Fra lesestrategier til ferdig tekst

Arbeid med sakprosatekster

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

2

De krevende kompetansemålene

• Kompetansemål 10.trinn norsk:– lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og

sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

– bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder

• Kompetansemål VG1 og VG2 norsk:– skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram

– skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

3

Elevenes utfordringer• Lese, forstå og vurdere innholdet i ulike tekster

– Avkoding av tekst– Begrepsforståelse og ordforråd– Overvåke egen forståelse

• Bruke andre tekster som utgangspunkt for egen produksjon– Vurdere kilder– Skrive med egne ord

• Trene refleksjon– Bli bevisst på og bruke egne tanker – Stille spørsmål til teksten

• Strukturere innhold– De formelle kravene til sakprosatekster– Sortere egne tanker og fagkunnskap

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

4

Lærerens utfordringer• Velge riktige temaer og tekster til elevene

– Lurt å øve der det er lettest å lykkes, så velg tema som elevene er interessert i.– Samme tema for hele gruppa, men må de nødvendigvis lese samme tekst?– Viktig med tilgang til flere tekster på ulike nivå

• Ha tydelig mål for prosessen – fra lesing til egen tekst– Hva skal de lære?– Hvordan kan de lære det?– Hva skal vurderes?– Hvordan skal det vurderes?

• Gi elevene mange nok strategier– De må ha flere verktøy å velge mellom

• Modellere og veilede eleven i å bruke lesestrategiene– Hjelpe eleven med å overvåke egen forståelse– Diskuter med eleven hvilke strategier som er hensiktsmessige til denne

oppgaven.

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

5

Lesing av fagtekster

• Elever møter mange ukjente begrep– Flere tusen nye begrep bare i løpet av

10.trinn

• Velger ulike strategier for å kamuflere manglende forståelse– Hopper over– Gjetter seg til betydning– Stopper opp

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

6

Begrepsforståelse

• Begrepskart og egen ordbok– Bruke tid på å lære begreper– Eleven bruker egne ord til å

forklare• Læreren må sjekke hva eleven

skriver

– Hvilke begrep skal læres?• Samarbeid lærer og elev

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

7

Nytt ord Som betyr Og kan brukes f. eks. slik:

Kamuflere Skjule Eggene i reiret har farger som kamuflerer.

Hekke Legge egg og ruge dem ut

Lundefuglen hekker i fjellsidene nordpå.

Standfugl Fugl som holder seg på et område hele tiden

Fuglene jeg ser på fuglebrettet om vinteren er som oftest standfugler.

Å utvikle ordforråd

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

8

Overvåke egen forståelse

• Legge til rette for spørsmålene– Å ikke forstå alt er normalt

• Be elevene skrive ned eller streke under det de ikke forstår

• Kommodeprinsippet– Det jeg kan fra før– Det som var nytt for meg– Det jeg ikke forstod

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

9

Jeg visste fra før:

Dette er nytt for meg:

Dette forsto jeg ikke:

Kommodeprinsippet

Kilde: Vigvoll skole

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

10

Styrt lesing

• Å lese uten å vite hva man leser– Elever leser uten å stoppe opp– Merker ikke når de ”faller ut”

• Lese avsnitt for avsnitt– Elevene år beskjed hvor langt de skal lese før de

stopper opp– Bruker strategiene (kommoden, begrepskartet)

• Skrive ned– I tankekart, i VØL-skjema eller kommoden,

hurtigskriving

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

11

Pargruppene og klassesamtalen

• Pargruppene– Elevene forteller til hverandre hva det de leste handlet

om– Etter hvert avsnitt?– Til slutt?– Sjekker forståelsen hos andre– Bruker egne ord

• Klassesamtalen– Pargruppene melder tilbake til klassen– Det de visste fra før, noe nytt og noe de ikke forstod– Alt skrives opp på tavla, også spørsmålene

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

12

Fra notater til egen tekst

• Hvis du ikke kan formulere noe med egne ord, har du heller ikke forstått det.– Strategiene trener elevene til dette– Å snakke om et tema før man skriver det ned, gir

bedre syntaks

• Notatene danner grunnlaget for elevens egen tekst om emnet– Et klart mål for lesingen motiverer– Spørsmålene de stiller underveis kan hjelpe elevene

til å utdype– Kun egne notater skal brukes

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

13

Strukturert tankekart

• Kildetekstens struktur som utgangspunkt

• Kan brukes som hjelp til å strukturere egen tekst

• Hvert underpunkt er ett avsnitt i egen tekst

Avsnitt 4(underoverskrift?)

Avsnitt 3(underoverskrift?)

Avsnitt 2(underoverskrift?)

Avsnitt 1(underoverskrift?)

Overskrift/hovedtema

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

14

Et mulig undervisningsopplegg• Oppgaven: Du skal skrive en artikkel om

eventyrsjangeren. Dette må du ha med:

– Eventyrenes opprinnelse. Hvor kommer de fra?– Eventyrenes form. Hvordan bygges et eventyr opp?– Hovedpersonene. Hvilke egenskaper har personene i et

eventyr?– Funksjon. Hvorfor fortalte de eventyr?– Hvordan er det i dag? Fortelles det ennå eventyr?

Hvorfor/hvorfor ikke. Skriv det du tenker om dette

• Mål for 1.utkastet: – Du får med deg litt om hvert av punktene over– Du bruker minst to tekster som kilder– Du skriver med egne ord– Du skriver en tekst med tydelig innledning, hoveddel og

avslutning– Du markerer i teksten hvilke kilder du har brukt

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

15

Slik går vi framI pargrupper:

• Hva vet dere fra før om eventyrsjangeren? Hva må dere finne ut? Skriv det ned, gjerne ved å bruke VØL-skjemaet.

• Velg så en av tekstene om eventyr som jeg har funnet fram.

• Les ett avsnitt om gangen – Strek under ord eller setninger dere ikke forstår. Spør meg hvis dere stopper

helt opp.

– Hva handlet avsnittet om? Fortell til hverandre og skriv ned med egne ord (lukk boka når dere gjør dette!)

• Snakk sammen om det dere har lest– Skriv ned minst to spørsmål til teksten. Hva lurer dere på når dere har lest

hele teksten?

• Klassesamtalen– Dere forteller hva teksten dere leste handlet om. Hva la dere merke til?– Hvilke spørsmål har dere til teksten?– Vi skriver alt på tavla. Noter ned det som kommer fra de andre pargruppene

også

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

16

Neste steg• Les begge tekstene dere har valgt på samme måte

– Husk å bruke egne ord når dere skriver noe etter hvert avsnitt

• Har dere funnet den informasjonen dere trenger for å skrive artikkelen? Sjekk VØL-skjemaet

• Hvor finner dere svar på det dere lurer på?– Spørre en annen pargruppe om de vet– Sjekke læreboka– Søke på nettet– Spørre læreren

• Legg vekk kildetekstene

• Lag et tankekart sammen ut ifra notatene dere har. Dere kan bruke punktene i oppgaven i tankekartet

• På egenhånd: Skriv artikkelen. Hvert av punktene i tankekartet blir ett avsnitt.

• Husk å føre på kildene: De to tekstene dere leste sammen. Brukte dere andre tekster og/eller søkte på nettet, må dere før opp disse også

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

17

Tilbakemeldingen• Hva ba du eleven om?

– Ta fram oppgaven, kommenter punkt for punkt.

• Gi framovermeldinger. – Pek konkret på hva eleven har fått

til. – Gi konkrete forslag til endringer.

• Husk ”å mate i riktig mengde”. Hva klarer eleven å ta imot?

• Utgave 2: Formuler mål for hver enkelt elev ut i fra det de fikk til i 1.utgaven

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

18

FunksjonHvorfor fortelle eventyr?

Personene

Oppbygningen

Hvor eventyrene kommer fra

Eventyr

Vi vet ikke hvem som fant dem på

Mange like eventyr i hele verden

Ble fortalt muntlig

Skrev ikke Asbjørnsen og Moe eventyr?

Magiske tall

Begynner og slutter likt

Begynner og slutter likt. Gjelder det i hele verden?De gode

vinner alltid

Marthe Moe - Pedagogisk senter Kristiansand

19

VØL-skjema

Dette vet jeg … Dette ønsker jeg å lære

mer om for å nå målet ...

Dette har jeg lært ...

-At folkediktninger var i mange år muntlige.

-At Asbjørnsen og Moe er sentrale personer.

-At folkediktning ble først skrevet ned i tidsrommet nasjonalromantikken

-At det er visse kjennetegn i folkediktning som: det var en gang, tallet tre osv.

-At det er umulig å finne ut hvem som fant på eventyret.

-Asbjørnsen og Moe.

-Sjangeren folkediktning.

-Nasjonalromantikken

-Mer grundig fakta om Asbjørnsen og Moe individuelt, men også sammen.

-Mer om hvor folkediktning oppsto, og fakta om denne sjangeren.

-Mer om nasjonalromantikken. Hva det var mest fokus på og hvilke ting som var viktige.