FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. · FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. Skoens...
Transcript of FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. · FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. Skoens...
FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER.
Skoens ergonomiske egenskaper er en underkommunisert faktor til fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer.
Sko, bevegelse og helse
Forfatter: Terje Haugaa
DEL 1
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 1
Innledning.
I 1992 var jeg ansatt som Adjunkt med opprykk ved fotterapeutlinja ved Asphaugen
videregående skole (i dag Bodø videregående skole) i forbindelse med et forprosjekt til
hovedfag valgte jeg å gjennomføre et pilotprosjekt på Glomfjord i Nordland.
Forprosjektet hadde som mål å kartlegge utbredelsen av fotproblemer hos brukere av
vernesko (i dag sikkerhetssko). Resultatet viste at over 50 % hadde ett eller flere
fotproblemer.
I 1994 sto fotterapeututdannelsen i Norge fremfor en ny "reform" R-94, som jeg var
deltagende i utformingen av. For første gang ble det utarbeidet en opplæringsplan til
utdannelse av helsepersonell i Europa som satt fokus på lære om sko og helse
(ingen læreplaner i Europa hadde dette).
I 1995 var jeg medforfatter til fire lærebok innen fotterapi. Jeg skrev bl.a. om sko og
helse, med fokus på skoens betydning på utvikling, opprettholdelse, og forverrende
på fotproblemer, og utarbeidet en ergonomisk test av sko (ISBN/EAN:
9788200419235), som for første gang satt fokus på sko og helse. Dette fagområdet
har jeg arbeidet svært meget med. Jeg har vært opptatt på å forbedre sko i henhold
til fotens funksjon. Noe jeg gradvis har lykkes med.
I 1999 utviklet jeg en såle (Patent.nr: 311602- no), som ble benyttet av Forma
Skofabrikk til sine vernesko, sålen var utformet slik at den senket ned forfoten i
plantigrad. Forma Skofabrikk benyttet denne sålen i ca. 400.000 par vernesko over
tid. Tilbakemeldingen var svært positiv. Fra 1999 til 2006 ble sålen videreutviklet til å
ta hensyn til alle biomekaniske funksjoner i underekstremiteten når vi går. Da utviklet
jeg et Biomekanisk supportsystem (senere omtalt som BMS), det er en konstruksjon
som kan integreres på en innleggsåle eller konstrueres direkte i sko. Begge
metodene har vært uttestet med oppsiktsvekkende resultat.
I et samarbeid med Bata Industrials ble sålens funksjon overført til en konstruksjon
som ble integrert i sikkerhetsskoen til Bata Industrals, det ble nøyaktig gjennomgått
EPIOS verdiens betydning, og at BMS kunne ikke integreres i sko med lavere EPIOS
verdi en 45. Skoen fikk navnet Walkline. BMS systemet ble patentert i 2009
(Paten.nr; 2003744 - nl).
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 2
Metodebruk.
Metode er de verktøyet vi benytter for å innhente relevante data som grunnlag til å gi
ett resultat, eller konklusjon. Et resultat blir aldri bedre enn den metoden som er
benyttet.
Verktøykassen du har med deg:
Vi har vanligvis med oss noen "verktøy" fra: Det du har med fra utdannelsen – det du
opparbeider deg gjennom erfaring – dine interesser i faget - det som forskningen gir
av faglige utfordringer i forhold til samfunnets behov, og pasientens krav.
Innhentning av kildedata
I undersøkelsen: "Hvordan sko med og uten Biomekanisk supportsystem innvirker på
fot, legg, og kneproblemer". Har Bata Industrials Europe stillet med modifiserte og
umodifiserte sko (identiske med og uten BMS), industrien stillet med testkandidater,
og jeg var prosjektleder og dataansvarlig for undersøkelsene. Oppstart for
undersøkelsen var i 2007, og konklusjon i 2014. Så et tar tid.
Prosjekt draft
Hvem skal undersøkes (bedrift, gruppe, og hvem gjør hva)? Hva skal undersøkes
(fotproblemer, sko, andre sider)? Hvordan skal undersøkelsen gjennomføres
(spørreskjema, tester, antall, type undersøkelse, analyser, ansvarsfordeling)? Hvor
skal undersøkelsen foregå (på bedrift, gruppe, klinikk)? Hvorfor er undersøkelsen
viktig (for deg, yrkesgrupper, produsenter, samfunnsmessig, eller for utdanning)? Når
skal ting gjennomføres (tidslinje, plan, delprosjekt)? Konklusjon og resultat
(hvordan presentere dette, kontrollere validiteten av konklusjonen og resultatet)?
Bruk av resultatene
Resultatene må benyttes til å øke kunnskapen hos behandlere, skoprodusenter, og
utdanningsinstitusjoner på de funn som er gjort, og hva som må iverksettes for å
forbedre resultatene. For å nå dette har jeg laget separate fagområder fordelt på 15
manualer, 5 kompendier, og et dataprogram som dekke «hele» faget. Samarbeid
med Høgskolen i Buskerud, Norske fotterapeuters forbund, bedriftshelsetjenester.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 3
Metodene jeg har utviklet, og benyttet til å innhente data er:
Arbeidsplassprofil: Vurdere arbeidsutførelsen til de som er på den arbeidsplassen
undersøkelsen skal foregå, lese seg opp på bedriften (meny 2.1.4, manual?).
Selvrapportering: Levere ut et skjema som spør om fot, legg, kne, rygg, og
egenerfaring med de skoene de bruker i dag. Når det iverksettes tiltak gjøres en
tilsvarende undersøkelse ved avslutning av undersøkelsen, besvarelsene
sammenlignes for å se effekt av tiltak på individ, avdeling, bedriftsnivå (meny 2.1.1)
EPIOS: Ergonomic point index on shoe er en klassifisering av skoen i forhold til
brukergruppe og brukerbehov. Basert på de 18 intervensjonsfaktorene som er
identifisert på sko (manual 7 – kapittel 15).
Datapedografi: Såle som viser belastning mellom fot, sko, og underlag (meny 2.1.7)
Føringstester: Biomekanisk grunntester (kalibrering) over foten og
underekstremitetens status (meny 2.1.5 – 2.1.6)
Tolkning: Alle data legges til grunn, og dette settes opp slik at man kan differensiere
mellom fotproblem, og sko problem.
BMS: Biomechanical supportsystem er en konstruksjon som posisjonerer foten
riktigere under gange (manual 12).
Statistisk dataprogram var:
Epidata: Svarene fra selvrapporteringsskjemaet legges inn på en statistisk database
som er utviklet til dette formålet
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 4
Innhold
Sammendrag. ............................................................................................................. 8
1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel .................................................................... 14
1.1 Fotsmerter ....................................................................................................... 14
1.2 Knesmerter ..................................................................................................... 14
1.4 Ryggsmerter ................................................................................................... 14
1.5 Antall samlet med smerter .............................................................................. 15
1.6 Egenopplevelse av skoene ............................................................................. 15
2. Undersøkelse av ansatte i industrien (N=80) ........................................................ 16
2.1 Fotsmerter – oppstart uten BMS ..................................................................... 16
2.2 Knesmerter ..................................................................................................... 16
2.3 Leggsmerte ..................................................................................................... 16
2.4 Antall samlet med smerter .............................................................................. 17
2.5 Egenopplevelse av skoene ............................................................................. 17
3. Industri med sko som har BMS. N= 80 ................................................................. 18
3.1 Fotsmerter - Slutt med BMS. ........................................................................... 18
3.2 Knesmerter ..................................................................................................... 18
3.3 Leggsmerter .................................................................................................... 18
3.4 Antall samlet med smerter .............................................................................. 19
3.5 Egenopplevelse av skoene ............................................................................. 19
3.6 Biomekaniske tester med BMS. N=80 ............................................................ 19
4. Undersøkelse av ansatte innen Oljeindustrien (Blindtest). N= 56 ......................... 20
4.1 Fotsmerter - Oppstart uten BMS. .................................................................... 20
4.2 Knesmerter ..................................................................................................... 20
4.3 Leggsmerter .................................................................................................... 20
4.4 Ryggsmerter ................................................................................................... 20
4.5 Antall samlet med smerter .............................................................................. 21
4.6 Egenopplevelse av skoene ............................................................................. 21
5. Oljeindustri med sko som har BMS (Blindtest). N= 56 .......................................... 22
5.1 Fotsmerter – Slutt med BMS ........................................................................... 22
5.2 Knesmerter ..................................................................................................... 22
5.3 Leggsmerter .................................................................................................... 22
5.4 Ryggsmerter ................................................................................................... 22
5.5 Antall samlet med smerter .............................................................................. 23
5.6 Egenopplevelse av skoene ............................................................................. 23
6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler ..................................................... 24
6.1 Sammenhengen mellom EPIOS og behandlingseffekt med såler. N= 200 ..... 24
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 5
6.2 Utbredelse av fot, kne, leggsmerter ................................................................ 24
6.3 Utbredelse av smerter i forfot og tær i forhold til grad av konkavitet ............... 25
6.4 Bevegelse av Os naviculare under gange i sko med akseavvik. ..................... 25
7. Utvikling i et 20 års perspektiv .............................................................................. 26
7.1 Hva har skjedd med fot, legg, og knesmerter på 20 år? .................................. 26
7.2 Har skoene blitt varmere de siste 20 år? ......................................................... 26
7.3 Har skoene bedre komfortopplevelse i dag? ................................................... 26
8. Fotsmerter hos barn og unge ............................................................................... 27
8.1 Fotsmerter i forskjellig aldersgruppe. N=150................................................... 27
8.2 Fot, og knesmerter i aldersgruppe 15-16 år. N= 150 ...................................... 27
9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. .............................. 28
9.1 Behandlingseffekt av tiltak. N=180 .................................................................. 28
9.2 Effekt av innleggsåler. N=80 ........................................................................... 28
10. Varme og tørketid på sko .................................................................................... 29
10.1 Varme generering i sko om sommer. Bakke temp: + 18° .............................. 29
10.2 Varme generering i sko om vinteren. Bakke temp: -2° .................................. 29
10.3 Timer tørketid på sko. ................................................................................... 29
11. E-med analyse av sko ........................................................................................ 30
11.1 Tolkning av E-med ........................................................................................ 30
11.1.1 Venstre fot barbent kraftbelastning .............................................................................. 30
11.1.2 Venstre fot barbent areal ............................................................................................... 31
11.2 Tolkning av trykk analyse .............................................................................. 32
11.2.1 Venstre fot barbent (kalibrering) ................................................................................... 32
11.2.2 Venstre fot barbent ......................................................................................................... 33
11.2.3 Militær støvel (boots) ..................................................................................................... 34
11.2.4 Traxx flat + kutt av gelenk ............................................................................................. 35
11.2.5 Traxx normal ................................................................................................................... 36
11.2.6 Walkline med BOA ......................................................................................................... 37
11.2.7 Walkline modifisert snøring (låsing) bak mot hæl...................................................... 38
11.2.8 Walkline med kompositt tåvern .................................................................................... 39
11.2.9 Walkline med Lenzi binnsåle (myk – fleksibel) .......................................................... 40
11.2.10 Walkline Roger (hard binnsåle) .................................................................................. 41
11.2.11 Walkline med kuttet gelenk ......................................................................................... 42
11.2.12 Walkline uten gelenk .................................................................................................... 43
11.2.13 Walkline Terje Shank ................................................................................................... 44
11.2.14 Walkline med stålplate (spikertramp) ........................................................................ 45
11.3 Kraftbelastning alle sko ................................................................................. 46
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 6
11.4 Areal alle sko ................................................................................................ 48
11.5 Trykk alle sko ................................................................................................ 50
11.6 Samlet verdier fra test av sko ........................................................................ 52
11.6.1 Barfot venstre (Kalibrering) ........................................................................................... 52
11.6.2 Militærstøvel .................................................................................................................... 52
11.6.3 Traxx flat + kutt av gelenk ............................................................................................. 52
11.6.4 Traxx Normal ................................................................................................................... 53
11.6.5 Walkline med Boa ........................................................................................................... 53
11.6.6 Walkline med endret snørestykke ................................................................................ 53
11.6.7 Walkline med kompositt tåvern .................................................................................... 54
11.6.8 Walkline med Lenzi binnsåle ........................................................................................ 54
11.6.9 Walkline med Roger binnsåle ....................................................................................... 54
11.6.10 Walkline med kuttet gelenk ......................................................................................... 55
11.6.11 Walkline uten gelenk .................................................................................................... 55
11.6.12 Walkline med ny gelenk Terje .................................................................................... 55
11.6.13 Walkline med stålplate (spikertramp) ........................................................................ 56
12. Kontrollert studie av Os naviculare, og Toe off i sko med akseavvik. ................. 57
12.1 Os naviculare i sko med akseavvik ............................................................... 58
12.2 Toe off plassering i sko med akseavvik ......................................................... 59
13. Test av varme i sko med, og uten innleggsåle (Kreta) ........................................ 60
13.1 Barfot med innleggsåle (WL) ......................................................................... 60
13.2 Barfot uten innleggsåle (WL) ......................................................................... 60
13.3 Barfot i Asics sports sko med innleggsåle ..................................................... 61
13.4 Barfot i Asics sports sko uten innleggsåle ..................................................... 61
14. Tabeller tørke og varme ...................................................................................... 62
14.1 Tørketid på marsjstøvler/ fjellsko ................................................................... 62
14.2 Tørketid lavsko – ISO EN 20345;2011 .......................................................... 63
14.3 Temperatur i lavsko – ISO EN 20345;2011 ................................................... 64
15. EPIOS og BPI ..................................................................................................... 65
15.1 EPIOS ........................................................................................................... 65
15.2 BPI (Biomechanical Point Index) ................................................................... 66
Diskusjon .................................................................................................................. 67
Kunnskapskrav: ........................................................................................................ 67
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 7
Forklaring til Sumscore, og forståelse av presentasjon:
1.1 Fotsmerter – N= 40
Bedrift 1 2 3 4 5 6 Sumscore
1. Ankel 5 % 10 % 0 % 10 % 0 % 0 % 25 %
2. Hæl 10 % 0 % 5 % 5 % 10 % 10 % 40 %
3. Midtfot 5 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 20 %
4. Under fot 5 % 10 % 5 % 5 % 5 % 0 % 30 %
5. Forfot 0 % 10 % 5 % 21 % 5 % 5 % 46 %
6. Tærne 10 % 10 % 5 % 0 % 0 % 16 % 41 %
Sumscore 35 % 45 % 25 % 46 % 20 % 31 % 202
Tallverdien her er summen av alle tall vertikalt. Sumscore skal deles på antall. Her er det: 202: 6 = 33,7 % i snitt. Sumscore skal sammenfalle horisontalt og vertikalt.
Smerteopplevelse av sitt problem. 0 = ingen smerter eller problemer. 6 = konstant store smerter hele tiden.
Forskningsområde
Bedrift - virksomhet
Antall deltakere
Prosent av antall som har smertenivå fra 1-6.
Antall prosent som har smerter i området (1-6)
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 8
Sammendrag.
Resultatene viser klar sammenheng mellom skoens ergonomiske egenskaper, og fot,
kne, og leggsmerter. Testen viser også at skoens ergonomiske egenskaper har
betydning for bevegelse i fot, og ekstensjon i hofte (steglengde).
Vi har store undersøkelser som viser at 55 % av den yrkesaktive delen av
befolkningen har en eller flere fotsmerter. Vi ser også at arbeidssko i hovedsak er
produsert på basis av volum salg, og ikke kunnskapsbasert salg om sko og helse.
• Brukerne er lite fornøyd med arbeidsskoene (1.6, 2.5), mange bruker
innleggsåler unødvendige, og de fleste mener at skoen har betydning for sine
fot, kne, og leggsmerter. Dette bekreftes ved at de opplyser at de blir bedre i
sine smerter nå de ikke bruker arbeidsskoen, og bedre når de har ferie.
• Undersøkelse av skorelaterte fotsmerter ser vi en klar sammenheng mellom
EPIOS verdier (6.1), og utbredelse av antall kandidater med fotsmerter. I den
samme tabellen ser vi at såler har ingen eller negativ effekt på sko som har
lavere EPIOS verdi en 45.
• Akseavvik (6.2) som også kalles "bananform" ser vi en klar sammenheng
mellom graden av avvik og utbredelse av antall fot, legg, og knesmerter, hos
brukere av de forskjellige merkene. Med større avvik og frekvensen av
smerter.
• Konkavitet (6.3) måles i millimeter. De fleste sko har en produksjonskonkavitet
på 4 millimeter (lest, binnsåle). Vi ser at det er en sammenheng mellom grad av
konkavitet og utbredelse av smerter i forfot, og tær.
• Naviculare er sentral i støtdempingsapparatet, og for torsjonen i foten.
Undersøkelser viser at Os naviculare reduserer plantar bevegelsen ved økt
akseavvik markant (6.4).
• Fot, og knesmerter har ikke endret seg på 20 år (7.1), leggsmerte har avtatt.
Skoen er blitt varmere, og komfortopplevelsen har bedret seg. Formen og
konstruksjonen er den samme. Varmen øker ved økt mykhet av yttersålen, og
nåtlingen er overforet innvendig. Materialene som brukes til foring innvendig er
vanligere i dag, og gir økt komfortopplevelse.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 9
• Fotproblemer hos barn og unge i forskjellige aldersgrupper (8.1, 8.2).
Aldersgruppen 13-15 år har mindre utbredelse av fotproblemer enn
aldersgruppen 15-16 år som har den høyeste utbredelse av fotproblemer, så
avtar det i aldersgruppen 17-19 år. Årsaken til dette kan ha med vekst og
muskulær tilpasning i foten.
• Behandling av plantarfasciitt og leggsmerter har ingen eller liten effekt på
behandling hos Fotterapeuter, Ortopediingeniører, Fysioterapeuter,
Kiropraktorer (9.1), men derimot Biomekanisk Terapi har signifikant effekt.
Innleggsåler for uspesifikke fot, legg, og kneproblemer (9.2) har heller ingen
målbar effekt over en periode på 4 måneder.
• Temperaturen i skoen under kontrollert bruk (10.1) viser en forskjell i sommer
temperatur på nest 5°, og vinter temperatur ca 3°. Tørketiden på sko varierer
fra 36 timer til over 84 timer.
Sikkerhetsskoene (ISO EN 20345; 2011) som ble benyttet før testen her beskrevet
uten BMS hadde forskjellige EPIOS verdi. Den laveste har en EPIOS verdi 25 og den
høyeste har EPIOS verdi på 45. Sko med BMS er konstruert i henhold til
dokumenterte intervensjonsfaktorer i sko, og har en EPIOS verdi 73.
• Resultatene fra gruppen Industri og Oljeindustri viser en signifikant reduksjon
av fot, kne, og leggsmerter hos antall kandidater ved bruk av sikkerhetssko
med BMS i forhold til uten BMS (Tabell 1.). Viser også en klar reduksjon av
antall fot, kne, og leggsmerter hos kandidatene (Tabell 2.).
• Resultatene fra gruppen Oljeindustri viser en sterk reduksjon av antall
fotsmerter hos kandidatene, og leggsmerter (Tabell 2.).
• Resultatet ved bruk av BMS (Tabell 3) viser en økt bevegelse i ankelleddet på
3.5°, og økt dorsalfleksjon av stortåa på ca 2°.
• Resultatene om Ryggproblemer (hofte, rygg nede, rygg oppe, nakke, skulder, arm)
i gruppen som testet BMS er oppsiktsvekkende, da selvrapporteringen av
ryggproblemer ble redusert med ca 40 % fra samme gruppe før de brukte sko
med BMS (Tabell 4).
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 10
Totalt antall personer i prosent som har opplyst smerter med og uten bruk av BMS i sko.
Bedrift 2. Industri med og uten BMS 3. Oljeindustri med og uten BMS
Uten BMS Med BMS Uten BMS Med BMS
Fotsmerter 67 % 43 % 60 % 36 %
Knesmerter 49 % 40 % 47 % 36 %
Leggsmerter 46 % 40 % 42 % 20 %
Tabell 1 Resultatene fra testperiode er etter 6 måneders bruk.
Totalt antall smerter (Sumscore) som er angitt uten, og med bruk av BMS i sko.
Bedrift Industri med og uten BMS Oljeindustri med og uten BMS
Uten BMS Med BMS Uten BMS Med BMS
Fotsmerter 223 142 237 85
Knesmerter 98 84 97 81
Leggsmerter 46 39 42 20
Tabell 2 Resultatene fra testperiode er 6 måneders bruk.
Ryggproblemer Uten BMS Med BMS
Hofte 34 % 23 %
Rygg (nede) 65 % 38 %
Rygg (oppe) 27 % 4 %
Nakke 34 % 26 %
Skuldre 35 % 30 %
Arm 19 % 12 %
Sumscore: 214 133
Tabell 4 Viser resultat av selvrapporterte problemer før og etter BMS
Biomekaniske tester med BMS. N=80 Høyre Høyre Venstre Venstre
Periode Start Slutt Start Slutt
Dorsalfleksjon fot - Grader 18,20° 22.10° 19.10° 23.20°
Dorsalfleksjon stortå - Grader 37,0° 39.0° 33,87° 35,37°
Tabell 3 Viser bevegelsesverdier før og etter testperiode med BMS
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 11
Teoretisk bakgrunn /Tidligere arbeider:
Siden begynnelsen av 1990 har jeg arbeidet med og "finne" svaret på hvorfor det er
så mange som har uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Jeg har observert at
utbredelsen av fotproblemer henger sammen med skoens ergonomiske egenskaper.
I dag har jeg identifisert 18 faktorer ved sko som kan: utløse, opprettholde, eller
forverre uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Den eneste publiserte ergonomiske
test av sko er å finne i Fotterapeuten 1 (ISBN/EAN: 9788200419235), som for første
gang satt fokus på sko og helse. Jeg har ikke funnet annen litteratur, publikasjoner,
eller forskning som har beskrevet sko som etiologisk faktor til fot, legg, og
kneproblemer.
Forsøksmetodikk:
For å få svar på om en sko med Biomekanisk supportsystem (BMS) har
forebyggende, og behandlende effekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer ble
et forskningsprosjekt etablert sammen med Bata Industrials.
Alle kandidater som deltar i uttesting av sko må føre ut et selvrapporteringsskjema
(meny 2.1.2), svarene fra skjemaet gir oversikt på utbredelse, og antall av uspesifikke
fot, legg, kneproblemer, og annen informasjon av vesentlig betydning.
Kandidatene i uttestingen av BMS er representert fra industri og oljeindustri.
Kandidatene har ført skjema før oppstart av testen dette for å få informasjon om
status før testen av BMS. Selvrapporteringsskjema føres også ved avslutning av
testen som er etter 6 måneder, dette for å få ny status av effekt ved bruk av BMS.
Ved BMS test blir det gjennomført målinger av resultat fra føringstester før, og etter
(meny 2.4). Totalt er det 449 deltakere som har deltatt i kartlegging (meny 1). Samlet
har 106 kandidater deltatt i test av sko med BMS i forskjellige faser.
Jeg har konsentrert meg om 80 kandidater fra landindustri, og 56 fra oljeindustri som
her samlet blir presentert. Industrien er det gjennomførte 80 føringstester av 80
kandidater før og etter testperioden. Føringstester er ikke gjennomført for
testkandidatene fra oljeindustri. I tillegg blir det presentert en kartlegging av ansatte i
et Norsk fengsel.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 12
Kapittelbeskrivelse:
Kapittel 1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel.
• Ansatte går ca 10-15.000 steg per arbeidsdag. Lange gangflater, hardt
underlag, innendørs, dårlige arbeidssko. Gjennomførte føringstester på 9
ansatte, der resultatet var at alle hadde nedsatt bevegelse.
Kartleggingsundersøkelse uten oppfølgning. 40 Testpersonene tilfeldig.
Kapittel 2 og 3. Kartlegging fra industri tester sko med og uten BMS
• Ansatte går ca 9-11.000 steg per arbeidsdag. Kandidatene er fra forskjellige
virksomheter som spenner fra varmt innemiljø, harde gulv, store flater til
utemiljø sommer og vinter. Testgruppen for BMS hadde alle skostørrelse 42
(prosjektøkonomiske hensyn). Det ble gjennomført målinger av resultat fra
føringstester før og etter. 373 testpersoner på kartlegging. 80 testpersoner
som benyttet sko med BMS er grunnlaget for denne presentasjonen.
Kapittel 4 og 5. Kartlegging fra Oljeindustri som tester sko med og uten BMS
• Alle deltakere gjennomførte en selvrapporteringsundersøkelse før test av sko
med BMS. Sko og skjema gikk via en tredjeperson slik at forskeren og
produsenten ikke var involvert i annet en og lever skjema, tolke besvarelse, og
levere sko. 56 testpersoner på kartlegging, og den samme gruppen på sko
med BMS. Testen er en "blindtest". Her er det ikke foretatt føringstester.
Kapittel 6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler
• Sammenhengen mellom sko og fotproblemer. Skoene er vurdert etter EPIOS,
sko og akseavvik, og sko og konkavitet.
Kapittel 7. Utvikling i et 20 års perspektiv
• Hva har skjedd med sko og fotproblemer i et perspektiv på 20 år? Er
behandlingene blitt bedre? Er det blitt mindre fotproblemer?
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 13
Kapittel 8. Fotproblemer hos barn og unge
• Utbredelse av fotsmerter hos barn og unge 13-19 år er oppsiktsvekkende. Er
det noe helsepersonell som er kompetent til og griper fatt i dette?
Kapittel 9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer
• Det er vel åpning for å vurdere effekten av tradisjonell behandling til denne
pasientgruppen?
Kapittel 10. Varme og tørketid på sko
• Material og foring av skoen har stor innvirkning på tørketid og
varmeproduksjon.
Kapittel 11. E-med analyse av sko
• Trykkplate og analyse av vektfordeling, og trykk mellom sko og underlag.
Kapittel 12. Kontrollert studie av Os naviculare, toe off i sko med akseavvik
• Kontrollert studie av bevegelsen av Os naviculare i sko med forskjellig
akseavvik, og sko med BMS. Det samme med Toe Off.
Kapittel 13. Varmetest av sko med og uten innleggsåle barbent (Kreta)
• Sammenligner sko med syntetisk nåtling med fullær, med og uten innleggsåle,
barbent.
Kapittel 14. Tabeller Tørketid og Varme i sko
• Hvor lang tid bruker forskjellige sko på å blir tørr, og hvor varm blir skoene.
Kapittel 15. EPIOS og BPI
• Illustrasjoner på inkluderende metoder både på EPIOS og BPI.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 14
1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel
På oppfordring fra et fengsel i Norge, ble det gjennomført en kartlegging på
utbredelse av muskel og skjelett lidelser hos ansatte i fengselet. Dernest ble
grunnlaget presentert, og råd om kriterier for valg av riktigere fottøy presentert.
1.1 Fotsmerter
Fengsel 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Ankel 5 % 10 % 0 % 10 % 0 % 0 % 25 %
Hæl 10 % 0 % 5 % 5 % 10 % 10 % 40 %
Midtfot 5 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 20 %
Under fot 5 % 10 % 5 % 5 % 5 % 0 % 30 %
Forfot 0 % 10 % 5 % 21 % 5 % 5 % 46 %
Tærne 10 % 10 % 5 % 0 % 0 % 16 % 41 %
Sumscore 35 % 45 % 25 % 46 % 20 % 31 % 202
1.2 Knesmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Kne lat 5 % 0 % 0 % 0 % 5 % 0 % 10 %
Kne med 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 30 %
Kne ant 21 % 5 % 16 % 0 % 5 % 5 % 52 %
Kne post 16 % 5 % 5 % 0 % 0 % 0 % 26 %
Sumscore 47 % 15 % 26 % 5 % 15 % 10 % 118
1.3 Leggsmerte 1 2 3 4 5 6 Antall
Legg 10 % 10 % 16 % 10 % 5 % 21 % 72 %
1.4 Ryggsmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Hofte 21 % 21 % 10 % 0 % 5 % 5 % 62 %
Rygg-Nede 5 % 5 % 21 % 16 % 10 % 10 % 67 %
Rygg-Oppe 5 % 10 % 5 % 0 % 5 % 10 % 35 %
Nakke 10 % 26 % 5 % 21 % 5 % 5 % 72 %
Skulder 5 % 16 % 21 % 5 % 0 % 5 % 52 %
Arm 26 % 10 % 5 % 0 % 0 % 5 % 46 %
Sumscore 72 % 88 % 67 % 42 % 25 % 40 % 334
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 15
9 kandidater ble testet med føringstester. Samtlige hadde nedsatt bevegelse.
Kommentar:
Fotsmerter: Hæl 40 % - Vurdering 5 og 6 Forfot 46 % - Vurdering 4 Tærne 41 % - Vurdering 6 Sumscore totalt: 202 Knesmerter: Kne ant 52 % - Vurdering 1 Sumscore totalt:118
Leggsmerter: 72 % - Vurdering 6
Ryggsmerter: Hofte 62 % - Vurdering 2 Rygg nede 67 % - Vurdering 3 Nakke 72 % - Vurdering 2 og 4 Sumscore totalt: 334
Det er bare 37 % som er fornøyd med skoen. Skoen er varm 89 %, og mange er plaget med
fotsvette 58 %. 95 % mener skoen har betydning for sine problemer. 74 % opplyser de blir
bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 89 % som opplyser de blir bedre i sine
problemer når de har ferie og fritid.
1.5 Antall samlet med smerter Utbredelse i %
Fotsmerter 79
Knesmerter 63
Leggsmerter 72
1.6 Egenopplevelse av skoene Ja %
Synes du skoen du bruker er sklisikker? 53
Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 89
Er du fornøyd med dine sko? 37
Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 37
Er du plaget med fotsvette? 58
Er du plaget med statisk elektrisitet? 21
Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 95
Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 74
Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 89
Er det du som velger dine arbeidssko? 37
Mener du at du har kunnskaper nok til å velge en riktig sko for ditt arbeid? 10
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 16
2. Undersøkelse av ansatte i industrien (N=80)
Bedrifter som ScanCell i Narvik, Bodø Bydrift, Nexans på Rognan har 373 kandidater
deltatt i kartlegging. De 80 som har deltatt i uttesting av sko med BMS gjengis her, fra
start til slutt.
2.1 Fotsmerter – oppstart uten BMS
Industri 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Ankel 8 % 11 % 4 % 4 % 0 % 2 % 29 %
Hæl 11 % 11 % 15 % 4 % 8 % 2 % 51 %
Midtfot 4 % 8 % 13 % 6 % 2 % 2 % 35 %
Under fot 11 % 15 % 6 % 13 % 4 % 2 % 51 %
Forfot 13 % 8 % 8 % 2 % 4 % 2 % 37 %
Tærne 6 % 0 % 8 % 2 % 2 % 2 % 20 %
Sumscore 53 % 53 % 54 % 31 % 20 % 12 % 223
2.2 Knesmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Kne Lat 4 % 8 % 8 % 0 % 4 % 0 % 24 %
Kne Med 4 % 6 % 8 % 2 % 6 % 0 % 26 %
Kne Ant 6 % 8 % 6 % 6 % 0 % 2 % 28 %
Kne Post 0 % 6 % 4 % 8 % 2 % 0 % 20 %
Sumscore 14 % 28 % 26 % 16 % 12 % 2 % 98
2.3 Leggsmerte 1 2 3 4 5 6 Antall
Legg 8 % 11 % 8 % 6 % 11 % 2 % 46 %
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 17
2.4 Antall samlet med smerter Utbredelse i %
Fotsmerter 67
Knesmerter 49
Leggsmerter 46
2.5 Egenopplevelse av skoene Ja %
Synes du skoen du bruker er sklisikker? 75
Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 70
Er du fornøyd med dine sko? 34
Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 25
Er du plaget med fotsvette? 64
Er du plaget med statisk elektrisitet? 32
Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 73
Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 45
Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 75
Kommentar:
Fotsmerter: Hæl 51 % - Vurdering 3 Under foten 51 % - Vurdering 2 Forfoten 37 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 223 Knesmerter: Kne ant 28 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:98
Leggsmerter: 46 % - Vurdering 2- og 5
Det er bare 34 % som er fornøyd med skoen. Skoen er varm 70 %, og mange er plaget med
fotsvette 64 %. 73 % mener skoen har betydning for sine problemer. 45 % opplyser de blir
bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 75 % som opplyser de blir bedre i sine
problemer når de har ferie og fritid.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 18
3. Industri med sko som har BMS. N= 80
80 av de 373 deltagere som var med i kartleggingen fikk utlevert sko med BMS fra
nevnte bedrifter.
3.1 Fotsmerter - Slutt med BMS.
Industri 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Ankel 6 % 0 % 6 % 3 % 0 % 0 % 15 %
Hæl 3 % 17 % 3 % 3 % 3 % 0 % 29 %
Midtfot 3 % 13 % 10 % 3 % 0 % 0 % 29 %
Under fot 10 % 3 % 6 % 13 % 3 % 0 % 35 %
Forfot 10 % 6 % 0 % 6 % 0 % 0 % 22 %
Tærne 0 % 3 % 6 % 0 % 3 % 0 % 12 %
Sumscore 32 % 42 % 31 % 28 % 9 % 0 % 142
3.2 Knesmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Kne Lat 6 % 0 % 13 % 6 % 3 % 3 % 31 %
Kne Med 0 % 3 % 10 % 3 % 3 % 0 % 19 %
Kne Ant 0 % 3 % 13 % 6 % 0 % 3 % 25 %
Kne Post 3 % 0 % 6 % 0 % 0 % 0 % 9 %
Sumscore 9 % 6 % 42 % 15 % 6 % 6 % 84
3.3 Leggsmerter 1 2 3 4 5 6 Antall
Legg 10 3 6 10 10 0 39
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 19
3.4 Antall samlet med smerter Uten BMS Med BMS
Fotsmerter 67 % 43 %
Knesmerter 49 % 40 %
Leggsmerter 53 % 39 %
3.5 Egenopplevelse av skoene JA
Er testskoen god å gå med 84 %
Blir du trett i bena i løpet av arbeidsdagen 41 %
Er du plaget med fotsvette 55 %
Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer 36 %
Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoen 42 %
Er skoen behagelig å ha på foten 71 %
Er farge og design viktig for deg når du velger sko 19 %
Kommentar:
Fotsmerter: Hæl 29 % - Vurdering 2 Under foten 35 % - Vurdering 4 Forfoten 22 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 142 Knesmerter: Kne lat 31 % - Vurdering 3 Sumscore totalt:84
Leggsmerter: 39 % - Vurdering 1,4 og 5
Spørsmålene på selvrapporteringsskjema er litt annerledes utformet på sluttevaluering. Det
er 84 % som synes testskoen er god å gå med. Opplysninger sier at 55 % er plaget med
fotsvette. 36 % mener skoen har betydning for sine problemer. Det er 71 % som opplyser at
testskoen er behagelig å ha på foten. Det er 41 % som opplyser at de blir trette i bena etter
arbeidsdagen.
3.6 Biomekaniske tester med BMS. N=80 Høyre Høyre Venstre Venstre
Periode Start Slutt Start Slutt
Dorsalfleksjon fot - Grader 18,20° 22.10° 19.10° 23.20°
Dorsalfleksjon stortå - Grader 37,0° 39.0° 33,87° 35,37°
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 20
4. Undersøkelse av ansatte innen Oljeindustrien (Blindtest). N= 56
Alle deltakerne skjema før testen, og skjema etter testen av BMS. Ansatte på
plattform i Nordsjøen.
4.3 Leggsmerter 1 2 3 4 5 6 Antall
Legg 19 % 11 % 8 % 4 % 0 % 0 % 42 %
4.4 Ryggsmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Hofte 11 % 8 % 11 % 4 % 0 % 0 % 34 %
Rygg (nede) 31 % 11 % 15 % 4 % 4 % 0 % 65 %
Rygg (oppe) 15 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 27 %
Nakke 11 % 11 % 4 % 4 % 4 % 0 % 34 %
Skuldre 8 % 15 % 8 % 0 % 4 % 0 % 35 %
Arm 11 % 4 % 0 % 4 % 0 % 0 % 19 %
Sumscore: 87 % 57 % 42 % 16 % 12 % 0 % 214
4.1 Fotsmerter - Oppstart uten BMS.
Oljeindustri 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Ankel 11 % 0 % 15 % 15 % 0 % 0 % 41 %
Hæl 15 % 15 % 0 % 15 % 0 % 0 % 45 %
Midtfot 7 % 0 % 7 % 15 % 0 % 0 % 29 %
Under fot 11 % 11 % 11 % 15 % 0 % 0 % 48 %
Forfot 7 % 11 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 %
Tærne 15 % 11 % 15 % 15 % 0 % 0 % 56 %
Sumscore 66 % 48 % 48 % 75 % 0 % 0 % 237
4.2 Knesmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Kne Lat 8 % 8 % 11 % 0 % 0 % 0 % 27 %
Kne Med 4 % 8 % 11 % 4 % 4 % 0 % 31 %
Kne Ant 8 % 11 % 8 % 4 % 0 % 0 % 31 %
Kne Post 4 % 0 % 4 % 0 % 0 % 0 % 8 %
Sumscore 24 % 27 % 34 % 8 % 4 % 0 % 97
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 21
4.5 Antall samlet med smerter Utbredelse (prosent)
Fotproblemer 60
Kneproblemer 47
Leggproblemer 42
4.6 Egenopplevelse av skoene Ja %
Synes du skoen du bruker er sklisikker? 80
Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 60
Er du fornøyd med dine sko? 43
Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 40
Er du plaget med fotsvette? 33
Er du plaget med statisk elektrisitet? 4
Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 53
Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 50
Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 57
Er det du som velger dine arbeidssko? 13
Mener du at du har kunnskaper nok til å velge en riktig sko for ditt arbeid? 40
Kommentar:
Fotsmerter: Ankel 41 % - Vurdering 4. Hæl 45 % - Vurdering 4. Under fot 48 % - Vurdering 4. Forfot 18 % - Vurdering 2. Tærne 56 % - Vurdering 4 Sumscore totalt: 237 Knesmerter: Kne med 31 % - Vurdering 3. Kne ant 31 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:97
Leggsmerter: 42 % - Vurdering 2
Ryggsmerter: Hofte 34 % - Vurdering 3. Rygg nede 65 % - Vurdering 1 og 3. Nakke 34 % - Vurdering 2 Sumscore totalt: 214
Det er bare 43 % som er fornøyd med skoen. Det er 40 % som bruker innleggsåle i skoen.
Skoen er varm 60 %, og mange er plaget med fotsvette 33 %. 53 % mener skoen har
betydning for sine problemer. 50 % opplyser de blir bedre når de ikke bruker arbeidsskoen.
Det er 57 % som opplyser de blir bedre i sine problemer når de har ferie og fritid.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 22
5. Oljeindustri med sko som har BMS (Blindtest). N= 56
Alle deltakerne får utlevert sko med integrert BMS (kan ikke se dette fysisk),
deltakeren har IKKE fått opplyst hva som skal testes annet en "nye" sko. Resultatene
etter 6 måneders bruk.
5.1 Fotsmerter – Slutt med BMS
Oljeindustri 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Ankel 8 % 0 % 4 % 0 % 4 % 0 % 16 %
Hæl 11 % 4 % 4 % 0 % 0 % 0 % 19 %
Midtfot 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 %
Under fot 4 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 16 %
Forfot 11 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 %
Tær 8 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 %
Sumscore: 53 % 16 % 12 % 0 % 4 % 0 % 85
5.2 Knesmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Kne Lat 8 % 4 % 4 % 0 % 0 % 0 % 16 %
Kne Med 8 % 8 % 8 % 0 % 0 % 0 % 24 %
Kne Ant 11 % 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 26 %
Kne Post 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 %
Sumscore 42 % 23 % 16 % 0 % 0 % 0 % 81
5.3 Leggsmerter 1 2 3 4 5 6 Antall
Legg 8 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 20 %
5.4 Ryggsmerter 1 2 3 4 5 6 Sumscore
Hofte 15 % 8 % 0 % 0 % 0 % 0 % 23 %
Rygg (nede) 15 % 8 % 11 % 0 % 4 % 0 % 38 %
Rygg (oppe) 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4 %
Nakke 11 % 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 26 %
Skuldre 15 % 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 30 %
Arm 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12 %
Sumscore: 68 % 46 % 15 % 0 % 4 % 0 % 133
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 23
5.5 Antall samlet med smerter Start (uten BMS) Slutt (med BMS)
Fotsmerte 60 % 36 %
Knesmerte 47 % 36 %
Leggsmerte 37 % 20 %
5.6 Egenopplevelse av skoene JA
Er testskoen god å gå med 90 %
Blir du trett i bena i løpet av arbeidsdagen 25 %
Er du plaget med fotsvette 55 %
Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer 40 %
Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoen 12 %
Er skoen behagelig å ha på foten 71 %
Er farge og design viktig for deg når du velger sko 19 %
Kommentar:
Fotsmerter: Ankel 16 % - Vurdering 1. Hæl 19 % - Vurdering 1. Under fot 16 % - Vurdering 2. Forfot 11 % - Vurdering 1. Tærne 8 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 85 Knesmerter: Kne med 24 % - Vurdering 3. Kne ant 25 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:81
Leggsmerter: 20 % - Vurdering 2
Ryggsmerter: Hofte 23 % - Vurdering 1. Rygg nede 38 % - Vurdering 1. Nakke 26 % - Vurdering 2 Sumscore totalt: 133
Spørsmålene på selvrapporteringsskjema er litt annerledes utformet på sluttevaluering. Det
er 90 % som synes testskoen er god å gå med. Besvarelsen sier at 55 % er plaget med
fotsvette. 40 % mener skoen har betydning for sine problemer. Det er 71 % som opplyser at
testskoen er behagelig å ha på foten. Det er 25 % som opplyser at de blir trette i bena etter
arbeidsdagen.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 24
6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler
Hvor stor betydning har EPIOS verdier, akseavvik (bananform), og konkavitet i
forfoten på skoen for utvikling og behandling av uspesifikke fotproblemer?
6.1 Sammenhengen mellom EPIOS og behandlingseffekt med såler. N= 200 EPIOS verdier EPIOS 25 EPIOS 35 EPIOS 45 EPIOS 55 EPIOS 73
Fot smerte 76 % 70 % 60 % 47 % 30 %
BMS såle 77 % 73 % 45 % 40 % 30 %
BMS såle er en såle som er individuelt tilpasset etter omfattende analyse og tester. Sålen legges i sko med vist EPIOS verdi. Effekten er målbar ved sko over EPIOS 45
6.2 Utbredelse av fot, kne, leggsmerter N= 280 (Sko= EN ISO 20345;2011) Divergens (millimeter) Sumscore (total)
Bata 10 276
Verner 10 294
Terra 15 375
HKS 25 412
Arbesko 30 434
Otter 30 442
Atlas 45 737 Sumscore (total) er det totale antall problemer alle kandidater har innmeldt på det skomerket). Divergens (millimeter) er avvik i forhold til longitenduinalaksen til foten. Hvert skomerke har 40 kandidater som er grunnlaget for oversikten.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 25
6.3 Utbredelse av smerter i forfot og tær i forhold til grad av konkavitet
Forfotsproblemer og konkavitet i sko. (N= 160) millimeter Sumscore
Bata 4 5
Arbesko 6 11
Alfa 9 16
Forma 12 25 Testen utført med å måle konkavitet i skoens fremre parti. Sumscore er antall innmeldte problemer i forfot, og tær. Konkaviteten måles etter 5 måneders aktivt bruk.
6.4 Bevegelse av Os naviculare under gange i sko med akseavvik. Skomerke millimeter
Atlas (45 millimeter akseavvik) 4
Bata Standard (10 millimeter akseavvik) 6
Bata standard med BMS (10 millimeter akseavvik) 9 Testen utført med å ta ut et vindu i skoen, markere Os naviculare, måleparameter satt på skoen, filmet med høyhastighet kamra.
Kommentar:
Utbredelsen av fotsmerter har en sammenheng med skoens ergonomic Point Index on shoe
viser en signifikans. Undersøkelsen viser også at innleggsåler har marginal effekt på EPIOS
< 45.
Longitenduinal avvik mellom fot og sko har en etiologisk betydning for smerter i fot, legg, og
kne. Desto høyere gard av avvik desto flere problemområder.
Graden av konkavitet i skoens forparti har en klar etiologisk sammenheng med smerter i
forfot, og tærne. Sko med 12 millimeter konkavitet har 5 ganger flere smerteområder enn sko
med 4 millimeter.
Målinger viser at longitenduinal avvik mellom fot og sko innvirker på bevegelsen av Os
naviculare når vi går. Sko med 45 millimeter gir naviculare marginal bevegelse i forhold til
BMS som gir normal bevegelse.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 26
7. Utvikling i et 20 års perspektiv
På tross av. Har vi som offentlige autoriserte terapeuter gjennomført en utdannelse i samsvar med samfunnets behov?
7.1 Hva har skjedd med fot, legg, og knesmerter på 20 år? N= 373 Antall samlet. 1993 2013
Fotsmerter 53 % 54 %
Leggsmerter 30 % 25 %
Knesmerter 42 % 44 %
Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har
diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer.
7.2 Har skoene blitt varmere de siste 20 år? N= 373 Snitt sommer - vinter Varmeutvikling
1993 2013
Varme i sko 27 % 29 %
Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har
diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer.
7.3 Har skoene bedre komfortopplevelse i dag? N= 373 (Prosent) Komfort
1993 2013
God Komfort 35 % 65 %
Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har
diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer.
Kommentar:
Fot, legg, og knesmerter er ikke blitt redusert de siste 20 årene, på tross av mer
kunnskap, og fokus på sko som etiologisk faktor.
Materialvalget i nåtlingen sammen med mykheten, og vekt av yttersåle, og
mellomsåle har økt varmeproduksjonen fra sko under bruk.
Material og foring i skoen har økt komfortopplevelsen hos sluttbrukeren.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 27
8. Fotsmerter hos barn og unge
Undersøkelsene her er gjennomført av Off. godkjente fotterapeuter med spesialisering til Bedriftsterapeut i år 2011. Som en del av studiet er kartlegging og dokumentasjon obligatoriske oppgaver. Undersøkelsene er gjennomført i Narvik og Steinkjer.
8.1 Fotsmerter i forskjellig aldersgruppe. N=150
Aldersgruppe: 13-15 år 15-16 år 17-19 år
Fotsmerter 43 % 70 % 45 %
8.2 Fot, og knesmerter i aldersgruppe 15-16 år. N= 150
Alder: 15 -16 år Smerter fordeler seg slik Antall kandidater
Fotsmerter generelt 70 % 105
Knesmerter generelt 52 % 78
Ankelsmerter 36 % 54
Midtfotsmerter 38 % 57
Hælsmerter 27 % 40
Smerter i tærne 20 % 30
Forfotssmerter 14 % 21
Kommentar:
Det er oppsiktsvekkende resultat fra disse selvrapporteringene fra kandidater i forskjellig
aldersgruppe. Kurven er høyest i aldersgruppen 15-16 år, for så å avta i aldersgruppen 17-
19 år.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 28
9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer.
Dette er kandidater som har deltatt i forskjellige uttestinger, og prosjekter i perioden 2009 til 2014. De har vært henvist fra bedriftslege eller bedriftshelsetjenesten til behandling. Noen kandidater har på egenhånd søkt hjelp for sine problemer.
9.1 Behandlingseffekt av tiltak. N=180
Diagnose: Plantarfasciitt med leggsmerte Ingen effekt Bedring Behandlinger
Fotterapeuter (massasje, øvelser) 80 % 20 % 2 ganger
Ortopediingeniører (innleggsåler) 90 % 10 % 1 gang
Fysioterapeuter (Trykkbølge, såler) 87 % 13 % 2 ganger
Kiropraktor (variert) 90 % 10 % 2 ganger
Biomekanisk Terapi (sko, øvelser, trening) 45 % 55 % 2 ganger
Vi har vurdert effekten etter 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Alle er definert til å ha uspesifikke
fotproblemer. Antall til behandling hos kiropraktor var 20 personer, de andre var 40 deltakere. Ingen
snakket om sko som etiologisk faktor.
9.2 Effekt av innleggsåler. N=80 2 mnd. 4 mnd.
Såle standard (kjøpesåler, uten analyse) 37 % 12 %
Såle individuell (Tilpasse, med analyse) 50 % 20 %
Vi har vurdert effekten etter 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle
er definert til å ha uspesifikke fotproblemer.
Kommentar:
Tradisjonell behandling har liten effekt på uspesifikke fot og leggsmerter. Felles for
alle terapeutene er at de ikke gjennomfører ganganalyse, skoanalyse, biomekanisk
funksjonsanalyse av foten, noe som utføres som standard prosedyre i Biomekanisk
Terapi i tillegg så utføres det gangprofil, og arbeidsprofil.
Innleggsåler og funksjon har ingen langtids effekt om man ikke inkluderer flere
aspekter i analysen.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 29
10. Varme og tørketid på sko
Det er gjennomført varmetester som er varmegenerering i sko under gange (ideal temp er 29°), sommer og vinter. Det er også målt kontrollert tørketidstest. Den korteste 36 timer, og den lengste >84 timer.
10.1 Varme generering i sko om sommer. Bakke temp: + 18°
Meter 1692 3100 4792 6200 Snitt
Atlas 1R 32,1 33,1 33,2 32,9 32,8
Atlas 2R 34,1 34,2 34,7 35,2 34,6
Bata 2L 33,5 34,1 33,6 34,1 33,8
Elten 3L 29,1 29,2 30,3 30,4 29,7
Uvex 1L 33,1 35,2 36,2 35,9 35,1
Uvex 3R 34,3 35,1 36,1 35,3 35,2
Arbesko 4L 34,6 35,8 35,8 35,6 35,4 Alle skoene som er presentert har likeverdig foring i skoen Forskjellen ligger i Shore A verdien og EPIOS
verdien. Ideal temperatur i sko er 29°
10.2 Varme generering i sko om vinteren. Bakke temp: -2°
Meter Start 1692 3100 4792 6200 Snitt
Forma 25,3 28,1 29 28,3 28,6 27,8
Jallas 25,3 25,7 25,2 25,1 25,9 25,4
Forma 24,9 29,1 29,5 29,4 29,5 28,5
Bata 24,9 29 28,9 29,8 29,5 28,4
Skoene har lik foring med unntak av Jalas som ikke er foret. Shore A verdien og EPIOS verdien er
forskjellig. Ideal temperatur i sko er 29°
10.3 Timer tørketid på sko.
Timer 0 8 12 20 24 36 40 48 56 60 72 84
Jalas 66 46 34 20 18 8 Forma 96 80 70 52 48 30 26 22 18 14 10
Forma 150 126 112 96 88 66 62 50 40 38 28 20
Bata 92 58 40 24 18 10 Test av tørketid skjer i kontrollerte former der alle variabler er tatt hensyn til.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 30
11. E-med analyse av sko
11.1 Tolkning av E-med
11.1.1 Venstre fot barbent kraftbelastning
Impakt (1) energien er gradvis økende til en "pik", for så å reduseres litt, før ny økning (B),
foten foretar en kontrollert plantarfleksjon og kommer nå ned til flat foot (E). Nå er
deselerasjonen (oppbremsingen, absorpsjonen) gjennomført. Den neste fasen er det den
vertikale kraften som virker (E), her "spennes" den plantare strukturen (buefunksjonen). Så
går det over i akselerasjonen (fartsøkning, spenst, hurtighet,).
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 31
11.1.2 Venstre fot barbent areal
Her måles arealet (kontaktflaten) mellom foten og underlaget. I hælen har vi et areal på 51
cm2 etter 220 ms. I forfoten har vi et areal på 80 cm2 etter ca. 500 ms. Det er ikke de røde
flatene som her er av interesse det er bredden og lengden på flaten.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 32
11.2 Tolkning av trykk analyse
11.2.1 Venstre fot barbent (kalibrering)
Personen her har en (se fig 25-28, side 23) redusert dorsalfleksjon ved impakt, slik at trykket
kommer langt inn på hælen, og lite trykk, som gir økt belastning på forfoten. Hælen (B)
oppnår 26 N/cm2, og i forfoten oppnås det hele 58 N/cm2.
*Et kilogram kraft tilsvarer 9,81 Newton.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 33
11.2.2 Venstre fot barbent
E-Med 1 Kraftbelastning venstre fot barbent
E-Med 2 Areal venstre fot barbent
E-Med 3 Trykk venstre fot barbent
1 2 3
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 34
11.2.3 Militær støvel (boots)
E-Med 4 Kraftbelastning venstre militær støvel
E-Med 5 Areal venstre militær støvel
E-Med 6 Trykk venstre militær støvel
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 35
11.2.4 Traxx flat + kutt av gelenk
E-Med 7 Kraftbelastning venstre Traxx flat + Kutt Gelenk
E-Med 8 Areal venstre Traxx flat + Kutt Gelenk
E-Med 9 Trykk venstre Traxx flat + Kutt Gelenk
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 36
11.2.5 Traxx normal
E-Med 10 Kraftbelastning venstre Traxx normal
E-Med 11 Areal venstre Traxx normal
E-Med 12 Trykk venstre Traxx normal
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 37
11.2.6 Walkline med BOA
E-Med 13 Kraftbelastning venstre Walkline med Boa
E-Med 14 Areal venstre Walkline med Boa
E-Med 15 Trykk venstre Walkline med Boa
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 38
11.2.7 Walkline modifisert snøring (låsing) bak mot hæl.
E-Med 16 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 17 Areal venstre Walkline
E-Med 18 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 39
11.2.8 Walkline med kompositt tåvern
E-Med 19 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 20 Areal venstre Walkline
E-Med 21 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 40
11.2.9 Walkline med Lenzi binnsåle (myk – fleksibel)
E-Med 22 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 23 Areal venstre Walkline
E-Med 24 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 41
11.2.10 Walkline Roger (hard binnsåle)
E-Med 25 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 26 Areal venstre Walkline
E-Med 27 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 42
11.2.11 Walkline med kuttet gelenk
E-Med 28 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 29 Areal venstre Walkline
E-Med 30 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 43
11.2.12 Walkline uten gelenk
E-Med 31 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 32 Areal venstre Walkline
E-Med 33 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 44
11.2.13 Walkline Terje Shank
E-Med 34 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 35 Areal venstre Walkline
E-Med 36 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 45
11.2.14 Walkline med stålplate (spikertramp)
E-Med 37 Kraftbelastning venstre Walkline
E-Med 38 Areal venstre Walkline
E-Med 39 Trykk venstre Walkline
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 46
11.3 Kraftbelastning alle sko
Barefoot Military boots
Traxx flat + cut Traxx Normal
WL – Boa WL – Compo
WL-Cut-shank WL-Lanzi
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 47
WL – No shank WL- Ny snøring til hæl
WL-Roger WL – steel protection
WL - Terje
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 48
11.4 Areal alle sko
Barefoot Military boots
Traxx flat + cut Traxx Normal
WL Boa WL Compo
WL cut shank WL Lanzi
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 49
WL No shank WL ny snøring
WL Roger WL steel protection
WL Terje
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 50
11.5 Trykk alle sko
Barefoot Military boots
Traxx flat + cut Traxx Normal
WL Boa WL Compo
WL cut shank WL Lanzi
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 51
WL No shank WL Ny snøring
WL Roger WL Steel protection
WL Terje
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 52
11.6 Samlet verdier fra test av sko
11.6.1 Barfot venstre (Kalibrering)
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 850 D 55 1 20
B 520 E 315 2 215
C 320 F 480 3 575
Bare foot left
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 82 Forefoot (A) 68 605
Heel (B) 52 Heel (B) 27 60
Heel peak flat out (B1) 27 315
11.6.2 Militærstøvel
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 800 D 100 1 20
B 590 E 375 2 225
C 300 F 575 3 615
Military left
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 60 Forefoot (A) 120 650
Heel (B) 49 Heel (B) 108 60
Heel peak flat out (B1) 38 145
11.6.3 Traxx flat + kutt av gelenk
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 860 D 80 1 0
B 520 E 315 2 210
C 310 F 535 3 600
Traxx flat + kutt av gelenk
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 75 Forefoot (A) 55 640
Heel (B) 60 Heel (B) 60 40
Heel peak flat out (B1) 38 365
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 53
11.6.4 Traxx Normal
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 820 D 75 1 0
B 550 E 345 2 210
C 310 F 530 3 600
Traxx normal
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 72 Forefoot (A) 60 610
Heel (B) 51 Heel (B) 58 35
Heel peak flat out (B1) 48 400
11.6.5 Walkline med Boa
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 890 D 90 1 0
B 600 E 360 2 225
C 350 F 560 3 635
Walkline med Boa
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 75 Forefoot (A) 51 620
Heel (B) 65 Heel (B) 45 35
Heel peak flat out (B1) 30 410
11.6.6 Walkline med endret snørestykke
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 890 D 70 1 0
B 600 E 350 2 200
C 310 F 500 3 580
Walkline med endret snørestykke
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 79 Forefoot (A) 55 630
Heel (B) 62 Heel (B) 60 35
Heel peak flat out (B1) 30 405
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 54
11.6.7 Walkline med kompositt tåvern
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 890 D 70 1 0
B 650 E 350 2 190
C 340 F 500 3 590
Compo
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 80 Forefoot (A) 70 580
Heel (B) 65 Heel (B) 70 35
Heel peak flat out (B1) 30 310
11.6.8 Walkline med Lenzi binnsåle
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 900 D 80 1 0
B 600 E 340 2 200
C 350 F 520 3 520
Walkline med Lenzi binnsåle
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 78 Forefoot (A) 54 605
Heel (B) 65 Heel (B) 80 35
Heel peak flat out (B1) 27 345
11.6.9 Walkline med Roger binnsåle
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 900 D 90 1 0
B 650 E 360 2 210
C 320 F 540 3 620
Walkline med Roger binnsåle
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 84 Forefoot (A) 43 635
Heel (B) 70 Heel (B) 50 55
Heel peak flat out (B1) 32 365
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 55
11.6.10 Walkline med kuttet gelenk
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 880 D 80 1 0
B 600 E 300 2 190
C 320 F 500 3 570
Walkline med kuttet gelenk
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 80 Forefoot (A) 52 560
Heel (B) 63 Heel (B) 57 35
Heel peak flat out (B1) 30 355
11.6.11 Walkline uten gelenk
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 880 D 70 1 0
B 620 E 380 2 190
C 350 F 520 3 590
Walkline uten gelenk
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 80 Forefoot (A) 51 600
Heel (B) 68 Heel (B) 48 35
Heel peak flat out (B1) 31 395
11.6.12 Walkline med ny gelenk Terje
Vertical force Timeline Ms
Area Value Area Value Area Value
A 890 D 80 1 0
B 600 E 350 2 210
C 350 F 520 3 600
Walkline med ny gelenk Terje
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 80 Forefoot (A) 67 630
Heel (B) 65 Heel (B) 47 35
Heel peak flat out (B1) 37 380
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 56
11.6.13 Walkline med stålplate (spikertramp)
Vertical force Timeline Ms Ms
Area Value Area Value Area Value
A 850 D 80 1 0
B 650 E 350 2 190
C 300 F 520 3 610
Walkline med stålplate
Area cm² Pressure N/cm² Ms
Forefoot (A) 85 Forefoot (A) 70 590
Heel (B) 70 Heel (B) 45 35
Heel peak flat out (B1) 32 350
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 57
12. Kontrollert studie av Os naviculare, og Toe off i sko med akseavvik.
Hypotesen er at sko med akseavvik influerer på støtdempingsapparatet i foten og
selve avviklingen. Hypotesen er videre at ved nedsatt bevegelse i Os naviculare vil gi
nedsatt Windlass funksjonen, og funksjonell hallux limitus (FHL) som en årsak til
kortere steg, og nedsatt ekstensjon i hofta.
Målingene utføres ved høyhastighetskamra (frame rate 500). Os naviculare markeres
med sort tusj, og det skjæres ut et vindu i skoene, det legges inn referanselinjer på
skoen slik at bevegelse i Os naviculare kan monitoreres.
Toe off (avspark) monitoreres ved at skoen får ett hvitt referansepunkt som er
nøyaktig lik på alle testskoene. Målingen er fra senter av skoen og til det området
som toe off etableres. Alle testskoene har «naturlige» referansepunkter til senter.
Testkandidaten til studiet gjennomgår en funksjonsanalyse av fotens status,
gangprofil, alle funksjonstester er etablerte teorier. Manuell test av bevegelsen av Os
naviculare, dorsalfleksjon av foten, og “hockeytesten“. Det ble nøyaktig instruert i
gangprofil.
Alle testene ble gjennomført innendørs under kontrollerte forhold. Det var til en hver
tid tre fagpersoner som observerte testen, og tolkningen av funn.
Resultatene er oppsiktsvekkende, og en bekreftelse på at BMS har funksjon, dette
ble også bekreftet i andre forsøk. Se (tabell 3.6).
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 58
12.1 Os naviculare i sko med akseavvik
Figur 1 Os naviculare 4 millimeter ved sko som har 45 millimeter akseavvik
Figur 2 Os naviculare 7 millimeter ved sko (Natural) 15 millimeter akseavvik uten BMS
Figur 3 Os naviculare 9 millimeter ved sko (Natural) 15 millimeter akseavvik med BMS
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 59
12.2 Toe off plassering i sko med akseavvik
Figur 4 Toe off i sko med 45 millimeter akseavvik
Figur 5 Toe off i sko uten BMS, 15 millimeter akseavvik
Figur 6 Toe off i sko med BMS, 15 millimeter akseavvik
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 60
13. Test av varme i sko med, og uten innleggsåle (Kreta)
Varme er et gjennomgående problem, både hos sluttbrukerne og produsentene. Jeg
har opplevd at personer vil heller ha fotsmerte enn overopphetede sko.
Idealtemperaturen i sko er 28-29°. Jeg valgte derfor å gjennomføre testen på Kreta
sommerstid. Gangdistansen var den samme, hastigheten den samme, og til samme
tid. Målet med testen er om temperaturforskjell i skoen med og uten innleggsåle, og
forskjellen på fullnarv og syntetisk. Innleggsåle er standard såle installert i sko ved
kjøp.
13.1 Barfot med innleggsåle (WL)
Inni sko Luft temp (balkong)
Start temp 33° 28°
Slutt temp 36,7° 28°
13.2 Barfot uten innleggsåle (WL)
Inni sko Luft temp (balkong)
Start temp 33° 28°
Slutt temp 37,2° 28°
Sko er fullnarvet lær, tett, med snøring. Skoen har integrert BMS (Walkline) levert fra
Bata Industrials Europa.
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 61
13.3 Barfot i Asics sports sko med innleggsåle
Inni sko Luft temp (balkong)
Start temp 33 28
Slutt temp 37,8 28
13.4 Barfot i Asics sports sko uten innleggsåle
Inni sko Luft temp (balkong)
Start temp 33 28
Slutt temp 36,8 28
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 62
14. Tabeller tørke og varme
Varme og våte sko er et gjennomgående problem. Årsaken til dette kan være at
produsentene ikke tar hensyn til alle de faktorer ved sko som akkumulerer, og
genererer varme. Varme og fukt er årsaken til vond lukt, og grobunn for dannelse av
sopp.
Alle testene er kontrollerte studier, med eget oppsett for gjennomføring.
14.1 Tørketid på marsjstøvler/ fjellsko
Figur 7 Test for forsvaret - marsjstøvler. Cortex lengst tørketid, og M// kortest
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 63
14.2 Tørketid lavsko – ISO EN 20345;2011
Figur 8 Tørketid lavsko - Posten Norge
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 64
14.3 Temperatur i lavsko – ISO EN 20345;2011
Varmetest av sko utføres etter den samme ruten, og under de samme kontrollerte
forhold.
Figur 9 Temperatur målt i sko under bruk
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 65
15. EPIOS og BPI
Ergonomic Point Index On Shoe er en metode som utarbeidet for å vurdere skoens
ergonomiske, og funksjonelle egenskaper. Å ha meninger om sko er det mange som
har, men kunnskap om sko er det ikke så mange som besitter. Skoprodusenter kan
ikke teste sko basert på «synsing» de må basere seg på fakta. I dag benytter de
største produsenter av sko
15.1 EPIOS
Figur 10 Metodene som inngår i EPIOS vurdering av sko
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 66
15.2 BPI (Biomechanical Point Index)
Biomekanisk Poeng Index er en klassifiseringsmetode på status av fot, gange,
problemer, og føringstest. Testene gir en veiledning på hva, og hvilken behandling
som kan initieres på dette tidspunkt.
Vi benytter også deler av denne testen til å indikere om det er ett fotproblem, eller ett
skoproblem.
Figur 11 Vurderinger av den biomekaniske status
Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 67
Diskusjon
• Har posisjonen eller stillingen på fotbladet under gange betydning for
rotasjonen i underekstremiteten?
• Har armpendlingen betydning for steglengden?
• Har høyden på hælen betydning for ekstensjonen i hoften?
• Har armpendlingen betydning for bevegelse eller rotasjon i iliosacral leddet?
• Har gangprofilen betydning for nedre ryggproblemer?
• Har skoens akseavvik betydning for "låsing" av sentrale ledd i foten?
• Har skoen innvirkning på støtdempingsapparatet i kroppen?
• Er kunnskapsgrunnlaget om sko, fot, gange, bevegelse godt nok?
• Har mykheten til hælområde i yttersålen betydning for bevegelsen i
subtalarleddet (varus – valgus) ved impakt?
• Er sko som har akseavvik i tarsalområdet (rear foot) påvirkning i bevegelsen
av subtalarleddet?
• Er subtalarleddet, Chopart`s og Lisfranc leddlinje av betydning involvert i
utførelse av supinasjon/ pronasjon av foten?
Kunnskapskrav: Veien videre er, og bør være kunnskap og kompetansehevning
både på kort og lang sikt. Jeg arbeider i et internasjonalt miljø, og vet at