Er Arbn ltr tdn ko r tl r - SSB · 2012. 6. 8. · Dn ltr tdn r tl Nr rrd I B vt v ll t vr ført...

Erik Aurbakken

De lektriske metodenko er til Norge

•

#

A

Erik Aurbakken

Den elektriske metodenkommer til Norge

Den første bruken av hullkort iStatistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå • Stastistics NorwayOslo-Kongsvinger 1998

Den elektriske metoden kommer til Norge

Forord

I SSB vet vi alle at vår første direktør Anders Nicolai Kiær var blant de først i Europa til5. bruke hullkortmaskiner i arbeidet med statistikk. 1893 er et årstall vi liker å nevne idenne sammenheng.

En presentasjon av Kiærs innsats på dette omradet er gitt i en artikkel av Eivind Barca1973 i forbindelse med 20-ars jubileet for østlandsforeningen av Norsk Databehandlings-forening. Barcas framstilling er beregnet på et større publikum enn det som denne framstil-lingen sikter mot.

Dette er ment å være en presentasjon mere rettet mot de som har arbeidet eller fortsattarbeider i SSB. Særlig vil de problemene som Kiær hadde å slite med komme sterkere framenn hos Barca. Det var problemer av samme type som mange av oss har slitt med i seneretid: vi er små og har derfor lite penger; likevel liker vi å were tidlig ute nar det gjelderbruk av ny teknologi. Vi skal også se på en lengre periode enn det Barca tok for seg.

Oslo, desember 1998Erik Aurbakken

3


Innhold

1. Bakgrunn 7

2. Den elektriske metoden 11

3. Litt om Herman Hollerith 17

4. Anders N. Kiwrs innsats i 1890-årene 21

5. Den norske folketellingen 1900 29

6. En ny type hullkortmaskiner 33

7. Den forste konkurrenten til Hollerith 37

8. Berlin overtar, ny folketelling 39

9. Direktør Rygg rydder opp 41

10. Noen sluttmerknader 43

5


1. Bakgrunn

To kjente historiske personer pregeri stor grad framstillingen av dentekniske utviklingen innen

statistikkproduksjonen i det følgende:Anders Nicolai Kiær og Herman Hollerith.Den første er vel kjent som mangeårigdirektør i Statistisk sentralbyrå og som eninternasjonalt anerkjent statistiker. IbThomsen har behandlet hans statistiskeinnsats i en artikkel i «Statistisk Sett»,jubileumsboka til Statistisk forening.

Her skal vi se nærmere på hans interessefor den praktiske siden av statistikk-produksjonen og hans kontakt medHerman Hollerith, amerikaneren somtillegges æren for å ha introduserthullkortmaskinen som det første og mestbetydelige bidrag til automatisering avdatabehandlingen.

Kontorautomasjonen, som lenge var etkjent begrep, var ikke kommet langt i1880 årene sett med våre øyne. Skrive-maskinen og regnemaskinen eksisterte,men de ble operert manuelt og resultatenekunne bare leses av mennesker, ikke avandre maskiner. I produksjonslivet varautomatisk drift av maskiner vanlig, f.eks.i veverier og trykkerier. Musikkinstrumen-ter og spilleautomater ble styrt av hull-bånd som ble lest automatisk, men på

Holleriths forste punchemaskin, brukt vedfolketellingen 1900. Kortet legges i rammenmidt i maskinen.

kontoret ble både skrive- og regnemaskinermatet manuelt.

Da Hermann Hollerith lanserte det vikaller, eller har kalt «hullkortmaskinen»,ble også den lenge manuelt matet med kortav en operator. Operatøren la ett og etthullkort inn i maskinen og senket <<lese-apparatet» over kortet med et handtak. Nåren gruppe kort var behandlet, skrev opera-tøren av tallene fra telleverkene medblyant. Kortene kunne sorteres i 20 forskjel-lige bokser. Maskinen åpnet automatisklokket på den boksen hvor operatørenskulle legge det avleste kortet. Dette virkeri dag utrolig, men slik var det, ogHolleriths oppfinnelse vakte stor beund-ring.

7

4,8. • :

:1.4 .0841;07; 42,1 LO.

1. k1:8> 38-81 88>18 XL .

1.8: O.:It

,

831. , 831138> 1111-11 8888 , 1111, 8881>

I 3 .ggs, Off .1

• •:es

Lut •:18,..SC: • f,:g . 14 8833

ntA,

1,117. Xt.,

,

198 ?4,,

»4, 3>1138

1«

4888

.8>8811 >118..

,

• ss28,1 .,*•3 .1:...,8:rt

•••••.2,s . • : P.M : .•8 .8

.• 3004:-

• .t.ä. . . .

•41 . • • ye—.


Vi bruker i dag å si at Hollerith oppfanthullkortmaskinen. Anders Kiær og andre påden tiden snakket ikke om hullkort ellerhullkortmaskiner, men om oden elektriskemetoden». Det gjorde også amerikanerenT.C. Martin i en lang og detaljert artikkel i«The Electrical Engineer» i november 1891hvor de forskjellige maskinene til Hollerithble presentert. Elektrisiteten var tatt i bruktil å lage statistikk. Ved denne metoden vardet i 1890-årene mulig å gjennomføre enamerikansk folketelling med 62 millioneramerikanere i løpet av få år med 105tellemaskiner som brukte den elektroniskemetoden.

Kortet i seg selv vakte liten oppsikt. Prin-sippet var kjent fra automatisk styring avmaskiner. Kort i form av tellekort var ogsåkjent fra før ved manuell framstilling avstatistikk. Holleriths kort hadde hull istedet for tall og bokstaver, og kortet styrteautomatikken i maskinen. Fred H. Wines,en veteran fra den amerikanske folke-tellingen i 1880 og senere ansvarlig forstatistikk over kriminalitet og fattigdom,hadde derimot en sterk følelse for kortet

som databærer. Han ble sitert som følger i«The Electrical Engineer» i 1891: «a cardwhich means nothing to the uninitiated isconverted into a pauper or a criminal,whose sin and suffering are palpable as ifthe man himself were bodily present in theroom.» Det er likevel ingen grunn til å troat Wines plaget seg selv eller andre medmoderne hypotetiske bekymringer formisbruk av dataene fordi de var overført tilet kort.

Hollerith var klar over problemet å bear-beide folketellinger hvert tiende år så rasktat resultatet forelå for neste telling skulleholdes. Hans første maskiner var rettetutelukkende mot dette problemet. Senere,da virksomheten hans begynte å vokse,kom statistikken helt i bagrunnen forHollerith. Det var nemlig bare ett nasjonaltstatistisk institutt i hvert land, men tituse-ner av næringsdrivende som drev medvanlig bokholderi. Her gjaldt det å konkur-rere med manuelt opererte summerings-maskiner, dvs.: hullkortet matte matesautomatisk i maskinen. Hollerith løsteogså dette problemet. Dette viste seg

Dette hullkortet ble brukt ved folketellingen 1900 i Norge.

8


innebære et skifte av teknologi somstatistikkprodusentene ikke nødvendigvisvar tjent med.

Holleriths telle- og sorteringsmaskin vaktealminnelig oppsikt blant folk som arbeidetmed folketellinger. Den overtok tankearbei-det med å finne ut hvor skal dette kortet(som vanligvis representerte en person)telles i tabellen(e), og i hvilken gruppe skaldet legges for plassering i forspalten i nestetabell. Maskinen var utvilsomt mer presisenn en person som hele tiden måtte huskereglene for gruppering av kortene og telle iriktig kolonne i tabellen. Men maskinenvar avhengig av riktig overføring avinformasjonen fra et utfylt skjema til hull ikortet, en menneskelig feilkilde som harforfulgt oss i alle år.

I dag forbinder vi databehandling sterktmed kommunikasjon. For 100 år siden varen rimelig god kommunikasjon nødvendigfor å spre kunnskap om nye metoder ogutstyr. Kiær kunne reise til USA, Wien ogParis med få års mellomrom, og følge medi det som skjedde internasjonalt. Hankunne også sende telegram til Hollerith iWashington når det hastet med bestillingerav hullkort eller maskiner og vanlig brevtok for lang tid. Atlanterhavskabelen haddevært på plass siden 1866, men en haddebare fad til å sende korte meldinger, såkorte at det i blant forte til misforståelser.

9

010.1

3.6:110.110 :01 ,!.:OF


Tellemaskin med 40 telleverk til venstre; sorteringsboksen til høyre

10


2. Den elektriske metoden

IF or lettere a forstå Hollerithsmaskin skal vi ha folketellinger itankene. Inntil 1890 ble slike

tellinger gjennomført helt manuelt. Detbetyr ikke at det var et enkelt arbeid somkunne forseres bare ved a sette pa tilstrek-kelig mange assistenter til a sortere ogtelle. Det var riktignok enkelt a kommefram til et folketall for små og storegeografiske områder og deretter en totalfor landet. Dette var enkel summering avtall som feltarbeiderne hadde talt opp forhver liten tellekrets. En mer detaljertbeskrivelse av befolkningen ut fra demange spørsmål som var stilt og besvart,var imidlertid en komplisert oppgave. Denforutsatte nøyaktig planlegging og nitidorden under gjennomføringen. Ellers endtedet med tabeller som ikke stemte sammen.

Forskjellige metoder kunne anvendes vedtabellproduksjonen. En kunne bruke deinnsamlede skjemaene eller listene slik devar, eventuelt føre på tallkoder i stedet fortekst for å lette grupperingen i tabellene.Tallkodene kunne også føres på spesielle«tellekort», ett for hver person. Skjemaeneeller tellekortene matte gas gjennom flereganger. For hver gjennomgang ble det lageten eller flere tabeller. Det greieste varsortere kortene i grupper som stemteoverens med tabellens forspalte og deretter

lage en linje i tabellen om gangen. For hverperson ble det satt en strek i den ruten itabellen der personen skulle telles. Når allepersonene var behandlet matte strekenetelles opp i hver rute og erstattes med detriktige tallet for ruten. De fleste av oss harhørt om denne «strekmetoden»: 4 loddrettestreker og 1 vannrett på tvers betyr 5. Dearkene som ble brukt til dette ble påengelsk kalt «tally sheets». Fra disse arkeneble det satt opp ferdige tabeller. Telle-kortene egnet seg bedre enn skjema formanuell sortering, fordi et skjema kunneinneholde personer som skulle sorteres tilforskjellige grupper.

Under produksjon av en tabell (eller fleresmå tabeller) var det selvfølgelig mulig åsortere kortene i grupper som svarte tilforspalten i neste tabell som skulle lages.Vi ser av dette at den som satt med sliktarbeid kunne ha mye å passe pa: hvor skaldenne personen grupperes i tabellen(e) oghvor skal kortet legges for neste tabell.Reglene for telling og sortering kunne tildels være kompliserte. De matte huskesriktig og praktiseres presis, ellers ble detfeil i tabellen. Det var ikke lett 5. få for-skjellige tabeller til å stemme innbyrdesmot hverandre. Flere personer matte deltapå samme tabell i en folketelling. Detha vært mye planlegging og administrasjon

11

Wussaffifiel..'***.*** '

WV.F. Y PRAM, 'M.. t1. 10A. ACT. 9'ILVIL 011;111,111'. AND 11ANI - 1,1111a

-777- A. I


knyttet til en manuell folketelling.

Herman Hollerith var vel kjent med dissemetodene og deres svakhet fra folke-tellingen i 1880 i USA. Det han gjorde varå overføre disse metodene til en elektrisktelle- og sorteringsmaskin som behandlet etkort om gangen. Operatøren la et kort innunder leseapparatet, senket apparatet meden spak og puttet deretter kortet i denboksen som maskinen åpnet. Maskinensatte strekene i tabellen ved å flytte en viseret trinn om gangen i en klokke som kunne

En mann sitter ved punchemaskinen ogbestemmer koder etter regler. En dame utførerenkelt rutinearbeid ved tellemaskinen. I Norgeble begge oppgavene overlatt til dame,: Se bildet ikap. 5.

I 1908 ved innføring av en ny typehullkortmaskiner skrev det engelske bladetEngineering: Regnskap krever en person medutmerkede evner, men punchingen kan overlatestil en jente.

telle til 10 000 ved hjelp av to visere somhver for seg gikk til 100. Vi kan si attelleverket brukte et hundretallsystem.Maskinen bestemte sorteringen ved å åpneden boksen hvor kortet hørte heime. Detintellektuelle arbeidet var overtatt avmaskinen ved innføring av den elektriskemetoden. Reglene for telling og sorteringvar koblet inn i maskinen og maskinenehusket reglene like til den ble koblet om.Det ble en feilfri tabellproduksjon så lengedet ble holdt orden ph kortene. Tabelleneble imidlertid ikke riktigere enn kortene.En feil i et kort forte ikke til uoverensstem-melser mellom tabeller, men samme feil ialle tabellene dersom feilen ikke bleoppdaget. I folketellingen 1950 ble feilfunnet etter hvert som tabellene ble utarbei-det. Tidligere utkjørte tabeller måtte derforrettes. Dette var en kilde til små uoverens-stemmelser mellom tabeller som det blebrukt mye tid på å rette, fordi feilene varsynlige og derfor ikke til å leve med.Tilsvarende problemer kan de ha hatt medden elektriske metoden.

La oss se litt nærmere på denne elektriskemetoden. For å forstå de enkle prinsippenesom ligger bak er det nødvendig å forstådet hullkortet Hollerith innførte og denenkle punchemaskinen han brukte for åoverføre data til kortene.

I dag er vi vant med at et ikon på data-skjermen kan ha en tillagt egenskapuavhengig av hvor på skjermen det står. Vikan peke på ikonet eller la være, dvs. vikan si ja eller nei til det alternativet somtilbys. Hollerith trykket små symboler(ikoner) på hullkortet. Et symbol betyddeen bestemt egenskap ved personen somkortet representerte. Dersom det ble slått ethull i kortet gjennom symbolet, ble denneegenskapen registrert i kortet. Symboletkunne f.eks. være en liten tegning av enfisker og hullet betydde at denne personenvar fisker av yrke. Det var plass til 12 x 20

12

•

•••••,.• ••


Tellemaskin med 70 telleverk. Operatøren sitter ved maskinen. Sorteringsboksen til høyre. Hullkorteneligger på tvers i hyllene. Ved senere maskiner måtte operatøren alltid stå ved maskinen. Kortene lå innenarmlengdes aystand, på langs i hyllene for ikke så lett åfalle på gulvet.

13


slike symboler (posisjoner) på de førstekortene som er vist i «The ElectricalEngineer» i november 1891. Kortene somble brukt i folketellingen 1900 i Norgehadde 12 x 24 posisjoner. Alle disse blebrukt under tellingen.

Kortene ble hullet på en enkel mekaniskmaskin ved å legge et kort om gangen inn imaskinen. Denne var konstruert ettersamme prinsipp som en pantograf. Enpantograf kan kopiere en tegning, gjerne ien annen målestokk, ved at operatørenfølger linjene i originalen med en stift mensen annen stift følger bevegelsene og tegnerkopien. I punchemaskinen førte operatørenen spak over et bilde av kortet. Når opera-tøren trykket på spaken over et symbol ibildet ble det stanset et tilsvarende hull itilsvarende symbol i kortet. (Operatørenpekte på ikonet ved å trykke på spaken oghullet i kortet var resultatet.) Vi kan si atHollerith brukte hullkortet binært, men hanoverlot til brukeren å benytte det eller detallsystemer som passet best. Dersom enkode hadde 7 verdier, var det tilstrekkelig åaysette 7 posisjoner. Ved 49 verdier i koden,var det tilstrekkelig å bruke 7 x 2 posisjo-ner, altså et 7-tallsystem. Næringskodersom forekom ofte ble representert ved enposisjon (ett hull) for å lette arbeidet medhullingen, mens mer sjeldne næringerhadde to posisjoner. Vi forstar at konstruk-sjonen av hullkortet med fornuftige symbo-ler var en komplisert planleggingsoppgave.

Ved folketellingen i USA hadde en regnetmed at en operator kunne hulle 500 kortom dagen. Gjennomsnittet viste seg å bli700 kort om dagen, med 1100 kort fra kl 9til 4 som en rekord. Holleriths maskin laforhodene til rette for en integrering avfunksjonene koding og dataregistrering. ISSB har vi arbeidet mye med en slikintegrering de siste 20 -30 årene etter enlang periode med spesialisering.

Så skal vi se litt på telle- og sorterings-maskinen. Maskinen kunne avlese allehullene i kortet samtidig. Et hull i kortet gaen elektrisk impuls i en tilsvarende ledning.Denne impulsen kunne kobles til en klokke(telleverk) for telling eller til en sorterings-boks for åpning av lokket slik at operat0-ren kunne legge kortet i den riktige boksen.Impulsen kunne også sendes til et relé(bryter) for styring av andre tilsvaredeimpulser fra kortet. På denne måten kunneen telling eller sortering gjøres betinget avet annet forhold. En telling i et telleverk for«gift» kunne gjøres betinget av at reléet for«mann» var åpent. Telleverket ville da baretelle «gifte menn». Sorteringen ble styrt påsamme måte som tellingen og helt uavhen-gig av denne. Mens en tabell ble laget, blekortene sortert for neste tabell. Dettetilsvarer nøyaktig den metoden som blebrukt hos oss ved folketellingen i 1950 påmaskinen IBM101. Det tilsvarer nok ogsåden manuelle metoden som ble brukt vedfolketellingen i USA i 1880-årene, og somHollerith trolig var med på i en kortperiode.

Hver gang et kort ble tellet, ringte en liten,klokke for å indikere at kortet ble behand-let. Dersom klokka ikke ringte, kunne detskyldes at kortet manglet et hull eller varlagt skjevt inn i maskinen. Operatørenmåtte ordne opp i dette. På IBM101 falthullkortet i boksen for «reject» dersomkortet ikke tilfredsstilte kravene til tellingeller sortering.

En telle- og sorteringsmaskin kunne hainntil 70 telleverk og 20 sorteringsbokser.Med 70 telleverk var det mulig å telle flerefordelinger samtidig. 20 sorteringsboksersyens å ha vært rikelig. IBM 101, som ernevnt ovenfor, hadde 60 telleverk, 2summeringsverk og 12 «sorteringsbokser».Den matet kortene automatisk, 27000 itimen, og skrev resultatene i telleverkene

14


på papir og i hullkort. Den beste operatø-ren ved folketellingen i USA i 1890, Mau-rice Alexander, presterte 13356 kort somgjennomsnitt per. dag gjennom en uke. Hanhadde da skrevet av resultater fra klokkene9 ganger hver dag i gjennomsnitt. IBM 101med en operator synes å erstatte 12 - 15slike operatører og maskiner fra 1890. Vedutprøving i 1890 ph 4 tellingskretser fra1880-tellingen i USA viste Hollerithsmetode 72 timer mot 110 og 144 for tomanuelle metoder. Altså bare dobbelt såraskt som den dårligste manuelle metoden.Her er det den automatiske matingen avhullkortene som manglet hos Hollerith. Detble derfor et sterkt press på operatøren, enslave som måtte mate maskinens så fortsom mulig. Maskinen kunne arbeideraskere enn den raskeste operatøren. Denelektriske metoden var god nok, like godsom i IBM101. Den fjernet behovet for åhuske regler og å være nøyaktig. Som phen moderne datamaskin var det mulig åprogrammere kompliserte regler for tellingog sortering slik at maskinen husket dem.Å modifisere programmet, kunne imidlertidbety en ukes omkobling av maskinen som iden uka ikke kunne brukes til sitt formål.

Tellemaskinen kunne ikke summere. Undertellingen i USA i 1890 gjaldt det å kommefram til et totalt folketall så fort sommulig. På tellingsskjemaene var det oppgittantall familier i en husholdning og antallpersoner i hver familie. Dette var små tall,1 til 8 og 1 til 20. Summeringen ble løstved å sette av telleverk nok for hvert av dealternative tallene som skulle summeres, 1til 8 og 1 til 20. Deretter var det bare åmultiplisere og summere for å finne talletph husholdninger, familier og personer. Istedet for å bruke hullkort til denne oppga-ven, ble leseapparatet ph tellemaskinenerstattet med et tastatur direkte koblet tiltelleverkene. Operatøren kunne brukemaskinen som en vanlig summerings-

maskin. Tellingsdatoen var 1 juni 1890.Foreløpig totaltall ble publisert 30 oktober,og 12. desember samme år forelå, etter togangers summering, endelig totaltall forfolketellingen: 62 622 250. Mange haddegjettet på 75 millioner. Dette var likevel envekst på 13 millioner siden forrige folketel-ling i 1880.

Selvfølgelig var det mulig å konstruere etutstyr som kunne summere. I «TheElectrical Engineer» 1891 er det beskrevetet slikt utstyr fra Hollerith. Dette kan ikkeha vært tilgjengelig så tidlig. Direktør Kiærmåtte nemlig i flere ar senere «mase» påHollerith for å få et svar på spørsmålet corn_summering. Kiær så behovet for summe-ring, særlig på statistikk over utenrikshan-del, men også i skipsfartstatistikken oglønnsstatistikken.

15


3. Lift om Herman Hollerith

D et folgende bygger i det vesent-lige på «100 years ofdataprocessing: The Punchcard

Century» utgitt av Bureau of the Census,januar 1991 og «IBM Nachrichten» desem-ber 1965. Det dreier seg stort sett omHolleriths virksomhet. For å forstå direktørKiærs innsats er det imidlertid nyttig å vitenoe om hva som foregikk i USA og ellers iEuropa på samme tid.

Herman Hollerith var fodt i USA i 1860.Foreldrene kom fra Tyskland. Han bleuteksaminert fra Columbia School of Mines19 år gammel, som begverksingenim.Utdanningen passet dårlig for hans senerekarriere. Han hadde ikke engang elektrisi-tet som fag. Som ung arbeidet han tre h.r . iCensus Office i USA, fra 1879. Dette var forBureau of the Census var etablert. Hanarbeidet med statistikk over damp ogvannkraft i jern og stålindustrien og troligogså noe med folketellingen 1880. Det blirdessuten sagt at han sammen med enkollega, Dr. John Billings som arbeidetmed helsestatistikk, mente at folketellingen1890 matte bearbeides av maskiner.

Senere arbeidet han ett år som instruktor imekanikk ved M.I.T. Her drev han medkonstruksjonsarbeid som dreide seg omlesing av hull i hullbånd. Deretter var han

Herman Hollerith, bildet er hentetfra Electrical Engineer Nov. 1891

ett år ved patentkontoret i Washington ogdrev en kort periode som «solicitor ofpatents». Deretter var han direktør vedMallinkrodt Brake Company som lagetelektrisk kontrollerte bremser for tog ikonkurranse med Georg Westinghouse. Idenne perioden tok han ut 6 patenter påslike bremser og arbeidet dessuten medhullkort. Dette var kort som ble hullet ikantene med en konduktortang. Vi kjennersystemet fra «cardex», hullkort som kansorteres for hånd ved å stikke en lang nålgjennom hull i kanten av kortene. Hollerith

17


fant dette å være en tungvint metode forpunching av hullkort og begynte å eksperi-mentere med pantografen som ble denpunchemaskinen som er beskrevet ovenfor.

I 1888 fikk han den forste bestillingen foret anlegg fra Surgeon General's office. Sittførste patent innen hullkortmaskiner fikkhan godkjent 8. januar 1889. Samme åretbestilte Robert Porter, lederen for folke-tellingen i 1890, 6 maskiner fra Hollerith.Det ble gjort etter en prove sammen med tomanuelle metoder som nevnt ovenfor ikapittel 2. Betingelsen var at Hollerithskaffet elektrisk strøm, tok seg av vedlike-holdet av maskinene og holdt reserve-maskiner i beredskap i tilfelle noen maski-ner brot sammen. Han måtte også kobleom maskinene nar nye tabeller skullelages. Omkoblingen innebar devis loddingav ledninger. Etter hvert ble 105 maskinertatt i bruk for tellingen. I denne periodenopptrådte Hollerith som personlig ansvar-lig for virksomheten.

I løpet av folketellingen 1890 ble Hollerithsterkt anerkjent for sin innsats. Han fikk enbelønning fra Franklin Institute, en gullme-dalje fra verdensutstillingen i Paris og etdoktorat ved Columbia University. Dessutenfikk han en presentasjon ph førstesiden iScientific American 30 august 1890. Hansluttet kontrakter med Canada, Østerrikeog Norge. Prudential Insurance var denførste kommersielle kunden. Han leverte 2maskiner til landbrukstelling i USA, 2maskiner til Italia og uvisst hvor mange tilØsterrike.

I 1894 fikk han 105 maskiner tilbake frafolketellingen etter aysluttet arbeid. Dettevar et hardt slag. Han prøvde seg i Berlin,Roma og Paris og foreleste ved RoyalStatistical Society i London, hvor han blemedlem. Hans besøk i Kristiania våren1894, omtalt under kapittel 4, er ikke

nevnt i «100 Years of Data Processing». I1895 dro han også til Europa og innenårets utgang hadde han kontrakter medden franske og russiske regjering og medNew York Central Railroad. I 1896 eta-blerte han sitt eget firma, The TabulatingMachine Company.

Den amerikanske folketellingen 1900 bleledet av Simon N.D. North. North ville hakonkurranse om levering av maskiner tiltellingen. Han visste at Holleriths patenterbegynte å lope ut. Hollerith leverte likevelnoen maskiner til tellingen. Nå kom ogsåmaskiner som matet kortene automatisk.Hastigheten ate fra 8000 - 10 000 kort omdagen til 84 000 på en maskin. Northbegynte også utvikling av egne maskiner.Mannen bak disse var James Powers. Detteer et godt kjent navn i SSB som PowersSamas, engelske maskiner som ble brukt tilstatistikk over utenrikshandel i SSB fram til1959.

Hollerith konsentrerte seg etter dette omdet kommersielle markedet, og fra 1911vokste firmaet med 40 prosent per år. Nyeselskap ble etablert i England og Tyskland.I 1911 ble det amerikanske selskapet slåttsammen med en produsent av kaffekverner(muligens kjøttkverner) og stemplingsur ogble til The Computing-Tabulating-Recording Company. Hollerith trakk seg ut,men fortsatte som konsulent i 10 år. Fra1924 er firmaet kjent under navnet Interna-tional Business Machines Corporation.

Herman Hollerith døde i 1929, 69 årgammel.

I 1894 skriver Dr. med. S. Placzek, Berlin, ien reisebeskrivelse «MedicinisheWissenschaft in den Vereinigten Staaten»,Leipzig 1894, folgende i norsk oversettelse:«Like inntil forbløffende genial erHolleriths electric tabulating system....»

18


Framstillingen tyder på at Placzek harforstått det vesentlige ved maskinen oghullkortet, som han kaller «Zahlkarte»,ikke «Lochkarte». Han beskriver i detaljhvordan de små glassrørene med kvikksølvsluttet strømmen når en nål falt gjennom ethull i kortet og ned i kvikksølvet.(Operatørens innånding av den giftigekvikksølvdampen er ikke kommentert avlegen.)

Ifølge tidsskriftet til Det PolytekniskeSelskap i Berlin 16. mars 1896 bleHolleriths patenter i Østerrike annullert. Enbedrift i Wien bygget om maskinene ogfullførte folketellingen. Av samme artikkelgår det fram at russerne forhandlet med enøsterriker med navn Scheffler om maskinerfor den russiske tellingen. Det sammetidsskriftet brakte også et forslag til be-handling av kriminalstatistikken påhullkortmaskiner som også kunne sum-mere. I artikkelen ble det også behandletslike spørsmål som: 1) behovet for omorga-nisering av arbeidet i forbindelse med brukav maskiner, 2) feilkilder ved dataoverf0-ring til hullkort, 3) utnytting av maskin-kapasiteten til annen statistikk som delviskunne utarte til vitenskapelig lek, 4)maskinens pålitelighet, 5) muligheten for åkontrollere resultatene og 6) det sosialpoli-tiske problemet «menneske —maskin». «IBMNachrrichten» registrerte disse spørsmålenesom fortsatt aktuell i 1965. Vi kan vel si atlisten over diskuterbare spørsmål på detteområdet ikke er kortere i dag, ved inngan-gen til et nytt århundre.

Hollerith var ikke villig til å selge maski-ner til den tyske folketellingen i 1890, bareleie dem ut. Som leie ville han ha det somtyskerne, etter deres eget anslag, sparte vedå bruke maskinene. Tyskerne kom ikkefram til noe slikt beløp og gjennomførtetellingen manuelt. Amerikanerne mente åha spart penger ved bruk av maskinene til

folketelling, men Hollerith tjente seg ikkerik på statistikken selv om amerikanernemente prisene var for høye. De betalte 65cent for 1000 kort behandlet av telle- ogsorteringsmaskinen. Til Kiær sa Hollerithat prisen på maskinene avhang av nivåetph arbeidslønningene i det landet hvormaskinene skulle brukes. Salgs- og prispo-litikk synes å ha vært et problem forHollerith. Fra 1914 kom Thomas J. Watsoninn i bildet som leder. Watson ble det storenavnet innen IBM. Han har trolig bragtorden i et sterkt voksende foretak. SSBkjenner IBM i senere tid som meget prin-sippfast når det gjaldt salgsbetingelser ogpriser.

Ifølge «Berliner Börsen Zeitung» 8. februar1911 ble det holdt en demonstrasjon avHolleriths elektriske sorterings- og telle-maskin i Riksdagsbygningen dagen før.Departementet og representanter i Riksda-gen hadde bedt om demonstrasjonen iforbindelse med en bevilgning på 10 000mark til forsøk med maskiner. Det gårfram at det er statistikk som er bruksområ-det. Av beskrivelsen er det tydelig at detteer andre maskiner enn de som ble brukt iUSA i 1890 og i Norge i 1900. Punchemas-kinen ligner en skrivemaskin. Ensorteringsmaskin brukes til å ordne kortenei grupper. Det legges et «stoppkort» mellomgruppene for kortene legges i summerings-maskinen som behandler 10 000 - 12 000kort i timen. Dette er en høyere hastighetved summering enn på IBMs tabulator i1950-årene. Det ble antydet at statistikkkan framstilles på 1/10-del av tiden til 1/3-del av kostnadene. Et hullkort med tekstVolkszahlung 1910 viser et kort med 35kolonner inndelt i posisjoner 0 til 9 med 2ekstra posisjoner for fortegn eller skillemellom bokstavgrupper. Selv med bare 35kolonner er kortet inndelt i«Personstatistik», «Haushaltungsstatistik»og «Wohnungsstatistik».

19


Hollerith sendte Mr. Williams som sinrepresentant til Tyskland for å etablere envirksomhet der. 30. november 1910 ble dettyske selskapet «Deutsche Hollerth-Maschinen Gersellschaft» stiftet med120 000 mark som kapital. Allerede 22.oktober 1910 hadde Kiær skrevet tilWilliams i Berlin og bestilt maskiner, sekapittel 7 .

I følge IBM Nachrichten var imidlertid denførste kunden «die Farbenfabriken, Fried.Bayer». Ved utbruddet av første verdenskrighadde firmaet 44 kunder i Tyskland ognabolandene med i alt 45 tabulatorer og52 sorteringsmaskiner. Her er vel SSBinkludert med to sorterere og en tabulator.Under krigen kunne produksjonen fortsettesom krigsviktig virksomhet.

Det tyske Hollerith hadde i starten mangepraktiske problem å stri med. En folketel-ling i Baden i 1911 måtte avbrytes dakortene ikke holdt mål. Den tyske karton-gen var for svak og størrelsen på kortenevar ikke tilstrekkelig presis. Ved folke-tellingen i Sachsen i 1912 forøkte man årette feilpunchete kort ved å lime over enliten papirlapp. Lappen falt av og førte tilnye feil. (I SSB satte vi «punchegryna» påplass i det hullet som ikke skulle vært derog fikk et nytt og riktig kort ved å slå nytthull og, for å være sikre, reproduserte vikortet i punchemaskinen. Tyskerne haddeingen maskin til å reprodusere kortet med,men med bare 35 kolonner burde de lettkunne laget et nytt og riktig kort.)

I 1913 brøt Williams ut av firmaet sammenmed 5 ansatte og startet sin egen konkurre-rende virksomhet.

Navnet Hollerith må ha hatt en sterkstilling, i hvert fall i Norge. Som en illus-trasjon av dette kan nevnes at IBMs norskesalgskontor het A/S Hollerith så sent som11. januar 1937, i følge brevhodet på brevtil Det Statistiske Centralbyrå,Stortingsgt.2, undertegnet av Jens A.Tellefsen. Hollerith hadde da vært død i 8år. Brevet er et svar på forespørsel frasekretær Arne Skau på stansing av450 000 hullkort med 18 kolonner meddata. Pristilbudet var kr 7000 for arbeidet.20 juni 1939 undertegnet den sammeTellefsen på nytt et brev til sekretær Skaug.Firmanavnet på brevhodet var da WatsonBusiness Machines Norsk A/S og firmaethadde flyttet fra Stortingsgt. 20 tilRådhusgt. 23. Det Statistiske Centralbyrå(trolig bare sekretær Skaug med bedrifts-tellingen) hadde flyttet fra Stortingsgt. 2 tilMunkedamsvn. 53 b.

I det siste brevet takket Tellefsen for godtsamarbeid under bedriftstellingen. Ifølgebrevet beløp arbeidet med stansing ogsortering av hullkort seg til 12 599,68 kr.for 501 000 hullkort.

20

, „

4z-

t .

a.Y 3

?

/2 I c.

-"Lay,z7 7-4V e eAe ”"

X,i9g . (

c


4. Anders N. Kiaers innsats i1890-årene

V i skal her holde oss til korre-spondanse mellom Kiær og

Hollerith og hans representantersom hovedkilde for framstillingen. Det erstort sett utgående brev som er bevart, mennoen av disse mangler også. Stortingetsbehandling av Kiærs reise til USA i 1893 erhentet fra Eivind Barcas detaljerte referatfra stortingsprotokollen.

I brev til Departementet for det indre 18.august 1893 meldes det at direktør AndersN. Kiær samme dag reiste til Amerikasforenede Stater for 5. delta i Det internasjo-nale statistiske Instituts møte i Chicago ogfor å sette seg inn i den metode som iAmerika brukes for innsamling og bearbei-ding av sosialstatistikken. Verdens-utstillingen i Chicago nevnes ikke.

Et konsept fra Kixr. For skrivemaskinen kom, ble utgå ende brev håndskrevet av en kopist ut fra konsept.

21


11. oktober meldes det skriftlig til departe-mentet at direktøren er tilbake.

30. oktober 1893 sendte Kiær sin rapportfra reisen til departementet. I rapportennevner Ki2er at han har sett Hollerithstellemaskin i virksomhet og senere snakketmed Hollerith i Chicago. Kiær menermaskinen kan være nyttig i Norge, avhen-gig av leieavgift som varierer med lønnsni-vået i det landet hvor maskinen leies. Kiærhar lagt merke til at maskinen brukes avHealth Department i New York med bare1000 døde og mener derfor det må kunnefinnes anvendelsesområder i Norge formaskinen, hvis den «efter en nylig indførtMethode med fordel lader seg anvende vedSummering af flersifrede tal.» Som nevnthadde «Electric Engineer» en beskrivelse avutstyr for summering i november 1891.Beskrivelsen hadde trolig ikke resultert i etbrukbart produkt på det tidspunktet.

Kiærs reise til Amerika ble grundig drøftet iStortinget. I SSBs budsjett var det fort opp1000 kr ekstraordinært under Tilfældigeutgifter som derfor var på 1500 kr av ettotalt budsjett pa 61 950 kr. Det ble endebatt om disse 1000 kr som av departe-mentet var økt til 2000 kr. Trolig fordiKizer også skulle se på hvordan sosial-statistikken i USA ble laget. Besøket avVerdensutstillingen i Chicago var neppevurdert til særlige utgifter. Debatten skyld-tes nok mye at Stortinget hadde bevilget etbeløp som skulle deles ut som stipend forfolk som hadde behov for A. besøkeVerdensutstillingen. Noen mente at Kizerkunne søke et slik stipend. Debatten endtemed at Kjær fikk 2000 kr. på budsjettet ogrosende omtale av statsråd Konow, samtrepresentantene Schweigaard og GunnarKnudsen. Det var stor forståelse i Stortingetfor statistikkens betydning, særlig direkt0-rens befatning med skipsfartstatistikken,som han skulle holde foredrag om i Chi-

cago, men også for sosialstatistikken somhan skulle studere under reisen.

Hvor mye visste Kizer om Holleriths maski-ner før han dro til Chicago? Det veit vi liteom. Men vi har en tabell fra den østerrik-ske folketellingen som A. Th. Kiær harsignert 3.5.1893, altså for Kiær reiste.Tabellen har doble linjer for tall for hverlinje med tekst. Den første linjen er skrevetmed blyant og tallene kumuleres for annenhver linje. Den andre linjen er skrevet medblekk og er differansen mellom to påhverandre følgende linjer skrevet medblyant. Dette er typisk for Hollerithstellemaskin hvor telleverkene var såvanskelig å nullstille at operatoren bareskrev ned kumulerte tall for senere åberegne tall for hver linje som differansenmellom to utskrifter. Tabellen tyder på atØsterrikerne på dette tidspunkt, som deførste i Europa, hadde en Hollerith telle- ogsorteringsmaskin i bruk.

9. november 1893 skrev Hollerith det førstebrevet til Kizer. Han viser til møtet i Chi-cago. Dette var to måneder etter at dehadde møtt hverandre der. Hollerith tilbyren maskin, trolig en fra utstillingen iChicago, på prove i 6 måneder mot dek-ning av frakt. (Maskinene fra den ameri-kanske folketellingen var ikke returnert pådette tidspunktet.) Han vil komme tilbaketil leiepris for maskinen avhengig av detarbeidet som skal utføres. Leien vil værelav det første året og øke etter hvert. Hankan også gi en pris for et eventulet kjøp.Hollerith ber om en tegning av kortet somer tenkt brukt for å konstruere den malensom skal ligge i hver av punchemaskinene.Alternativt kan han sende noen blankecelluloid kort med nøyaktig borede hull såKizer kan lage en mal ved å forsynecelluloidkortene med symboler og boksta-ver etter behov.

22

•


Anders Nicolay Kiær (1838 - 1919) varden forste direktør i Statistisk sentralbyrå

4. desember samme år svarte Kiær påbrevet og aksepterte tilbudet om å ha enmaskin på prove. Foreløpige beregningertydet på at manuell behandling var billi-gere, men en kan ikke vite noe sikkert utenå prove, sier Kiefer. Han skriver at en størreundersøkelse er i gang, og et memorandumvil bli utarbeidet om mulig lønnsomanvendelse av maskinen. Memorandumetvil bli ferdig om to uker sammen medtegning av hullkortet (den malen som måligge i punchemaskinen). Ki2er innrømmerat han ikke forstår hvordan maskinen kansummere tall. (Det kunne nok heller ikkedenne maskinen på annen måte enn ved åtelle antall siffer av hver verdi, som fore-kom i hver posisjon i tallet, enere, tiere osv.Færre telleverk ville ga med, dersom enbrukte binære tall i stedet for desimale, 4 istedet for 9 for hver posisjon. Men detteinnebar likevel mye regnearbeid for åkomme fram til den riktige summen.)

30. desember 1893 sendte Kieer to tegnin-ger av kort, men matte samtidig spørre omantall posisjoner i kortet, er det 240 somtegningen viser eller 276 som han har fra

andre kilder? Det ene kortet han sender erfor statistikk over inntekt og formuekombinert med alder, sivilstand og yrke,basert på et utvalg av den norske befolk-ningen. Det andre kortet gjelder statistikkover inngåtte ekteskap. Han opplyser athan betaler 60 til 80 øre (16 til 22 cent) fortimen til de damene som arbeider medframstilling av statistikk. Som alleredenevnt viste prover i USA at maskinendobler operatørens kapasitet sammenliknetmed en dårlig manuell metode. Maskinerimå derfor være billigere i drift enn opera-tøren dersom det skal lønne seg 5. brukeden. En meget rask operator viste seg i USA

behandle 2000 personer pr. time. Dersomen norsk operator var like rask, ville detvære mulig å betale 16 til 22 cent for 2000kort. Ved folketellingen i USA 1900 tokHollerith 65 cent for behandling av 1000kort i tellemaskinen og 18 cent for detsamme i sortereren. Det er tydelig at Kiærikke kan betale på langt nær sa mye medden timepris som gjelder i Kristiania.Prisen i Amerika var så høy at Kongressenbevilget 40 000 dollar for etablering avegen maskinproduksjon i Bureau of theCensus.

I dette brevet stiller Kiær også en delgenerelle spørsmål om lønnsomheten vedbruk av maskinen for forskjellig typerstatistikk. Spørsmålene var kanskje enklereå besvare for Kiær, som hadde produsertslik statistikk manuelt, enn det var forHollerith som ikke hadde mye erfaring istatistikk og som ikke brukte sine egenmaskiner. Det ser heller ikke ut til atHollerith ga noe svar på spørsmålene i sinebrev.

13. februar 1894 skriver Hollerith at hanhar pakket et komplett maskinsett for åsende til Kiær. Han forteller at han senere imåneden skal besøke Roma, Wien ogBerlin. Han vil også forsøke å nå Christia-nia for å installere maskinen sammen med

23


sin assistent og sammen med Kiær, i hanskontor, i ro og mak gå igjennom alledealjer for å sikre en god start. På dettetidspunktet må Hollerith ha visst at hanventet 105 maskiner i retur fra den ameri-kanske folketellingen. Som svar på Kiærsspørsmål om skipsfartsstatistikk (sominvolverte summering), sier han at han vilha med seg en eksperimentmaskin tilBerlin som skal være egnet til dette. Hanantyder at Kiær kanskje kan komme tilBerlin for å se på denne maskinen dersomdet er vanskelig for Hollerith å komme tilKristiania.

Kiær svarte 5. mars 1894 at det tar 36timer med tog fra Berlin til Kristiania.Personlig skulle han gjerne mote Hollerith iBerlin, men hans offisielle plikter tillaterdet ikke, står det i brevet. Det kan tenkesKi2er hadde problemer med reisebudsjettet.Stortinget ville neppe innvilget en slik tur,men det kunne han vanskelig forklare enamerikaner. Hollerith hadde nok ogsåtrangt med penger på dette tidspunktet,uten at Kiær var klar over det. Besøket iKristiania er ikke nevnt i «100 years ofdata Processing». Derimot er det sagt athan besøkte London og foreleste i RoyalStatistical Society i London, hvor han blemedlem.

31. mars 1894 sendte Kiær telegram tilHollerith i Berlin. Kiær bekrefter at maski-nen har kommet. Deretter følger noentelegram og brev som avtaler besøket iKristiania. Det siste er et brev fra Hollerithdatert Hotell Palass i Berlin 3. april 1894hvor han sier at han trolig forlater Berlintorsdag kveld for å reise direkte til Chris-tiania. Han ayslutter brevet med: «Hope tosee you Saturday of this week». Det erderimot ikke mulig å finne noen sikkerdokumentasjon som viser at Hollerithvirkelig var i Kristiania. Det eneste jeg harfunnet er et brev fra Ki2er 5. november

1894 (se nedenfor) hvor Kiær viser til noentegninger <deft by You». Dette må væretegninger som Kiær har i Kristiania, ogsom Hollerith har lagt igjen der.

16. mai skrev Kiær til Hollerith i Washing-ton. Han takker for en gangpunch som hanhar mottatt. (En gangpunch brukes til åsette inn faste opplysninger i en liten bunkekort om gangen, slik som kommunekode ien folketelling. Dette var en manuellgangpunch som hullet 10 til 15 kort omgangen) Han lover å skrive igjen når hanhar mer erfaring med hvordan maskinenvirker. Her har han sikkert tellemaskinen itankene.

I brev datert Washington 25. mai sierHollerith at han sender via Western ElectricCo. 80 ledninger, 300 «split hub bindingposts» og 200 «screw posts». Dette må væreledninger, koblingsbokser og skruer somtrengs for å koble maskinen. Vi må herhuske at for den amerikanske folke-tellingen hadde Hollerith ansvaret for allkobling av maskinene. I Kristiania måttede greie seg selv, uten å ha noen godteknisk beskrivelse av maskinen. Hva detteinnebærer illustreres av et brev på 10maskinskrevne sider fra Hollerith, datert9. juli 1894. Dette er et svar på et brev fraKiær datert 8. juni som ikke er funnet.Kanskje det ikke ble journalisert fordi detmå ha vært svært teknisk hvis vi skaldømme etter Holleriths svar. I dette svaretforklarer Hollerith ikke bare hvordanmaskinen skal kobles for inntekts- ogformuesundersøkelsen, men også hvordanmaskinen er konstruert for å kontrollereseg selv og operatøren gjennom spesiellekontakter som leder til jord og bryterstrømmen dersom et kort f.eks. blir lagtskjevt i maskinen.

24


Hollerith prover i brevet å finne ut hvordankortet for inntektsundersøkelsen er tenktutnyttet. Dersom han har forstått riktig, bleinntekten registrert i grupper, ikke i tall forsummering og beregning av gjennomsnitt.Holleriths eventuelle demonstrasjon avutstyr for summering har tydeligvis ikkeført til noe resultat. Hver person er kodetmed en kode for inntektsgruppe, ett hull ikortet bestemmer inntekten. Inntekterunder 1000 er delt i 10 trinn. Deretter økertrinnene i størrelse. Det går ikke fram hvormange trinn som ble brukt, men det synes5. ha vært minst 20. For hver alders- elleryrkesgruppe må vi anta at det måtte tellesopp en fordeling etter inntektsgruppe.Denne maskinen hadde bare 40 telleverk.Det ville derfor kanskje være fornuftig åsortere kortene etter inntektsgruppe itabellens forspalte og bruke telleverkene tilalder og yrke i tabellhodet. Dersom detimidlertid var 39 inntektstrinn, kunne dissetelles sammen med en total i de 40telleverkene med vekslende forspalter sommatte framkomme med sortering i de 20sorteringsboksene. Vi ser av dette at detmåtte en god planlegging til for å kunneutnytte telleverk og sorteringsbokserfornuftig.

Dessuten går det fram av dette brevet atkoblingen av maskinen heller ikke varenkel. Den burde derfor helst ikke endresfor mye mellom hver tabell for da måttemaskinen overlates til den som kunnekoble, og hvem var det i Kristiania?Direktøren var den som hadde fått bestanledning til å forstå maskinen. Skal vi troHollerths brev, satt de sammen på Ki2erskontor og gikk gjennom detaljene. MenKiær tenkte naturlig nok mest på hvamaskinen kunne gjøre og hvor mye detkostet, ikke på hvordan det skulle gjøres.Koblingen innebar også lodding av lednin-ger. Vi kan vanskelig forestille oss deninternasjonalt kjente statistikeren sittende

med hodet i maskinen og loddebolten ihanda. Vi ma kanskje anta at disse tek-niske brevene bare var undertegnet avherrene Hollerith og Kiær og skrevet avandre som arbeidet med detaljene ogetterhvert forsto dem.

Hvis vi sammenlikner med tilsvarendeproblemer rundt IBM101 i 1950, er detklart at det gikk ingen brev med tekniskespørsmål til IBM. Maskinens virkemåte varforklart i en utmerket manual som operatø-rene forsto og som direktøren aldri leste.Koblingen var en oppgave for operatørene,ikke for IBM. Hollerith hadde ikke oppfun-net manualen. Kanskje hadde han etteknisk koblingsdiagram for maskinensfaste koblinger. For IBM 101 var en slik sakbare for IBMs tekniker. Holleriths teknikervar i USA. Kiær hadde utvilsomt skaffet seget problem slik vi forstår saken i dag. Endahar vi ikke nevnt problemene med denelektriske strømmen i Kristiania, spennin-ger, strømstyrke og stabilitet som fortsatt idag er et problem for våre følsommedatamaskiner. Noe tilsvarende måtte Kiærslite med i elektrisitetens barndom iKristiania, både så lenge det ble bruktbatterier og senere da strøm fra elektrisi-tetsverk ble tilgjengelig. Også slike proble-mer var overlatt til Hollerith under denamerikanske folketellingen. Det går framav brevet at ved United States Census Officeble det brukt «Edison incadescent lightcircuit» med 110 volt spenning(incadescent betyr hvitglødende). Hermatte en være elektriker med måle-instrumenter forfor å finne ut hvilken endringi innebygget motstand som matte foretaspå stedet for å kompensere et målt avvikfra det som Hollerith anbefalte som riktigstrømstyrke for 5. drive telleverk, reléer ogsorteringsbokser. Slike problemer varnaturlig nok aldri nevnt i brev mellomHollerith og Kiær. Kanskje ble det snakketom dette under Holleriths besøk i Kristia-

25


nia. Kanskje kom det noe informasjon fraØsterrike som hadde operert en maskinallerede. Stort sett kan vi gå ut fra atproblemene kom som overraskelser sommåtte tas på sparket.

24. september 1894 svarte Hollerith på etbrev fra Mr. Falsen datert 25. august.Falsen hadde bedt om 20 reléer. Falsen ertrolig mannen som kobler og lodder for åfå maskinen til å virke slik Kiær harbeskrevet, og som kobler om når tellingeller sortering skal endres i maskinen.

26. oktober 1894 skriver Hollerith at hanskal til Berlin for å diskutere bruk av sinmaskin ved neste folketelling i Tyskland.Dette synes litt tidlig for en tellingen i1900.

5. november 1894 skrev Kiær det førstebrevet på skrivemaskin. Hollerith haddebare skrevet for hand fra hotell i Berlin. De20 reléene har kommet. Installasjonen avmaskinen er endelig aysluttet. Den har tattmye mer tid og arbeid enn ventet. Årsakenesies være mangel på tilstrekkelig infor-masjon om maskinens konstruksjon. Dettemåtte oppdages ved granskning av selvemaskinen.

De tegninger Hollerith hadde etterlatt segviste seg å referere til et annet system ennmaskinen i Kristiania. Noen telleverk ogreleer måtte repareres. Det tok også myetid å koble maskinen for det arbeidet somskulle gjøres. Dessuten har Falsen og hansassistent vært travelt opptatt av annetarbeid, heter det i brevet. Høsten er entravel tid, men arbeidet er nå kommet igang og vil fortsette i den grad tidentillater det. Dessuten er det et problem atdet er så små mengder i norsk statistikk.Det fører til mye omkobling av maskinen iforhold til brukstiden. Falsen har sagt at enfullstendig omkobling av maskinen kan ta

omtrent en uke. Det siste forstår vi lett eren alvorlig innvending mot bruk av maski-nen i Norge. En enkel oppfinnelse manglet:De løse koblingstavlene. Ifølge «IBMNachrichten»desember 1965 kom sliketavler (pluggbord) hos Deutschen Hollerth-Maschinen-Gesellschaft ikke for i 1929.Forklaringen på denne sene introduksjon avnoe som synes så enkelt og nødvendig, kanvære at de hullkortmaskinene som etterhvert ble lansert var svært enkle og litekrevende når det gjaldt kobling, kanskje entimes arbeid og ikke en uke. Det pessimis-tiske anslaget på en uke til omkobling blenoe modifisert i neste brev av 12 november.Falsens assistent, Mr Clausen, mente detville gå raskere når en del overflødigereléer ble fjernet. Kiær forsikrer at Clausennå forstår maskinen meget godt. Men dahadde maskinen vært i Kristiania i 8måneder, stadig på prøve. Det ble utviststor tålmodighet etter våre begrep i dag.

Men alle problemer var ikke løst. 8. mars1895 kom det igjen et langt brev fraHollerith med svar på flere problem som ermeldt uten at vi har brevene som tarproblemene opp. Av svaret går det fram atdet har vært problem med dobbel telling itelleverk, gnister i kontakter og for sterklyd i klokka som ringer for hvert kort somtelles. Hollerith forklarer nærmere hvordanmaskinen er koblet for 5. redusere gnisternår strømmen slås av og på for hvert kort.Gnister nær kvikksølvkoppene kan resulterei uønsket oksydering i kvikksølvet. Ellersgir han råd om operatørens arbeid. Hanmå ikke la seg styre av sorteringsboksene,bare lytte til klokka på telleverkene.Operatøren måtte med andre ord gjøre segfortrolig med maskinen og tilpasse seg denrette rytmen så ville den arbeide presis.Handtaket på leseapparatet skal føresbestemt ned, men heve seg ved egen hjelp,skriver Hollerith.

26


Hollerith sier ellers at han har eksperimen-tert med telleverk som kan nullstillesautomatisk. Konstruksjonen har imidlertidblitt så kostbar at han ikke har funnet åkunne sette den i produksjon.

Tatt i betraktning de problemer Kiaer harhatt med maskinen, tilbyr Hollerith maskinnå for 1200 dollar med punch oggangpunch. Han er også villig til å levereen tilsvarende maskin til samme beløp ogpuchemaskiner og gangpunch til 50 dollarper stykk. Prøvemaskinen tilbyr han ogsåtil 300 dollar per. år i leie. I USA hevderhan å ha fått 1000 dollar i leie for en slikmaskin. Kiær misforsto først tilbudet dithen at han kunne få en ny maskin tilsamme pris selv om han returnerte dengamle. Han prøvde også å oppnå etinnbytte av den gamle maskinen til 1200dollar pa et senere tidspunkt. Hollerithavslo, og resultatet ble kjøp av prove-maskinen, punch og gangpunch for 1200dollar som ble bevilget av Stortinget ogbetalt ved sjekk datert 6. juli 1895. Beløpettilsvarte omtrent 2,5 reiser for Kiær tilAmerika eller lønn for 4 årsverk statistiskarbeid. Kjær spør samtidig om en«integrating machine» beskrevet i «TheRailroad Gazetta» kan knyttes til tellemas-kinen og hva det vil koste. Igjen er detmuligheten for å kunne summere somopptar Kiær.

1. august 1895 bestille Kiær to punche-maskiner til noe sosialstatisikk som måttefullføres på kort tid. Maskinene kom islutten av september. Denne bestillingenkunne gjøres innen en ekstrabevilgning, ogvar nok dessuten et resultat av Kiaers besøki Amerika året før. I oktober returnert Kiærde to gamle punchemaskinene med s.s.Hekla, som seilte fra Christiania 3. okto-ber, og ba om å få dem byttet i to av dennye og bedre modellen. 23. oktober kunnehan bekrefte at disse to maskinen også

hadde kommet. De gamle maskinene iKongsvinger og ved Teknisk Museum erneppe eldre enn fra september 1895.Senere samme måned reiste Kiær til Bernog Hollerith ble underrettet om reisen.

Korrespondansen mellom Kiær og Hollerithsynes A. stoppe opp for en lang periode medbrevet fra Kiær 23. oktober 1895 hvor hanbekrefter å ha mottatt to punchemaskinersom han har fått i bytte mot to gamle utenå betale. Det neste brevet er fra Kiær tilHollerith, datert 26. februar 1900 oggjelder folketellingen 1900. Dette brevethar ingen referanse til tidligere brev slikdet var vanlig.

Hva skjedde i perioden høsten 1895 tilvinteren 1900? En tellemaskin medsorteringsbokser, fire punchemaskiner ogen gangpunch befant seg i Kristiania.Inntektsundersøkelse og sosialstatistikk harvært nevnt som kandidater for behandling,men jeg har ikke funnet bevis på resultaterfra noen av disse. Dessuten gjenstår etubehagelig spørsmål: Hvor kom hullkort-ene fra? Til folketellingen 1900 ble kortenekjøpt fra Hollerith og bestillingene er nevnti brev. Senere er det ofte omtalt kort fraTyskland. Hullkort er derimot ikke nevnt ikorrespondansen med Hollerith i periodensom endte høsten 1895. Blanke kort kanselvfølgelig ha blitt laget i Kristiania. Vedfolketellingen i Amerika i 1890 ble detogså brukt blanke kort. Vi har noen få kortfra den amerikanske tellingen i 1900. Dissekortene er trykt med symboler og korteneer nummerert. Vi har kort nummer 22 65,22 66, 22 67, 22 69, 22 70, 22 71, 22 73,22 74, 22 75 og 22 76. Det er vanskelig åforstå hva nummereringen skulle tjene til.Den kan ha vært brukt som en referansetilbake til skjemaet ved at kortnummer bleført på tellingsmaterialet, f.eks. for denførste personen i hver husholdning ellerhver tellingskrets. Hullkortet hadde nemlig

27


ikke plass til krets-, liste- og personnum-mer slik det var vanlig i senere tellinger.Vi har ingen originale kort fra den norsketellingen i 1900. Slike kort ble trykt på nytti 1960-årene og har alle nummer 4862,samme nummer som på kortet som eravbildet i NOS Folketelling 1900 Hoved-oversikt. (Dessuten har vi et kort i glass ogramme med nummer 6854. Dette har 25kolonner og en noe annen redigering enn4862. Det har f.eks. «alder» i stedet for«fødtar». Det ligner ikke kortet som blebrukt ved tellingen i 1910 som vi hellerikke har eksemplarer av, men som vi haren beskrivelse av i brev av 30. november1900, kapittel 5 nedenfor. Kort 6854 er etmysterium. Noe ma ha Ott galt uten at detforeligger brev som dokumenterer det.)

Nummererte kort kunne kanskje ikketrykkes i Kristiania. Kiær kan ha funnet detnødvendig å bruke nummererte kort vedfolketellingen 1900 for å finne tilbake tiltellingsmaterialet når det ble funnet feil ikortene. Derfor matte han bestille avHollerith. Kiær ma i det minste ha bruktkort til utprøving av maskinen uten at disseer omtalt noe sted. Disse trengte ikke værenummerert. Han kan også ha trykt kort iKristiania til inntektsundersøkelsen ogsosialstatistikken uten nummerering. IdeenA. nummerere kortene kan være knyttet tilfolketelling 1900 i Amerika, basert paerfaring fra tellingen i 1890.

Det finnes også et annet kort som vanskeligkan forklares. Dette er et trykt kort med 24kolonner og har nummer 9430. Nummereter trykt på samme mate som på det norskeog amerikanske folketellingskortet, menikke med samme typer. Symbolenekortet, siffer og bokstaver, tyder på atkortet var beregnet på anløp av skip til ogfra norske havner. Vi finner koder for 25norske havner, 73 land og geografiskeomrader for forrige og neste anløp, tonna-

sje, valuta og et beløp på 5 siffer ogdessuten to ensifrede koder. Disse kortenekan ha vært trykt i større opplag og brukt i1890-arene. Skipsfartsstatistikk var Kiærsspesialitet i Det Internasjonale StatistiskeInstitutt. Feltene for beløp i kortet erberegnet på summering, men ikke i slikemaskiner som ble brukt ved folketellingen i1910. Vi veit at Kiær stadig var ute ettermuligheten a kunne summere. Selvfølgeligkunne alle siffer telles hver for seg ogsummen beregnes som en produktsum, mendette var meget tungvint. Kanskje kortenevar bestilt under forutsetning av etsummeringsverk som kanskje aldri kom,eller som kom uten at det er omtalt i noenav de bevarte brevene. Se også kapittel 6,brev av 19. juni 1909.

Noen omfattende bruk av maskinen iperioden 1895 til 1901 kan det ikke havært. Hollerith mener Kiærs operator ikkehadde noen trening i å operere maskinennår Kiær klaget på funksjonsfeil. Vedfolketellingen 1900 var det også mangebegynnerproblemer som vi skal se. I NOSFolketelling 1900 Hovedoversikt hvortellingen i 1900 blir omtalt heter det at

Resultaterne af denne elektriskeBehandlingsmethode har vist seg megettilfredstillende, særlig naar Hensyn tagestil, at Systemet var nyt». Det kan være atnyhetene holdt seg lenge den gang, men detkan også tenkes at det bare omtales somnytt innen behandlingen av folketelling iNorge. Kortene omtales fortsatt som«Tællekort», ikke hullkort. Folketellingen1900 var nok den virkelige starten, menlangt fra en problemfri start som løsnet etskred av overgang til den «elektriskemetoden».

28


5. Den norske folketellingen1900

D ette var den 12. folketellingen iNorge. Den omfattet også«Opplysninger om Kreaturholdets

samt Korn- og Potetutsædens Størrelse m.v.»i følge kongelig resolusjon av 8. august1900. Resolusjonen sier at herredene skaldeles i tellingskretser med en teller i hverkrets.

Som nevnt tok Kieer igjen kontakt medHollerith i brev datert 26. februar 1900.Han antar nå at den elektriske metoden vilbli brukt ved folketellingen i desember1900, og at han trenger flere punche-maskiner og trolig en eller to telle-maskiner. Han ber derfor om priser ogbetingelser. Han ma purre pa svar 24.april, og 18. mai svarer Hollerith med etspørsmål om den mulige årlige leie forslike maskiner i Norge. Han undertegnerseg nå. som «general manager» for theTabulating Machine Co. 22. septemberskriver Kiær at de har bestemt seg for åkjøpe to tellemaskiner med 70 - 80 telle-verk og 24 eller flere sorteringsbokser,dessuten 12- 15 punchemaskiner og engangpunch. Han vil trenge ca 3 millionerkort til en folkemengde pa 2,2 millioner.Han viser til samtale i Bern i 1895 hvorHollerith lovet 5. levere kort til samme prissom til russerne. Kiær tenkte å bruke 32damer delt på to skift á 6 timer til pun-

ching. Med 16 punchemaskiner villedamene kunne produsere 10 000 kort omdagen. Med en operator på hver av telle-maskinene i 6 - 7 timer om dagen regnethan med å kunne holde følge med punchin-gen. Senere, når punchingen var aysluttet,tenkte han 5. bruke to operatører på skiftpå disse maskinene også. Vi ser at Kiær herregner med en langt lavere effektivitet hossine folk enn det som var oppnådd underden amerikanske folketellingen. Når vistuderer det gamle fotografiet av de «elek-triske damene» med de lange fine kjolene,kan vi være tilbøyelige til å være enig medKiær, ikke sa høye hastigheter, men flid ognøyaktighet faller i tankene ved synet avbildet.

I dette brevet nevner Kiær at han har møttsin danske og svenske kollega i Kobenhavni august. Ingen av dem skulle bruke maski-ner ved folketellingen. Han hadde ogsåværet i Berlin hvor hverken det statistiskekontor eller andre hadde planer om A.bruke Holleriths maskiner. Han sier ogsåat de forsøk som han har utført på små tallikke er oppmuntrende sammenliknet medavansert håndsortering. Vi ma tro at denneuttrykte pessimismen har noe å gjøre medprisen på utstyret som enda ikke er fastsatt.Han fortsetter nemlig slik: «But havingnevertheless taken our decision, we hope,

29


that You - in conformance with previousutterances- that the price of the machineshould depend to a certain degree of thespecial conditions of the country wherinapplied- will accord us so favorableconditions as possible securing asuccessfull application of this tabulationsystem in Norway.» Kiærs internasjonaleanseelse som statistiker var det ikkenødvendig å nevne. Den betydde kanskjemer for Hollerith enn de små norskeforhold.

25. september 1900 skrev Kiær til St.Petersburg og spurte om utseende avhullkort og hvor mange telleverk og reléerdet var i maskinen. Russerne kan hainstallert maskiner på dette tidspunktet.

17. november 1900 bekrefter Kiær bestil-ling av 2 tellemaskiner med 70 telleverk og20 sorteringsbokser, 14 punchemaskiner,1 gangpunch og 2,5 millioner kort somskulle pakkes i trekasser. Tegning avkortene skal han sende om en uke.

30. november 1900 skriver Kiær et langtbrev hvor han beskriver kortet og de førsteskrittene i behandlingen av tellingen.Beskrivelsen av kortet stemmer med våre4862- kort som ble trykt i 1960-årene. Etterpunchingen skulle kortene delvis revideres.Deretter skulle de sorteres i «alminnelige»og «særskilte». Den siste gruppen inneholdtslike unntak som samer, finner, uføre ogpersoner utenfor statskirken. Dette varganske få personer og skulle derfor be-handles manuelt for hvert sogn før de blelagt tilbake med de «alminnelige» ogsortert på kjønn. Så skulle arbeidet på denye maskinene begynne. Den første tabellenskulle ha 6 kolonner for fødested og 63kolonner for yrke og sosial status. Det sisteav de 70 telleverkene skulle være en total.I følge brevet skulle denne tabellen lagesfor hver «enumeration district». I kortet vardet satt av mulighet til å kode 699 forskjel-

lige geografiske områder. Vi ser av NOSFolketæling 1900 Hovedoversikt at det blebrukt 4833 tellere. Det burde da væretilsvarende mange tellingskretser. Disse varimidlertid ikke identifisert kortene. Mennog kvinner ble kjørt på hver sin maskin.Dette gir maksimum 699 x 2 linjer itabellen. Siden telleverkene ikke kunnenullstilles, måtte det skrives dobbelt såmange linjer for å få fram tallene for denenkelte tellingskretsen.

Det kan også ha vært laget tall for hvertellingskrets, dersom punchedamene holdtorden på kretsene ved å legge inn skille-kort. Dette ville imidlertid gi over 19 000linjer i tabellene (4833x2 x2 = 19332).Ved folketellingen i 1950 ble det laget 59tall pluss en total for hver av ca. 10 000tellingskretser. Vi syntes det var impone-rende selv om linjene ble skrevet automa-tisk og hadde bare 60 kolonner. I 1900hadde to av maskinene 70 telleverk, ogdisse ble brukt til de første tabellene.I NOS Folketælling 1900 Hovedoversiktheter det: «Foruten de trykte Tabeller erman i Besiddelse av enkelte utrykte, somvil kunne have sin Interesse». Dette girimidlertid ingen grunn til å tro at det blelaget tall for hver av tellingskretsene. MenSSBs praksis med uttrykte tall kan vi slåfast er meget gammel.

I alle fall gjaldt det å holde orden påkortene. Det var imidlertid lett å kontrol-lere at korten i en bunke tilhørte sammegeografiske område og samme kjønn. Detvar bare å stokke kortene pent og holdedem opp mot lyset og se tvers i gjennom dehullene som bestemte kjønn og geografiskområde. Slik gjennomlysing var senerealltid hullkortoperatørens simple plikt.Under den første tabellen ble kortenesamtidig sortert i 24 grupper etter alder ogekteskapelig status.

30

De «elektriske damene» puncher hullkort til folketellingen 1900


I brevet skisseres tre påfølgende kjøringermed telling og sortering før folketellingener ayslutte. Det skulle lages tabeller medett-Ars aldersgrupper og alle grupper ibosted og yrke skulle telles for størregeografiske enheter. Vi veit ikke omplanene i brevet ble fulgt i praksis undertellingen.

En forbløffende opplysning framgår avbrevet. Kristiania skal behandles manueltav byens statistiske kontor. Kiær ber derforom at 230 000 av de allerede bestiltekortene skal leveres blanke slik at de kanbrukes til et annet formål senere. 19.januar 1901 melder Kiær at folketallet iNorge 3. desember 1900 (tellingsdagen)var 2 232 000 og i Kristiania 225 500.Dette var basert på de tallene som varrapportert fra tellingsdistriktene. Det

endelige folketallet i følge NOS Folketelling1900 ble 2 240 860.

I februar 1901 kom 14 punchemaskiner, engangpunch og 2,3 millioner kort til Kristia-nia. Dette var 2 måneder senere enn Kiæropprinnelig hadde bedt om. Han antyderlikevel at det kanskje ikke er tapt så mye tidfordi en har vært opptatt av å forberedematerialet for punching. 4. mars kunnepunchingen begynne og 20. mars var arbei-det i gang på 6 av de 18 maskinene. 17.april kom de to tellemaskinene. I slutten avapril var den gamle maskinen i bruk tiltellingen. Inntil da var maskinen drevet avbatterier. Dette hadde vist seg 5. være usta-bilt, og Kiær skriver at han vil forsøke å fåstrøm fra «an electric light circuit». Bildet avde «elektriske damene» viser en elektriskpære i taket. 15. mai bekreftet Kiær at han

skulle betale 4954,90dollar for maskiner oghullkort. Samtidiguttrykte han håp om åmotta en boks medutstyr for summeringslik Hollerith haddenevnt i brev av19. april. (Dette visteseg å være en misfor-ståelse. Utstyret skullebrukes til å kontrolleretelleverkene.)

Det går fram at det nåer punchet 375 943kort og hastigheten harkommet opp i 104 pertime Ellers er maskin-arbeidet forsinketp.g.a. problemer medstrømmen.

31


19. juni takker Kiær for 3 punchemaskinersom det later til at han har fått gratis.Dette har en komplisert forhistorie i formav en antatt misforståelse hos Ki2er, Hantrodde han skulle få 4 punchemaskinergratis og takket i brev for dette. Han komimidlertid til et annet resultat ved grundiglesing av brevet og sendte et telegram somkrysset hans eget brev og skapte en nymisforståelse. De 3 maskinene kan tyde påat det ikke hadde vært noen misforståelsedet hele tatt, annet enn den som oppstodunder forsøket på å rydde opp i «misfor-ståelsen». Historien illustrerer hvor vanske-lig det var å kommunisere via to forskjel-lige kanaler som ikke var synkrone.Dessuten matte et telegram være megetkortfattet, både pga. prisen og mulighetenfor feil. Dette førte til bruk av standardforkortelser av lange høflighetsfraser ogandre ofte brukte uttrykk. Et telegramkunne bestå bare av ett elle to slike ut-trykk, f.eks. «Pristifora» som Kizer telegra-ferte 15. mars 1901. Slike lange og uvan-lige ord ville bli forstått selv om en bokstavble forvansket underveis.

12. september 1901 måtte Kiær klage påmaskinene. Batteriene var skiftet medstrøm fra nettet, men det var stadig drift-stopp og feil. Både telleverk og sorterings-bokser sviktet i blant. Beskrivelsen avsituasjonen er gitt i et vedlegg laget avassisterende sekretær A. Th. Kiær, en sønnav direktør Kiær. Ingeniøren (det er uklartom dette var en fast ansatt ingeniør) hevderogså at den gamle maskinen er bedre ennde nye. Ingeniøren mener nye maskinel- måbrukes en tid for de fungerer tilfredsstil-lende. Hollerith skriver at han ikke forstarat det kan være problemer i Kristiania dadet samme utstyret brukes hver dag iAmerika uten problemer. Han er villig til åsende en av sine assistenter dersom utgif-tene blir betalt. 7. november er det forsattproblemer med maskinen og Kizer ber

Hollerith telegrafere kostnadene ved etbesøk av denne assistenten. 17. desembervar amerikaneren Mr. Fletcher i gang medutbedring av maskinene. 3. januar 1902dro han videre til St. Petersburg og skullekomme tilbake om en måned. Kiær erfornøyd og har gitt Mr. Fletcher en skriftliganbefaling med på reisen til St. Petersburg.

22. januar 1902 fikk Kiær et tilbud påmaskiner fra Hollerith til redusert pris.Kiær håpet imidlertid å fullføre tellingen itide og ayslo tilbudet.

Dette er alt vi kan finne om folketellingen1900 ut fra den bevarte korrespondansen.Tellingen ble fullført. Hvordan det gikkmed den manuelle tellingen i Kristiania fårvi ikke vite noe mer om. I NOS Folketelling1900 Hovedoversikt kan vi lese at det blebrukt 21 punchemaskiner. Det stemmermed korrespondansen Det går videre framat det ble punchet gjennomsnittlig 120 kortper. time på akkord Kortene ble delvisrevidert. Det ble brukt tre tellemaskiner, tomed 70 telleverk og en med 40. Dettestemmer også med korrespondansen. Hvermaskin ble betjent av tre damer, en påhvert skift av 4 timer. Gjennomsnittlig bledet behandlet ca. 700 kort i timen, inklu-sive ayskrift fra telleverkene. Ved flerespesielle opptellinger ble kortene sortert forhånd eller ved «stikksortering». Ordet kanfå tanken inn på at en stakk en pinnegjennon en posisjon i kortet og greide åskille ut kort med hull slik det er mulig vedkanthullede kort, men dette lyder ikkesannsynlig. En annen manuell metode ersortering ved bruk av «spikerbrett». Spi-krene, to og to i bredden, brukes somskillevegg mellom gruppene, og navnet pågruppen skrives på brettet foran spikrene.Dette gjør det mulig å sortere i mangegrupper samtidig uten å rote, og spiker-brettet kan lett brukes til forskjelligesorteringer ved å bytte navnet på gruppene.

32


6. En ny type hullkortmaskiner

D a folketellingen 1900 var aysluttet iKristiania, var det kommet nyemaskiner fra Hollerith på marke-

det. Holleriths første løsning med ethullkort som ligger stille under avlesingegner seg lite for automatisk mating avkortene eller for summering. Summeringkunne lettere baseres på 10-tallsystemet ogen tilordning av sifrene til tidspunkter i ensykel som tilsvarte passering av kortet forbilesestasjonen. Kortet beveger seg da underavlesingen og summeringen. Altså kankortet mates automatisk uten a stoppe foravlesing. Den store mengden av potensiellebruker av Holleriths maskin slet medbokholderi og hadde behov for å summere,men ikke for komplisert gruppering avkortene slik som statistikerne var ute etter.De ville selvfølgelig også summere, menkunne ikke gi avkall på gruppering isammenheng med telling og summering.Statistikkproduksjon var for lite marked til5. styre utviklingen. Hullkortet ble derforsnart desimalt og tilpasset automatiskmaskinell behandling med store hastighe-ter. Den elektriske metoden i de nye maski-nene ble langt mer primitiv enn i Hollerithsførste maskiner. Den ble redusert til sorte-ring på ett desimalt siffer om gangen. Detble enkelt å ordne kort i stigende ordenetter f.eks. kontonummer, men ikke saenkelt å gruppere kort i grupper definert av

flere variable. De nye maskinene varspesialisert til å utføre en funksjon omgangen, punching, sortering, tellingsummering og kopiering. Til gjengjeldmatet de kortene automatisk og hastighe-ten var forbløffende stor sammenliknet medmanuelt arbeid. Holleriths integrerte telle-og sorteringsmaskin som etterliknet detintellektuelle statistiske arbeidet forsvantog kom først tilbake ved IBM101 i 1950.

Det har vært alminnelig antatt at bruk avhullkort stoppet opp i SSB etter folke-tellingen 1900. Det later ikke til å væretilfelle. Men en omstilling måtte til. Som viskal se later det til at omleggingen til denye maskinene ikke var så enkel. 26. juni1903 skrev Kieer igjen til Hollerith. Någjelder det statistikk over gifte, fødte ogdøde og dessuten statistikk over fattige.Han spor om prisen på kort til dissestatistikkene. Maskiner er det ikke snakkom. Prisen som ble tilbudt var 70 eller 75cent for 1000 kort avhengig av om det blekjøpt 780 000, som skulle vare i 5 år, ellerbare 280 000 kort. Det minste antallet blebestilt 13. august. 8. oktober avbestilteKiær kortene til statistikk over fattige ogviste til at disse ville bli trykt i Kristiania tilen lavere pris og antallet var ganske lite(30 000 kort).

33


Så var det stille i tre år. Men 27. desember1906 kom det et litt uvanlig brev fraHollerith. Han forteller at han nå har rettetall sin oppmerksomhet mot utvikling avmaskiner (tabulating machinery) tilkommersielle formål med jernbane-selskapene og store produksjonsbedriftersom kunder. Pennsylvania Steel Companybrukte 15 000 hullkort om dagen. (Dettetilsvarer omtrent det SSB brukte på detmeste.) Hollerith har problemer med åfinne godt nok papir til kort i USA. Hantenker seg at kanskje norske produsenterkan levere papir og ber Kiær formidlekontakt. Papiret må være produsert avsulfat eller sulfitt masse og tykkelsen måikke variere mer enn 1/1000 tomme.Kravene synes ikke rigide sammenliknetmed senere tiders hullkort. Hollerithunderstreker at papiret ma ligge flatt, selvom det leveres på rull. I de automatisketabulerings- og sorteringsmaskinene kandet ikke brukes kort som ikke er flate, sierHollerith. Kortene skal sikkert brukes imaskiner som mater kortene automatisk,og det stiller store krav til kortene som visenere skal se. Dessverre sier ikke korre-spondansen noe om det kom noe resultat utav dette initiativet fra Hollerith for kjøp avnorsk papir. Vi forstår imidlertid av brevetat en annen type hullkortmaskiner er i fullgang med A. erobre det kommersiellemarked hvor mange brukere har detsamme enkle behovet for å sortere ogsummere, men fort.

30. april 1907 takker Kiær for beskrivelseav summeringsutstyr. Dette er summerings-verk som kan kobles til de gamle telle-maskinene. Kiær har nok havnet i detuføret at han tenker å bygge på gamlemaskiner som ikke utvikles videre. Han hartrolig investert for mye i tellemaskinene tilå gå over til nye 10-talls maskiner. Dessu-ten synes en slik overgang ikke å lose deevigvarende grupperingsproblemene istatistikken så godt som den gamle telle-

og sorteringsmaskinen. Kjær viser til at enundersøkelse av jordbrukstellingen tilhosten viser at den ikke egner seg for denelektriske metoden. (Byråsjef Barca videre-førte senere de gode manuelle tradisjoner ilandbruksstatistikken like til tellingen i1969 som ble bearbeidet på datamaskin).

Det neste brevet fra Kiær til Hollerith erdatert 8. mai 1909. Her kommer han igjentilbake til summeringsutstyret som kankobles til tellemaskinen og automatisktømming av telleverkene. På dette tids-punktet synes ikke slikt utstyr å væretilgjengelig i Kristiania. I dette brevet sporhan også etter priser på de nye maskinene,sorterere og automatiske tabulerings-maskiner. Han ber om priser innen midtenav juni av hensyn til neste folketelling. Hanvil også vite om han har sjanse til A. moteHollerith i Paris ved neste møte i detStatistiske Institutt. Hollerith svarte pådette brevet 21. mai ved å be om noentekniske detaljer som Kiær oppga i brev av19. juni. Samtidig ga Kiær en beskrivelseav to kort hvor summering er nødvendig.Det ene inneholder «children, servants etc».Det andre inneholder tonnasje og frakt forbåter og ma være skipsfartsstatistikk.Beskrivelsen av beløpene stemmer medkortet med nummer 9430 som er omtaltovenfor, se kapittel 4. Kortet er konstruertslik at det bare kan brukes på de gamletellemaskinene. Nummeret tyder på atkorten har blitt trykt i minst 9430 eksem-plarer. Det kan igjen tyde på at etsummeringsverk ble montert ph en av degamle tellemaskinene.

Dette brevet og et brev av 25. augustsamme fir fikk ikke Kiær svar pa. Det erstille like til 29. juni 1910. Da skrev Kiærigjen et langt brev med ganske interessantinnhold. Forst antyder Kiær at mangelen påsvar kan skyldes en misforståelse ellermanglende presisjon i Kiærs første ube-

34


svarte brev. Kizer fortsetter med å si at denå vurderer å innføre de mest modernemaskiner for den nye folketellingen og forhandelsstatistikken (commercial statistics).Han regner med at de nye punchemaskin-ene og de nye sortererne kan brukes tilbegge formål. Ellers håper han de gamletellemaskinene også kan brukes til beggeoppgavene på et vis. Han spør også om degamle hullkortene kan brukes i det nyesystemet. Det later til at Kiær ikke helt harinnsett at de nye maskinene bygger på etnytt prinsipp, enklere og mer primitivt ennde gamle tellemaskinene med all sininnebygde grupperingskapasitet som nå eroverført til enkel sortering på ett siffer omgangen. I det lengste prover han naturlignok å få noe ut av investeringen i detfantastiske utstyret som ble brukt tilfolketellingen 1900.

Kiær skriver også at han er klar over atHollerith har forlatt folketellingsarbeidsom nå er overtatt av The Powersregistration and accounting Machine Co.som Ki2er har fått et brev fra. Kizer ayslutterbrevet slik: «Remembering our previuosagreeable relations and with the hope thatyou live well, I am, Dear Sir; Yours truelyAnders N. Kixr.»

Allerede 13. juli svarte Hollerith på dettebrevet. Holleriths brev er tapt. Det gårfram av Ki2ers svar at Hollerith forteller athan skal etablere et firma i Berlin. Kiærplanlegger å besøke Berlin i september ogber om nøyaktig adresse. Han håper åkunne se maskinene i Berlin og kanskjesende en av sine eksperter til Berlin ioktober for å bli instruert i hvordan maski-nene brukes. Igjen spør Kiær om priser.20. august fikk han svar på dette.

Litt senere spurte Hollerith Kiær omadressen til Powers i USA. Det er vanskelig

forstå hvorfor han spør. Kiær oppgaadressen 0165 Broadway, New York», somhan hadde funnet på Powers brevhode.

3. september 1910 skrev Kiær det sistebrevet til Hollerith som jeg har funnet. Detinneholder 5 tekniske spørsmål. Det erfortsatt muligheten for samkjøring mellomgamle og nye maskiner som ikke er heltavklart.

35


7. Den forste konkurrenten tilHollerith

Vi kan si at Hollerith lenge ikkehadde andre konkurrenter enn segselv, men det var ikke noen svak

konkurrent. Hans nye maskiner gjordelangt på vei ende på den «elektriskemetoden». I hvert fall sett fra en statistikerssynspunkt. Punchemaskinen fikk et tastatursom en skrivemaskin. Dette synes 5. haimponert og virket mer effektivt enn dengamle pantografen. Men ikonene forsvant.Det ble mer nødvendig 5. skille ut kodingsom egen aktivitet med skriving av tall påskjema. Var det da mulig a greie over 100personer i timen som ode elektriske da-mene» presterte? Den nye sortererensorterte bare på ett siffer om gangen.Summeringsmaskinen var utmerket, menarbeidet ikke på de gamle kortene.

Ellers var det de amerikanske statistikerenesom ville ha konkurranse som vi alleredehar hørt. James Power var mannen som detamerikanske folketellingskontoret satte pasaken. Merkelig nok, eller kanskje vi hellerskal si naturlig nok, var det Powers somførte Holleriths første ideer videre. I Powersmaskiner la kortet stille under avlesingenselv om matingen var automatisk. Dekommersiell Powersmaskinene, slik de harvært kjent i SSB, hadde riktignok ikke denstore kapasiteten til gruppering som

Holleriths maskin hadde. Det kan væregrunn til å tro at Powers bruk av Hollerithsgamle patenter ga et dårlig utgangspunktfor å konkurrere med Holleriths nyedesimale maskiner. Powers maskiner varogså desimale.

20. juni 1910 svarte Kiær på et brev fraPowers av 3. juni med presentasjon avPowers maskiner i «the AmericanMachinist» av 5. mai 1910. Kiær tenker påneste folketelling og skriver at han viltrenge 5 punchemaskiner. Det lave talletma tyde på at han tenkte 5. bruke de 21han hadde fra forrige telling. Noen av dissevar trolig i bruk til andre formal. Fra 1912trenger han også maskiner til handels-statistikken. Ellers legger han fram sammetanker som overfor Hollerith nar detgjelder å bruke gamle maskiner sammenmed nye.

Det later ikke til at det kom noe svar fraPowers. Kan dette ha noe å gjøre medHolleriths forespørsel om adressen tilPowers som han selvfølgelig burde vite uten

spørre. Hadde Powers etablert et egetsalgskontor for Europa som Hollerith ikkekjente og som gikk lenger enn avtalt ellerforutsatt. Powers etablerte seg i London ogHollerith i Berlin. Hvem skulle ha Skandi-navia som marked?

37


8. Berlin overtar, ny folketelling

D et har vært alminnelig antatt i SSBat bruken av hullkort tok slutt medfolketellingen 1900. Som vi alle-

rede har sett er ikke dette riktig. Vi skalfortsatt følge en spennende utvikling.

22. oktober 1910 skrev Kiær til Mr. R. NeilWilliams i Berlin. Vi husker at Hollerithhadde sendt Williams til Berlin for å starteet datterselskap der. Nå haster det medfolketellingen og Kiær bestiller for kjøp 5punchemaskiner, en gangpunch 2,6 millio-ner hullkort og vil leie to sorterere og enkombinert telle og summeringsmaskin. Enkort beskrivelse av kortet viser at det har27 kolonner som brukes etter 10-tall-systemet. Det er aysatt plass til inntekt ogformue, 5 siffer til hver, inntekt i 10 kr. ogformue i 1000 kr. Det dreier seg om kortav den nye desimale typen.

12. november 1910 ble det bestilt kort tilgifte, døde og utvandrede. Det var tydelig-vis planer om omlegging av flere statistik-ker. 24. januar 1911 skrev Kiær tilKaiserliche Statistisch amt. Han har hørtav Mr. Williams, som er i Kristiania forinstallere ny sorterer og summeringsmaskinvesentlig for bruk ved folketellingen, at detforeligger planer om å bearbeide den tyskehandelsstatistikken pa maskiner og at

prover er i gang i Achen. Kiær sier han hartilsvarende planer, men Stortinget harforeløpig utsatt saken. Kiær spør: HarRiksdagen vedtatt saken? Er Achen bare enprove? Er importørene betenkte?

Det viste seg å innebære mye korrespon-danse å ordne opp for tellingen. Det varlite tid. I februar skulle en stortingskomitése på maskinene. Det ble også bestilt korttil skilsmisser, døde, utvandring og lønn.Punchemaskinene matte leveres delvis fraAmerika og Tyskland. De hullet ikke heltlikt, og de bestilte hullkorten var ikkealltid like store. De tyske punchemaskinenkunne ikke brukes, 30 000 punchede kortmatte kastes. Blanke kort ble returnert.Maskinene summerte også feil når korteneikke var presise. I blant var frakten for dyr.Det ble derfor en del feil og problemer 6.skrive om. I mars ble det bestilt 4 nyepunchemaskiner.

20. juli 1911 skrev Kiær til Berlin og baWilliams til Kristiania i begynnelsen avaugust, før Kiær skulle reise til Haag.Williams kom likevel ikke for i oktober,selv om han ble invitert første gang alle-rede i februar. I løpet av høsten blir detbestilt mer kort til forskjellige statistikker,døde, gifte, skilte, utvandrede, fattige,fraktfart og lønn er nevnt i tillegg til

39


folketelling. Dessuten ble det 25. oktober1911 bestilt 100 000 kort til «import» for1. halvår 1912. Dette synes å være en prøvepa sentralisert behandling for tre tollstederav utenrikshandel. Stortinget hadde ikkegodkjent fullstendig omlegging foreløpig.Da kortet for «import» var til korrektur, bledet i brev av 14. november referert til somnummer 56. Dette ma være in internnummerering av forskjellige kortklisjeerhos leverandøren som det skulle vises tilved senere anledninger. I brev av 11.august ble det purret på kort nummer 8,9og 10. Disse nummerene refererer sikkerttil kortklisjeer som er bestilt. De lavenummerene tyder på at Kiær var megettidlig ute som kunde i Berlin.

Ifølge brevene er det stadig problemer medkortene. Noen er for store og ma beskjæres.Andre er for myke. Disse er lette å hulle,men bretter seg i de andre maskinene. Såsent som i mars 1912 var det problem medubrukbare kort. Det hadde kommet130 000 nye kort til folketellingen tilerstatning for kort som ikke kunne brukes.De nye korten var også ubrukbare. Berlinanbefalte å slipe knivene som materkortene og justere spalten som kortenmates igjennom. Dette hjalp så lenge nyeog gamle kort ikke ble blandet, noe somikke var til å unngå i folketellingen. Dissekortene holdt kanskje ikke engang dekravene til papir som Hollerith stilte i brevtil Kiaer nevnt ovenfor. Tellingen ble sterktforsinket p.g.a. problemene med kort ogmaskiner. Det går fram at det ble bruktforskjellig farge på kortene. Det gjør detlettere å holde orden, men i senere tidervar det en vanlig erfaring at fargede kortlett forte til problemer i maskinene, særligdersom bare kanten av kortet var farget. 6.oktober ble det i brev listet nummeret på 9punchemaskiner som var i bruk. Dette vardet siste brevet som ble adressert tilWilliams.

14. oktober 1911 la Kiær fram et tekniskspørsmål for Berlin: Kunne en flyttebørstene i summeringsmaskinen slik at detble mulig å summere akkordlønn ogarbeidslønn i lønnsstatistikken? Det later tilat maskinen bare hadde faste koblinger,men børstene som avleste kortet kunneflyttes. Dette later ikke til å ha vært etenkelt håndgrep, men kunne gjøresstedet uten hjelp fra Berlin. Kiær varimidlertid villig til å vent til Williams komtil Kristiania i nær framtid. Det viste segsnart at en trengte et lite metallstykke fraBerlin for å få børstene montert på plass. Imellomtiden ble det varslet i telegram atkorttelleboksen var ødelagt. Dette varkrise. Det kom snart en ny boks, mendenne hadde bare ett telleverk isteden forto. Kjær tilbød seg A. returnere den ødelagteboksen for reparasjon og senere returnereden nye når den gamle var reparert. Senereble det klaget på at børstene også var fordårlige. Vi skjønner at det ikke var enkelt A.leve i Kristiania med hullkortmaskiner utenreparatør på stedet.

9. desember 1911 ble det igjen rapportertfeil i summering. Det var påvist feil selvom samme total var oppnådd to ganger.Dette skyldtes punchemaskinen. 4 punche-maskiner ble returnert mot nye. I følgebrevet ma inntekts og formuestellingenbaseres på opptelling av grupper ikke påsummering av beløp, men til handels-statistikken i januar 1912 ma alt være iorden, skriver Kiær.

Korrespondansen forsetter med bestilling avkort og deler til maskinene. 6. november1913 ble sorterer nr. 3133 returnert fordifolketellingen var aysluttet. En sorterer ogsummeringsmaskinen ble beholdt til annetarbeid.

40


9. Direktør Rygg rydder opp

D irektor N. Rygg overtok etter Kiær ijanuar 1914. Som en kuriositet kannevnes at han 3. januar 1914 spor

Sosialdepartementet i brev om byråsjefKiær (sønn til Anders Kiær?) har gjort noemed statistikk over drukkenskap.

19. januar 1914 skrev Rygg til Williamsfordi denne hadde meldt at han haddestartet et nytt firma. Rygg bad om priser ogannen informasjon. Det later ikke til at detkom noe ut av dette. Williams tok med segnoen gamle kunder, men Kristiania medalle klager på feil var kanskje ikke så.fristende 5. samle pa. Dessuten var Kiærsom en gammel og tålmodig kunde ute avbildet. Rygg kan også ha fått et dårliginntrykk av virksomheten i Berlin.

27. oktober 1914 ble summeringsmaskinensagt opp med virkning fra 6. mars 1915,men med mulighet for forlengelse med enmaned om gangen. Den 13. august 1915ble det varslet at summeringsmaskinenikke skulle brukes etter utgangen avaugust. Den skulle da etter avtalen plombe-res. 8. oktober ble det meldt atsummeringsmaskinen var sendt meddampskipet «Akershus» til Lybeck. Dermedvar det satt strek for en lang og sørgelighistorie om summering i Statistisk sentral-byrå. De gamle Hollerith telle- og

sorteringsmaskinene var kjøpt og skulleikke returneres. Den eldste av dem, denmed 40 telleverk havnet senere på TekniskMuseum i Oslo, sammen med en punche-maskin av den eldste typen.

Korrespondansen forsatte imidlertid medbestilling av kort til gifte, døde og fattige.9. november 1917 ble det bestilt 135 000kort til «skattytere». Det oppsto også endiskusjon om refusjon for dårlige kort,f.eks. til fabrikktellingen. Det later til atdet ble ordnet opp i saken. I 1916 og 1917ble det stadig betalt 252 mark i leie hvertkvartal. Dette synes å være leie for ensorterer. Punchemaskinene var kjøpt.

Den oppsiktsvekkende bestillingen av«skattytere» nevnt ovenfor er det sistebrevet i Riksarkivets protokoll som jeg harfunnet om maskiner og kort fra Berlin. Vårhullkorthistorie sluttet ikke i 1917. Om detvar noe avbrekk for de nyere maskinene fraIBM, Bull og Power Samas kom i bruk iSSB, kan jeg ikke svare pa. Dokumentasjonfinnes trolig i Riksarkivet.

41


Nordmannen Frederik Rosing Bull dro tilUSA i 1917 for å studere bruken avHolleriths hullkortmaskiner. Han varingeniør og ansatt i Storebrand. Sin forstepatent på hullkortmaskiner tok han ut i1919. Den forste maskinen ble levert tilStorebrand i 1921. 9. april 1924 bestilteJonas Haanshus «en Bulls sorterings-maskine» til Det Statistiske Centralbyrå.Dette ble gjort bl.a. etter sterke skriftligeanbefalinger fra det danske livsforsikrings-selskapet HAFNIA. SSB ga en Bullvertikalsorterer til Teknisk Museum i 1938og en horisontalsorterer i 1947. Den forsteav disse var den eldste.

Ingeniør Frederik Rosing Bull

42


10. Noen sluttmerknader

B. eretningen her om SSBs tidligeerfaring med automatisk dataehandling er basert på et forholds-

vis tynt grunnlag, i det vesentlige påutgående brev fra SSB til leverandørene.Disse brevene tok selvfølgelig opp alleproblemer som ikke kunne løses på stedet.Det som gikk bra, ble lite omtalt. Leserenkan derfor få en overdreven forestilling omproblemene. Men likevel sitter vi igjen medet inntrykk av at det var rikelig medproblemer, maskinfeil, dårlige kort ogproblemer med a finne ut hvordan maski-nene egentlig skulle brukes. Dessuten er detvanskelig a forstå at det tok 15 år a loseproblemet med summering av beløp ihullkortet. Den dårlige kvaliteten på kortog maskiner fra Tyskland er også vanskeliga forstå.

Vi legger merke til at Kiær ble tvunget inn iet teknologiskifte da han begynte å skaffemaskiner til folketellingen 1910. Investerin-gene som var gjort til forrige folketellinggikk tapt. Det var kanskje ikke lett 5. se dengangen at 10 år i en slik sammenheng varmye. Det er lett å forstå at han prøvde åfinne en kombinert løsning, selv om det idag er lett A. se at det var umulig. BadeKiær og Rygg kan ha vært skuffet over detnye som kom fra Berlin, ikke bare over dentekniske kvaliteten, men også over de

begrensede muligheter de nye maskinenebød pa, sammenliknet med den integrertetelle- og sorteringsmaskinen. De nyemaskinene var beregnet på et stort marked.De matte være enkle å forstå og lettevedlikeholde, samtidig som de var tilpassetet stort og forholdsvis enkelt brukerbehov.Statistikerne var på en mate blitt glemt avHollerith.

Lønnsomheten ved bruk av Holleriths førstemaskiner var tvilsom, og Kiær var klarover det. Vi hadde for små grupper istatistikken og for mange tabeller. Det toktid 5. skrive ned tallene fra telleverkene somopererte med kumulerte tall. Det tokdessuten mye tid å koble om maskinen tilen ny tabell. På den annen side var det noklettere 5. få tabellene til å stemme innbyr-des. I hvert fall så lenge det bare dreide segom telling. Summeringen later til å ha værtet mareritt den første tiden på de tyskemaskinene, og årsaken var både de dårligekortene og de upresise punchemaskinene.

I en periode etter 1910 later det til å havært mange statistikker i gang på en megetbeskjeden maskinpark. Det ble, i hvert falldelvis, arbeidet skift. Likevel er det vanske-lig å skjønne hvordan sa mange statistik-ker, også årsstatistikker som burde publise-res omtrent samtidig, kunne konkurrere om

43


de få maskinene uten køer og forsinkelser.Kanskje var det køer og forsinkelser.Maskinene kan ha skapt et køproblem somikke nevnes i brevene. Dette, sammen medproblemer med kort og maskiner fraTyskland, kan være hovedsaken til nedtrap-pingen av virksomheten etter 1914. Dennye direktøren kan også ha stilt andre kravtil lønnsomhet og hatt mindre prestisjeforfølge på dette omradet. Kanskje manglethan de framtidsvyer som det ser ut til atKiær hadde, og som han bare delvis fikk serealisert. I 1914 ma det ha vært vanskeligfor Rygg 5. se muligheten til A. realiseredisse vyene.

I hvor stor grad direktørene fulgte utviklin-gen i detalj og forsto konsekvensene avomleggingen, er det vanskelig å si. Direk-tørene undertegnet brevene, men det betyrikke at de også hadde skrevet dem. I Kiærstilfelle er det utvilsomt slik at han deltok itekniske detaljer nokså lenge. Det kan vi sefordi det foreligger konsepter til brevenesignert av Kiær inntil februar 1895. Ellerser det grunn til A. tro at Kieer fulgte godtmed i det som foregikk andre stedergjennom internasjonale kontakter. Hankunne imidlertid ikke vise til at Norge bleliggende etter andre land og bruke det somargument for bevilgninger, tvert i mot. Hanma personlig ha trodd på den tekniskeutviklingen. Han var trolig kjernen i det vikan kalle teknologimiljøet i SSB. Da hansluttet, var selve drivkraften i dette miljøetborte, men budsjettproblemene levdevidere. Da matte noe skrelles bort som ikkevar lønnsomt.

SSB har trolig hatt hullkortmaskiner i driftsammenhengende fra 1894 til den sistemaskinen forsvant i slutten av 1960-årene.Den første perioden, fram til 1914, var viblant de fremste i utviklingen, selv omteknologien skiftet. Etter 1914 fulgte viikke med i det nye som kom av maskiner.

En norskprodusert sorteringsmaskin ble tatti bruk 3 år etter at den var installert hosStorebrand. I løpet av 1930-arene komnyere moderne hullkortmaskiner i bruk. I1950 var SSB helt i første linje når detgjaldt bearbeiding av folketellingen vedanskaffelse av IBMs Electronic StatisticalMachine, IBM101. I 1950 årene var detigjen SSBs direktør som var en drivkraft iden tekniske utviklingen innen statistikk-produksjonen på et tidlig tidspunkt, ogsåinternasjonalt.

44

ISBN: 82-537-4591-5

Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Er Arbn ltr tdn ko r tl r - SSB · 2012. 6. 8. · Dn ltr tdn r tl Nr rrd I B vt v ll t vr ført...

Documents

Transcript of Er Arbn ltr tdn ko r tl r - SSB · 2012. 6. 8. · Dn ltr tdn r tl Nr rrd I B vt v ll t vr ført...