Forstudie Visjon Fondal A/S- et bærekaratfitg stedstutviklingsprosjekt

Forberedt for Meløy Utvikling KF av Visjon Fondal A/SProsjektleder Merete Paulsen, landskapsarkitekt, Solaia EnvironmentProsjektansvarlig Helene M. Børsting, daglig leder, Visjon Fondal AS

Revidert: 04.07.2014

ForordNaturen og landskapet er livsgrunnlaget for oss mennesker. Tross kraftige samfunnsendringer ogmoderne samfunnsutvikling, er naturen stadig premissleverandør i livene våre. Det moderne menneske synes å ha snudd ryggen til naturen. Naturen har blitt noe vi må beseire eller redde oss fra. Det moderne mennesket tilkjennegir en klokkeklar tro på økonomisk vekst som den eneste form for verdiskaping. Dette er ikke framtidsretta tankegang.

Det er lett å la seg forlede og tro at alt må fortsette som før, at alt som skjer rundt oss er «uunngåelig», noe vi ikke kan gjøre noe med. Men det er i sannhet feil. Vi kan vurdere, handle, endre våre tidligere valg. Mennesket er også “natur”. Vi er en del av og påvirker omgivelsene, akkurat som omgivelsene påvirker og former oss. Hva vi vil, handler om verdier og valg, for å skape det vi ønsker i et samspill med omgivelsene/ naturen. Invitasjonen finnes der, til å bli unik, å velge annerledes enn flertallet, slik naturen frembringer nytt liv, nye arter, nye livsformer, for å tilpasse seg og utnytte endringene i omgivelsene. Slik skaper naturen mangfold. Vi har et felles opphav, men vi kan utvikle oss individuelt.

Forord ……………………………………... 2Innledning ………………...……………….. 3

1 Gården ……….…………………………. 61.1 Husene og veien ……………………….. 71.2 Aktivitet og kreativitet ………………… 81.3 Turisme …………………...………… 91.4 Grusuttak og vern …………….…… 11

2 Kulturminner …...…………..………… 112.1 Landskapsbetraktning ….….……… 122.2 ”Å leve med kulturminner” ……….… 132.3 En utvidet fredningspolitikk …..……. 132.4 Fondal gård: et kulturminne ved et veiskille …..…. 16

3 Matproduksjon, estetikk og kunst …... 163.1 Genius Loci ………….……….……. 163.2 Land Art/ Kunst i natur ……..…….. 173.3 Kunst & næring ……………….……. 173.4 Matsituasjonen: jord, nybrott og grønnsaker

………………………… 18

4 Turisme ………………………………. 20 4.1 Naturbasert turisme …….…………… 20 4.2 Innovasjon Norge og bærekraftig reiseliv ……………………………….. 23 4.3 Regionalt samarbeid ….……………. 25 4.4 Meløy kommune …………………… 25 4.5 Gårdsbasert utvikling og turisme på Fondal ……………………….. 26

5 Dagens situasjon og veien videre ….… 26 5.1 Samarbied ………………….………. 27 5.2 Infrastruktur ..………...……………… 27 5.3 Bærebjelkene og veien videre ……….. 27

5.3.1 Kultur og historie …………... 28 5.3.2 Friluftsliv og naturopplevelser .. 29 5.3.3 Geologi ………………….….. 30 5.3.4 Turisme ………..……………. 30 5.3.5 Fondalsgrenda ……..………. 30 5.3.6 Mat & Land Art – helhetlige opp- levelser ...………………………… 31

Etterord …………………………………… 32Litteratur og referanser …………….……… 33

2

InnledningFonndalen og Fondal gård ligger i indre Holandsfjord i Meløy kommune som nærmeste nabo tilEngenbreen, den mest kjente brearmen til Svartisen. Grunneiere er i dag Fonndalen A/S. Fondal gård ligger på et iskontaktdelta dannet av Fondalsbreen, en annen brearm til Svartisen. Saltfjellet - Svartisen Nasjonalpark ble opprettet i 1989 og berører 6 kommuner i Nordland. Eiendommen med Fondal gård grenser mot nasjonalparken, som en forgård til breplatået og et unikt sted i Meløy kommune.

MÅLSETTING MED FORSTUDIEN

Formålet med Forstudien er å gi en beskrivelse av dagens situasjon og bakgrunn, samt tegne et riss av historien, for å finne ut hva denne gården har vært og hva som ligger i dette stedet sin sjel. Dette vil vi gripe fatt i, for å ta gården inn i fremtiden gjennom bærekraftige valg og støtte i tidens ånd.

Vi vil undersøke og dokumentere overordnede offentlige retningslinjer og føringer, som støtter vårt prosjekt og mål. Vi vil vise at dette prosjektet er et stedsutviklingsprosjekt, som tar for seg hele stedet. Vi tror at det vil styrkes gjennom lokal forankring, ved interesse, støtte og innsats fra befolkningen i Meløy kommune. Stedet har iboende et stort potensiale for verdiskapning, gjennom både bevarende og ut-viklende virksomhet. Etterhvert vil det vokse frem arbeidsplasser, som igjen vil styrke Meløy kommune inni fremtiden. Vi vil gå inn i området med en økologisk/ organisk tankegang som er sirkulær, ikke lineær. Målet er samfunnsmessig og økonomisk menneskevennlig utvikling, blant annet med inspirasjon fra boken «Levende Økonomi» (Christian Egge, Flux Forlag 2011).

Ved å fokusere på bærekraft, levende lokalsamfunn, autentisitet og kvalitet, parallelt med kunst, kultur og kunnskap, vil vi skape et unikt og spennende reisemål. Vi vil i stor grad henvende oss til geoturisten, gjesten som søker naturopplevelser og det opprinnelige, som er opptatt av økologi og å oppleve et særmerket sted, den tilreisende som gjerne vil gi av seg selv tilbake til stedet.

Forstudien viser til en gård med mange spennende og gode tradisjoner. Gården er bygd opp over tid, parallelt med at natur og omgivelser gjennom denne tiden har endret seg. Store krefter har skapt stedetssærpreg, slik det fremstår i dag. Vi vil trenge inn i stedets ånd, søke tilbake til stedets tradisjoner. Derfor må dette prosjektet utvikles over tid. Bærekraft på Fondal innebærer at lønnsomhet får en annen definisjon, at muligheter og tilbud får vokse frem organisk, langsomt og jordnært. Utviklingen må være i tråd med den gamle tiden, som vi ønsker å gjenskape. Samtidig får vi mulighet til å dokumentere den gamle kunnskapen på vår tids forskningsvis. Man kan stille gammel praksis opp mot moderne metoder, og la forskningen lede oss til slutninger om hva som er den ultimate bærekraft på dette stedet. Både artsmangfold, biologisk balanse, menneskevennlighet og tilstrekkelig økonomisk inntjening må få samvirke. Deretter kan man vurdere om den nyvunne kunnskapen har overføringsverdi, for eksempel lokalt, regionalt eller nasjonalt, kanskje endog internasjonalt?

3

UTDRAG FRA VEDTEKTENE FOR VISJON FONDAL A/S:

Visjon Fondal A/S ble stiftet 22.desember 2013 og ble operativ fra februar 2014. Det ble stiftet med 34 aksjeinteressenter (personer og foretak). § 3 i Vedtektene sier: «Visjon Fondal A/S er et ideelt aksjeselskap, som etter skattelovens bestemmelser er fritatt for formues- og inntektsskatt. Selskapets formål er å ta vare på fredede Fondal gård (Askeladden id 87463 1-3).Selskapet skal etablere og drifte økonomisk bærekraftige kunst-, kultur- og naturbaserte kurs- og reiselivsprodukter i Fonndalen i Meløy kommune, alene og i samarbeid med parter og selskaper det faller naturlig å samarbeide med.Overskudd fra driften av selskapet skal anvendes til bevaring av Fondal gård. Det skal derfor ikke betales utbytte til aksjonærene.Selskapet kan delta i andre selskaper med kompletterende virksomhet innenfor rammene av formålet.»

Vi ønsker å bevare Fondal gård gjennom restaurering og videreutvikling av gården, tro mot 1890-talls levevis. Det innebærer at alt vi foretar oss i samband med gård og drift tilstreber metoder og aktivitet slikdet foregikk ca. 1890 – 1900. For eksempel med nybrott, vedfyring og parafinovner, matlaging over grueog med vedfyrt komfyr, manuelt arbeid med stor grad av innlevelse, bruk av datiens klær noe tillempet dagens komfortkrav, med mer. Å forholde seg kunnskapssøkende for å dokumentere relevant kunnskap.

Visjon Fondal vil revegetere grustaket, bygge terrasser oppover lia og slik skape nye og gode dyrkings-arealer. Dyrking i grustaket vil foregå etter moderne og gjennomprøvde økologiske metoder. Når vi har en nødvendig grad av ting på plass, vil vi gjennom mat, kunst og historiedokumentasjon tilby besøkendeå tre inn i et historisk «rom» knyttet til gården. På Fondal gård ønsker å bidra til en «autentisk» opplevelse. Designet i opplevelsen starter allerede ved ilandstigning på Fondalsbrygga, der vi bokstavelig talt vil «kle av» oss nåtiden og «ikle oss» fortiden anno1890. Her er det vesentlig at alle legger igjen sine nåtidige gjenstander, inklusive elektroniske produkter, i låsbare skap på brygga. Deretter vandrer vi opp til gården ad en restaurert opprinnelig veg, evt. kjørt med hest og vogn, for den som har behov for eller ønsker det. Etter restaurering av den gamle veien vil gjestene ankomme Hoveddøra på Kvithuset, den gamle gjesteinngangen med dobbeltdører mot vest, slik gjester ankom i tidligere tider.

Vi ser for oss Fondalsgrenda ved fjorden, på det forholdsvis flate området nederst i det gamle grustaket, med privatboliger lengst mot øst. Vi vil forvandle området til en topp moderne økogrend. Her gjelder nåtidige og fremtidsrettede løsninger med topp standard på bygg og innretninger, med basis i økologi og bærekraft. Gjerne utformet med ulike økohustyper, for å vise et mangfold av boløsninger. Mot vest vil vi bygge hus med ulike funksjoner for tilreisende, som servering av mat, små konferanselokar og noen overnattingmuligheter. Grustaket mot sør dannet tildels et atrium i landskapet oppover lia. Vi vil skape en ramme omkring økogrenda og området for turistaktivitet, med terrasserte dyrkingsarealer, omkranset og dandert med kunst og biologisk mangfold: Kunst i Natur/ Landart/ Destination Art. Her skal plasseres trær med og uten frukt, busker med og uten bær, blomster og planter som trives i ulikt jordsmonn. Sittegrupper på flere steder vil innby til senket tempo og nærhet til naturen, der man kan nyte mat eller ganske enkelt beundere naturen. Alt dette skal plasseres inn i landskapet etter en helhetlig kunstnerisk plan.

4

Foreløpig deler vi prosjektet inn i 4 fysiske områder, noe det vil bli behov for å endre: 1. Fondal gård, bygningene og tunet2. Adkomsten: Fondalsbrygga ved Holandsfjord og veien opp til gården3. Det gamle grustaket4. Utmarka i sør med muligheter for nybrott

Prosjektet har 6 bærebjelker som følger:1. Kultur og historie2. Friluftsliv og naturopplevelser

3. Geologi 4. Turisme/ besøkende 5. Fondalsgrenda 6. Mat og Landart/ Kunst i natur/ Forvandling av det gamle grustaket

Grundigere beskrivelse av bærebjelkene kommer senere i studien.

MÅLSETTING FOR PROSJEKTET

Å innføre de 6 bærebjelkene og ferdigstille de 4 fysiske områdene, samtidig som vil vi:

opprettholde det unike på stedet: naturen, kultur og kulturarv, historiske symboler og monumenter, lokale begivenheter og aktiviteter

skape det ønskede: bærekraftig stedsutvikling, kunnskapsinnsamling og kunnskapsheving, samarbeid med lokalt næringsliv og de som bor i Meløy (førstevalg av samarbeidsparter vil alltid være fra det lokale tilbudet), evt. finne regionale samarbeidsparter (kun søke utenfor detlokale, når behovet ikke kan dekkes lokalt. Her er kvalitet en nødvendig faktor).

Vi vil i sammenstillingen under si noe om vår holdning til utviklingen i Fonndalen

5

Vi ønsker å oppnå:

Sakte og jevn utvikling

Kontrollert utvikling

Liten eller tilpasset skala

Langsiktig

Kvalitetssatsing

Lokal kontroll

Planlegging og utvikling

Lokalsysselsetting

Lokale entreprenører

Gjenbesøkende turister

Kunnskapsrike turister

Mer stillferdige turister

Hensynsfulle turister

Vi ønsker å unngå:

Rask og ujevn utvikling

Fri utvikling

Stor skala

Kortsiktig

Kvantitetsstyring

Ekstern kontroll

Utvikling uten planlegging

Importert arbeidskraft

Eksterne utviklere

Engangsbesøkende turister

At stedet utnyttes til kapitalformål

Bråkende turister

Tankeløse/ hensynsløse turister

1. Gården

Innerst i Holandsfjord ligger en fredet gård med en mektig nabo, Svartisen. Det er Fondal gård, med navnet sitt knyttet til breen. Fondal er avledet av fonn, gården under fonna. Når man ser på bilder fra tiden der breen går langt ned i dalen, kan man undre seg over at noen fant på å

6

bosette seg her. Denne nærheten til breen har preget både menneskene og livet de levde, de som var så heldig å få bo på dette spesielle stedet i Nordland.

På Fondal og i nærområdet til gården innerst i Holandsfjord, er det gjort funn fra gamle fangst-kulturer, f.eks. dyregraver, skiferkniv, verktøy av flint og steinlodd. Det er også funnet slaggrester etter utvinning av myrmalm, men det er ikke gjort oldfunn som kan tyde på eldgammel bo-setning. Man mener det har vært gårdsdrift her siden før Svartedauen, omtrent fra 1350.

1.1 Husene og veien

Gården ligger dels skjult bak oppvoksende skog, oppå platået som iskontaktdeltaet danner. Man kan anehusene fra RV 17, men at jordene på drøyt 60 mål, beiteområder og eiendommen forøvrig er på rundt 8000 mål, er vanskelig å fatte, når man hastig kjører forbi på nordsida av fjorden. På denne gården var det Knut Dahl (f. 1933) vokste opp. Han er den siste beboer og gårdbruker på Fondal. Det var Knut sin oldefar, Johan Peter Olsen, som kjøpte gården i 1878, 60 år gammel. Sønnen Adolf tok over etter fire år. Etter Adolf overtok sønnen Edmund Theodor. Knut's far, Johan Dahl, giftet seg inn i Fondalslekta med Adolf's datter fra annet ekteskap, Edel Andrea, halvsøsteren til Edmund. Ekteparet Dahl fikk to gutter, der Knut var den eldste. Familien Dahl bosatte seg i Gulhuset etter en grundig renovering på tredvetallet.

Edmund gifta seg med Anna på Holand på sine eldre dager. De to flytta inn i Kvithuset, som nå ofte om-tales som Edmundstua. Fondalslekta, som utgår fra den første adelsslekta i Nord-Norge, Benkestokkene, har utviklet gården opp gjennom tidene, alltid arbeidsomme, kunnskapsrike og innovative. Likevel ble det mye for EN mann å drive gården. Etterhvert som Knut Dahl ble eldre, snek forfallet seg inn. I dag kanman tillate seg en betraktning, at manglende oppussing i Kvithusets 2.etage, med ti tidsriktige pensjonat-rom anno 1890, er den rene skatten i kulturminnesammenheng. Dette vil vi ta vare på i Visjon Fondal.

På gårdstunet står to våningshus parallelt med hverandre, begge Nordlandshus, men satt opp med et til to hundre års mellomrom. Hovedbygningen, «Kvitstua», ble bygd omkring 1873. I følge branntakst-papirene er stua 15,5 m lang og 5,7 m bred. Første gang gården er nevnt i offentlige papirer er i 1610, og senere i 1666, i forbindelse med det store krongodssalget.

Det er to fjøs på eiendommen, idet gården tidligere var to gårder: Fondal b.nr. 1 og Heia b.nr. 2. Ingeniørgården er i dag del av b.nr. 2. Det har og vært et sommerfjøs på gården. Ei lita hytte nede på Fondalsøyra ble flyttet opp til gården i 1960. Nede ved fjorden, øst for Fonndalsøyra, står ei brygge. Den ble satt opp rundt 1850, men fjordisen ødela brygga i 1910. Brygga som står der i dag, ble satt opp rett etterpå. I tillegg har det stått flere naust nede ved fjorden, men de er borte. Det samme gjelder ei smie, som ble satt opp nede ved fjorden i 1917. Funn tyder på at det også har vært ei smie oppe på gården. Smia ved brygga ble revet i 1944. I januar 2013 gikk det galt for Fondalsbrygga igjen. Pålene i fronten ble knekt av isen, slik at brygga nå må repareres, noe som kan gjøres samtidig som det ryddes innvendig og istandsettes for fremtidig bruk.

7

1.2 Aktivitet og kreativitet: ”Verden kom til Fondal og gårdsfolket søkte ut i verden”

Man var lagt på vei selvhjulpen på Fondal: Naturen med produktiv mark, tilgang til brendsel, god mat-jord og utmerkede beiteforhold, samt nærhet til en fiskerik fjord. De drev som mange andre, en kombi-nasjon av jordbruk og fiske. Heimfiske var den daglige bruken av Holandsfjorden. I tillegg var Adolf høvedsmann og reiste både til Lofoten og Finnmark på fiske.Generelt har mennesker langs kysten tatt naturen i bruk og utnyttet tilgjengelige ressurser på kreative måter. Det gjorde de i høyeste grad på Fondal, der familien har gått både tradisjonelle og utradisjonelle veier for å klare seg. Med kunnskap, vidsyn og utdanning, satte folket i Fonndalen i gang mange og varierte typer virksomheter.

Jordbruket var en viktig del av driften på gården, med sine drøyt 60 mål dyrket mark. På gode somre kunne de høste nærmere 90 mål. Det gjorde at de kunne ha opp til 3 hester, 10 storfe, og 19 småfe i 1842. I 1950 var det 1 hest, 5 kyr, og 40 sauer. En periode drev de med svineavl på gården. Det vil si pro-duksjon av grisunger, som ble solgt til hele distriktet, ja, helt til Finnmark leverte de gris. Foruten graspro-duksjon og dyrehold, dyrka de så mye grønnsaker at de bl.a. solgte til Dampkjøkkenet i Glomfjord. Fondalsfolket var tidlig ute med bruk av nyvinninger som silo og slåmaskin. De drev en kort periode medrev til pelsproduksjon, Svartisen sølvrevlag. På 1920 tallet var det mange med sølvrev-produksjon på Sunnmøre, som la ned virksomheten og solgte dyrene nordover. Dette varte ut på 30-tallet. I 1933 solgt de rev fra Fondal for 158 kr skinnet, men året etter var prisen nesten det halve, og da la de ned reve-produksjonen.

Skogen har alltid vært en viktig ressurs med hensyn til eget forbruk, men de solgte opp til 100 favner i regionen. De drev tømmerdrift da det ble plantet mye gran. Aksel Fondal (sønn av Adolf ) fikk utdannelseinnen skogbruk ved landbrukshøgskolen på Ås. Interessant i denne sammenhengen er det, at det ble av-holdt flere skogdager i Fondal, der folk fra bygda hadde mulighet til å lære vanlig vedhogst og skjøtsel av plantefelt. I 1922 ble det holdt et kurs på gården med hele 17 deltakere fra distriktet.

Fondals gjærdefabrikk & mekaniske verksted. Adolf sin yngste sønn Knut, utdannet seg til ingeniør ved NTH i Trondheim og startet verkstedvirksomhet allerede der. Men Knut hadde planer om mekanisk verksted hjemme på Fondal. Dessverre døde Knut før planene ble realisert, men han rakk å sette opp ei smie, der han bl.a. ville produsere kaitraller for landbruksmaskinfirmaet Birkeland i Trondheim. Johan, sønn av Simon Fondal i Eidbukt, fikk ferdigstilt gjerdemaskinen. Det kom små tilløp til produksjon av tråd-gjerde, bl.a. 1000 meter gikk til Harald Fondal på Mo, men 2.verdenskrig satte stopper for noe mer.

Handel. Som så mange andre steder langs kysten, drev de handel av ulik slag. De solgte blant annet ull og de formidlet «brukt ull» fra folk i fjorden til Ålgård Fabrikker ved Flekkefjord. Dengang var det vanlig å bruke ulla om igjen. Som betaling for ulla, kunne de bestille klær. Det ble solgt landbruksvarer som melk, egg, kjøtt og grønnsaker fra gården til de som bodde i nærhetenog til turistskipene. På turisthytta solgte man suvenirer, prospektkort, frimerker og mat. På 20-30 tallet fikkEdmund i gang et innkjøpslag, en avdeling av Felleskjøpet, og på brygga nede ved Fonndalsøyra fikk de

8

et utsalg av dagligvarer. På 30 tallet leverte han blant anna regelmessig alt av matvarer til et brakkelag i Rendalsvik (en grafittgruve litt vest for Fonndalen).

Det var skole i Kvithuset under 2. verdenskrig. Postvirksomheten holdt stand inn på 1970-tallet med poststempel Svartisen. De prøvde til og med å få en kirkegård oppretta på Fondal. Når Visjon Fondal ønsker å skape liv og gode levekår på Fondal, er dette i god Fondalstradisjon. Oppstart med nye pro-sjekter, kursvirksomhet og handel, alt dette er prøvd ut på mange vis i Fonndalen. Gårdsfolka åpnet opp, så verden kunne komme til Fondal, og det som ble skapt på gården, tok reisen ut i verden. Vi ønsker å drive prosjekt Visjon Fondal i samme pionerånd.

1.3 Turisme

De to brearmene, Engenbreen og Fondalsbreen, også nevnt som Tvillingbreene, var en stor severdighet for tilreisende på 1800-tallet. Den første organiserte turismen begynte på Svartisen gård. Rundt 1914 dabbet det imidlertid av der, og Fondalfolket overtok for fullt. Kvithuset var for lengst bygget ut med ti pensonatrom, velegnet for å ta imot turister og færdafolk, for en natt eller fler. Gjesteboka på Fondal vitner om tilreisende fra alle lag av befolkningen, kjendiser såvel som enkle reisende langs kysten.

TIDLIG TURISME

Hvordan var det å være turist på Fondal gård? William Harold Eagle, en skotsk geolog, skrev på stotrende norsk, i et brev til Edmund Fondal: «Jeg må i virkelighet si Dem å sjelden i mitt hele reiseliv har jeg fått så store venlighet og gastfrihet som på Deres fars gård. Det synes meg som om fru Fondal gjør alt som kan bidra til en reisendes vel.»

Det var mange som i disse årene fant veien til breen. Både Nansen og keiser Wilhelm, folk fra alle lag og klasser, fra nær og fjern, tok veien til Svartisen. Noen av dem besøkte Fondal gård, blant andre forfatter Johan Bojer, noe som etter sigende førte til forfatterens skildring av fiskarbondens liv i boka «Den siste viking», der helten «han pinadø med litjfoten», sies å være inspirert av vertskapet på Fondal, han Adolf sjøl! Norges-fotografen Axel Lindahl besøkte Fondal flere ganger og er selv fotografert i fjæra sammen tre av søsknene Fondal i 1888 (fra venstre: Adolf, A.Lindahl, Simon og Marie Johanne).

9

På slutten av 1800-tallet tiltok den utenlandske turisttrafikken, noe som samtidig ga nordmenn trang til å utforske eget land. I den anledning ble det laget prospektkort fra Engenbreen og Fondalsøyra. Endel av kortene ble kolorert, en datidig variant av fargefoto (som på fotoet over).

Trafikken av cruiseskip inn Holandsfjord var økende. De fleste turistene gikk bare inn til Engenbreen og stoppet ved den imponerende brekanten. Enkelte benyttet seg av breutstyret som fantes tilgjengelig, for å bestige breen. Noen kapprodde med livbåtene, noen dro på fisketur med folk fra stedet, atter andre gikk til Fonndalen og Fondalsbreen.

Fra 1932 til -39 pågikk et samarbeid med lokale samer, som arrangerte reinsvømming for turistene. Reinen ble drevet ut i fjorden for å svømme mot skipet. Seansen varte en halvtimes tid. For å oppleve dette, betalte hvert enkelt skip fra 60 - 200 kroner.

Cruisetrafikken var stor fram til 2. verdenskrig. På én dag kunne det komme inntil 3000 cruise-turister. Sommeren 1927 hadde Holandsfjord 23 skipsanløp med i alt 7700 passasjerer. Antallet som ble satt i land var imidlertid 15-1600. Om man trekker en parallell til dagens situasjon og vurderer den økono-miske siden av saken, viser forskning at de som går i land legger lite penger igjen på stedet. Man kan da stille seg spørsmålet, om verdien av de mange cruiseturistene er regnigssvarende, med tanke på den slitasje de påfører natur og fasiliteter, uten at lokal økonomi støttes tilsvarende.

For lokalbefolkningen den gangen, var cruiseturismen i seg en attraksjon, og mange rodde ut i båtene sine for å ta fenomenet i nærmere øyesyn.

TURISTHYTTA

Man så da et behov for å legge til rette for den økende cruisetrafikken. Skipene ankret opp i fjorden og passasjerene ble satt i land med livbåtene. I 1917 bygget man en landgangspir i Sørkroken på Inderøyra. Først i 1927 sto Turisthytta ferdig. Den var 40 kvm, og fungerte som oppholdsrom og kafe fram til 1967. På menyen sto spesialiteten rømmekolle, samt lefser og kaffe. I starten hadde man i tillegg to telt i området der Turisthytta ble bygget. Et skrivetelt, der turistene kunne sitte i ro og skrive sine hilsener til venner og kjente, og et travlere frimerketelt, der postkort og frimerker ble solgt. Albert Knutsen fra Holandsfjord hadde et telt hvor han solgte modeller av Nordlandsbåten i ulike størrelser, samt spaserstokker med påmalt Svartisen-motiv. Andre fra bygda kunne også være til stede, gjerne for å selge markblomster og bær til turistene. For Fondalsfolket var turismen en inntektskilde i tillegg til gårdsdrift og fiske, men de ble ikke rike av det. Grunnen var kanskje, ifølge lokalhistoriker Anfinn Myrvang, en manglende vilje til å utvikle det i større skala. Fondalingene vektla ekthet og enkelhet, og lot storheten i naturen tale for seg. De ønsket rett og slett ikke å gjøre inngrep og utbygginger, som forstyrret naturens eget bilde. Det hindret også i sin tid Helgeland turistforening å inngå samarbeid, da turistforeningens interesse var å bygge ut anlegget nede på Fonndalsøyra. Dette kan være en tankevekker for interesser på Fondal nå. Skal man ivareta noe typiskfra Fondalslekta, finnes det her en arv å føre videre. Kanskje er denne arven i tråd med det man bør og må gjøre, for å bevare et steds ånd og kraft inn i fremtiden?

Mot slutten på 1960-tallet sto man ved et veiskille, skulle turistvirksomheten trappes opp eller legges ned? Sensommeren 1966 tok Fondal imot det siste cruiseskipet. Turisttrafikken inn Holandsfjord ble deretter lagt til Svartisen gård igjen.

10

1.4 Grusuttak og vern

En ny type næring ble iverksatt i Fonndalen i 1971. Statens Vegvesen fikk kontrakt på uttak av veggrus fraiskontaktdeltaet (ofte omtalt som endemorene). Etter noen år ble virksomheten nedlagt, men i 1983 tok Nordland Betongindustri opp grusvirksomheten og tok ut årlig omtrent 200.000 tonn grus i Fondal. Man anslo verdien av forekomsten til om lag 500 millioner kroner.

Den 19.juni 1997 ble Fondal gård fredet av Riksantikvaren. Fredningsvedtaket etter § 15 omfatter hoved-bygningen (Kvitstua) med eksteriør og interiør, Madstuebygningen (Gulhuset) kun eksteriør, samt ute-doen, eksteriør og interiør. Etter § 19 omfatter vedtaket hagen, dyrket innmark og øvrig bebyggelse. Formålet med fredningen er ønsket om å bevare et bygningshistorisk og kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. I Riksantikvarens vurdering av kulturminnet står det blant annet:

«Pensjonatfunksjonen i forhold til fjell- og breturisme er interessant som motsvar til Vestlandets hoteller i sveitserstil fra samme periode. På ulikt vis viser disse bygningstypene hvordan man kom den økende turismen i møte. Dyrkinga av den rene og ville naturen var resultatet av romantiske strømninger i Europa i ei tid preget av nye boformer i lys av gryende urbanisering og teknologiske nyvinninger. Fondalen gård er i nasjonal sammenheng et interessant minne fra denne tidlige fasen av den organiserte turismen. Ingen gård med tilsvarende funksjon er bevart i Nordland.»

Spørsmålet om ytterligere grusuttak i Fondal har skapt en langvarig drakamp innad i Meløy, men den 24.oktober 2013, i forbindelse med revidert kommuneplan 2013 – 2025, ble det vedtatt at man ikke skal ta ut mer grus. Området er tilbakeregulert til LNFR-område. Man vil generelt satse sterkere på turisme i Meløy kommune, så også i Indre Holandsfjord. Nye aktører i området ønsker å bygge Svartisen Opp-levelsessenter med 150-200 sengeplasser. Aktørene her mener at turisme og grusuttak ikke kan fungere parallelt. Derimot gir et vernet og levende kulturminne et potensiale, som i den gitte sammenheng må anses å representere et spennende tilskudd, såpass tett på et kommende Opplevelsessenter!

Vi ønsker i dette prosjektet å oppnå et trygt og varig vern av Fondal gård, med en udiskutabel fredning. Tatt i betraktning flere runder med kamp for grusutvinning, en virksomhet som ville resultert i en raseringav gården, anser vi dagens trend for kulturminnevern som en bekreftelse på verdien av et bevart Fondal,i tråd med vårt prosjekt. «Levende kulturminner» er fremtidsretta bruk av vår kulturarv. Dette er en høystaktuell veg å gå for disse bygningene i 1890-1900 tallstil og standard. Dette vil beskrives mer inngående idelen om turisme og vise den økende interessen for denne reiselivsnisjen ved nyere offentlige føringer.

2. KulturminnerVi vil i dette kapittelet ta for oss tema kulturminner og stedsutvikling - som utgangspunkt for næringsvirksomhet og samfunnsutvikling. Vi vil trekke fram det vi mener er viktig for videre oppbygging av prosjektet, med grunnlag i de statlige, regionale og lokale føringer som er aktuelle i dag. Vi ser endel tematisk overlapping som synes å styrke vår målsetting, for eksempelved at signalene fra politisk hold nå er vern gjennom bruk. Dessuten at kunst, kultur, matpro-duksjon og matopplevelser er satsingsområder på flere nivå.

11

2.1 Landskapsbetraktning

I alle tider har mennesker beveget seg i landskapet og naturen. Overalt har mennesker satt sine spor. Områder som tilsynelatende er uberørte naturlandskap, kan vise seg å ha vært kultivert gjennom lang tid. Mennesker har i ulik grad formet sine omgivelser.

Det er flere måter å se og lese et landskap på. Det første og mest innlysende er det fysiske landskapet. Det har hatt betydning for menneskene, der både de naturgitte og menneskeskapte elementene må trekkes inn, fjord og fjell på den ene siden, bygninger og dyrket mark på den andre. Det fysiske land-skapet må forstås utover de faste og stabile fenomenene. De mer flyktige elementene bør også vurderes,som skiftende årstider, varme og kulde, vind og regn. Havet er rikt på fisk, men også farlig å ferdes på, i storm og uvær. Bonden må innrette seg etter den korte sommeren, da faren for nattefrost kan ødelegge avlingen og medføre matmangel gjennom en lang vinter.

Å beskrive landskap i et kulturelt perspektiv innebærer i grunnen å beskrive vekselvirkningen mellom menneskene og omgivelsene. Menneskene former sine omgivelser samtidig som de formes av dem. I landskapet møtes natur og kultur. Et viktig tema er hvordan menneskene endrer de naturgitte om-givelsene, blant annet vegetasjon, som i endringsprosessen skaper nye typer økosystemer, nye samspill i natur og kultur. Naturen mestrer å ta opp i seg slik endring til en viss grad. Det er nærliggende å tenke seg at kulturen har endret naturen, men påvirkningene har gått begge veier. Vi mennesker tilpasser oss naturgitte forhold, som topografi og klima. Men det vil alltid finnes alternative måter å utnytte det samme naturgrunnlaget på. Menneskene bringer med seg kulturell bagasje i form av kunnskap, opp-fatninger og erfaringer, og der kan det ligge en nøkkel til å forstå hvordan vi forholder oss til landskapet.

Å studere landskap i et kulturelt perspektiv innebærer å se det hele som en prosess. Landskap er alltid i endring, fra dag til dag, fra sommer til vinter, fra den ene historiske fasen til den andre. Gjennom historien har menneskene tilpasset seg sine omgivelser, samtidig som de har endret dem. I landskapet møtes fortid og samtid, i og med at sporene fra fortidens mennesker er så sterkt til stede i det samtidige.

Det sosiale miljøet i landskapet handler om møtesteder og menneskenes bevegelser. Dessuten om for-bindelseslinjer som peker utad, fra det nære mot den store verden. Overalt i landskapet har menneskenefør oss satt sine avtrykk og dermed kan vi lese landskapet som en historiebok. Mange av avtrykkene er virksomme den dag i dag og danner føringer for den videre utviklingen.

Især de tradisjonelle primærnæringene har satt spor i tidlig kulturlandskapsutvikling. Moderniseringen av jordbruket etter andre verdenskrig har medført at mange av de eldre, kulturpåvirkede landskapstypene er endret, men også en pågående og stadig økende industrialisering og urbanisering har i stor grad endret og fortsetter å endre landskapet. Siden 2.verdenskrig har landskapet og vårt forhold til om-givelsene gjennomgått raskere og mer omfattende endringer enn noen gang tidligere. Historiske linjer brytes. Mange er bekymret over utviklingen. Utnyttelsesgraden av matjorda er intensivert gjennom effektivisert drift, ofte på bakgrunn av urbani-sering og sentralisering. På den annen side har store områder blitt liggende ubrukt, gamle beiteområder og utslåtter har grodd til. Fra 1960 årene av vokste kritikken mot det moderne, mekaniserte og for-

12

urensende jordbruket, med tendenser til ensidige landskap preget av monokulturer. Interessen ble rettet mot eldre landskapstyper og driftsformer, som ikke var basert på tilførsel av energi utenfra, i form av kunstgjødsel, kraftfôr og bensin. En begynnende interesse for vern av kulturlandskapet ble sådd.

Fondal gård har siden juli 2010 stått ubebodd. Heldigvis er gjengroing ikke en utfordring her. Innmarka blir slått opptil flere ganger hver sommer og det går dyr på beite i utmarka. Gårdsdriften på Fondal har satt sine spor i landskapet, men annen næring har satt dypere spor. Grusuttaket øst for gårdstunet har påvirket landskapet mer enn landbruket og tidlig turisme i Fondal. Det hevdes at området i sjøen neden-for grustaket har vært utsatt for dumping av store mengder restmateriale fra grusutvinningen, ulovlig. Fjordbunnen er også er område som må tas vare på.

Det viser seg at når mennesker opplever store endringer, kan de ha behov for å se tilbake, for å få et overblikk. I en slik situasjon kan det være fristende å tillegge fortiden de egenskapene som vi savner i våregen tid, for eksempel stabilitet og harmoni. Dette er nok noe av grunnen til at fasinasjonen over før-industriell tid og det uberørte, stille landskapet, har økt og stadig øker.

2.2 Å ”leve med kulturminner”

Som beskrevet over er kulturminnene rundt oss og med oss hele tiden, i og med at mennesket har etterlatt seg spor nær sagt overalt gjennom mer enn 12 000 år. Hvordan disse sporene preger oss og valgene vi tar, handler om verdisyn, interesser og bevissthet. Vi vil her støtte oss til Stortingsmelding 16 (2004 – 2005) «Å leve med kulturminner».

Kulturminneforvaltningens fokus har vært i stor endring de siste 170 årene, både faglig og politisk. I begynnelsen var kulturminnevernet først og fremst et frivillig ansvar, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844. Interessen for de faste kulturminnene kom i stor grad som en følge av de store samfunnsendringene på 1800-tallet. Det ble da særlig lagt vekt på kulturminnets alder. Mye av arbeidet var forbundet med nasjonalbyggingen og skulle skape en bevissthet om en felles, sam-lende norsk fortid og historie, i stor grad basert på gårdene i dalførene og på Østlandet.

Gradvis har kulturvernet gått over til å bli et politisk område. Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og ble da plassert under Kirkedepartementet. Fram til da lå ansvaret for bygningsarven hos Fortidsminne-foreningen. I 1972 ble ansvaret overført til Miljøverndepartementet og i 1988, ble vernet ytterligere forsterket, da Riksantikvaren ble omdannet til et direktorat. I 1990 ble det regionale ansvaret overført til det politiske, regionale nivået i fylkeskommunen. I dag er kulturminnevernet styrket.

Stortingsmelding 35 «Fremtid med fotfeste – kulturminnepolitikken» (2012 – 2013 fra regjeringen Stoltenberg) og forgjengeren Stortingsmelding 16 «Å leve med kulturminner», gir sammen grunnlaget for en handlingsplan for bevaring av kulturminner og kulturmiljø fram til år 2020.

2.3 En utvidet fredningspolitikk

Gjennom «Å leve med kulturminner» forsterket og utvidet man vernet. Meldingen slår fast at kultur-minner og kulturmiljøer skal framstå som ressurser. De er viktige verdier som skal sikres og forfall skal

13

stanses. Det presiseres at kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Man legger vekt på både kultur-minner og kulturmiljøer som grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping, og man ser kultur-minner som utgangspunkt for kunnskap og opplevelse.

Definisjoner fra kulturminneloven:Kulturarv: «Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Med immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige tradisjoner og uttrykk, inkludert språk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen og tradisjonelle håndverks-ferdigheter. Materiell kulturarv omfatter faste kulturminner i det fysiske miljøet som for eksempel steder, bygninger, ting og varer. Dagens generasjon er forpliktet til å forvalte kulturminnene med respekt for de somhar levd før oss, og med omtanke for de som kommer etter.»

Kulturmiljø: «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng».

Et kulturminnes alder har fortsatt betydning, men i dag er også representativitet et viktig kriterium, sammen med en større vektlegging av å ta vare på større helheter og sammenhenger: «Vegetasjon, steingjerder, veifar, stier, bygninger og utmark er alle elementer som hjelper oss til å forstå hvordan generasjonene før oss har levd i, brukt og omskapt naturen til et levende kulturlandskap.» ”Fremtid med fotfeste”

Stortingsmeldingen «Å leve med kulturminner» beskriver to strategiske mål for kulturminnepolitikken:

1. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning.

2. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis varig vern gjennom fredning.

«Å leve med kulturminner» blir konkretisert ved at den skal gjennomføres i ti tidsavgrensede bevar-ingsprogram, med frist for måloppnåelse i 2020. Den andre store satsningen gjelder Verdiskapings-programmet på kulturminneområdet. Hovedmålet er å vise hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan tas vare på og brukes som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Videre er målet at kulturminner og miljøer skal bli brukt mer aktivt i samfunnsutviklingen. ”Å leve med kulturminner”

Når vi relaterer disse føringene til kulturminnetFondal gård, vil vi påpeke at den gang Børge Brende som Miljøvernminister avfredet gården,nektet Riksantikvaren å gå med på dette, selv når Nordland Betongindustri tilbød seg å flyttegården vederlagsfritt. Riksantikvarens vurdering var at dette kulturminnet ville bli fratatt en vesentlig del av sin verdi ved flytting,idet plasseringen og historien knyttet til gårdens nærhet til de spesielle omgivelsene, Svartisen og Fondalsbreen, på toppen av den

karakteristiske endemorenen, var en sentral del av kulturminnet.

14

Reiselivsaspektet var vesentlig, fordi Fondal er det eneste stedet som representerer den tidlige turismen i Nord-Norge. Fondal kunne allerede fra 1880-tallet ta imot reisende med sine ti pensjonatrom i Kvithuset.

Utover selve plasseringens betydning, ser vi fra denne stortingsmeldingen at også de immaterielle aspektene ved kulturminnet skal ivaretas, noe som er innebygd i prosjektideen til Visjon Fondal: kunnskap om husflid, gamle husbyggingsteknikker, verktøyproduksjon og håndtering og bruk av disse gjenstandene, samt aktiv gårdsdrift basert på gammel praksis. Dette er noen eksempler.

MER PENGER INN I VERNEPOLITIKKEN

Kulturminner i privat eie skal beskyttes ved at eierne har et lovfestet ansvar for kulturminnet. Med fornyetfredningspolitikk har man innført bedre rammebetingelser for eierne, samtidig som staten tar større ansvar. Det er ressurskrevende å eie et fredet hus. Riksantikvaren gir støtte til istandsetting gjennom ”Bevaringsprogrammet for freda bygninger i privat eie”. Midlene fordeles via fylkeskommunene (til-skuddsordninger). I tillegg til Riksantikvarens midler, brukes årlig rundt 18 millioner kroner fra Kultur-minnefondet til å sette i stand freda hus. I tillegg finnes det en rekke fond og legater som bidragsytere.

I Stortingsmeldingen «Framtid med fotfeste» vektlegges helhetlige kulturmiljø, og man tar i større grad hensyn til praktiske og økonomiske konsekvenser en fredning får for samfunnet. «Å ta vare på kultur-minner» er et framtidsretta prosjekt. Stortingsmeldingen omfatter tre utviklingstrekk: ”Vi må ta vare på kulturminner, samtidig som vi bygger flere boliger og fortetter byene.” ”Det må tas hensyn til hvordan klimaendringene kan true de enkelte kulturminnene.” ” Internasjonalisering som et utviklingstrekk i relasjon til betydningen av nasjonale kulturminner."

Vern handler om å ta vare på mangfoldet. For å sikre varig vern er det viktig å tenke på tvers av fag-områder, sektorer og næringsveier. «Landbruket er en foregangssektor når det gjelder å ta ansvar for kulturarven. Natur- og kulturminne-forvaltningen, landbruksforvaltningen og landbruksorganisasjonene har lenge samarbeidet om å utvikle arbeidsformer og virkemidler som skal ta vare på våre kulturminner og naturverdier i landbrukets kultur-landskap. Norges unike og varierte landskap med rike natur- og kulturressurser, er utgangspunktet for

utviklingen som skjer i bygdesamfunnene» ”Velkommen til bords” St.melding 9 (2011- 2012), Landbruks- og matpolitikken.

Regjeringen sier videre at: ”- produksjon av mat med lokal identitet framleis vil vere det viktigaste satsings-området for nyskaping og næringsutvikling innan matproduksjonen. Satsinga er grunngitt med auka verdi-skaping, større høve til val og matmangfald for forbrukarane, styrking av attraksjonskraft i reiselivet og

behovet for å utvikle robuste og innovative store og små verksemder”.

Landbruks- og matdepartementet vil videreføre satsingen på kulturlandskap. Med tiltak støttet gjennom Landbruks- og matdepartementets satsinger på nye varer og tjenester, vil det videre fokuseres på å:• sikre et variert kulturlandskap

• bevare spesielle, gamle, norske husdyrraser og plantesorter som en del av en samlet strategi for biologisk mangfold, kulturarv og verdiskaping

• legge til rette for at fredete og bevaringsverdige bygninger kan brukes på nye måter

15

• gi drahjelp, herunder kapital til gode prosjekter for å sette i stand og bruke kulturminner til ny næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom målrettet bruk av verdiskapingsprogrammene, bygdeutviklingsmidlene, de regionale miljøprogrammene, reindriftens utviklingsfond og midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og til nærings- og miljøtiltak i skog

Ved bevaring ligger det store utfordringer i å utvikle teknikker, innhente kunnskap, etablere forsknings-prosjekter og formidle informasjon knyttet til klimaendringer og eksisterende bygningsmasse. I Stortings-melding nr 26 (2006- 2007) ”Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand” legger man også vekt på natur- og kulturarven som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og verdiskapning, og de peker på nød-vendigheten med å utvikle rammer for natur- og miljøtilpasset reiseliv og kulturarvbasert reiseliv. ”Natur- og kulturarven er også del av grunnlaget for reiseliv og turisme. Det er derfor viktig å forvalte verneverdiene

slik at områdene forstsatt kan være attraktive for reiselivet” sier man i denne meldingen.

2.4 Fondal gård, et kulturminne ved et veiskille

Ved oppstart av drift på Fondal, kan vårt prosjekt imøtekomme flere av disse satsingsområdene og gi et bidrag til kunnskapsvekst og oppbygging av opplevelsesindustri. Et stort forskningsprosjekt er gjennom-ført av EU i 10 Østersjøland med ca. 40 gårdsbruk i perioden 2010 – 1013. Beras.eu kan googles. Bioforsk avdeling Tjøtta, underlagt NMBU på Ås, har pågående et forskningsprogram på kjøttkvaliteten av økologisk lam. Det kan være spennende om Fondal ved driftsstart i en særskilt ren natur velger øko-logisk drift og derved kan bli en forsøksgård for nye prosjekter ved disse forskningsinstitusjonene. Generelt gir høyere levestandard mer tid for opplevelse. Levestandarden har og bidradd til nye og endrede behov. Komfortkravene har økt, det samme har priser på varer og tjenester. Samtidig ser vi at det har utviklet seg en trend for «å gjøre noe annet». Å oppleve det unike, autentiske og spesielle, er for noen mennesker vel så viktig som komfort. Det å kunne leve uten det moderne samfunnets fasiliteter, bliren verdi i seg selv, noe som for eksempel kan oppleves i et fredet våningshus på Fondal.

3. Matproduksjon, stedsreprasjon og kunstDet ligger et iboende ønske i oss mennesker, ønsket om å få til noe, om å skape, om å være endel av noe som er større enn oss selv og finne praktiske løsninger i hverdagen. Fiskerbonden måtte være oppfinnsom for å få til mest mulig, gitt de karrige forutsetningene han hadde. Sammenhengen mellom kunst og nytte kan i mange tilfeller være stor.

3.1 Genius Loci

Arkitekten Christian Nordberg-Schulz har utviklet en metode for stedsanalyse, Genius Loci, som betyr Stedets Ånd. Det er en metode for å tolke stedets karakter. Han beskriver stedet og omgivelsene som en helhet. Metoden forsøker å finne hva som gir menneksene samhøringhet med omgivelsene eller stedet.

16

Et sted er ikke bare et uttrykk for bygninger og fysiske strukturer, det dreier seg også om sosiale rela-sjoner, alle følelsesmessige og åndelige opplevelser, som smelter sammen med de ulike sanseinntrykk.

Et sted består av fysiske og visuelle elementer, vi kjenner lukter og hører lyder. I tillegg vekker stedet følelser. Et sted har en synlig form med usynelige egenskaper. Når formen endrer seg, endrer også stedetseg og kan bli uniteressant eller redusert. Da snakker vi om et stedstap. Vi mener at grusuttak på Fondal har ført til et stedstap. Lanskapskvaliteten med to markante morenerygger er tapt, vegetasjon og jordsmonn er borte. Tross tilsåing tar det lang tid før vegetasjonen blir som det omkringliggende land. Dessuten er det en enorm kontrast mellom den stille gården, der fondalingene tradisjonelt sett ikke ville ha store inngrep, til et grusuttak med bråkende og påtrengende aktivtet, og med et stort «sår» til følge.

Vi ønsker å utligne og balansere såret i moreneryggen. Vi ser på den helhetlige sammenhengen mellom landskap, stedet og bebyggelsen: Ved å legge vekt på enkelte deler og dempe andre trekk, kan den visuelle helheten endres og dermed fremheve stedets skjulte kvaliteter.

3.2 Land Art/ Kunst i Natur

Vi vil bruke landart som et ledd i en stedsreparasjon og tilføre grustaket en annen verdi. Målet er å omskape grustaket til en kulturhistorisk opplevelse, en naturbasert opplevelse og en kunst-opplevelse. Her inviteres man inn i en ny verden, der man kan bevege seg inn i et kunstverk. Destination Art, kunst som reisemål, er en trend i vår tid. Vi vil gi vårt spesielle bidrag i Fondal. «Land art er en betegnelse på en retning i moderne billedkunst som gjorde seg gjeldenede fra slutten av 1960 årene. Kunstnerne arbeider i, med og på naturen, gjerne med prosjekter av begren-set varighet, som tegn i snø, på åker og eng o.l.» Store Norske Leksikon

Vi ønsker å tilnærme oss grustaket på tre måter. 1. La en del av grustaket stå uten inngripen og la naturen gå sin gang. Slik ønsker vi å dokumentere

prosessen med revegetering og lage en utendørsutstilling av den. F. eks ta bilder hvert tredje år og dokumentere hvilke planter som har kommet opp, hvor fort de vokser, hvordan undervegetasjon brer seg. På denne måten blir utstillingen foranderlig og fyldigere etter som årene går.

2. Å bruke kunst for å gi nye kvaliteter til et tapt terreng. Vi vil bruke kust/ landart, fordi det gir en opp-levelse i seg selv. Det blir spennede å undersøke hvordan opplevelsen arter seg fra Kystriksveien tvers over fjorden, kontra det å være i og omsluttet av kunstverket. Her må vi treffe med skala og størrelse på det vi tilfører.

3. Terrassere deler av grustaket for dyrking av frukt, bær og grønnsaker, samt beplantning av blomster ogveskter til ren nytelse. Utfordringen blir terreng og jordsmonn. Med kompostering og utvidelse over tid, vil det være mulig å skape gode dyrkingsforhold.

3.3 Kunst & næring

På slutten av nittitallet kom en ny satsing i spenningsfeltet mellom kunst og næring. Kunstnere og designere ble aktivt involvert i flere bedrifter og utviklingen av disse. Dessuten ble kunst- og kultur-

17

arrangementer brukt som ledd i stedsutvikling og identitetsskapende element. Den forrige regjeringen skriver i sin handlingsplan om kunst og næring: «En stadig større del av økonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. I denne utviklingen er kulturnæringene sentrale. Design, kunst og kultur, underholdning og opplevelsesindustri er blitt viktige deler av økonomien, både i Norge og internasjonalt.»

Som en konsekvens har Innovasjon Norge startet en satsning innen dette området høsten 2013, inspirertav regjeringens Handlingsplan for kultur og næring. Målsetting: økt verdiskapning og profesjonalisering for kulturnæringen gjennom en rekke kompetansebyggende tiltak. Dette skjer i samarbeid med Norsk Kulturråd. Det ønskes et tettere samarbeid og bedre synergieffekter mellom reiseliv og kultur.

I Handlingsplanen for kultur og næring beskives flere eksempler fra hele landet, hvordan kultur og opp-levelser brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan være næringsut-vikling og bedriftsetableringer, men også tiltak som i første omgang er med på å styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Satsing på næringsutvikling basert på kultur, opplevelser og fritid, vil være med på å gi identitet og attraktivitet til et sted. Slik kulturbasert næring gjør at stedet blir interessant sombosted, stedet skaper bolyst. Evt at man vil jobbe eller komme på besøk. Sirkelen sluttes når det fører til at annet næringsliv ønsker å etablere seg. Her kan den fysiske kulturarven med kulturminner og kultur-miljøer være viktige ressurser, både for kulturnæringene, lokalsamfunn og regioner.

EN VIKTIG BRANSJE FOR FREMTIDEN

Kulturnæringen har blitt en viktig del av norsk økonomi og er en bransje for fremtiden. Antall sysselsatte har økt med 50% på 10 år og verdiskapingen har steget med 77%.

3.4 Matsituasjon: jord, nybrott og grønnsaker

Ordet nybrott har flere betydninger.Nybrott: 1. Nybrutt jord 2. Det å utføre undersøkelser, arbeider som bringer nye resultater (bokmålsordboka)Nybrottsarbeid: En pioner: banebryter, foregangsperson, nybygger. (Wikipedia)

Landet vårt ble bygget ved pionerarbeid og nybrottsarbeid med referanse til begge tolkningene av ordet. Våre forfedre gikk nye veier og utnyttet de ressursene de hadde til rådighet, både menneskelige, naturgitte og økonomiske. Vi har lest at de på Fondal hadde godt med dyr, de hadde melk og solgte melkeprodukter og de dyrka grønnsaker i så stor skala, at de kunne selge til andre. I dag blir innmarka slått og dyr går i utmarka. For å få tilgang til mer jord og føre en landbrukstradisjon videre, ønsker vi å starte opp nybrottsarbeid på gamlemåten. To områder i utmarka bak fjøsen skal være egnet til dette.

«Nydyrking, jordrydding, nybrott, det å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite; eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord. Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift. Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet havres eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng. Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonal-økonomisk og næringsøkonomisk betydning ved å skaffe grunnlag for nye bruk (bureising), eller ved å styrke næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk, men først og fremst ved å øke landets matproduksjonskapasitet. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier osv. Nydyrking utgjør 20 000 - 25 000 dekar per år.» Store Norske Leksikon, nettutgave

18

I stortingmeldingen “Velkommen til bords” har man den globale matvaresituasjonen som et bakteppe. Det legges vekt på at hvert enkelt land skal ha en matvarebedredskap og man vil sikre naturmangfoldet. Aktivt landbruk i hele landet har skapt de vakre kulturlandskapene våre, med et rikt naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Dette er viktige miljøgoder for både lokalbefolkning og turister.

NATURRESSURSERUtgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. Den eneste måten å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, energi og virke fra skogen, er at ressursene blir brukt på en bærekraftig måte.

Mat og matkultur har dessuten fått ny aktualitet i de senere år. I økende grad etterspør forbrukerne ekte, sunne, trygge og smakfulle produkter med utgangspunkt i nasjonale og regionale tradisjoner. Mat blir ogstadig viktigere i valg av reisemål og interessen for lokal mat øker blant turister, sies det i meldingen.

«Lokal matproduksjon og matkultur er sentrale faktorer for utviklingen på området, og legger sammen med natur- og kulturbaserte opplevelser grunnlaget for produktpakkene som skal tilbys. Det er et stort potensial for økt verdiskaping i koplingen mellom reiselivsopplevelser og matopplevelser. I den forbindelse er det nød-vendig med økt samarbeid mellom opplevelsesaktører og mataktører»

St.melding 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken

I kapittel 8 av Stortingsmeldingen kan man blant annet lese at Regjeringen ønsker å støtte opp om lokaleog regionale tiltak som fremmer innsatsen for økt verdiskapning med basis i natur og kultur. I meldingen sier man videre at kommunal planlegging og forvaltning som tar utgangspunkt i lokal kunnskap og tradisjon, kan være viktig for å forvalte unike verdier miljømessig, kulturelt, sosialt og øknomisk, og målet er å få en samordning av ulike aktiviteter. Gjennom samhandling og kunnskapsutvikling og -formidling, vil særegne verdier ligge til grunn og bidra til lokal og regional utvikling.

BYGDENÆRINGER

Tradisjonelt sett har landbruksnæringen produsert gress, korn, grønnsaker, frukt og bær og drevet med husdyrhold. På gunn av effektivisering og mekanisering av landbruket, har man fått anledning til å drive med andre næringer og andre inntjeningsmåter på gården. Både Innovasjon Norge og regjeringen kallerdette bygdenæringer i sine meldinger. Etablering av ny næringsvirksomhet baseres på innovajon, kunn-skap, vilje og tro på det man driver med. For å oppnå et løft for bygdenæringene forutsettes det at flere ressurser i lokalsamfunnet og landbruket tas i bruk. Landbruket kan vise vilje til nyskaping og utnytte mangfoldet som finnes av materielle-, menneskelige- og naturbaserte ressurser i økt verdiskapning. Det er et økende marked for landbruksbaserte produkter og tjenester. Gårdsturisme og salg av lokal og økologisk mat tiltar. Her ser Visjon Fondal store muligheter til samarbeid med andre gårdsbruk, enten i nærhet til Fondal eller kommunen forøvrig. Landbruksnæringen er en av Meløy kommunes viktigste næringsveier og vi ønsker å skape synergieffekter.

En tidsreise tilbake til 1890-tallet ved besøk på Fondal gård versus Svartisen gård nedenfor Engenbreen med moderne drift, har i seg spennet til å oppleve gammelt og nytt med bare et stenkast imellom. Her kan man erfare og gis mulighet til å forstå noe av utviklingen som har skjedd siden 1890-tallet i Norge.

19

Innovasjon Norge har et eget program som heter Lokalmat og Grønt Reiseliv. De ønsker å legge til rette for at tilsvarende bedrifter vokser og samarbeider med andre aktører i regionen. «Innenfor bygdenæringene har det skjedd mye de siste ti-årene. Bl.a. har det vokst fram nye næringer knyttet til reiseliv, helse og omsorg og mat med lokal identitet. Mer fritid, økt oppmerksomhet på sunnhet og helse ogøkt kjøpekraft åpner muligheter for både landbruket og bygdene til å etablere nye virksomheter og arbeids-plasser. En viktig del av dette arbeidet er å utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurransefor-trinn.» Stortingsmelding 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken

RESSURSUTNYTTING

Fra kilder vet vi at det ble dyrket grønnsaker på Fondal, dessuten i så stor skala at de kunne selge. Vi ønsker så langt det er mulig å være selvforsynt og gjerne skape overskudd til å selge. Vi ønsker ikke å berøre avtalen mellom Svartisenbonden og Fondalen A/S, om slått på innmarka. Derfor må vi utnytte egnet utmark og starte nybrott. Kompostering er viktig for å bygge opp ny jord.

4. TurismeKanskje finnes det like mange typer turister som det finnes mennesker? Akkurat som vi deler inn mennesker i ulike grupper, kan vi dele inn turister i grupper. Vi vil i hovedsak ta for oss den naturbaserte turisten. De som reiser for å få unike naturopplevelser. Geoturisten er en slik reisende. Vi vil satse på mennesker som ønsker unike og nære opplevelser, de som kommer for å oppleve et «helt sted» og få en «totalopplevelse». Innovasjon Norge har som ett av sine to satsingsområder, det de kaller bærekraftig turisme. Slik turisme ønsker vi å fremme på Fondal. Nisjeturisme for mennesker med høy betalingsevne og ønske om meningsfylt innhold.

4.1 Naturbasert turisme

Naturbasert turisme representerer i dag en betydelig økonomisk aktivitet. I de siste 25 årene har denne formen for turisme vokst sterkere enn turisme generelt (10-30% årlig, ref. Mehmet Mehmetoglu = M.M.)

ØKT MILJØBEVISSTHET

Grunnen til dette er en økt miljøbevissthet og at miljøbevegelsen har vokst og fått større gjennomslags-kraft. Tidligere så man på naturen som adskilt fra mennesket, som en tilgjengelig, utnyttbar ressurs. Gjennom de siste tiårene har det utviklet seg et syn på naturen, som innebærer at den har verdi i seg selv, uavhengig av menneskene. Vi har ingen rett til å bruke og utnytte naturen, men må eksistere i sam-spill med den. Naturen må tas vare på, for å sikre alt liv på jorden. Dette siste synet ligger til grunn for miljøbevegelsen og den voksende interessen for naturbasert turisme.

Allerede på midten av 1800-tallet begynte man innenfor det akademiske miljø å se på naturens egen-verdi. Først i de siste tiårene har oppmerksomhet på de negative miljøkonsekvensene fått større for-ståelse blant folk. Global oppvarming, et svekket ozonlag, sur nedbør og forsuring av havet er effekter

20

etter menneskelig industriforurensning og ekstrem hogst av regnskog i sør og urskog i nord (det arktiske beltet). Menneskets forbruk av ikke-fornybare ressurser, stort sett olje og gassprodukter, bidrar til jordens klimaproblemer. Dessuten konkretisert gjennom blant annet ulykker som Tsjernobyl, oljesøl i havet og alt hyppigere store naturkatastrofer (orkaner, oversvømmelser, jordras, hetebølger, ekstreme kuldeperioder). Utfordringer avdekkes gjennom media, men informasjon har tatt lang tid på å trenge inn i vår bevissthet.

VELFERDSØKNING OG ENDRET LIVSSTIL

En annen faktor som har ført til økt interesse for naturbasert turisme, er velferdsøkningen etter andre verdenskrig, samt etablering av sosiale velferdsordninger som generelt har tilfredsstilt materielle behov hos befolkningen i Norge og den vestlige verden. Det har blitt vanligere å stille spørsmål ved en «evig» vekst, der innsikt om bærekraft slår igjennom hos fler og fler. Tendensen er at folk blir mer opptatt av ikke-materielle spørsmål, utfordringer angående sosiale ulikheter og natur- og miljøaspekter.

En studie har vist at de som verdsetter ikke-materialistiske verdier, har større tilbøyelighet til å velge naturbasert turisme i forhold til de som vektlegger materialistiske verdier (ref. M.M.). Studien fant også at det potensielle markedet for naturbasert turisme ikke er begrenset kun til de som er opptatt av natur- ogmiljøvernspørsmål. Faktisk kan i dag ca. 60% av internasjonalt reiseliv defineres som naturbaserte turisme.

Moderne livsstil med aktiviteter, jobb, forventninger, teknologisk utvikling og sosiale verdier har skapt grunnlaget for turisme generelt (ref. M.M.). Det moderne samfunnet har skapt midlene (inntekt og tid) ogdermed behovet for økt reiseliv. Ironisk nok har det materielle fokus i særlig grad ført til økningen av naturbasert turisme. Vi har fått nok av teknologi og en hektisk livsstil. Vi vil ha noe annet når vi tar ferie.

Flere og flere søker ro, villmark, vakker natur og autentiske opp-levelser, de ikke materielt betingedeverdiene. Forskningsrapporter har vist at masseturismen ikke alltid tar hensyn til reisemålets natur og kultur. Dette har lagt grunnlaget foren endret holdning til, og arbeid for, en ny type turisme.

Foto: Brebotnen med Fondalsbreen løsrevet fra Svartisenplatået over. Meløy Turlags årlige Fondalstur 2012.

Det skjer en holdningsendring nå. Dette illustreres blant annet ved at Jotunheimen fjellstue i Lom kom-mune, reklamerer med at de er off-line. De har investert i Ludo og kortstokker i stedet for et velutbygd digitalt nett, og oppfordrer dermed de besøkende til å være mer sammen. NHO Reiseliv er blant dem som har merket seg fjellhotellets «offline» filosofi, og kommunikasjonssjef Merete Habbestad kommen-terer: «Dette blir et spennende tilskudd i fjellheimen med en klar og tydelig profil, som jeg er sikker på vil treffe mange.»

21

Hun sier videre at ro og tid til å være sammen er «moderne luksus», og at de ser lignende trender i ut-landet. Dette øker i popularitet. På mange måter er gammeldagsferien kommet på mote igjen. «Mange vil gjenoppleve sin egen barndoms nostalgi i form av minner fra en hytteferie med venner og familie før smarttelefonens tid. Så lenge det legges vekt på kvalitet i maten og stedet har et varmt vertskap, vil dette

konseptet få ben å gå på» tror Habbestad i NHO Reiseliv. «Nettavisen»

ALTERNATIV TURISMESlik har alternative turisttilbud til masseturismen vokst frem. Dette er tilbud som ivaretar stedet, lokal-befolkningen, kultur og miljø i større grad enn før. Altså har de en bærekraftig utvikling. Dessuten er aspektene med læring, rekreasjon og spenning viktig.

Masseturismen som vi kjenner den i dag, vokste fram etter andre verdenskrig. Den ble til å begynne medsett på som en god løsning for land med svak økonomi. Den vestlige befolkningen med god økonomi skulle bringe ny valuta inn i lokalt svakere økonomier. Men på begynnelsen av 1980 tallet begynte man å stille spørsmål om virkningene av masseturismen. Generelt kan man si at den naturbaserte turisten er den alle ønsker å ta imot. De har høy inntekt, høy utdanning og høy betalingsvilje, samtidig som de har en ansvarlig grunnholdning når de er ute på reise.

Fordelene ved alternativ turisme sett fra ulike perspektiver:

Overnatting Attraksjoner

Invaderer ikke det lokale samfunnSysselsetning er mer jevnt fordeltStørre andel av inntektene går til lokalbefolkningenStørre muligheter for lokale entreprenører å delta i turistsektoren

Autentisiteten og ektheten til det lokale samfunnet er framhevet og utvidetAttraksjonene blir mer informative og lærendeLokalbefolkningen kan benytte seg av attraksjoner selv om turistene ikke er til stede

Marked Økonomisk virkning

Turistene overvelder ikke lokalbefolkningen i antall, og dermed er stressfaktoren minsketEn mer ønsket type turist tiltrekkesMindre avhengighet av kun et stort turistmarked

Økonomien blir diversifisert slik at avhengighet av kun en sektor unngåsUlike sektorer samarbeider og forsterker hverandreNetto inntekter er proporsjonalt høyere; pengenesirkulerer i den lokale økonomienFlere jobber og økonomisk aktivitet genereres

Regulering Lokalbefolkningen foretar de viktigste beslutningene i forhold til turisme-utviklingen Imøtekommer økologisk, sosial og økonomisk bæreevne Et mer helhetlig perspektiv som ivaretar det lokale samfunnets interesser Et lengre planperspektiv som tar hensyn til framtidige generasjoner

Tabell s.23 «Naturbasert turisme» Mehmet Mehmetoglu

22

GEOTURISME

Geoturisme defineres av National Geographic Society (NGS) som en form for «turisme som ivaretar, for-sterker og framhever et steds lokale egenart- miljø, kultur, estetikk, kulturarv- og som kommer lokalsamfunnet

til gode.» Geoturisme favner bredere enn ren naturbasert turisme i og med at den utvider utviklingsprin-sippet om bærekraftig naturbasert turisme til å omfatte historie og kultur. Geoturisme går ut på å skape en egen geografisk karakter, fange et steds sjel om man vil, dvs. å skape en type turisme som framhever det unike ved et sted. På denne måten kommer stedet først, samtidig som utviklingen av turismen og stedet henger sammen.

NGS har et eget geoturisme-charter med 13 punkter. Mehemet Mehmetoglu oppsummerer geoturisme: - Synergistisk (appellerer til turister med flere interessesfærer) - Involverer det lokale samfunnet i utviklingen - Informativ overfor både turister og lokalbefolkning - Bidrar økonomisk til lokalsamfunnet - Bidrar til å styrke identiteten til et sted - Bidrar til kvalitetsopplevelser, som generer gjenbesøk

Vi tror vi at geoturisten er den typen gjest, som vil få mye ut av vårt konsept. Reiseliv er likevel bare en av bærebjelkene i Visjon Fondal, og inngår i en større helhet av satsingsområder, der vi har ambisjoner om at hvert område skal kunne stå på egne ben, også økonomisk (de seks bærebjelkene), kanskje med unntak av kulturminnet Fondal gård. Når delprosjekter og aktiviteter får sin utforming med iboende rammevilkår, vil det overordnede formålet i Visjon Fondal fortsette å være bevaring av kulturminnet Fondal gård. Dette innebærer blant annet å ta vare på et lokalmiljø, der vi ser kunst og natur som like-verdige aspekter i en helhet, og der kulturminnet Fondal danner en ramme og slipper det nye til, men påkulturminnets vilkår.

Landskapet er rammen hvor du får opplevelser basert på natur, og der man i tillegg får ta del i kunst, kultur og kunnskap. I stortingsmeldingen «Framtid med fotfeste» står det blant annet: «Kultur- og natur-arven er kanskje Norges viktigste reiselivsprodukt. Reiselivsmarkedet etterspør unike opplevelser og steder med særpreg, levende kulturlandskap og storslått natur. Innen reiselivsmarkedet er det derfor et stort poten-sial for verdiskaping med utgangspunkt i kultur- og naturarven.» ”Framtid med fotfeste”

Dette forsto Adolf Fondal for langt over hundre år siden, og dette er en forståelse vi kjenner igjen i dag. Vi vil bygge videre på en Fondal-tradisjon, men basert på dagens premisser.

4.2 Innovasjon Norge og bærekraftig reiseliv

Innovasjon Norge har undertegnet en avtale og derved forpliktet seg til å drive sin turistvirksomhet i trådmed geoturisme-charteret. Norge sammen med Honduras gjorde dette på nittitallet, og dette er i tråd med satsingen fra Nærings- og Handelsdepartementets handlingsplan for reiselivsnæringen i Norge. Deter antagelig en av grunnene til at Innovasjon Norge har startet prosjektet: «Bærekraftig Reiseliv 2015», som er et av to satsingsområder. Det andre er cruiseturismen.

23

«Prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 skal legge til rette for at verdiskapingen i reiselivet skjer på en bære-kraftig måte og sørge for at bærekraft blir et konkurransefortrinn for norsk reiseliv.» Innovasjon Norges nettside Innovasjon Norges 10 prinsipper som styrer arbeidet deres for bærekraft i reiselivet: «Bevaring av natur, kultur og miljø»

1. Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.

3. Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.

4. Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting.

6. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

8. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomisk levedyktighet9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter. Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.”

Innovasjon Norge sin nettside

24

Visjon Fondal ønsker å jobbe etter disse prinsippene og samarbeide tett med Innovasjon Norge.

4.3 Regionalt samarbeid

På fylkesnivå har vi sett noen prosjekter som vi finner interessante og som vi ser vi kan falle inn under.

PROSJEKT GRØNT REISELIV

Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland er eid av Fylkesmannen og samfinansiert med Nordland fylkeskom-mune. Innovasjon Norge er finansiell partner på tiltak som går direkte på bedriftsutvikling. Hovedmål-gruppen for prosjektet er: Gårdbrukere eller andre som eier landbrukseiendommer og som allerede harstarta med reiseliv, dernest de som kan være på tur inn i samme næring. Prosjektets mange tiltak favner innenfor strategivalgene: kompetanse, innovasjon, mobilisering og profilering/ markedsutvikling.

FOTEFAR

Vi ønsker å undersøke om Fondal gård sammen med Svartisen gård kan bli en del av Fotefarprosjektet. «Fotefar mot nord er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner. Fotefar er en veiviser til 10.000 år med historie i Nord-Norge og Namdalen i Nord-Trøndelag. Hver av landsdelens 103 kommuner har tilrettelagt kulturminner eller kulturmiljøer, enten med kulturstier, skilt eller utstillinger.»

LOKALT TURLAG/DNT

Vi ønsker å støtte og bidra til prosjekter som opprettholder eksisterende stier og som finner nye veier i etkjent landskap.Vi vil i denne sammenhengen referere til Stortingsmelding 26, regjeringens miljøpolitikk og riktes miljø-tilstand, at de i sine planer vektlegger samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, statlige myndig-heter og private aktører. Andre steder i landet jobbes det med regionplaner og regionalparker, hvis for-mål er å sette igang organisering av regional utvikling og fremme av natur, miljø, kultur og menneskeligeressurser i regionen. De nevnte prosjektene er den typen prosjekter vi også vil søke og initiere fler av.

4.4 Meløy kommune

I kommunens reviderte kommuneplan, samfunnsdelen, sier man om reiseliv og opplevelser: «Meløy haret rikt naturmangfold. På den korte avstanden mellom øyriket, fjordene, isbreen og snaufjellet, er det rom for spektakulære natur- og kulturopplevelser. Svartisen har gjennom hundre år vært kommunens største turist-magnet. Om lag 20 000 turister besøkte Svartisen og Engenbreen i 2012. De fleste ankommer med cruiseskip, via utflukter i regi av Hurtigruten eller med den lokale skyssbåten over Holandsfjorden. Ved fjorden nedenfor Engenbreen er det planer om etablering av et nytt Opplevelsessenter.» Fondal ligger tett på et utviklingsområde i indre Holandsfjord og det vil være gunstig for kommunen å trekke Fonndalen inn i planmaterialet. Som en konsekvens av Visjon Fondal A/S sine prosjektplaner, ser vibehovet for en ny reguleringsplan for det gamle grustaket.

Meløy ønsker å styrke sin plass som regionssenter mellom Bodø og Mo i Rana. En slik målsetning vil styrke alle prosjekter innen kommunen og kommunen som helhet. Formidling av kulturhistorien er et tema i Meløy, og Nordlandsmuseet er forvalter av Bygdemuseet og Ørnes gamle Handelssted. Museet formidler lokalhistorie gjennom utstillinger, foredrag og andre

25

aktiviteter. Museet jobber for å forbedre og modernisere lokalene for museumsdriften og skape gode samarbeidsarenaer mellom Nordlandsmuseet, Meløy kommune og andre interesser. Visjon Fondal ønsker et samarbeid med Nordlandsmuseet i Meløy.

I kommuneplanens arealdel står det om Kulturminnemiljø: ”Innenfor områder angitt som hensynssone H570 - Kulturmiljø, bør det, med sikte på å bevare viktige historiske trekk i landskap og bebyggelse, ikke til-lates rivning av bebyggelse eller gis tillatelse til større bygge- og anleggstiltak, før de kulturhistoriske verdiene er nærmere kartlagt og sikret gjennom eventuelt område- eller detaljregulering.”

Eksisterende kulturmiljø i Meløy - H570: Meløy kirke, Meløygården og Glomfjord kraftstasjon. Stedene er angitt som hensynssone hvor det tas sikte på å bevare viktige historiske trekk i landskap og bebyggelse. Mål for Visjon Fondal: Fondal gård og Fonndalen legges under H570.

4.5 Gårdsbasert utvikling og turisme på Fondal

Vi ønsker å bidra til økt verdiskapning relatert til Svartisen og Meløy kommune, både menneskelig, natur-messig og økonomisk. Målet er at det skapes helårs arbeidsplasser, aktivitet og produktutvikling. Vi ønsker at virksomheten på Fondal kan bli et gode for andre næringsaktører og lokalsamfunn i Meløy. Stedet i seg selv er en attraksjon og det er viktig å videreføre stedets ånd. Vi må supplere med personlig service, stil, bidra til trivsel, spennende aktiviteter og gode opplevelser. Det er viktig med et samspill mellom stedet, kulturminnet, naturen og de menneskelige ressursene.

Vi vil tilby et helhetlig produkt som inkluderer kultur, mat, historie og natur, valgfritt supplert med daglig-dagse aktiviteter fra 1890-1900-tallet. Etter hvert som gårdsdriften tar form, vil det finnes sauer oppover iFonndalen, hest til å dra vognen med gjester opp fra bygga, høner på tunet, kyr på båsen og en og annen katt som soler seg på trammen. Vi vil invitere både turister, kursdeltagere og lokalbefolkningen til sesongbasert jord- og slåttearbeid.

Kanskje etterhvert kan det bli overnatting i tidsriktig atmosfære i Kvithuset? For å skape en slik ramme, må vi ivareta og bygge videre på kulturarven, kanskje også utvikle og tilpasse produktet inn i en drift som tar nødvendige hensyn. For å spisse produktet underveis, kan det bli aktuelt med flere justeringer, før vi lander på den endelige opplevelsen vi ønsker å tilby.

5. Dagens situasjon og veien videreDen 24.oktober 2013 ble et historisk valg tatt i Meløy kommunestyre, som klargjorde skjebnen tilFondal gård inn i fremtiden. Kommunen vedtok å satse på turisme i indre Holandsfjord. Dette

26

medførte et NEI til ytterligere grusuttak i Fondal, og dette gjør at Visjon Fondal har store for-håpninger om å realisere det omfattende prosjektet Visjon Fondal. I denne Forstudien velger vi å la den vanskelige prosessen frem til dette vedtaket ligge i fred. Vi ønsker å se fremover, å fokusere på muligheter og samarbeid, nå som rammene fra Meløy kom-mune er satt i indre Holandsfjord.

5.1 Samarbeid

Allerede finnes det en fremtidsretta og stabil bedrift på sørsida av Holandsfjord, Svartisen Gård. Der driver de med kjøttproduksjon av storfe. Brestua ligger ved grusveien opp mot Engenbreen og har inntil sommersesongen 2014 hatt en stabil drift. Skyssituasjonen over Holandsfjord sommeren 2014 ble avklartså sent som i mai, men har ført til stor uro for aktører som allerede har fotfeste med tilbud knyttet til Engenbreen. Vi håper at et stabilt tilbud om transport over fjorden tegner seg, slik at aktuelle virksom-heter kan planlegge for fremtidig drift. Vi ønsker at alle i indre Holandsfjord kan gå sammen i et godt samarbeid og at Opplevelsessenteret som er planlagt, vil bli en ytterligere spenstig aktør for fremtiden.

Visjon Fondal er et omfattende prosjekt som forutsetter en intensjonsavtale mellom Fonndalen AS og Visjon Fondal AS - snarest. Per i dag har dialogen gått i stå, men vi ser ingen grunn til å gi opp.

5.2 Infrastruktur

Det har i mange år vært planer om å forbedre FV 17 gjennom sørbygda i Meløy. Debatten har dreid segom oppgradert vei med videreføring sørover i tunell eller bro. Så langt har Fylkesmannen gitt innsigelse på bygging av bro over Holandsfjord av landskapshensyn. Dette er et standpunkt som Visjon Fondal stiller seg bak. Det vil bli særdeles vanskelig å skape en illusjon av 1890-1900-tallshverdag dersom det farer tungtransport dag og natt langs en vei i fjæra nedenfor Fondal gård. Det vil heller ikke bli særlig attraktivt å bosette seg i den tiltenkte Fondalsgrenda nederst i det gamle grustaket. Vi kan vanskelig se at det gagner naturbasert turisme for besøkende til Opplevelsessenteret heller. En topp moderne båthavn vil gi tilreisende sjøveien et godt tilbud, men kan bli årsak til noe støy. Det bør stoppe med det. Derimot vil transport over Holandsfjord med Skyssbåt på størrelse med den gode gamle til Jan Åge Engen, tilrettelegge for at man kan forlate en travel samtid på nordsida, og tre inn i en annen tid på sørsida av fjorden. Den besøkende kan få oppleve noe fortidig og noe meget fremtidig, et kulturminne på toppen av endemorenen og et utvalg moderne økohus i Fondalsgrenda, plassert inne i et gedigent kunstverk, Destination Art Fondal!

5.3 Bærebjelkene og veien videre

Bærebjelkene sier noe om hva vi vil i Fonndalen og på Fondal gård. Det sier noe om verdigrunnlaget vårt og at respekt for miljø, mennesker og det opprinnelige er viktig. Avtrykkene våre vil være tilstede, men ikke overgripende. Vi vil lett kunne fjerne oss og naturen vil ta stedet tilbake. I dette kapitlet tar vi foross hver enkelt bærebjelke og peker på hvilke punkter vi må jobbe videre med, hvor vi skal fokusere og hvordan vi kan få dette til. 5.3.1 KULTUR OG HISTORIE

27

”Visjon Fondal vil restaurere fredede Fondal gård (Askeladden id 87463 1-3) og gjenskape 1890 - talls stem-ning for besøkende, tilby kurs i restaurering, gårds- og hagebruk, samt ulike håndverk, bli et kompetanse-senter for håndbåren kunnskap. Målgruppe: et bredt spekter fra skoleelever til tematurister.”

Hvordan føre denne bærebjelken videre:

Et avklart eiendomsforhold: La Fonndalen AS få innsyn i prosjektplanen og inngå avtale med grunneier.

Vern og regulering: Gården er i dag fortsatt fredet av Riksantikvaren. I 2003 ble fredningen opphevet av Børge Brende, daværende Miljøvernminister. Det kan synes som det fortsatt er sprik mellom nasjonale oglokale interesser. Vi ønsker at kommunen tilslutter seg Riksantikvarens fredning, i og med at grusuttak blestoppet. Vi ønsker en avklart situasjon.

Bygningsmasse: Vi må starte med en komplett tilstandsrapport fra Kulturminner Nordland, slik at vi får klarhet over hvilke tiltak som må utføres, i hvilken rekkefølge, ta rede på materialbruk & gjøre kostnads-overslag og søke midler. Vi må knytte til oss restaureringskyndig(e) fagperson(er)/ snekker og folk med andre kvalifikasjoner. Vi forutsetter at de vil være kursleder i størst mulig grad, men som også vil utføre kompliserte arbeidsoperasjoner på egen hånd. Hele restaureringsarbeidet må planlegges sammen.

Arbeid skal i størst mulig grad utføres som kurs. Økonomien er avhengig av det. Arbeidstimer generert fra kursvirksomhet vil inngå som egenandel ved søknad om støtte fra Kulturminner Nordland og andre aktuelle bidragsytere.

Vi ønsker å sette Kvithuset i stand til 1890-talls standard. Kvithuset har et fredet interiør. VI satser på at innbo og løsøsre som har tilhørt gården i uminnelige tider og som var del av innbo i 1890 – 1900, får fortsette å være del av inventaret i Kvithuset, også i fremtiden. Det er mulig at visse gjenstander må sikres pga dets antikvariske verdi.

Gulhuset har et fredet eksteriør, ikke interiør. Før den store renoveringen på 1930 tallet, hadde Gulhuset en bakerovn. Vi ønsker å sette inn en tidsriktig bakerovn. Gulhuset må forøvrig ha et moderne kjøkken, for å tilfredsstille mattilsynets krav for servering, vask og lettvinthet. Derutover skal Gulhuset tilbakeføres til 1890-talls standard i størst mulig grad. Foreløpig tenker vi å drive husflidsvirksomhet der.

Kurs og skole: Vi ønsker å lage kurs for alle interesserte. Det finnes mange som eier gamle hus og som ønsker å gjøre ting selv, men mangler kunnskap om tidsriktige teknikker, materialer og maling. Vi er i ferdmed å miste et viktig ledd av håndbården kunnskap. Dette er et av satsingsområdene i ”Fremtid med fotfeste” og vi ønsker å bidra med kunnskapsinnhenting og dokumentering. Det synes å være økende interesse for å føre denne kunnskapen videre.

Eksempel på områder der det kan lages kurs: vurdering av skader på gamle hus, restaurering av gamle vinduer, restaurering av støpejernsovner, kunnskap om gamle malingsteknikker, tapetsering, taktekking, låser og beslag, kurs i smia og mye mer som gjelder restaurering, gårdsdrift og gammeldagse verktøy. Kursholdere hentes lokalt, så langt det lar seg gjøre, men må kvalitetssikres. Vi må påregne at mange kursholdere må hentes inn fra regionen eller nasjonalt, og i noen tilfeller kanskje internasjonalt. Parallelt med kursvirksomheten, ønsker vi å inngå samarbeid med videregående skoler i Meløy og Saltenområdetnår det gjelder restaurering og tømring. Det kan bli aktuelt å gå utover fylkesgrensa. På Høgskolen i Sør-

28

Trøndelag (HiST) finnes en utdanning i bygningsvern og restaureringsarbeid på bachelor nivå. Vi ønsker samarbeid med dem.

Dugnad: Utover kursvirksomheten vil vi invitere vi til ulike dugnadsprosjekter.

Lavvo: Vi vil sette opp en permanent lavvo eller to. Her kan kursdeltagere og elever bo, mens restaurer-ing, bygging og annet arbeid pågår. Her kan man sove, lage mat, spise og ha det hyggelig på samisk vis.

Energi: Begge husene har innlagt strøm, men det elektriske anlegget må oppgraderes før det kan tas i bruk. Vi ønsker å inngå samarbeid med universitets & forskningsinstitusjoner, for eksempel aktører som Cicero og andre, som forsker på alternative energikilder, energieffektivisering, VVS.

Vann: Vi må søke vannkilde fra området ovenfor grustaket for å dra en vannledning ned til Gulhuset og føre vann til hus i Fondalsgrenda. Det må bygges sirkuleringssystemer for vann i alle nybygg i området.

Innmark og utmark: Fonndalen AS og Svartisbonde Johansen har avtale om bruk av innmarka på Fondal. Den avtalen vil vi respektere. For å få egnet mark til dyrkning, ønsker vi å starte nybrottsarbeid, i tråd med den gamle måten å bryte nytt land på (ref. Isak fra Sellanrå i ”Markens grøde”). I den forbindel-se tenker vi også å arrangere kurs i nybrottsarbeid, økologisk dyrkning og tilhørende jordbruksteknikker.

Som punktene over viser, vil dette bli en arena for kulturformidling via kunst, kultur og kunnskap, med innovasjon i metode og omfang.

5.3.2 FRILUFTSLIV OG NATUROPPLEVELSER

”Tilrettelegge turløyper med ulik vanskelighetsgrad i samarbeid med lokale aktører. Tilrettelegging av opp-levelser og temabesøk relatert til natur og kultur, tilby naturopplevelser for ulike målgrupper, bl.a. funksjons-hemmede, også som et ledd i helsefremmende/ forebyggende arbeid. Samtidig påse at ferdselen legges opp slik at den ikke fører til unødig slitasje på natur og vegetasjon, samt Fondal gård som kulturminne. Opplevel-sesmuligheter: aktiviteter/ friluftserfaringer i alle årstider. For spesielt interesserte: geologi, plantekunnskap/ artsregistrering, kulturminner. Helse- og samfunnsforskning. Målgruppe: folk i alle aldre, fra barnehagen og oppover, innen mange fagområder.”

Hvordan føre denne bærebjelken videre:

Innlede samarbeid med Meløy turlag (lokallag til BOT) om turer i Fonndalen. Allerede fra sommeren 2014 har turlaget påtatt seg å merke stier i Fonndalen og skifte de to stålwirene oppunder breterskelen.

Vi ønsker å tilrettelegge noen av turstiene for funksjonshemmede. Dette arbeidet kan ta noen år. Vi ønsker også å bruke hest på noen turer innover dalen.

Vi vil benytte de ressursene som finnes i naturen inne i Fonndalen og arrangere tematurer med fokus på botanikk, dyreliv, breens historie og den tidlige turismen.

«For å forstå både historien og miljøet bedre er det viktig og spennende å se på sammenhengen mellom naturgrunnlaget og menneskenes bruk av det. Samspillet mellom naturen og kulturen skaper blant annet

grunnlag for opplevelser knyttet til friluftsliv, som i seg selv også er en viktig del av landets kulturarv.» ”Å leve med kulturminner”

29

5.3.3 GEOLOGI

”Utnytte det spesielle potensialet som ligger i at den aktive Engenbreen og den nesten nedsmeltede Fondals-breen ligger side om side, tilby undervisningsopplegg, blant annet i samarbeid med Den naturlige skolesek-ken, skreddersy leirskoletilbud, arrangementer for lokale og tilreisende ut fra de naturgitte ressursene innen geologi, med fokus på opplevelser, kunnskapsdeling og invitasjon til forskning. Målgruppe: elever og studenter på ulike nivåer, tematurister og kunnskapstørste besøkende”

Hvordan føre denne bærebjelken videre:

Fonndalen som et geologisk klasserom for kunnskap innen glaciologi og geologi fra grunnskole- til forskningsnivå. På sikt opparbeide en kunnskapsbase på stedet (Bibliotek i Fondalsgrenda) med mulighet for undervisning, gjesteforelesere og lokale ressurser. Vi vil invitere fagpersoner som kursholdere og forskere, samt å lage fagplaner med undervisningsopplegg for elever og studenter. Vi ønsker i tillegg enklere undervisningsmateriell og informasjonsbrosjyrer for interesserte og besøkende på Fondal gård. Arrangere guidede geologiturer, samt lage en merket geologitur som kan fungere uten guiding.

5.3.4 TURISME

”Satse på geoturisme/ bærekraftig turisme/ tematurisme, fokusere på høy be