Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april...
Transcript of Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april...
Else Ryen
UiO / NAFO
Seminar 17.april 2012
Læreplaner for språklige minoriteter
GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk
1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk
(overgangsfag / hele skoleløpet) (99) Morsmål 20076(07): Grunnleggende norsk
(overgangsplan) eller tilpasset norsk
Morsmål, 1 - 13 (overgangsplan)
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING:
1976: Alternativ plan i norsk for fremmedspråklige elever
1980-tallet: alternative fagplaner for fremmedspråklige elever i ulike studieretninger
(Morsmål som B og C språk)
1994: Norsk som andrespråk
2006(07): Grunnleggende norsk (overgangsplan) eller tilpasset norsk
Morsmål, 1 - 13 (overgangsplan)
Læreplan i norsk som fremmedspråk 1974
For samiske elever Selv om den første leseopplæringa skjer på morsmålet – i dette
tilfellet samisk – må norsk komme inn på det første klassesteget som første fremmedspråk
Elever med finsk bakgrunn Det eksisterende opplegget laget for samiske elever, men vil
passe like godt for elever med finsk språkbakgrunn
Andre grupper I tillegg vil det også være aktuelt å gi opplæring til barn av
foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere. Utviklingsarbeidet i norsk som fremmedspråk må derfor også ta hensyntil ei slik elevgruppe.
Undervisningen skal være et tilbud fra skolegangen tar
til og følge elevene så lenge det er nødvendig.
Undervisningen tar sikte på
Å gi praktisk språkkunnskap som kan gi bedre høve til muntlig og skriftlig kontakt
Å legge et så godt grunnlag som mulig for videre opplæring i norsk
Å bygge opp en positiv innstilling til språket slik at elevene får lyst til å skaffe seg mer kunnskap og til å bruke språket
Å gi en naturlig innføring i norsk miljø
1976: Støtteundervisning for innvandrerelever som er integrert i grunnskolen. Egne innføringsklasser for norskundervisning i kommuner som har mer enn 6 elever. Morsmålsundervisning gis i de kommuner som kan skaffe lærere. Egen bevilgning øremerkes på KUFs budsjett for norsk- og morsmålsundervisning.
St.meld. nr. 74 (1979-80) Om innvandrere i Norge
M87 Funksjonell tospråklighet som mål
Gjennom skolegangen i Norge skal innvandrerelevene få del i norsk kultur. Men samtidig skal de få mulighet til å kunne opprettholde og styrke sin opprinnelige kulturtilhørighet.
En forutsetning for at elevene kan føle seg hjemme i to kulturer er at de bli tospråklige. Skolen må ha som siktemål at elevene får utvikle funksjonell tospråklighet. Dette forutsetter en språktilegnelse som gir mulighet for en naturlig og situasjonsbetinget bruk av språkene. (M87, s. 38)
Målet om funksjonell tospråklighet en skolepolitisk konsekvens av generell norsk innvandringspolitikk.
To sentrale stortingsmeldinger fra KAD, nr. 74 1979-80 Om innvandrere i Noreg og nr. 39 1987-88 Om innvandringspolitikken
Fagplan for norsk som andrespråk
Mulighet for undervisning i 9 år.
Grunnskolerådet arrangerte fra 1989 avgangsprøve i faget.
Elever som kom i løpet av skolealder skulle ifølge M87 ha egen begynnerundervisning i norsk før de kunne begynne å følge fagplan i norsk som andrespråk
Mål for undervisningen
Undervisningen skal ta sikte på å gi elevene
de muntlige og skriftlige ferdighetene de trenger for å kunne følge fagundervisning gitt på norsk på sitt eget alderstrinn
de språklige ferdighetene de trenger for få sosial kontakt med norsktalende og for å kunne delta i norsk arbeids-, samfunns- og kulturliv
økte kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen
muligheter til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse
kunnskaper om oppbyggingen av det norske språket og om den norske språksituasjonen
Fagplan i morsmål for språklige minoriteter
Ikke avgangsprøve, men elevene kunne få tellende standpunktkarakter.
”Planen gir forpliktende rammer for arbeid i grunnskolen”
Første lese- og skriveopplæring
Betydning for læring av andre språk
Kunnskapstilegnelse og problemløsing som letter utviklingen av tilsvarende ferdighet på andre språk
Litteratur og kulturorientering har en sentral plass
Begrunnelse for morsmålsundervisning Forskningsresultater og praktisk erfaring har vist at
morsmålsundervisning er av grunnleggende betydning for innvandrerbarnets trivsel og videre utvikling
Morsmålet – tankespråket – er et viktig grunnlag for språkopplæring. Dette viser seg gjerne tydeligst når eleven kommer til et stadium som krever abstrakt tenkning
St.meld. nr. 74 (1979-80) Om innvandrere i Norge
Sentrale synspunkter i NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge og i rapport fra konsensuskonferansen Tilpasset språkopplæring for minoritetselever 1996
Morsmål er viktig for
kunnskapsinnhenting i den perioden da norsk ikke er godt nok utviklet til å kunne fungere som instrument for læring
som instrument for lese- og skrivetrening
som støtte for andrespråket
for kontakt med familie og andre
for identitetsutvikling
Barna bør få sin første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best. Det vil lette innlæringen av tilsvarende ferdigheter i andre språk. Elevene bør dessuten i den grad det lar seg gjennomføre, få hjelp til å tilegne seg skolens lærestoff gjennom morsmålet inntil de kan få utbytte av undervisningen på norsk. Tospråklig undervisning er hensiktsmessig som en overgangsordning.
St.meld. nr. 29 (1994-95) Prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole og ny læreplan
Regjeringen mener at kompetanse i morsmål er en viktig ressurs.
Morsmålsundervisning i skolen skal være et verktøy for å lære norsk og et verktøy for å tilegne seg fagkunnskap fram til de kan godt nok norsk.
St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og
deltakelse
L97 (98) Norsk som andrespråk
Læreplanen i norsk som andrespråk er tilpasset elever som møter skolen med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn elever som har språklig og kulturell morsmålskompetanse i norsk. (KUF 1998:8)
Norsk som andrespråk har egne læreplaner i grunnskole og videregående opplæring og samme status som norsk som morsmål i begge skoleslagene.
Forskrift til opplæringsloven 1999:
Kommunen skal gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Opplæringsloven § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Forskriftsendring 2005: Elevar som har rett til særskild norskopplæring etter opplæringslova §2-8 skal få opplæring etter ei
tilpassing av læreplan i norsk eller opplæring etter Læreplan i norsk som andrespråk
Etter 2008: Elevar som har rett til særskild norskopplæring etter opplæringslova § 2-8, skal få opplæring etter
tilpassing til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar.
Foreldrene / elevene kan ”etter samråd med skolen velge mellom opplæring etter læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter og opplæring etter læreplan i faget norsk …
Elever som ønsker det kan i løpet skoletiden velge å går over til opplæring etter læreplanen i faget norsk.”
KUF 1998: Forskrift: Læreplan i norsk som andrespråk for språklige
minoriteter.
Videregående opplæring Norskopplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes
språklige og kulturelle forutsetninger og behov og skal være både allmenndannende og holdningsskapende. Dessuten vil opplæringen ha en viktig redskaps- og støttefunksjon for andre fag.
(Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1994: Læreplan for videregående opplæring. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Felles allment fag for alle studieretninger.)
Utfordringer for sent ankomne elever i vgo
Norsk som ferdighetsfag og som et tungt kunnskapsfag.
Læreplanen i norsk som andrespråk er tilpasset elever som møter skolen med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn elever som har språklig og kulturell morsmålskompetanse i norsk. (KUF 1998:8)
”Det er først og fremst kulturdimensjonen i morsmålsfaget norsk som gjer at språklege minoritetselevar fell av.” (Stein 2001)
Diskusjonen rundt andrespråksplanen / andrespråksundervisningen Utdrag fra nyhetsbrev fra Kunnskapsdepartement
desember 2006:
Kommunene mangler i stor grad systemer for å måle resultatene av opplæringen i norsk som andrespråk. Det er derfor vanskelig å finne ut av hva som faktisk fungerer og gir elevene et godt læringsutbytte. Det er hovedkonklusjonen i rapporten fra Rambøll Management, som har evaluert praktiseringen av læreplanen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen.
Evalueringen viser at det er stor variasjon i praktiseringen av enkeltvedtak og at mangel på standardiserte kartleggingsprosedyrer og kartleggingsverktøy gjør at grunnskolene benytter ulike metoder. Skolene i seks utvalgte casekommuner vurderer at om lag halvparten av elevene som får særskilt norsk, får det gjennom hele skoleløpet.
Kunnskapsdepartementet Nyhet 7.12.06 Evalueringsrapport om
praktisering av norsk som andrespråk
Særskilt norsk / Læreplan i norsk som andrespråk Spørreskjema blant skolene i de seks casekommunene viste at bare 16,7 % av skolene benytter læreplanen i norsk som andrespråk. Hele 73 % av skolene benytter den ordinære læreplanen med tilpassing. Den mest utbredte praksis er at opplæringen foregår som en integrert del av den ordinære norskopplæringa med ekstra lærerstøtte, og at opplæringen følger den ordinære læreplanen i norsk. Rambøll Management 2006: Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk.
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (K06)
Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk. Opplæringen må derfor ses i sammenheng med opplæringen i øvrige fag og læreplanen i norsk.
Overgangsplaner grunnleggende norsk morsmål
Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.
Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.
Fra ”Formål” grunnleggende norsk morsmål Fremme tilpasset opplæring i henhold til
gjeldende bestemmelse i Opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters rett til særskilt opplæring.
Utvikle språklig selvtillit og trygghet.
Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk.
Ivareta lese- og skriveopplæringen, bidra til å utvikle ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag
Bidra til interkulturell forståelse og gjensidig respekt.
Fremme elevenes språkutvikling sammen med læreplan i grunnleggende norsk i henhold til opplæringsloven.
Utvikle språklig selvtillit og trygghet. Bidra til tospråklig identitet.
Styrke elevenes forutsetninger for beherskelse
av det norske språket gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet.
Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet står sentralt i opplæringen.
Som i K06 for øvrig:
Målbasert opplæring – læringsprosesser med kompetansemål som styrer
hva elevene skal lære og mestre
vurdering av i hvilken grad de mestrer kompetansemålene – underveis og til slutt.
Hovedområder
Læreplan grunnleggende norsk norsk
Lytte og tale
Lese og skrive
Språklæring
Språk og kultur
Muntlige tekster
Skriftlige tekster
Sammensatte tekster
Språk og kultur
Læreplan
Grunnleggende norsk
Hovedområdet lytte og tale dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre omfatter hovedområdet utvikling av kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer.
Norsk
Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.
Språklæring
dreier seg om
hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk.
et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk
kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse.
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Hovedområdet Språklæring.
Grunnleggende ferdigheter i alle fag i K06
Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
NOU 2010:7 Østbergutvalgets vurderinger
Utvalget anbefaler økt og variert bruk av virkemidlene særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Bruken av virkemidler må være tilpasset den enkelte elevs behov blant annet vurdert ut fra alder, første- og andrespråksnivå og
tidligere skolebakgrunn.
Utvalget ser positivt på at det er innført plikt til kartlegging, og mener dette er et godt tiltak for å lose elevene videre til ordinær undervisning.
Flerspråklighet må i større grad fremmes som et ideal i opplæringen for å bidra til flerkulturell forståelse og samhandling.
Utvalget understreker at Læreplanen i grunnleggende norsk skal være en overgangsplan. Utvalget mener at forholdene må legges bedre til rette for at læreplanen i grunnleggende norsk kan brukes etter forutsetningene. Utvalget mener at hovedregelen bør være at Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal benyttes.
Mindretallets innstilling:
Læreplan i grunnleggende norsk skal være obligatorisk.
(Jf. utredningen s. 185)
NOU 2010:7 Retten til morsmålsundervisning opprettholdes i tråd med
dagens § 2-8, dvs. kobles til om elevene har behov for morsmålsundervisning og/eller tospråklig fagopplæring for å lære norsk opp til et nivå som gjør at de kan følge ordinær undervisning. Utvalget mener at det er grunnlag for økt bruk av gjeldende rett til morsmåls- og tospråklig fagopplæring. Et mindretall i utvalget går i en særmerknad inn for en generell rett til morsmålsundervisning for alle med et annet morsmål enn norsk
revidering av dagens læreplan i morsmål for språklige minoriteter slik at utvikling av morsmålet og flerspråkligheten gis en større egenverdi
Utvalgets forslag (s. 182):
Det nedsettes en arbeidsgruppe for justering av læreplan i norsk slik at et språklærings- og andrespråksperspektiv integreres.
(Men dette innebærer ikke at det ikke fortsatt skal være en læreplan i
grunnleggende norsk.)
Relevant litteratur
Hyltenstam, Kenneth, Ottar Brox, Thor Ola Engen, Anne Hvenekilde 1996: Tilpasset opplæring for minoritetselever. Rapport fra konsensuskonferanse 9. -10- januar 2006. Norges forskningsråd.
Kulbrandstad, Lise Iversen 2001: Grunnskolefaget norsk som andrespråk – egenart og fellesstoff. I Tospråklig opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen, Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. Rapport Høgskolen i Oslo.
Kulbrandstad, Lise Iversen 2005: Rom for andrespråk – perspektiver fra klasseromsforskning. I NOA norsk som andrespråk, nr. 1-2 2005.
Ryen, Else, Astri Heen Wold, Lutine de Wal Pastoor 2009: ”Det er egen tolkning, ikke direkte regler”. Minoritetsspråklige elevers morsmålsopplæring og bruk av morsmålet. I Hvistendahl, Rita (red.): Flerspråklighet i skolen. Universitetsforlaget,
Rambøll Management 2006: Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen.
Stein, Inger Marie 2001: Val av læreplan i norsk i vidaregåande skole. I Tospråklig opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen, Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. Rapport Høgskolen i Oslo.
Offentlige dokumenter: Kirke og undervisningsdepartementet 1974: Mønsterplan for
grunnskolen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1994: St.meld. nr. 29 (1994-95) Prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole og ny læreplan.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1994: Læreplan for videregående opplæring. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Felles allment fag for alle studieretninger.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet: St.meld. nr. 25 (1998-99) Morsmålsopplæring i grunnskolen.
Kommunal- og arbeidsdepartementet: St.meld. nr. 74 (1979-80) Om innvandrere i Norge.
Kommunal- og arbeidsdepartementet: St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.
Kommunal- og regionaldepartementet: St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse.
Kunnskapsdepartementet 2007: Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007 – 2009.
NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge.
NOU 2010:7 Mangfold og mestring.
Opplæringsloven §2-8, 3-12
Taguma, Miho, Claire Shewbridge, Jana Huttova, Nancy Hoffman 2009: OECD Reviews of Migrant Education. Norway.
Utdanningsdirektorater 2006: Framtidas norskfag. Språk og kultur i eit flerkulturelt samfunn. Rapport Arbeidsgruppe nedsett av Utdannings- og forskningsdepartementet Januar 2006.
Utdanningsdirektoratet 2007: Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk.
Læreplaner Grunnskole
1974 (M74): Læreplan i norsk som fremmedspråk
1987 (M87): Læreplan i norsk som andrespråk
Læreplan i morsmål
1997 (L97)
(98): Læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter
(99): Læreplan i morsmål for språklige minoriteter
Videregående opplæring
1976: Alternativ plan i norsk for fremmedspråklige elever
1994: Læreplan i norsk som andrespråk
Grunnskole og videregående opplæring
2006(K06)
(07): Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
(07) Læreplan i morsmål for språklige minoriteter