Gode lærere og gode arbeidsmåter
-
Upload
colton-wise -
Category
Documents
-
view
60 -
download
3
description
Transcript of Gode lærere og gode arbeidsmåter
Gode lærere og gode Gode lærere og gode arbeidsmåterarbeidsmåterSkolefagundersøkelsen 2009
Lars Vavik HSH
BakgrunnenBakgrunnenTidligere undersøkelser om lærernes arbeid med informasjonsteknologien i undervisningen slår fast at de digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er ulike forklaringer på dette:
1.Mangel på kurs og erfaringManglende erfaring hos lærerne, manglende teknisk og pedagogisk støtte, manglede tid og tilgang på utstyr er faktorer som nevnes oftest. (Cox, 2004)
2. Organisasjonskultur En må prøve å forstå informasjonsteknologiens rolle i skolen ut fra et sosiokulturelt perspektiv. Den eksisterende pedagogikken støtter en praksis som legger til rette for bruk av ”tavle og kritt”. (Somekh, B. 2008)
3. Lærere har teknologivegringDersom ingen av disse faktorene er påvisbare årsaker, har dette endt opp med en ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste. (Haugsbakk, G. 2009)
Finnes det andre Finnes det andre forklaringer?forklaringer?
I denne undersøkelsen er det valgt en tredje vei som knytter IKT til fagligdidaktisk spørsmål. Utgangspunkt er skolefagene - det faglige innholdet som ligger til grunn for skolens arbeid.
Vi reiser spørsmål om de aktivitetene som IKT kan utløse støtter det sentrale faglige innholdet og/ eller bidrar med nye faglig emner.
De ”Beste Eksempler” ? De ”Beste Eksempler” ? SITES prosjektet (2009):
Beste prosjekt fra Norge:
”Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport.” (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)
Education, Curricula & Technology
Prof. Gavriel Salomon
Læringsteori
Prof. Magne Espeland
Musikk
Per Fadnes
Førsteamanuensis
Naturfag
Svein Andersland
Høgskolelektor
Samfunnsfag
Gry Tuset
Høgskolelektor
Matematikk
Ingunn Flatøy
Høgskolelektor
Norsk
Kjetil Sømoe
Høgskolelektor
Kunstfag
Trond Egil Arnesen
Høgskolelektor
Kroppsøving
Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk
Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat
Musikk
Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder
Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen
Informatikk
Forskerteamets facebook
Forskningsplan i
Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving
NASJONALKARTLEGGING(2009)
PRAKSIS STUDIER(2010)
6
Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye i motsetning til de med begrenset IKT bruk?
Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?
Forskningsmetodiske valg: ”kartlegging”
Spørsmål til lærerneOmkring 220 enkelt spørsmål tilpasset hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, kunstfag, samfunnsfag, musikk, kroppsøving.
Innhold•Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse •Lærernes bruksområder for IKT •Lærernes holdninger til IKT som hjelpemiddel generelt •Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler i faget•Lærernes syn på undervisningsledelse •Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter
Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag. Utvalg1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.
Forskningsmetodiske valg: ”praksisstudier”
Statistiske sammenhengerStatistiske sammenhenger
Effekt størrelse
Positiv korrelasjon Negativ korrelasjon
Forventninger om Forventninger om sammenhenger (I) sammenhenger (I)
IKT
BR
UK
IKT kompetanse
IKT
BR
UK
Undervisningskompetanse
Økt IKT-kompetanse gir økt IKT bruk Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT1 2
3 4
IKT
BR
UK
Elevsentrert veiledningsrolle
IKT
BR
UK
Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk
Lærerledet strukturert undervisningspraksis
Forventninger om Forventninger om sammenhenger (II) sammenhenger (II)
IK
T-
bru
k
Problembasert arbeidsformer
I
KT
-B
RU
K
Vekt på basisferdigheter
5 6
(7) (8)
Po
sit
iv t
iltr
o t
il I
KT
E-modenhet
IKT
BR
UK
Læringsutbytte
Faktor analyseFaktor analyse
UndervisningsledelseUndervisningsledelse
KILDER LÆRER SOM VEILEDER LÆRERLEDET UNDERVISNINGLie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med
prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT
Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder
SITES, 2008 ”Framtidslæreren”: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene
Tradisjonell orientering: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver.
Hattie, J.2008 Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering.
Aktivator: Lærerstyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.
Waal, M.B., 2007 Ledsager; Ledsager er det begrepet som best dekker lærerrollen innenfor undervisingsformen øvingsarbeid, med virksomhetene lek, læring og arbeid.
Los: Los-læreren var en stedkjent person
som fulgte eleven, den ubestridte lederen som kjente terrenget/pensumet, visste om alle de farlige skjærene og som trygt kunne lose elevene gjennom et for dem ukjent fagområde og uten at de gikk på et skjær eller i verste fall sank, dvs. strøk på eksamen
Item No – Name of variable Factor
1 2 333 – How often do you use the facebook ( 1-6) .910
52 – How often do you chat with friends ( 1-6) .888
38 – How often do you play games on the Internet ( 1-6) .716
12 – I do not need any help to operate my PC. ( 1-6) .706
28 – I download files music, video etc? ( 1-6) .674
39 – I can install new program and equipment on my computer. ( 1-6) .667
15 – How often do you use word processor? ( 1-6) .794
34 – How often do you use to use word PowerPoint? ( 1-6) .598
44 – How often do you editing pictures? ( 1-6) .728
48 – How often do you use to work with Excel ? ( 1-6) .396
Eksempel på utvikling av Eksempel på utvikling av ”konstrukt””konstrukt”
Faktor analyse av digital kompetanse:
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser …viser …De digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004).
Det er 35 % av lærerne som bruker digitale hjelpemidler av og til, mens i overkant av 20 prosent viser at IKT blir så å si daglig brukt. Bruksfrekvensen av mer fagspesifikke verktøy viser lavere verdier. I overkant av 60 % av personalet bruker slike verktøy sjelden.
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viserviser
Inte
rnet
IKT kompetanse
Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett1
Fa
gs
pe
sif
ikk
e p
rog
ram
me
r
IKT kompetanse
Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett
R= 0.4 R= - 0.3
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser….viser….
IKT
BR
UK
Undervisningskompetanse
Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT
2 Det er kun svake negative sammenhenger som kan observeres. Om lærerne mangler faglig utdanning eller har mastergrad i undervisningsfaget, har ingen betydning for om IKT blir brukt eller ikke. Dette gjelder alle tre ulike kategoriene av IKT-bruk.
Formell Undervisnings kompetanse
2 Selvopplevd kompetanse
IKT
BR
UK
(In
tern
et)
Elevsentrert veiledningsrolle
Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser…..viser…..
Lærerledet strukturert undervisningspraksis
R=0.3 R = -0.3
De lærere som beskriver at de ofte opptrer i en veilederrolle er mest positive til IKT og bruker informasjonsteknologien mest.
Lærerledet undervisning går dårlig sammen med at digitale hjelpemidler blir tatt i bruk. At de er negativt korrelert betyr at de også er motpoler.
3 4
IKT
BR
UK
(In
tern
et)
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viserviser
IK
T-
bru
k
Problembasert arbeidsformer
I
KT
-B
RU
K
Vekt på basisferdigheter
5 6
Vektlegging av et bestemt undervisningsinnhold, for eksempel vekt på basisferdigheter, utelukker ikke at en arbeider med problemløsning. At det er samsvar mellom lærerledet undervisning og trening i basisferdigheter, var forventet. Når eleven arbeider med problemløsning, er det læreren i veilederrollen som er mest vanlig. Det er under denne arbeidsformen det er mest vanlig å bruke IKT.
R= 0.5 R= 0.1
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser…..viser…..
Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”
Model r
1.Problem Basert Læring 0.51
2.Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor 0.38
3.Formell eller uformell IKT kompetanse 0.36
4. Elevsentrert veiledningsrolle 0.26
Disse lærerne har 30 stp. eller mindre i undervisningsfaget
Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser….viser….
Hva er årsaken til at informasjonsteknologien blir brukt i moderat grad?
Kunst- og håndverkLærerne som svarte på kunst- og håndverkdelen av undersøkelsen er høyt utdannet i faget, med et snitt på mer enn 90 studiepoeng.Det er altså grunn til å anta at den lave bruksfrekvensen i IKT-verktøy har sin årsak i bevisste valg gjort på grunnlag av en vurdering av verktøyenes potensial til å støtte elevenes tilegnelse av fundamentalt faginnhold innenfor gitte tidsressurser. (Sømoe, K. 2010)
KroppsøvingDet kommer tydelig fram at lærerne ikke finner IKT relevant for undervisningen i faget og at IKT integrering i faget bryter med dominerende praksisteori som er sterkt knyttet til kroppslig bevegelse. (Arnesen,T.E.2010)
Musikk Det er naturlig at prioriteringen er lav, når det ikke finnes systemer som overbeviser musikklærere om at IKT vil være et naturlig, gjennomgående, og tjenelig instrument for hele musikkfaget. (Espeland, M.2010)
Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?
•Matematikk konkurranse for de nordiske land
•20 % av skolene i Norge deltar
•Basert på teamarbeid der hele klassen deltar.
•Prosjektarbeide : “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” ““Matematikk og energi”……..
KappAbel konkurransen:
Mean=4.05Std.Dev=1.03N=647
Mean=4.09Std.Dev=0.83N=643
Lav prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38
Mean=50.10Std.Dev=5.01N=38 classes
Mean=68,97Std.Dev=6.81N=38 classes
Høge resultat på skolefagsprøverHøge resultat på skolefagsprøver
Prosjekt evaluering (KappAbel)Prosjekt evaluering (KappAbel)
Case Control Study
Kontroll skoler KappAbel skoler
PraksisstudietPraksisstudietVARIABLER: Signifikans Effekt størrelse
Undervisningsaktiviteter:Gir ofte faglig tilbakemelding til elevene 0.002 0.77
Utfordrer elevene hele tiden til å evaluere sine framgangsmåter
0.038 0.53
IKT Bruk
Bruker fagspesifikke verktøy til måling og beregning 0.010 0.71
Regneark 0.036 0.45
Tiltro til IKT som hjelpemiddelBruk av IKT gir elevene større muligheter til å løse problemer uten så mye hjelp av læreren
0.016 -0.46
Elevene kan i større utstrekning hjelpe hverandre ved å samarbeid over Internett
0.031 -0.44
Opplevd positiv effekt av IKT © 0.008 -0.36?
Opplevd negativ effekt av IKT © 0.036 -0.41?
Lærernes utdanning og erfaringFormell utdanning i matematikk 0.003 0.82
Høgskole eller Universitet <0.000 1.21
1.20
1.00
0.80
0.60
0.40
0.20
0.00
Antall studier: 4.335Antall deltakere: 3.991200
Kilde, Hattie,2008, Visible learning
•Tilbakemelding til elevene•Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd•Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende•Lærerens evne til å lede klasser•Utvikling av elevenes læringsstrategier
Forskning på IKT og læring:Simulering, Spill, CSCl, CAI, MindTools
Antall studier: 2.875Antall deltakere: 990028
Kilde, Hattie,2008, Visible learning
Forskning på læringseffekter:
2006 2007 2008 2009 2010
Jakob SlettenJohn Hattei
Forskning på læringseffekter:
Det er et tankekors at opp mot 40 % av lærerne har 30 studiepoeng eller mindre i det faget de underviser mest i ungdomsskolen. Undersøkelsen viser at lærere med høy faglig kompetanse har andre prioriteringer av undervisningsoppgaver og metodiske valg. Av den grunn:
• Trenger vi et faglig etterutdanningsprogram.
•IKT bør i mye større grad utvikles innenfra fagene.
•Det mest avgjørende blir: ”kor tett læraren er på elevane i deira faglige arbeid, og korleis elev og lærar kommuniserer om det faglege (Peder Haug, 1010)
•Vi bør tone ned begrepene digital dannelse, digital kompetanse, digital hver dag, digital i alle fag som selges inn under mottoet at dette er å lære for å lære. Måseide (2009) sier det slik: Eleven som har lært å lære, utan at læringa gir tematisk kunnskap, er maksimalt tilpassa og minimalt dana.
•Restart
AnbefalingerAnbefalinger