Heimen - anmeldelse av Norvegr

3Skal vi kunne si noe kvalifisert om historien, m vi sette vr lit til kildene, de restene av for-tiden som er bevart for ettertiden. Forskningen basert p en kritisk bruk av disse kildene er det vitenskapsfaget historie handler om, men ogs sprsmlet om hva en fyller ut resten av bildet med, er viktig.

Et av hovedtemaene i det nye historieverket Norvegr er fortidens annerledeshet. Forutsetnin-gen dette bygger p, er at menneskene gjennom de siste par hundrer har opplevd at deres livs-betingelser har endret seg radikalt. Iflge for-fatterne er denne omfattende og mangesidige moderniseringen sammensatt og har rommet mange ulike prosjekter. En hovedutfordring bestr i forst hva disse enorme forandringene har betydd for menneskenes livsvilkr og livs-former.

I bunnen ligger som et premiss at mennes-ker kan sees som vesener som sker mening, men der den konkrete mening de sker og ofte finner, er kulturelt bestemt. Det innebrer at vi m forske nrme oss dem p deres egne premisser snarere enn lete etter rtter eller spirer til det moderne Norge. (Bind I, s. 7.)Vi forstr dette slik at forfatterne her melder seg p i kampen mot at vr naturlige mte tenke p, er uhistorisk og intuitiv, og at vi alltid forstr fortiden ut fra vr egen samtid. At historikeren alltid brer med seg fordommer og egne ver-dier er en del av dette bildet. Det som m ligge fast, er mlet om at fortidens mennesker m for-sts p sine egne premisser.

Antropologisk perspektivRedaktren for det nye verket fra Aschehoug, Hans Jacob Orning, avlser Knut Helle som historieverksredaktr Helle redigerte det for-rige Aschehoug-verket fra 1990-ra. De to har i en klargjrende debatt i Historisk tidsskrift gjort rede for sine posisjoner som historikere og dermed som redaktrer.1 Grunnholdningen i verket er preget av et skifte fra Helles moder-nistiske paradigme til Ornings vektlegging p den antropologiske, eller mer presist den rettsantropologiske forskningstradisjonen etter vendingen i historiefaget rundt 1970. Ornings historiesyn er at fortiden, og srlig middel-aldersamfunnet, er s annerledes fra vrt moderne samfunn at vi trenger eksplisitt formu-lerte teorier for forst det.2 Helles synspunkt er at teoretiske rammeverk i for sterk grad har ftt styre oppfatningen av den norske kono-miske og samfunnsorganisatoriske utviklingen fra vikingtiden til og med hgmiddelalderen.3

Orning har som redaktr for Norvegr fulgt sitt eget program fra debatten mellom han og Helle i Historisk tidsskrift. Kritikk om under-vurdere endringer i perioden, betydningen av formelle institusjoner og om overse normative kilder, forsvarer han seg mot ved hevde at hans bidrag vel s mye er et supplement som kritikk til tidligere historieskrivning. Hans medfor-fattere Magne Njstad og May-Brith Ohman Nielsen inntar en tilsvarende posisjon som Ornings.

Gjennom analyse og drfting vil forfat-

Heimen, iSSn 00179841, bind 49, 2012, Side 312 HEIMEN

Norvegr en annerledes historie?Av Kari G. Hempel, Svein Ivar Langhelle, Olav Tysdal og Nils Olav stremUniversitetet i Stavanger

4HEIMENNorvegr en annerledes historie? Kari G. Hempel, Svein ivar lanGHelle, Olav TySdal OG nilS Olav STrem

terne av Norvegr forske si noe om hvorfor samfunnsutviklingen har vrt slik den har vrt. Studier av stabilitet og endring vil sledes st sen-tralt. En kan beskrive samfunnsforholdene p ett tidspunkt, mens en tilsvarende kartlegging og sammenligning etter en tids forlp, vil kunne vise stabilitet og endring eller som oftest er til-felle begge deler.

Vr fremstilling av fortiden kan sammen-lignes med en mosaikk som er satt sammen av historikeres og historieinteressertes utsagn, resultatene av deres strev med rekonstruere fortiden. formidle denne mosaikken, dette kompliserte, uensartede og foranderlige bildet av fortiden, er en av historiefagets aller strste utfordringer. Skriving av syntetiserende frem-stillinger handler blant annet om skape en slags orden gjennom grep som nivinndeling, periodisering, tematisering osv.

I forordet til Norvegr sier forfatterne at de

vil f frem den historiske utviklingen ved flge tre niver av menneskelige fellesskap opp gjen-nom tidene og diskutere hvordan de har endret seg underveis. Disse tre nivene er det lokale, de universelle eller globale fellesskapene og det de kaller mellomnivet, som bestr av riker eller stater. Mellomnivet blir hevdet vre minst viktig og betegnes som noe av et unntak i ver-denshistorisk mlestokk. Ved problematisere og diskutere disse ulike fellesskapene vil forfat-terne bidra til tydeliggjre hvordan historiens gang ikke bare handler om staters fremvekst, men ogs om helt andre mter organisere seg p og tenke og fle p.

Den vanskelige periodiseringenNorvegr har en kronologisk periodisering for-delt p fire bind. Bind I skal dekke historien fra de eldste tider og frem til 1400, bind II fra 1400 til 1840, bind III fra 1840 til 1914 og det fjerde og siste fra 1914 frem til vre dager. studere stabilitet og forandring over tid, innebrer periodisere. Ved periodisering sier vi at et visst tidsrom var s forskjellig fra tida fr og etter at vi ser disse rene som en avgrenset enhet.4

Periodisering er vanskelig. Det er p en mte meningsfullt og meningslst p samme tid. Meningsfullt fordi det kan bidra med orden i det brokete landskapet som fortidsmosaikken ofte fremstr som. Et fremtredende ml i den delen av historiedidaktikken som har sine rt-ter i en anglosaksisk tradisjon og som vi bl.a. forbinder med begrepet historisk tenkning, er nettopp knyttet til lesernes evne til orientering i tid.5 Men periodisering kan ogs oppleves som meningslst fordi det er vanskelig, noen vil hevde nrmest umulig, finne bestemte tids-rom i historien som er s forskjellige fra tiden fr og etter at de klart kan avgrenses og betrak-tes som enestende perioder.

I forhold til Norvegr blir sprsmlet om perioden frem til 1400 fremtrer s forskjellig fra

Norvegr en annerledes historie? Kari G. Hempel, Svein ivar lanGHelle, Olav TySdal OG nilS Olav STrem

5

HEIMEN

perioden 1400 til 1840 at det gir god mening sette et skille nettopp der. Det samme sprsm-let kan vi stille til de andre bindinndelingene. I Cappelens norgeshistorie fra slutten av 1970-rene er skillet mellom bind 10, Den vanske-lige frihet og bind 11, To kulturer en stat, satt i 1850. I Aschehougs norgeshistorie fra 1990-rene, er skillet mellom bind 7, Mellom brdre og bind 8, Nasjonen bygges, satt til 1830. Norvegr legger seg alts midt mellom sine to forgjengere. Sammenligningen er ikke helt reell ettersom de to eldste verkene var mer omfattende med hhv. 15 og 12 bind. Nr vi samtidig vet at Norvegr fra utgiverens side opprinnelig var tenkt som et ettbinds verk, i en periode i planleggingen som et trebinds verk og til slutt alts endte som et firebindsverk, kan en f mistanke om at den periodiseringen som er valgt, like mye er prak-tisk som historiefaglig begrunnet uten at det ndvendigvis gjr valg av hhv. slutt- og startr for bind to og tre mer eller mindre fornuftig. Den opprinnelige disposisjonen der perioden 18402011 skulle behandles i et tredje og siste bind, skinner ogs gjennom ved at mye av opp-summeringen i bind fire ikke tar utgangspunkt i 1914, men i 1840-rene.

I bind III er stoffet gitt en tematisk inn-deling. Vi synes at dette stort sett har vrt et klokt valg. Den lpende fremstillingen innenfor hvert tema eller kapittel er i hovedsak kronolo-gisk ordnet. Det bores i dybden p noe, mens fremstillingen er mer generell og overfladisk p andre.

UtfordringerDet norrne ordet Norvegr, veien mot nord, er det frste navnet som ble brukt om det omrdet som vi i dag kaller Norge. Forfatterne under-streker at tittelen ikke er valgt fordi de mener at en norsk identitet har eksistert fra begynnel-sen av. Hensikten med verket er fortelle om hva som har skjedd i det omrdet som siden

vikingtiden har hatt navnet Norge. Forfatterne hevder at det finnes mange historier fortelle fra dette omrdet, og at dette er deres. Den er blitt til p grunnlag av valg. Hvilken historie og hvilke historier nsker vi ta med, hvilke m vi velge bort?

Valgene er ikke gjort p nytral grunn. Det er et verdivalg begrunnet ut fra viktigheten av ha ye for alle menneskene dersom en skal forst fortidens samfunn, mennesker og politikk. Poli-tikk er viktig og handler om mer enn formelle organer og makt som utves av store menn i lukkede rom. Alle m med fordi alle mennesker, iflge forfatterne, p sitt vis er politiske aktr-er. De gjr sine valg og deltar i en offentlighet, lokalt, regionalt, nasjonalt eller globalt, der de forsker hevde sine interesser gjennom alli-anser, samarbeid og konflikt. Det er derfor en ambisjon for verket fortelle mer om vanlige menn og kvinner, uten at det er sagt noe om mer i forhold til hva.

Liten plass har vrt en utfordring. Fire korte bind p dryt 200 sider hver blir en slags light-versjon hvis en for eksempel sam-menligner med de to forgjengerne fra 1970- og 1990-rene. Forfatterne peker p at en lsning kunne vrt sette overordnede trekk i fokus p bekostning av eksemplene og enkeltmennes-kene, fordi disse krever plass og ikke umiddel-bart peker utover seg selv. S falt valget p det motsatte, nemlig beholde og forsterke eksem-plene og samtidig forske trekke opp de lange utviklingslinjene.

I forordet innrmmer de tre forfatterne av Norvegr at vr kunnskap om fortiden alltid vil vre mangelfull og at det aldri vil vre mulig forst historien til bunns med vitenskapelige metoder. Ved ty til fortellinger, historier, kan vi lettere forst den gtefulle fortiden og mennesk-ene som levde i den. Samtidig, blir det hevdet, kan vi f en strre forstelse av hva som kjenne-tegner vrt eget samfunn, kanskje oss selv og til


sist hvilke historiske prosesser vr egen hverdag i dag er en del av. Vi m oppfatte at Norvegr fra forfatternes side, er ment som deres bidrag i denne historiebevissthetsprosessen. Sprsmlet er om de har lykkes i sine bestrebelser.

Fortelle mer om vanlige menn og kvinner enn om store mennI forordet til verket kan vi lese at mlet er for-telle mer om vanlige menn og kvinner enn om store menn. Redaktren har uttrykt at vi har villet fortelle en annen historie, en historie om hvordan folk levde i Norge gjennom tidene.6

I bind I blir det utdypet hvorfor det er valgt et perspektiv nedenfra med utgangspunkt i beskrivelser av enkeltmennesker. Hele verket setter vanlige kvinner og menns liv i fokus, bde gjennom enkelthistorier og i formidlingen av rammene for det livet som middelalderens mennesker levde. Allerede i frste binds omtale av jordbruket str grden i sentrum, mens jeger-ens verden ble erstattet av bondens. Utviklingen gikk i retning av stadig mer intensiv drift, noe som ogs innebrer at den store variasjonen mellom ulike typer grdsbruk, blir holdt frem i fremstillingen.

Det er i trd med Ornings tilslutning til den rettsantropologiske retning at det i bindet hans finnes svrt mange henvisninger til edda-dikt, sagaer, krniker, lover og annen sagalitte-ratur, det vil si bde norske og islandske kilder. I denne sammenheng savnes en oversikt over sagalitteraturen og en enda grundigere disku-sjon om bruken av islandsk materiale som kilde til norske forhold.

Storgrden Blakstad i Asker brukes for illustrere virkningene av Svartedauden. P samme mten gikk pesten utover alt kirke-gods og de store godseiendommene. Alle lag av befolkningen ble rammet. Svartedauden hadde sammensatte rsaker, men enorme virkninger. Denne pesten blir sett i sammenheng med

andre pester, som en vedvarende realitet i euro-peiske samfunn med mytiske dimensjoner.

Orienteringen mot vanlige enkeltperso-ner, grder og omrder er ikke alltid like tydelig. Vi stiller oss undrende til at lensherren Ludvig Munk fr s stor plass i bind II, side 89 til 92. Dette, sammen med den utfrlige omtalen av stiftsamtmann Jacob Benzon p sidene 146 til 153, er vel ikke helt i samsvar med intensjonene for verket? Vi ser heller ikke hvorfor historien om disse hyere embetsmennene er s viktig for forstelsen av samtida? Dette er kanskje heller et eksempel p at man i deler av bindet forteller mer om de store menn enn om vanlige menn og kvinner.

I bind III har temaet helsehistorie ftt god plass og knyttes opp mot demografisk utvikling, sterk befolkningsvekst og endring i bosettings-mnstre. Forbedringer p en rekke helseom-rder mellom 1840-rene og 1914 bidro til fremme den allmenne helsetilstanden for store grupper i befolkningen, og er sledes ogs en viktig del av moderniseringsprosessen.

Ohman Nielsens sterke vektlegging av helse- og sjukdomsforhold er ogs et klart valg av et perspektiv der det gjelder se historien fra vanlige folks ststed. Spanskesyken blir tillagt avgjrende betydning for at frste verdenskrig endelig tok slutt p forvinteren 1918. I tillegg til vektlegging av sjukdommens virkning for krigs-historien gir forfatteren ogs sterk nrhet til hvordan spanskesyken slo til i lokale samfunn. Rammeteksten side 41 i bind IV, om Spanske-syken p Lista, er i s mte et av de mange gode eksempler p bruk av slike utskilte, men inte-grerte, sidetekster til den lpende hovedteksten.

I bind III er kapittelet Folkevekstens tid spennende lesning og god historieformidling. Masseutvandringen fr bred dekning. Her bru-kes fattigdom og nedgangstider som en rsaks-forklaring, noe som skurrer ettersom det i frem-stillingen i bindet ellers legges stor vekt p den


7

HEIMEN

fremgangsoptimismen som preget samfunnsut-viklingen fra 1840-rene til 1914. P den ene siden kan vi p side 35 lese at den typiske emi-grantfamilien fryktet fattigdom og hadde andre fremtidsforventninger for seg og sine. Samtidig gjennomgikk Norge en rivende konomisk utvikling mellom 1840 og 1914. Utviklingen var synlig innen alle nringer og yrkesgrupper, se side 53.

Det lokale nivet og de hverdagslige begivenheteneEtablering av byer var knyttet til kongenes virk-somhet. En forlper for byene var de sentrale handelsstedene for fjernhandel i Skandinavia. Forutsetningen for at byene skulle fungere som byer, var at stormenn hadde nok inntjening til kunne bo i disse. Det ser ikke ut til vre noen stor uenighet mellom Aschehougs nye og tidligere verksredaktrer, Orning og Helle. Sistnevnte skriver i HT-debatten mellom de to at for eksempel kunne Kaupang neppe ha tatt form uten en bredere handel med nyttevarer og prestisjevarer.7 Frstnevnte bruker i bind I Kaupang som eksempel i Norvegr og skriver at nyere forskning tyder p at de mange mindre tettsteder med sesongbasert handel langs kys-ten, hadde mye kontakt med omlandet, se side 77.

Fra hymiddelalderen fikk byene enda et innslag ved at kirkene blir en svrt viktig del av deres liv. Overgangen fra norrn tro til kristen tro blir i dette verket fremstilt med mer vekt p kontinuitet enn som en endring. Dette inne-brer ogs at kirkens ideologiske og sosiale rolle blir redusert i forhold til andre mer normative fremstillinger. P den annen side fremstilles kirken som kongemaktens fremste forsvarer, med klare samfunnsfunksjoner og som en sta-biliserende makt i samfunnet. Kirken ble slik en faktor som viderefrte mange prosesser fra den norrne kulturen.

Norbert Elias tese om sosialiseringspro-sessen i Vesten er brukt i bind I, som gr frem mot r 1400. Orning sier selv i en artikkel i Tid og Tanke 1/1997 at Elias viet middelalderen lite oppmerksomhet, og at det finnes mange ulike tolkninger p hva som er motoren i sosialise-ringsprosessen hos Elias, som en ytre eller indre kraft.8 En drivkraft innenfra som medvirket til en prosess fra ytre vold til indre disiplinering gjennom utvikling av en individuell skamflelse, er vanskelig tolke inn i middelalderen.

Skriftens betydning og skriftens overlegen-het, blant annet ved fremme evnen til tenke i sammenheng, blir fremstilt gjennom en inter-essant diskusjon med utgangspunkt i skrifttra-disjoner blant bndene i Telemark. Det pekes p at det ikke ndvendigvis er et motsetnings-forhold mellom bruk av skriftsprk, bnder og vold i bondesamfunnet. Bndene inns verdien av skriftsprket, ikke minst i forbindelse med skjter. Telemarksbndene, som var regnet som mer voldelige enn andre, var ogs ivrigere skrift-brukere. Antakelig var skriftsprket i Telemark mindre forbundet med autoritet og vrighet, for her var mange tendenser til opprr. Dette settes i sammenheng med at konge og kirke var min-dre til stede, noe som ga rom for stadig rivalise-ring mellom slektene.

Kapitlet De nre ting i bind II er et godt eksempel p hvordan Njstad p en fin mte setter det nre og det lokale inn i en strre sam-menheng. I omtalen av Querini er det en god veksling mellom det nre og det store, noe som gjr teksten til en glede lese.

I bind IV trer Tidsbilder stadig frem, fint formidlet gjennom nre og konkrete, peda-gogiske fortellinger som p en opplysende og informativ mte forteller om hvordan strre samfunnstrekk og samfunnsforhold artet og ytret seg for individer, familier og lokale sm-samfunn.

Selv om den lokale og regionale vinklingen


er tydelig fremme i bind IV, er likevel denne typen sjeldnere til stede enn man skulle nske. Stoffet blir trukket inn mot sentrum, mot hovedstaden og politikkmakernes sentrale orga-ner der. Denne Aschehoug-historien er derimot ingen stlands- og Oslo-dominert historie-fortelling p samme mte som tilfelle var med enkelte bind i den forrige serien fra samme for-laget. Kystperspektivet, som boktittelen Norvegr refererer til, kommer fint frem i omtalen av kri-gen i bind IV, side 94: Det var imidlertid ikke Norge som helhet, men norskekysten, veien mot nord, som var viktig for de krigfrende parter.

Muligheter og begrensninger til utfolde seg i kulturenDiskusjon av og refleksjon rundt sentrale begrep og fenomen gr som en rd trd gjennom store deler av verket. Forfatteren av bind III og IV, Ohman Nielsen, viser stor styrke i problema-tisere begreper og forstelser. Gjennom dette makter hun ogs synliggjre og aktivisere tids-linjen og endringene p denne over tid.

Ohman Nielsens problematisering av his-toriekulturelle oppfatninger om krigstida er mnstergyldige i sin erkjennelses- og forkla-ringskraft. Etterkrigsretorikkens sterke trang til glatte over og lege sr, blir gjennomlyst og konfrontert. NS-medlemmenes straff blir satt opp mot krigsprofitrenes frihet fra ansvar og dom, til tross for at mange av dem i realiteten om enn ikke etter den enda mer reelle folke-mentaliteten hadde gtt erobrerne til hnde.

Forfatteren av bind III og IV er alts ikke redd for rokke ved temmelig rustne eller riktige oppfatninger om s vel krigstid som organisasjoner og partier. Hennes store innsikt om Bondelaget og Bondepartiet gjr at hun p en grundig og gjensidig mte kan drfte bde fag- og partiorganisasjonens ideologiske, poli-tiske og praktiske orientering. Kriseforliket i 1935 blir godt forklart og gir interessante paral-

leller til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ogs i dag er regjeringspartnere.

Mindre fellesskap som blir bygget inn i det store fellesskapetHvdingenes posisjon fremstilles i bind I som sentral, ikke minst i forbindelse med tolking av lover og dommer. Lovene eksisterte, og de ble til en viss grad respektert, men de ble ogs ofte brutt. I det norrne samfunnet, som i det island-ske, var ingen satt til hndheve lovene. Hv-dingene kom derfor til spille en nkkelrolle nr det gjaldt lsninger av konflikter.

Hvdingene som dro i viking, var et pro-dukt av mange hundre rs maktkonsentrasjon og befolkningsvekst p Vestlandet, mens viking-ferdene gav utbytte som var med p etablere kongedmmer. De frte ogs til at det etablerte seg et sjikt av rike hvdinger som kjempet om makten seg imellom, maktkamper som kulmi-nerte med at Harald Hrfagre ble konge. Viking-ferdene frte til at skandinaver etablerte seg ute i den store verden, men ogs til en maktkonsentra-sjon i Norge.

I ettertid kan vi se rikssamlingen som en prosess der kongemakten i hymiddelalderen vokste frem mellom det lokale og det univer-selle, mellom gjreml i smsamfunnene og de tanker og den kristne forestillingsverden som middelalderen var preget av. Kristningen ga kongen en mulighet til g til felts mot lokale hvdinger, mot deres religise forestillinger og politiske lederskap. Innfring av kristendom-men var dermed med p styrke kongemakten.

Runealfabetet vitner om kulturelle kontak-ter, og de kristne symbolene blir i bind I forklart i lys av praksis i norrn tro. Blotet tolkes som forlper for hytideligheter og seremonier i den kristne kulturen, som det kristne offeret, som gjestebudet og nattverden.

Vekten p kontinuitet kombineres med at betydningen av Norgesveldet blir understreket.


9

HEIMEN

Geografisk gjennom utvidelse av riket, person-lig og monarkisk ved at de norske kongene ble regnet med og utgjorde en del av et europeisk monarkisk nettverk. Kulturelt og religist ved at den norske kulturen ble en del av en strre, glo-bal kultur gjennom kirken. Ved slutten av mid-delalderen, fra og med hansatiden, ble Norges utenrikspolitiske utgangspunkt forskjvet fra England til Sverige og Danmark, og Norge ble mer en del av Norden og et nordisk maktspill.

Statsbygging og disiplinering av befolkning-en er et sentralt tema i bind II, men det blir lagt liten vekt p vise hvordan sm samfunn og perifere grupper organisk vokser inn i det store fellesskapet.

Annerledeshet og moderniseringLagdelingen i det norrne samfunnet gjen-nomgikk en form for modernisering ved at menneskene etter hvert fikk sin plass ut fra sine funksjoner. Selv om kirken forkynte at et riktig sinn var viktigere enn jordisk rikdom, ga kirken inspirasjon til en oppfatning av en lagdeling i verden mellom de som kriget, de som ba og de som arbeidet.

Selv om annerledeshet og modernisering er nkkelord i forfatternes ambisjoner, er det i bind II vanskelig finne igjen moderniserings-prosessen. Omtalen av reformasjonen bryter med intensjonene for verket. Her fr man virke-lig en opplevelse av at det var en reform oven-fra. Hva dette gjorde med og betydde for folk flest, fr vi ingen flelse av. Til tross for at vi vet at det var dramatiske omveltninger. Det er ogs veldig tynn omtale av den religise siden av religionsskiftet. Vi kan lese en god del om hva som skjedde, men ingenting om hvordan det skjedde. Dette er kanskje den svakeste delen av bind II.

Fremstillingen av Hans Nielsen Hauge og haugianerne p side 219 er skissepreget, blod-fattig og mangler forstelse av bevegelsens

betydning i moderniseringsprosessen. Modernisering er i fokus for fremstillingen i

bind III. Det var i lpet av denne perioden lan-det utviklet seg fra vre et tradisjonelt samfunn til bli et moderne samfunn. Utgangspunktet er at dette var en dramatisk historisk prosess som innebar store omveltninger. I seks kapitler er utviklingen av denne moderniseringsprosessen tematisk behandlet under flgende overskrifter: Folkevekstens tid; Omveltninger i jordbruket; Omveltninger i nringer og arbeidsliv; Kom-munikasjonsrevolusjonen; Den kulturelle revo-lusjonen og Den demokratiske revolusjonen. P disse omrdene var det s store omveltninger for menneskene i Norge at det, iflge Ohman Niel-sen, forandret livsvilkr, fellesskaper og frem-tidsutsikter p en revolusjonerende mte.

Omveltninger i jordbruket er i bind III behandlet i frste del av kapittelet som tar for seg levebrd og livsformer i endring. Farvel til selvforsyningsjordbruket, modernisering og markedsorientering fr bred plass i fremstilling-en. Av og til har det gtt litt for raskt i svingene, som for eksempel nr skurtreskeren p side 66 trekkes frem som et eksempel p rasjonalise-rende nyvinninger. Den frste skurtreskeren kom til Norge i 1939.

Samtidshistorien 19652011 er omtalt under overskriftene utdanning, overflod og mangfold. 2000-tallet fr merkelappen det hyperkomplekse samfunn. I dette bindet blir annerledesheten av og til s sterkt fremhevet i fremstillingen at den kan synes bli rammet av forfatterens egen advarsel til leserne mot opp-fatte sin egen historiske tid som unik.

Den lokale og regionale tilnrminga er klart underordna tema som internasjonalisering og globalisering for perioden etter 1965. Likevel blir for eksempel Alta- og samesaken vektlagt og gitt den betydning den fortjener. Det er hel-ler ikke glemt omtale og analysere den rolle det fikk for regional utvikling ute i provinsen

10

HEIMENNorvegr en annerledes historie? Kari G. Hempel, Svein ivar lanGHelle, Olav TySdal OG nilS Olav STrem

at Stavanger oppndde status som interna-sjonal oljeby. Tilsvarende blir TV2s rolle for Bergen som norsk fjernsynskanal betont i en kontekst av politisk regionalisme.

Hvordan de levdeDet har vrt en overordnet og implisitt ml-setting for verket gi leseren en opplevelse av hvordan det ville vrt for meg leve den gangen. Her er vr innvending at forfatteren av bind II har vrt mer opptatt av den ytre pvirkning av dagliglivet enn av det daglige strev i glede, sorg og mye i seg selv. Vi kommer nr innp folk bare gjennom ytre belysning og blir slik frst og fremst tilskuere og ikke aktr-er i folkelivet. Samtidig er det en mlsetting at de mer interesserte skal f en ny forstelse av sammenhenger og perspektiv. Her har bind II mange gode perspektiver og refleksjoner, men ogs sine mangler. P sidene 58 eller 69 hadde det vrt p sin plass med en refleksjon over vitnenes betydning og om falske vitneml ble brukt til beskytte hverandre i det lille sam-funnet.

Njstad har en interessant refleksjon p sidene 88 og 89 i samme bind om de to kon-fliktomrdene: Det ene i de sentrale omrdene, der allmuen fikk merke statsmaktens nye krav sterkest. Det andre i de mer perifere og lite integrerte omrdene, der allmuen var fremmed overfor den fremrykkende staten. Dette har en parallell til omrder med politisk radikale tra-disjoner: I industri- og jordbruksomrder med hyt konfliktniv mellom samfunnsklassene, og perifere omrder som bare delvis har vrt inte-grert i eller har sttt utenfor det store fellesskap-et. Finland er et eksempel p dette, jfr. studier av den finske sosiologen Erik Allardt.9

I bind II savner vi ogs en omtale av hvor-dan tilgangen p levebrd var med p regulere giftemlsalderen. P Vestlandet, og kanskje sr-lig p Jren, kunne folltallet vre atskillig hy-

ere enn fire, slik det blir psttt i frste avsnitt p side 184. Fremstillingen p side 231 er uny-ansert og gir inntrykk av helhetlig krise. Mens trelastomrdene hadde krise, hadde vrsildom-rdene en sterk blomstringstid.

I bind IV er starten p omtalen av krigen original og kystorientert. I stedet for den van-lige begynnelsen med omtale av dramatikken i Oslofjorden, forteller forfatteren om angrepet p og senkningen av det virkelig frste tyske fartyet i Norge, Rio de Janeiro. Det skjedde utenfor Lillesand formiddagen 8. april 1940. Den polske ubten Orzel senka det tyske krigsskipet og 152 mennesker omkom. Lokal-befolkninga redda 172 mann.

Faktiske feil og upresise formuleringerI bind I savnes en enda sterkere kronologisk fremstillingsform, f. eks. nr det gjelder den tidlige kongerekken. Det gjr en del sammen-henger uklare, som at Olav Haraldsson (Harald Grenske) var halvbror av Harald (Sigurdsson Syr) Hardrde. Dette er nesten umulig forst, nr det ikke nevnes at de var halvbrdre gjen-nom moren sta, og fedrenes deres var Harald Grenske og Sigurd Syr. Hadde kongerekken fr 1030 vrt fremstilt kronologisk, hadde dette vrt enklere lese.

Det finnes eksempler p uklare henvisning-er, for eksempel om den nye inderligheten. Det blir sagt at den gjennomsyret europeisk ndsliv p 1200-tallet og at den ble lite fremtredende i Norge. Her var det ingen kjetterske bevegelser, her var det ingen nye helgener. Det savnes en presisering til hva slags inderlighet det er snakk om.

P side 30 i bind II blir det vist til opprret under ledelse av Halvard Grtopp, som skal ha vrt omtalt i forrige kapittel. Det er imidler-tid ikke noe slikt kapittel. Opprret blir deri-mot omtalt p side 8788, men uten nevne Halvard Grtopp. Kartet p side 112 forteller


11

HEIMEN

at bebyggelsen i Bergen var i ferd med bre seg over mot Laksevg. Men p Laksevg var det fremdeles bare f hus. Bebyggelsen hadde deri-mot spredd seg p Nstet. P kartet over byer og ladesteder side 192 mangler Egersund.

Ogs med hensyn til korrekturlesingen har det en del steder gtt litt fort. Flere eksempler kunne vrt trukket frem, som nr Edvard Mun-chs fdselsr i billedteksten p side 205 i bind III, blir satt til 1963.

Design og brukervennlighetVerket har en tiltalende utforming og bkene er fine bla i. Hndtaket er et nytt og praktisk grep. Den delikate formen som preger verket, gir en positiv leseopplevelse. Det gjelder bruk av farger og av kvalitet p innbinding og papir. Ikke minst gjelder det illustrasjonene i verket. Per Spooks tegninger fungerer svrt godt og er et oppfriskende element i verket. Bildematerialet sttter godt opp om teksten. Hovedinntrykket er at den vekslende bruken av fotografier og his-toriske malerier fungerer bra. Illustrasjonene og billedtekstene utfyller hovedfremstillingen p en god mte. Bruken av bilder er ofte s god at de formidler vanlige barns, kvinners og menns liv p 1900-tallet mer enn mange ord.

I noen sammenhenger overlapper bildetekst og historieteksten hverandre. Verket har en utstrakt bruk av rammetekster med utfyllende opplysninger og illustrasjoner av ulikt slag. Rammetekstene fungerer godt og har et omfang som gjr at de ikke forstyrrer lesingen for den som vil mer enn bla og kikke. I rammetekstene og illustrasjonene mter vi eksemplene enten det gjelder etableringen av klostre som en vik-tig del av kirkens utvikling eller fortellingen om det tidligindustrielle kaffebrenneriet hos han-delsmann O.C. Axelsen i Flekkefjord etablert i 1890-rene av bumann Gjert Haugland. Og det er frst og fremst her at vi mter enkeltmen-neskene, de som representerer vanlige menn og

kvinner. For noen lesere vil de mange ramme-tekstene kunne virke forstyrrende, og det er et sprsml om de mest relevante i strre grad kunne vrt innarbeidet i hovedteksten.

Kommabruken i verket, srlig foran som og og, er lite i samsvar med vanlige kommaregler i norsk.

Antakelig er det resultat av bevisst valg ikke bruke tall ved kapittelinndelinger/bolker, men det kan skape forvirring nr det noen steder henvises i teksten til kapitler og nummer p disse. Innsiden av forsiden og baksiden i verkene gir gode historiske oversikter. En liten morsom detalj oppdager en nr en ser bindene samlet, de ulike fargene p bildetekstene i bindene, ton-i-ton med fargen p omslaget.

De lokale brilleneHistorieverket Norvegr er preget av god geo-grafisk balanse, der ogs kysten fr sin plass ved siden av innlandet. Landsdelene og regionene har ftt en balansert oppmerksomhet seg i mel-lom. Valg av eksempler virker likevel av og til tilfeldig og ikke ndvendigvis gode for f frem helheten eller sammenligningen av geografiske enheter.

Konklusjonen vr er at det nye verket str seg godt bde faglig og formidlingsmessig. Hoved-redaktren Hans Jacob Ornings tilnrming og utfordring retter seg bde mot middelalderforsk-ningen spesielt og mot historiefaget generelt. Vi finner dette stimulerende og inspirerende for den faglige diskusjonen. Og vi slutter oss til Ornings oppfordring til finne innfallsvinkler i historie-forskningen som kan utdype og utforske det han kaller blindpunkter i historia.10 Endringene i hymiddelalderen er interessante i seg selv, og har ogs overfringsverdi til forandringer til alle tider av ulike samfunn og institusjoner. Orning sier at den viktige diskusjonen er hvor omfat-tende de var, hvilken karakter de hadde, og hva som levde videre. Norvegr bidrar til at denne

12

HEIMENNorvegr en annerledes historie?

diskusjonen kan n langt videre ut enn til histori-kernes interne diskusjoner.

Kari G. HempelPhD, Seniorrdgiver

Svein Ivar LanghelleFrsteamanuensis

Olav TysdalFrstelektor

Nils Olav stremProfessorAdr.: Universitetet i Stavanger 4036 StavangerE-post: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Noter1 Helle 2009 og Orning 2010.2 Orning 2010: 252.3 Helle 2009: 573.

4 Kjeldstadli 1992: 213.5 Lund 2011: 29.6 Klassekampen 24. september 2011.7 Helle 2009: 586.8 Orning 1997.9 Allardt og Littunen 1964.

10 Orning 2010: 262.

Litteratur

Allardt, E. og Littunen, Y. (eds.), Cleavages, Ideologies and Party Systems. Helsingfors 1964.

Helle, K., Den primitivistiske vendingen i norsk his-torisk middelalderforskning. Historisk tidsskrift 42009, side 571609.

Kjeldstadli, K., Fortiden er ikke hva den en gang var. En innfring i historiefaget, Oslo 1992.

Lund, E., Historiedidaktikk. En hndbok for studenter og lrere, Oslo 2011.

Orning, H. J., Norsk middelalder i et antropologisk perspektiv. Svar til Knut Helle. Historisk tids-skrift 22010, side 249262.

Orning, H. J., Vold og statsdannelse i Norge p 1200-tallet: sivilisering? I: Frland, Tor Egil (red.), Norbert Elias: en sosiolog for historikere? Oslo 1997.

Abonnement p Heimen + eldre hefter + rsregisterHeimen leses av mange som ikke er abonnenter, s her er et tilbud til dem: Alle nye abonnenter fr Heimen til kr. 275 i 2012 (ordinrt kr. 400). Ta kontakt med redaksjonssekretren.

Vi har dessuten et godt tilbud p eldre hefter i n pakke for kr. 500 + porto. Det omfatter hefter fra 1965 til 2007, i alt over 100 hefter (NB: Flere rganger mangler, bl.a. 1970-82, likes enkelthefter i de rgangene vi har. rg. 2008-11 koster kr. 175 hver. Benytt anledningen til komplettere samlin-gen din eller til begynne en samling p den billigste mten som finnes.

Fra 2005 har vi ikke lenger inkludert innholdsregisteret for hele rgangen i hefte 4. De som fortsatt binder inn hver rgang, kan f tilsendt registeret ved ta kontakt med redaksjonssekretren.

http://www.facebook.com/home.php?#!/pages/NORVEGR-Norges-historie/208332839230882[25.06.2012 14:04:35]

Put Your Ad Here

NORVEGR. Norgeshistorie

Magne Njstadlikes this.

Advertise Page

NORVEGRsfacebookside er en sidetil informasjon ogdrfting av NORVEGRog Norges historie

Like

BookNORVEGRs facebookside er en side til informasjon ogdrfting av NORVEGR og Norges historie

About Photos

118

Likes Shop Events

Highlights

Now

May

2012

Joined Facebook

21+12

FriendsLike NORVEGR. Norges historie

NORVEGR. Norges historie shared a link.June 20

Recent Posts by Others on NORVEGR. Norges historie See All

Create A Page

NORVEGR. Norges historie118 likes 7 talking about this

Hide from News Feed

Add yearYear:

Public

Status Photo / Video Event, Milestone +

HideAdmin Panel

See AllNotifications 0

See AllMessages 0

No new messages.

When you get a newmessage, it will appear righthere. To turn messages off,uncheck the box next to theMessages option in youradmin settings.

See AllNew Likes

Edit Page Build Audience Help Show

Per Otto Linnestad and Ingrid Johannesen like NORVEGR. Norges historie.on Saturday

Eyvind Urkedal York likes NORVEGR. Norges historie 's link.last Wednesday

Kiyonga Expedito likes NORVEGR. Norges historie.last Monday

Ingrid Johannesenon Saturday

Kiyonga Expeditolast Monday

Den Skikkelige Jeanetteabout 2 weeks ago

Per-christian Andersenabout 3 weeks ago

Add a Cover

NORVEGR. Norges historie Timeline Now Highlights Highlights

Searcfor

Magne Njstad Home

Chat (16)


http://www.fortid.no/fortid_web/fortid_0112.pdf

66 people reached 54%

http://www.fortid.no/fortid_web/fortid_0112.pdfwww.fortid.no

Unlike Share

NORVEGR. Norges historie likes this.

NORVEGR. Norges historie Historiestudentene i Oslo anmelderNorvegr i sitt tidsskrift "Fortid" 1/2012June 20 at 9:32am Like

NTNUs Middelalderseminar

April 19 at 10:17am Kun en uke igjen til Seminar m/M.Njstad & H.J.Orning:

Likes

UndoLev Landlig1 friend also likes this.

UndoASCHEHOUG FORLAG17 friends also like this.

Like

Like

NORVEGR. Norges historie shared a link.June 20

http://www.prosa.no/2012/hvor-norske-er-norgeshistoriene/

81 people reached 57%

Hvor norske er norgeshistoriene?www.prosa.no

Det nasjonale aspektet ved dennasjonale historien er ikke ndvendigvispoenget.

Unlike Share

NORVEGR. Norges historie and Eyvind Urkedal York like this.

NORVEGR. Norges historie Erling Sandmo skriver omnorgeshistorie anno 1711 og 2011 i siste nummer av Prosa.June 20 at 9:28am Like

1

ActivityJune

People Who Like This

5


Facebook 2012 English (US) About Advertising Create a Page Developers Careers Privacy Cookies Terms Help

Close popup and returnCreate See All

Tankerangling2012June 29 at 7:00Une Aina Basth you Join

Close popup and returnClose popup and returnClose popup and returnClose popup and returnClose popup and returnStatus

Photo /

VideoEvent,

Milestone +

facebook.comhttp://www.facebook.com/home.php?

9yaWUvMjA4MzMyODM5MjMwODgyAA==: input1: input1_(1): input0:

9yaWUvMjA4MzMyODM5MjMwODgyAA==: form1: xhpc: hide_from_newsfeed: 0input0: xhpc_message_text: What's on your mind?backdated_date[year]: unlike: input0_(1): like_comment_id[91268551]: add_comment_text: Write a comment...unlike_(1): input0_(1)_(2): like_comment_id[5264860]: add_comment_text_(1): Write a comment...xhpc_(1):

9yaWUvMjA4MzMyODM5MjMwODgyAA==: navSearch: q: Search for people, places and thingsbutton1:

Heimen - anmeldelse av Norvegr

Documents

Transcript of Heimen - anmeldelse av Norvegr