_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 1

Forord

FOU-arbeid er en naturlig aktivitet for lektorer ved Høgskolen i Østfold. Dette vil stadig tilføre undervisningen nye impulser. Denne rapporten er et bidrag i denne sammenheng og vil gi en oppsummering av det utviklingsarbeid undertegnede har gjennomført i forbindelse med egen undervisning via Internett.

”IKT og læring” er et ord i tiden som undertegnede følte behov for å undersøke nærmere. Fra en enkel buk av Internett til å lage egen hjemmeside med assistanse fra en student til å ta i bruk undervisningsverktøy for nettundervisning har spranget vært stort for meg. Egen nysgjerrighet, hjelpsomme kollegaer og ledere som har sendt meg på kurs får å lære undervisning på nett skal ha takk for at jeg har fått innsikt i denne nye måte å kommunisere lærestoff med studenter. Mine erfaringer ønsker jeg derfor å oppsummere og melde tilbake til andre interesserte.

Dette dokumentet leses med størst utbytte på Internett eller med Internett inne rekkevidde. Se undertegnedes hjemmeside http://www.ir.hiof.no/~tj/

Høgskolen i Østfold, Sarpsborg 25.februar 2003.

Siv.ing. Tor Jørgensen, høgskolelektor.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 2

Innhold1. Sammendrag og innledning….…………………………………. 3

2. Enkle hjemmesider for fag……………………………………… 6

3. Websider i organisert struktur………………………………….. 8

4. Undervisning via Internett……………………………………… 18

5. Oppsummering…………………………………………………. 25

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 3

1. Sammendrag og innledning IKT og læring er på alles lepper, det er tema i Stortingsmeldinger og et tema ledere og lektorer i høgskolene er opptatt av. Et spørsmål som fort kommer opp når læring i sammenheng med Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi skal studeres og diskuteres er ”Hva er nytt og spesielt med undervisning på Internett?” Svaret ligger ikke umiddelbart på våre lepper fordi vi ofte ikke engang er enig om hva vi legger i ”nettundervisning”. En kort studie av hva som ligger på nettet av undervisningstilbud viser også et stort sprik i utforming og opplegg. Likevel kommer en fort fram til at det neppe er snakk om store pedagogiske nyvinninger, men det man fort legger merke til er den store grad av frihet til å studere når man vil. Det er lett for studentene å finne lærestoff, øvinger og løsningsforslag, samt spørre og levere oppgaver uten å være fysisk tilstede i et klasserom til avtalt tid.

Jeg vil i første omgang gjøre en grov inndeling av temaet, nemlig INFORMASJON PÅ NETT knyttet til ordinær undervisning og NETTKURS som ren og eneste undervisning i et fag. Ut fra min erfaring faller denne inndeling naturlig fordi den krever ulike verktøy i form av programvare. Riktignok kan nettkurs-verktøy brukes som støtte i ordinær undervisning, men jeg synes det er nok å etablere en hjemmeside eller ett sett av hjemmesider når ren informasjon er det primære.

Den enkleste form for informasjon etableres med en nettside eller hjemmeside for et fag. Siden, som skal ha html-format, kan editeres med editoren i Netscape, med MS-FrontPage eller til nød med tekstbehandlingsprogrammet Word. Fra fagets hjemmeside kan man lage lenker til eksterne nettsider eller eget materiale, som filer eller andre nettsider. Det blir fort uoversiktlig å rotete på slike enkle utformede nettsider, men ved bruk av tabellform kan både utseende og oversikten bedres betraktelig.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 4

Figur 1-1 Eksempel på fagets hjemmeside på tabellform.

Mine hjemmesider på tabellform fungerte greit, men de har et lite profesjonelt utseende, og det er lett å miste oversikten når stoffmengden øker. Jeg er derfor glad for at en amatør på Web-design, som jeg er, har funnet programmet SiteLite, som er en god hjelper for å bygge nettsider og organisere stoffet. Når jeg tok dette verktøyet i bruk var den første kommentar fra studentene: ”så lekker nettside”. Se selv hva jeg med enkle midler har fått til i faget Landmåling:

http://boris.hiof.no/~tj/Landmaaling/index.html

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 5

Figur 1-2 Nettside bygget med programmet SiteLite.

Det nyttige med å lage nettsider ved hjelp av SiteLite er at programmet bygger nettsidene med rammer, logoer og knapper ut fra enkle kildefiler skrevet i html-format. Programmet kan gratis lastes ned fra hjemmesiden til Børre Stenseth, som har laget dette verktøyet og som også viser noen fine demonstrasjoner, som går lenger enn hva jeg til nå har fått til. Spesielt ”Grafisk databehandling” er fin: http://www.ia.hiof.no/~borres/sitelite/ver30/

Tilsvarende nettsider og organisering kan også lages med MS-FrontPage, men det var ikke mitt valg. Thomas Nohr har sikkert nyttige tips i den sammenheng:http://www.lu.hiof.no/~magnusn/kompendier.htm

Når jeg har tatt spranget videre fra ren informasjonsvirksomhet til å arrangere nettkurs har jeg valgt å bruke undervisningsverktøyet LEARNING SPACE(LS), som er et dataprogram fra Lotus. Når studentene logger seg inn fra kursoversikten http://ipif.hiof.no/no/lspace/central.nsf

møter de denne hjemmesiden for kurset:

Figur 1-3 Hjemmesiden for nettkurs utarbeidet med LotusLearningSpace.

Det som først og fremst oppleves som fordel med LS, sammenlignet med enkel informasjon på nettsider er muligheten for

- toveiskommunikasjon med student/lærer.- lagring og håndtering av evaluerte studentbesvarelser- bruk av tester som rettes automatisk av programmet.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 6Jeg oppfatter også at styrken til LS er programmets interaktive profil, der oppgavebesvarelser kan inspiseres av lærer mens studenten arbeider, og studenten kan få vurdert sitt forslag til besvarelse før siste innlevering foretas. All kommunikasjon underveis og sluttevaluering lagres greit og kan gjenfinnes i porteføljen under Profiler.

2. Enkle hjemmesider for fagDen enkleste form for hjemmeside for et fag er å etablere en nettside kodet i html-format med nødvendig informasjon om forelesninger og oppgaver, og dersom man legger inn noen linker til andre nettsider eller egne dokumenter i Word eller Excel-format er man godt i gang. Etablering av nettside ved Høgskolen i Østfold betyr at man oppretter en dokumentmappe for ”faget” under html-mappen på eget brukerområde der man plasserer fagets hjemmeside (kan kalles index el.), altså N:\html\faget\index.htm. Hjemmesiden skrives med editoren i nettleseren Netscape, med MS-FrontPage eller til nød kan man bruke Word og lagre teksten i html-format. Studentene finner nettsiden ved å sjekke fagplanen hvor adressen til fagets hjemmeside skal ligge, når du har husket å legge den inn i emnedatabasen. Du bør også supplere med en link fra din personlige hjemmeside for den har du vel etablert allerede?

Det kan fort bli problemer med å holde oversikt over lenke-adresser og materiale som man selv legger ut som egne filer eller nettsider. Jeg valgte derfor tidlig å bruke kursplanen på tabellform som fagets hjemmeside, for å bedre oversikten. Fra rutene i tabellen laget jeg så lenker til egne nettsider og filer med ytterligere informasjon, samt linker til eksterne nettsider (se fig. 2-1).

Går du inn på nettadressen kan du se den virkelige nettsiden og klikke videre på oppgaver og eksempler. Legg merke til at oppgavene her er i Word-format, mens løsningsforslagene er Excel-filer og må derfor leses med programmet Word henholdsvis regneark-programmet EXCEL. Du finner også en link til informasjon på et annet nettsted(Vegnormalene).

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 7

http://www.ir.hiof.no/~tj/eksempel3/gjfkom.htm

Figur 2-1 Eksempel på enkel hjemmeside for fag på tabellform.

Jeg har etter hvert kommet til at det kun er det som bare skal leses på skjerm som skal kodes i html-format, mens oppgaver og annen tekst som studentene ønsker å lese på papir kan legges ut WORD-format for utskrift. Til løsningsforslag som inneholder mye beregninger og formler bruker jeg ECXEL-regneark slik at formler og beregninger enkelt kan undersøkes og studeres av studentene.

Store filer oversetter jeg til PDF-format slik at de kan leses med programmet Adobe Acrobat Reader, som kan lastes ned gratis fra nettet. (Programmet Adobe Acrobat Maker brukes til å lage filene, men dette programmet kan ikke hentes gratis på nettet). Eksempel på dette kan du se i min henvisning til kap.8 i uke 44. I tillegg skal nevnes at vi kan bruke Autocad for å lese tegninger og Powerpoint får å lese større samlinger av bilder eller ”overhead”-lysbilder, som jeg har et eksempel på i uke 45 der jeg innbyr til en befaring til ”nullvisjonen”.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 8Prinsippet her blir at informasjonen leses med et annet program enn nettleseren. Programmet bør være i vanlig bruk , og vi bør også være forsiktig med å lagre dokumenter i absolutt siste programversjon, for det er jo ikke alle som har den nyeste utgaven av programvaren. Ellers får jo brukeren direkte tilgang på dokumentet og kan bruke det videre i sitt studiearbeid eller greit foreta en utskrift på papir.

3. Websider i organisert strukturMine hjemmesider på tabellform fungerte greit, men jeg ønsket å gå videre for å lage mer profesjonelt utseende nettsider. Det finnes flere programmer til bruk i en slik sammenheng, fra MS-FrontPage til programmering med Java, men mitt valg falt på programmet SiteLite, som er en god hjelper for å bygge nettsider og organisere stoffet. Selv betrakter jeg meg som en amatør på WEB-design, men med SiteLite får vi mye gratis, og når kommentaren fra studentene var: ”så lekker nettside”, så ble jeg motivert til å fortsette.

Det nyttige ved å lage nettsider ved hjelp av SiteLite er at programmet bygger nettsidene med rammer, logoer og knapper ut fra enkle kildefiler skrevet i html-format. Programmet kan gratis lastes ned fra hjemmesiden til Børre Stenseth, som har laget dette verktøyet og som også viser noen fine demonstrasjoner, som går lenger enn hva jeg har fått til. Spesielt ”Grafisk databehandling” er fin: http://www.ia.hiof.no/~borres/sitelite/ver30/

Etter å ha brukt en slik nettside til informasjon har jeg etter hvert kommet til en standard nettside som dekker mine viktigste behov i kommunikasjon med studentene. En slik side kan du se under:

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 9

http://www.ir.hiof.no/~tj/prosjektstyring/index.html

Figur 3-1 Hjemmeside for fag utarbeidet med SiteLite.

Jeg vil kommentere de enkelte knappene: Home: Her ønskes studenten velkommen til faget og hjelpes i gang med

henvisning til litteratur, timeplaner osv.

Sitemap: Oversikt over nettsidene for dette nettstedet, og som genereres automatisk av programmet SiteLite.

Oppslagstavle: Oppslagstavlen har oppstått fordi vi ikke alltid kan stole på at alle får ”mail” eller leser e-posten sin. Oppslagstavlen forutsetter at studentene aktivt må stikke innom en gang i mellom for å sjekke siste beskjed. Denne ordningen kan selvsagt kombineres med bruk av e-post, og da blir oppslagstavlen en form for back-up av utsendte meldinger.

Forelesninger: Her legger jeg ut kursplan, men kan også linke videre til lysark, forelesningsnotater eller kompendier på digital form.

Oppgaver: Oppgaver med løsningsforslag skal hjelpe studentene til å øve inn stoffet ved egen hjelp.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 10Oblig.øving: Jeg bruker obligatoriske øvinger for å hjelpe studentene til å henge

med i faget og få god progresjon i studiet. Tidsfrister for innlevering og løsningsforslag, som gjøres tilgjengelig når innleveringsfristen har gått ut. Min erfaring er at jeg slipper å kopiere å levere ut oppgavene når de legges ut i god tid, for da har studentene allerede vært å hentet dem selv på nettet.

Diverse: Alltid nyttig med en sekkepost. Her kan nyttige linker til andre nettsteder plasseres.

FAQ: FAQ, Frequently Asked Questions, er ment som en oppsummering og anonymisering av spørsmål (og svar) som jeg mottar på e-post fra studentene. Denne nettsiden blir best når studentene er aktive og sender mange spørsmål, men så langt har dett vært en skuffelse på grunn av maglende spørsmål på e-post.

Eksamen: Tidligere eksamener med løsningsforslag og pensumlisten kan plasseres her. Tidspunkt for eksamen bør oppgis ved hensvisning(link) til den offisielle eksamensplan så er du sikker på å ikke bli hengt for å ha oppgitt feil tidspunkt.

Minikurs i bruk av SiteLite

Som nevnt kan SiteLite hentes ned gratis fra nettet, og for dere som vil ha siste versjon (3.0) se http://www.ia.hiof.no/~borres/sitelite/ver30/index.shtmlSelv bruker jeg 2.0-versjonen i min videre demonstrasjon av programmet.

Det nyttige ved å lage nettsider ved hjelp av SiteLite er at programmet bygger nettsidene med rammer, logoer og knapper ut fra enkle kildefiler skrevet i html-format (Netscape-editoren anbefales). Dessuten får vi et strukturert oppsett av nettsider.

1. Oppstart og plassering av nettstedet.Programmet SiteLite startes, og ved å velge File>New i menyen kan vi bestemme hvor nettsidene våre skal ligge på serveren. Jeg har som eksempel kalt mappen ”faget”, men du velger selvfølgelig aktuelt navn på ditt fag.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 11

Figur 3-2 Oppstart i arbeidsbordet til SiteLite.

2. Etablere grunnversjonenNå er det etablert en Script-fil (vist i venstre vindu ), som er en program-kode, som bestemmer hvordan nettstedet skal se ut (denne kan senere endres). Imidlertid er ikke programkoden effektuert før vi velger ”build all” med hammer-symbolet.

Figur 3-3 Programkoden for grunnversjonen av hjemmeside.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 12Etter gjennomført bygging er det nå blitt etablert en mappestruktur i mappen ”faget” som vist under, og det er kun ”script”-filen og filer i mappen ”blocks” som vi skal endre på, resten ordner programmet. Script-filen bestemmer organiseringen av nettsidene, mens filene i blocks-mappen skal innholde vår informasjon til studentene. Innholdet i ”blocks”-filene bygges inn i nettsidene som ligger i mappen ”pages” når vi velger ”build all”. MERK at disse sidene ikke skal editeres av oss, men altså lages ved hjelp av programmet. Vårt arbeidsområde er mappen ”blocks”, eventuelt mappen ”graphics”, der vi kan legge bildefiler eller andre filer vi vil henvise til.

Figur 3-4 Mappestruktur for filer knyttet til hjemmesiden.

Ser vi videre på mappen ”blocks” ser vi hvilken fil-struktur vi har fått bygget med den script-fila som er vist over. Legg spesielt merke til etableringen av scr_page1 og 2, som grunnversjonen etablerer automatisk. Dette antall info-sider kan vi senere utvide til ønsket antall, men mer om dette senere.

Figur 3-5 Filer i mappen Blocks som senere kan navnendres og utvides i antall .

Når vi nå har sjekket etablert filstruktur er tiden kommet for å sjekke hvordan dette ser ut på nettet. Vi kobler opp Internett og legger inn URL-adressen for nettstedet og vi ser hvordan strukturen presenteres på nettet. Vi ser at overskriften ”My Site” er intetsigende og at innholdet i ”Home”-siden kun er ett ord, nemlig Welcome. Betegnelsen page1 og 2 er også lite informativt, så her må vi gjøre endringer i grunnversjonen som passer vårt behov bedre.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 13

Figur 3-6 Grunnversjonen slik den vises på Internett.

3. Tilpasse grunnversjonen til eget behovFor å tilpasse grunnversjonen til vårt eget behov gjør vi følgende endringer vist i Script-filen vist under.

- SITENAME endres fra Mysite til ”Faget” (bruk eget fagnavn).- mailto endres fra Myself….. til egen mailadresse.- MESSAGE endres fra hello til ”hva som helst”, her: Faget er gøy.- Page1 endres til Forelesninger, og på linjen under kan det også være lurt å

endre scr_page1 til forelesninger for lettere å gjenfinne filen når det skal editeres på denne.

- Page2 endres tilsvarende til Oppgaver osv.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 14

Figur 3-7 Endret programkode fra grunnversjon til eget behov.

Dersom vi nå husker å bygge om med ”Built all” vil våre endringer se slik ut på nettet:

Figur 3-8 Resultatet på Internett med endret programkode.

Nå begynner strukturen å bli brukbar for vårt personlige formål, men innholdet i ”Home”-siden er fortsatt litt tynt med kun ordet Welcome. Enda dårligere er det hvis vi går inn på siden Oppgaver, for det som dukker opp her er følgende:

Figur 3-9 Standard innhold i filene før vi legger inn vår informasjon.

4. Legge inn informasjonstekst.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 15Innholdet over legges automatsikk ut av programmet og er en klar beskjed til oss om at her har vi en jobb å gjøre med å lage informasjonstekst. Den filen vi skal jobbe med finner vi i mappen blocks og den har navnet scr_oppgaver:

Figur 3-10 Kildefiler i mappen Blocks skal fylles med informasjon.

Denne filen er en av flere kildefiler, som danner hver sin nettside. I kildefilene legger vi inn informasjonstekst nærmest som brødtekst på html-format. Det vi skal passe på er å definere to typer overskrifter, nemlig overskrift1(heading1) og overskrift2. Riktig bredde, marger osv tar programmet seg av.

Figur 3-11 Eksempel på informasjon i kildefilen src_oppgaver.

Når vi har lagret kildefilen og igjen valgt ”build all”, får vi bygget nye nettsider, som vist under. Merk at vi har fått laget pekere øverst på siden til tekst som vi i kildefilen merket som overskrift2, dette er en spesialitet med programmet som kan utnyttes til å gi bedre oversikt og brukervennlighet.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 16

Figur 3-12 Kildefilen er bygget om til en nettside og vises her på Internett.

5. Utvide strukturen med flere nettsider.

Behovet for flere nettsider enn de to som programmet legger ut som standard, melder seg snart. Hent fram scriptfila og foreta endringer som vist og vips er jobben gjort.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 17

Figur 3-13 Kode for utvidelse av antall nettsider.

Legg merke til at vi opererer med tre navn når vi utvider antall nettsider. 1. ”Diverse” betegner det navnet vi skal ha i menyen.2. ”pagethree.html” er navnet på bygget nettside, men den brukes kun internt av programmet. Likevel må den være med, og med et navn som vi ikke har brukt før.3. ”src_diverse.html” er navnet på den fila vi skal editere på for å legge ut info til studentene. Fila gjenfinnes i mappen ”blocks”.

6. Lage under-pekere på hovedpekeren i menyen.

Det også mulig å lage underpekere, eksempelsvis diverse1, 2, 3, 4 osv. og da må vi fram med script-fila igjen:

Figur 3-14 Program kode for å lage underpunkter i menyen.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 18Systemet er som før, men et 2-tall gjør susen først på linja, istedenfor 1-tall. Nevnte tall betegner at diverse1, -2 og –3 ligger på nivå to i et hierarkisk system.

På nette ser det nå slik ut:

Figur 3-15 Underpunkter på menyen slik det vises på Internett.

Det finnes mange muligheter til å utvikle nettsidene vider med SiteLite, men eksempler vist i denne innføring skulle holde lenge for nybegynnere.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 19

4. Undervisning via InternettInnledningMed undervisning via Internett tenker jeg på ”nettkurs” som stort sett undervises uten fysiske samlinger. Jeg har tilrettelagt og gjennomført et slikt kurs og vil i det følgende oppsummere mine erfaringer med dette arbeidet. Kurset ble gjennomført som et standard kurs ved Høgskolen i Østfold, men med deltagere både fra ordinære studenter ”on campus” og med eksterne deltagere. Begge grupper kursdeltager ble behandlet likt angående forelesninger og med skriftlig eksamen uten bruk av nettet. Oppfølging ble utført via nettet, men studentene hadde tilgang på ekstraservice ved å møte opp på kontoret eller ved å utkalle til spørrerunde i fysisk klasserom.

Valg av programvareProgramvaren Learning Space (LS) fra Lotus lå tilrette for bruk i min arbeidssituasjon og ble derfor valgt framfor ClassFronter (CF)som snart ser ut til å bli enerådende i Norge. Føler likevel at LS har sin styrke i interaktivitet og toveiskommunikasjon mellom student og lærer framfor CF, som i større grad er et administrasjonsverktøy.

LS har en hovedoppbygging med fire funksjoner, nemlig: Kursplan, Mediasenter, Klasserom og Profiler.

Figur 4-1 Hovedmenyen i Learning Space(LS).

Kursplan inneholder en oversikt over alle aktiviteter som forelesninger, oppgaver, tester osv. med frister. Aktivitetene kan vises som en liste eller i kalenderform.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 20

Mediesenter er stedet for å finne linker til store dokumenter, lysbildeshow eller filmer på digital form, som vi har lagt ut på vår server-maskin i forbindelse med kurset. Her kan vi også plassere linker til andre nettsteder med aktuell informasjon for kurset.

Klasserom er møteplassen for diskusjoner og spørsmål mellom lærer og elev eller elev og elev.

Profiler er en oversikt over kursdeltagere med adresser, bilder osv. Når kurset er kommet i gang vil instruktør og studenter her finne alle oppgaver og evalueringer, som selvfølgelig er konfidensielle.

Opplegg og forberedelseDet kreves konsentrasjon og tidsperioder fritt for annet arbeid for å tilrettelegge kurs for nettet. Tidsmessig må en regne med å bruke dobbel så lang tid som med ordinært kurs første gang kurset utarbeides.

Kurset ble organisert i moduler utfra naturlig faglig innhold og hver modul ble delt i hovedsakelig 3 typer aktiviteter, nemlig:

Forelesning Oppgaver som skulle leveres og evalueres Egentester

Figur 4-2 Strukturert kursplan med standard bruk av ikoner.

Dette opplegget var enkelt, og med få aktivitetstyper ble det lett for studentene, som mange var nybegynnere med nettkurs, å bli trygg på bruken av nettet som kursarena. Jeg tror varierende form og struktur fort vil forvirre studentene, så en bør velge et fast opplegg og følge det gjennom hele kurset. Det ble også brukt tidsfrister både på forelesninger og oppgaver for at studentene skulle få en god progresjon. Dette er

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 21

spesielt viktig for kursdeltagere fra ”næringslivet” som må prioritere sin tidsbruk hardt i en travel hverdag.

Forelesning Med ”brilleikonet” innbyr til lesing og innøving av lærestoff. Forelesningen bør innledes med en målsetting og en informasjon om hva studentene skal sitte igjen med etter at forelesningen er gjennomført.

Kontrollspørsmål.En utfordring vi får ved omlegging av fag fra ordinær klasseromsundervisning til nettkurs, er hvordan vi skal aktivisere studentene. I klasserommet bruker vi ofte spørsmål til forsamlingen eller til studenter direkte. Dette kan overføres til forelesninger på nettet ved at det stilles spørsmål i form av kontrollspørsmål eller legges inn små oppgaver i teksten. Oppgavene eller spørsmålene bør lett kunne besvares ved å lese dokumenter i mediasenteret i LS, anbefalte ordinære lærebøker eller informasjon på eksterne nettsider. Studenten kan besvare spørsmålene for seg selv eller diskutere svaret med lærer eller medstudenter. Jeg valgte å bruke spørsmål i forelesningsteksten. Jeg kunne også brukt klasserommet (i LS) ved å starte diskusjoner her i form av spørsmål, men mein erfaring er at det engasjerer mindre. Et eksempel på en slik forelesning kan du se her:http://www.ir.hiof.no/~tj/vegbygging/MS-filer/foreleseks1.doc

3.2 Plan- og bygningslovenModul: Modul 3 - Lovverk og administrasjonAktivitet: Forelesning

I dette avsnittet skal vi se på sentrale punkter i plan- og bygningsloven, PBL. - Ulike planer definert i PBL

- Reguleringsplanens sentrale plass

- Hva er Konsekvensutredning, KU

Litteratur som dekker dette avsnittet er "VEGUTFORMING" kap. 2 i mediesenteret, selve Plan og byningsloven(PBL) og for spesielt iinteresserte og viderekommende Vegdirektoratetes "PBL-manual for vegplanleggere" (ISBN 82-7704-022-9) nyttig

Planlegging foregikk tidligere med hjemmel i vegloven, men i dag brukes utelukkende PBL. Det betyr at kommunenen behandler og vedtar planenene, men Statens vegvesen og andre statlige fagorganer har er gitt muligheter til å komme med innsigelse (par. 27-2) mot planen som kan brukes når overordnede målsetteinger og interesser blir truet. Det ligger da til Miljøverndepartementet å vurdere og eventuelt godkjenne planen. Statens vegvesen er også gitt visse rettigheter i PBL som eksempelvis i paragraf 9-4.

Hvilken særrettighet for Statens vegvesen er hjemlet i par. 9-4?

Hvilke andre enn statlige fagorganer kan komme med innsigelse mot reguleringsplaner?

Figur 4-3 Eksempel på forelesning med målsetting, info og kontrollspørsmål.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 22

ØvingsoppgaverDet kan også brukes øvingsoppgaver med løsningsforslag som vedlegg til forelesningene. Her bruker jeg ofte EXCEL regneark ved beregningsoppgaver som gir en rekke tilleggsinformasjon om hvilke formler og beregningsprinsipper som er benyttet. Løsningsforslag på EXCEL regneark kan ofte brukes og videreutvikles av studentene når de senere skal lever større oppgaver. Dette kan av noen oppfattes som uheldig kopiering, men det er da viktig at nye oppgaver krever videreutvikling av løsningsforlaget, for da tvinges studenten til å analysere løsningsforslaget grundig.

Spørsmål fra studentDersom studentene ønsker å drøfte sine svar på kontrollspørsmålene eller øvingsoppgaver med lærer, er det en glimrende mulighet for å svare i en forelesning ved å ”Begynne på oppgave” og ”Be om vurdering”. (Instruktør må da huske og legge ut knappen for ”Begynne på oppgave” når han lager forelesningen (i L-Notes). Da får læreren se svarene og kan kommentere disse, samt returnere kommentarene til studenten. Denne ”spørreformen” i LS blir en personlig toveiskommunikasjon mellom lærer og student, som blir best med relativt kort responstid.

OppgaverMed ”Blyant”-ikonet signaliseres at studentene bør ta fram skriveverktøy, som på nettkurs betyr tekstbehandlings- og regnearkprogram. Oppgavene skal besvares og innleveres individult og er kjernen i nettstudiet. Her får studentene kontrollert at stoffet i forelesningene er riktig forstått og at kunnskapsnivået ligger på ønsket nivå.

Figur 4-4 Arbeidsbord for å bevare oppgaver og ”be om vurdering”.

Arbeidsbordet for besvarelse av oppgaver innholder noen viktige poster, nemlig hvem som skal ha innsyn ved tildeling av ”Fortrolighet” og hvilken status besvarelsen skal ha. Innsynet kan tildeles alle kurstdeltagere, grupper eller kursinstruktører. Statusen kan være ”Pågår”, ”Be om vurdering” eller ”Siste innlevering” alt etter hvilken respons man ønsker fra omgivelsene. Besvarelsen kan skrives i eget vindu (Oppgave-detaljer), men ofte er det bedre å legge ved et dokument utformet som WORD- eller EXCEL-fil, som hentes på vanlig måte (Browse) i vinduet for ”Choose file”.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 23

Bruk av vedlegg. Dersom oppgaveteksten skrives i WORD og vedlegges, kan studenten skrive videre i dette dokumentet og legge dette ved som besvarelse. Instruktøren kan da rette og gi tilbakemelding i samme dokumentet, som da gjennomgår tre faser: Oppgavetekst – Besvarelse – Evaluering. Merk at det i WORD er en funksjon som heter Verktøy>Spor endringer>Merk endringer, som er fin til retting da den ikke sletter det studenten skrev feil, men setter en rød strek over når læreren bruker slettetasten. Videre vil all ny tekst bli understreket og merket med rødt.

Figur 4-5 Eksempel på vedlegg med spørsmål, besvarelse og evaluering/retting.

”Be om vurdering” er en fin status for kommunikasjon mellom student og instruktør. Med denne status får studenten en eller flere anledninger til å levere oppgaven før siste innlevering. Dette er i tråd med tidens trend med mappeevaluering. Studenten får her en mulighet til å rette opp feil som gjøres ved første innlevering, før han legger sin siste versjon inn i mappen eller porteføljen ved å gi besvarelsen statusen: ”Siste innlevering”.

Når studenten ber om vurdering vil instruktøren med sitt instruktørverktøy LOTUS-Notes får en oversikt over besvarelser som er levert til vurdering. Min er faring er at her oppnås god kontakt med studentene og i tilbakemelding til meg fra nettstudenter ble denne ordningen gitt god omtale og spesielt ble min responstid på ett døgn fullrost. Noen synes faktisk det var unødvendig med så rask tilbakemelding, og det var kanskje et ønske om et pusterom når man hadde levert et stykke arbeid og likevel måtte gjøre andre ting i mellomtiden.

EgentestEgentester i LS kan lages med automatisk evaluering og tilbakemelding til studentene når spørsmål er laget etter prinsippet flervalgsvar (multiple choice) eller samsvar. Det kan gis poeng for hvert spørsmål, som også kan tillegges ulik vekt etter vanskelighets-grad. Tilbakemelding til student gis i form av poeng, men også slik at studenten får se de riktige svarene. Jeg har brukt egentester som en slags ”standpunktprøve” etter avslutning av et tema eller en modul. Testene er lagt ut uken etter at temaet er avsluttet, lik at det også blir en slags repetisjon for studentene, og det hjelper jo på ”glemselskurven”.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 24

Figur 4-6 Hovedmeny i instruktørverktøyet LotusNOTES.

Rent praktisk henvises til ”Tester …..” i Lotus-NOTES (i svart ramme) for utarbeidelse av spørsmål og tester, samt igangsetting av automatisk evaluering.

Figur 4-7 Arbeidsbord for utforming av spørsmål og tester.

Det er fornuftig å jobbe i bildet over med utarbeidelse av tester. Velg ”Prøve” som type og du kan under avanserte valg sette tidsfrister, la studentene avbryte testen og bestemme antall ganger testen skal tas. Min erfaring var at her bør man ikke sette tidsfrist, men velge pågående fordi det er individuelt når studentene er klare til å teste seg selv. Spesielt ble det riktig når jeg valgte å gi dem kun en mulighet til å teste seg,

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 25men med mulighet til å avbryte testen. Med dette opplegget mener jeg å oppnå at studentene måtte forberede seg skikkelig til testen og ikke bare tippe om og om igjen uten å studere lærestoffet. Dersom de ikke var sikre på svarene kunne de avbryte testen og gå tilbake til forelesninger og mediesenteret for å studere videre.

Utarbeidelse av selve testene skjer ved at vi først lager spørsmålene med ”Lag”-ikonet, deretter plukker vi spørsmålene med ”Legg til”-ikonet og når spørsmålene er på plass må vi huske på å velge ”Legg inn i kursplan” i menylinjen slik at testen vises i kursplanen i ønsket modul.

MERK at når vi velger automatisk karaktersetting ved lagring i kursplan er dette kun halvautomatikk fordi vi må inn å sette programmet i gang rettingen etter hvert som testene blir levert.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________

_________ Erfaringer med undervisning på Internett ____________________________________ 26

5. OppsummeringMin erfaring ved bruk av Internett i forbindelse med undervisning er at dette ikke bidrar med spesielt mye nytt med tanke på læring og pedagogikk. Internett har generelt sin styrke ved at informasjon er lett tilgjengelig uavhengig av sted og tid, og dette kan utnyttes til å gjøre kurs og lærestoff lett tilgjengelig for studentene. Studenter på ordinære kurs kan finne oppgaver til alle tider, både på skolen og hjemme. Det åpner seg også muligheter for studenter som fysisk befinner seg helt andre steder og det åpner seg muligheter for ”brevkurs-studenter” eller samarbeid om kurs med andre høgskoler.

Samarbeid med andre høgskoler burde være mer utbredt slik at studenter ved de minste skolene kunne tilbys et bredere spekter av fag. Med hele undervisnings-opplegget på Interenett ville studentene oppleve samme undervisning uavhengig hvilken høgskole de studerte ved, og fysiske samlinger kunne arrangeres av lokal instruktør i samarbeid med hovedinstruktør. Mitt kurs ”Vegplanlegging” er utarbeidet med tanke på et slikt opplegg, men selv brukte jeg kun planlagt fysisk samling ved oppstart. Erfaringer med kurset tilsier at det bør være flere fysiske samlinger, men det er ikke dumt å vente til studentene selv ber om det, for da har de som regel konstruert en rekke gode spørsmål. Nettstudenter som ikke har mulighet til å delta på fysiske samlinger bør få referat fra samlingen eller følge med på video i sanntid eller i ettertid.

Bruk av datamaskin vil også generelt tvinge oss til å jobbe strukturert fordi det ligger verktøyets natur. Dette vil styrke sider ved undervisningen som krever god struktur. Et rutinemessig opplegg med forelesninger/øvinger, obligatoriske oppgaver og egentester er eksempel på en slik struktur som tvinger studentene til å holde god progresjon i studiet. Ved bruk av tidsfrister vil også studenten lettere kunne prioritere studier framfor andre aktiviteter. Dette gjelder ikke minst studenter fra næringslivet, som i daglig jobb må prioritere tidsbruken hardt.

Samtidig vil bruk av dokumenter på elektronisk form gjøre det letter å lagre besvarelser og holde orden på hver enkelt students innleverte oppgaver og evalueringer av disse. Spesielt med tanke på mappevurdering eller standpunktkarakter vil dette være til stor nytte. Dataprogrammet LearningSpace har spesielle funksjoner for lagring av evaluert besvarelser i såkalt portefølje for hver student.

______________________________ FOU-rapport HiØ 2002 _________________________________