Fra toppen av Haugen:2014-sesongen

Kjetil K. Haugen

Copyright c© 2014 Kjetil K. Haugen

PUBLISERT AV KJETIL K. HAUGEN. ISBN: 978-82-7962-194-2

Lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0. Du kan gjøre akkurat hvadu vil med denne boka så sant du holder deg til bestemmelsene i lisensen. Du kan finne lisensenpå http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0.

Første utgave, Desember 2014

HvaHvemHvorforHvordanHumorTakkBilder og figurerTeknikaliteter

1. Forord

1.1 Hva

Fra toppen av Haugen er en konstruksjon som oppstod litt tilfeldig i søken etter et pseudonym foret sett av artikler skrevet av undertegnede gjennom fotballsesongen 2014. Artiklene omhandler iall hovedsak fotball, gjerne med et forsøk på provokasjon, og med hovedvekt på hjemmelagetog dets prestasjoner. Hjemmelaget er Molde Fotballklubb og tilfeldighetene var hyggeligedenne gangen, ettersom hjemmelaget presterte over alle forventninger i 2014-sesongen. Serie ogcup-gull er ikke hverdagskost i denne lille merkelige byen på nordvestlandet i Norge.

Selve toppen av Haugen er også en imaginær konstruksjon antagelig plassert langt oppe ilia over Høgskolen halvveis opp til Varden. Utsikten som omtales i svulstige ordelag i artiklene(og i noen grad framgår av bildene i boka) er høyst maginær, men som oftest observert fra mittkontorvindu, og altså ikke fra toppen av den imaginære Haugen.

1.2 Hvem

Forfatteren, undertegne, er egentlig fra Kristiansund, tidligere RBK-fan på sin hals og etter enlangvarig og smertefull snuoperasjon etterhvert MFK-patriot så god som noen. Jeg er egentligforsker, professor og var i denne perioden også prorektor ved Høgskolen i Molde (HiMolde).Sånn sett må dette prosjektet ubetinget sies å ha vært langt utenfor komfortsonen. Det harimidlertid vært morsomt, og har gitt meg interessant kunnskap og lærdom om journalistiskevirkemidler - ikke minst takket være vår “husjournalist”; Arild Waagbø.

Rektor Hallgeir Gammelsæter fortjener også motvillig takk, ettersom han i noen grad – medmildt press – har vært delaktig i at prosjektet både ble initiert og gjennomført.

1.3 Hvorfor

Hovedårsaken til at boka ble skrevet var opprettelsen av en høgskoleavis ved HiMolde, høg-skoleavisa Panorama [Waa14]. Dette organ, usedvanlig entusiastisk drevet av “husjournalist” ogredaktør Arild Waagbø hadde vel som hovedhensikt å skape blest om aktiviteten ved HiMolde,gjerne i et visst formidlingsperspektiv. Det å formidle forskning på en god måte er slett ikkeensbetydende med å skape god forskning og selv om denne boka i utgangspunktet var ment åspille en slik rolle må jeg nok, med fasiten i hånd, innrømme at forskningsformidlingsinnholdet

4 Kapittel 1. Forord

kanskje ikke ble helt slik som planlagt. I forkant av arbeidet planla jeg å anvende en rekkeav mine egne (og noen andres) forskningsartikler som basis for innholdet. Hensikten var (påtegnebrettet) å utnytte fotballsesongen til å formilde interessant og relevant forskning relatertsportøkonomi primært, og sport management sekundært. I starten ble nok planen rimelig godtfulgt opp, men etterhvert som hjemmelaget presterte bedre og bedre må jeg nok innrømme atforskningsformidlingen kom i andre rekke mens fotballen selv tok kommandoen.

1.4 Hvordan

Boka løper sekvensielt gjennom sesongen, med et par artikler før seriestart og i all hovedsak enartikkel etter hver serierunde. Utviklingen i tabellen følges syklisk og de 30 serierundene hardermed fått hvert sitt bidrag. I noen av seriepausene har landslagets innsats blitt kommentert,mens sommerpausen (VM) har gitt et visst innslag av internasjonal fotball. Med innspurten icupen inneholder boka 34 enkeltbidrag totalt.

1.5 Humor

Boka er i all hovedsak skrevet humoristisk. Ironi brukes flittig og provokasjonen er aldri langtunna. Et siktemål har vært å forsøke å utfordre etablerte fotballsannheter og kanskje til og med åbestride/avlive endel klassiske myter. Jeg håper denne oppsummeringen av allerede publisertmateriale kan ha interesse for nye lesere. Det er uansett nyttig og tilfredsstillende å sammenstilledenne arbeidsmengden mellom 2 permer.

1.6 Takk

For uten Arild Waagbø, som utvilsomt har vært den viktigste støttespiller for boka, og rektorGammelsæter som har bidratt med endel riktige og viktige beslutninger, er det umulig å ikketakke hjemmelaget. Det faktum at laget har spilt over evne gjennom hele sesongen har selvsagtgjort arbeidet mer givende og morsomt enn om prestasjonene eksempelvis hadde vært mer pånivå med fjorårssesongen.

For øvrig er det mange kolleger som har bidratt, mer eller mindre bevisst. Følgende børnevnes og takkes for relevante og tidvis svært interessante fotballdiskusjoner: Olav Hauge, BjørnGuvåg, Oskar Solenes, Kjell Marius Herskedal, Harald Hjelle, Irene Lange Sætre og AsmundOlstad, som sent men godt har fått øynene opp for skjønnheten i fotballspillet.

Avslutningsvis fortjener alle ivrige ikke-profesjonelle fotballstatistikere en stor takk. Spesielter det naturlig å framheve Lars Aarhus som pliktoppfyllende og nøyaktig har etablert RSSSFNorway - Norwegian football statistics [Aar14]. Denne informasjonsbasen har vært avgjørendefor informasjonsinnhenting i denne boka. Takk Lars, fortsett slik!

1.7 Bilder og figurer

De fleste bildene i boka er tatt av forfatteren, dette gjelder spesielt alle versjonene av Moldepano-ramaet som benyttes i de løpende tippeligatabellene. I noen grad anvendes også egne fotografiersom illustrasjon for de ulike kapitlene. De øvrige bildene er enten kopier av bilder relatert nettre-feranser til de ulike sakene eller “åpne bilder” fra Creative Commons arkivet - igjen stor takk tilArild Waagbø for søking og ytterst relevant utplukking. Øvrige figurer og grafiske framstillingerstår for undertegnedes egen regning.

1.8 TeknikaliteterBoka er skrevet i LATEXog en såkalt “template” med det klingende navnet The Legrand OrangeBook [Leg14] har vært anvendt for layout.

Molde, desember 2014, Kjetil K. Haugen

Innhold

1 Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1.1 Hva 3

1.2 Hvem 3

1.3 Hvorfor 3

1.4 Hvordan 4

1.5 Humor 4

1.6 Takk 4

1.7 Bilder og figurer 4

1.8 Teknikaliteter 5

2 Kunstig gress og ekte utsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2.1 Kunstgress 17

2.2 Solskjær og Skullerud 17

2.3 Treningskamper 17

3 Fotballønninger til besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

3.1 Lønn som fortjent? 19

3.2 Hoseth! Hoseth! 19

3.3 Lønnsdata og lønnsberegninger 19

3.4 Sykepleierlønn 20

3.5 Messi og Nesbø 20

3.6 En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen 21

3.7 Send barna på fotballtrening 22

4 Gamle spøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

4.1 Profilert uforstand 23

4.2 Hegnars synspunkter 23

4.3 RBKs styre 24

4.4 Prisoner’s Dilemma i fotballen 24

4.5 Rike onkler er uenige med Hegnar 24

5 Besittende og hissig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

5.1 Drillo 31

5.2 Sesongstarten 31

5.3 Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012 32

5.4 Sesongene har vært ulike 32

5.5 Ballbesittende eller gjnombruddshissig 32

5.6 Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet 33

6 Sportsidioter og andre tullinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

6.1 Fotballintellektuell 37

6.2 Alle idretters mor 38

6.3 Stein, saks og papir 38

6.4 Aktivitetens strategiske rikdom 39

6.5 Verdens mest komplekse spill 39

7 Betalings(u)villighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

7.1 Gode prestasjoner 43

7.2 Pauseunderholdning? 43

7.3 Sjeldne muligheter 44

7.4 Kisscam 44

7.5 Hva med SMS-demokrati? 44

7.6 Nøkkelen er kommunikasjon 45

8 Bekjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

8.1 Northug og Perry konspirerer 53

8.2 Å hei å hei å hei å hååååå 53

8.3 Storhetstida ved Nidelvens bredder 54

8.4 Transisjonsperioden 54

8.5 En gang XXX-er mulig YYY-er 54

9 Tall og tøys, og ikke bare Egil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

9.1 Lett misfornøyde moldensere 57

9.2 2,135 poeng 57

9.3 Forsiktig inn i gullstriden 58

9.4 Historien bak situasjonen 58

10 Tre kamper som ikke kan tapes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

10.1 Kjernen i opprør [Ste14] 63

10.2 Suverent best 63

10.3 Medløpspasningen 64

10.4 Makro eller mikro 64

10.5 Fraktal geometri 65

11 Frem- og baksnakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

11.1 Skullerud og Jonevret 69

11.2 Landslagskopiering 69

11.3 Gode lag som taper bevisst? 70

11.4 Ungdommelig pågangsmot 70

12 Den som kun tar spøk for spøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

12.1 Landslagspause 73

12.2 Stephen Hawking gjør ting han ikke kan 73

12.3 Et øyeblikks alvor 74

12.4 NFF ikke sjansen 74

13 Å vinne på dårlige dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

13.1 Hjemmelag nesten uten dårlige dager 79

13.2 Magnus Carlsen hadde en dårlig dag 79

13.3 Hjemmelagets dårlige dager 80

14 Langrennsdød eller Brasil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

14.1 Fotball VM i Brasil 83

14.2 St. Hansaften i 1998 83

14.3 Seminar 83

14.4 Død over langrenn 84

14.5 Saken er Brasil 84

14.6 Uventet russisk kreativtet 84

14.7 Ned med UDI! 85

15 Matematikk og Pisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

15.1 Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen 87

15.2 Kristin og Kristin 87

15.3 Norge har lite å skamme seg over 87

15.4 Fra toppen av Haugens “nye” læreplan 88

15.5 Et lite tillegg fra “anonym” kommentator 88

16 Løgn og fanteri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

16.1 VM-skuespill 91

16.2 Skuespill og “uncertainty” of outcome 91

16.3 Det som skiller oss fra dyra 92

16.4 Hjemmelaget vant mot naboene i sør 92

17 Søt statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

17.1 Katakombene 95

17.2 39 poeng på 16 kamper 95

17.3 RBKs gullalder 95

17.4 “Spooky” 95

17.5 Neste kamp blir viktig 96

17.6 Ansvaret forblir der det hører hjemme 96

17.7 KissCam er borte 96

18 Noen kommer, noen går . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

18.1 Kjøpelystne utlendinger 101

18.2 Årets andre mot RBK 101

18.3 Griske utlendinger 101

18.4 Begavet løgner 102

18.5 Liflige spekulasjoner 102

19 Fra toppen av tabellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

19.1 Tabellen har vært hyggelig lesing 105

19.2 Konservative fotballtabeller 105

19.3 Dynamisk tabell 105

19.4 Enkelt å følge lagenes formutvikling 106

19.5 Supplement til eksisterende tabeller 107

20 Straffe skal være mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

20.1 Snipp-snapp-snute 111

20.2 Egne erfaringer 111

20.3 Følelsen av håpløshet 111

20.4 Straffesparkforskning 112

20.5 Nær straffesparkhistorie 112

20.6 Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark 113

20.7 Braatt mot AK 113

21 Penger ut av vinduet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

21.1 Norsk fotball i internasjonal motvind 117

21.2 Ingen norske lag i gruppespill 117

21.3 Kreative finansieringsløsninger 118

21.4 Oljepenger 118

21.5 En andel i Messi 118

21.6 Gjenreising 119

22 Ruben bærer lyset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

22.1 Manglende motstand fra nabo i sør 123

22.2 Nykomponert midtforsvar 123

22.3 Ruben løste alle problemer 124

22.4 Besiktas skrangler med pengene 124

22.5 2 millioner euro 124

22.6 Etter FAE kommer Brann 124

23 Gå mann! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

23.1 Mellom sju fjell 129

23.2 Det ser veldig bra ut 129

23.3 På “Stadion” i 1988 129

23.4 Ingen dårlig dag 130

24 Gamle sitater og nyere historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

24.1 Trond Sollied om doping 131

24.2 Juventus og Agricola 131

24.3 Doping også i Oxford 131

24.4 Fra toppen av Haugen er uenig 132

24.5 Tilbake til Trond 132

24.6 Øye for øye 132

25 Fotball eller tuba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

25.1 Ledelsen opprettholdes 137

25.2 Håholmen 137

25.3 Høgmos “record” 137

25.4 Hva kan gjøres? 138

25.5 Fra toppen av Haugen tar skylda 139

26 Medaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

26.1 Mye ble avgjort i helga 143

26.2 Historisk prestasjon så langt 144

26.3 Spillemessig ypperlig 144

26.4 Blir det gull? 144

26.5 Michelsen og Solskjær 144

26.6 Mer i vente 145

27 Spådommer går aldri i oppfyllelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

27.1 Forecasting i logistikken 149

27.2 Etterpåklokskap er uangripelig 149

27.3 Sølvet er sikret 149

27.4 Tabelltipping 150

28 Gledesdrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

28.1 Seriegull, men gledestårer med bismak 155

28.2 Nedrakking 155

28.3 Strand og Hoftun 155

28.4 Stavrums ressursfordeling 156

28.5 Faktisk ressursfordeling 156

28.6 Over mål 157

28.7 Epilog 157

29 Håpet tennes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

29.1 EM-sluttspillet i 2016 161

29.2 MFK-spillere preger landslaget 161

29.3 Vel optimistiske sportsjournalister 162

29.4 Kan kampoppsettet redde Norge? 162

30 Som forventet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

30.1 For lite press 165

30.2 Professoral og belærende 165

30.3 Marginer og adrenalin 165

30.4 Cupfinale neste viktige kamp 166

30.5 Kapital framgang målt mot fjoråret 166

30.6 Et mål av sjelden kvalitet 166

30.7 Neste hjemmekamp blir bedre 166

30.8 Store “CL”-ambisjoner i 2015 166

31 Downperioder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

31.1 Fotballkunst 169

31.2 Pakking 169

31.3 Prøveprosjekt 169

31.4 Sogndal mot MFK 170

31.5 Dowperiodeteorien 170

31.6 Se opp for fartskontroller 171

32 Sentrallinja . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

32.1 Se bak resultatene 175

32.2 taktisk fingerspitzgefühl 176

32.3 Lang kveld 176

32.4 OK med tap 176

32.5 Toppet lag? 176

33 Lille-Ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

33.1 Bugge Pettersen fikk medalje 179

33.2 Sjokolade i gullpapir 179

33.3 Forsiktig NFF, forsiktig 179

33.4 Sluttspill 180

33.5 “Mekanisme-design” [Wik14b] 180

33.6 Idrettens kjerneverdier 180

33.7 David og Goliat 181

34 Treffsikkerhet per ressursenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

34.1 Melankoli 183

34.2 Avansert spådomskunst 183

34.3 Måling av treffsikkerhet 183

34.4 Svakheter og matematiske finurligheter 184

34.5 Hjemmelekser 184

34.6 “Small is efficient’?’ 185

34.7 Epilog 186

35 Sesongen er over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

35.1 Gjenglemt fotball 187

35.2 Defensivt fyrverkeri i siste hjemmekamp 187

35.3 Strategier for forbedring 187

35.4 Kjøpe billig og selge dyrt - ikke lurt 188

35.5 Risikabel og dyr 188

35.6 Abstinensfrihet 188

36 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

Bibliografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

Bøker 191

Artikler 191

Internettkilder 192

Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

Nullte serierunde

Lag K V U T + - PAalesund 0 0 0 0 0 0 0Bodø/Glimt 0 0 0 0 0 0 0Brann 0 0 0 0 0 0 0Haugesund 0 0 0 0 0 0 0Lillestrøm 0 0 0 0 0 0 0Molde 0 0 0 0 0 0 0Odd 0 0 0 0 0 0 0Rosenborg 0 0 0 0 0 0 0Sandnes Ulf 0 0 0 0 0 0 0Sarpsborg 08 0 0 0 0 0 0 0Sogndal 0 0 0 0 0 0 0Stabæk 0 0 0 0 0 0 0Start 0 0 0 0 0 0 0Strømsgodset 0 0 0 0 0 0 0Viking 0 0 0 0 0 0 0Vålerenga 0 0 0 0 0 0 0

KunstgressSolskjær og SkullerudTreningskamper

2. Kunstig gress og ekte utsikt

2.1 KunstgressHjemmelaget har ikke bare skiftet trener i år, også underlaget som fotballen skal spillespå er nytt. Hva innebærer dette for MFKs sjanser i årets sesong? Blir fotballen kunstigeller kan vi se fram mot ekte fotballkunst?

Som bildet ovenfor antyder er utsikten fra kontoret mitt vakker i dag, nøyaktig én dag førhjemmelagets siste treningskamp mot AaFK og sju dager før serieåpningen mot VIF. Været fårvi som kjent ikke gjort så mye med, men en viktig endring siden fjoråret har funnet sted – nyttunderlag; kunstgress.

2.2 Solskjær og SkullerudDen spillestilen som etter hvert ble innøvd under Solskjær var tidvis både vakker og effektiv,men den var nok også rimelig følsom for banelegemets kvalitet. Et kunstgressdekke er nok sånnsett viktig om en ønsker å videreføre spillestilen fra OGS’ dager; i alle fall i starten og slutten avsesongen. Nå har jo imidlertid Solskjær reist til Cardiff, og har øyensynlig nok problemer derhan er, mens vi må jobbe videre på og med kunstgresset.

Den nye treneren Skullerud har ut i fra mine ringe spillestils-observasjoner et noe mernyansert syn på fotball en Solskjær, vi ser langpasningen noe oftere nå. Personlig tror jeg nokdet er positivt, men nytten av kunstgress blir kanskje noe mindre. Sjøl er jeg allergisk mot gressog hilser sånn sett endringen velkommen. (Jeg er foreløpig ikke allergisk mot kunst-gress, menhvem vet hva fremtiden bringer.)

2.3 TreningskamperFørste motstander i årets sesong er VIF. Laget slo fjorårets seriemester Strømsgodset 6-1 herforleden, og det er kanskje illevarslende nyheter for årets sesongstart. De med hukommelsen ibehold erindrer muligens fjorårets innledning – tung og mager. På den annen side viser årets sjuforeløpige oppkjøringskamper kun ett tap (mot Lokomotiv Moskva). En må imidlertid legge tilat de samme kampene også inneholder 0 (3 tidlige seire mot besynderlig motstand i januar bør vineppe legge vekt på nå) seire og en skal kanskje være litt forsiktig med hensyn til optimismen.Hjemmelaget har imidlertid vær svært aktive på overgangsmarkedet inn mot seriestarten og flerelovende kjøp er registrert her fra toppen av haugen.

18 Kapittel 2. Kunstig gress og ekte utsikt

Jeg tror nok, avslutningsvis, at hjemmelaget tabellplassering verken blir først eller sist i år,men er dog forsiktig optimist.

God kamp!

Lønn som fortjent?Hoseth! Hoseth!Lønnsdata og lønnsberegningerSykepleierlønnMessi og NesbøEn enkel generell likevektsmodell for lønns-dannelsenSend barna på fotballtrening

3. Fotballønninger til besvær

3.1 Lønn som fortjent?

Tjener fotballspillere mer enn sykepleiere? Om så er, bør de det? Er det ok at Jo Nesbø bli rik påsitt forfatterskap, mens Lionel Messi er en overbetalt snylter? Mer om dette og litt av hvert anneti dagens Fra toppen av Haugen.

Med usvikelig sikkerhet oppstår det perioder i enhver fotballkamp der hjemmelaget pådrarseg egne tilhengeres vrede (for øvrig også i hjemmelagets siste hjemmekamp) ved mindrevellykkede prestasjoner. Jeg kan faktisk ikke huske en eneste kamp jeg har overvært hvor allehar vært fornøyd med absolutt alt hele tiden. Jo, det var riktignok et par kamper i Kjell Jonevretsregjeringstid. Var det mot Brann tro, eller Start, eller kanskje begge ved nærmere ettertanke?

3.2 Hoseth! Hoseth!

Men, selv i slike kamper der sluttsifrene nærmere seg tosifret oppstår det situasjoner der publikumikke er like fornøyd med hjemmelaget. Ofte tyr da massene til et velkjent våpen: “Hoseth! Hoseth!Du som tjene milliona må da for f**n greie å slå cornern inn i feltet!” (Forresten tusen takk tilkollega Irene Lange Sætre, for at hun minte meg på lønnsutskjelling i en sjeldent inspirerendelunsjdiskusjon her forleden.)

3.3 Lønnsdata og lønnsberegninger

Som figuren ovenfor antyder, er det ikke bare de trofaste sliterne på Aker stadion som harmeninger om fotballspilleres lønn. Denne oppfatningen synes å være gjeldene fra topp til bunn,fra toppen av NFF til kommentarfeltene i VG. Så la oss ta en nærmere titt på denne fascinerendeproblemstillingen. Det første spørsmålet som bør analyseres er (faktisk) om fotballspillere tjenermye i det hele tatt. Vi kan faktisk støtte oss litt på forskningen her, ettersom professor ChristerThrane ved Høgskolen i Lillehammer gjorde en undersøkelse på lønnsnivået i Tippeligaen i 2009(Se Determinanter for lønn og lønnsvariasjon i Tippeligaen [Thr12].)

Han fant blant annet at gjennomsnittslønna da var på omkring en million kroner, men medstor variasjon – minimumslønn på 121.000 mens maksimum var på 5.098.000. En kan saktensakseptere at en gjennomsnittslønn på en million kan sies å være høyt i Norge. Det en imidlertidmå huske på, er at dette lønnsnivået gjenspeiler Tippeligaen – toppen av isfjellet. (Se for øvrig

20 Kapittel 3. Fotballønninger til besvær

Nærmere på Yngve Hallens uttalelse i figuren. Tittelen antyder at det høye lønnsnivået gjelder allefotballspillere, men ingressen er langt mer presis og begrenser “lønnsproblemet” til Tippeligaen.)

Det finnes fotballspillere på flere nivåer under toppnivået som også har planer om å væreprofesjonelle og som faktisk meget vel kan defineres som det. Her vil selvsagt den faktiskedefinisjonen av hva en profesjonell fotballspiller er være viktig, men jeg tar meg – som alltid –friheter, og vil definere en profesjonell fotballspiller som en person som enten tjener alle sinepenger ved å utøve fotball eller som har som eneste mål å oppnå dette (og som kanskje må spepå med litt ekstrainntekter).

De eventuelle ekstrainntektene som oppnås kan selvsagt ikke regnes inn i en endelig bereg-ning av norske fotballspilleres gjennomsnittslønn. Nå har jeg selvsagt begrenset informasjon omhva spillere i (det som tidligere het) Adecco-ligaen eller enda lavere nivå tjener. Det som i allefall synes rimelig sannsynlig er at deres inntekt i gjennomsnitt er langt lavere enn i Tippeligaen.I en eventuell endelig beregning av gjennomsnittslønna er det med andre (primært) mengdenav spillere under tippeliganivået som avgjør. La meg gjøre en enkel gjetning. Om for eksempelsnittlønna under Tippeligaen er på 200 000 kroner, mens antallet spillere under Tippeliganivå,som i henhold til min definisjon kan sies å være profesjonelle er tre ganger så mange, vil vienkelt kunne fastslå et gjennomsnittsinntekstestimat (målt i millioner) til å være:

0,25 ·1+0,75 ·0,2 = 0,4

Altså en gjennomsnittslønn på 400 000 kroner. Resonnementet bygger selvsagt på at gjen-nomsnittsmillionen i 2009 ikke har endret seg vesentlig fram til i dag, noe som kanskje ikke erså langt fra sannheten. I den grad leseren finner mine forutsetninger for tvilsomme eller mittresonnement for eksotisk, kan jeg berolige med at en fremstående (riktignok anonym) fotballederbekrefter at dette neppe er langt fra sannheten. (Her må for øvrig kollega Oskar Solenes takkesfor å ha innhentet denne dyrebare informasjonen.)

3.4 SykepleierlønnDa blir neste steg, som den intelligente og framsynte leser sikkert allerede har gjettet, å vurdereom den faktiske gjennomsnittslønna i norsk fotball på 400 000 kroner innebærer et høyt lønnsnivåeller ikke. For å kaste lys over dette problemet må vi foreta en sammenligning. Jeg velger (litt,men kanskje ikke helt tilfeldig) sykepleierne. Sykepleierforbundets egne nettsider angir firehovedkategorier for sykepleieres gjennomsnittslønn: Sykepleier, spesialsykepleier, sykehus ogkommunehelsetjenesten. Den laveste av disse lønnskategoriene utgjorde 395 100 kroner i 2008,og med et meget konservativt anslag på lønnsøkning fram til i dag bør dagens gjennomsnittslønnfor sykepleiere klart overstige 400 000 kroner.

Vi har med andre ord kommet fram til den kanskje noe uventede konklusjonen at sykepleieretjener i gjennomsnitt mer enn fotballspillere. Det burde være gode nyheter for sykepleierne,skjønt jeg tviler litt på om de vil oppfatte et slikt funn positivt. Det kan selvsagt være interessantnok i seg selv å fastslå at myten om “lønnsadelen” norske fotballspillere kanskje kan avkreftes,men hovedpoenget her er nok snarere å trenge enda litt mer inn i problemet. Det er åpenbart enutbredt holdning at fotballspillere tjener (for) mye, og da må vel det folk egentlig mener hellerbeskrives som at enkelte fotballspillere tjener (for) mye.

3.5 Messi og NesbøLionel Messi innkasserte om lag 250 millioner kroner i 2012, ifølge France Football. Det erneppe noen som vil opponere mot at dette er en høy lønn. Det interessante spørsmålet er vel omdette er en for høy lønn, og hva er i så fall det.

3.6 En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen 21

En pussig ting i Norge er at få stiller spørsmål ved at Jo Nesbø skriver bestselgere somselvsagt innebærer høy lønn. Det synes heller ikke som om andre kunstneriske høytlønte oppnårfolkets vrede, enten det nå er skuespillere eller malere. Dersom denne observasjonen er korrekt,er det ikke generell misunnelse som preger folkets oppfatning av fotballspillerens lønnsnivå.

Vi må dermed lete etter andre forklaringer. Bare så det er sagt, her beveger vi oss antageligmer over i sosiologien, så her blir mine spekulasjoner av langt mer amatørmessig karakter. Jegvil vel allikevel driste meg til å tro at folkets erfaring med hvordan fotball spilles, og ikke minstbør spilles, kan spille en ikke ubetydelig rolle her. De fleste har nok noe erfaring – kanskje ikkealltid mestrende – knyttet til litteratur, musikk og malerkunst. Uttrykk av typen “Dette kunnealdri jeg fått til!” er nok adskillig nærmere innenfor disse kunstneriske uttrykkene enn innenforfotballen.

For i fotballen vet nemlig alle hva som skulle ha vært gjort, og ikke minst hvordan. Denensidige misunnelsen mot fotballspillerne kan dermed kanskje tilskrives en smule uforstandknyttet til hvordan denne edle beskjeftigelsen best kan utføres. Men, kjære leser, nå må duikke glemme at fotballspillerne altså ikke tjener mer enn sykepleiere! Paradoksalt nok rammesfotballen av egen popularitet her. Jo mer populær fotballen er, jo flere vil ta del i den og oftekonkludere omtrent som følger: “Hadde jeg bare satset ordentlig, så kunne jeg faktisk nådd riktigså langt.”

3.6 En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsenLa oss vende tilbake til temaet. Digresjoner, som den over, kan av og til være hyggelige, menbør selvsagt benyttes med måte. Altså, om det er slik at enkelte fotballspillere tjener veldigmye, hvordan kan det ha seg? De fleste som ikke kjenner svaret her henfaller ofte til å prøveå forklare fotballønninger ut i fra etterspørselsforskjeller, med utsagn av typen: “Hvordan kanfotballspillere tjene så mye mer enn sykepleiere, når vi har mer bruk for sykepleiere?” De flesteøkonomer som kan litt sportsøkonomi vil da raskt påpeke at det er ikke etterspørselsforskjellerom er hovedpoenget her, men tilbudsforskjeller. Figuren under forsøker å illustrere dette poenget.

Figur 3.1: En enkel generell likevektsmodell for lønnsdannelsen

Price

Quantity

Demand for football players

Demand for nurses

Supply of nurses

Supp

ly o

f foo

tbal

l pla

yers

PF

PN

PF >> P

N

Market price for football players is much higher than

market price for nurses

Før jeg via figur 3.1 forsøker å forklare hvorfor enkelte fotballspillere tjener veldig mye

22 Kapittel 3. Fotballønninger til besvær

mer enn sykepleiere, så la meg ile til å fortelle at her gjør vi en ekstrem forutsetning. Viforutsetter implisitt at arbeidsmarkedene for sykepleiere og for veldig gode fotballspillere er iperfekt konkurranse. Dette er selvsagt ikke tilfelle, men som økonomer flest tar vi fram våremarkedskryss når det tjener hensikten og forkaster dem (jeg er ofte den første til å gjøre nettoppdette) i motsatte tilfelle. Faktisk er vel arbeidsmarkeder for kunstnere generelt, og fotballspillerespesielt, antagelig de markedene som er minst perfekte. Nok om det. Av og til helliger hensiktenmiddelet – eller var det omvendt.

I figuren forekommer fire rette linjer. To tilbudskurver og to etterspørselskurver for toarbeidsmarkeder: Fotballspillere (de gode) og sykepleiere. Ser vi først på etterspørselskurveneser vi at etterspørselen etter sykepleiere hele tiden ligger over etterspørselen etter fotballspillere,noe som innebærer at noen (samfunnet kanskje) har større betalingsvillighet for sykepleie ennfotball. Mer interessant er tilbudskurvene. Som figuren viser forutsetter vi at tilbudskurven for(veldig gode) fotballspillere er veldig bratt, mens den samme for sykepleierne er veldig flat. Dettebetyr (fritt oversatt) at det ikke er veldig vanskelig å lage høvelige sykepleiere.

Jeg vet selvsagt at mine kolleger som utdanner sykepleiere ved Høgskolen i Molde vil værerykende uenige i en slik påstand. Mitt svar må nok da bli at de har liten erfaring i få framspillere som kan utføre det Messi og Hoseth (på sitt beste) kan. Medikamentlæring kan nok fallevanskelig for noen, men Messis balltempo i føring av ball er – med respekt å melde – på en heltannen planet. Brattheten i tilbudskurven for fotballspillere betyr da det motsatte. Det å lage enekstra Messi er nærmest umulig og svært kostbart.

I henhold til standard økonomisk teori dannes nå frikonkurranselikevekter (markedspriser) ide to markedene i skjæringen mellom hvert par av tilbuds- og etterspørselskurver merket med PN

(N betyr nurse her) og PF i figuren. Og ikke overraskende, PF er mye høyere enn PN . Eller omman vil: De gode fotballspillerne tjener langt mer enn de høvelige sykepleierne.

3.7 Send barna på fotballtreningDe av leserne som ikke for lengst har sluppet taket har nok skjønt poenget. Det faktum at det eren bitte liten fraksjon av mulige fotballspillere som kan nå Messis nivå (i enhver populasjon)overstiger samfunnets større behov for sykepleiere (eller forsåvidt ingeniører og hjernekirurger).Knappheten overstiger etterspørselsforskjellen, om man vil.

Og hva så? Problemet her er ikke å forstå, vil nok mange si, men å akseptere. Dette er jourettferdig. Joda, det er det nok, men økonomiske mekanismer er ikke rettferdige. Det er kanskjederfor vi har politikere?

Imidlertid kan denne analysen (om man tror på den) gi noen reguleringssvar. Om vårtsamfunn ikke skulle akseptere at fotballspillere i gjennomsnitt tjener noe mindre enn sykepleiere– mens de best lønte tjener langt mer enn professorer – fins det veldig enkel medisin. Vi må fårotert tilbudskurven for fotballspillerne med klokka. Det kan vi for eksempel få til ved å utdanneflere. NFF er vel i gang, er de ikke? Flere ballbinger og hjelpeprosjekter i Vietnam. Til slutt girdette resultater i form av langt flere gode fotballspillere og den “uheldige” virkningen av denbratte tilbudskurven forsvinner.

Så her er det bare å sende barna på trening. Iallfall om en irriterer seg over lønna til MangeHoseth.

Profilert uforstandHegnars synspunkterRBKs styrePrisoner’s Dilemma i fotballenRike onkler er uenige med Hegnar

4. Gamle spøkelser

4.1 Profilert uforstand

Jeg har kommet til at det kan være greit å få trykt ut gamle spøkelser i rimelig tid førseriestart. Det å irritere seg over (profilerte) menneskers uforstand er sjelden et godt ut-gangspunkt for å nyte fotball.

I så måte representerer utklippet over fra NRK [LR09] en “irritasjonshøydare” slik jeg serdet. Klippet er riktignok ikke av ny dato, men dette representerer en type synsing som fullstendigufortjent påvirker opinionens holdninger til “the beautiful game” – fotballen, og som dessverresynes å vedvare, også i dag.

4.2 Hegnars synspunkter

Det at Hegnar er representanten her er selvsagt ikke tilfeldig. Her forsøker han å forklare hvorforfotballøkonomien ikke fungerer slik han mener den bør fungere ved å skylde på manglendekompetanse hos fotballedere. Som den intelligente leser sikkert har forstått, er jeg rungendeuenig med Hegnar her. Nå er jeg riktignok relativt ofte uenig med denne herren, men akkurat idenne saken mener jeg han framstår som direkte stupid. Nå kan det selvsagt tenkes at Hegnar harvikarierende motiver her, kanskje det egentlige målet er økt salg av Finansavisen og ikke velmentrettledning til den norske fotballfamilien. Uansett hva motivet måtte være, slik argumentasjonkan ikke stå uimotsagt.

Hegnars hovedargument synes å være at fotballederne ikke forstår hva de holder på med.Det brukes relativt sterke verbale skyts som “manglende økonomisk innsikt” og “styrer somskjønner noe”, noe som bør kontrolleres litt nærmere. Er det slik at styrene i norske Tippeliga-klubber ikke skjønner noe og har manglende økonomisk innsikt? Som økonom selv vil jeg nokakseptere manglende økonomisk innsikt. Det har i alle fall undertegnede og antagelig de allerfleste på planeten, inkludert Hegnar. Hegnars poeng må nok dermed tolkes som om Hegnar selvrepresenterer økonomisk innsikt i motsetning til fotballederne. En slik påstand er det mulig åteste. Det vil selvsagt føre alt for langt (her) å gjøre dette vitenskapelig, Tippeligaen består trossalt av 16 lag og omkring 100 styremedlemmer. Men, vi kan jo gjøre en liten stikkprøve. RBK harde seneste årene levert røde tall i sine regnskaper, og en liten titt på styremedlemmer og dereseventuelle manglende kompetanse kan kanskje være av interesse. RBKs styre med virkning fra27/2-2014 består av følgende personer:

24 Kapittel 4. Gamle spøkelser

4.3 RBKs styre

Ivar Koteng (styreleder), Leif Inge Nordhammer (nestleder), Bård Benum, Morten Loktu, BenteK. Malmo, Vegard Heggem, Kirsti Brækkan og Ola By Rise (styremedlemmer).

Vi kan selvsagt ikke gå veldig detaljert til verks her, men vi kjenner raskt igjen to navn,Heggem og By Rise som tidligere profilerte spillere (i By Rises tilfelle også trener). De harantagelig ikke veldig sterk økonomifaglig kompetanse, men framstår på ingen måte som idioter.Koteng og Nordhammer er suksessfulle næringslivsaktører henholdsvis innen eiendom ogoppdrett. De to kvinnelige innslagene har solid bransjeerfaring. Brækkan eksempelvis somøkonomisjef i både RBK og VIF. De to siste styremedlemmene kjenner jeg personlig, denene (Benum) som kollega fra min tid i SINTEF, og den andre (Loktu) som klassekamerat fraNTH-linjen for teknisk fysikk. Loktu er tidligere administrerende direktør i SINTEF og høytprofilert direktør i Statoil, mens Benum har rik ledererfaring og er nå administrerende direktør iPowel AS. Benum er for øvrig sivilingeniør med eksamen fra Industriell økonomi ved NTNU –kanskje Norges mest profilerte kombinerte teknisk-økonomiske utdanning.

Det er vanskelig å følge Hegnars inkompetanseargumentasjon med denne beskrivelsen ibunn. Jeg vil vel nærmest si – umulig. RBKs styre framtrer slik jeg ser det nærmest som perfekt,med bred erfaring fra næringsliv, offentlig forvaltning, forskning og akademia og ikke minst frabransjen. Jeg ville bli grenseløst overrasket om det var denne styresammensetningen og dens“manglende kompetanse” som hadde noe som helst forklaringskraft på fem år med røde tall iRBK (med unntak av 2012 der et tomtesalg øyensynlig reddet regnskapet).

Jeg vil våge påstanden om at et bytte mellom Trygve Hegnar og hvem som helst i dettestyret på ingen måte ville ha garantert endring av røde tall – snarere tvert i mot. Og hvorforkan jeg påstå noe slikt? Jo, svaret er kanskje enklere og mer nærliggende enn en skulle tro.Fotballbransjen er forskjellig fra andre bransjer og denne forskjellen er i denne sammenhengantagelig svært betydningsfull. I normale markeder kan en tilpasse seg i et langt mer fleksibeltrom enn i fotballmarkeder. Produserer en biler, kan en velge å produsere billige (og kanskjedårlige) biler, men allikevel tjene gode penger om prisen er satt riktig og konkurransesituasjonentillater det.

4.4 Prisoner’s Dilemma i fotballen

I idrettsbransjen generelt, og fotballbransjen spesielt, eksisterer ikke slike tilpasningsmuligheter.Pengene tilfaller de som vinner eller ender blant et fåtall på toppen av tabellen, og som dermedkan kvalifisere seg til europeisk gruppespill. Dette igjen kan gi enda mer og mye større inntekter.Med et slikt bakteppe tvinges fotballklubbene til å bruke penger på spillerkjøp for å ha en flik avsjanse til å ende opp med “premien”. Fagterminologisk omtaler vi ofte dette som en “prisoner’sdilemma” -situasjon, som altså kjennetegnes ved at klubbene egentlig ville ønske å bruke mindrepå økonomisk utmattende spillerkjøp om de var trygge på at deres lokale motstandere villeforplikte seg til det samme. Men, det skjer ikke, fordi bindene avtaler i denne typen marked,verken er lovlige eller implementerbare.

4.5 Rike onkler er uenige med Hegnar

Heldigvis finnes det eksempler på kommunale aktører, private sponsorer og andre mer ellermindre selvoppnevnte “sugar daddies” som er uenige med Hegnar og – som historisk – har vistseg villige til å konvertere alle røde tall til blå. Fakta er for øvrig åpenbare her. Ingen norskefotballklubber har ennå gått konkurs (muligens med unntak av Lyn), og i alle fall ikke på en slikmåte at driften har opphørt. Så her taler markedet med meg og mot Hegnar, det markedet somHegnar vanligvis er så glad i å rose.

4.5 Rike onkler er uenige med Hegnar 25

Dette var det godt å få skrevet ut. Nå kan jeg legge full konsentrasjon i å vurdere hjemmelagetssjanser og muligheter i første serierunde mot VIF førstkommende fredag. Dette blir spennende.

Lesere som er mer enn normalt interesserte i denne måten å beskue fotballbransjen på kanfor eksempel se nærmere på [SH08], [SH10], [HS10], [PHS14]

Første serierunde

Lag K V U T + - PSarpsborg 08 1 1 0 0 3 0 3Stabæk 1 1 0 0 3 0 3Strømsgodset 1 1 0 0 4 2 3Molde 1 1 0 0 2 0 3Rosenborg 1 0 1 0 2 2 1Viking 1 0 1 0 2 2 1Bodø/Glimt 1 0 1 0 1 1 1Haugesund 1 0 1 0 1 1 1Lillestrøm 1 0 1 0 1 1 1Odd 1 0 1 0 1 1 1Sandnes Ulf 1 0 1 0 1 1 1Aalesund 1 0 1 0 1 1 1Start 1 0 0 1 2 4 0Vålerenga 1 0 0 1 0 2 0Brann 1 0 0 1 0 3 0Sogndal 1 0 0 1 0 3 0

Andre serierunde

Lag K V U T + - PStabæk 2 2 0 0 5 1 6Lillestrøm 2 2 1 0 5 2 4Sarpsborg 08 2 1 1 0 4 1 4Strømsgodset 2 1 1 0 4 2 4Odd 2 1 1 0 3 2 4Molde 2 1 0 1 3 2 3Start 2 1 0 1 5 5 3Vålerenga 2 1 0 1 3 3 3Rosenborg 2 0 2 0 3 3 2Viking 2 0 2 0 2 2 2Aalesund 2 0 2 0 2 2 2Bodø/Glimt 2 0 1 1 2 4 1Haugesund 2 0 1 1 2 4 1Sandnes Ulf 2 0 1 1 2 5 1Sogndal 2 0 1 1 1 4 1Brann 2 0 0 2 1 5 0

DrilloSesongstartenHjemmelaget i 2009, 2011 og 2012Sesongene har vært ulikeBallbesittende eller gjnombruddshissigNøkkelordet må være variasjon og uforut-sigbarhet

5. Besittende og hissig

5.1 Drillo

Diskusjonen om fotball skal spilles ballbesittende eller gjennombruddshissig har riddnorsk fotball som en mare i mange år.

Helt siden Drillos første periode som landslagssjef (1991), der noe mange vil betegne somen ekstremt gjennombruddshissig stil ble introdusert, har debatten rast. Bør fotball spilles raskt ilengderetning eller bør laget kjæle med ballen og bevege seg mot mål ved hjelp av mange (oggjerne) intrikate pasninger?

Med utgangspunkt i ytterst begrenset observasjonsmateriale (hjemmelagets to første kamperi Tippeligaen) ble ideen om å belyse denne problemstillingen - kanskje fra en litt uvanlig vinkel– født. Utsikten (og dermed forhåpentligvis også innsikten) er for øvrig fortsatt veldig god fratoppen av Haugen, på tross av at småfuglene har gjort sitt inntog.

5.2 Sesongstarten

Hjemmelagets sesongstart må vel i anstendighetens navn oppsummeres som blandet, etter enhjemmeseier og ett bortetap. De største optimistene trøster seg med at bortestatistikken mot Oddalltid har vært ille, mens de fleste pessimistene ser med gru fram mot neste kamp - borte motserieleder Stabæk. En ting de fleste allikevel synes å eniges om, er at hjemmelagets trenerbyttehar gitt endringer i spillestilen. Den nærmest søvndyssende, ekstremt ballbesittende og avgjortlite gjennombrudds-hissige stilen under Solskjær, har øyensynlig blitt erstattet av tidvis lengrepasninger og løp i bakrom.

Dette er også undertegnedes konklusjon, riktignok etter kun to kampers observasjonsma-teriale, hvor av en ble sett på en irriterende dårlig nettstream. Enkelte onde tunger hevder athovedårsaken til Solskjærs suksess med hjemmelaget var at motstanderne ble så trøtte av ikke åha ballen at de sovnet i de avgjørende situasjonene. Personlig er jeg ikke enig i en slik tolking.Men, som sagt, jeg ser klare forandringer i hvordan hjemmelaget framstår. Jeg tok meg faktiski, under den første hjemmekampen, å se likheter med hvordan en spilte (på det beste) underJonevret.

32 Kapittel 5. Besittende og hissig

5.3 Hjemmelaget i 2009, 2011 og 2012For de av oss som sysler med idrettsrelatert forskning er datasituasjonen spesiell. Innenforidretten er prestasjonsdata (produktdata) svært lett tilgjengelig, mens økonomidata er vanskeligeretilgjengelig, noe som ofte er motsatt i mer tradisjonell virksomhet. Øverst er en standard tabellover MFKs sluttstilling i de tre sesongene; 2009, 2011 og 2012. Den velinformerte leser vilantagelig umiddelbart gjenkjenne disse tre åra som Jonevrets beste sesong (2. Plass i 2009), samtSolskjærs to gull-sesonger (2011 og 2012). Med utgangspunkt i tabellen er det ikke enkelt å sinoe om hvilken spillestil MFK har benyttet med de to ulike trenerne. Sammenlignes eksempelvis2009 og 2011, ser vi at antall seire er likt, antall poeng er nesten likt, mens antall plussmål i noengrad går i favør av 2009-sesongen. Antall plussmål går i mindre grad i favør av 2009-sesongenmålt mot 2012. Her oppnådde imidlertid Solskjærs gutter noe mer poeng. Nå er selvsagt ikkefotballtabeller ment som utgangspunkt for sammenligning av spillestil, så denne informasjonenburde ikke overraske.

Går vi imidlertid bare aldri så lite dypere inn i materien og betrakter antall seire og gjennom-snittlig antall plussmål per seier, framkommer faktisk ganske store forskjeller. I 2009 sesongenog 2011 sesongen vant MFK 17 kamper i begge sesongene. I 2009-sesongen vant MFK i gjen-nomsnitt (de kamper de vant) med 1.7 mål, mens tilsvarende registrering i 2011-sesongen var på1.3 mål. Forskjellen på 1.3 og 1.7 virker kanskje ikke overmåte stor, men forskjellen på 0.4 erfaktisk ganske stor om en gjør tilsvarende analyser for andre lag. Enda tydeligere blir kanskjedette om vi ser på andelen av seire som endte i ett-måls-seier. Sammenlikner vi for eksempel2009 og 2012-sesongene var andelen ett-måls-seirer på ca. 35% (2009), mens den var på hele64% (2012). Altså, nesten dobbelt så stor andel av seirene kunne tilskrives ett måls overvektunder Solskjær enn under Jonevret.

5.4 Sesongene har vært ulikeTallenes tale er ganske klar. MFK har, om de ikke har hatt ulik spillestil, i alle fall generert sinepoeng på nokså ulikt vis. Dette er selvsagt ingen nyhet for de fotballfaglig erfarne. Selv en amatørsom meg så jo svært så tydelig at Solskjær endret spillestilen radikalt i forhold til Joenvrets måteå spille på. Poenget med denne lille analysen er vel snarere å indikere at fotballdata faktisk kangi mer informasjon enn en umiddelbart kan forestille seg.

5.5 Ballbesittende eller gjnombruddshissigDessverre gir ikke analyser av typen ovenfor noe informasjon om det interessante spørsmålet.Hvordan bør fotballen spilles? Ballbesittende eller gjennombruddshissig? Spørsmålet er nærmestå sammenlikne med hva er best av kylling og fisk. Vi mennesker er gjerne slik at vi tenderertil å forenkle kompleksitet, og jo mer kompleks problemstillingen er, jo mer besynderlig kanforenklingen framstå. Svaret er vel allikevel egentlig enkelt; en bør spille gjennombrudds-hissigom en har nytte av det og ditto bruke ballbesittelse.

Uheldigvis innebærer bare et slikt svar et nytt spørsmål. Når har vi mest nytte av de ulikemåtene å spille på? En 100% suksessfull ballbesittende strategi vil i alle fall med stor sannsynlig-het sikre uavgjort. Dersom motstanderen ikke får låne ballen og vi ikke lager selvmål, blir detvanskelig for motstanderen å lage mål, noe som vanligvis må til for å vinne. Men i virkelighetensverden finnes det selvsagt ingen 100% suksessfull ballbesittende strategi. Vi så nylig et utmerketeksempel på akkurat det. Barcelona syntes å bli lullet inn i en tro på at motstanderen, AtleticoMadrid (AM), ville tillate dem å spille sitt vanlige vakre, men av og til litt kjedelige pasningsspilli de første 10 minuttene av CL-kvartfinalen. Etter 10 minutter tro plutselig AM til og spilteBarcelona rundt som jeg aldri har sett laget bli rundspilt før. Fire stangskudd og ett mål resultertedette i, og mesterlaget fra den spanske kystbyen så mildt sagt sjokkerte ut.

5.6 Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhet 33

5.6 Nøkkelordet må være variasjon og uforutsigbarhetKonklusjonen er vel enkel. Aller helst bør alle fotballag kunne variere måten å spille på, (ikkebare i de to forenklede dimensjonene diskutert ovenfor) fortrinnsvis også uforutsigbart for åmaksimere sannsynligheten for å oppnå det resultat som ønskes. Heldigvis er ikke fotballspilleremaskiner, for maskiner er det som må til for å oppnå en slik målsetning.

Uansett, vi ser fram til fortsettelsen og finsikter Skulleruds taktiske valg. Heia Molde!

Tredje serierunde

Lag K V U T + - PStrømsgodset 3 2 1 0 6 2 7Molde 3 2 0 1 5 2 6Stabæk 3 2 0 1 5 3 6Sarpsborg 08 3 1 2 0 5 2 5Rosenborg 3 1 2 0 5 3 5Viking 3 1 2 0 3 2 5Lillestrøm 3 1 1 1 5 3 4Bodø/Glimt 3 1 1 1 6 6 4Start 3 1 1 1 6 6 4Vålerenga 3 1 1 1 4 4 4Odd 3 1 1 0 3 4 4Haugesund 3 0 2 1 3 5 2Aalesund 3 0 2 1 2 4 2Sandnes Ulf 3 0 2 1 3 6 2Brann 3 0 1 2 2 6 1Sogndal 3 0 1 2 3 8 1

FotballintellektuellAlle idretters morStein, saks og papirAktivitetens strategiske rikdomVerdens mest komplekse spill

6. Sportsidioter og andre tullinger

6.1 Fotballintellektuell

Mange har undret seg over fotballens overlegne popularitet. Forklaringene er mange, menjeg synes kanskje de spill-teoretiske aspektene er oversett som en sentral forklaringsfak-tor.

Mange liker å hevde at fotball er et spill “der 22 menn løper rundt etter en ball, og tyskernevinner til slutt”, men så enkelt er det da slett ikke. Kanskje er det slik at fotballens mulighet forutskjelt defensivt spill nettopp er det som gjør fotballen langt mer populær enn andre idretter?Mine nærmeste omtaler meg som sportsidiot, det er visstnok noe som ifølge tabloid-psykologenetreffer menn over 50. Jeg kan innrømme at jeg er over gjennomsnittlig interessert i fotball.

Jeg er også nokså glad i skihopping og spenningen i skiskyting. I VM og OL kan jeg nokse noen timer av både langrenn, kombinert eller friidrett og jeg kan også like estetikken i endvelende 10-tusen meter på skøyter. I sjeldne tilfeller kan jeg vel til og med falle for fristelsen tilå zappe innom litt Formel-1 eller snowboard, men noen sportsidiot er jeg selvsagt ikke. Idioter for øvrig et begrep jeg ikke trives med i denne sammenhengen, jeg vil vel snarere brukebetegnelsen sportsintellektuell, eller kanskje enda bedre - fotballintellektuell.

Mange vil nok hevde at sports- eller fotballidioti er to sider av samme sak. Der må jeg noksi meg svært uenig. Det er nemlig umåtelig stor forskjell på fotball og egentlig all annen idrett,i alle fall med hensyn til interesse eller etterspørsel, som vi økonomer liker å kalle det. Denneinteresseforskjellen framstod svært tydelig i hjembyen og nabokommunen for to helger siden.På denne fredagen spilte hjemmelaget (for øvrig en utmerket kamp) mot hovedstadslaget, mensflere olympiske mestere konkurrerte i nabokommunen om norgesmestertittelen i kombinert. Ifølge informert arrangørhold var det knapt nok betalende tilskuere som bivånet OL-heltene,mens speaker på Aker stadion samme kveld kunne melde om nærmere 9000 solgte billetterog sesongkort. Det samme kunne forøvrig speaker melde om sist helg, da Sarpsborg 08 varmotstander.

Andre enn undertegnede har identifisert en slik forskjell. I en presentasjon foran fotball VMi Japan/Korea i 2002 sammenlignet en viss D. Moon OL i Atlanta (96) med fotball VM to årfør (USA 94) og to år etter (Frankrike 98) med hensyn på antall TV-seere. Hans tall antyder atbegge fotballmesterskapene hadde om lag dobbelt så mange TV-seere som OL i Atlanta. (Se foreksempel [Hau12b].)

38 Kapittel 6. Sportsidioter og andre tullinger

6.2 Alle idretters mor

Dette virker kanskje ikke så dramatisk, men tar en med i betraktningen at OL i Atlanta bestod av271 forskjellige øvelser framstår sammenligningen som dramatisk. Det er med andre ord litentvil om at fotball sånn sett kan betraktes som alle idretters mor, der TV-seernes etterspørsel medgod margin overstiger samlet etterspørsel etter alle andre OL-idretter. Hvordan kan det ha segat fotballen står i en sådan særstilling? Hva er det med fotballen som gjør den ikke bare merpopulær enn alle andre idretter, men så mye mer populær at den er mer populær enn alle andreidretter til sammen?

Mange griper tak i kostnadsargumentet. Fotball kan utføres ved hjelp av begrensede ressurser,en åpen plass og en ball samt noen mennesker er alt som skal til. Dette i motsetning til defleste andre idretter som krever kostbart utstyr som skøyter, hoppski, velpreparerte løyper,alpinsko og ski, hoppbakker, etc. Det andre klassiske argumentet som trekkes fram kan vi kalleferdighetsargumentet. Fotball krever ikke nødvendigvis store fotballfaglige ferdigheter for bidrag.En ungdom uten særlig kunnskap om verken finter eller bakrom kan bidra svært effektivt foreksempel ved (tilfeldigvis) å stå ved stolpen på en corner og redde en åpenbar scoring. Samtidiger ferdigheter i fotball viktig – kvalitet kan utvikles, men det er kanskje ikke så avgjørende som iandre idretter. Det er eksempelvis lite en hockey-spiller uten grunnleggende skøyteferdigheter kanbidra med, for ikke å snakke om en håndballspiller som ikke kan kontrollere tre-skritts-regelen.Utforkjøring eller skihopping uten grunnleggende skiferdigheter kan i beste fall beskrives somtragikomisk. Kanskje med mest vekt på tragisk.

Fysiske forutsetninger (ofte genetisk betinget) spiller i mange idretter en avgjørende rollefor suksess; vekt i sumo-bryting, styrke i sprint/indexsprint, høyde i basketball, spenst i skihopposv. Fotballen er antagelig den idretten som åpner for suksess mest uavhengig av genetiskspisskompetanse. Høy eller lav, tykk eller tynn, sterk eller svak, de fleste kan ha eller utvikleegenskaper som kan kompensere for manglende genetisk utrustning.

6.3 Stein, saks og papir

Argumentene ovenfor sier noe om hvorfor flere barn og unge kan trekkes til fotballen enn andreidretter. I prinsippet er det selvsagt ikke likhet mellom denne dimensjonen og tilskuerdimensjonen.Mange vil nok hevde at det ene fører til det andre. Det at mange har spilt fotball selv påvirkerantagelig tilskuertilbøyeligheten positivt, men dette kan ikke være hele forklaringen. Det er nokav eksempler på aktiviteter av idrettslig karakter som mange har benyttet mye tid på i barne- ogungdomsåra, men som ikke innebærer kjøp av sesongkort i voksen alder. Stein, saks og papir eret eksempel på en aktivitet som egentlig har alle egenskaper diskutert ovenfor, men som neppekan sies å ha popularitet i nærheten av fotballen. Det arrangeres riktig nok VM i denne øvelsen,men antall tilskuere er relativt begrenset. En fullgod logisk forklaring på fotballpopularitetenkrever med andre ord flere argumenter.

Sportsøkonomer bruker mye tid både på å definere og forklare begrepet “uncertainty ofoutcome”. På norsk kan det kanskje oversettes til utfallsusikkerhet. Begrepet er knyttet til detfaktum at idretten inneholder et sterkt og tydelig konkurranseelement, og sier noe om hvorsannsynlig det er at utøver A slår utøver B og omvendt. Ofte benyttes begrepene ferdighet versuslotteri for å forklare dette begrepet.

En idrett der ferdighetsaspektet veier tungt – der den beste stort sett vinner – har lav ut-fallsusikkerhet, mens en idrett der lotteri er dominerende har høy utfallsusikkerhet. De flestesportsøkonomer vil hevde at en populær idrett bør ha passende utfallsusikkert, verken for høyeller for lav. Det er ikke særlig spennende å se en fotballkamp der vinneren av kampen er utpektpå forhånd. Det er heller ikke særlig spennende å se en boksekamp mellom to nøyaktig like godeboksere, der vi mer effektivt kan predikere resultatet ved å slå mynt og krone.

6.4 Aktivitetens strategiske rikdom 39

6.4 Aktivitetens strategiske rikdom

Mer viktig enn selve utfallsusikkerheten er nok årsaken. Grovt sett kan vi antagelig dele årsaks-komplekset knyttet til utfallsusikkerhet inn i to hovedkategorier; ekstern eller intern utfallsusik-kerhet. Ekstern utfallsusikkerhet framkommer i idretter der faktorer utenfor aktiviteten kan haavgjørende betydning som overstyrer ferdighet. Det klassiske eksemplet her er skihopping, dervind kan snu opp ned på enhver resultatliste med eller uten det poengkompensasjonssystemetsom anvendes i dag. Det jeg vil definere som intern utfallsusikkerhet kan kanskje heller omtalessom aktivitetens strategiske rikdom. (En med kunnskap i spill-teori vil antagelig heller brukebegrepet strategirom.). Strategirommet for en idrett avhenger positivt av antall spillere, størrelsenpå banen, tidsutstrekningen av aktiviteten og ikke minst reglene som definerer aktiviteten.

Litt enkelt sagt, kan vi kanskje si at en idrett der regelverket begrenser deltagernes aktivitetmye vil ha mindre strategirom enn en idrett der bevegelsesfriheten er større. I denne dimensjonenser vi klare forskjeller mellom fotball og andre lagidretter. I fotball er det lov og mulig å spilledefensivt. En vellykket defensiv strategi i fotball gjør det mulig for et dårlig lag, enten viatilfeldigheter eller via en kløktig innledende strategi, å ta ledelsen mot et godt lag. Gjennomlike kløktig implementasjon av en defensiv strategi, kan det dårlige lag vinne kampen. Dersomkampen er en semifinale i cupen, kan da for eksempel Follo bli cupmestere, eller i alle fall spillefinale på Ullevaal.

De fleste andre lagidretter, som har noe størrelse på verdensbasis, har store begrensninger påmuligheten for defensivt spill. I håndball, basketball og volleyball er det forbudt å spille passivt(eller defensivt). I ishockey er det tillatt å spille defensivt (slå puck til hverandre i egen sone),men vi ser det aldri. Årsaken burde være åpenbar. Risikoen for at motstanderlaget vinner puckenblir for stor og verdien av å spille defensivt blir for liten til at slike strategier vil implementeres.Det faktum at andre lagidretter har færre spillere, mindre baner og kortere spilletid bidrar selvsagtheller ikke positivt til den strategiske rikdommen.

Vender vi tilbake til stein, saks og papir ser vi vel nå forskjellen i forhold til fotball. Fotballenhar et nærmest uendelig strategirom. 22 spillere fatter beslutninger relatert til skudd, pasning,dribling (samt en rekke av mulige valg innen hver av disse kategoriene) og implementerer dissepå en stor bane i 90 minutter – av og til i 120 minutter etterfulgt av en straffesparkkonkurranse,mens i stein saks og papir velger hver spiller en av tre mulige strategier som avgjør spillets utfall.

6.5 Verdens mest komplekse spill

Mitt poeng er at fotball – som antagelig er verdens mest komplekse spill – har alle de positiveegenskapene som skal til for å bli en verdensvinner både med hensyn til deltagelse og ikke minstpopularitet fra etterspørrerne. Det er ikke tilfeldig at Magnus Carlsen er fotballfan. Han ser nokfotballens kompleksitet som langt større enn den han finner i eget aktivitetsvalg – sjakk, og dethar han fullstendig rett i. Kanskje han til og med var mer opptatt av onsdagens kamp mellomReal Madrid og Bayern enn sin egen kamp i Aserbajdsjan-turneringen på samme dag? Tapet motFabiano Caruana kunne kanskje tyde på det.

Ingen fotballkamper er like, selv om mange ynder å hevde så. Vi kan muligens være tvilendetil Magnus’ valg av Real Madrid som favorittlag, men vi bør være 100% enige med ham i atfotball er den perfekte kombinasjonen av lettfattelighet og kompleksitet.

Så, til alle de som bruker for mye tid på fotball, fortsett med det. Dere har valgt den riktigeidretten å interessere dere for. En herlig kompleks blanding av ferdighet, samspill, sosialekontrakter og et spill som byr på de største faglige utfordringer. Det faktum at alle kan blifotballspillere, gjenspeiles vel også i det faktum at alle som er interessert i fotball også erfotballeksperter. Vis meg den aktivitet (utenom fotballen) som har slike egenskaper. Fotballenmå da være den perfekte sosialdemokratiske oppfinnelsen.

40 Kapittel 6. Sportsidioter og andre tullinger

Og akkurat nå er Tippeligaen i gang med et hjemmelag som synes å prestere. Samtidigkjemper Solskjær en heroisk kamp mot nedrykk i Cardiff, Champions League drar seg til ogManchester United er på jakt etter ny trener.

Hva mer kan en fotballidiot (unnskyld, fotballintellektuell) be om?

Fjerde serierunde

Lag K V U T + - PStrømsgodset 4 3 1 0 9 3 10Molde 4 3 0 1 10 3 9Viking 4 2 2 0 5 2 8Vålerenga 4 2 1 1 7 4 7Start 4 2 1 1 8 7 7Odd 4 2 1 1 5 5 7Rosenborg 4 1 3 0 7 5 6Stabæk 4 2 0 2 6 5 6Bodø/Glimt 4 1 2 1 8 8 5Sarpsborg 08 4 1 2 1 6 7 5Lillestrøm 4 1 1 2 5 5 4Brann 4 1 1 2 4 6 4Aalesund 4 0 2 2 3 6 2Haugesund 4 0 2 2 3 7 2Sandnes Ulf 4 0 2 2 3 9 2Sogndal 4 0 1 3 4 11 1

Gode prestasjonerPauseunderholdning?Sjeldne muligheterKisscamHva med SMS-demokrati?Nøkkelen er kommunikasjon

7. Betalings(u)villighet

7.1 Gode prestasjoner

I pausen ble publikum presentert for en noe underlig seanse – KissCam.Hjemmelaget har blitt kåret til Tippeligaens beste arrangør de to siste sesongene, og har

ikke vært dårligere enn nummer tre på lista de seks siste sesongene. Dette skulle tilsi at en målete lenge etter en bedre tilrettelegger av fotballopplevelsen i Norge. Fra toppen av Haugener undertegnede ikke udelt enig i en slik påstand, og dette har kanskje mindre med personligprodukttilfredshet å gjøre enn innledningen skulle tilsi.

9-0 seieren over Surnadal i første runde i NM framstår sett utenifra kanskje ikke så voldsomtviktig, men jeg vil allikevel tro at tre mål av den lokale frelser Svendsen og fire av den hjemvendtesønn Diouf har skapt tilfredshet nede på Aker stadion. De fleste fotballspillere i dag er veldigopptatt av målkontoen. Dette noe magiske konseptet antar jeg har med selvtillit å gjøre ogindikerer vel at det antas lettere å lage mål nå om en har laget mål for kort tid siden.

Men, dette er slett ikke poenget her. Poenget er vel at ettersom MFKs sesonginnledning synessvært lovende, både med hensyn på prestasjoner i serie og cup (det tredje mål i seriekampen motSandnes-Ulf hadde for øvrig noe sjeldent estetisk, nærmest lyrisk over seg), så vil en bittelitenkritisk røst kunne aksepteres.

7.2 Pauseunderholdning?

På hjemmekampen mot Sarpsborg 08 (5-1) var representanter Fra toppen av Haugen tilstede.Dette er slett ikke uvanlig, men i pausen ble publikum presentert for en noe underlig seanse –KissCam. Dette konseptet innebærer at et videokamera koblet til de to storskjermene på stadionfokuserer inn på minst to publikummere – fortrinnsvis av forskjellig kjønn – med siktemål å fådisse til å utføre et kyss. Bildet ovenfor viser dessverre ikke akkurat denne seansen, men en avstorskjermene i vakker vestvendt belysning mot Seilet burde gjøre illustrativ nytte. Det faktum atjeg misliker denne leken trenger selvsagt ikke å bety at ikke andre elsker den, men jeg tillatermeg å tvile.

Mer interessant er det kanskje å stille følgende spørsmål: Gitt at en har storskjermer påstadion, hvordan kan og bør disse utnyttes best for å aktivisere publikum - da fortrinnsvisfor å oppnå noe mer enn rent pausefyll? Det en antagelig ønsker å oppnå er vel å forbedrearrangementskvaliteten, kanskje ikke bare for å trekke flere mennesker til stadion, men kanskje

44 Kapittel 7. Betalings(u)villighet

også for å avsløre og utnytte litt ekstra betalingsvillighet.

7.3 Sjeldne muligheter

I en småby som den nåværende hjembyen er, samles nesten 10000 mennesker grovt sett annenhverhelg i cirka halvparten av året. Regner vi med 15 hjemmekamper i serien, noen cupkamper oglitt Europacup kan dette med litt optimistiske briller utgjøre om lag 20 hjemmekamper i året. Ensamler altså i nærheten av 200 000 mennesker gjennom mer enn to timer i løpet av sesongen. Demed lokal kjennskap til folkemengdene som frekventerer Molde sentrum innser selvsagt hvilkensjelden prestasjon dette faktisk er.

7.4 Kisscam

Med dette som bakteppe kan jeg ikke fri meg fra tanken om at et fotballpublikum i seiersrusvel må være den enkleste kunde en kan tenke seg. Jeg er sikkert naiv, men med den infra-strukturen som eksisterer (les storskjerm) burde det være mulig å tilby annen og sannsynligvismer inntektsbringende aktivitet enn KissCam. Det klassiske problemet med utstrakt kjøp ogsalg på en fotballbane er selvsagt fotballen, men også de noe trange kommersielle forholde-ne. Enkelte utenlandske arrangører har gjort dette til en veritabel logistisk kunst, med barerog spiserestauranter plassert på de merkeligste avkroker på stadion. Jeg tror ikke dette er denmoderne løsningen. Vanskelighetene med å få gjennomført omfattende transaksjonsvirksomhetmed penger, lommebøker og køer har norske fotballarrangører all mulig erfaring med, fra SørArena i sør til Alfheim i nord.

7.5 Hva med SMS-demokrati?

Nei, moderne problemer krever moderne løsninger. Det er selvsagt vår tids aller største for-bannelse jeg tenker på – mobiltelefonen. Denne dingsen, alltid til stede, alltid for hånden harnemlig egenskaper som muliggjør transaksjoner. Nei, jeg tenker ikke på NFC og andre modernebetalingsløsninger, nei, noe så prosaisk som SMS. Jeg tror at publikum på en fotballkamp kanvære interessert i å bruke penger før, i pausa og etter kampen på aktiviteter som er relatertfotballkampen de tross alt er tilstede for å bivåne.

La oss bare som enkelt eksempel ta den klassiske “Dagens MFK-spiller”. Fra tidenes morgenhar en såkalt lokal jury foretatt denne viktige beslutningen totalt udemokratisk og uten innflytelsefra brorparten av ekspertene som er tilstede – publikum. Hva om en hadde opprettet et enkeltdatasystem som registrerte SMS-er der publikum hadde blitt invitert til fortløpende å stemmepå dagens MFK-er, og kombinert dette med dynamisk å oppdatere resultatene på storskjermenunder kampen.

Jeg tror dette ville ha aktivisert publikum, og med en passende avtale med en passendeleverandør ville det i tillegg kunne gitt klingende mynt i kassen gjennom prisen på akkurat disseSMS-ene. Dette er selvsagt ikke særlig revolusjonerende, kun en kopi av allerede vel etablertpraksis i TV-kanalene, men mulighetene for å utvikle et lignende opplegg enda mer fotballnærter selvsagt veldig til stede.

Hva med å la publikum delta aktivt i trenergjerningen; hvilken spiller bør byttes ut først,når, og med hvem? For ikke å snakke om spill og tipping, hvorfor skal bettingsselskapene hamonopol på spill på fotballproduktet. Hvem er nærmere til å ta deler av dette markedet ennprodusenten selv?

7.6 Nøkkelen er kommunikasjon 45

7.6 Nøkkelen er kommunikasjonDette er selvsagt bare noen få ideer å ta tak i, jeg er uansett veldig sikker på at nærmesthvilken som helst erstatning for KissCam vil få min tilslutning. Nøkkelen her er selvsagtkommunikasjonen mellom arrangør/produsent og kundene/publikum. Det er i grunnen merkeligat arrangøren som samler så mange mennesker over så lang tid ikke har vært mer kreativ med i åeksperimentere med produkter av typen jeg har nevnt over. Her burde det være store muligheter.

Enkelte vil nok hevde at min eneste hensikt med disse forslagene er å bli kvitt KissCam. Detkan nok være noe sant i det, men det er ikke bare så enkelt. Jeg ser faktisk fram til den dagen dapublikums røst ikke bare høres på tribunen og på Løkta etter kamp, men kan synliggjøres forpublikum der og da – på stadion. Vi har alle hørt mantraet; mer demokrati. La oss få det også påbanen.

Heia Molde!

Femte serierunde

Lag K V U T + - PStrømsgodset 5 4 1 0 11 4 13Molde 5 4 0 1 13 4 12Viking 5 3 2 0 7 2 11Rosenborg 5 2 3 0 12 7 9Stabæk 5 3 0 2 8 6 9Sarpsborg 08 5 2 2 1 9 7 8Vålerenga 5 2 1 2 7 7 7Start 5 2 1 2 8 9 7Odd 5 2 1 2 6 7 7Lillestrøm 5 1 2 2 5 5 5Bodø/Glimt 5 1 2 2 9 10 5Sogndal 5 1 1 3 7 11 4Brann 5 1 1 3 6 11 4Aalesund 5 0 3 2 3 6 3Haugesund 5 0 2 3 3 10 2Sandnes Ulf 5 0 2 3 4 12 2

Sjette serierunde

Lag K V U T + - PMolde 6 5 0 1 15 4 15Viking 6 4 2 0 9 3 14Strømsgodset 6 4 1 1 11 7 13Rosenborg 6 3 3 0 14 8 12Vålerenga 6 3 1 2 10 7 10Odd 6 3 1 2 8 7 10Stabæk 6 3 0 3 9 8 9Lillestrøm 6 2 2 2 7 6 8Sarpsborg 08 6 2 2 2 9 9 8Start 6 2 1 3 8 11 7Bodø/Glimt 6 1 2 3 10 12 5Haugesund 6 1 2 3 6 11 5Sandnes Ulf 6 1 2 3 6 13 5Sogndal 6 1 1 4 8 13 4Brann 6 1 1 4 7 14 4Aalesund 6 0 3 3 4 8 3

Sjuende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 7 6 0 1 17 4 18Strømsgodset 7 5 1 1 13 7 16Viking 7 4 3 0 10 4 15Vålerenga 7 4 1 2 13 7 13Rosenborg 7 3 3 1 14 10 12Lillestrøm 7 3 2 2 9 6 11Sarpsborg 08 7 3 2 2 11 10 11Odd 7 3 2 2 9 8 11Stabæk 7 3 0 4 9 11 9Start 7 2 2 3 9 12 8Aalesund 7 1 3 3 6 9 6Bodø/Glimt 7 1 2 4 10 14 5Haugesund 7 1 2 4 7 13 5Brann 7 1 2 4 8 15 5Sandnes Ulf 7 1 2 4 7 15 5Sogndal 7 1 1 5 8 15 4

Northug og Perry konspirererÅ hei å hei å hei å håååååStorhetstida ved Nidelvens bredderTransisjonsperiodenEn gang XXX-er mulig YYY-er

8. Bekjennelser

8.1 Northug og Perry konspirerer

Etter siste helg - hvor en trøndersk nasjonalhelt gråt og angrende bekjent sine synder -og hjemmelaget satte det trønderske flaggskipet på plass, er teamet på toppen av Haugenklinkende enig om at den helga må ha vært blant de aller verste i trøndersk historie.

Enkelte (konspiratoriske kolleger) mer enn antyder at Perry umiddelbart etter tapet mot MFKringte opp skihelten og befalte ham om å utføre handlinger av en slik karakter at de mediemessigkunne skjule det åpenbart pinlige tapet mot lillebror fra Molde. Denne teorien har ikke fulltilslutning på toppen av Haugen, men skiheltens noe dristige omgang med dyre kjøretøy har ialle fall slukt medieinteressen. Ikke bare på bekostning av lillebror fra hjembyen, men det harogså satt både Dalai Lama, Syria, Irak og Ukraina fullstendig i medieskyggen. Det faktum aten slik hendelse, så til de grader vender medias interesse vekk fra presumptivt viktige saker, erselvsagt en sak som i seg selv kan fortjene både oppmerksomhet og spalteplass, men fra toppenav Haugen har vi blikket rettet i en helt annen retning i dag – nemlig i retning av bekjennelser.

Det har seg nemlig slik at på den øverste toppen av Haugen befinner det seg en personsom nå finner tiden moden til å avsløre en dyp - og antagelig for de bredere lag - godt skjulthemmelighet.

8.2 Å hei å hei å hei å håååååJeg har vært RBK-tilhenger.Ja, ikke en slik som raver rundt i Moldes gater og synger “Hater Molde!”, selvsagt ikke, menallikevel i en lang periode levende opp- og betatt av laget fra trønderhovedstaden. Jeg har egentligsiden barnsben vært interessert i fotball. Jeg spilte aktivt helt opp til junioralder, har faktisk ogsådeltatt i Norway Cup, hvor laget fra den opprinnelige hjembyen til og med greide å spille uavgjortmot Lillestrøm i en gruppespills-kamp. Etter gymnaset, som 18 åring, ble imidlertid veien lagtnordover til militærtjeneste og etter hvert studier ved en nordligere teknologisk høyborg. Deneste 18 årene ble av ulike årsaker tilbrakt der, og ettersom jeg fortsatt er 54 (i skrivende stund)år vil de matematikkyndige raskt kunne regne seg fram til at jeg har tilbrakt nøyaktig 3 ganger 18år i henholdsvis litt nord, litt lengre nord og øst og de siste 18 åra her i den nåværende hjembyen.(Digresjon: Trenden skulle vel da tilsi at det er på tide å flytte videre til neste by, men det er enannen sak som ikke behøver oppmerksomhet i denne runden.).

54 Kapittel 8. Bekjennelser

8.3 Storhetstida ved Nidelvens bredderMed fotballinteresse og tilholdssted i trønderhovedstaden fra ca. 1979 til 1997 kan en velvanskelig forestille seg at ikke Lerkendal etter hvert ble et fast tilholdssted. Jeg har sett RBKspille vemodig vakker fotball mot både Real Madrid, Arsenal og Valencia (i Valencia). Jeg harsett Harald Martin Brattbakk debutere som RBK-spiller og Nils Arne Eggen bli båret rundtLerkendal av jublende spillere. Jeg har også observert den transformasjon som Trondheim somby gjennomgikk som et resultat av å bli ett lag å regne med i europeisk fotball. Og min fagligeinteresse for fotballen, og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning, har nok i stor gradblitt vekket av disse opplevelsene. Da kursen etter hvert ble satt sør-vestover mot den nåværendehjembyen, fulgte selvsagt fotballinteressen med på veien. Et relasjonelt forhold til en fotballklubblot seg, for mitt vedkommende heller ikke snu sånn umiddelbart. Jeg innså imidlertid raskt, at enframtid her som RBK-patriot, neppe var en verken lur eller gjennomførbar strategi. En kan simye pent om innbyggere og by, men toleranse relatert preferanser for RBK kan ikke moldensernebeskyldes for å ha.

8.4 TransisjonsperiodenSå, jeg gjennomførte en beslutning: Jeg måtte bli MFK-patriot. Dette viste seg å være et relativttidkrevende og utfordrende prosjekt. Jeg vil vel anslå at det tok bortimot 10 år, men jeg lyktes tilslutt, og er i dag MFK-fan. Jeg har ikke tall på (eller jo, det har jeg vel – ca. 10 ganger) hvormange kamper mellom disse to lagene jeg har sittet på Aker stadion og kløpet meg i låret for ikkeå juble når RBK har banket MFK. Jeg føler vel i dag at omslaget kom etter det forrige nedrykkettil 1. divisjon, antagelig fordi det innebar både et spille- og generasjonsskifte. Sånn sett har jegantagelig veldig mye å takke Kjell Jonevret for. Ettersom jeg har strevet noe med å gjennomføredette prosjektet, har jeg selvsagt søkt råd i lokalmiljøet.

Ved en nærværende utdanningsinstitusjon har kombinasjonen av sterk fotballinteresse oggeografisk tilhørighetsendring vært forekommende blant flere tidligere kolleger. Jeg har selvsagtsøkt råd på toppen, og uten å nevne navn er det spesielt to personers reaksjoner jeg har bittmeg merke i. Begge var tidligere rektorer, og en drev det faktisk så langt at han endte på denabsolutte toppen i norsk fotball. Begge har opprinnelige tilhørighet lengre syd med mer ellermindre framtredende skarring som dialektisk kjennetegn. Jeg husker jeg spurte begge hvordanopplevelsen, med det fotballmessige utgangspunkt de hadde var med hensyn til tilhørighet tilhjemmelaget. Min overraskelse var stor da begge svarte at de begge umiddelbart ble MFK-tilhengere ved første besøk på gamle Molde stadion.

8.5 En gang XXX-er mulig YYY-erHvordan kan denne informasjonen lede opp mot en konklusjon? Jo, vi kjenner alle myten om “engang XXX-er – alltid XXX-er”. Virkeligheten er nok også her langt mer kompleks. Det finneshelt sikkert de som aldri vil kunne bytte ut favorittlaget. Det finnes åpenbart de som raskt kantilpasse patriotskap, og det finnes slike som undertegnede, som må jobbe litt med saken.

Men når jobben er gjort og det nye laget er kommet under huden, har en lært noe og oppnåddmye. Fotball er viktig som sosial arena. Den skaper kontakt og interesse. For meg personlig hardenne prosessen kun vært positiv. Skulle jeg falle for fristelsen til å flytte til Madrid, Liverpool,Barcelona eller Milano (tida er kanskje inne snart), så vet jeg nå at med litt arbeid vil et nyttfavorittlag kunne etableres.

Skjønt, for Barcelonas vedkommende burde dette gå langt raskere enn 10 år.

Åttende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 8 6 1 1 19 6 19Strømsgodset 8 5 2 1 15 9 17Viking 8 4 4 0 11 5 16Rosenborg 8 4 3 1 16 10 15Vålerenga 8 4 2 2 14 8 14Lillestrøm 8 4 2 2 11 6 14Stabæk 8 4 0 4 12 13 12Sarpsborg 08 8 3 2 3 13 13 11Odd 8 3 2 3 9 10 11Bodø/Glimt 8 2 2 4 12 15 8Start 8 2 2 4 10 14 8Brann 8 2 2 4 9 15 8Sogndal 8 2 1 5 10 16 7Aalesund 8 1 3 4 6 10 6Haugesund 8 1 2 5 8 15 5Sandnes Ulf 8 1 2 5 7 17 5

Lett misfornøyde moldensere2,135 poengForsiktig inn i gullstridenHistorien bak situasjonen

9. Tall og tøys, og ikke bare Egil

9.1 Lett misfornøyde moldensere

Det er kanskje ikke bare hjemmelaget og dets prestasjoner som har interessert et nasjonaltpublikum denne uken.

Etter helgas kamp mot fjorårets seriemester syntes vel mange romsdalinger å forlate stadionmed et lett misfornøyd ansiktsuttrykk. Fra toppen av Haugen er utsikten rimelig god, og dermedogså mulighetene for et mer nyansert blikk på situasjonen. Joda, dommeren idømte etter allsannsynlighet et frispark i skuddavstand fra mål på overtid som slett ikke var noe frispark. Detteble den direkte foranledningen til Strømsgodsets utligningsmål, men om hjemmelaget haddesatt i alle fall en av de mange fete sjansene som ble skapt, i alle fall i første omgang, villesannsynligvis publikum gått hjem med et bredt smil om munnen. Poenget mitt i dag er velkanskje at det burde de gjort selv etter helgas “fadese” mot fjorårets seriemester.

Enkelte ganger anvendes sosiale medier fra toppen av Haugen. Jeg liker å legge ut tabellplas-seringer til et gullskjema på to poeng i snitt per kamp. Nokså ofte blir jeg spurt om hvor dettetotallet kommer fra. “Er du sikker på at to poeng i snitt gir seriegull?” er et typisk spørsmål jegfår. I denne utgaven av fra toppen av Haugen tenkte jeg å se litt nærmere på dette magiske totallet.Selvsagt gir ikke to poeng i snitt per kamp garanti for seriegull i Norge, ikke i noen annen ligaheller for den saks skyld. Men, all statistikk tyder på at to poeng per kamp holder. Denne gangenhar undertegnede gått nokså vitenskapelig til verks, og store deler av finalen i 71 grader Nordgikk direkte tapt fordi tida ble brukt til febrilske oppslag i gammel støvet fotballstatistikk.

9.2 2,135 poeng

Resultatene er imidlertid klare. I perioden fra 1987 til og med 2013 er gjennomsnittlig poengsumoppnådd av vinneren på 2,135 poeng (tre desimalers nøyaktighet). Jo, jeg hører reaksjonen – “daholder de jo ikke med to poeng”. Joda, det gjør det. Ser vi på snittpoengsummen per kamp fortoerne i Tippeligaen i samme periode, framkommer nemlig 1,883 poeng, og da vil jo to poeng isnitt per kamp mer enn holde for å oppnå flere poeng enn det laget som ender på 2. plass. Oppnåren mer poeng enn dette laget, vinner en som kjent. Faktisk så burde skjemaet mitt endres fra totil 1,885 poeng, men det er vel å dra statistikken litt vel langt.

Det er selvsagt også gode logiske grunner til at to poeng per kamp-skjemaet er fornuftig. Topoeng per kamp kan nemlig innebære at en vinner hjemme og spiller uavgjort borte, noe som i

58 Kapittel 9. Tall og tøys, og ikke bare Egil

alle fall sikrer at en presterer poengmessig bedre (individuelt) enn alle motstandere. Det sikrerselvsagt ikke ligaseier, men som tallene diskutert ovenfor antyder, holder det i alle fall mer enngodt nok i gjennomsnitt.

Som alltid fra toppen av Haugen, snirkler vi oss litt inn mot dagens hovedtema, og i dag harvi muligens lyktes bedre enn noen gang. Hva har så dette med kampen mot SIF og publikumseventuelle unødvendige skuffelse å gjøre? Kanskje ikke all verden, men tross alt litt. Hjemmelagethar som kjent åpnet godt i årets sesong, fasiten innebærer seks seire, en uavgjort og ett tap,som etter åtte kamper altså har gitt 19 poeng. Før helgas kamp (etter sju kamper) lå MFK på etpoengsnitt per kamp på uhyrlige (18/7=) 2,571 poeng per kamp, mens uavgjort mot SIF redusertesnittet til 2,375. En kan jo saktens lure på om hjemmelaget noen gang har prestert på et slikt nivåtidlig i sesongen. Fra toppen av Haugen har vi, som tidligere nevnt, god utsikt og det viser seg atjoda, det har MFK. Både i sesongene 95 og 98 hadde MFK 19 poeng (eler mer) etter åtte kamper,mens toppsesongen (i nyere tid etter at 3-1-0-systemet ble innført) fant sted i nevnte 1998 da enetter åtte kamper hadde 20 poeng – et eventyrlig poengsnitt på 2,5.

9.3 Forsiktig inn i gullstriden

En viktig ting å merke seg her, er at ingen av hjemmelagets to gullsesonger hadde noe i nærhetenav slike åpninger. Tvert i mot, hjemmelaget snek seg forsiktig inn i gullstriden bakfra. Er detikke fornuftig å skaffe seg så mange poeng en kan hele tida da, vil vel mange innvende. Joda,isolert sett, med en forutsetning om at kommende motstandere spiller uten å ta hensyn til MFKspoengsnitt fram til nå, er dette innlysende korrekt.

Men, om en antar at et “overlegent” lag underveis i et seriespill kan få tøffere motstand –eventuelt mer defensivt orienterte motstanderlag – enn en ellers ville ha gjort, holder selvsagtikke dette resonnementet. Og her er vel mitt poeng: Kanskje kan en liten downperiode forhjemmelaget bare være positivt i det lange løp? En liten justering av poengsnittet ned mot to,kanskje til og med i mellomfasen ned mot 1,9 vil kunne roe motstandere litt ned og lokke demtil å spille litt mer offensivt enn de ellers ville ha gjort. I så måte kan til og med et tap i dagmot LSK forsvares, skjønt et uavgjort resultat i den kampen er nok optimalt. Jeg er derfor slettikke særlig misfornøyd med uavgjort mot SIF, snarere tvert i mot. Jeg antar at Tor Ole tenker desamme djevelsk utspekulerte, nærmest konspiratoriske tanker som meg, og at søndagens resultatvar nøyaktig som planlagt. Fra toppen av Haugen bøyer vi oss i hatten (eller var det støvet) avnyvunnet respekt.

9.4 Historien bak situasjonen

Avslutningsvis kan vi ikke dy oss for å si et par ord om Egil. Som de fotballinteressert leserne mu-ligens har fått med seg har et annet lokalt fotballag, Meek, representert ved Dr. Med. Egil Jonsbu,fått nasjonal mediedekning i siste uke. Utsikten fra toppen av Haugen er alltid upåklagelig, oglite unngår radaren, heller ikke Egils noe uventede medieoppmerksomhet. Undertegnede kjennerEgil personlig, og var nokså overrasket da Bernt Hulsker i “Foppal” (VG-TV) kommenterte ennoe uvanlig fotballmessig opptreden fra den lokale helt. Gå på løp midt i en kamp og samtidigføre en mobiltelefonsamtale er selvsagt ikke hverdagskost.

Hulsker mumlet noe om at dette var slikt Meek fant på, og at Egils opptreden skyldes renetaktiske vurderinger om hvordan skape mest mulig blest om egen person og laget. Dette måtteselvsagt undersøkes nærmere. Jonsbu har aldri framstått som djevelsk utspekulert, i alle fall ikkepå egne vegne, og det er med stor glede at fra toppen av Haugen nå kan presentere historien baksituasjonen. Et dybdeintervju gjennomført umiddelbart før kampen mot SIF (vi er svært effektivenår vi må) avslørte hva som egentlig skjedde. Jonsbu førte en viktig samtale om pasienters ve og

9.4 Historien bak situasjonen 59

vel midt inne i et Meek-angrep, og valgte da å gjennomføre denne viktige samtalen framfor åprioritere det fotballmessige.

Det er med tungt hjerte undertegnede må innrømme dette: enkelte ganger finnes det viktigereting enn fotball. Men, det er heldigvis sjelden.

Her kan du se det omtalte Foppall-innslaget.

Niende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 9 7 1 1 21 7 22Strømsgodset 9 6 2 1 19 10 20Viking 9 4 5 0 13 7 17Vålerenga 9 4 3 2 16 10 15Rosenborg 9 4 3 2 17 13 15Stabæk 9 5 0 4 15 14 15Lillestrøm 9 4 2 3 12 8 14Odd 9 4 2 3 11 11 14Bodø/Glimt 9 3 2 4 14 16 11Sarpsborg 08 9 3 2 4 14 17 11Start 9 2 3 4 12 16 9Sogndal 9 2 2 5 12 18 8Brann 9 2 2 5 10 17 8Aalesund 9 1 4 4 8 12 7Sandnes Ulf 9 1 3 5 9 19 6Haugesund 9 1 2 6 9 17 5

Kjernen i opprør [Ste14]Suverent bestMedløpspasningenMakro eller mikroFraktal geometri

10. Tre kamper som ikke kan tapes

10.1 Kjernen i opprør [Ste14]

En fallen storhet sliter og sliter, til glede for noen og sorg for andre. Hva er det som skjeri Norges hovedstad (mellom 1030 og 1217)? Også i jubileumsåret da . . .

I byen ved den langsomtflytende elva der den mest brukte frasen er “Æ veit itj”, sies detat det er tre kamper som ikke kan tapes. Hjemmekampen på 16. mai (uansett motstander),hjemmekampen mot den etter hvert mer og mer irriterende lillebroren fra sør, og selvsagt eneventuell cupfinale mot den samme lillebroren. I sesongene 2013 og 2014 har den noe falmedestorheten midt i landet greid nettopp det. I tur og orden er alle disse kampene tapt med 0-2, 1-3og 2-4.

Fra toppen av Haugen antas det at dette (for trønderne) må føles som en skjebne i nærhetenav døden – kanskje ikke verre enn – men i alle fall svært nær. Det sies ofte at den beste gledeer uretten som ikke rammer deg selv (eller var det omvendt eller noe liknende?), og det er nokganske mange fotballinteresserte, med tilholdssted utenfor den omtalte regionen, som har gniddseg i hendene over denne uvanlige utviklingen.

Med den gode utsikten vi nesten alltid har fra toppen av Haugen, henfaller vi selvsagt aldritil skadefryd. Her opp råder objektiviteten, og spørsmålet om hvordan dette kunne skje, hvordankunne Norges flaggskip “ÆRBEKÅ” ende opp slik, må studeres litt nærmere.

10.2 Suverent best

Som de fleste kanskje vet var RBK Norges suverent beste fotballag i perioden fra 1988 til 2004,men ser vi de siste 26 årene under ett (fra 1988 fram til i dag), framstår også RBK som mildtsagt suverene. I denne perioden vant RBK 18 av 26 mulige seriemesterskap, 69,2%. Det er fåligaer rundt i verden som kan vise tilsvarende dominans over en så vidt lang periode. Hvordanoppnådde så RBK en slik eventyrlig suksess? Jo, det er selvsagt et viktig fotballfaglig spørsmål,og fra toppen av Haugen må jeg igjen minne om at amatørskapet råder, så det neste er og blirpersonlige betraktninger.

Mange vil nok peke på Nils Arne Eggen (NAE) som en viktig årsak. Jeg er helt enig i det.Eggen trente RBK i mange perioder, men lyktes spesielt i periodene 1988-1987 og 1999-2002.I disse periodene var uttellingen 100% på seriemesterskap. Hvilken spillestil var det så somRBK benyttet under Eggen? Nils Arne, norsklektor og poetisk interessert, framstod aldri med

64 Kapittel 10. Tre kamper som ikke kan tapes

et spesielt klart budskap i min øyne. Jeg har vel i ettertid kommet til den konklusjonen at NAEkanskje ikke ønsket å avsløre sine hemmeligheter. Det har vært mye snakk om “godfot”, “vigjør hverandre bedre”, 4-3-3, medløpspasninger og mer eller mindre høytidelige postulater. Etternitide studier av gamle RBK-kamper både i norsk serie og i Europa tror vi på toppen Haugen athemmeligheten er avslørt. Det dreier seg om medløp.

10.3 Medløpspasningen

En medløpspasning innebærer at en spiller (i fart) spiller ballen til en annen spiller i farti lengderetningen, som gjentar denne operasjonen helt til en passende sjanse oppstår medpåfølgende avslutning på mål. Poenget med pasningsspill i fart i lengderetningen er at dersommotstanderlaget ikke dekker opp alle våre spillere (markeringsorientert forsvar) vil det væresvært vanskelig å forsvare seg mot et lag som flytter ball og spillere i høyt tempo mot oss.Dette er selvsagt åpenbart. Jeg hører allerede innvendingene, hvorfor spiller da ikke alle lagmarkeringsorientert forsvar, de fleste spiller jo sone? Jo, svaret på det er også ganske enkelt.Dersom vi har rimelig gode enkeltspillere på vårt lag, vil en markeringsorientert motstandernærmest skape fri vei mot mål om en av våre spillere velger ikke å spille en medløpspasningvidere, men isteden drible seg forbi. Et soneorientert forsvar er dermed både mer fleksibelt ogrobust med hensyn til å unngå åpenbare målsjanser. Men, og det er poenget her, det gir slettingen garanti for ikke å bli overspilt av et lag som mestrer medløpsfotball. Og, det var akkurathva RBK gjorde i de gode gamle dager.

Alt dette synes enkelt. Hvorfor spiller da ikke alle lag og spesielt RBK, som vel har etstyrevedtak på akkurat det, medløpsfotball? Igjen er svaret forbausende enkelt. Medløpsfotballer ekstremt vanskelig å få til. Det å slå en presis 50-meterspasning fra egen halvdel til en spiss iro er vanskelig nok for vanlig dødelige, men en tilsvarende pasning til en spiller i fart er selvsagtkapitalt mye vanskeligere. Ikke bare er du i fart selv, men du må også i pasningsøyeblikket kunneberegne farten rimelig korrekt til den spilleren som skal motta pasningen. Det å få elleve spilleretil å samhandle og få et slikt system til å fungere krever nitide øvelser, god tid og uendeligtålmodighet. Dagens RBK-publikum framstår kanskje ikke som uendelig tålmodige (se faksimilefra rbnett over), og vår ringe påstand om hvorfor det har gått galt med RBK er nok så vidt enkelsom manglende tålmodighet, og kanskje heller ikke full forståelse av hvordan medløpsfotballskal spilles.

10.4 Makro eller mikro

Fotball kan tilnærmes makro- eller mikroorientert. En makroorientert tilnærming vil ofte resulterei systemer der Knut spiller til Jens, som spiller tilbake til Knut som i sin tur slår langt til Johan. Vikan tenke oss en slags “reverse engineering”-tilnærming der vi starter med ballen i motstanderensmål og konstruerer ulike veier fram til vi starter med ballen. Problemet med en slik tilnærming– hvor prinsipielt korrekt den enn måtte være – er at fryktelig mye kan gå galt på veien. En avpasningene til Knut slås feil, motstanderne forhindrer Johan fra å komme i posisjon osv.

En mikroorientert tilnærming vil derimot fokusere på ballinnehaver og fokusere på hvadenne skal gjøre med ballen i neste trekk. Sånn sett kan hele medløpsfotballkonseptet enkeltdefineres ved at så lenge spilleren som har ballen gjør ting riktig og altså spiller ballen videretil en medspiller i medløp i lengderetningen, vil sjanser til slutt måtte oppstå og en del sjansergir som kjent mål til slutt. Poenget her er at det holder egentlig å lære spilleren at de skal slåpasningen i medløp til medspiller. Hvilken medspiller de spiller til er heller kanskje ikke såviktig.

10.5 Fraktal geometri 65

10.5 Fraktal geometriDenne måten å se fotball mikrorientert på, bringer tankene fra toppen av Haugen i retning fraktalgeometri. Fraktal geometri viser at en gjentagelse basert på et minimum av informasjon kangenerere de mest komplekse grafisk mønstre. På samme måten kan vår enkle medløpsdefinisjongenerere de mest komplekse fotballbevegelser og de aller vakreste angrep. Angrep som kanframstå som djevelsk godt planlagt, men som kanskje ikke er det allikevel.

Når jeg skuer ut fra toppen av Haugen i dag, ser jeg moldepanoramaet klart og tydelig i detklare solskinnsværet. Vi får la leserne vurdere om de verbale ferdigheten kanskje ikke ble fullt såklare i dag, og i så måte håpe at laget fra Trondheim fortsatt ikke har avslørt Nils Arne Eggensenkle formel.

Skjønt det er vel helst andre lag Molde skuer ned på fra toppen av tabellen.

Tiende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 10 8 1 1 22 7 25Strømsgodset 10 6 2 2 20 12 20Stabæk 10 6 0 4 17 15 18Viking 10 4 5 1 13 8 17Odd 10 5 2 3 13 12 17Vålerenga 10 4 4 2 18 12 16Rosenborg 10 4 4 2 18 14 16Lillestrøm 10 4 3 3 14 10 15Bodø/Glimt 10 4 2 4 16 17 14Sarpsborg 08 10 3 3 4 15 18 12Sogndal 10 3 2 5 14 19 11Start 10 2 3 5 13 18 9Brann 10 2 2 6 11 19 8Aalesund 10 1 4 5 9 14 7Sandnes Ulf 10 1 4 5 9 19 7Haugesund 10 1 3 6 9 17 6

Skullerud og JonevretLandslagskopieringGode lag som taper bevisst?Ungdommelig pågangsmot

11. Frem- og baksnakk

11.1 Skullerud og Jonevret

Fra toppen av Haugen blir vi av og til noe slitne av den utstrakte nedsnakking av egetlag eller fremsnakking av motstanderlaget som fotballtrenerne tydeligvis elsker. I denneutgaven ser vi mer enn litt nærmere på denne praksisen.

Forleden så vi en svært “snill” versjon av denne praksisen, der Skullerud og Jonevret – førkampen mellom hjemmelaget og Viking – snakket opp hverandres og ned egne lag. Det er noestrevsomt paradoksalt med denne praksisen ettersom selvtillit ellers spiller en så vesentlig rolle.Hvorfor skal fotballtrenere før viktige kamper bruke så mye tid og ressurser på å snakke nedeget og opp motstanderlaget dersom eget lags selvtillit er så viktig? Får hjemmelaget spillerehøyere selvtillit av å høre hvor gode Viking er? Nei, selvsagt ikke, og som alltid er fra toppen avHaugen på jakt etter den egentlige årsakssammenhengen og ikke sjelden finner vi den også.

Ofte forklares en slik praksis med et ønske fra treneren om å ta press vekk fra egne spillere.Vi er ikke så gode som alle synes å tro, tvert i mot, vi er egentlig ganske så dårlige . . . ” Vi harfryktelig mange skader og våre beste spillere må få nødvendig hvilke. Spissen vår har vært pålandslagsoppdrag denne uka og er sliten og i dårlig form. Pressen florerer med slike uttalelser ogsom den årvåkne leser antagelig allerede har skjønt, kjøpes ikke “press”-argumentasjonen avundertegnede. Tvert imot tror jeg at denne praksisen har helt andre årsaker som er knyttet til valgav spillestil og ikke minst det ene lagets følsomhet for motstanderlagets valg av spillestil.

11.2 Landslagskopiering

Under VM i Frankrike i 1998 uttalte Frode Grodås heseblesende etter uavgjort og 2-2 motMarokko at “De spilte jo som oss?!”. Det Grodås antagelig viste til var at Marokko akkurat idenne kampen valgte å spille nokså likt slik det norske fotballandslaget spilte på denne tiden,med høyt press og lange baller; altså ikke slik Norge tydeligvis hadde forventet med en merballbesittende stil. Selv om Grodås i dette intervjuet ikke var veldig tydelig på det, er detvanskelig å ikke tolke ham i den retning at hadde Marokko spilt slik de vanligvis spiller, så villeNorge vunnet kampen lett. Og at Marokko altså valgte å spille annerledes fordi motstanderen varNorge og at laget dermed valgte en strategi tuftet på kjennskap til motstanderens prefererte måteå spille på. Dette er selvsagt verken særlig overraskende eller sensasjonelt. Dersom et lag spillerannerledes enn det de vanligvis gjør, begrunnet i at det øker sjansen for et hyggelig resultat, er

70 Kapittel 11. Frem- og baksnakk

vel det neppe mer enn det som kan forventes. Det interessante i denne sammenheng er selvsagtikke at Marokko “klarte” uavgjort mot Norge i denne kampen ved å endre sin vanlige spillestil,men hva Norge eventuelt kunne ha foretatt seg for å unngå at Marokko valgte denne spillestilen.

11.3 Gode lag som taper bevisst?På dette tidspunktet rundt 1998 var Norge skyhøyt foran Marokko på FIFA-rankingen og vardermed (per definisjon) et langt bedre lag enn Marokko. Og her er vi nok ved sakens kjerne.Et godt fotballag som møter et mindre godt ønsker gjerne ikke at det “dårlige” laget velgeren spillestil der hovedpoenget er å forsvare seg, demme opp mot eller nøytralisere den godemotstanderens sterke sider. Et mulig våpen det gode laget har mot en slik strategi, er å prøve ånarre motstanderne til å tro at de kanskje ikke er så gode allikevel, eller enda bedre faktisk blilitt dårligere enn de kan være. Dette høres kanskje underlig ut. Kan det virkelig lønne seg for etlag å gjøre seg dårligere enn de faktisk kan være? Svaret er et ubetinget ja. Dersom en med enslik strategi oppnår at motstanderlaget velger en mer normal motstrategi som (nødvendigvis) girdet beste laget en samlet større fordel enn tapet ved å redusere egen spillestyre, kan faktisk enslik strategi være optimal. For lesere som virkelig er interessert i en dyptgående analyse av slikeproblemstillinger kan en “bittelitt” mer vitenskapelig framstilling finnes på; (for øvrig inkluderten langt mer ungdommelig utgave av undertegnede:) The Norwegian soccer wonder: a gametheoretic approach [Hau10]

11.4 Ungdommelig pågangsmotDen eldre og mer erfarne Haugen, er nok en anelse uenig med artikkelforfatteren i at Vest-Tyskland og Argentina bevisst tapte åpningskampene mot henholdsvis Algerie og Kamerun imesterskapene i 1982 og 1990 for med all mulig tydelighet å signalisere at egne lags kvalitet vårlangt under pari, men (som et apropos) både Vest-Tyskland og Argentina endte som kjent oppsom finalister i disse mesterskapene.

Med kjennskap til denne argumentasjonen forstår vi bedre hvorfor fotballtrenere, med veldiggod grunn, forsøker å framstille eget lags ferdighetsnivå på 0-punktet. Om det finnes en liten flikav sannsynlighet for at motstanderne dermed i mindre grad tilpasser sine spillesystemer til osssom motstandere, vil en slik kjedsommelig baksnakking bli akkurat så vanlig som den har blitt.

På tross av dette tror alle på toppen av Haugen at hjemmelaget har godt av en liten “lands-lagspause”, så får vi se hva Per Mathias kan få til mot tøff internasjonal motstand. Heia Norge!

Ellevte serierunde

Lag K V U T + - PMolde 11 8 2 1 23 8 26Strømsgodset 11 6 3 2 21 13 21Odd 11 6 2 3 14 12 20Vålerenga 11 5 4 2 21 14 19Lillestrøm 11 5 3 3 19 11 18Stabæk 11 6 0 5 18 20 18Rosenborg 11 4 5 2 19 15 17Viking 11 4 5 2 15 11 17Bodø/Glimt 11 5 2 4 19 19 17Sogndal 11 4 2 5 15 19 14Sarpsborg 08 11 3 4 4 15 18 13Start 11 2 3 6 13 19 9Aalesund 11 1 5 5 9 14 8Brann 11 2 2 7 13 22 8Haugesund 11 1 4 6 10 18 7Sandnes Ulf 11 1 4 6 9 20 7

LandslagspauseStephen Hawking gjør ting han ikke kanEt øyeblikks alvorNFF ikke sjansen

12. Den som kun tar spøk for spøk

12.1 Landslagspause

Når Tippeligaen tar landslagspause oppstår en viss rastløshet på toppen av Haugen. Mensom fanden velger vi ofte substitutter når vi må.

I forrige uke var det norske landslaget på fære, men det som foregikk der var så vidt traurigat vi så oss nødt til å skue videre utover. Utsikten fra toppen av Haugen er som kjent god, menkonkrete grep må av og til utføres for å skaffe riktig utsynsvinkel. Denne gangen slapp et innleggpå nrk.no/sport gjennom nåløyet, og ettersom Tippeligaen (om ikke lenge) kommer til å få enenda lengre pause er det kanskje ikke overraskende at dagens tema knytter seg til fotball VM iBrasil.

12.2 Stephen Hawking gjør ting han ikke kan

I følge NRK sport [Høg14] har den berømte fysikeren Stephen Hawking fasiten for engelskVM-suksess. Undertegnede lot seg både forbløffe, imponere og etter hvert frastøte av innholdet iartikkelen som angivelig presenterer en logit-regresjon utført av Hawking der sannsynlighetenfor å vinne VM og å avgjøre i en straffesparkkonkurranse er avhengige variable, mens en rekkemer eller mindre eksotiske uavhengige variable som skallethet, hårfarge, draktfarge etc utgjørforklaringsvariablene.

Etter å ha lest dette innlegget satt undertegnede igjen med en litt merkelig følelse. Menervirkelig Hawking at Englands sjanser til å avgjøre en straffesparkkonkurranse i VM øker om enbare velger skallete eller lyshårete spillere som straffesprakeksekutører? Mener han at fargenpå Englands drakter påvirker vinnersjansene i en kamp? Selvsagt kan en tenke seg at skalletespillere kan ha visse blendingseffekter på motstanderens keeper og at røde draktfarger kan habåde sære psykologiske eller visuelle egenskaper, men en kan saktens like godt konstrueremotsatte argumenter. Derfor følte jeg et tvingende behov for å gå dypere inn i materien og valgtenaturlig nok å se nærmere på utgangspunktet for påstandene; The Paddy Power Blog [Haw14].Etter en kjapp gjennomlesning av originalen syntes det åpenbart at dette må oppfattes som enren spøk. Dette framkommer imidlertid slett ikke så klart i den norske utgaven, og det kan værefristende å spekulere en smule på årsaken. Det er selvsagt mulig at den norske journalisten ikkeforstod at dette var en spøk, men jeg tillater meg å tvile litt på det. Dermed gjenstår den alternativeforklaringen der den norske journalisten velger å framstille dette som “forskningsresultater”,

74 Kapittel 12. Den som kun tar spøk for spøk

som ettersom de er framsatt av en (det mange mener bør bli) nobelprisvinner i fysikk, av enkeltekanskje kan tillegges praktisk vekt. Nå tviler jeg meget sterkt på at Per Mathias Høgmo vilplanlegge, det riktignok litt rustne norske fotballandslagets framtidige vekst, basert på dennetypen resultater, men risikoen for at aktører med beslutningskraft i fotballverdenen biter på er jotilstede. Dette er selvsagt ikke noe stort poeng, men indikerer at medias håndtering av “forskning”innebærer et visst ansvar.

12.3 Et øyeblikks alvorDagens hovedtema er imidlertid av noe mer alvorlig karakter og er på mange måter nært relaterttil denne historien. Det Hawking nemlig gjør, riktignok spøkefullt, er å anvende statistikk somutgangpunkt for strategisk beslutningsstøtte i fotballen. Det er to prinsipielle og viktige problemerknyttet til å gjøre dette, Det første, og kanskje mest iøynefallende, er knyttet til data og relevansav disse. Fotballen er gunstig (i forskningsøyemed) fordi sportslige data er lett tilgjengelig ogstort sett av riktig god kvalitet. Problemet med å anvende data (og spesielt landskampdata) aladet Hawkings gjør ovenfor, er imidlertid relevans. Gir det mening å anvende statistiske datafor hvordan Norge spilte på 80 og 90-tallet i med henblikk på beslutningsstøtte dag? Norge hareksempelvis spilt 4 landskamper mot Brasil, med to seire og to uavgjort som fasit. Skulle vi følgeHawkings eksempel ville enhver rimelig sannsynlighetsestimering knyttet til en kamp i dag, kunbasert på disse dataene, gi den rene meningsløshet. Poenget er enkelt, Norge i dag, er åpenbart ethelt annet lag enn de lagene som utførte disse historiske kraftprestasjonene. Det samme gjelderselvsagt også for dagens engelskmenn, der de blankskallede neppe er bedre straffeskyttere ennde mørkt kruset hår. (Det burde i så fall være langt mer effektivt å ta ut de beste straffeskytterneog barbere disse.) Spesielt tvilsomt er det selvsagt å anvende landslagsdata, rett og slett fordimengden av kamper ofte er begrenset, og gjerne registrert med relativt lang tids mellomrom.

Det andre, og etter undertegnedes mening langt mer alvorlige problemet er knyttet tilmotstandernes reaksjon, eller snarere mangel på sådan. Det å registrere hva som har blitt gjort,med henblikk på å endre strategiske beslutninger gir kanskje ikke all verdens mening med mindreen faktisk tar hensyn til hvordan kommende motstandere reagerer på våre beslutningsendringer.Det skulle tatt seg ut om England bare har stilt med lyshårete spillere, mens Ghana har stilt medirrgrønt hår på alle sine 11. Drillos strategi på 80 og 90-tallet var selvsagt kritisk avhengig av atde lagene Norge spilte mot fortsatte å spille “pent” gjennom midtbanene, slik at Norges fremsteangrepsvåpen – brudd i gunstig posisjon – ga fordel. Fra toppen av Haugens eneste medarbeiderhar skrevet mye om dette, et relevant eksempel for de mer analytisk interesserte kan iakttasi [Hau07].

12.4 NFF ikke sjansenAvslutningsvis kan vi ikke dy oss for å undres over fotballforbundets manglende evne til å semuligheter. Istedenfor å omfavne de homofile og tapetsere Ullevål i regnbuens farger underhelgas kamp mot Russland, valgte de en uklar taktikk med både nei og ja. Tenk hvilke muligheterNorge kunne hatt her; til å markere alvor og kanskje til og med få noen flere tilhengere; ogsåinternasjonalt.

Tolvte serierunde

Lag K V U T + - PMolde 12 9 2 1 27 10 29Strømsgodset 12 7 3 2 23 14 24Vålerenga 12 6 4 2 24 14 22Odd 12 6 3 3 14 12 21Rosenborg 12 5 5 2 22 16 20Lillestrøm 12 5 3 4 20 14 18Viking 12 4 6 2 16 12 18Stabæk 12 6 0 6 19 22 18Bodø/Glimt 12 5 2 5 19 20 17Sogndal 12 4 3 5 15 19 15Sarpsborg 08 12 3 5 4 16 19 14Start 12 3 3 6 15 20 12Sandnes Ulf 12 2 4 6 10 20 10Aalesund 12 1 5 6 9 17 8Brann 12 2 2 8 15 26 8Haugesund 12 1 4 7 11 20 7

Trettende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 13 9 3 1 28 11 30Strømsgodset 13 7 3 3 23 17 24Odd 13 7 3 3 15 12 24Rosenborg 13 6 5 2 26 18 23Vålerenga 13 6 4 3 24 16 22Lillestrøm 13 6 3 4 23 14 21Viking 13 5 6 2 20 13 21Bodø/Glimt 13 5 3 5 20 21 18Sogndal 13 5 3 5 17 19 18Stabæk 13 6 0 7 20 26 18Sarpsborg 08 13 3 5 5 16 23 14Start 13 3 3 7 17 24 12Aalesund 13 2 5 6 12 17 11Haugesund 13 2 4 7 15 20 10Sandnes Ulf 13 2 4 7 10 23 10Brann 13 2 2 9 15 27 8

Hjemmelag nesten uten dårlige dagerMagnus Carlsen hadde en dårlig dagHjemmelagets dårlige dager

13. Å vinne på dårlige dager

13.1 Hjemmelag nesten uten dårlige dager

Man sier gjerne at et fotballag som vinner på dårlige dager vinner trofeer. Implisitt i enslik påstand ligger det åpenbart en forutsetning om at man da også vinner på gode dager.Da er det kanskje ikke så rart at man kan innkassere liga- eller cupseire. Vinner manpå de fleste dager vinner man gjerne de fleste kampene og slikt gir jo både ligapoeng ogturneringsavansement.

Hjemmelaget har gledet oss på toppen av Haugen med svært få dårlige dager denne sesongen.Etter Pinsehelgas Brann-kamp har vi scoret flest mål (28) og sluppet inn færrest (11). Vi har ikketapt på de 10 siste (3 uavgjorte og 7 seire), og står oppført med 30 poeng, 6 mer enn Strømsgodsetpå 2. plass. Avstanden ned til historiske konkurrenter som RBK og Brann er på henholdsvis 7 ogsmått utrolige 22 poeng til Bergens stolthet. Hvordan skal dette ende? Jo, det kan vel (teoretisksett) fortsatt ende hvor som helst på tabellen, skjønt fra toppen av Haugen er vi nok tross alt meroptimistiske.

Det som kanskje har kjennetegnet hjemmelaget denne sesongen er fraværet av de dårligedagene. Joda, MFK har hatt dårlige perioder i kampene, men de helsvarte forestillingene har,kanskje noe overraskende, uteblitt.

13.2 Magnus Carlsen hadde en dårlig dag

Helga ga allikevel er klassisk eksempel på gevinst på en dårlig dag. Riktignok ikke fra fotballensverden, men fra Stavanger og “Norway Chess”. I kampen mellom verdensener Carlsen og dennest høyest rankede, Armeneren Aronian, greide Magnus å snu en ganske så vanskelig stillinggjennom et dronningbytte, og etter det så han seg slett ikke tilbake. Avslutningen - i beste Carlsen- stil framstod elegant, nådeløs og uhyre gjennomtenkt. En kan ikke annet enn å bli imponert.Slik spiller en sann mester, han vinner også på en dårlig dag. Den stedlige representanten bleså imponert at han gjorde noe han ellers aldri har for vane, han “twitret” offentlig. TV 2 harnemlig et system der de følger “#2sjakk” og legger ut noen av seernes kommentarer. Hele toppenpå Haugen bevet når Fin Gnatt i studio (morsomt navn for øvrig) plutselig tok inn min tweet.(Se bilde øverst.). Undertegnede har for øvrig et litt spesielt forhold til sjakkens wonderboy.Jeg studerte sammen med og publiserte min første artikkel [CH94] sammen med onkel Fredrik(Carlsen, professor i økonomi ved NTNU) og føler vel sånn sett at jeg har et slags forhold til

80 Kapittel 13. Å vinne på dårlige dager

verdensmesteren. Sjakk er selvsagt et latterlig enkelt spill sammenlignet med fotball, men dethar tros alt sine sider.

13.3 Hjemmelagets dårlige dagerSpørsmålet er vel om hjemmelaget har de egenskaper som Magnus så tydelig demonstrerte i“Norway Chess”. Hva skjer når den dårlige dagen og kampen kommer, greier MFK å vinne,eller i alle fall spille uavgjort på slike dager? For slike dager kommer i løpet av et 30-kampersligaspill. Vi kan jo håpe at finspillet fortsetter, men realismen tilsier nok at slike dager vil rammehjemmefavorittene i blått og hvitt. Vi får bare håpe at et nokså ungt hjemmelag greier å håndtereogså slike situasjoner. Fra toppen av Haugen er vi selvsagt realistiske optimister. (Hva nå enn detmåtte bety?) Uansett om vi har godt utsyn fra toppen av Haugen, er vi som de fleste andre ikkeutstyrt med synske evner. Så, vi som har lever får se, som vi “nesten-avholdsfolk” ofte liker åuttrykke oss. Spennende blir det i alle fall.

Et aldri så lite svar fikk vi kanskje i gårsdagens kamp mot Bodø/Glimt. Hjemmelaget reddeti alle fall uavgjort på en avgjort dårlig dag.

For de mer sjakkinteresserte kan vi denne uka tilby et utdrag fra vår faste sjakkspalte. Herburde den grenseløse kompleksitetsforskjellen mellom alle spills mor; fotball og sjakk med allmulig tydelighet framkomme (se 100 år uten å finne vinneroppskriften i sjakk [Mat13]).

Fjortende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 14 10 3 1 31 11 33Strømsgodset 14 8 3 3 24 17 27Rosenborg 14 7 5 2 31 21 26Odd 14 7 4 3 17 14 25Vålerenga 14 6 5 3 26 18 23Lillestrøm 14 6 3 5 24 17 21Viking 14 5 6 3 20 15 21Bodø/Glimt 14 5 3 6 21 23 18Sogndal 14 5 3 6 17 22 18Stabæk 14 6 0 8 20 28 18Sarpsborg 08 14 4 5 5 18 24 17Start 14 4 3 7 20 25 15Aalesund 14 3 5 6 14 17 14Brann 14 3 2 9 17 27 11Haugesund 14 2 4 8 18 25 10Sandnes Ulf 14 2 4 8 10 24 10

Fotball VM i BrasilSt. Hansaften i 1998SeminarDød over langrennSaken er BrasilUventet russisk kreativtetNed med UDI!

14. Langrennsdød eller Brasil

14.1 Fotball VM i Brasil

TOSCANSKE REFLEKSJONER: Med utsyn over et bølgende italiensk landskap (fratoppen av Haugen har gjennomført en temporær forflytning) kan en i disse VM-tider ikkeunngå å minnes den gangen Norge var bedre, i alle fall så gode at vi deltok.

Festen i Brasil går altså i noen grad uten at gamlelandet deltar. Det er selvsagt mulig å følgemesterskapet fra TV-stolen, eller reise til Brasil og vifte med norske eller andre flagg, men detblir noe lett hult over det hele.

14.2 St. Hansaften i 1998

Undertegnede kan fortsatt fornemme stemningen en natt i Marseille St. Hansaften i 1998, nårnærmere 20 000 nordmenn vandret fra Stade Velodrome intenst syngende på “Ja, vi elsker” etterden etterhvert så omtalte seieren mot Brasil. Selv om vi fra toppen Haugen forholder oss strengtanalytisk og kvantitativt til de fleste relevant problemstillinger, innser selv vi at slike opplevelserhar en verdi – langt utover det målbare. Derfor framstår VM i Brasil dessverre med en litt beskundertone. Higet etter lignende opplevelser nå og i framtida med Norge – kanskje ikke som enhelt sentral aktør – men i alle fall som en deltager, er sterkt etter mange nokså magre år. Norgedeltok som kjent sist i EM-sluttspillet i 2000, for 14 år siden.

14.3 Seminar

Fra toppen av Haugen har derfor tatt saken, og har (tett før avreise til Italia) invitert til et seminar,en workshop – eller kanskje til og med noe i nærheten av et symposium – med tittelen; “Hvordankan Norge oppnå regulær kvalifisering til EM og VM i fotball?” Seansen, – som dessverrehadde begrenset deltagerliste – ga mange gode ideer, noen åpenbare, som bedre trener, kanskjeutenlandsk, bedre spillere (!), mer struktur i forberedelser (flere samlingsdøgn) etc. Problemetmed de fleste av disse forslagene er dessverre at de er velprøvde og har (med unntak av Drillo-epoken) gitt få resultater. Derfor besluttet symposiets leder (undertegnede) en ekstra runde itenketanken. Vi må få opp nye, radikale – kanskje til og med revolusjonerende ideer – for meden flik av sannsynlighet å kunne drømme litt mer om den fagre målsettingen.

84 Kapittel 14. Langrennsdød eller Brasil

14.4 Død over langrennSymposiet reagerte prompte: “Vi må ta knekken på langrenn!”Langrenn er som kjent en svært populær sport i Norge, og tar unna store deler av den andelen avungdomskullene som ikke henfaller til finere kulturelle aktiviteter som dataspilling og dagdriveri.

Forslagsstillerens logikk er enkel: Om vi kan kapre den andelen av disse kullene til fotballen,må det vel være noen individer som har egenskaper som kan bidra positivt til å heve fotballands-lagets kvalitet i framtida. Tendens til bifall kan observeres blant symposiedeltagerne. Dermedmåtte vi ta stilling til neste (åpenbare spørsmål): “Hvordan ta knekken på langrenn?” Her komløsningen forbausende kjapt. Undertegnede liker ikke å skryte, men av og til bør sannhetenkomme fram. Jeg innså raskt at klimaproblemene ville komme oss til unnsetning. Ettersom ingenav symposiedeltagerne (på dette tidspunkt var det vel strengt tatt bare undertegnede igjen) harnoen som helst tro på at koordinerte globale løsninger på klimaproblematikken har et fnugg avsjanse til å lykkes, vil selvsagt drivhuseffekten løse dette problemet. Langrenn behøver som kjentsnø, og snø blir det i følge ekspertene etter hvert så lite av at langrennssporten vil dø helt utenvår hjelp.

14.5 Saken er BrasilJavel, problem solved, eller kanskje likevel ikke? Det bor dessverre bare fem millioner menneskeri Norge, og selv om enkelte unntaksland som Uruguay og Kroatia synes å kunne holde et relativtstabilt høyt fotballmessig nivå på tross av lave innbyggertall, føler nok vi på toppen av Haugenat våre tiltak ikke gir stor nok robusthet i forhold til måloppnåelse. Derfor ble en ny runde itenketanken initiert med et både radikalt og kreativt forslag som utfall: “Hva med å åpne grensenefor ensidig arbeidsinnvandring fra Brasil?”

Slike forslag mottas alltid med rungende bifall på toppen av Haugen. Om vi for eksempelimporterer to til fem millioner brasilianere i form av normale brasilianske lykkejegere, vil vibåde øke populasjonen og etter all sannsynlighet skape grobunn for en rekke nye landsmennmed ekstremt potensial relatert til utviklingen av fotballandslaget. En innvending – knyttet tilrelevansen med hensyn til om disse brasilianerne virkelig vil ønske å flytte til Norge – ble rasktavfeid.

Norge er jo så rikt at alle fattige mennesker, i alle fall i følge UDI, brenner etter å flytte hit såraskt som overhodet mulig.

Og Brasil er som kjent, på tross av overraskende høy økonomisk vekst de senere åra, fortsattet land der brorparten av innbyggerne slett ikke er rike.

14.6 Uventet russisk kreativtetPå dette tidspunktet, når symposideltageren er i ferd må å slå sammen macen og putte snusbokseni lomma, dukker det opp en deltager som har lest feil på innkallingstidspunktet, men somfaktisk lanserer et relevant synspunkt. Han (forøvrig en russisk PhD-student) mener at i detmiljøet som fra toppen av Haugen springer ut i fra, bør holde den faglige fanen enda høyereog kreve mer effektivitet i de foreslåtte tiltakene. Langrennssporten dør av seg selv og der ereffektivitetspotensialt tatt ut maksimalt. “But,” som han sier, på engelsk med en svak russiskaksent, “Why not simply import Brazilian players when they are mature, by offering themNorwegian citizenship. Then you’ll avoid all political debate on the negative effects of increasedimmigration and you can choose the players you want. This is a win-win solution,” avslutter han.

Toppen av Haugen blir overrasket over både friskheten og frekkheten i forslaget – og ikke sålite imponert, men innser raskt at dette slettes ikke er noe vinn-vinn forslag. Hvilken glede skalen da ha av å vandre gatelangs i Marseille nynnende på den norske nasjonalsangen? En burde daheller lære seg den brasilianske, og den er som kjent slett ikke enkel å lære.

14.7 Ned med UDI! 85

14.7 Ned med UDI!Nei, toppen av Haugen har konkludert. Skal vi få fart på norsk landslagsfotball, så må vi fåfram bedre fotballspillere. Dette innebærer selvsagt bedre trening og færre talenter til allekonkurrerende idrettsgrener, men fremfor alt må populasjonen økes. Det må sies å være ettankekors at når Norge for aller første gang i historien har kommet i en situasjon der utlendingerhar lyst til flytte hit, så bruker vi hårreisende ressursmengder på å stenge dem ute. Et landsrikdom er til syvende og sist kun definert av det antall mennesker som bor der. Da er det enkelt åslutte seg til at flere mennesker gir større rikdom – selvsagt ikke bare på fotballbanene, men ialle fall der.

Fortsatt godt VM.

Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusenKristin og KristinNorge har lite å skamme seg overFra toppen av Haugens “nye” læreplanEt lite tillegg fra “anonym” kommentator

15. Matematikk og Pisa

15.1 Et øyeblikks pedagogikk i VM-rusen

De fleste husker nok resultatene fra fjorårets PISA-undersøkelse. Jeg har noen meninger omsaken – kanskje noe farget av humøret på det tidspunktet – men kanskje likevel lesverdige.

Det argumenteres som om det å lære matematikk er som å lære å spille fotball. Har du ethull så blir det umulig å ta igjen. Dette er selvsagt det reneste tøv og skremselspropaganda. Tverti mot, min påstand er at matematikk er det enkleste av alle fag å lære om igjen. Dette bunner i atmatematikk egentlig er det enkleste av alle fag (eller språk – som jeg liker å omtale det som), ogettersom det er et rent logisk og egentlig svært så fattig språk, er det selvsagt prinsipielt mulig ålære når som helst, enten man har prøvd å lære det før – og mislyktes – eller ikke. Problemeter egentlig ikke å lære matematikk, men å lære å anvende matematikk. Dette er dessverre langtvanskeligere, og det virket ikke som dagens debattanter i det hele tatt har reflektert over denneforskjellen.

15.2 Kristin og Kristin

Noen synes å mene (forhenværende statsråd Kristin Halvorsen) at begge deler både kan og børlæres samtidig. Det har jeg fryktelig liten tro på. Det blir som å gi en fiolin til et hvilket somhelst barn og forvente at kunsten skal kunne strømme ut av instrumentet med et minimum avøvingstimer.

Andre synes å mene at bare vi tester elevene nok (forhenværende statsråd Kristin Clemet)så blir alt bra, noe som selvsagt er det reneste sludder. Testing gir sjelden læring – bortsett fraeventuelt å kunne prestere bedre under press (selvsagt ikke unyttig lærdom), men det er vel strengttatt ikke det som er poenget her. Prestasjonspsykologi hører neppe hjemme i matematikken.

15.3 Norge har lite å skamme seg over

Aldri har vel en såpass positiv test avfødt så mye styr. Norge befinner seg altså på nivå medDanmark, klart foran Sverige og Island, men klart bak Finland. Og hva så? Hvem kjennerberømte finske matematikere?

Ikke jeg i alle fall. Har finnene oppnådd noe som helst å skryte av på vitenskapens områdebortsett fra god kjennskap til doping av langrennsløpere – riktignok med stor grad av avsløring –

88 Kapittel 15. Matematikk og Pisa

eller et rimelig kortvarig mobileventyr. Nei, Finland bør vi passe oss vel for å kopiere. Vanskeligå forstå er de også (finnene), enten de taler morsmål eller engelsk. PISA-undersøkelsen testersom kjent ikke kunnskap i fremmedspråk og jeg har en stygg mistanke om at finnene neppe villeha framstått så gloriøst om det hadde vært tilfellet.

Aller øverst på PISA-lista befinner det asiatiske tospannet Sør-Korea og Japan seg, videnkjent for sterke bidrag i matematikken (nei, nå ble jeg kanskje vel ironisk). Kort sagt, skal vi laen undersøkelse som bærer en bys navn, mest kjent for besynderlig ingeniørkunst i form av etskjevt tårn, lede oss i realfagvisdommens retning? Mitt svar er et rungende NEI.

15.4 Fra toppen av Haugens “nye” læreplanLa oss droppe prøvene, de obligatoriske innleveringene, gruppearbeidene og særoppgavene. Laoss minimere antall eksamener – for ikke å snakke om midtveisevalueringene (et skikkelig fy-ordi mitt pedagogiske vokabular) – og gjenvinne friheten til å lære.

Læring er dypest sett individuell og krever litt strev, smerte og møye. Dersom utgangspunktetfor læring er hygge, blir det lite læring.

15.5 Et lite tillegg fra “anonym” kommentatorMer om Pisa: Oversikten i figur15.1 angir antall nobelprisvinnere per capita for ulike land. Enkan jo ta en titt på Finland og sammenlikne med øvrige nordiske land. Her gjelder altså følgendesammenheng (i alle fall grovt sett): Jo bedre score på Pisa, jo dårligere forskningsresultater iform av toppnoteringer (nobelpriser). Dette burde kanskje ikke være så overraskende; åndssvakpugging gir neppe grobunn for dyp forståelse og kreativitet. Vi bør kanskje være glade for atPisa-scoren ikke er så høy:-).

Figur 15.1: Antall nobelprisvinnere per capita [Wik14a]

Femtende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 15 11 3 1 32 11 36Strømsgodset 15 9 3 3 25 17 30Odd 15 8 4 3 20 14 28Rosenborg 15 7 6 2 33 23 27Vålerenga 15 6 6 3 28 20 24Lillestrøm 15 6 4 5 24 17 22Viking 15 5 7 3 20 15 22Sogndal 15 5 4 6 17 22 19Start 15 5 3 7 22 26 18Bodø/Glimt 15 5 3 7 21 26 18Sarpsborg 08 15 4 6 5 18 24 18Stabæk 15 6 0 9 20 30 18Aalesund 15 3 5 7 14 18 14Haugesund 15 3 4 8 20 25 13Brann 15 3 2 10 17 28 11Sandnes Ulf 15 2 4 9 11 26 10

VM-skuespillSkuespill og “uncertainty” of outcomeDet som skiller oss fra dyraHjemmelaget vant mot naboene i sør

16. Løgn og fanteri

16.1 VM-skuespill

Etter en tids avbrekk i utlandet og en lang VM-turnering er utsikten fra toppen av Haugenbedre enn noen sinne. Vi her oppe antar at de sportslige aspektene er vel referert i VM, ogunnslår oss derfor ytterligere sportslige kommentarer.

Vi skal riktignok ikke slippe turneringa i Brasil helt ennå. Som alltid i VM rettes fokus utoverfotballen, denne gangen ble “filmingen” i fotballen et tema, noe det selvsagt også har vært før.Denne gangen skiller seg imidlertid noe ut, ettersom spillerne ikke bare har blitt bedre til å spillefotball, men kvaliteten på skuespillerprestasjonene må sies å være langt over forventet og milevisunna tidligere historisk erfaring. Vi skal ikke være dømmende og påstå at enkelte land har værtflinkere på de skrå bredder enn andre, men bildet gir kanskje allikevel en forsiktig indikasjon.

Filming i fotballen er intet nytt fenomen. Denne utskjelte praksisen er vel kjent og – i taktmed skuespillerprestasjonenes rasende kvalitetsutvikling – stadig vanskeligere for dommerneå håndtere. Det mest bemerkelsesverdige med begrepet er kanskje navnet, som er svært litedekkende. Filming antyder aktivitet bak kamera, men dette fenomenet foregår i høyeste gradforan kameraet. Vi tenker selvsagt på den aktiviteten som innebærer skader som ser langtalvorligere ut enn de er, eller frispark og straffespark som egentlig ikke er i nærheten av å skyldesregelbrudd.

Fra toppen av Haugen observerer vi, kanskje i noen grad med en smule overraskelse, dentotale fordømming av denne typen aktivitet. Det er ikke måte på hvor potensielt ødeleggendegode skuespillerprestasjoner kan være for sporten både på kort, mellomlang og lang sikt. Enkeltekommentatorer blir så beruset av egen harme at de antyder at aktiviteten – om den ikke kommertil en avslutning – kan bli lede til fotballens død.

16.2 Skuespill og “uncertainty” of outcome

Som alltid har Fra toppen av Haugen en langt mer nyansert oppfatning. Jeg kan til og med væretilbøyelig til å se skjønnheten i juks og bedrag på fotballbanen. Selvsagt bare dersom det erutført med eleganse og stil. Hva kan så årsaken være til dette aparte standpunktet? Jo, det er påingen måte komplisert. Som vi tidligere har diskutert i denne spalten er et uhyre viktig element ifotballen forekomsten av tilfeller der David slår Goliat. Det kan ikke skje for ofte, men det børskje av og til. Sportsøkonomien kaller dette “uncertainty of outcome”. Da burde den intelligente

92 Kapittel 16. Løgn og fanteri

leser, og de er det som kjent veldig mange av i denne spalten, umiddelbart skjønne hvor jegønsker å dra.

Jo, dersom det er enklere å øve på å filme frispark enn å bende ballen i mål over muren, vildet åpenbart kunne være lønnsomt for et dårlig lag heller å øve på filming enn frispark.

Dersom det å late som en skade er verre enn den egentlig er kan sikre seier og avansement isluttminuttene av en kamp der MFK møter Basel i nest siste kvalifiseringsrunde før gruppespilleti Champions League, kan det være uhyre vel anvendt ressursbruk. Vi har med andre ord litt sansfor skuespill her på toppen av Haugen. Det hender vi øver litt i pausene mellom den strabasiøseforskningsinnsatsen. Det vi imidlertid ikke har sans for er at de gode lagene også bedriver filming.Det har de da slett ikke bruk for. Men slik er vel verden. Skal en akseptere filming fra noen, måvel alle få forsøke seg.

16.3 Det som skiller oss fra dyraEgentlig kan vi vel karakterisere filming på fotballbanen som fysisk løgn. Enkelt forskere,gjerne med tilholdssted i spillteorien, hevder at løgnen er det ypperste tegn på mennesketsfullkommenhet. Noen få (la oss ikke nevne navn) sier at i ytterste konsekvens er evne til løgnog forstillelse det eneste som skiller oss fra dyrene. Dette setter kanskje Moses (eller var detAbrahams?) nedgang fra Sinai med de ti bud – inkludert det åttende – i et litt spesielt lys.Men tenk på hvordan verden hadde vært om alle til enhver tid på død og liv skulle fortellesannheten? Bestemors vafler, tantes småkaker og kollegaens hårsveis . . . Eksemplene er utallige.Fra toppen av Haugen kan vi av og til være tilbøyelige til å mene at hadde Abraham (det var velkanskje ham?) benyttet sjansen og fjernet det åttende bud, så kunne til og med vi bekjent oss tilstatsreligionen.

16.4 Hjemmelaget vant mot naboene i sørAvslutningsvis et par ord om hjemmelaget. Grunnet ferieavvikling har teamet fra toppen avHaugen hatt visse problemer med å følge de lokale heltene så godt som vi vanligvis gjør.Innsatsen mot nabobyen i sørs lag – sundet med ekle, svarte, lange fisker – har likevel ikke gåttupåaktet hen. Vi må nok dessverre innrømme, at selv om hjemmelaget vant, så framstod ikkeinnsatsen helt slik vi kunne ønske. Når i tillegg Gulbrandsen får sin femte strekkskade og Ekboog Hovland er solgt, framstår kanskje ikke laget fullt så sterkt som vi kunne ønske når tida medstormskritt nærmer seg årets viktigste kamper – Europa League kvalifiseringen. Vi har imidlertidfortsatt tiltro til apparatet og Tor Ole, og antar at overgangsvinduets åpning 15. juli vil gi håpom forsterkninger som kan bøte på denne nagende tvilen. Møt opp på Europaliga-kampene (deer forøvrig svært så rimelige) og støtt laget fram og inn i gruppespillet. Det vil være den besteinvestering en MFK-tilhenger kan gjøre denne sesongen.

Heia Molde!

Sekstende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 16 12 3 1 35 12 39Rosenborg 16 8 6 2 34 23 30Strømsgodset 16 9 3 4 25 19 30Odd 16 8 5 3 20 14 29Vålerenga 16 7 6 3 30 20 27Lillestrøm 16 6 5 5 24 17 23Viking 16 5 8 3 20 15 23Start 16 6 3 7 24 27 21Sarpsborg 08 16 5 6 5 21 26 21Sogndal 16 5 4 7 17 23 19Stabæk 16 6 1 9 21 31 19Bodø/Glimt 16 5 3 8 22 28 18Haugesund 16 3 5 8 20 25 14Aalesund 16 3 5 8 16 21 14Brann 16 3 3 10 18 29 12Sandnes Ulf 16 2 4 10 12 29 10

Katakombene39 poeng på 16 kamperRBKs gullalder“Spooky”Neste kamp blir viktigAnsvaret forblir der det hører hjemmeKissCam er borte

17. Søt statistikk

17.1 KatakombeneVi lider ikke av støvallergi på toppen av Haugen. Vi strever riktignok med de fleste andretenkelig allergier i – det som for andre må oppfattes som – århundrets beste sommer.Derfor har vi tatt turen nede i katakombene dypt under Haugen, der den eldste og meststøvete statistikken ligger lagret.

17.2 39 poeng på 16 kamperHjemmelagets poengfangst så langt i sesongen har vært over alles forventninger. Spillet harkanskje ikke alltid – spesielt i det siste – vært like overbevisende. Men poengfangsten, da. 39poeng på 16 kamper er aldeles strålende etter tolv seire, tre uavgjorte og ett tap. Dette tilsvarer etpoengsnitt på 2,4375, noe som er helt i toppen både nasjonalt og internasjonalt.

17.3 RBKs gullalderI sakens anledning har vi altså gjort et dypdykk i statistikken. Grunnet det fine været har vibegrenset oss til kun å se på de siste 25 åra, men resultatene er interessante. Det viser seg nemligat det kun er ett lag som er i nærheten av å ha registrert en lignende poengfangst i løpet av de 16første kampene. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse (sparking av Perry gjorde velheller ikke det), men laget er altså “ÆRBEKÅ”.

I løpet av de siste 25 åra, inkludert RBKs aller beste perioder, framstår tre sesonger medRBK-åpninger som interessant sammenligningsgrunnlag - sesongene 1994, 1995 og 2003, somantydet i figur 17.1.

Dette er de tre beste sesongene – poengmessig etter 16 kamper – RBK har spilt i denneperioden. Det mest interessante å merke seg er kanskje det besynderlige faktum at RBK i dissesesongene oppnådde 39 poeng etter 16 kamper også etter tolv seire, tre uavgjorte og ett tap.Nøyaktig det samme som MFK har oppnådd i år.

17.4 “Spooky”Litt “spooky” dette, eller hva? Skjønt, fra toppen av Haugen er vi verken overtroiske ellertilhengere av Åndenes makt. Her er det naturvitenskapelige prinsipper som gjelder og vi heller

96 Kapittel 17. Søt statistikk

Figur 17.1: Knallgode RBK-sesonger

vel til å tro at dette muligens er i nærheten av en maksprestasjon i norsk toppseriesammenheng.

17.5 Neste kamp blir viktigHva så med fortsettelsen? Allerede til helga kommer nettopp trønderlaget på besøk. De yttersteoptimistene vil nok hevde at nå har vi sjansen til å avgjøre en gang for alle. Seier mot RBK vilnemlig gi en tabell-luke på tolv poeng til RBK, noe som antagelig blir helt umulig å ta igjen.Fra toppen av Haugen betrakter vi imidlertid situasjonen langt mer forsiktig og kritisk, og vilvære ytterst fornøyde om et uavgjort resultat blir realisert her. Dette vil holde avstanden til RBK.Godset, Odd og VIF kan riktignok i beste fall (for dem) ta inn et par poeng, men spenningenbeholdes derved litt lenger. Vi skal også erindre at MFK deltar i to andre, minst like viktigeturneringer, og nå er tida inne for å anvende knappe ressurser optimalt.

17.6 Ansvaret forblir der det hører hjemmeEgentlig er vi ganske så fornøyde med å betrakte situasjonen fra toppen av Haugen, uten operativtog reelt ansvar. Dette er ikke enkle avveininger. Spesielt ikke i en situasjon der skadesituasjonener ugunstig. Uansett, vi har den største tiltro til Tor Ole og hans team, som uten tvil vil gjøre denødvendige vurderinger, refleksjoner og analyser slik at vi – publikum – kan se andre halvdel avtippeligasesongen 2014 lyst i møte.

17.7 KissCam er borteAvslutningsvis må vi også si oss aldeles strålende tilfredse med den arrangementsmessigeutviklingen vi har observert i det siste. Borte er kiss- og dance-cam. Nå bestemmer publikum via

17.7 KissCam er borte 97

SMS hvem som er hjemmelagets beste spiller. Fra toppen av Haugen er vi ikke snauere enn at vitror vi kanskje har en bitteliten finger med i spillet (se kapittel 7).

Fortsett slik, MFK. Litt informasjon underveis om hvem som leder så langt vil muligenstrigge flere til å SMS-e. Det faktum at undertegnede ble vinner av første konkurranse – etter åha stemt på Daniel Chima Chukwu – synes muligens litt spesielt, men jeg sendte enda en SMSpå slutten av kampen der Tommy Høylands nummer var behørig lagt inn, så vi får vel tro at fruFortuna slo både godt og korrekt til i dette tilfellet.

Syttende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 17 13 3 1 38 13 42Strømsgodset 17 10 3 4 28 20 33Odd 17 9 5 3 23 15 32Vålerenga 17 8 6 3 33 22 30Rosenborg 17 8 6 3 35 26 30Viking 17 6 8 3 21 15 26Lillestrøm 17 6 6 5 25 18 24Sarpsborg 08 17 6 6 5 25 29 24Start 17 6 3 8 25 32 21Sogndal 17 5 4 8 18 26 19Stabæk 17 6 1 10 23 34 19Bodø/Glimt 17 5 3 9 25 32 18Haugesund 17 4 5 8 25 26 17Aalesund 17 3 6 8 17 22 15Brann 17 3 3 11 18 30 12Sandnes Ulf 17 2 4 11 13 32 10

Kjøpelystne utlendingerÅrets andre mot RBKGriske utlendingerBegavet løgnerLiflige spekulasjoner

18. Noen kommer, noen går

18.1 Kjøpelystne utlendinger

Med den største sikkerhet avler suksess i den norske fotballhverdagen nye utfordringer.Når norske lag presterer over evne, noe hjemmelaget så til de grader har gjort så langtdenne sesongen, banker kjøpelystne utenlandske klubber hardt på døra med klare målom å hente lokale helter.

Fra toppen av Haugen har sett på saken og konkluderer – kanskje noe overraskende – med aten slik utvikling muligens gir flere muligheter enn begrensninger.

18.2 Årets andre mot RBK

Seieren mot de gamle mesterne fra byen ved Nidelva har knapt nok sluttet å vibrere i sinnet førryktene om lokale helter med ønsker om nye utenlandske utfordringer spres med usvikelig kraft.På toppen av Haugen hadde vi nok ønsket å kjæle enda litt mer med Singhs perfekte langskuddeller Nylands feberredninger i første omgang, men hverdagen og plikten kaller. På slike dager erdet gjerne ekstra fristende å tro at alle trær vokser inn i himmelen. Selvsagt er det ikke slik. SkalNyland til Arsenal? Ender Linnes i Istanbul. Vil Forren prøve seg utenfor den lune småbyensgrenser en gang til? Spørsmålene er mange; svarene er, for oss utenfor kontorene på Aker stadion,få.

Ett svar har vi imidlertid allerede fått. Hoseth gikk til Stabæk. Takk for alt du har gjort forhjemmelaget, Magne. Måtte du få rikelig med spilletid, dog ikke mot hjemmelaget!

18.3 Griske utlendinger

Denne typen problemstillinger er på ingen måte er nye. De som husker tilbake til RBKs glans-dager kan neppe glemme Nils Arne Eggens lange og tidvis følelsesladde utgreinger om griske,kapitalistiske storklubber som tappet små norske klubbers arvesølv og ledet naive norske unggut-ter ut i mammons (og det som verre var av) fristelser.

I en globalisert fotballverden, der bytte av penger mot ungt talent er avgjørende for de storeklubbenes suksess, er dette på ingen måte overraskende. Enkelte kan nok, som Eggen (sa, menkanskje ikke mente), føle at når en nå endelig har fått komponert et lag som er i flyten og presterer,er det sørgelig å måtte ta sjanser på å selge unna viktige brikker i en velfungerende lagmaskin.

102 Kapittel 18. Noen kommer, noen går

Dessverre er nok virkeligheten slik at det er og blir uunngåelig. En må huske at hovedgrunnen tilat MFK de fire siste sesongene har fått så vidt mange underskrifter fra lovende unge fotballspillere,er disse spillernes forventning om at laget fra rosebyen er det beste utgangspunktet for spill istørre klubber der ute; der lønnen er høyere, kvinnene vakrere og champagnen mindre besk. Sånnsett er selvsagt det faktum at utenlandske klubber etterspør MFK-spillere det ultimate beviset påat hjemmelaget har lykkes.

18.4 Begavet løgnerDet er et annet interessant poeng her også. I RBKs glansdager (fra toppen av Haugen har vi alltidmistenkt N. A. Eggen for å være en begavet løgner), ble ikke bare unge norske spillere solgt tilutlandet. De ble solgt for svært store summer. I dagens marked kan en muligens drømme om slikt,men om en i tillegg til å prestere i hjemlandet kan ta suksessen over på det europeiske fastlandet,er det slett ikke umulig at røvertoktene mot Aker stadion kan snus til svært så innbringendeforretning.

En typisk konsekvens av fotballmessig suksess er også individuell suksess i laget. Noen måjo lage de målene som avgjør kampene, og noen må forsvare seg mot motstandere som RealMadrid, Legia Warszawa eller Porto.

Salgsverdien på unge nordmenn er åpenbart kritisk avhengig av å stille ut disse positive egen-skapene via en velfungerende lagmaskin i store europeiske turneringer. Det var ikke alle tidligereRBK-ere – som ble solgt til svært så gode priser i hine, hårde dager – som ble supersuksessfullei Celtic, Glasgow Rangers eller Liverpool.

18.5 Liflige spekulasjonerNå når sola bryter fram og bader toppen av Haugen med de vakreste stråler, er vel vår konklusjonnokså enkel. Ønsker en å beholde de talentfulle spillerne i småbyen gjennom kontraktstiden,finnes det kun én løsning; å oppnå samme status som de internasjonale klubbene en konkurrerermed talentet om. Dette gjelder både på lønns- og på prestasjonssiden. Vi er ambisiøse på toppenav Haugen, men selvsagt ikke naive. Slike målsetninger er – om ikke uoppnåelige – så i alle fallnesten. I så måte blir vel norske klubbers strategi å fortsette som før; det vil si å speide godt etterbåde lokale, nasjonale og globale spillere. Skaffe de rette signaturene, men fortsatt å forventeog (selvsagt også) stimulere til videresalg til større klubber. En slik strategi fordrer å fylle etter.Med forventning om at mange spillere kan forsvinne fra klubben må en sørge for å fylle ettermed nye spillere hele tiden. Dette er særskilt utfordrende om en har en avansert spillestil. Enavansert spillestil fordrer nemlig lang tid og trening for å inkludere nytt blod, og en må da entenha et særlig pedagogisk trenerapparat eller henfalle til enklere spillestiler.

Hvorom allting er, er vi som alltid positive til de til enhver tid regjerende kreftene i hjem-melagets storstue. Vi nærer få bekymringer for at dagens regime ikke skulle håndtere disseutfordringene enkelt, selv om de – fra vår tilbaketrukne posisjon – vel egentlig framstår somnokså utfordrende. Det faktum at hjemmelaget de seneste sesongene har valgt en stor stall medutstrakt bruk av utleie, indikerer med all mulig tydelighet at dette på ingen måte er fremmedeproblemstillinger for apparatet på Aker stadion.

Slik vi ser det, gjenstår nå kun ett lite steg for hjemmelaget; suksess i Europa. Foreløpig kannok gruppespill i Europaligaen sies å være mer enn bra nok, men på litt sikt må en nok inn i noengruppespill i Champions League. Joda, vi brukte begrepet lite steg. Dette steget er nok lengreenn som så, men slett ikke umulig. MFK spilte tross alt i denne gjeveste av alle ligaer i 1999, damed et langt mindre profesjonelt utgangspunkt. La oss ikke bare håpe på seriegull i år, men ogsåhell og lykke i neste års trekning. Det kan MFK definitivt trenge om dette lille (men antageligakk så vanskelige) steget skal tas og bringe storlagene tilbake til Aker stadion.

Attende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 18 13 4 1 39 14 43Odd 18 10 5 3 26 16 35Strømsgodset 18 10 4 4 29 21 34Vålerenga 18 8 7 3 38 27 31Rosenborg 18 8 6 4 36 30 30Lillestrøm 18 7 6 5 29 21 27Viking 18 6 9 3 26 20 27Sarpsborg 08 18 6 6 6 25 31 24Start 18 6 4 8 26 33 22Stabæk 18 7 1 10 27 35 22Haugesund 18 5 5 8 27 26 20Sogndal 18 5 5 8 19 27 20Aalesund 18 4 6 8 19 23 18Bodø/Glimt 18 5 3 10 26 34 18Brann 18 3 3 12 21 34 12Sandnes Ulf 18 2 4 12 14 35 10

Tabellen har vært hyggelig lesingKonservative fotballtabellerDynamisk tabellEnkelt å følge lagenes formutviklingSupplement til eksisterende tabeller

19. Fra toppen av tabellen

19.1 Tabellen har vært hyggelig lesing

I dagens utgave av denne forunderlige spalten er det fotballtabellen som settes under lu-pen.

Dette – som oftest så traurige – informasjonsmedium, har i denne sesongen riktignok værtsvært så hyggelig lesing, men det er selve tabellens utforming – og ikke minst informasjonsinn-hold – som vi ser litt nærmere på denne gangen. Fortsatt med upåklagelig utsikt fra toppen avHaugen.

19.2 Konservative fotballtabeller

Fotballen er neppe kjent som den minst konservative blant idrettene. Fantomdresser i hurtigløpeller fellesstart i langrenn er eksperimenter fotballen – antagelig med rette – ikke har forsøktå kopiere gjennom fantasifull nyutvikling av teknologi eller regelverk. Tvert imot. Fotballensuhyrlige popularitet har nok snarere tvunget konkurrerende idretter til forandring og sånn setttillatt fotballen å bevare seg selv og sin konservatisme, nærmest i fred og ro. Som i de flesteidretter er ikke bare selve idrettsutøvelsen viktig, men også resultater, prognoser, tabeller, rykterog annet snadder. Fotballtabellene er antagelig like gamle som ligaspillet. I gamle dager –når en strevde med å finne motstandere til en enkelt kamp – var åpenbart behovet for dennetypen informasjon begrenset. Men etterhvert som seriesystemer utviklet seg ble, behovet foren oppdatert tabell – en liste som viste hvordan de ulike lagene hadde prestert til dags dato –nødvendig. Et kjapt, dog ikke fullstendig dypdykk, i tabellhistorien, antyder begrenset kreativitetknyttet til nyutvikling. Vi kan nok med stor grad av sikkerhet konkludere med at ligatabellenhar sett nærmest uforandret ut helt fram til i dag. Sorterte lag, med poeng og målforskjell, erstort sett det kreative uttrykket som media har tillatt. Riktignok har enkelte antydet en mulig veiframover, gjennom introduksjon av formindikatorer. (Se for eksempel Alt om fotballs [Alt14]tabell, der fargekoder gir et svakt dynamisk uttrykk.)

19.3 Dynamisk tabell

Det er nettopp denne mangelen på dynamikk som etter hvert har skapt irritasjon på toppen avHaugen. En klassisk fotballtabell gir nemlig et svært så statisk bilde av situasjonen. Hvordan det

106 Kapittel 19. Fra toppen av tabellen

enkelte lags form har endret seg, og ikke minst, hvordan ulike lags tabellutvikling har vært, girde klassiske tabellene svært begrenset informasjon om. For enkelte på toppen av Haugen, somtidvis forsøker å bedrive seriøs forskning i denne verden, er dette et kjedelig irritasjonsmomentettersom spørsmål knyttet til hvordan ting har endret seg krever studier av flere enn en tabell.Tidvis ganske mange, faktisk. Informasjonstilgangen i dag – med internettet – muliggjør enkelog billig informasjonsinnhenting, men vi sitter allikevel med en følelse av at vi kanskje kunnelansere alternative metoder for bedre å ta vare på relevant fotballinformasjon.

På grunn av allergi har vi ikke katt på toppen av Haugen. Vi er dermed ytterst sjeldentbegeistret for å kopiere katta rundt grøten. La oss komme til saken.

Figur 19.1: Årets tabell i ny innpakning

Figur 19.1 skisserer vårt ydmyke forslag til en ny struktur på ligatabellen. En smule forklaringbehøves kanskje? Istedenfor å registrere poeng, registrer denne tabellen gjennomsnittlig poengper kamp for hver serierunde. Dette gjøres for alle lag. Og langs den første aksen kan vi dermedlese av alle lags posisjon på tabellen til enhver tid – nå og tidligere i sesongen. Dermed kan viogså enkelt sammenligne formutvikling for ulike lag direkte via tabellen. Enkelte vil kanskjespørre: Hvorfor er tabellen delt inn i fire grupper? Hadde det ikke vært enda mer effektivt åsamle alle lagene i en og samme figur? Et ytterst relevant spørsmål, men vi har valgt løsningenovenfor for å unngå kallenavnet spagettitabellen. Vi mener det er en fornuftig avveining mellomeffektivitet og lesbarhet. Eksemplet i figur 19.2 burde mer enn antyde hvorfor vi har delt ligaenopp i fire prestasjonspuljer.

19.4 Enkelt å følge lagenes formutvikling

Et kjapt blikk på vår anbefalte tabell gir – etter vår ringe oppfatning – rask og effektiv relevantinformasjon som klassiske tabeller i liten grad bidrar til. Vi ser for eksempel nederst til høyre(i figur 19.1 at de fire dårligste lagene til og med serierunde 17 (tabellen er utarbeidet i uke31), stort sett har vært jevnt dårlige hele sesongen. Vi observer også at Stabæk har hatt en klarnedadgående trend gjennom nærmest hele sesongen, mens Sogndal har prestert bedre og bedreover samme tidsrom. Vi kan kanskje til og med skimte et lite omslag for Haugesund, godt gjemtbak Branns miserable sesonginnsats foreløpig. Hjemmelagets eneste signifikante feilskjær – i

19.5 Supplement til eksisterende tabeller 107

Figur 19.2: Spagettitabeller

runde to – er godt synlig, forøvrig fulgt av en bemerkelsesverdig stabilitet på det høyest muligeprestasjonsnivå. Det er vel også mulig med Fra toppen av Haugen-briller å se at Strømsgodsethar hatt en viss nedadgående trend. Gode nyheter, mener vi på toppen av Haugen. Det at VIFmuligens har hatt en forbedring tilsvarende Strømsgodsets forverring, er kanskje ikke like godenyheter.

19.5 Supplement til eksisterende tabellerUansett. Poenget burde være enkelt. Moderne tider krever kanskje av og til moderne hjelpemidler,og her på toppen av Haugen er undertegnede veldig sikker på at dette innebærer en forbedring.Vårt tabellforslag innebærer riktignok noe mindre informasjon enn tradisjonelle tabeller. Mål-forskjell og hjemme og bortestatistikk har vi glatt oversett. Men vi er vel mer tilbøyelige til ålansere dette som et supplement enn et utelukkende alternativ. Uansett, dette er det fritt fram forå bruke – helt patentfritt – og dermed burde ikke rettighetsproblemer hindre fotballidioter i å tadet bruk.

Lykke til!

Nittende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 19 13 5 1 41 16 44Odd 19 11 5 3 27 16 38Strømsgodset 19 10 4 5 29 22 34Rosenborg 19 9 6 4 39 32 33Vålerenga 19 8 8 3 40 29 32Lillestrøm 19 7 7 5 29 21 28Viking 19 6 10 3 27 21 28Sarpsborg 08 19 6 7 6 27 33 25Stabæk 19 7 2 10 29 37 23Start 19 6 4 9 28 36 22Haugesund 19 5 6 8 28 27 21Bodø/Glimt 19 6 3 10 27 34 21Sogndal 19 5 5 9 19 28 20Aalesund 19 4 6 9 19 24 18Brann 19 4 3 12 22 34 15Sandnes Ulf 19 2 5 12 14 35 11

Snipp-snapp-snuteEgne erfaringerFølelsen av håpløshetStraffesparkforskningNær straffesparkhistorieNormale mennesker bør bomme på vikti-ge straffesparkBraatt mot AK

20. Straffe skal være mål

20.1 Snipp-snapp-snuteForrige uke dreide seg – for hjemmelaget – mye om straffespark, eller snarere mislykkedesådanne.

Ettersom fra toppen av Haugen-redaksjonen har hatt mer enn vanlig interesse for denneminimale – men dog svært så betydningsfulle delen av det edle spillet – finner vi det naturlig åbruke litt spalteplass for å se nærmere på noen aspekter ved dette enslige sparket på ballen, somkan ha de mest overveldende konsekvenser.

20.2 Egne erfaringerUndertegnede har tatt ett straffespark på fotballbanen i løpet av en kortvarig, men ikke suksessrikfotballkarriere. Det dreide seg om en eller annen turneringskamp, sannsynligvis på smågutte-eller guttenivå. Benevnelsene er antagelig annerledes i dag, men det dreide seg altså om enaldersgruppe betydelig under myndighetsnivå. I denne tiden, for nokså mange år siden, vardagens (ifølge Kjetil Rekdal) snillistiske fotballpolitikk fremmed. I så måte var det å avgjøre enturneringskamp på lave alderstrinn ved hjelp av straffespark mer enn naturlig. Jeg kan fortsattfornemme den enorme overraskelsen denne situasjonen innebar.

20.3 Følelsen av håpløshetJeg hadde trent mye på straffespark, primært på den banen der denne hendelsen inntraff – Idrett iKristiansund – og rakk vel verken å bli særlig nervøs eller tenke noe videre over hva dette innebarfør straffesparkkonkurransen var et faktum. Jeg kan fortsatt fornemme lukta av koksgrus og detregnvåte ettermiddagslyset i sekundene før det var min tur til å skyte. Overraskelsen var enorm.Min egen kropp var totalt ugjenkjennelig. Det kjentes som om forbindelsen mellom kropp oghjerne var revet tvers av.

Jeg kan fortsatt fornemme denne totale håpløshetsfølelsen. Hvordan skulle jeg greie å løpefram til 11-meteren? Om jeg (på tross av at det kjentes helt umulig) allikevel skulle befinne megforan ballen, ville jeg få til å skyte? Det å treffe mål – langt mindre plassere ballen i hjørnet –syntes fullstendig utenfor enhver rekkevidde.

Denne vesle anekdoten sier mye om hvilken mental belastning det å ta et avgjørende straffe-spark kan være. Fotballhistorien er full av eksempler på presumptivt eksellente straffesparkekse-

112 Kapittel 20. Straffe skal være mål

Figur 20.1: Straffebom og selvmål [SB14]

kutører som har bommet grovt i svært så avgjørende situasjoner. Det at Vegard Forren misser pået avgjørende straffespark mot ukrainerne er dermed kanskje ikke så overraskende. Forrens egenuttalelse om at straffespark skal være mål (se bildet over) bør kanskje omskrives litt. I mindreviktige kamper skal straffe være mål, men når viktigheten øker blir keeperne bedre, målet mindreog skuddstyrke og plasseringsevne avtar med bemerkelsesverdig høy hastighet.

20.4 StraffesparkforskningEn del forskere – også undertegnede – har skrevet mer eller mindre dypsindig om hvordanstraffespark bør tas, eller kanskje snarere om hvordan likevektsutfallet i en straffesituasjon børbli mellom eksekutør og keeper under rasjonalitetsforutsetninger. Grovt sett er forskerne enige,og nobelprisvinner John Nash’s betydningsfulle resultat fra 1950 kommer til anvendelse her.Straffesparkeksekutører og keepere skal nemlig randomisere i Nash-likevekt. Dette betyr, littenkelt sagt, at for med sikkerhet å unngå at motstanderen (keeper eller eksekutør, avhengig avhvem vi betrakter) kan gjette hva som skjer, skal begge slå mynt og krone om hvordan de skalagere. Skytteren bør dermed med en viss sannsynlighet velge f.eks. å skyte til høyre, venstreeller midt i mål. Vi skal ikke gå mer detaljert til verks her. For eventuelle lesere, som kan hamer enn rudimentær interesse, kan min artikkel Estimating performance characteristics throughobserved Nash equilibria [Hau12a] gi mer innsyn i hva vi egentlig snakker om.

20.5 Nær straffesparkhistorieUansett er det ikke de teoretiske betraktninger som er hovedpoenget her. Ser vi litt nærmere påhjemmelagets nære straffesparkhistorie, er det vel tre viktige situasjoner jeg kan erindre. Alle

20.6 Normale mennesker bør bomme på viktige straffespark 113

gjelder europeisk spill og sentrale aktører er Andreas Lund, Magne Hoseth og (selvsagt) VegardForren. Tider og steder er 25/8-1999 på Mallorca, 8/8-2012 i Basel og i forrige uke i Molde.Som Fra toppen av Haugens velinformerte lesere godt vet, scoret Andreas Lund på Mallorca ogsendt hjemmelaget inn i det første og foreløpig siste gruppespill i Champions League, mens de toandre situasjonene hadde motsatte konsekvenser. Til Magne og Vegards trøst og forsvar bør vi ianstendighetens navn bemerke at den finansielle og sportslige status – og ikke minst konsekvens– var av en helt annen og mindre dimensjon i 1999 enn i de to andre tilfellene. Enkelte vil kanskjekort oppsummere at Magne Hoseth og Vegard Forren potensielt snøt MFK for omkring 125millioner kroner ved disse straffemissene. Fra toppen av Haugen er vi (som vanlig) av en heltannen oppfatning.

Dersom et individ utsettes for en situasjon der en uhyre kort prestasjon avgjør om det blirnull eller enorme inntekter, bør de fleste feile. Det å håndtere denne typen spillsituasjon kaningen med fornuft forvente at normale mennesker skal greie.

20.6 Normale mennesker bør bomme på viktige straffesparkDet taler, slik vi ser det, dermed til herrene Forren og Hoseths fordel at de ikke satte dissestraffesparkene i mål. Ethvert rasjonelt tenkende menneske bør knekke sammen under slikeforutsetninger. Vi skal kanskje ikke trekke fram John Carews overlegne straffespark for Valenciamot Bayern München i Champions League finalen i 2001, selv om det nok er litt fristende. JohnC. var ung, og antagelig litt for uerfaren, til å bli fornuftig skrekkslagen. For ikke å sette AndreasLund i vanry, får vi vel også tilskrive scoringen tidsepokens manglende finansielle viktighet.Konklusjonen er enkel: fotballspillere med fornuftig utviklede sjelsevner bør bomme på slikestraffespark.

20.7 Braatt mot AKAvslutningsvis er det kanskje noen lesere som lurer på hvordan det gikk med Fra toppen avHaugens skrekkslagne straffespark for Il Braatt mot Averøykameratene (med skjebnetung ironifor øvrig Magne Hoseths moderklubb) en regnfull septembersøndag på 70-tallet. Joda, det gikksom det måtte. Det ble ikke mål. Merkelig nok kom jeg meg fram til ballen, jeg fikk også avfyrtet skudd; overraskende hardt og til og med velplassert. Det endte i treverket 20 cm under høyrekryss, men mål ble det altså ikke.

Tjuende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 20 14 5 1 43 16 47Odd 20 12 5 3 30 17 41Strømsgodset 20 11 4 5 32 24 37Rosenborg 20 9 6 5 40 35 33Vålerenga 20 8 8 4 41 31 32Lillestrøm 20 8 7 5 31 22 31Viking 20 7 10 3 31 23 31Sarpsborg 08 20 6 7 7 27 35 25Stabæk 20 7 2 11 30 40 23Bodø/Glimt 20 6 4 10 28 35 22Start 20 6 4 10 30 39 22Haugesund 20 5 6 9 28 30 21Aalesund 20 5 6 9 22 24 21Sogndal 20 5 5 10 21 32 20Brann 20 5 3 12 25 35 18Sandnes Ulf 20 2 6 12 15 36 12

Norsk fotball i internasjonal motvindIngen norske lag i gruppespillKreative finansieringsløsningerOljepengerEn andel i MessiGjenreising

21. Penger ut av vinduet?

21.1 Norsk fotball i internasjonal motvind

Fra informerte kilder har fra toppen av Haugen-redaksjonen fått nyss om det mest be-rømte slagordet i Finansdepartementet: “Vi har mange vinduer i FD, og det spiller ingenrolle hvilket vindu vi hiver pengene ut av”. I dagens spalte imøtegår vi denne påstandenog slår et slag for en offentlig opprusting av norsk fotball.

Som de flest nok har observert, står det ikke så bra til med norsk fotball i sin alminnelighet.For å sitere en nær kollega i en nær avis: Klubbene feiler i Europa. Norske spillere feiler i Europa.Norske trenere feiler i Europa. Tilskuertallene har bare gått nedover siden 2007. TV-avtalen harvært en katastrofe. [Gam14a]

Det er mulig våre kjære rektor framstiller virkeligheten vel pessimistisk her, men utsagnetreflekterer utvilsomt viktige realitetsobservasjoner. Fra toppen av Haugen er vi selvsagt merregionalt og lokalt fokusert, og vi kunne ikke unngå å irritere oss noe over hjemmelagetsEuropa-exit forleden.

21.2 Ingen norske lag i gruppespill

Det faktum at ingen norske lag deltar i europeiske gruppespill denne sesongen gjør selvsagt ikkesaken bedre. Hva er problemet? spør kanskje noen. Problemet er at norske fotballag rett og sletter dårligere enn sine europeiske konkurrenter, og ettersom både trenere og øvrig infrastrukturetter alle solemerker er mer enn godt nok, er – i alle fall vår mening at – det rett og slett erspillermateriellet som er for dårlig. Det faktum at vi både har for få og (relativt sett) for dårligenorske fotballspillere, har vi allerede diskutert i denne spalten (se kapittel 14) og det er derforikke tema her. Klubblagene har imidlertid en kjempefordel i forhold til landslaget. De kan (iprinsippet) kjøpe utenlandske spillere og (igjen i prinsippet) fra øverste hylle. Det er riktignoknoen regler som begrenser en slik adgang, men i praksis burde ikke disse reglene forhindreklare muligheter for signifikant å øke kvaliteten på norske klubblag. Tar vi en kjapp titt på deutlendingene som faktisk spiller i Norge, ser vi relativt raskt at kvaliteten på disse dessverre ikkeer det den burde. Skal en hevde seg sånn noenlunde i europeisk konkurranse må en nok opp noennivå.

Det begrensede innslag av “norske” spillere i sommerens VM mer enn antyder at utenlandskespillere i Norge slettes ikke holder det nivået som kan heve norsk klubbfotball til nødvendig

118 Kapittel 21. Penger ut av vinduet?

konkurransedyktig nivå.

21.3 Kreative finansieringsløsninger

Ja vel, sier kanskje enkelte lesere. Hva gjør vi så med dette? Jo, mulighetene er mange. Detprivate markedet har etter hvert vist seg gjerrig, kanskje med rette etter utallige redningsaksjoneropp gjennom åra. Enkelte eliteserielag (VIF og LSK) har ikke engang skaffet hovedsponsormidtveis i 2014-sesongen. Sånn sett synes ikke utsiktene særlig lyse for å kryste noen ekstramilliarder ut av dette markedssegmentet.

Hva med offentlige penger? Debatten går som kjent friskt knyttet til et eventuelt vinter-OL iOslo i 2022. Herligheten skal koste rundt 30 milliarder og kommer etter alle solemerker til å kosteminst 50. Enkelte politiske aktører hevder at dette er for dyrt, og at vi har mye bedre anvendelsefor slike summer. Fra toppen av Haugen er hjertens enige i slike påstander, men kanskje ikke likeenig i hva som er beste alternativanvendelser. Vi kan ikke fri oss fra tanken på hva 30 (eller 50)milliarder kunne gjort med kvaliteten på norske klubblag. Tar vi for enkelhets skyld og fordeler50 milliarder blant 50 norske klubber blir det en milliard på hver. På tross av prisnivået på godefotballspillere, kunne slike penger åpenbart gitt kvalitetsheving i spillermateriellet – antagelig tilet mer konkurransedyktig nivå.

Joda, vi hører innvendingene. Dette blir både urettferdig, dyrt og – om rettferdighet skalgjelde – må jo alle klubbene få. Og om alle klubbene får, blir det så lite igjen at virkningenforsvinner. Det er tross alt langt mer enn 50 fotballklubber i Norge.

21.4 Oljepenger

Fra toppen av Haugen har som vanlig godt utsyn, og innser nok at slike argumenter tross alt ertungtveiende nok til å kullkaste en plan som antagelig er vel luftig. Noen av oss tenker imidlertidgjennom sakene, og denne gangen har disse noen tenkt hardt og lenge på jakt etter løsninger.Hva med oljefondet? Her snakker vi mer enn 50 milliarder – langt mer. Etter sigende eierNorge nå både gater i London og Paris og forretningsbygg i Brussel. Hva hadde vært så galt omdenne investeringsporteføljen også kunne inneholde noen internasjonalt meritterte fotballspillere?Kunne vi ikke slått litt på stortromma og åpnet for at staten (det er vel vi) kunne kjøpt et partusen gode fotballspillere og fordelt disse (gjerne på omgang eller etter årlig loddtrekning for åtekkes de som er opptatt av rettferdighet) slik at vi stod litt bedre rustet til den årlige CL- og EL-kvalifiseringen. Fra toppen av Haugen har vi alvorlige problemer med å se at slike investeringerskulle bryte med noen av fondets hardt prøvde etiske regler. Kjøp av fotballspillere vil i allefall verken føre til mer CO2-utslipp eller mer våpen til verken arabere eller israelere. En annenhyggelig bieffekt av en slik strategi ville selvsagt vært at disse spillerne hadde tilhørt folket. Dehadde vært VÅRE spillere.

21.5 En andel i Messi

Tenk å kunne eid en andel i Lionel Messi – det hadde vært kult det! I tillegg kunne vi stoppetmunnen på Finansdepartementet, ettersom disse pengene åpenbart ikke kan karakteriseres somå havne utenfor vinduet. Eierskap til fotballtalent er kanskje verken den sikreste eller mestprofitable investering vi kan finne, men det skal en ikke ubetydelig investering i analyser til for åbevise det motsatte.

21.6 Gjenreising 119

21.6 GjenreisingVi har nok av penger, så vi kan unne oss både pose og sekk. OL i Oslo kan gå som planlagt –eller avlyses av gledesdrepende politikere – og norske lag kan igjen gjøre oss stolte i Europa. Detsnakkes så mye om Norge som verdens rikeste land. Har vi ikke engang råd til å holde oss medgode nok fotballag, så kan vi etter min mening like godt gi bort pengene. Skal vi virkelig sitte herog se på at svensker, dansker og andre fattigland gjentatte ganger slår oss i denne edleste av alleidretter? Svaret mitt er et rungende NEI. La oss gjenreise norsk fotball – koste hva det koste vil.

Heia Norge!

Tjueførste serierunde

Lag K V U T + - PMolde 21 15 5 1 48 16 50Odd 21 13 5 3 34 18 44Strømsgodset 21 11 4 6 34 27 37Rosenborg 21 10 6 5 42 35 36Lillestrøm 21 9 7 5 32 22 34Vålerenga 21 8 9 4 44 34 33Viking 21 7 11 3 33 25 32Stabæk 21 8 2 11 33 42 26Bodø/Glimt 21 7 4 10 30 36 25Sarpsborg 08 21 6 7 8 27 37 25Start 21 6 4 11 31 43 22Haugesund 21 5 6 10 29 32 21Aalesund 21 5 6 10 22 29 21Sogndal 21 5 5 11 21 33 20Brann 21 5 4 12 28 38 19Sandnes Ulf 21 2 7 12 17 38 13

Manglende motstand fra nabo i sørNykomponert midtforsvarRuben løste alle problemerBesiktas skrangler med pengene2 millioner euroEtter FAE kommer Brann

22. Ruben bærer lyset

22.1 Manglende motstand fra nabo i sør

Helgas kamp mot naboene i sør ble selvsagt behørig overvært, dekket og analysert av Fratoppen av Haugens noe tynt besatte redaksjon. I motsetning til de andre kommentatorenesvoldsomme fokus på Martin Linnes, ble vårt fokus ganske så annerledes.

På tross av sunnmøringenes famlende angrepsspill, lot vi oss besnære både av forsvarsmessigorganisering, laguttak og ikke minst utførelse i denne kampen.

Kampene mot klubben med de uvanlige trøyefargene er alltid viktige. Forbausende nok harnaboene i sør hatt svære problemer med å lykkes, og har etter sigende ikke slått hjemmelaget påmer enn 10 år. Dette er overraskende, fordi lokaloppgjør i fotballen ofte har vist tendenser tilå utligne kvalitetsmessige forskjeller. RBKs gjentatte problemer med lilleputtnaboen Ranheimer muligens et klassisk eksempel. Uansett, disse kampene imøtesees med stor interesse, og Fratoppen av Haugen er selvsagt alltid tilstede – om mulig. Denne gangen ble kampen overværtmed familiært følge – sønnen. Han uttalte (etter kampen) til og med at han syntes det kanskje blelitt kjedelig når MFK var så overlegne. Jeg var nær ved å utdele en verbal og ironisk drependeørefik, men tok meg selvsagt i det. Avkommets rasjonalitet og intuitive forståelse av “uncertaintyof outcome” må en selvsagt oppmuntre, og slettes ikke kritiseres.

22.2 Nykomponert midtforsvar

Hvorom allting er, redaksjonen forsøker gjerne å ha et visst analytisk fokus før de fleste kampeneog denne gangen var kandidaten for analyse forsvaret – nærmere bestemt midtstopperparet. Etter-som Vegard Forren var suspendert, og Even Hovland vel befinner seg i Tyskland, framstod dennedagens midtforsvar som både nykomponert og spennende. Vi skal være ærlige og innrømme (detgjør vi sjelden i denne spalten) at vi hadde bange anelser til unge Gabrielsen. Joda, han har hattet par innhopp som back, men hans offensive kvaliteter i den rollen har kanskje ikke vært helt pådet nivået vi er vant til med Flo og Linnes.

Derfor gikk vi med noe bange anelser til stadion denne søndagen. Jeg er gjerne forsiktigpessimist og hadde utmeislet resultatet 2-2 i hodet for å ikke bli altfor skuffet om det skulleende med tap. Stor var derfor overraskelsen, og ikke minst gleden, da Ruben G. startet sinmidtstoppergjerning. Vi var selvsagt mindre skeptiske til Toivio. Han har jo spilt fast en stund,men midtstopperne opererer som kjent ikke alene. To må samarbeide, og dette samarbeidet må

124 Kapittel 22. Ruben bærer lyset

fungere perfekt for at motstandernes angrep kan nøytraliseres. Enkelte vil muligens hevde atmotstanderen denne kvelden spilte uten angrep, men den kritiske analysekompetansen på toppenav Haugen benyttet falkeblikket til å se langt bak resultatet.

22.3 Ruben løste alle problemer

Gabrielsen spilte strålende. Vi kunne faktisk ikke se en feil, ikke en eneste. Derfor var ikke bareutfallet i 5-0 seieren denne kveldens beholdning. Faktisk så vi med våre egne øyne at MFK kanfungere uten både Hovland og Forren. Hvilken glede og forsikring for framtida!

22.4 Besiktas skrangler med pengene

Internasjonal interesse for MFKs spillere er nemlig dessverre fortsatt ikke terminert for sesongen.Det internasjonale overgangsvinduet stenger (uheldigvis) ikke før den 31. denne måneden, ogi følge tyrkiske medier er ikke Besiktas’ interesse for Martin Linnes kjølnet det minste etterpraktkampen mot Ålesund, snarere tvert i mot. Enkelte undrer seg kanskje på om undertegnedehar spesielle evner og kunnskaper i det klassiske tyrkiske språk. Denne myten kan avlives umid-delbart. Jeg har riktignok tilbrakt mer tid enn vanlig i dette landet grunnet et tidvis påtrengendebehov for helsemessig støtte, men de tyrkiskspråklige ferdighetene er nok ikke av en slik kvalitetat overgangssummer og overgangsrykter lar seg oversette flytende.

Jeg har imidlertid (som de fleste andre) tilgang på Google Translate, og ettersom dennesaken framstår som viktig akkurat nå, har redaksjonen brukt mer enn fornuftig tid på å tråletyrkiske nettsteder. Disse studiene har tidvis gitt motstridene signaler, men etter nitide studier,sammenstillinger og tankearbeid framstår saken omtrent som følger:

22.5 2 millioner euro

Besiktas har tilbudt hjemmelaget to millioner euro. MFK forlanger tre. Her synes dermeddifferansen mellom tilbud og etterspørsel som betryggende. Uheldigvis har vi også fått nyss omlønnstilbudet til Linnes, for tyrkerne synes mer åpne om slikt. Ifølge de samme kildene er dettepå 900.000 euro per år. Hensyn tatt til tyrkiske skatteregler (om slike skulle finnes) kan dermedunggutten innkassere cirka ti ganger høyere lønn enn det han antageligvis har i dag. Noe som velmå være fristende. Joda, alle fornuftige råd om hvor vanskelig det er for norske spillere å lykkesi dette kjempelandet, hylende supportere og mangel på privatliv til tross, jeg hadde nok slått tilom det hadde vært meg. I så måte kan en jo lure på om det var særlig lurt av hjemmelaget å stilleut Martin Linnes på den måten han framstod mot AaFK. To mål og en målgivende pasning kanikke ha bidratt til annet enn å øke Besiktas’ betalingsvilje, kanskje til og med opp mot de treeuromillionene som kanskje kan avgjøre endelig transaksjon.

22.6 Etter FAE kommer Brann

Men, vi har som alltid den største tillit til apparatet, og vet (i skrivende stund) at en forsikringvinker i nær framtid; landskamp mot FAE. Vi som har fulgt landslaget den siste tiden kan ikkese annet enn famling, og famling er antagelig det beste som – med MFK øyne – kan skje iLinnes-saken.

Uansett, hovedpoenget i dette innlegget var ikke Linnes-saken, men Ruben og Rubens bæringav lyset og håpet for framtidas MFK-årganger. Vi tok oss den lille friheten å sitere Ole Paus ihans udødelige “Ruben bærer lyset” fra albumet “Blues for Pyttsan Jespersens pårørende” fra1973 og håper Ruben bærer lyset videre med fasthet og kvalitet.

22.6 Etter FAE kommer Brann 125

Tross alle kompliserende viderverdigheter – kampen mot ålene var en nytelse fra først til sist.La oss håpe det fortsetter slik. Sårede bergensere venter i nær framtid.

(Takk til kollega Bjørn Guvåg for interessante og relevante diskusjoner i sakens anledning.)

Tjueandre serierunde

Lag K V U T + - PMolde 22 16 5 1 49 16 53Odd 22 13 6 3 36 20 45Rosenborg 22 11 6 5 44 36 39Lillestrøm 22 10 7 5 34 22 37Strømsgodset 22 11 4 7 34 29 37Vålerenga 22 8 9 5 47 38 33Viking 22 7 11 4 34 27 32Bodø/Glimt 22 8 4 10 34 39 28Stabæk 22 8 3 11 34 43 27Sarpsborg 08 22 6 8 8 29 39 26Start 22 7 4 11 34 45 25Aalesund 22 6 6 10 24 29 24Haugesund 22 5 6 11 29 34 21Sogndal 22 5 5 12 23 36 20Brann 22 5 4 13 28 39 19Sandnes Ulf 22 2 8 12 18 39 14

Mellom sju fjellDet ser veldig bra utPå “Stadion” i 1988Ingen dårlig dag

23. Gå mann!

23.1 Mellom sju fjell

Hjemmelagets kamper i byen mellom sju fjell er alltid innholdsrike, så også denne gangen.Riktignok ble det ikke flust med mål, men Fra toppen av Haugen er vi ikke så opptatt avantall mål. Vi er imidlertid mer enn opptatte av sluttresultatene. Og i enda større grad avhvordan resultatene oppnås, med stil, kvalitet, styrke og kontroll.

23.2 Det ser veldig bra ut

Etter hjemmelagets seier i Bergen må laget som er nummer to på tabellen ta igjen åtte poengpå åtte kamper. Dette synes som en ganske så formidabel oppgave, spør du meg. En alternativmåte å se det på er at Odd må vinne tre kamper som Molde må tape i løpet av de sju gjenstående,ettersom lagene møtes på Aker stadion i siste serierunde, og MFK kan avgjøre med seier selv omOdd skulle være ett poeng foran. Iherdig speiding Fra toppen av Haugen indikerer få muligheterfor et slikt utfall. Misforstå meg rett. Jeg deler ikke ut seriegull for tidlig, jeg påpeker kun attemmelig mye må skje før folk skal heise flaggene i Skien i november. Den øvrige konkurransensynes nærmest avgjort. Trønderne ligger per dato på tredje plass, 14 poeng bak, og selv om dettelaget (nabolaget) har hatt tradisjon for friske opphentinger før, er det lite som tyder på spillernemed tilholdssted langs Nidelven skal kunne oppnå fordums storhet i år.

23.3 På “Stadion” i 1988

Tilbake til Bergen. Undertegnede har faktisk også litt erfaring som fotballpublikum i Bergen.Som doktorgradsstudent ved NTH fikk jeg drevet gjennom å gjennomføre fagdelen ved NHHsdaværende Høyere Avdeling. Som et ledd i dette tilbrakte jeg ett år i denne akk så fargerike byen.Som de fleste Kristiansundere i utlendighet søkte jeg tilflukt med bysbarn, bysbarn med sans forBrann og ikke minst Brann stadion. Mine preferanser var på dette tidspunkt som kjent i en annenleir, men jeg tok mot til meg og slo følge opp mot Stadion.

Jeg kan fortsatt huske overraskelsen fra mitt første møte med bergenspublikummet. De sang,brølte og viftet med bengalske lys. Erfaringene fra Lerkendal var på langt nær så vidløftige,og jeg ante at dette var en annen tilnærming til fotballen. Enda større ble overraskelsen, da enafroamerikansk utseende kraftkar, reiste seg opp ti meter til høyre for meg, midt i første omgang,

130 Kapittel 23. Gå mann!

og brølte på klingene bergensk: “Gå mann, dommaren e homo!” På denne tiden (1988) var detmultikulturelle fellesskapet i Norge av en ganske annen dimensjon enn i dag, og det faktum atutlendinger i det hele tatt snakket norsk – langt mindre klingende bergensk – framstod svært såeksotisk for provinsielle Haugen. Jeg husker knapt noe ellers fra kampen, hvem Brann spilte mot,om det ble mål eller i hvilken retning de kom, men denne uttalelsen har brent seg fast.

Jeg tror kanskje jeg lærte noe viktig om fotball denne bergensettermiddagen. Fotball er viktig.Faktisk så viktig at det kan viske ut de største kulturelle skiller.

Jeg kan også huske at jeg forlot Brann stadion denne dagen, sikkert bærende på en paraply,med nyoppdaget visdom i hjertet, om fotballens herlige dualitet, kamp og forbrødring på tversav rase, religion og seksuelle preferanser. Kall meg naiv, men som fersk doktorgradsstudent iBergen må det vel litt naivitet aksepteres.

23.4 Ingen dårlig dagSå tilbake til helgas kamp. Enkelte kommentatorer har antydet at Molde vant på en dårlig dag.Fra toppen av Haugen har vi som vanlig meninger på tvers av mainstreamen. Slik jeg så kampen(jeg fikk riktignok kun med meg de siste 40 minuttene av andre omgang), så jeg et hjemmelag(på bortebane) med absolutt kontroll. Det defensive spillet fungerte perfekt, og Brann strevde ogstrevde og strevde uten å få til noe som helst. Det må være herlig å være fotballtrener og lede etlag som til de grader følger kampplanen.

MFK spilte kanskje årets kamp denne helga. Riktignok vant de med kun ett mål, men det ersom kjent mer enn nok.

Trond Sollied om dopingJuventus og AgricolaDoping også i OxfordFra toppen av Haugen er uenigTilbake til TrondØye for øye

24. Gamle sitater og nyere historie

24.1 Trond Sollied om doping

De fleste dopingeksperter mener at det lite å hente på å anvende doping i fotballen. TrondSollied, mangeårig trener både i Norge og i utlandet, er imidlertid av en ganske annenoppfatning. Han uttalte til VG i 2004: – Inntil det motsatte er bevist er man uskyldig.Men det er vel ingen som er så naiv og tror at det ikke finnes doping i fotball. Til og medapekatter skjønner det.

Vi skal selvsagt i liten grad fokusere på Sollieds apekatt-teori [SO03]. Vi har riktignok storrespekt for apekatter her på toppen Haugen, men at de skal være fullt informert om et eventueltdopingproblem i fotballen stiller selv vi oss undrende til.

24.2 Juventus og Agricola

Bakgrunnen for Sollieds uttalelser, referert ovenfor, er en gammel dopingsak knyttet til den Itali-enske storklubben Juventus. Den dreide seg om bruk av EPO i perioden fra 1994 til 1998 [Hug04].I denne perioden hadde en viss klubblege – Agricola – foret spillerne med dette kondisjonsfrem-mende stoffet, og etter sigende også mange andre stoffer innen- og utenfor WADAs daværendeog nåværende liste av forbudte substanser. I så måte hadde kanskje Trond et poeng. Kanskje erdoping mer brukt (eller kanskje vi skal si misbrukt) enn mange har trodd – også i fotballen.

24.3 Doping også i Oxford

Rundt omkring tidspunktet for Sollieds uttalelser publiserte Oxford-professoren Julian Savulsecu(samt medforfattere) en artikkel i British Journal of Sports Medicine. I denne artikkelen argumen-terer Savulescu varmt for å tillate doping. Savulescu er filosof og er opptatt av rettferdighet ogsikkerhet for idrettsutøverne. Hans argumenter kan ved første øyekast synes tilforlatelige. Det kanjo ikke være rettferdig at rike Norge skal kunne sende sine skiløpere på kostbare høyfjellshotellfor høydetrening, mens fattige øst-europeere ikke engang skal kunne bruke EPO for å oppnåtilsvarende effekt på de akk så verdifulle blodlegemene.

Samtidig mener han, og det har undertegnede full forståelse for, at ulovlig bruk av dopingnødvendigvis må innebære at kontroll med ulike substanser og virkninger – og ikke minstbivirkninger – er rimelig vanskelig å gjennomføre, og et illegalt velfungerende dopingmarked

132 Kapittel 24. Gamle sitater og nyere historie

må nødvendigvis innebære en større helserisiko for utøverne, enn et velkontrollert og – regulertdopingregime.

24.4 Fra toppen av Haugen er uenig

Joda, det er slett ikke vanskelig å akseptere Savulescus argumentasjon. Problemet er nok likevel athan glemmer det aller viktigste. Skal det være noe poeng i å oppnå rettferdighet og god helse foridrettsutøvere, må slike utøvere finnes. Nåvel, vi er vel alle kjent med at slike finnes i dag, enkelteav oss observer dem rutinemessig hver fjortende dag på Aker stadion. Spørsmålet er vel heller omde vil finnes i en verden som aksepterer Savulescus argumentasjon. Undertegnedes hovedpoeng,er nettopp at tilbudet av kommende idrettsutøvere antagelig vil kveles fullstendig dersom dopingtillates. For dersom doping tillates blir det med usvikelig sikkerhet også obligatorisk. Dopingvirker nemlig. Dette vil mao. bety at alle unge idrettsutøvere som velger idrett må regne på eteller annet tidspunkt å utsettes for anabole steroider, EPO og veksthormoner. Det vil rimeligvisforegå i kontrollerte former, men vis meg den far eller mor som frivillig vil sende barna sine påsprinttrening med slike underliggende forutsetninger.

Joda, motargumentene gjaller helt opp hit til toppen av Haugen. Folk, og folk er foreldre,er helt sikkert troende til også å utsette sin barn for systematisk dopingbruk. Selv om utsiktenfra toppen av Haugen i dag faktisk er ganske så tåkete, tror undertegnede likevel litt mer påmenneskeheten og holder fast ved at lovlig – og dermed obligatorisk – doping ikke er en god idéfor å utvikle og fremme barne-, ungdoms- og breddeidrett.

For en mer vitenskapelig gjennomgang av problemstillingen – se: Why we should allow per-formance enhancing drugs in sport [SFC04] Og mitt svar: Why we shouldn’t allow performanceenhancing drugs in sport [Hau11].

Enkelte lesere har muligens etter hvert forstått at innspillene fra toppen av Haugen sjeldener “lineære”; altså at de starter på toppen og slutter på slutten, og at argumentasjon og saks-fremstilling enkelt kan spores sekvensielt i dokumentet. Slike er det ikke, og slik blir det hellerikke. Tvert i mot, her kjører vi sterkt ikke-lineær saksframstilling med krokveier og intrikatekuvendinger. La oss derfor vende tilbake til starten.

24.5 Tilbake til Trond

Hva hadde nå egentlig Trond Sollied med dette å gjøre? Joda, i perioden fra 1994-1998 varhan RBK trener. Han var riktignok ikke RBK trener for de to mest interessante kampene iperioden – kvartfinalene i Champions League i 1996/97 sesongen mellom RBK og (ja nettopp)Juventus. I henhold til overveldende bevis (flyktig) referert ovenfor var altså Juventus, lagetsom avanserte til semifinalene denne sesongen, kraftig dopet. I idrettsverdenen innebærer enretrospektiv dopingavsløring vanligvis bortfall av oppnådde prestasjoner. Dette skjedde ikkei dette tilfellet. RBK skulle mao. ha spilt semifinale i Champions League denne sesongen, oghvem vet hva det kunne ha resultert i? Kjennere av denne spalten vet at undertegnede ikke lengerhar sterke følelser for de gamle mesterne fra Trøndelag. Men, følelsene for norsk fotball i sinalminnelighet er sterke, og avstanden fra kvart- til semifinale i denne turneringen er ganske såstor. Vi har altså blitt frarøvet en historisk idrettsprestasjon på linje med de aller største idrettsligeprestasjoner andre nordmenn har prestert, og slik frarøving er noe vi slettes ikke er begeistret forpå toppen av Haugen.

24.6 Øye for øye

Det faktum at vårt etter hvert mindre stolte fotballandslag også denne gangen skal opp motitaliensk motstand – i den kommende EM-kvalifisering, skaper ideer. Vi er selvsagt ALLTID

24.6 Øye for øye 133

lovlydige her på denne vakre toppen, så en øye-for-øye strategi er uaktuell. Men kanskje vikunne utnytte den positive effekten av doping tross alt? Hva med å vurdere placebo-doping?Placebo-effekten er som kjent sterk, kanskje til og med ekstra sterk i et tilfelle som dette. Vikunne jo fore våre stolte landslagsmenn med sukkerpiller, under dekke av at disse sukkerpilleneinneholdt langt mer virksomme substanser. Substanser som både gir bedre adrenalinkontroll,spenst, større corner- og frisparkpresisjon og bedre generell samhandling for den saks skyld.Joda, vi innser at når hemmeligheten er avslørt er også en eventuell placebo-effekt alleredeoppbrukt, men vi har jo ingen reell påvirkningskraft på annet enn vår kjære leserkrets.

La oss allikevel og på tross av dystre spådommer håpe at Per “Messias” kan ta noen stegmed landslaget. Om dette ikke skulle føre fram er vi jo tross alt svært så heldige her i småbyen.Hjemmelaget er fortsatt i den beste tenkelige posisjon for heder og ære i november.

Heia Norge og Molde!

Tjuetredje serierunde

Lag K V U T + - PMolde 23 17 5 1 52 18 56Odd 23 14 6 3 40 21 48Rosenborg 23 12 6 5 47 37 42Lillestrøm 23 10 7 6 36 25 37Strømsgodset 23 11 4 8 35 33 37Vålerenga 23 9 9 5 51 39 36Viking 23 7 11 5 35 31 32Stabæk 23 9 3 11 37 45 30Sarpsborg 08 23 7 8 8 31 39 29Bodø/Glimt 23 8 4 11 35 42 28Aalesund 23 6 7 10 25 30 25Start 23 7 4 12 36 48 25Brann 23 6 4 13 32 40 22Haugesund 23 5 6 12 30 38 21Sogndal 23 5 6 12 24 37 21Sandnes Ulf 23 2 8 13 18 41 14

Ledelsen opprettholdesHåholmenHøgmos “record”Hva kan gjøres?Fra toppen av Haugen tar skylda

25. Fotball eller tuba

25.1 Ledelsen opprettholdes

Hjemmelaget raser videre mot heder og ære. Å følge gutta i blått og hvitt er selvsagtalltid hovedprioriteten på toppen av Haugen. Det faktum at guttene spilte LSK av baneni første omgang, for så (dessverre litt som vanlig) å slippe LSK inn i kampen i 2. omgang,er likevel ikke ukas hovedpoeng. Landslaget har startet EM-kvalifiseringen, og noen fåkommentarer knyttet til denne opplevelsen kan umulig unngås.

25.2 Håholmen

Landslaget tapte første kamp i EM-kvalifiseringen, til alt overmål hjemme. Riktignok varmotstanderen Italia, et historisk godt landslag, men likevel. Det norske landslagets relativt fersketrener, Per Mathias Høgmo, er på sett og vis en bekjent. Moderinstitusjonen gjennomførte nemliget lite opplæringsstunt rettet mot fotballnæringen i 2008. For undertegnedes vedkommende varbidraget knyttet til en seanse på vakre Håholmen, der klubbdirektører samt et engere utvalgav toppfigurer i NFF, inkludert Karen Espelund, Per Mathias Høgmo og Nils Johan Semb bleintrodusert til økonomisk-administrative mysterier.

Klubbdirektørlista inkluderte Lars Bohinen, Jan-Åge Fjørtoft, Erik Hoftun og Egil Østenstad,for å nevne noen. Alle profilerte landslagsspillere, og fortsatt rimelig unge Haugen var nok littstarstruck under seansen. Jeg fikk et særs godt inntrykk av de fleste deltakerne, ikke minst PerMathias, som før middagen underholdt med en gammel historie fra en bankett etter en landskampmot Finland. Selve historien lar seg ikke gjenfortelle skriftlig på en morsom måte, men inneholdtaktører som John Carew, Jon Arne Riise (i sin debutkamp for landslaget), Per Ravn Omdal og entuba. Per Mathias framviste et usedvanlig talent for imitasjonens kunst, samtidig fikk i alle fallundertegnede et klart inntrykk av en leder med stor sans for kvalitet og kunnskap. Jeg har medandre ord svært liten grunn til å predike mangler i landslagstrenerens kunnskap eller kompetansefor den jobben han innehar akkurat nå.

25.3 Høgmos “record”

Tallenes tale er imidlertid drepende, og vi på toppen av Haugen er ikke kjent for å underslåbetydningen av tall. Per Mathias Høgmos Norge har per dato spilt tolv landskamper. Fasiten er

138 Kapittel 25. Fotball eller tuba

en seier, fire uavgjorte og sju tap – det siste mot Italia i forrige uke. Samlet innebærer dette enpoengscore på 0.58 per kamp. Dessverre lite å skryte av. Til sammenligning hadde Egil Olsen isin første periode et poengsnitt på 2.3 per kamp. Avstanden er formidabel.

Figur 25.1: Poengsnitt i EM/VM-kamper for det norske landslaget: 1970-2005 [Hau12b]

Figur 25.1 gir kanskje enda større grunn til bekymring. Her er flere norske landslagstreneresprestasjoner tilgjengelig, og det er kun Tord Grip som er registrert lavere enn dagens utgave avlandslaget. Tilleggsinformasjon om at data i denne figuren kun er basert på kvalifiseringskampertil EM og VM (privatlandskamper og treningskamper er ikke inkludert) forteller dessverre om etnorsk landslag i sportslig krise.

25.4 Hva kan gjøres?

Hva er så årsakene til dette? Og kanskje enda viktigere: hva kan og bør gjøres? Tja, selv påtoppen av Haugen finnes det begrensninger i kunnskapsnivå og kreativitet. Hadde vi hatt svar pådette spørsmålet ville vi antagelig vært rike, noe vi selvfølgelig ikke er. Uansett: Per Mathias hartatt en sjanse. Han har villet utvikle landslaget mot en mer tradisjonell spillestil der ballinnehavog pasningsspill er viktig. Få synes å huske at Egil Olsen antagelig tok en adskillig større sjansenår han introduserte sin meget spesielle spillestil. Fra toppen av Haugen har vi sans for å tasjanser. Vi er faktisk tilbøyelig til å si at forandring krever at sjanser tas. En skal passe seg vel forå sette likhetstegn mellom resultat av beslutninger og utfall. Det er slettes ikke slik at dårligeresultater impliserer dårlige beslutninger når utfallene er usikre. Sånn sett har vi fortsatt tro påPer Mathias’ idé. Men bedre spillere kreves, og prosjektet krever nok også mer tid. Jeg så forøvrig U-lagets kamp mot Portugal. Riktignok et tap der også, men spillet var særdeles løfterikt,og med litt mer marginer kunne (og burde) Norge avgjort kampen til sin fordel. Det er kanskjeallikevel håp, riktignok på noe lengre sikt.

Avslutningsvis har jeg grublet litt over mine egen påvirkning på fotball-Norge og har gåtttilbake i støvete forelesningsnotater for å se hva jeg faktisk foredro tilbake i 2008, til aktørersom har og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av norsk fotball. Resultatene er bådemerkelige og kanskje til og med nedslående. Jeg brukte (tydeligvis) mye av tida til diskutere

25.5 Fra toppen av Haugen tar skylda 139

OPEC! (Se figur 25.2.)

Figur 25.2: Oljeprisutvikling og OPEC

25.5 Fra toppen av Haugen tar skyldaHva var det jeg tenkte på? Hvordan kan kunnskap om kartelldannelser og stabilitet av slike gibedre landslagsprestasjoner i fotball? Riktignok ble innholdet etter hvert mer fokusert på fotball,men jeg frykter at min kunnskapsoverføring har bidratt negativt. Fra toppen av Haugen er viselvsagt villig til å påta oss all skyld. I alle fall om fordeling av skyld kan virke positivt framover.La oss derfor fylke oss om landslaget og se positivt framover, neste kamp mot Malta blir viktig.

Kan vi håpe på seier?(Som alltid: Takk til gode kolleger som gjerne deltar i mer eller mindre fotballfaglige

diskusjoner. Denne gangen har vår nyslåtte dekan – Oskar Solenes – vært spesielt viktig i åutvikle tankene bak bidraget.)

Tjuefjerde serierunde

Lag K V U T + - PMolde 24 18 5 1 54 18 59Odd 24 14 6 4 40 23 48Rosenborg 24 12 6 6 48 39 42Lillestrøm 24 11 7 6 38 25 40Strømsgodset 24 12 4 8 39 33 40Vålerenga 24 9 9 6 51 41 36Viking 24 7 11 6 35 32 32Sarpsborg 08 24 8 8 8 34 40 32Stabæk 24 9 3 12 37 48 30Aalesund 24 7 7 10 28 30 28Start 24 8 4 12 37 48 28Bodø/Glimt 24 8 4 12 35 46 28Haugesund 24 6 6 12 32 39 24Brann 24 6 5 13 33 41 23Sogndal 24 5 6 13 25 40 21Sandnes Ulf 24 2 9 13 19 42 15

Mye ble avgjort i helgaHistorisk prestasjon så langtSpillemessig ypperligBlir det gull?Michelsen og SolskjærMer i vente

26. Medaljer

26.1 Mye ble avgjort i helga

Den ellers værmessig noe grå helga ga en sjelden mulighet til å zoome kameraet inn motAker Stadion. Bildet som framkom bærer bud om store prestasjoner. Fargen på lyset kanikke mistolkes; og undertegnede, som ellers vanligvis er grunnleggende pessimistisk, lardenne gangen optimismen råde.

Denne uka hadde jeg egentlig planer om en dypsindig analyse av Solskjærs vekst og falli det store utland, men hjemmelagets prestasjon, og ikke minst de nærmeste konkurrentenesmangel på sådanne, ledet tankene i helt andre retninger. Medalje i årets Tippeliga er nemlig, medbakgrunn i helgas resultater sikret.

Figur 26.1: Tabellutsnitt etter 24. serierunde

Som tabellutsnittet i figur 26.1 viser, kan verken LSK eller Strømsgodset passere MFK{indexMFKpå den endelige tabellen. 40+18 er som kjent 58, som er mindre enn 59. Det å sikre medaljerseks runder før slutt er en enestående prestasjon. Det samme er selvsagt 59 poeng på 24 kamper.I tillegg er vi kun ett fattig poeng fra å sikre sølvet i samme slengen. (Da under forutsetning omat RBK ikke tar igjen de 29 plussmålene som Molde har per i dag.)

144 Kapittel 26. Medaljer

26.2 Historisk prestasjon så langt

En aldri så liten sammenligning kan ikke skade. I de to øvrige gullsesongene (2011 og 2012)hadde MFK henholdsvis 48 og 49 poeng etter 24 spilte kamper, og poengmessig har altsåhjemmelaget prestert mer enn 20% bedre enn begge disse sesongene. Ser vi på RBKs gullalder(etter 1995, det første året hvor det ble spilt mer enn 24 kamper i toppdivisjonen), varierer RBKfra 42 til 60 poeng med ett gjennomsnitt på 52.2 poeng etter spilte 24 kamper. Vi kan m.a.o.trygt slå fast at de blåhvite har prestert svært nær “lokomotivets” historiske prestasjonsnivå i år.Kuriøst nok har eksempelvis gutta fra Aker stadion allerede sanket mer poeng enn de totalt gjordei sin første gullsesong i 2011. Som de inngrodde pessimister vi tross alt er, må vi nok skyndeoss å legge til at i 2009-sesongen, den sesongen RBK satte poengrekord i 16-lags versjonen avTippeligaen, lå RBK foran oss med ett poeng på tilsvarende tidspunkt. Dette betyr selvsagt ikkeat ikke MFK også kan ta denne skalpen, men vi ligger altså etter RBK foreløpig.

26.3 Spillemessig ypperlig

Enda mer imponerende enn årets poengfangst var nok spillet mot VIF i helga. Etter å ha spiltVålerenga av banen i første omgang, slo MFK over på sikre gir, og kun et par slengsjanser påovertid var VIFs beholdning i kampen. Selv om MFK “bare” vant 2-0, var opplevelsen fra toppenav Haugen maksimal. Jeg mener at dette var årets kamp fra hjemmelagets side. Situasjonen varviktig, motstanderne var i presumptivt god form, og bortebanen var tradisjonelt meget vanskelig.På tross av alt dette vant MFK sikkert, mens de nærmeste motstanderne feilet i tur og orden.Mesterlig, spør du meg.

26.4 Blir det gull?

Blir det gull, spør nok de fleste lesere seg. Joda, på tross av klassisk pessimisme – vi tror på gullher på toppen av Haugen. De fleste vil nok anføre at kun tynn teori kan sørge for at Odd passererde lokale helter denne sesongen. Men, tynn teori er akkurat det, og selv om sannsynlighetenfor blå-hvitt seriegull antagelig – ifølge Norsk Regnesentral – er umåtelig høy, kan man faktiskfortsatt mislykkes.

Men, og det er vel poenget, selv hele korpset av pessimister på toppen av Haugen er enigenå. Vi tror på gull!

26.5 Michelsen og Solskjær

Vi innledet litt om Solskjærs fall i Cardiff. En interessant utvikling, selvsagt. Fra toppen avHaugen har vi nok likevel bitt oss mest merke i KBKs reaksjon på hendelsen. Det utbasuneres ipressen at Solskjær er velkommen og kan velge og vrake posisjon i klubben etter eget forgodt-befinnende om han velger å vende nesen hjem til nordmørsbyen enda en gang. Vi er skeptisketil en slik strategi. KBK har prestert ualminnelig godt i årets førstedivisjon, de slo eksempelvisopprykksfavoritt TIL 1-0 i helga. Hadde jeg vært trener i KBK nå og hett Christian Michelsen(hvilket navn forresten), ville jeg neppe bifalt en sådan desavuering av egen innsats. Sjansenefor at KBK skal spille kvalifisering om opprykk om en måneds tid er faktisk mer enn tilstede.Kanskje ender vi opp med Brann som motstander i avgjørende kamp om Tippeligaplass i 2015.Da må selvsagt Michelsen lede laget uten innblanding. Vi kan faktisk ende opp med tre lag fraMøre og Romsdal i Tippeligaen neste år.

26.6 Mer i vente 145

26.6 Mer i venteDet hadde vært noe det; Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre i edel kappestrid på øverste nivå. Etklart og rungende svar på den smålige fogderidebatten som ellers raser i avisspaltene.

Semifinalen mot Stabæk blir spennende og vanskelig kamp, men hjemmelaget synes sterkenå. Vi har i alle fall tro på en jevn forestilling. La oss håpe at våre hjertebarn drar det lengstestrået. Det er lenge siden noen tok “the double” i Norge.

Tjuefemte serierunde

Lag K V U T + - PMolde 25 19 5 1 56 19 62Odd 25 15 6 4 44 23 51Rosenborg 25 13 6 6 51 39 45Strømsgodset 25 13 4 8 41 34 43Lillestrøm 25 11 7 7 38 27 40Vålerenga 25 9 9 7 52 43 36Stabæk 25 10 3 12 39 48 33Viking 25 7 11 7 36 34 32Sarpsborg 08 25 8 8 9 35 43 32Start 25 9 4 12 40 49 31Aalesund 25 7 7 11 28 33 28Bodø/Glimt 25 8 4 13 36 48 28Haugesund 25 6 6 13 33 43 24Sogndal 25 6 6 13 29 41 24Brann 25 6 5 14 33 45 23Sandnes Ulf 25 3 9 13 21 43 18

Forecasting i logistikkenEtterpåklokskap er uangripeligSølvet er sikretTabelltipping

27. Spådommer går aldri i oppfyllelse

27.1 Forecasting i logistikken

Når undertegnede og andre underviser i logistikk, starter vi gjerne undervisningen i forecas-ting med følgende uttalelse: “Det er en ting vi kan være sikre på, og det er at de etter-spørselsprognosene vi genererer aldri vil treffe faktisk etterspørsel.” Slik er det gjerne ifotballens verden også. Det å forutsi hva som kommer til å skje, er sjelden enkelt.

Bildet ovenfor, fra en artikkel på NRKS nettsider [Dan14], antyder vel at sjarmen medspådomskunst kanskje ikke nødvendigvis er knyttet til treffsikkerhet. Regelverket i fotballen gjørdet som kjent uhyre usannsynlig med tre seriemestere.

27.2 Etterpåklokskap er uangripelig

Med dagens kunnskap (etterpåklokskap er som kjent uangripelig) kan vi selvsagt slå fast at ingenav disse lagene vinner gull i år. Det faktum at Deila har byttet beite til Celtic, og dermed bådekan og skal sikre seriemesterskap i Skottland, rokker på ingen måte ved denne konklusjonen.

27.3 Sølvet er sikret

Det faktum at MFK halte i land seieren mot Bodø/Glimt i helga, og dermed for øvrig også sikretdårligst sølvmedaljer (i horisontalt regn og storm i kastene), er antagelig en større prestasjonenn de fleste er klar over. Fintspillende lag, som hjemmelaget, er nemlig ganske så mye merutsatt i sterk vind enn mer tradisjoneltspillende norske lag. Når motstanderen i tillegg kommerfra Nordlands hovedstad, vet alle – med et minimum av lokalkunnskap – at erfaring med vind ogeffektiv kontringsfotball er noe bodøværingene definitivt bør ha. Sånn sett er vi på toppen avHaugen usedvanlig fornøyd med denne seieren.

Utrolig nok kan det dessverre se ut som om seieren blir nødvendig. “Ikke-kjøpe-laget” fraSkien slutter nemlig aldri å overraske. Poengsummen grenlendingene har oppnådd så langt liggernemlig absolutt på nivå med det som har vært tilstrekkelig for å vinne Tippeligaen de sistesesongene. Gjennomsnittlig poengsum som vinnerlaget oppnådde etter 25 kamper i sesongene2011-2013 var nemlig (52+51+50)/3=51 poeng, nøyaktig det poengantallet Odd har oppnådd sålangt. (Statistikk er en føyelig vitenskap, den kan tilpasses enhver målsetning.)

150 Kapittel 27. Spådommer går aldri i oppfyllelse

Odd har med andre ord prestert helt på skjema til å kunne innkassere sitt aller første seriegull1,men hjemmelagets kraftprestasjon synes å forhindre dette.

27.4 Tabelltipping

På toppen av Haugen er vi alltid seriøse, hardtarbeidende, og tidvis også høyttenkende, men aldrihoverende. Slik adferd overlater vi ydmykt til andre både lokalt og nasjonalt. Sånn sett synes detriktig å innvie publikum i årets tabelltips. Vi har gjerne en liten (høyst lokal) konkurranse, alltidklart innenfor arbeidsmiljølovens strenge bestemmelser og kopien av e-posten nedenfor antyderat Fra toppen av Haugens bidrag i år kanskje ikke kommer til å treffe særlig godt. (For øvrig takktil kollega Hauge som er fast seremonimester.)

Figur 27.1: Fra toppen av Haugens tabelltips

Som bildet ovenfor (figur 27.1) antyder inneholder undertegnedes spådommer flere grovebommer. For øyeblikket ligger kun Strømsgodset på den tabellplassen jeg tippet – 4. plass. Detblir spennende å se om jeg treffer på en eneste plassering. Brann og Bodø Glimt ble mer ennoptimistisk plasserte, mens Odd og Stabæk har overrasket meg særdeles positivt. Enkelte leserevil nok kanskje reagere på at hjemmelaget kun ble tippet som nummer to, men vi får skylde påen kledelig pessimisme her. Uansett, som eksemplet antyder, oraklet på Haugen er nok som defleste andre orakler; slett ikke sannspådd.

Vi kan nok uansett konkludere med at Odd og deres svært så fargerike trener har prestertover evne. Vi skal som kjent møte denne gjengen i cupfinalen i slutten av november, og teametpå toppen av Haugen har benyttet de siste dagene til litt fintenking knyttet til rettferdighet ogannet snusk. Kan tida være inne for å unne Odd en cupfinaletriumf? Skal vi en gang for alle

1Odd vant riktignok den ikke ferdigspilte prøveserien 1914-1916, men uoffisielle mesterskap ser vi selvsagt bort ifra her oppe i høyden.

27.4 Tabelltipping 151

slenge fra oss “ska-ha ska-ha”-stemplet i denne vakre småbyen? Selvsagt skal vi ikke legge oss,men kanskje allikevel akseptere et eventuelt tap med beundring, snarere enn tristhet, sinne ogfrustrasjon.

Vi møtes på Ullevål!

Tjuesjette serierunde

Lag K V U T + - PMolde 26 20 5 1 58 20 65Odd 26 15 7 4 46 25 52Rosenborg 26 14 6 6 53 39 48Strømsgodset 26 13 5 8 41 34 44Lillestrøm 26 11 7 8 38 29 40Vålerenga 26 10 9 7 54 44 39Start 26 10 4 12 42 50 34Stabæk 26 10 4 12 40 49 34Sarpsborg 08 26 8 9 9 35 43 33Viking 26 7 11 8 37 36 32Aalesund 26 7 8 11 30 35 29Bodø/Glimt 26 8 5 13 37 49 29Haugesund 26 7 6 13 35 43 27Sogndal 26 6 6 14 30 43 24Brann 26 6 5 15 34 47 23Sandnes Ulf 26 3 9 14 21 45 18

Seriegull, men gledestårer med bismakNedrakkingStrand og HoftunStavrums ressursfordelingFaktisk ressursfordelingOver målEpilog

28. Gledesdrap

28.1 Seriegull, men gledestårer med bismak

Fra toppen av Haugen-redaksjonen har knapt rukket å tørke gledestårene etter seriegul-let før sentralt plasserte gledesdrepere begynner å spre usannheter og dårlig fordøydesynspunkter om hjemmelaget over alle hjemmelag.

Denne gangen er det – kanskje ikke helt uventet – Nettavisenes redaktør, Gunnar Stavrum,som forsøker seg på en økonomisk og sportslig analyse. Med sjeldent vidsynt argumentasjonsetter vi denne uka Stavrums barnslige forsøk på å initiere en “by/land-konflikt” under lupen,og som forventet; hans vel eksotiske forsøk på å stemple hjemmelaget som et endimensjonaltresultat av økonomisk doping faller på sin egen urimelighet.

Fra toppen av Haugen lar vi oss ikke lett irritere. Denne uka ble imidlertid et unntak.Nettavisens redaktør – Gunnar Stavrum – publiserte nemlig et innlegg i sin blogg under tittelenKjøpte gullet hjem til Molde [Sta14] på mandag.

28.2 Nedrakking

I innlegget rakker Stavrum uhemmet ned på hjemmelagets tapre krigere, trener og støtteap-parat. Hovedargumentasjonen synes å kretse rundt for få moldensere på laget, og urettferdigkapitaltilførsel. Innlegget skjemmes først og fremst ved et ensidig blikk på Molde, uten å sesærlig på de øvrige lagenes spillergrupper. Det er kanskje ikke så overraskende at Molde medet innbyggertall på 26 000 har færre lokale gutter på laget en f.eks. Brann, RBK eller VIF somkommer fra byer med mer enn 10 ganger så mange innbyggere. Mener virkelig Stavrum atnorske fotballag kun skal få kjøpe spillere fra egne nærområder? Dette er en underlig politikk.Den logiske konsekvensen av et slikt system vil jo lede til ekstreme ineffektiviteter i utvikling avnorsk fotball generelt og norske talent spesielt.

28.3 Strand og Hoftun

Tenk deg at alle trønderske fotballtalenter kun skulle få spilt for RBK i gullalderen. Dette villeha betydd at verken Roar Strand eller Erik Hoftun kunne ha hatt de utviklende oppholdene beggefaktisk hadde i Molde. Begge ble som kjent svært så suksessrike RBK-spillere etter hvert, menet tvangsmessig opphold på RBKs 2.lag – eventuelt i Ranheim – ville kanskje ikke ha gitt de

156 Kapittel 28. Gledesdrap

resultatene som faktisk ble oppnådd. Roar Strand er som kjent den norsk fotballspilleren somhar spilt flest kamper i Champions League. Misforstå meg rett, det er selvsagt ikke noe galt iå befolke norske fotballag med norske (og gjerne lokale) spillere, men poenget må vel være åutnytte den markedsmekanismen som faktisk eksisterer for å bygge best mulige lag.

28.4 Stavrums ressursfordelingStavrums neste poeng er knyttet til ressursfordeling. Innleggets overskrift mer enn antyder atMFK er rikere enn de fleste andre klubber. Dette er jo selvfølgelig det reneste vås. De sistetilgjengelige budsjettallene (2013) viser at denne tabellen toppes av RBK (195 mill.), med Brann(110 mill.) og VIF (107 mill-) på de neste plassene. Hjemmelagt fra Norges vakreste by befinnerseg kun på delt 4. plass sammen med Viking (99 mill.). Det er grunn til å merke seg at RBK altsåbudsjetterte med mer enn det dobbelte i finansiell ressursbruk sammenlignet med MFK. Detneste og kanskje mer interessant spørsmålet er knyttet til om det å kjøpe seg til suksess faktisker mulig. Joda, om VIF hadde kjøp alle spillerne på Barcelona, samt støtteapparatet, ville denok vunnet Tippeligaen, men det eksemplet er vel mer konstruert enn realistisk. Ta en titt påfigur 28.1 nedenfor:

Figur 28.1: Budsjett 2013 vs poeng etter 26. runde i Tippeligaen 2014

28.5 Faktisk ressursfordelingHer har vi plottet oppnådd poengsum i Tippeligaen så langt i år mot klubbenes budsjett for2013 sesongen. Joda, dette ville selvsagt blitt mer korrekt med 2014-tallene, men som antydetovenfor er ikke disse tallene enkelt tilgjengelige. (NFF har øyensynlig valgt en mer hemmeligfinansiell linje enn tidligere.) Uansett, figuren er vel nokså tydelig. Som de blå punktene glassklartantyder, er sammenhengen mellom finansiell styrke (gjennom budsjett) og prestasjon gjennompoengfangst usedvanlig vanskelig å identifisere. Riktignok gir en enkel lineær regresjon i denblå haglskuren riktig stigningsvinkel, men R2 er altså bare på ca. 0,17. Noe som altså betyrat kun 17% av årets sportslige resultater kan forklares med finansiell styrke målt via budsjett.

28.6 Over mål 157

Den overveiende delen av variasjonen i observasjonsmaterialet – 83% – forklares altså dermedikke via økonomi. Det er altså de gode beslutningene gitt pengemengden som avgjør. Eller omman vil; korrekt, kanskje til og med nær optimal, utnyttelse av de ressursene en faktisk har. Enpraktisk tolking ville altså da være at De blå-hvite faktisk har gjort ting riktig, mens RBK, VIFog kanskje aller mest Brann har gjort det meste feil. Odd har antagelig gjort ting minst like riktigsom MFK, men hva så?

28.6 Over målNei Gunnar Stavrum, denne gangen mistenkes du for å skyte langt over målet med vitende ogvilje. Du er jo en intelligent kar, som åpenbart vil kunne forstå Fra toppen av Haugens enkle,men hardtslående argumentasjon. Kanskje var antall klikk på bloggen viktigere enn en rettferdigog sannferdig analyse denne uka?

Om du faktisk mente det du skrev, ønsker hele teamet her oppe i høyden deg lykke til meddin nye modell for utvikling av norsk fotball, der fødested forbyr deg å spille i andre lag enn denlokale klubben og Rema- eller DNB-penger er mer verdt enn Røkke-penger.

28.7 EpilogI vår moderne tidsalder med nettpublisering gis det gjerne mulighet for å kommentere innlegg.Ettersom Gunnar Stavrum i noen grad ble kritisert i dette innlegget er det kanskje ikke såoverraskende at han tro til med et par kommentarer. Se figurene 28.2, 28.3, 28.4, 28.5 og 28.6for å følge (deler av) meningsutvekslingen som fant sted i etterkant:

Figur 28.2: Gunnar Stavrums 1. kommentar

158 Kapittel 28. Gledesdrap

Figur 28.3: Fra toppen av Haugens svar

28.7 Epilog 159

Figur 28.4: Gunnar Stavrums 2. kommentar

Figur 28.5: Fra toppen av Haugens avsluttende svar

160 Kapittel 28. Gledesdrap

Figur 28.6: Gunnar Stavrums avsluttende kommentar

EM-sluttspillet i 2016MFK-spillere preger landslagetVel optimistiske sportsjournalisterKan kampoppsettet redde Norge?

29. Håpet tennes?

29.1 EM-sluttspillet i 2016

Er det allikevel håp om norsk deltagelse i EM i Frankrike i 2016? Kan vi håpe på å se nors-ke flagg vaie i Marseille eller Paris? Vil norske forfattere, skuespillere og øvrige kjendiservalfarte til Gallia for litt gratis reklame knyttet til mesterskapsfotball?

Spørsmålene er mange, og svarene er foreløpig ukjente. De siste dagers prestasjoner fra vårebeste menn har kanskje tross alt tent et lite håp. Når det er pause i Tippeligaen tvinner vi litt fingrepå toppen av Haugen. Selv ikke en forbedret utsikt (vi har flyttet våre mentale kontorer til en nyhaug) kan endre dette faktum. Substitutter som landslag og Champions League lindrer de versteabstinenser, men ikke mer enn det. Heldigvis er Aker stadion befolket av hjemmelaget kommendehelg, som nyslåtte seriemestere. Kampen mot Haugesund blir antagelig et verdig klimaks på enusedvanlig verdig sesong. En sesong der rekordene har haglet i takt med hjemmelagets nærmestufattelige hang til å produsere trepoengere.

29.2 MFK-spillere preger landslaget

Men, tilbake til landslaget. Høgmos gutter (for øvrig med et usedvanlig sterkt innslag av molde-spillere) har vunnet to EM-kvalifiseringskamper på rad, og har – ifølge de ivrigste sportsjournalis-tene – festet grepet om tredjeplassen i gruppa. Dette er muligens en sannhet med modifikasjoner,ettersom seieren mot Bulgaria skjedde på hjemmebane og med knappest mulig margin. Sekspoeng på tre kamper gir jo det magiske “to poeng per kamp”-snittet, som normalt ikke bare førertil gullmedaljer i seriespill, men som også som oftest vil sikre avansement fra kvalifiseringsspillinn i sluttspill. Så, hva er problemet?

Problemet er egentlig enkelt. Seier hjemme mot Bulgaria må nok oppfattes som et minimums-krav. Gruppa består tydeligvis av tre subgrupper, der Kroatia og Italia synes å være “uslåelige”– eller ifølge norske sportsjournalister allerede kvalifiserte. Midtgruppa består av Norge ogBulgaria, mens bunnen dannes av Aserbajdsjan og Malta. Så dersom alt går etter oppskriften vilNorge og Bulgaria sanke tolv poeng hver mot bunnlagene, og null poeng mot topplagene. I såfall er matematikken enkel. Norge må da minst spille uavgjort i bortekampen i Sofia, noe somkanskje kan bli vanskelig nok.

162 Kapittel 29. Håpet tennes?

29.3 Vel optimistiske sportsjournalisterNå går sjelden ting etter oppskriften i fotball, og takk for det. Vi kan dermed forventet at bådeBulgaria og Norge kanskje kan knipe et poeng eller to mot både Kroatia og Italia, noe somselvsagt kan forstyrre den enkle analysen ovenfor. Men, og dette er vel poenget. Sportsjournalis-tenes optimistiske “Norge har festet grepet om tredjeplassen” er kanskje vel optimistisk. Settfra toppen av Haugen er nok situasjonen adskillig nærmere foreløpig uavgjort mellom Norgeog Bulgaria om tredjeplassen i kvalifiseringsgruppa. I tillegg bør en kanskje også legge seg påminnet at en tredjeplass i gruppa på ingen måte sikrer sluttspillplass. I beste fall framkommer velen mulighet for såkalt playoff.

Norge har som kjent ikke særlig gode erfaringer med playoff-kamper inn mot mesterskap.Slike kamper har gjerne den kjedelige konsekvensen at en møter gode lag.

En playoff-mulighet er selvsagt veldig mye mer verdt enn en fjerdeplass, men sjansen forsluttspillplass er som antydet foran ikke nødvendigvis særlig stor. Norge må nok, tror jeg, skaffeseg poeng mot topplagene i gruppa. Starten med hjemmetap mot Italia spolerte den første avslike sjanser, men det er fortsatt tre muligheter igjen, borte og hjemme mot Kroatia og borte motItalia.

29.4 Kan kampoppsettet redde Norge?Trekningen har imidlertid vært raus mot Norge. I siste runde av kvalifiseringsspillet møter viItalia borte. Vi kan jo håpe at Italia allerede er kvalifisert på det tidspunktet og sånn sett godt igang med sluttspillplanleggingen allerede. Dette kan gi mulighet for norsk poeng, og ettersomBulgaria møter Aserbajdsjan i denne runden åpner dette for en liten fordel til Norge.

La oss benytte Fru Fortuna til fulle denne gangen og heie intenst på Italia i kvalifiseringen.Det kan paradoksalt nok gi oss en bitteliten mulighet for å se våre beste menn i Frankrike i 2016.

Tjuesjuende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 27 20 5 2 59 22 65Odd 27 16 7 4 50 28 55Rosenborg 27 15 6 6 56 41 51Strømsgodset 27 14 5 8 43 35 47Lillestrøm 27 11 7 9 39 31 40Vålerenga 27 10 9 8 56 47 39Sarpsborg 08 27 9 9 9 37 44 36Stabæk 27 10 5 12 41 50 35Start 27 10 4 13 43 52 34Viking 27 7 12 8 38 37 33Aalesund 27 8 8 11 32 36 32Haugesund 27 8 6 13 37 44 30Bodø/Glimt 27 8 5 14 40 53 29Sogndal 27 6 6 15 30 44 24Brann 27 6 5 16 35 49 23Sandnes Ulf 27 4 9 14 22 45 21

For lite pressProfessoral og belærendeMarginer og adrenalinCupfinale neste viktige kampKapital framgang målt mot fjoråretEt mål av sjelden kvalitetNeste hjemmekamp blir bedreStore “CL”-ambisjoner i 2015

30. Som forventet

30.1 For lite press

Et hjemmetap mot poengtrengende Haugesundere var verken særlig overraskende ellerskuffende. Når presset er borte er det slett ikke overraskende at prestasjonen faller.

På vei til helgas hjemmekamp – som alltid sammen med eldstesønnen – uttalte undertegnede:- Denne kampen taper Molde.- Hvorfor det? spurte sønnen. – De vinner jo nesten alltid.- Jo, kjære sønn. Når en først har lært seg å prestere under press, er det nesten umulig å

huske hvordan en skal prestere uten press.

30.2 Professoral og belærende

Jeg var i litt professoral og faderlig (til og med en anelse belærende) stemning denne litt surelørdagskvelden. Dette noe flåsete utsagnet er selvsagt litt vel enkelt, men en flik av sannhet inne-holder det nok. Det faktum at sju av hjemmelagets seriemestre hadde vært på landslagsoppdragog prestert under om mulig enda høyere press, samtidig med at Tor Ole valgte å hvile bådeFredrik G., Chima C., Jonna T. og Harmet S., eller om man vil – 40% av førstelaget – hjalpselvsagt heller ikke til. Når man i tillegg lar lagets benjamin, Eirik Hestad, ta straffespark påstillingen 0-0 rette før pause, er selvsagt utfallet gitt. Heller ikke dette skjedde uten en treffsikkerfaderlig og professoral prognose om utfallet rettet til sønnen. Unge Hestad spilte for øvrig aldelesutmerket (årsbeste av denne lokale juvelen!) og MFK spilte slett ingen dårlig kamp.

30.3 Marginer og adrenalin

Men denne gangen var altså ikke de berømte marginene tilstede. Det er kanskje nettopp slikdet er; marginene og flyten lever kanskje i litt dårligere kår når det normale adrenalinpressetplutselig er forduftet. Spillerne går kanskje inn i kampen med en følelse av at nå skal vi endeligha det skikkelig artig og kose oss. Kos og moro er sjelden et godt utgangspunkt for å prestere.Den ubehagelige nervøsiteten vi opplever i pressede situasjoner er jo nettopp ubehagelig for at viskal være 100% skjerpet og prestere opp mot det ytterste vi kan.

166 Kapittel 30. Som forventet

30.4 Cupfinale neste viktige kampHar publikum grunn til å føle seg snytt? En kan saktens stille et slikt spørsmål når de nyslåtteseriemesterne vender hjem for å møte sitt trofaste publikum til fest i nest siste hjemmekamp iårets seriespill. Fra toppen av Haugen føler vi oss (selvsagt) på ingen måte snytt. Tvert imot. Dettaler aldeles perfekt til hjemmelagets fordel å tape mot Haugesund. Det kan antagelig tenkes atenkelte bergensere er rykende uenige, for Haugesunds poenggevinst denne søndagen gjør Brannsoverlevelsessjanser i Tippeligaen nærmest mikroskopiske. Hjemmelaget derimot, har for lengstgjennomført sin prestasjon, og neste viktige prestasjon er cupfinalen 23. november. Da er pressetog adrenalinet tilbake i fullt monn, og jeg tipper vi ser blåhvite i en langt skarpere utgave densøndagen.

30.5 Kapital framgang målt mot fjoråretOppi all ståheien i denne sesongen skal en kanskje heller ikke glemme at det er vel et år sidenundertegnede satt og skar tenner på Aker stadion i tilsvarende oppgjør og så den ene ballen etterden andre passere Ørjan Nyland. Den gangen stoppet ikke Haugesund før de hadde satt inn femmål. Kampen den gang endte 5-1, og sånn sett er jo årets prestasjon en voldsom framgang.

30.6 Et mål av sjelden kvalitetI helgas 1-2 tap satte Fredrik G. i tillegg inn et overtidsmål av en annen verden. Det var noeuovertruffent over denne scoringen. Et slags halvveis omvendt brassespark, av nærmest Zlatanskedimensjoner. Det er sjelden vi ser slikt i Tippeligaen og det bekrefter at toppnivået hos enkelte avvåre spillere er skyhøyt over de fleste norske konkurrenter.

30.7 Neste hjemmekamp blir bedreHva så med resten av sesongen? Kan vi forventet manglende flyt og marginer i de tre gjenværendekampene? Her på toppen av Haugen tror vi ikke helt på det. Siste hjemmekamp mot Odd bliri alle fall en helt annen affære som preludium til en episk cupfinale kort tid etter. Her dukkergarantert adrenalinet opp igjen, og verdien av å signalisere styrke før årets knallavslutning påUllevaal blir plutselig stor. Når det gjelder de to øvrige gjenstående kampene husker vi bare såvidt at Strømsgodset gjenstår på bortebane, mens den siste kampen har vi helt glemt. Kan detvære Bodø/Glimt tro?

30.8 Store “CL”-ambisjoner i 2015For øvrig har hele Fra toppen av Haugen-redaksjonen for lengst startet planleggingen av nesteårs Champions League-kvalifisering. Vi tror at 2015 blir et nytt merkeår i MFKs historie dergruppespill i Europas gjeveste turnering absolutt bør være innen rekkevidde. La oss inderlig håpeat årets investering i seriegull kan realisere den store gevinsten, spill mot de aller beste. Da skaltil og med gamle giktbrudne undertegnede vurdere å pakke mac-en i reiseveska og reise ut til enbortekamp. Skulle det aller mest utrolige skje; at våre stolte spillere tar seg forbi gruppenivået,og når en kvartfinale, skal jeg personlig fyre opp hele min samlede forsknings-produksjon i denkjekke grillen vi har stående her på toppen av Haugen. Da får klima være klima og en smuleøkning i CO2-utslippene påregnes uten synderlig anger.

Vi møtes i Barcelona, om ikke allerede på Ullevaal.

Tjueåttende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 28 21 5 2 60 22 68Odd 28 17 7 4 52 29 58Rosenborg 28 16 6 6 59 42 54Strømsgodset 28 14 5 9 45 38 47Lillestrøm 28 12 7 9 43 32 43Vålerenga 28 10 9 9 57 49 39Sarpsborg 08 28 9 10 9 38 45 37Stabæk 28 10 6 12 42 51 36Aalesund 28 9 8 11 34 37 35Start 28 10 4 14 44 56 34Viking 28 7 12 9 39 39 33Haugesund 28 9 6 13 40 46 33Bodø/Glimt 28 9 5 14 42 54 32Sogndal 28 6 6 16 30 45 24Brann 28 6 5 17 36 51 23Sandnes Ulf 28 4 9 15 23 48 21

FotballkunstPakkingPrøveprosjektSogndal mot MFKDowperiodeteorienSe opp for fartskontroller

31. Downperioder

31.1 FotballkunstHjemmelaget når stadig nye høyder. Nå er de i tillegg i stand til å “time” svake periodertil tidspunkt der konsekvensene er marginale. Dette er fotballkunst. Jeg sier ikke mer.

31.2 PakkingSom de sier på utenlandsk: “All good things must come to an end.” Dette gjelder både eneksepsjonell fotballsesong, men også undertegnedes engasjement på toppen av Haugen. Jeg ernå i ferd med å pakke sammen fjernskrivere, høyhastighets internett-linjer, flatskjerm TV-erog diverse datautstyr som har vært nødvendig for å holde seg fullt oppdatert her på toppen avHaugen. Det er ikke småtterier som trengs for å kunne studere live-sendinger og opptak fra alleverdens fotballhjørner. Uansett, jeg må nok innrømme at det er knyttet en smule vemod til et sliktoppbrudd, men livet går videre; også etter at november er gjennomført. Den 23/11 spilles nemligsesongens siste kamp, og umiddelbart etter den datoen vil toppen av Haugen framstå uberørt ogubesudlet av menneskehender – helt uten spor av den intense aktiviteten som har pågått her, heltsiden mars i år.

31.3 PrøveprosjektDet planlegges m.a.o. nedlegging av denne spalten, den var jo uansett kun et prøveprosjekt,primært for å skaffe litt “bunnstoff” til Panorama. Når Panorama og dets innhold nå betraktes(med sedvanlig utsikt fra toppen Haugen) er det slett ikke vanskelig å innse at eventuellebarnesykdommer og mangel på innhold er et for lengst tilbakelagt stadium. De fleste aktørene påtoppen av Haugen har jo øvrige forpliktelser, som forskning, formidling og undervisning, og etannet forslitt utenlands uttrykk synes passende: “The show must go on.”

Vi er aldri særlig begeistret for klisjeer her oppe, men av og til faller vi for fristelsen oglar det unevnelige skje. Vi lar klisjeene runge. Men, for de som måtte føle seg en smule irritert– eller sagt på en annen måte – har hatt glede av denne lille spalten, et knippe gode nyheterventer. Nedleggelsen skjer ikke umiddelbart. Den opprinnelige kontrakten inneholdt 30 spalter(en for hver serierunde), men ettersom heltene i blått og hvitt til alt overmål har spilt seg framtil cupfinale, gikk jeg (dog etter sterke overtalelser fra enkelte i nærmiljøet) med på å fullføresesongen.

170 Kapittel 31. Downperioder

Dette er faktisk bidrag nummer 30 i serien, og ettersom det faktisk kun har vært spilt28 serierunder skjønner den intelligente leser at hjemmelagets prestasjoner denne sesongenhar frambrakt slik eufori at undertegnede har blitt fristet til å overoppfylle kontrakten. Og ja,hjemmelaget har definitivt overprestert.

31.4 Sogndal mot MFK

I helga sto Sogndal for tur. Et lag vi egentlig har spilt resultatmessig relativt jevnt med historisk.Bortestatistikken mot Sogndal (siden 1982, da Sogndal spilte på høyeste nivå i Norge for førstegang) noterer 15 kamper der MFK har vunnet seks, spilt fire uavgjort og tapt fem. Med åretsmeritter i bakhånd, og til tross for et marginalt feilskjær mot Haugesund i forrige runde, var nokforventningene til MFKs prestasjoner skyhøye. Steffen Iversen snakket nesten lyrisk på Cmoreom hevn og revansj, og de øvrige selvutnevnte ekspertene på TV var ikke i tvil. MFK kom til åspille Sogndal av banen. Selvsagt skjedde ikke det. Enkelte rimelig objektive kommentatorervil nok omtale MFKs 1-0 seier som et ran. Og selv jeg, kraftpatrioten på toppen av Haugen,har visse problemer med å konkludere annerledes. Men, dette var før jeg tenkte ordentligover saken. Det nøkkelordet som rant meg i hu var “downperioder”. MFK har hatt særs fådownperioder denne sesongen. Enkelte vil muligens si ingen. To tap, fem uavgjorte og 21 seirevitner om få downperioder. Men, det skarpe Fra-toppen-av-Haugen-blikket har identifisert enliten downperiode. Det ulykksalige tapet mot ukrainerne som effektivt stoppet videre spill iEuropa, falt nok sammen med et par andre kamper der prestasjonen kanskje ikke var helt på topp.Det har m.a.o. vært mulig å identifisere en kort periode (to-tre kamper) der hjemmelaget vakletlitt i prestasjonen.

31.5 Dowperiodeteorien

Det er grunn til å tro at de fleste fotballag har slike downperioder. Både Barcelona og RealMadrid har sjelden gått gjennom sesonger uten mer eller mindre kortvarige kampsekvenser derverken spill eller resultater har vært kvalitetsmessig på høyde med hva som har blitt presterttidligere i sesongen. Selv de gamle mesterne fra byen ved Nidelven har i sine uovervinnelige årikke alltid vært på parti med godfoten. Jeg kan erindre enkelte sesonger der RBK eksempelvisstartet veldig tregt.

Fra toppen av Haugens (per dato) eneste medarbeider har etter hvert laget en liten teori omdenne saken:

Downperioder kommer, det dreier seg om å komme ut av dem, og ikke minst prøve å få lagtdem til perioder der konsekvensene er minimale.

Det mest interessant som kampen mot Sogndal brakte av informasjon er vel erkjennelsenav at laget med stor L er inne i en bitte liten downperiode. Godt spill og dårlig resultat motHaugesund ble avløst med dårlig spill og godt resultat mot Sogndal. Det vi imidlertid kanberolige heftig opprørte cupfinalesupportere med, er at dette er nettopp et eksempel på at Moldehar løst gåten. Downperiodene kommer, men når de inntreffer på ufarlige tidspunkter så er de, janettopp, ufarlige. Alle med hjerter for de blå-hvite kan dermed gå cupfinalehelga lyst i møte. Fratoppen av Haugen kan nærmeste garantere at i kampen mot Odd vil hjemmelaget igjen framstå isin sedvanlige drakt/prakt. Når vi i tillegg opplever at en gammel helt som Bugge Pettersen gjørårets keeperprestasjon i sin comeback kamp, har vi slett ingen ting å frykte.

Ikke bare kan MFK spille godt når det trengs, man også spille dårlig (og til og med vinne)når det trengs som minst. Dette er åpenbart fotballkunst på høyt nivå. I den grad det hadde værtstøvete på toppen av Haugen, hadde vi bøyd oss i det. Vår beundring for Tor Ole Skullerudbegynner etter hvert å nærme seg grenseløshet. Vi får da bare bære over med at KBK gikk

31.6 Se opp for fartskontroller 171

på en aldri så liten smell mot Hødd i helga. Vi tror allikevel at det ender med kvalifisering tiltippeligaen og det kan jo bli interessant i fotballfylket over alle fotballfylker.

31.6 Se opp for fartskontrollerSå kjære MFK-patriot. Her er det bare å reise til Oslo. Vær forsiktig med fartskontrollene, forundertegnede har gått på limpinnen i begge de cupfinalene han har overvært. Hjemmelaget vildefinitivt imponere og spille sitt sedvanlige elegante, men tidvis også gjennombrudshissige spill.Vi kan likevel ikke garantere seier, men det er vel hele poenget, er det ikke? Hvem gidder å kjørei kø til Oslo for å se et allerede definert utfall. Et par små intermessoer mot Strømsgodset ogOdd gjenstår selvsagt før den store kampen. Men disse er uvesentlige nå.

God kamp på Ullevaal.

Tjueniende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 29 21 5 3 60 24 68Odd 29 17 7 5 52 30 58Rosenborg 29 17 6 6 60 42 57Strømsgodset 29 15 5 9 47 38 50Lillestrøm 29 13 7 9 47 32 46Vålerenga 29 10 9 10 58 53 39Aalesund 29 10 8 11 38 38 38Sarpsborg 08 29 9 10 10 38 46 37Viking 29 8 12 9 40 39 36Haugesund 29 10 6 13 41 46 36Stabæk 29 10 6 13 42 52 36Start 29 10 5 14 47 59 35Bodø/Glimt 29 9 5 15 42 58 32Brann 29 7 5 17 38 52 26Sogndal 29 6 6 17 31 47 24Sandnes Ulf 29 4 10 15 26 51 22

Se bak resultatenetaktisk fingerspitzgefühlLang kveldOK med tapToppet lag?

32. Sentrallinja

32.1 Se bak resultatene

Pressen lar seg overraske over det de oppfatter som et MFK i oppløsning. Fra toppen avHaugen er vi på ingen måte enige. Her må sportsjournalistene se bak resultatene, på lagog spill. Fotball kan ikke forstås tabloid, til det er spillet som gudene har gitt oss alt forkomplekst.

Lokalpressen har, som bildet over antyder, fått det for seg at MFK er i oppløsning. Sett bort ifra det enkle faktum at her oppe (over tregrensa) har vi liten sans for å snakke ned hjemmelaget iforkant av årets viktigste kamp, mener vi definitivt at her tar sportsjournalistene feil. Allerede nårlagoppstillingen mot Strømsgodset ble kjent fikk undertegnede lett bange anelser. Faksimilen aven SMS-samtale (se figur 32.1) med professorkollega Olstad (de første 5 minuttene av kampen)indikerer vel dette nokså klart.

Figur 32.1: SMS-dialog med professor Olstad

176 Kapittel 32. Sentrallinja

32.2 taktisk fingerspitzgefühlAllikevel spilte MFK en langt bedre kamp enn mot Sogndal sist. Laget skapte mer enn noksjanser til å ende opp med poeng. I så måte synes planen fram mot cupfinalen å være klar. Laflest mulig få prøve seg og la de viktigste spillerne hvile. Fra toppen av Haugen oppfatter vidette som taktisk fingerspitzgefühl av aller beste merke. La nå poengrekorden til RBK ligge.Trønderne har hatt nok skuffelser de siste åra. Vårt mål må være å vinne “the double”.

32.3 Lang kveldHva kan vi så forvente i årets siste seriekamp, på hjemmebane mot 2-er eller 3-er Odd? Jo, ialle fall en lang kveld. To lag skal nemlig få medaljer og gullet vet vi hvem som får. Når detgjelder sentrallinja i denne kampen, er mitt tips at Bugge Pettersen står også denne kampen. Hanmangler – så vidt vi her oppe har brakt på det rene – én kamp for å motta gullmedalje for tredjegang med Molde.

32.4 OK med tapNår det gjelder øvrig lagoppstilling er vi mer usikre. Selvsagt ville det smake godt for hjemme-publikum at gullmedaljene følges opp med en fortjent og spillemessig overlegen hjemmeseier ikampen, men sannsynligheten er vel da rimelig stor for at Odd taper sølvmedaljene. Det er slettikke sikkert at et tap (til) for Odd nå gir maksimal mulighet for MFK i cupfinalen. Tvert imot, enseier for Odd i denne kampen, kan faktisk være riktig gode nyheter for hjemmelaget. Da vil Oddi forkant av finalen på Ullevål ha oppnådd noe, sølvmedaljer, og vil antagelig senke skuldrenelitt.

32.5 Toppet lag?Vi tror nok allikevel at Tor Ole kjører et lag som har større prestasjonsmuligheter enn mot SIF.Årets siste kamp, hjemmebane, gullmedaljer, gullkonfetti og fyrverkeri tilsier det. Men, vårtpoeng er enkelt: Et tap i denne kampen trenger slett ikke å bety noe negativt for den kommendekampen i Oslo, snarere tvert imot. Uansett, vi har (som alltid) usvikelig tro på Skulleruds taktiskdisposisjoner og ser med lett hjerte fram mot årets viktigste kamp. Det er altså ikke den førstekampen mot Odd.

Heia Molde.

Trettiende serierunde

Lag K V U T + - PMolde 30 22 5 3 62 24 71 Champions LeagueRosenborg 30 18 6 6 64 43 60 Europa LeagueOdd 30 17 7 6 52 32 58 Europa LeagueStrømsgodset 30 15 5 10 48 42 50 Europa LeagueLillestrøm 30 13 7 10 49 35 46Vålerenga 30 11 9 10 59 53 42Aalesund 30 11 8 11 40 39 41Sarpsborg 08 30 10 10 10 41 48 40Stabæk 30 11 6 13 44 52 39Viking 30 8 12 10 42 42 36Haugesund 30 10 6 14 43 49 36Start 30 10 5 15 47 60 35Bodø/Glimt 30 10 5 15 45 60 35Brann 30 8 5 17 41 54 29 Nedrykk (tap mot Mjøndalen i kvalifisering)Sogndal 30 6 6 18 31 49 24 NedrykkSandnes Ulf 30 4 10 16 27 53 22 Nedrykk

Bugge Pettersen fikk medaljeSjokolade i gullpapirForsiktig NFF, forsiktigSluttspill“Mekanisme-design” [Wik14b]Idrettens kjerneverdierDavid og Goliat

33. Lille-Ligaen

33.1 Bugge Pettersen fikk medaljeMed sentrallinja på plass og et optimalisert laguttak vant hjemmelaget årets siste Tippe-ligakamp mot Odd på beste vis.

Vi får selvsagt aldri vite om en mindre kraftfull strategi ville ha hatt positiv eller negativinnvirkning på årets neste, siste og viktigste kamp, men vi fikk i alle fall rett i at Bugge Pettersenspilte kampen mot Odd. Riktignok var Bugges bidrag begrenset, han fikk vel bare 2 minutter påovertid, men gullmedaljen hans og til resten av laget var ytterst fortjent.

33.2 Sjokolade i gullpapirHjemmelaget introduserte en artig gimmick foran gullfeiringskampen mot Odd, også publikumskulle få medaljer. Medaljens beskaffenhet var noe uklar i forkant, og undertegnede (midt inne iflyttesjauen på toppen av Haugen) visste vel ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg hadde kanskje etvagt håp om noe metall, eller til nød en sjokoladebit i gullpapir. Med utgangpunkt i den faktiskepappskiva vi fikk, kunne jeg kanskje smake på en marginal følelse av skuffelse.

Men, ved nærmere ettertanke; nå må fokus rettes mot kommende sesong, med nye spillereog ny assistenttrener og ressursene kan selvsagt ikke sløses bort på tøysete medaljer til publikum.RBK, VIF, Odd og Strømsgodset (kanskje til og med Brann) vil stille sultne og sterke til nestesesong og hjemmelaget må fortsette sin endeløse kontinuerlige forbedringsprosess. Uansett,festen på Aker stadion ble gjennomført med både spille- og arrangementsmessig verdighet.

33.3 Forsiktig NFF, forsiktigEllers har denne uka vært skjemmet av utilbørlige hollandske forslag. Et firma ved navn Hypercu-be har nemlig levert en (potensielt) viktig rapport knyttet til framtidig ligastruktur i Tippeligaen.I tillegg til en del åpenbare forslag av typen; de beste spillerne i Tippeligaen må ikke selges utav landet, økt fokus på talentutvikling og flere lørdags- og søndagskamper, dukket det opp etforslag om reduksjon av antall lag i Tippeligaen, eventuelt også kombinert med sluttspill. Detteer egentlig to forskjellige forslag som hver for seg og (gud forby) til sammen, kan ha drastiskekonsekvenser for norsk fotball.

Utgangspunktet for denne aktiviteten synes å være tuftet på en observert nedgang i interessenfor Tippeligaen både på banen og i TV-sofaen. Det faktum at NFF, enkelte vil uttrykke med

180 Kapittel 33. Lille-Ligaen

en viss grådighet, solgte TV-rettighetene til noen ukurante kanaler samt at infrastrukturen pånorske stadioner så smått begynner å eldes, vil etter manges og undertegnedes mening kanskjevære vel så viktige forklaringsvariable som for mange lag i ligaen eller mangel på sluttspill. Enrelativt lokalt nyskrevet og internasjonalt publisert forskningsartikkel kan i noen grad belyse“stadion-effekten” i norsk fotball. Se nedenfor:

Research Note: A regression that probably never should have been performed – the case ofNorwegian top-league football attendance [HHG14]

33.4 Sluttspill

Sluttspill er noe undertegnede mener hører hjemme i ishockey og håndball. Disse latterlig enklelagidrettene må selvsagt etter beste evne forsøke å konkurrere med alle idretters mor – fotballen,men så vidt vi har kunnet observere fra toppen av Haugen; foreløpig med ringe hell.

Faglig sett ligger nok problemstillingen om sluttspill eller ikke knyttet til avveiningen mellomå gjøre kamper mot slutten av sesongen mer interessante mot å tape interesse tidlig i sesongen.En lignende avveining er åpenbar med hensyn til antall lag i ligaen. Reduseres antall lag oppnåren økt kvalitet og muligens spenning i flere kamper på topp-nivået, men også redusert interessefor de lagene som vil måtte gå et nivå ned.

33.5 “Mekanisme-design” [Wik14b]

Begge disse problemstillingene kan kategoriseres innenfor det vi kaller mekanisme-design.Mekanisme-design, som Eric Maskin for øvrig mottok Nobelprisen i økonomi for så sent som i2007, er et fascinerende og ikke minst vanskelig område innenfor økonomisk teori. Det dreier segom å designe spilleregler i et spill slik at regulator ønsker å optimere en eller annen målsetning.Problemene oppstår gjerne fordi det å endre spillereglene også medfører endring av spillernesstrategiske likevektsvalg, og at det å “holde styr på” at spillerne ikke endrer sin måte å spille på ien uønsket retning kan være svært vanskelig. Med vår sedvanlige utsikt Fra toppen av Haugen,tillater vi oss kanskje å være litt tvilende til om hollenderne i Hypercube har full kontroll ogoversikt over eventuelle uønskede bieffekter av sine forslag.

33.6 Idrettens kjerneverdier

Vårt hovedankepunkt mot disse forslagene er likevel ikke av økonomisk-teoretisk natur. Det erkanskje mulig (selv om vi i noen grad er nokså tvilende) at en både kan forbedre kvaliteten i norskfotball og samtidig også generere større betalingsvillighet for fotballproduktet ved å innsnevredet øverste nivået. Det er snarere de mer filosofiske og i noen grad normative betraktninger somgjør at slike forslag finner dårlig klangbunn på toppen av Haugen.

Reduseres antall lag i ligaen vil åpenbart færre få lov til å spille på det øverste nivå. Ettersomde beste er de med flest ressurser (normalt) vil dette åpenbart innebære at de “fattige” klubbenei enda større grad henvises til et ubetydelig liv i lavere divisjoner. En reduksjon av antall laginnebærer altså en slags omvendt Robin Hood-politikk, kanskje ikke så ulikt det regjeringabedriver med formueskatten.

Jeg mener vel at en slik innfallsport nærmest bryter med kjerneverdier i idretten, fredeligkappestrid innenfor rammen av fair-play og like rettigheter for alle. Et sluttspill vil nok også tilen viss grad kunne angripes med lignende argumentasjon. De beste vil da (som oftest) i størregrad kunne garantere sluttspillplass, og dermed bli gjengangere i sluttspillene, noe som både gjørde rike rikere, og antageligvis også i seg selv faktisk kan skape minkende interesse.

33.7 David og Goliat 181

33.7 David og GoliatNoe av hovedpoenget i norsk fotball er jo nettopp at David av og til – kanskje til og med i viktigekamper – slår Goliat. Dersom David notorisk befinner seg på den halvdelen av tabellen som ikkeer i sluttspillet, eventuelt i lavere divisjoner, forsvinner jo nettopp denne fascinerende mulighetensom jeg, og flere med meg, tror nettopp er noe av magien i fotballen. Den magien som har gjortfotballen til verdens suverent mest populære idrett.

La oss derfor ikke introdusere denne typen eksperiment i norsk fotball. Dette passer utmerketi hockey, håndball eller i Belgia. Her i Norge trenger vi ut- og vidsyn for å kompensere for allefjellene. Jeg regner med at NFF er fornuftige nok til å kaste denne rapporten på bålet, eventueltbegrave den langt nede i en skuff.

MelankoliAvansert spådomskunstMåling av treffsikkerhetSvakheter og matematiske finurligheterHjemmelekser“Small is efficient’?’Epilog

34. Treffsikkerhet per ressursenhet

34.1 Melankoli

Opprydding og vasking er på det nærmeste avsluttet på toppen av Haugen. Både vær ogutsikt er som vanlig upåklagelig, men en avsluttet Tippeliga-sesong gir alltid en svak besksmak i munnen.

Denne gangen er imidlertid denne smaken langt mindre besk enn vanlig ettersom hjem-melaget ikke bare vant, men til og med presterte poengrekord. I denne ukas artikkel skal visummere opp årets Tippeliga gjennom nærmere studier av ekspertenes forventninger i forkant,mer konkret; en aldri så liten analyse av eksperttipsenes treffsikkerhet.

34.2 Avansert spådomskunst

I Norge, og i de fleste andre land der fotball er signifikant underholdning, anvendes ikke ube-tydelig tid og ressurser knyttet til spådommer om neste års ligatabeller. I sakens anledning,og ettersom Fra toppen av Haugen-redaksjonen tidligere har antydet (se kapittel 27) at dennespådomskunsten slett ikke er enkel, skal vi analysere årets avsluttede Tippeliga med hovedfokuspå disse eksperttipsene og ikke minst deres treffsikkerhet.

VG har heldigvis gjort jobben relativt enkel for oss og samlet de fleste viktige medias tips ien kjekk oppstilling [Sve14].

For fullstendighetens skyld har vi lagt til Fra toppen av Haugen-redaksjonens egne, samtLars Tjærnås sine tips. Med dette utgangspunktet, inneholder altså våre data 19 (17 fra VGsamt to ekstra) tabeller, samt den korrekte sluttabellen. Vi blir både titt og ofte beskyldt forlatskap og forskningsmessig unnfallenhet her oppe på toppen, og har derfor denne gangen fulgtforskningskodeksen til punkt og prikke. Vi åpner nemlig for at leserne selv kan laste ned vårefullstendige analyser for kontroll.

34.3 Måling av treffsikkerhet

For å vurdere de ulike tippernes treffsikkerhet – tipperne her er stort sett store medieaktørersom TV2, NRK, Nettavisen osv. – må vi foreta noen beslutninger. Det er åpenbart svært såmange muligheter her. En ekstremt enkel mulighet kan eksempelvis være å telle opp antalltreff og rangere ut i fra maksimalt antall treff. Vi synes imidlertid denne metoden blir litt vel

184 Kapittel 34. Treffsikkerhet per ressursenhet

enkel, spesielt ettersom nesten ingen treffer på mer enn to lag. Sånn sett vil en klassisk metodikkbegrunnet i å finne samlet “avstand” fra “målet” antagelig både være fornuftig og tilstrekkeligrettferdig for å skille kvalitetstipperne fra resten. En “avstand” vil i denne sammenhengen typiskmunne ut i å beregne differansen mellom faktisk plassering for et lag og tippet plassering. Omjeg eksempelvis har tippet Molde på andreplass og RBK på førsteplass (foran årets sesong) finnervi da to slike avstander; 1− 2 = −1 og 2− 1 = 1. For å beregne en samlet “avstand” (leggesammen individuelle avstander) må vi ta høyde for at en slik avstand typisk vil kunne bli negativ.(Som eksemplet ovenfor for øvrig viser.)

Enkelte ganger vil en tipper tippe et lag høyere enn det ble, andre ganger motsatt. Detvanligste trikset for å håndtere slike negative “avstander” er å kvadrere alle. Dette er populært imatematikken fordi det åpner for deriverbarhet av de resulterende funksjonene og tillater at enenklere og mer tilgjengelig del av matematikkens verktøykasse kan anvendes. Problemet medkvadreringsmetoden er imidlertid at den gir større vekt til “stygge bom”, noe som kanskje ervel og bra, for eksempel i meteorologi, hvor det å melde stille om det blir storm antagelig erprogressivt verre enn å melde litt eller litt mer regn. I vår situasjon er det imidlertid lite som talerfor at de stygge bommene bør vektlegges mer enn andre. Derfor vil vi slå et slag for å anvendeabsoluttverdi (bare fjerne alle fortegn) før samlet avstand finnes ved å summere alle avstander.

Så, for å sammenligne (og faktisk kåre årets norgesmester i tabelltipping) tar vi hver tabellfor de ulike mediene, beregner differansen mellom tips og faktisk plassering for alle lag ogsummerer alle disse tallene. Den som da har oppnådd lavest samlet verdi, har tippet best ogfortjener seieren.

34.4 Svakheter og matematiske finurligheter

Det er imidlertid en liten svakhet med denne metoden. Vi får riktignok rangert deltagerne ivår uoffisielle konkurranse, men den individuelle kvaliteten på vårt måleinstrument blir dårlig.Poengsummene gir nemlig liten individuell informasjon, og som vi ofte ønsker å gjøre i stati-stikken vil vi gjerne “normere”. Normering vil her for eksempel kunne innebære å transformerede verdiene vi finner over i et “rom” som er begrenset av 0 og 1. Dette kan vi relativt enkeltoppnå her ved å dividere vår observasjoner på den dårligst tenkelige måten å tippe på. Det burdevære åpenbart at dette er å tippe nummer 1 som nummer 16, nummer 2 som nummer 15 osv.,men det å bevise dette er faktisk ikke så enkelt. Det er antagelig relativt enkelt i tilfellet medkvadratsummen, men mer komplisert med summen av absoluttverdiene. En brutal metode villeinnebære å løse to ikke-lineære optimeringsproblemer med heltallskrav, men jeg ville tro at enstrategi basert på å ta utgangspunkt i min foreskrevne løsning ovenfor for så å vise at denne eroptimal, er enklere.

34.5 Hjemmelekser

Jeg lar uansett den opplyste leser får prøve seg på disse bevisene, framfor å beskrive løsningen.Om det fortsatt er matematisk eventyrlystne lesere igjen kan det vises (relativt enkelt) at dissedårligst tenkelige tipsutfallene kan uttrykkes ved følgende formler: (Her angir S2

max den dårligstmulig tippede kvadratavvikssummen, mens |S|max tilsvarende for absoluttavvik. N angir lag iligaen og var altså 16 for inneværende sesong.)

S2max =

N

∑i=1

[i− (N− i+1)]2 =13

N(N +1)(N−1)

34.6 “Small is efficient’?’ 185

og

|S|max = 2 ·N

∑i=1

(2i−1) =N2

2

Hvorom allting er, poenget her er at med oppskriften ovenfor kan vi enkelt beregne ograngere de ulike redaksjonenes tips og kåre vinnere og tapere. Figur 34.1 gjør nettopp dette.

Figur 34.1: NM i tabelltipping - sluttresultater

Rektor skrev så vakkert her forleden om Davids suksessrike kamp mot Goliat innenforuniversitets- og høgskolesystemet [Gam14b].

34.6 “Small is efficient’?’Kan det tenkes at vi har avslørt noe lignende om norske mediers sportsredaksjoner? Er det ogsåher slik at “small is not only beautiful, but also efficient”? Vi skal ikke våge oss på noe svar.

186 Kapittel 34. Treffsikkerhet per ressursenhet

Vi merker oss for øvrig at rektor mener denne spaltenkanskje er noe aparte. Vi har ikke heltsupre følelser for betydningen av dette ordet, men kan trøste rektor med at slutten er nær. Våreeventuelle aparte kommentarer vil i løpet av en ukes tid opphøre inntil videre. Det må jo væregode nyheter.

Men nå er det snart cupfinale. Heia Molde!

34.7 EpilogRektor Gammelsæter mente seg mistolket i min tolking av ordetaparte. Som seg hør og bør larvi ham komme til orde i form av en sluttkommentar i figur 34.2.

Figur 34.2: Gammelsæters sluttkommentar

Gjenglemt fotballDefensivt fyrverkeri i siste hjemmekampStrategier for forbedringKjøpe billig og selge dyrt - ikke lurtRisikabel og dyrAbstinensfrihet

35. Sesongen er over

35.1 Gjenglemt fotball

Den gjenglemte fotballen på den gamle og litt frostsprengte grusbanen på Sellanrå fårstå som et symbol på at sesongen 2014 er avsluttet. Jeg tar en siste titt på den storslagneutsikten Fra toppen av Haugen og tar meg i å tenke på det praktfulle skuet gårsdagensfyrverkeri ved Aker stadion var.

35.2 Defensivt fyrverkeri i siste hjemmekamp

Søndagens avslutning av jubelsesongen kulminerte med et smell. Og hvilket fortjent smell det var.Hjemmelaget spilte stort i cupfinalen mot Odd og leverte årsbeste defensivt. Kopien av resultatetfra hjemmekampen mot samme motstander var utvilsomt fortjent og de eneste prognosene forneste sesong som kan gi en anelse bekymring er sammensetningen av spillerstallen framover.

Denne spalten er, som sesongen, avsluttet. Hva som skjer ved neste korsvei er umulig å si,men om hjemmelaget skulle kvalifisere seg til Champions League neste år har teamet på toppenav Haugen store planer. Bortekamper på dette nivået er en sjelden opplevelse, og personligeerfaringer med slike “events” frister utvilsomt til gjentagelse.

35.3 Strategier for forbedring

Men – og dette overrasker oss litt på vei ned fra siste tur til toppen av Haugen for en stund –enkelte kommentatorer har fått det for seg at MFK nå skal “presse” spillerne til å bli. En slikstrategi har undertegnede begrenset tro på. Fotballspillere spiller klart best når de trives, ogopphold i en liten klubb i en liten by mot sin vilje gir sjelden trivsel. Vi kan skryte av natur ogmoldensere akkurat så mye vi vil, om Nyland får tilbud fra Manchester United skal han selvsagtfå dra dit om han vil. Råd om risikoen ved en slik beslutning må han gjerne få, men en slik sjansefår man sjelden og bevisstheten om tapte muligheter kan meget vel ødelegge lovende karrierer.

Det å bygge en fremtidig strategi får å skape et fotballag som jevnlig deltar i ChampionsLeague er på ingen måte enkelt. Noen enkle og riktig så åpenbare svar finnes imidlertid, hvorkvaliteten på spillerstallen antagelig er det aller viktigste. For norske lag, som gjennomgåendehar beilende kjøpere til de spillerne som en sjelden gang utmerker seg, innebærer det å beholdede viktigste og beste spillerne åpenbart en utfordring. De av oss som har levd en stund kan ennå

188 Kapittel 35. Sesongen er over

erindre Nils Arne Eggens tirader om de utenlandske rå-kapitalistiske kjøperne som skummetfløten av trøndersk talentutvikling i RBKs storhetsperiode.

35.4 Kjøpe billig og selge dyrt - ikke lurtI noen grad kan vi frykte tilsvarende utover vinteren også for hjemmelagets vedkommende.Floskler om å kjøpe billig og selge dyrt, som vi av og til høre representanter for hjemmelagetforfekte, er etter min oppfatning ikke den type strategi som er forenlig med slike mål. Jeg tror foreksempel at det som til slutt tok knekken på RBKs storhetstid nettopp var knyttet til anvendelsenav lignende strategier. RBKs spillere ble nemlig svært så populære på 90-tallet. Men det RBK –etter min mening – gjorde feil da, var å ikke erstatte disse spillersalgene med gode nok spillere.

Skal en ha en målsetning om å lykkes jevnlig i Europa, blir det å selge den beste for så åkjøpe inn et par ungdommer med potensial ingen god strategi. Her må en faktisk ta sjanser, ogsåøkonomisk. Uansett, en bør i alle fall velge å kjøpe færre spiller av høy kvalitet enn mange ungemed potensial. La oss derfor håpe at hjemmelaget tenker riktig nå. Skal derfor Nyland selges,må en keeper på omtrent samme nivå bli erstatningen. Alt annet vil dessverre ikke duge. En skalikke glemme at en inngangsbillett til Champions League har en verdi på ca. 100 millioner, ogdet er flere en konkurrerer med som – i alle fall tradisjonelt – har vist evne til å ta risiko.

35.5 Risikabel og dyrMoralen er egentlig enkel, men både risikabel og kostnadskrevende. Suksess i europeiskegruppespill krever evne til å ta finansiell risiko i form av spillerkjøp i forkant. Det å selge debeste spillerne en har uten å erstatte dem med spillere som er minst like gode, gir dessverreingen høy sannsynlighet for å lykkes i det spillet. Vi tror likevel at apparatet på Aker stadion harinnsett dette og sørger for at en uttalt målsetning om suksess i Europa innebærer troverdighet, entroverdighet som innebærer å åpne pengesekken snarere enn å lukke den.

35.6 AbstinensfrihetDet er et visst vemod knyttet til vår endelige nedstengning av Fra toppen av Haugen. Men, somkollega Solenes så vakkert formulerte det: “Du slutter i alle fall på toppen, Haugen, når duavslutter ditt spalteprosjekt i Panorama.” Og det har han jo rett i.

Vi ønsker alle våre lesere en meste mulig smerte- og abstinensfri periode fram mot mars2015, i trygg forvissning om at kvaliteten på hjemmelaget blir minst like god i kommende sesong.

BøkerArtiklerInternettkilder

36. Etterord

Denne boka avsluttes her. Hjemmelaget reiser videre inn i en ukjent, dog lovende framtid.En målsetning som har blitt diskutert etter sesongen, har vært spill i Europa. Kvalifiseringinn i Champions League synes å være en gjengs framtidsdrøm for de fleste forståsegpåere ogtilhengere.

Joda, Real Madrid, Barcelona eller Chelsea og Liverpool på Aker stadion høres unekteligforlokkende ut. Real Madrid spilte jo faktisk på Aker stadion i 99-sesongen, hvorfor skal vi ikkegreie det igjen?

Dessverre er nok ikke mulighetene like gode som de var på 90-tallet. Mye har skjeddsiden epoken hvor RBK og MFK (i en sesong) spilte mot motstandere fra aller øverste hylle ifotballeuropa. Nåløyet for å komme inn har eksempelvis blitt langt trangere. I 90-åras CL spiltekun ett lag fra de beste nasjonene, mens i dag deltar både 2, 3 og tidvis 4 lag fra Spania, Italia,Tyskland og England. Riktignok har antallet lag som går inn i gruppespillet økt, men samtidig harantallet nasjoner i Europa vokst omtrent i samme takt, og utvidelsene med flere lag fra de bestelandene innebærer at den prestasjonen som kreves for å entre turneringen har økt signifikant ikvalitet. Sammenholdes dette med at norske klubblag – nok har blitt bedre absolutt sett – menutvilsomt klart dårligere relativt sett, kan i alle fall stabil deltagelse i CL synes uoppnåelig idag. Det er selvsagt ikke dermed sagt at ikke MFK kan kvalifisere seg inn i CL i et enkelt år -vi snakker jo kun om 4 kamper som må vinnes og om vi tillater oss å anvende fotballens allerstørste klisje; fotballen er vel fortsatt rund.

Skal derimot hjemmelaget nå det nivået som trønderlaget (stabilt) hadde i den nevnteperioden må en nok endre filosofi og mål radikalt. En tilværelse med innkjøp av talentfullenorske ungdommer og halvgode utlendinger vil nok dessverre ikke kunne realisere denne typendrøm. Personlig synes jeg vel det må sies å være et paradoks at om land som Ukraina (ShaktarDonetsk) greier å nå et slikt nivå, burde det også være mulig for Norge. Men, dette kreverantagelig tilstrekkelige ressurser inn i fotballen til at lønnsnivået i alle fall i noen grad innebærerkonkurransemuligheter med Ukraina, Hellas, Tyrkia eller Kypros. Penger burde det vel strengttatt være nok av i gamlelandet, og da burde vel egentlig oppgaven være rimelig enkel: Kanaliserpenger inn i norsk fotball slik at de økonomiske forutsetninger er på nivå med konkurrentene.Personlig tar jeg det rolig om en slik omprioritering innebærer reduserte overføringer til håndball,langrenn eller alpint, men derom er kanskje meningene mer delte.

Jeg tror altså ikke at norsk klubbfotball kan vokse særlig i kvalitet om en selger de beste

190 Kapittel 36. Etterord

spillerne ut av Norge, og replasserer disse med spillere på lavere nivå. Konkurrentene ute benytterjo motsatt strategi, enhver spiller som selges ut replasseres av en bedre spiller (om mulig). I etslikt perspektiv er det selvsagt ikke særlig overraskende at norske lag kjemper hardere og harderei konkurransen mot europeiske topplag.

Det er vel egentlig litt underlig, er det ikke, at den eneste norske arbeidskraften (muligenssammen med direktører i store private konsern) som er konkurransedyktige i et internasjonaltarbeidsmarked, er fotballspillerne. Slik bør det absolutt ikke være. Skal vi greie å rekrutterede riktige utenlandske (og norske) spillerne til norske lag må vi sørge for at lønnsnivået er pånivå med konkurrentene. Om Martin Linnes kan bytte ut MFK-lønna med 10-gangen i Besiktassier det seg selv at framtiden for norske klubbers kvalitet er dyster. Da hjelper det dessverre liteå introdusere både sluttspill og 10-lagsserier. Saken er egentlig ganske klar spør du meg. Merpenger må tilflyte norsk fotball for at kvaliteten kan heves. La oss håpe at norske private ogoffentlige investorer kjenner sin besøkelsestid. 5 nordmenn øverst på resultatlista betyr ingentingfor oss som mener at langrenn er en kjedelig lek. Fotball derimot, er blodig alvor.

Bibliografi

Bøker[Hau12b] Kjetil K. Haugen. Always Change a Winning Team. 1. utgave. NO-7005 Trondheim,

NORWAY: Tapir Academic Press, jan. 2012, sider 15–21 (se sidene 37, 138).

Artikler[CH94] F. Carlsen og K. K. Haugen. “Numerical computation of subgame perfect equilibria

in a game between a sponsor and a bureau”. I:Public Choice 79 (1994), sider 257–280 (se side 79).

[Hau07] K. K. Haugen. “An improved award system for soccer: A (game-theoretic) com-ment”. I: Chance MAGAZINE 20.1 (2007), sider 22–24 (se side 74).

[Hau10] K. K. Haugen. “The “Norwegian soccer wonder” - a game theoretic approach”. I:Scandinavian Sport Studies Forum 1.1 (2010), sider 1–26 (se side 70).

[Hau11] K. K. Haugen. “Why we shouldn’t allow performance enhancing drugs in sport”. I:British Journal of Sports Medicine - BLOG (apr. 2011) (se side 132).

[Hau12a] K. K. Haugen. “Estimating performance characteristics through observed Nashequilibria”. I: Mathematics for Applications 1.2 (2012), sider 145–158 (se side 112).

[HHG14] K. K. Haugen, A. Hervik og H. Gammelsæter. “Research Note: A regression thatprobably never should have been performed ? the case of Norwegian top-leaguefootball attendance”. I: European Journal of Sport Studies Published ahead of print,doi: 10.12863/ejssax2x2-2014x1 (2014) (se side 180).

[HS10] K. K. Haugen og H. A. Solberg. “The financial crisis in European football - agame theoretic approach”. I: European Sport Management Quarterly 10.5 (2010),sider 329–343 (se side 25).

[PHS14] H. Preuß, K. K. Haugen og M. Schubert. “UEFA financial fair play: the curseof regulation”. I: European Journal of Sport Studies 2.1 (2014), sider 33–51 (seside 25).

192 BIBLIOGRAFI

[SFC04] J. Savulescu, B. Foddy og M. Clayton. “Why we should allow performance enhan-cing drugs in sport”. I: British Journal of Sports Medicine 38 (2004), sider 666–670(se side 132).

[SH08] H. A. Solberg og K. K. Haugen. “The international trade of players in Europeanclub football - The consequences for national teams”. I: Int. J. of Sports Marketingand Sponsorship 10.1 (2008), sider 79–93 (se side 25).

[SH10] H. A. Solberg og K. K. Haugen. “European club football - Why enormous revenuesare not enough?” I: Sport in Society 13.2 (2010), sider 329–343 (se side 25).

[Thr12] C. Thrane. “Determinanter for lønn og lønnsdannelse i Tippeligaen”. I: Beta 26.2(2012), sider 94–104 (se side 19).

Internettkilder[Alt14] Altomfotball. Tippeligaen 2014. http://www.altomfotball.no/element.do?

cmd=tournamentTable&tournamentId=1&useFullUrl=false. Des. 2014 (seside 105).

[Dan14] S. A. Danielsen. Alle tre tror de blir seriemestere. http://www.nrk.no/sport/fotball/de- tipper- gull- til- eget- lag- 1.11628126. Mar. 2014 (seside 149).

[Gam14a] H. Gammelsæter. Norsk fotball og fotballekspertise. http : / / www . tk . no /meninger/article7534452.ece. Aug. 2014 (se side 117).

[Gam14b] H. Gammelsæter. Om stort og smått. http://panorama.himolde.no/2014/11/17/om-stort-og-smatt/. Nov. 2014 (se side 185).

[Haw14] S. Hawking. Stephen Hawking: How to take the perfect penalty. http://blog.paddypower.com/2014/06/30/stephen- hawking- how- to- take- the-perfect-penalty/. Mai 2014 (se side 73).

[Hug04] R. Hughes. SOCCER : Juventus doping conviction casts aura of doubt on sport.http://www.nytimes.com/2004/11/27/sports/27iht-juve_ed3_.html?_r=3&. Nov. 2004 (se side 131).

[Høg14] K. Høgås. Stephen Hawking har fasiten for engelsk VM-suksess. http://www.nrk.no/sport/hawkings-formel-for-england-suksess-1.11745852. Mai2014 (se side 73).

[Leg14] M. Legrand. The Legrand Orange Book. http://www.latextemplates.com/template/the-legrand-orange-book. Des. 2014 (se side 5).

[LR09] A. Lote og O. Rolfsrud. - Klubbene blir styrt av amatører. http://www.nrk.no/sport/fotball/--klubbene-blir-styrt-av-amatorer-1.6637537. Jun.2009 (se side 23).

[Mat13] G. Mathisen. 100 år uten å finne vinneroppskriften i sjakk. http://forskning.no/fritid-sport-data/2013/11/100-ar-uten-finne-vinneroppskriften-i-sjakk. Nov. 2013 (se side 80).

[SB14] S. E. Smørdal og P. Bakke. Forren bommet på straffe og sendte Molde ut medselvmål. http://www.tv2.no/a/5881626. Aug. 2014 (se side 112).

[Sta14] G. Stavrum. Kjøpte gullet hjem til Molde. http://stavrum.blogg.no/1412576317_kjpte_gullet_hjem_til.html. Okt. 2014 (se side 155).

193

[Ste14] C. Stendal. RBKs supporterleder: - Rosenborg er kjedelig å se på. http://www.rbnett.no/100Sport/fotball/eliteserien/article436666.snd. Mai2014 (se side 63).

[SO03] M. Stokstad og P. Opsahl. Mistenker Juventus for doping. http://www.vg.no/sport/fotball/italiensk-fotball/mistenker-juventus-for-doping/a/76826/. Sep. 2003 (se side 131).

[Sve14] K. E. Svegaarden. Her er 17 mediers tabelltips. http://www.vg.no/sport/fotball/norsk-fotball/her-er-17-mediers-tabelltips/a/23332294/.Nov. 2014 (se side 183).

[Wik14a] Wikipedia. List of countries by Nobel laureates per capita. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_Nobel_laureates_per_capita. Des.2014 (se side 88).

[Wik14b] Wikipedia. Mechanism design. http://en.wikipedia.org/wiki/Mechanism_design. Des. 2014 (se side 180).

[Waa14] A. J. Waagbø. Panorama, uavhengig nettavis ved Høgskolen i Molde. http://panorama.himolde.no. Apr. 2014 (se side 3).

[Aar14] L. Aarhus. RSSSF Norway - Norwegian football statistics. http://www.rsssf.no.Des. 2014 (se side 4).

Register

Symbols

Ørjan Nyland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .166økonomisk doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155økonomisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180Ålesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124Åndenes makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95årets kamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144åttende serierunde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55“Blues for Pyttsan Jespersens pårørende” 124“Foppal” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58“Ja, vi elsker” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83“Norway Chess” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79, 80“Ruben bærer lyset” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124“ÆRBEKÅ”. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63, 95“by/land-konflikt” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155“godfot” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64“normere” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184“prisoner’s dilemma” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24“reverse engineering” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64“ska-ha ska-ha” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151“small is not only beautiful, but also efficient”

185“stadion-effekten” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .180“sugar daddies” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24“the beautiful game”. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23“the double” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145, 176“to poeng per kamp” . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161“uncertainty of outcome” . . . . . . . . . . . . . . . 380-te serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15

11-meteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1113-1-0-systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5871 grader Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Lars Tjærnås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

A

AaFK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17, 124Aalesund . . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

absoluttverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Abstinensfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188Adecco-ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20adrenalin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .165Agricola . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Aker stadion . . 19, 37, 43, 54, 102, 129, 143,

161, 179, 187–189Alfheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Algerie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Alle idretters mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38alpinsko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38anabole steroider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132andre serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Andreas Lund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113antall lag i ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

196 REGISTER

Arild Waagbø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3, 4Aronian . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79arrangør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Arsenal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Aserbajdsjan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Asmund Olstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4assistenttrener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179Atlanta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Atletico Madrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32attende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Averøykameratene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

B

Bård Benum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24bakrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31, 38ballbesittende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Barcelona . . . . . . . 32, 54, 156, 166, 170, 189Basel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113basketball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Bayern M. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Bayern München . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Belgia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181Bente K. Malmo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129Besiktas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124, 190Bjørn Guvåg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 125blå-hvite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170Bodø Glimt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150Bodø/Glimt15, 27, 29, 35, 41, 47, 49, 51, 55,

61, 67, 71, 75, 77, 80, 81, 89, 93, 99,103, 109, 115, 121, 127, 135, 141,147, 149, 153, 163, 167, 173, 177

Brann . . . . . . . . 15, 19, 27, 29, 35, 41, 47, 49,51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 79, 81, 89,93, 99, 103, 106, 109, 115, 121, 127,135, 141, 144, 147, 150, 153, 156,163, 167, 173, 177

Brasil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 83British Journal of Sports Medicine . . . . . . 131Brussel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118budsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156Bugge Pettersen . . . . . . . . . . . . . 170, 176, 179Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161byen mellom sju fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

C

Cardiff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Celtic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102, 149Champions League . 113, 132, 156, 161, 187,

189Champions League-kvalifisering . . . . . . . 166Chelsea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189Chima C. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165Christer Thrane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Christian Michelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144CL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189CL-kvartfinalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Cmore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170CO2-utslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166cup-gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3cupfinale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186cupfinalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166, 176cupfinalen mot Odd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

D

Dalai Lama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Daniel Chima Chukwu . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87David og Goliat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .181defensivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Deila . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149deriverbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Diouf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43DNB-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157doktorgradsstudent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87, 131Dowperiodeteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170Dr. Med. Egil Jonsbu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Drillo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Drillo-epoken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

E

egen sone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Egil Østenstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Egil Olsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Eirik Hestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .165

REGISTER 197

EL-kvalifiseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118ellevte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71EM. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .138EM i Frankrike i 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . 161EM-kvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137EM-kvalifiseringskamper . . . . . . . . . . . . . . 161EM-sluttspillet i 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 189EPO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Eric Maskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180Erik Hoftun. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137, 155etablerte fotballsannheter . . . . . . . . . . . . . . . . 4ett-måls-seier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38, 149etterspørselskurve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . 117, 119, 170, 188Europaligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Even Hovland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

F

første runde i NM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43første serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Fabiano Caruana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39fair-play . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180Fantomdresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105fartskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171fellesstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105femte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47femtende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89ferdighetsargumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38FIFA-ranking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Fin Gnatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Finansavisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Finansdepartementet . . . . . . . . . . . . . .117, 118finansiell risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87finte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38fjerde serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41fjernskriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169fjortende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81flatskjerm TV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169Flo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123fogderidebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Follo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39forecasting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149Formel-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169formueskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

formutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Forren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169forskningskodeksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38, 39fotball VM. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37, 73fotballfaglige ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . 38fotballfan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39fotballidiot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107fotballintellektuell . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37, 40fotballkunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169fotballsesongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4fotballtabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105Fra toppen av Haugen3, 19, 43, 57, 58, 63, 69,

79, 80, 83, 105, 113, 117, 118, 123,129, 138, 166, 176, 183, 187

fra toppen av Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . 180fraktal geometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .65France Football . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Fredrik Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Fredrik G . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166Fredrik G.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .165friidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Frode Grodås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Fru Fortuna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162fru fortuna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

G

Gallia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Ghana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74gjennombruddshissig . . . . . . . . . . . . . . . 31, 32gjennomsnittslønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Glasgow Rangers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102gledesdrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155gledesdreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155globalisert fotballverden . . . . . . . . . . . . . . . 101grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74gruppearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88gruppespill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117, 188gruppespillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144gullmedalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176, 179Gunnar Stavrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

H

Hødd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

198 REGISTER

Høgskolen i Molde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Høyere Avdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129håndball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180, 181Hallen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Hallgeir Gammelsæter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Harald Hjelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Harald Martin Brattbakk . . . . . . . . . . . . . . . . 54Harmet S. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165Haugesund. . . . . . . . . . .15, 27, 29, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 161, 163, 166, 167,170, 173, 177

Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189heltallskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184HiMolde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3hjemmelaget . . 4, 17, 19, 31, 37, 43, 69, 117,

169, 179, 189hjemmetap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165hockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181hoppbakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38hoppski . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Hoseth . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 22hovedsponsor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118hurtigløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105Hypercube . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179, 180

I

Idrett i Kristiansund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111Idrettens kjerneverdier . . . . . . . . . . . . . . . . 180ikke-lineære optimeringsproblemer . . . . . 184Il Braatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Industriell Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24innlevering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88internett-linjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169investeringsportefølje . . . . . . . . . . . . . . . . . 118Irak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Irene Lange Sætre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 19ishockey. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39, 180Island . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137, 161, 189Ivar Koteng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

J

Jan-Åge Fjørtoft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37, 88

Jo Nesbø. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19, 21John Carew . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113, 137John Nash . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112Jon Arne Riise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Jonevret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31, 54, 69Jonna T. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165jubelsesongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187Julian Savulsecu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Juventus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

K

Kamerun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Karen Espelund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137kartell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139KBK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144, 170Kirsti Brækkan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24KissCam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43, 96Kisscam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45Kjøpe billig og selge dyrt . . . . . . . . . . . . . . 188Kjell Marius Herskedal . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Kjetil K. Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Kjetil Rekdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111knapphet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22kollega Hauge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150kollega Solenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188kombinert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37kontinuerlig forbedring . . . . . . . . . . . . . . . . 179Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37kraftpatriot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170Kristiansund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Kroatia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161kunstgress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17kvalifiseringsspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Kypros . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

L

læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88løyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38lagidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39landslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161landslagspause . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73langpasningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Langrennsdød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83Lars Bohinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

REGISTER 199

Legia Warszawa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Leif Inge Nordhammer . . . . . . . . . . . . . . . . . 24lengderetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Lerkendal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129Lerkendal Stadion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54ligatabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183Lille-Ligaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179Lillestrøm . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

linjen for teknisk fysikk . . . . . . . . . . . . . . . . 24Linnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Lionel Messi . . . . . . . . . . . . . . . 19, 20, 22, 118Liverpool . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54, 102, 189logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149logit-regresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Lokomotiv Moskva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118LSK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118, 137, 143Lyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

M

Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144Målforskjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107målkontoen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43mac-en . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166Madrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Magne Hoseth . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Magnus Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39makroorientert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Mallorca . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Malta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139, 161Manchester United . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187marginer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165markedsmekanisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156Marokko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Marseille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83Martin Linnes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .123, 190Matematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87matematikkens verktøykasse . . . . . . . . . . . 184Medløpsfotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64medløpspasning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Meek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Mekanisme-design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180meteorologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184MFK . 43, 53, 58, 80, 96, 124, 129, 144, 149,

156, 170, 175, 187, 189

MFK-patriot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3, 54, 171midtveisevaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88mikroorientert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Milano. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54minimumslønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Molde . . 5, 15, 27, 29, 33, 35, 41, 44, 47, 49,

51, 55, 61, 65, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 113, 115, 121, 127,129, 133, 135, 141, 147, 153, 163,165, 167, 170, 173, 177, 184, 186

Molde Fotballklubb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3moldepanoramaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Morten Loktu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24myter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

N

Nash-likevekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112nedadgående trend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Nettavisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183NFC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44NFF . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 22, 137, 179, 181NHH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129Nidelven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129, 170niende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61, 67Nils Arne Eggen . . . . . . . . . . 54, 63, 101, 188Nils Johan Semb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137nittende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Nobelprisen i økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . 180nobelprisvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88Nordmøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Norge . . . 69, 74, 83, 117, 119, 133, 161, 181Norges vakreste by. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .156norgesmester i tabelltipping . . . . . . . . . . . . 184norsk fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117norsk klubbfotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117Norsk Regnesentral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144Northug. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53Norway Cup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53NRK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183NTH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129NTNU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24, 79Nyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101, 187, 188

O

Odd . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 31, 35, 41, 47, 49,51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89, 93,

200 REGISTER

96, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 129,135, 141, 144, 147, 150, 153, 163,167, 170, 173, 176, 177, 179

OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119Ola By Rise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Olav Hauge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Ole Paus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124oljeprisutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Olstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175OPEC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139oppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Oskar Solenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 20, 139Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119, 171overgangsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Oxford . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

P

Panorama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169, 188Paris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118pasningsspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32patentfritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107pengesekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188Per Joar Hansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Per Mathias Høgmo . . . . . . . . . . . . 70, 74, 137Per Ravn Omdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137perfekt konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Pisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87placebo-doping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133Placebo-effekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133playoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162plussmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32poengsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95populasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Porto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Portugal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138Powel AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24prestasjonspuljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106prestere under press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165profesjonell fotballspiller . . . . . . . . . . . . . . . 20professor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79professoral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165prognose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165puck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

R

Røkke-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

randomisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112Ranheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123, 155RBK . . 23, 24, 54, 63, 79, 95, 102, 132, 143,

156, 170, 179, 184, 188, 189RBK-fan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3RBK-patriot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Real Madrid . . . . . . . . . . 39, 54, 102, 170, 189reduksjon av antall lag i Tippeligaen . . . . 179regelverket i fotballen . . . . . . . . . . . . . . . . . 149rektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .185Rektor Gammelsæter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186ressursenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183risikabel og kostnadskrevende . . . . . . . . . .188Roar Strand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155Robin Hood-politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Rosenborg . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

Ruben Gabrielsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

S

særoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88sølvmedaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176Sør Arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Sør-Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133Sandnes Ulf . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 43, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

Sarpsborg 08 . . 15, 27, 29, 35, 37, 41, 43, 47,49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

sekstende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93Sellanrå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187selvmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32, 112semifinale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Sentrallinja. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .175seriegull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155Shaktar Donetsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189sikre gir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144Singh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101SINTEF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24sjakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

REGISTER 201

sjette serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49sjuende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51skøyter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Skien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129, 149skihopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38skihopping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37skiskyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Skottland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149Skullerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17, 33, 69, 176sluttspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161, 179SMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44, 97snillistisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111snowboard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Sofia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Sogndal . . . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 106, 109, 115, 121, 127,135, 141, 147, 153, 163, 167, 170,173, 176, 177

Solskjær . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17, 31, 143, 144spådomskunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149spagettitabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Spania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189spesialsykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20spill-teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37spillerkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24, 188spillestil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32sport management . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4sportøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4sportsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21sportsidiot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37St. Hansaften i 1998. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83Stabæk . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 31, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 106, 109, 115, 121, 127,135, 141, 145, 147, 150, 153, 163,167, 173, 177

Stade Velodrome. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83Start . . . . . . . . . . . . . 15, 19, 27, 29, 35, 41, 47,

49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

STATOIL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Stephen Hawking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73storskjerm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43Strømsgodset . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47, 49,

51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 79, 81, 89,93, 99, 103, 107, 109, 115, 121, 127,135, 141, 143, 147, 150, 153, 163,

167, 171, 173, 177, 179Straffebom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112straffespark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111, 165straffesparkkonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . 73strategirom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39styre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23suksess i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188sumo-bryting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Sunnmøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145Svendsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87Sykepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Syria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53syttende serierunde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99

T

tabellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4tabloid-psykologene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37The Paddy Power Blog . . . . . . . . . . . . . . . . . 73TIL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144tilbudskurve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Tippeligaen19, 20, 23, 57, 156, 166, 179, 183tjueåttende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . 167tjueandre serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127tjueførste serierunde. . . . . . . . . . . . . . . . . . .121tjuefemte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147tjuefjerde serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141tjuende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115tjueniende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . 173tjuesjette serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153tjuesjuende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . 163tjuetredje serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135Toivio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123tolvte serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Tommy Høyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Tor Ole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58, 165, 176Tor Ole Skullerud . . . . . . . . . . . . . . . . . 96, 170Tord Grip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138Toscana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83tre-skritts-regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38tredje serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35treffsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183trettende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77trettiende serierunde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177Trond Sollied . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Trygve Hegnar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23, 24tuba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

202 REGISTER

TV 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79TV-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117TV-rettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180TV2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183Tweet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Tyrkia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123, 189

U

UDI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84uforutsigbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Ukraina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53, 170, 189Ullevål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 176Ullevaal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39, 166, 171undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169utfallsusikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

V

Vålerenga . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47,49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89,93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135,141, 147, 153, 163, 167, 173, 177

Valencia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54, 113Varden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Vegard Forren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .112, 123Vegard Heggem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Vest-Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70VG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 183VG-TV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Vietnam. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22VIF . .17, 24, 25, 96, 107, 118, 144, 156, 179Viking . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47, 49, 51, 55,

61, 67, 69, 71, 75, 77, 81, 89, 93, 99,103, 109, 115, 121, 127, 135, 141,147, 153, 156, 163, 167, 173, 177

vinter-OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118VM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73, 117, 138VM-rusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87volleyball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

W

WADA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131win-win . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Z

Zlatan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166