Håndtering og behandling av personer med lærevansker i fengsel - Erfaringer fra

programvirksom-het med sedelighetsdømte i Bergen fengsel

Erik RisnesPsykologspesialist/ seksjonsleder

Seksjon fengselspsykiatriKlinikk for Sikkerhetspsykiatri

Helse Bergen

Plan• Om seksjon fengselspsykiatri.• Noe om bakgrunn for sedelighetsprogrammet i Bergen

fengsel, og den ordinære behandlingen.• Hvordan tilrettelegges behandlingen for de med lærevansker

mht stil, tilpasning av metode og innhold.• Fungering i avdeling og betydning av denne.• Samarbeid, helhet og system.

Virksomheten ved Seksjon fengselspsykiatri

• Allmennpsykiatrisk helsetjeneste ved Helseavdelingene i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel.

• Tiltak for behandling av seksualovergripere

• Tiltak for behandling av voldsutøvere

• Tiltak for behandling av personer med rusproblematikk

• Narkotikaprogram med domstolskontroll

• Ungdomstiltak.

Bjørgvin fengsel - Lyderhorn - Avd Osterøy

ND - senter

Hvem står bak sedelighetsprogrammet?

• Kompetansesenteret Helseregion Vest.• Professor II ved UIB og Kompetansesenteret.• Bergen fengsel bidrar med personell og lokaler

og div utstyr.• Helse Bergen med 2,4 psykologstillinger.

• Jevnlig psykologstudenter i hovedpraksis• Veileder

Avdeling M

Tiltak for behandling av seksualovergripere

• Etablert i 1998. Overført til ”egen” avdeling i 2005.

• Avdeling M. 30 soningsplasser. Inntil 16 seksualforbrytere.

• Bygger på en kognitiv adferdsorientert tilnærming. Forskningsbasert. Sentral i faglig utvikling: David Thornton.

• 2,4 psykologstillinger (hvorav 1 prosjektstilling knyttet til oppfølging etter programdeltagelse)

• Nært samarbeid med 2 fengselsbetjenter i 100% stilling knyttet til programmet.

• Nært samarbeid med avdelingsansatte. Trekantsamtaler, ansvarsgrupper.

Tiltak for behandling av seksualovergripere (forts.)

• Programmet består av to deler, med på til sammen 350 timer for innsatte som deltar i begge.

• En tilpasset versjon for de med lærevansker og en kortere versjon som kan gjennomføres i åpne grupper.

• I 2009 har totalt 31 seksualforbrytere vært involvert i Seksualforbryterprogrammet inkl oppfølging. 150 totalt gjennomført siden oppstart.

• Effektstudier pre-post (holdninger, intimitet, etc), samarbeid med psyk fak UIB.

• Internasjonale effektstudier på tilbakefall.

Hvordan foregår det?

• Vi sitter i sirkel uten bord.• Vi starter med en runde hvor alle forteller noe om hva som

opptar de, ting som har skjedd eller tema de jobber med. Fokus på å følge individuelle mål.

• Dagens tema. Her vil ofte en person være i fokus, mens resten av gruppen bidrar med innspill. Noen ganger er det mer undervisningspreget, eller hvis temaet innebærer en diskusjon vil alle deltakerne i utgangspunktet være like aktiv.

• Pause etter en time.• Fortsetter med dagens tema.• Sesjon ferdig etter 2 timer.

Dynamiske risikofaktorer

Stabile (dynamiske) risikofaktorer:• Avvikende seksuelle interesser, seksuell ”overopptatthet”• Intimitetsmangler, manglende partner, konflikter i intime relasjoner• Antisosial personlighet, psykopati, fiendtlighet og ustabil livsstil• Pro-overgrepsholdninger• Selvregulerings problemer• Emosjonell identifikasjon med barn

Akutte (dynamiske) risikofaktorer:• Stoffmisbruk; alkohol eller narkotika• Sterke emosjonelle ”peak”• Mulighet for tilgang til offer

Hovedelementer

• Bevisstgjøring og endret håndtering av overgrepsrelatert tenkning og atferd.

• Bedring av relasjonell kompetanse, utvikle forståelse for egne skjema, mestring av følelser, og utvikling av intimitetsferdigheter.

– Beslutningskjeder, identifisering av mønster, livskart

– Rollespill, kognitiv restrukturering, modellæring, trening i interpersonlige ferdigheter.

Eks Mønsterblokk

Eks: beslutningskjede

De som falt utenfor

• Kriterie for deltagelse var i starten IQ 80+• Noen deltok likevel – utfordringer knyttet til dette.• Utfordringer i avdeling – hygiene, misforståelser, manglende utbytte,

påfallende adferd viste seg gradvis.• Stigmatisering (som SO generelt vs som ”tilbakestående” ). (skille

seg ut i gruppen allerede eller i kraft av tilpasset opplegg?• Tildekkende ifht manglende ressurser, fraser, • Sjekk av fremgang/ utvikling viste lite vekst

Noen ulikeheter

Mer impulsive.

Lavere generelle lovbrudd, høyere sedelighetskriminalitet.

Generelt færre ofre.

De fleste har ofre under 16 år.

Oftere exhibisjonisme/ off onanering.

Bruker oftere instrumentell vold.

Høyere andel brannstiftere.

Oftere gutter som ofre

Noen ulikheter forts

Svakere oppmerksomhet

Ensidig mestringsstrategi

Svakere sosiale ferdigheter

Lavere selvbilde

Kommunikasjonsvansker

Hukommelsesvansker

Lese/ skrive vansker

Ulikheter forts

Høyere angst i læresettinger.

Lavere frustrasjonstoleranse.

Lærer lettere gjennom visuelle og adferdsmessige faktorer. Koble læringspoeng til en styrket emosjonalitet. Livlig læring.

Lavere seksualkunnskap.

Vansker med å gjenkjenne egne og andres følelser

Blokker i den tilpassede versjonen

1. ”Mitt liv”2. ”Gamle jeg”3. Seksualopplæring/ opplysning.4. Mine følelser.5. Unnskyldninger.6. Fire steg mot overgrep.7. Mitt overgrep.8. Hva skjer med meg når jeg gjør overgrep.9. Andres følelser.10.Andres grenser.11. ”Risikoting”12.Nye jeg

Metode for denne gruppenMer psykoedukativt, undervisning om kropp, sex, behov og følelser, Hvordan

tilfredsstille behov, hva er tillatt/ ikke tillatt. Bruk av bilder/ tegninger.

Gjennomgang av uønsket adferd. Steg mot overgrep, tegnes og gåes i rommet. (Beslutningskjede)

Sosial læringsteori, modellæring, overlæring gjennom repetisjoner og rollespill. Sosial trening i miljø hvor en får tilbakemeldinger.

Stoppsignal- varhet for grenser, hvordan tilnærme seg andre.

Dette må integreres i sosailt nettverk. Systemisk integrasjon. Unngå isolasjon.

Tilpasset opplegg for gruppen

• Bruk av symboler fremfor tekst (eks trafikklys, tommel opp, bilder)

• Handling/ lek/ øvelser fremfor refleksjon

• Korte setninger

• Små grupper

• Bevissthet om kroppspråk

• Ingen devaluering av egne ferdigheter

• Fokus på å koble sterke følelser med ny læring

Eks beslutningskjede tilpasset

Lager rommet til en løype hvor situasjon, tanker, følelser henges opp på veggen i takt med de ulike ledd i kjeden.

Fokus på OK/ ikke OK og alternativer underveis.

Følges gjennom stegene (ledd i beslutningskjeden) som teipes langs gulvet.

Symboler (eksempler)

Symbol for situasjon

Symboler forts

Symbol for tanker

Symboler (eksempler)

Symbol for følelser

Symboler (eksempler)

Symbol for handling

Øvelser (eksempler)

• Tegner omriss av kroppene, setter inn følelser, hvor kjenner du det?

• Tegner inn grenser

• Øvelser om grenser

• Rollespill

• Tegninger av ulike seksuelle handlinger inkl overgrep. Hva er bra hva er ikke bra, og hvorfor (tommel opp, tommel ned). Rødt lys. Vs grønt lys.

• Sextanker, onani

Takk for oppmerksomheten

Hovedfokus i programmene• Del I (Core 2000) retter seg primært mot bevisstgjøring og endret

håndtering av overgrepsrelatert tenkning og atferd.

– Beslutningskjeder, identifisering av mønster, rollespill

(forebygging av nye overgrep).

• Del II (Påbyggingsprogram) retter seg i større grad mot bedring av relasjonell kompetanse, utvikle forståelse for egne skjema, mestring av følelser, og utvikling av intimitetsferdigheter.

– Livskart, rollespill, kognitiv restrukturering, modellæring, trening i sosiale ferdigheter.