Fag : EP0100 Energiframtider og miljøvisjoner - ivt.ntnu.no og ovinger... · Det totale...
60
Fag : EP0100 Energiframtider og miljøvisjoner Forelesning onsdag 29/9-04 ”Solenergi og solceller” Håvard Karoliussen Institutt for Materialteknologi
Transcript of Fag : EP0100 Energiframtider og miljøvisjoner - ivt.ntnu.no og ovinger... · Det totale...
Fag
: E
P010
0 E
nerg
ifram
tider
og
milj
øvis
jone
r
Fore
lesn
ing
onsd
ag 2
9/9-
04”S
olen
ergi
og
solc
elle
r”
Håv
ard
Kar
oliu
ssen
Inst
itutt
for M
ater
ialte
knol
ogi
Kild
e : B
P –
Stat
istic
al R
evie
w 2
004
Ver
dens
ene
rgifo
rbru
k øk
er g
radv
is
Ver
dens
forb
ruke
t av
prim
ær e
nerg
i økt
e m
ed 2
.9%
i 20
03.
Det
te e
rhø
yere
enn
tiår
stre
nden
på
1.7
%.
Kin
a øk
te m
ed 1
4% i
2003
.
Et t
onn
olje
ekvi
vale
nter
er
den
ener
gien
som
fås u
t når
en
forb
renn
er e
t ton
n ol
je.
Forb
renn
ing
av e
t ton
n ol
je ti
lsva
rer
en e
nerg
imen
gde
på 4
2 G
J (G
J =
Gig
ajou
le =
109 J
oule
).
De
foss
ile e
nerg
ires
surs
ene
vare
r ik
ke e
vig
Kild
e : B
P –
Stat
istic
al R
evie
w 2
004
BP’
s pro
gnos
er v
iser
at d
et ta
r 41
år fø
r ver
dens
olje
ress
urse
r tar
slut
t, m
ens d
et ta
r 67
årfø
r ver
dens
gas
sres
surs
er ta
r slu
tt. S
like
tall
er sv
ært
usik
re, m
en d
e gi
r en
anty
dnin
g om
tidsh
oris
onte
n de
t er s
nakk
om
før v
erde
n be
høve
r en
ny e
nerg
ibæ
rer.
Går
vi m
ot e
n en
ergi
kris
e ?
Når
tilg
ange
n på
foss
ilt b
rens
el a
vtar
sam
tidig
som
ver
dens
glo
bale
ene
rgib
ehov
øker
, er d
et o
ppla
gt a
t ver
den
står
ove
nfor
en
snar
lig e
nerg
ikris
e. D
ette
er
skje
mat
isk
vist
i fig
uren
und
er.
Figu
ren
er h
ente
t fra
hef
tet ”
Nye
forn
ybar
e en
ergi
kild
er”
som
ble
utg
itt a
v K
anEn
ergi
i 20
01.
Det
te h
efte
t lig
ger o
nlin
e på
adr
esse
n : h
ttp://
ww
w.k
anen
ergi
.no/
fakt
a.ht
m
Hvo
rfor
forn
ybar
ene
rgi ?
Bru
ken
av fo
ssile
ene
rgib
ære
re m
edfø
rer o
gså
milj
ømes
sige
kons
ekve
nser
som
uts
lipp
av k
limag
asse
n ka
rbon
diok
sid
(CO
2) o
ghe
lses
kade
lige
forb
inde
lser
som
nitr
øse
gass
er (N
Ox)
, som
er s
ærli
gpr
oble
mat
isk
ved
bilk
jørin
g i b
yer o
g te
ttste
der.
Det
er d
erfo
r to
hove
dgru
nner
til å
vur
dere
and
re e
nerg
ibæ
rere
enn
kar
bonh
oldi
gebr
enns
toff
:
i) B
egre
nsni
ngen
i jo
rden
s res
surs
er a
v fo
ssilt
bre
nnst
off.
ii) M
iljøp
robl
emer
kny
ttet t
il br
uk a
v fo
ssilt
bre
nnst
off.
For å
dek
ke v
erde
ns fr
emtid
ige
ener
gibe
hov,
må
en ø
ke b
ruke
n av
forn
ybar
e en
ergi
kild
er so
m v
annk
raft,
sole
nerg
i, vi
ndkr
aft,
bølg
ekra
ft, ti
deva
nnsk
raft,
saltk
raft,
geo
term
isk
ener
gi o
g bi
oene
rgi.
Nor
ges e
lforb
ruk
var i
200
2 på
121
TW
h (T
era-
wat
t-tim
er, T
era
=10
12).
Ove
r 99%
av
Nor
ges e
lekt
risite
tspr
oduk
sjon
er b
aser
t på
vann
kraf
t. I
dag
er n
este
n al
le v
assd
rag
som
det
er m
ulig
å b
ygge
ut, a
llere
de u
tbyg
d. D
agen
s elfo
rbru
k lig
ger p
å gr
ense
n av
hva
nors
k va
nnkr
aft k
an le
vere
. V
år fr
ihet
er i
kke
så st
or le
nger
.V
annk
raftn
asjo
nen
Nor
ge m
å vu
rder
e an
dre
alte
rnat
ive
ener
giki
lder
for e
lekt
risite
tspr
oduk
sjon
. Sk
al v
i sat
se p
å ga
sskr
aft e
ller f
orny
bar
ener
gi ?
Det
tota
le e
nerg
iforb
ruke
t i N
orge
er n
este
n do
bbel
t så
stor
t som
elfo
rbru
ket.
Det
bru
kes b
etyd
elig
e m
engd
er a
v fo
ssilt
bre
nsel
båd
ei t
rans
ports
ekto
ren
og ti
l opp
varm
ing.
I å
r 200
0 va
r det
tota
leen
ergi
forb
ruke
t i N
orge
på
227
TWh
eksk
lusi
v of
fsho
rein
dust
rien
og in
tern
asjo
nal s
kips
fart.
Nor
ge’s
ene
rgifo
rbru
k
Ikke
alle
land
er s
å he
ldig
e so
m N
orge
hvo
r vi k
an ti
lpas
sekr
aftp
rodu
ksjo
nen
til k
raftf
orbr
uket
ved
å ta
ppe
og fy
lleva
nnm
agas
inen
e. I
en
rekk
e la
nd e
r ikk
e el
nette
t så
godt
utb
ygd
som
i N
orge
. I s
olrik
e ul
and
med
dår
lig u
tbyg
d el
nett,
vil
bruk
av
solc
elle
r væ
re m
ye m
er in
tere
ssan
t enn
i N
orge
.
Alle
som
els
ker s
olen
vet
at i
kke
alle
dag
er e
r lik
e so
lrike
.So
linns
trålin
gen
varie
rer k
rafti
g m
ed d
ag, n
att o
g år
stid
er.
For å
kunn
e ha
tilg
ang
på e
nerg
i i so
lfatti
ge ti
mer
, er d
et b
ehov
for e
tla
grin
gsm
ediu
m. V
ed b
ruk
av so
lcel
ler e
r det
nød
vend
ig å
kob
ledi
sse
til e
t bat
teri
elle
r til
en e
lekt
roly
sece
lle, d
erso
m e
n ik
keum
idde
lbar
t har
beh
ov fo
r strø
mm
en fr
a so
lcel
len
elle
r kan
over
føre
elp
rodu
ksjo
nen
til e
t eln
ett.
De
stør
ste
solc
elle
park
ene
ive
rden
er k
oble
t dire
kte
på st
røm
nette
t.
Ene
rgie
n fr
a so
lcel
lene
må
lagr
es
Solin
nstrå
linge
n til
jord
en i
løpe
t av
et å
r tils
vare
r ca
1500
0ga
nger
hel
e ve
rden
s årli
ge e
nerg
iforb
ruk.
En k
an d
ekke
hel
e ve
rden
s ene
rgib
ehov
ved
å b
eleg
ge c
a 0.
1% a
vve
rden
s ørk
enom
råde
r med
solc
elle
r. D
ette
vis
er a
t det
er e
t sto
rtpo
tens
iale
forb
unde
t med
å u
tnyt
te m
er a
v so
linns
trålin
gen.
Sole
n gi
r op
phav
til
alt l
iv p
å jo
rden
.
Sole
n be
står
av
omkr
ing
92.1
% h
ydro
gen,
7.8
% h
eliu
m o
g ba
re0.
1 %
av
andr
e el
emen
ter.
Sol
varm
en k
omm
er fr
a nu
kleæ
refu
sjon
spro
sess
er, h
vor h
ydro
gen
omda
nnes
til h
eliu
m.
Ved
kje
rner
eaks
jone
ne m
iste
r sol
en e
n m
asse
tils
vare
nde
4.3
mill
ione
r ton
n pr
. sek
und.
Den
ne m
asse
n bl
ir om
dann
et ti
lst
rålin
gsen
ergi
. H
ver k
vadr
atm
eter
av
sole
ns o
verf
late
uts
tråle
r en
effe
kt p
å 63
.1 M
W.
Bar
e en
lite
n de
l av
denn
e va
rmen
når
jord
over
flate
n.
Sole
n er
en
varm
kul
e
Sole
ns o
verf
late
hol
der e
n te
mpe
ratu
r på
ca 6
000
K.
Man
kan
se p
å so
len
som
en
varm
ebok
s som
uts
tråle
r var
me.
Solk
onst
ante
n (A
M0)
: So
linns
trål
ing
til jo
rdat
mos
fære
n
Avs
tand
en fr
a so
len
til jo
rden
er c
a 1.
5⋅10
8 km
. D
enne
avs
tand
en v
arie
rer c
a 1.
5%m
ed jo
rdba
nen
gjen
nom
åre
t. S
olin
nstrå
linge
n so
m n
år jo
rdat
mos
fære
n, a
vtar
med
kvad
rate
t av
avst
ande
n til
sole
n. D
ette
gjø
r at d
en to
tale
solin
nstrå
linge
n ut
enfo
rjo
rdat
mos
fære
n va
riere
r mel
lom
132
5 W
/m2 o
g 14
20 W
/m2 .
Den
gje
nnom
snitt
lige
solin
nstrå
linge
n til
jord
en g
jenn
om å
ret,
som
kal
les f
orso
lkon
stan
ten,
er l
ik 1
367
± 2
W/m
2 . S
olko
nsta
nten
(136
7 W
/m2 )
bet
egne
s ofte
AM
0 (A
ir M
ass 0
).
Inte
nsite
ten
til so
llyse
t blir
gra
dvis
redu
sert
ette
rhve
rt so
m d
et g
årgj
enno
m jo
rdat
mos
fære
n. O
zon,
van
ndam
p og
kar
bond
ioks
id i
atm
osfæ
ren
abso
rber
er st
rålin
g so
m h
ar b
este
mte
bøl
gele
ngde
r.
Solin
tens
itete
n re
duse
res g
jenn
om a
tmos
fære
n
Når
sole
n st
år i
seni
t (dv
s φ =
0o )
, vil
lyse
t pas
sere
det
tynn
est m
ulig
elu
ftlag
et.
Den
luftm
asse
n so
m ly
set d
a pa
sser
er, s
ette
s lik
AM
1.M
engd
e lu
ft so
m ly
set m
å pa
sser
e øk
er m
ed v
inke
len φ.
Hvi
s AM
=2, m
å ly
set p
asse
re e
n ga
ngve
i gje
nnom
atm
osfæ
ren
som
er
dobb
elt s
å la
ng so
m d
en k
orte
ste
vei (
AM
1).
Det
te ti
lsva
rer e
n vi
nkel
i for
hold
til v
ertik
alen
på
60o .
Vin
kele
n ka
n fin
nes v
ed e
n en
kel t
rigon
omet
risk
betra
ktni
ng :
cos
(φ) =
(hos
ligge
nde
kate
t)/(h
ypot
enus
en)
= A
M1/
AM
X
For
AM
2 : c
os(φ
) = A
M1/
AM
2
=
1/2
= 0
.5 ⇒
φ
= 60
o
Solin
nstr
ålin
gen
er a
vhen
gig
av st
rålin
gsvi
nkel
en
Figu
ren
unde
r vis
er e
nerg
iinnh
olde
t i so
llyse
t som
funk
sjon
av
bølg
elen
gde.
Teo
retis
k ka
n en
se p
å so
len
som
et s
vart
lege
me
(bla
ckbo
x) v
ed c
a 60
00 K
som
strå
ler u
t var
me.
I fig
uren
er i
nten
site
ts-
kurv
en fo
r ”sv
art l
egem
e st
rålin
g” sa
mm
enlig
net m
ed e
nerg
iinnh
olde
ti A
M0
og A
M1.
5 sp
ektre
ne.
Solly
set i
nneh
olde
r m
ange
ulik
e bø
lgel
engd
er
Solly
set i
nneh
olde
r båd
e U
V-s
tåle
r (bø
lgel
engd
e 0.
1-0.
4 µm
),sy
nlig
lys s
tråle
r (0.
4-0.
76 µ
m) o
g in
frar
øde
strå
ler (
0.76
-100
µm).
Forn
ybar
ene
rgi v
ed b
ruk
av so
lcel
ler
Solc
elle
r kal
les p
å en
gels
k of
te ”
Phot
ovol
taic
( PV
) sol
ar c
ells
” og
omda
nner
solly
s dire
kte
til n
yttig
ele
ktris
k en
ergi
. Det
foto
aktiv
em
ater
iale
t i e
n so
lcel
le b
estå
r av
halv
lede
re, h
vor s
ilisi
um (S
i) er
det
mes
t van
lige.
Mat
eria
ler
til so
lcel
ler
Ove
r 95%
av
alle
solc
elle
r som
prod
user
es i
verd
en i
dag
er b
aser
tpå
silis
ium
. B
åde
poly
krys
talli
nsk,
mon
okry
stal
linsk
og
amor
ft si
lisiu
mka
n br
ukes
i so
lcel
ler.
Et
mon
okry
stal
linsk
mat
eria
le e
r et
mat
eria
le so
m in
neho
lder
bar
e en
Si-k
ryst
all (
enkr
ysta
ll), m
ens e
tpo
lykr
ysta
lllin
sk m
ater
iale
inne
hold
er m
ange
kry
stal
ler.
And
re so
lcel
lem
ater
iale
r som
bru
kes e
r kad
miu
m te
llurid
(CdT
e), g
erm
aniu
m (G
e), g
alliu
mar
seni
d (G
aAs)
og
kobb
erin
dium
dise
leni
d (C
IS).
Poly
krys
talli
nsk
(mul
tikry
stal
linsk
)si
lisiu
m e
r mes
t van
lig m
ed e
nm
arke
dsan
del p
å 62
% a
v ve
rden
sso
lcel
lepr
oduk
sjon
. Ti
l høy
re e
r det
vist
et b
ilde
av e
n so
lcel
lepl
ate
avm
ultik
ryst
allin
sk si
lisiu
m.
Plat
en e
rpr
odus
ert a
v Sc
anC
ell o
g ha
rdi
men
sjon
10
x 10
cm
. Leg
g m
erke
til h
vor g
odt e
n se
r de
ulik
ekr
ysta
llene
som
mør
ke o
g ly
seom
råde
r i b
ildet
. D
e ho
rison
tale
stre
kene
på
over
flate
n er
strø
mtil
lede
re a
v al
umin
ium
.
Poly
krys
talli
nsk
silis
ium
er
mes
t van
lig
71 Lu
1 H4 Be 12 Mg
3 Li
11 Na
2 He
20 Ca 38 Sr
19 K 37 Rb
56 Ba
55 Cs
88 Ra
87 Fr
22 Ti
40 Zr
21 Sc 39 Y72 H
f10
3
Lr
105
Db
104
Rf
74 W73 Ta
24 Cr
42 Mo
23 V 41 Nb
26 Fe 44 Ru
25 Mn
43 Tc
28 Ni
46 Pd
27 Co 45 Rh
30 Zn 48 Cd
29 Cu 47 Ag
76 Os
108
Hs
75 Re
107
Bh
106
Sg
78 Pt 110
Uun
77 Ir 109
Mt
80 Hg
112
Uub
79 Au
111
Uuu
14 Si 32 Ge
13 Al
31 Ga
50 Sn49 In
16 S 34 Se
15 P 33 As
52 Te
51 Sb54 X
e53 I
18 Ar
36 Kr
17 Cl
35 Br
82 Pb81 T
l11
3U
ut
84 Po83 B
i86 Rn
85 At
6 C5 B
8 O7 N
10 Ne
9 F
98 Cf
97 Bk
100
Fm99 E
s10
2N
o10
1M
d
66 Dy
65 Tb
68 Er
67 Ho
70 Yb
69 Tm
92 U91 Pa
94 Pu93 Np
96 Cm
95 Am
60 Nd
59 Pr62 Sm
61 Pm64 Gd
63 Eu
90 Th
89 Ac
58 Ce
57 La
1
2
34
56
78
910
1112
1314
1516
17
18
71 2 3 4 5 6
6 7 De
vikt
igst
e el
emen
tene
i jo
rdsk
orpa
IA
IIA
IIIA
IVA
VA
VIA
VII
AV
IIIA
IBII
B
IIIB
IVB
VB
VIB
VII
BVII
IB
Vik
tige
elem
ente
r i jo
rdsk
orpa
i ve
kt%
: o
ksyg
en 4
6.6,
silis
ium
27.
7, a
lum
iniu
m 8
.1, j
ern
5.0,
kal
sium
3.6
, nat
rium
2.8
, kal
ium
2.6
, mag
nesi
um 2
.1, a
lle a
ndre
1.5
Silis
ium
er n
est e
tter o
ksyg
en d
et g
runn
stof
fet s
om d
et fi
nnes
mes
tav
i jo
rdsk
orpe
n. I
nnho
ldet
av
silis
ium
er 2
7,7
vekt
%.
Silis
ium
finn
es ik
ke i
fri t
ilsta
nd i
natu
ren,
men
er v
anlig
vis b
unde
ttil
oks
ygen
i si
likat
min
eral
er. S
ilisi
umok
sid,
SiO
2, fo
reko
mm
er so
msa
nd, k
varts
, ber
gkry
stal
l, am
etys
t m.m
. Sili
kate
ne e
r den
mes
tut
bred
te g
rupp
en a
v al
le m
iner
alen
e i j
ords
korp
en.
Fore
kom
st a
v si
lisiu
m
Krit
thvi
te sa
ndst
rend
erin
neho
lder
mye
silis
ium
Met
allu
rgis
k gr
ad si
lisiu
m (M
G-S
i)Si
frem
still
es i
hove
dsak
fra
kvar
ts (S
iO2)
ved
kar
bote
rmis
kre
duks
jon
der t
empe
ratu
ren
ligge
r i o
mrå
det 1
500-
2000
o C :
S
iO2 +
C →
Si +
CO
2
Si so
m d
anne
s på
denn
e m
åten
kal
les f
or m
etal
lurg
isk
grad
silis
ium
(MG
-Si).
Det
nor
ske
firm
aet E
lkem
(http
://w
ww
.elk
em.n
o) e
r en
avve
rden
s stø
rste
pro
duse
nter
av
silis
ium
med
såka
lt m
etal
lurg
isk
kval
itet (
MG
-Si).
Ren
hete
n til
MG
-Si l
igge
r typ
isk
mel
lom
98.
5 og
99,
5 %
Si.
Met
allu
rgis
k si
lisiu
m b
ruke
s som
lege
rings
elem
ent i
stål
og
alum
iniu
msl
eger
inge
r og
til e
n re
kke
kjem
iske
pro
dukt
er so
m b
lant
anne
t sili
kone
r. M
G-S
i er i
kke
rent
nok
til å
kun
ne b
enyt
tes i
solc
elle
r.
En d
el M
G-S
i gje
nnom
går (
i utla
ndet
) en
omfa
ttend
e, e
nerg
i-kr
even
de o
g ko
stba
r kje
mis
k re
nsin
g til
et e
kstre
mt r
ent s
ilisi
um-
mat
eria
le so
m b
eteg
nes s
om e
lekt
roni
kk k
valit
et (E
G-S
i). R
enhe
ten
til d
ette
mat
eria
let e
r ca
99.9
9999
999
% si
lisiu
m (1
0 ni
tall)
. D
et e
rva
nske
lig å
sette
et e
ksak
t ren
hets
krav
ford
i ren
hete
n er
avh
engi
g av
hvilk
e ty
pe fo
rure
nsni
ngse
lem
ente
r en
har.
Men
s MG
-Si p
åve
rden
smar
kede
t sel
ges t
il en
pris
rund
t 7 k
r/kg
, lig
ger
pris
en p
å E
G-S
i på
ca 4
00kr
/kg.
EG
-Si l
ages
ikke
iN
orge
.
EG
-Si b
ruke
s i m
icro
chip
s i P
C’e
r
Silis
ium
av
elek
tron
ikk-
kval
itet (
EG
-Si)
Solc
elle
indu
strie
n er
i da
g ba
sert
på in
nkjø
p av
rest
er(s
krap
mat
eria
le) f
ra e
lekt
roni
kkin
dust
rien
til e
n pr
is p
å ca
200
kr/
kg.
Men
s ver
dens
mar
kede
t for
solc
elle
r vis
er e
n år
lig v
ekst
på
20-4
0%,
er v
ekst
en i
elek
troni
kkin
dust
rien
bare
på
10%
. D
ette
er n
å i f
erd
med
å fø
re ti
l et u
nder
skud
d i t
ilfør
sele
n av
"bi
llig"
skra
pmat
eria
lefr
a el
ektro
nikk
indu
strie
n, o
g er
i da
g en
alv
orlig
hin
drin
g fo
r vek
sten
av so
lcel
lem
arke
det.
Silis
ium
som
ben
ytte
s i so
lcel
ler b
ehøv
er ik
ke v
ære
så re
nt so
m E
G-
Si. E
n re
nhet
på
ca 9
9.99
9 - 9
9.99
99%
Si v
il væ
re ti
lstre
kkel
ig.
Ida
g er
det
(enn
å) in
gen
indu
strie
lle p
rose
sser
som
er i
nnre
ttet
spes
ielt
for p
rodu
ksjo
n av
silis
ium
med
solc
elle
kval
itet (
SoG
-Si),
men
en
rekk
e in
dust
risel
skap
er o
g fo
rskn
ings
inst
itusj
oner
fors
øker
åut
vikl
e en
slik
pro
sess
. D
ette
er o
gså
et fo
rskn
ings
felt
på N
TNU
og
Sint
ef g
jenn
om p
rosj
ekte
t "Fr
a sa
nd ti
l sol
celle
r”.
Solc
elle
silis
ium
er
skra
pmet
all f
ra e
lekt
roni
kkin
dust
rien
Ren
t sili
sium
har
for
dårl
ig le
dnin
gsev
neSi
lisiu
m e
r et h
alvl
eder
mat
eria
le m
ed fi
re v
alen
sele
ktro
ner i
det
ytre
skal
let.
Ren
t sili
sium
har
dår
lig le
dnin
gsev
ne fo
rdi
elek
trone
ne e
r ste
rkt b
unde
t i m
ater
iale
t.
Ledn
ings
evne
n (o
g ha
lvle
dere
gens
kape
ne) k
an k
ontro
llere
s nøy
eve
d sm
å til
sats
er a
v fr
emm
edat
omer
som
bor
(B) o
g fo
sfor
(P).
Enka
n bå
de h
a do
nord
opin
g (n
-type
hal
vled
er) o
g ak
sept
ordo
ping
(p-
type
hal
vled
er). Don
ordo
ping
Aks
epto
rdop
ing
En so
lcel
le b
estå
r i h
oved
sak
av e
n ty
nn sk
ive
(ca
0,3
mm
tykk
) av
silis
ium
. I n
orsk
solc
elle
term
inol
ogi b
ruke
s ofte
det
eng
elsk
e or
det
for s
kive
som
er ”
waf
er”.
En d
el a
v sk
iven
er t
ilsat
t sm
å m
engd
er a
v gr
unns
toff
et b
or (B
) og
bete
gnes
som
p-d
opet
. En
anne
n de
l av
Si-s
kive
n er
n-d
opet
med
små
tilsa
tser
av
grun
nsto
ffet
fosf
or (P
). I
tille
gg e
r det
lagt
på
etan
tiref
lekt
eren
de b
eleg
g (f
.eks
. av
silis
ium
nitri
d) o
g st
røm
føre
nde
met
allis
ke k
onta
kter
av
alum
iniu
m.
En so
lcel
lepl
ate
er ty
pisk
100
cm
2 og
gir v
ed b
elys
ning
ut e
nsp
enni
ng p
å 0.
5-0.
6 V
og
en st
røm
styr
ke p
å m
aks 3
A i
fullt
sols
kinn
. D
ette
tils
vare
r en
mak
seff
ekt p
å 1.
8 W
for e
n ce
lle p
å 10
0cm
2 .
Opp
bygn
ing
av e
n so
lcel
le
Opp
bygn
ing
av e
n so
lcel
le
En si
lisiu
m so
lcel
le v
irker
som
en
pn-d
iode
. En
dio
de fu
nger
er sl
ik a
tst
røm
men
bar
e ka
n gå
en
vei.
Når
n-ty
pe o
g p-
type
silis
ium
er i
kon
takt
med
hve
rand
re, d
anne
s et e
lekt
risk
felt.
De
frie
ele
ktro
nene
på
n-si
den
ser e
tter p
ositi
ve h
ull s
om d
e ka
n fa
lle n
ed i.
Når
n-ty
pe k
oble
s sam
men
med
p-ty
pe, s
er p
luts
elig
de
frie
ele
ktro
nene
alle
hul
lene
på
p-si
den,
og
elek
trone
ne v
il fly
te o
ver t
il p-
side
n og
fylle
man
ge h
ull l
angs
gre
nsen
.
Vir
kem
åten
til e
n so
lcel
le
Når
man
ge e
lekt
rone
r har
gåt
t ove
r fra
n-s
iden
til p
-sid
en, v
il de
t ette
r hve
rtda
nnes
en
barr
iere
i pn
-ove
rgan
gen.
På
grun
n av
ladn
inge
n bl
ir de
t van
skel
iger
eog
van
skel
iger
e fo
r ele
ktro
ner f
ra n
-sid
en å
kry
sse
over
til p
-sid
en.
Ette
r hve
rtop
pnås
det
en
likev
ekt m
ed e
t ele
ktris
k fe
lt so
m sk
iller
de
to si
dene
.
Det
ele
ktris
ke fe
ltet f
unge
rer s
om e
n di
ode
hvor
ele
ktro
ner k
an fl
yte
(pre
sses
) fra
p-si
den
til n
-sid
en, m
en ik
ke m
otsa
tt ve
i. B
arrie
reko
ntak
ten
gir e
lekt
rone
ne e
nsl
ags f
jellt
oppe
ffek
t. D
et e
r let
t å k
latre
ned
fjel
let (
til n
-sid
en),
men
s det
er
svæ
rt va
nske
lig (u
mul
ig) å
kla
tre o
pp fj
elle
t (til
p-s
iden
).
Vir
kem
åten
til e
n so
lcel
le fo
rts.
Vir
kem
åten
til e
n so
lcel
le fo
rts.
Vir
kem
åten
til e
n so
lcel
le fo
rts.
Hve
rt fo
ton
med
tils
trekk
elig
ene
rgi v
il sl
å lø
s et e
lekt
ron
og sa
mtid
igge
nere
re e
t ele
ktro
nhul
l. D
et e
r for
skje
ll på
hvo
r lan
gt in
n i m
ater
iale
tfo
tone
ne tr
enge
r. S
iden
n-o
mrå
det b
are
er 0
.5 µ
m ty
kt, v
il de
fles
tefo
tone
ne tr
enge
inn
i p-o
mrå
det s
om e
r ca
300 µm
tykt
.
Hvi
s et e
lekt
ron
slås
løs n
ær p
n-ov
erga
ngen
, vil
det e
lekt
riske
felte
tse
nde
elek
trone
r ove
r til
n-si
den
og h
ull t
il p-
side
n. D
ette
føre
r til
enyt
terli
gere
fors
kyvn
ing
av e
lekt
ronø
ytra
litet
en.
Elek
trone
ne v
il st
røm
me
gjen
nom
den
ytre
kre
tsen
slik
at d
e ko
mm
ertil
bake
til p
-sid
en.
Elek
trons
trøm
men
i de
n yt
re k
rets
gen
erer
er st
røm
.D
et e
lekt
riske
felte
t gir
opph
av ti
l en
celle
spen
ning
. Fo
r sili
sium
ligge
r cel
lesp
enni
ngen
et s
ted
mel
lom
0.5
og
0.6
V.
Ener
gini
vået
som
val
ense
lekt
rone
ne b
efin
ner s
eg i
kalle
sva
lens
bånd
et. S
ilisi
um e
r en
halv
lede
r hvo
r val
ensb
ånde
t er
fulls
tend
ig fy
lt op
p av
ele
ktro
ner.
Det
te b
etyr
at e
lekt
rone
ne e
rst
erkt
bun
det t
il at
omen
e, sl
ik a
t det
er s
vært
få fr
ie e
lekt
rone
r.R
ent s
ilisi
um e
r der
for i
utg
angs
punk
tet e
n då
rlig
strø
mle
der.
For å
få e
lekt
risk
ledn
ing,
må
elek
trone
r slå
s løs
og
eksi
tere
s til
ethø
yere
ene
rgin
ivå.
Det
te h
øyer
e en
ergi
nivå
et k
alle
s for
ledn
ings
bånd
. En
ergi
fors
kjel
len
mel
lom
val
ensb
ånde
t og
ledn
ings
bånd
et b
eteg
nes b
åndg
apet
(Eg)
.
Stør
rels
en p
å bå
ndga
pet e
r mat
eria
lavh
engi
g. F
or si
lisiu
m e
rbå
ndga
pet p
å 1.
1 eV
(eV
= e
lekt
ronv
olt =
1.6
02⋅1
0-19 J
).
Solly
set s
lår
løs e
lekt
rone
r
Ener
gien
(E) i
lyse
t (el
ektro
mag
netis
k st
rålin
g) e
r gitt
ved
form
elen
:
E
= h⋅f
= (h
⋅c)/λ
der
f =
c/λ
hvor
h =
6.6
25⋅1
0−34
J⋅s
(Pla
nck’
s kon
stan
t)
f = ly
sets
frek
vens
(s−1
)
c =
3.0
0⋅10
8 m
/s
(lysh
astig
hete
n)
λ
= ly
sets
bøl
gele
ngde
(m)
Solly
set i
nneh
olde
r man
ge u
like
bølg
elen
gder
. B
are
foto
ner m
eden
ergi
stør
re e
nn b
åndg
apet
(hf >
Eg)
kan
slå
løs e
lekt
rone
r im
ater
iale
t.
Ene
rgi f
ra so
len
Vir
knin
gsgr
ad fo
r so
lcel
leM
ed v
irkni
ngsg
rad
men
es h
vor s
tor a
ndel
av
den
inns
trålte
sole
nerg
ien
som
om
dann
es ti
l ele
ktris
k en
ergi
i so
lcel
len.
En
solc
elle
av m
ultik
ryst
allin
sk si
lisiu
m h
ar v
irkni
ngsg
rad
i stø
rrel
seso
rden
12-
16 %
. Det
er m
ange
fakt
orer
som
gjø
r at v
irkni
ngsg
rade
n er
så la
v :
1) 1
9.6
% a
v ta
pet s
kyld
es a
t fot
oner
med
for l
av e
nerg
i (hf
< E
g) v
ilpa
sser
e gj
enno
m m
ater
iale
t ute
n å
slå
løs e
lekt
rone
r. H
vis f
orek
sem
pel e
t fot
on h
ar e
nerg
iinnh
old
på 0
.9 e
V, s
å vi
l all
ener
gien
gå
tapt
ute
n at
et e
lekt
ron
eksi
tere
s (sl
ås lø
s).
2) 4
2.0
% a
v ta
pet s
kyld
es h
øyen
ergi
foto
ner.
Hvi
s for
eks
empe
l et
foto
n ha
r et e
nerg
iinnh
old
på 1
.5 e
V, s
å vi
l 1.1
eV
gå
med
til å
slå
løs
et e
lekt
ron
men
s 0.4
eV
tape
s. H
vis f
or e
ksem
pel e
t fot
on h
ar e
ten
ergi
innh
old
på 2
.4 e
V, s
å vi
l 2.2
eV
gå
med
til å
slå
løs t
oel
ektro
ner m
ens 0
.2 e
V ta
pes.
Vir
knin
gsgr
ad fo
r so
lcel
le fo
rts.
3) 7
-8 %
av
tape
t sky
ldes
de
met
allis
ke k
onta
kten
e av
alu
min
ium
på
topp
en so
m d
ekke
r del
er a
v so
lcel
len.
M
etal
lkon
takt
ene
gir o
gså
ensk
ygge
effe
kt.
4) 6
-8 %
skyl
des r
efle
ksjo
n. S
elv
om c
elle
n ha
r et
antir
efle
ksjo
nsbe
legg
på
topp
en, s
å vi
l en
del a
v ly
set r
efle
kter
es.
5) 7
-8 %
skyl
des r
ekom
bina
sjon
. Fr
ie e
lekt
rone
r fal
ler n
ed i
posi
tive
elek
tronh
ull f
ør d
e ko
mm
er u
t i d
en y
tre k
rets
en.
Eff
ekte
n fr
a en
solc
elle
Effe
kten
fra
en so
lcel
le a
ngis
ofte
som
Wp,
kW
p el
ler M
Wp.
Subs
krift
en p
står
for p
eak
(topp
). D
ette
tils
vare
r mak
sim
al-
effe
kten
som
en
solc
elle
vil
gi u
t ved
en
test
bely
snin
g på
100
0W
/m2 v
ed 2
5 o C
. Ek
sem
pelv
is så
vil
en so
lcel
le m
ed e
ffek
t på
2kW
p, g
i en
mak
seff
ekt p
å 20
00 W
hvi
s den
uts
ette
s for
en
bely
snin
g til
svar
ende
100
0 W
/m2 .
Kos
tnad
ene
base
rt på
kro
ner p
r. W
p er
uav
heng
ig a
v hv
or i
verd
enan
legg
et st
år. P
risen
for e
n so
lcel
lem
odul
ligg
er i
stør
rels
esor
den
4 $/
Wp
(ca
32 k
r/Wp)
. B
P so
lar o
ppgi
r at p
risen
for e
t ful
lste
ndig
solc
elle
syst
em, s
tørr
e en
n 10
0 w
att,
ligge
r mel
lom
5$
og 3
0$ p
r.W
p (m
ed e
nerg
ilagr
ing,
mon
terin
g et
c.).
Pris
en e
r ste
rkt a
vhen
gig
av st
ørre
lsen
på
anle
gget
og
hvilk
et la
grin
gssy
stem
en
velg
er.
Pris
pr.
pro
duse
rt k
Wh
Pris
en p
r pro
duse
rt kW
h vi
l væ
re a
vhen
gig
av so
linns
trålin
gen
som
var
iere
r ste
rkt a
vhen
gig
av g
eogr
afis
k lo
kalis
erin
g og
værf
orho
ld.
Men
s en
i Ita
lia k
an re
gne
med
at e
n so
lcel
le m
ed e
n in
stal
lert
topp
effe
kt p
å 1
kWp
vil k
unne
pro
duse
re 1
300
kWh
per å
r, vi
len
i N
orge
bar
e ku
nne
oppn
å m
ello
m 7
00 (i
nor
d) o
g 10
00 (i
sør)
kWh
pr å
r.
Det
er v
erdt
å m
erke
seg
at d
isse
talle
ne e
r gje
nnom
snitt
ligso
linns
trålin
g fo
r hel
e år
et.
Reg
neek
sem
pel m
ed b
asis
i T
rond
heim
La o
ss se
på
et li
te re
gnes
tykk
e de
r vi ø
nske
r å in
stal
lere
et
solc
elle
syst
em p
å 1
kWp
i Tro
ndhe
im.
Hvi
s en
anta
r en
pris
på
solc
elle
syst
emet
på
80 k
r pr.
Wp,
vil
tota
lpris
en p
å an
legg
et v
ære
8000
0 N
OK
.
Med
den
solin
nstrå
linge
n en
har
i Tr
ondh
eim
, kan
en
forv
ente
at
celle
n vi
l kun
ne p
rodu
sere
900
kW
h/år
. I l
øpet
av
celle
ns le
vetid
på
30 å
r, vi
l den
tota
lt ku
nne
prod
user
e 27
000
kWh.
Pris
en p
r. kW
hbl
ir da
3.0
kr k
Wh.
Må
ha o
ffen
tlige
støt
teor
dnin
ger f
or a
t det
skal
væ
re lø
nnso
mt.
Den
ne fo
renk
lede
ber
egni
ngen
gje
lder
bar
e om
en
ser b
ort f
ra lå
neko
stna
der (
rent
er) t
ilin
vest
erin
ger i
anl
egge
t, sa
mt v
edlik
ehol
d (u
tski
fting
av
batte
rier e
tc.).
Der
for v
il de
nre
elle
pris
en b
li en
del
høy
ere.
Solc
elle
prod
uksj
on i
verd
en
I vol
um e
r sol
celle
mar
kede
t for
tsat
t lite
sam
men
ligne
t med
and
reen
ergi
syst
emer
. D
erim
ot v
iser
ette
rspø
rsel
en e
tter s
olce
ller e
nkr
aftig
vek
st, o
g ha
r i d
e si
ste
fem
åre
ne li
gget
i st
ørre
lses
orde
n 20
til 4
0% p
r år.
I 200
3 va
r ver
dens
prod
uksj
onen
av
solc
elle
r på
744
MW
p. D
ette
tils
vare
r en
økni
ng p
å 32
.4%
fra
2002
.
Ver
dens
prod
uksj
onen
av
solc
elle
r gitt
i M
Wp-
DC
Reg
ion
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
Japa
n16
.40
21.2
035
.00
49.0
080
.00
128.
6017
1.22
251.
0736
3.91
Eur
opa
20.1
018
.80
30.4
033
.50
40.0
060
.66
86.3
813
5.05
193.
35U
SA34
.75
38.8
551
.00
53.7
060
.80
74.9
710
0.32
120.
6010
3.02
Øvr
ige
6.35
9.75
9.40
18.7
020
.50
23.4
232
.62
55.0
583
.80
Totalt
77.60
88.60
125.80
154.90
201.30
287.65
390.54
561.77
744.08
K
ilde
: Ren
ewab
le E
nerg
y W
orld
Inst
alle
rt so
lcel
leef
fekt
på
verd
ensb
asis
Ogs
å på
inst
alle
rt so
lcel
leef
fekt
er
det e
n m
arka
nt ø
knin
g. V
erde
nsso
lcel
le-in
stal
lasj
oner
økt
e til
574
MW
i 20
02, s
om re
pres
ente
rte e
nøk
ning
på
34%
i fo
rhol
d til
200
1.
I Tys
klan
d va
r økn
inge
n på
hel
e76
% i
2002
. D
et e
r tre
land
som
utm
erke
r seg
hvi
s en
ser p
å to
tal
inst
alle
rt so
lcel
leef
fekt
. Ja
pan,
Tysk
land
og
USA
står
til s
amm
enfo
r hel
e 75
% a
v ve
rden
s ins
talle
rteso
lcel
leef
fekt
. Det
er p
oliti
ske
fakt
orer
med
off
entli
ge st
øtte
-or
dnin
ger s
om g
jør a
t net
topp
diss
e tre
land
ene
ligge
r på
topp
.
Ver
dens
ti st
ørst
e so
lcel
lepr
odus
ente
rD
e fir
e do
min
eren
de p
rodu
sent
er a
v so
lcel
lem
odul
er i
verd
en e
r Sha
rp, K
yoce
ra,
BP
Sola
r og
Shel
l Sol
ar.
Til s
amm
en st
år d
isse
fire
bed
rifte
ne fo
r ove
r 50%
av
tota
lpro
duks
jone
n av
solc
elle
mod
uler
i ve
rden
. Sh
arp
og K
yoce
ra e
r jap
ansk
ebe
drift
er so
m h
ar st
ørst
epar
ten
av si
n pr
oduk
sjon
i Ja
pan.
BP
Sola
r er e
tve
rden
som
spen
nend
e se
lska
p so
m h
ar so
lcel
lepr
oduk
sjon
i A
ustra
lia, I
ndia
,Sp
ania
og
USA
. Sh
ell S
olar
har
stør
sted
elen
av
sin
solc
elle
prod
uksj
on i
USA
og
Tysk
land
.
Ver
dens
kla
rt st
ørst
epr
odus
ent a
v so
lcel
le-
mod
uler
er S
harp
Cor
pora
tion.
I 2
003
hadd
eSh
arp
en å
rspr
oduk
sjon
tilsv
aren
de 1
98 M
Wp.
Det
te u
tgjo
rde
27%
av
verd
ensp
rodu
ksjo
nen.
Solc
elle
indu
stri
i N
orge
IFE
på K
jelle
r har
en
full
prod
uksj
onsl
inje
for p
rodu
ksjo
nav
solc
elle
plat
er.
Det
nor
ske
firm
aet R
EC
”R
enew
able
Ene
rgy
Cor
pora
tion
AS”
har
en
rekk
e da
tters
elsk
ap so
m ti
l sam
men
dek
ker
hele
pro
duks
jons
-pro
sess
en fr
a ur
ent s
ilisi
um (M
G-S
i) til
ferd
ige
solc
elle
-anl
egg.
Tota
lt ha
dde
REC
med
und
erse
lska
per c
a 60
0 an
satte
i20
03.
Alle
sels
kape
ne ti
l REC
er b
aser
t på
solc
elle
prod
uksj
on a
v m
ultik
ryst
allin
sk si
lisiu
m.
RE
C h
ar v
irks
omhe
t run
dt h
ele
verd
en
Ved
fabr
ikke
n ”S
olar
Gra
de S
ilico
n LL
C”
som
ligg
er i
Mos
esLa
ke, W
ashi
ngto
n, U
SA p
rodu
sere
s sol
celle
silis
ium
med
tilst
rekk
elig
renh
et. R
EC k
jøpt
e op
p de
nne
fabr
ikke
n fo
r å v
ære
sikr
et le
vera
nse
av so
lcel
lesi
lisiu
m.
Den
kra
ftige
vek
sten
iso
lcel
lem
arke
det k
an fo
rt fø
re ti
l usi
kre
glob
ale
leve
rans
er a
vsk
rapm
etal
l fra
ele
ktro
nikk
indu
strie
n.
RE
C h
ar p
rodu
ksjo
n av
SoG
-Si i
USA
Scan
Waf
er A
S (h
ttp://
ww
w.sc
anw
afer
.no)
ble
eta
bler
t iG
lom
fjord
(Nor
dlan
d) i
1994
. Se
lve
prod
uksj
onen
kom
i ga
ng i
1997
. I d
ag h
ar S
canW
afer
fabr
ikke
r i G
lom
fjord
og
på H
ærø
ya(P
orsg
runn
). S
canW
afer
er a
llere
de b
lant
ver
dens
lede
nde
prod
u-se
nter
av
Si-s
kive
r (w
afer
s) ti
l sol
celle
indu
strie
n m
ed e
n år
s-om
setn
ing
på n
este
n 90
0 m
ill. k
r i 2
004.
Sel
skap
et h
ar e
nm
arke
dsan
del (
2003
) på
ca 1
6% fo
r sili
sium
skiv
er.
Prod
uksj
on a
v Si
-ski
ver
(waf
ers)
III :
Hæ
røya
I + II
: G
lom
fjor
d
Si-w
afer
s er
bord
opet
silis
ium
Hel
e sk
iven
bes
tår a
v p-
dope
t Si m
ed c
a 10
16 B
-ato
mer
pr.
cm3 .
Til s
amm
enlig
ning
kan
det
nev
nes a
t ren
t udo
pet s
ilisi
umin
neho
lder
i st
ørre
lses
orde
n 5⋅
1022
silis
ium
atom
er p
r. cm
3 .
En si
lisiu
msk
ive
fra
Scan
Waf
er e
r ca
0.3
mm
tykk
.
Dim
ensj
onen
på
skiv
en e
rty
pisk
10
x 10
cm
.
Prod
uksj
on a
v si
lisiu
mbl
okke
r ve
d Sc
anW
afer
Det
te e
r en
ener
gi-
krev
ende
pro
sess
.Fo
r å sm
elte
silis
ium
må
en o
ppi 1
410
o C.
Kild
e : S
canW
afer
Kut
ting
av si
lisiu
msk
iver
(waf
ers)
Sels
kape
t Sca
nCel
l AS
(http
://w
ww
.scan
cell.
no) e
r eta
bler
t iN
arvi
k fo
r å p
rodu
sere
solc
elle
plat
er b
aser
t på
waf
ers f
raSc
anW
afer
AS.
Pro
duks
jone
n ko
m i
gang
i 20
03.
I 200
4 fo
rven
tes
en p
rodu
ksjo
n på
14
MW
p.
En so
lcel
lepl
ate
er b
ordo
pet (
p-le
der)
på
den
ene
side
n og
fosf
ordo
pet (
n-le
der)
på
den
andr
e si
den.
Hve
r sol
celle
plat
e gi
r en
spen
ning
på
0.5-
0.6
V.
Prod
uksj
on a
v so
lcel
lepl
ater
Solc
elle
ne fr
a Sc
anC
ell s
ette
s sam
men
til s
tørr
e en
hete
r hos
firm
aet S
canM
odul
e A
S so
m li
gger
i G
lava
, Sve
rige.
I en
mod
ul e
r fle
re c
elle
r kob
let s
amm
en i
serie
og/
elle
r par
alle
ll.Sa
mm
enko
blin
g i s
erie
gir
økt s
penn
ing,
men
s sam
men
kobl
ing
ipa
ralle
ll gi
r økt
strø
m. 3
3 Si
-cel
ler i
serie
gir
mak
s 20
volt.
Solc
elle
mod
uler
bes
tår
av m
ange
solc
elle
plat
er
Solc
elle
syst
emEt
solc
elle
syst
em b
estå
r av
en e
ller f
lere
solc
elle
mod
uler
med
lagr
ings
enhe
t (ba
tteri)
og/
elle
r eve
ntue
lt ne
tt-til
kobl
ing.
Det
er
vanl
ig å
kob
le st
ørre
solc
elle
anle
gg d
irekt
e til
eln
ette
t.
Stor
e de
ler a
v ve
rden
har
ikke
utb
ygd
elne
tt. E
n lit
en so
lcel
le k
anvæ
re n
ok fo
r å få
kok
t van
n. F
irmae
t Sol
Ener
gy, s
om o
gså
eies
av
REC
, ska
l sør
ge fo
r at k
ompl
ette
solc
elle
anle
gg k
omm
er u
t til
bruk
erne
i f.e
ks A
frik
a.
Solc
elle
r ka
n gi
ene
rgi t
il de
n fa
ttig
e de
l av
verd
en
Nor
ges s
tørs
te so
lcel
leve
gg e
r på
Glø
shau
gen
Ark
itekt
avde
ling
ved
NTN
U h
ar i
sam
arbe
id m
ed S
inte
f og
BP-
Sola
r sat
t opp
Nor
ges s
tørs
teso
lcel
leve
gg (2
00 m
2 ) p
åG
løsh
auge
n (p
å sø
rveg
gen
av e
nav
de
gam
le e
lekt
robl
okke
ne).
Veg
gen
har e
n m
akse
ffek
t på
16 k
W.
Tys
klan
d sa
tser
stor
t på
forn
ybar
ene
rgi
Tysk
land
er e
t av
de la
nden
e i v
erde
n so
m sa
tser
mes
t på
å øk
ean
dele
n av
forn
ybar
ene
rgi i
forh
old
til d
et to
tale
prim
ær-
forb
ruke
t.
I 200
3 st
amm
et b
are
3.1%
av
Tysk
land
’s p
rimæ
re e
nerg
iforb
ruk
fra
forn
ybar
ene
rgi.
Sel
v en
lite
n an
del f
orny
bar p
å 3.
1%, e
r nok
til å
redu
sere
CO
2 uts
lippe
t med
53
mill
ione
r ton
n pr
. år.
Tysk
land
dek
ket o
pp 7
.9%
av
sitt
elfo
rbru
k fr
a fo
rnyb
ar e
nerg
i i20
03.
De
har s
om m
ål å
dek
ke o
pp 1
2.5%
i 20
10 o
g 20
% i
2020
.
For å
kla
re d
isse
mål
ene,
har
Tys
klan
d iv
erks
att e
n re
kke
offe
ntlig
e st
øtte
ordn
inge
r (bi
llige
lån
i till
egg
til a
t sta
ten
kjøp
erfo
rnyb
ar e
nerg
i til
en g
aran
tert
pris
).
Tys
klan
ds sa
tsin
g på
sole
nerg
i19
99-2
003
: Pro
sjek
tet
”100
.000
roo
fs, 9
9 pf
enni
g”
Ved
utg
ange
n av
200
3 va
r det
60.
000
bygn
inge
r med
solc
elle
r på
take
t.
I 200
4 st
arte
t pro
sjek
tet ”
Ren
ewab
le E
nerg
y So
urce
s Act
(EE
G)”
For n
ye so
lcel
lean
legg
i 20
04 g
jeld
er fø
lgen
de b
etin
gels
er :
Gru
nnbe
løp
: 0.4
568
Euro
/kW
h fo
r alle
type
r sol
celle
anle
gg
For s
olce
ller i
nteg
rert
i byg
ning
stak
: 0.
574
Euro
/kW
h fo
r anl
egg
< 30
kW
0.5
46 E
uro/
kWh
for a
nleg
g m
ello
m 3
0 kW
og
100
kW
0.5
40 E
uro/
kWh
for a
nleg
g ov
er 1
00 k
W
Fasa
dein
stal
lerte
solc
elle
mod
uler
gir
0.05
Eur
o/kW
h ek
stra
.
Bet
alin
g fo
r sol
ener
gi g
aran
tere
s fra
stat
en i
20 å
r med
sam
me
belø
p i a
lle 2
0 år
.I t
illeg
g til
gar
antib
eløp
ene
gir o
gså
stat
en b
illig
e in
vest
erin
gslå
n.
I 200
5 vi
l de
årlig
e be
løpe
ne fo
r nye
anl
egg
redu
sere
s med
5%
. Fr
a 20
06 v
il de
tbl
i en
grad
vis å
rlig
redu
ksjo
n fo
r nye
anl
egg
på 6
.5%
pr.
år
Gru
nnsk
ole
i Dau
chin
gen,
Tys
klan
d
Solc
elle
ne p
å ta
ket h
ar e
ffek
t på
28 k
Wp
Tenn
isha
ll i R
emsc
heid
, Tys
klan
d
Solc
elle
ne p
å ta
ket h
ar e
ffek
t på
28 k
Wp
Støy
barr
ikad
erSo
lcel
ler i
nteg
rert
i stø
ybar
rikad
er e
r et v
anlig
syn
i Mel
lom
-Eu
ropa
. B
åde
i Sve
its, N
eder
land
, Tys
klan
d, F
rank
rike
ogØ
ster
rike
er d
et in
stal
lert
solc
elle
mod
uler
i st
øyba
rrik
ader
lang
sve
ien.
Solc
elle
park
ved
flyp
lass
en i
Saar
bruc
ken,
Tys
klan
d
ca 5
00 m
Solc
elle
park
en o
ppta
r et a
real
på
4000
0 m
2 , m
ens s
olce
llear
eale
t er 1
8400
m2 .
Park
en h
ar e
n ka
pasi
tet p
å 1.
4 M
Wp.
Årli
g gi
r par
ken
en e
nerg
imen
gde
på13
7200
0 kW
h.
Inve
ster
ings
kost
nade
ne i
park
en v
ar p
å 6.
5 m
illio
ner E
uro.
Med
stat
lige
gara
ntie
rom
0.4
568
Euro
pr.
år, g
ir de
t en
årlig
innt
ekt p
å 62
7000
Eur
o pr
. år.
Ver
dens
stør
ste
solc
elle
park
- 7.
4 M
Wp
”SC
HA
CH
T 3
– K
ohle
ngru
be G
ötte
lbor
n“
Solc
elle
park
en li
gger
i en
ned
lagt
kul
lgru
ve.
Der
det
tidl
iger
e bl
epr
odus
ert f
orur
ense
nde
ener
gi, s
kal d
et n
å pr
odus
eres
ren
ener
gi.
Dat
a ”
SCH
AC
HT
3 –
Koh
leng
rube
Göt
telb
orn“
Solc
elle
park
en i
Göt
telb
orn
skal
stå
ferd
ig i
2004
. D
e to
tale
inve
ster
ings
kost
nade
ne e
r 35
mill
ione
r Eur
o.
Park
en o
ppta
r et a
real
på
1650
00 m
2 . D
ette
tils
vare
r 23
fotb
all-
bane
r. D
et sa
mle
de a
real
et a
v so
lcel
lem
odul
ene
er 7
2000
m2 ,
som
gir
en e
ffek
t på
like
unde
r 7.4
MW
p.
Park
en k
an le
vere
en
ener
gim
engd
e på
725
2000
kW
h/år
. D
ette
tilsv
arer
forb
ruke
t til
3300
gje
nnom
snitt
lige
tysk
e hu
shol
dnin
ger.
Tysk
land
har
stat
lige
gara
ntie
r om
0.4
568
Euro
/kW
h i 2
0 år
.D
ette
gir
innt
ekte
r på
3.31
2000
Eur
o/år
, elle
r 66
mill
ione
r Eur
oov
er h
ele
20 å
rspe
riode
n.
Vil
nors
ke sa
uer
noen
gan
g få
opp
leve
en
solc
elle
park
i N
orge
?
