Eivind N. Støren
-
Upload
naturviterne -
Category
Entertainment & Humor
-
view
4.114 -
download
1
description
Transcript of Eivind N. Støren
Fortidens flommer
- av fremtidig betydning
Eivind N. StørenInst. for Geovitenskap, UIB og Bjerknessenteret for Klimaforskning
Hvordan endres
flomhyppigheten over tid?
Hvordan henger disse
endringene sammen med
vær og klimaendringer?
Hva kan vi forvente i
framtiden?
Hvorfor, og hvordan, studere
fortidens flommer?
Erlend V. Enget
Flomstein ved Fåvang i Gudbrandsdalen
Storofsen i 1789
(Foto: Atle Nesje)
• Den foregående høsten ble det
tidlig tele i bakken på grunn av at
snøen kom sent.
• Vinteren 1788-89 var usedvanlig
kald med mye snø.
• I begynnelsen av mai begynte det
å regne og temperaturen steg.
Snøsmeltingen i fjellet begynte
før flommen fra lavlandet var
over.
• Flomtoppen kom 22. juli
STOROFSEN 1789
Trolig var det bare en bru over Driva i
Oppdal som greide å motstå Storofsen(Illustrert Nyhedsblad 1862 (s. 23))
• Områder som ble rammet:• Sør Trøndelag, Driva ned mot Oppdal
• Valdres
• Gudbrandsdalen
• Østerdalen
• Gudbrandsdalen led mest av Storofsen:
• 61 mennesker og 899 dyr drept.
• 3034 hus ble ødelagt
• 9915 mål eng ble helt ødelagt
• Østerdalen:
• 219 gårder og hus ble ødelagt
• 4697 dyr ble drept.
STOROFSEN 1789: Skadeomfang
Jean-Pierre Louis Laurent Houel,
Prise de la Bastille14. Juli 1789
Dommedag?
• I hele Oppland fylke ble skaden taksert til
268.000 riksdaler.
”På slutten av 1700-talet kunne ein
allmugemann sjeldan tena meir enn 50 rd. i
året.”(Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Det Norske Samlaget, Oslo 1999, s.141)
• Reduksjon i landskyld i årene etter flommen
Christian VII
www.wikipedia.org
STOROFSEN 1789: Skadeomfang
VESLEOFSEN 1995
Flom i innlandet i juni 1995.
Større snømengder enn normalt.
Forsinkelse av snøsmeltingen p.g.a. kald vår.
Deretter steg temperaturen kraftig samtidig som det begynte å regne mye mellom 27. mai og 2. juni.
En person omkom, 7000 ble evakuert og skaden taksert til 1.8 milliarder kroner
Øyeren, juni 1995
Flommen var på sitt høyeste om ettermiddagen den 2. juni
2. juni
Bøe et al. 2006
“Storeflaumen” 1743
Kraftig regn og snø
kombinert med snøsmelting I
desember 1743 førte til den
største flom og
skredhendelsen på
Vestlandet i historisk tid.
Ca. 2.5 m
Voss kirke
Photo: NRKPhoto: BT
14. September 2005
Bergen sentrum Hatlestad terrasse
Hvor ofte kan vi forvente slike
hendelser?
Vesleofsen er antatt å være en 100-200 årsflom.
Storofsen er den største i historisk tid, kanskje
også over de siste 10.000 år?
Byggteknisk forskrift (ikrafttredelse: 2010-07-01)
§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.
(2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes.
Byggverk skal plasseres slik at sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.
Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område
Sikkerhetsklasse Konsekvens
Største nominelle
årlige flom-
sannsynlighet
Største nominelle
årlige skred-
sannsynlighet
1 liten 1/20 1/100
2 middels 1/200 1/1000
3 stor 1/1000 1/5000
Hva finnes av data?
Instrumentelle data 150 år
Historiske kilder 150 - 400 år
Sedimentære arkiver 10 000 år
Innsjøsedimenter
Kjerneprøve
Svarttjønna mellom Vågå ogLom 30. July 2006.
>150 mm nedbør I løpet av et par timer utløste flerejordskred
Photo : NGI
Seismikk
Photos: Jan Rabben, Jostein Bakke and Inge Aarseth
Radiometrisk datering
Organisk innhold i sedimentene kan
aldersbestemmes ved 14C-datering.
Nylig avsatt materiale kan
aldersbestemmes med bly (210PB),
og cesium (137Cs) fra
atomprøvesprengninger og
Tchernobyl (1986)
(NRPA, 2009)
Norges KartMeringsdalsvatnet
Lansatmosaikk 2005
Date: 21.07.2000
Bergen
Sundvollen
www.norgeibilder.no
Toshiba Aquilion 64 CT scannerStøren et al 2010
Historiske flommer i
sedimentkjernen
Photo:NVE
1789
1860
1938
1958
1789
(Storofsen)
1860
1938
1958
n=317
n=92
Snøskredaktivitet:
Mørekysten (Blikra and Selvik, 1998)
Jostedalen (Nesje et al., 2007)
Olden (Vasskog et al. in press).
Debris flows/ Jordskred
Jotunheimen (Matthews et al., 2009),
Møre (Blikra and Nesje, 1997; Sletten et al., 2003)
Gudbrandsdalsen (Sletten & Blikra, 2007).
Flom
Atnsjøen (Nesje et al., 2001),
Ulvådalsvatnet (Sletten et al., 2003)
Butjønna (Bøe et al., 2006)
Russvatnet (Støren et al., 2008).
Sum av A, B og C
Vasskog et al., in press
Solinnstråling på våre
breddegrader
År før nåtid
Innstråling
(W/m2)
Sommer
Vinter
Vinternedbør
Bakke et al 2008
(Bakke et al 2008)
(Støren et al 2010)
Skadeflommer på vest- og østlandet
(data fra L. Roald, 1999)
Østavind
Lavtrykk over de britiske
øyer, blokkerende
høytrykk over Finland
Vinteren 2009/2010
Høsten 2000
Vårflommen 1995
Storofsen 1789
og mange fler
Vestavind
Lavtrykk inn over Island,
følger norskekysten
nordover.
Storeflaumen 1743
De store
november/desemberflom
mene på Vestlandet
5700 mm
4500 mm
(760 mm)
Ålfotbreen
Folgefonna
Skjåk (278 mm)
Nedbør høsten 2005
14. September 2005
Framtiden…
LUFTENS EVNE TIL Å HOLDE
PÅ VANNDAMP ØKER
EKSPONENTSIELT MED
TEMPERATUREN
VARMERE LUFT
ATM. KAN HOLDE MER
VANNDAMP
MER VANNDAMP
TILGJENNGELIG NÅR
MAN FÅR NEDBØR
6-7% per
°C
Temperature
Projisert endring i avrenning fra
1980–99 til 2030–49
Projisert endring i avrenning fra
1980–99 til 2030–49
Framtidens flommer
Modeller viser at størrelsen på 50-årsflom vil øke med ca 7%
2010-50 i forhold til 1981-2010.
Økt vinternedbør vil på kort sikt kunne føre til flere og større
snøsmelteflommer i høytliggende nedbørsfelt på Østlandet.
På lang sikt vil imidlertid økte temperaturer kunne føre til mindre
snømagasin og færre store flommer.
Framtidens flommer
Vestlandet og Nordland kan få flere regnflommer om høsten og
vinteren.
Varmere somre kan gi flere flere sommerflommer som skyldes
konvektive regnstormer.
Takk for meg