EtterstadpostenETTERSTAD KOLONIHAGER Etablert 1908 april 2012

NYTT OM AVFALL

SIDE 3

TITTEN TEI:

SIDE 18

LARZ HAR ORDET:

SIDE 2

VERDEN DER UTEKlemmetsaune Kolonihage...

HAGESTELLSkvallerkål m.m...

SIDE 6-7SIDE14-17

ELLERS:Innkalling Vårmøte s. 18Nye kolonister s.4

Løvetann siste sideBarnesider s.12-13

I løpet av vinteren og våren har kolonistene med god veiledning gjennomgått ulike nyttige ����������� �������������� ���������������������������������������������

SIDE 8-11

Enakter s.5+ litt mer

SIDE 2

LARZ HAR ORDET:

Tusen takk til alle dere som fra i fjor høst har stilt opp og deltatt på dugnader med oppussing av sanitærhuset. Og takk til alle dere som har lagd mat til dugnadsgjengene.

Nå er vi er snart i mål, og i løpet av mai vil det aller meste være fullført. På dugnadene har noen kolonister deltatt litt, noen har deltatt mye, og så er det to personer som har deltatt veldig mye; - En spesiell takk til Jo Ryste og Petter Thoresen for alt det arbeidet de har lagt ned i forbindelse med oppgraderingen sanitærhuset! Uten disse to, som begge er flinke arbeidsledere og håndverkere, hadde både tidsplan og økonomisk ramme for oppussingen spruk-ket.Tusen takk.

Det er ingen planer om tilsvarende store oppgaver i nærmeste framtid, men kommende sesongen vil sikkert by på flere store og små oppgaver på egen parsell og på hagens fellesområder.

Jeg håper dere alle får en fin sesong i kolonihagen!

Larz

Takk!

STYRE OG STELL

100 ÅR!HJEMMETS KOLONIHAGER:

I år fyller Hjemmets kolonihager 100 år og markerer jubileet med en rekke arrangementer i hele sommer.Hele sesongen er det en stor historisk fotoutstilling hvor det på hver at hagens 109 parseller er satt opp et bilde, trykt på aluminiumplate. I tillegg vil også 60 mindre bilder stilles ut inne på «Scenen».

På det foreløpige programmet har de:Blomstersalg av 100-årsplanter lørdag 12. mai kl 10.00 - 16.00 og søndag 13. mai kl 12.00 - 16.00 (med værforbehold på sønda-gen).Jubileumsfest for hagens medlemmer 23. juni.Musikkarrangement på «Scenen» fredag 29. og lørdag 30. juni.Gudstjeneste på «Plassen» søndag 1. juli.Salgsmesse på «Huset» søndag 19. august kl 12.00 - 16.00.Søndag 26. august skjer det en rekke ting i Hjemmets koloni-hager. Det skal være kafé, åpne parseller (salg/utstilling) og på «Scenen» er det korsang, korpsmusikk, band, auksjon, leker for barn mm.

����������������������������������������������.

Hjemmets kolonihager ligger i Sarpsborggata 1 B.Oppdatert program og mer informasjon ligger påhttp://www.hjemmetskolonihager.no

Legg merke til nytt i driftsreglene:

På årsmøtet i fjor høst ble det vedtatt noen ���������������������������������������merke seg for hagens kolonister:

I §11.3, felleshuset, ble det lagt til en presisisering: Medle-mmer kan leie Huset til egne private tilstelninger hvor de selv er til stede.

I §15.2, byggesøknad.., ble dette lagt til: Når man søker og får innvilget bygging/riving mv. må arbeidet gjennomføres innen to år. Blir arbeidet utsatt utover dette må man søke styret på nytt. Det ble også vedtatt et nytt punkt, § 17.9: Etterstad er en giftfri hage. Som parsell-leiere forvalter vi verdifull jord som generasjoner etter oss skal bruke. Denne jorda skal være fri for salt og kjemiske giftstoffer.

SIDE 3

STYRE OG STELL

Renovasjonsetaten fortsetter i år prøveordningen med innsamling av hageavfall fra kolonihagene. I 2011 leverte Oslos ni kolonihager til sammen 81 tonn hageavfall på denne måten.En lørdag og fem mandager i sesongen kan kolonister levere hageavfall gratis til komprimatorbil som kommer til hagen. Hageavfallet samles i sekker og tømmes i komprimeringsbilen av kolonistene selv.

Hentedager 2012 for hageavfall i Etterstad kolonihager er:- Lørdag 28. april, kl 09.00 - 11.00 (merk tiden)- Mandag 4. juni, kl 17.00 - 18.00- Mandag 2. juli kl 17.00 - 18.00- Mandag 6. august, kl 17.00 - 18.00- Mandag 3. september, kl 17.00 - 18.00- Mandag 8. oktober, kl 17.00 - 18.00

Renovasjonsetaten presiserer følgende om lever-ingsbetingelsene:- Hageavfallet må leveres direkte til renovasjonsbilen til ovennevnte tider- Det er kun tillatt å levere hageavfall- Sekker må håndtømmes på bil.Kolonistene må selv lempe hageavfallet på bilen. Det er ikke mulig å sette ut sekker på hentestedet i forkant. Hvis tidspunktet for levering ikke passer så spør andre kolonister om hjelp. Og kanskje enda viktigere; spør andre kolonister om de trenger hjelp til å kaste sitt hageavfall.

Unødvendig å nevne, men likevel… Det skal ikke kastes hageavfall i søppelkassene.

HAGEAVFALL

KILDESORTERING

GRATIS LEVERING AV:

ENDELIG:

KOMPOSTERINGKILDESORTERING

GRATIS KURS:

!����������"����������"���������#��������-setaten og Grønn Hverdag tilbyr gratis kurs for Oslos innbyggere. Kurset gir en innføring i kilde-sortering og kompostering, og vi ser på forskjellige kompostbinger. Alle får kursheftet Ren Jord.

KURSDATOER VÅREN 2012I Renovasjonsetatens lokaler i Haraldrudveien 20, fra kl.18.00 til 21.00:- Tirsdag 24. april- Tirsdag 15. mai- Mandag 21. mai- Mandag 11. juniI Botanisk hage, kl.13.00-Søndag 29. april

Påmelding til Grønn Hverdag,e-post: kompost@gronnhverdag.no, telefon 23 10 95 50Mer informasjon finner du på www.gronnhverdag.no

Sommeren 2012 blir Etterstad kolonihager inklud-ert i ordningen å kildesortere matavfall i grønne poser og plastemballasje i blå poser. Startdato er 18. juni.

Alle kolonihagehytter vil god tid i forkant få en startpakke med blå og grønne poser, brosjyre og sorteringsguide. Vi vil også invitere Renovasjonsetaten til komme til vårmøtet i Etterstad kolonihager og informere derMatavfallet sorteres i grønn pose og legges i avfallsbeholderen. Plastemballasjen sorteres i blå pose og legges i avfallsbeholderen. Husk dobbeltknute på posene.Det som er igjen av restavfall skal i handleposer som skiller seg klart fra de grønne og blåposene. Er du i tvil om sorteringen, skal du legge avfallet i posen

for restavfall eller ringeRenovasjonsetatens kundeservice, telefon 02 180, for mer infor-masjon. Avfall som ikke får plass i en vanlig handlepose (grovavfall) skal ikke i avfallsbeholderen, men leveres på nærmeste minigjen-bruksstasjon eller gjenbruksstasjon.

SIDE 4

Maria Bray og Nathan Bray p 591: Vi havnet i Etterstad kolonihage etter å ha stått i kø her i ca syv år. Nathan kommer fra Austalia og ble veldig forelsket i koloniha-gen da han er vant til et litt varmere klima og hvor de fleste har store fine hager. Maria er i familie med Eunice og har vært mye i hagen opp igjen-nom årene, så da ble det naturlig å velge Etterstad. Vi giftet oss også faktisk her i fjor sommer.!

2: Flere tropenetter og rekord mye solskinn.3: Vanligvis om morningen, men kanskje det blir nye rutiner fremover?4: Løvetann.5: Oj.....6: Eple...også litt pære da.7: Under hekken.8: En hjemmelaget hengekøye fra Nicaragua.

HilsenMaria & Nathan

Tross dobbel lås i smijernsporten med strenge låserutiner, og høye nettinggjerder samt sagtannet stakittgjerde i sørenden av hagen har det altså skjedd igjen: I løpet av høsten og ������������������������������������������$����������"����"������������

De nye kolonistene ble spurt om:1. Hvorfor i all verden er dere havnet i Etterstad Kolonihage?2. Hvordan tror dere sommeren blir?3. Dusjer dere om morgen eller kvelden?4. Løvetann eller Skvallerkål?5. Hageblazer eller snekkerbukse?6. Eple eller pære7. Luke under hekken eller rense «sandkassa» på lekeplassen?8. Har du noen spesielle gjenstander dere tar med i parsellen?

Etterstadpostens redaksjon har gjort jobben litt lettere ved å be nykolonistene (-som alt annet er de best om våren) svare på enkle mer eller mindre hagerelaterte spørsmål. Spørsmålene er ved nærmere ettersyn ikke tilpasset sesongen 2012 med renovert sanitærhus og dobbel dusjekapasitet. Spørsmål 3 må derfor ikke vektlegges tungt når disse ny-kolonistene vurderes! Legg heller merke til at dette er kolonister med god tålmodighet -De har ventet lenge på å komme inn !Velkommen!

Heidi Ryen og Kim Wøien p 31. Vi falt pladask for Etterstad kolonihage etter å ha vært på det årlige loppemarkedet for ca 8 år siden. Da kom vi hjem med en gammel tregyngehest til vår dengang 6 måneder gamle datter.Endelig i vinter ble det vår tur:-).

2. Vi håper og tror at sommeren blir solfylt og fylt av glede, latter og mye hageliv.3. Ja takk, begge deler. Noen morgenfugler og en kveldsdusjer.-)4. Løvetann.5. Snekkerbukse...men ikke så mye snekring.6. Både eple og pære takk!7. Rense sandkassa..da Heidi allerede har vært i nærkontakt med hekken...fikk torne i leggen, og den satt 1 uke..au!!8. Lyseblå tissepotte til småjentene og ellers alt av brukt, gam-melt og smått:-).

Hilsen Heidi Ryen, Kim Wøien, Mathea Wøien (8år) og Sanna Wøien (5år).

NYE KOLONISTER

HAGELIV

KOM OG SE, KOM OG SE:

SIDE 5

HAGELIV

FAGPRATNY ENAKETER FRA TREKANTEN:

(En enakter for tre skuespillere, utviklet i løpet av en work-shop på parsell 29 påsken 2012)T: Hvor er den planken som skal gå ut fra veggen? Den lå her akkurat nå.A: ?T: Den som skal støtte den planken som skal gå rett ned. Og opp.E: Den er skeivA: Den ned og opp greia?E: Nei, den som går på tvers.T: Hva, er den skeiv? Jeg målte jo nøyaktig og jeg tok høyde for den ekstra planken som ligger utenpå den inneste.A: Jeg fryser på beina. Orker ikke stå her lenger og holde på denne dumme planken. E: Jeg tror jeg har målt den øverste vinkelen feil, for den passer ikke. Den helt øverst. Der hvor hytta begynner. T: Du må bruke pytagoras hvis du skal beregne vinkler. Og passer.A: Gi meg hevertenE: Mener du vateretA: Samma

Etter 14 dager bløte og grå dager i fjor sommer, dukket solen opp og varmet Hagelarm sist sommer. $��������������������������%'����������������������������������*�6��������������7Festivalen trenger folk og røvere til å lede og delta i følgende grupper: Kultur/parsell, Booking/ band, Servering, Scene Fixmaster, Supergruppe,Sekretariat, Stasj/Profil og Barne/unggruppe:Ganske sikkert vil festivalen bli ganske lik den vi lagde i fjor. Planlegger du aktiviteter på din parsell, kjenenr du noen som vil spille eller stille ut?

Meld din interesse til: hagelarm@gmail.comog kom på: oppstartsmøte torsdag 26 april!kl 20 i felleshuset;���������������������������������������������<

HAGELARM

ALLSANG

FOR TREDJE GANG:

PÅ GRENSEN TIL:

Allsang på grensen (mellom øvre- og nedrevei)I fjor ble det overraskende og mer eller mindre tilfeldig en veldig hyggelig St Hansaften med samsang av kjente og ukjente hits. Hvis været ikke hindrer oss betydelig satser vi på et enda større sangtreff i år. Ta gjerne med en bunke kopier av favorittsangene dine, det instrumentet du føler du behersker til hagebruk (en rytmisk rotfrukt f.eks), nyrensa sjelfull sangstemme og nytelses-midler etter behov. Når sommernatta slenger rundt hagen....

SIDE 6

=���������������������"��� ��������������=��������������������� �����������������������������

kolonihager der vi er, og så ta en tur og kikke litt. $��������������������������������������*

Vi har besøkt kolonhager i København og Berlin,

men i fjor sommer fant vi fram til Klemetsaune utenfor Trondheim etter å ha bommet på veien ved

et tidligere forsøk. Hagen ligger nemlig ganske "���������������������������*�$������������

hadde vi funnet nøyaktig adresse, brukte gps og lyktes endelig.

VERDEN FORØVRIG

Det som møtte oss da vi kom til parkeringsplassen, var en stor låve og en gårdsbygning. Vi våget oss opp til gårdsbygningen og videre til et gammelt stabbur omhegnet av en nydelig nytte- og

prydhage – med en hyggelig dame som puslet med plant-ene. Vi presenterte oss som Oslo-kolonister og

håpet å bli positivt mottatt og få stilt noe av vår nysgjerrighet.

BESØK I:

Det viste seg at stabburet var deres kolonihagehytte som de selv hadde restaurert fra grunnen. Stabburet hadde vært i ferd med å råtne og synke ned i myra, men de hadde valgt å restaurere den. De fikk laget en helt fantastisk kolonihagehytte – OG gjort en hage ut av en myr. Ingen av delene var verken billig eller fort gjort, men det var verd strevet – det mener paret som eier hytta, Birgitta Odén og Svein Skibnes. De er henholdsvis regionkonser-vator og arkitekt – ingen annen ville vel tørre å sette i gang med et slikt prosjekt! Vi var helt overveldet av både synet og historien bak og kan ikke tenke oss at noen har en mer spesiell og eksklusiv kolonihagehytte enn dette.

Full omvisningSå ville også tilfeldighetene det slik at den som kom gående inn for å prate med ekteparet og som vi kom i snakk med etter hvert, var styrelederen i hagen, Jo Askelund. Da han hørte hvor vi kom fra, ble vi tatt hjertelig imot og vist rundt i hele hagen. Vi fikk først se forsamlingshuset, som var det gamle våningshuset på gården. Huset er under restaurering, noe som ikke er gjort i en håndvending. De var godt i gang med å gjøre i stand et nytt og moderne kjøkken. Huset er flittig i bruk. På søndager har de kafé og selger kaffe og vafler. Låven ønsker de også å gjøre noe med,

KlemetsauneKlemetsaune

SIDE 7

VERDEN FORØVRIG

Her er det de forteller om seg selv på nettet:”Klemetsaune kolonihage er den nordligste og ����;7<���������������=���������������������=�����������������"���*�$���"���������%>''*�$���������arvtaker etter Lerkendal Hagekoloni som ble anlagt så tidlig som høsten 1918, men som ble ekspropriert og overtatt av NTH i 1959. I 30 år var Trondheim uten kolonihage. Men i dag framstår den nye kolonihagen i all sin prakt på et nedlagt gårdsbruk på Byneset langs veien mot Flakk. Her er det nå 44 kolonister med sine hytter som dyrker og steller sine hager.”

men det er lett å skjønne at det er noe som vil ta lang tid.Vi ble tatt med rundt i hele hagen. Det ble en lang og hyggelig vandring gjennom et variert hagelandskap. Vi ble også bedt inn i hytta til Jo og kona Wilma van de Veen. Det er hun som er den virkelige kolonisten, sier han. Hun er den som steller hagen – han er bare styreleder!

Fantastisk utsiktPå runden så vi mange nydelige hager og fantasifulle løsninger. I tillegg ligger kolonihagen flott til med en fantastisk utsikt over Trondheimsfjorden. Hyttene har en øvre grense på 25 kvadrat, men noen tar det igjen i høyden. Parsellene er dobbelt så store som våre. Men de har ikke gangavstand fra byen – så der har vi en fordel. Vi er også heldige som har et fint sanitærhus (særlig nå!) Klemetsaune kolonihage har nemlig ikke sånn luksus. De har bare utedo. De jobber med å få ordentlig vannforsyning. På turen rundt fikk vi kikke inn i pumpehuset. Opp i en gammel meieri-tank pumpes vann fra en oppdemmet bekk og føres derfra ut til parsellene. Da vi var på besøk hadde de litt problemer med å få pumpa til å fungere. Parsellene har altså vann, men de har ikke lov til å legge vann inn i hyttene.I Klemetsaune har de også begynt å få flere interesserte enn de

har hytter til, så de var de litt nysgjerrig på våre inntaksregler. Vi fortalte hvordan vi har det i vår lille hage, både med regler og driften ellers.

Felles utfordringerSelv om hagene er ganske forskjellige, har vi de samme utfor-dringene med hensyn til samarbeid og dugnadsutfordringer. Der oppe har de nok enda mer dugnadsbelastning enn oss i og med at de er færre beboere som må vedlikeholde eget vannanlegg, mer vei og mye arbeid med å sette i stand gamle bygninger. Men det er jo også gjennom samarbeid man blir bedre kjent og sveises tettere sammen. Du kan gå inn på nettet og lese mer om vår søsterhage i nord på www.klemetsaunekolonihage.no. Husk å kikke innom hvis du er på de kanter! Ja – husk å oppsøke kolonihager når du er i andre byer og andre land. Det er utrolig morsomt og inspirerende. Anbefales på det varmeste! Vi kommer i alle fall til å dra innom Klemetsaune når vi er i Trondheim på sommeren – OG lete etter kolonihager andre steder

Stig, p 30, og Ragnhild, p 49

KolonihageKolonihage

SIDE 8

?�����������������������������������������������������������������������"������������ formidabelt arbeid i å bygge ut og forbedre sanitetshuset vårt. Bak arbeidet står ingen ringere enn oss kolonister, og vi har i fellesskap stått på i både kuldegrader og regn for å sørge for at dobesøkene og rensligheten i hagen blir betraktelig forbedret til sommeren 2012. Arbeidet med sanitetshuset begynte allerede på høstdugnaden, og nå, fem måneder etter, er jobben snart ferdig.

OPPUSSING AV SANITÆRHUSET:

DUGNAD

Det første som måtte gjøres var å rive ned det som skulle ut og fjerne råtten plank. Planen var å bygge en dusj til på hver side og en utvidelse av selve huset gjorde det mulig. Gulv skulle på plass, det skulle også takplater og nye vegger. Det er altså ikke en liten jobb som er gjort. Gipsing, sparkling, pussing og maling av vegger og tak krevde nitidig innsats. Snart stor et fiks ferdig sanitetshus klart, noe som vil glede oss alle gjennom sommeren. Men det var så slitsomt og så mye arbeid, måtte det virkelig gjøres? Petter (P83), som i det sivile jobber med nettopp å gjøre utbedringer som dette, minner Etterstadposten på at det gamle sanitærhuset var over 30 år gammelt, og begynte å bære preg av slitasje: ”Det hadde rett og slett gjort jobben sin”.

Siden sanitetshuset hadde gjort sin jobb, måtte vi gjøre vår, men noen har selvfølgelig lagt ned mer ansvar og hatt mer greie på hva de faktisk gjør enn andre, og Etterstadposten har tatt en prat med to av hjernene bak hele prosjektet, Inger Marie (P31) og Petter.

Inger Marie er den som har sendt oss informative og fristende e-poster gjennom hele perioden og sørget for å sette sammen motiverte og kompetente arbeidslag lørdag etter lørdag. Hvordan har det stått til med innsatsviljen til kolonistene her i hagen, arbeidsleder Inger Marie?

InnsatsviljenInnsatsviljen til de som har meldt seg til dugnadsinnsats har vært veldig bra. Vi har gjennomført dugnader hver helg siden høst-dugnaden, bortsett fra to helger. Den ene gangen var det ingen til å lede arbeidet, den andre gangen var det for få påmeldte. Noen har vært med veldig mange ganger, noen har vært noen få ganger, noen har vært med en gang eller to, og mange har vi ikke sett eller hørt noe til …

Det er altså ikke lite arbeid som er lagt ned for fellesskapet i vinter og vår. Det er en uvurderlig jobb som er gjort for oss alle;

nå skal det jammennå skal det jammen

SIDE 9

DUGNAD

��������������� ��������������� hagens økonomi hadde ikke tålt at vi i stedet ansatte noen til å gjøre dette, så dugnadsånd var helt nødvendig. Men å møte opp er en ting, har alle vi amatørene som deltok gjort en god jobb? Mens Inger Marie er den som har hatt ansvar for å lokke fram arbeidslysten i oss, har Petter vært den som skulle sørge for at denne arbeidslysten ga resultater. Derfor spør Etterstadposten ham: Hvordan har det stått til med innsatsen til kolonistene, Petter? Petter svarer: ”Jeg jobber med bygging av våtrom til daglig, og vil understreke at det har vært veldig inspirerende å se den fantastiske innsatsen de som har stilt opp på dugnadene har bidratt med.”

Glade amatørerDet er jo fint å høre at amatørenes innsats faktisk har spilt en rolle, og at de som har ledet oss ikke er forferdet over innsat-sen. Petter, Jo (P40) og Eirill (P73) har tålmodig delt med sin kunnskap. Neste gang er vi jo bedre utrustet til å gjøre jobber som dette også, legger Petter til: ”Jeg er ganske sikker på at mange av dem som har tatt i et tak, nå er i stand til å gripe fatt i utbedringer av f.eks. hytta si, fordi de veit at de faktisk er i stand til å utføre oppgaven. Sag, skrudrill og sparkel er ikke like skrem-mende som før.”Det er ikke bare arbeidet på selve sanitetshuset som er viktig for denne suksessen. Arbeidet ble langt bedre at kolonister stilte med

mat, drikke og snacks. Arbeidslaget ble altså godt traktert, med hjemmelagt mat, og ofte også hjemmebakt. De oppmøtte har altså ikke bare slitt; de fikk god traktering, samhold og opplæring i ferdigheter som kommer godt med i deres ”sivile liv”. Dette er jo en liten solskinnshistorie; vi kolo-nister klarer det vi må! Inger Marie og Petter nevner spesielt de som sto på ekstra; de takker hverandre, Jo, Eirill og alle de som har stilt på jobb i vinter og vår. Og vi som har jobbet, takker for invitasjonen og ledelsen! Jeg lar Petter få det siste ordet her: ”Faktisk har vi vist at dugnadsånden ikke er død”.

Av May-Len, P2

Alle bilder på denne og neste dobbelt side: Arbeidende kolonister fotografert av Stig og Mia.

SIDE 10

DUGNAD

SIDE 11

DUGNAD

SIDE 12

BARNESIDE

Du trenger 4 eller 5 ark med silkepapir, gjerne i flere farger! Legg de oppå hverandre. Klipp og lag en stor firkant av de.

Som du ser, er ikke mine kanter så jevne, det er ikke så super viktig!

Sånn ser det ut fra siden når det er ferdig brettet!

Klipp endene, i fryner, runde, eller som jeg gjorde her, litt spisse.

LAG EN BLOMST!Vi viser her hvordan det gjøres.Vil du stikke innom en tur og lage den sammen med oss en dag, er det BARE å komme, ��������������������������������������

Runa og Anna:-)

Så bretter du som en vifte, 1-2 cm bred.

5 7

1 3

6 8

2 4

BARNESIDE

FOR STORE OG KJEMPESTORE

Så bretter du ut igjen, men behold det flat litt til.

Så bretter du ned lag for lag, gjerne litt rufsete. De øverste ark drar du oppover, de ned-erste nedover. Og til slutt blir det en blomst!

Jeg har brukt metal tråd, for det er det jeg fant på hytta nå, men bruke GJERNE en piper-enser i midten, binde det hardt og lage et “senter” til blomsten.

MED RUNA OG ANNA P. 25

SIDE 13

HVOR ER DETTE I HAGEN

���������������������������������������"�����������*�C��������������������� Når du har funnet hvor alle 12 bildene er tatt, skriver du det ned og leverer lappen til Anna p 25.!��������

1

5

9

2

6

10

3

7

11 12

4

8

FOR STORE OG KJEMPESTORE

SIDE 14

����������� ����������

HAGESTELL

Planta kom til Norge på 1700-tallet. Den slo bokstavlig talt rot her, og har etter hvert satt sitt preg på mange hager og parker, der man gjerne skulle vært den foruten. Men i harde tider har skvallerkålen, som er full av c-vitaminer og mineraler, vært et nyttig bidrag i kostholdet. På nettet finner man mange fine oppskrifter der skvallerkålen er en viktig ingrediens.Det er ganske stilig. Skvallerkålen utkonkurrerer lett de plantene vi ønsker å dyrke på parsellene våre. Den stjeler næring og plass fra andre planter, og kan fort overta større områder. Selv om skvallerkålen er fin og grønn, kalles den ugress fordi den er svært villig, og vanskelig å fjerne. Men det finnes heldigvis en metode for å holde den i sjakk. Nemlig arbeid. Og arbeid. I årets kolonihagesesong ønsker driftskomiteen og styret at vi fokuserer på bekjempelse av skvallerkål. Da bør vi alle legge oss i selene. Vi må tenke på at skvallerkålen som er langs parsellg-rensa garantert rømmer over til naboen. Det kan kanskje være en motiverende faktor? Rotugress fjernes lettest når planta er svakest; om våren, så det er bare ¨komme i gang. MetoderDet er forsøkt mange metoder for å fjerne skvallerkål. Tildekking er en av dem. Den anbefales ikke. Selv om det gjøres etter alle kunstens regler, tar det flere år før skvallerkålen gir seg. Opptil ti år, kan det ta. Så mye tid kan vi ikke tillate at våre knøttsmå hager ligger brakk. Vi minner om at bruk av plantevernmidler (sprøyt-ing) ikke er tillatt i Etterstad kolonihager.For å bli kvitt skvallerkål på områder der den dominerer, må alt graves opp. Du bør i alle fall gå ned til 40 cm. Bruk gjerne et greip til jobben. Rens jorda for ugressrøtter. I bed der skvallerkålen finnes i mindre mengder, får en heller forsøke å løfte røttene opp mellom plantene. Hvis en følger godt med, og alltid fjerner nye små blader som stikker opp av jorda, vil dette kunne bidra til at røttene dør, fordi det er gjennom bladene at røttene får næring.

Men ingen må misforstå og tenke at å nappe vekk blader er at alternativ ti å grave opp røtter. Det kan kun være et supplement der det er håpløst å komme til for å gjøre jobben skikkelig. Der hvor skvallerkålen vokser i hekken, er det umulig å få med alle røttene. Her må en satse på hyppig fjerning. ForebyggingEt annet viktig tiltak mot skvallerkål, og alt annet ”ugress” også, er forebygging. Når du er heldig å få planter fra en nabo, bør du sjekke at det ikkje følger med uønska vekster i rotklumpen. Plant tett når du planter, da gir du ugress dårligere kår. Det er lurt å unngå åpen jord, forsøk å plante bunndekkende planter mellom busker og stauder. Ugress genereltÅ klippe plenen ganske jevnlig, bidrar til en viss utarming av ugresset fordi røttene da får transportert mindre næring fra bladene. Når plenen gjødsles, gror gresset godt, og stjeler kraft fra uønska vekster. Derfor, altså, gjødsle plenen. Start luking så raskt som mulig. Om du ikke alltid får med hele planta, sørg i alle fall for å ta bort blomsten for å hindre spred-ning med frø. Selv tilsynelatende uskyldige små, ettårige planter kan skape mye ekstra arbeid for deg, så vel som for naboen din. Ikke legg blomster eller røtter av ugress i komposten. Luk etter regnvær, eller vann hvis det er tørt. Da slipper røttene mye let-tere. Vi håper noen av tipsene kan være til nytte, og ønsker alle luke til med arbeidet. Hagebrukskomiteen.

Wasabi, blomkål, rucola, nepe, spinat. Kålfamilien er herlig stor. Men ikke så stor at �������������������������*�$������������������������������ ������������D�������������QUUU�����*�$��������������������������������������� ���������������������������������������

til. Siste del er artsnavnet, og henger sammen med at man i eldre tider brukte planta ved behandling av blant annet podagra.

SIDE 15

HAGESTELL

Illustrasjoner: Illustrasjonene viser utbredelse av Skvallerkål globalt og lokalt. Våkner du i en hage full med deilig ���������������������������������������������������������������"�������������?�����������*� Men mest sannsynligvis er du likevel havnet i en av Etterstad kolonihagers beste parseller...

SIDE 16

HAGESTELL

Etterstadposten har tidligere skrevet om geril-jagartnere; folk som på eget initiativ dyrker blom-ster eller grønnsaker i det offentlige rom til glede for fellesskapet. Kjedelig betong og uinspirerte ����������"��������������������������������på med litt blomster og farger, og ikke minst noen spiselige vekster.

I Aftenposten-bilaget Bedre by kunne vi 11. april lese om at fenomenet blomster opp. Geriljagartner Guro Giske oppfordrer til mer grønn sivil ulydighet, og foreslår at det opprettes nettverk via sosiale medier som kan inspirere hverandre og administrere innsatsen. Geriljagartner Håkon Mella er ikke tilsvarende over-bevist om at slik organisering er veien å gå. I stedet mener han bevegelsen har godt av å være spontan og uorganisert. For dem som derimot vil organisere seg er det lett å finne Facebook-siden Geriljahage og norske og internasjonale geriljagartnerblogger.Politikerne er ikke nødvendigvis positive til at folk smykker ut byen på eget initiativ. Miljøbyråd Ola Elvestuen ønsker at engas-jerte mennesker heller går via ordinære demokratiske kanaler. Uansett hva man mener om organiseringsformen og om det er riktig å bruke sivil ulydighet, er det lett å være enig i at mer grønt og mer planter beriker det offentlige rom. Etterstadposten oppfordrer derfor kolonister til å finne sin måte å engasjere seg for en grønn og levende by, i tillegg til det engasjementet vi legger i å vedlikeholde og forbedre Etterstad kolonihage, til glede for folk langt utenfor hagegjerdene våre.

Av May-Len, P2

FOREN EDER!GAMLE KRIGERE: MAJOBO (Mat og Jord, der du Bor)

1000 ØKOLOGISKE HAGERBli med på å skape et nettverk av 1000 økologiske Majobo-hager i dyrkingssesongen 2012. Sammen skal vi skape kunnskap, få erfar-ing, og gi et synlig bidrag til den offentlige nasjonale dugnad om å nå 15% økologisk dyrking og forbruk innen 2020.

-Du blir med på et nasjonalt løft hvor vi sammen viser vilje og mulighet til å få til mer økologisk dyrking i eget nærmiljø . Slik bidrar du til å øke bevissthet og etterspørsel etter kortreist og økologisk mat . Alle kan bli med, det er ingen forpliktelser. Du får gleden av å dyrke ferske grønnsaker. Om du vil kan du sende inn foto og beskrivelse av din Majobo-hage og delta i en konkurranse med fine premier . Spesielt kreative gartnere vil inviteres til å presentere sine hager på det avsluttende seminaret som skal holdes den 30. august i Oslo. Meld deg på i dag på:www.gaia-agenda.no.

MAT OG JORD, DER DU BOR

EN SLAGS ANNONSE:

Bildene er stjålet på “mojobo”- relaterte sider...

SIDE 17

FOR FØRSTE GANG

VÅRTREFF

HAGESTELL

“PLANTER FASCINERER”-DAGEN

VINNER FRA SIST NUMMER:

Den første internasjonale “Planter fascinerer”-dagen koordineres av European Plant Science Organisation (EPSO). I skrivende stund (februar) har mer enn 200 institusjoner fra 34 land meldt seg på.Målet er at så mange mennesker som mulig over hele verden skal trollbindes av planter og forstå hvor viktig planteverdenen er for oss mennesker: jordbruk og bærekraftig matproduksjon såvel som hagebruk og skogbruk. Plantenes rolle i miljøsammenheng vil også være et nøkkelbudskap.NB! 18 MAI I BOTANISK HAGE!!Nærmere program for dagen i Botanisk hage kommer etterhvert

Den grønneste dagen i Botanisk hage? Salg av planter, omvis-ninger, presentasjoner av planteforeninger, kafé m.m.NB 3. jun. i Botanisk Hage Kl 10-15

For en del år siden kom min onkel på sykehjem. En ettermiddag jeg skulle besøke ham ville jeg ta med noen blomster fra hagen. Naboen hadde en staude i full blomst, jeg må innrømme at jeg ikke vet hva den heter, det er en slags suk-kulentaktig stor plante som er veldig fin og rødaktig på høsten. Vel, naboen klippet av en fin bukett som jeg tok med til ham. Personalet på sykehjemmet satt blomstene i en stor blom-stervase, og der ble de stående. De var like fine hver gang jeg besøkte ham. En tid før jul døde onkel, og min tante tok med blomstene hjem. Neste vår spurte hun om vi ville ha tilbake blomstene, de hadde utviklet rot i blomstervasen.Vi fant en plass rett ved morplanten, men denne gang på vår side av gjerdet. Dette er noen år siden, og planten står der fort-satt og minner om onkel Magne. Kanskje står den og forteller morplanten på den andre siden av gjerdet om sitt opphold på sykehjemmet?

Hilsen Anne P82

Populær potteplanteIldtopp (Kalanchoe blossfeldiana) ���������������������*�����������������Y���������������������������� �����������eller bed og du vil få en plante som kan gi deg glede gjen-nom hele sesongen. Ildtopp har en rik og lang blomstrings-tid og krever minimalt med arbeid i følge:

Opplysningskontoret for blomster og planter www.opb.no

ILDTOPPMIN STAUDE:

I spalten “min staude” kan kolonistene fortelle en historie knyttet til en staude de har på sin parsell eller de på ett eller annet vis har et forhold til. Z���������[����\����������7

Er du interessert i økologiske produkter og økologisk hagebruk? Da kan du melde deg inn i OIKOS - Økologi Norge; en medlem-sorganisasjon som arbeider for å fremme det økologiske land-bruket og for å ivareta dine interesser som forbruker. I Norge ligger vi langt etter når det gjelder å tilby forbrukerne ren og etisk forsvarlig mat fra et bærekraftig landbruk. Støtter du Oikos støtter du bønder som produserer grønnsaker uten kunstgjødsel og som aler opp kyllinger som faktisk kan bære sin egen vekt. www.oikos.no

ØKOLGISK HAGEØKOLOGISK PRODUKTER:

Vi spurte i sist nummer etter navnene på epleplukkerne og Runa P. 25 har gjenkjent damene: f.v. Kjersti, Inger-Marie, Anna og Anne-Mette. Heder og Ære sendes overbringes!

SIDE 18

STYRE OG STELL

TITTEN TEI :

Dag Dato Aktivitet/TidTirsdag 01. mai SesongstartOnsdag 16. mai Frist melde saker til vårmøtetTorsdag 24. mai Vårmøte kl 19.00 – 21.00Onsdag 01. juni Høysesong start Mandag 18. juni Etterstad kolonihager 104 årLørdag 23. juni Allsang på grensenOnsdag 15. august Frist: Melde salg av hytteLørdag 18. august Hagelarm 12-21Lørdag 27. august Loppemarked 10 +Lørdag 01. september Høysesong slutt Onsdag 03. oktober Årsmøte kl 18.30 – 21.00Lørdag 13. oktober Høstdugnadkl 11.00 – 14.00Onsdag 31. oktober Botid slutt;]^?��_��������������������������������������������tillegg kan forekomme...)

Ansv. fellesarbeid sesongen 2012Etterstad kolonihager har ledig oppgave som ansvarlig for hagens fellesarbeid sesongen 2012. Fellesarbeidssesongen starter ca 1. mai og avsluttes ca 1. oktober.Ansvarlig for fellesarbeidet skal planlegge og koordinere fellesar-beidet gjennom hele sesongen, holde listene oppdatert og sørge for nødvendig innkjøp sammen med styret. Deler av arbeidet skjer i samarbeid med hagens materialforvalter.

Honoraret for jobben er kr 8.000,-. Etterstad kolonihager utbetaler kun honorar til firma, da det overstiger maksimumssat-ser for utbetaling uten skattetrekk. Det er mulig for to eller flere å dele på oppgaven. Da kan honoraret deles slik at det ikke overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk, og man trenger da ikke å ha regis-trert eget firma.

Kvinner oppfordres til å søke.Interesserte kan legge søknaden i styrets postkasse på felleshuset senest fredag 27. april 2012.Du kan også sende søknad til etterstad.kolonihager@gmail.com eller til Etterstad kolonihager, Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo.

Vaskejobb sesongen 2012Etterstad kolonihager har ledig stilling som renholder fra 1. mai til og med 30. september 2012. Arbeidet utføres etter arbeids-beskrivelse utformet av styret.

Kolonihagen trenger noen til å vaske sanitærhuset ved trekanten samt toalettet tilknyttet felleshuset. Det skal vaskes to ganger per uke i juni, juli og august, og én gang per uke i mai og september. Arbeidet for hele perioden honoreres med kr 16.000-.Det er mulig å påta seg vaskingen for en kortere periode, slik at flere kan dele på jobben gjennom sesongen. For måneder med vask én gang i uka betales kr 2.000 hver måned. I høysesongen med vask to ganger i uka er honoraret kr 4.000 hver måned.

For utbetalinger som overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk, for tiden kr 4.000,-, må man være registrert som firma slik at Etterstad kolonihager kan betale fullt honorar. Vi vil spesielt oppfordre hagens ungdommer til søke perioder av vaskejobben.

Interesserte kan legge søknaden i styrets postkasse på felleshuset senest 27 april 2012.Du kan også sende søknad til etterstad.kolonihager@gmail.com eller til Etterstad kolonihager, Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo.

Vårmøtet 2012$������������������������������� Etterstad kolonihager torsdag 24. mai 2012, kl 18.30 – 21.00 i felleshusetDagsorden1. Åpning og konstituering2. Valg av dirigent, referent(er), tellekorps og to medl. mer til å underskrive protokoll3. Vedta pris for leie av felleshuset4. Budsjett5. Virksomhet for sesongen6. Fellesarbeidansvarlig, orientering fra styret7. Rengjøringshjelp til vask av sanitæranlegg, orientering fra styret8. Innkomne forslag9. Valg - Festkomité - Loppekomité - Hagebrukskomité - Redaksjonskomité Etterstadposten - Evt. ad hoc- eller kortvarige komitéerInnkomne forslag må være styret i hende innen kl 18.30 onsdag 16. mai 2012

ANNONSE: ANNONSE:

SIDE 20

Løvetann (Taraxacum):Løvetenner er blomsterplanter som tilhører slekten Taraxacum. Den regnes som ugressplanter og kan volde mye besvær.Frøene sprer seg lett i luften og røttene er så seiglivede at den minste bit av en rot kan vokse ut til en ny plante. Fordi blomstene åpner seg klokka fem om morgenen, og lukker seg om kvelden, blir løvetann kalt «gjeterklokke». Unge blad kan brukes som salat, og røttene har vært brukt som en erstatning for kaffe. Blomstene kan brukes til vinlegging. Saften fra røttene på løvetannen kan fint brukes som et kosmetisk hudvann. Så vel som at de moste bladene fra løvetannen trygt kan brukes som en ansiktmaske mot uren hud. Løvetannbladene kan utmerket godt også brukes til te. (Fra Wikipedia) Løvetenner er, sammen med lugging, baksnakking og asfalt, uønsket i kolonihagen (Fra kolonihagebyloven)