God bedring!

Anbjørg Sætre Håtun

God bedring!A

nb

jør

g S

æt

re H

åt

un

De fleste av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve utfordringer knyttet til egen helse. I God bedring! gir forfatteren konkrete råd for hvordan vi best mulig kan mestre sykdom, og for hvordan vi kan ha det så bra som mulig i hverdagen selv når vi blir syke.

Anbjørg Sætre Håtun har selv måttet forholde seg til alvorlig sykdom i form av kreft og langvarig utmattelse. For å skrive boken har hun brukt erfaringer fra sitt eget liv. Hun har også hentet inn relevant og inspirerende fagstoff fra norsk og utenlandsk forskning innenfor medisin, filosofi og psykologi.

I boken forklarer hun hvordan det i en vanskelig situasjon kan ligge en mulighet for positiv utvikling og personlig vekst.

Boken inneholder blant annet konkrete råd om hvordan man kan ...

•forsone seg med det man ikke kan forandre

•leve med håp og fokusere på gode opplevelser

•være tydelig på behov og ønsker overfor omverdenen

•ta små skritt og sørge for å ha en energikonto i balanse

•være stolt av seg selv og huske at man ikke er alene

Les også Håtuns forrige bok:

10 bud for hvordan du kan ha det

best mulig i m

otet med sykdom

Anbjørg Sætre Håtun (født 1972) er journalist, og har jobbet med helse som spesialfelt i over

ti år. Først og fremst har hun vært knyttet til NRK, der hun var med på å bygge opp kanalens

helseprofil. Folk flest kjenner henne fra helsemagasinet Puls, der hun var reporter og

programleder i til sammen sju år.

Høsten 2011 var hun programleder på TV3 i serien Det blir bedre, der hun møtte kjente

personer som fortalte hvordan de hadde taklet motgang i livet. Serien ble nominert i kategorien

Beste livsstilsprogram til Gullruten 2012.

Håtun er en ettertraktet foredragsholder og har inspirert tusenvis av mennesker til livslyst, mestring og stressreduksjon. Hun er partner i LivslystPortalen AS (www.livslystportalen.no),

som leverer kurs og foredrag innenfor helse og mestring. Hun skriver dessuten jevnlig kronikker og spalter i aviser og ukeblader.

10 bud for hvordan du kan ha det best

mulig i motet med sykdom

ISBN 978-82-05-40842-5

Med konkrete

råd og øvelSer

/

ANBJØRG SÆTRE HÅTUN

10 bud for hvordan du kan ha det best

mulig i mo/ tet med sykdom

God bedring!

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 4-1 31.07.12 14.15

ANBJØRG SÆTRE HÅTUN

10 bud for hvordan du kan ha det best

mulig i mo/ tet med sykdom

God bedring!

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 4-1 31.07.12 14.15

god bedring! | 3

Forord 6

BUd 1: ForSoN dEG MEd dET dU IKKE KAN ForANdrE

Når livet snus på hodet 10Forson deg med det som er utenfor din kontroll 12Kunsten å akseptere 14Øvelse 16

BUd 2: ForSØK Å LEVE MEd HÅP

Hvorfor akkurat meg? 18Uflaks som årsak til sykdom 20Ditt liv – ditt håp 23Øvelse 26 18

10

For etterpå vil du forståat rett før soloppgangen er natten ekstra kald.

Men så begynner fuglesangen.Harry Blomberg

God bedring! Innhold

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 2-3 31.07.12 14.15

god bedring! | 3

Forord 6

BUd 1: ForSoN dEG MEd dET dU IKKE KAN ForANdrE

Når livet snus på hodet 10Forson deg med det som er utenfor din kontroll 12Kunsten å akseptere 14Øvelse 16

BUd 2: ForSØK Å LEVE MEd HÅP

Hvorfor akkurat meg? 18Uflaks som årsak til sykdom 20Ditt liv – ditt håp 23Øvelse 26 18

10

For etterpå vil du forståat rett før soloppgangen er natten ekstra kald.

Men så begynner fuglesangen.Harry Blomberg

God bedring! Innhold

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 2-3 31.07.12 14.15

BUd 3: FoKUSEr PÅ GodE oPPLEVELSEr

Vær takknemlig for det du har som er bra 28Lær deg positiv visualisering 30Husk at du alltid har et valg 35Øvelse 38

BUd 4: TA SMÅ SKrITT

Ting tar tid 40Sett deg delmål 42Ha realistiske forventninger til deg selv 44Øvelse 47

BUd 5: SØrG For Å HA EN ENErGIKoNTo I BALANSE

Om å miste kontrollen 48Det skadelige indre stresset 50Stressmestring i helsevesenet 53Øvelse 56

BUd 6: LÆr AVSPENNINGSTEKNIKKEr For Å FÅ INdrE ro

Om å bevare roen 58Lær oppmerksomhetsmeditasjon 62Lær yoga 64Finn din egen teknikk 66Øvelse 69

BUd 7: VÆr TYdELIG oVErFor oMVErdENEN

Fortell hva som er best for deg 74Tenk at alle vil deg det beste 78Du er eksperten i møtet med helsevesenet 80Øvelse 83

BUd 8: STELL PENT MEd dEG SELV

Kroppen er på din side 84Bedriv positivt selvsnakk 87Lag en Jeg er-bra-bok 88Øvelse 95

BUd 9: VÆr SToLT AV dEG SELV

Du er en helt 96Styrk din selvfølelse 98Sett din egen agenda 101

BUd 10: HUSK AT MoTGANG GIr MULIGHET

TIL VEKST oG UTVIKLING

Det blir bedre 104Livet er et risikoprosjekt 106Vekst gjennom motgang 109

SJEKKLISTE For HVordAN dU KAN HA dET BEST MULIG

I MØTET MEd MoTGANG 112

KILdEr 113

84

58

74

96104

28

40

48

10 bud for hvordan du kan ha det best mulig i møtet med sykdom

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 4-5 31.07.12 14.15

BUd 3: FoKUSEr PÅ GodE oPPLEVELSEr

Vær takknemlig for det du har som er bra 28Lær deg positiv visualisering 30Husk at du alltid har et valg 35Øvelse 38

BUd 4: TA SMÅ SKrITT

Ting tar tid 40Sett deg delmål 42Ha realistiske forventninger til deg selv 44Øvelse 47

BUd 5: SØrG For Å HA EN ENErGIKoNTo I BALANSE

Om å miste kontrollen 48Det skadelige indre stresset 50Stressmestring i helsevesenet 53Øvelse 56

BUd 6: LÆr AVSPENNINGSTEKNIKKEr For Å FÅ INdrE ro

Om å bevare roen 58Lær oppmerksomhetsmeditasjon 62Lær yoga 64Finn din egen teknikk 66Øvelse 69

BUd 7: VÆr TYdELIG oVErFor oMVErdENEN

Fortell hva som er best for deg 74Tenk at alle vil deg det beste 78Du er eksperten i møtet med helsevesenet 80Øvelse 83

BUd 8: STELL PENT MEd dEG SELV

Kroppen er på din side 84Bedriv positivt selvsnakk 87Lag en Jeg er-bra-bok 88Øvelse 95

BUd 9: VÆr SToLT AV dEG SELV

Du er en helt 96Styrk din selvfølelse 98Sett din egen agenda 101

BUd 10: HUSK AT MoTGANG GIr MULIGHET

TIL VEKST oG UTVIKLING

Det blir bedre 104Livet er et risikoprosjekt 106Vekst gjennom motgang 109

SJEKKLISTE For HVordAN dU KAN HA dET BEST MULIG

I MØTET MEd MoTGANG 112

KILdEr 113

84

58

74

96104

28

40

48

10 bud for hvordan du kan ha det best mulig i møtet med sykdom

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 4-5 31.07.12 14.15

| god bedring! 6 forord | 7

ForordLivet går så det suser, men plutselig treffer du en dump i veien: Du selv, et familiemedlem eller en nær venn blir syk. De fleste av oss vil på et eller flere tidspunkt oppleve å møte utfordringer knyttet til egen helse.

Ingen ønsker selvfølgelig å bli syk, og likevel skjer det: Vi blir syke eller utsettes for en ulykke – og det er en del av det å være menneske. Noen sykdommer forholder man seg til fra fødselen av, andre dukker opp i løpet av livet. For den som berøres, kan opplevelsen av mangel på kon­troll, usikkerhet og vonde følelser være overveldende. Kanskje må man foreta justeringer i hverdagen som gjør at livet ikke blir som forventet. Det kan være en tøff prosess. For hvordan takler man livet når det snus på hodet? Og hvordan staker man ut kursen videre?

Når vi er friske og har god helse, ser vi det nærmest som en menneskerett at kroppen fungerer som den skal. Når sykdom ram­mer for en kortere eller lengre periode, kan det være en stor utfordring å takle at livet plutselig blir annerledes.

Det fikk jeg selv erfare da jeg i 2004 fikk påvist brystkreft. Jeg var trettien år gam­mel, programleder i Puls på NRK, og alt

gikk min vei. Plutselig ble livet mitt totalt forandret: Jeg ble alvorlig syk og etter hvert sengeliggende. Å leve med fysiske plager og smerter over lang tid var tøft. Det var også en stor utfordring å leve med usikkerhet og frykt på ubestemt tid, uten å vite hvordan fremtiden min ville bli. Det som allikevel var verst for meg, var at jeg igjennom flere år verken kunne jobbe eller delta aktivt i det sosiale livet.

Men selv om dette var en svært krevende periode i livet mitt, lærte den meg noe viktig om meg selv: Nemlig at jeg er mestringsdyktig, overle­velsesdyktig og tilpasningsdyktig langt utover det jeg trodde var mulig. Og akkurat den erfaringen synes jeg det er viktig å dele med andre. Der­for jobber jeg i dag blant annet som foredragsholder og forfatter, der jeg snakker og skriver om hvordan vi kan forsøke å ha det så bra som mulig, selv når vi blir syke. Jeg er også opptatt av å formidle hvordan det i all motgang ligger en mulighet til at vi kan lære mer om oss selv.

La det med en gang være sagt at jeg på ingen måte romantise­rer sykdom. Jeg har kjent på kroppen hvor smertefullt det kan være å bli satt ut av spill over lengre tid. Men jeg tror allikevel at det i all motgang ligger en unik mulighet til vekst og utvikling.

I den akutte fasen kan det riktignok være ekstremt vanskelig å se framover og bevare håpet om at livet en dag skal bli bedre. Men for de aller fleste er det mulig at noe kan bli bedre. For mange kan mye bli bedre. Og her er den gode nyhe­ten: Vi kan selv spille en aktiv rolle. Ved å være oss bevisst hvordan tanker, følelser og den fysiske kroppen påvirkes av hver andre, og ved å være oss bevisst hvordan måten vi snakker til oss selv på og hvordan måten vi tenker på, påvirker hvordan vi har det, kan vi skape en god hverdag, selv når livet er vanskelig.

Jeg har alltid hatt stor respekt, empati og beundring for mennesker som forholder seg til små og store utfordringer. Det krever styrke og tålmodighet å komme seg igjennom dagene når man blir syk. En tanke som alltid har gitt meg kraft, er tanken om at jeg ikke er alene. For jeg vet at det er flere der ute som strever.

Kampen mot sykdom er ofte en stille kamp. En kamp som er tøff å kjempe, men som nesten ingen ser eller hører. For syke mennesker kjemper ofte i det skjulte. Og de får sjelden applaus.

Derfor vil jeg si til deg som er syk: Jeg ser deg! Av hele mitt hjerte. Og jeg beundrer deg. Din evne til å mestre motgang kan ingen ta fra deg. Vit at du ikke er alene. Og vit at du er en helt.

I denne boka presenterer jeg ti bud for hvordan du kan få det best mulig i møtet med sykdom. Jeg håper at mine bud kan være til inspirasjon for akkurat deg.

Stor og varm klem fra

Når sykdom rammer for en kortere eller lengre periode, kan det være en stor utfordring å takle at livet plutselig blir annerledes.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 6-7 31.07.12 14.15

| god bedring! 6 forord | 7

ForordLivet går så det suser, men plutselig treffer du en dump i veien: Du selv, et familiemedlem eller en nær venn blir syk. De fleste av oss vil på et eller flere tidspunkt oppleve å møte utfordringer knyttet til egen helse.

Ingen ønsker selvfølgelig å bli syk, og likevel skjer det: Vi blir syke eller utsettes for en ulykke – og det er en del av det å være menneske. Noen sykdommer forholder man seg til fra fødselen av, andre dukker opp i løpet av livet. For den som berøres, kan opplevelsen av mangel på kon­troll, usikkerhet og vonde følelser være overveldende. Kanskje må man foreta justeringer i hverdagen som gjør at livet ikke blir som forventet. Det kan være en tøff prosess. For hvordan takler man livet når det snus på hodet? Og hvordan staker man ut kursen videre?

Når vi er friske og har god helse, ser vi det nærmest som en menneskerett at kroppen fungerer som den skal. Når sykdom ram­mer for en kortere eller lengre periode, kan det være en stor utfordring å takle at livet plutselig blir annerledes.

Det fikk jeg selv erfare da jeg i 2004 fikk påvist brystkreft. Jeg var trettien år gam­mel, programleder i Puls på NRK, og alt

gikk min vei. Plutselig ble livet mitt totalt forandret: Jeg ble alvorlig syk og etter hvert sengeliggende. Å leve med fysiske plager og smerter over lang tid var tøft. Det var også en stor utfordring å leve med usikkerhet og frykt på ubestemt tid, uten å vite hvordan fremtiden min ville bli. Det som allikevel var verst for meg, var at jeg igjennom flere år verken kunne jobbe eller delta aktivt i det sosiale livet.

Men selv om dette var en svært krevende periode i livet mitt, lærte den meg noe viktig om meg selv: Nemlig at jeg er mestringsdyktig, overle­velsesdyktig og tilpasningsdyktig langt utover det jeg trodde var mulig. Og akkurat den erfaringen synes jeg det er viktig å dele med andre. Der­for jobber jeg i dag blant annet som foredragsholder og forfatter, der jeg snakker og skriver om hvordan vi kan forsøke å ha det så bra som mulig, selv når vi blir syke. Jeg er også opptatt av å formidle hvordan det i all motgang ligger en mulighet til at vi kan lære mer om oss selv.

La det med en gang være sagt at jeg på ingen måte romantise­rer sykdom. Jeg har kjent på kroppen hvor smertefullt det kan være å bli satt ut av spill over lengre tid. Men jeg tror allikevel at det i all motgang ligger en unik mulighet til vekst og utvikling.

I den akutte fasen kan det riktignok være ekstremt vanskelig å se framover og bevare håpet om at livet en dag skal bli bedre. Men for de aller fleste er det mulig at noe kan bli bedre. For mange kan mye bli bedre. Og her er den gode nyhe­ten: Vi kan selv spille en aktiv rolle. Ved å være oss bevisst hvordan tanker, følelser og den fysiske kroppen påvirkes av hver andre, og ved å være oss bevisst hvordan måten vi snakker til oss selv på og hvordan måten vi tenker på, påvirker hvordan vi har det, kan vi skape en god hverdag, selv når livet er vanskelig.

Jeg har alltid hatt stor respekt, empati og beundring for mennesker som forholder seg til små og store utfordringer. Det krever styrke og tålmodighet å komme seg igjennom dagene når man blir syk. En tanke som alltid har gitt meg kraft, er tanken om at jeg ikke er alene. For jeg vet at det er flere der ute som strever.

Kampen mot sykdom er ofte en stille kamp. En kamp som er tøff å kjempe, men som nesten ingen ser eller hører. For syke mennesker kjemper ofte i det skjulte. Og de får sjelden applaus.

Derfor vil jeg si til deg som er syk: Jeg ser deg! Av hele mitt hjerte. Og jeg beundrer deg. Din evne til å mestre motgang kan ingen ta fra deg. Vit at du ikke er alene. Og vit at du er en helt.

I denne boka presenterer jeg ti bud for hvordan du kan få det best mulig i møtet med sykdom. Jeg håper at mine bud kan være til inspirasjon for akkurat deg.

Stor og varm klem fra

Når sykdom rammer for en kortere eller lengre periode, kan det være en stor utfordring å takle at livet plutselig blir annerledes.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 6-7 31.07.12 14.15

10 bud for hvordan du kan ha det best

mulig i møtet med sykdom

BUd 1: ForSoN dEG MEd dET

dU IKKE KAN ForANdrE

BUd 2: ForSØK Å LEVE

MEd HÅP

BUd 3: FoKUSEr PÅ

GodE oPPLEVELSEr

BUd 4: TA SMÅ SKrITT

BUd 7: VÆr TYdELIG

oVErFor oMVErdENEN

BUd 5: SØrG For Å HA EN

ENErGIKoNTo I BALANSE

BUd 6: LÆr AVSPENNINGSTEKNIKKEr

For Å FÅ INdrE ro

BUd 8: STELL PENT

MEd dEG SELV

BUd 9: VÆr SToLT AV

dEG SELV

BUd 10: HUSK AT MoTGANG GIr

MULIGHET For VEKST oG UTVIKLING

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 8-9 31.07.12 14.15

10 bud for hvordan du kan ha det best

mulig i møtet med sykdom

BUd 1: ForSoN dEG MEd dET

dU IKKE KAN ForANdrE

BUd 2: ForSØK Å LEVE

MEd HÅP

BUd 3: FoKUSEr PÅ

GodE oPPLEVELSEr

BUd 4: TA SMÅ SKrITT

BUd 7: VÆr TYdELIG

oVErFor oMVErdENEN

BUd 5: SØrG For Å HA EN

ENErGIKoNTo I BALANSE

BUd 6: LÆr AVSPENNINGSTEKNIKKEr

For Å FÅ INdrE ro

BUd 8: STELL PENT

MEd dEG SELV

BUd 9: VÆr SToLT AV

dEG SELV

BUd 10: HUSK AT MoTGANG GIr

MULIGHET For VEKST oG UTVIKLING

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 8-9 31.07.12 14.15

| god bedring! 10 BUD 1 | 11

Når livet snus på hodetDet er vinter i Oslo, og jeg har nettopp vært i studio og laget nok en sen­ding av helsemagasinet Puls på NRK, programmet jeg har vært med på å bygge opp fra starten av, og som jeg nå er programleder for. Ute er det kaldt, snøen har lagt seg og jeg setter meg i en drosje for å dra til Ullevål sykehus. Sykehuset ligger bare et steinkast unna NRK, og jeg har besøkt det utallige ganger i løpet av mine mange år som helsejournalist. Nå skal

jeg altså dit som pasient, og jeg vet at beskjeden jeg snart skal få, vil kunne forandre livet mitt.

Seks uker tidligere hadde mobiltelefonen min ringt, og stemmen i den andre enden hadde fortalt at hun var lege og ringte fra Ullevål sykehus. «Vi beklager at du får denne beskjeden på lille julaften, men de siste prø­vene vi har tatt viser at du har hissige celleforandringer i det ene brystet. Det er mulig at det bare er forstadieforandringer, og det er mest sann­synlig siden du er så ung. Du har heller ingen i nær familie som har hatt brystkreft.»

Jeg kjenner det knyter seg i magen og jeg tenker: «Hva er dette? Har jeg fått kreft?»

I begynnelsen av januar ble jeg operert i det høyre brystet. Vevsprøven var nå analysert, og denne mandagsettermiddagen var jeg altså på vei til sykehuset for å få svaret. Inne hos legen får jeg bekreftet det jeg har vært redd for i flere måneder med prøver og kontroller: Jeg får konstatert kreft. Legen setter opp neste time, og jeg går ut igjen med en brosjyre i hånda: «For deg som har fått brystkreft».

Jeg måtte vente ni måneder før legene kunne fastslå hvor alvorlig syk­dommen var. Å leve seg igjennom denne tiden vil jeg beskrive som å være i en krigssone hvor jeg følte at jeg kunne bli angrepet fra alle sider. Uten å ha mulighet til å forsvare meg. Uten å vite hvor et eventuelt nytt angrep ville komme fra. Og uten å vite om det i det hele tatt ville komme.

Dette skapte et enormt indre stress, som satte kroppen min i en tilstand av langva­rig og uhensiktsmessig høy alarmbered­skap. Den indre usikkerheten og uroen var for meg en stor påkjenning. Og den vedvarte over tid.

Da jeg ble erklært symptomfri, trodde jeg at livet raskt skulle vende tilbake til det normale. Slik gikk det imidlertid ikke. Istedenfor fikk jeg en alvorlig form for utmattelse – fatigue – en kjent seinvirkning som kan utløses av kreftbehandling. I over tre år var jeg ute av stand til å fungere i arbeid og hadde begrensede muligheter til å delta i det sosiale liv. I løpet av denne

BUd 1: ForSoN dEG MEd dET

dU IKKE KAN ForANdrE

Den indre usikker-heten og uroen var for meg en stor påkjenning.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 10-11 31.07.12 14.15

| god bedring! 10 BUD 1 | 11

Når livet snus på hodetDet er vinter i Oslo, og jeg har nettopp vært i studio og laget nok en sen­ding av helsemagasinet Puls på NRK, programmet jeg har vært med på å bygge opp fra starten av, og som jeg nå er programleder for. Ute er det kaldt, snøen har lagt seg og jeg setter meg i en drosje for å dra til Ullevål sykehus. Sykehuset ligger bare et steinkast unna NRK, og jeg har besøkt det utallige ganger i løpet av mine mange år som helsejournalist. Nå skal

jeg altså dit som pasient, og jeg vet at beskjeden jeg snart skal få, vil kunne forandre livet mitt.

Seks uker tidligere hadde mobiltelefonen min ringt, og stemmen i den andre enden hadde fortalt at hun var lege og ringte fra Ullevål sykehus. «Vi beklager at du får denne beskjeden på lille julaften, men de siste prø­vene vi har tatt viser at du har hissige celleforandringer i det ene brystet. Det er mulig at det bare er forstadieforandringer, og det er mest sann­synlig siden du er så ung. Du har heller ingen i nær familie som har hatt brystkreft.»

Jeg kjenner det knyter seg i magen og jeg tenker: «Hva er dette? Har jeg fått kreft?»

I begynnelsen av januar ble jeg operert i det høyre brystet. Vevsprøven var nå analysert, og denne mandagsettermiddagen var jeg altså på vei til sykehuset for å få svaret. Inne hos legen får jeg bekreftet det jeg har vært redd for i flere måneder med prøver og kontroller: Jeg får konstatert kreft. Legen setter opp neste time, og jeg går ut igjen med en brosjyre i hånda: «For deg som har fått brystkreft».

Jeg måtte vente ni måneder før legene kunne fastslå hvor alvorlig syk­dommen var. Å leve seg igjennom denne tiden vil jeg beskrive som å være i en krigssone hvor jeg følte at jeg kunne bli angrepet fra alle sider. Uten å ha mulighet til å forsvare meg. Uten å vite hvor et eventuelt nytt angrep ville komme fra. Og uten å vite om det i det hele tatt ville komme.

Dette skapte et enormt indre stress, som satte kroppen min i en tilstand av langva­rig og uhensiktsmessig høy alarmbered­skap. Den indre usikkerheten og uroen var for meg en stor påkjenning. Og den vedvarte over tid.

Da jeg ble erklært symptomfri, trodde jeg at livet raskt skulle vende tilbake til det normale. Slik gikk det imidlertid ikke. Istedenfor fikk jeg en alvorlig form for utmattelse – fatigue – en kjent seinvirkning som kan utløses av kreftbehandling. I over tre år var jeg ute av stand til å fungere i arbeid og hadde begrensede muligheter til å delta i det sosiale liv. I løpet av denne

BUd 1: ForSoN dEG MEd dET

dU IKKE KAN ForANdrE

Den indre usikker-heten og uroen var for meg en stor påkjenning.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 10-11 31.07.12 14.15

| god bedring! 12 BUD 1 | 13

perioden tok jeg i bruk ulike mestrings­strategier for å prøve å skape et godt liv til tross for at jeg var langvarig og alvor­lig syk. Og det er disse teknikkene jeg ønsker å dele med deg i denne boka.

Forson deg med det som er utenfor din kontrollÅ forsøke å forsone seg med det jeg

ikke kunne endre på, var den første viktige strategien jeg tok i bruk, for å mestre utfordringene knyttet til sykdommen. Men det var en langvarig og til tider vanskelig prosess å lære å akseptere det jeg ikke kunne forandre. Jeg var rammet av alvorlig sykdom, og jeg følte meg både frustrert og for­tvilet fordi jeg var dårlig lenge, uten å vite om eller når jeg kom til å bli bedre. Veldig ofte stilte jeg meg spørsmål som:

«Vil det være slik for alltid?»«Vil jeg noen gang få helsa mi tilbake?»«Kommer jeg til å bli enda sykere?»«Hvordan blir fremtiden min?»

Å streve med slike tanker var en utfordring, og det var vanskelig å skulle forsone seg med at jeg var satt ut av spill på ubestemt tid.

Jeg tror mange som rammes av sykdom, kan kjenne seg igjen i tilsvarende tanker og følelser, preget av fortvilelse, frustrasjon, irritasjon, nedstemt­het og bitterhet. Særlig hvis du blir alvorlig og/eller langvarig syk, kan slike tanker være sterke. Men det som er interessant er at også når vi opp­lever kortvarig og forbigående sykdom, som for eksempel en halsbeten­nelse eller en influensa, vil vi ofte kunne gjenkjenne slike tanker. Ligger vi for eksempel til sengs med en kraftig forkjølelse og vet at vi går glipp av barnas skoleavslutning, eller at den etterlengtede og lenge planlagte ferien må avlyses, vil vi kunne kjenne på nettopp sinne, fortvilelse, frustrasjon, irritasjon, nedstemthet og bitterhet. Disse følelsene kan oppleves veldig sterke selv om sykdommen er langt fra livstruende.

Min erfaring er at det første viktige steget vi må ta i møtet med sykdom, er å akseptere det vi ikke kan forandre på. Med akseptering mener jeg

selvfølgelig ikke å resignere eller gi opp, eller å bli passiv. Jeg mener heller ikke at å akseptere er det samme som at du skal like det som skjer, eller at du skal synes at det er riktig, bra eller rettferdig. Jeg mener bare at du får det bedre hvis du greier å akseptere det du ikke kan endre på, og hvis du greier å slutte fred med det som har skjedd, og det som skjer akkurat der og da. Det er rett og slett fordi du senker alarmberedskapen i kroppen. Det opplevde i alle fall jeg. For akseptering av min sykdom førte etter hvert til indre ro, som igjen ga meg bedre grunnlag for helbredelse og bedring. Og omvendt: Når jeg fortvilte over forhold som jeg allikevel ikke kunne forandre på, skapte det stress som igjen forverret symptomer og opprettholdt følelsen av irritasjon, frustrasjon og fortvilelse. Slik kunne jeg lett å havne i en negativ spiral.

Det er ingen enkel oppgave å akseptere at man er syk. Det vet jeg, for jeg har selv vært der og virkelig kjent på kroppen hvor krevende aksep­teringsprosessen kan være. Men det jeg opplevde var at livet ble lettere da jeg etter hvert greide å forsone meg med det jeg ikke kunne endre på. Det indre stresset ble mindre. Og jeg fikk en ny ro som ga meg et bedre grunnlag for å mestre helseutfordringene jeg sto overfor.

I etterkant av denne opplevelsen har jeg funnet litteratur som støtter opp under de erfaringene jeg gjorde. Blant annet har jeg lest Å leve et liv, ikke vinne en krig – Om akseptering, av den svenske psykologen Anna Kåver. Den handler nettopp om akseptering som en viktig del av livet, og ikke minst når sykdom rammer.

Ifølge Kåver handler akseptering om å holde ut med virkeligheten slik den er uten å flykte, unnvike, forvrenge eller dømme den. Det handler ganske enkelt om å se virkeligheten slik den er, og om å frigjøre seg fra tanker om hvordan livet burde eller skulle ha vært.

Hennes hovedbudskap er at man må slutte å kjempe mot seg selv og sitt indre. Man må slutte å streve etter forandring, og gi opp sin krig mot tilværelsen. Først når man lar være å flykte fra eller å unnvike livet, først når man aksepterer sin indre og ytre tilværelse, vil virkelig forandring kunne oppstå.

Jeg måtte ta i bruk ulike mestringsstrategier for å prøve å skape et godt liv til tross for at jeg var langvarig og alvorlig syk.

Du får det bedre hvis du greier å akseptere det du ikke kan endre på.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 12-13 31.07.12 14.15

| god bedring! 12 BUD 1 | 13

perioden tok jeg i bruk ulike mestrings­strategier for å prøve å skape et godt liv til tross for at jeg var langvarig og alvor­lig syk. Og det er disse teknikkene jeg ønsker å dele med deg i denne boka.

Forson deg med det som er utenfor din kontrollÅ forsøke å forsone seg med det jeg

ikke kunne endre på, var den første viktige strategien jeg tok i bruk, for å mestre utfordringene knyttet til sykdommen. Men det var en langvarig og til tider vanskelig prosess å lære å akseptere det jeg ikke kunne forandre. Jeg var rammet av alvorlig sykdom, og jeg følte meg både frustrert og for­tvilet fordi jeg var dårlig lenge, uten å vite om eller når jeg kom til å bli bedre. Veldig ofte stilte jeg meg spørsmål som:

«Vil det være slik for alltid?»«Vil jeg noen gang få helsa mi tilbake?»«Kommer jeg til å bli enda sykere?»«Hvordan blir fremtiden min?»

Å streve med slike tanker var en utfordring, og det var vanskelig å skulle forsone seg med at jeg var satt ut av spill på ubestemt tid.

Jeg tror mange som rammes av sykdom, kan kjenne seg igjen i tilsvarende tanker og følelser, preget av fortvilelse, frustrasjon, irritasjon, nedstemt­het og bitterhet. Særlig hvis du blir alvorlig og/eller langvarig syk, kan slike tanker være sterke. Men det som er interessant er at også når vi opp­lever kortvarig og forbigående sykdom, som for eksempel en halsbeten­nelse eller en influensa, vil vi ofte kunne gjenkjenne slike tanker. Ligger vi for eksempel til sengs med en kraftig forkjølelse og vet at vi går glipp av barnas skoleavslutning, eller at den etterlengtede og lenge planlagte ferien må avlyses, vil vi kunne kjenne på nettopp sinne, fortvilelse, frustrasjon, irritasjon, nedstemthet og bitterhet. Disse følelsene kan oppleves veldig sterke selv om sykdommen er langt fra livstruende.

Min erfaring er at det første viktige steget vi må ta i møtet med sykdom, er å akseptere det vi ikke kan forandre på. Med akseptering mener jeg

selvfølgelig ikke å resignere eller gi opp, eller å bli passiv. Jeg mener heller ikke at å akseptere er det samme som at du skal like det som skjer, eller at du skal synes at det er riktig, bra eller rettferdig. Jeg mener bare at du får det bedre hvis du greier å akseptere det du ikke kan endre på, og hvis du greier å slutte fred med det som har skjedd, og det som skjer akkurat der og da. Det er rett og slett fordi du senker alarmberedskapen i kroppen. Det opplevde i alle fall jeg. For akseptering av min sykdom førte etter hvert til indre ro, som igjen ga meg bedre grunnlag for helbredelse og bedring. Og omvendt: Når jeg fortvilte over forhold som jeg allikevel ikke kunne forandre på, skapte det stress som igjen forverret symptomer og opprettholdt følelsen av irritasjon, frustrasjon og fortvilelse. Slik kunne jeg lett å havne i en negativ spiral.

Det er ingen enkel oppgave å akseptere at man er syk. Det vet jeg, for jeg har selv vært der og virkelig kjent på kroppen hvor krevende aksep­teringsprosessen kan være. Men det jeg opplevde var at livet ble lettere da jeg etter hvert greide å forsone meg med det jeg ikke kunne endre på. Det indre stresset ble mindre. Og jeg fikk en ny ro som ga meg et bedre grunnlag for å mestre helseutfordringene jeg sto overfor.

I etterkant av denne opplevelsen har jeg funnet litteratur som støtter opp under de erfaringene jeg gjorde. Blant annet har jeg lest Å leve et liv, ikke vinne en krig – Om akseptering, av den svenske psykologen Anna Kåver. Den handler nettopp om akseptering som en viktig del av livet, og ikke minst når sykdom rammer.

Ifølge Kåver handler akseptering om å holde ut med virkeligheten slik den er uten å flykte, unnvike, forvrenge eller dømme den. Det handler ganske enkelt om å se virkeligheten slik den er, og om å frigjøre seg fra tanker om hvordan livet burde eller skulle ha vært.

Hennes hovedbudskap er at man må slutte å kjempe mot seg selv og sitt indre. Man må slutte å streve etter forandring, og gi opp sin krig mot tilværelsen. Først når man lar være å flykte fra eller å unnvike livet, først når man aksepterer sin indre og ytre tilværelse, vil virkelig forandring kunne oppstå.

Jeg måtte ta i bruk ulike mestringsstrategier for å prøve å skape et godt liv til tross for at jeg var langvarig og alvorlig syk.

Du får det bedre hvis du greier å akseptere det du ikke kan endre på.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 12-13 31.07.12 14.15

| god bedring! 14 BUD 1 | 15

Kunsten å akseptereDa jeg hadde brystkreft, innså jeg altså at den viktigste oppgaven jeg hadde foran meg, var å akseptere sykdommen. Ut ifra den erkjennelsen lagde jeg derfor en strategi, som startet med at jeg tenkte følgende:

«Det at jeg har blitt syk, er det ingenting jeg kan gjøre for å endre på. Jeg kan ikke trylle bort kreften. Sykdommen og plagene er der. Det er sånn livet mitt er nå. Men hvordan jeg innretter livet mitt, og hvordan jeg møter og mestrer plagene, usikkerheten og smertene, det kan jeg gjøre noe med. På det området kan jeg selv spille en aktiv rolle.»

Det jeg så gjorde, var å sette opp lister over det jeg ikke kunne gjøre noe med, og lister over det jeg kunne endre på, slik at livskvaliteten min ble bedre. Jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet, og noterte mens jeg tenkte høyt:

«Det at jeg har fått brystkreft, kan jeg ikke endre på.»«Jeg kan heller ikke endre på strålebehandlingsopplegget jeg skal igjen­nom.»«Og jeg kan ikke forandre på det at jeg raskt blir sliten når jeg er på steder med mange mennesker og mye støy.»

Men det jeg kan endre på, er dette:«Jeg kan lære avspenningsteknikker for å prøve å oppnå indre ro når fryk­ten og stresset rundt kreftbehandlingen blir for ille.»«Jeg kan få lagd spesialstøpte ørepropper som demper lyd når jeg er på steder med mye støy.»«Og jeg kan lytte til rolig musikk som roer meg ned når jeg engster meg for sykdommen.»

Så startet den vanskelige prosessen med å gjøre det som sto på disse lis­tene: Nemlig å forandre bevisstheten min, slik at jeg skulle greie å aksep­tere tilværelsen slik den var. Det var en utfordring som skulle vise seg å være langt større enn jeg hadde trodd. Aksepteringen av en tilværelse med redusert helse tok med andre ord tid. Men gradvis greide jeg å starte en forsoningsprosess med det jeg var tvunget til å forholde meg til, nem­lig at jeg var blitt syk. Og jeg klarte å avfinne meg med at livet kanskje kom til å bli annerledes enn før.

Men denne motgangen ga meg en ny og verdifull forståelse for hvordan jeg kan takle endringer i tilværelsen. Og i dag merker jeg at jeg lettere forsoner meg med hendelser og situasjoner som er utenfor min kontroll, som for eksempel å sitte fast i en bilkø på vei til et viktig møte, å måtte gå på krykker etter et beinbrudd når jeg lenge har gledet meg til vinter og skigå­ing, eller å bli rammet av influensa når jeg i utgangspunktet har planlagt å delta på en etterlengtet fest.

Akseptering av forhold du ikke kan endre på, er etter min mening selve nøkkelen til å skape og opprettholde en følelse av indre ro når du er i en vanskelig livssituasjon. Det er selvfølgelig ikke slik at du skal benekte at livet er vanskelig når du er syk, eller at du skal late som at alt er bra når det er tøft. Men hvis du greier å akseptere det som ligger utenfor din kontroll, er det lettere å bevare håpet om at noe i livet ditt tross alt kan bli bedre.

Akseptering av forhold du ikke kan endre på, er etter min mening selve nøkkelen til å skape og opprettholde en følelse av indre ro når du er i en vanskelig livssituasjon.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 14-15 31.07.12 14.15

| god bedring! 14 BUD 1 | 15

Kunsten å akseptereDa jeg hadde brystkreft, innså jeg altså at den viktigste oppgaven jeg hadde foran meg, var å akseptere sykdommen. Ut ifra den erkjennelsen lagde jeg derfor en strategi, som startet med at jeg tenkte følgende:

«Det at jeg har blitt syk, er det ingenting jeg kan gjøre for å endre på. Jeg kan ikke trylle bort kreften. Sykdommen og plagene er der. Det er sånn livet mitt er nå. Men hvordan jeg innretter livet mitt, og hvordan jeg møter og mestrer plagene, usikkerheten og smertene, det kan jeg gjøre noe med. På det området kan jeg selv spille en aktiv rolle.»

Det jeg så gjorde, var å sette opp lister over det jeg ikke kunne gjøre noe med, og lister over det jeg kunne endre på, slik at livskvaliteten min ble bedre. Jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet, og noterte mens jeg tenkte høyt:

«Det at jeg har fått brystkreft, kan jeg ikke endre på.»«Jeg kan heller ikke endre på strålebehandlingsopplegget jeg skal igjen­nom.»«Og jeg kan ikke forandre på det at jeg raskt blir sliten når jeg er på steder med mange mennesker og mye støy.»

Men det jeg kan endre på, er dette:«Jeg kan lære avspenningsteknikker for å prøve å oppnå indre ro når fryk­ten og stresset rundt kreftbehandlingen blir for ille.»«Jeg kan få lagd spesialstøpte ørepropper som demper lyd når jeg er på steder med mye støy.»«Og jeg kan lytte til rolig musikk som roer meg ned når jeg engster meg for sykdommen.»

Så startet den vanskelige prosessen med å gjøre det som sto på disse lis­tene: Nemlig å forandre bevisstheten min, slik at jeg skulle greie å aksep­tere tilværelsen slik den var. Det var en utfordring som skulle vise seg å være langt større enn jeg hadde trodd. Aksepteringen av en tilværelse med redusert helse tok med andre ord tid. Men gradvis greide jeg å starte en forsoningsprosess med det jeg var tvunget til å forholde meg til, nem­lig at jeg var blitt syk. Og jeg klarte å avfinne meg med at livet kanskje kom til å bli annerledes enn før.

Men denne motgangen ga meg en ny og verdifull forståelse for hvordan jeg kan takle endringer i tilværelsen. Og i dag merker jeg at jeg lettere forsoner meg med hendelser og situasjoner som er utenfor min kontroll, som for eksempel å sitte fast i en bilkø på vei til et viktig møte, å måtte gå på krykker etter et beinbrudd når jeg lenge har gledet meg til vinter og skigå­ing, eller å bli rammet av influensa når jeg i utgangspunktet har planlagt å delta på en etterlengtet fest.

Akseptering av forhold du ikke kan endre på, er etter min mening selve nøkkelen til å skape og opprettholde en følelse av indre ro når du er i en vanskelig livssituasjon. Det er selvfølgelig ikke slik at du skal benekte at livet er vanskelig når du er syk, eller at du skal late som at alt er bra når det er tøft. Men hvis du greier å akseptere det som ligger utenfor din kontroll, er det lettere å bevare håpet om at noe i livet ditt tross alt kan bli bedre.

Akseptering av forhold du ikke kan endre på, er etter min mening selve nøkkelen til å skape og opprettholde en følelse av indre ro når du er i en vanskelig livssituasjon.

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 14-15 31.07.12 14.15

| god bedring! 16 BUD 1 | 17

ØVELSE

Det kan være en langvarig prosess å lære seg å akseptere at man er syk. Det er helt naturlig at man føler seg fortvilet og nedstemt i den første perioden i møtet med sykdom. Ja, det er kanskje til og med uunngåelig? Her er noen tanker det kan være verdt å dvele ved:

• Du har fortsatt et liv som kan gi deg mange fine opplevelser.

• Du har fortsatt et liv der du kan utforske dine sterke sider, og det er høyst sannsynlig mange aktiviteter du fremdeles kan ha glede av.

• Forsøk helt bevisst ikke å sammenligne deg med alle andre eller med den du var tidligere, men konsentrer deg heller om det du fremdeles kan gjøre i dag.

• Kartlegg alle dine sterke sider, hva du fremdeles mestrer, hvilke kvalifikasjoner du har, og hva slags oppgaver du kan utføre til tross for sykdommens begrensninger.

• Kartlegg hva som ligger utenfor din makt å endre på.

• Og kartlegg på hvilke områder du kan bidra til en positiv forandring.

egne notater

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 16-17 31.07.12 14.15

| god bedring! 16 BUD 1 | 17

ØVELSE

Det kan være en langvarig prosess å lære seg å akseptere at man er syk. Det er helt naturlig at man føler seg fortvilet og nedstemt i den første perioden i møtet med sykdom. Ja, det er kanskje til og med uunngåelig? Her er noen tanker det kan være verdt å dvele ved:

• Du har fortsatt et liv som kan gi deg mange fine opplevelser.

• Du har fortsatt et liv der du kan utforske dine sterke sider, og det er høyst sannsynlig mange aktiviteter du fremdeles kan ha glede av.

• Forsøk helt bevisst ikke å sammenligne deg med alle andre eller med den du var tidligere, men konsentrer deg heller om det du fremdeles kan gjøre i dag.

• Kartlegg alle dine sterke sider, hva du fremdeles mestrer, hvilke kvalifikasjoner du har, og hva slags oppgaver du kan utføre til tross for sykdommens begrensninger.

• Kartlegg hva som ligger utenfor din makt å endre på.

• Og kartlegg på hvilke områder du kan bidra til en positiv forandring.

egne notater

God bedring! - Materie PMS 2935.indd 16-17 31.07.12 14.15

God bedring!

Anbjørg Sætre Håtun

God bedring!A

nb

jør

g S

æt

re H

åt

un

De fleste av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve utfordringer knyttet til egen helse. I God bedring! gir forfatteren konkrete råd for hvordan vi best mulig kan mestre sykdom, og for hvordan vi kan ha det så bra som mulig i hverdagen selv når vi blir syke.

Anbjørg Sætre Håtun har selv måttet forholde seg til alvorlig sykdom i form av kreft og langvarig utmattelse. For å skrive boken har hun brukt erfaringer fra sitt eget liv. Hun har også hentet inn relevant og inspirerende fagstoff fra norsk og utenlandsk forskning innenfor medisin, filosofi og psykologi.

I boken forklarer hun hvordan det i en vanskelig situasjon kan ligge en mulighet for positiv utvikling og personlig vekst.

Boken inneholder blant annet konkrete råd om hvordan man kan ...

•forsone seg med det man ikke kan forandre

•leve med håp og fokusere på gode opplevelser

•være tydelig på behov og ønsker overfor omverdenen

•ta små skritt og sørge for å ha en energikonto i balanse

•være stolt av seg selv og huske at man ikke er alene

Les også Håtuns forrige bok:

10 bud for hvordan du kan ha det

best mulig i m

otet med sykdom

Anbjørg Sætre Håtun (født 1972) er journalist, og har jobbet med helse som spesialfelt i over

ti år. Først og fremst har hun vært knyttet til NRK, der hun var med på å bygge opp kanalens

helseprofil. Folk flest kjenner henne fra helsemagasinet Puls, der hun var reporter og

programleder i til sammen sju år.

Høsten 2011 var hun programleder på TV3 i serien Det blir bedre, der hun møtte kjente

personer som fortalte hvordan de hadde taklet motgang i livet. Serien ble nominert i kategorien

Beste livsstilsprogram til Gullruten 2012.

Håtun er en ettertraktet foredragsholder og har inspirert tusenvis av mennesker til livslyst, mestring og stressreduksjon. Hun er partner i LivslystPortalen AS (www.livslystportalen.no),

som leverer kurs og foredrag innenfor helse og mestring. Hun skriver dessuten jevnlig kronikker og spalter i aviser og ukeblader.

10 bud for hvordan du kan ha det best

mulig i motet med sykdom

ISBN 978-82-05-40842-5

Med konkrete

råd og øvelSer

/