1

VIRKSOMHETSPLAN 2015

HAUGE SKOLE

2

Innhold Kjerneoppgaver for Hauge skole .......................................................................................... 3

Organisering ......................................................................................................................... 3

Endrede styringssignaler/rammebetingelser ......................................................................... 4

Dagens virkelighet - Utviklingstrekk ...................................................................................... 4

Prioriterte oppgaver .............................................................................................................. 6

Målekart ............................................................................................................................... 8

Mål og tiltak .......................................................................................................................... 9

Mål og satsingsområder .................................................................................................. 10

Økonomi ............................................................................................................................. 13

Personaloppføling/medarbeidersamtaler ............................................................................ 14

Samarbeid med tillitsvalgte ................................................................................................. 14

Andre forhold ...................................................................................................................... 15

Vedlegg: kalender for HMS ................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.

3

Kjerneoppgaver for Hauge skole

- Ordinær grunnskoleopplæring for elever på 1.-7. trinn, herunder tilpasset opplæring, spesialundervisning etter særskilt vedtak og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever med særskilt vedtak om opplæring i grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring. Skolen tildeles faglige ressurser til tospråklig fagopplæring i samarbeid med FRIS, Fredrikstad Internasjonale Skole. FRIS har personalansvaret for ansatte i tospråklig fagopplæring ved Hauge skole.

Dette i hht Opplæringslovens § 1-1: Formålet med opplæringa: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.»

Organisering Hauge skole er i Fredrikstadmålestokk en ganske liten skole som er tradisjonelt organisert med rektor, inspektør, teamledere og fagseksjonsansvarlige i linje, men ledelsesmodellen ved skolen er preget av at alle ansatte ved skolen er involvert i skolens drift og utvikling gjennom samarbeid og dialog der alle medarbeidere har tydelige og definerte ansvarsområder. Nytt fra skoleåret 2013-14 var innføringen av et fleksibelt spes.ped.-team som ivaretar enkeltelever med omfattende enkeltvedtak særlig i fht sosiale ferdigheter på best mulig måte i fht disse elevenes behov. Erfaringene med dette spes.ped.teamet var gode forrige skoleår. Vi har derfor videreført denne ordningen skoleåret 2014-15. Ordningen skal evalueres våren 2015.02.04

4

Organisering av skoledagene: Alle elever begynner kl 08.15 og slutter 13.30 mandag – torsdag. Fredager slutter alle kl 13.15.

Endrede styringssignaler/rammebetingelser Hauge skole samarbeider med skolene Haugeåsen, Nøkleby, Rekustad og Nylende (Nettverk Nord) om å få innført en lokal læreplan matematikk/plan for grunnleggende ferdighet regning. Denne regneplanen gjøres ferdig våren 2015 og er klar til bruk skoleåret 2015/6. Leseplanen som ble inført skoleåret 2013/14, er revidert og klar til bruk 01.01.15. Endrende styringssignaler i og med nye læreplaner i fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag høsten 2013 er hovedårsaken til denne revisjonen. Leseplanen er et meget godt redskap for skolen vår. Skolen har utnevnt fagseksjonsledere for de basale fagene matematikk/grunnleggende ferdighet regning, engelsk/grunnleggende ferdighet engelsk, norsk/grunnleggende ferdighet lesing og skriving på norsk og grunnleggende ferdighet IKT for skoleåret 2014/15. Denne ordningen evalueres våren 2015 i fht neste skoleår. Hauge skole har organisert skoledagen for alle elever på 1.-7. trinn i fht leksehjelp. Dette er nå et tilbud skolen gir alle elever på skolen daglig kl 10.30 – 11.00. Siden leksehjelp ikke er et pålagt tilbud for alle elever, kaller skolen dette for studietid. Denne ordningen skal evalueres våren 2015.

Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen. Hauge skole har samlet alle IKT-funksjoner på skolens IKT-ansvarlig for å fremme og holde trykket oppe i fht IKT i skolen. Dette har medført en økt og samlet tidsbruk i fht IKT.

Dagens virkelighet - Utviklingstrekk Hauge skole er en relativt liten skole på Rolvsøy med 220 elever, 18 pedagoger, 7 assistenter i skole og/eller SFO, 1 SFO-leder, 1 inspektør, 1 merkantil og rektor. Elevtallet svinger noe gjennom skoleåret grunnet til- og fraflytting, men tendensen er økende og skolen vil få stadig flere elever de nærmeste årene. I Hauges inntaksområde er det store demografiske forskjeller innad i befolkningen. Dette gjenspeiler seg i skolens tildelinger, der vi får tilført økte ressurser både i forhold til levekårkategori 2 og 3. Videre er om lag 27 % av elevene ved Hauge skole minoritetsspråklige. Skolen har 17 forskjellige nasjonaliteter representert ved skolen. Bygningsmessig er skolen oppgradert og utvidet med i utgangspunktet god tilgang til IKT-utstyr, som f.eks digitale tavler på alle baser. Skolen er trinn-organisert. Dette

5

gjenspeiler skolens arkitektoniske løsninger med relativt store basearealer knyttet opp til hvert enkelt trinn. Ideelt sett skal dermed elevtallet på trinnene kunne variere stort uten at dette påvirker organisering. I virkeligheten oppleves skolen som noe trang, særlig i arealene knyttet til de minste elevene (der også skolens SFO er) og mht lærernes arbeidsplasser. Men disse arealløsningene medfører på den andre siden store muligheter i til tilpasset opplæring ved fleksibel organisering. Det er alltid flere ansatte til stede i basen og dette gir åpning for variasjon og fleksibilitet i fht elevenes behov. Skolens lave vikarutgifter er en direkte konsekvens av bygningsmessige forhold og trinn/basemodellen vår. Omtrent alltid kjente voksne til stede selv ved fravær. De som taper mest på denne type organisering er elever med sosio-emosjonelle vansker eller adferdsproblemer. De går ofte i tap sosialt og kunne trengt et retrett-område der de ikke var så synlige for de andre elevene når ting blir vanskelige. Skolen benytter helsesøster-kontoret i bruk til dette formålet, men vi har behov for skjermede rom! Elever med store emosjonelle vansker kan slite i våre halvåpne landsskaper.Vi trenger derfor å få skjermet noe areal til elever som trenger det. En del av IKT-utstyret for både elever og lærere er modent for utskifting, og skolen i løpet av regnskapsåret 2014 fått innvestert i nye elev-pc’er. Skolen ønsker fortsatt å videreutvikle bruken av data som grunnleggende ferdighet, og ønsker derfor også å prøve ut nytt datautstyr knyttet til pedagogisk bruk, som nettbrett eller iPads for elevene. Skolen prøver også ut IKT-program som «Flipped Classroom» og «Foto- story». Uteområdet er spennende og gir mange muligheter for aktiviteter for skolens elever både i og utenfor skoletid. Skolen har organiserte elevtiltak gjennom trivselsledere, en gruppe utvalgte elever som påtar seg å iverksette aktiviteter for alle elevene ved skolen. Dette vil vi fortsette med i 2015/16. Skolen har meldt seg ut av «Trivselslederordningen» og vil bruke pengene mer rettet mot aktiviteter for elevene og utstyr i stf kontingenten. Elevenes skolevei er stadig oppe til drøfting i alle skolens samarbeidsorganer, som FAU (foreldrenes samarbeidsutvalg), SU (samarbeidsutvalget) og SMU (skolemiljøutvalget). FAU og skolen har sterkt fokus på trafikkforholda i Råkollveien. Skolens eget miljøorgan, Skolemiljøutvalget SMU, har påpekt at Hauge skoles elever bor i et område med sterk næringsutbygging (eks Dikeveien) og sterk daglig pendlertrafikk (Rolvsøyveien) uten at det er tatt nødvendig hensyn til at barn og unge må ferdes midt oppe i dette hver eneste dag. Skolen har på sin side gjennomført aktive tiltak ved økt inspeksjon og klar beskjed til hjemmene om forventede og ønskede endringer i trafikkbildet. Dette har hatt god effekt og situasjonen er nå kraftig forbedret. Skolen evaluerer tiltakene våren 2015. Trafikken i vårt nedslagsfelt vil øke i og med gjennomføring av den nye «Rolvsøyveien» På elevundersøkelsen høsten 2014 kan skolen vise til gode resultater, særlig i forhold til trivsel. Elevene uttrykker et ønske om sterkere læringstrykk og et tettere samarbeid med lærernes sine i forhold til vurdering for læring VFL. Ansattundersøkelsen OLI 2014 viser viser god trivsel blant skolens ansatte.Mange uttrykker at de får ros og god støtte på jobben.

6

På de nasjonale prøvene for 5. trinn gjennomført høsten 2014 får Hauge skole gode resultater både i lesing, regning og engelsk. Det viser at det jobbes sytematisk og godt faglig på Hauge skole på 1.-4.trtinn.Skolen har utviklet et eget kartleggingshjul innen de basale fagene for å kunne fange opp svake resultater på et tidligere tidspunkt og dermed iverksette tiltak så snart som mulig for de elevene som skårer lavt. Hauge skole er med i nettverk Nordre Fredrikstad for skoleledere. Opprinnelig var dette et rent LUS-nettverk, men det er nå utvidet til å gjelde skoleutvikling generelt. Tanken er at alle skoler som avgir elever til samme ungdomsskole (Haugeåsen) i størst mulig grad skal utvikle felles praksis slik at overgangen barneskole – ungdomsskole blir best mulig for elevene. Våren 2015 jobbes det i nettverket med å ferdigstille en felles regneplan som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2015-16. I arbeidet med å gi elevene positive mestringsopplevelser opplever skolen at de relasjonelle ferdighetene hos både elever og ansatte blir stadig mer viktig. Skolen har valgt PALS-modellen som en metode/verktøy for å jobbe kontinuerlig med sosiale ferdigheter. Skolens PALS-team har hatt opplæring i modul 2 og vil implementere modul 2 i 2015.

Prioriterte oppgaver Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. Skolens hovedsatsing er på følgende områder:

Lesing

Skolen arbeider systematisk med å fremme lesing som grunnleggende ferdighet og har utviklet felles leseplan i samarbeid med skolene i Nettverk Nord. Skolen benytter verktøyet LUS for å kartlegge elevenes leseutvikling etter egen fastlagt årsplan.

Regning/realfag Skolen arbeider systematisk med å fremme regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Alle våre lærere skal være regnelærere! Regneplan og lokal læreplan i faget matematikk ferdigstilles våren 2015 og skal implementeres skoleåret 2015-16.

Klasseledelse Skolen jobber systematisk med klasseledelse innen PALS, der dette er en egen del. Våren 2015 jobbes det med implemntering av modul 2 i PALS.

Vurdering for læring Skolen har fokus vurdering for læring. VFL skal beyttes i det daglige læringsarbeidet ved skolen vår. Fra og med skoleåret 2015-16 skal Hauge skole delta i UDIR`s kompetanseløft på dette området, i pulje 6.

7

I tillegg skal skolen jobbe for seksjonens 5 felles satsingsområder:

Tidlig innsats

Skolen organiserer arbeidet med de yngste elevene ved at størst ressurser settes inn her. Skolens kartleggingsrutiner i fht LUS fanger opp elever som faller av allerede i løpet av oktober første høsten (frist for 1. LUS’ing).

Språk Skolen jobber systematisk med språkkartlegging av minoritetsspråklige barn gjennom hele barneskoleløpet og gir tilbud om grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring for dem som trenger det. GNO-planen fra UDIR benyttes. Også overgangsplaner skal benyttes og tilpasses slik at ferdighetsnivået i norsk økes for denne elevgruppa.

Overganger Skolen jobber med overgang barnehage – skole i hht fastlagt rutine. Skolen samarbeider med skolene i Nettverk Nord . Ledernettverksmøtete er gode areaner for drøfting av spørsmål angående overganger barneskole – ungdomsskole.

Foreldresamarbeid Foreldrene er involvert allerede tidlig våren før barna begynner på skolen fra innskrivingsdagen i mars. For elever med særskilte behov er skolen i egne møter med foreldre og evt barnehage for å jobbe med tilrettelegging for å sikre gode overganger, gjerne flere år i forveien. Skolens ledelse deltar på samtlige månedlige FAU-møter, og deltagelsen i skolens SU/SMU fra foreldre og politiker er god.

Tydelig ledelse Skolens ledelse arbeider med dialogen som arbeidsmåte og søker en løpende dialog med de ansatte både individuelt og gjennom de tillitsvalgte. Skolens ledelse søker å framstå som tydelig, engasjert og involvert i alle skolens «indre» og «ytre» liv. Skolens ledelse søker å representere Hauge skole på en verdig måte i alle samarbeidsfora.

8

Målekart

Fokus-område

Kritisk suksessfaktor

Indikator Status siste måling1

Mål

2014 2015

Måle- Skala

Brukere/ kvalitet

B.1 Tilpassede tjenester til brukerens behov

B. 1.1 Elevundersøkelsen

- Klasseledelse 1 4,27 4,0 4,2 1-5

- Vurdering for læring 2 4,42 4,0 4,2

- Som mobbes 7. trinn 3 4,73 4,0 4,9

B. 1.3. Kartleggingsprøver 2. trinn Rapporterer under bekymringsgrense

- Leseferdighet 28,57 10 10 %

- Regneferdighet 14,29 7,5 10

B. 1.4. Nasjonale prøver Barnetrinn 5. trinn

- Lesing (nivå 1) 22,2 20,0 20,0 % - Regning (nivå 1) 13,8 20,0 20,0

Med-arbeidere

Godt arbeidsmiljø

Medarbeidertilfredshet 4,41

4,20 4,20 1-5

Høy tilstedeværelse

Nærvær i % (hit til 2013) 92,8 95 95,0 %

Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte

4,4 4,50 1-5

Læring og utvikling

Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver

4,3 4,5 4,5 1-5

Medarbeiderne vet hva som forventes av dem

Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem

4,6 4,8 4,8 4,5

1-5

Trivsel Hvordan trives du alt i alt på jobben 4,1 4,5

1-5

9

Note: 1 Klasseledelse tas ut av kommunepuls. Snittet av 5 delindikatorer 2 Vurdering for læring tas ut av kommunepuls. Snittet av 3 indikatorer 3 Som mobbes tas ut fra skoleporten

Mål og tiltak Skolens egne mål og satsingsområder

Lesing

Skolens tiltak: - Skolens leseplan brukes aktivt av alle lærere på skole. - Alle lærere er leselærere! - Skolen arbeider for at undervisningen skal differensieres og tilpasses

alle elever i fht LUS-nivå og kriterier for de forskjellige nivåene. - Lærerne benytter veiledet og repetert lesing som en metode som en

del av LUS-tilpassingen av undervisningen. - Skolens leseplan brukes aktivt og kriterier benyttes for å tilpasse

undervisningen til hver enkelt elev gjennom veiledet lesing, lesekurs, tilpassende leselekser eller ulike læringsstrategier.

- Skolen bruker en fast bestemt plan for gjennomgang av kartlegginger i samsvar med leseplanen.

Regning/realfag

Tiltak: - Lærere og elever benytter gode og varierte læremidler - Læringsmetoder og læringsarenaer tilpasses elevenes ulike behov. - Analysere læringsresultater og iverksette tiltak for å forbedre disse. - Skolen skal våren 2015 innføre en felles regneplan for nettverk Nord,

en sytematisk plan for den grunnleggende ferdigheten regning. - Veiledning/kompetanseheving av lærere - Alle elever skal oppleve faglig mestring og få konstruktive

tilbakemeldinger. - Lærere deltar i nettverk. - Drøfte regneplanen på team og i fellestid. - Fagdag i matematikk - Kartleggingsplan - Oppgardering av matteverket Multi.

Klasseledelse

Tiltak: - Holde sterkt fokus på PALS/årshjul/ukeplaner

10

- Ukentlig planlagt PALS-økt på alle team - PALS skal være på agendaen på teammøter - PALS på fellesmøter - Alle elever skal oppleve faglig og sosial mestring og få konstruktive

fram- og tilbakemeldinger. - «Pedagogiske kvarter», kollegiale innspill, kollegaveiledning - Ledelsen foretar skolevandring - Tema på medarbeidersamtaler. - Tema på planleggingdager - Øke lærernes kompetanse i klasseledelse. - Kollegaveiledning på trinn og base.

Vurdering for læring

Tiltak: - Tema på fellestid (se langtidsvarselet) - Jobbe med «standarder for den gode praksis» - Øveperioder med skolevandriger - Elevene skal få oppleve gode vurderingsrutiner - Aktiv bruk av vurderingsindikatorer og vurderingsrefleksjon elev-lærer,

elev-elev. - Skolen er påmeldt UDIR`s kompetanseløft innenfor VFT.

Nettverksarbeid. Oppstart skoleåret 2015-16

Mål og satsingsområder

Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår Strategi:

Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.

Forsterke foreldresamarbeid.

Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge.

Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer.

Tiltak: - Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og

unge - Bruke første møte med foreldre til informasjon, felles planlegging,

gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger. - Trygge de ansatte gjennom kurs og kompetanseheving i fht. Den

vanskelige samtalen» med foresatte ved bekymring for et barns utvikling.

- Gjennomgå og følge opp « rutiner for tverrfaglig samarbeid» i alle virksomheter.

- Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og lokalsamfunnene.

11

- Aktive og levende tiltak mot mobbing og krenkende atferd. Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet Strategi:

Bedret struktur i arbeid med språkutvikling.

Få eller ingen barn skal starte i første klasse uten å kunne forstå og snakke norsk.

Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.

Opprettholde resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og vurdering for læring jfr. kompetansenivåer i Kommunepuls.

Mintetsspråklige elever: Tiltak:

- Stimulerer til leselyst og økt begrepsforståelse. - Grunnleggende kartlegginger - Samarbeid med barnehager og overgang til skolen - Styrke språkforståelsen for minoritetsspråklige elever slik at de rasket

mulig kan inkluderes i ordinær undervisning. - Bruker GNO-plan og overgangsplaner til ordinære planer. - Gode samarbeidsrutiner med to-språklære og FRIS v/Geir Thorsen - Egen GNO-lærer

Barn og unge motiveres til kunnskap Strategi:

Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.

Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang.

Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.

Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert.

Tiltak:

- Overgangsrutine for barnehage-skole skal følges - Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og

aktiviserer barn og unges forskertrang. - Gjennomføre faglige nettverk og «workshops» for kompetansedeling

og ideutvikling.

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge Strategi:

12

Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.

God psykisk helse blant barn og unge.

Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.

Tiltak: - Skoler og barnehager skal motivere barn og elever til et sunt kosthold. - Ta i bruk uteområdet for fysisk aktivitet. - Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen. - Fredrikstaderklæringene ligger til grunn for aktivitetene i

skolefritidsordningen. - Tema om tobakk og rusmidler

Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Strategi:

Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.

Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.

Tiltak:

- Lokalsamfunnsutvalget som samarbeidsarena - Rolvsøy IF er også en samarbeidsarena

Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer Strategi:

Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø.

Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.

Tiltak:

- Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer i barnehager og skoler. - Ryddeansvar uteområdet - Delta på ryddeaksjonen «Rusken» - Ny-Vigratokt for 7.trin -

13

Økonomi Her legger vi inn regnskap og budsj for 2014 og budsjett 2015 pga levering av VL-plan er 15. febr og da er regnskap for 2014 ferdig. (omtrent) Tjenester/ avdelinger

Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015

Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto

2020 15.023 893 14130 14.769 378 14.391 15.048 14 14.909 2027

1.554 1.394 - 16 1.531 1.356 -18 1.469 1.521 5

Sum

Kommentar til økonomi Skolen har en stram økonomistyring. Skolen vurderer hele tiden behov og nødvendighet for å kunne drive en skole med høy kvalitet på tjenestene.Vi ønsker å oppdatere IKT-utstyret, dataprogram og kompetanseheving i fag. Alt koster penger. På budsjettet for 2015 er det kalkulert med et lite overskudd på SFO. Erfaringsmessig viser det seg at inntektsdelen minskes utover i skoleåret på SFO pga at flere barn slutter i ordningen.

14

Interne oppgaver NB! Dette kapitlet er retningslinjer som virksomheten skal jobbe etter, dere må selv vurdere om dere behøver å ha det med (evt noe av det) med i egen virksomhetsplan? Ledelsesoppgaver Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi

Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene.

Ha fokus på at heltid skal være en rettighet for alle ansatte i kommunen.

Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder gjennom plan for livsfase- og seniorpolitikk.

Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller.

Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør.

Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter

Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne.

Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser.

Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang.

Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur.

Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i Fredrikstadsamfunnet.

God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø

Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser.

Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger.

Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen.

Personaloppføling/medarbeidersamtaler Gjennomføres. Forberedelsesskjema deles ut i forkant. Skolevandring.

Samarbeid med tillitsvalgte Tillitsvalgte har jevnlige møter med rektor/ledelsen. Hauge skole har tradisjonelt sett hatt tillitsvalgte med lang fartstid og som er godt skolerte.

15

Andre forhold Hauge skole har gode samarbeidsrutiner med tverrfaglige etater som PPT, BVT, BUPP og spesielt godt samarbeid med helsesøster Marie Vøllo Møte med PPT og skolen en gang per mnd, eller etter behov. LSG (lokal samarbeidgruppe) der alle støttende instanser deltar,har også møter en gang per mnd. Sambeidet med FAU er også godt. Ledelsen er representert på FAU-møtene.

16

HMS-kalender for Hauge skole Viser våre forebyggende og helsefremmend HMS-aktiviteter

Gjelder for tidsrommet: skoleåret 2014/2015

HMS-AKTIVITETER

Utf

øre

s a

v

Sa

ma

rbe

id

me

d

Pla

nla

gt

Utf

ørt

Me

rkn

ad

er

Skolestart: Info om hms-kalender Kommunes kvalitetssystem branninstruks

Rektor og verneombud

Alle ansatte

Plandag i august

HMS- gruppe møter HMS gruppa sept, nov,

feb, april, juni

I første møte i august

HMS- kalender HMS gruppa sept

HMS- oppgave fordeling HMS gruppa sept

HMS- runder Rektor og verneombud

Alle ansatte

Okt, mars

OLI- undersøkelse og oppfølging

Rektor HMS gruppa

januar

HMS- tiltaksplan HMS gruppa Ansatte 22.05

HMS- årsrapport Rektor 01.02 Inngår i

ordinær årsrapport

Medarbeidersamtaler Rektor Ansatt Løpende

gjennom året