FasteaksjonenSide 17

Ny varme i kirkenSide 5

Outsiderkunst o.a.Side 8-9

Nordbergmenighetsblad

Nr.1Februar 2017

Nordberg, Gaustad,Korsvoll og Maridalen

Truete kristneSide 6-7

Julens siste bilderSide18-19

Grønn vinter?side 32

på den annen side

Utgiver: Nordberg menighetsrådRedaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815E-post: gunnar@nordbergmenighetsblad.orgNeste nummer utkommer rundt 2. april 2017.Stoff til nummeret må leveres innen onsdag 22. mars 2017.

nordbergmenighetsblad

Gaver til menighetsbladet:Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.Konto: 1645 02 27092. Du kan også som sms sende NBEblad til nr 2108. Da gir du kr 200.

Annonser:Kontakt menighetskontoret eller redaktøren.Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.

2

NORDBERG MENIGHETÅpen kirke - med Jesus i sentrum

MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken

Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:

www.kirken.no/nordberg https://www.facebook.com/nordbergmenighet/

Menighetens nettside

Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha

dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30

Telefonnummer: 2362 9009 Mail: kirketorget@oslo.kirken.no

Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo

Gunnar Grøndahl

Gourmetgjengen min har møte. Det skjer omtrent annenhver måned. Da samles åtte herrer rundt bordet til mat og prat. Dis-kusjonen kan bli skarp, men den er alltid vennlig. Og latteren sitter løst. Samtaletemaet for denne kvelden er det derimot ikke noe å le av: Synd. Det skaper straks uenighet rundt bordet: Er ikke det noe vi bør være varsomme med å snakke om? Har ikke de mest sår-bare blant oss – og tidligere generasjoner – kjent den ødeleg-gende fordømmelsen i å se seg selv som syndere? Eller er det tvert imot slik at det fører til en dypere forståelse av hva det vil si å være menneske, å snakke om vår synd? Selv om ordet synd har mistet mye av sin betydning i vår kultur, er fortsatt alle klar over at synden er der. Vi roter det til for hverandre. Vi sårer hverandre. Vi er ikke perfekte. Kanskje er det lettere å leve med at vi ikke er fullkomne, enn å forsøke å tro at vi aldri gjør noe galt. Slik sett er synd noe grunnleggende ved det å være menneske. Bjørn Stærk har skrevet boka "Å sette verden i brann." Der skriver han at "synd er navnet kristne gir på all den lidelsen som har en menneskelig årsak." Kirken har et språk for å snakke om synd. Det har skadet troen og selvfølelsen for mange i tidligere tider, når god glede og sterke følelser ble fordømt som syndige. Men er det stadig slik? Er ikke kirken blitt mer varsom når den snakker om det-te? Kanskje kirken har gode muligheter til å tale om synd på en god og ærlig måte, uten altfor raskt å ende i en forkynnelse av Jesu sonoffer på korset?

I gudstjenestene er det en syndsbekjennelse og et fellesskap som forteller at man ikke er alene om å feile, og at det finns en tilgivelse. Der er perspektivet også mye større enn det som bare gjelder oss som enkeltpersoner. All den "lidelsen som har en menneskelig årsak" og som vi ser i verden rundt oss, er ikke noe den enkelte av oss kan påta oss skylden for. Men lidelsen er der, og vi blir berørt av den. Og underlig nok: Det er blitt mer åpenhet for å snakke om et så vanskelig tema som skam i det siste, etter TV-serien med samme tittel. "Den dype skammen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket," skriver Finn Skårderud i boka "Uro". Men enda verre enn skammen, er det å være skamløs, legger han til.Vi fortjener å bli elsket, både av oss selv, av andre og av Gud. Heldigvis er hverdagene våre fylt av langt mer enn synd, skyld og skam. Vi vet også at vi gjør hverandre godt, viser omsorg, trøster og lindrer. Vi velger ofte det gode og ikke det onde. Mennesket er skapt i Guds bilde, står det i Bibelens første kapittel. Det bør gi oss kraft til å rette ryggen og gå

Synd og skam

livets utfordringer i møte, både i gode og onde dager. Men én ting er alle rundt gourmetbordet enige om: Synd er et tema det krever langt mer enn én kveld – eller for den sak skyld en lederartikkel – å gå dypt inn i.

3

hva skjer?

Meningsfylt arbeid blant gode venner lokalt - nasjonalt - internasjonalt

Lions Nordberg

www.lionsnordberg.no Ole Gunnar Winsnestlf.: 412 79 641post@lionsnordberg.no

Vil du bli medlem i

Tirsdag 24. januarKäthe Kollwitz, tysk kunstner i kamp for de undertrykteLajla Pryser er en ivrig formidler av kultur og historie, ofte fortalt gjennom enkeltmenneskers skjebne og livshistorie.Käthe Kollwitz var tysk tegner, grafiker og skulptør, og en av de mest betydningsfulle tyske kunstnere på 1900-tallet. Hennes kunst var et brennende engasjement for de som lå nederst i samfunnet – og i krigens fryktelige konsekvenser for mennesker som ble rammet.

Tirsdag 21. februarFremtidens Nordre Aker. Planene for utbyg-gingen i bydelen.Leder for komiteen for plan, miljø og samferdsel i Bydel Nordre Aker, Andreas Skjæret, er medlem i Bydelsutvalget for Venstre. Han arbeider med byutvikling og finanssaker. I vår bydel er det mange spennende og utfordrende planer. Fortetningsplanene på Nedre Grefsen har skapt stort lokalt engasjement. I vårt eget nærområde er det nok å nevne Tåsensenteret, Kringsjå og Frysjaområdet for å minne om aktuelle planer.

Tirsdag 21. marsNoget om et langt viseliv.Ved trubadur Birgitte Grimstad.I 1960-årene slo visebølgen inn over Norge. Da var Senio-rakademiets medlemmer voksen ungdom eller unge voksne. Dansk/norske Birgitte Grimstad var en av de sentrale utøver-ne fra den tid. Hun har bak seg en omfattende konsertkarriere og er fortsatt aktiv.Denne dagen er det også årsmøte for Seniorakademiet.

Tirsdag 2. maiAfrika nå – mellom konflikt og økonomisk vekstSeniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Morten Bøås er en av våre fremste kjenner av kontinentet. Nyhe-ter fra Afrika er nesten alltid av negativ art. Borgerkriger, flyktninger, tørke og sult preger nyhetsbildet. Vi hører om regimer og makthavere som først og fremst er opptatt av å berike seg selv. Men det er ikke hele sannheten. Noen land i Afrika opplever sterk økonomisk vekst, og noen er også gode fungerende samfunn.

Tid og sted:Alle møtene holdes i Kirkestuen på Nordberg og starter ca kl 11.30. Fra ca kl 10.45 serveres det kaffe (kr 10) og wiener-brød/boller (kr 20). Ikke-medlemmer betaler kr 50, som trekkes fra i kontingen-ten hvis medlemskap opprettes.

Onsdag 22. februar kl 20.00Prof Jakob Lothe: Etikk i litteratur og film.Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1

Onsdag 1. mars kl 20.00Forfatter Edvard Hoem: De som dro og de som ble tilbake.Edvard Hoem snakker om og leser fra romanene "Slåttekar i himmelen", "Bror din på prærien" og "Land ingen har sett".Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Kirkeakademiets årsmøte.

Lørdag 4. mars kl 12.00-15.00 Seminar med Gunnar Danbolt: Outsidere i kunsten Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1

Onsdag 26. april kl 20.00: Historiker Halvor Tjønn: Hva har Luther og reformasjonen betydd for Norge?Grefsen menighetssenter, Glads vei 47

Lørdag 6. eller 13. mai kl 12.00:Utflukt til Oscarshall

Onsdag 20. september kl 20.00Sokneprest dr. teol. Margunn Sandal: Hva kan kirkearkitekturen fortelle om livet?Grefsen menighetssenter, Glads vei 47

Onsdag 11/10, 18/10 og 1/11 kl 20.00Musikk og Maleri I, II og III Sted: Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1

Onsdag i november: Program ikke bestemt.

Les mer om møtene på side 8-9.

Sogn SeniorakademiVåren 2017

Nordre Aker kirkeakademiProgram 2017

4

lokalnytt

Blir Lions kunsthelg ifjor siste gang? - spurte vi i forrige num-mer av menighetsbladet. Da hadde Bjørn Henriksen, som har hatt hovedansvaret for kunsthelgen i 15 år, gitt beskjed om at nå måtte andre overta.Nå bekrefter president i Lions Nordberg, Ole Gunnar Winsnes og det nye styret, at kunsthelgen skal fortsette. Nye folk over-tar etter Bjørn. Lions kunsthelg 2017 holdes dermed 10.-12. november 2017, en uke tidligere enn vanlig de siste årene.

Lions kunsthelg 2017

Så langt har det vært mye glattis denne vinteren. Og det er neppe slutt ennå. Eldre er spesielt sårbare: For eldre over 65 år skjer 77 prosent av fallulykkene i vinterhalvåret, fra oktober til mars. Hovedårsakene er glatte veier og fortau, og mangelfull snørydding eller strøing av gangarealene.

Gratis strøsandNordre Aker bydel tilbyr hjellp. For å få en sekk strøsand gratis, må du være over 67 år, ha egen inngangsdør og ansvar for strøing ut til postkasse eller bil, og ha problemer med å få tak i strøsand ved egen hjelp.Ellers vil en sekk koste kr 60.Mona Magnussen, leder ved Sogn Frivillighetssentral, fortel-ler:- Vi tar imot bestillinger på sand i fra de eldre personlig. Vi kan også bli tipset om eldre som trenger denne hjelpen av hjemmehjelperne, pårørende eller seniorveileder fra bydelen.Sanden og grusen blir kjørt ut av frivillige. De frivillige er også behjelpelig med å strø for de eldre som ikke klarer oppgaven selv.- Vi har solgt sandsekker i mange år. Det nye er at vi sam-arbeider med prosjektet Alders- og demensvennlig bydel, og har gått til innkjøp av sandsekker som vi nå deler ut gratis til de trengende over 65 år. Andre må betale for sekkene, sier Magnussen. Grefsen- og Kjelsås frivilligsentral har samme opplegg. Tåsen seniorsenter, Ullevål Hageby seniorsenter og Marka mobile eldresenter er også med på ordningen, ifølge Magnus-sen.Magnussen regner med at de i hvert fall kommer til å kjøre ut 40-50 sekker i vinter.

StrøsandNordre Aker bydel kan tilby eldre sekker med strøsand og hjelp med å strø.

Mona Magnussen, leder ved Sogn Frivilligsentral, tar imot bestilling fra de eldre, og sjåfør Jan Torgrimsen ordner transporten.

Sogn Frivilligsentral disponerer en bil med åtte seter. Den skal brukes til trans-port av eldre i nær-miljøet.

Med dette øker bydelen ka-pasiteten og transportmu-ligheten for eldre. Senior-tjenesten er en tjeneste som organiseres og gjennomføres i samarbeid mellom Nord-berg Lions, Sogn Frivillig-sentral og Tåsen seniorsenter. Tilbudet gjelder eldre med bevegelsesproblemer (ikke rullestol) eller som av andre

Bydelsbilen

årsaker har behov for hjelp til å komme seg til lege, tannlege, butikk eller ulike serviceinstitusjoner som for eksempel Frivilligsentralen og Tåsen seniorsenter. Dette tilbudet gis til de som bor i områdene Nordberg, Kor-svoll, Sogn, Tåsen, Berg og Bakkehaugen. Det er kapa-sitet til ca 25 brukere i uken.

Sogn FrivilligsentralMinister Ditleffsvei 22, 0862 OsloLeder: Mona MagnussenTlf: 22950305 / 97102423Åpningstider mandag til fredag kl. 9-15.sognfriv@kringsjaanett.no

har årsmøte 15.3.2016 kl. 18.00 på Kuben 62 +, Kjelsåsveien 114 (inngang Grefsenveien).

Etter årsmøtet: Vi feirer Nordre Aker Røde Kors 25 år!

Sakspapir: kontakt bente.sand.oslo@gmail.comVELKOMMEN!

Nordre Aker Røde Kors

Parkeringsplass søkesForeløpig fram til 1. juni i lukket garasje, Tåsen.

Kr 1.500 per måned. Ref..Telefon: 97 15 66 69

kirkenytt

5

Nytt elektrisk anlegg

Først strakk de nye ledninger til alle benkene. Deretter har Sondre og hans kolleger mon-tert 110 nye varmeelementer under benkene i kirken.

I kirkekjelleren er den gamle hovedtavla fra 1962 fjernet og ny satt inn. Samtidig får rommet et styringsanlegg, der vi kan forhåndsprogrammere lys og varme i hele bygget. Det vil være miljøvennlig og spare utgifter.

Nordberg kirke har fått nytt elektrisk anlegg. Nå blir det varmt i kirkerommet også om vinteren!Benkvarmen i kirkerommet har vært ute av funksjon i de fleste benkene de siste tiåre-ne. Men nå blir det bedre.Det startet i uke 2. Da var kir-ken uten strøm et par dager, mens hovedtavla ble skiftet ut. Deretter har elektrikerne strukket nye kabler, montert kontaktpunkter og skiftet varmeelementer i benkene. I mellomtiden har kirkerom-met har vært stengt på dag-tid. Det kommer også nye

panelovner i kirkekoret og langs veggene under vindu-ene. Det betyr at menigheten om-sider kan si farvel til byggtør-keren som har blåst varme inn i rommet de siste årene. Og at vi kan ønske kirkegjen-gere, brudepar og gravfølge velkommen inn i kirken igjen - uten å bekymre oss for tem-peraturen.

Nye stoler- Det var på tide, vil mange mene.Kirkestua har fått nye stoler. De gam-le, slitte grønne er demontert og kas-sert, og nye, sorte stoler satt på plass.De tar mindre plasss, er lettere - og like gode å sitte i: Kom og prøv!

En av de frivilli-ge "vaktmestrene", Olav Bråten, i ar-beid.

Ny kontorfløy?

Det er trangt om kontorer i kirken, både for de ansatte, for dåpsfølge og for frivil-lige. Nå brukes kontorene også som sakristi, lunsjrom og møterom. Dette har daglig leder, Olav Lende, ymtet om

Arkitekttegningen viser en ny kontorfløy for Nordberg kirke. Kontorene er tegnet inn i skrå-ningen på nordsiden av kirkeplassen.

kirkerommet

kirkestua

nye kontorer

for Kirkelig Fellesråd i Oslo, som har lyttet og fått laget en tegning som viser hvordan en eventuell utvidelse kunne se ut.Er tegningen noe mer enn et ønske? - Det vil tiden vise.

6

hva skjer?

Tre notisbøker har ligget i skrivebordskuffen min i mange år. De er blitt et min-ne om noe verdifullt som er i ferd med å gå tapt: De kristne samfunnene i Syria og Irak.

Forutanelsen- Vi har levd sammen i fred i 1000 år, men plutselig kan muslimene endre seg og se på meg som en vantro de ikke kan leve sammen med, sa Samer Laham, en nøkkel-person i Midtøstens kirkeråd, da jeg traff ham i Damaskus i 2003. Da jeg traff ham fire år tidligere, hadde han bare snakket om hvor godt for-hold det var mellom musli-mer og kristne i Syria. Nå hadde det sneket seg inn en forutanelse hos ham om hva som kunne komme.

Kristendommens vuggeJeg møtte Laham i den gresk-ortodokse kirkens mo-derne gjestehus noen stein-

kast fra Den rette gaten, der en blindet Saul kom vaklende for å bli døpt av Ananias for 2000 år siden. Allerede da, noen år etter Jesu korsfestel-se, var det en menighet i Da-maskus.– Dette er kristendommens vugge. Dere i Vesten ser bare dere selv. Men Jesus ble ikke født i Roma eller Amster-dam. Kristendommen kom til dere herfra, sa patriark Ha-sim. Han var en liten mann i grå prestekjole. Men han var overhode for alle gresk-orto-dokse i Levanten og ble titu-lert patriark Ignatius IV av Antokia og Hele Østen. – Hvis kristendommen for-svinner herfra, er kristen-dommen de-inkarnert. Hvis ikke vi er her, blir evangeliet bare en bok. Da blir troen en abstraksjon, sier han. Nå er Hasim død. Han døde av slag i Beirut i 2012, men hadde rukket å se begynnel-sen på slutten for de kristne i Syria. Ante han at han talte profetisk den gangen?

Minner fra AleppoDenne julen har bildene av menneskene som vakler ut av ruinene av Aleppo preget ny-hetsbildet og gjort inntrykk på oss alle. Det ikke alle er klar over, er at Aleppo var den viktigste kristne byen i Syria. I den store og lyse syrisk-ortodokse kirken i Aleppo lyttet jeg fascinert til liturgien. Den lignet ikke noe annet jeg hadde hørt.

på sitt støvete og rotete kon-tor. Han hadde nylig besørget ny opptrykking av den eld-gamle liturgien. Erkebiskop Ioannes Ibrahim ble kidnappet av islamistene for fire år siden. Ingen vet om han fortsatt er i live. Av Alep-pos 30.000 kristne er bare noen få tusen igjen.

- Vi tenker ikke på framti-da. Det holder med nåtida. Jeg er ikke optimistisk med tanke på det som kommer, sa Boukhara Moussa Oghli, som var pastor i en evan-gelisk armensk menighet i Aleppo. Men hvor ille det skulle bli, ante han nok ikke.

Kampen om MosulI disse dager er det slaget om Mosul som ruller over våre fjernsynsskjermer. Mosul og området rundt, det som kalles Ninive-sletta, var hovedom-rådet for de irakiske kristne. Mange tilhørte den kaldeiske kirken, en av de ortodokse kirkene som hører inn under paven i Roma. Mosul ligger på begge sider av Tigris, som flyter bred og doven gjennom slettelandet. Like utenfor byen er ruinene av assyrernes hovedstad Ni-nive, som IS nå har ødelagt. Til Ninive var det Jona kom etter å ha sluppet ut av fis-kens buk, for å forkynne dom over byen."Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tu-sen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en meng-de dyr?" sa Gud den gang. Jeg føler en sterk trang til å minne Gud om dette løftet – nå som slaget om Mosul er i gang.

Gudstjeneste i KarakoshEt av mine sterkeste minner er fra gudstjenesten jeg del-tok på i Karakosh, som ligger noen mil utenfor Mosul. Den katedrallignende kirken var

Tekst og foto: Erling Rimehaug

En kirke foran undergangen

Jeg visste ikke at jeg besøkte en kirke som sto foran undergangen da jeg besøkte Syria og Irak for vel 15 år siden.

Erkebiskop Ionnas Ibrahim: Er han fortsatt i live?

Det skal være den eldste kjente kristne liturgien, og den har vært brukt helt si-den 300-tallet – praktisk talt uforandret. Dette fikk jeg vite dagen etter, da erkebiskopen av Aleppo, Ioannas Ibrahim, overrakte meg et eksemplar

7

Gleden ved å spille på et nystemt piano!

Ring for avtale til pianostemmer Marianne Helle 971 12 875

verden og vi

stappfull, og vennligheten og trosstyrken hos de jeg møtte, var både sterk og rørende.I 2014 jaget IS alle de krist-ne ut fra Mosul og området rundt. Men denne julen vend-te de tilbake til Karakosh for å feire gudstjeneste. Men de kristne våget ikke å bli i den raserte og plyndrede hjemby-en. Etter messen vendte de tilbake til Erbil i de kurdiske områdene, der de lever som flyktninger.– Hva er poenget med å komme tilbake dersom en ny gruppe kommer og tvin-ger oss vekk, eller noe verre enn det. Vi trenger noe ty-delig som forteller oss at vi vil bli trygge, sier en nonne fra Karakosh, søster Diana, til Christian Broadcasting Network (CBN).

Sameksistens?Representanter for de assy-riske kristne har tatt til orde for opprettelse av en egen sikkerhetssone for de krist-ne i dette området. Det er en refleks av det krigen er i ferd med å skape i både Irak og Syria: En oppdeling i om-råder etter religion og etni-sitet, med tilhørende etnisk rensing av de ulike område-ne. Det kan bli områder for sunni, sjia og kurdere. Men minoriteter som de kristne og jezidiene er redde for å bli ofre i denne prosessen.Andre håper at det finnes en mulighet for å finne tilbake til en sameksistens som lig-ner det som preget både Sy-ria og Irak før årtusenskiftet. Den kaldeiske erkebiskopen i Erbil er blant dem som nødig vil gi opp troen på et multire-ligiøst samfunn.

Litt av menigheten til gudstjeneste i Karakosh i 2002.

Studenter ved det syrisk-ortodokse presteseminaret utenfor Damaskus.

– Vi trenger en prosess av forsoning i hele det irakiske samfunnet og med innbyg-gerne på Ninivesletten. For om man går fra å være offer til å gjøre andre til offer, vil det ikke bli fred og stabilitet, sier han til CBN.Kan de kristne virkelig våge

Østens kirke

å tro på en framtid i Syria og Irak? Er det mulig å gi dem en tro på at de i framtida vil få den beskyttelsen de til nå har manglet? Hvis vi ikke kan gi dem noe slikt, er det fare for at spådommene om kristendommens død i dette området går i oppfyllelse.

Kristne kirker i Irak, Syria og Iran har mange navn. Den as-syriske kirke i øst er den of-fisielle betegnelsen. Deler av denne kirken forandret i sin tid navnet til Den kaldeiske kirke og søkte kontakt med den romersk-katolske kirke. Den nestorianske kirke var en tid betegnelsen for mes-teparten av asiatisk kristen-dom. På tross av sine bidrag til kristenheten, blant annet gjennom misjon, ble den ne-storianske kirke regnet som en kjettersk retning i kirke-historien.Hva betydde kirkene i områ-det for tidlig kristendom? I det gamle riket Osroene slo kristendommen tidlig rot. Den kom antagelig fra Anti-okia. Det sies at kong Abgar VIII (178-213) ble kristen. Hvis det er sant, så er han historiens første kristne kon-ge, hundre år før keiser Kon-stantin. Den mesopotamiske byen Edessa, som nå heter San-liurfa, var den østlige kris-tendoms første akademiske

"Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne" står det i Apostlenes gjerninger. Den gang var Antiokia en del av Syria og et sen-ter for tidlig kristendom.

sentrum og et viktig arnested for syrisk litteratur. Un-der gudstjenestene i Edessa brukte de evangelieskriftet Diatessaron. Skriftet var la-get av Tatian omkring år 180, ved at han bearbeidet og slo sammen de fire evangeliene til ett skrift. Teologen Barde-sanes (ca 154-222) i Edessa skrev hymner, 150 i tallet, og laget kristenhetens første salmebok. Edessa beholdt sin kristne karakter gjennom hele det 3. århundre. Et annet sentralt lærested var byen Nisibis, eller Nusaybin som den heter i dag. Her holdt Efraim Syreren (ca 306-373) til. Han har mye av æren for at nikensk ortodok-si etter kirkemøtet i Nikea i 325, ble den seirende kristen-domsformen i syriske menig-heter. Da islam rykket inn i dette området på 600-tallet, ble de lærde kristne et bindeledd mellom kristendom og islam og mellom islam og antik-ken. Samtidig blir de kristne kirkene snart minoriteter.

kultur

8

Hoem fikk først kjennskap til disse slektningene sine i barn-dommen, da faren fortalte om dem. Det gjaldt særlig oldefar Knut Nesje. Han hadde fire sønner, men mistet dem på ulike måter. To av dem så han ikke mer til etter at de reiste til Ame-rika. Eilert var da 16 ½ år gammel og Bastian 23 år.

Hoem har flere ganger siden forsøkt å skrive om mannen som mistet fire sønner, både som skuespill og i romanform. Men av ulike grunner måtte han legge det bort. Først da han hadde funnet slektningene sine i Sør-Dakota, og forsto at slåttekarens historie og utvandrerhistorien til Gjertine, Ola og Eilert var to sider av samme sak, tok romanen til å få form. Men enda skulle det gå 25 år før han kunne avslutte arbeidet.

Det er slektshistorie Hoem skriver. Men det kunne handle om hvem som helst av nordmenn som de hardt arbeidende menneskene som slet for hus og mat i Norge – eller de even-tyrlystne som ville starte noe nytt, forlot sin slekt og søkte lykken i Amerika. Slik har mennesker til alle tider – også i våre dager – strevet for liv og lykke. Hoems slektshistorie blir til moderne verdenshistorie. Her er bøkene:Slåttekar i himmelen (2014) Fortellingen starter utenfor Molde i 1874. Der er Knut Han-sen Nesje slåttekar og enkemann på andre året, med en sønn han må ta seg av. Brått dukker Serianna opp. Sammen finner de kjærligheten, gifter seg og får barn. Seriannas søster, Gjer-tine, er en av de som drømmer om å dra til Amerika.

Bror din på prærien (2015)Eilert Knutsen er bare 16 ½ år gammel da han går om bord i dampskipet S/S Juno i Kristiansund, med kurs for Amerika. På kaia står hans far, slåttekaren Knut Hansen Nesje, sterkt preget av stunden. Seks uker senere banker Eilert på døra til tante Gjertine i Day County, Sør-Dakota. Land ingen har sett (2016)Brødrene Eilert og Anton Edvard arbeider hardt for å bli gjeldfrie på hver sin side av Atlanteren. Ute i verden raser den første verdenskrigen, og titusener dør i skyttergravene på vestfronten. Den opprørske Gjertine er kommet til et veiskille i livet og legger ut på sin siste store reise til Canada. Hjemme i Molde opplever søsteren hennes, Serianna, at slåttekaren Nesje er død. Men hun snakker med ham som om han frem-deles var i live.

De første utvandrerne, 52 personer, reiste fra Stavanger 4. juli 1825 med seilskuta ”Restauration”. Men allerede på 1600-tallet emigrerte nordmenn til USA. Mange sjømenn på nederlandske skip var norske, og mange av disse ble med på den nederlandske koloniseringen av New Amsterdam på Manhattan.

Foto: Paal Audestad

Utvandringen til Amerika

Gunderson-huset befinner seg på det som het Norsk Utvandrermuseum (nå: Det norske Migrasjonsmuseet) på Stange ved Hamar. Huset ble bygget i 1884. Knut og Maria Gunderson fikk 11 barn, 5 barn mens de bodde i dette huset. Barna sov på loftet. De brukte stige på utsiden for å komme seg inn loftsluka.

I løpet av 100 årsperioden 1825 – 1925 utvandret ca. 900 000 nordmenn til USA og Canada. I 1890 hadde Norge en befolkning på ca. 2 mill., og Norge var det land i Europa som sendte flest utvandrere til USA, i forhold til innbyggere, med unntak av Irland.Årsakene til utvandringen var ulike. Men fattigdom var en viktig grunn til at mange reiste. I 1920-årene var det øko-nomisk krakk og nedgangstider som fikk mange til å dra av gårde. ”Tilbake-vandringen” til Norge er anslått fra 15% til 25%.

De som dro - og de som ble tilbake

Edvard Hoems utvandrer-bøker er fiksjonsromaner, som riktig nok baserer seg på sanne historier. Hoem dikter om livet til perso-ner som har levd. Onsdag 1. mars skal han snakke om utvandrerro-manene for Kirkeakade-miet.

Tid og stedOnsdag 1. mars kl 20.00:Edvard Hoem: De som dro og de som ble tilbake.Grefsen menighetssenter, Glads vei 47 Inngangspenger: Kr 50 for medlemmer av Kirkeakademiet, kr 100 for ikke-medlemmer.

Etikk i litteratur og film

Tid og stedOnsdag 22. februar kl 20.00Prof Jakob Lothe: Etikk i litteratur og film.Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1Inngangspenger: Medlemmer av Kirkeakademiet gratis. Ikke-medlemmer kr 50,-.

Det har ikke vært vanlig å disku-tere etiske spørsmål i litteraturvi-tenskap. Men nå tar Jakob Lothe oss med inn til en rekke eksem-pler fra filmens og litteraturens verden, der spørsmål om hva som er rett og galt, godt og ondt, dukker opp. Det kan hjelpe oss til å bli mer bevisste i vår etiske refleksjon.

kultur

9

Professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, vil i denne dob-beltforelesningen særlig rette blikket mot kunsten til Herleik Kristiansen. Hva slags kunst lager han? Hva er likheten mel-lom Kristiansens bilder og bildene til modernister som Manet, Matisse og Cezanne? Kristiansen kan hverken lese eller regne. Han er såkalt psy-kisk utviklingshemmet, er erklært ikke opplæringsdyktig, men er likevel innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo og medlem av Norske Billedkunstnere. Kristiansen. har bodd på Trastad gård ved Harstad hele sitt voksne liv. Som kunstner er han selvlært og arbeider i forskjellige materialer, bl.a. keramikk og linoleumsnitt.

Seminar med Gunnar Danbolt:

Outsidere i kunstenEn outsider i kunst-verdenen er en kunst-ner som er blitt psy-kotisk eller er psykisk utviklingshemmet.Slik definerer Danbolt outsideren.

Tid og sted Lørdag 4. mars kl 12.00-15.00: Seminar med Gunnar Danbolt: Outsidere i kunsten. Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Inngangspenger: Kr 100 for medlemmer av Kirkeakademiet, kr 200 for ikke-medlemmer.

For 100 år siden tenkte man seg at for å lage kunst, måt-te kunstneren ha klart for seg målet for handlingen og dess-uten måtte kjenne de midlene som skulle til for å nå dette målet. Kort sagt: Kunstneren måtte være et rasjonelt men-neske som visste hva han el-ler hun gjorde og helst kunne gjøre rede for det.Men med modernistene på begynnelsen av 1900-tallet ble denne oppfatningen av det skapende arbeidet utfordret, av kunstnere som Munch, Pi-casso og andre. Men det var særlig surrealistene som for-mulerte det klart – at det ikke er fornuften og ytre erfaringer som er avgjørende for det kunstneriske uttrykket, men de underbevisste og instinkti-ve opplevelsene.Det åpnet for at også man-ge som var psykisk syke og

Herleik Kristiansen: Reinsdyr. Lineoleumstrykk.

Nå er det som kjent mange kunstnere som har hatt psykiske diagnoser. Går det an å sette en kjent kunstner som Lars Her-tervig, som i perioder led av schizofreni, opp mot den ukjente Herleik Kristiansen? - Gunnar Danbolt vil forsøke!

Outsider-kunstutviklingshemmete kunne lage verk som kunne regnes som kunst. Det mente i alle fall billedkunstneren Jean Debuffet, som like etter andre verdenskrig brukte begrepet Art Brut ("Rå kunst", "Røff kunst"). Han gikk så langt som til å hevde at Art Brut var den eneste autentiske kunsten, den som befant seg utenfor rammene for offisiell kultur, slik kunst som psykia-triske pasienter og barn laget, mens alle de verkene som havner på museene, The Cul-tural Art, var ikke-autentiske.

I dag snakker man heller om Outsider-kunst, som er noe bredere enn Debuffets Art Brut. Det kan også omfatte selvlært eller naiv kunst som befinner seg utenfor de vanli-ge kunstinstitusjonene.

KirkemusikkfestivalOslo Internasjonale

I dagene 17.-26. mars fylles Oslo av store musikkopplevelser. Kirkemusikkfestivalen markerer at det er 500 år siden Martin Luther slo opp sin teser mot avlatshandelen og 250 år siden Georg Philipp Telemann døde.Barokkanerne og Det Norske Solistkor framfører Telemanns oratorium Die Donner-Ode, skrevet etter jordskjelvet i Lisboa i 1755. Av de mange mindre formatene skal konferansier Min-ken Fosheim gi smakebiter på Eventyret om Telemann, som skal urframføres i 2018."Bach er utenkelig uten Luther" sier Alf van der Hagen i et foredrag om de to. Så skal det også bli en urframføring for jazzkvartett og kirkekor av en Luther-suite i løpet av festi-valdagene.Av kirkemusikalske mesterverk skal Bachs Johannespasjo-nen oppføres i en versjon fra 1725 av den tyske kor- og or-kesterinstitusjonen Balthasasr-Neumann, med førsteklasses solister.To norske folkemusikere, Benedicte Maurseth og Berit Op-heim har skrevet det helaftens verket Tidekverv, som skal urframføres.I år er Nordberg kirke også en del av festivalprogrammet: Til en av de ni festivalhøymessene vil vår kantor Ole Johannes Kosberg skrive en ny Magnificat for fiolin, piano og sang, til Maria budskapsdag søndag 26. mars.

Festivalprogrammet er lagt ut i kirken. Der kan du lese mye mer om alle de kirkemusikalske opplevelsene rundt om i byen.

Menighetsbladet har epost-adresse:gunnar@nordbergmenighetsblad.org

kultur

10

Det er naturligvis Draumkvedet det handler om, dette mer-kverdige diktet fra middelalderen, som både er en kristen vi-sjon og en folkelig ballade: Og det var Olav Åsteson, som heve sovi så lengje.

Presten og drømmerenHvem er Olav Åsteson, fortelleren i diktet?Det vet vi ikke. Men han taler med myndighet. Han står ved kirkedøra og legger ut om drømmene sine, mens presten leser de hellige tekstene ved alteret: Presten stend’e fyr altaret og les opp lestine lange. Olav set seg i kyrkjedynni og tel’e draumane mange.Det er en åpenbar spenning mellom de to: Presten ved alteret – og Olav på terskelen til helligdommen, budskapet til den visjonære – mot kirkens etablerte budskap. Olav har sett livet bakom grav, skjærsild, himmel og helvete. Det har gitt ham autoritet.Kanskje skal det være Hellige Olavselv som taler, sønn av Åsta. Kanskje kan "Åsteson" bare bety "den elskede sønnen". Da er det kristenmennesket, rett og slett, vi møter i diktet. Kanskje er Olav en representant for bondestanden, som oppo-nerer mot presteveldet.

VisjonenNå er det særlig rammen rundt Draumkvedet som knytter det til julen. Innholdet i juledrømmen er annerledes. Visjonsdikt-ning er fortellinger om mennesker som er rykket bort fra denne verden. De får besøke dødsriket, for deretter å vende tilbake til de levendes land og fortelle hva som venter på den andre siden. Som i et syn har Olav vandret gjennom dødsriket og alle

slags prøvelser på vei mot paradis. Eg hev vori meg opp med sky og nad-att på svarte dikje; eg hev sett åt heite helvite og ein deil av himmerikje.Ferden har vært fryktinngytende. Den har gått over høye fjell og ned i dype daler. Han har revet føttene til blods, den fine kappen er flerret, neglene på fingre og føtter er sprunget.

De dødes landHan når fram til broen som fører over til den andre verden, Gjallarbroen, den som skiller levende fra døde. Eg hev gjengji Gjallarbrui, ho er både bratt og lei.Broen er vanskelig å passere. Den har sylkvasse pigger, og farlige dyr er satt ut som voktere. Bare de rettferdige sjelene slipper over.Når han passerer broen, får han innblikk i hvordan mennesker blir straffet i skjærsilden eller helvete. Det veit Gud i himmerik kor mang ei naud eg såg.Synderen må renses i skjærsilden før han kan forenes med sin skaper.Videre vandrer Olav over Våsemyrene til han omsider får se de lyse englene i paradis og den kjærlige Guds Moder, som han også kaller sin gudmor. Troen på henne er sterk gjennom hele diktet. Til sist er det den salige jomfru Maria som hjelper Olav. Forholdet til henne er preget av kjærlighet og tillit.

Den evige kampenDet siste synet Olav har i sin ekstatiske søvn, er slaget mellom Grutte Gråskjeggs djevelhær, som kommer fra nord, og sank-te såle-Mikkels englehær, som kommer fra sør. Sankt Mikkel på sin hvite hest blåser i domsbasunen og de syndige sjelene skjelver. Så tar engelen frem vekten sin og begynner å veie sje-lene. Sankt Mikkel har den vanen at han legger sin egen tyng-de på den vektskålen som veier menneskenes gode gjerninger. Det var sankte såle-Mikkjel, han bles i luren lange: "Og no skó alle såline fram fyr domen gange!"

Visjon og virkelighet

Det er julaften i kirken. En mann blir trøtt og sovner under prekenen. Det forunderlige skjer, at han ikke våkner før på trettende dag jul. Da er det også kirketid. Og mannen, Olav Åsteson, stiller seg opp ved kirkedøra og legger ut om hva han har drømt i disse dagene.

Torvald Moseid har brodert teppefrisen om Olav Åsteson som er utstilt i Telenor-senteret på Fornebu. Bildet viser Olav Åsteson som legger seg ned og drømmer på julaften.Som hovedkilde har han brukt versjonen av Draumkvedet som Magnus Brostrup Landstad skrev ned etter tjenestejenta Maren Rimskeid fra Brunkeberg i Te-lemark på 1840-tallet. Det er den mest fullstendige versjonen vi har av kvedet. Maren hadde kvedet etter sin far og far-far, forteller Landstad. Hun hadde i sin tidligere slekt skrivende bønder og lens-menn, selv om hun selv hadde havnet i husmannskår. I 1852 emigrerte hun til Amerika med ektemann og to døtre.

11

kultur

Det var sankte såle-Mikkjel, han vog i skåle-vikt; så vog han alle synde-såline bort til Jesum Krist.Visjonen ender med en barmhjertig dom for alle. Skapningen gjenforenes med sin skaper.

SaligprisningeneDraumkvedet er ikke bare en svovelpreken. Mot slutten bryter den ut i lovprisninger. Det er som et ekko av saligprisningene i Jesu bergpreken: Salige er de som i denne verden har gitt fattige sko, mat, brød og klær. Sæl er den i føesheimen fatige gjev’e brau… Sæl er den i føesheimen fatige gjev’e klæe… Tunga talar, og sanning svarar på domedag.Det skal gå den godt etter døden, som har gitt den fattige mat og den nakne klær.

MiddelalderfromhetFagfolk diskuterer stadig når og hvordan Draumkvedet er blitt til, og hvordan det er bygget opp. Men de er enige om at det er skapt her i landet, i hovedsak i øvre deler av Telemark. Kan det være skrevet på 1300-tallet, like etter Svartedauen? Eller kan det ha blitt til etter reformasjonen, i en tid da folket var i en presset situasjon etter det påbudte trosskiftet i 1537? Begge deler var kritiske perioder, som kan ha gitt grobunn for diktet. Fagfolk er også enige om at det er elementer av førkristne tan-ker i teksten. Gjallarbroen minner om den norrøne dødsbroen. Grutte Gråskjegg har trekk vi kjenner fra Odin. Innholdet pe-ker ellers mot katolsk middelalderfromhet. Det er middelal-derens teologiske verdensbilde som gjenspeiles i diktet, med dens lære om himmel, helvete og skjærsild. Den visjonære Olav forkynner at det enkelte menneske har en vei å gå, en mulighet for frelse og for fortapelse. Gamle menner og unge dei gjev’e etter gaum’e: det var han Olav Åsteson, no hev han tålt sine draume.

Kan visjoner bli virkelighet?Draumkvedet kan leses som et uttrykk for menneskets vand-ring gjennom livet og et bilde på kampen mellom det gode og det onde.Kan vyer og visjoner føre til handling, forvandling og engasje-ment? Til sosialt ansvar?Ja, sier Olav Åsteson, og han bruker drømmen til å vekke opp sine tilhørere. Den verden som dikteren har vandret i, er Guds verden, og lyset fra Guds verden kan gjøre tilhørerne seende. Draumkvedet har en moral. Den sier at sannhet og rett, kjær-lighet og medfølelse skal få det siste ord. Det handler om å gi fattige mat, sko og klær.Det er en tidløs utfordring – å gjøre drømmen om et bedre liv til virkelighet. Olav svarer ikke på det nysgjerrige spørsmålet om hvordan det er på den andre siden av døden. Men han for-teller hva som kan skje, når den usynlige verden rører ved den synlige.Rammen rundt Draumkvedet knytter diktet til jula og dagene etterpå. Men innholdet er tidløst. Det kan leses hele året.

Vergil og Dante i Inferno. Delacroix: Dantes båt (1822).Ridderen TundalDen mest leste av alle mid-delaldervisjonene ble skre-vet av en irsk munk midt på 1100-tallet. Fortellingen handler om ridderen Tundal, som etter et ugudelig og ny-telsesfullt liv faller til gulvet under et måltid hos en venn. Idet hans sjel forstår at krop-pen er nær slutten, innser han sin ufullkommenhet. Gud sender ham en skytsengel, som følger hans sjel på veien gjennom helvete, skjærsilden og paradiset. Han passerer gjennom daler av ild og is, der vantro, kjettere, hovmo-dige og gjerrige plages. Og når engelen innimellom for-later ham, blir han selv pla-get. Senere kommer han til skjærsilden, der sjelen lider noen mindre plager, for så til slutt å nå fram til paradisiske trakter, der englene svever, helgenene synger, der det er skjønne dufter og vakker mu-sikk. Til slutt fører engelen ham tilbake til livet og til den ventende kroppen, slik at han nå kan begynne et frommere og renere liv.

Etikken i komedienDantes Komedie er annerle-des. Der har neppe forfatteren hatt noen slik personlig erfa-

Draumkvedet som visjonsdiktning har slektskap både med visjonene i Johannes åpenbaring, med Dantes Guddommelige komedie og med irske vi-sjonsdikt, slike som ridderen Tundals opplevel-ser.

ring. Komedien er skrevet på begynnelsen av 1300-tallet og er middelalderens mest ruvende litterære verk. Dantes verk er et slags drøm-medikt, et utspekulert og velkomponert verk, både intellektuelt og estetisk. Det er som en stor pilegrimsrei-se gjennom dødsrikene til et møte med kjærligheten, før reisen ender hos Gud i det himmelske paradis. I tillegg har verket også en etikk: Dante vil holde en botspre-ken for sine bysbarn. Han skriver da sitt epos, der synd og straff, bot og belæring er hovedtanken. Slikt kan virke ganske eksotisk i våre dager. Og de dydene vi skal strek-ke oss etter som mennesker - dyder som hengivenhet, ly-dighet og ydmykhet, lidelse og tålmodighet - er jo ikke dyder som vurderes høyt i vår moderne verden. Kanskje er det lettere å forstå hans liste over lastene: vellyst, gnierskap, grådighet, raseri, sløseri, kjetteri, vold, drap, forræderi. Med sitt verk vil Dante føre sine bysbarn inn på en ny po-litikk. Så kanskje er det like-vel visdom å hente hos Dan-te, akkurat som hos Tundal og Olav Åsteson?

Etikk i gamle tekster

12

kirkestoff

30 år i barnehagen

Menighetsfakultet har et stu-dieprogram som kalles UKT: Ungdom. Kultur. Trosopplæ-ring. Det skal gjøre studente-ne kompetente til å arbeide i spennet mellom kristen tra-disjon og en ungdomskultur i rask endring. Studiet gir kompetanse til å jobbe som barne- og ungdomsleder, tro-sopplærer og menighetspeda-gog i kirken.

Marie Skarrebo Holmen går det tredje året på UKT. Det er et allsidig studium, med både samfunnsfag og pedagogikk, med bibelfag, forkynnelses-lære, troslære, kirkehistorie og sjelesorg. Til høsten går hun over på profesjonsstudi-et i teologi. Da har hun tre år igjen før hun er ferdig prest. - Jeg har hatt UKT-praksis på Nordberg i halvannet år, seks timer i uka. I denne tiden har jeg jobbet mye med kon-firmantene. Men nå skal jeg følge kapellan Gunnhild i to uker i en prestepraksis, fortel-ler Marie. - Hvorfor vil du bli prest?Marie tenker seg godt om før hun svarer.- Jeg vil vise folk hvem Jesus er. Jeg brenner litt for at unge mennesker må lære mer om Bibel og bibelhistorie nå som vi ikke lærer så mye i skolen lenger. Prestetjenesten har dessuten mange ulike sider,

Marie Skarrebo Holmen (t.v.) og Miriam Haa-land: Begge studerer ved Menighetsfakultetet. Begge tar sikte på å bli prester. Og begge har for tiden praksis i Nordberg menighet.

Marie og Miriam

der jeg kan møte folk i alle aldre gjennom livet. - Det var først i sommer jeg bestemte seg for å sikte mot å bli prest. Alternativet var å gjøre noe annet, finne en an-nen kirkelig stilling. - Jeg er glad i gudstjenesten, og i konfirmantarbeidet øn-sker jeg å få de unge til å føle at de eier gudstjenestelitur-gien og ikke bare kastes inn i noe de ikke skjønner, sier Marie.

Miriam Haaland har hatt UKT-praksis i Nordberg i ett år. Hun har vært med Tårnagentene, på Lys Vå-ken-helger, Fredagsklubb, konfirmantleir og lederkurs. Nå skal hun ta en bachelor i UKT før hun går over på pro-fesjonsstudiet i teologi. Om 4 ½ år regner hun med å være ferdig prest.- Hva er det som får et ungt menneske som deg til å bli prest?- Jeg har ikke noe kall å vise til. Men likevel er det prest jeg skal bli. Det er et fint og viktig yrke, med mange fine sider ved jobben: Jeg er inter-essert i studere troen og Bi-belen, opptatt av apologetikk og troslære. Som prest jobber du alltid med mennesker, og jeg brenner for kirken og har lyst til å bli en god prest!Miriam innrømmer at hun er

arvelig belastet:- Pappa er prest og mamma er menighetspedagog… Men som liten ville jeg absolutt ikke bli prest!Hun mener det også er viktig at ungdom blir bedre inte-grert og får kjenne sin plass i kirken.

Nå skal Miriam – akku-rat som Marie – ha to uker "prestepraksis" i Nordberg kirke sammen med Gunn-hild. Marie kan du møte ved gudstjenesten søndag 2. april og Miriam under guds-tjenesten 9. april.

Anne-Lise Faye ble kalt "menighetssøster" da hun startet i menighetens barnehage i 1986. Nå har hun vært der i 30 år og sett at noe har foran-dret seg gjennom årene.

- Den første tiden var den beste. Vi var en gjeng som hadde det fint sammen, Inger, Anne-Lise, Torill, Anne Gre-te og Kjersti. Barnehagen var ganske ny. Jeg begynte et par år etter at den hadde flyttet fra lokaler i kirkekjelleren til nye lokaler i ungdomshuset, forteller Anne-Lise Faye.- Det var kirketjener Morten som for spøk kalte oss "me-nighetssøstre", legger hun til.Barnehagen hadde to avdelinger. "Snipp" var en korttidsavdeling, fra 09.30 til

15.00. "Snapp" en heldagsav-deling, fra 07.45-17.00. - Jeg var ved heldagsavde-lingen. Vi ansatte gikk i tre-delt vakt, men noen av barna var der hele tiden, fra klokka åtte til fem.Noe har endret seg på disse 30 årene, forteller Anne-Lise:- Barna er blitt mindre. Den gang startet de da de var 3-4 år og sluttet 7 år gamle. Nå har vi barn fra 1 til 6 år. Den gang arbeidet jeg i en 80 % stilling. Nå jobber jeg 40 %, to dager i uka, i småbarnsav-delingen. - Det er stadig en veldig bra barnehage å være i! Vi har hatt flotte styrere. Samholdet med de ansatte har vært godt. Men de ansatte blir stadig yn-gre og yngre, legger hun til.Selv blir Anne-Lise Faye 66 år. Hun bor i Asker. Veien til Nordberg er lang, men det går når hun bare skal reise to dager i uka. Hun regner med å ha halvannet år igjen før hun slutter for godt. 30 år er lang fartstid i en bar-nehage. - Jeg har opplevd å ha hatt et barn i barnehagen som senere har kommet som foreldre.

13

kirkestoff

Z Nordberg møtes i underetasjen i kirken på følgende fredager kl 19.00-21.00:

10. februar, 17. mars, 21. april, 19. mai og 9. juni.

I vårsemesteret er det aktiviteter for 5. klassinger ved kir-ken den første onsdagen i måneden:

1. mars, 5. april, 3. mai og 7. juni. Vi spiser, prater, lærer litt om Gud, kirken og oss selv.

Og fremfor alt så leker vi mye!Etter skoletid er gratis. Alle i 5.klasse er velkommen!

Z Nordberg -klubben for alle som går i 6., 7. og 8. klasse

Etter skoletid -for alle i 5. klasse

Stillingen ble utlyst rett over nyttår med søknadsfrist 22. januar. Men det kom bare to søknader til stillingen. Det er ønskelig med et større tilfang av søkere for å gjennomfø-re tilsettingsprosessen, og derfor blir stillingen utlyst en gang til for å forsøke å få med flere kandidater.

Daglig leder samarbeider med prestene og menighets-rådsleder om planlegging og gjennomføring av menig-hetens aktiviteter. Dessuten må vedkommende kunne bygge team og inspirere uli-ke profesjoner som kirkemu-sikere, diakoner og undervis-ningsledere. Staben i kirken skal betjene mennesker i krevende livssituasjoner. Det er derfor viktig at de møter en støttende og ansvarsfull leder.

Olav slutterEtter fire år slutter nå Olav Lende som daglig adminis-trativ leder i Nordberg og Maridalen menigheter. 1. mars tiltrer han i en tilsva-rende stilling i Domkirken menighet.

Menigheten tar avskjed med Olav Lende under kirkekaffen etter gudstjenesten 19. mars.

Klubben vil møtes fire ganger i vinter med en avslutnings-gudstjeneste 12. mars. På samlingene skal vi lage hvert vårt armbånd, "Kristuskrans", med perler knyttet opp til bi-belfortellinger. Vi skal også spise sammen, synge og leke.Her er datoene for klubben: Torsdag 9. februar kl. 1630-1800 Torsdag 16. februar kl. 1630-1800 Torsdag 2. mars. kl. 1630-1800 Torsdag 9. mars kl. 1630-1800 Gudstjeneste for store og små: 12. mars kl. 1100

Påmeldingsfrist: 5. februar.Påmeldingen sendes til trosopplæringsleder Elisabeth:

eh767@kirken.no

Klubb for 7-åringer

Stilling ledig:

Daglig leder

Stillingen som daglig administrativ leder av Nordberg og Maridalen menigheter er ledig. Er du interessert?

Hun kommer fra Bergen og vokste opp i Bønes menighet. Der var hun dirigent både for barnekor og Ten Sing. Etter vi-deregående skole dro hun til Rønningen folkehøgskole i 2014 og gikk ett år på den linjen som heter Ten Sing Norway. Det er et lederkurs som arbeider spesielt med kreative uttrykks-former som musikk, sang og dans. Året etter var hun miljøsti-pendiat ved skolen, hjalp til og fulgte opp nye elever. Hun synger i koret Mosaic sammen med vår trosopplæ-ringsleder Elisabeth. Dessuten holder hun på med bachelor-oppgave i utøvende, rytmisk musikk ved NLA Høgskolen i Staffeldts gate.

Ny dirigent

Mia Berg Rønning (21) er ny dirigent for Nordberg Ten Sing.

Daglig leder har ansvar for personalledelse, er daglig leder for menighetsrådets virksomhet med ansvar for saksbehandling, budsjet-tering og økonomistyring. Daglig leder har ansvar for å følge opp kirkebygg og kon-torer, og inngår i den helthet-lige ledelsen av menigheten sammen med sokneprest og menighetsråd.Det er omtrent som å lede en middels stor norsk bedrift.

Den nye utlysningen kom-mer 10. februar. Da vil du finne utlysningen på Navs oversikt over ledige stillin-ger, på nettstedet kirkejobb.no og på menighetens egne nettsider. Er du interessert? Vet du om andre som kan være interes-sert i å søke stillingen?

ung spalte

14

til ettertanke

Da jeg for tretti år siden skulle søke min første prestestil-ling, ble søknaden stilet "Til Kongen". Det kjentes ganske så høytidelig å skrive en slik søknad. At stillingen ble min, fikk jeg aller først høre i nyhetene på radio: "Kongen i Statsråd har i dag utnevnt…". Det var et stort og nesten litt skremmende øyeblikk å få nyheten på denne måten. Dette var min per-sonlige "hvor-var-du-da-Brå-brakk-staven"-opplevelse. Jeg husker nøyaktig hvor jeg var og hva jeg gjorde da jeg hørte at jeg var blitt utnevnt til sokneprest i Målselv i Senja prosti.

Men tidene endrer seg. Bare et par år etter at jeg ble utnevnt av Kongen, ble loven forandret, og prestene var ikke lenger embetsmenn. Nå var det bispedømmerådene som fikk ansva-ret for å ansette prester, men fremdeles skjedde dette etter delegering fra Kongen. Så kom suksessivt flere endringer: Også proster og biskoper skulle ansettes av "kirken selv" og dermed heller ikke lenger være embetsmenn.

For menighetene og for alle dem som bruker kirkene, var nok ikke disse endringene særlig merkbare eller betydningsfulle. Gudstjenester ble holdt som før, dåp, vigsel og gravferd gjen-nomført som før, og menighetsrådene utførte sitt arbeid som før. For prestene var kanskje den mest merkbare endringen at det var en ny avsender av lønnsslippen.

Mer merkbart var det i 1996 da Kirkeloven ble endret. Da skjedde den første, store virksomhetsoverdragelsen, og denne var fra kommunene til soknene. Alle kirkelige ansatte – utenom prestene som var statsansatte – ble overført. Soknene ble også offentlig gravferdsmyndighet. Den norske kirke ble bestående av flere hundre rettssubjekter pluss rettssubjektet staten.

Når prester, proster og biskoper fra og med 1.1.2017 sammen med ansatte i de sentralkirkelige rådene ikke lenger er stats-tjenestemenn, men ansatte i Den norske kirke, så er dette enda et steg på veien til selvstendiggjøringen av kirken. I denne omgang dreier det seg om å overføre ca 1300 ansatte fra staten til kirken, mens det i 1996 dreide seg om over 5000 mennesker som ble overført fra å være kommuneansatte til å bli kirkeansatte.

Men fortsatt er det bånd mellom staten og Den norske kirke. Grunnlovens §16 slår fast at i Norge har alle borgere fri reli-gionsutøvelse, men "Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten." For å sikre religionsfriheten slår Grunnloven også fast at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Den store endringen i forholdet mellom stat og kirke skjedde med grunnlovsendringene i 2012. Virksomhetsoverdragelsen

av 1. januar i år er en konsekvens av disse endringene. Den norske kirke får fortsatt sine penger fra stat og kommuner, men fra nå av må Kirkemøtet prioritere de statlige midlene, slik soknene har gjort med de kommunale bevilgningene siden 1996.

Den gamle embetsmannskirkens tid er definitivt forbi, og de fleste vil kanskje si at godt er det. Hvordan fremtidens kirke vil bli, vet vi ikke. En ny lov om finansiering av trossamfunn er under utarbeidelse. Og i 2020 kommer en ny kirkeordning.

Men én ting er jeg sikker på: Den norske kirke skal fortsatt feire gudstjenester, vi skal forkynne evangeliet, vi skal døpe og dele brød og vin. Vi skal glede oss med dem som gifter seg og vi skal sørge med dem som savner en nær og kjær. Vi skal lytte, lære, undervise og bygge fellesskap. Vi skal insistere på menneskeverdets ukrenkelighet og verne om den som er sårbar og utsatt. For når det kommer til stykke, er det derfor kirken finnes i verden.

SokneprestKristin Stang Meløe:

Har stat og kirke skilt lag?

Frivillige søkes!Det er gode grunner til å gjøre en innsats som frivillig: Du gjør nytte for deg. Du møter nye mennesker. Det bidrar til et godt nærmiljø. Du slipper å tenke på penger. Kanskje er det også godt å gjøre noe du har lyst til, men ikke må gjøre?Nedenfor og andre steder i menighetsbladet finner du noen varierte oppgaver som kaller på frivillighet. Noen av dem egner seg også for

ungdom: Du får ikke lønn, men det tar seg pent ut på CVen å ha erfaring som fri-villig, når du skal søke jobb senere!

Internasjonal kvinnegruppeFrivillighetssentralen og Nordberg menighet skal starte en internasjonal kvinnegruppe for utenlandske kvinner som bor i området. Tanken er å gi dem et sted å møtes for å lage mat sammen og lære norsk. Til det trenger vi noen frivillige kvinner, med eller uten barn, som kan hjelpe til og som liker å lage mat og møte andre kulturer.Gruppen samles annenhver onsdag kl 15.00-17.00 på Sogn Frivilligsentral, Minister Ditleffs vei 22, Kringsjå. Det hele startet onsdag 18. januar og fortsetter på onsdager i oddetall-suker. Ta kontakt med Mona Magnussen, daglig leder på Sogn Frivilligsentral (tlf 97 10 24 23) eller Sarai Mathisen, diakon i Nordberg menighet (tlf 48 95 34 20; sm854@kirken.no.)

GudstjenestegrupperDet er ikke bare prest og organist som er i sving under guds-tjenestene i Nordberg kirke. Hver søndag medvirker også en stor gruppe frivillige. De er kirkeverter, kirketjener, tekstleser, blomstervert og nattverdmedhjelpere. Oppgavene er menings-fulle og variable, og det er sosialt og hyggelig å delta. Gruppene går i turnus hver 6. uke. Du vil få litt opplæring. Ta kontakt med menighetskontoret eller en av prestene hvis du vil delta. (Se side 31.)

15

Vi i Vital Omsorg tilbyr privat og personlig hjelp til seniorer og eldre personer som ønsker ekstra assistanse, mosjon eller opplevelser i hverdagen - enten dere bor hjemme,

skal på ferie, eller bor på sykehjem.

Vi har spesialkompetanse innen forebyggende arbeid, demensomsorg og psykisk helse.

Vital Omsorg er et lite og privat firma i Oslo som består av profesjonelt helsepersonell og erfarne omsorgspersoner. Vi er pålitelige og engasjerte med evne til å gi god hjelp,

skape trygghet og glede i hverdagen.

Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider

Garanti fra oss – og viktig for deg.

Ring oss gjerne: Telefon 22605005 - for mer informasjon. E-post:post@vitalomsorg.no, Web:www.vitalomsorg.no

Til nytte og glede

Vital Omsorg AS

kirkenytt

Gammel messehakeli fornyet utgave

Det hang en gammel, utslitt og ubrukelig messe-hakel i Maridalen kirke. Hva skulle vi gjøre med den?

En messehakel er det fineste plagget kirken har - nest et-ter bispekåpene. Prestene tar gjerne på seg messehakelen når de skal forrette nattver-den. Kunne den repareres?Else Blom har et blikk for tekstilene i kirken. Hun tok den gamle messehakelen med til Husfliden. De kunne ikke reparare den. Hun frak-ten den opp til en syerske på Nordstrand, som var spesia-list på denslags. Hun mente også at det var lite håp for plagget.Da var det kanskje bare en mulighet igjen - å bren-ne messehakelen, slik man

gjorde i tidligere tider, og be-handle asken på respektfullt vis.

En butikk i RomaKari Mogstad i Menighets-rådet er vant med søm. Hun mente det kanskje var håp. Hun fikk med seg plagget hjem og tok bilder av det. I oktober var hun i Roma og oppsøkte en av de man-ge forretningene som sel-ger sakrale tekstiler, samme forretning som vår katolske biskop Eidsvig bruker. Der fikk hun kjøpt et stoff som lignet svært på det som var ødelagt. Så sprettet hun opp den gamle messehakelen og monterte inn de nye feltene.

Og 1. juledag kunne Gunn-hild Nordgaard Hermstad ta messehakelen i bruk igjen!

Hvor kommer den fra?Men det er fortsatt et ube-svart spørsmål: Hvor kom-mer den gamle messehakelen fra? Hvordan havnet den i Maridalen kirke? Våre tidligere sokneprester mener å huske at messeha-kelen hang i Maridalen, men de brukte den aldri. Gunnar Bjune forteller at messehake-len kommer fra Sørbråten ka-pell. Da kapellet ble avvigs-let i 2013, ble plagget flyttet ned til Maridalen kirke, sier han. Men det er vel utenkelig at messehakelen er anskaffet med tanke på Sørbråten ka-pell. Så spørsmålet gjenstår: Hvor kommer den opprinne-lig fra?

Tekstilenes tilstandNordberg kirke har mange andre tekstiler også. Altertep-pet er det største. Det trenger en rensing. Over alteret hen-ger det forheng, antependiet,

som skiftes med kirkeåret. Det grønne er utslitt på den siden presten står. Det sam-me gjelder ett av forhengene på lesepulten. I det hele tatt er det flere tekstiler i kirken som trenger fornyelse.

Kunst, dekor og bud-skapKirketekstiler er kunst og dekorasjoner. Samtidig bærer de et budskap i form av sym-boler og figurer - akkurat som messehakelen fra Sørbråten. Der ser vi to Kristus-mono-grammer: Det første ved at de store bokstavene chi og rho (ΧΡ) i det greske ordet "ΧΡΙΣΤΟΣ" (Kristus) settes oppå hverandre. Det andre er et IHS-monogram. Disse tre latinske bokstavene er avle-det fra de første tre boksta-vene i den greske formen av navnet Jesus, iota-eta-sigma. IHS-monogrammet er også blitt tolket som en forkortelse for de latinske ordene Iesus Hominem Salvator, det vil si "Jesus, menneskenes frel-ser".

16

annonse

Etablert 1968

BEHOV FOR HJELP TIL MONTERINGAV GLASS, DØRER ELLER VINDUER?

Svendsen’s Glass-Service AS er en seriøs samarbeidspartner du kan stole på. Vi har nesten 50 års erfaring innen bransjen, og våre dyktige montører – sammen med vår autoriserte rådgiver – står klar til å hjelpe deg med prosjektering og montering.

Ta kontakt på 815 45 277 eller post@svendsen-glass.no www.815glass.no

Tlf. 22 64 00 68

Vakt hele døgnet

17

verden og vi

Ja, vi elsker dette vannet

Vann gir liv, til planter, dyr og mennesker. Men vann kan også ta liv, om det er urent og forurenset. Det er derfor Kir-kens Nødhjelp jobber hvert år, hver uke og hver dag for å gjøre rent vann tilgjengelig for flere. Det er i år 50. gang at menig-heter over hele landet samler

Tirsdag 4. april markerer menigheten årets fas-teaksjon. Pengene som samles inn, går til Kir-kens Nødhjelps arbeid for å skaffe rent vann.

- Før drakk vi vannet fra elven, og jeg var ofte syk. Vi har lært på skolen at skittent vann gjør oss syke. Nå har vi fått en ny brønn, vannet er renere og vi er langt friskere enn før, forteller Richard Wilson som bor i landsbyen Ikonda i Tanzania. Han og resten av landsbyen fikk i fjor en ny brønn, og mange forteller det samme som Richard; at de raskt merket at helsen ble bedre. Barna fikk mer tid til å gå på skolen, og de voksne fikk mer overskudd til å skaffe inntekter. Et helt samfunn fun-gerer langt bedre når rent vann er tilgjengelig.(Foto: Håvard Bjelland)

Menighetens årsmøteMenighetens årsmøte holdes søndag 23. april under kirke-kaffen etter gudstjenesten. Da legges menighetens årsrap-port og regnskap fram.

For Nordberg menighet er dette årets diakonale aksjon med et internasjonalt formål. - Gudstjenesten søndag 2. april vil ha fokus på faste-aksjonen. Og på tirsdag er målet å få flest mulige i lo-kalmiljøet til å delta med å gi og samle inn penger forteller kapellan Gunnhild Nord-gaard Hermstad.Det vil bli et arrangement i kirkestua i forbindelse med aksjonen, kanskje med mid-dag for alle på forhånd og kaffe og kaker etterpå.

- Vi ønsker å øke engasje-mentet for fasteaksjonen. Vi håper å få besøkt alle hus-stander i løpet av ettermid-dagen. Årets konfirmanter er allerede med på aksjonen. Nå oppfordrer vi også fami-legrupper, lokale lag, bibel-grupper og de som bare skal lufte hunden, til å ta med seg en fastebøsse på turen, sier Gunnhild Nordgaard Herm-stad. Alle som vil delta, kan melde seg på til Gunnhild: gh347@kirken.no.

Bli bøssebærer!inn penger til Kirkens Nød-hjelps Fasteaksjon. Fasteaksjonen er kirkens in-ternasjonale diakonale pro-sjekt. Sammen med kirker over hele landet skal vi løfte opp vannet som løsningen. For det er vannet som gir liv til planter, dyr og mennes-ker..

Språkkafé

25 navnlapper ligger og venter på deltagerne til den månedli-ge språkkaféen i kirkestua. Halvparten er utenlandske navn, den andre halvparten norske. Det er diakon Sarai Mathisen som er ansvarlig for språkkaféene i kirkestua.

18

julen

Julens siste bilder

Søndag 8. januar var det juletrefest for barn i kirkestuen etter gudstjenesten og i forlengelse av kirkekaffen. Også i år var det fullt hus og vel så det.

Utfordringen kom fra diakon Sarai Tormes Mathisen: Hadde noen julegaver de ville gi til barn og mindreå-rige som hadde kommet til byen vår det siste året?Responsen var stor. Like før jul leverte hun og diakon Ingvill i Torshov/Lilleborg menighet 187 gaver, del-vis til Ila flyktningemottak og delvis til barnevernet som skal gi dem videre til barn som trenger dem.Takk til alle givere!

Engler i kirken

Hvem tør si hvordan en engel ser ut?Det gjør barna i barnehagene i strøket.

Julen 2016 er forlengst pakket ned. Men noe henger igjen i alle fall for menighetsbladet - å dokumentere det som skjedde i kirken rundt høytiden. Her er de siste bildene med tilhørende kommentarer.

I førhulstiden var de innom kirken for å pynte den til jul. De tegnet store engler som har prydet veggene, både skumle engler og milde engler. De la-get små engler som har svevet rundt oppunder taket i kirken.

Julegaver til flyktninger

Juletrefesten

Juletrefesten har noen faste inn-slag: Gang rundt juletreet, besøk av de tre vismennene som kommer med gaver og Ingerd som forteller en historie. Denne gang handlet den om Babusjka og hennes barsels-visitt til barnet i krybben.

19

julen

SkolegudstjenesterAlle de fire skolene i strøket var innom kirken den siste uka før jul. Og alle prestene, Elisabeth, Gunnhild og Kristin, ledet hver sine gudstjenester.Elevene medvirket med korsang, de leste tekster og egne bønner de hadde skrevet for anledningen. En gruppe fra Nordberg strykeorkester spilte. El-lers var disse gudstjenestene lagt opp som vanlige gudstjenester - tilpasset unge mennesker i kirken.Etter en av gudstjenestene kom en av de min-dre elevene bort til sokneprest Kristin: - Er du en ord'tlig prest?- Ja, jeg er da det. - Jeg har sett en prest en gang, og han var mann!En annen elev kommenterte det hele med entusiasme: - Jeg elsker gudstjenester i kirken! Jeg tror jeg skal bli prest...Vakrere kan det vel ikke sies?

Lucia-dagenInn i vårt mørke hus stiger med tente lys,

Santa Lucia, Santa Lucia.Lucia-dagen den 13. desember starter grytidlig i barnehagen. Med lys gjennom mørke rom skrider barna, vakrere enn noen gang, mens foreldrene bivåner det hele. Etterpå får alle seg litt morgenkaffe og lussekaker, før de voksne iler til jobben.

20

kirkestoff

De fleste kirker er orientert i retningen øst-vest. Hvis kir-kene i tillegg har en skrånen-de takrygg, vil den ha en stor flate med sydvendt tak, slik det er med Nordberg kirke. Det kan brukes til å gi kir-kebygget kortreist, fornybar strøm. Men er det en god el-ler dårlig idé å legge solcelle-paneler på taket?Taket er ca 250 kvadratmeter stort. Hellingsvinkelen er 47 grader. Hvis det store gran-treet felles og noen andre trær stusses, vil taket bli nær-mest uten skygger når sola skinner.

Bygningsmessige for-holdFor seks år siden fikk kirken nytt skifertak. Går det an å montere solcellepanel på et slikt tak? Harald Ringstad er senior-rådgiver i Kirkelig Arbeids-giverforening. Han svarer: - Ja, det går an. Det er helt enkelt. - Men vil skifertaket bli ska-det? Må det skiftes? - Det er jeg usikker på. Det er mye bedre å legge byg-ningsintegrerte solceller på taket.Han viser til erfaringer fra Strand kirke, som har fått plater i et skjellmønster som ligner på det Nordberg kirke

har nå. - Hellingsvinkelen er relativt stor. Betyr det noe for mon-teringen og for snøfallsrisi-koen? - Takvinkelen betyr ikke noe for monteringen, bortsett fra at solcellenes effektivitet blir litt lavere. Den beste vinke-len er ca 40 grader. Det kan også monteres snøfangere eller varmekabel, slik at dette ikke bør være noe problem, mener Ringstad. Men blir det stygt?Ringstad viser igjen til Strand kirke som har fått et estetisk lekkert tak med sol-cellepaneler. Nordberg kirke har heller ingen vernestatus, så det estetiske kan avklares med bispedømmekontoret.

Lønnsom økonomi?Hva koster et slikt tak? Vil det lønne seg i det lange løp?Sammenlikninger med til-

svarende kirkebygg, tilsier at taket på Nordberg kirke, alt inkludert, vil kreve en inves-tering på rundt 880.000 kro-ner. Det vil produsere strøm på dagtid selv om det er skygge på enkelte av elemen-tene. Hele anlegget vil kun-ne produsere årlig ca 25.000 kWh., anslår Ringstad. Om det er mulig å få noe til-skudd til en slik investering fra Oslo kommune, er uvisst.

Hva med overskuddet? På gode dager og i sommer-halvåret vil kirken produsere mer strøm enn den bruker. Hva kan vi gjøre med over-skuddet? Det er to mulighe-ter, sier Ringstad. Den ene

Solcelletak på Nordberg kirke?

Norge har fått sin første kirke med solcelletak: Strand kirke på Jørpeland. Er det mulig å gjøre noe lignende med taket på Nordberg kirke?

Strand kirke på Jørpeland er landets første kirke med sol-celletak. Det sto ferdig i oktober 2016. Taket kostet kr 3.505 per kvm, alt inkludert, og ble i all hovedsak finansiert med eksterne midler.

Tabellen viser årsproduksjon for Strand kirke. Når det gjelder Nordberg, som ligger på omtrent samme breddegrad, kan tal-lene ganges med 1,25.

er å lade batterier. Men fore-løpig er batteriene for dyre. Den andre muligheten er å levere strøm inn på nettet og få betalt for det. Men da må vi kanskje som strømleveran-dør betale nettleie? - Plusskundeordningen gir alle rett til å levere årlig inntil 100.000 kWh inn på nettet. For denne strømmen får du spottpris. Jeg ser også at en-kelte nettselskaper foretar en nettoavregning som selvsagt er mye bedre, siden du da slipper å betale 45 øre/kWh nettleie. Fra 1.1.2017 kan du også fritt bestemme hvem du ønsker å selge din fornybare strøm til. Så langt Harald Ringstad. Men dette er kanskje bare en vill ide? Gunnar Grøndahl

21

annonser

Kjelsås Malerservice AS:

Alt av innvendig og utvendig malerarbeid

- Borettslag, sameier og privat -

Norsk faglært maler med gode, lokale referanser.NB: Pensjonistrabatt!

Kjelsås Malerservice ASKurveien 52, 0495 OsloMobil: 907 63 309Kjelsas.malerservice@gmail.comNettside: kjelsasmalerservice.no

Din lokale elektrikerAlt av elektriske anlegg

StyringssystemerBelysning

Nordbergveien 43, 0875 OsloTlf. 61 11 25 25

www.torpa-el.nopost@everycare.no

små og store oppdragHARRY MARTINSEN A/SVVS RØRLEGGER ENTREPRENØRTlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923Fax 23 33 24 41E-post: post@harry-martinsen.noVakttelefon: 23 33 24 40

Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet.

Både boliger, borettslag/sameier og næ-ringskunder. Ingen oppdrag er for små.

Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belys-

ning, reparasjoner eller annet?Vi hjelper deg gjerne!

Det skal lønne seg å spørre oss

EN SIKKER KONTAKTKjelsås Elektro AS

Tlf. 22 22 10 40post@k-e.nowww.k-e.no

ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET

22

Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63

INNEHAVER: ØYVIND HOLTER

Kringsjå legesenterLegene Frøydis Blaker Aasbø

og Tonje Høgdahl Mysen.Folke Bernadottes vei 32.

Tlf 22 02 03 30

KOM I FORM!- Styrke- Spinning- Zumba- Mensendick- Yoga m.m.

www.stadionfysikalske.nopost@stadionfysikalske.no

Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget

KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPIFolke Bernadottesvei 41

Tlf: 22 23 68 90Fysioterapi. Manuell terapi. Akupunktur. Medisinsk yoga.

Treningsgrupper. KOMMUNAL AVTALE

www.kringsjasognfysioterapi.noÅpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent

Tlf. 22 02 81 81Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi

Trykkbølgebehandling

(tidligere Stadion Kiropraktorklinikk)

Sliter du med smerter eller skader i muskler eller ledd?Vi kan hjelpe deg!Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold, Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og Magnus P. HoltanFysioterapeut Ranveig S. RaastadAkupunktør Eli R. BjørnebyMassør Viggo G. Pellicer

For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no

Timebestilling på telefon: 22 95 08 90 (08.00 – 16.00)Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering!

helse, hud og hår

Nye og gamle pasienter ønskes velkommen!

Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00 E-post: post@tannlegepraksis.no - Internett: www.tannlegepraksis.no

GREFSEN TANNLEGEPRAKSISTimebestilling

22 15 30 00

F O T T E R A P E U T A N N E N H V E R O N S D A G

K R I N G S J Å H U D P L E I E H A R N Å :

EN FOTTERAPEUT VIL KUNNE HJELPE MED FOTLIDELSER, OG KAN OGSÅ INFORMERE

OG VEILEDE

TLF: 416 26 946 KHUDPLEIE@GMAIL.COM

FOLKE BERNADOTTES VEI 41, 0862 OSLO

På vandring i Bibelen

To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg lever: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: "Hvem er Herren?" eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn. (Fra Salomos ordspråk, kap. 30)

Bønn om to ting

23

annonser

ULLEVÅLBEGRAVELSESBYRÅGrefsenveien61,0487Oslo(påoversidenavStorokrysset)gratiskundeparkeringdøgnvakt:22220088________

ULLEVÅLBLOMSTERStoro/Grefsenbegravelser–bryllup–kirkedekorering–selskapbestillingermottaspåtelefon:22220088

Grefsenveien 61, 0487 OsloSentralbord: 22 22 00 88www.ubb.noBankgiro: 8601.61.65834Grefsen byrådrift A/S Org. NO 916 682 441 mva.

Avdeling BrynTlf: 22 27 89 55

Avdeling SandvikaTlf: 67 80 80 60

Avdeling MossTlf: 69 25 05 88

ByråvaktbilenTlf: 22 15 58 00

Østre Aker vei 103 Telefon: 22 15 55 50E-post: monument@ellingard.no

- Salg av gravstein- Oppussing- Inskripsjoner- Oppreing- Bolting

Besøk vår brukervennlige neside for å komponeregravstein: www.ellingardmonument.no

Velkommen til vår store utstilling iOslo

Eller besøk et av våre samarbeidendebegravelsesbyråer

EM annonse 58x82mm.qxp_Layout 1 25.08.15 12.23 Side 1

Nordstrand: Tlf 23 16 83 30

Majorstuen: Tlf 23 19 61 50

www.wangbegravelse.no

Norges eldstebegravelsesbyrå

Vil du ha annonse i menighetsbladet? Bladet deles ut gratis i Nordberg, Korsvoll,

Gaustad og Maridalen-området. Ta kontakt med redaktøren eller menighetskontoret!

Eldrefølge på NordberghjemmetNordberghjemmet lurer på om det er personer som vil hjelpe de eldre med å komme seg av gårde til avtaler som legebesøk, tannlege etc.Det et stort behov for en slik form for hjelp, siden de ikke har nok personale på Nordberghjemmet å ta seg av dette. De som er interesserte, kan ta kontakt med diakon Sarai Mat-hisen eller direkte til Nordberghjemmet ved Linda Jeppesen - LJ@nordberghjemmet.no.

KjøkkenhjelpAnnenhver tirsdag formiddag er det musikk-kafé i kirkestuen kl 11.00. Ole Johannes Kosberg står for musikken og pro-grammet ellers, men han trenger kjøkkenhjelp. Det skal kokes litt kaffe, kanskje stekes noen vafler og smøres noen rund-stykker. Finns det noen frivillige som kan ta seg av matlaging og serveringen? Kontakt diakon Sarai Mathisen, tlf 23 62 94 98 eller sm854@kirken.no.

Frivillige søkes:1. mars er det askeonsdag. Da går vi inn i den tiden som i kirkens årshjul som kalles fastetiden. Noen skal kanskje feste før fasten: De årlige karnevalsfeiringene avsluttes når fastetiden starter.Det går an å markere faste-tiden på ulike måter: Trene seg i nøysomhet ved å avstå fra materielle goder. Søke stillhet og konsentrasjon. Kanskje besøke noen som er ensomme. Eller gå med fas-tebøsse og samle inn penger til Kirkens Nødhjelp den 4. april.Midt i fastetiden kommer det dessuten en festdag - Maria budskapsdag, ett svanger-skap før julen. Denne dagen fjerner kirken fastens fiolette farge og kler seg i hvitt. Å leve med i kirkeåret er å gjøre forskjell på dager og tider, på fest og faste.

Kirkeåret

24

mat

Velkommentil en hyggelig

handel!

Meny Kringsjå – din nærbutikkmed det store utvalget.

KRINGSJÅ9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85

Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no

Matspecialen ASOle Deviks vei 26, 0666 Oslo

Tlf 23 03 95 00Faks 23 03 95 10

• Alt i catering • Eget konditori• Selskapslokaler

Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no

Velsmakende mat til alle anledninger

Lien skog og trepleie AS- Trefelling- Stubbefresing- Krattrydding- Beskjæring- Fliskutting av greiner på stedet- Bortkjøring av avfall fra trefelling

Vi er fullforsikret, og har det nødvendige utstyret og kompetansen til å fjerne dine trær.

Gratis befaring. ReferanserTelefon: 913 81 004

e-post: skogogtrepleie@gmail.com

ROLF WAGLE A/SSkipsmeglere

Oslo

Folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas: Skienes betydning for Norge og nordmenn fra de eldste tider fram til i dag. Gratis gløgg, Kvikk Lunsj og appelsiner! (Sted: Wergelandssalen)

Fra Riksarkivets program Torsdag 16. februar kl. 18.00-19.00

25

Tåsen BilverkstedMaridalsveien 300, OsloTlf: 22 58 77 15

Vi utfører:

Åpningstider:Mandag - fredag: 07 - 16

Tåsen Bilverksted AS

• EU-kontroll (PKK)• Service• Oljeskift• Clutch• Mekanisk

• Støtdempere• Bremser• Eksos• Dekk• Dekkservice

Ditt lokale bilverksted!

EU kontroll - Service - MekaniskTimeavtale: 22 15 06 88,

eller kom gjerne innom oss!Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)

www.sjekkpunkt.no

annonser

tasen@mekonomenbilverksted.no

SOL-INNSYNSKJERMING

Åpent: 10–18 (10–16)22 15 30 50 22 71 10 00

Rask levering & god service, ALLTID!Du fÅR DET pÅ RuNES – MÅLTAGING – MONTERING!

Kom og se vår LuXAfLEX-uTSTILLING PRISMATCH!

• Plisségardin• Persienner• Rullgardin• Markiser

Kjelsåsveien 130 • www.runes.no • post@runes.no

Utdeling av menighetsbladDet er vel 70 frivillige i strøket som hjelper til med å dele ut menighetsbladet. Bladet utkommer seks ganger i året, og da gjør de sin innsats. Men så er det alltid noen som må gi seg, som flytter eller må slutte av andre grunner. Akkurat nå er disse rodene ubesatte: - Rektorhaugen 21-51- Carl Kjelsensv 69-79 og Brekkelia 2-10 - Sagadammen 1-26- Radioveien, Kjelsåsveien mellom Frysjavn. og Brekke, og Frysjaveien (like nummer / nord for Kjelsåsveien)- Sognsveien 102- Gaustadveien 17, 19 og 21- Gaustadveien 8,10 og 12Bor du på en av disse adressene eller like i nærheten? Kan du tenke deg å få litt mosjon mens du deler ut menighetsbladet? Ta kontakt med menighetskontoret eller redaktør Gunnar Grøndahl, tlf 913 54 815.

Frivillige søkes: UtleieNordberg kirke har ulike lokaler til utleie etter behov, i kirkestua, ungdomshuset og i kirkekjel-leren. Velkommen til oss!Fra årsskiftet er dette leieprisene: Nordberg kirkestue (med kjøkkenet): Vanlige arrangement 4500,- Minnesamvær: 3500,- Bryllup: 10.000,-

Ungdomshuset: 2000,- Maridalen kirke: 2000,-

Nordberg kirke til konserter og andre kultur- arrangementer: Lokale amatører kr 3000,- Lokale som tar ingangspenger kr 6000,- Andre kr 11.000,-

26

annonse

Denne blide gjengen har blitt en del av Nordvik & Partners avd. Ullevål (tidligere Morud)

Adresse: Sognsveien 70B. Tlf.: +47 23 00 65 60

www.nordvikpartners/ullevaal

27

oppslagstavle

- treff

Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1. Kafeteriaen åpner kl 11.00

og programmet begynner kl 11.30.

Babysang

Babysang er ved Ellen Omdal Milsom.Babysangen begynner kl 11.30 -

- med anledning til å spise matpakken sin i kirkestua etter babysangen. Vi stiller med kaffe/te/vann.

Det er babysang på Nordberghjemmet andre mandagen i måneden.

Babysangen følger skolens ferier og noen andre hensyn, se nettsiden for datooppdateringer.

Drop-in, ingen påmelding, kr 40 per gang.

Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.30 - 19.00.Fredag er det bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30.Lørdag er det bønn i kirken kl 09.00-09.30.Søndag: Gudstjenesten. Det er forskjellige bønnetema hver dag. Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab - menighetsråd - menighetsvekst - bønnegrupper - forbønnslapper - gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.

Velkommen til bønnefellesskap.

Bønn i kirken Det er som vanlig bønn i kirken slik:

Tirsdagskafeteria

Korsvoll menighetshusTåsenveien 121

Kjelsås bedehusMyrerveien 4

Normisjon inviterer til møter og fellesskapskvelder

med kveldsmat

undervisningforbønnlovsang nattverd

Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg inviterer til sorggruppe.Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes annenhver uke, an-nenhver tirsdag fra kl 13.00-14.30. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på?

Ta kontakt med diakonen på e-post: sm854@kirken.no eller telefon 23 62 94 98.Du kan også ta kontakt der-som du ønsker individuelle samtaler.

Sorggruppe

Korsvoll-fellesskapets program: Se korsvollfellesskapet.no

Lørdagskafé og festfor mennesker med utviklingshemning:

Nordberg og Grefsen menigheter arrangerer lørdagskaféer og fester for mennesker med utviklingshemming. Foreldre, fami-lie, venner og ansatte i boligene er også hjertelig velkommen. På kaféen selger vi bl.a. vafler, pølser, te/kaffe og mineralvann. Programmet varierer med sang, musikk, film, og ikke minst bingo med fine premier! Her er programmet framover:

4. februar, 4.mars, 1. april, 6. mai. Alle dager: Grefsen menighetssenter,

10. juni er det sommerfest i kirkestuen på Nordberg.

Gudstjenester på NordberghjemmetTirsdager kl 11.30 i kapellet i 1. etasje:

7. februar Elisabeth Moss-Fongen. Nattverd21. februar Kristin Stang Meløe7. mars Sarai Mathisen21. mars Elisabeth Moss-Fongen. Nattverd4. april Lars Østnor18. april Sarai Mathisen

Lokaler til leieNordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til

alle typer arrangementer, minnesamvær, jubileumsfester, store og små sammenkomster.

Henvendelse kjøkkensjef Terese Brenna Larssen, tlf 22 70 12 00.

Torsdag 23. feb. 19.00 Fellesskapsmøte på Korsvoll. Jan Tore Anthonissen: "Jesus i Jesaiaboka". Kveldsmat. Nattverd.Tirsdag 28. mars 19.00 Fellesskapsmøte på Kjelsås. Sigmund Danielsen: "Ta vare på den vakre skatten". Kveldsmat. Nattverd.Torsdag 20. april 19.00 Takkefest for påsken - Korsvoll. Egil Sjåstad. Bevertning

28

nytt om navn

DØPTE DØDE

- Arverett - Testament - Opphavsrett- Ektefelle/ - Eiendom/bolig - Selskapsrett samboer - Arbeidsrett - Kontraktsrett

Pilestredet 75 D, 2. etg.. Tlf 22 55 51 80Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25

NÅR DU SKAL HANDLE RETT

Trenger du advokatbistand?Advokat Finn Kohmann bistår medtestamenter, skifteoppgjør, rådgivning

om skatt og fast eiendom, alm. praksis.

Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27E-mail: post@finn-senioradvokat.no

www.finn-senioradvokat.noNordberg,

Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.

Nordre Aker Røde Kors

Vi har behov for flere besøksvenner.Har du tid til å glede et medmenneske? Opplæring blir gitt. Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf. 22 22 43 33, a-b.nilsen@online.no Vil du støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.

Til stede for mennesker i vårt nærmiljøStøtt oss ved å bli medlem! www.rodekors.no

ÅPEN KIRKENordberg kirke er åpen alle dager kl 10.00-16.00.

Tirsdag 7. mars kl. 19.30 er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke.Kvinnesamling i kirkestuen etterpå med enkel servering og tro-og-liv-fellesskap.

Vel møtt!

Kvinner ved brønnen

Nordberg menighets misjonsprosjekt

Fra oktober 2014 er menighetens misjonsprosjekt knyttet til Bolivia, hvor menighetens tidligere kirketjener, Gro Bjørndal, nå er utsending for Norsk Luthersk Misjonssam-band. Prosjektet er tilknyttet diakoni, evangelisering og menighetsbygging, og retter seg mot alle aldersgrupper. - Menighetsarbeid: Det gis veiledning og hjelp til lokale pastorer som har et vidt ansvarsområde: Forkynnelse og undervisning, besøkstjeneste, kontaktbygging og veiled- ning. - Ungdomsarbeid: Det gis veiledning og hjelp til oppføl- ging av ungdommer som har flyttet inn til storbyene for å studere. Hver lørdagskveld samles nærmere 100 ung- dommer. I tillegg arrangeres det bibel- og samtale- grupper. - Leirvirksomhet: Det gis veiledning og hjelp til gjen- nomføring av leirer for barn, tenåringer, ungdom, kvinner og familier.

Menighet og misjon

Geir Sigurd BechPer SundbyElin GulbrandsenAstrid Synøve ArnesenGerd FiskerudOddvar Wæhler Lars Rollum Inger Karine Dobak Kjell Magnar Hjeldnes Stein Storaas Berit Aslaug Horpestad Arne Ragnvald Aasgaard Henny Bergljot Angell- HansenEva Breivig Grete Røring Karl Gustav Støhle Lars Johannes Bratlie Inger Johanne Johansen Carl-Fredrik Michelet Tidemann

Stian André Bornø Berge Kristoffer Nordby Duerud Kasper Clarens Røstad Kristiansen Torjus Halvorsen Klemo Tuva Tveter Olav Nicolaisen Røsten Peter ØienBenjamin Stordrange StorheimDøpes 5/2-17:Astrid Aamodt Øsebak Helene Warming Sørlie Herman Jernes-Eriksen Emrik Rømming Warmbo

VIELSERKristin Førde Berget og Johan Ludvig Mosvold Larsen

Årets konfirmanterKonfirmanttiden er nå i gang. 74 konfirmanter har meldt seg på. Du kan se dem under gudstjenestene i kirken, der de hjel-per til som ministranter på ulike måter.Konfirmasjonsdatoene til høsten 2017 er 9. og 10. september. På Nordberg pleier det å være tre konfirmasjonsgudstjenester på lørdag og en konfirmasjonsgudstjeneste søndag.

til ettertanke

29

MILJØMERKET

241 577

Trykksak

Dette bladet er trykket av HA Grafi sk – totalleverandør av grafi ske tjenester siden 19 14.HA Grafi sk er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. HA Grafi sk oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.

Haakon Arnesen ASOle Deviks vei 30, 0666 OsloTelefon: 23 19 40 60post@haakon-arnesen.no

Slik jeg ser det...

Helge Kjøllesdal

Jeg er ikke lenger medlem av statskirken. Det er ikke fordi jeg har meldt meg ut, men fordi kirken har gjort det. Den nor-ske kirke er fra nyttår ikke lenger et statlig religionsvesen.

Det er forresten nokså lenge siden kirken hadde en slik funksjon, på linje med veivesen og helsevesen. Gradvis har kirken opparbeidet større selvstendighet. En lengre reform-prosess har skapt kirkelige organer som har tatt ansvar norske myndigheter hadde tidligere. Kirkemøtet, bispedømmeråd og menighetsråd har utformet og tilrettelagt for kirkens tjenes-ter og innhold. Kirken har tatt over ansettelser og drift av en bred og mangfoldig folkekirke. Derfor var det en forholdsvis sømløs overgang da kirken etter fem hundre år ble løsrevet fra staten ved årsskiftet.

Jeg kommer ikke til å merke store forskjeller fra i fjor som medlem av Nordberg menighet. Inntil videre vil økonomien bli besørget av stat og kommune, samt en god slump gaver fra oss som bor i området. Jeg behøver fortsatt ikke å vise noe medlemskort i døra. Folk og kirke kommer til å vandre sammen videre så lenge folk vil at det skal være en levende kirke i lokalsamfunnet.

Men hvis alt blir nesten som før, hvorfor da mase med et skille mellom stat og kirke?

Jeg synes det er bra av flere grunner: Det er få stater som "holder seg med" en kirke. Det er også rimelig at et trossam-funn er et rettssubjekt, at den må stå ansvarlig for sine egne disposisjoner og handlinger. Jeg er overbevist om at i lengden kommer medlemmene til å identifisere seg sterkere med en selvstendig kirke enn med et statlig "vesen". Vi kommer til å ta mer ansvar når vi vet at departementet og Stortinget bare kommer til å spille en støttende rolle, slik de gjør med alle trossamfunn, så lenge det finnes demokratisk dekning for å gjøre dette.

Det er ingen forskjell fra 2016 til 2017 når det gjelder selve hovedsaken: Kirken kommer fortsatt til å forkynne budska-pet om at alle kan få en ny begynnelse, at alle mennesker er like mye verd, at det finnes et håp, uansett hvor mørk situ-asjonen måtte fortone seg. Kirkens diakoni vil omfatte alle som har bruk for den. Alt dette er summert opp i billedveven som henger over alteret i Nordberg kirke. Der møter den oppstandne Jesus alle med sine utstrakte armer.

Over 40 000 meldte seg ut av Den norske kirke i løpet av fjoråret. Noen tusener meldte seg også inn. Det står folk fritt å velge det ene eller det andre. Men kirken vil fortsatt ha vidåpne dører for alle som søker det Mesteren sa og gjorde med sitt liv og sin død. Enten de kommer med tvil, famlende eller frimodig tro.

Derfor er jeg fortsatt med på ferden.

Ikke lenger medlem av statskirken

Hvorfor blir det slik?

Delvis fordi kirkestuen er mye i bruk, til minnesamvær, møter og selskaper. Det blir det mye avfall av. Delvis fordi søppel-dunkene tømmes for sjelden. Her gjelder også avfallssortering: Papiravfall i to store dunker. Matfall i den minste dunken. Restavfall i de to andre dunkene. Dessuten er regelen slik: Hvis dunkene er så fulle at det ikke er plass til mer, og lokkene ikke kan lukkes, må avfallet ikke settes ved siden kassene, men tas med og eventuelt kastes et annet sted.

Kråkefest Det ser ikke pent ut når kråkene har tatt for seg av overfylte søppeldunker og løse søppelposer. Dette er dessverre ikke et helt uvanlig syn ved kirken.

30

kirkekalender

.

SØNDAG KL1100I NORDBERG KIRKE

SØNDAG KL11.15I MARIDALEN KIRKE(Maridalsbussen ankommer kirken kl 11.15.)

5. februar, 5. søndag i åpenbaringstiden Kl. 11.15: Høymesse. Elisabeth Moss-Fongen.

19. februar, Kristi forklarelsesdag Kl 18.15: Kveldsgudstjeneste. Elisabeth Moss-Fongen

5. mars, 1. søndag i fastetiden Kl 11.15: Høymesse. Elisabeth Moss-Fongen.

19. mars, 3. søndag i fastetiden Kl 11.15: Høymesse med dåp. Elisabeth Moss-Fongen.

2. april, 4. søndag i fastetiden Kl 11.15: Høymesse Kl 13.15: Dåpsgudstjeneste Elisabeth Moss-Fongen

5. februar, 5. søndag i åpenbaringstiden Mark, 2,1-12 Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad.

12. februar, Såmannssøndagen Luk 8,4-14Høymesse med dåp. Elisabeth Moss-Fongen.

19. februar, Kristi forklarelsesdag Mt 17,1-9Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad. Seniorkoret synger.

26. februar, Fastelavnssøndag 1. Kor 13,1-7 Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe.

5. mars, 1. søndag i fastetiden Mt 4,1-11 Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe

12. mars, 2. søndag i fastetiden Mt 15,21-28 Gudstjeneste for store og små. Gunnhild Nordgaard Hermstad og Elisabeth Danielsen Haare. 7-årsklubben. Bago synger.

19. mars, 3. søndag i fastetiden Luk 11,14-28 Høymesse med dåp. Kristin Stang Meløe.

26. mars, Maria budskapsdagLuk 1,26-38 Festivalgudstjeneste i tilknytning til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival Kristin Stang Meløe med flere.

2. april, 4. søndag i fastetidenJoh 11,45-53Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad og Sarai Mathisen

9. april, Palmesøndag Joh 12,12-24 Høymesse med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad

KRIK-gudstjenesteri Nordberg kirke kl 1900Tirsdag 14. februar Tirsdag14. mars

På vandring i Bibelen

Gud sa: "La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden." Og Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise." Og det ble slik. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. (1. Mos 1,26-31)

Skapelsens sjette dag

31

hvem er hvem

Navn og adresserNordberghjemmet: Tlf. 22 70 12 00.Bankkonto: 1600 40 78253.

Spørsmål om hjemme-sykepleie og helsetjenester: Søknadskontoret,Tlf. 02180

Sogn Frivillighetssentral,Bydel Nordre Aker,Minister Ditleffs vei 22. Tlf. 22 95 03 05.

Maridalen menighetsråd.Leder: Lill-Tove Voje SkorgeMob 415 75 281E-post: 04lill71@gmail.com

Sokneprest i Nordberg: Kristin Stang Meløemobil: 908 88 990Kontortlf.: 23 62 94 93E-post: ks636@kirken.no

Menighetssekretær:Anne LolandKontortlf.: 23 62 94 96E-post: al574@kirken.no

Menighetskontor for Nord-berg og Maridalen kirker,Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.Tlf. 23 62 94 90Faks 23 62 94 91E-post: post.nordberg@ oslo.kirken.noKontortid mandag-fredag 10-14.

Nordberg menighet:Konto: 1600.21.35020.

Nordberg menighets-barnehage: Leder: Ketil Andreas Bratseth (vikar)Tlf. 22 23 14 95E-post: styrer@nordbergmenighetsbhg.no

Nordberg menighetsråd.Leder: Gunnar GrøndahlTlf: 913 54 815E-post: gugroend@online.no

Kantor og organist:Ole Johannes KosbergMob 957 58 785. Kontortlf.: 23 62 94 97E-post: ok673@kirken.no

Maridalen kirke, gateadresse:Maridalsveien 506

Sokneprest i Maridalen:Elisabeth Moss-Fongen (vikar)Kontortlf.: 23 62 94 94E-post: ef377@kirken.no

Kirketjener i Maridalen:Karl Ivar Wangmobil: 412 30 022

Daglig leder:Olav Fraser Lende Tlf. 23 62 94 92E-post: ol834@kirken.no

Diakonvikar:Sarai Tormes Mathisenmobil:489 53 420Kontortlf.: 23 62 94 98E-post: sm854@kirken.no

Kapellan/ungdomsprest: Gunnhild Nordgaard Herm-stadKontortlf.: 23 62 94 95E-post: gh347@kirken.no

TrosopplæringslederElisabeth Danielsen HaareKontortlf: 23 62 94 99E-post: eh767@kirken.no

Dirigent Soul Children:-Malene Jerpstad

Bago og Soul Children:Silje Skjævestad Strand

Koransvarlige Bago:Rannveig Berge Charlotte Gundersen mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55E-post: nordbergbago@gmail.com

Ungdomsarbeider: Rebekka Sirevåg ThomassenTlf.: 988 17 035 E-post: rt592@kirken.no

Hovedleder TenSing:Karen Elise Teigum

Dirigent TenSing: Mia Berg RønningE-post: miabergr@hotmail.com

32

Hvordan har den grønne vinteren så langt vært for ski-gruppene i Lyn og Koll?

Trening i Snøparken- Vi har klart oss overrasken-de bra! Det skyldes at vi har mange flinke frivillige som har stilt opp når det har vært kaldt nok og laget kunstig snø, sier Annik Bjørndal i LYN Ski.LYN har sitt treningsanlegg med en liten rundløype i Snøparken ved Idrettshøg-skolen. Der har de også en egen snøkanon. - Vi har ikke det mest avan-serte opplegget for å produ-sere snø. Men vi har klart oss, selv om vi selvfølgelig skulle ønske oss ekte snøvinter.Koll har leid seg inn på Lyns anlegg. Klubbene har samar-beidet om dager og timer, og det har gått overraskende bra, bekrefter Bjørndal.

når bandy- og ishockeyklub-bene prepa-rerer skøyte-banene sine, får de over-skuddsnø. Og i forrige uke kjøpte Koll inn 400 kubikk-meter snø fra Readybanen. Dermed fikk de laget en 4-500 meter lang rundløy-pe som de kan

sist men ikke minst

Vinter uten snø?Januar måned er gått uten skiføre i store deler av Nordmarka. Når kommer snøen?

- Det har vært trening for ulike aldersgrupper i Lyn og Koll hver dag i anlegget, sier hun.

Innkjøpt snøFor Koll har det kostet å leie treningstimene. Koll-banen og hoppbakkene har vært uten snø – inntil nylig. Men

bruke til trening. - Snøen koster ikke noe, men det gjør transporten. Vi har brukt 30.000 kroner, men heldigvis har vi brukbar øko-nomi, forteller Øyvind Baa-nerud i skigruppa til Koll.Dermed fikk de avviklet Koll-rennet for de yngste klassene. Nytt av året er den 1 km lange lysløypa ved Koll-banen. Den har et så godt underlag av bark at det ikke skal mer enn 20-25 cm snø før den kan tas i bruk. - Vi har mistet noen junior-løpere til Lyn, sier Baanerud, men under KM i Oslo siste helg var vi den klubben som hadde med flest løpere i eld-ste juniorklasse, seks løpere i klassen 19-20 år. Og det er fint!

Hvordan er det innover i marka?- Her er det godt - akeføre, melder Gerd Ullevålseter. Og hun legger til: - Skal du finne snø, må du opp i høyden. Her hos oss er det noen få som går på skøy-ter, men besøket hittil i vinter har vært ingen ting! På Skjennungstua har det vekslet mellom snø og mild-vær.- Vi hadde en god helg tidlig i januar, med 30 cm nysnø. Den helgen var det bra besøk

Skøyteløpere, barnevogner og sykler på Sognsvann. Men in-gen skigåere.

hos oss, forteller John Petter Martinussen.- Men så kom mildværet. Og nå er det skiføre bare for de mest ivrige. Nå håper vi på februar, sier Martinussen.

Skibussen kjørerSlik er det langt innover i Nordmarka. Skiforeningen forsøker å holde motet oppe hos de fortvilede. Siste helg i januar satte de opp skibuss til Brovoll i Romeriksåsen. "Her kan vi melde om gode forhold og gnistrende føre! Skiforeningen tar deg til snø-en. God tur!" Skriver Ski-foreningen.Men forholdene er ennå ikke gode nok til at de kan sette opp skibuss til Ringkollen og Mylla. I gode år kjører bus-sene til Ringkollen og Mylla hver lørdag og søndag fra første helg i januar til og med palmehelgen i påsken.Men i år har januar vært nær-mest snøfri.

Vi håper på februar!

33

34

35

36