Flyktn-Regnsk2010 Flyktningene Aapnet Hele Verden

8/9/2019 Flyktn-Regnsk2010 Flyktningene Aapnet Hele Verden

1/8

726 000 palestinere ble dre-

vet p flukt i 1948. I 2010

utgjr denne gruppen

fremdeles verdens strste

ulste flyktningproblem.

22


2/8

23

flyktningene Pnet hele verdenSlik som vannet i en elv alltid er i forandring, er heller ikke ansiktene bak de hyeflyktningtallene de samme. Millioner av mennesker p flukt har ftt livreddendebistand og beskyttelse etter andre verdenskrig nye venter mens du leser dette.Historien har vist at det nytter. Samtidig har flyktningene lrt oss litt mer menneske-

lighet, gjort oss klokere og brakt verden nrmere.

Srya i Finnmark hsten 1944: Tusenvis av nnmarkinger trosserHitlers ordre om tvangsevakuering. De nner skjul i ellhuler, pro-visoriske hytter og under hvelvede bter. De var et tverrsnitt av sivil-beolkningen; gamle, smbarn, gravide. De sultet, rs og mange blesyke. Frst etter reden 8. mai 1945 kom de siste yktningene remra sine skjulesteder. Alt var brent og rasert.

Folk i Norge hadde tt le hva krig er. Det vise solidaritet medmennesker p ukt var ingen akademisk

velse, men en rukt av egen samtid. Opp-rettelsen av Europahjelpen (1946), ellerFlyktninghjelpen som det n heter, var etsvar p dette.

euroPa i fokus Flyktninger ble satt p deninternasjonale dagsorden i orbindelse medden rste og andre verdenskrig. Detterte imidlertid til at det rst og remst bledenert som et europeisk problem. Da FNsgeneralorsamling etablerte FNs hykom-missr or yktninger 14. desember 1950,var dette ogs or gi hjelp og beskyttelse til yktningene i Europa

etter den andre verdenskrig.Optimismen og hpet om varig red etter andre verdenskrig mt-

te imidlertid raskt vike or kald krig. Maktbalansen mellom de ideo-logiske motpolene sikret red, men bare i vr del av verden. Verdensvanskeligste jobb kalte vr egen Trygve Lie oppdraget som FNsrste generalsekretr. Vetomaktene mtte bli enige, og det ble enstor utordring i en delt verden. FN, og dermed tanken om globaltsamarbeid, ble p ere omrder langt p vei handlingslammet. MenFN skulle ogs lykkes. Ikke minst i orhold til avkoloniseringsproses-sen, som skulle en remtredende plass p den internasjonaleagendaen i rene som kom.

I lpet av 1948 yktet over 720 000 palestinere i orbindelse med

opprettelsen av staten Israel, det var store yktningstrmmer under

og etter Korea-krigen (1950-53) og i Vietnam rem til ranskmenne-nes nederlag i 1954. Likevel var det Europa som kk hovedokus,og arbeidet med lse yktningproblemene der gikk raskt remover.Et tilbakeslag kom imidlertid i orbindelse med oppstanden i Ungarni oktober 1956. 200 000 ungarere yktet vestover av disse kom 1500til Norge i lpet av vinteren 1956/57.

Men andre deler av verden skulle snart rykke nrmere, og detensidige okuset p Europa skulle bli

endret. Den kalde krigen ble, i tirene somulgte, varm i Indo-Kina, Midt-sten, Kon-go, Latin-Amerika og i andre land i det sometter hvert kk betegnelsen den 3. verden.Flyktningstrmmer har alltid vrt et speil-bilde p verdens tilstand.

flere stemmer i fn At man i rene etterden andre verdenskrig hadde skapt et sys-tem som or rste gang i historien orsk-te inkludere og lage regler or alle ver-dens land, gjorde at ere stemmer mtte

bli hrt. I takt med at stadig ere stater meldte seg inn i FN, kom

ogs kampen mot kolonialisme og stormakters dominans stadighyere opp p den politiske dagsorden.

Avkoloniseringsprosessen, som etter hvert skulle berre en mil-liard mennesker og gi 80 tidligere kolonier uavhengighet, var en avFNs store suksesser. Den viste betydningen av FN, og at store endrin-ger var mulig selv med kald krig. FN hadde allerede ra starten av enhy stjerne i Norge. Som en liten stat i verdens utkant var det i vregeninteresse styrke den internasjonale rettsorden, skape orutsig-barhet og ha klare kjreregler.

Den algeriske uavhengighetskampen mot Frankrike, opptrap-pingen av koniktene i Laos og Vietnam og Portugals kolonikrigeri Arika p 1960-tallet var imidlertid et orvarsel om at kampen or

uavhengighet ikke alltid skulle g redelig or seg. R R R

tema:

Avkoloniseringsprosessen,som etter hvert skulle berreen milliard mennesker og gi80 tidligere kolonier uavhen-gighet, var en av FNs storesuksesser.

R R R


3/8

24

Cuba-krisen, drapet p president Kennedy og borgerrettsbevegel-sen i USA rte til kt interesse or internasjonale sprsml. Men ogsi Norge var klimaet arget av den kalde krigen. Mange var tilbakehol-dende med st rem med avvikende meninger. Likevel var det noen

saker som i krat av sin moralske tyngde trengte seg p. Avskyen motapartheidregimet i Sr-Arika var stort og et eksempel p at human-itrt engasjement ogs ote ker den politiske interessen.

I overgangen mellom 1960- og 70-tallet var det palestinske ykt-ninger i Midtsten, Arika, tibetanske yktninger i India og Nepal ogyktninger ra konikten i st-Pakistan, det nvrende Bangladesh,det ble okusert mest p.

verden inn i stua For nordmenn est var yktninger, helt rem til1970-tallet, noe man s p TV. Men internasjonalt humanitrt enga-sjement var ikke noe nytt. Det antes sterke strmmer i det norskesamunnet, bde arven ra Nansen, den kristne nestekjrlighets-

tanken og arbeiderbevegelsens okus p internasjonal solidaritet,

som tydelig remmet budskap om retterdighet og nske om en re-delig verden. Engasjementet mot Vietnam-krigen, militrkuppet iChile og apartheidregimet i Sr-Arika hadde en sterk humanitrside, selv om den ogs ote var politisk motivert.

Flyktning 74 var den rste TV-aksjonen i Norge og ble startenp de rlige TV-overrte pengeinnsamlingene. Det ble imidlertid ikkebare lagt vekt p antall innsamlede kroner, men ogs holdnings-skapende arbeid blant olk est. For gi aksjonen tyngde hadde detstor betydning at Kronprinsesse Sonja ledet aksjonskomiteen, og atbde utenriksminister Knut Frydenlund og kirke- og undervisnings-minister Bjartmar Gjerde var med. Nyankomne yktninger raChile og Uganda reiste rundt og mobiliserte skoleelever og studen-ter. TV som medium beviste sin gjennomslagskrat, og Flyktning 74innbrakte 22,4 millioner kroner. Da Flyktninghjelpen p ny kk TV-aksjonen i 1979, ble belpet nesten tre ganger hyere.

Det var utviklet en tilnrmet tverrpolitisk enhet om at den nyrike

oljenasjonen Norge ikke mtte distansere seg ra menneskelig lidelse,selv om den ant sted langt borte. Underskelser p 1970-tallet visteat nest etter kretsaken, var yktningsaken det nordmenn hadde mestsympati or og nsket sttte.

P 1970- tallet utviklet det seg ogs en gryende mistro til den vest-lige sivilisasjonens overlegenhet. Frem til da hadde man, av de yktningene som hadde kommet til Norge, orventet en total identi-sering med den norske kulturen. Men p slutten av tiret ble stadigotere begreper som kultur, remmedhet, identitet og etnisitet truk-ket inn i den ofentlige debatten.

Fremdeles hadde avisene plass til bakgrunnsartikler, og rilans-journalister p tur i verden var nesten sikret spalteplass ved hjem-komst. Det skulle imidlertid ikke g mange rene r dette endret

seg radikalt.

flere P flukt Ved inngangen til 1980-tallet var det ca. 10 millioneryktninger i verden, men i lpet av tiret steg det til hele 17 millio-ner. I tillegg var omtrent like mange p ukt i eget land. Det hyeantallet internt ordrevne var et nytt trekk og en utvikling som bareskulle tilta i rene som kom. Flyktningkonvensjonen av 1951 er detviktigste beskyttelsesinstrumentet or mennesker p ukt som harkrysset en internasjonal grense. Det sentrale i yktningretten er atmennesker som ikke kan beskyttelse i sitt eget hjemland, kan skeom internasjonal beskyttelse. De internt ordrevne kunne ikkepberope seg vern etter yktningkonvensjonen.

Det var ikke r i 1998 at FN utarbeidet retningslinjer som astset-

Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlig or beskytte sin egenbeolkning, men i mange tileller er det de samme myndighetene som str bakovergrepene eller stilltiende aksepterer at de ortsetter.

tema > flyktningene Pnet hele verden

Foto:Scanpix

500 nordmenn fra Srya p Finnmarkskysten ble evakuert av

britisk/alliert marine i februar 1945.


4/8

25

ter de internt ordrevnes rettigheter, samt myndigheters og opprr-styrkers plikter i alle uktens aser. Likevel er mennesker p ukt ieget land ote ogs i dag i en enda vanskeligere situasjon enn ykt-ninger. Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlig or beskytte sin egen beolkning, men i mange tilellerer det de samme myndighetene som str bak over-grepene eller stilltiende aksepterer at de ortsetter.

Den klassiske yktning (i Europa) i rene etter denandre verdenskrig var en mann orulgt p grunn avsine meninger og politiske aktivitet mot et autoritrtregime i hjemlandet. P 1970- og 80-tallet ble det

stadig mer penbart at dette var et oreldet bilde. Dettypiske n var masseukt p grunn av konikt, krigog generell vold.

I Arika var det spesielt krigene p Arikas Horn, borgerkrigen iSudan og koniktene i Det srlige Arika som bidro til at en erdedelav verdens yktninger beant seg i arikanske land p 1980-tallet.Militrdiktaturer og vpnede konikter kjennetegnet ere land iLatin-Amerika i dette tiret. Borgerkrigene i El Salvador og Guate-mala drev over n million mennesker p ukt, hovedsakelig innenregionen. Likevel var det Aghanistan som vekket strst oppmerk-somhet. Til sammen 5,5 millioner aghanske yktninger hadde sktbeskyttelse i nabolandene Pakistan og Iran.

kte yktningtall og erkjennelsen av at ere av verdens ykt-

ningsituasjoner hadde en langvarig karakter, gjorde at bistandsor-men ble revurdert. Mens Flyktninghjelpens prosjektvirksomhet tid-ligere primrt hadde gtt ut p sttte arbeidet til ulike operativeorganisasjoner, etablerte organisasjonen selv utekontorer i Thailand,

Pakistan, Kenya og Costa Rica utover p 80-tallet,og det ble en langt sterkere dreining i retning av sam-arbeid med lokale organisasjoner.

oPtimismen bleknet raskt Flelsen av st pstartstreken til en helt ny tid var sterk etter murensall og avslutningen p den kalde krigen. Ved inn-

gangen til 1990-tallet var det skapt et helt nytt politiskklima. Verden var ikke lenger rossen. Den var i beve-gelse. I tillegg hadde de hvite ekkene p kartet or-

svunnet og inormasjonsteknologien, underholdningsindustrien,verdenshandelen, kende yktningtall og miljproblemene visteat vi hadde tt bde globale tilbud og overnasjonale utordringer.

Men samtidig med avspenning og demokratiutvikling kom enrad konikter som var blitt overskygget eller holdt i sjakk av denkalde krigen. Opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia rte tildannelsen av nye stater og konikter som resulterte i at millionerav mennesker ble drevet p ukt. Verden ble ikke redligere og antal-let konikter ortsatte stige helt rem til 1995, da antallet yktnin-

ger og internt ordrevne ble ansltt til 45 millioner.

Den vietnamesiske sivilbefolkningens lidelser vekket den sterke internasjonale motstanden mot krigen.

Foto:APPhoto/HorstFaas

R R R

Det typiske nvar massefuktp grunn avkonfikt, krig oggenerell vold.

R R R


5/8

26

Samtidig var ressursene som var avsatt til internasjonalt ykt-ningarbeid svrt begrenset. FNs hykommissr or yktningerskulle i 1990 utre det kunststykke gi hjelp og beskyttelse til dob-belt s mange yktninger som i 1980 uten at midlene hadde kt.

Interne konikter uten klare rontlinjer gjorde at hjelpeorganisa-sjonene stod overor stadig mer kompliserte situasjoner i orholdtil gi hjelp og beskyttelse. Det ble klarere enn noen gang at borger-krig var vr tids typiske krig. Tiden var deror overmoden or utviklenye strategier i yktningarbeidet.

nye utfordringer Masseukt ra krig og vold gjorde det ndvendig innarbeide de grunnleggende sammenhengene mellom bistandog menneskerettigheter i yktningarbeidet. Det var i asen mellomndhjelpsprosjekter og langvarige utviklingsprosjekter Flyktning-hjelpen engasjerte seg. Den overordnede mlsettingen var gi beskyt-telse med vekt p varige lsninger. En naturlig konsekvens av dette

var orholde seg mer aktivt til politiske realiteter og politiske myn-digheter.

Flyktninghjelpens langvarige samarbeid med FNs hykommis-sr or yktninger ble orsterket i disse rene. Det samme gjaldtandre FN-organer og organisasjoner utenor FN-systemet. Et viktigresultat ble opprettelsen av en sivil, handlekratig beredskaps styrke

i 1991, som skulle st til FNs disposisjon. I en akutt masseuktsituasjoner tid en avgjrende aktor, og personell den viktigste enkeltressurs.

1990-tallet viste behovet or en organisasjon som Flyktninghjelpen.Men samtidig ble det stadig klarere at det var ndvendig tilpasseseg nye krav og utordringer hvis man skulle bidra efektivt til hjelpog beskyttelse av mennesker p ukt. Det viktigste var at antalletyktninger og internt ordrevne ortsatte ke, og det var helt nd-vendig styrke den samlede kapasiteten or hjelpe. For det andreble det stadig tydeligere at beskyttelse av yktninger og internt or-drevne krevde helt spesiell kunnskap, kompetanse og beredskap,bde p den yktningpolitiske og operative siden. For det tredje bledet stadig mer penbart at yktningproblemenes politiske natur

krevde at ogs uavhengige aktrer mtte bidra i arbeidet or tilvarige lsninger. En annen viktig lrdom var at like lite som den


Nrhetsprinsippet og tabloidiseringen rte til at den politiske konteksten og bak-grunnsstoet ra omrder utenor Europa ble skjvet til side. Det viktigste var viteat noe hadde skjedd, og ikke ndvendigvis orst det.

Ungarske flyktninger ankommer Sveits i november 1956.Mennesker p flukt i et snderskutt Berlin i 1945.

Foto:Scanpix

Foto:Scanpix


6/8

27

operative siden kan eksistere tilredsstillende uten navigasjonshjelpra aktiv deltakelse i yktningpolitisk debatt og orsvar av mennes-kerettighetene, kan en tung talsmannsrolle ungere uten vekten raegne elteraringer. Veldedighetstanken strakk ikke lenger til. Detvar behov or stadig mer proesjonalitet or sikre kvalitet og etterret-telighet. Samtidig var det viktig ta vare p ressursene som ligger i

rivilligheten og enkeltmenneskers solidaritet og engasjement.

gamle konflikter lses, nye oPPstr Helt p begynnelsen av1990-tallet var Flyktninghjelpens prosjektvirksomhet knyttet til Viet-nam, Mosambik/Malawi, Latin-Amerika og Aghanistan. Men denble snart utvidet til ogs omatte det tidligere Jugoslavia, Kaukasusog Angola. Borgerkrigenes tir gjorde at sivilbeolkningen og men-nesker p ukt ble skyteskive or vpnede grupper, og begrepersom etnisk rensning ble en gjenganger i mediene.

I 1992 begynte Flyktninghjelpen organisere transport av livs-ndvendige varer som mat, medisiner og utstyr i det krigsherjedeBosnia-Hercegovina. Tre r etter var halvparten av Flyktninghjelpensaktivitet og omsetning knyttet til omrder i det tidligere Jugoslavia.

I Latin-Amerika ble de vpnede koniktene lst, bortsett ra i Colom-bia der volden ble trappet opp og antallet mennesker p ukt ktedramatisk. Men som p 1980-tallet var det Arika som orble det sto-re yktningkontinentet. Folkemordet i Rwanda og koniktene i Soma-lia, Kongo og Sudan rte til massive ordrivelser og store lidelser.P 1990-tallet eksploderte ogs Vest-Arika, og store yktningstrm-mer gikk p kryss og tvers mellom Guinea, Sierra Leone, Liberia ogElenbenskysten.

Det at verden ikke lenger bestod av to maktsystemer som holdthverandre i sjakk, gjorde det imidlertid ogs lettere skape rednoen steder. En viktig grunn til dette var at militr innblanding uten-ra orsvant eller ble redusert. Hundretusener av yktninger kunne

vende hjem til Kambodsja, Mosambik og Guatemala. Samtidig ble

det enklere or opposisjonsgrupper i mange stater kjempe ororandringer. I det nye verdensbildet som pnet seg, ble det ogsmulig endre de grensene som kolonimaktene hadde trukket oppi Arika. Dette banet veien or Eritreas selvstendighet i 1993.

Krigene og yktningstrmmene p Balkan og i Kaukasus gjordeat norske medier kk mer enn nok dramatikk skrive om ra Euro-

pa og nromrdene. Den teknologiske revolusjonen rte til en nyhets-konkurranse p et helt annet niv enn tidligere. Nrhetsprinsippetog tabloidiseringen rte til at den politiske konteksten og bakgrunns-stofet ra omrder utenor Europa ble skjvet til side. Det viktigstevar vite at noe hadde skjedd, og ikke ndvendigvis orst det. Sir-kelen ra 1950-tallet med Europa i sentrum ble imidlertid bare nes-ten sluttet. Verden remsto s kaotisk og uortsigbar at vi mtte, ikkeminst av egeninteresse, engasjere oss i den.

inn i vr tid Mange opplever at vi lever i en arlig og kompleks tid.Stadig blir vi sjokkert av hvordan lokale begivenheter eller konik-ter umiddelbart kan re til globale reaksjoner. Karikaturtegningeneav proeten Muhammed viste dette i klartekst.

Krig og konikt driver ortsatt millioner av mennesker p ukt,skaper ustabilitet og lovlse stater. Maktkamp, kamp om territorium,verdier, interesser, konomi og ressurser har alltid vrt en del avkoniktbildet. Men n har aktorer som miljproblemer, migrasjon,korrupsjon, smugling av vpen, narkotika og mennesker, kt inter-nasjonal kriminalitet, terrorisme og atomvpen bidratt til gi krigs-rsakene et annet innhold enn r. rsakssammenhengene synesvanskeligere tak p.

I stedet or remgang rte oljen i Nigeria og diamantene i SierraLeone og Angola til dd og deleggelse. Bloddiamanter var ikkebare en lek med ord, men en bitter realitet. Narkotikaproduksjonenbde nansierer og orlenger kriger. I tillegg skaper den korrupsjon

og store yktningstrmmer. I verdens tre strste produsentland,

Foto:RolfChr.Ulrichsen/Aftenpo

sten

R R R

Oppslag i Aftenposten i 1982 i forbindelse med markering av trersdagen for Sovjets innmarsj i Afghanistan.

R R R


7/8

28

Aghanistan, Colombia og Myanmar, er det mellom tte og ni millio-ner yktninger. Vi i Vesten er langt ra narkotikaens eneste ore.

Angrepene 11. september har preget det rste tiret i dette rtu-sen. Bde terroraksjoner, men ogs kampen mot terror rammersivilbeolkningen i land som Irak, Aghanistan, Filippinene og Colom-bia. Prinsippet om skille mellom sivile og militre ml blir stadigbrutt. Det er i tillegg blitt vanskeligere or hjelpearbeidere kunneoperere i koniktsoner p grunn av manglende sikkerhet.

vold mot kvinner en krigsstrategi I takt med at sivilbeolknin-gen stadig otere blir trukket direkte inn i krigshandlinger, har okusp situasjonen or barn og kvinner kt. Det er 20 millioner barn pukt i verden i dag. Limet som holder amilien sammen i en ukt-situasjon og som er avgjrende or normalisere livet i en leirsitua-sjon, er ote moren. Men i dagens konikter er kvinner selv blitt merutsatt og et ml i seg selv. Seksualisert vold i krig innebrer mer enn voldtekt; den kan ogs dreie seg omtvangsprostitusjon og ptvunget gravidi-tet. Nr seksualisert vold brukes militrt som et vpen i krig innebrer dette atkvinner og menn angripes or delegge

samunn og terrorisere beolkningen tilunderkastelse eller ukt. Voldsbruken erda blitt et middel or n politiske ml.Under krigen i det tidligere Jugoslavia p1990-tallet brukte de serbiske lederneseksualisert vold som krigsstrategi or etnisk utrensning av muslim-ske bosniere. Da ble overgrepene ikke bare et angrep p kvinnersom individer, men ogs som representanter or sin etniske gruppeog kultur. Muslimske kvinner ble blant annet tvunget til de barnav serbiske edre, som en metode or spre etnisk dominans. Vold-tekt under krig har ogs vrt en mte demonstrere seier overorog ydmykelse av motparter.

Det siste tirets kriger i en rekke arikanske land, blant dem Sierra

Leone, Liberia og Kongo, har vist at seksualisert vold kan skje i enmassiv skala, uten at det er lett se en klar krigsstrategi. Efekteneer imidlertid ote de samme krigstraumer, hat som vanskeliggjrorsoning og en eksplosiv kning av hiv/aids.

I juni 2008 vedtok FNs sikkerhetsrd resolusjon 1820, der sek-sualisert vold ses p lik linje med andre vpen i krig og som et vpensom truer menneskeheten og til tider er et ledd i olkemord. Denneresolusjonen var en opplger til den svrt viktige resolusjon 1325

i Sikkerhetsrdet, om kvinner, red og sikkerhet. Den kom i 2000or sikre kjnnsbalanse i redsoperasjoner og or okusere p kvin-ners situasjon i krig.

murene blir flere og hyere Da Berlin-muren ble revet i 1989,hpet en hel verden p at slike virkemidler hadde havnet p histori-ens skraphaug or godt. Slik gikk det ikke. Skammens mur brukesi dag i okkupert Vest-Sahara, USAs grense mot Mexico og p den

okkuperte Vestbredden. Ikke mindre enn 15murer er reist etter 1989. I tillegg er ere nyeunder planlegging, blant annet mellom Pakistanog Aghanistan og mellom Thailand og Malaysia.Hensikten er hindre terror, smugling og/eller

illegal innvandring. sttyskere som orserte Ber-lin-muren kk heltestatus. Asylskere uten papi-rer som i dag tar seg inn i Vest-Europa eller USA,blir kriminalisert.

Det vi ser er at yktningers rett til bevegelseog beskyttelse er i are p grunn av sterkere nasjonale sikkerhetstil-tak. Konsekvensene or yktninger og asylskere er ulike. Mangetusen palestinere er tvunget ut av hjemmene sine som et direkteresultat av muren Israel bygger p Vestbredden. Murene rundt despanske enklavene Ceuta og Melilla i Marokko er reist or hindremennesker komme inn p spansk territorium, og dermed inn iEU. Murene skiller ikke mellom migranter og yktninger med behov

or beskyttelse, og orhindrer mennesker benytte retten til ske


Krig kom tilbake til Europa. En muslimsk kvinne fra Srebrenica

skriker ut sin fortvilelse foran en maktesls FN-soldat.

Muslimske kvinner bleblant annet tvunget til

de barn av serbiskeedre, som en metode or spre etnisk dominans.

Foto:Scanpix


8/8

29

uoverstigelige. Men konikter, krig, terror og klimaendringer erskapt av mennesker, og de kan deror ogs lses av mennesker. Ango-la, Mosambik, Vietnam, Laos, Kambodsja, Balkan og Vest-Arika harnesten orsvunnet ra avisspaltene. Det er et godt tegn. At millionerav mennesker har kunnet vende hjem er viktige nyheter, bare s syndde sjelden reereres i pressen.

Det viktigste vi som humanitr aktr kan gjre er hindre men-neskelig lidelse, hjelpe yktninger hjem og gi barna barndommen

tilbake. En organisasjon som Flyktninghjelpen vil alltid bare vreet middel til hjelpe mennesker p ukt. Den kan aldri bli et ml iseg selv. Det er kun resultatene av arbeidet som gjres som betyrnoe. En viktig orutsetning or red og stabilitet i Europa etter annenverdenskrig var at yktningproblemet ble lst. Det samme gjelderor verden i 2010.

Av Richard Skretteberg

asyl. Muren Marokko har bygget i okkupert Vest-Sahara beesterokkupasjonen og motvirker en lsning som kan gjre det mulig oryktningene komme hjem.

det nytter Stadig mer komplekse og langvarige konikter rammermillioner av mennesker. Manglende sikkerhet og opplging av FNshumanitre appeller, orhindrer at mennesker p ukt r den hjel-pen de har rett til. Samtidig er det humanitre systemet i endring.

Antallet rivillige organisasjoner med ulikt verdigrunnlag ker, ogutradisjonelle aktrer som militre styrker, private selskap o.a. spil-ler en kende rolle. Lokalbeolkningen r problemer med skillede ulike aktrene ra hverandre, og humanitre organisasjoner stri are or ikke lenger bli oppattet som nytrale og uavhengige. Nyeproblemelt har ogs dukket rem. Konsekvensene av klima- og milj-endringer er en stadig viktigere rsak til ukt. Antallet rapportertenaturkatastroer har kt dramatisk, og det store ertallet av disseer klimarelaterte. Til sammen synes utordringene vre nesten

Borgerkrigen i El Salvador p 1980-tallet kostet 75 000 mennesker livet.

I dag kjemper politiske motstandere med demokratiske virkemidler.

F

oto:RoaldHvring/Flyktninghjelpen.

Mens noen flyktningkriser fortsatt

er ulste, har andre ftt en lsning. I

2006 vendte liberianske flyktninger

hjem fra nabolandet Sierra Leone

etter flere r i eksil.

Foto:ReutersOscarRivera

Flyktn-Regnsk2010 Flyktningene Aapnet Hele Verden

Documents

Transcript of Flyktn-Regnsk2010 Flyktningene Aapnet Hele Verden