FoU rapport nr. 3/2011

Mulighetsstudie for“Technology Transfer

Office”-funksjonen vedUniversitetet i Agder

En utredning for Universitetet i Agder

Roger Normann og Hans Chr Garmann Johnsen

Agderforskning

ii

Tittel Mulighetsstudie for “Technology Transfer Office”-funksjonen ved Universitetet i Agder - En utredningfor Universitetet i Agder

Forfattere Roger Normann og Hans Chr Garmann JohnsenRapport FoU-rapport nr. 3/2011ISBN-nummer (trykk) 978-82-7602-146-2ISBN-nummer (pdf) 978-82-7602-147-9ISSN-nummer (trykk) 0803-8198ISSN-nummer (pdf) 1892-0497Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand

BestillingsinformasjonUtgiver

AgderforskningGimlemoen 19N-4630 Kristiansand

Telefon 48 01 05 20Telefaks 38 14 22 01E-post post@agderforskning.noHjemmeside http://www.agderforskning.no

Agderforskning

iii

Forord

Denne rapporten er ført i pennen av seniorforsker Roger Normann og profes-sor Hans Chr Garmann Johnsen (begge fra Universitetet i Agder og Agder-forskning/RIS) på oppdrag for Universitet i Agder. Ekstern kvalitetssikrer iprosjektet er professor Arne Isaksen. Forfatterne er også takknemlige forkommentarer og råd gitt fra prosjektets referansegruppe: viserektor Dag Aas-land (UiA), professor Martin Engebretsen (UiA), administrerende direktørJan Otto Pedersen (Coventure), administrerende direktør Kjetil Stuland(Teknova) og regionalsjef Kirsten Borge (Aust-Agder fylkeskommune). Vivil også rette en stor takk til alle de som vi har intervjuet. Disse dialogenehar hjulpet oss med raskt å identifisere det vi håper er interessante og frukt-bare tilnærminger til rapportens tematikk, men ansvaret for innholdet i rap-porten ligger naturligvis kun hos forfatterne. Til slutt vil vi rette en stor takktil alle på Universitetet i Agder som kunne ta seg tid til å svare på et spørre-skjema i en travel hverdag.

Roger Normann & Hans Chr Garmann Johnsen

Kristiansand/Grimstad, juni 2011

Agderforskning

v

Innholdsfortegnelse

FORORD..........................................................................................................III

INNHOLDSFORTEGNELSE................................................................................ V

TABELLER .................................................................................................... VII

FIGURER ........................................................................................................ IX

SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER ............................................................... XI

1 INNLEDNING..............................................................................................11.1 Bakgrunnen for prosjektet: Mulighetsstudie for technology

transfer office (TTO) ved Universitetet i Agder ........................... 11.2 Prosjektforståelsen som er lagt til grunn for gjennomføring ........ 21.3 Bakgrunnen for den nasjonale satsing på TTO og den senere

tids diskusjon ................................................................................ 31.4 Diskusjonen på Agder om en TTO ............................................... 61.5 Hvordan ser det strategiske vinduet ut nå? ................................... 71.6 Rapportens spørsmål..................................................................... 81.7 Oppsummering.............................................................................. 8

2 METODE ..................................................................................................112.1 Opplegg for datainnsamling........................................................ 112.2 Kvalitative intervjuer .................................................................. 112.3 Kvantitative intervjuer ................................................................ 122.4 Oppsummert................................................................................ 16

3 TEORETISKE OG EMPIRISKE RAMMER FOR UTREDNINGEN......................173.1 Innledning ................................................................................... 173.2 De regionale forutsetningene ...................................................... 173.3 Bakgrunn for TTO - teoretiske perspektiver............................... 223.4 Alternative roller for kunnskapsutveksling mellom

universiteter og næringsliv.......................................................... 253.5 Ulike innovasjonsmåter .............................................................. 273.6 Diskusjon om ulike typer av kunnskap....................................... 313.7 Multi-level governance ............................................................... 323.8 Universitet og samfunn............................................................... 343.9 Oppsummering............................................................................ 38

4 FUNN FRA KVANTITATIV UNDERSØKELSE ..............................................414.1 Samarbeid med offentlige og/eller private virksomheter............ 414.2 Samarbeid med offentlige og/eller private virksomheter............ 454.3 Kunnskapsformer........................................................................ 484.4 Universitetet i Agders strategier ................................................. 52

Agderforskning

vi

4.5 Drivere og barrierer i samarbeid med offentlige og/ellerprivate virksomheter ................................................................... 53

4.6 Skriftlige kommentarer ............................................................... 594.7 Oppsummering............................................................................ 61

5 FUNN FRA KVALITATIVE INTERVJUER ....................................................655.1 Læring fra universiteter utenfor Norge ....................................... 655.2 Læring fra norske TTO-organisasjoner ...................................... 755.3 Signaler fra nasjonale beslutningstakere..................................... 815.4 Regionale samarbeidspartnere og beslutningstakere .................. 825.5 Perspektiver fra Universitetet i Agder ........................................ 935.6 Oppsummering............................................................................ 99

6 MODELLER FOR ETABLERING AV TTO PÅ AGDER................................1036.1 Innledning ................................................................................. 1036.2 De tre modellene....................................................................... 1036.3 Strategiske valg......................................................................... 105

LITTERATUR................................................................................................111

APPENDIX....................................................................................................113A) Oversikt over intervjuer ............................................................ 113B) Survey-skjema .......................................................................... 115C) Informasjonsskriv undersøkelse om kunnskapsformidling og

samhandling ved UiA ............................................................... 127D) Følgebrev undersøkelse om kunnskapsformidling og

samhandling ved UiA ............................................................... 128E) Purrebrev I ................................................................................ 129F) Purrebrev II ............................................................................... 129G) Kvalitativ Intervjuguide ............................................................ 130H) De skriftlige kommentarene...................................................... 132

FOU INFORMASJON......................................................................................144

Agderforskning

vii

Tabeller

Tabell 1: Oppsummering av modellene.....................................................xviiiTabell 2: Sammenlikning av svarprosent fordelt på stillingstype i

populasjon (P) og utvalg (N) .............................................................. 13Tabell 3: Sammenlikning av kjønnsfordeling i populasjon (P) og utvalg

(N)....................................................................................................... 13Tabell 4: Svarprosent i undersøkelsen .......................................................... 13Tabell 5: Forholdet mellom populasjon og utvalg mellom instituttene ........ 15Tabell 6: Forholdet mellom populasjon og utvalg mellom fakultetene ........ 15Tabell 7: FoU-utgifter per innbygger i 2007................................................. 17Tabell 8: Systematisk forsknings- og utviklingsarbeid i bedriften - 2010

(2007) ................................................................................................. 19Tabell 9: Ideer fra det lokale bransjemiljø - 2010 (2007) ............................. 19Tabell 10: Samarbeid Universitetet i Agder - 2010 (2007) .......................... 19Tabell 11: Tabell: TTO-data UiA 2000 - 2010............................................. 21Tabell 12: Ulike kunnskapsformer og deres organisatoriske

implikasjoner (Johnsen & Ennals, 2011)............................................ 31Tabell 13: Ulike former for økonomisk organisasjon (Powell, 1990) .......... 33Tabell 14: Ulike konsepter vedr et universitets samfunnsrolle og

implikasjoner for strategier................................................................. 35Tabell 15: Ulike forsknings- og læringstyper ............................................... 37Tabell 16: Samarbeid med offentlige og/eller private virksomheter ............ 41Tabell 17: Din rolle i samarbeidet med offentlige og/eller private

virksomheter i løpet av siste 2 år ........................................................ 42Tabell 18: Har samarbeid med eksterne aktører bidratt til å styrke din

egen forskning .................................................................................... 44Tabell 19: Samarbeid med offentlige og/ eller private virksomheter om

følgende aktiviteter (løpet av siste 2 år) ............................................. 46Tabell 20: Hva mener du din kunnskap best kan brukes til i samarbeid

med offentlige og/eller private virksomheter?.................................... 48Tabell 21: Hva mener du din kunnskap best kan brukes til i samarbeid

med offentlige og/eller private virksomheter? (fagligans./institutt) ....................................................................................... 50

Tabell 22:Opinionsbalanse; grad av enighet med utsagn fordelt påinstitutt ................................................................................................ 57

Tabell 23: Tabell: Strategimatrise for ulike interne utviklingsstrategier ...... 62Tabell 1: Oppsummering av modellene...................................................... 107Tabell 24: Skriftlige kommentarer fra ansatte i faglige stillinger ved

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap til spørsmålet ”På hvilkenmåte vil du helst bli støttet av universitetet for å øke kvalitet og

Agderforskning

viii

kvantitet på samarbeid med offentlige og/eller privatevirksomheter?” ................................................................................. 132

Tabell 25: Skriftlige kommentarer fra ansatte i faglige stillinger vedFakultet for humaniora og pedagogikk til spørsmålet ”På hvilkenmåte vil du helst bli støttet av universitetet for å øke kvalitet ogkvantitet på samarbeid med offentlige og/eller privatevirksomheter?” ................................................................................. 134

Tabell 26: Skriftlige kommentarer fra ansatte i faglige stillinger vedFakultet for kunstfag til spørsmålet ”På hvilken måte vil du helstbli støttet av universitetet for å øke kvalitet og kvantitet påsamarbeid med offentlige og/eller private virksomheter?”............... 137

Tabell 27: Skriftlige kommentarer fra ansatte i faglige stillinger vedFakultet for teknologi og realfag til spørsmålet ”På hvilken måtevil du helst bli støttet av universitetet for å øke kvalitet ogkvantitet på samarbeid med offentlige og/eller privatevirksomheter?” ................................................................................. 137

Tabell 28: Skriftlige kommentarer fra ansatte i faglige stillinger vedFakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap til spørsmålet ”Påhvilken måte vil du helst bli støttet av universitetet for å økekvalitet og kvantitet på samarbeid med offentlige og/eller privatevirksomheter?” ................................................................................. 139

Tabell 29: Skriftlige kommentarer fra ansatte i administrative stillingertil spørsmålet ”På hvilken måte vil du helst bli støttet avuniversitetet for å øke kvalitet og kvantitet på samarbeid medoffentlige og/eller private virksomheter?”........................................ 141

Agderforskning

ix

Figurer

Figur 1: TTO-rollen .....................................................................................xxiFigur 2: Kronologi og tematikk datainnsamling........................................... 11Figur 3: TTO-rollen ...................................................................................... 23Figur 4: Fire ulike roller for universiteter/høgskoler og relevans for

regional næringsliv ............................................................................. 29Figur 5: Angi i hvilken grad du mener Universitetet i Agder har gode

strategier for samarbeid med offentlige og/eller privatevirksomheter på følgende områder? ................................................... 52

Figur 6: Hvor relevant mener du følgende forhold er for samarbeid medoffentlige og/eller private virksomheter?............................................ 53

Figur 7: Hvor relevant mener du følgende barrierer er for samarbeidmed offentlige og/eller private virksomheter?.................................... 55

Figur 8: Fordeling pr. enhet av faktorer som påvirker samarbeid eksternt ... 61Figur 9: ASTP-kurs....................................................................................... 66Figur 10: ASTP............................................................................................. 67Figur 11: Organisering av TTO-kontoret ved Københavns Universitet ....... 68Figur 12: Dilemmaer ved TTO på universitetet............................................ 69Figur 13: Disruptive innovation (Christensen, 1997) ................................... 76Figur 14: Faksimile fra forside av SfE brosjyre............................................ 95

Agderforskning

xi

Sammendrag og anbefalinger

Sammendrag

I den foreliggende rapporten har vi konsentrert oss om å belyse følgendespørsmål:

Hvordan kan UiA ivareta sin rolle som kunnskapsinstitusjon i regio-nen?

Hvilke særlige trekk finnes ved UiA sin kunnskapsprofil og interak-sjon med regionen, og hvordan kan dette styrkes gjennom en TTO-satsing?

Hvilke særlige trekk finnes i det institusjonelle systemet som utgjørinnovasjonssystemet på Agder, herunder nærings- og bedriftsstruk-tur?

Hvilke mulige modeller gir dette for etablering av en TTO på Ag-der?

Innledningsvis har vi forsøkt å gi et bilde av den nasjonale og regionale dis-kusjonen om TTO. TTO-ordningen er i endring, og det etterlyses nye model-ler og nye måter å tenke på rundt overføring og utvikling av kunnskap mel-lom universitet og næringsliv og offentlig sektor. Det er behov for å tenkeikke bare teknologi og ikke bare overføring, men også utvikling av kunn-skap. Det innebærer at TTO-diskusjonen løftes over i en bredere diskusjonom universitetets tredje rolle. Agder har mulighet til å komme i betraktningmed en pilot som adresserer slike nye perspektiver. Rapporten forsøker å giinnspill til dette.

Tilnærmingen til tematikken i denne rapporten er multimetodisk. Vi harbrukt tre hovedkilder til kunnskap. For det første har oppdragsgiver og refe-ransegruppen definert rammene for arbeidet, og de har også kommentert en-kelte av de valg som er gjort underveis i arbeidet. For det andre har vi lageten serie kvalitative intervju. Det er gjennomført 16 intervjuer med i alt 21personer. Disse har i hovedsak vært definert som fem ulike grupper: interna-sjonale eksempler (best-practise), nasjonale TTO-organisasjoner, nasjonalebeslutningstakere, regionale aktører og aktører tilknyttet UiA. For det tredjehar vi laget en kvantitativ undersøkelse blant ansatte ved UiA. Svarprosentenfor hele undersøkelsene er 49%, for de faglige ansatte er den 61%. Vi vurde-rer dette som bra. I tillegg til dette har vi underveis presentert opplegg og fo-reløpige funn for forskerkolleger. I sum mener vi at vi med dette har fått etomfattende og relevant materiale for å kunne belyse temaet.

Agderforskning

xii

I kapittel tre har vi forsøkt å gjøre rede for noen av de praktiske og teoretiskeforutsetningene for TTO. Vi har begynt med det praktiske (empiriske), hvorvi observerer at Agder har lav aktivitet på forskning sammenlignet med res-ten av landet, og har et næringsliv som er lite forskningsintensivt. Dette ermed på å forklare både hvorfor samhandlingen mellom UiA og næringsliveter begrenset, og hvorfor tilfanget av kommersialiserbare ideer innenforFORNY på Agder har vært lavt. På den positive siden har vi det at aktører iregionen samarbeider og ønsker å samarbeide.

Når vi trekker inn forskning på feltet TTO, fremhever vi at mye av denne eropptatt av de institusjonelle utfordringene som finnes i samarbeidet mellomuniversitet og næringsliv. Dette handler om kultur, men det handler også omforståelse for hva kunnskap er og hvordan det utvikles. En del nyere forsk-ning peker på behovet for å definere kunnskap bredere og se mer flerdimen-sjonalt på spørsmålet om hvordan kunnskap utvikles og spres fra universite-tet.

Ut fra dette har vi tatt med noen betraktninger rundt kunnskapsbegrepet oghvordan ulike kunnskapstyper utvikles. Vi har også tatt med noen betrakt-ninger om ulike styringsformer: marked, nettverk, hierarki, og har fremhevetstyrker og utfordringer ved hver av dem. Dette er typologier som kan værenyttige når man skal diskutere modeller og organisatoriske løsninger.

Dermed er diskusjonen om TTO også en diskusjon som griper inn i spørsmå-let om universitetets samfunnsrolle og forståelse av egen posisjon i sam-funnsutviklingen. Vi påpeker at universiteter kan være mange ulike ting, ogogså at de konsepter som er utviklet og som omhandler universitetets sam-funnsrolle, er ulike og til dels i konflikt med hverandre. Dette tilsier at UiAmå gjøre en vurdering av hva slags universitet de er, men også at det må gjø-res noen prinsipielle valg i forhold til hvordan en definerer sin samfunnsrol-le, før man går inn i en mer konkret diskusjon om TTO-samarbeid.

I kapittel fire har vi gjengitt data fra spørreundersøkelsen blant de ansatteved UiA. Dataene her er relativt ferske, og i denne første kjøringen har vibrutt dataene ned på institutter og sett på gjennomsnittstall. Hensikten harvært å få et overblikk over hvordan de ansatte vurderer eksternt samarbeid,både for egen del og generelt på vegne av institusjonen. Videre har vi forsøktå få innsikt i hvilke ulikheter det er mellom ulike fag, og hvordan dette slårut i vurderingene.

Gjennomgangen viser at det er viktig å differensiere diskusjonen om strategifor eksternt samarbeid langs noen dimensjoner. Vi har vært innom følgende:

Agderforskning

xiii

Eksternt/internt: De ansatte ved UiA gir uttrykk for et skarpt skille mellominterne og eksterne utfordringer. Man er gjennomgående positive til eksterntsamarbeid, og gjennomgående negative til de interne forutsetningene forslikt samarbeid.

Ulike fag/ ulike institutter: Undersøkelsen underbygger en påstand om at derer ulikheter mellom ulike institutter og ulike fag (og kanskje dermed ulikekunnskapsformer). Ulikhetene dreier seg om hvordan man forsker, hvor myekontakt man har med ikke-akademiske institusjoner i sin forskning, hva slagskunnskap man generer gjennom forskningen, i hvilken grad man arbeider iteam eller som enkeltperson, i hvor stor grad man er knyttet opp til diskusjo-ner i egen region, for å nevne noen. I et videre arbeid kunne man kartleggedette mer systematisk, eventuelt gjennom prosesser ved de ulike fakultetene.Det kan tenkes at fakultet er en for grov kategori, slik at man må ned på etmer homogent felt rent kunnskapsmessig der man kan vurdere relativ styrkeog forutsetninger i ulike deler av organisasjonen, og legge strategier (og fi-nansiell og organisatorisk løsning) på hvert av disse delfeltene. Det kan bidratil en mer realistisk forståelse av muligheter og begrensninger i utnyttelsenav universitetets kunnskap.

Ulike interaksjonsmønstre: Undersøkelsen viser klart at der er ulikheter mel-lom fag (institutter) når det gjelder interaksjonsmønstre med eksterne aktø-rer. Noen fag (fagutdanninger) slik som sykepleie og lærerutdanning ersterkt integrert med egen profesjon utenfor universitetet, andre langt mindre.

Universitetets samfunnsfunksjon kontra konkrete, nyttebringende samarbeid:Det er liten tvil om at de faglig ansatte generelt ser på deres rolle i forhold tilekstern kontakt først og fremst som å bidra (indirekte) til kompetanseheving.I langt mindre grad anser man at egen kompetanse er relevant i forhold tilmer direkte nytte. Dette forholdet kan knyttes til forholdet mellom generellkunnskap og indirekte nytte kontra spesifikk, kommersialiserbar kunnskap.

Generelt om samfunnskontakt kontra konkret mot egne prosjekter: Det serogså ut til at ansatte vurderer verdien av UiA sitt samfunnsengasjement vik-tigere enn det som angår deres eget arbeid. Man ser verdien av at UiA på in-stitusjonsnivå har bred grenseflate mot samfunnet, men man ser i mindregrad at dette berører eget arbeid. Dette handler om forståelsen av begrepetsamarbeid kontra konkret nytte. I tråd med punktet over kan man si at kate-gorien samarbeid inneholder mange dimensjoner hvorav ikke alle er konkre-te og relevante for eget arbeid.

Agderforskning

xiv

Bred eller smal strategi: Ut fra dette blir det tydelig at man i videre arbeidmed TTO bør identifisere de konkrete aktører, kunnskapsformer, etc. som errelevante for denne problematikken. Et hovedspørsmål rent strategisk vilvære om man skal arbeide med dette smalt (kun med de det gjelder, dvs. ca15% av de ansatte som kan ha kommersialiserbare ideer), eller om man skalarbeide i forhold til ansatte som er interessert i eksternt samarbeid av mangetyper.

Regionalt/ (inter-) nasjonalt: Dataene fra undersøkelsen referer til eksterntsamarbeid, men det differensieres i forhold til hva man forstår med dette iforhold til geografisk nærhet. Samarbeid er altså ikke uten videre regionaltsamarbeid. Vi har vist at omfanget av samarbeid mellom universitetet og re-gionale bedrifter ikke er all verdens. For å endre på dette kan det være en idéå utfordre regionen: Hva ønsker aktører i regionen av UiA, hvilken rolle kanulike aktører spille i et samarbeid, på hvilke områder, hva slags kunnskaphar aktører?

Et helt annet spor, som også er relevant i den pågående debatten, er at uni-versitetet ser på seg selv ikke bare som sin egen organisasjon og hvordan denkan produsere kunnskap til nytte for samfunnet, men snarere påtar seg en ut-viklerrolle i samfunnet. Dette siste innebærer at universitetet definerer seginn i det institusjonelle landskapet i regionen, og inntar en lederrolle i for-hold til utviklingen av denne. En slik strategi krever også en strategisk ana-lyse, men av en annen art enn det som er beskrevet over.

Dataene fra den interne undersøkelsen kan brukes til å diskutere hvilke mu-ligheter og forutsetninger man har for en slik ekstern strategi. De strategisketemaene man vil måtte ta stilling til i en slik “ekstern strategi” knytter seg tilspørsmål som hvorvidt man bør engasjere seg i enkeltsaker eller ha særligeinteresser som institusjon i forhold til disse, kontra å ha akademisk uavheng-ighet som et overordnet mål, tanker om “verdikjeden” i utvikling og bruk avkunnskap i samfunnet, ulike perspektiver på organisasjoner og deres evne tilå ivareta ulike oppgaver, og diskusjoner om regionens særlige egenskaper.

De kvalitative intervjuene dekker en rekke temaer og spørsmål knyttet tilTTO, ulike modeller for TTO, samarbeid, organisering og motivering internti institusjonene. Oppsummert kan betraktningene som kommer frem i disseintervjuene (og i undesøkelsen til UiA-ansatte) samles under følgende over-skrifter:

TTO er vanskelig (men skal du først gjøre det, så gjør det skikkelig)

Agderforskning

xv

Et gjennomgående budskap fra alle vi har intervjuet som arbeider med TTOved universiteter, er at dette er en svært krevende oppgave. Oppbygging aven slik funksjon ved UiA bør være kompetansebasert og trekke på de ressur-sene som finnes både på UiA, i regionen, nasjonalt og internasjonalt, for ek-sempel gjennom organisasjoner som ASTP (association of european scienceand technology transfer professionals). I tillegg til å ansette dyktige og kom-petente mennesker må TTO-arbeid prioriteres strategisk av universitetets le-delse. En sentral utfordring er oppfølging av fagmiljø, samt motivering avansatte når det gjelder kommersialisering og eksternt samarbeid. Oppfølgingav fagmiljø er ressurskrevende, spesielt som en kontinuerlig aktivitet. Ogsåmotivering av ansatte er krevende, og det krever både institusjonelle (kultu-relle) og instrumentelle (økonomisk-administrative) endringer.

Motivering av ansatte kan for eksempel knyttes til egenskaper ved individer iTTO-organisasjonen, universitetsledelsens strategier, prioriteringer og kom-munikasjon, jobbmessige incentiver for universitetsansatte for å delta i tverr-faglige prosjekter, eller til kommersialiseringsaktiviteter og entreprenør-skapsprosjekter. Erfaringer fra forskere i undersøkelsen til UiA-ansatte viserviktigheten av å ha på plass gode systemer og rutiner internt. En del kan gjø-res for relativt beskjedne ressurser. Utlysning av forskningsmidler internt iorganisasjonen som inspirerer til utvikling av prosjekter med andre eksterneaktører kan være et slikt tiltak. Det samme vil utlysning av midler som sti-mulerer ansatte til å tenke kommersialisering av egen forskning, være. Nårdet gjelder skalering av innsats, er dette avhengig av både ressursmessig an-slag og valg av organisatorisk løsning for fremtidig TTO-modell. Et mini-mum er en person som håndterer juridiske aspekter på vegne av universitetetog er kontaktperson ut av organisasjonen. Mer ambisiøst er det kanskje å re-organisere noen av de eksisterende funksjonene samt ansette noen nye, slikat man starter med minst tre personer som er fullfinansierte og kan jobbemed TTO på heltid.

Det er ulike legitime hensyn og modeller for hvordan TTO-arbeid kan orga-niseres

”Coventure-modellen” der utviklerrolle og investorrolle blir håndtert avsamme TTO-organisasjon er i praksis FORNY-modellen. Det er heller ingeneksplisitte signaler fra Forskningsrådet om at denne modellen er under re-vurdering. Kritikken av denne modellen, som også henter ammunisjon ifraresultatene fra FORNY-evalueringen, peker på at man låser en idés utvik-lingsløp for tidlig med denne modellen, og ideen når dermed ikke nødven-digvis sitt optimale potensial. En alternativ modell som blir løftet frem regi-onalt, er ”Innoventus-modellen” som er basert på en “open innovation”-

Agderforskning

xvi

filosofi. Her har TTO-en ikke en investorrolle, men skal fungere som ennøytral ideutviklingsarena som senere henvender seg videre med ideer til re-levante miljøer. Andre TTO-organisasjoner i Norge som har blitt introdusertfor dilemmaet/motsetningen mellom disse to modellene, har dels respondertat man erkjenner at dette kan se ut som et problem fra utsiden, men at dette istor grad blir håndtert organisatorisk internt ved at ideer behandles i faser.Det at man har investeringskapital i TTO-en blir løftet frem som en ressurs,siden man kan sikre at gode ideer virkelig blir investert i.

Uansett hvilken form UiA velger på sin TTO, vil man måtte velge mellom”Coventure-modellen” og ”Innoventus-modellen”. Hvis man skal initiere etsamarbeid mellom de to modellene, er det sannsynligvis mest realistisk at“coventure” skiller ut investeringsdelen i et eget selskap, mens resten inngåri et samarbeid med “innoventus”.

Det er lurt å tenke TTO-funksjonen som ivaretakelse av en rekke relaterte ogunderstøttende funksjoner

Perspektivet er at et universitet ikke skal etablere TTO for å tjene penger,men for at det naturlig hører til universitetets oppgaver på lik linje medforskning og undervisning. Denne funksjonen kan sees i sammenheng medoppgaver knyttet til entreprenørskap, EU-søknader, tverrfaglig samarbeid,med mer. Det er en klar tendens til at TTO-organisasjonene som overleverhar et bredere sett av oppgaver enn bare TTO.

Regional styring er mangelvare, og universitetet er en sentral aktør

TTO er et felt som trenger regional styring. Agderregionen er kjent for åvære god på samarbeid mellom fylkeskommunene, utviklingsaktører og in-nen bedriftsnettverk. Dette er også riktig, men samtidig er det en region derstyring av nettverksaktører i det regionale innovasjonssystemet kan betraktessom fragmentert og lite synlig. Dette blir tydelig hvis man sammenliknermed naboregionen Rogaland, hvor man ser et helt annet bilde. I Rogalandfinner man en region med tydelige politiske ledere som legger strategier,samordner og legger føringer som andre aktører i innovasjonssystemet kanrelatere seg til.

I situasjoner hvor man har definerte oppgaver og klare roller er det i praksisikke et stort problem på Agder at man ikke har et slikt lederskap i regionen. Isituasjoner preget av endring og utvikling kan mangel på regional styringskape usikkerhet, konflikter og unødvendige ressurskamper. Små aktører serderfor til andre større som kan skape grunnlag for legitime prosesser på tvers

Agderforskning

xvii

av institusjonelle sfærer. Typiske eksempler på aktører som kan gi slikt le-derskap er folkevalgte, slik tilfellet er i Stavanger. Eksempler fra andre ste-der viser at et effektivt regionalt lederskap også kan stamme fra involverteledere i store bedrifter med regional forankring (som for eksempel AgderEnergi), eller fra høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner (som for ek-sempel Universitetet i Agder). Den mest effektive form for regionalt utvik-lingsregime er å kombinere legitimitet fra flere institusjonelle sfærer i ett ut-viklingsregime, for eksempel med ledere fra universitet, en stor bedrift ogsentrale folkevalgte. Et slikt regime er ikke demokratisk, men kan være ef-fektivt.

Agderregionen har mulighet til å bruke kortere tid enn de 10 år som Tromsøbrukte for å komme frem til en regionalt samlende TTO-modell. Agder harogså incentiv til å tenke nytt rundt organisering av funksjonen (utvikle en pi-lot), samt inkludere Telemark i satsingen. Men å få dette til krever et bevisstlederskap.

Vi har i denne rapporten argumentert for at spørsmålet om etablering av enTTO ved UiA må sees i en større strategisk sammenheng. Argumenter fordette er av to typer: For det første er realiteten i dagens forskningsproduk-sjon og den relasjonen UiA-ansatte har til næringslivet ikke av et slikt om-fang eller en slik art at det alene forsvarer en sterk satsing på TTO. For detandre har vi pekt på mer prinsipielle sider ved etablering av en TTO somhandler om universitetets rolle i regionen og universitetets idé om egen ut-vikling.

Vi har i tabellen under antydet tre ulike strategiske veivalg når det gjelderforskning ved UiA: 1) bred utviklingsstrategi, 2) nisjevalget, og 3) langsiktigforskningsstrategi. Vi har også presentert tre ulike roller for universitetet iregionen: x) markedsaktøren, Y) den suverene institusjonen og Z) strategiskutviklingsaktør i regionen. I tillegg til dette har vi pekt på en rekke faktorersom vil være viktige i en vurdering ikke bare av hva man skal gjøre, menogså hvordan man skal gjøre det: styring via nettverk, ulike kunnskapsfor-mer, ulike innovasjonsprosesser i næringslivet, ulike institusjonelle konstel-lasjoner i regionen. Vurderinger på disse feltene vil ha betydning for hvilkevalg man gjør.

Agderforskning

xviii

Tabell 1: Oppsummering av modelleneModell A: Institusjonsmodellen (opp-bygging av aktivitet ved UiA)

Modell B:Nettverksmodellen (kont-rakt/organisatorisk samarbeid mellominstitusjoner)

Modell C: Markedsmodellen (utsettingav drift til annen institusjon)

Perspektiv Kommersialisering av forskningsbasertkunnskap er en kjerneaktivitet for univer-sitetet på linje med forskning og under-visning. Det er et stort uutnyttet potensialsom kan utnyttes ved målrettet satsingved Universitetet.

Inkubator og ideutviklingsmiljøene i re-gionen er små og fragmenterte. UiA kanbidra til å etablere større og mer robustefagmiljø gjennom å initiere samarbeid,skape en nøytral platt-form/ideutviklingsarena som institusjo-nelt skiller ideutvikling fra investerings-aktiviteter.

Potensialet for kommersialisering avkunnskap er lite. Det er viktigere for UiAå fokusere på forskning og undervisning.Eksterne aktører kan forvalte lovpålagteoppgaver på vegne av UiA.

Institusjonel-le endringerUiA

UiA ivaretar selv lovpålagte oppgaver ogkonkurranseutsetter kjøp av støttetjenes-ter. Det etableres et kontor på UiA medminst 3 ansatte, og drift samordnes medSenter for entreprenørskap og forskning-sadm.

UiA ansetter 1 TTO-ansvarlig i egen or-ganisasjon.

En person på UiA får ansvar for å håndte-re kontrakter med eksterne aktører inklu-dert i sin stilling.

Institusjonel-le endringerregionalt

På kort sikt få endringer, regional konkur-ranse om deler av FORNY-kontrakt, ogkjøp av konsulenttjenester.

Alt 1) UiA tar sammen med Coventure,Innoventus, Teknova, AEI, + initiativ til åetablere en ny plattform for kunnskaps-formidling og utvikling. Denne plattfor-men blir formalisert som et AS der stabbestår av personer fra Coventure og Inno-ventus.Alt 2.) Samme som alt. 1, men der platt-form formaliseres som et sett av samar-beidsavtaler/kontrakter mellom involverte

Regional/nasjonal konkurranse om UiAsTTO-kontrakt. Mulig behov for avtale omgrensegang/roller mellom aktører.

Agderforskning

xix

aktører. Den nye enheten blir Agder ogTelemarks operatør i FORNY-programmet, man inviterer inn alle FoU-organisasjoner i de tre fylkene etter mo-dell av prekubator ved UiS?.

Styringsmes-sig implika-sjon

Innarbeide disse aktivitetene på linje medforskning og undervisning. Unngå kon-flikt mellom det anvendte og det mer rentforskningsmessige.

UiA må ta designerrollen, utøve strate-gisk ledelse på vegne av flere institusjo-ner.

Krever noe juridiske ressurser for å utvik-le kravspesifikasjoner og oppfølging aveksterne kontraktører.

Fordeler UiA beholder stor grad av autono-mi/kontroll over egen produksjon og for-valtning av denne.

Man starter arbeidet med å utvikle etsterkt regionalt fagmiljø. Har potensial tilå bli en permanent løsning.

En løsning som krever få adm. ressurserav UiA. Ledelsen kan rette fokuset på be-hov i egen organisasjon.

Ulemper UiA bidrar ikke til å utvikle samarbeid ogkoordinering mellom institusjoner ogfagmiljø i regionen. Dyr og sannsynligvisikke en permanent løsning (ref. erfaringerfra Tromsø)

Den ledelsesmessig mest krevende mo-dellen for UiA. Mange avklaringer mågjøres raskt hvis man skal ha dette klarttil en søknad i oktober.

Man bidrar ikke til å utvikle fagmiljøet iregionen utover dagens nivå. Man vilikke øke interesse blant egne ansatte forprogrammer som FORNY.

Tilpasning tilregionalesærtrekk

Best tilpasset kommersialisering og sam-arbeid / kunnskapsutveksling med etforskningsbasert næringsliv.

Mulig å trekke på kompetanse i mangeorganisasjoner, noe som gir muligheterfor kunnskapsutveksling med et nærings-liv som innoverer erfaringsbasert.

Begrenset bistand ved kommersialiseringog kunnskapsutveksling med alle typernæringsliv.

Agderforskning

xx

Anbefalinger

Vi har tillatt oss å vurdere de ulike alternativene til organisering og styringav en TTO på Agder. I forhold til en langsiktig forskningsstrategi kan mar-kedsmodellen ha visse fordeler. Fokus på egen forskning og det at man ikkebruker ressurser på kommersialisering av konkrete, nyttige oppfinnelser ellerkonsepter (men overlater det til andre), kan muliggjøre et mer langsiktig fo-kus på egen forskningsutvikling.

I forhold til en langsiktig forskningsstrategi kan man også tenke seg at densuverene institusjonsmodellen gir visse fordeler. Den muliggjør en konsent-rasjon om interne forhold og debatt om hvordan UiA kan utvikle seg som in-stitusjon og kanskje utvikle spennende nye tverrfaglige forskningsfelt somen gang i fremtiden kan bli til mer direkte nytte for samfunnet.

Selv om vi ut fra denne rapporten vil anbefale å arbeide videre langs en nett-verksmodell, så mener vi det er riktig og viktig å påpeke at i forhold til enlangsiktig forskningsstrategi, så kan man tenke seg at rollen som strategiskutviklingsaktør i regionen kan være utfordrende. Faren er at fokus blir på re-gional interaksjon og kortsiktig, praktisk nytte for næringslivet i regionen.Faren er videre at fokus blir (lokalt) eksternt, og at arbeidet med dette vilkreve store ressurser og ta fokus vekk fra egen kunnskapsutvikling.

Vi anbefaler dermed at diskusjonen om en TTO-funksjon deles i to diskusjo-ner: A) hvordan arbeidet med å stimulere til ideutvikling og samarbeid in-ternt skal organiseres, og B) hvordan UiA rent organisatorisk skal håndteresitt engasjement i forhold til regionen. Den røde linjen i figuren under erment å vise hvor skillet mellom A) og B) anbefales å gå. A) vil forutsettedialog internt med fagpersoner, institutter og fakultet. Der finnes allerede enrekke ressurser ved UiA som kan organiseres sammen til en mer offensivsatsing på dette feltet. B) vil forutsette en prosess i forhold til de regionaleaktørene.

Agderforskning

xxi

Figur 1: TTO-rollen

I en forstand er diskusjonen om TTO på Agder del av en større diskusjonsom handler om hvordan “den halte og den blinde kan hjelpe hverandre”.UiA er i utvikling og trenger å løfte seg som forskningsinstitusjon. Den un-dersøkelsen vi har gjennomført viser at det er mye å arbeide med internt.Denne undersøkelsen har også dokumentert utfordringene regionalt på Ag-der. Arbeidet med å utvikle en mer kunnskapsbasert økonomi, en mer kom-petansebasert forvaltning og et bedre fungerende institusjonelt system i rand-sonen er store utfordringer i seg selv der UiA kan spille en rolle. Gjort på engod måte kan disse prosessene utfylle og støtte opp om hverandre. Siden så-pass mange prinsipielle spørsmål om universitetet i regionen berøres av dettespørsmålet, anbefaler vi at det også satses på å utvikle en faglig kompetanseved UiA som kan forske på og med det som skjer på dette feltet.

TTO-rollen

Ideutvikling Etablering Investering Salg

Inkubator/randsone

Marked

Internt Eksternt

Universitet

«Idehenting»

Agderforskning

1

1 Innledning

1.1 Bakgrunnen for prosjektet: Mulighetsstudie for tech-nology transfer office (TTO) ved Universitetet i Agder

Dette prosjektet ble i hovedsak utformet på bakgrunn av dialog knyttet tilmøte ved Universitetet i Agder (UiA) 6. januar 2011 der spørsmålet om etab-lering av en TTO ved UiA ble diskutert. Deltakere på møtet var foruten uni-versitetet representanter for Prekubator, Senter for entreprenørskap, RIS ogVRI Agder. Man ble på møtet enige om at det var behov for å gjennomføreen mulighetsstudie knyttet til TTO-funksjonen ved UiA. Denne mulighets-studien skulle resultere i utkast til en eller flere organisatoriske modeller forTTO-funksjonene ved UiA. Mulighetsstudien skulle ferdigstilles innen 15.juni 2011. Forskere fra RIS-senteret ble bedt om å utvikle en plan for gjen-nomføring av prosjektet.

Vi/RIS har valgt å gjennomføre mulighetsstudien som et forskningsprosjekt.Dette har vi gjort for å sikre at data som genereres i prosjektet holder en kva-litet som gjør dem relevante i forhold til senere meritterende akademisk pub-lisering. Dessuten har vi i valg av metode og tolkning av data tatt hensyn tilat de må kunne passe inn i en relevant teoretisk sammenheng.

Paper med foreløpige funn ble presentert på HSS11-konferansen i Ålesund4.-5. mai, og en bearbeidet versjon av dette vil foreligge som kapittel til bo-ken ’Cooperation and Leadership in Academia’ (august 2011). Det planleg-ges også egne artikler basert på survey-data vi innhenter på universitetet.

1.1.1 ProsjektteamProsjektet er gjennomført i tett dialog med oppdragsgiver og koordinertgjennom forskningsgruppen RIS ved UiA og Agderforskning. Prosjektteamhar vært:

Hans Chr Garmann Johnsen (prosjektleder) Roger Normann Arne Isaksen (kvalitetssikrer) Mikaela Vasström (intervjuer) Christine Svarstad (teknisk støtte)

Agderforskning

2

1.2 Prosjektforståelsen som er lagt til grunn for gjennom-føring

Den fremtidige nasjonale strategien knyttet til universitetenes TTO-funksjonog behov er nå vurdert av forskningsråd og fagdepartement. Regionalt påAgder og interregionalt er det flere ulike samarbeidskonstellasjoner og for-mer for samarbeid som synes mulig.

Disse forholdene åpner for at UiA bør gjøre et grundig forarbeid i forhold tilå identifisere noen organisatoriske modeller som på best mulig måte ivaretarde behov UiA som institusjon har vedrørende både sin rolle som samfunns-institusjon (tredje oppgave) og sine interesser knyttet til å forvalte egenkunnskap. Det er viktig at universitetet utnytter de regionale kompetanser ogetablerte samarbeidsrelasjoner som UiA inngår i, samt på best mulig måteunderstøtter regionalt og nasjonalt nærings- og samfunnsliv.

Etablering av en TTO inngår således i en sammenheng der relasjonen mel-lom universitetet, næringslivet og offentlig sektor ønskes styrket for å nyt-tiggjøre seg forskningsbasert kunnskap. I så måte angår en slik etableringbåde spørsmål knyttet til kunnskapsbegrepet, hvordan innovasjonssystemetorganiseres, hva som kjennetegner det regionale innovasjonssystemet (regi-onale behov), hva slags næringsutvikling man ønsker, og også andre spørs-mål av etisk og samfunnsmessig art som slike satsinger representerer.

På denne bakgrunn har vi valgt å lage en utredning som både adresserer noengenerelle utfordringer på Agder knyttet til innovasjonssystemet, herunderspørsmålet om hvilken rolle universitetet skal spille i regionen, samt merspesifikt ser på mulige organisatoriske modeller for en fremtidig TTO.

Modellen man velger bør i hovedsak følge profil på det regionale forsk-ningsmiljøet. For Agder betyr dette bredde, mange ulike fagretninger, ogogså stort mangfold i randsonene. Skal UiA ha en TTO, kan det være en idéå nytenke hva den skal være, tilpasset UiA sin ”profil”. Agder har i stor gradet markeds- og “erfaringsdrevet” næringsliv, som med få unntak ikke er sær-lig “forskningstungt”. Agder har ifølge OECD sin analyse i dag ikke godenok institusjoner som håndterer forretningsutvikling på mer ”myke” områ-der, utvikling i kunnskapsøkonomien, etc.

Det finnes likevel i dag flere prosjekter, organisasjoner og funksjoner påAgder som har oppgaver som har likhetstrekk med en TTO-funksjon. Detkan derfor være hensiktsmessig før man eventuelt skaper en ny organisato-risk enhet å systematisere og ”rydde litt” i det som i dag finnes, og få enoversikt over ”hvem som gjør hva” og hvilke funksjoner de ivaretar.

Agderforskning

3

En TTO-funksjon ved UiA må også finansieres. TTO Birkeland ved UiO haren omsetning på ca. 25 mill. NOK. Prekubator ved UiS har en omsetning påca. 14 mill. NOK. Finansiering av TTO-funksjonen ved UiA vil derfor væreavhengig av både nasjonal og regional finansiering. Systematisering og kart-legging av policy-signaler fra nasjonale og regionale interessenter knyttet tilTTO-funksjonen ved UiA har derfor inngått i en mulighetsstudie. Vi har settnærmere på modeller fra universiteter utenfor Norge som inspirasjon forhvordan denne funksjonen kan ivaretas.

UiA har også noen institusjonelle og strategiske hensyn og behov som måivaretas. Det har de siste årene regionalt vært en økende oppmerksomhet iforhold til hvordan UiA forvalter sitt samfunnsansvar. Agderregionen har etregionalt innovasjonssystem som er karakteristisk for denne regionen, og be-skrivelse av denne gir mulighet for å si noe om koplingen mellom kunn-skapsprodusentene (for eksempel UiA-forskere) og kunnskapsbrukerne (foreksempel regionale bedrifter).

1.3 Bakgrunnen for den nasjonale satsing på TTO og densenere tids diskusjon

Universitets- og høgskolesektoren har et lovpålagt ansvar for å bidra tilkommersialisering av forskningsresultater. Gjennom universitets- og høg-skoleloven og lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere § 1-3 har universi-tetet fått et særlig ansvar for å utnytte det næringsmessige potensialet somligger i en bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Arbeidsgi-ver gis rett til helt eller delvis å overta rettigheter til patenterbare oppfinnel-ser som gjøres av arbeidstaker. Etter lovendringen som trådte i kraft01.01.03, ble loven utvidet til også å gjelde lærere og vitenskapelig persona-le ved våre utdannings- og forskningsinstitusjoner.

I praksis betyr dette at alle ansatte er pliktig å melde fra om patenterbareoppfinnelser til sin arbeidsgiver. Etter at oppfinnelsen er meldt inn skal ar-beidsgiver innen fire måneder gi beskjed om han velger å benytte seg avdenne retten. I motsatt fall vil arbeidstaker beholde sine rettigheter.

Hensikten med loven er ikke primært at et eventuelt overskudd fra kommer-sialisering av forskningsresultater skal bidra til å finansiere institusjonene isektoren. Hensikten er å bidra til verdiskapning og innovasjon i samfunnet.

Kommersialisering av forskningsresultater er en prosess som omfatter søk ogidentifisering av ideer, vurdering og forvaltning av ideen, patentering, kom-mersialisering og gevinstrealisering. Kommersialisering skjer normalt gjen-

Agderforskning

4

nom lisensiering og/eller selskapsetablering. Aktiviteten i TTO-ene foregår ihovedsak før selve kommersialiseringen (Riskrevisjonen, 2010-2011).

1.3.1 Økonomisk modell for TTO-erTypisk i Norge er det finansielle grunnlaget og den økonomiske modellenfor en TTO bygd langs følgende hovedlinjer (merk at dette ikke gjelder forCoventure, som ikke har UiA som eier):

TTO-en eies i Norge av universitetet, universitetet kjøper igjen tje-nester fra TTO

TTO-en overtar rettigheter, forvalter ideer og kommersialiserer dissepå vegne av universitetet

Kommersialiseringskostnader dekkes i stor grad av FORNY-tilskudd.

TTO får ofte ikke dekket egne prosjektkostnader før ved gevinstrea-lisering (salg) og bærer selv tap.

TTO-enheten drifter ofte i tillegg andre programmer, selger ulike ty-per av konsulenttjenester, regnskap ol.

Dette betyr at selv om TTO-en ofte har et mandat knyttet til å være«not for profit», har den en klar egeninteresse knyttet til at ideen blirsolgt og «vellykket kommersialisert» (Riskrevisjonen, 2010-2011).

Nasjonalt er ordningen med TTO knyttet til universitetene under revisjon.TTO er blitt kritisert av Riksrevisjonen som fant betydelige svakheter i desystemene som universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert, for ek-sempel knyttet til subsidiering av kommersialiseringsselskapene. Evalue-ringen av FORNY-programmet fant blant annet at eksisterende TTO-er varfor fragmenterte, preget av lite struktur og spesialisering.

Riksrevisjonen sier blant annet følgende om det økonomiske mellomværen-de mellom universitetene og deres kommersialiseringsselskaper:

Etter Riksrevisjonens vurdering er det identifisert betydelige svakheter i desystemene som universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for åforhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres. Herunder viser un-dersøkelsen at disse universitetene ikke i tilstrekkelig grad har definert hvilkeaktiviteter som omfattes av selskapets egen virksomhet og hvilke aktivitetersom kan omfattes av tjenestesalg. Videre tas det i selskapenes regnskaperikke hensyn til at selskapene forvalter aksjer i spin-off -selskaper på vegne avuniversitetene. Universitetene har heller ikke tilstrekkelig kontroll med om deblir belastet korrekt for selskapenes kommersialiseringskostnader(Riskrevisjonen, 2010-2011, s. 55).

Agderforskning

5

De mer generelle kommentarene til TTO-satsingen er representert med ulikesyn, slik som:

“Mange akademikere sitter på tuen sin uten å dele kunnskapen tilbake, etterat samfunnet har puttet store ressurser inn i sektoren. De må ta mer ansvar. –Med en god satsing er det mulig å hente inn store beløp til institusjonene ogopphavsmennene”. – Ine Eriksen Søreide (H)

”Lovendringen endret ikke forskningens natur eller antallet kommersialiser-bare resultater. Det er en overdrivelse å si at det finnes svært mange resultatersom ikke kommersialiseres” – Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP.(Meisingset, 2008)

Magnus Gulbrandsen var involvert i evalueringen av FORNY (Borlaug etal., 2009). Denne evalueringsrapporten sa blant annet:

Assessment of results

The overall results of FORNY are not very impressive. Lack of firms thathave grown large and the generally poor growth rate compared to interna-tional cases – the general picture is that the results of FORNY are less thansatisfactory, also given the substantial funding devoted to the programmeover the years.

Problems

A narrow emphasis on commercialisation rather than technology transfer orentrepreneurship in a broader sense; unsatisfactory selection of ideas and pro-jects; poorly developed expertise and a complicated support structure; too de-centralised, fragmented and loosely coupled system; FORNY as an isolatedrather than integrated actor in national and regional commercialisation sys-tems, and; lack of important support schemes related to phases of commer-cialisation.

Recommendations

Successful commercialization of research seems to be based on bot-tom-up processes.

Regional conditions differ highly, unlikely that a ‘one size fits all’structure will be successful.

To recruit more academics into the FORNY programme, a broadermobilization within academic institutions may be necessary.

Successful examples of value creation from the commercialisationof research.

Agderforskning

6

Strong dedication from the university or research institution to pro-mote technology transfer to achieve academic, economic, social, andfinancial benefits.

Strong regional commitment to promote the start-up and growth ofknowledge or technology-based new ventures.

The strongest potential is released if both these ‘driving factors’ arewell established and linked together (Borlaug, et al., 2009).

Evalueringen av FORNY-programmet og den pågående diskusjonen omTTO-ene viser at flertallet av aktører og ekspertvurderinger tar til orde forsamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Mer generelt ser TTO-funksjonene særlig ut til å ha lykkes der det er tunge grunnforskningsmiljøerinnen naturvitenskap. Likevel etterlyses et bredere engasjement fra forskernepå dette feltet, og nye organisatoriske grep.

1.4 Diskusjonen på Agder om en TTOSpørsmål knyttet til etablering av TTO ved UiA har vært gjenstand for flereprosesser/faser, saken har vært behandlet i UiAs styre og mulighet for sam-arbeid med andre aktører har vært og blir vurdert.

UiA ble i 2010 bedt om å søke samarbeid med et eksisterende TTO hellerenn å etablere et nytt ”TTO-Sør AS”. Dialog med KD i juni 2010 på embets-nivå gav helt tydelige signaler om at departementet stilte seg skeptisk til atdet opprettes et nytt TTO-Sør AS, og bifaller et samarbeid med Universiteteti Stavanger om TTO-virksomheten

UiA refererte de signaler og føringer som er gitt fra nasjonalt hold og menteat det var urealistisk å få nasjonal støtte til en egen TTO for Agder. UiA stil-te seg også skeptisk til om det ville være god ressursbruk å etablere en slikTTO basert utelukkende på regional finansiering.

I innspill til vedtak i s-sak 64/10: ble det diskutert to modeller:

Ny modell I: ”utvidet Prekubator”: Ikke danne et nytt TTO, men at UiA, en-ten gjennom avtale eller ved å gå inn på eiersiden, benytter Prekubator ASsom TTO. For ikke å svekke det kommersialiseringsmiljøet som er byggetopp hos Coventure ønsker UiA primært at Coventure går inn på eiersiden iPrekubator, sekundært at Prekubator inngår avtaler som innebærer tett sam-arbeid med Coventure om TTO-virksomheten både i Rogaland og Agder.

Agderforskning

7

Ny modell II: ”nyetablert TTO Sør-Vest”: Coventure å delta på eiersiden avet nytt TTO Sør-Vest, sammen med Prekubator, Universitetet i Stavanger ogUiA (Universitetet i Agder, 2010).

Status for TTO-Sør AS fra S-sak 64/10 (23. juni 2010) var:

Det ble ført samtaler med Sørlandet Sykehus HF, Coventure, Prekubator AS,og med Høgskolene i Telemark og Vestfold samt sykehusene om etableringav felles TTO-enhet. På bakgrunn av vedtak i S-sak 77/08 søkte UiA Kunn-skapsdepartementet om tilskudd til drift av ”TTO-Sør AS”, og til dekning avetableringskostnader. Søknaden ble i første omgang avslått med begrunnelsenat departementet avventet resultatet av den da pågående evalueringen avFORNY-programmet, og den påfølgende diskusjonen om TTO-enes funksjonog rolle (Universitetet i Agder, 2010).

1.5 Hvordan ser det strategiske vinduet ut nå?Hva har endret seg siste år på bakgrunn av hva Riksrevisjonen sa om TTOved universitetene, og hva forteller evalueringen av FORNY oss? Vi leggertil grunn signaler fra NFR/FORNY2020 som ble gitt våren 2011, og somblant annet innebar:

Der er ingen viktige endringer vedr. finansiering. NHD (som finansierer75%, dvs. 90 mill. kr pr. år) ønsker mer prosjektfinansiering, KD (som fi-nansierer med 13 mill. kr pr. år) ønsker institusjonell finansiering. Det erikke ventet at dette vil endre seg vesentlig.

FORNY har redusert antall aktører (fra 13 til 8), men ser ikke noe poeng i atikke Agder kan komme sterkere med. Det er ingen plan om ytterligere re-duksjon. Mange av fusjonsprosessene (Tromsø, Ås/Kjeller, Oslo) har skjeddav aktørene selv, og er ikke tvunget fram av FORNY. Der er ingen “nasjonalplan” eller nasjonal arbeidsdeling definert fra FORNY sin side (som koblingtil klynger, etc.), dette er noe som utvikler seg naturlig.

FORNY jobber ut fra en tredelt modell: Initiering/mobilisering av ideer in-ternt, IPR, kommersialisering. Man ser ingen konflikter mellom de tre. Manmener at dette handler om kompetanse hos institusjonene. Det er viktig mednye modeller i dette arbeidet (piloter), og det er viktig at de nye modelleneog perspektivene handler om mer enn teknologi.

FORNY ønsker ny søknad fra Agder; søknadsfrist 12. oktober 2011. Manønsker å prøve noe nytt. Det refereres blant annet til Cambridge som har ink-ludert Technology Development, næringslivskontakt, og konsulentvirksom-het i sin TTO, ved siden av tradisjonell TTO-aktivitet. Det vil være bra hvis

Agderforskning

8

Agder inkluderer sykehuset. Det vil også være bra med samarbeid medmange, for eksempel mot Precubator i Stavanger, Coventure og Innoventus.

Ved bemanning av en TTO (størrelse på ca. 1-2 årsverk) er det viktig medfagkompetanse internt som kan kommunisere med fagmiljøene. Man måogså kunne snakke med industrien. Mye intern motivasjon kommer gjen-nom gode eksempler. Samarbeid med flere er viktig, og også å inkludere fle-re funksjoner. Tverrfaglighet vil være en styrke. Også studenter og student-ideer bør tas i betraktning og bli tatt vare på (jmfr Stanford University:Google, You Tube, etc). FORNY vil se positivt på en løsning som inkludererTelemark.

1.6 Rapportens spørsmålUt fra dette bakgrunnsbildet har vi i den foreliggende rapporten konsentrertoss om å belyse følgende spørsmål:

Hvordan kan UiA ivareta sin rolle som kunnskapsinstitusjon i regio-nen?

Hvilke særlige trekk finnes ved UiA sin kunnskapsprofil og interak-sjon med regionen, og hvordan kan dette styrkes gjennom en TTO-satsing?

Hvilke særlige trekk finnes i det institusjonelle systemet som utgjørinnovasjonssystemet på Agder, herunder nærings- og bedriftsstruk-tur?

Hvilke mulige modeller gir dette for etablering av en TTO på Ag-der?

Svar på spørsmål A) vil baseres på generell litteratur om universiteter oguniversiteters samfunnsrolle. Spørsmål B) vil i stor grad bli belyst gjennomde survey-data vi får fra undersøkelsen blant ansatte ved UiA. Spørsmål C)vil bli belyst gjennom intervjudata med representanter for institusjoner i re-gionen, og spørsmål D) vil bli besvart gjennom modeller som er presentertav forskergruppen og diskutert i referansegruppen i prosjektet.

1.7 OppsummeringInnledningsvis har vi forsøkt å gi et bilde av den nasjonale og regionale dis-kusjonen om TTO. TTO-ordningen er i endring, og det etterlyses nye model-ler og nye måter å tenke på rundt overføring og utvikling av kunnskap mel-lom universitet og næringsliv og offentlig sektor. Det er behov for å tenkeikke bare teknologi og ikke bare overføring, men også utvikling av kunn-

Agderforskning

9

skap. Det innebærer at TTO-diskusjonen løftes over i en bredere diskusjonom universitetets tredje rolle. Agder har mulighet til å komme i betraktningmed en pilot som adresserer slike nye perspektiver. Rapporten forsøker å giinnspill til dette gjennom å belyse følgende spørsmål: Hvordan kan UiA iva-reta sin rolle som kunnskapsinstitusjon i regionen? Hvilke særlige trekk fin-nes ved UiA sin kunnskapsprofil og interaksjon med regionen, og hvordankan dette styrkes gjennom en TTO-satsing? Hvilke særlige trekk finnes i detinstitusjonelle systemet som utgjør innovasjonssystemet på Agder, herundernærings- og bedriftsstruktur? Hvilke mulige modeller gir dette for etableringav en TTO på Agder?

Agderforskning

11

2 Metode

2.1 Opplegg for datainnsamlingDatainnsamling i dette prosjektet har kronologisk og tematisk i stor gradfulgt rasjonale illustrert ved figuren under.

Figur 2: Kronologi og tematikk datainnsamling

Vi har startet med å se på erfaringer ved utenlandske universiteter, deretternasjonale erfaringer og policy-signaler, så intervjuer med regionale interes-senter for til slutt å gjøre både kvalitative og kvantitative intervjuer med an-satte ved Universitetet i Agder.

2.2 Kvalitative intervjuerDet er gjennomført 16 intervjuer med 21 personer, 2 referansegruppemøter,litteratur- og dokumentstudier, websurvey til ansatte ved UiA

Internasjonale: University of Copenhagen, University of Newcastle,og University of Glasgow

Beslutningspunkt(UiAs styre)

UiAs interne behovog strategier

Regionale behov,interessenter ogsamarbeidspartnere

Nasjonaleerfaringer og policyføringer

Internasjonaleerfaringer med TTOfunksjonen

Agderforskning

12

Nasjonale: NFR, Prekubator, Norinnova/TTO Nord Regionale: AAFK, Agder Energi Innovasjon, Teknova, Coventure,

Innoventus, Sørlandet Sykehus HF, Sørlandets Kompetansefond Universitetet i Agder: Dag Aasland, Martin Engebretsen, Senter for

entreprenørskap Web survey til ansatte ved UiA (avsluttet fredag 10.6)

Teorigjennomgangen i prosjektet har vært innrettet mot å redegjøre for sent-rale perspektiver knyttet til møtet mellom ulike kunnskapssystemer, samt be-skrivelsen av det regionale innovasjonssystemet.

Intervjuene har fokusert på UiA sin rolle i innovasjonssystemet med tanke påspørsmål som:

Har Agderregionen de institusjonene den trenger? Kan regionen utnytte ressursene bedre? Dekker dagens aktiviteter ved UiA de områdene der regionen ønsker

innovasjon? Ligger det potensial i økt samarbeid, dialog mellom institusjonene i

regionen? Hvordan bør innovasjonssystemet organiseres, med mer.

Intervjuguide er vedlagt.

2.2.1 ReferansegruppemøterDet har vært gjennomført to referansegruppemøter: 5. april og 7. juni 2011.

2.3 Kvantitative intervjuerNår det gjelder måter å velge ut data på, er det vanlig å skille mellom to ho-vedtyper: sannsynlighetsutvelging og ikke-sannsynlighetsutvelging. Sann-synlighetsutvelging tilfredsstiller kravet om at alle mulige utvalg skal ha enkjent sjanse til å bli trukket ut, mens ikke-sannsynlighetsutvelging ikke til-fredsstiller dette kravet (Hellevik, 1993, s. 87). I denne undersøkelsen fikkalle ansatte ved UiA tilbud om å delta i undersøkelsen, dette kan karakterise-res som utvelging ved selvseleksjon. Et slikt opplegg karakteriseres somikke-sannsynlighetsutvelging. Ved valg av en slik tilnærming kan man ikkevite 100 % sikkert at det utvalget man sitter igjen med er representativt forhele populasjonen. Dette er noe som igjen medfører generaliseringsproble-mer.

Agderforskning

13

Det er imidlertid måter å redusere dette problemet på, selv om man ikke fulltut kan løse det. Blant annet kan man ved å kontrollere for skjevheter reduse-re dette problemet. Systematiske skjevheter i utvalget sammenliknet medpopulasjonen kan man finne indikasjoner på ved å sammenlikne kjennetegnved populasjonen med kjennetegn ved utvalget. Dette kan blant annet gjøresved å sammenlikne svarprosenten med deres relative størrelse i forhold tilpopulasjonen. Tabellene under viser hvordan svarandelene, altså utvalgetsrelative størrelse, er for henholdsvis type stilling og kjønn.

2.3.1 Vurdering av frafall, svarprosent og representativitet

Tabell 2: Sammenlikning av svarprosent fordelt på stillingstype i populasjon(P) og utvalg (N)

P P% N N%Administrative stillinger 360 38 % 182 39 %Akademiske stillinger 582 62 % 283 61 %Sum 942 465

Tabellen over viser at 62% av de ansatte ved UiA er tilsatt i faglige stilling-er, og at i utvalget (N) er 61 % av de som har svart i faglig stilling. For ad-ministrative stillinger er det 38% i populasjonen og 39% i utvalget. Utvalgetligner med andre ord i stor grad på populasjonen knyttet til stillingstype. Ta-bellen under viser tilsvarende oppstilling for kjønn.

Tabell 3: Sammenlikning av kjønnsfordeling i populasjon (P) og utvalg (N)P P% N N%

Mann 481 51 % 222 49 %Kvinne 461 49 % 228 51 %Sum 942 450

Tabellen over viser at 51 % av de ansatte ved UiA er menn, men i utvalget(N) er 49 % menn. At N er lavere for variabel kjønn enn for variabel stillingskyldes at 15 ikke har svart på spørsmål om kjønn. Også på dette spørsmåletser vi at det er relativt stor grad av likhet mellom P og N. Avviket fra tabel-len om stilling over forsterkes her siden flere kvinner enn menn er tilsatt iadministrative stillinger. Tabellen under viser svarprosent i undersøkelsen.

Tabell 4: Svarprosent i undersøkelsenP N Svarprosent

Institutt for helse- og sykepleievitenskap 58 37 64 %Institutt for folkehelse, idrett og ernæring 30 18 60 %

Agderforskning

14

Institutt for psykososial helse 18 14 78 %Institutt for nordisk og mediefag 46 28 61 %Institutt for fremmedspråk og oversetting 25 11 44 %Institutt for religion, filosofi og historie 39 18 46 %Institutt for pedagogikk 43 24 56 %Avdeling for lærerutdanning 20 13 65 %Institutt for visuelle og sceniske fag 16 12 75 %Institutt for musikk 42 12 29 %Institutt for naturvitenskapelige fag 23 12 52 %Institutt for matematiske fag 32 20 63 %Institutt for ingeniørvitenskap 55 31 56 %Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi 44 19 43 %Institutt for sosiologi og sosialt arbeid 15 9 60 %Institutt for arbeidsliv og innovasjon 15 14 93 %Institutt for informasjonssystemer 23 14 61 %Institutt for økonomi 46 22 48 %Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag 18 11 61 %Senter for utviklingsstudier 12 5 42 %Fellesadm + fak adm 322 118 37 %Sum 942 462 49 %

Tabellen viser at det er relativt store forskjeller mellom instituttene knyttet tilsvarprosent fra 93 % for Institutt for arbeidsliv og innovasjon til 37 % på defellesadministrative funksjonene. Dette betyr at selv om svarprosenten forundersøkelsen som helhet er 49 %, er det noe høyere hvis vi bare ser på svarfra de faglige stillingene siden nesten alle av de fellesadministrative stilling-ene er administrative. Tabellen ” Sammenlikning av svarprosent fordelt påstillingstype i populasjon og utvalg” viser at 61 % av alle faglig ansatte vedUiA har svart på undersøkelsen. Dette illustreres også ved tabellen under,som viser at ansatte ved fellesadministrative funksjoner er underrepresentertmed ca 9 % i utvalget. Tabellen under viser ellers at avvikene mellom insti-tuttene er små når det gjelder relative avvik mellom N og P. Størst avvik fin-ner vi for Institutt for musikk som relativt sett er underrepresentert, mens In-stitutt for helse- og sykepleievitenskap er overrepresentert.

Agderforskning

15

Tabell 5: Forholdet mellom populasjon og utvalg mellom institutteneP P% N N% Avvik

Institutt for helse- og sykepleievitenskap 58 6 % 37 8 % 2 %Institutt for folkehelse, idrett og ernæring 30 3 % 18 4 % 1 %Institutt for psykososial helse 18 2 % 14 3 % 1 %Institutt for nordisk og mediefag 46 5 % 28 6 % 1 %Institutt for fremmedspråk og oversetting 25 3 % 11 2 % 0 %Institutt for religion, filosofi og historie 39 4 % 18 4 % 0 %Institutt for pedagogikk 43 5 % 24 5 % 1 %Avdeling for lærerutdanning 20 2 % 13 3 % 1 %Institutt for visuelle og sceniske fag 16 2 % 12 3 % 1 %Institutt for musikk 42 4 % 12 3 % -2 %Institutt for naturvitenskapelige fag 23 2 % 12 3 % 0 %Institutt for matematiske fag 32 3 % 20 4 % 1 %Institutt for ingeniørvitenskap 55 6 % 31 7 % 1 %Institutt for informasjons- og kommunika-sjonsteknologi

44 5 % 19 4 % -1 %

Institutt for sosiologi og sosialt arbeid 15 2 % 9 2 % 0 %Institutt for arbeidsliv og innovasjon 15 2 % 14 3 % 1 %Institutt for informasjonssystemer 23 2 % 14 3 % 1 %Institutt for økonomi 46 5 % 22 5 % 0 %Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag 18 2 % 11 2 % 0 %Senter for utviklingsstudier 12 1 % 5 1 % 0 %Fellesadm + fak adm 322 34 % 118 26 % -9 %Sum 942 100 % 462 100 % 0 %

Tilsvarende sammenstilling men nå fordelt på de ulike fakultetene er vist vedtabellen under, merk at fellesadministrative funksjoner nå er holdt utenforslik at N og P endres. Tabellen viser at Fakultet for helse- og idrettsvitenskapsamt Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap relativt sett er overrepre-sentert i utvalget, mens de andre fakultetene er underrepresentert.

Tabell 6: Forholdet mellom populasjon og utvalg mellom fakulteteneP P% N N% Avvik

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 106 17 % 69 20 % 3 %Fakultet for humaniora og pedagogikk 173 28 % 94 27 % -1 %Fakultet for kunstfag 58 9 % 24 7 % -2 %Fakultet for teknologi og realfag 154 25 % 82 24 % -1 %Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 129 21 % 75 22 % 1 %Sum 620 100 % 344 100 % 0 %

Agderforskning

16

2.4 OppsummertDen metodiske tilnærmingen vi har brukt i denne rapporten er multimeto-disk. Vi har brukt tre hovedkilder til kunnskap. For det første har oppdrags-giver og referansegruppen definert rammene for arbeidet og også kommen-tert enkelte av de valg som er gjort underveis i arbeidet. For det andre har vilaget en serie kvalitative intervju. Det er gjennomført 16 intervjuer med i alt21 personer. Disse har i hovedsak vært definert i fem ulike grupper: interna-sjonale eksempler (best-practise), nasjonale TTO-organisasjoner, nasjonalebeslutningstakere, regionale aktører og aktører tilknyttet UiA. For det tredjehar vi utført en kvantitativ undersøkelse blant ansatte ved UiA. Svarprosen-ten for hele undersøkelsen er 49%, for de faglig ansatte er den 61%. Vi vur-derer dette som bra. I tillegg til dette har vi underveis presentert opplegg ogforeløpige funn for forskerkolleger. I sum mener vi at vi med dette har fått etomfattende og relevant materiale for å belyse temaet.

Agderforskning

17

3 Teoretiske og empiriske rammer for utredning-en

3.1 InnledningI dette avsnittet skal vi forsøke å etablere en sammenheng mellom tre disku-sjoner/tema som utgjør en form for ramme rundt diskusjonen om hvordanAgder og UiA bør arbeide videre med en TTO-funksjon. Den første disku-sjonen relaterer seg til hva en TTO er for noe og hva som er viktige tema iden faglige debatten om dette. Det andre er diskusjonen som TTO inngår i,nemlig universitetets rolle i samfunnet og synet på regional utvikling. Dettetemaet er ikke bare et institusjonelt tema, men er også knyttet til mer funda-mentale diskusjoner om hva kunnskap er, hvordan kunnskapsutvikling skjerog hva som er kunnskapens rolle i samfunnet. Den tredje diskusjonen som deto foregående må sees i forhold til når man skal diskutere relevansen for Ag-der, er knyttet til innsikt i de regionale forutsetningene. Agder er en liten re-gion, man har en kort historie når det gjelder forskningsinstitusjoner og uni-versitet (med noen viktige unntak, slik som forskningsaktiviteten ved El-kems anlegg i Kristiansand, som har en nesten 100-årig historie), og man haret næringsliv med særtrekk og forankring i noen få, men sterke bransjer.

I fremstillingen under vil vi starte med de empiriske rammene, altså hva somkarakteriserer regionen Agder, for så å diskutere TTO som fenomen og tilsist løfte diskusjonen inn i den større diskusjonen om universitetets rolle isamfunnet.

3.2 De regionale forutsetningeneI 2007 var utgiftene til FoU på Agder beregnet til 947,3 mill. kroner, elleraltså nesten 1 mrd. kroner. Dette var en økning på 317 mill. fra 2005. Til ågjennomføre denne forskningen gikk det med 797 FoU-årsverk. Til sammen-likning ble det i Norge totalt sett forsket for 37,4 mrd. i 2007, fordelt på 34106 årsverk. Når vi ser pr. innbygger, ser tallene slik ut:

Tabell 7: FoU-utgifter per innbygger i 2007Norge Norge

Næringslivet 3 713 2 377Instituttsektoren 1 775 492UoH-sektoren 2 504 660Totalt 7 993 3 529

Agderforskning

18

I rapporten “FoU-virksomhet på Agder” (Cruickshank & Johnsen, 2009)skrev vi: “I vurderingen av sterke og svake sider har vi valgt å se på tall forFoU aktivitet på Agder pr innbygger sammenlignet med tilsvarende gjen-nomsnittstall for landet. Disse tallene viser at Agder pr innbygger ligger påca. en halvpart av det nivået som er gjennomsnitt for landet. Både Universi-tets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet har alle lavereFoU-utgifter enn landsgjennomsnittet, med unntak av tre næringer der Agderhar sterk industri (olje- og gassleverandører og prosess- og kjemisk industri).Når man skal vurdere dette må man ha in mente at Agder har en vesentlighøyere andel industrisysselsetting enn landet ellers. Av FoU-virksomheten erdet altså industriens bruk av FoU som trekker opp.

Når vi ser på finansieringen av FoU, så er det selv for industrien den offent-lige finansieringen som dominerer. Vi har lite egenfinansiert FoU i industri-en på Agder. Alt dette må vi kunne betegne som svake sider ved FoU-aktiviteten på Agder. Hvis vi skal fremholde noen sterke sider, så er det ikkelike lett å bruke statistikk. Det er mer naturlig å vise til noen av de institusjo-nelle forhold som finnes. Det er for det første naturlig å peke på at landsde-len har fått sitt universitet. Dernest har vi en aktiv offentlig sektor både påkommune- og fylkesnivå som ønsker å støtte utvikling av forskning. Vi harogså flere regionale fond som støtter dette. På institusjonelt nivå har vi etgodt utbygd system av forsknings- og næringsparker, av inkubatorer og insti-tutter og annen randsoneaktivitet. Vi har et næringsliv som i økende gradkommuniserer med regionen og er villig til å diskutere utviklingsperspekti-ver og satse i regionen.”

Man kan forvente at dette bildet, Agder som en region med svak FoU-aktivitet, vil gjenspeile seg i hvor mye kommersialiserbar forskning som fin-nes og i de interaksjonsmønstre man har mellom universitetet og næringsli-vet. Med et forskningsvolum pr. innbygger på en fjerdedel av landsgjennom-snittet for universitets- og høgskolesektoren, er vi (Agder) langt unna det vo-lumet som de store og forskningstunge regionene har. Det betyr at det hellerikke er realistisk at bedriftene på Agder finner den spisskompetanse de etter-spør bare på Agder. I det store og hele vil vi også si at andre undersøkelservi har gjort, støtter opp om dette.

I rapporten til VRI Agder “Hva har vi lært?” (Johnsen, 2010) skrev vi: “Te-sen vår er at de fire næringene IKT, kultur og opplevelse, prosessindustri(EYDE) og utstyrsleverandør industrien til olje og gass (NODE) har ulikemåte å drive innovasjon og kunnskapsutvikling på, og at de dermed viltrenge ulike ”virkemidler” for å utvikle seg på disse feltene. Videre er vårtese at alle næringene etter hvert vil bevege seg i retning av mer kunnskaps-

Agderforskning

19

basert utvikling, men at kunnskapsutvikling i næringene er forskjellig. Viforventer at disse forskjellene vil avspeile seg i måten man blant annetkommuniserte med forskningsmiljøene på.

Kan man si at disse tesene er blitt bekreftet, og i så fall hvilke implikasjonerhar det? I hovedsak mener vi at man kan se de mønstrene vi har påpekt igjeni de dataene og erfaringene vi har i VRI så langt. Kulturbedrifter, IKT-bedrifter, prosessbedrifter (EYDE) og olje- og gass leverandørbedrifter(NODE), har ulike mønstre mht. samarbeid med universitetet, betydning avlokale nettverk og betydning av mer forskningsbasert kunnskap. Tallene un-der er fra de to undersøkelsene vi har gjort i disse fire bedriftsgrupperingenei 2007 og gjentatt i 20101. Vi ba bedriftene svare på grad av viktighet bl.a.av:

Tabell 8: Systematisk forsknings- og utviklingsarbeid i bedriften - 2010 (2007)Svært viktig Noe viktig Lite viktig

IKT 43,8% (36,1%) 37,5% (47,2%) 15,6% (16,7%)NODE 32,4% (45,5%) 51,4% (50%) 16,2% (4,5%)Kultur 21,1% (31,3%) 36,8% (50%) 31,6% (18,8%)Prosess (EYDE) 71,4% (62,5%) 14,3% (37,5%) 14,3% (0%)

Tabell 9: Ideer fra det lokale bransjemiljø - 2010 (2007)Svært viktig Noe viktig Lite viktig

IKT 18,8% (16,7%) 34,4% (58,3%) 40,6% (25%)NODE 18,9% (36,4%) 48,6% (45,5%) 32,4% (18,2%)Kultur 21,1% (36,7%) 42,1% (46,7%) 26,3% (16,7%)Prosess (EYDE) 14,3% (0%) 28,6% (87,5%) 42,9% (12,5)

Tabell 10: Samarbeid Universitetet i Agder - 2010 (2007)Svært viktig Noe viktig Lite viktig

IKT 10,3% (39,4%) 41,4% (27,3%) 37,9% (9,1%)NODE 10,8% (16,7%) 35,1% (22,2%) 24,3% (11,1%)Kultur 5,9% (0%) 17,6% (13,3%) 29,4% (16,7%)Prosess (EYDE) 0% (28,6%) 33,3% (14,3%) 66,7% (42,9%)

1 Undersøkelsen i 2007 ble gjennomført om høsten. EYDE-bedriftene ble med i denne under-søkelsen våren 2008. Våren 2010 gjennomførte vi den samme undersøkelsen til i stor grad desamme bedriftene, dog ikke helt identisk. NODE-bedriftene ble spurt i en undersøkelse sen-høstes 2009. Tallene derfra er tatt med i 2010-tallene. For øvrig vises til kap.3 der det er gjortnærmere rede for undersøkelsene.

Agderforskning

20

På spørsmål om betydningen av nettverk generelt, dvs. også nasjonalt og in-ternasjonalt, var andelen av bedrifter som svarte “svært viktig” i 2007 slik:IKT 21,2%, NODE 33,3%, Kultur 17,2% og prosess (EYDE) 71,4%. Kunfor kulturbedrifter er lokale nettverk viktigere enn nettverk generelt. Prosess-industrien (EYDE) deltar i nasjonale og internasjonale, men ikke i sammegrad i lokale nettverk.

I 2010 kan vi se en liten endring i dette2. Vi vil tro vi her kan se effekten avEYDE-nettverket. Offentlige beslutninger på nasjonalt nivå er viktige fordem. 71% av EYDE-bedriftene sa i 2007 at deltagelse i interesseorganisa-sjoner var meget viktig for dem. Forskning og utvikling er også viktig iEYDE-bedriftene. Kultur legger stor vekt på lokale nettverk, men ikke påkobling mot kompetansemiljø.

For å oppsummere: De strukturelle forventningene knyttet til de ulike be-driftstypene (nettverkene) på Agder er i stor grad blitt bekreftet gjennom dedata vi har samlet inn. Bedrifter er ulike og har ulik regional (lokal) forank-ring. De har også ulike krav og forventninger til kunnskap, samarbeid medandre, og så videre. VRI har i perioden støttet arbeidet ved at disse gruppe-ringene skulle få midler til nettverksarbeid: NODE for å bli tatt opp i NCE,prosess og kultur er støttet for å få Arenaprogram. Selv om dette har lyktes istor grad, så ser vi lite endring i bedriftenes vurdering av lokalt samarbeid.”

Vår tolkning av dette er at de fleste bedriftene ikke driver med tung forsk-ning, men snarere med kontinuerlig utviklingsarbeid. For de som driver medtung forskning (særlig enkelte av bedriftene innen prosessindustrien) vil debare unntaksvis finne spesialiserte forskningsmiljøer på Agder, eller innenforUiA, som de kan samarbeide med. Når bedriftene likevel prioriterer å sam-arbeide regionalt, kan det ha mange og ulike årsaker. En forklaring er at be-driftene samarbeider om “andre ting” enn det som har med forretningsutvik-ling å gjøre, eksempelvis ulike former for tilretteleggelse, rekruttering, CSR,etc. En annen forklaring kan være at bedriftene samarbeider og ønsker åsamarbeide, men ikke på det vi kunne kalle deres kjerneteknologi, men hel-ler på tilleggs- eller støttetjenester i deres verdikjede: organisering, markeds-føring, intern motivasjon, etc.

Dette generelle bildet av Agder mht. FoU-virksomhet kan også sees igjen iden aktiviteten Coventure rapporterer mht. FORNY på Agder.

2 I rapporten (Johnsen, 2010) har vi redegjort for begrensninger ved å sammenligne direktemellom de to undersøkelsene.

Agderforskning

21

Tabell 11: Tabell: TTO-data UiA 2000 - 2010ÅR 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 TotAntallhen-vendel-ser

10 3 20 9 15 5 14 8 18 19 24 145

Fakultet Tekn

Tekn/Hum

Tekn

Tekn

Tekn/Helse

Tekn

Tekn/Hum/Øks

Tekn/Kunst

Tekn

Tekn

Tekn

Antalletable-ringer

2 4 2 0 1 0 0 0 1 0 10

Fakultet Tekn

Tekn/Hum

Tekn

Tekn

Øks

Ratioen mellom henvendelser og etableringer er rimelig bra. I den interna-sjonale litteraturen snakker man om at 10% av de ideene man arbeider medinnenfor TTO-strukturene resulterer i konkrete kommersialiseringer. Likevelkan man si at det samlede omfang av ideer for bearbeiding i en TTO på Ag-der har vært lavt. Tallet er så lavt at det alene vanskelig forsvarer en satsingpå TTO.

Gjennom de intervjuer vi har gjort regionalt i forbindelse med denne utred-ningen, ble det trukket frem en del utviklingstrekk som er viktige å ha med ien samlet vurdering. Kompetansemiljøet i regionen er større enn det var barefor kort tid tilbake. Eksempelvis er Innoventus, Agder Energi Innovasjon,Teknova Invest, for å nevne noen, kommet til.

Utfordringen er at det er mange små aktører, som konkurrerer om små mid-ler, institusjonell fragmentering av kompetanse, relativt små FoU-miljøer, ogmangel på regional (og nasjonal) styring. Positive trekk er at det er myekompetanse regionalt, vilje regionalt til å finne nye og bedre løsninger, ogvilje nasjonalt og regionalt for å utvikle og styrke det regionale kompetan-semiljøet. Hele feltet er i institusjonell endring. Derfor kan det nå være etriktig tidspunkt for å skape noe nytt.

Således mener vi at man kan trekke ulike konklusjoner ut fra det bildet somer tegnet over. Én konklusjon kan være å akseptere det forhold at Agder haren svak FoU-aktivitet, og således ikke prioritere dette som et felt, men styrkeseg på de områder der man allerede er sterk: støtte nåværende industri medkompetente medarbeidere, satse på praksisnær forskning som kan støtte oppom det daglige utviklingsarbeidet i offentlige og private virksomheter, etc.Vi kunne kalle dette en bred utviklingsstrategi. En annen mulig konklusjon

Agderforskning

22

er å lete opp de nisjene der det finnes forskningsinnsats på høyt nivå i nær-ingslivet og støtte opp om dette med offentlig innsats for å bygge opp tilsva-rende kompetanse på universitetet. Vi kunne kalle dette en nisjestrategi. Entredje mulig konklusjon er å si at man ønsker et langsiktig løp for å endreden utviklingsbane man befinner seg i. Altså, man ønsker å styrke kunn-skapsøkonomien og overgang til et mer forskningsbasert næringsliv. Mankunne kalle dette en langsiktig forskningsstrategi.

3.3 Bakgrunn for TTO - teoretiske perspektiverDiskusjonen om TTO er relativt ny som følge av at etablering av TTO-funksjoner er av relativt ny dato. Som konkrete forskningspolitiske tiltak blekommersialisering av universitetets kunnskap institusjonalisert i USA gjen-nom ‘Bayh-Dole act’ fra 1980, og tilsvarende lovgiving i mange andre EU-land på 1990-tallet. Norge fikk denne lovgivningen i 2003. TTO handler alt-så primært om at universitetene ivaretar rettigheter til universitetsforskning.Med andre ord: Spørsmålet om universitetets kunnskap har ikke bare ensamfunnsmessig side, men også en rent privat, eiendomsrettslig side. Det ernaturlig å se på TTO som et instrumentelt næringspolitisk virkemiddel til øktproduktivitet. Det betyr ikke at tanken om at universiteter skal bidra medkunnskap som har direkte nytte i et marked, er av helt ny dato. De ameri-kanske “land grant universities” som ble opprettet på 1880-tallet hører tildenne kategorien. I Norge faller NTH og Landbrukshøyskolen inn underdenne kategorien, mens vel Universitetet i Oslo, som i disse dager fyller 200år, i større grad har vært en dannelses- og utdannelsesinstitusjon.

Selve forestillingen om TTO (teknologioverføring) bygger på en antagelseom en form for verdikjede, der forskningsbaserte ideer kan utvikles til noesom kan omsettes i et marked. På veien må ideen gjennomgå mange ulikefaser, og hver fase forutsetter egen kompetanse og også til en viss grad ulikinstitusjonell forankring. Universiteter har valgt ulike modeller for dette, oger også ulike i forhold til hvor langt ned i verdikjeden de engasjerer seg.

Agderforskning

23

Figur 3: TTO-rollen

Det som er viktig her er at uansett hvilken modell man velger og hvor langtuniversitetet velger å strekke seg i “verdikjeden”, så vil man måtte samar-beide med utenforstående aktører for å kunne realisere hele verdikjeden.Forskning på TTO gjenspeiler dette og har tatt opp ulike spørsmål og prob-lemstillinger knyttet til dette. Et av de viktige spørsmål er nettopp overgang-en mellom det akademiske og det markedsmessige, og mange tema adresse-res ut fra dette, som: Hvordan foregår denne interaksjonen, hva motivere deulike aktørene i de ulike fasene, har det noen betydning for en forsker hvasom skjer i markedet, vil tilgang på kapital øke ideutvikling, på hvilket tids-punkt bør kommersialiseringskompetanse komme inn i prosessen, osv?

Mye av forskningen rundt dette handler om hva som forklarer interaksjon ogmotivasjon mellom universitet og næringsliv. Eksempelvis har AlessandroMuscio gjort en kvantitativ studie hvor han finner støtte for at universiteterog avdelinger med høy generell forskningsaktivitet også er de som brukerTTO-funksjonen (Muscio, 2010).

Anna S. Nilsson, Annika Rickne og Lars Bengtsson snakker om en “gråsone” mellom akademia og marked, og skriver:

A lesson from our cases is that key researchers and their teams contribute tocompanies in ways that would not be visible by licensing or spin-off data.This variety in transfers and their contribution to economic growth throughcompany advancements, so far to a great deal unnoticed by policy-makers,makes us inclined to […] the need for a more differentiated view of technol-ogy transfer, focusing on a variety of roles that the academic research play incompanies’ innovation processes. Our journey into the ‘‘grey zone’’, with the

TTO-rollen

Ideutvikling Etablering Investering Salg

Inkubator/randsone

Marked

Internt Eksternt

Universitet

«Idehenting»

Agderforskning

24

typologies we provide, will hopefully be of use in future quantitative studiesthat aim to present such a differentiated view (Nilsson, Rickne, & Bengtsson,2010).

Johan Bruneela, Pablo D’Esteb, Ammon Salter skriver:

Drawing on a large-scale survey and public records, this paper explores theeffects of collaboration experience, breadth of interaction, and inter-organizational trust on lowering different types of barriers. The analysisshows that prior experience of collaborative research lowers orientationre-lated barriers and that greater levels of trust reduce both types of barriersstudied. It also indicates that breadth of interaction diminishes the orienta-tion-related, but increases transaction-related barriers (Bruneela, D’Esteb, &Salter, 2010).

Med andre ord: De som har erfaring med forskning/industrisamarbeid erogså de som har høy frekvens av slikt samarbeid.

Forskning på disse spørsmålene gir ikke noen tydelige svar. I Johnsen ogEnnals (2011) finnes flere kapitler som adresserer disse spørsmålene. Vikti-ge funn er at universitet og marked representerer ulike kulturer (paradigmer),og at overganger mellom dem er kompliserte. Ut fra dette er det i bokenbeskrevet ulike perspektiver på samarbeid, bl.a. oppsummert i tabellen un-der.

Table 3: What creates collaborative advantage? Some initial positions (Johnsen& Ennals, 2011)

Collaborationwithin firms

Collaboration be-tween firms

Collaboration be-tween firms and thepublic sector

Economic, non con-text specific expla-nations

Transaction cost Externalities, eco-nomics of scope

Rent seeking, publicchoice, monopolycompetition

Cultural, contextspecific and noneconomic explana-tions

Trust, relations, so-cial capital

Networks, socialcapital, path depend-encies, cultural cohe-sion

Social cohesion,partnership and net-work steering, publicadministrative re-forms

Type of innovation /development dy-namics

Participatory proc-esses, incrementalinnovation, processimprovements

Diffusion of ideas,new collaborative so-lutions, open innova-tions

New policies, publicsupport for innova-tion in initiatives,public goods

Policy implications Promoting innova-tive organisationalforms

Stimulate network-ing, collaboration be-tween firms

Organise partner-ships, public dia-logue, create con-nectedness

Agderforskning

25

Tabellen over kan brukes til å diskutere ulike institusjonelle forutsetningerfor samarbeid. Universiteter og bedrifter er ulike typer institusjoner. Det in-nebærer særlige utfordringer når det skal samarbeides. Man bør vurdere nyt-te av samarbeid opp mot alternativet, som vil være mer markedsdrevne løs-ninger.

En del ny forskning er opptatt av å utvide TTO-begrepet. Man mener atoverføring av teknologi er en feil avgrensing. Snarere bør vi snakke om ut-vikling av kunnskap og bruk av kunnskap eller kunnskapsbaserte løsninger.Bl.a. er dette tema til Venditti, Reale, & Leydesdorff (2011). De skriver:

In our opinion, one should not at forehand narrow the “third mission” to best-practices and private demand for innovation as articulated by industry. In aknowledge-based economy, variation on the demand side is as important asvariation on the supp