HESTEAKTIVITETER PÅ INN PÅ TUNET GÅRDER FOR RUSFELTET · Innovasjon Norge og Høgskolen i Bergen...

- 1 -

HESTEAKTIVITETER PÅ

INN PÅ TUNET GÅRDER FOR RUSFELTET

HESTEAKTIVITETER PÅ INN PÅ TUNET GÅRDER FOR RUSFELTET

Dette er en veileder for bønder og andre som ønsker å tilby hesteaktiviteter på gård til personer med rusutfordringer, enten som del av behandling, rehabilitering eller som en dag- eller fritidsaktivitet.

Denne veilederen og tilhørende undervisningsfilm, Opp på hesten igjen, er utarbeidet med støtte fra Innovasjon Norge og Høgskolen i Bergen.

Vi takker Sætregården ved Liv og Robert Berentsen, Frotveit gård ved Trond Bergsvåg, Stiftelsen Bergensklinikkene og MO-Senteret Wergeland for samarbeidet i utprøvingsfasen 2014-2015.

Tobba Therkildsen Sudmann, førsteamanuensis, sosiolog, (ride-)fysioterapeut, trener 1 Norges rytterforbund, Høgskolen i BergenRita Agdal, førsteamanuensis, sosialantropolog, Høgskolen i Bergen

BERGEN MAI 2016

Utforming/foto: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen Foto: Savas Boyraz, Rita Agdal, Tobba Therkildsen Sudman ISBN: 978-82-7709-210-2

hesteaktiviteter på inn på tunet gårder for rusfeltet

INNHOLDSFORTEGNELSE5 Forord

6 Om Inn på tunet - velferdstjenester på gård

8 Om rusproblemer og rusbehandling

11 Hesteaktiviteter på gård

12 Fellesskap som mål og middel

15 Natur og dyr og menneskets helse

16 Grunnverdier og pedagogiske prinsipper i ryttersporten

18 Til kjøpere av hesteassisterte aktiviteter på gård

20 Til bønder og andre tilbydere av hesteaktiviteter på gård

22 Til ansatte i helse-, sosial- eller velferdstjenestene

24 Til deltakere i hesteaktiviteter på gård

26 Praktiske tips

27 Sikkerhet og førstehjelp

28 Andre ressurser i nærmiljøet

29 Relevante kurs og kursholdere

30 Offentlige dokumenter

30 Nyttige nettsider

31 Litteraturtips

- 4 -

Alle mennesker har behov for meningsfylte aktiviteter å holde på med, og for deltakelse i ulike fellesskap.

- 5 -- 4 -


FORORDAlle mennesker har behov for meningsfylte aktiviteter å holde på med, og for deltakelse i ulike fellesskap. Mange av dem som har rusrelaterte problemer har opplevd redusert tilgang til arenaer eller fellesskap de gjerne skulle vært en del av. Mange kan ha utbytte av å delta i tilrettelagte aktiviteter på gård. Deltakelse i hesteaktiviteter gir erfaringer med nye arenaer og felleskap, som vi tror kan overføres til andre sosiale arenaer og fellesskap.

Innovasjon Norge og Høgskolen i Bergen har sammen finansiert et prosjekt der hesteaktiviteter på Inn på tunet gårder for personer med rusrelaterte problemer ble prøvd ut. To hestegårder tok i mot deltakere fra rusbehandlingsinstitusjon eller dagtilbud i kommunal regi i prosjektperioden. De to gårdene hadde fra før lang erfaring med tilbud til personer med rusutfordringer og samarbeid med ulike etater og institusjoner, blant annet NAV, kriminalomsorgen og ulike behandlingsinstitusjoner. For de fleste deltakerne i prosjektet var dette et supplement til behandling, rehabilitering eller andre aktiviteter.

Denne veilederen er bygget på de erfaringer deltakerne, bøndene, de ansatte og prosjektlederne gjorde seg i prosjektperioden, og kommer med forslag til hvordan tilbudene kan organiseres. Forslagene som presenteres bygger på god hestekunnskap og prinsippene for trygg hestepraksis og ryttersport. Forslagene har støtte i nyere forskningslitteratur om rusproblemer, og om sammenhengene mellom menneskers helse, aktiviteter, dyr og natur.

Veilederen er primært skrevet til tilbydere av velferdstjenester på gård, men kan være relevant for mottakere og kjøpere av velferdstjenester på Inn på tunet hestegårder.

Tobba Therkildsen SudmannRita Agdal

- 6 -

OM INN PÅ TUNET- VELFERDSTJENESTER PÅ GÅRD

Når noen kjøper tjenester av en godkjent IPT-tilbyder, innebærer dette at deltakerne får ta del i ordinært gårdsarbeid og andre aktiviteter på gården. Målet er at de aktivitetene som tilbys skal gi glede og mestring, og støtte deltakernes håndtering av egne av utfordringer – enten dette er knyttet til læring, helse, arbeid, og rusmestring, eller til å delta i en meningsfull aktivitet

Landbruks- og helsemyndighetene ønsker at vi skal ta i bruk flere av landbrukets ressurser for å møte befolkningens økte behov for varierte helse- og velferdstilbud og for å fremme folkehelsen mer generelt. Økt bruk av naturbaserte helse- og velferdstjenester fører samtidig til utvikling av ny næringsmuligheter for landbrukssektoren. Naturbaserte helse- og velferdstjenester representerer derfor en vinn-vinn situasjon. De to siste meldingene til Stortinget om folkehelse og NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg oppfordrer alle sektorer til å tenke innovativt og næringsrettet – også på helse- og omsorgsfeltet. Se litteraturtips lenger bak.

Inn på tunet tjenester bygger på at de ressursene som er i menneskene, i stedene og i aktivitetene åpner for læring og helsefremming. Læring er et sosialt fenomen, slik at om en skal lære om seg selv eller lære en konkret ferdighet så vil de sosiale omgivelsene påvirke hvordan vi lærer og hva vi lærer. Vi vet at ulike former for fysisk aktivitet, variasjon mellom innendørs- og utendørsaktiviteter, og kontakt med dyr og natur er helsefremmende. Aktiviteter på en gård tilbyr alt dette på en gang.

På en gård er alle avhengig av hverandre for at dyrene skal ha det bra, og for at vedlikehold og produksjon skal ivaretas. En gård er en arena der deltakere i IPT-tilbud kan erfare hvordan alt henger sammen med alt, og oppleve at deres bidrag er avgjørende. Opplevelse av å være til nytte og av mestring gir bedre kunnskap om seg selv, det virker helsefremmende og bidrar til generell læring. Disse erfaringene kan overføres til andre sosiale arenaer.

Det er utarbeidet flere nasjonale strategier og for Inn på tunet satsingen, se litteraturtips lenger bak. Nasjonal veileder Inn på tunet – gården som læringsarena for barn og unge har mange gode tips som kan overføres til rusfeltet.

Inn på tunet tjenester (IPT-tjenester) er kvalitetssikrede og tilrettelagte velferdstjenester med gården som arena. Felles for alle IPT-tjenester er at de skal gi mestring, utvikling og trivsel. Tjenestene tilbys til mennesker i alle aldre.

- 7 -- 6 -


Forskning har vist at utvikling av rusavhengighet ofte er knyttet til dårlige levekår, opplevelser av traumer, vold, omsorgssvikt og mangel på gode relasjoner.

- 8 -

OM RUSPROBLEMER OG RUSBEHANDLING

Rusbruk blir gjerne forstått som avhengighet når det går ut over andre oppgaver og funksjoner, som når relasjoner, familie og arbeid blir forstyrret på grunn av rusbruk (Hole, 2014). Helsedirektoratet skriver i sin veileder ”Sammen om mestring. Veileder i lokal psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne”:

Kjernen i fenomenet rusmiddelavhengighet kan forstås som mer eller mindre fastlåste tanke- og adferdsmønstre som følge av arvelige disposisjoner, hendelser og relasjoner i livet. De påvirker utviklingen av personlighetstrekk og problemer og etablerer atferds- og forståelsesformer som begrenser personens opplevde handlingsalternativer (Helsedirektoratet, 2014, side 29).

Rusbehandling og -rehabilitering har de siste 15 årene gått gjennom store forandringer. I 2004 ble rusavhengighet en diagnose som ga rett til behandling og oppfølging. I dag blir ikke rusavhengighet forstått som et problem som bare springer ut fra den enkelte person. Forskning har vist at utvikling av rusavhengighet ofte er knyttet til dårlige levekår, opplevelser av traumer, vold, omsorgssvikt og mangel på gode relasjoner.

Rusavhengighet opptrer ofte sammen med psykiske lidelser. Helsedirektoratet anbefaler derfor at utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og traumeforståelse bør sees i sammenheng. Helsedirektoratet har gitt anbefalinger for behandling av rus- og psykiske problemer som opptrer samtidig. Omtrent halvparten av dem som er innlagt i psykiatrien har samtidig et rusproblem, og over halvparten av dem som har et kartlagt rusproblem har samtidig utfordringer knyttet til psykisk helse (Næss & Nesvåg, 2012).

De fleste som i en periode har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus kommer seg ved egen hjelp eller med støtte fra venner og familie, uten hjelp fra helsetjenesten (Heyman, 2009). Personer som har kommet seg peker på viktigheten av gode relasjoner, håp, positiv identitet, meningsfulle dager og opplevelsen av å kunne bidra og å ha noe å gjøre.

Rusmidler har blitt brukt i alle kjente samfunn og det er en glidende overgang mellom det som oppfattes som problemfri bruk og det som oppfattes som misbruk eller avhengighet.

- 9 -- 8 -


- 10 -

Hesteaktiviteter er alt fra gårdsarbeid, stallarbeid, bakkearbeid med hesten (som å leie eller longere) og ridning.

- 11 -- 10 -


Aktiviteter med og rundt hest kan bidra til generell folkehelse og til næringsutvikling for bønder og hesteeiere. Mennesker har brukt hesten som arbeidskraft, som treningskammerat, som venn og som terapeut i tusenvis av år.

Hester er store, men lettskremte dyr. Hester er byttedyr, og selv tamme hester vil alltid være på vakt for farer eller ”rovdyr”. Hestens varhet gjør den på mange måter særlig velegnet til å bidra til menneskers helse, tilfriskning og læring. Hestene tolker våre bevegelser på lang avstand, og oppdager om vi er triste, glade, anspente, sinte eller redde.

Mange mennesker som har eller har hatt psykiske helsevansker eller rusproblemer har erfart at det kan være vanskelig å omgås andre mennesker, og at kommunikasjon kan være krevende. Hestene kan hjelpe oss å oppdage hva det er vi gjør som bidrar til god kommunikasjon og samhandling. Andre gårdsdyr kan gi oss nærhet og trøst, men er ikke like velegnet som hestene til å lære oss hvordan vi skal omgås hverandre (Bakken et al., 2011).

For at hestene skal ha det bra må det holdes orden rundt dem, og de må få godt stell. Siden hestene er store krever det god fysisk form å sørge for dyrevelferden. Stell av hest i fellesskap medfører derfor fysisk aktivitet, utholdenhetstrening og styrketrening.

Hesteaktiviteter er alt fra gårdsarbeid, stallarbeid, bakkearbeid med hesten (som å leie eller longere) og ridning. Hesteaktiviteter på gård er å bidra til arbeid som uansett skal gjøres, og det gir muligheter for å ri. Arbeidets art lager struktur på dagen og bidrar til bedre regulering av døgnrytme, appetitt og søvn. Det er en allmenn erfaring at natur og dyr gjør godt for oss, noe som finner støtte i en rikholdig forskningslitteratur. Natur og dyr bidrar til kroppslig og mental restitusjon. Arbeid med og rundt hest krever at mennesker samarbeider med hverandre og med dyrene. Disse erfaringene kan overføres til andre arenaer utenfor gården.

HESTEAKTIVITETER PÅ GÅRDDet er svært mange hester i Norge, trolig over 130.000 individer. Mange av disse hestene kan brukes mer til glede for dem som eier dem og for andre.

- 12 -

FELLESSKAP SOM MÅL OG MIDDELDe gjeldende retningslinjene for psykisk helsearbeid og rusarbeid tar utgangspunkt i at mennesker er sosiale. Det er i sosiale sammenhenger vi alle kan finne motivasjon, støtte og ressurser til personlig vekst og endring, og til å finne måter å leve med våre utfordringer. Personer med rusproblemer eller psykiske helsevansker trenger ikke noe annet eller noe mer enn oss andre. Det er lange tradisjoner i norsk rusarbeid og psykisk helsearbeid med å bruke gruppemetoder. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsorganisering er også gruppebasert. Fellesskapet tilbyr en arena for erfaringsdeling og for sosial støtte.

Det å ha en ruslidelse eller en psykisk lidelse er ofte lavt verdsatt, og mange har opplevd stigmatisering og diskriminering. Sosialt samvær kan derfor både virke styrkende og nedbrytende. Nedbrytende samværsformer har ofte karakter av små tegn og handlinger som vi kaller mikro-aggresjon. Eksempler på dette er indirekte antydninger, små dytt eller systematisk underkjenning av den andres erfaringer eller synspunkter.

Styrkende og støttende samværsformer karakteriseres av små hendelser som kjennes gode, og som kan kalles kjærlighetsgjerninger eller øyeblikksomsorg. Eksempler på styrkende samhandling er smil, blikk-kontakt, berøring, invitasjon, samarbeid, og å gi.

Under vises eksempler på krenkende og styrkende samhandlingsformer, inspirert av sosiologen Thomas Kitwood arbeid.

- 13 -- 12 -


EKSEMPLER PÅ KRENKENDE HENDELSER – NEDBRYTENDE SAMHANDLING

1. Løftebrudd

2. Umyndiggjøring

3. Infantilisering

4. Truing

5. Stempling

6. Stigmatisering

7. Holde for høyt tempo

8. Ugyldiggjøring

9. Avvisning

10. Objektifisering

11. Ignorering

12. Tvang (imposition)

13. Tilbakeholding

14. Beskylding

15. Forstyrring

16. Mobbing

17. Nedvurdere

EKSEMPLER PÅ POSITIVE HENDELSER – STYRKENDE SAMHANDLING

1. Anerkjennelse

2. Forhandling

3. Samarbeid

4. Lek

5. Sanselighet

6. Feiring

7. Avslappethet

8. Bekreftelser

9. Fysisk kontakt

10. Stimulering

11. Samskaping

12. Gi

I trygge sosiale sammenhenger som på en gård, kan alle få ny erfaring med å presentere seg selv, men sine ressurser og ønsker. Alle får mer praktisk erfaring med alminnelig omgang og hverdagsaktiviteter. Hesteaktiviteter på gård tilbyr en arena der en kan få nye ferdigheter, og samtidig få erfaring med å tåle egne og andres feil. Deltakelse i aktiviteter på gård har overføringsverdi til andre sosiale arenaer.

- 14 -

- 15 -- 14 -


NATUR OG DYR OG MENNESKETS HELSE

Bedring av fysisk form har direkte sammenheng med psykisk helse – begge bedres parallelt. Forskning har vist at utendørsaktiviteter virker på bedre enn samme aktiviteter innendørs.

Hesteaktiviteter på gård bør organiseres slik at det er mulig å være innendørs deler av dagen, om ikke annet på grunn av varierende klima og vær. Det må være mulig å spise i tørre omgivelser, og det må være mulig å tørke klær og utstyr. Utsikt til natur og dyr bidrar til trivsel og velvære.

Friluftsliv er viktig i Norge, og gårdsaktiviteter åpner for nye erfaringer for flere. Det er ikke alle som har lært å tenne bål, spikke pinner for pølsegrilling, lært å tyde spor og tegn etter dyr, lært å fiske eller finne annen mat i naturen.

På de fleste gårder er det mange muligheter for å lage mat utendørs, noe flere kan ha stor glede av å lære. Inn på tunet gårder kan bidra med kjennskap til allemannsretten om fri ferdsel i utmark, bidra til kunnskap om sikker ferdsel i utmark, og om kunnskap og ferdigheter som å sette opp telt, tenne bål eller fiske. Flere gårder tilbyr aktiviteter som strekker seg over flere døgn, der man kan overnatte i ute (i telt, i bivuakk, under åpen himmel) og lage og spise utendørs. Hester kan brukes til kløving (bære baggasje) og/eller til terrengridning.

Natur og dyr er bra for menneskets helse. Friluftsliv eller gårdsarbeid er indirekte fysisk aktivitet, det gir struktur på dagen, det bidrar til økt appetitt og bedre søvn, alt viktig for den generelle helsen.

- 16 -

Ryttersport er en form for hesteaktivitet organisert gjennom et idrettslag, slik som en rideklubb eller et ryttersportlag. Ryttersport forutsetter trygg og sikker omgang med hest, og ivaretakelse av dyrevelferd. Norges rytterforbund arbeider for at grunnverdiene i norsk idrett skal gjennomsyre en trygg og sikker hestesport til beste for utøvere og for å ivareta hestevelferd. All norsk idrett er organisert gjennom Norges idrettsforbund, NIF. Grunnverdiene i NIF er at glede, fellesskap, helse og ærlighet skal ligge til grunn for all idrett i Norge. I tillegg har Ryttertinget vedtatt å innlemme god dyrevelferd som grunnverdi i sitt konkurransereglement. Disse verdiene og prinsippene bør tjene som rettesnorer for hesteaktiviteter på gård for personer med rusproblemer av hensyn til både hestene og menneskene.

Norges idrettsforbund er opptatt av de som er trenere eller på andre måter ansvarlige, slik som bønder som tilbyr hesteaktiviteter til rusfeltet, bør kjenne til og bruke de sentrale pedagogiske prinsippene som er forkortet til akronymet MAKSIS: motivere, aktivisere, konkretisere, sammenheng, individualisere, samarbeid.

MOTIVERETilretteleggere og ansvarlig for hesteaktiviteter på gård skal bidra til at deltakerne finner og beholder lyst til å lære og holde på med hest på ulikt vis. Motivasjon kan sees som både indre og ytre. Indre motivasjon kommer fra opplevelse av glede og tilfredshet med det vi gjør, lærer og kan klare. Ytre motivasjon kan være skryt, få mer ansvar, eller opplevelse av å lykkes på en måte som kan måles mot hva en selv eller andre klarte tidligere. De ansvarlige kan støtte indre motivasjon ved å etterspørre og bekrefte deltakernes opplevelser og erfaringer. Man kan spørre konkret etter glede, godfølelse eller skrekkblandet fryd. De ansvarlige på gården kan bidra med ytre motivasjon ved å gi kommentarer, skryt, eller oppmuntringer med jevne og ujevne mellomrom.

Det sosiale miljøet på en hestegård er avgjørende for trivsel og motivasjon. Samarbeidet rundt hestehold og hestesport kan påvirke motivasjonen til alle som er involvert – på godt og vondt. For de fleste mennesker er en kombinasjon av indre og ytre motivasjon er nødvendig for å vi skal trives og utvikle oss videre.

AKTIVISERE OG VARIERE. Aktivisering bygger på motivasjon, men både motivasjon og dagsform kan variere. Det er lurt å starte planlegging av dagen med å spørre deltagerne om de har spesielle ønsker eller behov. Det bør legges til rette for at noen dager kan man ta det helt med ro, og at det er mulig å holde på med aktiviteter der man kan trekke seg litt tilbake. Både hester og mennesker trenger mentale og kroppslige aktiviteter for å trives, og de trenger utfordringer som passer til det kompetansenivået de til enhver tid har. Aktivisering kan være å instruere deltakere og i hester oppgaver de skal løse, samt å utfordre deltakerne til å prøve seg fram og løse oppgavene selv. Det er lurt å planlegge tiden med hest slik at det er noe som skjer hele tiden, med varierende intensitet og vanskelighetsgrad. Både hester og mennesker kan kjede seg, og både hester og mennesker kan ha dårlige erfaringer med å bli presset for hardt. Hverken dyr eller mennesker lærer særlig godt under press, og dårlige minner fra tidligere læringssituasjoner kan dukke opp. Ventetid er dødtid og stjeler oppmerksomhet og fokus, og kan øke sjansen for uhell. Aktivitetene må gi dyr og mennesker mestringsopplevelser. Det som er godt for hestene er som regel godt for menneskene.

GRUNNVERDIER OG PEDAGOGISKE PRINSIPPER I RYTTERSPORTEN

- 17 -- 16 -


KONKRETISERING OG KREATIVITET. Oppgavene må være konkrete i den forstand at de er mulig å forstå enten de blir gitt muntlig eller blir vist. Bruk av metaforer – åpne og lukke dører med tøylene, gass og brems, lage vegg for hesten, rytter som omvendt softis, fungerer ofte bra. Konkretisere er å hjelpe deltakerne (og hestene) å forstå hva som skal gjøres eller forklare hva som nettopp skjedde. Det gjelder enten man holder på med hesten i stallen, med bakkearbeid eller sitter til hest. Deltakernes og hestenes kreativitet bør brukes aktivt – enten det er å la deltakeren finne ut av hvordan salen ligger best, eller å la hesten selv bestemme hvordan den vil krysse en bekk eller gå rundt en bom på bakken. Det å kunne veksle mellom å ta instruksjon eller finne løsning selv er godt for både rytter og hest.

SAMMENHENG OG PROGRESJON. Hesteaktiviteter forutsetter samarbeid med et dyr. Både hest og deltaker må få oppleve at de lærer og kommer seg nærmere målet som er satt. De ansvarlige for aktivitetene bør observere fra gang til gang hvordan deltakerne utvikler seg i forhold til en eller flere hester, og bør melde tilbake til deltakerne hva de ser. Utvikling kan gjelde ferdigheter i håndtering av hest fra bakken, rideferdigheter eller kommunikasjon med hestene og øvrige personer som er tilstede. Det tar lang tid å lære hestehåndtering og ridning. Motivasjonen beholdes om en blir gjort oppmerksom på små og store framskritt. Det er nødvendig å forstå sammenhengen mellom de ulike oppgavene slik at det skaper kontinuitet og tålmodighet, og forståelse for at mange repetisjoner er nødvendige når vi samarbeider med et dyr.

INDIVIDUALISERING OG KREATIVITET.Det er mange fellestrekk mellom de ulike hest-og--menneske parene, og mange forskjeller. De ansvarlige for aktivitetene må se hva som er felles og hva som er individuelle framskritt og utfordringer, og gjøre deltakerne oppmerksomme på dette. Ulikheter i hestenes og deltakernes dagsform, kunnskap og ferdigheter, reaksjoner på gruppen/flokken, rasemessige forskjeller, rangorden eller og brunstige hopper. Individualisering betyr at alle skal oppleve seg sett og verdsatt i løpet av en rideøkt, en dag i stallen eller en dag på gården uten direkte kontakt med hestene.

SAMARBEID. Dette punktet gjelder samarbeid mellom alle som ferdes på en hestegård: bønder, hesteeiere, stalleier, leverandører, frivillige, eventuelle personer knyttet til nærliggende rideskoler eller rideanlegg. Trygg og god hestepraksis og ryttersport krever at alle involverte samordner seg, følger rutiner og regler, og at man samarbeider om det som er bestemt selv om man kan være uenig i noe av det. Sikkerhet og samarbeid betyr at vi støtter opp om det viktigste i fellesskap, og holder avtaler. Tilbyderne av hesteaktiviteter på gård må være gode forbilder, og være tydelig på at det forventes at alle bidra til fellesskapets beste, fordi det bidrar til å gjøre alle gode.

MAKSIS er like relevant for aktiviteter uten hest som med hest.

- 18 -

Håndboken er tredelt. Første del tar blant annet for seg organisering, avtaleformer, veiledning, og forsikring og lov om offentlige anskaffelser. De som kjøper tjenester av en Inn på tunet gård må sørge for at avtalene er i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjer for kjøp av tjenester, ansvarsforhold og forsikringer. Det må påregnes at dette kan variere mellom ulike kommuner og institusjoner.

Andre og tredje del av kjøperhåndboken tar for seg grønn omsorg, eller velferdstjenester på gård, samt diskuterer brukererfaringer og kompetanse hos tilbyderne. Det understrekes at deltakerne setter stor pris å bli sett og møtt som vanlige mennesker, og på å ikke være omgitt av profesjonelle behandlere. De trives med å holde på med noe som ikke har som mål å endre dem utenfra, men som gir dem mulighet til indre vekst og egenstyrte endringsprosesser. Det vil si at de verdsetter at bøndene har kompetanse på landbruk og dyrevelferd, og at de er flinke til å omgås folk, og til å få folk til å trives på gården sin. På den annen side tar håndboken opp at det også er gode argumenter for at tilbyderne bør ha noe helsefaglig eller pedagogisk kompetanse.

Det er i siste instans opp til kjøper sammen med deltaker å definere hvilken kompetanse som er nødvendig og tilstrekkelig for å tilby tjenester som del av kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid. Velferdstjenester på gård må utformes i tråd med prinsippet om sikker og trygg (heste-)praksis, og dyrevelferd må ivaretas. Kvalitetssikret jordbruksarbeid og sikker og trygg hestepraksis må være utgangspunkt og fundament for alle velferdstjenester på gård der hest er et sentralt element. Brukernes utfordringer og/eller diagnoser må være underordnet disse prinsippene.

Forslag til kontrakter ved kjøp av IPT-tjenester finnes på Matmerk sine nettsider for Inn-på-tunet.

TIL KJØPERE AV HESTEAKTIVITETER PÅ GÅRDDet er utarbeidet en egen kjøperhåndbok for Inn på tunet tjenester, se litteraturtips bakerst. Kjøperhåndboken fokuserer på kjøp av tjenester til personer som har falt ut av eller står i fare for å falle ut av utdanning og/eller arbeidsmarked. Den er nyttig selv om deltakerne har andre utfordringer.

- 19 -- 18 -


Deltakerne setter stor pris å bli sett og møtt som vanlige mennesker, og på å ikke være omgitt av profesjonelle behandlere.

- 20 -

Deltakere med rusutfordringer er i utgangspunktet som de fleste andre som får tilbud om velferdstjenester på gård – de trenger meningsfylte aktiviteter som gir opplevelse av mestring og tilhørighet, og som gir muligheter for å være til nytte og for å lære. De fleste som får tilbud om IPT-tjenester trenger noe mer tid og mindre sosialt press enn de ville blitt møtt med på andre opplærings- eller behandlingssteder. Slik sett er deltakere i IPT-tilbudene mer like hverandre enn forskjellige.

Erfaring og forskning tilsier at det ikke alltid er utfordringer eller diagnoser som avgjør hvilke personer som arbeider godt sammen, eller hvilke behov folk har for veiledning eller støtte. Det er tvert i mot gode grunner til at deltakere i ulik aldre og med ulik bakgrunn kan bidra til å berike hverandres dager, og bistå i hverandres endringsprosesser eller læring. Alminnelig hverdagsliv er alltid sammensatt av ulike mennesker med ulike behov og ulik bakgrunn. Hverdager på gård bør ligne hverdager andre steder.

TIL BØNDER OG ANDRE TILBYDERE AV HESTE- AKTIVITETER PÅ GÅRDDeltakere i hesteaktiviteter har helse- og livsutfordringer hvor velferdstjenester på gård kan være et bidrag til å endre eller leve med disse utfordringene. Aktiviteter på gård kan være del av et helsetilbud, et arbeidsrettet tilbud, et pedagogisk tilbud, en del av straffegjennomføring, en dagaktivitet eller en fritidsaktivitet.

- 21 -- 20 -


Når hele gården tas i bruk gir det mulighet for å inkludere alle, og for at alle skal finne oppgaver som gir motivasjon og mening. Bønder og tilbydere har roller som vertskap, som arbeidsledere og veiledere, og de er gode forbilder i omgang med mennesker, hester og andre dyr. De som tilbyr hesteassisterte aktiviteter på Inn på tunet gårder gjør som oftest dette ut fra en bakgrunn som bønder. De er i utgangspunktet ikke behandlere eller lærere.

Noen tilbydere vil ha dobbeltkompetanse – de kan i tillegg til å være bønder være helsepersonell, sosialarbeidere eller pedagoger. Dersom denne dobbeltkompetansen er sentral for kjøper og deltaker, bør det nevnes i kontrakter og skriftlige avtaler. Tilbudet på gården får en annen innramming om det er forventet at tilbyder skal bruke sin doble kompetanse aktivt.

Det kan være en god løsning for noen deltakere, og en mindre god løsning for andre deltakere. Det vil gjelde andre krav til forsikring og eventuell godkjenning av gården dersom den skal brukes til ridefysioterapi eller annen form for autorisert helsepraksis. For enkelte former for helsearbeid er det ikke tilstrekkelig med Inn på tunet godkjenning i henhold til KSL §1 og §11. Gården må i enkelte tilfeller godkjennes av helsevernetaten/kommunelegen. Dobbeltkompetanse bør medtenkes når pris på tjenester skal forhandles og fastsettes.

- 22 -

TIL ANSATTE I HELSE-, SOSIAL- OG VELFERDSTJENESTENERusarbeid og psykisk helsearbeid er kommunenes ansvar. Spesialisthelsetjenesten kan bidra når utfordringene er sammensatte, alvorlige eller langvarige. Veilederen ”Sammen om mestring” gir detaljert oversikt over ansvarsfordeling mellom ulike etater og nivåer.

- 23 -- 22 -


Ett av hovedmomentene i veilederen ”Sammen om mestring” er at rusarbeid og psykisk helsearbeid forutsetter at den det gjelder selv får anledning til å fremme egne ønsker og behov, og at beslutninger som tas om valg av tiltak eller behandling så langt det er mulig skal være i tråd med brukerens egne ønsker. Veilederen understreker at nøkkelen til suksess ligger i å bidra til at brukerne selv får anledning til å mobilisere egne ressurser og krefter og at de får anledning til å lære og utvikle seg videre. Målet er oftere å lære å leve med varierende grad av helse- og rusproblemer, enn å løse problemene en gang for alle.

”Sammen om mestring” gir mange eksempler på tiltak. Veilederen er ikke ment å være uttømmende på tiltakssiden. Naturbaserte velferdstjenester er derfor ett av mange tiltak som kan velges. Dette er i tråd med andre offentlig veiledere og dokumenter som oppfordrer til utvikling av varierte helse- og velferdstjenester, blant annet på gård.

Samlet sett tilbyr Inn på tunet gårdene i dag naturbaserte tjenester til helse, omsorg, opplæring og utdanning, oppvekst, arbeid, integrering og kriminalomsorgen. De fleste gårdene har noen av disse tilbudene. Målet er at de som kommer til gården skal få gode dager, oppleve mestring og læring, og tilegne seg erfaringer og kunnskaper som kan komme til nytte på gården og utenfor gården. Aktiviteter på gård skal gi opplevelse av ansvar og mestring, tilhørighet, håp og fellesskap. Fellesskapet er mål og middel.

Ved kjøp av tjenester på gård, som del av kommunens eller spesialisthelsetjenestens ansvar, bør det lages kontrakter som er tydelige på målsetting med tiltaket, og på hvilke måter det skal evalueres. Deltakeren selv må være sentral når det skal velges mål, tidsplan og ved valg av evalueringskriterier.

Naturbaserte velferdstjenester i rusarbeid og psykisk helsearbeid kan avtales direkte mellom oppdragsgiver og gård, eller gå via NAV eller andre kommunale ordninger (dagtilbud, væresteder).

Ordninger via NAV kan være ulike former for arbeidsavklaring eller arbeidspraksis, dagtilbud, element i et kvalifiseringsprogram, avlastning for pårørende, støttekontakt, treningskontakt, mentorordning. Nye ordninger tilkommer stadig.

Hesteaktiviteter på gård kan tilbys som del av straffegjennomføring. Aktuelle grupper er personer som soner under Narkotikaprogrammet med domstolskontroll, ND-programmet, personer som soner med fotlenke og skal ha dagaktiviteter/arbeid, og personer som soner i henhold til § 12 i straffeloven, pålagt behandling i rusinstitusjon.

Rusbehandlingsinstitusjoner kan tilby hesteassisterte aktiviteter som del av opplegget i institusjon, enten som fast tilbud eller spesielt tilrettelagt for enkeltpersoner. Institusjoner kan inngå direkte avtaler med hestegårdene.

Barnevernsinstitusjoner kan som rusinstitusjoner tilby hesteaktiviteter som del av opplegget i institusjon, enten som fast tilbud eller spesielt tilrettelagt for enkeltpersoner. Også her lages det ofte direkte avtale med gården for enkeltpersoner eller grupper.

Rusarbeid og psykisk helsearbeid skal bidra til at de det gjelder skal får støtte til eget endringsarbeid. Personlig endringsarbeid er vanligvis en langvarig prosess. Mange har mistet tilgang til flere alminnelige sosiale arenaer, og trenger tid for å finne seg til rette på nye arenaer. De fleste vil trenge tid til å gjenerobre gamle arenaer. Velferdstjenester på gård kan tilby langvarig kontakt med deltakerne gjennom førvern, konkrete opplegg og ettervern. De mange små skritt har stor endringskraft på sikt. Mange hestegårder er tilgjengelige som normalarena når de det gjelder ikke lenger trenger betalte tjenester, for eksempel gjennom å være frivillig hjelper.

Det enkleste suksesskriteriet og målet er at brukerne er ”Borte fra rusfeltet den tiden de er på gård”, og at de lagrer gårdserfaringene sammen med andre små og store begrunnelser for å endre sitt forhold til rusmidler og rus.

- 24 -

TIL DELTAKERE I HESTEAKTIVITETER PÅ GÅRDDeltakelse i hesteaktiviteter på gård er å bli kjent med nye miljøer og aktiviteter på en alminnelig og hverdagslig måte. Aktivitetene og stedet er utformet med tanke på dyrene og jordbruksproduksjon.

Det betyr at alle deltakere i gårdsaktiviteter blir møtt på noenlunde samme måte. Personer med rusproblemer eller variabel psykisk helse kan forvente å bli møtt som en hvilken som helst annen person når de kommer til gården. Det er ikke alle personlige problemer som blir synlige på en gård, og det er ikke alle personlig problemer som er relevante for aktiviteter på en gård. Deltakerne må selv ta ansvar for å fortelle det de mener bøndene eller andre ansvarlige trenger å vite, slik at aktiviteter med hest skal gi trivsel og mestring, og er trygt for alle.

Hestegårder er møteplasser for mange, det kan myldre av ulike mennesker, samtidig som gården har mange rom og som gir mulighet til ro og refleksjon. Der er hesteeiere og bønder, ulike håndverkere, frivillige, fôr-ryttere, naboer og familie, eller veterinærer, hovslagere og fôrleverandører. Man kan ”forsvinne i mengden”, finne seg et rolig sted, eller være med på ulike aktiviteter. På en gård må alle bidra til at produksjonen går som planlagt og til at dyrene har det bra. Her er mange forskjellige oppgaver og alle kan bidra med noe. Det er mye å lære for de som vil tilegne seg nye ferdigheter og kompetanse. I tillegg til å stelle hester og stall, er det alltid behov for noen som kan skru, male, snekre eller løfte og bære.

Gårdsaktivitetene går i sitt eget tempo og varier med årstider og vær. Det kan være travelt, og det kan være rolig dager. Det er basert på fellesskap og samarbeid, men det er lite sosialt press. Så lenge man gjør noe, trengs det ikke alltid så mange ord. Kommunikasjon skjer på mange plan og på mange måter.

Hesteaktiviteter kan gi nærhet gjennom dyrene og opplevelsen av å bli båret, som når man rir. Fysisk aktivitet får man uten å tenke på det. Det deltakerne lærer om dyrevelferd kan overføres til andre husdyr som katt og hund, og til egenomsorg.

Hesteaktiviteter på gård er en introduksjon til en potensiell fritidsaktivitet, til en arena for frivillig arbeid, og til et sted man kan ta med familie og venner. Inn på tunet gårder kan være en arena for arbeidsavklaring, arbeidspraksis, arbeid med støtte, eller varig tilrettelagt arbeid. NAV-kontorene kan bidra med ulike avtaler for ulike formål.

- 25 -- 24 -


På en gård må alle bidra til at produksjonen går som planlagt og til at dyrene har det bra.

- 26 -

PRAKTISKE TIPSTRANSPORT Hesteaktiviteter på gård medfører som hovedregel behov for transport. Transport til og fra gården må avtales og organiseres slik at det er klart for alle parter – kjøpere, tilbydere og deltakere – hvem som har ansvar for at alle kommer seg til gården til avtalt tid. Det må finnes konkrete avtaler om hvem som har ansvar for å betale transporten. Tid brukt på transport er mer enn bare forflytning fra sted til sted. Reiser man sammen kan planleggingen av dagen starte mens man reiser. Transport er en mulighet til å riste seg sammen på vei til gården, slik at det er en gruppe som kommer fram, ikke en samling enkeltpersoner. Hjemtransport kan tilsvarende brukes til å oppsummere dagen, og planlegge neste gang.

STALLUTSTYR OG ORDEN Trygg og sikker hestepraksis forutsetter at alle som er på gården har klær og sko som passer til aktivitetene og årstidene. Alle må regne med å bli litt skitne, og må ha klær og sko som tåler dette. Det er alltid en risiko for at hestene kan komme til å tråkke på en fot. For å unngå skade bør alle bruke stallsko som har en forsterket tupp, slik som fjellsko, grove tursko eller vernesko. Arbeidshansker kommer alltid godt med. For at alle skal finne fram og bidra til å holde orden må utstyr merkes, det samme må knagger, salknekter og hyller.

OPPBEVARING OG TØRKING AV KLÆR OG UTSTYR Det er en fordel om gården har mulighet for å oppbevare og tørke utstyr mellom hver gang deltakerne kommer. Det bør spesifiseres i avtalen mellom kjøper og tilbyder hvem som skal holde utstyr og ta vare på dette.

OPPMØTE OG FRAFALL Det er en kjent utfordring at mange som har hatt eller har rusproblemer og/eller psykiske helseutfordringer kan ha problemer med å følge opp en aktivitet eller et tilbud over tid. Vi anbefaler at man diskuterer dette med deltakerne ved oppstart, og lager avtaler om hvem som skal minne dem på tid og sted for oppmøte for å dra til

gården. Avtaler om henting kan inngå i dette. Deltakerne bør få anledning til å komme tilbake selv om de har vært borte fra tilbudet en tid. Endring av rusatferd tar tid, og hver dag de er på gården er en dag mindre et annet sted.

HYGIENE OG SOSIAL DELTAKELSE Hesteassisterte aktiviteter medfører kontakt med skitt av mange slag. Deltakerne må ha mulighet til å vaske ansikt og hender før tillaging av mat, før måltider, og ellers om de skulle ha fått på seg silovæske eller annen skitt. Innføring av obligatorisk håndvask og ansiktsvask før kontakt med mat og måltider gir en mulighet til å snakke om hygiene og sosial deltakelse generelt, og hygiene, mat og helse mer spesielt. Det må forventes at noen av de potensielle deltakerne i hesteaktiviteter på gård ikke kan så mye om dette fra før.

HÅNDTERING AV UØNSKET ATFERD Bønder som ønsker å tilby velferdstjenester på gård må selv lage regler for atferd på egen gård. For eksempel bør det være regler for oppførsel i stallen, for bruk av utstyr og for rydding. I tillegg bør lages tydelige regler for hvor det er lov å røyke, og at røyking ikke er akseptert i nærheten av dyrene. Skilt bør settes opp. Dyrevelferd er blant annet å skjerme dem for menneskers røyking. Generelle regler må presenteres for alle brukere av gården, uavhengig av rusproblemer. I tillegg bør det gjøres tydelig at det ikke er tillatt å ta med rusmidler til gården. Idrettsforbundets regler om rus og tobakk bør følges av alle.

KONSEKVENSPEDAGOGIKKDet er viktig at alle som er på gården får konkrete tilbakemeldinger når det skjer noe som er ønsket eller uønsket. De fleste lærer best når tilbakemeldinger kobles direkte til konkrete hendelser. Dersom noe uønsket skjer bør konsekvensene være forståelig og kjent for deltakeren på forhånd. MAKSIS prinsippene bygger på dette.

- 27 -- 26 -


SIKKERHET OG FØRSTEHJELPHesteaktiviteter på gård forutsetter at det er hestekyndige personer til stede til enhver tid, fortrinnsvis noen som kjenner de aktuelle hestene. All omgang med hest skal skje på en slik måte at sjansen for skade og uhell reduseres til et minimum. Det er umulig å garantere skadefrihet på forhånd når man har med levende dyr å gjøre. God og trygg hestepraksis handler om dyrevelferd, god orden og gode rutiner. Forebygging er det aller viktigste – enten dette gjelder håndtering av hestene, organisering av arbeid, utstyr eller oppgaver.

STALLREGLER Det må være klare regler for hvordan man skal oppføre seg i en stall. Reglene må konkretiseres, for eksempel at man skal snakke rolig, bevege seg rolig, ikke lage høye lyder, og at man varsler hverandre om hva man gjør. For eksempel banker på døren og sier ”Jeg kommer inn”. Bruk av tobakk i stallen bør være forbudt, jfr. Rytterforbundet og Idrettsforbundets retningslinjer om idrett og tobakk.

HESTEHÅNDTERINGAlle som kommer til stallen må få opplæring i hvordan man beveger seg rundt en hest, avstand, berøring, prating osv. Hestene bør alltid ha grime på når de er på ”jobb” for oss. Grime under hodelaget gjør at vi lett kan binde en hest om det er nødvendig – enten fordi vi skal ha pause eller fordi man må hjelpe noen andre. Egnet arbeidstøy og skikkelig sko (fjellsko/ verneutstyr, hansker) reduserer faren for skade om hesten skulle tråkke på en fot eller bite i en hånd.

MERKING AV STALL OG UTSTYRFeil utstyr på hesten øker risikoen for skade på hest og rytter, det samme gjør plassering av hester på feil sted. Hestebokser, utstyr og salknagger med videre må merkes tydelig med hestens navn.

FØRSTEHJELP De ansvarlig må kunne tilby enkel førstehjelp, for eksempel stell av småsår. Alle bør vite hvor førstehjelpsutstyr befinner seg, og hvor nærmeste telefon er. De ansvarlige må kunne prinsipper for sikring av skadested, stabilisering av skadde, og varsling. Kompetanse i hjerte-lungeredning må forefinnes på gården.

BRANN Brannforebygging er alltid det viktigste. Det må være klare regler for hvor det er lov til å bruke ild, hvor det er lov å røyke, plassering av askebegre med videre. Alle må kjenne til rutiner ved brann, blant annet hvordan hester og andre dyr skal sikres eller reddes, nødutganger, brannslokkingsutstyr, varsling med videre.

- 28 -

De som skal tilby hesteaktiviteter på gård til rusfeltet kan ha nytte av å invitere flere med for å utvikle eller drive tilbudet. Eksempler på andre ressurser er Rytterforbundet sine lokallag, rideskoler, idrettslag, hesteeiere og frivillige.

Flere steder tilbyr fysioterapeuter, sosialarbeidere, psykoterapeuter, psykologer, ergoterapeuter og leger hesteassistert behandling. Flere norske psykiatriske sykehus har egen stall og bruker hest i deler av behandlingsoppleggene de tilbyr. Ridefysioterapeuter bruker hest i behandling av pasienter etter henvisning fra lege.

Landsdekkende organisasjoner som ADHD Norge eller Selvhjelp Norge kan være aktuelle samarbeidspartnere, se flere forslag lenger nede.

ANDRE RESSURSER I NÆRMILJØET

- 29 -- 28 -


De som tilbyr hesteaktiviteter på gård må ha god kompetanse i hestehold og god hestekunnskap. Det er ikke nødvendig å ta bestemte kurs for å kunne tilby hesteaktiviteter på gård for personer med rusproblemer. For øvrig finnes mange kurs som kan bidra til inspirasjon og nettverksbygging for tilbyderne. Kurs og etterutdanning kan gjelde hest generelt, eller bruk av hest i rusarbeid og psykisk helsearbeid spesielt.

Følgende aktører tilbyr relevante kurs som listes på deres hjemmesider. Det vil variere hvilke kurs som til enhver tid tilbys:

• Inn på tunet-kurs i regi av Matmerk

• Norges rytterforbund

• Hest og helse

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norsk hestesenter på Starum

• Høgskoler og universiteter

RELEVANTE KURS OG KURSHOLDERE

- 30 -

OFFENTLIGE DOKUMENTERRelevante offentlige dokumenter kan lastes ned fra Internett.

Handlingsplan Inn på tunet 2013-2017. Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/inn-pa-tunet/id735080/

Håndbok for kjøp av IPT-tjenester http://www.matmerk.no/no/inn-pa-tunet/rapporter/handbok-for-kjop-av-ipt--tjenester-hihm-2013

Nasjonal veileder. Inn på tunet – gården som læringsarena for barn og unge https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-veileder/id2460019/

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet 2014. IS-2076 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om--mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne

NYTTIGE NETTSIDERADHD Norge http://adhdnorge.no

Anonyme alkoholikere http://www.anonymealkoholikere.no/2/

Anonyme narkomane http://nanorge.org

Folkehelseinstituttets temasider om rusmidler http://www.fhi.no/tema/rusmidler

Hest og helse http://www.hestoghelse.no/index.php

Kompetansesenter rus KoRus http://www.forebygging.no/Kompetansesenter-rus-KoRus/

Matmerk Inn på tunet: http://www.matmerk.no/no/inn-pa-tunet

Mental helse http://www.mentalhelse.no

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid http://napha.no

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet www.nmbu.no

Norges rytterforbund http://www.rytter.no

Norsk hestesenter Starum http://www.nhest.no

Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp http://www.selvhjelp.no

- 31 -- 30 -


LITTERATURTIPSBakken, Ø., Dahle, K., Hauge, H., Knævelsrud, T., Kolstad, M. T., Malmin, K., . . . Wien, T. (2011). Sikker og god hestepraksis. Oslo: Tun.

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring : veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne: et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.

Heyman, G. M. (2009). Addiction: A disorder of choice: Harvard University Press.

Hole, R. (2014). Forebygging og behandling av rusproblemer : en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.

Horgen, A., & Forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. (2016). Ute! : friluftsliv : pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget.

Meld. St. 18 (2015-2016). Friluftsliv: Natur som kilde til helse og livskvalitet. Oslo: Klima- og miljødepartementet.

Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og sosialdepartementet.

Meld. St. 18 (2015-2016). Garden som ressurs - markanden som mål. Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar. Oslo: Landbruks- og matdepartementet.

Meld. St. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen: God helse - felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Næss, B. M., & Nesvåg, S. (2012). Brukerplan. Kartlegging av rusproblematikken i i 49 kommuner. Retrieved from Helse-Stavanger: http://www.helse-stavanger.no/no/OmOss/Avdelinger/regionalt-kompetansesenter-for--rusmiddelforskning/Documents/Publiserte rapporter/publrapport BrukerPlan.pdf - search=KORFOR%2520rapport

NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.Skatvedt, A. (2001). Fortellinger om kjærlighet: om kommunikasjon mellom ansatte og klienter på en institusjon for stoffmisbrukere. Universitetet i Oslo, Oslo.

- 32 -

BESØKSADRESSE

Inndalsveien 28, 5063 Bergen

POSTADRESSE

Postboks 7030, 5020 BERGEN

ISBN: 978-82-7709-210-2

HESTEAKTIVITETER PÅ INN PÅ TUNET GÅRDER FOR RUSFELTET · Innovasjon Norge og Høgskolen i Bergen...

Documents

Transcript of HESTEAKTIVITETER PÅ INN PÅ TUNET GÅRDER FOR RUSFELTET · Innovasjon Norge og Høgskolen i Bergen...