Nr.2

- 20

07

Garden tar aldri ferie!Hvordan bli en god drillgardist

Utdannet Befalselev

Nestlagfører

Stockholmstur

Kongens Inspeksjon

Ansvarlig utgiverIngrid M. Gjerde

RedaktørAksel Kroglund Persson

GrafikerHans Sebastian Haram

RedaksjonenAksel Kroglund PerssonKarl Fredrik LundHans Sebastian Haram

Ansvarlig NGF-siderNils S. Egelien

ForsidefotoKarl Fredrik Lund

AdresseHM Kongens GardeGardistenPB. 7 RØA0701 OSLO

Opplag 4200

TrykkHestholms trykkeri AS

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardist- foreningen, FST, Forsvars-departementet, Utenriks- departementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferds- kontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

Gardister og gardevennerGardister,

I skrivende stund har vi nettopp vært gjennom en flott gardehelg innledet med Kongens Inspeksjon. Høytidelig, stilfullt og svært hyggelig er min oppsummering. Vi setter stor pris på at Kongen besøker sin livavdeling, og jeg vil takke hver enkelt gardist som bidro til at dagen ble så vellykket. For to gardister ble nok dagen enda mer minnerik enn oss andre. Korporal Lasse Lauritzen fikk overrakt Gardens ur til beste gardist, og løytnant Joar Vik mottok Gardens hedersbevisning som beste befal. Vik og Lauritzen er de fremste blant likemenn, og står for kvaliteter og verdier som kjennetegner gardister generelt. Gardens dag gikk av stabelen på en kald gråværsdag, men mange nysgjerrige besøkende i alle aldere lot seg ikke hindre av noen regndråper. Vi må si oss fornøyde med en flott tattoo, en rekke feltaktiviteter krydret av morsomme innslag fra firbente venner, fallskjermjegere, jagerfly og andre organisasjoner. Det er både morsomt og viktig at folk flest får anledning til å bli nærmere kjent med hva Garden og Forsvaret står for, så våre mange venner kan allerede begynne å glede seg til neste år.Våren med sine mange flotte solskinnsdager har på ingen måte satt noen bremser for aktiviteten i Garden: mestringsøvelse for våre befalselever, støtte til Krigsskolens stridskurs, markørapparat for Hærens troppssjefskurs, nordisk gardistutveksling, svømmeskole og som alltid vårt løpende vakt- oppdrag. 12. mai gikk Kp 3 av med seieren i militær klasse i Holmenkollstafetten. All ære til gardistene som viste både Krigsskolen og Hærens Jegerkommando ryggen! Jeg har også lyst til å trekke frem at sabelen til beste befalsskole-elev manøver i år gikk til sersjant Sandnes, som tjenestegjør i kp 1 i Garden. Flott innsats.Sommeren er her, og det er tid for ettertanke og evaluering etter et svært intensivt utdanningsår i Garden. Mange skal forlate avdelingen, og nye kommer. Jeg vil takke gardistene som dimitterer fra kp 4 og 5 og befalet som forlater avdelingen for innsatsen. Husk ”en gang gardist – alltid gardist”. Velkommen tilbake og lykke til med de veier dere nå tar fatt på. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske alle gardister og gardevenner en riktig god sommer. Send gjerne noen tanker til de som skal løse vaktoppdrag gjennom sommeren, og til Kp 3 som skal representere Garden og Kongeriket under Halifax tattoo og ulike oppdrag i Ottawa i Canada. Lykke til!

God sommer!

Gardehilsen fra Gardesjefen

Ingrid M. Gjerdewww.garden.no

� GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Siden forrige nummer av Gardisten har vi vært igjennom en flott, men hektisk vår og forsommer. Dette gjenspeiles i disse 44 sidene som tar for seg vår virksomhet i både inn- og utland. Det har vært spennende å følge aktiviteten på nært hold og vi kunne ha skrevet hundrevis av sider og tatt tusenvis av bilder. Nå skal ikke Gardisten bli en tykk og kjedelig blekke, men heller et blad som gardister og gardevenner kan lese med glede og interesse. Det har vært mye å glede seg over denne våren, og dere skal være stolte av den jobben som er gjort. Alle vil gjerne ha en bit av Garden. Fore-spørslene om støtte fra vår avdel-

ing er mange og interessen rundt Garden er stor. Det fikk vi se under H.M. Kongens inspeksjon, da mange tok turen hit til Huseby for å overvære inspeksjonen. Regn og surt vær skremte nok mange fra å besøke oss under Gardens Dag, men det var likevel et imponerende oppmøte. Det sier mye om denne avdelingens plass blant folket.

Bladet Gardisten er en sprek 61 åring, som kan fortelle mye om livet i Garden. Bladet har fulgt gardister i tykt og tynt, noe som er viktig for avdelingens historie. Gardens Mediesenter søker å ta vare på historiene og vil ta vare på alle ut-gavene av bladet. Det mangler i

dag mange utgaver som ble utgitt før 1952 og mellom 1980 og 1990. Vi håper at noen av våre lesere kan hjelpe oss med disse utgavene. De er en viktig del av vår historie.

Redaksjonen takker for gode innspill og engasjement. Tips og innspill til redaksjonen er alltid velkomne på gms@garden.no

Gardens Mediesenter ønsker dere alle en riktig god sommer!

Geir LøvhaugSjef GMS

Kjære leser

04 Siden sist

05 Når heltene er ekte

06 H.M. Kongens inspeksjon �007

08 Mektig oppvisning

10 Nærkampløype

12 Presidentbesøk

14 Gardens Dag �007

16 Soldataksjonen 06/07

18 Hvordan bli en god drillgardist

20 Nestlagfører

22 Utdannet befalselev

24 Ny Hovedtillisvalgt

25 I Kongens klær

26 Ut på tur

28 Øvelse Agder

30 Øvelse Agder - Bildegalleri

32 Fra vafler til pariserloff

33 Gardens mundur

34 Die Schwarze Teufel

36 Bataljonspresentasjon - GSV

38 Hva skjer i Oslo?

40 NGF

Innhold

Fra gamle dager...

Fra veikrysset ved Voksen. Bilde fra

starten av 1900-tallet.

Rekonstruksjon av Nils S. Egelienmed Sverre Diesen som gardesjef.

GARDISTEN �

� GARDISTEN

Det er 3 år siden Garden sist vant Holmenkollstafetten. Gardistene fra 3. Gardekompani kom inn på tiden 58,53, hele 37 sekunder før nestemann. Med utfordrere som Fallskjermjegertroppen, Forsvarets spesialkommando, Hærens jegerkommando og Krigsskolen var det en stor seier. - Det blir litt som om FSK skulle slått musikk og drill i sluttet orden, sa NK musikktropp, fenrik Tom Reinert Johansen etter seieren.

Musikk- og drilltropp vant Holmenkollstafetten

Harald Zwart er i full gang med filmingen av oppfølgeren til suksessfilmen ”Lange flate ballær”, som hadde over 260.000 besøkende da den gikk på kino. Handlingen er i denne filmen lagt til militære omgivelser. ”Lange flate ballær 2” har planlagt premiere oktober 2008, og for godt trente øyer kan gardistene fra 4. Gardekompani observeres som statister i enkelte scener. Med navnene sine på rulleteksten og et sjeldent innblikk i en filmproduksjon fikk de heldige gardistene en litt annen tjeneste enn vanlig.

Etter besøk av både Forsvarssjefen og sjef for Hærens styrker ble vårens storbesøk toppet av Natos Supreme Allied Commander Europe(SACEUR), general Bantz J. Craddoc, da han 25. april besøkte Huseby leir. HMKG var en av tre avdelinger som generalen besøkte under sitt opphold i Norge i forbindelse med Natos utenriksministermøte. Generalen fikk se årets drill- program av 3. Gardekompani.

Garden med på storfilm Storbesøk

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d / �

. Gar

deko

mpa

ni

Det er en tradisjon å markere minnedagen for Gadens falne menn og avdelingens innsats i aprildagene 1940. Fredag 20. april ble det arrangert en oppstilling på X-plass, hvor de som ofret livet for nasjonen ble hedret av samtlige kompanier i HMKG. Iført feltantrekk, gru og våpen stilte hvert kompani på X-plass. Dette er en parade hvor antrekket er litt annerledes enn det bruker å være. De blir dessverre færre og færre, men de gjenlevende gardistene fra 1940 var tilstede på markeringen, for å se og motta hyllesten fra dagens gardister. Arrangementet på X-plass varte i cirka en time, der troppene ble inspisert. Kp. 3 spilte, det ble gjort utmerkelser og Gardesjef Ingrid M. Gjerde og prest Kenneth Henriksen holdt en tale hver, relatert til denne dagen.

Fanevakten var også tilstede på oppstillingen. Klokken elleve ble det lagt ned krans på Gardiststatuetten, som er reist til minne om gardist- ene som mistet livet. Her la en av mennene som var med på april- dagene ned en krans, og ga honnør samtidig som nasjonalsangen ble spilt. En sterk opplevelse for dagens gardister. Gardist Martin Storsnes fra kp. 5 var en av de mange gardistene som deltok på paraden. Han synes at dette var en stor dag. - Det er en stor dag med tanke på hva vi minnes, å hedre de falne er flott. Dette er ordentlige helter, de klarte å holde tyskerne unna kongefamilien, slik at de klarte å flykte, sier han. Da kransnedleggelsen ble utført senket det seg en sinnsstemning

over Huseby, som ikke alltid bruker å være der. En nærmest sentimental stemning, som kunne gi klump i halsen på en hver. Storsnes er enig i at det kunne bli følelsesbetont og at man tenker litt over hvor godt man egentlig har det. - Man danner seg noen betrakt-ninger. Det å høre om disse karene som ofret det som var å ofre, setter ting i perspektiv, forteller han. Gardist Storsnes mener dagen er viktig og at dagen i år ble en fin affære.

- Det var en verdig dag på mange måter, avslutter Storsnes.

Gardesjefen avsluttet seremonien med å gi gardeveteranene medalje og takke dem for innsatsen. En flott seremoni.

Når heltene er ekte

Etter besøk av både Forsvarssjefen og sjef for Hærens styrker ble vårens storbesøk toppet av Natos Supreme Allied Commander Europe(SACEUR), general Bantz J. Craddoc, da han 25. april besøkte Huseby leir. HMKG var en av tre avdelinger som generalen besøkte under sitt opphold i Norge i forbindelse med Natos utenriksministermøte. Generalen fikk se årets drill- program av 3. Gardekompani.

GARDISTEN �

Teks

t: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Fot

o: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Fredag 15. juni gjestet Hans Majestet Kongen Garde leiren på Huseby for sin årlige inspek-sjon av sine stolte gardister. Her fikk alle gardistene sjansen til å vise seg frem fra sin beste side, i Gardens flotte parade- uniform. Majesteten delte også ut Gardens Ur til årets gardist, samt en pris til årets gardebefal. Flott vær og musikk fra 3. Garde kompani satte stemningen for en god gjennomføring, til de mange fremmøtte tilskuernes begeistring.

De siste ukene har bestått av mye trening til Kongens inspeksjon for gardistene i Huseby Leir. Alt skal sitte perfekt til Hans Majestet kommer, og det finnes ingen rom for feiltrinn. Dette kunne man tydelig se under inspeksjonen, alt

gikk som det skulle og når H.M. Kongen ankom leiren kl. 12 sto samtlige 650 gardister som tente lys. Etter at Gardesjef, oberstløytnant Ingrid M. Gjerde, hadde presentert de 5 Gardekompaniene med befal, kunne Kongen gå i gang med sin inspeksjon. Hans Majestet gikk sakte men sikkert gjennom troppene, studerte hver enkelt gardist og stoppet også opp for å snakke med noen heldige.

- UbeskriveligNår H.M. Kongen hadde inspisert samtlige Gardekompanier, var det klart for overrekking av Gardens Ur til årets gardist. Årets gardist er en soldat som innehar ferdigheter, moral, holdninger og evner til riktig handling utover det som kan for-ventes, og som i tillegg er dyktig i sin stilling og et forbilde for andre.

Prisen for årets gardist gikk i år til korporal Lasse E. Lauritzen fra 4. Gardekompani. Det var en stolt og rørt soldat som mottok gullklokka fra Kongen. - Det føles helt utrolig, den som kan beskrive dette med ord må ringe meg, kommer det fra Lauritzen. - Jeg fikk vite at jeg skulle motta uret på torsdag, og det kom som et sjokk. Hjertet banka så jeg trodde jeg nesten skulle stryke med når Gardesjefen ba meg komme frem, fortsetter korporalen. Han lover at klokka skal bli behandlet pent. - Den skal brukes ved spesielt fine anledninger, ellers skal den få ligge på hylla og glinse, smiler en fornøyd Lauritzen.I tillegg til korporal Lauritzen mottok også løytnant Joar S. Vik fra 1. Gardekompani en pris for sin innsats. Som årets gardebefal

H.M. Kongens inspeksjon 2007

6 GARDISTEN

Teks

t: G

arde

aspi

rant

Stia

n Jo

hnse

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

mottok han H.M. Kongens Gardes Æresbevisning.

Flott paradeBåde representanter fra norsk presse og mye publikum var møtt frem for å følge Hans Majestet Kongens inspeksjon fredag 15.juni. For barna i de skoleklassene og barnehagene som var møtt opp til inspeksjonen var det selvfølgelig stort å få se Kongen på nært hold, og det var spente blikk som iakttok Kongen fra tribunen når han bevegde seg frem og tilbake mellom de forskjellige kompaniene. Mange fikk nok også tatt flotte bilder fra paraden, som knapt kunne falt på en bedre dag, med sol og blå himmel. VerdensklasseDe fremmøtte lot seg imponere over H.M.K.G.’s oppvisning i sluttet orden, der gardistene tydelig viste at de er på den absolutte verdens- toppen hva sluttet orden angår. Gardens hovedoppgave er jo å beskytte Kongen og den Kongelige Familie både i fred, krise og krig. Og da gleder det nok vår Konge å se at han har våkne og operative soldater til å beskytte seg og sin familie både nå og i fremtiden. Hans Majestet viste sin takknemlighet ved å spandere en flott paradelunsj på gardistene, noe som nok falt i smak for alle og enhver, og ble en bra avslutning på en flott dag i Huseby Leir.

GARDISTEN 7

Med en presisjon i verdens- toppen viste året drill- kontingent under Lillehammer-reveljen at de absolutt er verdig sine tradisjonsrike uniformer. Arenaen var mektige Håkons Hall, og drilloppvisningen var deres første for året.

Et godt sammensatt program med både sivile og militære drillkorps, og med selveste HMKG som sluttnummer, gjorde at opp mot 3000 tilskuere var forventet til Håkons Hall torsdag 12. april. I den gamle OL-ishallen ble stemningen en helt annen enn det musikk, sig-nal og drill har vært vant til fra sine oppvisninger i Huseby leir.- Det var helt vilt. Jeg var ikke så veldig nervøs, men veldig spent og fokusert, sier gardist Sandli. Han

er med i årets drilltropp, og under opptredenen hadde han litt ekstra press på seg. Han var en av to som skulle kaste våpenet sitt bakover, og etter planen treffe i hånden til en bestemt gardist to mann bak seg.- Det å se kastet gå i klypa til han andre er en lettelse. Før kastet må man bare blåse ut og fokusere, sier han. Denne gangen gikk det helt etter planen, til massiv applaus fra tilskuerne.

Selv om det av og til kan se ut som et sjansespill er drilloppvisningen noe helt annet. Hver minste detalj er planlagt og repetert mange ganger, slik at det sitter.- Det er godt å få gjennomføre det man har trent på, sier Sandli og innrømmer at det er en del adrenalin ute og går når de opptrer.

Av og til så mye at det er lett å miste fokus og gjøre noen feil, til tross for mye trening.- Man blir lett stresset når noen gjør en feil. Befalet vårt bruker å si ”en mann, ett hode”. Man må bare være fokusert på sin oppgave.

StandRett innenfor inngangen til den gamle OL-arenaen står korporalene Udnesseter og Klung-erbo i sin fineste uniform bak et bord. Begge tilhører Kp. 3 stab og deres oppgave er en helt annen enn resten av kompaniets.- Vi er her hovedsaklig for å representere 3. Gardekompani, sier de. Flere nysgjerrige forbipasserende stopper og kjøper diverse DVD’er og CD’er som er til salgs. Med bilder fra både felt og parade i

Mektig oppvisning

� GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

bakgrunnen blir også en del rekrutt- ering gjort, selv om mesteparten av standens besøkende er fra alderen 60 og oppover.- De fleste som kommer hit er allerede fast bestemt på å søke seg til Garden, og spør bare hvordan tjenesten er. Det er faktisk mange som ikke vet at Garden er en del av Hærens styrker, og at vi også har grønn tjeneste, fortsetter korpora-lene. - Ypperste klasseMadeleine Cederstrøm, til daglig populær programleder på P4, var dagens konferansier. Etter at Åsleik Engmark og Luftforsvarets

musikkorps hadde varmet opp publikum med god humor presen-terte hun HMKG med: - Nå skal vi ut og marsjere med de aller beste!Og marsjering ble det. Til taktfast musikk fra musikktroppen ble både gardemarsj og andre fengende toner spilt, og da hele Kp. 3 avsluttet sin oppvisning med å synge sangen ”Lev vel” var det mange blant den eldre del av publikum som ble rørt. Kjell Nyhus og Bård Hanem måtte droppe en fin middag på hotellet for å få med seg Lillehammerreveljens hovedattraksjon, men de angrer ikke.- De er absolutt av ypperste klasse, og det vises gang på gang, sier

de om Kp. 3 etter å ha sett deres opptreden.Begge to har sett Kp. 3 flere ganger, blant annet på TV, og de hevder at de er like imponert hver gang. Årets kontingent har de ikke noe vondt å si om.- Presisjonen var imponerende, og de er en god norgesreklame. Det er godt gjort å bli så god på 5 måneder. Det er jo mange som tror at de er profesjonelle, skryter de.

Med Lillehammerreveljen har våren våknet, og Kp. 3s oppvisningssesong har startet for fullt.

GARDISTEN �

I en uke har rekruttene på Gardeskolen kun fokusert på undervisning i nærkamp. Torsdag 7. juni gikk tropp 5 opp til sin eksamen.

- Gå inn og rydd huset!, var ordren rekrutt Bjørkøy fikk utenfor den gamle, hvite kasernen på Terningmoen. På seg har han en boksehjelm og kraftige legg- beskyttere. Foran ham venter noen intensive minutter der hele 8 markører skal gjøre sitt for å slite han ut. Inne i den velbrukte bygningen er det klamt etter at solen har varmet hele dagen. Det er mørkt, og lyden av stressende musikk borer seg inn i ørene. Fulgt av en veileder går han gjennom løypen, post etter post. Kraftige markører hopper på han på uventede plasser, og Bjørkøy får vist frem det han har lært i løpet av uka, gang etter gang.- Utrolig artig, sier Bjørkøy etter

at han har fått tilbake pusten. Han bestod testen med glans.- Det blir veldig reelt når markørene faktisk slår mot deg slik at du blir nødt til å gjøre nøyaktig det du har lært, fortsetter Bjørkøy.

Gjennom uken har de trent nærkamp både med og uten våpen. Som en test på hvor godt lærdommen har sun-ket inn må samtlige rekrutter gjen-nom en nærkampløype. Nærkamp- løypen består av forskjellige angrep der rekrutten må bekjempe og uskadeliggjøre motstanderen før han kan gå videre. Alt skjer på veldig kort tid, og selv om selve utførelsen av løypen kun varer i få minutter blir samtlige like andpustne som om de nettopp hadde kommet inn fra en 3 mil lang marsj.- Jeg ble så sliten at jeg nesten begynte å grine på slutten, ler Bjørkøy.

Nærkampløype

10 GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Etter å ha blitt lagt i bakken av to markører kjempet han seg videre før han kom til siste post.- Den tok virkelig pusten ut av meg, sier han.Den siste posten er kanskje ikke den mest utfordrende ferdighets- messig, der man skal legge en mann i bakken før man kan gå videre, men etter å allerede ha kjempet seg gjennom syv andre markører er denne posten kanskje den hardeste.

MarkørEtter å ha gitt markørene, som består av vernepliktige soldater på Terningmoen, en real omgang juling måtte Bjørkøy selv spille rollen som sint sistemann. Godt polstret over hele kroppen var det denne gangen hans tur til å slite det siste av krefter ut av deltagerne.- De kan slå så hardt de bare vil, sier han, beskyttet av den kraftige nærkampdrakten.Og juling fikk han. Etter å ha fått mestringsfølelsen av å slå samtlige 8 markører en liten stund i forveien er det nå hans tur til å tape. Men ikke

uten kamp.- Noen tyner jeg litt ekstra. Spesielt de fra rommet mitt, sier han, mens tannbeskytteren nesten faller ut av smilet.Smilte var det mange som gjorde etter at nervene hadde roet seg og prøven var bestått. Mange hadde nok fått oppfylt en av sine store guttedrømmer: Å denge litt løs på hverandre uten de store konsekvensene. Nærkamptrening er bare en av mange moduler som garderekruttene er igjennom før de blir sendt ned til Oslo, og den er også et av punktene de må bestå for å få merket “Godkjent kampsoldat”. På rekruttskolen får de sitt første møte med det militære livet.- Vi har gjort mye artig, men det beste må være alle de nye folkene jeg har blitt kjent med, sier Bjørkøy. Men alt er tydeligvis ikke like artig på rekrutten:- Jeg håper vi får mindre omvask på Huseby for å si det sånn, avslutter han med et forhåpningsfullt smil.

GARDISTEN 11

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d. B

ildet

er m

anip

uler

t.

1� GARDISTEN1�

Paradekledde gardister og vårvær preget Oslos bybilde da den Østerriske presidenten Heinz Fischer var på statsbesøk i Norge i april. Fischer ble kjørt opp Karl Johan, hvor HMKG dannet espalier sammen med andre avdelinger fra Forsvaret. Presidenten fikk en verdig velkomst, da han ankom slotts-plassen. Der stod kp. 4 og kp. 3, anført av Kaptein Gran i spissen. Kanoner fra Akershus festning ble også avfyrt i forbindelse med presidentens besøk. For en av gardistene ble dette en spesiell dag – en dag han sent vil glemme.

Godvær og paradeHMKG begynte dagen med å marsjere fra Akershus Festning med kurs mot slottet. Kp. 3 gikk i front og spilte, etter dem fulgte de resterende

kompaniene. De fremmøtte fikk en smak av hva årets musikktropp står for. Da gardistene var på plass i sine posisjoner, ble det dannet espalier for de fleste kompaniene med unntak av kp. 3 og kp. 4. De stilte opp foran slottet.

Da President Fischer ankom slotts- plassen sammen med Kronprins Haakon ble han møtt av Kong Harald, Dronning Sonja og Kronprinsesse Mette Marit. Det var en høytidelig mottakelse hvor begge nasjoners nasjonalsang ble spilt av Gardemusikken. Deretter inspiserte Presidenten og Kongen kp. 4s mannskap sammen med Kaptein Gran.

Etter endt inspeksjon hilste Kongen og Presidenten på gjestene som skulle delta på lunsjen. HMKG satte senere kursen tilbake mot Akershus

Festning, hvor de igjen marsjerte i Oslos vårvakre gater.

Denne dagen var himmelen blå og solen skinte ned på Oslo. Drømme- vær for gardistene, ikke for varmt og ikke for kaldt. Uansett varmt eller kaldt, gardistene gjennomfører alltid med stil. Gardistene viser gjennom paradene at de har fortjent stempelet som Oslos stolthet.

Spesiell dagKorporal Per Robert Fredriksen fra Harstad tjenestegjør i vedlikeholds-troppen i kp. 5 på børsemaker-verksted. Paradeuniformen hans har vært tilnærmet urørt, fordi det ikke er typisk at vedlikeholds- troppen deltar på parader. Denne dagen var en dag han hadde sett frem til lenge, veldig lenge. Årsaken var enkel, han skulle gå sin første

Presidentbesøk

1� GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Fot

o: G

ardi

st H

ans

Seba

stia

n H

aram

parade på Karl Johan. Klart det er stort for en Harstadværing. Dette har jeg gledet meg veldig til, det hadde vært litt synd å ha vært i garden uten å gå parade. Derfor så jeg veldig frem til denne dagen, sier han.

- Hva er det du selv synes er så spesielt med å gå parade? - Det er som nevnt en typisk side ved HMKG, og det er i tillegg noe alle vet om. Garden er jo tross alt et særpreg for nasjonen og Oslo, forsetter Fredriksen.

Å stå i ro, er noe man blir god til i HMKG, men for Fredriksen er det å stå i ro noe som ikke forekommer ofte. Men disiplin har jo aldri vært motstridene til handlekraft, selv om det kanskje var litt uvant og vondt. - Det var litt rart å stå så lenge i ro, det verket i føttene, men jeg kan takke meg selv for mye av det. Jeg hadde glemt å legge inn såle i skoene, derfor ble det litt smerte, men det var urutinert av meg, sier han smilende.

- Var det noe annet ved paraden som var mindre bra?- Jeg føler vel kanskje at vi i vedlikehold kunne hatt en litt lenger gardeperiode, men ellers er det svært lite å utsette på paraden, sier han.

Gardistene marsjerte fra Akershus Festning opp til slottet for å danne espalier, da den var ferdig var det marsjering tilbake, det likte Fredriksen godt.

- Det var mange publikummere, derfor var det veldig stas å marsjere. Det var også god stemning å se alle de fnisende jentene da vi marsjerte forbi. Når jeg tenker tilbake er jeg virkelig fornøyd, det er jo tross alt noe man bare gjør 1-2 ganger i livet, forteller han.

Korporalen kom inn i Garden i fjor sommer, og trives svært godt i tjen-esten. Men for hver dag som går, nærmer dimisjon seg enda mer for Fredriksen, og veien til det sivile liv blir kortere og kortere.

- Jeg trives veldig godt her i HMKG, det er mulig jeg har blitt hjerne- vasket for jeg liker sluttet orden om morgenen. Jeg har en litt todelt oppfatning av dimisjon, jeg kom-mer til å savne karene og mye annet med Forsvaret. Samtidig skal det bli godt å kunne ta seg sommerferie, og kunne ta seg en pils på kvelden og se på jentene, uten å tenke på at jeg skal tidlig opp dagen etter, forteller han.

- Hva er planene videre den dagen du trer av for siste gang i HMKG?

- Jeg har tenkt å forsette i Forsvaret, og ta Militærpolitiets befalskole til høsten, fordi planen er å bli politi senere. Om ikke det blir slik, forblir Garden det sterkeste alternativet, avslutter han.

Det kan det hende det blir flere parader for Fredriksen

GARDISTEN 1�

Søndag 17. juni var det duket for den årlige Gardens dag i Huseby Leir. Flere tusen sivile trosset dårlig vær og fikk se og oppleve hvordan H.M. Kongens Garde fungerer i det daglige. Med både drilloppvisninger og flere demonstrasjoner av Gardens utstyr og oppgaver var det litt av hvert som fattet interessen til både liten og stor i Gardeleiren.

Gardens dag har etter hvert blitt en fin tradisjon som gir H.M. Kongens Garde muligheten til å vise frem alt de står for. På Gardens dag ønsker HMKG å presentere flest mulige elementer av tjenesten for å vise den sivile befolkning hva dagen til en gardist inneholder. Dette kan være spesielt interessant å se for famili-ene til tjenestegjørende gardister, som ønsker å få et innblikk i deres

liv i Gardeleiren. Spesielt for Garden er også musikk- og drillkompaniet. På Gardens dag viste de frem årets program, som blant annet skal vises i Canada senere denne sommeren. Populær TattooOg nettopp de to Tattoo-oppvis-ningene var den store hoved- attraksjonen blant publikum på Gardens Dag. Flere tusen folk sto plassert på tribunene og lot seg imponere av drilltroppens suverene presisjon og teknikk. I tillegg til musikk og drill fra 3. Garde- kompani fikk man se gjest-eopptredener fra tre musikkorps og fra Stovner Hundeklubb samt HMKGs egen “Battle Run”-konkurranse. I “Battle Run” stiller hvert kompani et lag på 5 mann som skal ta seg gjennom flere hindere før de til slutt skal trekke

en feltvogn, MB 240, over X-plass. I år var det 1. Gardekompani som stakk av med seieren i den prestisjefylte konkurransen. Det hele ble så avsluttet med en spektakulær finale der samtlige aktører i Tattooen entret arenaen og viste sine oppvisninger til publikum. Elleville barnSelv om Gardens dag viste elemen- ter som interesserte alle alders- grupper, var dette først og fremst en barnas dag. Elleville unger fikk prøve seg i nærkamp og miniatyr-skyting, de fikk kjøre pansret per-sonellkjøretøy (Sisu) og ble malt med kamuflasjemaling, blant mange ting. - Ungene var helt ville når de fikk holde mp5 og glock, forteller gardist Magnus B. Løberg, som var plassert på våpenstanden.

Gardens dag 2007

1� GARDISTEN

Teks

t: G

arde

aspi

rant

Stia

n Jo

hnse

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

- Oppmøtet var veldig bra, og gjennomføringen av Gardens dag gikk strålende til tross for dårlig vær, fortsetter Løberg. Han synes også at det var spenn-ende å se hva de gjestende korpsene hadde å vise frem og at det er posi-tivt at de får prøve seg på en såpass stor tilstelning. En av mange unge og lovende musikere som spilte på Gardens dag var Emma Voje Christophersen fra Lillesand Stor-korps. Hun lot seg også imponere av alt som var å se i leiren.- Dette var veldig gøy, med mye spennende å se på. Det største jeg har vært med på i korps- sammenheng, sier den ivrige musikanten. Hun forteller at hun godt kunne tenke seg å tjenestegjøre i Garden når hun blir gammel nok. - Jeg har lyst til å bli politi, så da kommer et år i Garden godt med,

og dessuten virker det veldig lærerikt og spennende, sier Voje Christophersen.

FamiliehyggeTo som ikke har vurdert å verve seg i Garden ennå er søstrene Eline (6) og Ida (5) Bjørn. Men det var ingen tvil om at de koste seg sammen med mammaen sin på Gardens dag. - Det gøyeste var å kjøre Sisu, kommer det kjapt fra Eline. - Også har vi vært i skogen og spist feltrasjon, og det var kjempegodt!, fortsetter hun.Selv om de to jentene syntes det var litt skummelt med skytingen under geværlagets demo, virket det helt klart som om de koste seg denne dagen i Huseby Leir. Til tross for litt regn gikk gjennomføringen av Gardens dag strålende, og vi har bare mottatt positive tilbakemeldinger

fra publikum. Selv om svømme- bassenget ikke ble så stor suksess i år, så holdt folk seg engasjerte og fikk se både F-16 fly og fall-skjermhoppere fra Hærens Jeger- kommando i lufta over Gardeleiren. For de som gikk glipp av Gardens dag 2007, er det bare å glede seg til neste års begivenhet, og håpe på at det blir en like stor suksess som i år.

GARDISTEN 1�

16 GARDISTEN

”Kjenn din fiende” var årets motto for soldataksjonen 06/07. Med innslag av egne og andres erfaringer fikk gardistene i løpet av aksjonsdagen 4. mai øynene opp for små ting som lett kan oversees i hverdagen.

- Fienden er alt som kan gå galt rundt oss, forklarer HTV Mathiesen. Han har sammen med de andre tillitsvalgte i HMKG arrangert årets soldataksjon, som har hovedfokus på holdninger og bevisstgjøring om din sikkerhet. Hvert år blir denne aksjonen arrangert i regi av tillitsmanns- ordningen i Forsvaret. Med en baktanke om å knytte bekjentskaper på tvers av kontingenter ble samtlige deltagere delt inn i forskjellige lag på rundt 20 gardister per lag, med en god blanding fra de forskjellige

kompaniene.- En god tanke, sier Aalberg fra 4. Gardekompani, som syntes samar-beidet på kryss av kompaniene fungerte bra.

Dagen var delt inn i to deler, en der gardistene selv fikk testet sine kunnskaper via diverse caser, og en der Henning Bjurstrøm fra Lands-forbundet for trafikkskadde holdt et sterkt foredrag i X-hall. Ettersom aldersgruppen til de som avtjener førstegangstjeneste også er alders-gruppen med flest dødsfall i trafikk-en var dette et foredrag med et viktig budskap for gardistene.- Det var skremmende, og viser at sikkerhet må bli tatt alvorlig. Det at foredragsholderen selv hadde opplevd å bli skadet ga en ekstra sterk effekt, sier Aalberg. Med røykmaskiner, brannalarm

og oppfordringer til å gjøre ting utenfor reglementet ble gardistene testet på sin egen bevisstgjøring av sikkerhetsmessige utfordringer som kan oppstå i løpet av en helt vanlig tjenestedag. Informasjon om overopphetning og andre tjenesterelaterte tips ble formidlet på en kjapp, men lærerik måte.- I år valgte vi å kjøre forskjellige enkle caser for å bevisstgjøre folk, sier Mathiesen.

Norsk mester- Enkelte kan nok føle at det til tider har vært litt kjedelig med en del venting mellom postene, men jeg er veldig fornøyd med det vi har fått til med det antallet folk vi har vært, sier Mathiesen, og snakker da om de tillit- svalgte som stod for innholdet ved de forskjellige postene. En av disse var korporal Strat. Alene satt han på

Soldataksjonen 06/07

16 GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

GARDISTEN 17

et bord ute i den strålende vårsolen med en bunke kort foran seg. Som norgesmester i trylling fikk han vist noen av sine korttriks til imponerte gardister. Med raske bevegelser med hendene og en rutinert sikkerhet ga han gardistene en leksjon om moral, i tillegg til at han fikk lært bort noen av sine tjuvtriks i blant annet spillet poker.- Jeg var litt redd for at det skulle bli litt langtekkelig, men det var godt å få trent litt igjen, sier Strat, som satt på post fra kl. 8 om morgenen til Soldataksjonen var ferdig rundt kl. 15.00.- Det var den desidert beste posten. Han fikk publikum engasjert og rundlurte oss på samtlige triks, skryter Aalberg.

Men ikke alle postene var satt opp for å formidle et budskap til gardistene. Med vaffel og saft i hånda fikk gardistene selv gitt tilbakemeldinger på hvordan de opplever den daglige sikkerheten i sin tjeneste. Ved hjelp av et spørreskjema på flere sider ble både sikkerhet på øvelser og generell sikkerhet på kubene gjennomgått.- Disse evalueringene skal brukes i etterkant for å eventuelt bedre sikkerheten, forsikrer Mathiesen.Soldataksjonen skulle også fremme litt ekstra trivsel for gardistene. - Jeg håper folk la merke til det lille ekstra som ble servert ved måltidene, sier Mathiesen, og sikter til maten i messa som inneholdt pålegg og retter som ellers er forbeholdt helgemat.

BigBangNoe annet som skapte hygge under Soldataksjonen var besøket av bandet BigBang. Grunnet noen problemer med samordning åpnet de Soldataksjonen et par uker før selve dagen, men det virket ikke som det svekket stemningen noe. Etter en lang dag med parade under statsbesøket fra Østerrike 17. april var det endelig tid for stive ledd til å riste litt løs i takt til Norges beste liveband. X-hall var fylt opp av

gardister som viste at de også er flinke til det motsatte av å stå i ro. Med høye splitthopp, stage dive og hele tre ekstranummer imponerte BigBang kraftig i en X-hall som skapte en intim setting der samtlige tilskuere kom tett innpå det kjente bandet.

- Det var konge, sier BigBang-fan og gardist Magnus Ånestad. Han var en av de mange gardistene som møtte opp for å få med seg en sjelden konsert. Med snart 9 måneders erfaring i Garden mener han at dette er noe av det beste velferden har gjort så langt.- Bra at de gjør noe slikt. Det fyrer opp stemningen i leiren, og folk får slippe seg litt løs.

BigBang spilte både låter fra sine velkjente klassikere og nye storsanger fra deres nye plate. Med konserten fikk våren i Huseby leir en pangstart.

GARDISTEN 17

Drilltroppen er inne i sin mest hektiske periode. Med mange oppvisninger bak seg, blant annet Lillehammerreveljen i Håkons Hall, er de nå klare for tur til Canada.

- Vi er jo bare i drilltroppen i ett år, og må gripe den ene sjansen til

å bli perfekte, sier korporal Nyland stolt. Han har alltid hatt et ønske om å komme inn i HMKGs drilltropp, og da han fikk muligheten i septem-ber var det ingen tvil om at han ville satse for fullt.- Jeg har en kompis som har tjeneste- gjort i drilltroppen før meg. Han lærte meg litt før jeg kom inn, og det ga mersmak, forteller han.Nå er han selv en av de bedre med våpen i sin tropp, til tross for stilling- en som reserve.- Hehe, det er mange som misforstår den stillingen, ler han.I motsetning til andre områder der reserve ofte forbindes med en av de som aldri kom med på laget er denne stillingsbetegnelsen helt motsatt i drilltroppen. Der er de beste satt som reserver.- Som reserve må jeg kunne 6 manns plasser, altså 6 forskjellige driller, forteller Nyland om sin rolle

i troppen på 36 mann. 32 av disse går under en opptreden, og det er vanskelig nok å kunne én drill. Så betegnelsen ”reserve” er alt annet enn negativt ladet i drilltroppen, det er derimot en stilling som det står respekt av.

Korporal Nyland imponerte en hel nasjon da han alene på 17. mai framførte en solo-drill på direkten på NRK. Veien fram mot å bli så god har vært lang og hard. Mange måneder med trening ligger bak. Hver dag fra start til slutt står guttene i drilltroppen og repeterer de samme bevegelsene om og om igjen. Det er mange småting som må trenes til minste detalj. Høyde, lyd, snert, ikke for stor bue i armen og annen detaljtrening på et nivå som kun toppidrettsutøvere kan måle seg med.- I starten stod du og terpet til du så

Hvordan bli en god drillgardist

1� GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

rødt, men man må bare ta seg selv i nakken og trene. Ingen har lyst til å bli det svakeste ledd, sier Nyland.Ønsket om å til en hver tid være best fører til at drilltroppen også etter tjenestetid benytter fritiden til å trene.- Noe jeg har lært er disiplin for å trene, selv om du egentlig ikke har lyst. Vi tvinger hverandre til å ta treningsøkter på fritiden. Vi kan alltid bli bedre, slår Nyland fast.Men han angrer ikke i det hele tatt på valget om å søke drilltroppen.- Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Det har vært et blodslit, men nå begynner det morsomme. Nå er det mange oppvisninger i vente.

Oppvisningene som drilltroppen har prestert opp gjennom årene har gjort HMKG verdenskjent. Disse vernepliktige soldatene er represen- tanter for Norge når de er ute på reiser i utlandet, og de presterer i verdenstoppen gang på gang mot konkurrenter som har dette som sin faste jobb.- Det er ekstremt hvordan befalet kan forme oss vanlige mennesker til drillgardister som skal framføre noe i verdensklasse. Vi blir utøvere, skryter Nyland, som synes det er utrolig hvordan befalet klarer å forme en like bra tropp år etter år.Et av stikkordene for suksessen er disiplin. Ryktene om stryking av seng og knallhard indretjeneste er ikke bare rykter.- Alt vi gjør skal være perfekt. Dersom vi ikke gjør indretjenesten perfekt vil vi ta med oss de holdning- ene, og det vil også vises på sluttet orden-delen vår under en opptreden, forklarer Nyland.Et annet punkt som gjør drill- troppen så spesiell er deres samhold. De er satt sammen av forskjellige individer med en fellesbetegnelse: Ønsket om å bli best.- Samholdet er veldig viktig for at troppen skal fungere. Vi er 32 mann, ett våpen. I starten byttet vi ofte rom, og slik ble alle i troppen kjent med hverandre kjapt. Det var genialt, forteller Nyland.

De hyppige romskiftene kombinert med de mange treningstimene og utfordringene de får har ført til en høy lagmoral.- Vi har lært oss å finne løsninger på vanskelige ting etter en stund i troppen, og har lært oss at det som ofte oppfattes som umulig bare er en utfordring, sier Nyland.

For å være i toppen av sin utøver-gren må gardistene i drilltroppen også være fysisk topptrente. I mai slo de blant annet fallskjermjegerne i Holmenkollstafetten, og når de ikke driller på håndgrep blir de ofte observert enten løpende langs veien eller på treningsrommet i sine svarte og hvite drilltropp-treningsdresser.- Vi har mye fysisk trening for å bygge overkropp, styrke og utholdenhet. Det er viktig for å kunne utføre oppvisninger slik de skal være, blant annet med riktig snert på våpenet som veier 5,3 kilo, sier Nyland.Våpenet, M1 Garand, som ikke akkurat er det nyeste i Forsvaret, blir ofte ødelagt når det med perfekt snert blir satt hardt ned i bakken.- Det skjer av og til ja, men vi har en egen børsemaker i troppen som har veldig mye å gjøre med reparasjon av de våpnene, bekrefter Nyland.Børsemakeren ble i likhet med de andre stillingene i troppen plukket ut av befalet etter innsats og bak-grunn. Børsemakeren har en egen assistent, i tillegg har hvert rom en lagfører og troppen har en tropps-assistent.

Nyland er nå en rutinert drill- gardist. Han har hatt oppvisning for et stort publikum i Håkons Hall, og drillet på slottsplassen i kraftig regnvær. For å toppe det hele drar han sammen med resten av troppen til Halifax i Canada for å delta på Nova Scotia Military Tattoo i juli.- Jeg tror Canada-turen blir helt utrolig. Følelsen etter en opptreden er herlig. Du får vist fram det du har trent på lenge. Når vi nå skal opptre foran flere tilskuere enn vi noen gang har gjort før blir det et kick, sier Nyland spent.

Neste år går turen til Skottland, og han vil anbefale de som kan om å søke seg til drilltroppen.- Men hvis du søker må du ville det. Dagene er tøffe psykisk sett, og du må psyke deg opp for å hente motivasjon, men du blir til slutt et senterpunkt. Du får være med og vise deg fram for publikum, og du får den herlige følelsen av spotlighten i ansiktet. Du blir rett og slett stolt av det du gjør. Jeg er utrolig stolt over å være med i HMKGs drilltropp, avslutter han.

GARDISTEN 1�

Uten et eneste døgn i paradeantrekk er nestlagfør-erne på rekruttskolen trolig de eneste gardistene med hundre prosent grønn tjeneste. Der andre gardister tar veien ned til Oslo velger de å bli igjen på Gardeskolen som viktige hjelpe-instruktører.

Korporal Stubsjøen var en av de som ved endt rekruttskole valgte å bli igjen i Elverum.- For meg passet det perfekt. Jeg har jobbet som alpintrener i 3 år før militæret og har litt ledererfaring derfra, og jeg bor i nærheten av leiren, så det er mer praktisk for meg enn å tjenestegjøre i Oslo, sier han. Det at han i tillegg får være ute i naturen hver dag var avgjørende for hans valg. Et valg som vil gi ham en

god ledererfaring.

Som nestlagfører er man avhengig av respekt fra rekruttene for at meldinger og ansvar skal bli fulgt opp og forstått. Der befalet automatisk får respekt på grunn av sine vinkler eller stjerner må nestlagførerne fortjene sin. Det er ikke alltid like lett når de som skal respektere deg ofte kan være eldre enn deg selv. Men der rekruttene bare tilbringer sin 3 måneder lange utdanning tilbringer nestlagførerne hele sin førstegangstjeneste, noe som fører til at de går gjennom de samme leksjonene om og om igjen. En annen type drilling enn det gardistene på Huseby er vant med.- Vi må og skal være best i alt. Vi skal kunne ta magasinskifte mye raskere enn den beste rekrutten og

alltid stå fram som gode eksempler. Vi går med de over alt og må alltid være de med de beste holdningene, sier Stubsjøen.- Ikke hvem som helst får tilbudet om å bli nestlagfører, bekrefter løytnant Sørlie.Han mener at det er bedre med ingen nestlagførere enn en dårlig en. For å mestre rollen som nestlagfører nevner han lederegenskaper, gode holdninger og evnen til å ta i et tak som viktige ferdigheter.

BindeleddSelv om de følger rekruttene på deres utdanning gjennom den 3 måneder lange gardeskolen får de i tillegg ekstra leksjoner for også å kunne utvikle seg selv. Blant annet har de hatt undervisning i lederskap knyttet opp mot sine stillinger, og

Nestlagfører

�0 GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

etter hver øvelse som rekruttene har blir nestlagførerne igjen i en tre dag-ers ekstra periode for å få testet og utviklet sine egne ferdigheter.- Under øvelsene fungerer vi som teltsjefer. I og med at vi har vært med på mange øvelser før blir vi et slags sikkerhetsmoment som rekruttene kan spørre om alt. Vi tar gjerne to fyringsvakter i løpet av natten, og samtidig er vi behjelpelig dersom rekruttene lurer på noe om fyringen, sier Stubsjøen om øvelsene han nå har vært en del av i flere måneder.Som kjent blir kun knepptelt og primus brukt under øvelser på rekrutten, og det er derfor en ekstra trygghet å ha en som har brukt dette utstyret et par ganger før med seg i teltet. Det er også muligens en av de beste funksjonene nestlagførerne har: De er et viktig bindeledd mellom rekruttene og befalet. Å gå fra et rolig sivilt liv til å plutselig skulle bli en perfekt soldat kan være en vanskelig omstilling for mange rekrutter. Her er nestlagførerne viktige støttespillere i en verden der veien opp til befal er lang.- Vi har et helt annet forhold til befal. Vi snakker til dem som kompiser, sier Stubsjøen.

Ikke befalLøytnant Sørlie mener at det er viktig å poengtere at nestlag- førerne ikke er befal. De er sersjantenes, eller lagførernes, høyre hånd. Noe som ofte kan være en uvurderlig hjelp.- En lagfører har ansvar for rundt 30 mann. På en vanlig marsjering opp til skytebanen er da en ekstra hjelper helt uvurderlig. Vi går både bakerst og langs med rekkene for å hele tiden følge med at alle fortsatt henger på, bekrefter Stubsjøen.Men selv om de ikke er lagførere får de ansvar. Hver morgen er det deres oppgave å stille opp troppen og ha kontroll på antall rekrutter før avmarsj til kompanioppstilling. De får også komme med innspill under leksjoner, i tillegg til å selv belære rekruttene om blant annet hvordan en sovepose skal settes sammen. De får også levd ut mange soldaters store drøm: Å sjekke rekruttenes romvask.- Hvis en lagfører er borte må vi ta på oss hans oppgaver når det gjelder sjekk av romvask. Det er artig å få være litt sjef der, sier Stubsjøen.

LedererfaringÅ få være sjef på et nivå som nestlag- førerne får i løpet av sin førstegangs- tjeneste er få forunt. De sitter igjen med en ledererfaring som kan være tellende i en kommende jobbsøkersituasjon. Men denne ledererfaringen kommer ikke gratis. Som nestlagfører er man alltid med på det rekruttene har av leksjoner, noe som også betyr kveldstjeneste. Denne innsatsen og det tette samarbeidet med befal fører til et tjenestebevis med detaljerte bedømminger på et mye høyere nivå en de gjennom- snittlige tjenestebevisene. Hver enkelt blir detaljert evaluert rundt sin arbeidsinnsats og sine holdnin-ger, noe som kan være en veldig fordel på veien ut i arbeidslivet.

Korporal Stubsjøen har ikke bestemt seg for å gi seg enda. Tjenesten som nestlagfører på Terningmoen har gitt han inspirasjon til å fortsette i Forsvaret, og han ønsker å komme et hakk høyere opp på rangstigen. I likhet med mange av de andre nestlagførerne har han valgt å søke seg til Hærens befalsskole. Dersom alt går etter planen kan han om et år altså selv smykke seg med graden sersjant og rollen som lagfører.

GARDISTEN �1

Da John Olav Brattebø møtte opp på Sessvollmoen for innrykk til HMKG for ett år siden hadde han ingen anelse om hva fremtiden ville by på. Om få dager er han sersjant.

- Jeg tviler på at jeg kommer til å angre på dette året, sier Brattebø. Da han kom inn i Garden i starten av august visste han knapt hva en befalselev var, og ikke hadde han store planene om å bli det heller, men da sjansen bød seg etter noen måneder i Kongens klær tok gardeaspirant Brattebø sjansen og ble befalselev Brattebø.- Det var en oppveiing av fordeler. Jeg følte at jeg fikk noe mer ut av året ved å ta utdanning. Jeg fikk flere utfordringer, mer ansvar og større utvikling, sier Brattebø.Gjennom året har han tatt en betalt utdanning i Forsvaret, som i tillegg er sett på som svært bra i det sivile. Gjennom de forskjellige modulene har han lært seg alt det som skal til for å bli en god leder.

- Men det har ikke vært mye fritid, sier Brattebø om det travle året med mange harde fysiske og psykiske prøvelser. Opptaksøvelse, vinterøvelse, mod-uler i regi av Hærens befalsskole og mestringsøvelse er noe av det han har fått være med på i løpet av året som befalselev.- Det har vært intensive perioder med mye å gjøre og lite fritid, men det har vært et bra år, fortsetter Brattebø, og innrømmer at det skal bli godt å endelig ta på seg sersjant-rollen, en grad han virkelig har gjort seg fortjent til å bære.

MestringEt lærerikt og hardt år ble avsluttet med både skriftlige og praktiske eksamener, men den virkelige prøven kom helt mot slutten. Mestringsøvelsen er en beryktet øvelse som han og de andre befalselevene har hatt i bakhodet gjennom hele året.- Jeg hadde veldig store forvent-ninger, og de fleste ble nok innfridd,

sier han om den 5 dager lange øvelsen med ekstremt lite mat og søvn.- Det var tider der jeg ville gi meg, og tider da jeg syntes det var skikkelig bra. Det fortjener virkelig stempelet mestringsøvelse, fastslår han.De var gjennom alt fra nattmarsj på 3,2 mil, rappellering, strid i bebygd område, nærkamp, gassing og svømming i bassenget ved Huseby leir.- Det var irriterende å se alle som gikk rundt i shorts og koste seg, men det var deilig å få bade helt til krampen kom, sier Brattebø, som sammen med de andre befalsel-evene måtte bade med uniform på seg. Samtlige måtte hoppe fra 7,5 meter og svømme en god del lengder fram og tilbake i det oppvarmede bassenget.- Jeg var forberedt på gjørmeløype, men fikk basseng isteden. Vi ble nok litt mer sliten av svømmingen. Krampen kommer utrolig lett når man går på andre døgnet uten mat og søvn, og med konstant aktivitet,

Utdannet Befalselev

�� GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d / K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n

sier han.- Jeg drømte om kebab og biff, men det var mangelen på søvn som var verst, forteller han, og forteller videre at han sovnet med en gang det var noen få sekunder med pause.- Det er under slike forhold, når man er så langt nede i kjelleren og kjenner hvordan det er å være leder, at man absolutt lærer. Det var en unik mulighet til å utforske seg selv og se sine egne reaksjoner i forskjell-ige settinger der man er skikkelig sliten og trøtt, fastslår Brattebø.

LedereHærens befalsskole utdanner handlekraftige ledere for fremtiden. Da Brattebø startet utdanningen i høst trodde han at han ikke var så verst som leder.- Jeg hadde nok for lite innsikt i hva jeg var god og dårlig på, innrømmer han.I løpet av året har han kontinuerlig fått grundige tilbakemeldinger fra befal på hva han kan og ikke kan, og gode råd til hvordan han skal forbedre seg.- Det har vært en av de store forde-lene med å ta befalsutdanning i Garden. Vi har hatt en kaptein og tre løytnanter som bare jobber med å utdanne oss. Jeg har observert og

snakket med befalselever fra andre avdelinger, og det virker som vi har en del mer befal enn det de har, og dermed får vi også bedre oppfølging og grundigere utdanning, skryter Brattebø. Befalselevene i Garden er underlagt Hærens befalsskole. Den nye ordningen ved befalsskolen gjør at fremtidige sersjanter blir ut- dannet i den avdelingen der de kommer til å gjøre sin tjeneste som sersjant.- Vi har et mye bedre utgangspunkt for tjenesten som sersjant nå, i og med at vi allerede er godt kjent med systemet i avdelingen. Vi har fått en gardistutdanning i tillegg til befals-utdanningen. Vi har smakt på sort tjeneste, hatt gardeperiode og vært i Oslo, sier Brattebø.

TerningmoenNå venter en liten sommerferie før tjenesten som sersjant ved Gardens rekruttskole på Terningmoen starter. Der har Brattebø vært mange ganger. Blant annet som instruktør i en uke der de fikk prøve seg som lagførere, men ikke minst så har han selv vært garderekrutt der.- Det er helt klart en fordel. Jeg har et innblikk i hvordan situasjonen til rekruttene er, sier han.Som sersjant på rekruttskolen ser

han mange fordeler.- Jeg får være med på fire forskjel-lige kontingenter. Det vil si fire muligheter til å prøve ut forskjel-lige måter å lede folk på. Jeg tror jeg på den måten vil få muligheten til bedre lederutvikling på Terning- moen enn hva jeg ville fått på Huseby. I tillegg ser jeg frem til å være med helt fra starten av, og forme sivile folk som ikke vet bak/fram på AG’en til soldater, sier han.Brattebø er usikker på om han kommer til å satse på en militær karriere etter året som sersjant, men har bestemt seg for at han holder døren åpen dersom han finner ut at dette er noe han vil fortsette med. Skolebenken der man sitter mye i ro er han ikke så alt for glad i, og der-for har befalsskolen vært en god ut-danning for han.- Du får prøvd ut lederskap i prak-sis. Man lærer ikke bare teorien for så å få prøve seg først etter endt ut- danning. Vi har hatt en god bland-ing av teori og praksis og har lært ved å prøve og feile, sier han.Nå er han ferdig utdannet, og det neste året vil han sammen med de andre befalselevene vie til å utdanne soldater i en av Forsvarets stolteste avdelinger.

GARDISTEN ��

5. juli dimitterer korporal Mathiesen og 19 år gamle Christian Haakstad Nordlund overtar vervet som hovedtillits-valgt.

- En bra fyr, med god søknad og gode anbefalinger, sier HTV Mathiesen om den nye talsmannen for gardistene. Mathiesen har nå hatt vervet i snart ett år, og kan blant annet vise til en glimrende BigBang-konsert, ny sand på volleyballbanen og til sommeren også grillmulighet-er for gardistene som aldri tar som-merferie.- Det har kanskje ikke vært det største i forhold til velferd, men det jeg er mest fornøyd med å ha oppnådd i løpet av året er innføring-en av glattkjøringskurs til de som transporterer personell i Scania og busser, sier han. Fra før av var det ingen prioritering-er på glattkjøringskurs for sjåførene, men etter at Mathiesen satte fokus på saken ble det gjort et stort skritt i sikkerhetsmessig retning.- Sikkerhetsundersøkelsen som ble gjennomført under Soldataksjonen er også levert videre og det vil bli gjort tiltak ut i fra svarene som kom fram av den, sier han.

Ny HovedtillitsvalgtBedre internett- Det er først på slutten man blir god, men jeg føler at jeg har rep-resentert soldatene godt gjennom året, sier Mathiesen. Han har mange prosjekter som må ta tiden til hjelp, og gardeaspirant og påtroppende HTV Nordlund vil bygge videre på disse. Han har satt seg som mål å utbedre internettet i kantina, som han selv har prøvd ut og er meget misfornøyd med. I tillegg vil han jobbe for billigere billetter på T-banen for gardistene i Oslo, samt bedre tilbud for bruk av bassenget ved Huseby leir.- Jeg vil utrette noe. Det jeg job-ber med skal jeg gjøre best mulig, lover Nordlund. Selv om han er fersk i militæret har han viktig erfaring fra både elevrådsstyret og som russe formann. Han er med andre ord vant med å jobbe med saker for andre, og han liker det.- Dersom noen kommer til meg med en sak blir jeg glad. Jeg er ikke typen som tenker at med flere saker blir det mer arbeid. Jeg er HTV 24 timer i døgnet, og folk kan kom-me og snakke med meg når de vil. Dersom jeg ikke kan hjelpe med en sak skal jeg bringe den videre for dem, sier han.

Han har også en klar strategi på hvordan han skal få innblikk i gardistenes hverdag.- For å være HTV for gardister er det nødvendig for meg å gå samtlige vaktsteder slik at jeg vet hva jeg prater om. Jeg skal i tillegg bli kjent med mest mulig folk, slik at det blir lettere å ta kontakt med meg.Nordlund kommer fra Tromsø og vil derfor tilbringe mange helger i leiren.- Det er en fordel. Da får jeg vist litt ansikt, og folk ser at HTV er der. Det hjelper meg nok med å bli kjent med folk, sier han.

HTV Mathiesen har stor tro på Nordlund. Selv føler han at den største utfordringen som HTV har vært at de fleste har for liten innsikt i hva han gjør.- Det er litt vanskelig å gå ut og rope ”Hei, dette har jeg gjort!”, etter en lang kveld på kontoret, sier Mathiesen. Hans beste råd til Norlund er å være en gardist på linje med alle de han representerer.- Jeg skal skaffe meg mye kunnskap. Få maks og gi maks, slik at jeg får mest mulig ut av året, avslutter Nor-dlund.

�� GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Med nystrøket uniform gikk skoleelevene Sondre (14) og Jarle (15) fra Etne rundt i Huseby leir 12 dager i mars. Ikke alle 15-åringer får oppleve det samme som de gjorde. De har hatt arbeidsuke i selveste Hans Majestet Kongens Garde.

Da guttene fikk høre at de måtte finne en plass å jobbe i en uke var valget lett: De skulle teste ut det militære livet.- Dette har vært litt artigere enn å stå og stable varer på hylla i en butikk, sier de fornøyd.Da kompisene deres hørte at de hadde fått arbeidsuke i HMKG lo de og sa at de bare kom til å få lov til å skrelle poteter hele uken. Men så feil kan de ta.- Vi har vært med i en Sisu, skutt med MP-5, Glock og AG-3, forteller guttene stolt.De hadde aldri drømt om å få oppleve slike ting da de hørte at de hadde fått plass i Garden.- Vi ville egentlig til Telemark Bataljon, og trodde at Garden kun drev med marsjering. Nå vet vi bedre, sier Sondre. Arbeidsuken har gitt dem et godt inntrykk, og begge er klar på at de skal inn til førstegangstjeneste, og gjerne i Garden.- Jeg tror i tillegg at jeg skal ta befals- utdanning, fortsetter Sondre.

Møtte ForsvarssjefenI 12 dager hadde de på seg Kongens uniform. Noe ikke mange 15-åring-er har gjort før dem. Det er et stykke hjem til Etne, men guttene klager ikke.- Vi kunne godt ha vært her i flere måneder. Det har vært kult å være her, og vi har i tillegg sluppet skolen, sier guttene fornøyd.I den tiden de var her fikk de være med på mye av det samme som sol-datene. Det innebærer også vask av rom og stryking av uniform.- De er heldigvis ikke like strenge med oss som de er med gardistene, vi har jo tross alt ikke vært gjennom rekruttskolen først, sier de.De har i tillegg allerede blitt vant med det militære vokabularet, og ord som stusselig, mottatt og meld-ing blir nok flittig brukt når de kommer hjem igjen. De må skrive en daglig rapport om hva de har gjort, en oppgave de ikke vil få problemer med å fylle opp med hendelser. I tillegg til historier om framrykking og eskorte kan guttene stolt fortelle klassen om sitt møte med selveste Forsvarssjefen.- Vi møtte han under besøket hans på Huseby. Vi fikk hilse på han, og han stilte oss spørsmål om hva vi gjorde her, hvor gamle vi var og sånt, forteller guttene.

MatenMen 12 dager i Garden innebær-er selvfølgelig også en leksjon i sluttet orden. Guttene har lært seg det grunnleggende i tillegg til litt våpeneksersis. En dag fikk de til og med testet ut sine ferdigheter da de fikk prøve seg på vakt.- Vi fikk stå ved siden av gardisten på en av postene på Skaugum i en time eller to. Det var lite interessant. Var egentlig ganske kjedelig, men det var kult å få prøve det, sier de samstemt.Maten til Forsvaret har et rykte på seg for å være dårlig, men guttene mener at det ryktet ikke gjenspeiler virkeligheten helt.- Maten er ikke den dårligste, men heller ikke den beste. Vi fikk torsk en dag som ikke smakte så veldig godt, men de skal jo lage mat til mange så det er kanskje ikke så rart, fastslår de.

- Vil dere anbefale arbeidsuke i militæret til andre ungdommer?- Ja, faktisk. Det er noe annet enn å gå rundt i den samme bygda hver dag. Det har vært som en opplevelsesreise!

I Kongens klær

GARDISTEN ��

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Han

s Se

bast

ian

Har

am

�6 GARDISTEN

Onsdag i uke 18 reiste en del-egasjon fra HMKG på 16 mann til Stockholm, for å delta på gardistutveksling med den svenske Livgarde. Tolv soldater, tre befal fra HMKG og en representant fra Norges Gardistforbund ble plukket ut til å delta på en flott og innhold-srik tur til den svenske hoved-staden. Her kunne de norske gardistene utveksle erfaringer med sine svenske brødre, og få et innblikk i hvordan systemet fungerer hos søta bror.

Første stopp på turen var Kung-sängen, som ligger en halvtimes kjøretur utenfor bykjernen. Her ble HMKGs utvalgte innkvartert de to første nettene. Torsdag gikk med til felles lunsj med svenskene, og deretter en brief og historie om

hvordan Sveriges Livgarde er bygd opp, før turen gikk ut i de svenske skoger. Der fikk soldatene være med på en våpendemo, hvor også gardistene selv fikk skyte. Etter dette var det rappellering ned fra en bygning som stod på programmet, noe som fikk adrenalinet frem i en hver nordmann. Senere på dagen byttet soldatene ut arbeidsuniform med permisjonsuniform og var klare for mottakelse i Granhammars- parken, hvor det ble servert champagne og spilt taffelmusikk i strålende solskinn. En halvtime senere gikk turen til Regentmuseet, et museum som viste historien til Livgardet. Da museumsturen var omme ble soldater og offiserer lastet på buss og kjørt til Tammsvik, hvor en bedre middag ble servert på hvite duker. Kvelden ble toppet med en tur til det soldatene antagelig

opplever som hellig – offisersbaren. I en atmosfære av Chesterfield-mømblement og stramme gutter ble det servert en pils, noe som gjorde en flott avslutning på en fantastisk kveld.

Besøk i Stockholms Stadshus Fredag gikk turen først til hunde-skolen, hvor soldatene fikk se hvordan Forsvaret trente opp hundene sine. Deretter ble det en mer urban dag for soldatene, da ble kursen satt mot Stockholm by, hvor en mottakelse i Stockholm Statshus ventet. Dette er en storslått bygning, som er kjent fra Nobelmiddagen. Her ble soldatene mottatt av vise- ordføreren i Stockholm før en delikat lunsj ventet. Etter lunsjen var det omvisning på Stadshuset, da dette er et bygg med en hel del historie bak seg. Deretter ble

Ut på tur

�6 GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Fot

o: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

GARDISTEN �7

soldatene innkvartert på Kavalleri-kasernen, hvor Högvakten (Sveriges slottsvakt) holder til. Resten av kvelden ble brukt på Gröna Lund, en fornøyelsespark i Stockholm.

Lørdag gikk med til å se slotts- avløsning, før det var fri noen timer slik at byen kunne utforskes. Ettermiddagen gikk med til en leksjon i hvordan en hest skal føres. Deretter ble det ridning, en ny opplevelse for de norske gardist- ene, noe som også ble tatt svært godt i mot blant nordmennene. Da hestene var plassert tilbake i stallen, fikk gardistene tatt en etterlengtet dusj, før kursen ble satt mot byen, hvor en bedre middag og bytur ventet.

Søndag ble det besøk på Armè- museet der soldatene fikk enda mer kunnskap om historien til det svenske Forsvaret. Etter omvisning-en ventet en båttur i skjærgården og lunsj for gardistene. Det hele endte desverre med at båten ble liggende til kai, etter at den smalt i brygga og propellene ble ødelagt, men dette var ikke noe hinder i den gode stemningen ombord, den var upåklagelig. Deretter ble kursen satt mot Oslo, hvor Korporal Leite trakterte gitaren i fem av de åtte timene på bussen. Dette skapte fabelaktig stemning gjennom hele bussturen tilbake til Oslo.

Fornøyde representanterKorporal Bård Leite som tjeneste- gjør i kp. 5 var en av de heldige som ble plukket ut, og han var svært tilfreds med turen.

- Jeg er veldig fornøyd med turen, et minne for livet, det var et arrange-ment man ikke får oppleve så ofte. Derfor var det gøy å bli plukket ut, sier Leite.

- Hva var spesielt med turen?- Vi fikk se hvordan de svenske gardistene hadde det, det var gøy å se hvordan ting fungerte hos dem,

påpeker Leite. Leite ser viktigheten av å ha en god dialog med våre naboer. Han mener det vil gi oss nordmenn innsikt i hvordan andre systemer er bygd opp, slik at vi kan sammen-ligne forskjeller og ulikheter.

- Det er viktig å kjenne sin nabo, da får man kunnskap om hvordan tingene fungerer, også gir det oss et perspektiv hvor vi kan sammenligne oss med dem, og uti fra det vite hvordan førstegangs-tjenesten er i Sverige i forhold til her hjemme.

-Hva var høydepunktet på turen?- Skyting, rappellering, utelivet, hesteridning og Grönalund. Før Grönalund hadde vi en sammen-komst i en park som ga oss en smak av sommer og svenske damer, forteller en smilende Leite.

Major og reisesjef Geir Odd Romsås kom tilbake til Oslo med et smil om munnen, og noen erfaringer rikere. Han synes utvekslingen var en fin opplevelse.

- Turen var både lærerik og sosial. Det var lagt opp til et balansert program, noe ”grønn” tjeneste og noe ren ”turisttjeneste”. I tillegg til de sosiale arrangementene som var godt planlagt og fint gjennomført. For min egen del var nok besøket og omvisningen i stadshuset høyde-punktene på turen, sier han.

Majoren tror på lik linje med korporal Leite at det er viktig med et innblikk hos naboen, og å se hvordan de løser sitt vaktoppdrag.

- Det er viktig å se og få en forståelse av hvordan de andre(svenskene) gjør det, og samtidig kanskje se at problemene og utfordringene ikke er så veldig forskjellige fra våre. Selve vaktavløsningen var veldig forskjellig fra vår, men den ridende högvakten var et flott skue, mener Romsås. Selv om Norge og Sverige er naboer, er det flere forskjeller enn

likheter, når det gjelder gjennom-føring av vaktoppdraget.

- Det er ikke så mange likheter med den Norske og Svenske Garde. Så vidt jeg skjønte går vaktansvaret i Sverige på rundgang blant alle militære avdelinger, noe det som kjent ikke gjør her. I tillegg til dette var i hvert fall selve vaktavløsningen veldig forskjellig. Livgarden består av både kavaleri og infanteri avdelinger, noe det ikke gjør her, fastslår Romsås.

Deretter ble nok en utveksling fylt med suksess. De norske gardistene var veldig fornøyd med turen til søta bror.

GARDISTEN �7

Som æreskompani var det en-delig kp.4 sin tur til å ta over opp-gaven som Gardestridsgruppen. For å bevise at de var gode nok dro de til Agder der en 4-dagers øvelse ventet.

Øvelse Agder var en øvelse i krise-håndtering hvor hensikten var å utvikle og øve på prosedyrer for en ensartet forståelse og retningslinjer for hvordan Forsvarets bistand til Politiet skal utøves. Gardestrids- gruppen skulle øve på taktisk forflyt- ning av hele eller deler av gruppen over lengre avstander. I tillegg lå fokus på å øve på egne vedlikeholds og reparasjonsressurser og skaffe erfaringer for forbedringer av systemet. Sammen med Heime-vernet fikk Gardestridsgruppen, som består av 5. Gardekompani og

det til en hver tid eldste kompani, drillet på samkjøring et stykke unna vant terreng.

RegnOmrådene i og rundt Agder er kjent for godt vær, og selv om det så lovende ut i starten så hadde nok dessverre værgudene bestemt seg for å la det regne. Men som kjent: Kroppen er vanntett, og regn er ikke ille, det er bare annerledes. Noe som også var annerledes var øvelses- området. Ikke bare var det flere mil fra kjent terreng, men i og med at øvelsen gikk ut på krisehåndter- ing i nærheten av sivilbefolkning måtte altså soldatene oppholde seg i nærheten av befolkningen. Kilo-meter med skog ble byttet ut med asfaltlagte veier og hus, og piggtråd ble satt opp rundt leiren for å hindre

uvedkommende fra å komme inn på området. Selv om leiren var satt opp i skogen, var mange av scenari-oene i tilknytning til sivile områder. Blant annet fikk gardistene testet seg da alarmen gikk på kaia. En gruppe HV-dykkere hadde blitt mistenk-somme på en båt som nærmet seg, og kort tid etter var skuddsalvene løse. Denne oppgaven ble i likhet med det meste som Garden ble testet på utført på en tilfredsstillende måte.- Det var en kort og intensiv øvelse. Øvelsen var utfordrende da vårt mandat for bruk av maktmidler var meget begrenset, forteller kaptein Gran, sjef for 4. Gardekompani. Han var fornøyd med soldatene, som nå har vært i Garden i snart et år.

Øvelse Agder

�� GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st H

ans

Seba

stia

n H

aram

Fo

to: G

ardi

st H

ans

Seba

stia

n H

aram

Stortrives sosialtKorporal Vasquez har gjennom året opparbeidet seg en god erfar-ing av øvelser, og selv om Øvelse Agder ikke var den beste etter hans mening har han hatt et fint år i Hans Majestet Kongens Garde.- Jeg har vært stolt over å være i Garden. Det er litt merkelig, man har et eget språk i militæret, og en egen sosial atmosfære, sier han. Sammen med de andre i kompaniet har han vært med på ting som han aldri ville opplevd i det sivile liv, og han er ikke i tvil om hva som har vært best med året i militæret.- Samholdet er meget bra, og jeg stortrives sosialt sett her.

GARDISTEN ��

�0 GARDISTEN

Foto

: Gar

dist

Han

s Se

bast

ian

Har

am

Gra

fiikk

: Gar

deas

pira

nt O

le K

ristia

n Va

lle Jo

hann

esse

n

GARDISTEN �1

Et tettsted med litt over 1000 innbyggere og 260 overnat-tingssteder er snudd på hodet, året rundt! Årlig tar de imot fem millioner turister og pilegrimer. Dette er Lourdes.

Lourdes ligger idyllisk til ved foten av de franske Pyreneene. Fra 11.-13. mai ble den 49. militære pilegrims-vandring avholdt her. En pilegrims-vandring for fred som ble opprettet kort tid etter andre verdenskrig. Denne helgen deltar cirka 20.000 militære fra omtrent 30 nasjoner, i tillegg til cirka 20.000 vanlige pi-legrimer. I år var fire gardister fra HMKG tilstede.

Totalt var det 25 soldater fra Norge som allerede den 7. mai la ut på pilegrimsturen til det sydlige Frankrike. Siden dette var en pilegrimstur, var også reisen en del av målet. ”Apostlenes hester” ble byttet ut med buss, båt og tog. ”Van-dringen” tok over to døgn før de en-delig var fremme ved målet.

Oppholdet i Lourdes var pakket med program for gardistene, som fikk de aller fleste paradeoppdragene. Det var blant annet åpnings- og avslutningsseremoni, internasjon- ale katolske messer, ”Den ukjente soldats grav” – en minnemarkering for uidentifiserte falne soldater under andre verdenskrig og flaggborg ved lysprosesjoner med flere titalls tusen involvert.

Foruten om paradene var det også litt tid til å se på den kommersielle siden ved Lourdes, bytte bataljons-merker med andre lands soldater, samt å være fotoobjekt. Tross at det var deltakere fra 30 land var de nor-ske gardistene et veldig attraktivt mål for turistene.

Helbredende vannI 1858, i en grotte i utkanten av Lourdes fikk en ung jente som het Bernadette Soubirous 18 syn av Jomfru Maria i løpet av 5 måneder. Budskapet hun fikk var blant an-net at mennesker måtte be Gud om

tilgivelse for syndene sine og komme til Lourdes for å be Gud om helbre-delse. Dette har ført til at Lourdes er blitt et attraktivt pilegrimsmål. Maria fikk en vannkilde til å boble opp inni grotten, som får både Farris og Olden til å blekne. Her skulle de syke inviteres til å bade. Det ble fort rapportert om helbredelser, og folk kom og kommer fortsatt i hopetall for å be og bade i det helbre-dende vannet, samt å ta med seg mangfoldige liter med vann hjem.

Fantastisk turPå spørsmål om hva som var den beste opplevelsen svarer Trond Thorsen, en av de deltakende gardistene: - Avslutningsseremo-nien! Det var helt rått å se utover et folkehav av soldater som viftet med hattene og sang ”We are the World”. Thorsen ser på turen som det absolutte høydepunkt i løpet av førstegangstjenesten, og vil virkelig anbefale andre å melde seg på til neste år.

Fra vafler til pariserloff

�� GARDISTEN

Teks

t: P

rest

eass

iste

nt M

agnu

s Å

nest

ad

30. mars 1860 fikk Garden som eneste bataljon i det norske Forsvaret egen uniform - parade-uniformen. Det er en uniform som består av mange elementer, blant annet epåletter, patron-tasker, blanke knapper og buks-er med beiser. Disse detaljene er med på å gjøre gardeuniformen og gardistene enda mer staselig. Felles for pyntegjenstandene er at de har en historie.

Epålettene (Skulderplate), som for gardistenes vedkommende har Jæger Korpsets grønne farger, har en historie som går langt tilbake i tid. Vikingtiden var da det begynte. Grunnen til at denne tendensen oppstod var ikke fordi man ønsket å se staselige ut. Snarere tvert i mot, da dette var laget av metall ville det beskytte skuldrene mot eventu-elle sverdslag fra fienden. Epålet-tene ble også brukt som et feste for skulderbeltet, hvor man igjen kunne feste sabelen. Det var slik historien begynte. Epålettene har gått fra å være en beskyttelse til å bli en pynt, og for befalingsmenn en rang- indikator. Gardehatten har også en historie bak seg. Bersaglieriene, som var et regiment i Italia, kjempet for frigjøring og kjempet en hard kamp som skulle samle landet. Union-skongen til Norge og Sverige lot seg fascinere av deres hatter, og ønsket seg en nærmere titt. Han så på denne hatten som et symbol på frigjøring og sammenslåing, derfor så han på denne hatten som et ypperlig symbol for Norge og Sverige. Hans ønske for Norge og Sverige var sammenslåing til et rike. Da kunne han ikke ha funnet et bedre plagg. Det er også noen karis-matiske historier rundt hatten. Når en soldat skulle på permisjon ble denne hatten båret. Traff soldaten

Gardens munduren jente han likte, rev han løs en fjær, og ga den til jenta. Dette var en indikasjon på at han likte henne. Men i senere tid ble disse kvalitets-gode hattene som hadde en levetid på ca 12 år, byttet ut til noen mykere hatter, som også var av dårligere kvalitet. De nåværende parade- hatter har en levetid på ca 3-4 år.

Dagens korporaler har en portepè og en fløytesnor på sin parade- uniform. En portepè er en rød dusk som er festet på bajonettheftet. Dette stammer også fra Vikingtiden, da fekting var utbredt. Portepèen ga økt levetid i nærkamp, her slapp man å miste sverdet. Det er historien som ligger bak. Fløytesnoren har ikke like lang og markant historie. Fløyten skulle bli brukt til å formi-dle signaler, men brukes i dag kun som pyntegjenstand. Da disse skulle produseres før i tiden, var ikke alt like enkelt. Tyskerne som var kapable til å gjøre dette nektet, da det var for liten etterspørsel. Så kom galskap-en. Når ikke tyskerne kunne gjøre dette, resulterte det i at det norske Forsvaret utstyrte gardistene med engelske speiderfløyter. Det var det beste alternativet. Men så kom løsningen; en offiser hadde en far som var smed, og han kunne lage fløytene. Det paradoksale var at så skjedde for ca. 20 år siden. Dermed løste dette seg, samt et par andre problemer. Det norske jægerkorps hadde en portepè bestående av lær og en bit grønt ullgarn. I 1844 fikk Norge en flagglov, her ble en blåfar-get sak satt inn i portepèen. Dette var for å få inn det nasjonale og norske. En konsekvens av dette var at vi fikk en blåfarge. I 1788 drepte Grev Shulenberg (greve og general) en bonde med et sverd. Sverdet ble stående i liket, mens portepèen ble tatt av, da denne var meget verdifull på denne tiden. Bukser med beiser

er en del av paradeuniformen. Buksenes tilsnitt har muligens i likhet med gardehatten, opphav tilbake til Bersaglieriene i Italia. Kolletten har ingen stor historie, men knappene bærer litt historie. De er sølvfarget, og sølv er tilnærmet likt hvitt, som for øvrig er livgard-ens farge. Det er i disse knappene inngravert en løve. Da Kong Olav skulle inspisere sin livgarde før i tiden, hendte det at løven på enkelte knapper noen ganger stod på hodet. Det likte han dårlig, og ga påpekning.

Dagens nevnte uniform benyttes kun til vakt og parade samt andre seremonielle begivenheter. Tidlige-re ble denne uniformen med det vi kaller pyntegjenstander også brukt i felt.

GARDISTEN ��

Teks

t: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Fot

o: F

orsv

aret

s M

edie

sent

er

Gardistene på vakt, klare til å bekjempe de tyske soldatene.

�� GARDISTEN

Teks

t: T

idlig

ere

Gar

dist

Mar

ius

Als

tedt

Fo

to: A

rkiv

Kransnedleggelse ved minnemerket for falne og sårede soldater.

En av de skadde gardist-

ene får hjelp av tyske

sanitetssoldater.

De tyske soldatene stormer

Midtstuen gård.

GARDISTEN ��

I likhet med Garden har grense-jegerne ved Garnisonen i Sør-Varanger et skarpt oppdrag døgnet rundt, 365 dager i året. De løser sine oppdrag på den 196 km lange grensen mot Russland i ekstreme værforhold som krever robust fysikk, suveren motivasjon og mye ansvar av hver enkelt soldat. Gardisten stilte oberstløytnant Dag Søberg disse spørsmålene:

Hvor mange kompanier har dere, og hva er deres funksjoner?

De som blir grensejegere har en 6 måneder lang utdanning i Ut-danningskompaniet. Dette er en krevende jegerutdanning, der de til slutt skal bli i stand til å drive med grensevakt.

Garnisonskompaniet drifter garni-sonen og støtter grensekompaniet

med logistikk. De driver blant annet med vakthold i leir, transport og støtte og logistikk.

Grensekompaniet er der soldatene kommer etter 6 måneder i Ut- danningskompaniet. Her opererer de i enheter på de 6 grense- stasjonene i sine resterende 6 måneder. Det er mye selvstendige oppdrag, med opptil 10 døgn ute uten oppfølging av befal.

Sambandsavdelingen drifter operas-jonssentralen og alt samband langs den 196 km lange grensen. Det er mange installasjoner, hus og obser-vasjonsposter, så det er snakk om et stort sambandssystem.

Hvilken opplæring får grense-jegerne?De har 6 måneder med utdan-ning, der hovedfokuset er å lære ISTAR-konseptet, lære å overvåke,

observere, detektere og rapportere det som foregår ute på grensa. Altså overvåkningsvirksomhet. En vesentlig del av opplæringen går på begrenset politimyndighet, noe alle som er grensejeger har. Det fokuseres også kraftig på overlevelse, sanitet, bruk av våpen, altså skyting, og beherskelse av oppdraget som grensevakt.

Oppdraget som grensevakt er tredelt:1.Utøve suverenitetshevdelse.2.Oppfølging av Grenseavtalen. Sørge for at norske borgere og turister holder seg korrekt i forhold til avtalen. Sørge for at de som beveger seg langs grensa vet dette.3.Ivaretakelse av Norges forpliktelse i forhold til Schengenavtalen. Vi er ansvarlig for at det ikke foregår ulovlig innvandring over grensa ovenfor alle land i EU og EØS.

Garnisonen i Sør-Varanger

Sjef: Oberstløytnant Dag SøbergBase: Sør-VarangerStørrelse: Ca. 550 vernepliktige soldater, og 100 befal og sivilt ansatte Motto: Vokt og vern

�6 GARDISTEN

Teks

t: K

orpo

ral A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Med

iese

nter

GSV

Sterkeste ledd og største utfordring?Vårt sterkeste ledd er at vi er en organisasjon som består av kom-petent befal og meget motiverte og dyktige vernepliktige mann- skaper, hvorav de fleste har søkt om å komme hit.

Vår største utfordring er klima og terreng. Vi må forholde oss til ekstreme værforhold og et tøft klima. Dette gjelder hele året, men utfordringen er selvfølgelig størst vinterstid.

Hva har GSV av materiell?Vi benytter oss av snøscootere og 6-hjulinger for å forflytte oss langs grensa. Ellers har vi det vanlige av utstyr som MB osv.

Hva er en god soldat for deg?En som har de rette holdningene. En som har ferdigheter og kunnskaper til å løse et skarpt oppdrag. En god soldat må også være ansvarsbevisst og faglig dyktig.

Er dagens soldater et godt ”kull”?Absolutt. Vi får konstant tilbake-meldinger på det vi gjør, og de som er inne nå er utrolig ansvarsbevisste. De representerer Hæren på en god måte, akkurat som en gardist.

Hva er en normal tjenestedag for en soldat i GSV, og hva vektlegges i tjenesten?Å være grensejeger er veldig likt som

å være ute på internasjonale operas-joner. De er deployert på grensa og løser oppdrag 24 timer i døgnet. Det er ikke slik at de kan ta på seg sivile klær og dra ut et sted, de går med uniform hele dagen når de er ute på grensestasjonene. Det er ytterst få som er på stasjonen. De som er der er en QRF-styrke (Quick Reaction Force) på beredskap, og noen som bemanner operasjonssentralen. De andre på stasjonen er ellers ute på mobil patrulje, eller bemanner et observasjonstårn, der det alltid er en i tårnet og resten er ute på patrulje. En patrulje kan være ute i en uke til 10 dager uten å være tilbake på stasjonen. De overnatter i telt eller i hytter langs grensa. Forskjellen på det å være grensejeger og det å være ute på internasjonale operasjoner er at det for oss er værforholdene som er den største trusselen, ikke det at noen skal angripe oss.

Ellers spiller de selvfølgelig play-station og trener når de har fri, men de er på oppdrag hele døgnet og er alltid på. Så hvis noen klager på mye vakt så kan de ta en titt på grense-jegerne.

Hvordan løser dere vaktopp-draget langs den langstrakte grensen? Vi har en del observasjonstårn på strategisk viktige plasser, som alltid er bemannet. I tillegg patruljerer vi i et uforutsigbart mønster. Noen ganger viser vi at vi er her ved å sette oss på en fjelltopp og tenne et

bål, andre ganger ligger vi skjult og observerer.

Hva er den største forskjellen mellom deres vakthold og det vaktholdet HMKG har?Vi har et oppdrag som er mer mobilt. Vi har 196 km med terreng som vi må bevege oss langs, i et ugjestmildt klima. Vi har ingen statiske poster, bortsett fra de 7 observasjonstårn-ene. Vi beveger oss kontinuerlig.

Hva kreves det av en grense-jeger?Det kreves en god evne til å samar-beid. En grensejeger må også være fysisk og psykisk robust og ansvars-bevisst. Du må kunne møte personell og opptre høflig og bestemt. Du skal kunne gi inntrykk av at du kan det du skal, og må i tillegg være god på navigering. Hver enkelt grensevakt har mye ansvar.

Har dere problemer med rekrutteringen?Jeg opplever at vi klarer å rekrutt-ere godt, og at vi får et tilstrekkelig antall soldater. 80 prosent av de som kom hit i fjor hadde søkt om å få komme til GSV, men det er en hard tjeneste så det er noen som faller av underveis.

Hvordan ser fremtiden ut for GSV?Den ser veldig lys ut. Vi er en avdelig som har fått vite at det vil bli gjort en del investeringer her, både av utstyret langs grensen og i leir.

Garnisonen i Sør-Varanger

GARDISTEN �7

Rockefeller Sentrum Scene John Dee

21.07 - Anjani28.07 – Morten Abel 07.08 - Rose Tattoo 08.08 – Suzanne Vega14.08 – John Hammond quartet (Oslo Jazzfestival) 15.08 - Walter Trout & The radicals

11.07 – Chuck Berry & Band22.08 – Chris Cornell 03.08 – Norah Jones 01.09 - Gatecrasher

04.07 – Danielson06.07 – Granddog – The grand mystic07.07 - Granddog – The grand mystic14.07 - Hot Swing Stage Show 29.07 – EX-girl 14.08 – Solveig Slettahjell/Sjur Miljeteig(Oslo Jazzfestival) 17.08 – Two bands and a legend(Oslo Jazzfestival)18.08 – Territory band featuring Johannes Bauer 31.08 – Dag Vag

VINN BILLETTER

�� GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

GARDISTEN ��

Anjani

Anjani som er aktuell med plata ”Blue Alert”, har i mange år vært legendariske Leonard Cohens faste korpike. Nå står hun på egne ben, uten at Cohen er fysisk tilstedeværende, men hans ånd vil hvile over musikken, da hun bruker hans tekster som utgangspunkt for egne låter. Leonard Cohen er hennes produsent. Anjani entrer scenen på Rockefeller Lørdag 21. juli.

www.anjani-music.com/

Morten Abel

Stavangers store sønn Morten Abel tar også turen til Oslo denne sommeren. Popkongen slapp sitt femte album i fjor ”Some Of us Will Make It”. Også dette ble en suksess som høstet gode terningkast fra Akersgata. 28. Juli går tokten til Rockefeller. Abels konserter i Oslo har brukt å være stappet, det har nærmest blitt en tradisjon at popkongen spiller for fullsatte konsertlokaler. Nå har du muligheten til å vinne to billetter, det eneste du må gjøre er å svare korrekt på et spørsmål, og du er med i trekningen. http://www.mortenabel.com/

Det er ikke bare sommerens festivaler som kan gi folk en god porsjon musikkglede. Også Rockefeller har denne sommeren et variert og bra musikkprogram. En line-up som består av mye spennende som Morten Abel og fremadstormende Anjani, som har med seg Leonard Cohen på lasset – som produsent.

Drikkevarer Man kan også nyte noe kaldt å drikke når man er på Rockefeller. Alkohol blir bare servert på konserter som har 18 års aldersgrense.

Rignes 0,4 53 krEt glass rødvin 53 krEt glass hvitvin 53 krMineralvann 0,33 28 kr

Billetter Billetter er viktig når man skal på konsert. Man får kjøpt billetter til Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene på http://www.rockefeller.no, og Billetterservice

Konkurranse! V

inn Billetter til storkonsert med

Morten A

bel på rockefeller 28.07.

Hvilket fylke kom

mer M

orten Abel fra?

Svaret leveres på en lapp i postekassen utenfor G

MS m

ed navn og telefonnumm

er senest 20.07.

skjer Hva

iOslo

PresidentSverre Øverland

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann Brevad

StyremedlemmerKjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen

Magne Helgheim - Anders Bredesen - Ernst R. Asplund Hans Erik Hauge - Jan Erik Skjeggerud

Oppland GardistforeningPostboks 742, 2805 Gjøvik

Sarpsborg og Omegn GardistforeningPostboks 418, 1703 Sarpsborg

Hedmark GardistforeningNarmoveien 86, 2323 Ingeberg

Halden og Omegn GardistforeningBøe Gård, Torpedal, 1764 Halden

Gardens OffiserklubbChristies gate 36A, 0557 Oslo

Oslo GardistforeningPostboks 105 Røa, 0701 Oslo

Buskerud GardistforeningPostboks 4107, 3005 Drammen

Vestfold GardistforeningKirkeveien 200, 3140 Borgheim

Trøndelag GardistforeningNordslettveien 229, 7038 Trondheim

Norske Drillgardisters ForbundFjordgata 20, 7010 Trondheim

Telemark GardistforeningPostboks 1, 3835 Seljord

Veteranklubb Gardemusikken 1969Nedbergkollveien 35, 3050 Mjøndalen

Gardeforeninger

Organisasjon Litt av hvert1. Edinburgh Military Tattoo 2008:Vi tar sikte på tattooforestilling den 16. august. Opple-gget varer normalt i ca 10-12 dager. Da programmet for båtforbindelser til Newcastle ikke er fastsatt kan vi ikke gi eksakte datoer. Pågangen til denne reisen er formida-bel.

2. Ystad internasjonale Tattoo 2007:Deltagerlisten er fulltegnet. Nøyaktig detaljer for reisen kommer senere.

3. Veterantreff:Veterantropper møtes ofte til gjenbesøk i Huseby leir. Dette er verdifullt for Garden og Forsvaret. Et nesten utrolig fint 50-årsbesøk fant sted i Frank Rønningens regi forleden. Vi ber om rapport til neste nummer av bladet.

4. Danske og norske gardister:Utvekslingsbesøket har foregått i tradisjonelt meget gode former. Oslo Gardistforening har i skrivende stund besøk fra København Gardistforening. Vi ber om rap-port til neste nummer.

5. Veteranklubben: Gardemusikken av 1969 har på Gardens Dag avholdt sin generalforsamling i be-falsmessen. Bokskapet som de har gitt til 3. Gardekom-pani er nå fylt av passende bøker og tidskrifter.

6. Lars Fronth’s pokal skyting, våren 2007Resultater:Klasse over 70 år: 1: Nils S. Egelien, BGF. 2: Marit Egelien, BGF.Klasse over 50 år: 1: Per Kristian Paulsen, OGF. 2: Viggo Andreassen, OGF.3: Sverre Øverland, Off.Klubb. 4: Kjell Pedersen, BGF.5: Hans Erik Hauge, BGF. 6. Ernst Rolf Asplund,BGF.Klasse under 50 år: 1: Tor Egelien, Off.Klubb.2: Øivinn Pedersen,BGF. Øivinn Reistad, BGF.Gjesteklasse: 1: Simen Egelien. 2: Britt Egelien.Egen klasse: Vaktgardist Mundal.

�0 GARDISTEN

NGFs utenriksminister Anders Bredesen mottar gardemedaljen i gull av Gardesjef for sin store innsats for Garden opp gjennom årene.

“Kjakan” Sønsteby dedikerer sin bok

på Halden og Omegn Gardistforenings

vårmøte. Formannen Olav Ring følger

engasjert med.

Skarpskytterstatuetten tildelt Kjell

Pedersen under representantsskapsmøte

På bildet ser vi skyteleder Hans Erik Hauge overrekkepremie for dagens beste resultat til Tor Egelien i HM Kongens Gardes Offiserklubb.

Utdelingen foregikk høytidelig av president Sverre Øverland. Egelien i undervisningsbygget Midtskogen/Lunde-høgda rommet.

Følgende kvinner på bildet mottok veteranmedaljen.

Ikke med på bildet, men mottok medalje, sjef for kantine Kirsten Inage.

Følgene 3 personer var ikke tilstede under seremonien: Torill Paulsen, Marit Bredesen og Kirsten Inage.

Mottakere av «Veteranmedaljen » på Gardens Dag 17.juni 2007

GARDISTEN �1

Kvinner fra venstre: Solgunn Asplund, Marit Olsen, Eli Skjeggerud, Anne Britt Hauge, Bjørg Martinsen,Anne Lise Pedersen, Marit Egelien

Årets møte 31.3.2007 startet som vanlig med en samling ved Gardist-statuen. President Sverre Øverland holdt en kort minnetale over de gardister som falt i 1940 og la ned vakre blomster. Deretter startet rep-resentantskapsmøtet. Ny forening på møtet var Veteranklubb- Garde-musikken av 1969 representert ved sin leder Gjermund Asplund.Anders Bredesen ble valgt til møteleder. Og som vanlig hadde sekretær Kjell Pedersen og kasserer Jan O.Weidemann Brevad nedlagt et stort arbeide på forhånd, slik at alle representantene kunne være vel forberedt. Deretter fikk Kjell Ped-ersen utdelt skarpskytterstatuetten

av president Sverre Øverland. En innsats det står respekt av. 18 år har det tatt. Så ble Jan O.Weidemann Brevad og Oddmund Olsen tildelt NGF’s erkjentlighetsmedalje for sitt mangeårige arbeid for gardesaken av president Sverre Øverland. Årsberetning, regnskap og budsjett, samt revisors revisjonsrapport ble gjennomgått og godkjent.Representantene ble også kjent med at gardist og representant på møtet, Harald Moen, hadde mottatt Kon-gens fortjenestemedalje i gull i mai 2006. Vi gratulerer alle sammen.Det var fremlagt forslag med utvi-delse av styret med 3 personer og som har funksjonene;

forretningsfører for stiftelsene, sky-teleder og Web-redaktør.Dette ble godkjent. Følgende fikk da plass i det nye styret; Ernst Rolf Asplund, Hans Erik Hauge og Jan-Erik Skjeggerud.Forøvrig fikk valgene det utfall at president Sverre Øverland og vise-president Nils S. Egelien ble gjen-valgt. Og det ble hard kamp om sty-remedlemsplassene, som endte med gjenvalg på Torbjørn Sætre, Odd-mund Olsen og Helgheim. Som varamedlemmer til styret ble Tor-geir Haugen og Stein Åge Hagen valgt. Ellers vises det til sekretærens referat.

Teks

t: E

rnst

R. A

splu

nd

Foto

: NG

F

�� GARDISTEN

Et vellykket representantskapsmøte i

Norges Gardistforbund

Møtet ble også preget av fokus på; Hvordan få nye medlemmer? Og nødvendige organisasjonsend-ringer? ved en vel forberedt “uten-riksminister” Anders Bredesen. Dette arbeidet fortsetter nå videre i styret.Når det gjelder de enkeltvis rap-porter fra foreningene traff kan-skje den 5 års jubilerende Telemark Gardistforening best? De har også en attraksjon som ingen andre har, nemlig Dyrskue!Ellers fikk vi høre om Lillehammer reveljen og hvor det blir nedlagt et

formidabelt arbeide. Og som kan fastslås er blitt en suksess.Og ikke minst Oslo GFs tur til Kra-kow. Og ikke å forglemme Knut Hen-riksen, Vestfold Gardistforening, som fortalte om en fantastisk mil-itær vinterøvelse som “spiller”.En utmerket lunsj fra kl. 11.30 til ca.kl.12.15 gjorde sitt til at det formelle møtet som begynte kl. 10.00 var ferdig ca. kl.14.00. Neste representantskapsmøte ble fast-lagt til 5.april 2008. Etter at det formelle representantskapsmøte var avsluttet av president Sverre

Øverland, forsatte de fremmøtte med det vanlige uformelle “etter-møte” ledet av en stadig vel opplagt visepresident Nils S. Egelien. Forbundets tur 2007 går til Ystad 17-19.august 2007 med turleder Kjell Martinsen, Hedmark GF. Og når det gjelder Forbundets tur til Edinburgh 2008 har allerede 45 meldt sin interesse. Og så ble det op-plyst at påskevaktene også dette året får besøk av veteraner fra NGF.Enda en vellykket arbeidsøkt var slutt.

Bakre rad(fv) Erik Gabestad, Steinar Lund, Ole Martin Isebakke, Lars Berg Fremre rad(fv) Egil Eid, Oddmund Olsen, Lars Ove Andersen

20. april ble det avholdt årsmøte som vanlig i Svaleskiva på Hansa Borg bryggerier. Oppmøtet var meget bra, og mange av medlemmene hadde med seg sine respektive. Arve

Nilsen som i mange år har vært for-mann avgikk, og som ny formann ble Oddmund Olsen valgt. Steinar Lund ble også innvalgt som ny vara-mann i styret. Årsmøtet ble avsluttet

som vanlig med en liten fest med pølser, potetsalat og god Borg-drik-ke og dans til levende musikk

Tekst: O. Olsen Foto: NGF

Årsmøte i Sarpsborg og omegn Gardistforening

GARDISTEN ��

Et vellykket representantskapsmøte i

Norges Gardistforbund

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB7, RØA0701 OSLO

Ga

rd

iste

n ø

nsk

er s

ine

lese

re

en r

ikti

g g

od

so

mm

er