Vihar fremdeles plass for noen nye medlemmer

(Bruk innlagte brevkort)

~~lI en ~ ~~ 8~ ~~

enfQ]HQ)

0ltti [sect~ ~t

o ~o

~ ~ [sect [B

~ lsect

D ~ []

sect~ ~~ g lsect

N R 4 - 1 A R G A N G - NOV - 1 96 5~[ffi~~ REDAKT0R RAGNAR FRISLID

NORGES NATURVERNFORBUNDS TIDSSKRIFT~~amp1J[1JJ[ffi

Nytt fremstrlSt for flere medlemmer

Idette nummeret av laquoNorsk Naturraquo finner De innheftet et brevkort Vi vil henstille til aIle yare lesere a bruke dette kortet Brevkortet er et ledd i forbundets arbeid med a verve flere medlemmer Vi anser dette arbeidet som meget viktig av to grunner For det forste viI forbundets syn veie tyngre utad og overfor myndighetene jo flere medlemmer vi har For det andre viI okt medlemsmasse bety bedre okonomi og dermed bedre muligshyheter til a ta fatt pa de mange naturvernoppgavene som venter pa en losning

Bakpa kortet er det plass for 7 navn og adresser Det vi onsker er at De skal ofre noen minutter av Deres tid til her a notere venner og kjente som kan tenkes a vrere interessert i a bli medlemmer av forbundet Nar De har sluppet kortet i nrermeste postkasse (vel a merke ufrankert forshybundet betaler portoen) er vi forn0yd med Deres innsats Da er det val oppgave a ta det neste skritt en direkte kontakt pro brev med pmveshyeksemplar av laquoNorsk Naturraquo 01 til de enkelte personer De har oppgitt

Dette nummeret av laquoNorsk Naturraquo gar ut i 8 000 eksemplarer Det betyr at hvis aIle som mottar det innlagte kortet gjor bruk av det viI vi i 10pet av de nrermeste ukene fa nrer 60 000 navn som aIle er potensielle medlemmer

Na er vi riktig nok ikke bla0yde nok til a tro at aIle yare lesere viI reagere positivt pa denne henvendelsen Vi tror med andre ord ikke at vi far 60 000 navn a bearbeide Men vi tror at De viI gj0re oss den tjenesten a bruke kortet Og vi baper at flest mulig viI f0lge Deres eksempel og dermed yte sitt til a gj0re Norges Naturvernforbund st0rre og sterkere

NORGES NORSK NATUR AVINNHOLDET NATURVERNFORBUND

Myrer og tjern 99Utkommer 4 ganger arlig-Cort Adelers gate 14 - Oslo Januar april september Et skudd i blinde 111

novemberTelefon 443454 N aturvernundervisning 112 Postgiro nr9460 Abonnement kr 15 proar Svensk naturvard 116 Bankgiro nr24657163 Nye b0ker 120Medlemsskap kr10 pro ar

Streiftog i naturen 122Generalsekretrer inkluderer abonnementMagne Midttun Naturvernets 124 administrasjonAnnonserTrykt hos Gmndahl amp S0n

Folder med aIle opplysnin- Naustet i fjeIlet 126 Saugbrugsforeningen pit Norcote papir fra

ger pa forlangende

Omslaget Gr0nnfink i vinterask Foto Ragnar Frislid

NATURENS EGET 0YE

A V ULF HAFSTEN

E nten en ser med estetikerens eller vi tenskapsmannens 0yne

viI en finne at myrer tjern og vann representerer noe overmate verdifullt og fint som det er all grunn til a verne om Star en oppa en as eller et fjell hvor en riktig kan skue vidt utover viI det ga opp for en at det f0rst og fremst er my rene og tjernshyene som gir landskapet variasjon og uttrykksfullhet Hvor gnmt og ensshyformig ville ikke skoglandskapet ha tatt seg ut og hvor ensformig gratt ville ikke fjellet ha vzert om det ikke hist og her hadde ligget en myr og skint og Iyst i sine avstikkende gulshygr0nne eller gulbrune fargenyanser eller et tjern eller vann hadde blinshyket i det fjerne og fors0kt a sende noe av himmelglansen tilbake

I diktning og poesi er tjern og vann ofte blitt sammenlignet med et 0ye De er naturens eget oye sier naturpoeten Thoreau - Det apne vannet er selve oyet mens laquosivbelshytetraquo og det vate ore-bjorkekrattet omkring er oyenvippene Og 0yenshybrynene er de skogkledde hoydeshydragene som omgir og avgrenser tjernet eller myra Fra et sprakvitenshyskapelig synspunkt er det i denne forbindelse interessant a konstatere at ordet laquotjernraquo egentlig synes a kunne avledes av den indoeuropeiske

] sprakroten laquoderk-raquo eller laquoderkn-raquo ~ hvis opprinnelige betydning nettopp ~ var laquoblikkraquo eller laquo0yeraquo Nar en tenshyltl

ker pa den runde nedsenkede formen ltl Q som tjernet har og pa den blinkende

lt0 vannflaten er det i virkeiighetenC ~ ikke sa forferdelig rart at yare fjeme

MYRER OG TJERN I VITENSKAPELIG

BELYSNING

forfedre lante sitt eget oyes navn nar de skulle omtale dette trekk i det nordiske landskapsbilde At dette bildet ogsa innebzerer langt mer enn denne ytre likheten er noe moderne vitenskap har avsl0rt Men det skal vi komme tilbake til litt senere F0rst skal vi forlate vart hoye utshysiktspunkt og ga myr og tjern inn pa nzert hold og betrakte noe av den egenart og skjonnhet som her apenshybarer seg De spesielle topogene eller klimatiske forhold som her er tilshystede har gitt opphav til planteshysamfunn som er sa eiendommelige ja tilsynelatende sa paradoksale at ne stiller vitenskapsmannens fantasi og intelligens pa den hardeste pr0ve Samtidig har en her et fargespektrum sa avstemt og skiftende at det kan sette enhver estet i henrykkelse Og den eiendommelige sterke og varme duften szerlig pa den tiden av dagen da solen straler som varmest horer ogsa i h0Y grad med til den egenshyartede atmosfzeren over en myrflate

Merkelige tilpasninger til vekst og liv i myr og tjern

Vitenskapelig sett er det svzert fa steder i landskapet hvor nceringsforshyholdene varierer sa sterkt som tvers over en myrflate og det er fa steder hvor en finner sa hilrfine tilpasshyninger og sa stor variasjon over korte avstander som nettopp her Om vi for eksempei tar for oss en sakalt laquohoyshymoseraquo dvs den skjoldformete myrshytypen som forekommer sa hyppig i den s0rlige og mellomste delen av Skandinavia der det er en viss hoy

99

men ikke for hoy arsnedbor vii vi se at meringsinnholdet avtar sterkt fra periferien og innover mot sentshyrum I det vate laquolaggraquo-partiet som omgir myra vii meringsinnholdet vrere hoyt pa grunn av tilsiget fra den omgiven de fastmark Men hershyfra og innover avtar virkningen av tilsiget og dermed nreringsinnholdet meget raskt Og den sentrale delen av en hoymose vii i alminnelighet ikke Hi annen nreringstilf0rsel enn de stovpartikler som kommer med nedb0ren eller fyker inn med vinden eller de tilfeldige visittkort fugl og andre dyr matte la falle Kadavre av smildyr og insekter gir vel ogsa noe nrering men alt dette er nrermest for ingenting a regne og alt for lite for de aller fleste planter Nar det likevel oregar en omfattende planteprodukshysjon pa slike nreringsfattige steder skyldes det tilstedevrerelsen av en gruppe ytterst n0ysomme torvmoser eller Sphagnum-arter Ja sa n0yshysomme og forsiktige er disse mosene at de aldri tor legge seg ned og visne bort slik som andre planter gjor og la sporene som de for ovrig produshyserer store mengder av sorge for at slekten ikke dor ut Nei de fortsetshyter a vokse kontinuerlig i toppen men dor til gjengjeld nedentil hvor surstofftilgangen blir minimal og blir her til tory Det er forst og fremst disse laquosmakarsfolkraquo av noen planter som invaderer yare nreringsshyfattige tjem og vann og suksessivt omskaper dem til myr og med tiden kanskje til fastmark hvor trrer og busker kan slippe til

Ellers finner en pa myroverflaten eller i det nreringsfattige van net oppshyfinnsomme planter som forsoker a bote litt pa de magre kar ved asia seg pa fangst av dyr Dette gjelder for eksempel soldugg- eIler Droserashy

100

artene som fanger insekter med blaclshyene Ikke slik a forsta at de vifter med de langstilkete bladene sine akshykurat som med en annen flueslager Men de insekter som lar seg lokke hen pa bladplaten blir hengende fast i de kjertelbrerende slimete Mrene som denne er besatt med og som glitrer sa forlokkende i sollyset Kommer forst et insekt bort i et eller flere a v disse hiirene settes det nrermest en kjeclereaksjon i gang idet hiirene i nabolaget ogsa begynshyner a boye seg mot insektet som bokshystavelig talt blir kvalt av alt det slimet Mrene utskiller Marerittet ender med at hele bladplaten ruller seg inn og en utslettende opplosshyningsprosess blir satt i gang Forst nar planten har nyttiggjort seg aile ford0yelige stoffer folder bladet seg ut igjen parat til ny fangst Solduggshyartene viser for ovrig en interessant tilpasning til a kunne vokse sammen med de hurtigvoksende torvmosene uten a bli fullstendig overvokset eller kvalt Rver var utvikler nemlig solshyduggplanten et langleddet stengelshystykke som rett og slett lofter bladshyrosetten og den nye overvintringsshyknoppen opp til myroverflaten

En annen plante som har spesialishysert seg pa fangst og som vi filmer i nreringsfattige tjem eIler i apent vann pa myroverflater er blrererot eller Utricularia Den fanger sma vanndyr ved hjelp av et raffinert ruseprinsipp og for a vrere helt sikshyker pa fangst produserer planten unshydertrykk inne i rusen eller blreren slik at dyrene bokstavelig talt blir suget inn

Sa paradoksalt det enn kan h0res er det store fuktighetsvariasjoner tilstede pa en myroverflate I de vannmettede boljene mellom tuene finner en mer eller mindre spesialishy

serte vannplantesamfunn med hurtig vekst Men pa toppen av tuene bare noen centimeter unna er vannsituashysjonen sa prekcer at bare lyngarter med tykt beskyttende vokslag og innrullede eller sammenfoldede bladshyplater kan klare seg Man mener at det nettopp er denne vekslingen mellom fuktige holjer og t0rre tuer som forklarer hoymosenes vekst i hoyden Oppa tuene stagnerer veksshyten pa grunn av vannmangel men i h01jene mellom tuene hvor det samshyler seg vann nok skjer det en meget rask vekst Etter en tid vokser dette h0ljesamfunnet forbi tuen i hoyde og gih deretter over til a bli en ny tue med stagnerende vekst mens det som tidligere var en tue na blir en holje med 0kete vekstmuligheter Og slik fortsetter det med b01geformig vekst inntil myren har bygget seg opp til en hoyde over grunnvannshyspeilet som er bestemt av stedets arsnedb0r og fordampningsforhold

Det som er nevnt ovenfor er bare en liten smakebit pi noen av de eienshydommelige tilpasninger og fine deshytaljer en finner i vekstlivet pa slike ekstreme voksesteder som myrer og tjern representerer Myrer og tjern har i alminnelighet ogsa et variert og egenartet dyreliv og er for eksempel viktige biotoper for yare svommere og vadere Kloss i kanten av torven der denne vokser utover i tjern og poler med bl0t mudderbunn legger smiUomen eggene sine og pa de torre noe skogbevokste myrene har orrfugl og tiur sine spillplasser led de nreringsrike frodige tjern i lavshylandet hekker bl a hettemake rorshysanger og dverglo Fomebutjernet i Brerum var for det ble pumpet fullt av sand for a gi plass for den nye rullebanen et godt eksempel pi et slikt frodig tjern Det var nesten

fullstendig dekket med vannliljer (Nymphaea) og var omgitt av et tett belte med dunkjevle ( T middotypha) I luften yrte det med hettemaker og andre fugl som holdt slikt leven at det nesten ikke var orens lyd a fa for folk Tjernet ble ogsa besokt av mange vadere pa trekket og var utvilsomt et av de mest interessante tjern i nerheten av Oslo Det var ogsa en klassisk lokalitet for utshyforskningen av landets vegetasjonsshyog landhevningshistorie en annen viktig side ved myrer og tjern som vi i det folgende skal se litt nrershymere pi

Myrer og tjern som naturhistorisk arkiv

Jeg har tidligere pekt pi den ytre liklleten med et oye Rer skal vi se at det ogsa er indre funksjonelle likheter mellom tjemet eller myra og 0yet Pa grunn av de mengder med blomsterstov eller pollen som i lopet av sommeren eller blomstringsseshysongen fyker inn over myrer tjern og vann fra den omgivende vegetashysjon blir disse i stand til a kunne laquoseraquo eller registrere sammensetshyningen av omgivelsenes planteliv Og pi grunn av de spesielt gode oppshybevaringsforhold som er til stede pa bunnen av tjern eller pi overshyf1aten av vllte myrer viI disse arsshyvary av blomsterstov sa a si bli hershymetisk nedlagt og de kan derfor beshylares i tusenvis av ar uten a gil til grunne Vi kan si det slik at en stor del av vegetasjonen sa a si avshyfotograferer seg selv ved det poilenet som faller pa overflaten av myrer eller bunnfelles sammen med andre plante- og dyrerester i tjern og vann Dette gjelder forst og fremst de vindbestovende vekster men disse om fatter praktisk talt aile treslagene yare foruten en hel rekke av de mest

101

alminnelige busker og urter Naturen er nemlig sa 0elsel at bare en forshysvinnenele liten elel av blomsterstovet kommer elit elet egentIig skal nemlig pa arret av hunblomstene Enorme mengder mangfolelige tonn havner hvert eneste ar pa bakken i innsjoer eller blaser til havs Det som falIer pa torr mark blir fort odelagt mens det som havner i myrer sumper tjern og vann og bunnfelles mermest holeler seg i ubegrenset tiel uten a forsvinne Pa slike vate steeler slipshyper elet nemlig lite luft til slik at blomsterstovet nrermest blir hermeshytisk nedlagt Pollenkornenes beshyfruktningsevne gar selvfolgelig tapt da elet eggehviteholdige innholdet med ele hanlige kjonnscellene lett

blir opplost Men den harde veggen hos de mikroskopisk sma poIlenshykomene er utrolig resistent og odeshylegges bare hvis den blir utsatt for oksydasjon det viI i praksis si hvis det slipper luft til Samtidig med at myrene vokser i hoyde og tjern og vann naturlig fyIles opp skjer det en stadig avsetning av blomsterstov fra vegetasjonen omkring lVIyrer og tjern blir pa denne maten et slags naturhistorisk arkiv der de forskelshylige lagenes eller varvenes innholel av blomsterstov fra bunnen og oppover gj enspeiler vegetasjonens sammenshysetning og utvikling sa lenge myra eller tjernet har bestatt

Fordi pollenkomenes utseende og storrelse er forskjellig for de forshy

skjellige trrer busker og urter er det til en viss grad mulig a rekonstruere sammensetningen av omegnens tidshyligere vegetasjon ved a foreta en statistisk analyse av den laquopoIlenshyfloraraquo som er til steele i hvert lag av myra eller tj emet Ved hjelp av et torvbor er det ingen vanskelighet a sikre seg sammenhengenele pr0veshyserier med torv eller sedimenter metervis neelover i myrer og tjem Pollenkornene har en storrelse som

varierer mellom bare 001 og 01 mm i diameter men ved hjelp av et godt mikroskop kan de studeres i minste detalj og bestemmes til art eller slekt eller i hvert fall til familie Veel a beregne det innbyrdes mangdeforshyhold mellom de forskjellige pollenshytyper som forekommer i hvert sjikt nedover i torven eller bunnsedimenshytene kan vi fa et temmelig detaljert Lilde av vegetasjonens srerlig skogshyens sammensetning og elet lenger til-

Utviklingen av en heytshyliggende torvmyr fra Boreal til Subatlantisk tid Under Boreal og Subboreal tid var klishymaet sa tert at skogen kunne vokse pa myrshyoverlaten Men under det uktige klimaet i Atlantisk og Subatlanshytisk tid ble myrene for vate for skogvekst Skoshygen syknet hen og dode mens stubber 0 g stamshymer etter Iwert ble dekshyket av tykke lag med torY Etter Holmsen 1922

Pollenkorn (tv noen av de vanligste treslagene V vare orstorret omkring middoto IO-~ _ Imiddot middot~ 500 ganger (i)verst

bull ltGran Nest overste rekke Fum (sett Ira to sider) Nest nederste

Q_ L

rekke Bjork or hassel og aim Nederste rekke Lind (omkrets og overshyIate) og eik

1 - -- ---middot I

I

~ ) ~~- J

f t ~

~ -~

~ Inland sis I Step p

bake i tiden enn noen historiebok kan fortelle J 0 mindre avstanden er mellom hvert sjikt som analyse res desto mer detaljert kan man folge de variasjonene eller den utvikling som har funnet sted i vegetasjonens samshymensetning opp gjennom tidene

Her i landet begynner vi n~ etter hvert a fa en ganske god oversikt over de forandringer som har funnet sted i den sorlige delen av landet fra de f0rste hardf0re urtene og buskene innfant seg for ca 14 000 flf siden da isen s~vidt hadde trukket seg tilbake fra de ytre kystdistrikter til skogstrrerne i tur og orden innshyvandret og like frem til i dag Og det er sannelig ikke bare smaforandrinshyger det dreier seg om I det isskurte nakne landet som isen lot etter seg gror det frem et vegetasjonsdekke som til a begynne med mest best~r av krypende sn0leiesamfunn og hardshyfore fjellplanter Men etterhvert som klimaet bedrer seg og det oppshyarbeides jordsmonn for det kommer stadig poundlere og mer krevende planteshylag til og etter et forbigaende kli-

Vegetasionsforholdene i Europa da isen hadde sin storste utbredelse under siste istid H ovedshyparten av det omrade som ikke var nediset var den gangen tundra eiler steppe Bare i det ailer serligste av Eushyropa sor for Alpene og tilgrensende fiellkjeder fantes det skog Etter Bud el m fl fra Atlas

over Sv erige

matisk tilbakeslag iRa-tid for vel 10 000 ar siden begynner ogsa skogstrrerne sa smatt a invadere landet Forst i Preboreal tid eller bjorkeperioden kommer typiske pioshynerer som selje vier einer osp tindved og bj0rk D eretter i Boreal tid kommer furu og hassel og endeshylig i lepet av Atlantisk og Subboreal tid de mer varmekjrere og skyggeshytalende klimaks-treslagene aIm lind eik og ask i den rekkef01ge de her er nevnt

Under istiden var den nordlige deshylen av Europa dekket av et tykt isshyskjold mens den melomste delen mest var tundra og steppe Bare i det aller sydligste syd for Alpene og tilgrensende fjellkjeder var klimaforshyholdene gunstige nok for trevekst og det var her de mer krevende treshyslagene var a finne under istiden Da klimaet omsider bedret seg og isen forsvant ble det apnet mulighet for disse treslagene til a vandre nord over Selv om enkelte treslag som for eksempel hassel nrermest pa en ufo rklarlig mate plutselig innfinshy

ner seg i nesten hele Europa tok denne vandringen nordover i aIminshynelighet en viss tid som foruten av klimaforholdene ogsa var avhengig av de enkelte treslags spredningsshyevne og reproduksjon Innvandringen av et nytt varmekjrert treslag rna derfor sees i sammenheng med denne lange vandringen serfra og beh0ver ikke n0dvendigvis vrere en f0lge av en mer eller mindre plutselig klimashyforandring

Under de to sistnevnte periodene som gjerne blir omtalt som laquoden postglasiale varmetidraquo eller laquoh0Yshyvarmetidenraquo hadde ekstremt kuldshyokjrere og varmekjrere vekster som for eksempel kristtom (lex) bergflette eller ef0Y ( H edera ) mistelstein ( Visshycum) storak (Cladium) og kongsshybregne (Osmunda) en langt st0rre utbredelse enn i dag Den gangen vokste det kristtorn og bergpoundlette sa langt nord som i Mj0s-trakten og mistelteinen var alminnelig rundt kysten like fra J reren og langt opp i innlandet 0stpa Storak som i dag er en av de sjeldneste planter vi har og bare forekommer to steder mellom Kristiandsand og MandaI og ved Leirvik pa Stord var den gangen alminnelig langs hele S0rlandskysten

og var dertil fullstendig dominerende i mange tjern og vann i Oslo-trakten I det hele tatt var det under denne perioden en rikdom og frodighet bade i plante- og dyreliv som vi aldri har hatt maken til hverken f0r eller siden under de 14000 irene som er gatt siden siste istid begynte ~ slippe taket

Men for omkring 2 500 ~r siden ved slutten av bronsealderen skjer det en voldsom omveltning i vegeshytasjonen Misteltein bergflette og kristtorn fo rsvinner i store deler av det omradet de tidligere vokste og aile de varmekj rere treslagene ibeshyregnet hassel og svartor gar katashystrofalt tilbake Pa Vestlandet f0rer dette rett og slett til en omfattende avskogning men ostpa rykker gran en n11 inn og erobrer i 10pet av forshybausende kort tid det meste av de omr~der som tidligere hadde vrert preget av bronsealderens edell0vskog Det er en omfattende forverring av klimaet som ligger bak disse omshyveltningene Det torre og varme klishymaet som var sa fremherskende i den Subboreale perioden altsa under yngre steinalder og bronsealderen ble na avl0st av jernalderens eller den Subatlantiske periodes kj0lige og

Dette fotog rafiet fra eya Saxgarn i Sverige gir et lite begrep om hvorshyledes varmetidens urshyskoger ma ha sett ut Edle lovtr[poundr som aim lind eik 0 g ask var den gang de dominerende Mistelteinen som i da g bare finnes i det midtre Oslofjordsomradet var den gang Wt av en pestshybyll pa lov5kogen 5[poundrshylig lind i det meste av lavlandet i det s(rlige Norge Foto B Wallshyden

104

Strandlinjetorskyvshyningen i Oslotrakten gjennom de siste 10000 ar Kurven viser stranshydens hoyde til forskjelshy

--- Nedra Banksj0 I I ~ OoElmosan

o il I ~ 200 r- S teinstjern1 ~ (eytmyr ~

$ognsva nn

I ISO

100

50

$ t ovi va nn

I Ocelivann

I j

F(askeb ekktjern I

Bci isr ud van n ~ Sko Jdefa((tJer n ~ T) ernsrudtBrn

I ~ Ho(menpytt

IV I v PRES BOREAL

V I L-- IARANT I

L D R E E INALD ER 8 300 7500 fKr 5500 f Kr

IX SJIJgILANT~SK

JERNALDltK

fuktige laquofimbulvinterraquo Dette er uten tvil den mest bra og omfattende klimaforandringen vi har hatt under hele etteristiden

Myrer og tlern forteller landhevningshistorie

Forekomsten av marine skjell hoyt over navlterende havstand forteller om tider da havet sto meget hyere eller riktigere da landet la meget lavere enn idag Arsaken til dette er som kjent at det enorme isskjoldet som dekket Nord-Europa under isshytiden var sa tungt at det rett og slett presset jordskorpen inn over store omrader N edpressingen var strst nltermest centrum for isskjoldet men avtok herfra og utover mot perifeshyrien I Oslo- trakten for eksempel sam 111 forholdsvis nlter centrum for nedshyisingen kan vi finne blaskjellbanker langt oppe i Skadalen i sa betydelig hyde som 220 mover havet Men pa Lista sam Iigger vesentIig mer perifert i forhold til nedisingen la strandlinjen pa samme tid maksimalt 7 meter hoyere enn idag

Alt i forrige arhundre lenge fr c I

lig tid tVeTrstrekene hoyden ltV de undershysokte tjern og myrer Fra begynnelsen av Preshyboreal tid og frem til idag har strandlinjen sunket hele 221 m Forshyskyvningen foregikk rasshykest i Preboreal tid hele 90 m Senere avshytok den og fra midten av Subboreal tid og frem til vare dager sank strandlinjen meget langshysomt og jevnt

pollenanalysen var oppfunnet var man klar over at myrer og tjern kunne brukes til a etterspore de forshyskjellige stadier i strandlinjens forshyskyvning fra isen trakk seg tilbake og frem til idag I Oslo-trakten som gjennom Axel Blytts A W Bmgshygers og andres underskelser er blitt det klassiske omrade for den slags studier matte man opp i asene i 220 meters hyde eller mer for a finne myrer som inneholder alle de torvlag som er blitt avsatt siden isen smelshytet bort Ettersom man beveger seg nedover i lavlandet blir torvlagene stadig yngre og i myrer i 9 meters hoyde eller lavere forekommer det torv bare fra de siste 2 500 Ih det vii si bare fra jemalderen eller Subatlanshytisk tid Under torvlagene eller tjernshyavsetningene er det som regel leire eller leirgytje med rester etter en marin flora og fauna som viser at havet en gang har statt over det basshyseng som myra eller tjernet ligger i idag Frst i det yeblikl havflaten kom under terskelen eller utlpet for bassenget kunne torvdannelsen eller produksjonen av ferskvannsplanter

middot200

150

100

50

begynne Om en kunne fa datert denne overgangen mellom marine og ferske lag ville en fa vite tidspunktet da havet sank under den hoyde myra eller t jernet har i dag Det er nett shyopp her pollenanalysen kan bidra til a lose problemene med landhevshyningshistorien idet vi ved hjelp av polleninnholdet i torven eller ferskshyvannssedimentene kan fastsHi nar torvdannelsen eller ferskvannsavsetshyningen i bassenget tok til I Steinsshytjernet i Blterum for eksempel som ligger nesten 200 meter over havet har vi et vel 7 m tykt lag med ferskshyvannsavsetninger som i bunnen avshyslorer et tydelig preborealt pollenshyinnhold med bjork og noe furu som eneste skogstrlter og ellers relativt rikt pa selje-vier og tindved Pa grunnshylag av dette kan vi slutte at strandshylinjen for vel 9 500 ar siden la nesten 200 (197 5) m hyere enn i dag I Fornebutjernet derimot som bare la 9 meter over havet faller grensen mellom marin og fersk gytje sam men med innvandringen av gran dvs med klimaforverringen pa overganshygen mellom bronse- og jemalderen Dette forteller oss at strandlinjen for 2 500 ar siden la 9 m hoyere enn i dag Ved a underske en rekke myshyrer og tjern i forskjellig hoyde over havet men under marine grense kan vi pa denne maten fa et temmelig detaljert bilde av strandlinjeforskyvshyningen siden istiden Sa ogsa pa clette omrade er myrer og tjern a beshytrakte som et viktig vitenskapelig arkiv

Myrer og tiern forteller kulturhistorie

Den oversikten jeg hittil har gitt over den vitenskapelige betydning av myrer og tjern ville ha vltert hoyst ufullkommen om jeg ikke her til slutt ogsa hadde sagt litt om myrer og

tjern som kulturhistorisk arkiv Jeg tenker da ikke bare pa de mengder med old saker som er funnet i myr men like meget pi de interessante kulturhistoriske slutninger vi kan trekke pa grunnlag av polleninnholshydet i torv og sedimenter

Men forst noen ord om det rent arkeologiske tilfanget Dette tyder nemlig pa at myrer og for vrig ogsa andre sumper og fuktige steder rna ha vltert gjenstand for ganske fanshytastiske forestillinger hos vare for shyfedre idet de rna ha vltert viktige kultsteder hvor det ble foretatt ofshyringer Her finnes ofte mengder med redskaper og bruksgjenstander smykker og verdigjenstander store samlinger med vapen som gjerne er blitt boyd og delagt fr nedleggelshysen skip rester etter mat og drikke og ikke sjelden vel bevarte menshyneskelik som det er all grunn til a sette i forbindelse med fjerne tiders menneskeofringer og straffejustis Fra Nord-Tyskland Nederland og Danmark har man til na fun net ikke mindre enn et hundretall slike moseshylik av menn savel som av kvinner og barn de fleste fra tiden omkring Kristi f0dsel Sa utrolig godt bevart som mange av dem er representerer de et helt enestaende vitenskapelig materiale Anatomiske histologiske og patologiske studier forteller oss om menneskets fysiske tilstand for 2 500 ar siden mens analyser av maveinnholdet forteller om leveset shytet pa den tiden Og ikke minst kaster moselikene lys over de gamle garmanneres uhyggelige religise og rettslige skikker med menneskeofring og a vstraffelse ved hengning skalshypering og lemlesting og med ettershyflgende nedleggelse eller nedpeling i myr

Men ogsa myrenes innhold av mishy

107

Natid

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

NATURENS EGET 0YE

A V ULF HAFSTEN

E nten en ser med estetikerens eller vi tenskapsmannens 0yne

viI en finne at myrer tjern og vann representerer noe overmate verdifullt og fint som det er all grunn til a verne om Star en oppa en as eller et fjell hvor en riktig kan skue vidt utover viI det ga opp for en at det f0rst og fremst er my rene og tjernshyene som gir landskapet variasjon og uttrykksfullhet Hvor gnmt og ensshyformig ville ikke skoglandskapet ha tatt seg ut og hvor ensformig gratt ville ikke fjellet ha vzert om det ikke hist og her hadde ligget en myr og skint og Iyst i sine avstikkende gulshygr0nne eller gulbrune fargenyanser eller et tjern eller vann hadde blinshyket i det fjerne og fors0kt a sende noe av himmelglansen tilbake

I diktning og poesi er tjern og vann ofte blitt sammenlignet med et 0ye De er naturens eget oye sier naturpoeten Thoreau - Det apne vannet er selve oyet mens laquosivbelshytetraquo og det vate ore-bjorkekrattet omkring er oyenvippene Og 0yenshybrynene er de skogkledde hoydeshydragene som omgir og avgrenser tjernet eller myra Fra et sprakvitenshyskapelig synspunkt er det i denne forbindelse interessant a konstatere at ordet laquotjernraquo egentlig synes a kunne avledes av den indoeuropeiske

] sprakroten laquoderk-raquo eller laquoderkn-raquo ~ hvis opprinnelige betydning nettopp ~ var laquoblikkraquo eller laquo0yeraquo Nar en tenshyltl

ker pa den runde nedsenkede formen ltl Q som tjernet har og pa den blinkende

lt0 vannflaten er det i virkeiighetenC ~ ikke sa forferdelig rart at yare fjeme

MYRER OG TJERN I VITENSKAPELIG

BELYSNING

forfedre lante sitt eget oyes navn nar de skulle omtale dette trekk i det nordiske landskapsbilde At dette bildet ogsa innebzerer langt mer enn denne ytre likheten er noe moderne vitenskap har avsl0rt Men det skal vi komme tilbake til litt senere F0rst skal vi forlate vart hoye utshysiktspunkt og ga myr og tjern inn pa nzert hold og betrakte noe av den egenart og skjonnhet som her apenshybarer seg De spesielle topogene eller klimatiske forhold som her er tilshystede har gitt opphav til planteshysamfunn som er sa eiendommelige ja tilsynelatende sa paradoksale at ne stiller vitenskapsmannens fantasi og intelligens pa den hardeste pr0ve Samtidig har en her et fargespektrum sa avstemt og skiftende at det kan sette enhver estet i henrykkelse Og den eiendommelige sterke og varme duften szerlig pa den tiden av dagen da solen straler som varmest horer ogsa i h0Y grad med til den egenshyartede atmosfzeren over en myrflate

Merkelige tilpasninger til vekst og liv i myr og tjern

Vitenskapelig sett er det svzert fa steder i landskapet hvor nceringsforshyholdene varierer sa sterkt som tvers over en myrflate og det er fa steder hvor en finner sa hilrfine tilpasshyninger og sa stor variasjon over korte avstander som nettopp her Om vi for eksempei tar for oss en sakalt laquohoyshymoseraquo dvs den skjoldformete myrshytypen som forekommer sa hyppig i den s0rlige og mellomste delen av Skandinavia der det er en viss hoy

99

men ikke for hoy arsnedbor vii vi se at meringsinnholdet avtar sterkt fra periferien og innover mot sentshyrum I det vate laquolaggraquo-partiet som omgir myra vii meringsinnholdet vrere hoyt pa grunn av tilsiget fra den omgiven de fastmark Men hershyfra og innover avtar virkningen av tilsiget og dermed nreringsinnholdet meget raskt Og den sentrale delen av en hoymose vii i alminnelighet ikke Hi annen nreringstilf0rsel enn de stovpartikler som kommer med nedb0ren eller fyker inn med vinden eller de tilfeldige visittkort fugl og andre dyr matte la falle Kadavre av smildyr og insekter gir vel ogsa noe nrering men alt dette er nrermest for ingenting a regne og alt for lite for de aller fleste planter Nar det likevel oregar en omfattende planteprodukshysjon pa slike nreringsfattige steder skyldes det tilstedevrerelsen av en gruppe ytterst n0ysomme torvmoser eller Sphagnum-arter Ja sa n0yshysomme og forsiktige er disse mosene at de aldri tor legge seg ned og visne bort slik som andre planter gjor og la sporene som de for ovrig produshyserer store mengder av sorge for at slekten ikke dor ut Nei de fortsetshyter a vokse kontinuerlig i toppen men dor til gjengjeld nedentil hvor surstofftilgangen blir minimal og blir her til tory Det er forst og fremst disse laquosmakarsfolkraquo av noen planter som invaderer yare nreringsshyfattige tjem og vann og suksessivt omskaper dem til myr og med tiden kanskje til fastmark hvor trrer og busker kan slippe til

Ellers finner en pa myroverflaten eller i det nreringsfattige van net oppshyfinnsomme planter som forsoker a bote litt pa de magre kar ved asia seg pa fangst av dyr Dette gjelder for eksempel soldugg- eIler Droserashy

100

artene som fanger insekter med blaclshyene Ikke slik a forsta at de vifter med de langstilkete bladene sine akshykurat som med en annen flueslager Men de insekter som lar seg lokke hen pa bladplaten blir hengende fast i de kjertelbrerende slimete Mrene som denne er besatt med og som glitrer sa forlokkende i sollyset Kommer forst et insekt bort i et eller flere a v disse hiirene settes det nrermest en kjeclereaksjon i gang idet hiirene i nabolaget ogsa begynshyner a boye seg mot insektet som bokshystavelig talt blir kvalt av alt det slimet Mrene utskiller Marerittet ender med at hele bladplaten ruller seg inn og en utslettende opplosshyningsprosess blir satt i gang Forst nar planten har nyttiggjort seg aile ford0yelige stoffer folder bladet seg ut igjen parat til ny fangst Solduggshyartene viser for ovrig en interessant tilpasning til a kunne vokse sammen med de hurtigvoksende torvmosene uten a bli fullstendig overvokset eller kvalt Rver var utvikler nemlig solshyduggplanten et langleddet stengelshystykke som rett og slett lofter bladshyrosetten og den nye overvintringsshyknoppen opp til myroverflaten

En annen plante som har spesialishysert seg pa fangst og som vi filmer i nreringsfattige tjem eIler i apent vann pa myroverflater er blrererot eller Utricularia Den fanger sma vanndyr ved hjelp av et raffinert ruseprinsipp og for a vrere helt sikshyker pa fangst produserer planten unshydertrykk inne i rusen eller blreren slik at dyrene bokstavelig talt blir suget inn

Sa paradoksalt det enn kan h0res er det store fuktighetsvariasjoner tilstede pa en myroverflate I de vannmettede boljene mellom tuene finner en mer eller mindre spesialishy

serte vannplantesamfunn med hurtig vekst Men pa toppen av tuene bare noen centimeter unna er vannsituashysjonen sa prekcer at bare lyngarter med tykt beskyttende vokslag og innrullede eller sammenfoldede bladshyplater kan klare seg Man mener at det nettopp er denne vekslingen mellom fuktige holjer og t0rre tuer som forklarer hoymosenes vekst i hoyden Oppa tuene stagnerer veksshyten pa grunn av vannmangel men i h01jene mellom tuene hvor det samshyler seg vann nok skjer det en meget rask vekst Etter en tid vokser dette h0ljesamfunnet forbi tuen i hoyde og gih deretter over til a bli en ny tue med stagnerende vekst mens det som tidligere var en tue na blir en holje med 0kete vekstmuligheter Og slik fortsetter det med b01geformig vekst inntil myren har bygget seg opp til en hoyde over grunnvannshyspeilet som er bestemt av stedets arsnedb0r og fordampningsforhold

Det som er nevnt ovenfor er bare en liten smakebit pi noen av de eienshydommelige tilpasninger og fine deshytaljer en finner i vekstlivet pa slike ekstreme voksesteder som myrer og tjern representerer Myrer og tjern har i alminnelighet ogsa et variert og egenartet dyreliv og er for eksempel viktige biotoper for yare svommere og vadere Kloss i kanten av torven der denne vokser utover i tjern og poler med bl0t mudderbunn legger smiUomen eggene sine og pa de torre noe skogbevokste myrene har orrfugl og tiur sine spillplasser led de nreringsrike frodige tjern i lavshylandet hekker bl a hettemake rorshysanger og dverglo Fomebutjernet i Brerum var for det ble pumpet fullt av sand for a gi plass for den nye rullebanen et godt eksempel pi et slikt frodig tjern Det var nesten

fullstendig dekket med vannliljer (Nymphaea) og var omgitt av et tett belte med dunkjevle ( T middotypha) I luften yrte det med hettemaker og andre fugl som holdt slikt leven at det nesten ikke var orens lyd a fa for folk Tjernet ble ogsa besokt av mange vadere pa trekket og var utvilsomt et av de mest interessante tjern i nerheten av Oslo Det var ogsa en klassisk lokalitet for utshyforskningen av landets vegetasjonsshyog landhevningshistorie en annen viktig side ved myrer og tjern som vi i det folgende skal se litt nrershymere pi

Myrer og tjern som naturhistorisk arkiv

Jeg har tidligere pekt pi den ytre liklleten med et oye Rer skal vi se at det ogsa er indre funksjonelle likheter mellom tjemet eller myra og 0yet Pa grunn av de mengder med blomsterstov eller pollen som i lopet av sommeren eller blomstringsseshysongen fyker inn over myrer tjern og vann fra den omgivende vegetashysjon blir disse i stand til a kunne laquoseraquo eller registrere sammensetshyningen av omgivelsenes planteliv Og pi grunn av de spesielt gode oppshybevaringsforhold som er til stede pa bunnen av tjern eller pi overshyf1aten av vllte myrer viI disse arsshyvary av blomsterstov sa a si bli hershymetisk nedlagt og de kan derfor beshylares i tusenvis av ar uten a gil til grunne Vi kan si det slik at en stor del av vegetasjonen sa a si avshyfotograferer seg selv ved det poilenet som faller pa overflaten av myrer eller bunnfelles sammen med andre plante- og dyrerester i tjern og vann Dette gjelder forst og fremst de vindbestovende vekster men disse om fatter praktisk talt aile treslagene yare foruten en hel rekke av de mest

101

alminnelige busker og urter Naturen er nemlig sa 0elsel at bare en forshysvinnenele liten elel av blomsterstovet kommer elit elet egentIig skal nemlig pa arret av hunblomstene Enorme mengder mangfolelige tonn havner hvert eneste ar pa bakken i innsjoer eller blaser til havs Det som falIer pa torr mark blir fort odelagt mens det som havner i myrer sumper tjern og vann og bunnfelles mermest holeler seg i ubegrenset tiel uten a forsvinne Pa slike vate steeler slipshyper elet nemlig lite luft til slik at blomsterstovet nrermest blir hermeshytisk nedlagt Pollenkornenes beshyfruktningsevne gar selvfolgelig tapt da elet eggehviteholdige innholdet med ele hanlige kjonnscellene lett

blir opplost Men den harde veggen hos de mikroskopisk sma poIlenshykomene er utrolig resistent og odeshylegges bare hvis den blir utsatt for oksydasjon det viI i praksis si hvis det slipper luft til Samtidig med at myrene vokser i hoyde og tjern og vann naturlig fyIles opp skjer det en stadig avsetning av blomsterstov fra vegetasjonen omkring lVIyrer og tjern blir pa denne maten et slags naturhistorisk arkiv der de forskelshylige lagenes eller varvenes innholel av blomsterstov fra bunnen og oppover gj enspeiler vegetasjonens sammenshysetning og utvikling sa lenge myra eller tjernet har bestatt

Fordi pollenkomenes utseende og storrelse er forskjellig for de forshy

skjellige trrer busker og urter er det til en viss grad mulig a rekonstruere sammensetningen av omegnens tidshyligere vegetasjon ved a foreta en statistisk analyse av den laquopoIlenshyfloraraquo som er til steele i hvert lag av myra eller tj emet Ved hjelp av et torvbor er det ingen vanskelighet a sikre seg sammenhengenele pr0veshyserier med torv eller sedimenter metervis neelover i myrer og tjem Pollenkornene har en storrelse som

varierer mellom bare 001 og 01 mm i diameter men ved hjelp av et godt mikroskop kan de studeres i minste detalj og bestemmes til art eller slekt eller i hvert fall til familie Veel a beregne det innbyrdes mangdeforshyhold mellom de forskjellige pollenshytyper som forekommer i hvert sjikt nedover i torven eller bunnsedimenshytene kan vi fa et temmelig detaljert Lilde av vegetasjonens srerlig skogshyens sammensetning og elet lenger til-

Utviklingen av en heytshyliggende torvmyr fra Boreal til Subatlantisk tid Under Boreal og Subboreal tid var klishymaet sa tert at skogen kunne vokse pa myrshyoverlaten Men under det uktige klimaet i Atlantisk og Subatlanshytisk tid ble myrene for vate for skogvekst Skoshygen syknet hen og dode mens stubber 0 g stamshymer etter Iwert ble dekshyket av tykke lag med torY Etter Holmsen 1922

Pollenkorn (tv noen av de vanligste treslagene V vare orstorret omkring middoto IO-~ _ Imiddot middot~ 500 ganger (i)verst

bull ltGran Nest overste rekke Fum (sett Ira to sider) Nest nederste

Q_ L

rekke Bjork or hassel og aim Nederste rekke Lind (omkrets og overshyIate) og eik

1 - -- ---middot I

I

~ ) ~~- J

f t ~

~ -~

~ Inland sis I Step p

bake i tiden enn noen historiebok kan fortelle J 0 mindre avstanden er mellom hvert sjikt som analyse res desto mer detaljert kan man folge de variasjonene eller den utvikling som har funnet sted i vegetasjonens samshymensetning opp gjennom tidene

Her i landet begynner vi n~ etter hvert a fa en ganske god oversikt over de forandringer som har funnet sted i den sorlige delen av landet fra de f0rste hardf0re urtene og buskene innfant seg for ca 14 000 flf siden da isen s~vidt hadde trukket seg tilbake fra de ytre kystdistrikter til skogstrrerne i tur og orden innshyvandret og like frem til i dag Og det er sannelig ikke bare smaforandrinshyger det dreier seg om I det isskurte nakne landet som isen lot etter seg gror det frem et vegetasjonsdekke som til a begynne med mest best~r av krypende sn0leiesamfunn og hardshyfore fjellplanter Men etterhvert som klimaet bedrer seg og det oppshyarbeides jordsmonn for det kommer stadig poundlere og mer krevende planteshylag til og etter et forbigaende kli-

Vegetasionsforholdene i Europa da isen hadde sin storste utbredelse under siste istid H ovedshyparten av det omrade som ikke var nediset var den gangen tundra eiler steppe Bare i det ailer serligste av Eushyropa sor for Alpene og tilgrensende fiellkjeder fantes det skog Etter Bud el m fl fra Atlas

over Sv erige

matisk tilbakeslag iRa-tid for vel 10 000 ar siden begynner ogsa skogstrrerne sa smatt a invadere landet Forst i Preboreal tid eller bjorkeperioden kommer typiske pioshynerer som selje vier einer osp tindved og bj0rk D eretter i Boreal tid kommer furu og hassel og endeshylig i lepet av Atlantisk og Subboreal tid de mer varmekjrere og skyggeshytalende klimaks-treslagene aIm lind eik og ask i den rekkef01ge de her er nevnt

Under istiden var den nordlige deshylen av Europa dekket av et tykt isshyskjold mens den melomste delen mest var tundra og steppe Bare i det aller sydligste syd for Alpene og tilgrensende fjellkjeder var klimaforshyholdene gunstige nok for trevekst og det var her de mer krevende treshyslagene var a finne under istiden Da klimaet omsider bedret seg og isen forsvant ble det apnet mulighet for disse treslagene til a vandre nord over Selv om enkelte treslag som for eksempel hassel nrermest pa en ufo rklarlig mate plutselig innfinshy

ner seg i nesten hele Europa tok denne vandringen nordover i aIminshynelighet en viss tid som foruten av klimaforholdene ogsa var avhengig av de enkelte treslags spredningsshyevne og reproduksjon Innvandringen av et nytt varmekjrert treslag rna derfor sees i sammenheng med denne lange vandringen serfra og beh0ver ikke n0dvendigvis vrere en f0lge av en mer eller mindre plutselig klimashyforandring

Under de to sistnevnte periodene som gjerne blir omtalt som laquoden postglasiale varmetidraquo eller laquoh0Yshyvarmetidenraquo hadde ekstremt kuldshyokjrere og varmekjrere vekster som for eksempel kristtom (lex) bergflette eller ef0Y ( H edera ) mistelstein ( Visshycum) storak (Cladium) og kongsshybregne (Osmunda) en langt st0rre utbredelse enn i dag Den gangen vokste det kristtorn og bergpoundlette sa langt nord som i Mj0s-trakten og mistelteinen var alminnelig rundt kysten like fra J reren og langt opp i innlandet 0stpa Storak som i dag er en av de sjeldneste planter vi har og bare forekommer to steder mellom Kristiandsand og MandaI og ved Leirvik pa Stord var den gangen alminnelig langs hele S0rlandskysten

og var dertil fullstendig dominerende i mange tjern og vann i Oslo-trakten I det hele tatt var det under denne perioden en rikdom og frodighet bade i plante- og dyreliv som vi aldri har hatt maken til hverken f0r eller siden under de 14000 irene som er gatt siden siste istid begynte ~ slippe taket

Men for omkring 2 500 ~r siden ved slutten av bronsealderen skjer det en voldsom omveltning i vegeshytasjonen Misteltein bergflette og kristtorn fo rsvinner i store deler av det omradet de tidligere vokste og aile de varmekj rere treslagene ibeshyregnet hassel og svartor gar katashystrofalt tilbake Pa Vestlandet f0rer dette rett og slett til en omfattende avskogning men ostpa rykker gran en n11 inn og erobrer i 10pet av forshybausende kort tid det meste av de omr~der som tidligere hadde vrert preget av bronsealderens edell0vskog Det er en omfattende forverring av klimaet som ligger bak disse omshyveltningene Det torre og varme klishymaet som var sa fremherskende i den Subboreale perioden altsa under yngre steinalder og bronsealderen ble na avl0st av jernalderens eller den Subatlantiske periodes kj0lige og

Dette fotog rafiet fra eya Saxgarn i Sverige gir et lite begrep om hvorshyledes varmetidens urshyskoger ma ha sett ut Edle lovtr[poundr som aim lind eik 0 g ask var den gang de dominerende Mistelteinen som i da g bare finnes i det midtre Oslofjordsomradet var den gang Wt av en pestshybyll pa lov5kogen 5[poundrshylig lind i det meste av lavlandet i det s(rlige Norge Foto B Wallshyden

104

Strandlinjetorskyvshyningen i Oslotrakten gjennom de siste 10000 ar Kurven viser stranshydens hoyde til forskjelshy

--- Nedra Banksj0 I I ~ OoElmosan

o il I ~ 200 r- S teinstjern1 ~ (eytmyr ~

$ognsva nn

I ISO

100

50

$ t ovi va nn

I Ocelivann

I j

F(askeb ekktjern I

Bci isr ud van n ~ Sko Jdefa((tJer n ~ T) ernsrudtBrn

I ~ Ho(menpytt

IV I v PRES BOREAL

V I L-- IARANT I

L D R E E INALD ER 8 300 7500 fKr 5500 f Kr

IX SJIJgILANT~SK

JERNALDltK

fuktige laquofimbulvinterraquo Dette er uten tvil den mest bra og omfattende klimaforandringen vi har hatt under hele etteristiden

Myrer og tlern forteller landhevningshistorie

Forekomsten av marine skjell hoyt over navlterende havstand forteller om tider da havet sto meget hyere eller riktigere da landet la meget lavere enn idag Arsaken til dette er som kjent at det enorme isskjoldet som dekket Nord-Europa under isshytiden var sa tungt at det rett og slett presset jordskorpen inn over store omrader N edpressingen var strst nltermest centrum for isskjoldet men avtok herfra og utover mot perifeshyrien I Oslo- trakten for eksempel sam 111 forholdsvis nlter centrum for nedshyisingen kan vi finne blaskjellbanker langt oppe i Skadalen i sa betydelig hyde som 220 mover havet Men pa Lista sam Iigger vesentIig mer perifert i forhold til nedisingen la strandlinjen pa samme tid maksimalt 7 meter hoyere enn idag

Alt i forrige arhundre lenge fr c I

lig tid tVeTrstrekene hoyden ltV de undershysokte tjern og myrer Fra begynnelsen av Preshyboreal tid og frem til idag har strandlinjen sunket hele 221 m Forshyskyvningen foregikk rasshykest i Preboreal tid hele 90 m Senere avshytok den og fra midten av Subboreal tid og frem til vare dager sank strandlinjen meget langshysomt og jevnt

pollenanalysen var oppfunnet var man klar over at myrer og tjern kunne brukes til a etterspore de forshyskjellige stadier i strandlinjens forshyskyvning fra isen trakk seg tilbake og frem til idag I Oslo-trakten som gjennom Axel Blytts A W Bmgshygers og andres underskelser er blitt det klassiske omrade for den slags studier matte man opp i asene i 220 meters hyde eller mer for a finne myrer som inneholder alle de torvlag som er blitt avsatt siden isen smelshytet bort Ettersom man beveger seg nedover i lavlandet blir torvlagene stadig yngre og i myrer i 9 meters hoyde eller lavere forekommer det torv bare fra de siste 2 500 Ih det vii si bare fra jemalderen eller Subatlanshytisk tid Under torvlagene eller tjernshyavsetningene er det som regel leire eller leirgytje med rester etter en marin flora og fauna som viser at havet en gang har statt over det basshyseng som myra eller tjernet ligger i idag Frst i det yeblikl havflaten kom under terskelen eller utlpet for bassenget kunne torvdannelsen eller produksjonen av ferskvannsplanter

middot200

150

100

50

begynne Om en kunne fa datert denne overgangen mellom marine og ferske lag ville en fa vite tidspunktet da havet sank under den hoyde myra eller t jernet har i dag Det er nett shyopp her pollenanalysen kan bidra til a lose problemene med landhevshyningshistorien idet vi ved hjelp av polleninnholdet i torven eller ferskshyvannssedimentene kan fastsHi nar torvdannelsen eller ferskvannsavsetshyningen i bassenget tok til I Steinsshytjernet i Blterum for eksempel som ligger nesten 200 meter over havet har vi et vel 7 m tykt lag med ferskshyvannsavsetninger som i bunnen avshyslorer et tydelig preborealt pollenshyinnhold med bjork og noe furu som eneste skogstrlter og ellers relativt rikt pa selje-vier og tindved Pa grunnshylag av dette kan vi slutte at strandshylinjen for vel 9 500 ar siden la nesten 200 (197 5) m hyere enn i dag I Fornebutjernet derimot som bare la 9 meter over havet faller grensen mellom marin og fersk gytje sam men med innvandringen av gran dvs med klimaforverringen pa overganshygen mellom bronse- og jemalderen Dette forteller oss at strandlinjen for 2 500 ar siden la 9 m hoyere enn i dag Ved a underske en rekke myshyrer og tjern i forskjellig hoyde over havet men under marine grense kan vi pa denne maten fa et temmelig detaljert bilde av strandlinjeforskyvshyningen siden istiden Sa ogsa pa clette omrade er myrer og tjern a beshytrakte som et viktig vitenskapelig arkiv

Myrer og tiern forteller kulturhistorie

Den oversikten jeg hittil har gitt over den vitenskapelige betydning av myrer og tjern ville ha vltert hoyst ufullkommen om jeg ikke her til slutt ogsa hadde sagt litt om myrer og

tjern som kulturhistorisk arkiv Jeg tenker da ikke bare pa de mengder med old saker som er funnet i myr men like meget pi de interessante kulturhistoriske slutninger vi kan trekke pa grunnlag av polleninnholshydet i torv og sedimenter

Men forst noen ord om det rent arkeologiske tilfanget Dette tyder nemlig pa at myrer og for vrig ogsa andre sumper og fuktige steder rna ha vltert gjenstand for ganske fanshytastiske forestillinger hos vare for shyfedre idet de rna ha vltert viktige kultsteder hvor det ble foretatt ofshyringer Her finnes ofte mengder med redskaper og bruksgjenstander smykker og verdigjenstander store samlinger med vapen som gjerne er blitt boyd og delagt fr nedleggelshysen skip rester etter mat og drikke og ikke sjelden vel bevarte menshyneskelik som det er all grunn til a sette i forbindelse med fjerne tiders menneskeofringer og straffejustis Fra Nord-Tyskland Nederland og Danmark har man til na fun net ikke mindre enn et hundretall slike moseshylik av menn savel som av kvinner og barn de fleste fra tiden omkring Kristi f0dsel Sa utrolig godt bevart som mange av dem er representerer de et helt enestaende vitenskapelig materiale Anatomiske histologiske og patologiske studier forteller oss om menneskets fysiske tilstand for 2 500 ar siden mens analyser av maveinnholdet forteller om leveset shytet pa den tiden Og ikke minst kaster moselikene lys over de gamle garmanneres uhyggelige religise og rettslige skikker med menneskeofring og a vstraffelse ved hengning skalshypering og lemlesting og med ettershyflgende nedleggelse eller nedpeling i myr

Men ogsa myrenes innhold av mishy

107

Natid

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

men ikke for hoy arsnedbor vii vi se at meringsinnholdet avtar sterkt fra periferien og innover mot sentshyrum I det vate laquolaggraquo-partiet som omgir myra vii meringsinnholdet vrere hoyt pa grunn av tilsiget fra den omgiven de fastmark Men hershyfra og innover avtar virkningen av tilsiget og dermed nreringsinnholdet meget raskt Og den sentrale delen av en hoymose vii i alminnelighet ikke Hi annen nreringstilf0rsel enn de stovpartikler som kommer med nedb0ren eller fyker inn med vinden eller de tilfeldige visittkort fugl og andre dyr matte la falle Kadavre av smildyr og insekter gir vel ogsa noe nrering men alt dette er nrermest for ingenting a regne og alt for lite for de aller fleste planter Nar det likevel oregar en omfattende planteprodukshysjon pa slike nreringsfattige steder skyldes det tilstedevrerelsen av en gruppe ytterst n0ysomme torvmoser eller Sphagnum-arter Ja sa n0yshysomme og forsiktige er disse mosene at de aldri tor legge seg ned og visne bort slik som andre planter gjor og la sporene som de for ovrig produshyserer store mengder av sorge for at slekten ikke dor ut Nei de fortsetshyter a vokse kontinuerlig i toppen men dor til gjengjeld nedentil hvor surstofftilgangen blir minimal og blir her til tory Det er forst og fremst disse laquosmakarsfolkraquo av noen planter som invaderer yare nreringsshyfattige tjem og vann og suksessivt omskaper dem til myr og med tiden kanskje til fastmark hvor trrer og busker kan slippe til

Ellers finner en pa myroverflaten eller i det nreringsfattige van net oppshyfinnsomme planter som forsoker a bote litt pa de magre kar ved asia seg pa fangst av dyr Dette gjelder for eksempel soldugg- eIler Droserashy

100

artene som fanger insekter med blaclshyene Ikke slik a forsta at de vifter med de langstilkete bladene sine akshykurat som med en annen flueslager Men de insekter som lar seg lokke hen pa bladplaten blir hengende fast i de kjertelbrerende slimete Mrene som denne er besatt med og som glitrer sa forlokkende i sollyset Kommer forst et insekt bort i et eller flere a v disse hiirene settes det nrermest en kjeclereaksjon i gang idet hiirene i nabolaget ogsa begynshyner a boye seg mot insektet som bokshystavelig talt blir kvalt av alt det slimet Mrene utskiller Marerittet ender med at hele bladplaten ruller seg inn og en utslettende opplosshyningsprosess blir satt i gang Forst nar planten har nyttiggjort seg aile ford0yelige stoffer folder bladet seg ut igjen parat til ny fangst Solduggshyartene viser for ovrig en interessant tilpasning til a kunne vokse sammen med de hurtigvoksende torvmosene uten a bli fullstendig overvokset eller kvalt Rver var utvikler nemlig solshyduggplanten et langleddet stengelshystykke som rett og slett lofter bladshyrosetten og den nye overvintringsshyknoppen opp til myroverflaten

En annen plante som har spesialishysert seg pa fangst og som vi filmer i nreringsfattige tjem eIler i apent vann pa myroverflater er blrererot eller Utricularia Den fanger sma vanndyr ved hjelp av et raffinert ruseprinsipp og for a vrere helt sikshyker pa fangst produserer planten unshydertrykk inne i rusen eller blreren slik at dyrene bokstavelig talt blir suget inn

Sa paradoksalt det enn kan h0res er det store fuktighetsvariasjoner tilstede pa en myroverflate I de vannmettede boljene mellom tuene finner en mer eller mindre spesialishy

serte vannplantesamfunn med hurtig vekst Men pa toppen av tuene bare noen centimeter unna er vannsituashysjonen sa prekcer at bare lyngarter med tykt beskyttende vokslag og innrullede eller sammenfoldede bladshyplater kan klare seg Man mener at det nettopp er denne vekslingen mellom fuktige holjer og t0rre tuer som forklarer hoymosenes vekst i hoyden Oppa tuene stagnerer veksshyten pa grunn av vannmangel men i h01jene mellom tuene hvor det samshyler seg vann nok skjer det en meget rask vekst Etter en tid vokser dette h0ljesamfunnet forbi tuen i hoyde og gih deretter over til a bli en ny tue med stagnerende vekst mens det som tidligere var en tue na blir en holje med 0kete vekstmuligheter Og slik fortsetter det med b01geformig vekst inntil myren har bygget seg opp til en hoyde over grunnvannshyspeilet som er bestemt av stedets arsnedb0r og fordampningsforhold

Det som er nevnt ovenfor er bare en liten smakebit pi noen av de eienshydommelige tilpasninger og fine deshytaljer en finner i vekstlivet pa slike ekstreme voksesteder som myrer og tjern representerer Myrer og tjern har i alminnelighet ogsa et variert og egenartet dyreliv og er for eksempel viktige biotoper for yare svommere og vadere Kloss i kanten av torven der denne vokser utover i tjern og poler med bl0t mudderbunn legger smiUomen eggene sine og pa de torre noe skogbevokste myrene har orrfugl og tiur sine spillplasser led de nreringsrike frodige tjern i lavshylandet hekker bl a hettemake rorshysanger og dverglo Fomebutjernet i Brerum var for det ble pumpet fullt av sand for a gi plass for den nye rullebanen et godt eksempel pi et slikt frodig tjern Det var nesten

fullstendig dekket med vannliljer (Nymphaea) og var omgitt av et tett belte med dunkjevle ( T middotypha) I luften yrte det med hettemaker og andre fugl som holdt slikt leven at det nesten ikke var orens lyd a fa for folk Tjernet ble ogsa besokt av mange vadere pa trekket og var utvilsomt et av de mest interessante tjern i nerheten av Oslo Det var ogsa en klassisk lokalitet for utshyforskningen av landets vegetasjonsshyog landhevningshistorie en annen viktig side ved myrer og tjern som vi i det folgende skal se litt nrershymere pi

Myrer og tjern som naturhistorisk arkiv

Jeg har tidligere pekt pi den ytre liklleten med et oye Rer skal vi se at det ogsa er indre funksjonelle likheter mellom tjemet eller myra og 0yet Pa grunn av de mengder med blomsterstov eller pollen som i lopet av sommeren eller blomstringsseshysongen fyker inn over myrer tjern og vann fra den omgivende vegetashysjon blir disse i stand til a kunne laquoseraquo eller registrere sammensetshyningen av omgivelsenes planteliv Og pi grunn av de spesielt gode oppshybevaringsforhold som er til stede pa bunnen av tjern eller pi overshyf1aten av vllte myrer viI disse arsshyvary av blomsterstov sa a si bli hershymetisk nedlagt og de kan derfor beshylares i tusenvis av ar uten a gil til grunne Vi kan si det slik at en stor del av vegetasjonen sa a si avshyfotograferer seg selv ved det poilenet som faller pa overflaten av myrer eller bunnfelles sammen med andre plante- og dyrerester i tjern og vann Dette gjelder forst og fremst de vindbestovende vekster men disse om fatter praktisk talt aile treslagene yare foruten en hel rekke av de mest

101

alminnelige busker og urter Naturen er nemlig sa 0elsel at bare en forshysvinnenele liten elel av blomsterstovet kommer elit elet egentIig skal nemlig pa arret av hunblomstene Enorme mengder mangfolelige tonn havner hvert eneste ar pa bakken i innsjoer eller blaser til havs Det som falIer pa torr mark blir fort odelagt mens det som havner i myrer sumper tjern og vann og bunnfelles mermest holeler seg i ubegrenset tiel uten a forsvinne Pa slike vate steeler slipshyper elet nemlig lite luft til slik at blomsterstovet nrermest blir hermeshytisk nedlagt Pollenkornenes beshyfruktningsevne gar selvfolgelig tapt da elet eggehviteholdige innholdet med ele hanlige kjonnscellene lett

blir opplost Men den harde veggen hos de mikroskopisk sma poIlenshykomene er utrolig resistent og odeshylegges bare hvis den blir utsatt for oksydasjon det viI i praksis si hvis det slipper luft til Samtidig med at myrene vokser i hoyde og tjern og vann naturlig fyIles opp skjer det en stadig avsetning av blomsterstov fra vegetasjonen omkring lVIyrer og tjern blir pa denne maten et slags naturhistorisk arkiv der de forskelshylige lagenes eller varvenes innholel av blomsterstov fra bunnen og oppover gj enspeiler vegetasjonens sammenshysetning og utvikling sa lenge myra eller tjernet har bestatt

Fordi pollenkomenes utseende og storrelse er forskjellig for de forshy

skjellige trrer busker og urter er det til en viss grad mulig a rekonstruere sammensetningen av omegnens tidshyligere vegetasjon ved a foreta en statistisk analyse av den laquopoIlenshyfloraraquo som er til steele i hvert lag av myra eller tj emet Ved hjelp av et torvbor er det ingen vanskelighet a sikre seg sammenhengenele pr0veshyserier med torv eller sedimenter metervis neelover i myrer og tjem Pollenkornene har en storrelse som

varierer mellom bare 001 og 01 mm i diameter men ved hjelp av et godt mikroskop kan de studeres i minste detalj og bestemmes til art eller slekt eller i hvert fall til familie Veel a beregne det innbyrdes mangdeforshyhold mellom de forskjellige pollenshytyper som forekommer i hvert sjikt nedover i torven eller bunnsedimenshytene kan vi fa et temmelig detaljert Lilde av vegetasjonens srerlig skogshyens sammensetning og elet lenger til-

Utviklingen av en heytshyliggende torvmyr fra Boreal til Subatlantisk tid Under Boreal og Subboreal tid var klishymaet sa tert at skogen kunne vokse pa myrshyoverlaten Men under det uktige klimaet i Atlantisk og Subatlanshytisk tid ble myrene for vate for skogvekst Skoshygen syknet hen og dode mens stubber 0 g stamshymer etter Iwert ble dekshyket av tykke lag med torY Etter Holmsen 1922

Pollenkorn (tv noen av de vanligste treslagene V vare orstorret omkring middoto IO-~ _ Imiddot middot~ 500 ganger (i)verst

bull ltGran Nest overste rekke Fum (sett Ira to sider) Nest nederste

Q_ L

rekke Bjork or hassel og aim Nederste rekke Lind (omkrets og overshyIate) og eik

1 - -- ---middot I

I

~ ) ~~- J

f t ~

~ -~

~ Inland sis I Step p

bake i tiden enn noen historiebok kan fortelle J 0 mindre avstanden er mellom hvert sjikt som analyse res desto mer detaljert kan man folge de variasjonene eller den utvikling som har funnet sted i vegetasjonens samshymensetning opp gjennom tidene

Her i landet begynner vi n~ etter hvert a fa en ganske god oversikt over de forandringer som har funnet sted i den sorlige delen av landet fra de f0rste hardf0re urtene og buskene innfant seg for ca 14 000 flf siden da isen s~vidt hadde trukket seg tilbake fra de ytre kystdistrikter til skogstrrerne i tur og orden innshyvandret og like frem til i dag Og det er sannelig ikke bare smaforandrinshyger det dreier seg om I det isskurte nakne landet som isen lot etter seg gror det frem et vegetasjonsdekke som til a begynne med mest best~r av krypende sn0leiesamfunn og hardshyfore fjellplanter Men etterhvert som klimaet bedrer seg og det oppshyarbeides jordsmonn for det kommer stadig poundlere og mer krevende planteshylag til og etter et forbigaende kli-

Vegetasionsforholdene i Europa da isen hadde sin storste utbredelse under siste istid H ovedshyparten av det omrade som ikke var nediset var den gangen tundra eiler steppe Bare i det ailer serligste av Eushyropa sor for Alpene og tilgrensende fiellkjeder fantes det skog Etter Bud el m fl fra Atlas

over Sv erige

matisk tilbakeslag iRa-tid for vel 10 000 ar siden begynner ogsa skogstrrerne sa smatt a invadere landet Forst i Preboreal tid eller bjorkeperioden kommer typiske pioshynerer som selje vier einer osp tindved og bj0rk D eretter i Boreal tid kommer furu og hassel og endeshylig i lepet av Atlantisk og Subboreal tid de mer varmekjrere og skyggeshytalende klimaks-treslagene aIm lind eik og ask i den rekkef01ge de her er nevnt

Under istiden var den nordlige deshylen av Europa dekket av et tykt isshyskjold mens den melomste delen mest var tundra og steppe Bare i det aller sydligste syd for Alpene og tilgrensende fjellkjeder var klimaforshyholdene gunstige nok for trevekst og det var her de mer krevende treshyslagene var a finne under istiden Da klimaet omsider bedret seg og isen forsvant ble det apnet mulighet for disse treslagene til a vandre nord over Selv om enkelte treslag som for eksempel hassel nrermest pa en ufo rklarlig mate plutselig innfinshy

ner seg i nesten hele Europa tok denne vandringen nordover i aIminshynelighet en viss tid som foruten av klimaforholdene ogsa var avhengig av de enkelte treslags spredningsshyevne og reproduksjon Innvandringen av et nytt varmekjrert treslag rna derfor sees i sammenheng med denne lange vandringen serfra og beh0ver ikke n0dvendigvis vrere en f0lge av en mer eller mindre plutselig klimashyforandring

Under de to sistnevnte periodene som gjerne blir omtalt som laquoden postglasiale varmetidraquo eller laquoh0Yshyvarmetidenraquo hadde ekstremt kuldshyokjrere og varmekjrere vekster som for eksempel kristtom (lex) bergflette eller ef0Y ( H edera ) mistelstein ( Visshycum) storak (Cladium) og kongsshybregne (Osmunda) en langt st0rre utbredelse enn i dag Den gangen vokste det kristtorn og bergpoundlette sa langt nord som i Mj0s-trakten og mistelteinen var alminnelig rundt kysten like fra J reren og langt opp i innlandet 0stpa Storak som i dag er en av de sjeldneste planter vi har og bare forekommer to steder mellom Kristiandsand og MandaI og ved Leirvik pa Stord var den gangen alminnelig langs hele S0rlandskysten

og var dertil fullstendig dominerende i mange tjern og vann i Oslo-trakten I det hele tatt var det under denne perioden en rikdom og frodighet bade i plante- og dyreliv som vi aldri har hatt maken til hverken f0r eller siden under de 14000 irene som er gatt siden siste istid begynte ~ slippe taket

Men for omkring 2 500 ~r siden ved slutten av bronsealderen skjer det en voldsom omveltning i vegeshytasjonen Misteltein bergflette og kristtorn fo rsvinner i store deler av det omradet de tidligere vokste og aile de varmekj rere treslagene ibeshyregnet hassel og svartor gar katashystrofalt tilbake Pa Vestlandet f0rer dette rett og slett til en omfattende avskogning men ostpa rykker gran en n11 inn og erobrer i 10pet av forshybausende kort tid det meste av de omr~der som tidligere hadde vrert preget av bronsealderens edell0vskog Det er en omfattende forverring av klimaet som ligger bak disse omshyveltningene Det torre og varme klishymaet som var sa fremherskende i den Subboreale perioden altsa under yngre steinalder og bronsealderen ble na avl0st av jernalderens eller den Subatlantiske periodes kj0lige og

Dette fotog rafiet fra eya Saxgarn i Sverige gir et lite begrep om hvorshyledes varmetidens urshyskoger ma ha sett ut Edle lovtr[poundr som aim lind eik 0 g ask var den gang de dominerende Mistelteinen som i da g bare finnes i det midtre Oslofjordsomradet var den gang Wt av en pestshybyll pa lov5kogen 5[poundrshylig lind i det meste av lavlandet i det s(rlige Norge Foto B Wallshyden

104

Strandlinjetorskyvshyningen i Oslotrakten gjennom de siste 10000 ar Kurven viser stranshydens hoyde til forskjelshy

--- Nedra Banksj0 I I ~ OoElmosan

o il I ~ 200 r- S teinstjern1 ~ (eytmyr ~

$ognsva nn

I ISO

100

50

$ t ovi va nn

I Ocelivann

I j

F(askeb ekktjern I

Bci isr ud van n ~ Sko Jdefa((tJer n ~ T) ernsrudtBrn

I ~ Ho(menpytt

IV I v PRES BOREAL

V I L-- IARANT I

L D R E E INALD ER 8 300 7500 fKr 5500 f Kr

IX SJIJgILANT~SK

JERNALDltK

fuktige laquofimbulvinterraquo Dette er uten tvil den mest bra og omfattende klimaforandringen vi har hatt under hele etteristiden

Myrer og tlern forteller landhevningshistorie

Forekomsten av marine skjell hoyt over navlterende havstand forteller om tider da havet sto meget hyere eller riktigere da landet la meget lavere enn idag Arsaken til dette er som kjent at det enorme isskjoldet som dekket Nord-Europa under isshytiden var sa tungt at det rett og slett presset jordskorpen inn over store omrader N edpressingen var strst nltermest centrum for isskjoldet men avtok herfra og utover mot perifeshyrien I Oslo- trakten for eksempel sam 111 forholdsvis nlter centrum for nedshyisingen kan vi finne blaskjellbanker langt oppe i Skadalen i sa betydelig hyde som 220 mover havet Men pa Lista sam Iigger vesentIig mer perifert i forhold til nedisingen la strandlinjen pa samme tid maksimalt 7 meter hoyere enn idag

Alt i forrige arhundre lenge fr c I

lig tid tVeTrstrekene hoyden ltV de undershysokte tjern og myrer Fra begynnelsen av Preshyboreal tid og frem til idag har strandlinjen sunket hele 221 m Forshyskyvningen foregikk rasshykest i Preboreal tid hele 90 m Senere avshytok den og fra midten av Subboreal tid og frem til vare dager sank strandlinjen meget langshysomt og jevnt

pollenanalysen var oppfunnet var man klar over at myrer og tjern kunne brukes til a etterspore de forshyskjellige stadier i strandlinjens forshyskyvning fra isen trakk seg tilbake og frem til idag I Oslo-trakten som gjennom Axel Blytts A W Bmgshygers og andres underskelser er blitt det klassiske omrade for den slags studier matte man opp i asene i 220 meters hyde eller mer for a finne myrer som inneholder alle de torvlag som er blitt avsatt siden isen smelshytet bort Ettersom man beveger seg nedover i lavlandet blir torvlagene stadig yngre og i myrer i 9 meters hoyde eller lavere forekommer det torv bare fra de siste 2 500 Ih det vii si bare fra jemalderen eller Subatlanshytisk tid Under torvlagene eller tjernshyavsetningene er det som regel leire eller leirgytje med rester etter en marin flora og fauna som viser at havet en gang har statt over det basshyseng som myra eller tjernet ligger i idag Frst i det yeblikl havflaten kom under terskelen eller utlpet for bassenget kunne torvdannelsen eller produksjonen av ferskvannsplanter

middot200

150

100

50

begynne Om en kunne fa datert denne overgangen mellom marine og ferske lag ville en fa vite tidspunktet da havet sank under den hoyde myra eller t jernet har i dag Det er nett shyopp her pollenanalysen kan bidra til a lose problemene med landhevshyningshistorien idet vi ved hjelp av polleninnholdet i torven eller ferskshyvannssedimentene kan fastsHi nar torvdannelsen eller ferskvannsavsetshyningen i bassenget tok til I Steinsshytjernet i Blterum for eksempel som ligger nesten 200 meter over havet har vi et vel 7 m tykt lag med ferskshyvannsavsetninger som i bunnen avshyslorer et tydelig preborealt pollenshyinnhold med bjork og noe furu som eneste skogstrlter og ellers relativt rikt pa selje-vier og tindved Pa grunnshylag av dette kan vi slutte at strandshylinjen for vel 9 500 ar siden la nesten 200 (197 5) m hyere enn i dag I Fornebutjernet derimot som bare la 9 meter over havet faller grensen mellom marin og fersk gytje sam men med innvandringen av gran dvs med klimaforverringen pa overganshygen mellom bronse- og jemalderen Dette forteller oss at strandlinjen for 2 500 ar siden la 9 m hoyere enn i dag Ved a underske en rekke myshyrer og tjern i forskjellig hoyde over havet men under marine grense kan vi pa denne maten fa et temmelig detaljert bilde av strandlinjeforskyvshyningen siden istiden Sa ogsa pa clette omrade er myrer og tjern a beshytrakte som et viktig vitenskapelig arkiv

Myrer og tiern forteller kulturhistorie

Den oversikten jeg hittil har gitt over den vitenskapelige betydning av myrer og tjern ville ha vltert hoyst ufullkommen om jeg ikke her til slutt ogsa hadde sagt litt om myrer og

tjern som kulturhistorisk arkiv Jeg tenker da ikke bare pa de mengder med old saker som er funnet i myr men like meget pi de interessante kulturhistoriske slutninger vi kan trekke pa grunnlag av polleninnholshydet i torv og sedimenter

Men forst noen ord om det rent arkeologiske tilfanget Dette tyder nemlig pa at myrer og for vrig ogsa andre sumper og fuktige steder rna ha vltert gjenstand for ganske fanshytastiske forestillinger hos vare for shyfedre idet de rna ha vltert viktige kultsteder hvor det ble foretatt ofshyringer Her finnes ofte mengder med redskaper og bruksgjenstander smykker og verdigjenstander store samlinger med vapen som gjerne er blitt boyd og delagt fr nedleggelshysen skip rester etter mat og drikke og ikke sjelden vel bevarte menshyneskelik som det er all grunn til a sette i forbindelse med fjerne tiders menneskeofringer og straffejustis Fra Nord-Tyskland Nederland og Danmark har man til na fun net ikke mindre enn et hundretall slike moseshylik av menn savel som av kvinner og barn de fleste fra tiden omkring Kristi f0dsel Sa utrolig godt bevart som mange av dem er representerer de et helt enestaende vitenskapelig materiale Anatomiske histologiske og patologiske studier forteller oss om menneskets fysiske tilstand for 2 500 ar siden mens analyser av maveinnholdet forteller om leveset shytet pa den tiden Og ikke minst kaster moselikene lys over de gamle garmanneres uhyggelige religise og rettslige skikker med menneskeofring og a vstraffelse ved hengning skalshypering og lemlesting og med ettershyflgende nedleggelse eller nedpeling i myr

Men ogsa myrenes innhold av mishy

107

Natid

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

alminnelige busker og urter Naturen er nemlig sa 0elsel at bare en forshysvinnenele liten elel av blomsterstovet kommer elit elet egentIig skal nemlig pa arret av hunblomstene Enorme mengder mangfolelige tonn havner hvert eneste ar pa bakken i innsjoer eller blaser til havs Det som falIer pa torr mark blir fort odelagt mens det som havner i myrer sumper tjern og vann og bunnfelles mermest holeler seg i ubegrenset tiel uten a forsvinne Pa slike vate steeler slipshyper elet nemlig lite luft til slik at blomsterstovet nrermest blir hermeshytisk nedlagt Pollenkornenes beshyfruktningsevne gar selvfolgelig tapt da elet eggehviteholdige innholdet med ele hanlige kjonnscellene lett

blir opplost Men den harde veggen hos de mikroskopisk sma poIlenshykomene er utrolig resistent og odeshylegges bare hvis den blir utsatt for oksydasjon det viI i praksis si hvis det slipper luft til Samtidig med at myrene vokser i hoyde og tjern og vann naturlig fyIles opp skjer det en stadig avsetning av blomsterstov fra vegetasjonen omkring lVIyrer og tjern blir pa denne maten et slags naturhistorisk arkiv der de forskelshylige lagenes eller varvenes innholel av blomsterstov fra bunnen og oppover gj enspeiler vegetasjonens sammenshysetning og utvikling sa lenge myra eller tjernet har bestatt

Fordi pollenkomenes utseende og storrelse er forskjellig for de forshy

skjellige trrer busker og urter er det til en viss grad mulig a rekonstruere sammensetningen av omegnens tidshyligere vegetasjon ved a foreta en statistisk analyse av den laquopoIlenshyfloraraquo som er til steele i hvert lag av myra eller tj emet Ved hjelp av et torvbor er det ingen vanskelighet a sikre seg sammenhengenele pr0veshyserier med torv eller sedimenter metervis neelover i myrer og tjem Pollenkornene har en storrelse som

varierer mellom bare 001 og 01 mm i diameter men ved hjelp av et godt mikroskop kan de studeres i minste detalj og bestemmes til art eller slekt eller i hvert fall til familie Veel a beregne det innbyrdes mangdeforshyhold mellom de forskjellige pollenshytyper som forekommer i hvert sjikt nedover i torven eller bunnsedimenshytene kan vi fa et temmelig detaljert Lilde av vegetasjonens srerlig skogshyens sammensetning og elet lenger til-

Utviklingen av en heytshyliggende torvmyr fra Boreal til Subatlantisk tid Under Boreal og Subboreal tid var klishymaet sa tert at skogen kunne vokse pa myrshyoverlaten Men under det uktige klimaet i Atlantisk og Subatlanshytisk tid ble myrene for vate for skogvekst Skoshygen syknet hen og dode mens stubber 0 g stamshymer etter Iwert ble dekshyket av tykke lag med torY Etter Holmsen 1922

Pollenkorn (tv noen av de vanligste treslagene V vare orstorret omkring middoto IO-~ _ Imiddot middot~ 500 ganger (i)verst

bull ltGran Nest overste rekke Fum (sett Ira to sider) Nest nederste

Q_ L

rekke Bjork or hassel og aim Nederste rekke Lind (omkrets og overshyIate) og eik

1 - -- ---middot I

I

~ ) ~~- J

f t ~

~ -~

~ Inland sis I Step p

bake i tiden enn noen historiebok kan fortelle J 0 mindre avstanden er mellom hvert sjikt som analyse res desto mer detaljert kan man folge de variasjonene eller den utvikling som har funnet sted i vegetasjonens samshymensetning opp gjennom tidene

Her i landet begynner vi n~ etter hvert a fa en ganske god oversikt over de forandringer som har funnet sted i den sorlige delen av landet fra de f0rste hardf0re urtene og buskene innfant seg for ca 14 000 flf siden da isen s~vidt hadde trukket seg tilbake fra de ytre kystdistrikter til skogstrrerne i tur og orden innshyvandret og like frem til i dag Og det er sannelig ikke bare smaforandrinshyger det dreier seg om I det isskurte nakne landet som isen lot etter seg gror det frem et vegetasjonsdekke som til a begynne med mest best~r av krypende sn0leiesamfunn og hardshyfore fjellplanter Men etterhvert som klimaet bedrer seg og det oppshyarbeides jordsmonn for det kommer stadig poundlere og mer krevende planteshylag til og etter et forbigaende kli-

Vegetasionsforholdene i Europa da isen hadde sin storste utbredelse under siste istid H ovedshyparten av det omrade som ikke var nediset var den gangen tundra eiler steppe Bare i det ailer serligste av Eushyropa sor for Alpene og tilgrensende fiellkjeder fantes det skog Etter Bud el m fl fra Atlas

over Sv erige

matisk tilbakeslag iRa-tid for vel 10 000 ar siden begynner ogsa skogstrrerne sa smatt a invadere landet Forst i Preboreal tid eller bjorkeperioden kommer typiske pioshynerer som selje vier einer osp tindved og bj0rk D eretter i Boreal tid kommer furu og hassel og endeshylig i lepet av Atlantisk og Subboreal tid de mer varmekjrere og skyggeshytalende klimaks-treslagene aIm lind eik og ask i den rekkef01ge de her er nevnt

Under istiden var den nordlige deshylen av Europa dekket av et tykt isshyskjold mens den melomste delen mest var tundra og steppe Bare i det aller sydligste syd for Alpene og tilgrensende fjellkjeder var klimaforshyholdene gunstige nok for trevekst og det var her de mer krevende treshyslagene var a finne under istiden Da klimaet omsider bedret seg og isen forsvant ble det apnet mulighet for disse treslagene til a vandre nord over Selv om enkelte treslag som for eksempel hassel nrermest pa en ufo rklarlig mate plutselig innfinshy

ner seg i nesten hele Europa tok denne vandringen nordover i aIminshynelighet en viss tid som foruten av klimaforholdene ogsa var avhengig av de enkelte treslags spredningsshyevne og reproduksjon Innvandringen av et nytt varmekjrert treslag rna derfor sees i sammenheng med denne lange vandringen serfra og beh0ver ikke n0dvendigvis vrere en f0lge av en mer eller mindre plutselig klimashyforandring

Under de to sistnevnte periodene som gjerne blir omtalt som laquoden postglasiale varmetidraquo eller laquoh0Yshyvarmetidenraquo hadde ekstremt kuldshyokjrere og varmekjrere vekster som for eksempel kristtom (lex) bergflette eller ef0Y ( H edera ) mistelstein ( Visshycum) storak (Cladium) og kongsshybregne (Osmunda) en langt st0rre utbredelse enn i dag Den gangen vokste det kristtorn og bergpoundlette sa langt nord som i Mj0s-trakten og mistelteinen var alminnelig rundt kysten like fra J reren og langt opp i innlandet 0stpa Storak som i dag er en av de sjeldneste planter vi har og bare forekommer to steder mellom Kristiandsand og MandaI og ved Leirvik pa Stord var den gangen alminnelig langs hele S0rlandskysten

og var dertil fullstendig dominerende i mange tjern og vann i Oslo-trakten I det hele tatt var det under denne perioden en rikdom og frodighet bade i plante- og dyreliv som vi aldri har hatt maken til hverken f0r eller siden under de 14000 irene som er gatt siden siste istid begynte ~ slippe taket

Men for omkring 2 500 ~r siden ved slutten av bronsealderen skjer det en voldsom omveltning i vegeshytasjonen Misteltein bergflette og kristtorn fo rsvinner i store deler av det omradet de tidligere vokste og aile de varmekj rere treslagene ibeshyregnet hassel og svartor gar katashystrofalt tilbake Pa Vestlandet f0rer dette rett og slett til en omfattende avskogning men ostpa rykker gran en n11 inn og erobrer i 10pet av forshybausende kort tid det meste av de omr~der som tidligere hadde vrert preget av bronsealderens edell0vskog Det er en omfattende forverring av klimaet som ligger bak disse omshyveltningene Det torre og varme klishymaet som var sa fremherskende i den Subboreale perioden altsa under yngre steinalder og bronsealderen ble na avl0st av jernalderens eller den Subatlantiske periodes kj0lige og

Dette fotog rafiet fra eya Saxgarn i Sverige gir et lite begrep om hvorshyledes varmetidens urshyskoger ma ha sett ut Edle lovtr[poundr som aim lind eik 0 g ask var den gang de dominerende Mistelteinen som i da g bare finnes i det midtre Oslofjordsomradet var den gang Wt av en pestshybyll pa lov5kogen 5[poundrshylig lind i det meste av lavlandet i det s(rlige Norge Foto B Wallshyden

104

Strandlinjetorskyvshyningen i Oslotrakten gjennom de siste 10000 ar Kurven viser stranshydens hoyde til forskjelshy

--- Nedra Banksj0 I I ~ OoElmosan

o il I ~ 200 r- S teinstjern1 ~ (eytmyr ~

$ognsva nn

I ISO

100

50

$ t ovi va nn

I Ocelivann

I j

F(askeb ekktjern I

Bci isr ud van n ~ Sko Jdefa((tJer n ~ T) ernsrudtBrn

I ~ Ho(menpytt

IV I v PRES BOREAL

V I L-- IARANT I

L D R E E INALD ER 8 300 7500 fKr 5500 f Kr

IX SJIJgILANT~SK

JERNALDltK

fuktige laquofimbulvinterraquo Dette er uten tvil den mest bra og omfattende klimaforandringen vi har hatt under hele etteristiden

Myrer og tlern forteller landhevningshistorie

Forekomsten av marine skjell hoyt over navlterende havstand forteller om tider da havet sto meget hyere eller riktigere da landet la meget lavere enn idag Arsaken til dette er som kjent at det enorme isskjoldet som dekket Nord-Europa under isshytiden var sa tungt at det rett og slett presset jordskorpen inn over store omrader N edpressingen var strst nltermest centrum for isskjoldet men avtok herfra og utover mot perifeshyrien I Oslo- trakten for eksempel sam 111 forholdsvis nlter centrum for nedshyisingen kan vi finne blaskjellbanker langt oppe i Skadalen i sa betydelig hyde som 220 mover havet Men pa Lista sam Iigger vesentIig mer perifert i forhold til nedisingen la strandlinjen pa samme tid maksimalt 7 meter hoyere enn idag

Alt i forrige arhundre lenge fr c I

lig tid tVeTrstrekene hoyden ltV de undershysokte tjern og myrer Fra begynnelsen av Preshyboreal tid og frem til idag har strandlinjen sunket hele 221 m Forshyskyvningen foregikk rasshykest i Preboreal tid hele 90 m Senere avshytok den og fra midten av Subboreal tid og frem til vare dager sank strandlinjen meget langshysomt og jevnt

pollenanalysen var oppfunnet var man klar over at myrer og tjern kunne brukes til a etterspore de forshyskjellige stadier i strandlinjens forshyskyvning fra isen trakk seg tilbake og frem til idag I Oslo-trakten som gjennom Axel Blytts A W Bmgshygers og andres underskelser er blitt det klassiske omrade for den slags studier matte man opp i asene i 220 meters hyde eller mer for a finne myrer som inneholder alle de torvlag som er blitt avsatt siden isen smelshytet bort Ettersom man beveger seg nedover i lavlandet blir torvlagene stadig yngre og i myrer i 9 meters hoyde eller lavere forekommer det torv bare fra de siste 2 500 Ih det vii si bare fra jemalderen eller Subatlanshytisk tid Under torvlagene eller tjernshyavsetningene er det som regel leire eller leirgytje med rester etter en marin flora og fauna som viser at havet en gang har statt over det basshyseng som myra eller tjernet ligger i idag Frst i det yeblikl havflaten kom under terskelen eller utlpet for bassenget kunne torvdannelsen eller produksjonen av ferskvannsplanter

middot200

150

100

50

begynne Om en kunne fa datert denne overgangen mellom marine og ferske lag ville en fa vite tidspunktet da havet sank under den hoyde myra eller t jernet har i dag Det er nett shyopp her pollenanalysen kan bidra til a lose problemene med landhevshyningshistorien idet vi ved hjelp av polleninnholdet i torven eller ferskshyvannssedimentene kan fastsHi nar torvdannelsen eller ferskvannsavsetshyningen i bassenget tok til I Steinsshytjernet i Blterum for eksempel som ligger nesten 200 meter over havet har vi et vel 7 m tykt lag med ferskshyvannsavsetninger som i bunnen avshyslorer et tydelig preborealt pollenshyinnhold med bjork og noe furu som eneste skogstrlter og ellers relativt rikt pa selje-vier og tindved Pa grunnshylag av dette kan vi slutte at strandshylinjen for vel 9 500 ar siden la nesten 200 (197 5) m hyere enn i dag I Fornebutjernet derimot som bare la 9 meter over havet faller grensen mellom marin og fersk gytje sam men med innvandringen av gran dvs med klimaforverringen pa overganshygen mellom bronse- og jemalderen Dette forteller oss at strandlinjen for 2 500 ar siden la 9 m hoyere enn i dag Ved a underske en rekke myshyrer og tjern i forskjellig hoyde over havet men under marine grense kan vi pa denne maten fa et temmelig detaljert bilde av strandlinjeforskyvshyningen siden istiden Sa ogsa pa clette omrade er myrer og tjern a beshytrakte som et viktig vitenskapelig arkiv

Myrer og tiern forteller kulturhistorie

Den oversikten jeg hittil har gitt over den vitenskapelige betydning av myrer og tjern ville ha vltert hoyst ufullkommen om jeg ikke her til slutt ogsa hadde sagt litt om myrer og

tjern som kulturhistorisk arkiv Jeg tenker da ikke bare pa de mengder med old saker som er funnet i myr men like meget pi de interessante kulturhistoriske slutninger vi kan trekke pa grunnlag av polleninnholshydet i torv og sedimenter

Men forst noen ord om det rent arkeologiske tilfanget Dette tyder nemlig pa at myrer og for vrig ogsa andre sumper og fuktige steder rna ha vltert gjenstand for ganske fanshytastiske forestillinger hos vare for shyfedre idet de rna ha vltert viktige kultsteder hvor det ble foretatt ofshyringer Her finnes ofte mengder med redskaper og bruksgjenstander smykker og verdigjenstander store samlinger med vapen som gjerne er blitt boyd og delagt fr nedleggelshysen skip rester etter mat og drikke og ikke sjelden vel bevarte menshyneskelik som det er all grunn til a sette i forbindelse med fjerne tiders menneskeofringer og straffejustis Fra Nord-Tyskland Nederland og Danmark har man til na fun net ikke mindre enn et hundretall slike moseshylik av menn savel som av kvinner og barn de fleste fra tiden omkring Kristi f0dsel Sa utrolig godt bevart som mange av dem er representerer de et helt enestaende vitenskapelig materiale Anatomiske histologiske og patologiske studier forteller oss om menneskets fysiske tilstand for 2 500 ar siden mens analyser av maveinnholdet forteller om leveset shytet pa den tiden Og ikke minst kaster moselikene lys over de gamle garmanneres uhyggelige religise og rettslige skikker med menneskeofring og a vstraffelse ved hengning skalshypering og lemlesting og med ettershyflgende nedleggelse eller nedpeling i myr

Men ogsa myrenes innhold av mishy

107

Natid

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

~ ) ~~- J

f t ~

~ -~

~ Inland sis I Step p

bake i tiden enn noen historiebok kan fortelle J 0 mindre avstanden er mellom hvert sjikt som analyse res desto mer detaljert kan man folge de variasjonene eller den utvikling som har funnet sted i vegetasjonens samshymensetning opp gjennom tidene

Her i landet begynner vi n~ etter hvert a fa en ganske god oversikt over de forandringer som har funnet sted i den sorlige delen av landet fra de f0rste hardf0re urtene og buskene innfant seg for ca 14 000 flf siden da isen s~vidt hadde trukket seg tilbake fra de ytre kystdistrikter til skogstrrerne i tur og orden innshyvandret og like frem til i dag Og det er sannelig ikke bare smaforandrinshyger det dreier seg om I det isskurte nakne landet som isen lot etter seg gror det frem et vegetasjonsdekke som til a begynne med mest best~r av krypende sn0leiesamfunn og hardshyfore fjellplanter Men etterhvert som klimaet bedrer seg og det oppshyarbeides jordsmonn for det kommer stadig poundlere og mer krevende planteshylag til og etter et forbigaende kli-

Vegetasionsforholdene i Europa da isen hadde sin storste utbredelse under siste istid H ovedshyparten av det omrade som ikke var nediset var den gangen tundra eiler steppe Bare i det ailer serligste av Eushyropa sor for Alpene og tilgrensende fiellkjeder fantes det skog Etter Bud el m fl fra Atlas

over Sv erige

matisk tilbakeslag iRa-tid for vel 10 000 ar siden begynner ogsa skogstrrerne sa smatt a invadere landet Forst i Preboreal tid eller bjorkeperioden kommer typiske pioshynerer som selje vier einer osp tindved og bj0rk D eretter i Boreal tid kommer furu og hassel og endeshylig i lepet av Atlantisk og Subboreal tid de mer varmekjrere og skyggeshytalende klimaks-treslagene aIm lind eik og ask i den rekkef01ge de her er nevnt

Under istiden var den nordlige deshylen av Europa dekket av et tykt isshyskjold mens den melomste delen mest var tundra og steppe Bare i det aller sydligste syd for Alpene og tilgrensende fjellkjeder var klimaforshyholdene gunstige nok for trevekst og det var her de mer krevende treshyslagene var a finne under istiden Da klimaet omsider bedret seg og isen forsvant ble det apnet mulighet for disse treslagene til a vandre nord over Selv om enkelte treslag som for eksempel hassel nrermest pa en ufo rklarlig mate plutselig innfinshy

ner seg i nesten hele Europa tok denne vandringen nordover i aIminshynelighet en viss tid som foruten av klimaforholdene ogsa var avhengig av de enkelte treslags spredningsshyevne og reproduksjon Innvandringen av et nytt varmekjrert treslag rna derfor sees i sammenheng med denne lange vandringen serfra og beh0ver ikke n0dvendigvis vrere en f0lge av en mer eller mindre plutselig klimashyforandring

Under de to sistnevnte periodene som gjerne blir omtalt som laquoden postglasiale varmetidraquo eller laquoh0Yshyvarmetidenraquo hadde ekstremt kuldshyokjrere og varmekjrere vekster som for eksempel kristtom (lex) bergflette eller ef0Y ( H edera ) mistelstein ( Visshycum) storak (Cladium) og kongsshybregne (Osmunda) en langt st0rre utbredelse enn i dag Den gangen vokste det kristtorn og bergpoundlette sa langt nord som i Mj0s-trakten og mistelteinen var alminnelig rundt kysten like fra J reren og langt opp i innlandet 0stpa Storak som i dag er en av de sjeldneste planter vi har og bare forekommer to steder mellom Kristiandsand og MandaI og ved Leirvik pa Stord var den gangen alminnelig langs hele S0rlandskysten

og var dertil fullstendig dominerende i mange tjern og vann i Oslo-trakten I det hele tatt var det under denne perioden en rikdom og frodighet bade i plante- og dyreliv som vi aldri har hatt maken til hverken f0r eller siden under de 14000 irene som er gatt siden siste istid begynte ~ slippe taket

Men for omkring 2 500 ~r siden ved slutten av bronsealderen skjer det en voldsom omveltning i vegeshytasjonen Misteltein bergflette og kristtorn fo rsvinner i store deler av det omradet de tidligere vokste og aile de varmekj rere treslagene ibeshyregnet hassel og svartor gar katashystrofalt tilbake Pa Vestlandet f0rer dette rett og slett til en omfattende avskogning men ostpa rykker gran en n11 inn og erobrer i 10pet av forshybausende kort tid det meste av de omr~der som tidligere hadde vrert preget av bronsealderens edell0vskog Det er en omfattende forverring av klimaet som ligger bak disse omshyveltningene Det torre og varme klishymaet som var sa fremherskende i den Subboreale perioden altsa under yngre steinalder og bronsealderen ble na avl0st av jernalderens eller den Subatlantiske periodes kj0lige og

Dette fotog rafiet fra eya Saxgarn i Sverige gir et lite begrep om hvorshyledes varmetidens urshyskoger ma ha sett ut Edle lovtr[poundr som aim lind eik 0 g ask var den gang de dominerende Mistelteinen som i da g bare finnes i det midtre Oslofjordsomradet var den gang Wt av en pestshybyll pa lov5kogen 5[poundrshylig lind i det meste av lavlandet i det s(rlige Norge Foto B Wallshyden

104

Strandlinjetorskyvshyningen i Oslotrakten gjennom de siste 10000 ar Kurven viser stranshydens hoyde til forskjelshy

--- Nedra Banksj0 I I ~ OoElmosan

o il I ~ 200 r- S teinstjern1 ~ (eytmyr ~

$ognsva nn

I ISO

100

50

$ t ovi va nn

I Ocelivann

I j

F(askeb ekktjern I

Bci isr ud van n ~ Sko Jdefa((tJer n ~ T) ernsrudtBrn

I ~ Ho(menpytt

IV I v PRES BOREAL

V I L-- IARANT I

L D R E E INALD ER 8 300 7500 fKr 5500 f Kr

IX SJIJgILANT~SK

JERNALDltK

fuktige laquofimbulvinterraquo Dette er uten tvil den mest bra og omfattende klimaforandringen vi har hatt under hele etteristiden

Myrer og tlern forteller landhevningshistorie

Forekomsten av marine skjell hoyt over navlterende havstand forteller om tider da havet sto meget hyere eller riktigere da landet la meget lavere enn idag Arsaken til dette er som kjent at det enorme isskjoldet som dekket Nord-Europa under isshytiden var sa tungt at det rett og slett presset jordskorpen inn over store omrader N edpressingen var strst nltermest centrum for isskjoldet men avtok herfra og utover mot perifeshyrien I Oslo- trakten for eksempel sam 111 forholdsvis nlter centrum for nedshyisingen kan vi finne blaskjellbanker langt oppe i Skadalen i sa betydelig hyde som 220 mover havet Men pa Lista sam Iigger vesentIig mer perifert i forhold til nedisingen la strandlinjen pa samme tid maksimalt 7 meter hoyere enn idag

Alt i forrige arhundre lenge fr c I

lig tid tVeTrstrekene hoyden ltV de undershysokte tjern og myrer Fra begynnelsen av Preshyboreal tid og frem til idag har strandlinjen sunket hele 221 m Forshyskyvningen foregikk rasshykest i Preboreal tid hele 90 m Senere avshytok den og fra midten av Subboreal tid og frem til vare dager sank strandlinjen meget langshysomt og jevnt

pollenanalysen var oppfunnet var man klar over at myrer og tjern kunne brukes til a etterspore de forshyskjellige stadier i strandlinjens forshyskyvning fra isen trakk seg tilbake og frem til idag I Oslo-trakten som gjennom Axel Blytts A W Bmgshygers og andres underskelser er blitt det klassiske omrade for den slags studier matte man opp i asene i 220 meters hyde eller mer for a finne myrer som inneholder alle de torvlag som er blitt avsatt siden isen smelshytet bort Ettersom man beveger seg nedover i lavlandet blir torvlagene stadig yngre og i myrer i 9 meters hoyde eller lavere forekommer det torv bare fra de siste 2 500 Ih det vii si bare fra jemalderen eller Subatlanshytisk tid Under torvlagene eller tjernshyavsetningene er det som regel leire eller leirgytje med rester etter en marin flora og fauna som viser at havet en gang har statt over det basshyseng som myra eller tjernet ligger i idag Frst i det yeblikl havflaten kom under terskelen eller utlpet for bassenget kunne torvdannelsen eller produksjonen av ferskvannsplanter

middot200

150

100

50

begynne Om en kunne fa datert denne overgangen mellom marine og ferske lag ville en fa vite tidspunktet da havet sank under den hoyde myra eller t jernet har i dag Det er nett shyopp her pollenanalysen kan bidra til a lose problemene med landhevshyningshistorien idet vi ved hjelp av polleninnholdet i torven eller ferskshyvannssedimentene kan fastsHi nar torvdannelsen eller ferskvannsavsetshyningen i bassenget tok til I Steinsshytjernet i Blterum for eksempel som ligger nesten 200 meter over havet har vi et vel 7 m tykt lag med ferskshyvannsavsetninger som i bunnen avshyslorer et tydelig preborealt pollenshyinnhold med bjork og noe furu som eneste skogstrlter og ellers relativt rikt pa selje-vier og tindved Pa grunnshylag av dette kan vi slutte at strandshylinjen for vel 9 500 ar siden la nesten 200 (197 5) m hyere enn i dag I Fornebutjernet derimot som bare la 9 meter over havet faller grensen mellom marin og fersk gytje sam men med innvandringen av gran dvs med klimaforverringen pa overganshygen mellom bronse- og jemalderen Dette forteller oss at strandlinjen for 2 500 ar siden la 9 m hoyere enn i dag Ved a underske en rekke myshyrer og tjern i forskjellig hoyde over havet men under marine grense kan vi pa denne maten fa et temmelig detaljert bilde av strandlinjeforskyvshyningen siden istiden Sa ogsa pa clette omrade er myrer og tjern a beshytrakte som et viktig vitenskapelig arkiv

Myrer og tiern forteller kulturhistorie

Den oversikten jeg hittil har gitt over den vitenskapelige betydning av myrer og tjern ville ha vltert hoyst ufullkommen om jeg ikke her til slutt ogsa hadde sagt litt om myrer og

tjern som kulturhistorisk arkiv Jeg tenker da ikke bare pa de mengder med old saker som er funnet i myr men like meget pi de interessante kulturhistoriske slutninger vi kan trekke pa grunnlag av polleninnholshydet i torv og sedimenter

Men forst noen ord om det rent arkeologiske tilfanget Dette tyder nemlig pa at myrer og for vrig ogsa andre sumper og fuktige steder rna ha vltert gjenstand for ganske fanshytastiske forestillinger hos vare for shyfedre idet de rna ha vltert viktige kultsteder hvor det ble foretatt ofshyringer Her finnes ofte mengder med redskaper og bruksgjenstander smykker og verdigjenstander store samlinger med vapen som gjerne er blitt boyd og delagt fr nedleggelshysen skip rester etter mat og drikke og ikke sjelden vel bevarte menshyneskelik som det er all grunn til a sette i forbindelse med fjerne tiders menneskeofringer og straffejustis Fra Nord-Tyskland Nederland og Danmark har man til na fun net ikke mindre enn et hundretall slike moseshylik av menn savel som av kvinner og barn de fleste fra tiden omkring Kristi f0dsel Sa utrolig godt bevart som mange av dem er representerer de et helt enestaende vitenskapelig materiale Anatomiske histologiske og patologiske studier forteller oss om menneskets fysiske tilstand for 2 500 ar siden mens analyser av maveinnholdet forteller om leveset shytet pa den tiden Og ikke minst kaster moselikene lys over de gamle garmanneres uhyggelige religise og rettslige skikker med menneskeofring og a vstraffelse ved hengning skalshypering og lemlesting og med ettershyflgende nedleggelse eller nedpeling i myr

Men ogsa myrenes innhold av mishy

107

Natid

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

Strandlinjetorskyvshyningen i Oslotrakten gjennom de siste 10000 ar Kurven viser stranshydens hoyde til forskjelshy

--- Nedra Banksj0 I I ~ OoElmosan

o il I ~ 200 r- S teinstjern1 ~ (eytmyr ~

$ognsva nn

I ISO

100

50

$ t ovi va nn

I Ocelivann

I j

F(askeb ekktjern I

Bci isr ud van n ~ Sko Jdefa((tJer n ~ T) ernsrudtBrn

I ~ Ho(menpytt

IV I v PRES BOREAL

V I L-- IARANT I

L D R E E INALD ER 8 300 7500 fKr 5500 f Kr

IX SJIJgILANT~SK

JERNALDltK

fuktige laquofimbulvinterraquo Dette er uten tvil den mest bra og omfattende klimaforandringen vi har hatt under hele etteristiden

Myrer og tlern forteller landhevningshistorie

Forekomsten av marine skjell hoyt over navlterende havstand forteller om tider da havet sto meget hyere eller riktigere da landet la meget lavere enn idag Arsaken til dette er som kjent at det enorme isskjoldet som dekket Nord-Europa under isshytiden var sa tungt at det rett og slett presset jordskorpen inn over store omrader N edpressingen var strst nltermest centrum for isskjoldet men avtok herfra og utover mot perifeshyrien I Oslo- trakten for eksempel sam 111 forholdsvis nlter centrum for nedshyisingen kan vi finne blaskjellbanker langt oppe i Skadalen i sa betydelig hyde som 220 mover havet Men pa Lista sam Iigger vesentIig mer perifert i forhold til nedisingen la strandlinjen pa samme tid maksimalt 7 meter hoyere enn idag

Alt i forrige arhundre lenge fr c I

lig tid tVeTrstrekene hoyden ltV de undershysokte tjern og myrer Fra begynnelsen av Preshyboreal tid og frem til idag har strandlinjen sunket hele 221 m Forshyskyvningen foregikk rasshykest i Preboreal tid hele 90 m Senere avshytok den og fra midten av Subboreal tid og frem til vare dager sank strandlinjen meget langshysomt og jevnt

pollenanalysen var oppfunnet var man klar over at myrer og tjern kunne brukes til a etterspore de forshyskjellige stadier i strandlinjens forshyskyvning fra isen trakk seg tilbake og frem til idag I Oslo-trakten som gjennom Axel Blytts A W Bmgshygers og andres underskelser er blitt det klassiske omrade for den slags studier matte man opp i asene i 220 meters hyde eller mer for a finne myrer som inneholder alle de torvlag som er blitt avsatt siden isen smelshytet bort Ettersom man beveger seg nedover i lavlandet blir torvlagene stadig yngre og i myrer i 9 meters hoyde eller lavere forekommer det torv bare fra de siste 2 500 Ih det vii si bare fra jemalderen eller Subatlanshytisk tid Under torvlagene eller tjernshyavsetningene er det som regel leire eller leirgytje med rester etter en marin flora og fauna som viser at havet en gang har statt over det basshyseng som myra eller tjernet ligger i idag Frst i det yeblikl havflaten kom under terskelen eller utlpet for bassenget kunne torvdannelsen eller produksjonen av ferskvannsplanter

middot200

150

100

50

begynne Om en kunne fa datert denne overgangen mellom marine og ferske lag ville en fa vite tidspunktet da havet sank under den hoyde myra eller t jernet har i dag Det er nett shyopp her pollenanalysen kan bidra til a lose problemene med landhevshyningshistorien idet vi ved hjelp av polleninnholdet i torven eller ferskshyvannssedimentene kan fastsHi nar torvdannelsen eller ferskvannsavsetshyningen i bassenget tok til I Steinsshytjernet i Blterum for eksempel som ligger nesten 200 meter over havet har vi et vel 7 m tykt lag med ferskshyvannsavsetninger som i bunnen avshyslorer et tydelig preborealt pollenshyinnhold med bjork og noe furu som eneste skogstrlter og ellers relativt rikt pa selje-vier og tindved Pa grunnshylag av dette kan vi slutte at strandshylinjen for vel 9 500 ar siden la nesten 200 (197 5) m hyere enn i dag I Fornebutjernet derimot som bare la 9 meter over havet faller grensen mellom marin og fersk gytje sam men med innvandringen av gran dvs med klimaforverringen pa overganshygen mellom bronse- og jemalderen Dette forteller oss at strandlinjen for 2 500 ar siden la 9 m hoyere enn i dag Ved a underske en rekke myshyrer og tjern i forskjellig hoyde over havet men under marine grense kan vi pa denne maten fa et temmelig detaljert bilde av strandlinjeforskyvshyningen siden istiden Sa ogsa pa clette omrade er myrer og tjern a beshytrakte som et viktig vitenskapelig arkiv

Myrer og tiern forteller kulturhistorie

Den oversikten jeg hittil har gitt over den vitenskapelige betydning av myrer og tjern ville ha vltert hoyst ufullkommen om jeg ikke her til slutt ogsa hadde sagt litt om myrer og

tjern som kulturhistorisk arkiv Jeg tenker da ikke bare pa de mengder med old saker som er funnet i myr men like meget pi de interessante kulturhistoriske slutninger vi kan trekke pa grunnlag av polleninnholshydet i torv og sedimenter

Men forst noen ord om det rent arkeologiske tilfanget Dette tyder nemlig pa at myrer og for vrig ogsa andre sumper og fuktige steder rna ha vltert gjenstand for ganske fanshytastiske forestillinger hos vare for shyfedre idet de rna ha vltert viktige kultsteder hvor det ble foretatt ofshyringer Her finnes ofte mengder med redskaper og bruksgjenstander smykker og verdigjenstander store samlinger med vapen som gjerne er blitt boyd og delagt fr nedleggelshysen skip rester etter mat og drikke og ikke sjelden vel bevarte menshyneskelik som det er all grunn til a sette i forbindelse med fjerne tiders menneskeofringer og straffejustis Fra Nord-Tyskland Nederland og Danmark har man til na fun net ikke mindre enn et hundretall slike moseshylik av menn savel som av kvinner og barn de fleste fra tiden omkring Kristi f0dsel Sa utrolig godt bevart som mange av dem er representerer de et helt enestaende vitenskapelig materiale Anatomiske histologiske og patologiske studier forteller oss om menneskets fysiske tilstand for 2 500 ar siden mens analyser av maveinnholdet forteller om leveset shytet pa den tiden Og ikke minst kaster moselikene lys over de gamle garmanneres uhyggelige religise og rettslige skikker med menneskeofring og a vstraffelse ved hengning skalshypering og lemlesting og med ettershyflgende nedleggelse eller nedpeling i myr

Men ogsa myrenes innhold av mishy

107

Natid

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

kroskopisk smiltt blomsterstov har en fengslende saga a berette om yare forfedres kultur Dette gj elder forst og fremst det betydningsfuHe kapitel av var gamle historie da jordbruksshykulturen kom til landet Det er en helt ny cera i menneskets hi storie som blir innledet i og med overgangen fra den eldgamle veidekulturens tilshyfeldige form for mattilforsel til jordshybrukskulturens effektive og planshymessige form for matproduksjon Det er forst og fremst denne kulturform som har muliggjort den enorme beshy

folkningstilveksten som har funnet sted pa jorden og det er neppe for meget sagt at overgangen til jordshybrukskultur er det viktigste skritt mennesket noensinne har tatt i retshyning av a gjore seg jorden undershydanig

Denne viktige episoden har avshyfotografert eller registrert seg selv i myrer og tjem vesentlig pa to mater Dels direkte ved at det fra et visst dyp begynner ii avsettes eller bunnshyfelles pollen av komarter som primishytive bygg- og hvetesorter og typiske

laquoTrollundrnannenraquo sorn ble fun net i en myr ved Silkeborg i Danmark i 1950 er et av de best bevarte rnoselik fra tishyden like etter Kristi fedsel

l

akerugress og beiteplanter som for eksempel grobladkjempe og smalshybladkjempe (Plantago major og lanshyceolata) D els har episoden registrert seg indirekte ved at pollenmengden av aIm og ogsa andre edellovtrcer plutselig og klimatisk sett noksa umotivert gar tilbake slik at det oppstar et betydelig hakk eller minishymum i pollenkurvene for disse treshyslag Disse forandringene blir gjerne etterfulgt av en markert oppgang for gress og en midlertidig stigning for b jork- or- og hasselpollen for edelshylovskogen igjen tar seg opp Dette er trekk som kjennetegner en typisk rydnings- eller landnamsfase hvor jomfruelig skog blir ryddet for a skaffe rom for akerland og beiteshymark At svedjing er blitt anvendt ser vi av at det i mange myrer og tjern forekommer trekullag i forshybindelse med disse forandringene At det forst og fremst er almen det er gatt ut over antas a henge sammen med den store betydning lauvingen rna ha hatt scerlig under de aller forste fasene av landnamet for det var blitt noe fart i ryddingen av beiteland At edellovskogen tar seg opp igjen etter at bjork or og hassel midlertidig har hatt en viss fremshygang henger sam men med at disse tidlige jordbrukere ikke kjente til bruken av gjodsel Nar jorden var u tpin t ble stedet rett og slett forla tt mens skogen igjen fikk slippe til I forste omgang var det pionertreslagshyene bjork or og hassel som kom til a dominere men etterhvert som de ectle lovtrcer fikk tid pa seg ble pioner-treslagene skygget ut slik at edellovskogen igjen kom til a dde grunnen Plassen tillater ikke at jeg kommer inn pa de mange interesshysante detaljer i dette svirydningsshylandnamet Men at det av pollenshy

irmholdet i myrer og tjern stiger frem et temmelig detaljert bilde av denne betydningsfulle epoke i var historie er sant nok Vi ser et folk med en helt ny kulturform kjempe seg vei nordover et broget opptog av menn kvinner og barn som driver med seg geit sau og et forunderlig smalemmet kveg De frakter med seg poser eHer keramikkrukker med sashykom foruten redskaper som er helt forskjeHige fra de som brukes av de innfodte veidefolkene som de stadig blir angrepet av Der de slar seg ned hares kjappe bank av steinokser som fares mot trestammene nrermest i brysthoyde og slik at det hugges rundt hele stammen som om det var beveren som felte trcer Luften er svanger av royk og brannlukt og lenge for asken enna er blitt kald blir sakornet strodd ut i de sma akershyreitene og muldet ned for Mnden med gaffeldelte kvister Andre steshyder er svcere almetrcer blitt drept ved ringing for a gi plass og Iys for oppshykomst av unge lave almetrcer som er vesentlig bedre egnet for lauving enn de ruvende gamle kjempene Kveget har enna ingen beiter og sJippes pa men star for det meste i kve der det blir faret med lauv bregner og anshynet Underlig nok er det ikke forst og fremst omradene nede ved fjorden som ser ut til a bli ryddet Aktivishyteten synes a were minst like stor i liene oppunder asdragene eHer oppe pa selve asene Kanskje grunnen er den at skogen her oppe pa det tynne grunnmorenedekket ikke er fullt sa svcer og tung a rydde og jorden ikke fullt sa tungbrukt som pa de gamle havbunnsomradene lenger nede Dessuten er en her ncermere det gode jaktterrenget for det er ikke til a nekte at viltet fremdeles spiller en meget stor rolle i husholdningen ved

109

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

siden av jordbruksproduktene som euronna er biide beskjedne og usikre

Det er midt i h0yvarmetiden denne nye epokegjerende kulturformen nar opp til oss i f0rste omgang til bygdshyme omkring Oslofjorden Pollenkorn av kornarter og ogress begynner nemlig her a opptre allerede i et dyp som svarer til overgangen mellom Atlantisk og Subboreal tid Dette gir en ganske anseelig alder for jordshybrukskulturen her i landet ncermere 5 000 ar Men sett i litt st0rre samshymenheng er dette likevel ganske sent for ifelge nyere utgravninger og radiologiske dateringer ser det ut til at denne nye kulturformen har brukt ncermere 4 000 ar pa a bre seg fra de gamle kulturlandene est for Middelhavet der jordbrukskulshyturens vugge synes a ha statt og nordover opp til vart land Vi har lenge visst at det i det gamle Mesoshypotamia ble drevet jordbruk for mer euronn 7 000 ar siden Men ifelge de forelobige meddelelser fra de store utgravningene som for tiden pagar i ruinmassene etter verdens eldste kjente bysamfunn J eriko i Paleshystina skal det ha vcert drevet jordshybruk enna et par artusener tidligere altsa for 9 000 ar siden eller mer

Jeg haper at denne korte overshysikten har gjort det helt klart at yare myrer tjern og vann representerer et viktig forskningsobjekt som vi qua kllltllrnasjon ikke uten videre kan utslette eller odelegge for okoshynomisk vinnings skyld Vern om vitenskapelig verdifulle myrer og tjern burde i virkeligheten vcere en ceressak for oss i dette land for det er nemlig norske forskere som har vcert pionerer pa dette omrade Det var var store naturforsker Axel Blytt som i en epokegjorende avhandling va norsk og engelsk i 1876 for alvor pekte pa myrenes store vitenshyskapelige betydning nar det gjelder utforskningen av fjerne tiders naturshyhistorie Og det er ingen ringere enn var kjcere eventyrsamler P Chr Asshybjornsen som har konstruert det torvshybor som i dag er i bruk sa a si over hele verden Selvf01gelig kan vi ikke Frede alt hva vi hal av myrer tjern og vann i dette landet men det er pa h0Y tid at det blir satt en bremse for alle de ukontrollerte og dulgte inngrepene som i mange tilfelle har 0delagt eller bemvet oss no en av vr~re vitenskapelig sett mest verdishyfulle myrer og tjern

Li med styvede tripoundr ved Adlani i Samnanshyger Midthordland mershyket av langvarig lauvshying Slike stuver linner en mange av po Vestshylandet og det er grunn til a tro at tradisjonen med styving er like gammel som jordbruksshykulturen selv

ET SKUDD I BLINDE

laquo J eg fikk ikke tid til a tenke stort Det var bare a plaffe los med mitt 16 kalibers haglgevcer raquo

Uttalelsen stammer if01ge Narvikshyavisen laquoFremoverraquo for 29 september i ar fra en ung mann som under rypejakt i traktene omkring Sitjasshyjavrre skjot en jerv

Vi ser ingen grunn til a bebreide en jeger fordi han skyter en jerv Sa lenge staten gar Foran med store skuddpremier rna det jo for folk poundlest fortone seg som en samfunnsshynyttig gjeming a forf01ge det svarte laquoudyretraquo med aile midler Dessuten kan det utmerket godt tenkes at det i dette spesielle tilf ellet ikke spiller Iloen avgj0rende rolle for stammen at et dyr blir felt

Derimot er det all grunn til a beshybreide en jeger som laquoplaffer 10sraquo fer han laquofar tid til a tenkeraquo Det a tenke kan riktignok vcere en noksa besvcerlig beskjeftigelse Men har man ikke en tilstrekkelig funksjonsshydyktig tenkemekanisme eller tilshystrekkelig vilje til a bruke den tenkeshyevnen man har ber man ta konseshykvensen av det og la vcere a bli jcger Det som kjennetegner den gode jegeren er jo nettopp evnen til a tenke til a ta den riktige avshygj0relsen jr skuddet faller

Et annet sted i avisreportasjen star

Tegning av Einar Meling

det laquoNesten uten a tenke fyrte jeg dV to skudd pa rappen Ferst da gjorde hjertet et hopp J eg sto og sa ned pa mitt bytte En velvoksen jervraquo

Dette fenomenet - - folk som reashygerer blindt som skyter straks de ser noe som laquolear segraquo - er det noe vi kan gardere oss mot En ting er sikshykert vi kan ikke gardere oss ved hjelp av lover og bestemmelser Men like sikkert er det at jegerne selv de skikkelige jegeme kan bidra sterkt ved il spre visse begreper om jaktens etikk blant sine kolleger Det er f0rst og fremst de ansvarsbevisste jegerne selv som ved sin holdning til outshysidernes laquobragderraquo og ved a hevde sine meninger ved enhver anledning etterhvert kan fa grunnfestet de uskrevne lovene om hva man gj0r og ikke gj0r som jeger

Og selvfolgelig spiller avisene en helt avgjorende rolle Sa lenge den som skyter en 0rn eller en jerv blir dagens helt med bilde og henrykt omtale i avisene star alle gode krefshyter i naturvemets og jegernes egne rekker maktesl0se Om pressens makt er stor generelt sett sa er den enorm overfor de enkle sjeler som ser gloshyrien omkring sitt eget bilde i lokalshyavisen idet de lar skuddet gil etter noe som mrer seg i buskene

111

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

UNDERVISNING I ARNE W MARTINSEN SIGMUND HUSE KONFERANSE OM

NATURVERN NATURVERNUNDERVISNING

I N orge har naturvernundervisning hatt en meget beskjeden plass i

fagplaner og lrereboker for de almenshydannende skoler I biologilrerebokshyene er laquonaturvernraquo omtalt i srerskilte kapitler (1-2 sider) som er noksa lost knyttet sam men med det bioshylogiske lrerestoff for ovrig I undershyvisningsplanenes laquornaraquo for faget er naturvern ikke nevnt

Var orientering om naturvern er derfor blitt tilfeldig og spredt gitt av organisasjoner og personer med srershylige interesser for naturvernprobleshymer De personer som i dag tar standpunkt til yare naturvernsaker har imidlertid ingen bakgrunn i sin formale skolegang

Var oppgave i IUCNs undervisshyningskommisjon er bl a a sammenshylikne naturvernundervisningen i de nordvesteuropeiske land Som en kunne vente er slik undervisning mest avansert i land der naturen er sterkest truet av menneskets innshygrep

I Storbritannia er en langt pa vei til a bygge opp all naturfagundervisshyning med naturvern som sentreringsshypunkt Siden det kan tenkes at en slik utvikling for de biologiske fag i skolene ogsa kunne vrere 0nskelig hos oss tar jeg med noen tanker som melder seg i den sammenheng

En slik nyvurdering av et undershyvisningsfag viI tvinge fram en radishykal utskifting av emneomrader og en fornyelse av undervisningsmetoshydikken Undervisningens hovedtema blir studiet av naturens struktur og funksjon eller med ett ord okologi Minst like viktig som den faglige forshy

112 Foto R F

nyelse er tilbudet til lcererne om en Det internasjonale forbund for belt ny motive1ing i naturhistorieshy naturvern (IUCN) har en egen undervisningen Opplreringen skal kommisjon for undervisning Landshy

(Forts side 114) ene i Nordvesteuropa utgj0r der en

regional gruppe forel0pig den eneste som er aktiv Den konferanse som ble holdt i Stockholm med etterf0lgshyende ekskursjoner i syd0stre Sverige 11-18 november i ar var den 5 i rekken (1964 var den i Oslo)

Den forste fase i dette samarbeidet har bestatt i generell utveksling av informasjon diskusjon og definering av den langsiktige maJsetting for nashyturvernundervisningen Fase II som tok til ved Oslo-motet i fjor omfatshyter en mer detaljert undersokelse ved hjelp av sp0rreskjema over hvor delshytakerlandene star nar det gjelder naturvernundervisning pa ulike skoshyletrinn opp til universitets- og h0gshyskoleplan Ogsa etterutdanningskurs voksenopplcering etc er innbefattet Resultatet er tenkt sammenstilt i et kompendium som en haper kan foreshyligge innen to ar Dette viI da bi a gi m0nster pa undervisningsopplegg og -metodikk i de mest avanserte land og eventuelt tjene som anbeshyfalinger for andre Det har vist seg at de ulike medlemsland kan oppvise eksempler pa gode opplegg innen hver sine undervisningsformer Feks ligger Belgia langt fremme nar det gjelder naturprogram i fjernsyn og radio Sverige med laquonaturstierraquo i ungdomsskolen Storbritannia i forskshyning vedr undervisningsmetoder osv Norge har scoret et laquonasjonalt poengraquo ved den laquoskoletjenesteraquo som de naturhistoriske museer i Oslo har organisert for a gi elevene fra storshybyen en instruktiv naturfagopplrershying i marken

En elementcer forutsetning for a (Forts neste side)

113

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

Konferanse om naturvernundervisning

(Forts fra side 113)

fremme forstaelsen for naturvern er kunnskap om naturen Systematikk fysiologi o I kan med fordel undershyvises i skolesalen men evnen til a forsta livet i naturen i sammenheng kan best utvikles i naturen selv Unshyder konferansen var det interessant a legge merke til hvordan mal setshytingen for naturvernopplreringen ofte ble uttrykt som laquomiljoopplreringraquo (environmental education) - altsa menneskets forhold til sine naturlige omgivelser

For flere av landene i det hoyshyindustrialiserte Vest-Europa er det apenbart et hovedproblem a fa flytshytet naturfagundervisningen ut fra klassevrerelsen til mer inspirerende omgivelser Opprettelsen av kurssteshyder ute i landdistriktene ( ltlt field study centresraquo) er i disse land en oppgave med hoy prioritet I Norge har vi som mange viI kjenne til et utmershyket eksempel pa et slik tiltak i privat regi i Fjellskolen pa Hovringen

Siden motet i Oslo i 1964 var to framstaende medlemmer av gruppen professor W H Pearsall fra Storshybritannia og professor R Spark fra Danmark avgatt ved dod en Professhysor Pearsall var ogsa gruppens forshymann Som hans etterfolger ble valgt professor Ove Arbo Hoeg Oslo

Motene i Stockholm fant sted pa Hasselby Slott som de nordiske hovedsteder i fellesskap har innrettet til fremme av intemordisk samarshybeid Uten prangende slottsprakt har stedet et solid kulturpreg som dannet en stilfull ramme omkring konferansen

Etter motene i Stockholm ble det arrangert en dagsutferd til universishytetssentret i Uppsala hvor bl a det nrerliggende Linnes Hammarby ble

besokt og en 4-dagers utferd gjenshynom det sydostre Sverige Blant de mange interessante steder deltakerne fikk se nevnes 0 ster Malma viltshybiologiska stasjon og jaktskole den bemmte fuglesjoen Takern statsshyskogen Omberg ved Viitterns 0stre bredd som er avsatt for friluftsforshymal Storre Mosse - en 80 000 mal stor myr som er foreslatt som nasjoshynalpark et idyllisk naturreservat med skog av soyleeiner og en bokeshyurskog pa Johannish us fideikommis i Blekinge m v En verdig avslutning fikk turen pa Dag Hammarskiolds eiendom Backiikra Et vakkert stykke skansk hedenatur er der sikshyret som naturreservat mens selve garden er et slags museum med samshylinger f ra aile himmelstmk

Et sterkt inntrykk gjorde det rike fugleliv som en kunne iaktta i nesten aile innsjoer - f eks var knoppshysvanen et helt vanlig syn Pa tross av den sterke nedgangen en i Sverige har konstatert i rovfuglbestanden som folge av biocidene observerte jeg pa en dag i Skane fra bussen( ) 6 tarnfalk 2 musvak og 2 fiske0m

Bade arrangementet i Stockholm og utferdene ga et mektig inntrykk av svensk naturverns sterke posisjon og av et stort og rikt land som har sine ting i orden

Norske deltakere i konferansen og utferden var professor H0eg univershysitetslektor Martinsen cando mag Anne Gulowsen og undertegnede

Naturvernundervisning i skolen

(Forts Ira side 112)

sette unge mennesker i stand til a vurdere problemet laquomenneskets forshyhold til naturenraquo ut fra var tids 0kologiske viten Laborasjoner og teori viI fa et klart mal a forberede

elevene for feltstudiet som da far en sentral plass Pekefingermentaliteten i vare laquoNaturvettraquo-aksjoner burde da kunne avloses av saklig resonnement

En del lrerere viI forsta a utnytte denne motivforskyvning til en mer interessevekkende og meningsfylt undervisning Andre viI protestere mot et slikt inngrep i deres trygge klasseromstilvrerelse I aile fall vii det bli n0dvendig a endre lrereplanshyene a utgi nye lrereb0ker og Mndshyb0ker og konstruere egnede hjelpeshymidler Feltstudiene krever regionalshybeskrivelser og oppsetting av faste ekskursjonsfelter eller undervisningsshyreservater Alt sammen ting vi i dag praktisk talt helt mangler Vi har detaljerte instruksjoner for laborashytorieovinger men ikke noe fast a holde oss til i feltundervisning Til syvende og sist er likevel det storste problem vare lrerere har ingen trenshying i denne undervisningsform

For a lose disse problemene trengs et omfattende samarbeid mellom fagshyfolk og pedagoger Vare naturvitenshyskapsmenn rna aktiviseres til a finne fram til de riktige fagemner for en undervisning med mening i Vare 10shykale og sentrale skolemyndigheter rna bidra til a 10se de praktiske og flkonomiske problemer

Det er altsa ikke snakk om en separat naturvernundervisning i skoshylen All naturhistorieundervisning rettes inn mot a gi best mulig grunnshylag for alle mennesker til a ta del i arbeidet med a lose yare naturvemshyproblemer AlIe rna ta standpunkt hva enten de gj0r det som politikere statsmenn vitenskapsmenn lrerere eller alminnelig borger ved sin valgshystemme

Derfor er det maktpaliggende at denne undervisning blir en del av alshymenutdannelsen

Fransk naturvett

En fransk naturvettaksjon som er satt igang i ar bruker blant annet denne plakaten som vel kan gi noen hver darlig samvittighet

og norsk vett pd natur I N orges Handels- og S j 0fartsshy

tidende 2 november i ar finner vi blant annet disse betraktningene unshyder et bilde av Suldalsvannet og Nesshyflaten som berores av de store utbygshygingene til R0ldal-Suldal Kraft Aj S

laquoDet hal Ira tid til annen w ert Iremholdt at kraftv erksutbygginger lager laquosarraquo i naturen tar bort fo sser som tidligere val store turistattrakshysjoner osv

Det er heldigvis eksempler pd det m otsatte Vi kan tenke pd de mange veier som blir bygd inne pd hyshyI jellet hvor ny og uberrt natur dpshynes lor bilturister prJ fi skevann som kes kolossalt og skaper bedre vilkdr lor l erskvannsfisk e m mraquo

114 115

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

SVENSK NATURVARD TEKST OG FOTO

130 ROSEN

116

A tt vara svensk naturvardare i dag rt ar forvisso nagot helt annet an

-ltgtifo r tio-femton ar sedan Pa den ltj

tiden framstalldes vederborande som Q

ltl en verklighetsframmande rom antishy

~ker en som motarbetade den sunda ltj

utvecklingen Nu framstar naturvarshy

dtns synpunkter som nodvendiga vid ~

ltl tbedomandet av det lampliga i en ~ exploatering Och mera overraskshy ltjande synpunkterna borjar beaktas i k

alit storre omfattning Men det ar hlngt kvar innan situationen kan anses tilfredsstallande

Ljusningen har astedkommits av en energisk pressdebatt I princip tycks ledningen hos alia tidningar - undantag kan finnas - vara enig om naturvardens betydelse i amhallsplaneringen Ledare kulturshya rtiklar deba ttinlagg a vspeglar ett stort intresse for fragorna men sjalvshyklart gar meningama ofta i sar sarshyskiIt bade nar det galler lokala inshygrepp i naturen och stora centrala problem sasom biocidema vattenshykraftutbyggnaden och vattenfororeshyningen Antalet inlagg till forman for naturvarden ar emellertid klart doshyminerande

Ett tee ken

pi naturvardens starka frammarsch ar att de politiska partierna tar upp naturvardsproblemen i olika samshymanhang till och med i valprogramshymen dar framst krav pa ihgarder mot vattenfororening anvants som attraktion Riksdagen behandlar arshyligen ett inte sa litet antal motioner med naturvard som ledmotiv Grusshyexploateringen nedskrapningen vatshytenforoeningen igenviixtningen av landskapet behovet av strovomrashyden vattenkraften jakten djurskydshydet luftfororeningen hor till de amshynen som forekommer

Statsradsord

Flera av statsraden har Mllit anshyfor and en i naturvardens tecken Eftersom de fleste naturvardsarenshydena sorterar under jordbruksminisshytern har det ocksa blivit denne som f1itigast framtratt Det kan vara lampligt att sammanfatta vad statsshyradet Eric Holmqvist anforde vid den vastsvenska arbetarmassan laquoArshy

bete och fritidraquo i Skovde den 24 okshytober 1965 Det ger ocksa ett tvarshysnitt genom de politiskt sett mest gangbara och faktiskt ocksa de vikshytigaste naturvardsproblemen just nu

Jordbruksministern betonade att planeringen for fritiden blir en alltshymer angelagen uppgift for landets kommuner Samtidigt som den boshyfasta landsbygdsbefolkningen minsshykar soker folk fran tatorterna i okad utstrackning rekreation och avkoppshyling pa landsbygden Att bevara nashyturvardena och samtidigt gora dem tillgangliga for sa manga som mojligt framstar darfor som en angelagen uppgift

laquoDet ar ocksa naturligt att interesshyset for att halla naturen ren och beshyvara djurlivet i vara marker och sjoar kommer till uttryck De alarmshyerande uppgifterna om viltdod och halsorisker har foranlett statsmakshyterna att vidta omedelbara atgarder for att starkt reducera anvandningen av kvicksilverhaltiga betningsmedelraquo

Statsdidet erindrade om att vatshytendragen tar ta emot utslapp fran tatorter och industrier och att indushystrilokaliseringen kan komma i konshyflikt med naturvards- och fritidsshyinteressena A vvagningen mellan nashyturvarden och ekomiska interessen ar kanske speciellt svar inom vattenshyvarden men det ar farligt att se for kortsiktig pa problemen

laquoLiksom vi idag far uppleva obeshyhaget av tidigare misstag far vi pa langre sikt inhosta vinsterna av framsynta vattenvardsatgarder inom de narmaste arenraquo

Statsradet papekade att statsmakshyterna insett det allvarliga i probleshymen och gript sig an dem En ny vattenvardsorganisation har beslushytats av riksdagen Fran och med den l juli 196 7 kommer vattenvarden

117

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

ocb luftvarden att inlemmas med den ovrige naturvarden i ett statligt verk den redan existerande statens naturvardsnamnd Troligen ar Sveshyrige ganska ensam om denna orgashynisationsform For att starka forskshyningen pa vatten- ocb luftvardsomshyradet lagger regeringen bosten 1965 fram en proposition om ett forskshyningsinstitut som skall drivas i samshyarbete med industrin

En ny epoke

Jordbruksministerns anforande geshynomsyrades av intresse for naturshyvarden ocb for ett decennium sedan var det belt enkelt otankbart att en regeringsledamot skulle kunna framshyfora sad ana synpunkter ocb annu mindre mojligt att beslut av ref ereshyrad art skulle kunna foreligga Nashyturvarden ar alltsa tacksam for utshyvecklingen ocb den okade forstaelse som statsmakterna visar denne vasshyentliga del av samballsplaneringen

Bort med kvicksilvret

Men anda maste det sagas att nashyturvarden inte till alla delar kan

Proposisjon om et eget forskningsinstitutt for vann- 0 g luftforurensshyinger ble lagt jram i Sverige i hest

lnse statsmakternas tankar ocb bi slut for idealiska Det aktuella exshyemplet al biocidproblemet Dar gick visserligen regeringen ett steg liingre an den statliga giftnamnden betrafshyfande den begransade anvandningen av kvicksilverbaltiga betningsmedel men naturvarden bar i en amper overtygande dokumenterad skrivelse til regeringen sagt ifran att kvickshysilvret belt borde bannlysas i samshyband med betning av utsade

Hur statens naturvardsnamnd

kommer att gestalta sig vet man annu inte Konkret forslag laggs intefram forran tidigast sommaren 1966 Det ar emellertid valgorande att samtliga grenar av naturvarden f0rs samman Som det nu ar kanns splittringen ytterst besvarande Den lilla namnden med ett kansli pa 25- 30 personer kommer att vaxa till det flerdubbla Namnden som funnits i drygt tva ar ar redan overshylupen med arbetsuppgifter

Det var i samband med instiftanshydet av 1964 ars naturvardslag sam

namnden inrattades for att under Kommunerna bar ocksa fatt ett Kungl Maj t overvaka ocb leda nashy stort ansvar Enligt den nya lagen turvardsverksambeten i landet Inshy ar naturvarden bade en statlig ocb struktionen sager att namnden bI a kommunal angelagenhet skall verka for att naturvardsarbetet

Okad utbildning ock upplysningfran bade social ocb kulture1l synshypUnkt utvecklas andamalsenligt vishy Tad man nu efterlyser iir vidgade dare inventera ocb utvalja naturomshy mojligbeter till utbildning inom olika raden som ar lampliga att avsatta naturvardsgrenar Nu har en mangd som reservat och dylikt personer fiUt mojligbet att paverka

utvecklingen och med vetskap om Den regionale naturvarden t ex kommunernas ofta fargade inshy

Samtidigt fick lansstyrelserna vidshy stallning till bebovet av skilda exshygade befogenheter ocb uppgifter Ett ploateringsforetag finns det en klar naturvardsrad finns nu i varje lansshy risk att en snedvriden bedomning av styrelse Flera bar anstallt sarskilda higet kan bli foljden Sadana farshynaturvardsintendenter Lansstyrelshy hagor grundar sig bl a pa uttalanden serna ar forsta beslutsinstans i nashy i samband med utbyggnadsplaner turvardsfragor i allmanbet t ex vid av norriiindska alvar Information bildande av naturreservat fridlysshy ocb utbildning av myndigbetar i ning av naturminnen och avsattande olika instanser maste ske kontinuershyav strandskyddsomraden Lansstyrshy ligt elsen beslutar ocksa i fragor om Over buvud taget framstar undershyskydd mot olamplig sten- ocb grusshy visning i naturvard ocb utbildning av tiikt ocb mot reklamanordningar kunnigt naturvardsfolk som en av de

Grustakene representeshyrer et av de naturvernshyproblemene som ofte er oppe til debatt

118

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

NYE B0KER Saltvannsfisk

Bent 1 Muus Vdre saltvannsshyfisker Illustrasjoner av Preben Dahlstrom Oversatt av Per 0ynes Ernst G M ortensens FOImiddotlag

Den som onsker seg en snarvei til kunnskap om yare saltvannsfisk og om livet i havet han finner den i denne boka Her blir ikke bare de forskjellige fiskeartene presentert i tekst og i f0rsteklasses fargeillustrashysjoner Nei til og med forhold som de enkelte artenes utbredelse mershying yngel vanlige fiskemetoder og menneskenes bruk av fisken er vist i fargetegninger Ogsa fiskenes geneshyrelle anatomi og fysiologi blir gjenshynomgatt i tekst og bilder og boka har et avsnitt om fiskeribiologi Fanshytasifullt laget og ytterst lettfattelig er ogsa den illustrerte bestemmelsesshynokkelen

angelagnaste fr1lgorna tillsammans med en oavbruten landsomfattande upplysning till allmiinheten om nashyturv3xdsproblemen oeh om nodvanshydigheten av att upptrada med hansyn tillievande oeh natur under vistelsen i markema Her har Svenska naturshyskyddsforeningan oeh andra samshymanslutningar med naturvard pa programmet sin store uppgift

Andra naturvardsproblem

Av pagaende statliga utredningar kan namnas en om hushallandet med Iaturresurserna varvid inte minst forskningen kommer att uppmarkshysammas oeh en om atgarder till stod for friluftslivet m m Den seshynare har redovisat en rad forslag

Jordsmonnet

1 Ldg lordsmonnet som vi lever avo Aschehoug

Professoren i jordbunnslrere ved Norges Landbrukshogskole 1 Lag har laget en bok som beskjeftiger seg med helt grunnleggende naturvernshyproblemer - jordsmonnet som er grunnlaget for planteproduksjonen og denned for alt liv Boka krever ingen srerlige forkunnskaper i geoshylogi og jordbunnslrere og en mengde illustrasjoner tegninger og fotograshyfier i svarthvitt og farger bidrar til a lette forstaelsen av stoffet Nashyturverninteresserte som ikke bare vii holde seg pa det naturromantiske planet bor studere boka

Norsk natur for 100 ar siden

W M Williams Til fots i Norge for 100 ar siden Overshysatt av Thor Bryn Cappelen

laquoJ eg tror dette er den vakreste foss jeg har sett i Norge men ikke

vilka bl a syftat till att reglera frishytidsstugebebyggelsen oeh understrushykit behov av att tillraekligt med strovmarker a vsatts Dess slutbeshytankande beraknas omfatta forslag till lampliga atgarder oeh anordshyningar inom friluftsomraden

En utredning har lamnat forslag till beredskapsskydd vid oljeskador en annan om bilvraksbekymret

Dessa axplock

ur det vittomfattande Hilt som nashyturvarden utgor kanske kan ge en forestallning om den aktivitet som rader i Sverige Ayen om betydande resultat ratts ar det langt kvar innan forhilllandena kan beteeknas som tilshyiredsstallande Oeh detta tillstand

den mest storsatteraquo skrev briten W M Williams om Skjeggedalsfosshysen etter en tur til fots gjennom Norge i 1859 Williams var ute i god tid IVlen 11a er det snart for sent om et par ar eksisterer ikke Skjeggeshydalsfossen og Tyssestrengene lenger Sa etter den tiden rna vi n0ye oss med den vandrende briten Williams beskrivelse Na vil vi ikke pasta at den er en fullgod erstatning for den levende fossen Men det skal i alle fall slas fast at den vakne fordomsshyfri og muntre vandringsmannen had de oynene med seg pa sin omfatshytende Norgesferd og at han mestret kunsten a gi presist uttrykk for hva han sa og opplevde Nar hans bok nil for f0rste gang foreligger pa norsk byr den en fin anledning for dagens naturinteresserte til sa a si a skaffe seg forstehilnds kjennskap til natur og folkeliv i Norge for hundre ar siden

RF

intrader forst nar alia partar lar sig inse att naturvard inte ar nagot annat an en form av sjalvbevarelseshydrift Det ar ett led i det ekonoshymiska utnyttjandet av naturtillshygangama med hansynstagande aven till kommande generationers legitima hav pa att fa leva i en tilltalande miljo oeh disponera exploateringsshydugliga tillgangar

lute minst darfor framstar det som hogst olyekligt att vattenkraftsinshytressena in i det sista vill bygga ut sjoar oeh alvstraekor som utgor loekande inslag i fritidsomraden eller av annat skal kan beteeknas som omistliga Det finns doek varshymekraft som ar ett prisbilligt oeh praktiskt altemativ Aterstaende fosshysar oeh fall maste fil vara i fred

~nl)eL1

f0~

e nORGES OaWRvElUlFoRBunO

~II J

ill

Diplom i tresnitt Vi presenterer her forbundets nye

diplom trykt i format 24 X 56 em hos Grondahl amp Son direkte etter tresnitt av Vivian Zahl Olsen

121 120

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

BJ0RN BJ0RNSRUD

STREIFTOG I NATUREN 2 Livets og menneskets utvikling

For 5 milliarder ftr siden antok jorden sin navarende form etter a ha sHtt seg 10s fra en urtftke av kosmisk

st0V Til a begynne med var den et flammende hett inshyferno av fiytende masser som etterhvert st0rknet og ble til fast fjelL Etter 3 milliarder ar oppsto det f0rste liv i havet som blagmnne alger og bakterier - planteliv som var i stand til a bygge opp organiske stoffer av grunnelementene sol luft vann og nreringssalter Nar grunnlaget for dyreshylivet plantene var skapt tok det ikke lang tid f0r dyreshylivet begynte a utvikle seg for alvor r to hundre millioner ar husholderte plantelivet og dyrelivet i havet inntil de sa a si tok landjorda i besittelse Mnd i Mnd i devontida Plantene som f0rst gikk pa land var primitive krakefotshyplanter dyrene som fulgte var krypdyr Etterhvert utshyvildet dyre- og plantelivet seg raskt til de former vi kjenshyner som levende og fossile plante- og dyrearter i dag

Det var forst etter at de dekkfroete blomsterplantene de h0yest spesialiserte plantene vi har begynte a utvikle seg i krittida at mennesket etterhvert fikk sin sjanse H vilken utvikling det modeme mennesket har bak seg er en definisjonssak men regner vi med et tidsrom pa 2 milshylioner ar skulle vi vrere pa den sikre siden Menneskets

-_r-- historie i Europa er bare 30-40000 ar Selve opprinnelshysen kan vi spore tilbake til Afrika og Asia

De eldste boplassene vi kjenner etter mennesker i Norge er ca 10 000 ar gamle

Egypternes dyretilbedelse

A bevare yare dyrearter er en sak som interesserer svrert mange ja sannsynligvis de aller fieste Men a ga sa langt som de gamle egypterne i var streben for a bevare dyrene for etterslekten er vel a ga jar langt

Opprinnelig var det bare et enkelt eksemplar av visse dyrearter som egypterne tilba som hellige men i en beshystemt tidsperiode ble aile dyr betraktet som hellige Og balsamerte dyr fra aper til biller er funnet i klippe graver eller i sanden ved menneskets begravelsesplasser Blant mumiene er det ogsa fisker fra et par centimeter opp til halvannen meter Til og med sa sma pattedyr som spissshymus er funnet i nydelige sarkofager av sykomortre ofte med en skulptur eller et forgylt bilde av dyret pa lokket

Blant de balsamerte fuglene som er funnet er det mange 0rner falker og andre rovfugler Av aile disse fuglene er det den heHige ibis som inntar hedersplassen Mange steder er det funnet tusener av balsamerte ibis men aile var sa skmpelige at de ble forvandlet til St0V ved den minste bemring

Og i till egg til alt dette kaUer - kattemumier i sa store mengder at folk enkelte steder har hatt gj0dsel av dem i arevis til markene sine

All verdens plante

r de to milliarder ar livet har eksistert pa jorda har det frembrakt ufattelige artsvariasjoner i antall sreregenhet og sk jonnhet Plantelivet star ikke tilbake for dyrelivet Resultatet ser vi i dag omkring oss som en skj0nn og overshydadig virkelighet Utviklingen av plantelivet frem til i dag er ikke helt uten problemer Fossilene har gitt oss mange svar men mye er enna dunkelt fordi vi ikke har funnet og selvf01gelig ikke vil finne hele utviklingsrekken som fossiler eHer levende planter Vi rna slit oss til titls med fragmentfunn av en utviklingsrekke som for et menshyneske rna betegnes som uendelig Men plantelivet i dag blir ikke mindre interessant av den grunn De skiftende forhold plantene har levd under i de forskjellige tidsrom av jordens historie har luket vekk og plusset pa arter og i dag har vi 350000 arter spredd over hele kloden i havet pa land i tropene og rundt polene Her er en oversikt over den tynne hinnen av planteliv som er knyttet til jordoverflaten og solens livgivende innfiytelse

Alger 19000 arter Sopper 42 000 raquo Levermoser 9 000 raquo Bladmoser 14000 raquo Psilofytter (ikke i Norge) 4 raquo Krakefotplanter 1 000 raquo Sneller 25 raquo Bregner 9 500 raquo Konglepalmer (ikke i Norge) 100 raquo Ginko (ikke i Norge) 1 raquo Bartrrer SSO raquo Gnetofytter (ikke i Norge) 71 raquo Lauvtrrer laquoblomsterraquo og gras 250000 raquo

r Norge har vi ca 2 000 arter i alt og nye kommer stashydig tiL Tegninger Einar M eling

123

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

-----~----

OM fOR fRILUfTSLIV OG NATURV

UNDERDIREKTOR KONSULENTER (3 ) SEKRETIIRER (2 )

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

AOMINISTRASJQN EN fOR

fRllUfTSLIV QG NATURVERN

NATURVERNETS OFFENTLIGE ADMINISTRASJON

AV KONSULENT SIGMUND RUSE

D en offentlige administrasjonen av naturvernsaker er hoyst forshy

skjellig ordnet i ulike land Som folge av at naturverninteresshy

sene for en stor del er knyttet til skog- og utmarksomrader er saker under naturvernlovgivningen ofte lagt til samme departement som skog- og jordbruk dvs landbruksshydepartementet DeUe er f eks tilshy

felle i Sverige I Finland sorterer naturvemet under Skogforskningsshyinstituttet

Tradisjonelt har det i naturvernshyarbeidet vert lagt stor vekt pa vern av naturobjekter av vitenskapelige og pedagogiske grunner sakalte laquonashyturdokumenterraquo I flere land sorterer derfor naturvemsakene under det deshypartement som dekker forskning og kulturelle formal I Danmark er f eks saker vedrorende naturfredshyning lagt til Kulturministeriet (samme avdeling som fort idsminshyner) I Storbritannia horer naturvershynet under departementet for vitenshyskap ow

I Japan ligger administrasjonen av nasjonalparkene under sosialdeparteshy

mentet DeUe henger sammen med den store sosialhygieniske betydning som der og i andre hoyindustrialishyserte land tillegges vern om naturshyomractene

lnnti 1 januar 1965 hadde en i Norge en tilsvarende ordning som i Danmark ved at saker under naturshyvernlovgivningen sorterte under kulshyturvernkontoret i Kirke- og Undershyvisningsdepartementet dvs samme sted som loy om fornminne loy om andsverker antikvariske formal mv Fa bakgrunn av at savel loy om nashyturfredning av 1910 som loy om nashyturvern av 1954 vesentlig sikter pa fredning av naturens minnesmerker dvs konserverende til tak var denne tilknytning naturlig Det var imidshylertid ikke innen statsadministrasjoshynen noe ledd som spesielt hadde nashyturvernet som sitt felt

Fra og med dette ar er naturvernshysakene som en pr0veordning overshyfort til Kommunal- og Arbeidsdeshypartementet der det el opprettet en

okte vekt som en i senere tid har lagt pa naturvemets sosiale side

Den nye administrasjonen har faU navnet laquoAdministrasjonen for frishyluftsliv og naturvernraquo og ledes av en underdirektoL Bemanningen bestar forovrig av 3 konsulenter og 2 sekreshytlterer (en stilling enna ubesatt) En av konsulentene arbeider spesielt med naturvernsakene en med frishyluftssaker og en scerlig med juridiske og okonomiske sporsmal Stat ens naturverninspektor er knyttet til adshyministrasjonen som en laquoytre etatraquo Fellesadministrasjonen fungerer samshytidlig som sekretariat for Naturvemshyradet og Statens Friluftsrad som fortsatt skal vcere riidgivende organ for myndighetene pa sine respektive saksomrader

I Kommunal-departementet horer frilufts- og naturvernsakene til den avdeling som arbeider med regional planlegging nemlig Distriktsplanavshydelingen Dette skulle markere at bade naturvem og friluftsliv na bar komme aktivt med i den alminnelige samfunnsmessige plan legging og ikke bare bli negativt tilgodesett med hva som tilfeldigvis matte bli igjen nar andre arealkrav har fiitt sitt Det kan ellers vere hyggelig a peke pa at landsomfattende arealplanlegging ikke er noe nytt begrep for naturshyvemforkjempere - landsplanen av 1964 for natur- og nasjonalparker er et eksempel pa dette

felles administrasjon fOi friluftsliv og naturvern (se figur) Friluftsshyakene Iii ogsa tidligere under dette cepartement En rna se denne omshyorganisasjon som et uttrykk for at myndighetene er innstilt pa at naturshyvernet na skal spille en mer aktiv rolle enn tidligere

Fellesadministrasjonen med frishyluftslivet er symptomatisk for den

Forbundets stadig 0kende aktivitet i den senere tiden har f0rt til at vart kontor idag er fullstendig sprengt Skal vi makte yare oppgaver i tiden fremover er det tvingende n0dshyvendig at vi far nye kontorer Kan De sette oss pa sporet etter 3-4 egnede kontorrom i Oslo-omradet da gj0r De en naturverninnsats av de sjeldne

Norges Naturvernforbund Cort Adelers gate 14 Oslo Telefon 443454

125 124

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

NAUSTET pA FJELLET

TEKST OG FOTO

RASMUS LYNGNES

Slik stend dette naustet inne pa fjellet ved Storlid-vatnet som idag med si store h0gd over havet og si vide overflate lokkar til utbygging av Amcela-vassdraget inst i Dalsshyfjord pa Sunnmore

Slik har naustet stade i over eit par hundre ar og har til etter siste krigcn yore ein markert mellomstashysjon for setergjentene som drog den lange vegen fra Steinsvik til Storlida og omvendt

Fra Steinsvik gjekk ruta pa landeshyvegen til Amelfot so den lange gardsshyvegen til Amelfotdal so den tunge

126

Storlidbakken so langs Steinkvivatshynet oppe pa plataet og vi dare fram til Storlid-osen der det gamle nausshytet bad gjentene ga i fceringsbat og ro dei par kilometer over til st0len der han ligg pa ei breid halvoy ved dei flate beiteviddene pa vestsida av vatnet

lover 30 ar har dette naustet ved Storlidvatnet yore nceraste granne til hytta mi ved Steinkvivatnet og aldri vcert eg leid av a ta ein kveldstur fram til dette einfelde byggverk der det stend som ei hylling til fjellshykjcere arkitektar som reiste det i harmoni med landskapet slik vi ser det som vakse opp av sjolve fjeHshygrunnen

Om vinteren var det ofte nedsn0a med baten godt varma under trufast tak men i sommarmanadene kom i gamle dagar ogso karane ira bygda og nytta baten til a fore skyrtynner og rjomestrokker fra stolen over til Syrvadal dey hestane var k0yrde 0PP

med dragslede og henta avdrotten heim langs den slakare omvegen over grannesetra Tryften

Og dei 60-70 kyme 100 geiter med kje og 100 sauder med lamb trengde stell og skapte liv pa stolen

Na er det tomt og stillt pa Storshylida Sela er nok framleides v01te men fjosane som arleg kravde repashyrasjon og materialer fra bygda vart for dyre a halde vedlike nar b01shyingen er borte for godt Men naustet ved osen stend og baten er roande og ein haustkveld i maneskin er dragshynaden mot naustet som for

Det er som naustet kan tale Det har so ofte set bam og ungdom sta som fjetra nih stolen dukkar fram ved denne innsjoen Det har set korleis unge og uroynde setergjenter vart vaksne dugande kvinner i arshybeid og ansvar framme pa st0len Det kan fortelje om godver og uver om glede og ~kn og har set generashysjon etter generasjon fa kraft og helse i om gang med naturen langt tilfjells

Og det er naustet aleine som no veit arstalet da det vart sett opp og som kjende namna pa framtokne karar og viljuge hestar i samarbeid med transport av materialer og den forste baten den lange og vanskeshylege vegen opp og som merka arshybeidsgleda da det trauste torvtaket med beste sort never vel var tekt og baten stod trygt innunder

Det er vemod over Iiv som 0ydest

Tankar og kjensle kjem inn i ein eigen tone ein slik kveld ved det einsame naustet Det kviskrar i deg og kring deg Det er som luftdraget gjennom naustet og over vidda svashyrar i d0yvde sukk mot natta som kjem sigande inn over fjellet

INTERNASJONAL ISBJ0RNshy

KONFERANSE

I tiden 6-10 september fant den f0rste intemasjonale konferanse

om isbj0rnSp0rsmiU sted ved Univershysity of Alaska Fairbanks Represenshytanter fra Canada Danmark Norge Sovjetunionen og USA deltok i m0tet som kom i stand etter innshybydelse fra USAs regjering

En rask utvikling av tekniske hjelpeNlidler og 0kende komersielle interesser i Arktis influerer i cJkende grad pa dyreIivet i disse stmk Dette gjelder blant annet isbjornen Var navcerenede viten om dette dyret og isbj0mbestandens storrelse er manshygelfull og vanskeIiggj0r en forsvarshylig behandling av problemet

Hensikten med biologkonferansen i Alaska var a sammenfatte var nashyvcerende viten om isbjomen samt avklare sidene ved det kompliserte naturvemproblem som dyret represhysenterer

Konferansen munnet ut i en enshystemmig konklusjon som her kort skal sammenfattes

1 Isbj0mbestanden rna betraktes som en intemasjonal cirkumshypolar eiendom

2 Det henstilles til de nasjoner som administrerer deler av isshybjomens leveomrade a innf0re de n0dvendige tiltak for sikring av bestanden inntil sikrere holshydepunkter for vurdering foreshyligger

3 Binner med unger og unger b0r fredes hele aret

4 Det henstilles til hver nasjon med arktiske besiddelser a sette i gang de unders0kelser som anshysees n0dvendig for a sikre en forsvarlig behandling av dyret

127

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

5 Forskningsresultater pa isbj0rn b0r utveksles og The Internatioshynal Union for the Conservation of Nature and Natural Resourshyces (IUCN) foresUes som senshytralorgan

Gjennomforingen av denne konfeshyran sen og den enighet som hersket rna taes som et bevis pit at den framshytidige behandlingen av isbj0rnproshyblemet nil er pa vei i sitt reUe spor selv om det nok enna er et stykke fram M Norde1haug

FORENINGSNYTT Agder Naturvernforel1ing holdt generalforsamling 9 november cg valgte folgende styre Ole P Moe (formann) Carl Christiansen (viseshyformann) Leo Stumpf (kasserer) og Nikolai Fiskaa Ved tegning av stoUemedlemmer har foreningen ~kaffet midler til ansettelse av Ilmnet srkretrer Josef Stumpf er ansatt ~tillingen

0stlandske N aturvernforening har i host tau ny formann Professor Rolf Vik som ogsa er styremedlem i forbundet har pa grunn av sterkt hrbeidspress funnet a matte trekke seg fra formannsvervet Dermed har viseformannen journalist Asb jorn Omberg overtatt som formann 0stlandske N aturvernforening

UNGDOMMEN KOMMER Blant gledelige ting vi har kunnet

not ere oss iar er en okende naturshyverninteresse blant ungdommen Forshybundet har i oyeblikket kontakt med tre nystiftede ungdomsforeninger for naturvern Det er Oslo Katedralshyskoles Naturvernforening med Knut Skedsmo som formann Slemmestad U ngdomsskoles N aturvernforening

med Vidal Hansen som formann og Alesund Naturklubb for ungdom med Ole Ellefsen som formann

Forbundets generalsekretrer deltok i juni i en utferd med natursti som Slemmestadforeningen arrangerte og holdt foredrag pa Katedralskoleforeshyningens hostm0te

Forbundet viI selvf01gelig gjerne ha kontakt med andre foreninger av samme slaget Og skulle noen av vare yngre lesere ha planer om a f01ge eksemplet fra Alesund Slemshymestad og Oslo Katedralskole star vi gjerne til tjeneste med rad og veiledning

FREDNINGER Nye fredninger

Kommunal- og arbeidsdepartemenshytet gjorde 2 juli vedtak om at f01gshyende tre eiketrrer i Ulleval Hageby Oslo skal vrere fredet i medhold av Naturvernloven

1 Eika ved John Collets ABe 6 2 Eika ved Eventyrveien 16 3 Eika ved Valveien 4

Opphevet fredning

3 august 1965 gjorde Kommunalshyog arbeidsdepartementet etter s0kshynad fra Oslo formannskap vedtak om a oppheve den kongelige resolushysjon av 15 juli 1938 om fredning av laquoAbilds0furuaraquo ved Enebakkveien 240 Nordstrand

Fokstumyra - endret bestemmelse

29 oktober gjorde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak om a endre punkt 3 i fredningsbestemmelshysene for Fokstumyra (Kongelig resoshylusjon av 8 juni 1962) Etter endshyringen bar punkt 3 denne ordlyd laquoFredning omfatter ogsa fisket i S0ndre Harrtjern og i de 0vrige vassshydrag i omrildet i tiden 25 april-8 juliraquo

For 10 kroner er De

medlem i ett ar

- for 300 kroner er De

medlem i 30 ar

-men for

200 kroner er De

medlem pa livstid

Husk det - og glem

heller ikke vart

vakre gavekort

Gi oss beskjed om

hvem De onsker a

glede med medlemshy

skap send oss

kontingenten og vi

besorger resten

Norges Naturvernforbund

Cort Adelersgate 14 Oslo 1 Postgiro 9460 - Bankgiro 24657163

128

~ ~

Staa vakt om naturen

Staa vakt om naturen Slaa angrepet ned

Drem op mot de hissige hjerner shy

La fjelc1vidda hvile i soldagens freel shy

i drys av de evige stjerner -

Slaa elognets urolige roster meel ban -

Lys fred paa de fa ttige lier -

Gi Norge et lysende Ingen-mands-lanel

hvor skapningens herre tier shylheodor Caspari

VER~ OM VAR VAKRE NATUR-

Annonsen er innrykket av AS HANSA BRYGGERI - Bergen