Historie Repetisjonshefte #4

- Opplysningstid og revolusjoner

Hei alle sammen!

Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte

erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk

på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et

langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke

inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes

frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk

heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

Opplysningstid og revolusjoner

Kompetansemål:

gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i

Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet

drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble

påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Opplysningstid, ca. 1650-1799, er en periode som preges av store krav om endring. I århundrene etter renessansens har tenkere og vitenskapsfolk stilt spørsmål ved antikkens forklaringer og kirkens fremstillinger av verden. Et krav om mer rasjonelle forklaringer vokser frem. Copernicus forklarte at solen sto i universets sentrum,

Kepler forklarte hvordan planetene beveget seg og Newton definerte naturlover – sammen revolusjonerte de menneskets syn på denne verden.

Innenfor politikk stilte stadig flere seg spørsmålet: hvis våre forklaringer om universet var feilaktige, er våre forklaringer om politikk og styreform også feilaktige? Med utgangspunkt i naturretten, tanken om at vi alle har evige uforanderlige rettigheter, fremmet stadig flere tenkere påstander om at

eneveldet var et korrupt system. Stadig flere tankere kom med forslag om et alternativt styresystem, og inspirert av antikkens styreformer ble en ide om et liberalt demokrati formet. I Amerika, Frankrike og etter hvert flere land, gikk folk til opprør for disse ideene. Opplysningstiden er helt avgjørende for etableringen av den moderne verden.

På eksamen er det viktig at viser følgende:

1. Hvilke ideer og utviklinger opplysningstiden er et resultat av 2. Forteller om sentrale tenkere og hva disse bidro med 3. Hvordan disse ideene og utviklingene bidro til å skape

samfunnsomveltninger

4. Hvordan samfunnsomveltningene bidro til å påvirke opplysningsideene

Opplysningstid 1650-1799

Viktige utviklinger som bidro til opplysningstid o Renessansen 1350-1550

Fokus på individualisme og rasjonalitet Inspirasjon fra antikken

o Fremveksten av borgerskapet Rike og ofte godt utdannede mennesker som ikke alltid var

fornøyd med at adel og kirke dominerte o Vitenskapsrevolusjonen 1550-1750

Et forsøk på å forklare verden rasjonelt (slik vi mennesker

forstår den, ikke som et mysterium bare religion kan

forklare)

Antikkens autoriteter ble avvist (f.eks Aristoteles)

Fremskritt innen metode, matematikk, biologi, fysikk,

astronomi, anatomi (vi ble flinkere til å forske og forklare

verden)

Copernicus, Gallilei, Descartes, Newton

Berømte sitater om opplysning fra den tyske filosofen Kant

“Friheten til å bruke sin egen intelligens“

«Opplysning er frigjøring fra selvpålagt umyndighet»

«Sapere aude! (våg å vite!)

De sentrale elementene i opplysningstenkning: o Individets frigjøring o Fornuft og kunnskap må styre samfunnet o Rettigheter, toleranse og frihet må fremmes o Likhet for loven (ingen kan heve seg over lovverket, ingen skal

kunne fatte beslutninger som er vilkårlige)

o Utvikling er mulig (det er mulig for mennesket å forme denne verden både politisk og sosialt)

Naturretten ble populær i Nederland på 1600-tallet

o Nederland var en nokså liberal republikk hvor nye ideer hadde

løsere rammer enn andre steder i Europa

o Universelle rettsprinsipper alle mennesker var født med og som

innebar en slag evig uforanderlig rettferdighet. Eneveldet ble

oppfattet som et brudd mot naturretten

Fremmet av Hugo Grotius (d.1645)

Konseptet samfunnskontrakt ble populært på 16-1700-tallet

o Ideen om at det eksisterte en usynlig kontrakt mellom stat og folk

som ble inngått når de første statene oppsto. Kontrakten skulle

sikre at mennesker respekterte hverandre eiendom og liv

o Konstitusjon er et sett med regler som definerer

styringsprinsipper:

Kongens makt, folkets makt, lovstyre, individuelle

rettigheter osv.

I Norge kaller vi dette en Grunnlov

o Thomas Hobbes (d.1679) fremmet denne ideen:

«Borgerne må respektere loven og oppgi frihet til staten for

å unngå naturtilstanden»

Tilhenger av eneveldet og kritisk til revolusjon

Det første skrittet mot en mer demokratisk styreform kom i England

o Borgerkrig 1642-47 mellom Stuartkongen Charles I og

parlamentet

Resulterte i et mislykket diktatur under Oliver Cromwell,

som igjen førte til at Stuartkongene ble gjeninnført i 1660

o Glorious Revolution etablert i 1688-89

Konstitusjonelt monarki (kongemakten begrenses av avtaler

med befolkningen)

Bill of Rights sikrer befolkningens rettigheter

Maktfordelingsprinsippet innført

o Utøvende, dømmende og lovgivende

o Domstolene ble uavhengige av kongemakten

Resulterer i parlamentarisme utover på 1700-tallet: kongen

bundet av flertallet i det engelske parlamentet

o Dette var ikke et demokratisk styringssystem

Det var den engelske eliten som var representert i

parlamentet, ikke hele det engelske folk

Men det inspirerte tenkere i hele Europa

Sentrale opplysningstenkere

o John Lockes (d.1704) ideer var basert på utviklingen i England

Definerte folkesuverenitetsprinsippet (all lovlig makt

kommer fra folket)

Forsvarte folkets rett til opprør mot styresmakter som ikke

er til gode for folket. Lovstyre er viktig.

Inspirerte borgerskapet, spesielt i Frankrike, til å diskutere

styreform (der utviklet det seg en salongkultur)

Kritiske til eneveldet. Krevde konstitusjoner

o Montesquieus (d.1755) maktfordelingsprinsipp

Delte makten i utøvende (kongen), lovgivende (folkets

representanter) og dømmende (uavhengige domstoler

Alle statsmakter har en viss evne til å begrense en annen

statsmakt

o Rousseau (d.1778) fremmet ideer om folkestyre

Mente at folkeviljen måtte styre staten og lage lover som

gagner folket (folkets ønsker)

Sterk tilhenger av representativt demokrati (folket velger

representanter som tar avgjørelser i samsvar med

folkeviljen)

o Voltaire (d.1778) fremmet borgerrettigheter

Religionsfrihet, ytringsfrihet

Ingen tilhenger av demokrati (ønsket opplyst eneveldet)

Opplyst eneveldet innbar at monarken styrte etter

opplysningsidealer (f.eks. Fredrik 2. av Prøysen)

o Diderot (d.1784) gav ut Encyclopedia

35 volum med informasjon basert på menneskets fornuft

Ofte kritisk til kirkens påstander om verden

o Antikkens inspirasjon på opplysningstiden:

Athens demokrati

Romas maktfordeling og begrensede demokrati

Opplysningstidens demokratiske ideer er radikale, men ikke

så radikale at de innebar en totalendring av samfunnet

De fleste forsvarte monarki (også opplyst eneveldet)

I sum resulterer alle ideene ned til konseptet liberalt demokrati, og det er

viktig at du forklarer dette på eksamen:

Det liberale demokratiet

o Folkeforsamlinger bestående av folkevalgte representanter

(representativt demokrati)

o Konstitusjoner, folkesuverenitet og maktfordeling

o Rettigheter og frihet (likhet for loven - rettssikkerhet –

religionsfrihet – eiendomsfrihet)

o Ytrings- og pressefrihet (en offentlig sfære)

På eksamen vil du, på grunn av kompetansemålet, bli vurdert på

bakgrunn av din evne til å forklare sammenhengen mellom

opplysningsideer og revolusjoner. Du må ikke snakke om

revolusjoner uten å argumentere for denne koblingen!

Den amerikanske revolusjonen 1775-83

Amerika besto av 13 kolonier som var delvis underlagt styresmaktene i

London (politisk, økonomisk) uten egne representanter

o Sterk misnøye med merkantilistisk handelspolitikk som favoriserte

Storbritannia på bekostning av koloniene

Spesielt tollsatser og stadig økte skatter

Hadde ikke samme rettigheter som britene i Europa (f.eks

Bill of Rights)

o «No taxation without representation»

Kolonistene nektet å betale skatt hvis de ikke fikk

representanter (Boston Tea Party 1773)

Tenkeren Thomas Paine (d.1809) oppfordret kolonistene til

å gjøre opprør i skriftet Commen Sense i 1776

o Decleration of Independence 4. Juli 1776

En amerikansk folkeforsamling vedtok uavhengighet fra

Storbritannia (opprør!)

Skrevet av Thomas Jefferson

o United States Constitution vedtatt i 1787

Storbritannia tapte krigen (kolonistene støttet av Spania og

Frankrike)

USA opprettet som en føderal republikk (13 selvstendige

stater i samarbeid)

Etablerte et begrenset demokrati

Maktfordelingsprinsippet, folkesuverenitet

Et fåtall menn fikk stemme, slaveri opprettholdt, noen

representanter ble utnevnt

I sum en utvikling sterkt påvirket av

opplysningsideene (Locke og Montesquieu spesielt)

Den franske revolusjonen 1789-1799

Vendepunktetene under revolusjonen

o 1789 - den liberale revolusjonen (Nasjonalforsamling)

o 1792 - den radikale revolusjonen (Nasjonalkonventet)

o 1795 – den moderate revolusjonen (Direktoriet)

o 1799 - et militærdiktatur (Konsulatet)

Den franske revolusjonen er viktig pga:

o Viste at europeisk demokrati var mulig

o Advarer mot demokratiets mangler

Årsakene til den franske revolusjonen

o Bakenforliggende (langsiktige)

Konflikt pga inndelingen i tre stender (middelalderarv)

1. geistlige (0,6%), 2. adelen (0,4%) , 3. standen (99%)

var resten av befolkningen

Stendene kranglet om privilegier:

o Frankrike levde på beskatning av 3. Standen

Bøndene eide ca. 40% av jorda, men

betalte skattebyrden

1. og 2. standen hadde store privilegier

o Betalte ikke eiendoms- eller inntektsskatt

o Egne domstoler og lovverk

o Adelen fikk pensjoner av kongen (årlige renter),

kunne kjøpe embeter, (med pensjoner),

skatteprivilegier (kunne godkjenne økte skatter)

1. og 2. Standen “jobbet” for kongen:

o Embets- og sverdadel: administrasjon, offiserer

og skatteinnkrevere

o Hoffadel: tilbrakte tiden ved Versailles

Økende kritikk fra borgerskapet

Krevde reformer I henhold til opplysningsideer

1614-1789 styrte kongene uten å kalle inn stendene

o Utløsende årsaker (kortsiktige):

Økonomisk kollaps på 1780-tallet

Enorm gjeld (pga krig, gjeldsrenter, Versailles)

o Spesielt støtte til amerikanske kolonier kostet

Ineffektivt skattesystem

o Pga korrupsjon og elitens privilegier

o Umulig å skaffe lån mot slutten av 1780-tallet

Feilslåtte avlinger og kalde vintre 1783-90 skapte sult

Håndverksprodukter utkonkurrert av britiske varer

o Britisk industriell revolusjon

Ludvig 16. feilslåtte reformpolitikk

Forslag om økt skatt for 1. og 2.standen avvist

Adelen og borgerskapet krevde Stenderforsamlinger

som i realitet innebar en adelsrevolt mot eneveldet

Stenderforsamlingen på Versailles 5. mai 1789

Ludvig 16. trodde at 3. standen skulle støtte ham

o 3. standen representerte ca. 98% av

befolkningen, men fikk kun 50% av delegatene

o Krevde reformer (millioner av petisjoner)

3. standens revolusjon!

En grunnlovsgivende nasjonalforsamling 17. juni

dominert av radikale borgere (advokater!)

o «En fransk konstitusjon for franske

statsborgere»

20. juni ble 3. standen stengt ute fra

Stenderforsamlingen

Bastillen (et fengsel i Paris) ble stormet 14. Juli

Kvinnemarsjen tvang kongen inn til Paris

Uroen spredte seg til landsbygda

Nasjonalforsamlingen endret Frankrike

5. august 1789 ble stendersystemet fjernet

(franskmenn ble likestilte statsborgere)

Kirken nasjonalisert (geistlige måtte sverge

troskapsed til staten)

26. august kom Erklæring om menneskets og

borgerens rettigheter

Konstitusjonelt monarki etablert i 1791

Folkesuverenitet og maktfordeling

o Kongen (utøvende) delte makt med folkets

representanter (lovgivende), men fikk beholde

arverett, utsettende veto og velge egne

ministre

En lovgivende Nasjonalforsamling valgt

o Kun skattebetalende mannlige statsborgerefikk

stemmerett (hovedsakelig borgerskapet)

Til eksamen er det veldig viktig at man har en forståelse av hvordan

opplysningsideene påvirket motstanderne av eneveldet til å kreve et

alternativt styringssystem.

Hvordan påvirket opplysningsideene?

o Medvirket til revolusjonen

Redefinerte grunnlaget og behovet for en stat

Gav borgerskapet et politisk alternativ til eneveldet

o Formet revolusjonen 1789-1791

Et liberalt demokrati vokste frem

Konstitusjonelt monarki etablert

Folk ble borgere av en nasjonalstat med rettigheter

Vi må aldri glemme at revolusjonen i Frankrike faktisk feilet. De skrev

Grunnlover med flotte formuleringer og tildelte befolkningen rettigheter,

men dette ble dessverre ikke overholdt. Den franske revolusjonen er ikke

bare et eksempel på at styreformer kan skapes, men også på at avtaler må

overholdes hvis et demokrati skal fungere.

Hvorfor feilet den franske revolusjonen?

o Franskmenn hadde ingen erfaring med demokrati

Folkesuvereniten ble oversett (en splittet nasjonalforsamling

respekterte ikke egne vedtak eller Grunnloven)

Maktfordeling sjelden opprettholdt (lovgivende tok over den

utøvende makt)

o Frankrikes problemer fortsatte (krig, matmangel osv.)

Girondinerne og Jakobinerne krevde ytterligere endringer

(radikale grupper i Nasjonalforsamlingen)

Kongen misbrukte vetoretten (samarbeidet dårlig med

Nasjonalforsamlingen)

Europas øvrige monarkier krevde eneveldet restaurert

Frankrike i krig med flere land i Europa på 1790-tallet

o Opprør blant lønnsarbeidere i Paris i 1792

Misfornøyde med revolusjonen (massakre av fengslede

motstandere av revolusjonen) (la Marseillaise blir populær)

Ludvig 16. beleiret i sin residens (mistet folkets støtte)

o Monarkiet oppløses i 1792

Det nye Nasjonalkonventet (dominert av jakobinere)

etablerer den første franske republikk

Allmenn stemmerett og verneplikt innføres!

En kulturrevolusjon skal fjerne ”det gamle regimet”

o Demokratiet bryter sammen!

21. januar 1793 henrettes Ludvig 16. for forræderi

Nasjonalkonventet tok kongens fullmakter (maktfordelingen

bryter sammen)

Opprør i Vendéeregionen i 1793-96 skaper kaos og

Velferdskomiteen etableres

Gruppe på 9-12 medlemmer av Nasjonalforsamlingen

som i en periode fungerte som landet utøvende makt)

o Velferdskomiteens ”Terror”

Komiteen ble et jakobinsk oligarki/tyranni

I 1793-94 gjennomførte Robespierre en utrenskning

30.000 kontrarevolusjonære henrettet uten rettssak

Etter all uroen i 1792-94 kom en motreaksjon (dvs. at man forsøkte å dempe

de radikale tankene) hvor regimet forsøkte å gjenopprette en balanse – man

forsøkte å redde revolusjonen. Dessverre feilet forsøket og de militære ledere

ble sterke: generalen Napoleon tok over makten og revolusjonen var over –

keisertiden startet i Frankrike.

o Direktoriet 1795-99

o Maktbalansen gjenopprettet etter Terroren

To kamre i Nasjonalforsamlingen + 5 direktører skulle hindre

maktkonsentrasjon

Stemmerett basert på eiendom- og formuekrav

Preget av korrupsjon, elendige finanser, matmangel

o I 1799 kom hærens statskupp

Konsultatet med Napoleon som førstekonsul opprettet

Førstekonsulen Napoleon tok kjapt kontrollen

I 1804 utnevnte Napoleon seg selv til fransk keiser

Napoleon sikret deler av revolusjonen ved å sikre

befolkningen rettigheter i form av lovverk

Den franske revolusjonen har blitt stående som et av historiens største

vendepunkt. I etterkant av 1789 har befolkningen i Europa nytt tankestoff

som utfordrer fortidens påstander om hvordan samfunnet bør styres. I seg

selv skapte strength tatt ikke 1789 noe velfungerende demorkati, men ideene

som ble formidlet og handlingene som ble utført skulle inspirere 1800-tallet

Opplysningstidens virkninger

o Kortsiktige virkninger

Liberalismen etableres som politisk ideologi

Nye, delvis demokratiske, styreformer vokser frem:

Konstitusjonelt monarki og republikk

Reaksjonen mot revolusjonen er konservatismen

Politisk ideologi som ønsker å begrense radikale

endringer i samfunnet, og heller bygge på

tradisjonene og historie (gradvise, kontrollerte

endringer)

Politisk uro på 1800-tallet!

1814 – Norge vei mot selvstendighet

Revolusjonsbølger i 1830 + 1848 + 1871!

Frigjøringskamp i Sør-Amerika på 1800-tallet

Flere ideologier vokser frem: konservatisme,

nasjonalisme, sosialisme

o Langsiktige virkninger

Det moderne demokratiet:

Konstitusjoner, folkesuverenitet og maktfordeling

Rettigheter – liv, frihet, eiendom og ytring

Likhet for loven - rettssikkerhet - religionsfrihet

Likhetsprinsippet – en upersonlig statsmakt

Borgerskapet etablert som samfunnsledende

De viktigste årstallene:

1550-1750 - Vitenskapsrevolusjon

1642-47 – Borgerkrig i England

1650-1799 – Opplysningstid

1661 - Eneveldet innført i Frankrike

1688-89 – Glorious Revolution i England

1775-83 – Uavhengighetskrig i Amerika o 1773 - Boston Tea Party o 1776 - Common Sense utgitt o 1776 – Decleration of Independence

1787 - United States Constitution

1789-99 – revolusjonen i Frankrike o 1792 – den radikale vendingen

1793-4 – Terroren o 1795 – den moderate vendingen o 1799 – Napoleons statskupp

1804 – Napoleon blir keiser

De mest sentrale personene:

Vitenskapsrevolusjonen:

o Copernicus og Gallilei (forklarte at jorda ikke var universets

sentrum)

o Newton (definerte viktige naturlover)

Konger (og keiser):

o Ludvig 14. (Eneveldig kone i Frankrike som regjerte i 72 år)

o Charles I (Kongen som henrettes i England i 1649)

o Ludvig 16. (Kongen som henrettes under revolusjonen i 1793)

o Napoelon Bonaparte (d.1821)

Fransk general og senere keiser

Opplysningstenkere

o Locke (folkesuverenitetsprinsippet)

o Montesquieu (maktfordelingsprinsippet)

o Rousseau (allmenviljen)

o Immanuell Kant

Hevdet at vi måtte frigjøre oss selv fra selvpålagt

umyndighet

o Thomas Paine (skrev Common Sense)

Argumenterte, med enkle formuleringer, for at

amerikanerne skulle kutte bånd til Storbritannia

o Diderot (redaktør for Encyclopedia)