Fondssparing for nybegynnere- Vi tar det helt fra bunnen avpt

Sissel Olsvik Vammervold, Spareøkonom

Agenda• Hva er et

verdipapirfond?

• Hvem passer fond for?

• Hvorfor spare i fond?

• Velg riktig fondstype

• Investeringsguiden

• Spareavtale

• Hvordan skal jeg spare?

• Risiko og avkastning

• Forvaltningsstiler

• Fond og Skatt

• Avgifter

• Kom i gang!

Hva er er verdipapirfond?

• Et fond er et tilbud til oss som ikke vil handle verdipapirer selv, men som ønsker avkastningen som f.eks aksjemarkedet gir

• En samling av verdipapirer som hvem som helst kan kjøpe

• En kollektiv spareform

• Det enkelte fond investerer i et antall verdipapirer etter analyser med fokus på å gi best mulig avkastning.

• Et fond består av mellom 16-300 ulike verdipapirer i enten renter eller aksjer eller kombinasjoner av disse. Spredningen gjør at verdisvingningene blir mindre enn om du kjøper verdipapirer enkeltvis.

• Du kjøper og eier så mange andeler i fondet som du ønsker, uten binding i tid.

Hvem passer verdipapirfond for?

• Fond passer både for småsparere som har noen kroner å sette av hver måned, så vel som store investorer som skal plassere flere millioner kroner.

• Fond passer kort og godt for alle som skal spare eller investere – uansett inntekt, formue, alder og sparehorisont.

• På samme måte som det finnes fond med forskjellig investeringshorisont, finnes det fond med både lav og høy risiko.

• For eksempel pengemarkedsfond har svært lav risiko og passer godt for sparing på veldig kort sikt. Slike fond er et godt alternativ til tradisjonell sparing i høyrentekonto i bank.

Hvorfor spare i fond?

” Gjennom å plassere midler i et fond overlater du til forvaltningsselskapets forvaltere og analytikere å plukke ut de plasseringer som de til enhver tid tror er mest gunstige innenfor fondets investeringsunivers”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Hvorfor spare i fond?

” Som andelseier oppnår du fordelen av utsatt skatt siden gevinsten på dine andeler først blir beskattet når andelene blir innløst. I tillegg får du et skjermingsfradrag ved innløsning av andeler som betyr at deler av avkastningen er skattefri”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Hvorfor spare i fond?

” For småsparerne er det som oftest mer kostnadseffektivt å kjøpe et verdipapirfond, sammenlignet med å etablere en like veldiversifisert portefølje på egenhånd”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Hvorfor spare i fond?

” Lovregulering, myndighetenes tilsyn og bransjens egenregulering gjør at forbrukerbeskyttelsen i verdipapirfond er meget god. Av alle spareprodukter er det bare bankinnskudd som er like gjennomregulert som verdipapirfond, og ingen andre spareprodukter har samme grad av sammenlignbarhet og gjennomsiktighet som verdipapirfond”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Hvorfor spare i fond?

” Verdipapirfond er åpne for alle. Verdipapirfondloven sikrer deg som andelseier rett til når som helst å innløse dine andeler i kontanter til en kurs som gjenspeiler markedsverdi på fondets eiendeler. De fleste verdipapirfond stiller markedskurs for tegning og innløsing hver dag.”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Hvorfor spare i fond?

” Verdipapirfond gir deg god balanse mellom risikoen du tar og avkastningen du kan forvente å få”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Hvorfor spare i fond?

” Ved å investere gjennom et verdipapirfond får du en profesjonell forvalter til å gjøre jobben for deg mens du bruker tiden din på andre ting. Forvalteren passer på at din portefølje er tilstrekkelig diversifisert, består av gode investeringer, at du ikke kjøper og selger for ofte og at du innrapporterer riktig informasjon til myndighetene”.

Profesjonellforvaltning

Skattefordeler

Kostnadseffektivt

TrygtTilgjengelig

Lønnsomt

Enkelt

Tre hovedtyper fond

Aksjefond

• Samling enkeltaksjer• Minst 16 enkeltaksjer• Minst 80% aksjer

Rentefond

• Rentebærende papirer• Pengemarkedsfond• Obligasjonsfond

Kombinasjonsfond

• Kombinasjon av aksje- og rentefond

• Forvalter bestemmer fordelingen

Først - Hva er en aksje?• En aksje er en direkte eierandel i et selskap.

– Eks: Eier du en aksje i Statoil, eier du dermed en del av selskapet– Når man ganger alle aksjene i et selskap med prisen per aksje, får

man verdien på selskapets aksjekapital.

• Eksempel på aksjer man kan handle på Oslo Børs:

• Hvorfor og hvordan gir aksjer avkastning?– Som aksjeeier i et selskap, har du en rett på veksten / overskuddet

som skapes i selskapet. Dette gis i form av utbytte. – Selskapets verdiskaping og utvikling – verdien på aksjene stiger.

Hva er et aksjefond?• En samling av minimum 16 selskapsaksjer.

Vanlig med 20-100 selskapsaksjer i ett fond.

• En fondssparer blir med andre ord en indirekte medeier i de underliggende selskapene gjennom det kollektivet et fond er.

• Minimum 80 prosent av andelseiernes kapital investeres i aksjemarkedet.

Risiko og avkastning i aksjefond

• På lang sikt kan du forvente høyere avkastning i aksjefond enn i andre typer verdipapirfond, gjennomsnittlig 3-6 prosent over bankrente. Samtidig har aksjefond også høyest risiko og du kan tape betydelige deler av sparekapitalen.

• Anbefalt sparetid er minst 5-7 år.

Aksjefond

+ mange flere selskaper

Hva er et rentefond?

• To typer rentefond:

• Pengemarkedsfond• Obligasjonsfond

• Den største forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er at obligasjonsfondene har større kursrisiko (større svingninger i verdi) som følge av en renteendring. Samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere over tid enn i et pengemarkedsfond.

Pengemarkedsfond• Pengemarkedsfond er fond hvor andelseiernes kapital

investeres i kortsiktige rentepapirer.

• Pengemarkedsfondene kan ikke investere i rentepapirer med en bindingstid over 1 år.

• Pengemarkedsfond har lavest risiko av alle typer verdipapirfond, og lavest forventet avkastning. 

• Verdien av andelene kan variere, men mindre enn i andre fondstyper.

• Avkastningen ligger normalt fra en halv til to prosent over bankrenten.

• Anbefalt sparetid er minst 1-2 år

Obligasjonsfond• Rentefond som investerer i rentepapirer med bindingstid over

1 år kalles obligasjonsfond.

• Obligasjonsfond kan plassere sine midler i rentepapirer uavhengig av rentebindingstid.

• Obligasjonsfond har lav til middels risiko og tilsvarende avkastning.

• Jo lengre rentebærende papirer fondet kan investere i, desto høyere renterisiko. Verdien av andelene kan variere, men mindre enn i kombinasjonsfond og aksjefond.

• Historisk sett har obligasjonsfond gitt en avkastning på 2 til 4 prosent over bankrentene.

• Anbefalt sparetid er minst 2-4 år.

Kombinasjonsfond• En kombinasjon av et aksjefond og et rentefond.

• For eksempel kan det investere 50 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer og 50 prosent i rentebærende papirer.

• Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.

• Avkastningen og risikoen vil normalt ligge mellom aksje- og pengemarkedsfond.

• Passer for deg som ønsker å spare både i aksje- og rentemarkedet, og kan tåle moderat til høy verdisvingning underveis.

• Anbefalt sparetid er minst 3-5 år.

Felles for aksje-, rente- og kombinasjonsfond

• Engangsinnskudd eller månedlig spareavtale

• Daglig likviditet

• Ingen bindingstid

• Handles på ukjent kurs

• Valutarisiko

Kilde: www.altomfond.no

ForvaltningsstilerAktiv Forvaltning

• Forvalter foretar egne analyser og vurderinger

• Skal slå referanseindeks• Høyere

forvaltningskostnader

Passiv Forvaltning

• Indeksfond• En kopi av referanseindeksen• Lavere forvaltningskostnader

• Husk at selv om et fond ikke slår sin referanseindeks eller topper sin fondsgruppe i en bestemt periode så betyr ikke det at du har gjort et dårlig sparevalg. I neste periode er det kanskje ditt fond som ligger på topp.

• Det viktigste er å delta fordi alle som deltar tar del i det aktuelle verdipapirmarkedets avkastning. 

• 90-95% av avkastningen din over tid bestemmes av hvilken fondstype du velger (aksjefond eller rentefond).  Bare 5-10% bestemmes av hvilket enkeltfond du velger.

Børshandlede fond• Et børshandlet fond (ETF) er et fond bestående av aksjer og

andre verdipapirer med det formål å passivt følge kursen til en underliggende indeks.

• En ETF omsettes på børs og gir deg muligheten til å kjøpe deg inn i en utenlandsk aksjeindeks eller sektor.

• Du kan oppnå aksjemarkedets potensielle avkastning, samtidig som risikoen reduseres ved at investeringen spres over alle aksjene i en indeks.

• Kurtasje ved handel og svært lav årlig forvaltningsavgift, lavere enn aksjefond.

Børshandlede produkter inneholder:• ETF (exchange traded fund)

• ETC (exchange traded commodities -> fysiske råvarer)

• ETN (exchange traded notes -> sertifikater)

Børshandlede fond med gearing

• Fondet investerer i derivater, som hovedregel i cleared futures, som til enhver tid utgjør beholdningen i en aktuell indeks med de samme vekter som aksjene har i denne indeksen.

• Man finner gearede ETF’s med 150%, 200% og 300% for både oppgang og nedgang på børsen (såkalt bear og bull)

• Tradingprodukter som det ikke er meningen at man skal sitte langsiktig med. Fungerer best for indtradag trading.

Spareavtale• En spareavtale i fond er regelmessig sparing i verdipapirfond

gjennom faste trekk fra din konto.

• For hvert trekk fra din konto tildeles du nye andeler i det/de fondet/fondene du har valgt.

• Du kan inngå spareavtaler i så mange forskjellige verdipapirfond du ønsker.

• Det er ingen bindingstid på en spareavtale

• Du kan endre eller avslutte den når du ønsker. 

• Dato for trekk bestemmer du selv

Hvorfor skal jeg ha en spareavtale?

• I turbulente tider kan det være vanskelig å være tro mot sitt sparemål og tenke langsiktig. Men det er nettopp i slike markedssituasjoner at muligheten for å kjøpe fondsandeler til lave kurser er til stede.

• Til tross for svingningene i markedet vil en langsiktig spareavtale i aksjefond med stor sannsynlighet gi deg bedre råd enn om du bare har pengene i banken.

• Jevnlig sparing anbefales, blant annet fordi det reduserer risikoen for å være spesielt uheldig ved valg av tidspunkt for kjøp av andeler.

• Tilsvarende anbefales gradvis uttak for å redusere risikoen for å være spesielt uheldig ved valg av tidspunkt for salg av andeler.

Velg riktig fondstype

Hvor lenge regner du med at pengene skal

stå i fondet?

Hvor store verdisvingninger kan du leve med mens du

sparer?

Hva er alternativet?

Langsiktig sparing bør inneholde aksjer

På lang sikt er sannsynligheten for å få god avkastning på aksjesparing høyere enn sannsynligheten for å få god avkastning på rentesparing.

Gjennomsnittlig avkastning over tid:

• Aksjefond: 7,5 prosent• Pengemarkedsfond: 4,6 prosent• Risikofri rente: 4 prosent

Hva er risikoen ved å spare i fond?

Aksjemarkedet stiger over tidmen vi mister lett troen på akkurat det rundt bunnpunktene i markedet

Kilde: Holbergfondene

Fond og skatt

Skattekreditt

• Betaler ikke skatt på avkastningen før du selger

• Har du positiv avkastning i ditt aksjefond, og lar de stå urørt, vil 28% av avkastningen gi deg enda mer avkastning. (rentes-rente effekten)

• Over en periode på 30 år sørger skattekreditten alene for at du sitter igjen med 50 prosent mer avkastning etter skatt enn om du hadde måttet betale skatt hvert år.

Kilde: www.altomfond.no

Skjermingsfradrag

• Når du innløser andelene dine i et aksje- eller kombinasjonsfond får du et såkalt skjermingsfradrag for hvert av årene du har eid andelene. Formålet med skjermingsfradraget er å unngå dobbeltbeskatning av allerede beskattet resultat.

• Ved innløsning, vil kun den avkastningen utover skjermingsfradraget være skattepliktig. Alle utbytter og gevinster som ligger innenfor skjermingsfradraget blir skattefrie, mens de beløp som overstiger fradraget blir beskattet som alminnelig inntekt, 28 %.

• Skjermingsfradrag faller bort hvis du selger med tap/lavere avkastning enn skjermingsfradraget.

Skjermingsfradrag senere år:• 2012: 1,1%• 2011: 1,5%• 2010: 1,6%• 2009: 1,3% • 2008: 3,8%• 2007: 3,3%• 2006: 2,1%

"Avkastning uten skattekreditt og skjermingsfradra" er bruttoavkastning fratrukket 28 prosent kapitalskatt på årlig basis, tilsvarende faktisk beskatning av renteinntekter i bankinnskudd og rentefond. Vi har lagt til grunn 8 prosent forventet snittavkastning per år for aksjefond og 5 prosent per år for bankinnskudd. Vi har videre lagt til grunn skjermingsrente tilsvarende bankinnskuddsrente etter skatt.Kilde: www.altomfond.no

Fond og skatt

Avgifter

• Fondsforvalteren tar ut en forvaltningsavgift for sin jobb. Vanligvis ligger dette i området 0,5 - 2% per år avhengig av hvilket fond det gjelder. Avgiften blir trukket fra fondets verdi/kurs med 1/365 del per dag.

• De fleste fond hos Nordnet har ikke kjøps og salgsavgifter. Noen fondsforvaltere vil likevel ha slike avgifter på sine fond og de ligger på mellom 0,1 – 3%.

• Hos Nordnet kan du se de spesifikke avgiftene på dine fond i prislisten som du finner på hjemmesiden. I tillegg vil avgiftene alltid være spesifisert når du kontrollerer en ordre før et kjøp.

Hvorfor spare i fond?

• God avkastning over tid

• God risikospredning

• Rask tilgang til hele verden

• Tidsbesparende

• Andre passer på for deg

• Det er enkelt!