RA

PP

OR

T F

RA

BI

OT

EK

NO

LO

GI

NE

MN

DA

S P E S I A L N U M M E R

Oppfølgingskonferansen om

Genmodifisert mat

NR. 4/2000 BIOTEKNOLOGINEMNDA

BIOTEKNOLOGINEMNDA

15. og 16. november 2000

NR. 4/2000

2

Innholdside

Lekfolkspanelet 2000 3

Kan lekfolk si noe vettugt om genmodifisert mat? 4

Et skritt mot mer kunnskap 6

Program for oppfølgingskonferansen om genmodifisert mat 8

Velkommen Eivind Osnes 9

Innledning Tore Tønne 9

Bør vi iverksette et moratorium på genmodifisert mat? Terje Traavik 11

Bør vi iverksette et moratorium på genmodifisert mat? Odd-Arne Olsen 13

NOU om helseaspektene ved genmodifisert mat, Walløe- Lars Walløe 15

utvalgets konklusjoner og kontroverser

Hvordan utreder industrien miljø- og helsekonsekvenser Paul Tenning 16

knyttet til genmodifisert mat?

Hvordan virker genmodifiserte planter på ikke-målorgansimer? Eline Benestad Hågvar 18

Forskningsrådets prioriteringer i forhold til forskning på Christina Abildgaard 20

genmodifisert mat og innvirkning på helse og miljø

Utviklingen av internasjonale avtaler og et internasjonalt Peter Johan Schei 22

regelverk for genmodifiserte organismer

Hvilken betydning har internasjonale avtaler for den Anita Myrmæl og 24

politikken Norge kan føre når det gjelder genmat? Guri Tveito

Norsk og internasjonal forvaltning av genmodifisert mat Solbjørg Hogstad 27

Sporbarhet av genmodifiserte ingredienser i matvarer, Arne Holst-Jensen 28

utvikling av analyseverktøy

Tilsyn med genmodifisert mat på det norske markedet Dag Lillehaug 33

Vitende skepsis Torben Hviid Nielsen 35

Hvor står Forbrukerrådet i forhold til genmodifisert mat? Heidi Sørensen 38

Hvor står Hakon Gruppen AS i forhold til genmodifisert mat? Peter Wallman 40

Hvor står Næringsmiddelbedriftenes Landsforening i forhold til Therese A. Hagtvedt 41

genmodifisert mat?

Hvor står Norske Fiskeoppdretteres Forening i forhold til Knut A. Hjelt 42

genmodifisert mat?

Hvor står Norsk bonde- og småbrukarlag i forhold til Aina Edelmann 43

genmodifisert mat?

Avslutning Werner Christie 45

Debatt – Lekfolkspanelets utspørring av foredragsholderne 46

Dette spesialnummeret av Genialt er i sin helhet viet oppfølgingskonferansenDette spesialnummeret av Genialt er i sin helhet viet oppfølgingskonferansenDette spesialnummeret av Genialt er i sin helhet viet oppfølgingskonferansenDette spesialnummeret av Genialt er i sin helhet viet oppfølgingskonferansenDette spesialnummeret av Genialt er i sin helhet viet oppfølgingskonferansenom Genmodifisert mat, arrangert i Oslo 15. og 16. november.om Genmodifisert mat, arrangert i Oslo 15. og 16. november.om Genmodifisert mat, arrangert i Oslo 15. og 16. november.om Genmodifisert mat, arrangert i Oslo 15. og 16. november.om Genmodifisert mat, arrangert i Oslo 15. og 16. november.

NR. 4/2000 – 9. årgang

Genialt er gratis og utkommer fireganger i året

Redaksjonen avsluttet:27. desember 2000

Ansvarlig redaktør:Sissel Rogne

Redaktør: Casper Linnestad

Redaksjonsmedarbeidere:Andrée LevorsenJakob Elster

Utgiver: Bioteknologinemnda

Opplag: 12 000

Postadr.: Postboks 522 Sentrum,0105 OSLO

Besøksadr.: Prinsensgt. 18, Oslo

Telefon: 22 24 87 91

Internett: http://www.bion.no

E-post:bioteknologinemnda@bion.no

Grafisk produksjon:Spekter Reklamebyrå ASwww.spekter.com

Bioteknologinemnda er et frittstå-ende, regjeringsoppnevnt organ ogble første gang oppnevnt i 1991.Nemnda er hjemlet i Lov ommedisinsk bruk av bioteknologiog Lov om fremstilling og bruk avgenmodifiserte organismer.Foruten å være rådgivende i sakersom angår bruk av bio- oggenteknologi i relasjon til mennes-ker, dyr, planter og mikroorganis-mer, skal nemnda bidra til opplys-ning og debatt.

I sine vurderinger skal nemndaspesielt vektlegge de etiske ogsamfunnsmessige konsekvenserved bruk av moderne bioteknologi.

Bioteknologinemnda har 21medlemmer og observatører fraseks departementer.Bioteknologinemndas sekretariater lokalisert i Oslo sentrum.Bioteknologinemnda har etbudsjett på 5,8 millioner kroner.

NR. 4/2000

3

Helge Bjørnestad(63), forretningsmann,Bergen:”Vi har nok mat i Norgeog god nok mat. Vi har tidtil å vente til folk blir min-dre engstelige. I vente-perioden må vi få bedretesting av eventuell risiko

ved genmat, slik at vi bygger på fakta og ikkepå antakelser. Personlig tror jeg at denne tes-tingen vil vise at genmat er ufarlig.”

Solveig Bull-Njaa(58), høgskolelektor, Ta-nanger:”Vår uttalelse vil bli etledd i en kjede av innfly-telser fra mange hold.Slike prosesser tar tid.Men jeg merket meg attidligere helseminister

Werner Christie mente politikerne burdelytte til lekfolkspanelet.”

Yvonne BritonDenneche(29), adm.sekretær, Oslo:”Det forbauser meg ikkeat flertallet i Stortingetssosialkomite ikke harreferert til rapporten ibudsjettinnstillingen. Jegtror politikere lett lar seg

lede av bekvemmelighetshensyn og økono-miske interesser.”

Einar Spjelkavik(41), distriktssjef, Trond-heim:”Helseminister ToreTønnes innledning varrimelig ”hårete”! Hankom med sin konklusjonfør han fikk høre vår kon-klusjon. Hans syn var

dessuten i strid med en landsmøteuttalelse iAp uka før. Tønne er et typisk eksempel påen høyrevridd sosialdemokrat som synes altsom kan gi penger i kassen er fint og flott.”

Karl Erik Birkeland(24), veterinærstudent,Oslo:”Ut fra forutsetningeneog den korte tidsrammenvi hadde synes jeg vi harlaget et godt dokument.Nå er jeg nysgjerrig på åse om politikerne synes vi

er et supperåd eller om de tar dokumentettil følge.”

Tekst: Nina KraftFoto: Mariann Tvete

Magne Rustad(44), politi, Hønefoss:”Hvis Norge ikke er medpå forskningen, har vimeldt oss ut som nasjon.Hvis du ikke er på høy-den når det gjelderkunnskap, blir du ikkehørt. I noe som er så vik-

tig må et moderne og rikt land som Norgebidra.”

Åsmund Selfors(69), pensjonist,Selfors:”Jeg har konstatert atforskerne ikke vet såmye som man ofte tror.Før 40 år siden fikk vithalidomid, like etterkrigen kom DDT. Det

har vært så mange feilskjær i historien.”

Else Stjernstrøm(51), avdelingsleder,Tromsø:”Vi fikk fram at det for-skes alt for lite. Jeg erogså glad for at konfe-ransen fikk tydelig framat lekfolk ikke er imot allgenteknologi. Vi er ikke

imot utvikling. I 1996 var det mange somtolket oss slik, men nå har jeg ikke hørtdenne misforståelsen.”

Tone Ystanes(38), hjemmeværende,Skjetten:”Lars Walløe kan påståtil han blir blå i ansiktetat det ikke er noen helse-risiko forbundet medgenmodifisert mat. Påkonferansen fikk vi in-

gen opplysninger som gjorde dette åpen-bart. Jeg har et sterkt ønske om at politi-kerne legger vår rapport ved siden avWalløe-utvalgets rapport når de skal ta sinbeslutning.”

Solfrid M. Aamot(59), prosjekt-medarbeider, Oppdal:”Jeg har nettopp skum-lest om hvordan politi-kerne har behandlet EUsmatsminke-direktiv. Hvisde setter vårt dokumenttil side, så blir jeg sint!

Hvorfor skal genmat og genfôr presses påoss når ingen vil ha det? Jeg tror politikernealt for lett lar seg overkjøre av organisasjo-ner og storindustri.”

Rita Lunden Halseth(39), hjemmeværende/kokk, Vennesla:”Noen mener at vi selvkan velge hva vi vil ha ibutikkhyllene. Det er ikkesikkert valgfriheten blirreell hvis det kommer såmye genmat på markedet

at det blir vanskelig å få tak i konvensjoneltdyrket mat. Da kan den vanlige maten blidyrere, og sjubarnsmødre som meg kan ikkevelge den dyreste maten.”

Irja Johanson (77) pensjonist/studererkunsthistorie,Bærum:”Vi representerer noenært et gjennomsnitt avfolk flest i alder, utdan-ning og geografi. Dette erdet nærmeste vi kommer

folkemeningen i Norge. Derfor bør politi-kerne lytte til oss.”

Kent-Willy Pettersen(30) resepsjonist,Trøgstad:”Christina Abildgaard iForskningsrådet kommed tall om viser atrisikoforskningen blirnedprioritert. Mitt råd er:Hvis dere ikke kan grave

dypere ned i lommeboka, så får dere om-prioritere. Men helst bør dere gi mer midlertil genteknologi totalt og forske mer på bådenytte og risiko.”

Julia LagerthonBjørnstad(23) medisinstudent,Oslo:” Jeg opplevde at LarsWalløe uttrykte enskråsikkerhet om helseri-siko selv om det finnes fåempiriske data om helse

og genmat. Det er også en svakhet atWalløe-utvalget ikke har fått muligheten tilå trekke inn miljø. Miljø har ikke sammestatus internasjonalt som helse, men jeg trorNorge risikerer lite ved å være tydeligere påmiljø.”

Klaus MagnusJohansen(22), fysikkstudent, Oslo:”Vi hadde liten tid ograkk bare å gå inn på dis-kusjonen på de premis-sene som ble lagt. Når detble sagt at ingen andrekunne gjøre en så god

jobb, må jeg sette et stort spørsmålstegn veddet. Konklusjonen var opplagt for oss allefra første stund og burde ikke komme somnoen overraskelse på politikerne heller.”

Lekfolkspanelet 2000 - intervjuet etter endt dyst

NR. 4/2000

4

1996I 1996 arrangerte Bioteknologinemnda og De nasjonaleforskningsetiske komiteer den første lekfolkskonferansen iNorge. Også den gang var temaet genmodifisert mat. Før kon-feransen i 1996 var arrangørene en smule nervøse. Vel haddedet danske Teknologirådet arrangert omtrent 17 slike konfe-ranser allerede, og fått god mottagelse blant politikere og imedia, men det var likevel knyttet spenning til om modellenville la seg overføre til norske forhold. Var det mulig at men-nesker med helt vanlig bakgrunn kunne vurdere noe så kom-plisert som genmodifisert mat, med alle sine utenrikspolitiske,juridiske, økonomiske og sosiale konsekvenser?

Med teorier og tanker om medbestemmelse og utvidetdemokrati i bagasjen dro prosjektstaben av 1996 til Køben-havn for å lære om den danske modellen.

”Det skal være sjov!”, det understreket direktøren for detdanske Teknologirådet Lars Klüver og hans kolleger gang pågang. En lekfolkskonferanse, eller ”konsensuskonferanse”,som man kaller det i Danmark, skal være morsom. Man kanikke kreve at folk skal trekkes ut av et travelt jobb- og fami-lieliv for å gjøre en tøff samfunnsinnsats uten at de skal føleseg vel. Og mer enn det. Lekfolkene skal føle seg”empowered”, som amerikanske teoretikere sier. De skal fåstyrket sin personlige, sosiale og faglige makt i forhold tilekspertpanelet.

Maktforholdet mellom eksperter og folk flest er i utgangs-punktet skjevt. Eksperter er vant til å holde foredrag. De ertrenet i å argumentere offentlig. De har ofte jobbet med te-maet i mange år, og har opparbeidet trygghet. De er kanskjekjent i vide kretser, og oppnår prestisje og troverdighet ogsåav den grunn. Lekfolk får ikke noe gratis. De har ulike per-sonlige egenskaper og kunnskaper, og når de i et forum fårkomme fram med sitt, kan de forundre mang en ”ekspert” -men i utgangspunktet stiller de med formidable handicap.

For arrangørene er det viktig at konferansen tilretteleggesslik at lekfolkene får styrket sin selvfølelse og at man kanutnytte de intellektuelle og personlige ressursene hver enkeltsitter inne med, fortalte danskene. Dessuten skal arrangø-rene se til at lekfolkene trekker sammen, at alle bidrar i grup-pen, og at de utvikler en solidarisk følelse med de andre.

Lekfolks styrke er interessefriheten. Ikke-eksperter stilleruten faktisk eller implisitt bundet mandat fra sine fagmiljøereller arbeidsgivere. Lekfolkene har ingen prestisjeinteressereller økonomiske interesser. De står fritt når de diskuterermed hverandre. De kan lære av hverandre. De kan skifte me-ning. De kan bli overbevist av det beste argumentet.

I 1996 hadde arrangørene avertert etter ikke-eksperter påområdet genmodifisert mat i ti aviser rundt om i hele landet,og responsen var overveldende, ca. 400 svar. Først ble sva-rene lagt i bunker etter kjønn og alder, og det ble sørget for atogså dem over 70 og under 20 var representert. Noen av bre-vene som ble mottatt var korte og forretningsmessige, mensmange igjen var personlige, håndskrevne, og med bilder avunger og kjæledyr. De skrev om fritidsaktiviteter og tankerom livet. Selv om de færreste så ut til å ha noe veldig klartstandpunkt mot genmodifisert mat, var en mild skepsis gjen-

Kan lekfolk si noe vettugtom genmodifisert mat?

nomgående. Det bekreftet også andre undersøkelser fraEurobarometer og Senter for bygdeforskning.

Så var det tid for loddtrekning. Én eller to som avgjort ikkevirket egnet ble droppet, men utvelgelsen var ikke streng – de16 lekfolkene skulle være vanlige, ikke supermennesker.

Hovedforskjellen mellom lekfolkskonferansen 2000 og dentilsvarende for fire år siden, er at lekfolkene under den førstekonferansen fikk mer tid til å forberede seg. De møtte på tohelgesamlinger før konferansen, først i Asker, så i Ålesund.Litt faktisk kunnskapshøyning om temaet hørte imidlertidmed. Førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Universitetet iOslo tok seg av teknologien, mens filosofen Matthias Kaiserved Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap ogteknologi konsentrerte seg om etikken.

Men det viktigste var lekfolkenes egen aktivitet. Hva syn-tes de det var viktig å få vite om genmat? Var de mest opptattav pris, som enkelte i matvarebransjen hadde hevdet, eller avhelse, slik en del i forvaltningen hadde ventet? Hvor interes-serte var de av miljø, produksjonsforhold og utviklingsland?

Dette ble ikke klart før langt ute i prosessen. Under for-handlingene ble scenen overlatt til den upartiskeprosesskonsulenten, Gunnar Handal, som til daglig erpedagogikkprofessor ved Universitet i Oslo. Handal gjordemye av den jobben som det danske Teknologirådet så sterkthadde understreket viktigheten av: Han sørget for progresjonog trivsel – samtidig.

Etter to helgesamlinger hadde lekfolkene laget en langspørsmålsliste som favnet vidt. Vi spurte dem om hva slagseksperter de var ute etter, og valgte så ut et knippe som spentefra professorer til en representant for Natur og Ungdom. ”Ek-spert” defineres i disse konferansene som en person som vetmer enn folk flest om et aspekt ved tema.

Konferansen fant sted fire dager i november 1996. Førstedag holdt hver av de 15 ekspertene foredrag hvor de svartepå lekfolkenes spørsmål, neste dag stilte lekfolkeneoppfølgingsspørsmål. Dagen derpå forberedte lekfolkspaneletsitt sluttdokument som de presenterte på konferansens sistedag. (Rapporten, ”Kvikklaks og teknoburger”, kan bestilles fraDe nasjonale forskningsetiske komiteer).

Etter lekfolkenes presentasjon fikk ekspertpanelet anledningtil å påpeke faktiske feil i sluttdokumentet. Et par av ekspertenekunne ikke dy seg; de var uenige med konklusjonen og argu-menterte i mot den i stedet for å begrense seg til faktafeil.

”Jeg er skuffet over at dere eksperter ikke klarer å skillemellom fakta og normative spørsmål”, kommenterte et avmedlemmene i lekfolkspanelet, sekretær, noen-og-tjue år gam-mel. Politiske klapp på skulderen, fem TV-programmer iNRK2, en god del pressoppslag, god ekstern evaluering fraNorsk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU),så var det over.

2000Genmodifisert mat var fremdeles en eksotisk nyskaping i1996. Den berømte og beryktede Flavr Svar-tomaten haddevært på markedet i USA en tid, det foregikk mange hundreutsettingsforsøk rundt om i verden, men norske butikkhyller

NR. 4/2000

5

var vel så vidt man visste fri for GMO. I år 2000 er det klart atden genmodifiserte maten banker på døra, også hos oss. Tildels er den allerede innenfor, det har stikkprøver fra Statensnæringsmiddeltilsyn avslørt. Norske myndigheter har sagt neitil alle søknader så langt. EU har innført et uoffisielt morato-rium på flere nye GM-matvarer, og flere EU-land stenger uteallerede godkjente produkter. Men hvor lenge vil man fortsetteå ”trå vannet”? Ennå er det ikke fremlagt ugjendrivelig bevispå at genmodifisert mat er helsefarlig eller gir vesentlige miljø-skader. Samtidig presser sterke økonomiske krefter på. Detteer noe av bakgrunnen for at Bioteknologinemnda tidlig i årinviterte De tre nasjonale forskningsetiske komiteer ogTeknologirådet til å være med på å arrangere en oppfølgings-konferanse. Teknologirådet, som ble opprettet etter forrigelekfolkskonferanse, har i sitt mandat at det nettopp skal trek-kes på lekfolks vurderinger.

Utover sommeren ble temaet stadig mer aktuelt. På Stortin-get foreslo politiske partier et moratorium, en midlertidig im-port- og markedsføringstopp på genmodifisert mat. Videre bleNOU-rapporten om helserisiko knyttet til genmodifisert matoffentliggjort i oktober. Arrangørene fikk bare bekreftet at ti-den var moden for en oppfølgingskonferanse. Hensikten medlekfolkskonferanser er at de nettopp skal kunne gripe inn i enaktuell politisk situasjon. Lekfolkskonferanser skal ikke væreteoretiske øvelser i demokratiutvikling og medbestemmelse,men et redskap for politikere som er interessert i hvordanikke-eksperter vurderer nye teknologier som griper inn i folkshverdag.

Tidsrammen for 2000-konferansen var strammere enn i1996, budsjettet likeså. I stedet for en million kroner hadde ar-rangørene denne gang en drøy fjerdepart å rutte med. Selvekonferansen ble krympet fra fire til to dager. Lekfolkspaneletville med dette få langt dårligere tid til å arbeide med sitt slutt-dokument. Arrangørene valgte ”gjenbruk” av kreftene fra1996. Det samme lekfolkspanelet ble invitert, og 15 av 16 bådekunne og ville delta på nytt. Gunnar Handal var opptatt, såPer Sandberg, prosjektleder sist og genteknolog med doktor-grad i etikk, ble bedt om å ta over som prosesskonsulent. Heltsentralt er det at lekfolkspanelet selv formulerer de spørsmå-lene som konferansen skal dreie seg om. Uten samlinger førkonferansen måtte lekfolkene denne gangen i forkant formu-lere spørsmål til ekspertene. Spørsmålene var informerte ogfinurlige, og ofte dristige. (For hele spørsmålslisten, seBioteknologinemndas hjemmesider). Lekfolkenes spørsmålgikk uredigert ut til ekspertene. Prosjektgruppen begrenset sinoppgave til å sy sammen listen og legge til spørsmål på ikke-oppdekkede områder. Det ble understreket at lekfolkenesspørsmål var de primære.

I ettertid mener prosjektguppa at årets konferanse fungerteutmerket til tross for innskjæringer, først og fremst på grunnav lekfolkenes engasjement, og trolig også på grunn av dereserfaring. De fleste av lekfolkene har blitt spurt om å holdeforedrag og innledninger om genmodifisert mat de siste fireårene, noen har også begynt å engasjere seg politisk.

Under selve konferansen var lekfolkspanelet samkjørte ogarbeidslystne. Det første de bestemte var at de måtte jobbelangt mer enn arrangørene hadde lagt opp til. Tiden skulle ut-nyttes. ”Er det nødvendig med så lang middag?”, spurte en avdem mens vi ventet på desserten etter konferansens første dag.

Vel installerte i arrangørenes lokaler i Prinsens gt. 18 tok deover kontorene, delte seg i grupper, satte seg ned ved PCeneog formulerte forslag til debatt i plenum.

”Stakkars, har dere fått for lite søvn?”, spurtelekfolkspanelets eldste deltager (77) oss formiddagen etter.Selv hadde hun og de andre lekfolkene bare blundet i fire ti-mer. De måtte nærmest jages i seng klokka fem på morgen-

kvisten, men var på plass igjen klokka 09.00 for å legge sistehånd på dokumentet, som ble presentert klokka 13.00 sammedag.

Om lekfolkene var scenevante i 1996, var de enda mer selv-bevisste da de presenterte sitt sluttdokument i 2000. Spørsmålfra presse og andre tilhørere ble myndig besvart av allepanelets deltagere. De ga klar beskjed når de ikke var enige ipremissene for et spørsmål og mikrofonskrekk var for demukjent.

Lekfolkspanelets sluttdokument avspeiler etter prosjekt-gruppens syn at lekfolkene har styrket sin kompetanse, bådeom temaet genmodifisert mat og om konferanseformen oghva som kreves av dem. Lekfolkspanelets sluttdokumentet girklare politiske signaler og er samtidig nyansert. Det er ogsånesten påfallende forskningsvennlig. Lekfolkene uttrykteenda mer eksplisitt enn for fire år siden at de ikke er motstan-dere av innføring av ny teknologi generelt, eller av gen-teknologi spesielt.

Pressedekningen var mindre enn for fire år siden (snaut 50mot knapt 100 oppslag i 1996), men kvaliteten på oppslagenevar bedret. Mens genmodifisert mat i 1996 hadde nyhetensinteresse som et skremmende fremtidsscenario og konferan-sen delvis ble omtalt som en artig happening, viste deler avpressen denne gang interesse for lekfolksdeltakelse i en poli-tisk kontekst. Aftenpostens Aslak Bonde satte for eksempelkonferansen i sammenheng med en generell påstand om atpartiene går i utakt med sine velgere. Teknologiutviklingengår raskere enn folk flest ønsker å være med på. Hittil har detyngste partiene oppfattet et ønske om å senke farten sombakstrebersk, men det kan endre seg, spår han. Hvis flertalletav politiske partier går mer i takt med sine velgere, vil fleremennesker føle at politikken blir relevant, mener Aftenpostenspolitiske kommentator.

Kan vi anbefale andre å arrangere lekfolkskonferanser etterdenne forkortede modellen? Ja, hvis det er en annen konfe-ranse om samme eller lignende tema med samme lekfolks-panel. Deltakerne må kjenne temaet godt og være samkjørte.Det må ikke ha gått for lang tid siden den første konferansen.Og nei - hvis det er første gang et panel trer sammen. Man børikke undervurdere de sosiale mekanismene i de forberedendehelgesamlingene forut for selve konferansen. Og selv om våreerfaringer faktisk tyder på at vi kanskje har undervurdert”vanlige menneskers” arbeidslyst og motivasjon, er det engrense for hva som er fysisk mulig. Presset på lekfolkspaneletvar intens og varte over halvannet døgn.

Flere av lekfolkene uttrykte selv at de hadde ønsket å gjen-nomarbeide dokumentet bedre. Noen poenger ble for lite dis-kutert. Men, som en av dem har sagt i etterhånd: ”På forhåndhadde panelt bestemt seg for at vi ville ha en samstemt utta-lelse. På enkelte områder kunne vi ikke blitt enige selv om vihadde fått flere dager til på oss.”

Noen timer ekstra ville trolig et litt bedre sluttdokument.Men ukevis av finjusteringer ville - foruten å være praktisk ogøkonomisk umulig - neppe ført til stort bedre kvalitet. Forigjen å sitere det danske Teknologirådet: ”Konferanseformener basert på at folk jobber under press. Høy temperatur førertil bedre resultat – som på en eksamen. Og resultatet skalkomme mens saken er politisk brennbar.”

Prosjektgruppen 2000• Matthias Kaiser (leder), sekretariatsleder NENT• Casper Linnestad, seniorrådgiver, Bioteknologinemnda• Nina Kraft, prosjektleder• Kjetil Jåsund, koordinator, Teknologirådet• Heidi Sørensen, medlem av Teknologirådet• Per Sandberg (fasilitator), Norsk Hydro

NR. 4/2000

6

Kravene er:• Økt kunnskap for å forstå de langsiktige virkninger på

miljø og helse. Vi står ovenfor en teknologi med åpen-bare positive og negative sider. For å kunne velge riktiger vi nødt til å ha kunnskap om de reelle valgmulighe-tene.

• Samordning av lover og regler nasjonalt og internasjo-nalt.

• Økt satsing på tilsyn, kontroll og sporbarhet.

Vi mener at det ved innføring av et moratorium bør ned-settes en bredt sammensatt gruppe med representanter frauavhengige forskningsmiljøer og ulike fagfelt, statligekontrollorganer, næringsmiddelindustrien og forbruker-organisasjoner. Gruppens oppgave er å utdype disse krite-riene og å ta stilling til når disse er oppfylt.

Lekfolkspanelet er helt bevisst det sterke signal det er ågå inn for et moratorium. Vi ønsker å bruke dette til å settesøkelyset på behovet for å gjøre noe med den generelleusikkerheten knyttet til langsiktige konsekvenser.

Helse og miljøHelse:Vi kan ikke med utgangspunkt i foreliggende forskningsre-sultater se bort fra mulige alvorlige helsekonsekvenser. Slikvi forstår det, gjør heller ikke Walløe-utvalget det, selv omutvalgets flertall mener at de ikke har tilstrekkelig viten-skapelig grunnlag til å begrunne et moratorium alene medhelserisiki. I vår vurdering av helseaspekter synes vi imid-lertid det er viktig å se helsemessig risiko ikke bare somgrunnlag for et eventuelt moratorium, men også sette disserisiki opp mot nytteverdi i våre krav til anvendelsen av nyteknologi.

Det hevdes at tradisjonelle matvarer heller ikke er sikre.Dette er ikke et argument for å si et ubetinget ja takk tilGM-produkter. Vi har et ansvar for å omsette i handlingden økte grad av risiko vi opplever med GM-mat spesielt.

De positive sidene med GM-produkter som vi ble fore-speilet for fire år siden, for eksempel økt næringsinnholdog allergivennlig mat, er til nå ikke blitt utviklet. Vi har påden annen side ikke sett noen akutte allergier eller andreumiddelbare uheldige medisinske konsekvenser som følgeav GMO.

Selv om vi ikke har behov for GM-mat i Norge i dag, ervi åpne for at teknologien kan brukes positivt andre stederi verden og/eller på et senere tidspunkt, eksempelvis medtanke på økt næringsinnhold. Vi mener uansett at en grun-dig konsekvensutredning alltid må komme forut for utset-ting av GMO i naturen og eventuell markedsføring.

Miljø:Det virker som om det er en generell enighet blant eksper-tene om at vi vet svært lite om miljøeffekter ved bruk avGM-planter. Dette gir oss et sterkt signal om at forskningpå dette feltet bør prioriteres høyt. Kommersiell forskningprioriterer i liten grad miljøforskning. I tillegg finner vi detproblematisk at det stilles så få spørsmål ved hvordan

Panelet har bestått av 15 personer i alderen 22 til 77 år, 7menn og 8 kvinner. Da lekfolkspanelet var samlet førstegang (1996), var det en forutsetning at panelets medlem-mer ikke skulle ha nær tilknytning til yrker eller organisa-sjoner med en uttalt politikk på området. Nå er situasjonennoe endret. På grunn av forrige gangs deltagelse har flereav panelets medlemmer fortsatt å engasjere seg i saken.Noen har også valgt studier som gir dem nærmere befat-ning med temaet. Når arrangørene i dette tilfellet har valgtå arrangere en kort versjon av en lekfolkskonferanse, liggerdet i sakens natur at en slik oppfølgingskonferanse byggerpå medlemmenes tidligere opparbeidete kunnskaper omtemaet.

Denne gangen hadde lekfolkspanelet ingen forbere-dende samlinger, men har fått tilsendt materialet som erblitt gjennomgått individuelt. På bakgrunn av dette formu-lerte deltakerne i panelet hver for seg spørsmål. I eksperte-nes foredrag ble disse spørsmålene forsøkt besvart oglekfolkspanelet fulgte opp med tilleggsspørsmål. Dette hardannet grunnlag for lekfolkenes anbefalinger i denne rap-porten. En forskjell fra forrige konferanse er at lekfolkspa-nelet denne gang fikk en klar målsetting for konferansen:• Konferansen skal gi en oppsummering av viktige

utviklingstrekk på forskning og bruk av genmodifisertmat siden lekfolkskonferansen om samme tema i 1996.

• Konferansen skal resultere i et sluttdokument fralekfolkspanelet med råd til politiske myndigheter omdet bør innføres et moratorium på omsetting og importav genmodifisert mat og eventuelt om andre aktuellespørsmål i forbindelse med genmodifisert mat.

• Konferansen skal bidra til å styrke betydningen avlekfolksskjønnet i teknologivurdering og teknologi-innføring.

Generell venteperiode (Moratorium) tilkriteriene er oppfyltLekfolkspanelet har vurdert flere varianter av moratorium,samt sak til sak godkjenning. Føre-var-prinsippet har værtvårt utgangspunkt og dannet grunnlaget for diskusjonen.Vi har vurdert nåværende praksis med sak til sak godkjen-ning og kommet frem til at et moratorium vil gi oss tid.

Tid til å få ny viten. Tid til å samordne og forbedre loverog regler. Tid til å forstå langsiktige konsekvenser.

Moratoriet omfatter: forbud mot all dyrking av genmatog genfor med unntak av utsetting av genmodifiserte orga-nismer i forsøksfelt. Forbud mot import og salg av gen-modifisert mat og genmodifisert fôr.

Lekfolkspanelet innser at det kan forekomme mini-male, utilsiktede mengder av GMO i en matvare-ingrediens. Panelet mener at moratoriet i prinsippet ikkeskal gjelde for slike uintenderte GM-ingredienser i matva-rer. I slike saker tar forvaltningen kontakt med importø-rene.

På bakgrunn av dette har vi kommet frem til en anbefa-ling av et moratorium med visse krav. Før moratoriet kanoppheves, mener lekfolkspanelet at et sett med krav måvære innfridd.

LEK

FOLK

SPA

NEL

ET 2

000

Et skritt mot mer kunnskapSluttdokumentet fra Lekfolkspanelet 2000, presentert på pressekonferansen 16. november

NR. 4/2000

7

denne teknologien påvirker vårt forhold til oss selv og na-turen. Slike etiske spørsmål bør etter vår mening vekt-legges mer.

Det er per i dag ingen entydige resultater som viser atsprøytemiddelbruk har avtatt og avling økt ved bruk avGM-planter.

Vi ser at genteknologien i dag er med på å forsterke bru-ken av monokulturer og stordrift i landbruket, hvilket eruheldig.Vi har under konferansen fått presentert eksempler påhvordan genmodifiserte organismer kan forrykke den øko-logiske balansen. Med det mener vi eksempelvis virknin-ger på næringskjeden som en ikke har kontroll over. Idenne sammenhengen snakker vi også om uoppretteligekonsekvenser.

Vi oppfatter behovet for forskning på økologi og miljø-effekter av GMO som høyst prekært. Hensynet til miljøeter et viktig ansvar, og vi ønsker at denne forskningen prio-riteres i langt større grad enn tidligere. Walløe-utvalget be-handler kun helseaspekter i sin rapport. Vi ser dette somen svakhet ved mandatet og kunne tenke oss at det bleopprettet et liknende utvalg som setter fokus på miljø.

Lekfolkspanelet påpekte for fire år siden at det synes åvære en større skepsis blant økologer enn blant biotekno-loger hva angår virkningen på miljø/økologi. Den gangenmente vi at det var naturlig å tillegge økologenes oppfat-ning størst vekt. I dag står dette enda klarere for oss.

MarkedU - landsproblematikk:For fire år siden ble lekfolkspanelet forespeilet at gentek-nologien ville komme utviklingsland spesielt til gode. Vikan ikke se at det har vært noen utvikling av betyding foru-landenes bruk og tilgang til GM-produkter. Landbrukbasert på GM-planter baserer seg på monokulturer og stor-skaladrift. Vi tviler på at u-landene er tjent med en slik ut-vikling.

Lovendringen:I 1996 var det ikke tillatt å omsette GM mat i Norge. Enlovendring av 1999 gir adgang til dette etter søknad. Detligger inne søknader om import av flere produkter. I mars2000 ble det ved lovendring bestemt at GM mat medantibiotikaresistensgener ikke lenger skal være tillatt.

Forbrukerholdninger:Skepsis til gm-mat har økt blant forbrukerne, både nasjo-nalt og internasjonalt. Dette har ført til at mange salgsorga-nisasjoner vegrer seg for å importere og omsette GM mat.Bonde- og småbrukarlaget mener at vi ikke bør ta i brukGMO i matvareproduksjon på bakgrunn av dagens kunn-skap. Næringsmiddelbedriftenes landsforening er positivtil å ta i bruk GM mat så lenge det foregår innenfor norsklovverk.

Antibiotikaresistensgener:I 1996 var det utstrakt bruk av antibiotikaresistensgenersom markørgener ved fremstillingen av GM mat. I dagbrukes slike gener i mindre omfang enn tidligere. Eksper-tene ga uttrykk for at disse genene er på vei ut internasjo-nalt, og at de dessuten er ute ved 2. generasjons GM mat.Lekfolkspanelet ser det som positivt at denne utviklingenhar foregått.

Merking:Økt skepsis blant forbrukerne og respekt for forbrukernes

valgfrihet har tvunget frem regelverk som krever merkingav GM matvarer når det inneholder mer enn 2 % GM råva-rer.

Selv med dagens regelverk hvor ingen GM-produkter ergodkjent for markedsføring i Norge, finnes det likevel flereeksempler på at umerket GM-mat har kommet ut i butikk-hyllene. Lekfolkspanelet ser store utfordringer i utviklingav metoder som sikrer sporbarhet og påvisning av GMO inæringsmidler.

Regelverk og tilsynCartagena-protokollen er en internasjonal avtale som erforhandlet frem under FNs konvensjon om biologiskmangfold, og som hittil er undertegnet av 78 land. Den re-gulerer transport av genmodifiserte organismer overlandegrenser for å hindre at GMO reduserer det biologiskemangfoldet eller utgjør en helserisiko for mennesker.Cartagena-protokollen stiller også spesifikke krav tilrisikovurdering og forhåndsgodkjenning av gen-modifiserte organismer før de kan eksporteres eller impor-teres.

Norge og EU var blant de første til å undertegnet proto-kollen, mens Bulgaria foreløpig er det eneste landet somogså har ratifisert avtalen (innlemmet protokollen i landetslovverk). Norske myndigheter arbeider for å få til en ratifi-sering.

Norge deltar også i den europeiske standardiserings-komiteen CEN, som er en komite for å vedta felles analyse-standarder.

FN-organet Codex Alimentarius utarbeider standarderog retningslinjer for å beskytte forbrukerne mot skadeligematvarer. I dette organet har Norge full deltagelse med for-slags- og stemmerett, i motsetning til i EU, hvor vi kun hartalerett. Merkekrav, helserisiko og analyseverktøy på GM-mat står på agendaen i Codex.

Praktisk tilsyn med GM-matvarer som er aktuelle fordet norske markedet foretas av Statens næringsmiddel-tilsyn og Veterinærinstituttet.

Disse eksemplene viser at det er en positiv utvikling iretning av et økt og forbedret internasjonalt regelverk.

Imidlertid vil vi påpeke at vi ser et stort behov for sam-ordning av lover og retningslinjer både nasjonalt og inter-nasjonalt. Genteknologiloven, som omhandler levende or-ganismer, forvaltes av Miljøverndepartementet.Næringsmiddelloven, som omhandler foredlede produk-ter, forvaltes av Sosial- og Helsedepartementet. Gen-teknologiloven ivaretar også aspektene bærekraftig utvik-ling, samfunnsmessig nytte og etiske aspekter.”Føre var” prinsippet er allerede i dag i bruk i forvaltnin-gen, for eksempel ved at Norge i mars år 2000 vedtok etgenerelt forbud mot markørgener som medførerantibotikaresistens. ”Føre var” prinsippet er i varetatt iGenteknologiloven.

Vår oppfatning er at dagens systemer og verktøy for åfinne ut om et produkt inneholder bestanddeler av GMOikke er tilfredsstillende. Det er behov for forsknings-ressurser, analyseverktøy, tilsyn og kontroll.

ForskningI rapporten fra lekfolkskonferansen i 1996 tok vi til orde forat fokus i forskningen skulle dreies mot mulige konsekven-ser for miljø og helse, samt forskning for å frembringeGMO-mat med forbedrede ernæringsegenskaper.

På grunnlag av ekspertuttalelsene i oppfølgings-konferansen i 2000 ser vi ikke at usikkerhetsfaktoreneknyttet til områdene miljø og helse har forandret seg ve-

LEK

FOLK

SPA

NEL

ET 2

000

NR. 4/2000

8

sentlig i løpet av disse fire årene. Uenigheten ekspertene imellom er fortsatt ganske stor – det trekkes ulike konklu-sjoner ut i fra de forskningsresultatene som foreligger.

Hva angår forskning på planter med forbedret ernæ-ringsmessig sammensetning ser vi en interessant fremtidigutvikling der vi håper å kunne se mer av produkter medfor eksempel øket vitamininnhold.

Dersom det innføres et moratorium, må dette bygges påen klar forutsetning – at det blir en økt offentlig satsningpå forskning omkring GM-produkter. Med dette mener vispesifikt:

• Økte midler til uavhengig GM-forskning som gjøresutenfor GM-industriens interne forskningingsmiljøer.

15. novemberMøteleder: Snorre Tønset, NRK

09.00 - 09.05 Professor Eivind Osnes, leder i Teknologirådet:Velkommen

09.05 - 09.15 Helseminister Tore Tønne, innledning

MoratoriumMoratoriumMoratoriumMoratoriumMoratorium09.15 - 09.35 Professor Terje Traavik, Universitetet i Tromsø:

Bør vi iverksette et moratorium på gen-modifisert mat?

09.35 - 09.55 Professor Odd-Arne Olsen, Norges Landbruks-høgskole: Bør vi iverksette et moratorium pågenmodifisert mat?

Helse og miljø09.55- 10.30 Professor Lars Walløe, Universitetet i Oslo: NOU

om helseaspektene ved genmodifisert mat,Walløe-utvalgets konklusjoner og kontroverser

10.30 - 10.45 Pause Frukt, mineralvann, te og kaffe

Helse og miljø fortsetter10.45 - 11.00 Paul Tenning, Novartis: Hvordan utreder in-

dustrien miljø- og helsekonsekvenser knyttet tilgenmodifisert mat?

11.00 - 11.15 Professor Eline Benestad Hågvar, Norges Land-brukshøgskole: Hvordan virker genmodifiserteplanter på ikke-målorganismer?

11.15 - 11.25 Avdelingssjef Christina Abildgaard, NorgesForskningsråd: Forskningsrådets prioriteringeri forhold til forskning på genmodifisert mat oginnvirkning på helse og miljø

11.25 - 11.30 Evt. klargjøring/spørsmål11.30 - 12.30 Lunsj

Regelverk og tilsyn12.30 - 12.45 Forhandlingsleder Peter Johan Schei: Utviklin-

gen av et internasjonale avtaler og et internasjo-nalt regelverk for genmodifiserte organismer.

12:45 - 13.00 Guri Tveito, Miljøverndepartementet: EU/EØSog norsk miljølovgivning

13.00 - 13.15 Rådgiver Solbjørg Hogstad, StatensNæringsmiddelstilsyn (SNT): Norsk oginternasjonal forvaltning av genmodifiserte næ-ringsmidler.

13.15 - 13.35 Forsker Arne Holst-Jensen, Veterinærinstituttet:Sporbarhet av genmodifiserte ingredienser imatvarer, utvikling av analyseverktøy

13.35 - 13.45 Rådgiver Dag Lillehaug, SNT: Supplement ogkommentarer til Holst-Jensens innlegg.

13.45 - 14.00 Kaffepause

Markedet14.00 - 14.15 Professor Torben Hviid Nielsen: Eurobarometer

og norske undersøkelser14.15 - 14.25 Heidi Sørensen, Forbrukerrådet: Hvor står For-

brukerrådet i forhold til genmodifisert mat: sta-tus, holdninger og ønsker for fremtiden.

14.25 - 14.35 Kvalitet- og miljøsjef Peter Wallman,Hakongruppen: Hvor står matvarekjedene i for-hold til genmodifisert mat: status, holdninger ogønsker for fremtiden.

14.35 - 14.45 Therese Hagtvedt, NæringsmiddelbedriftenesLandsforening: Hvor står NBL i forhold til gen-modifisert mat: status, holdninger og ønsker forfremtiden.

14.45 - 14.55 Knut A. Hjelt, Norske Fiskeoppdretteres foren-ing: Hvor står fiskeoppdretterne i forhold tilgenmodifisert mat: status, holdninger og øn-sker for fremtiden.

14.55 - 15.05 Aina Edelmann, Norsk bonde- og småbrukar-lag: Hvor står norske bønder i forhold til gen-modifisert mat: status, holdninger og ønsker forfremtiden.

Avrunding, før utspørring og debatt15.05 - 15.15 Bioteknologinemndas leder, Werner Christie

Evt. klargjøring/spørsmålEvt. klargjøring/spørsmålEvt. klargjøring/spørsmålEvt. klargjøring/spørsmålEvt. klargjøring/spørsmål15.15 -15.30 Kaffepause15.30 -17.00 Utspørring fra lekfolkspanelet. Generell debatt

16. november13.00 -14.00 Folkets Hus, Oslo

Pressekonferanse.

Lekfolkene legger frem sine konklusjoner og rådLekfolkene legger frem sine konklusjoner og rådLekfolkene legger frem sine konklusjoner og rådLekfolkene legger frem sine konklusjoner og rådLekfolkene legger frem sine konklusjoner og råd

Program for oppfølgingskonferansen om genmodifisert mat15.- 16. november 2000, Folkets Hus, Youngs gt. 11, Oslo

LEK

FOLK

SPA

NEL

ET 2

000

Denne forskningen bør være spesielt rettet mot muligelangsiktige helsemessige og økologiske effekter av GMO.

• Systematisk innhenting av informasjon om all forskningpå området, både nasjonalt og internasjonalt (eksempel-vis i et dokumentasjonssenter, eller i en forsknings-bank).

• Økt forskning på produkter som har primær nytteverdifor forbrukeren, ikke ensidig for produsent eller industri.

• Økt forskning på metoder for sporing av GM-produkterfra primærprodusent til forbruker.

• Økt forskning på metoder for påvisning av GM-ingredi-enser i matvarer.

Lekfolkspanelet 2000

NR. 4/2000

9

Det er en stor glede for meg å få innlede på denne konferan-sen som er en oppfølger til lekfolkskonferansen som ble holdtfor fire år siden. Jeg vil starte med å stille spørsmålet: Hva harskjedd i forhold til genmodifisert mat i løpet av disse fireårene?

Genmodifisert mat finnes i økende omfang i EU og andreland vi samhandler med. Fortsatt er ikke noe GMO-mat blittgodkjent i Norge. Det ligger imidlertid tre søknader om god-

kjenning av mais til behandling hos Statens næringsmiddel-tilsyn, og én søknad om godkjenning av soya til behandling iMiljøverndepartementet. Både vårt nasjonale regelverk ogEUs regelverk har utviklet seg i skjerpende retning de sisteårene.

Det siste som er skjedd sett fra mitt ståsted, er at jeg har fåttoverlevert en ekspertvurdering fra det såkalte Walløe-utvalgetsom har vurdert helsemessige konsekvenser ved bruk av gen-

I det følgende presenteres samtlige innlegg på konferansen den 15. november. Innleggene er i hovedsak

utarbeidet på bakgrunn av spørsmål (inkludert) som Lekfolkspanelet 2000 på forhånd stilte foredrags-

holderne. I tillegg rettet også prosjektgruppen spørsmål til noen av ekspertene . Enkelte innlegg (Schei,

Wallman, Christie) er skrevet ned på bakgrunn av lydbåndopptak, de øvrige er innsendte manuskripter.

VelkommenEivind Osnes, professor ved UiO, leder i TeknologirådetEivind Osnes, professor ved UiO, leder i TeknologirådetEivind Osnes, professor ved UiO, leder i TeknologirådetEivind Osnes, professor ved UiO, leder i TeknologirådetEivind Osnes, professor ved UiO, leder i Teknologirådet

InnledningTore Tønne, helseministerTore Tønne, helseministerTore Tønne, helseministerTore Tønne, helseministerTore Tønne, helseminister

Kjære statsråd, kjære lekfolk og eksperter, kjære publikum.Velkommen alle sammen til denne oppfølgingskonferansenom genmodifiserte matvarer. Jeg har fått den glede på vegneav arrangørene Bioteknologinemnda, De nasjonale forsknings-etiske komiteer og Teknologirådet, hvor jeg er leder, å åpnedenne spennende konferansen. Den har sitt utgangspunkt i entidligere lekfolkskonferanse om genmodifiserte matvarer somBioteknologinemnda og De nasjonale forskningsetiske komi-teer arrangerte i 1996. Teknologirådet ble opprettet i mai 1999og er nå samlokalisert med de to andre enhetene i Oslo sen-trum i et nært og fruktbart faglig samarbeid. Dette er vårt før-ste større samarbeid sammen, men forhåpentligvis ikke detsiste.

Temaet for denne konferansen er som ved siste lekfolks-konferansen; genmodifiserte matvarer. Grunnen til at det nåarrangeres en ny konferanse, er den enorme utviklingen vi harsett innenfor internasjonal forskning og utvikling som harforegått på dette temaet de senere år. Fordi dette temaet er såstort og vesentlig og utviklingen går så raskt, er det hele tidenviktig at vi holder oss oppdatert på området. Og det er heletiden viktig at vi tar stilling til temaet. Hvilke muligheter harvi med genmodifiserte matvarer? Hvilke konsekvenser harutvikling og bruk av genmodifiserte matvarer. Og sist menikke minst; Hvordan veier vi mulighetene i forhold til konse-kvensene. Hvordan veier vi gevinsten i forhold til kjente ellerukjente farer.

Det er på bakgrunn av disse spørsmål formen på konferan-sen må forklares. Dette er en lekfolkskonferanse. Det betyr atvanlige mennesker, lekfolk, på bakgrunn av kunnskap fra etbredt ekspertpanel, skal uttale seg om et avgrenset tema. Te-maet inneholder verdimessige vurderinger hvor vanskelig

noen kan sies å være mer eksperter enn andre. Dette er enoppfølgingskonferanse, og det betyr at det er det sammenlekfolkspanelet ved denne konferansen, som ble brukt vedden forrige. Lekfolkskonferanser har sitt utgangspunkt i, og erblitt brukt mye, i europeiske parlamentariske teknologi-vurderingsinstitusjoner. Innenfor temaet genmodifiserte mat-varer har konferanseformen imidlertid vært brukt langt utover Europas grenser. Sør-Korea og New Zealand er blant deland som de senere år har arrangert konferanser av den typevi har i dag. I motsetning til en vanlig spørreundersøkelse,som man også kunne gjort på dette temaet, kjennetegnes me-toden av en mer systematisk kobling mellom ekspert-kunnskap og lekfolks skjønn. Og det er derfor også en glede åse at vi har fått et så interessant og bredt sammensatt ekspert-panel som vi har i dag.

Det bringer oss over på hvorfor vi arrangerer en lekfolks-konferanse akkurat nå. For det første er det å si at vi nå nylighar fått sluttrapporten fra et regjeringsoppnevnt ekspert-utvalg som behandlet helsemessige aspekter ved gen-modifiserte matvarer. Forrige regjering oppnevnte i januar2000 et ekspertutvalg, det såkalte Walløe-utvalget, som senerei dag vil rapportere fra sine funn og konklusjoner.

Temaet er også aktuelt nå da Stortinget helt nylig har be-handlet dette temaet. Den 20. oktober ble Regjeringens innstil-ling om forbrukerpolitikk diskutert i Stortinget og derettersendt tilbake til regjeringen. Regjeringen fikk av Stortinget ioppdrag å vurdere å legge frem et forslag om et moratoriumknyttet til genmodifiserte matvarer. Der ligger saken nå. Deter derfor, på vegne av arrangørene, en ekstra glede å kunneintrodusere vår neste taler, helseminister Tore Tønne. Velkom-men.

NR. 4/2000

10

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

modifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser.Ansvaret for godkjenning av genmodifisert mat er, som

mange av dere kjenner til, delt mellom Miljøverndepartemen-tet og Sosial- og helsedepartementet. Miljøverndepartementeter ansvarlig for godkjenning av all levende GMO, dvs GMOsom er spiredyktig, mens Sosial- og helsedepartementet harregelverket for å godkjenne avledede produkter, dvs nærings-midler som er fremstilt fra eller inneholder døde genmodi-fiserte organismer og GMO til innesluttet bruk. Begge regel-verk bygger på en sak til sak godkjenning. Et overordnet hen-syn også i Miljøverndepartementets regelverk, er at det gjøresen helserisikovurdering dersom produktet kan/skal anvendestil mat. Hovedforskjellen mellom de to regelverkene er likevelat hensynene bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikkligger inne som vilkår i genteknologiloven, mens disse hensy-nene ikke finnes i næringsmiddelloven.

Årsaken til at jeg ønsker å dvele litt ved de to regelverkene,er at jeg ønsker at vi som forbrukere skal ha klart for oss atuavhengig av hvilket regelverk som ligger til grunn for god-kjenningen, vil helserisiko alltid bli vurdert dersom den gen-modifiserte organismen eller ingrediensen skal brukes til mat.For meg som helseminister er det overordnede hensynet atprodukter som finnes på det norske markedet, ikke skal repre-sentere noen helsefare vurdert ut fra dagens kunnskap.

Norske myndigheter er samtidig opptatt av at Norge opp-fyller internasjonale forpliktelser som WTO og EØS- avtalen.Matområdet omfattes av disse internasjonale avtalene hvorhensikten er å sikre at forbrukerne ikke utsettes for helseska-delig mat samtidig som ulike nasjonale regler som begrunnesmed helsehensyn, ikke skal fungere som urettmessige ogubegrunnede handelshindringer.

For Norge, som en av verdens største fiskeeksportører, erdet viktig at andre land følger spillereglene slik at vår fiskoppnår markedsandeler og ikke blir møtt med ubegrunnedehandelshindringer skjult i et helsealibi. Det er samtidig viktigat vi møter andre lands eksport til Norge på en slik måte at vifølger de internasjonale avtalene og ikke lar helsehensynet blien skjult teknisk handelshindring.

I en godkjenningsprosess vil det derfor normalt ikke værelegitimt å legge vekt på hvorvidt norske forbrukere ikke likereller ikke ønsker GMO-produkter på det norske markedet,forutsatt at produktene er godkjent og i denne forbindelse harvært underlagt en helserisikovurdering. Dersom norske for-brukere ikke ønsker genmodifiserte matvarer, vil de kunnepåvirke markedet ved ikke å kjøpe disse produktene. Etter-som det er få eller ingen butikker som vil fortsette å føre etvareassortiment som kundene ikke vil ha, har forbrukerne enstor makt i å påvirke vareutbudet.

Norske butikkjeder har gitt uttrykk for at de ikke ønsker åselge GMO-produkter når ikke forbrukerne ønsker disse pro-duktene. Det er legitimt at butikkjedene tar denne typen be-slutninger, men myndighetene kan ikke være en del av dissebeslutningene, da er vi med på å skape tekniske handels-hindringer.

Men for at forbrukerne skal kunne utøve sin markedskraft,er det en forutsetning at alle GMO- produkter er merket i hen-

hold til regelverket slik at de forbrukerne som ønsker det, kanvelge disse produktene bort. De norske merkebestemmelsenebygger på forbrukerens rett til å vite.

I løpet av kort tid vil det bli sendt på høring en forskrift-sendring som innebærer at kravet som utløser merkeplikt forgenmodifiserte næringsmidler reduseres fra 2% til 1%, og kravom at også ikke-emballerte genmodifiserte næringsmidler skalmerkes.

Walløe-utvalget gir en grundig beskrivelse av hvorledesgenmodifisering finner sted, beskriver hva som ligger i begre-pene risikovurdering og føre- var prinsippet, og tjener somsådan godt som voksenopplæring hva disse begrepene angår.Den omtaler også de internasjonale avtalene som regulerernæringsmiddelområdet slik at leseren får en forståelse avhvilke krav internasjonale avtaler bringer. Noe av det viktigstefor meg som helseminister, er den grundige gjennomgangenav eventuelle helsefarer ved genmodifisert mat. Utvalget kon-kluderer med at det ikke vil være behov for å anvende et føre-var-prinsipp hvis aktuelle næringsmidler etter en risiko-vurdering vurderes som sannsynlig trygge. Utvalget har vi-dere uttalt seg om flere andre viktige spørsmål i forbindelsemed bruk av føre-var-prinsippet, men dette vil utvalgslederen,professor Walløe, selv komme tilbake til senere i dag.

Jeg ønsker samtidig å minne om at vi fra vår rike del avkloden skal være forsiktige med å være for snevre i vår opp-fating av genmodifisert mat. Vi er i den heldige situasjonen atvi har nok mat og økonomi til å kjøpe den maten vi trenger, vihar til og med økonomi til å velge bort genmodifisert mat der-som vi ønsker det. I utviklingsland hvor mat er en knapphet-svare, kan genteknologi brukt på riktig måte forbedrematvaresituasjonen radikalt. Det er mulig å utvikle matvarersom er motstandsdyktige overfor ekstreme omgivelser, ellersom har et særegent næringsinnhold, for eksempel er det utvi-klet en risplante med ekstra mye A- vitamininnhold ved hjelpav gulrotgener, noe som kan være med på å redusere feilernæ-ring og blindhet i de fattigste landene. Ved å ta i bruk virus-,bakterie- og insektresistente planter, er det mulig å reduserebruken av sprøytemidler i mange jordvekster. Gjennom utvik-ling av plantesorter som produserer mer per arealenhet, hargenteknologien potensiale til å øke produktiviteten i landbru-ket. Dette vil kunne bety mer mat til en stadig økende befolk-ning. For Norge ligger det en stor utfordring i å delta i fors-kningen rundt genmodifisert og ny mat for å kunne utnytte denæringsmessige mulighetene bioteknologien skaper, samtidigsom vi ikke må fire på kravene om at alle matvarer skal værehelsemessig trygge og at hensynet til miljøet blir ivaretatt påen måte slik at også fremtidige generasjoner kan ha en tryggfremtid på denne vår så unike klode.

Det er viktig at vi nå har fått et kunnskapsgrunnlag somgjør det mulig for Regjeringen å arbeide videre med hvorledesNorge bør stille seg i forhold til EUs forordning om gen-modifiserte og nye næringsmidler. Dette er en sak som lengehar ligget og ventet på en avklaring, og Regjeringen vil ladenne saken få en grundig vurdering før vi beslutter hvorle-des Norge skal forholde seg videre i forhold til Novel Foods-forordningen.

NR. 4/2000

11

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

Lekfolkene stilte på forhånd følgende spørsmål til Traavik:1. Kan du gi en kort oversikt over hvilke (typer) gmo-baserte næ-ringsmidler som er blitt utviklet de siste fire årene og de som er un-der utvikling. Hvilke egenskaper er endret? Hva ønsker man åoppnå? Hvilken erfaring har man med de produktene som har værtpå markedet en stund?

2. Hva skiller i hovedtrekk annen generasjons gennodifisert mat fraførste generasjons genmodifisert mat? Er andre generasjon gm-matfor eksempel mat med vaksine, eller mat med ekstra vitamininnhold?Hvor mange gmo-produkter som forskes på/markedsføres i dag, er avtypen ”vaksine-produkter”, har økt ernæringsverdi (høyerevitamininnhold etc.) eller lavere allergenisitet? Når er det aktuelt ådyrke og markedsføre annen generasjons genmodifisert mat?

3. Lekfolkene: Et av argumentene for fire år siden var økt nærings-innhold i maten. Har noen av produktene på markedet i dag øktnæringsinnhold? Hvorfor er ikke dette tillagt vekt? Er det ingenfortjeneste i det?

4. Har forskningen på genmodifisert mat nasjonalt/internasjonaltkommet over overraskende/uventede resultater? Er forskerne likesikre på at genmodifisert mat er ufarlig som for fire år siden? Blir detnå lagt noe mer vekt på å følge opp evt. langtidsvirkninger?

5. Kommenter kort Pusztai-affæren.

6. Hva slags uavhengig forskning på helse og miljøeffekter er detforetatt i Norge/verden? Hva kan gjøres for at vi får mer uavhengigforskning enn det vi har i dag (med uavhengig menes risiko-forskning som ikke foretas av samme bedrift/institusjon som produ-serer den genmodifiserte varen).

7. Det er blitt foreslått innført et midlertidig forbud mot gen-modifisert mat. Hva tjener vi på og hva taper vi på å innføre et mo-ratorium?

Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Bør mulige helse/miljøskader ved import/markedsføring av gen-modifisert mat i Norge tilsi at man tar i bruk føre-var-prinsippet?Hvorfor/hvorfor ikke?

For fire år siden ble det overfor lekfolkspanelet lagt storvekt på hvilken betydning denne teknologien kunne få forå bidra til å løse utviklingslandenes matvaremangel. Hvormange slik land har per i da tatt i bruk denne teknologien?Derom svaret er ingen eller få, hvorfor er det slik? Og serman fortsatt dette som et viktig argument?

Hva slags typer helsekonsekvenser har vært diskutert i for-bindelse med genmodifisert mat og hvor stor er risikoen forat de skal inntreffe?

Når det gjelder spørsmålet i tittelen på innlegget mitt, harjeg allerede svart bekreftende ved min konklusjon i NOU2000:29. Premissene for svaret er også gitt der: Den førstegenerasjonen av GMO-mat representerer ingenernæringsmessige, helsemessige eller økologiske fordelersammenlignet med allerede eksisterende tilbud. Ikke en

gang produsentene har hevdet at så er tilfelle. Derimot re-presenterer dyrking og konsumering av GMOene en rekkeuavklarte risikomomenter. Risikomomentene erkjennes nå iøkende grad både i internasjonale vitenskapelige og poli-tiske miljøer. Flere EU-land har siden juni 1999 hatt de factomoratorier (Danmark, Frankrike, Hellas og Italia). Konsu-ment-motstanden er økende over hele verden. Dyrkings-arealene for GM planter er på vei ned i USA og Canada. Ek-sporten av GMO produkter viser drastisk reduksjon. Dennesituasjonen kan bare takles ved iverksetting av føre var-prinsippet, oppfulgt av intensivert satsing på risikorettetforskning og utvikling av ny genmodifiserings-teknologi.Jeg skal i det følgende gjøre kortfattet rede for dehypotetiske risikomomentene det er snakk om, og også dis-kutere hvordan tiltak kan iverksettes. Jeg ønsker imidlertidførst å klargjøre at jeg ikke er motstander av genteknologi,som jeg jo lever ganske bra av. Den er kommet for å bli, oghar allerede bidratt til storartet forskning og en del viktigeprodukter, spesielt på det medisinske området. Men mankan faktisk være generelt positivt innstilt til en ny tekno-logi, men samtidig skeptisk til bestemte anvendelsesområ-der av den samme teknologien. Min holdning er derfor sam-menfattet i hovedformålet til Norsk institutt for genøkologi:”Tryggere bruk av genteknologi”.

Generelle risikomomenterDisse henger sammen med at de metoder som er anvendt til åframbringe førstegenerasjons GM-planter representerer enhøyst upresis og uforutsigbar ”teknologi”. Hovedproblemeter at man ikke har kontroll med hvor i mottager-organismenskromosomer fremmed-DNAet innlimes (integreres). Man harheller ikke kontroll med hvor mange kopier som innlimes,spesielt ikke dersom en del av kopiene blir fragmentert un-derveis. Samtidig vet man fra eksperimentelle systemer,hvorav jeg selv har arbeidet med noen, at innliming av selvmeget små biter av DNA i et etablert genom kan føre til vik-tige endringer i organismens stoffskifte og kjemiske sam-mensetning. Noen av disse vil ikke kunne oppdages av eksis-terende kontrollrutiner og –metoder.

”Generelle” innebærer de kan inntreffe uansett hva slagsgen(er) som er innsatt i den transgene organismen. De erforbundet med den destabiliserende effekt påmottagergenomet som kan inntre ved integrering på tilfel-dige steder i kromosomene. Avhengig av det aktuelleintegreringssted kan det ses påvirkning av genuttrykks-nivåfor det innsatte gen så vel som en rekke av plantens egnegener. Dette kan dreie seg om alt fra ”gene silencing” tilkraftige, uønskede overuttrykk og aktivering av sovendegener. Videre kan integrering tenkes å påvirke aktivering avden transgene organismens egne former for ”jumpinggenes”, og initiere horisontal genoverføring av disse så velsom transgen(er) eller deler av disse. Det engelske ACRE(Advisory Committee on Releases to the Environment) harhelt nylig utstedt nye ”guide-lines” som forteller produsen-ter hvordan de kan minimalisere risiko for horisontal gen-overføring fra GMOer. Det finnes med andre ord slikerisiki! Alle disse prosessene kan påvirkes i betydelig gradav miljøfaktorer. Og disse plantene skal jo nettopp dyrkesunder meget varierende miljøforhold over hele vår klode.

Bør vi iverksette et moratorium på genmodifisert mat?

Terje Traavik, professor, Norsk institutt for genøkologi, Tromsø; Avdeling for mikrobiologi og virologi,Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. E-post: terjet@fagmed.uit.no

NR. 4/2000

12

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

MiljøvirkningerDe fleste av de som har vært studert så langt har vært spesi-elle, dvs. knyttet til det spesielle genet som er innsatt. Etgodt eksempel er Bt-toksin(er) i cry-serien, ment å virke somplantens egen-produserte insektmidler. For disse er det desiste årene publisert flere såkalte ”non-target” effekter, dvs.at de rammer andre insekter enn de planlagte, også nytte-insekter. Videre er det påvist langt hurtigere resistens-utvik-ling hos skadeinsektene enn det produsentene forespeilte.Endelig er det nå publisert indikasjoner på uønskede på-virkninger av pattedyrs immunapparat, og dette må registre-res også i kategorien helse-effekter. Videre er det på sinplass å påpeke at krysspollinering av ville slektninger alle-rede er et etablert risikoproblem.

Potensielle helseeffekterDet er sant at det ikke foreligger noen konklusive ”bevis”på at GMO-mat er ”usunn”, men det foreligger heller ingenvitenskapelige bevis på at den er ”sunn”. Som påpekt avDomingo (Science, 2000) er de aller fleste artikler som om-handler helseeffekter polemiske, skrevet av troende ellerskeptikere, og ikke direkte basert på eksperimentelle ellerempiris-ke data. Domingos spørsmål er følgelig: Dersombioteknologi-industrien sitter inne med ugjendrivelige be-vis på ufarlighet, hvorfor har disse da ikke blitt publisert ivitenskapelige tidsskrift? Problemet er rett og slett at vimangler kunnskap. Den eneste måten å innhente forhånds-kunnskap på er ved fôringsforsøk på dyr. Så langt foreliggerdet bare 3 vitenskapelig publiserte forsøk. To av disse arbei-dene var først og fremst rettet mot produksjonsegenskaperhos dyrene, det tredje var Arpad Pusztais rotteforsøk. Deneneste måten hvorved vi kan innhente kunnskap i ettertid,må baseres på merking av GMO-produkter. Bare på den må-ten kan man studere helseeffekter i befolkningsgruppersom har eller ikke har konsumert GMO-mat. Men inntil ny-lig har jo industrien hardnakket motsatt seg merking.

Nye GMOerJeg ønsker bare å understreke at alle er fremstilt ved samme,første generasjons metoder. De er derfor beheftet med desamme usikkerhetene og uforutsigbarhetene som jeg harskissert ellers i foredraget. Selve ”generasjons”-begrepet ermeget uklart når det gjelder GMO. Jeg regner alle GMOersom har fått integrert nytt DNA på tilfeldige steder i sitt ar-vestoff som første generasjon, uansett hva slags DNA detgjelder, og hva formålet med genmodifiseringen måtte være.Dette harmonerer med de hypotetiske risikomomentene.

Disse kan være:Andre-generasjons GMOer vil etter min definisjon væreresultatet av en alternativ teknologi. Et eksempel på dette erden såkalte ”chimeraplasty”. Denne baserer seg på ”gene-tisk kirurgi” hvor man innfører små endringer i plantensegne gener. Ved slike metoder unngås noen av de potensi-elle risikomomentene ved den første generasjonen. Det ermeg bekjent ikke markedsført noen GMO som innebærernoen ernæringsmessig fordel i forhold til allerede eksiste-rende kultivarer. Den eneste det har vært rettet noen opp-merksomhet mot er den såkalte ”Golden rice” som skal giøket vitamin A-innhold. Jeg må imidlertid understreke atdette er en første-generasjons GMO, med alle de uavklarterisikomomenter som generelt er knyttet til slike.

Nye forskningsresultaterDet er i alle fall kommet en del forskningsresultater somunderstreker mulige risikomomenter. De fleste av dem kan

knapt kalles overraskende, i det skeptisk innstilte fagfolk(bl.a. jeg selv) allerede hadde forutsagt dem. Trenden nå eretter mitt skjønn at antallet skeptiske innstilte fagfolk erstigende. Uavhengige forskere har hele tiden lagt vekt pålangtidsvirkninger. Men det har vært vanskelig å få finansi-ert forskningsprosjekter som kan belyse dem.

Tilfellet Arpad PusztaiDen såkalte ”Pusztai-affæren” illustrerer en rekke av destørste problemene forbundet med en skeptisk holdningtil ny teknologi. Arpad Pusztai var en internasjonal stør-relse innen lektin-forskning. Da han, med offentlig finan-siering, startet fôringsforsøkene på rotter med de lektin-(GNA) transgene potetene var hans nullhypotese at detikke ville finnes noen forskjeller mellom umodifiserte ogGM poteter. GNA-lektinet har en kraftig insektdrependeeffekt, og hadde vist seg meget effektivt mot bladlus. Defleste undersøkte lektiner har toksiske effekter i pattedyr,men GNA hadde vist seg å ha den svakeste effekt av alle,ca. 10.000 ganger lavere enn for eksempel concanavalin A.Potetene var i utgangspunktet ment for markedsføring, ogpatentet var oppkjøpt av det engelske bioteknologifirmaetAxis Genetics. Da det i forsøkene fremkom uventede end-ringer i immunsystem, tarmer og noen indre organer hosrotter fôret på de transgene potetene, anså Pusztai at detvar viktig å få opplyst allmennheten. Hans deltagelse i detmye omtalte TV-programmet var på forhånd klarert medledelsen ved hans institusjon, Rowett Research Institute(RRI) i Aberdeen. Programmet alarmerte bioteknologi-in-dustrien og det engelske Royal Society. Ledelsen ved RRIfalt Pusztai i ryggen. Han ble uthengt av Royal Societysom en dårlig forsker. Hans resultater ble beslaglagt, oghan ble suspendert fra sin stilling. Først da et tyve-talls in-ternasjonale forskere kom ham til unnsetning ble han ”fri-kjent”, og Royal Society måtte be om unnskyldning. I mel-lomtiden hadde Pusztai sammen med den kjente patolo-gen Ewen innlevert en artikkel som beskrev noen av resul-tatene fra fôringsforsøkene til tidsskriftet Lancet. Det blepå et tidspunkt klart at peer reviewing hadde sluppet ma-nus igjennom, og at Lancet var klar til å trykke det. Da toket fremtredende medlem av Royal Society kontakt medLancet´s redaktør Richard Horton. Budskapet var at detville få konsekvenser for Horton“s stilling og videre karri-ere om artikkelen ble trykket. Pusztai hadde aldri hevdetat hans resultater viste at GMO-mat var skadelig. Hansbudskap var at det ved videre forskning måtte avklareshva som hadde utløst de patologiske forandringene i rot-tene, spesielt fordi resultatene kunne indikere at det vargenmodifiseringen i seg selv, ikke GNA som skapteprobleme. Så langt er dette ikke blitt gjort. Pusztai er fort-satt suspendert fra sin stilling, og den forskningsgruppenhan hadde rundt seg er oppløst. Arpad Pusztai har vist segsom en forsker med ubestikkelig personlig integritet. Hanburde være et eksempel for oss andre, og vi er mange somburde føle dårlig samvittighet ved stilltiende å godta hansskjebne.

Risikorettet forskningDet største problemet er mangel på det meste som skal tilfor å utføre virkelig uavhengig forskning på dette feltet. Vir-kelig uavhengige forskere med førstelinjes molekylær-biologisk kompetanse tilhører en sjelden og truet art, og detviser seg uhyre vanskelig å finansiere risikoretteteforskningsprosjekter. Definisjonen av ”uavhengig” som erhektet på spørsmålet er, etter min mening, ikke dekkende.Det foreligger en økonomisk og faglig samrøre mellom in-

NR. 4/2000

13

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)1. Kan du gi en kort oversikt over hvilke (typer) gmo-baserte nærings-midler som er blitt utviklet de siste fire årene og de som er under utvik-ling. Hvilke egenskaper er endret? Hva ønsker man å oppnå? Hvilkenerfaring har man med de produktene som har vært på markedet enstund?Innen amerikansk landbruk er det to typer GM-produktersom dominerer, soyabønne som er reistente mot sprøyte-midlet glyfosat (55% av det totale soyabønne arealet) ogmais som er insektresistent på grunn av gener som produse-rer såkalt Bt-toksin som er giftig for enkelte arter skadeinn-sekter (30% av det totale maisarealet). Produksjonen i USAproduserte ifjor tilsvarte 100 millioner tonn transgene soya

dustri-interesser og tilsynelatende frittstående forsknings-miljøer, som ofte er til hinder for virkelig uavhengig fors-kning.

Etter mitt skjønn finnes det bare to strategier for å sikresamfunnet og økosystemene uavhengig, risiko-rettet fors-kning og kompetanse. Og disse er ikke gjensidigekskluderende.1) Spesielle forskningsprogram finansiert med offentlige mid-

ler. Risikorettet forskning må baseres på andre paradigmer,hypoteser og spørsmål enn den produksjonsrettede.

2) Opprettelse av spesielle forsknings- og kompetansemiljø.Det er et stort behov for miljøer som kan samle eksiste-rende kunnskap og forskningsresultater, sette dem inn inye sammenhenger og formulere nye hypoteser og spørs-mål.

Moratorium?Dersom det med ”vi” menes konsumenter og norske bønder,er det vanskelig å se at vi taper noe som helst. De eneste somtaper noe er produsentene av førstegenerasjons GM planter ogGMO-mat.

Føre var prinsippetRelatert til førstegenerasjons GM planter er svaret JA. Detfinnes ingen ernæringsmessige eller andre fordeler sett frakonsument-synspunkt. Ikke en gang industrien har forsøkt åhevde det. Derimot foreligger det en rekke potensielle, uav-klarte risikomomenter. Dersom man ikke bringer inn handels-politiske synspunkter gir da svaret seg selv.

Matvaremangel og den tredje verdenNoe av luften har vel gått ut av denne ballongen. Dette hengerbl.a. sammen med at det er stor tvil om hvorvidt det virkeligforeligger en kvalitativ matvaremangel. Første generasjonsGM planter vil definitivt ikke bidra til løsning, fordi det ikkeoppnås vesentlig større avlinger. Reduksjon av kjemikaliebrukhar vært varierende, og i sum ikke vesentlig. Den massive sat-singen på GMO hindrer utvikling og forskning på alternativedriftsformer og planter. I New Scientist, 1998, ble dette illus-trert ved en artikkel med overskriften ”Biotechnology´s bid tofeed the world is leaving less profitable techniques starved offunds”! De sosioøkonomiske, etiske og kulturelle problemeneer blitt fokusert, og de internasjonale konsernenes monopoli-

sering av alt fra jord til bord problematisert, og innlemmet ibegrepet ”neokolonialisme”. Meg bekjent er det ingen tredjeverdens land i Asia, Afrika eller Latin-Amerika som har åpnetopp for kommersialisering av eksisterende GM planter. Detteillustreres ved grupperingene under Cartagena-forhandlin-gene. Den såkalte ”Like-minded group” omfattet de allerfleste tredje verdens land, i alt over hundre. Gruppens leder,etioperen Tewolde, tildeles den alternative fredsprisen i Sven-ska Riksdagen den 6. desember.

Hva er risiko?Et av kjernepunktene i min skepsis til kommersialisering ogkonsumering av førstegenerasjons GMO-mat er relatert tilvåre manglende forutsetninger for risikovurdering. Risiko erdefinert som sannsynligheten for at en uønsket hendelse skalinntreffe multiplisert med konskvensene det vil få om den inn-treffer. Herav følger at en hendelse som inntreffer ekstremtsjelden kan innebære stor risiko dersom konsekvensene er al-vorlige. For øyeblikket bør vi ikke ha noen illusjon om at vikan forstille oss alle hendelsene som kan inntreffe. Vi kjennerverken sannsynligheter eller konsekvenser for de hendelser vikan forestille oss. Det kommer nå metoder som kan hjelpe osstil å avsløre subtile endringer i GMOer, men disse anvendesforeløpig ikke i kontrollsammenheng.

KonklusjonerFør GM planter kan dyrkes og konsumeres med en en aksep-tabel margin av sikkerhet for miljø og helse må det bl.a.:• Forskes videre på konsekvenser av fremmed-DNA integra-

sjon i etablerte genomer. Genuttryks-kontroll i planter erfor eksempel fremdeles et åpent forskningsfelt.

• Utføres basal og målrettet forskning for å forstå prosessersom understøtter og danner barrierer mot horisontal gen-overføring

• Utvikle gode modellsystemer for å teste stabilitet, gen-ekspresjon, metabolisme og økologiske interaksjoner forGM planter under sett av autentiske, varierende miljø-be-tingelser

• Utføres en lang rekke dyreforsøk• Utvikles og appliseres adekvate, føre var-baserte

prosedyrerer for kontroll av matvaresikkerhet. Prosedyrenebasert på ”substantial equivalence” tjener formålene til pro-dusentene av GM planter og agrokjemikalier, ikke verdensbønder og konsumenter.

og maisfrø på et areal 30 ganger det totale norske land-bruksarealet. Av disse brukes mais mest til fôr, olje-produksjon og industrielle formål. Soyabønne dannergrunnlaget for et høyt antall matingredienser, og represente-rer det mest omfattende innslag av GMO-næringsmidleridag. USA bruker 80% av produksjonen selv, resten ekspor-teres. 96% av GM-plantene som ble produsert i fjor i USAvar godkjent for eksport. For ”Roundup-ready” soyabønneog mais er hensikten å oppnå en mer lønnsom produksjonfor landbruket. Samtidig er effekten på miljøet positiv iform av redusert bruk av sprøytemidler: Amerikanske bøn-der sparte 220 millioner dollar i reduserte utgifter til sprøy-temidler. Det opplyses om 19% reduksjon i antall sprøyte-

Bør vi iverksette et moratorium på genmodifisert mat?

Odd-Arne Olsen, professor i genetikk, Institutt for kjemi og bioteknologifag, Norges Landbrukshøgskole, ÅsE-post: odd-arne.olsen@ikb.nlh.no

NR. 4/2000

14

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

4. Har forskningen på genmodifisert mat nasjonalt/internasjonaltkommet over overraskende/uventede resultater? Er forskerne likesikre på at genmodifisert mat er ufarlig som for fire år siden? Blir detnå lagt noe mer vekt på å følge opp evt. langtidsvirkninger?Det er såvidt meg bekjent ikke rapportert vesentlige over-raskende/uventete skadevirkninger på mennesker direkteforårsaket av genmodifisering. Etter den omfattende brukav genmodifiserte planter og mat i USA er det konklusjonenom at genmodifisert mat er ufarlig enda bedre underbyggeti dag enn for fire år siden. På grunn av den store utbredel-sen av genmodifisert mat i USA foreligger et godt grunnlagfor epidemiologiske undersøkelser som kan påvise eventu-elle skadevirkninger, selv om slike foreløpig ikke er påvist.

5. Kommenter kort Pusztai-affæren.Pustzai affæren hadde som sitt ugangspunkt at Pustzai publi-serte foreløpige resultater som det ble påstått viste skader hosrotter av å spise transgen potet hvor det var innsatt et gen somkoder for lectin. Resultatene ble publisert uten at resultatenehadde blitt underlagt den vanlige prosedyren for kvalitets-kontroll ved publikasjon av vitenskapelige resultater. Resul-tatene er senere gjennomgått av flere ekspertpanel, hvorav defleste konkluderer med at Pustzais opprinnelige konklusjo-ner ikke var holdbare. Andre mener metodene som ble be-nyttet holder mål. Fra et vitenskapelig ståsted er min tolkningav situasjonen at det til nå ikke er dokumentert klare skade-virkninger hos forsøksdyrene som spiste de transgene pote-tene. Det er selvsagt viktig at forsøkene støttes økonomisk ogat alle nødvendige analyser blir utført.

6. Hva slags uavhengig forskning på helse og miljøeffekter er detforetatt i Norge/verden? Hva kan gjøres for at vi får mer uavhengigforskning enn det vi har i dag (med uavhengig menes risikoforskningsom ikke foretas av samme bedrift/institusjon som produserer dengenmodifiserte varen)Jeg kjenner ikke til omfattende forskning eller undersøkel-ser på dette feltet i Norge. I England ble det igangsatt of-fentlig finansierte feltforsøk for å undersøke miljøefekter avdyrking av genmodifisert mais. Forsøkene ble ødelagt avmotstanderene mot bruk av transgene planter. To komiteervurderte nylig forskningen på dette feltet i USA: 1) Seeds ofOpportunity: An Assessment of the Benefits, Safety, andOversight of Plant Genomics and AgriculturalBiotechnology,» issued on April 13 2000 by theSubCommittee on Basic Research, Committee on Science,US House of Representatives. Hovedkonklusjoner: ”-Det eringen evidens for at det å overføre gener fra ubeslektedeorganismer til planter medfører enestående farerisiko. -Deter ingen vitenskpelig holdbar begrunnelse for spesiell mer-king av matvarer som er produsert vha av landbruks-bioteknologi som en egen fareklasse”. 2)“GeneticallyModified Pest Protected Plants: Science and Regulation,»issued on April 5, 2000, by the Committee on GeneticallyModified Pest-Protected Plants, National Research Councilof the National Academy of Science. Formannen forundersøkelseskomiteen konkluderte her med følgnde: ”Ko-miteen kjenner ikke til noen evidens for at matvarere somer på markedet idag er utrygg å spise på grunn av at den ergenmodifisert”. Disse konklusjonene er i overenstemmelsemed flertallsinnstillingen i Walløe-utvalgets rapport somogså blir presentert på møtet.

7. Det er blitt foreslått innført et midlertidig forbud mot gen-modifisert mat. Hva tjener vi på og hva taper vi på å innføre et mora-torium?Jeg mener det er uheldig å innføre et moratorium basert på

middeldoser i gjennomsnitt per dyrkningsareal av soya-bønne (http://www.ncfap.org./pesticid.htm).

Andre genmodifiserte næringsmidler eller råvarer til næ-ringsmidler har et lang mindre omfang. Det kanskje mestomtalte eksempel er FlavrSavr tomaten ifra firmaet Calgene,som ikke opnådde et særlig markedsvolum. Modifiseringenher gjaldt nedregulering av et tomatgen som fører til bløt-gjøring av celleveggene i frukten. Dette gav lengre holdbar-het til tomaten etter høsting.

Det er ikke rapportert om skadevirkninger på menneskersom direkte følge av inntak av matvarer som har inneholdtgenmodifisert mais eller soyabønne. Amerikanske dyrkereser store fordeler spesielt med glyfosatresistent soyabønne.

2. Hva skiller i hovedtrekk 2. generasjons genmodifisert mat fra 1.generasjons genmodifisert mat? Er 2. generasjons gm-mat for eksem-pel mat med vaksine, eller mat med ekstra vitamininnhold? Hvormange gmo-produkter som forskes på/markedsføres i dag, er av typen”vaksine-produkter”, har økt ernæringsverdi (høyere vitamin-innhold etc.) eller lavere allergenisitet? Når er det aktuelt å dyrke ogmarkedsføre annen generasjons genmodifisert mat?Et hovetrekk ved utviklingen i bioteknologiindustrien in-ternasjonalt er at protestene mot bruk avantiobiotikaresistens-gener ved fremstiling av transgeneplanter har ført til utvikling av alternative strategier. 2.gene-rasjons genmodifiserte planter fremstilles nå i økende gradmed teknikker som fører til planter som er fri forantibiotikaresistens markørgener. Også protestene motsprøytemiddel resistens gener har ført til utvikling av strate-gier hvor en benytter gener som koder for naturlig forekom-mende resistensstoffer mot viktige skadegjørere i transgeneplanter. På grunn av betydlige avlingstap er insektresistensstadig et viktig mål for planteforedlingsindustrien. I tillegger forskningsaktiviten stor for å modifisere andre egenska-per hos planter.

I et nært tidsperspektiv arbeides det i USA for å frem-stille planteprodukter som gir positive helseeffekter, sliksom f.eks. soyabønne med sunnere fettsyresammensetning,fôr til husdyr som gir mindre miljøforurensning, biobasertetekstiler og plastikk.

Slike produkter forventes å komme få en relativ stor mar-kedsandel innen 5 år. I et noe lengre perspektiv ser en forseg nye måter å fremstille og gi medisiner, herunder vaksi-ner, fôr som gir økt kjøtt kvalitet hos husdyr, planter som girredusert kolesterol innhold i kjøtt, egg og melk.

3. Et av argumentene for fire år siden var økt næringsinnhold imaten. Har noen av produktene på markedet i dag økt nærings-innhold? Hvorfor er ikke dette tillagt vekt? Er det ingen fortjenestei det?Mange produkter med økt næringsinnhold er under utvik-ling, og har vært det en god stund. Tiden det tar å utvikle enplantesort er imdlertid forholdsvis lang, selv medbioteknologiske metoder, ca 5-7 år i beste fall. Med en kre-vende godkjenningsprosess i tillegg tar det derfor tid førproduktene når markedet. Et mye omtalt eksempel på mu-lighetene på dette område er ris med økt innhold av A-vita-min. Bakgrunnen for prosjektet er at 150 millioner barn blirblinde hvert år på grunn av A-vitamin mangel. GM-ris erprodusert vha av tilførsel av tre gener som tilsammen førertil økt produksjon av provitamin A i riskorn. Forskningenbak dette gjennombruddet ble utført på et offentlig fors-kningsinstitutt i Sveits hvor forsmålet ikke var komersiellutnyttelse. Et bioteknologifirma har nå engasjert seg i arbei-det med å tilrettelegge overføringen av patentrettighetenefor A-vitamin ris vederlagsfritt til intereserte brukerland.

NR. 4/2000

15

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)1. Hvor mange er helseskadet på grunn av genmodifisert mat? Hvavet vi, og hva vet vi ikke, om medisinske konsekvenser?Så vidt vi vet, er ingen helseskadet på grunn av gen-modifisert mat, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset,særlig når det gjelder mindre alvorlige skader som svakeallergiske reaksjoner o.l. (se NOU 2000:29, side 51, førstespalte, nederst). Hele kapittel 8 i NOUen (side 50-67) hand-ler om resten av spørsmålet. Kortversjonen finnes i sam-mendraget (side 13-17 i kapittel 2).

2. Hva er argumentene mot et moratorium sett at det er plausibelt åtro at annen generasjons genmodifisert mat uansett er bedre enn før-ste generasjons?Elleve av NOU-utvalgets tolv medlemmer fant ikke tilstrek-kelige grunner, heller ikke ”føre-var grunner”, til å anbefaleet generelt moratorium (midlertidig forbud) mot markedsfø-ring av genmodifisert mat. Argumentene mot et moratoriumer vesentlig av politisk karakter (EØS- og WTO-avtalene).Det er ikke full enighet om at annen generasjons gen-modifisert mat vil være ”bedre” enn første generasjons.

3. Det er blitt foreslått innført et midlertidig forbud mot gen-modifisert mat. Hva tjener vi på og hva taper vi på å innføre et mora-torium? Hvor lang tid er ti år i denne sammenheng?

helse- og miljørisiko. Det forhold at nesten 300 millionermennesker i USA har spist mat basert på genmodifiserteråvarer i 3-4 år uten rapporterte skadevirkninger tilsier atmulige helserisiko ikke står i forhold til et slikt dramatisktiltak i Norge. Diskusjonen om et moratoium for GMO iNorge involverer mange interessegrupper, og ikke aller trerlike klart frem i den offentlige debatt. Debatten i Norge føl-ger skillelinjer som èn ser internasjonalt, hvor objektivrisikovurdering bare representerer en del av bildet. For åungå problemet med at legitimering av særegne nasjonalereguleringer og standarder brukes til å hindre eller begrenseimport av bestemte produkter har WTO innført krav til ana-lyser basert på solid vitenskpelig dokumentasjon. Allikeveler det stor uenighet om hvilke faktorer som skal inngå i risi-koanalysene, hvordan risikoens skal vurderes og hvilke til-tak som skal følge av disse vurderingene. For den norskedebatten er det etter min mening viktig for oss som forbru-kere at de ulike interesser trer klart frem i debatten. Selvom det etter min mening ikke er grunn til å forby GM-ba-serte næringsmidler i Norge på et sikkerhetsmessig grunn-lag, er det viktig å diskutere andre aspekter av saken, somf.eks de næringspolitiske.

I Norge fører praktiseringen av før-var prinsippet og detfaktum at vi ikke har arbeidsplasser basert på bioteknologitil at de som av ideologiske grunner er imot genmodifiseringhar fått dominere den offentlige debatt. Dette risikerer vi åbetale en høy pris for i form av tapt næringutvikling i land-bruk og industri. Ser en på den omfattende bruk avbioteknologi i amerikansk matvareproduksjon tror jeg spesi-elt norsk landbruk har mye å hente på dette område.

Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Bør mulige helse/miljøskader ved import/markedsføring av gen-modifisert mat i Norge tilsi at man tar i bruk føre-var-prinsippet?Hvorfor/hvorfor ikke?

Se kommentarer til spørsmål 7. Jeg er forsøvrig enig med kon-klusjonene i Walløe-utvalgets innstilling på dette punktet.For fire år siden ble det overfor lekfolkspanelet lagt stor vekt på hvil-ken betydning denne teknologien kunne få for å bidra til å løseutviklingslandenes matvaremangel. Hvor mange slike land har per idag tatt i bruk denne teknologien? Derom svaret er ingen eller få,hvorfor er det slik? Og ser man fortsatt dette som et viktig argu-ment?

Det er ingen tvil om at verdens matvareforsyning slikden er organisert går inn i en kritisk fase; vi vil bli 4 milliar-der flere mennesker om 50 år. En av de som taler sterkt for åta i bruk bioteknologi for å holde tritt med befolknings-veksten er vinner av Nobels fredspris og den grønnerevolusjonenes far, Norman Borlaug. Mange U-land har tatti bruk genteknologi i sin planteforedling. Kina har f.eksverdens mest omfattende virksomhet på området. Se for-øvrig eksemplet med A-vitamin ris.

Hva slags typer helsekonsekvenser har vært diskutert i forbindelse medgenmodifisert mat og hvor stor er risikoen for at de skal inntreffe?Mitt inntrykk er at faren for allergiske reaksjoner er denproblemstilling det er fokusert mest på. Jeg mener at farenfor slike effekter ikke er større enn for mat fremstilt medkonvensjonell teknologi. Det er en vanlig oppfatning blantmange fagfolk at faren for allergiske eller toksiske reaksjo-ner er vel så stor ved økologisk produserte matvarer.

Hva skal til for å oppheve et moratorium? Skal Norge vente og se hvasom kommer fra andre land i den tida moratoriet skal gjelde, eller harman nok forskning i Norge? Hvis ikke, hvor mye tid og penger tren-ger forskerne for å forvisse seg om genmodifisert mat ikke er helse/miljøskadelig?Dette var mange spørsmål under et nummer! Det første ersvart på under punkt 2. Ti år kan være lang tid i politisksammenheng. Et moratorium blir vanligvis innført for etbestemt tidsrom. Deretter blir situasjonen vurdert på nytt,og det er ikke mulig å spesifisere hva som skal til for å opp-heve et moratorium. Ofte vil de avgjørende argumentenevære politiske, ikke faglige. Det er ingen grunner til å tro atmennesker i Norge reagerer annerledes enn mennesker iandre land på genmodifisert mat. Så lenge forskningen hol-der mål kvalitetsmessig, spiller det altså ingen rolle hvor iverden undersøkelser av helseeffekter er utført. Når detgjelder forskning på mulige miljøskader av dyrking av gen-modifiserte planter, er vi mer avhengig av at en del av fors-kningen blir utført i Norge eller i et av våre naboland, sidende mulige skadene vil være økosystemavhengige. (Muligemiljøskader var ikke en del av NOU-utvalgets mandat.) Vihar alt for lite forskning på de relevante feltene i Norge. Envesentlig styrking av norsk forskning vil være spesielt på-krevet hvis Norge velger å innføre et moratorium (seNOUen side 68, første spalte).

NOU om helseaspektene ved genmodifisert mat,Walløe-utvalgets konklusjoner og kontroverser

Lars Walløe, professor, fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo lars.walloe@basalmed.uio.no

NR. 4/2000

16

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

4. Forskning har vist at marihøner som spiste bladlus fra gen-modifiserte poteter levde kortere og produserte færre egg. Kan for-skerne garantere at ikke det samme skjer med oss hvis mye av matenvår i framtida er genmodifisert?Det er riktig at noen slike forskjeller er påvist. Effekteneskyldes trolig større menger lektiner i bladene i de gen-modifiserte plantene. Lektiner beskytter til en viss gradplantene mot å bli spist av insekter. Også tradisjonell fored-ling har hatt som et av sine mål å gjøre plantene motstands-dyktige mot insektangrep. Tradisjonell foredling har derforogså ofte resultert i høyere konsentrasjoner av lektiner iplantene. Før genmodifiserte planter blir godkjent som matfor mennesker, vil de delene av plantene som skal spises, blianalysert med hensyn på slike stoffer, og i noen tilfeller vildet også bli utført toksikologiske tester. Med de godkjen-nelsesprosedyrene som det er lagt opp til i Norge (og somman har i EU), er det svært lite trolig at man vil kunne fåtoksiske virkninger på mennesker, selv ikke hos de mennes-kene som spiser svært mye av en bestemt matvare (slik sombladlus og marihøner gjør).

5. For fire år siden ble vi fortalt at genmodifiserte medisiner var åforetrekke fremfor tradisjonelle. Genmodifiserte ”treffer” mer presistog har færre bivirkninger. Hva er årsaken til at genmodifiserte medi-siner ikke beheftes med de samme farene for utilsiktede helseskadersom noen påstår at genmodifisert mat kan ha?Genmodifiserte medisiner blir som regel produsert av mi-kroorganismer som har fått innsatt et gen som koder for detproteinet som man er interessert i. Proteinet blir senere se-parert fra alle de andre proteinene og metabolisme-produktene som finnes i blandingen, og deretter renset.Disse andre stoffene, som eventuelt kunne være toksiskeeller fremkalle allergi, er altså i alt vesentlig fjernet før me-disinen brukes. Når genmodifiserte planter (eller dyr) bru-kes som mat, spises hele organismen eller en bestemt del av

organismen med alle de stoffene som finnes i denne delen.

6. Finnes det hull i Genteknologiloven? Jeg har ikke tilstrekkelig kjennskap til loven til å kunne gisvar. Spør en jurist!

Tilleggsspørsmål fra arrangørene:7. Når flertallet i Walløe-uvalget kan si at vi trenger å utvikle nyemetoder for å vurdere uforutsette virkninger av genmodifisert mat,hvordan kan flertallet samtidig si at genmodifisert mat er trygg nokog at vi ikke trenger å bruke føre-var prinsippet?Det er etter syv (av tolv) medlemmers syn ønskelig med meromfattende toksikologisk testing av genmodifisert mat inoen tilfeller enn det regelverket i dag legger opp til, mensde resterende fem mener at den vurdering som hvert enkeltprodukt gjennomgår i dag, er fullt ut tilstrekkelig. Fire av desyv mener imidlertid at de mulige helseskadene som kunneinntreffe uten full toksikologisk testing, vil være så sjeldneog så lite alvorlige at de ikke rettferdiggjør bruk av føre-varprinsippet.

8. Er genmodifisert mat trygg for alle grupper i befolkningen, ogsåsmåbarn og gravide kvinner?Vi har ingen grunner til å tro at det skulle være større for-skjeller mellom gruppene i forhold til genmodifisert matenn i forhold til annen mat.

9. Skiftet du oppfatning angående risiko ved gm-mat under arbeidet iutvalget?På noen punkter hadde jeg ingen oppfatning på forhånd, oghar først fått et begrunnet synspunkt etter å ha lest litteratu-ren og hørt medlemmene i utvalget argumentere. På etpunkt skiftet jeg oppfatning: Jeg trodde på forhånd at detvar et poeng å unngå matplanter med antibiotikaresistens-gener. Jeg er nå overbevist om at det er uten betydning.

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)1. Har man til nå sett noen positive miljøeffekter, for eksempel redu-sert sprøytemiddelbruk, ved dyrking av gmo?EPA har nyligen publicerat en rapport om miljöeffekternaav Bt grödor i USA (www.epa.gov/scipoly/sap). Den visar attinsekticid-användningen i majsodlingen har gått ner 30%efter introduktionen av Bt majs, och att den biologiskamångfalden ökat i fälten.

En rapport från en konferens i Italien (4th Internationalconference of the International Consortium of AgriculturalBiotechnology Research, Ravello, Italy, august 24-28, 2000),redovisade miljöeffekter av odling av Bt bomull i Kina. Igenvisades en reducering i användningen av insekticider ochäven en minskning av insekticid-förgiftning, jämfört medtraditionellt odlad bomull.

2. Hva slags uavhengig forskning på helse og miljøeffekter er detforetatt i Norge og i verden? (med uavhengig menes risikoforskningsom ikke foretas av samme bedrift/institusjon som produserer dengenmodifiserte varen)Jag känner tyvärr inte till forskningen i Norge på hälsa och

miljöeffekter av GM grödor. Flera exempel på forskning påhälsa och miljö finns i USA och inom EU. T.ex. i USA har DrMunkvold, vid Iowa State University, studerat innehåll avtoxiner i Bt majs och traditionell majs. Dessa toxiner produ-ceras av svampar som infesterar majsen. Han fann att ett avde agressivaste mykotoxinerna, fumonisin, fanns i betydligtlägre koncentrationer i Bt majs än i traditionell majs. I Eng-land har myndigheterna i samarbete med oberoendeforskningsinstitut, försök där man studerar biologiskmångfald i fält med herbicid toleranta sockerbetor.Preliminära resultat visar att mångfalden ökar i fält medRoundup toleranta sockerbetor. Detta beror på att bondenkan vänta med ogräsbekämpning till dess ogräsen har vuxitupp, och därmed finns generellt mer mat och skydd förfåglar och insekter, än i ett fält där det sprutas konven-tionella ogräsmedel.

3. I hvilken grad kan de gm-produktene som er aktuelle per i dag sieså være til ”samfunnsmessig nytte” eller bidra til ”bærekraftig utvik-ling”?De GM grödorna som odlas idag är mest herbicid tolerans,

Hvordan utreder industrien miljø- og helsekonsekvenser knyttet tilgenmodifisert mat?

Paul Tenning, RAGA offiser, Novartis Seeds, Sverige paul.tenning@seeds.novartis.com

NR. 4/2000

17

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

eller insekts-resistens. Om dessa leder till samfunnsmessignytte eller bärekraftig utvickling beror på hur mandefinierar dessa begrepp. Båda dessa typer av grödor ledertill:

I) Högre skördar per areal-enhet. Världens befolkningenkommer att fördubblas i tredje världen-regionerna inom denästa 50 åren. För att förse dessa regioner med mat, måste viöka skördarna radikalt. Detta kan ske på många sätt t.ex.bevattningsanläggningar, bryta ny mark och högavkastandeutsäde. Genteknik kan bidra med en liten del av dessalösningar (virus-resistent cassava, svamp resistent ris, vita-min A berikat ris, virus resistent söt potatis etc.). Om vi iväst säger nej till denna teknologi, tar vi på oss ett stort an-svar för matförsörjningen i tredje världen.

II) Mindre kemikalie-belastning av miljön. Målet för ettframtida jordbruk måste vara att minska kemikalie-användningen. Herbicid toleranta grödor och insekts-resistenta grödor leder till att mindre kemikalier i miljön.Dessa grödor kan ses som ett steg mot den idealiskajordbruksmiljön.

III) Den biologiska mångfalden ökar i fälten (preliminäraresultat ännu för herbicidtoleranta grödor). En biologiskmångfald är en förutsättning för att ekologin skall vara ibalans. Insekts-resistenta grödor och förmodligen ocksåherbicid-toleranta grödor leder till en ökad biologiskmångfald.

IV) En rapport från Kina (se referens i fråga 2 ovan), visar attsmå bomulls-bönder får kraftigt högre skördar med insekts-resistent bomull (Bt bomull). Högre skördar leder till högreinkomster och bättre levnadsstandard för dessa småbönder.

I ett globalt perspektiv tycker jag man kan hävda samfunns-messig nytte och bärekraftig utvickling av GM grödor.

4. Hvordan ser du og eksperter generelt på den økende globaleforbrukerskepsisen? Hvilke konsekvenser får denne skepsisen for pro-duksjon av gmo-produkter?P.T: Vi tror att skepsisen man ser bland konsumenterna ärett resultat av brist på information. Om vi lyckas föklara vadvi gör och varför vi gör detta, tror jag många som idag ärnegativa till genteknologi ändrar åsikt. Att föra ut sakliginformation till konsumenter är svårt. Denna kommunika-tion försvåras dessutom av att en del miljöorganisationeribland sprider direkt felaktig information. Idag finns enacceptans för användning av genteknologi inom medicin. Vitror att det kommer att ta tid innan det finns en acceptansför användning av genteknologi inom växtförädlingen.Konsekvenser av detta kan vara att forsknings-resurser flyt-tar från Europa till USA, och att Europas kompetens på dettaområdet minskar.

Tilleggsspørsmål (5-10) fra arrangørene:5. I hvor stor grad er den interne risikoforskningen publisert?Den riskforskning industrin gör på GM grödor analyserasoch utvärderas av experter utsedda av myndigheterna.Innan den har granskats och förhoppningsvis godkänts avdessa experter, vill vi undvika en publicering, då det finnsen risk att den vetenskapliga bedömningen då skulle blimindre objektiv. Det kan även finnas rent marknadsmässigakonkurrens-aspekter, som leder till att vi inte vill publiceraresultat innan vi har fått grödan godkänd för marknads-föring.

6. Vil ikke større åpenhet om industriens forskning på nye produkterog industriens interne rutiner for risikovurdering medføre størreforbrukeraksept?Håller helt med, och tror att detta är en del av konsument-ernas skepsis till storföretagen. Men av skäl som jag angavunder fråga 5, finns det anledning till detta.

7. Hvorfor har Novartis en policy som går på å ikke bruke gmo i dematvarene dere selger, mens dere samtidig produserer genmodifiserteplanter?Novartis Nutrition som är den division inom Novartis somproducerar och säljer matprodukter, har sagt att de skallförse sina kunder med produkter de vill ha. Om deras kun-der inte vill ha GMO i matprodukterna, så anpassar sigsjälvklart Novartis Nutrition. De har också sagt att de ärövertygade om att säkerhetsaspekterna kring de godkändaGMO grödorna är undersökta på ett acceptabelt sätt. Men sålänge deras kunder inte vill ha GMO i matprodukterna, såkommer de inte att använda detta. Kunderna till NovartisSeeds, odlarna, vill ha GM grödor. Alltså finns det sådanafrö-produkter i vårt produkt-utbud.

8. For fire år siden ble det overfor lekfolkspanelet lagt stor vekt påhvilken betydning denne teknologien kunne få for å bidra til å løseutviklingslandenes matvaremangel. Hva gjør Novartis for å utviklegm-mat spesielt tilpasset u-lands behov og for at de fattige iuviklingslandene får adgang til disse produktene?Insekter är ett problem för odlarna, inte bara i USA och Eu-ropa utan även i Afrika och Asien. Alltså är insekts-resistenta grödor (Bt majs, Bt bomull etc.) mycketintressanta även för odlare i dessa regioner. Förmodligenännu viktigare än i de utvecklade länderna, eftersomanvändningen av insekticider i utvecklingsländerna ärbegränsad idag av ekonomiska skäl.Novartis är med och stöder forskning i utecklingsländerna,dels genom internationella organisationer (ISAAA, IRRIetc.) men även direkt stöd till projekt. Några exempel kanvara vitamin A berikat ris (även kallat Golden Rice) och järnberikat ris. Dessutom stöder vi utvecklingen av lagar ochförordningar som reglerar användningen av GM grödor iutvecklingsländerna.

9. Et av argumentene for utvikling av genmodifisert mat for fire årsiden var at man kan lage mat med økt næringsinnhold. Gjør indus-trien det i større grad enn før? Er det ikke lønnsomt for industrien åutvikle genmodifiserte matprodukter som kan bidra til bedre helse ibefolkningen?Domestisering och växtförädling har funnits i 4 000 år, Gen-teknologi har använts i växtförädling i 10 år. Detta är alltså enmycket ung teknik inom växtförädlingen. Anledningen tillatt herbicid tolerans och insekts resistens var de förstakaraktärerna, var att de styrs med en enkel gen. Nu börjar vilära oss att introducera och hantera flera gener i en och sammaplanta, och vi kan därmed åstadkomma en introduktion avmer komplicerade karaktärer. Under senare år har en viss fo-kus i forskningen gått från karaktärer som är en fördel förodlaren, till karaktärer som ger fördelar för konsumenten.Exempel på detta kan vara vitamin berikade grödor, järnberikade grödor och grödor som innehåller vacciner.Forskning med mål att framställa ”funktionella livsmedel”,alltså livsmedel som har en hälsobefrämjande effekt, kom-mer att bli viktig i framtiden.

10. Har skepsisen hindret en raskere utvikling av gm-mat-produktersom hadde vært mer akseptabel for forbrukere i Norge og andre gm-skeptiske vestlige land sam i utviklingsland?

NR. 4/2000

18

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)Mitt innlegg omhandler genmodifiserte planter i felt (heret-ter kalt gm-planter), vesentlig herbicidresistente planter (tå-ler ugrasmidler) og Bt-planter (produserer insektgift).

De fleste næringsnett på land med grønne planter inklu-derer insekter på ulike nivåer, likevel har debatten ommiljøeffekter oftest begrenset seg til plantene, og deresspredning, hybridisering, horisontal genoverføringer mm.Som entomolog (insektforsker) bruker jeg et videre miljø-begrep og legger i det følgende vekten på effekten av gm-planter i næringsnettene (planter - plantespisende insekter -rovinsekter - nedbrytere). Insektene utgjør dessuten største-delen av vårt biologiske mangfold: ca 75% av de ca 1,4 mil-lioner beskrevne arter i verden er insekter. Ennå er de flesteubeskrevet. Det antydes at vi kan ha 10-30 millioner insekt-arter i verden, i Norge trolig rundt 23.000 arter.Diskusjonenom bruk av gm-planter må sees i lys av hvilke alternativersom finnes. Det er vanlig å fremheve et miljøfiendtligpesticidbruk som alternativet. Men dersom ressurser i størregrad ble kanalisert til mer miljøvennlige driftsformer, somgjennom mange tiårs forskning er utviklet, vil også slikedriftsformer være reelle alternativer mange steder. Det kanse ut som man har lært lite av pesticidene.

Hvorfor blir det forsket så lite på miljøeffekter av genmodifiserte plan-ter før de produseres og markedsføres? Forsker man mer på miljø-effekter nå enn for noe år siden? Hvorfor er den lille forskningen somer gjort knyttet til datamodeller og laboratorier og ikke ute i felten?

Årsaken til sparsom forskning på miljøeffekter kan være:a. Industrien har ikke vært pådriver for slik forskning. Denhar, sammen med tilknyttete forskningsmiljøer, hatt for li-ten økologisk kunnskap, brukt for snever miljødefinisjonog vist for liten ydmykhet til usikkerheter. Ønsket om ras-kest mulig økonomisk profitt har sikkert også veiet tungt.

b. Vanskelig forskningsfelt. Miljøet er uhyre komplekst.Selv om vi ved forskning kan finne kunnskaper om en delenkeltbrikker i systemet, kjenner vi ikke alle bitene og må-tene bitene kan settes sammen på, langt mindre den samletevirkningen. I mange tilfeller vet vi ikke engang hvilkespørsmål som skal stilles. I tillegg er det nødvendig medlangsiktig, ressurskrevende forskning. Forskning på fremti-den er vanskelig, f.eks. hvordan gener og organismer sprerseg og endrer seg over tid. Vi har allerede slike problemermed ikke-genmodifiserte organismer: I USA begynner sju-prikket marihøne å endre levemønster, spre seg og bli entrussel for innfødte marihønearter, ca 20 år etter den ble inn-ført som nyttedyr fra Europa til USA. Det er derfor uhold-bart (og uvitenskapelig) å komme med bastante slutningerom fare /ikke fare med genmodifiserte organismer bare etternoen få år.

c. Myndighetene har stilt for få krav. De store utsettingene iUSA er godkjente uten at miljøtester av verdi er gjort. Sliktsett representerer disse utsettingene et storstilt økologiskeksperiment, hvor en i etterkant (i beste fall) vil prøve å sinoe om miljøkonsekvensene. De få miljøundersøkelsenesom er vedlagt EU-søknadene, er omtrent verdiløse (f.eks. atmarihønelarver og bielarver fores utelukkende på pollen, atsnylteveps på husfluer skal representere snylteveps påsommerfugllarver i en maisåker, at totalt antall insekter avulike grupper sier særlig om miljøeffekten osv.).

d. Bare en svært liten del av midlene som bevilges tilproduksjonsrettet bioteknologisk forskning går til miljø/risikoforskning.

Det forskes mer på miljøeffekter i dag enn for noen få årsiden. Aktive forskergrupper bl.a. i England, Skottland ogSveits studerer ulike næringskjedeeffekter, og publisertearbeider kommer jevnlig ut, om ennå i begrenset omfang (seoversikten på slutten). Forskere er enige om at slik fors-kning må gjøres i tre trinn: lab.forsøk, ”semi-feltforsøk”(veksthus, bur i felt o.l.) og til slutt feltforsøk. Foreløpig stårmye av forskningen på lab-stadiet, både fordi det er naturligå starte der og fordi det ofte er sterke restriksjoner på felt-forsøk. En prøver også å komme frem til noen fellesminimumsregler for hvilke organismer som må testes, hvasom skal testes og hvordan.

Hvilke nye alternativer finnes til antibiotikaresistensgener som mar-kør?

Skepsis mot antibiotikaresistensgenene som markører ser utå resultere i at disse er på vei ut. Herbicidresistensgenerbrukes, men er et lite ønskelig alternativ. Nytt: Positech(Novartis): markørgener som overlever på mannose (sukker-form). Det beste ville imidlertid være å fjerne seleksjons/markørgenene etter de har gjort sin tjeneste.

Har man til nå sett noen positive miljøeffekter, som for eksempel re-dusert sprøytemiddelbruk, ved dyrking av gmo?

Langtidseffektene på avling og pesticidbruk kjenner vi ikkeidag. Pr. idag er det ingen entydige resultater om at sprøyte-middelbruk har avtatt og avling økt ved bruk av gm-planter.I noen amerikanske undersøkelser fant en sammepesticidbruk og avling i ca halvparten av tilfellene der gm-planter og ikke-gm-planter ble sammenlignet, mens andrehalvparten fikk redusert pesticidbruk og økt avling (samtenkelttilfeller av redusert avling). Det er heller ikke vist en-sidig fortjeneste ved overgang til gm-planter; i noen tilfellerkostet det bøndene mer å anskaffe og bruke disse enn åbære tapet ved konvensjonelt bruk. Det ble beregnet at Bt-

Diskussionen vi har haft i Europa tror jag haft bådenegativa och positiva effekter.

Den allmänna skepsisen i Europa har lett till att regelverket(tillstånd för kommerciell odling, märkning av livsmedeletc.) har diskuterats oändligt länge. Denna oförmåga av

myndigheter att ta beslut om vilka regler som skall gälla,tror jag ger signaler ut bland konsumenter att GM grödorkanske trots allt är farliga. En positiv effekt av denna kri-tiska debatt har varit att vi, växtförädlarindustrin, har börjatforskning kring tydliga konsumenetfördelar hos grödor,tidigare än vad vi annars hade gjort.

Hvordan virker genmodifiserte planter på ikke-målorgansimer?

Eline Benestad Hågvar, professor i zoologi, Institutt for Biologi og Naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole, Åseline.hagvar@ibn.nlh.no

NR. 4/2000

19

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

maisen var lønnsom i ett av tre år, fordi man ikke har alvor-lige angrep hvert år.

Gm-planter som produserer insektgift (Bt-planter o.l.) erkonstruert for å erstatte sprøyting mot skadeinsektet. Redu-sert sprøyting har isolert sett en positiv miljøeffekt. Mendisse plantene kan ha andre negative miljøeffekter (se svarpå siste spørsmål).

Gm-planter med herbicidresistens er laget for å tåle ugras-midler og gir ingen garanti for redusert sprøytemiddelbruk.Det er heller ikke betryggende at firmaet som har patent påplantene også selger ugrasmidlene. En kan få en miljø-gevinst hvis gm-plantene tillater bruk av mer miljøvennligeugrasmidler. Men negative effekter kan også forventes (sesvar på siste spørsmål).

I hvilken grad kan de gm-produktene som er aktuelle idag sies å væretil «samfunnsmessig nytte» eller bidra til ”bærekraftig utvikling”?

Samfunnsmessig nytte er et svært upresist begrep som kantolkes vidt forskjellig. De 29 gm- planteproduktene som ersøkt omsatt i EU/EØS-området pr.18.5.2000 fordeler seg slik:15 herbicidresistente planter, 6 herbicid- og insektresistenteplanter, 2 insektresistente planter, 2 med økt holdbarhet (to-mat og nellik), 2 med økt stivelsesinnhold i potet, 2 med en-dret nellikfarge. Nesten halvparten av produktene innehol-der markørgener for antibiotikaresistens. Min personligemening er, også på bakgrunn av diskusjonen overfor, at densamfunnsmessige nytten til de fleste produktene pr. i dag erhelt marginale eller fraværende.

I ”bærekraftig utvikling” legger jeg i denne sammenheng tohensyn: For det første en utvikling som sikrer matbehovetbåde for nåværende og kommende generasjoner, og somsikrer en rettferdig global fordeling (jfr. Brundtland-kommisjonen). For det andre skal utviklingen være økolo-gisk bærekraftig. Det innebærer både bevaring av det biolo-giske mangfoldet, og at naturens økologiske funksjonerikke skades. Riokonvensjonen om biologisk mangfold av1992 innebærer også bevaring av raser av kulturplanter.Sultproblemene skyldes primært fattigdom, skjev fordelingog mangel på ressurstilgang. Gm-produktene bidrar ikkeidag til en bærekraftig utvikling i u-land, på grunn av:

I) Den fremmer monokulturer, som 40 års erfaring har vistresulterer i mindre bærekraftig landbruk (bl.a. liten gene-tisk variasjon, økte skadedyrproblemer) og redusertbiomangfold. Det kan ofte finnes bedre, billigere og mermiljøvennlige alternativer. Et godt eksempel her er et inter-nasjonalt prosjekt i Kenya mot maispyralide. Istedenfor åsprøyte eller bruke Bt-mais og gjødsling, plantet man rundtmaisåkeren arter som virker tiltrekkende på maispyralidensnaturlige fiender, mens det inni åkeren ble plantet arter sombåde virket frastøtende på maispyraliden, reduserte ugra-set, hadde nitrogenfiksering og var fôrplante. Prosjektet varbillig og svært vellykket, med 15-20% avlingsøking.

II) Bruk av herbicidresistente gm-planter forutsetter bruk avugrasmidler. Dette er uforenlig med økologisk landbruk ogkan også vanskeliggjøre andre miljøvennlige driftsformer(biologisk kontroll, integrert kontroll, vekstskifte, sam-planting mm.).

III) Fattige bønder i u-land (ca 1,4 milliarder) baserer seg påsåkorn fra egen avling og har ikke ressurser til å være av-

hengige av gm-teknikken. Terminatorteknologien, som villetvinge slike bønder til å kjøpe nytt såkorn hvert år, er et al-vorlig feilskjær.

IV) Store arealer med gm-planter er uforenlig med drifts-formene i fattige land og vil rive opp et miljøvennlig små-bruk som idag praktiseres mange steder. F.eks. har storeressursinnsprøytinger og nitidig opplæring av lokalbefolk-ningen i 12 land i Asia siden 1980 (farmer field schools) lo-kalt fått stor økonomisk, miljømessig og sosial betydning,f.eks. i integrert kontroll i ris. Norge har støttet dette arbei-det i sin fjerde fase med 70 millioner kroner via Norad.

V) Redusert biomangfold. Skattkammeret til matplantenevåre og deres ville slektninger ligger i u-landene, f.eks i syd-vestre Asia. Lokalt tilpassete sorter fordeler seg over storeområder med ulike miljøbetingelser. Ved at bønder tvinges/lokkes bort fra tradisjonelle, lokalt tilpassede plantesorter ogover på gm-planter, vil det skje en genetisk utarming og ge-netisk forurensning av de opprinnelige sortene, som kan haviktige egenskaper for menneskene i fremtiden. Et eksempelpå nytten av mangfoldet: da en alvorlig virussykdom på risspredde seg fra India til Indonesia på 60-tallet, hadde bare éneneste av de 6273 ulike rissortene som ble undersøkt mhpresistens mot sykdommen gener som ved krysning gav et hy-brid som var motstandsdyktig mot viruset.VI) Man kan også spørre om det vil være globalt bærekraftigat noen få firmaer, via patentering, får hånd om verdensmatproduksjon.

Hvilke effekter kan utsetting av genmodifiserte planter ha på andreorganismer i miljøet (ikke-målgrupper)?

Temaet er delvis behandlet ovenfor; det henvises også tilkronikk av Hågvar & Hofsvang i Aftenposten 28. januar2000. Nedenfor følger en kort oppsummering av sannsyn-lige økologiske virkninger og årsaker. Forsøk som har værtgjort viser både negative effekter og ingen effekter. Husk atukjente effekter kommer i tillegg.

1. Nye ugrasplanter. Gener for herbicidtoleranse overførestil ville slektinger ved hybridisering eller horisontal gen-overføring. (eks. fra gm-raps til åkerkål, fra gm-mais tilteosint, fra gm-hvete til geitegras). Disse kan bli ”super-ugras” som tåler herbicider. Smitteavstander på over 4 km ernotert (oljeraps).

2. Resistensuvikling hos skadeinsektet. Bt-planter har størrevirkning på visse insekter og miljøet enn det tradisjonelleBt-sprøytemiddelet. Vedvarende og høy eksponering avplanteprodusert gift gjør dessuten insektene raskere mot-standsdyktige. Resistensproblemer vil komme, f.eks medmaispyralide på Bt-mais.

3. Sekundære skadedyr. Disse oppstår på grunn av mindrekonkurranse fra skadeinsektet, kombinert med at de harfull eller delvis motstandsevne mot f.eks. Bt-giften. Det fø-rer lett til økt sprøyting mot disse sekundære skadedyrene,noe som kan skade de naturlige fiendene og føre til endamer sprøyting. Eksempel på slike sekundære skadedyr ersommerfugl (cotton ballworm) og bladteger på Bt-bomull.Det kan forventes oppblomstring av sikader på Bt-ris.

4. Nye skadedyr (som tidligere holdt seg i hovedsak på an-dre plantearter). Forholdet mellom insekter og planter regu-leres bl.a. av plantens kjemi. Både flyktige og bestandige

NR. 4/2000

20

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)Forskningsrådet har tatt hensyn til forbrukernes bekymringved å ha flere virkemidler der forskere kan søke om støttetil prosjekter med problemstillinger knyttet til helse- ogmiljøeffekter ved genmodifisert (GMO) mat (se nedenfor).Forskningsrådet har i sitt budsjettforslag for 2001 foreslåtten styrking av forskningsinnsatsen om sammenhengen mel-lom mat og helse, og forskning på GMO og mat vil være etviktig tema i denne satsingen.

Selv om forskning på GMO og mat kan inngå i flere avForskningsrådets satsinger, er det ingen midler i dag somutelukkende er øremerket for dette temaet. Med bakgrunn ide anbefalinger som fremkommer i NOU 2000:29 GMO-mat,

vil Forskningsrådet vurdere å igangsette en egen satsing pådette området.

Forskningsrådet har oppnevnt en planleggingsgruppesom arbeider med å etablere et eget tverrfaglig forsknings-program om etiske og samfunnsmessige aspekter i forbin-delse med genteknologi. Etiske og samfunnsmessige aspek-ter er i dag integrert i bioteknologisk relaterte programmer iulike områder i Forskningsrådet. Vi ser imidlertid behovetfor intensivert forskning og kompetanseoppbygging pådette feltet, i tillegg til den integrering som skjer og fortsattvil skje i de eksisterende programmene. Det vil derfor utvi-kles en egen satsing på etikk, samfunn og bioteknologi inært samarbeid mellom områdene

plantestoffer inngår i dette forholdet, og både plantespisereog rovinsekter påvirkes. Små endringer i plantekjemien,som er en følge av genmodifiseringen, kan f.eks. resultere iat helt nye insekter tiltrekkes og angriper planten. Studierpå slike effekter av endret plantekjemi/fysiologi foregår nåbl.a. på gm-potet /sommerfugllarver.

5. Redusert biomangfold. Ville slektninger til gm-planterkan bli genetisk forurenset og derved endret (se ovenfor ombærekraftig utvikling). Dette fører til redusert mangfold avplanter, og derved også av plantespisende insekter. Mangeav deres spesialiserte naturlige fiender (snylteveps) blirdratt med i kjølvannet dersom vertsdyrene utryddes.Sjeldne plantespisende arter kan f.eks.utryddes hvisnæringsplanten deres er blitt giftig via genoverføring fragm-planten. Også giftig pollen som lander på andre plante-arter er en teoretisk fare for plantespisende larver. Et omdis-kutert (men prinsipielt viktig) eksempel er monark-sommerfuglen, der larvene ikke tålte pollen fra Bt-mais,som kan blåse over på larvenes næringsplante. Det kan ogsåbli uoversiktelige forskyvninger i konkurranseforhold ogpredasjonstrykk, som fører til at sårbare arter kan rammes..Eksperter mener det vil ta flere tiår å evaluere effekten påbiodiversitet.

6. Nedsatt pollinering. Dersom pollinatorer svekkes ved gif-tig /endret pollen, kan dette få alvorlige konsekvenser. 80%av plantene mennesket dyrker bestøves av insekter. Det erikke bare bier og humler som er bestøvere, men også en langrekke andre arter innen f.eks. gruppene trips, biller, fluer ogveps. Faren burde kunne reduseres med gm-planter som ikkeproduserer modifisert pollen. Det foreligger bare få og uklareresultater på hvordan pollinatorer påvirkes, og en har hattproblemer med å få utlevert eventuell dokumentasjon til på-stander om at bier ikke rammes (Canada, juli 2000).

7. Nedsatt effekt av rovinsekter. Rovinsekter har i mangesystemer en nøkkelrolle i å holde plantespisende insekter(både skadedyr og andre) på et moderat nivå. Effekten avgm-planter på disse nytteinsektene kan være forlenget utvi-klingstid, økt dødelighet, nedsatt klekking og fruktbarhet,

m.m. Dette kan føre til endret kontroll av plantespisendeinsekter og forrykke balansen på alle nivåer. Rovinsekterrammes direkte via plantens produkter (pollen /nektar) ellerved nedsatt evne til å finne byttedyret på grunn av endretplantekjemi (jfr. pkt. 4 over). Indirekte kan de rammes ved åspise byttedyr som lever på (og tåler) gm-planten, evt. pro-dukter av disse (f.eks. bladlusens honningdugg). Slike tole-rante byttedyr er farligere for rovinsektene og miljøet ennbyttedyr som rammes av genmodifiseringen. Særlig de indi-rekte effektene er blitt testet, med rovinsekter som marihø-ner, gulløyer, løpebiller og snylteveps. Det utføres ogsåadferdsforsøk der rovinsektene kan foreta valg mellom gen-modifiserte og ikke-genmodifiserte planter/byttedyr. I labo-ratorieforsøkene har f.eks. bladlus og sommerfugllarvervært testet på genmodifisert mais og potet. Både ingen ef-fekter og negative effekter er funnet i slike korte laboratori-eforsøk. Dette viser at en må studere hvert tilfelle for seg.

8. Endret nedbrytning i jord. Nedbrytere kan rammes av giftfra Bt-plantenes røtter (skilles ut hele tiden) og fra de visneplantene, fordi giften holder seg lenge i jorda, trolig i flereår. Det er kompliserte koblinger mellom dyr (f.eks sprett-haler), sopp (saprofytiske og mycorrhiza), planterøtter, plan-tenes kjemiske forsvar og plantespisere. Undersøkelser på-går over Bt-virkning på noen dyregrupper i jord. Særlig ersommerfugllarver i jord i faresonen, men hittil ikke under-søkt. En frykter også at skadedyr som overvintrer i jord medBt-rester kan utvikle resistens. Heller ikke dette er under-søkt.

Konklusjon: Den obligatoriske dokumentasjonen på miljø-effekter som hittil har fulgt med søknadene om utsetting avgm-planter i Norge /EU er omtrent verdiløs. Mer seriøs øko-logiske forskning kommer langsomt og viser man må stu-dere ”case by case”. Likevel vet vi altfor lite om økologiskeeffekter til å kunne avveie fordelene mot ulempene ved gm-teknikken. Den eneste logiske og forsvarlige slutningen erå innta en føre-var-holdning til vi har fått større kunnskap.Dersom teknikken er kommet for å bli, må et minstekravvære at den utvikles slik at den lar seg forene med miljø-vennlige metoder i landbruket, f.eks.integrert bekjempelse.

Forskningsrådets prioriteringer i forhold til forskning pågenmodifisert mat og innvirkning på helse og miljø

Christina Abildgaard, avdelingssjef, Norges Forskningsrådcima@forskningsrådet.no

NR. 4/2000

21

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

Til nå har imidlertid Forskningsrådet mottatt relativt få søkna-der innen temaet GMO-mat. De søknadene som er kommethar hovedsakelig gått til området Bioproduksjon og foredling(BF). Noen av søknadene er innvilget, andre avslått av fagligegrunner i konkurranse med andre.

Nedenfor følger en oversikt over virkemidler relevantefor ovennevnte tema samt hvordan søknadsbehandlingen iBF foregår.

VirkemidlerI BF kanaliseres en relativt stor del av områdets tilgjenge-lige budsjettmidler til strategiske programmer. Dette virke-middelet spesifiserer ikke tematiske områder, målet medvirkemiddelet er å bygge opp grunnleggende kompetansepå de områder som er viktige for primærnæringene og densforedlingsindustri. I tillegg til strategiske programmer harBF i 2000 satt i gang åtte nye tematiske forskningsprogram.Hvert program har utarbeidet handlingsplaner som kan fåsfra Forskningsrådet, og som finnes på Forskningsrådetsinternettsider (www.forskningsradet.no/fag/bf).

Ett av disse tematiske forskningsprogrammene erBioteknologi. Kunnskaper om konsekvenser for sikkerhet,miljø og samfunn ved bruk av moderne bioteknologi blirtatt opp både i målsettingen og som prioriterte forsknings-oppgaver.

Et annet sentralt virkemiddel er Næringsmiddel-programmet i BF som har seks prioriterte forskningsoppga-ver hvorav Matvarekvalitet og trygghet er det største. Ett avunderpunktene spesifiserer kunnskap om ny mat, inkluderthelseeffekter og analysemetodikk i forbindelse med gen-modifisert mat. En annen prioritert forskningsoppgave erForbrukertillit.I tillegg kan relevante problemstillinger inngå i satsingenpå Mat og Helse som BF og området for Medisin og helse(MH) samarbeider om. Dette er grunnleggende forskningder FoU-miljøer innen næringsmiddelforskning og ernæ-ring/medisinske FoU-miljøer samarbeider. Videre inngårulike problemstillinger knyttet til GMO i det to program-mene Marked og samfunn og Havbruk.

Søknadsbehandling i BFBF sender søknadene til vurdering av fageksperter på områ-det. Dette kan være norske forskere, men oftest er det ek-sperter fra utlandet. Vanlig praksis er at BF innhenter touavhengige uttalelser for hver søknad, og BF legger storvekt på denne faglige vurderingen. Det er av avgjørendebetydning at den forskningen som støttes med offentligemidler, har faglig kvalitet på internasjonalt nivå. Dette er itråd med signaler som gis i Forskningsmeldingen (St meldnr 39, 1998-99) Forskning ved et tidsskille.

BF har begrensede midler og må derfor avslå flertallet avde søknader som kommer. Innenfor de satsingsområdenesom er relevante for GMO-søknader i BF, innvilges bare 15-20 % av mottatte søknader. Vedtakene om prosjektsøknadergjøres av valgte organer i BF. I disse organene (områdestyreteller programstyrer) sitter representanter fra FoU-miljøer,forvaltningen og fra norsk næringsliv. BF legger vekt på åpraktisere strenge habilitetsregler i beslutningsprosedyren.

Er noen av ønskene/kravene fra lekfolkskonferansen i 1996 overhodeoverveid?

Ja. Dette er blitt tatt hensyn til når våre programstyrer utar-beider handlingsplaner for de tematiske forskningspro-grammene. Handlingsplanene omtaler mål med program-mene og gir en nærmere beskrivelse av prioriterte

forskningsområder (se ovenfor) Lekfolkskonferansen harogså medvirket til planlegging av nye satsinger i Fors-kningsrådet. Det må likevel understrekes at Forsknings-rådets strategier og handlingsplaner utvikles gjennom enomfattende prosess i et samspill mellom departementer, ad-ministrasjonen og tillitsmannsapparatet. Det er således enrekke initiativ, trender og behov som legges til grunn.Lekfokskonferansens innspill er således ett av flere innspillsom er tatt med i betraktningen.

Hvordan fordeler satsingen seg (i form av økonomiske midler) pårisikoforskning støttet av det offentlige, kontra forskning i privatebedrifter for å få fram nye gmo-produkter?

Forskningsrådet har ikke mottatt noen søknader om å utvi-kle GMO-mat fra norsk næringsmiddelindustri eller annenindustri. Det er Forskningsrådets klare inntrykk atnæringsmiddelindustrien i Norge aksepterer den skepsisensom norske forbrukere har til genmodifisert mat, og at dederfor ikke har planer om å utvikle slike produkter for detnorske markedet i dag.

Når det gjelder søknader vedrørende risikoforskning knyt-tet til gmo vises det til ovennevnte virkemidler. Innenfordisse virkemidlene har vi mottatt og innvilget søknadervedrørende problemer tilknyttet antibiotikaresistens, hori-sontal genoverføringer, risikokommunikasjon og finansi-erer i dag prosjekter på et par millioner. I tillegg finnes enegen satsing med øremerkede midler på 2 mill kr årlig somspesielt ser på miljøvirkninger av gmo i programmet Biolo-gisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning, i områ-det Miljø og utvikling (MU).

Dette er en oppfølging av programmet Miljøvirkninger avbioteknologi 1992-97. Sluttrapporten kan fås gjennomForskningsrådets nettsider.

Hvordan stimulere til en bred forskning som også inkluderer miljøa-spekter i Norge?

Forskningsrådet er generelt meget bekymret for utilstrekke-lig vilje til å satse på forskning i Norge sett i forhold til denbetydning forskning har for samfunnsutviklingen. Norgeligger betydelig under OECD-gjennomsnittet mht til nasjo-nal forskningsinnsats. Det er mange gode forskningsformålsom burde blitt finansiert. Som nevnt ovenfor, er Fors-kningsrådet endelige disponering av sine midler et resultatav omfattende prosesser (se ovenfor).

Forskningsrådet bevilger totalt ca 180 mill kroner tilbioteknologisk forskning som inkluderer både grunnleg-gende og brukerstyrt forskning. Alle områdene i Fors-kningsrådet har bevilgninger til bioteknologisk forskning,men bevilgningens størrelse varierer betydelig.

Vi prøver å stimulere forskningsmiljøer og næringsliv til åsøke Forskningsrådet ved å informere om våre virkemidlermuntlig og skriftlig. Programnotater og handlingsplaner girgod beskrivelse av hva man kan søke på. De fleste er nåogså tilgjengelige på Forskningsrådets nettsider. Det ermange muligheter til å søke om støtte til prosjekter som om-handler miljøaspekter i forhold til bioteknologi, (jfr forrigespørsmål).

KonklusjonBioteknologi vil bli svært viktig for verdiskapingen i Norge på

NR. 4/2000

22

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

snakker om. Vi har fem hovedregelverk. Codex er kanskjeikke noe hovedregelverk i denne sammenheng, men det erviktig å nevne for å få en oversikt. Jeg skal gå litt mer spe-sifikt inn på biodiversitetskonvensjonen og den spesielleCartagenaprotokollen som vi har forhandlet ferdig, mensom ennå ikke har trådt i kraft. Den vil bli et veldig viktigredskap for regulering av eksport, import og håndtering avgenmodifiserte organismer, særlig de som er spiredyktigeeller levedyktige. Det er en sammenheng mellom regelverkene og ut-viklingen av disse. Jeg hadde fått et spørsmål om dette varstatisk, men det er det i høyeste grad ikke. Det skjer veldigmye. Det utvikles for eksempel standarder for hvordanSPS-avtalen, TBT-avtalen, kanskje særlig SPS under WTO-regelverket, skal praktiseres i forhold til når landene har etrettmessig grunnlag for å si nei til en import. Codex Alimentarius er et program under FAO og WHO,og gir standarder til WTO. IPPC er en konvensjon om be-skyttelse av planter. IPPC er i første rekke knyttet til land-bruk og landbruksvekster, men den har også betydning littutover det. Den gir også standarder til WTO. Og så har vi iEuropa EØS-avtalen, som er helt sentral. Men det er også en sammenheng mellom EØS-avtalenog WTO, og ikke minst så blir det nå en viktig sammen-heng mellom Cartagena-protokollen og EØS-avtalen ogden revideringen av direktiv 90/220 som nå er på gang.Hele dette systemet må man se i sammenheng. Det er ikkesånn at man håndterer dette hver for seg. Det er en kampinternasjonalt om hvilket regelverk som kommer påtoppen av det andre. Og i forhold til den forhandlingensom vi hadde på Cartagenaprotokollen var det et sentralttema hele veien hvilket regelverk som skal være over-ordnet biodiversitetskonvensjonen eller WTO-regelverket. Novel Foods-forordningen under EØS-avtalen er ikketrådt i kraft for Norge. Under biodiversitetskonvensjonener det viktig å ha med seg at artikkel 8g i konvensjonensier noe om forpliktelsene for partslandene om å regulerehåndteringen av GMO innenfor sine landegrenser. Mendet suppleres nå med Cartagenaprotokollen, som også siernoe om hvordan både risikovurdering og risikohåndteringskal skje innenfor landegrensene, men mest om det somskjer internasjonalt, over landegrensene. Problemet med spredning av fremmede arter er et langt

Lekfolkene stilte på forhånd følgende spørsmål til Schei:1. Dersom man innfører et moratorium, hva må skje, etter din opp-fatning, for at man kan oppheve det igjen? Hva tjener vi og hvataper vi på et evt. moratorium? Hvor lenge bør et moratoriumgjelde? Hvor lenge er ti år i denne sammenheng? Hvilke konse-kvenser vil et moratorium få for forholdet mellom Norge/EU ogNorge/WTO?

2. Hvilke internasjonale forpliktelser har Norge når det gjelder gen-modifisert mat? Hvilke politiske muligheter har Norge nå? Hvilkejuridiske muligheter har Norge? Ligger det internasjonale lovver-ket fast, eller endres det over tid? På hvilke måter er disse mulighe-tene evt. endret sammenlignet med det vi hadde for fire år siden?

3. Rune Blomhoff henviste i sitt innlegg i –96 til u-land som ikkehar noen streng regulering av teknologien og derfor var i rask fram-gang med genmodifisert matvareproduksjon. Hva har skjedd i disselandene? Er de fortsatt på full fart framover? Hvor langt er dekommet og hva slags erfaringer har de gjort?

4. For fire år siden ble det overfor lekfolkspanelet lagt stor vekt påhvilken betydning denne teknologien kunne få for å bidra til å løseutviklingslandenes matvaremangel. Hvor mange slik land har per ida tatt i bruk denne teknologien? Derom svaret er ingen eller få,hvorfor er det slik? Og ser man fortsatt dette som et viktig argu-ment?

5. Et av argumentene til forskerne har vært at den kan bidra til åhjelp verdens sultproblemer. Er dette fremdeles et like aktuelt argu-ment? Hva er gjort av forskerne/industrien for å fordele denne tek-nologien? Hvilke tiltak er foretatt for at dette argumentet skal væreaktuelt? Finnes det noe annet organ enn ISAAA som arbeider for åspre denne teknologien til u-land? (særlig med tanke på multi-nasjonale selskapers kontroll over mange aspekter ved forskning/dyrking/produksjon/salg)

Tilleggsspørsmål fra arrangørene:6. Kort om hvilke globale/internasjonale konsekvenser av gen-teknologien som gjør at dette behandles i en global miljøavtale?

(Basert på lydbåndopptak)Takk for invitasjonen. Vi har fått et nokså omfattende re-gelverk etter hvert, som har betydning for det temaet vi her

en rekke områder i framtiden. Forskningsrådet har et spesieltansvar for å bidra til utvikling av en bred nasjonal kompe-tanse innen bioteknologi. Norge må selv ha sterk faglig kunn-skap og kompetanse for å kunne følge den raske internasjo-nale utviklingen på området samt implementere bioteknologipå de områder som er formålstjenlige for samfunnet. Det måimidlertid legges stor vekt på at utviklingen skjer innenforrammer som ivaretar helse-, miljø- og etiske spørsmål, ogdette vil kreve betydelig forskningsinnsats.

Formidling av forskningsresultater, åpenhet og kommuni-kasjon mellom forskersamfunnet, næringsliv, myndigheter, ogulike grupperinger i samfunnet er et nødvendig bidrag til be-

slutninger som tas, holdninger som skapes og for å stimuleretil en kontinuerlig og konstruktiv debatt. Det er viktig å fåfram ulike synspunkter. Dette var også en av årsakene til atForskningsrådet bidro til finansieringen av Lekfolks-konferansen i 1996.

Det er positivt at forskjellige grupperinger engasjerer segog også stiller kritiske spørsmål ved forskningsinnsatseninnen dette området. Dette er med på å sette søkelyset på etviktig forskningsfelt og kan dermed bidra til økt interesse fordette arbeidet både i forskningsmiljøene og blant bevilgendemyndigheter. Nasjonal kunnskap gir best mulig forutsetningerfor å kunne styre bruken av bioteknologi.

Utviklingen av internasjonale avtaler og et internasjonaltregelverk for genmodifiserte organismer

Peter Johan Schei, forhandlingsleder, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheimpeter-johan.schei@dirnat.no

NR. 4/2000

23

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

større økologisk problem i dag enn GMO. Vi må passe ossfor at vi ikke bruker all energi på noe som kan være et pro-blem, når vi har et kjempeproblem som vi ikke gjør noemed. Vi må dosere fokus og tyngde og kraft i forhold tilproblemstillingene. Det er også viktig i forhold til biodiversitets-konvensjonen å ha med seg det at den skal ha vern, bære-kraftig bruk og fordeling av utbytte som likeverdige mål-setninger. Det er et lite spesielt moment her, fordi det erikke fordeling av utbytte av en hvilken som helst bio-logisk ressurs det er snakk om. Det er snakk om genetiskeressurser. Det var tidligere en voldsom optimisme i u-lan-dene i forhold til genteknologi og bioteknologi. De troddeat de satt på en gullgruve i forhold til å selge gener til derike landene. I ettertid har det jo vist seg at det var ikke sålukrativt likevel. Det er også viktig å ha med seg det at for u-landene varet viktig kompromiss i biodiversitetskonvensjonen at detskulle være en balanse mellom den tilgangen som vi i derike landene skulle ha til deres genetiske ressurser, og dentilgangen de skulle ha til vår teknologi, inklusivebioteknologi. Det var en premiss for å få til det kompro-misset som vi fikk i konvensjonen. Mange land føler seglurt når dette ikke er tatt som en forutsetning i det euro-peiske patentdirektivet. Etter min mening er dette heltklart i strid med konvensjonen. Når det gjelder Cartagenaprotokollen var det slik at vila inn en hjemmel til å forhandle frem en internasjonalavtale som skulle være det regelverket som sa noe omspredning av GMO over landegrensene. Det er først ogfremst miljø- og biologiske forhold som ligger til grunn forbiodiversitetskonvensjonen. Men der er også lagt ned athelsemessige effekter er noe av utgangspunktet for regule-ringen. Det har tatt fem år fra vi startet forhandlingene ogdet er mange sene nattetimer som er gått med for å få dettepå plass. Det er ikke bare-bare å starte slike forhandlingerheller, det er en fryktelig jobb. Hvis det går an å få til dettepå en annen måte når det gjelder fremmede arter, vil jegnesten si at det er å foretrekke! 78 land har undertegnetCartagenaprotokollen per i dag. Vi har ett land, Bulgaria,som har ratifisert. Norge er på god vei til å ratifisere, menjeg vet ikke om vi klarer det til det første møte i den komi-teen som er etablert for å følge opp avtalen før den hartrådt i kraft. Det må være 50 land som ratifiserer avtalenfor at den skal trå i kraft. Det er jo også artig for oss at EUnå er mye nærmere oss enn de var da vi begynte forhand-lingene i 96. Utviklingen i Europa har gått mot den litt merrestriktive og forsiktige holdningen som Norge har inntatt. Vi har nå fått et harmonisert regelverk for eksport ogimport av GMO. Det kan være fordel for industrien oginnebærer forutsigbarhet, administrative fordeler, og aner-kjenner at GMO må behandles spesielt. Det siste er ganskeviktig i forhold til balansen til andre regelverk. I den tau-trekkingen som vi har hatt i forhold til å få til et ramme-verk som både tar hensyn til faremomenter, og også forde-

ler, og som er en balanse som også USA var med på i senenattetimer, tilhørte Norge den såkalte kompromiss-gruppen. Konvensjonen gir potensielle importland størremakt og pålegger eksportører og eksportland større krav tildokumentasjon og bevisføring, og legger dessuten opp tilutvikling av ansvars- og erstatningsregler, flytter balanse-punktet i handel-miljø-relasjonen noe mot miljøsiden. Deter nå blitt litt mer forståelse for nektingsgrunnlaget pågrunn av genmodifisering og problemer det kan føre til.Men dette er også en stadig diskusjon. Forhandlings-prosessen åpnet for viktige diskusjoner om plusser ogminuser med GMOer. Jeg skal ikke gå så mye inn på protokollen, men jegskal vise noe om utviklingen. Jeg har fått spørsmål om deter slik at vi har fått en utvikling der alle land har tatt etter.Det er fortsatt tre land – USA, Argentina og Canada – somhar 98-99 % av alle GMO-avlinger. Det er en 23-dobling idyrkingsarealet fra 1996 til 1999, det er jo ganske mye, menlikevel, det er noen få land som har det meste. Produktenedet er snakk om er herbicidtolerante soyabønner, BT-mais,herbicidtolerante raps, og kombinasjoner av disse egen-skapene i forhold til bomull. Relativt få produkter har blittkommersialisert i stor målestokk. Når det gjelder internasjonale forpliktelser betyr detveldig mye at Norge får til balansen i forhold til alle disse.Men fra norsk side har vi forsøkt å heve miljøperspektivetlitt, også i forhold til WTO. U-land har til nå hatt dårligreguleringsgrunnlag, men de har fått et veldig godt grunn-lag nå med Cartagenaprotokollen. De kan si nei hvis devil, og de kan også lage forenklede prosedyrer forforhåndsgodkjenning og prosedyrene for å ta inn GMO.Makten er forskjøvet litt mer over til importlandet. Betydning for matmangel trenger jeg vel ikke utredenoe nærmere når vi vet at i USA er det en økning i antallmennesker som sulter. Det er 30 millioner mennesker somikke har nok mat i USA, slik at det er ingenting som tyderpå at denne teknologien avhjelper matmangel i verden, ihvert fall ikke så langt. Det er et potensiale selvfølgelig,men det er helt andre politiske grep og regulerings-mekanismer som må til for dette. Det er selvfølgelig viktig at vi har fått Cartagenaproto-kollen, og det er en enighet, også i de landene som haddelitt problemer med den, om at det er tilstrekkelig grunn tilat denne protokollen skulle vedtas. Føre-var-prinsippet ertungt nedlagt, det er nevnt fire steder, og det er den førsteskikkelige operasjonaliseringen av føre-var-prinsippet iinternasjonal miljørett. Jeg er helt enig med Walløe, prin-sippet skal bygges på vitenskapelig grunnlag. Vi har settnok eksempler på at føre-var-prinsippet blir misbruktbegge veier. Vi liker ikke at amerikanere sier at vi ikke fårhandle med våre hvalprodukter på grunn av føre-var-prin-sippet, det er meningsløst. Jeg mener at vi nå har fått et godt grunnlag for regu-lering av GMOer. Våre muligheter har endret seg mye medCartagenaprotokollen. Takk for oppmerksomheten.

NR. 4/2000

24

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Lekfolkene stilte på forhånd følgende spørsmål:1. Dersom man innfører et moratorium, hva må skje, etter din opp-fatning, for at man kan oppheve det igjen? Hva tjener vi og hva ta-per vi på et evt. moratorium? Hvor lenge bør et moratorium gjelde?Hvor lenge er ti år i denne sammenheng? Hvilke konsekvenser vil etmoratorium få for forholdet mellom Norge/EU og Norge/WTO?

2. Hvilke internasjonale forpliktelser har Norge når det gjelder gen-modifisert mat? Hvilke politiske muligheter har Norge nå? Hvilkejuridiske muligheter har Norge? Ligger det internasjonale lovverketfast, eller endres det over tid? På hvilke måter er disse muligheteneevt. endret sammenlignet med det vi hadde for fire år siden?3. Rune Blomhoff henviste i sitt innlegg i –96 til u-land som ikke harnoen streng regulering av teknologien og derfor var i rask framgangmed genmodifisert matvareproduksjon. Hva har skjedd i disse lan-dene? Er de fortsatt på full fart framover? Hvor langt er de kommetog hva slags erfaringer har de gjort?

4. For fire år siden ble det overfor lekfolkspanelet lagt stor vekt påhvilken betydning denne teknologien kunne få for å bidra til å løseutviklingslandenes matvaremangel. Hvor mange slik land har per ida tatt i bruk denne teknologien? Derom svaret er ingen eller få,hvorfor er det slik? Og ser man fortsatt dette som et viktig argu-ment?

5. Et av argumentene til forskerne har vært at den kan bidra til åhjelp verdens sultproblemer. Er dette fremdeles et like aktuelt argu-ment? Hva er gjort av forskerne/industrien for å fordele denne tekno-logien? Hvilke tiltak er foretatt for at dette argumentet skal være ak-tuelt? Finnes det noe annet organ enn ISAAA som arbeider for åspre denne teknologien til u-land? (særlig med tanke på multi-nasjonale selskapers kontroll over mange aspekter ved forskning/dyr-king/produksjon/salg)

Tilleggsspørsmål fra arrangørene:6. Kort om hvilke globale/internasjonale konsekvenser av gen-teknologien som gjør at dette behandles i en global miljøavtale.

I forhold til EUJeg vil i min framstilling begrense meg til den levendegenmodifiserte maten. Dvs genmodifiserte organismer(GMO) som kan overleve og formere seg i naturen. F.eks.tomater, mais og poteter. Utsetting i naturen, som også om-fatter import og omsetning, er regulert i genteknologi-loven. Loven er harmonisert med EUs direktiv 90/220/EEC”On the deliberate release of genetically modifiedorganisms” når det gjelder vurdering av risiko for helse ogmiljø. I tillegg har den norske loven bestemmelser omsamfunnsnytte, bærekraft og etikk. I EØS-avtalen harNorge forbeholdt seg retten til å bruke disse kriterienesom grunnlag for å nekte import av GMO. Vi har også entilpasning av direktivets sikkerhetsklausul som gjør at vikan forby et produkt på grunnlag av risiko knyttet til spe-sielle miljømessige eller helsemessige forhold i Norge. Eteksempel på en slik begrunnelse er ville planter som enGMO kan krysse seg med i Norge, men som ikke finnesikke i andre EØS-land.

En genmodifisert organisme (GMO) som er godkjent foromsetning i EU er etter EØS-avtalen automatisk godkjent iNorge. Alle søknader som mottas gjennom EU-systemetbehandles likevel på samme grundige måte som en nasjo-nal søknad, men Norge har ingen rettslig innflytelse påEUs godkjenningsprosess. Tilpasningene i EØS-avtalen girlikevel norske myndigheter mulighet til å forby nasjonalomsetning av en EU-godkjent GMO. Et forbud fra norskside løper imidlertid alltid en risiko for at Kommisjonenvil be om rebalanserende tiltak mot Norge dersom de ikkeaksepterer Norges begrunnelse for å forby omsetning av etprodukt.Norge nektet i 1997 omsetning av EU-godkjent, gen-modifisert mais, oljeraps og sikorisalat.

Siden den tid har EU’s gjeldende GMO-regelverk blitt sta-dig mer kontroversielt. For tiden er EU tilnærmet handlings-lammet på grunn av erklæringene fra miljørådsmøtet i juni1999 og den pågående revisjonen av 90/220-direktivet. Tysk-land, Østerrike, Belgia, Finland, Nederland og Sverige er-klærte på miljørådsmøtet at GMO bare kan godkjennes der-som det er bevist at de ikke vil medføre skade på helse ellermiljø. Frankrike, Danmark, Hellas, Italia og Luxembourgerklærte at GMO ikke kan godkjennes før det reviderte di-rektivet er på plass. Ettersom disse landene til sammen ut-gjør et flertall som kan blokkere for nye godkjenninger hardette i praksis medført et moratorium i EU på nye GMO.Moratoriet vil sannsynligvis vare til det reviderte direktiveter på plass.

Revisjonsprosessen er i øyeblikket inne i en forliksprosed-yre hvor Rådet, Parlamentet og Kommisjonen i løpet av tremåneder må bli enige om en direktivtekst. Fristen går ut ijanuar 2001. Det er hittil oppnådd enighet om:• Mer omfattende risikovurdering• Større åpenhet i saksbehandlingen• Etikkbestemmelse inn i formålsparagrafen• Overvåking

På siste møte mellom Europaparlamentet og EU’s Minister-råd 9. november ble det gjort betydelige fremskritt på flerepunkter:• Kommisjonen er forpliktet til å foreslå et direktiv om

miljøansvar som også omfatter GMO innen utgangen av2001

• Utfasing av anitbiotikaresistensgener i produkter god-kjent for omsetning innen 2004, og for forsøksutsettinginnen 2008

• Krav om at myndighetene informerer allmennheten omenhver ny informasjon som måtte fremkomme om risikofor helse og miljø ved godkjente GMO

Uavklarte spørsmål som ennå gjenstår er blant annet:• Merkeregler- sporbarhet• Etablering av et offentlig register over lokalisering av alle

feltutsettinger• om GMO til medisinsk bruk skal omfattes av direktivet

Hvilken betydning har internasjonale avtaler for den politikkenNorge kan føre når det gjelder genmat?

Anita Myrmæl og Guri Tveito, Miljøverndepartementetgut@md.dep.no

NR. 4/2000

25

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

• Hvordan EU’s forpliktelser under Cartagenaprotokollenskal inn i direktivet

• saksbehandlingsfrister

Dersom Norge vedtar moratorium på genmodifisert mat vildet i dag bety midlertidig forbud mot 6 produkter godkjenti EU i tillegg til de 5 vi la ned forbud mot i 1997. De 6 pro-duktene er soyabønne og mais fra Monsanto, oljeraps ogmais fra AgrEvo, oljeraps fra Aventis og mais fra Novartis.De to oljerapsene inneholder antibiotikaresistensgener ogvil uansett bli forbudt i samsvar med dagens praksis som erbasert på stortingsvedtak om forbud mot slike gener. De fireøvrige produktene har Norge foreløpig ikke tatt stilling tilpga mangelfull dokumentasjon.

Et generelt moratorium på GMO kan eventuelt gjennomfø-res ved en skjerpet praktisering av loven, men trolig vil enendring i genteknologiloven være påkrevet. En slik endringmå notifiseres til EU og WTO. Det vil være vanskeligere åargumentere for et generelt moratorium enn for enkelt-vedtak der vi begrunner beslutningene for hver enkeltGMO. Så lenge EU selv praktiserer moratorium og ikke harkommet til enighet om nye regler vil det være mindre sjansefor at EU vil påføre Norge rebalanserende tiltak. Når EU-moratoriet oppheves vil situasjonen endres. Innholdet iEU’s egne reviderte regler, og hvordan de praktiseres vil habetydning for hvordan EU vil reagere mot et norsk morato-rium.

I forhold til WTOWTO-regelverket omfatter tre avtaler som kan ha relevans iforhold til at Norge nekter godkjenning av GMO. Dette er:• GATT - Generalavtalen om tolltariffer og handel av 1994• SPS - Avtalen om sanitære og plantesanitære tiltak• TBT - Avtalen om tekniske handelshindringer

Den sentrale bestemmelsen i GATT-avtalen er beste-vilkårsbestemmelsen som skal hindre forskjellsbehand-ling. Norge kan ikke blande seg inn i forhold som er knyt-tet til produksjonsmåten i et annet land. Bruk av slike hen-syn for å forby et produkt vil trolig stride mot WTO-regel-verket. SPS-avtalen brukes for å regulere import med be-grunnelse i behovet for å beskytte menneskers, dyrs ogplanters liv og helse. Konflikter kan her tenkes å oppstå iforhold til USA som har sterke handelsinteresser i for ek-sempel genmodifisert mais og soya. Norske restriksjonerkan bli prøvet under WTO-avtalen.

Noen bestemmelser i disse avtalene vil kunne brukes til åforsvare forbud mot omsetning av genmodifiserte produk-ter, men det er ikke klart i hvilken grad begrunnelsene vilkunne aksepteres av de andre partene. Forbud mot enkelteprodukter med spesifikk argumentasjon vil sannsynligvisvære lettere å forsvare enn et generelt moratorium.

Cartagenaprotokollen om handel med og bruk av GMO somble vedtatt i januar i år, er en global, juridisk bindende av-tale forhandlet under FN-konvensjonen om biologiskemangfold. Cartagenaprotokollen er i utgangspunktet ikkeunderordnet WTO-avtalene. Forbud som begrunnes i be-stemmelser i denne protokollen vil derfor stille sterkere vedeventuell prøving i WTO. Cartagenaprotokollen trår i kraftnår 50 land har ratifisert. Foreløpig har 78 land undertegnetog et land, Bulgaria, ratifisert.

Norges internasjonale forpliktelser og muligheter, endringerNorges internasjonale forpliktelser og muligheter, endringerNorges internasjonale forpliktelser og muligheter, endringerNorges internasjonale forpliktelser og muligheter, endringerNorges internasjonale forpliktelser og muligheter, endringerde fire siste årenede fire siste årenede fire siste årenede fire siste årenede fire siste åreneFølgende internasjonale forpliktelser gjelder for GMO:• EØS-avtalen og EU direktiv 90/220 om utsetting av GMO• WTO-avtalene GATT, TBT og SPS• Cartagenaprotokollen om GMO• FAO International Plant Protection Convention (IPPC)

EØS-avtalen, direktiv 90/220, WTO avtalene ogCartagenaprotokollen er kort omtalt under forrige punkt.IPPC er i ferd med å bli aktuell innen GMO-feltet fordinoen av partslandene har tatt initiativ til å utarbeide stan-darder for GMO. Disse standardene kan få betydning veden eventuell tvist under WTO.

Fremstillingen nedenfor er begrenset til forholdet mel-lom EU og NorgeNorge kan fremme nasjonale standpunkter i internasjonalefora uten å være bundet av overnasjonalt mandat, som f.eksEU-landene er. I tillegg har vi som eneste land tre spesielletilleggskrav i vår genteknologilov. Dette er kravene om atframstilling og bruk av en GMO skal være samfunnsnyttig,etisk forsvarlig og bidra til en bærekraftig utvikling. Vi harfått en tilpasning i EØS-avtalen som gir oss rett til å brukedisse kravene når vi vurderer godkjenning av GMO. Tilpas-ningen gir altså Norge muligheter til å gjøre vedtak basertpå en vurdering utover de ordinære helse- og miljøkravenesom andre land har.

Det internasjonale lovverket er i endring, og endringene hari all hovedsak kommet i stand etter press fra forbrukerne.Forbrukerne har bla a uttrykt ad de blir pådyttet genmodifi-serte produkter som de ikke har bruk for. For eksempel bleNovartis antibiotika-, plantevernmiddel- og insektresitentemais godkjent på tross av at bare ett land stemte for god-kjenning i Rådet i EU. Godkjenningen utløste en heftig de-batt om regelverket og godkjenningsprosedyrene og varmed på å sparke i gang revisjonen av direktivet om utset-ting av GMO i EU. Den kraftige motstanden mot gen-modifiserte produkter i Europa har trolig også sammenhengmed matskandalene, bl.a. dioxin- og BSE-skandalene, somde siste årene har rammet EU. Disse hendelsene har medførtat forskningsresultater om negative konsekvenser av GMOhar fått veldig stor oppmerksomhet. Også i USA og Japan erdet et sterkt økende fokus på genmodifisert mat. Det ferske-ste eksemplet er skandalen om den amerikanske maisenStar Link som er godkjent som dyrefor, men solgt som men-neskemat i USA og til andre land. En amerikansk spørre-undersøkelse denne uken viser at 1/3 av amerikanske bor-gere ikke ønsker genmodifisert mat.

Revisjonen av direktiv 90/220 om utsetting av GMO i EUstartet i 1997 og er enda ikke avsluttet. EU-kommisjonenkom med et nytt forslag til direktiv av flere årsaker. De øn-sket både å tilfredsstille en voksende opinion som krevdestørre åpenhet og sikkerhet for at GMO-produktene faktiskvar trygge, samtidig som industrien krevde raskere og mereffektive godkjenningsprosedyrer. Ønskene om mer åpen-het og omfattende risikovurderinger er vanskelig å forenemed enda kortere tidsfrister for saksbehandling og har førttil at revisjonen har vært vanskelig og har tatt lang tid. Idenne prosessen deltar Norge på ekspertnivå med talerett,men uten stemmerett. Når saken kommer til Ministerråds-fasen deltar ikke Norge lenger. Da må vi øve vår innflytelsegjennom bi- og multilateral kontakt på ministernivå. Dennemuligheten benyttes aktivt.

NR. 4/2000

26

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Et nei må begrunnesForarbeidene til genteknologiloven slår fast at føre-var-prinsippet skal legges til grunn ved behandling av GMO-søknader. Dersom det er rimelig grad av tvil om en GMOkan medføre negative konsekvenser for helse eller miljø,bør tvilen komme natur og samfunn tilgode. Vår erfaringså langt med de aller fleste GMO-sakene er at dokumenta-sjon som legges ved søknadene ofte er mangelfull eller avdårlig kvalitet og at det derfor er tvil om GMO-produkteter trygt. Det er i stor grad opp til søker å bevise at produk-tet er trygt. For å få svar på dette kreves forskning som kangi oss mer sikker kunnskap om mulige helse- og miljø-virkninger. Slik forskning er et ansvar for dem som utvi-kler GMO, men også for det offentlige som må sørge forforskning og forskningsmiljøer som er uavhengig av øko-nomiske interesser i GMO.De tre mat og fôr-produktene mais, oljeraps og sikorisalatsom ble forbudt i 1997, er gode eksempler på anvendelseav føre-var prinsippet. Alle tre produktene inneholderantibiotikaresistensgener. De potensielle konsekvenseneved overføring av antibiotikaresistensgener til sykdoms-bakterier kan være alvorlige. Vi vet ikke hvor stor sann-synlighet det er for at dette skal skje, men antar at den erliten Halvparten av Walløe-utvalget mener slike gener måforbys brukt i genmodifisert mat.

I tillegg kan disse plantene gi uheldige økologiske effekterder de dyrkes. Insektresistent mais kan påvirke andre insek-ter enn målinsektet. Dette er for eksempel vist ved det ame-rikanske forsøket med monarksommerfugler. Utvikling avresistens hos skadeinsekter er en annen reell bekymring.Videre kan plantevernmiddelresistent oljeraps krysse segmed vill åkerkål og avkommet kan forårsake ugras-problemer.

Hull i Genteknologiloven?Selve loven har ingen åpenbare hull med den definisjonenav GMO vi bruker i dag. Lovens formål er å sikre at fram-stilling og bruk av GMO skjer på en etisk og samfunnsmes-sig forsvarlig måte i samsvar med prinsippet om bære-kraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirk-ninger. Lovens krav er ganske generelle og de mer konkretekravene som må etterleves for å oppfylle målet er beskreveti de to forskriftene om utsetting av GMO. Dette er forskriftom konsekvensutredning og forskrift om transport og im-port av GMO. Kravene i forskriften om konsekvens-utredning er igjen konkretisert i detalj i en spørsmålslistesom følger forskriften. Denne spørsmålslisten vurderer vi itakt med forskningsutviklingen slik at vi er i stand til åstille de riktige spørsmålene. Slike miljørisikospørsmål vilen rekke eksperter vurdere under en workshop som DN ar-rangerer i slutten av denne måneden. Loven gir oss også an-ledning til å stille vilkår for godkjenningen. Vilkårene kanvære merking, overvåking, rapportering osv.

Det har vært diskutert om genteknologiloven bør omfattebruk av såkalt nakent DNA. Nakent DNA, som er arvestoffsom er tatt ut av cellen, vil i økende grad framover bli brukti forbindelse med genmodifiserte vaksiner og genterapi. Vitrenger mer forskning om eventuell risiko og konsekvenserfør vi kan si mer om hvordan bruk av nakent DNA bør regu-leres i fremtiden.

Godkjente GMO-produkter i NorgeDen siste søknaden om godkjenning av GMO kom 15. juni1999. Søknaden kom fra Storbritannina via EU-systemet oggjelder plantevernmiddelresistent mais fra Monsanto. Vihar sendt vår foreløpige kommentarer på denne søknaden,men venter med å ta endelig stilling til den til etter at EUhar behandlet den ferdig. EU har ennå ikke tatt stilling tildenne saken fordi det er politisk blokkering mot å god-kjenne nye produkter før det nye reviderte direktivet er påplass.

På det norske markedet er det foreløpig ingen godkjenteGMO. Formelt har vi godkjent en tobakk, men denne eruaktuell for Norge og vil bare bli dyrket i drivhus i Frank-rike. Vi har godkjent 4 feltforsøk, alle i drivhus. Forsøkenehar vært omfattet hybridosp, julebegonia og tobakk. I til-legg var det ett forsøk med potet før loven trådte i kraft.

Direktoratet for naturforvaltning har på sin hjemmeside enoppdatert oversikt over status for alle søknader om GMOetter genteknologiloven (vedlagt)

Mulighetene for selvstendige bedømmelserVi gjennomgår dokumentasjonen grundig. Den viktigsteoppgaven når vi starter å behandle en søknad er å gå gjen-nom dokumentasjonen for å vurdere om den holder mål iforhold til det vi må vite for å gjøre en risikovurdering. Påhelsesiden er det SNT og SNT’s vitenskapskomite somgjennomgår dokumentasjonen og på miljøsiden er det DNog deres ekspertutvalg. Når eventuelle mangler er kartlagtsender vi brev til søkeren og ber de dokumentere de forhol-dene som vi må ha svar på for å kunne vurdere søknadenskikkelig. Slik kan det gå flere runder.

Eksempel: Vi har nå tre saker om genmodifisert mais somennå ikke er avgjort. Vi har stilt flere konkrete spørsmål om-kring helseeffekter. Det er ett år siden vi sendte spørsmå-lene men vi har ikke mottatt svar. Produktene blir ikke god-kjent før vi får tilfredsstillende svar fra søkeren.

Saksbehandlingen er omfattende, og involverer ulike ek-sperter, forvaltningsorganer og høringsinstanser på mangenivåer og fagfelt i tillegg til en offentlig høring. Egnesaksbehandlingsprosedyrer beskriver i detalj hvert trinn oghvem som er involvert er. Disse prosedyrene kan fås vedhenvendelse til MD.

NR. 4/2000

27

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)Hva er Statens næringsmiddeltilsyn (SNT)?SNT er et fagdirektoratet som er underlagt Landbruksdepar-tementet, Sosial- og helsedepartementet og Fiskerideparte-mentet, med førstnevnte som det administrative departe-ment. Regelverket på GM mat ligger under Sosial- oghelsedepartementet.SNT forvalter næringsmiddelregelverket inkludert regel-verk på GM mat og er høringsinstans i forhold tilGenteknologiloven i saker ved utsetting av genmodifiserteorganismer (GMO) som mat. SNTs visjon er trygg mat -helse, kvalitet, redelighet. Som fagdirektorat kan ikke SNTsvare på spørsmål om Norges politiske muligheter, men be-skrive utviklingen av rammene/regelverket rundt GM mat iNorge og internasjonalt de siste 4 årene, noe som indirektekan fortelle noe om hvilke muligheter som er til stede i dagog fremover.

Nye reguleringer siden 1996 - utvikling av norsk og in-ternasjonalt regelverk på GM matSvært mye har skjedd på området GM mat siden 1996 – settut fra en forvaltningsmålestokk.

- Oktober 1997: Ikrafttredelse av merkekrav til GM mat (SNTsrundskriv 4039). Siktemålet er at forbrukerne har krav på åvite at genmodifisering er benyttet i fremstillingsprosessenav maten for å kunne gjøre informerte valg, og at maten der-for bør merkes som genmodifisert selv om det ikke kan på-vises spor av genmodifisering i form av for eksempel DNAeller protein i sluttproduktet. Merkekravene omfatter bådeforedlede/prosesserte GM næringsmidler og GM organis-mer, og innebærer at merkeplikt utløses hvis ennæringsmiddelingrediens inneholder over 2% andel gen-modifisert materiale.

- Januar 1999: Ikrafttredelse av godkjenningskrav (§16a iGenerell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næ-ringsmidler) til GM mat unntatt GM organismer, somGenteknologiloven dekker. SNT behandler søknader etter§16a og fatter vedtak som er basert på en vurdering av mulighelserisiko forbundet med inntak av matvaren.Dokumentasjonskrav til søkere finnes i SNTs retningslinjerfor helserisikovurdering av ny mat. SNT benytter eksternevitenskapelige rådgivere til risikovurdering av produktene.Ingen genmodifiserte næringsmidler er foreløpig godkjentfor salg etter næringsmiddelregelverkets godkjenningskrav.SNT behandler tre søknader fra firmaet Novartis om fram-bud av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddel-ingredienser fra tre genmodifiserte varianter av mais ( Bt11åkermais, Bt11 søtmais og Bt176 mais). Behandling av søk-nadene har pågått i over 2 år og det er usikkert når vurderin-gene vil være avsluttet.

- Mars 2000: Vedtatt generelt forbud mot antibiotika-resistens-markørgener i GM mat - men er ennå ikke trådt ikraft. Forskriften trer ikke i kraft før SNT har fått utvikletanalysemetodikk som kan benyttes til å føre tilsyn med atforskriften overholdes.

- For tiden pågår stadig utvikling av regelverket med bl.a.tetting av ”huller” i det norske regelverket, for eksempel erdet foreslått merking av GM aroma- og tilsetningsstoffer, av

uemballerte GM matvarer og en senking av terskelverdienfra 2 til 1%.

Internasjonalt - næringsmiddelområdetEUNorge er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. EUs regelverkpå GM mat har utviklet seg mye på de siste 4 årene. NovelFoods forordningen (1998) omfatter krav til godkjenning ogmerking av GM mat. Senere har det kommet flere EU reglermed stadig strengere merkekrav, dvs. merkekravene rammerflere kategorier GM matvarer.

Novel Foods forordningen skal revideres i 2001 og det erikke usannsynlig at EU vil innskjerpe godkjennings-prosedyrene, slik at flere kategorier GM matvarer skal om-fattes av risikovurderingene.

Norge har ikke implementert/iverksatt noe av EUs regel-verk på GM mat, da det gjenstår politisk avklaring om manønsker dette eller ikke. Norge har utviklet eget nasjonaltregelverk i mellomtiden. Det norske regelverket samsvarerstort sett med det regelverk EU har, men den viktigste for-skjellen er prinsippene bak merkekravene. Norge krever atgenmodifiserte næringsmidler skal merkes hvis gen-modifisering er benyttet i fremstillingsprosessen, mens EUbegrenser sine merking til de produkter der man kan påviseDNA eller protein som stammer fra genmodifiseringen.

Norge er ikke medlem av EU og har derfor begrensetpåvirkningsmulighet på EUs regelverk på GM mat. MenNorge v/ SNT deltar på EUs møter på næringsmiddel-området som observatør med talerett men ikke stemmerett.

CodexCodex alimentarius-kommisjonen er et FN-organ under FNsmatvare - og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdens hel-seorganisasjon (WHO). Siktemålet med Codex arbeidet er åutarbeide standarder og retningslinjer for å beskytte forbru-kerne fra helseskadelige næringsmidler og uredeligeforretningsmetoder samtidig som den internasjonale handelmed matvarer skal lettes og fremmes. Codex standarder ogretningslinjer legges til grunn i tvister i Verdens handels-organisasjon (WTO).

Norge er medlem av Codex og stiller på lik linje med an-dre medlemsland, og Norge deltar aktivt ved bl a. SNT.Merkeregler for GM mat har vært i prosess i Codex siden1994. I begynnelsen var Norge det eneste land som talte forforslag om obligatorisk merking på grunnlag av prosess,sterkt støttet av observatører fra forbrukerorganisasjoner ogorganisasjoner for økologisk produksjon. Etter hvert harogså India støttet dette synet. Signaler tyder på at EU ogsåhar begynt å vurdere mulighetene for denne typen fullsten-dig merkekrav til genmodifisert mat.

En ny gruppe er etablert i Codex i 2000, denne skal utar-beide internasjonale standarder og retningslinjer på GM mat,hvor helserisiko står i fokus, arbeidet skal ferdigstilles i 2003.WHO/FAO har i 2000 også arrangert en ekspertkonsultasjonpå dette området og det kommer en ny konsultasjon i 2001.

OECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD) består av et begrenset antall industriland. Norge er

Norsk og internasjonal forvaltning av genmodifisert mat (GM mat)

Solbjørg Hogstad, rådgiver, Statens næringsmiddeltilsynsolbjorg.hogstad@snt.no

NR. 4/2000

28

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Lekfolkenes spørsmål til Holst-Jensen:1. Hvilke muligheter har man til å detektere endret genmateriale/sporetter genmodifisering i matvarer?

2. Finnes det metoder for å spore GMO som ligger nært frem i tid?

3. Hvordan sporer man GMO i mat?

4. Hvor dyrt er det?

5. Finnes det mye brukte GMO-konstruksjoner i mat på det interna-sjonale markedet som ikke lar seg spore?

Hvilke GMO er aktuelle?Både genmodifiserte planter (GMP), genmodifiserte dyr(GMD) og genmodifiserte mikroorganismer (GMMO, sominkluderer både sopp og bakterier) er utviklet. Likevel erdet først og fremst GMP som har fått oppmerksomhet imatvaresammenheng. Årsakene til dette er flere, men vik-tigst er nok at GMD foreløpig ikke brukes til matvare-produksjon, og at bruken av GMMO har reist mindre etiskog miljømessig bekymring enn bruken av GMP. GMMO

medlem og stiller på lik linje med andre land. OECD er kunet rådgivende organ men blir tillagt vekt i andre internasjo-nale fora, eks. EU og Codex.

OECDs aktivitet på risikovurdering og risikohåndteringav GM mat er økende – området er løftet opp på agendaenher som i flere andre internasjonale fora.

Hvilke politiske muligheter har Norge nå (til å endre/legge nye poli-tiske premisser for genmatpolitikken)? Hvilke juridiske muligheterhar Norge? På hvilke måter er disse mulighetene evt. endret sam-menlignet med det vi hadde for fire år siden?Hvorvidt Norge har mulighet til å påvirke utviklingen in-ternasjonalt, avhenger bl.a. av hvor mye Norge velger åutfordre de internasjonale avtalene (EØS og WTO) manhar forpliktet seg til, av hvor mye resursser man setter inn idet internasjonale arbeidet og hvor stor kompetanse norskforvaltning og norske fagmiljøer innehar – alle disse for-hold er for så vidt politiske spørsmål som jeg ikke vil gånærmere inn på, da det vil gå ut over SNTs mandat somfagdirektorat.Situasjonen er at Norge ved bl.a. SNT deltar aktivt i inter-nasjonale fora som EU, Codex og OECD. Aktiviteten ogengasjementet rundt regulering og risikohåndtering avGM mat er økende i disse fora – det settes inn mer og merressurser og saken settes på agendaen på ulike vis. I tillegghar disse fora signalisert større åpenhet i sine prosesser.Det er vanskelig å spå om fremtiden, men de siste 4 årenehar utviklingen gått i favør av norske holdninger, dvs. motøkende reguleringer og mer restriktive holdninger og re-gelverk, både i internasjonale fora og i enkeltland.

Er næringsmiddelloven og genteknologiloven på linje når det gjelderhensyn til bærekraftig utvikling og samfunnsnytte?Næringsmiddelloven har ikke hjemmelsgrunnlag for bære-

kraftig utvikling og samfunnsnytte. Man kan kun forby GMnæringsmidler med begrunnelsen helsefare, dette gjelderbåde i Norge og i internasjonale avtaler. Ut i fra norsknæringsmiddelregelverk kan SNT også forby salg av GMnæringsmidler hvis merkekravene ikke er overholdt.

Hvilken mulighet har SNT (eller underliggende organer) til å gjøreselvstendige bedømmelser om opplysningene stemmer og om søkna-den er utfyllende nok?SNT mottar søknader og fatter vedtak om godkjenning avGM mat på bakgrunn av råd fra eksterne vitenskapeligerådgivere. Risikovurderingen er primært basert på den do-kumentasjonen som søker bidrar med. Man er ikke bundetav denne dokumentasjonen og kan basere vurderingene påall annen tilgjengelig litteratur og kunnskap på området.Det er for øvrig begrenset litteratur og forskning på helseri-siko i GM mat, utover det som produsentene selv bidrarmed. SNT har fastsatt dokumentasjonskravene til søker (seSNTs retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat, mai1998) – disse er under revidering. Hvor høyt man her skallegge lista er også en politisk sak, men man bør kunne givitenskapelige begrunnelser for hvorfor man krever en spe-sifikk dokumentasjon.Systemet med å basere seg primært på produsentens doku-mentasjon, er tilsvarende som på en del andre områder, ek-sempelvis ved vurdering av nye legemidler. Hvis man påGM mat skal basere seg på det offentliges egne undersøkel-ser og data, og ikke på dokumentasjon fra søker, vil dettekoste svært mye i ressurser, både penger og tid innen for-valtning og forskning. Om dette er ønskelig, er også et poli-tisk spørsmål.For mer detaljer om regelverk, internasjonalt arbeid, etc. pågenmodifisert mat, se SNTs hjemmeside (http://www.snt.no/nytt/tema/genmod/).

Sporbarhet av genmodifiserte ingredienser i matvarer, utvikling avanalyseverktøy

Arne Holst-Jensen, forsker dr.scient. Seksjon for fôr- og næringsmiddelmikrobiologi, Veterinærinstituttet, Osloarne.holst-jensen@vetinst.no

benyttes i hovedsak som starterkulturer (f.eks. i yoghurt ogpølseproduksjon) og til enzymproduksjon (f.eks. chymosintil osteproduksjon) i innesluttede systemer. GMP vokserutendørs og kommer i kontakt med ikke-G MP, ugress oginsekter, i tillegg til at planter eller planteprodukter utgjøren betydelig større andel av vår kost enn mikroorganismereller deres produkter. Faren for utilsiktede effekter på an-dre organismer, uønsket spredning av gener, eller sannsyn-ligheten for effekter på mennesker synes derfor større forGMP enn for GMMO. Et annet forhold kan være at forbru-kerne er opptatt av positive effekter for forbrukerne selv, ogslike effekter er foreløpig lettere å identifisere for GMMOenn for GMP, noe som kan endre seg hvis nye typer GMPkommer på markedet. Så å si all nasjonal og internasjonalfokus på genmodifisering i matvaresammenheng er derforpå GMP, noe som vil bli reflektert i det følgende.

De enkelte delene som inngår i en genmodifisering, ogderes betydning for sporbarhetNår en plante genmodifiseres blir det først laget etgenkonstrukt, og siden blir genkonstruktet satt inn i plan-tens eget genmateriale (DNA). Med dagens teknologi er

NR. 4/2000

29

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

denne prosessen ukontrollerbar, dvs. at det er tilfeldig hvori plantens DNA et genkonstrukt havner. Hvis flere celler frasamme plante får satt inn det samme genkonstruktet vilplasseringen av genkonstruktet være forskjellig i alle cel-lene. En genmodifisert plante er laget fra én enkelt celle.Det er derfor den unike DNA-kombinasjonen av genkon-strukt og plantens eget DNA som «definerer» den gen-modifiserte planten. Et genkonstrukt inneholder minst 3elementer; henholdsvis en promoter (startsignal), et gen som

Figur 2: Noe forenklet hvordan ulike genkonstrukter ser ut i

forskjellige GMP. Bemerk at de samme elementene i stor grad går

igjen, selv om det kan være noen forskjeller på DNA-sekjvensnivå.

Det er relativt enkelt å lage metoder som påviser genmodifiseringer,

men problemet er at et genkonstrukt kan finnes i alt fra én til flere

kopier i en GMO, slik at det blir svært vanskelig å benytte metodene

til å kvantifisere andelen GMP. Dersom de samme elementene både

har blitt benyttet i godkjente og ikke-godkjente GMP blir det også

vanskelig å identifisere hvilken GMP som påvises. Det er derfor en

fordel å benytte unike kompinasjoner av DNA enten ved å velge

kategori 3, eller allerhelst kategori 4 metoder.

Figur 1: Forenklet illustrasjon av prosessen som gir funksjonelle

produkter fra et gen.

Figur 3: DNA segmenter som kan brukes til PCR basert påvisning

av genmodifisering, ordnet etter økende spesifitet:

1 = lav spesifisitet, 4 = transformant spesifikk

koder for en ønsket (modifisert) egenskap, og en terminator(stoppsignal). I tillegg kan genkonstruktet inneholde flereandre mindre elementer som skal stabilisere genkonstruktetog dets funksjon, og det kan følge med DNA fra bl.a.kloningsvektorer når genkonstruktet settes inn i plantenseget DNA. Prosessen som skjer i cellen når et gen gir funk-sjonelle produkter (se figur 1) er at DNA avleses og overset-tes til et DNA-lignende molekyl som heter RNA. Noen gan-ger er RNA selve det funksjonelle produktet, men vanligvisavleses RNA og oversettes til en kjede av aminosyrer, ogslike kjeder danner enkeltvis eller sammen proteiner. Bådeproteiner, RNA og DNA kan være grunnlag for å spore engenmodifisering. Proteinmetodene er enkle og svært raske,dvs. en analyse kan ta ca. 15 minutter, mens RNA og DNAbaserte analyser gjerne tar flere timer, og enkelte gangerflere dager. Imidlertid er det ikke en lineær sammenhengmellom andelen genmodifisering og andelen RNA eller pro-tein (antall kopier av produktet i forhold til antall kopier avceller), mens en slik lineær sammenheng foreligger medDNA. I tillegg er RNA mye mindre stabilt enn DNA, og me-todene for å påvise DNA er mye mer sensitive enn meto-dene for å påvise protein og RNA. DNA er derfor nestenuten unntak det foretrukne molekyl for sporbarhets-analyser, både nasjonalt og internasjonalt.

Metodenes evne til å identifisere genmodifiseringen kandeles inn i 4 kategorierDNA-baserte analysemetoder kan rettes inn mot alle de ele-mentene som berøres av genmodifisering, dvs. plantens egetDNA (der genkonstruktet settes inn), promoter, gen, termi-nator og eventuelle stabiliserende elementer, samt elemen-ter fra kloningsvektorer. Det er imidlertid stor forskjell ispesifisiteten til de ulike elementene, når det gjelder evnetil å identifisere hvilken GMP som påvises (se figur 2).Kopiantallet av de ulike elementene kan også variere mel-lom ulike GMP som inneholder samme element, og hos denenkelte GMP. Det er derfor avgjørende å velge en påvis-ningsmetode som er tilpasset det analysebehovet man har(se figur 3). De minst spesifikke elementene (kategori 1) erpromoter og terminator elementer, fordi disse elementene erbenyttet i en lang rekke GMP. Kopiantallet varierer mellomulike GMP, og det kan være noe variasjon i DNA-sekvensen(rekkefølgen av baser, dvs. selve den detaljerte genetiskekoden) mellom de enkelte GMP. Eksempler er blomkålsmosaikkvirus promoter (P-35S) og nopalin syntase termi-nator (T-NOS) fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens.

NR. 4/2000

30

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Noe mer spesifikke er selve de modifiserte genene (kategori2), men også disse kan være benyttet i flere GMP, og kopi-antallet kan variere mellom ulike GMP. Eksempler er ge-nene som koder for insektgiften bt-toksin og resistens motsprøytemidlet glyfosat. Ofte vil tester som påviser sammen-satte DNA segmenter slik segmentene inngår i genkons-truktet (kategori 3), f.eks. overgangen mellom promoter ogmodifisert gen, være spesifikke for en bestemt GMP. I noentilfeller vil likevel et genkonstrukt være brukt i mer enn enGMP (se figur 2), og da kan også kopiantallet variere. Kunden unike kombinasjonen av plantens eget DNA derkonstruktet er satt inn, og selve konstruktet (kategori 4), erhelt spesifikk for en bestemt GMP.

«Gene stacking»: Når det lages en ny GMP ved å krysseto eksisterende GMPNår to GMP krysses med hverandre, vil avkommet arvebegge foreldres DNA, og dersom genmodifiseringer fraflere GMP på denne måten samles i en enkelt plante kallesfenomenet for «gene stacking» (stabling av gener). I Europadefineres dette avkommet som en ny GMP, noe som kreveregen godkjenning og kan få konsekvenser i forhold til re-gelverk om merking. I USA reguleres slike avkom ikke an-nerledes enn foreldrene, så når foreldrene er godkjent vilavkommet automatisk bli godkjent. For analyselaboratorieter det imidlertid ikke mulig å skille mellom tilstedeværelseav begge foreldre og den «nye» GMP. Det er foreløpig ikkegodkjent noen slike GMP i Europa, men flere tilfeller av«gene stacking» finnes på det amerikanske markedet. Inoen tilfeller er begge foreldrene godkjent i Europa, mensavkommet altså ikke er godkjent. Dette vil det ikke væremulig å påvise sikkert med dagens analysemetoder, selv omman i noen tilfeller kan ha begrunnet mistanke. Det er hel-ler ikke endelig avklart i EU og Norge hvordan «genestacking» skal behandles med hensyn til krav om merking.En mulighet ville være å behandle «gene stacking» som toulike GMP, noe som vil forenkle analyselaboratorienesrapporterings- og tolkingsmuligheter.

Viktigheten av tilgang til sekvensinformasjon og gen-modifisert materialeTil DNA-baserte analyser benyttes i all hovedsak den så-kalte polymerase kjede reaksjonen (PCR), som enkelt for-klart går ut på å formere opp et kort stykke DNA ved hjelpav en enzymatisk reaksjon, basert på kjennskap til DNA-sekvensen i hver ende av DNA-stykket. I tillegg er detvanligvis aktuelt å benytte søkemolekyler (prober) somkan binde seg til en sentral del av DNA stykket for å be-krefte identiteten til det DNA-stykket som er formert opp.I så fall må også DNA-sekvensen for den sentrale delen avDNA-stykket være kjent. For å undersøke om metodenevirker som de skal (validering) er det også nødvendig åprøve dem ut på materiale med kjent innhold av den aktu-elle GMP og annet materiale med og uten andre GMP.Mulighetene for å få tak i informasjon om DNA-sekvenserog i materiale av de aktuelle GMP har til nå vært svært be-grenset, noe som har vanskeliggjort og forsinket arbeidetmed å utvikle analysemetoder. Derfor har de metodenesom er utviklet fokusert på den informasjon og det mate-riale som har vært tilgjengelig. Per 1. november 2000 er detkun publisert kategori 3 metoder for omkring 4-5 GMP,men upubliserte metoder for flere andre eksisterer. Kunén kategori 4 metode er publisert, men også her eksisterereller er det under utvikling flere upubliserte metoder.Uten gode forbindelser med bioteknologi-firmaene somproduserer GMP er det per 1. november 2000 kun mulig å

få tak i materiale av tre GMP, nemlig Bt176 Maximizer ogBt11 mais fra Novartis, og RoundupReady soya fraMonsanto.

Kvantifisering ved hjelp av PCRTil kvantifisering av GMP i en prøve benyttes i hovedsak totyper PCR, og for begge gjelder at man beregner den gen-modifiserte andelen (f.eks. genmodifisert soya) relativt tilden aktuelle plantens andel av prøven (f.eks. all soya i prø-ven). Det vil si at man i en prøve som inneholder både soyaog mais kvantifiserer andelen av soya som er genmodifisert,uavhengig av andelen av mais som er genmodifisert, oguavhengig av hvor mye den totale prøven utgjør. For åkunne gjøre en slik kvantifisering er det derfor helt nødven-dig å ha én PCR for DNA fra genmodifiseringen (f.eks.genkonstruktet i RoundupReady soya), og en annen PCRfor DNA fra selve planten (f.eks. for soya). Aller helst børde to PCR’ene være slik at det DNA-stykket de formereropp er tilstede i én kopi for hvert sett kromosomer i dengenmodifiserte planten. PCR’en for selve planten må helstogså bare formere opp et DNA-stykke som er tilstede i énkopi i den ikke-genmodifiserte planten. I det ideelle tilfel-let vil en PCR gi en dobling i antall kopier av et DNA-stykke for hver syklus (og en typisk PCR omfatter inntil 50sykler). Hvis de to PCR’ene begge fungerer som de skal oggir en dobling av antallet kopier for hver syklus, vil mankunne beregne forholdstallet mellom de to DNA-stykkeneut fra en enkel formel, dersom man for hvert DNA-stykkekan avgjøre når man har et bestemt antall kopier. Hvis for-skjellen i antall sykler som må til er 2 så tilsvarer det et for-hold omkring 4:1 fordi 22 = 4 (2 doblinger gir en fire-dobling), tilsvarende en genmodifisert andel på 25%.

Prøvens analyserbarhetFor at en analysemetode skal virke er det en forutsetning atdet som skal påvises faktisk er påviselig. Både protein,RNA og DNA kan fjernes og/eller ødelegges når matvarengår gjennom ulike ledd i produksjonskjeden. Oppvarming,tilsetting av syrer, kverning, osv. vil alt sammen ha negativeffekt på påviseligheten av de aktuelle molekylene. I reneoljeprodukter vil f.eks. mer enn 99,9 % av alt protein, RNAog DNA være fjernet. I slike produkter vil det derfor væretilnærmet umulig å påvise genmodifisering med dagens me-toder, og trolig også med fremtidens metoder. I tillegg kande aktuelle molekylene være bundet opp i molekyl-kom-plekser slik at de blir utilgjengelige for f.eks. enzymer, ellerdet kan være tilstede andre molekyler som hemmer effektenav f.eks. enzymer. Konsekvensen er selvfølgelig også da atpåviseligheten går ned. Prøvematerialet som analyseres børogså være representativt for det produktet som skal under-søkes, noe som i seg selv medfører problemer. Det er storforskjell på å ta ut en representativ prøve fra en skipslastmed soyabønner, og å ta ut hermetikkbokser med kjøttbol-ler i et supermarked. Jo mindre representativ en prøve er, joflere uavhengige parallelle prøver av produktet er det nød-vendig å analysere for å få et statistisk riktig inntrykk avinnholdet.

Hvor sikre er analyseresultatene?For de aktuelle analysene er det viktig å skille mellomdeteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense. For begge gjel-der at grensen forteller hva som er den laveste andel gen-modifisert materiale som vil gi riktig svar i minst 95% avtilfellene. En deteksjonsgrense på 0,1% RoundupReadysoya i rent soyamel medfører altså at dersom prøven somundersøkes består av rent soyamel og inneholder minst

NR. 4/2000

31

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

0,1% RoundupReady, så er det minst 95% sannsynlighet forat RoundupReady vil bli påvist i en enkelt analyse. Enkvantifiseringsgrense på 0,1% RoundupReady soya i rentsoyamel medfører derimot at dersom prøven som undersø-kes består av rent soyamel og inneholder minst 0,1%RoundupReady, så er det minst 95% sannsynlighet for atmengden anslås til ca. 0,1% i en kvantitativ analyse. Fordeteksjonsgrensen gjelder i teorien kun at minst én kopi avdet DNA-stykket som skal påvises må være tilstede i analy-sen ved start. For kvantifiseringsgrensen gjelder imidlertidat det må være så mange kopier tilstede at feilmarginen blirakseptabelt liten. For kvantifisering er det derfor nødven-dig å ha forholdsvis mye mer påviselig DNA enn det somkreves for ren påvisning. I mange tilfeller er det vanskelig årense ut nok DNA av god nok kvalitet fra en prøve, så formange matvarer blir det mulig å påvise, men ikke åkvantifisere den genmodifiserte andelen. Likevel, jo flereparallelle analyser som utføres, og jo mer uavhengige de erav hverandre, jo sikrere blir de kvantitative analyseresultat-ene. Spørsmålet blir da hvor store kostnader man skal ta forå få analysert vanskelige prøver.

Hvor nøyaktige er de kvantitative metodene?Det hender fra tid til annen at laboratorier oppgir resultatermed svært spesifikk angivelse av den genmodifiserte ande-len, f.eks. 2,74%. La det være fastslått med en gang at enslik nøyaktighet ikke er mulig! For å kalibrere kvantitativeanalysemetoder er det vanlig å ta utgangspunkt i materialemed kjent innhold av GMP. Det er mulig å få kjøpt «sertifi-sert referanse materiale» av bl.a. RoundupReady soya, ikonsentrasjonene 0%, 0,1%, 0,5%, 1%, 2% og 5%. Ved å iso-lere DNA fra hver av disse og se at analysemetoden gir til-svarende resultater har det vært vanlig å anse at metodenvirker som den skal. Det er imidlertid nylig kommet ut re-sultater som tyder på at forholdstallet mellom det gen-modifiserte DNA-stykket og plante DNA-stykket kan påvir-kes av bl.a. oppvarming og tilsetting av vann til materialet.Bakgrunnen for at dette ble rapportert var en påviseliguoverensstemmelse mellom de angitte andelene gen-modifisert materiale i de sertifiserte referansematerialene ogdet analyseresultatet laboratoriene faktisk fikk. Hvis det erriktig at forholdstallet kan påvirkes vil det medføre at manikke kan gi korrekte kvantitative analyseresultater medmindre de er basert på DNA isolert fra selve råvaren, dvs.fra ren soya, ren mais osv. Det gjenstår imidlertid å få be-kreftet at en slik påvirkning faktisk kan finne sted, og inntilvidere bør de nevnte resultatene derfor betraktes med enviss skepsis. Skulle det bli nødvendig å begrense kvantita-tive analyser til råvarene vil det få store konsekvenser fortilsynenes mulighet for å utføre kontrollanalyser på egen-hånd, ettersom svært mange råvarer bearbeides før de ek-sporteres til Norge og resten av Europa. For å kalibrereanalysemetodene er det sterkt ønsket at det for fremtidenblir produsert «sertifiserte DNA-kalibranter», dvs. løsningerder det er det faktiske forholdstallet mellom de to DNA-stykkene som er kjent.

Hva er det IKKE mulig å påvise?Dersom det ikke er mulig å få tak i tilstrekkelig informasjonom DNA-sekvenser som finnes i en GMO, uansett om det eren GMP, GMMO eller et GMD, så vil det i enkelte tilfellerheller ikke være mulig å utvikle en analysemetode som vilpåvise den. For de fleste GMP gjelder imidlertid at det erbenyttet enten blomkåls mosaikkvirus promoter, nopalinsyntase terminator fra Agrobacterium tumefaciens eller et avde vanligste genene som koder for antibiotikaresistens hos

bakterier. Slike GMP vil derfor kunne påvises medscreening metoder (kategori 1). Det samme gjelder dersomdet er benyttet andre DNA elementer som også inngår ikjente GMO, f.eks. med metoder i kategori 2. Selv om manpåviser slike elementer er det i realiteten nødvendig å på-vise en GMO med det samme elementet ved hjelp av en me-tode i kategori 3 eller 4 for å bevise tilstedeværelse av enukjent eller ulovlig GMO. Det er derfor en reell mulighetfor at det allerede finnes GMO i matvarer på det internasjo-nale marked, uten at noen andre enn produsenten selv kjen-ner til det. Trolig er problemet imidlertid lite, og sannsyn-ligheten er størst for at slike produkter kommer fra landmed liten regulering av bioteknologisk virksomhet ogmatvareproduksjon, fordi det vil få meget alvorlige konse-kvenser for de ansvarlige om noe slikt ble avslørt i landmed mer omfattende offentlig regulering.

En liten kommentar:Det kan virke som et lite paradoks at jo mer åpne produsen-tene er om sine genmodifiserte produkter, jo mer skeptiskekan det virke som en del (særlig europeiske) myndigheterog forbrukere blir. Det kan være en reell fare for at i hvertfall enkelte miljøer med få skrupler finner det mest formåls-tjenlig å sende ut GMO på markedet uten å fortelle om det,slik at de kan unngå forbrukerskepsis og strenge regulerin-ger i Europa. Det ville i så fall medføre at myndigheter ogandre ikke får en reell mulighet til å foreta helt nødvendigrisikovurdering av disse GMO. En slik situasjon, dersomden skulle gripe om seg, vil i neste omgang kunne føre til etøkt press mot myndigheter i retning av økte handels-barrierer, først og fremst rettet mot den tredje verden. Detvil også kunne føre til at myndighetene, dvs. tilsynene, måkreve bedre sporbarhet i matvareproduksjonen. Strengerekrav til sporbarhet vil også kunne bli konsekvensen dersomdet kun er mulig å føre reelt tilsyn basert på analyser av rå-varene. Kostnaden ved en slik utvikling kan i neste om-gang bli så stor at kun de største matvareprodusentene vilkunne oppfylle myndighetenes krav. Resultatet kan altsåbli manglende mulighet for nødvendig risikovurdering,innføring av handelshindringer for land i den tredje verden,færre matvareprodusenter og dermed trolig også færre varerog redusert valgfrihet for forbrukerne. Det er ikke enkelt åvite hvordan man skal forholde seg til slike scenarier.

Nye måter å genmodifisere på gjør det umulig å påvisegenmodifiseringenAllerede med dagens teknologi er det mulig å foreta gen-modifisering av bakterier ved å gå direkte inn i bakterienseksisterende gener og forandre DNA-sekvensen, uten atnoen andre DNA elementer påvirkes. Blir det gjort regnesbakterien selvfølgelig som en GMMO og all bruk av dennereguleres som for andre GMO. Men, dersom organismenutvikles i laboratoriet, kan man deretter sekvensere det be-rørte genet slik at man kjenner den nøyaktige koden. Mankan så ta utgangspunkt i den ikke-genmodifiserte bakterienog behandle den på forskjellige måter som tradisjonelt harblitt benyttet i avls- og foredlingsarbeid, f.eks. med kje-miske forbindelser som øker mutasjonsfrekvensen. Deret-ter kan man undersøke de muterte bakteriene og se om manfinner en som har nøyaktig ønsket DNA-sekvens i det aktu-elle genet. Finner man en slik kan man ta i bruk denne mu-tanten i stedet for den GMMO som først hadde DNA-se-kvensen. Mutanten er langt mindre strengt regulert enn enGMO, til tross for at mutanten i dette tilfellet trolig har enlang rekke ukjente genetiske endringer i seg som vi ikke finneri den opprinnelige GMMO. Lovverket fokuserer altså på tek-

NR. 4/2000

32

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

nikken som er benyttet i fremstillingen, og ikke på den gene-tiske sammensetningen i organismen. Ut fra dagens fagligeståsted vil det være rimelig å hevde at i slike tilfeller er detstørre risiko forbundet med å bruke mutanten enn med å brukeden opprinnelige GMMO. For analyselaboratoriet er det ogsået problem at det ikke vil være mulig å se forskjell på mu-tanten og den opprinnelige GMMO. Det forventes at tilsva-rende teknikker for å foreta genmodifisering også vil blitilgjengelige for GMP og GMD i relativt nær fremtid, noesom vil stille oss overfor en helt ny virkelighet med hensyntil sporbarhet av GMO.

Hva koster analysene?DNA-baserte analyser av genmodifisering i mat krever for-holdsvis mye arbeid, og relativt dyr teknologi. Slike analy-ser er derfor også forholdsvis dyre. Hvor dyre de er avhen-ger først og fremst av tre forhold: 1) Hva man ønsker å finneut, 2) hvor nøyaktig analyseresultatet skal være, og 3) hvaslags materiale som skal undersøkes. Dersom man ønsker åforeta en screening (kategori 1) der det vil være tilstrekkeligå gi et rimelig klart svar på om prøven kan inneholde merenn spormengder av genmodifisert materiale, kan man nøyeseg med en enkel test og oppnå et rimelig pålitelig ja/neisvar. Ønsker man i tillegg å finne ut om det eventuelle gen-modifiserte materialet kommer fra en godkjent eller enikke-godkjent GMO krever dette en eller vanligvis flerespesifikke analyser på kategori 3 eller 4 nivå. Jo mer kre-vende deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense som skalgjelde for analyseresultatet, jo mer arbeid vil det være medanalysen. Er materialet som skal undersøkes ferdig homo-genisert og fra en ren råvare, f.eks. finmalte soyabønner, vilanalysen bli enklere enn om det er et blandet eller sterktraffinert produkt som skal analyseres. For de flesteprodukttyper og med den usikkerhet som normalt må ak-septeres, og som innebærer at svarene ofte ikke kan gi juri-disk grunnlag for en eventuell reaksjon fra tilsyns-myndigheten, koster analyser med dagens metoder et stedmellom kr. 1.000 og kr. 5.000,- per prøve.

Det er et skrikende behov for internasjonale analyse-standarder og krav til analysekvalitetEt helt sentralt punkt er å få etablert internasjonale analyse-standarder på området, noe som er totalt fraværende på nå-værende tidspunkt. På grunn av mangelen på slike standar-der er det mulig for analyselaboratorier å benytte svært ulikeanalysemetoder og komme frem til helt ulike resultater. Der-som en importør kan fremvise et sertifikat fra et analyselabo-ratorium vil det være vanskelig å avfeie analyselaboratorietsresultater selv om et annet laboratorium kommer frem til etannet resultat, så lenge det ikke finnes klarere retningslinjerfor hvordan analysene skal foretas for å oppfylle myndighe-tenes krav til pålitelighet. Det er Veterinærinstituttets klareanbefaling at det skal være mulig for tilsynsmyndighetene åfå detaljert innsikt i analysemetodene som er benyttet, og atde laboratoriene som utfører analysene skal delta i regelmes-sige ringtester. Til slike ringtester produseres det prøver medforskjellig innhold av genmodifisert materiale, og prøvenesendes ut med referansenummer fra den som organisererringtesten. Analyselaboratoriene mottar prøvene uten åkjenne deres faktiske innhold, og må derfor analysere demsom vanlige ukjente prøver. Svaret skal deretter inn-rapporteres til den organisasjon som organiserer ringtesten.Organisatoren gir deretter tilbakemelding på om resultatet ergodkjent eller ikke. Opplysninger om hvordan analyse-laboratoriene gjør det i slike ringtester er aldri offentlige,men de enkelte laboratoriene står fritt til selv å offentliggjøre

sin egen dyktighet. Veterinærinstituttet mener slik offentlig-gjøring bør kreves av analyselaboratoriene for at tilsyns-myndighetene lettere skal kunne vurdere analyseresultaterfra forskjellige laboratorier. Når internasjonale analyse-standarder foreligger bør det videre være et krav at det erdisse metodene som skal benyttes.

Forsknings- og utviklingsarbeid fremover: Nye og bedremetoder er under utviklingFremover vil forsknings- og utviklingsarbeidet rundt spor-barhet sentreres rundt utvikling av bedre analysemetoder ogbedre forståelse av den statistiske usikkerheten som er for-bundet med analysene. Til tross for det sterke behovet someksisterer for internasjonale standarder, og at det er mer ennhalvannet år siden det ble opprettet en arbeidsgruppe i deneuropeiske standardiseringskomité (CEN) med ansvar forGMO i mat, så finnes det ennå ingen metoder som anses helttilfredsstillende. Det bør likevel presiseres at det finnes me-toder i kategori 1 som trolig vil bli akseptert som europeiskestandarder for nettopp kategori 1 formål. Det største behovetligger imidlertid på kategori 4 metoder, både for å identifi-sere og kvantifisere genmodifisert innhold, og ikke minstmed tanke på å kunne identifisere det store flertall av GMPsom foreløpig ikke kan identifiseres. I tillegg er det stort be-hov for å forbedre metodene for å isolere DNA frabearbeidete og sammensatte matvarer. Med utgangspunkt iarbeidsgruppen i CEN, der undertegnede selv har deltatt frastarten, fant en gruppe delegater fra offentlig forvaltning,universitetssektoren, matvareindustrien og EU-kommisjo-nens eget forskningssenter i Ispra i Italia raskt sammen våren1999. Alle var enige om det felles mål å få utviklet nye meto-der for å dekke det behovet som fantes og fortsatt finnes forpålitelige, standardiserte, spesifikke og kvantitative analyse-metoder. Resultatet ble en felles søknad til EU’s 5te ramme-program sommeren 1999 om et prosjekt kalt «Reliable,standardised, specific, quantitative detection of geneticallymodified food» forkortet «Qpcrgmofood». EU stilte seg sværtpositive til prosjektet, og det ble startet opp i februar år 2000med Veterinærinstituttet som koordinator. Mer om prosjektetfinnes på www.vetinst.no/fagområder.htm. Prosjektet skalutvikle kategori 4 metoder (også kvantitative) for minst 12GMP, med prioritet på de mest aktuelle. Det vil bli utvikletmultiplekse tester (undersøker for flere ting samtidig) somskal omfatte alle fire kategorier. Det vil bli sett på om det ervariasjon mellom ulike sorter i aktuelle plantespesifikke ge-ner fra de aktuelle plantene, og anvendelsesområder og be-grensninger for DNA isoleringsteknikker vil bli bedre under-søkt og forsøkt utvidet. Sluttresultatet skal forhåpentligvisvære metoder som egner som europeiske standarder. Paral-lelt med dette pågår andre forskningsprosjekter som har tilhensikt å utvikle små «DNA-microchips» som skal kunnebrukes til å avgjøre om et prøvemateriale er genetisk identiskmed kjent materiale. Dette er en helt annen type DNA-tek-nologi, som ikke benytter PCR, og som krever langt mer utvi-klingsarbeid før den kan tas i bruk i praktisk diagnostikk påmatvarer. Denne DNA-teknologien er imidlertid allerede ibruk i visse typer diagnostisk virksomhet, bl.a. på sykehus,så den har et stort potensial. Å gå mer detaljert inn på denneteknologien (som også omtales som DNA micro arrays) vilvære å få for langt her. Det skrives imidlertid mye om den,og mer vil komme fremover.

Internasjonalt forskningssamarbeid om matvaretryggheti relasjon til GMPDet EU-prosjektet som Veterinærinstituttet koordinerer fo-kuserer som nevnt på utvikling av analysemetoder for å på-

NR. 4/2000

33

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

Lekfolkenes spørsmål til Lillehaug:1. Hvor godt er det norske lovverket i dag sett i forhold til merking,kontroll, sikkerhet og miljø?

2. I en artikkel i Nationen setter Jan Husby i Direktoratet for natur-forvaltning spørsmålstegn ved om det er mulig å fortsette å si neistort lenger uten å kunne dokumentere hvorfor. Kommenter.

Tilsyn med at norske virksomheter etterlever kravene i re-gelverket om genmodifisert mat skjer vha analyser og doku-mentasjonskontroll. I hvilken grad tilsynet kan ”spore opp”ulovlig genmodifisert materiale i mat på det norske marke-det er ikke først og fremst et spørsmål om kapasitet; dette eri like stor grad knyttet til manglende tilgang på egnedeverktøy og hjemmelsgrunnlag til å utøve et effektivt og rett-ferdig tilsyn.

Tilsynsoppgaver innen tilsynsområdet genmodifisert mat:Det offentlige næringsmiddeltilsyn skal innen tilsynsom-rådet genmodifisert mat kontrollere at norske virksomheteretterlever krav om godkjenning, samt oppfyller krav ommerking av matvarer med genmodifisert materiale:Krav om godkjenning: I henhold til generell forskrift for pro-duksjon og frambud mv av næringsmidler (”generell for-skrift”) §16a, kan en virksomhet ikke framby eller markeds-føre næringsmidler eller næringsmiddelingredienser sombestår av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av gen-modifiserte organismer, med mindre Statens næringsmid-deltilsyn (SNT) har gitt særskilt samtykke til dette. Det erikke knyttet noen terskelverdi til denne bestemmelsen.Dette innebærer mao at alt genmodifisert materiale i mat pådet norske markedet i prinsippet skal være godkjent avSNT, uansett nivå i sluttproduktet.

Krav om merking: Terskelverdien på 2%, som ofte feilaktigknyttes til §16a, regulerer merking av matvarer som innehol-der godkjent genmodifisert materiale (jfr. rundskriv nr 4039av 4. juli 1997). Terskelverdien på 2% har følgelig ingen rele-vans for matvarer som f eks inneholder genmodifiserte soya-ingredienser, så lenge ingen genmodifisert soyaplante er god-kjent som mat i Norge. Merkekravet anses som oppfylt der-som produkter med genmodifiserte ingredienser merkes nårgenmodifisert andel utgjør mer enn 2% av ingrediensen.

Det presiseres at bestemmelsene om godkjenning og mer-king også er gjeldende for genmodifisert materiale somikke kan påvises gjennom analyser (materiale uten spor et-ter genmodifiseringen i DNA eller protein; såkalt ”ikke-

analyserbart” genmodifisert materiale), slik som f eks oljefra genmodifiserte raps og soyaplanter.

Hva er godkjenningspliktig?: Etter det SNT kjenner til giringen seriøse leverandører av ”ikke-genmodifisert” soyagarantier for 100% fravær av genmodifisert materiale. Påtross av omfattende tiltak for å hindre kontaminasjon, kanen finne spor av Monsantos genmodifiserte soyaplante,”Roundup Ready Soya” (RRS), i ”ikke-genmodifisert” soyaråvare i nivåer rundt 0.1% (Nivåer opp mot 0.5% kan unn-taksvis forekomme). Dette indikerer at det i dag er sværtvanskelig eller umulig å oppnå garantier for nivåer under0.1% RRS materiale.

SNT har på denne bakgrunn tolket generell forskrifts §16atil ikke å omfatte næringsmidler eller næringsmiddel-ingredienser med ”uunngåelige spormengder” RRS-mate-riale. Hva som skal regnes som «uunngåelig spormengde»vil imidlertid bli kontinuerlig og skjønnsmessig vurdert utfra hva som til en hver tid er mulig å oppnå gjennom tiltakSNT anser som rimelige eller tilstrekkelige. Det forutsettesat frambyder kan legge frem dokumentasjon på at slike til-tak er blitt iverksatt.

Hvorvidt SNT også bør legge opp til en tilsvarende praksisfor annet genmodifisert materiale enn det fra RRS, vil bligjenstand for kontinuerlig vurdering.

Tilsyn med genmodifisert mat - organiseringTilsynsmyndigheten innen tilsynsområdet genmodifisertmat stilles i dag overfor store utfordringer: I tillegg til enrekke utfordringer knyttet til bruk av analyser som tilsyns-verktøy (jfr Arne Holst-Jensens innlegg + under) er regelver-ket nytt og fremdeles under utvikling.

SNT har en sentral posisjon i arbeidet med å utvikle regel-verk, foreta regelverksfortolkninger, og utvikle tilsyns-systemene innen området. For å oppnå en mest mulig opp-datert, enhetlig og faglig fundamentert tilsynspraksis idenne oppbyggingsfasen, må tilsynet til enhver tid væreharmonisert med progresjonen i disse prosessene. Tilsyns-aktiviteten i dag er på denne bakgrunn sentralisert (utøvesav SNT) og i hovedsak prosjektorganisert.Denne sentraliserte organiseringen vil nødvendigvis kunnevirke begrensende på kapasiteten til å før tilsyn. En kan li-kevel ikke tillate at en eventuell ønsket økning i tilsyns-aktiviteten skal gå på bekostning av kvaliteten på tilsyns-arbeidet som blir utført. SNTs hovedfokus i tiden som kom-

Tilsyn med genmodifisert mat på det norske markedet

Dag Lillehaug, rådgiver, dr.scient, Statens næringsmiddeltilsyn, Oslo. Dag.Lillehaug@snt.no

vise og kvantifisere GMP innholdet i matvarer. Prosjekteter et av totalt 4 prosjekter som er samlet under paraplyen«European network - safety assessment of geneticallymodified foodcrops» (Entransfood). De andre prosjektene iEntransfood er «New methods for the safety testing oftransgenic food» (Safotest), «New methodologies for assess-ing the potential of unintended effects in geneticallymodified food crops» (Gmocare), og «Safety evaluation ofhorizontal gene transfer from genetically modifiedorganisms to the microflora of the food chain and human

gut» (Gmobility). Alle 4 prosjekter startet i februar 2000, ognetverket arrangerer regelmessige møter der formålet er to-delt: 1) å utveksle kunnskap og knytte faglige kontaktersom kan være til nytte i det videre arbeidet, og 2) å utar-beide statusrapporter o.l. som kan formidle til publikum ogbeslutningstakere hvor forskningen står på feltet matvare-trygghet i relasjon til genmodifiserte matplanter. Det er mu-lig å få mer informasjon på Internett, enten via Veterinær-instituttets hjemmesider eller direkte frawww.entransfood.com.

NR. 4/2000

34

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

mer vil derfor være, som nå, mer rettet mot de kvalitativeenn mot de kvantitative sidene av tilsynsarbeidet. Den sen-traliserte organisering av tilsynaktiviteten vil derfor bli be-holdt inntil videre. Etter hvert som det blir etablert fagligfundamenterte og formålstjenlige tilsynssystemer innenområdet, vil det daglige tilsynet imidlertid bli gradvis over-ført til de lokale næringsmiddeltilsyn (til 80 lokalenæringsmiddeltilsyn). I dette ligger et betydelig potensialtil å øke tilsynskapasiteten utover dagens nivå.

Tilsyn med genmodifisert mat vha analyser – muligheterog begrensingerMangelen på GMO-spesifikke analyser er én av flere be-grensende faktorer i tilsynsarbeidet. Riktignok tilbyr flereanalyseleverandører på det internasjonale markedet enrekke GMO-spesifikke analyser. Men siden SNT ikke fårtilstrekkelig informasjon om prosedyrer, rådata og analyse-metodikk fra disse analyseleverandørene, har SNT litenmulighet til selv å vurdere kvaliteten på resultatene somblir levert. Analyseresultatene vil dermed gi et for dårliggrunnlag til SNTs forvaltningsmessige beslutninger. SNThar isteden valgt å samarbeide tett med Veterinærinstituttetog Matforsk, som begge har solid erfaring med denne typenanalyser; begge har en sentral internasjonal posisjon innenfeltet, bl a gjennom deltakelse i et EU-finansiert prosjekt(Veterinærinstituttet er koordinator) som tar sikte på å utvi-kle ny og bedre analysemetodikk for akkreditering innenCEN-systemet (CEN: det europeiske standardi-serings-organ) Både Veterinærinstituttet og Matforsk har etablertmetodikk for kvalitativ og kvantitativ påvisning av gen-modifisert mais og soya mm.

Som Dr. Arne Holst-Jensen beskrev i sitt innlegg kan en-kelte analysemetoder kun benyttes i analyse avubearbeidede råvarer, mens andre i tillegg kan benyttes ianalyse av sammensatte og bearbeidede næringsmidler.Selv om analyser på sluttproduktnivå inngår som viktigeelementer i SNTs tilsynsarbeid, er det ofte knyttet stor usik-kerhet til resultatene fra slike analyser. Dette kan skyldes atDNA’et, som disse analysemetodene er basert på, gradvisforsvinner eller degraderes under prosessering, eller enrekke andre faktorer, kjente og ukjente, som påvirkeranalyseresultatenes pålitelighet. Et analyseresultat, negativteller positivt, vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig tilå fastlå eller avkrefte at det foreligger brudd på regelverket.Unntak er analyseresultat fra næringsmidler med høye ni-våer av analyserbart genmodifisert materiale, eller resultaterfra analyser av råvaren det aktuelle næringsmidlet ellernæringsmiddelingrediensen er basert på.

Erfaringene fra et pågående analyseprosjekt har forsterket ogkonkretisert ovennevnte problemer knyttet til bruk av analy-ser som verktøy i tilsynsarbeidet: SNT er i disse dager i ferdmed å sluttføre et prosjekt (i samarbeid med Veterinærinsti-tuttet og Matforsk) der 300 ulike næringsmidler er blitt analy-sert for innhold av genmodifisert mais- og soyamateriale.Dersom en utelukkende legger analyseresultatene fra denneundersøkelsen til grunn, finnes det lite genmodifisert mais-og soya i mat på det norske markedet. Men analyseresultat-ene alene gir imidlertid ikke et tilstrekkelig godt grunnlagfor en slik konklusjon. Bortsett fra et fåtall analyser som visteklare brudd på regelverket, og et like lite antall analyser somklart viste det motsatte, var de øvrige analyseresultatene forusikre til at SNT kunne trekke endelige forvaltningsmessigekonklusjoner. De usikre analyseresultatene ble imidlertidfulgt opp gjennom dokumentasjons-kontroll / kontroll av

virksomhetenes internkontrollsystem (se under). I tilleggkommer et stort antall ikke-analyserbare produkter, der ver-ken tilstedeværelse eller et fravær av genmodifisert materialevar mulig å verifisere.Fra å være et prosjekt som primært tok sikte på å avdekkeulovlig innhold av genmodifisert materiale i mat på det nor-ske markedet, har prosjektet underveis fått et økt fokus motfaktorer som kan påvirke analyseresultatene. Resultatene fraprosjektet har gjennom dette skapt et bedre grunnlag for åvidereutvikle og forbedre prøveopparbeidingsprosedyrer oganalyser, samt satt oss i en bedre posisjon til å kunne vurdereanalyseresultatenes pålitelighet. Dette siste er av avgjørendebetydning for å kunne skille mellom analyseresultater sombeviser - , og de som kun indikerer brudd på regelverket

Tilsyn vha dokumentasjonskontroll / kontroll mednæringsmiddelvirksomhetenes intern-kontrollsystem –muligheter og begrensningerBlant annet på bakgrunn av ovennevnte begrensningerknyttet til analyse av genmodifiserte matvarer, samt at så-kalt ”ikke-analyserbart” genmodifisert materiale også eromfattet av kravene om godkjenning og merking, vildokumentasjonskontroll og kontroll med næringsmiddel-virksomhetenes internkontrollsystem inngå som viktige ognødvendige elementer i tilsynsarbeidet.

Men næringsmiddeltilsynets mulighet til å kunne avdekkeulovlig innhold av genmodifisert materiale i mat gjennomslik kontroll, har også sine klare begrensninger. Bestemmel-sene i næringsmiddelregelverket gir nemlig ingen adgangtil å pålegge en virksomhet å fremskaffe en bestemt typedokumentasjon utover den virksomheten måtte besitte påtidspunktet for tilsyn. Eksempelvis kunne det være relevantå pålegge en virksomhet å fremskaffe analysesertifikat ellerlignende. Dersom virksomheten benekter at den har et slikdokument, og ellers er lite villig til å fremskaffe dokumen-tet, er det i realiteten lite næringsmiddeltilsynet kan gjøremed dette. Dette er en vesentlig begrensning for tilsynetinnen området. Det bør her påpekes at SNT for tiden utre-der hvorvidt man bør forskriftsfeste en utvidet mulighet tilå kreve spesifikk dokumentasjon.

Kontroll av virksomhetens ”interkontrollsystem” er en al-ternativ vei i dette tilsynsarbeidet. I henhold til forskrift ominternkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen(IK-matforskriften), skal alle næringsmiddelvirksomhetersørge for at det innføres og utøves internkontroll. Medinternkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre atvirksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføresog vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i næringsmid-dellovgivningen. Internkontrollen skal dokumenteres, ogtilsynsmyndigheten kan kreve at denne dokumentasjonenskal være skriftlig.

Ved mistanke om brudd på regelverket, som eksempelviskan være basert på analyseresultater som indikerer tilstede-værelse av ulovlig genmodifisert materiale, kan tilsyns-myndigheten, med hjemmel i IK-mat forskriften, kreve atvirksomheten fremlegger dokumentasjon som viser hvilkerutiner virksomheten har implementert for å etterleve regel-verket på genmodifisert mat. Dersom tiltakene ikke vurde-res som tilstrekkelige, kan tilsynsmyndigheten kreve atvirksomheten iverksetter nye tiltak for å forbedre internerutiner. Men det er opp til virksomheten å avgjøre hvilketiltak den vil iverksette. Næringsmiddeltilsynets oppgave erkun å vurdere om de nye tiltakene er tilstrekkelige i hen-

NR. 4/2000

35

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

Lekfolkenes spørsmål:Bygger skepsisen mot genmodifisert mat stort sett på skrekken for detukjente?

Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Tilleggsspørsmål fra arrangørene:Er skepsisen etter din oppfatning rasjonell? Hvor lenge er det rasjo-nelt å fortsette å være skeptisk når det i løpet av flere år ikke er blittpåvist at genmodifisert mat medfører helse- og miljøskader?Hva er nytt i Eurobarometer-undersøkelsen 1999 i forhold til Euro-barometer 1996?

Skiller norsk skepsis mot genmodifisert mat seg fra innføring av an-dre teknologier, og i så fall, hvordan?

Er det en sammenheng mellom økt kunnskap om genmodifisert matog økt aksept?

Alle de spørgsmål der er stilet til mig går ud fra, at norskeforbrugere har stor skepsis til GMO-mad. Derfor først tobemærkninger om omfanget og karakteren af den norskeskepsis til bio/genteknologi mere generelt ifølge den storeeuropæiske opinionsundersøgelse om befolkningernesholdninger som bio/genteknologi, som jeg har arbejdetmed .1

Forventninger og videnI 1999 var bio/genteknologi den af otte nyere teknologier,som nordmænd (af begge køn) havde næst lavest eller næst

mindst (positive) forventninger til – kun den uaktuelle atomenergi blev mødt med større skepsis.

De store positive forventninger til bl.a. telekommunikasjon,solenergi og datateknologi viser, at normænd ikke er gene-relle teknologi-pessimister.• Men kun 32 % var ”optimister” på vegne af bio/gen-

teknologien, dvs. at de forventede at den i løbet af denæste 20 år vil forbedre måden vi lever på.

• 31 % vidste ikke eller forventede ingen effekt.• Og hele 38 % var ”pessimister”, de forventede at bio/gen-

teknologien ville forværre måden vi lever på.

Norske forventninger til bio/genteknologi er betragteligtlavere end i EU.I 1999 var der således 41 % optimister og 23 % pessimister ide 15 EU-lande, mens Norge havde 32 % optimister og 38 %pessimister . EU-landene havde altså en opinionsbalance på+ 18 procentpoint, Norge på – 6 procentpoint.

Og de i udgangspunktet lave forventninger er faldet støt ogmarkant - men parellelt i EU og Norge - gennem det sidsteti-år.• I 1993 havde Norge således 8 procentpoint flere optimister

end pessimister.• I 1996 var der 4 procentpoint flere optimister end pessimister.• Og i 1999 var der 6 procentpoint flere pessimister end opti-

mister.

hold til målsettingen. Tilsynsmyndigheten kan mao ikkepålegge virksomheten å iverksette spesifikke tiltak, som feks å kreve analysesertifikat fra en råvareleverandør, selvom tilsynet selvfølgelig kan gi veiledning om at dette villevære fornuftig.

Dersom det er overveiende sannsynlig at et produkt inne-holder ulovlig genmodifisert materiale, og dersom det eråpenbart at internkontrollsystemene ikke er tilstrekkeligetil å hindre dette, kan produktet, med hjemmel i IK-mat-forskriften forbys omsatt, selv om det aktuelle gen-modifiserte materialet ikke er direkte påvist. Eksempelviskan en slik tilnærming benyttes i kontroll med ikke-

analyserbart genmodifisert soyamateriale som f eks soyaolje: dersom det ikke er iverksatt tiltak for å hindre sam-menblanding av genmodifisert- og ikke-genmodifisert soyaråvare vil nivået av genmodifisert RRS-materiale typisk va-riere mellom 5 og 50%. Nivået av genmodifisert materiale iprodukter basert på slike råvarer er høyere enn det SNT an-ser som ”uungåelige spormengder”. Slike produkter er føl-gelig forbudt omsatt på det norske markedet. Hvor anven-delig IK-matforskriften vil være som hjemmelsgrunnlag isituasjoner der det ikke er en konkret mistanke omregelverksbrudd, er i dag gjenstand for diskusjon. Man harså langt ingen erfaring med bruk av IK-matforskriften islike situasjoner.

Vitende skepsis

Torben Hviid Nielsen, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. t.h.nielsen@tik.uio.no

NR. 4/2000

36

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Opplevet nytte for samfundet, risiko og moralsk

accept samt støtte til anvendelse af bio-/genteknologi.

Opinionsbalancer i Norge 1999

I har videre stillet mig de ganske kontroversielle spørgsmål,om denne skepsis bygger på ”skrekken for det ukjente” ,om den er ”rasjonell”, samt om der er ”en sammenhængmellom økt kunnskap om genmodifisert mat og økt ak-sept?”

Svarene afhænger lige så meget af hvad man ligger i ordsom ”skræk” og ”rationel” som af mine tal. Men et førsteindkredsende svar er, at international sammenligning i alfald ikke viser nogen entydig sammenhæng mellem videnom og forventninger til bio/genteknologi.

Sammenlignet med de øvrige nationer i undersøgelsen lig-ger Norge næst lavest mht. forventninger (kun Hellas harlavere forventninger) – men et stykke over gennemsnitetmht. viden.

Det er værd at mærke sig at nationer som Sverige og Neder-land ligger i top på begge. Men også andre Nordeuropæiskenationer som Danmark og England forener lave forventnin-ger med stor viden, mens en række Sydeuropæiske nationersom Spanien og Portugal omvendt forener høje forventingermed ringe viden.

Heller ikke internt i Norge er der én éntydig sammenhængmellem viden og forventninger. Med øget viden (såledessom den er målt på en indeks af ti ”kognitive” spørgsmål)følger hele tre tendenser:

• Med øget viden tager flere også standpunkt. Færre for-venter ingen effekt eller ”ved ikke”.

• Med øget viden følger også flere ”optimister”.Korrelationen mellem viden og forventninger er altsåbåde signifikant og positiv – og den er større i 1999 end i1996 og 1993.

• Men også bland de med størst viden forbliver der et stortsegment af pessimister eller skeptikere.

Kort: Nordmænd (af begge køn, men mest kvinder) er altsågenerelt ganske skeptiske til bio/genteknologi – både sam-menlignet med andre nyere teknologier og med andre euro-pærer, og skepsis er øget gennem 1990-tallet, men den erinformeret, vidende.

Risiko, nytte og moralFarer eller risici, mulige eller faktiske, opfattede eller reelle,- samt graden og karakteren af vor viden om dem - har spil-let en meget stor rolle i de tidligere indlæg. Derfor skal jeg -i forlængelse af de ”hårde” tal - fremhæve et mere analytiskeller fortolkende fund fra undersøgelsen.En lidt for kompliceret figur viser den norske befolkningsopfattelse af samfundsmæssig nytte, risici, og moralsk

accept samt samlet støtte til syv forskellige anvendelse afmoderne bio/genteknologi. Figuren indikerer og er tolketsåledes, at de tre kriterier indgår med hver sin status og be-tydning i befolkningens samlede vurdering:• Nytte for samfundet – ikke blot fortjeneste for enkelte

bedrifter – anses som en forudsætning for støtte.• (Manglende) moralsk accept fungerer som et veto. En an-

vendelse der anses for moralsk forkert eller forkasteligafvises - også selv om den iøvrigt opfattes som både sam-fundsnyttig og forbundet med ringe risici.

• Risici er derimod en betinget trade-off. Noget man kanforhandle om. Nul-risiko anses ikke som en absolut be-tingelse for støtte. Anses en anvendelse i øvrigt for bådesamfundsnyttig og moralsk rigtig forhindrer (en vis) ri-siko ikke samlet støtte2 .

Nul-risiko er nok ikke en nødvendig forudsætning for atstøtte til bestemte anvendelser af bio/genteknologi. Ogmåske har manglende oplevet samfundsnytte været enstørre Achilles-hæl og hindring for den første generation afGM-mad end risici? 3

Men når Walløe-udvalget4 selv lægger så stor vægt på ri-siko, er der grund til at fremhæve en af- og begræsning idets mandat. NOU 2000:29 handler kun om mulige helseri-siko ved menneskers komsumption af GM-mad. Men også -

NR. 4/2000

37

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

og selv - GM-mad skal jo produceres, før den kan konsume-res. Og måske er de mulige økologiske farer for omverde-nen ved produktionen (som de amerikanske Monark-sommerfugle er blevet symbolet på) større end de muligehelsemæssige farer for mennesker ved komsumptionen(som Pusztai’s rotter er blevet symbolet på)?

Føre-var eller moratoriumAfslutningsvis skal jeg knytte en kommentar til den aktu-elle debat om føre-var-princippet og moratorium.

Lekfolkskonferansen i 1996 har på mange måder ”fået ret”.Dens skepsis er i stor og øget grad også blevet officieltpolitik – og det ikke blot i Norge:• Siden 1996 har EU først vedtaget krav om mærkning, si-

den et - i forhold til det første forslag fra Kommissionen -ganske indstrammet patent-direktiv, og endelig på Miljø-ministermødet d. 24. Juni 1999 et de facto, mentidsbegrænset, moratorium for nye udsatte forsøg medGM-produkter.

• Også de amerikanske producenter har givet sine - meretavse - indrømmelser: Man adskiller nu GM og ikke-GMafgrøder i den videre forarbejdning, og Monsanto haropgivet det ”terminator-gen”, der i praksis ophævede far-mers privilege .

• Og endelig har betydende finansinstitutioner somDeutsche Bank frarådet lån til investeringer i GM-land-brug .

Denne politiske stramning er imidlertid gået hånd i håndmed en økonomiske spredning:• Kun to måneder efter at den norske Lekfolkskonferanse

fandt ”at der ikke er behov for genmodifisert mat i Norgei dag” sejlede de første skibsladninger medgenmodificeret soya og mais over Atlanten til Europa.

• De gamle farmaceutiske-, kemi- og fødevarerindustrierhar først købt og slået sig sammen til nye store ”lifescience business” – og er nu måske allerede i færd med atdele sig efter medicin og landbrug/fødevarer.

• Allerede i 1998 udgjorde GM-majs 40 % og GM-soya 45% af den US-amerikanske produktion.

• Og i foråret 1999 havde GM-produkter også – ad bag-døren og uden mærkning – fundet deres vej til norskebutikshylder. 82 af 254 (eller 1 af 3) prøver som SNTudtog på mistanke og som lod sig analysere indeholdtgenmodificeret materiale - og 7 % heraf indeholdt mereend 2 % genmodificeret materiale.

Denne samtidighed at politiske stramninger og økonomiskspredning er velegnet til at nære tvivl om politikkens magt.

Men jeg tror ikke, at et moratorium på længere sigt vil føretil større sikkerhed end en lovgivning og forvaltnings-praksis som den hidtidige norske5 , hvor ikke mindst anven-delsen af føre-var-princippet har ført til en selektivforsigtighed.

I landbrug og fødevareproduktion befinder bio/gen-teknologien sig nu i en udprøvende fase. Følgeforskningener i færd med at bevæge sig fra den abstrakte, teoretiskmulighed til graden af praktisk sandsynlighed. Men, og deter et stort men:• ingen forsøg har endnu varet så længe, at de siger noget

erfaringsbaseret om langtidseffekter,• ingen har endnu været gennemført i så stor skala, at agg-

regerede konsekvenser, samspils-effekterne (der ofte er

både andet og mere end blot summen af fra sag-til-sag)har kunnet følges,

• og ingen har endnu fulgt genmodificerede produkter ef-ter at de er kommet du på markedet og ned i vore maver.

Lekfolkskonferacen i 1996 foreslog flereforskningsressourcer til sådanne følgeprojekter. Det er sta-dig et godt – og nu endnu mer aktuelt og presserende – for-slag. Men når udprøvningerne i kontrollerede former trodsalt er kommet så langt som den er, ville det være en dårligprioritet, at bryde den spæde kontinuitet. På længere sigt erviden og erfaringer herfra en forudsætning for at bestemmerisici - for dermed at kunne ”veje” dem imod samfunds-mæssig nytte, moralsk accept og andre kriterier.

Med norsk lovgivning og ikke mindst forvaltningens brugaf føre-var-princippet er et moratorium efter min meningbåde unødvendigt og uhensigtsmæssigt. I al fald i Norge,som vi nu snakker om6 . Og i et verden hvor tillid måske eren endnu større mangel end risikovillig kapital kan ennedtoning af føre-var-princippet let vende sig til et de factoargument for et forlænget eller permanent moratorium.• Måske fanger vi os selv i et unødvendigt dilemma, hvis

vi reducerer vor forståelse og valg til en GM-mad derenten er så ufarlig at føre-var-princippet er unødvendigteller så farlig at et moratorium er nødvendigt ?

• Måske er GM-mad endnu så meget uprøvede mulighederi deres spæde begyndelse, at føre-var-princippet stadig eren ganske passende forvaltningsform ?

• Og måske får vi kun bedre og mere ufarlige svar, hvis vibenytter os af føre-var-princippet endnu en stund ?

1. Dokumentation af og yderligere information om den nor-ske del af Eurobarometer-undersøgelsen findes bl.a. i Tor-ben Hviid Nielsen: ”Nyt om Bioteknologi og opinion. Fireinterventioner”. Arbeidsnotat nr. 108. Senter for teknologiog menneskelige verdier, Universitet i Oslo, 1997) samt iMonica Lund, Torben Hviid Nielsen & Knut Kalgraff Skjåk:”Norske holdninger til bioteknologi. Parallelundersøkelsertil Eurobarometer i 1993, 1996 og 1999” . NSD-rapport nr.118. Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. 2000.

2. Jvf. Biotechnology and the European Public ConcertedAction group. ”Europe ambivalent on biotechnology”.Nature, Vol 387. 26 june 1997:845-847.

3. Der er en påfaldende overensstemmelse mellem dettemønster i befolkningens opfattelse og kriterierne i den nor-ske Genteknologilov fra 1993, hvor det ved udsat brug afGMO hedder, at der i tillæg til mulige farer ”for miljø- oghelsemessige skadevirkninger” skal lægges ”vesentlig vektpå om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er eg-net til å fremme en bærekraftig utvikling” (§ 10).

4. NOU. 2000:29. GMO-mat. Helsemessige konsekvenserved bruk av genmodifiserte næringsmidler ognæringsmiddelingredienser.

5. Før de facto moratoriet havde EU færdigbehandlet 17 af32 ansøgninger om tilladelse til udsættelse af MGO, hvoraf16 var godkendt og 1 afvist. Norge havde færdigbehandlet 6ansøgninger, hvoraf 1 var godkendt og 5 afvist.

6. Skulle EU beslutte at forlænge og formalisere moratoriet,vil der både real- og ikke mindst symbolpolitisk foreliggeren ny situation.

NR. 4/2000

38

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

problem. Mange uttrykte ønsker i retning av: «Håper detteforbrukerhysteriet snart går over...»Så langt har forbrukerskepsisen ført til at EU skjerper sittregelverk for godkjenning av genmanipulerte mat og ut-setting av disse i naturen. Det har også ført til at noen avde europeiske genteknologiselskapene har gått inn for atgenmaten skal merkes, og at næringsmiddelprodusenterog dagligvarekjeder har fjernet genmanipulert mat fra sineprodukter.

Ellers har det ført til store koordinerte PR-kampanjer fraindustrien sin side for å forklare forbrukerne at genmatener ufarlig.

I framtiden tror jeg vi vil se at genteknologiselskapene vilrette fokus mot genmanipulerte produkter som har meråpenbare forbrukerfordeler.

2. Hva har beveget forbrukermassene i USA og Europa sidenlekfolkspanelet var samlet sist? Hvilke aspekter av gmo fokuseres avforbrukerorganisasjoner i Europa?

Dette er et meget omfattende spørsmål, svaret mitt vil der-for være noe stikkordspreget.

Det som har beveget europeiske og amerikanske forbru-kere er de potensielle helse- og miljøkonsekvenser av gen-maten.Noen av hendelsene som har hatt innflytelse er følgende:

• Dr. Putszai la våren 1998 fram studier som viste at rotter iforsøk fikk reduserte organer av å spise genmanipulertepoteter. Putszai ble sagt opp, og saken skapte et enormtrabalder. Engelske aviser begynte å omtale genmaten som«Frankenfood.»

• I England fikk genmat-debatten et puff da landets ster-keste frivillige organisasjon «The Royal Protection ofBirds» i 1998 advarte mot at genmanipulerte planterkunne true fuglelivet.

• Våren 1999 la Cornell Universitetet fram undersøkelsersom viste at hvis larvene til Monark-sommerfuglen spistepollen fra en mais som var genmanipulert for å drepe ska-deinsekter, kunne det være dødelig for sommerfugl-larvene. Den genmanipulerte maisplanten har blitt dyrketi stor skala i USA i flere sesonger.

• I august 1999 sendte Deutsche Bank ut et oppsiktsvek-kende skriv. Banken anbefaler investorer å selge aksjenesine i genteknologiselskaper. De påpeker at gen-manipulerte planter har blitt et problem for genselskaperog bønder. Banken påstår at genmaten er «demonifisert»av forbrukere og miljøbevegelsen. De påpeker at ingenmatprodusent vil stille opp for genteknologien når de risi-kerer å møte så mye bråk. Deutsche Bank understrekte atdet har vært en stor endring i markedets syn på gen-manipulert mat.

• I august 1999 erklærte de største tyske supermarked-kjedene Edeka, Rewe og Tengelmann at de ikke vil bruke

(Lekfolkenes spørsmål er kursivert)Forbrukerrådet går inn for et midlertidig forbud (morato-rium) mot genmanipulert mat. De potensielle miljø- oghelsekonsekvensene av genmanipulert mat er Forbruker-rådets viktigste argumenter for et midlertidig forbud.

Ingen kjenner følgene av å sette ut genmanipulerteplanter og dyr i naturen. Genmaten kan vise seg å truemangfoldet i naturen. Undersøkelser har vist at den be-rømte amerikanske Monark-sommerfuglen for eksempelikke tåler pollen fra genmodifisert mais som produsererinsektgift.

Behovet for utvikling av metoder for risikovurderingerog nye analyser er stort. Enkelte undersøkelser viser atgenmanipulerte planter kan påvirke naturen på måter somverken produsentene, myndighetene, faginstitutter ellerforbrukere kan forutsi med dagens kunnskapsnivå.

Ingen kan i dag si at genmaten er ufarlig å spise for dyreller mennesker. Det er foretatt for få undersøkelser avhelsekonsekvensene av genmaten. Vi vet ennå svært liteom hvordan genmanipulert mat kan påvirke helsa vår.Hvis genmaten kommer på det norske markedet nå, blirforbrukerne brukt som forsøkskaniner.

Det offentlige utvalget som har utredethelsekonsekven-sene av genmat, er også splittet i sitt syn.Et flertall i utvalget mener at vi ikke har gode nok metodertil å teste de uforutsette konsekvensene av genmaten, sam-tidig som et flertall ikke vil bruke føre-var-prinsippet vedå innføre et midlertidig forbud.Et hovedproblem er at det finnes lite uavhengig risiko-forskning på genmaten. Mesteparten av forskningen somer gjort på risiko knyttet til genmat er gjort av selskapersom selger eller vil selge genmanipulert mat.

Få vil benekte at det finnes farer knyttet til genmaten,enten for menneskenes helse eller for miljøet. Spørsmåleter da hvem som skal bære denne risikoen. Forbrukerrådetmener det er urimelig at forbrukerne, som ikke har bedtom å få servert genmaten, skal bli forsøkskaniner for gen-teknologiindustrien. Risikoen knyttet til genmaten måbæres av de som ønsker å selge den.

Uansett om vi får gjennomslag for kravet om et midler-tidig forbud, er det Forbrukerrådets oppfatning at forbru-kerne har en grunnleggende rett til å vite hvilken mat vikjøper.

Merking av genmanipulert mat må skje gjennom obli-gatoriske merkeordninger, som krever at genmat skal mer-kes. Forbrukerne som kjøper genmat må vite at det er detde kjøper.

1. Hvordan ser ekspertene på den økende globale forbruker-skepsisen? Hvilke konsekvenser får denne skepsisen for produksjonav gmo-produkter?

Eksperter ser svært forskjellig på forbrukerskepsisen.Mange er glade for at forbrukere har engasjert seg fordidet tvinger fram nødvendig risikoforskning.

Andre gir uttrykk for at forbrukerne er uopplyste og hyste-riske. Mine erfaringer fra blant annet deltakelse på konfe-ransen «Biovision 1999», som samlet mange representanterfra de store genteknologiselskapene, er at et flertall avindustriekspertene oppfattet forbrukerskepsisen som et

Hvor står Forbrukerrådet i forhold til genmodifisert mat?

Heidi Sørensen, Rådsmedlem i Forbrukerrådetheidi@online.no

NR. 4/2000

39

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

genmanipulerte råvarer til sine merkeprodukter. Etter dentid har mange fulgt etter.

• I november 1999 bryter forhandlingsrunden i Verdenshandelsorganisasjon (WTO) i Seattle sammen. USAs for-søk på å gjøre genteknologien til et spørsmål i WTO blirslått kraftig tilbake. De fleste miljø- og forbruker-organisasjoner ser sammenbruddet som en seier for mil-jøet, og for gjøre WTO mer demokratisk.

• Lørdag 30. januar 2000 sluttførte 130 land forhandlingeneom en ny protokoll om biologisk sikkerhet i Montreal. Tilsammen har forhandlingene tatt fem år. Avtalen lager re-gler for handel med genmat og andre genmanipulerte or-ganismer. Avtalen betraktes som en seier for miljø- ogforbrukerinteressene. USA, Canada og Argentina (Miami-gruppen), som eksporterer genmat, led flere viktige ned-erlag i forhandlingene. En viktig seier for miljø- ogforbrukerinteressene er at føre-var-prinsippet skal ligge tilgrunn for beslutninger som fattes.

• I mai 2000 blir det klart at genmanipulerte oljevekster ersådd i Norge, Storbritannia og i flere andre europeisk landved en feiltakelse. Et uhell har forårsaket at flere tusendekar er tilplantet med genmanipulerte vekster. Frø-varianten Hyola som ble importert fra Canada av det ned-erlandske firmaet Advanta visste seg å være forurensetmed genmanipulerte frø. Forurensningen skjedde underproduksjon av frøene i Canada.

• I september 2000 ble det klart at den genmanipulertemaisen Starlink, som bare var godkjent for bruk som dyre-fôr, også var brukt i produkter som tacoskjell i USA. Sa-ken har satt i gang en debatt om matvaresikkerhet i USA.I en meningsmåling utført av Reuters mener over 40 pro-sent av amerikanske kvinner at genmaten må forbys.

For Storbritannia sin del har erfaringene fra kugalskaps-skandalen brutt ned forbrukernes tillit til myndighetene.Det gjenstår å se hva dagens kugalskapsskandale i Frank-rike vil bety. Men kjøttforbruket i Paris falt med 40 prosentforrige uke.

Genteknologiselskapenes motstand mot merking av gen-maten provoserte forbrukerne som mener vi retten til å vitehva vi kjøper. Følelsen av å bli lurt til å spise genmat pro-voserte mange europeiske forbrukere.

Flere vedtak som minner om dobbeltmoral har også provo-sert forbrukerne. Både det britiske underhuset og EU-par-lamentet har GMO-fri mat i sine kantiner. Genteknologi-selskapet Novartis selger også GMO-fri helsekost og dag-ligvarer.

Forbrukernes skepsis er fundert på en sund kritisk hold-ning til en fundamentalt ny teknologi, og et ønske om å taføre-var-prinsippet på alvor.

3. Kan den sterke motstanden mot genmodifisering ha sin årsak i atskeptikerne kom svært tidlig og svært sterkt på banen og fikk hau-set opp en stemning mot genmodifisering, slik at det rett og slettikke er ”stuerent” å være for?

Nei. I de fleste land i Europa var det motsatt. For fem årsiden var du bakstreversk og konservativ hvis du var kri-tisk. Dette har endret seg. Utviklingen kan godt illustreresved at statsminister Blair i Storbritannia startet som veldigpositiv til genmaten som noe nytt og moderne. Han harmoderert seg kraftig.

4. Hvor godt er det norske lovverket i dag sett i forhold til merking,kontroll, sikkerhet og miljø?

A) Moratorium: Forbrukerrådet ønsker et midlertidig for-bud mot genmanipulert mat (moratorium). Det har vi ikkei dag.

B) Forskjellige krav til mat som produseres i Norge og im-portert mat: Det er ulogisk at det stilles strengere krav tilgenmanipulert mat produsert i Norge, enn hva det gjør tilimportert genmat.

Etter genteknologiloven må den genmanipulerte matenvære etisk forsvarlig, samfunnsnyttig og være egnet til åfremme en bærekraftig utvikling. Dette gjelder for gen-manipulert mat som eventuelt vil bli dyrket i Norge.

Etter næringsmiddellovgivningen stilles ikke krav tiletikk, samfunnsnytte eller bærekraftig utvikling. Dettegjelder for godkjenning av all den importerte gen-manipulerte maten, som utgjør all genmaten som finnes idag.

Hensynet til bærekraftig utvikling, etikk og samfunns-nytte er faktisk vel så viktig i et internasjonalt perspektiv,som bare i et nasjonalt.

C) Manglende testing: Mulighetene til å teste på uforutsettekonsekvenser av genmaten er ikke gode nok, slik Walløe-utvalget også har påpekt.

D) Merking: Norge bør skjerpe 2-prosentregelen i tråd medEUs regelverk. Australia og New Zealand har innført null-grense, men gir ikke straff til de som blir tatt i kontrollhvis verdiene er under 1 prosent og de som selger kan viseat de har forsøkt å kjøpe GMO-frie varer.

Forbrukerrådet vurderer om vi også bør kreve merking avkjøtt og fisk som har spist genmanipulert fôr.

E) Risikoforskning: Det drives alt for lite uavhengig risiko-forskning på genmaten i Norge.

På tross av disse manglene har Norge et av verdens bestelovverk/regelverk knyttet til genmanipulert mat.

NR. 4/2000

40

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Hvor står Hakon Gruppen AS i forhold til genmodifisert mat?

Peter Wallman, kvalitet og miljøsjef, Hakon Gruppen ASpeter.wallman@hakon.no

(Basert på lydbåndopptak)Lekfolkene stilte følgende spørsmål:1. Har norske matvarekjeder, samlet, mulighet til å avvise gen-modifisert mat via et salgskartell?

Arrangørene stilte følgende tilleggsspørsmål:2. Krever dere garantier fra produsenter og importører i form av ser-tifikater for å garantere at det ikke finnes genmodifisert mat i deresbutikker?

3. Gjennomfører dere egne tester for å garantere forbrukerne at deikke risikerer å kjøpe genmodifisert mat?

4. Hvilket samarbeid har de store matvarekjedene om genmodifisertmat?

5. Går dere inn for et moratorium?

6. Har dere blitt mer positive eller mer negative til genmodifisert matsiden 1996?

7. Gjør dere opp egne oppfatninger om genmodifisert mat i forhold tilrisiko, helse og miljø, eller er deres syn kun basert på det dere oppfat-ter av skiftende forbrukerstrømninger?

Jeg vil presisere at jeg representerer det siste omsetnings-ledd. Det vi har i våre hyller er produkter av noe som harskjedd tidligere i en produksjonskjede. Jeg kommer fraHakon Gruppen AS, en av aktørene på det norske daglig-varemarkedet. Det jeg kommer til å snakke spesielt om, utfra spørsmålene her til oss, er hvor står Hakon Gruppen iforhold til genmodifisert mat. Og her er det er det ingen tvil:Det vi lever av, det er kunder som kommer og handler hososs. Det vil si at vi kan aldri risikere at tryggheten ikkekommer først. Tryggheten står veldig sentralt i alt arbeidetvi gjør og vi i Hakon Gruppen krever selvfølgelig at allevåre leverandører tilfredsstiller det norske regelverket, ogogså at de kjenner innholdet i det. Hakon Gruppen har enrestriktiv innstilling til den genmodifiserte maten som til nåhar blitt godkjent i Europa, blant annet det som vi ikke sernoen klar konsumentnytte av. Vi arbeider for at konvensjo-nell og genmodifisert mat holdes adskilt. Dette muliggjør isin tur en troverdig merking av næringsmidler, som i sin turigjen gir konsumentene informasjon, og fremfor alt, denmuligheten de skal ha når de skal velge et produkt.

Vi oppfordrer også i Hakon Gruppen aktivt våre leveran-dører til å etablere rutiner som sikrer sporbarhet. SNT komlitt inn på det tidligere i dag: hvordan skal vi kunne kon-trollere denne risikoen, hvis vi ikke har mulighet til en vissform for sporbarhet? Det er veldig viktig å etablere et sys-tem som gjør kartlegging bakover i verdikjeden mulig. Vi erjo det man kan kalle ”sannhetens øyeblikk”. Kommer detinn kritikk mot et produkt, så synes det i våre butikkhyller,for da kan det hende at vi trekker tilbake produktet. I dageksisterer det et system som gjør det mulig på veldig kortvarsel å stoppe salget for eksempel av en ost man finner kaninneholde listeria eller noe liknende. Og jeg vet at det eksis-terer samme og lignende systemer i de andre dagligvare-kjedene.

Dette med riktig merking er nøkkelordet, det at kundenskal ha valgmuligheter. Vi må ha riktig merking, og fremforalt et system bak dette som backer opp den riktige merkin-gen. Det er et paradoks at jo flere undersøkelser man gjør,desto flere forekomster kan man kartlegge. En parallell er atnår man ikke gjør noen fartsmåling på biler, betyr ikke detat alle biler kjører lovlig. Tvert om, det er først når vi settersøkelyset på det, at vi ser at det faktisk eksisterer biler somkjører litt for fort.

Framtidige ønskemål: Det vi må presisere er at bådedagligvareforhandlere, leverandører, og råvareprodusenterhar ansvar. Vi har et felles ansvar mot våre konsumenter ogmå formidle det. Vi ønsker også mer forskning, det kommergarantert. Men det gjelder også at den blir utført på et sliktvis at vi kan få frem og bygge opp enda mer troverdighetrundt produktene. Et enklere regelverk ser vi nå at er på veiå til å bli etablert, men slik situasjonen er i dag, så er detvanskelig å etterleve dagens regelverk. Kommunikasjon erogså veldig viktig. Vi kan ikke bare forsøke å gjemme sig-nalene fra våre konsumenter, men nettopp sammen medvåre leverandører og råvareprodusenter må vi kommuniseremed våre forbrukere. Og som sagt, et system for sporbarhetmå komme på plass. EU har legger opp til at det om tre-fireår skal være mulig å spore ned til hver minste detalj i hvertprodukt.

Vi krever fra alle våre leverandører at de følger det gjel-dende regelverket, bl.a. merkingsreglene. Dagligvare-aktørene har i fellesskap lykkes å enes om et lite skriv somvi kaller ”Dagligvarebransjens GMO-policy”. Og der har viblant annet lagt inn krav om sporbarhet mot våre leverandø-rer.

Og ja, vi gjennomfører tester, selvfølgelig. Vi går ikke utog gjør alle tester offentlige, men dette er noe vi jobber medkontinuerlig, det er prosesser, det er kunnskap som vi målære oss. Vi må høre på eksperter på dette området gen-modifisert mat. Det gjør vi dels på et nasjonalt nivå,sammen med andre dagligvareaktører i felles forum, menogså med våre samarbeidspartnere utenfor landets grenser, ivårt tilfelle ICA AB i Sverige.

Når det gjelder samarbeid har vi et forum der vi tar oppspørsmålet om trygg mat. Trygg mat mener vi i utgangs-punktet ikke er noe ”strategisk område”. Man kan ikke si atman har mye tryggere mat enn de andre konkurrentene. Videler oftest de samme produktene, det samme spekteret avprodukter. Så dette er ikke noe område vi kan konkurrerepå. Men pris, det konkurrerer vi på, som dere sikkert vet.

Moratorium har vært oppe tidligere. I dagens situasjonønsker vi ikke noe moratorium.

Vi prøver å gjøre oss opp våre egne oppfatninger om gen-modifisert mat, og de baserer seg i hovedsak på risikoana-lyse for mat, helse og miljø. Denne metodikken anvender visystematisk. For oss er det viktig å se hvilke spørsmåls-stillinger det arbeides med globalt, lære av dette og appli-sere det samme her i Norge. Og igjen, for å presisereavslutningsvis, vi lever av troverdigheten fra våre kunder,ingenting annet. Vi kan ikke si hva hun eller han skal kjøpeeller hvor hun eller han skal handle, det avgjør kunden selv.Mangfold er viktig, vi må ha dørene åpne for dette mangfol-det. Da takker jeg for meg.

NR. 4/2000

41

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

(Lekfolkene hadde ikke spesifikke spørsmål til Hagtvedt, ar-rangørenes spørsmål er kursivert)

NæringsmiddelindustrienNæringsmiddelindustrien er Norges nest største industri,med i overkant av 50.000 sysselsatte. Denne industrien erspredt geografisk og arbeidsplassene er derfor viktige ogsåfor å opprettholde den bosetting vi har i distriktene. Handelmed mat er globalisert, med en mer komplisert verdikjede,som innebærer både fordeler og ulemper. Det har medført atgenmodifiserte råvarer av soya og mais har blitt en aktuellproblemstilling, også for norske næringsmiddel-produsenter. Industrien i Norge er utsatt for økende interna-sjonal konkurranse, spesielt fra bedrifter innen EU. Dennekonkurransen må møtes for å overleve på det norske marke-det i fremtiden.

NBLs generelle syn på genmodifiseringEn helt grunnleggende forutsetning for all produksjon avmat er at den er helsemessig trygg. Næringsmiddel-industrien er helt avhengig av at produktene deres er tryggeog at forbrukeren har tillit til dette. Dette gjelder også vedeventuell bruk av genmodifiserte ingredienser og råvarer.Men, under forutsetning av helsemessig og miljømessig sik-kerhet, kan NBL akseptere ansvarsfull og fornuftig bruk avgenmodifiserte organismer i produksjon av næringsmidler.NBL fraråder imidlertid bruk av antibiotikaresistens-markører og anvendelse av genmodifisert mat som kanfremkalle allergi.

NBL mener at forbruker skal gis frihet til å velge om devil konsumere produkter med genmodifiserte ingredienserved merking. De endringer som er gjort på dagens kommer-sielle planter er først og fremst rettet mot jordbruket. Næ-ringsmidler med genmodifiserte ingredienser representererforeløpig ingen direkte nytte for forbruker. Undersøkelserviser at norske forbrukere har en skeptisk holdning til gen-modifiserte næringsmidler. Basert på denne skepsis harnæringsmiddelindustrien inntatt en restriktiv holdning.Norske bedrifter legger derfor ned betydelige ressurser for åunngå genmodifiserte ingredienser og råvarer i sine pro-dukter. Genmodifisering representerer således kun ulemperfor norske næringsmiddelbedrifter i dag.

NBLs synspunkter på regelverketNBL ønsker et regelverk for området genmodifisering. Re-gelverket må være klart og mulig både å forstå og prakti-sere. Det gjelder med hensyn til godkjenningsplikt som erbasert på helsemessig risikovurdering og det gjeldermerkeregler for å gi forbruker informasjon.

Dagens norske regelverk skiller seg fra EUs regelverk påenkelte vesentlige punkter. Selve godkjenningsordningenhar mange felles trekk med EUs og bygger på de sammekrav til helsemessig trygghet. En vesentlig forskjell er imid-lertid at mens man i EU har godkjent alle kommersielt ut-bredte næringsmiddelingredienser, har Norge foreløpigikke godkjent noen.

Regelverket for merking i Norge baseres på omopprinnelsesplanten eller -organismen er endret ved brukav genteknologi, mens det i EU er basert på påvisbart inn-

hold av endret DNA/protein i sluttproduktet. Den prinsipi-elle forskjellen gjør det norske regelverket mer omfattendeog restriktivt.

Oppfølging av det norske regelverket med kontroll oganalyser er i mange tilfeller umulig, fordi påvisning av en-dret DNA/protein ofte ikke er mulig i prosesserte nærings-midler. DNA kan være ødelagt eller fjernet i prosessen, somf eks i en raffinert soyaolje. Tilsyn med at regelverket følges,må derfor baseres på dokumentkontroll. Nesten tre år etterat regler om merking av genmodifiserte matvarer ble inn-ført, er det ikke etablert retningslinjer for hvilken doku-mentasjon som kreves for å etterleve regelverket i praksis.Regelverket oppleves som uklart og praktisk vanskelig åfølge opp av næringsmiddelbedriftene. Importerte produk-ter som ikke kan analyseres på GMO og som ikke harmerkekrav etter EUs regler, kan vanskelig følges opp av nor-ske myndigheter i praksis. For forbruker vil dette være vil-ledende.

Et internasjonalt harmonisert regelverk er nødvendig forå sette rammer for genmodifiserte næringsmidler. NBL me-ner at Norge bør ha felles regelverk med EU.

Er det vanskelig for deres medlemsbedrifter å få kjøpt soya og maissom ikke er genmodifisert på markedet?Nei, det er ikke vanskelig å få kjøpt, men det er meget van-skelig å sikre seg mot utilsiktet innblanding av gen-modifisering. Null-grense er kommersielt og teknisk umu-lig for soya og mais. Seriøse leverandører vegrer seg for å gigarantier, fordi de er redde for juridiske konsekvenser vedutilsiktet innblanding. I stedet kan de tilby kundene innsyni sitt Identity Preservation (IP-)system, slik at de selv kanvurdere kvaliteten. I tillegg finnes det useriøse leverandørerpå markedet, som gir GMO-fri garantier, som ikke er verdtpapiret de er skrevet på. Internasjonale leverandører retterseg primært etter EUs regelverk. Det er vanskelig for norskebedrifter å få gjennomslag for spesielle krav basert på detnorske regelverket. Til det er det norske markedet for litefor store leverandører på verdensmarkedet.

Men man ser tendens til økt IP-sikring hos leverandører ogman ser tendens til økt prisdifferensiering. Det er ikke tvilom at segregering mellom genmodifiserte og tradisjonelleråvarer gjennom hele kjeden koster penger. En leverandørtilbød nylig f eks en variant av IP-sikret råvare til dobbelpris.

Går dere inn for et moratorium?NBL er imot et norsk moratorium. For det første registrerervi at ekspertgrupper konkluderer med at det ikke er helse-messige argumenter for et generelt moratorium. Dessutenvil et moratorium etter vårt syn være et uegnet virkemiddel.Mer enn halvparten av matvarer i norske butikker innehol-der ingredienser som stammer fra soya og mais. Som tidli-gere nevnt er det vanskelig å få gjennomslag for spesiellegarantier basert på norske forhold hos leverandører. Oppføl-ging av et moratorium vil være komplisert, fordi mange pro-dukter ikke lar seg analysere med hensyn til påvisning avgenmodifisering. Myndighetene må i de fleste tilfeller kon-trollere ved å se på dokumentasjonen i bedriftene. Dette lar

Hvor står Næringsmiddelbedriftenes Landsforening i forhold tilgenmodifisert mat?

Therese A. Hagtvedt, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL). therese.hagtvedt@nbl.no

NR. 4/2000

42

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

Lekfolkene hadde ikke spesifikke spørsmål til Hjelt, arrangø-renes spørsmål var følgende (kursivert):

1. Genmodifisert fiskefôr er ikke merket i Norge i dag. Bør detmerkes?2. Hvis canadiske eller amerikanske oppdrettere begynner å selgegenmodifisert laks, tror du l (enkelte, evt mange) norske oppdretterevil gjøre det samme?3. Går dere inn for et moratorium?4. Har dere blitt mer positive eller mer negative til genmodifisert matsiden 1996?

Det finnes ikke genmodifisert fisk i norsk oppdrett. Opp-drettsfisken er et resultat av vanlig avlsarbeid som i tradi-sjonelt landbruk. Det som er spesielt for oppdrettsfisken erat avlsprogrammene er så unge at det enda er få generasjo-ner tilbake til det ville opphavet som var utgangspunktet.Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) har tatt klart av-stand fra alle tanker om å genmodifisere fisken (se 1. ko-lonne, 2. avsnitt, side 46 i NOU 2000:29 ”GMO-mat”), og harogså engasjert seg internasjonalt i saken for å unngå slik

seg praktisk gjennomføre til en viss grad i forhold til norskeprodusenter. I forhold til importerte produkter vil dette blien helt umulig oppgave, selv om det er i disse produktenesannsynligheten for brudd på det norske regelverket erstørst. NBL er redd for at prisen man må betale for et norskmoratorium er at norske bedrifter taper i konkurranse medutenlandske produsenter, og at arbeidsplasser forsvinner.Resultatet vil i tilfelle bli at andelen importerte produkter,som ikke er produsert med samme sikkerhet for fravær avgenmodifisering, vil øke på det norske markedet. Morato-rium er derfor et uegnet virkemiddel, både med hensyn tilkonsekvenser for industrien og mht at det ikke kan prakti-seres effektivt og dermed virke villedende på forbruker.Diskusjoner om bruk av moratorium blir i mange tilfellermeget teoretiske. For industrien er det viktig at man ogsåforsøker å se de praktiske sider av saken.

Norge bør i stedet prioritere å påvirke med sitt syn i interna-sjonale fora. Et slikt globalt anliggende løses ikke med etnorsk regelverk.

Har dere blitt mer positive eller mer negative til genmodifisert matsiden 1996?NBL har samme grunnholdning til bruk av genmodifiseringi næringsmiddelproduksjon, som i 1996, og som det tidli-gere er gjort rede for. NBL la den gang ned mye arbeid i enutredning for å sette seg godt inn i problemstillingen. Denegative konsekvensene for næringsmiddelindustrien harimidlertid økt betydelig siden 1996. Industrien påføres i dagstore kostnader for å sikre seg mot utilsiktet innblanding avgenmodifiserte ingredienser. Dette bidrar til en negativholdning til dagens situasjon.

Gjør dere opp egne vurderinger om genmodifisert mat i forhold tilrisiko, helse og miljø, eller er deres syn basert på det dere oppfatter avskiftende forbrukerstrømninger?Ja, NBL gjør egne vurderinger, selv om det er viktig å un-derstreke at vurdering for godkjenning er og skal væremyndighetenes ansvar, ikke industriens. Men industrienfølger med i utviklingen, både med hensyn til debatten ommoderne genteknologi og den vitenskapelige utvikling.Man inntar foreløpig en skeptisk og avventende holdningtil bruk av genmodifisering. Forbrukeraksept er en ele-mentær overlevelsesfaktor for de som opptrer i et marked,og man er derfor helt avhengig av å følge forbruker-strømninger for å kunne produsere varer som kundene vilkjøpe. Det bør være en åpen dialog med forbruker om gen-modifisering. Ny teknologi representerer ofte både truslerog muligheter, avhengig av hvordan den benyttes. Gen-teknologi er intet unntak i så henseende. Vi ser allerede påmarkedet humane medisiner, som f eks insulin, som erprodusert ved hjelp av genteknologi. Det er glimrende ek-sempler på at teknologien kan benyttes på en meget for-nuftig måte for alle parter. Man kan tenke seg at man iframtiden vil få se en mer positiv utvikling sett fraforbrukerens side, også innen næringsmiddelproduksjon.

Oppsummering:• Næringsmiddelindustrien unngår bruk av gen-

modifisering i dag• Den praktiske håndtering av dagens regelverk er meget

vanskelig• NBL ønsker felles regelverk med EU• Et moratorium er ikke ønskelig

modifisering. NFF er medlem av ISFA – den internasjonaleforening for lakseprodusenter – og har aktivt vært med i ut-formingen, og stiller seg bak ISFA’s resolusjon om ”Inaccordance with sound environmental practice, the ISFAfirmly rejects transgenic salmon production.”

Norsk havbruksnæring finner det belastende at sterke aktø-rer på andre siden av Atlanteren årlig driver PR-fremstøt forGMO-laks. Undersøkelser gjennomført i juni i år, viser atbare halvparten av de spurte sa seg uenig i påstanden om atnorsk laks er genmanipulert. Bare 7 % sa seg helt enig, mendet at veldig mange var usikre, er noe vi merker oss i norskoppdrettsnæring. Norsk oppdrettsnæring har valgt å tonefelles flagg mot GMO-laks fordi vi tror det er best utfra denkunnskap vi besitter i dag, ikke minst i forhold til hva for-brukerne ønsker. Vi tror derfor ikke at norske oppdretterevil gjøre det samme, selv om amerikanske eller canadiskeoppdrettere skulle begynne å selge genmodifisert laks. Dablir vår utfordring å fokusere det positive knyttet til vårholdning, og å merke fisken på en slik måte at det å væreGMO-fri blir et konkurransefortrinn i markedet.

Hvor står Norske Fiskeoppdretteres Forening i forhold tilgenmodifisert mat?

Knut A. Hjelt, nestleder i Norske Fiskeoppdretteres Foreningknuta.hjelt@nho.no

NR. 4/2000

43

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

INN

LEGG

(Lekfolkene hadde ikke spesifikke spørsmål til Edelmann,arrangørenes spørsmål er kursivert)

Om organisasjonen:Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en landsdekkende fag-organisasjon med 11 000 medlemmer. Internasjonalt erNBS tilsluttet Via Campesina, en papaply-organisasjon forsmåbrukere og landarbeidere representert i over 60 land.

Restriktiv og avventende holdningNorsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke prinsipielt i motgenmodifisering innen matproduksjon. Vi tar standpunkttil teknologien gjennom konkret vurdering fra sak til sak.Genteknologien skiller seg imidlertid fra det tradisjonelleforedlingsarbeidet både gjennom tempo i forandringspro-sessene og gjennom radikaliteten i kryssing av arts-grenser. Der vi til nå tålmodig har måttet ”prøve og feile”oss fram til nye plante- og dyresorter kan vi i dag skapenye former for liv på et øyeblikk, uten at vi har skaffet er-faring om konsekvensene for mennesker, dyr og miljø.

Dette gjør det etter NBS oppfatning helt nødvendig ålegge en streng ”føre-var” holdning til grunn i spørsmål

om godkjenning og bruk av genmodifiserte planter ogdyr.

Holdning til konkrete bruksområder:NBS har engasjert seg sterk imot de produkter som så langter kommet på det kommersielle markedet. Dette er i hoved-sak planter som er gjort motstandsdyktige mot spesielleplantegifter (herbicidresistens) og planter som er lært opptil å skille ut en egen gift for å drepe spesielle skadedyr(insektresistens).

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at dette er egen-skaper som ikke fremmer en bærekraftig utvikling, mensom tvert i mot tar sikte på å trappe opp og videreføre in-dustrialiseringen av matproduksjonen. I et økologisk for-svarlig landbruk er biologisk mangfold og vekstskifte denviktigste garantien mot alvorlige sykdomsangrep. Hoved-ideen bak herbicid- og insektresistens er det motsatte, nem-lig at det skal være mulig å opprettholde sårbaremonokulturer bare en får et høyere presisjonsnivå i krigfø-ringen mot skadedyr og sykdommer.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er helt avvisende til å ta ibruk genteknologi for å øke produktiviteten hos våre husdyr.

Også de selskapene som produserer fiskefôr, gjør det utenGMO-holdige komponenter. Her har vi sett en endring overtid, og fra juni i år kunne alle fôrprodusentene garantere at deleverer fiskefôr uten å bruke genmodifisert soya eller mais iproduksjonen. Leverandørene utsteder erklæringer, og i til-legg gjennomføres analyser for å kontrollere at så er tilfelle.

GMO-fritt er definert som < 1% GMO-innhold i et hvertprodukt som blir brukt til å lage fôr. Norske myndigheteropererer med en grense på 2% GMO-innhold før varen måmerkes.. Selv om kravet er under <1, betyr ikke det at det er1% GMO i fôret eller råvarene, men så lenge GMO er såutbredt som det er i verden (f.eks 20% av verdensproduksjo-nen av mais), er det knapt mulig å gi garantier for at noeskal være kjemisk fritt – dvs 0,0000000.

Produsentene bruker ofte de samme høstingsmaskinene,møllene og transportutstyret både til GMO-holdige ogGMO-frie råvarer. Selv om utstyret gjøres rent etter bruk,kan det være rester som kan følge med neste last. Men <1%kan garanteres.

I forbindelse med forslaget om å forby bruk av gen-modifiserte råvarer med antibiotikaresistente genmarkører,støttet vi klart forslaget. Videre mener NFF at det genereltikke må brukes fôr og fôrvarer til norsk laks som forandrerlaksens innhold og konsistens slik at dette komme i kon-flikt med markedets oppfatning av at laks er et rent og suntmarint produkt. NFF legger til grunn at hensynet tilmatvaretrygghet er ivaretatt gjennom fôrforskriften og detøvrige regelverk og kontrollapparat knyttet til uliketilsetningsstoffer i fôr.

På spørsmålet om norske fiskeoppdrettere går inn for et mo-ratorium, så lever vi alt i dag som om vi alt har et morato-rium. Vi må like fullt erkjenne at knapphet på fôrressurserkan bli en stor utfordring for næringa i et 20-års perspektiv.Både en utnyttelse av norsk havre, og av norsk gass til fôr-produksjon har vært nevnt. Det vil være dumt å legge lokkpå all forskning og utvikling innenfor disse områdene utfraet generelt forbud mot GMO i fôr i all framtid. Men slik vivurderer situasjonen i dag, er tida langt fra moden, og kunn-skapen ikke stor nok til at vi endrer kurs.

På spørsmål om vi har blitt mer positive eller negative tilgenmodifisert mat siden 1996, så gir vel historia svaret.Norsk havbruksnæring har aldri vært positiv til bruk avGMO i norsk havbruksproduksjon, et syn som over tid ikkehar endret seg.

Og hva bunner så dette i ? Først og fremst bunner det i hvor-dan vi opplever forbrukeren. Så lenge forbrukeren ikkeønsker GMO-produkter, så er valget såre enkelt. Norsk lakser sunn og god mat, produsert i rent vann, langs hele vårlange kyst. Både teknologisk og biologisk har vi kommet sålangt at vi i dag har løst de utfordringer næringa stod over-for tidligere både med hensyn til sykdommer, fôrspill,egnethet på lokalitetsnivå, og ikke minst har vi i dag etgjennomarbeidet system for kontroll. På den måten kan vidokumentere at vi leverer en førsteklasses matvare i trådmed forbrukerens ønsker. Vi er i dag verdens største ek-sportør av laks, det hadde vi ikke kunnet være, dersom viikke tok hensyn til både forbruker, helse og miljø. Det harvi tenkt å fortsette med.

Hvor står Norsk bonde- og småbrukarlag i forhold tilgenmodifisert mat?Aina Edelmann, rådgiver i NBS.aina@smabrukarlaget.no

NR. 4/2000

44

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

GIN

NLE

GG

INN

LEG

G

For de fleste husdyrslagene innen moderne landbruk har vietter vår oppfatning allerede passert grensene for hva som erdyreetisk akkseptabelt. Utfordringen framover blir å reversereensidig produksjonspress og få tilbake større mangfold av lo-kalt tilpassede dyreraser.

Etiske dilemmaer knyttet til bruk av dyr i medisinksforskning og utvikling må vurderes fra sak til sak.

Behov for tenkepause og uavhengig forskningBehov for tenkepause og uavhengig forskningBehov for tenkepause og uavhengig forskningBehov for tenkepause og uavhengig forskningBehov for tenkepause og uavhengig forskningI dag kan ingen med sikkerhet si hva som kan bli konse-kvensene av å ta i bruk genmanipulerte dyr eller planter imatproduksjonen. Ingen kan heller si noe sikkert om delangsiktige konsekvensene for dyr eller mennesker hvis despiser genmanipulert mat.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag beklager sterkt at risiko-forskning rundt bruk av genteknologi i landbruket domine-res av de samme selskapene som har sterke økonomiske in-teresser i å få solgt produktene.

Før nye genteknologiske produkter godkjennes og taesi bruk, er det avgjørende at det finnes tilstrekkelig fri oguavhengig forskning på dette området. Det er et offentligansvar å legge til rette for slik forskning.

Inntil mer kunnskap fra uavhengige kilder er tilgjenge-lig støtter Norsk Bonde- og Småbrukarlag at det gjennom-føres et 10 års moratorium, det vil si midlertidig forbud motbruk av all genmat.

Produsere nok og trygg mat blir hovedutfordring i fram-tidenDet produseres fortsatt nok mat i verden til at alle mennes-ker kan få dekket sine grunnleggende behov. Sult og fattig-dom skyldes maktstrukturer og urettferdig fordeling avressursene.Får vi en vekst i folketallet i tråd med FN’s prognoser vil detimidlertid bety at tilgjengelig dyrkbart areal pr innbyggerpå kloden reduseres fra 1,2 dekar idag til 0,8 dekar om 25 år(mot 2,3 dekar i 1960).

Dette betyr at dyrkbar matjord blir en av de viktigsteknapphetsressurser i framtida.

Matvaresikkherhet handler derfor om:1. Produsere nok mat til en raskt voksende verdensbefolkning2. Produsere maten på en økologisk forsvarlig måte3. Fordele maten rettferdig

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener bruk av genteknologi imatproduksjonen må vurderes i forhold til disse tre perspek-tivene.

1. Norske bønder har generelt vist liten entusiasme for genmodifisertmat. Tror du enigheten innad i næringen vil sprekke hvis det utviklesgenmodifiserte planter som egner seg godt til dyrking i Norge, ogsom vil lønne seg å dyrke her i landet?Ja, det er det en reell fare for.I 1997 ble et samlet norsk landbruk enige om at det ikke erønskelig eller nødvendig å ta i bruk GMO i norsk mat-produksjon. Standpunktet ble tatt både ut i fra at det man-gler kunnskap om langsiktige konsekvenser , men også ut ifra erkjennelsen om at norsk landbruk aldri kan konkurrerepå pris eller effektivitet målt i mengde produksjon pr ar-beidstime. Genteknologiske produkter har til nå vært rettetinn mot en ennå mer industriell måte å produsere mat på.

Selvom den offisielle holdningen i norsk landbruk fortsatter like restriktiv som i 1997, mener NBS at det ikke er til-strekkelig med et selvpålagt forbud fra næringen mot å ta ibruk GMO.

Selvom den store majoritet av norske bønder vil være lojalei forhold til en restriktiv linje, er det sannsynlig at enkelt-produsenter kan la seg friste til å ta i bruk GMO dersom deter muligheter for økonomisk gevinst. Dette er erfaringen fraandre land, særlig i en situasjon der landbruket er understerkt økonomisk press.

Problemstillingen er forøvrig parallell til diskusjonen somforegår innad i norsk landbruk allerede om import avblått-belgisk kjøttfe (dyreetisk svært betenkelig storferase)bruk av hormoner som vekstfremmere i kjøttproduksjon ogi spørsmål om import av nye dyreraser (fare for innførsel avnye dyresykdommer)

Enkeltprodusenter har tatt til ordet for at særnorske restrik-sjoner på disse områdene bør fjernes av hensyn tilkonkurranseevnen til norske bønder.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er uakseptabeltat slike valg skal privatiseres og gjøres til et spørsmål omden enkelte bondes ”moral”.Derfor krever vi at offentlig lovverk skal regulere hva somer lov og ikke lov på områder som har stor betydning formiljø og helse.

2. Går dere inn for moratorium?Ja , se svaret over og innledningen.

3. Har dere blitt mer positive, eller mer negative til genmodifisertmat siden 1996?Vi er blitt mer skeptiske. Norsk Bonde- og Småbrukarlag erblitt mer overbevist de siste årene om at det er for tidlig å tai bruk GMO i matproduksjonen. Dette skyldes flere forsøksom indikerer at konsekvensene er uforutsigbare og at vihar lite kunnskap om langsiktige virkninger.

4. Gjør dere dere opp egne vurderinger om genmodifisert mat i for-hold til risiko, helse, miljø, eller er deres syn basert på det dere oppfat-ter av skiftende forbrukerstrømninger?Både òg. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en organisasjonsom arbeider for et økologisk forsvarlig landbruk. Vi gjørderfor selvstendige vurderinger av GMO i dette perspekti-vet. I tillegg mener vi at norsk landbruk er helt avhengigeav full tillit fra norske forbrukere. Det er derfor en inspira-sjon og en støtte at et stort flertall av nordmenn idag erskeptiske til genmat. Det at flertallet av forbrukere og bøn-der er enige om at genmat i dag er uønsket og unødvendiggjør det lettere å arbeide for alternativer til genmat.

5. Et av argumentene til forskerne har vært at den kan bidra til åavhjelpe verdens sultproblemer. Er dette fremdeles et like aktueltargument? Kort om hva som er gjort for å fordele denne teknologienmellom aktører i rike og fattige land.Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem av ViaCampesina, den internasjonale organisasjonen for småbru-kere og landarbeidere. Via Campesina er helt klare i dettespørsmålet. Det finnes ingen snarvei eller lettvinte løsnin-ger på sultproblemene . Det er, og vil alltid være, et spørs-mål om å fordele produksjonsressurser og mat på en rettfer-dig og bærekraftig måte.Via Campesina sier at så lenge gen-teknologien er dominert av de mektige flernasjonale selska-pene så vil det å ta i bruk GMO for deres medlemmer betyøkt avhengighet av disse selskapene. De fleste av medlem-mene har lang og bitter erfaring med avhengighet av”agrobusiness” der frøselskaper har sikret seg full kontrollgjennom kredittordninger og monopol på frø, sprøytemid-

NR. 4/2000

45

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

(Basert på lydbåndopptak)Jeg skal ikke ta tid fra debatten, men jeg vil rette en forelø-pig takk til arrangørene, først og fremst de tre sekretaria-tene, for den jobben de har gjort så langt. For meg ser det uttil å ha vært et meget grundig forarbeid, som har resultert iet veldig godt opplegg. Og jeg har også lyst til å formidleinntrykket av et meget godt samarbeid mellom disse tre se-kretariatene, som nå er samlokalisert og har en aldeles ut-merket sammensetning av eksperter og spennende folk. Jegvil også takke Walløe-utvalget for det grundige arbeidet dethar levert. Takk til dere eksperter, som har brukt tid og kom-petanse på å oppdatere oss på hva som er ”state of the art”på dette området for øyeblikket.

Nå kommer utfordringen til lekfolkene, å trekke konklusjo-ner om hvor vi nå står i et videre samfunnsmessig perspek-tiv. Det vi har fått høre indikerer at det er ennå mye vi ikkevet, hvilke muligheter som åpner seg, og hvilke positivefremskritt disse kan representere. Om risiko- og faremo-menter har vi nå fått grundig dokumentert at slike kunnevært vesentlig bedre belyst.

Det som er viktig for oss som skal gi råd til myndighetene,og som har vært med på å tilrettelegge lovverket, er atekspertuttalelsene kobles med en faglig vurdering av hvor

ler, gjødsel osv. Via Campesina sier også at genteknologi ersvært kapitalkrevende og vil forbli det, og at det derfor erdet motsatte av hva småbønder i fattige områder bør satsepå.

Sist , men ikke minst sier Via Campesina at genteknologienutgjør en stor trussel mot jordas biologiske mangfold. Fordidet bak hver nye genmodifiserte plante ligger enormt medkapitalinnsats, vil det være en innebygd dynamikk mot ens-retting og det å få solgt de nye produktene i så store områ-der som mulig. Sorter som krever lite innkjøpte driftsmid-ler gir lite profittmuligheter, og vil sannsynligvis forsvinnefra foredlingsprogrammene. Et ensidig sortsutbud innenverdens viktigste matplanter vil gjøre oss mer sårbare over-for avlingssvikt, selv på kort sikt. På lang sikt vilutarmingen av genetisk mangfold være en direkte trusselmot matvaresikkerheten.

Via Campesinas oppskrift for å styrke matvaresikkerhetenlokalt og globalt er:• Mer rettferdig fordeling av produksjonsressursene.• Tilgang på mikrokreditt for småbønder, spesielt for kvin-

ner.• Matproduksjon basert på lokale ressurser og arbeidskraft• Forskning og utvikling av stedegne plante- og dyreraser.• Omlegging fra monokulturer til allsidig drift og veksels-

jordbruk• Satsing på selvforsyningsjordbruk og lokale markeder

først, deretter produksjon for eksport.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gjennom arbeidet i ViaCampesina og gjennom konkrete samarbeidsprosjekter med

Utviklingsfondet sett at målrettet satsing etter disse ret-ningslinjene gir konkrete resultater.

Etter noen år viser prosjektene at nettoinntektene til gård-brukerfamiliene har økt, fordi utgiftene til innkjøpte drifts-midler er blitt redusert. Mange familier framhever også atutgifter til lege går ned når forbruket av sprøytemidler redu-seres.

I forhold til spørsmålet om matvaresikkerhet er det sværtoppløftende resultater, både i et lokalt og et globalt per-spektiv.

Selvom volumet på salgsproduksjon ofte går noe ned vedomlegging til mer vekstskifte og mer økologiske drifts-former, så viser praktisk erfaring at den totale matsikker-heten i områdene øker. Dette skyldes at mangfoldet kom-mer tilbake slik at ville vekster, frukt langs åkerkantene,samplanting av grønnsaker osv gir mer og variert tilgang påmat. I mange områder understrekes det også at småfuglerog småfisk i dikene og elvene kommer tilbake når bøndeneslutter å bruke sprøytemidler. Dette har tradisjonelt værtviktige proteinkilder for lokalbefolkningen.

Slike resultater er også i tråd med det en rekke forsknings-prosjekter er kommet fram til; Små og mellomstore brukproduserer mest mat pr. arealenhet, og er best i stand til å tavare på naturgrunnlaget for kommende generasjoner.Det er etter Norsk Bonde- og Småbrukarlags syn viktig at enslik erkjennelse ligger til grunn når genteknologiens mu-ligheter og begrensinger skal vurderes i forhold til framti-dig matvaresikkerhet.

AvslutningWerner Christie, leder i Bioteknologinemnda

vi står. Usikkerhet må bringes mest mulig over til sikkerhetslik at uvitenhet endres til viten så langt det er mulig. Vitenmå også utvikles til politisk vilje som tar stilling til spørs-målene og klarer å stake ut en farbar kurs. Utvikling av vårelover som omhandler ny teknologi har hele tiden vært ba-sert på en bred diskusjon, hvor man bygger på ekspertisenskunnskap og legger folkelige vurderinger på toppen. Det eraltså ikke slik at ekspertisen alene skal bestemme. Vi måalle ha en fornyet biologisk allmennutdannelse på dette om-rådet, fordi utviklingen går så fort. Selv ikke ekspertene harlært dette på skolen. Vi er egentlig i samme båt, jeg ser vel-dig klart at selv ekspertene strever med å følge med på hel-heten og de samfunnsmessige konsekvensene av det de dri-ver med til daglig.

Industrien er veldig godt organisert, de har en sterk lobby,særlig i USA, men også i europeiske land. Den slåss for sineforretningsmessige interesser, det er helt legitimt. Men vimå også huske på at forbrukerne ikke er til for industrien,det er faktisk omvendt. Industrien vil selvfølgelig være deførste til å innrømme at det de gjør, gjør de for forbrukerne.Det er viktig at forbrukerne klargjør sine interesser og sineholdninger så tydelig som mulig, at de organiserer seg ogkommer til orde klart og entydig, og sier hvilke ønsker duog jeg har i forhold til genteknologien. Men det er altså ikke

NR. 4/2000

46

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

bare som forbrukere vi skal uttale oss, det er særlig somsamfunnsborgere vi må ta stilling til hva er de samfunns-messige konsekvenser, som det heter i vårt lovverk på gen-teknologi. Det er faktisk dessverre ennå ganske unikt i ver-den at vi tar den innfallsvinkelen. Politikk i dag er fokusertav marked og industri, og forbruk på den andre siden. Menda glemmer man det viktigste aspektet: at vi alle ersamfunnsborgere. Vårt samfunn er et folkets hus, som vi nåer i (!), som vi på en måte selv bestemmer å bygge sammen.Ikke bare som forbrukere for å kunne velge i hyllene mel-lom ulike produkter, men også for å kunne ta stilling til hvaslags frembud vi ønsker, hva slags regulering vi ønsker,ikke bare våre egne interesser, men også hvilke interesserfellesskapet har for ny teknologi. Hva betyr dette for mil-jøet? Hva betyr dette for tryggheten til alle andre, ikke baretil oss selv? Hva betyr det i forhold til det ansvaret vi ønskerå ta for hverandre? Og kanskje viktigst, hva betyr det i for-

hold til det ansvaret vi ønsker å ta for de svakeste i samfun-net, og i verdenssamfunnet, særlig de fattigste landene sommer enn noen trenger hjelp og teknologi til å løfte seg ut avfattigdom?

Jeg ønsker lekfolkspanelet lykke til med sitt videre arbeid.Jeg takker for veldig mange spennende innlegg på vegne avalle de tre sekretariatene og de tre rådene. Vi ser med storforventning frem til hvilke konklusjoner dere kommer fremtil. Vi skal ikke forlange annet enn at dere gjør noen forelø-pige konklusjoner der vi står nå. Vi regner med å måttekomme tilbake med gjentatte konferanser av denne typehele tiden, og jeg anser det som vår viktigste oppgave, å bi-dra til en intens debatt om dette, og ikke nødvendigvis tilen entydig enighet over hele linjen. Lykke til videre, ogtakk for innsatsen til nå, vi er spent på hva vi får høre i mor-gen.

Møteleder: Snorre Tønset, NRK.Møteleder: Snorre Tønset, NRK.Møteleder: Snorre Tønset, NRK.Møteleder: Snorre Tønset, NRK.Møteleder: Snorre Tønset, NRK.

Tønset: Denne debatten vil forhåpentligvis tydeliggjøre det sommåtte være av uklarheter. Lekfolkspanelet har delt seg inn i firegrupper etter hvilke temaer vi omhandlet tidligere i dag. Én gruppehar spørsmål angående moratoriet, én gruppe har spørsmål angå-ende helse og miljø, én gruppe har spørsmål angående regelverk ogtilsyn, én gruppe har spørsmål angående markedet. Og siden spørs-målet om moratoriet er det underliggende for denne konferansenhadde jeg tenkt vi skulle samle opp og ta for oss dette til slutt. Jegvil gjerne at det nå rettes spørsmål direkte til ekspertene. Det er lovfor andre eksperter å tegne seg for en replikk. La oss prøve å væreveldig konkrete, både med hensyn til spørsmål og svar. Da tenkerjeg at vi begynner med helse- og miljøaspektene knyttet til gen-modifisert mat.

Lekfolkspanelet: Da konferansen startet i morges la vi merke til atden ene eksperten etter den andre distanserte seg fra uttrykket ek-spert. Jeg vet ikke om det eksisterer noe slags samsvar mellom denstatistikken som Hviid Nielsen kom med i sitt foredrag og eksper-tene her; men ekspertene har i alle fall distansert seg fra å være ek-sperter. Det styrker jo kanskje oss som lekfolk. Men det har vært trestørre dyreforsøk utført. Hva vet vi da om følgene av genmodifisertmat? Spørsmålet rettes til Tenning, Walløe, Benestad Hågvar. Detre kan få svare på spørsmålet om det anses som nok med tre størredyreforsøk i en slik sammenheng.

Tønset: Spørsmålet er altså: Er det godt nok med tre dyreforsøk?Og det var reist til Tenning først.

Tenning: Ja om jeg oppfatter spørsmålet rett så spør du omtre dyreforsøk. Det er utført tre dyreforsøk og er det til-strekkelig med dette. Jeg vet ikke hvilken informasjon durefererer til, men det er utført langt flere enn tre dyrefor-søk. Jeg vet ikke hvor mange som er utført, men det erlangt flere. Vi (Novartis) har utført sikkert 15 dyreforsøk på

Debatt – Lekfolkspanelets utspørring av foredragsholderne

vår BT-mais, og så er det naturligvis utført dyreforsøk påsoyabønner. Våre dyreforsøk viser at det ikke er noen for-skjell på de dyrene som er blitt fôret med BT-mais, og dedyrene som er blitt fôret med konvensjonell mais.

Tønset: Så det du sier er at det er utført mer enn tre forsøk, og deter utført et tilstrekkelig antall til å vite at for eksempel BT-maisener trygg?

Tenning: Det er ikke jeg skal bedømme om det er godt nokeller ikke, det er jo myndighetene vi sender disse resulta-tene til, og BT-mais er godkjent i Argentina, EU, USA ogJapan, i alle de landene har deres eksperter sett på våreforskningsresultater, og i alle de landene har vi fått god-kjenning. Så tydeligvis synes de at det er tilstrekkelig.

Tønset: Deler Walløe den oppfatning at det er utført mer enn treforsøk og at det er tilstrekkelig?

Walløe: Det er vel riktig at det er et lite antall fôringsforsøkutført der helseeffekter, helseskader på dyrene har vært enviktig del av problemstillingen. Men det er utført veldigmange flere forsøk hvor man ville ha observert alvorligeskader, i alle fall hvis de kom raskt. Men i tillegg har vi joen del informasjon fra de befolkningsgruppene som harspist noen av disse produktene. Men uansett om det er dy-reforsøk eller epidemiologiske undersøkelser på mennes-ker, så er det selvfølgelig slik at de vil ikke gi informasjonannet enn om det produktet, den planten, eller den matva-ren som ble brukt i forsøket. På bakgrunn av slike villeman ikke kunne trekke noen generelle slutninger. Utval-get som jeg ledet foreslår jo i forbindelse med det vi kalleruventede, pleiotrope effekter at man burde utføre flere fôr-ingsforsøk og andre typer toksikologiske tester, altså gift-tester, før man godkjenner noen av de matvarene det ersnakk om for omsetning i Norge.

NR. 4/2000

47

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

Tønset: Men det er tre uavhengige forsøk du refererer til?

Lekfolkspanelet: Jeg refererer til Pusztai-rapporten.

Tønset: Ja, så de andre forsøkene, de er altså utført av produsenten,det er det du sier. Er det viktige forskjeller her på det som er utførtav produsentene og uavhengige forsøk? Er det mangel på uavhen-gig forskning?

Walløe: Ja, jeg vurderer det vel som en fordel om mye avforskningen kunne vært utført av forskere som var uav-hengige. Men det er mange typer av avhengighet her, ogsåideologisk avhengighet, så jeg er ikke helt sikker på omdet er så lett å få til i praksis. Men ja, jeg vil gjerne ha flereforsøk utført av universitetsforskningsmiljøer.

Tønset: Ja hvorfor det?

Walløe: Fordi man vil være redd for at det kan være en av-hengighet. Jeg har ikke noen generell mistanke til denforskning som foregår i industrien, men allikevel vil mangjerne også ha noe utført andre steder.

Traavik: Når man snakker om tre forsøk, så refererer det tiltre forsøk som er utgitt i internasjonale tidsskrifter, meddet vi kaller for ”peer review” system. To av de forsøks-seriene ble utført av industriassosierte forskningsgrupper,og de var først og fremst rettet mot produksjonsegenskaperhos dyrene. Med andre ord, med mindre dyrene døde avakutt forgiftning, så ville man ikke ha oppdaget noen an-dre mer subtile skadevirkninger. I realiteten så er fortsattPusztais og Ewens forsøk, publisert i Lancet, det enestehvor man har gjort omfattende analyser av dyrene som kanavsløre helserelaterte effekter. Det er helt klart at hvis mangår ut fra et ”substantial equivalence”-synspunkt, og plan-legger fôringsforsøk og analyser av dyr, så gjør man andreforsøk og annen forskning enn om man i utgangspunktetbruker en føre-var-tenkning. Det er alltid sånn at forsøk erbasert på hypoteser. Og man har forskjellige hypoteser altfra hvor man starter.

Lekfolkspanelet: Da har vi et spørsmål som går litt mer på miljø ogmiljøfokus. Etter å ha hørt på debatten i dag, så virker det for så vidtsom det hersker en slags enighet om at man vet veldig lite om miljø-effekter. Også Walløe nevner jo det, selv om det ikke er det hans utvalghar tatt for seg. Og vi lurer på hvordan vi nasjonalt best kan styrkeeller kanalisere mot et slikt miljøfokus. Med miljøfokus mener vi damer penger til bred forskning, press mot internasjonale regler, motkommersielle selskaper. Hvis kanskje Schei og eller Sørensen kunne sinoe om hva slags press vi trenger, eller hva slags miljøfokus vi trenger?

Schei: Ja, det er jo ganske bredt, og jeg må jo si det at deteneste jeg savnet i Lars Walløes innlegg var det at han sa tilslutt at vi trenger mer forskning og en konsolidert fors-kning over hele feltet. Jeg vil si at vi trenger mer økologiskforskning og biologisk forskning. Vi trenger også fors-kning på mat, men der vet vi tross alt en del. Det er klart atdet er mye mer politisk og mediamessig lett å få oppmerk-somhet rundt noe som kan være farlig for folk å spise. Meni forhold til biodiversitetskonvensjonen, så er det uhyrelite man vet om hvilke risiki som GMO kan medføre forresten av miljøet. Vi vet at det kan spre seg, vi vet at vi kanfå såkalte ”superweeds”, men vi vet lite om hvor høyedisse risikiene er. Så jeg vil si at økologisk forskning,funksjonsforskning i systemer, er noe av det som vi trengeraller mest på dette området.

Tønset: Men ”superweeds”, det er altså ugress som tåler alt, rett ogslett?

Schei: Ja vi kan da få en overhopping av de aktive genenetil nærbeslektede arter, for eksempel fra oljeraps til åker-kål, og da få ville slektninger av disse GMOene som kanspre seg.

Tønset: Men jeg forstod spørsmålet: hvordan kan vi kanalisere inn-satsen, praktisk og politisk? Altså hvem skal stå ansvarlig for atdette blir gjort?

Schei: Ja, det er jo et forskningsprogram under Forsknings-rådet som går på forskning rundt miljøeffekter av GMO.Så mekanismen er der for så vidt allerede. Det er etablertet program, og det er etablert et tematisk område, som detbare er for Forskningsrådet og de andre bevilgendedepartmentene å spytte mer penger inn i. Men vi har ogsåsagt at det er fryktelig vanskelig å få god uavhengig fors-kning i verdenssammenheng på dette.

Tønset: Fordi det mangler penger?

Schei: Det mangler penger, og de fleste som er involvert erenten ansatt i eller har samarbeid medbioteknologiindustrien. Det er masse folk ved universite-tene som gjør det. Vi savner uavhengige forsknings-grupper som kan spesialisere seg. Men som Walløe varinne på: det er mange slags avhengighet. Men her synesjeg da at Forskningsrådet og norske myndigheter kanprøve å opprette for eksempel et ”center of excellence” fordette forskningsområdet.

Sørensen: Jeg er helt enig med deg at det er et stort paradoksat vi forsker veldig masse, og vet veldig mye om de minstedelene, som genene og atomene, og så har vi såpass litenviten om kanskje den viktigste av alle vitenskaper, nemligøkologien. Og når jeg har jobbet lenge for at vi skal et mid-lertidig forbud, så er det også for å gi selskaper et incentivtil å forske på risiko på en annen måte enn vi gjør i dag.

Tønset: Men det er vel ikke uavhengig?

Sørensen: Men det er viktig at de òg gjør det. Og jeg me-ner at skal vi få et midlertidig forbud, så kan ikke det barevære et midlertidig forbud og at myndighetene deretterlukker øynene for det som skjer. Samtidig må det være enstor satsing på den uavhengige siden avrisikoforskningen.i Jeg er nyvalgt i hovedstyret i Fors-kningsrådet, og så langt er jeg i alle fall ikke imponert overhvor høyt den delen av satsingen står der. Det er en langvei å gå, også i Norge.

Tønset: Er dette en omfattende politisk prioritering, eller noe somman kan bestemme innenfor Forskningsrådet?

Sørensen: Begge deler. Det mangler en klar politisk viljetil å gjøre dette til et satsingsområde for Norge. Det liggerikke nedtegnet i norsk forskningspolitikk som en hoved-satsing. Det er det andre ting som er. Men jeg tror det erviktig at vi, når vi snakker om miljøkonsekvenser i forholdtil det som har med GMO å gjøre, husker på at dette erirreversible prossesser. Altså hvis du forurenser kjemisk,så kan du tross alt drive opprydning etter den kjemiskeforurensingen. Har du satt en plante ut i naturen, så forme-rer den seg. Og en irreversibel form for forurensing er mye

NR. 4/2000

48

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

mer vanskelig å håndtere enn den tradisjonelle formen forforurensing vi kjenner.

Walløe: Schei hadde en liten kommentar til mitt innlegg.Jeg hadde i mitt manuskript faktisk et par linjer om fors-kning, og de tar jeg nå isteden. Det er kanskje ikke så over-raskende når en gruppe forskere - tolv stykker - konklude-rer med at det er behov mer forskning. Vi sa det, men varlitt forsiktige av den grunn at dette kanskje var selvsagt.Men det er ett punkt jeg har lyst til å understreke: Når detgjelder forskning på helseaspektene, så kan vi bruke fors-kningsresultater fra hele verden. Det er ikke noen grunntil å tro at norske menn og kvinner reagerer annerledes påde produktene som blir tilbudt enn mennesker hvor somhelst i verden. Og så lenge forskningen holder kvalitets-messig mål, så kan vi bruke resultatene.

Tønset: Så du mener at vi ikke trenger noe egen økt forskning pådette her?

Walløe: Nei, jeg mener ikke det. Jeg mener for det første atvi trenger genteknologisk forskning generelt. Vi har dårli-gere kompetanse i Norge enn våre naboland og i resten avEuropa, og mange andre steder i verden. Men det er et po-eng at hvis man går inn for et moratorium, så kommer vi tilå trenge en veldig sterk kompetanse, for da må vi ha nor-ske forskere som kan argumentere i utenlandske fora. Vikan komme til å få problemer i forhold til EØS og WTO,og da kommer vi til å måtte trenge norsk ekspertise ogkompetanse som kan argumentere for det norske stand-punktet i de tvisteløsningsprosessene vi får i de politiskeorganene. Og det er sannsynligvis lettere å argumentereoverfor økologi, altså miljøeffektene, fordi der kan detvære forskjeller fra land til land avhengig av økosystem-ene, enn når det gjelder helseeffekter, hvor vi kan få enveldig stor del av kompetansen i verden mot oss.

To korte replikker:Tveito: Jeg synes det er viktig å være klar over at også Fors-kningsrådet har en viktig rolle i å gi råd til de departemen-tene som har de store bioteknologisatsingene i 100-millionersklassen. Abildgaard kunne fortelle oss at Fors-kningsrådet bruker 2 millioner på miljøforskning. Det erde pengene som Miljøverndepartementet har skraptsammen på sitt budsjett. Sektordepartementene, Nærings-,Landbruks-, og Fiskeridepartementet, har et stort ansvarfor å gjøre miljø- og risikoforskning i sine store biotekno-logisatsinger, men det må også Forskningsrådet gi råd om.

Edelmann: Jeg vil bare si at jeg tror det er veldig viktignettopp å få i gang uavhengig forskning på norske forholdog på lokale forhold; for det er jo nettopp mangfoldet vimå respektere, både i forhold til helse og i forhold tilmiljø. Derfor må faktisk alle land ta et selvstendig ansvarpå forskning. Så kan man selvfølgelig samarbeide og ut-veksle erfaringer, men det er nettopp spesifikk forskning,både på helse og på miljø, i lokalsamfunn, som er nødven-dig skal vi kunne bygge opp en kunnskap rundt dette.

Hjelt: Jeg vil bare påpeke en ting at når det gjelder det hel-semessige kan vi alltids drive i laboratorier. Når det gjel-der miljø, hvem stiller med feltene som feltforsøkene skalforegå i? Det er ikke uten grunn at atomstormaktene spren-ger atombomber helst vekk fra der de bor.

Abildgaard: Vi i Forskningsrådet er veldig enig med dere,

vi ønsker generelt sett mye mer penger til forskning iNorge. Det er veldig flott med denne betydelige interessenfor forskning. Og dette må våre eiere, som altså er departe-mentene, bl.a Miljøvern-, Landbruks- og Fiskerideparte-mentet, ta inn over seg. Vi har argumentert overfor våredepartementer at dette også er en viktig del av forsknin-gen. Og jeg vil minne om hvordan en satsing i Forsknings-rådet oppstår. Vi har et tillitsmannsapparat på omtrent1200 personer, og de som utgjør det er bl.a. folk i dennesalen. Det er folk altså fra næringslivet, fra forvaltningenog fra forskningsmiljøene. Og vi i administrasjonen i Fors-kningsrådet er i dialog med tillitsmannsapparet, med orga-nisasjoner, med departementer, forvaltning, osv. Så det bliret resultat av den kommunikasjonen hva man til syvendeog sist får penger til å forske på. Men for ikke å låse alt te-matisk, har vi midler som også er mer åpne. Vi tar veldiggjerne imot mye mer penger til forskning. Og Miljø og Ut-vikling hadde jo tidligere et program som het miljø-virkninger av bioteknologi, som gikk fra 1992-1997. Slutt-rapporten ligger på våre internettsider, så den kan hentesder. Og nå er det bare 2 millioner kroner som Miljøvernde-partementet bruker på denne typen forskning. Jeg skullegjerne se at det ble betydelig mer.

Lekfolkspanelet: For det første har jeg lyst til å stille Paul Tenninget veldig kort spørsmål: Synes Tenning at 14 dagers forskning påegg og kyllinger [i forbindelse med helseeffekter] er tilstrekkelig idenne sammenheng? Altså 14 dager…

Tenning: Ja, altså, dette var et eksempel på de mange dyre-forsøk vi har gjort. Og i det tilfellet syntes vi at det var til-strekkelig, ja. Vi har sett på ulike aspekter, vi har sett påkuer, på om det finnes BT-protein i melk for eksempel osv,osv. Så dette er bare et eksempel på det vi har gjort.

Olsen: Jeg er litt forundret over at det snakkes om bare etså lavt antall dyreforsøk. Hvis man inkluderer mennesketsom dyr, så har maten altså vært på markedet i USA i entre-fire år, og spist av veldig mange mennesker, så materia-let er ikke så begrenset som det hevdes.

Hågvar: Jeg tror det vil være et veldig viktig bidrag til kva-liteten på testing at man fikk mer klare regler for hva manskal teste, altså en slags minimumsoppskrift på hva manskal gå igjennom. Og hadde man hatt det i dag, og det trorjeg vi kanskje vil få til etter hvert, så ville forskningenvært mye bedre. Jeg vil si at den forskningen som dissefirmaene legger ved, den er som jeg sa i stad er veldig dår-lig, går det ikke an å forsvare sånn som den har vært til nå.Det er snakk om helt irrelevante forsøk av og til. Jeg trordet er veldig fornuftig hvis en kunne komme frem til enoppskrift over hva en i alle fall må sette opp som et mini-mum av forskningstemaer.

Tønset: Nå over til regelverk og tilsyn, mulighetene for å ha et re-gelverk og føre tilsyn med dette.Lekfolkspanelet: Et spørsmål til Tveito: I dette innlegget sa du atNorge kunne avvise produkter hvis vi ikke ser noen nytte i dem.Men samtidig startet helseministeren med å si at vi måtte ha kon-krete årsaker for å forby produktene. Du nevnte eksempletantibiotikaresistente organismer som forbys på generelt grunnlag.Betyr det at Helsedepartementet og Miljøverndepartementet tolkermulighetene forskjellig?

Tveito: Nei, men vi har to forskjellige lovverk å beslutteetter. Genteknologiloven har alle kriteriene som jeg

NR. 4/2000

49

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

nevnte, både helse- og miljøsikkerhet, samfunnsnytte,etikk og bærekraft som kriterier for å fatte en beslutning.Så vi kan avveie risiko mot nytte når vi fatter en beslut-ning. Mens næringsmiddellovgivningen, som SolbjørgHogstad nevnte, bare har helsefare som kriterium i sitt lov-verk. Så det er det en ubalanse, det er helt riktig.

Lekfolkspanelet: Ja, hva bør vi gjøre med det da?

Tveito: Det er et spørsmål som vi må stille til politikernerett og slett. Ønsker vi å utvide næringsmiddel-lovgivningen?

Tønset: Er det ikke helt meningsløst at vi har to forskjellige regel-verk?

Tveito: Genteknologiloven ble jo laget fordi man så at detvar helt spesielle utfordringer knyttet til levende organis-mer, helt spesielle miljøutfordringer. Når det gjelder helse-vurderingen, som også ligger inne i vårt lovverk, så lenervi oss fullt og helt på helsemyndighetene. Så det er de somgir oss råd der. Og slik sett vil helsevurderingen etter vårtlovverk og etter næringsmiddelloven være helt lik.

Sørensen: Jeg tror at den intensjonen som lå til grunn dengangen man laget genteknologiloven, var at den skullegjelde all bruk og anvendelse av genteknologi, og at detproblemet som er oppstått med at man da ikke har fått an-vendt prinsippet om bærekraftig utvikling, etikk ogsamfunnsnytte når det gjelder importerte genmanipulertematvarer, det var noe de ikke hadde tatt høyde for. Jeg sy-nes at det bør være en utfordring til våre politikere å gjørenoe med. For det er helt inkonsekvent sånn som det ser ut idag. Jeg mener at et godt argument for et midlertidig for-bud er at man da får ryddet opp i regelverket. Hvis man serhva som skjer internasjonalt, spesielt i EU, så er det nett-opp det man prøver å gjøre nå, rydde opp i regelverket. Oghvis man kunne få en tenkepause, da kunne vi både for-sket og ryddet opp i regelverk. Det hadde vært en stor for-del også for debatten.

Lekfolkspanelet: Kan EU tvinge oss til å godta produkter som vinekter å tillate i Norge ved hjelp av jus, internasjonale avtaler vihar inngått, i stedet for å bruke handelshindrende virkemidler? Deter jo det som er de to alternativene, enten at de ved hjelp av for ek-sempel Cartagena-protokollen kan si at dette har dere sluttet deretil, og dermed må dere, eller det andre alternativet er jo selvsagt å siat ok, da koster laksen 10 kr ekstra per tonn, eller kilo.

Tveito: EU kan egentlig ikke tvinge Norge til å akseptereet produkt som vi ikke ønsker i Norge av en eller annengrunn. Men de kan være uenig i vår grunn til å si nei. EUkan påføre Norge økonomiske straffetiltak hvis de er ue-nige i vår begrunnelse.

Schei: I forhold til Cartagenaprotokollen vil det være van-skeligere for EU å gjøre det som du er redd for. For også iprotokollen er dette med samfunnsøkonomiske aspekterlovlig å ta høyde for når et land nekter import. Slik er denprotokollen nærmere i tråd med norske synspunkter. Ogselv om den ikke har trådt i kraft, så har selve diskusjonenog prosessen bidratt.

Tønset: Men hvor betryggende er det? Jeg mener, EU er jo trådt ikraft for en stund siden.

Schei: Nei det er ikke betryggende, men det er i hvert fallet skritt i riktig retning og en hjelp til at dette her blir van-skeligere for EU, hvis de skulle finne på dette.Lekfolkspanelet: Hvis vi skriver under på Cartagenaprotokollen,betyr det at vi da ikke kan innføre et moratorium?

Schei: Nei, det gjør det ikke, i og for seg. Men, moratiorie-spørsmålet er knyttet til andre forhold, det er knyttet tilhvilke forpliktelser vi har i forhold til WTO og i forhold tilEØS-avtalen, i forhold til å argumentere vitenskapelig forat vi tar et så omfattende og drastisk vedtak som et morato-rium. Sånn at da kreves det ganske omfattende saklig vi-tenskapelig argumentasjon for at dette skal godtas. Selvom vi da sier at vi bruker føre-var-prinsippet, så kreves detda et vitenskapelig grunnlag også for å anvende det.

Lekfolspanelet til Schei: Har vi et grunnlag for et ekstra vern i re-gelverket når det gjelder utsetting av GMO-produkter i vår natur?Her på nordkalotten? Blir dette eventuelt tatt hensyn til i det inter-nasjonale regelverket?

Schei: Ja, det er litt avhengig av hvilke GMO det er snakkom. Hvis vi for eksempel har nærbeslektede arter i Norgetil den GMO som det er aktuelt å sette ut, så kan vi argu-mentere fint med at dette vil vi ikke ha. Og vi har et myebedre nektingsgrunnlag gjennom protokollen når den hartrådt i kraft. Så, det nytter ikke å svare helt generelt på det,men grunnlaget for å si nei er bedre, og grunnlaget for å sinei har jo også blitt harmonisert, for det er det sammegrunnlaget for alle de som slutter seg til protokollen. Deter noen nyanser i protokollen i forhold til hva som liggerder som generelle vedtak, og hva som ligger der som åp-ninger for landene til å bruke sin nasjonale lovgivning,men det vil være for komplisert å gå inn på hva de for-skjellene innebærer.

Lekfolkspanelet: Men hvilke grunner vil være gode nok for å nekteda?

Schei: Ja for eksempel at vi har en nært beslektet planteartsom vi er redd for kan få dette genet gjennom kryss-bestøvning, som vi har eksempler på fra Danmark og fraflere deler av verden.

Lekfolkspanelet til Tveito og Holst Jensen: Når det gjelder felles-standarder for analyser og krav til GMO-forskning, hvor aktivtjobber dere med denne problematikken i dag, og hvor langt har dereeventuelt kommet med et felles internasjonalt lovverk? Så ikke vidriver med en type forskning og setter en viss type standard, og etannet land har en viss standard, og så kriger vi og ”nei dette her erikke godkjent hos oss”, og de sier det samme om det vi har kommettil.

Tveito: Jeg overlater til SNT å svare på det, for det er de som vilutføre kontrollen også etter vårt lovverk. Vi bygger ikke opp en egenkontrollenhet under miljøverndepartementet for å kontrollereGMO’er. Så SNT og Landbrukstilsynet vil være kontrollorganerogså for GMO.

Lillehaug: Som Arne Holst Jensen var inne på i sitt inn-legg, så jobber han gjennom Veterinærinstituttet, og ogsågjennom en status som vårt ”enforcement laboratory”. Ve-terinærinstituttet representerer SNT i forskjellige typerfora hvor man jobber med analysemetodikk, i tillegg til atde på selvstendig grunnlag også deltar i EU-prosjekt somtar sikte på å utvikle analysemetodikk som igjen har som

NR. 4/2000

50

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

mål å bli de aksepterte metodene. Men kanskje det er mernaturlig at Arne snakker om akkurat det.Holst Jensen: Vi deltar for det første aktivt i det europeiskestandardiseringsarbeidet når det gjelder analysemetodikk.Det er et arbeid som kom i gang i februar i fjor, og det ergjennom arbeid nettopp i den europeiskestandardiseringskomité at vi i dag som koordinatorer lederet pågående forsknings- og utviklingsprosjekt i EUs femterammeprogram, hvor hensikten først og fremst er å utviklenye analysemetoder som er gode nok til i det hele tatt åkunne bli europeiske analysestandarder. Situasjonen er idag at det som finnes av analysemetoder i svært liten graddekker de krav man må stille, i hvert fall utfra et forvalt-ningsmessig ståsted. Det er akkurat så vidt kommetanalysemetoder som er i stand til å identifisere den enkelteGMO. Den første metoden av denne typen er publisert i år.

Tønset: Men spørsmålet er: hvor lett er det å få til felles standar-der? Fungerer det felleseuropeiske arbeidet godt?

Holst Jensen: Nettopp ved at vi sitter i denne europeiskestandardiseringskomite i utgangspunktet, og at partnerne iEU-prosjektet i stor grad er plukket ut blant deltagerne idenne komiteen, så har vi et veldig nært samarbeid. Og deter nå opprettet en tilsvarende arbeidsgruppe i ISO, deninternasjonale standardiseringsorganisasjon, som gjennomen internasjonal avtale forplikter ISO til å ta opp i seg detarbeidet som allerede foregår i den europeiskestandardiseringskomiteen. Jeg har lyst til å si én ting til, ogdet er at det i dag er et økende fokus på noe av det jeg ogsåsnakket om i mitt innlegg, dette med spesifikke analyseropp mot den enkelte genmodifisering, Og noe av proble-met og grunnen til at det ikke eksisterer sånne metoder idag, er at man ikke har krevet det som en del avgodkjenningsordningene i EU. Det har ikke vært krav omat den typen sekvensdata for eksempel skal være tilgjen-gelig for forvaltning og analyselaboratorier. Det vil sann-synligvis komme i forbindelse med revisjonen av EU-di-rektiv 90.220.

Tønset: Og da må industrien gi fra seg den kildekoden på en måte?

Holst Jensen: Det er korrekt.

Hogstad: Jeg vil bare føye til at når det gjelder analyse-verktøy, så pågår det også i Codex en utarbeiding av fellesverktøy på dette området. Og det arbeidet er så vidt kom-met i gang. Men det viktigste momentet som jeg gjerne vilsi noe om, er at analysemetodikk ikke er det eneste verk-tøy vi har for å føre tilsyn og kontroll, og noe av det viktig-ste som vi må jobbe for og utvikle det er sporbarhets-systemer: det å spore fra jord til bord hele veien, at manhar systemer hvor man sikrer at det følger dokumentasjonmed produktene sånn at man vet hvor de kommer fra.Sporbarhet er nøkkelspørsmålet innenfor Codex, hvor vel-dig mye av arbeidet nå blir gjort på internasjonalt regel-verk på næringsmidler. Striden står mellom USA og deGMO-produserende land på den ene siden og europeiskesamt øvrige land på den andre.

Tønset: Men sier du at det er en bedre, billigere og mer effektivmåte enn å utvikle dyre analyseverktøy?Hogstad: Bedre, billigere og mer effektivt, det vet jeg ikke,men det er viktig at man har to typer verktøy her, og beggeto må utvikles parallelt, og de kan brukes til litt forskjel-lige formål også.

Tenning: (Om kildekoden) Metoder som plukker ut despesifikke transformerte planter, som kan skille mellomulike transformerte planter, finnes i dag allerede. Det fan-tes ikke for tre-fire år siden, men nå krever myndigheteneden allerede, så det kommer, regner jeg med.

Tønset: Men er dere interessert i å bidra til felles og bedreanalyseverktøy og analysesystemer?

Tenning: Ja altså, myndighetene krever av oss at vi skallegge fram en metode som kan plukke ut en BT-mais fra enannen BT-mais; så det utvikler vi i våre laboratorier, og leg-ger ved vår søknad.

Lillehaug: Som jeg var inne på i mitt innlegg, så gjelder joregelverket for genmodifisert mat, det gjelder jo også forsåkalt ikke-analyserbart genmodifisert materiale. Det erfor eksempel krav om merking, selv om man ikke kan på-vise, selv om man ikke kan måle nivået av genmodifisertmateriale ved hjelp av analyser. Og hvis man skal foretatilsyn på sluttproduktnivå, slik som man i stor grad mågjøre hvis man ikke har tilgang på selve råvaren, så vilikke analyser være et godt verktøy i tilsynsarbeidet. Og deerfaringene har vi også nå i det pågående analyse-prosjektet, hvor det bare er et lite mindretall av de produk-tene vi har undersøkt hvor vi kan si at analyseresultateralene gir tilstrekkelig grunnlag for forvaltningsmessigevedtak. Slik at det å få sporbarhetssystemer og internasjo-nale avtaler rundt det, som Solbjørg nevnte, der er av heltavgjørende betydning.

Lekfolkspanelet til Hviid Nielsen: Han sa at ved å oppgi føre-var-prinsippet, så la man grunnlag for et moratorium. Og da fikk viforståelsen av at hadde vi, ved å gi grunnlaget for moratorium, såga en forskningen dårligere kår. Og spørsmålet er om det er et pro-blem å forske fullt ut selv om man innfører en moratoriumsperiode.Når det gjelder forskning, hva er forskjell på føre-var og morato-rium?

Hviid Nielsen: Det er et viktig spørsmål, og jeg tror ikkedet er noe helt presist svar på det. Nå har man begynt å ut-prøve, men alle forsøk har vart for kort, de har ikke vært iså stor målestokk at man kan si noe om samspillseffekter,og man har ikke undersøkt når de blir konsumert og kom-mer ned i magene på mennesker. Man har forsøkt å forskepå det, men ikke langt nok. Min opplevelse er at den nor-ske bruk av føre-var-prinsippet er rimelig trygg og restrik-tiv. Man vurderer fra gang til gang, og er det rimelig risiko,så mener jeg at man har stoppet det. Hvis man gjennomfø-rer et moratorium, så mener jeg det er viktig at det ikkeblir moratorium for den forskning som er godt i gang, slikat man ikke høster de erfaringene, for da vil et moratoriumforhindre at man også vil kunne bruke det positivt engang. Vedtar man et moratorium, er det viktig at man av-grenser det fra det, og ikke stopper den forskning som alle-rede er i gang det kan man godt gjøre. Jeg ser ikke noengrunn til å argumentere for et moratorium sånn som mannå bruker føre-var-prinsippet i Norge, for der vurdererman fra gang til gang, mens med et moratorium vil manikke vurdere fra gang til gang, men mer en bloc si nei. Jegkunne si to grunner til å gå inn for et moratorium: det eneer hvis EU vedtar det generelt. Det tror jeg ikke er tilfelle,men man kunne tenke seg at det blir resultatet en gang ijanuar-februar. Da vil det se meget underlig ut symbolskog politisk hvis de landene som hittil har vært mest re-striktive plutselig ikke gikk med på det. Den andre grunn,

NR. 4/2000

51

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

og det er nok mer realpolitisk, er hvis man nå går vekk fraføre-var-prinsippet i Norge, sånn at man ikke snakker ommoratorium eller føre-var-prinsipp, men at debatten blirmoratorium eller en kontroll som er mer lempelig enn idag fordi man har oppgitt føre-var, da vil jeg si at en debattom man oppga føre-var i seg selv ville være et argumentsom går for å gå inn for et moratorium. Det er derfor jegsynes det er viktig hvilken rolle man tillegger innstillin-gen i Walløe-utvalget, for den vil bli brukt, og er alleredeblitt brukt, uansett hva utvalget selv mener, til å avskaffeeller lempe føre-var-prinsippet. Og da påpeker jegbegrensingene: den handler kun om helse og den handlerikke om produksjonen, hvilket er viktig. Og en annen be-grensing, er at man vurderer ikke bare etter risiko, menogså etter samfunnsnytte og moral.

Hogstad: Det spørsmålet som ble stilt om forskjell påføre-var og moratorium: Jeg vil bare forsøke å oppklarelitt, det er ikke enkelt, men det blir sagt her av Torben atman kanskje ikke bør oppgi føre-var-prinsippet. Jeg hen-ger ikke helt med nå, for føre-var-prinsippet er jo et be-grep som man bruker i forvaltningen, et forsiktighets-prinsipp, og det er vel ikke noen som har snakket om åoppgi det.

Tønset: Det er ikke lovverk, det er et overbyggende prinsipp, ikke sant?

Hogstad: Ja, og det ligger jo inne. På næringsmiddel-området har vi jo lang tradisjon for å utvise forsiktighetved mistanke om helserisiko, og den strekker vi jo ekstralangt akkurat på det området her.

Sørensen: Ja, jeg må si at jeg og hadde vært temmelig for-virret hvis noen tror at det er noen forskjell på et morato-rium og et føre-var-prinsipp. Et midlertidig forbud er enmåte å praktisere et føre-var-prinsipp på, og det er ek-stremt grunnleggende. Og det er sånn at når det gjeldergenteknologilovgivningen i Norge, så har vi nedfelt føre-var-prinsippet i den. Men det gjelder ikke næringsmiddel-lovgivningen like eksplisitt, så det vil ikke gjelde impor-tert genmanipulert mat. Så hvis du skal ivareta føre-var-prinsippet, så er det den enkleste måten å gjøre det gjen-nom et midlertidig forbud.

Tønset: Er dere fornøyd med svarene?

Lekfolkspanelet til Hagtvedt: Næringsmiddelbedriftenes Landsfore-ning synes ikke at et moratorium er et riktig virkemiddel. Sett i lysav den skepsis som er til genmodifiserte produkter, hva bygger derepå at dere frykter konkurransevridning ved innføring av et morato-rium?

Hagtvedt: Vi snakker da om et norsk moratorium. Altså vimener at et moratorium kun i Norge ikke er et virkemiddelsom er effektivt. En annen sak blir det hvis det er snakkom et internasjonalt moratorium. For oss som driver mednæringsmidler, så er det viktig å være i samsvar med våreomgivelser. Så vi snakker om et norsk moratorium, vi me-ner at det ikke er effektivt, ikke i forhold til importerteprodukter, og ikke heller i forhold til at forbrukeren skalha tillit.

Tønset: Er det fordi dere da bare kan kjøpe råvarer i Norge og andreland som har moratorium?Hagtvedt: Norsk næringsmiddelindustri er helt avhengigav å få kjøpt ingredienser til produktene utenfor Norge. Vi

dyrker ikke soya og mais til industrien i Norge. Og sånnsom næringsmidler er blitt utviklet, er man helt avhengigav å være en del av en internasjonal handel.

Lekfolkspanelet til Wallman: Det var snakk om hvilke prioriteringerde la til grunn. Wallman snakket om kundens valg, og det er vel danytten for forbrukerne det er snakk om? Og hvilke valg er detHakon Gruppen tar mest hensyn til: er det kundens ønske om lavpris, er det kvalitet ut i fra tradisjonell målestokk eller er det nyeegenskaper ved varene?

Wallman: Ja takk, alle deler. Med det mener jeg at vi tilbyrdet kundene vil ha, dvs. at kundene kan finne disse pro-duktene i diverse ulike butikker. Vi har det som heter fo-kus på lavpris-butikker, hard discount, vi har også dissesuper, eller hypermarketer, som det heter, der du har masseulike produkter, og alt å velge mellom. Vi mener at vi prio-riterer at det er kunden som skal ha muligheten. Og innenvi tar inn en vare i våre assortimenter, så er den selvfølge-lig godkjent i henhold til norsk regelverk.

Tønset: Men la oss si at det er godkjent da, så vil vel dere ta hensyntil for eksempel fortjeneste og tilby en billig vare med god fortje-neste, det er ikke noe som slår det for en kjøpmann.

Wallman: Det stemmer, men det er også et faktum at hviskundene vil ha de andre produktene, så tar man dem inn iassortimentet. Det skal ikke være slik at man skal sittemed det man faktisk kan oppleve, som kalles et søppel-problem, dvs at du tar inn og kjøper produktene, men et-terpå får du faktisk ikke solgt noen ting.

Lekfolkspanelet til Wallman: Du nevnte at Hakon Gruppen ikke vilgå inn for et moratorium. Du spesifiserte ikke hvorfor. Jeg vil gjerneha litt mer: hva er det som gjør at dere ikke går in for det?

Wallman: Vi støtter oss litt på argumentasjonen somHagtvedt hadde tidligere, at vi lever i en internasjonal ogglobal verden. Det betyr at det blir veldig vanskelig for ossom vi skal ha en særordning her i Norge. Markedet i Norgeer 4 millioner forbrukere, på verdensbasis har vi 5 milliar-der forbrukere. Vi mener at det er viktig at vi må være medog på et vis påvirke det internasjonale samfunns valg avprodukter, men vi vil også være åpne for å ta imot produk-ter som eksisterer ute på det globale markedet.

Holst Jensen: Det berører for så vidt også litt dette med regelverk ogtilsyn som vi var inne på i stad. Jeg tror denne diskusjonen nå dreierseg litt om spørsmålet om sporbarhet. At et moratorium er vanskeligå etterleve uten muligheter for å kunne enten kontrollere, eller i detminste ha gode sporbarhetssystemer. Og da er det et spørsmål somjeg tror man har lett for å glemme her, og det er kostnadene. Hvisman skal ha et fullt sporbarhetssystem, hvem skal betale for det spor-barhetssystemet: er det næringsmiddelindustrien selv, som da i nesteomgang vil påføre dette på forbrukerene, eller skal det være myndig-hetene som betaler for det, eller hvem skal betale for det?

Tønset: Og hvis det er myndighetene, da er det skattebetalerne ikkesant?

Holst Jensen: Ja. Men hvis det da er slik at dette skal beta-les av industrien selv, så vil det medføre at det kun er destore næringsmiddelaktørene som i det hele tatt har råd.Det vil i neste omgang føre til at små og mellomstorenæringsmiddelbedrifter ikke klarer å leve opp til kravene,og forbrukernes valgfrihet vil bli redusert.

NR. 4/2000

52

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

Tønset: Så forsterkede monopoltendenser, det er du sier?

Holst Jensen: Ja.

Tønset: Så hovedspørsmålet: ja eller nei til et moratorium?

Lekfolkspanelet til Olsen, Traavik og Hågvar: Hvor lenge ser derefor dere at et eventuelt moratorium bør vare og hvorfor? Vi vet atOlsen er mot, men vi vil at han likevel skal svare på et sånt spørs-mål. Det var første del av spørsmålet. Andre del av samme spørs-mål er: hvilke typer forskning bør skje?

Tønset: hvor lenge bør et slikt moratorium vare, Olsen, du som erimot det? (latter)

Olsen: Hva er det diplomatiske svaret på det? Nei somsagt, så synes jeg at et moratorium er for dramatisk i for-hold til de kunnskapene en har om saken spesielt i USA.Men det betyr ikke at jeg mener at man ikke skal ha regler,men jeg mener at de reglene som en har og praktiserer iNorge i dag er strenge nok og tilsier at man ikke skal ha etmoratorium. Så null timer er vel svaret.

Hågvar: Det er vanskelig å si, det kommer an på hva slagsresultater som kommer, men kanskje foreslår jeg i førsteomgang fem år. Så må man da vurdere på nytt hva som erkommet frem i løpet av de fem årene. Det er utrolig mye viikke vet og som tar tid til å komme frem til.

Tønset: Fem år er en litt kort doktorgrad.

Traavik: Jeg vil ikke ha noen forutbestemt tidsgrense i dethele tatt. Et moratorium skal innebære at du fortløpendevurderer den kunnskapen du har. Og ser på om du kangjennomføre troverdige risikoanalyser. Det er det som erpoenget. Og hvis det i løpet av to år kommer inn en hel delforskningsresultater som gjør at jeg føler meg mer trygg, jaså må vi revurdere. Derfor er det fullstendig urealistisk,man kan likegodt gjette på et tall.

Tønset: da tar vi del to av spørsmålet.

Lekfolkspanelet: Det er til de samme tre. Hvilken type forskningsynes dere bør skje i en slik periode, og hvorfor?

Traavik: Det spørsmålet har jeg ventet på lenge (latter). Detsom er poenget, er jo nettopp at ethvert forskningsfelt harsine egne paradigmer, altså de har et idegrunnlag å jobbeutfra. Det som det er snakk om nå, er jo å opprette et heltnytt forskningsfelt, som må ha sine hypoteser fra bunnenav, og en del av de potensielle biologiske prosessene somvi aner nå kan innebære både miljø- og helsefare har viikke avklart som basal kunnskap engang.Tønset: Det er et helt nytt forskningsfelt?

Traavik: Det er klart at det er et nytt forskningsfelt. Detsom har skjedd i Norge hittil, er jo at man har spedd påallerede eksisterende programmer og latt de samme fol-kene gjøre både la meg si produksjonsrettet og risikorettetforskning.

Tønset: Så hva må vi forske på da?

Traavik: Da vil du forske på basale mekanismer i naturenog i organismene som gjør at DNA vandrer inn, vandrerover mellom forskjellige arter, vandrer i forskjellige orga-

ner i kroppen, og hva slags barrierer det er som bestemmerat de ikke gjør det. Vi må se på plantenes genuttrykk, fordidet for eksempel allerede er kjent at det er ikke så enkeltmed genuttrykk i planter som noen får det til å høres ut.Du kan få opp til 38 forskjellige produkter fra ett gen i enplante. Du har ingen kontroll egentlig med når de forskjel-lige genuttrykkene finner sted. Du må lage modell-systemer der du kan se på miljøeffekter, og også effekterpå pattedyr i skikkelige naturtro omgivelser. Det er etsvært felt som skal etableres, og la meg legge til: amerika-nerne, de har startet forskning på det de kaller ”emergentbiological phenomena”. Og det betyr rett og slett at iøkosystemer og i en pattedyrorganisme, så oppstår det vik-tige biologiske fenomener som du ikke ser når du reduse-rer disse systemene til sine enkelte bestanddeler. De haropprettet egne forskningssystemer, for de innser at et nyttforskningsfelt ikke kan konkurrere i klarhet, i stringens, iklart formulerte spørsmålsstillinger med allerede etablerteprosjekter og programmer. Og derfor så må det opprettesegne programmer på disse feltene.Tønset: Det høres jo nesten ut som du vil ha et nytt prosjekt – dether er jo så svært, det er et nytt HUGO-prosjekt, det tar ikke to år åbli ferdig med det i hvert fall.

Traavik: Selvfølgelig tar det ikke to år, men det som er sær-merket med grunnforskning, og også med en hel del an-vendt forskning, er at du kan ikke sette opp bestemte tids-planer for de endelige resultatene.

Olsen: Nei, det er jo langs de samme linjene den forsknin-gen som vi driver med. Dette er vel tiden til å komme medforskningsrådssøknader da. Det vi driver med er hvilkegener som styrer kornfrøutvikling, og vi driver også fors-kning på transgene planter for å se på genuttrykk, og detfaller godt innenfor samme type forskning som det Traaviksiterer.

Tønset: Du mener egentlig at eksisterende programmer og fors-kning og viten kan bare videreføres, så det er ikke noen svære nyeforskningsfelt, sier du det?

Olsen: Jo, vi kan godt starte nye forskningsfelt, men de vilikke være så nye som det du antyder, de vil inneholde ele-menter av det som allerede er i gang. Men det er klart atbehovet for forskning er enormt, og en skal ikke ha over-drevne forestillinger om at med de begrensede midlene vihar i Norge, at vi kan løse alle problemene. Vi vil hele ti-den være avhengig av resultater fra andre land også.

Hågvar: Ja, fra mitt ståsted, så må en for eksempel først ut ifelten, og finne ut hva som finnes der ute av organismersom kan tenkes å inngå i dette samspillet. Bare det i segselv krever mye ekspertise i systematikk og den slags. Såmå man gjøre mange forsøk, først på lab og senere ute ifelt, på både plantespisende insekter, hva slags preferanserhar de, og på nytteinsektene. Der er det både vanlige fôr-ingsforsøk over lang tid, og det er ikke minstadferdsforsøk, altså hvordan velger for eksempel et insektute i felten mellom en genmodifisert plante og en ikke-genmodifisert plante. Så det er rett og slett å få mer basalviten om adferd og biologi til i alle fall nøkkelinsektene isystemene, og det er ganske mange av de.

Lekfolkspanelet til Walløe: Ser du en begrensning i at utvalget ikkehadde med eventuelle miljøkonsekvenser i sin utredning, for eksem-pel når det gjelder kvaliteten på arbeidet dere gjorde, og tror du at

NR. 4/2000

53

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

politiske hensyn ville veid like mye dersom eventuelle miljø-konsekvenser var med?

Walløe: Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med densiste delen av spørsmålet, om politiske hensyn ville veidlike tungt, men vårt mandat var jo utfra helse.

Lekfolkspanelet: For i det skriftlige vi har fått fra deg, ser jeg atmotargumentene mot et moratorium var vesentlig av politisk ka-rakter. Det er de politiske karakterene jeg da viser til.

Walløe: Altså, for det første, vi hadde fått et mandat somvar helse, og sammensetningen var også slik at det var ri-melig at det var det vi uttalte oss om. Jeg tror ikke kvalite-ten ville blitt bedre om vi hadde hatt med miljøet. Det villeblitt en annen innstilling, den ville handlet om mer ennbare mat. Det er klart at for å treffe beslutninger om eteventuelt moratorium, så må man også ha med miljøas-pektene, og det betyr at Miljøverndepartementet på enmåte må komme inn, enten med et eget utvalg, eller fådisse aspektene utredet på en tilsvarende måte.

Tønset: Så du er enig i at dette er en svakhet, at ikke det også utre-des like grundig som helseaspektet?

Walløe: Ikke svakhet i forhold til det som var problemstil-lingen. For her kan man jo godt tenke seg import av gen-modifisert mat, som ikke vil ha noen problemer i forholdtil miljøet i Norge, fordi plantene ikke kan dyrkes er, ellerdet ikke er snakk om dyrking i Norge.

Tønset: Men bør et moratorium bare baseres på helsevirkninger,ikke på andre mulige miljøvirkninger?

Walløe: Nei, men det som var vår oppgave var å uttale ossom helsevirkninger. Og det har vi forsøkt å gjøre. Men jegsa vel allerede i innledningen min at de av oss som faktiskhar vært litt interessert i miljøspørsmål, og jeg hører tildem selv, vi mener jo at der er det internasjonalt flere ek-sempler på at gener har spredd seg ut til ville nærbeslek-tede planter, og at det er kanskje en mer reell fare enn endel av de helseaspektene som vi ble bedt om å uttale ossom.

Tønset: Er ikke det i seg selv grunn nok til å ta et moratorium, tilman har utredet det bedre?

Walløe: Nei, men det vil være et godt argument for å brukeet føre-var-prinsipp mot dyrking av bestemte planter, altsåfra sak til sak-vurdering. Hvis man da ser for seg en mat-plante foreslått dyrket i Norge, eller som i alle fall kan dyr-kes i Norge, hvis den har nær beslektede ville arter i Norgehvor man, uten å ha konkret kunnskap, allikevel vurdererat her er mulighetene for at genene kan spre seg ved kryss-pollinering ganske store, så kan man bruke et føre-var-prinsipp for å si at den planten vil vi ikke tillate dyrket iNorge. Men det er ikke noe generelt moratorium, det gårpå den bestemte planten.

Schei: Et lite tilleggsargument her, som man ikke har værtinne på, er at i praksis så har vi jo hatt et moratorium iNorge siden 1993. Og jeg har tenkt på det, for og imot etformelt moratiorium, hva vinner vi i tillegg? For man må joha noe ekstra ut av det. Og jeg har da følt at kanskje viikke vinner noe ekstra ved å innføre et formelt morato-

rium. Jeg må også si det at i forhold til moratorier, så har joNorge vært med på et moratorium, riktignok ikke et så om-fattende et som dette her, men vi har da gjennombiodiversitetskonvensjonen vært med på et moratoriumom å stoppe terminatorteknologien.

Tønset: Har det vært bra å ha vært med på det?

Schei: Jeg føler at det var riktig i forhold til den situasjo-nen som vi følte var der med den kunnskapen vi hadde, ogikke minst i forhold til den samfunnsmessige konsekvensav å lage et system med selvmord i disse frøene.

Hogstad: Jeg vil bare igjen presisere, for jeg tror det er littviktig, at vi har dessverre et veldig komplisert regelverk pådette området her, hvor det er delt mellom miljø- og helse-myndighetene, og det som blir sagt her av Schei at i prak-sis har vi hatt et moratorium siden 1993, da tenker han påorganismene, som da kan ha miljøkonsekvenser. Men denandre delen av den genmodifiserte maten, som SNT forval-ter godkjenningen av, de prosesserte foredlete nærings-midlene, der synes jeg ikke det passer å si at vi har hatt etmoratorium. Vi har et ganske ferskt regelverk fra 1. januar1999, og vi behandler for tiden søknader, med det mål åfatte vedtak der. Om det blir ja eller nei, det vet vi ikkeenda.

Traavik: I Walløe-komiteens instilling, så fremgår det klartat det var enighet om premissene. Og av premissene frem-går det at det var enighet om at de tilbudene av GMO-matsom finnes nå, innebærer ingen fordeler for konsumen-tene, mens de innebærer en rekke uavklarte risiko-momenter, det var det enighet om. For meg er det da heltklart at på et faglig grunnlag, hvis man ikke blander innhandelspolitiske eller andre vurderinger, så finnes det bareén logisk konklusjon, og den har jeg trukket.

Walløe: Utvalget var altså delt i den konklusjonen, men deter riktig at vi var enige om svært mange av premissene,som man kan lese i detalj i utvalgets innstilling. Jeg måallikevel kommentere den siste delen av spørsmålet somjeg fikk, nemlig de politiske argumentene her. Vi ble altsåbedt om å uttale oss om argumenter for et eventuelt mora-torium, eller bruk av et føre-var-prinsipp, enten genereltsom argument for et moratorium, eller på spesifikke punk-ter. Og vi fant altså ikke, flertallet fant ikke, at grunnenevar sterke nok til at vi ville synes det var rimelig med en-ten et moratorium eller på noen punkter at man skulle ta ibruk et føre-var-prinsipp for å lage spesielle regler, for ek-sempel når det gjaldt spesielle undergrupper av gen-modifisert mat. Men det betyr jo ikke at vi mener at detteer helt trygt. Altså, min visjon fremover, for å si det sånn,det scenario som jeg tenker meg, er at man ikke har et mo-ratorium, men at man har en merkeplikt, og da vil sann-synligvis skeptiske norske forbrukere være nokså restrik-tive med å ta i bruk disse produktene. Vi vil få en forholds-vis lang periode hvor vi vil samle informasjon, i Norge oginternasjonalt, vi vil etter hvert oppdage hvis det skullevære noen alvorlige bivirkninger, konsekvenser, helse-effekter, og jeg ville tro at det ville faktisk være den bestemåten vi kunne få informasjon om genmodifisert mat på.Altså uten moratorium, men med spesielle regler, for ek-sempel for planter som kunne spre genene til ville planteri norsk fauna og flora.

Tønset: Tida går fort, men vi skal inn1om flere spørsmål om helse.

NR. 4/2000

54

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

Det handler mye om helse dette her ikke sant, fordi helse det er viopptatt av, og så kan vi sikkert ta et spørsmål til på tampen om mo-ratorium.

Lekfolkspanelet til Walløe: Siden dere er ganske klare på at dere ikkekan se noen helsekonsekvenser av genmodifisert mat som er sterkenok til at man kan bruke et føre-var-prinsipp, og når man sammen-ligner med kugalskap sier at dere ikke kan se noen skrekkscenarier,man kan ikke tegne dem opp så å si, da må det bare være mangel påfantasi, det er kanskje litt sånn at studenten har litt flere åpninger ihodet noen ganger…(latter). Jeg reagerer når man hører om at vi harfunnet proteiner i morsmelkerstatning i norske hyller, som er gen-modifisert, og samtidig har lært at proteiner faktisk kan gå rett overtarmveggen til nyfødte og inn i blodet, eller om man sammenlignermed cøliakiforskning på Rikshospitalet i det siste, som viser at cøliakiskyldes en enzymdefekt som omdanner noe i hveten til et allergen,altså slik at en enzymdefekt plutselig, hva skal jeg si, lager et nyttallergen, gjør folk syke. Det er bare sånne ting som får det til å vi-brere litt. Spørsmålet er: Mangler vi skrekkscenarier i så måte?

Walløe: Ja, det er mulig at du tror at ikke bare jeg, menhele utvalget, bortsett fra Terje Traavik, at vi har får litefantasi til å forestille oss skrekkscenarioer, og det kan selv-følgelig være at du har rett i det, men jeg var ikke alenealtså (latter). Og vi har litt vanskeligheter for å tenke oss dehelt alvorlige. Det måtte i tilfelle være, hvis man skalbruke et føre-var-prinsipp, etter de forholdsvis strenge kra-vene vi gir til å bruke et føre-var-prinsipp, som argumentfor et moratorium, altså generelt, ikke bare for spesielletyper GMO, det måtte jo være at genet fra matplanten bletatt opp, inkorporeres i humane celler i den som spisteplanten, og hadde helseeffekter der, men sannsynligvismer enn det, at det var alvorlige helseeffekter, og noen avoss vil i alle fall hevde at for at dette skulle være tilstrek-kelig irreversibelt, så måtte det inkorporeres i ikke bare igenomet i cellene i kroppen, i de somatiske cellene, men iarvestoffet som så ble ført videre nedover. Da ville det vir-kelig være en irreversibel situasjon, og det oppfatter visom et så usannsynlig scenario - vi ser ikke den mulighe-ten - at det har vi på en måte sett bort fra.

Lekfolkspanelet: Allergi overfor nye proteiner?

Walløe: Alt dette kan vi tenke oss. Med selv med engodkjennelsesprosess som stiller forholdsvis strenge kravtil dokumentasjon, så kan man ikke være sikker, men blejeg selv mer skremt over mangelen på kunnskap når detgjelder ny mat. Jeg mener ikke å skremme forsamlingen,men jeg ble faktisk litt skremt over hvor lite dokumenta-sjon det egentlig er på at det ikke er allergistoffer i nye sor-ter av grønnsaker og frukt, og så videre. Mesteparten avforedlingen går jo der også på at de skal holde seg lenger ibutikkhyllene, og at de skal tåle insektangrep og alt såntnoe; det går jo heller ikke der på at produktene blir bedre åspise, og ernæringsmessig mer verdifulle.

Hogstad: Med all respekt for Walløe-utvalget, så vil jegbare nevne at det foregår veldig, veldig mye i internasjo-nale fora, på risikovurdering av genmodifisert mat i år ogdet fortsetter til neste år. Og SNT og flere andre etater fraNorge deltar veldig aktivt på dette området, og følger medså godt vi kan. Og når det gjelder allergi, så blir det faktiskallerede i januar 2001 arrangert en ekspertkonsultasjon un-der WHO, FAO, der alle de beste ekspertene og forskernepå allergi knyttet til genmodifisert mat blir samlet for ådiskutere alle mulige relevante spørsmål.

Edelmann: Jeg synes det er en dårlig unnskyldning å si atvi stiller svake krav allerede til den tradisjonelle maten, ogat forbrukerinteresser faktisk står svakt, og at forbrukerehar lite innsyn og krav i Norge i dag. Det er jeg enig i, mensvaret mitt er da det motsatte, nemlig at vi må styrke kon-trollen og kravene, både innen tradisjonell mat og ikkeminst i forhold til dette nye området, genmat. Og jeg synesdet viktigste i forhold til et moratorium er at det ville gioss tid til å samordne regelverkene, sånn at vi faktisk stiltede samme kravene til det som skal produseres i Norge somtil det vi importerer. For Norge kan ikke være bekjent av åha en holdning i disse spørsmålene som betyr ”skit iNorge, leve Toten”, i globalt perspektiv.

Tønset: Men er det ikke riktig at en veldig fokus på genmat kanflytte fokus vekk fra andre problemer som er mer nærliggende?

Edelmann: Vi er faktisk nødt til å ha fokus på alle de områ-dene som er viktige. Jeg er enig med Schei i at biologiskforurensing, utarming av biodiversitet er også et stort om-råde vi er nødt til å jobbe med, men jeg tror genmaten påveldig mange måter illustrerer veldig mye av de veiv-algene vi står overfor i miljøkampen, og da er det faktiskviktig å koble de tingene, og ikke prøve å sette det ene oppmot det andre.

Abildgaard: Vi er jo i en konferanse i dag om genmodifisertmat og helseeffekter av det, så det er jo grunnlaget for vårdiskusjon. Når vi sitter for eksempel i Forskningsrådet oghar veldig begrensede midler, så blir det en steinhard priori-tering om hva er det egentlig vi skal bruke disse pengenepå, og det er jo den hverdagen vi faktisk har. Og vi føler iForskningsrådet, og da vårt tillitsmannsapparat, at det erutrolig viktig å frembringe en generell grunnleggende kom-petanse som gir en innsikt i grunnleggende biologiske mek-anismer. Og denne kunnskapen vil kunne benyttes i veldigmange sammenhenger. Når det gjelder helse, altså matvare-kvalitet og trygghet, så er det et veldig viktig fokus innenfornæringsmiddelforskning, og helseeffekter av genmodifisertmat er bare en veldig liten del av de problemene vi serinnenfor matvarekvalitet og trygghet. Creutzfeld-Jacobssyndrom har jo fått et enormt søkelys, og vi klarte da å mo-bilisere en del ekstra midler innenfor begrensede bevilgnin-ger til å nettopp prøve å yte en ekstra innsats innenfor dette.Salmonellainfeksjoner, masse bakterielle infeksjoner kreveren betydelig forskningsinnsats. Det er også forbrukereneveldig opptatt av.

Tønset: Så du sier at en økt innsats på dette feltet vil redusere be-vilgningene til andre områder, det er begrensede midler, ikke sant?

Abildgaard: Poenget er at dette området må konkurreremed veldig mange andre områder. Men nå, på bakgrunn avalt det fokus det har fått nå, så vil vi i Forskningsrådet seom vi faktisk kan øke denne innsatsen mer, for det er vel-dig lite på dette. Men det er alltid en totalvurdering oghard prioritering mellom ulike fagområder, og det må manha med seg.

Tønset: Heidi Sørensen, kort til det vi begynte med: skrekkscenarier,mangler vi det?

Sørensen: Jeg kan være enig i det med mangel på fantasi.Og jeg synes det ser ut som at man på en måte faglig argu-menterer med at det er mange usikkerheter. Walløe sier det

NR. 4/2000

55

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

TD

EBA

TT

DEB

AT

T

er helt klart at dette ikke er trygt, men så argumenterer hanpolitisk mot et midlertidig forbud. Og resultatet av det, deter at det valget ender opp hos hver enkelt av oss. Og framyndighetenes side, så synes jeg det er feil forbruker-politikk. Det skal ikke være opp til oss å finne ut om denmaten som serveres i norske hyller er trygg eller ikke. Også har jeg lyst til å være teknologioptimist på ett område.Jeg var med den gangen da vi på europeisk nivå første gan-gen krevde merking av genmat, og da fikk vi høre: Det erhelt umulig å kontrollere dette, det ville være helt me-ningsløst å kreve noe så tullete som det, for det vil ikke gåan å etterfølge i praksis. Det gikk noen år, og så plutseligser vi at selvfølgelig går det an å teste masse av det. Og jegtror at den utviklingen som skjer på dette området her, vilgjøre at vår kontroll med det regelverket som man har inn-ført på tross av skremslene om at dette var umulig, vil be-dres, fordi forskningen selvfølgelig vil stille opp. Og poli-tikerne kan være med og fremme forskningen.

Tønset: Nå har vi hørt i dag at det er veldig vanskelig. OK, vær så god.

Avsluttende spørsmål fra Lekfolkene om moratiorium: Vi har nokimplisitt vært inne på etikken i dag, og siden jeg får det siste spørs-målet, øyensynlig, så har jeg lyst til å spørre direkte, jeg kunne forså vidt spørre flere, men jeg har lyst til å rette et spørsmål til Ten-ning: Ser du noen etiske betenkeligheter med forskningen som duhar presentert i dag?

Tenning: Nei, det gjør vi ikke. Igjen, så får vi godkjenningfra alle mulige instanser før vi kan gå ut på markedet. Mensjeg snakker nå så tenker jeg litte grann. Et etisk spørsmålsom var oppe nå, var terminatorteknologien, som noennevnte her, som et selskap som heter Delta & Pine LandSeed Co i USA jobbet med, og som også vi [Novartis] litt varinne på, men på en annen måte. Vi tenkte ikke å utnytte denfor at frøene ikke skulle gro, frøene skulle fortsatt gro, mende skulle ikke bære på karakteren, så det er en stor forskjell.Der har vi noen etiske betenkligheter, at vi ikke skulle be-nytte dem på den måten som Pine Land og Monsanto varinne på. Så i blant har vi det, og i blant har vi det ikke.

Tønset: Det du spør om, det har vært lite snakk om tukling medskaperverket i dag, det er det du spør om, ikke sant?

Lekfolksapanelet: Ja.

Tønset: Har du rettet det spørsmålet til noen flere, som du gjernevil skal svare på det?

Lekfolkspanelet: Ja, de som føler seg kallet kan jo svare på det.

Sørensen: Jeg tror man kan ha etiske betenkeligheter medgenteknologien uten at man refererer til tukling med ska-perverket, for å si det sånn, og det har vi på en måte hattmange utredninger om og diskusjoner om i Norge, og jegtror det er viktig at vi har en etisk diskusjon som prøver åligge litt i forkant av forskningen, og der har vi en stor ut-fordring, for ofte er det sånn at hvis vi ønsker å ligge i for-kant, så må man enten snakke om skrekkscenarier ellerting man ikke tror er mulig enda. Jeg husker vi hadde enetisk diskusjon om kloning på begynnelsen av 90-tallet, ogvi fløy rundt og sa at dette var helt usannsynlig, og at detvar ikke noen vits i å diskutere det engang, og nå er detikke noen vits i å diskutere det, fordi nå er det en realitet.Det er en stor utfordring.

Hogstad: Kanskje det er en liten digresjon, men det er etveldig paradoks. SNT deltar i Codex sin risikogruppe, ogder har man prøvd å fremme dyreforsøk i mye mer utstraktgrad, altså kreve mer dokumentasjon i forbindelse medgodkjenningene. Og saken er den at det er ingen land somstøtter oss, bortsett fra Frankrike, heller ikke våre nordiskenaboland, fordi de mener at bruk av dyreforsøk i utstraktgrad er uetisk. Så det er et lite tankekors.

Tønset: Ja, da er klokken kvart over fem. Jeg tror vi setter en strekder. Nå skal ekspertpanelet få pause, lekfolkspanelet skal begynne åjobbe. Jeg synes først og fremst at vi skal gi en applaus til beggepanelene. Utfordringen nå består da i å komme med en uttalelsesom skal leveres kl. 13.00 i morgen. Mener dette panelet av etterhvert ganske lærde kvinner og menn at Norge bør eller ikke børinnføre et moratorium på genmodifiserte planter og matvarer? Oglykke til med oppgaven, jeg sier tusen takk til alle sammen, jeg siertakk for meg, og takk for i dag.

Returadresse:BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 Oslo

C-blad

Oppfølgingskonferansen om genmodifisert matble arrangert av:

BIOTEKNOLOGINEMNDA

Adr.: Prinsensgate 18, Pb. 522 Sentrum, 0105 OSLOTlf.: 22 24 87 91• Fax: 22 24 27 45

bioteknologinemnda@bion.no

Adr.:Prinsensgate 18, Pb. 552 Sentrum, 0105 OsloTlf.: 23 31 83 00 • Fax: 32 31 83 01

E-post: post@etikkom.no

Adr.:Prinsensgate 18, Pb. 552 Sentrum, 0105 OsloTlf.: 23 31 83 00 • Fax: 32 31 83 01E-post: post@teknologiradet.no