saken annerledes ut. IfsAdvokat Truls Nygård understreker atbegge parter er enig i at forsikringenhadde opphørt på det tidspunktet detbrant. Men at det forelå en ny avtale, gårselskapet ikke med på.
– Det vil bli svært problematisk foross dersom folk skal kunne regne med åvære forsikret fra det tidspunktet de leg-ger en giro i postkassen. Hvordan skalman i så fall, i andre saker, kunne bevisefor eksempel at man postet brevgiroenførst, og deretter bulket bilen i portstol-pen, spør Nygård.
Larsen mener problemstillingen ikkeer relevant. Loven fungerer i praksis slikat man automatisk blir forsikret på nydersom man betaler premien etter at for-sikringen har opphørt, men loven sierogså at selskapet først svarer fra ”dagenetter at premien er betalt”, påpeker han.Denne sikkerhetsmarginen er nettopp forå unngå tvilstilfellene.
– Forsikringen gjelder uansett ikke fradet øyeblikket du betaler; den gjelderførst fra dagen etter. Utfra en alminneligspråklig forståelse er en regning betalt nårdu har gjort det som er nødvendig for atpengetransaksjonen skal skje, for eksem-pel når du har trykket ”betal” i nett -banken, eller som her, postlagt en giro,sier Larsen.
Betal i tideBåde han og Nygård mener imidlertid atdet er viktig at prinsippet slås fast en gangfor alle: Gjelder anmodningen om nyforsikring fra det tidspunktet du betaler,eller fra det tidspunktet mottager fårpengene inn på konto?
– Det blir svært interessant å få Høy-esteretts syn på dette, mener Larsen, somhar anket saken. – Dersom dommen fralagmannsretten blir stående, vil det betyat forbrukerens rettigheter i forhold tilforsikringsselskapene svekkes, menerhan.
En eventuell høyesterettsdom i sakenvil kunne skape presedens og klargjøreden praktiske bruken av forsikrings -avtaleloven.
– Men uansett utfall av saken ermoralen: Betal i tide. Ulykker skjer nårdu minst venter det og når det passer somdårligst. For min klient er saken enenorm belastning, og jeg unner ingen åhavne i en tilsvarende situasjon, kom-menterer Larsen.
Det er et budskap forsikringsselskapetslutter seg til. Nygård i If råder folk til åringe forsikringsselskapet med én gang,dersom de ser at de ikke klarer å få betaltinnen fristen. Ringer man før forsik-ringen utløper, kan man i de fleste til -feller få avtalt en utsettelse.
– Da kan man minimere risikoen for at det går galt, sier Nygård. [email protected]
F a k t a
Forsikrings-avtaleloven: Roter du med regninger? Forsikringsavta-
leloven gir deg langt på vei beskyttelse
mot å bli stående uten forsikring ved en
betalingsforglemmelse. Loven sier at der-
som du ikke betaler forsikringspremien
innen fristen og selskapets ansvar løper,
må selskapet sende en ny regning med
minst 14 dagers betalingsfrist. Dette var-
selet skal si klart ifra at forsikringen opp-
hører dersom premien ikke betales innen
fristen. For å overholde fristen holder det å
postlegge en brevgiro innen midnatt på
den angitte datoen.
Betaler du premien senere enn dette,
er betalingen å anse som anmodning om
ny forsikring. I så fall gjelder forsikringen
fra dagen etter at premien er betalt. Om
anmodningen skjer i det du betaler, eller i
det betalingen har nådd forsikrings -selskapet er det Høyesterett skal ta stilling
til når denne saken kommer opp i begyn-
nelsen av april.
Tlf 22 66 04 00www.novatech.as
Én patron til fuging,
Tenk kvalitet, miljø
liming og tetting.
og økonomi.
Tlf 22 66 04 00www.novatech.as
Én patron til fuging,
Tenk kvalitet, miljø
liming og tetting.
og økonomi.
TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER
Da Kristiania gaardeierforeningbesluttet å utgi egen avis, varhåpet blant annet at ”forenin-
gen ved et eget organ skal vinde ianseelse og indflydelse og erholdeøket tilslutning.” Foreningenunderstreket at bladet skulle værepolitisk uavhengig. ”Det er selvsagt,at bladet likesaavel som gaardeier-foreningen vil være upolitisk i denforstand, at det ikke vil slutte sig tilnogen bestemt av de politiskepartier, men selvfølgelig vil bladetvære politisk i den forstand, at detvil hævde gaardeiernes interesser ilovgivning, i administration og ioffentlig og kommunal økonomi.”Bladets første redaktør var forenin-gens sekretær, høiesteretsadvokatRobert Jacobsen.
EiendomsskattEiendomsskattetakstene bekymretgaardeierforeningen. Eiendomskat-tene hadde økt med omtrent fireprosent i løpet av kort tid. I 1900måtte man betale 5 kroner og 70øre pr. 1 000 kroner av skattetak-sten. Ni år senere var beløpet økt til6 kroner og 10 øre. MurmesterKlepzigs nye våningshus i Kirke -gaten 41 hadde for eksempel fått enskattetakst på 60 000 kroner. Hanmåtte da ut med 366 kroner tilkommunekassen, som var en
uhorv elig mengde penger den gang,og året etter skulle han betale 378kroner og 60 øre. I dag er det ikkeeiendomsskatt i hovedstaden, menspørsmålet er like aktuelt hver gangdet er kommunevalg.
HygieneIfølge Sundhetsforskrifter for Kris-tiania by, var gårdeierne pålagt åbygge avtreder. I paragrafene 16 og17 står det for eksempel ”Sundhet-skommissionen kan paalægge eiereav bygninger, hvori en størremængde mennesker bor eller jevn-lig samles, at anbringe urinsteder.Alle urinsteder skal være saaledesindrettet, at vægger og gulv i denutstrækning, hvori urinen kommeri berøring med dem, har en glat,vandtæt overflate, og at urinen haravløp. Urinstederne maa til enhvertid holdes rene og fri for stank.”
Etterhvert dukker det opp enrekke annonser for vannklosetter ibladet, med blant annet KraftigSpyling og Elegant Udsende.Hygiene var et viktig spørsmål forforeningen. De nye kloakkrensean-leggene ved Skarpsno og Filipstadomtales. Kunne man knytte seg tildisse anleggene, slapp man å ty tilprivat septiktank, og det gjordeanskaffelsene langt lettere. En sep-tiktank var svært kostbart, ogfordyret installasjonen med mellom1 315 og 1 595 kroner. Knyttetman seg til de kommunale an -leggene måtte man betale ensærskilt avgift på 10 kroner for defire første toalettene, deretter 5 kro-ner for hvert av ytterligere 21 klos-etter og ”kr.2,00 for hvert klosetderover i samme gaard” – noe somaltså ble langt rimeligere forgårdeierne. [email protected]
54 • hus&bolig 2–2009
For 100 år sidenHus & Bolig er i år 100 år. Vi har gått første årgang etter i sømmene, og finner at oppvarming og energispørsmål,brannsikkerhet og skattetakster var like aktuelle emner i1909 som i dag. Også hygiene var en viktig problemstilling.
TRENDY: For 100 år siden var vannklosetter på full fart inn i norske hjem. Annonser fra Hus & Boligs første årganger.
55hus&bolig 2–2009 •
BANKSPARING KUN
5% AVKASTNING
ETTERISOLERING AV LOFT
34% AVKASTNING
www.glava.no
Plassér pengene på loftet! Utregninger gjort ved hjelp av vår nettbaserte beregningskalkulator konkluderer med at du får opptil 34% avkastning årlig om du etterisolerer loftet ditt. Maksimal innskuddsrente i bank er bare 4-5%. Etterisolering er dermed nesten 7 ganger så lønnsomt.
Besøk www.glava.no i dag og regn ut hva gevinsten blir for deg og dine.
Beregningsgrunnlag: Hus på 125m2 bygget 1970-1975 med kaldt loft og oppvarmet kjeller, med strømpris på kr 0,90 per kwh - isolert med 200mm Glava Isolasjon til kr 10.900. Investeringen vil gi en årlig besparelse på kr 3.663, altså en avkasting på hele 34%.
Etter tre år er materialutgiften til isolasjon tilbakebetalt.
PENGEPLASSERING!
56 • hus&bolig 2–2009
Både SV og Sp mener bestemt atgamle oljefyrkjeler skal bort fra boli-ger og næringsbygg. Det vil redusere
CO2-utslippene, hevder regjeringsparti-ene. Derfor har de foreslått at avgiften påfyringsolje økes, slik at andre energikil-der blir mer lønnsomme, at nye oljefyrer
forbys fra 2010 og at all oljefyring fasesut fra 2020.
– Det blir helt feil å fjerne infrastruk-turen, sier Christian Hagemann i Bio8As. Hagemann, som har drevet i fyrings-bransjen siden 1994, mener politikerneer på ville veier når de vil forby olje fyring.
Regjeringen vil fase utbruken av eldre foruren-sende fyr kjeler, samtidigsom det inn føres forbudmot installering av nye.
Det mener ChristianHagemann er helt feil.
– Kostnadene ved å byggeen tradisjonell oljefyr om til en miljøvennligoppvarmingskilde som
går på bioolje er relativtsmå, hevder han.
TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER
Forurensende oljefyr kan bli
miljøvennlig
GRØNN DIESEL: ChristianHagemann mener regje-
ringen er på ville veier nårde vil forby oljefyrer.
– Det er ikke oljefyren somer problemet, men hva du
fyrer med, sier han. – Bioolje er et klimavennligalternativ til vanlig fyrings-olje. Foto: CF-wesenberg /
kolonihaven.no.
57hus&bolig 2–2009 •
F a k t a
om biooljeBioolje kan fremstilles fra planteolje eller
dyrefett. Råstoffet tilsettes alkohol (ofte
metanol). I den kjemiske prosessen som
oppstår dannes det biodiesel i form av
metylester. Ved bruk av etanol blir resulta-
tet etylester – samt biproduktet glyserin.
Biodiesel FAME (Faty Acid Methyl Ester)
benyttes som en fellesbetegnelse på alle
typer biodiesel fra plante- og dyrefett. TME
(talloemethylester) er biodiesel av talg fra
slakteriavfall. Biodiesel produsert fra raps-
olje kalles RME (rapsmetylester). Soyaba-
sert biodiesel kalles SME (soyametylester),
mens biodiesel laget av andre fettsyrer
(som slakteriavfall, fiskeolje og stekefett)
kalles FME (fat methyl ester).
Biodiesel er ikke giftig, og er mindre ska-
delig enn fossil diesel. Biodiesel brytes i
løpet av kort tid ned til vanlig sukker og
utgjør derfor ikke en miljørisiko ved søling
eller lekkasje.
TME, som produseres av talg fra slakteav-
fall, krever en temperatur på 14,7 °C for
ikke å stivne som baconfett på en taller-
ken. Holdes den over ”frysepunktet” ved
innendørs oppbevaring eller i oppvarmet
tank vil den oppføre seg som vanlig fyr-
ingsolje.
RME har bedre kuldeegenskaper og kan
lagres på utendørs tank. Ved hvilken tem-
peratur biodiesel begynner å bli geleaktig
avhenger av hvilket råstoff som er brukt i
produksjonen. Biodiesel kan også tilsettes
dioksiner eller andre stoffer som øker kul-
deegenskapene.
Vanlig fyringsolje stivner ved - 18 °C og
blir derfor tilsatt parafin i vinterhalvåret.
Ved bruk av biodiesel må filtrene på olje-
brenneren skiftes noe oftere enn ved bruk
av vanlig fyringsolje.
– Det er jo ikke fyrkjelene som erproblemet, men bruken av den foruren-sende oljen. Fossilt brennstoff kan enkelterstattes med bioolje som for eksempel erlaget av slakteavfall, hevder han. Denneoljen er ifølge Hagemann også rimeligereenn tradisjonell fyringsolje.
– Hadde politikerne virkelig villet,kunne forbruket av fossilt brensel tiloppvarming vært redusert med fem pro-sent umiddelbart. Gamle oljebrenneretåler uten problemer noen prosent inn-blanding av bioolje, sier Christian Hage-mann. – I mange tilfeller kan også ande-len bioolje økes til 30 prosent.
Anklager EnovaVil man konvertere til en oljebrennersom bare går på bioolje, må en vanligvilla eier ut med om lag 35 000 kroner.De tekniske tiltakene er enkle. Det er
bare noen få deler som må skiftes ut, ogjobben er gjort i løpet av en dag. Ved enoppgradering økes virkningsgraden.
– En slik konvertering gir både miljø-messige og økonomiske fordeler fordiman også får et lavere oljeforbruk, påpe-ker Hagemann.
Oslo kommune gir økonomisk til-skudd til konvertering av eksisterendeoljefyranlegg. Den kommunale til-skuddsordningen i hovedstaden dekkerinntil 50 prosent av kostnadene. Nettokostnad ved oppgradering er ca. 17 500kroner for en villaeier og ca. 40 000 kro-ner for de som har et større anlegg.Enova, som sitter på den virkelig storepengesekken, gir ingen støtte. Hage-mann kritiserer Enova for å være bådepassive og lite fremtidsorienterte:
– De kjenner ikke godt nok til løs-ningen, og har ikke vært villig til å sette ➤
58 • hus&bolig 2–2009
seg inn i den ennå. NOx-utslippene redu-seres med 30 prosent, CO2 og svovel med100 prosent. En biooljefyr er i tilleggvesentlig rimeligere for et borettslag enn enflisfyrer – både i innkjøp og i vedlikeholds-kostnader, hevder Hagemann.
Ingen planer om utvidet støtteordningI september skrev prosjektleder Sverre IngeHeimdal hos Enova i en e-post til Hage-mann at “om bioolje blir noe stort, vil detteforandre logikken bak at vi skal skifte ut enmasse oljekjeler. … Egentlig føler jeg at vikan for lite om dette.”
Noen måneder senere sier Heimdal tilHus & Bolig at det ikke foreligger planerom å utvide den statlige støtteordningenfor energitiltak i boligen til også å gjeldebiooljekjeler. Han mener investeringskost-nadene ved konvertering til nye kjeler vilvære relativt små i forhold til andre miljø-rettede tiltak som Enova gir tilskudd til.Videre vil det være slik at denne type kjeler
kan tilbakeføres til ordinære oljekjeler, for-klarer Heimdal.
Delt miljøbevegelseNorges Naturvernforbund er ikke uteluk-kende positiv til bruk av bioolje. Problemetmed maisbasert olje er at produksjonen gårpå bekostning av matproduksjon, påpekerprosjektleder Silje Øster bø. Forbrukernemå være bevisste og vite hvor oljen kom-mer fra.
Miljøstiftelsen Zero, som arbeider forutslippsfrie energiløsninger, konkluderer irapporten ”Fra fossil fyringsolje til biofy-ringsolje” med at bioolje er en klima -vennlig valgmulighet som øker mangfoldetav fornybare alternativer. De påpeker imid-lertid at de offentlige rammebetingelsene erfor dårlige og at det er liten lønnsomhet i åkonvertere fra fossil oppvarming til biofy-ringsolje. Zero mener også at fast biobren-sel fra skog er å foretrekke fremfor [email protected]
Vil tillate biooljeMagnhild Meltveit Kleppa opplyste rett før jul at kom-
munaldepartementet arbeider med en ny teknisk for-
skrift hvor man vurderer skjerpede krav og forbud
mot olje fyring i offentlige bygg og næringsbygg over
500 kvm.
– Hvis det er slik at dagens mange oljefyrer i pri-
vate hus så vel som i store borettslag enkelt og rela-
tivt rimelig kan konverteres til biooljeanlegg, hvorfor
vil da regjeringen forby installering av oljekjeler og
forby oljefyring? Vil det ikke være mer hensiktsmes-
sig å forby fossilt brensel, spurte Hus & Bolig.
Rett før bladet gikk i trykken kom svaret fra
statssekretær i kommunal- og regionaldepartemen-
tet, Dag-Henrik Sandbakken:
– Regjeringen ønsker å redusere norske utslipp
av klimagasser. Derfor ønsker vi blant annet å
fremme bruk av fornybare energikilder til oppvar-
ming i bygg. Forbud mot oljefyr innebærer ikke et
forbud mot bruk av bioolje. Bioolje er en fornybar ener-
gikilde som kan benyttes som brensel i oljefyringsanlegg.
Sanbakken sier videre at forslag til ny plan- og bygningslov (bygningsdelen) nå er til behandling i
Stortinget. Her er det foreslått krav om forsvarlig energibruk.
– Først når loven er ferdig behandlet i Stortinget, kan regjeringen utarbeide og legge fram et
høringsforslag til nye forskrifter der blant annet forsvarlig energibruk defineres nærmere. Nye for -
skrifter vil etter planen komme på høring før sommeren 2009, opplyser han. [email protected]
Statsråd Magnhild Meltveit KleppaFoto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix.
59hus&bolig 2–2009 •
www.glava.no
Lønn for strevet! Utregninger gjort ved hjelp av vår nettbaserte beregningskalkulator konkluderer med at du får opptil 34% avkastning årlig om du etterisolerer loftet ditt. Maksimal
innskuddsrente i bank er bare 4-5%. Etterisolering er dermed nesten 7 ganger så lønnsomt. Besøk www.glava.no i dag og regn ut hva gevinsten blir for deg og dine.
Beregningsgrunnlag: Hus på 125m2 bygget 1970-1975 med kaldt loft og oppvarmet kjeller, med strømpris på kr 0,90 per kwh - isolert med 200mm Glava Isolasjon til kr 10.900. Investeringen vil gi en årlig besparelse på kr 3.663, altså en avkasting på hele 34%.
Etter tre år er materialutgiften til isolasjon tilbakebetalt.
ETTERISOLERING AV LOFT 34% AVKASTNING
BANKSPARING KUN 5% AVKASTNING
LØNNSOMT!
60 • hus&bolig 2–2009
Skepsisen mot bioenergi vok-ste voldsomt da det kom frem
at produksjonen i stor gradskjedde på bekostning av mat-produksjon, og at dette særlig
rammet den tredje verden.Men ny teknologi gjør det nå
mulig å utnytte energien iuhorvelige mengder matavfall.
Bioenergi basert på dyrkede vekster ersterkt omdiskutert i relasjon til klima -gevinst – og ikke minst i forhold til are-albeslag og matproduksjon. Men biooljeog biogass kan også utvinnes av avfall.
– Matavfall har frem til nå vært etsamfunnsproblem. Men matavfall frahusholdningene utgjør en meget verdi-full ressurs. Sammen med avfall frarestauranter og storkjøkken, dagligvare-sektoren og næringsmiddelindustrienkan det produseres energi som tilsvarer
seks til syv prosent av drivstofforbrukether i landet, hevder Ole Rød i NorskBiogass. Firmaet er en teknologibedriftsom har klart å fremstille en separasjons -enhet som fjerner emballasje fra innsam-let matavfall. Det er en forutsetning foreffektiv anaerob utråtning og produk-sjon av biogass, mener Rød. Biogassen,som består av 65 prosent metan og 35prosent klimanøytral CO2, kan anven-des til strøm og varme, eller som driv -stoff.
Grønn samvittighet med gass fra matavfall
KJØRER PÅ BANAN-SKALL: I gamle dagerble mat som hadde
gått ut på dato utnyt-tet som grisefôr.
Nye EU-regler satteen stopper for det.
Trøsten er imidlertidat matavfallet kan
gjøres om til biogassog gjødsel. Gassenbrukes blant annetpå rutebussene i
Fredrikstad.
TEKST OG FOTO:NINA GRANLUND SÆTHER
61hus&bolig 2–2009 •
– Sykehus, hoteller og andre som harstort tappevannsforbruk kan med fordelbruke biogass til oppvarming, opplyserOle Rød.
1 liter biogass = 1 kWOmtrent halvparten av norske kom-muner har besluttet å kildesorterematavfall, men har likevel ikke innførtsortering i mangel på behandlingsanleggog teknologi som effektivt greier å skilleut plast, metall og glass som følger med
avfallet. Nå som dette problemet er løsttror Rød flere vil ta i bruk de tekniskeløsningene som gjør det mulig å utnytteavfallet til energi. Firmaet har den sistetiden fått en rekke henvendelser frautlandet. Her i Norge er Fredrikstad ogTønsberg foregangskommuner. Fredrik-stad har nå syv rutebusser som går påbiogass. I Vestfold produserer Norsk bio-gass substrat biogass som eksporteres tilDanmark og brukes til strøm og varmeder. [email protected]
SORTERING GIR GEVINST:Det nytter! Sortering avhusholdningssøppelet girnoe merarbeid, men da erdet greit å vite at innsatsengir resultater i form avgrønn energi.
TENK OM INGEN TØR KJØPE HUSET DITT! www.icopal.no
8 av 10 vil ikke kjøpe et hus som er utsatt for radonstråling. Sørg for å få lagt en radonsperre i grunnen før bygging! Det minimerer strålingsfaren og er en stor fordel ved senere videresalg av huset. Icopal radonsperre er en rimelig og meget effektiv livsforsikring for hele familen. Sjekk om ditt distrikt er radonutsatt på www.stralevernet.no
Legg radonsperre før du bygger hus!Det lønner seg.
“Mellom 250 og 300 nordmenn pådrar seg lungekreft hvert år som følge av langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner i inneluft.” Statens strålevern
63hus&bolig 2–2009 •
– Jeg er overbevist om at det kommer tilå bli branner, det er bare et spørsmål omtid. Et klarere regelverk som kunnebegrenset importen av dårlige varer erhelt klart noe vi ville ønsket velkommen.Det sier markeds- og salgskonsulent Sid-sel Dalaker i butikken Peis uten pipe iOslo. Butikken selger biopeiser, men harvalgt å følge de svenske kravene tilkvalitetskontroll av sine produkter. INorge er det ingen typegodkjenningsord-ning av biopeiser. Det er krav om at pro-dusentene kan vise til at produktene ertestet, men det er ingen som kontrollererat de påkrevde testene av produktene ergjort, eller hvem som har utført dem.Det er heller ingen krav om at peiseneskal monteres av fagpersoner.
– Vi er bekymret for denne typen
produkter og trenger å vite mer om dem.Derfor har vi nå satt i gang en kartleg-ging av markedet sammen med SintefNBL, blant annet for å finne ut omdagens regelverk er godt nok, siersenioringeniør Steinar Tegneby i Direk-toratet for samfunnssikkerhet og bered-skap (DSB).
Brennkamre rusterBiopeiser er forholdsvis nye produkter iNorge, men flere svakheter er blittavdekket ved dårlige biopeiser som harvært i bruk over tid. Sidsel Dalaker kjen-ner markedet godt og får stadig høreskremmende historier.
– Jeg vil ikke snakke stygt omkonkurrentene våre, men vi vet hvordanenkelte brennkamre i peiser av lav
Ingen kontroll av biopeiser Mens det for gasspeiser ogfaste ildsteder er detaljertebestemmelser for testing,
merking, montering og bruk,er kravene til biopeiser svært
vage. Nå skal markedetgranskes for å finne ut om
kravene bør skjerpes.
TEKST: RIKKE ÅSERUD
RUSTER: Mange avbiopeisene har
brennkamre som ruster etter kort tid.Brennbar væske kankomme på avveie og
forårsake brann.Foto: Biopeis as.
➤
64 • hus&bolig 2–2009
kvalitet har rustet etter bare få år, noesom kan være svært skummelt, i og medat de inneholder brennbar væske.Brennkamre må tåle årevis med høy tem-peratur og i tillegg være svært væskebe-standige. Dårlig kvalitet på materialene ibiopeisen kan dessuten etter hvert giavgasser som lukter. I tillegg vet vi atkjeramikkubber som enkelte bruker sompynt har ført flammene i feil retning slikat de har svidd veggen bak biopeisen,forteller Dalaker. Hun mener det er etproblem at billige, dårlige produkterimporteres til landet og selges i alt frapostordrefirmaer til hagebutikker.
– Folk tror de kjøper trygge varer,men man må være klar over at kvalitetenpå produktene er avgjørende for sikker-heten, sier hun. Dalaker forsikrer forøvrig at biopeiser av god kvalitet erfullstendig trygge.
Ikke spesifiserte reglerBruk av gasspeiser og vanligepeiser er i Norge nøye regulert
gjennom flere detaljertebestemmelser, blantannet ”Forskrift om gas-sapparat og utstyr”, sombygger på EUs gassappa-
ratdirektiv, og plan- og bygn-ingslovens bestemmelser om
søknads- eller meldeplikt til kommunenved installasjon av fast ildsted. Det erogså krav til gasspeiser om at de skal væreCE-merket. I CE-merkingen ligger blantannet en rekke sikkerhetskrav. Forbiopeiser gjelder ikke de samme reglene.Det er ikke krav om CE-merking avvarene, og biopeiser omfattes heller ikkeav regelverket for faste ildsteder.
Det betyr ikke at biopeiser ikke regu -leres på noe vis. Men mange oppfatterdet slik, bekrefter Tegneby i DSB.
– Biopeiser skal være i henhold tilsikkerhetskravene brann- og eksplo sjons -vernloven. Der står det blant annet atproduktene skal være formålstjenelige ogsikre, så det ikke oppstår brann. Mennoen tror ikke det er regler forbioetanolpeiser i det hele tatt, siden reg-lene ikke er spesifisert for disse produk-tene, sier Tegneby. Han mener det ikkeer lett for importørene av slike produkterå finne ut av hvilke konkrete krav de måforholde seg til, og forteller at direk-toratet derfor har vært nødt til å sende utinformasjon om dette per e-post til deimportørene de kunne spore opp.
– Der opplyser vi om at selv om detikke er krav til godkjenning av biopeiser,er det likevel krav til testing og doku-mentasjon av produktene, sier Tegneby.
– Hvem utfører testene og kon-
Innemiljøbombe?En av de store forskjellene mellom de
fleste andre ildsteder og biopeiser, er at
biopeisene ikke trenger pipe eller
avgassrør. Dette kan være en fordel for alle
som ikke har mulighet til å installere pipe
eller rør, men det kan også være til stor
ulempe for innemiljøet. Selv om avgassene
fra en biopeis nesten ikke soter, er de
likevel ikke fraværende.
– Det kan være forskjell på hvor gode
produktene er forbrenningsmessig, men
alle biopeiser vil avgi vanndamp, karbon-
dioksid og karbonmonoksid eller kullos i
større eller mindre mengder, sier avdel-
ingssjef og fagansvarlig for ildsteder, Asb-
jørn Østnor i Sintef NBL. Når en forhandler
opplyser at biopeisene ikke avgir mer
krabondioksid enn to stearinlys, bør man
ha i mente at det også finnes andre
avgasser som dannes ved forbrenning.
– For enkelte gasser kan det nok
stemme at en biopeis ikke avgir mer enn
to stearinlys. Men ser man på det totale
utslippet vil nok en biopeis gi mye mer
avgasser, sier Østnor.
Roger Sjølstad i Romerike Peis &
Varme advarer folk mot å se seg blinde på
CO2-utslipp.
– Det er kullos som er den virkelig
farlige avgassen. Kullos skapes i så å si
alle forbrenninger; den er usynlig og luktfri
og dreper lynraskt, påpeker han. Sjølstad
minner også om at selv om vanndamp er
ufarlig, er det ofte svært lite gunstig for
innemiljøet.
– De store mengdene vanndamp en
biopeis vil skape, vil lett kunne føre til
problemer med fukt, sopp og råte,
hevder han. [email protected]
KAN FLYTTES: Du kan godt ta med deg biopeisen ut. Eneste krav til veggen bak er at den skal være"ikke brennbar". Men mange misforstår hva som ligger i begrepet. Foto: www.peisutenpipe.no
65hus&bolig 2–2009 •
Barnas favoritt
i 50 år
Alle
gro
Dra
mm
en
Kvaliteten H-vinduet har, vil gi deg glede i mange år fremover! H-vinduet er det perfekte smykket til din bolig. Det er selve prikken over i’en når det gjelder gamle og nye hus.
Fjerdingstad Trevarefabrikk AS Lillerønning Snekkerifabrikk AS
H-vinduet Magnor ASH-vinduet Bauge AS
www.h-partner.no
trollerer at de er gjort riktig?– Testingen skal utføres av noen som kan det og har
utstyr for det. Det er ikke nærmere spesifisert. Det er helleringen som kontrollerer testene, de skal bare være gjort, ogdokumentasjonen skal være tilgjengelig, forklarer Tegneby.
I den kommende kartleggingen av markedet vil imidler-tid også tester av utvalgte produkter inngå. I testene viltrolig de svenske kriteriene for sikkerhet legges til grunn.
– I Norge har vi jo ingen, kommenterer Tegneby.
Monteres feilBrann- og eksplosjonsvernloven sier at montering avbiopeiser skal være utført fagmessig og betryggende. Mendet betyr ikke at monteringen må utføres av en fagperson.Hvem som helst kan henge peisen på en vegg han eller hunvurderer som ”ikke brennbar”, etter montasjeanvisningensom skal følge med produktet. Feilmontering har ifølgeDSB gitt direktoratet en rekke meldinger om branner. I ene-post til importører av biopeiser skriver DSB at mange troren ikke brennbar vegg er det samme som en gipsvegg. Deter det ikke. Problemet kan oppstå dersom peisen monteresuten lufting bak, noe som kan gjøre at bjelkelaget bakgipsveggen tørker ut og varmes opp så mye at den til slutttar fyr. Direktoratet har også sett eksempler på at varmenhar fått gipsveggen til å smuldre opp, og biopeisen har faltned.
Daglig leder Roger Sjølstad i Romerike peis og varme ersterkt kritisk.
– Sikkerheten rundt både installasjon og bruk av disseproduktene er alt for dårlig, sier Sjølstad. Han har valgt ikkeå ta inn biopeiser i sitt sortiment i det hele tatt, av hensyn tilsikkerheten.
– Vi har hatt utallige møter med ulike leverandører, ogvi bestilte til og med en container med biopeiser i sin tid, daproduktet var helt nytt, med tanke på salg. Men kvalitetener bare ikke god nok på noe av det vi har vært borti.Risikoen for uhell er for stor til at vi kan selge produktene.Det gjelder både de vegghengte og ikke minst de som stårfritt på gulv eller bord, og som kan velte på et øyeblikk, sierSjølstad, og legger til at containerlasset går på fyllingen.
Også Norges Brannvernforening stiller spørsmål vedsikkerheten til produktene.
– Dette er noe vi kommer til å ta mer tak i. Vi får stadigbekymringsmeldinger fra feiere som er rundt omkring iboliger og ser installasjoner de vurderer som utrygge, sierfagsjef Trond Andersen i Brannvernforeningen.
Ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap erdet foreløpig ingen konkrete planer om å skjerpe eller spesi-fisere regelverket omkring biopeisene.
– Vi kan ikke regulere ethvert produkt på alle områder.Men dersom biopeiser vil vise seg å være en brannrisiko, vilvi vurdere en egen forskrift, sier Tegneby i [email protected]
66 • hus&bolig 2–2009
Holder varmen med
67hus&bolig 2–2009 •
Selv om det er 3,40 meter opp til taket harBenedicte Klaussen ingen problemer med åvarme opp leiligheten i den gamle bygården
på Skarpsno i Oslo. Slik var det ikke før da hunhadde elektriske oljefylte panelovner undervinduene. Da frøs hun titt og ofte selv om desto på fullt.
Det durer svakt fra Eco baby’en. Man kanså vidt høre kverna som hele tiden forerbrennkammeret med pellets. Gjennom glass-døren ser vi flammene. Når kuldegradene biterute kan ovnen få en effekt på 5,1 kW. Stigertemperaturen så mye at snøen på taket smelterog istappene utenfor vinduene begynner åvokse seg lange som spyd, kan varmen reg-uleres ned til en effekt på 1,7 kW.
– Ovnen har fem trinn, og det er enkelt åregulere varmen opp eller ned med noentastetrykk nederst på ovnen eller med enfjernkontroll, forklarer Klaussen.
SuperfornøydBenedicte Klaussen investerte i pellets kaminenhøsten 2003. Da kostet ovnen ca. 25 000 kro-ner ferdig installert. Et tilskudd på ca. 5 000kroner fra Enova reduserte utgiftene med 20prosent. Panelovnene kunne hun kvitte segmed, og strømutgiftene ble vesentlig lavere.
– Det aller beste med ovnen er at jeg ikketrenger å fryse lenger, understreker hun. – Denkan stå og brenne selv om jeg drar ut en litentur for å trene eller handle. Jeg kan også sovemed ovnen på når det er ekstra kaldt ute.
Det er plass til mellom 10 og 11 kg pellets ibrennkammeret. Det holder som regel i to tiltre dager. Pellets kjøpes inn i sekker à 12,5 kg.Ved full effekt bruker ovnen ifølge spesi-fikasjonene 1,2 kg pellets pr. time.
– Jeg kjøper inn ca. 40 sekker om gangen.Jeg har dessverre ikke plass til en hel pall iboden. Da hadde jeg fått gratis transport, menheldigvis må jeg ikke ut med mer enn 240 kro-ner i frakt. Det fordyrer selvsagt noe, men jegville likevel ikke hatt noen annen form for opp-varming. Jeg er kjempefornøyd med kaminen,
pellets
VARMER: Ingen sak å holde varmen med pellets -kamin, mener Benedicte Klaussen. Selv om deter 3 meter og 40 cm opp til gipsrosettene i taketklarer den lille Eco Baby’en å gi en komfortabel
varme både i stuen og på kjøkkenet.
Benedicte Klaussen er singel.Men pelletskaminen holderhenne varm.
TEKST OG FOTO: NINA GRANLUND SÆTHER
➤
og som interiørarkitekt anbefaler jegogså løsningen til kunder, sier Klaussen.
God løsning i bygårdPellets bøsser lite, og de små plastsekkeneer svært praktiske når man skal fraktebrenselet opp i tredje etasje i en gammelbygård uten heis, mener BenedicteKlaussen.
– Det hadde blitt langt mer strev medved. Det er jeg overbevist om. Plast-sekkene er passe store og greie å håndterenår brennkammeret skal fylles opp.
Selv om pelletsen ikke bøsser, måinteriørarkitekten frem med støvsugerenomtrent hver tredje dag. Den montererhun til en brannsikker askesuger somskiller ut sot og aske.
– Hvis jeg ikke støvsuger ofte leggerdet seg sot på glassruta, forklarer hun.
Støvsuge kan hun bare gjøre nårovnen er helt kald. Da åpner hun døra
og suger opp det som ligger i og underaskekoppen; et finfint, pudderaktig støv.Service bestilles hvert halvannet år. Dakommer det fagfolk på besøk som tar frahverandre hele ovnen og går gjennomden.
– Med pelletskamin ryker det aldrifra pipa, og ifølge feieren er det nestenaldri noe å feie, påpeker entusiasten.
Selger dårligSelv om du kan få økonomisk støtte tilinnkjøp av pelletskamin, går salgetdårlig. Prisen på pellets har steget kraftigog ligger nå på nivå med elektrisk strøm,skriver Forbrukerrapporten. I tilleggkommer høye investeringskostnader.Dermed blir det lite å spare til tross forstatstilskudd.
Totalt har Enova i løpet av fem årkun utbetalt støtte til ca. 2 000 [email protected]
F a k t a
om pelletskaminer:En pelletskamin har en egnet tank som
etterfylles med trepellets ved behov,
normalt en gang per døgn. Forbrenningen
styres automatisk og foregår i et lukket
kammer. Varmen fra forbrenningen spres i
rommet med en vifte. De fleste kaminene
styres av en romtermostat.
Kaminene som føres av Energihuset i Oslo
gir en maksimal effekt på mellom 5,1 og
9,4 kW avhengig av pris. Prisen varierer
fra ca. 18 000 kroner til ca. 30 000.
Ved oppstart bruker kaminen ca. 350 Watt
strøm, deretter putrer og går den på
mellom 20 og 60 Watt.
Trepellets er tørr flis som er presset sam-
men til sylindere med diameter på 6 – 8
millimeter og 1 – 3 cm lengde. Trepellets
kan kun brukes i pelletskaminer.
Grovt anslått vil man trenge mellom 900
og 1 400 kg pellets i fyringssesongen.
Prisen på pellets varierer noe. Transport -
utgifter kan komme i tillegg. Energihuset
selger paller à 900 kg til 2 583 kroner.
Hos Felleskjøpet koster 1 000 kg pellets
2 900 kroner.
68 • hus&bolig 2–2009
Støtte å fåEnova gir støtte med inntil 4 000 kroner
ved kjøp av pelletskamin. For å få støtte
må kaminen ha en virkningsgrad på minst
80 prosent og et styringssystem med
mulighet for ukeprogram. Kaminen skal
også ha nominell effekt og tankstørrelse
for pellets som gjør at den kan operere i
minimum 24 timer ved normalt bruksmøn-
ster. Fullstendige kriterier finner du på
www.enova.no.
Oslo kommune gir 5 000 kroner i støtte pr.
kamin i boliger med fire boenheter eller
mindre. Her er kravet at ovnen må ha
termostatstyring. Mer informasjon finner
du på www.enoketaten.oslo.kommune.no
ENKELT: Å mate kaminen med pellets er en smal sak, menerBenedicte Klaussen. Plast-sekkene veier 12,5 kg, og detmeste får plass i kammeret.Ovnen står ikke på når hun erborte hele dagen, derfor holderen sekk i to til tre dager.
69hus&bolig 2–2009 •
Ifølge isolasjonsprodusenten Glavasegne tall, er det mye å hente på å økeisolasjonstykkelsen i boligen din. På
nettsiden deres finner du en kalkulatorsom raskt regner ut anslått energibespar-else for deg, enten boligen du bor i er aveldre eller nyere dato. Tar vi ut -gangspunkt i en toetasjes bolig fra tidligpå 70-tallet med en grunnflate på 96kvadratmeter, gulv mot grunnen ogkaldt loft, ender vi opp med godt over20 000 kroner i besparelse årlig.Energiprisen er da satt til én krone perkilowattime, og vi har lagt inn 20 cmisolasjon i taket, samt fylt på 10 centi -meter ekstra i gulv og vegg.
– Å isolere er ganske enkelt det mestlønnsomme og effektive energitiltaketdu kan foreta deg, sier Øystein Kvam iGlava. Han mener mange begynner i feilende når de bruker masse penger på åinvestere i varmepumper og andretekniske duppeditter, men likevel larvarmen produktene produserer sive rettut av veggene igjen.
70 • hus&bolig 2–2009
Putt mer vatt i veggen
Det er ikke sikkert et strømstyringssystemeller en varme pumpe bør være førstevalget
for å få ned energikostnadene i boligen din.Et ekstra lag med isolasjon i vegger, gulv og
tak kan være nok til å redusere fyrings -kostnadene med flere tusen kroner.
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
71hus&bolig 2–2009 •
Selv om det er mye å spare på å etter-isolere huset, er det viktig å huske på atdet er en relativt kostbar operasjon.Veiledende pris for utvendig oginnvendig isolering av vegger liggerifølge tall fra Enøketaten i Oslo på rundt1 000 kroner per kvadratmeter. Leggervi på prisen for utlegging av isolasjons-matter på loftet, ca. 200 kroner perkvadratmeter, beveger vi oss raskt opp i100 000 kroners klassen for huset ieksempelet vårt. Det betyr at du måregne med en nedbetalingstid på rundtfem år. Husk også på at å etterisolereveggene er en relativt stor og arbeids -krevende operasjon. Isolerer du utvendigmå hele kledningen ned, og du bør der-for helst gjøre jobben dersom veggenuansett er klar for utskiftning. Har dudårlig råd, anbefaler Kvam å begynnemed loftet. Det er en langt enklereoperasjon.
– Ta loftet først. Det er det du fårmest igjen for. Det er en mer lønnsominvestering enn å begynne på vegg ogfasade, sier Kvam, og forteller at selv husav nyere dato kan ha behov for et ekstralag isolasjon. De fleste husene fra 60-tal-let til langt ut på 80-tallet har nemligikke mer enn 10 cm isolasjon i veggene,og kanskje 10 – 15 cm på loftet. I dagligger kravet på det dobbelte, og på langsikt er det varslet at alle nye hus sombygges her i landet skal ha passivhusstan-dard, eller opp mot 40 og 50 cm iso-lasjon i vegg og tak.
Blås i eldre boligerEr boligen din bygget mellom 1930 og1950, slipper du sannsynligvis billigereunna. Boliger bygget i denne periodenhar stort sett ikke isolasjon i det heletatt. Veggene er ganske enkelt hule, ogformerlig roper etter å bli fylt. En jobbav denne typen må gjøres av pro-fesjonelle, og utføres ved at det først bor-res en rekke hull i panelet utvendig.Deretter blåses isolasjon inn i hullene,som til slutt tettes igjen med en treproppsom sparkles og flekkes over med mal-ing. Prisen for en operasjon av denne ➤
LUNER GODT: Mer isolasjon er et effektivt, menofte kostbart, energitiltak. Fotomontasje: BjørnRørslett / Samfoto (rødt hus) og Jørn B. Olsen /Rolf Sørensen / Samfoto (isolasjon).
72 • hus&bolig 2–2009
typen er en brøkdel av det vanligetterisolering koster, og ligger pårundt 200 kroner per kvadratmeter.Både Glava, Rockwool og NorskCelluloseisolasjon tilbyr denne typenservice gjennom godkjente instal-latører.
– I et lite halvannet etasjesbolighus bygd rundt 50-tallet meden grunnflate på 75 kvadratmeterregner jeg med at man kan sparerundt 8 000 kWh i året. Prisen kom-mer trolig på mellom 15 000 og18 000 kroner, sier Willy Amundseni firmaet Isolasjonsteknikk. Hanmener metoden med fordel kanbrukes i hus av nyere dato også, foreksempel på loftet.
– Innblåsing er hovedsakelig blittbrukt i vegger, men fungerer ogsåveldig bra på loft. Vi gjør jobber påhus helt opp til i dag. For eksempelisolerer vi ofte gulv og etasjeskiller.Til og med i nye hus opplever mangeat det er gulvkaldt. Kanskje er detbare 10 cm isolasjon i etasjeskilletmellom kjeller og første etasje, sierAmundsen.
Sjekk støtteordningerVurderer du å isolere huset ditt, børdu sjekke om det er mulig å få støttetil dette. Blant annet tilbyr Oslokommune mellom 30 og 60 kronerkvadratmeteren for ulike tiltak knyt-tet til isolering, inkludert isolering avyttertak, tak mot kaldt loft, isoleringav gulv mot grunn, kald kjeller ogisolering av yttervegg. [email protected]
SPOR I PANELET: Etter innblåsing av isolasjon tettes veggen med en propp.Foto: Geoffrey Kempton.
Kan føre til fuktskader Planlegger du å isolere huset for å spare noen kroner på strøm-regningen, bør du vite hva du gjør. Feil bruk av isolasjon kan i
verste fall føre til alvorlige sopp og fuktskader.
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
– Etterisolering gir gode resultater vedperfekte forhold, men virkeligheten kanofte være annerledes. Problemet er spesi-elt stort i litt eldre hus. Der kan du foreksempel risikere at en liten hussopp-skade som kanskje har vært relativt upro-blematisk akselererer ganske kraftig,advarer Johan Mattsson i firmaet Myco-team som arbeider med biologiske byg-ningsskader. Spesielt mener Mattssonman bør være forsiktig med innblåsingav isolasjon. Gjøres dette på feil måte kandet få katastrofale konsekvenser.
– Hvis du bare lager hull i veggen ogblåser isolasjon inn til det tyter utmellom panel og luftespalte, får du pro-blemer. Da er det umulig å forutsi hvasom kans skje i forhold til kondenseringog fukt, sier Mattsson.
Når det gjelder bruk av isolasjons-matter, gjør Mattsson det også klart at
det ikke nødvendigvis bare er å stappeveggene fulle og håpe det går bra.
– Selv om det anbefales å isolereutvendig og ta av kledningen er det myearbeid, og koster mye penger. Derfor vel-ger mange å gjøre jobben selv og isolereinnvendig. Da er faren kjempestor for atman skal få kondensering mellom isola-sjonen og den opprinnelige veggen.
Heller ikke på loftet er det bare å rulleut matter og tro at alt vil bli problemfritt.
– Isolering på loftet er det inngrepetsom gir best effekt, men gjør du det feilkan du risikere å endre forholdene på lof-tet til det verre. Først og fremst blir detgjerne dårligere utlufting, og når du iso-lerer blir selve takkonstruksjonen kjøli-gere store deler av året. Da kan du få endel problemer med kondensering somkan forårsake omfattende skader, sierMattsson. [email protected]
SKADELIG: Etterisolering av kaldt loft. Dette harført til en lavere temperatur på loftet og til delsredusert utlufting, noe som i løpet av kort tid hargitt kraftig vekst av muggsopp. Foto: Mycoteam.
FRA ILLE TIL VERRE: Etter ukritisk etter -isolering av et eldre hus med lokale fukt -problemer blomstret soppangrepet kraftigopp. Foto: Mycoteam.
73hus&bolig 2–2009 •
Varm
ekap
asite
t (kW
)
Utetemperatur
Eneste varmepumpe som er garantert drift ned til -25 grader!
Anbefalt av Norges Astma og Allergiforbund
FD-Heat Kirigamine er den nye modellen tilMitsubishi Electric. Den er garantert drift til -25°,og har en teknologi som gjør at den leverer like myenominell varmeeffekt ved -15 grader som ved +7 grader. Dette er en patentert teknologi hos Mitsubishi Electric,og du får den kun hos oss.
FD-Heat Kirigamine
www.miba.no
Markedets mest stillegående: Kun 20 desibel!
Mest effektiv: Du får igjen 5,33 ganger tilført effekt!
Revolusjonerende teknologi
FD-Heat Kirigamine er deneneste varmepumpen påmarkedet som garanterer drifti denne temperatursonen!
Sparermest
Dine Penger • VG
2009
Sparermest
2009
Enova anbefalerisolasjon
Enova har utvidet anbefalingsordningen sin fra kun å fokusere på trelags vinduer
til også å gjelde isolasjon.
– Det var kanskje ikke så overraskende at isolasjon var vårt neste satsningsområde. Gode vinduer og gode veggerhenger jo helt klart sammen, sier Arne Morten Johnsen iEnova.
I motsetning til anbefalingen av vinduer, der det blegitt spesifikke krav til at vinduene skulle ha en U-verdi på1,0, har Enova denne gangen hyret inn Sintef-Byggforsk til å utarbeide et sett med anbefalte løsninger for uliketyper boliger fra perioden 60- til ut på 80-tallet.
– På vinduer var det enkelt å utarbeide kriteriene, menisolasjon er en annen type produkt. I dette tilfellet vil vianbefale en del konsepter i forhold til oppgradering avbygningskonstruksjoner fra ulike perioder. Mange medhusbankhus fra 70-tallet tror for eksempel de bor i tettehus som ikke lekker varme, og de vil nok bli overrasketover hvordan tilstanden egentlig er. Flere av boligene fradenne perioden begynner å bli modne for en oppgraderingbåde av fasaden, isolasjonen og vinduer, sier Johnsen.
Merkingen av isolasjon vil bli lansert i forbindelse med reklamekampanjen ”Snu strømmen” der Enova blantannet gjennom en serie reklamefilmer på TV forsøker åøke befolkningens bevissthet rundt strøm sparing. [email protected]
BØR ETTERISOLERES: Hus fra 70-tallet har sjelden mer enn 10 - 15 cm isolasjon i vegger og tak. Foto: Nina Granlund Sæther.
74 • hus&bolig 2–2009
75hus&bolig 2–2009 •
U-verdien til et vindu er et tall som siernoe om hvor god vinduets varmeiso-lasjon er. Jo lavere u-verdien er, jo
bedre holder vinduet på varmen. Fra 1.august i år skal gjennomsnittlig u-verdipå alle vinduer og dører i nye boligervære 1,2 eller lavere. Kravet gjelder kunnye bygninger og søknadspliktige reha-biliteringer, og høres kanskje enkelt ut.Men de skaper hodebry for bransjen,som frykter mindre mangfold, dyrereprodukter, ulike utregningsmetoder ogforvirrede forbrukere. – Jeg tror ikke Statens byggtekniske
etat var klar over konsekvensene da dissekravene ble satt, sier direktør i Norsketrevarefabrikkers landsforbund, IvarHorsberg Hansen. I et brev til Statensbyggtekniske etat (BE) ber han om at desærnorske reglene for u-verdier i vindu-ene i alle nye hus endres – før de i dethele tatt har trådt ordentlig i kraft.
Fordyrende dokumentasjonskravHansens største innvending mot de nyekravene er den enorme dokumentasjo-nen som må til for hver enkelt vindusle-veranse til hver enkelt bygning. I brevettil BE hevder han at en middels stor
vindusfabrikk anslagsvis må beregnerundt 1 000 verdier for å dokumentereu-verdien for hele produktutvalget. For åfinne gjennomsnittet ved hver enkeltleveranse er det en komplisert regneopp-gave som må til. For kunden vil dettekunne bety dyrere vinduer. – Det kan gi utslag på prisen. Mange
av vindusprodusentene bruker veldig myetid og krefter på disse utregningene, sier
76 • hus&bolig 2–2009
Full forvirring om
u-verdierDu kan spare mye på å bytte ut gamle, trekkfulle
vinduer med nye lavenergivinduer. Men vindusbran-sjen frykter kaos når de nye reglene om u-verdier ivinduer og dører trer i kraft for fullt fra 1. august.
TEKST: RIKKE ÅSERUD FOTO: NINA GRANLUND SÆTHER
FORVIRRENDE: Man kan lett komme til åsammenligne epler og pærer når man ser på
u-verdier. Noen oppgir bare u-verdien på glasset, andre inkluderer også karmen rundt.
Hansen. For de største produsentene erikke problemet så stort, men Hansen erbekymret for hvordan de mange småvindusprodusentene i Norge skal klarekravene. Han tviler også sterkt på omimportørene av utenlandske vinduer vilklare å frembringe all dokumentasjonensom nå må til. – Gjennomsnittsberegning av u-verdi
er et særnorsk krav. I andre land det er
naturlig å sammenligne seg med, somfor eksempel Sverige og Tyskland, er u-verdi beregningen annerledes, sier Han-sen. Sertifiseringsleder Birgit Risholt ved
Sintef Byggforsk deler langt på vei Han-sens bekymring. – De nye kravene skal egentlig ikke
ha noe å si for forbrukerne. Men faren erat utregningen av u-verdier skjer på for-
77hus&bolig 2–2009 •
➤
Slutt på små -rutete vinduer? Drømmer du om ny boligmed koselige, smårutete vin -duer i tradisjonell stil? Detkan bli med drømmen. Denye energikravene til vinduerkan nemlig bety slutten påsmå ruter i nye bygg.
TEKST: RIKKE ÅSERUD
De strenge kravene til u-verdier som trer i
kraft i sommer vil gjøre det problematisk
å bevare mangfoldet i vindustyper. Det
mener blant andre daglig leder Knut Einar
Fjerdingstad i Fjerdingstad Trevarefabrikk i
Hokksund. Han mener at de nye u-verdi-
kravene vil bety mindre variasjon.
– Det er ikke vanskelig å lage vinduer
som tilfredsstiller de nye kravene i bygge-
forskriftene. Med helt vanlige, firkanta
glugger, går det så det suser. Men med en
gang man er ute etter noe litt mer spesielt,
for eksempel krysspostvinduer, oppstår
problemene. Der klarer vi ikke å oppfylle
de strenge kravene, sier Fjerdingstad.
Resultatet kan bli en arkitekturmessig
ensretting av nye og rehabiliterte bygg,
frykter han.
Også daglig leder Hans Olav Bastian-
sen i Bjervamoen Trevare i Lunde i Tele-
mark frykter at den gamle byggeskikken
med smårutete vinduer med stolpe i
midten vil forsvinne.
– På småvinduer klarer vi ikke å over-
holde de nye kravene – men vi er ikke
langt unna. Hadde kravet vært litt mindre
strengt, hadde vi fått en standard som
kunne brukes på flere typer vinduer både i
nye og eksisterende boliger. Det hadde
vært enklere for alle parter, og samtidig
kunne vi lettere bevart den tradisjonelle
byggeskikken, mener Bastiansen.
Det er imidlertid ingen planer om å
endre forskriftene som trer i kraft for fullt
fra 1. august, til tross for bransjens inn -
sigelser. Trolig er de bare første skritt på
veien mot enda strengere krav i fremtiden.
skjellige måter, fordi det er så komplisert.Dette stiller krav til forbrukerne om atde vet hva slags dokumentasjon de skaletterspørre, sier Risholt.
Forvirrende for forbrukerDet er nemlig ikke slik at du kan gå til etbyggvarehus, se deg ut et vindu med u-verdi på 1,2 og så regne med at dersom
du kjøper dette til hele huset, er kravetautomatisk overholdt. I mange tilfellervil det være u-verdien for en standard-størrelse som er oppgitt. For norskevinduer er denne standardstørrelsen stortsett 1,20 ganger 1,20 meter. For uten-landske vinduer gjelder andre standard-størrelser. Man kan lett komme til åsammenligne epler og bananer.
– CE-merkede vinduer fra utlandetoppgir normalt u-verdien for et vindu på1,23 ganger 1,48 meter. U-verdien på ettypevindu i denne størrelsen blir oftebra, fordi glassflaten her er nokså stor,forklarer Risholt. Jo større glassflaten påvinduet er, jo lavere er u-verdien på helevinduet, fordi glassflaten i de aller flestetilfeller isolerer bedre enn karmene ogkantene på vinduet. Men det betyr atdersom du kjøper vinduer som er mindreenn standardene, kan du ende opp medhøyere u-verdi enn først antatt. – Mange oppgir dessuten bare u-ver-
dien på glasset, ikke på hele vinduet,siden det er mye lettere å oppnå lav u-verdi på glasset enn på hele vinduet medkarmer, kanter, sprosser og alt, sier Han-sen i Norske trevarefabrikkers landsfor-bund. Siden u-verdikravet på 1,2 ikke gjel-
der for eksisterende bygninger, men kunnybygg og søknadspliktige rehabilite-ringer, er det ingen krav om at leveran-dører eller selgere må oppgi u-verdien avhvert enkelt vindu på salgsstedet. Detblir dermed opp til deg som husbygger,eller arkitekten eller entreprenøren, åetterspørre den nødvendige dokumenta-
78 • hus&bolig 2–2009
Mindre lys, mer rimSvært få produsenter klarer i dag å ivareta det nye kravet til u-verdier i vinduer med mindre enn
tre lag med glass. Velger du dette når du skal bygge eller gjøre om boligen, kan det være verdt å
vite at lysinnslippet endres noe ettersom hvor mange glass vinduet har. En to-lags energirute
hvor en side har energibelegg har en lystransmisjon på 80 prosent. En tilsvarende tre-lagsrute
har en lystransmisjon på 72, skriver fagbladet Glass & Fasade. Det skal imidlertid mye til for å se
forskjellen med det blotte øye. En mer merkbar egenskap ved trelagsvinduene er at de er langt
mer utsatt for dugg og rim enn vanlige vinduer er.
– Jo bedre isolert vinduene er, jo mindre varme slipper ut, og jo større er faren for at rutene
kondenserer og iser. Det er en konsekvens av den gode isolasjonen, sier Knut Einar Fjerding -
strand i Fjerdingstrand Trevarefabrikk, som har fått flere telefoner fra fortvilte kunder som lurer
på hva som er galt med de nye vinduene.
– Spesielt om høsten når nattetemperaturen er lav og det dugger mye, er det et problem
morgen og kveld. Vinduene tåler det, men det kan jo være irriterende før sola kommer og proble-
met forsvinner med varmen fra den, sier Fjerdingstad. [email protected]
ENERGIVENNLIG: Jo større glassflate, desto lavere u-verdi på vinduet. De nye energikravene til vinduer, som trer i kraft 1. august, kan bety slutten for små ruter.
79hus&bolig 2–2009 •
sjonen ved bestillingen av vindusleveransen.Først når dette etterspørres plikter leveran-døren å gjøre utregningene.
Mindre strengt krav?Dersom kravet hadde vært litt mindrestrengt, men til gjengjeld hadde omfattetalle typer bygg, slik at også de som bareskulle skifte et vindu eller to måtte forholdeseg til dem, hadde det trolig blitt langtenklere både for forbrukere, forhandlere ogprodusentene, mener Hansen. – Vi hadde et ønske om at kravet skulle
bli noe mindre strengt, men at det til gjen-gjeld skulle gjelde for alle, ikke barenybygde og totalrenoverte boliger. Da villedet blitt langt enklere å forholde seg til pro-duktene for forbrukerne. I tillegg ville ogsåde små fabrikantene fått langt færre proble-mer med å oppfylle kravene. Men vi ble ikkehørt i prosessen, sier Hansen, som menerdette ikke ville ha ført til mindre energibes-parelser totalt sett. Snarere tvert imot. – Et mindre strengt krav som gjaldt alle
vindusutskiftninger ville trolig gitt størreenergibesparelser enn et veldig strengt kravsom bare gjelder noen få, mener [email protected]
Hvilken u-verdi har vinduene dine?Et typisk norsk hus fra 1960-, 1970- eller 1980-tallet har tolagsvinduer med en u-verdi
rundt 2,7. Utover på 1980-tallet ble det også vanlig å bygge med trelagsvinduer som hadde
en u-verdi på ca. 2,0. Boliger bygd etter 1980-tallet har stort sett vinduer med lavere
u-verdier. Gamle vinduer som består av enkle glass i rammer, kan ha en u-verdi rundt 5,7.
Dersom det er satt inn et varevindu i tillegg, ligger antagelig u-verdien et sted mellom
2,5 og 2,8, men med et nytt, energieffektivt varevindu kan denne løsningen få en u-verdi
på 1,0.
Så mye kan du spare: Vi har tatt utgangspunkt i en bolig på 160 kvadratmeter, der vindusarealet utgjør 20 prosent
av det totale arealet. Jo større vindusarealet er, desto mer er det å spare. Besparelsen i
kroner gjelder ved en energipris på 80 øre pr. kWh. Hvis energiprisene stiger, blir også
besparelsen høyere.
EKSEMPEL 1:Dette har du fra før: Trelagsvinduer fra 1980-tallet; u-verdi på ca. 2,0.
Dette skifter du til: Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass i begge hulrom;
u-verdi på ca. 1,0.
I Akershus kan du spare:
3 382 kWh pr. år, totalt 2 706 kr
I Finnmark kan du spare:
4 454 kWh pr. år, totalt 3 563 kr
EKSEMPEL 2: Dette har du fra før: tolags isolerrute, luftfylt; u-verdi ca. 2,7.
Dette skifter du til: trelags isolerrute, to belagte glass, argonglass i begge hulrom;
u-verdi ca 1,2.
I Akershus kan du spare:
5 073 kWh pr. år, totalt 4 059 kr
I Finnmark kan du spare:
6 680 kWh pr. år, totalt 5 344 kr
Kilder: Sintef Byggforsk og Enovas vinduskalkulator
80 • hus&bolig 2–2009
– Mange av billigprodusentene oppgirstøynivået på tre meters avstand. Detser bra ut på papiret, men er ikke nød-vendigvis like hyggelig når du kommerhjem, sier Erik Dahl, administrerendedirektør i Friganor, som står bakvarmepumpene fra Daikin. Ifølge Dahl er det ren bingo å kjøpe
en varmepumpe som ikke er sertifisertav Eurovent, et internasjonalt testorgansom setter en streng standard for hvor-dan varmepumper skal testes. Lydnivåetsom oppgis på Eurovent-sertifisertepumper er målt på en meters avstand. – Er varmepumpen du kjøper
Eurovent-sertifisert kan du enkelt sam-menlikne den med andre pumper ogvite at tallene som oppgis bygger på desamme kravene, sier Dahl. Han menerdet er stor kvalitetsforskjell på varme -pumpene som er til salgs på det norskemarkedet i dag.– Alle vet at de ikke får kvalitet der-
som de kjøper en billig vaskemaskin.Det samme gjelder varmepumper. Dufår det du betaler for, sier Dahl. Spesielt
mener han det er grunn til å være skep-tisk til filtrene noen av billigprodusen-tene leverer. Som minstekrav bør du beom at disse er testet av en uavhengiginstans. – Våre pumper er testet av flere
uavhengige instanser. Vi vet at filtrenefungerer og er så sikre på det at vi lånerpumpene våre ut gratis i 14 dager tildem som ønsker det. Er de ikkefornøyde, kommer vi tilbake og henterpumpa. Foreløpig har ikke det skjedd,sier Dahl. I tillegg mener han det er viktig å
være bevisst på at varmepumpen ertilpasset norske forhold. – Mange av de rimelige pumpene er
ikke bygget for norske forhold. Detbetyr at de ikke fungerer som de skalnår temperaturen kryper nedover. Atvåre pumper er produsert i Europamener vi er en stor fordel. De er byggetfor det europeiske markedet og alledeler produseres på samme sted. Det erkvalitetssikring, sier [email protected]
Boks O
slo. Foto: Aina H
ole/ Alam
y
Pilkington støydempende vindusglass skjermer beboerne for sjenerende lyder utenfra. Mye mer effektivt mot støy enn vanlige isolerglassvinduer. Snakk med oss i Glassfagkjeden, så hjelper vi deg å få rett glass på rett plass.
Sjekkstøynivået
Sjekker du ikke støynivået førdu kjøper deg varmepumpe,kan du få deg en ubehageligoverraskelse når du kommerhjem. Ulik målepraksis gjør
at tallene som oppgis ibrosjyrene ofte ser bedre utenn virkeligheten, hevder
Friganor.
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
Med takstein fra Skarpnes er du på den sikre siden Se www.skarpnes.com for mer informasjon.
81hus&bolig 2–2009 •
1Er virkningsgraden bra nok? Densåkalte virkningsgraden/effektfaktoren
sier noe om hvor mye varme varmepumpenavgir i forhold til elektrisiteten som tilføres.Helst bør den ligge høyere enn 3,5 COP.Husk at dette stort sett er målt ved +7grader. Undersøk derfor årsvarmefaktorenfor varmepumpen i tillegg. Det gir enpekepinn på hva pumpen gir tilbake i gjennomsnittlig strømsparing i løpet avfyringssesongen.
2Er kapasiteten stor nok?Varmepumpens kapasitet oppgis i
wattstyrke. Jo flere watt, jo mindre behovfor å supplere med alternativ oppvarming.
3Er pumpen tilpasset et norsk klima?En pumpe som skal tåle en norsk vinter
må ha skikkelig avriming og må kunnedrenere bort vannet som samler seg påutedelen. Den bør også fungere når temper-aturen kryper ned mot 20 minusgrader.
4Er støynivået akseptabelt? IfølgeEnvoa bør støynivået ute ikke være over
35 desibel, og helst ikke over 30 desibelhvis enheten står i nærheten av etsoveroms vindu. Inne er det ikke spesifikkekrav, men velg en pumpe med så lavtstøynivå som mulig.
5Er montøren godkjent? En feilmontertpumpe kan støye ekstra mye, og i tillegg
avgi mindre varme enn den skal. NorskVarmepumpeforening har en egen liste medsertifiserte montører på sin hjemmeside(www.novap.no).
6Er forhandleren på importørens for handlerliste? Er varmepumpen du
kjøper parallellimportert, kan du risikere å få problemer i forbindelse med reklamasjon.
7Er prisen akseptabel? Be flere for- handlere om pris inkludert montering
og etterkontroll. Da har du et godt sammen-ligningsgrunnlag.
8Er pumpen enkel å vedlikeholde? For at filtrene i varmepumpen skal
fungere må de vedlikeholdes og rensesjevnlig. Undersøk at dette er enkelt å få til.
9Er bruksanvisningen på norsk? Får duproblemer er det en fordel at bruks -
anvisningen er mulig å forstå. Velg derfor enprodusent som leverer norsk bruksanvisningmed produktet sitt.
10Er levetiden lang? Velg en pumpemed lang levetid. Da får du penger
igjen for investeringen din. Vanlig levetid ligger på mellom 10 og 15 år.
Vil du vite mer om valg av varmepumpe, bør du lese mer i Hus & Bolig 4-2006 og 4-2007. Du finner stoffet under kategorien”tidligere utgaver” på vår hjemmesidewww.hus-bolig.no
10 ting du bør sjekke ved kjøp av varmepumpe:
82 • hus&bolig 2–2009
Brannbombe på nattbordetLader du mobiltelefonen på nattbordet slutterdu kanskje med det etter å ha lest dette.
– Det mange nok ikke tenker på når delader mobil telefonen om natten er at 30 – 40centimeter fra hodet deres ligger en litenbrannbombe, sier Ronny Tande, brannvern -spesialist i If.
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
Da Tande nylig holdt foredrag for Stortingets kommu-nalkomité, måtte flertallet av politikerne innrømme atjo, de ladet mobiltelefonen på natten. På dagtid var denjo for det meste i bruk. – At dere tør, sa Tande til et lettere skremt publikum,
og fortalte at en liten telefon kan slippe ut over 50 giftigegasser dersom den tar fyr. – Jeg håper for all del dere har en røykdetektor i nær-
heten, fulgte Tande opp, og kom med et klart råd: Ikkelad mobiltelefonen om natten. Rådet gjelder for øvrigogså alt fra barbermaskiner til babycallmonitorer. Trekkut støpslet av laderen når du går og legger deg. Du børheller ikke la ting stå til lading når du er på jobb ellerbortreist over lengre tid. Og husk, det holder ikke bare å ta med seg mobiltelefonen hvis laderen fortsatt står iveggen. – Putter du mobilen i lomma og drar ut mens lade-
ren fortsatt står igjen i veggen, står brannbomben igjenhjemme. Den skjønner ikke at mobilen er borte, saTande til forsamlingen. [email protected]
HL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporter og diverseannet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten til høyre, skriv navn ogadresse på slippen under og send kupongen til oss. Vi lover å ekspedere denstraks. Porto kommer i tillegg.
Kupongen sendes til:
HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90
Navn:
Adresse:
Medlemsnr.:
(SKRIV TYDELIG)
Medlem Ikke medlem Antall
Leiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-
Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-
Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-
Skjøter 19,- 39,-
Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-
Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-
Vaktmester hel stilling 19,- 39,-
Portner bistilling 19,- 39,-
Husleiereguleringsskjema gratis 19,-
Varsel ved mislighold 19,- 29,-
Oppsigelse 19,- 29,-
Hevingserklæring 19,- 29,-
Begjæring av tvangsauksjon 19,- 39,-
Begjæring om oppdeling i eierseksjoner 19,- 39,-
Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-
Festekontrakt 19,- 39,-
Kjøpskontrakt 19,- 39,-
Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-
Pantobligasjoner 19,- 39,-
Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-
Internkontrollsystem for huseiere 2 760,- 3 500,-
(boliggård, borettslag, sameie)
Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-
Tokvam: «Boligutleie i praksis» 260,- 295,-
«Håndbok for rehabilitering av pussfasader» 285,- 310,-
Mattsson: «Muggsopp i bygninger» 350,- 415,-
Ellenes/Parelius: «Husleieavtaler» 375,- 499,-
Wyller: «Borettslovkommentaren» 630,- 890,-
Figursamling om våtromsnormen 50,- 75,-
Jubileumshefte fra Hus & Bolig 50,- 100,-
Farer og feller på badet 59,- 99,-
Farer og feller i kjelleren 59,- 99,-
Farer og feller ved kjøp og salg 69,- 139,-av bolig
Farer og feller ved oppussing, 59,- 99,-ombygging og påbygging
NY
83hus&bolig 2–2009 •
Norges sikkerhetsbutikk
I vår nettbutikk finner du et bredt utvalg av sikkerhetsprodukter. Butikken i Oslo er sentralt plassert i Oslo Sentrum, bare 1 minutt fra Oslo S, mellom NAF-huset og Clarion Hotel Royal Christiania.
Skippergaten 33, 0154 OsloTlf: 22 110 110, Fax: 22 41 86 08
www.tryggogsikker.no
Brannslukkere Røykvarslere
Boligalarmer Evakueringsutstyr
Pulverslukkere, husbrannslanger, skumslukkere, automatisk tv/tørketrommel og sikringsskaps-slukker samt spesialslukkere.
Ioniske, optiske, kombinasjons-varslere, CO-varslere, seriekoblet med kabel eller trådløst. Alle er godkjent av DSB.
Trådløst system med GSM-modul, trådløs sirene, bevegelsessensor, røyk- og vannvarsler. Klargjort for webkamera og webmodul.
Redningsliner, brannstiger, evakueringsmasker og annet utstyr for sikker evakuering.
I mange hjem er badet familiens favorittrom. Det skyldes med stor sannsynlighet varmekablene under baderomsgulvet.Den samme komforten kan man skaffe seg i alle rom. Nexans har varmekabelprodukter som passer for de aller fleste rom samt “uterommet”.Tradisjonelt forbindes varmekabler i gulv med støping og tykke gulvkonstruksjoner. I dag finnes løsninger for lavt-byggende støpte gulv (rask oppvarming), og løsninger som ikke krever innstøping.
G l o b a l e x p e r t i n c a a n d c a b l i n g s y s
ALDRI MER KALDE FØTTER!
MILLIMAT™ - lavtbyggende varmekabelmatte forrehabilitering, byggehøydekun 4,5mm.
SNOWMAT er ideell for rask og kostnadseffektiv installasjon av is - og snøsmelteanlegg i utendørsare-aler som oppkjørsler, gårdsplasser, etc. Kan benyttes i arealer med asfalt, betong, heller eller stein.
MILLCABLE (varmekabel)og MILLICLICK (plate med sporfor varmekabel). Med denne løsnin-gen er det ikke behov for støpemasse.I tillegg til varme gir løsningen ogsåøkt isolasjon i gulvet og trinnlydsab-sorbering.Gulvarmesystemet bygger 8mm inkl. plate og varmekabel og er egnetbåde til rehabilitering og nybygg.
Tradisjonell Nexans varmekabel er ideelle for gulv oppvarming i støpte gulv, både tradisjonelle og lavtbyggende.
84 • hus&bolig 2–2009
85hus&bolig 2–2009 •
Grepa karSliter du med å få ordentlig tak i bøylehendelen på kranen?Hvor utbredt problemet med bøylehendler som glipper er,skal være usagt. Oras har i hvert fall lansert en ny kranseriesom er spesielt utviklet for et godt grep, slik at eventuelleutfordringer på området skal kunne overvinnes.www.oras.com
nytt påmarkedet“Ikke undervurder forbruket ditt, og ikke overvurder inntekten din.”Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim
GAMMELT NYTTHvorfor gjøre noe nytt, hvis det gamle fungerer bra? Stolen
Convair var en designsuksess i 1972, og produsenten Vad seringen grunn til at suksessen ikke skal kunne gjentas i 2009.
Den har derfor startet produksjon av stolen på ny, eller”relansert” den, som det heter på fint. www.vad.no
LYS FRA OVENMange funkishus har forholdsvis store vindus-flater, men skulle du være uheldig å bo i et der
dagslyset er mangelvare, kan et kuppelvindukanskje være løsningen. Vanlige takvinduer
kan ikke monteres der takvinkelen er mindre enn 15 grader, men Velux’ nye kuppelvindu i klar akryl kan monteres
også på helt flate og svakt skrånende tak.www.velux.no
Ensidig menyHar du stor familie – eller kanskje bare store matlagingsambisjoner? Kitchen Aids nyestekeovn er 90 centimeter bred og har et volum på 79 liter, noe som i følge produsenteneblant annet gjør det mulig å lage tre paier på en gang. Hvorfor man i all verden skulleønske å spise pai både til forrett, hovedrett og dessert, sier pressemeldingen ingentingom. www.kitchenaid.no
OpprustningstidDet er slutt på den tiden da våren kunbød på koselige uteaktiviteter somhekklipping, raking og fornying avhagemøblement. Nå er det opprust-ning som gjelder. Sommerens mestslimete fiender er bare noen ukerunna, og det gjelder å forberede seggodt om man skal få både mentaltovertak på, og fysisk tilintetgjort, deubudne gjestene. ”Den store snegle-krigen” hjelper deg på veien.www.aschehoug.no
86 • hus&bolig 2–2009
LivredderenÅ kutte presise sirkler i harde materialer som gulv- ogveggfliser, marmor og granitt er ikke alltid like lett. Den nyesirkelsagen RotoZip kan gjøre jobben enklere. Verktøyet larseg ikke stoppe av harde materialer, og beskrives av usikrekilder som ”delvis stikksag, delvis fres og delvis livredder.”www.rotozip.com
nytt påmarkedet“Når økonomien går ned, går leppestiftsalget opp.”Hotellkonge Petter Stordalen
80-tallet i ny draktSavner du tidenes mest uformelige møbel? Saccosekkeneforsvant ut av de fleste norske hjem en gang på 90-tallet,
men nå er de kommet tilbake – under det klingende navnetBaggi. Sekkene kommer i flere størrelser og farger, og kanifølge produsenten brukes både inne og ute. Dessverre ser
det ut til at 80-tallets pastellfargede skaitrekk ikke hørermed i sortimentet. www.baggi-lounge.com
Grønnere gressDette kan bli sommeren dagresset endelig blir grønnere pådin side av gjerdet. Med envanningscomputer kan du stilleinn ulike vanningsprogrammer,vanningstider og –dager, og lateknikken styre resten. Du slipper faktisk å bevege deg utpå gressmatta i det hele tatt. Genialt. www.gardena.no
Småsporven …… gjeng ikkje lenger i tunet og tip-par korn og vippar strå. Det er heltut, det. Nei, nå til dags foretrekker
de å holde seg inne i sine nyedesignhjem av sort kunststoff og
glassert terracotta. Der er de godtbeskyttet mot både regn, vind, over-oppheting, katter og andre farer som
måtte true. www.myklestad.no
NÅR SEKUNDENE TELLERIfølge den amerikanske reklamen for denne lille, smarte gipskutteren,tar det vanligvis litt over 20 sekunder å dele en gipsplate hvis du gjørdet på gamlemåten. Med denne fiffige saken kan du klare det på ti.Trolig har ingen ennå klart å fatte de enorme ringvirkningene dennetidsbesparelsene vil ha for byggebransjen. www.westimport.no
88 • hus&bolig 2–2009
7575
_0 In
hous
e N
O
Noen dager skulle du gjerne hatt en bedre bilforsikringSom medlem av HL får du 10 % rabatt på If Superforsikring på bil i tillegg til rabatt på øvrige forsikringer.
Det finnes dager der du skjønner at det meste kan gå galt. Da er det bra med enbilforsikring som dekker usedvanlig mye. Med If Superforsikring på bil kan du føledeg trygg på rask og god hjelp om uflaksen skulle ramme deg. Du får leiebil så lenge bilen står på verksted. Vi erstatter plutselige skader på motor og girkasse. Blir bilen din vraket før den er 3 år gammel, får du en helt ny bil. Du får også veihjelp i Norge og Europa hele døgnet, året rundt.
les mer på if.no eller ring oss på 02400
89hus&bolig 2–2009 •
“Integreringens hovedfiende er parabolantennene.”Direktør i Malmø Islamic Center, Bejzat Becirov, til Aftenposten.
nytt fraHLIkke 10, men 12 prosentHus & Bolig kom i siste nummer i skade for åskrive at HLs medlemmer bare får 10 prosentrabatt på varmepumper fra Daikin. Det korrekte erat medlemmene får 12 prosent rabatt på luft tilluft-varmepumper og luftrensere. På Altherma lufttil vann-varmepumper gis det fem prosent rabatt.
Flytter fra Porsgrunn til SkienHuseiernes Landsforbunds distriktsrepresentant i Telemark, Thor Johan Larsen, flytter på seg. Nytt kontor ligger i Gjerpensgate 18 i Skien.
Invitert til å blogge på SørlandetEspen Solum, som er HLs distriktsrepresentant i Vest-Agder, har fått tilbud om å blogge i Kristiansand Avis.
– Som fast blogger i kristiansandavis.no får du en gyllen mulighet til å kommunisere med våre lesere innenfor og utenfor byens grenser, og et allment tilgjengelig fora til både å synliggjøre meninger og sette fokus påsaker/problemstillinger, skriver redaktør Christian Stavik i en e-post til Solum.Administrerende direktør i HL, Peter Batta, har en blogg på nettblogg.no.
90 • hus&bolig 2–2009
taletrengt?Benytt anledningen til å si din mening i Hus & Bolig. Skriv kort om det duhar på hjertet. Redaksjonen forbeholderseg retten til å forkorte debattinnlegg. Skriv til [email protected]
HjertesukkDNB Nor tar nå kr 800,- i gebyr for å opprettedepositumskonto. For et år siden var dette kr 350,-. En formidabel økning på en konto med meget lave renter. Nok en grunn til at hus -leieloven bør forandres tilbake til mulighetenmed 3 mnd. forskudd på leie.
Arne Offenberg
Det er vel på tide å komme ut av skapet: Jeg er avviker,nærmere bestemt så har jegseptiktankofil legning. Det vilsi at jeg er huseier med septik-tank. Skjønt, egentlig er detikke noen tank, men enbetongkum som ligger ned-gravd på tomta. I denne kum-men havner husholdningensavfallsvann og det som spyles
ned i klosettene. Overflate-vannet i kummen renner ut ijordsmonnet, mens ting avsubstans synker til bunns ogblir til slam.I det daglige plages jeg
ikke av å være septiktankofil.Jeg får tilfredsstilt mine behov– drar jeg ut proppen ellerspyler ned doen, så forsvinnerdeg jeg ønsker vekk. Eneste
ulempen ved å være septik-tankofil, er at systemet kreveren viss overvåking. Jeg måholde oppsyn med slamnivåetog passe på å få tanken tømt itide. Gjør jeg ikke det, risik-erer jeg at vaskekjelleren blirreservetank.Vi som eier septiktank i
Nes i Akershus blir avkrevd etobligatorisk tømmegebyr av
kommunen. Summen vibetaler skal dekke én tøm-ming annethvert år. Prob-lemet er at vi betaler for entjeneste som vi ikke harråderett over. Det er nemligNes kommuen som bestem-mer når septiktankene i bygdaer fulle: ”Tømmingen foregårkretsvis (etter skolekretsene) iNes. Det kan være vanskelig å gi noen helt nøyaktig datofor neste tømming, men etslingringsmonn på 1 – 3måneder mener Nes kom-
Kommunal tarmkontroll
Utnytt plassenunder taket!
Takvinduer tilfører rommet dagslys, utvider romfølelsen, gir større takhøyde, er en god ventilasjonskilde og sist, men ikke minst - gir deg utsikt.
Kjøp solskjerming til takvinduene på www.velux.no
www.velux.no
mune er akseptabelt.”Akseptabelt i forhold til
hva? Til familiens behov fordobesøk og kroppsvask? Skalvi måtte knipe igjen, bruketørrsjampo og be gjestenegjøre fra seg før de kommer – i håp om ¨å matche Neskommunes akseptable sling -ringsmonn for tømming avseptiktanker?Jeg har lest den kommu-
nale bestemmelsen høyt formagen min, men den blåservedtekten en lang marsj.Samme holdning inntar deandre magene i huset. Deopptrer suverent og egen-rådig, uten å tenke på kon-sekvensene for huseieren. Føl-gene av den type mageopprørkan nemlig bli at slamnivået iseptiktanken blir faretruendehøyt – og det kanskje barenoen uker før den ordinære,kommunale tømmingen.Huseieren blir da tvunget til åbestille en såkalt ”tømming
utenom turnus”. Gjett hvemsom må betale også dennetømmingen?Riktig! Huseieren. Og det
til tross for at det innenforrekkevidden av et akseptabeltslingringsmonn vil skje en”ordinær tømming” av septik-tanken. Nemlig den tømmin-gen som huseieren alleredehar betalt for, men som hanutrolig nok ikke har råderettover.Det er det samme firmaet
som tømmer, uansett bestiller,og sannsynligvis vil septik-bilen bare kjøre forbi vårt husnår den er ute for å tømme på kommunens vegne. Deansatte vet jo at tanken vårnylig er blitt slamsugd.Men så får jeg vel pengene
tilbake fra kommunen?Dessverre. Det eneste jeg
får er et nytt krav om avgiftfor ”ordinær tømming av septiktank”.I et brev jeg fikk fra kom-
munen, heter det: ”Privateseptiktankers kapasitet ogøvrig funksjonalitet erhuseier/eiers ansvar. Dersomtanken blir full før ordinærtømming, må eier selvbesørge tømming. Nes kom-mune kan ikke holde oversiktover volumet og behovet fortømming i hver enkelt tank”.Nemlig. Og takk for
innrømmelsen. Men likeveloppfører altså kommunen segsom om den har ”oversiktover volumet og behovet fortømming i hver enkelt tank”.Jeg tok kontakt med Nes
kommune og spurte om detikke er rett og rimelig athuseierne som har betalt fortømmetjenesten selv fårbestemme når den skalkomme til anvendelse. Jegville vite hvorfor huseierneikke kan bestille tømming nårdet faktiske behovet er der.Kommunen lovte å vur-
dere det de kalte mitt ”forslag
til forbedring av rutinenemht. tømmefrekvens”. Detløftet er det siste jeg har hørt isakens anledning. Det bleavgitt høsten 2006. Det harrent mye slam i septiktankensiden den gang.Når det er sagt, så er det
ikke min mening å mase. Foralt jeg vet, så er to og et halvtår innenfor det Nes kom-mune anser som akseptabeltslingringsmonn – for å fågjort en vurdering.
Tande-P.
91hus&bolig 2–2009 •
92 • hus&bolig 2–2009
Trenger du hjelp til taksering?
PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moen og siv.ing Bernt Stordahl
Taksering av bolig- og forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.
Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: [email protected] ØS
TFOL
D/AK
ERSH
US
ABBCO A.Sv/Øystein R. Lund
Verditakster, boligsalgsrapporter, tilstands-rapporter og annen teknisk vurdering/rådgivning.
Trosterudveien 6D, 0778 OSLO Tlf.: 22 92 13 83. Mob.: 90 20 28 28. E-post: [email protected] / www.abbco.no OS
LO/A
KERS
HUS
Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du 10 prosent rabatt på verditaksering
av boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter, tilstandsrapporter, skadetaksering,
skjønn og tomtetakst hos utvalgte medlemmer i Norges Takseringsforbund.
Husk å oppgi medlemsnummer.
BEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-Pedersen
Verditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand /reklamasjonsrapportering, skader og byggeledelse.
Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00. Faks: 22 51 68 09. E-post: [email protected] / www.bpbygg.no OS
LO/A
KERS
HUS
MK – TAKSTv/Arvid Martin Kvalbein
Boligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.
Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44. E: [email protected] / www.mamut.com/amk RO
GALA
ND
TAKSTMANN / BYGG - TØMRERMESTER RUNE KIRKERUD
Taksering av alle typer eiendommer.Verditakster. Boligsalgsrapporter - skaderapporter.
Grønnegata 141, 2317 HAMARTlf.: 40 41 63 50.E-post: [email protected] HE
DMAR
K
INGENIØR-TAKSTMANN MNTF VIDAR MOSTULIEN
Rådgiver for huseierne. Taksering.Reklamasjons rapporter i forbindelse med eierskifte.Sertifisert etter Byggebransjens Våtromsnorm.
Postboks 347, 2303 HAMARTlf.: 450 44 820. E-post: [email protected] HE
DMAR
K
EIVIND FROST NORDHAGEN
Taksering – termografering – byggledelseskade – og verdi.
Nils Uhlin Hansens veg 25, 7026 TRONDHEIMTlf.: 72 55 34 02. Mob.: 92 06 09 55.E-post: [email protected] SØ
R-TR
ØNDE
LAG
TAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskap
Takst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Sek-sjonering - Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.
Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 [email protected] / www.takstsenteret.no OS
LO/A
KERS
HUS/
BUSK
ERUD
OSLO TAKSTFORRETNINGTakstmenn i kontorfellesskap
Verditakst - Boligsalgsrapport - Tilstandsrapport - Skade -Seksjonering - Reklamasjonsvurdering - Ferdigbefaring
Kjelsåsveien 168, 0884 OSLOTlf.: 23 00 86 96. Faks.: 23 00 86 81.www.oslotakstforretning.no OS
LO/A
KERS
HUS
BOLIGINSTITUTTET ASTakstmenn i kontorfellesskap
Takst, boligsalgsrapporter, skader, skjønn, tilstands -vurdering, våtromskontroll, reklamasjonsvurderinger.
Bentsebrugt. 13 f, Pb 4373 Nydalen, 0402 OSLOTlf.: 23 39 19 00. Faks: 22 22 50 [email protected] OS
LO
HS EIENDOM ASv/Ing/MNTF Jarle Stærnes
Verditakst – Tilstand - Boligsalgsrapport.Oslo, Asker, Bærum, Valdres, Beitostølen.
Sophus Lies gt. 6B, 0264 OSLOTlf.: 97 79 20 50. E-post: [email protected] AK
ERSH
US/O
PPLA
ND
TAKSTFORMIDLINGEN A/SBjørg Strømmen, Takstmann MNTF
Grundig og rask boligtaksering. Eneboliger, leiligheter, næringslokaler.Oslo, Akershus, Buskerud.
Tlf.: 23 36 50 75. Mob.: 90 08 18 18. E-post: [email protected] www.taksering.no OS
LO/A
KERS
HUS/
BUSK
ERUD
INGENIØR ARNE KRISTIANSEN MNTFVerdi og lånetakst for salg og refinansiering. Boligsalgsrap., reklamasjon kjøp/salg/oppføring,skadetakster, skjønn, sopp-og muggskader. Nordre Morstadgutua 16, 2750 GRANTlf.: 61 33 06 46. Mob.: 90 87 36 06.E-post: [email protected] www.arnekristiansen.no OP
PLAN
D/AK
ERSH
US
INGENIØR/TØMRERMESTER KNUT LYSTAD
Teknisk rådgiving, byggeledelse, verdi og lånetakst,tilstandsrapport, boligsalgsrapport og skadetaksering.Oslo, Akershus, Valdres, Beitostølen.
Broveien 62, 1397 NESØYA. T. 66 84 76 24. M. 90 53 46 56. E: [email protected] www.klt.no OS
LO/A
KERS
HUS
I høst fikk jeg besøk av mus påsoverommet. En intens jakt påhvordan de var kommet innble iverksatt. I et hjørne undersenga var det oppstått en glipemellom laminatgulvet ogfotlisten. Etter nærmere under-søkelser viste det seg at gulvetmanglet tilstrekkelig under-lagsstøtte og med letthetkunne trykkes ned. Gulvethadde rett og slett ikke tåltbelastningen av senga. Når det i tillegg ikke varforsvarlig sikret mot inn -trengning langs utvendig grunnmur, hadde mus enkeladgang rett inn på soverom-met.Block Watne fraskriver seg
ethvert ansvar fordi boligenopprinnelig ble overlevert tilhusets første eier i 2002.Husets første eier har flyttet tilSpania og er vanskelig tilgjeng -elig. Jeg, som er husets andreeier, vil Block Watne ikke hanoe med å gjøre.Det er for meg uforståelig
at et firma som Block Watnevelger å dekke seg bak kon-traktsmessige inngåelser etc.for påviselige ufagmessigeforhold fremfor kvalitet,fagmessighet og god kunde-pleie. Hvis det er slik at gulvoppført av Block Watne ikkekan garanteres en levetid påmer enn ca. fem år, må jeg pådet sterkeste henstille tilkjøpere av denne type hus omå undersøke hver ”krik ogkrok” før kontraktstidenutløper. Dette er for dårlig,Block Watne!
Medlem nr. 10298438, Svinndal
Mus påsoverommet
TRENgER DU NOE TIl hUSET?
Du kan finne det her under vignetten løp & kjøp.
Våre annonsører står mer enn gjerne til tjeneste.
løp & kjøp
RINg
UNNI T. JOhaNSEN
TlF. 64908666
EllER E-POST
unni .t . johansen
@c2i .net
93hus&bolig 2–2009 •
FORTS’ PÅ NESTE SIDE
GARASJER OG PORTER
VARMESPREDER
BYGG – OG TØMRERMESTER
SENTRAL GODKJENNING - STATENS BYGN.TEKN.ETAT
BYGGEBRANSJENS VÅTROMS- NORM - GODKJENT BEDRIFT
KVALITET - TRYGGHET - ERFARING
Se www.abbco.no for info.Mob: 90 20 28 28 • Tlf.: 22 92 13 83
E-mail: [email protected] og tømrermester
Øystein R. LundTrosterudvn. 6 D, 0778 Oslo
Medlem av NorgesByggmesterforbundEnighet være
lengst
fagfolk
OPPVARMING GRAVEARBEID
Håkon Bjørnstad A/S
MaskinentreprenørGravearbeidVi drenerer
Transport SnøryddingGraving Matjord
Gravearbeid tilNybyggTilbyggGarasjer
Støttemur i natursteinGrøntareal
Kontakt:
Håkon BjørnstadMob. 90 17 12 90Fax 63 82 98 22
www.haakon-bjornstad.no
Oppdrag i hele Oslo og Akershus
GJERDER OG GJERDEPORTER
Grorud Gjerde A/SKontor: Grankollvn. 6, 0672 Oslo
Tlf.: 22 27 55 59
Fax: 22 27 06 91
Mobil: 90 11 35 83
ALT I TRE OG FLETTVERKSGJERDER
Støtterekkverk av rør
Langs gangvei/sykkelvei
Innredning av loft/kjellerboder
Sykkelstativer og strekkmetalltrapper
Eiendomsskatti strandsonenTakk for leder i siste num-mer av Hus & Bolig. Ser atman innhenter skattesatserpå 120 kvadrat + 1 målsentrumsnært. Når detgjelder hytter i standsoneni pressområder som Tjøme,Kragerø og Hvaler, kaneiendomsskatt bli en renkatastrofe for eiere medvanlige inntekter.Jeg kommer selv i denkategorien, med en 80 kvadratmeter stor hytte istrandkanten på Tjøme,bygd i 1963 for kr 60 000,-av min far. Sist prisene iområdet var på topp(2007) var hytta plutseligverd 10 – 15 millioner.Hadde kommunen innførteiendomsskatt ettermarkedspris da hadde jegtrolig måttet selge.Det virker blodig urett-
ferdig at eiendomsskattskal beregnes etter såkaltmarkedspris uavhengig avom eiendommene ligger ipressområdene eller ikke. I andre kommuner ereiendomsskatten kanskje 1 500 kroner årlig. Skal detbare være mil liardærer somhar råd til å arve/kjøpe hytter på Tjøme? Kan Huseiernes Landsforbundkjempe for differensieringher?
Lars Mjøen
MUR – MALER- OG SNEKKERTJENESTER
gårdeiere – sameie - borettslag• Kvalitetsløsninger til riktig pris!
• Innvendig og utvendig malerarbeid• snekker – mur - flisarbeid – sandblåsing
• Førstehjelp mot fukt • Nye og rimelige løsninger med Controll Betongtett
og Xypex kvalitetsprodukter
MAl CoNsult AsCato oddsett direkte tlf. 900 88 104
ensjøveien 14, 0655 oslo – tlf. 22 57 83 80 – Fax. 22 57 83 99 e-post: [email protected] - www.malconsult.no
94 • hus&bolig 2–2009
fagfolk til tjeneste ØNSKER DU Å aNNONSERE PÅ DISSE SIDENE, RINg UNNI T. JOhaNSEN TlF. 64 90 86 66 EllER SEND EN EPOST TIl unni .t . johansen@c2i .net
GLASSARBEID
GlassmesterBilglassmontering
GlasshyllerDusjveggerGlassdører
Oslo Glass & Vindu ASLakkegata 55, 0187 Oslo
Tlf.: 22 08 17 80www.osloglass.no
FUKTPROBLEMER
Muggsopp/ råteproBleMer
· Førstehjelp mot fukt· Nye og rimelige løsninger med Controll Betongtett og
Xypex kvalitetsprodukter
MAl CoNsult AsCato Oddsett dir. tlf. 900 88 104
Ensjøveien 14, 0655 Oslo Tlf. 22 57 83 80. Fax. 22 57 83 99.
E-post: [email protected]
FORVALTNING
FORRETNINGSFØRSEL FOR BORETTSLAG,BOLIGSAMEIER, AKSJESELSKAP
Vi gir dere en fast pris som dekker de fleste behov innen:Felleskostnader, årsmøter, regnskap, offentlige oppgaver m.m.
I tillegg kan vi bistå med vedlikeholdsplan, god juridisk bistand og andre saker som styret synes kan være komplisert.
Våre salgsopplysninger til meglere er gode og tar vare på styrets ansvar i forbindelse med opplysningsplikt.
Besøk gjerne vår webside: www.markedshuset.noMarkedshuset Ars as, Fridtjof Nansens pl 9, 0160 Oslo.Tlf: 23358900. Fax: 23358901. Mail: [email protected]
ELEKTROINSTALLATØRER
isste du at du selv har ansvaret for det elektriske anlegget i boligen din? Finn din nærmeste Sikringen-elektriker på www.sikringen.com eller ring tlf. 0 20 60.
- respekt for deg
CONTAINERE
BYGG- OG TØMRERMESTER
BLIKK- OG TAKTJENESTER
Alt i tak og blikkNittedal gt. 8, 0654 Oslo Tlf.: 22 67 02 94 • Fax: 22 57 06 [email protected] • www.citytaktekking.no
BLIKK- OG TAKTJENESTER
Reparasjoner eller omlegging av alle typer tak
Blikkenslager-mester
siden 1947
Medlem av Kobber- og Blikkenslager-
lauget
Tlf. 22 25 88 15Mob. 97 70 75 99
[email protected] 2, 0954 Oslo
95hus&bolig 2–2009 •
STIGER OG STILLASER
SKORSTEINSARBEID
tømrermester murmester
TANKRENS
SOPP OG SKADEDYR
Våropprydding – container - bortkjøring i trygge hender for medlemmene i HL
Vi er spesialister på skorsteiner. Ta kontakt.Vi er spesialister på skorsteiner. Ta kontakt.
VAKTMESTERTJENESTER
MALERTJENESTER
VI UTFØRER ALLE TYPER MALINGSOPPDRAGKontakt oss for et gratis og
uforpliktende pristilbudwww.maler.no
Servicetelefon: 907 71 728 Strømsveien 82. 2010 STRØMMEN
VILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅR-DEIERE
MALERTJENESTER
RØRLEGGERTJENESTER
RØRLEGGERTJENESTER
RØRLEGGERTJENESTER
Holmengata 28, 1394 Nesbru • Tlf: 66 84 54 80 • wienoglie.no
Alt innen Rørleggerarbeid:Service, nyanlegg, rehabilitering og enøk.Vår kompetanse – din trygghet!
Wien og Lie Rørleggerbedrift AS
Ringsveien 3, 1368 Stabekk • Tlf: 67 11 33 20 • [email protected]
Vi utfører alt av rørleggerarbeid:Raske rørleggere til riktige priser,
med kunden alltid i fokus.
Vår kompetanse – din trygghet!
Thomas Land AS – Rørleggermester’n
AVGIFT-ENE
BRÅK
INN-FØLING
FELLEKHARON
NEDBØRGYM-
NASTISKØVELSE
KORT-SPILL
STYRER
NEODYMFJERN-
SYNTALL EKSISTE-
RER STAT PLAGG
KOMMUNEARTIKKEL KOLLOID
LØSNINGPARTIK-
LENE
KLOKKETIDSROM
A.-J.HEGREM
2009OM
LEKERKONGE-
LIG
ASIATISKBY
RYDDE2658
SIGNAL4658
SMERTEINSEKT
RETTS-VITEN-SKAP
RESUL-TAT
ORDNE
TIDSROMREPOS
KIOSKLOVLØS-
HETANER
FERSKEURO-PEER
BRUKEFAKTER
KONKUR-RANSE
STELLERTO-
MANNS-VELDE
PÅLEGGRAPPE
MED FOR-BEHOLD AV FEIL
VER-DENS-
DELTILBE
VIATRE
RØREASTATVASSE
LOFTDRIKK
VARMPOTESELV-
HERSKER
GAMMELVOLVO-MODELL
SKRIDERKVINNE-
NAVN
HELLIGØRSTED
SVAKVIND
HASTPARTIK-
LERTRE UNION PRAKS-
ISEN INNSJØ
KOM-MUNE DRIKK
SJARMGIFT MEDCARL IVAR
KNUTE-PUNKT
SYKDOMTOSK
TOSKENVI
PROSE-SJONENEVAKKER
KNALL1/10
LITER
SVAK LYDSMILTE
NASKESUR
VÆSKE
FOR-DYPNING
4102
HYGGEACTIN-
IUMSELSKAP
KOM-MUNE
KANTREODDEINDISK
BYSLITE
NÅAVHOLDSORGANI-SASJON
FRANSKBY
SPYDKJOLE
FOTTØYPER STK.
FLY-VÅPEN
POLITIUTLEIEURAN
LEGE UTROPTOKT
AVTRYKKFLØYEL
PAVEBORT
BANNINGHILSE
FALSKPRESSE
BURFUGLJOD
SPILLE-STED
LYDROR-
STANG
PATINASKODDE
REISE
FUGLTINN
ÅSSIDESPISS
MODER-NE
SUNDREKKE
4500
YTRE5. TONE
KALIUMANGI
AKKOR-DER
TIL
Hus & Bolig
Fred. Olsensgate 5
0152 OSLO
kr 7,00.
LØSNINGSSETNINGEN ER:
h&
b 2
-2009
Navn
Adresse
Postnr./Sted
Medlemsnummer
Svarene på oppgaven i nr. 2 må vi ha senest 1. mai 2009.Vi trekker tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin flotte ryggsekk.
Løsningen på kryssord-oppgaven i forrigenummer følger i nesteutgave sammen mednavn på vinnerne.
Krys
soro
ppga
ven
er la
get a
v Ak
sel-J
ohan
Heg
rem
.
96 • hus&bolig 2–2009
kryssord
OSLO OG AKERSHUSFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E-post: [email protected]
ØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2-4Boks 22, 1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Mobil 90 77 88 [email protected]
ØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMidtveien 11526 MOSSTelefon 911 15 [email protected]
HEDMARKBjørn EngemobakkenTorggt. 73Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Mobil 95 08 31 [email protected]
OPPLANDWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 [email protected]
BUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Mobiltlf. 90 14 89 [email protected]
BUSKERUD SØRFred-Ivar MyrsethBoks 833475 SÆTRETelefon 32 79 28 79Mobiltlf. 91 78 52 [email protected]
VESTFOLDOlav VilnesStorgt. 363126 TØNSBERGTelefon 33 31 54 00Mobil 92 28 85 [email protected]
AUST-AGDERTom A. SørensenBendiksklev 14Boks 98, 4801 ARENDALTelefon 37 02 42 12Mobil 91 13 49 [email protected]
VEST-AGDEREspen SolumRådhusgt. 39Boks 167, 4662 KRISTIANSANDTelefon 97 53 90 [email protected]
ROGALAND SØRErik JarlsbyHaakon VIIs gt. 84005 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Mobil 90 12 78 [email protected]
HORDALANDMonica BrynerFortunen 7Boks 225 5804 BERGENTelefon 55 36 11 50Mobil 9119 66 [email protected]
SOGN OG FJORDANEJan Erik MardalGrandavegen 5Postboks 138, 6821 SANDANETelefon 57 88 44 00Mobil 97 53 38 [email protected]
ROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 47Postboks 257, 6401 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 [email protected]
SUNNMØREAre OpdahlNotenesgate 36200 ÅLESUNDTelefon 70 16 18 00Mobil 90 91 62 [email protected]
NORD-TRØNDELAGIngunn KjeldstadKirkegata 12Boks 72, 7601 LEVANGERTelefon 74 01 99 90Mobil 45 00 70 [email protected]
NORDLANDArnstein AntonsenStorgata 23Boks 721, 8001 BODØMobil 92 80 62 [email protected]
ROGALAND NORDKnut Magnus HaavikHaraldsgate 94Boks 490, 5501 HAUGESUNDTelefon 52 70 05 [email protected]
TROMSDagfinn StrønstadGrønnegata 37-39, 3.etg.Boks 90, 9251 TROMSØTelefon 77 67 33 00Mobil 97 75 60 [email protected]
FINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290, 9505 ALTATelefon 78 44 03 96Mobil 91 17 51 [email protected]
TELEMARKThor Johan LarsenGjerpensgate 18Boks 111, Sentrum3701 SKIENTelefon 35 58 86 00Mobil 92 46 16 [email protected]
SØR-TRØNDELAGInger Johanne DehliNordregate 6Postboks 251 Sentrum, 7401 TRONDHEIMTelefon 73 80 25 80Mobil 40 40 11 [email protected]
NORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Mobil 90 91 40 [email protected]
97hus&bolig 2–2009 •
Returadresse:Huseiernes Landsforbund
4896 GrimstadB-blad
hus&bolig
2 •
2009
2 • 2 0 0 9 k r 4 9 , -
Fagfolk uenige om hvem som kan
pusse opp badet
Skremt av spøkelser l Slutt med smårutete vinduer? l Dagpengene går til skatt