Psykososiale kriseteam

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i

Trøndelag

Scandic Hell, Stjørdal 6. desember 2017

Knut HermstadDr.art, rådgiver

RVTS Midt

Katastrofer, ulykker og kriser

• Kriser eller krisesituasjoner forstås som dramatiske og potensielt

traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige

funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller

lokalsamfunn, eksempelvis:

Plutselig barnedødsfall, selvmord, ulykker eller andre akutte, uventede

hendelser (med eller uten dødsfall), vold, voldtekt og seksuelle overgrep

• Ulykker er uventede og potensielt traumatiserende hendelser som

kan ramme menneskers liv og helse

• Katastrofer er uventede og potensielt traumatiserende hendelser

av større omfang, der mange personer rammes samtidig, og der

antall rammede personer med hjelpebehov i en periode overskrider

de tilgjengelige ressursene som finnes i nærområdet til katastrofen,

eksempelvis:

Transportulykker, naturkatastrofer, terror, massedrap

Psykososiale tiltak

• Oppgave: Bistå enkeltpersoner og/eller grupper, eller

lokalsamfunnet

• Målsetting: Bidra til å normalisere livssituasjonen,

mobilisere nettverkene og forebygge/redusere

psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer

som kan oppstå i tilknytning til hendelsen

• Aktører: Helse- og omsorgstjenesten, nødetatene inkl.

brann- og redningstjeneste, politi, samt frivillige

aktører som inngår i kommunens kriseplaner; for

eksempel Røde Kors m.fl.

Kommunens kriseplaner

• Arbeidet med kriseberedskap innebærer

samspill mellom 3 ansvarsområder:

– Psykososiale kriseteam som fagteam

– Den kommunale kriseledelsen

– Det ordinære tjenesteapparatet

• I tillegg kommer frivillige aktører, dersom

disse inngår i kommunens kriseplaner

Kommunens ansvar for

kriseberedskapen

• Kommuneledelsen har hovedansvaret

• Psykososial krisehjelp bør ha en sentral plass i

kommunens øvrige beredskapsplaner

• Helsetjenesten har ansvar for at det gis forsvarlig

helsehjelp i alle situasjoner

• Forsvarlig helsehjelp ved kriser, ulykker og katastrofer

innebærer at det bør finnes et tilbud om psykososial

krisehjelp i kommunen

• Det er ikke nødvendig å ha egne psykososiale

kriseteam, men det vil vanligvis være det mest

hensiktsmessige

Hva bør en kriseplan inneholde?

• Beskrivelse av administrative forhold:

– Organisatorisk plassering og forankring i kommuneledelsen

– Aktiverings- og varslingsplan

– Vaktordninger, beredskap og økonomi

• Beskrivelse av faglige forhold:

– Faglige og andre krav til medlemmene

– Beskrivelse av kunnskapssituasjonen

– Definere teamets oppgaver

– Plan for kompetanseutvikling og faglig påfyll

• Tilpasning til og samarbeid med kommunens øvrige

hjelpetilbud, inkl. de frivillige organisasjonene

De kommunale kriseteamene

• Kriseteamet skal ikke drive behandling eller

avansert kriseintervensjon

• Debrifing av rammede og berørte er ikke

anbefalt

• I den første fasen er oppgaven først og fremst å

yte omsorg og kanskje praktisk hjelp

• Teamet bør bestå av trygge og erfarne

fagpersoner

Noen viktige aspekter ved krisehjelp

• Proaktive tiltak:

– Oppsøkende, både i tidlig fase og senere

– Taktfullt motivasjonsarbeid, slik at rammede

og berørte vil ta imot hjelp

• Søke å identifisere de mest sårbare

• Balansegang mellom:

– Helsehjelp og medmenneskelig omsorg

– Innsats i akuttfasen og langsiktig oppfølging

Helsedirektoratets føringer

• Den psykososiale oppfølgingen har en tydelig rolle, ved

enkelthendelser og større hendelser

• Kommunen har en egen plan for psykososial oppfølging

• Vekt på proaktiv hjelp, med særlig fokus på personer i en

sårbar livssituasjon

• Rammede personer/familier får en kontaktperson

• Aktiv brukermedvirkning

• Helhetlig og langvarig oppfølging

• Psykososial oppfølging reguleres i samarb.avtaler mellom

kommune, spesialisthelstjen, frivillige m.fl.

• Plan for kompetanseutvikling, og gjennomføring av øvelser

Interkommunalt samarbeid om kriseteam

• Ressurssituasjonen: Økonomi og fagpersonell

• Beredskap: Sikre stabile og forutsigelige vaktordninger,

med en arbeidsmengde som verken er for stor eller for

liten

• «Mengdetrening»: Team-medlemmene får jobbe med et

tilstrekkelig antall saker gjennom året

• Fagutvikling: Et miljø som er stort nok til at medlemmene

kan utvikle seg faglig sammen med kolleger

• Samarbeidskonstellasjoner: Eksisterende

interkommunale ordninger, eks. regionråd,

legevaktsamarbeid, eller lignende

Helseberedskapsloven

• Kommunen har plikt til å utarbeide en beredskapsplan

for helse- og omsorgstjenesten

• Beredskapsplanen skal også dekke psykososial

oppfølging

• Planene for beredskaps- og krisehåndtering skal

bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-

analyser):

– Lokale forutsetninger

– Dimensjonere beredskapen

– Dimensjonere tjenestene for ekstraordinære situasjoner

• Ingen krav om egne planer for psykosial innsats

Psykososiale tiltak og helsehjelp

• Et psykososialt tiltak er helsehjelp dersom

hjelperens bistand er av en slik karakter at den

omfattes av helsepersonelloven

• Dersom bistanden er helsehjelp, har hjelperen

taushetsplikt og dokumentasjonsplikt

Hvem er helsepersonell i krise- og

ulykkessituasjoner?

• De som har autorisasjon etter helsepersonellovens

bestemmelser

• Også ikke-autoriserte medlemmer av kriseteamet

omfattes av helsepersonellovens bestemmelser dersom

de er ansatt i helse- og omsorgstjenesten

• Øvrige medlemmer av kriseteamet omfattes ikke av

helsepersonellovens bestemmelser

• Tjenesten i det kommunale kriseteamet vil normalt være

definert som helsehjelp selv, om ikke alle medlemmene

av teamet er helsepersonell eller kommer inn under

helsepersonellovens bestemmelser

Kommunen har et ansvar for

oppfølgingen av kriseteamene

• Legge til rette for kompetanseutvikling, opplæring og

øvelser

• Sikre ivaretakelse av teamets medlemmer:

– Mulighet til å snakke om innsatsen underveis

– God støtte fra leder teamleder, samt kollega- og likemannsstøtte

– Gjennomgang av de enkelte deler av hendelsen og de oppgavene

som ble løst når innsatsen er avsluttet

• Erfaringsmøte og gjennomgang etter endt innsats:

– De ulike sider av det som skjedde

– Teammedlemmer med behov for oppfølging?

– Anerkjennelse og støtte fra ledelsen

Kommunen må sette av nødvendige økonomiske midler

Krisehendelser utløser et bredt samspill

mellom mange aktører

• De kommunale kriseteamene

• Kommunens helsetjeneste:– Kontaktpersoner til de rammede og deres pårørende

– Fastlege

– Psykiatri-tjeneste / psykiatrisk sykepleier / helsesøster

– Barnevern

• Spesialisthelsetjenesten: Barn, unge, voksne

• Familievernkontor

• Skoler, høyskoler, universitet

• Prest / menighet

• Politi, rettsvesen

• Arbeidsgivere

• Frivillige organisasjoner

Kompetansebehov hos teamets

medlemmer

• Nødvendige teoretiske og praktiske ferdigheter

• Personlig egnethet

• Kunnskap om sorg- og krisereaksjoner

• Helsefaglig kompetanse

• Organisasjonserfaring

• Politiske kontakter

• Variert yrkeserfaring både fra offentlig og privat

sektor

• Interesse for mennesker

Sammensetning

• Lege/kommunelege

• Politi/lensmann

• Prest/diakon

• Psykiatrisk sykepleier/hjemmesykepleien

• Psykolog/psykiater

• Helsesøster

• Sosionom

• Barnevern/PP-tjeneste

• Repr. fra skole/førskole

Når skal kriseteamet aktiveres?

Opp til kommune selv å bestemme, men særlig i

følgende tilfeller er det aktuelt å bruke teamet:

– Ved større ulykker; mange involverte og rammede

– Ved terrorhandlinger

– Ved naturkatastrofer

– Ved mindre hendelser av alvorlig karakter, eks.

dødsulykker, plutselig spedbarnsdød o.l.

– Selvmord

– Vold og seksuelle overgrep

Hva har vi lært etter 22. juli?

• Psykososial omsorg og beredskap er et komplekst

felt

• Når noen blir rammet, er det mange andre som også

er berørt

– Hjelpen må sees i et større, helhetlig perspektiv

– Mange vil yte hjelp

– Langsiktighet er viktig

• Hjelpetiltakene må være forankret i det eksisterende

hjelpetilbudet: Helsetjeneste, skole, osv.

Nye perspektiver

• Et nytt fokus på barn og unge

• Familien er viktig

• Proaktiv heller en reaktiv bistand

• Krisehjelp må sees i et langsiktig

perspektiv

De nærmeste pårørende(jfr. også Pasient- og brukerrettighetsloven)

• En stor gruppe:

– Foreldre

– Barn

– Søsken

– Ektefeller/partnere

– Besteforeldre

• Venner regner seg ofte som nærstående, men

sliter med å bli anerkjent som sørgende

• Juridisk er venner å regne som «berørte»

Familieperspektivet

• Komplisert sorg i en familie krever særskilt

kompetanse

• Hvert familiemedlem har sine egne,

spesielle behov

Utfordringer

• Tidlig identifisering av sårbare personer, eks.: Kartlegge

risiko for utvikling av PTSD o.l.

• Skille mellom normal sorg, og forløp der det er behov for

oppfølgende helsehjelp

• Psykososial støtte og omsorg versus behandling og

diagnostikk

• De berørte har sine egne og spesielle problemer:

– Vennene

– De som var på landsiden

– Naboene som drev redningsarbeid på sjøen

«Posttraumatisk vekst»

• 70% har opplevd positive endringer; setter

mer pris på livet, økt evne til å se det

positive i andre mennesker

• 85-90% forteller at de har folk rundt seg

som bryr seg, og at de får kjærlig omsorg

• Sorgen tar lang tid; ikke 1-3 år som

tidligere antatt, men minst 4-5 år

Dokumentasjon – et tveegget sverd

• Helsehjelp skal alltid dokumenteres i en

pasientjournal

• For enkelte av de rammede / berørte kan slik

dokumentasjon være nødvendig for senere

erstatningssaker osv.

• For andre kan dokumentasjon av å ha mottatt

psykososial støtte, omsorg eller behandling skape

problemer for videre karriere, f.eks. ved opptak på

bestemte skoler osv.

Hvordan dokumentere i praksis?

• Kriseteamet skal vær tilbakeholden med å registrere

detaljerte opplysninger om involverte

• Det bør føres en mest mulig nøyaktig logg for

virksomheten

• Møte- og øvelsesvirksomhet bør

loggføres/dokumenteres – dette for å sikre ettersyn,

kvalitetsarbeid og brukerrettigheter

• Dokumentasjonen om møte- og øvelsesvirksomheten

skal inngå i kommunens arkiv

22. Juli – et særtilfelle eller en modell for

fremtidig krisehjelp?

• Hele samfunnet ble rammet – og: følte seg rammet

• En ressursbruk som overgår alt vi tidligere har sett

• Forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker?

• Uansett planer og økonomi, er vi avhengig av at

enkeltmennesker på alle nivåer engasjerer seg

• Kjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet

22. Juli er både et særtilfelle og en modell for

fremtidig krisehjelp