02-2007M e d l e m s a v i s f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d

FRI TANKE

Fremtiden er NÅ – ungdommen kommerTema side 16 - 20

Landsmøtet 2007:

Åse Kleveland– ny styreleder i Human-Etisk ForbundSide 10

Portrett:

Thomas DybdahlSide 22

FRI TANKE

Medlemsavis for Human-Etisk Forbund

Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fri tanke står ikke nød-

vendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

Tlf: 23 15 60 20

Faks: 23 15 60 21

E-post: fri.tanke@human.no

Besøksadresse:

Humanismens hus

St. Olavs gt. 27

Oslo

Postadresse:

Pb. 6744 St. Olavs plass

0130 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR

Kirsti Bergh

E-post: bergh@human.no

REDAKSJON

Even Gran

E-post: gran@human.no

KORREKTUR

Gunhild Stranden

E-post: stranden@human.no

LAYOUT

JPG-Jungelpatruljen

www.jpg.no

TRYKK

Dagblad-Trykk

MATERIALFRIST FOR NR. 3 2007

3. september 2007

OPPLAG

Ca. 55.600

FORSIDEFOTO

Svein Utigard

Kristne formålsparagrafer står for fallRett forut for årets landsmøte i Human-Etisk Forbund(HEF) leverte Bostad-utvalget rapporten «Formål for fram-tida». Utvalget, hvor også HEFs generalsekretær KristinMile har sittet, har levert en samstemt innstilling sominnebærer at dagens kristne formålsparagrafer i barnehageog skole står for fall.

Den samstemte innstillingen er et kompromissfors-lag mellom flertallet som ikke ønsker noen henvisning tiltro eller livssyn og mindretallet som ønsker en sterkereforankring i kristne verdier og tradisjon.

Mens det i dagens formålsparagraf heter at skolen isamarbeid med heimen skal gi barna «ei kristen ogmoralsk oppseding», foreslår utvalget nå at skole og barne-hage «skal bygge på respekt for menneskeverdet, på ånds-frihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik dissegrunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen oghumanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slikde er forankret i menneskerettighetene».

Dette fjerner ikke enhver referanse til kristendommen,slik Human-Etisk Forbund ideellt sett ønsker, men detfjerner de formuleringene som er blitt brukt til å rettferdig-gjøre forkynning i skole og barnehage. De nye formule-ringene gjør at det ikke kan henvises til formålsparagrafenepå den måten Human-Etisk Forbund altfor ofte har fåtthenvendelser fra fortvilte foreldre om.

Verken Finland, Sverige eller Danmark har noen reli-giøs forankring av verdiene i sine formålsparagrafer forskole og barnehage, og det er ingen tvil om at Human-Etisk Forbunds primærstandpunkt – i likhet med ut-valgets flertall – er at formålsparagrafer ikke trenger noeneksplisitt og spesifikk henvisning til tros- eller livssyn.

Men utvalget har levert den innstillingen det var muligå komme til enighet om, og Human-Etisk Forbund børberømme dette forslaget. Ikke bare er kristendommens sær-stilling fjernet, men det er faktisk menneskerettighetenedet henvises til som forankring av de verdiene skole ogbarnehage skal bygge på. Bare dette er å regne som enstor seier for forbundet!

Det er viktig at HEF – som vektlegger verdien av dia-log og samarbeid – nå ikke stiller seg misfornøyd meddette forslaget og befester et bilde av en organisasjon somaldri blir fornøyd med mindre religionsreferanser fjerneshelt.

Dette påpekte også styremedlem Baard Thalberg idiskusjonen om utvalgets innstilling på årets landsmøte:– Vi kan ikke tillate oss å sutre over at det kunne ha blittenda bedre. Vi skal ikke la det beste bli det godes fiende,sa han.

Også HEF må være villig til å bevege seg. Signalenefra landsmøtet er derfor riktige: Det er lurt ikke bare å si«dette kan vi leve med», men «dette kan vi leve godt med».Samtidig som man er tydelig på at dette ikke er HEFsprimærstandpunkt.

For dette er selvsagt bare en foreløpig seier. Utvalgetsinnstilling skal ut på høring, og så skal kampen fortsettepå den politiske arenaen. Kristelig folkeparti har signalisertat partiet ser forslaget som et skritt i riktig retning og etutgangspunkt for videre drøftinger. Partiet «vil kjempe forat den nye formålsparagrafen fortsatt skal ha en tydeligforankring i kristne og humanistiske verdier».

Utvalgsmedlem og del av det mindretallet somønsket sterke kristen forankring, Ellen Inga O. Hætta,har kritisert utvalgets skjeve fordeling. Det er viktig åmerke seg at dette langt på vei er sant: Aldri før er detvel blitt nedsatt et så sekulært innstilt utvalg til å be-handle spørsmål som også er knyttet til religion. Ut-redningen kommer antageligvis til å bli utsatt for angrepfra flere kanter. De konservative kristne både innenfor ogutenfor Den norske kirke kan komme til å mobiliseremot det de mener er en betydelig svekkelse av den kristneverdiforankringen.

Men hvis forslaget blir stående etter den politiskebehandlingen, er det ingen tvil: da har Human-EtiskForbund vunnet en stor seier.

Kirsti Bergh

Side 4Side 8Side 9Side 10Side 12Side 15Side 16Side 22Side 28Side 31

KRONIKK: KIRKEN OG DEN GODE STATAKTUELT: FORMÅLPARAGRAFUTVALGETS KONKLUSJONKOMMENTAR: SARA AZMEH RASMUSSEN: KAMPEN OM EUROPAS FRAMTIDAKTUELT: HUMAN-ETISK FORBUNDS LANDSMØTE 2007AKTUELT: HAMU – STORT OG UBRUKT POTENSIALAKTUELT: MUSIKK FOR GUDLØSE HØYTIDELIGHETERTEMA: UNGDOMMEN KOMMER!PORTRETT: THOMAS DYBDAHL – VITENSKAPSMANNENBAKGRUNNSARTIKKEL: DJEVELUTDRIVELSE I VEKSTAKTUELLE BØKER:

KO

LO

FO

N

L L E D E R

2 FRI TANKE 02 - 2007

3FRI TANKE 02 - 2007

KK O M M E N TA R

Fra partnerskap til ekteskapTekst og foto: Kirsti Bergh

Da Human-Etisk Forbund fikk vigselsrett fra 2005, varen ny, viktig humanistisk seremoni etablert. Engasjerteog kompetente vigslere har siden da forestått mer enn1100 vigsler. Det eneste skåret i gleden over vårt nyeseremonitilbud var at vi ikke samtidig fikk rett til åregistrere partnerskap, noe vi også hadde søkt om. Vi vardet eneste livssynssamfunnet som ønsket en slik rett for åkunne likebehandle våre medlemmer. Det at vi, ikkeoverraskende, var det eneste livssynssamfunnet somønsket dette ble faktisk et argument for daværendeminister mot å gi oss retten.

Nå er dette historie, og vi er endelig gitt mulighet tilå tilby alle våre medlemmer, uansett seksuell legning, enlikeverdig seremoni i forbindelse med inngåelse av ekte-skap og partnerskap. Human-Etisk forbund har fått retttil å forestå partnerskapsinngåelser som det foreløpig enestealternativet til domstolene, og 5. mai i år ble de førsteseremoniene gjennomført. Det er lagt vekt på å utforme etformular som er mest mulig likt det som brukes for vigsler.

Like rettigheter og likebehandling av homofile ogheterofile følger av det alminnelige menneskerettsligeprinsipp og er en viktig sak for Human-Etisk Forbund.Lov om registrert partnerskap fra 1993 er et godt skritt iretning likebehandling, men samtidig ikke tilstrekkeligtil å hevde at homofile og lesbiske partnere behandles pålik linje med heterofile ektepar. Parene behandles ulikt,først og fremst ved at betegnelsen ekteskap er forbeholdtde heterofile parene, men også i forhold til adopsjon,assistert befruktning og foreldreskap.

I Soria Moria-erklæringen slo regjeringen fast at denville gå inn for endringer i ekteskapsloven som åpner forekteskap mellom to av samme kjønn. Arbeidet med for-slag til slike endringer ble igangsatt, og vårt forbund bleinvitert til å delta i en referansegruppe for arbeidet. I maii år sendte regjeringen forslag om en felles ekteskapslovut på høring. Forslaget går ut på å vedta en felles ekte-

skapslov og oppheve dagens partnerskapslov. Forslagetinnebærer også likebehandling i forhold til adopsjon,assistert befruktning og foreldreskap for det som er gittbetegnelsen likekjønnede og ulikekjønnede ektepar. Detbør ikke være vanskelig for Human-Etisk Forbund åstøtte dette forslaget.

Regjeringen foreslår at det skal være en rett for tros-og livssynssamfunn å vie lesbiske og homofile, men at detikke skal være en plikt til dette. Human-Etisk Forbundvil selvfølgelig benytte seg av en slik rett, men det er nokikke trolig at de ulike trossamfunnene like selvfølgeligvil gjøre det samme.

Debatten rundt forslaget til felles ekteskapslov har sålangt dreid seg, dels om konsekvensene i form av likebe-handling ved adopsjon og foreldreskap, dels om hvorvidttrossamfunnene skal pålegges en plikt til å vie likekjøn-nede par. De som tar til orde for å pålegge trossamfunneneen plikt, ignorerer et viktig og vesentlig faktum – tros-friheten. Selv om man er dypt uenig i religiøse samfunnsdiskriminering av homofile og lesbiske, er det så langtikke aktuelt å tvinge kirken eller andre trossamfunn tilendring gjennom lovgivning. Medlemmer i slike sam-funn har frihet og rett til å melde seg ut av dem. Det villederfor være overraskende og svært betenkelig om manskulle endre holdningen til trosfriheten gjennom innfø-ring av en vigselsplikt.

Mer riktig vil det være å skille formaliteter fra sere-moni ved å innføre borgerlig vigsel for alle og samtidiggi mulighet til en tros- eller livssynstilknyttet seremonii etterkant – for de par og de tros- eller livssynssamfunnsom ønsker det. Det vil innebære at vigselsretten opphø-rer for Den norske kirke og andre trossamfunn, og ogsåfor Human-Etisk Forbund. En slik ordning har heletiden vært forbundets primærstandpunkt, og bør derforikke stoppe oss i kampen for likebehandling av homofileog lesbiske par som ønsker å inngå ekteskap.K

OM

ME

NT

AR

Kristin MileGeneralsekretær i Human-Etisk Forbund

Generalsekretærens kommentar:

Like rettigheter oglikebehandling av

homofile og hetero-file følger av det

alminnelige menneske-rettslige prinsipp og er en viktig sak for

Human-Etisk Forbund.

K K R O N I K K

4 FRI TANKE 02 - 2007

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april 2007ser det ikke lyst ut verken for de som ønsker å beholdedagens statskirkeordning eller for de som vil avvikleden. Partiet – som sitter «på vippen» i stat/kirke-spørs-målet – går inn for en ny konstruksjon der staten for-melt blir litt mer frikoblet fra Den norske kirke, mender statens kirkestyre likevel videreføres.

Ap vil fjerne grunnlovsbestemmelsen om at «denevangelisk-lutherske religion forbliver statens offentligereligion». Denne bestemmelsen forankrer dagens stats-kirkeordning og angir hvilket læregrunnlag det «kirke-lige statsråd» (Kongen og regjeringens kirkemedlem-mer) er forpliktet på når de for eksempel utnevnerbiskoper. Samtidig vil partiet beholde grunnlovspara-grafene som fastsetter det viktigste praktiske innholdeti statskirkeordningen, nemlig det kirkelige statsrådsmyndighet til blant annet å utnevne biskoper. Begrun-nelsen er at det er til kirkens og folkets beste at statenfortsatt tar seg av denne sentrale oppgaven for landetsstørste trossamfunn; staten må sikre at Den norskekirke forblir en «åpen og inkluderende folkekirke».

At et sosialdemokratisk parti har slik tro på statener jo ikke egentlig så underlig. Men høringsrunden omstat og kirke viser at også store deler av Den norske kirkeønsker fortsatt politisk styring av eget trossamfunn.

STOLER MER PÅ STATENOver halvparten av menighetsrådene ga i sine uttalelseruttrykk for at de foretrekker dagens ordning medutnevning av biskoper, framfor en ordning der detteblir en oppgave for kirkens indre demokrati. De ut-trykte dermed mistillit til det indrekirkelige styrings-systemet de selv er en del av. Resten av menighets-rådene og flertallet i Den norske kirkes øverste valgteorgan, Kirkemøtet, ønsket samme modell som flertallenei Gjønnesutvalget og Bakkevigutvalget gikk inn for:Kirken overtar valg av biskoper og blir formelt et selv-stendig rettssubjekt, men politisk kontroll videreføresved at prinsipper for kirkens valgordninger, organise-ring, læregrunnlag og folkekirkeprofil nedfelles i enegen kirkelov.

På hver sin måte viser lokalt og sentralt valgteorganer i Den norske kirke at de ikke stoler på enkirke som er «Herre i eget hus». Kirken ser altså ut tilå stole mer på staten enn på seg selv når en modell for fram-tidens relasjon mellom stat og kirke skal utmeisles.

Samtidig er det mulig å forstå at en stor del av

kirkens medlemmer har fått en slik tillit til statsmakteni Norge. Innenfor statskirkeordningen har Den norskekirke fått kvinnelige prester og biskoper, en intern valg-ordning som gir stor grad av selvstyre og en relativtforutsigbar økonomi.

Det er dessuten mulig å forstå denne tilliten tilstaten som kirkestyre som et uttrykk for den generelletillit folk flest i Norden ser ut til å ha til statsmakten.Denne tilliten har dannet grunnlaget for den nordiskevelferdsstatsmodellen. Etterkrigshistorien i Nordenhar lært oss å stole på at staten tar seg av oss. Lover,regelverk og offentlige støtteordninger gir oss trygghetfor både frihet og velferd. Derfor har vi med god grunnfått tillit til staten.

Det er dette positive nordiske statssynet rettsfilo-sofen Agust Thor Arnason sikter til med betegnelsen«den gode stat» (Mennesker og Rettigheter nr. 1 2004).Han mener vår tro på den gode stat kan bidra til å for-klare hvorfor de nordiske grunnlover, sammenlignetmed for eksempel den tyske, har vært sene med å tainn klare og mer omfattende henvisning til menneske-rettighetene. Tysklands grunnlov av 1949 fikk et om-fattende menneskerettighetskapittel nettopp på bak-

grunn av landets erfaringer under annen verdenskrigom hvor galt det kan gå dersom demokrati kun betyrflertallsstyre.

I dag er det ingen grunn til å frykte nasjonalsosi-alistisk stortingsflertall, men det kan likevel væreklokt å lage rettsordninger som i størst mulig grad fore-bygger at statsmakten på noe vis går ut over sine legi-time grenser. Menneskerettighetene er nettopp utfor-met for å bidra til slik avgrensning av statsmakten påområder der menneskeverdet krever at den enkeltesfrihet og integritet vernes.

MENNESKERETTSLIG LANGT FRA IDEELLRetten til religions- og livssynsfrihet gir både enkelt-mennesker og trossamfunn vern mot statlig innblan-ding i trosoppfatninger og trosutøvelse. Både FNs men-neskerettighetskomité og Europarådets menneskeret-tighetsdomstol har slått fast at denne rettigheteninkluderer vern mot statlig innblanding for eksempeli trossamfunns utnevning av religiøse ledere, og iandre saker som gjelder fastsetting og tolkning avlæregrunnlag.

Dagens statskirkeordning framstår dermed – mildt sagt

Kirken og den gode statModellene for «nyordning» av forholdet mellom stat og kirke med størst oppslutning vitner omstor tillit til staten, men sikrer ikke tilstrekkelig tros- og livssynsfriheten, påpeker Ingvill ThorsonPlesner. Hun skisserer en alternativ modell og framgangsmåte, som også tar hensyn til bekym-ringene bak flertallsforslagene.

Ingvill Thorson Plesnerdoktorgradsstipendiat ved Senter formenneskerettigheter, Universitetet iOslo og medlem i Den norske kirke

Kulturminister Trond Giske representerer Den gode stat, som sørger for liberale og kvinnelige biskoper, som tidligere biskop RosemarieKøhn. Foto: Scanpix

5FRI TANKE 02 - 2007

KK R O N I K K

– som langt fra ideell i et menneskerettighetsperspektiv. FNhar for eksempel pekt på at den innebærer en særligrisiko for diskriminering av minoriteter. De har like-vel hittil ikke hevdet at ordningen i seg selv innebærernoen krenkelse av Den norske kirkes rettigheter somtrossamfunn. Dette har trolig sammenheng blantannet med at det jo kun er de statsråder som er med-lemmer av Den norske kirke som deltar i utnevningav biskoper. Grunnlovens paragraf 2 angir det lære-grunnlag statsrådene og Kongen er forpliktet på ibehandlingen av slike og andre saker vedrørende Dennorske kirke.

Stortingets representanter er ikke forpliktet på«den evangelisk-lutherske lære». Stortingets myndig-het til å gripe inn i kirkens styre er derfor avgrensetav den makt Grunnloven i dag legger til Kongen somkirkens formelle overhode og til konfesjonsforpliktedestatsråder. Likevel synes det nå å være bred politiskenighet om at endringer må til for bedre å sikre tros-og livssynsfriheten og likebehandling mellom majoritetog minoriteter. Men når tros- og livssynsfrihet og likebe-handling er hovedbegrunnelsen for endringer, gir det litenmening å gå inn for en modell som i samme eller enda størregrad enn dagens ordning skurrer i forhold til disse prinsippene.

Det er underlig at Arbeiderpartiet nå vil videreføreordningen med statlig kirkestyre, blant annet utnevningav biskoper, men samtidig fjerne den grunnlovsbe-stemmelsen (§2 annet ledd) som angir det læregrunnlagstaten er forpliktet på i forhold til Den norske kirkesvirksomhet. Dette betyr at dagens ordning og demenneskerettslige dilemmaer den innebærer i all hoved-sak videreføres. En kan spørre seg hva man egentligoppnår med endringen i §2, annet enn å utsette spørs-målet om mer grunnleggende endringer.

ENDRING KUN AV §2 VIRKER NESTEN TILSLØRENDEKanskje tror mange fortsatt at staten gjennom §2 om«statens offentlige religion» er forpliktet på Den norskekirkes lære og verdier. Men Høyesterett slo allerede i1983 (Børre Knudsen-dommen) fast at paragrafen kunangir det læregrunnlaget myndighetene er forpliktetpå når de fatter vedtak som gjelder Den norske kirkesegen virksomhet. Paragrafen har likevel en symbol-verdi som grunnlovsmessig ankerfeste for statskirke-ordningen, og dermed som uttrykk for de nære rela-sjoner mellom staten og Den norske kirke. Men dissenære forbindelsene vil – både rettslig og i praksis –likevel videreføres med den modellen Ap går inn for,og endringen av paragraf 2 framstår da nærmest somen tilsløring av dette.

Også den modellen Kirkemøtet har gått inn for erproblematisk, særlig i forhold til Den norske kirkestrosfrihet. Modellen forutsetter at Kongens/regjeringenskirkestyre avvikles og at Den norske kirke blir et selv-stendig rettssubjekt som selv utnevner biskoper. Menden innebærer at Stortinget fortsatt skal gi en Lov omDen norske kirkes læregrunnlag, dens identitet somfolkekirke, dens organisering, ledelsesstruktur og valg-ordning. At Stortinget skal gi en lov om slike indreforhold i et trossamfunn, som med nyordningen ellershar fått rettslig selvstendighet, er et paradoks og etmenneskerettslig problem.

Felles for Arbeiderpartiets og Kirkemøtets nyord-ningsmodeller er at de er basert på en grunnleggendetillit til at staten er god, og til at det faktisk er bedrefor kirken og dens medlemmer om staten beholderkontroll med den. I saker der en grunnleggende rettig-het som tros- og livssynsfriheten står på spill er detteneppe noe klokt utgangspunkt.

Dessuten kan intensjonene bak Aps og Kirke-møtets forslag til nyordninger sikres med en prinsipieltryddigere modell dersom vi velger en annen fram-gangsmåte.

For å finne en modell som skal kunne få tilstrek-kelig kirkelig og politisk oppslutning er det nødven-dig å ta et visst hensyn til de bekymringer som liggertil grunn for de modellene som hittil har fått bredestoppslutning. Et sentralt anliggende bak både Arbeider-partiets og Kirkemøtets ønsker om videreføring avstatlig styring av kirken, er frykten for at økt selv-stendighet skal føre til at konservative grupperinger ikirken får større makt.

I stedet for å haste fram mot en bastardløsningburde man først gi noe mer tid til interne kirkeligereformer som er nødvendige for å skape tillit til kir-kelig selvstyre, ikke minst blant kirkens egne med-lemmer. Da er det særlig viktig å finne fram til valg-ordninger som kan skape bredt engasjement og virkesamlende for ulike grupperinger i kirken.

DET FORNUFTIGE KOMPROMISSDagens ordning innebærer indirekte valg til kirkensøverste valgte organ, Kirkemøtet. Mens teologiskkonservative grupperingene i kirken i all hovedsak erfornøyde med denne ordningen, har de liberales tals-menn tatt til orde for en ordning med direkte valg tilKirkemøtet. Diskusjonen om reform av valgordningenehar dermed låst seg fast, og det ser ut til å herske engjensidig mistillit mellom grupperingene: De konser-vative frykter de liberale vil dominere Kirkemøtet der-som det blir direkte valg, og de liberale mener ord-

ningen med indirekte valg fører til konservativ domi-nans. Et fornuftig kompromiss ville være en ordningder Kirkemøtet velges dels gjennom direkte og delsgjennom indirekte valg. Dermed ville både de mer ogde mindre aktive i kirken få innflytelse på beslut-ningene i kirkens øverste valgte organ.

Også nye ordninger for nominasjon og valg avbiskoper og en ny ordning for ledelse av prestetjenestenmå være på plass før det «kongelige kirkestyre» av-vikles. Alle regler for kirkens organisering og virksom-het må så nedfelles i en kirkelig «grunnlov» sammenmed prinsipper om dens læregrunnlag, identitet ogmålsetninger. En slik kirkeforfatning må vedtas avKirkemøtet før dagens statskirkeordning avvikles. Slikville både kirkens grasrot og politikerne få grunnlagfor tillit til den selvstendige kirkens evne til å holdestø kurs og orden i eget hus. Dermed vil det også blioverflødig med videreføring av det kongelige kirke-styret med utnevning av biskoper i kirkelig statsrådog med politiske føringer for kirkens indre virksom-het i en egen kirkelov.

To andre hensyn enn frykten for kirkelig selvstyrehar vært framme blant talspersoner for den uryddige

mellomløsningen: Ønsket om en viss rettslig synlig-gjøring av Den norske kirkes særstilling som majoritets-kirke, og frykten for at kirkelig løsrivelse fra statenskal føre til «sekulærfundamentalisme» og «fransketilstander». Til og med sentrale talspersoner for mus-limene har gått inn for Kirkerådets mellomløsning meden rettslig særstilling for Den norske kirke gjennom enegen kirkelov, fordi de håper en slik ordning kan for-hindre en utvikling i retning av en religionsfiendtligpolitikk i Norge.

Her har de som ønsker en rettslig «fristilling» avDen norske kirke understreket klart og tydelig at dejo slett ikke har noe ønske om at religion og livssynprivatiseres slik tendensen synes å være i Frankrike.Modellen legger eksplisitt opp til en «aktivt støttendereligionspolitikk» basert på prinsipper om likebe-handling og utfoldelse for religion og livssyn i detoffentlige rom.

Ideelt bør lovbestemmelser om Den norske kirkesog andre tros- og livssynssamfunns rammebetingelserog forhold til staten reguleres i en felles Tros-samfunnslov. Men det ser ut til å være en avgjørendesymbolsak for mange kirkefolk og politikere å beholde– i hvert fall i en overgangsfase – en egen Kirkelov forDen norske kirke. Dersom dette må til for å få til enavvikling av statskirkeordningen, må det kanskje kun-ne aksepteres, dersom loven ikke inneholder bestem-melser om kirkens indre virksomhet, for eksempel omdens læregrunnlag, organisering og profil som «demo-kratisk» «folkekirke» etc., slik for eksempel den nyesvenske kirkeloven gjør. En eventuell kirkelov børavgrense seg til å si noe om de forhold som vedrørerkirkens forhold til staten; dens rettslige og økonomis-ke rammebetingelser etc. En slik symbolsk særstil-ling for Den norske kirke vil i hvert fall være å fore-trekke framfor en bestemmelse om at «den kristne oghumanistiske arv» forbliver statens verdigrunnlag slikGjønnes-utvalget (også) la opp til.

BEDRE Å SKYNDE SEG LANGSOMTDebatten om statens forhold til Den norske kirke kanselvsagt føres uten at man kobler den til debatter omstatens verdigrunnlag og statens generelle religions-politikk. Men det ser nå ut til at vi kan ende opp meden prinsipielt uryddig modell nettopp fordi det ermye frykt knyttet til hvilke religionspolitiske konse-kvenser en kirkelig fristilling fra staten kan ha. Dettetaler for at de tre debattene ses i sammenheng. Noengenerelle prinsipper om statens verdigrunnlag og reli-gions- og livssynspolitikk bør nedfelles i Grunnloven,blant annet for å motvirke frykten for at staten kanbli religionsfiendtlig ved en løsrivelse mellom stat ogkirke.

Denne prosessen vil ta noe mer tid enn det politi-kerne nå legger opp til. Men en ryddig stat/kirke-reform er verdt å vente litt på når vi først skal avvikleen flere århundrelang ordning. Ingen er tjent med ennyordning som svikter i forhold til de prinsipper sombegrunner selve reformen; tros- og livssynsfrihet oglikebehandling.

Det kan være fristende å hoppe på en «nest best»-løsning når utsiktene til en reell og ryddig kirkeligløsrivelse fra staten ser dårlige ut. Mange som egentligønsker en «fristilt kirke» (Gjønnesutvalgets modell 3),ser nå ut til å ha resignert og går inn for en av mellom-løsningene på linje med Kirkerådets eller Arbeider-partiets forslag. Det er et underlig, men kanskje vakkertparadoks at det nå er Human-Etisk Forbund som stårigjen som den fremste, og snart eneste, forsvarer avselvstyre for Den norske kirke. Jeg håper HEF fortsetterå være majoritetskirkens forsvarer på dette punktet,selv om denne kirken tilsynelatende for øyeblikket harmistet troen på seg selv.

Ingen er tjent med en nyordning som svikter i forhold til de prinsipper

som begrunner selve reformen; tros- og livssyns-

frihet og likebehandling.

6 FRI TANKE 02 - 2007

Vil ha religionsfrihet ut avgrunnlovenSvenske humanister, inkludert Abba-stjernen BjørnUlvaeus, vil fjerne ordet «religionsfrihet» fra den sven-ske grunnloven. – Religionsfriheten er ulogisk, mot-setningsfull og kontraproduktiv, mener de. – Ikke enig,sier Kristin Mile. (4.6.2007)

Uenighet blant moderateog sekulære muslimerKun kort tid før den tillyste pressekonferansen 26.april, måtte Sara Azmeh Rasmussen informere den opp-møtte pressen at det ikke ble noe av et varslet forumfor moderate og sekulære muslimer i denne omgangen.Initiativtakerne Azmeh Rasmussen og Walid Al-Kubaisi var havnet i uforsonlig konflikt og presentertesine versjoner av konflikten i hvert sitt leserbrev påFritanke.no. (26.4.2007, 30.4.2007)

Hvor blir det av støtten framinoritetsreligionene?HEF hevder å kjempe på vegne av minoritetsreligio-nene i livssynspolitikken. Men hvor blir det av støttenfra disse? Synes de det er greit at kristendommendominerer, eller roper de bare ikke høyt nok?Fritanke.no har snakket med to muslimer og enbuddhist. (26.03.2007)

Nytolkning av Metallica ihistorisk konfirmasjonOda, Elle Maija og Biret Irja ble de første til å kon-firmere seg humanistisk i samehovedstaden Karasjok.Det skjedde onsdag i påskeuka. Fram til nå har denkristne konfirmasjonen vært enerådende i regionen.Mari Boine sang tre låter under seremonien.(17.4.2007)

Oppfordrer NRK til å kjøpeBBC-serie om ateismeHEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen oppfordrer NRKtil å kjøpe inn BBC-serien «A brief history of disbelief».– Nå har NRK sjansen til å balansere årtier med mas-siv kristen forkynnelse, sier han. (11.5.2007)

168 vitnesbyrd om omvendelse til ateismePå Richard Dawkins’ nettsted kan du lese 168 historierfra folk som har vært tildels ytterliggående kristne istore deler av sitt liv, men som har mistet troen ogblitt ateister. (24.5.2007)

Merkel gir opp Gud i EUs grunnlovTysklands forbundskansler Angela Merkel har gittopp forslaget om å få en kristen formålsparagraf inn iEUs nye grunnlov. I fjor fremmet hun et forslag omdette i samarbeid med pave Benedikt XVI.(24.5.2007)

Stian fra Heia Tufte ble nr. 70.000Human-Etisk Forbund rundet nylig 70.000 medlem-mer. Medlem nr. 70.000 ble ingen ringere enn StianBirger Lindhom (25) fra tv-serien Heia Tufte.(26.4.2007)

Strid mellom ateister i USADen gammeltestamentlige guden er en psykotisk kri-minell, skriver Richard Dawkins, mens hans medsam-mensvorne Sam Harris skriver artikler med titler som«vitenskapen må knuse religionen». Den mer mode-

rate humanisten Greg Epstein kaller dette «ateist-fundamentalisme», og høster storm. (12.4.2007)

– Vigrids sympatisørermener ikke dette er absurdHEFs generalsekretær Kristin Mile er oppgitt over atBorgarting lagmannsrett har frifunnet Tore Tvedt forrasisme. – Hvor grovt må det være før man kan blidømt for rasisme i Norge, spør Mile. (22.5.2007)

Møt humanister fra heleverden i Second lifeDet er ikke bare på Facebook at humanister møtes pånettet. Det finnes også en egen «humanist-hage» i denvirtuelle nettverdenen Second life. Hvis du registre-rer deg som innbygger der, kan du hver uke møte ogdiskutere med humanister fra hele verden. (8.5.2007)

Humanister møtespå FacebookNettsamfunnet Facebook brukes til å bygge nettverkblant norske humanister. Flere humanistiske Facebook-grupper vokser raskt. – Dette er en fin måte å byggenettverk på, sier Mari-Marthe Apenæs som adminis-trerer gruppa «Human-Etisk Forbund». (25.4.2007)

Salman Rushdie fikkhumanistpris i USAForfatteren Salman Rushdie fikk fredag tildelt prisen«Outstanding Lifetime Achievement Award forCultural Humanism» under en humanistkonferanseved Harvard University. (23.4.2007)

LES MER PÅ FRITANKE.NO

FRI TANKE.NO NETTAVIS FOR LIVSSYN OG LIVSSYNSPOLITIKK

Utdrag fra Fri tankes nettsider

Ateistvitnesbyrd, Facebook-humanister,statskirke og sekulærmuslimerFritanke.no er stedet å oppsøke hvis du vil holde deg oppdatert på stat/kirke-debatten fra et humanistisk ståsted. Siden utgivelsenav forrige papir-Fri tanke har nettavisen publisert over tjue saker om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Nettsidenpubliserer daglig saker, men selv om statskirke-spørsmålet tar mye plass, finner du også andre saker på den HEF-finansierte nett-avisen. I løpet av de siste månedene har Fritanke.no blant annet publisert disse sakene, som selvsagt kan leses i sin helhet på nett-siden.

7FRI TANKE 02 - 2007

Nytt fra HEF-kantenHEF-bilag om stat/kirke i DagsavisenI et siste forsøk på å påvirke delegatene tilArbeiderpartiets landsmøte investerte HEF i et 16-siders bilag i Dagsavisen 18. april. Det gjorde ikkenok inntrykk på partiet til å gi et ønsket vedtak. Ibilagsavisen møter leserne mennesker og represen-tanter fra ulike miljøer og organisasjoner, som alleønsker et skille mellom stat og kirke.

– Dette bilaget fra Norges største livssynsorgani-sasjon etter Kirken, er uttrykk for et sterkt ønske omen inkluderende stat som behandler alle livssynssam-funn likt. Intervjuobjektene har stått fritt til å uttaleseg om temaet og gjør det på egne vegne, skriver Milei bilagets «leder».

948 000 tilFrihetsaksjonenÅrets Frihetsaksjonen har så langt innbrakt 948 000kroner til HAMUs hjelpeprosjekter. Det er det besteresultatet i løpet av de fire årene aksjonen har eksistert,men mindre enn målet om å nå en million.

– Det er selvsagt skuffende at vi ikke greide å nåmillionen, men samtidig er jeg fornøyd med at resul-tatet holder seg på samme nivå som før og ikke går ned,sa prosjektleder for Frihetsaksjonen, Gunhild Stranden,til Fritanke.no.

Hun minner også om muligheten til å ringeFrihetsaksjonens givertelefon på 820 43 050 og å setteinn penger på HAMUs giverkonto.

Frihetsaksjonen evalueresStatskonsult gjennomfører på oppdrag fra Human-Etisk Forbund en evaluering av Frihetsaksjonen.Evalueringen skjer gjennom intervjuer og spørre-skjema-intervjuer av et utvalg ansatte, tillitsvalgteog andre. Den endelige rapporten med konklusjonerog anbefalinger skal foreligge sendes 10. juli 2007.Samtidig er det fremmet forslag overfor Landsmøtetom å legge ned aksjonen. Les mer på Fritanke.no ogse side 10-11.

Nytt tidsskrift skriver om religionDet Tromsø-baserte tidsskriftet Marg ble nylig lansert,og det første, påkostede nummeret er viet religion.Årsaken til dette er ifølge innledningen at man knaptkan åpne en avis i dag uten at religion nevnes.

– Dette har ført til fornyet etterspørsel etter kunn-skap om religion, en kunnskap mange ville sverget påvar i ferd med å bli like unyttig som kurvfletting,skriver fagredaktør og vitenskapsjournalist Vassnes iinnledningen.

Marg prøver å se på religion som en naturlig men-neskelig disposisjon – noe som kommer som et resul-tat av våre nedarvede tilbøyeligheter. Vassnes er selvateist, men har likevel lite sans for strategien til desåkalte ny-ateistene som nærmest går ut på å utraderereligion, slik han ser det.

– Jeg tror det er en håpløs strategi. Religiøsitet ertett sammenvevd med det å være menneske.Løsningen må være å finne fram til en religiøsitet somer mindre skadelig enn de dominerende religionene idag, sier Vassnes til Fritanke.no.

Marg bringer blant annet et større intervju medden amerikanske teologen og forfatteren av boka«Religion is not about God», Loyal Rue. Rue er entidligere troende som har og begynt å se på religiøsitetsom noe som først og fremst finnes inne i menneskershoder.

Les mer om Marg på Fritanke.no og www.marg-media.no

HEFs fagsjef leder de religiøseFagsjef Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund blei slutten av mars valgt til ny styreleder i Sam-arbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), somer paraplyorganisasjonen for de fleste tros- og livs-synssamfunn i Norge, inkludert Den norske kirke.Dermed får alle landets religiøse en humanist somtalsperson. Sandvig uttalte til Fritanke.no at hun viljobbe for å skape et nytt «vi» i Norge. Et «vi» somikke alene er knyttet opp til den tradisjonelle, norske«kristne kulturarven».

– Jeg vil prøve å endre folks oppfatning av hvem«vi i Norge» er. Hvis alle inviteres inn i dette «vi»-et,kan vi får gjort noe med den «oss og dem»-holdningensom råder i dag, sa hun.

Hvem får Humanistisk kulturpris 2007?I jubileumsåret ble Humanistisk kulturpris utdeltfor første gang, og prismottager var Dagblad’-tegnerFinn Graff. I forrige utgave av Fri tanke skulle viinformert om fristen for forslag til årets prisvinner,men dette falt dessverre ut. Juryen for Humanistiskkulturpris er likevel i fullt arbeid, og ble fulltallig imai med to nye medlemmer. De to er skuepiller ogforfatter Anna Bache-Wiig og psykiater, forfatter ogfilmkritiker Finn Skårderud, i tillegg til musikerSteinar Ofsdal, Inger-Marie Helle, ansatt i Oslofylkeslag av HEF og juryleder Silje Riise Næss,programansvarlig for Litteraturhuset i Oslo.

Humanistisk kulturpris skal «synliggjøre huma-nistiske verdier gjennom en offentlig påskjønnelseav kunstneriske prestasjoner og kulturell virksomhetsom formidler disse», heter det i prisens retningslinjer.

– Human-Etisk Forbund arrangerer seremonieruten religiøst innhold, hvor man i stedet bruker detmenneskelige fellesskapet, musikalske innslag ogandres tanker for å gi seremoniene en merverdi.Kultur er veldig viktig som lim i samfunnet og beri-ker tilværelsen vår. Da er det meningsfullt å gi enpåskjønnelse til de som skaper kunst, sa jurylederRisie Næss til Fritanke.no da juryen ønsket forslagpå kandidater.

Prisen blir utdelt ved en høytidelighet i løpet avhøsten.

Skriv ned din siste viljeDet oppstår mange uløselige konflikter mellompårørende i forbindelse med spørsmålet om hvordangravferden skal være. Gravferdsbyrå Lars Erik Svan-holm i Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim harderfor gått ut i Adresseavisen og rådet folk til å plan-legge sin egen begravelse og gi klare beskjeder tilfamilien om hvordan man vil ha det. Når man vethvordan avdøde ønsket det, dempes ofte konfliktene.Til Fritanke.no kan han fortelle at omkring 20 prosentav konfliktene som oppstår mellom pårørende rundtgravferdsseremonien dreier seg om hvorvidt grav-ferden skal være kristen eller humanistisk.

Gravferdsrådgiver i Human-Etisk Forbund, VinjarTufte, slutter seg til oppfordringen fra Svanholm.

– Vi har laget et eget skjema for dette som heter«Min siste vilje», forteller Tufte. Her kan folk meldeinn hvem de ønsker skal holde tale, hvilke sangerman ønsker seg, hvilket symbol man ønsker i døds-annonsen og lignende.

Skjemaet kan lastes ned fra www.human.no

Bilaget kan lastes ned fra human.no

A A K T U E LT

8 FRI TANKE 02 - 2007

– Dette er et stort framskritt i forhold til dagens para-graf, sier HEFs generalsekretær og medlem i Bostad-utvalget Kristin Mile.

ULIKE PRIMÆRHOLDNINGERMile har i likhet med alle de andre medlemmene iutvalget stemt for forslaget. Likevel går det klartfram av utvalgets rapport at utvalgsmedlemmene harhatt ulike primærstandpunkt.

Det er et flertall på åtte utvalgsmedlemmer,inkludert Mile, som har ønsket seg en helt livssyns-nøytral formulering, der det ikke er noen referansertil verken kristendom eller religion.

Et mindretall på tre har ønsket seg en formule-ring som knytter skole og barnehage sterkere til de«grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tra-disjon», mens ytterligere tre ser på konsensusforsla-get som sitt primærstandpunkt.

Men på tross av disse ulike primærstandspunktene,har altså alle til slutt valgt å gå for en samlet innstilling.

– SATT LANGT INNE– Vi har stått langt fra hverandre, og vi har bevegetoss alle sammen, sier Mile.

Hun legger til at hun nok har vært blant de van-skeligste å få med på konsensusforslaget

– For meg satt dette langt inne, men jeg valgte tilslutt å gå for konsensuslinja. Dette forslaget er jo enstor forbedring i forhold til dagens paragraf, sier hun.

Mile synes det viktigste er at de verdiene som skolenog barnehagen skal bygge på nevnes på selvstendiggrunnlag i den første setningen, og at man ikke førstog fremt er opptatt av verdienes kilder. Det er dette hunog HEF har argumentert for gjennom hele denne proses-

sen. I tillegg er hun fornøyd med at det presiseres at ver-diene skal være «forankret i menneskerettighetene».

– Med utgangspunkt i dette synes jeg det er å levemed at forslaget også slår fast at verdiene skal etterleves«slik de kommer til uttrykk i kristen og humanistisktradisjon, samt ulike religioner og livssyn». Her giesjo for eksempel ikke kristendommen på noen som helstmåte noe monopol på disse verdiene, poengterer hun.

Mile forteller at alle utvalgsmedlemmene harment at dagens formålsparagrafer må endres. – Alle har vært opptatt av at vi ikke må stelle oss slikat formålsformuleringene ikke er i strid med men-neskerettighetene, sier hun.

Dagens formålsparagraf for skolen lyder:«Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimenhjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding».

– ET VAKKERT STYKKE PROSAKunnskapsminister Øystein Djupedal var strålendefornøyd med Bostad-utvalgets innstilling da rapportenble overlevert fredag 8. juni.

– Jeg ble oppriktig overrasket og glad over atutvalget faktisk har kommet fram til en samlet inn-stilling, sa kunnskapsministeren under pressekonfe-ransen. Han roste arbeidet som er lagt ned, og beteg-net den samlede forslaget til ny formålsformuleringsom «et vakkert stykke prosa».

Inga Bostad la vekt på at utvalgsmedlemmene harnærmet seg hverandre fra svært ulike utgangspunkt,og at det har vært viktig for dem å synliggjøre sineprimærstandpunkter, i tillegg til det forslaget som alletil slutt valgte å gå for. Hun mente i tillegg at dennesynliggjøringen av de ulike primærstandpunktene iutvalget styrker konsensusforslaget.

VALEN TROR DET VIL FÅ KONSEKVENSERPå spørsmål fra Vårt Land om hvilke praktiske konse-kvenser endringen vil få, svarte Bostad under presse-konferansen at det neppe vil få noen stor praktiskbetydning for landets skoler og barnehager.

Dette var ikke utvalgsmedlem Snorre SerigstadValen helt enig i da Fritanke.no spurte ham om detteetter pressekonferansen.

– Jeg tror bortfallet av dagens formålsparagrafvil gjøre det langt vanskeligere å argumentere forbordbønn og gudstjenester i skoletida, kommenterteValen som representerer SV i utvalget.

(Også publisert på fritanke.no)

– Utvalgsleder Inga Bostad har greid å samle utvalgsmedlemmer med svært ulike utgangspunktom en ny formålsformulering for skole og barnehage. – Fellesforslaget er ikke mitt førstevalg,men jeg er fornøyd med resultatet, sier utvalgsmedlem og generalsekretær i HEF, Kristin Mile.

Bostad samlet seg om ny formålsparagraf

Kunnskapsminister Øystein Djupedal karakteriserte rapporten fra utvalget som «et vakkert stykke prosa».

Tekst og foto: Even Gran

Forslag til nye formålsparagraferBarnehageloven: Barnehagen skal bygge pårespekt for menneskeverdet, på åndsfriet, neste-kjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunn-leggende verdiene kommer til uttrykk i kristen oghumanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn,og slik de er forankret i menneskerettighetene.

Opplæringslova: … skal byggje på respekt formenneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik,likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjandeverdiane kjen til uttrykk i kristen og humanistisktradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik dei erforankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremjedemokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

HEFs landsmøte fornøydBostad-utvalgets innstilling til nye formålspara-grafer var også oppe under Human-EtiskForbunds landsmøtet 9.-10. juni. Landsmøtevedtok en resolusjon som berømmet Bostad-utvalgets forslag om nye formålsparagrafer.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle kunnesvelge et forslag som nevner kristen, men det erdet at det forankres i menneskerettighetene somgjør at jeg blir litt myk, uttalte påtroppendenestleder i Hovedstyret, Leonid Rødsten i disku-sjonen om resolusjonen.

Samme holdning ga styremedlem BårdThalberg uttrykk for:

– Nå faller den kristne formålsparagrafen,det er det som er seieren. Vi kan ikke tillate osså sutre over at det kunne bli enda bedre. Vi skalikke la det beste bli det godes fiende her.

9FRI TANKE 02 - 2007

AA K T U E LT

Sekulære, muslimske stemmer trengs, men MinaAhadi (bildet) og Sentralrådet for Ex-muslimer harvalgt en uforsonlig krigsretorikk som bare kan føretil ytterligere polarisering av debatten.

Debatten om religion og dens plass i det offentlige romer høyst aktuell og mer intens enn på flere tiår. Noeav forklaringen ligger i det problemfylte møtet mel-lom det sekulariserte Europa og en innvandrerreligionsom fortsatt kan sies å være bærer av middelalderskeelementer. Islams inntreden i Europa har ikke bareaktualisert gamle problemstillinger og utfordret detprinsipielle grunnlaget for det sekulære demokratiet.De religiøse muslimenes offensive kamp for å gjørereligion gjeldende i samfunnet og i politikken harogså stimulert andre religiøse grupper til å hevestemmen og kreve større plass i det offentlige rom.

Vi er med andre ord vitne til en revitalisering avreligion generelt, og som følge av det, en fornyet kampmellom prinsipper med grunnlag i metafysiske ogkollektivistiske idésystemer på den ene siden, og libe-rale og sekulære verdier på den andre. Opplysnings-tidens ideer er under angrep fra reaksjonære kreftermed utspring i forskjellige bevegelser og religioner.

Men til tross for sammenfallende interesser mellomkristne og muslimske trossamfunn og grupper, pregesikke bildet av harmoni. Møtet med islam har nemligvekket til live kampen om Europas identitet. Næringhentes fra Samuel Huntingtons teori om sivilisasjo-nenes sammenstøt. Ifølge denne tolkningsmodellenkan menneskeheten deles inn i forskjellige kulturereller sivilisasjoner, som i tillegg er på kollisjonskursmed hverandre.

Er det slik at dagens kulturbegrep har erstattetrasebegrepet, og er denne ganske utbredte virkelighets-forståelsen, som kategoriserer enkeltmennesker i vel-definerte og nærmest ugjennomtrengelige «kulturer»,forkledd rasisme?

Kjernen i rasistiske idésett er som kjent en antattuforanderlig karakter som er fastlagt ved fødselen ogtilhørigheten til en bestemt gruppe. Mennesket plas-seres dermed i et lukket system og fratas definisjons-makt over egen identitet. Når det intellektuelle ogpolitiske klimaet i dag bærer tydelig preg av denneantihumanistiske individ- og samfunnsforståelsen, børdet blinke rødt for de fleste av oss.

I kampen for Europas fremtid har sekulære personermed røtter i islamsk kultur og religion en særskiltbetydningsfull rolle. Ikke minst er det nødvendig åmarkere avstand til at individer automatisk blirkoblet til en antatt altoverskyggende religiøs iden-

titet og tilskrevet trosforestillinger, handlingsmønstreog egenskaper som er karakteristiske for den gruppende tilfeldigvis ble født inn i. En sekulær, muslimskposisjon vil også kunne bidra til å avlive myten om enhomogen islamsk kultur og vise mangfoldet i denmuslimske minoriteten. Slik vil det stikke hull i para-digmet om en unik kulturell egenart.

For slaget står egentlig ikke mellom muslimer og

kristne, østlige og vestlige. Ubehaget og uroen på vårtkontinent er forårsaket av en verdikonflikt, der islamskegrupperinger som representerer tradisjonalistiske norm-systemer, alliert med reaksjonære krefter fra Europasopprinnelige befolkning, utfordrer moderne demo-kratiske og sekulære prinsipper. Det fordrer en kontra-bevegelse som står for humanistiske idealer og somforsvarer likhetstanken og individuelle rettigheter ogfriheter. En slik bevegelse må omfatte sekulære ogdemokratiske stemmer med bakgrunn i muslimskesamfunn og miljøer. For at kritikk av islam ikke skalvirke stigmatiserende på en allerede utsatt minoritet,og for at den skal bli tatt alvorlig av dem kritikkenrettes mot, må den også komme fra innsiden.Personer med muslimsk bakgrunn har dermed enviktig rolle å spille og kan få stor troverdighet ogautoritet i kritikken av islam.

Det er ikke dermed sagt at enhver muslimsksekulær posisjon er en velsignelse og et skritt i riktigretning. Når målet er å få bukt med farlige generali-seringer og dempe stemningen av religionskrig, kanikke svaret være en muslimsk refleksjon av dennykonservative høyresidens fordommer om islam.

Sentralrådet for Ex-muslimer hadde stiftelsesmøte iStockholm 25. mai og er nå etablert i Tyskland,Nederland og de nordiske landene. Organisasjonenentrer debatten med en uforsonlig krigsretorikk, oginitiativtakeren, iranskfødte Mina Ahadi, bærer vedtil bålet med utsagn som «Jeg kjenner islam, og formeg betyr den død og smerte» og «Islam kan verkenmoderniseres eller reformeres».

Det mest problematiske med budskapet til orga-nisasjonen er at det er opprørsk uten intellektuelldybde eller etisk-filosofisk grunnlag. Man skimtersåvidt et positivt budskap i form av forsvar for indi-viduelle rettigheter og demokrati, men det drukner i enhatsk og enøyd retorikk hvor «muslimsk», «islamsk»og «islamistisk» brukes om hverandre og identifisereralle som en fiende som må bekjempes med alle midler.Målet for medlemmene er å «rense» seg fra «muslim-stempelet».

Ex-muslimenes valg av provokasjon som metodekan ikke føre til annet enn ytterligere polarisering avdebatten. I lys av uttalelsene til forskjellige represen-tanter for organisasjonen, er det rimelig å hevde atden ikke danner en ny front, men føyer seg pent innunder den nykonservative høyresidens vinger. Det tiltross for at mange av medlemmene har bakgrunn ikommunistiske partier.

Behovet for en sunn og konstruktiv sekulær mus-limsk posisjon som kan fremme optimisme og styrketroen på et mangfoldig, tolerant og åpent samfunnmed et sekulært fundament, er dermed fortsatt akutt.

Sara Azmeh Rasmussen er blant annetdebattredaktør i magasinet Utrop ogmedlem av Liberalt laboratoriums arbeids-gruppe om islam og det liberale samfunn.Sara Azmeh Rasmussen er også kommen-tator på Fritanke.no

Kommentar:

Kampen om Europas fremtid

Mina Ahadi under lanseringen av Sentralrådet for ex-muslimer i Tyskland tidligere i år. Foto: Scanpix/Epa

L L A N D S M Ø T E T 2 0 0 7

10 FRI TANKE 02 - 2007

– Vi opplever en brutalisering i samfunnet i form av enhensynsløshet som gir seg mange ulike uttrykk. Deter klare tegn på at den etiske plattformen krakelerer.Det kan bare motvirkes med en åpen og inkluderendehumanisme som HEF må være den fremste fanebærerfor; ideen om det enkelte menneskets uendelige verdiog ukrenkelighet.

Dette sier HEFs nyvalgte styreleder Åse Klevelandtil Fritanke.no rett etter sin velkomsttale på HEFslandsmøte 10. juni.

INNVILGER SEG EN LÆRETIDKleveland, som har vært medlem av forbundet i 29år, ønsker ikke å komme med noen klare program-erklæringer i forbindelse med valget.

– Jeg er blitt valgt til å lede en demokratisk orga-nisasjon. Å komme fra menigmanns rekker til leder-vervet og flagge bombastiske standpunkt ville værtdumt. I august møtes det nye styret, og jeg kan loveat vi gjennom høsten skal si fra klart og tydelig fraom kommende satsinger, sier hun.

– Arbeiderpartiets holdning i statskirkesaken harblitt sterkt kritisert av forbundet. Hva mener du omlandsmøtevedtaket til ditt eget parti i denne saken?

– Det eneste konsekvente og ryddige er et fulltskille mellom stat og kirke, til fordel for alle parter.Men politikk er det muliges kunst, og vi får se vedta-ket som et første skritt på veien, sier den tidligerekulturministeren fra Ap.

Hun understreker at det er HEFs oppgave å holdepresset oppe for å komme videre mot målet om etfullt skille.

– Jeg tror holdningene blant folk kan komme tilå forandre seg relativt raskt og bane vei for etgjennombrudd i en overskuelig fremtid, spårKleveland.

VIL FYLLE FORPLIKTELSENEÅse Kleveland har siden 2006 vært direktør for Riks-konsertene, og er generelt en høyt profilert person. Ikorridorene på HEFs landsmøte ble det derfor luftetengstelse for om hun vil få tid til å fylle vervet somstyreleder på en tilfredsstillende måte.

Kleveland beroliger de som måtte være redd fordette.

– Når jeg sier ja til å stille som styreleder, er detteselvsagt noe som forplikter like mye for meg som foralle andre. Jeg vil derfor prioritere høyt å oppfylle allemine forpliktelser som styreleder, både når det gjelderstyremøter, forhandlinger knyttet til konkrete sakerog andre oppgaver relatert til vervet, sier hun.

Kleveland legger imidlertid til at hun det førsteåret må konsentrere seg om kjernevirksomhetenknyttet til styreledervervet, og derfor ikke kan for-ventes å svare ja på alle henvendelser.

– Ser du for deg å bli en person som fronter HEFsstandpunkter offentlig, i tv-debatter og lignende?

– Hvis organisasjonen ønsker at jeg skal gjøre det,er jeg selvsagt åpen for det. Samtidig ønsker jeg ikkeå tråkke på noen andres enemerker. Det er normaltden daglige ledelsen som skal representere forbundetutad, og arbeidsfordelingen må selvsagt avgjøres inært samarbeid med generalsekretær Kristin Mile ogstyret, sier hun.

GLEDER SEG TIL Å ARBEIDE MED UNGDOMSORGANISASJONENI velkomsttalen snakket Kleveland om hvorfor hunbestemte seg for å si ja til å bli ny styreleder i HEF.Hun har nemlig blitt spurt en rekke ganger tidligereom å ta på seg verv i organisasjonen.

– Mannen min bruker vanligvis å fraråde meg å tapå meg nye verv, og han applauderer ofte når jeg sierfra meg de jeg allerede har. Men denne gangen sa han:«Åse, dette bør du si ja til, for dette vet jeg betyr vel-dig mye for deg».

Kleveland understreker at humanismen er sværtviktig for henne.

– For meg som menig HEF-medlem har huma-nismen stått for noe nært og personlig. Møtet medhumanismen ble en a-ha-opplevelse. Det var dette jeghadde ment hele tiden, men ikke helt greid å sette ordpå. Det er en sterk opplevelse å delta på humanistiskekonfirmasjoner og møte unge mennesker som har densamme opplevelsen. Jeg gleder meg til å være med påoppbyggingen av den nye ungdomsorganisasjonen,sier HEFs nye styreleder.

I velkomsttalen ba Kleveland avslutningsvis for-samlingen ha overbærenhet med henne hvis hunskulle trampe i baret en eller annen gang.

– Å hoppe fra de meniges rekker til ledervervet eren form for risikosport. Jeg ber om toleranse for even-tuelle mageplask i startfasen, lo Åse Kleveland.

– Human-Etisk Forbunds store fortrinn er den etikken vi står for, og den styrken humanismen harsom et rettledende livssyn for alle aspekter ved menneskelivet, sier Åse Kleveland, nyvalgt styre-leder i Human-Etisk Forbund (HEF).

Ønsker åpen og inkluderende humanisme

Tekst: Even Gran

Bostad, statskirke og ekteskapslovLandsmøtet vedtok en rekke resolusjoner. Blantannet ble Arbeiderpartiet kritisert for å forspilleden historiske sjansen til å innføre selvstyre for Dennorske kirke og full likestilling på livssynsområdet.Forbundet ga også sin støtte til felles ekteskaps-lov og berømmet Bostad-utvalgets innstilling.

Eutanasi-vedtakLandsmøtet vedtok at «prinsippet om individetsselvbestemmelsesrett skal være grunnleggende forHuman-Etisk Forbunds deltagelse i eutanasi-debatten. En like viktig grunnverdi er hensynettil våre medmennesker. Ethvert menneske haransvar for å vurdere virkningen egne valg kan hapå andre mennesker. HEF vil arbeide for at disseprinsippene legges til grunn for den videre debattenom eutanasi.»

Vedtok å utrede navneskifteLandsmøtet i Human-Etisk Forbund vedtok å beHovedstyret om å utrede om forbundet bør skiftenavn, men uten å binde seg til en tidsfrist.

HEFs nye styreleder booket om og tok et tidlig fly, slik at hun rakk å hilse landsmøte-delegatene. Foto: Reidar Thorsen.

11FRI TANKE 02 - 2007

65 delegater fra hele landet var helga 9.-10. juni samlettil landsmøte i Human-Etisk Forbund på Lillestrøm.Det var ingen store eller kontroversielle spørsmåloppe til behandling under årets landsmøte, men for-bundet gjorde vedtak, både om navneendring og hvilkeprinsipper som skal ligge til grunn for eutanasidebatten,som vil kunne gi følger på lengre sikt.

Søndag var det valget til hovedstyret som tok tid,og begge dagene var valget av ny styreleder det storesamtaleemnet i pausene. Det ble klart også for de somikke var direkte involvert at det ikke bare var i lands-møtesalen det foregikk forhandlinger.

Som Fritanke.no skrev i uka før landsmøtet, vardet uro i forbindelse med valgkomiteens innstilling tilnytt styre. Komiteen hadde innstilt Christian Grorudsom styreleder, som for de fleste aktive i Human-Etisk Forbund var en helt ubeskrevet blad, i tilleggtil at han heller ikke hadde vært medlem før han bleforespurt.

Det var i de siste ukene forut for landsmøtet hektiskaktivitet blant tillitsvalgte, og daværende nestlederLeonid Rødsten ble lansert som motkandidat til Grorud.På landsmøtets første dag lanserte Oslo fylkeslag såÅse Klevelands kandidatur, kun kort tid før tidsfristenutløp. Oslo hadde på forhånd luftet hennes kandidaturblant de fleste andre fylkeslag og fått positiv respons.

Det var deretter hektisk aktivitet utenfor lands-møtesalen. På lørdag ettermiddag leverte valgkomiteensin endelige innstilling, med Åse Kleveland på toppog Christian Grorud som nestleder.

Søndag ble Åse Kleveland enstemmig valgt vedakklamasjon, men til nestledervervet ble både Rødstenog styremedlem Bård Thalberg lansert som kandidateri tillegg til Grorud.

Det vakte reaksjoner da valgkomiteens leder, Jan

Thambs-Lyche, i sin tale for Christian Grorud kom medsterkt negative karakteristikker av Leonid Rødsten.Blant annet ble han kalt illojal og kverulant. Derettervalgte landsmøtet Rødsten til nestleder med et over-veldende flertall.

– UTILBØRLIG PRESSFra landsmøtets talerstol og overfor Fri tanke ga med-lemmer i valgkomiteen uttrykk for at de syntes dethadde vært en uryddig og uverdig prosess.

– Vi har opplevd å bli sjikanert, presset og truettil å endre vår innstilling, sier komitémedlem SiriGunn Simonsen.

Medlemmene sier de føler frustrasjon over at de ergitt et mandat som de har brukt mye ressurser på åoppfylle, men at det arbeidet de har lagt ned viser segå ha vært meningsløst når landsmøtet likevel barestemmer etter benkeforslag. De mener dette viser atvalgordningen må endres.

– Men når dere hadde innstilt på en – for detstore flertallet – helt ukjent person som i forkantikke var medlem, trodde dere virkelig at det skullevære mulig å få denne kandidaten valgt?

– Det er til ettertanke at det blir presentert slik.Vi jobbet etter de kriterier for kandidater som vible gitt. Da vi fant fram til Grorud følte vi at det varfull innfrielse av det som var blitt etterspurt, sierSimonsen.

Flere landsmøtedeltagere karakteriserte komité-leder Jan Tambs-Lyches sterke utfall mot LeonidRødsten som noe av det styggeste de har opplevd iHEFs historie.

– Hvorfor gjorde du det, Tambs-Lyche?– Vi hadde fått så klare argumenter mot Leonid

som lederkandidat, at det var nødvendig å forklare

hvorfor han ikke var kvalifisert i en ledelsesposisjon,sier Thams Lyche.

Valgkomiteen fikk honnør for sitt arbeid og at dehadde etterfulgt mandatet, men flere kommenterte atdet kanskje var noe feil med mandatet.

– Vi skal arbeide for profesjonalisering av HEFsadministrasjon, men landsmøtet har nå vist at det menerhovedstyret i større grad bør representere fylkene oglokallagene, sa delegat Olav Sindre Monsson.

– LEGITIM LOBBY-VIRKSOMHETOslo-delegat Runar Molstad mener det Oslo-delegatenehar gjort er en helt legal lobby-virksomhet for sinkandidat. Han kjenner seg ikke igjen i valgkomiteensbeskrivelse.

– Jeg kjenner ikke til at noen skal ha kommetmed trusler overfor valgkomiteen. Jeg har ikke bruktskjellsord, men i diskusjoner har jeg vært engasjert.Og jeg har forsøkt å beskrive hva som var det sann-synlige utfallet hvis de holdt fast på sin innstilling.Det viste seg jo også å stemme, sier han.

Han mener at valgkomiteen har vist manglendeteft når de kunne levere en endelig innstilling med toorganisasjonseksterne kandidater på topp.

– I motsetning til de andre delegatene fra Oslosyntes jeg i utgangspunktet Christian Grorud var eninteressant kandidat. Dette inntrykket ble bare for-sterket da jeg møtte ham kvelden før landsmøtet, davalgkomiteen presenterte ham. Men han hadde ikkestøtte i landsmøtet, sier Molstad.

Han tror Grorud ville ha hatt en sjanse hvis valg-komiteen hadde innstilt ham som vanlig styremedlem,men at de ødela ved å stå så steilt på sitt.

Fri tanke gikk i trykken rett etter landsmøtet var avsluttet,men landsmøtesakene blir fulgt opp på Fritanke.no.

Årets landsmøte i Human-Etisk Forbund ble preget av det som fore-gikk utenfor landsmøtesalen.

LL A N D S M Ø T E T 2 0 0 7

Landsmøte med fokus på valg

Tekst: Kirsti Bergh Foto: Even Gran

Det nye hovedstyret er valgt for to år. Styreleder ÅseKleveland var ikke tilstede dabildet ble tatt, men styret forøvrig består av f.v. økonomilederKjersti Øyslebø Brataas (Vestfold),ansattes representant Svein RoaldKristiansen, vararepresentantOlav S. Monsson (Buskerud),ansattes vararepresentant ReidarThorsen, Ragnhild Nodeland(Vest-Agder), nestleder LeonidRødsten (Nordland), BaardThalberg (Oslo), generalsekretærKristin Mile for anledningen påKlevelands plass, Mari-MartheApenæs (Oslo), Bjørn MortenHansen (Troms), Sara AzmehRasmussen (Oslo), vararepresen-tant Randi Hermanrud (Oppland)og vararepresentant ArildKnutsen (Oslo). VararepresentantSiri Borthen Pedersen (Sør-Trøndelag) var ikke til stede.

Flertall kvinner i HovedstyretFor første gang i forbundets historie er det blittkvinnelig flertall i det øverst valgte organet. I til-legg til styreleder og økonomileder, er tre av de seksøvrige faste medlemmene i Hovedstyret kvinner.

Takket avtroppende styrelederAvtroppende styreleder Roar Johnsen ble takketfor innsatsen av generalsekretær Kristin Mile somberømmet hans innsats. Hun håper Johnsen villbidra med sin store kompetanse også videre.

Frihetsaksjonen videreføresForslaget om å legge ned Frihetsaksjonen bletrukket.

A A K T U E LT

12 FRI TANKE 02 - 2007

arbeidspartnere på gang i Nepal og Uganda, menforeløpig har vi bærekraftig samarbeid bare i India.

Humanistbevegelsen står sterkt i India, men andresteder vil det ikke være like enkelt å få til samarbeidmed humanistbaserte organisasjoner.

– I Afrika og Latin-Amerika står kristendommensterkt. Vi står overfor noen strategiske avklaringer: hvor-vidt vi bare skal jobbe i forhold til religionskritiskeog humanistiske organisasjoner eller om vi skal jobbeusekterisk. Jeg mener HAMU må jobbe på en klarusekterisk holdning, og det betyr at våre viktigstesamarbeidspartnere kan være kirkemedlemmer. Såmå det være opp til IHEU å bygge opp humanistisksamarbeid, sier Braathen.

– Det viktigste er at arbeidet ikke bryter med denhumanistiske verdiplattformen. I praksis kan selvsagtvår virksomhet være en veldig støtte til humanistiskekrefter lokalt.

For å nå målet om ekspansjon mener BraathenHAMU ikke bare må få gode partnere i de aktuellelandene, men også styrke sin bistandsfaglige kompe-tanse gjennom en heltidsstilling.

– Vi må ha det på plass innen 2010. Her ser jeg formeg et rimelig ungt menneske, som både har utdanningog erfaring fra andre organisasjoner som driver størreog mer profesjonelt enn HAMU.

UTVIDET KVINNEPERSPEKTIVBraathen mener at det er viktig å ikke tolke HAMUsvedtekter for snevert.

– De kan tolkes som at vi bare skal befatte ossmed undertrykkende livssynstradisjoner, kulturellefordommer eller manglende opplysning, men her trorjeg vi må komme oss videre. I dag har HAMU en vel-dig klar kvinneprofil i alle prosjektene, og kvinnefri-gjøring er kanskje det viktigste menneskerettighets-spørsmålet i u-land i dag. Undertrykkingen skjer ikke

– Er det slik at utvikling i sør bare kan skje gjennomoveroppsyn og overformynderi fra nord, eller skjer dettvert om best ved mest mulig frihet og ansvar i sør?Jeg mener helt klart det siste, sier Einar Braathen,som er ny styreleder for HAMU, norske humanistershjelpeorganisasjon.

Han er den første styrelederen som har en utvik-lingsfaglig profesjonell bakgrunn. Til daglig er hantilknyttet forskningsinstituttet NIBRs avdeling forinternasjonale studier av utvikling, transisjon og migra-sjon. Braathen forsker på tema knyttet til makt- ogavhengighetsforhold i nord-sør-samarbeidet, hvor ogsåbistandsorganisasjonene inngår. Denne kompetansentar han med seg inn i HAMU-arbeidet.

HJELP TIL SELVHJELP– HAMU har et stort og ubrukt potensial, menerBraathen. Ikke minst ligger dette i Human-EtiskForbunds 70 000 medlemmer og ressurssterke orga-nisasjon, som han ønsker skal føle større eierskap tilHAMU enn i dag. HAMU finansieres i hovedsakgjennom egne innsamlede midler, hvorav gaver og fastegivere blant forbundets medlemmer utgjør noe overhalvparten og Frihetsaksjonen omkring 40 prosent.

HAMU står for Humanistisk aksjon for menneske-rettigheter i u-land. Fokus har hovedsakelig vært arbeidmot undertrykking med religiøs og tradisjonell bak-grunn gjennom «hjelp til selvhjelp».

I dag støtter HAMU først og fremst indiske hjelpe-organisasjoner med utspring i HEFs lokale søsteror-ganisasjoner. Braathen ønsker å ekspandere til Afrikaog Latin-Amerika. Motivasjonen er blant annet åkunne få mer Norad-støtte.

– Da kan vi bli større og mer synlig. Det er ikke noemål i seg selv, men det er viktig middel for at HAMUkan bli sterkere og utrette mer. På sikt ønsker vi å blietablert i fem land. Vi har gode prosjekter og sam-

– Stort og ubrukt potensialTekst og foto: Kirsti Bergh

bare på bakgrunn av religiøse tradisjoner, understrekerBraathen og trekker fram blant annet trafficking.

– Mye prostitusjon og trafficking bunner i ren ogskjær nød, det er økonomisk utbytting av verste sortsom bare kan møtes gjennom organisering av de under-trykte. Vårt overordnede mål må være å hjelpe ofrenetil å hjelpe seg selv ved å støtte deres selvorganisering.Det er det vi har gjort i HAMU, men denne innsiktenkan komme tydeligere fram.

Braathen mener at det er nettopp ved dette per-spektivet – hjelp til selvhjelp – at undertrykkingen kanopphøre ved at det kommer et mottrykk innenfra ognedenfra. Han stiller seg kritisk til det han kallermenneskerettighetsmisjonærer fra nord.

– Det er ikke først og fremst gjennom vår over-våking av menneskerettighetssituasjonen at utviklingenkan snus. Det kan bare skje ved at vi bidrar til å styrkemennesker i sør, slik at de kan organisere seg selv ogsamarbeide, sier Braathen.

De eneste virksomme midlene mot korrupsjon ogmenneskerettighetsbrudd er et sterkt sivilsamfunn meden sterk presse, fagorganisering og så videre, som gjørat samfunnet holdes under oppsyn innenfra og nedenfra.

– Vi skal ikke være der for å drive veldedighet, forå redde vår egen sjel eller for å fylle hull i det offentligeutdanningssystemet. Vi må ha en mye klarere solidari-tetstanke som går på å sette medmennesker i stand tilå skape menneskeverdige forhold der.

VIL STYRKE FRIHETSAKSJONENDa Fri tanke snakker med Braathen er det ikke avklarthva som vil skje med Frihetsaksjonen, som er Human-Etisk Forbunds årlige innsamlingsaksjon for HAMU.Frihetsaksjonen blir nå evaluert av eksterne krefter,samtidig som Hordaland fylkeslag av HEF har fremmetforslag om nedleggelse til landsmøtet i HEF 9.-10. juni.

Braathen og HAMU ønsker ikke bare å beholde,men også å trappe opp Frihetsaksjonen.

– Vi ønsker å gå inn i den dugnaden det er å styrkeFrihetsaksjonen og skal bidra med vårt. Vi skal bliflinkere til å dele kunnskapen vår, til å drive utadrettetvirksomhet i lokallag og blant konfirmanter og bli aktiveog profilerte i vårt direkte informasjonsarbeid, sierBraathen.

– I tillegg håper vi at det planlagte ungdomsfor-bundet kan dras med i dette arbeidet. Det er jo blantunge at engasjementet i forhold til globale forhold ognord-sør-problematikk er sterkest.

Kanskje kan et eventuelt ungdomsengasjement ogsåhjelpe Braathen med hans navneendringsvisjon.

– Vi ønsker oss et nytt navn. HAMU er verken etgodt eller innarbeidet navn. Det bør få fram at det erstøtte til menneskerettighetsbasert utviklingsarbeid isør. Kanskje går det an å finne ett ord som symbolisererdet vi gjør, som gir de riktige assosiasjonene til det vigjør og det vi vil fremme? undrer Braathen, og viser tilat mange andre organisasjoner også prøver å finne vekkfra byråkratiske navn.

Herved er HEFs medlemmer og HAMUs støtte-spillere utfordret.

HAMUs nye styreleder ser for seg ekspansjon til fem land,nytt navn og en fulltidsansatt innen 2010.

HAMUs nye styreleder, Einar Braathen, vil ekspandere.

13FRI TANKE 02 - 2007

AA K T U E LT

Tekst: Gunilla Heick

Brødrene David og Christopher Troensegaard Mik-kelsen levde et ganske alminnelig liv i København,inntil de i 2004 traff den afghanske flyktningen Man-sour. Han hadde som 12-åring kommet til Danmarkvia Pakistan, etter en flukt som splittet familien.Mansour visste ikke hvor noen av de øvrige sju familie-medlemmene befant seg. Troensegaard Mikkelsen-brødrene engasjerte seg i Mansours historie, men opp-daget hvor vanskelig det var å lete etter flyktninger.De klarte likevel å hjelpe Mansour med å lokaliserelillebror Ali i Russland, hvor han nærmest ble holdtsom slave under elendige forhold. Det lyktes å få Alitil Moskva, og nå kjemper de for at han skal få kommetil Danmark.

Mens vi i den vestlige verden lett kan finne kjentevia nettbaserte telefonkataloger – eller nå også Face-book – er det å finne bortkomne slektninger en nærmestuoverstigelig barriere for mange av verdens flyktninger.Dette forstod brødrene Troensegaard Mikkelsen da deforsøkte å finne Mansours slektninger, og det inspi-rerte dem til å stifte organisasjonen Refugees United.Målet er å hjelpe flyktninger over hele verden til åfinne igjen familiemedlemmer. En søkemotor påorganisasjonens nettside kan flyktninger hvor som helsti verden gå inn og registrere seg anonymt. Det rekkerå beskrive kallenavn, særskilte kjennetegn og annet, som

kan gjøre at familiemedlemmer kan kjenne dem igjen.Anonymitet er viktig. Det sikrer at opplysningeneikke havner i feil hender. Mange flyktninger frykterogså kontakt med offisielle myndigheter.

– Refugees United handler om den afghanskegutten som gjemmer seg et sted i Russland, om deniranske familien som er spredt for alle vinder uten enregjering å kunne stole på og som frykter å registrereseg. Det er om den kambodjanske flyktningen som gaopp å lete for mange år siden – og alle de andre flykt-ningene verden over, skriver Christopher TroensgaardMikkelsen om organisasjonen.

De siste to årene har David og Christopher Troense-gaard Mikkelsen brukt mye tid og penger på å byggeopp organisasjonen, skape nettverk og finne sponsorer.

Refugees United har nå et styre og flere hundrestøttemedlemmer. De har også kontakt med storeorganisasjoner som Røde Kors, Amnesty Inter-national, FNs flyktningeorganisasjon UNHCR ogEuroparådets ECRE.

Utfordringen nå er å gjøre organisasjonen ogsøkemotoren synlig og kjent blant verdens 23 millio-ner flyktninger.

Refugees Unitedwww.refunite.org

Mål: å gjenforene flyktningfamilier

Kvinner hjelper kvinner i UgandaKvinnegruppa The Ugandan Humanist Effort toSave Women (UHESWO) er startet av BettyNassaka, et av de unge medlemmene i den ugan-diske humanistorganisasjonen som ble etablert pånittitallet. I siste nummer av International HumanistNews skriver Nassaka om hvorfor UHESWO bleetablert:

– Jeg skjønte hvor viktig det var å jobbemed problemstillinger som påvirker kvinner,omgitt som vi her i Uganda er av kulturer ogreligioner som utnytter, undertrykker og bedrarkvinner.

Arbeidet for kvinners rettigheter og velferder basis for UHESWO, og den formelle målset-tingen er omfattende: å opplyse kvinner omhumanisme og skeptisisme; arbeide for menneske-rettigheter; bekjempe undertrykkende religionog kultur som holder kvinner nede; oppmuntregod moral; positive forhold og menneskeverd;finne måter å løse problemer på uten dogmatiskeautoriteter enten det er fra sekulære eller religi-øse institusjoner – og å utrydde fattigdom blantkvinner.

Med støtte fra HAMU og Norad, er UHESWOi ferd med å etablere et rehabiliteringsprosjektfor unge prostituerte – de yngste er ned i 13 år– i Kampala i Uganda. Her får de yrkestrening,slik at de kan drive frisør-, søm- eller skredder-virksomhet, kafé- og kioskvirksomhet. De yngstefår også skolegang.

– Dette skjer gjennom en form for kooperativ,en organisasjon for gjensidig hjelp, fortellerHAMU-styreleder Einar Braathen.

– De som er med i prosjektet ikke bare fårhjelp, men hjelper hverandre. Tanken er at gjen-nom å sette i gang næringsvirksomhet, og kanskjebasert på mikrokreditt, får prosjektet tilbakepenger som kan finansiere arbeidet blant de somfortsatt er i prostitusjon. Dette er det første åretnå, og vi er har store forhåpninger til dette pro-sjektet. Det kan bli et gjennombrudd forHAMU i Afrika, som i tillegg kan etablere oss iforhold til Norad-støtte.

Refugees United håper at søkemotoren deres i framtiden kan hjelpe flyktninger, som denne jenta i Darfour i Sudan, til å finne igjenslektninger. Foto: Istockphoto

Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land (HAMU)

- Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon,opprettet i 1994.

- arbeider for menneskerettigheter i tredje verden, med særlig fokus på misbruk og undertrykking på religiøst grunnlag.Kvinner og barn prioriteres.

- samarbeid med og støtter lokale sekulære,ideelle og ikke-statlige organisasjoner.

- Blant HAMU-prosjektene er krisesenter,internatskole, rehabilitering av joginer (tempelprostituerte) og tyvkaste (India),klinikk for torturofre (Nepal).

Les mer på www.hamu.no

Organisasjonen Refugees United vil hjelpe flyktninger over heleverden å finne igjen forsvunne slektninger.

A A K T U E LT

14 FRI TANKE 02 - 2007

Human-Etisk Forbund har hatt vigselsrett for hetero-file i to år, og i begynnelsen av mai kunne forbundetendelig gå i gang med Humanistisk partnerskap. Så vidtHEF kjenner til, var dette også historisk på verdens-basis.

Det var to lykkelige bruder som ga hverandresine «ja» i den frodige, vårgrønne hagen utenforkråkeslottet Villa Lilleborg på Ormøya i Oslo.

– Vent ikke til i morgen med å gi uttrykk for denvarmen og kjærligheten dere føler for hverandre. Ladet skje nå! For våre liv foregår her og nå. Vi kjennerikke morgendagen, sa vigsler Tormod Eng fra Human-Etisk Forbund i sin tale til paret. I den snakket hanom deres drømmer og forventninger til samlivet, derrekkehus, hunden Lanzo og kjærlighet, smil og ny-trukket kaffe om morgenen var viktige elementer.Han understreket også de humanistiske verdiene:kjærlighet, toleranse, likhet og gjensidig respekt,som de to har valgt å bygge sitt samliv på.

– Det var så perfekt! Vi kunne ikke fått det bedre,

vi fikk alt! Det var det største jeg har opplevd i livet!sa en fornøyd Ekelund.

– Vi er glade for at vi har fått anledning til å gjøreseremonien litt mer «vår egen», enn vi ville fåttmulighet til i en borgelig seremoni på tinghuset, saparet, som syntes det var stort å være med på noe såhistorisk.

– Det å få være med på å åpne nok en dør, også forandre mennesker, er toppen av lykke. Det er godt å seat verden nå går litt framover, istedenfor å gå bak-lengs inn i en ny Bondevik-regjering.

Tilstede under seremonien var også forbundetsstyreleder, Roar Johnsen, og seremonisjef YngvildKvaale.

– Forskjellen mellom Humanistisk partnerskap ogen borgelig vigsel på Tinghuset er at et Humanistiskpartnerskap er en livssynsbasert seremoni. Dette betyrat når to voksne mennesker som vil leve sammen, velgeret humanistisk partnerskap, viser de samtidig verdenhvilke verdier de har, forklarte Kvaale.

Erin Rapley har norsk mor og en far fra New Zealand.Siden hun var tre år har hun bodd i hovedstadenAuckland på New Zealand. På et perfekt norsk forklarerhun hvorfor hun kom til Norge.

– Mamma ble konfirmert borgerlig i Norge da hunvar ungdom, og en slik konfirmasjon var noe hun villeat jeg også skulle få oppleve. Derfor ble vi enig om atjeg skulle reise til Norge og bo sammen bestemorenmin i Oslo i et halvt år for å følge kurset og konfirmeremeg humanistisk, forteller hun.

Erin kom til Norge i begynnelsen av januar, og reisertilbake igjen i juli. Hun har lært mye av oppholdet,både av å komme inn i en helt fremmed klasse på Hov-seter ungdomsskole i Oslo og av konfirmantkurset.

– Jeg synes det var veldig lærerikt. Vi diskutertemange etiske problemstillinger som jeg ikke haddetenkt så mye på før.

– Et mål med Humanistisk konfirmasjon er å

Humanistisk for alle parNå kan også homofile få en humanistisk bryllupsseremoni. Lene Charlotte Ekelund og MonicaValø var ett av to par som ble historiske da de 5. mai inngikk Humanistisk partnerskap.

Tekst og foto: Ingrid Werden Kåss

«Det største i livet»: Lene Charlotte Ekelund og Monica Valøga hverandre sitt «ja» i historisk seremoni.

Halve jorda rundt for Humanistisk konfirmasjon

lære ungdom opp til å tenke selvstendig. Synes dudet fungerte?

– Ja, det synes jeg. Det ble gitt signaler om at detikke var noen meninger eller holdninger som var for-budt, og vi ble stimulert til å tenke selv, sier hun.

Selv om hun kanskje kunne ha tenkt seg enda flereetiske og moralske diskusjoner som gikk mer i dybden,synes hun likevel at hun lærte mye. Spesielt trekkerhun fram Camp Refugee (»flyktningeleir»), et rolle-spill der konfirmantene spiller flyktninger som skalkomme seg fra Somalia til Norge.

– Dette var veldig utfordrende. Vi ble plassert ifamilier og gitt navn og roller. De som spilte grense-vakter var skikkelig aggressive, og vi ble vekket midtpå natta fordi han vi fikk sove hos ble arrestert. Vi fikkrett og slett føle problemene på kroppen. Det var ikkeså gøy mens det stod på, men det var en veldig sterkog lærerik opplevelse, forteller Erin Rapley.

På New Zealand finnes det ingen Humanistisk konfirmasjon.Derfor reiste 15 år gamle Erin Rapley hele veien til Norge. Fordette måtte hun få med seg.

Tekst og foto: Even Gran

Erin Rapley angrer ikke på å ha reist halve jorda rundt for å deltapå Humanistisk konfirmasjon.

15FRI TANKE 02 - 2007

AA K T U E LT

Kirkemusikken er en av kronjuvelene i vår europeiskekulturarv, sa det slik da Fri tanke intervjuet ham fornoen år siden: «Det er få som har sunget mer i kirkenenn meg». Den eminente essayisten Georg Klein er etannet eksempel på en humanist som elsker kirkemusikk– og da særlig Bach.

I forrige utgave av Fri tanke forteller forfatterenav Om Humanisme, Richard Norman, at han ønskerå begraves til tonene av Bach. Likevel er det nokmange humanister, muligens også Eckhoff og Klein,som ikke synes at Bachs kirkemusikk er riktig å spillei deres gravferd. Det er selvfølgelig ikke noe trang-synt ved det å foretrekke kulturuttrykk man kan ståinne for livssynsmessig ved slike anledninger. Påsamme måte som det ikke vil være trangsynt av entroende kristen å insistere på salmer framfor hinduis-tiske tempelsanger i sin begravelse.

Men kanskje man kan få i både pose og sekk?Det er ikke uten grunn at Bach regnes som en av

kirkemusikkens giganter. Men den gode kantorenskrev også verdslig musikk, som ikke står tilbake forhans kirkelige verker. Dette er lett å glemme, etter-som musikken fra denne tidsepoken så ofte forbindesmed det kirkelige.

Ove Kr. Sundberg er kanskje Norges ledendeekspert på Bachs musikk. Sundberg er tidligeredomorganist i Bodø og professor emeritus i musikk-vitenskap. Han mener at Bach egner seg for humanis-tiske seremonier.

– Bach arbeidet innenfor et religiøst univers, ogdet var en religiøs dimensjon ved alt han skapte.

Likevel er det godt mulig å skille mellom det som haren klart religiøs tekst eller er ment for en kirkeligsammenheng, og det som er instrumentalt eller utenreligiøs tekst, mener Sundberg.

– Det er vel likevel ikke vanntette skott mellomBachs kirkelige og verdslige musikk. Bach brukte jodeler av en fødselsdagskantate i sin berømte H-Moll-messe?

– Ja, det er riktig at Bach brukte frittståendemusikk i kirkelige verker. Da kirkeliggjorde han dennemusikken. Men han gikk aldri den andre veien, hanbrukte aldri musikk med et kirkelig utgangspunkt isåkalt verdslig sammenheng, understreker Sundberg.

Når man velger Bachs verdslige verker, kan manaltså regne med at musikken ikke er skrevet for å brukesi kirkelige sammenhenger og at det kristne innholdetikke er sterkere enn man må forvente av musikk skreveti en tid da man knapt stilte spørsmål ved «det kristneverdigrunnlaget».

Sundberg understreker at man ikke må stenge Bachinne i et kirkelig rom.

– Det er viktig at de som ikke føler for å ta med segden religiøse dimensjonen ikke stenger seg ute fra dedype, menneskelige opplevelsene som hans musikkbyr på, sier han.

For man trenger selvfølgelig ikke dele Sundbergskristne livssyn for å sette pris Bachs musikk. Det viserBachs økende popularitet i Japan og Kina, land somikke akkurat preges av kristendommen.

(Artikkelen er tidligere publisert på Fritanke.no)

Kan humanister bruke kirkemusikkarven i sine seremonier? Hvakan vi velge i stedet, og hvor kirkelig er Bach egentlig? Bach-eksperten Ove Kr. Sundberg mener komponisten ikke må sperresinne i kirkerommet.

Tekst: Didrik Søderlind

Kan Hum-koret synge Bach under humanistiske seremonier? Her fra Hum-korets opptreden under jubileumsseremonien i Oslo rådhus i 2001. Foto: Jorunn Sjøli

Høytidelig for humanisterJan Bøyum driver butikken Aktiv Klassisk iOslo, og vi utfordret ham til å komme med for-slag på høytidelig musikk uten utpreget religi-øst innhold. Bøyum har i stor grad valgt ut ver-ker som det er en viss sannsynlighet for atmennesker kjenner til og som ikke er så utfor-drende at de stjeler oppmerksomheten fraselve begivenheten.

GRAVFERDHenry Purcell: Didos klage fra Dido og ÆneasPurcells barokkopera er kanskje ikke helt seku-lær, men det spørs vel hvor mange av dagens men-nesker som stusser på en henvisning til hekser.Bøyum anbefaler særlig innspillinger med JanetBaker og Jessye Norman.

John Dowland: Come AgainDowlands melankolske verk er er nylig blittspilt inn av Sting, men Bøyum anbefaler EmmaKirkbys tolkning.

Arvo Pärt: Spiegel im SpiegelPärt, en av verdens mestselgende og populærenålevende komponister, er mest kjent for sinekristne verker. Men Spiegel im Spiegel har detsamme høytidelige preget som hans øvrigemusikk, uten det religiøse innholdet. Et rentinstrumentalt verk som gjerne brukes i teater-sammenheng for å fortette stemningen.

Schubert: Fantasi for to pianoer, d. 940Schuberts firhendige fantasi er høystemt ogstemningsfull, men levner også håp.

Richard Strauss: Vier letzte LiederSanger med tekster av Hermann Hesse (mestkjent her til lands for romanen Steppeulven) ogden tyske romantikeren Joseph von Eichendorff.Høystemte glimt fra livet, betagende vakkert.Bøyum anbefaler særlig en innspilling medJessye Norman.

VIGSEL, NAVNEFEST OG ANDRE FESTLIGHETERCesar Franck: FiolinsonateRomantisk og flott stykke som også finnes i cel-loarrangement, innspilt av Truls Mørk.

Joseph Haydn: «Lerkekvartetten»Lystig og lett med et høytidelig preg. Kanskjenoe for en navnefest eller konfirmasjon.

J.S. Bach: Cellosonate nr. 1Bør brukes mer, mener Bøyum.

J.S. Bach: GoldbergvariasjonerEt pianoverk som mange vil dra kjensel på, ogsom betyr mye for mange. Her er det mangegode innspillinger å velge i.

Selv om det gjenstår å se om noen av dagenskomponister får et ettermæle som kan måle segmed Bachs, er det verdt merke seg at det faktiskfinnes mennesker som skriver musikk i dag også.Kanskje noe å tenke på for Human-Etisk Forbund?

Musikk for gudløse høytideligheter

Slutt på forgubbingenSiden 1951 har 155 000 norske ungdommer blitt borgerlig konfirmert, men det har ikke ført til merungdommelig aktivitet i Human-Etisk Forbund. Snarere har humanistene slitt med forgubbing.Men nå snur utviklingen – i august blir Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon stiftet.

Tekst: Kirsti Bergh

T T E M A

16 FRI TANKE 02 - 2007

– Jeg håper vi kanta standpunkt ogkjempe for saker.

Mari-Anna Friedrich (16)

Foto: Merete Haseth

17FRI TANKE 02 - 2007

– Åh, jeg er så lei av «humanisme i praksis»,og nå kom du med et nytt og bedre begrep!, utbryterIngvild Sandbekk Fauske (28) fornøyd, og notereriherdig. Hun har nettopp hørt Ola Henrik Stokke (20)fra Sør-Trøndelag nesten uforvarende plumpe ut medbegrepet «aktiv humanisme».

Vi er på nasjonalt ungdomsseminar i Humanismenshus i Oslo, hvor noen-og-tjue ungdommer fra nestenhele landet er kommet for å møte andre ungdommerog for å diskutere, reflektere og lære om humanisme.Også Human-Etisk Forbunds ungdomsutvalg deltarpå seminaret.

– Vi vil gjerne høre deres refleksjoner. Hva hardere lyst til at deres ungdomsforbund skal handle om?,har prosjektleder for arbeidet med ungdomsforbundet,Ingrid Stranger-Thorsen (29), nettopp spurt seminar-deltagerne om. Det var det Ola Henrik Stokke sam-men med andre ungdommer var i ferd med å fortelle,da Ingvild Sandbekk Fauske ble så begeistret.

Denne ungdommelige begeistringen trengs sanne-lig. For til tross for at Humanistisk (tidligere Borgerlig)konfirmasjon er forbundets største suksesshistorie,hvor omkring 155 000 ungdommer siden starten i1951 har deltatt på kursene i etikk og livssyn og dehøytidelige avslutningsseremoniene, har HEF i litengrad greid å «melke» denne suksessen. En god del avdisse ungdommene har etterpå meldt seg inn i for-bundet, men svært få blir aktive. Ja, så liten ung-domsaktivitet har det vært, at det til tider er bruktord som «forgubbing» om situasjonen.

HEF har heller aldri hatt noen egen ungdoms-organisasjon. Det har vært ungdomsgrupper medkortere og lengre levetid, både på sekstitallet og påsyttitallet, men det har aldri eksistert noe rammeverksom har gjort at initiativene har overlevd ildsjelene.

FRØET SOM BEGYNTE Å SPIREMen nå er det altså i ferd med å skje noe. Etter enlang dødperiode har det i løpet av de siste årene igjenvokst fram ungdomsaktivitet i forbundet. I 2003 bledet første gang arrangert sommerleir for Oslo/-Akershus, og sommertreff for ungdom har det ogsåvært i Hedmark/Oppland og i Nordland. I Oslo sat-set fylkeslaget ressurser og i 2003 ble Humanistiskungdomsgruppe (HUG) ble etablert i det små, menaktiviteten har økt. Nå er det også etablert grupperandre steder, og sågar studentlaget ved Universiteteti Oslo er gjenoppstått.

Parallelt med aktiviteten i Oslo begynte et sen-tralt nedsatt utvalg arbeidet med å utrede spørsmåletom Human-Etisk Forbund burde etablere et egetungdomsforbund. Utvalget leverte sin innstillingvåren 2005 og ga ungdomsforbund tommelen opp.Moderorganisasjonen har samtykket, og etter hvertble et nytt ungdomsutvalg ble etablert for å gjøre for-

beredelsene til stiftelsesmøtet sommeren 2007. I aprilfikk de også med seg Ingrid Stranger-Thorsen somprosjektleder for ungdomsforbundet de neste to årene.Nå er de i ferd med å avslutte arbeidet, og det nasjonaleungdomstreffet denne helgen er en av de siste mulig-hetene for utvalget til å innhente impulser fra huma-nistisk ungdom samlet.

Ett av innspillene de får fra ungdommene som ertilstede, handler om hvordan sommerleiren og stiftel-sesmøtet ikke må bli markedsført.

– Det må ikke bli sånn krampeaktig «dette blirkjempegøy!», og samtidig må det ikke virke for seri-øst, understreker ei jente.

– Når jeg hører ordet stiftelsesmøte tenker jeg påbegravelse... Jeg vet ikke hvorfor, sier en annen.

METAL-HUMANIST FRA EIKERDet å møte andre likesinnede og bryne meningenesine mot dem, lytte og lære, er noe av det FredrikBreivik Jensen (17) fra Eiker liker med det å væreungdomsseminaret. Det er første gang han er med pået slikt treff. Sammen med tre andre ungdommer påseminaret kommer han fra det som må være den hur-tigst voksende humanistiske ungdomsgruppa i landet.I løpet av få måneder har Eiker Humanistisk ung-domsgruppe rukket å rekruttere nærmere 20 ung-dommer. De har bowlet, vært på Tusenfryd, og i dethele tatt satset på å være sosiale.

– Vi har planlagt temakvelder om filosofi, fortellerFredrik, som er sekretær i gruppa.

– Vi skal samles rundt bordet og bli mer kjent,filosofere litt og spise og kose oss. Og så blir det merseriøse emner etter hvert.

Selv ser ikke Fredrik ut slik man forestiller seg entypisk humanistisk ungdom. Han har langt svart hår,ring i leppa og nagler på genseren. Han spiller gitar oger vokalist i metal-bandet Refueled hjemme i Eiker.Men den «typiske» unghumanisten finnes antageligvisikke, noe deltagerne på seminaret denne helga viser.De utgjør et fargerikt mangfold og passer slett ikke isamme bås, men ser likevel ut til å ha mye til felles.

Fredrik er ikke sikker på om han skal kalle seghumanist, selv om humanismen er det livssynet sompasser best på hans virkelighetsforståelse.

– Jeg driver fortsatt og prøver å finne ut av livs-synet mitt, forklarer han. Og kanskje som et ledd i det,leser han den humanistiske «leseboka», Humanismenav Richard Norman, som nylig kom på norsk.

– Det er en del vanskelig språk i den boka, menjeg forstår etter hvert. Jeg vil si at jeg blir sikrere pålivssynet mitt når jeg leser den.

Etter å ha vært med på dette treffet er han ganskesikker på at han vil være med på sommerleiren ogstiftelsesmøtet i august.

– EN UNIK PÅVIRKNINGSMULIGHETFri tanke møter fire av de ti unge utvalgsmedlemmenesom innimellom punktene på sin egen møteagendaogså deltar på helgas nasjonale treff.

– Jeg er veldig engasjert, sier Mari-Anna Friedrich(16) leende.

– Og dette har vært en unik mulighet til å væremed og påvirke hva et framtidig ungdomsforbundskal være.

Hun er fra Levanger i Nord-Trøndelag og utvalgetsyngste medlem. Solfrid Vige (17) fra Grimstad, RikkeWestvig (24) fra Trondheim og Siri Engen (19) fraGjøvik nikker. De fire ble rekruttert til utvalgsarbeidetgjennom sitt engasjement i Humanistisk konfirmasjoneller lokalt ungdomsarbeid. Nå har de tatt en liten pausefra diskusjoner om vedtekter, mandat og byråkatiskeprosedyrer som er nødvendige for en organisasjon, over-ordnede spørsmål om humanistisk ideologi, navn på«barnet» og hvordan få med seg ungdommen. I stedetforteller de Fri tanke hvorfor de mener det er viktigat Human-Etisk Forbund nå får et ungdomsforbund.

Men hvordan utviklet de selv et humanistisk livssyn?– Jeg vokste opp med veldig kristne besteforeldre,

men etter hvert som jeg ble større skjønte jeg at dereslivssyn ikke var riktig for meg. Jeg kunne ikke iden-tifisere meg med det. Da jeg etter hvert konfirmertemeg borgerlig opplevde jeg det som veldig flott, ogdet var med på å gjøre at jeg seinere ble konfirmasjons-kursleder, forteller Rikke.

– Det også var da jeg virkelig så behovet for ethumanistisk møtested for ungdom.

– Ja, slik var det for meg. Jeg savnet noe å gjørefor oss som ikke er kristne, sier Solfrid, som ganskenylig startet ungdomsgruppa HEFalompene i Grim-stad nettopp av den grunn.

- Selv om foreldrene mine er humanister var detførst da vi flyttet fra Østlandet til Sørlandet at jegmåtte begynne å tenke over livssynsspørsmål. Der opp-levde jeg at folk hadde et helt annet forhold til religion.

Hun forteller at hun var den eneste hun kjente somvar borgerlig konfirmant, og at det ble sett på som rart.

– Folk gapte nesten over valget mitt. Ei jente jegkjenner måtte virkelig tenke seg om, og så sa hun tilmeg: «Solfrid, du vet at du skal brenne i helvete?» Desyntes synd på meg, forteller hun.

Solfrid måtte også tenke mye på det. Ikke at hunnoensinne trodde hun skulle brenne i helvete, men hunfikk behov for å gå til kildene. Hun leste Bibelen,men ble sikrere på at hun ikke hørte hjemme der.

For de tre andre høres Solfrids fortelling ut somden hører hjemme i en annen tid og viser hvor storeforskjellene fortsatt er mellom ulike deler av Norge.

– Jeg har aldri hatt noe forhold til religion ellertil kirka, sier Mari-Anna.

TT E M A– Jeg tror livet blir rikere av å tenke

igjennom ting, av å filosofere, uten nød-

vendigvis å ha svar, og detå kunne både lære omandre og av andre. Jegføler i hvert fall at jeglærer noe hele tiden.

Solfrid Vige (17)

Foto: Rikke Westvig

T T E M A

18 FRI TANKE 02 - 2007

– Jeg vet ikke om jeg kaller meg humanist, men humanismen er det livssynet som ligger nærmest meg.

Fredrik Breivik Jensen (17)

– Det kjennes mye tryggere å tro på mennesket og seg selv.

Rikke Westvig (24)

– Det er godt å ha et fellesskap.Det trenger ungdom også,

ikke bare voksne i HEF.Siri Engen (19)

Foto: Merete Haseth

Foto: Merete Haseth

Foto: Merete Haseth

Grunnverdier for et ungdomsarbeid

«Uavhengig av hvilke tiltak forbundet velger for å styrkeungdomsarbeidet, er dette utvalget av den oppfatning atdet må ligge noen idealer til grunn for alt vi foretar oss.Som humanistisk organisasjon er forbundet forpliktet påhumanistiske idealer og verdier, noe som i dag er nedfelt ivedtektene.

Videre har forbundet også nedfelt forpliktelser i for-hold til menneskerettighetene, og da særlig barnekonven-sjonen. Sentralt i disse dokumentene er idealet om atethvert menneske har verdi og er et mål i seg selv.

Som gruppe er ungdom selvsagt uensartet og sammen-satt, men felles er at ungdomstiden er et mål i seg selv, ogikke bare en mellomperiode før voksenlivet.

Derfor må et ungdomsarbeid utvikles på ungdomsegne premisser og være demokratisk styrt.Det betyr at våreanbefalinger er å regne som valg mellom ulike retningerog grader av satsing, men at alle tiltakene som velges måutformes av ungdom selv.

Det betyr selvsagt ikke at resten av organisasjonen skalabdisere,men sørge for at man har modne veiledere/tilrette-leggere i en oppstartsfase som kan støtte de unge i sittarbeid.»

(fra Ungdomsutvalgets utredning 2005)

19FRI TANKE 02 - 2007

TT E M A

For henne var det naturlig å kalle seg humanistetter å ha funnet ut hva humanismen står for.

– Jeg er oppdratt i en ikke-kristen familie, og da jegdeltok i borgerlig konfirmasjon hadde jeg følelsen av atja, dette stemmer for meg. Jeg har hatt min «åpenbaring»og funnet ut at her hører jeg hjemme, smiler Siri.

– Jeg synes humanismen er et livssyn som gir vel-dig frihet, hvor du kan være deg selv, sier Rikke.

– Jeg vil heller tro på det gode i mennesker ogvenner - -

– Ja! Stemmer de andre i.– … enn at det er noe som styrer oss. – Jeg synes det er fint å kunne tro at det er jeg som

er sterk og har gjort meg til et bra menneske, leggerSolfrid til.

– Det kjennes mye tryggere å tro på mennesketog seg selv. Det humanistiske livssynet opererer ikkemed synd og fordømmelse. Med et humanistisk livs-syn kan du mer sidestille: «Kan hende du har rett, menjeg er ikke enig», fortsetter Rikke.

De fire er enige om viktigheten av å ha et verdi-grunnlag i livet sitt, og at det er viktig å ikke stilleseg likegyldig.

– Jeg tror livet blir rikere av å tenke igjennomting, av å filosofere, uten nødvendigvis å ha svar, ogdet å kunne både lære om andre og av andre. Jeg føleri hvert fall at jeg lærer noe hele tiden, sier Solfrid.

– Likegyldighet lærer man ingenting av, sierRikke.

BEHOVET FOR EN MØTEPLASS FOR LIKESINNEDEEn ting er å ha et humanistisk livssyn, men hvorfortrengs en humanistisk ungdomsorganisasjon?

– Mange ungdommer konfirmerer seg humanistisk,men så blir det jo et gap til de er voksne nok til å en-gasjere seg, sier Siri.

Mens kirkelig konfirmasjon har flere ressurser ogflere aktiviteter i konfirmasjonstiden og etterpå –enten det er kor eller kosekvelder – finnes slikt knapti HEF-sammenheng.

– Kirka er flink til å lage slike tilbud. Vi må gihumanistisk ungdom en plass å møtes, mener Mari-Anna.

Solfrid er enig:– Ja, det er viktig å kunne møte andre som tenker

i samme baner. For meg har det å komme til utvalgs-møtene vært utrolig deilig. Her er det ingen somdømmer deg, her er det ikke farlig å ha annerledesmeninger og her møter jeg ungdom som har sammevirkelighetsoppfatning.

– Det er godt å ha et fellesskap. Det trenger ung-dom også, ikke bare voksne i HEF, sier Siri.

Forskning på ungdom i Norge viser at omkringhalvparten av elever i ungdomsskolen og videregåendeskole er engasjert i samfunnsspørsmål, at de letteremøter opp når det er aktiviteter, og at det å være sam-men med venner er noe av det viktigste for ungdom.Derfor er kanskje det å ha en møteplass for å treffevenner – likesinnede – og gjøre noe meningsfullt noeav det aller viktigste. Ungdomsforbundet må etablereet fellesskap utover det å være et meningsfellesskap.

Det er også noe de fire jentene fra utvalget under-streker.

Dessuten tror de at ungdomsforbundet kan bidramed noe annet enn det HEF har i dag, at det er positivtmed et supplement av ungdommer som kanskje ermer engasjerte eller kampvillige enn de mer voksnemedlemmene og det voksne humanistforbundet. Destår friere i forhold til ansvar og forpliktelser som nød-vendigvis følger med jobb, hus og familie. Kanskjekommer de også med en annen holdning til andrereligioner og livssyn, siden de er vokst opp i en tiduten det massive kristenpresset den mest voksne delenav HEFs medlemsmasse har opplevd.

– Det at vi sikkert har litt mer positiv erfaring pådet området gjør kanskje at vi har en mer fleksibelholdning, tror Siri.

– Humanistisk konfirmasjon er blitt helt vanlig.Det er greit å ikke være kristen.

– Åh, det er jeg glad for, utbryter Rikke.– Hva slags organisasjon blir ungdomsforbun-

det, blir det som kirkelig ungdomsarbeid uten reli-gion eller som Natur og ungdom?

– Jeg håper vi kan ta standpunkt og kjempe forsaker, sier Mari-Anna.

– Vi blir noe annet enn både NU og kirka, menerSolfrid.

– NU er opptatt av et bestemt samfunnsspørsmål,nemlig miljøspørsmålet. NU setter seg inn i forskjelligemiljøsaker og går ut og mener noe som organisasjon.

Jeg er med der også, jeg, men jeg føler at det huma-nistiske ungdomsforbundet blir noe annet. Det handlerom det du tenker rundt hele livet.

– Hva slags organisasjon det blir, er mye opp tilde ungdommene som skal være med og etablere denog forme den, sier Rikke. Det blir spennende å sehvilken retning det tar. Vi kan jo legge visse føringer,men i bunn og grunn er det opp til de som deltar istiftelsesmøtet og hva de ønsker.

EN KAMPORGANISASJON OGSÅ?De havner i en diskusjon om hvor kritisk man skalvære overfor kirka. Mari-Anna har forståelse for atSolfrid med sin sørlandske bakgrunn er mer kritiskenn hun selv, er opptatt av at ungdomsforbundet ikkeskal se kirka som en fiende.

– Jeg skjønner jo at vi har kampsaker som ogsåangår kirka, men jeg synes det er veldig viktig at vier for noe.

– Det handler ikke om å være mot kirka, men omå være frustrert over at de har så mange ressurser. Detblir litt negativt, men det er viktig å flytte fokus fradet religiøse til det organisasjonsmessige. Tenk hvaHEF kunne ha gjort hvis vi hadde fått tilsvarendemange penger.

– Ja, og det med statskirka er en viktig diskusjon,men ikke en som jeg er så engasjert i. Jeg er merengasjert i internasjonalt hjelpearbeid, sier Mari-Anna.

– Våre forskjellige interesser viser bredden en slikorganisasjon kan få. Det er viktig at den ikke blir låstfast i én kamp, mener Rikke, som samtidig under-streker at noe av det humanismen dreier seg om erkampen for livssynslikestilling.

– Det er viktig at vi sier: det er greit å tro, menvi gjør ikke det, likevel er vi likestilte. At vi aldri blirslik som den typen kristne som mener at vi ikke erlikeverdige fordi vi ikke tror som dem. Synker vi nedpå det nivået, er det ingen vits, fastslår Mari-Anna.

INTERNASJONAL HUMANISTEn av de mest erfarne i ungdomsutvalget er Lars-PetterHelgestad (23). Tross sin unge alder, har han allerederukket å være med i styre og stell i Human-EtiskForbund i flere år. På slutten av fjoråret ble han valgttil president i IHEYO, som er ungdomsorganisasjon til

Humanistisk ungdomsforbund(foreløpig uten navn) skal stiftes i sommer. Et ung-domsutvalg med representanter fra hele landethar forberedt stiftelsen, og medlemmene er:

Mari-Anna Friedrich (16), Nord-TrøndelagRikke Westvig (24), Sør-TrøndelagMari-Marthe Apenæs (27), Oslo (medlem av HEFs hovedstyre til 2007)Annette Holmedal (18), AkershusLars-Petter Helgestad (23), BuskerudSolfrid Vige (17), Aust-AgderIngvild Sandbekk Fauske (28), HordalandRandi Hermanrud (30), Oppland (økonomileder i HEFs hovedstyre til 2007)Siri Engen (19), OpplandKari Lund Johnsen (17), Finnmark

Noen av medlemmene i utvalget som forbereder etableringen av HEFs ungdomsforbund. Foto: Rikke Westvig.

A A K T U E LT

20 FRI TANKE 02 - 2007

den internasjonale humanistunionen IHEU og paraply-organisasjon for humanistiske ungdomsorganisasjonerfra hele verden. Han er en ikke usannsynlig kandidattil ledervervet i det nye ungdomsforbund.

Lars-Petter er opptatt av å nå ut til de mangehumanistene som ikke er organisert.

– Vi vil ha med oss dem for å bli sterkere. HEFhar gjort et godt ungdomsarbeid med Humanistisk/Borgerlig konfirmasjon, men det har gått utover annetungdomsarbeid i organisasjonen. Jeg tror det er mangeblant de humanistiske konfirmantene som kunne tenkeseg å være med videre, hvis de hadde fått et tilbud hvordet var gøy og lærerikt å være, hvor de kan utvikle segog sitt livssyn sammen med andre.

Selv om HEF har forsøkt å rekruttere konfirmanter,har det i all hovedsak vært mislykket.

– Hva slags aktiviteter er de blitt tilbudt? For enungdom er det å bli lokallagskasserer eller jobbe mednavnefester ikke akkurat det mest spennende...

De seinere årene er mye blitt bedre, men medungdomsforbundet håper Lars-Petter at forbundet skalfå noe mye mer stabilt.

– Hva slags arbeid og engasjement tenker du degat ungdomsforbundet vil kanalisere?

– Jeg tror mange kan ha behov for en mulighet tilå ta ut irritasjon overfor skoleverket, smiler Lars-Petter, som er så ung at han har rukket å oppleveKRL-faget.

– Også kan det bli et sted å fortsette de gode dis-kusjonene fra Humanistisk konfirmasjon, der vi ut-forsker livet og verden rundt oss. I tillegg håper jeg atvi kan bidra til økt engasjement rundt Frihetsaksjonen.Der man har klart å skape et engasjement rundt Frihets-aksjonen i forbindelse med humanistisk konfirmasjon

har det vært veldig vellykket. Vi skal ikke overta Fri-hetsaksjonen, men kanskje kan vi være med på å styrkeden.

Det vil være et sted for diskusjoner, men Lars-Petter understreker at livssynet må kunne omsettes ipraksis, ellers er det ikke relevant for hverdagslivet.

– Hvis vi skal få med 15-åringene må vi tilby merpraktiske aktiviteter enn mange konfirmasjonskurs til-byr.

Han trekker fram KRL-saken som en av sakene detvil være naturlig for et ungdomsforbund å jobbe med.

– Det ser jo ut til å forbli evig aktuelt. Selv omstaten blir felt i Menneskerettighetsdomstolen, er detlangt fra over. Da blir det den politiske prosessen omhva slags endringer som er aktuelle. Der tror jegstemmen til en humanistungdomsorganisasjon kanspille en rolle. Og kanskje skal vi også demonstrerelitt når Giske leverer stortingsmeldingen om stat ogkirke til høsten? Det er i hvert fall nok av politiskesaker på livssynsfeltet.

Og det er nok av forventninger til den nye orga-nisasjonen også, både fra Human-Etisk Forbund og fraHAMU.

– Nå må vi først se hvor store vi blir, beroligerLars-Petter.

– Vi må ikke gape over for mye…Til å begynne med handler det om dette:– Det er mange unge som er på søken etter seg

selv og steder å være seg selv. Jeg håper vi kan tilbydet for de som føler seg hjemme i vår livssynssammen-heng. Ikke minst for de som ikke har mest lyst til åvære lokallagskasserer, avslutter Lars-Petter.

Om et par måneder samles Lars-Petter, de andreutvalgsmedlemmene, deltagerne på humanistsemina-

ret og andre ungdommer på Tjøme for å starte noehelt nytt. Utvalget skal ha klart et rammeverk, enminimumsorganisasjon som tilfredsstiller de formelle,byråkratiske kravene til å motta offentlig støtte og såvidere. Men hva ungdomsforbundet skal drive med,og hva det skal hete, det er i stor grad opp til de ungeHEF-medlemmene som kommer til sommerleir ogstiftelsesmøte.

Det som likevel er rimelig sikkert, er at detteblir noe annet enn Human-Etisk Forbund. Det kommerselvsagt til å ligne opphavet, men dette er en helt annengenerasjon enn de generasjonene som til nå har pregetHEF. De er i mye større grad oppvokst med opp-levelsen av å leve i et pluralistisk samfunn. De er ikkekommet til forbundet som følge av et oppgjør medkristendommen, men kanskje mer på leting etter etmeningsfylt fellesskap med likesinnede.

Svarene medlemmene i ungdomsutvalget får frade andre ungdommene på seminaret viser at de opp-tatt av at den nye organisasjonen skal målbære en for-pliktende og levende humanisme, at ikke skal være noesom er dogmatisk riktig eller galt, at organisasjonenskal ha evne til dialog – både internt og overfor andre,at det skal være et sted å lære av andre og samtidigbidra til at andre lærer, at det sosiale er veldig viktig– noen ganger må man bare kunne møtes og være sosial,at det er viktig å ha en livssynssammenheng å tilhøre,at den må være for humanisme og ikke mot religion.Og at et ungdomsforbund er viktig «fordi hvis manklarer å engasjere ungdommen, jo flere vil humanismennå, og så vil det spre seg utover i landet, ja, i verden».

Som en av dem sier:– Det er viktig fordi det er noe vi mener er bra;

det er en grunn til at vi er humanister!

– Det er mange unge som er på søken etter

seg selv og steder å væreseg selv. Jeg håper vi kantilby det for de som føler

seg hjemme i vår livs-synssammenheng.

Lars-Petter Helgestad (23)

Foto: Kirsti Bergh

aktiv?leke

påvirkeinnsikt

tenke

humanismeskepsis

Sommerleir med stiftelsesmøte for unge humanisterTjøme 12.-17. august 2007

www.ung.human.no

delta

lære

fellesskap ung?diskutere

frihet

bevissthetselvstendig? engasjert?

P P O R T R E T T

22 FRI TANKE 02 - 2007

VitenskapsmannenJeg er vitenskapsoptimist, jeg gleder meg helt vilt til å se hva som skjer, sier musikerenThomas Dybdahl.

Tekst: Kirsti Bergh

23FRI TANKE 02 - 2007

Fri tanke møter musikeren i Stavanger, og viskal ikke stikke under en stol at foranledningen til det,i tillegg til vitenskapsplata, er en ganske ny kobling tilHuman-Etisk Forbund. Men det er ikke noe vi trengerå spørre om, for det er faktisk nesten det første hanbekjenner for oss.

– Der har jeg jo nettopp meldt meg inn, da får jegvel snart dette bladet i posten, da?

Stavanger-musikeren er en av 2000-tallets mestsuksessrike norske artister og har solgt titusener avsine foreløpig fire soloalbum. Han debuterte med...That Great October Sound i 2002, og i løpet av de toneste årene hadde han fullført sin Oktober-trilogi,med platene Stray Dogs og One Day You’ll Dance ForMe, New York City. På kort tid gikk han fra å være enung, ukjent artist til å bli en av Norges mest kjenteog kritikerroste artister.

Musikken hans blir ofte karakterisert som melodiskmelankoli, og Dybdahl selv har fått et stempel sommelankoliker. Ifølge ordboka betyr melankoli «dyptnedstemt sinnsstemning; tungsinn, sterk nedslåtthet»,men selv om mange av sangene, og tekstene, på platenekan sies å ha denne stemningen i seg, er det lite vedpersonen Thomas Dybdahl som gir inntrykk av dette.Riktignok er det et tungsindig og vått vær i Stavangerdenne dagen, men musikeren selv er bare smil og glede.Han er nettopp tilbake fra to måneders turne i USAog Europa og har rolige dager. Nå skal han bare koseseg i sitt eget lille private studio.

Men før han forsvinner dit, skal vi prate om hanssiste plate som kom i høst. Her har han tatt noen nyeveier musikalsk sett, selv om anmelderne mener at defleste låtene er gjenkjennelig dybdahlsk. Albumet bærertittelen Science, og det er ment som noe mer enn bareet fikst navn.

– Ja, tittelen er en ganske enkel måte å gjøre et state-ment om meg selv og hva jeg er opptatt av, forklarerDybdahl.

For der mange, særlig blant amerikanske artister,takker Gud på plateomslaget, har Dybdahl rettet entakk til folk som vitenskapsmennene Richard Dawkins,Stephen Jay Gould, Daniel C. Dennett og selvesteCharles Darwin for å ha vist ham «the poetic force andinspiration of the natural world».

– Disse folkene er noe av det som helt enkelt harinspirert meg til å skrive musikk det siste året, for-klarer han.

– Så med denne plata ønsker jeg også si takk tildem, som har inspirert meg vel så mye som andremusikere og kunstnere har.

For den som tar på seg de brillene, har mange avtekstene elementer av hyllest til naturen og kunn-skapsbasert viten. For eksempel kan man finne igjen«poesien i evolusjonsteorien» i åpningslåten «Some-thing Real», hvor det heter «Curiosity tastes so sweet./Ineed dirt and twigs that break beneath my feet». SomDybdahl forklarer rett og slett handler om ønsket omå kunne forholde seg til noe virkelig, noe man kan ta ogføle på. Men ikke bare hyller låta den virkelighetenman kan ta og føle på, den stiller seg også kritisk tilreligion med linjer som «I’m sorry that/you put peopleto sleep/you pray on the weak/then you ask them to goahead and take that leap/that giant leap». Det er enreferanse til Kierkegaards tese om Det store spranget,at du tar spranget fra det fornuftsbaserte til det tros-baserte.

Også andre tekster har slike referanser, blantannet handler «How it feels» om hvordan det somikke-troende er å hele tiden bli stående utenfor ogikke regnet med når religioner «kolliderer».

– Du hører nesten aldri om de som ikke er religi-øse, de som står i midten uten å ha noe å si til det somskjer. Av og til føles det nesten slik, som å være en til-

skuer til konflikten, uten å ha innflytelse, selv om ut-fallet av konflikten også vil berøre deg. Hadde du boddi USA hadde du kjent det på kroppen mer ekstremt.

– Når du skrev så eksplisitte tekster, var du ikkeredd for å bli kritisert for å være banal?

– Nei, det eneste jeg var redd for, var sammen-hengen, at det ikke skulle se ut som en direkte kri-tikk. Jeg skjønner også hvorfor det går mange folkforbi, for du kan tolke det på så mange vis. Akkuratsom du kan tolke nesten alle U2s sanger enten som åhandle om ei dame eller om Gud. Slik er det her også.Du kan tolke tekstene på forskjellige måter, de måttevære litt åpne også, men noen referanser er tydeligereenn andre.

Denne tematikken handler ikke om Dybdahl somreligionsrefser, men om den frustrasjonen han føleroverfor organisert religion.

– Jeg har ikke lyst til å gå ut å «disse» religioneller religiøse mennesker, for det er helt klart noe somhar stor betydning for veldig mange. Men min sorg erheller at det har så stor plass i det offentlige livet ogat det er så tabu å kritisere det og stille spørsmålstegnved det i det offentlige.

Han synes det er kjedelig at så få har tatt tak iinnholdet i tekstene.

– Men sånn er det jo med popmusikken. Lyrikk ipopmusikk er ikke akkurat ansett for å være på dethøyeste nivået, og det er veldig sjelden jeg ser refe-ranser til noe som har med tekst å gjøre i norske pop-musikkanmeldelser. Men da har du også frihet til åkunne skrive hva du vil. Og de du deler det med, erjo de som er fans og har hørt på musikken i fem-seksår. Det er gjerne de som får det med seg.

Det var først seint i ungdommen Dybdahl begynteå reflektere over livssynsspørsmål. Selv om han kom-mer fra Rogaland, hvor bedehustettheten har vært høyhelt fram til våre dager, vokste han opp uten spesiellpositiv eller negativ nærkontakt med kristendommen,utover den vaksinasjonsdosen han fikk gjennom skolenskristendomsundervisning.

– Jeg konfirmerte meg i kirka av samme grunnsom alle andre gjorde det: nemlig at alle andre gjordedet. Det skyldtes mangel på kritisk tenkning, jeg barefløt med strømmen. Det var ikke før jeg var 17-18-19 år at jeg begynte å reflektere over disse tingene.

Det handlet først og fremst om musikk for Dyb-dahl. Han begynte å spille gitar som 12-13-åring, ogden gang var Kiss og Metallica favorittmusikken, oggikk seinere på musikklinja på videregående. Gjennom

ungdomstid spilte han i og med flere lokale band, mendet var først med sin første soloplata at han nådde ut.

Den erkjennelsesmessige åpenbaringen kom medbiologen – og nå i seinere tid religionskritikeren –Richard Dawkins’ populærvitenskapelige «The BlindWatchmaker» («Den blinde urmaker»). Det var enkompis som først fortalte Dybdahl om boka som hanhadde lest i forbindelse med studier.

– Det var første gang jeg ble forklart evolusjons-læren og evolusjonshistorien på en måte slik at jegklarte å forstå det og erkjenne kraften i det.... Sånnsett var det en ekstremt viktig bok for meg – ja, gjerneden viktigste boka jeg har lest – og for hvordan livssynetmitt ble formet.

Han forteller om hvordan den naturvitenskapeligevirkelighetsforståelsen har påvirket ham.

– Det har på en måte gitt meg en plass i verden.Det har gitt meg opplevelsen av at jeg hører hjemmesom én av mange i den store helheten. Og sånn setthar det gjort mye for min forståelse av meg selv, som enliten del av det store maskineriet. Det er jo en utroliginspirerende tanke, samtidig som det etter min meninger en tanke med store moralske implikasjoner.

Han utdyper:– Det sies jo gjerne at moralen må komme fra

religionen, men der er jeg veldig uenig. Jeg skjønnerikke hvordan erkjennelsen av at alt henger sammen,at alt er beslektet med hverandre og at alle de for-skjellige systemene har utviklet seg i forhold til hver-andre, ikke skulle ha store moralske implikasjoner.

– Tilbake til det med vitenskapen som inspira-sjon. Religion har jo opp gjennom historien værtinspirasjon til mye kunst - -

– Ja, det der befinner seg jo i en gråsone, innven-der Dybdahl.

– Kirken var jo blant de få som kunne betalekunstnerne, og ekstremt mye av de religiøse verkenevar bestillingsverk. Hvor mye som var reellt engasje-ment fra kunstnerne får vi vel sannsynligvis aldri vite.

– Men i motsetning til dem, er du er i alle fallinspirert av vitenskapen.

– Det er ikke akkurat snakk om en direkte inspi-rasjon. Jeg går ikke hen og skriver ursuppesangeneller klorofyllvisa ...

Dybdahl beskriver det mer som ... en slags åpen-baring.

– Det er erkjennelse som setter noe i bevegelse.Det får meg til å tenke og føle, og det kan jeg brukesom grunnlag for å lage musikk.

– Det virker som du har et veldig positivt viten-skapssyn?

– Åja, jeg er vitenskapsoptimist, jeg gleder meghelt vilt til å se hva som skjer! Jeg håper jeg får leveskikkelig lenge og se hva som blir oppfunnet og hvor-dan det blir brukt, hvordan det forandrer livene tilfolk og hvordan det kan forbedre livene til folk, sierhan entusiastisk.

– På den måten er jeg utrolig nysgjerrig, jegelsker å tenke på det! Skulle ønske jeg kunne bli 300år, slik at jeg kunne få oppleve det som skal skje. Sånnsett er jeg optimist, jeg tror at hvis vitenskapens pre-misser får råde, vil det bli brukt til noe som er bra forfolk, og ikke til noe destruktivt.

– Men vitenskapen brukes jo stadig vekk des-truktivt...

– Joda, det er sant. Jeg tror likevel vi er kommettil et punkt hvor en er nødt til å utvikle vitenskapenfor å få bukt med de utfordringene vi står overfor.

AMBIVALENT TIL KJENDISBRUKI forbindelse med Human-Etisk Forbunds Frihets-aksjon har Dybdahl stilt opp som «fadder». For to årsiden stod han til og med på stand i Stavanger, men

PP O R T R E T T

– Jeg tror at hvis viten-skapens premisser får råde, vil det bli

brukt til noe som er bra for folk, og ikke til noe destruktivt.

P P O R T R E T T

24 FRI TANKE 02 - 2007

seinere år har aksjonen kollidert med turné- og kon-sertvirksomhet. Han stiller gjerne opp igjen, om detpasser, men samtidig er han ambivalent til slik kjendis-bruk.

– Du blir spurt om å gjøre og støtte utroligmange saker i kraft av at du har et fjes som er merkjent enn naboens. Jeg vet ikke hvor lurt det er medkjendisprofil på alle kampanjer. Jeg tror folk blir littlei av det, jeg blir i hvert fall det. Hvorfor kan manikke bruke ti helt ukjente personer som støtter en godsak i stedet? Jeg skjønner tanken, men det hadde værtkult med noen som gjorde det helt motsatte.

Du ser ikke Dybdahl brette ut privatlivet sitt ikjendisbladene. Han innrømmer å ha et ambivalentforhold til det å være kjendis.

– Jeg har prøvd så godt jeg kan å styre unna tingsom ikke har med musikken min å gjøre. Det harikke alltid lyktes, og når jeg ser tilbake kan jeg se atjeg har gjort ting jeg burde ha sagt nei til, om jegskulle ha fulgt min egen overbevisning, sier han.

– Men så har det seg og sånn at du etter hvert haret apparat rundt deg, som jobber med og for deg. Og

som også lever av dette. Jeg kan ikke forvente at jegfortsatt skal ha det hvis jeg sier nei til ting hele tiden.Derfor gjør jeg av og til ting som jeg ville ha sagt neitil hvis jeg stod helt alene.

Han stopper opp litt.– Men jeg sover relativt godt om natta. Jeg føler

ikke at jeg har solgt sjela mi til Gammel-Erik, smilerhan.

GIR MENING TIL LIVETDybdahl har med sin musikk nådd ut til et stortpublikum, og har en ganske stor og trofast fanskare.Men det er ikke alle artister forunt å ha et publikum– fans – som har et så sterkt forhold til musikkenderes. Hvis vi holder oss til humanistisk filosofi,framhever Richard Norman i boka Humanismen hvor-dan fortellinger, kunst og musikk ikke bare kan, menfaktisk allerede er med og skaper mening i folks til-værelse. Gjesteboka på Dybdahls internettside oginnlegg til forskjellige nettmøter viser tydelig at hansmusikk – og tekster – brukes av fansen nettopp på enslik måte. En innsender skrev følgende under et nett-

– Jeg ser ikke motsetningenmellom det å ha et rikt

tanke- og «sjelsliv», det åvære involvert i kunst og

musikk, og samtidig sette sin lit til vitenskapen for åforklare verden rundt seg.

25FRI TANKE 02 - 2007

møte hos vg.no: «Ein ting vil at du skal vita, du lagarikkje «berre» bra musikk. Du lagar noko som verkeleg harnoko å seie i mange menneske sine liv. Det er mange, inklu-dert meg som sett stor pris på musikken din, den aukar kar-maen min. Du bør/kan vere takknemleg for å vere såpasspriveligert( vanskeleg ord) at du kan vere ein positiv faktori så mange liv», og en kvinne skriver et annet sted athun skjønte hun skulle være samme med mannen sinda hun hørte en bestemt sang.

Han har fått positive reaksjoner fra fans etter athan i intervjusammenheng og i musikken har gittuttrykk for sitt livssynsmessige ståsted. Men det erogså de som blir skuffet.

– Jeg er ikke en veldig mystisk person, og noenblir litt skuffet når jeg offentlig forteller om mitt for-hold til vitenskap. Da føler de gjerne at mystikkenforsvinner. De har kanskje sett for seg at jeg sitter i etrom med røkelse og tilkaller musikalske ånder somgir meg inspirasjon til å skrive mystiske sanger, mensånn er det ikke.

Mange får ikke hans vitenskapssyn til å gå oppmed musikken han skaper. Selv ser han ikke mot-setningen.

– Hvis det er noe jeg har lyst til å si, så er detakkurat det: Jeg ser ikke motsetningen mellom det åha et rikt tanke- og «sjelsliv», det å være involvert ikunst og musikk og samtidig sette sin lit til vitenskapenfor å forklare verden rundt seg, sette tilværelsen i per-spektiv og plassere seg selv i det store bildet. Det harjo gjerne vært slik at kunstnere, musikere og dikterehar kritisert vitenskapsfolk for å ta vekk poesien iting ved å forklare dem. Jeg mener stikk motsatt: Jobedre en får forklart ting, jo flottere synes jeg det er.Ikke minst er forklaringen ofte i seg selv så fantastiskat den overgår alt hva fantasien kan koke om avmytiske og mystiske forklaringer, sier han.

– At jeg «tror» på vitenskapen er ikke til hinderfor at jeg kan lage musikk som er … fri. Det er ingenmotsetning mellom musikken min og det livssynetjeg har.

Nå har livssynet ført til medlemskap i Human-Etisk Forbund, og det har han fått reaksjoner på.

– Jeg møter de som er kritisk til det – «skal duvære medlem av Human-Etisk Forbund? Det er jobare en annen sekt». Jeg har tenkt grundig igjennomdet før jeg meldte meg inn, men jeg oppfatter ikkeHEF som et trossamfunn. Jeg kan på en måte stå foralt HEF står for. For min del er det universelle ogselvfølgelige ting, og jeg synes også HEF arbeider forviktige saker, sier Dybdahl.

Men det handler ikke bare om HEFs kampsaker.Det handler også om den universelle verdien kjærlighet.

På seinsommeren skal han gifte seg med sin kjæ-reste gjennom mange år. Hun som han skrev «FromGrace» til. Og hvis hun også vil, blir vigselsseremonienpå humanistisk vis.

– Jeg sendte dem en forespørsel for en stundsiden, jeg håper de ikke har glemt meg der påHuman-Etisk Forbund, ler Dybdahl.

Med den henvendelsen knuste han muligens envag drøm om stemningsfylt kirkebryllup, men er over-bevist om at de skal klare å gjøre det vel så fint påandre måter.

– Jeg håper bare vi kan være med på å utarbeideseremonien og ikke må velge mellom et par-tre fastlagtestandardtaler...

Hvor, hvordan og med hvilken musikk vil handerimot ikke ut med. Dybdahl vrir seg på stolen avdet vi etter hvert skjønner blir litt for private spørs-mål, men han svarer fortsatt så høflig han kan.

– Det handler jo om å feire kjærligheten og å visedet overfor hverandre, venner og slekt, og mer kom-plisert enn det tror jeg ikke det skal bli.

PP O R T R E T T

Regionalt seminar 26.-28. oktober 2007 Norsjø Hotell - Akkerhaugen

Levi Fragell, presentasjon unødvendig:«Eutanasi – hjelp til å dø»

Torbjørn Folstad, Norges kristelige legeforening:«- men fremfor alt ikke skade»

Andre:Det arbeides med foredrag om selvbestemmelse, narsissisme og lykke

Vi tar forbehold om endringer

Priser:kr. 900,- for medlemmer fra arrangørfylkenekr. 1.700,- for alle andrekr. 400,- i tillegg for enkeltrom

Påmeldingfrist: 1. september 2007.Påmelding sendes til: Human-Etisk Forbund, Telemark fylkeslag, Holbergs gt 5, 3722 Skien, tlf: 35 53 13 38,e-post: holte@human.no. Påmeldingene registreres fortløpende. Det pleier å være rift om plassene. Program og anneninformasjon sendes ut 2 uker før seminaret. Betalingsfrist 1. oktober. Mer om hotellet på: www.norsjohotell.no

Navn:

Adresse:

Postnr.: Poststed:

Tlf dagtid: Tlf kveldstid:

Ønsker dobbeltrom �, enkeltrom �, røykerom �, rom fredag-lørdag �

Jeg ønsker å dele rom med:

«Det bestemmer jeg selv»

VestfoldTelemarkBuskerud

Kurs i filosofi med ungdomKunne du tenke deg å lære om hvordan du kan filosofere sammen med barn og unge?Human-Etisk Forbund inviterer med dette til nok et kurs i filosofi med barn og unge.

Om kurset:Det meste av tiden vil bli brukt til trening i å lede filosofiske samtaler. Kursdeltakerne fårerfare ulike måter å initiere filosofiske samtaler på, og selv delta i samtaler ledet av enlærer/filosof.

Om filosofi med barn og unge (fmbu)Gjennom å etablere det filosofene kaller «et undersøkende fellesskap» skapes en arena forfri, åpen og kritisk refleksjon over viktige spørsmål i livet. Det er en måte å organisere ogstrukturere arbeidet på for å sikre at barn og unges perspektiver får dominere samtalen.

Om kursholderneFilosofene Kaja Melsom og Andreas Ribe. De har erfaring med ulike former for filosofiskpraksis, og har utviklet en kursmanual for disse kursene.

Praktisk informasjonTid: Lørdag 22. september – søndag 23. september 2007Sted: Humanismens hus i Oslo. Målgruppe: Kurset er særlig rettet mot lærere, kursledere til Humanistisk konfirmasjonog folk som jobber med barn og unge.Søknadsskjema og mer informasjon: http://www.human.no/filosofikursPris: 500 kroner som dekker overnatting, mat, kurset og kursmateriell. Alle må dekkereiseutgifter selv. Interesserte bes eventuelt undersøke med sitt lokal- eller fylkeslag forøkonomisk støtte til kursavgift og/eller reisedekning.

KontaktpersonAnsvarlig for kurset er Hans Christian Nes, Human-Etisk Forbund. Han kan nås pånes@human.no og tlf 23156000 for ytterligere informasjon.

Hvordan praktiserer du livssynet ditt?

R R E P O R TA S J E

26 FRI TANKE 02 - 2007

Ateistisk stat, religiøst folk

CUBATekst og foto: Norunn Kosberg

Hva skjer når et religiøst folk får en ateistisk stat? Den kubanske staten håndhevet lenge etstrengt forbud mot religion, men økonomiske krisetider har ført til økt religiøsitet.

Det er vanlig å oppsøke santeria-prester for å be om råd og for å bli spådd om framtida. Presten setter seg i en transetilstand for å komme i kontakt med høyere makter (øverst t.v.). Afrokubanskhusalter: De afrokubanske religionene er sterkt preget av magi. Vannet representerer forfedrenes ånder (nederst t.v.). Forfallet preger de kubanske kirkegårdene (t.h.).

27FRI TANKE 02 - 2007

RR E P O R TA S J E

Det er imidlertid ikke lett å skaffe visum til uten-landske prester som vil virke på Cuba. Den kubanskestaten setter fortsatt begrensninger for religionsutø-velsen i landet.

JULEN – EN DØENDE TRADISJON – Vi vet aldri om vi må på jobb den 25. desembereller om denne dagen blir fridag. Det er umulig ålegge planer for julen, sier «Carmen» (anonymisert ifrykt for represalier). Hun er sosiolog og mor til to, ogsynes det er trist at julen er blitt borte fra samfunnetpå Cuba.

Det ble lagt lokk på alle religiøse uttrykk etterrevolusjonen, og senere kom et strengt forbud mot åfeire jul. Nå er det i teorien lov til å feire jul igjen,men skikken er glemt og har nærmest forsvunnet frasamfunnet. Julen er nå blitt noe som feires i enkelteprivate hjem. Det er ikke lenger et sosialt og inklu-derende fenomen slik det var før.

Noen år etter at Cuba offisielt ble en ateistisk nasjonetter revolusjonen, ble julefeiring forbudt. Alle tegntil julefeiring ble ulovlig: juletrær og tradisjonellekatolske krybbedekorasjoner måtte ikke ses i detoffentlige, kun på hotellene til ære for utenlandsketurister. Å nevne julen var kriminelt, å feire jul be-tydde en stor risiko. Religiøse fridager ble fjernet. Førstfor ni år siden, julen 1997, i forkant av besøket avPave Johannes Paul II i januar 1998, tillot el Comandante

gjenopptagelse av julefeiringen. «Carmen» er en avdem som prøver å holde de katolske juletradisjonenei hevd, men det er fortsatt ikke lett.

– Barna lærer på skolen at det eneste sanne er atGud ikke eksisterer og at de religiøse fortellingene eroppspinn. Jeg har fortalt barna mine historien om detre kongene. Men en dag kom sønnen min hjem fraskolen og fortalte at læreren hadde sagt at de tre kon-gene ikke eksisterer. Da måtte jeg si at kongene finnesi fantasien til de barna som tror på dem.

Det offisielle Cuba er gjennomsyret av ateistiskideologi, og på skolen er marxistisk teori fortsatt gjel-dende. Som sosiolog har «Carmen» noen tanker omhvorfor julen er blitt borte fra det kubanske samfunnet.Hun mener at tradisjoner ikke overlever når de ikkehar en samlende sosial funksjon. Etter snart femti årmed religiøs undertrykking og over tretti år medstrengt forbud mot julefeiring, er tradisjonene rett ogslett forsvunnet fra den kollektive hukommelsen.

AFROKUBANSK OPPBLOMSTRINGTrommevirvler høres over hele nabolaget denne lørdagsformiddagen i Cienfuegos, en mellomstor by sentraltpå Cuba. Naboer stimer til idet det nærmer seg seremo-niens høydepunkt, hvor santeriatilhengere danser eks-tatisk mens de heller i seg rom. I dag skal en ny Santerosinnvies. Hun er hvitkledd og kaster seg rundt i ekstaseinne i menneskemengden i det hun faller i transe.

Tilstede er også den norske Cuba-kjenneren WillyRasmussen, amanuensis ved Norges Handelshøyskolepå Institutt for fagspråk og interkulturell kommuni-kasjon. Han deltar gjerne slike seremonier for å kommetett inn på forskningsmaterialet sitt.

Santeriareligionen er en av flere afrokubanske reli-

gioner som oppstod blant afrikanske slaver brakt tilCuba for å arbeide på sukkerplantasjene. Santeria harblandet elementer av både kristen og vestafrikansk tro,noe som gjorde det mulig for slavene å praktisere tra-disjonell religion under dekke av at det var katolisisme.Kontakten mellom den øverste, men tilbaketrukneguddommen går gjennom mindre «guddommer»,santoer, som er en slags krysning av katolske helgenerog oldtidsguder. Hver av de omkring 40 santoene sty-rer over ulike naturelementer, som torden, storm, hav,skoger og elver. I tillegg styrer de over menneskeligeegenskaper og kvaliteter som kjærlighet, stahet ogintelligens, og kan begå feil på samme måte sommennesker.

Offentlige manifestasjoner av de afrokubanskereligionene ble som all annen religiøs utfoldelse forbudtetter revolusjonen, men seremonier som foregikk privatble motvillig tolerert av myndighetene.

Santeria-miljøet ble nok av myndighetene i mindregrad ansett som en arena for oppvigleri mot statenenn den katolske kirken, der det var større potensialfor organisering av motstand. Etter hvert utviklet detseg fra myndighetenes side en oppfatning om at sere-moniene kunne fungere som fargerike turistattraksjoner,og afrokubansk dans ble faste innslag i folklore-showfor turister. Religionen er nå i stor grad blitt kom-mersialisert, og Santeria-prestene tjener gode pengerpå å spå turister og på oppvisninger av dans og annenseremoniell.

KRISE OG FORNYET RELIGIØSITETTidlig på nittitallet, etter Cubas skilsmisse med Sovjetog påfølgende økonomisk krise, opplevde Santeria-religionen en økning i popularitet. Dette setter Ras-mussen i sammenheng med at mennesker søker religioni krisetider. Den religiøse vekkelsen blant folk var blittså stor at regimet så seg nødt til å åpne for praktiseringav religion. I 1991 ble det derfor bestemt at praktise-rende religiøse nå kunne bli medlem av partiet, og i dennye grunnloven av 1992 ble det nedfelt en legaliseringav forskjellige former for religiøs praksis.

– Cuba gjennomgikk på denne tiden en bevisst-gjøring av sin afrikanske arv, det ble in å bruke afro-kubanske elementer i popmusikk og kunst, og det blegitt ut en rekke bøker om afrikanske tradisjoner ikubansk kultur, sier Rasmussen. Regimet fattet ogsåinteresse for de afrokubanske trossamfunnene, bådefor å få innpass i miljøene med håp om å vinne demfor revolusjonens sak. Samtidig ønsket regimet åsvekke den katolske kirke som også var i frammarsj.

De afrokubanske religionenes betydning for denkubanske kulturen kan neppe overdrives, mener Ras-mussen. Disse religiøse uttrykkene blander elementerfra forskjellige religioner, og selv kubanere som anserseg som katolikker eller ikke-religiøse innlemmerafrokubanske elementer i sin livsanskuelse. Et flertallav kubanere er opptatt av magi og har tiltro til santeria-spådommer, og både innenfor musikk, malerkunst,språk, dans og litteratur finner man sterk påvirkningfra de afrokubanske religionene. Rasmussen mener aten anerkjennelse av de afroreligiøse elementene er enforutsetning for å forstå kubansk mentalitet og kultur.

Santeriamiljøet har inntil nylig vært positivt inn-stilt til Fidel Castro og styresmaktene. Det har værten utbredt oppfatning blant santeriatilhengere om atrevolusjonen var skjebnebestemt og at Castro harvært beskyttet av åndene. Hans lange liv og evne tilå overleve kriser, angrep og sykdom har vært sett somviktige indikasjoner på dette, men ett av de viktigstetegnene er at da han holdt en av sine mest kjente talerlike etter revolusjonen i 1959, kom to hvite duer ogsatte seg på skulderen hans. Dette ble tolket som at elComandante var velsignet av gudene.

I dagens verden er tvang til religiøsitet merutbredt enn tvungen ateisme, men det siste har værtvirkeligheten for befolkningen på Cuba i store delerav kommunisttiden.

– Ville ikke du også blitt religiøs hvis du levdeunder slike forhold, spør min regimekritiske kubanskevenn. Han kan fortelle at han som universitetsstudentmåtte fylle ut et skjema og krysse av for at han ikkevar religiøs. Religiøse fikk ikke adgang til høyereutdanning. Ble man observert idet man gikk inn i enkirke kunne man bli utvist fra universitetet. Han kanfortelle om episoder der mobb kastet egg på kirker ogplaget kirkegjengere. Nå har det siden tidlig på nitti-tallet foregått en oppmykning, og slike episoder er blittmer sjeldne, men fortsatt diskrimineres religiøse påCuba. I dag har landets innbyggere i teorien religions-frihet, men å være religiøs er ikke vel ansett av denkubanske staten. Selv om det for partifolk er åpnet fordeltakelse i religiøse seremonier, blir det – især blanthøyere lag – uglesett å være religiøs.

OFFISIELT FORBUDTMed Fidel Castros maktovertagelse i 1959 fikk dereligiøse etter hvert vanskelige kår på Cuba. Denkubanske revolusjonen hadde i utgangspunktet en noediffus humanistisk-nasjonalistisk ideologi, hvor tankenblant annet var å frigjøre landet fra utenlandsk domi-nans. Først et par år senere erklærte Castro seg sommarxistisk-leninistisk og inngikk tett samarbeid medSovjet. Nå ble religion offisielt forbudt. En av årsakenetil at Castro ville utrydde religionen var selvsagt denkommunistiske ideen om religion som «opium forfolket», men en annen motivasjon var å begrense mulig-heten for organisasjon og opprør. På Cuba er det fort-satt forbudt for å samle flere enn fem mennesker utentillatelse fra myndighetene. Grunnloven fra 1976 vartilpasset samarbeidet med Sovjet og slo fast at landetskulle styres etter marxistisk-leninistiske prinsipperog at «Cuba er et ateistisk samfunn».

Det var mye som måtte strykes fra grunnlovenetter at Sovjet trakk seg fra samarbeidet tidlig på nitti-tallet, og en ny grunnlov kom på plass. Cubas skils-misse fra Sovjet etter kommunismens sammenbruddpå begynnelsen av 1990-tallet førte til en dyp økono-misk krise for landet. Dette blir sett på som en av grun-nene til at det samtidig ble en religiøs oppblomstringi det kubanske samfunnet.

Helt fram til 1991 varte forbudet mot religiøseuttrykk i det offentlige rom. I denne perioden ble detfortsatt holdt gudstjenester, men aktive kirkegjengerekunne få problemer på jobben og barn fikk beskjed fralæreren om at de ikke burde gå i kirka. Etter revolus-jonen flyktet de fleste kristne fra ikke-katolske kirke-samfunn til USA. De fleste jøder forlot også landet i1959 og dro til USA eller Israel. Jehovas Vitner bletotalforbudt etter at de nektet å hilse til det kubanskeflagget, slik man gjør hver morgen på de kubanskeskolene. Dessuten nektet de den obligatoriske militær-tjenesten.

Den katolske kirken er den største religiøse insti-tusjonen på Cuba og blir derfor også holdt under tettoppsyn av styresmaktene for å forhindre opprørsten-denser. Staten setter blant annet restriksjoner på kirkensmuligheter til å utgi egne publikasjoner, utdanneprester og motta besøk av utenlandske prester. Det erfortsatt prestemangel som et resultat av at rundt 80prosent av prestene flyktet fra øya i årene etter revo-lusjonen. Den katolske kirken får heller ikke tillatelsetil å drive skoler, sykehus eller andre sosiale institu-sjoner, som de har fått finansiering til fra utlandet.Evangeliske trossamfunn med opprinnelse i USA,som baptister, metodister og pinsevenner, blir nå istørre grad tolerert, og denne gruppen er i rask vekst.

Fortsatt diskrimineres religiøse på Cuba.

R R E P O R TA S J E

28 FRI TANKE 02 - 2007

I februar i år kom en åndeutdriver til Bærtua barne-hage i Lakselv. Prest Leif Sommerseth ble tilkalt etterat barnehagen i lengre tid hadde vært plaget av en«uro». Både barnehageledelsen og presten var sværtordknappe om hva som egentlig foregikk. Sommersethkommenterte det hele med å si:

– Dette som var i barnehagen er ikke det verstejeg har vært borte i. Han beskrev «dette» som en urosom var begrenset til en liten del av barnehagen.Bortsett fra det ville ikke Sommerseth si noe om hvasom var i barnehagen eller hva han gjorde med det.

besettende ånder i Nord-Norge. I mars i år fikk ogsåBymyra barnehage i Tromsø besøk av en prest. Herskulle ånder både ha befølt de ansatte, hvisket til demog jaget personalet opp og ned i gangene. Tilstandeni våre nordlige fylker har ført til at biskopen i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, har laget et velsignelses-ritual for åndeutdrivelser. Sommeren 2006 gikkOslo-biskop Ole Christian Kvarme ut med sin støttetil den norske varianten av eksorsismeritualet.

– Jeg tror det er viktig at vi får noen ordningersom kan brukes i hjem hvor dette oppleves, sa Oslo-

Djevelutdrivelse i vekst

Eksorsisme er populært på film, men etterspørselen etter djevelutdrivelser har økt også uten-for kinolerretet. Vatikanet har økt utdanningen av eksorsister og selv Den norske kirke harutviklet en liturgi for lindre «uro».

Tekst: Jan Ingar Thon

– Det blir så lett for mye «sirkus» omkring slike ting.Men noen generelle opplysninger om hvordan han

går frem i slike saker var Sommerseth likefullt villigtil å komme med: – Jeg har en fast prosedyre for førstå finne ut om det er noe psykisk, for eksempel at tid-ligere opplevelser spiller inn for dem som oppleverubehaget. Dersom dette kan utelukkes, går jeg viderepå det åndelige området. Og det ble snart klart forSommerseth at i dette tilfellet var det ingen psykiskforklaring, men en urolig ånd som stod bak.

Bærtua barnehage er ikke det eneste eksempelet på

I eksorsismefilmene går ingen djevelutdrivelser over styr, det er snarere demonene som tar kontroll. I Exorcism of Emily Rose (2005) ender en djevelutdrivelse med 19-årige Emily Roses død, og prestenblir tiltalt, men alt tyder på at demonene er virkelige… Foto: Scanpix/Sony Pictures

29FRI TANKE 02 - 2007

RR E P O R TA S J E

biskopen til NRK. Han tilføyde at han selv så fremtil å bruke liturgien.

ÅNDENES MAKT– Både på 1970-tallet og 1990-tallet kom det inn-spill om å innføre et eksorsismeritual i Den norskekirke, sier religionshistoriker og forfatter av bokenDemoner, Asbjørn Dyrendal.

Han forteller at disse forsøkene i beste fall blelunkent mottatt av de fleste.

– Det vi nå ser i forbindelse med det nordnorskevelsignelsesritualet, kan være første skritt på veienmot et norsk eksorsismeritual. Men det kommer deneppe til å kalle det. Det blir heller omskrevet. Selvom jeg har snakket med et tosifret antall prester ogteologer om dette har jeg ennå ikke støtt på noen somhar brukt begreper som «demon» eller «eksorsisme».Flere prester jeg har snakket med har nærmest leddlitt når jeg har nevnt slike fenomener. Men når enkelteforteller meg hva de kunne tenke seg å gjøre videre ettervelsignelsesritualet, er tankene vanskelige å skille frademonbesettelse og eksorsisme.

Dyrendal forklarer at man innenfor kirken i stedetfor å bruke begrep som «demoner» heller snakker – ilikhet med Sommerseth – om en «uro».

– Dette virker som en markedstilpasning, menerhan.

– I Norge har vi ikke den tradisjonen for populær-kulturelle fremstillinger av besettelse og eksorsismesom vi ser i land som for eksempel USA. Til gjengjelder interessen for spøkelser stor her i landet, noe tv-programmer som «Åndenes makt» vitner om ogbidrar til. Så i stedet for å drive ut demoner, driver manut «uro» og «ånder» i Norge. Det er utvilsomt en etter-spørsel etter seremonier som kan roe angst og frykt,og det kan se ut til at en del innen Den norske kirketenker: «Hva kan vi gjøre for å dekke disse behoveneinnenfor våre rammer og vår teologi?»

I begge de to tilfellene i Nord-Norge ble det for-øvrig understreket at alt ble gjort for å skjerme ogbeskytte barna fra det som skjedde. Det er slett ikkealle som har vært så heldige.

EKSORSISME PÅ BARNEBARNPå utsiden så 2769 University Avenue i Bronx, NewYork ut som en vanlig bygård. Men innenfor veggeneforegikk det uhyggelige ting. I løpet av bare syvmåneder hadde tre mennesker blitt drept i gården. Enperson var funnet skutt og en stukket i hjel i opp-gangen, men det var det tredje drapet som virkeligsjokkerte den amerikanske opinionen.

Lille Amy Michelle Burney på fem år ble drept avsin mor og mormor. De førte henne ned i leiegårdenskjeller hvor de bandt henne og tvang i henne en blan-ding av ammoniakk, eddik, pepper og olivenolje. Der-etter tapet de igjen munnen hennes. Ikke lenge ettervar femåringen død, og bestemoren kastet henne isøppelsjakten.

Dette ville vært en usedvanlig grusom drapssakunder alle omstendigheter, men det som gjorde denekstra grotesk var motivet. Amys mor og bestemormente nemlig at jenta var besatt av demoner, det var detsom gjorde at hun fikk raserianfall. Derfor bestemtede to kvinnene seg for å foreta en eksorsisme av barnet.

Drapet på Amy Michelle Burney er bare ett avmange eksempler på demonutdrivelser som går fryk-telig galt. Mennesker blir årlig drept i forbindelse medeksorsismer. Dette er bare ett uttrykk for hvor ut-bredt troen på demonbesettelse og eksorsisme er i dag.

EKSORSISTSKOLENI begynnelsen av 2005 ventet en gruppe elever spentpå sin første skoletime på det ærverdige Regina

Apostolorum-akademiet i Roma. De 120 elevene varprester og skulle ha sin første time i eksorsisme.

Eksorsismekurset ble arrangert av akademiet, somfor øvrig er tilknyttet Vatikanet, for å avhjelpe denskrikende mangelen på djevelutdrivere verden oppleverfor tiden. Til tross for at det er 300 kirkelig oppnevnteeksorsister bare i Italia, er det ifølge den katolskekirke på langt nær nok til å dekke behovet. Særlig ermangelen stor i USA, hvor det er under ett dusin offi-sielle demonutdrivere.

En av kurslederne var fader Gabriele Nanni. Hanhar uttalt at en eksorsisme er det samme som et mirakelog en fantastisk inngripen fra Gud. I en av sine fore-lesninger kom Nanni med fire sikre tegn på demon-besettelse: man taler i fremmede tunger, viser unormalfysisk styrke, man viser en avsky for hellige gjenstanderslik som krusifikser og man har kunnskap om begiven-heter som fant sted i fjerne tider og på fjerne steder.

Studentene fikk også et hefte med råd og tips omhvordan foreldre skulle gjenkjenne hvorvidt barn ogungdom var i faresonen for å bli besatt. Viktige fare-signaler er t-skjorter og smykker med merkelige sym-boler, høy musikk og en overdreven interesse for skrekk-filmer.

Kurset ble for øvrig en stor suksess og startet opppå nytt i høstsemesteret 2005.

DJEVELEN SNAKKER ITALIENSK– Jeg snakker med Djevelen hver dag, sier faderGabriele Amorth til The Sunday Telegraph. Amorth erden katolske kirkes ledende eksorsist og president iden Internasjonale Forening for Eksorsister.

– Jeg snakker til ham på latin. Han svarer påitaliensk. Jeg har kjempet med ham hver eneste dag ifjorten år.

Amorth er ikke selv involvert i eksorsismekurseti Roma, men gir det sin fulle støtte.

– Jeg er svært positiv. Jeg håper det vil øke antalleteksorsister. Og det vil uten tvil øke interessen fordette eldgamle og ofte misforståtte ritualet.

Amorth hevder å ha utført mer enn 70 000 eksor-sismer i løpet av sin karriere og er utvilsomt vår tidsmest erfarne eksorsist. I likhet med alle modernekatolske djevelutdrivere er Amorth opptatt av å skillemellom syke mennesker og virkelig besatte. Men deter klare tegn man kan se etter.

– Vi kan skille ut de ekte. Vi ser på øynene deres,nesten alltid når ondskapen er nærværende ser øynenehelt hvite ut. Selv når vi bruker begge hender kan vineste ikke se om pupillen er øverst eller nederst i øyet.Men dersom pupillen stirrer oppover er de besettendedemonene skorpioner. Hvis de ser ned er det slanger.

Fader Gabriele Amorth omtales som en karismatisk,sjarmerende og humoristisk mann. Dersom det finnesslikt som kjendiseksorsister, er han det. Hans bok Unesorcista racconta (»En eksorsist forteller») har kommeti 17 opplag i Italia og er også en internasjonal best-selger. Fader Amorth har utvilsomt vært medansvarligfor at tallet på eksorsister i Italia har økt fra 20 da hanbegynte sin karriere i 1986 til omkring 300 i dag.

TILBUD OG ETTERSPØRSELFader Amorth ble i 2000 intervjuet av The SundayTelegraph, og på slutten av intervjuet våget journalistenå spørre om Amorth kjente til skrekkfilmen The Exorcist.Amorth svarte entusiastisk at ikke bare kjente han tilfilmen; det var hans favorittfilm!

– Spesialeffektene er selvfølgelig overdrevet. Mendet er en god film og grunnleggende korrekt, basertpå en anstendig bok som bygger på en sann historie.Jeg anbefaler filmen. Folk må få vite hva vi driver med.

Det kan være fristende å spørre seg om deneksplosive interessen for eksorsisme kan ha sammen-heng med nettopp filmer som The Exorcist, The Omen,Audrey Rose, The Changeling og The Ring. Altså filmerhvor det kryr av uhyggelige og besatte barn.

Det er ikke psykolog og hukommelsesekspertElisabeth Loftus i tvil om.

– Ganske mange av dem som ser disse filmene omeksorsisme vil bli påvirket og utvikle hysteriskesymptomer. Disse filmene vil sørge for full sysselset-ting for eksorsistene, sier hun til The Albion Monitor.

Loftus var involvert i et prosjekt hvor hun forsøkteå plante falske minner hos en gruppe forsøkspersonerog det gikk oppsiktsvekkende bra.

– Når du ser på hva vi oppnådde med noen få his-torier og antydninger og sammenligner med de sværtgrafiske fremstillingene i disse filmene, er jeg sikker påat filmene vil ha en svært kraftig effekt. Utgivelsen avboken The Exorcist i 1971 og filmpremieren medsamme navn i 1973 skapte mye publisitet og enmini-epidemi av mennesker som ba om eksorsisme.

Man skulle kanskje tro at den katolske kirke i USAreagerte på den plutselige strømmen av menneskersom ba om eksorsisme med å henvise dem til en legeeller psykolog. I stedet valgte kirken å rette seg ettermarkedskreftene og dekke det økende behovet fordjevelutdrivere. Før The Exorcist var det én offisielleksorsist i USA. Noen år etter filmpremieren var det ti.

Elisabeth Loftus har beskrevet eksorsisme som etfysisk og psykisk overgrep, og demonforsker AsbjørnDyrendal deler hennes syn:

– En eksorsisme er et ekstremt maktritual hvorforskjellen mellom de som utøver makt og de som fårmakt utøvet over seg, kan være enorm. Dessuten erofte de «besatte» psykisk eller fysisk syke menneskersom utsettes for en grotesk form for feilbehandling. Istedet for medisinsk hjelp utsettes de for et religiøstritual. Resultatet kan i verste fall bli døden, påpekerDyrendal.

OFRENEHistorier om eksorsister som ser Eksorsisten og menerDjevelen snakker italiensk, kan få oss til å dra på smile-båndet. Men vi må ikke glemme at det finnes høystvirkelige ofre for slik aktivitet, mange ofre. Lille AmyMichelle som ble myrdet i en bygård i Bronx er bareett av mange tilfeller.

I 1996 ble fem år gamle Breeann Spickard slått tildøde under en eksorsisme i Los Angeles. To kvinnerholdt Breeann fast mens moren hennes slo henne overryggen og baken med et skjærebrett av tre i over totimer til all huden var flådd av. En av de andre kvin-nene hoppet deretter på ryggen til femåringen til hundøde.

– Jeg snakker til ham på latin. Han svarer på

italiensk. Jeg har kjempetmed ham hver eneste

dag i fjorten år.Fader Gabriele Amorth,

den katolske kirkes ledende eksorsis

R R E P O R TA S J E

30 FRI TANKE 02 - 2007

I 1997 ble Kira Canhoto drept under en eksorsismei Ontario, Canada. For å drive demonen ut av henne bleKira bundet fast før hun ble tvunget til å drikke storemengder vann til hun døde. Kira var to år gammel.

I 2003 ble åtte år gamle Terrance Cottrell dreptunder en eksorsisme. Han ble rullet inn i lakener ogholdt nede av medlemmer av menigheten til handøde av kvelning. De som drepte Terrance mente hanvar besatt av onde ånder. Alt tyder på at den fem årgamle gutten led av autisme.

I et avsidesliggende kloster i Romania utførte denortodokse presten Daniel Petre Corogeanu og flerenonner i 2006 et eksorsismeritual på den 23-årigenonnen Maricica Irina Cornici mot hennes vilje. Hunskal ha lidt av schizofreni og døde etter å ha tilbrakttre dager lenket til et kors, uten verken vann ellermat, mens presten og nonnene ba for å jage ut deonde åndene de mente hun var besatt av. Corogeanuble tidligere i år dømt til 14 års fengsel mens firenonner ble dømt til straffer på mellom fem og åtte år.

Også i Norge har eksorsismen hatt sine ofre, selvom følgene ikke har vært så fatale som i andre land. I1978 ble en kvinne i begynnelsen av tjueårene utsattfor en eksorsisme i Os utenfor Bergen. Under ledelseav Oddvar Søvik ble den unge kvinnen holdt fast avåtte prester i timevis mens munnen hennes ble holdtåpen slik at demonene kunne slippe ut. Eksorsismenble nesten helt vellykket; 14 av 16 demoner ble drevetut. Den unge kvinnen fortalte etter seansen at hun varlemster og forslått over hele kroppen og at hun var såhoven i halsen at hun trodde hun hadde kusma.Nakken hennes var stiv og hun kunne ikke beholdematen. Daværende helsedirektør Torbjørn Mork syntesdet hele hørtes så alvorlig ut at han politianmeldtesaken. Men saken ble henlagt.

KAMPEN FORTSETTER!I et intervju for noen år siden uttrykte fader GabrieleAmorth en viss bekymring for Vatikanets slappeholdning overfor demonbesettelse og eksorsisme. Ogdet selv om, «[...]den Hellige Far vet at Djevelen

fortsatt er i live og aktiv i verden. Han selv har utførteksorsismer. I 1982 utførte han en høytidelig eksor-sisme av en pike fra Spoletto. Hun skrek og rulletrundt på gulvet. De som så det ble svært skremt.Paven befridde henne for en stund».

Trolig vil Amorth være svært fornøyd med den nå-værende paven. Mens han fortsatt var kardinal Ratzinger,var han medlem i kommisjonen som arbeidet med årevidere og oppdatere det Romerske ritualet, altsåeksorsismeritualet fra 1614. Som pave har han stiltseg helt og fullt bak den nye eksorsismeoffensivensom har gitt seg uttrykk i eksorsismekursene i Roma.Hans hilsen til de ferske eksorsistene var «Fortsettdet viktige arbeidet dere gjør i kirkens tjeneste».

KILDER I UTVALG- A devil of a job - An interview with Father

Gabriele Amorth, The Sunday Telegraph, 2000- Autistic boy killed during exorcism, Sceptical Inquirer, 2003- Kvarme støtter åndeutdrivelser, NRK, 2006- Prest drev ut ond ånd fra barnehage, Ságat, 2007- Prest jaget ut ond ånd fra barnehage, Aftenposten, 2007- Prest vil jage spøkelser fra barnehage, Nordlys, 2007- Prester vil ha spøkelseshjelp, Nettavisen, 2006- Priests queue up to qualify as exorcists, The Times, 2005- Researcher expects exorcism boom, The Albion Monior, 2000- Three killings leave anxiety in building, The New York Times,

1997- University launches satanism course for priests,

The Guardian, 2005- Blatty, W.P.: Exorcisten- djevlelutdriveren, Fredhøis forlag, 1973- Dyrendal, A: Demoner. Besettende djevler og andre

ondskapsfulle vesen, Humanist forlag, 2006- Summers, A.M.. The History of Witchcraft, London 1926

«Uro i huset»«Jeg ber alltid om å få komme til det stedet derdet er behov for velsignelse eller forbønn. Det kanvære et hus, et oppholdsrom, soverom eller syke-rom, en garasje, et sted. Om folk har opplevd noespesielt der, ber jeg om at vi skal samles der. Detkan være et sted der de hører spesielle lyder, derdet har skjedd noe spesielt eller der de oppleveruro eller uhygge. Der fortelles historiene om dettestedet. De kan være svært forskjellige, noen ogsåskremmende og utrolige. Det gjennomgåendetrekk i slike fortellinger er at mennesker følerutrygghet og frykt på slike steder. Det kan ogsåvære at det har skjedd noe på stedet som deredde for skal få følger på dette stedet; f.eks. at enhar tatt sitt liv, eller at det har skjedd noe vondtder. Noen kan også berette om at de opplever atet menneske har kastet forbannelse eller ondskapover familien eller over stedet. Man hjemsøkesstadig av uro og ulykker. (…)

Når det er klart hva som skal skje, synger vi ensalme, leser fra Skriften og ber, gjerne en ferdigformulert bønn med Fadervår. Om det er flere ste-der i et hus der husets folk har opplevd noe, kan vigå sammen fra rom til rom mens vi synger og ber.Salmer, bønner og skriftstedene som velges, kanenten være fra liturgien for velsignelse av hus oghjem eller velges ut fra situasjonen. Tilfellene kanvære veldig forskjellige.Ofte velges salmer og skrift-steder som fokuserer Kristi makt og kraft over allemakter.Det er den kosmiske Kristus som da tegnes,han som har all makt i himmel og på jord, denoppstandne. Som oftest, men ikke alltid, har jeghatt en kort tale over det skriftord som brukes.»

Biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas,på Sjelesorgseminaret (2006)

Fader Gabriele Amorth snakkermed Djevelen hver dag og er denkatolske kirkes ledende eksorsistog president i den InternasjonaleForening for Eksorsister.Foto: Scanpix/AFP Photo

Biskop i Nord-Hålogaland Per Oskar Kjølaas.

31FRI TANKE 02 - 2007

BA K T U E L L E B Ø K E R

med evolusjonslæren, skriver han. Men hva var detsom satte det hele i gang? Det er et annet og vanske-ligere spørsmål.

Det er svært usannsynlig at organisk liv kan opp-stå spontant fra uorganisk kjemi, som er den rådendevitenskapelige hypotesen på området. Men det er enliten mulighet for at det kan skje. Forskere har blantannet vært nær ved å gjenskape dette i laboratorium,skriver Dawkins.

Han trekker også inn hvor usannsynlig heldige vier som lever på en planet og i et univers som mulig-gjør liv. Temperaturen på jorda er stabil og variererakkurat rundt det lille spennet der vann er flytende,noe alt liv er avhengig av. Dette, i tillegg til en drøssandre usannsynlige og heldige omstendigheter er medpå å gjøre livet mulig på vår planet. Til sammen erkanskje sannsynligheten for at alt skal slå til så lavsom én til en milliard, anslår han.

Og så kommer Dawkins’ hovedpoeng: Når det eren slik mikroskopisk mulighet for noe, kan vi i detufattelig store universet være nærmest 100 prosentsikker på at det usannsynlige slår til ett eller flere ste-der. Og siden vi er her til å tenke over disse tingene,vet vi at vi er blant de få, heldige.

Dawkins forklarer også de gunstige fysiske lovenei universet på denne måten. Her støtter Dawkins seg

Richard Dawkins’ bok The God delusion er nå kommetpå norsk som Gud, en vrangforestilling. Boka betegnessom en spydspiss i den amerikanske ny-ateistiskebevegelsen. Den har solgt svært godt både i USA ogmange andre land. I desember 2006 kom den påfjerdeplass blant faktabøkene på New York Times’bestselgerliste, og i slutten av april i år var den fort-satt på tiendeplass etter 29 uker på lista. Tidligere i årmottok Dawkins også utmerkelsen Årets forfatter fraden britiske bokbransjen på bakgrunn av boka.

Nå har lille Monstro forlag tatt på seg jobben medå oversette boka til norsk. Det er de to relativt ukjenteoversetterne Finn B. Larsen og Ingrid Sande Larsen somstår for jobben, og den har de greid til ståkarakter.Noen steder halter det litt med en del underlige for-muleringer, klønete norvagismer og stavefeil, spesielti innledningen. Med dette er småtteri. Språket flytergjennomgående greit og står ikke i veien for innholdet.

Richard Dawkins’ bok er høyst provoserende forde som måtte ha selv den minste flik av religiøs tro.Beskyldningene har følgelig haglet fra religiøst, ogspesielt kristent, hold. Strategien har blant annet værtå redusere Dawkins’ troverdighet ved å peke på hans«uvitenhet» om teologi, en universitetstradisjonDawkins forøvrig nekter å anerkjenne som eget fag.Men samtidig som boka er provoserende for de tro-ende, er den engasjerende, lærerik og ikke minstunderholdende for oss som allerede har konkludert isamme retning som Dawkins. Det er for eksempelvanskelig å ikke dra på smilebåndene når han avviserbeskyldningene om at han er «uvitende om teologi»ved å slå fast at man godt kan avvise troen på alver,selv om man ikke kjenner alle detaljene i hva «alveo-loger» opp gjennom tidene har ment om fargen påalvenes vinger. Omtrent der har du Dawkins i etnøtteskall.

Kjerneargumentet i boka finner du i kapitlene 2og 4. I førstnevnte går han løs på ulike forestillingerom en skapende og allmektig gud og avkler dem enetter en. Dawkins’ metode er ren logikk. Det er etsentralt poeng for ham at påstander om guds eksistenshandler om virkeligheten. Derfor må slike påstanderogså kunne undersøkes vitenskapelig. Og det er nettoppdet Dawkins gjør. Han setter foten ned og behandlertrosforestillingene som om de var oppe til doktor-gradsdisputas med ham selv som nådeløs opponent.Ved å fjerne beskyttelsen av «respekt» som religiøsevirkelighetsbeskrivelser alltid har vært omgitt med,og utsette dem for helt ordinær vitenskapelig kritikkoppnår han å avkle trosforestillingene på en megetoverbevisende måte.

I kapittel 4 tar han for seg sin egen forklaring pådet utrolige faktumet av vi mennesker faktisk leverher på planeten. Når det gjelder dagens komplekse bio-logiske liv på jorda forklares dette enkelt og genialt

på den såkalte Multiverse-teorien som sier at vårtunivers kan være ett av en uendelighet av universer.Og siden vi eksisterer, må vi nødvendigvis bo i ett avde universene som har fysiske lover som muliggjørorganisk liv.

Det overstående resonnementet sannsynliggjørifølge Dawkins livet på jorda langt bedre og meroverbevisende enn magiske gudeforklaringer, som bareskaper større forklaringsproblemer enn de løser. Forhvor kommer eventuelt denne guden fra? Og selv omvitenskapen på ingen måte er i mål på denne fronten,hjelper det ingenting å bruke overnaturlige Tor medhammeren-forklaringer. Vi må bare bruke det besteverktøyet vi har – ærlig vitenskapelig rasjonell tanke-gang – og forske og fundere videre, er Dawkins’grunnholdning.

I resten av boka tar Dawkins for seg religionensrøtter og argumenterer for at rasjonalitet er en langtbedre kilde til moral enn religion. I et annet kapittelkritiserer han tradisjonen for å automatisk regne barnsom tilhørende foreldrenes religion. Dawkins lansererogså en forklaring på hvorfor religion er så utbredtover hele verden. Mot slutten av boka diskutereshvordan religion hele tiden har forandret seg i trådmed den rådende tidsånden. I den engelske versjonener alt dette ført i et høflig ur-britisk, tørrvittig, menpoengtert språk. Det er tydelig at han er professor vedOxford, for å si det sånn. Dette har dessverre gått litttapt den norske versjonen, men det har med språ-kenes natur å gjøre og kan ikke lastes oversetterne.

Dawkins har skrevet en befriende, opplysende ogbevisstgjørende bok. Han sier selv at han driver medateistisk misjonsvirksomhet. I det stadig mer kristen-fundamentalistiske USA, der boka har funnet en storleserskare, må man vel kunne si at en slik misjoneringer på sin plass. Og med denne norske oversettelsen harDawkins’ religionskritikk blitt gjort mer tilgjengeligfor oss her på berget også.

Men samtidig, på litt lengre sikt, hvis vi menneskerskal leve gode liv sammen, er det begrenset i hvilkengrad vi kan tillate oss å være så aggressivt religions-fiendtlige som Dawkins er i denne boka. Religions-kritikken hans er befriende for oss som er enig,javisst, men den bidrar til å sende oss i skyttergravene.Det er for eksempel mulig å lese ham som om religiøstro i et historisk perspektiv ikke har ført til noe som helstpositivt, samt at han i sine analyser av konkrete kon-flikter som Nord-Irland, 11.9 og Israel/Palestina, haren tendens til å la religiøse forhold overskygge andremulige forklaringsfaktorer. Det er unødvendig å gå sålangt. Han har mer enn nok av glitrende poenger iboka, og hadde ikke trengt å gi kritikerne sine argu-menter på et fat på denne måten.

Even Gran

Lærerikt og underholdende for ateister

Richard Dawkins:Gud, en vrangforestillingMonstro Forlag 2007

Religionskritikken til Dawkins er befriende for oss som er enige, men den bidrar til å sende oss iskyttergravene.

B A K T U E L L E B Ø K E R

32 FRI TANKE 02 - 2007

Debattredaktør og kommentator i Aftenpostengir en skarp og helhetlig analyse av verdien avkritikk, dissens og konflikt i sin nye bok. I etliberalt demokrati er ikke konflikt en uheldigbieffekt av lovfestede rettigheter, men kjernen idemokratiet og en mekanisme for å oppnå forbe-dringer. Et liberalt åpent, samfunn er som konse-kvens av dette alltid i bevegelse og forandring.Totalitære idésett, enten de er politiske ellerreligiøse, er derimot basert på harmonitanken, derdissens oppfattes som patologisk og destruktiv.Denne tilnærmingen fører nødvendigvis tilstagnasjon og tilbakegang på samfunnsplan. Nårfri meningsutveksling blir hindret, blir det der-med lite eller ingen rom for å peke på svakheteri systemet og å fremme nye ideer. Resultatet ertyranniserte individer og et samfunn med lavtkunnskaps- og refleksjonsnivå.

Men komformitet og konvensjonalitet er ikkeet trekk som kun preger kollektivistiske kulturerog samfunn. Åmås’ påstand er «at vi aktivt dyr-ker konsensus og komformitet i Norge, og at viikke har noen sterk tradisjon for dissens her ilandet». Vi lever i en tid som tilsynelatende erindividorientert, men som i virkeligheten ermasseorientert. Vi som lever i demokratiske sam-funn bruker den unike friheten vi har til å dyrkegruppetenkningen og til å etterligne andres livs-stiler.

Hvordan forstå vegringen mot å bryte medden dominerende tenkningen i et fritt samfunn?Åmås’ svar er at de fleste mennesker med god grunnsøker ro, trygghet og forutsigbarhet. Lojalitet ogkomformitet lønner seg som regel for den enkelte,mens kostnadene ved å bryte ut kan være store.Det gjelder i lukkede etniske eller religiøse mil-jøer, men også i norsk akademia, media og arbeids-liv. Vissheten om farene ved å gå mot strømmenog utfordre det religiøse eller etniske kollektivet,gruppen og den vedtatte sannheten får de flestetil å velge en unnvikende og feig holdning. Forsamfunnet er en slik «massiv passivitet» farligog hemmende for en sunn utvikling. Dissens haren viktig funksjon.

Men dissens dyrkes ikke for sin egen del.Konflikt er ikke et mål, men et essensielt middelfor å finne konstruktive løsninger på samfunns-problemer. Dagens tendens med å svartmalekonfliktbegrepet og idyllisere dialog fører ikke

Solid forsvar for det frie ord

Knut Olav Åmås:Verdien av uenighet.Debatt og dissens i NorgeKagge forlag

til et mer harmonisk samfunn. På sikt vil en slikholdning virke konfliktforsterkende.

Det nye kulturmøtet, som er et resultat av attitusener immigranter med andre kulturelle, reli-giøse og politiske referanser enn etniske nordmennhar etablert seg her i landet, er et eksempel pådette. Gjennom hele 1970- og 80-tallet ble detlagt lokk på debatten om religiøse og kulturellekonflikter mellom innvandrere og etniske nord-menn, ifølge Åmås. Det var ukorrekt å ta oppspørsmål knyttet til innvandrerkulturer, og detteførte til at integreringen av minoritetene ikke blevellykket og at problemene fikk vokse seg store.Noen innvandrermiljøer ble mer og mer lukkede,og opinionen snudde med tiden til å bli skeptisktil det multikulturelle prosjektet.

Karikaturstriden i 2006 viste hvilket gap somhadde vokst mellom et samfunn preget av denkritisk-rasjonelle innstillingen og en religiøsminoritet som bygde på en servil form for kollektiv-isme. Åmås stiller spørsmålet: «Er det noensinnelegitimt å gjøre det frie ord til en forbrytelse?».Nei, er det klinkende klare svaret fra Åmås.Begrunnelsen er både prinsipiell og praktisk. Menett forbehold tar han, og det er når ytringsfrihetenbrukes til å oppfordre til bruk av vold.

Sosiale og kulturelle endringer er alltid resultatav at noen bryter «hellige» og godt definerte gren-ser. Sekulære muslimer var den gruppen somhardnakket forsvarte ytringsfriheten under kari-katurstriden og avviste at religion skulle få statussom en urørlig størrelse fordi de ønsket religiøsereformer og radikale endringer i egen kultur.

I tillegg er det farlig for et demokrati å rela-tivisere ytringsfriheten. I et pluralistisk samfunnsom det norske eksisterer det et mylder av helligesymboler og tabuer. Begynner vi å forby ytringersom kan virke støtende for religiøse følelser endervi opp med å styrke illiberale krefter og inn-skrenke borgernes rettigheter kraftig. Det frieord er en absolutt rettighet, fastslår Åmås.

Boken har et tydelig humanistisk budskap ogstår for et sterkt forsvar for én universell etiskstandard. «De fleste former for kollektivismeutgjør en fare for individene. Den universellemenneskerettighetstenkningen må settes abso-lutt». Boken anbefales på det sterkeste!

Sara Azmeh Rasmussen

Spennende om

Når kan man ta liv – og når bør man gjøre det? Densvenske filosofen Torbjörn Tännsjö stiller disse spørs-mål i boka Noen ganger skal man drepe, med utgangs-punkt i personlige opplevelser i ungdommen. Farenvar dødssyk med svære smerter og ønsket en sluttpå livet, men loven forbød legen å yte dødshjelp.Samtidig ble Tännsjö truet med fengsel hvis hanav samvittighetsgrunner nektet å bære våpen imilitæret. Som professor i praktisk filosofi vedStockholms Universitet har Tännsjö markert segbåde i den offentlige og akademiske debatt medoriginale og radikale tanker nettopp med utgangs-punkt i tilsvarende anakronismer i vår «alminnelige»moral. Han går imidlertid til spørsmålene medåpent sinn, først og fremst ved å vise respekt for deulike premisser for standpunktene til dødshjelp,selvmord, abort, krig, dødsstraff og drap på dyr.

Forfatterens egne meninger har intet agitatoriskpreg, og man bør både være en tålmodig og inter-essert leser for å følge fremstillingen inntil han –ofte med forbehold – redegjør for egen konklusjon.Men på ett punkt er Tännsjö mindre forbeholden,nemlig når det gjelder dødshjelp. Her ligger enga-sjement åpent, og selv om han har respekt for andresyn, stiller han seg uforstående til legeforeningenesforsøk på sette et moralsk skille mellom «å la dø» og«å ta liv» når det gjelder døende pasienter med storelidelser som ønsker dødshjelp. Han gir i dennesammenheng honnør til legen og sykepleieren vedhans mors dødsleie, som gav henne den overdosensom trengtes for å begrense en meningsløs lidelse.

I sin analyse av premisser for standpunkt tildrap, skiller Tännsjö mellom tre hovedtyper avbegrunnelser: den pragmatiske, synet på livet somhellig og oppfatningen av livet som rettighet. Hangjør det klart i innledning og oppsummering athan selv i de fleste tilfelle vil slutte seg til de prag-matiske argumenter. Han mener det er avgjørendehvilken betydning og virkning handlingen har forde mennesker handlingen gjelder, også nærståendeså vel som samfunnet ellers. Dette er jo et velkjentkonsekvens-etisk standpunkt, som også langt på veisammenfaller med et utilitaristisk syn. Tännsjösegne verdivalg er gjennomgående sammenfallendemed hva de fleste humanister står for, og det er for-ståelig at denne filosofiprofessor har en høy stjerneblant medlemmene av Humanisterna i Sverige.

Tännsjö har imidertid ikke bare filosofert, hanhar også foretatt sammenlignende samfunnsviten-skapelige undersøkelser av holdninger til de spørs-

Torbjörn Tännsjö:Noen ganger skal man drepePax forlag, 2007Oversatt fra svensk av Bjørg Vindsetmo

–Dissens har en viktig funksjon

33FRI TANKE 02 - 2007

BA K T U E L L E B Ø K E R

Når vi i Vesten skal skildre resten – de fattigelandene i Sør – har vi en tendens til å omtale i ste-det for å la menneskene snakke selv. Om de kom-mer til orde, er det gjerne eliten, ikke de fattige.Og bare unntaksvis når fattige kvinners stemmerfram til oss.

Nettopp derfor er Et annet liv en viktig bok.Her får vi direkte tilgang til en fattig kvinnes liv.Forfatteren, Baby Halder, befinner seg lavest av delaveste i det indiske samfunn. Og der hvor medieneer raske med å framstille «de andre» og «de fattige»som offer på en følelsesladet måte – som vi kan synesskikkelig synd på – der formidler en handlings-kraftig Baby Halder livet sitt med stor styrke utennoe form for selvmedlidenhet og sentimentalitet.

Så snart en jente på landsbygda i India har fåttsin første menstruasjon, begynner omgivelsene åoppføre seg annerledes mot henne, og en far kanse sitt snitt til å bli kvitt «problemet» ved å giftedatteren bort. Det ble den så å si morløse BabyHalder da hun var 12 år. Baby selv visste knapthva et bryllup var, men lærte fort hva det ville siå være i noens eie. Når hun ble sett på av andremenn, ble hun slått og mishandlet av sin egenmann. Babys søster ble slått i hjel av sin mann,og en nabokvinne ble satt fyr på av sin.

Som13-åring føder Baby sitt første barn.Etter barn nummer to, skaffer hun seg jobb. Medpenger som hun tjener sørger hun for å sterilisereseg etter barn nummer tre, og med det tar hunkontrollen over eget liv og flytter fra mannen sin.Takket være et ustoppelig pågangsmot, egendyktighet og en pensjonert akademiker som til-feldigvis ser henne, tar hun pennen fatt og skriversitt liv. Resultatet er altså boka Et annet liv, derhun makter å sette ord på sine erfaringer av under-trykkelse, trakassering og utnyttelse, som såmange millioner fattige kvinner i India opplever.I stedet for en reportasje om et «offer» i et land«langt borte» der mye foregår i reporterens hode,er det kvinnen selv som får lov til å kommedirekte til orde i jeg-form.

Baby Halder skildrer likefram og følelsesløstde mest forferdelige hendelser. Hun verken følereller analyserer, hun bare konstaterer det somskjer. Og når det likevel blir for følsomt tema –den dagen hun gifter seg, og den dagen hun fødersitt første barn – skildrer hun sitt eget liv i tredje-person. Med det understreker forfatteren en frem-

mål han drøfter. Det er mye som tyder på at sven-skene faktisk er mer «pragmatiske» enn nordmenn.Mens 63 prosent av nordmennene støtter aktivdødshjelp, gjør hele 79 prosent av svenskene detsamme. Og mens 49 prosent i Norge mener atabort på foster med arvelig handikap kan forsvares,er prosentandelen i Sverige 80. Tännsjö påviser atflere andre statistiske funn har samme tendens. I dethele tatt: Mye å gruble over, enten leserens interesse-felt er filosofi, samfunnsdebatt eller livssyn.

Levi FragellLevi Fragell er leder for foreningen Retten til en verdig død

Baby halder:«Et annet liv»Debatt og dissens i NorgeHumanist forlag, 2007

Nøkternt og sterkt fra en «stemmeløs»

medhet overfor det som skjer med henne. Skjønthun på et tidspunkt bryter med sin «skjebne» oghandler aktivt, er det renskårne språket med på åforsterke inntrykket av at hun som fattig kvinneer maktesløs i eget liv. En leges malplassertespørsmål blir gjennom denne saklige språkstilenalene latterliggjort: «Hvorfor valgte du å få barnså tidlig?». Som om det var snakk om et valg!

Noen ganger vipper imidlertid den nøkternestilen mot litt forslitte formuleringer: «... detrene og skjære helvete, ...». Og det skal sies at dia-logene kan virke noe hjelpeløse, i den forstand atde i mange tilfeller er bærere av en velmenendemening enn hva de faktisk oppleves som situa-sjonsbetingede. Det er likevel nettopp den nøk-terne stilen som gjør at forfatteren i det hele tattkan behandle disse alvorlige tema uten selvmed-lidenhet. Ved å bli lest av sine egne (de som kanlese), kan den inspirere til å ta opp kampen motundertrykking i eget liv. Ved å bli lest av «de rike»og av «de andre – oss i Vesten», får vi se og høre noevi sjelden får direkte tilgang til, og vi får kunn-skap til å betrakte «den andre» og oss selv mednye øyne.

I artikkelen « Journalistene og ’de der nede’»henviser medieforsker Elisabeth Eide til littera-turprofessor Gayatro Chakravorty Spivaks reto-risk spørsmål om den underordnede kan snakke.Spivak skildrer en skeiv verdensorden, der også denkritiske radikale europeer er opptatt av å hegneom sitt prosjekt: å bevare Vesten som subjekt, vedå late som dette subjektet med sine ideologierikke har noen geopolitiske begrensninger: Vesten(eller Europa) er å betrakte som den allmenn-gyldige normen. Eides egne erfaringer – blantfattigfolk og flyktninger – er at den mellomstorebyen India som er befolket av de tendensielt ut-støtte, til-taushetbrakte-andre – ennå er langtnærmere verdens normaltilstand enn den euro-peiske storbyen. Det er med andre ord de ikke-lesende bøndene og de laveste av de lave somrepresenterer «normalen».

Dette reiser en kritikk mot medier og oss iVesten, om at det er bare de menneskene somselv har opplevd noe på kroppen som kan repre-sentere seg selv. Og det gjør Baby Halder påimponerende vis.

Karen Anne Okstad

Nytt humanistkor i Molde søker

flere medlemmer!Sangglade medlemmer i Molde oppfordres til åbli med i Moldes første og eneste humanistkor!Koret er forankret i humanistiske verdier, menformelt uavhengig av Human-Etisk Forbund. Vikommer til å synge en miks av populærmusikk ognoen humanistiske «klassikere». Målsetningener å kunne opptre på navnefester og konfirma-sjoner i regi av HEF Molde og omegn.

Det blir ukentlige øvinger fra høsten, menogså et par øvinger før sommerferietiden for åbli kjent og få sunget litt sammen før vi setter igang for fullt.

Ingen forkunnskaper kreves – godt humørog sangglede er det eneste du trenger! Send enmail til molde@human.no, eller ring 712 15 605for påmelding!

Du kan selvsagt også komme på en øvingfor å se om dette er noe for deg før du melderdeg på. Vi ses!

liv og død

Mye å gruble overHer får vi direkte

tilgang til en fattigkvinnes liv.

B A K T U E L L E B Ø K E R

34 FRI TANKE 02 - 2007

Hva er-bøkene skal ifølge forlaget være «vel-skrevne introduksjonsbøker som gir begynnerenstimulerende møter med ukjente tema, og denviderekomne nye perspektiver». For filosof ArneJohan Vetlesens bok Hva er etikk er det siste rik-tig. For de som kjenner til etikk-faget fra før av,kan de 150 sidene være forfriskende og interessantlesning. Lesere som stiller uten forkunnskaperpå nivå med Bachelor i filosofi, eller ikke vet hvafagbegrep som «ontologi» og «heuristikk» betyr,får et dårligere utbytte. Jeg etterlyser ikke en«Etikk for Dummies», men hvorfor ikke sørgefor at greske ord får sin norske oversettelse og atetiske teorier blir introdusert og forklart, slikHva er-serien gir forventninger om?

Viktige og interessante tema blir behandlet,som «Hvordan vet vi hva som er moralsk rett?»og «Er det alltid galt å lyve?». Det første spørs-målet får Aristoteles svare på, og Kants syn blirutfordret på spørsmålet om det alltid er galt ålyve. Vetlesen tar gjerne utgangspunkt i en, ellernoen få, fortolkninger når han behandler et tema.Dette gir for så vidt boken originalitet og person-lig preg, men det er et savn at de ulike emneneikke blir behandlet bredere og at flere syn påsaken blir presentert.

Vetlesen betoner viktigheten av det moralskemiljøet. Hva slags moralsk miljø gjorde hen-delsene i Nazi-Tyskland mulige? Vetlesens poenger at alle mennesker lever i et moralsk klima ogat ingen individer lever uten ideer, uten vissemåter å tenke og tolke på. Vi befinner oss altså iet moralsk univers som vi påvirkes av. Dette erutgangspunktet for hans kritikk av både Kantsog Sartres vektlegging av individets ansvar foregne handlinger. Vi finner i Hva er etikk en inter-essant diskusjon av Kants syn på mennesket som

selvlovgivende. Vetlesen understreker mennesketsavhengighet og sårbarhet og på grunnlag av dettekritiserer han autonomitanken hos Kant.

Bokens kanskje mest interessante kapittel er«En ny etikk for en ny tid». Her peker Vetlesenpå historisk nye utfordringer for etikken, deraktør, handling og virkning ikke behøver å væresammenfallende. Dette tvinger fram behovet foren nærhetsoverskridende ansvarsetikk. Han tarutgangspunkt i filosofen Hans Jonas’ teorier sometterlyser at vi i større grad handler og tenker pået makroplan og ikke bare på et mikroplan, slik atvåre handlinger vil være forenelig med en bære-kraftig jordklode. Som en konsekvens av dettetrekker Vetlesen inn ansvar for klimaendringeneog vårt ansvar for å endre vårt handlings- og for-bruksmønster.

Vetlesen har klare synspunkter, men noenganger forfølger han dem kanskje for langt. Detkan synes som om det er vanskelig for den enga-sjerte samfunnsrefseren å ligge unna enkelte avkjepphestene sine. Debatten om multikulturalis-men får gjennomgå mot slutten. Hans indignasjonrettes mot effektivisering, global oppvarming ogskjevfordeling av materielle ressurser, noe hanmener mulitkulturalismedebatten skyver perspek-tivet bort fra. Her er det nok den politiske synse-ren langt til venstre som snakker, og ikke filosofen.

Hva er-bøkene er et flott tiltak fra Uni-versitetsforlagets side, med mange gode titler iserien. En tettere oppfølgning og strengere kva-litetskontroll kunne sørget for å oppfylle inten-sjonen om å være introduksjoner til nye emner.

Dermed mangler det fremdeles en god inn-føringsbok i etikk på norsk.

Norunn Kosberg

Dette er en opplagt gavebok både i det innholds-messige og det designmessige – inkludert bilder. Mål-gruppene burde kunne være mange. Boka består av 18skrevne portretter av personer som har gjort seg mereller mindre offentlig bemerket i det norske samfunnetter at de kom hit til lands som flyktninger. Alle harbidratt til å gjøre norsk kultur rikere. De fortsattlevende av dem er intervjuet, de andre er skildret viakjente og kildemateriale.

Tidsspennet er de seksti årene fra den russiskerevolusjon i 1917 til Tsjekkoslovakia og Charta 77.Blant de allment mest kjente finner vi: Willy Brandt,Anatol Heintz, Leo Eitinger, Bertold Grünfeldt, MaxTau, Rosemarie Køhn og Finn Graff, samt framtredendebildekunstnere som Rolf Nesch, Zdenka Rusova ogValery Carrick og den legendariske Club 7-stifterenog -drifteren Attila Horwath. Samt andre, mangfoldi-ge livsskjebner som har kjempet for en rimelig plass ilivet under vanskelige forhold.

Deres livshistorier er gripende fortalt. Sterkest be-rører revolusjonens og verdenskrigenes flyktninger. Dekom fra ulike land til ulike tider på bakgrunn av ulikepolitiske kriser og kriger: Russland, Tyskland, Østerrike,Ungarn og Tsjekkoslovakia. Deres personlige kamperfor å finne seg til rette i sitt nye samfunn er ulike.

Flere av historiene er fortalt med fine litterære virke-midler, især der intervjuene vever seg sammen medbakgrunnsbeskrivelsene på en gjensidig forsterkendemåte. Hvem kunne ane at den mest mediakjente avdem alle – Bertold Grünfeldt – hadde den meget spe-sielle livsbakgrunn som han så rørende og nennsomtforteller om? Eller alle de vanskelighetene og smålig-hetene kulturguruen Attila Horwath måtte slite seggjennom for sitt enestående virke i norsk kulturliv?

Intet skal røpes her, det bør leses i sammenheng,og det bør leses i forhold til de øvrige historiene somgir et verdifullt helhetsinnblikk i det vanskelige livs-mangfoldet.

Kjartan Selnes

Arne Johan Vetlesen:Hva er etikkUniversitetsforlaget

Sidsel Mørck og Bernt Eggen:Takk for at dere komFærder Forlag 2006

Interessant – men ingen innføringsbokGripende ometablerte flyktninger

Vetlesen understrekermenneskets avhengig-

het og sårbarhet.

Livssynsfrihet, etikk, filosofi, statskirke-spørsmålet, religion, religionskritikk,menneskerettigheter, humanistiskeseremonier, livssynsminioriteter, livet,døden samfunn, mennesker, debatt.

Les aktuelle livssynssaker på www.fritanke.no

35FRI TANKE 02 - 2007

BA K T U E L L E B Ø K E R

Denne naturfilosofiske boka er et meget lærd ogomstendelig verk på nær fire hundre sider, hvorav45 sider er fotnoter og 65 sider er litteraturrefe-ranser. Men den er for det meste lettlest. Bokaskapitler er bearbeidelser av artikler, forelesningerog foredrag som forfatteren har holdt i en rekkeulike og varierte sammenhenger. Det merker manpå variasjonene i stil fra del til del. Men alt erhelhetlig underordnet hovedtemaet: Mennesketsforhold til naturen, nå og tidligere.

De første kapitlene gir en bred filosofihistoriskframstilling av naturoppfatninger opp gjennomtidene, helt fra den mytiske og metaforiske tenk-ningens religiøse forankringer til framveksten avden teknologisk-industrielle sivilisasjons viten-skapsbaserte og herredømmeorienterte brukshold-ning til naturen. Vår samtids ulike økologiske ogøkofilosofiske tankeretninger blir så oversiktligog systematisk gjennomgått og sammenliknet.Ikke minst har boka innsiktsgivende filosofiskedrøftinger av alle de normative og etiske aspek-tene ved den økologiske tenkningen i forhold tilnaturvern, dyrevern, bærekraftig utvikling, rettig-heter for de ikke-menneskelige dyrearter og bio-sfæren for øvrig – antroposentrisk etikk, bio-sentrisk etikk, økosentrisk etikk. Kunstens for-hold til naturen er også et tema boka tar opp påen spennende måte, satt inn i en økofilosofisksammenheng. Især arkitekturen er omfattendeanalysert, men boka går også inn på bildekunst,litteratur, musikk.

Hans Kolstad med sin hovedsaklig franskefilosofiske bakgrunn er blant Nordens fremstespesialister og videreformidlere av Henri Bergsonsintuisjons,- kreativitets- og prosess-filosofi. Deter i lys av Bergsons grunnsyn at Kolstad tolkerog kritiserer det meste av den tenkningen omnaturen som han tar for seg i denne boka. (I 2001ga for øvrig Humanist forlag ut hans spesialverkom Henri Bergsons filosofi, som er sterkt å anbe-

fale for lesere som vil dypere inn i det mergrunnleggende innenfor den natur- og kultur-tenkning som her legges fram.)

Dette er både et filosofihistorisk og systema-tisk oversiktsverk om ideologier knyttet til for-holdet kultur-natur, og boka tar for seg de flestekjente navn fra filosofihistorien på dette feltet. Dethele er meget godt fokusert i forhold til vår tidsøkologiske problemsituasjoner. Blant de modernetenkere Kolstad drøfter i forhold til hverandre,finner vi foruten Bergson Alfred Whitehead, Teil-hard de Chardin, Albert Schweitzer, Joel Fein-berg, Arthur Lovejoy, Aldo Leopold, Tom Regan,Hans Jonas, Baird Callicott, John Cobb, PeterSinger, Luc Ferry, Michel Serres, Gabriel Marcel,Emanuel Levinas, Arne Næss og SigmundSetereng. Det som for denne leseren har hattstørst verdi er selve mengden av ulike filosofiskenaturtilnærminger som er nevnt og drøftet, oghvordan de forsøksvis her og der er satt i relasjontil hverandre utfra ulike kriterier. Her er bådeøkofeminisme, økofascisme og økoteologi ogandre større strømninger framstilt, i tillegg tilalle de mer eller mindre originale enkeltfilosofenemed sine sær-spekulasjoner på ulike nivåer. Enannen verdi er at det filosofisk sett er mye mersom er relevant og har konsekvenser for vårt for-hold til naturen enn hva vi til vanlig tror, især alleslags latente, lite bevisste og ureflekterte vane-holdninger.

Konklusjon: En meget verdifull bok i entidsalder hvor naturen tydelig begynner å ta hevnetter generasjoners rovdrift, utbytting og under-trykkelse. «Mennesket – verdens verste og mestutbredte skadedyr», som vår første og fremsteøkologiske tenker Peter Wessel Zappfe uttryktedet, bør nettopp ved bøker som dette kunnekomme til besinnelse, som jo er denne boks tittel.

Kjartan Selnes

Hans Kolstad:Besinnelse – Naturfilosofiske essaysHumanist forlag 2007

Relevant om vårt forhold til naturen

Verdig død?Meld deg inn og skaff dokumentet Mitt Livstestament.Informasjon og innmelding på www.livstestament.org

Foreningen Retten til en verdig dødStorgt. 27, 1440 Drøbak

Menneskeretts-aktivister med øvelsesbok i menneskerettigheter

Humanist forlag gir nå ut boka Bygg broer, ikkemurer – 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturellforståelse og konflikthåndtering av Enver Djulimanog Lillian Hjort.

Boka er et resultat av ti år med undervisning inettopp menneskerettigheter, flerkulturell forståelseog konflikthåndtering. Gjennom arbeidet i Dennorske Helsingforskomité har forfatterne utvikletlæringsprogrammer og undervist ungdom, flykt-ninger, journalister og offentlig ansatte på Balkan,i Hviterussland, Russland, inkludert Tsjetsjeniaog Ingusjetua, men også i Norge.

I forordet skriver Djuliman og Hjort at de ermenneskerettighetsaktivister, og at de menermenneskerettighetene, sammen med flerkulturellforståelse og fredelig konflikthåndtering, kanskjeutgjør de viktigste ressurser mennesker og samfunnbør ha og praktisere i globaliseringens tidsalder.

«Gjennom vår undervisning, spesielt i forholdtil de unge, oppdaget vi raskt at forelesninger ogteoretisk opplæring ikke var veien å gå. For å fåungdom til virkelig å forstå og utvikle handlings-beredskap, måtte de selv ha den viktigste rollen.Sakte, men sikkert – rett og slett fordi det fungertebest – utviklet vi øvelser basert på deltakendepedagogikk», skriver de i forordet til boka.

Materialet er gjennom disse ti årene kommettil gjennom erfaring fra undervisning, gjennominnsamling av materiale fra andre steder, blantannet fra FN, Europarådet, Amnesty og andre org-anisasjoner og aktører. Boka inneholder konkreteøvelser og aktiviteter for undervisning i flerkulturellforståelse, menneskerettigheter og konflikthånd-tering som kan brukes i mange sammenhenger.Aktivitetene er ment å være tankevekkende, spen-nende, morsomme, utfordrende og er spekket medkunnskap. De vil være en ressurs for lærere i grunn-og videregående skole, for voksenopplæringen ogfrivillige organisasjoner, i introduksjonsprogramfor flyktninger og innvandrere, for ungdomslederesamt alle som driver kursvirksomhet av ymse slag.

KB

En meget verdifull bok i en tidsalder hvor

naturen tar hevn

D D E B AT T

36 FRI TANKE 02 - 2007

Davidsen vs TunstadFri tanke 1-2007 inneholder en duell om RichardDawkins siste bok The God Delusion, mellom ateistenog skeptikeren Erik Tunstad og den kristne skeptikerenBjørn Are Davidsen. Denne gangen skuffer Davidsen.Davidsen kommer med en rekke kraftige påstander,men argumenterer omtrent ikke for dem. Hans utta-lelser framstår uforklarte, mer mystifiserende og for-virrende enn rasjonelt oppklarende. Davidsen dekkerseg bak troen, framfor å ta inn over seg konsekvenseneav vitenskapelige erkjennelser og historiske kjens-gjerninger. I lys av vitenskapens raskt voksendekunnskaper forklarer «Gud» mindre og mindre vednaturen og menneskets historie. Ingen steder dukkerguddommen opp som noen nødvendig forklaring. Allutvikling er på godt og vondt tydelig underlagt til-feldighetenes lov (evolusjonen hva gjelder alt liv).

For et stakkars menneskelig intellekt virker det daogså totalt absurd at noe skal ha skapt vårt monstrøseunivers for menneskets skyld. En illustrasjon: I uni-verset utløses på brøkdeler av et sekund gammaglimtmed energi tilsvarende 100 millioner milliarder vårsol! Motsatt Davidsen hevder jeg derfor at universeter et tvers igjennom irrasjonelt oppholdssted forlevende vesener. Universet er gjennomgående total-brutalt, nådeløst og barbarisk. Det samme gjelder forjorda og naturen. Hva slags merkelig vesen har kunnetbevisst stått bak alt dette?!

Mennesket er en skrøpelig og utsatt skapning,preget av tilkortkommenhet og dels irrasjonalitet(begrenset rasjonalitet/evne til selvbedrag/begjærstyrt).Det gnagende spørsmålet er: Hvorfor valgte et gud-dommelig vesen å skape all denne galskapen og et såutilstrekkelig vesen som mennesket? For hvilke gru-somheter og lidelser har ikke hopet seg opp gjennomde millioner av år «intelligent og følende liv» hareksistert. For hvilken god sak, må man spørre «dengode Gud»…

Stilt overfor de enorme utfordringene i verdenmed klimaendringer, fattigdom, ødeleggelsene av regn-skogene osv, er det uansvarlig, umoralsk og inhumant åtro at et guddommelig vesen skal berge oss fra elendig-heten. Det kan bare menneskenes intelligens, evne tilsosialitet og medmenneskelighet, til fornuftig og fram-tidsrettet tenkning og handling (samarbeid/vitenskap).Davidsen bør vise at den religiøse stammebaserte mora-len fortsatt svarer til de etiske behov i dagens verdenav komplekse og uoversiktlige samhandlinger. Å re-versere utviklingen til naive og forenklede teokratiskestyrer vil føre menneskeheten ut i den største ulykke.

Flere ganger omtaler Davidsen «guden jeg tror på».Hvordan kan Davidsen være så sikker i sine gudsfore-

stillinger, ha så sterk trosvisshet? Hva bygger dettepå av «beviser»? Hvordan har han rasjonelt valgt segakkurat disse (hva de måtte være)? Denne guden haraltså makt til å gripe inn i skaperverket sitt (noe somhøres rimelig ut). Men da må Davidsen også kunne for-klare når Gud beviselig har grepet inn i historiens gang.

Rasjonalitet og fornuft kan kun baseres på det somer kommunikativt. Personlig tro og overbevisning erdermed ekskludert fra fornuftens sfære, så lenge detteikke kan begrunnes gjennom realargumentasjon ogkritiske samtaler. I ovennevnte intervju gikk kom-munikasjonen tapt på en rekke punkter. Dette børDavidsen få sjansen til å rette opp.

Oppfordringen går derfor til Fri tanke om å avgirikelig med spalteplass slik at Davidsen kan argu-mentere for sine mange sterke og ubegrunnede på-stander om Richard Dawkins siste bok. Det kunne blittmeningsfylt og givende. Især når Dawkins bok i dissedager foreligger på norsk for et stort publikum.

Ole P. Lien

Hvem bryr seg?HEF har i lange tider kjempet for likeverd og alter-native seremonier for oss som ikke har noe forhold tilprest og kirke. Noe har vi oppnådd selv om motstan-den ofte har vert sterk, men fra tid til annen skjer detting hvor vi kanskje kunne holdt en litt høyere profil.

Her om dagen mottok jeg en «gladmelding» framin arbeidsgiver. Vi inngikk nylig en samarbeidsavtalemed Sjømannskirken og ble dermed deres samarbeids-partner nummer 100!

På hjemmesiden til Sjømannskirken kan man blantannet lese:

- Vi er et relativt nytt oljerelatert selskap med virksomhetover hele verden, og har folk og aktiviteter spredt. Derforklarer vi ikke selv å støtte våre ansatte og pårørende rasktnok om det skulle oppstå en situasjon ute.

Litt lenger nede leser vi:- Om det skulle hende noe, er det godt for oss å vite at

Sjømannskirken kan komme til stedet raskt, hvor det måttevære i verden. Det er viktig for oss at vi har én å forholdeoss til hvis ulykken er ute, sier Grantangen som selv kjennerSjømannskirken fra flere besøk.

På forespørsel får jeg opplyst at Sjømannskirkener de eneste som kan levere denne tjenesten.

Det er godt å vite at det er folk som bryr seg om noeskulle hende. For ikke lenge siden skjedde det også en

tragisk ulykke utenfor Shetland der flere menneskeromkom. Slike ulykker kan være vanskelige å takle forde som blir berørt og da kan det være godt å ha noenå støtte seg på.

På tv fikk vi se at et lite samfunn et sted i Norgeble ekstra hardt rammet av dette siden de hadde mangeav sine om bord på den forulykkede båten. Kirken bleåpnet og presten ble intervjuet på tv. Senere ble detarrangert minnegudstjeneste på Shetland og når så deomkomne kom tilbake til hjemstedet sitt så ble detavholdt en ny minnegudstjeneste. Senere kommer detbegravelser, og kjenner jeg media rett så skal sikkertogså disse, med sørgende pårørende i nærbilder, sendesinn i stuene til hele Norges befolkning.

Selv har jeg også opplevd ting i livet som har værtvanskelige. For eksempel ble min eldste sønns inntre-den i denne verden, tre måneder for tidlig, akkom-pagnert av sykebilsirener, leger med munnbind og skal-pell og på sidelinjen en far som ikke var videre høy ihatten.

Da far og sønn møttes for første gang minnet hanmest om en liten frosk som kjempet desperat for åoverleve. Det så ikke særlig overbevisende ut. Ingenvisste da hvordan dette ville ende, og på spørsmåletom hva som ville skje videre så fikk jeg til svar at deikke kunne garantere noe som helst, men de kunnehente sykehuspresten.

Min sønn trengte all den medisinske ekspertisesom dette sykehuset kunne fremskaffe på dette feltet,og så er en prest første de tenker på når et slikt spørs-mål dukker opp.

Oppskriften og fremgangsmåten er bare så alt forgodt kjent, men er det virkelig bare kirken som kaneller vil stille opp når livet blir vanskelig og verdengår oss imot?

Selv har jeg i mesteparten av mitt voksne liv værtmedlem av Røde Kors, og på grunn av dette har jegogså opplevd at kirkens folk kan være gode å ty til ivisse situasjoner, men like ofte har det vært like braat de har holdt seg borte.

Verden vi lever i og firmaet jeg jobber i blir merog mer internasjonalt. Vi omgås mennesker med for-skjellig kultur og forskjellige religioner. Det er ogsåstadig flere og flere av oss som ikke har noe forhold tilnoen religion i det hele tatt. Hva kan så en kristenprest bidra med i slike tilfeller? Jo han kan være etmedmenneske. Dette er det faktisk mange prestersom ikke klarer uten å bringe sin gudstro inn i bildet,og da kan det hende at et vanlig medmenneske gjøredenne «jobben» like bra.

Men hvor finnes da disse medmenneskene? Noen har jeg møtt i løpet av min tid i Røde Kors,

men det virker som om kirken har fått monopol pådenne type virksomhet. De kupper alle seremonier og

DebattDelta i debatten, men gjørdet kort og konsist! (2500tegn inkludert mellomrom –ca én maskinskrevet A4-sidemed dobbel linjeavstand.)Redaksjonen forbeholder segretten til å forkorte innlegg.Debattinnlegg som sendesFri tanke vil også kunne blipublisert på Fritanke.no.

Debattinnlegg sendes:FRI TANKEpostboks 6744 St. Olavs plass0130 Oslo

E-post: fri.tanke@human.no

Frist for å komme med i nestenummer: 3. september

37FRI TANKE 02 - 2007

DD E B AT T

arrangementer både før og etter. Pårørende samlesgjerne for å minnes hendelser eller personer, kasterblomster på vannet, tenner lys eller setter opp min-nesmerker, og hvem står i første rekke? Jo der stårpresten. Og kan han holde kjeft? Sjelden.

Som humanist og gammel rødekorsmann kan jegikke annet enn å gjøre meg visse tanker rundt dissetingene hver gang vonde ting skjer.

Er det virkelig bare kirken som bryr seg?

Rolf Espeland

Humanismen og kunstenUnder overskriften «Vil begraves til Bach» får RichardNormans nye bok om humanisme bred omtale i sistenummer av Fri tanke. Richard Norman er sikkertikke alene om å ønske seg musikk av Bach somramme ved en bisettelse. Men dersom det er tale omen humanistisk gravferd i regi av Human-EtiskForbund er budskapet klart: Seremonien skal væreuten religiøst innhold. Dette gjelder åpenbart også dekunstneriske innslag. Bachs geistlige verker vil derforneppe bli mottatt med åpne armer, til tross for athans kirkemusikk ikke bare hører til det største hanhar skapt, men faktisk regnes blant høydepunktene ivår vestlige kultur. Det er derfor grunn til å spørreom HEF går for langt i sin avvisning av kunst med enreligiøs forankring. Det dreier seg tross alt om en vik-tig del av vår kulturarv som vi verken kan avvise ellerforkaste. I HEFs rekker finns det trolig mange somdeler disse synspunktene, og som gjerne ser at for-bundet myker opp sitt regelverk ved humanistiskgravferd. For det vil unektelig være et tankekors der-som den kunst HEF-medlemmer verdsetter i levendelive, skal stemples som uønsket når de en gang stedestil hvile!

Viggo Mohr, Oslo

Problemet HEF og eutanasiJeg har vært medlem av Human-Etisk Forbund(HEF) siden jeg som 15-åring fikk muligheten til åmelde meg ut av Statskirken, nå er jeg blitt 29. Dengangen var jeg forøvrig nabo til Trond Bakkevig, somnesten ble Oslo-biskop i fjor, men jeg divergerer.Saken er at jeg nå ikke har betalt medlemskontingenttil HEF i en årrekke, og det er av en nagende grunn,for ellers er jeg ateist til kjernen og beinet.

Misforstå meg ikke, jeg er meget fornøyd medHEFs arbeid, spesielt med humanistisk arbeid,vidunderlige debattforum og organiserte seremoni-alternativer, for de som måtte trenge slikt.

Problemet ligger i at det knapt er en eneste Fritanke eller kvartal uten at HEF, slik jeg ser det, aktivtpromoterer eutanasidebatt. For meg er dette forkasteligog har ikke noe med humanisme å gjøre, spesielt hardet altså intet med en felles humanistisk organisasjonå gjøre. La meg klargjøre hva saken dreier seg om.Eutanasi er politikk og ekstrem helsedebatt og hørerdermed ikke inn under humanisme som ideologi. Deter ikke noe naturlig eller biologisk humant å ha rettentil å få livet sitt avsluttet, tvert om i dyreriket er dettesvært uvanlig.

Eutanasi er riktignok et valg et menneske kan ta,men på linje med annet selvmord, og da er jeg klarover at det settes noget på spissen, er dette noe manskal være ytterst varsom med å debattere offentlig –spesielt når det går så langt at det virker som en etablertholdning at HEF støtter slikt. Da blir det nesten somdet er normalt og verdig å benytte seg av eutanasi,det bør det av opplagte grunner aldri være.

Tross alt har samfunnet gått ned den veien før fradødsritualer, felles graver, kastesamfunn, utsetting aveldre i skogen til nåtidens nazisme og fascisme. Kon-klusjonen min er derfor at eutanasitilhengere, som jotross alt tydeligvis fortsatt kan skrive, bør finne seg etannet forum å fremheve disse holdningene enn deneneste humanistiske organisasjonen i Norge. En egeneutanasiforening f.eks., men ikke ødelegge en huma-nistisk organisasjon fordi man selv har et eget ønskeom å kunne dø.

Derfor vil jeg fortsette å kaste medlemsgiroen nården kommer, spesielt kanskje fordi det nå alt sitter endel i lesende stund og filer pennene sine for mer euta-nasiforsvar i HEFs fora og dermed under et humanisme-banner. Lag deres egen organisasjon og slutt meddenne kapringa. Hva med heller å vise hvor mangelyssider livet kan ha til tross for ekstrem invaliditet?

Ha ellers en fortreffelig sommer!

Nikolai Dragnes

Den golde religionskritikkJeg er for. Gold religionskritikk, altså. Når jeg leserHelge Krog skrive «Hallesby er i mine øyne et uhyre. Idenne zoologiske orden utgjør han den blodtørstigste arten,den evangelisk-lutherske, som i arktiske strøk påtreffes i villtilstand og ernærer seg av den lokale befolkningen», må jeg1) le, 2) sjekke hvem denne Hallesby var, for 3) å lelitt mer. Stå for øvrig fri til å bytte ut Hallesby medKvarme, Stålsett eller hvilken som helst religiøs leder(same same, but different).

Dette gjør jeg omtrent samtidig som professorHagtvet i sin takketale for Humanistprisen 2006advarer mot den golde religionskritikk, ærede JensBrun-Pedersen er i en polemikk med (Kristian Hornssønn) Kjell hvor sistnevnte kritiserer Human-EtiskForbund for sekterisme, og forbundets hovedkontorog hovedstyre (herunder undertegnede) utarbeiderdet humanistiske manifest hvor vi fremhever hva vistår for (Ikke hva vi ikke står for. Ikke er visstnok blittet fy-ord i HEF).

Alt samtidig som vi navnefester, konfirmerer,vigsler og jordfester.

Jeg er ikke i tvil om at Bernt Hagtvet har rett i atden golde religionskritikk ikke vil bringe forbundetfremover. Gold religionskritikk vil neppe gjøre for-bundet større eller mer populært. Mitt postulat i såmåte er at den mest effektive måten å få en posisjon isamfunnet på er å 1) appellere til folks behov for enform for mening i livet (i vårt tilfelle mangelen påsådan. Vitenskap som det også kalles.) og 2) tilby livs-overgangsriter. Historien viser at dette er en uslåeligkombinasjon. Spørsmålet er i hvilken grad vi skal deltai dette tvilsomme selskap. Bør vi ikke heller gi oss ikast med god, gammel gold religionskritikk?

Jeg er vigsler. Jeg er konfirmert borgerlig, og detvar viktig for meg. Jeg vil gjerne at noen prater formin evige dødelighet når jeg forlater dere (og da ikkebare som et påheng for en satans prest som senkermeg ned i vigslet jord), og var jeg interessert i å gifte

meg vil jeg heller se Roar Johnsen i rollen som skyts-engel for ekteskapet mitt enn noen andre (det kunnetil og med holdt!).

Men navnefest? Er det en ting jeg setter høyt veddet jeg lærte i løpet av konfirmasjonsundervisningen,så er det å velge og mene og tenke selv. Å velge formin sønn (den enbårne) å navnefeste seg i et livssyns-samfunn er å ta et livssynsvalg på hans vegne, noesom strider mot det jeg har lært av HEF. Han skalkunne ta egne valg, og disse må utstå til han er noen-lunde utrustet til å ta disse. Man kan gjerne si at detikke er noen liturgi involvert, men det er – og opp-fattes som – en markering; jeg leder han bort fra kirken,inn i HEF.

Å registrere han som støttemedlem er også å ta etvalg på hans vegne. Uten at han overhodet vet at detskjer assosierer jeg han med en organisasjon som jeggår god for, men som han ikke har mulighet til å tastilling til.

Skal jeg kunne kritisere – og det er avgjørende slikjeg ser HEFs rolle i samfunnet – overtroen, under-trykkelsen og makttilegnelsen i de religiøse samfunn,det som med rette kan kalles (gold) religionskritikk,så er jeg avhengig av troverdighet. Bruker jeg småbarn og tankeløse foreldre i den prosessen er jeg utendenne.

Bjørn Morten Litveit Hansen

Navneskifte?Menneskelig å feile, sier man. Å være humanistiskbetyr kanskje bare det å være «menneskelig».

Man har foreslått nytt navn på vårt forbund,«Humanistisk Forbund». Skal forbundet være «huma-nistisk» – eller skal det være et forbund av humanister,altså Humanistforbundet. I IHEU er vårt forbund,14.02.05, beskrevet som et forbund som «organiseshumanists in Norway».

IHEU (International Humanist and EthicalUnion) har organisasjoner med ymse titler. Unionenble stiftet 1952, og bare fire år senere ble vårt for-bund stiftet og fikk også ordet «etisk» med i navnet.En kan fundere på om vårt forbunds navn, Human-Etisk Forbund, har gitt gjenklang og dermed harvokst stort her i landet – og til verdens største. (Atdet er verdens rikeste, er vel heller fordi vi her fårstøtte av Staten.)

Men mon vi ikke tar opp for lite etikk – dødsstraff,forbrytelser av alle slag (fra de største til «mindre» somskattesnyteri og brudd på trafikkregler) og årsaker tilholdningene? Er det noe galt med underholdnings-bransjen, TV og internett? Kan vi påvirke vårt sam-funn på noen måte?

Eller skal vi bare være «humanistiske»?

Gerd Elisabeth Sjulsen, Oslo

Finner du ikke debattinnlegget ditt?

Se vår nettsiderwww.fritanke.no

38 FRI TANKE 02 - 2007

Abonnér på HumanistEt tidsskrift for alle med et engasjement for livssynsspørsmål.

Humanist gis ut av Human-Etisk Forbund. Det er et tidsskriftfor allmenn livssynsdebatt, med særlig vekt på problemstillingersom angår livssynshumanismen. Temaene varierer fra allmennefilosofiske, livssynsmessige og religionsvitenskapelige problem-stillinger til de mer nærgående blikk på humanismen og densorganisering. Engasjerte skribenter presenterer temaer somsjelden får plass i andre norske medier.

Abonnementet koster kr. 200,- for fire nummer.

Bestill abonnement på e-post, humanist@human.no, eller bruk kupongen under.

Human-Etisk Forbund

Svarsending 10480090 Oslo

L I V S S Y N S D E B AT T I P O S T K A S S E N

B E S T I L L I N G S K U P O N G :

� Jeg ønsker å abonnere på Humanist fra nr 2/2007

(I tillegg får jeg nr. 4 2006 og 1 2007)

Navn:

Adresse:

Postnr./sted:

E-post:

Underskrift:

Fri t

anke

2 2

007

HOVEDKONTOR:St. Olavs gate 27Postboks 6744 St. Olavs plass, 0130 OsloTlf. 23 15 60 00 Faks 23 15 60 01Faks medlemsregister: 23 15 60 21E-post: human@human.nowww.human.no

Hovedmedlem: kr. 325Ungdom 15-24 år: KontingentfritakHusstandsmedlemmer, trygdede,personer med lav inntekt: kr. 50,-Medlemmer uten offentlig støtte: kr. 925,-Konto: 0805 23 51252

Generalsekretær: Kristin MileStyreleder: Roar Johnsen (tlf. p: 22 62 44 32)Nestleder: Leonid Rødsten (tlf. p: 75 05 52 64)

F Y L K E S K O N T O R E R :

Østfold fylkeslagostfold@human.noTlf. 69 31 71 65 Faks 69 31 18 94(ma-to 10-14)

Akershus fylkeslagakershus@human.noTlf. 23 15 60 80 Faks 23 15 60 75Daglig (sommer) 10-15(vinter) 10-16

Oslo fylkeslagoslo@human.noTlf. 23 15 60 60 Faks 23 15 60 75Daglig (sommer) 9-15(vinter) 9-16

Hedmark fylkeslaghedmark@human.noTlf. 62 53 05 22 Faks 62 53 30 68(ma-to 10.30-15.30)

Oppland fylkeslagoppland@human.noTlf/faks 61 17 67 10(ti og fre 10-16)

Buskerud fylkeslagbuskerud@human.noTlf. 32 89 36 70 Faks 32 89 38 45(ma-to 10-15)

Vestfold fylkeslagvestfold@human.noTlf. 33 31 32 05 Faks 33 35 32 05(ma-to 9-14)

Telemark fylkeslagtelemark@human.noTlf. 35 53 13 38 Faks 35 53 13 21(ti og to 9-14, on 15-17)

Aust-Agder fylkeslagaust-agder@human.noTlf. 37 06 00 06 Faks 37 02 86 40(ti og to 10-15)

Vest-Agder fylkeslagvest-agder@human.noTlf. 95 75 95 41(ti 13-16, on 10-15)

Rogaland fylkeslagrogaland@human.noTlf. 51 90 64 50/52 Faks 51 90 64 51(ma-to 10-15)

Hordaland fylkeslaghordaland@human.noTlf. 55 21 41 90 Faks 55 21 41 94(ma-to 10-14, ti 16-20)

Sogn og Fjordane fylkeslagsognogfjordane@human.noTlf. 57 67 53 90 Faks 57 67 53 91(ti og to 8-15)

Møre og Romsdal fylkeslagmoreogromsdal@human.noTlf. 71 21 56 05 Faks 71 21 56 05 (ma-to 9.30-15.30)

Sør-Trøndelag fylkeslagsor-trondelag@human.noTlf. 73 80 64 80 Faks 73 80 64 91(ma-fr 9-15.30)

Nord-Trøndelag fylkeslagnord-trondelag@human.noTlf. 74 08 88 40 Faks 74 08 88 41(ma-on 9-13)

Nordland fylkeslagnordland@human.noTlf. 75 52 97 00Faks 75 52 97 01(ma, ti, to 9-15, on 9-17)

Troms fylkeslagtroms@human.noTlf. 77 65 58 19(ma 10-16, ti 9-15.30)

Finnmark fylkeslagfinnmark@human.noTlf. 78 95 36 55 Faks 78 95 36 68(ma-to 9-13)

Human-Etisk Forbund

Svarsending 10480090 Oslo

Fri t

anke

2 2

007

Nye varer på vei!Nå kan du støtte rettferdig handel og kjøpet-skjorte med design laget eksklusivt for HEF.T-skjorten er av merket Switcher/Max Havelaar.Foreløpig kun i hvit, men vi vurderer ogsåandre farger.

Dessuten en liten forsmak på våre andrenye varer: caps i rød eller marineblå medhumanistlogo bak.

www.human.no/nettbutikk

B E S T I L L I N G S K U P O N G :

T-skjorte á kr 239,- (medl. pris)

Dame/Slimfit: .....stk S .....stk M .....stk L .....stk XL

Herre: .....stk S .....stk M .....stk L .....stk XL

Caps á kr 85,- (medl. pris) .....stk Marineblå .....stk Rød

Medlemsnummer:

Navn:

Adresse:

Postnr./sted:

E-post:

Underskrift:

Besøk www.human.no/nettbutikkNettsiden er fortsatt under forbedring...

39FRI TANKE 02 - 2007

HAR DU BARN UNDER 15 ÅR?Overføring av offentlig støtte for medlemmers barn under 15 år

Human-Etisk Forbund har rett til offentlig tilskudd for medlemmers barn. Alle medlemmer med barn kanbidra til at forbundet får denne støtten. Du kan bidra ved å fylle ut skjemaet nedenfor og sende det til oss.Jeg/vi ønsker at den offentlige støtten («Kirkeskatten») som gjelder barn under 15 år skal tilfalle Human-EtiskForbund. Barnet/barna er ikke medlem(mer) av Statskirken eller annen støtteberettiget livssynsorganisasjon.

Etternavn: Fornavn:

Fødselsnr (11 siffer): Postadresse:

Bostedskommune (ifl . folkeregisteret):

Etternavn: Fornavn:

Fødselsnr (11 siffer): Postadresse:

Bostedskommune (ifl . folkeregisteret):

Foreldre (evt. den som har foreldreretten):

Etternavn: Fornavn:

Fødselsnr (11 siffer): Postadresse:

Bostedskommune (ifl . folkeregisteret):

Signatur:

Etternavn: Fornavn:

Fødselsnr (11 siffer): Postadresse:

Bostedskommune (ifl . folkeregisteret):

Signatur:

Dersom du ikke allerede har sendt inn tilsvarende skjema, send det til:Human-Etisk Forbund, Pb. 6744 St Olavs plass, 0130 Oslo

Individets rett – fellesskapets makt?Regionalt etikkseminar-07

for Akershus, Oslo og Østfold

Innledninger om miljø, religion og eutanasi,med vekt på individets selvbestemmelsesrettveid mot hensyn til fellesskapet og framtida.

Innledere blir humanetikerne:Dag Hessen, biologiprofessor og forfatter,tilsluttet Centre for Ecological and EvolutionarySynthesis ved UiO, Sara Azmeh Rasmussen,debatt- og kronikkredaktør i Utrop og koordi-nator for Liberalt Laboratoriums arbeidsgruppeom islam og det liberale samfunn, LorentzStavrum, advokat, leder av HEFs eutanasiutvalgog tidligere styreleder i HEF

Tid: 27.-28. oktoberSted: Vettre hotell i Asker

Endelig annonse kommer i Humanus 3/07.Henvendelse: Moa Myklebust i Akershusfylkeslag, tlf. 23 15 60 81myklebust@human.noFølg også med på våre hjemmesider:www.human.no/akershus

Arrangører:HEFs fylkeslag i Akershus, Oslo og Østfold

Nytt liv til medlemsnummeret

Du vet om medlemsnummeret ditt?Det tallet som står sammen mednavnet ditt på Fri tanke,fylkesbladerog kanskje på brev fra lokallaget?

Kan du medlemsnummeret ditt iHuman-Etisk forbund?

Sannsynligvis ikke, for hva skaldu med det?

Dersom du kan oppgi medlems-nummer får du og dine redusert prispå navnefest og konfirmasjon.

Også vet du vel at du får 25 %rabatt på bøker fra Humanist forlag?Det er det dobbelte av hva andreforlag kan gi i rabatt på sine bøkerett år fra utgivelse.

Alle medlemmer skal ha fåtttilsendt medlemskort med medlems-nummer på for 2007, slik at de skalslippe å huske nummeret. Ta varepå kortet.

Fri t

anke

2 2

007

BØKER FRA HUMANIST FORLAGwww.humanistforlag.no

Humanist forlag ASSvarsending 10390090 Oslo

Kan sendes

ufrankert i Norge.

Adressaten betaler

portoen

BESTILLINGSKUPONGBaby Halder: Et annet liv..............................................................149,- �Marte Spurkland (red): Kjærlighet ..............................................201,- �Marte Spurkland (red): Sorg ........................................................201,- �

................................74,- �...............................................74,- �

Navn:.......................................................................................................................................

Adresse:..................................................................................................................................

Postnr./sted:...........................................................................................................................

E-post:.....................................................................................................................................

Underskrift:............................................................................................................................ Fri t

ank e

2/0

7

Som medlem av Human-Etisk Forbund får du 25% på alle bøker fra Humanist forlag. Se www.humanistforlag.no

�Bestill på www.humanistforlag.no, bruk kupongen nedenfor eller faks: 23 15 60 21. Porto kommer i tillegg.

Baby Halder:Et annet liv

opp i underklassen i et av verdens største land, India. Boka er en skjellset-tende dokumentar fra virkeligheten, som viser mennesket fra dets beste og verste sider.

Etterordet er skrevet av Kristin Bryhni, på vegne av hjelpeorganisasjonen HAMU.

Halders fortelling er så sterk og annerledes at det ikke er van-skelig å anbefale den til alle lesere.

Ny Tid

Et annet livOversatt av Nina AspenHEF-pris: 149,- (ord. 198,-)

Diktene i Kjærlighet er tenkt til bruk ved bryllup, partner-skapsinngåelser og andre sammenhenger der vi feirer at to mennesker har funnet hverandre. Kjente navn som Haldis Moren Vesaas, Hans Børli,Anne Grete Preus og Lars Lillo-Stenberg bidrar.

Diktene i Sorg er tenkt til bruk ved gravferd og i andre sammenhenger der vi sørger over at noen har forlatt oss.Samlingen har med dikt av blant andre Kolbein Falkeid,Erik Bye,Tarjei Vesaas og Einar Skjæraasen.

Marte Spurkland (red): Kjærlighet 201,- Marte Spurkland (red): Sorg 201,-

FLOTTE GAVEBØKER!

Våre mest populære titler er nå tilgjengelig i billigbokutgave. Sterke bøker om sterke kvinner!

Å lese Lolita i Teheran 74,-

Lena Einhorn:Ninas reise 74,-

Returadresse:Human-Etisk ForbundPb.6744,St.Olavs plass0130 Oslo

B-blad