Hannah Gitmark i Indonesia Okt 2011[4]

demo - Regnskogfondet Uttak 27.01.2012

Nyheter fra Dagsavisen

Nyhetsklipp

Krever slutt på dob beltmoral Dagsavisen 01.11.2011 2

Regnskogen brenner Dagsavisen 22.10.2011 4

Skal lage klima-kompromiss Dagsavisen 20.10.2011 9

Til bords med fienden Dagsavisen 27.09.2011 11

Krever slutt på dob beltmoralDagsavisen. Publisert på trykk 01.11.2011. HANNAH GITMARK. Seksjon: SAMFUNN.Side: 12-13.Del: 1.

samfunn12 Dagsavisentirsdag 1. november 2011

Krever slutt på dob beltmoral

– Det legges merke til at Norge framstår med en progressiv profil i regnskogsbe-varende arbeid, mens vi tjener penger gjennom investeringer som undergraver akkurat de samme tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert i aktiv regnskogødelegging. Det er mer enn det vi til sammen har lagt på bordet for å rydde opp. Det blir mer og mer påta-kelig, sier lederen for Regnskogfondet, Lars Løvold.

Sammen med kampanjedirektør Julian Newman i Environmental inves-tigation agency (EIA) etterlyser han i et brev til statsministeren en større samstemthet i norsk politikk, slik at ikke Oljefondet undergraver satsingen på å bevare regnskogen.

Ryktet på spillNorge har vært en internasjonal pådriver for å hindre avskoging i utvi-klingsland, og miljøvernminister Erik Solheim (SV) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) høster mange lovord

internasjonalt for sitt arbeid med dette. Selv investerer Norge alene en milliard dollar i Brasil og tilsvarende i Indonesia over en seksårsperiode for å redde regn-skog.

Men om den ene hånda er ren, er den andre ikke det. Forrige uke omtalte Dagsavisen i en reportasje den store palmeoljeindustrien i Indonesia, som Norge aktivt arbeider for å motvirke gjennom vårt regnskogsarbeid, mens vi samtidig investerer i selskapene gjennom Oljefondet. Ifølge nye tall fra Environmental investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele fem ganger mer på investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er beskyldt for å være ansvarlig for store skogsødeleggelser i Indonesia, enn det Norge overførte som del av skogbeva-ringsavtalen med regnskogslandet.

kReveR konkRete gRepSlike motsetninger setter Norges rykte som miljønasjon og ansvarlig investor på spill, mener Regnskogfondet og EIA.

I brevet til statsministeren viser de

to organisasjonene til at Norge gjennom Cancún-avtalen i klimaforhandlingene har forpliktet seg til å redusere sitt bidrag til årsakene til avskoging. Når man vet at Oljefondets investeringer er Norges desidert største bidrag til avskoging, oppfyller ikke Norge dette løftet, mener de. De mener at regje-ringen nå bør ta to konkrete grep:

■ Danne en egen arbeidsgruppe for å sikre bedre samstemthet mellom depar-tementene og for å sikre at Cancún-avtalen oppfylles.

■ Lage en strategisk studie av hvordan Oljefondets investeringer forårsaker avskoging og hvordan dette kan endres.

– I realiteten har finansminister Sigbjørn Johnsen og Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment management større innflytelse på regnskogen enn miljø- og utviklingsminister Erik Sol-heim. Vi forventer at Indonesia skal ta vare på skogen og at de klarer å sam-ordne skogsektoren med interessene fra andre viktige sektorer, som gruvesek-toren og jordbrukssektoren. Vi krever en sammenheng i deres politikk for å stille opp. Da bør vår egen politikk ha sammenheng også, sier Løvold.

ingen hokus pokusHan fikk støtte av miljøvernminister Erik Solheim (SV) i lørdagens Dagsa-visen. Der sa Solheim at vi ikke kan se Oljefondets investeringer isolert fra vår øvrige utviklingspolitikk. Han foreslår å sette av en del av fondet til investe-ringer i fattigdom, bistand og miljø. Men Finansdepartementet har på sin

oljepengene: Oljefondet undergraver tidenes største utviklingssatsing. Det setter Norges rykte som miljønasjon på spill før Durban-toppmøtet, mener Regnskogfondet og EIA. Nå krever de at finansminister Sigbjørn Johnsen og miljøvernminister Erik Solheim tar seg en prat ved samme bord.

■ hannah gitmark

BRenneR: i indonesia brenner store områder regnskog ned hver dag. norge investerer i store selskaper som trenger plass til å dyrke de store oljepalmene. Foto: Fartein rUdJord

psykotisk: Psykiater synne sørheim mener tiltalte var psykotisk under drapet i fjor. Foto: sCanPiX

tiltalt mener drapsoffer lever

Påtalemyndigheten har varslet at det vil bli lagt ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern for 37-åringen som er tiltalt for å ha drept den 32 år gamle kvinnen 30. juli i fjor. Hun ble funnet dagen etter i leiligheten på Trollåsen utenfor Oslo, drept med 21 knivstikk i overkroppen og i høyre arm.

Den tiltalte samboeren sa i retten at han mente dagen da Camilla Samira Olsen ble drept var en helt vanlig fredag og at han ikke kunne huske noe unormalt. Sammen med den ett år gamle sønnen la faren likevel, uten samboeren, ut på den lange bilturen til Sør-Frankrike samme kveld. De ble stanset av politiet i Polen etter to døgn. Etter drøyt to måneder ble han utlevert til Norge.

– ikke DØD– Det var en planlagt reise. Camilla hadde bedt meg om ta med sønnen vår og reise til hytta på fjellet eller til Sør-Frankrike, forklarte 37-åringen på aktors spørsmål.

Den tiltalte hadde intet minne av å ha drept eller å ha sett samboeren død. Da rettssaken startet i går, hevdet han at drapsofferet fremdeles lever.

– Jeg tror for øvrig at hun ikke er død. Jeg har en følelse av at hun er i live og lever i beste velgående, sa 37-åringen som har fått diagnosen paranoid psykose og som også tidli-gere har fått psykiatrisk behandling.

sAkkynDig hjeMkAltRettspsykiatrisk sakkyndig Synne Sørheim var flyttet til Sør-Afrika, men dommeren i saken kommanderte henne til retten etter begjæring fra partene. Fordi hun og den andre sak-kyndige, Pål Abrahamsen, hadde kon-kludert ulikt når det gjelder spørs-målet om 37-åringen var psykotisk eller ikke da drapet skjedde, vil nå begge de sakkyndige følge rettssaken etter noen dagers utsettelse.

Den tiltalte har nektet å møte Sør-heim på sykehuset, men svarte på alle hennes spørsmål i retten i går. Hennes rapport, som også Den rettsmedi-sinske kommisjon stiller seg bak, kon-kluderer med at 37-åringen var psyko-tisk i gjerningsøyeblikket.

– Du tror Camilla er i live, men nå sitter vi i retten og behandler at hun er død. Hva tenker du om det, spurte Sørheim.

– Jeg skjønner jeg er i en rettssak, men jeg forstår ikke hvorfor, sa 37-åringen. (NTB)

■ Peter tálos

Follo: Da rettssaken etter drapet på Camilla Samira Olsen startet i Follo tingrett i går, hev-det den tiltalte at hans tidligere samboer fremdeles lever.

OLJEPENGENE: Oljefondet undergraver tidenes

største utviklingssatsing. Det setter Norges rykte

som miljønasjon på spill før Durban-toppmøtet,

mener Regnskogfondet og EIA. Nå krever de at

finansminister Sigbjørn Johnsen og

miljøvernminister Erik Solheim tar seg en prat ved

samme

...bord. - Det legges merke til at Norge framstår

med en progressiv profil i regnskogsbevarende

arbeid, mens vi tjener penger gjennom

investeringer som undergraver akkurat de samme

tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert

i aktiv regnskogødelegging. Det er mer enn det vi

til sammen har lagt på bordet for å rydde opp.

Det blir mer og mer påtakelig, sier lederen for

Regnskogfondet, Lars Løvold.

Sammen med kampanjedirektør Julian Newman i

Environmental investigation agency (EIA)

etterlyser han i et brev til statsministeren en

større samstemthet i norsk politikk, slik at ikke

Oljefondet undergraver satsingen på å bevare

regnskogen.

RYKTET PÅ SPILL

Norge har vært en internasjonal pådriver for å

hindre avskoging i utviklingsland, og

miljøvernminister Erik Solheim (SV) og

statsminister Jens Stoltenberg (Ap) høster mange

lovord internasjonalt for sitt arbeid med dette.

Selv investerer Norge alene en milliard dollar i

Brasil og tilsvarende i Indonesia over en

seksårsperiode for å redde regn-skog.

Men om den ene hånda er ren, er den andre ikke

det. Forrige uke omtalte Dagsavisen i en

reportasje den store palmeoljeindustrien i

Indonesia, som Norge aktivt arbeider for å

motvirke gjennom vårt regnskogsarbeid, mens vi

samtidig investerer i selskapene gjennom

Oljefondet. Ifølge nye tall fra Environmental

investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele

fem ganger mer på investeringer i hogst-, plantasje- og

gruveselskaper som er beskyldt for å være ansvarlig for

store skogsødeleggelser i Indonesia, enn det Norge

overførte som del av skogbevaringsavtalen med

regnskogslandet.

KREVER KONKRETE GREP

Slike motsetninger setter Norges rykte som miljønasjon

og ansvarlig investor på spill, mener Regnskogfondet og

EIA.

I brevet til statsministeren viser de to organisasjonene

til at Norge gjennom Cancún-avtalen i

klimaforhandlingene har forpliktet seg til å redusere sitt

bidrag til årsakene til avskoging. Når man vet at

Oljefondets investeringer er Norges desidert største

bidrag til avskoging, oppfyller ikke Norge dette løftet,

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Side 2 av 13

mener de. De mener at regjeringen nå bør ta to

konkrete grep: Danne en egen arbeidsgruppe for

å sikre bedre samstemthet mellom

departementene og for å sikre at Cancúnavtalen

oppfylles. Lage en strategisk studie av hvordan

Oljefondets investeringer forårsaker avskoging og

hvordan dette kan endres.

- I realiteten har finansminister Sigbjørn Johnsen

og Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment

management større innflytelse på regnskogen

enn miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi

forventer at Indonesia skal ta vare på skogen og

at de klarer å samordne skogsektoren med

interessene fra andre viktige sektorer, som

gruvesektoren og jordbrukssektoren. Vi krever en

sammenheng i deres politikk for å stille opp. Da

bør vår egen politikk ha sammenheng også, sier

Løvold.

INGEN HOKUS POKUS

Han fikk støtte av miljøvernminister Erik Solheim

(SV) i lørdagens Dagsavisen. Der sa Solheim at vi

ikke kan se Oljefondets investeringer isolert fra

vår øvrige utviklingspolitikk. Han foreslår å sette

av en del av fondet til investeringer i fattigdom,

bistand og miljø. Men Finansdepartementet har

på sin side gjentatte ganger understreket at

Oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk

verktøy.

- Det går ikke an å investere milliarder av kroner i

virksomhet som er miljøødeleggende eller bryter

menneskerettighetene og tro at det ikke er

politikk, sier Løvold.

I tillegg til de to koordinerende tiltakene foreslått

i brevet, mener Regnskogfondet at også

Etikkrådets arbeidsmetoder bør gjennomgås.

- Vi mener man bør identifisere noen risikobransjer, der

vi gjennomgår investeringene systematisk og kjapt og så

gjør forhåndsvurderinger av hvert enkelt selskap innenfor

disse bransjene før vi investerer. Nå tar det trefire år før

man er ferdig med å vurdere ett enkelt selskap. Uansett

hva man velger handler det om at Etikkrådet med enkle

hjelpemidler kan bli mer effektivt og operasjonelt, sier

han.

NYE FORHANDLINGER

Det er kun en drøy måned til klimaforhandlingene i

Durban begynner. Ønsker Norge å vise at de er villige til

virkelig å forplikte seg til løpet for skogbevaring slik det

ble lagt i Cancun, bør vi få på plass tiltak før Solheim

setter seg på flyet til Sør- Afrika, mener Løvold.

- Under klimaforhandlingene i Cancun aksepterte vi, og

skrev under på, at alle land må gjennomgå sine egne

bidrag til avskoging. Det er vi også forpliktet til, og da

kan vi ikke unnlate å se på vår mest aktive bidragsyter til

avskoging, sier han.

Brevet oversendes Finansdepartementet for videre

behandling.

«Det går ikke an å investere milliarder av kroner i

virksomhet som er miljøødeleggende eller bryter

menneskerettighetene og tro at det ikke er politikk.»

Lars Løvold, leder i Regnskogfondet

[email protected]

Bildetekst: BRENNER: I Indonesia brenner store områder

regnskog ned hver dag. Norge investerer i store

selskaper som trenger plass til å dyrke de se store

oljepalmene.

© Dagsavisen


Side 3 av 13

Regnskogen brennerDagsavisen. Publisert på trykk 22.10.2011.HANNAH GITMARK. - [email protected]. Seksjon: NYE INNTRYKK.Side: 30-35.Del: 1.

30 nye inntrykk: reportasjen

Dagsavisen lørdag 22. oktober 2011

Regnskogen brenner

INDONESIA (Dagsavisen): - Jeg føler meg som en

hushjelp i mitt eget hus. Vi er et uavhengig land

på papiret, men det føles som om vi fortsatt er

kolonialisert. Som uavhengige bør vi forvalte våre

egne naturressurser til det gode for landets folk.

Måten selskapene får herje på er ikke et

eksempel på

...det. RENSKER BAKKEN FOR LIV

Pak Wardian (55) sitter på en platting utenfor

huset sitt i utkant av byen Kampung Sembuluh. I

blafringen fra et slitent stearinlys forteller han om

livet i landsbyen han har bodd i hele livet. Det har

skjedd mye på 55 år.

- Myndighetene ønsker å øke velstanden, men

her går det bare nedover. Ja, vi har også gjort

vonde ting mot skogen og hogget ned trærne.

Men vi tok et tre her og der.

Palmeoljeselskapene rensker bakken for liv, sier

han.

Han mener lokalsamfunnene blir ignorert både av

selskapene og av myndighetene. Både lokalt og

nasjonalt. Internasjonalt press har ført til

forbedringer, men ikke for folket:

- I dag blir dyrene bedre ivaretatt enn

menneskene. Orangutangene blir gitt mat og

medisiner og flyttet til et fint sted der skogen

fortsatt er hel og de kan leve fine liv. Samtidig

må lokalbefolkningen betale selv for skole, helse

og mat, og når muligheten for jordbruk og jakt er

borte, må vi finne nye måter å tjene penger på

selv. Det eneste stedet vi blir flyttet til, er

fengselet, hvis vi opponerer, sier han.

NORSK SPAGAT

Landsbyen hans ligger i provinsen Sentral-

Kalimantan på den indonesiske delen av øya

Borneo. Kalimantans regnskogsområder er under

hardt press fra ulovlig hogst og etableringen av

palmeoljeplantasjer, og Sentral-Kalimantan er utnevnt

som pilotprovins for skogredningsprosjektet REDD i

Indonesia. Prosjektet er miljøvernminister Erik Solheim

og statsminister Jens Stoltenbergs baby. De to har tatt

en internasjonal lederrolle i arbeidet med å inkludere

tiltak mot avskoging i en framtidig klimaavtale.

Årevis med ulovlig hogst har redusert verdens tropiske

regnskog med 50 prosent. I Indonesia forsvinner 1,1

million hektar tropisk skog hvert eneste år - et område

på størrelse med Sogn og Fjordane. Skogen er halvert på

60 år, ifølge Forest Watch Indonesia.

Regnskog binder store mengder karbon, og nesten en

femtedel av verdens klimagassutslipp skyldes at skogen

ødelegges. Derfor har Norge satt av en egen pott i de

største regnskoglandene, Brasil og Indonesia, der vi

lokker med én milliard dollar dersom landene kan vise at

de klarer å redusere avskogingen.


Side 4 av 13

Samtidig tjener finansminister Sigbjørn Johnsen

penger på regnskogens største trusler: hogst og

palmeolje. Ifølge nye tall fra Regnskogfondet

investerte vi i 2010 3,5 milliarder kroner gjennom

Oljefondet i selskaper som beskyldes for å

ødelegge regnskogen i Indonesia og Malaysia.

Den største investeringen er i selskapet Wilmar

International, verdens største produsent av

palmeolje, som er usunn for mennesker. Men

helsetrusselen for oss er en liten pris å betale

sammenlignet med det lokalbefolkningen betaler.

I 2011 er selskapet på lista over de 500 største

selskapene i verden. Wilmar Int. er store også på

Sentral-Kalimantan, som altså er den norske

REDD-pilotprovinsen. Gjennom mange

datterselskaper eier de hoveddelen av

palmeoljeplantasjene som erstatter regnskogen i

Indonesia og Malaysia. Selv om de tjener mye

penger, mener mange hele sannheten langt fra er

en solskinnshistorie. Selskapet har høstet mye

internasjonal kritikk. Men mens Deutsche Bank i

2010 trakk sine investeringer i selskapet, økte

Oljefondet sine fra 361 millioner kroner i 2009 til

617 millioner i 2010.

KONSEKVENSENE I PONDOK DAMAR

I Pondok Damar, en annen liten landsby i Sentral-

Kalimantan, har mørket senket seg. Stedets

historie er som tatt ut av en Gert Nygårdshaug-

roman. For mange år siden var det vått og klamt

her, trærne slynget seg opp mot himmelen, og

orangutanger og mange andre ukjente pattedyr

ga et lydspor som kan overgå enhver Hollywood-

produksjon. Lokalbefolkningen var selvberget

med mat både fra jakt og fra småskalajordbruk.

Nå er historien en annen. Mange av de

uoppdagede artene forble kanskje for alltid

uoppdagede. Det er fortsatt grønt rundt

landsbyen, men den varierte regnskogsnaturen er

byttet ut med monokultur: tjukke, høye

oljepalmer, såkalt «grønn ørken».

Det betyr at både grunnlaget for jord-bruk og for

jakt er forsvunnet. Det er lite igjen å leve av for

menneskene som i mange år har livnært seg av

ressursene i naturen rundt seg. Før kunne

landsbybeboerne hente vann i elva som renner

en kort gåtur fra hjemmene deres. Nå fører både

forurensning fra fabrikkproduksjonen og kjemikaliebruk

fra plantasjene som slippes rett i drikkevannet til at

vannet er udrikkelig. Bare en liten slurk kan gi diaré,

hoste og leverplager.

- Fisken er fortsatt spiselig. Men vi vet ikke hvor lenge

det varer, forklarer Pak Mingadi (46).

MANGE LØFTER

I stua hos Pak Mingadi og kona Siti Asiyah (27) sørger et

lite aggregat for at vi har nok lys i kveldsmørket til å

studere kartet han har funnet fram.

Den sirlig håndlagde oversikten viser landsbyen

husstand for husstand, og en fargekode indikerer

hvordan de ulike familiene har det økonomisk og hvilke

landområder de besitter. På papiret står nemlig ikke

lokalbefolkningen helt uten rettigheter. I prinsippet kan

de i dag søke om å få godkjent et krav om et stykke

land. Kan man bevise at området er blitt brukt av

familien i generasjoner, får man et brev stemplet av

landsbyoverhodet som sier at man har krav på området.

Pak Mingadi har samarbeidet tett med landsbyoverhodet

om å hjelpe innbyggerne med å formulere kravene.

Mange av dem kan ha krav på opp mot 80 hektar,

mener han. Til en viss grad har de store selskapene

anerkjent denne retten og tilbudt en liten slump penger

ved salg. Ettersom de fleste kanskje bare klarer å drive

effektivt på en hektar eller to, selger de resten, for en

minimal kompensasjon.

- Etter mange runder har de nå betalt en viss

kompensasjon, rundt 100 kroner per hektar, og sier at

de anerkjenner våre krav til land. Men de har bare gjort

det i noen tilfeller. Og i tillegg kom de med en del løfter.

De lovet bedre vei og rent vann. Men ingenting av det

har vi fått, sukker han. Noen steinkast lenger borte er vi

invitert inn i stua til Pak Ipin (38), der en gruppe menn er

samlet for kveldsprat. En flaske lokalt brennevin,

fermentert ris, blir sendt rundt bordet.

- Vi har hatt møter på møter med selskapene. Det skjer

ingenting. Nå er vi lei av å prate, sukker han.

En forteller at han har fått betalt for ett hektar av de 80

han mener han har krav på. En annen nabo fikk

anerkjent et fem hektar stort område, men mens

selskapet planter, uteblir pengene.


Side 5 av 13

- Det er som å spille fotball uten regler, vi aner

ikke aldri hva de vil finne på, og vi har ingen makt

over det som skjer. De planter overalt. Det er til

og med plantet på en av veiene til landsbyen.

Etter møter ble trærne revet, men veien er nå

totalt ødelagt, fortsetter han.

TVUNGET TIL PLANTASJEJOBB

Når levegrunnlaget er forsvunnet, er det å jobbe

for selskapene den eneste muligheten til å

forsørge familien. Nesten alle de tolv mennene

som er på besøk, jobber for palmeoljeselskapet

Wilmar. Fra å klare seg nesten uten penger

gjennom å utnytte ressursene i naturen rundt

seg, hever de fleste i dag lønn. Grønnsaker

kjøpes på butikken, og i stua henger en

nyinnkjøpt TV.

- Vi får lønn og bor i hus med ganske god

standard. Ønsker du deg et liv med mer penger i

lommeboka, så er det en god mulighet, sier Pak

Kenos.

Han jobber tolv timers skift på firmaets fabrikk,

der frukten fra oljepalmene blir presset, oljen

samlet på beholdere og sendt til resten av

verden. Den ene uka jobber han på dagen, den

andre uka på natta. For det tjener han rundt

1300 norske kroner i måneden, en grei slump

penger. Han bor med kona og de yngste barna i

en slags arbeiderkoloni inne på

plantasjeområdet.

- Om livet er bedre nå? Hadde jeg hatt et valg,

ville jeg nok latt være. Som arbeidstaker kommer

jeg meg aldri vekk fra det bunnivået jeg er

plassert på. Når det er snakk om forfremmelser,

er det arbeidstakere som er hentet inn utenfra

som får dem. Og jobben er tøff, sier han.

«STORE ORD»

Den indonesiske presidenten har høstet

internasjonale lovord for sin uttalte satsing på å

redde regnskogen. Innen 2020 lover han å

redusere avskogingen med 26 prosent, og han

hever tallet til 41 prosent dersom han får

internasjonal drahjelp. I intensjonsavtalen mellom

Norge og Indonesia er det beskrevet sju krav som

skal oppfylles i fase én av regnskogavtalen. Ett av dem

setter en stopper for utdeling av nye konsesjoner for

hogst de neste to årene. Den indonesiske presidenten

kalte det en milepæl. Men mange mener den norske

jubelen var uten grunnlag. For avtalen har ikke

tilbakevirkende kraft på alle områdene som allerede er

ulovlig utdelt, som miljøvernorganisasjoner ønsket. De

krevde også stans i hogst og plantasjeetablering der

dette ennå ikke er igangsatt.

Av 4,1 millioner hektar skog som er utdelt til selskapene

i Sentral-Kalimantan, er bare to millioner plantet så

langt. - Det betyr at det fortsatt er tid. Men hver eneste

dag ryddes nye områder for skog. Det betyr at klokka går

fort, sier Pak Rio (32), lokallagsleder for Indonesias

største miljøorganisasjon, Wahli.

SVARTE ELVER

Vi sitter i en firehjulstrekker, humpende bortover de

smale veiene omkranset av massive oljepalmer. Å ikke

se skogen for bare trær er et passende uttrykk for

opplevelsen av monokulturen i området: Horisonten

slutter aldri å fylles med nye oljepalmer. Alt annet er

dødt. I den intense varmen står Pak Selamet og jobber.

Hans jobb er å hakke ned palmefrukten, stable den i

hauger og bringe dem til fabrikken. Fruktbunten ser ut

som en forvokst ananas og besitter mange små,

olivenformede kuler som inneholder den blanke oljen

som er ganske smakløs. Han kan samle rundt to tonn

om dagen, som er rundt 240 fruktbunter.

Det naturlige økosystemet må vike for oljepalmenes

behov. I våtmarksområder graves det kanaler for å tørke

ut jorda og gjøre den dyrkbar for plantasjer. I andre

områder har selskapene demmet opp elvene som

tidligere rant gjennom landsbyen, for å sikre vann nok til

egne plantasjer. Lokalbefolkningen står derfor ikke bare

overfor en trussel om forurenset vann, men står også i

fare for å gå tom for vann, forklarer Pak Rio i Wahli.

Selskapet Wilmar, som Norge har investert i, har en

internasjonal sertifiseringsordning for snille, det vil si

bærekraftige, palmeoljeprodusenter. Lokalbefolkningen

og de lokale miljøorganisasjonene presenterer oss for

mengder av dokumentasjon som viser at kravene ikke

overholdes. Ett av kravene er at man ikke skal plante

trær nærmere enn 50 meter fra elvebanken for å

motvirke uttørring og forurensning av lokale vannkilder.

Det er lett å se at kravet ikke overholdes.


Side 6 av 13

IKKE NOE VALG

Ved vannkanten av Sentral-Kalimantans største

innsjø, Danau Sembuluh, treffer vi Pak Miun (44)

og hans sønn Pak Rudut (21). Pak Miun er en av

mange i landsbyen som har livnært seg på å

bygge en type store kanoer som kalles perahu.

Teknikken har vært i familien i generasjoner. Men

mens faren fortsatt forsøker å tjene til livets

opphold ved å bygge båter, har sønnen sett seg

nødt til å ta arbeid på fabrikken, i likhet med

mange andre forhenværende båtbyggere. Der

passer han på motorer.

- Det er vel ingen som ønsker å jobbe der. Før

jobbet omtrent alle her med å bygge båter. Nå er

det helt umulig å finne tømmer, sier Pak Rudut

og forteller hvordan det var for bare ti år siden.

- Mye grønnere og helt annerledes. Vi drev jo selv

med ulovlig hogst. Men det er forskjell på å

hogge noen få trær og å rasere hele området,

sier han.

Men også etterspørselen etter båtene har gått

ned, og mange av båtene som har hatt lang og

tro tjeneste på innsjøen, er blitt satt på land for

godt. I tillegg til å være Sentral-Kalimantans

største innsjø, er Danau Sembuluh nemlig også

den mest forurensede, og de fleste verken

drikker eller bader i vannet. Og fisket er kraftig

redusert.

- Det er ironisk å bo ved siden av øyas største

innsjø uten å kunne bruke vannet, verken til å

bade i eller drikke av, smiler Pak Miun oppgitt.

SKOGEN BRENNER

Lukten av svidd gress svir i nesa. Vi stopper

bilen, og det tar ikke lang tid før den tjukke

eimen av røyk også irriterer slimhinnene i øynene.

De kraftige flammetungene som smyger seg

oppover de høye trærne får de unge mennene

med små, enkle brannslukkingsapparat på ryggen

til å se hjelpeløse ut.

Det er de også. I intakt regnskog er det for fuktig

til å brenne ordentlig, men når regnskogen åpnes

opp med veier og hogstflater, har den lettere for

å tørke ut og blir sårbar for skogbranner.

Skogbrann er en enkel måte å rydde skog på, både for

lokalbefolkningen og plantasjeeierne. Etter å ha hogget

og høstet det verdifulle tømmeret, tennes resten på for å

rydde jorda for plantasjene. Hvert år brenner store

områder på Kalimantan, noe som fører til enorme

klimagassutslipp, ødelagte avlinger og luftveisproblemer

blant befolkningen.

BEKYMRET FOR BARNEBARNA

Tilbake hos Pak Wardian i Kampung Sembuluh dreier

praten seg fortsatt om den nye kolonimakten,

palmeoljeselskapene. Han vil være klar på at

lokalbefolkningen ikke er negativ til alle investorer som

kommer og at de ikke ønsker seg konflikt.

- Men våre krav om rent vann i elva og fisk som lever,

synes jeg er rimelige, sier han.

Han fnyser av spørsmålet om det ikke også kan være

positivt for utviklingen at lokalbefolkningen har opplevd

en velstandsøkning, blant annet gjennom mulighetene til

å tjene penger på arbeid ved plantasjene.

- Det er ikke slik at det er folket som får den største

velstandsøkningen, men myndighetene som fyller

lommene sine. Ja, noen av oss tjener penger på å jobbe

hos selskapene. Men i det store regnskapet taper vi

som har brukt skogen i århundrer, sier han.

For kort tid siden slapp han ut etter seks måneder i

fengsel. Der havnet han etter en konflikt med et av

selskapene som opererer i området, om retten til et

landsområdet.

- De hadde plantet trærne på mitt land uten tillatelse.

Jeg har forhandlet med selskapet for å få tilbake landet

mitt, men i stedet setter de meg i fengsel. Så lenge man

ikke klarer å skille mellom jus og politikk, så vil det ikke

bli bedre. Til da er det lokalsamfunnene som vil lide. Jeg

er en gammel mann nå, men jeg er bekymret for hvilken

verden barnebarna mine skal vokse opp i.

Dagsavisen har ikke fått svar på henvendelser til Wilmar

International.

Mange tjener mye penger på at regnskogen blir borte.

Norge er blant dem. Dagsavisen har møtt dem som

taper på det.

«I dag blir dyrene bedre ivaretatt enn menneskene.»


Side 7 av 13

Pak Wardian (55), bor i Kampung Sembuluh på

Sentral-Kalimantan

DETTE ER PALMEOLJE

Palmeolje finnes i margarin, kjeks, babygrøt,

såpe, potetgull, supper, sauser,

frokostblandinger og en hel rekke andre varer

som er vanlige i norske husholdninger. I tillegg

produseres biodrivstoff av palmeolje.

Norge importerer rundt 11 000 tonn palmeolje

årlig (SSB 2009). Mye av denne oljen brukes av

matvare- og kosmetikkindustrien. Regler for

ingrediensmerking av matvarer fastslår at

samlebetegnelsen «vegetabilsk olje» skal føres

opp, ikke spesifikt hvilken type olje som blir

brukt. Det er derfor ofte umulig å vite om det du

kjøper inneholder palmeolje. «Slik

ingrediensmerkingen er i dag, er den med på å

villede forbrukerne», skriver Forbrukerrådet på

sine nettsider.

Palmeolje utvinnes fra palmefrukten.

Palmetrærne dyrkes i enorme plantasjer i mange

regnskogsland, spesielt i Asia. Etterspørselen

etter den billige palmeoljen har gjort dette til en

stor eksportvare for land som Malaysia og

Indonesia. Årlig hogges og brennes enorme

områder med regnskog for å plante oljepalmer.

Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den

viktigste drivkraften bak avskoging i begge disse

landene. Oljepalmeplantasjene fortrenger

tusenvis av plante- og dyrearter. Dyreliv;

orangutanger, neshorn, fugler og villsvin

forsvinner.

Kilde: Regnskogfondet

«Det er ironisk å bo ved siden av øyas største innsjø

uten å kunne bruke vannet.»

Pak Miun (44) bor ved siden av Sentral-Kalimantans

største innsjø, Sembuluh. Det er også den mest

forurensede.

Bildetekst: Lokallagsleder Pak Rio (32) for Indonesias

største miljøorganisasjon, Wahli, hjelper Pak Mingadi

(46) med å dokumentere forurensning. I elva putrer svart

slam fra forurensning.|Ettersom levegrunnlaget et tapt

for store deler av lokalbefolkningen, er den eneste

utveien for mange å ta arbeid på

palmeoljeplantasjene.|Pak Wardian (55), føler seg som

hushjelp i eget land. Når selskapene får herje fritt, føles

det som å bo i et fortsatt kolonialisert Indonesia, mener

han.|Pak Ingan (29) og Mila (28) har krav på et tre

hektar stort område og har så langt nektet å selge. De

dyrker selv oljepalmer, fordi det er lett å få solgt til

selskapets fabrikk.|Over halvparten av verdens dyr og

planter lever i regnskogen, selv om den i dag bare

dekker seks prosent av jordas overflate. Mange steder

er den byttet ut med ikke fullt så variert natur, som på

palmeoljeplantasjene i Indonesia.|I den indonesiske

provinsen Sentral- Kalimantan tar en traktor siste finish

på det gapende såret der det engang var regnskog. Nå

skal det gjøres klart for å plante oljepalmer.|Pak Miun

(44) lærte å bygge båter av sin far som lærte det av sin

far. Han har videreført kunnskapen til sin sønn Pak

Rudut (21). Mangel på tømmer etter plantasjenes hogst

gjør imidlertid at Pak Rudut har måttet ta seg jobb på

palmeoljefabrikken i stedet.

© Dagsavisen


Side 8 av 13

Skal lage klima-kompromissDagsavisen. Publisert på trykk 20.10.2011.HANNAH GITMARK. - [email protected]. Seksjon: SAMFUNN.Side: 9.Del: 1.

samfunn 9Dagsavisentorsdag 20. oktober 2011

Kyotoavtalen er sentral både for det forberedende møtet i Cape Town i dag og i morgen, og for det kommende klimatoppmøtet i Durban i desember.

Avtalen dekker bare 25 prosent av verdens utslipp, altfor lite til å sikre målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det hjelper lite å videreføre avtalen om ikke land som særlig USA og Kina blir med, sier Solheim.

– Vi vil jobbe for en mellomløsning som vide-refører Kyoto, men samtidig peker fram mot en mer omfattende klimaavtale som gjelder alle land. Et slikt kompromiss må tilfredsstille utviklings-landene og de landene som er mest skeptiske, sier Solheim.

USA ER SINKEEtter det svært skuffende klimatoppmøtet i København i 2009, har det internasjonale enga-sjementet for klimapolitikk kun gått en vei: ned-over. De store finansielle utfordringer mange land sliter med, har forverret trenden.

USA, som sammen med Kina og Indonesia er det landet som slipper ut mest CO2 i verden, er blant dem som snakker mindre og mindre om kli-maendringene og der klimaskeptikerne har fått mer spillerom den siste tida.

– Det viser seg vanskelig å få USA til å for-plikte seg til noe som helst. Uten å spå altfor langt fram i tid, er det et lyspunkt at republikaneren Mitt Romney, kanskje den mest sannsynlige mot-kandidaten til Obama, er enig i at klimaendringer er et reelt problem, sier Solheim.

BøR joBBE mEd ENERgIOgså for mange u-land står klima langt nede på agendaen. Klimarådgiver Inga Fritzen Buan i WWF sier at klimautfordringene for mange u-land i dag nok er en «litt perifer greie», og mange har ingen planer om å foreta seg noe så lenge ikke

de rike landene gjør det. Det som imidlertid står høyt på agendaen for

u-landene, er energi og utvikling – og spesielt for-nybar energi. I september kom en erklæring fra flesteparten av Afrikas energiministere, hvor de ba om økt fokus på fornybar energi, sier Buan.

– De gir uttrykk for det vi kanskje regner med skal komme fra miljøministere og ikke energimi-nistre, i alle fall hvis vi ser på hvordan dette er her hjemme. Dette bør Erik Solheim jobbe for når han nå reiser til Cape Town, sier hun.

Samtidig som han forsøker så godt han kan å få store land til å bidra for klimaet, jobber Solheim intenst på hjemmebane med den kommende kli-mameldingen. Mange motstridende interesser, spesielt fra det blytunge Olje- og energideparte-mentet, gjør oppgaven vanskelig.

– Hvor viktig er det for norsk troverdighet at vi evner å levere på hjemmebane?

– Det er ingen som kommer til å spørre oss om det i Durban, men det er viktig for vår egen moral og ryggrad. I tillegg er det helt nødvendig at vi klarer å demonstrere at man kan være en rik vel-ferdsstat med økonomisk framgang og samtidig klare å redusere utslippene sine, sier Solheim.

FoRSIKtIg optImIStSolheim kaller seg selv «forsiktig optimist» før møtet i Durban. Han mener det skjer mer positivt enn folk får med seg. Som skogsatsing: Opp mot 20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra ødelegging av regnskog, og Norge har vært en viktig bidragsyter til det internasjonale skogred-ningsprogrammet REDD, som det er bred enighet om.

I tillegg er land som Australia i sluttfasen for å lage et kvotesystem, og Kina går raskt framover innen solenergi, vindkraft og høyhastighetstog. Klimakonvensjonen har fått mange, både i-land og u-land, til å melde mål for utslippskutt. Til sammen står de for rundt 80 prosent av de verdens utslipp. Det som mangler, er imidlertid et regel-verk for hvordan målene skal følges opp. Norge ønsker derfor at reglene nedfelt i Kyotoprotokollen skal brukes også i en ny avtale. [email protected]

KlImAKRISEN: Miljøvernmi-nister Erik Solheim (SV) deltar i dag på det siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i desember. Videreføring av Kyotoavtalen er hovedtemaet, men Solheim bør fokusere på fornybar energi, mener WWF.

n HaNNaH gItMarkn FarteIN rudjord (foto)

joBBER mot KloKKA: Miljøvernminister erik solheim reiser i dag til Cape town for å delta på det siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i desember. det ser mørkt ut for store resultater.

«Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører Kyoto.»erik solheim (sV), miljøvernminister

Skal lage klima-kompromiss

*Juke: kampanjepris: 228 300,- startleie inkl mva: 49 900,- tot.kost: 102 012,- min.kost: 71 905,- drivstofforbruk: 5,1-7,6 l/ 100km CO2-utslipp: 134-175 g/km, *Qashqai: kampanjepris: 243 600,- startleie inkl mva: 49 900,- tot.kost: 103 596,- min.kost: 72 477,- drivstofforbruk: 4,9-8,2 l/ 100km CO2-utslipp: 129-199 g/km, *Note: kampanjepris: 178 600- startleie inkl mva: 39 900,- tot.kost: 77 792,- min.kost: 56 770,- drivstofforbruk: 4,3-6,8 l/ 100km CO2-utslipp: 115-159 g/km, Felles: Prisene er basert på 36 måneder/45 000 km. Tinglysning/etableringsgebyr kr. 4988. Termingebyr kr. 106. Nom.rente: 5,75%. Lokale varisjoner i frakt og leveringsomkostninger kan forekomme. Bildene er illustrasjonsbilder og utstyrnivå vil variere ut fra valg av modell. Vi tar forbehold om trykkfeil evt endringer.

www.nissan.no

Design er kombinasjonen av høy bakkeklaring og gode kjøreegenskaper

NISSAN QASHQAI Fra kr. 1 353,- pr.mnd* eller kr. XXX.XXX,- (Spar kr. 10 900,-) • Nissan Connect • Panorama glasstak • Bluetooth handsfree

DESIGN WEEKEND20.-22. Januar

WEEKEND TILBUD

Velkommen til Nissan Design Weekend - hvor våre biler både forenkler og forbedrer våre kunders liv.

NYE NISSAN JUKEFra kr. 1 309,- pr. mnd* eller kr. XXX.XXX,- • 5 dører • Nissan Connect • Nissan Dynamic Control System

Design er plass som ikke tar opp plass.

NISSAN NOTEFra kr. 914,- pr.mnd* eller kr. XXX.XXX,- (Spar 17 658,-)• 13 smarte lagringsplasser • Fleksible bakseter • Overraskende romslig

Birger N. Haug AS www.bnh.no

OSLO BÆRUM LILLESTRØM FOLLOHaraldrudveien 9, vis-à-vis biltilsynet. Olav Ingstads vei 14. Depotgt. 12, vis-à-vis Obs! Haugenveien 3. T 23 24 41 00. T 67 15 40 00. T 63 80 44 00. T 64 00 23 70.

X-TRAIL LE: El. skinnseter Xenonlys Navigasjon Ryggekamera Ipod og bluetooth integrasjon Keyless All Mode 4x4 -i Uphill Start Support Downhill Drive Support

NISSAN X-TRAILTOPPMODELL

NøKKELfERDIg fRA

469.000,- (inkl. met.lakk og vinterhjul)4X4 DAGER!

NISSAN QASHQAI 4X4 2.0 dCiACENTA CONNECT kun kr. 355.900,-

NISSAN PATHFINDER 2.5 dCi SE AUTkun kr. 459.300,-

NISSAN NAVARA KING CAB 2.5 dCi LE kun kr. 344.200,-

*X-TRAIL: CO2-utslipp: 168-188 g/km Drivstofforbruk: 6,7-7,1l/100km. NAVARA: CO2-utslipp: 224-250g/km Drivstofforbruk: 8,5-9,5l/100km PATHFINDER: CO2-utslipp: 224-250g/km, drivstofforbruk: 8,5-9,5l/100km. QASHQAI: CO2-utslipp 137-194g/km, drivstofforbruk 5,2-8,7 ./100km Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og/eller skrivefeil. Leasingtilbudene på Pathfinder og Navara inkluderer met.lakk og vinterhjul. Leasingperiode 3 år/45 000km, startleie 48 000,- eks. mva., 5,25% nom. rente Reg.omk. kr 5 950,- er inkl. i leasingtilbudene, men kommer i tillegg til de oppgitte bilprisene. Leasingprisene pr. mnd. er eks. mva.

kun kr. 459.300,-

NISSAN NAVARA KING CAB 2.5 dCi LE kun kr. 344.200,-

NISSAN X-TRAIL 2.0 DCI 71° NORD EDITION kun kr. 429.900,-

Inkl. utstyrspakke verdi kr. 10.000,-

4X4 DAGER!

NISSAN X-TRAIL 2.0 DCI

Inkl. utstyrspakke verdi kr. 10.000,-

Spar 46 000,-Kun få biler igjen!

NISSAN QASHQAI 4X4 2.0 dCi

kun kr. 429.900,-

Spar 46 000,-Kun få biler igjen!

Få vinterhjul på kjøpet i oktober

(gjelder Pathfinder og Navara)

NISSAN PATHFINDER

(gjelder Pathfinder og Navara)

kun kr. 3.595,- pr. mnd *

kun kr. 2.745,- pr. mnd *

VI SKIFTER OGSÅ UT VÅRE DEMOBILER!

OSLO: Haraldrudveien 9, vis-á-vis biltilsynet. T 23 24 41 00.

BÆRUM: Olav Ingstads vei 14. T 67 15 40 00.

LILLESTRØM: Depotgt. 12, vis-á-vis Obs! T 63 80 44 00.

FOLLO: Haugenveien 3. T 64 00 23 70.

KLIMAKRISEN: Miljøvernminister Erik Solheim

(SV) deltar i dag på det siste forberedende møtet

før klimatoppmøtet i desember. Videreføring av

Kyotoavtalen er hovedtemaet, men Solheim bør

fokusere på fornybar energi, mener WWF.

Kyotoavtalen er sentral både for det

forberedende møtet i Cape Town i dag og i

morgen, og for det kommende klimatoppmøtet i

Durban i desember.

Avtalen dekker bare 25 prosent av verdens

utslipp, altfor lite til å sikre målet om å begrense

den globale oppvarmingen til to grader. Det

hjelper lite å videreføre avtalen om ikke land som

særlig USA og Kina blir med, sier Solheim.

- Vi vil jobbe for en mellomløsning som

viderefører Kyoto, men samtidig peker fram mot

en mer omfattende klimaavtale som gjelder alle

land. Et slikt kompromiss må tilfredsstille

utviklingslandene og de landene som er mest

skeptiske, sier Solheim.

USA ER SINKE

Etter det svært skuffende klimatoppmøtet i

København i 2009, har det internasjonale

engasjementet for klimapolitikk kun gått en vei:

nedover. De store finansielle utfordringer mange

land sliter med, har forverret trenden.

USA, som sammen med Kina og Indonesia er det

landet som slipper ut mest CO2 i verden, er blant

dem som snakker mindre og mindre om

klimaendringene og der klimaskeptikerne har fått

mer spillerom den siste tida.

- Det viser seg vanskelig å få USA til å forplikte

seg til noe som helst. Uten å spå altfor langt

fram i tid, er det et lyspunkt at republikaneren

Mitt Romney, kanskje den mest sannsynlige

motkandidaten til Obama, er enig i at

klimaendringer er et reelt problem, sier Solheim.

BØR JOBBE MED ENERGI

Også for mange u-land står klima langt nede på

agendaen. Klimarådgiver Inga Fritzen Buan i WWF sier at

klimautfordringene for mange u-land i dag nok er en «litt

perifer greie», og mange har ingen planer om å foreta

seg noe så lenge ikke de rike landene gjør det.

Det som imidlertid står høyt på agendaen for u-landene,

er energi og utvikling - og spesielt fornybar energi. I

september kom en erklæring fra flesteparten av Afrikas

energiministere, hvor de ba om økt fokus på fornybar

energi, sier Buan.

- De gir uttrykk for det vi kanskje regner med skal

komme fra miljøministere og ikke energiministre, i alle

fall hvis vi ser på hvordan dette er her hjemme. Dette

bør Erik Solheim jobbe for når han nå reiser til Cape

Town, sier hun.


Side 9 av 13

Samtidig som han forsøker så godt han kan å få

store land til å bidra for klimaet, jobber Solheim

intenst på hjemmebane med den kommende

klimameldingen. Mange motstridende interesser,

spesielt fra det blytunge Olje- og

energidepartementet, gjør oppgaven vanskelig.

- Hvor viktig er det for norsk troverdighet at vi

evner å levere på hjemmebane?

- Det er ingen som kommer til å spørre oss om

det i Durban, men det er viktig for vår egen moral

og ryggrad. I tillegg er det helt nødvendig at vi

klarer å demonstrere at man kan være en rik

velferdsstat med økonomisk framgang og

samtidig klare å redusere utslippene sine, sier

Solheim.

FORSIKTIG OPTIMIST

Solheim kaller seg selv «forsiktig optimist» før

møtet i Durban. Han mener det skjer mer positivt

enn folk får med seg. Som skogsatsing: Opp mot

20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer

fra ødelegging av regnskog, og Norge har vært en

viktig bidragsyter til det internasjonale

skogredningsprogrammet REDD, som det er bred

enighet om.

I tillegg er land som Australia i sluttfasen for å lage et

kvotesystem, og Kina går raskt framover innen solenergi,

vindkraft og høyhastighetstog. Klimakonvensjonen har

fått mange, både i-land og u-land, til å melde mål for

utslippskutt. Til sammen står de for rundt 80 prosent av

de verdens utslipp. Det som mangler, er imidlertid et

regelverk for hvordan målene skal følges opp. Norge

ønsker derfor at reglene nedfelt i Kyotoprotokollen skal

brukes også i en ny avtale.

«Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører

Kyoto.»

Erik Solheim (SV), miljøvernminister

Bildetekst: JOBBER MOT KLOKKA: Miljøvernminister Erik

Solheim reiser i dag til Cape Town for å delta på det

siste forberedende møtet før klimatoppmøtet i

desember. Det ser mørkt ut for store resultater.

© Dagsavisen


Side 10 av 13

Til bords med fiendenI INDONESIADagsavisen. Publisert på trykk 27.09.2011.HANNAH GITMARK|KJEMPER MOT INDUSTRIEN. - [email protected]. Seksjon: General.Side: 12-13.Del: 1.

samfunn12 Dagsavisentirsdag 27. september 2011

Til bords med fienden

JAKARTA (Dagsavisen): – Den største utfordringen i vårt arbeid i Indonesia er de sterke økonomiske interessene. De finnes både i industrien og i politikken. Her får man ingen medlemsstøtte eller statsstøtte for å drive med politikk, og mange partier er avhengig av støtte fra næringsvirksomhet, inkludert den som ødelegger skogen, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV), til Dagsavisen.

Han er i Indonesias hovedstad Jakarta der han blant annet skal åpne en stor skogkonferanse som fokuserer på det pri-vate næringslivet i landet og deres virk-somhet i landets skoger. 800 ledere fra mange ulike sektorer er til stede for å dis-kutere utfordringene knyttet til bære-kraftig bruk av landets skog.

Kjemper mot industrienIndonesia ligger på tredjeplass over lan-dene som slipper ut mest drivhusgasser i verden, og mesteparten kommer fra skog-sektoren. Den indonesiske presidenten har imidlertid lovet å redusere utslippene med hele 41 prosent innen 2020, dersom

han får økonomisk støtte fra det interna-sjonale samfunnet.

Og det gjør han. På samme måte som man gjør i Brasil, vedtok Norge i fjor å støtte Indonesia med 1 milliard dollar dersom Indonesia oppfyller en rekke krav beskrevet i en intensjonserklæring. Hvis Indonesia lykkes vil man oppnå utslipp-skutt som er 700 ganger mer enn man ville oppnådd med fullskalarensing på Mong-stad, ifølge regjeringen.

Men indonesisk industri er den største bremseklossen på Solheims omfattende prosjekt. Den sterke posisjonen interesser knyttet til både jordbruk, gruvedrift og celluloseutvinning har, også hos indone-siske myndigheter, gjort at mange setter spørsmålstegn ved om presidentens mål er innen rekkevidde.

– Gode muliGheterFor statsråd Erik Solheim, som åpner dagens konferanse sammen med den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoyono, er målet å sette fokus på at også næringslivet kan ha noe å tjene på å legge om driften slik at man kan bevare skogen.

– Vi vet at det er mulig. Brasil har redusert avskogingen med 70 prosent de siste sju årene, uten at det har gått ut over den økonomiske veksten. Norge har støttet dette arbeidet. Alle land er ulike,

men det finnes muligheter for å få til dette, også i Indonesia, mener han.

Mulighetene til å sikre økonomisk vekst er der blant annet fordi produktivi-teten er veldig lav i Indonesia, peker Sol-heim på. Om man klarer å intensivere driften på allerede eksisterende industri, og å unytte allerede delvis ødelagt land betyr det store områder som kan tas i bruk:

– Det bor mange mennesker i skogom-rådene i Indonesia. Uten å sikre et godt levegrunnlag for dem vil vi ikke lykkes, sier Solheim.

Går for treiGtIndonesiarådgiver i Regnskogsfondet, Anja Lillegraven er enig med Solheim i at det allerede er resultater å vise til i landet. Blant annet opplever organisasjonens lokale samarbeidspartnere større mulighet for å komme med sine innspill, selv om rettighetene fortsatt ikke er insti-tusjonalisert.

– Samarbeidet har satt i gang masse viktige debatter. Skogministeren snakker nå om landrettigheter. Det er helt nytt og et tegn på en begynnende reform som kan få fundamentale endringer for skogsek-toren, sier Lillegraven.

Men det er fortsatt store utfordringer, mener hun. Den største svakheten er man-glende implementeringen av alle de gode intensjonene.

– Det er fortsatt ingen endring på bakken, og det går ikke så fort som man hadde håpet, sier hun.

Hun viser til at Norge har seks kon-krete krav i den såkalte intensjonserklæ-ringen: opprettelse av en pilotprovins, utstedelsen av et moratorium som instru-

erer om å slutte å gi nye lisenser til skog-drift, plantasje- og gruveselskaper i to år framover, opprettelsen av en finansie-ringsmekanisme, opprettelsen av en insti-tusjon for overvåkning av skogen, at det lages en bred REDD-strategi og etable-ring av et fast REDD-agentur i landet.

Det er kun på de to første punktene Indonesia så langt har innfridd, og når det gjelder moratoriet er ikke Lillegraven særlig imponert.

– Stoppet i utdeling av konsesjoner gjelder bare nye områder, og innebærer ikke er revisjon av allerede utdelte områder. I tillegg tar det bare for seg ube-rørt skog, og ikke annen skog selv om denne også kan ha et høyt biomangfold og inneholde mye CO2. Det er helt nød-vendig, og uten dette er dette et altfor svakt initiativ, sier hun til Dagsavisen.

er fornØYde Både gjennom uavhengige evalueringer og i andre kanaler er det blitt pekt på at prosessene går for sakte eller ikke har vært tilfredsstillende nok i Indonesia, og blant annet Regnskogsfondet har bedt om at Norge midlertidig stanser sine utbeta-linger. Under en pressekonferanse med indonesisk presse i går fikk Solheim mange spørsmål om hvordan han vurderer framdriften så langt.

Til det svarte Solheim at han hjem-mefra er vant til å bli beskyldt for forsin-kelser veldig ofte, men at man ikke kan vente annet i så store prosesser som ved skogprosjektet i Indonesia.

– Vi er veldig fornøyde med fram-driften. I politikken er retningen det vik-tigste. Når retningen er positiv er vi for-nøyde, sa han.

reGnsKoGprosjeKtet: 1 milliard dollar fra Sigbjørn Johnsens skattepose skal overføres til Indonesia for å redde store skogområder. For å få til det skal Erik Solheim lokke med seg den lokale industrien.

hannah gitmarkfartein rudjord (foto)

i indonesia

REGNSKOGPROSJEKTET: 1 milliard dollar fra

Sigbjørn Johnsens skattepose skal overføres til

Indonesia for å redde store skogområder. For å

få til det skal Erik Solheim lokke med seg den

lokale industrien.

JAKARTA (Dagsavisen): - Den største utfordringen

i vårt arbeid i Indonesia er de sterke økonomiske

interessene. De finnes både i industrien og i

politikken. Her får man ingen medlemsstøtte eller

statsstøtte for å drive med politikk, og mange

partier er avhengig av støtte fra

næringsvirksomhet, inkludert den som ødelegger

skogen, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV),

til Dagsavisen.

Han er i Indonesias hovedstad Jakarta der han

blant annet skal åpne en stor skogkonferanse

som fokuserer på det private næringslivet i

landet og deres virksomhet i landets skoger. 800

ledere fra mange ulike sektorer er til stede for å

diskutere utfordringene knyttet til bærekraftig

bruk av landets skog.

Indonesia ligger på tredjeplass over landene som

slipper ut mest drivhusgasser i verden, og

mesteparten kommer fra skogsektoren. Den

indonesiske presidenten har imidlertid lovet å

redusere utslippene med hele 41 prosent innen

2020, dersom han får økonomisk støtte fra det

internasjonale samfunnet.

Og det gjør han. På samme måte som man gjør i

Brasil, vedtok Norge i fjor å støtte Indonesia med

1 milliard dollar dersom Indonesia oppfyller en

rekke krav beskrevet i en intensjonserklæring.

Hvis Indonesia lykkes vil man oppnå utslippskutt

som er 700 ganger mer enn man ville oppnådd

med fullskalarensing på Mongstad, ifølge

regjeringen.

Men indonesisk industri er den største bremseklossen

på Solheims omfattende prosjekt. Den sterke posisjonen

interesser knyttet til både jordbruk, gruvedrift og

celluloseutvinning har, også hos indonesiske

myndigheter, gjort at mange setter spørsmålstegn ved

om presidentens mål er innen rekkevidde.

- GODE MULIGHETER

For statsråd Erik Solheim, som åpner dagens konferanse

sammen med den indonesiske presidenten Susilo

Bambang Yudhoyono, er målet å sette fokus på at også

næringslivet kan ha noe å tjene på å legge om driften

slik at man kan bevare skogen.

- Vi vet at det er mulig. Brasil har redusert avskogingen

med 70 prosent de siste sju årene, uten at det har gått

ut over den økonomiske veksten. Norge har støttet dette


Side 11 av 13

arbeidet. Alle land er ulike, men det finnes

muligheter for å få til dette, også i Indonesia,

mener han.

Mulighetene til å sikre økonomisk vekst er der

blant annet fordi produktiviteten er veldig lav i

Indonesia, peker Solheim på. Om man klarer å

intensivere driften på allerede eksisterende

industri, og å unytte allerede delvis ødelagt land

betyr det store områder som kan tas i bruk:

- Det bor mange mennesker i skogområdene i

Indonesia. Uten å sikre et godt levegrunnlag for

dem vil vi ikke lykkes, sier Solheim.

GÅR FOR TREIGT

Indonesiarådgiver i Regnskogsfondet, Anja

Lillegraven er enig med Solheim i at det allerede

er resultater å vise til i landet. Blant annet

opplever organisasjonens lokale

samarbeidspartnere større mulighet for å komme

med sine innspill, selv om rettighetene fortsatt

ikke er institusjonalisert.

- Samarbeidet har satt i gang masse viktige

debatter. Skogministeren snakker nå om

landrettigheter. Det er helt nytt og et tegn på en

begynnende reform som kan få fundamentale

endringer for skogsektoren, sier Lillegraven.

Men det er fortsatt store utfordringer, mener hun.

Den største svakheten er manglende

implementeringen av alle de gode intensjonene.

- Det er fortsatt ingen endring på bakken, og det

går ikke så fort som man hadde håpet, sier hun.

Hun viser til at Norge har seks konkrete krav i

den såkalte intensjonserklæringen: opprettelse

av en pilotprovins, utstedelsen av et moratorium

som instruerer om å slutte å gi nye lisenser til

skogdrift, plantasje- og gruveselskaper i to år

framover, opprettelsen av en

finansieringsmekanisme, opprettelsen av en

institusjon for overvåkning av skogen, at det

lages en bred REDD-strategi og etablering av et

fast REDD-agentur i landet.

Det er kun på de to første punktene Indonesia så

langt har innfridd, og når det gjelder moratoriet er

ikke Lillegraven særlig imponert.

- Stoppet i utdeling av konsesjoner gjelder bare nye

områder, og innebærer ikke er revisjon av allerede

utdelte områder. I tillegg tar det bare for seg uberørt

skog, og ikke annen skog selv om denne også kan ha et

høyt biomangfold og inneholde mye CO2. Det er helt

nødvendig, og uten dette er dette et altfor svakt initiativ,

sier hun til Dagsavisen.

ER FORNØYDE

Både gjennom uavhengige evalueringer og i andre

kanaler er det blitt pekt på at prosessene går for sakte

eller ikke har vært tilfredsstillende nok i Indonesia, og

blant annet Regnskogsfondet har bedt om at Norge

midlertidig stanser sine utbetalinger. Under en

pressekonferanse med indonesisk presse i går fikk

Solheim mange spørsmål om hvordan han vurderer

framdriften så langt.

Til det svarte Solheim at han hjemmefra er vant til å bli

beskyldt for forsinkelser veldig ofte, men at man ikke

kan vente annet i så store prosesser som ved

skogprosjektet i Indonesia.

- Vi er veldig fornøyde med framdriften. I politikken er

retningen det viktigste. Når retningen er positiv er vi

fornøyde, sa han.

Så langt er det utbetalt om lag 180 millioner norske

kroner til Indonesia, gjennom FNs utviklingsprogram

(UNDP). Miljøvernministeren understreker at de store

beløpene ikke vil komme før tidligst i 2014, og at de

avhenger av konkrete resultater, der indonesiske

myndigheter viser at de klarer å redusere avskoging.

Akkurat hvordan disse resultatene skal måles må man

avvente til man har på plass systemet for monitorering,

understreker Solheim. Men med muligheten for

satellittbilder og overvåking etter internasjonale

standarder er han ikke redd for at det skal bli for

vanskelig.

Han legger til at den norske regjeringen stiller krav til

antikorrupsjon, til samarbeid med urfolk og til innsyn i

prosessene, men at indonesiske myndigheter utover det

skal finne ut av hvilke løsninger som passer dem best

selv.

- Jeg vil ikke bli sittende i Oslo som en superdommer.

Indonesia vet mye bedre enn oss hvordan man bør gjøre


Side 12 av 13

dette i Indonesia, og vår samarbeidsavtale med

Indonesia vil aldri lykkes dersom ikke

indonesiske myndigheter selv ønsker å endre på

ting. Men vi har sammen fått på plass mye, og

jeg mener vi har god grunn til å være fornøyde,

sier han.

Reisen til Indonesia er gjort mulig via midler

gjennom Miljøverndepartementets

stipendordning.

DE NORSKE SKOGMILLIARDENE

Regjeringens klima- og skogprosjekt ble lansert

av statsminister Jens Stoltenberg under

klimatoppmøtet på Bali i desember 2007.

Et av de sentrale målene i prosjektet er å bidra

til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra

avskoging og skogforringelse i utviklingsland

(REDD+) i en ny global klimaavtale.

Et annet mål er å bidra til å redusere

klimagassutslippene fra skogsektoren i

utviklingsland så raskt som mulig, allerede før en

ny klimaavtale er på plass.

Klima- og skogsatsingen har som tredje mål å bevare

naturskog for dens evne til å lagre karbon, og for å

bevare mangfoldet av arter og genressurser,

økosystemtjenester og livsgrunnlaget til mennesker som

lever i og av skogene.

En overordnet målsetning for satsingen, i tillegg til

klimamålene, er å bidra til fattigdomsreduksjon og

bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Kilde: Norad

Bildetekst: PÅ BESØK I JAKARTA: I tillegg til blant annet

å møte lederen for REDD+ Task Force, Kunturo

Mangkusbroto, møtte statsråd Erik Solheim i går

indonesisk presse. Han la vekt på hvor viktig det er å få

med seg industrien på laget skal man nå de ambisiøse

klimamålene.

© Dagsavisen


Side 13 av 13

Hannah Gitmark i Indonesia Okt 2011[4]

Documents

Transcript of Hannah Gitmark i Indonesia Okt 2011[4]