Fra Fra

ord ord

til livtil livApril 2009 April 2009

“Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” (Matt. 24,42)

Har du lagt merke til at man normalt ikke lever livet, men sleper seg gjennom det i forventning om at det engang vil bli bedre? Det er riktig at det vil komme noe ”bedre engang”, men det er ikke det du venter på. Det er et guddommelig instinkt som

får deg til å vente på noe, eller noen, som kan stille din lengsel.

Du tenker kanskje på en forestående fest, din fritid, eller et særlig møte… Men når så dette er

omme, er du likevel ikke tilfreds, i det minste ikke helt. Og du fortsetter ditt liv i tredemøllen,

uten overbevisning, i stadig forventning.

Sannheten er at blant de mange elementer i et

menneskeliv, er det én ingen kan unnslippe. Møtet ansikt til ansikt

med Herren. Dette er det du ubevisst lengter etter, fordi

du er skapt til lykke. Og bare

Han kan gi oss den fullkomne lykke.

Jesus vet hvor blinde du og jeg er i vår jakt etter lykke, og derfor advarer Han oss med

dette ordet:

“Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” (Matt. 24,42)

Mye i denne verden er usikkert, men en ting står fast: En dag kommer du til å dø. For en

kristen vil det si: Å tre frem for Kristus.

Våk! Vær på vakt! Vær våkne!

Det kan godt være at du gjør som mange andre, som bevisst skyver tanken på

døden fra seg. Kanskje er også du redd for dette øyeblikk, og

lever som om døden ikke fantes. Ved å leve slik og bli stadig mer

rotfestet i dette jordiske liv, sier du: Døden får meg til å

skjelve, derfor får den ikke lov til å eksistere. Likevel vil øyeblikket

komme. For Kristi komme er visst.

Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” (Matt. 24,42)

Med dette sikter Jesus til sin

gjenkomst på den ytterste dag. Slik som Han steg opp til himmelen fra

apostlenes midte, slik vil Han

komme igjen.Men Jesu ord

gjelder også Hans komme i slutten av hvert enkelt

menneskeliv. Når et menneske dør,

ender det jordiske livet.

Ettersom du ikke vet om Kristus kommer i dag, i kveld, i morgen eller om to-tre år, må du holde deg våken, på samme måte som en som vet at det vil komme tyver,

men ikke kjenner tidspunktet for innbruddet.

Dersom Jesus kommer, vil det bety at livet på jorden er noe forbigående. Men du skal ikke ringeakte livet av den grunn, tvert imot; du må gi det din største

oppmerksomhet, for gjennom et verdig liv forbereder du deg på dette møtet.

“Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” (Matt. 24,42)

Livet består ikke bare av en rekke dagligdagse hendelser, det er også kamp. For eksempel vil

mange slage fristelse, som overlegenhet, pengebegjær, seksuell uorden, vold, være blant

dine største fristelser.

Det er nødvendig at også du

våker.

Når du alltid er våken, lar du deg ikke så lett overrumple.

Den som elsker, er av natur våken. Årvåkenhet hører jo til kjærlighetens vesen.

Når man elsker et annet menneske har man alltid et våkent hjerte, og, hver stund uten den elskede er helt

rettet mot denne personen.

Slik gjør en hustru når hun anstrenger seg eller forbereder noe som mannen har behov for. Alt er gjort

med ham i tankene. Når de ser hverandre igjen om kvelden, uttrykker gjensynshilsenen hele dagens

glede.

Slik gjør en mor, når hun tar en liten hvil mens hun pleier sitt syke barn. Hun sover

kanskje litt, men hennes hjerte våker.

Slik handler mennesker som elsker Jesus. Alt de gjør, gjør de med blikket rettet mot Ham. De møter Ham i alle de små hendelser hvor

Han viser sin guddommelige vilje Det er Ham de vil møte med ærbødighet den dagen han

kommer.

Det skjedde den 3. november 1974 dag i Brasil:

I Santa Maria sør i landet nærmet et kristent ungdomstreff seg slutten. De fleste var fra

byen Pelotas.

Den første bussen med 45 jenter kjørte av gårde. De sang og lo underveis, og var fulle av glede.

Atmosfæren var preget av en dyp kjærlighet til Jesus. Noen av jentene foreslo at de skulle be sammen. De ba Maria om hjelp til å være trofaste mot Gud til sin død.

Seks jenter omkom. En av dem som

overlevde, sa: ”Jeg så døden i øynene, men jeg var ikke

redd. Gud var helt nær.”

Plutselig i en sving, på grunn av en mekanisk feil, styrtet bussen 50

meter ned en skrent og gikk tre

ganger rundt.

En annen sa: ”Da jeg lå omgitt av

vrakrester og skjønte at jeg kunne røre

meg, knelte jeg ned mellom venninnene mine, så opp mot

stjernehimmelen, og ba. Gud var hos oss.” Faren til

Carmen Regina, som fant sin datter død, fortalte at hun ofte hadde sagt: ”Det er vakkert å dø, pappa,

for man går for å være sammen med

Jesus”.

“Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” (Matt. 24,42)

Jentene fra Pelotas var våkne, fordi de elsket. Da Herren kom, gikk de Ham i møte fulle av glede.

Skrevet av Chiara Lubich