2Lyset strømmer inn fra de store vinduene og skaper en fredfull stemning i biblioteket. Foto: Hanne Kristine Fjellheim.

3

Det sies at ” Den som har foretatt en reise har en historie å fortelle”

Losby Gods er et historisk hotell, og bærebjelken i arbeidet vårt her påLosby Gods er jo nettopp historien. Det er derfor så viktig at vi bringerhistoriene videre. Vi har noe å fortelle!

Magasinet du nå holder i hendene er en spennende samling med gamleog nye historier, om det spennende livet som utspiller seg på Losby ogi området rundt. Du kan lese om naturskjønne turstier i Losbydalen,som kanskje inspirerer til en liten gåtur? Du kan lese om Losby Golf -klubbs egen golfstjerne som sikter mot nye høyder, og bryter barrierer.Du kan ta turen tilbake i tid og lese om den fargerike og interessantehistorien til godset og sagbruksindustrien. Eller kanskje du vil lære noentips om vin eller golf? Historiene til Losby er mange, og vi er stolte overå kunne videreformidle noen av dem til deg i dette magasinet.

Vi har kommet langt siden den flotte og ærverdige godsbygningen stoog forfalt fra 1959 til 1999 i nærmere 40 år. Etter en glanstid på over100 år ble godset stående tomt etter ”Fruens” død og en epoke var over.Etter en møysommelig og tidskrevende renovasjon av det gamle husetfra 1850, samt bygging av vel 8000 nye kvadratmeter, sto hotellet klarttil åpning 2. oktober 1999. Utenfor huset lå også to flotte og splitternye golfbaner som skulle komplettere produktet.

Etter godt og vel 10 års drift ser vi nå tilbake påen fantastisk spennende tid med mange fornøydegjester, fornøyde ansatte og ikke minst enfornøyd lokalbefolkning. Losby Gods er godtforankret i lokalmiljøet, og mang en gang har vigjester her på godset som villig forteller i vei omsin families tilknytning og historie på godset,som tjenestepiker, gårdsgutter, husmenn, sag-bruksarbeidere og stallgutter. Vi lytter og vi lærer.Vi gleder oss over enda mer historie vi stolt kanvidereformidle til våre gjester. Historien er lev-ende på Losby Gods.

Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette ma-gasinet håper vi at også du vil ha en historie åfortelle.

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

FORSIDE: Lill Kristin SætherSTYLING: Rikke BjørklundFOTO: Hanne Kristine FjellheimREDAKSJON: Hanne Kristine FjellheimUTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk asTRYKK: CD Du

Leder

”Den som har foretatt en reise,har en historie å fortelle”Gratulerer! Du står nå med første utgave av Losbys eget magasin ”Gods og Golf ” i hendene.Det er en ære for oss på Losby Gods å kunne tilby et fullverdig magasin til glede for våregjester.

Smak av Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Golfproff og vinterprinsesse . . . . . . . . . . . . 8

The coach . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Losby Gods– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 14

Ny Proshop på Losby– Shopping i luksuriøse omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Bryllup på Losby Gods . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Den lille golfordboken . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Edle dråper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Champagne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

- Firmaturneringer, det er vi mildt sagt GODE på! . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Lorenz’s livret – en fest for ganen . . 34

i n n h o l d

Smak av Italia Losby Gods har for første gang i historien fått sin egen spesialimporterte vin.Gjennom en reise til Italia fant Losbys sommelier og direktører selve essensenav vin. Tradisjon og familie.

Tekst: Hanne Kristine FjellheimFoto: Heidi Elisabeth Fjellheim

4Direktør Geir Fjellheim og Sommelier Tone Westlund skuer utover Negros vinmarker.

5

- Ideenom å ha vår egen spesial importerte vin her på Losby er noe vi har tenkt på

lenge, sier direktør Heidi Elisabeth Fjellheim (32) og fort-setter, - Men det var ikke før mine to kolleger her støtte påen representant fra Negrofamilien at ting begynte å skje.

Sommelier (vinkelner) Tone Westlund (30) og direktørGeir Harald Fjellheim (33) var på en vinsmaking i Oslo dade tilfeldigvis møtte Emanuela Negro. Emanuela er enestedatter i vinfamilien Negro i Piemontedistriktet, Italia. Dekom i prat og fikk umiddelbart en veldig god kontakt.

KVALITET- Mine favorittviner er fra Piemontedistriktet, og jeg varveldig klar på at jeg ønsket en vin fra det området om Losbyskulle få sin egen ”Private label”, sier Geir og fortsetter, -derfor var det på mange måter flaks at vi traff på akkuratEmanuela. Hun hadde akkurat det produktet vi var påutkikk etter.

Der og da bestemte Tone og Geir seg for å ta turen til Italiafor å smake familiens viner.

- Det er veldig viktig for oss på Losby at vi sjekker kvalitetenselv, vi må kunne gå god for det vi selger og setter vårt navnpå. Derfor ønsket vi å se hvordan produksjonen foregikk,sier Geir. Sammen med Heidi satte følget ifebruar 2009 nesen sydover for åta produksjonen i nærmere øyesyn.

Den lille byen Alba ligger i Piemonte- distriktet, nordvest i Italia.Piemonte betyr ”ved foten avberget” på italiensk, og fra Negros vinmarker ruver alpenei horisonten.- Vi ble hjertelig mottatt av Emanuela. Hun viste oss rundtpå vingården der vi fikk se blant annet Negros eget smak-slaboratorium, der farge, lukt og smak blir nøye analysert.Det var tydelig at kvaliteten sto i høysetet, og vi kunne øyneen sjelden yrkesstolthet. Familien snakket om vinen somom den skulle være et kunstverk. Et kunstverk av smaker,lukter, tradisjoner og følelser.

Og tradisjoner er det ikke rent lite av på vingården til fam-ilien Negro. Siden 1670 har familien laget vin, ogkunnskapen og kjærligheten til yrket har blitt nedarvet gjen-nom generasjonene. Den idylliske gården ligger på en litenhøyde, og vinrankene bukter seg nedover langs åsene. Fam-ilien, bestående av familieoverhodet Giovanni, hans kone,fire barn og to barnebarn, er alle involvert i driften avvingården.

- For de er familie det viktigste i verden, til og med viktigereenn vin, smiler Heidi.

ALLSIDIGTone Westerlund, Losbys egen sommelier, sier hun er veldigopptatt av vinenes allsidighet.- Dette er husets vin, altså skal den harmonere godt som enbasisvin til de fleste av våre retter samtidig som den skalfungere like godt på egenhånd når vi serverer den i baren.Denne vinen innfrir begge disse kravene, og jeg er veldigstolt av å kunne presentere den med Losbys logo på, sierhun.

Etter nøye smaking og testing av de forskjellige vinene Ne-grofamilien kunne tilby, falt valget til slutt på hvite RoernoArneis og røde Barbera d’Alba. Delegasjonen fra Losby fikkogså mulighet til å prøve vinene til ekte italiensk mat.

- Lunsjen vi fikk servert kommer til å gå inn i historiebøkenefor vår del, ler Heidi.

Sammen med familien Negro fikk delegasjonen fra Losbyservert de lekreste retter, alle hjemmelaget av mor Negroselv.

- ”Ikke forvent dere overdådighet, jeg beklager at vi ikke eren restaurant” sa familieoverhodetGiovanni til meg, sier Geir og sper-rer opp øynene, - snakker omtidenes underdrivelse! All maten vifikk servert var lokale spesialiteter,tilbredt med hjerte og sjel. Urter,pasta, kalvekjøtt, glasertegrønnsaker, fersk parmesan og ital-

iensk brød var bare noe av det vi ble servert, og jeg kan de-finitivt si at magen ble fortere mett enn øyet, sier Geir medglimt i øyet.

Tone påpeker smilende at vi ikke må glemme vinen i dethele, og at det var under dette måltidet at Losbys delegasjonvirkelig kom til enighet om at de hadde valgt riktig vin.- De smakte nydelig begge to, og de komplimenterte mat -rettene vi fikk servert.

Siden mars 2009 har Losby servert Negrovinene som sinehusviner.

- Vi er veldig sikre på et fruktbart og varig samarbeid meddenne familien, og vi gleder oss til de kommer og besøkeross her på Losby i løpet av sommeren 2009. Vi har alleredebegynt å planlegge lunsjen, ler Tone.

- Familien snakket om vinen somom den skulle være et kunstverk.Et kunstverk av smaker, lukter,tradisjoner og følelser.

6

HVITROERO ARNEIS

Laget på Arneisdruen.

Druen stammer fra Roerodistriktetog gir en behagelig vin med lavtsyrenivå og mye frukt. Vinen har enstrågul farge og en aroma av blantannet fersken og pære. Hint av tro-piske frukter og acaciablomsten.Aromaen av mineraler og frukt ertypisk for den kalk- og sandholdigejordsmonnet i Roeroregionen.

Den drikkes best ung og bør ikke lagres lengepå eikefat.

Roero Arneis lages på druer fra 15 år gamlevinstokker. Vinen lagres 5 måneder på ståltankfør den tappes på flaske.

Smaksmessig er dette en vin som kan nytesmed og uten mat da den har balansert syre ogsødmenivå.

Roerno Arneis er klassifisert som en DOCG,som er en klassifikasjon i det italienske lovver-ket for vin. DOCG er den høyeste klassifika -sjonen for vin i Italia.

RØDBARBERA D'ALBA

Laget på Barberadruen.

Barberadruen er den tredje mestplantede druen i Italia, etter San-giovese og Montepuliciano.

Den modner sent og gir en vin medfiolett farge, mye frukt og lite syre.Vinen har derimot noe høytinnhold av tanniner, men disse tan-ninene er meget godt integrert ivinen. Frisk aroma med hint av plomme, kirse-bær og blåbær.

80% av vinen er lagret på ståltanker mens 20%er lagret i større eikefat.

En behagelig og frisk vin med smaksaromaerav plomme, kirsebær og skogsbær.

Dette er en DOC vin, som er en klassifikasjon idet italienske lovverket for vin. DOC betyr atvinen har den nest høyeste klassifikasjonen iItalia.

Øverst: Direktør Geir Fjellheim tar vinproduksjonen i nærmere øyensyn.Midten: Stolt direktør Geir og sommelier Tone Westlund holder frem første eksemplar av vinen medLosbys egen etikett.Nederst: Familen Negro samlet på vingården sin. Emanuela Negro nummer to fra høyre.

Smak av Italia

7

- Vi pleier å fleipe med at jeg kan henge klærne mine fast i klesskapet på rom 301, sier hun og ler.Janniche er Human Resources-konsulent ved det rådgivende ingeniørfirmaetNorconsult som har brukt Losby Gods fast gjennom to år. Som et resultatbesøker hun stedet jevnlig og er på kurs opptil to ganger i måneden.- Vi holder kontinuerlig lederutviklingskurs for 120 topp- og mellomledere iNorconsult AS, sier hun.

”BRYTER” EGNE REGLERFirmaet begynte å holde kurs på Losby fordi de var ute etter et unikt sted ipassende avstand fra Sandvika og Gardermoen. Tidligere holdt Norconsultlederutviklingskursene sine hos Quality Spa & Resort Holmsbu. Firmaet harsom vane å benytte seg av et sted maksimum to år av gangen for å få litt vari-a sjon. - Det er de samme personene som går på kursene, så hver enkelt er der mini-mum to ganger per år, sier Janniche.Og nå nærmer Losby Gods’ toårsperiode seg slutten. Likevel kommer Nor-consult muligens til å ”bryte” sine egne regler, og forsette å holde kurs på Losby. - Vi vurderer å fortsette å bruke Losby i andre sammenhenger enn lederkursene,og muligens fortsetter vi en sesong til med lederkurset også, sier hun.Grunnen til dette? Janniche kan fortelle at det ikke går an å sammenligne Losbymed tidligere steder de har brukt.- Det er så spesielt. Losby vil alltid være nummer én dersom vi skulle velgested å være.

PERSONLIG SERVICEHun oppsumerer Norconsults opplevelse av Losby Gods gjennom de siste toårene som følger:- Veldig bra. Veldig personlig. Veldig bra kommunikasjon. Veldig god mat. Veldighyggelig. Nyyyyyydelige omgivelser. Med akkurat så mange y’er. I tillegg har Norconsult benyttet seg av golffasilitetene på Losby, både det in-nendørs golfsenteret i kjelleren, og golfkurs ute. Janniche forteller at begge aktivitetene har vært veldig populære hos deres kursdeltakere.- Et topp sted med personlig service og hjemmekoselig atmosfære, avslutter hun.

Stamgjesten

Norconsult er Norges største rådgivende ingeniørfirma rettet mot samfunnsplanlegging og pros-jektering. Gjennom ca. 80 års erfaring har selskapet bygget opp et solid fundament som en tonean-givende aktør både nasjonalt og internasjonalt. Norconsults hovedkontor ligger i Sandvika utenforOslo.Gjennom medlemskap i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er selskapet også medlem i denglobale foreningen for rådgivende ingeniørselskaper, FIDIC. Årlig gjennomfører selskapet fleretusen små og store oppdrag i inn- og utland.Ett av Norconsults fortrinn er det store antall seniorrådgivere som representerer landets fremsteekspertise innen sine forretningsområder, og som arbeider i nært samarbeid med spesialiserteingeniører, økonomer, arkitekter, IT- og miljøeksperter samt bedriftsrådgivere. Selskapet er eiet av de ansatte og har ca. 1650 medarbeidere, fordelt på rundt 1280 i Norge og 370i utlandet. Kilde: norconsult.noSTAMGJESTEN: Janniche Rognes Johansen

Tenk deg at du kjenner ansiktet på alle som jobber i resepsjonen. Tenk deg at når du entrer restauranten så nikker servitørene gjenkjen-nende til deg med et smil. Tenk deg at du får ditt faste rom og faste seng å sove i stort sett hver gang du er på besøk. Slik er det for mangeav stamgjestene på Losby Gods. Janniche Rognes Johansen (55) er en av dem.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Golfproff og vinterprinsesse– i hvert fall for en dag

8

Idet vi setter oss ned blir vi tilbudt drikke, og Lill ber raskt om Farris. sss

- Jeg prøver å slutte med brusskjønner du, jeg er helt avhengig!

Hun skylder på John Uppard, hennestrener fra syvårsalderen, for det over-drevne brusinntaket.

- John pleide å si til meg, ”slår du 50meter får du en cola”, og det var enveldig god motivasjon for meg! Lill leren trillende latter.

Det er andre ting enn cola som mo-tiverer Lill nå. Som Norges tredje bestekvinnelige golfspiller spiller hun om destore pengesummene når hun er ute påtour.

LANDSLAGETMen la oss begynne med begynnelsen.Lill vokste opp i trygge omgivelser påFjellhamar i Lørenskog, med morenTordis. Faren til Lill døde av lunge-betennelse da hun var bare åtte år.

Det var morens kjæreste Tor som førstintroduserte den lille jenta for golf, vedå la henne få prøve seg på drivingrangen på Hauger i Nittedal. Der møttehun John Uppard, en mann som senereskulle få stor betydning både golfmes-sig og privat for Lill.

Golfen fristet ikke Lill så mye i startenog det var ikke før hun ble elleve år athun virkelig begynte å satse, igjen medJohn som trener. Derfra gikk det fortoppover. Hun spilte juniorturneringerog spilte seg lett fra c-touren til a-touren for juniorer. Da hun var fjortenår ble hun tatt inn på landslaget i golf,

sammen med blant annet Suzann Pet-tersen (Tutta) og Marianne Skarpnord.Disse er i dag nummer én og to innennorsk damegolf. Lill betegner dennetiden som en av de beste opplevelsenehun har hatt innen sporten.

- Det var et utrolig samhold, bådesportslig og privat, som var helt spe-sielt, sier hun.- Som proff står du veldig på egne ben,så jeg savner den tiden litt. Man haddeet helt annet apparat rundt seg.

Men som en kommende stjerne fantLill fort ut at det var mange ofre sommåtte til for å bli god.

DYSLEKSI- Man har aldri tid til å være med ven-ner, man reiser mye oger på egenhånd. I detman kommer inn itenårene er det mangegode juniorer somfaller ut av golfen pågrunn av at andre in-teresser tar overhånd. Det lot aldri jegskje, sier Lill og legger til, - Og det harmed dysleksien min å gjøre.

For Lill har sterk dysleksi. Da hun blegod i golf følte hun at hun omsider be-hersket noe.- Endelig hadde jeg noe jeg var god i!Jeg dro heller og trente golf enn å gjørelekser. Sporten ga meg så mye mer ennskolen, sier hun med et smil.

Da hun var ferdig på videregående fikkhun et tilbud fra et amerikansk collegeom et såkalt ”scholarship”, der skolenbetalte hennes utgifter mot at hunspilte for dem. Til slutt valgte hun åtakke nei til dette tilbudet.

- Jeg så alle problemene som kom til ådukke opp på et college med tanke pådysleksien min, det var bedre å blihjemme og spille meg bedre.

Og det gjorde hun til gangs. I 2004kvalifiserte den da 20 år gamle jentaseg til Ladies European Tour og bleproff. 2005 var ikke hennes bestesesong, men Lill spilte seg opp igjen ide påfølgende to årene.

BITTERSØT SEIERDet var imidlertid 2008 som har værtLill sitt store år sportsmessig til nå.Samtidig har det også vært et av devanskeligste årene for 25-åringen. Hunhadde spilt godt i både Afrika ogSpania og var klar for sitt livs sesong dahun fikk sjokkbeskjeden. Moren Tordis

hadde fått påvistbrystkreft. Førstvalgte Lill å fort-sette touren, ogdeltok i AnnikaSörenstams turne -ring i Sverige.

Sörenstam var ranket som nummer toi verden da Lill slo henne i egen turner-ing og endte på en fantastisk an-dreplass. Det ble en bittersøt seier, velvitende om at moren lå syk hjemme.

- Likevel var det kjempegøy å kommeså langt opp. Hele situasjonen var såabsurd, det var så mange som ville haen bit av meg etter at det var ferdig, detvar et kaos. Det er nesten så jeg ikkehusker det. Alt gikk så fort.Hun spilte i to turneringer til, men damoren skulle operere ville ikke Lill væreborte hjemmefra lenger. Hun avbrøtLadies European Tour og dro hjem tilfamilien på Lørenskog. -Heldigvis går det bra med mamma og

kreften nå og legene sier den er underkontroll, sier Lill og smiler forsiktig.

Tilfeldigvis, tidligere samme år, inngikkLill og Marianne Skarpnord et samar-beid med Kreftforeningen. De ersåkalte pink cup ambassadører og skalskape engasjement om brystkreft.

-Det er ironisk at akkurat det året da jegblir brystkreftambassadør, så får morenmin brystkreft. Men nå ser jeg jo ekstramye hvor viktig det arbeidet her er, så viskal fortsette å gjøre så mye vi kan forå samle inn penger til saken.

NY TRENERI år håper Lill på en ny knallsesong.Hun har byttet trener, fra John Uppardtil Mark Davies. Likevel har Lill dagligkontakt med den gamle treneren sin.

-John har blitt som en farsfigur formeg, jeg kan snakke med han om alt.På mange måter har han vært mer enmentor enn en trener for meg. Han hargitt meg veiledning i alle valg, frahjemmeside til hva slags klær jeg skalha på meg.Det var for øvrig John som tok Lill medseg til Losby Golfklubb. I 1999 startetJohn, sammen med sin samarbei-dspartner David Lloyd, opp Uppard &Lloyd Golf på Losby. Lill ble med pålasset fra Hauger, og har spilt for Losbysiden. John solgte seg ut av Uppard &Lloyd Golf i 2008, og er dermed skiftetut med treneren Mark som tilhørerklubben.

-Jeg ser frem til samarbeidet vårt. Marker ekstremt kunnskapsrik og så leverhan for golf. I tillegg har han tid til åreise. Det er en enorm fordel, sier hun.

9

Lill Kristin Sæther (25) sitter foran peisen i lobbyen på Losby og venter på meg da jeghutrende kommer inn døren en kald februar dag. Hun spretter opp og smiler bredt. Det eralltid like hyggelig å treffe Lill. De som kjenner henne beskriver henne som varm, snill ogydmyk. Samtidig påpeker de at hun også er en rappkjefta og temperamentsfull sportsutøvermed bein i nesa. Det er med andre ord tryggest å møte henne utenfor golfbanen. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim. Styling: Rikke Bjørklund.

- Hun var klar for sittlivs sesong da hun fikksjokkbeskjeden.

10

HUSVASKEllers så har Lill det siste året også funnetkjærligheten, og det på Losby. Austin Livingston job-ber i golfbutikken (pro-shopen), er amerikansk ogskulle egentlig bare jobbe en sesong i Norge. Nå skalhan flytte hit for godt. Lill får roser i kinnene med engang vi begynner å snakke om Austin.

- Han snakker litt norsk nå da! Vi kjøpte faktisknorskbok i går, sier Lill og ler.

Allerede tenker de på å kjøpe seg leilighet sammen,men Lill er fast bestemt på å spille en bra sesong tilførst. Det er vanskelig å få lån når man har en ustabilinntekt. I tillegg gjør finanskrisen sitt til at sponsoreneikke akkurat løper etter henne med penger.

- Det ble en stor sak i blant annet VGda jeg fortalte at jeg vasket huset tilsøsteren min for å spe på økonomien.Det var det heldigvis noen som fikkmed seg, og i år har jeg fått låne husgratis i Arizona, jeg har fått gratisakupunktør- og kiropraktortimer pluss noe sponsor-penger. Det har kommet kjempegodt med, sier Lillsom skal tilbringe mesteparten av februar og mars iakkurat Arizona.

USA OG SUZANNDrømmen er å bli god i USA. Det er der de virkeligstore pengepremiene fins, og det er der de virkeliggode spillerne er. Som Suzann Pettersen.

- Jeg har alltid hatt en veldig respekt for Suzann, hunhar alltid vært veldig veldig flink. Hun er definitivt etforbilde, om jeg bare kunne kopiert det hun gjør lik-som! Lill slår ut med armene og smiler.Lill og Suzann ser hverandre ikke så ofte lenger, sidenSuzann tilbringer mesteparten av tiden sin i USA.

Likevel pleier de å møtes på middag når hun erhjemme i gamlelandet. Det blir kanskje litt lettere åholde kontakten nå som Lill har planer om å kvalifis-ere seg til touren i USA.

Men det krever om mulig enda hardere arbeid å spillei USA enn i Europa, og i tillegg må hun flytte dit påheltid.

FAMILIEDRØMMER- Jeg har bestandig sagt at jeg vil ha barn innen fylte28 år, men det går jo tydeligvis ut nå, sier Lill somfyller 26 i år.

Lill vil ikke være en av dem som har med seg barn påtouren, hun føler det er et dårlig miljø for små -rollinger. Og så vil hun at barna hennes skal vokse

opp i Norge, ikke USA.

- Det er utrolig vanskelig, jeg vil habarn, familie, gifte meg! Men jeg vilogså spille golf, jeg vet ikke hva jeg villegjort uten golf. Det er så mye lettere

for gutter i denne sporten, sier hun og lener seg littoppgitt tilbake i stolen.

Jeg har ikke mål om å bli verdens beste kvinneligegolfspiller. Men jeg har personlige mål om å bli en avde beste i USA. Men jeg må klare å finne balansenmellom golf, familie, venner og kjæreste. Heldigvis erdette en sport der man kan ha karriere til man er 55,avslutter Lill og ler.

Hun reiser seg, plukker opp golfkøllene sine og tarmeg i hånden.

-Takk for et lite avbrekk. Da bærer det tilbake på tren-ing, aldri en dag uten, smiler Lill og forsvinner ut desamme dørene jeg kom inn for en time siden.

Lill sier at Losby Golfklubb er helt unik når detgjelder å ta vare på sine spillere.

- Jeg har et utrolig bra apparat rundt meg iklubben. Jeg har bestandig hatt gratis trener,klubben betaler helsestudioet mitt, og jeg harfri tilgang på bil når jeg er i Norge. Jeg kunnealdri bedt om en annen klubb, sier Lill.

- I tillegg har Losby et kjempebra juniorpro-gram, sier hun.- Klubben bruker utrolig mye tid og penger påjuniorene, og de sender dem blant annet tilSpania og Afrika.

Selv gir Lill tilbake til klubben ved å blant annetdelta som trener på juniorleirene, og ved å giråd og tips til juniorjentene. - Jeg vil gjerne fortelle de som er yngre omprofftilværelsen, om hvordan det er å ha dettesom yrke. Jeg hadde ingen å snakke med omdet da jeg var yngre, og det hadde vært praktiskå vite en del av de tingene jeg vet nå, sier Lill.

Lill om Losby- Kunne aldri bedt om en annen klubb

- Jeg hadde en super opplevelse. Bare det å blisminket av en proff har alltid vært en drøm formeg. Tror nesten jeg må lære meg noen triksder! Det var utrolig gøy å bli pyntet og fikset. Åstå foran kamera er noe jeg ikke er så vant til uten- for golfbanen, men med litt moro og super finekjoler gikk det som smurt. Jeg følte meg som enprinsesse for en dag. Skulle egentlig ønske jegkunne være prinsesse hver dag, sier Lill og smiler.

Lill om å bli stylet for Gods & Golf

Her er Lill i full sving under SAS Masters på Haga Golfklubb sommeren 2008. Lill er ute av sitt sedvanlige grønne element der hun poserer for Gods & Golfs i Losbys snøbekledde hage.

- Jeg vil ha barn,familie, gifte meg!

Foto: Stine Merethe Eid

11

FRODE SCHEIE OM LILLSportssjefen i Norges Golfforbund mener at Lill erblitt god av to grunner, rått talent og hardt arbeid.- Hun har en sjelden forståelse av spillet, det kommer

både med talent og det at hun har lagt mye trening i å bligod, sier Scheie.- I tillegg har hun disse menneskelige kvalitetene, hun

er en ydmyk jente som står på, hører på andre, og tar tilseg innspill. Det er viktige egenskaper å ha som idretts -utøver.Han sier at som alle sportsutøvere kan nok også Lill bli

frustrert og utålmodig på grunn av et sterkt ønske omfremgang, men han påpeker at hun er en utrolig blid ogpositiv person.- Også er hun utrolig takknemlig, og uttrykker det

veldig. Hun er takknemlig for støtten hun får fra de sombidrar, om det så skulle være sponsorer, klubben eller pri-vatpersoner.

Scheie setter også pris på det Lill har gjort for kvinnegolfi Norge. - Jentesport er litt annerledes enn guttesport med

tanke på at det ikke er så mange jenter som lever av idret-ten, og spesielt ikke golf. Det er utrolig flott at noen tørta sjansen og satse. Det er ofte det som må til, å ha noensom er lokomotivene i sporten. Lill, Suzann og Marianne(Skarpnord journ.anm.) brøyter veien og viser at det ermulig for andre, avslutter Scheie.

JOHN UPPARD OM LILLLills trener siden syvårsalderen mener Lill kan gåhelt til topps i USA.- Jeg VET hun har talent nok til å gå helt til toppen i

USA. Lill spiller nå på 70-80 prosent, hun har så utroligmye mer å gå på. Hvis hun bare jobber enda hardere ogsatser enda mer, så når hun til topps, sier Uppard.Og Uppard vet hva han snakker om. Han er tidligere

golf director og daglig leder for Uppard & Lloyd Golf påLosby. For tiden jobber han som leder for Estatia Resortsgolfsatsning. Han har trent Lill siden hun var syv år gam-mel og frem til 2008. - Jeg føler meg som et familiemedlem for henne, sier

han. Han ler mens han forteller om hvordan Lill var som

barn og tenåring.- Hun hadde veldig glimt i øyet, og var uten tvil en

liten luring. Og verre og verre ble hun etter hvert somhun vokste opp. Fra hun var 13 til 19 år var hun helt us-piselig. Hun var direkte ufin i kjeften. Men det er jo ogsådet jeg liker ved henne! Den siden av personlighetenhennes er kjempebra for henne som idrettsutøver, sierhan.Han påpeker at Lill er en herlig, glad og sprudlende

person. Med masse talent.- Lill har blitt god også fordi hun har utfordret seg selv

mentalt. Hun har forstått at for å bli en god golfspillernytter det ikke bare å stå og øve på svingen. Hun forstårhvor viktig det mentale, fysiske og strukturelle er forsporten. Hun er en profesjonell idrettsutøver, sier han. Uppard nevner også at apparatet rundt Lill har værtutrolig bra. Losby Golfklubb har stått bak henne i tøffetider, og passet godt på henne opp gjennom årene.- Spillere som Lill viser at kvinner kan få det til i denne

sporten. Golf er en karriere for livet, sier Uppard.– Jeg følte meg som en prinsesse for en dag. Skulle egentligønske jeg kunne være prinsesse hver dag, sier Lill og smiler.

- Til og med frisøren min har gått til an-skaffelse av en coach, skriver Lucy Kell-away i sin spalte i den britiske avisenFinancial Times. Det viser seg at de fleste Kellaway kjen-ner faktisk går til en coach, og hun lurerpå om det fremdeles finnes noen i heleverden som ikke gjør det.

- En kollega i USA forteller meg at tilog med studenter har sin egen karriere-coach nå. Flesteparten av mine bekjentei næringslivet har en "executive coach",og to av vennene mine har nettopp tattden enda lenger: De har blitt en coachselv, skriver Kellaway.

INTERNASJONAL SERTIFISERINGSå populært har ikke coaching blitt iNorge ennå, men det er utvilsomt enraskt voksende trend her til lands også.Men Gods & Golfs journalist er en heltvanlig dødelig som ikke helt vet hvacoaching betyr. Så jeg påtar meg opp-gaven med å finne en coach og stillespørsmålene: hva er egentlig coaching?Og hva gjør en coach? Sissel Tørnby(48) har svarene.- Først og fremst gir en coach ingen råd! Sissel er en dame som burde vite hvahun snakker om. Hun er utdannet ved

Erickson Coaching Nordic AS, og harinternasjonal sertifisering (ICF) somprofesjonell coach. - Coaching er først og fremst en hundreprosent konfidensiell samtale, der sam-taleparteren (coachee) til coachen eierhele målsetningen og alle delmålene påveien til sin måloppnåelse. Det er enforandringsprosess hvor den enkelte eransvarlig for sin egen utvikling og suk-sess, sier hun.Okay, det hørtes litt komplisert ut. Laoss ta det steg for steg. Akkurat hva gjørcoachen? - Coachen kan være med på å få størreklarhet i prioriteringer og mål, i tilleggtil å øke bevisstheten rundt utnyttelseav egne ressurser. Coachen bidrar til atman kan utvikle sitt talent gjennom despørsmål som stilles, og å fokusere påfremtidens muligheter basert på evner,egenskaper og verdier, sier Sissel.

ØKT FØLELSE AV MESTRINGSå coachen fungerer altså som en slagskatalysator, og alle svarene ligger hoscoacheen. Ved at spørsmål stilles,finner coacheen selv svarene. Som Sis-sel presiserte; en coach gir aldri råd.Hun forklarer at en coach påvirkersamtalen ved å bidra med tolkning,fakta, egen intuisjon og overbevisning.

Så hva slags bedrifter passer coachingfor?- Det passer for alle typer bedrifter, menspesielt godt der hvor det er menneskersom skal prestere mye over lang tid ogfinne nye løsninger. I tillegg passer detgodt for bedrifter der det er storkonkurranse og kravet til resultater erhøye. Gjennom coaching setter man”egne” mål som er basert på de egen-skaper og ressurser man selv har, sierSissel.Så hvorfor er dette så inn i tiden?- Det kan være mange årsaker til dette.Ønske om forandring? Spøsmål vi oftestiller er: ”Hvordan kan jeg være med åpåvirke, hvordan kan jeg utvikle megenda mer? Hvordan kan jeg kommeenda mer til rett i min jobb? Ønsker jegå være med uten å gå på autopilot?” I tillegg forteller Sissel at det kan doku-menteres at coaching gir positive, mål-bare resultater innen bedriftens miljø,organisasjon og økonomi. - En coach hjelper deg å få en ”anner -ledes” tilnærming til problemløsning.Det fører til redusert stress og økt følelseav mestring, avslutter Sissel.

Kilde: ft.com/dinside.no/Sissel Tørnby

The coach

12

Coaching er et fenomen som de siste årene har blitt svært populært både i Norge og internasjonalt.Ikke bare for bedrifter, men også for mennesker som trenger en ”coach” i dagliglivet.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

13 Sissel Tørnby utkledd som fotballcoach for anledningen. Hun har internasjonal sertifisering som profesjonell coach.

LOSBY GODS– En herskapelig historie

14

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var inn-føringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

Godseierinnen Kathrine Boeck i hovedinngangen på Losby Gods

på slutten av 1800-tallet.

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar, holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Los-

byområder nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga iLosby. Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fort-satte jordbruket som før. Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felle-seierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende al-tertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbyseierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midtenav 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio dødetidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke. Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALENJacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drevJacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendom-skomplekset ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områdersom for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammenhadde han 16 sager på Strømmen. Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drevplankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdenerundt. Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og tre-lasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRESLaasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to sviger-sønner kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av LosbyBruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt tilet trelastfirma i Fredrikstad. Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. LosbyBruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856.Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svo-grene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Brukgikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECKI januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg meddatteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods ogflyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset tilå se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tokvekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen tilsidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tilleggmalte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkan-legg med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, bassengmed springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senerebygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket.

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODSÅ jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt påden tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby haddeen utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye avgrunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisklederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene ogsine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

15

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) komfra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familienseiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Detvar trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved.De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet ihverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnentil at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin god-seier gjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRERLorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs førsteordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiodeog senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Hollandda hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODSDet unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet likeved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og san-gomsust selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap ogfremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong HaakonVII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktter-renget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”under-holdes” med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, ogingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.

En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåttefeiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skuedet må ha vært!

Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker avpesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan AlfredEricsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene haddereinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt fremtil godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det segofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de finepelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Nårfølget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tattimot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp denfrosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter barde opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare tilkveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighetprøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikkgreie på dette.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de haddetid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imensfintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftetsengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenesklær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å serveregjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikeneetter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

16

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å fåstukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -pikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingenandre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helttil kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, oghun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med påLosby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken varhun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kallehenne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag om-tales Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etterseg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på LosbyGods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet tilKathrine Boeck på Losby Gods.Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høyt-stående” menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjaktflere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. LorentzMeyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelningerinne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun varveldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjonermang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto foroppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjen-standene og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass påbordet og måtte stå på helt korrekt sted. Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestenefør hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne delukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalenog dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser detut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttetpå smørknivene våre en gang...

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERINGLorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han varen mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hansvenner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godsetsitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstel-ninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange likerå huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfullbedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produk-tive og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltakeller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

17

�1 Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøktegodset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

�2 Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.

�3 En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

�1

�2

�3

18

Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil fremtil begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mentedet var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene ogmalte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.

19

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvedeeiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Ka-trines familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake tilLosby Gods.

TIDEN SOM ENKETiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blantannet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigenvar på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendomog sine ansatte. Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentligdårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særligfordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun varfullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby haddehatt i så mange år mens hennes mann levde.

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODSKathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde segikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå somnormalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det vartrangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget dersiden 1861. Mer tragiske hendelser skriver seg også fra Losby på den tiden. Hjemmefronten

kom en natt til Østmork gården, husmannsplassen ved hull 6, og hentet hus-bonden. De tok han opp til skogholtet bak plassen, han var kun iført natttøy ogtøfler, og skøt han. De hadde fått vite at mannen var desertør. Det viste seg i mi-dlertidig en uke senere at de hadde tatt feil mann.En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som job-bet på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en heldag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite omfarene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og småschnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom deltetyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre blesendt til Grini (norsk fangeleir).

DEN SISTE HVILEKathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gam-mel og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørthan fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun boddepå et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaftenmellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset ståendetomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres graver hentet fra Krokvatn i Losbydalen. �

�1 �2

�3 �4

�1 Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbraktehele somre ute på godset.

�2 Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etterår. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

�3 Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.�4 Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross formange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby oftelitt ensomt for ”Fruen”.

- Vi har uten tvil en av de besteproshopene i landet. Fordi vi har detbeste utvalget og Norges beste serviceinnen golf, sier daglig leder DavidLloyd (46) med dårlig skjult stolthet.Han er innehaver av David Lloyd Golf,firmaet som styrer proshopen, DavidLloyd Golf Acadamy, driving rangen oginnendørssenteret. Til sammen er hansforetak åpent 363 dager i året på Losby.- Vi har utdannede profesjonelle ansattei butikken som hjelper til med å tilpassealt utstyr til den enkelte. Vi fokusererpå 100 prosent ærlig service. Vi har altfra billig til dyrt utstyr som vi deretteranbefaler etter behov, sier David.Losby Gods har lagt mye penger i om-byggingen av butikken som åpnet tilgolfsesongen 2009, og dette er denstørste oppussingen i sitt slag sidenhotellet åpnet dørene i 1999. Lokaletskal gjøres om til bar i vinterhalvåret,når David og hans medarbeidere flytterned i det innendørs golfsenteret.

MODERNE UTSTYRDavid sier den største forskjellen mel-lom den gamle og den nye butikken erderes nystartede samarbeidet med Golf-store. Dette er en innkjøpskjede somgjør at de får bedre priser og bedreservice fra produsentene. - Vi har det mest moderne utstyret fraNike, Callaway, Taylormade og Ping, ogvi har et eget ”fitting”- studio der vi

tilpasser det for kundene våre, sier han.- Det høres kanskje ut som en klisjé å si,men kundene er så utrolig viktige foross. Jeg vil at når folk drar fra Losby såskal de si ”Fy søren så bra service!”.Hele året holder David Lloyd GolfAcademy kurs fra nybegynner til proff -nivå. Det er en av Losbys proer, MarkDavies, som trener Norges tredje bestekvinnelige golfspiller Lill Kristin Sæther(Les artikkel om Lill på side 8–11).- Vi har noen av de beste golf-proene(golftrenere, journ.anm.) i Norge, detvet jeg, sier David. Og David er uten tvil en av de besteselv. 46-åringen fraCanterbury begynte åspille golf da han varbare tre år gammel, oghan spilte proffgolf iEngland mens han ut-dannet seg til å bligolftrener. Han ble så kåret til ”Traineeof the Year” som den beste av alle fer-digutdannede golf-proer i Storbritan-nia i 1985. I tillegg er David litt sånnsom han kule gutten alle på skolen harlyst til å henge med.

UHØYTIDELIG ENGELSKMANNAlle som spiller golf her jevnlig vethvem han er, og har du møtt han - ja,da husker du han. Han er en ekte en-gelsk sjarmør med glimt i øyet, og hanhar alltid et kompliment på lur. Hvis du

er kvinne vel å merke. Skravla går i etti en god blanding av norsk og engelsk,med talløse historier og småfrekkekommentarer om hverandre. Men hvordan endte han opp i Norge?- I got on the wrong boat! David ler høyt og lener seg tilbake.Men sannheten er at han kom tilNorge i 1986 etter å ha sett en an-nonse for en stilling på Bogstad golf-bane i et magasin i Storbritannia.- Det ble først mye frem og tilbake tilEngland, sier han.Men da vinteren kom var David solgt.Han forteller om den første vinterop-

plevelsen som noe heltfantastisk.- Og nå er jeg blitt enivrig mann på slalomski,sier David før han lerhøyt og legger til – Selvom jeg brakk benet mitt

en gang, men det var på langrennski islalombakken. Jeg måtte jo prøve!Og så går skravla. Om ferier på rorbueri Lofoten og skirenn i Holmenkollen,alkoholmengder og selvfølgelig norskedamer.- Fortsatt single og desperat, og fortsattpå jakt etter den perfekte norskedamen! David ler høyt igjen, og legger til at jeggjerne må sitere han på det. For det ermange ting man kan si om David, menselvhøytidelig er han i hvert fall ikke.

Og det er på mange måter slik det erblant de ansatte hos David Lloyd Golfogså. Det er et internasjonalt miljø mednordmenn, engelskmenn, amerikanereog svensker der alle har en munter tonebåde seg i mellom og sammen medkundene. Hvem sa at golf var stivt?Proshopen og godskafeen ligger vedsiden av restauranten på hotellet og eråpen syv dager i uken.

Ny Proshop på Losby- Shopping i luksuriøse omgivelser

20

Bar i vinterhalvåret- Om vinteren gjør vi om lokalet til en bar for hotellet. Den vil bli innredet som en stemningsfulllounge med en smakfull og lun atmosfære, sier direktør for Losby Gods, Heidi Elisabeth Fjellheim.Hun forteller at den nye proshopen og baren har vært det ultimate samarbeids prosjektet for hotellet og golfen. - Vi har mest behov for en ekstra bar om vinteren, altså i den perioden golfbanen er stengt. Sånnsett er denne løsningen helt ideell for begge parter, sier Heidi.Det har i alle år vært et savn etter større og bedre barfasiliteter på hotellet. - Vi har vært flinke til å bruke de lokalene vi har hatt, men det er uten tvil mye bedre å ha en barvegg i vegg med restauranten og nåværende lobbybar. Derfor gleder vi oss allerede til høsten nårvi kan ta det i bruk for første gang, avslutter Heidi.

Krystallkroner, innredning til flere hundre tusen kroner og en mengde nye produkter. Den nyeproshopen på Losby Gods er uten tvil blitt en av Norges største og flotteste golfbutikker. Og innehaverDavid er utvilsomt en karakter det er verdt å bli kjent med.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Han er en ekte engelsk sjarmørmed glimt i øyet

Det er mange flotte detaljeri den nye proshopen.

21

David Lloyd Golf tilbyr:• Pro-shop med utdannede ansatte. • Flombelyst driving range med 70 utslagsmatter.• Golf Academy som trener spillere fra nybegynnernivå til profesjonelle.

• Fire PGA-utdannede golf-proer- Eivind Jordell- Mark Davies- Andreas Bränd- David Lloyd

• David Lloyd Golf Centre- Innendørssenter- Fem simulatorer, instruksjonsrom, prosjektor som viser sky sports, snooker-bord og bar i tillegg til golfbutikk. Her er hoved-sesongen fra midten av oktober til midten av april, men er åpent hele året for de som ønsker å benytte seg av fasilitetene.

Åpningstider: Mandag til torsdag: 07.00 til 23.00.Fredag: 07.30 til 22.00Lørdag til søndag: 06.30 til 20.00

Godskafeen har nå blitt et koselig samlingssted for sultne og tørste golfere eller turgåere.

David Lloyd poserer med en ”driver” i den nye proshopen sin.

Det finnes et rikelig utvalg av golfkøller.

Inngangen til den nye proshopen er staselig. Her er David Loyd i midten, flankert avbutikkmedarbeider Austin Livingston (t.v.) og golf-pro Mark Davies (t.h.).

22

Brylluppå Losby Gods

- Vi ble kjent på ungdomsskolen, og hang i samme gjeng. Detvar likevel ikke før kronsprinsbryllupetat ting begynte å skje, sier Kenneth ogsmiler.De to var på fest med venner for å feireden store dagen, pyntet for anlednin-gen med kongekrone og tiara.- Vi hadde flørtet litt før, men det vardenne kvelden vi fant hverandre, sierHanne og titter bort på Kenneth.Siden har de to holdt sammen.

FRIERIETEn varm junikveld på hytta på Hvaler i2007 spurte Kenneth om Hanne vil utog gå en tur.- Det er jo ikke så ofte han vil ut og gåtur sånn helt uten videre, så jeg takketjo ikke nei, sier Hanne og ler.De hadde ikke kommet lengre enn tilstranden da Kennethgikk ned på ett kne ogspurte om Hanneville gifte seg medham.- Det kom så ufor-beredt at jeg ble barelitt sånn, ”hæ, tuller du?” med en gang,sier Hanne og ler.- Men jeg fikk ja da, skyter Kennethinn.Ikke lenge etter var bryllupsplanleggin-gen i gang. I utgangspunktet tenkte de

å ha bryllupet innen et år, altså som-meren 2008. Siden både Hanne ogKenneth er fra Lørenskog, ble Losby etnaturlig førstevalg når lokalet skullebestemmes.- I tillegg hadde vi lyst til å gifte oss pået flott sted, og gamlegodset på Losbyhadde den stilen vi ønsket oss for vårtbryllup, sier Hanne.Dessverre var sommeren 2008 alleredefullbooket på Losby, så paret begynteetter hvert å tenke på vinterbryllup.Ideen modnet, og før de visste ordet avdet var datoen blitt satt til 17. januar2009. - Nå i ettertid er vi veldig glade for det,det var utrolig flott å gifte seg om vin-teren, sier Hanne.All planleggingen ble gjort i samarbeidmed restaurantsjef Tone Westerlund.Paret var tidlig på omvisning i gamle-

godset og fikkse selskapsloka-lene festenskulle holdes i.Siden fikk dealle detaljer påplass gjennom

møter og via korrespondanse på e-post.- Vi har jo aldri giftet oss før da, sierKenneth ler.- Så vi fant fort ut at det var utroligmange valg man måtte ta angåendebryllupsdagen vi virkelig ikke hadde

peiling på. Sånn sett var det utrolig fintå ha Tone. Hun hjalp oss å ta mangeavgjørelser bas ert på hennes erfaring.Vi valgte å stole på henne og det gjordevi lurt i.

BRYLLUPSDAGENHanne og Kenneth giftet seg i Lørenskogkirke, og reiste deretter til Losby dergjestene fikk servert frukt og apéritifmens de nygifte tok bilder.- Vi trengte ikke tenke på noen ting, sierHanne.Middagen varte i over fem timer, medmange taler, latter og tårer.- Sett i ettertid er det ingenting fra denstore dagen vi ville ha forandret på.Tilbakemeldingen fra gjestene våre harogså vært utrolig bra, sier Kenneth.- Og ikke minst var lokalet helt perfektfor oss. Vi hadde 61gjester til bords, ogfruens sal ble ikke for liten og ikke forstor. Småstuene gjorde at selskapetetter middagen ble veldig intimt ogkoselig, sier Hanne.- Også veldig stemningsfullt! Det varmørkt og kaldt ute, og inne var detstearinlys og fyr på peisen. En perfektramme rundt et vinterbryllup.

De nygifte hadde reservert Haakon-suiten for bryllupsnatten. Da de komopp for etter festen sto champagne ogjordbær servert. - Det var så synd vi hadde så liten tidder! Vi hadde både boblebad og bad-stue, det var virkelig et flott rom. I til-legg fikk vi servert frokost på rommetneste morgen, sier Kenneth.I Haakonsuiten står den orginale sengensom kong Haakon disponerte mens hanvar gjest på Losby gods på begynnelsenav 1900-tallet. - Hvordan det var å sove i kongensseng? Det var herlig det, men det varikke akkurat det jeg tenkte på i det jeggikk og la meg, sier Hanne og ler.

GOLFNesten alle gjestene bodde på hotellet,og fikk et eget rom til å spise fellesfrokost i dagen etter.

- Etter frokosten var det noen av kom-pisene mine som hadde bestilt time tilå spille golf i det innendørs golfsen-teret. Skulle ønske jeg kunne gjort detog, mens kona pakket sammen gavene,ler Kenneth og ser lurt på Hanne somler med. Rommet gavebordet sto i var blitt låstfor natten, slik at brudeparet kunnepakke ned alt i fred og ro dagen derpå. - Alt i alt, så kunne vi ikke tenke ossnoe bedre sted å ha selskapet vårt ennpå Losby, avslutter de to.

23

Da Hanne og Kenneth Borgen ble sammen under kronprinsbryllupet i 2001 visstede fint lite om at de åtte år senere skulle tilbringe bryllups natten i kongens seng.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

MENY

Estragongratinerte sjøkreps

med ingefær, chili-vinaigrette og salat

~Grillet kamskjell

på linseragu med soyareduksjon~

Helstekt gjøkalv ovnsbakte grønnsaker, PommesAnna og kremet morkelsaus

~Losby dessertkomposisjonbestående av, alt hjemmelaget,crème brûlée, konfektkake, vaniljeis og friske bær.

- Det kom så uforberedtat jeg ble bare litt sånn,”hæ, tuller du?”

Hanne og Kenneth smiler lykkelig til fotografen under bryllupsmiddagen.

Losbydalen –

24

KanefartHøvene slår taktfast mot bakken tillyden av en enkel bjelle. Hestene traverinnover i vintermørket mens faklene påsledene lyser opp glade ansikter inn -pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevannkommer gløggen frem, og vinteridyllener fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mestpopulære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentetutenfor hovedinngangen på godset, og kjørt in-nover i Østmarka med skinnfeller og fakler. Destaute fjordingene leder passasjerene sine trygt påden snølagte skogsveien, og kuskene stoppergjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. Kanefart kan være et morsomt innslag som løseropp stemningen før for eksempel en firmamiddageller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holdevarmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og manfår oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikkekanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.Det er Losbyveien islandshestsenter og Event-garden som står for kanefarten på Losby. De tilbyrkanefart fra grupper på fem til 150 deltakende iperioden november til mars. Turene kan ta fra enhalvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods for mer informasjon, telefon: 67923333, eller e-post: reservations@losbygods.no.

Jakt i LosbydalenJakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdtrundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7.var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalteat hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.

I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seggrupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby brukhar fellingstillatelse på til sammen 22 elg.

Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet forjakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan manjakte uten guide.

Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfuglog hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen. Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også uten enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kanleies både på helg- og ukebasis.

Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Losbydalen er østmarkas perle, og strekkerseg over tre kommunegrenser, Lørenskog,Rælingen og Enebakk. De fire årstidenetilbyr spennende aktiviteter for store ogsmå, året rundt. Her følger et lite utvalg avaktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

25

– året rundtAkebakke Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Ake-bakken ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

SkiløyperDet finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover imarka, med utgangs punkt i godset.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

LysløyperPå kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbarnærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørli-havna. Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på sammestrekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du tabilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilo-meter.

BesøksgårdenLosby besøksgård holder til i Losby-låven, som ligger bare et steinkast unnaselve godset. Her kan du bli kjent med devanligste norske husdyrene, besøke densjarmerende lille kafeen eller dra på ride-tur med en av de mange hestene somholder til på gården. Dyrene kan besøkesbåde ute og inne, og blir glade for bådekos og stell. Hver søndag tilbys detbarneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernedebedriften Nitor. Losby besøksgård liggerkun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:Tir–fre 10.00–15.00Lør–søn 10.30–15.30

MønevannVannsprut, barnelatter og lukten av nygrilledepølser er det som møter deg om du tar turen innover tilMønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass meden liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolknin-gen på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Turid Horgtun.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Foto: Lørenskog kommune

26

KanoutleieDet ubevegelige vannet lager etperfekt speilbilde av de høstfargede trærne.Stillheten blir bare brutt av lyden av årenesom treffer vannflaten. I Losbymarka finnes det en mengde storeog små vann som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere. De vakreomgivelsene innbyr til telttur, eller kanskjebare en dagstur, der man kan returnere tilgodset og legge seg i en myk og varm sengom kvelden.Både kano og lavvo kan leies på Losbybesøksgård. Kanoleie inkluderer kano, toflytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -len gjør det er enkelt å komme seg til ut-gangspunktet Mønevann.

For mer informasjon se www.lorenskog-kultur.no/losbyeller ring 67 97 44 45/46

Losbyrunden – den store, lille og mini. Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de trerundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i re-sepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien motMønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen trefferen vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull sekspå golfbanen.

På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inntil venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassenFinnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og duvil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.

Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den for-rige med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbiMønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt nedtil hull seks på golfbanen.

SykkelveierDet finnes mange sykkelveier rundtLosby. Det er dessverre ikke så mange goderunder innover i marka, men man kan syklefrem og tilbake samme vei. Det finnes ogsåflere fine badevann innover i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for hotel-lets gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd medå brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skygge-spill legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golfernei Losbydalen.Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelserøst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå medtanke på banens bruk av sand, vann og skog. Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest ognord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyren lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellettil halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

TennisbanenUt å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis- baner av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved sidenav hoved- inngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Golf

Foto: Losby Golfklubb

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å fåballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engel-skspråklige land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dettegjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull vedå slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjørespå et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå balleni hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst påpar 5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kanman bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksem-pel ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to ut-slagsstedstyper, med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» fordamer.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forvekslesmed utslagsstedet som beskrevet over.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starteralle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere enturnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da eralle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne gårda runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdetmellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhen-gende eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir denvanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk frabanen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kortog jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikkepermanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at detkan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlemav for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubberog kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet giruttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. Defleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lovå gjestespille på banen.

Den lille golfordboken

27

Den burgunderrøde vinen spinner i glassene rundt bordet. - Lukter dere det?Sommelier Tone Westlund (30) stikker hele nesen ned idet store vinglasset før hun titter opp igjen på den lilleforsamlingen. Noen nikker.- Det lukter jord!

Vi befinner oss i vinkjelleren på Losby Gods. Sommelieren, altsåvineksperten, Tone holder en vinsmaking for en gruppe entusiaster.

MYK DRIKKEI dette helt spesielle rommet ligger noen av Losbys skatter godt gjemt.Man får umiddelbart en følelse av at man er blitt transportert fra Øst-marka til en kjeller på et fransk vinslott idet man entrer rommet. Veg-gene er dekket med vin og champagne for den kresne. Det enormeeikebordet med høyryggede stoler rundt fyller mesteparten av rommet ogde store smijernslysestakene sørger for at rommet er badet i et varmt lys.

Vinene og champagnene vi finner her, begynner prismessig der vinkarteti restauranten slutter. - Vi har gode viner i restauranten også, men det vihar gjemt her nede er for de som er ute etter noe heltspesielt. Vi har mye eldre viner her, altså la-gringsviner. De er ofte mykere å drikke siden tan-ninene og alkoholen er mer integrert i vinen. Det giren helt annen smaksopplevelse, sier Tone.

Hun påpeker at man ikke nødvendigvis må kunne så mye om vin for åvelge viner fra vinkjelleren. - Spør gjerne en servitør om råd om kjellervinene, vi hjelper gjerne tilfor å finne den perfekte vinen til måltidet, sier Tone.

32 000 KRHusets kjellervin er den billigste vinen i vinkjelleren. Den ligger på under600 kroner, og er en spesialimport som man ikke får tak i hvor som helst.Husets kjellervin varierer fordi den blir kjøpt inn partivis. Når et parti erblitt solgt ut kjøpes et annet neste gang for å variere. Akkurat nå er vinenfranske Chateau le Chalet til kr 595,-.

Den dyreste vinen Losby har på huset ligger i en litt annen prisklasse.- Romanèe - Conti Grand Cru 1997 er vår dyreste vin, og den kan bli dinfor 32 000 kr, sier Tone og smiler. - Hvis du skulle føle deg litt spandabel!

SELSKAP- For de som liker husets rødvin, Barbera D’alba, så har vi også noenandre spennende viner fra vingården Negro i kjelleren. Blant disse har vien Barbaresco, en dessertvin, og Milone, en single wineyard vin. En sin-gle wineyard vin er en vin der alle druene brukt i vinen er fra en enkelvinmark.Smaken blir helt unik siden druene er fra samme jordsmonn og sammeklima.

Men vinkjelleren er ikke bare en lagringsplass for vin, det er også et flottlokale for både middager og vinsmakinger.- Vi har sitteplass til opptil 18 personer her inne. Lokalet lager en heltunik ramme rundt en spesiell anledning, for eksempel et lite bryllup, sierTone.- Det eneste problemet med dette lokalet er at det ikke akkurat er passendefor små barn. Mange av flaskene ligger i lav høyde eller på gulvet. Det kanfort bli en veldig dyr middag, sier Tone og ler.

- GUIDER DELTAKERNEEn vinsmaking på Losby Gods kan gjøres intimt nede i vinkjelleren, ellermed større grupper i andre lokaler. Det er som regel Tone selv som tar

vinsmakingene, men om ikke lenge har Losby enda ensommelier. Espen Fjeldvær er for tiden under utdan-nelse, men vil snart også kunne foreta vinsmakingerpå egenhånd.

Vinsmakingen på Losby består i all hovedsak av 5viner. To hvite, to røde, og en dessertvin.

- Dette kan selvfølgelig forandres på etter ønske. Noen ønsker for ek-sempel bare italienske eller franske viner. Vi bruker både restaurantvinerog kjellerviner, men det varierer hvilke som blir brukt, sier Tone.

Hvis man ønsker kan bestille bare kjellerviner, men dette blir da en littdyrere variant.

Under vinsmakingen, som navnet tilsier, lærer deltakerne om hvordanman smaker vin. De trenger ikke å ha noe særlig kunnskap om vin påforhånd, siden sommelieren vil guide deltakerne gjennom temaet fra beg-ynnelsen.- Men hvis du allerede er engasjert i-, og glad i vin kommer en vinsmak-ing til å bedre forståelsen av vinens egenskaper og bruksområder. Spesielti kombinasjonen mat og vin, avslutter Tone.

Edle dråperTekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

28

Et lite utvalg vinterminologiEiket Dufter og smaker av eiketre er til stede i vinen på grunn av fatlagring eller chips. Ettersmak Smaksinntrykket som blir igjen etter at vinen er svelget. En stor vin skal alltid ha ettersmak. Fruktig Vin med aromaer som kommer direkte fra druen, som regel i retning bær og blomster. Ungdomstegn. Jordlig Bouquet og smak har overtoner som minner om fuktig jord.Kort Vin uten lengde i ettersmaken. Muggen Lukt og smak som minner om mugg. Skyldes bruk av dårlige fat, råteangrepne druer eller korkfeil. Syre Syre er en av vinens viktigste komponenter. Den gir vinen liv, friskhet og balanse Syrlig Mye syre i forhold til de andre komponentene. I enkelte viner kan det harmoneres med ytterligere lagring. Tannin Garvestoff fra drueskall og steiner eller eiketre. Konserverer vinen. For store mengder vil gi en tørr følelse i munnen.

- Men vinkjelleren erikke bare en lagrings-plass for vin.

29

Vinkjelleren preges av rustikke detaljer. Øverst i midten: De eldste dråpene kjelleren har å tilby er en Madeira fra 1834. Nederst til høyre: Romanèe - Conti Grand Cru 1997 er hotellets dyrestevin, og kan bli din for 32 000 kr. Vinkjelleren er plassert under restauranten i den nye delen av hotellet, og har inngang fra restauranten.

ChampagneTekst: Tone Westlund. Foto: Hanne Kristine Fjellheim

30

Det vi nordmenn kan bli flinkere til, er å drikkeChampagne litt oftere. Som for eksempel på en regn-værsdag i juli eller etter en dårlig dag på jobben.Champagne hjelper alltid på humøret.

Men hva er egentlig Champagne? Champagne ermusserende vin fra området med samme navn nord-øst i Frankrike, circa halvannen times kjøring østoverfra Paris.

Kunmusserende viner laget i dette området har lov tilå skrive Champagne på etiketten av vinflasken. Allannen musserende vin har navn fra regionen den erprodusert i.

Dom Pérignon (1639–1715) var munk og den per-sonen som har fått æren av å ”ha oppfunnet” Cham-pagnen. Han var kjellermester på Abbey of Hautvillers,nord for Èpernay.

- Jeg ser stjerner, skal Dom Perignon ha sagt etter å hasmakt det første glasset med Champagne.

Navnet Champagne kommer fra det latinske ordetcampania som betyr åpent landskap.

Klassifikasjonene i Champagne er utnevnt til GrandCru kommuner, eller såkalte ”100%” kommuner.Neste gruppe er Premier Cru, også kalt 90–99%kommuner. Prosentsatsene henviser til den pris drueneble handlet for. Tidligere ble man hvert år enig om enfast pris per kilo på basis av den pris man fikk i GrandCru kommunene. I Premier Cru fikk man mellom 90og 99% av denne prisen, og for de øvrige områdenefikk man 80–89% av prisen. I 1990 gikk man bort frade faste markedsprisene, men det er fortsatt tale omvin som er laget av 100%, 95% osv. druer.

Champagne lages av 3 druer. To blå og en grønn. PinotNoir og Pinot Meunier er de blå, og den grønne erChardonnay. Vanlig champagne lages av alle tre druenemens en blanc de blancs lages utelukkende av chardonnay.

85 % av all Champagne som lages er uten årgang, ogvil på etiketten står det da NV – Non Vintage. De

resterende 15 % av Champagnen er Vintage Cham-pagne, Prestige Champagne, Blanc de Blancs, Blancde Noirs, Rosé og Crèmant. For å kalle det for ek-sempel Vintage Champagne må flaksen være lagretminimum 3 år på flasken – regnet fra den dagendruene ble plukket. Alle druer plukkes for hånd iChampagne.

Søthetsgrader for Champagne:Doux – søtest, mer enn 50g restsukker/liter Demi-sec – halvtørr, 35–50g restsukker/liter Sec – tørr, 17–35g restsukker/liter Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, 12–20g restsukker/liter Brut – nesten helt tørt, 0-15g restsukker/liter Extra brut – helt tørt, 0-6g restsukker/liter Ultra brut, Brut nature, Brut integral – 0–3g restsukker/ liter

Champagne forbindes som regel med de spesielle anledningene i livet, som for eksempel bryllup og andre romantiske kvelder.

FrFrF arar venstre til høyre: Bollingngn er R.D 1981, Bollingngn er R.D 1985,5,5 Bollingngn er ”ViViV eilles ViViV gigi nes FrFrF arar ncaises” Recolte 1990,0,0 Möet & ChChC andon Grarar nd CrCrC u ”L”L” es ViViV gigi nes de Sararar n”, HeHeH nri Girarar rdrdr Grarar nd CrCrC u 1993,Deutztzt Rosè 2003, Runiart L’L’LE’E’ xExE clusiveMG,G,G i etui i masssss ivt sølvlvl .v.v Den siste kan bli din fofof r den nette sum kr 16 550,0,0 -. FoFoF r prisliste henvend degege i rerer sturarar nten. Godsdsd et har et godt utvalglgl av ChChC ampagaga ne i alle prisklasssss er.r.r

- Firmaturneringer, det er vi mildt sagt GODE på! Øystein Schille (35) ler høyt, og slår ut med armene. Den tidligere fotballspilleren fraMolde er nå salgs- og markedsansvarlig hos Losby golfklubb og David Lloyd Golf, ogforteller meg ivrig om firmaturneringene på Losby golfbane.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

32

Haner en høy og karismatisk fyr fra Molde som ler høyt og

mye. Hvis firmaturneringene hansnakker om gjennomføres i Øysteinsånd, kan man være sikker på at det blirmye moro på banen. - Det er liksom ikke bare en dag ute pågolfbanen, det er så mye mer enn det!

Losby golfklubb har sommeren igjen-nom turneringer for firmaer somønsker å arrangere en sosial dag påbanen for sine ansatte, kunder ellersamarbeidspartnere. - Vi tar tak i alle detal-jer helt fra starten,som å sende ut invi-tasjoner. I tilleggholder vi styr på reg-istrering, scorekort, re-sultater og navnelister. Alt som eradministrativt tar vi oss av. Man skalslippe å måtte passe på ting selv nårman kommer hit. Vi ordner alt, sierØystein omtrent uten å puste.Jeg må notere kjapt for å få med megalle detaljer når han snakker. For Øys-tein er en sånn fyr som har masse en-ergi, og masse engasjement for det hanjobber med.

GOLFKLINIKK- Vi er også behjelpelige med premierog give-aways, det går mye i logopro-dukter, altså golfprodukter med ditt fir-mas logo. Der kan vi tilby alt mulig avforskjellige produkter, men vanligst erlogoballer, piqueskjorter, pegs og sånnetype ting.Men hva hvis noen fra firmaet ikkespiller golf?

- Det stemmer, det er jo ikke bestandigalle som spiller golf. Derfor kan vi ogsåtilby en ”golfklinikk” på siden. Her kande som ikke er så erfarne med golf væremed. Her skal det være fokus på moroog underholdning! Vi pleier ofte å hamed en gjøglete engelskmann på dette,sier Øystein og ler før han kjapt leggertil – nei ikke skriv det…!Han henviser til hva den ”gjøglete” en-gelskmannen, og sjefen hans, DavidLloyd, vil si. Men at David er en mor-som kar kan ingen komme unna. Er

man ute etteren skikkelig”ice-breaker”er David man-nen å ha medpå laget. Enkarakter av de

sjeldne, med masse humør, sleivetekommentarer og selvfølgelig dennesarkasmen som disse engelskmenneneer så kjent for.- Likevel skal man lære litt om golf nårman er med på golfklinikken. Vi pleierofte å servere litt øl og vin underveisogså. Det viktigste her er at det skalvære god stemning! Vi får alltid utroliggode tilbakemeldinger etter slikearrangementer, sier Øystein. Golfklinikken kan også gjøres som enseparat event. Mange ønsker å gjøredet som en ettermiddagsaktivitet vedsiden av å ha kurs på hotellet.- Om en bedrift har noen spesiellegolfønsker er Losby Golfklubb ogDavid Lloyd Golf svært fleksible. Viklarer å gjennomføre stort sett alt somhar med golf å gjøre, sier Øystein ogsmiler bredt.

SPENNENDE LAYOUTMen tilbake til firmaturneringene.Golfklubben tar i mot opp til 120spillere på en gang, men har ingen min-imumsantall. Hvis det er store grupperså pleier klubben å ha en ”shotgunstart”, der så mange som mulig startersamtidig på hvert sitt hull. Dermedsparer man en del tid ved at ikke allestarter fra første hull. Losby Golfklubbhar god erfaring med store turneringer. - Blant annet hadde Ladies EuropeanTour (LET) turnering her sommeren2007. Suzann Pettersen vant denneturneringen. Det var et fantastisk gjen-nomført arrangement, og vi fikk sværtgode tilbakemeldinger av LET i et-terkant, sier Øystein.- Også må du jo få med litt om banenvår da, sier han og ler. Han er tross altsalgs- og markedssjef.- Banen er veldig fin, og designmessiger den jo en av de beste i Norge. Denhar en spennende layout og store finegreener. Jeg har spilt den mye, men jegblir aldri lei den. Det er en bane manvirkelig får lyst til mestre, sier mannensom har et handicap på bare 5,4.

- Det viktigste er at det skal være spe-sielt å komme til Losby, og det føler viat det er, avlutter Øystein og ler denkarakteristiske latteren sin.

Om din bedrift skulle ønske å kontakteØystein for nærmere informasjon erhan ikke vrien å få tak i. Send en e-posttil oystein@losby.no, eller ring LosbyGolfklubb på 67 92 33 40.

33

- Man skal slippe å måtte passe på ting selvnår man kommer hit

Idylliske forhold for firmaturneringer en sommerdag på Losby Gods. Foto: Turid Horgtun.

Kjøkkensjef Raymond Myrvik (30) er oppglødd over den nye menyen på LosbyGods.

Utgangspunktet er tatt i et gammelt dikt komponert for å presentere godseier-paret Lorenz og Kathrine Boecks meny til ett av deres mange selskaper.

- Vi er ikke helt sikre på akkurat når diktet er fra, eller hvem som har skrevet det,men at det er fra Losby Gods’ storhetstid er det ingen tvil om, sier Raymond førhan renser stemmen og leser opp diktet:

”Suppe serveret i kopper,Hummermayonnaise med asparges-topper;And i Olivensauce, Lorenz’s livret,Spis jer nu riktig metThi efterpaa kommer en steg saa koldMed aandelig føde – mangefold,Dessert med søde kager,Konfect vi ogsaa tager.Frugt foruden skyllebolleDet spiller vel ingen rolle.”

- Alle rettene er presisert, bortsett fra suppen, sier Raymond og forteller at handermed bestemte seg for å lage en blåskjellsuppe til første forrett. Blåskjellene som serveres på Losby er hentet fra hjembygda hans på Fosen påTrøndelagskysten.

- Det er helt spesielt bra blåskjell derfra, på grunn av blant annet veldig bra opp-drett og veldig bra vann, sier Raymond.

Så vi starter altså med en blåskjellsuppe, deretter hummermajones og as-pargestopper. Men hva med anden?

- Lorenz’s livrett anno 2009 er en andeconfit vi har laget på gårdsand, med et let-trøkt andebryst. Vi har valgt å fokusere på anderetten som en hovedrett, også harvi helt fjernet ”en steg saa kold” for at menyen ikke skulle bli for lang og kraftig.I stedet har vi tatt oss friheten til å legge inn en ost før desserten, sier Raymond.

Osten er en Camenås, en norsk Camenbert fra ysteriet ”Den blinde ku”. Det er enhvitmuggost som tradisjonelt er laget i Frankrike, men etter hvert har det kommeten del små ysterier i Norge som lager oster av høy kvalitet.

- Jeg falt for denne hvitmuggosten. Det er fint å bruke norske råvarer til dennetradisjonsrike menyen, sier Raymond.

Desserten er søde kager, Losby Gods’ konfektkake, sjokolademousse og enbærterte med vaniljekrem. Og om du ennå ikke skulle ha dekket behovet ditt forsøtsaker så serveres det også hjemmelagede petit four sammen med kaffen ettermiddag.

- Vi er stolte av å videreføre tradisjonene her på Losby Gods, og vi ønsker at desom har besøkt oss skal kunne ha muligheten til å lage disse rettene hjemme. Der-for har vi lagt med alle oppskriftene her, avslutter Raymond og ber meg ønskealle der hjemme lykke til med matlagingen.

Oppskriftene finner du på neste side.

Lorenz’s livret – EN FEST FOR GANEN

34

- Det er en inspirasjon å stå på kjøkkenet å lage mat fra godseierparets tid. Altså, det ernesten akkurat den samme menyen som de serverte til sine gjester!Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Bordet ble pyntet med overdådige sølvdekorasjoner. Det ble ikke spart på noe da ekteparet Bock inviterte til fest. Stolene i bakgrunnen kan du i dag finne to eksemplarer av i godsets bibliotek.

Slik ble det originale menydiktet presentert til middags gjestene da godseierparet haddeet av sine sagnomsuste selskaper.

35

36

Lorenz’s LivretOppskrift til fire personer

Safrankremet blåskjellsuppe1 kg blåskjell 1 liten løk 1 kvast fersk dill2 fedd hvitløk 2 ½ l hvitvin ½ gulrot½ liten sellerirot ½ liten purre 2 ½ dl fløte 3 ss gressløk 1 ss sitronsaft Salt og pepper0,1 g safran (ca. 10–15 safrantråder)

Vask og rens skjellene. Kast dem som ikke lukker seg.

Finhakk løk og hvitløk og fres lett i litt olje. Ha i skjel-lene og sett på varmen på full styrke. Tilsett hvitvinen.

Kok opp under lokk og la koke i ett minutt til skjel-lene har åpnet seg. Kast dem som ikke åpner seg. Silav og ta vare på kraften. Rens kjøttet ut av skjelleneog sett det til side.

Rens gulrot, purre og sellerirot, og skjær i småterninger. Fres grønnsakene i litt olje og hell påkraften fra skjellene. Tilsett fløte, safran og dill. Kokopp og la koke i 5 minutter, sil av. Smak til med salt,pepper og sitronsaft. Ha blåskjellene.

Suppen kan gjerne serveres i kaffekopper.

Hummermajones med aspargestopper1 levende hummer på ca. 1,5 kg. 2–3 asparges per person

GRØNNSAKSBULJONG8–10 l vann1 løk 1 fennikel 1 purre 4–5 tomater2 gulrøtter4 sjalottløk160–200 g grovt havsalt1 ts kajennepepper50 g sukker1 ss nykvernet hvit pepper

Del løk, fennikel, purre, tomater, gulrøtter, sjalottløki grove biter og legg dem i en kjele med vann, tilsattgrovt havsalt, kajennepepper, sukker og nykvernethvit pepper. Kok i 30 minutter.

Putt den levende hummeren i vannet. La hummerenligge i buljongen i 5–6 minutter mens platen står påmaks varme. Trekk gryten av platen og la hummerenligge i gryten i 10 minutter til. Fyll vasken med kaldtvann og sett hele gryten i vannet.

Etter 15 minutter tas hummeren opp av buljongen.Sil buljongen. Den kan godt fryses ned til senere.Buljongen er perfekt som grunnlag til saus til sjømat.

I denne retten bruker vi bare halekjøtt og kjøtt fra denederste delene av klørne. Kutt hodet av hummeren og legg det til side, dettekan du fryse ned og bruke i en hummersuppe enannen gang. Det samme med alt skallet og de inner-ste leddene av klørne.

Del halekjøtt og klokjøtt i passe store biter.

MAJONESGir cirka 2 dl majones1 eggeplomme1–2 ts hvitvinseddik1 ¼ dl olivenoljehvit pepper etter smakevt. 1–2 ts dijonsennepGressløk1–2 sjalottløk

Når du lager majones er det en stor fordel å brukekjøkkenmaskin. Har du ikke en slik må du tilsetteoljen litt etter litt og vispe kraftig.

Visp eggeplommer, eddik og pepper i en kjøkken-maskin i 15 sekunder. I stedet for eddik kan du brukesitronsaft. Tilsett oljen i en tynn stråle mens maskinengår, til all oljen er brukt og majonesen er tykk og krem -aktig. Blir majonesen for tykk kan du spe med littsitronsaft. Smak gjerne majonesen til med litt krydder.

Bland inn hummerkjøttet og smak til med salt ogpepper, finkuttet gressløk og sjalottløk.

Aspargesene skrelles og kokes i lettsaltet vann.

Anrett etter eget ønske.

And i olivensaus1 andebryst4 andelår100 g andefett3 dl rødvinLitt hel sort pepperLaurbærblad1 sjalottløk1 liter god hønsekraft100 gr sorte oliven½ spisskål2 gulrøtter200 g sopp, gjerne Porto Bello, eller aromasopp

37

Andelårene beines ut og bindes opp. Puss av (ren-skjær) leggbenet. Kok opp en saltlake (60% salt). Setttil avkjøling. Legg andelårene i den avkjølte saltlakenog la dem ligge natten over.Kok andelårene i litt andefett og vann til de er nestenmøre (ca. 1 til 1,5 time).

Rødvin, sjalottløk, litt hel pepper og laurbærblad re-duseres (kokes inn) til 1 dl væske. Tilsett hønsekraft.Kokes inn til 5 dl. Sil av og tilsett 100 g sorte olivenkuttet i skiver. Trekk lårene ferdig i sausen.

Andebrystet spekes med 40 g sukker og 60 g salt iminimum 20 min. Lettrøykes i egnet røykeovn.Stekes i 170 °C i ca. 10 min. La kjøttet hvile i 5 minfør det transjeres (skjæres opp).

Nykål finkuttes. Gulrot skrelles, kuttes og blansjeres(forkokes). Soppen kuttes. Stek soppen i en pannemed litt olje og smør, tilsett kålen og gulrøttene.

POTETPURE500 g poteter1 dl fløte 100 g smørTrøffeloljeSalt og pepper

Kok potetene. Hell av vannet og la dem dampes tørre.Ha i smøret og bland til en fin og glatt konsistesens.Smak til med trøffelolje, salt og pepper.

Anrettes etter eget ønske.

Camenås (norsk camenbert)med aprikospuré200 g tørket aprikos 50 g sukker¼ vanlijestang2 dl vann

Ha aprikos og sukker i en kjele med vann. Skrap utfrøene av vaniljestangen og tilsett sammen med stan-gen. Kok til aprikosene er møre. Ta ut vaniljestangenog kjør til en glatt puré i kjøkkenmaskin.

Anrett etter eget ønske.

Frukt-terteMØRDEIG100 g melis 200 g margarin 300 g Hvetemel 1 egg 2 ss kaldt vann

Bland alle ingrediensene til en deig (ikke arbeiddeigen for mye).

Legg deigen kjølig et par timer før du bruker den.Kjevl deigen og legg den i en paiform. Legg i bakepa-pir og fyll formen med erter. Stekes i 180 °C i ca.20–25 min. (avhengig av tykkelsen på deigen). Fjernertene og fortsett stekingen til paiskallet har fått enlys, gylden farge. Etter avkjøling pensles bunnen med smeltet sjokolade.

VANILJEKREM0,5 l melk2 vaniljestenger150 g sukker30 g maisenna2 egg3 dl fløte

Kok opp melk tilsatt vaniljestengene. Pisk sammensukker, egg og maisenna. Leger under omrøring tiltykk konsistens. Må ikke koke. Passer (sil) gjennomen finmasket sil og avkjøl. Pisk fløten og vend inn ivanilje kremen. Fyll paiskallet med vaniljekremen.

Garner med bær/frukt etter eget ønske.

Sjokolademousse210 g sjokolade av god kvalitet50 g fløte50 g sukker100 g eggeplommer360 g fløte

Smelt sjokoladen i en kjele i vannbad.

Pisk kremen. Sett i kjøleskap.

Pisk sukker, eggeplommer og fløte i vannbad til tykkkonsistens. Vend inn sjokoladen i den tykke eggeblandingen.Vend inn kremen.

Hell i skåler/former etter eget ønske.

KonfektkakeTil én langpanne.

350 g smør350 g mørk sjokolade5 egg350 g sukker1,5 dl hvetemel

Smelt smør, tilsett sjokoladen. Piskes kaldt i kjøkken-maskin. Ha i egg, mel og sukker. Piskes til en glattrøre. Stekes i 140 °C i ca. 40 min.

GLASUR600 g sjokolade160 g smør6 dl fløte

Varm opp fløte og smør, tilsett sjokoladen. Rør til detblir en glatt smete.

Helles over sjokoladebunnen.

Norges fineste proshopCustom FittingNorges beste utvavav lg og priser

LogoballerGRØNT KOKOK RTRTR KUKUK RS UTEN PRØVER: KRKRK 1995,-

Firmakukuk rs og arrangementer

Norges besteinstruktørerVi leverer det meste avava det beste innen golf…

www.lloydgolf.no 93 02 01 01

HOTELLBOKEN

Du skal føle deg hjemme når du bor på Olavsgaard, og foruten sær egne malerier og egne bokhyller på alle rom, tilbyr vi i samarbeid med Aschehoug, Hotellboken. Aschehoug leverer aktuelle bøker til hotellet, som står i et display på hvert rom. I displayet er det til enhver tid fire aktuelle bøker som byes ut med jevne mellomrom. Du kan lese mens du er på Olavsgaard,og hvis du ikke blir ferdig, kan bøkene kjøpes for en hundrelapp per stk. Foruten bøker på rommene, er det 20 000 bind fordelt i bokhyller i pausearealer, resepsjon og andre felles -områder. I tillegg finner du utvalgte bøker for salg i resepsjonen og med jevne mellomrom har vi utvalgte bøker som er signert av forfaeren. Alt for å skape en hjemme koselig stemning.

Suzann Pettersen slår til under Ladies European Tour på Losby, sommeren 2007. Foto: Helge Mikalsen